Ea Ear TE PR NPE Ne ED uuliide : re i ret dl på DE RE ak EP . uer ter TE NE NE på pa kne bo kl 3 bad m— ee PE GEG ERNEES mi PN po å He pa erte nett > nl Aadar: 7 lei PE VEE EN unit SN å EE) 0-8 - å bama pinlige . Ap - eder nd Ge Bae fredag Dig Ag 6 et me Qpalan den ad P.G dd pl Å ng me Å > gr gg ENE NT NE Ni fe D Dr Mai $ gt Pod He Vet Nå VIN, po - BERGENS MUSEUMS AARBUG FN AFHANDLINGER OG LARSBERET NING UD GI VET AF BERGENS MUSEUM VED JENS HOLMBOE MUSEETS DIREKTØR pe BERGEN aa A/S JOHN GRIEGS BOGTRYKKERI go AY KS 1910 UDGIVET PAA BEKOSTNING AF BØRS” NIELSSENS OG Å. LARSEN'S, F. HANS 5 NDTS LEGATER. Mg «J BO, Indhold. AFHANDLINGER. Jonan Havaas: Beitråge zur Kenntnis der west- norwegisehen Flechtentlora. I........seveer. Q. NorpGaaHD: Studier over naturforholdene i aPerdendeke horder. TE LGT ARE Eyvind pe LanGE: Utgravninger 1 Hafslo pre- stegjeld. Summary of Contents and List of I- lustrations in English. (Med 1 planche og 40 euen teksten 22 Jade Gask J. Reksta: Fra Vestlandets bræer 1907—08 Medb lbilleder i feksten) 1-22 2222. Haakon ScreteLIG: En ældre jernalders gaard paa Jæderen. (Summary of Contents in English). Medb surrer irteksten 122.200 R. Corrett: Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus), nogle biologiske Meddelelser. (Med 2 Breed FN . MacGNus Qusen og Haakon ScuerteLIG: En ind- skrift med ældre runer fra Fløksand i Nordhord- GreMed 10 føre | AxzL Breytt: Theorien om den norske floras indvandring under vexlende tørre og fugtige peri- oder (fterladt manuskriyt) 1-0 JoHaN DaniEL LANDMARK: Reliefstudier fra Sønd- fjord. (Med 3 karter og 37 figurer i teksten) .. Cart FreD. Korperur: Jordskjælv i Norge 1908. (Resumé in deutscher Sprache). (1 kartplanche). Anhang: Registrierungen an der seismischen Sta- tion in Bergen im Jahre 1908 Side 1—36 1—20 1—141 1—9 1 ==16) 1—31 I —144 1—18 1—144 22 ay 11. MaGNus OLSEN og HAAKON Scnerruc: Det runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. (1 12 figurer og 1 Kari i teksten)... 008 12. Jamzs A. Grize: Storfuglens er UC br delse i Søndre Bergenhus amt ..... SR 13. Haakon ScHETELIG: Fortegnelse over de til gens museum i 1908 indkomne saker ældre reformationen. (With List of IHlustrations in lish). (Med 16 tekståiøurer). 000 Eg pe 15. O. J. Lir-PettersEn: Zur Kenntnis der wasser-Rådertier-Fauna Norwegens. (Mit 2 peltafelne SN 16. B. E. Benpixen: Aus der mitelalle San lung des Museums in Bergen. XI. Altarge und Geråthe. (Mit 51 Figuren im Texte)... | historiske samlings tilvekst i 1908. (Med 18 fig rer i teksten SA AN se AARSBERETNING 1909. iste Hefte. BERGENS MUSEUMS AARDUG 1909 AFHANDLINGER OG AARSBERETNING UDGIVET AF BERGENS MUSEUM VED JENS HOLMBOE MUSEETS DIREKTØR BERGEN A/S JOHN GRIEGS BOGTRYKKERI 1909 ox Et HP : å GE x å gr : + PE: rå Moy i PAGE da føl 3 18 19 AT k å Eu i vi, E eg Å ' pe ol øy - B. i 6.. 0. NORDGAARD: Verdier over re i AR Eyvinp DE LANGE: Utgravninger i Hafslo prestegj eld. og 40 figurer i sekken) Ser OR Contents at tdonstin Hegh Od SEN J. REkstaD: Fra Node ED 1907—08. åt | FREE - Hao Borarnire: En ældre jernaldere ee påag å de TD Corzært: Forde i Norge (Cervus claphus, atenn) n logiske Meddelelser. (Med 2 Plancher) Er Bergens Museums Aarbog 1909 No. få vher ban) å lichenographischer Hinsicht war das Westland bisher eine der wenigst untersuchten, und infolge dessen wenigst bekannten Gegenden von ganz Norwegen. Zwar haben mehrere unserer grös- sten Forscher auf dem Gebiet der Pflanzengeographie, wie z. B. Professor CHRISTEN SMITH, Pastor SOMMERFELDT, Professor M.N. Brytt und Forstmeister J. M. Norman verscehiedene Gegenden und Ortschaften hier im Westen bereist und einzelne Funde notiert; keiner von ihnen scheint sich jedoch auf ein genaues Studium der Verbreitung der Fleechten in diesem Teil des Landes eingelassen zu haben. Da also hier noch viel zu erforschen ist, und sich wohl auch einzelne interessante Fntdeckungen machen lassen wirden, besehloss ich, soweit es die Umstånde erlaubten, mich dieser Arbeit zu widmen. KFinige norwegisehe und mehrere auslåndiseche Forscher sehlossen sich gleich diesem Gedanken an. Wiåhrend der letzten Sommer unternahm ich daher mit Hilfe eines Stipendiums des Museums in Bergen mehrere Reisen im westlichen Norwegen um Material zu einer allsemeinen Uebersicht tiber die Lichentlora im Inlande und an der Kiiste zu sammeln. Wegen der grossen Åus- dehnung und der verschiedenartigen Naturverhåltnisse dieser Gegen- den wird es jedoch notwendig sein, noch eine Reihe Untersuchungen sowohl im Schårengebiet wie an den Fjordarmen und auf den Hoch- gebirgsebenen anzustellen, ehe eine solehe gesammelte Uebersicht vorliegen kann. Eine eriindliche Untersuchung der Lichenflora an einer bestimmten Stelle erfordert auch deshalb viel Zeit, weil viele Arten nur sehr spårlich vorkommen und wegen ihrer Aehn- liehkeit mit einander bei fliiehtiger Betrachtung leicht zu verwechseln oder zu ibersehen sind. Selbst wenn ein kleines Gebiet wåhrend einer Reihe von Jahren auch von seharfblickenden Sachverståndigen noeh so genau durchforseht worden ist, kann man daher immer noeh hoffen interessante Funde machen zu können. Wåhrend einiger fliehtigen Exkursionen in der Umgegend von Kristiania im Sommer ee 4 Johan Havaas. [No. 1 1905 fand ich z. B. derartige bemerkenswerte Frgånzungen der dortigen Flora wie Bryopogon niduliferum, Cetraria aleurites, U. odontella, Leeanora acceptanda, Cladomia cyanipes und Xylographa spilomatica u. a., obgleieh die Gegend von Kristiania sehon lange als die in lichenographischer Beziehung best untersuchte Landschaft von Norwegen gilt. | Bei der jetzigen Bearbeitung des bisher in Westnorwegen ein- gesammelten Materials zeigt sich so Vieles, was fir die Kenntnis der norwegischen Lichenflora von Bedeutung ist, dass ich sehon jetzt einige Resultate veröffentliehen möchte, obgleieh das Unternehmen sich noch in einem Vorbereitungsstadium befindet. Es soll deshalb in dem Folgenden vorlåufig nur die Verbreitung der selteneren Arten, Varietåten und Formen dieses Floragebiets besprochen werden. Diese Berichte sollen dann seinerzeit mit einer allvemeinen Uebersicht iiber die ganze westnorwegischen Lichenfiora abyesehlossen werden. Im Anschluss an diese Publikationen soll demnåehst auch mit der Herausgabe eines zeitgemåssen Exsiceatwerks begonnen werden, unter dem Titel ,Lichenes Norvegiae occidentalis”. Da es natiirlich nicht möglich ist eine scharfe natirliche Grenze um das Gebiet des ,, Westlandes* zu ziehen, und dieser geographisehe Begriff zurzeit auch etwas sewankend zu sein scheint, sind in diesem Bericht mit der Bezeichnung Westland, die administrativen Bezirke Stavanger-Amt, Søndre Bergenhus, Nordre Bergenhus und Romsdals-Amt gemeint. In den Fållen wo ich mir iiber den Arteharakters eines Exem- plars kein selbståndiges Urteil bilden konnte, habe ich in dem beigeftigten Verzeichnis die Autoritåt angegeben, die das Exemplar bestimmte, und auf die ich also meine Angaben stiitze. Im Bezug auf die systematische Reihenfolge und Nomenklatur möchte ich bemerken, dass ich leider der grundlegenden Arbeit von Dr. ZAHLBRUOCKNER ID den ,,natiirlichen Pflanzenfamilien* nicht folgen konnte, da diese noch nicht ganz abgesehlossen ist. Zum Schluss möchte ich die Gelegenheit benutzen allen Denen meinen besten Dank auszusprechen, die fir meine lichenographisehen Untersuchungen Interesse und wohlwollendes Entsegenkommen zeigten, und die jeder in seiner Weise dazu beitrugen die Fort- setzung dieses Unternehmens zu fördern. 1909] Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 5 Bryopogon niduliferum (Norru.) Hs. Auf alten Ståmmen von Pimus silvestris, kommt spårlich vor: Bei Granvin in Hardanger (,Lichenes exsiccati Norvegiæ* No. 249); bei Molde im Roms- dals-Amt. Steril. Beståtiet wurde diese Bestimmung durch den Ent- decker der Art, Prof. J. P. Norrur in Helsingfors. Neu in der norwegischen Flora. — B. miduliferum scheint tiberhaupt einzelnen busehåhnlichen Formen der ausserordentlich variablen DB. jubatum sehr nahe zu stehen, mit dem es auch oft zusammen vorkommit. Bryopogon bicolor (Enrn.) Kr. [Vergl. ,Nye findesteder for nogle sjeldnere lichener* (,neue Fundorte einzelner seltener Liche- nen*) Seite 6]. Scheint auch in den andern westlåndisechen Aemtern weit verbreitet zu sein. Wurde z. B. gefunden: Bei Romfog in Sun- dalen; am Fuss des Romsdalshorns (, Lich. exsice. Norv.* No. 247 u. 248) und bei Skiri in Romsdalen; auf den Bergen bei Stat in Nordfjord; in Jostedal, Skjolden und bei Kvammen in der Nåhe von Sogndal in Sogn; bei Lysebunden, in der Gegend von Ekersund und besonders zahlreich auf dem Gebirgsriieken zwisehen Rægefjord und Sogndalsstrand im Stavanger-Amt. Steril. Briopogon Fremont (Tvuckrrm.) Hs. ziemlich selten innerhalb des westlåndisehen Floragebiets: Oberhalb der Stadt Molde, spårlich; - bei Slettafjeld und Vermedalen in Romsdal, in Menge. Steril. Wåchst auf den Zweigen von Betula odorata und Pinus silvestris in den höheren Waldgegenden. Alectoria sarmentosa Acn. Fruchttragende Exemplare wurden an folvenden Orten gesammelt: Auf den Bergen oberhalb Folkedal in Granvin; Husedalen in Kinservik; Hafslo in Sogn. Diese Art ist in Westnorwegen nicht auf die Båume bescehrånkt, sondern vege- tiert auch auf der Unterlage von Steinen, so auf den Berggipfeln und Abhången des Statgebirges, auf grossen abgestiirzten Fels- blöeken am Strand von Sogndal und auf senkrechten moos- und fleehtenbewachsenen Berswånden bei Hafslo, hier sogar reichlich fruehttragend. Alectoria emcinnata (Fr.) Nyt. (Vergl. ,Nye findesteder ete. Seite 6). Kommt in grösster Menge auf den steilen Bergen und Felzwånden nach dem Gipfel des Store Grannanut zu auf der Hoehgebirgsebene von Hardanger vor (,Lich. exsice. Norv. No. 332). Zwischen der grossen Menge sterilen Exemplare die untersucht wurden kam ein einziges mit einem einzelnen Apothecium vor. Die Pflanze variert vielfach und nåhert sich in ibrem ganzen Verhalten oft der Å. sarmentosa, in die sie vielleieht sogar vollståndig tber- E | Johan Havaas. [No. 1 | geht. Scheint auf einer Unterlage von losem Schiefer am besten zu gedeihen. | Alectoria migricuns (Acn.) Nyn. (Vergl. ,,Nye findesteder* Seite 7 und ,Lich. exsice. Norv.* No. 68). Kommt håufig auf den Bergen im inneren Sogn und in den Gebirgsgegenden um Sundalen vor; findet sich im Romsdalen bis Molde und auf den Bergen von Stat bis an die Meereskiiste, tritt aber dort meistens in scwåcher ent- wickelten Formen auf als im Inlande. Steril. Evernia vulpina (L.) Acn. Ziemlich selten: Auf dem Sletta- fjeld und im Vermedal im Romsdal, nahe der Kieferngrenze. Wåehst besonders auf abgestorbenen Ståmmen und Zweigen von Pimus silvestris (,,Lich. exsiee. Norv.* No. 250), die es hier und da mit ihren prachtvollen Hille bekleidet, findet sich aber spårlichen auch auf Betula odorata und einzelnen anderen Laubbåumen. "Thallus erreicht eine Långe bis zu 12 em. Steril. Diese Art seheint eine zåhe Lebensfåhigkeit zu besitzen. Fin FExemplar derselben, das im Sommer 1904 von Romsdalen mitgenommen worden war, mehrere Wochen verpackt lag, dann auf einen abgestorbenen Kiefernstamm in Granvin in Hardanger gepflanzt wurde, behålt dort noch immer sein frisehes Aussehen, wenn es auch an Grösse nicht besonders zugenommen hat. | Ramalina thrausta (Acn.) Nyt. Ziemlich selten. Kommt bei Nasna = Nasena oder Nase-Sæter (,Lich. exsice. Norv.* No. 331) und bei Hadlingehaug auf der Hochgebirgsebene von Hardanger vor, auch auf den Bergen bei Stat bis an die Meereskiiste. Steril. Wåechst vorzugsweise an Stellen die dem Wind und Wetter mög- liehst ausgesetzt sind auf steilen fast senkrechten Felswånden, die mit iippiger Moos- und Flechtenvegetation bedeckt sind. Der Stamm erreicht zuweilen eine Breite von 17/> mm. KRamalima pollinaria (WEstr.) Aca. (Vergl. ,Nye findesteder* Seite 7 und , Lich. exsiee. Norv.* No. 56 und 229). Ausser im Amt Søndre Bergenhus, wo sie sehr verbreitet ist, wurde die Art auch bemerkt: Bei Aardal in Sogn; bei dem Pfarrhof von Selje bei Stat; in Sundalen und dem Gebirgstal Gruvedal; bei Veblungsnes und Skiri in Romsdalen. Steril. — Die Art scheint iibrigens aueh in anderen Gegenden von Norwegen weit verbreitet zu sein. So kamen Zz. B. in NormanN's Sammlungen unbestimmte Exemplare derselben aus folgenden Gegenden vor: Vom Pfarrhof von Laurdal; Fager- lund im nördlichen Aurdal; den Bergen bei Bandakli Vaage; in Gudbrandsdalen; Hurum in Lærdal; Skovanvarre in Porsanger. Ausser- ” 1909| Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 7 dem fand ich sie sehr vereinzelt bei Fredheim pr. Elvenes in Sid- varanger. | Ramalima subfarinacea Nyt. Sehr verbreitet in den Kiisten- vegenden des westlichen Norwegens. Geht bei Stat bis auf die Gipfel der Berge. Steril. Wåhrend die dunkleren und typisch ent- wickelten Individuen (,Lich. exsice. Norv.* No. 256) gewöhnlich auf K stark reagieren, zeigen die bleichen Formen in der Regel nur eine sehwache, oft sogar nur eine ganz undeutliche Reaktion. — Ausserhalb des westlindisehen Floragebietes sammelte ich diese Art an verschiedenen Stellen långs der Kiiste bis nach Vadsø in Øst- finmarken. Ramalina Curnowii Crom». Ziemlich selten: Bei Ervik in der Gegend von Stat, in Menge; in Sogndalsstrand im Stavanger-Amt, ziemlich spårlieh. Fruebttragend. Wåechst auf senkrechten Felswånden und vorzugsweise in der Gesellschaft von R. cuspidata ete. Neu fir die norwegische Flora. — Ich habe keine von Anderen bestimmte Fxemplare dieser Art gesehen, aber meine Exemplare aus oben genannten Gegenden passen so vollståndig auf die Beschreibung bei LriGHTON und Cromsrz, dass ich ohne Bedenken wage sie als identiseh mit den Originalexemplaren von RÅ. Curnowii anzusehen. Ramalimna polymorpha AcH. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 7 und sLICch. exsiee. Norv.* No. 189). Kommt hier und da auf den höheren Bergen im inneren Sogn und auf den oberen Bergen in Romsdalen, sowie in den Gebirgsgegenden um Sundalen vor. steril. Stereocaulon evolutum Grarv. (Vergl. ,Nye findest.* S. 7). Kommt an mehreren Stellen in den Kiistengegenden vor: Stat und Vaagsø in Nordfjord; bei Rægefjord und Sogndalsstrand im Stavanger-Amt, in Menge. (,Lich. exsice. Norv.* No. 264). Frucht- tragend. Stereoemulomn pileatum Acn. Typiseh entwickelt kommt sie im Westland sehr selten vor: Bei Nesja und an andern Stellen in Sun- dalen; in der Nåhe des Hofes Skiri bei Rauma in Romsdalen; zwisehen Rægefjord und Sogndalsstrand im Stavanger-Amt. Wåehst am liebsten auf Steinmauern. Fruchttragend. KFHine schwach ent- wickelte, sterile und deshalb zweifelhafte Form kommt auf Felsen an Båchen in Granvin vor. Leprocaulon nanum Acu. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 8 und Lieh. exsiee. Norv. No. 321). Wurde auch bemerkt: An mehreren Stellen in Sundalen; bei Veblungsnes in Romsdalen; bei Stat und Vaagsö in Nordfjord; Aardal in Sogn; bei Lysebunden in Ryfylke; 8 Johan Havaas. [No. 1 in der Nåhe von Sandpes in der Jådergegend; bei Rægefjord und Sogndalsstrand. Steril. Pilophorus Cereolus (Acr.) Ta. Fr. Zerstreut: An mehreren Stel- len bei Stat: Vadheim in Sogn; Slettafjeld in Romsdalen; Granvin in Hardanger. Fruchttragend. Namentlich die kleineren Formen von P. robustus seheinen mit P. Cereolus so nahe verwandt zu sem, dass sie manchmal in diese gewiss ganz iibergehen. Man sieht z. B. hiufig sowohl ungeteilte wie verzweigte Podetien aus demselben Thallus hervorgehen. Qladonia carneola Fr. Bisher nur selten bemerkt: In Granvin und Kinservik in Hardanger; auf Slettafjeld und in Vermedalen in Romsdalen. Fruchttragend. Da sie im sterilen Zustand sich mit Sicherheit nur schwer bestimmen låsst, ist es wahrscheinlich, dass sie in Westnorwegen eine viel grössere Verbreitung hat, als hier angegeben wurde. Cladomia cyanipes SMrrT. Zerstreut, besonders im Gebirge: Granvin (,,Lich. exice. Norv.* No. 74) und Eidfjord m Hardanger; Slettafjeld und Vermedalen in Romsdalen; Gruvedal und Hafsaas in Sundalen. Steril.— Ausserhalb des westlåndisehen Floragebietes fand ich im siidlichen Norwegen die Art auf dem Ekeberg bei Kristiania und bei Krokkleven in Ringerike. Cladonia caespiticia (Prrs.) Frk. Sehr selten: Bei Skiri m Romsdalen; Granvin in Hardanger (, Lich. exsice. Norv.* No. 85). Fruchttragend. Cladonia squamosa Horrm. var. muricella (De1.) Warn. Kann mit Sicherheit bisher nur von Granvin in Hardanger angegeben wer- den (,Lich. exiec. Norv.* No. 93), von wo die Exemplare durch den bedeutendsten Cladoniakenner der Gegenwart, Herrn Dr. Epw. Warni0 in Helsingfors bestimmt wurden. Wiåchst am liebsten auf erhöhten Punkten und offenen Plåtzen im Haidekraut, an gebirgigen Stellen. Die Varietåt war in der norwegischen Flora neu. Cladonia squamosa forma mucronata Warn. Diese sehr seltene Form wurde vor vielen Jahren ganz vereinzelt in den Bergen von Aasenes bei Granvin gefunden. FEinzelne Exemplare derselben wurden von Herrn Dr. Wario bestimmt. Die Form war neu in der norwegischen Flora. | Cladonia gracilescens (Frx.) War. Nicht gewöhnlich: In Skiri in Romsdalen; Granvin in Hardanger (, Lich. exsiee. Norv.* No. 97); auf der Hochgebirgsebene von Hardanger, an vielen Stellen in gros- ser Menge. Steril. Zu dieser Art kann vermutlich auch eine wenig 1909] Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 9 entwickelte Form gerechnet werden, die in der Nåhe von Alterhøa in Romsdalen spårlich gefunden wurde. Wåchst hauptsåcblich an solehen Stellen wo der untere Felsengrund von einer diinnen Kies- und Sandscehicht bedeckt ist, sowie zuweilen auf alten Torf- dåehern. Cladomia Delessertii (Nyz.) Warn. Zerstreut: Bei Granvin in Hard- anger; Slettafjeld in Romsdalen, an der Kieferngrenze (,,Lich. exsicee. Norv.* No. 246); Rægefjord u. Sogndalsstrand, bis an's Meer. Steril. Die Art war neu in der norweg. Flora. COladoma rangiformis Horrm. var. foliosa Fur. Im westlichen Norwegen scheint die Art am håufigsten unter dieser Varietåt auf- zutreten. Folgende Fundorte können angegeben werden: Veblungs- nes in Romsdalen; Lyster in Sogn; stat in Nordfjord; Granvin, Ullensvang und Kinservik in Hardanger; bei Lysefjord, Rægefjord u. Sogndalsstrand im Stavanger-Amt. Steril. Scheint nur in tief- eren Gegenden vorzukommen. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 8 u. Akieh» exsice. Norv.* No. 86). Cladonia Papillaria (Errn.) Horrm. (Vergl. ,Nye findest.* Pas. 8 u. , Lich. exsice. Norv.* No. 96). Ausser im Bezirk von Søndre Bergenhus wurde sie in Westnorwegen an folgende Stellen gesammelt: Bei der Stadt Kristianssund; Slettafjeld in Romsdalen; Stat in Nordfjord; Sandnes im Jædergebiet. — Ausserhalb des west- låndisehen Gebiets fand ich sie nach Norden 7u bis Hammerfest in Westfinmarken. Sphaerophorus coralloides Prrs. forma pulvinata (nova). Vau- libus plerumque humilibus, ramulis graeilibus, fere im eadem altitu- dime terminantibus, in eaespitibus densis, firmulis comdensatis. Diese Form ist in den Sammlungen oft als Sphaerophorus fragilis bezeichnet, der sie im ganzen åhnlich ist; sie ist jedoch durch die meistens viel feineren Spitzen der Zweige u. ihre abweichende Reaktion leicht zu unterscheiden. Hbenso zeigt sich ibr wahrer Artcharakter wenn man das Kissen spaltet, wodurch die Art der Verzweigung sichtbar wird, oder wenn man einen Blick auf die peripherisehen Stengel wirft. Vielleicht ist sie identiseh mit S. congestus L., welche in Schottland vorkommt. Sie scheint hauptsåchlieh an der Kiiste verbreitet zu sein u. wurde nach Norden zu bis zum Nordeap gefunden. Besonders sehön entwickelt zeigt sie sich hier und da in der Nåhe der atisseren Kiiste bei Stat (Lich. exsiece. Norv.* No. 383). Cetraria alvarensis (WBG.) Warn. Ziemlich selten. Zerstreut auf den höchsten Berggipfeln der Gegend des Hardanger-Gebirges, die 10 Johan Havaas. [No. 1 westlich vom Veigelv liegt und im Siden vom Haarteigfjeld begrenzt wird (,Lich. exsice. Norv.* No. 69). Zeigt sich erstin einer Höhe von ca. 1000 m. i. d. M. und ist in der Regel steril. Einige fruchttragende Exemplare wurden auf dem Gebirgsriieken bei Grao- berg (= Graaberg) -Sæter am Haarteigen gesammelt. Die Art war neu in der norwegischen Flora. Exemplare derselben wurden von dr. Warn1o bestimmt. Cetraria lacunosa (Acm.). (Vergl. ,Nye findest.* Seite S). Nieht gewöhnlich, ist jedoch aber in ganz Westnorwegen hier und da verbreitet: Findet sich oberhalb Monge und bei Skiri in Romsdalen, an grösseren Felsblöcken; bei Stat, u. im Gebirge in Menge, auf Moosen, trockenen Zweigen von Juniperus, sowie auf Steinen; bei Eidfjord in Hardanger, an Felswånden u. auf Steinen; bei Ræge- fjord (,Lich. exsiee. Norv.* No. 6) u. Sogndalsstrand, in ørosser Menge auf Felswånden u. Bergspitzen. Steril. Cetraria aleurites (AcuH.) Tr. Fr. (Vergl. ,Nye findesteder* Seite 9 u. ,Lich. exsice. Norv.* No: 173). Auch bemerkt: Bei Hafslo in Sogn; im Kiefernwalde bei Huse, Kinservik in Hardanger. — Diese Art scheint in Norwegen weit verbreitet zu sein; ich sam- melte sie bei Kristiania, wo sie im Kieferwalde fast sewöhnlieh ist, ebenso wie zwischen Elvenes u. Jarfjord in Siidvaranger bis an die russisehe Grenze. Ist immer nur spårlich fruchttragend. Parmelia perlata (L.) Acn. var. eiliata (D. C.) Nyz.. Ziem- lich selten: In grosser Menge auf Bergvorspriingen (Lich. exsice. Norv."* No. 325) sowie spårlicher auf Baumståmmen bei Rægefjord und Sogndalsstrand im Stavanger-Amt. Steril. Das Laub oft am Rande soredietragend. Die Marksehicht zeigt unter dem Finfluss von C. Cl. keine deutliche Farbenreaktion. Diese Varietåt ist — wie es scheint, — neu in der norwegischen Flora. Parmelia tiliacen (Horrm.) Fr. Nicht selten, besonders in der Kiistengegend: Beim Pfarrhof Selje bei Stat, in Menge auf Strandabhången (,Lich. exsice. Norv.* No. 175) und auf Baum- ståmmen; bei Bergen, auf Baumståmmen; bei Rægefjord und Sogn- dalsstrand, auf Bergabbången in der Nåhe des Meeres; bei Noreim- sund und Ullensvang in Hardanger, auf Baumståmmen. Steril. Parmelia vittata Aca. Ziemlich selten: Auf den Bergen bei Rægefjord und Sogndalsstrand im Stavanger-Amt (,Lich. exsice. Norv.* No. 326); im Maabø-Thal, bei Hjølmofoss und Drølstølsgjela im Hardangergebirge. Steril. Wåchst vorzugsweise auf moosbedeekten ergspitzen und Steinen, in wilden Kliften oder an schattigen Plåtzen. 1909] Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. LI Kommt an der Westkiiste ausnahmsweise bis dicht am Meere vor. Grore Birter fihrt in seiner Abhandlung ,Zur Morphologie und Systematik von Parmelia, Untergattung Hypogynmia*, Seite 232 die Art nicht als in Norwegen vorkommend, an. . Die FExemplare von oben genannten Orten in Westnorwegen, sowle Normans unbe- stimmte Exemplare aus Gudbrandsdalen stinmen jedoch vollkommen mit NorrLins Exemplaren im ,Herbarium Lichenum Fenniae* No. 32 und 33 iiberein. Parmelia farinacea Birrer. Ziemlich selten: Granvin in Hard- anger, auf den Ståmmen von Pmus silvestris. Steril. — Zwischen dem vom Forstmeister Norman gesammelten Material war auch ein nicht bestimmtes Exemplar dieser Art aus der Gegend von Kristi- ania. Neu in der norwegisehen Flora. Parmelia tubulosa (ScHraD.) Bitter. Da diese Art friher håufig mit P. physodes verwechselt wurde, ist ihre Verbreitung im Lande nur unvollkommen bekannt. In Granvin kommt sie iiberall, mit Ausnahme der Berggipfel, in grosser Menge vor, besonders auf Zvweigen von Pmus silvestris und Betula odorata, zum "Teil mit Fruchten. Bei Rægefjord und Sogndalsstrand vegetiert sie dagegen spårlich auf moosigen Bergvorspriingen, namentlich im Gebirge. Wie weit nach Norden sie vorkommt weiss man noch nicht. Im arktisehen Norwegen fand ich sie bei Bodø, bemerkte sie jedoch pieht bei Fredheim und Elvenes in Sydvaranger, wo P. physodes in Mengen auf Båumen und Steinen wåchst. In dem von Herrn Forst- meister Norman gesammelten Material tiber die Lichenflora nörd- lich des Polarkreises kommt ein nicht bestinmtes Exemplar aus Instadvig auf den Lofoten vor. Obgleich sie oft mit P. physodes so dieht zusammen wåchst, dass sie in einander verwickelt und fast wie eine einzige Pflanze erscheinen, so tritt sie doch konstant auf und muss deshalb unzweifelhaft als gute Art angesehen werden. (VWerøl. Lich. exsice. Norv.* No. 220 sub nom. ,P. capitata*). Parmelia eaperata (L.) Acz. Ziemlich selten: Kommt spårlich auf den Bergen zwischen Sogndalsstrand und Stubbedal im Stavan- gser-Amt vor. Steril. Wåchst auf senkrechten Bersabhången und erösseren Steinen. ; Parmelia exasperatula Nyt. Sehr selten: Kommt auf Allébåumen bei der Stadt Molde vor. Steril. Neu in der norwegischen Flora. Parmelia sorediata (Acn.) Tr. Fr. Sehr selten: Bei Granvin m Hardanger (,Lich. exsice. Norv.* No. 37); bei Rægefjord und Sogndalsstrand. jp Johan Havaas. [No. 1 Menegazzia pertust (SCHRANK.) Mass. Ziemlich selten: Auf der Nordseite eines grösseren Steinblocks bei Kollenestveiten in Granvin, etwa 40 m. ii. d. M. $Steril. Physcia endococcima (Krr.) Syn. (Vergl. ,PFloristiske under- søgelser i Søndre Bergenhus amt* Seite 10). Neue Fundorte: Bei Gjøra in Sundalen; Veblungsnes und Skiri im Romsdal. Scheint nur eine durch die Beschaffenheit des Standortes hervorgerufene Form von P. obscura zu sein. Jedenfalls zeigen sich alle Uebergånge von P. obscura zu P. endococeina. Es kommen z. B. zwischen der typi- sehen P. obscura, — besonders wo diese in der Nåhe bewohnter Håuser, auf Mauern an viel benutzten Wegen auftritt, oder dort wo sie der Bertihrung von unreinem Wasser ausgesetzt ist — zuweilen einzelne Individuen vor, bei denen ein grösserer oder kleinerer Teil der Marksehicht die fir P. endococeima eharakteristisehe orangen- gelbe Farbe angenommen hat. Ricasolia herbacea (Dr Nrr.) Nyz. (Vergl. ,Neue Fundorte* Scite 9). Kommt auch in Stat im Nordre Bergenhus-Amt vor, sowie im ganzen Stavanger-Amt bis Sogndalsstrand und Stubbedal. Mit Friiehten. : Stictina crocata AcH. Ziemlich selten: In Abgriinden bei Hod- devik und Bogeskarnakken in Stat, spårlich; bei Rægefjord (,, Lich. exsiee. Norv.* No. 823), Sogndalsstrand und Stubbedal im Stavanger- Amt, in Menge. Steri!. Wåchst am liebsten an schattigen, moos- bedeckten Abhången. : Stictina silvatied (L.) Nyr. (Vergil. ,, Nye findest. Seite 10%). Auch im Stavanger-Amt nach Siiden zu bis Sogndalsstrand verbreitet. Stictina fuliginost (Dricxs.) Aocm. var. propagulifera WA. Vereinzelte Individuen wurden zusammen mit den Hauptform sowie S. limbata und S. silvatica auf der Insel Osterø bei Bergen gefun- den. Steril. Die Varietåt war neu fiir die Wissenschaft. — Dieselbe Form, nur etwas heller, wurde im Sommer 1905 in Krokkleven in Ringerike gefunden (,Lich. exsiece. Norv.* No. 275). Die Origimal- exemplare stammen von Osterø. Stictima limbata (Sm.) Nye. In den inneren Fjordgegenden wurde sie nur bei Norheimsund in Hardanger bemerkt. An der Westkiiste ist sie dagegen auf moosbewachsenen, besonders sehat- tigen Berghången, sowic auf abgestorbenen Baumståmmen und am Grunde derselben reeht verbreitet. Der nördlichste Fundort an der Westkiiste ist das zum Pfarrhof Selje gehörige Wildehen bei Stat (FLieh.féxsiee Norv* No 239) Ser. 1909| Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 13 Peltigera scabrosa Tu. Fr. Im Inlande auf höheren Bergen sehr verbreitet (,Lich. exsiece. Norv.* No. 234) und kommt dort in sterilem Zustand bis mindestens 300 m. iiber dem Meere vor. An der Westkiiste geht sie bis Stat sowie bei Rægefjord und Sogn- dalsstrand bis in die Strandregion der offenen Meereskiiste, hier sogar reichlich fruchttragend. Nephromium lusitanieum Nyr. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 10 und ,, Lich. exsiee. Norv.* No. 333). Sehr gewöhnlieh an der ganzen westnorwegischen Kiiste. Bei Dalsbø in Stat und bei Rægefjord im Stavanger Amt vegetiert sie zum Teil auch auf Baumståmmen. Fertil. Wegen friherer Verwechselungen mit N. laevigatum ist die Verbreitung dieser atlantisehen Art in Norwegen noch wenig bekannt. In Normans hinterlassenem Material kamen nicht bestimmte Exem- plare derselben von der Insel Ask bei Bergen und von Hitteren im siidlichen Trondhjems Amt vor. Im Museum von Bergen findet sieh ein vom Oberarzt Kinpt gesammeltes Exemplar (sub nom. y N. papyraceum Horr.*) von Ladehammeren bei Trondhjem. Nörd- lich vom Polarkreise habe ich sie nur vereinzelt bei Bodø in Nord- land gefunden. Nephroma arcticum (L.) Fr. Kommt auf den Bergen bei Stat und bei Rægefjord und Sogndalsstrand im Stavanger Amt bis dicht an's Meer vor. Oft reichlieh fruchttragend. Nephroma expallidum (L.) Fr. Auf höheren Bergen: Im west- lichen Teil der Hochgebirgsebene von Flardanger an vielen Stellen; auf den Sundalsbergen im Romsdal Amt, in Menge und reiehlich fruehttragend oberhalb des Hofes Svisdal (, Lich. exsice. Norv.* No. 100). An sehattigen und etwas feuchten Stellen in moosigen Felsspalten — z. B. im Drølstølsgjele in Hardanger — entwickelt sie sich oft ippig, jedoeh in der Regel ohne Frucht. Solorima erocea (L.) Acn. Ziemlich allgemein in höheren Ge- birgsgegenden. (,Lich. exsiee. Norv.* No. 80). Långs der grösseren Fliisse die von hohen Felsen eingeschlossen sind, geht sie zuweilen auch bis in die tieferen Gegenden, z. B. in Menge bei Rauma in Romsdal bis Skiri und bei Driva in Sundalen bis nach Gjøra. An der Westkiiste geht sie bis zu den Bergen von Stat. Immer reich- lieh fruehttragend. Gurophora polyrrhiea (L.) K3r. (Vergl. ,Nye findest.* S. 11 und Lieh. exsiee. Norv.* No. 66). Kommi hier und da sowohl in tieferen Gegenden wie auch in den Bergen vor: Bei Nesheimshorgen 14 Johan Havaas. [No. 1 in Granvin, gegen 1000 m. i. d. M.; bei Pfarrhof Selje in Stat; bei Rægefjord und Sogndalsstrand, spårlieh fruchttragend. Gyrophora fuliginosa Havaas. Findet sich hier und da auf den höheren Bergen: Bei Granvin (,,Lich. exsice. Norv.* No. 237), in Mengen; im westlichen Teil der Hochgebirgsebene von Hardanger, ziemlich allsemein; bei Gruvedal in Sundalen; Alterhøa in Romsdal. Wurde bisher noch nieht fruchttragend gefunden. Wåchst besonders an senkrechten Felswånden oder steilen Felsvorspriingen, oft in Gemeinschaft mit G. anthracima und G. proboseidea var. fimbriata. Steht wahrseheinlich G. proboscidea am nåchsten, scheint aber stets konstant aufzutreten und hat ein so charakteristiscehes Aussehen, dass sie sogar bei fliiehtiger Betrachtung schwerlich mit irgend einer andern skandinavisehen Art verwechselt werden könnte. Dass G. fuliginosa, wie Manche meinen, nur eine zufållige Form von G. proboseided sein sollte, ist nicht wahrseheinlich, da es trotz Unter- suchungen einiger Tausend Individuen an den Fundorten selbst nicht gelungen ist, irgend eine Art von Uebergangsform zu finden. Möglicherweise könnte eine sehr seltene abnorme Form von G. anthracina als solehe angesehen worden sein; bei genauerer Unter- suchung erweist sich dies jedoch nicht als in der Natur begriindet. Gyrophora discolor Tr. Fr. Auf höheren Bergen, recht selten: An mehreren Stellen im Hardanger-Hochgebirge, so z. B. in Mengen beim Trongeskarnut, dem Kisteskarnut und Ravnaberg (,, Lich. exsice. Norv.* No. 3839); nahe bei Alterhøa in Romsdalen; Gruvedal in Sundalen aufwårts bis zum Gipfel des Laagtunga. Steril. Lenormandia pulchella Mass. In den inneren Fjordgegenden bisher nur bei Granvin gefunden (,Lich. exsice. Norv.* No. 75). An der Kiiste scheint sie dagegen ganz allgemein vorzukommen, so, Zz. B.: Bei Stat, zahlreich; Skrambygden in Vaagsø; Mosterø in Søndhordland; Sandnes, Rægefjord und Sogndalsstrand im Stavanger Amt. Steril. Wöåchst auf verschiedenen Moosen, in den Kiisten- gegenden jedoch hauptsåchlich auf Frullania, sowie ausnahmsweise auf alten Baumståmmen. | Pannaria brunnea (Sw.) Mass. var. convexa Warn. Sehr selten: Granvin in Hardanger, kommt vereinzelt auf Sorbus Aueuparia und Fraxinus excelsior vor (,Lich. exsice. Nerv.* No. 168). Mit Frichten. — Normans Sammlungen enthielten ein Exemplar (sub. nom. Pannaria plumbea) aus Grønø in Nordland. Scheint konstant aufzutreten und ist darum wohl eine gute selbståndige Art. Pannaria Hookeri SurrT. Recht selten: Bei Laagtunga in air 1909| Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 15 Sundalen (,, Lich. exsiee. Norv.* No. 200); im Hardanger-Hochgebirge an mehreren Stellen, aber anseheinend am zahlreichsten auf dem Trongeskarnut und Haarteignut. Mit Friichten. Pannaria' lepidota (SMrFT.) ANz. var. imbricata Warn. Hard- angerhochgebirge (teste Dr. Warn10). Steril. Pannaria coeruleobadia (Scnarr.) Scout. In sterilem Zustand ziemlich verbreitet; im Inlande hauptsåchlich auf den Ståmmen alter Laubbåume, in den Kiistengegenden håufig auf moosigen Bergwånden. In Granvin wird sie oft spårlich fruehttragend angetroffen (,Lich. Bxsiee.*Norv.* :No. 19). Pannaria elæma (Waunsc.). Hier und da: Auf dem Slettafjeld u. bei Rauma im oberen Romsdal; bei Eidfjord u. im Hardanger- gebirge an mehreren Stellen; Nesheimshorgen in Granvin. Mit Friichten. Gasparrimia cirrochroa (Acn.) var. obliterans Nyt. (Vergl. Nye findest.* Seite 11 und , Lich. exsiee. Norv.* No. 53). Scheint im Inlande fast gewöhnlich zu sein, teilweise sogar auf hårteren Gesteinarten, aber dann håufig mit wenig entwickelten Soredien. Bis jetzt an folsenden Stellen gefunden: Im oberen Teil von Sundalen; Veblungsnes, Skiri und Slettafjeld in Romsdal; Sandviksnes in Stat; Fortun und Døsen in Sogn; Lysebunden in Ryfylke. — Aueh ausser- halb des westlåndisehen Floragebiets wurde die Art an vielen Orten gefunden. In Normans Sammlungen waren Exemplare aus der (regend von Nesberg bei Husum in Lærdal, Leine bei Vangsmjøsen, Florø, Dalstadaasen in Vefsen, Holand in Rødø, Iselvmo in Maals- elven, Vinnelys in Nordreisen. Immer steril. Ist im Bezug auf Farbe und Entwicklung des Thallus vielen Variationen unterworfen. Callopisma cerimum (Enrn.) Kør. var. chlorina (Fw.) Tu. Fr. Selten: Granvin in Hardanger (Lich. exsiec. Norv.* No. 140). — Ausserhalb des westlåndisehen Floragebiets habe ich sie spårlich bei Vadsø in Østfinmarken gefunden. Mit Friichten. Callopisma cerimum (EÉrra.) KBr. var. sorocarpa Warn. Ziem- lich selten: Auf Almus incana (,Lich. exsice. Norv.* No. 24) und Sorbus Aucuparia in Granvin in Hardanger. Geht bis mindestens 400 m. ii. d. M. hinauf. Fruchttragend. Diese Varietåt war får die Wissenschaft neu. Callopisma vitelimulum (Nyu.) Einige Probeexemplare von Aasene in Granvin bezeichnete der bertihmte finnische Lichenolog Dr. Enwarp Wannio als ,Placodium vitelliinulum (Nyn.) Wam." Fruchttragend. FT 16 | Johan Havaas. [No. I Callopisma obseurellum Tann. Ziemlich selten: Sehr verein- zelt auf alten Ståmmen von Ulmus montana und Fopulus tremula in Granvin in Hardanger. Fruchttragend. Neu in der norw. Flora. Gyalolechia mivalis K8r. Kaum selten, kommt hier und da auf den Bergen oben in Romsdalen und im inneren Sogn vor. An der Westkiiste geht sie spårlich bis zu den Bergen von Stat. Man vergleiche iibrigens ,Nyec findest.* Seite 11. Dimelaena oreina (AcH.) Krr. An einzelnen Stellen auf den höheren Gebirgen: Bei Gruvedal inSundalen; Skaandalshorgen in Voss; Nesheimshorgen in Granvin (,Lich. exsice. Norv.* No. 126); auf der Hochgebirgsebene von Hardanger, an mehreren Stellen in Menge. Fruchttragend. An den genannten Stellen trifft man sie nur auf senkrechten oder iiberhångenden Felswånden. — Ausserhalb des west- låndisehen Floragebiets fand ich sie nur bei der Stadt Hammerfest. Normans Sammlungen enthielten ein nicht bestinmtes Exemplar aus Sakkabani in Alten. Dimelaena mnimbosa (Fr.) Tr. Fr. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 11). Ziemlich selten: Gruvedal in Sundalen. Fruehttragend. Auf der Hardangerhochgebirgsebene tritt sie zuweilen fast obhne Tau auf (,Lich. exsice. Norv.* No. 359), ist aber im Allgemeinen stark betaut (forma pruimosa Lich. exsice. Nov NOG Diese Formen scheinen in ihrem habituellen Aussehen oft stark von einander abzuweichen, manchmal wieder gehen sie vollståndie in einander iiber. Rinodina turfacer (Waunsc.) Tan. Fr. var. roscida (SwrrFT.) Ta. Fr. Sehr selten: Bei Høgahei, Trongeskarnut, Kisteskarnut, Graaberg, Nasna, Ravnaberg, u. an anderen Stellen des westliehen Hardangergebirges, zum Teil in Menge. Fruchttragend. KRimodima confragosa (WHn»c.) Tr. Fr. Hier und da: Bei Gran- vin in Hardanger; Skiri in Romsdalen; Frvik in Stat (nur spårlieh). Fruchttragend. Rinodina diplocheila War. Recht selten: Granvin in Hard- anger (,. Lich. exsice. Norv.* No. 51). Wåchst am liebsten im Schatten. Fruchttragend. Die Art ist neu fir dic Wissenschaft. Acarospora chlorophana (Waur»e.) Mass. (Vergl. , Nye findest.* Seite 12 und ,Lich. exsiee. Norv.* No. 60). Schemt mme des ganzen westlichen Norwegens auf den Bergen verbreitet zu sein.. Auf den höheren Bergen tritt sie mancehmal in prachtvollen Formen auf, bei denen sich d. Thallus in feine Zweige auflöst. | Acarospora, molybdima (WHrBG.) Mass. Nur in den höheren 1909] Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 17 Gebirgen: Bei Stensæthorgen in Granvin; auf den Hardanger-Hoch- gebirgen, zum Peil in Mengen. Wåchst in der Regel nur auf iiber- hångenden Felswånden. Acarospora glatcocarpa (WHLBG.) KBr. Selten: Im westlichen Teil der Hochgebirgsebene von Hardanger (,Lich. exsiee. Norv.* No. 362). | Placodium gelidum (L.) K3r. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 12 und ,Lich. exsice. Norv.* No. 42). Scheint sowohl im Inlande wie auch in der Kiistenregion z7iemlich gewöhnlich zu sein. Als spezielle Fundorte können beispielsweise angefihrt werden: Gruve- dal und Sundalsøren in Sundalen; Molde, Veblungsnes, Skiri und Slettafjeld in Romsdal; Aardal und Vadheim in Sogn; Stat in Nord- fjord; Lysebunden, Sandnes, Ekersund und Sogndalsstrand im Stav- anger-Amt. Placolium melanophthalmum (D.C.) Ta. Fr. Nicht gewöhnlich und nur auf den höheren Bergen: Bei Gruvedal in Sundalen (,, Lich. exsiee. Norv.* No. 155); Slettafjeld in Romsdal; Nesheimshorgen in Granvin; Hardangergebirge, an vielen Stellen zwischen Haarteig- nuten und Hardangerjøkulen. Fruchttragend. Wåchst hauptsåehlich an senkrechten oder tiberhångenden Felswånden und sehr oft zu- sammen mit Dimelaena oreind. Placodium chrysoleucum (Sm.) Tr. Fr. Ziemlich selten: Bei Gruvedal in Sundalen (,, Lich. exsice. Norv.* No. 156). Fruchttragend. Obgleich sie an der angefihrten Stelle mit P. melamophthalmum zusammen wåchst, konnten Uebergangsformen zwischen diesen Arten nicht gefunden werden. Lecamnora distans Ac. Auf jingeren, glatten Ståmmen und Zweigen von Populus tremula: Granvin in Hardanger (,, Lich. exsice. Norv.* No. 170). Fruchttragend. Lecanora sambuci (Prrs.) NyL. Ausserordentlich selten: Bei Granvin in Hardanger, vereinzelt. Wåchst auf Zweigen von Populus tremula und dort in Gesellschaft von Callopisma pyraceum. Lecanora poliophaea (WnrrLBG.) ScHazr. Hier und da, am lieb- sten an der Kiiste: Bei Veblungsnes in Romsdal; Stat in Nord- fjord; Lysebunden und Sogndalsstrand im Stavanger-Amt. Frucht- tragend. Lecanora albescens (Horrm.) Tr. Fr. var. caesioalba (KBr.) Tn. Fr. Bisher nur in Granvin gesammelt, wo sile vereinzelt auf dem weicheren Schiefer vorkommt. Fruchttragend. Lecanora albescens var. galactina (AcaH.) Ta. Fr. Håufig, be- 2 nd 18 Johan Havaas. NG sonders im Gebirge, auf den weicheren Gesteinarten im inneren Hardanger (,Lich. exsice. Norw.* No. 163). Fruchttragend. Lecanora dispersa (PErs.) Frk. (Vergl. ,Nye findest.* S. 12 und ,, Lich. exsiee. Norv.% No. 49). Auch bei Skiri in Romsdalen bemerkt. In Granvin tritt sie teilweise in der Form atrynella Nyr. auf. | Lecanora frustulosa (Drcxs.) KBr. var. argopholis (WHursc.) Krr. Kommt an vielen Stellen im westlichen Hardangergebirge vor (,Lich. exsice. Norv.* No. 365). Hålt sich hauptsåehlich auf Schiefer und tritt dort meistens in weisslichøelben Formen auf. Fruchttragend. Lecanora epanorda ACH. In Granvin ist sie auf dem weicheren Schiefer ganz allgemein, besonders in tiefer selesenen Gegenden. Tritt unter verschiedenen Formen auf (, Lich. exsice. Norv.* No. 38 und 39), trågt aber nur spårlich Frichte. — Norman's Samm- lungen wiesen ein unbestimmtes, steriles Exemplar vom Svartgjel- foss bei Borgund in Lærdal auf. Lecanora sulphurea (Horrm.) Acn. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 12). Ebenfalls an folsenden Stellen bemerkt: Drage in Stat; Rægefjord und Sogndalsstrand (,Lich. exsiece. Norv.* No. 50) im Stavanger-Amt. Fruehttragend. Lecanora polytropa (Krru.) Ta. Fr. var. melaena Her. Auf steilen Berghången: Skaandalshorgen bei Voss (teste dr. WAarnto). Fruchttragend. Lecanora leptacimna Surrt. Gewöhnlich auf den höheren Bergen in Sundalen, im inneren Romsdal, im inneren Hardanger (,, Lich. exsice. Norv.* No. 35) und im inneren Sogn. An der Westkiiste fand ich sie nur auf dem Tarvalseggen in Stat, 653 m. ii. d. M. Fruch- tragend. Anm. In ,Nye findest.* Seite 12 steht Lecanora chlorocarpa War. als im Hardangergebirge gefunden angefiihrt. Dr. Warnmo, der spåter das besprochene sehlechte Fxemplar von hier genauer untersuchte, teilte mir mit, das es in Wirkliehkeit , Lecanora terrestris (Nyz.) Wam. wåre. L. chlorocarpa muss darum also wieder aus unserer Flora gestrichen werden. | Lecanora orosthea Sm. forma laevior Wars. An senkrechten Felswånden in Granvin. Fruchttragend. Unter versehiedenen For- men (,Lich. exsice. Norv.* No. 148 und 149) tritt L. orosthea auch an verschiedenen anderen Stellen im westlichen Norwegen auf. Wurde z. B. gefunden: In Sundalen; Stat; Mosterøen; Sandnes. 1909 | Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 19 Lecanora subintricata (Nyr.) Tr. Fr. Unter mehreren Formen ist sie sehr verbreitet auf alten Baumståmmen und altem Holzwerk im inneren Hardanger (,.Lich. exsice. Norv.* No. 15). Fruchttragend. Lecanora Havaasti Warn. Recht selten: Granvin (,, Lich. exsice. Norv.* No. 150) und Ullensvang in Hardanger; zwischen Dale und Mønshaugen im Voss. Nur selten fruchttragend. Hålt sich haupt- såchlich auf dem weicheren Schiefer auf und bedeckt bisweilen meter- weise senkrechte oder tberhångende Felswånde. Geht mindestens bis 600 m. i. d. M. Die Originalexemplare sind aus Granvin. Diese Art ist fir die Wissenschaft neu. Lecamnora Granvimensis Warn. Bisher nur in Granvin in Hard- anger gefunden (,Lich. exsice. Norv.* No. 104). Wåchst besonders auf ålteren Ståmmen von Betula odorata auf waldigen Abhången und geht mindestens bis 500 m. å. d. M. Diese Art war ebenfalls neu fir die Wissenschaft. Lecanora rhypariza Nyt. Nur im Gebirge und nicht gewöhnlieh: Im Gebirge bei Hafsaas und Gruvedal in Sundalen; Skiri und Sletta- fjeld im Romsdal; Skaandalshorgen in Voss; an mehreren Stellen auf Berggipfeln in Granvin (,, Lich. exsiee. Norv.* No. 288). Frucht- tragend. Lecanora castamea (Hrre.) Tu. Fr. var. cwrvescens "TH. Fr. Sehr verbreitet auf den höheren Bergen im inneren Hardanger (,Lich. exsice. Norv.* No. 4). Wurde auch auf den Bergen im inneren Sogn so wie hoch oben in Romsdalen gefunden. An der Westkiiste kommt sie vereinzelt auch auf Tarvalseggen (653 m. u. d. M.) im Stat vor. Fruchttragend. | Mosigia gibbosa (Acu.) K»r. Sehr selten: Veblungsnes und im oberen Teil der Haupt-Thalsenkung im.Romsdal; Granvin in Hardanger. Spårlich fruchttragend. Neu in der norwegischen Flora. Aspicilia calcarea (L). Krr. var. contorta Horrm. Spårlich auf dem weicheren Schiefer in Granvin (,Lich. exsice. Norv.* No. 123). Fruechttragend. Aspieilid complamnata (KBr.) SrTeIN, In Mengen auf Felswånden von weicherem Schiefen in Granvin (, Lich. exsice. Norv.* No. 165) - besonders an höher gelegenen Abhången; vegetiert zuweilen auch spårlich auf grösseren erratisehen Blöcken im Gebirge. Frucht- tragend. Die Art war neu in der norwegischen Flora. Aspicilia Myrmi (Fr.) Stern. Auf den höheren Bergen, nicht selten: Laagtunga in Sundalen; Slettafjeld in Romsdal; Granvin (,, Lich. exsice. Norv.? No. 122) und im Hochgebirge von Hardanger; 20 Johan Havaas. [No. 1 Skaandalshorgen in Voss. Geht an der Westkiste bis nach Stal. Fruchttragend. | Aspicilia farmosa (FLk.) var. stramineo-albida Wain. Eine kleine Probe einer Lichenart die vereinzelt auf einem senkrechte Abhang in Skaandalshorgen in Voss vorkommt, wurde von dem Lichenologen Dr. Enw. Wannio als ,, Lecamora farinosa (Frx.) Nyu. var. stramineo-albida Warn. nova var.* bezeichnet. Fruchttragend. Aspieilia gibbosa (AcH.) KBr. var. subdepressa Nyt. Auf weicherem Schiefer in Granvin in Hardanger (teste Dr. Warnro). Fruchttragend. | Aspiailia corrugatula (Arn.) = Å. morioides Brom». Ein Exemplar einer Lichenart von den Aadnagavl-Abhången in Granvin erklårte der finnisehe Lichenologe Dr. Warnro får diese Art. Neu in der norwegischen Flora. Aspicilia diamarta (Acn.). Recht selten: Spårlich bei Granvin; im Hardangergebirge an mehreren Stellen, aber meistens nur in geringer Menge. Fruchttragend. Wiåchst am liebsten auf eisen- haltigen niedrigen Steinen, deren Oberflåche ungefåhr in gleicher Höhe mit der Erdoberflåche liegt. Aspieilia lacustris (Wirn.) Tra. Fr. (Vergl. ,,Nye findest.* Seite 13). Auch in andern Bezirken ziemlich verbreitet: In Sundalen, an mehreren Stellen; Molde, Veblungsnes, Skiri und Slettafjeld in Roms- dalen; bei Stat, ganz gewöhnlich; im inneren Sogn, an mehreren Stellen; Lysebunden, Ekersund und Sogndalsstrand im Stavanger- Amt. Fruchttragend. Aspicilia lacustris forma elegantior Warn. (,,diseo pulehre roseo* Dr. Warno). Ziemlich selten: Am Fuss des Skaandalshorgen in Voss. Diese Form war får die Wissenschaft neu. Aspicilia obteeta Wam. (in ,Florula Tavastiae orientalis* Seite 107). Ziemlich selten: In der Nåhe von Mikkelsstöl in Granvin (teste Dr. Warn1o). Die Art war in der norweg. Flora neu. Åspieilia ceracet ARrN. var. vegetior Warn. Ausserordentlich selten: Auf dem Gipfel des Skaandalshorgen in Voss (teste Dr. Wannto). Die Art war in der norweg. Flora neu. Dimerospora atpospila (Wru»c.) Tu. Fr. Recht selten: Auf Steinen am Strande beim Pfarrhof Selje in Stat. Wiöechst zusam- men mit Lecanora atra, L. poliophaea und Verrucaria maura U. å. Fruchttragend. Dimerospora dimera Nyt. Selten: Granvin in Hardanger (Lich. exsiee. Norv.* No. 171). Wåehst nur auf Ståmmen von Populus tremula. Fruchttragend. | 1909] Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 21 Haematomma veæntosum (L.) Mass. var. lepadolemma Acn. Zu- sammen mit der Hauptform, selten: Bei Granvin in Hardanger; Skiri in Romsdalen, spårlich; in der Kistengegend von Stat (,, Lich. exsice. Norv.* No. 208), in grosser Menge. Fruchttragend. Reagiert stark auf K. Jonaspis chrysophana (K3r.) Ta. Fr. Ein FExemplar einer Lichenpflanze von Nesheimshorgen in Granvin wurde von Dr. WArn1o als dieser Art angehörend bezeichnet. Neu in der norw. Flora. Jonaspis suaveolens (AcH.) Tr. Fr. In Båchen auf dem Næs- heimshorgen in Granvin (teste Dr. Warn10). Fruchttragend. Auch diese Art war neu in der norwegischen Flora. Secolegia peziza Mont. Recht selten: Auf der Hochgebirgs- ebene von Hardanger, an mehreren Stellen. Fruchttragend. Pertusaria bryontha (Acn.) Nyt. Sehr selten: Skiri in Roms- dalen (,Lich. exsiee. Norv.* No. 225), vereinzelt; im westlichen Hardangergebirge, an vielen Stellen aber in geringer Menge. Frucht- tragend. Wåchst am liebsten an steilen moosbedeckten Bergab- hången. Pertusaria xanthostoma (SmrrT.) Fr. Sehr vereinzelt auf den höehsten Berggipfeln von Stat. Fruchttragend. — Im arktisechen Norwegen kommt sie bis Skarsvaag u. Nordkap vor (,Lich. excice. Norv.* No. 319). Pertusaria oculuta (Dicxs.) Tr. Fr. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 13 und ,, Lich. exsice. Norv.* No. 349). Auch auf den Bergen der anderen Fjordgegenden verbreitet. An der Westkiiste gehi sie vereinzelt bis auf die Berge von Stat. Teilweise mit Frichten. Pertusaria panyrga (Acn.) Ta. Fr. Nicht selten auf den Ber- gen im Inlande (,Lich. exsice. Norv.* No. 351). Dort wo enge Thåler von hohen und steilen Felsen umgeben sind, geht diese Art fast bis an das Meeresniveau, so z. B. bei Eidsvand, Skjolden in Sogn. Fruchttragend. Pertusaria doctylima (Acn.) Nyr. Fast allgemein verbreitet auf den Bergen im Inlande: Bei Gruvedal in Sundalen; Skiri und Slettafjeld in Romsdal; Lyster in Sogn; Skaandalshorgen in Voss; Granvin, an mehreren Stellen; im westlichen Teil des Hardanger- gebirges, in Mengen u. teilweise in prachtvollen Formen (,Lich. exsice. Norv.* No. 352). Geht an der Westkiiste bis Tarvalseggen und Bogeskarnakken in Stat. Fruchttragend. Pertusaria inquinata (Acn.) Tr. Fr. Sehr selten: Nesheims- horgen in Granvin; bei Ervik in Stat. Fruchttragend. 99 Johan Havaas. [No. 1 Pertusaria Wulfenii (D. C.) Fr. (Verel. ,Nye findest.* Seite 13 und , Lich. exsiee. Norv.* No. 350). Bei Sandnes in Jæderen. In Granvin kommt sie vereinzelt auch auf Steinen vor. Frucht- tragend. Pertusaria Sommerfeltu (Frx.) Fr. Ziemlich selten: Nesheims- horgen in Granvin, etwa 900 m. ii. d. M. (,Lich. exsiece. Norv.* No. 108). Fruchttragend. Pertusaria communis (D. C.) var. rupestre K8r. Selten: Bei Ervik in Stat; bei Sogndalsstrand im Stavanger-Amt. Frucht- tragend. | | Pertusaria corallina (L.) Arn. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 14). Auch hier und da in anderen Bezirken: In Sundalen, an mehre- ren Stellen gewöhnlich; Sandnes und Rægefjord in Stavanger-Amt. Fast nur steril. Pertusaria amara (Aca.) Nyrz. Ziemlich allgemein auf alten Ståmmen von Betula odorata und Sorbus Aucuparia im Inlande (Lich. exsice. Norv.* No. 329). An der Westkiiste auch bei dem Pfarrhof Selje in Stat. Steril. Varicellaria rhodocarpa (Korr».) Ta. Fr. Sehr selten: Auf Nesheimshorgen in Granvin, an moosigen Stellen, spårlich; im west- lichen Hardangergebirge, an vielen Stellen (,,Lich. exsice. Norv.* No. 354). Fruchttragend. Baeomyces roseus PErs. (Vergl. ,,.Nye findest.* Seite 14). Sehr verbreitet: In Sundalen, an mehreren Stellen; Veblungsnes und Skiri in Romsdalen; Farnesdalen und Sogndal in Sogn; bei Dalsbø und Bogeskarnakken in Stat; Rægefjord und Sogndalsstrand im Stavan- ger-Amt. "Teilweise fruchttragend. — Da diese Art oft nur in ste- rilem Zustand auftritt sind ihre Verbreitungsverhåltnisse im sidliehen Norwegen nur wenig bekannt. Normans Sammlungen enthielten unbestimmte Exemplare vom Sveen-Fjeld im stdlichen Aurdal sowie von Grefsenaasen bei Kristiania. Ausserdem zeigte Hr. Direktor Jens Horm»or mir ein steriles Exemplar aus der Nåhe von Koppang. Tommia cinereovirens (ScHAER.) KBr. var. verruculosa Tu. Fr. Sehr selten: Bei Nesheimshorgen in Granvin, ca. 900 m. å. d. M.; im westlichen Teil der Hochgebirgsebene von Hardanger, an mebh- reren Stellen. Fruchttragend. | Tominia squarrosa (Acn.) Tra. Fr. Hier und da: Bei Hafsaas in Sundalen; Skiri in Romsdal; Lyster in Sogn; Drage und Ervik in Stat; im westlichen Teil der Hochgebirgsebene von Hardanger, an 1909 | Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 23 vielen Stellen und zum Teil in grosser Menge; Granvin (, Lich. exiec. Norv.* No. 287). Fruchttragend. Tomimia aromatiea (L.) Mass. var. acervulata (Nyz.) Tr. Fr. Sehr selten: Nesheimshorgen in Granvin; im Hardangergebirge, an mehreren Stellen; im Gebirge von Stat, vereinzelt. Fruchttragend. Thalloedema squalescens NyL. Kommt scheinbar nur auf höheren Bergen vor: Auf den Berggipfeln von Granvin; auf dem westlichen Hardangergebirge, an mehreren Stellen. Fruchttragend. Thalloedema Dufour (Aca.) Nyt. Kommt auch in tieferen Lagen vor: In Granvin und im westlichen Teil des Hardangergebir- ges; auf den Bergen von Stat, spårlich. Fruchttragend. Baeidia rubella (Pzrs.) Mass. var. luteola (SHraD.) Ta. Fr. In tiefer gelegenen Gegenden des inneren Hardanger nicht selten. Wåechst besonders auf alten Ståmmen von Ulmus montana und Frazi- nus excelsior. Fruchttragend. Bacidia inundata (Fr.) K”r. Kommt in Granvin hier und da auf Steinen in den Båchen vor. Fruchttragend. Baeidia Beckhausii (Korr».) Arn. VWahrscheinlich nicht ge- wöhnlich: Bei Skiri in Romsdal; Granvin in Hardanger. Frucht- tragend. | Scoliciosporum turgidum Kr. Sehr selten: Sogndalsstrand im Stavanger-Amt. Scoliciosporum compactum Kr. Rechi selten: Drage in Stat. Fruchttragend. Scolieiosporum ophiosporum (HeLr».). Fxemplare die auf die Beschreibung dieser Art gut passen, wurden vereinzelt an senkrech- ten Schieferabhången in Granvin in Hardanger, ca. 300 m. ii. d. M. vefunden. Bilimbia milliaria (Fr.) KBr. var ligniaria (Aca.) Ta. Fr. Nicht gewöhnliceh: Bei Stat, an mehreren Stellen; bei Granvin, in Menge. Fruchttragend. | Bilimbia lugubris (SMrrT.) Tra. Fr. Selten: Granvin, nur auf den höheren Berggipfeln; Drage in Stat, vereinzelt bis zum Meere. Fruchttragend. Lopadum fuscoluteum (D1cks.) Mupp. Rechtselten: Bei Alter- høa in Romsdal, spårlich und mit wenig entwickelten Friichten; im westlichen Teil der Hochgebirgsebene von Hardanger, an vielen Stel- len, aber meistens ohne Friichte. Lopadium pezizoideum (Acn.) K3r. forma coralloidea Nynu. 24 Johan Havaas. [No. 1 Wurde vereinzelt an den Abhången von Hadlingehaug im Hardanger- gebirge gefunden. Fruchttragend. | Blastenia tetraspora (Nyn.) Tr. Fr. Recht selten: Granvin in Hardanger, an mehreren Stellen; Skaandalshorgen in Voss, verein- zelt. Fruchttragend. | Blastenia leucoraea (AcH.) Tr. Fr. Sehr selten: Skaandals- horgen in Voss; Granvin in Hardanger. Fruchttragend. Biatorella moriformis (Acn.) Tr. Fr. Hier und dort: Im oberen Teil von Sundalen, auf der Borke von Pinus silv.:; Skiri in Romsdal, auf Pimus silv.; Drage in Stat, an alten Bretterwånden etc.; Granvin in Hardanger, auf der Borke von Pinus silv. Reichlich fruchtend. Sporastatia testudinea (Acn.) var. pallens MtG. Sehr selten: Bei Nesheimshorgen in Granvin, 800—900 m. å. d. M. —Frucht- tragend. Unter andern Formen ist die Art dagegen auf den hböheren — Gebirgen im Inlande fast allgemein; sie ist z. B. sehr verbreitet auf — den Bergen im inneren Hardanger, dem oberen Teil von Romsdalen und Gruvedal in Sundalen. An der Westkiiste geht sie vereinzelt bis Tarvalseggen (653 m. ii. d. M.) bei Stat. Sporastatia cinered (ScHarr.) Kpr. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 15 und ,Lich. exsice. Norv.* No. 10). Wurde sonst noch bemerkt: Im westlichen Teil des Hardangergebirges, an mehreren Stellen; Slettafjeld und bei Alterhøa in Romsdal; Gruvedal in Sun- dalen. Fruchttragend. — Ausserhalb des westlåndischen Floragebiets seheint ihre Verbreitung sehr zerstreut zu sein. Ausser an den von Frirs angefiihrten Orten fand ich sie vereinzelt auf den Bergen bei Honningsvaag auf der Insel Magerø. Sarcogyne simplex (Dav.). Selten: Bei Gjeitaadalen in Sun- dalen; bei Ervik in Stat; im westlichen Teil des Hardangergebirges und Granvin (,Lich. exsiee. Norv.* No. 130) in Hardanger. Die Friichte sind oft klein und es fehlen håufig gut entwickelte Sporen. Sarcogyme Clavus (D. C.). Schein fast gewöhnlich zu sein, sowohl im Inlande wie an der Meereskiiste: Zerstreut im ganzen Thal von Sundalen; bei Aardal und Jostedal in Sogn; Veblungsnes und Skiri in Romsdal; Drage und beim Pfarrhof Selje in Stat; Gran- vin in Hardanger; Lysebunden in Ryfylke. Psora globifera (Acm.) Kvr. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 15 und ,Lich. exsiec. Norv.* No. 231). Bei Fortundalen wie Fruchttragend. Psora rubiformis (WHu»c.) TH. Fr. Selten: Gruvedal und Graahø in Sundalen; Fortundalen im Sogn; im westlichen Teil des 1909] Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 25 Hardangergebirges, an vielen Stellen (,, Lich. exsice. Norv.* No. 355). Am håufigsten mit Friichten. Psora lwida (Acu.) Krr. (Vergl. ,.Nye findest.* Seite 15 und sich. exsice. Norv.* No. 232). Auch auf Mosterøen. Frucht- tragend. Psora decipiens (Érra.) K3r. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 16 und ,Lich. exsice. Norv.* No. 285). Auch in den Sundalsbergen verbreitet. Fruchitragend. Psora fuligimosa Mayr. Ziemlich selten: Granvin, sehr spår- lieh; bei Rægedal im Stavanger-Amt. Fruchttragend. Schaereria cmereorufa (ScHazr.) Ta. Fr. Scheint sowohl im Inlande wie auch an der Meereskiiste sehr verbreitet zu sein. Wurde jedenfalls an folgenden Stellen bemerkt: Im oberen Teil von Roms- dal, spårlich; bei Stat, hier und da; im inneren Hardanger, sehr ge- wöhnlich (, Lich. exsice. Norv.* No. 368); Rægefjord im Stavanger- Amt, spårlich. Fruchttragend. Biatora eimnabarina (SmrrT.) Fr. Scheint im Westnorwegen ziemlich selten zu sein: Bei Turtegrø am Rande von Jotunheimen in Menge auf Juniperus und Betula; bei Granvin, sehr vereinzelt, auf alten Ståmmen von Betula odorata; im westlichen Hardanger- gebirge, spårlich, am liebsten zusammen mit Varicellaria rhodocarpa. Fruchttragend. Biatora rupestris (Scop.) Fr. Granvin; im westlichen Hard- angergebirge, teilweise in Menge; Mosterhavn. Fruchttragend. Biatora rupestris forma lutescens Warn. (,apotheciis luteis* Dr. Wannio). Äusserst selten: Smøreggen in Granvin (,Lieh. exsiece. Norv.* No. 127). Diese Form war in der Wissenschaft neu. Biatora Siebenhaariana K8r. Selten: An vielen Stellen bei Granvin, besonders im Gebirge; im Hardangergebirge, spårlich. Hålt sich am liebsten auf weicherem Schiefer und an scehattigen oder feuchten Stellen auf. Biatora terricola Tr. Fr. Ziemlich selten: Bei Hadlingehaug, Trongeskarnut, Helnaberg, Nasna und mehreren anderen Stellen im westlichen Teil der Hochgebirgsebene von Hardanger. Wåchst am liebsten in Gemeinschaft mit Placodium bracteatum. Biatora vernalis (L.) Fr. var. isabellina Wars. Auf Moos an Felswånden in Granvin (teste Dr. Warnno). Biatora vernalis f. mimor NyL. Nicht selten im inneren Hard- anger, und besonders auf Ståmmen von Almus 1meand. 26 Johan Havaas. [No. Å Biatora albohyalina (Nyr.) Arn. Besonders auf jungen Ståmmen von Sorbus Aucuparia, sehr selten: Granvin in Hardanger. Biatora lueida (Acn.) Fr. (Vergil. ,Nye findest.* Seite 16 und ,Lich. exsiee. Norv.* No. 13). Auch in Fortundalen und bei Vad- heim in Sogn. Fruchttragend. Biatora fusca var. subtristis Wam. Ein Exemplar aus Gran- vin in Hardanger bezeichnete der Lichenologe Dr. Wanto als identiseh mit dieser Varietåt. Biatora Berengeriama Mass. An steilen Abhången oder Fels- wånden, hier und da im westlichen Teil des Hardangergebirges und bei Granvin in Hardanger, wo sie vereinzelt auch bis 50 m. å. d. M. hinabgeht. Friuchttragend. | ; Biatora Tornoénsis (Nyu.) Tr. Fr. Selten: Auf Tarvalseggen in Stat, sehr vereinzelt; in Hardangergebirge, an mehreren Stellen zwisehen Haarteigen und Hardangerjøkulen; bei Granvin (,Lich. exsice. Norv.* No. 174), an mehreren Stellen auf den Berggipfeln. — Diese Art ist gewiss oft iibersehen worden. Ausserhalb des west- låndisehen Floragebiets kommt sie hier und da bis zum Nordkap vor, wo ich sie in Menge auf Juniperus an den steilen Abhången bei Hornviken fand. Biatora obseurella (SmrFT.) Krr. Wurde nur bei Granvin in Hardanger und ganz spårlich gefunden. Fruchttragend. Biatora Cadubriae Mass. Selten: Bei Granvin (,, Lich. exsice. Norv.* No. 109); im oberen Teil von Sundalen. Fruchttragend. Biatora pullata Norm. Hauptsåchlich im Inlande: Skiri in Romsdalen; im inneren Hardanger, teilweise in Menge. Geht an der Westkiiste vereinzelt bis Tarvalseggen in Stat. Fruchttragend. Wåcbst unten am Stamm von Betula und Pinus silvestris. Biatora flexuosa Fr. Sehr selten: Bei Granvin in Hardanger (Lich. exsice. Norv.* No. 219). Fruchttragend. Wåchst nur unten auf den Ståmmen von Pinus silvestris sowie vereinzelt auf faulem Holz. | Biatora comrctata (Sw.) var. ornata (SurrT.) Tr. Fr. Kommt in Granvin spårlich auch auf dem weicheren Schiefer vor. Mit Friichten. Biatora rivulosa (Acn.) Fr. Scheint ganz gewöhnlich zu sein: Bei Skiri in Romsdalen; Stat in Nordfjord; Lyster und Vadheim in Sogn; hier und da an der Kiiste von Bergen; sehr verbreitet im inneren Hardanger (,Lich. exsiee. Norv.* No. 364), besonders in tiefer gelegenen Gegenden; bei Lysebunden, Sandnes, Rægefjord 1909| Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 97 und Sogndalsstrand im Stavanger-Amt. Fruchttragend. Varhert vielfach im Bezug auf Dicke und Farbe des Thallus. Biatora Kochiana (Herr.) (Vergl. ,Nye findest.* Seite 16 und s Lich. exsiee. Norv.* No. 30). Wahrscheinlich in der Kiistengegend sehr verbreitet: Tarvalseggen in Stat, spårlich; Vadheim in Sogn; Jæderen, an mehreren Stellen in Menge; Ekersund; Rægedal bei Rægefjord. Fruchttragend. | Biatora botryosa Fr. Auf Pimus silvestris, selten: Bei Sletta- fjeld in Romsdalen; Vettismorka in Sogn. Fruchttragend. Biatora atroviridis (ARN.) Herne. var. tristicolor Warn. (,, Hypo- thallus cinereonigricans bene evolutus, verrueis thallinis obscure einereis inspersus. Hymenium totum caeruleum. Sporae long. 0.010— 0.015, erass. 0.005 —0.007 mm.* Dr. Warnro). Ausserordentiich selten: Smøreggen in Granvin. Wåchst auf Ståmmen von Betula odorata. Diese Varietåt war fir die Wissenschaft neu. Biatora rufofusca Anz. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 16). Sehr selten und nur auf höheren Bergen: Bei Alterhøa in Romsdal; im westlichen Teil des Forge nge, sehr verbreitet. Frucht- tragend. Mycoblastus sanguinarius (L.) Tu. Fr. var. melind (KreMm- PELHBR.) Nyt. Ziemlich selten: Molde in Romsdalen; Bogeskar- nakken in Stat, vereinzelt. Lecidea atrobrunnea (Ram.) ScHazrr. Auf den höheren Bergen, selten: Gruvedal in Sundalen (,, Lich. exsice. Norv.* No. 205); in der Nåhe von Alterhøa in Romsdalen; im Hardangergebirge, spårlich. Fruchttragend. Wåchst an senkrechten oder tibberhångenden Fels- wånden. — Die Verbreitung der Art scheint nur sehr unvollståndig bekannt zu sein. dJedenfalls ist sie sicher in Norwegen nördlich vom Polarkreise viel mehr verbreitet, als aus den wenigen Fund- orten hervorgeht, die T=. Frizs in seiner ,Lichenographia scandi- navica* anfihrt. Ich fand sie z. B. in Menge bei der Stadt Vadsø in Ostfinmarken, sowie spårlicher bei Honningsvaag und Gjæsvær auf der Insel Magerø. Norman's Pflanzensammlung enthålt unter dem Namen Leeidea Mn a ein Exemplar aus Havøsund in West- finmarken. Leeidea paupereula Tu. Fr. An vielen Stellen, sowohl im In- lande wie an der Kiiste: Bei Kristiansund; in den Sundalsbergen; Slettafjeld und Skiri in Romsdalen; bei Stat kommt sie in Menge vor und geht dort fast bis an das offene Meer; im inneren Hard- anger (*Lich. exsice. Norv.* No. 138), teilweise in Menge, steigt 28 Johan Havaas. [No. 1 auch auf dem Haarteignuten bis zu 5390 Fuss ii. M.; bei Etne in Søndhordland. — Auch diese Art scheint im Norden des Landes viel verbreiteter zu sein als Frrzs angiebt. Ich fand sie in Menge am Nordkap, bei Skarsvaag und Honningsvaag auf der Insel Magerø sowie bei Hammerfest. In Norman's Sammlungen befindet sich ebenfalls ein Exemplar aus Gildeskaal in Nordland unter dem Namen , Lecidea fuscoatra*. Lecidea atrocuprea Wa. (Vergl. ,Om vegetationen paa Hard- angervidden* Seite 6). Ausserordentlich selten. Gefunden in dem Bett eines Baches bei Hatten im Romsdalen. Fruchttragend. | Lecidea confluens Fr. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 16 und ,Lich. exsiee. Norv.* No. 203). Wahrscheinlich nicht selten auf den höheren Bergen: Auf den Sundalsbergen; Skiri und Slettafjeld in Romsdalen; auf den Bergen im- inneren Sogn. Fruchttragend. Lecidea speired Acn. Scheint selten zu sein: Bei Granvin in Hardanger (,Lich. exsice. Norv.* No. 43). Wåchst am liebsten auf den weicheren Gesteinarten, auf bewaldeten Abhången, auf niedrigen Steinen am Rande von Wegen. Fruchitragend. Lecidea silacea Acun. Selten: Im unteren Teil von Sundalen; im westlichen Teil des Hardangergebirges, an mehreren Stellen. Fruehttragend. — Aus Gegenden ausserhalb des westlåndisehen Flora- gebiets habe ich in Norman's Sammlungen Exemplare gesehen, die entweder nicht bestimmt oder als , Lecidea lapieida* bezeichnet waren und aus Tromsø oder Loppen in Finmarken stammten. Lecidea cyanea (Acu.) Ta. Fr. Selten: Auf den Bergen von Stat in Nordfjord, sehr vereinzelt; bei Granvin, spårlich. Mit Friichten. Lecidea lithophila (Aca.) Tu. Fr. Selten: Sysendal und Gran- vn in Hardanger. Tritt auch in der Form subnuda auf (Lich. exsiee. Norv.* No. 132). Fruchttragend. | Lecidea plana Lanm. Ziemlich selten: Granvin in Hardanger (teste Dr. Warn10). Fruchttragend. Lecidea Pilati (Herr.) Krr. Sehr selten: Skiri in Romsdalen, ziemlich spårlich; bei Granvin, in Menge (,,Lich. exsice. Norv.* No. 204). Fruchttragend. Wiåchst besonders an senkreehten oder iiber- hångenden Felswånden. Scheint Schiefer als Substrat vorzuziehen, wåchst aber auch auf Gneis. Lecidea auriculata Tu. Fr. var. diducens (Nyz.) Tra. Fr. Hier und da: Bei Skiri in Romsdalen; im westlichen Teil des Hardanger- gebirges, an mehreren Stellen und bis zum Gipfel des Haarteignuten, 1909] Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 29 5390 Fuss ii. d. M., aufsteigend; bei Granvin; bei Ervik und Drage in Stat; Lyse in Ryfylke. Fruchttragend. Lecideu auriculata var. subfoederata Warn. Recht selten: Gran- vin in Hardanger. Fruchttragend. Wiåchst am schattigen Stellen. Lecidea auriculata var. Hardamgerma War. (,forsan species autonoma, margine apotheciorum fuscescente erassioreque å L. auri- culata differens". Dr. Warno). Zjemlich selten: Auf den steilen Abhången des Aadnagavl in Granvin (,Lich. exsiee. Norv.* No. 58) ungefåhr 320 m. ii. d. M. Fruchttragend. Wåchst an schattigen Stellen auf Bergabhången, die aus losem Schiefer bestehen. Diese Varietåt war neu fir die Wissenschaft. Lecidea macrocarpa (D. C.) Ta. Fr. var. caesiocomvexa WAIN. Sehr selten: Vereinzelt auf Bergabhången, die aus losem Schiefer bestehen, bei Granvin in Hardanger (teste dr. Warnro). Frucht- tragend. Lecidea albocoerulescens (WULF.) ScHazr. var. soraliiferd WAIN. (,thallo soredioso å var. vulgart SCHAER. differens.* Dr. Wannto). Recht selten: Bei Granvin in Hardanger (,, Lich. exsiece. Norv.* No. 370); bei Rægefjord und Sogndalsstrand im Stavanger-Amt, spårlich. Fruchttragend. Lecidea albosuffusa TH. Fr. var. petrosa (ÅRN.) Warn. Selten. Granvin in Hardanger (teste Dr. WAarnto). Fruchttragend. Leeidea xanthococea SmrrT. Selten: Bei Skiri und Slettafjeld in Romsdalen; Vettismorka in Sogn; im Gebirge oberhalb Folkedal in Granvin; Husedalen in Kinservik (,, Lich. exsice. Norv.* No. 361). Fruchttragend. Wåchst auf abgestorbenen Zweigen und Ståmmen von Pmus silvestris. Lecidea crassipes (Tu. Fr.) Nyr. Recht selten: Tarvalseggen in Stat, 650 m. ii. d. M., vereinzelt. Mit gut entwickelten Friichten. Lecidea assimilata Nyr. var. Hardangeriana Warn. Ausser- ordentlich selten: Bei Smøreggen in Granvin (,, Lich. exsice. Norv.* No. 139), vereinzelt. Fruchttragend. Wiåchst, wie es scheint, nur auf weicheren Felsen, die teilweise von einer ganz diinnen Schicht erdartigen Schmutzes bedeckt sind. Diese Varietåt war neu fir die Wissenschaft. Lecidea neglecta Nyt. Ziemlich gewöhnlich auf Andreaea und anderen kleineren Berg- und Steinmoosen im inneren Hardanger, in besonders grosser Menge im Gebirge. Steril. Lecidea leucothallina Arn. f. eaesioalbida Wann. (,,thallo caesio- albido, nec pallido et apotheciis bene pruinosis å planta in ARN. 30 Johan Havaas. [No. 1 Exs. No. 760 distributa differt.* Dr. Warn1o). Sehr selten: Granvin in Hardanger (,Lich. exsice. Norv.* 136); nahe bei Alterhøa in Romsdalen. Fruchttragend. — Ausserhalb des westlåndisehen Flora- gebiets fand ich die Form auf einer Felsenwand in der Nåhe von Vadsø in Ostfinmarken. Wåechst sowohl auf dem weicheren Schiefer wie auf anderen hårteren Gesteinarten. Diese Varietåt war neu fir die Wissenschaft. Die Originalexemplare stammen von Smøreggen in Granvin. | Leeidea furvella Nyt. Wahrscheinlieh nicht selten: Kommt hier und da in den Thålern zwisehen dem Romsdalshorn und Ormheim in Romsdalen vor; in Stat sowohl in tieferen Lagen wie auch im Gebirge; bei Granvin in Hardanger; Rægefjord im Stavanger-Amt. Meistens spårlich fruchttragend. Lecidea trochodes (Tayn.) LriGaT. var. Hardangeriama Wa, (,thallo sat crasso, albido*. Dr. Warn1o). Ausserordentlich selten: Bei Granvin in Hardanger, auf weicherem Schiefer, ca. 300 m. å. d. M. Fruchttragend. Wåchst an schattigen Stellen auf senkrechten oder tiberhångenden Felswånden. Diese Varietåt war fiir die Wissen- sehaft neu. | Lecidea trochodes var. migrita Tr. Fr. Selten: Bei Granvin in Hardanger, vereinzelt; bei Rægefjord und Sogndalsstrand, spårlich. Fruchttragend. Lecidea armeniacea (D. C.) forma albescens Warn. Äusserst selten: Vereinzelt am Fuss des Haarteignuten im Hardangergebirge. Fruchttragend. Lecidea bullatu (K3r.) Tu. Fr. Äusserst selten: Alterhøa in Romsdalen, vereinzelt am Abhången auf derjenigen Bergseite, die dem St.-Olafs-Altar zugewendet ist. Fruechttragend. Lecidea aglaea Smrrt. (Vergl. ,Nye findest.* Seite 16). Niecht gewöhnlich: Slettafjeld in Romsdalen; Stat in Nordfjord (,,Lichb. exsice. Norv.* No. 369). Fruchttragend. Lecidea elata Scnazr. Sehr selten: Auf Alterhøa in Romsdalen sehr vereinzelt. Fruchttragend. Lecidea luteoatra Nyx. Selten: Tarvalseggen in Stat, 650 m. i. d. M., sehr spårlich; Granvin (,Lich. exsice. Norv.* No. 212); im westlichen Teil des Hardangergebirges, an vielen Stellen. Frucht- tragend. Lecidea morbifera Warn. (in ,Adjumenta ad Lichenographiam Lapponiae fennicæ atque Fenniae borealis* II, Seite 99). Scheint selten zu sein: Auf Tarvalseggen bei Stat in Nordfjord, spårlich; im 1909] Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 21 Hardangergebirge und bei Granvin (, Lich. exsice. Norv.* No. 199) (teste Dr. Warn10). Wåchst auf Moosen auf Steinen und Fels- wånden. Die Art war neu in der norwegischen Flora. Lecidea tenebrosa Fw. In Wesinorwegen nicht selten: Bei Veblungsnæs und Skiri in Romsdalen; in Stat, sehr verbreitet; im inneren Hardanger (,, Lich. exsice. Norv.* No. 55), ziemlich gewöhn- lieh; bei Sandnes und Sogndalsstrand im Stavanger-Amt. Tritt håufig als var. obscurissima (Nyr.) auf. Fruchttragend. Lecidea elabens Fr. Ist in Kiefernwåldern im Gebirge wahr- scheinlich sehr verbreitet und kommt zuweilen auch in niedriger gelegenen Gegenden vor. Ich besitze Exemplare aus folgenden Gegenden: Hafsaas in Sundalen; Skiri und Slettafjeld in Romsdalen ; Vettismorka in Sogn; Granvin in Hardanger. Fruchttragend. Lecidea pycenocarpa (KBr.). Ziemlich selten: Bei Granvin, spår- lieh. Kommt sowohl auf hårteren wie weicheren Gesteinarten vor. Fruchttragend. Lecidea sylvicola Fw. Sichere Exemplare dieser Art habe ich nur bei Granvin in Hardanger gesammelt. Fruchttragend. Leeidea Granvina Warn. Die Originalexemplare sind aus Gran- vin in Hardanger. Wurde nur auf weicherem Schiefer bemerkt und kommt nur an schattigen Stellen unter Steinen und niedrigen Felsen- wånden vor. Je nach der Beschaffenheit des Fundortes variiert sie sehr. Manchmal erscheint die Frucht fast gestielt, wodurch sie das Aussehen eines auf einer Alge lebenden Pilzes erhålt. Biatora Michelettiana Mass. (teste Dr. Warn10). Ausserordent- lich selten: Granvin in Hardanger, auf Felswånden von weicherem Schiefer, ca. 300 m. å. d. M. Fruchttragend. Die Art war neu in der norwegischen Flora. Biatorima atropurpurea (ScHaEr.) Mass. Sehr selten: Bei Dalsbø in Stat, auf Salix caprea; bei Granvin, auf Ståmmen von Ulmus mon- tana und Sorbus Aucuparia. | Biatorina lentieularis (Fw.) Krr. Nicht gewöhnlich, oder viel” leicht tibersehen: Bei Ervik und Lekanger in Stat; Granvin in Hardanger; Sogndalsstrand im Stavanger-Amt. Biatorina erysiboides (Nyu.) Tr. Fr. Selten: Skiri in Roms- dalen; Granvin (,Lich. exsice. Norv.* No. 292). Wåehst hauptsåch- lich auf verfaulten Wurzelstubben von umgestiirzten Birken. Catillaria grossa (Prrs.) Buom». Recht selten: Bei Nestaas- aasen in Granvin in Hardanger (,Lich. exsice. Norv.% No. 295). Wåchst auf alten Ståmmen von Populus tremula. Fruehttragend. 32 Johan Havaas. [No. I Catolechia pulehella (ScArap.) Tr. Fr. (Vergl. ,,Nye findest.* Seite 19 und ,Lich. exsiece. Norv.* No. 3). Kommt auch in den Sundalsbergen und in den Gebirgsgegenden im oberen Romsdal vor. Fruehttragend. — Ausserhalb des westlåndisehen Floragebiets fand ich diese Art bis Elvenes in Sydvaranger, wo sie jedoch nur sehr vereinzelt auftritt. Buellia lauroerassiae (Frc.) Warnto f. geophila (SMRFT.). Ziem- lich selten: Im westlichen Teil des Hardangergebirges, Wo sie an vielen Orten, aber nur in geringer Menge vorkommt. Fruchttragend. Buellia leptoeline (Frot.) Krr. var. Mougeotii (Herre.) Tr. Fr. Sehr selten: Bei Drage in Stat; Aasene in Granvin, sehr vereinzelt; bei Lofthus in Ullensvang. å Buellia saxatilis (ScHazr.) Ksr. Sehr selten: Gruvedal in Sundalen; Skjolden in Sogn; Vivheller auf der Hochgebirgsebene von Hardanger; bei Granvin, spårlich. Fruchttragend. Buellia sororia Tr. Fr. Scheint sehr selten zu sein: Hadlinge- haug im Hardangergebirge, sehr spårlich. Fruchttragend. Diplotomma alboatrum (Horrm.) KpÖr. var. ambiguum (ACH). Ziemlich selten: Bei Granvin in Hardanger, vereinzelt. Diplotomma betulimum (Herr.). Sehr selten: Bei Granvin (,Lich. exsiee. Norv.* No. 116), in Menge auf Betula odorata und Almus incana. Fruchttragend. Catocarpus effiguratus (ANz.). Ziemlich selten: Bei Gjeitaadalen in Sundalen; Fagradalsbjørnen und Graaberg (,Lich. exsice. Norv.* No. 366) im Hardangergebirge. Fruchttragend. Wåchst am liebsten auf kleinen diinnen Schiefersteinen und wurde bisher nur in einer Höhe von ca. 4000 Fuss i. d. M. gefunden. Catocarpus badioater (Fux.) Ta. Fr. Wahrscheinlich im Iniande sanz gewöhnlich: In Sundalen, an vielen Stellen, sowohi im Gebirge wie auch in tieferer Lage; durchweg im ganzen Romsdalen von Molde bis Ormheim und Slettafjeld; in Stat in Nordfjord; im in- heren Sogn, sehr verbreitet; im inneren Hardanger, in Menge und fast iberall. Variiert vielfach im Bezug auf Dicke und Farbe des Thallus. Fruchttragend. Catocarpus polycarpus (Hrzrr.). Scheint selten zu sein. Wåchst in Stat in Nordfjord (,Lich. exsiee. Norv.* No. 201) auf Bergab- hången bis an den Strand. Fruchttragend. Catocarpus applanatus (Fr.) Tr. Fr. Bisher nur bei Oddsheim in Stat und bei Granvin gefunden, an letzterem Ort in Menge. å å I 1909] Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 33 Wenn die Pflanze an nassen Stellen wåchst, fehlen den Friichten oft die Sporen. Rhizocarpon obseuratum (Acn.) K8r. Wahrseheinlich sehr ver- breitet sowohl in den Fjordgegenden wie auch an der Kiiste: Bei Skiri und Slettafjeld in Romsdalen; Stat in Nordfjord; im inneren Hardanger, in Menge (,, Lich. exsiee. Norv.* No. 118); Rægefjord im Stavanger-Amt. Fruchttragend. Rhizocarpon obscuratum forma lavata Fr. Selten: Stat in Nord- fjord; Granvin (,, Lich. exsice. Norv.* No. 119) in Hardanger. Frucht- tragend. | Rhizocarpon Oederi (Wx».) Krr. Sehr selten: Bei Granvin, vereinzelt; Lofthus in Ullensvang, sehr spårlich; bei Sandnes auf Jæderen. hier und da in Menge auf Steinwållen. Fruchttragend. Rhizocarpon rubescens Tr. Fr. Ausserordentlich selten: Gran- vin, ziemlich spårlich. Fruchttragend. Placographa tesserata (D. C.) var. petraea Gr Tr. Fr. Aus- serordentlich selten: In Rægedal bei Rægefjord, an den Seiten eines erösseren Steines am Wegrande. Fruchttragend. Diese Varietåt ist, soweit mir bekannt, neu in der norwegischen Flora. Xylographa spilomatica (Anz.). Ich sammelte FExemplare dieser Art an folgenden Stellen: Molde, Monge, Skiri (,, Lich. exsice. Norv.* No. 216) und Slettafjeld in Romsdalen; Granvin und Husedalen in Hardanger. Meistens steril, aber teilweise auch reichlich Fruehte tragend. — Die Art ist sicher in Norwegen weit mehr verbreitet, als man nach den wenigen von Fries angefihrten Fundorten an- nehmen sollte. Ich fand sie jedenfalls auch in den Wåldern in der Umgegend von Kristiania. Opegrapha saxicola (AcH.) var. gyrocarpa (Zw.). Ziemlich selten: In Skrambygden auf Vaagsø in Nordfjord, sehr spårlich; bei Gran- vin, hier und da; bei Rægefjord im Stavanger-Amt, spårlich. Frucht- tragend. Wåchst nur an schattigen Stellen. Opegrapha lihyrga (Aca.). Kommt hier und da, am liebsten an schattigen Stellen vor: Bei Drage in Stat, spårlich; bei Granvin in Hardanger, in Menge. Fruchttragend. Variiert vielfach im Bezug auf die Farbe des Thallus. Opegrapha xanthocarpa Zw. Nicht gewöhnlich: Im oberen Teil von Sundalen; Granvin in Hardanger (,Lich. exsice. Norv.* No. 113). Reichlich fruchttragend. Wiåchst sowohl auf der Rinde alter Laubbåume wie auch inwendig in hohlen Baumståmmen. 34 Johan Havaas. [No. I Arthomia didyma KB3r. Ziemlich selten: Bei Granvin (teste Dr. Wannto). | Arthomia luida (Acn.) ScrHagr. var. vulgaris (Fr.) Arma. Selten: Bei Skiri in Romsdalen, auf verfaulten Baumståmmen von Pinus silvestris; Granvin in Hardanger, auf faulen Wurzelstubben wie auch auf der Rinde von Populus tremula, Då bus Aucuparia, Betula odorata ete. Arthomia gregaria (Wx1c.) Kyr. Ziemlich selten: Bei Ekerhrt auf der Sartorinsel bei Bergen, spårlich. Fruchttragend. Wåchst hauptsåchlich auf glatten Ståmmen von Fraximus excelsior. Arthomnia leucopellaea (Acn.) Arme. Selten: Bei Granvin, besonders auf alten Ståmmen von Betula (,Lich. exsiee. Norv.* No. 115), ganz vereinzelt. Fruchttragend. Arthomia mediella Nyt. Scheint selten zu sein: Bei Granvin. Wåchst sowohl auf lebenden Nadelbåumen wie auch auf altem Holz- werk. Meistens reichlich fruchttragend. Arthonia granitophila Ta. Fr. Ziemlich selten: Bei Skrambygden auf Vaagsø in Nordfjord, ziemlich spårlich; bei Granvin in Hardanger (,Lich. exsiee. Norv.* No. 141), spårlich. Fruchttragend. Scheint hier nicht auf die Granitarten beschrånkt zu sein, sondern kommt auch auf Schiefer vor. Wåechst an schattigen Stellen unter Steinen und an Bergabhången.. Die Art war neu in der norwegischen Flora. Arthonia punctiformis Acn. Wahrscheinlich nicht selten und kommt sowohl im Inlande wie auch an der Westkiiste vor: Bei Skiri in Romsdalen; Ervik und Selje in Stat; Granvin in Hard- anger; auf den Inseln ausserhalb Bergens; bei Rægefjord und Sogn- dalsstrand im Stavanger-Amt. Fruchttragend. Wåchst vorzugs- weise auf Corylus Avellana, geht aber auch vereinzelt auf andere Laubbåume iber, besonders auf Populus tremula und Frazxinus. Arthonia exeipienda Nyrz. Sehr selten: In dem zum Pfarrhof von Selje in Stat gehörigen Walde; bei Granvin in Hardanger, ziemlich spårlich. Wurde nur auf glatten Ståmmen von Corylus Avellana bemerkt. | AÅrthonia phaeobaea Norm. Diese seltene und interessante Art, welche — nach Armqursrt's ,Monographia Arthoniarum Scandinaviae* — friiher nur bei Tromsø in Norwegen und bei Kylemore in Ir- - land gefunden war, scheint hier im Lande ziemlich verbreitet zu sein. An der Westkiiste habe ich sie z. B. an folgenden Stellen gefunden: Sogndalsstrand, Rægefjord und Lysefjord im Stavanger- Amt; Granvin und Ullensvang in Hardanger; Drage, Lekanger 1909] Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flechtenflora. 35 und Vaagsø (,Lich. exsice. Norv.* No. 300) in Nordfjord; Molde in Romsdalen. Ausserhalb des westlåndischen Floragebiets habe ich sie auf dem Ladehammeren bei Trondhjem, bei Saltstrømmen in Nordland, bei Honningsvaag und Skarsvaag auf Magerø und bei Mehavn auf Gorgos Njargga gefunden. Sie kommt zweifellos noch an vielen anderen Stellen vor; im nördlichsten Teil von Finmarken jedoeh fehlen die Fruchte oft sånzlich oder sind nur höchst unvoll- ståndig entwickelt, wodurch die Art leicht iibersehen werden kann. Bei Honningsvaag auf Magerø wurden indessen einzelne Apothecia mit gut entwickelten Asei und Sporen gefunden. Die Art scheint nicht an irgend eine bestimmte Gesteinart gebunden zu sein, da sie ebenso auf Gneis wie auf Schiefer wåchst. Kommt nur an solehen Stellen vor, die wåhrend der Flut vom Meere bespiilt werden. Mycocalicium norvegieum Warn. Äusserst selten: Bei Granvin in Hardanger. Wåchst auf Ulmus montana und Fraxinus excelsior (,Lich. exsice. Norv.* No. 1). Wie der Gattungsname angiebt, sollte die Art eigentlich den Pilzen zugezåhlt werden; da aber die Grenze zwischen der Pilzgattung Mycocalictum und der Flechten- gattung Calicum nicht immer seharf ist, oder sich in jedem ein- zelnen Falle sicher nachweisen låsst, besonders wenn man wie hier nur iiber ein geringes Untersuchungsmaterial verfiigt, nehmen wir sle bis auf weiteres unter den Flechten auf. Der bekannte dåniscehe Lichenolog J. DeicAmann BRranTtH sieht sie iibrigens als identisch mit Calicum pusiolum (AcaH.) Nyt. an. Auf Grund der sehönen blåulichweissen Betauung des Fruchthauses und Stiels, die besonders deutlich vor der vollen FKntwicklung hervortritt, gleicht sie oft stark bereiften Formen von Cyphelium trichale. Die Art war neu fir die Wissenschaft. Calieium populneum Dr Bronp. Diese Art kommt in grosser Menge auf Populus tremula in Granvin in Hardanger vor (,,Lich. exsiee. Norv.* No. 315). Die Sporen sind gewöhnlich deutlich zweizellig. Dermatocarpon pallidum Acnm. Scheint selten zu sein: Bei Granvin in Hardanger. Die Art war neu in der norwegischen Flora. Verrucaria cataleptoides Nyt. Exemplare aus Granvin in Hard- anger bestimmte der finlåndisehe Lichenolog Dr. Warnto als zu dieser Art gehörig. Neu in der norwegischen Flora. Verrucaria aethiobola Ac. f. internigrescens Nyt. Ein Exem- plar aus Granvin bezeichnete Dr. Warnio als diese Form. Verrucaria aethiobola var. griseocimerascens W Arn. (in ,, Å djumenta 36 Johan Havaas. [No. 1 ad Lichenographiam Lapponiae fennicae atque Fenniae borealis* II. Seite 175). Hier und da bei Granvin in Hardanger (teste Dr. Warnto). Fruchttragend. Hålt sich besonders auf Schieferfelsen, die ab und zu von Wasser berieselt sind (, Lich. exsice. Norv.% No. 54). Verrucaria umbrinula (ÅrN.) NYL. f. acrotella Aca. FExemplare aus Granvin bezeichnete Dr. Warnto als diese Art. Moriola populima Warn. Der einzige bisher bekannte Fundort. dieser Art ist Granvin in Hardanger, wo sie vereinzelt auf Populus tremula vorkommt. Fruchttragend. Die Art war neu för die Wissenschaft. | Acrocordia conoidea (Fr.) KBr. Scheint selten zu sein: Bei Aasene in Granvin, sehr spårlich. Wåechst an schattigen Stellen unter Steinen. Fruchttragend. Neu in der norwegischen Flora. Sagedia Koerberi (Fw.) Ksx. Ist im inneren Hardanger ziemlich allgemein unter schattigen und feuchten Felsvorspriingen, die aus losem Schiefer bestehen. Geht nur vereinzelt auf andere Gestein- arten iber. Fruchttragend. - Sagedia ilimita (Nyn.). Sehr selten: Granvin in Hardanger. Vegetiert auf Moosen und auf der Rinde am Fuss alter Laubbåume, - besonders Fraximus und Sorbus. Leptogium microscopicum NYL. Ausserordentlich selten: Gran- vin (teste Dr. Warn10). Wåchst auf Ståmmen von Sorbus Aucuparia.' Fruchttragend. Die Art war neu in der norwegischen Flora. Omphalaria decipiens (Mass.) Nyz. Sehr selten: An den Ab- hången der Aadnagavl in Granvin, spårlich. Synalissa ramulosa (ScHraD.) KBr. Sehr selten: Granvin in Hardanger. Euopsis pulvinata (Scuakr.) (= E. haemalea (Smrrt.) Nyu.). Im inneren Hardanger ist sie im Gebirge sehr verbreitet. (,Lich. exsice. Norv.* No. 338). Geht an der Westkiiste vereinzelt bis auf die Berge von Stat. Pyrenopsis .rhodosticta (Tavn.) Munn. (= sangumed AÅNzZ.). Sehr selten: Granvin in Hardanger FE exsiee. Norv.* No. 46) teste Dr. WAanIo. Pyrenopsis squamulosa Warn. Äusserst selten: Granvin in Hardanger (, Lich. exsiee. Norv.* No. 166). Hålt sich hauptsåehlich auf den Schieferarten im Gebirge auf. Fruchbttragend. Die Art war in der Wissenschaft bisher unbekanmnt. Bergens Museums Aarbog 1909. No:2: Studier over naturforholdene i vest- | landske fjorder. 1165 Av O. Nordgaard. OR om temperatur og saltholdighet 1 de vestlandske fjorder vil findes i et foregaaende arbeide.” Det er vistnok ikke særdeles meget jeg her har at tilføie, men jeg tar det med allike- vel, fordi det gir besked om de hydrografiske vekslinger paa steder, som i flere aar har været besøkt. Der meddeles ogsaa en tempe- raturserie med salinitetsangivelser fra en fjord, Mangerfjorden, hvor- fra der før ikke foreligger nogen observationer av den art. De temperaturobservationer, som MIkaL SÆTERSTØL paa min anmod- ning i en aarrække har foretat i Herløfjorden samt utenfor skjær- gaarden tør ogsaa være av nogen interesse. I den foreliggende lille avhandling findes desuten endel bemerkninger om planktonet. Jeg haaber senere at kunne skrive litt om bundskrapninger i fjordene, særlig vil jeg da gjøre rede for de faa former, som er ny for vest- landets fauna. 1. Nogen hydrografiske data. For at faa en oversigt over temperaturens og saltsehaltens vekslinger i aarets løp og fra det ene aar til det andet valgtes faste stationer i fjordene.” Fra St. A i Byfjorden (i krydset mellem Byfjord og Herløfjord) samt fra St. B i Hjeltefjorden, som ligger . ved nordspidsen av Store Sotra, er der nu temmelig mange obser- vationer. Og i det følgende vil bli gjengit de maalinger fra nævnte steder, som daterer sig fra tiden efter 1903. 1) Studier over naturforholdene i vestlandske fjorder. I. Hydrografi. B.M. AA 19083, nr. 8. ?*) Se den kartskisse, som følger Studier ete., I. 4 Q. Nordgaard. INF gr | så : : Saltgehalt Datum | Station TOG | Dybde pe OL | Salt pro mille | pro mille 1903 m. m. OG. | SD Mangerfjord 418 -O 19.7 14.865 26.86 | 10 19.75 16.885 30.51 | 15 13.0 17.19. 31.06 | 20 19.65 17.43 31.49 30 19.67 17.745 32.05 50 11.85 18.295 39.04 80 8.15 18.99 34.31 100 ed: 19.19 34.67 120 | 7.05 150 6.6 19.35 34.96 200 6.6 19.415 35.075 250 | 6.6 19.45 35.14 300 6.65 19.43 35.10 400 6.65 19.45 35.14 li St. A. Byfjord 0 19.4 15.32 27.68 Å 19.4 | EE | | 3 19.4 4 12.35 15.40 27.83 D 12.2 15.85 28.64 101-- 11.3 16.73 30.23 LAN 11.45 17.105 30.905 20" 11.3 17:28 31.22 30 | 11.1 17.515 31.645 50 0 18.035 |- 32.575 80 7.9 18.86 34.07 100 7.35 19.115 34.53 150 6.9 19.305 34.875 200 | 6.3 19.330 34.92 300 | 6.7 19.34 34.94 400 6.6 19.34 34.34 16/jo | St. B. Hjeltefjord 0 6.85 17.745 32.06 | JOsx 7.75 18.11 32.72 30 8.0 18.36 33.17 50 8.4 (0 8.6 70 8.95 39.88 80 | 8.35 3417 90 | 8.55 34.35 100 | 8.15 34.35 150 7.65 19.24 34.76 200 | 72 19.29 34.85 2500 7.3 19.305 34.875 St. A. Byfjord 0 6.35 16.64 30.07 10 7.6 17.59 31.78 308 8.0 40 8.2 18.445 33.32 | 50 | 8.25 18.52 33.46 60 | 8.55 : 70 8.70 80 8.25 100 | FG Studier over naturforholdene i vestlandske fjorder. 5 Saltgehalt Datum Station de Dybde FORD c1 Ger pro mille | pro mille 1903 m: m. OG. 26 p St. PN Bytjord 150 7.0 450 6.6 19.345 34.94 1904 Ho St. A. Byfjord 0 2.45 16.34 29.52 10 2.9 16.40 29.63 50 7.55 18.39 33.22 100 7.65 19.025 34.37 200 6.75 | 450 7.0 19.22 34.72 St. B. Hjeltefjord | 0) 3.45 17.19 31.06 Å 10 3.55 16.89 30.52 50 6.35 18.32 33.10 100 6.6 200 7.5 | 950 He 18/; |Davangervaag, Hjeltefjord| 160 0 3.5 17.97 32.47 10 SAG 17.975 392.475 20 Seng 18.05 32.61 50 B.4 18.54 33.49 80 7.0 19.035 34.39 100 7.15 19.13 34.56 150 7.65 19.37 34.99 26) jp Byfjord (ved Kvarven) 225 0 7.5 18.12 32.74 10 7.5 18.175 39.84 20 8.5 18.495 33.41 30 8.7 18.66 Sød 40 8.7 18.855 34.06 50 8.8 18.905 34.15 | 60 | 8.75 19.025 34.37 | 70 8.60 19.105 34.51 80 | 8.50 19.20 34.69 90 8.30 19.195 34.68 100 | 7.35 19.205 34.69 120 7.35 19.205 34.69 150 7.20 19.275 34.82 200 7.00 19.325 34.91 1905 ær DE St. B. Hjeltefjord 238 Q | 5.5 18.59 33.58 10 | 5.9 18.79 39.95 30 6.0 18.90 34.14 40 5.85 18.95 34.23 50 5.9 Pe07 34.27 | 60 6.0 19.06 34.43 | 80 6.15 19.07 34.45 100 6.25 19.16 | 34.61 150 6.9 19.23 | 34.74 200 en 19.26 34.79 - 238 7.0 ene OG St. Å.” Byfjord : 0 6.3 IG SG | 10 6.4 18.50 33.42 30 6.4 ig 34,02 40 6.6 18.93 34.20 6 0. Nordgaard. [Nr..2 ———==========>>=>==================="==="="""="=<="=="===/"—======<==22=000. | Saltgehalt Datum Station Dar Dybde HS GL | Salt pro mille | pro mille 1905 m. m. OG. 23 St. Å. Byfjord 50 7.0 19.03 34.38 | 60 7.45 19.09 34.49 80 7.25 19.13 34.55 JO01 065 19.12 34.54 150 6.75 19.14 34.57 200 6.95 | 19.21 34.69 250 6.9 19.21 34.69 300 6.8 19.24 34.76 400 6.8 19.27 34.81 450 6.8 Or 34.81 Det viser sig, at Mangerfjorden ikke er avstængt ved nogen undervandstærskel, der hindrer 85-promillevandet i at trænge ind. Man maa derfor vente, at dyrelivet paa dypet i denne fjord ikke adskiller sig synderlig fra den almindelige type for saadanne fjorder. De nye observationer i Byfjord og Hjeltefjord forrykker heller ikke konturerne i det billede, jeg har dannet mig av de hydrografiske vekslinger og som jeg har forsøkt at gi form i det nævnte fore- gsaaende arbeide. Her skal ikke gjentages hvad der er sagt, jeg vil kun berøre et enkelt punkt i den række av fænomener, som hører ind under hydrografien. Betragter man tabellen paa s. 24 i mit nysnævnte arbeide, hvor der er angivelser for temperatur og salt- gehalt til forskjellige tider i Hjeltefjorden for 0, 50, 100 og 200 m., vil man let komme til at fæste sig ved følgende omstændighet. Mens saltholdigheten i 200 meters dyp ikke har vist synderlig stor variation, er der i 50 og 100 meters dyp ikke saa ganske smaa differanser. Og: gjennemgaaende synes der være forholdsvis liten saltgehalt i 50 og 100 meters dyp senhøstes (se observationerne for november). Paa den anden side viser mars og april en høi saltholdighet i dette dyp. Dette kan neppe forklares paa mere end en maate. Naar 50—100 meter viser adskillig høiere saltvehalt i mars—april end i november, maa det være en følge av, at der i mars—april er foregaat en ind- strømning av saltere vand fra kysthavet. I det hele tat synes for Hjeltefjordens vedkommende mars—april at være den tid, da vand- fornyelsen særlig finder sted paa noget dypere vand. Det vilde være av betydelig interesse at studere dette forhold med det saltere bundvands indtrængen i fjordene, men mit observationsmateriale er dertil ikke paa langt nær tilstrækkelig. Jeg er tilbøielig til at tro, 1909| Studier over naturforholdene i vestlandske fjorder. 7 at lokale faktorer, saasom vindforhold, indvirker paa (denne for- nyelse. Naar i november maaned saltholdigheten i Hjeltefjorden i 50—100 m. er mindre end sedvanlig, hænger dette muligens sammen med høstens udprægethet i retning av paalandsvind og paalandsstrøm, som vistnok foraarsaker en reaktionsstrøm paa dypet, der fører fjordvandet ut, hvorved saltholdigheten mindskes. Paa den anden side kan man tænke sig, at vaarmaanedernes tendens til fralands- bevægelse i luften og overflatelagene, fremkalder paa dypet en ind- adgaaende reaktionsstrøm, som bringer saltere vand til fjordens - render og forsænkninger. Men noget bindende bevis for dette kan for tiden ikke føres. Observationerne fra Mofjorden har jeg sammenstillet i et fore- gaaende arbeide.” Da disse iagttagelser refererer sig til forskjellige tider gjennem et tidsrum av 5 aar, kan man vente, at de leverer et temmelig fuldstændig billede av de hydrografiske forhold i et saadant indesluttet bassin som Mofjorden. Derimot skal her gjen- gives resultatet av observationerne i Herløfjorden og paa havet uten- for Herlø. Observationer i Herløfjorden 1900. | Saltgehalt Datum Time He Dybde V Salt Salt pr. liter pro mille 1900 OG: m. UG, | EE fa. m 0.5 0 6.2 34.18 | 33.35 Ugo 9a.m. | — 3.0 0 3.0 Des | 30.67 ole am 30 0 0.5 J1.19 30.50 "lg 3 p.m. 2.6 0 0.6 SIG 30.83 2 opm) 4.6 0) 3.0 31.73 31.01 DA een. 4.5 0 Å.7 33.33 | 32.55 ol 6 p.m. 5.2 0 6.0 31.89 | JlLa7 EO 7 am: 5.5 0 TG 30.07 30.73 285 10 p. m. 8.6 0) 9.4 11.64 | 11.52 15/65 Han. 10.0 0 Jed 5005 14.81 ES 10 p.m. 13.0 0 16.2 - 13.86 | 13.71 PA 5 p.m. 18.5 0 16.2 16.83 16 63 SU 9 a.m. 14.3 0) 15.1 14.87 14.69 185 8 a.m. 12.0 0 12.9 24.47 24.07 27 |g 7 am: 9.5 0 13.1 20.40 20.13 10, 8 a.m. 12.2 0) 11.9 18.95 18.71 ” ho 9) BUT 5 0 Joe 18.65 18.43 ee Pee atte Sj 0 Ds 7.09 7.01 PR pan» 7.5 0 7.0 26.91 26.40 2211 4 p.m. 5.0 0 5.5 26.73 | 26.23 ”/1e 6a.m. | — 2.0 0 5.6 31.03 | 30.34 )) Mofjordens naturforhold. Det kgl. n. Vid. Selsk. Skr. 1906, nr. 9. (Å Nordgaard. 8 [Nr. Observationer i Herløfjorden 1901. Saltgehalt a Luftens Vandets Datum Time temp. Dybde temp. Salt Salt pr. liter pro mille 1901 AG m. OG: La 2p mn: 4.5 0 D.5 31.24 30.55 DEG 5 p.m. | — 0.5 0 3.6 32.50 31.76 ep me 2.5 0 4.1 39.15 39.37 19] 6 p.m. 4.3 0 4.0 26.77 26.25 SA 5 p.m. 2.5 0 3.8 26.30 25.82 29 | 5 p.m. 0.5 0 4.0 SL.11 30.41 ole 6 p.m. 6.5 0 5.9 31.13 30.45 3| 8 p.m. 9.5 0 11.2 25.53 25.09 Brå 6 a. m. 7.5 0 9.5 11.43 11.33 1215 pm) 10.2 0 10.3 8.91 8.83 28| opm 11.2 0 12.6 29.10 21.79 aS E Da me Kl: 0 dr 19.11 11.99 BU gm 16.5 0 18.2 29.85 29.51 16/9 5 a.m. 18.0 0 18.0 /9 6 a. m. 1480 0 14.0 . 23), Sea. 13.0 0 35 27.12 26.6 10 Sane 7 0) 9.2 13.63 13.49 Dig 9 a.m. 4.0 0 9.0 23.56 23.19 18/1 9a.m. | — 2.0 0 5.0 23.30 29.95 0 8 a.m. 1.0 0 5.5 30.57 29.91 19 6 a. m. 2.3 0 4.5 24.90 24.48 Herløfjorden 1900. Havet utenfor Herlø 1900. SE D 2o = Å 2 | på 225 = åå |ASE SS | Time | Æ 8 E == Strøm = Time | 8 18 38 Strøm SS SEE fam S* |HPE 1900 VG OG. 1900 0 AE Eb im 0.5 6.2 ES .5 Hol Gam 1 30 | 30 18/5 0.9 lo 9 am. 1 90 05 Ge 2.0 ”lg | 3 p.m. IG Då D.7 DE Ao eo Og 7 ad: Im, 4.5| 47 9 4.1 16 pm. B.2| 6.01 27] 4.5 16/01 7 a. m. 5.5 Ap 15. 5.2 2/- | 107p. m 8.6 9.4 | 28). 7.0 of Nam. 10.0| 14.2 | 15/ 19486 28/; | 10 p. m 13.01 16.2 28; 9.5 BE bpmn 18.5) 16.2 | 30/-, 119 24. m 8 elbur 30. | 13.6 19/8 | 8 a. m 12.01 19.9 13), ee gd nn 9,5 13.1 27 1Lik2 10 91 8 a.m EA Ed 10/, 11.8 1909] Studier over naturforholdene i vestlandske fjorder. 9 Herløfjorden 1900. Havet utenfor Herlø 1900. å : $å = 2 = 3 DÅ | Ara > Jå |9SG = Time | 4 83 E =N Strøm 3 Time | £ 3 5 FE Strøm 1900 OG OG: 1900 UD) lig 9 åa. m To MG De Ile» Io 9 å. m. 37 55 18/19 10.2 Th L.p.m. 0 Be | 9.5 En pm B.o| 5.5 SL 8.4 | «0 6 a.m. | 2.0 D.6 «19 TD Herløfjorden 1901. Havet utenfor Herlø 1901. si & 25 2 = DER 5 å |A858 = Få AGE & Time | 58 E =N Strøm 2 Time | 5 2 =N Strøm É S9 HER = ENGER: Ke) =) 2 | i E 7 1901 UDE OG. 1901 UG rpm 4.5| 5.5 so 5.5 Pbpm | — 05. 3.6 13), SL pop. m: PIG AE |, 4.0 EKG pm. Aer 00 151 25, 1 DEN. 2113 4.1 bp m. 0.5 40 2/3 | 4.0 26 pm. j.B| 5. 19), 3.4 3 | 8 p.m. Sale TUG SIE Mr el 6 a.m. Tal Or 72 Gem | 102 10:53 SU | 10.9 pen | 1) 1206 28) 9.6 eo am. 26 Fr ae 14.0 am. 16.5! 18.2 29 17.6 Sam. 18.0 18.0 16) 16.2 9 | 6 a. m. 11.0| 14.0 2 080 Ea. 13.0! 13.3 %3/g | 145 10/0| 8- å. m. 6.7 9.2 10/19 Ne So 9 am 40 9.0 SØN 10.6 19/14| 9 a.m. |— 2.0| 5.0 lg 8.6 | EET 8 im. (or 455 Co Gam. 2.3 4.5 0 8.0 [Ne 2 10 0. Nordgaard. Herløfjorden 1902. Havet utenfor Herlø 1902. = 2 Ke aa 2 2oe E Hå |eP5 5 Ea 825 8 | Time | 88 |S958| Strøm 2 | Time | 8 5 SE| Strøm I EE FE Q ES Er Bi 1902 UO OG: 1902 UD 28/, | 5 a.m. | — 83.0| 0.0 noget utg. | */ |10 a.m DD 18/94 | 12 md. 0.51 83.5 |svak utg. | 9, | 5 p.m 4.2 MAG En 00 2.0 3.8 |svak utg. | '73| 1 p.m 3.8 Mar kne 0.0 83.8| ingen NG MSp mm: 3.2 CD Ain 4.5 78 ingen San. 6.0 U= OG ek å, 6.01 ve sterkuts 1 VE am: 7.5 Ul 1 em 18:7| 12.5| svak utø. | '% |11 a.m. 10. ep 6 å. m. ll.o| 12.5 sterk utg. Je (10 å. m. 10.8 Hera me 12:51 12.6 noget ute SP 20 12.5 %/3 | 6 a. m. 11.5) 19.6 | ingen SP am 10.5 SS em er neu ME md 10.0 ord am. 6.0! 7.6| ingen Fo ep mn 9.7 SE eva me 0.5 5.2 moget utg. Siy| 12 md 8.5 Pal Gs ik sek us Em 7.0 rep mn: 0.0 3.5| ingen 30/19| 10 åa. m D.5 Herløfjorden 1908. Havet utenfor Herlø 1908. = 2 å 2 2 = D > - 2 = -= = IS 18263 2 Time | € 8 |8 =N= Strøm E | Time E Z EF =N Strøm = EE Å 58 |HFE 1903 OG OG 1903 OG 15/71 | 11 å.m.| — 9.3 3.5 ingen 18/ | 9 2. m. 5.0 | Din | So Løk I mGEen 200 op 4.2. Pep mm. 3.0 3.2| ingen Game 3.4 241 8 a.m. 3.0 4.6| ingen 2 Oatm 4.0 LA GOE mi 2.5 4.1 ingen LE en une 4.2 Sea m: 7.6 6.5| svak utg. | | I p.m. 6.2 25 | N| 5 a. m. 8.5 Puter 2/.|10 a. m. 8.0 29 brasme Mor do ute! 6 Oo 8.0 ram 11.0| 10.3|sterk utg. GE 11.2 LP bar m- 14.0| 16.21 ingen of 4 TO 2 10 14.2 Sa 300128) ute: 18/3 | 12 md. 14.0 era mm. Jomo ute sem 13.0 UNS å: mm: 11.0 10.6 ingen ep mm: 12.5 "| 8 a.m. 6.5 EE ren De ende 9.6 4 p.m. | — 9.8 Ao ute: er am 8.0 1909 | Studier over naturforholdene i vestlandske fjorder. Lil Herløfjorden 1904. Havet utenfor Herlø 1904. OG : å |aE 3 - SEE = Time | = 5 =p- Strøm = Time | 9 å |5 =p Strøm å S* HFE Å S> BF 1904 UGLE Ke 1904 OG. *o | 9 a.m. | — 3.0! 2.0 Fo(kdep mn 3.2 Fed am | —- 2.0091 Sep: 0 ea2md | La 0018 Dep M. PA EG 16/. | 8 a.m. |-— 2.0 (98.5 SP Sam: | PES 2. m. HO Me ORG 818 a4m. 3.0 08 am: 6.5 4.6 El Mein Bar sr 6 am. 1lgø 0 Sop | 12 md, 9.0 HEKS am. jomei32 See pm 9.5 He Mv/asm. Mo 13:5 L. | 12 md 8.6 LJ, | 6 2. m. 25 3: Se rå 10.5 U| 5 a.m. Sal 186 HS VID Gin 11.2 5 06'a. m. 7 (OE 18 Skam 13.4 er md. 10.0 9.5 OR Ed pm. 11.7 HPS å. m. Loe 68 opm 9.5 PS 9 a.m. 0.3h- 5.2 28119 2 på m. 8.0 19/1o| 10 å. m. 2.0 3.2 Søoermp mm 7.0 Herløfjorden 1905. Havet utenfor Herlø 1905. 2 Do DID E Ea 885 E Ja l|e2$ EN Time | SEE =p Strøm sø lime | Å 5 =Å Strøm am SSG am ENE = | 1905 OG. OG 1905 UD 6 m 0.7 3.5 | ingen LL en fet 6.0 Le 8 am 0.0 om Mute: ep me 5.2 8112 må. 3.5 4.0 | svak utg. */g | 5 p. m. 5.0 12 md. 6.5 5,4 | Svak utg. | "3 | 5 p.m. 5.0 18 am. 2.5 5.2 | ingen See pm 4.0 Sed am. 0.0 .3 utg. 10/, | 12 md. 3.5 Å | 7 p.m. 5 6.0 ingen See pm» 4.6 5 am. 5.2 9.0| ingen Or MIO åå nm 6.6 Bls| 8 a.m. | 12.61 13.5 |sterkiutg. | "| 12 md. 10.2 epn 115 1832 utg. Ge pm. 14.0 7 am. 14.6 | 15.0 utg. SpAdp.m. 19.5 ga m: NE ME utg. 2 am. 13.0 7 am. 9.0 8.5 | svak utg. 10/j9| I p. m. 10.6 Slo] 9 a. m. 0.0 5.5 | ingen lg] 12 md. 7.8 | 12 md 5.5 6.1 indg. dm 8.0 29/11 9 åa. m 1.0 4.2 | svak utg. Sep ne 6.9 sne mi 20 re Ke Fe ute 0 md | STN | 12 Q. Nordgaard. Nr. 2 Herløfjorden 1906. Havet utenfor Herlø 1906. = Ep EE eo a [22 > æ2 ei . 5 ge |8oE = | då |28£ E Time | E = JE£| Strøm E Time | 53 2 S4| Strøm > |9> | FE |BP> Q H ZE 3 76 1 | = 1906 Ge 1906 | 19 | 6 a.m. | 0.0 OLT ingen 19/, | 11 a. m. | 45 TS me 28 | ingen 14/5| I p. m. Je 20 ar me 00% 1.8 utg. 20/, | 12 md. | 8.6 Sam 20 5.0 ingen pm | 43 ENIG am 90 TE utg. % | 12 md. 5.0 Sea sme .5 11.2 ingen 31). 110 a.m. 90 I store træk vil foranstaaende tabeller kunne illustrere for- - skjellen i overflatetemperatur mellem en fjord og det utenfor liggende kysthav. Man ser straks, at temperaturen utenfor skjærgaarden ikke svinger inden saa vide grænser, som tilfældet er i en fjord. Den lavest observerte temperatur i Herløfjorden var — 190 (29% 1903), den høieste 1802 (39%; 1901), mens de tilsvarende værdier for kysthavet er 09%9 (*/+ 1900) og 1796 (3%/ 1901) *). Nedenfor anføres i en tabel de for hvert aar observerte høleste og laveste temperaturer. Herløfjorden | Havet utenfor Herlø Aar Temperatur | Temperatur | Temperatur | Temperatur maks. | min. | maks. | min. i | | 1699 C. 09.5 C. | 19T 094 På PE | Bj, 1) je 3, 7 | 18.2 3.6 Vie 3.4 1901 30. 14/9 | 30/. | 12/, 12.6 0.0 19.5 3.2 1902 t ST 0 3, 2813 | 28 TE 28, 9 16.2 io 14.2 | 3.4 1903 27 16, LG | | Slg 13.8 1.8 13.4 | 1 1904 21), | 7) 137 Fj. keg ; 3 Å /9 3 g 15.0 2.1 14.0 3.5 1905 25/, 27/19, "lo 78 10 1) Det er værdt at lægge merke til, at de høieste overflatetemperaturer observertes sommeren 1901, som utmerket sig ved sin usedvanlige varme. 1909] Studier over naturforholdene i vestlandske fjorder. 13 Man ser her, at de fleste temperaturmaksima falder paa juli maaned og de fleste minima paa februar. I sin almindelighet kan man vistnok sætte, at i juli og august er overflatevandet varmest, likesom det er koldest i februar og mars. Av de foranstaaende iagttagelser vil man kunne utlede en ting, som vistnok illustrerer et almindelig forhold. Dette betegnes her paa følgende maate: I de vestlandske fjorder er overflatetempera- turerne gjennemgaaende høiere end i kysthavet i maanederne april— august, mens de er lavere i maanederne september—mars. Dette vil med andre ord si, at fjordene reagerer sterkere paa de aarlige forandringer i lufttemperaturen end kysthavet. Denne omstændighet tør være en av de vigtigste av de faktorer, som betinger den store forskjel i dyre- og planteliv mellem kysthav og fjorder. 2. Bemerkninger om planktonet. Vestkystens protistplankton er utførlig behandlet av overlærer FE. JØRGENSEN"). Paa en reise, som jeg foretok i mars 1902 til vaarsilddistriktet, fik jeg anledning til at ta prøver i nogen av de fjorder, som jeg ellers ikke pleiet at naa. Dette materiale har overlæreren været saa venlig at bearbeide, og bestemmelserne an- føres i følgende tabel. Tegnene har den sedvanlige betydning, idet rr betyr meget sjelden, r sjelden, r+- mindre sjelden, +r mindre hyppig, +60 tem- melig almindelig, & almindelig, cc meget almindelig, ccec i store masser. For at spare plads gives de av hr. JØRGENSEN bearbeidede prøver følgende numre: Prøve 1. 79% 1902, St. I. Mellem Slotterø fyr og Stolmen i mun- dingen av Selbjørnfjorden, 0—100 m. Litet plankton. 10/; 1902, St. I. Mellem Slotterø fyr og Stolmen i mun- dingen av Selbjørnfjorden, 0—200 m. Litet plankton. » 83. 12% 1902, St. II. I krydset mellem Langenuen og Sel- bjørnfjorden, 0—400 m. Meget rikt paa diatomaceer. » 4. 1% 1902, St. II. I krydset mellem Langenuen og Sel- bjørnfjorden, 0—100 m. Ikke meget rikt paa diatomaceer. w 1) Protophyten und Protozoen im Plankton aus der norwegischen West- kiste. B. M. Å. 1899, nr. 6. ÖUber die Tintinnodeen der norwegischen Westkiiste. B. M.A. 1899, nr. 11. 4 0. Nordgaard. [Nr. 2 1113 1902, B. I. Bømmelen, mellem Lervik og Titlenes, slæpning i et dyp av ca. 350 m. Ikke meget rikt paa diatomaceer, men rikere paa peridineer end de følgende. 1?/; 1902, B. IL. Bømmelen, mellem Bømmelhuk og Ry- varden, 0—150 m. Rikt diatoméplankton, faa og tilsyne- ladende i sin utvikling hemmede peridineeer, adskillige 17/35 1902, L I. Lysefjorden, litt indenfor Sangesand, 17/3 1902, L I. Lysefjorden, litt indenfor Sangesand, 14 Prøve 5. DANE larveformer. ; 7. 0—400 m. Rikt plankton av diatomaceer. LSP0R: 0—50 m. Rikt plankton av diatomaceer. Hr. 18/; 1902, N, Nerstrandsfjorden, ved Noremsø, 0—450 m. Rikt plankton av diatomaceer. Plankton fra nogle fjorder søndenfor Bergen i mars 1902. Bestemt av E. JØRGENSEN. pre | 314215 ØSE I. Diatomaceæ. | | | | | | | Actinocyclus Ehrenbergi Ralfs..... | Per RK Fr + Actinoptychus undulatus (Bail.).... AN 199R | Asterionella japonica Ol.......-... Te er: re) HA Asteromphalus heptactis (Bréb.).... KVA | | r+ I r+ Auricula complexa (Greg.) De T... | r r | Bacteroswa fragilis (Gran) Gran . | eier Biddulphia aurita (Lyngb.)....... lt 1telLr | 18% Campylodiscus Thuretui Bréb. ..... Pee r | Chætoceros atlanticus Cl. ......... ee er 2 MR — boreahspal FN Pr ME + | «JEg -— bor. v. Brightwell O1.. det et — brenisksehutt AS r r VG — omeust Oran sr MENE dl OE Fe == constrictus Gran ....... EA r r c |rt | r €C — comtorius|Sehutie en PE ae an NG Dee — convolufus Vastr-J4-- SE ME — griophinsVaster Fa å — euruseusa NE KANN r Vri FG — James SEE Jor ss — debrs ORE GN GN GE VG C C C C = decmrens (Lår E Te dl r tor JG — densusaLa Ke EE — diadema (Ehrb.) Gran-|rF rer ar EN r r — haymus Emo gn ME -— lacimiosus Schitt ...-... BHG EG C C c C Y Fe — pseudocrinitus Ostent. .. sd str — Serum GN DEE pe | | — Scolopendra Cl. ........| EF | G+ | HI I | te r 1909] Studier over naturforholdene i vestlandske fjorder. Chætoceros similis Ul. ......osverr — socialis Laud. ......... — tere (PSN Cocconeis scutellum Ehrb.......... Coscinodiscus centralis Ehrb....... — concinnus W. Sm. ... — lineatus Ehrb........ | — radiatus Ehrb....... — stellaris Rop. ...--.. Coscinosira polychorda (Gran) Gran Ditylium Brightwelli (West.) . ..... Eucampia grønlandica O1. f. atlan- Pemoranse dr iskveene Guinardia flaceida (Castr.) Perag.. Hyalodiscus stelliger Bail. ........ Leptocylindricus damicus Ol. ...... ?Navicula frigida Grun. ......++x. Nitzschia delicatissima Ol. ........ Gnsigms Greg. ......s... — longissima (Bréb.)....... — senata NE Porosira glacialis (Grun.) Jørg. ... - Rhizosolema alata Brightw........ — alata v. gracillima O1. .. — færoeensis Ostenf. .... — semispina Hens....... — Stolterfothu Perag..+. Roperia tessellata Grun.........». Sceletonema costatum (Grev.)...... Stauroneis aspera (Ehrb.) Ol. ..... Striatella unipunctata (Lyngb.).... Surirella gemma Ehrb............ Thalassiosira decipiens (Grun.) Jørg. — gade — Nordensköldii O1..... Thalassiothrix longissvma Ul. et Grun. — nitzschioides Grun... II. Peridiniales (Dinoflagellata). Ceratim bucephalum Cl. ......-.. — joned(Bhrb) Dugg - — fusus (Ehrb.) Duj...-.... == imtermedium Jørg....... — tineatum (Ehrb.) OC. .... — longipes (Bail.) Cl....... — macroceros (Ehrb.) CI.... — tripos (0. F. Mill.) Nitzsche Dinophysisacuminata Vlap. et Lachm. var. granulata re —- acuta (Ehrb.) Jørg. ..... NTT 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 + |r+l+ | ce |+|r C c +e|+e|+e|-t+e!| ce |+e PR EE EN r ee SE FE SE r 06 ME PR dr r IT r r | r r+ |r+ r|+—+ AES Tee be fade r Ke Me LE el ve] GS NN | Busk e E ee, r ser fr r ee r ; IF r pe: = grue ÅSE Pee eg pe rr Fan Er FE it r |r+|+te!l r r +|t+ Å pe vr Fr BE rr FE | r see Minge | rr r Fre Mr a KA EG code ee ee ee GE PE | ETT | SE HEr ENE ET selge NG NG Re RANE PE er ENE GI 6 1956 | spe om C | | | tH|r r pa e r t+e|e | + Leir+ |r+ | r r Ltel El ry r| rd r Re dd EK r 1 JE 16 rkb ri. | r r r r NE — ke Re Fr ort Å r rer Nr. r Ne HEN er err EE r r Peers fa r — morvegica Clap. et Lachm. 15 16 Q. Nordgaard. q 2 3 4 5 6 På Dinophysis rotundata Clap. et Lachm.| r r r Diplopsalis lenticula Bergh ....... r rr — minor Jørg. mscr...... v: r Gonyaulax Levanderi Jørg. mser.. r — — spinifera (Clap. et Lachm.) | Dies: ae rr Peridinium comicum (Gran) Ostenf. et Sebmidta te SP Lo SM en — depressum Bail....... Eee — divergens Bhrbi ee re — gemimatum Ehrb....... OR ed | ar NE — ovatum (Pouch.) Schitt| r r | mere — pallidum Ostenf. ...... r eg r pr MR — pellucidum Bergh, Osten r DE — Vanhöffemi Jørg. mser.. å r IlI. Flagellata. Phæocystis Pouchetui Lagerh....... re roret IV. &Silocoflagellata. Dictyocha fibula Ehrb.......... å rl|rlirlær|r Distephanus speculum (Ehrb.) Støhr i: r + V. Tintinnodea. Codonella lagenula (Clap. et Lachm.) | Entz sg FEE ke Så sje MOSE Cyttarocylis denticulata (Ehrb.) Fol.| r r Er Node rr — norvegica (Dad.) Jørg.. rE|r | + — pseudannulata Jørg. .. E frr Ptychocylis urnula (Clap. et Lachm.) Brandt ter Sar. gå EUS Undella caudata (Ostenf.) Cl. ..... r Sr VI. Pterospermataceæ. | Pterosperma dictyon (Jørg.) Ostenf.| r r r+ | r =- Møbii (Jørg.) Ostent.. r | VII. Radiolaria- | | Perdum mnutum Cl.-2s. sos | 9e r | | Plagiacantha arachmoides VClap. et hachtse stør asyeers ME far er 906 r | Phizopleugma borealis (U1.) Jørg | rr HHHHHK Tb 1909] | Studier over naturforholdene i vestlandske fjorder. 17 En stor del av de foran anførte arter fandtes ogsaa 1 det orønlige indhold fra tarmen av en sjøpølse (Uucumaria frondosa), som den "%; 1901 optokes i strømløpet mellem Hjelteskjæret og Askøen ved enden av Hjeltefjorden fra et dyp av 20 m. Blandt rester av smaakrebs kunde identificeres Microsetella norvegica. For- øvrig har overlærer JØRGENSEN i dette indhold fra sjøpølsetarmen bestemt følgende arter: I. Diatomaceæ. Ke ba NS ie. 1 Chætoceros cimetus Gran (med hvilesporer).......-sviasn. G -— Eos en Gan ee ] — came se LS C — eo Or PS DUE GE NG -+e es idebilis Clii(med hvilesporer) --..- 1-2 ovves. C — dernest 2 r — ardamese(kbeb Grans JG r+ — KESSLER - — ens 2 PE r — Me Grense PN EE e restene kan edit r+ sa poene Polehorda Gran: «rebuset svake r ri enes Bb Gå r eder na borealis Gan PE r Men sehadrieus dameus Chr. svrsarek Kees r EST ER r MVresehin elosteriuns Bhirb 204 Ka r — ke OD. -|- Kjer sonrjaseoa Bibi IF Mjorbsiasglacans (Grun.) Jørs. «iii svstivisisv.Lien T Ktesias dream OL se GN TG JG Ke osolenia ulota Briektws > 1 STE Varsvek r — Se GE + — semispina Hens........... EE KE r — DEE GE ST Ne + — Shen omi Pera SS JJK ISSN r Beleionena cosamm (Gre KOK 8 d adel C More nocenlosa Eb FA SG bN NGT — ak aldssjosra On onda ONKELEN SNL NE NR r — deeipiens (Gran høres r 18 Q. Nordgaard. [Nr. 2 Thalassiothriz mizschioides Grim. Trachyneis aspera (Enrb) II. Peridiniales. Cerattum macroceros (Eurb) OL r — ++ stripos (0. F. Mill): Nitzehe 0. JE +- fuss bob DN ÆREN TDhinophysis act Bibb 2 Å — acuminata Clap. ef kam. EE +- — norvegica lap: er Lam. ER +- Diplopsalis lentieula Bersh SE t Glenodinium acuminatum (Ehrb.) Jørg. = Glenodimum trochoideum Stein... Peridinium globulus Stem... «SEE r+ — divergens Ebba LA JE EN — palkdum Oster 2 SN jf — Vanhøffen Jørg. meer. SE Prorocentrum' micons-Bhrb: 5 9 r Pyrocystis himula Sechött f. hmula Apst. 1 EE r+ III. Tintinnodea. Amphorella: subulata (Ehrb) Dad C Cytaröeylis. dentieulata (Ehrb) Fo -+-e — norvegica (Dad) Jørst - — serrata Møb,--- ss AT e Tintimnopsis subacuta Jos 1600 Tintimnus acuminatus Clap. ei Ladm. 0 SJ En IV. Silicoflagellata. Distephanus speeulum (Ehrb.) Stor r Gymnaster pentasterias Schitt 50 VER r Qvenstaaende tabel er blandt andet ogsaa interessant derved, at den angir en av planktonets anvendelser. Det er saaledes ikke bare copepoder og larveformer av forskjellige krebser, som spiser diatomaceer. Selv saa store dyr som Cucumaria frondosa ernærer sig av kiselalger. Som regel kan man vist ogsaa sætte, at utprægede planktonspisere trives bedst i strømløp. Og aarsaken hertil er naturligst at søke deri, at planktontilførselen paa grund av vandets bevægelser er rikeligst paa saadanne steder. 1909| Studier over naturforholdene i vestlandske fjorder. 19 I en tidligere avhandling!) har jeg pekt paa den omstændighet, at det store vendepunkt i planktonlivet indtræder ved diatomaceernes i regelen pludselige masseoptræden om vaaren, som ifølge de hittil gjorte undersøkelser for de sydvestlige fjorders vedkommende falder i mars maaned. Der er dog i det mindste et eksempel paa, at diatomeerne kan optræde i stort antal allerede i slutningen av februar. I aarets løp kan der være flere saadanne diatomacérider, som efter- følges av rikelig optræden av peridineer og animalsk plankton. Jeg har desværre ikke faat tid til at gjennemarbeide hele det rikholdige materiale av plankton, som er indsamlet i de vestlandske fjorder. Men jeg gjengir her de bemerkninger, jeg har gjort under be- arbeidelsen av prøverne fra Herløfjorden i 1900 og 1901, da de i erove træk gir et billede av planktonets vekslende karakter. I januar og februar 1900 optraadte diatomaceerne sparsomt, men i mars tar utviklingen for alvor fart, og der er gjennemgaaende mange diatomaceer i planktonet baade i april og mai. Under en sterk formerelse av diatomaceerne er der paafaldende litet at se av de større animalske planktonformer som f. eks. copepoder. I juni var der mindre av diatomaceer, men samtidig merkedes en sterk tiltagen av peridineer samt av det animalske planktons forskjellige avdelinger. I juli var det animalske plankton temmelig rikt, like- som der ogsaa optraadte endel diatomaceer og peridineer. I august og september kan planktonforekomsten betegnes som middels, men i begyndelsen av oktober (210) var især det animalske plankton sparsom, og den 18de i samme maaned var der indtraadt en dia- tomacérid, som sandsynligvis holdt sig ut gjennem resten av maaneden, ti den "11 var der ogsaa mange kiselalger i prøverne. Derimot var de næsten forsvundne den ?*11, da der forekom en mængde Diphyes. Den "/1+ var der i Herløfjorden litet baade av ceratier og diatoma- ceer, mens de sidstnævnte samme dag forekom i mængder paa havet utenfor skjærgaarden. En lignende situation kunde konstateres den */. Den "/1 1901 var der i Herløfjorden yderst litet plankton. Dagen i forveien var der ganske bra plankton paa havet utenfor skjærgaarden, særlig var der noksaa meget av peridineer. Den 1t/9 var der ogsaa litet plankton i Herløfjorden, men den ?%/> var diatomaceerne allerede tilstede i stort antal. I den følgende maaned fandtes kiselalgerne at være tilstede i stor mængde baade 1%/,, 22; 1) Undersøkelser i fjordene ved Bergen 1899. B. M. A. 1900, nr. 4. 20 0. Nordgaard. [Nr-9 og ”%. Den !*/1 var der likeledes mange diatomaceer, men den 3/; var de næsten forsvundne, mens peridineerne var sterkt i til- tavende. Den */; observertes en mængde utviklingsformer av copepoder og forskjellige andre dyr. Den *% var der atter diverse diatomaceer. Den *% og 5%; var der forholdsvis litet plankton, som derimot var mer rikholdig den *%. Den */9 Var der heller ikke meget plankton, men den ?%/9 optraadte en mængde ceratier samt temmelig mange copepoder, og den *%0o var der fremdeles en hel del ceratier, mens planktonet var fattigere den 10. Den 13/14 var der igjen ganske rikt diatomacéplankton, hvorav der ogsaa observertes en hel del den */11;, men den */12 var planktonet svært reducert. Bergens Museums Aarbog 1909. Nord: Utgravninger 1 Hafslo prestegjeld. Å Eyvind de Lange. (Med 1 planche og 40 figurer i teksten). Summary of Contents and List of Illustrations in English. H østen 1906 blev der fra Ugulen, Hafslo pgd., Sogn, N.B. amt indsendt til museet en del oldsaker uten anden oplysning end. at de var fundet i et gravkammer som laa i en haug paa gaarden. Kammeret var delvis avdækket av et par unge mænd som arbeidet med at reparere en poteteskjælder, som var indskaaret i haugen. Da haugen paa grund av forholdene ikke kunde bli undersøkt den høst, nedlagdes gjennem lensmanden forbud mot videre gravning. I mai 1907 fik jeg i opdrag at reise derind for paa museets vegne at lede undersøkelsen av haugen. Paa grund av den uheldige aars- tid — midt i vaaronnen — var det meget vanskelig at faa arbeids- folk, og paa grund av min begrænsede permissjon fra skolen naadde jeg dengang kun at faa undersøke det gravkammer, hvorfra de til museet indsendte saker stammet. Hele haugen blev saa gjennem- gravet i juli maaned, da jeg atter fik anledning at komme derind. Ved samme leilighet blev en anden haug, som laa like ved denne og var av omtrent samme størrelse gjennemgravet. Under arbeidet paa Ugulen var der kommet bud fra Hafslo hovedsogn, om at der paa gaarden Nygaard laa et par hauger som eieren gjerne vilde ha undersøkt, hvorfor jeg reiste derned for at se paa de omtalte hauger. Den ene av dem var en meget stor stenrøis, som det imidlertid viste sig umulig nu at faa undersøke, da der like under den laa en aker og rundt om den var der eng, hvorav meget vilde bli ødelagt ved en gravning i haugen. Den anden haug var mindre og laa saadan, at ødelæggelsen paa engen her vilde bli mindre. Denne blev helt gjennemgravet, likesaa en mindre haug paa Hillestad. Det er resultatet av disse undersøkelser, som her skal frem- lægges. 4 Eyvind de Lange. [Nr. 3 Ugulen, Hafslo pgd., Fet sogn, N. B. amt. Gaarden ligger paa østre side av den bakkede vei som fører fra Hillestad til Marifjæren og 5 km. fra førstnævnte sted.) Fra veien kan gaarden ikke sees, da den ligger i en sænkning. Haugen laa paa indmarken og ikke langt fra husene. ME Er Plan av haug I Ugulen Hafslo pgd N 38. Haug |. Fig. 1 og foto s. 3. Denne var græsgrodd, og 16 m. i tvermaal nv.—sø., 17 m. sv.—nø. Høiden var 2 m. I den syd- østlige kant av haugen stod en stor bjerk. En sti førte over haugen til to poteteskjældere som var indskaaret i den sydlige og sydøstlige 1) Maalt paa amtskartet. 1909| Utgravninger i Hafslo pgd. 5 del av den. Mellem begge disse kjældere stak svaberget skraat op og hadde en lodret avslutning 3.5 m. fra sø. kant. Paa denne berg- skraaning var jordfylden meget tynd, da det hadde været bruk at ta fyld herfra, naar kjælderens tak trængte reparation. Det var under saadant arbeide de unge mænd fandt kammeret med oldsakerne. Mange spader jord hadde de ikke tat, før de støtte paa et lag heller som de fjernet, hvorved de fandt kammeret. Den ene av dem krøp saa ind og tok de saker han saa. Disse blev da forvaret og senere sendt ind til museet. Da gravning blev forbudt, la de en del heller over aapningen. Disse laa i den stilling, de var blit lagt av arbeiderne, da jeg i mai begyndte undersøkelsen. Det viste sig ved denne, at her var 2 gravkammere, det ene i flugt med det andet og anlagt like under den lodrette avslutning av svaberget, som stak op mellem begge kjælderne — altsaa 3.5 m. fra sø. kant av haugen. Det var dækhellerne over det lille kammer, arbeiderne hadde støtt paa og tat bort og senere igjen lagt tilbake, men i uorden. Et par av dem var ogsaa knust. Over det indenfor- liggende større kammer var dækhellerne urørt og over disse laa igjen et lag skiferheller. Dækstenene var usedvanlig store, idet den sydvestre maalte 2.20 m. i længde og var 75 em. bred, den mel- lemste var 2.30 m. lang og 1.10 m. bred, men smalnet av mot den kant som vendte ind i haugen; 1 nordøst laa 2 mindre skiferheller over en trekantet helle som stak ut av muren i den sø. potetes- kjælder. Gravkamrene var meget omhyggelig bygget. Grav I. I det store kammer dannedes den sø. langvæg av den nævnte skraanings avslutning. Denne syntes at bære merke efter kunstig tilhugning; ti den ene dækhelle laa som i en fals, den sv. dæksten laa derimot et stykke ind over svaet. Omtrent fra gravens midte gjorde berget en bøining. Herfra var bygget en mur av mindre skiferheller, hvorved gravens bredde blev 74 cm. i nø., 81 em. paa midten og 85 cm. i sv. Den anden langvæg dannedes gjennem hele oravens længde av en tyk helle. Bak denne var ogsaa lagt en mur av smaa heller. Kammerets længde var 2 m. og dets retning nø.—sv. Ved den nv. ende fik graven sin avslutning i en mur av skiferheller, mens der ved den sv. ende stod en tynd helle. Om denne hadde været fælles for begge kamre, eller om de hadde hat en helle hver. kunde jeg ikke nu se, da alt var spændt itu. En del stykker av hellen laa i graven. Bunden av kammeret var brolagt med heller som var meget forvitrede, og over disse laa et 15 cm. tykt jordlag som nu var temmelig fugtig. I dette jordlag laa de oldsaker, jev [Nr. 3 Eyvind de Lange. KR K Ve KE OG V R 4 ND RE Qs EN JR SSS N RR S Sv G y i NO SEN NNSEOS PS SIJSV INNS å Dy EE TESTER AEE TESE SANNE SMV NNN BOU ORG UT PP X KUA yt FDA UD EG | =>) (en) 9 SITI ISEISSSSS DÅ - | JE Å f oe | j | m7jouÄvvv guldbrakteater og 2 brede sølvspænder med dyreornament i relief, en korsformet med 3 knapper som er konkave paa undersiden. Seks smaa forgyldte knapper til en hegtespænde fandtes sammen med sølvspænder av samme type som foregaaende i et stort gravkammer paa Aagedal,') Bjelland p., Lister og Mandals amt. Disse knapper har høie riflede sider med tagget rand og en fordypet flate, hvori fremstilles et dyreornament. Sammen med sølvspænderne laa en korsformet, hvis fotstykke ender i en halvrunding. Fra en rikt utstyret grav paa Lund,*) Vanse p., Lister er ogsaa 4 knapper til en hegtespænde fundet sammen med lignende brede spænder som i ovennævnte fund, dog synes den her at være noget ældre end de nævnte. Her laa ogsaa en anden knap, lavere end foregaaende, og med et korslignende ornament i den dype flate.*) Fra Garpestad,*) Lye p., Time s. kjendes og en lignende knap av forgyldt sølv. Den laa her sammen med en spænde av sen form. Foruten de nævnte fund kjendes høie knapper med fordypet flate fra Nordre Fevang,*) Sandeherred, Jarlsberg og Larviks amt, men ornamentet er paa disse et andet; desuten fra Vik,*) Fjære p., Nedenæs amt, hvor knappernes form ogsaa er lik de nævnte, men her uten ornament. Disse høie knapper med dyreornamenter i en fordypet flate sees at være fundet med brede sølvspænder tildels av sen form som f. eks. Dalumspænden, som hører til 2den halvdel av 6te aarh. og maaske til en sen del av nævnte tidsrum. Fra et tidligere tids- - punkt er den ogsaa fundet med sølvspænden fra Lunde, Vanse p., som vel maa tilhøre første halvdel av 6te aarh. Selve ornamentets karakter viser ogsaa mot denne tid. Til 6te aarh. henføres de brede sølvspænder med dyremotiv som ornament, og da dette motiv ogsaa er anvendt til utsmykning av disse knappers flate, synes det 1) Ab. 1879, pag. 237. 2) Ab. 1880, pag. 254. 3) Begge knapper er avbildet i Haakon ScmeteLIG: The cruciform brooches of Norway, pag. 135, fig. 162 a—b. SONE pas. 787. 5) Ab. 1875, pag. 75. 6) Ab. 1874, pag. 73. 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 9 rigtigst at sætte ogsaa disse til samme tid. Paa grund av disses størrelse i dette fund, og da den nedre del av- dem er prydet med rifler, kan de kanske sættes til midten av aarhundredet. Foruten de store ornamenterte knapper fandtes 1 graven et andet par hegtespænder (fig. 4), den ene hel med 4 knapper paa hver halvdel og en, hvor knapperne var løs fra platen, men hvor alle var tilstede. Paa denne hadde der ogsaa sittet 4 paa hver halvdel. Alle disse knapper var lave med runde, flate hoder uten ornamenter og av førgyldt bronse. Paa det par som var helt laa ogsaa tøi med indvævet flerfarvet mønster. De to halvdele var hegtet sammen paa samme maate som den ovenfor ceiterte. Hegtespænder som disse, dels uten ornamenter og dels med et geometrisk mønster, er kjendt fra flere fund i Norge. Levninger av en liten hegtespænde av sølv med forgyldning paa knappernes hoder, I | men uten ornamenter, laa i det PO store fund fra Tveitane,') Brunlanes øy, NG P., Jarlsberg og Larviks amt, som AU ved guldbrakteater og den store == ÆS sølvspænde viser til Iste halvdel av 6te aarh. Længere ned i samme aarhundrede, nærmere mot =dettes midte, laa i fundet fra Indre Arne,*) Haus p., Søndre Bergenhus amt, en hegtespænde i brudstykker med forgyldte knapper, som hadde riflede sider og et stjernemønster i midten. Fra 5te aarhundrede er lignende knapper kjendt, saaledes fra Roligheden,*) Hedrum s., Jarlsberg og Larviks amt, som dateres fra midten av aarhundredet, og fra Trygsland,*) Bjelland p., Lister og Mandals amt som vel nærmest filhører 2den halvdel av 5te aarh. Ep vm= KG da GSE 7 p Vå DEAD ES82 pas 175, nr 177, K *) LoranGE: Samling av norske oldsaker i Bergens Museum, pag. 87 fle.; spænden avbildet sammesteds fig. 564. 3) Ab. 1888, pag. 144 nr. 220. 3 Ab. 1869, pag. 134 nr. 9. oe Eyvind de Lange. [Nr. 3 Fra omtrent samme tid hører vel ogsaa fundet fra Søtvet,') Solum DP., Bratsberg amt, hvor der fandtes knap til en hegtespænde sammen med en av de brede spænder prydet med et rankemotiv og med indsatte granater og 2 guldbrakteater, R. 290. De høie ornamenterte knapper fra Ugulen betragter jeg som en senere utvikling av typen med de høie kanter om den fordypede flate, hvori ornamentet — dyremotivet — er anbragt. Samtidig med hegtespænder med de omtalte knapper findes ogsaa den anden type med flate, runde hoder, dels uten ornamenter og dels med geo- metriske mønstre. | Av de ovenfor citerte fund som paa grund av gravgodset — særlig spændernes antal — karakteriserer dem som kvindegraver, kunde det synes at disse hegtespænder udelukkende tilhørte kvindens utstyr. At dette ikke er tilfældet viser imidlertid dette fund fra Ugulen som ved det almindelige sæt vaaben, sverd, skjold, spyd og pilespidser, gjør det sikkert, at vi her har for os en mands grav. Fra Uteide,”) Hammerø p., Salten kjendes ogsaa 3 lignende knapper til en hegtespænde, fundet sammen med vaaben, likesom fra Vashus,*) Bore s., Jæderen 6 lignende knapper sammen med vaaben. Det synes saaledes klart, at hegtespænderne maa ha tilhørt baade kvindens og mandens utstyr. Hvor paa dragten disse spænder har sittet, blir derimot van- skeligere at avgjøre efter de foreliggende fund, ti i ingen av disse gives der nogen underretning om, hvor i graven knapperne til hegte- spænden fandtes, undtagen for Søtvetfundets vedkommende, hvor det heter, at knappen laa nær den store spænde, som fandtes ved den dødes bryst. Her maa formodentlig spænden ha tjent til at sammenholde kappen over brystet. Heller ikke i dette fund kan det med sikkerhet paavises hvor hegtespænderne fandtes, undtagen for den enes vedkommende, som jeg optok av graven. Den laa paatvers av gravens længderetning og nær den sø. langvæg. Da brudstykker av likets hodeskalle laa i nv. kunde det saaledes antages, at denne spænde kunde ha hat sin plads ved venstre haandled. For de øvrige spænders vedkommende var det ikke mulig at faa sikker besked om deres plads i graven. Fra andre fund sees det, at lignende spænder med flate, runde hoder har været fæstet til en 1) Ab. 1879, pag. 184. Spænden avbildet sammesteds fig. 28. 2 N. F.-pag. 686. NN. Fopas79L. 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. Å benbeklædning. Paa Gotland fandtes i en av prof. GustAFson?) undersøkt grav flere par hegtespænder langs likets laar. At de høie, ornamenterte hegtespænder maa ha hat en mere fremtræ- dende, synlig plads paa klædningen end de simple med flate hoder uten ornamenter er klart; ti det kan vel neppe tænkes at man vilde skjule disse pragtfulde stykker. Blandt de vaaben som fandtes i denne grav skal først omtales spydspidserne, hvorav der laa 3. Disse var ogsaa blandt de saker 1) ArrreD Hackman: Die åltere Eisenzeit in Finnland, pag. 197, anm. I. 12 Eyvind de Lange. [Nr. 3 som blev indsendt til museet av de arbeidere som fandt dem. Av disse har den her avbildede (fig. 5) et meget bredt blad med en høi midtribbe. Ved denne er der den eiendommelighet, at den ved bladets huling har to utover denne fremskytende fliker, som maa ha ligget langs spydstaken og tjent som støtte for spidsen, da denne ingen egentlig fal har hat. Av de trærester som endnu sat igjen i spid- sens huling, viste det sig at spydstaken rimeligvis maa ha været av ek.*) Disse brede spydspidser med høi midtribbe betragter jeg som en videre utvikling av saadanne som R. 204 og den brede blad- formede fra Bornholm;*) men jeg savner for tiden materiale til nær- mere at kunne gaa ind paa typens utvikling. Vaabnets længde er 21 cm. og den største bredde 5 cm. Den anden spydspids (fig. 6) er av en slankere form, nærmest R. 208, men har ikke dennes nedskaarne felter. Derimot er der paa begge sider av bladet to dype indskjæringer. Allerede ved spydspidser fra Vimosefundet sees disse indskjæringer, som ogsaa findes hos spydene fra de senere mosefund. Om dette spyd typo- logisk kan ansees for en videre utvikling av disse eller ikke, maa jeg la staa hen, da mit materiale ogsaa her er for utilstrækkelig. Imidlertid kan der fra et andet fund paa Vestlandet hentes støtte for datering av dette spyd, idet et lignende er fundet paa Skjærpe,*) Nærbø s., Haa p., Jæderen, sammen med et spandformet lerkar fra en sen del av 6te aarh. Til samme tid viser ogsaa fundet fra Hade,*) Hedesunde s., Gestrikland hvor 2 spydspidser lik denne fandtes med spænder, som maa tilhøre tiden omkring midten av 6te aarh. Jeg antar da, at dette spyd fra Ugulen maa skrive sig fra samme tid. Dette spyds længde er 24.3 cm. og største bredde 4.5 cm. Det tredje eksemplar fra denne grav (fig. 7) har to selvstæn- stændige mothaker som ligger langs falen som er rund og utvider sig nedad. Spydet, hvis længde er 21.5 cm., er noget skadet i odden og i mothakerne. Av lignende form sees en spydspids at være som fandtes 1 ,Krogehaug* ,mellem Aarøien?) og Sogndal*, nabosognet til Hafslo. 1) Levningerne av træet er undersøkt av direktør JENs HoOrLMBoe. 2) Aarbøger 1878, pl. III, fig. 2.- 3) Ab. 1892, pag. 121, no. 38. 1) MonrtELius: Sv. Forns., fig. 406, se tekst til fig. 401. 5) Ab. 1892, pag. 117, nr. 380. Den fandtes sammen med en skjoldbule = R. 291 og et spandformet lerkar. 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. EG Skjoldbulen fig. 8 er en videre utvikling av de fra Vimose- fundet med sterkt opadstigende skraa overdel som ender i en liten pigg. Bulens rand er hos disse tidlige eksemplarer flat. Randen blir senere mere skraa, likesom overdelen ikke faar den bratte stig- ning fra det cylindriske mellemstykke, mens derimot piggen blir høiere. En saadan form findes hos R. 217 som er kjendt fra flere vaabengrave fra romersk tid, f. eks. fra Frøishov,*) Hole p., Buske- ruds amt, Hvannes,*) Sande p., Bratsberg amt, Øvre Stabu,*) Østre Toten, Kristians amt. | Ved senere eksemplarer maa randen saa ha faat en end mere Sskraa stilling mot skjoldbrettet, som ved dette eksemplar som an- tagelig skriver sig fra 5te aarh. I løpet av dette har saa utvik- lingen fortsat, og vi kommer henimot aarhundredets slutning til stykker, hvor mellemstykket blir høiere og piggen antar en tyk form som ved stykket i aarsb. 1874, side 84, fig. 38, pl. VII fra Hauge, Os p., S. B. amt. Former som denne fra Ugulen maa imidlertid ha holdt sig i bruk ogsaa ind i 6te aarh. Bulen har været fæstet til brettet ved nagler med flate, runde hoder. Med undtagelse av, at piggen er avbrutt og randen i den ene kant noget beskadiget, er stykket ganske helt. Bulens største diameter er 12.8 em. og høiden 9.8 em. Paa undersiden er vidden 16.1 cm. Av andre vaaben fandtes fragmenter av sverd, et tveegget, 32 cm. langt og 3.5 cm. bredt paa det videste og sandsynligvis av formen Ab. 0872 pas 72. 2) Ab. 1892, pag. 91. 3) Ab. 1894, pag. 194. 14 Eyvind de Lange. — [Nr. 3 R. 189, men uten facettering av klingen; et enegget, hvorav kun den øvre del av haandtaket og klingen er bevaret. Formen av dette sverd har nærmest lignet R. 191, men her var ingen spor av nagler. Længden av dette stykke er 17.3 cm. og bredden kun 3 em. Desuten fandtes pilespidser med fal. Av jernredskaper laa i graven 4 kniver, alle av samme form, R. 145, men av ulike størrelse. Den største maalte saaledes 11.5 em. i længde og den mindste 8.4 cem., bredden varierte ogsaa fra 2.1 cm. til 1.9 em. De stykker jeg optok av graven var i den mest defekte tilstand paa grund av det tryk de hadde været utsat for, da arbeiderne trængte ind i graven for at ta de saker som laa synlig. Je GÅ Jeg kunde derfor kun opta som brudstykker et sverd, piler med fal, en kniv og en saks. Lerkarret fig. 9 hører til en type som ikke er almindelig i vore gravfund fra folkevandringstid. Det har en sterkt buket form, lav hals og 7 fremtrædende ribber over den videste del. Karret er smukt sortbrændt. 'Ornamenteringen er forøvrig ganske enkel. Den -«bestaar av lodrette linjer mellem de horisontale rundt halsen og under bukens største bøining. Mellem disse lodrette linjer er indstukket punkter uten orden, naar undtages den punktrække som løper under halsens horisontale linje. Kar av denne type er ikke tidligere kjendt fra Vestlandet. Derimot kjendes baade fra denne landsdel og fra Sørlandet og Østlandet lerurner med fremtrædende 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 15 knopper, men i forhold til de fra denne tid almindelige norske ler- kar, de- spandformede, er deres tal ikke stort. Ifølge prof. Ryaas)) optælling var i 1885 kun kjendt 20 eksemplarer. Dette tal er i de senere aar øket noget, men dog ikke saa meget, at de ikke endnu maa ansees som sjeldne. Et kar, hvis hovedform er noget lik vort stykke, men prydet med flere ribber og med høiere hals, som har en række cirkler be- staaende av punkter, indstukket rundt denne, fandtes paa Fuskeland,*) Holme sogn, Lister og Mandals amt, sammen med en' spænde av provinciel romersk type i et stensat gravkammer. Dette kar er en tidlig form, da spænder av ovennævnte type tilhører 4de aarh. e. Kr., kanske nærmere midten av nævnte aarh., da spænden er en efterligning av den egentlig provinciel romerske. Til samme tid, slutningen av den yngre romerske jernalder, hører ogsaa den urne?) (B. M. 3204 aå) som fandtes paa Lunde, Vanse p., Lister, mens en anden*) (B. M. 3203 b) skriver sig fra det føl- gende aarhundredes begyndelse. Fra midten av dette kjendes et eksemplar fra Søtvet,5) Solum p., Bratsberg amt. Det i Ab. 1874, pl. IV fig. 21 avbildede stykke fra Vik,%) Fjære p., Nedenes amt, stammer fra 6te aarh. midte, likesom det fra haug 30 paa Nordre Fevang,”) Sandeherred, tilhører samme tid, dog kan- ske nærmere tiden før midten av aarh. Dette stykke fandtes bl. a. sammen med et spandformet lerkar med et ornament i baandfletning om karrets midte. Disse eksempler er nævnt for at vise det tids- rum av vor ældre jernalder, indenfor hvilket disse lerkartyper optræ- der i vore fund.- Paa grund av deres sjeldne forekomst kan de ikke være opstaat paa norsk grund, hvorfor vi maa vende os til andre trakter for at finde disse typers hjemstavn. I egnene omkring Elben, særlig i Hannover, forekommer mange eksemplarer av disse kar. Fra Perleberg,*) nær Stade, Hannover, forekommer de sammen med spænder av den tidlige korsformede 1) RyeH: Norske oldsager: tekst til no. 854—377. 2) Ab. 1857 pag. 42. Urnen avbildet sammesteds pl. I, fig. 4. Sj Ab: 1877, page. 78,: no. 47. *) Ab. 1877, pag. 73, no. 46. 5) Ab. 1879, pag. 184. 6) Ab. 1874, pag. 72. 7) Ab. 1874, pag. 137. 8) Et eksemplar er avbildet av Unpser: Jernalderens begyndelse i Nord- Europa pl. XX VII, fig. 20. 16 Eyvind de Lange. [Nr. 8 | type fra tiden omkring 4de aarh. slutning. Herfra maa lerkar med ribber og fremtrædende knopper være kommen til Slesvig, hvor de paa urnemarkerne ved Borgstedt findes med spænder av ovennævnte type; men ogsaa med saadanne, som viser længere ned i tid. Fra denne gravplads er nemlig fundet spænder, som ved dype indsnit i hjørnerne danner utspringende tunger, en type, som fører os ned i 5te aarh. Ved angelsachsernes erobring av England maa lerkarrene være overført til dette land, hvor de i talrik mængde optræder i fund fra Cambridgeshire og Suffolk. De korsformede spænder fra førstnævnte eravplads er en senere utvikling av disse spænder og kan vel nærmest siges at tilhøre 2den halvpart av 5te aarh. Et av lerkarrene, fra Little Wilbraham,') Cambridgeshire ligner vort meget, idet det har fremstaaende ribber og mellem disse cirkler bestaaende av punkter. Under halsen sees en punktrække mellem oslo 2. 2 horisontale linjer. Kan der i de prikkede cirkler paa dette kar være nogen forbindelse med de uregelmæssige punkter i karret fra Ugulen? Jeg holder det for sandsynlig, at den norske haandverker maa ha seet disse kar, men ikke hat en klar erindring om orna- menteringen. Karrets form er ikke meget avvikende fra de engelske. Naar det sees hen til det forholdsvis høie standpunkt pottemaker- kunsten stod paa, hvor det gjaldt at fremstille de særlige norske lerkartyper, særlig i 6te aarh., den tid dette kar vel rigtigst maa henføres til, da kunde det vel heller ikke være vanskelig for disse haandverkere at efterligne fremmede typer. Tilslut maa nævnes den i graven fundne kule av svovlkis, ind- fattet i jernbaand, fig. 10. Den svarer til den i Collection Caranda*) avbildede som fandtes i en merovingisk grav. Denne hadde en liten 1) CHARLES RoacH SmITH: GCollectanea antiqua II, pl. LIV, fig. 1. 2 Pl KI no: 3. pl Sn" sere nr 22 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 17 krok, hvori den kunde hænge, og paa det ene jernbaand vises spor av saadan ogsaa paa vort eksemplar. I Bergens Museums Aarbog 1906, nr. 14 staar den opført som sverdknap, no. 63, g. Hvor i graven denne fandtes er ikke kjendt, men den ovenfor omtalte laa i høide med likets bryst. Grav II. Denne laa i flugt med foregaaende grav, med hvilken den hadde fælles gravhelle, en tynd skiferhelle, der — som allerede nævnt — var slaat i stykker av dem som trængte ind i grav I. Denne gravs længde var 1 m. og bredden i den kant som stødte op til forannævnte grav 87 cm., paa midten 81 cm. og 70 em. i sv. kant; dens længderetning var som førstnævntes nø.—sV. Langs begge sider var reist 2 heller, som begge var 1 m. lang. Bose Bak den sø. helle var bygget en mur av skiferheller mellem sva- berget og sgravens længdehelle, da svaets bøining her var temmelig sterk. Dækhellerne var fjernet fra kammeret, da det var herfra arbeiderne hadde banet sig vei ind i det større. Uten orden laa der en hel del heller over graven, da jeg kom tilstede. I sv. kant hadde graven ingen helle, men fik sin avslutning i en mur av runde stener. Bunden var brolagt med skiferheller som ogsaa her var meget forvitret. Over bundhellerne laa et jordlag, som bar tydelige merker efter arbeidernes hakker, og paa grund herav var ogsaa de oldsaker som fandtes i muldlaget for størstedelen ødelagt, særlig de saker som fandtes i gravens midtparti. De skaar av et spandformet lerkar som optokes ved den nv. langvæg gir et temmelig sikkert vidnesbyrd om gravens alder. Ler- massen har været blandet med glimmer, og karret ornert med linje- mønster. Om randen har det hat et jernbaand til fæste for hanker. 18 Eyvind de Lange. [Nr. 3 Baade i form og ornamenter er dette kar lik et som fandtes paa Hauge,') Vangen s., Voss p. sammen med korsformede spænder, av hvilke en var av en sen form. Fra Skjelde,”) Vangen s., Voss p., kjendes et lerkar som ogsaa ligner dette. Her fandtes dog ingen spænder. I fundet fra Indre Arne,?*) Haus p., S. B. amt, fandtes et kar av denne form med en bred spænde med reliefornament fra 6te aarh. midte. Til denne tid maa disse kar sættes, da de baade ved sin form, som er noget buket, og ved ornamenterne betegner et sent utviklingstrin i folkevandringstidens spandformede lerkar. En eiendommelighet ved denne grav var forekomsten av mund- bittet til et bissel, fig. 11. TI vest- landske grave fra denne tid hører det til sjeldenheterne at trætfe saadanne. Desværre var det knækket 1 flere stykker, men var fuldstændig tilstede. Ringene, hvortil mundbittet har været men meget tykke. Tversnittet er firkan- tet, og det har et led paa midten. Til dette stykke maa vel ogsaa en mindre jernring, 3.5 cm. i yttre tvermaal, med en tilhørende stump av et beslagstykke av jern høre. | Tæt ved bisslet fandtes en øks, fig. 12, av den i ældre jernalder alminde- lige form med firkantet tversnit og ut- Bø de) 12 præget hammer. Den var sterkt medtat av rust og hadde en længde av 19 cm. Like ved øksen laa en ildsten av lys kvartsit med merker efter bruk paa de flate sider. Den var dannet av en rullesten, men hadde ubety- delige merker efter tilhugningen. Længden var 8.7 cm. og bredden 6.8 cm. Den ene halvdel av en pincet av bronse fandtes meget ufuldstændig bevaret, idet den var knækket i bøilen og manglet en del nederst paa bladet. Ved siden av dette brudstykke laa en ring av bronse, 2.5 cm. i yttre tvermaal. Den har sandsynligvis hørt til pincetten. De brudstykker av spiker og jernbeslag, hvortil der var 1) B. M. Aarbog 1904, no. 6, pag. 57. Karret er avbildet i Ab. 1904, side 60, fig. 18. ?) B. M. Aarbog 1904, no. 6, pag. 3. 3) LoraNGE: Samlingen av norske oldsager i Bergens Museum, fig. 88. fæstet, er smaa, 6 cm. 1 yttre tvermaal, 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 19 fæstet trærester, likesom de smaa stykker av den almindelige har- pikstætning lar formode, at der i denne grav maa ha staat et trækar. Ved fortsatte undersøkelser i haugen fandtes 3.50 m. fra de omtalte graver et lag heller, hvorav den største var 1.20 m. lang Plan av have I paå Ugulen. Mafslo P. Fet s N.Bamt. Im Ian Jor 181 og 80 cm. bred paa midten, en anden som støtte like op til denne var 85 cm. lang og 75 em. bred. Over disse laa igjen et lag mindre heller. Rummet under disse hadde retningen n.—s. og længden var 1.45 m., bredden i syd var 54 em., paa midten 68 cm. og i nord 20 Eyvind de Lange. [Nr. 3 50 em. En mur av mindre stener omgav det; paa østsiden stod dog en større sten, hvorfor hellerne skraanet noget til denne kant. Midt i dette rum laa en stor sten, men intet fandtes omkring eller under denne. Bunden var lagt med flate. smaa heller med sand og fin muld ovenpaa; heller ikke i dette lag var spor av oldsaker. Hvilken bestemmelse dette rum har hat, tør jeg ikke nu uttale MD] ON Grav I. Ugulen a spanadform. lerkar b.. hadde av jern c lo runde jernringer: | EE osm Fig. 14. 7 Haug Il. (Fig. 13). Denne laa like ved haug I og var 16 m. i tvermaal og 2 m. høi. I s.ø. kant var en sænkning, ruiner efter en poteteskjelder som hadde været her, men som for ca. 50 aar siden var fjernet. Det blev sagt mig, at der hadde været fundet en del oldsaker, da kjelderen blev gravet, en lerurne bl. a.; men ingen kunde gi sikre oplysninger om, hvor sakerne var fundet. 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 21 Gjennem haugens midtparti stak svaet op. Det var sammenhæn- gende med det i forrige haug omtalte og kunde følges et stykke utenfor haugen. Det skraanet ned mot s.ø. kant og hadde — som i forrige haug — en lodret avslutning, 6 m. fra n.v. kant. Like under denne laa 2 gravkamre. Grav [L..) (Fig. 14). Denne var dækket av 2 heller, hvorav den s.v. var 80 cm. lang og 78 em. bred paa midten, den n.ø. var 50 em. bred og 68 em. lang. Kamrets retning var n.ø.—s.v., dets længde 1 m. og bredden 70 em. Dets langvægger var muret av smaa heller som laa over en større sten i bunden. For den n.ø. Fig. 15. 13.5 em. høit, 16.3 cm. største tvermaal. ende stod en helle, mens der i s.v. ende var en mur av heller. Bunden var brolagt med skiferheller, over hvilke der laa et 1 dm. tykt muldlag. Dette kammer synes væsentlig at ha hat utstyr av træ- og lerkar; der fandtes nemlig intet spor av vaaben eller smyk- ker. Av trækarrene fandtes intet andet i behold end en hadde av jern som var hamret flat paa midten og smalnet av mot begge ender, som var bøiet til kroker, hvori endnu hang smaa jernkramper, som maa ha været fæstet i træet. Karrets tvermaal har omtrent været 23 em. To runde jernringer, hvis yttre tvermaal var 3.2 cm., og 1) Gravenes nummer er anført i den rækkefølge undersøkelsen skred frem, baade i denne og de følgende hauger. 29 Eyvind de Lange. [Nr. 8 ved hvilke der hang en liten jernkrampe som har været fæstet i træ av 0.9 cm. tykkelse, har formodentlig ogsaa hørt til et trækar. Av større betydning er de 83 lerkar som fandtes her. Det ene laa helt i graven, de 2 andre i brudstykker, som senere har kunnet sættes sammen. Det hele lerkar, fig. 15, som var spandformet, laa paa siden halvt ned i jordfylden i kamret. I dette laa brudstyk- kerne av et kar og en del av et andet. Om randen har dette kar et jernbaand med ører til hank, hvorav en del er bevaret. Karret er prydet med lodrette skraariflede linjer, som fra det omløpende horisontale baand strækker sig til karrets bund. Lermassen er av den vanlige asbestlignende, farven graa. Karret er 13.5 cm. høit og har et tvermaal over mundingen av 16.3 cm. Med hensyn til Fig. 16. 11.6 cm. høit, 14.2 cm. tvermaal. Fig. 17. 13.6 cm. i tvermaal. orneringen ligner dette kar et som fandtes paa Gjervik,') Hammer P., S. B. amt. Dette var ikke fundet under saadanne omstændig- heter, at dets alder med sikkerhet kan bestemmes. Det samme gjælder om et lignende kar fra Lien,” Raundalen, Voss. Om disse kar har dr. ScHeteLIG i Ab. 1904, pag. 62 uttalt den formodning, at de maa tilhøre tiden ved aarhundredskiftet 500 e. Kr. Av de fundberetninger jeg har gjennemgaat, har det ikke været mulig at finde holdepunkter for en sikrere datering. Hanke- urnen, fig. 16, av typen R. 361 med blank, sort overflate og rikt prydet med omløpende linjer og buemønster paa underdelen, er en videre utvikling av formen fra begyndelsen av 5te aarh. Den anden urne, fig. 17, som fandtes i stykker i den spandformede, er av 1) Ab. 1904, pag. 63, fig. 21. 2) Ab. 1881, pag. 81. Utgravninger i Hafslo prestegjeld. | 23 Q N sa EN ID AUOfhetrert ant bø0rn Grav JE Ugulen G 008 a. firegget spydspids. Jeg b spydspids m mothaker E c. saks at mergelbolle el drudstykke av kniv f pincet av bronce 9: bi med en liten stlvknap å brudstykke av pracet 6. Bronceblik | DEN I TITT Fig. 18. | 294 Eyvind de Lange. [Nr. 3 samme hovedform som foregaaende, men har slankere hals og er uten hank. Ingen av disse urner gir sikkert vidnesbyrd om gravens alder, som jeg antar maa tilhøre en tidlig del av 6te aarh. - Det spandformede lerkar laa ved den n.ø. gavlhelle og var delvis fyldt med jord og skaar av det sidstnævnte lerkar. Like foran dette laa hankeurnen knust. Hanken til trækarret likesom jernringene laa mellem og ved siden av den spandformede urne. Grav II. Fig. 18. Denne var muret av flate stener over DD 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 25 større i bunden og dækket av heller som imidlertid paa grund av trykket var knækket og faldt ned i graven, hvorved der dannedes en sænkning i dennes tak. I n.ø. kant var gavlen muret paa samme maate som forøvrig i graven, mens der i s.v. kant stod en tynd skiferhelle. Gravens længde var ? m. og bredden 70 cm., dens længderetning n.ø.—s.v. I graven var et muldlag vel I dm. tykt og under dette laa skiferheller, som var sterkt forvitret. Med stor forsigtighet løftedes dækhellerne av. De stod skraat mot hinanden i gravens muldlag, men hadde heldigvis intet ødelagt, da de knækket. Her maa ha ligget et ubrændt lik, men spor av dette kunde ikke sees. Tæt ind til hinanden laa langs gravens s.ø. langvæg, 18 cm. fra n.ø. gavl, 2 spydspidser, en med mothaker, fig. 19, og en firegget, fig. 20. Ved denne sidste var der den eiendommelighet, at de to motstaaende egger hadde fremstaaende fliker tæt ved roten. Formen er lik R. 209, og spyd- spidsens længde er 26 em. Den anden spydspids har mothakerne liggende langs falen og tæt ind til denne. Odden er tyk og firkantet, længden 20 cm. Fra den runde fal kunde gjennem gravens jordlag følges en mørkebrun rand, hvis tykkelse ikke nøiagtig kunde - maales. En meter kunde dette lag følges. Det maa være levningerne efter spydstaken. Til denne spydspids var fastrustet en saks, fig. 21, hvorpaa der kunde sees rester av træ, som an- tagelig har været det træfutteral, hvori saksen har ligget. Dennes form er lik R. 172, og dens længde 15.5 cm. 15 cm. fra nævnte saker laa en flattrykt mergelbolle, og over den nedre del av resterne av spydstaken (se planen av graven) laa en liten tøistump med en flat, slat sølvknap. Like ret for denne optokes to brudstykker av en simpel, glat pincet av bronse. Omtrent midt i graven laa en kniv med træskaft i brudstykker og over denne en pincet (fig. 22) av bronse, 6 cm. lang. Den har en vakker slank form og er prydet med hakk og facetter i kanterne. I bøilen sitter igjen rester av en jernring. Denne grav antar jeg maa være nogenlunde samtidig med grav I, altsaa fra en tidlig del av 6te aarh. 70 cm. under græstorven og 4 m. fra s.s.ø. kant fandtes i haug- fylden en del ubrændte knokler av et større dyr og nær disse i et litet rum, bygget av heller med en dækhelle over, skallen av et 6 26 Eyvind de Lange. [No. 3 mindre dyr (lam, bestemt av dr. AppELLØF). Ingen andre ting fandtes i dette rum. Skallen laa i det ene hjørne paa bundhellen. Gravene i de 2? hauger paa Ugulen var anlagt paa samme maate, den ene i flugt med den anden. Gravene i haug I hadde fælles gavlhelle, mens der i haug II var en egen helle for hver grav. Dette anlæg av graver er ikke alminde- lig. Fra Lund,*) Ske s., Stokke p., Jarlsberg og Larviks amt er i haug 9 fundet 2 graver i flugt med hinanden, men her nedskaaret i hau- gens bund. Gravene var her skilt fra hinanden ved én mellemvæg. Et eiendommelig gravanlæg kjendes ogsaa fra Sætrang,”) Norderhov p., Buskeruds amt. Her var gravene tømret, 2 stokker høit, og nor- denfor det større kammer i midten laa et andet av form som et likebenet triangel. Dette sidste ligner det bekjendte fund fra Valløby*) deri, at karrene var sat i et rum for sig. Dette synes ogsaa at ha været tilfældet i grav I, treet haug II paa Ugulen, hvor gravens væsentligste Fig. 292. 1/, indhold har været træ- og lerkar. Den forskjel er der dog, at graven fra Ugulen (I) er større end det sydlige rum i Valløbygraven. Kan det være en mulighet for, at dette er en videre utvikling av dette gravanlæg? Jeg gaar saa over til fundene fra Nygaard, Hafslo pgd. og sogn. 1) Ab. 1872, pag. 120, nr. 9. ?) Norske fornlevn. pag. 147. 3) Aarb. f. n. Oldk. 1873, 288. 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 27 Fig. 23. Nygaard, Hafslo pgd. og sogn. Paa toppen av en liten høide, hvorfra der var en prægtig ut- sigt over Hafslovandet og bygden, laa en haug, fig. 23, som var 15 m. i tvermaal og 2 m. høi. Med undtagelse av en liten sænk- ning i midten var den urørt. Denne fordypning var i den seneste tid dannet av en del ungdom som var begyndt at rote i haugen, men av gaardens eier var blit negtet videre forstyrrelse av haugen. Imidlertid var her blit en yndet lekeplads for gaardens barn, som hadde omrotet en del sten. Disse var dog for store til, at barnene kunde klare at vælte dem ut. Haugen var opført av sten med jord- dække over. Tykkelsen av dette varierte fra 20—50 cm., som maaltes i kanten. Omkring denne laa en fotkjede av sten. Paa haugen vokste noget bjerkekratt og lyng.) Før utgravningen be- øyndte maatte der langs randen av den bratte styrtning mot den underliggende flate bygges en vold av sten og torv for at hindre sten fra at rulle ned paa engen. Materialet til denne blev tat fra haugens s.v. kant. Ved fortsat gravning indover fandtes 6 m. fra nævnte kant et sravkammer. Grav I. Fig. 24. Dette kammer var muret av sten og dæk- ket med heller. Den største, som laa midt over kamret, maalte 1) Nogen meter ovenfor denne haug laa den store stenrøis, som ikke kunde bli undersøkt samtidig, da den laa omgit av aker og eng. 28 Eyvind de Lange. [No. 3 70 em. i længde og 40 em. i bredde. De øvrige dækheller, som var smaa skiferheller, var paa begge sider av midthellen ramlet ned i graven; i n.ø. kant stod saaledes to heller paa skraa mot hinanden. Kamret som var anlagt paa haugens bund var 1 m. langt og 60 cm. ine haugen paå Nygaard, Mafslo px NB.amt. Fig. 24. bredt, og dets længderetning n.ø.—s.v. Bunden var helt igjennem dækket av næver, og under denne laa en brun masse 1 cm. tyk, som maa være levninger av det trægulv, der har dannet gravens gulv. Under dette laa igjen tynde skiferheller, som laa over et 1 dm. tykt lag av Jord, hvis farve var lys askegraa. Over næveren sår KNE c pilespids 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 29 laa et jordlag, hvori oldsakerne fandtes. For gravens n.ø. ende stod 2 heller som paa grund av trykket var glidd ut av sin oprin- delige stilling og nu stod skraat imot bunden, i s.v. ende stod en helle tvers over graven. Skjønt dækhellerne var faldt ned i graven, var dog ingen ødelæggelse skedd med de saker som laa her. Ved den s.ø. langvæg, 20 cm. fra gavlhellen i n.v., laa et spandformet lerkar, fig. 26, paa siden med mundingen mot nævnte Grav 7 Mygaard Hafslo 5 og pgd. HB amt a Årumkniv é spandform lerkar a grøn glasperle ravperle os ===" = Fig. 25. langvæg. Karret er litet og av lermasse blandet med glimmer og asbest. Formen er cylindrisk og ornamenteringen bestaar udeluk- kende av streker som dækker karrets flate. Dets høide er 11.2 cm. og over mundingen er tvermaalet 13.7 cm. Karret, som var tomt, tilhører samme type som det fra Bohuslen der er avbildet i Ab. 1904, fig. 3; men vort kar har rettere sider end hint, likesom orneringen er rikere. Fra Nærbø,') Jæderen, D Ab I890 pas. TA], pr: 25. 30 Eyvind de Lange. [No. 3 kjendes fra et rikt, men desværre litet oplyst fund brudstykker av et spandformet lerkar med simple linjeornamenter. Blandt de saker som laa i graven merkes to fibulaer av sølv, hvorav den ene er av- bildet i Ab. 1890, pl. I, fig. 3. Fundet fra Bohuslen tilhører 4de aarh., og Nærbøfundet maa vel sættes ned mot 400. dJeg er tilbøielig til at ville henføre dette kar fra Nygaard til tiden henimot 400, da det vel maa anses som en mellemform mellem det fra Bohuslen og R. 370, en form som blir eiendommelig for 5te aarh. Graven var forøvrig fattig paa oldsaker, ti foruten karret fandtes kun en krumkniv (fig. 27) og en bladformet pilespids (fig. 28) samt Fig. 26. 119 cm. høit, 13.7 cm. i største tvermaal. 2 perler, en av rav og en av grønt glas. Krumkniven er av for- men R. 142, men mangler haandtak; dens længde er 7.5 cm. Disse kniver som er karakteristiske for den ældre brandplettid paa Born- holm, findes hos os sammen med saker fra romersk tid. Baade i det kjendte fund fra Braaten og fra Løiten, Hedemarken, er de fundet med spænde av den ,baandformede* type og saadanne med skam og knap*. Fra en dobbeltgrav paa Fjølstad,*) Ringsaker, er en krumkniv fundet sammen med lignende spænder som ovenfor om- talt fra 2det aarh. Sammen med den spidse, rette kniv maa de ha holdt sig i bruk gjennem den romerske jernalder. 1) Ab. 1893, pag. 109. 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 31 Paa pilespidsens tange sitter en del av træet igjen. Kniven laa like ved urnen og de to perler op til s.ø. langvæg; pilespidsen 30 em. fra urnen. Dette kammer kan ikke ha rummet et voksent individ, da dets længde var for liten hertil. Grav Ik ie. 29.501 m. indenfor grav I, omtrent "i i haugens centrum laa denne grav, som ogsaa var muret av mindre stener over større i bunden. Graven dækkedes | av 3 heller, hvorav den i n.ø. Fig. 27. 3/ var 1 m. lang, 70 em. bred, den s.v. 1.10 m. lang og 70 cm. bred, den midterste 80 cm. lang og 50 em. bred. Bunden i dette kammer var likesom i forrige dækket med næver, som laa over den samme brune masse, rester av trægulv, og under dette tynde skiferheller, som laa over det samme slags lyse askegraa jord som nævnt i grav I. Dette lag hadde ogsaa samme tykkelse. Kamret som var anlagt paa haugens bund, var 2 m. langt og 50 em. bredt; dets retning vår n.ø.—s.v. I gravens jordlag fandtes to korsformede spænder av tidlig form, den ene hel, mens der av den anden kun fandtes fotstykket. Den hele spænde, 9 cm. lang, fig. 30, har løse sideknapper fæstet til en liten plate. Bøilen er kort og jevnbred, foten er smal og ender i et langt dyrehode. Spændens naal og spiral er av bronse, spiralaksen derimot av jern. Ved bøilens rot er indskaarne hakk paa begge sider. Dette er træk som viser hen til et tidlig utviklingstrin i de kors- formede spænders historie, til tiden mot avslutningen av 4 aarh. e. Kr. Sammenlignes denne spænde med den fra det rike fund fra Aak,') Romsdalen, som sattes til aar 400, er der i typologisk henseende den forskjel, at denne spænde har en forsiret plate paa overgangen mellem bøilen og fotstykket. Denne spænde er forøvrig rikt ornert. Alders- forskjellen mellem disse to spænder kan neppe være større end, at denne spænde fra Nygaard maa tilhøre tiden nærmest før aar 400. DAb 87 20pae 70. 32 Å perler Eyvind de Lange. MD Aa o En Da vr G j go Fig. 29. Pie Bergens Museums Aarbog 1909. No. 3. 1909] | Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 33 Til samme tid skulde da ogsaa den anden spænde, hvorav kun fot- stykket, fig. 30, er bevaret, høre. Foruten disse to spænder fandtes endnu to andre av en anden type, forbundet med hinanden ved en bronsekjede. Spænderne, fig. 32, hvorav den ene laa hel i graven, men senere knækket i bøilen, mens den anden var nedlagt knækket, hører til formen R. 243. I spændernes fotstykke var. for .enden anbragt en bevægelig ring, hvori kjeden var fæ- stet, som forbandt begge spænder. Den- ne form tilhører 2den ør halvdel av 4de aarh. sk og findes samtidig med * det tidlige utviklings- trin av den korsfor- mede spænde. Kje- den som forbandt disse stykker, var dannet av spiralformede led og kunde blot optages i brudstykker, som tilsammen maalte 35 em. 1 lænsde. At graven har indesluttet et kvindelik viser baade spænderne og den mængde perler som fandtes, ialt 115, avbildet paa den farve- tg trykte planche. Av Fig. 30. 1. disse var 40 av rav, 10 av malet glasmosaik, 14 av ensfarvet blaat glas og mangekantede, resten var smaa ensfarvede, røde, gule, blaa og hvite glasperler. De Jaa uten orden mellem spænderne og gravens!n.v. langvæg, enkelte av dem like op til denne. Her fandtes saaledes brudstykkerne av en meget stor mosaikperle. Der var saaledes ikke anledning at iagtta, hvorledes perlerne hadde sittet paa snoren. Disse perler . maa være indførte fra sydlige lande, som stod i nær forbindelse med den romerske kultur. Indenfor det omraade maa ialfald glas- perlerne være fabrikert. på de ad Å ME å | Mp DE Æ == Ver 34 Eyvind de Lange. [Nr. 3 Tæt ind til gravens n.v. langside mellem murens grundstener laa et par hegter av sølv, fig. 33, som R. 271 med krok og malje, desuten brudstykker av endnu et par. Til disse hegter var fæstet et stof, der saa ut som haar; men der fandtes intet som kunde gi en antydning om, hvad det har været. I gravens midtparti og nærmest den s.v. langvæg laa en stor jernkniv, fig. 34, med avbrutt tange, hvis øverste del var knækket. Paa tangen var rester av træhaandtaket. Khnivens samlede længde var 21.5 cm., hvorav 11 cm. falder paa tangen. Khnivens skaft har for enden hat en oval jernplate, likesom den nedad mot bladet har — hat en lignende. Fra Øvrevold,') Lærdal, N. B. amt, kjendes fra Er Ma NA Fig. 32. 14. et vaabenfund med utprægede Nydamformer en kniv som ligner denne. Nær kniven laa en stor, men ufuldstændig nøkkel av jern, 12 em. lang og av formen R. 161. Den øvre del av den mangler. Sammen med de sidst nævnte saker laa ogsaa en ringspænde, fig. 35, som fandtes hel, men senere knækket. Ringen er lukket og støpt i et og har et yttre tvermaal av 3.8 cm. Grav III. 1.50 m. over haugens bund stod en urne i et litet rum, dannet av tynde skiferheller, 1 bundhelle, 4 sideheller og en dækhelle. Urnen, fig. 36, hører til typen R. 360, men skiller sig fra nævnte figur deri, at den mangler snorbaandet om halsen og i at underdelen er brattere og halsen omtrent cylindrisk. Ornamen- 1) Ab. 1884, par 99; flip 7 PU 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 35 terne bestaar av brede og smale linjer og skaalformede fordypninger. Høiden av karret er 17.5 em. og den største bredde over buken 175 cm. høit. Fig. 34. l/g. 19.5 em. Foruten brændte ben indeholdt urnen de almindelige ben- saker som forekommer i vore brandgraver fra den romerske jern- alder. Blandt benene laa saaledes stykker av en halvmaaneformet 36 Eyvind de Lange. [Nr. 3 kam av type R. 158 med tænderne utskaaret i et selvstændig stykke. De med halveirkler, streker og prikker prydede benplater som laa utenpaa midtstykket, var fastholdt til dette ved jernstifter. Ben- naalen med flatt trekantet hode var langs randen prydet med en række prikker. Formen ligner den fra Vinje,*) Stranden p., Stor- dalen s., Romsdalen, men denne er meget rikt prydet bl. å. med halveirkler langs randen, et motiv som er eiendommelig for slut- ningen av 4de og 5te aarh. Dette motiv findes anvendt paa den benplate, fig. 37, som fandtes i denne urne. En tynd benplate med cirkel- og linjemønster fandtes paa Nes,?”) Kvinnhered p. og 8., S. B. amt, sammen med to flate bennaaler med indskaarne linjer og cirkler og en halvmaaneformet kam. Det simple spandformede ler- kar synes at tyde paa, at denne grav maa henføres til slutningen av den romerske jernalder, likesom bronsekjelen i fundet fra Stor- dalen angir denne gravs alder til henimot 400 e. Kr. Benplaten fra dette fund i grav III hadde ornamenterne indskaaret paa begge sider. En urne av form som den fra dette fund fandtes i de brand- pletlignende fordypninger paa Løken,*) Raade p., Smaalenenes amt. Her laa ogsaa de smaa benkammer i urnen. Qrnamenterne paa denne urne ligner meget dem som findes paa karret fra Nygaard; men dette gir ved den mere ceylindriske overdel et yngre præg. Disse kar synes at tilhøre den senere del av den romerske jernalder, og jeg formoder at denne urne hører til perio- dens slutning, ca. 400. Haugen paa Nygaard indeholdt saaledes 3 begravelser. Grav II som laa nær haugens centrum maa være den ældste; men nogen stor tidsforskjel mellem gravene kan jeg ikke finde. Baade de korsformede spænder i grav II og det lille spand- formede lerkar i grav I peker begge ned mot slutningen av 4de aarh., grav II kanske til tiden nærmest før aar 400. Grav III i haugens top er den yngste av disse begravelser, men kan — efter de saker som fandtes i gravkarret, hvis farve var rødlig, — neppe være yngre end 400 e. Kr. 1) Avbildet fig. 3, pag. 5 i B. M. Aarb. 1904, no. 12. 2) B. M, Aarb. 1905, no. 14, pag. 16. 4 3) Ab. 1869, pag. 75, no. h. Se ogsaa: UNDSET: Aarbøger for nord. oldk. og hist. 1880 pag. 102, fig. 21. 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 37 Hillestad, Hafslo pgd. og sogn, N. B. amt. Paa en liten flate i den bratte skraaning ovenfor gaarden laa en haug, 14 m. i tvermaal og 1.50 m. høi. Fra det sted hvor haugen laa var en storartet utsigt over Hafslobygden. Haugen var bevok- set med en del bjerkeris og tyttebærlyng og var ganske urørt, naar undtages en liten sænkning i toppen. Haugen var opført av sten med jorddække over. Fra den n.ø. kant kunde svaet følges 4 m. ind i haugen. Paa denne strækning var sten og jordlaget ikke saa dypt; men fra dette punkt blev laget tykkere og stenene tildels større. Svaet stak nemlig her ned. 5 m. fra vestkanten og 1.5 m. = Fig. 39. 921 cm. høit. over bunden var anlagt en liten grav av heller; dens længde var 0.5 m. og bredden 25 cm., orienteret nø.—sø. Som dække over oraven laa én helle. Her fandtes kun brændte ben og blandt disse en del bensaker i brudstykker, en kam, en benplate og en spille- brikke, fig. 38. Kammen i denne grav var likesom den fra brand- graven paa Nygaard sammensat av flere stykker som var fastholdt ved jernstifter. Formen var ogsaa ganske lik kammen fra Nygaard. Denne brandgrav tror jeg maa tilhøre nogenlunde samme tid som grav IIT fra Nygaard; ti ogsaa i denne grav laa en benplate, prydet med indskaarne linjer og buer som randmotiv, et ornament som platen hadde paa begge sider, ganske som den ovennævnte. Hvortil disse plater har tjent er derimot vanskelig at si, da de baade i denne og andre graver er optat i brudstykker og ikke i 38 Eyvind de Lange. [No. 3 saadanne forbindelser, at deres bruk sikkert kan bestemmes. Spille- brikken av formen R. 177, med to huller paa undersiden, er en karakteristisk oldsak fra romersk tid. 80 cm. fra bunden av haugen og 3 m. fra Sydkanten stod i et litet rum, dannet av heller, en som bund, 4 sideheller og en dæk- helle, et lerkar 21 cm. høit og 22 cm. i største tvermaal (fig. 39). Karret som er rundbuket med sterkt utfaldende rand, som er facet- tert, har to hanker med skarpe kanter. Disse var knækket om- trent midtpaa. Dette maa være gjort med hensigt, ti karret var forøvrig helt. Det er sortbrændt og uten ornamenter. Et lignende kar, men med strekeornamenter, fandtes paa Spetalen,') Vik p., Nedenes amt, fyldt med brændte ben, i en haug, hvor der stod flere lerkar og paa bunden flere steder kul. | I vort kar laa ogsaa brændte ben, men desuten en sammen- rullet og forsætlig ødelagt jernplate, hvorpaa der etsteds ved kanten sees et naglehul. (Skjoldbule?) Likeledes fandtes et ubestemme- Fig. 40. 3/. lig jernstykke og et avlangt jernbeslag, fig. 40, som var vridd. I den ene ende av dette sitter igjen en jernnagle med kulefor- met hode. | I det nævnte kar fra Spetalen fandtes ingen oldsaker som med sikkerhet kan angi gravens alder. I et kar av samme form, med hanker og strekornamenter, fra Oregaard,”) Ore s., Odense amt fandtes en fibula av type MöcLcer 1, en form som tilhører Montz- LIUS's IV periodes første halvdel. Et andet kar fra Danmark av omtrent samme form, men med videre aapning uten den sterkt ut- faldende rand, fandtes i kanten av en sandgrav ved Eskelund*) kro, Brørup s., Ribe amt. OQgsaa i dette laa spænder av den samme type som ovenfor nævnt. Det maa ogsaa nævnes, at der i en av haugene paa Spetalen*) (nr. 48) bl. a. fandtes en bronsespænde av 1) Ab. 1876, pag, 125. Karret avbildet sammesteds pl. IV, fig. 22. 2) Aarbøger f. n. Oldk. 1892, pag. 270, fig. 38. 3) Aarbøger f. n. Oldk. 1892. pag. 249, fig. 97. 4) Ab. 1876, pag. 125. Spænden avbildet sammesteds pl. III, fig. 18. 1909] Utgravninger i Hafslo prestegjeld. 39 samme type, men av den for Norge eiendommelige form, R. 232. Jeg tror nemlig ikke der er stor tidsforskjel mellem disse former. Paa grund av vort kars store likhet med de danske, hvis alder er bestemt ved fibulaerne som er fundet i dem, mener jeg at ogsaa grav II fra Hillestad maa henføres til nogenlunde samme tid, en tidlig del av 2det aarh. efter Kr. G Page Photograph of tumulus I Venlen SE NE 3 Fig. 1: Ground-plan of tumulus 1 Uoulern SNE 4 » 2. Plan of graves I and IT in the tumulus. - AH JE 6 From grave I: » 3. OQrnamented head of rivet belonging to clasps, bronze ........... 7 på 4: Pair of: dasps, bromze: 2. 02 SE SN 9 » 5. Spearhead rm. vs SIER SE 11 406. Spearbhead ram. SR > 2 fn sgenlel så å Å Spearhead on 4 br ek em EE 11 48 Ambers Lips. verke EEE 13 9 Oy gpt sn ee 14 » 19. Globe of stone mounted 1 strps rn SNE 16 From grave IT: IL Horses bt ros 17 , 12 «rn aker NE 18 » 18. Ground-plan of tumulous Il, Usvulen Å NE 19 p 14: Plan of ørave I in this tumulus «SENT 20 From grave I: » 15. Clay bucket with mounting and handle of iron .......-.:::2002% 21 5:46. liy pot: IE 22 s JG Oay pot RE 22 » 18: Plan of grave IT in same tumulus TE 23 From grave II: 19: Spear-head aron 2 ikke bee å 24 5 420: Spearheadsiron 2 JR RR 24 +21 Pair of ss LS 25 s 22.4 Parr 'dd Prers As TS RA: » 223. Photograpk of tumulns Nygaard NE 27 ; 24 Ground-plan of tbe tumulus Nysaard ENE 28 5 25: Plan of grave I in the tumnles SLR 29 List off Nlustrations. 1909] 97. 00 , 29. 30: Sy, Gol DERN TN pr) 35. å 36. Mraz. GEN , 39. JON Utgravninger i Hafslo prestegjeld. From grave I: OE ee PE Ne kronskres Farr LTU: EE Ar AR MER ARGE GN got uke Blåmonsrave TT mthe tumulung Go SJlee From grave II; ronzes brooer sed Bronze brooehvtrasmentrA Saa aS here etan Bronze/brooeh EE NN LANSE et Banoseaspsksilverses Ja FG eee ee rongknte ga AT NT NS ee MG From grave III: ar Mil pstekdodeen Bonesimplementskkasmente ST From grave I, Hillestad: Prauoktmankotbone Fa SEN RT From grave II, Hillestad: Oleg 181 ss 0 keg Rrasment or aniron mountme with rivet 1000-0000 Bergens Museums Aarbog 1909. Nr. 4. Fra Vestlandets bræer 1907—08 . Av J. Rekstad. (Med 5 billeder i teksten). I det sidst forløpne aar (sommeren 1907 til 1908) har bræerne i det vestlige Norge rykket ikke saa litet fremover i dalene. Deres vekst har gjennemgaaende været større end i de foregaaende aar. Av de bræer, hvorfra maalinger foreligger, er der kun tre, nemlig Tunsbergdalsbræ, Nigardsbræ og Lodalsbræ, som ikke har gaat frem. De to første av disse har nærmest befundet sig i stationær tilstand. Kun den sidste har været i avtagen. Nedenfor følger resultatet av maalinger ved de bræer fra Folge- fonnen og Jostedalsbræen, hvor der er sat merker. Bræmaalinger. Buarbræ') fra %/; O7 til 22); 08 fremgang 21 m. Bondhusbræ?) fra 3/s O7 til **/s 08: Høire side fremgang 20 m. Venstre — adle Bøiumbræ?) fra %o0 O7 til ?%; 08 fremgang 36 m. Hardanger = Suphellebræ*) fra 3%/s 06 til ?% 08: = Høire side fremgang 20 m. = Midten — 14. 5 Venstre -—, == 17 pp Lille Suphellebræ?) fra 1%/93 083 til ?%/; 08 fremgang 52 m. Austerdalsbræ*) i Veitestranden fra ?%/; O7 til 3%/s 08 fremgang 13.5 m. 1) Buarbræ var i juli i fremrykning. 2) Bondhusbræ har i aarets løp rykket saa meget frem, at den har gaat forbi de i 1902 satte merker. Nye merker har derfor maattet anbringes ved den. Bræen er nu i rask fremadskriden, og dens ende er høi og imponerende. 3) Bøiumbræ var i sterk fremrykning. Den har gaat over et av dei 1899 anbragte merker, saa et nyt maatte sættes ved den. Jeg har siden 1899 flere ganger besøkt Bøiumbræ, men jeg har ikke før set den saa stor og mægtig som sidste sommer. 2) Suphellebræ gaar sterkt frem og skyver en stor endemoræne foran sig. 3) Lille Suphellebræ var i slutningen av juli 1908 i fremrykning. $) Austerdalsbræ var i slutningen av august 1908 fremadskridende. 4 J. Rekstad. [Nr. 4 Tunsbergdalsbræ i Lyster fra ?%/s O7 til 3/9 08: Høire side fremgang 22 mi. Venstre ,, tilbakegang 24.5 ,, Bersetbræ fra ?"/s 07 til begyndelsen av septbr. 1908: Midten fremgang 17 m. Tilvenstre for midten — 41.5 , Venstre side | — 68 Nigardsbræ fra */9 08 til begyndelsen av sepibe. 1908: Høire side fremgang 18.7 m. — fra "% 07 til begyndelsen av septbr. 1908: Midten tilbakegang 20.7 m. av Venstre side stilstand. Faabergstølsbræ fra ”/s O7 til begyndelsen av septbr. 1908: Høire side fremrykning 10.7 m. Stegaholtbræt) fra ?%s 07 til begyndelsen av septbr. 1908: Midten fremgang 7.8 m. Tilhøire for midten EE Lodalsbræ fra ?*/s 07 til begyndelsen av septbr. 1908: Høire side tilbakegang 18 m. Venstre , — DD BE fra ”% 07 til *% 08: Jostedalen Høire side fremgang 44 m. Midten — 8, Bødalsbræ?) fra ?%/s O7 til ?% 08: Høire side fremgang 10 m. Midten — Drin, Aabrekkebræ*) fra "%/9 O7 til %/s 08: Midten fremgang 19 m. Venstre side — Sr, Brigsdalsbræ?) fra 93 O7 til ”%/s 08: Høire side fremgang 18 m. Venstre — ADN Mjølkevoldsbræs) fra Ty O7 til ?%/s 08 fremgang 30.1 m. Loen Olden TE ee er i fremskriden. ?) Kjendalsbræ var i slutningen av august i fremrykning. 3) Bødalsbræ var i slutningen av august i fremrykning. 2 Aabrekkebræ er nu i rask fremgang. 5) Brigsdalsbræ skrider nu rask frem. Den bar gaat forbi begge de i 1900 satte merker, saa nye har maattet anbringes. Merket fra 1900 paa høire side av bræen var i en stor granitblok av omtrent 150 tons vegt. Denne flyttedes av bræen under dens fremstød i juni 1908 omtrent 31/9 meter. I juli trak bræen sig litt tilbake; men nu har den gaat fremover forbi merket. 6) Mjølkevoldsbræ er for tiden i rask fremrykning. 1909] Fra Vestlandets bræer 1907—08. 5 Fig. 1. Suphellebræens ende, set fra merket paa venstre side 30% 06. Den sorte linje viser, hvorlangt frem bræen naadde *". 08. Fig. 2. Suphellebræens ende, set fra merket paa vestre side */., 08. 6 J. Rekstad. [Nr. 4 Lodalsbræen, den eneste av bræerne her, som fremdeles er i tilbakegang, har et ganske svakt fald. Den hastighet, hvormed den bevæger sig, er ifølge DE SzUzs maalinger betydelig mindre end hos de andre bræer, hvis bevægelse han undersøkte. At denne bræ maa ha en forholdsvis liten bevægelse, kan man ogsaa se derav, at den over en stor strækning, den saakaldte Lodails- flate, er næsten fri for sprækker. Dette forklarer da, at den endnu ikke med sin nedre ende er begyndt at rykke frem. Den er for- Fig. 3. Lille Suphellebræ 19/49 03. Det sorte kryds viser merkestenen foran bræen. Den sort strekede linje viser grænsen for bræens utbredelse */, 08. sinket i sammenligning med de andre bræer, som har et sterkere fald og en raskere bevægelse. De to bræer, Tunsbergdalsbræ og Nmihen som sidste aar har været omtrent stationær, er begge lange og med forholdsvis svakt fald. Det er derfor rimelig, at de som Lodalsbræ maa være noget forsinket i sin bevægelsesfase. For at anskueliggjøre bræernes vekst følger nogen billeder efter fotografier fra Fjærland. Fig. 1 og 2 viser fremrykningen hos Suphellebræ i de to sidste aar, 3 og 4 hos lille Suphellebræ i de sidste 5 aar. 1909] Fra Vestlandets bræer 1907—08. 7 Sidste sommer naadde Bøiumbræen det i 1899 satte merke. Allerede i 1906 kunde det forutsees, at den vilde overskride merket. Jeg lot derfor da indhugge kors i en stor granitblok længere fra bræen og maalte avstanden (95 m.) fra denne sten til det gamle merke foran bræen. Nu sidste sommer viste det sig, at avstanden mellem disse to merker var blit omtrent 2 meter kortere end den var i 1906. Saameget hadde bræen skjøvet dette merke, som den hadde støtt an mot, fremover foran sig. Ved at se nærmere paa Fig. 4. Lille Suphellebræ */, 08. Den sorte kryds viser merkestenen foran bræen. forholdene, viste det sig, at bræen hadde skjøvet ikke bare merke- stenen, men ogsaa den morænehaug, hvorpaa den laa, fremover. Paa grund av forskyvningen var morænehaugen gjennemsat av sprækker omkring stenen. Hvilke masser bræen her har flyttet, faar man et begrep om ved at betragte merkestenens (en stor granit- bloks) dimensioner. Denne hadde over jorden et volum av 75 m*. Sættes stenens egenvegt til 2.6, blir vegten av den del av stenen, som raker op over jordens overflate, 195 tons. Hvormeget det veier, som stikker ned i jorden, er ikke godt at si; men jeg er sikker paa, man ikke overdriver, om man anslaar dets vegt til 50— 8 J. Rekstad. [Nr. 4 100 tons. Stenens hele vegt blir da 250—-300 tons. Men dette er kun en forholdsvis liten del av den masse, bræen har skjøvet foran sig. Den morænehaug, den har flyttet, repræsenterer en masse flere ganger saa stor som stenens. Efterat vi nu har betragtet bræendernes betydelige fremad- skriden, vil vi kaste et blik paa de klimatiske forhold i det for- løpne aar. I 1907 var middeltemperaturen for aaret litt under det normale (ca. 0.91) paa Vestlandet, litt over det normale (ca. 0.91) paa Øst- Fig. 5. Den merkesten, som Bøiumbræ sommeren 1908 har flyttet omtrent 2 m. landet og betydelig over det normale i de nordlige dele av vort land. I Alten var den saaledes hele 1.% høiere end normal. Sommeren derimot var kjølig for det hele land, dog var av- vikelsen fra det normale mindre i Finmarken end i de øvrige dele av landet. For Vestlandet laa middeltemperaturen for de 4 varme maaneder Il mai—1 septbr. i gjennemsnit omtrent 1.% C. under det normale. Dette er et ganske betydelig underskud av varme. Somre saa kolde som i 1907 er heldigvis forholdsvis sjelden. De mest fremtrædende kolde somre i de sidste 40 aar paa Vestlandet var foruten 1907 1909] Fra Vestlandets bræer 1907—08. 9 1869, 1885, 1892 og 1902. Den koldeste av disse var, saavidt jeg kan se, 1869, dernæst kommer 92 og saa 1907. Sommeren dette aar indtar altsaa en midlere stilling blandt de 5 koldeste somre i de sidste 40 aar. Nedbørsmængden paa Vestlandet var i aaret 1907 i gjennemsnit 3 % under det normale, og for de 8 koldere maaneder av aaret var den omtrent 8 % under normal- værdien. Sommeren 1908 var forholdsvis varm, antagelig adskillig over det normale. Alle indberetninger, jeg har faat fra fjeldtrakterne i det sydlige Norge, gaar ut paa, at snemængden ved slutningen av sommeren var liten i fjeldene. Det varme veir hadde tæret sterkt paa sneen. Det synes dog, rimelig, at bræerne, særlig de længere av dem, endnu i nogen tid vil holde ved at gaa frem. Virkningen av den kolde sommer 1907 er endnu ikke naadd frem til det nederste av bræerne. | Idet jeg avslutter denne oversigt over variationerne hos Vest- landets bræer i sidste aar, vil jeg bringe Bergens museum, som liberalt har bekostet utlægget til maalingerne, min erkjendtlige tak. Bergens Museums Aarbog 1909. No. 5. En ældre jernalders gaard - paa Jæderen. Av Haakon Schetelig. Med 15 figurer i teksten. (Summary of Contents in English.) ke hele Jæderen findes i lyngheiene mange rester av ældre gaarder; men hittil har faa av dem været opmaalt eller undersøkt. Efter de faa foreliggende oplysninger synes de fleste at være ret kompliserte anlæg, grupper av rektangulære bygninger, ofte omgit av gamle gjærder. De minder mest om de ældre gaardanlæg paa Island og Grønland og maa vel snarest henføres til vikingetiden eller sagatiden. Et godt eksempel er publisert av konservator Tor HenLIEsen 1 Stavanger Museums Aarshefte 1901, s. 80.3) Av en ganske anden art var en gruppe paa tre hustomter jeg paatraf sommeren 1907 i Ævestads utmark, Varhaug sogn, Haa ped. sydlig paa Jæderen. Like syd for Ævestad ligger i utmarken en vældig gravhaug, Kipperhaugen, sandsynligvis fra bronsealderen og en av de største paa Jæderen. Søndenfor denne ser man to vide flate gravrøiser paa hver sin lave høide tegne sig som lyse graa øeri lyngen. Da jeg gik hen til den vestligste av disse opdaget jeg i marken like ved den tre eiendommelige dannelser, smale avlange forhøininger med en sænkning i midten. De gjenkaldte straks en velkjendt type av forhistoriske hustomter, de saakaldte kjæmpegraver paa Gotland, og stedet selv kunde ogsaa passe godt for tidlig bebyggelse; en lav og flat, men fuldstændig tør høide i den ellers noget myrlændte hei. En liten bæk løper tæt forbi langs den østre side av høiden. Som det ses av oversigtsplanen fig. 1 laa alle tre tomter med længderetning nord—syd. Væggene tegnet sig nu som lave, over- grodde volder med opstikkende sten; sænkningen i midten var græs- grodd og uten sten. To av tomtene (I og II) blev helt utgravet; den tredje blev latt urørt for mulig fremtidig undersøkelse. Den runde gravrøis, som ogsaa er avsat paa planen, blev ikke rørt. 1) En gruppe av noget lignende tomter har jeg i 1902 set i Vespestads utmark paa Bømmeløen. 4 Haakon Schetelig. [Nr. 5 Hustomt I var i ytre maal før utgravningen 17 m. lang og 9 m. bred. Efterat torven var spadet av maaltes voldens høide over sænkningen i midten til knapt en halv meter (gjennemsnitlig 0.40 m.). Volden bestod av svære sten blandet med jord; der saas ikke spor av nogen virkelig oplagt mur eller i det hele av at stenene hadde ligget i nogen bestemt orden; de var sammenstablet ganske A OG JG Ua Y 3 IDD ke GU 6 Gravrois Fig. 1. Maalestok 20 m. = 3.5 cm. uregelmæssig. Det kunde imidlertid paavises ved hjælp av kultur- laget inde i rummet, at stenene paa alle kanter var faldt omtrent I m. ind over gulvet, og stenmassen maa følgelig engang ha været høiere opstablet end nu, antagelig med en steil side ind mot rummet. Det kan derimot ikke godt tænkes at en lignende utskridning har fundet sted utover, da volden isaafald maatte ha været smalere end det er rimelig efter dens uregelmæssige struktur. Det indre rums 1909] En ældre jernalders gaard paa Jæderen. 5 utstrækning blev, som sagt, paavist ved hjælp av kulturlagets grænser og maa anses for fuldt sikker. Tildels fandtes der langs grænselinjen større sten lagt i række saaledes at de kan ses at ha dannet fundamentet for væggens indre side.*) Disse sten er ind- tegnet paa planen (fig. 2), mens stenene ellers i volden ikke er tat med, da de vilde gjøre planen mindre klar og oversigtlig. Det maa altsaa erindres, at hele vægvolden som paa planen er latt blank, væsentlig bestod av sten. Det indre rum i huset var omtrent rektangulært og maalte 10 =x< 4 m. Gulvet var gjennemgaaende flatt og bestod av bakkens 2) & DA G JV $a - kut - v g Or IA - pærer 7 EE ; HU SD) VE G-iolerigulve: DD 2 VL // ; ID dar? 5 2 Då sp Å på OY LI (27 U-å Hus I faste, naturlige lerbund. Langs hver langvæg var der i lergulvet en række huller, 20—830 em. i tvermaal og 25—35 em. dype, som hadde bevaret sin form fuldstændig, takket være den faste grund. De stod nu fulde av vand, men det maa tilføies at det var regn- veir og hadde regnet meget hele sommeren. Bare et par ganger fandtes enkelte kulsmuler og en enkelt gang et lerskaar i et av disse huller; men dette er sandsynligvis vasket ned fra kulturlaget ovenfor. De fleste huller var ved øvre kant helt eller delvis omsat 1) Eller muligens underlaget for en pall langs væggen. skjønt dette fore- kommer mig mindre sandsynlig. Rummets dimensioner maa isaafald tænkes noget større end angit. å Haakon Schetelig. [Nr. 5 med. sten, som syntes at være sat der for at kile noget fast i hul- lene, og dette kan neppe ha været andet end staver, som maa ha baaret taket. Som det ses av planen (fig. 2) staar stavene regel- mæssig parvis; bare i andet par fra søndre ende kunde den ene stav ikke paavises, idet der paa dens plads laa en stor, flat sten (1 paa planen), som det syntesi oprindelig leie, og der ikke fandtes noget hul under den. De fire sidste par ved den nordre ende av rummet stod to og to meget nær hverandre, saa de kunde kaldes dobbeltstaver. Endelig en enkel stav midt for nordre gavlvæg. Tre steder paa gulvet fandtes der ovenpaa kulturlaget tykke lag av store næverflaker. Som hr. arkitekt Herm. M. SCHIRMER — har gjort mig opmerksom paa, er det sandsynlig at dette er rester av takdækket, som maa være styrtet ind da huset forfaldt. Alle ting viser nemlig at huset ikke er ødelagt ved ildebrand; vi kunde isaafald neppe ha fundet saa store rester av takets næverdække, og vi maatte ha fundet rester av de brændte staver i hullene. Endelig, hvis huset hadde været brændt, maatte sikkert hele tomten ha været fuld av forkullete trærester. Det var den imidlertid slet ikke; som det ses av planen fandtes der nok meget kul, men kul- lagene var skarp begrænset og fandtes væsentlig bare der, hvor det saas at ha brændt baal paa gulvet. Litt nordenfor midten og omtrent midt paa gulvet (ved 3 paa planen) fandtes en virkelig grue, anlagt som en grop i det ellers flate lergulv, sat med sten i bunden og langs kantene og delvis fyldt med sten i og over det faste, ublandete kullag som fyldte gropen. Stenene var tydelig forbrændt. Paa denne grue og særlig ved dens nordre ende, fandtes en stor mængde lerskaar som dog ikke utgjør noget tilnærmelsesvis helt kar. — Ved østre langvæg, tvers for gruen (ved 2 paa planen) hadde der brændt baal op mot vægstenene, som var skjørnet og avskallet av varmen. — Mellem de to næste staver, ved 4 paa planen, hadde der brændt baal paa en stor flat sten, som likeledes var ildskjørnet. — Ved de to næste par staver var der tvers over hele gulvet sterkere og svakere spor av baal som her var meget kjendelige ikke bare ved kullagene, men ogsaa derved at gulvets lerbund var brændt til rød jord iblandet med en mængde tilfældig formete klumper av brændt ler. — Ved rummets nordre ende, hvor der ogsaa fandtes kullag paa gulvet, var derimot lerbunden ikke rødbrændt; jeg skulde tro at der her ikke har brændt baal paa gulvet. — Husets eneste virkelige ildsted har været den først omtalte grue ved 3 paa planen; den er ogsaa 1909] En ældre jernalders gaard paa Jæderen. 7 den sentralt anlagte og her fandtes de uten sammenligning største og reneste kullag; men vi ser at man ogsaa, muligens mere leilig- hetsvis, har gjort op ild paa forskjellige steder i huset, og at disse baal for den største del har brændt paa det naturlige lergulv. Der kan altsaa ikke ha været noget sulvdække av træ. Derimot fandtes der paa gulvet en del sten som hører med til det oprinde- lige inventar. | Der kunde ved undersøkelsen forholdsvis let skilles mellem de sten som fra væggen var faldt ind over gulvet, og de sten som oprindelig hadde hat plads i huset, da de sidste laa i og under det i huset avsatte kulturlag, mens de første laa over det. Paa planen er bare avsat de sten, som sikkert kunde ses at høre til i huset. — Sydvest for den store grue laa en stor flat sten paa lergulvet, LE pA sy - (4 GØEr 2& ae A å Å EZ ET uE JIN 25) elle: | Å HÅ Å AX I ul VG jp PS oa UG: 15 em. høi over gulvet, og i dens fortsættelse en opbygning av flate sten i samme høide, op langs gruens vestre side (1 og 5 paa planen). Videre en del sammenlagte flate sten omtrent midt paa gulvet og en lignende stenlægning omkring midtstaven ved nordre gavl. Det er jo ikke sikkert, at disse sten alene utgjør den ind- retning i huset de har hørt til; det kunde f. eks. tænkes at de har været underlag for bord eller sittepladser av træ. Inden jeg slutter beskrivelsen av husets indretning, maa jeg nævne at der hverken i dette eller det andet hus fandtes noget sikkert spor av en døraapning, og efter vægvoldens meget primitive karakter er det ogsaa tænkelig, at en mindre døraapning utforet med træ kan være sammenstyrtet saaledes at den nu ikke mere kan paavises. Som nedenfor omtalt finder jeg det sandsynlig at døren har været i husets søndre gavl; denne slutning støtter sig 8 Haakon Schetelig. | [Nr. 5 tildels paa fordelingen av de fundne oldsaker i huset, tildels ogsaa paa at den nordre gavl i dette hus viser en ubrutt række av grundsten, som ikke synes at gi plads for nogen døraapning. En slik anordning er ogsaa i og for sig det naturlige i vort klima og særlig paa et veirhaardt sted som dette. Huset var ikke rikt paa fund av oldsaker.*) Søndenfor den store grue var der meget litet kul og slet ingen fund. De første lerskuar -fandtes ved gruen (3) og videre spredt over den nordre del av: gulvet, særlig omkring baalpladsene. Med to undtagelser var alle lerskaar av tykke og grove kar, simpel gjort og uten orna- menter; ingen kar er fuldstændige og det er væsentlig bare rand- stykkene som har kunnet sorteres. Der kan paavises 9 forskjellige kar, men der er sandsynligvis rester av flere. Av særlig betydning er et litet spandformet kar, sylindrisk omtrent som Ab. 1904, s. Fig. 4, 5. 6. ar 65, fig. 24, av graa lermasse blandet med sand; utvendig er det ornert med lodrette linjer (fig. 3). Et litet skaar av et andet kar har tætstillete negleindtryk som Rygh fig. 364. Et litet kar har været av god, graa lermasse, tyndvægget og vel formet, men uten ornamenter. De øvrige er grove krukker, de fleste større kar, enkelte endog meget svære; tre randsnit er gjengit fig. 4—6. I husets nordre del fandtes videre en kornknuser (løper) av graa granit (ved 9 paa planen) og tre kmusesten (ved 7, 8 og 10 paa planen). Kornknuseren er planslepet paa den ene side og forøvrig av oval, naturlig form, 22.5 cm. lang, 13.3 cm. bred; den er av- bildet fig. 7. For nærmere oplysninger om dette stykke henvises til dr. Soraus MörLrzzrs behandling, ,Nye Fund og lagttagelser*, Aarb. f. n. Oldk. 1907 s. 136 f. To knusesten er avbildet fig. 8 og 9; se ogsaa for disses vedkommende dr. Sopnus MöLLEr, anf. st. s. 1) En kort beskrivelse av de fundne oldsaker er tidligere publisert katalog- mæssig. B. M. Aarb. 1908, nr. 3, s. 32 og 33. 1909] En ældre jernalders gaard paa Jæderen. 9 148. En fjerde knusesten blev en tid efter utgravningen fundet i denne hustomt av hr. Jonan HrortHA, Qgne, og av ham indsendt til museet.” Det kan ikke nøiagtig angis, hvor i huset denne sten fandtes. Som alt nævnt fandtes de tre knusesten og kornknuseren i den nordre tredjepart av huset, likesom de fleste lerskaar og de betydeligste baalpladser, utenfor den sentrale grue, fandtes norden- for midten av huset. Det er tydeligvis i den nordre del av rummet man mest har opholdt sig, og den huslige virksomhet har mest foregaat her. Grunden maa være at dette har været den luneste og varmeste del av rummet, altsaa længst fra indgangen. Jeg finder heri den vigtigste grund til at anta at indgangen har været i søndre gavl. Forholdet var ogsaa ganske det samme i det andet hus. ode 225 em lane: Hustomt IT var i ytre maal før utgravningen 20 m. lang og 10.3 m. bred. Efterat torven var spadet av maaltes voldens høide over sænkningen i midten til noget over en halv meter (0.50—0.60 m.). Husets anlæg viste sig at være ganske som det første hus; volden bestod av sten og jord uregelmæssig sammenstablet og uten spor av virkelig oplagt mur. Stenene var gjennemgaaende betydelig mindre end i det første hus. Gulvet var flatt og bestod av bakkens naturlige lerbund. Her fandtes ogsaa huller i lergulvet, av karakter og dimensioner som de alt omtalte, og likeledes med den øvre kant omkilt med sten; i et av hullene blev her paavist spor av ubrændt træ, men saa opløst at det hverken kunde opbevares eller be- stemmes. Stavhullene i dette hus blev imidlertid ikke paavist med DIB. 6142: Bl M. Aarb) 1908, nr. 3, s. 35, nr. 70. 10 Haakon Schetelig. [Nr. 5 samme fuldstændighet som i det første; bare de som paa planen (fig. 10) er sort avsat, blev tydelig fundet. De lysere skraverte blev ikke paavist med fuld sikkerhet; men paa grund av den fuld- stændige regelmæssighet i de øvriges parstilling og indbyrdes av- stand, tror jeg planen som helhet er fuldt korrekt. Der har efter dette været 10 par staver, hvorav det nordligste par staar litt tættere sammen end de andre og svarer til den enkelte midtstav ved nordre gavl av det mindre hus I. Mellem 5te og 6te stavpar, altsaa midt paa husets længde, fandtes et enkelt stavhul ganske isolert tæt op til vestre langvæg; det var fuldt sikkert og typisk av samme art som de andre. Det er ikke absolut udelukket, at der kan ha været spor av et tilsvarende hul ved den anden lanevæg.!) Ved 10 og 11 paa planen (fig. 10) var der grunde, skaal- formete fordypninger i det flate lergulv, saaledes som avsat med prikket linje. De var fuldt tydelige, men der kunde ikke iagttas noget til forstaaelse av deres mening her. Det var ial- fald ikke stavhuller. Det indre rum i huset var om- trentlig rektangulært og maalte 16.5 < 4.5 m. Qgsaa her kunde dets utstrækning væsentlig bare paavises ved kulturlagets utstrækning paa gulvet, idet det bare tildels Fig. 8. 10.4 cm. lang. var mulig at paavise væggens indre grænselinje. Der hvor en række større sten fandtes i væglinjen saaledes at de kunde ses at ligge paa plads som væggens fundamenter, er dette avsat paa planen. Andre sten i vægvolden er for oversigtens skyld ikke indtegnet. Ogsaa ildstedenes anordning er i dette hus fuldstændig analog med det første, men det noget større rum har git anledning til at an- lægge to virkelige gruer, en ved fjerde stavpar søndenfra, altsaa 1) At forholdene i dette hus ikke blev saa klart utredet som i hus I, skyldes tildels meget daarlig veir under undersøkelsen, dels ogsaa at dette hus blev ut- gravet først. 1909] En ældre jernalders gaard paa Jæderen. 11 omtrent midt i huset, og en helt oppe ved nordre gavlvæg. Den første var en grop 1 gulvet, stensat i bunden og med senere ilagt sten mellem kullene; kulmassen i gruen var meget betydelig. Den ses i snit fig. 11; snittet er lagt efter linjen x—x paa planen fig. 10. Nordenfor gruen fortsatte kullaget sig op mot, omkring og delvis over en paa gulvet opmuret lav forhøining av større sten, ca. 20 em. høi. Like foran denne (ved 1 og 2 paa planen) fandtes en større mængde lerskaar som viste sig væsentlig at tilhøre to kar, der er nærmere beskrevet nedenfor. — Den nordre grue var ogsaa en fordypning i gulvet; her fandtes ikke stensætning, heller ikke stenfyld; men da hele gropen var fyldt med tykke, rene kul- lag, er det ikke tvil om at der her har brændt baal til stadighet, at det altsaa er en virkelig grue. Ved søndre ende av denne grue laa en svær flat helle, under- bygget med mindre sten, saa den hævet sig om- trent 20 cm. over gul- vet. Den svarer, som man ser, ganske til de ved den anden grue op- lagte sten, og betydnin- gen av dette er vistnok | den samme som alt er an- dig. 9. 9.4 cm. lang. tydet ved omtalen av de tilsvarende stensætninger i hus I. Særlig den sidst nævnte store helle kunde man være fristet til likefrem at kalde et bord. Ogsaa ved nordre grue fandtes en hel del lerskaar, hvorav en del har kunnet sammensættes til en omtrent fuldstændig krukke, som beskrevet nedenfor. — Mindre betydelige kullag i forbindelse med rødbrændt jord fandtes ogsaa ellers paa flere steder i huset, nemlig en be- tydelig baalplads nær søndre gavl midt paa gulvet, to steder ved vestre langvæg og et sted ved østre langvæg. I den sidste fandtes ogsaa nogen faa brændte benstumper, tæt sammen mellem kullene 12 Haakon Schetelig. [Nr. 5 (ved 7 paa planen) og i samme baalplads skaar av et særlig stort lerkar (8 paa planen). Der fandtes i det hele færre lerskaar i dette hus end i det første; meget faa blev truffet søndenfor den første grue, ellers fandtes de spredt over hele den nordre del av huset, dog flest paa og ved gruer og baalpladser. Av fire kar er der saa meget bevart at man kan faa et begrep om form og størrelse; tre av disse er avbildet fig. 12—14. Fig. 12 er en rundbuket krukke med ut- brettet men ikke fortykket rand; den er av fast og haard lermasse VI DI / UIT Jr UDI 7 JP Ur JU I 2: Vy DI > ve 3 70 m ER so Q huller * gulvet å av. do , ikke sikkert paavist und fordypning gulvet. Prrstad Vartmug son Has I Fig. 10. tilsat med grus, vel formet men uten ornamenter. Den er utvendig rødbrændt, indvendig er farven sortgraa, 18 cm. høi og 18 em. i største tvermaal. Dette kar er, saavidt bekjendt, det første av denne art som er fremkommet fra Norges ældre jernalder. Det fandtes ved den sentrale grue sammen med betydelige stykker av en stor krukke av form som fig. 13, samt forskjellige mindre brud- stykker. — Fig. 183 er en grov, ikke meget stor krukke, 19 cm. høi, 17 em. største tvermaal. Den er av tykt gods og ujevn i formen, tydeligvis meget skjødesløst arbeidet, og uten ornamenter. Den 1909] En ældre jernalders gaard paa Jæderen. 13 fandtes ved den nordre grue. Dette kar representerer den vanlige type i fundet; de allerfleste skaar fra begge husene synes at til- høre kar av denne form. — Fig. 14 er en del av et forholdsvis lavt kar med vid aapning; det er ogsaa tykvægget, av god lermasse Hus II Ævestad. Varhaug sogn. Snit x—»x Fig. 11. Maalestok som fig. 10. og uten ornamenter, men har hat en liten hank. Som vanlig ved vore ældre jernalders kar har hanken været paasat efterat karret var formet, men før det var tørket. Hankens ender blev da fæstet i huller i karret og sammenføiningen overglattet med lergrøt. Paa Fig. 12. 18 cm. høi. 18 cm. i tvermaal. fotografiet fig. 14 ses det øvre hul efter hanken tomt, mens en stump av den fremdeles sitter i det nedre hul. Karret maaler ca. 18 cm. over mundingen. — Endelig kan nævnes en del av en liten rundbuket krukke, omtrent av form som fig. 12; den er av mørk 14 Haakon Schetelig. HNr25 lermasse og daarlig formet. — Ogsaa av et temmelig stort kar av form omtrent som fig. 12 er der noksaa meget tilstede; men det kan dog ikke sikkert re- konstrueres. — Der kan yderligere skjelnes rand- stykker av tre eller fire forskjellige kar, alle simple. Omkring den nordre grue og det tilhørende sten- bord fandtes tre knusesten (ved 4, 6 og 9 paa planen), hvorav en er avbildet fig. 15; en fjerde knusesten fandtes ved vestre langvæg (ved 3 paa planen). Knuse- stenens længde er 10—14 em. Desuten fandtes i kul- turlaget adskillige stykker slagg, alle i den nordre del av rummet, og to stykker pimpsten; de laa nær baal- pladsen ved østre langvæg, men kan ikke ses at være bearbeidet eller slitt paa nogen karakteristisk maate. FEndelig blev medbragt et Fig. 13. 19 cm. høi. 17 cm. i tvermaal. Fig. 14. 18 cm. i tvermaal over randen. tilnærmelsesvis planparallelt stenstykke, sandsynligvis forsætlig avspal- tet og sikkert med tilhugne kanter. Det maaler 14 > 7.3 em. og er 2 em. tykt. Det kan ikke ses at være tildannet for noget bestemt formaal. skikken paa et overordentlig pri- mitivt standpunkt, endog mere - spirer til anlæg av forstue foran 1909] En ældre jernalders gaard paa Jæderen. 15 Fundstykkenes fordeling i huset viser, som det ses, megen overensstemmelse med forholdet i det første hus, idet baade lerskaar og knusesten væsentlig var samlet i den nordre del av huset; ogsaa i dette tilfælde maa denne del av rummet ha været den bedste plads, den plads hvor man helst opholdt sig. Begge hus var altsaa ganske av samme sort baade i anlæg og indhold; de har sikkert begge været beboelsesrum og maa an- tas at være absolut samtidige ialfald fra et arkeologisk synspunkt. - Jeg føler mig overbevist om at de begge — og sikkert ogsaa den tredje hustomt, som ikke blev undersøkt — hører til én gaard og samme husholdning. Dette stem- mer jo fuldstændig med hvad vi vet om den ældste norske byg- ningsskik.*) De viser os bygnings- primitivt end de tilsvarende got- landske anlæg, hvor der alt findes indgangen og inddeling av husene iflere rum. Likeledes er der selv i de største av husene paa Got- land ikke fundet spor av fritstaa- ende staver; man har altsaa paa Gotland forstaat at lægge tak over et stort rum uten indre støtte. VM. De gotlandske fund av denne art vie 15 0sen lang. er henført til den yngre romerske periode, 3dje og 4de aarh. e. Kr. efter Prof. Montznrvus' tids- bestemmelse. Det jæderske fund er neppe fuldt saa gammelt. Til tids- bestemmelsen er der vistnok meget faa holdepunkter, i virkeligheten bare et par smaa lerskaar. Kar med negleindtryk som Rygh fig. 364 er meget almindelige i jernalders gravene og forekommer gjennem hele den yngre romerske tid og ialfald den tidligere del av folke- vandringstiden. Et slikt stykke siger altsaa ikke meget. Noget bedre er et spandformet lerkar; men desværre er det som foreligger 1) F, Norbin har utførlig drøftet disse spørsmaal for de gotlandske funds vedkommende. Månadsblad 1888. s. 141 og s. 158. 16 | Haakon Schetelig. [Nr. 5 i dette fund, et meget simpelt eksemplar og dertil meget ufuld- stændig bevaret. Efter form og ornamenter maa det nærmest sammen- stilles med Ab. 1904, s. 65, fig. 24 og 25 og s. 68 fig. 28. Jeg har antat, at disse former tilhører det 5te aarh. og begyndelsen av det 6te. Nogen meget paalidelig tidsbestemmelse gir dog denne sammenligning ikke. Alt hvad der sikkert kan sis er at hus- tomten maa skrive sig fra ældre jernalder, enten fra den yngre romerske periode eller fra den tidligere del av folkevandringstiden. Summary of Contents. A Dwelling of the Middle Iron Age. An important find belonging to the middle part of the Iron Age (3rd to 6th cent. A. D.) was made in Jæderen during my exceavation there in 1907, undertaken for the Bergen Museum. The district Jæderen is rich in remains of the prehistoric period and has yielded many of the most important documents for the study of ancient Norway. We have known for many years that traces of old houses and farms existed in Jæderen in localities which are now not cultivated. Mr. HeLcrgsen, of the Stavanger Museum, has published diagrams of some of these forgotten farms dating back, most probably, to the Viking Age. In 1907 I came across three house-grounds on the moors at Ævestad, above Vigrestad railway station, in the parish of Haa, in the southern part of Jæderen (fig. 1). They had å much more ancient appearance than the said houses of the Viking Age, and from the excavation they proved to be some centuries older. FEach house consisted of one oblong room; the walls seem to have been mere heaps of stones and earth with no traces of å regular structure, but the inner side of them must have had a steep facing of stones which had now broken down over the floor of the room. 'The roof had rested upon beams set upright, which had left distinet holes in the clay floor (see the plans figg. 2 and 10); they were arranged in rows regularly along each wall at å distance of 0.80—1 m. from the wall. Of the roof itself nothing was left but a great quantity of birch-bark, found in the interior of one of the houses. The fireplaces were paved de- pressions in the middle of the floor (see section fig. 11) but fires had been made also at many different places in the room. The houses were, as would be expected, very poor in antiquities; some complete and many fragmentary earthenware cooking pots were found, and some grinding stones (see illustrations). pos Haakon Schetelig. [Nr. 5 This is the first discovery of this type of house in Norway; in Sweden they are well known in Gotland, Øland and Uppland and they seem to have been noticed also in Finland. Principal publications concerning these finds are: F, Norpin: Gotlands s. k. kjåmpegrafvar. Kongl. Vitterhets, Historie och Antiquitets Akademiens Månadsblad. Stockholm 1886, p. 97 and p. 144; 1888, p. 49, p. 97 and p. 158. O. ArLMGREN: Kung Björns Hög och andra Fornlevninger vid Haga. Stockholm 1900, p. 39. Harm. M. Sonirmzr: Horg og Hov; Aarsberetning, Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring, 1906, p. 49. Harm. M. ScHirmEr: Rester av Oldtidens Bygningsskik, ibid. 1907, p- 22. Bergen, 30 Sept. 1908. Bergens Museums Aarbog 1909 No. 6. Hjorten 1 Norge (Cervus elaphus, atlanticus), nogle biologiske Meddelelser. Af R. Collett. (Med 2 Plancher). TM K HETT Fe ri Deere I vor Tid er Hjorten hovedsageligt udbredt over en De! mer eller mindre adskilte Arealer langs Norges Vestkyst, fra Bømmelfjorden af og op til Namdalen (59% 20'—64* 40" N. B.). Disse Arealer, der er af forskjellig Udstrækning, og som er adskilte ved Strækninger, hvor de mangler eller blot forekommer tilfældigt, kan regnes at være 7 i Antal. Individ-Antallet inden disse Districter er forskjelligt; de rigeste er det 5te og 6te, eller Strækningen mellem Sognefjorden og Hevne, medens Antallet i alle de øvrige idethele er ringe. 1, Ryfylke nordenfor Buknfjord. I dette Landets syd- ligste Hjorte-District er Standen svag eller delvis uddøende. FEndnu i 80-Aarene havde Hjort stadigt Tilhold i Nærstrand, Tysvær, Skjold, og muligens andre Steder, men er nu næsten forsvunden herfra, ialfald som stationær. Derimod findes endnu en mindre Stand i det tilgrændsende Søndhordland (paa Bømmelfjordens Nordside), nemlig i Skonevig, paa Stordøen, i Kvindherred, og paa Halvøen Hatlestrand. 2. Distriecterne sydøst for Bergen, især Os, Fuse og Strandebarm. Stammen er mindre betydelig. 3. Nordhordland, eller Trakterne mellem Bergen og Sogne- fjord, især i Masfjorden, Hosanger og Lindaas. Standen er ikke betydelig; i Eivindvik (ved Sognefjorden) angives den at være til- tagende. 4. Indre Sogn, nemlig paa Sognefjordens Sydside i Vik, paa Fjordens Nordside i Lekanger, Lavik, Kirkebø og Sogndal. Standen er her forholdsvis ny og ikke betydelig, men tiltagende. 5. Søndfjord, Nordfjord og Søndmøre, Landets største Hjortedistrict, strækkende sig 130 Kilom. fra Syd mod Nord. Standen er her talrig og tiltagende; størst paa Partiet mellem Førdefjord og Nordfjord, især i Vefring, Bremanger, Daviken, Eid, 9 4 R. Collett. Neo Aalfoten, Gloppen og Volden. Ligeledes angives den at være i tiltagende i Holmedal, Vefring og Kinn. I Distrietets indre Dele er den overalt sjeldnere. Enkelte Aar skydes i dette District omkr. 70 St. (1904). 6. Nordmør, med de store Øer, Hitteren, Tusteren, Stabben, Skarsø; sparsommere paa Averø og Fredø. Desuden paa det til- stødende Fastland, især i Hevne. Her er sandsynligvis Landets største Hjortestand. Alene paa Hitteren (Areal 526 Qvadrat-Kilom.) er Antallet anslaaet til mellem 600 og 1000 Dyr; her dræbes aarligt noget over 100 St. (i 1905 120 St.). Paa det nærliggende Smølen, der ligeledes hører til vore større Øer (Areal 207 Qvadrat-Kilom.), har der tidligere været en stor ' Stamme; men fra Midten af forrige Aarh. er denne forsvunden, og Hjort viser sig her nu blot tilfældigt. 7. Otterøen (og Gjø-Ø) ovenfor Namsos. Standen var her degenereret og uddøende; i 1898 var 3—4 Kronhjorte tilbage og nogle faa Koller, alle graa af Ælde og ufrugtbare. I 1900—1908 er her 17 Hjorte af ungarsk Blod blevne ind- førte!) fra Dyreparken i Greiz, Hanner og Hunner; Standen er nu tiltaget, og er angivet at tælle omtr. 100 Dyr (af ungarsk eller blandet Afstamning). Endnu i 80-Aarene var Hjorten stationær paa Foldenfjordens Nordside (i Kvisten og Kolvereid), saaledes paa Grændsen mod Nordland, men antages nu at være forsvunden herfra. Vandre-Individer bliver jevnligt iagttagne udenfor de naturlige Districter, og har tildels naaet langt udenfor sin Hjemstavn. Fra de svdlige Districter har saaledes i de senere Aar Individer flere Gange været lagttagne paa Jæderen (et Ex. skudt i Klep i Septbr. 1875), og i Christiansand Stift har Hjorte vist sig lige ned til Landets Sydspids; saaledes blev i 1887 et Ex. skudt i Søgne (mellem Christiansand og Mandal). | I 1896 til 1898 havde enkelte Ind. den hele Tid sit Tilhold ') Gjennem Godseier Lewerk'husen i Bonn. Ved dette Skridt er en fremmed Stamme bleven indført hos os, og vor Hjort, som i Aarhundredernes Løb har ud- viklet sig til den eiendommelige norske Kyst-Race, staar i Fare for efterhaanden at opblandes. 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 5 (og blev jevnlig iagttagne) paa Listerland, ved Mandal, og i Om- egnen af Christiansand (muligens tildels de samme Individer). Paa Listerland pleiede de at vise sig om Høsten, medens de om Sommeren havde Tilhold i de øvre Heier. I Christiansands Omegn var et Ind. iagttaget ogsaa 1 1877; i 1896—98 saaes en yngre Han (med omtr. 2 Fod lange Horn), og et andet Ind. jevnlig ovenfor Byen og i den ovenfor liggende Del af Dalen op til Vennesland. Om Vinteren nærede de sig af Vidier og Løvkrat (især af Rogn), medens Egeskoven ikke rørtes. Mod Øst har Vandre-Individerne naaet lige hen til Christiania Omegn. I Dec. 1840 blev en ung Kronhjort skudt i Bærum (op- bevares endnu i Chria. Mus.), og omtr. 1860 blev en ung Han (3-Ender) skudt i Veme i Soknedalen (Ringerike), hvor den i længere Tid havde havt Tilhold; Hornene opbevares endnu paa Gaarden Veme. Fra de nordvestlige Districter har den vandret til Heimdalen ovenfor Trondhjem i 1906, og til Rissen paa Fjordens Nordside i 1894; det sidste Expl. var særdeles lysfarvet (gammelt). De nordligste Udvandrere i vor Tid har naaet ud til Vegen i Nordland 1856, og til Alstenø i 1867 (669 N. B.). Hjorten fore- kom paa denne Tid sandsynligvis overalt i Grændsetrakterne mod Nordland, hvorfra den nu er forsvunden. Antal og Tilstand. Antallet af Individer har altid været vexlende. Den for Tiden største Stamme findes i Nordfjord og Søndmøre (District 5), hvor Betingelserne for deres Trivsel er sær- ligt gunstige; her er Standen tildels 2od, og Dyrene kan, især om Høsten, undertiden samle sig i hele Flokke. I Febr. 1906 blev saaledes paa en enkelt Dag paa Lote- stranden i Gloppen talt omtr. 100 Dyr, hvoriblandt 36 St. i en samlet Flok. Ogsaa i Nordmør-Districtet (No. 6) er Stammen paa flere Steder god; paa Tusteren kunde saaledes i Sept. 1908 sees en samlet Flok paa 40 St. mellem Gaardene Halsnæs og Lystad. Paa Hitteren har Landets største Hjortestamme i Aarhundreder havt sit Tilhold. Men Standen har ogsaa her stadigt været vexlende gjennem Tiderne. Før Midten af forrige Aarh. søgte mange Hjorte over paa det tilgrændsende Fastland for at undgaa Ulven, som endnu forekom her, medens Hitteren altid har været fri for disse 6 | | kok AE [No. 8 Dyr. Hjortestammen var dengang forholdsvis betydelig, men alle- rede i 60-Aarene var den gaaet stærkt tilbage. Senere er den atter noget tiltaget; dog vexler den efter Aars- tiderne, idet Hjorte ideligt svømmer frem og tilbage mellem Øen og Fastlandet (Hevne), eller til de nærliggende Øer (Tustern), især under Brunsttiden. For Tiden er Standen paa Hitteren i ikke ubetydelig Grad de- genereret. Dette sjælder mindre Dyrenes Vægt og Størrelse, end Hornenes Udvikling. Fuldt udviklede Kronhjorte (12-Endere) er' for Tiden sjeldne; blandt 100 Hanhjorte, skudte af en enkelt Jæger*) mellem 1889 og 1908, var blot 3 Kronhjorte; hos Resten var Hornene mindre, ofte uregelmæssige, krogede, spinkle, og med ucom- plette Spidser. Grunden til denne Degeneration er dels Indavl, idet alle større Dyr i lange Aarrækker har været bortskudte, muligens ogsaa de paa Hitteren ugunstige Næringsforholde, idet gammel Løvskov er spar- som, og Fodergræssene væsentlig er Star-græs, Festuca ovina, Nardus stricta, og andre mere næringsfattige Arter. E Saaledes kan her i visse Aar Individerne gjennemgaaende være svagere udviklede, end i andre, og dog kan disse smaa Hanner bære næsten fuldtallig Krone (10-Endere). For Tiden dræbes i Norge henimod 300 St. aarligt, hvoraf det overveiende Antal (eller omtr. 9 Tiendedele) falder paa Districterne mellem Sognefjorden og Indløbet til Trondhjemsfjorden. I Aarene omkr. 1890 var Antallet af dræbte Individer omtr. 140, omkr. 1900 omtr. 200 St. aarligt; mellem 1902 og 1907 har Tallet varieret mellem 258 og 297 St. Hertil kommer et aarligt ikke ringe Antal ulovligt skudte Individer. Tidligere Udbredelse. Hjorten har forekommet i Norge siden den postglaciale Tid, hvorom ialrige Mosefund eller enkelte Lev- ninger fra Stenalderen vidne. | Endnu frem i Middelalderen havde den en betydelig Udbredelse hos os. Saaledes er i Affaldsdynger under Oslo, Bergen og Tre”d- hjem fundet talrige Hjorteknogler fra denne Periode, og ved Lyse-- 1) En af de udenlandske Forpagtere af Jagtretten, Godseier Lewerk”husen. Jagtretten paa Hitteren er for Tiden i det væsentlige bortforpagtet til 3 uden- landske Jægere, som derfor betaler en Afgift af omtr. 8600 Kr. aarligt. Af norske Forpagtere betales yderligere henimod 1000 Kr. aarligt, ialt omtr. 9600 Kr. 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 7 klosters Ruiner er fra samme Tid fundet Levninger af Hjort sammen med Knogler af vore Husdyr (GrizG 1908). I det 16de og 17de Aarh. var Hjort endnu talrig lige fra Nedenæs (paa Grændsen af Christiania Stift), til langt op i Nord- land. N Saaledes kunde, (ifølge P. Craussøn Frirs), i 1550 en enkelt Jæger 1 Lister Amt med Pil og Bue fælde 150 St.; og endnu i Begyndelsen af 1600-Aarene var den Gjenstand for en indbringende Jagt (sammen med Ren og Elg) i flere af Christiansand Stifts syd- lige Districter.*) Flere Stedsnavne i Lister og Nedenæs Amter, samt i Buskerud og Bratsberg, vidner endnu om Hjortens tidligere Udbredelse å hen imod Christianiafjorden.*) Paa Hitteren, Hjortens nuværende Hovedtilholdssted hos os, angives den allerede i 1500-Aarene at have været talrigere, end paa noget andet Sted i Landet, og paa Vigten-Øerne (udenfor Nam- dalen), hvor de nu helt mangler, angives de at have været ,utallige*; men paa begge disse Steder var de i Beg. af 1600-Aarene allerede »megit forødde lige som anden-steds* (Frns 1613).*) Fremdeles angives Hjorten (af Frrs) som et af de Dyr, som Finnerne endnu i Begyndelsen af 1600-Aarene skyder med Bue i Nordlandene*. At Hjorten i forholdsvis tidlig Tid har været en fast Beboer af disse Landsdele, fremgaar af enkelte ogsaa her endnu bibeholdte Stedsnavne. Hvor langt mod Nord Hjorten i denne Tid forekom i vild Til- stand, er ukjendt. Det er angivet, at den endnu i Begyndelsen af 1800-Aarene forekom helt op i Saltdalen; efter Traditionen blev den sidste Hjort i Saltdalen seet ved Gaarden Drage mellem 1836 og 1840, under 67" N. B. (Herranp 1908). I 1600 og 1700-Aarene var det Sædvane at holde Hjorte i halvtam Tilstand paa de større og frodigere Øer udenfor Nordlandskysten, eller ved de store Jordegods-Eieres Huse. Disse Hjorte havde om Sommeren at søge sin Føde i Udmarken, men efter at Græsset var afslaaet paa Engene, fik de Tilladelse til at græsse paa Haaen, tildels paa indgjærdede Afdelinger af Hjemmarken. Om Vinteren sattes de i Hus som andet Kvæg. 2) STorm, Saml. Skr. af P. UCLaussøn Frns, p. 59 (Uhria. 1881). *) I de 2 sidstnævnte Amter begynder disse Stedsnavne med Hørt eller Hørte (GrrzaG 1908). 3) Srorwm, Saml. Skr. af P. ULaussøn fe D- 368 (Chria. 1881). 8 | R. Collett. [No. 5 Endnu i Begyndelsen af 1800-Aarene havde saaledes 4 St. paa denne Maade sit Tilhold paa Nærø Præstegaard i Namdalen. Frednings-Bestemmelserne 1 Chr. d. Femtes Norske Lov af 1687 begrændsede Jagttiden for Hjort fra 10de August til 6te September. Efterat disse Bestemmelser efterhaanden var blevne delvis ophævede, aftog Hjorten raskt i Løbet af 1700-Aarene; og deres Antal synes påa denne Tid idethele at have været saa ringe, som nogensnet i den historiske Tid. Hertil bidrog i væsentlig Grad den haarde Medfart, som Hjorten paa denne Tid led af de skadelige Rovdyr. Saavel Ulve, som Bjørne optraadte i den første Halvdel af 1700-Aarene i en overhaandtagende Mængde, og anrettede en Skade paa Vildtet og Me som er uden Sidestykke i vor Tid. Omkr. 1750 var Hjorten saaledes saagodtsom forsvunden fra hele Christiansand Stift, og væsentlig indskrænket til Nordre Bergenhus og Romdals Amter; og selv her var de saagodtsom helt udryddede i Districter, som for Tiden hører til de hjorterigeste i Landet (saasom i Gloppen, Daviken, Søndfjord, og andre). Endnu ved Begyndelsen af 1800-Aarene vedblev dens Mængde at aftage, indtil Ulven omkring Aarhundredets Midte pludselig saa- godtsom helt forsvandt fra det sydlige Norge. Samtidigt hermed indtraadte skjærpede Frednings-Bestemmelser, og dermed begynder en ny Opgangsperiode for Hjorten hos os. Skjønt Standen endnu, som ovenfor nævnt, i vor Tid er paa enkelte Steder gaaet tilbage, idet tidligere Hjortedistricter i de senere Aar helt eller delvis er rømmede, har den i andre været i Tilvæxt, og Antallet af Individer sn muligens anslaaes til et Par Tusinde Individer. Fredning. Hannen (Kronhjort) kan for Tiden fældes fra 15de Aug. til 30te Sept.; Hunnen ee fra 15de til 30te Sept. Aars- kalve er helt fredede. Paa hver matrie. Eiendom kan fældes 1 Der aarligt; paa Hitteren (indtil Udg. af 1909) 1 Han og 1 Hun. Den norske Stamme. Den norske Hjort er en mærkelig, hos os tidligt isoleret Stamme af den mellem-europæiske U. elaphus, sandsynligvis indvandret over Sverige (og de danske Øer fra Jyl- land) samtidigt med de kuldskjære Løvtræer under den varmere 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 9 Del af Tapes-Tiden, da Sommer-Temperaturen var omkr. 2 Grader høiere, end i Nutiden. Vor Hjorts Stamfader (,Tapes-Hjorten*) var et kraftigt Dyr med stærke Horn, i Hovedsagen den samme Form, som endnu be- bor Mellem-Europas Skovegne. Efterhaanden fik den en vid Ud- bredelse over en stor Del af det sydlige og mellemste Norge, hvorom talrige postglaciale Jordfund vidner, de fleste fra Kystegnene lige op mod Grændsen af Tromsø Amt (Steigen), et ogsaa fra Landets indre, sydøstlige Dele (Ringerike). De fleste af disse Fund, hvis Alder har kunnet bestemmes, stammer fra den ældre Stenalder, enkelte fra Jernalderen (et muligens fra Bronzealderen). Efterhaanden er den oprindelige Stamme uddød overalt und- tagen i de sydvestlige Kystegne; her er den bleven til et Kystdyr, knyttet til bjergfuldt Terrain med blandet Furu- og Løvskov og Hav-Clima, og efterhaanden faaet et Særpræg i Form og Størrelse, og enkelte Eiendommeligheder i Skeletbygningen, hvorved den (mere eller mindre constant) vil vise sig at afvige fra Hoved-Formen. Paa Grund af disse Eiendommeligheder er den norske Kyst- hjort af Prof. Lønn»BerG i 1906 opstillet som en egen Underart, OC, elaphus, atlanticus, Lønn». 1906.) Den norske Hjort er noget mindre, end den typiske fra Mellem- Europa, har i Regelen kortere Manke, der er brunsort, ligesom Aalen; den er noget lysere af Farve, idet Sommerdragten er lyst gulbrun med graat Anstrøg, og graabrune Fødder; Halespeilet er ligeledes lysere, men kantet af sortagtigt. Af Cranie-Characterer er mest iøjnefaldende de oftest noget kortere, og bagtil bredere Nasalia, ligesom det supra-orbitale Foramen er gjennemgaaende noget større, end hos den typiske Form. Ogsaa i enkelte andre Henseender kan Craniet frembyde mindre Af- vigelser, men alle disse er idethele mindre constante, end de ovennævnte. Forskjellen mellem begge Former er dog idethele ringere, end det kunde ventes efter den lange Isolering og de forandrede Natur- forholde, under hvilke Arten har levet hos os. Jeg skal nedenfor berøre de vigtigste af disse, af Prof. Lønn- BERG (i 1906) først fremhævede Characterer, efter det Materiale af den norske Kysthjort, som for Tiden har staaet til min Raadighed. I Chria. Museum opbevares for Tiden 27 complette Cranier af den norske Form, de fleste Hunner og Ungdyr, og alle erhvervede i Løbet af de seneste Aar. 1) Arkiv f. Zoologi, B. 3, No. 9. (Stockh. 1906). 10 R. Collett. [No. 5 Et af disse, en ulige 13-Ender, er det største Cranium af en norsk Hjort, som jeg hidtil har havt Anledning til at undersøge; det er skudt i Gloppen i Nordfjord 7de Marts 1908,1) og har en Basieranial-Længde af 376 mm. Det mindste tilhører en Spædkalv, omtr. 8 Dage gl., med en Basicranial-Længde af 137 mm. (Aure 7de Juli 1899). | Desuden har jeg (gjennem Conserv. GrIEG) kunnet undersøge 2 i Berg. Mus. opbevarede Cranier (fra Masfjorden, og fra Holme- dal i Søndfjord), begge fuldt udvoxede Hanner. Det ene af disse er en regelmæssig 12-Ender, med en Basicranial-L. af 371 mm., det andet (noget ældre Ind.) er en uregelmæssig 13-Ender, hvis Basi- eranial-L. er noget mindre, 364 mm. Å | Fremdeles har jeg (gjennem Conserv. Fostir) havt til Under- søgelse 5 Cranier, 3 yngre og 2 ældre, alle fra Hitteren; af de sidste er det ene en regelmæssig 10-Ender, med en Basicranial-L. af 351 mm., det andet en ældre Hun, hvis Basicranial-L. er 321 mm. Tei 34 undersøgte norske Cranier. Endvidere har jeg undersøgt en mærkelig Hornkrone af et stort og meget gammelt Ind., dødt paa Nord-Herø i Helgeland mellem 1680 og 1690, og for Tiden opbevaret i Christiania. Dette Ind. havde i en lang Aarrække været holdt i halvtam Tilstand paa Øen; efter dets Død er Hornkronen bleven opbevaret som et Familiestykke hos Familien SverDrup.?) 1) Skudt efter en gjennem Landbr. Dept. indhentet Tilladelse. 2) Dette Horns Historie er følgende: ÅNNE MARGRETHE BrocH (en Halvsøster af PETTER Dass) var født paa Nord-Herø i 1671. Da hun var nogle Uger gammel, blev hun en Dag af Barnepigen en Stund ladt ene paa Gaardspladsen; da denne kort efter kom tilbage, stod en af Øens halvtamme Hjorte og slikkede paa Barnet. Ved Pigens Skrig blev Hjorten skræmt, og satte afsted ,med det linnede Barn* viklet om Hornene; den blev strax eftersat af Gaardens Folk, og disse fandt den paa Stranden ved Siden af Barnet, som uskadt blev baaret hjem. Den samme Hjort blev efter denne Bedrift holdt i Ære, og levede paa Øen mange Aar senere (sandsynligvis til ud i 80-Aarene). Derefter blev dens Horn (med Pandepladen, hvorpaa endnu Haarene er i Behold), anbragt paa et Hoved ai Træ, der fæstedes til en rigt udskaaret Tavle, hvorpaa Aarstal og Initialer af Barnets Forældre. Det hele blev sivet ovennævnte ÅNNE MARGRETHE paa hendes Bryllupsdag i 1690 (g. m. P. Lorentz ANGELL, f. 1666, en Farbroder af Testator THaomas A.), som et Minde fra hendes Barndom. Hornet blev senere af ANNE MARGRETHE ÅNGELL (f. BROCH) givet til hendes Svigersøn JØRGEN SVERDRUP (paa Nord-Herø), født 1671; det har senere fulgt dennes Efterkommere, og eies for Tiden af Frøken HELOISE SVERDRUP, f. 1868, (boende i Christiania), hos hvem Forf. har havt Leilighed til at undersøge det. 1909| Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). fi Denne Hornkrone, hvor høire Horn har en L. (i ret Linie) af 721 mm., venstre Horn af 760 mm., har tilhørt en 15-Ender, og er saaledes noget større, end de hidtil opbevarede Kroner af Landets nuværende Hjortestamme. Stangen er stærkt kroget, ligesom mange Horn i Nutiden, og danner paa begge Horn tydelige Buer bagover saavel mellem Øienspids og Isspids, som ovenfor Isspidsen; den er tillige ovenfor Rosenkrandsen stærkt sammentrykt fra Siderne. I det 17de Aarhundrede havde saaledes Hjorten i Norge idet- hele det Kystpræg, som den har i Nutiden. Af europæisk Materiale har jeg (gjennem Inspectør WINGE) havt Leilighed til at undersøge i et Zoologisk Museum i Kjøbenhavn opbevaret Cranium af et fuldvoxent Han-Individ fra Sjælland, en regelmæssig 12-Ender, tilhørende den oprindelige danske Stamme, inden denne i de senere Tider er bleven opblandet ved indførte Individer (fra Tyskland). Basieranial-Længden af.dette Ind. er 399 mm.; Craniets største L. (til Oceipitalkammen) er 417 mm., dets Bredde over Orbitae 181 mm. Desuden eier Chria. Mus. Craniet af en yngre Hun, skudt ved Skørpinge i Jylland Febr. 1909. Dette har følgende Maal: HTseomb ende SST eg 332 mm. Craniets største L. (til Oceipitalkammen) ....+.+++sirr. 350 L. fra Orbita til Mellemkjævens Spidse.......-...». 20005 Plorsje Breddesover Jugale. ste 194 Erste bensderaf Nas en Største samlede Bredde af Nasalia...+»ovarvavaavnesn AST: Elpiden over Alveolar-Randen af M.?.....v.aovras vere 95 >, L:. af øvre Tandrække ......+. Hr AT, 1054 L. af nedre Tandrække.......»oavooraa rear varar L16NS: [No. 6 'snyp "*erYQ | SU ”*LYO "sn *HY9 | "SUN *RYQ |*snyr Welyrf | 'sunn "0109 *snyy BLY) LOT gr | sog oGT GI LTL 901 |" 7" orppepuen oapou Ju "I G6 Fore SOT OTT LOT 001 tett toyyeupue] aJAØ JG a8 På er NN NN | | — (UopuRY-IRJ[OOALV JOAO OPIØH Cr | ET Er OG LV TS OG DYDSVN JE IPPOIG -JUres 9181ØJ3 LOT Te ga Let GILL PET GG I Att ØJDSDN JR I 9181918 å 967 FET OFT ge ce og 921 (ojpbnp 1940) opparg 915199 D å ; E IST LST 007 LGT £0G ee FGG RT NE å å -gaRefyuppep 11 972940 1 I OGE 986 SFE Gen 088 Å 266 (enn 3 -1d1990 11) "T 99841098 sJOmUeI) ST PES egg LFS T96 TLS 928 tsteeee* topåuerJ-[GIURJOISEG ve And en L68T 1899 | G681 1099 | O98T UO | 8061 SKA Ke: pe «JUL '00'T ØPaTH USTOHIH uapdo [ISEN uaddop | | Jopuq-8 JopUuq-0T JopUT-g[ JopUq-EI "US å "us å "US | po Ko "UIS D "US 12 :WnNMUe.) SJEPIAIPpU[ paxoapn [AG UA JE JOSunerUpN 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 13 åa. Craniets Størrelse. Craniet er (ligesom hele Dyret) gjennemgaaende noget mindre hos den norske Hjort, end hos den svenske (europæiske); men Forholdet mellem Længde og største Bredde er omtrent det samme hos begge Former. En directe Sammenstilling af lige udviklede Individer af begge Former har vist (ifølse LøNNBERG), at svenske Unghanner med en Basiceranial-L. af 330 mm. svarer til norske Individer med en L. af 303—310 mm.; en Snudelængde (Afstand fra Orbita til Spidsen af Mellemkjæven) af 206—226 mm. hos den svenske Form svarer til 175—196 mm. hos den norske. Et Cranium i Chria. Mus. af en Hun fra Jylland, hvis Basi- eranial-Længde er 332 mm., har fuldt udviklede, men endnu helt uslidte Tænder, og svarer til norske Ind. i Chria.-Museet af lignende Udvikling med en Basicranial-L. af 303 mm.; saaledes samme For- hold, som af LønnNBERG paavist for de svenske Individers Ved- kommende. Hos de hidtil undersøgte fuldt udvoxede Hanner af den norske Hjort er Basicranial-Længden fra 360 til 376 mm., og Craniets største Længde indtil 392 mm.; hos udvoxede Hunner er Basicranial- Længden 313 til 333 mm., og Craniets største Længde indtil 343 mm. De største norske Cranier, som jeg hidtil har kunnet under- søge, har havt følgende Maal (i Millim.): Basi- eranial- Pørste Længde Faned | - Hanner: 13-Ender, Gloppen Marts 1908 (Chria. Mus.) .. 376 392 12-Ender, Masfjorden omtr. 1860 (Berg. Mus.) . DAI 380 13-Ender, Holmedal, Søndfj. (Berg. Mus.)...... | 364 380 Hunner: Moden bo (Ciia Mus) 1890 343 Ehitteren Sept. 1908 (Chria/ Mus.) ....:.--.... | 824 336 Feda GL 321 333 Ehieren Sept: 1906 (Chria: Mus) .... 0... 321 334 Fitteren Sept 1905 (Mhjem Mus.) .....-.-... 321 | 329 Eliiteren Sept. 1904 (Chria: Mus.) ....--...00. sl 320 14 - R. Collett. [No. 6 Hos det sidste af disse Hunner er Tænderne stærkere slidte, end hos noget af de øvrige, større Ind. Craniets største Bredde (over Jugale) indeholdes hos de norske Hanner omtr. 2.1, hos Hunnerne omtr. 2.2 Gange i Basis Længden. Forholdet kan dog variere ubetydeligt; hos den samle 13-Ender fra Gloppen (Basicranial-L. 376 mm.) er det omtrent, som hos de fleste Unghanner, eller 2.13, men hos en 11-Ender i Smiths. Inst., ligeledes fra Gloppen (Basicranial-L. 341 mm.) er Craniet slankere, og Forholdet (ifølge STEJNEGER) 92.33.1) Hos den danske gamle 12-Ender er Forholdet 2.20, hos Hunn ROE b. Home Længde er he den fuldt udvoxede onde Kyst- hjort noget mindre, end hos den mellemeuropæiske; i Forhold til Basicranial-Længden er den muligens noget større. De 6 største for Tiden opbevarede Horn-Par af vore Nutids- Hjorte (i Bergens og Chria. Museer) har følgende Maal (i Millim.).?) | Hornenes | Diem | L. pe Rosenkr. 14-Ender ? 775—750 68 Gloppen Berg: M. 11-Ender | >? 760—730 | 55 Lindaas | Berg. M. 12-Ender ? 701—665 50 (Bergen Stift)| Chria. M. 12-Ender ? 682—645 51 Tustern 1885 Chria. M. 13-Ender 376 | 664—624 55 (Gloppen 1908 Chria. M. 13-Ender 371 | 650—635 61 Masfjord Berg. M. Hos den gamle 12-Ender fra Danmark (Basicranial-L. 399 mm.) var Hornenes L. 660 og 670 mm., og Diameteren ovenfor Rosen- krandsen 64 mm. Antallet af Spidser er hos fuldt udvoxede Faser af den norske Hjort sjelden over 6 paa hvert Horn (ligesom hos den svenske), men kan undtagelsesvis være 7 (14-Endere). Isspidsen kam være 1) Smithson. Misc. Collect. (Quarterly Issue), Vol. 48, p. 465 (Wash. May 1907). ; *) De 2 første maalte af Conserv. GRIEG. 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 15 fuldt og kraftigt udviklet, men er ofte svag, rudimentær, eller helt manglende. | Mellem Is- og Midtspids er Stangen ofte bøiet, med Krumnin- gens Convexitet bagudrettet; dette er dog ikke altid Tilfældet, og hos mange Individer er Stangen næsten ret. Undertiden er Stangen tillige krummet mellem Midtspids og Krone (saaledes hos 15-Enderen fra 1690, fra Nord-Herø). ce Rosenstokkene er hos den svenske (europæiske) Hjort, ifølge LøNN»., rettede skraat udad. Hos de norske Hjorte synes de gjenuemgaaende at være parallele hos Kalve og Ungdyr, men bøier sig senere lidt efter lidt udad. | Saaledes var de hos en Han med en Basicranial-L. af 343 mm. allerede tydeligt udadbøiede, men endnu parallele hos en anden, lidt større Han, hvis Basicranial-L. er 351 mm. Hos alle fuldt udvoxede Indiv. er de ligesaa stærkt udadbøiede, som hos den udvoxede 12-Ender fra Sjælland. d. Convexitet hos Nasalia. Hos den svenske Hjort er, ifølge LøØNNBERG, Nasalia efter hele sin Længde jevnt hvælvede, og danner tilsammen en afrundet Kjøl, som er synlig lige ud i Spidsen, om Craniet sees ret fra Siden. Hos udvoxede Individer af vor Kysthjort synes Nasalia regu- lært at være noget mindre hvælvede fortil, og Mellemkjæverne naar her i Regelen helt op i Snudens Profillinie (saaledes hos Chria.- Museets 13-Ender fra Gloppen 1908). Hos yngre Individer af vor Hjort er Nasalia mere hvælvede, skjønt Mellemkjæverne i de fleste Tilfælde ogsaa her naar lige op i Profillinien; men hos andre er Næsekjølen høiere, og Forholdet ganske som hos svenske eller danske Expl. Profillinien er hos de fleste Indiv. af den norske Form temmelig ret; men hos mange er der en udpræget Convexitet tilstede over deres bagre, udvidede Parti. e. Bredden af Nasalia. Hos den norske Hjort er den samlede største Bredde af Nasalia gjennemgaaende lidt større, end hos den svenske, og kan gjennemsnitlig sættes til 2.5 eller 2.6 af deres største Længde; men Forholdet er idethele noget varierende. Hos det største undersøgte Han-Indiv. (Gloppen 1908) er For- holdet 2.64, hos en stor 11-Ender, der opbevares i Smitson. Instit. (Gloppen 1906), ifølge STEINEGER, 2.71.1) 1) Smithson. Mise. Collect. (Quraterly Issue), Vol. 48, p. 465 (Wash. May 1907)- 16 R. Collett, | [No. 6 Ogsaa hos gamle Hunner er Bredden forholdsvis stor, om end noget vexlende; hos et af de undersøgte Indiv. var Forholdet endog 2.37, hos andre op til 2.58. Hos et enkelt Ungdyr, en Hun. (med en Basicranial-L. af 295 mm.), var Forholdet 2.94, saaledes ikke væsentlig forskjeiligt fra Forholdet hos den svenske Form. Hos den europæiske Form er Nasalia gjennemgaaende smalere og mere convexe, saaledes at deres forenede Bredde indeholdes omkr. 3 Gange i Længden (LønN». LILLJEB.). Sandsynligvis er ogsaa her Forholdet noget varierende; hos den store 12-Ender fra Sjælland (Kbhvn. Mus.) er Forholdet saaledes 2.80, (idet L. var 146 mm., Br. 52 mm.); hos Hunnen (fra Jylland) hvor L. var 144, den samlede Br. 48, er Forholdet 2.52, eller nøi- agtigt som hos norske Individer. f. Antefrontal-Gruben, som hos den svenske Hjort, ifølge LØNNB., er 55—63 mm., er hos den norske Hjort (samtidigt med det mindre Cranium) gjennemsnitlig noget mindre, skjønt stærkt vexlende saavel i Størrelse, som Form. Længdediameteren er hos Hunner og Ungdyr af vor Form omkr. 48 mm., Bredden 18—20 mm.; men ikke sjelden er Længden 50 mm. eller undertiden noget derover. Hos en ung Han (Basi- eraniall. 280 mm.) var saaledes L. blot 40 mm., men Bredden be- tydelig, 23 mm. Hos ældre Individer er Længden 50 til henimod 60 mm. Hos et Par større Indiv. (i Berg. Mus.) var saaledes L. 55 og 59 mm., hos den gamle 13-Ender i Chra. Mus. 55 mm., hos en 11-Ender (i Smithson. Inst.) 56 mm. Hos en ældre Hun (Basicranial L. 322 mm.) var q ligeledes 55 mm.; hos en anden (Basicr. L. 333) var den 57 mm. Hos den gamle 12-Ender fra Sjælland (Basicranial L. 392 mm.) var L. 60 mm., Br. 22 mm., hos Hunnen fra Jylland (Basicranial L. 332 mm.) 47 mm. og 20 mm. og. Ansigts-Fordybningen af Lacrymale varierer hos den norske Hjort i Dybde og Form, og kan være grund, dyb, aflang, triangulær, eller oval. Hos det gamle Indiv. fra Gloppen er den betydeligt dybere, end hos det gamle Indiv. fra Sjælland. Hos enkelte Indiv. (en yngre Hun) er den perforeret med 2 og 3 Huller. —= 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). UP h. Taget over Orbita er tyndere hos den norske Hjort, end hos den svensk-europæiske. I Regelen er der blot 1 Supraorbital-Foramen, der allerede hos Kalven har en L. af omtr. 10 mm. Hos en gammel 13-Ender (fra Gloppen) var L. 13 mm. og 15 mm., hos en 12-Ender (fra Sønd- fjord) 12 mm. og 15 mm. Hos enkelte Indiv. er det paa den ene eller begge Sider delt i 2 mindre. Saavel hos den gamle 12-Ender fra Sjælland, som hos den yngre Hun fra Jylland var Hullet lidet, ligesom hos de svenske, eller omtr. 6 mm. i. Palatinbenene naar es den norske Hjort i Regelen frem til Bagranden af 1ste Molar, undertiden til dennes Midte. Hos den gamle Han fra Sjælland var det noget kortere, og naaede paa den ene Side blot lidt over Midten af 2den Molar, paa den anden omtrent til 2den Molars forreste Rand. Hos den unge Hun fra Jylland var de nøiagtigt, som hos TRge norske, og naaede omtr. til Midten af ste Molar. | k. Tandrækkens Længde er hos den norske Hjort i Over- kjæven gjennemsnitlig omkring 100 mm., i Underkjæven omkr. 112 mm., eller undertiden lidt mere. Hos en yngre Han (Basicranial-Længden 347 mm.) var Læng- den 108 og 120 mm., hos en anden Ung-Han, hvis Basicranial- Længde var blot 318, var Tandrækken 108 og 119 mm. Hos den gamle 12-Ender fra Sjælland var Længden 114 og 122 mm., hos den unge Hun fra Jylland 103 og 116 mm. Derimod er Rækken kort hos den gamle 13-Ender fra Glop- pen, nemlig 100 og 106 mm. l. Et Foramen nutritium er næsten altid tilstede paa Under- kjæven foran, (undertiden under) forreste Præmolar. Hos 32 undersøgte Exemplarer mangler det alene hos 3 paa den ene Side, hos 1 Expl. paa begge Sider. Hos de svenske Expl. er det, (ifølge Lønn». LItrLJEB.), regulært manglende, men kan undtagelsesvis være tilstede paa en eller begge Sider. Hos den gamle 12-Ender fra Sjælland var det tilstede paa begge Sider, som hos de norske, hos Hunnen fra Jylland blot paa den ene Side. m. Hos den spæde Kalv (Basicranial- Freden 137 mm.) er Ansigtspartiet endnu svagt udviklet. Craniets Bredde indeholdes saaledes 1.80 i Basicranial-Længden; Nasalia's Bredde er ligeledes 18 R. Collett. | [No. 6 betydelig i Forhold til Længden, og indeholdes i denne 1.42 Gange. Taget i Orbita er allerede perforeret. I Underkjæven er 2den og 8die Melketand hævede over Alveo- larranden; lste begynder at vise sig, ligesom samtidigt lste Molar kan skimtes i sine Omrids. | I Overkjæven er alle 3 Præmolarer noget videre komne, end i Underkjæven; intet Spor af 1ste Molar (hvor Kjævepartiet endnu ikke er dannet). Størrelse. Den norske Hjort er liden, men af kraftig Byg- ning; den er ogsaa grovere og kraftigere bygget, end den seotske Stamme. Den (tidligere omtalte) store 13-Ender, indsendt til Chria. Mus. fra Gloppen 7de Marts 1908, havde havt en Høide over Skuldrene af 1230 mm. En stor og kraftig Hun, (Tustern 18de Nov. 1896)*), havde en Høide over Skuldrene af 1140 mm., over Lænden af 1160 mm.; Længde fra Nakke til Halerod var 1270 mm. | Som ovenfor nævnt, har der paa enkelte Steder været Tegn til Stammens Degeneration (saaledes paa Hitteren og Otterøen) paa Grund af Indavl, eller fordi de stærkeste Hanner altid er blevne bortskudte. Denne Degeneration har væsentlig givet sig tilkjende ved en mangelfuld Horn-Udvikling. Den fuldvoxne Han (Kronhjort), 6 Aar gammel eller ældre, kan (om Høsten) veie fra 110 til omkr. 150 Koe.; i flere Digre er dog Vægten for Tiden sjelden over 130 Kg. Større Individer er idethele sjeldne. En stor Han, skudt i Aure 20. Sept. 1898, veiede i flaaet Tilstand 154 Ko.; et Indiv., skudt ved Havn paa Hitteren Høsten 1897, havde en Vægt ak 183 Ko. Gjennemsnitlig veier den som 3-Aar gammel omkr..70 Kg., 4 Aar gl. 76—90 Kg., 5 Aar gl. 90—108 Kg, (Blackwell, Hitteren 1896). Farve. Sommerdragt. En kraftig Han, 12-Ender (Tu- stern 17. Oct. 1885) er oventil rødbrun med gulagtigt Anstrøg, men mere ublandet rødbrun over Lænden. Bugen er mørkegraa, lige- 1) Skudt efter indhentet Tilladelse gjennem Landbrugs-Dept. 1909] | Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 19 som Fødderne; Laarenes øvre Side og Bugens bagre Del er hvid- agtig. | Fra Baghovedet (midt mellem Hornene) og ned til Haleroden strækker sig en sort Stribe (Aal); Halen selv er rødbrun, som Lænden. Speilet er over Lænden lyst rødbrunt med gulagtigt Anstrøg, længere ned hvidagtigt; paa Siderne er det begrændset af en sort- agtig Indfatning, der udspringer allerede ved Rygstriben, men er her mindre tydelig end længere nede, og kan spores halvt ned paa Lægbenet. Manken er lav (Haarenes L. omkr. 100 mm.), og lidet frem- trædende henad Ryggen. Tøvrigt er Farven omtrent som hos Individerne i Danmark og Sverige. Vinterdragt. Hos 2 udvoxede Hanner (11- og 13-Endere), skudte i Gloppen 12. Marts 1906, og 7de Marts 1908, er Oversiden graabrun; fra Panden til Skulderregionen strækker sig en bred rødgul Stribe, dernæst henad Ryggen den sorte Midtstribe (Aal), og en rødgul Stribe mellem Lænderne. Speilet er begrændset af en skarp sort Stribe (Chria. Mus.). Ældre Individer er gjennemgaaende lysere, end yngre, ligesom Farven før Haarskiftningen bliver noget afbleget; Kalvene er gjen- nemsnitlig lysere end de gamle. De nyfødte Kalve er i en Maaneds Tid spettede; disse Spetter bestaar af Tappe af lidt længere, hvide Haar. Ligeledes kan forekomme mere tilfældige Afændringer, der kan være hvidagtige, eller næsten brunsorte. Horn. En fuldt udvoxet norsk Hjort, regelmæssig udviklet, skal have 6 Spidser i hvert Horn, nemlig 1 Øienspids, 1 Isspids, 1 Midtspids, og 3 Spidser i Kronen. Disse revelmæssige 12-Endere er dog idethele mindre hyppige, end andre udvoxede Individer, der har 10 eller 11 (eller endnu færre) Spidser. 13-Endere er dog jevnlig fundne, men 14-Endere (med alle 14 Spidser tilstede eller antydede) er sjeldne; i de sidste Aar er 14- Endere skudte i Hyen Sept. 1906, og i Hevne Sept. 1907. Un- dertiden er truffet Antydning til en 8de Spids. Den største maalte Længde paa et Horn-Par (i Berg. Mus.) er, som ovenfor nævnt, 775-—750 mm. 10 20 R. Collett. | [No. 6 Hos de 4 største hidtil undersøgte Expl. var Spidsernes Antal ølgende: ARGE Øiensp. Isspids Tr Krone Uregelm. 13-Ender, Gloppen f H. | 624 1 1 1 3 1908 (Chria. Mus.).....- Lv662 1 1 Trad EG Uregelm. 13-Ender, Søndfj. [| H 640 å ol 4 Ber Mu | Ve Ge 1 0 1 5 Uregelm. 12-Ender, Tustern f| H. | 645 1 0 0) 4 1885 (Chria Mus.)....... UV. | 682 1 0 pa Regelm. 12-Ender, Masfjor- f| H. | 635 1 1 Er den (Ber Mus) LU V.| 650 1 1 PEER Det sidstnævnte Indiv., en regelmæssig 12-Ender fra Masfjor- den (Berg. Mus.), er et Pragtstykke. Alle Spidser er lange og kraftige; paa høire Horn har Øienspidsen en L. af 237 mm., Is- spidsen er 225 mm., og Midtspidsen 220 mm.; paa venstre Horn er Spidserne omtrent lige saa store. (Basicranial-Længden er 371 mm.). En uregelmæssig 12-Ender, skudt i Sept. 1906 paa Hitteren (Lewerk'husens Saml. i Bonn), har paa høire Horn 7 Spidser, deraf 4 i Kronen; paa venstre 5, deraf 3 i Kronen, medens Isspidsen mangler.) : Hornkronen fra Nord-Herø fra 1690, en 15-Ender, er, som oven- for omtalt (p. 10), noget større, end hos nogen hidtil undersøgt Nu- tids-Hjort hos os. Høire Horn har en L. af 721 mm., venstre af 760 mm. Høire Horn har 7 Spidser; Rosenkrandsens Omkreds er 222 mm., Stangens Diameter lige ovenfor Rosenkrandsen 54 mm. Øien- spidsen er lang, 255 mm. Isspidsen er ligeledes temmelig lang, 182 mm. Midtspidsen kort, 130 mm. Kronen har (ligesom paa venstre Side) 2 Hovederene; hver af disse har 2 Spidser; den bagerste Spids er den længste, og har en L. af 235 mm. Venstre Horn har 7 Spidser, foruden I rudimentær, tilsammen 8. Rosenkrandsens Omkreds er 230 mm. Stangens Diameter lige ovenfor Rosenkrandsen (ligesom paa høire Side) 54 mm. Øienspidsen 1) I Tyskland kaldt ,ungerade 14-Ender*. 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 21 er lang, (omtrent af samme Længde, som paa høire Horn), 253 mm. Isspidsen er kortere, 169 mm.; ved Roden findes en kort, 2den Is- spids, 25 mm. lang. Midtspidsen er ligeledes lang og krum, 226 mm. Kronen har 2 Grene, den forreste med 1 enkelt Spids, den bagre med 3 Spidser; af de sidste er den bagerste lang, 236 mm., og rettet stærkt bagover. Undertiden erholdes (især paa Hitteren) store Dyr med helt eller næsten ugrenede Horn; mange bærer alene Øienspidsen og en enkelt Kronspids, andre blot nogle spinkle Kronspidser. Et paa Hitteren i Sept. 1908 skudt udvoxet Dyr havde venstre Horn kløvet fra Rosenkrandsen af; disse Tvillingstænger bar 1 og 3 Spidser. Enkelte Hanner er trufne (under Jagttiden) helt hornløse. TI Kalveaaret faar Hjorten ingen Horn. Som 1 Aar ol. faar den en enkelt Spids, som er fuldt udviklet ud paa Sommeren, og fældes næste Vaar. | Som 2 Aar gl. (i det 3die Leveaar) faar den et enkelt Horn med Øienspids. Derefter forøges, som det antages, Spidsernes Antal (under regelmæssige Forhold) med 1 hvert Aar, indtil den 17 Aars Alderen er en 12-Ender. Spidsernes Antal er dog ikke altid afhængig af Individets Alder; ofte trætfes, som ovenfor nævnt, gamle Hjorte med blot 4 eller 5 Spidser paa hvert Horn. Ligeledes er Spidserne' ofte ulige i Antal, og saagodtsom aldrig hinanden absolut lige i Bygning paa høire og venstre Side. Hornene fældes i Februar og Marts, hvorefter de nye Horn er fuldt udvoxede i Slutn. af Mai. Haarklædningen er hos disse ofte vedhængende langt ud paa Sommeren, eller henimod Slutningen af August, undertiden (hos Unghjortene) indtil ud i September. De gamle Hjorte har i Regelen rene Horn ved Jagttidens Begyn- delse i Midten af August. De feies paa de unge Furutræer, som derved kan forvoldes Skade. Levevis. Hjorten er i Norge et udpræget Kystdyr, der trives bedst i det milde Havclima, og holder sig derfor saa langt ude mod Havet, som den finder skovklædt Terrain. Dens spidse Klove er lidet tjenlige i de indre Trakters høiere Sne; desuden byder Kyst- egnene om Vinteren Adgang til Tang, der søges med Begjærlighed (paa Grund af dens Saltholdighed). Til sit Opholdssted vælger den helst bratte og ulændte Fjeld- 99 R. Collett. [No. 5 skraaninger, hvor der findes kratbevoxede Dalfører, afvexlende med større Skove og Vandløb. Saadanne typiske Hjortetilholdssteder hos os vil kunne findes i Arealet mellem Førdefjord og Nordfjord, hvor hele Halvøen danner et Complex af større og mindre Dalfører, høiere og lavere Aase med Smaavande og Elveløb, alt adskilt og beskyttet ved utilgjæn- selige Fjelde og Bræer. Paa flere Steder findes tætte Samlinger af kratbevoxede Holmer og Halvøer, omflydte af dybe Vandløb, lidet tilgjængelige for Mennesker, medens Hjorten ved Svømning baner sig Adgang overalt. | Paa disse Steder har den rigelig Tilgang paa tjenlig Føde: Løvskoven, som bestaar af Hassel, Lind (Tilia), Ask (Fraximus), og Alm (Ulmus), er tildels gammel og frodig, og giver den Bark og Løv; Foderurterne er blandt Gramineerne væsentlig Poa pratensis, Festuca sylvatica og F. gigantea, Bromus benekeni, og Brachypodvum pinnatum. Paa Hitteren, hvor Landets største Hjortestamme er samlet, er Terrainet i stor Udstrækning skovbevoxede Fjeldknauser, afvex- lende med Myrer og Tjern. Hvor Bunden er tør, findes overalt Furuskov; Træerne er ikke høie, men giver i Regelen god Dækning. Her er Foderurterne, som ovenfor nævnt, tarveligere.*) Ved Høstens første Snefald trækker Hjorten gjerne mod Vest, og kun et mindre Antal overvintrer i de indre Dalfører. Ofte søger de herunder over til Øer og Holmer, om der her blot er saameget Skov, at de kan blive skjulte. Standen paa Hitteren er derfor størst om Vinteren, idet mange om Vaaren svømmer over til Fast- landet (Hevne), men vender i September eller October (under Brunst- tiden) atter tilbage. Under Vandringerne svømmer de uden Betænkning over brede Sund eller Fjordarme; saaledes satte Høsten 1890 en Hjort fra Averøen (ved Christiansund) over til Fastlandet over den 4 Kilom. brede Kornstadfjord. | | Undertiden kan de herunder naa langt ud tilhavs. I 50-Aarene forsøgte saaledes en Han og en Hun at svømme over fra Fastlan- det til Vegen i Nordland; Afstanden er idethele 20 Kilom., (7 Kilom. fra nærmeste Ø). Hannen omkom underveis, men Hunnen levede paa Vegen i flere Aar. 1) Paa enkelte Steder paa Hitteren bliver Foder udlagt om Vinteren (af en af de tydske Forpagtere), og dette bliver af Dyrene villig optaget (Lewerk'husen 1909). 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 23 De græsser (om Sommeren) helst fra Daggry til Kl. 7—8 om Morgenen, hviler i Regelen midt paa Dagen, og søger atter Føde fra Kl. 4 til Mørkets Frembrud. MHunnerne (Kollerne) græsser længere end Hjortene. I maaneklare Nætter er de urolige, og skifter ofte Opholds- sted. De er idethele forsigtige, uden at være særdeles sky; og bliver sjelden nærgaaende eller dumdristige, saaledes som Elgen. Ofte staar de stille og betragter Folk, naar de tror sig ikke op- dagede; men mærker de, at de er iagttagne, forsvinder de lydløst, og hvor de aner Fare, sniger de sig helst bort i Stilhed. Blot naar de bliver uventet skræmte, sprænger de afsted med Larm. De springer med Lethed i de bratteste Fjeldsider, men færdes helst i de smale Stier i Bunden af de smaa Dalfører. De gamle Hjorte med de store Horn holder sig helst, hvor Skoven er tættest. Med stor Færdighed søger de Dækning, skjuler sig med Lethed i Kratskove, ogsaa blandt lave Enere, hvor de ofte lægger sig ned i smaa Fordybninger, og springer først op, naar man er dem i et Par Meters Afstand. Under Forfølgning lader Hanhjorten helst Hunnen gaa foran, Naar de om Høsten nærmer sig Gaardene for at søge Føde, fouragerer de væsentlig om Natten, men ligger om Dagen skjult i Skoven. Moderen tvinger først Kalven til at lægge sig tilro i en Fordybning i Skoven ved at slaa den med Forbenene, inden den selv gaar ned i Indmarken. Under Parringstiden brøler Hjorten næsten som en Ko, medens den opsøger Hunnen; udenfor denne Tid lader den sjelden nogen Lyd høre. Hunnen lader undertiden en finere Brølen høre, medens den samtidigt stamper med Forbenene; de smaa Kalve piber næsten som Hundehvalpe. Om Høstaftenerne og Nætterne kan ofte Hjortens Brøl og Skrig høres i lange Stunder ad Gangen, og i en Afstand af et Par Kilom. Fiender. Under strenge (snefulde) Vintre lider de ofte af Foder og af Vandmangel. | I en enkelt Vinter, 1881—82, antoges saaledes et Par Hundrede Hjørte at være gaaede tilgrunde af Kulde og Sult alene paa Hitte- ren; ogsaa Vaaren 1892 fandtes her mange Ungdyr døde. De større Individer ere mere modstandsdygtige, da de lettere kan sjennem- trænge Snelaget, eller stampe Hul paa de frosne Vandpytter.- Undertiden forulykker de ogsaa i Isen, eller begraves af Sneskred. 94 € R. Collett. | [No. 6 De nyfødte Kalve efterstræbes af Hav-Ørne (Haliaetus albieilla), eller endog af Ravne. Ligesom Rensdyrene plages de meget af Myg og Klæg; i deh varmeste Aarstid søger de derfor ud paa de veirhaarde Steder, eller høiere op ad Fjeldsiderne. Føde. Om Sommeren bestaar denne væsentlig af Græs-Arter og Løv; de foretrækker det frodige og fede Græs, og søger nødigt ud paa Græsgange, hvor dette er kort (hvor Faarene trives); de græsser derfor sjeldnere paa det aabne Fjeld ovenfor Skovbeltet. Desuden tager de Løv og Skud af Rogn, Hæg, Alm (Ulmus) og andre Løvtræer, ligesom den ynder Turt (Mulgedium alpimum), og Potetes-Græs. Undertiden tager den ogsaa Blaabær. Om Høsten kan de gjøre Skade paa de høiereliggende Ene- marker og Aore, og træffes ofte øræssende i Slaatte-Engene om Morgenen; i Indmarken opsøger de ikke sjeldent Havre-Aerene, baade medens disse spirer, og naar det skaarne Korn staar i Neg eller paa Stør. Saalænge Marken er snefri, tager Hjorten ligeledes gjerne Myrgræs (Eriophorum og andre Sump-Planter), og den kan ofte sees længe græssende paa de vaade Myrer; Lyngen spiser den sjeld- nere om Sommeren. Om Vinteren søger de, foruden det halvvisne Græs, tillige Kviste og Bark af de ovennævnte Løvtræer; ofte afenaver den de ned- blæste Asper (Pop. tremula), men angriber sjeldnere staaende Skov, undtagen paa Steder, hvor Standen er særligt stor, og Næringen derfor knap; saaledes er paa flere Steder i Søndmør (i Ørskog og paa Lothestranden) undertiden saa stor Skade anrettet paa Løv- skoven, at denne pletvis er næsten ødelagt. Fremdeles tager den Lyng, Ren-Lav, samt de paa Furuen voxende Lav-Arter, medens den ikke rører Furuen selv. Ligeledes hjemsøger den paa denne Aarstid Laderne og Hø- stakke ved Gaardene og i Udmarken. Den Skade, som den kan anrette paa Ager og Eng, kan idet- hele være betydelig. Den kan ogsaa opgrave Poteter og andre Rodfrugter; paa Turnips og Gulerødder tages først det grønne, før Roden angribes.*) 1) Lovgivningen giver Grundeieren eller Brugeren Adgang: til ogsaa i Fred- ningstiden at bortskyde Hjorte (af begge Kjøn), der gjør Skade paa Skov eller dyrket Jord. Denne Adgang har ikke sjelden givet Anledning til Misbrug; Antallet af saakaldte Skadehjorte har idethele været saa stort, at det har været medvirkende til Standens Tilbagegang (saaledes paa Hitteren). nd 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 95 I snefattige Vintre holder Hjorten sig i Høiderne. men er Vin- teren streng og snerig, søger de ned i Stranden, hvor de hjemsøger Løvskovene, og søger Tang i Strandkanterne, ligesom de undertiden kan sees at slikke de salte Stene i Stranden. Endelig er den (ligesom Renen) undertiden seet af Salthunger at dræbe og fortære Lemæn (Lemmus). Forplantning. Om Sommeren gaar Hanhjorten for sig selv, og samler et tykt Spæklag rundt Kroppen og Indvoldene. Parringstiden indtræffer i den første Halvdel af October, ofte i Maanedens første Dage, sjeldnere allerede i Slutn. af September; i milde Aar kan den indtrætffe lidt senere, eller i Begyndelsen af November. Den varer omtr. 1 Maaned. Hanhjorten har i Regelen blot 1 Hun hos sig ad Gangen, sjeld- nere nogle faa, indtil 4—5 St. De samles helst paa en træbar Slette i Skoven; Kronhjorten holder her Unghjortene borte, men saasnart Hunnerne er bedækkede, forlader den disse og opsøger andre. Hunnernes Antal er betydeligt større, end Hannernes, og paa enkelte Steder bliver knapt en Fjerdedel af de voxne Hunner hos os drægtige; i 1898 antoges saaledes omtr. 3 Fjerdedele af den store Stand paa Hitteren at være Hunner. Hunnerne opsøger derfor lige saa ivrigt Hannerne, som omvendt; det hænder derfor ofte, at Hunnerne under Parringstiden er helt forsvundne fra Trakter, hvor de tidligere om Sommeren har været talrige. Under Parringstiden vandrer Han-Hjortene uophørligt; de tager herunder næsten ikke Føde til sig, og hviler næsten aldrig. Har den fundet Hunnerne, bliver den roligere, og sees ofte liggende, medens Hunnerne holder Vagt. Hannen bliver derfor snart udmagret, medens Hunnerne behol- der sit Huld længer. Først efter Parringstidens Slutning begynder Hjorten atter at tage Føde til sig; men flere er da saa afmagrede, at de, om Sneen falder tidligt, ikke vinder Kræfter til at modstaa Vinteren. De store Hjorte kjæmper med Unghjorterne om Hunnerne, men sjelden sees hos os de store Hanner i Kamp indbyrdes. Kalven fremfødes i Mai eller Beg. af Juni, undertiden først i Beg. af Juli (eller senere). Chria. Mus. eier en Kalv, født i Aure 29 Juni 1898. Tvillingkalve er ikke særdeles sjeldne. I Slutn. af Mai 1891 saaes paa Fredø (ved Christiansund) en Hun med 2 nyfødte Kalve 26 BR. Collett. | [No. 6 hos sig; den var saa vred, at Ilagttageren ikke turde gaa den nær (Hansson 1906). Da Parringstiden vexler inden et Rum af 4—6 Uger, sees om Høsten store og smaa Kalve samtidigt. Ofte har Hunnen hos sig, foruden sin Aarskalv, tillige Kalven fra forrige Aar; undertiden er ogsaa den 2-Åars gamle Kalv med i Følget. Fremmede Stammer indførte. Som ovenfor nævnt (p. 4) indførtes (af Godseier Lewerk'husen, Bonn) fra 1900 til 1903 ialt 17 Hjorte fra Tyskland til Otterøen (ved Foldenfjord), hvor Stammen var svag eller uddøende. Blandt de indførte Dyr, der var af ungarsk Afstamning, fandtes flere udvoxede Hanner og drægtige Hunner; Stammen er senere tiltaget, og angives for Tiden (1909) at tælle omkr. 100 Indiv. af blandet Herkomst. Fra forhistorisk Tid. Af den til Norge 1 postglacial Tid ind- vandrede Hjort foreligger flere Jordfund, enten af Hornrester, eller af enkelte Knogler; et complet Expl. (eller Cranium) er hidtil ikke afgivet til vore Museer. Flere af disse kan med Sikkerhed henføres til den ældre Sten- alder (Tapes-Tiden), et Par af dem til den romerske Jernalder. Fra en interglacial Periode er ingen sikre Levninger fundne hos os. De fleste af de jordfundne Knoglerester har tilhørt Exemplarer af sværere Dimensioner, end hos Nutidens Hjorte i Norge; enkelte har neppe staaet tilbave for de største Individer, som Mellem-Europa for Tiden kan opvise. Fundene er gjorte paa forskjellige Loeali- teter, fra Ringerike og Jæderen i Syd, op til Vestfjorden i Nord; de fleste tilhører de sydvestlige Kystegne. Endnu i en saa forholdsvis sildig Tid, som i den romerske Jernalder, har Hjorten hos os været af kraftigere Bygning, end i Nutiden. 1. Ringerike. a. Et enkelt (fældet) Horn er fundet nær Viulfossen (ved Ranselven) i en Torvmyr 15. Marts 1891 i en Dybde af 2—3 Meter; Hornet har været opbevaret af Hr. N. Sep, som (1 1909) har skjænket det til Chria. Mus. | Dette Horn (høire) har 10 Spidser (og 1 rudimentær), og har tilhørt et Kjæmpe-Individ, muligens en 22-Ender, af Størrelse om- trent som de største i Nutiden af denne Att. Dets største Længde ret Linie er 905 mm.; maalt efter Krum- ningen 1015 mm. N 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 27 Det har en regelmæssig Øienspids, hvis rette Længde fra dens øvre Basis er 289 mm.; fremdeles en regelmæssig, kortere Isspids, hvis L. er 189 mm., og en Midtspids med en L. af 285 mm. Kronen er usædvanlig kraftig, og deler sig i en høire og en venstre Gren, hver med 3 Spidser, foruden 1 Spids bagtil. Høire Gren, hvis største L. er 326 mm., danner en bred aflang Skovl, der i Midten af sin Længde deler sig 1 3 Spidser, hvoraf den mellemste er kortest. Venstre Gren har en L. af 395 mm., og danner livgeledes en bred og aflang Skovl, der omtrent paa Midten deler sig i 2 Grene; den bagerste af disse deler sig i 2 kortere Spidser, hvoraf den in- derste er længst. og danner Hornets yderste (største) Længde. Midt mellem Kronens 2? Hovedgrene findes paa Bagsiden en enkelt, kortere Spids; denne har paa sin Bagrand en rudimentær Spids (den 11te). | Største Afstand mellem Kronens Spidser er 394 mm. Stangen er næsten ret, og viser mindre Krumning, end hos de fleste norske Hjorte i Nutiden. kjøsenkrandsens Omkreds......2-io-sves 295 mm.. Diam. 94 mm. Stangens Omkreds ovenfor Rosenkrandsen 245 , — 83 » Stangens Omkreds midt mellem Øienspids vo ISD AQ å — 90. Stangens mindste Omkreds mellem Isspids espen nekte å 190:>, — 65 Stangens mindste Omkreds mellem Midtspids 2 Tome TE HRL 20%: — 169, b. I Juli 1893 fandtes i den samme Myr atter et lignende, noget mindre Horn med 8 Spidser, saaledes sandsynligvis af en 16-Ender; desuden 4—5 mer eller mindre complette Cranier, (der antoges at have tilhørt Hjort), samt talrige Fiskeben. Alle disse Levninger er tabte. Desuden fandtes et Redskab af Hjortehorn, (der blev reddet), en Hakke, hvis Skafthul netop var paabegyndt, men endnu ikke udboret. Det Horn, hvoraf det var forarbeidet, har været af omtr. samme betydelige Størrelse, som det ovennævnte opbevarede Expl. (Chria. Old-Samling.) Myren, hvis Høide over Havet var omtr. 95 Meter, er nu i sin Helhed udgravet og bortført. De ovennævnte Fund antyder, at Stedet har været en Boplads fra Stenalderen. 98 R. Collett. Nordin 2. Jæderen. Flere Möosefund foreligger, og enkelte Levnin- ger fra Stenalders Bopladse (Affaldsdynger), de fleste sandsynligvis fra Eceperioden (eller Tapes-Tiden). a. I Oct. 1908 fandtes i Haa, under Høldse. Tørlæg- ning, 1 defect Horn, Dele af et Cranium, og et Par Halshvirvler (Stav. Mus.). I Februar 1909 fandtes sammesteds et enkelt Horn af svære Dimensioner. Dets nuværende L. er omkr. 800 mm., men af yderste Spids mangler omtr. 100 mm.; det har saaledes været omtrent af Størrelse, som det ovenfor omtalte Horn fra Ringerike (Stav. Mus.). b. Ved Skeievandets (Vigsvandets) Tørlægning i 1886 fandtes paa Bunden et defect Horn, og paa et andet Sted et ucomplet Skelet af Hjort. Disse Levninger laa begge i et omtr. 1.4 Meter tykt Lag af Mudder, som ved et Sandlag var skilt fra det øverste Gytjelag, som dannede Søens Bund i Nutiden. I Mudderlaget, der stammede fra Tiden før Tapes-Sænkningen. fandtes Rester af flere Plante-Arter, som nu er forsvundne fra Jæderen, saasom Naas, Uarex pseudocyperus, Cladium, 0. 8. V. (HormBor 1903). Skelettet, der er undersøgt af Conserv. Grrze) har tilhørt et kraftigt, noget yngre Dyr, med kraftigere Lemmeknogler, end hos den typiske Vestlandshjort i Nutiden. Af Craniets Ben er væsentlig blot bevaret Pandebenene mel. paa- siddende Stykker af Hornene. Høire Horn, der er næsten complet, har en L. af 560 mm. (øverste Spids mangler); Diameteren lige over Rosenkrandsen er 61 og 64 mm. (Stav. Mus.) Det enkelte Horn, hvoraf blot Kronen er bevaret, har lige- ledes tilhørt et kraftigt Dyr (Berg. Mus.). ce. I Klep paa Jæderen fandtes i Mai 1908 6 defecte Horn (og nogle spredte Knogler) paa Bunden af en Myr, omtr. 1.2 Meter dybt, paa eller i det underliggende Gruslag, eller i Tupes-Niveauet (Stav. Mus.). Hornene har tilhørt yngre, kraftige Individer (GRIEG 1908).?) d. I en Affaldsdynge fra ældre Stenalder ved Kvernvig i Haa- land blev i 1900 fundne (af Conserv. Hetrigsen) et Par Stykker Hjortehorn. Culturlaget ved denne Boplads (Kjøkkenmødding) laa under et omtr. 250 mm. tykt Muldlag, (der havde en Mægtighed af 800 1) Berg. Mus. Aarb. 1908, No. 7, p. 13 (Berg. 1908). 2)- Berg. Mus. Aarb. 1908, No. 7, p. 19 (Berg: 1908). 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 29 mm.), og indeholdt, foruden Flintesager, talrige Levninger af Torsk, Søfugle (deriblandt af Alea impenmis), Pattedyr, Østers og andre Muslinger (Stav. Mus.). e. I en Affaldsdyuge i Vistehulen paa Tungenæs (ovenfor Stavanger), der udegravedes i 1907, og tilhørte øvre Stadium af ældre Stenalder, fandtes enkelte Knogler af Hjort og bearbeidede Redskaber af Hjortehorn. Culturlaget i Hulen, der var omtr. 400 mm. tykt, og væsentlig dannet af Muslingskaller (især Littorina, Ostrea, og Patella), inde- holdt store Mængder af Dyreben (hvoraf flere tildannede). Af Pattedyr fandtes Knogler af forskjellige Arter, deriblandt af Vild- svin (Sus scropha), der senere er uddød hos os, samt af Ilder (Pu- torius putorius), som heller ikke er med Sikkerhed gjenfunden i Nutiden (Stav. Mus.). Hjortelevningerne kunde sees at have tilhørt Dyr af anselig Størrelse (BrøGGER og WinaGE 1908).') 3. Karmøen. Flere spredte Fund af Horn eller Knogler er gjorte her i de senere Aar. a. Ved Matland i Avaldsnæs er fundet et Stykke af et Horn, omtr. 1.9 Meter dybt i en Myr, paa Grændsen mellem Jord- og Lerlaget, sammen med Levninger og Skjæl. Hornet var stærkt forvitret; Diametren ovenfor Rosenkrandsen var 55 mm., Formen noget bred og flad (Berg. Mus.). Stykket har tilhørt et kraftigt Indiv., omtr. saa stort, som de største norske Indiv.i Nutiden. Antagelig postglacialt (GRIEG 1908)*.) b. Ved Sandve (i Ferkinstad) fandtes i Mai 1902 en for- vitret Hornspids omtr. 1.5 Meter dybt i haardt Grus. Antagelig sen postglacial (Geol. Mus. Chria.). Stykkets L. er 179 mm.; det har tilhørt et ungt Indiv. ce. Ved Sund (i Torvestad) fandtes i Sept. 1902 Dele af et Horn, omtr. 3.4 Meter dybt i Ler under et tykt Jord- og Gruslag (Berg. Mus.). Lerlaget indeholdt desuden Skalfragmenter af Mollusker (Mytilus, Litorina, Tellina), og Levninger af Bjørnemose (Polytr. commune) ; det er sandsynligvis postglacialt, nærmest fra Tapes-Tiden (GRIEG 1908).*) | 1) Å. W. BRrøGGEr, Vistefundet, en ældre Stenalders Kjøkkenmødding fra Jæderen, p. 12 (Stav. 1908). ?) Berg. Mus. Aarb. 1908, No. 7, p. 21 (Berg. 1908). 3) Berg. Mus. Aarbog 1908, No. 7, p. 22 (Berg. 1908). 30 R. Collett. | [No 4. Tysnæs Ø. Ved Godøsund i Tysnæs (syd for Bergen) er fundet Brudstykker af Hjortehorn, omtr. 1.5 Meter dybt i Ler; antagelig fra Tapes-Tiden (Berg. Mus.). | Hornene har tilhørt yngre Indiv., dog af kraftigere Bygning, end hos Nutidens Hjorte (GrizG 1908).*) | 5. Søndmøre. a. Stykker af Horn og Knoglerester er fundne (af Dr. Revuscn) i 1875 i Sjonghelleren, en Hule paa Valderø ved Aalesund, sammen med Oldsager af Ben eller Horn, Lerurner, og Skjæl; Culturlaget laa under et omtr. 2 Meter tykt Lag af Faare- gjødsel. Dette Fund antages at have tilhørt den romerske Jern- alder, eller de nærmeste Aarhundreder efter Christi Fødsel. Hjortelevningerne havde tilhørt kraftige Individer.*) b. I Rønstadhelleren, en lignende Hule paa Lepsø ved Aale- sund, fandtes i 1878 (af Conserv. JsoranGE) Hjorteknogler under lignende Omstændigheder, som ved Sjonghelleren (Berg. Mus.). Fundet antages, ligesom foreg., at stamme fra den romerske Jernalder, eller omtr. 2det Aarh. e. Chr. (GrizG 1908). 6. Helgeland. Et defect Horn, (høire), er fundet 1 Meter dybt ved Belsvaag paa Alstenø i 1856. Længden i ret, Linie er 820 mm., efter Krumningen 910 mm.; Diameteren lige over Rosen- krandsen 56 mm. Rosenkrandsen selv er ucomplet; (dens Diameter 67 mm.). Øienspidsen mangler helt, Isspids og Midtspids er afbrudt, og af Kronen er blot den ydre Endespids tilstede, complet; denne er usædvanlig lang, L. 355 mm. —Stangens Diameter midt mellem Isspids og Midtspids er 50 mm. (Chria. Mus.). | Hornet er af kraftigere Bygning, end hos noget kjendt Horn af Nutidens Kysthjort. 7. Steigen (Nordre Salten). Et Redskab af Hjortehorn (en Hammer eller Øxeskaft) er i 1876 indkommet fra Engelø til Berg. Mus. Redskabet er bestemt s. A. af Conserv. LOranGE,?) og senere (i 1909) af Conserv. GrirG*), som antager, at det er fra Bronze- alderen, og at det er tilberedt paa Stedet. Det er forarbeidet af Partiet nærmest ovenfor Rosenkrandsen, med et vedsiddende Stykke 1) Berg. Mus. Aarb. 1908, No. 7, p. 22 (Berg. 1908). *) Revscg, Naturen 1877, p. 54 (Chria. 1877). ) Årsberetn. for Norske Fortids-Mindesm. Bev. 1876, pag. 53 (Uhria. 1877). * Naturen 1909, p. 66 (Berg. 1909). 1909] Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus). 91 af Øienspidsen, der har dannet Redskabets Skaft, og har tilhørt et Horn af usædvanlig Størrelse, idet Stangens Diameter er 77 mm., (saaledes ubetydeligt mindre, end hos Hornet fra Ringerike, p. 27). Dette er det nordligste Punct, hvor Spor af Hjort har været iagttaget hos os (68" N. K.).') Christiania, Marts 1909. 1) En Helleristning (fra Bronze-Alderen) ved Gaarden Bogge paa Romsdals- Halvøen fremstiller en hel Flok af Hjortedyr, hvoraf Uentralfiguren er en Ble, de øvrige, der alle har lange Øren, men ikke tydelige Horn, fremstiller muligens Hjorte. Figurerne er udhuggede paa et Fladberg, hvis Høide over Havet i Nu- tiden er omtr. 24 Meter. (Ziegler 1900). Forklaring til Plancherne. PI. I. (Begge Figurer er i samme Maalestok). Fig. 1. (Pag. 26). Postelacialt Horn af Hjort (Cervus elaphus), en 22-Ender, fundet i Torvmyr ved Viul, Ringerike, 1891. (Chria. Mus.). Hornets Længde i ret Linie 905 mm. Fig. 92. (Pag. 20). Typisk norsk Hjort fra Nutiden (Cervus elaphus, atlan- ticus), en 12-Ender, Masfjorden, Nordhordland, omtr. 1860. (Berg. Mus.). Basicranial-Længden 371 mm., Hornenes Længde i ret Linie 635 og 650 mm. Å vr K N5ug 7 E G PA : JE d en Se Nat KER jor pr på rd 3 FE Å IE 6 GRE rede K pt sd = p Pa ee 4 SÅ E DE | Ft ee Se , EN fe D * £ å Å D Me pe 2 r NR i at X å 3 % p v v Å E 3 G i K Å 2 åg vi p å å K e ) ae å g* å E BY ; y ps st 3 Å le > å i å , Nå Na v - ; å GE E å Ken dr å SG TEKE I i t ro 2 p 5 å 2 / : 4 Fe AG 2 3 k 65 3 x på 4 78 p % Fom Y Ve É å å då Ko t % å | K N ke ) Sy p ps E : gå - E - v i Pr dø E - GA ep, 2 3 I ae G = Å % på E + å 3 3 2 = , ee % : : Hr Å nn : Å & BERGENS MUSEUMS AARBOG 1909, No. 6. Pl 1 Fig. 1. Fig, Pio. 2. Typisk Vestlands-Hjort fra Nutiden (Cervus elaphus, atlanticus), Masfjorden. 1. Postelacialt Hjortehom fra Ringerike (Cervus elaphus). PIT: Fig. 1. (Pag. 10). Trætavle, hvortil er fæstet Hornkronen af en Hjort (Cervus elaphus, atlanticus), en 15-Ender, dræbt i Nord Herø, Helgeland 1690 (i privat Eie). Fig. 2. Hornkronen af ovennævnte. Hornenes Længde 1 ret Linie 721 og 760 mm. En Å ved ee BERGENS MUSEUMS AARBOG 1909, No. 6. Pl. Il, KØ å Å PN | 1-8 | p Ea Fig. 1. Trætavle med Hornkrone af en Hjort (Cervus elaphus, atlanticus), Helgeland 1690. Fig. 2. Hornkronen af samme Hjort, Helgeland 1690. 2det Hefte. BERGENS MUSELMS MARBIG 1909 — AFHANDLINGER OG AARSBERETNING UDGIVET AF BERGENS MUSEUM VED JENS HOLMBOE MUSEETS DIREKTØR JET 3, tå > BERGEN A/S JOHN GRIEGS BOGTRYKKERI 1909 I * 10. 11. 12. 13. 14. Indhold af 1ste hefte. Jounan Havaas: Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flech- tenor AE. vn are EA Ea en 6 ke ARE Q. NORDGAARD: Studier over naturforholdene i Se fjorder. IT EyvIND DE LANGE: Utgravninger i Hafslo prestegjeld. (Med 1 planehe og 40 figurer i teksten). Summary of Contents and List of Måustra- tions in English....... HELE EA le vår SE ø J. Rekstap: Fra Vestlandets bræer 1907—08. (Med 5 billeder i teksten: keg HAAKON SCHETELIG: En ældre jernalders gaard paa Jæderen. Med 15 figurer i teksten. (Summary of Contents in English) ......4se. R. CocLtett: Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus), nogle bio» logiske Meddelelser.» (Meq-2 Plårben SET ER Indhold af 2det hefte. MAGNUS OLSEN og HAAKON SCHETELIG: En indskrift med ældre runer fra Fløksand i Nordhordland. (Med 10 figurer) ....-..»- Are. AxeL Brytt: Theorien om den norske floras indvandring under vex- lende tørre og fugtige perioder. Et efterladt manuskript .....+... JOHAN DANIEL LANDMARK: Reliefstudier fra Søndfjord. (Med 3 karter og: 37 figurer iterfønk SE GE CarRL FreD. KoOLDERUP: Jordskjælv i Norge i 1908. (Resumå in deutscher Sprache). (1 kartplanche). Anhang: Registrierungen an der seismischen Station in Bergen im Jahre 1908-......»aosamassn MAGNUS OLSEN og HAAKON SCHETELIG: De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. (Med 12 figurer og 1 kart i teksten).-...... JAMES Å. GRIEG: Storfuglens nuværende udbredelse i Søndre Bergen- msjemt. Je Ssg EE de Ed EN Dr. Just Bine: Norges ældste kirkeinventar. Et arkivfund. (Med L pare) su List Sr EE HAAKON SCHETELIG: Fortegnelse over de tl Bergens Museum i 1908 indkomne saker ældre end reformationen. (With List of Illustrations in Frelish juv utbsE S T å Side 86 —20 jat pe 1—18 1—31 que 1—18 1—44 1=33 1—29 fee ft 1—62 Bergens Museums Aarbog 1909. No. 7. En indskrift med ældre runer fra Fløksand i Nordhordland. Magnus Olsen og Haakon Schetelig. (Med 10 figurer). DE Pa AN oe ge 08 I. Fløksand-fundet. Av HAaaKON SCHETELIG. Da den indskrift som her skal behandles stammer fra et grav- fund fra ældre jernalder, har MaGNus Onxsen bedt mig om at med- dele nogen arkeologiske bemerkninger til fundet som en indledning til hans behandling av indskriften. Dette gravfund indkom til Bergens museum i 1864 fra Fløk- sand, Mæland sogn, Alversund pgd., Nordhordland. Fundforholdene kjendes av følgende tilførsel til oldsamlingens katalog, indført av rektor HENRICHSEN: Qar. 1792. Urne av brændt ler, — — —. Den er fundet i en haug, ,Brandhaugen* paa gaarden Fløksand i Mæland sogn av OLE ÅNDERSEN KLØrsanD, der ved at grave efter sten i haugen traf paa et litet gravk: amer av sten, av ikke større vidde end at urnen rummelig kunde staa deri. I urnen, hvis bund er borte, fandtes brændte ben, ellers opdagedes intet.**) Hertil kan føies at de brændte ben var rensete og hvite, og at der i urnen ikke fandtes spor av kul. Urnen har senere, med sit indhold av brændte ben, været ut- stillet i museets samling. Først ifjor blev benmassen underkastet en nærmere undersøkelse ved samlingens assistent, frk. M. Apzx, og der blev da, som i saa mange andre samtidige brandgraver, op- daget stumper av forskjellige smaa bensaker blandet mellem restene av de kalsinerte knokler. Frk. ApzL var alt under arbeidet blit opmerksom paa runeindskriften som nu har git det hele fund en ny og ganske uventet interesse. Graver av samme anlæg som den foreliggende hører til de al- mindeligere i Vestlandets ældre jernalder. Gjennem hele den romer- ske periode (efter Monrzrivus tiden fra Kr. f. til 400 e. Kr.) er 1) Denne beretning findes gjengit av N. NicoLaysEN: Norske Fornlevninger s. 815, og av Å. LoranGE: Samlingen av norske Oldsager i Berg. Mus. s. 85. 4 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr. 6 likbrænding den fremherskende skik. I de fleste tilfælder, skjønt langt fra altid, er ogsaa de brændte benstumper samlet i en urne, som oftest et lerkar, der ogsaa gjerne, som her, er stillet i en liten, rund eller firkantet kiste.) Hvad der først og fremst udmerker graven paa Fløksand er det fine lerkar som er brukt til urne. Som regel har vore urnegraver fra den romerske periode og fra folke- vandringstiden simple og ensformige lerkar; grove, rundbukete kruk- ker, altid uten ornamenter, med kort og vid hals; de er av tykt Fig. 1. 90 cm. høit, 24 cm. største tvermaal. og daarlig gods. Meget sjelden findes de bedre kar brukt til urne i en brandgrav, som f. eks. hankekrukken B. M. Aarb. 1908, nr. 3, fig. 11, eller en tutekande som Ryen fig. 357.” Allerede herved er Fløksandgravens urne en merkværdighet. Det er et rundbuket kar av haardt, velbrændt 2ods med sort- farvet, blank overflate; høiden er 20 cm., største tvermaal 24 cm. 1) For et par typiske fund av denne art se: J. Ross, Arkeologiske under- søgelser i Fjelber 1882, Ab. 1882, s. 12. 2) Se B. M. Aarb. 1905, nr. 14, s. 23, fund fra Noreim ved Haugesund. B. 5944. | 1909| En indskrift med ældre runer fra Fløksand i Nordhordland. 5 Formen sees av fig. 1. Ved overgangen mellem hals og buk er et omløpende, ophøiet baand, skraariflet som en snor, og herfra stræk- ker sig 13 lignende ophøiete baand helt ned til bunden; av disse er bare de fire skraariflet som snorer, de andre glatte. Sandsyn- ligvis har de vertikale baand nederst været samlet ved en ophøiet ring om bunden, som desværre nu mangler. Ellers er karrets over- flate glat. Der kan ikke være tvil om at forbilledet for denne eien- dommelige dekoration maa være et glat kar omgit med virkelige snorer: ribbene paa vort lerkar gjengir netop et almindelig og let- vindt arrangement av snorsystemet, nemlig en ring om halsen og en om bunden, og disse fastholdt ved et antal forbindingssnorer lodret over buken.) Hvorvidt det oprindelige forbillede, det snorombundne kar, har været av ler eller av et andet materiale, er i denne for- bindelse uten betydning; sandsynligvis har det, efter formen at dømme, været et lerkar. — Det eneste som ved vort kar betegner en typologisk utvikling, der fjerner sig fra forbilledet, er at ikke alle ribber er snorriflet, hvad de bør ha været paa første stadium. Man tør derav slutte at vort eksemplar ikke er formet direkte efter et snorombundet kar, men er utstyret med disse snorlignende ribber efter mønster av andre lerkar som gjengav snorsystemet. Imidlertid kjender jeg ikke, hverken i Skandinavien eller anden- steds, noget andet lerkar som gjengir dette motiv i en saa oprin- delig skikkelse som karret fra Fløksand. Dette er kanske ikke saa underlig, da netop de første utviklingstrin av en type gjerne er sparsomt repræsentert,*”) og dette hindrer ikke at det foreliggende stykke kan stilles som prototyp for en av de vigtigste utviklings- rækker i folkevandringstidens nordeuropæiske keramik. Pladsen til- later ikke her en mere vidløftig typologisk utredning; jeg skal bare nævne at vi her har forbilledet for en række senere kombinationer av snorornamenter paa lerkar,?*) samt at de kjendte former med en række fremspringende lodrette kammer om karrets videste parti ogsaa 1) Det behøver ikke at nævnes at den primitive keramik overalt og i stor utstrækning søker sine motiver fra kurvfletning. Som et eksempel der i denne forbindelse kan ha sin interesse, henvises til nogen kar fra Kongo. Amnales du Musée du Congo, Serie Ili. Notes Analytiques sur les Collections Ethnographiques du Musée du Congo, tom. II. Les industries indigénes, fase. 1: La Céramique, pl. XVII, nr. 240 og 941. *) Jeg har tidligere hat leilighet til at gjøre opmerksom paa samme forhold for de spandformete lerkars vedkommende. Ab. 1904, s. 46. 3) Eksempelvis: F. Senzstep: Fortidsminder og Oldsager fra Fenen om Broholm, pl. XXX, nr. 381. Ryen fig. 360. 6 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr. 6 maa avledes fra denne type.*) Da disse forskjellige former utvikler sig fra den romerske tids slutning og ned gjennem folkevandrings- tiden, har vi dermed ogsaa en tilnærmet datering av det foreliggende kar; det kan ogsaa nævnes at vi i det 4de aarh. har en ganske analog keramisk nydannelse i de første spandformete lerkar, hvor ogsaa snorsystemet spiller en fremtrædende rolle.*”) Vort lerkar skulde efter dette tilhøre det 4de aarh., en datering som nedenfor vil bli nærmere prøvet ved sjennemgaaelsen av de øvrige fundstyk- ker. Allerede her kan det siges at karret tilhører den vestlige kulturgruppe som i slutten av den romerske periode var utbredt fra Sønderjylland til Nordsjøens og Nordhavets kystlande og som i den følgende tid satte sit præg paa utviklingen baade i Norge og i Eng- land. Kulturhistorisk har dette lerkar samme betydning som de tidlige former av den korsformete spænde. Som alt nævnt fandtes karret fyldt med brændte ben. Des- værre har der ikke været leilighet til at faa benmassen zoologisk undersøkt; man tør dog gaa ut fra at hovedmængden av benene er menneskeben. Det eneste stykke man uten videre kan bestemme som dyreben, er en klo av et større rovdyr, sikkert nok en bjørneklo. Disse klør er overordentlig almindelige i norske brandgraver fra den ældre jernalder; en del eksemplarer blev ved en tidligere lei- lighet velvillig undersøkt av Dr. Å. AppznLrLør, som erklærte dem — for bjørneklør, og dette er blit bekræftet ved et fund som jeg gjorde ifjor paa Døsen i Os. Jeg fandt her i en skeletgrav fra folke- vandringstiden, betydelige rester av et bjørneskind utbredt paa gra- vens bund, og her laa de fem klør av den ene lab in situ paa skindet. De klør som findes i brandgravene er altid brændt; her har altsaa bjørnefelden været bredt under den døde paa baalet, likesom den blev bredt ut paa gravens bund ved ubrændt begra- velse. | | Som vanlig i brandgraver fra denne periode fandtes der ogsaa, blandt de brændte knokler, smaastykker av forskjellige saker for- arbeidet av ben. Disse saker har været med paa likbaalet; de er sprunget i heten, forvridde og sprukne paa samme maate som de brændte knokler, og det har berodd paa et tilfælde hvor meget av dem som kom med i graven, naar benstumpene blev opsamlet paa 1) SEHESTED, ib. pl. XXV, nr. 10a, og samme: Arkeologiske Undersøgelser 1878—81, pl. XVIII, nr. 4. — AkErMman: Remains of Pagan Saxondom, pl. XXII, nr. 1. — NæviLLE: Saxon Obsequies etc. pl. 26, det store kar midt paa planchen. ?) Se Ab. 1904, s. 43—435. 1909| En indskrift med ældre runer fra Fløksand i Nordhordland. 7 baalpladsen. Til gjengjæld har brændingen beskyttet dem mot at fortæres i jorden; de kan ikke raatne naar de er forkalket i ilden, mens ubrændte benstykker som oftest i vor jord forsvinder sporløst. HE I den foreliggende grav fandtes rester av følgende saker: Kam av ben, av form som Ryen fig. 159, dannet av flere styk- ker som har været sammenføiet med smaa jernstifter; ornert med indskaarne linjer og sirkler. Brudstykkene er for smaa til at størrelsen sikkert kan maales; dog synes den at ha været omtrent 9 cm. lang. . Naal av ben, bred og flat, tvert avsluttet i den øvre ende; det største brudstykke er avbildet fig. 2. Formen sees bedre B. le NENNE M. Aarb. 1904, nr. 12, s. 5 og Ab. 1901, s. 92, fig. I og II. I vort fund er der et større og tre smaa brudstykker tilstede; det kan ikke avgjøres om disse stykker er av en eller to naaler, men sandsynligheten taler for at der har været to, da disse naaler pleier at findes parvis. Særlig oplysende er det alt nævnte fund som er beskrevet Ab. 1901, s. 91, nr. 4. O.Nr- COLAISSEN Som undersøkte denne grav fandt under likets bak- hode en benkam, de to flate naaler, og en tyk rund bennaal, som samtlige maa tilhørt samme haaropsætning. Netop dette sæt av bensaker for haaropsætningen træffes ofte i norske brandgraver fra den yngre romerske periode (se Tr. PETERSEN, Ab: 1903, 8 222) Risvik vr. 16 b: ib. s. 227, Skjørland nr. 5 gnr videre Ba Mi Aarb. 1902, me 192, s. 4: hjå, B; ib. 1905, nr. 14, 8. 16, nr. 23; endelig et fund som jeg nylig 8 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr. 6 har utgravet paa Noreim i Etne, B. 6200). — Det maa sand- synligvis bero paa en tilfældighet at der i graven fra Fløksand ikke findes rester av den runde bennaal. 3. Redskap av ben, skaaret av en flat plate, hvis ene længdekant danner en egg, mens den motsatte kant er kløftet ved en trang spalte som gaar næsten ind til platens midtlinje. De to sider som danner spalten er ikke like høie; i den høieste av dem sees tæt ved kanten huller for to smaa stifter. Den ene ende som er omtrent fuldstændig bevaret, er skraat avskaaret saa dens kant danner en spids vinkel med den eggdannende længde- kant. Som det sees av fig. 3, er begge sider ornert; den rikest dekorerte side er benstykkets oprindelige, glatte utside, mens den anden er mere porøs, da en del av benet er fjernet for at redskapet skulde bli tyndt nok. Hvis det tør antas at det ene hul har sittet midt paa stykket, har redskapets op- rindelige længde været omtrent 13 cm. 4. Redskap av ben av samme slag som foregaaende, men litt mindre. Enkelt ornert og forsynet med en runeindskrift; avbildet neden- for fig.10. Ved et heldig tilfælde er dette benstykke det som er fuldstændigst bevaret i hele fundet. 5. Videre fandtes brudstykker av et par tilskaarne og ornerte benplater, hvis bestemmelse ikke kan utredes. Dele av dem er avbildet fig. 4 og 5. 6. Det bør ogsaa nævnes at der blandt benene laa smaa stykker av et skjæl, der av konservator JamEs Å. GRIEG velvillig er bestemt som en pecten (snarest p. opercularis?). Da stykkene fandtes blandt benene i urnen, maa man tro at de tilhører den dødes utstyr. Det kan i denne forbindelse mindes om at der enkelte ganger 1 jernaldersgraver er truffet et enkelt skal av den staselige pecten maximus, som jo ogsaa i vor tid delvis brukes som skaaler.) Det fremgaar av oldsakene at graven paa Fløksand har været en kvindes grav. De brede bennaaler er her et sikkert kjende- 1) B. 2891—93. Loranez: Norske Olds. i B. M. s. 109. Gravfund fra folkevandringstiden, fra Blindeim, Haram pgd. Søndmør. B. 3987, x. Ab. 1882, s. 95 ff. Gravfund fra vikingetiden, fra Bryn, Van- gen sogn. Voss. B. 6208. Et større brudstykke av et skjæl av pecten maximus i en ældre jernalders brandgrav fra ukjendt sted paa Vestlandet. ” 1909] En indskrift med ældre runer fra Fløksand i Nordhordland. 9 merke, likesom det altid har vist sig at redskapene nr. 3 og 4 hører til kvindens utstyr som det nedenfor nærmere skal omtales. For at utrede gravens alder maa vi holde os til oldsakenes former, da gravskikken og gravens anlæg her ikke gir noget sik- kert holdepunkt; disse smaa brandgraver, hvor de brændte ben er begravet rensete og hvite — med eller uten urne og med eller uten et litet kammer av sten — findes i stort antal paa Vestlandet baade fra den romerske periode og fra folkevandringstiden. Side om side med andre gravformer strækker de sig over et tidsrum av flere aar- hundreder. Ved omtalen av det lerkar som var brukt til urne i Fløk- sandgraven, er det ovenfor nævnt at det efter sin typologiske stil- ling sandsynligvis kan henføres til den yngre romerske periode, snarest til det 4de aarh. Hvad der blandt de andre oldsaker kan bidra til dateringen er først og fremst de brede, flate bennaaler. Denne form er tidligere utførlig behandlet av Tr. PETERSEN, som har datert gravfund, hvor ogsaa disse naaler forekom, til tidlig mosefundstid*, tiden omkring 300 e. Kr.*) I Bergens museum findes tre eksemplarer som sikkert kan henføres til samme tidsrum.*”) Brud- stykker av et fjerde er fundet sammen med hanker og hadde til et træspand av ganske samme form som træspandet i Evebøfundet, der tilhører midten eller slutten av det 5te aarh.* Til 5te aarh. maa 1) Ta. PerersEN: En ældre jernalders gravplads fra Namdalen, Det konge- lige norske Videnskabers Selskabs skrifter, 1902, no. 5, s. 30. 2) B. 5862. Vinje, Stordalen sogn, Søndmør. B.M. Aarb. 1904, nr. 12, s. 1. B. 59381. Nes, Kvinnhered sogn, Søndhordland. B.M. Aarb. 1905, nr. 14, 8 716: B. 6200. Noreim, Etne pgd., Søndhordland; endda ikke publisert. 3) B. 4601. Egeland, Hæggebostad sogn, Lister og Mandal. Ab. 1889, S. 75, nr. 85. — Prof. Dr. GABRIEL GUSTAFSON: Evebøfundet og nogle andre nye gravfund fra Gloppen B. M. Aarb. 1889, no. 1. For dateringen cf. Prof. Dr. O. MonTtzuLius, Den nordiska jernålderns kronologi, Svenska Fornminnesför. tidskr. X, s. 88, og ScmHetzLiG i Ab. 1904, s. 59. * 10 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr. 6 sandsynligvis ogsaa henføres et fund fra Etne,') med brudstykker av en lignende naal, da gravurnen her var et spandformet lerkar lik Ab. 1904, s. 72, fig. 33. Omtrent samtidig med det sidste, kanske noget ældre er ogsaa Q. NIconarssENs fund fra Sortland, Ab. 1901, s. 92, da der i denne grav fandtes et lerkar lik Ryen fig. 370.” — Endelig skal nævnes et østlandsk fund — det eneste eksemplar av disse naaler jeg kjender fra Østlandet — fra Vang paa Hedemarken.” Den er fundet i en haug hvor der ogsaa fandtes tre spænder, hvis type fører os til folkevandringstiden, til midten eller slutten av 5te aarh. e. Kr. Desværre er det ikke utvilsomt at naalen her tilhører samme grav som spændene, og dette fund er derfor uten direkte betydning for tidsbestemmelsen. Efter de kjendte fund tilhører altsaa de brede flate bennaaler tiden fra 3dje til 5te aarh. (begge grænser indbefattet), d. e. den yngre romerske tid og folkevandringstidens første del. Da de fleste eksemplarer bare foreligger temmelig ufuldstændig, i brudstykker, lar det sig for tiden neppe gjøre at foreta en nærmere undersøkelse av formens variationer, som muligens kunde føre til en nøilagtigere datering av de enkelte fund. I Fløksandfundet har vi videre brudstykker av en benkam. Kammen er sammensat av flere tykkere mellemstykker, hvori tæn- dene er utskaaret, og to sideskinner, det hele sammenføiet med smaa jernstifter; den har været forholdsvis stor og solid; særlig er skinnene meget tykke i overkant. Det bør ogsaa merkes at over- kanten danner en forholdsvis flat bue, som Ryen fig. 159. Ben- kammenes formutvikling er forøvrig ikke meget utredet. Leilighetsvis har jeg behandlet en enkelt gruppe fra den ældre romerske periode,*) og senere har Tr. PeTErRsEN git en mere almindelig karakteristik.*) Ifølge PrTERSEN er de smaa kammer som er skaaret av ét stykke, typologisk de ældste, og endda i begyndelsen av den yngre romerske tid er kammen gjennemgaaende av ubetydelig størrelse, har sterkt buet haandtak og enkel ornamentik. Denne karakteristik er vistnok 1) B. 5838. Auestad, Etne pgd., Søndhordland. B. M. Aarb. 1903, nr. 14, s. 38 (1903: 107). *) Se min datering av denne form Ab, 1904, s. 66. | 3) (1. 15686 fl. Av LoraneGzs Samling; ikke tidligere publisert. Se Ab. 1890, s. 84. GM AarnslO0P or. 5) Tn. PetTErsEN i Det kongelige norske Videnskabers Selskabs Skrifter, 1902, no. 5, s. 23 og 24. 1909| En indskrift med ældre runer fra Fløksand i Nordhordland. 11 fuldt berettiget, men gir en temmelig vak datering, anvendt paa det enkelte tilfælde; dog tillater den at slutte at benkammen i Fløk- sandgraven neppe kan være saa gammel som fra tiden omkring 300 eller i det hele fra det 3dje aarh. Derimot synes det ikke mulig efter kammens form at avgjøre om den er fra 4de eller 5te aarh., altsaa fra slutten av den yngre romerske tid eller fra begyndelsen av folkevandringstiden. Yngre er den vistnok ikke; fra tiden omkring 500 begynder overstykkets cirkelsegment at avplattes henimot den triangulære form,') og i det 6te aarh. optræder ogsaa langkammen med avlangt, rektangulært overstykke.*) For nærmere at fastslaa tidsbestemmelsen skal jeg igjen hen- vise til det som alt er sagt om lerkarret. Det maa efter sin typo- logiske stilling, og efter hele sin form og karakter, naturlig kunne henføres til den yngre romerske periode, men vanskelig til folke- vandringstiden. Det er her let at skjelne ved hjælp av halsens og randens form; ved folkevandringstidens lerkar er randen sterkt ut- brettet og halsens profil viser en utpræget konkav linje, mens det foreliggende kar, ved den rette enklere form, viser umiskjendelig slegtskap med typen Ryer fig. 360, som i forskjellige varianter netop er den mest karakteristiske type for den yngre romerske periode. Lerkarret fra Fløksand maa derfor være ældre end det Ste aarh. Efter denne gjennemgaaelse av oldsakene kan Fløksandegraven med sikkerhet henføres til den yngre romerske periodes sidste halv- del, .det 4de aarh. Med det materiale som staar til min raadighet 1) Ab. 1886, pl. III, fig. 18, B. 4414, fra en rik grav paa Væmestad i Lyng- dal, fra tiden omkring 500 e. Kr. — B. M. Aarb. 1904, nr. 12, s. 10. 2) Av Prof. GustaFsons utgravninger paa Jæderen, 1891: B. 4813, Ab. 1891, 8. 138, nr. 74. 12 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr. 6 for sammenligning kan jeg neppe komme spørsmaalets løsning nær- mere. En særlig omtale fortjener de to redskaper av ben, nr. 3 og 4 i listen ovenfor, da det er det ene av disse som bærer runeindskrif- ten. Se fig. 3 og 10. Dette redskap er saavidt vites for første gang særlig beskrevet av TnH.. PETERSEN,') men da hans eksemplarer var meget ufuldstæn- dig bevaret har han ikke kunnet fastslaa dets bestemmelse og bruk. 3 JA Ui For en rigtigere forstaaelse avbildes her et fuldstændig bevaret red- skap fra Bergens Museums samling,?) fig. 6. Det er skaaret av hvalben og har derfor kunnet faa en større bredde end vanlig. Eggen er skarp og den spaltete kant har tre smaa jernstifter, hvor- med noget har været fastholdt i spalten. Allerede herav kan sluttes at der i spalten har været indsat et skaft, og at redskapet har været bestemt til at føres som en skrape, vertikalt paa eggens 1) Tr. PetTErsEN: Fortsatte utgravninger i Namdalen, I. Ab. 1908, s,-223, 7) og ib. s. 230, 7) og fig. 4. PETERSEN har opfattet stykkene som rester av et slags smykker. 2) B. 537. Gisløen, Langenes sogn, Nordland. — LorancGzE: Norske Olds. Bb Ms 115. 1909] En indskrift med ældre runer fra Fløksand i Nordhordland. 15) længderetning. Vi faar derved et redskap hvortil der kan anføres en velkjendt parallel fra vikingetiden, de spadeformete redskaper som Ryen fig. 450. 'To eksemplarer fra vikingetiden er her avbildet til sammenligning, fig. 7 og 8.') Hr. professor GUSTAFSON har som en formodning uttalt at disse redskaper kunde ha været brukt ved glatning av tøl, og da antagelig i forbindelse med en benplate som Ryan fig. 449, G. GUSTAF- son: Norges Oldtid, fig. 477.2) Hr. godseier G. F. Hri»ere som i længere tid har studert gamle redskaps- former i Sogn, har paa min anmodning velvillig meddelt mig en anden forklaring av redskapet, nemlig at det har været brukt ved beredning av skind. De for- skjellige former som her er omtalt stem- mer i alt væsentlig med den nyere tids ,kjøtkmv*, som bruktes til at skrape skindets kjøtside, likesom rekjespaden var til at spænde skindet glat. En kjøt- kniv fra Sogn er her avbildet fig. 9.3) I fundene, baade fra vikingetiden og fra de ældre perioder av jernalderen, ligger kjøtkniven altid i kvindegraver, ofte sammen med redskaper til spinding og vævning. Vi vinder derved den værdi- fulde oplysning at ogsaa beredning av skind var kvindens arbeide. :>% LL: ær JE ES *« 2 = ES == EE ET Da dette redskap og dets bestemmelse ikke tidligere har været paavist, anfører jeg her de eksemplarer jeg kjender fra ældre jernalder: Di Hio7 BP 574]. BM. Aarb. 1908, nr. 3, s. 19 (1902: 69). Fundeti en haug paa Reviken, Vangsø sogn, Nordfjord, med en vævske av hvalben og ubrændte benrester. Poe Bb 5595 0 BP. M. Aarb. 1898, nr. 188. 18. Av et stort vikinge- fund fra Meløen, Nordre Helgeland, Nordland. 2) G. Gustarson: Norges Oldtid, s. 107. 3) Hr. godseier HrIszre har velvillig utlaant dette stykke fra det Heibergske museum paa Amble, og tillatt at det avbildes her. Det stammer fra gaarden Hagen, Kaupanger sogn. 14 163 je DEM, = DHHI —= (HILL — 6200. Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr. 6 Fløksand, 2 eksemplarer; avbildet her. Gisløen, 1 eksemplar, avbildet fig. 6. — Ubrændt begravelse med ben- kam, avbildet Ryen fig. 159, et utskaaret skaft av ben, skaar av et lerkar lik Ryen fig. 361, en bronsespænde avbildet LORANGE, Norske Olds. i B. M. s. 115. Kvindegrav, 4de eller 5te aarh. Nes, Kvinnhered sogn, Søndhordland. Smaa brudstykker av et eksem- plar. Kvindegrav, utgravet av forf., med spiralfingerring av guld med ormhoder, krumkniv av typen Rven fig. 149, etc. 4de aarh. B. M. Aarb. 1905, nr. 14. s. 16, nr. 93, ep. Hillestad, Hafslo sogn Sogn. Brudstykke av et eksemplar. Branderav, utgravet av BE. DE LANGE, med brudstykker av en benkam og spille- brikker av ben. Ingen sikkert daterende oldsaker. Noreim, Etne pgd., Søndhordland. 2 eksemplarer. Kvindegrav, utgra- vet av forf., med to flate bennaaler, en rund bennaal, benkam, etc. samt skaar av et lerkar som har lignet Ryen fig. 360. -— 4de aarh. T. 7140 og 7150, begge fra Namdalen, beskrevet av TH. PETERSEN som ovenfor anført.) Ved nærmere eftersyn i de forskjellige museer vilde der visselig kunne paa- vises flere, da disse smaa benstumper ikke altid har været vist den opmerksomhet de fortjener. 1) Efterat dette var skrevet er der fundet to eksemplarer til, ved forf. ut- gravning av en haug paa Birkje, Vangen sogn, Voss. Begge laa i graver med oldsaker fra folkevandringstiden, snarest 6te aarh., og er av særlig betydning, da de begge hadde skaft av ben skaaret i ét med bladet, omtr. som fig. 7 her. II. Fløksand-indskriften. Åv MaGNUS OLSEN. pi Skjønt selve det med runer beskrevne benredskap fra Fløk- sand (Alversund, Nordhordland) ikke er bevaret i sin helhet, er dog til alt held den hele indskrift saagodtsom fuldstændig, idet kun toppene mangler av to runer (r. 4 og r. 5), hvis oprindelige former med sikkerhet kan bestemmes. Indskriften (som jeg har undersøkt i original) skal læses fra høire mot venstre. Den er smukt og tydelig indridset, og dens læsning er overalt sikker. Sidste rune er ridset langt svakere end de øvrige runer, med ét enkelt rids, mens det ved flere av de andre runer (f. eks. ved øvre del av sta- ven paa r. 6 og ved næstøverste kvist paa r. 9) tydelig kan sees at kniven har været ført mere end én gang over samme strek. Runestavene er ikke ganske parallele indbyrdes og er av ujevn størrelse, idet de 3 eller 4 første runer er noget mindre end de følgende. Runernes høide veksler mellem 3.5 mm. (r. 2) og 5.5 mm. (r. 9 og r. 10). Hele indskriftens længde er ca. 22 mm. Som i det foregaaende (s. 6) nævnt har benredskapet været med paa likbaalet og er paa grund av heten sprunget i flere styk- ker. Det lille stykke som er forsynet med hul, er nu sterkt bøiet, saaledes at de der indridsede runetoppe, hvis avstand er blit noget forrykket, ikke passer ganske sammen med runestavene paa stykket nedenfor. Men intet mangler mellem de to stykker, og ved utfø- relsen av tegningen") er intet hensyn tat til det førstnævnte lille stykkes nuværende, uoprindelige skikkelse. Indskriftens enkelte runer, læste fra høire, er, naar de ven- des om: 1) Den her meddelte tegning av Fløksand-indskriften (fig. 10) er utført i naturlig størrelse. av frk. M. Aper under tilsyn av konservator dr. SCHETELIG. 16. Magnus Olsen og Haakon Schetelig. INP R. 1 Pl. Kvisten gaar ut fra stavens top der, hvor denne berører nederste ornamentlinje. ; R. 2 1 i. Runen er ikke ganske parallel med foregaaende stav. R. 3 +11. : | | R. 4 har sikkert været R åa, hvis nedre kvist er fuldstændig bevaret, men hvis top og øvre kvist nu mangler. R. 5 Pl. Øvre del av staven og kvisten mangler. R. 6 Ra. Øvre kvist er litt over "2 mm. længere end nederste. Staven viser oventil to forskjellige rids (se tegningen). R. 7 N u. Bistaven naar ikke saa langt ned som hovedstaven. Skjønt et brud følger bistaven, er denne dog fuldstændig bevaret. R SOK R. 9 er binderune av R åa og MR. R. 10 er skreven med et svakt rids. Staven er litt buet paa midten og skraaner opad mot venstre. De to svakt ridsede, ind- byrdes parallele kviste naar ikke helt op til staven. Nederste kvist naar ikke helt ned til runens basis. Sidste rune kan paa grund av den ganske korte kvist ved stavens midte ikke godt opfattes som en ,stuprune" av F f. En saadan rune venter vi heller ikke at finde i en indskrift fra 4de aarh. (jfr. ScHeTELIGS datering i det foregaaende). R. 10 kan da kun læses som Å åa, skjønt det er noget paafaldende, at øverste kvist gaar ut fra staven et langt stykke nedenfor stavens top. Dog optræder R (én gang, i en binderune for ah) ved siden av R allerede i den ikke meget yngre indskrift paa Varnum-stenen. Andre eksempler paa RÅ 1 indskrifter med de ældre runer findes an- førte av Wimmzer, Runenschrift s. 198; jfr. ogsaa oss-runens former i Flistad-indskriften, som er utgiven av S. BuGGE, Arkiv för nord. filol. XVIII s. 1 ff. Ved r. 10 i Fløksand-indskriften synes, som vi Skal se, ogsaa meningen at kræve læsningen å. Den hele indskrift blir altsaa, naar runerne vendes om mot høire og naar binderunen r. 9 opløses, at læse saaledes: 65) Jr MIHRPRNARAK linalaukaRa Runeforbindelsen laukaR kjendes fra ikke mindre end 3 andre urnordiske runeindskrifter, som alle forekommer paa guldbrakteater (av indbyrdes forskjellig præg), fundne i det gamle Danmark. 1909] En indskrift med ældre runer fra Fløksand i Nordhordland. 17 Brakteaten nr. 18 hos Stephens!) (fra Skrydstrup vest for Haderslev, Slesvig), paa hvilken bl. a. en staaende mandsfigur med oprakte armer og foran denne et firføttet dyr av hjorteslegten er fremstillet, har mellem mandens ene arm og dyrets ryg runerne PFRMN EY, d. e. laukaR, skrevne horisontalt fra venstre mot høire; ogsaa foran dyrets hals langs brakteatens rand findes runer, nemlig det fra urnordiske indskrifter velkjendte magiske ord alu (skrevet i motsat retning, fra høire mot venstre). Brakt. nr. 19 (fra ukjendt sted i Skaane)*), der som frem- stilling har en springende nøken figur, har langs randen (fra venstre mot høire) de 4 ord: lapu laukaR - gakaR alu (FPN feilskrevet for RPM). Her er laukaR skrevet paa nøiagtig samme maate som paa brakt. nr. 18. Brakt. nr. 71 (likeledes fra ukjendt sted i Skaane)*), paa hvilken er fremstillet et firføttet dyr med et menneskehoved over, har langs randen (fra høire mot venstre), men adskilt fra hinanden, de to indskrifter PRN Prehistoric Europe. London 1881, p. 381 ff., 422). De skotske forhold stemmer altsaa ganske med de irske og skandinaviske. å Og i England er forholdet det samme. J. Grerkr (1. c., p. 451 —453) meddeler følgende typiske profil af de yngre postglaciale dannelser i dette land: 1. .Lower Buried Forest: Greater extent of land than now; 1) G. ANDErsson har anført Ilmolamyrene som bevis mod min theori. De hviler paa Litorinaler (med Mytilus, Cardium). Man har angivet, at de skulde have to stubbelag. G. AnDErssons nyeste beskrivelse af dem (Geol. För. Förh. 1898, p. 45) viser, at de har to torvlag, underst I m. torv af Uyperaceer med Calla o. desl.; derover 1 m. dannet af Sphagnum med talrige stubber. I bun- - den findes kun rester af slige træer og urter, som kan voxe paa vandsyg mark, altsaa ingen rester fra den tørre boreale tid. 14 Axel Blytt. 8 climate genial.” TI dette stubbelag, som staar paa roden, og som svarer til mit boreale stubbelag, findes baade eg og hassel. 2. y»liower Peat: Conditions unfavourable to forest growth; climate probably more humid than that of No. 1.* Svarer til min atlantiske torv. 3. y»Marine Deposits: ,Submergence of land to a depth of 25 —60 feet below its present level.* Den postglaciale sænknine. 4. ,» Upper Buried Forest: Reemergence of land; great forest growth; climate genial.* Dette stubbelag er mit subboreale skovlag og har ogsaa voxet paa stedet. 5. y» Upper Peat: Conditions unfavourable to forest growth, like that of 2.* Svarer til min subatlantiske torv. | Nutiden er i Britannien (if. J. GEIkig) atter en tør tid. Saa- danne profiler er fundne paa forskjellige steder i England, og J. GEIktE bemærker meget rigtig: ,Since the postglacial and recent deposits of these separate distriets agree so closely, the conviction is forced upon us that such close parallelism cannot be the result of mere local cireumstances, but must be due to the prevalence of similar conditions over å wide region.* De britiske forholde stemmer saaledes nøiagtig med mine un- dersøgelser af de norske myre. I de lavere liggende egne har myrene kun atlantisk og subatlantisk torv; det boreale stubbelag er ældre, det subboreale yngre end maximum af den postglaciale sænk- ning. For den senere del af den postglaciale tid, efter egens og hasselens indvandring, antager KINAHAN og GEIkIr to klimatvexlin- ger, to perioder med ,genial* og to med ,humid elimate.* I de ældste myre i Britannien findes endelig fire torvlag og tre stubbelag ligesom i vore ældste myre. Den mening, at de vexlende torv- og stubbelag i myrene skyldes en vexling i klimatet, synes mig nu at være bevist. 'Theorien har staaet sin prøve. Af de mange hundreder af myre, som er under- søgte og hvis bygning er beskrevet, har det ikke været mig muligt at opdage en eneste, hvis bygning strider mod antagelsen. Kalktuffene. Ved Leine i Nordre Froen i Gudbrandsdalen findes en tuf- dannelse, som viser følgende profil ovenfra nedad: Muldjord 0.10—0.15 m. 1909] Theorien om den norske floras indvandring. 15 Tuf 0.58-—0.68 m. med Pinus silvestris, Betula verrucosa og odorata, Populus tremula 0. 8. V. Ler uden planterester 0.04 m. Tuf, indtil 0.08 m., med Pinus silvestris, Cotoneaster vulgaris, Dryas octopetala, Salix reticulata, arbuseula 0. m. Tuf, 0.45 m. uden de nævnte arktiske planter og uden Pinus, men med Betula odorata, Salix caprea og glauea, Populus tre- muld 0. m. Ler uden planterester, indtil 0.03 m. Jøkelgrus (bundmoræne) med vandreblokke. I den anden ende af Gudbrandsdalen (den nedre) findes ved Nedre Dal i Faaberg en tufdannelse, som ligner den ved Leine. Qgsaa her findes to tufetager, en birketuf og en furetuf, som er adskilte ved et tørrere tidsrum uden tufdannelse; men nogen Dryas- tuf fandt jeg ikke paa dette sted. Derimod var der spor af en endnu yngre tuf med rester af Acer platanoides?, Betula verrucosa og Helix hortensis. Furetuf og birketuf i særskilte blokke fra to forskjellige tids- rum fandtes ogsaa i Biri ved Mjøsen. Af disse undersøgelser fremgaar det med tilstrækkelig tydelighed, at Gudbrandsdalens flora er indvandret under vexlende tørre og fustige perioder. Først har vi en fugtig tid (sandsynligvis samtidig med STEENSTRUPS aspeperiode), hvori isbræer steg ned gjennem dalen fra høifjeldet. Saa trak isen sig tilbage, og en tørrere tid fulgte uden tufdannende kilder. Ingen planterester er fundne fra denne tid, men floraen var vistnok arktisk. Saa begyndte regnen at strømme rigeligere, kilderne sprang og afsatte det ældste tuflag. Dengang: var hele Gudbrandsdalen klædt i birkeskove (Betula odo- ratt) med en subglacial flora, hæg, ribs og andre slige planter, som endnu voxer i vore subalpine birkelier. En tørrere tid fulgte, hvor- under arktiske planter steg ned fra fjeldene, ialfald i dalens øvre del. Under denne tid indvandrede furen, og tufdannelsen standsede tilsidst ganske. Men atter kom en regntid med fornyet tufdannelse, og under denne var furen det herskende skovtræ hele dalen igjen- nem. De arktiske planter mangler i denne tufetage, men sammen med furen finder vi ogsaa lavlandsbirken, hvilket viser et klima, som allerede var betydelig mildere. Senere er tufdannelsen stand- set, og granen er indvandret i dalen. Skjønt tuffene tildels tindes i granskov, er der nemlig ikke spor af gran i dem. Men at der har været en fuetig tid ogsaa efter furetufperioden, antydes af 16 Axel Blytt. [No. 8 lønnetuffen ved Nedre Dal og bevises ved torvmyrene i Gudbrands- dalen, som har to torvlag med fure med et mellem dem staaende stubbelag. Af disse to torvlag er det ældste atlantisk ligesom furetuffen, det yngste subatlantisk. Saaledes ser vi, at det oven- for anførte skema passer ogsaa paa Gudbrandsdalens postglaciale dannelser. | I de fugtige tider dannes tuf (saalænge indtil jordbundens kalkgehalt er udtømt) og torv, i de tørre standser tufdannelsen og torvdannelsen, og der dannes. stubbelag paa myrenes overflade. Tutffen svarer til torven, lerlagene mellem tufetagerne svarer til stubbelagene mellem torvlagene. Og ligesom torvmyrenes bygning i de forhen havdækte egne er afhængig af høiden over havet, synes det samme at være til- fældet med tuffenes. Undersøgelserne er her rigtignok langtfra saa talrige som for torvmyrenes vedkommende; men hvad man ved, tjener dog til at bestyrke torvmyrenes vidnesbyrd. Saaledes har jeg fundet kun én tufetage (med granrester) i de laveste egne ved Christiania; paa Mosterøen fandt jeg i de laveste egne ogsaa kun en etage (med blade af Hedera ?); fra Axberg i Nerike har KJerur- MARK beskrevet en tufdannelse. Den er rigtignok af ringe mæe-. tighed, men tjener efter min mening ligefuldt til at støtte læren om klimatvexlinger. Tuffen ved Axberg ligger ved 56 % af Litorina- erændsen i en af det postglaciale hav engang oversvømmet egn og dannes af atlantisk og subatlantisk tuf adskilte af et subborealt jordlag. Der er to tufbænke med et jordlag imellem, ligesom der i myre af samme alder er to torvlag med et stubbelag, som skil- Jer dem. Fra Fröjel paa Gottland har SERNANDER beskrevet en bleke- dannelse, som fuldstændig svarer til mit skema. Profilet ovenfra nedad viser: | Bleke. Subatlantisk. Furestubber. Subboreale. Bleke. Atlantisk. Furestubber. Boreale. Bleke. Infraboreal. Ancylusstrandvold. Bleke- og torv med Dryas, Hippophaé, Pimus silvestris. Sub- arktisk, subglacial. | Dryasler med Salix polaris, Zammichellia 0. 8. v. Arktisk. 1909] Theorien om den norske floras indvandring. 17 Før vi forlader tuffene, maa vi endnu dvæle ved en omstæn- dighed. Ved Leine fandt vi en tuf med Dryas og arktiske vidier, som forekom sammen med de ældste rester af Pinus silvestris. I birketuffen fandtes der ikke spor af disse arktiske planter. Dette viser at furen indvandrede under en tør tid samtidig med at ark- tiske planter begyndte at udbrede sig paanyt. En lignende Dryastuf med Dryas, Salix reticulata, Hippophaé og Pinus silvestris har NATHORST") paavist fra Jemtland. Denne Dryastuf er visselig samtidig med den ved Leine, og da Dryas findes sammen med Pimus ogsaa i Jemtland, tør man antage, at ogsaa i Jemtland arktiske planter udbredte sig paanyt i overgangs- tiden fra birketiden til furetiden. Ved Rangiltorp østom Vettern (omtrent 100 m. o. h.) findes en af NaATHorsT?) beskrevet tuf med følgende profil: Torv. Mosetuf. Furetuf. Dryastuf med Pimus silvestris, Dryas, Betula nana, Empetrum, Vazxinium uliginosum. Tuf med cyperaceer. Moræneler. Ved bygningen af Sønnerup kirke i Sjælland er benyttet en tuf, som sandsynligvis er taget fra Vintermøllerne; denne tuf inde- holder Dryas (2), Salix retieulata, altsaa arktiske arter sammen med Pimus silvestris og Betula odorata.3) Her har vi atter forholde, som minder om dem ved Leine. Men medens tuffindestederne i Jemtland og ved Leine ligger 4—500 m. 0. h., ligger Rangiltorp og det sjællandske findested i lavlandet i egne, som baade nu og vistnok ogsaa forhen har havt et langt mildere klima end de subalpine egne i Jemtland og Gudbrandsdalen. Derfor kan neppe Dryastuffene med Pinusresterne fra alle disse steder være samtidige. Dannelserne er analoge, men man maa an- tage, at Dryastuffen i Sjælland og ved Rangiltorp er fra en tid- ligere periode end den fra Jemtland og Gudbrandsdalen. Seede i belysning af undersøgelserne ved Leine synes alle disse fund af tuf med arktiske planter og Pinus silvestris at antyde, at denne for- nyede udbredelse af arktiske planter falder sammen med furens 1) Geol. För. Förb. Stklm. VII—VII. 2) Öfs. K. Vet. Ak. Förh. 1886 n. 8 p. 234. 3) Ravn i Med. Geol. For. Kbhvn. 1896 n. 3 p. 27—28. 18 Axel Blytt. | [No. 8 indvandring. efter birkens og før den egentlige fureperiode. Men da disse perioder neppe er samtidige i de sydlige og nordlige egne, i lav- og i høilandet, og da følgelig Dryastutfene, selv om de er analoge, dog neppe alle er fra samme periode, maa vi antage, at der har været flere saadanne perioder. Dryastuffen ved Leine er sandsynligvis fra den boreale tid; den ved Rangiltorp og i Sjælland er vel subarktisk. Ja endog efter den postglaciale sænknings maxi- mum har der været en tid, som har begunstiget spredningen af ark- tiske planter. Derpaa tyder de saakaldte ,pseudoglaciale relikter*,*) de spredte forekomster af arktiske planter i egne, som laa under det postglaciale havs overflade; disse forekomster er beskrevne af SERNANDER og senere af NATHORST. Og vi har lignende pseudo- glaciale relikter*) her i Norge. Denne samme periode er efter min tro aarsag til størstedelen af den vexellagring af forskjelligartede lag, som man finder i de marine tertiærdannelser. Naar man ved en ,etage* forstaar de lag, som er dannet under én af strandliniernes oscillationer, saa er der 4—5 vexellagringer i hver etage. Dette tal er paavist 1 de fleste tertiære etager, og dette tyder dog paa en regelmæssighed, som leder tanken hen paa en kosmisk periode som aarsag. Man har forsøgt at forklare den milde atlantiske tid ved den postglaciale sænkning, altsaa ved lokale ændringer.. Jeg vil ikke negte, at denne sænk- ning har havt nogen indflydelse, men den forklarer ikke sagen. Man skal erindre, at en lignende postglacial periode, som var mildere end nutiden, er paavist ogsaa for det østlige Nordamerika og for Spits- bergen; denne milde tid var overhovedet kun én af de vexlende perioder; der har været flere, og det er ikke muligt at sætte dem i forbindelse med nivaaforandringer. Tanken ledes hen paa almin- delig virkende kosmiske aarsager. Jeg har forsøgt paa et andet sted paa denne vis at komme til en geologisk tidsregning. Idag skal jeg ikke gaa nærmere ind herpaa, men før jeg slutter, kan jeg ikke undlade at ceitere, hvad en bekjendt geolog, MAR», siger (Nature 9 96 p. 500): *Rhytm is the rule with nature; she abhores uniformity more than she does åa vacuum, wrote Prof. Tynpart many years ago, and the remark is worth noting by geologists.* 1) [Utvivlsomt en skrivfeil hos Brytt. ,Glaciale pseudorelikter* er det navn, som NAaTHorsT (Bot. not. 1895, p. 29—34) har indført for disse forekom- ster. ,Pseudoglaciale relikter* giver ingen mening. (J. H)|. Bergens Museums Aarbog 1909. Nr. 9 helleistudier fra Søndfjord. Johan Daniel Landmark. (Med 3 kartskisser og 37 figurer i teksten). Forskjellige daltyper. Høiden av det tertiære niveau. Litt utenfor Førdeelvens munding kommer der ned til fjorden to dalfører, som er av en ganske forskjellig type. Det er Gravdalen paa sydsiden av Førdefjord og Erdalen paa nordsiden. Figur 1 == N NN 3 HAMAS Do Fn dl Fig. 1. Gravdalen. viser Gravdalen. Det er en typisk V-formet dal. Nede ved sjøen ser man paa begge sider terrassedannelser. Elven har brutt gjennem terrassen og bygget sig op en gruskegle. Og i den store V-formede dal har den, da landet hævet sig og terrassen blev liggende tør, sæn- ket sig ned i et lite bundgjel, som med sine brattere sider markerer sig som en yngre dannelse efter den sidste istids slutning. Fig. 2 fremstiller Erdalen. Den er en U-formet daltype, og den skylder is- erosion sin oprindelse. Man lægge merke til dalens aapne traug- agtige form, helt forskjellig fra den trange Gravdal med sine ret- linjede sider. Ved 3, hvor fossen kommer ned, ser vi en hængende dal. Denne dal gaar ind i fjeldmassen, først mot øst og derpaa mot syd. Her inde danner den en helt cirkusformet botn med stupbratte vægger. Denne botn gjør et ganske imponerende ind- tryk. Den kan vel være en knap km. i gjennemsnit, og dens vægger 15 4 Johan Daniel Landmark. [No. 9 ca. 150 m. høie. Ved 1 ser man en mindre hængende dal, som heter Skjæmmedalen. Den er skaalformet og ender som et traug inde i fjeldmassen. 2 angir den fjeldkam, som fører over til dalen mellem Førdenipen og Steinheien. Conf. kartskisse nr. I. Man ser, at denne lille sæterdal munder ut mot Aangedalen. Den er hængende, en fire hundrede meter oppe paa dalsiden. Men den er vist en elvedal, V-formet. I sin øvre del gaar den fra hverandre i to kløfter. Disse fortsætter sig helt til kanten av den stupbratte styrtning ned mot Skjæmmedalen. Det ser ut som sæterdalen op- Fig. 2. Erdalen. rindelig har været fortsat opover med sin bund i luften over den nuværende Skjæmmedal. Erdalens system synes at være bræbæk- kener, som med Skjæmmedalen har forstyrret en gammel elvedal. Vi har jo en talrig mængde av hængende dale i Søndfjord. Og nu gaar vi (foreløbig) ut fra, at den aldeles overveiende hovedmasse av disse dale er blit hængende derved, at bræen i de store dale skuret sig sterkere ned end i sidedalene, som blev igjen oppe paa fjeld- siden. Hvor ingen nedisning har fundet sted gjælder den regel, at sidedalene munder ut i høide med hoveddalen. I slutningen av 1909| - Reliefstudier fra Søndfjord. 5 tertiærtiden antar vi da, at de hængende dale og hoveddalene laa i samme høide. Naar vi skal dømme om, hvor vi har at søke bun- den av de tertiære dale, maa vi altsaa op 1 høider, som nutidens hængende dale antyder. Fra tertiærtiden av har bræerne gravet sig ned til dalenes nuværende dybde. I de interglaciale perioder har der naturligvis været elveerosion. Fig. 3 viser selve den store aapne Førdedal. Viefjeldet domi- nerer i bakgrunden. Elven slynger sig mellem grusterrasserne ned mot fjorden og danner sit delta litt utenfor Førde kirke. Førde- elven har sine kilder under Jostedalsbræen. Fra det store Jølster- Fig. 3. Førde. vand strømmer Jølstra ned til Mo i Førde og forener sig der med avløpet fra sidedalen Holsen. Derpaa danner den Movandet. Straks nedenfor vandet er Brulandsfossen, 15 m. Elvens største tilløp i Førde er Aanga, conf. kartskisse nr. I. Nedslagsdistriktet utgjør efter HrernanD 702.4 kv. km. Det er det 5te største i amtet. Alene elvene i indre Sogn overgaar Førdeelven i mægtighed. Nærmere isskillet synes elvenes erosion at ha været mere frem- herskende ved utformningen av det nuværende relief end i de ytre distrikter, hvor bræernes bevægelse var sterkere, saa isskuringen kunde gi landskabet dets præg. Halvøen mellem Sogn og Nord- fjord frembyr derfor i det hele mildere, mere avrundede landskaber 6 Johan Daniel Landmark. INo9 end de vilde hoveddale i indre Sogn. Førdedalen er ellers en typisk vestlandsdal. Som HerranD siger: , Nederst en arm av fjorden, saa en dal fyldt med terrasser, hvorigjennem elven har skaaret sit løp, saa en dyp indsjø, der indtar dalens hele bredde.* N | t ESN ab SDØEJSIV vr SITEN E 1 ae NE SEP Jå DEG på DERG VE f ; ket dal vi f LE LG - DV FT PG | FA RE RER EE AN EK 4 EE AT WD sr > NIR ENST 77 DE | SEE III RIAN JE PSN t = ) S ASD SSE FE oa Synd SS =< Å 84% > => , == Ear 20 NVES GE ST I NS — D Køe== N HN i Be AS VE == yt - ) mv MG TISS ja | NNN Te pr EJA 5 2 arr - dre ts — == === == Fig. 4. Hængende dal ved Movandet. Denne indsjø er her i Førde Movandet. Og paa sit løp fra Bru- landsfossen til fjorden rinder elven langsomt med neppe merkbart fald. Fig. 4 og 5 viser sidedale, som kommer ned ved Movandet. Fig. 4 er et typisk eksempel paa en hængende dal, hvorfra elven har skaaret sig et aldeles retlinjet gjel ned til hoveddalens nuværende = - | på AR | Fig. 5. Aasendalen. bund. Ved punkt 1 ser man et glimt av vandet. Fra 1 til 2 strækker der sig en fjeldknaus, som skjuler den nederste del av gjelet. Dette gaar efter den mørke linje paa tegningen fra 2 til den hængende dal mellem 3 og 4. Vi maa altsaa i hvert fald op til dens høide for at træffe den tertiære hoveddals bund. Det ret- 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. «I linjede gjel nedover den nuværende dalside er en ikke uanseelig dannelse. Forholdet her er av ganske samme art som ved daler mellem Førdenipen og Steinheien, kun at denne sidste dal er V-formet. Qgsaa derfra gaar der et aldeles retlinjet gjel ned til Aangedalens bund. Det virker av dybde omtrent som en gate mellem fire-eta- tagers hus. Jeg tror ikke, at disse gjel er dannet efter den sidste nedisning. Fig. 5 viser en noget anden daltype. Det er Aasen- dalen paa sydsiden av Movandet. Oppe ved 1 til 2 synes vi at ha rester av en gammel U-formet dal. Mellem 2 og 4 er der ned- sænket et V-formet dalføre, hvor siderne er sterkt utflatet. Fra 3 Fig. 6. Førdeelven. til H, hvor Aasenelven falder ut i Movandet, har der dannet sig et nyt gjel, og en terrasse er bygget op ved elvens munding. Denne terrasse svarer til de høieste terrasser nede i Førde og formodentlig til terrasserne ved Gravdalen. Gjelet fra 3 er vel dannet som følge av landets hævning fra maksimum av sænkning efter istiden. RexstaD angir den senglaciale marine grænse i Førde til 64 m. 0. h. Under denne hævning er det vel ogsaa, Gravdalselven har utformet sit nye tidligere omtalte bundgjel. Fig. 6 er et billede fra Førdeelvens nedre løp. Man ser tvers over Førdedalen og op gjennem Aangedalens nedre parti. Aange- dalen er næsten mer end U-formet. Isskuringen har avrundet alle 8 Johan Daniel Landmark. [No. 9 konturer. Paa den øvre del av billedet ser man to vandrette linjer. De er trukket fra Førdenipen tilvenstre, mot Viefjeldet, der sees længst tilhøire. Den nederste linje begynder der, hvor sæterdalen mellem Førdenipen og Steinheien munder ut paa skraaningen mot Aangedalen. Nu er det interessant, at i det tilsvarende niveau borte paa Viefjeldet findes der et slags dalnes, fig. 7 ved x. Dette profil viser det fremspringende hjørne av Viefjeldet, hvor Aange- dalen gaar over i Førdes hoveddal. Jeg tror, at dette dalnes muli- gens angir et. høiere niveau fra gammel tid for Førdedalens bund. Der hvor sæterdalen munder ut til Aangedalen, har der dannet sig en overgangssænkning, hvad jeg vil kalde en fordal. De Fig. 7. Hjørnet av Viefjeld. høiere partier av sæterdalens bund ligger omtrent i høide med den øverste linje paa billedet. Vi maa vel i hvert fald op til denne linje for at naa tertiærtidens relief, og den lavere linje betegner da en utdypning av dette. Mulige levninger av interglaciale elvekløfter og dale. Fra Jølstras dalføre. Gjennem Halbrendselven har Bækkevandet, ca. 280 m. o. h., avløp ned til Førde. Conf. kartskisse nr. II. Naar den kommer ned paa fjeldsiden, rinder ikke denne elv i noget gjel, men fosser avsted utenpaa bergvæggen. Men ved dens utløp av Bækkevandet er der 1909 | Reliefstudier fra Søndfjord. 9 et temmelig dypt gjel, 15 til 20 meter, og derpaa følger det øverste stykke en elvedal. Av profilet fig. 8 efter linjen s til r vil man se terrainforholdet langs Bækkevandet. Halbrendselvens kløft ved utløpet fra vandet er vistnok ældre end den sidste nedisning. Ved q paa profilet ligger terrainet lavere end overkanten av gjelet ved n. Men da elven begyndte at utgrave gjelet, maa q-partiet ha været høiere, ellers hadde den rendt ut her. Jeg anser det for avgjort, at fjeldet paa dette sted er blit avskrubbet under den sidste nedisning. Nogen sperrende grusavleiring kan man her vanskelig anta. Det kan nok tænkes, at der i en endda ældre tid, før den sidste interglaciale periode, har gaat en elvedal fra Bækkevandets dalføre over til Gravdalen. Men at begrunde dette ae å Fig. 8. Bækkevandets omgivelser. ved profilets form ved o lar sig ikke gjøre. Naar man over dette punkt ser fra Bækkevandet ned mot Gravdalen, har man vistnok for sig en aapning i terrainet, som kunde ligne bundresterne av et elveløp. Men jeg tror ikke, man bør benytte sig av dette til nogen argumentation. Det videste parti av Førdes hoveddal findes som omtalt neden- for Movandet. Det er der selve Førdegrænden ligger. Længden av dette dalparti utgjør omtrent 7 km. og bredden 1.5 til 2. Paa sydsiden av Førdedalen har man Hafstadfjeldet, hvis fot sees længst til høire paa fig. 3. Hafstadfjeldet er efter HerranD 699 m. Førde- nipen maa være noget høiere. : Viefjeldet er 675 m. Den øverste terrasselinje strækker sig, i en høide av ca. 64 m., under hele Vie- 10 Johan Daniel Landmark. Ne» fjeldet bort til elven og fortsætter sig paa den anden side av denne ovenfor gaarden Bruland nær Brulandsfossen. Her længer oppe fra sjøen finder man ogsaa elvemæler paa omtrent 50 meter. Hoved- veien til Jølster gaar ved foten av Hafstadfjeldet og hæver sig ved Bruland op paa den øverste terrasse. Bruland ligger i en gryte. Naar man kommer fra Førde, bøier nemlig veien rundt et dalnes omkring Hafstadfjeldet. Hele dalen svinger likesom ind i berg- massen, og dens nedre vide parti avslutter sig saa omkring Bruland i en hesteskoformet runding. Denne bergeirkus er av langt større Fig. 9. Førdedalen ved Vieskaret. omkreds end Erdalens botn oppe i Steinheien. Brulands beliggen- hed og dalformen umiddelbart nedenfor Movandet sees paa eroquiset fig. 9, hvor 2 angir vandet med elven strømmende ned mot Førde, 3 er Brulandsfossen, 7 Bruland og 10 Hafstadfjeldets fremspring, hvor veien svinger. | Betragter man derpaa billedet fig. 10, har man en angivelse av utsigten fra hovedveien ved Bruland i retning mot Movandet. Dalen er her sammenknepet. Fjeldsiderne strækker sig helt ned- over til elven, som har skaaret sig gjennem terrassen til den naadde fast berg, hvorover den ved 2 danner Brulandsfossen. 383 er fjeld 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 11 paa den anden side av Movandet, 5 angir terrassen, og 6 er berg- skraaningen angit ved 9 paa croquiset. Men selv her oppe er bredden tvers over dalen nogen hundrede meter, og fjeldsiderne er særlig mot syd ganske lave og avrundede. OQgsaa dette landskab gjør derfor paa billedet et forholdsvis aapent indtryk. Paa nordøst- siden av Movandets nedre del er fjeldsiden imidlertid aldeles stup- brat og gaar med høie hamre en længere strækning ganske ufrem- kommelig langs vandet. Men fra Førde er der ogsaa en anden gjennemgang op til Mo- vandet end den, som hovedveien følger forbi Brulandsfossen. Fra sydsiden av dalen kan denne anden adkomst ikke sees, før man er naadd frem til selve Movandet. Skal man finde denne gjennemgang, = — M - (11 PT GJ rett Uist Vin AA 6 OG Få VAN hå d He "mfl > SL "fn A NR vm G dr fb HRS Ål MJU fr | AN Nr TL LL AN — N Jen : 19% DR å AUT 10 Ve Ta ——= Fig. 10. Utsigt mot Brulandsfossen. følger man en bygdevei forbi Førde kirke over Aanga ved Preste- fossen og gjennem høivoksen enerskog bortover til gaarden Vie (8 paa croquiset), 4 til 5 km. fra Førde kirke. Herfra stiger veien op paa den høieste terrasseflate like oppe under Viefjeldet. Gjennem furuskog nærmer man sig stadig til denne dalens nordre væg. Uventet aapner der sig da for en et meget trangt og eiendommelig fjeldskar. Deune kløft, Vieskaret kaldet, fører fra Vieterrassen gjennem fjeldet ind til nogen husmandspladser paa skrænten mot Movandets nordre bred. Situationen vil sees av eroquiset: 5 angir Klettetind, en bergkoll for sig selv mellem Førdeelven og Viefjeldet. Dens høide er ca. 160 m. 0. h. Skaret strækker sig saa mellem Klettetind og Viefjeldet som en rende nogenlunde likeløpende med Førdeelven, men i retning næsten nølagtig nord—syd. Bergvæggen til begge sider hæver sig meget 12 Johan Daniel Landmark. | [Neo steilt, men Klettetind er brattest, henved 100 m. ret op fra skarets bund. Dens styrtning er paa sine steder likefrem utoverhældende. Forvitringen har i den efterglaciale tid dannet en ur av tildels meget stor sten langs fjeldfoten, særlig paa vestsiden og midt inde i skaret, hvis bund forøvrig er ganske flat og danner en fortsættelse av erus- terrassen ved Vie. Da denne blev avsat under maksimum av sænk- ning efter istiden har Klettetind dannet en ø i fjorden. Vieskaret var da et sund, ikke meget bredere end Førdeelven — en 70 til 80 meter. Længden er ca. 460 m. Fig. 11 viser et parti fra skaret, nemlig dets aapning mot syd ind til Movandet. I bakgrunden sees aasen paa den anden side av vandet. Det er foten av Viefjeld, som man har til venstre paa billedet og Klettetind til høire. FEfterat man er kommet gjennem skaret fortsætter Viefjeldet sig i en længere smaa- toppet bergaksel bortover til kanten av Movandet. Seeroquiset. Paa billedet fig. 10 ser man ovenfor til venstre ved 2 en rund koll. Det er slutningshaugen paa denne bergaksel. 1 (fig. 10) er Klettetind, som mot syd avslutter sig pludselig, idet Vieskaret derved ophører. Conf. eroquiset. Klettetinds skraaning mot Førdeelven er svak og jevn. Dette bidrar til, at kollen set fra Brulandssiden for den, som ikke vet bedre, smelter fuldstændig sammen med Viefjeldet i bakgrunden. Det er derfor, at den, som kjører hovedveien, ikke aner tilværelsen av Vieskaret, før efterat han er kommet op til Movandet og ser sig tilbake mot venstre. Da har man nemlig utsigten fig. 12, tvers- over den nederste del av vandet med Viefjeld til høire. Tilvenstre skjuler trærne Førdeelvens utløp. En av husmandspladsene sees ved foten av den omtalte bergaksel. Sammenlign talbetegnelserne paa fig. 15. — 1 er Movandet, 3 Klettetind, 5 Viefjeldet, 6 Vie- skaret og 7 bergakselen. Trods sine forholdsvis smaa dimensioner gjør dog Vieskaret i sin tranghed, med de stupbratte sider og urene et sterkt indtryk paa be- skueren. Det ligger jo ogsaa avsides og likesom bortgjemt. Rent plud- selig kommer man ind i et landskab av et uventet præg, et dystert pas i sterk motsætning til selve Førdedalens aapne og venlige flater. Hvorledes er nu Vieskaret blit til? Og naar var det, det opstod? Med den forstaaelse, som vi nu har av reliefets utformning, vil vi ikke være i tvil om, at forklaringen til Vieskarets dannelse maa søkes i erosion av rindende vand. Vieskaret er en gammel elverende. I N. G. U. aarbog for 1900, pag. 162, har Dr. Reuscn en figur, der viser, hvorledes en i en dalbund opragende fjeldknaus Fig. 12. Ved Movandets utløp. Pig, 11. Fra Vieskaret. Pig, 12. Ved Movandets utløp. 13. Førdedalen mellem Vie- og Hafstadfjeld. i Br MA 1909| Reliefstudier fra Søndfjord. 42 kan tænkes dannet. Og Klettetind er netop en slik fjeldknaus. Paa billedet fig. 18 ser man den liggende midt i Førdedalen. "Til venstre har man først skraaningen av Viefjeldet, saa Vieskarets hak og derpaa Klettetind. Toppen ytterst til høire er Hafstadfjeldet. Derfra strækker sig mot venstre aaskammen, som danner Brulands- kjelens cirkus. Selve rundingen i denne fremtrær ikke saa tydelig, tildels fordi den er dækket av Klettetinds langstrakte lavryg. Billedet er tat fra et punkt temmelig høit oppe paa siden av Viefjeldet. Gjennem Vieskaret ser man de flate aaser paa den anden side av Movandet. Bak Klettetind skjuler sig ogsaa dalsnevringen med Brulandsfossen. Dette billede viser tydelig, hvor forholdsvis be- skedent Vieskaret er i forhold til dalvidden fra Viefjeldet over Brulandskjelen til Hafstadsiden. Den omtalte tegning av Dr. ReuscnH er gjengit fig. 14. »I en tid da landet var frit for is, blev dalbunden først fyldt med løsmateriale (1). Saa begyndte elven at grave et kløftformet leie i det faste fjeld (II). Det blev dannet til siden av den egentlige dalbund, og da saa tilslut isen under den paafølgende istid kom med sin skuring, fik det i dal- bunden opragende fjeldparti sin nu- værende form (IIT).* Det er let at | anvende dette paa Vieskaret og Ve Klettetind. Men vi skal se, om Fig. 14. Dannelse av en bergkoll. denne forklaring er den eneste, som her kan anvendes. Hvad tiden for skarets opstaaen angaar, da er dets dannelse vistnok at henlægge til en interglacial periode. Jeg tror ikke, at det er anlagt av en elv, som løp hen under et isdække. Da elven begyndte at grave paa Vieskaret, maa den ha hat sit løp mindst i høide med toppen av Klettetind. Følgelig har der gaat — for sig store ændringer i reliefet siden den tid, saa store, at vi kom- mer tilbake forbi nedisningen op i en avsmeltningsperiode før den nuværende. Men Vieskaret ligger saa dypt nede, at dets dannelse ikke kan henføres til tertiærtiden. Da var jo niveauet høit oppe i luften, over de hængende dale. Dannelsen av et skar som i fig. 14 angit, kan forholdsvis let finde sted, hvis et dalnes ligger begravet under grusavlei- ringer, og elven stryker bortover den skjulte bergaksel, i dette til- 14 Johan Daniel Landmark. [Nr fælde Klettetind. Er Vieskaret opstaat paa denne maate, vil altsaa dalaapningen ved Brulandsfossen være den ældste, men dypest liggende. Og skaret er en senere dannelse til siden høiere oppe. Det vil da være naturlig at mene, at det er utformet i den inter- glaciale periode, som ligger umiddelbart før vor sidste nedisning. Er Klettetind et avskaaret dalnes, begynder avskjæringsgjelet paa dens indside og slutter paa dens utside. Skaret blir forholdsvis kort, hvad Vieskaret jo ogsaa forøvrig er. Men et længere gjel, en sammenhængende dal kan ikke tænkes opstaat paa den maate. Ti naar elven løper et længere stykke langs berget i dalsiden, kan den jo ikke stadig væk rinde hen over dalnesset. Enten vil den ikke ha naadd det, eller ogsaa er den kommet forbi det. Den har løsmateriale i hvert fald paa sin ene —— =— — — LING Fig. 15. Ved Movandets utløp. side, og naar den graver i grusavleiringen, vil jordmasserne skylles bort, uten at elven faar tak paa det faste fjeld, før den har ryddet dalen for løsmaterialet og er naadd ned paa fjeldbundens laveste parti, saa den ikke har mere grus at tære paa, men maa angripe selve det faste fjeld og danne sig en kløft med berg til begge sider. En nærmere undersøkelse av forholdene ved Vieskaret viste sig at lønne umaken. Til en begyndelse synes det naturlig git, at fort- sættelsen opover av elveløpet gjennem Vieskaret maatte ha været at søke bent frem i retning av Movandet, nemlig langs den omtalte smaatoppede bergaksel, som skyter ut fra Viefjeldet og saaledes fører skarets østre væg videre like til skrænten over vandet. (Se croquiset.) Men naar man fra hovedveien paa sydvestsiden av Movandet nøie be- 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 15 tragter utsigten fig. 12 & 15, blir man opmerksom paa, at der fra Movandets nordøstre bred strækker sig et særskilt lite dalstrøk ind gjennem fjeldet, bort imot Vieskaret og nogenlunde i samme hoved- retning som dette. Fra 4 paa fig. 15 gaar denne sidedannelse ind mel- lem bergakselen og Viefjeldets styrtning. Særlig den bakerste (nordre) del av den lille dal skjules fuldstændig av bergakselen. (Conf. iøvrig fig. 12 og eroquiset. Jeg besluttet at undersøke hele dette parti meget nøiagtig. Fra en av husmandspladsene paa terrassen mellem Klette- Fig. 16. Gammel elvekløft nær Movandet, set mot syd-øst. tind og Movandet gaar der en utydelig sti over bervakselen og ind i dalstrøket. Dette danner en myret, temmelig flat sænkning, der for en del hælder mot terrasseflaten lanes Movandets bred. Hist og her synes det faste berg at stikke op. ellers har man løse jord- lag, spredte sten og større klippeblokke, samt tilløp til ur langs fjeldsiden. Hele strækningen er skogbevokset. Stien fører tvers over dalstrøket, bort under Viefjeldets glatte væg og langs denne i retning av Movandet. Ved at gjøre en dreining rundt en liten bergnab, staar man saa med en gang overfor den merkeligste natur- dannelse i Førde. Det er en uforandret levning av det tidligere 16 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 vasdrags tørlagte leie, en elvekløft med uregelmæssige, avglattede sider og store halveylindriske jættegryter i berget, tydelig dannet av fossende vand. Det er som man hvert øieblik venter, at elven atter skal komme strømmende her i sit gamle løp. Dette gjør for saa vidt et helt recent indtryk. Fig. 16 viser selve kløften set i retning mot Movandet. Den venstre side dannes av Viefjeldets fot, den høire av en fritstaaende erosionsruin, 11 m. høi, som elven i sin tid har utmeislet i det faste fjeld. Paa fig. 17 er denne erosions- ruin særskilt avbildet. | Fig. 17. FErosionsruin ved elvekløften. Gaar man frem gjennem elvekløften i retning indover dalen og derpaa følger uren nogen skridt, kommer man ut paa reinen mot Movandet. Man staar da paa Vieterrassens fortsættelse langs van- det, d. v. s. i en høide av ca. 65 m. over havet. FErosionsruinen ligger saa bakenfor en, 6—8 m. høiere, paa fig. 15 markeret ved 2, med sin fot dækket av det avleirede løsmateriale. — Det er dypt ned til vandspeilet, kanske en 30 m. Og dypere end Movandets fjeld- bassin ligger den vide Førdedals bergskaal. Kløftens aapning frem- trær paa fotografier tydeligst, naar man ser den fra syd, med friere bakgrund, altsaa i retning fra vandet, saaledes fig. 18. Maalt langs 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 17 kløftens bund er dens længde ca. 40 m., bredden tiltar, jo nærmere man kommer Vieskaret fra 5 til 20 m. Løsmaterialet omkring ero- sionsruinens fot er avsat paa tørt land og ikke av sjøen under maksi- mum av sænkning efter istiden. Vandet naadde ikke saa høit op. Heldningen bærer nedover mot Movandet. Men elven har i sin tid selvfølgelig gaat den motsatte vei. Ut av snevringen er den Fig. 18. Elvekløften set mot nord-vest. kommet fossende i sterk fart, derpaa har den dannet en stor bak- evje, som hulet ut sin halveylindriske kjel. Alene paa de sider av erosionsruinen, som vender bort fra Movandet, ser man erosionsmerker av elven. Paa sydøstsiden er berget nedhøvlet av is. Herfra sees det særlig tydelig, at éerosionsruinen ikke er nogen løs blok, men et hautrelief i det faste grundfjeld. Og 18 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 det maa fra først av være dannet som en opragende klippeø midt i den brusende elvestrøm, som har gravet sig ned i stryk paa begge sider. Det er nemlig ikke bare i selve kløften, hvor væggen av Viefjeldet fremviser en vældig bakevjekjel, at man finder saadanne utgravningsmerker. Men ogsaa paa den anden side av erosions- = — ev I am STE QST v ! = ev. VENN Va VI ESENANN R or po "” N v! EE v7 GAO VER MN ENL I AM, RE SNE ho PTE ea ee Å VE VA Gen Å ER NERE Ag G ao N y DE AE PA AS SEG VE I Av uer ETE Nl At D-<0 FARGE Pr SA STE INNA RASE ar SA Lar n (Å A FÅ c ! * I AN KN HSS pA SA” EA 2 PAGE dr 5 Nl ra |; NG EN PO EG NG "OA NN ELZN | Y 1 DE at, ata IE ND JER RE | å V N MN N 5 ke Spå EN AEE 5 Aa N AN A le Føste hø! NIS ed r TA A7 - 0 E I! Å ry » ØVE AE t mr Sa 1? ut ! da t Cd SL % j : na 5 Ap 1 4507 P QA V IN, er BEG SAG ny AU GR ) aq Å OR Gå anmE - Å Ka NI å NOG Er pa NN an Ne Wik lasin TN VEN ar ag er N N N 5 N == I Va | 3 D= op 1 GA DE 0 Å PN E PN N 3 SO Mil ee Å re DA] 1 DEN om dr Årg / 3 Ser EE få MU / Vår er Æ. Je Å ly Mi se b AGM ) å AN - Aae Å - de Ab Å Are te] 4 ed Å ADS Sa deftr vik S HA tani ati» y Pr) ME NS +41! tt KE peng N NS X FER: TN ES KN EN PN APR Fig. 19. | Elvekløftens fortsættelse nær Vieskaret. ruinen, i dennes vestkant, er der dannet en slik avrundet hulning, og det efter en endda større bakevje. Den nu gjenstaaende kløft har altsaa kun optat en del av vandmassen. Som croquiset fig. 9 viser, kan man ved 1, der angir erosionsruinen med sine kløfter, tydelig følge ogsaa det gamle hovedløp av elven et stykke langs utsiden av erosionsruinen mellem denne og bergakselen. FElvesengen ligger her aapent i dagen, dannet i bugtninger med forholdsvis lave 1909] Relietstudier fra Søndfjord. 19 sider av fast fjeld. Nogen egentlig kløft er der her altsaa ikke tale om. Krat og skog dækker alt og mørkner over berget, saa et tydelig fotografi av dette hovedløp er vanskelig at skaffe tilveie. Likesom 1 sidekløften, fig. 16 og 18, er der ogsaa i det gamle hovedløp avleiret senere dannelser, jord og svære klippeblokke, som sluttelig, naar man har fulgt elveleiet nogen meter, ganske opfylder dette og saaledes skjuler ethvert spor av den gamle elveerosion. Disse løse avleiringer er overalt fuldstændig uberørte. Ingen elv har her arbeidet. Kunde man skaffe ur og grus tilside, saa det underliggende faste fjeld overalt kom frem, vilde man kanske kunne følge det gamle elveleie helt bortover den nuværende myrstræk- ning og ut gjennem Vieskaret under den uskadte terrasse rundt Klettetind. Men et bestemt parti av dette løp maa ligge aapent i dagen. Ti saasandt elven har strømmet ned gjennem passagen om erosionsruinen, maa den ogsaa ha brutt sig gjennem bergakselen, som man skal over for at komme fra husmandspladsene og ned paa myrsænkningen, hvor elvekløften ligger. En undersøkelse av fjeld- ryggen viste ogsaa, at den saaledes postulerte gjennemgang virkelig findes. Conf. fig. 9 ved 4. Det er en dyp og forholdsvis trang kløft, som fra myrstrækningen gaar ned mot Vieskaret, der hvor dette aapner sig mot syd. Den undgaar ens opmerksomhed, naar man kommer fra Vie, fordi denne levning av det gamle gjel er i særlig grad opfyldt av ur og ganske overvokset av krat og furu- skog. Billedet fig. 19 er fra denne gjennemgang og viser kløftens gap nedover mot Klettetind, som danner bakgrunden. Den venstre kløftvæg, sydsiden av gjelet, sees ikke paa billedet, trærne skjuler den aldeles. Stedet er særlig mørkt og vanskelig tilgjængelig. Paa myrstrækningen rinder en liten bæk under uren ut gjennem kløften og ned mot Førdeelven, 5om den naar mellem Brulandsfossen og Klettetind. ; Resultatet synes altsaa for saa vidt at være, at Vieskarets elve- løp ikke er skaaret ned over et dalnes. Men det har utformet en sammenhængende gjeldannelse mellem Viefjeldet og et fjeldparti, bestaaende av den smaatoppede bergaksel samt Klettetind som dens fortsættelse. Men man maa være opmerksom paa, at elven nok ved en OTUS- avleiring kunde komme ind under Viefjeldet og utforme den lille dal, hvor erosionsruinen ligger. Var Klettetind et sperrende dal- nes, vilde elven ophobe løsmaterialet bak dalnesset før den strøk ut over dette. Og den vilde kaste sig frem og tilbake paa dette 16 20 Johan Daniel Landmark. Nero løsmateriale. Derved kunde den komme saadan bort til siden under Viefjeldet. Man kan tænke sig, at der paa forhaand var dannet en fure, som siden blev til dalen med erosionsruinen. KElvekløften ved 4 paa eroquiset er meget smal. Og strøk elven over den smaa- toppede bergaksel efterat denne i det væsentlige var utformet som nu, vilde dette løp netop bli ganske smalt. Men paa den anden side maa man ogsaa erindre, at hvis elveskaret er ældre end is- skuringen, saa vilde denne netop paa strækningen, hvor fjeldkløften gaar over bergakselen, virke paa tvers av elveløpet og saaledes ikke faa utvidet dette i bredden. Fig. 20. Førdedalen ved elvens munding. En 4 å 5 km. længer vest, ute ved Førdeelvens munding, har man imidlertid en paafaldende parallel men i andre dimensioner til landskabet ved Vieskaret. Fig. 20 viser dette. Det er utsigten fra Førde mot fjorden, som man ser i bakgrunden utenfor øren. Til høire paa billedet ser man en spids bergnab. Den heter Kletten. Det høie fjeld, som avslutter billedet lænest til høire, er Førde- nipen.. Mellem Førdenipen og Kletten gaar der et skar. Her ligger gaarden Hunvebakken oppe for sig selv i et høiere og langt snevrere dalstrøk end det aapne og brede, som fjorden opfylder utenfor øren til venstre nedenfor Kletten. | Paa fig. 21 er Kletten, 4, og skaret over Hunvebakken, 3, 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 21 gjengit for sig. 1 og 2 er altsaa fjeldfremspring fra Førdenipen. Bergvæggen mellem disse fremspring danner i krok omkring Kletten en sving av den gamle elvedal, som først formet skaret. Vi faar jo her de samme reliefspørsmaal op igjen. Men at den fritstaaende fjeldknaus er avskaaret fra dalsiden ved gammel elveerosion, derom er jeg ikke i tvil. Kletten kan vel være ca. 70 m. høi. Toppen danner en liten flate, som strækker sig i hoveddalens retning. Selve skaret er ganske kort, ikke egentlig noget pas, men bare en gjennem- gang, en portal. Der er ikke synderlig længer avstand fra det øverste av Hunvebakken ned paa den anden side mot fjorden uten- for Kletten, end vi ser op bakken her paa indsiden. Konturerne N Då VZ: Å å 17 Ey FEE rm PP IDG pe ØB UÆT, 7 75 TI Å P: E JUDI nt FS EJA GSE tl | pt! ) Å | [ Vi i Skaret viser sig forøvrig avrundet efter isskuring, og den oprindelige reliefform synes langt mer ødelagt end ved Vieskaret. Nu kunde man anta, at Kletten var en særskilt reliefform, der maatte forklares for sig alene som et avskaaret dalnes uten tids- og aarsagsforbindelse med Vieskaret. Men likheden mellem de to daldannelser er særdeles fremtrædende. Jeg tror derfor, det er en naturlig hypotese at op- fatte ogsaa aapningen ved Hunvebakken som en fortsættelse av Vie- skarets dalføre. Vi maatte da rekonstruere dette opigjennem dalen fra Hunvebakken til Movandet. Men det gamle dalstrøk har ero- sionen fuldstændig utslettet, der hvor nu den vide Førdebygd ligger. 29 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 Denne betragtningsmaate støttes kanske av følgende: Ilagttar man landskabet ved nordsiden av Førdefjordens inderste parti, blir man opmerksom paa en brem av lavt klippeland, der strækker sig langs stranden. Denne fjeldfot begynder i skaret over Hunve- bakken og fortsætter niveauet i dettes bund. Klippebremmen synes at være av lignende art som den tilsvarende dannelse, Dr. ReuscnH omtaler fra Hardanger. (N. G. U. aarbog for 1900, pag. 179). Fig. 22 viser partiet fra Førdefjordens inderste del. 1 er sjøen. Allerlængst til høire ser man utsiden av Kletten, 2. Fjeldet, 5 i bakgrunden er Førdenipens avheld. 7 er den ryg, som paa fig. 21 betegnes ved 1. Fjeldfoten strækker sig saa fra skaret ved Hunve- bakken, 6, til Hornnes, 3. Den helder jevnt utover. Fra 4, hvor der gaar ind en vik, er billedet fig. 23 tegnet. Man ser paa dette N A GIN KR Ny Al ( MN VANG EA Ål HE MÅ UG AT Hi "le HÅ: Am V Å) TO ,, E s FEE = (LINE GI KG dy ) VE HÅ IV NO SN (å | MN N N N Ka ov Å UV GP KV 5 DE E al — => — Fig. 23. Fjeldfoten ved Hornnes. ———————— oe ——————— lægges langt tilbake i tiden, naar Førdedalens egentlige hovedbækken for det væsentlige blev opfattet som en yngre dannelse. Til den argumentation, at elven vil skylle srusmasserne bort, før den angriper berget, bør tilføies, at man jo ogsaa kan tænke sig elvens virksomhed opbyggende, at den selv avleirer løsmaterialet. Jeg tror, at overveielsen herav stiller sig noget forskjellig med hen- syn til Vieskaret og fjeldfoten. Vieskaret er saa dypt, at i den tid elven utformet det, maa den ha været utgravende, ikke opbyggende. Men ute ved fjeldfoten er det muligens anderledes. Man kan tænke sig havets niveau høiere end nu, og at elven idet den stadig bygget sit delta fløt langsmed fjeldsiden, naar den saa filet paa berget, kunde dens virksomhed nok resultere i en fjeldfot. En hævning av landet 24 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 vil kanske begunstige dannelsen, idet deltaet langsomt forskjøv sig vestover, mens elven sænket sig, dog stadig opbyggende. Men vi maa anta, at Kletten før den sidste nedisning har været større og høiere end nu. Hvor meget, ja det vet vi ikke. Men jo høiere Kletten har været, desto vanskeligere blir det at anta, at elvens virksomhed var opbyggende. OQgsaa skaret over Hunvebakken blir da saa dypt, hvis det ikke allerede er det i sin nuværende form, at elven maa ha været utgravende og bortførende sit materiale, da den formet kløften. Og vi kan vel ikke saa let undgaa at betragte fjeldfoten som en direkte fortsættelse av bunden i skaret over Hunvebakken. Idet man har opmerksomheden rettet ogsaa paa den tanke, at fjeldfoten er utformet av elven under en opbygningstid, blir der altsaa, ved siden av grusavleiringsteorien, en anden hypotese, nemlig fortiar ustvd nr. intergiæeial nr f---- VG ; red AER mv NJ JET - glaceal nre 0 Aut. : Fig. 24. at Vieskaret og den eventuelle fortsættelse derav er opstaat gjennem følsende utviklingsfacer: Øverst har vi hat tertiærtidens dal. (Her- til fig. 24). Hvorledes den har set ut, med steile eller utflatede sider, derom kan vel intet siges. Men da tertiærtidens elv ikke kan ha arbeidet sig ned til Vieskarets bund saa dypt under de hæn- sende dale, maa vi nødvendigvis anta en første istid, som har sænket tertiærtidens niveau endel. Derpaa smeltet isen bort. Og vi fik en første interglaeial periode. I denne tid blev Vieskarets dal anlagt ved elveerosion. Det maa ha tat overmaade lang tid. Men saa kom der atter en istid. Og efter den vældige erosion, som da maa ha gaat for sig, kan man ut fra forholdene i Førde alene gi den navn av den store istid. Da sænket niveauet sig i særlig grad, og isens brede rende kom til at ligge med sin midt- akse søndenfor resterne av den interglaciale elvedal. Kletten, Klettetind ' og den smaatoppede bergaksel mot Movandet er da 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 25 resterne av elvedalens væg mot syd. Den nordre væg har holdt sig langt bedre. (Conf. fig. 15. Man ser, hvor steilt Viefjeldets væg stiger op. Den synes at staa saa nogenlunde uforandret fra den tid, elven grov sig ned ved den. Stiger man opad denne væg, naar man sluttelig den avheldslinje, som er angit ved 8. Her har man en slags botndannelse, noget der i denne forbindelse forøvrig er uten synderlig interesse. Niveauet svarer til det tidligere omtalte dalnes mellem Aangedalen og Førdedalen fig. 7, x. Det er vel omtrent her oppe, vi maa tænke os dalbunden, da den første istid var tilende. Den store vide Førdedal er saa i det væsentlige et verk av erosionen under den store nedisning. Jeg tror, at man maa tilskrive isen en meget stor rolle ved utformningen av det nuværende relief. Den store cirkus, der med Brulandsrundingen avslutter Førdedalens nederste trin med Vie- og Hafstadfjeld som sine to yderfløie, danner som nævnt en vældig botn. Men væe- vene i den er særlig inderst i rundingen skuret ned. En saadan botndannelse kan man ikke tænke sig opstaat under en isfri periode. Hvorledes den nu end er dannet, den er et vidnesbyrd om vældig nedisning. Utformningen av fjeldsiderne er ogsaa, særlig i Jølstras dalføre, ganske paafaldende. Følger man berevæggen, kommer man forbi det ene dalnes efter det andet, og mellem dem er der dannet halveylindriske ,jættegryter*, men jættegryter av dimensioner saa langt mægtigere end de, der dannes av elvene. Man kan kalde disse dannelser for sidebotner. De maa maales 1 hundreder av meter. Dalsiderne er formet som om man hadde lagt en række av kjæmpemæssige hestesko efter hverandre, saaledes at de vendte sin konvekse side ind i fjeldmassen. Undertiden paa- trænger sig en den tanke, at disse sidebotner muligens kunde være virkninger av bakevjer i den ismasse, som har været presset ned mellem dalsiderne, og som har skuret vestover mot havet. Men et er sikkert: isfri tider har heller ikke frembragt slike dannelser. Om allerede den store istids bræer hadde sænket sig ned i berget til Brulantisfossens dybde, er ikke saa godt at si. Men i hvert fald smeltet isdækket bort, og vi fik atter en interglacial periode, altsaa nr. 2. Nu er det jo paafaldende, hvor friske elve- merkerne er i kløften ved erosionsruinen. Hvis man ikke antar, at de har været beskyttet paa særlig maate mot forvitring, har jeg vanskelig ved at forstaa, hvorledes de skulde være gaat saa uskadt gjennem en interglacial tid. Ja, friskheden taler vel for, at elvemer- kerne her i bunden av det gamle gjel er utmeislet under den sidste 26 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 nedisning av en elv, som arbeidet under isdækket. Men vi har ingen sikkerhed for, at Brulandsaapningen allerede under den store istid var sænket ned til et niveau under erosionsruinens. Kanske var der endda fjeldspærring, saa fast berg tvang elven ind i det leie, hvorav nu kun resterne staar igjen. Og man kan da spørre, om den i saa fald fulgte en ældre vei, sin kløftdal fra den første inter- glaciale tid, efter Vieskarets linje, saa langt den gamle elvedal hadde holdt sig. Den gang da elven randt ut gjennem kløften ved 4 paa eroquiset fig. 9, blev den vel tvunget videre gjennem Vieskaret som følge av, at der ingen aapning var mellem Klettetind og den smaatoppede bergaksel mot Movandet. Denne sperring skyldes kanske selve is- dækket under den sidste nedisning. Men hvis den store istid har skuret saaledes, at Vieskaret allerede ved dens slutning har hat sin nuværende aapning indover mot vandet, er der for saa vidt intet iveien for, at elven i den paafølgende anden interglaciale periode kan ha hat sit løp gjennem Vieskaret alene og yderligere ha sænket dettes bund. Men vi kan ogsaa tænke os reliefforholdene slik, at elven randt ut gjennem aapningen ved Brulandsfossen. Hvis den i den anden interglaciale periode her har dannet sig et gjel, er i hvert fald dette gjel senere utslettet ved skuring under den sidste istid. Ti Brulands- fossen falder nu nedover fjeldet uten at ha frembragt, man kan si, den allermindste erosion paa dette. Antar man flere end tre nedisninger, maa det tertiære niveau løftes tilsvarende op. Hermed forlater jeg: Vieskarsproblemet, idet jeg agter at gjen- opta det i disse studiers fortsættelse. De ved fig. 4 omtalte retlinjede gjel er det rimelig at henlægge til den interglaciale tid nr. 2. OQg oppe i Aangedalen synes der at være et mindre elveskar, som naturlig kan høre ind under den samme periode. Forholdene der gjør det urimelig at lægge dannelsen længer tilbake. Elvene kan ogsaa ha arbeidet under bræen. | Aangedalens bræ har under den sidste nedigning i lang tid hat sin kant ved Prestefossen, hvor Aangedalen støter til Førdedalen. Der er nemlig avleiret et par sæt temmelig store moræner. Følger man Førdedalen opover, har man langs hele Movandets bred brud- stykker av de øverste terrasser, som synes at angi maksimum av sænkning efter istiden. De tilsvarende terrasser i Aangedalen ligger ovenfor de omtalte moræner. Paa den tid da Movandet var en arm av Førdefjorden, laa altsaa disse moræner under havet. 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 27 Fra Mo til Jølster stiger Førdedalen temmelig sterkt. Jølster- vandet er paa amtskartet angit at skulle ligge 210 m. over havet. Dalen holder sig temmelig bred. Man finder ikke nogen større gjel. En ikke ubetydelig sidedal, der ligger i samme høide som hoved- dalen, kommer ned ved gaarden Fluge. Oppe i Jølster har jeg besøgt Øvrebødalen, som fra Aalhus strækker sig nordover ind i fjeldmassen. Dalens nederste trin ligger kun ubetydelig over Jølstervandet. Den er en utpræget U-formet dal. Omtrent en times vei fra Aalhus kommer man til et daltrin, som er en ganske interessant dannelse, der synes mig i fremtiden at fortjene nøiere undersøkelse. Man har her et gjel, som er frem- kommet, idet to elver arbeider sammen. Derfor gaar ogsaa gjelet tversover dalen. | | Fra Holsen. Holsen er en sidedal, som kommer ned ved Movandet. Elven derfra danner Førdeelvens betydeligste tilløp. MHolsendalen er hos Fig. 25. Huldefossens omgivelser skematiseret. Dr. RezuscH skematisk avbildet (N. G. U. aarbog for 1900, side 179). Hans tegning er gjengit fig. 25: 1 er Jølsterelven, 2 er Aasenvand og 3 er Holsenvand. H er Huldefossen!'), M er Mo- 1) Man har hidtil skrevet Huldrefossen, men bønderne i Søndfjord sier Huldefossen. Og elven, som kommer fra Holsenvandet, kalder de Hulda. Hr. Professor MAGNUS OLSEN har været saa venlig at ei mig følgende oplysning: - Elvenavnet Hulda er aabenbart beslegtet med Hollsær, det gamle navn paa den sjø, omkring hvilken Holsenbygden ligger. Sjønavnet Hollsær synes likesom gaardsnavnet, oprindelig sjønavnet Hollisjör i Sørum, Akershus amt (N. G. II, 249) at indeholde adjektivet hollr, huld, velvillig, gunstig?* Man bør derfor skrive Huldefossen. 28 Johan Daniel Landmark. [NO vandet. Nu har Holsendalen paa en maate dobbelt dalbund ved sin munding. Fra 4 gaar der efter den prikkede linje en sænkning ned til Jølsterelven. Denne dal heter Ulvedalen. Den er forholds- vis trang og ikke nogen hængende dal. Holsendalens anden og bredere munding, hvor Aasenvandet ligger, er derimot hængende. Huldefossen er ca. 90 m. høi. Fotografiet fig. 26 viser utsigten over Movandet op mot Holsen. Man ser fossen komme ned over en lav U-formet bergaksel, der længer mot venstre hæver sig til en liten top, som jeg vil kalde Mokletten. Denne top er den ytterste spids Fig. 26. Uitsigt over Movandet mot Holsen. av den aasryg, som skiller Holsendalens to mundinger fra hinanden. — Hvorledes er nu dette dobbeltløp opstaat? Fra Mokletten har man en udmerket utsigt over Jølstras dal- omraade. Paa fig. 27 ser man derfra op gjennem Holsendalen. 1 er Aasenvandet. Skjult mellem berghammerne findes Huldas løp ved 2. 3 angir aasryggen mellem Ulvedalen og Aasenvandet. 4 er den øverste del av Holsenvandet. 5 angir fjeldovergangen mellem Holsen og Haukedalsvand. 6 betegner fjeldet paa den anden side av Haukedalsvandet bortover mot Balestrand. Ved 7 er Holsen- vandets nederste ende skjult bak aasryggen. Fjeldet 8 er Drøsingen, 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 29 VG - BIL MØT ua ar 7 OD - Fr ES Br DE JSQIDS me DN, TAA p aa mrs R Ez. === Vv Fig. 27. Holsen. De PE UN ae Me Se N (ry — ål på Så tr As Ny Te "iT Våm d An an) ma ODD SN PES da) ri t TN - NA een REN EL N GÅ AA 6 f1 ER AN RÅ I Æg ea SN v Pi 1 DR reg: av fe v Jane EG RS N Bo Me ON nmm—" I Jå == N Tr Q (NE meg , EN Fare Me Vu ; I ru SG SNE 30 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 1043 m. I Holsen ser man særlig tydelig. hvor flate fjeldene er ovenpaa, — dalen med pragtfuldt U-formede linjer nedsænket i et pæneplan. — Ser man fra Mokletten vestover, har man utsigten fig. 28. 1 er Movandet, 2 er Hafstadfjeldet. Vestenfor dette hæver sig i det fjerne, som levningen fra et høiere niveau, Kvamshestens konglomeratfelt mellem Dalsfjorden og Førdefjord. 3 er Kvams- hesten. Ved 4 er Bleien og Helleberget, som styrter ned mot Førdefjorden. Dette plateau er i forhold til sin vestlige beliggenhed Fig. 30. Huldefossen. særdeles høit, Kvamshesten 1239 m., Bleien over 1300, og vidner. kanske om et pæneplan endnu ældre end Holsenfjeldenes flate. Paa billedet fig. 29 ser man Holsenvandets vestre ende. Ved H markerer den lille bro Huldas utløp av Holsenvandet. Elven forsvinder straks inde i skogen. Fra 1 til 2 ser man den U-formede linje, som angir Aasenvandets dalføre. Mellem 3 og 4 ligger dette dalføres munding mot Movandet, hvor Huldefossen falder ned. 4 er toppen av Mokletten. Længst til høire ved 5 er en terrasse- dannelse, som markerer en litt høiere vandstand. Ved Å gaar Ulve- dalen ned. Vi ser saavidt, at den mangler de typisk U-formede linjer. 6 angir dens aapning mot Førdedalen. 7 er et fjeld paa den anden 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 31 side av Jølstras elveløp. Om terrainet, der hvor Ulvedalen gaar ned fra Holsenvandet, bemerker Dr. Rruscr, at grusavleiringens overflate ligger omtrent 5 m. over vandet: ,men der optrær ogsaa i dalbunden fast fjeld paa en saadan maate, at man neppe kan tænke sig tilstedeværelsen av et klippeleie, der har git utløp for vandet.* Enhver iagttager av forholdene her maa være enig i dette. Som billedet viser, er der meget liten forskjel mellem høiderne ved H og A. Det skulde ikke meget til, før Holsenvandet randt ned gjennem Ulvedalen. Jeg har imidlertid ogsaa fulgt Huldas løp mellem Holsenvandet og Aasenvandet. Det forekommer mig, at dens leie i berget her er for dypt til at være dannet efter den sidste nedisning. Elven har paa denne strækning et høist ubetydelig fald med ett enkelt stryk. Jeg tænker mig, at den ogsaa 1 den sidst forløpne interglaciale periode kan ha hat sin nuværende seng. Billedet fig. 30 viser Huldefossen forholdsvis nær. Som man ser, har den ikke utrettet meget paa fjeldvæggen. Naar man kommer hen til fossen, viser det sig dog, at den har formet sig et tydelig Jeie i berget. Dette tænker jeg mig er utført efter den sidste ned- isning. Jeg har indtryk av, at den tid, som er gaat, siden landet blev isfrit, er altfor kort til, at elvene i Søndfjord har utført noget synderlig gravningsarbeide 1 fast fjeld siden da. En maate, hvorpaa man kan tænke sig dannelsen av det dobbelt- løpede dalstrøk, er følgende: Allerede da elven randt høit oppe paa tertiærtidens dalbund, gjorde den en sving saaledes, at den løp over den linje, som Ulvedalens bund nu danner. Partiet ved Aasenvandet utgjorde da et betydelig dalnes. Saa kom den første nedisning, og bræen, som var mere stiv end elven, høvlet bent frem over dalnesset. Dette var begyndelsen til Aasenvandets dalføre. Imidlertid hadde ikke isen sænket dalnesset tilstrækkelig ned. I den første interglaciale periode vedblev elven at følge sin gamle retning. Derved opstod i det væsentlige Ulvedalen. Da denne dal ikke er nogen hængende dal, men en trangere V-sænkning, er det rimelig at anta, at den i længere tid har været leie for elven, og at den der- ved er bragt ned saa nogenlunde i høide med hoveddalens bund. Eftersom Ulvedalen er en betydelig dannelse, maa det ha tat lang tid, før elven fik eroderet den istand. Da détte var skedd, kom imidlertid den anden nedisning, og under den store istid blev dalnesset høvlet saaledes ned, at elven allerede i den paafølgende interglaciale periode muligens ikke fulgte sit gamle leie, men løp efter Huldas nuværende retning. Der gaar en sænkning tvers over den fjeldryg, 39 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 som skiller Aasenvandets dal fra Ulvedalen. Kanske er dette et vidnesbyrd om, at Aasenvandet i sin tid har hat avløp denne vei. Ved betragtningen av Holsenreliefets dobbeltmunding kan vi i hvert fald vanskelig undgaa den mening, at Ulvedalen vidner om langvarig interglacial elveerosion i en periode, som ligger noget til- bake i kvartærtiden. Nu minder jo dette om forholdet med Vie- skaret. Man nødsages til at sammenligne de to dannelser og kan muligens henføre dem til samme tidsrum. Senere er da Ulvedalen utvidet og yderligere sænket ved isskuring. Paa sydsiden av Holsenvandet ligger Nydalen, fir. 31. Den er et ganske betydelig dalføre, aapen og med sterkt U-formede linjer. Ved H falder en av dens elver ned i Holsenvandet. Den ?, TU De NN SN I Tv N I Fig. 31. Nydalens munding mot Holsen. løper til siden, over dalvæggen, som er borttæret paa sit fremste parti mot hoveddalen. Ved x er Nydalens egentlige munding med en stupbrat hældning, som gjør dalen hængende i forhold til Holsen- vandet. Det, man egentlig lægger merke til ved Nydalen, er dens retning, sammenlignet med den litt paafaldende sving bortover mot Ulvedalen, som Holsenvandet gjør netop derfra, hvor Nydalen kom- mer ned. Conf. kartskisse nr. I og fig. 27, hvor 9 angir Nydalens plads. Ulvedalen blir derfor egentlig en fortsættelse av Nydalen, mens Holsens indre parti motsvarer Aasenvandets munding. Billedet fig. 32 er fra Holsenvandets nordside. Man har her en række ganske eiendommelige gjel. Høit oppe paa fjeldvæggen danner de dype revner, men de naar ikke længer end omtrent midt paa fjeldet. Lignende dannelser, men i endnu langt større maale- stok, findes i Aangedalen, særlig det saakaldte Aangedalsgjel ved gaarden Aangedal. De fortjener vistnok en nøiere undersøkelse. + 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 33 Holsendalen avslutter sig traugformet inde i fjeldet mot Hauke- dalsvand. Der fører en sænkning over kammen til dette dalføre. Fjeldpartiet her er ca. 565 m. høit. Passagen er dannet ved isskuring. Større og mindre flytblokke ligger spredt overalt paa fjeldet, og overgangen har i det hele en U-formet kontur. Passet er forøvrig ganske kort. Selve fjeldflaten er knapt et par hundrede meter i Fig. 32. Fra Holsenvandets nordside. længde. Saa bærer det nedover mot Haukedalsvand, der hører til Gaulas nedslagsdistrikt. Fra Gaulas dalføre. Gaulas omraade utgjør efter HercanD 606.2 kv. km. Det er altsaa noget mindre end Jølstras. Gaula falder ut i Dalsfjorden, der ikke gaar saa langt ind mot øst som Førdefjorden. Elven faar "SSO UOpIBBS POA OJØFJEP SEJNUX JOAOTO J518SIN "EG 'SLI Johan Daniel Landmark. INO derved et langt løp. Jeg har - særlig undersøkt partiet fra Sande op gjennem Viksdalen til Haukedalsvand. Se kart- skisse nr. III. Ved Sande er dalen tem- melig vid. Der er flere dal- nes end i Førde. De er ikke av synderlig høide, men stræk- ker sig langt ut. Det inter- essanteste punkt ligger en 3 til 4 km. ovenfor hovedkir- ken ved gaarden Foss. Fig. 33 viser forholdene her. Man ser op gjennem dalen, altsaa østover, og vender ryggen nedover mot Sande. La os nu iagtta dette land- skab nøilagtig og med nogen * eftertanke. Til høire paa bil- ledet ser man Gaula, der gjennem et mindre fald styrter ned fra Fossvandet. Tvers- over dalen gaar der en aas- ryg. Denne viser ved sine avrundede linjer tydelig is- skuringens virkning. Der hvor elven rinder ut, er ter- rainet lavt paa grund av en fra begge. sider jevnt skraa- nende isskuringsfordypning. Fossen har ikke gravet synderlig paa berget. Men fortsætter den sit verk, vil der i skuringsfordypnin- gen med de rundflate linjer opstaa et hak med pludselig bratte sider. Nu skal vi be- tragte aasryggen opover mot dalsiden til venstre. Øiet " 1500 5 (AG ae SSG ae SN a LI ZN AID DE æ>= aa N == == 1 ' I Å B Mi) 1 ) 1 I Få LÅ Vi [Å EG £- EKN J= k/ EI I Gy 8 Dy 1917 - = På 1 » = P V ip E å % 1ø ts =D SJ ste MN E ' SS E Gå & "AR E =N EN X ANG E NN EN/ YS = VL, E VG S = Vy FE ye VISER AG NN W |A UT pe mmtit: ØST 3 hy HER Zv å LE Di LT) Mø ø (å SINAN — pp TG å SG I > 2 [3 / 2 IS 1909| Reliefstudier fra Søndfjord. 35 følger da fra fossen den jevne isskuringslinje. Men saa ser vi ved 2, at konturerne pludselig ændrer sig. Her er der dannet et hak ned i aasryggen. Til begge sider har vi V-formens linjer. Og naar vi fortsætter konturiagttagelsen, kommer vi fra 2 til venstre op over den høieste side av hakket. Derved bestiger vi aasryggens største koll, ovenpaa avrundet ved bræernes erosion. Men saa sænker lin- jen sig igjen. Vi kommer ned til dannelsen 3. Denne ligger altsaa høiere oppe, til siden for hoveddalens midtakse og viser sig der som et eget mindre dalføre, der uvilkaarlig minder os om de tilsvarende dannelser i Førde, f. eks. ved Hunvebakken. Vi har altsaa her gjennembrud paa 3 steder, nemlig der hvor elven nu løper, ved 1, dernæst ved 2 og til sidst oppe ved 3. Længst til høire markerer 4 aasryggens fortsættelse mot den søndre dalside. Dalen oppe ved 3 er en ganske betydelig dannelse. Den er vel et par hundrede meter tvers over sin bund. Naar man ser paa billedet, skal man erindre, at gjennembruddet ved 2 ligger beskueren meget nærmere end passet ved 3. Midthakket (2) er langt mindre, maaler vel ikke mere end 80—100 meter i bredden. Forholdene her synes mig da at indby til følgende antagelse: Baade gjennembruddet ved 2 og dalen ved 3 skyldes gammel elveerosion. Nutidens elvegravning frembringer en tredje tilsvarende reliefform. For midthakkets vedkommende er denne antagelse særlig fristende. Det er mit indtryk efter iagttagelsen paa stedet. Med hensyn til sidedalen er den kanske mere hypotetisk. TI en tidligere avsmeltningsperiode var den nuværende elve- aapning ved 1 sperret, enten ved fast fjeld eller, hvad der her meget vel kan antages, ved grusavleiringer eller morænedannelser. Elven løp da ut ved 2. Denne utmeisling er da naturligst at hen- lægge til den sidste interglaciale periode. Men naar man ser dal- føret oppe ved 3, bringes man til at spørre, om ikke dette er elvens oprindelige kvartære dal. Tertiærtidens relief laa ogsaa her langt høiere. Hvis elven har rendt i sænkningen 3, maa det ha været i en meget langt tilbakeliggende tid med helt andre relief- forhold end de nuværende. Hele det bassin, hvori Fossvandet ligger, maa antages at være utgravet senere. Vi føres altsaa ogsaa her til det resultat, at der forut for den sidste interglaeiale periode har været en tid med langvarig elveerosion, og ogsaa denne tid en inter- glacial periode. Dalen ved 3 kommer altsaa til at motsvare anlægget av Ulvedalen og Vieskarsdannelsen. Man maa henlægge dem til samme tid før den store nedisning og opfatte den første interglaciale periode Veg 36 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 som en langvarig elveerosionstid. Reliefet ved Foss blir da særlig interessant, fordi vi samtidig har adskilte vidnesbyrd baade om den første og den anden interglaciale periode. Under den sidste ned- isning er midthakket utvidet og konturerne flatgjort. Men det viser os dog tilstrækkelig tydelig, at den anden interglaciale periode ogsaa maa ha været meget længer end det forløpne av den nuvæ- rende avsmeltningstid. I hvert fald supplerer Fossreliefet med sit midthak dalprofilet fra Vieskaret. De to dannelser viser sig ogsaa for saa vidt overensstemmende, som elvehakket ved 2 er et langt Fig. 34. Utsigt nedover Gaulas dalføre fra gaarden Foss. mindre erosionsfænomen end sidedalen ved 3. Vi maa spørre, om ikke den sidste interglaciale tid var kortere end den første. Naar man fra samme utsigtspunkt vender sig rundt og ser ned mot Sande, har man utsigten fig. 34, som altsaa viser elveløpets fortsættelse nedover dalen mot Sande. Til venstre paa fotografiet ser man Fossfossens nedre styk. Den mørke aasryg, langsmed hvil- ken elven rinder, er fortsættelsen av aasryggen 4 paa fig. 33. Paa begge billeder ser man i forgrunden ved elven den samme lille bæk, som arbeider i grusavleiringen. Dette gjel, fig. 34, er ganske visst utmeislet i løpet av skiftende perioder. Den høire side av det, 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. om nordsiden, vil man se er utglattet som følge av isskuringen. Og man kan atter lægge merke til, hvor lite erosionen har utrettet i løpet av den efterglaciale tid. Men aasryggen til venstre viser, at elven, i løpet av kvartærtiden, selv har arbeidet sig dypt ned. Mens den høiere oppe, billedet 33, har skiftet plads i tre facer, har den her nede holdt sig i det samme løp, kanske helt fra den første interglaciale periode, kun at den stadig har sænket det, og at isskuringen har fjernet de øvre partier av gjelet. Saaledes som vi nu ser det, maa vi vel tænke os, at det i sin øverste del kan være fra den tid, elven randt oppe ved 3, fig. 33. Men det væsentligste av gjelet maa være dannet i den anden interglaciale periode, da elven randt i hakket 2, fig. 33. Nu kan den altsaa fortsætte sin gravning efter den samme linje. Reiser vi op gjennem dalen, fører veien os ind i passet ved 3 fig. 33, gjennem dette og ind i Fossvandets sænkning. Dette nye daltrin fortsætter sig omtrent i samme niveau op til Fikelandsfos- sen, 13 m. høi. Dette fald er helt lodret, og fossen er ved sin vandmasse det smukkeste i Søndfjord. Heller ikke her er der dannet noget gjel. Umiddelbart ovenfor fossen begynder det store Viks- vand, der er 14 km. langt og ligger 165 m. o. h. Dalføret her er ikke av nogen særlig interesse. Der er smaa hængende sidedale og avglattede fjeld, der tildels styrter meget brat ned mot vandet. Veien fører langs sydsiden, delvis indsprængt i fjeldet. Ved Viks- vandets østre ende deler dalen sig. Sydligst gaar Eldalen op gjen- nem 'fjeldmasserne mot Balestrand. Den ligger ved sin munding i samme høide som Viksvandet. Dens nedre parti udmerker sig ved talrige dalnes. Veien fortsætter langs vandet, bøier rundt et fjeld forbi Viks kirke og op gjennem det andet dalføre, Raaheimsdalen, der gaar op mot Haukedalsvandet. Heller ikke Raaheimsdalen er nogen hængende dal. Den har ikke slike dalnes som Eldalen, bærer mindre præg av elveerosion, er en typisk U-formet dal. I dens nedre del ligger Lauevandet, kun ubetydelig høiere end Viksvandet. Paa nordsiden av dalen er der her en stor U-formet hængedal. Det er gaarden Hetles sæterdal. Der ligger Myklevandet. Og herfra kommer man likeledes gjennem en betydelig U-formet hænge- dal ned til Holsen litt indenfor vandet. Mellem Lauevandet og Haukedalsvandet, 270 m.o. h. stiger terrainet sterkt. Lauevandets traugdal avrunder sig her. Elven falder i stryk og fos ned fra Haukedalsvandet til Lauevandet. Den øverste del av dette fald gaar gjennem et gjel, som minder noget om Fossgjelet. 38 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 Paa billedet fig. 35 ser man Haukedalsvandets avslutning mot vest. Ved H rinder elven ut mellem aasryggerne 1 og 2. Fjeld- partiet 3 til 4 angir den store fjeldryg, som skiller mellem Raa- heimsdalen og Eldalen. Som man ser, gaar der tvers over denne en sænkning. Muligens har Haukedalen fortsat sig her og kommet ned i Eldalen. Men kanske er sænkningen bare fremkommet ved, at isen har presset paa fra begge kanter og brutt ned ryggen mellem de to dale. Ret ned for fjeldet 4 angir pilen sammenstøtet av Raaheimsdalen og Eldalen, der hvor Viksvandet ligger. Daldannelser paa tvers av den store vestgaaende isskuring. Naar storisen skurte vestover, og den traf paa dale, som gik fra nord mot syd, kunde den nok fylde disse og stryke tvers over = GR va SP I Fe) — Å or EG al 2272 G - — Fig. 35. Haukedalsvandets vestende. dem, men nede i slike dale kan der neppe ha været nogen syn- derlig bevægelse i isen, og derfor ser vi, at saadanne har holdt sin V-form langt bedre end de, der løper i retning øst—vest og har hat isskuringen 1 sin egen længderetning. En av de betydeligste er i Søndfjord Vadheimsdalen, som fører op fra Sogn til Sande. Dens form skyldes vel væsentlig elveerosion. Lokale bræer kan ha utvidet den noget, men ikke meget. Dens inderste del ligger i høide med Sande. Overgangen fra Sogn til Søndfjord viser et av de mange eksem- pler paa elverov. Efter kartet at dømme, se kartskisse nr. IIT, maa Vadheimselvens øvre tilløp, elvene 5 og 9i sin tid ha gaat til Gaula. Conf. den prikkede linje mellem 5 og 4, to elvebrødre, skjæbnen har skilt. Tilløpene 5 og 9 kommer fra høitliggende dale og er 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 39 altsaa gamle erosionslinjer. Elven 6 flyter lavt nede over nyt relief. Vadheimselven har arbeidet sig bakover og derved røvet fra Gaula. Til gjengjæld findes der muligens oppe i Eldalen tilløp til Gaula, som oprindelig fløt ned til Sogn. OQvergangen fra Vadheimsdalen til Søndfjord sker, ved 17 paa kartskisse III, derved at man fra elveerosionsdalen kommer ind i en bergeirkus, som vender sin kon- kave side mot nordvest. Muligens er Vadheimselvens rov bakover væsentlig begunstiget ved istidernes dannelse av denne svære botn, som bryter skillevæggen mellem Sogn og Søndfjord. Strækningen mellem Førdefjorden og Gaulas nedre løp viser i det hele erosionsformer, som synes at opstaa langs sprækkedannelser i retning nord—syd. Ser man paa kartskisse nr. II, faar man en oversigt over en del av fjeldpartiet mellem Sande og Førde. Lange- landsvandet sender sin elv til Gaula, altsaa sydover. Men dets sænkning fortsætter sig nedover mot Førdefjorden gjennem Grav- dalen, hvis nedre del var avbildet fig. 1. Langelandsvandet ligger fra nord mot syd og er meget langstrakt. Det ligger langs en berg- avsats, som fortsætter sig østenfor elven, og hvis fot elven følger. Gravdalen har vistnok i sin tid fortsat et stykke op i luften over det sted, hvor Langelandsvand nu ligger. Jeg tror, at baade Grav- dalen og Langelandsvandet er anlagt efter en svakhedslinje i fjeldet, og at nævnte bergavsats vidner derom. Ved 8 ser man normale sidedale, som kommer ned til Langelandsvandets dalfortsættelse. Da disse dale peker i samme retning som elven fra Langelandsvandet, tror jeg ikke, at Gravdalens elv i sin tid har hat noget større system her sydover. Men ser man ved 9, vil man bli opmerksom paa en underlig agnorelv. Det er en ganske liten elv, en bæk, som først rinder nordover gjennem en kløft, en spræk, indtil den naar den sydgaaende elv fra Langelandsvandet. Denne elvespræk kan neppe forklares uten som følge av en indre svakhed i fjeldet, og det er vel den samme svakhedslinje, som har avstedkommet Lange- landsvandet og Gravdalen. Gravdalen er typisk V-formet, og netop bevaret som saadan, fordi den har gaat paa tvers av den store is- skuring. Den har en sidedal, som heter Kalsætdalen. Den er U- formet og hængende. Morænedannelser og flytblokke vidner om, at .den har været sædet for en lokal bræ under den sidste nedisning. Likesom Gravdalen i sit øvre parti ender abrupt mot Langelands- vandet, og derfor synes tidligere at maatte ha været fortsat over dette, saaledes ender ogsaa Kalsætdalen pludselig med en brat styrtning, der fører ned til Solheimsdalen ved Førdefjorden. 40 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 Kalsætdalens avslutning heroppe minder om de ganske tilsva- rende forhold ved Skjæmmedalen og sæterdalen mellem Førde- nipen og Steinheien. Kalsætdalen er visst anlagt av en elv, som hadde sine kilder oppe over Solheimsdalens øverste parti. Der hvor Kalsætdalen kommer ned i Gravdalen, kan man ikke si, at Grav- dalen er V-formet. Her bærer den præg av iserosion, men ikke langs efter dalen. Ser man fig. 36, har man et gjennemsnit efter linjen x til zZ, som viser et profil av Gravdalens østvæg. Fra x til 2 ser man, at væggen er høi. Saa kommer der en sænkning, som motsvarer Kalsætdalen, derpaa hæver terrainet sig en smule ved 7, saa sænker det sig atter. Det er mellem Bækkevandet og Grav- dalen. Derpaa hæver det sig igjen ved z. Disse to sænkninger skyldes utvilsomt bræskuring, og forholdet er vistnok her, at ismasser fra Bækkevandets dalføre har virket sammen med isen fra Kalsæt- Fig. 36. Gravdalens østvæg. dalen, og saaledes er det lavere parti midt over Gravdalens østvæg opstaat. Elven i Gravdalen maa jo i sin tid ha hat sit løp efter den antydede linje p til 0 paa profilet, og da kan der ikke ha været et saadant lavt parti over østvæggen. Gravdalen er derfor efter sit anlæg ældre end denne sideskuring. | I N. G. U. aarbog for 1900 (pag. 177) har Dr. Rrvuscn et billede fra Gaulas løp mellem Sande og Osen ved Dalsfjorden. Og han omtaler der en reliefdetail paa tvers av dalen, en spræk, som synes at tyde paa en forkastning av nyere daio. Litt nedenfor Sande kirke ligger Stejenvandet. Billedet fig. 37 viser et sideskar, som kommer ned i retningen nord—syd mot vandet, der sees i billedets forgrund. Stedet kaldes efter gaarden Tunvall. Det vækker i høi grad ens opmerksomhed. Den gamle hovedvei fra Sogn til Førde førte op gjennem dette skar, og det kan vel være et par km. op til skarets øverste punkt fra bredden ved Stejenvandet. Det synes mig, at en reliefform av denne art maa ha en temmelig kompliceret historie. Skaret er anlagt efter en ret linje, som aabenbart byr erosionen 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 41 særlig gunstige betingelser. Qg man maa spørre, om der ikke ogsaa her gaar en av disse sprækkedannelser, som synes at ha opstykket bergflaket mellem Førdefjorden og Gaula. I saa fald faar man for- klaret, at den lille bæk, som rinder ned gjennem skaret, har ut- rettet paafaldende meget i forhold til sin egen ubetydelige størrelse. Men dette er endnu ikke nok forklaring. Som man ser, er skaret temmelig rundt i sin bund. Mot øst staar bratte berghamre. For- holdet er i nutiden det, at store klippestykker stadig løsner fra disse hamre og styrter ned i dalbunden, hvor de danner en ur. Under nedisning vilde selvfølgelig denne ur slæpes bort, og jeg tænker MG) p | ] Då 2 ); G å Ble GDS KG Gr AN | GH PRE d Å — å (ae sel DEG pr JA NN ==.<( = === === fa JP FET t 194 ; ) > > 5 ra FAG PS slet | ====— =- 1 je yter SI RS å dr 5 AA Å Å 5 p SN AM DES IN SG EN € ES EE = Op Wa» WP NE SSS GE - INJx NES EGNE 5 ap NS 1 or V NS EZ GN FS Nm ag Å = N X == == - —= Fn Ne NN ===> run Fig. 37. Tunvallbrekkene. mig, at bræen vilde nappe væk sten fra berghamrene. Kollen til venstre for skaret er sterkt avrundet av isen. Jeg tror saaledes, at dette sideskar for en stor del er fremkommet ved skuring paa tvers av skarets retning. Det vil da vise sig, hvad mere erfaren lagttagelse og under- søkelser over et videre omraade vil ændre i de forskjellige autagelser, som jeg har fremsat 1 dette arbeide. Men — et nøiagtig relief- studium, omfattende samtlige Vestlandsdale, vil i høi grad klarne vore forestillinger om vekslingen mellem glaciale og interglaciale perioder i Norges kvartærtid. 42 Johan Daniel Landmark. [Nr — eg |— S ISØpEN Førdefjorden. Erdalen. Erdalens botn. Skjæmmedalen. Førdenipen. Steinheien. Aangedalen. Hunvebakken. Førde kirke. Hafstadfjeldet. Kartskisse nr. I. Vieskaret. Viefjeldet. Movandet. Aasendalen. Dalen fig. 4. Fluge. Jølstervandet. Aasenvandet. Holsenvandet. Nydalen. 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. pa Se NE Førdefjorden. Gravdalen. Kalsætdalen. Langelandsvandet. Bækkevandet. Førdeelven. Espelandsvandet. Førdenipen. Halbrendselven. 44 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 Kartskisse. nr. III. 1. Dalsfjorden. 9. 2. Langelandsvandet. 10. Vadheim. 3. Stejenvandet. 11. Viksvandet. 4. 12. Eldalen. DB. 138. Lauevandet. 6. 14. Myklevandet., 7. Gaarden Foss. 15. Holsenvandet. 8. Fikelandsfossen. 16. Haukedalsvandet. Bergens Museums Aarbog 1909. No. 10. Jordskjælv i Norge 1 1908. (Resumé in deutscher Sprache). Carl Fred. Kolderup. (1 kartplanche). Anhang: Registrierungen an der seismischen Station in Bergen im Jahre 1908. M in bedste tak til d'hrr. professor dr. H. Monn og dr. H. Razvusca for deres værdifulde bistand med indsamlingen af forrige aars jordskjælvsmateriale. Samtidig en tak til de mange interes- serede medarbeidere udover landet for deres velvillige besvarelser af mine forespørgsler angaaende indtrufne jordskjælv. Bergen den 15de mai 1909. Forfatteren. | aaret 1908 er der kun observeret 18 jordskjælv, hvoraf 7 maa betegnes som rent lokale. Af de øvrige er der ingen, som har nogen stor udbredelse; den største udbredelse kan det jordskjælv, som den 30te juni kl. 5.54 f. m. rystede Nordland paa strækningen fra Mosjøen i syd til Narvik i nord, opvise. Heller ikke med hensyn til styrke har aarets jordskjælv været fremtrædende. De fleste be- retninger gaar ud paa, at løse gjenstande har klirret, det har knaget i bjelkerne o. 1., d. v.s. styrkegraden kan efter den hos os benyt- tede Rossi-Forels skala sættes til IV. I mange tilfælde har ikke jordskjælvets virkninger været saa store heller, og styrkegraden kan kun sættes til IIL. Kun paa faa steder har enkelte af de større jordskjælv naaet styrkegraden V. Følgende strøg er i aarets løb rystet: 1. Smaalenenes og Jarlsberg og Larviks amter samt tilgrænsende strøg, 8de januar kl. 11.32 e. m. På Marstenen i Søndre Bergenhus amt, 20de januar kl. 4.30 f. m. Bodø, 22de februar kl. ea. 2*/, f. m. Lister, 24de februar kl. ca. 1 f. m. Kongsberg, 28de februar kl. ca. 9 e. m. Bremangerpollen, 2den april kl. ca. 6 f. m. Søndre Bergenhus amt og tilgrænsende strøg, 2den juni kl. 10.24 Fm. 8. Søndre Søndmøre, 27de juni kl. ca. 973 e. m. 9. Salten, 30te juni kl. ca. 5 f. m. 10. Nordland, 80te juni kl. 5.54 f. m. 11. Bremangerpollen, 5te august kl. 2 f. m. 12. Kvanhovden fyr ved Florø, 20de august kl. 9.40 e. m. 13. Yttre Søndfjord, 9de oktober kl. 11.44 f. m. 14. Lovunden og Nesø i Helgeland, 15de novbr. kl. ca. 8.20 e. m. 15. Ranen, 16de december kl. ca. 9.10 e. m. 16. Mefjordvær paa Senjen, 20de december kl. 2.45 f. m. ee SEE 4 Carl Fred. Kolderup. > SNØ 17. Tromsøtrakterne, 20de december kl. 6.06 f. m. 18. Søndre Bergenhus amt og Stavanger amt, 29de december kl. 7.38 €. m. Ser vi, hvorledes det er med fordelingen af jordskjælvene, vil vi straks se, at vi nu holder paa at vende tilbage til den tilstand, som eksisterede før det store jordskjælv den 23de oktober 1904, d. v. s. det er det vestenfjeldske og nordenfjeldske Norge, som har de fleste jordskjælv. Kun et af de-18 i 1908 observerede jordskjælv kan opfattes som eftervirkning af det omtalte store jordskjælv i 1904, og det er det jordskjælv som den 8de januar rystede strøget om- kring den ydre del af Kristianiafjorden, og som ogsaa merkedes i Bohuslån. Det andet af de østenfjeldske jordskjælv var en rent lokal rystelse ved Kongsberg. Af de 9 jordskjælv, som er følt langs vestkysten, er det ene et ganske svagt og lokalt skjælv paa Lister, hvor man kun sjelden føler nogen rystelser; tre tilhører Stavanger amt og Søndre Ber- genhus amt, hvor der jevnlig pleier at optræde endel mindre rystel- ser, men hvor der siden det store jordskjælv i oktober 1904 har været paafaldende roligt; fire tilhører Søndfjords ydre kyststrøg, hvor man som bekjendt har et af de mest udprægede norske jord- skjælvsstrøg; et optraadte paa søndre Søndmøre, hvor man ikke saa sjelden har havt lignende mindre rystelser. Som det vil sees af det afhandlingen ledsagende kart, tilhører disse jordskjælv i sin helhed kyststrøgene, men ikke de yderste kyststrøg, saaledes som det vil fremgaa af de senere detaljerede beretninger. Jordrystelsen paa Lister er saaledes ikke merket paa de ude ved havet liggende fyr- taarne. Jordrystelsen i nordre del af Stavanger amt og søndre del af Søndre Bergenhus amt (no. 18 paa kartet) er kun merket ganske svagt og af forholdsvis faa mennesker paa de større ydre øer som Karmø og Bømmelø, og aldeles ikke paa den udenfor Karmø lig- gende Utsire. Jordskjælvet i Søndre Bergenhus amt den 2den juni (no. 7 paa kartet) naar kun ved Hosanger saa langt mod vest som til Bergensfeltets kystbuer. Jordrystelsen i yttre Søndfjord den 9de oktober synes derimod at have naaet ud til den ydre kystlinje, idet den f. eks. er følt ude paa Ytterøerne. Rystelsen paa søndre Sønd- møre er derimod atter indskrænket til indre kystlinje, idet den ikke eller kun saavidt er følt paa øerne. De lokale vestlandsskjælv til- hører alle de ydre øer. Hvad forøvrigt fordelingen af vestlands- skjælvene angaar, saa er de fleste fordelt paa de to tidligere noksaa 1909] Jordskjælv i Norge i 1908. 5 markerte jordskjælvsstrøg, et sydligere som omfatter den sydlige del af Søndre Bergenhus amt og den nordlige del af Stavanger amt, og et nordligere som omfatter de ydre dele af Fjordene. 7 af aarets jordskjælv tilhørte som nævnt det nordlige Norge. Af disse tilhørte igjen 5 det saakaldte nordnorske jordskjælvsstrøg, som omfatter store dele af Nordlands amt. Disse rystelsers udbre- delse er, som det vil sees af kartet, ganske eiendommelig. Jord- skjælvet den 15de november (no. 14) føltes kun paa de ydre øser, grænsen for det derpaa følgende jordskjælv den 16de december (no. 15) ligger i en nogenlunde ligeløbende bue udenom det førstes grænse. No. 14 maa vistnok efter dette kunne opfattes som en forløber for no. 15. Paa samme maade synes det lokale skjælv i Bodø (no. 3) at kunne opfattes som en forløber for Saltenskjælvet (no. 9) og dette igjen for det større Nordlandsskjælv (mo. 10), der indtraf henimod en time senere, og som baade, naar man tager hensyn til udbredelse og styrke, synes at maatte have havt sit udgangsstrøg inden det omraade, hvor skjælv no. 9 føltes. | 2 af de nordnorske rystelser tilhører Tromsø amt, et strøg som sjelden rammes af jordskjælv. Det første, der var rent lokalt, idet det kun føltes i Mefjordvær (no. 16), maa opfattes som forløber for det andet (no. 17), som indtraf nogle faa timer senere. 1. Jordrystelse i Smaalenenes og Jarlsberg og Larviks amter samt tilgrænsende strøg den 8de januar kl. 11.32 e. m. Meddelelser om denne jordrystelse haves fra Prestebakke st., Fredrikshald, Fredriksstad, OQOnsø, Sarpsborg, Vang pr. Dilling, Drøbak, Kristiania (kun en iagttager), Fon i Jarlsberg, Slagen ved Tønsberg, Tønsberg, Tjømø, Larvik og Brevik. Ved forespørgsler har jeg konstateret. at rystelsen ikke er merket paa følgende steder: Torbjørnskjær, Færder, Fuglehuk, Skjeberg, Skulerud, Lillestrøm- men, Strømmen, Holmestrand, Langøtangen, Staværnsodden, Svenør og Jomfruland. Paa grundlag af dette materiale kan man saaledes som er gjort paa fig. I afsætte det rystede omraade. Dette om- fatter, som det vil sees, væsentlig Smaalenenes og Jarlsberg og Larviks amter, men er ogsaa følt i de tilgrænsende strøg. Mod nord er det følt saa langt som i Kristiania, hvor det imidlertid kun er observeret af en iagttager. Rystelsen er ogsaa iagttaget langs kysten af Bohuslæn, der er saaledes i norske aviser optaget tele- grammer om jordskjælvet baade fra Uddevalla og Lysekil. 6 Carl Fred. Kolderup. [No. 10 De fleste tidsangivelser lyder paa kl. 11'/, e. m. og synes ikke at gjøre fordring paa større nøilagtighed. Fra Qnsø og Larvik med- deles, at jordrystelsen indtraf kl. 11.32 e. m. Denne angivelse stem- mer forholdsvis bra med angivelsen fra Lysekil, kl. 11.33 e. m. Bevægelsen synes i det hele at være opfattet som en skjælv- ning, der varede nogle faa sekunder. I et tilfælde angives et stød, i et andet en bølgeformig bevægelse. I de fleste tilfælde har man ikke vovet at udtale sig om forplantningsretningen; fra Onsø og Tjømø opgives n.o.—s.v., fra Drøbak n.v.—s.o., fra Fredrikshald v.—o0. og fra Sarpsborg 0.—v. Disse angivelser tillader ingen sikre slutninger om arnestedets beliggenhed. Rystelsen har været ledsaget af en lyd, der betegnes som et dumpt drøn, underjordisk rullen, larm som af vogne, der kjører paa brolagt gade, osv. | Styrken kan vel sjennemgaaende sættes til IV efter Rossi- Forels skala; lette gjenstande klirrede, det knagede i husene o. 1. Kun for Onsøs vedkommende er jeg tilbøielig til at sætte styrken til V. I det store og hele syntes jordskjælvet her i vort land at have været sterkest i den sydlige del af Smaalenene. Men det synes dog efter de telegrammer jeg har seet at have været endnu lidt sterkere i Sverige. 2. Jordrystelse paa Marstenen i Søndre Bergenhus amt den 20de januar kl. 4.30 f. m. I vagtværelset paa Marstenens fyrtaarn merkedes til nævnte tid en skjælvning, som varede i ca. 5 sekunder og syntes at for- plante sig mod n.v. Samtidig hørtes et sterkt underjordisk drøn. Da rystelsen indtraf paa et tidspunkt, da alle sov, og den desuden var ganske svag, er den ikke merket af andre end fyrvogter Svanø=. 3. Jordrystelse i Bodø den 22de februar kl. ea. 2" f. m. Da denne rystelse indtraf paa et for observation uheldig tids- punkt, er den kun merket af faa. Der kom først et kort, sterkt - stød, saa husene rystede; derefter fulgte et svagere. Samtidig hørtes der et drøn, som naar der kjøres med en tom vogn paa en brolagt gade. 1909 | Jordskjælv i Norge i 1908. 7 4. Jordrystelse paa Lister den 24de februar kl. ca. 1 f. m. Efter hvad jeg ved adskillige forespørgsler har bragt i erfaring, er rystelsen iagttaget i Vanse af nogle som vaagede over en døende, samt af nogle faa andre; ligeledes er den merket af en i Spind boende person, derimod er intet merket hverken paa Varnes eller Lister fyrstationer og heller ikke i Farsund. At rystelsen iagttoges af saa faa har vel sin grund i, at den indtraf paa et tidspunkt, da befolkningen laa i sin dybeste søvn. Paa Brækne i Vanse føltes det, som bevægelsen gik fra s.v. mod n.o. I Vanse rystede husene, og borde og løse gjenstande skjalv, som om de skulde falde over- ende. I Spind rystede et hus, saa vinduesruder klirrede. 5. Jordrystelse ved Kongsberg den 28de februar kl. ea. 9 e. Mm. I Saggrænden i nærheden af Kongsberg merkedes kl. 9 aften en jordrystelse, der gik fra s.o. mod n.v. Rystelsen iagttoges ogsaa ved pukverket paa Kongsberg. 6. Jordrystelse ved Bremangerpollen 2den den april Kl. ca. | GLE mL. Bevægelsen karakteriseredes som en skjælvning, der var saa kort, at det var omtrent umulig at sige, i hvilken retning den for- plantede sig. Vægge og vinduer dirrede, og der hørtes et kort knald som en underjordisk torden. 7. Jordrystelse i Søndre Bergenhus amt og tilgørænsende strøg den 2den juni kl. 10.24 f. m. Jordrystelsen er merket paa følgende steder inden Søndre Ber- genhus amt: Opheim (Vossestranden), Bolken, Dale i Brudvik, Stamnes, Masfjorden, Hosanger, Eide i Granvin, Vikør, Jondal, Strandebarm, Mauranger, Ænes, Rosendal, Bringedalsbygden, Herø, Hillestad i Aakre; endvidere skal den være -iagttaget i Vats i Ry- fylke. Ved forespørgsler er det konstateret, at rystelsen ikke er iagttaget paa Lofthus, i Eidfjord, Osa eller Ulvik. Paa grundlag af disse meddelelser kan man bestemme østgrænsen af det rystede omraade. Merkeligt er det, at ingen har merket noget til rystelsen 18 8 Carl Fred. Kolderup. [No. 10 paa Voss, da den jo føltes baade paa Bolken og paa Opheim, paa sidstnævnte sted er den forøvrigt kun merket af en person. Tiden for rystelsens indtræden angives forskjellig. Dr. Scaz- TELIG, der netop da ledede udgravningen af en gravhaug paa Bol- ken, angiver tiden til 10.24 f. m., et par andre angiver 10.25 f. m. Bevægelsen betegnes i de fleste tilfælde som en skjælvning, iagttagerne fra Mauranger og Aakre følte en stødformig bevægelse. Da bevægelsen gjennemgaaende har været svag, har det været van- skelig at angive forplantningsretningen med sikkerhed; de angivne retninger vil sees af tabellerne i det tyske resumé bag i bogen. Varigheden anslaaes til 10 å 15 sek. Rystelsen ledsagedes af en lyd, der er karakteriseret som en underjordisk torden, vognrullen, underjordisk rullen, et drøn o.l. Jordskjælvets styrkegrad maa efter foreliggende beretninger sættes til IV og III efter Rossi-Forels skala. Rystelsen synes at have været sterkest langs sydøstsiden af Hardangerfjorden paa stræk- . ningen Jondal—Rosendal. Paa nordvestsiden af fjorden har det tydeligvis været svagere. Merkelig nok har det været forholdsvis sterkt saa langt mod n.v. som i Masfjorden og Hosanger. Fra Mas- fjorden angives det saaledes, at løse gjenstande i huset klirrede; og fra Hosanger meldes, at ovne og løse gjenstande klirrede paa flere steder, i et skolehus merkede alle børnene det, og udtalte straks sin formening om, at det var jordskjælv. Rystelsen er dog baade i Masfjorden og i Hosanger kun merket af forholdsvis faa menne- sker. Paa Bolken merkede dr. SCHETELIG, der sad ude paa en gravhaug og skrev, at benene rystede; ogsaa hans folk lagde merke til rystelsen. I Jondal merkedes rystelsen af de fleste, baade inde i hus og ude paa markev. Fra Rosendal berettes, at over halvdelen af bygdens folk merkede rystelsen; et par kjærringer blev efter sigende saa ræd, at de sprang ud af husene. I Malmanger skolehus i Rosendal merkede læreren, der stod paa gulvet, hvorledes benene skjalv, og samtidig hørte han, at det knagede i væggene. En mand paa Herøen, som netop lagde heller paa et tag, da jordskjælvet indtraf, merkede en tydelig skjælvning. Meddelelser om denne rystelse haves fra sogneprest Ruse, Vosse- stranden; dr. ScCHETELIG, Bergen; handelsmand H. VinDenzs, Dale; lensmand Risnæs, Masfjorden; sogneprest Lavik, Hosanger; kand. philos. SELLAND, Granvin; L. K. Aksnæs, Nordheimsund; N. Wrsz, J. Branpr UTne og L. S. Erpr, Jondal; sogneprest SÆTHER, Strandebarm, AnDErs Bonpavus, Mauranger; landhandler Øyre, 1909] Jordskjælv i Norge i 1908. 9 Ænes; kirkesanger STUELAND, Rosendal; lærer INGJALD STRØNO, Herøsundet; gaardbruger JOHANNES HILLESDAL, Aakre. 8. Jordrystelse paa søndre Søndmøre den 27de juni kl. ea. gem. Rystelsen er iagttaget overalt i Ørsten og vistnok paa de fleste steder i Volden; folk fra Søvde og Leganger (Gurskø) har kun hørt det ledsagende lydfænomen, der er betegnet som en torden. Ogsaa i Fiskaabygden blev rystelsen iagttaget, men man erindrede, da fore- spørgselen blev gjort, ingen detaljer. I Hjørundfjord er intet mer- ket og heller ikke paa Hareid. Bevægelsen føltes som et stød nedenfra i Volden og var saa sterkt paa sine steder, at man følte grunden vakle. Styrken kan dog ikke sættes til mere end IV. Ovne og nogle tallerkener paa en væg klirrede, og det knagede i husene. Lyden er betegnet som en tordenlignende rullen. Tidsangivelserne er bare omtrentlige; omtrent 9*/>, mellem 9/» og 10, og henimod 10. Varigheden angives til nogle faa sekunder. | Oplysninger om denne rystelse haves fra lensmand Aarø, apo- teker KorrstaD, ÅNDREAS MYKLEBUST, lensmand WIDSTEN og sogne- prest Lunman-HANSEN. 9. Jordrystelse i Salten den 30te juni kl. ca. 5 f. m. Om denne jordrystelse foreligger den ingen selvstændige beret- ninger, men i beretningerne om den store rystelse, som indtraf om- trent en time senere, er der meddelt om denne ryselse. Det er under disse omstændigheder forstaaeligt, at det materiale man faar til be- dømmelse af denne rystelses karakter bliver meget ufuldstændigt, idet man glemmer den smaa rystelse for den store. Frindres maa det ogsaa, at den indtraf paa et for observation meget ugunstigt tids- punkt, idet folk i disse trakter paa denne tid af aaret som regel først pleier at lægge sig meget sent paa natten. De steder, hvorfra man har meddelelse om, at rystelsen er iagt- taget, er Furunes og Dokmo i Beieren, Finneide, Fauske, Skjærstad, Volden i Bodin, Rønvik, Bodø og Kjærringø. Nogen nøiagtig tid har ingen opgivet, de fleste siger omtrent kl. 5. En angiver kl. 4.45, en anden kl. 4. At det er samme rystelse, der her er tale om, maa vel ansees sikkert. 10 | Carl Fred. Kolderup. [No. 10- Bevægelsen har vistnok gjennemgaaende været opfattet som skjælvning, og lyden, der ledsagede den, er i de tilfælde, hvor den er omtalt, betegnet som en dur. Saaledes skriver sogneprest Høver i Fauske: ,Blev kl. 5 morgen vækket ved en sterk dur, som jeg fra først af antog for dur fra ovn i et andet værelse (dur fra op- ildning ved megen parafin), men da duren blev vel sterk til at kunne være ovnsdur, opgav jeg denne tanke og kigede ud for at se, om duren muligens kunde hidrøre fra dampskib ude paa bugten.* Sammenligner man udbredelsen af dette jordskjælv med det næste, vil det sees, at det af det netop omtalte skjælv rystede strøg ligger saa nogenlunde midt i det felt, som rystedes en time senere, og netop i strøget omkring Saltenfjorden syntes ogsaa det større jordskjælv at have været sterkest. Sandsynligvis maa da det store skjælv have havt sit udgangsstrøg liggende under dette felt. Be- merkes kan det ogsaa, at jordskjælvet den 29de august 1906 kl. ca. 12 nat havde en udbredelse, der omtrent svarede til det nu be- handlede. 10. Jordrystelse i Nordland den 30te Juni kl. 5.54 f. m. Jeg har om denne rystelse modtaget talrige beretninger fra steder, der ligger mellem Mosjøen i sydvest og Narvik i nordost. Den direkte afstand mellem disse to steder udgjør omtr. 340 km., saa længden af det rystede omraade er betydelig. Angaaende bred- den af omraadet er at merke, at rystelsen synes at være iagttaget ud til de yderste øer (dog ikke paa Støtt), og at den ialfald ved Sulitjelma er merket nær rigsgrænsen. Det er imidlertid desværre meget vanskeligt at faa nogen oplysninger fra de indre, tyndt be- folkede strøg henimod rigsgrænsen. Bortser man fra de rent omtrentlige tidsangivelser, klG dd ca. 6, henimod 6 og fra angivelserne kl. 5.50, som maa ansees for at være for tidligt, samler angivelserne sig om tider, der ligger mel- lem 5.53 og 5.56. Ser vi lidt nærmere paa disse tider, der findes anført i det tyske resumé, side 24—27, vil vi finde, at de tidligste tider gjennemgaaende er opgivet fra strøget omkring Saltenfjorden. Man har her følgende angivelser: Bodø 5.54, Volden i Bodin 5.54, Fin- eide 5.54.30, Rognan i Saltdalen 5.53. Efter dette skulde man vel være berettiget til at antage, at jordskjælvet omkring Saltenfjorden indtraf omtr. kl. 5.34. I ganske 2od overensstemmelse hermed staar angivelserne fra Korsnes i Tysfjord (kl. 5.55), fra Lovunden (kl. 5.55) 1909] Jordskjælv i Norge i 1908. AEE og fra Alstenøen (kl. 5.55); man faar nemlig erindre, at man her ikke kan gjøre regning paa at faa sekundangivelser. I det store og hele er bevægelsen følt som en skjælvning. Kun fra Mo i Ranen, Rognan i Saltdalen og Rønvik sindssygeasyl ved Bodø haves beretninger om stød, og fra Skjerstadi Salten samt fra Narvik berettes der om bølgeformig bevægelse. Det er som bekjendt ikke altid saa let at angive, I hvilken retning et jordskjælv forplanter sig, derfor finder man ofte retnings- angivelser, om hvilke man med stor sandsynlighed kan sige, at de maa være urigtige. Det gjælder derfor, at man ikke drager altfor vidtgaaende slutninger af disse angivelser. Der er ved dette jord- skjælv anført følgende forplantningsretninger: v.—o.: Mosjøen, Els- fjord, Sulitjelma, Bodin prestegaard og Bodø (enkelte beretninger). Q.—v.: Nordfjord i Rødø, Skjærstad, Rønvik i Bodin, Kjerringø og Narvik. N.—s.: Mo, Rognan, Volden i Bodin og Kjøbsvik. S.—n.: Finneid og Værø. N.o.—s.v: Lovunden. S.v.—n.o.: Engelø samt Bodø (efter enkelte beretninger). S.0o.—n.v.: Furunes i Beieren samt Hammerø. Jeg tror, at naar man ser nærmere paa disse angivelser og ikke forsøger paa at tillempe dem for en paa forhaand opgjort hypothese, vil man finde, at der i dette tilfælde ikke bør drages nogen slutninger. Rystelsen sees paa de fleste steder at have været ledsaget af en lyd, der er betegnet som underjordisk torden, vedholdende rullen, sterkt knald, sterk vognrammel o. 1.; kun fra Fauske, Skjerstad og Narvik haves ingen meddelelser om ledsagende lydfænomen. Jordskjælvets styrkegrad har jeg gjennemgaaende sat til IV og V efter Rossi-Forels skala. De steder, hvor jeg har ment at sætte styrkegraden til V, er: Finneid, Skjerstad, Rønvik, Bodins prestegaard, Volden i Bodin og Bodø. Dette er, som det vil sees, steder langs Saltenfjorden, og det skulde derfor ligge nært at an- tage, at jordskjælvet skulde have sin udgangszone 1 dette strøg. Det var ogsaa i dette strøg samt i Beieren og paa Kjærringø, at den jordrystelse, som indtraf kl. ca. 5, og som maa betegnes som en forløber for det nu omtalte jordskjælv, føltes. I omegnen af Bodø skal ogsaa kl. 6.35 f. m. være følt en svag rystelse. Om jord- skjælvets styrke i strøget omkring Saltenfjorden forekommer der i de indsendte beretninger nogle bemerkelsesværdige notiser. I be- retningen fra Skjerstad siges der, at dette var det sterkeste jord- skjælv i de sidste aar, og det samme meldes der om fra Bodin og fra Bodø. Et ganske godt indtryk af rystelserne og deres virkninger 12 Varl Fred. Kolderup. [Nordlig paa et af de steder, hvor de har været sterkest, faar man ved at læse no. 52 af ,,Nordlandsposten*, der udkommer i Bodø: ,En af de sterkeste jordrystelser, som man har merket heroppe i mands minde, havde man igaar morges ved 5—6 tiden. Der merkedes to rystelser med omtrent en times mellemrum. Den første kl. 4.45 var noksaa svag og varede ganske kort. En mand, som laa vaagen og havde kontrolleret tiden, fik den til 53 sek. Den anden rystelse fandt sted kl. 5.55 og var meget sterk. Der bemerkedes to tæt paa hver- andre følsende stød ledsaget af en sterkt larmende dur. Stødene var saa sterke, at husene rystede og knagede, og mange kjendte sengen bevæge sig. Alle løse gjenstande klirrede, og enkelte steder sprang døre op. Folk, som var ude, kjendte jorden ryste. Tiden angives noget forskjellig, optil 4—5 minuter inden duren og skjælvningen helt forsvandt. De kraftige stød varede ganske kort. Retningen angives ogsaa forskjellig. De fleste syntes, den gik mod øst eller nordøst.* Meddelelser om denne rystelse haves fra: , Helgelands blad*, lærer Borperuwo (Elsfjord), LupviG Larsen (Lovunden), fyrvogter Marczuivus (Støtt), JorHan Orxsen (Nordfjord), J. Fonpar (Melø), SAKARIAS FURUNES (Beieren), sogneprest RocGNerun (Beieren), for- mand L. Hansen (Sulitjelma), ASTRID RUsaanzs (Rognan), lensmand K JELSBERG (Finneid), sogneprest Høyer (Fauske), sogneprest NILSEN (Skjerstad), fru THora Sorrikp (Rønvik), fru HitrDur MAartEeNs (Rønvik), frk. Guprun Daart (Bodin), fru Tuzrsen (Volden), H. Hansen (Bodø), adjunkt Nymoen (Bodø), overlærer RØNNEBERG (Bodø), Bodøaviserne, fyrvogter Havuas (Tenholmen), handelsmand G. KRISTIANSEN (Kjerringø), kirkesanger Norpssø (Kjerringø), JoHAN FraasTRAND (Leines), Lofotposten, fyrvogter KrocG (Værø), G. V. Orsen (Hammerø), lensmand Kroraas (Kjøbsvik), WaLDM. PETERSEN (Korsnes), o.r.sagfører CortLeT (Narvik). 11. Jordrystelse paa Hauge i Bremangerpollen den dte august kli 2 me Om denne rystelse haves kun meddelelse fra gaarden Hauge i Bremangerpollen. Den indtraf imidlertid paa et for observation meget uheldigt tidspunkt af døgnet nemlig kl. 2 om natten, og da den forudgaaende dag havde været en trav! dag med høbjergning paa de kanter, sov man tungt. Paa Hauge vækkedes en pige ved at huset rystede paa grund af flere østenfra kommende stød. Vin- 1909] Jordskjælv i Norge i 1908. 13 duerne klirrede, hængelampen dirrede, og ovnen, en høi kakkelovn, klirrede ganske sterkt. Samtidig hørtes en lyd, der betegnes som en underjordisk torden. Meddelelse om rystelsen haves fra lærer Høinæs, Bremanger- pollen. 12, Jordrystelse paa Kvanhovden fyr ved Florø den 20de august kl. 9.40 e. m. Ved nævnte klokkeslet føltes af vagthavende i taarnet en svag skjælvning, som varede i ca. 10 sekunder; og samtidig med denne hørtes et kort knald. (Fyrvogter JOHANNESEN). 13. Jordrystelse i yttre Søndfjord den 9de oktober Keen Om denne rystelse foreligger der beretninger fra Stavang I Kinn (res. kap. JANKE), Ytterøerne (fyrvogter FaLcn), Kvanhovden (fyrvogter JOHANNESEN), Bremangerpollen (lærer Hørnæs) og Kval- -vaag (sogneprest G. OrLsen). Der haves endvidere fra Askevold beretning om, at rystelsen ikke er følt der. Bevægelsen karak- teriseres dels som en skjælven dels som bølgebevægelse. I Stavang syntes man ikke at have merket nogen bevægelse, medens man derimod har hørt en hul drønende lyd af lang varighed, og som af enkelte blev taget for en torden. En lignende lyd er hørt samtidig med rystelsen paa de øvrige af de ovenfor opgivne steder. Paa Kvanhovden rystede huset og ovnene klirrede; en hund og en kat viste tydelig uro. Ved Kvalvaag rystede komfur og løse gjen- stande. Paa de andre steder var der derimod ingen virkninger af jordskjælvet at iagttage. Det maa derfor have været ganske svagt, saaledes som tilfældet har været med en hel del af de forholdsvis hyppige jordskjælv, der optræder i de ydre dele af fjordene. Tiden angives fra Stavang og Ytterøerne til kl. 11.44 f. m. Varigheden ansloges til 3 sek. paa Ytterøerne, 30 sek. i Bremanger- pollen og paa Kvanhovden. 14. Jordrystelse paa Lovunden og Nesø i Helgeland den 15de november kl. ea. 8.20 e. m. Meddelelse om denne jordrystelse haves fra Lovunden (ved hr. LupviG Larsen) og fra Nesøen (ved hr. Sriav. Å. SELJEDAL). 14 Carl Fred. Kolderup. [No. 10 Jeg har skrevet til endel personer paa de i nærheden liggende øer og paa fastlandet; men jordrystelsen var ikke iagttaget der. Tiden for rystelsens indtræden kan sættes til ca. 8.20 e. m., idet den ene af iagttagerne angiver kl. 8.15—8.20 og den anden kl. 8.20 e. m. Paa Nesøen kjendtes 5 å 6 hurtigt paa hinanden følgende stød, saa det hele opfattedes som en skjælvning; nogen ledsagende lyd hørtes ikke. Paa Lurø merkedes jordrystelsen kun af folk, som boede ved sjøen. Bevægelsen syntes at komme fra s.v. og gaa mod n.ø. Heller ikke her merkedes nogen lyd. 15. Jordrystelse i Ranen den 16de desember kl. ca. 9.10 e. m. Denne rystelse er følt fra Alstenøen, Nesne, Almli og Hemnes i syd til Sperstad (Rødø) i nord. I øst er den observeret saa langt som til Mo og mod vest er den følt helt ud til de yderste øer og skjær. Tidspunktet er det som sedvanlig omtrent umulig at fastsætte med nogen nøilagtighed. Angivelserne varierer fra kl. 83/4 til 91 e. m. De fleste angivelser, som gjør krav paa større nøiagtighed ligger mellem kl. 9.10 og 9.12, og da 5 meddelere angiver tiden til kl. 9.10 e. m., har jeg gaaet ud fra, at dette tidspunkt skulde være saa nogenlunde det rigtige. Ingen har merket mere end en rystelse, men varigheden an- gives forskjellig. Medens flere holder paa 5 å 10 sekunder, mener to, at den har varet 1 min., ja en anslaar endogsaa tiden til 2"/> min. Bevægelsen opfattedes dels som en bølgebevægelse dels som en skjælvning. lagttageren fra Melfjorden. følte først et sterkt stød nedenfra og saa en bølgeformig bevægelse. Paa Aasvær fyr mer- kedes ingen bevægelse; man hørte kun der en vedholdende dur. Bevægelsens forplantningsretning angives forskjellig. s.—n. angives fra Svaleng i Nesne og Tomma; n.—s. fra Hemnesbjerget, Melfjorden og Nordfjordnes; s.s.v—n.n.o. Lurø; n.v.—s.o. Sørstrand i Nesne og Elsfjord i Hemnes; s.v.—n.o. Næsøen og Selsøvik; v.n.v. —o0.8.0. Hemnesbjerget; v.—o. Lovunden, Almli i Vefsen og Hem- nes; 0.—vV. Sperstadmoen. Der lader sig desværre af disse angivelser ikke udledes noget om jordskjælvets arnesteds beliggenhed. Hvad styrken angaar, saa kan vel denne gjennemgaaende sættes til IV efter Rossi-Forels skala. Paa Hemnes prestegaard har den 1909] Jordskjælv i Norge i 1908. 15 kun været III, og paa Aasvær fyr har man som tidligere bemerket ikke iagttaget nogen rystelse. Styrken har jeg sat til V for 3 steders vedkommende: Svaleng i Nesna, Mo, Selsøvik og Nord- fjordnes. Paa Svaleng klirrede ovnene sterkt, og senge og store møbler rystede. Paa Mo klirrede en stor jerndør i et skab, som staar paa et særdeles solid fundament i skogforvalterboligen, og som ikke ryster, naar man hopper paa gulvet; i samme hus faldt et laag ned af kjøkkenvæggen. I Selsøvik og paa Nordfjordnes sprang døre op, og forskjellige gjenstande klirrede sterkt. Meddeleren fra Nordfjordnes beretter, at dette er den sterkeste rystelse han har kjendt. Nogen veiledning ved bestemmelse af arnestedets beliggen- hed giver disse meddelelser ikke. Den lyd, som ledsagede rystelsen, er betegnet som torden, underjordisk drøn, dur 0.1." Fra Tomma, hvor rystelsen var ganske sterk, berettes der, at man først hørte et kraftigt smeld omtrent som et bøsseskud, derefter en dur i lighed med den lyd en separator frembringer, naar den sættes i bevægelse. Meddelelser om denne rystelse haves fra følgende herrer: fyr- vogter KOrEN, lensmand MoTzFELDT, LUDVIG LARSEN, Kullerud, distriktslæge H. GUNDERSEN, lærer BarLpErMo, NiLs FLrassEn, skogforvalter Rustzn, TH. SkousenG, ordfører Dunpas, Jens BEn- JAMINSEN, JENS JENSEN, OLE Hytta, L. N. Hyttan og fotograf RASCH. | 16. Jordrystelse paa Mefjordvær paa Senjen den 20de desember kl. 2.45 f. m. Kl. 2.45 f. m. vækkedes de fleste paa Mefjordvær af en kraftig skjælvning; ovne og vinduer klirrede, og huse gav sig i sine sammen- følninger. Bevægelsen syntes at gaa fra syd mod nord. Samtidig med jordskjælvet hørtes et døn som af en lidt fjern vindkuling. Dette skjælv er det kraftigste, som er iagttaget paa Mefjordvær, og det var adskillig sterkere end det, som føltes kl. 6.06 f. m. (Hans HInarsen). Rystelsen synes at have været ganske lokal, idet jeg trods forespørgsler ikke har kunnet faa rede paa, at den er merket andre steder. Frindres maa det dog, at den indtraf paa et for observation meget uheldigt tidspunkt, idet folk da maa for- modes at have ligget i dybeste søvn. | 16 Carl Fred. Kolderup. [No. 10 17. Jordrystelse i Tromsøtrakterne den 20de desember Kl. 6.06 fm Den 22de desember indeholdt ,Tromsøposten* følgende notis: , Et jordskjælv indtraf her søndag morgen kl. henved halv syv. — Det føltes som to korte stød af tilsammen ca. 5 sekunders varigked og var saapas kraftigt, at stole og borde rystede, og blomsterpotter og glas klirrede mod hinanden. Etsteds skal en lampe være faldt ned. En af vore meddelere siger, at han havde følelsen af at be- finde sig paa et skib, som huggede mod grund to gange, — saadan kjendtes stødet. Oppe i Tromsdalen føltes stødet kanske kraftig. Det knagede sterkt i husene.* Paa foranledning af denne og andre avismeddelelser udsendte jeg talrige forespørgsler angaaende jordskjælvet, og det er ved disse lykkedes mig at konstatere, at jordskjælvet er følt paa Mefjordvær (Hans FHInNarsen), og flere. andre steder i Mefjord, i Ersfjord (lærer ANDERSEN), Nordfjord (lærer Bøpar), Tromsø og Tromsdalen (Tromsøaviserne), Sandvik s. f. Tromsø (lærer Horanp) og Lyngs- eidet (ANTon GrævEer). Rystelsen er derimod ikke følt paa føl- gende steder: Bø i Vesteraalen (0.r.sagfører NiconaIsEN), Sigerfjord (ELLINGSEN), Andenes (fyrvogter RaAaNnzs), Bjarkø (sogneprest LAND- MARK), Tranø i Senjen (E. Fosnzs), Berg (sogneprest Rise), Hek- kingen (fyrvogter LARrsEN), Balsfjord (lensmand Danrts), Birtavare, Skibotten (R. Rascn), Finvik i Tromsøsundet (Hans NiLskEN), Fin- kroken (Jom. UrLrr), Helgø (Car. FrcEnscHov), Karlsø (distrikts- læge GRIMSGAARD). : Af tidsangivelser, der gjør fordring paa større nøiagtighed haves kun en fra Mefjordvær, hvor tiden angives til kl. 6.06 f. m., og hvor uret opgives at gaa som telefonstationens. De andre tids- angivelser er bare omtrentlige, ,klokken henved halv syv*", o. I. I de beretninger, hvor der er meddelt noget om bevægelsens karakter, angives denne som stødformig. I Tromsø synes man at have følt to stød, ellers kun et. Varigheden af det hele fænomen har været ganske kort, der opgives 3—5 sek. I Mefjordvær og Sandvik syntes jordskjælvet at forplante sig fra vest mod øst, i Tromsø fra syd mod nord. Rystelsen har ingen steder været særlig sterk; maaske kan styrkegraden for Tromsøs vedkommende sættes til V (Rossi-Forels skala), ellers kun IV og III. 1909] Jordskjælv i Norge i 1908. 17 Fra de fleste steder berettes der ikke om en rystelsen led- sagende larm, men paa Mefjordvær hørte man en lyd som af en , Vindkuling* og paa Tromsø som af ,rullende jernbanevogne"" 18. Jordrystelse i Søndre Bergenhus amt og Stavanger amt den 29de desember kl. 7.38 e. m. Rystelsen er merket fra Hetland i syd til Fitjar og Myklestad- eidet i nord. Paa de ydre større øer (Bømmel og Karmø) synes den kun at være merket ganske svagt og af faa folk, og yderst ude i havet som f. eks. paa Utsire er den slet ikke merket. Østgrænsen markeres af Hjelmeland, Suldal, Aakre og Myklestadeidet paa Tys- nes; paa Aakre har man dog kun hørt et drøn. Beretninger om rystelsen haves fra Hetland (sogneprest ÅANEN- SEN), Rennesø (sogneprest MELING), Finnø (sogneprest WETTERGREEN), Hjelmeland (sogneprest AAFoss), Jelsa (sogneprest SorrHrrm), Sand (Stavanger avis), Suldal (Jons. Mæranp), Saude (lensmand TrncGEs- DAL), Nærstrand (landbrugslærer AARrsTAD), Tysvær (Sogneprest AnÆvs), Skjold (ordfører HaTTELAND og sogneprest ÅSHEIM), Torve- stad (fru Lpkmann), Førde (kommunelæge KRISTENSEN), Ølen (lens- mand Jonas SvenDsBø og J. H. HAUGLAND), Skaanevik (handels- mand L. CHrISTOPHERSEN), Aakre (postaabner JOHANNES VAAGEN), Fjeldberg (lærer SiLseTH), Finnaas (sogneprest SELMER), Sortland paa Bremnes (postaabner J. Jensen), Lervik (lærer DaGFInn Brok- HUS), Fitjar (sogneprest DanLer) og Myklestadeidet (TorBJØRN MykuEestaAD). Fra følgende steder haves meddelelse om, at rystelsen ikke er merket: Haa (sogneprest Dart), Klepp (sogneprest Munca), Sandnæs (skolebestyrer E. Aas), Høgsfjord (sogneprest G. Øxr), Strand (sogneprest Simonsen), Kopervik (sogneprest Lra), Vikevik (landhandler BrrkzLanD), Bremnes (E. Ocson), QOnareim (lærer Rø- DAHL), Boknesunds fyr (fyrvogter CHRISTOFFERSEN). Tiden for rystelsens indtræden angives som sedvanlig noksaa forskjellig. Kun fra fire steder haves nogenlunde nøiagtige tids- observationer, nemlig fra Nerstrand ca. 7.35, Vats 7.42, Finnaas 7.35, Førde 7.38. Kun paa det sidste sted har man havt anledning til sammenligning med et paalideligt ur, nemlig telegrafstationens. Jeg har derfor sat dette tidspunkt som det sandsynligste for rystelsens indtræden. Bevægelsen betegnedes ialmindelighed kun som en skjælvning. Fra Førde berettes om en bølgebevægelse, som varede i 3 å 4 se- 18 Carl Fred. Kolderup. [No. 10 kunder; iagttarersken følte en hævende eller løftende bevægelse, vistnok blæste der samtidig en stiv kuling af sydost, men den var ikke saa heftig, at huset ellers rystede. Fn anden iagttager fra Førde syntes rystelsen varede lidt længere. I Skaanevik har man først mærket et svagere og dernæst en længeére og sterkere bevæ- gelse, varigheden ialt ca. 25 sekunder. | De forskjellige meddelelser om jordskjælvets forplantningsretning synes at have liden betydning, men som bekjendt er det ogsaa en meget vanskelig sag at bestemme denne. Følgende bevægelsesret- ninger er angivne: s.—n.: Hetland og Ølen, n.—s.: Myklestad- eidet, s.0.—n.v.: Skjold, Sand og Hjelmeland, s.v.—n.o.: Tysvær, - n.0.—s.V.: Suldal, 0.—v.: Saude, Skaanevik og Finnaas. Jordrystelsens styrke synes ingen steder at have været særlig stor. De fleste angiver, at lettere gjenstande har klirret, og at det har knaget i huset; styrken kan altsaa for disse steders vedkom- mende sættes til IV efter Rossi-Forels skala. Enkelte steder har rystelsen været endda svagere, saa at styrkegraden kun kan sættes EM. | Paa de fleste steder har rystelsen været ledsaget af en lyd, der som oftest er karakteriseret som vognrammel, men ogsaa er be- tegnet som underjordisk drøn, tordenlignende drøn 0. 1. Paa Aakre synes man kun at have iagttaget en lyd som af et tordenskrald og har der ikke merket nogen rystelse. Resumdåé. Es wurden im Jahre 1908 in Norwegen 18 Erdbeben beobachtet, von denen 7 nur locale Erschitterungen waren. Von den ibrigen hat kein eine besonders grosse Verbreitung gehabt, die grösste Ver- breitung hatte dasjenige Erdbeben, das am 30ten Juni in Nordland eintrat und die ganze Strecke zwischen Mosjöen im Siiden und Nar- vik im Norden erschiitterte. Die eingetroffenen Erdbeben waren auch ziemlich schwach. In den meisten Fållen betrug die Stårke nur IV nach Rossi-Forels Skala, nur einige von den grösseren Er- sehiitterungen haben an einigen Orten den Stårkengrad V erreicht. Die folgenden Gegenden wurden im Jahre 1908 erschittert: 1909] w wie Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. 19 Die Bezirken von Smaalenene, Jarlsberg und Larvik mit an- grenzenden Gebieten, am 8. Januar um 11.32 p. m. Marstenen im Bezirke von Söndre Bergenhus, am 20. Januar um 4.30 å. m. Bodö, am 22. Februar ungefåhr um 2/, å. m. Lister, am 24. Februar ungefåhr um 1 å. m. Kongsberg, am 28. Februar ungefåhr um 9 p. m. Bremangerpollen, am 2. April ungefåhr um 6 å. m. Bezirke von Söndre Bergenhus mit angrenzenden Gegenden, am 2. Juni um 10.24 å. m. Söndre Söndmöre, am 27. Juni ungefåhr um 91/. p. m. Salten, am 30. Juni ungetåhr um 5 åa. m. Nordland, am 30. Juni um 5.54 å. m. Bremangerpollen, am 5. August um 2? åa. m. Kvanhovden Leuchtturm bei Florø, am 20. August um 9.40 p. m. Yttre Söndfjord, am 9. Oktober um 11.44 å. m. Lovunden und Nesö in Helgeland, am 15. November ungefåhr um 8.20 p. m. Ranen, am 16. Dezember ungefåhr um 9.10 p. m. Mefjordvær in Senjen, am 20. Dezember um 2.45 å. m. Die Gegenden von Tromsö, am 20. Dezember um 6.06 å. m. Bezirken von Söndre Bergenhus und Stavanger, am 29. De- zember um 7.38 p. m. Die Zahlen in diesem chronologischen Verzeichniss sind dieselben diejenigen auf der Karte. Wie ich friher nachgewiesen habe, sind in den letzten Jahren mehrere Erdbeben in den Gegenden am inneren Teil von Skagerak eingetroffen, die als Nachwirkungen von dem grossen skandinavisehen Frdbeben am 283ten October 1904 zu betrachten sind. Die seis- miscehe Wirksamkeit in diesen Gegenden ist allmåhlich geringer geworden, und im Jahre 1908 ist nur das Beben am Sten Ja- nuar dieser Gruppe von Nachbeben zuzurechnen. Die meisten Beben gehören in diesem Jahre wie in den Jahren vor 1904 den Erdbeben- gebieten im westlichen und nördlichen Norwegen. Die Einzelheiten der Frschitterungen gehen aus der folgenden sehematisehen Ubersicht hervor. Carl Fred. Kolderup. 20 [No. 10 | — : = Art d 3 E > os E r er | 5 Datum Ort Zeit E 2 Dauer Bewegung | Richtung Få | il Jan. 8. Prestebakke, 11.30 p. m. Einige S.| Wellenförmige Smaalenene Bewegung == — Fredrikshald 11.30 p. m. Einige S. W—0 == == Fredriksstad — — | Onsö b. Fredrikstad 11.32 p. m. NO—SW Er == Sarpsborg 1130 på: 0—W == == Vang pr. Dilling Zittern —= == Dröbak 12 pm. NW—80 == =- Kristiania opm: F- == Fon, Jarlsberg |11-12 p.m. Fr == Slagen 11.30 p. m. Starkes Dröhnen en bei Tönsberg 5 == Tjömö øskpåm. 3 S. Zittern NO—SW | bei Tönsberg ER å Larvik LEA 9 10 1 Ein Stoss or == Brevik 2 | Jan. 20. | Marstenen Leucht- | 4.30 a. m. BS. Zittern SO--NW | turm | Je denn 22. Bodö 215 am. 2 4 — 924, Vanse, Lister 1 a.m. 15 S. SW—NO EF 0 Spind, Farsund 5 — 28. Saggrænden, 9 p.m. SO-NW Kongsberg | 6 | April 2. | Bremangerpollen barm, 1 |12—158. | Stoss von unten u. Zittern 1 7 Juni 2. Opheim Ca. sWw—No fl 1LIE gh arme N —- — Bolken 10.24 a. m. 10 S. Zittern | —= — Dale in Brudvik 10.30 a. m. Zittern NW—80 | — —= Masfjorden 10-11 a.m. | Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. Stårke 3emerkungen In Bohuslån stårker als in Norwegen IV |Haåuzer zitterten En å a Dumpfes Getöse IV |(Gegenstånde bewegten sich. Håuser | | zZitterten Øunpfes (retöse V |Håuser zitterten, lose Gegenstånde bewegten sich. Mehrere geweckt Wagengetöse IV | Nur von einigen bemerkt. Klirren - der Öfen i -Wagengetöse Pa) i Dumptes (retöse IV | Fenster und Öfen klirrten. Wånde krachten eg Ne: | Ein Ofen klirrte Å Å Ein Ofen klirrte IV |Betten zitterten Nur auf Husvik bemerkt ME rirdisshes Rollen IV |Öfen klirrten, Betten zitterten In Tönsberg bemerkt Keine Laut å JULE Schwach. Von einigen be- merkt Anhaltendes Rollen TITT Nur im Leuchtturm bemerkt Wagengetöse Håuser zitterten Lose Gegenstånde bewegten sich. Auf Varnes und Lister Håuser zitterten Leuchtturm nichts bemerkt : Håuser zitterten. Fenster klirrten | Nur von einem bemerkt | Von einigen bemerkt Unterirdischer Donner Wånde und Fenster zitterten Wagenrollen IIT | Leichtes Klirren Von einem bemerkt Entferntes Wagenrollen IV |Fussboden zitterte i 100 Auf Stamnes bemerkt Wagengetöse IV | Lose Gegenstånde klirrten Von einigen bemerkt då Po Så I pl de Å Å pa Å Ort Zeit Dauer Bewegung: Art der Richtung ptebakke, 11.30 p. m. Binige S.| Wellenförmige Smaalenene Bewegung; — Fredrikshald 11.30 p. m. Binige S- W=0 == Fredriksstad Onsö b. Fredrikstad 11.32 p.m. NO-SW F7- =NW = = Sarpsborg 11.30 p.m. Q=W | kr — Vang pr. Dilling Zittern 0 —= Dröbak 12 p.m. NW—S0 == == Kristiania 11.30 p. m. = = Fon, Jarlsberg |11-19p.m. = == Slagen 11.30 p.m. Starkes Drölmen bei T'önsberg p T — — Tjömö 11.28 pm. 318 Zittern NO-SW bei Tönsberg = = Larvik 11.52 pm) 1 Ein Stoss == = Brevik | : ne TE 30—NW 2 | Jan. 20. | Marstenen Leucht- |4.30 å m. BS. Zittern SO | ar) fu 3 |Febr. 22. Bodö Ola å. m. 2 me —- gr SW—NU 4 — 924.) — Vanse, Lister 1 a.m. 15 S SW— ; = — Spind, Farsund el i ERR Lgore S0-NW 5 — PE] Saggrænden, 9 p.m. SC : Kongsberg EN 6 | April 2. | Bremangerpollen 6 a.m. 1 |12—158. | Stoss von unten Uu. Zittern | Rok EE SW-—NU 7 Juni 2. Opheim Ca. 5 p — - Ma ND -— — — Bolken 10.24 å. m. 10 S Zittern | i Arr er 7 å NW-3 == — | Dale in Brudvik Zittern — | st 10.50 å. m. Masfjorden (10-11 a.m. Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. Stirke Wirkungen Bemerkungen In Bohuslin stirker als in Norwegen IV Håuzer zitterten Dunpies Getöse IV |Gegenstinde bewegten sich. Hiuser zitterten Dumptes Getöse V | Håuser zitterten, lose Gegenstinde G bewegten sich. Mehrere geweckt IV | Nur von einigen bemerkt. Klirren Wacengetöse der Öfen Wagengetöse Dumptes Getöse IV Fenster und Öten krachten klireten. Winde Fin Ofen klirrte Fin Ofen klirrte IV Betten zitterten Nur ant Husvik bemerkt Unterirdisehes Rollen IV Öfen klirrten, Betten zitterten In Tönsberg bemerkt Keme Laut ITT Schwach. Von einigen he- merkt Anhaltendes Rollen TI Nur im Leuchtturm bemerkt Wagengetöse Huser zitterten * ON) Lose Gegenstinde bewegten sich. Aut Varnes und Lister Håuser zitterten Leuchtturm nichts bemerkt Ep Hiiuser zitterten. Fenster klirrten |Nur von einem bemerkt Von einigen bemerkt Unterirdiseher Donner == Winde und Fenster zitterten Wagenrollen Von einem bemerkt eg |- | | | | Auf Stamnes hemerkt ; N Agengetise IIT |Leichtes Klirren Mum es = + erntes Wagenrollen IV |PFussboden zitterte - ioni == IV |Lose Gegenstinde klivten | Von einigen hemerkt | | i 29 å Carl Fred. Kolderup. E Datum Ort Zeit S 3 | Dauer fe Richtung = Er 7 Juni 2. Hosanger 10.30 a. m. ==10) SW—NO — — Eide, Granvin 10.27 a. m. Zittern S—N — — Vikör — — Jondal 10:25 å mm dos V= == = Strandebarm | => VIN — — Mauranger 10.30 a. m. Ein Stoss NNW—S50 |F = Hr Ænes 10.25 a. m. | EE == —= == Rosendal 10.30 a. m. Zittern NO—SW = — Bringedalsbygden 10.30 a. m. 10—158. | Anhaltendes NO—SW Zittern SW—NO —= == Hillesdal, Aakre |10-11a.m.| 1 Stoss von unten | NNW-SS0 | — ee øle 1 3008 O—W SI drm 276 Volden 9.30—10 il 3—4 S. | Stoss von unten | -SW—NO : É Pye er e EG == Örsten Ca.9.30pm. 9 | Juni 380. | Furunes, Beieren (Ca. 5a.m. Zittern — = Dokmo, Beieren |Ca. 5a.m. met V= Fineid, Salten Ca. 4a.m. 3 oi Nera | == Fauske, Salten |Ca. 5a.m. Er — | Skjerstad, Salten |Ca. 5a.m. |SchwachesZittern == == Rönvik Irrenanstalt ER — Volden. Bodin | ej — Bodö 4.45 a. m. 53 S Schwaches | Zittern , re | — Kjerringö E LOR | — Mosjöen Ca. 6a.m. W-9 3 å Alsten, Helgeland |5.55 å. m. KE ør == Mo, Ranen | Ca. 6a.m. 1 Stoss N—S nt == Elsfjord, Hemnes 5.50 a.m. 1 |40—508. Zittern W-0 909] Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. AE Laut Stårke Wirkungen tarkes Wagenrollen IV Ein Ofen klirrte Ein Haus krachte ein wenig sveises Rollen IIT Von wenigen bemerkt Yröhnen IV |Ofen klirrte Auch auf Aksnes bemerkt Jomner IV |Mehrere Håuser zitterten V tarkes Getöse TITT Auch von einem im Freien bemerkt sonneriihnliches Getöse IV |Haus krachte. Leichtes Klirren | Von mehreren bemerkt ollen IV | Håuser zitterten | ntfernter Donner IV |Wånde krachten. Fussboden z7it-| Von einer Hålfte der Ein- terte wohner bemerkt hterirdischer Donner IV |Öfen und Fenster klirrten Von mehreren bemerkt. Auf Herö bemerkt ;ntfernter Donner ART In Öistesjö, Osa, Eidfjord, Lofthus, Ulvik, Voss und Vaksdal nichts bemerkt 1 Wagengetöse Haus krachte. Klirren In Fiskaabygden bemerkt, | Ped in Hjörundfjord nicht | omneriihnliches Rollen Winde zitterten. Öfen klirrten pl berel bemerkt Schwåcher als um 6 Uhr Von einigen bemerkt etöse Fo Ein Mann geweckt Von einigen bemerkt I Schwåcher als um 6 Uhr | hwaches Getöse Von einigen bemerkt | töse IV |Klirren leichter Gegenstånde | nterirdisches Getöse IV | Mehrere wurden geweckt Auch auf der See bemerkt | arkes Getöse GENT Stårker auf Storfoshei | IV |Haus krachte. Leute wurden ge- 1haltendes Rollen weckt 19 Carl Fred. Kolderup. 22 å - 2 —— mv EE ES aan —= i ' Zeit E E Daner Art der ; Taut Stårke Wirkunge 2 | Datum Ort ei 2 Bewegung: Richtung gen Bemerkungen E 2 SN Juni 9 Hosanger 10.30 å. m. W=—0 Starkes Wagenrollen IV |Ein Ofen klirrte ; SW=NO == = Eide. Granvin 10.27 a. m. Zittern sy Deises Rollen III Fin Haus krachte ein wenig Von wenigen bemerkt EE år Vikör Dröhnen IV |Ofen klinte Auch auf Aksnes bemerkt — = Jondal 10.25 å. m. 15 S. 0-W?> Donner IV |Mehrere Håuser zitterten = — Strandebarm 5—10 S. 0—W Starkes Getöse II Åuch von einem im Freien å k e bemerkt; = — Mauranger 10:30 åa. m. Ein Stoss NNW—SS80 Donneråhnliches Getöse IV |Haus krachte. Leichtes Klirren | Von mehreren bemerkt = = JÆnes (10.25 å. m. SEN? Rollen IV |Håuser zitterten å jausandball men fm Fun NO-SW Entfernter Donner IV |Wånde krachten. Fussboden zit-| Von einer Hilfte der Bin- Å i terte wohmer bemerkt — — Bringedalsbygden 10.30 å. m. 10—158.| Anhaltendes NO—SW Unterirdischer Donner IV |Öfen und Fenster klinrten Von mehreren bemerkt. Au 3 ar Zittern SW—NO Herö bemerkt — — Hillesdal, Aakre (10-11a.m. 1 Stoss von unten | NNW--SS0 Entfernter Donner , HI In Öistesjö, Osa, Bidfjord, Lofthus, Ulvik, Voss und | Vaksdal nichts bemerkt AE Er Vats, Ryfylke 30 S 0—W 8 | Juni 27. Volden 9:30—10 1 3—4 8, | Stoss von unten) SW—NO Starkes Wagengetöse Haus krachte. Klirren In Fiskaabygden bemerkt, vi, HR p- m. Eg G: in Hjörundfjord nicht RE — | Örsten Qa:9.30pm- | p Donneråhmliches Rollen Wånde zitterten. Öfen klinten |Uberall bemerkt 9 | Juni 80. | Furunes, Beieren Ca. 5 a.m. å - Zittern DE Dokmo, Beieren |Oa. 5a.m. ve Schwåcher als um 6 Uhr =-| ES Fineid, Salten |Ca. 4a.m. r JE Von einigen bemerkt | Fauske, Salten Ca. 5a.m. EN EE SR Ein Mann geweckt 2 — | Skjerstad, Salten |Ca. 5 a.m. |SchwachesZittern rå Xq- 0 | Rönyvik Inrenanstalt pe Von einigen bemerkt ot Volden. Bodin > Schwiichér als um 6 Uhr == = Bodö 4.45 å. m. 53 S. Schwaehes Sehwaches Getöse - å EN he Zittern 2 = =r"| == Kjerringö JEG = Von einigen bemerkt pins === -) ===> 7 2 (etg å 10 0 Mosjöen (Ca. 6a.m. SW å oe IV |Klirren leichter Gegenstinde En å as 3 I ai X 5 En PL Alsten, Helgeland |5.55 å. m. me ke Gets IV |Mehrere wurden geweckt Auch auf der See bemenkt Es or = St SR me ; ed Mo, Ramen Ca. Gam 1 ER Stoss MN oe => Stixker auf Storfoshei k = Fa : Anhalt å = — Elsfjord, Hemnes 35.50 å. m, 1 |40—508: Zittern Wu Altendes Rollen IV |Haus krachte. Leute wurden ge- | weckt 19 24 Carl Fred. Kolderup. 3 | GS : = ; == Art der = Datum Ort Zeit RE Dauer | E E5 Bewegung I PO una 30) Lovunden, 5.55 a. m. 5S. PR Helgeland Er Nordfjord, Rödö |Ca. 6a.m. 2 35 S. Zittern — —— Melö 5.531/0 2.m. 1 Zittern — — Furunes, Beieren |Ua. 6a.m. Zittern — — Dokmo, Beieren 5.50 a. m. tlf, M. — — Sulitjelma 5.50 a. m. TOM Zittern — — Rognan, Saltdalen | 5.53 a. m. ed Stoss von unten — — Fineid, Salten |5.54.30a.m.| 1 Starkes Zittern — — Fauske, Salten |Ua. 6a.m. Zittern — — Skjerstad, Salten |5.50 a. m. 1 JM. Wellenförmige Bewegung — — Rönviken Irren- |5.58 a. m. 1 ll, M. | Stoss von unten anstalt — — Pfarrhof, Bodin |5.50 a. m. Zittern — — Volden, Bodin 5.54 a. m. 1 Zittern — — Bodö 5.54 å. m. Zittern — -- Tenholmen Ca. 6a.m. ge Kjerringö 5.55 a. m. 1 158. Zittern = — Nordfolden Ca. 6a.m. — — Leines, Lödingen |Ca. 6a.m. 1 |10—15 S. Zittern | — — Engelöen, Steigen |Ua. 6a.m.| 2—3 S. — — Værö Leuchtturm |5.56 a. m. Zittern — — Uteide, Hammerö 5.50 a. m. 2 | 408. Zittern heæn — Kjöbsvig, Tysfjord |Ua.51/, am. Zittern ME — Korsnes, Tysfjord | 5.50 a. m. 1 Zittern -— — Narvik - [5.56 a. m. 1M. Wellenförmige Bewegung Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. 25 Laut | Jauerndes Rollen Stårke IV Wirkungen Bemerkungen Bett, Tisch und Stiihle zitterten, Leute geweckt Jauerndes Rollen IV |Tiire und Fenster klirrten Auf Stött nicht bemerkt Vagengetöse IV | Bett zitterte, Tiir klirrte, Leute ge- weckt Jonner IV |Klirren und Krachen Jauerndes Rollen IV | Haus zitterte, Leute veweckt |Starkes Wagengetöse IV |Bett zitterte. Klirren Jonneråhnliches Dröhnen IV |Krachen und Klirren | inhaltendes Rollen V | Haus zitterte, Tire klirrten, Leute| Auch auf Misvær bemerkt geweckt bed IV |Zittern, Klirren. Leute geweckt V | Kiihe unruhig, Båume zitterten Das stårkste Erdbeben der letzten Jahren | tarker Donner V |Starkes Zittern und Klirren, Leute| Viel stårker als am 29. No- | geweckt vember 1904 Jonneråhnliches Rollen V |Zittern, Klirren, Leute geweckt |Stårker als friiher | tarker Knall V |Tire gingen auf, Öfen und Fenster klirrten, Leute geweckt "auerndes Rollen V | Håuser krachten. Gegenståndefielen|Ca.6.35 a.m. wurde ein schwa- zur Teil herunter. Leute geweckt| ches Zittern in der Umge- bung bemerkt. W—0 Klirren, Leute geweckt | 'onner IV |Klirren, Leute geweckt | 'umpfes Getöse auerndes Rollen IV | Betten zitterten, Klirren, Leute ee- | weckt |jonner IV |Krachen und Klirren etöse IV | Krachen und Klirren shwacher Donner IV |Krachen und Klirren Uberall auf Hammerö be- merkt auerndes Rollen IV | Krachen Auch im Freien bemerkt urzes Rollen ITIL | Keine Wirkungen IV |Leute geweckt 24 Carl Fred. Kolderup. [No. 10 1909] Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. 25 =o : Datum Ort Zeit | | Dauer Re Richtung UR Sue Wirkungen Bemerkungen al == 10 | Juni 30. Borden 5.55 am. 58. NO—SW Dauerndes Rollen IV Sm Stiihle zitterten, Fl = Nordfjord, Rödö |Oa. 6a.m.| 2 35 S. Zittern (OVN Dauerndes Rollen IV | Tie und Fenster klirrten Aut Stött nicht bemerkt æ = Melö 5.5519 a.m.| 1 Zittern Wagengetöse IV pe PREGE, Ti» klivrte, Leute ge- — — Furunes, Beieren |Oa. 6a.m. Zittern SO—NW Donner IV |Kliven und Krachen - — Dokmo, Beieren |5.50 a. m. Ufo M. Dauerndes Rollen IV Haus zitterte, Leute geweckt — — Sulitjelma 5.50 å. m. Yo M. Zittern W— Starkes Wagengetöse IV |Bett zitterte. Klirren = = Rognan, Saltdalen |5.53 a-m. 1 Stoss von unten N=S Donneråhnliches Dröhnen IV |Krachen und Klirren 23 =o Fineid, Salen køsnaa il Stanes Ailo S—N Anhaltendes Rollen V Fe Tiire klivrten, Leute| Auch aut Misvær bemerkt = = Fauske, Salten |Ca. 6a.m. Zittern IV |Zittern, Klirren. Leute geweckt = = Skjerstad, Salten |5.50 a. m. 1 1M. Wellenförmige 0—W V |Kihe umuhig, Båume zitterten Das stirkste Ørdbeben der Bewegung: . : letzten Jahren ps £= Rönviken Irren- 5.58 a.m. 1 lo, M. |Stoss von unten 0—W Starker Donner V |Starkes Zittern und Klirren, Leute| Viel stårker als am 29. No- anstalt «i geweckt vember 1904 øv er EG Pfarrhof, Bodin 35:50 a. m. Zittern W=0 Donneråhmliches Rollen V |Zittern, Klirren, Leute geweckt | Stårker als friher — — Volden, Bodin |5.54 a. m. 1 Zittern N—S Starker Knall V |Tire gingen auf, Öfen und Fenster klirrten, Leute seweckt En å Bodi Benn JAKE W—0 Dauerndes Rollen V | Håuser kraehten. Gegenstindefielen|0a.6.35 a.m. wurde ein sehwa- SW—NO zur Teil herunter. Leute geweckt| ches Zittern in der Umoe- bung bemerkt. W—0 = = Tenholmen Ca. 6a. å E Klirren, Leute veweckt — pe Kjerringö 5.55 a. m. 1 3 15 S. AG på! O—W Donner å IV |Klirren, Leute geweckt — = Nordfolden Ca. 6a.m. Dumpfes Getöse — — Leines, Lödingen |Ua. 6a.m| 1 |110—15 8. Zittern Dauerndes Rollen IV Belen zitterten, Klinren, Leute ge- —= = Engelöen, Steigen |Oa. 6.a.m. 2—3 8. SW=NO Donner IV |Krachen und Klirren = —= Værö Leuchtturm |5.56 a. m. Zittern S=N > (retöse IV |Krachen und Klirren — — Uteide, Hammerö |5.50 di 2 40 8 Zittern SO—NW Sehwacher Donner IV |Kraehen und Klirren er MEG dæ — Kjöbsvig, Tysfjord |0a.54/.am. Zittern N—S Dauerndes Rollen IV |Krachen Auch im Freien bemerkt == = Korsnes, Tysfjord |5.50 a. m. * 1 Zittern GE Kurzes Rollen LIT | Keine Wirkungen == — Narvik 5.56 å. m. 1M. Wellenförmige o—W IV |Leute seweckt Bewegung i. deg 26 Carl Fred. Kolderup. [No. 10 Er TE | ER ær | = Ea Art der E Datum Ort Zeit SE Dauer Bewegung Richtung = DR | 11 |August 5.| Bremangerpollen 2 a.m. | Meh- 0O—-W rere 12 — 90. Kvanhovden 9.40 p. m. 10 S. Zittern von Leuchtturm Unten 13 | Oktbr. 9. Stavang, Kinn |11.44 a. m. — — Ytteröen Leucht- |11.44 a. m. 3. Leises Zittern NW—SO0 turm — — Kvanhovden 30 S. Zittern W—0Q PR Leucbtturm — — Bremangerpollen |12Mittags) 1 30 S. Wellenförmig SO—NW | -— — Kvalvaag, SO—NW | ag Bremanger Å 14 | Nov. 15. Lovunden 8.20 a. m. Schwaches SW—NO TR Zittern = — Seljedal, 8.20 a.m. 5 å 6 Schwaches Syd-Næsöen Zittern 15 | Dez. 16. Svaleng, Nesne Ca. 1 ll, M. Zittern S—N 9.05 p.m. == — Sörstrand, Nesne |91/, p. m. 11 1M. Starkes Zittern | NW—SO == — Hemnes Pfarrhof |9.12 p.m. 8—10 S. | Anhaltendes W—0Q Zittern = — Hemnesberget 9.10 p.m. 1 10 S. Zittern N-5Sg | — — Hemnesberget 9.11 p.m. 1 |5—10 S. | Wellenförmige | WNW—0OS( N Bewegung — — Elsfjord 9.10 p.m. 1 Anhaltendes NW—5S0 ol Per Zittern OG Almli, Vefsen |Ca.91/+pm. W—0 — — Mo, Helgeland |Ca.9.20 pm. 12—158.| Anhaltendes Zittern —= — | Aasvær Leuchtturm | 9"/9 p. m. 10 $. |Keine Bewegung — —- Tomma 83/4 p. m. S—N pe — — Lovunden Ca.9.23pm.! 1 Wellenbewegung| W—0 = Lurö, Helgeland | 9.4 p.m.| 1 48 Wellenförmige | SSW—NNO |" Bewegung | Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. Laut Stårke Wirkungen | Donner | nhaltender unterirdischer Fenster, Lampe und Ofen klirrten | urzer Knall | nhaltendes Dröhnen Auf Askevold —=Pfarrhof nichts bemerkt | | nhaltendes Rollen nterirdischer Donner. An- |haltendes Rollen Ein Hund wurde unruhig und bellte Haus zitterte, Ofen klirrte | nterirdischer Donner | 'onneråhnliches Dröhnen Ofen klirrte, lose Gegenstånde wur- den bewegt Hund und Katze wurden unruhig eine IT eine IT | etöse V | Betten und Möbel zitterten. Ofen| Friiher mehr wellenförmig | klirrte | etöse IV |0Ofen klirrte stark. Hångelampe be-| Um 11 Uhr eine schwåchere wegte sich Bewegung I nhaltendes Getöse IIT | Keine Auch auf Korgen bemerkt | ;arkes Getöse IV | Haus zitterte, Ofen klirrte | jonner IV |Ofen und Lampe klirrten | mterirdiseher Dommer IV |Klirren IV |Klirren | utferntes Getöse V | Eine eiserne Thiir klirrte, eine Decke | fiel herunter | nhaltendes Getöse Auf Alsten bemerkt. Richt- | ung S—N | nall mit Getöse IV |Håuser zitterten stark | onneriihnliches Rollen IV |Ofen klirrte, Tische u. Hångelampe| Von såmtlichen bemerkt | bewegten sich |atfernter Donner IV |Haus krachte. Lose Gegenstånde| Bedeutend =stårker als | bewegten sich friher Carl Fred. Kolderup. [No. 10 26 EET TE SE E 23 Art der . Å | Datum Ort Zeit S 2 | Dauer ener Richtung |=| pe AB = t=) ig — 11 |August 5.| Bremangerpollen | 2 a.m. | Meh- 0-W rere 2 12 — 20. Kvanhovden 9.40 p. m. 10 8. Zittern von Tenchtturm Unten 18 |Oktbr. 9. Stavang, Kinn |11.44 2. m. E — Ytteröen Leucht- |11.44 å. m. 38. Leises Zittern NW—8S0 Å Å turm i — Kvanhovden 30 S. Zittern W—0 Leuchtturm Å — 5 Bremangerpollen |19Mittags| 1 30 S. Wellenförmig: SO=NW — — Kvalvaag, SO—NW Bremanger Å 14 | Nov. 15. Lovunden 8.20 a. m. Schwaches SW—NO Zittern = == Seljedal, 8.20 a.m. |5 å 6 Schwaches Å Syd-Næsöen å Zittern 3 15 | Dez. 16. Svaleng, Nesne Ca. 1 14 M. Zittern S—N > Å Ne 9.05 p.m. E. —— — Sörstrand, Nesne 91,9 p.m. 1 1M. Starkes Zittern | NW—SO — — Hemnes Pfarrhot |9.:2 p.m. 8—10 S.| Anhaltendes W—0 Tærøl. & hk Å Zittern T | == | Hemnesberget 9.10 p.m.| 1 | 108. Zittern N=8 3 Hemnesberget 9.11 p. m. 1 |5—10 S. | Wellenförmige | WNW—0S0 : å Bewegung: = == Elsfjord 9.10 p. m. 1 Anhaltendes NW—S0 2 & ; Å Zittern = — E Almli, Vefsen ER Ca.91/opm. VO — — Mo, Helgeland — |0a.9.20pm. 12—158.| Anhaltendes == EE Zittern , — — Aasvær Leuchtturm | 91, p. m. 10 S. |Keine Bewegung = Komme 2 SYppin, S=N — = = Lovunden Ca.923pm.| 1 Wellenbewegung W—0 = = Luö, Helgeland | 9.4 p. m. 1 458 Wellenförmiae | SSW—NN! Bewegung: Erdbeben in Norweven im Jahre 1908. Stårke Wirkungen Anhaltender unterirdiseher Donner Fenster, Lampe und Ofen klirrten Kurzer Knall Anhaltendes Dröhnen Auf Askevold —Pfarrhof nichts bemerkt Anhaltendes Rollen Ein Hund wurde unruhig und bellte Unterirdischer Donner. An- haltendes Rollen Haus zitterte, Ofen klirvte Hund und Katze wurden unrubig Unterirdiseher Donner 7 Donneråhnliches Dröhmen Ofen klirrte, lose Gegenstinde wur- den bewegt Keine TIT Keine TIT Gretöse V | Betten und Möbel zitterten. Ofen| Friher mehr wellenförmig klirrte 3 Gretöse IV |Ofen klirrte stark. Hingelampe be-| Um 11 Uhr eine schwichere wegte sich Bewegung: ry Anhaltendes Getöse IIT | Keine Auch auf Korgen bemerkt Starkes Getöse IV |Haus zitterte, Ofen klirrte Donner IV |0Ofen und Lampe klirrten Unterirdischer Donner IV |Klirren IV |Klirren - Entferntes Getöse V | Pine eiserne Thiir klirrte, eine Decke fiel herunter IE EEE Anhaltendes (Getöse Auf Alsten bemerkt. Richt- ung S-N — Knall mit Getöge IV |Håuser zitterten stark = Donneråhnliches Rollen IV |Ofen klirrte, Tische u. Hångelampe| Von såmtlichen hemerkt | bewegten sich i SE AE — Entfernter Donner IV |Haus krachte. Lose Gegenstinde pel stiirker als å friiher bewegten sich 28 Carl Fred. Kolderup. [No. 101 S 2 S å ; s Å ; Art der Å E Datum Ort Zeit E 2 Dauer Bewegung Richtung Fr 15 | Dez. 16. | Hyttan, Melfjorden | 9.15 p. m. Einige S. |Starker Stoss mit N—S Wellenbewegung == — Nesöen, Helgeland | 9"/9 p. m. 1 Heftiges Zittern | SW—NO — —= Selsövik, Rödö gompm» d TL Wellenförmige | SW—NO Bewegung =— — Nordfjordnes, Rödö | 9.15 p. m. 1 21, M. | Wellenförmige i Bewegung == = Sperstadmoen, Rödö | 9.10 p. m. Ree 10 5 Zittern 16 | Dez. 20. | Mefjordvær, Senjen | 2.45 a. m. 1 Starkes Zittern 17 | — Mefjordvær, Senjen | 6.06 a. m. 1 DS. | — — Ersfjord 1Ca.6a.m.) 1 == — Nordfjord 6 am —= — Tromsö 6-61/, å. m. 2 5 180 Stossförmig == — Sandvik bei Tromsö |6-61/9 a. m. SAS ml — Lyngseidet 1 Stossförmig 18 | Dez. 29.| Hetland Pfarrhof |Ca.8p.m. —= — Rennesö, Ryfylke |Ua. 8 p. m. GF: — Finnö Pfarrhof —|71/9-8 p.m. == — Hjelmeland 7!lo p.m. == — Jelsa, Ryfylke |Ca.7/9 pm. = Sand, Ryfylke Spam: 5—6 S Me — Suldal, Ryfylke |Ca.7.15pm. 1 20 S Starkes Zittern Ee —= Saude, Ryfylke |79/4 p.m. 1 = — Tveit pr. Nerstrand | 7.35 p. m. GER Dr Tysvær Starkes Zittern Skjold und Vats 7.42 p. m. Zittern 09] Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. Laut Stårke Wirkungen Bemerkungen nterirdisehes Dröhnen IV |Haus krachte, Fenster klirrten Stårker als friiher utfernter Donner Z. T. Klirren der Gegenstånde V | Fussboden zitterte, Ofen klirrte, eine| Stårker als friiher Tir ging auf shrall mit schwachem Rol| V |Eine Tir ging auf. Tire, Ofen en und Lampen klirrten onneråhnliches Rollen IV | Haus krachte Auf Finvik und Indre Ren- gen wurden Bewohner ge- weckt indstoss V |Ofen und Fenster klirrten. Die meisten geweckt ”indstoss IV |Klirren. Leute geweckt Auch an anderen Orten in Mefjord bemerkt ine Laut IIT | Håuser zitterten leise Leute nicht geweckt IV |Klirren Leute nicht veweckt dollen V | Bewegung —leichter Gegenstånde.| Auch in Tromsdalen Kra- Leute erschrocken chen der Håuser IIT | Schwaches Klirren IV |Schlafende geweckt 'agengetöse Tiire und Öfen klirrten Wurde iberall des Stav- angerfjords entlang be- merkt mneråhnliches Getöse Blumentöpfe, Öfen etc. klirrten In Högsfjord nicht bemerkt | | | Klirren leichter Gegenstånde arkes Wagengetöse Klirren usen oder Wagengetöse IV |Ofen klirrte Nicht itiberall bemerkt |arkes unterirdisches Dröh- Håuser zitterten en töse Haus zitterte und krachte lende Laut Lose Gegenstånde klirrten töse Tiire u. Öfen klirrten, eine Hånge- lampe pendelte SO—NW | agengetöse IT In Torvestad bemerkt, in Kopervik nicht tferntes Dröhnen IV Beinahe von såmtlichen be- merkt Carl Fred. Kolderup. [No. 10 1909] Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. ee SS —- ———————=m TF ; = 2 = 7 Art der L Stiirk: 6 7) a , N Vi % å Datum Ort Zeit EE 2 Daner Bewegung Richtung ant BIK Wirkungen å ; 15 | Dez. 16. | Hyttan, Melfjorden |9.15 p. m. Binige $. |Starker Stoss mit N—8 Unterirdisches Dröhnen | p Wellenbewegung: ; el Nesöen, Helgeland |9%» pm: 1 Heftiges Zittern | SW—NO Entfernter Donner IV | Haus krachte, Fenster klirrten Stilrker als friher. eg , — Selsövik, Rödö 9.10 p.m.| 1 1M. Wellenförmige | SW—NO V | Fussboden zitterte, Ofen klivrte, eine Stiirker als friher | Bewegung Tir ging auf , == Nordfjordnes, Rödö | 9.15 p. m. 1 219 M. | Wellenförmige NES Schrall mit schwachem Rol| V |Eine Tir eine auf. Tiire, Ofen * Bewegung: len und Lampen klirrten | 75 Sperstadmoen, Rödö | 9.10 p. m. 1 |0a. 10 8. Zittern 0=W Ponneråhnliches Rollen IV | Haus krachte Auf Einvik und Indre Ren- gen wurden Bewohner ge- F Hdg en VET EN Å ne weckt å Dez. 20. | Mefjordvær, Senjen | 2.45 a. m. 1 Starkes Zittern S—N Windstoss V |Ofen und Fenster klivrten. Die . meisten geweckt pe Mefjordvær, Senjen | 6.06 am. 1 BIS W—0 Windstoss IV |Klirren. Leute gseweckt Auch an anderen Orten in Krise i f | Mefjord bemerkt - | Prstjord of Gösm G Keine Laut III | Håuser zitterten leise Leute nicht geweckt — 1 Nordfjord ok Bos ; FN IV |Klirren | deute nicht geweckt — > ar Tromsö 6-64/,a.m| 2 5 Stossförmig EN Rollen V |Bewegung leichter Gegenstiinde.| Auch in Tromsdalen Kra- 2 8 7 3 Leute erschrocken chen der Hiiuser == | Sandvik bei Tromsö [6-61 å. m. 3—4 S. W—0 LIT |Schwaches Klinren EN Es Lyngseidet NESSA 1 Stossförmie IV |Schlafende geweckt at Sor Fn nl Dez. 29.1 Hetland Pfarrhof |Ca. 8 p. m. S=N Wagengetöse Tiire und Öfen klirrten Wurde iiberall des Stav- å angerfjords entlang be- — = ÆR % merkt ee == | Rennesö, Ryfylke |Ca. 8 p.m. Domnerihnliches Getöse Blumentöpfe, Öfen ete. klirrten |In Högstjord nicht hemerkt gj Hinnö Prarrhof 7-8 p.m. 1 Klirren leichter Gegenstinde Ed Hjelmeland To pm. 80 —NW Starkes Wagengetöse Kliren et E He — | Jelsa, Ryfylke Ca.7Y/ypm. Sausen oder Wagengetöse | IV |Ofen klinte Gå Nicht itberall hemerkt mn: Sand, Ryfylke Te pm. AB g 80—NW Peres unterirdisches Pröh- Håuser zitterten å MLA Fa E Getö EE MEN Eg Jå — | Suldal, Ryfylke Va.715pm.| 1 12008. Starkes Zittern Set0ge Haus zitterte und krachte | Saude, Ryfylke 74 p.m.| 1 Rollende Laut Lose Gegenstönde klirrten ke ar Tveit pr. Nerstrand |7.35 p.m 1 Y MØ Getöse Piire u. Öten klirrten, eine Hånge- I ak pe - lampe pendelte SO—NW | vi Tysvær Nr GE Wagengetöse TIT In Torvestad hemerkt, in Uele sW— ; g Kopervik nicht — Ski ee g 1 Entferntes ES en Re G 2 a Å Ed å >einahe von sömtlichen be- Skjold und Vats |7.42 p.m. Zittern so—NW erntes Dröhnen IV Z. T. Klirren der Gegenstinde | pg | I Carl Fred. Kolderup. [No. 10| Nummer re | ; . == i Art der - ; Datum Ort Zeit E = Dauer Bewepung Richtung | Dez. 29.| Förde, Vikebygd |7.38 p. m. 1 3—4 S. | Wellenförmige Bewegung — Ölen Ca. 79 Schwaches S—N pm. Zittern —= Skaanevik pm. 2 |925—30 S. /Zuerst ein schwa-| . 0—W chet: Stoss, dann ein kråftiger und långerer = Aakre Ca.71/+ pm. de Fjeldberg | - — | Finnaas Pfarrhof |7.35 p.m. Zittern 0O—W =5 Sortland, Bremnes |Ca. 8 p. m. — Lervik, Stord Ceig F p. m. — Fitjar, Stord — [| Myklestadeidet |Ca. 5 p. m.| Einige S. | Zittern N—S 109] Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. > Laut | 'agengetöse Fi agengetöse 'agenrollen | onneriihnlich |'agenrollen ||agengetöse | :öhmen | umpfes Dröhnen Stårke r Wirkungen Bemerkungen TJA IV |Håuser zitterten, Tiire, Fenster u. Öfen klirrten IV | Fenster und Öfen klirrten Auch in Holmedal bemerkt IV Ofen klirrte Auf Halsenö bemerkt ø Ofen klirrte Von einigen bemerkt Lose. Gegenstånde klirrten Auf der ganzen Insel ge- spiirt | Haus krachte. Fussboden zitterte Bemerkt. In Boknsund nicht In Onarheim nicht bemerkt Eee ANTE. Oarl Fred. Kolderup. [No. 10 1909] Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. fo — kn) å Zei = Er DENG» Art der Ricl ; Stirk EENet sr å Datum Ort elt 3 ES Bewegung: 1chtune: Laut tårke Wirkungen emerkungen å , peer 18 | Dez. 29.| Förde, Vikebygd |7.38 p.m. 1 3—4 8. | Wellentförmige Wagengetöse TIT Bewegung | EE ER a— — — Ölen Ca. 7, Schwaches S—N Wagengetöse IV |Hiuser zitterten, Tire, Fenster u. Dels eter p.m. Zittern Öfen klirrten oe. da — — Skaanevik 74 p.m. 9 |25—30 S. /Zuerst ein schwa- 0—W Wagenrollen IV | Fenster und Öfen klirrten Auch in Holmedal bemerkt chet' Stoss, dann ein kråftiger und hrs byks sr långerer Kr ; == Er Aakre Oa.71/ypm. Donneråhnlich | nn en = 55 Fjeldberg: Wagenrollen IV |Ofen klirrte et 1 Auf Halsenö hemerkt = = Finnaas Pfarrhof |7.35 p.m. Zittern 0—W Wagengetöse % | Ofen klinrte | Von einigen bemerkt øse = Sortland, Bremnes |0a. 8 pm. Dröhnen ee dy NE — — = Lervik, Stord Ca. 710 Dumpfes Dröhnen Lose. Gegenstånde klirrten NG, 85 ganzen Insel ge- Å spir Vere pe he p. fe å | spirt JE = == Pitjar, Stord Bemerkt. In Boknsund Å nicht MR = = Myklestadeidet |Ca. 5 p. m. Einige S. Zittern N=S Haus krachte. Fussboden zitterte | In Onarheim nicht bemerkt Registrierungen an der seismischen Station in Bergen im Jahre 1908. Von Carl Fred. Kolderup. Die Station, die am 25ten Mai 1905 ihre Wirksamkeit begann, wurde in einem Kellerraum in Bergens Museum eingerichtet. Die seographisehe Lase ist 60" 23" 45" on. Br und 5” BB die Meereshöhe betrågt ungefåhr 20 M. - Als Seismograph fungiert der Strassburger Horizontalsehwerpendel. Man hat zwei Kompo- nenten, von denen der eine in der Richtung Nord -Sid (A), der andere in der Richtung Ost—West (B) eingestellt ist. Im Erdbeben-Verzeichniss sind folgende Abkiirzungen ange- wendet: Vi, = erster Vorlåufer, V> = zwelter Vorlåufer, B = Beginn des Hauptbebens, M = Maximum des Hauptbebens, P = Periode, A = Amplitude (doppelte). Zeit = mittlere Greenwich- Zeit, gezåhlt von Mitternacht bis Mitternacht. | 31. Januar und 1. Februar. Beide Komponenten zeigten einige scehwache Wellen wåhrend des Abends am 31ten Januar und des folgenden Tages. 26. und 27. Mårz. A hat zwischen 11h 53" 505 am 26ten und 0h 02m 50s am 27ten Mårz einige Schwingungen registriert, die als einige Wellen der Hauptbewegung desjenigen Erdbebens, das Chi- lapa in Mexico zerstörte, aufgefasst werden miissen. Zum Vergleich kann angefihrt werden, dass die ersten Wellen des Hauptbebens um 11h42m 0s und 111 31 IS von den zwei Komponenten in Ham- burg und um 11145m in Göttingen registriert wurden. B zeigte einige åusserst schwache, beinahe nicht merkbare Schwingungen. 25. umd 26. Mai. Å mzeigte mikroseismisehe Unruhe mit lan- sen, sehr schwachen Wellen. B ruhig. 31. Mai ca. 116 30m—1, Juni ea. 152. A hat lange, sehr schwache Wellen registriert. B ruhig. 1909] Erdbeben in Norwegen im Jahre 1908. 2. 4. September 17n—5. September 151, A: Mikroseismische Un- ruhe. 5. Oetober 1h 30m—6. October 7b. A: Mikroseismische Unruhe. B beinahe ruhig. 14. October. Anfang Maximum Ende Ao GE 151 1m 1928 15. 112 308 151 25m 308 B zeigte einige, åusserst sehwache, beinahe unmerkbare Schwingungen. 18. October —29. October. Mikroseismische Unruhe, die wesent- lich von Å registriert wurde. 30. October—31. October. Schwache Andeutungen mikroseis- mischer Unruhe. 4. November Abends—5. November Vormittags. Mikroseismische Unruhe von Å registriert. Plane I Nordkap Magerø 0, Vadsø. på Beroens Museums Aarbog 1909 No. 10. KART over NORSKE JORDSKJÆLV i Aaret 1908 af Østvaaqa å Vestvaagø Carl Fred. Kolderup se Moskenersø Reine p 2 Rostg Skumvær Trænen å Lovunden ps Stenkjær / Levanger : p Smalen f NZD 9 Kristiansund, NG av r7 y HA JAndal ao p p St Kongsvinger På ristianla 'Ejdskogen Nyhitestrøm-* * V Haugesunek ER Ne Å K j Karma AU pagrodden æ x= H I NS Å Åp Stavang rgeerpaborg freyriksstad | alle NSki Sr AG SNE N K ( Time ; 3 Y | | ragerø Ogne Å g Ekersunday «Moi U Evje VG Risør Y ) Tvedestrand SoggendalYhJt kkefjordhv | j J Arendal Flekkefjor å , (15 ”Grimstad Y K/Lillesand tb Farsund 7210 Mandal? & "Kristiansand, S. f Stamsund Planche I. Nordkap : ver, 9 DS mm Ea my Karasjok / Ne (Kautokeino N=] N Pa, Z PS Ve sy Bergens Museums Aarbog 1909. Nell: De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. AV Magnus Olsen og Haakon Schetelig. (Med 12 figurer og 1 kart 1 teksten). - r X ' I: Av MaGNUSs OLSEN. Den første meddelelse om runestenen fra Tu i Klepp sogn, Jæderen, gir B. Car. pr Finz 1 sin beskrivelse over Stavanger amt fra 1745.1) Stenen fandtes da liggende ved væggen av et av husene paa gaarden. EFfterat den i nogen tid hadde ligget som oruesten i et ildhus paa gaarden, blev den i 1835 eller 1836 over- ført til Bergens museum, men gik underveis ved mindre omhyggelig behandling i 5 stykker. Disse er nu sammentappet med smaa, løse jernbolter. Tu-stenen har været en reist bautasten. Den er 2.15 meter lang, 0.40 m. bred og 0.17 m. tyk oventil; nedentil er den noget bredere (0.42 m.) og tykkere (0.23 m.). Stenarten er efter docent dr. KorLprrurs ie utførte be- stemmelse en amfibolit (hornblendesten), forsaavidt som det i dens forvitrede: tilstand kan sees. Denne stenart vites at forekomme i Jæderens fjeldpartier og findes sandsynlig ogsaa i den ved Tu op- skytende fjeldknaus, som danner Tubakken. 'To av stenens sider viser fjeldets avrundede dagside. Den har altsaa ligget i overflaten, og docent: Kolderup mener, at den har været naturlig utspaltet eller ialfald saa meget naturlig utspaltet fra fjeldet, at den uten vanske- lighet har kunnet løsnes med meget enkle hjælpemidler. Alt taler for, at stenemnet er fundet paa Harden Tu eller paa nabogaarden Hauge. Paa Tu-stenens ene bredside” (som gjennemsnitlig er 28 cm. 1) Se om denne amtsbeskrivelse Fr Akademiske afhandlinger til Sophus Bugge (Kra. 1889) s. 107 f. Det sted hos de Fine, som vedkommer Tu-stenen, er gjengit av NicocLaysEN, Norske Fornlevninger s. 8300. *) Ogsaa den anden bredside hadde ifølge De Finz indhugne figurer, nemlig »en hund, en oxe og en buk med andre ukjendelige smaa figurer i lange streger og slangelignelser.* I anledning av denne meddelelse oplyser dr. ScHeTELIG (i brev Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr. 11 IF JE? GJ 5 — == OT AE GSE Er 0 UNN EP dur IG I NE EM Ran N Sn Ni Ni (AN h pr I Ven Ry = AD VILLA ULA: 1 AN EG fet EE TEPPE Er S&- EEE 4 EG EU IN V Å AMD SJ å 2 MN N ESN 1 en å ØRSSSN FANA De I f | Å gI JO (Å Ad Va 1 VAN NE, == Er Ge Ep 7 7, 7 Pr AV 7 Ye IE 7 ko fe Tin et MT Er rea = 3 —= NI PSN IV AN DAL GE f == VI ild) | O == == EE ma FIA 7 pa == == GEA. == V I == === = ===> == 7 === — => === pære RF=4=>== == = QI 1909] De te runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 5 bred, kun et enkelt sted øverst oppe 31 cm. bred) er indhugget to menneskefigurer, hvorom henvises til det av dr. H. ScHETELIG forfattede avsnit II i nærværende arbeide. Paa den ene smalside er indhugget en runeindskrift, som gaar nedenfra opad. Dens læsning er, naar vi bortser fra skilletegnene, fuldstændig sikker, skjønt flere runer nu er skadet, dels derved, at et større stykke av stenens overflate er bortslaat nedentil ved r. 11—14, dels ved de brud, som fremkom, da stenen blev overført til museet. | Nærværende behandling av Tu-stenen grunder sig paa under- søkelse av originalen i august 1907. Da denne undersøkelse dog var temmelig flygtig, idet det dengang ikke var min tanke at offentlig- gjøre indskriften, har jeg navnlig maattet holde mig til de avtryk av Tu-indskriften, som Sornus BucGz og OQ. Ryan 1 1895 har tat, og til de ganske utførlige bemerkninger om de enkelte runer, som de begge har nedskrevet. Jeg har ogsaa tat hensyn til UnDseT's optegnelser fra november 1887. De følgende bemerkninger om runerne har dr. ScHETELIG velvillig sammenholdt med originalen, likesom han ogsaa har hat tilsyn med de (s. 4 meddelte) tegninger av stenen, som frøken M. ABpzL har utført. 'Tu-stenens runer (som er 8-—10 cm. høie, de fleste omkring 9 cm.) er:) | 10 15 25 30 35 5 20 HITKLE RAV HANEN I APAKALTITÆRNPAR IS hailki raististainpan aftkaitilbrupursin R. 1 + h har paa midten en uregelmæssig utvidelse, som strækker sig længere til høire end til venstre. Det kan nu ikke sees, at der her oprindelig har været indhugget et litet kors.?) av 21 oktober 1908), at baksiden av stenen ,er noget mere defekt end forsiden og tildels sterkt slitt, dog ikke mere end at der maatte ha været spor av even- tuelle ristninger, hvis de hadde været likesaa dype som de paa forsiden. Der er imidlertid absolut ingen ting (ef. Nicolaysen, N. Fornl. s. 789).* ScHETELIG finder det tænkelig, at de Fine bare har set den side, hvor figurerne er — han traf jo stenen liggende — og for den anden sides vedkommende har fæstet lid til, hvad man paa stedet fortalte om billeder paa stenen. 1) Runen for nasalt a (+, R) er i det følgende gjengit ved a, likesom den almindelige a-rune 4, *) Saaledes har ogsaa O. Ryen opfattet r. 1. Derimot har S. Buaez (Anti- qvarisk Tidskrift för Sverige Vi [1878] s. 108) læst runen som 4 (med et ganske litet kors paa midten); jfr. Aarbøger f. nord. Oldkynd. 1899 s. 246. 20 6 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr. 11 R. 2 4 å med kvist, som er kortere til høire end til venstre for staven. Det samme er tilfældet med r. 8, 15, 21, 25. - Hermed stemmer det overens, at Y n har kvist, som er kortere til venstre end til høire for staven: r. 17, 20, 38. Likesaa at + t i regelen har kvist, som er kortere til høire end til venstre for staven (r. 11, 23, 27; derimot er kvisten omtrent like lang paa begge sider ved r. 14); at t I har kvist, som er kortere til venstre eud til høire for staven (r. 4, 29); at + åa (r. 19) har kvister, som er kortere til venstre end til høire for staven, og at omvendt 4 b (r. 30) har én kvist (den øverste), som er kortere til høire end til venstre for staven, mens nederste kvist er omtrent like lang paa begge sider. De tre prikker efter r. 6 er sikre. R. 10 ! 8 er avsluttet ovenfor bruddet uten prik sødentd Av r. 11—14 4+[!+ tist er nu kun det øverste bevaret. R. 15 4 å har lidt saa meget, at der av kvisten kun er spor tilbake av dens øvre kant. Efter r. 17 sees ikke sikre spor av prikker (Bugge, Rygh). Efter r. 20 findes 3 sikre prikker. Den mellemste av dem staar paafaldende lavt av hensyn til kvisten paa det følgende 4. Mellem r. 21 og r. 22 sees 3 uregelmæssige fordypninger, som danner en vertikal linje. Disse tør ikke læses som skilletegn. Jfr. ser. dam. 2: R. 23 4 t. Staven stikker kun ubetydelig op over kvisten. Det kan ikke sikkert avgjøres, om denne rune først har været ute- oJemt og senere er tilføiet, eller om runemesteren med forsæt har ristet den saa lav for at spare rum. Efter r. 29 findes ikke sikre spor av prikker. Jeg har fundet en prik lidt nedenfor og til høire for f-runens kvist mulig. Bugge har bemerket: ,De 2 prikker efter kaitil utydelige.” Derimot findes der ifølge den her ,intet; som med Bestemthed kunde antages for Prikker.* R. 36 ! 8 er utydelig i bruddet. Mens Undset har læst å med endeprik nedentil, er det efter Rygh usikkert, om der her nogen- sinde har været en saadan prik. Tu-indskriften tilhører den runeskrifttype, som man pleier at kalde Rök-typen efter den vigtigste indskrift med denne skriftart, Rök-indskriften i Östergötland. Med denne skrifttype er en række -runeindskrifter fra Jæderen og de fleste manske runeindskrifter skrevne. Se herom S. Buecz, Rökstenen (Ant. Tidskr. f. Sverige V), Stockholm 1878, s. 106 ff., Aarbøger f. nord. Oldkynd. 1899 s. 246 f., Hønen-Runerne (1902) s. 16 ff. 1909 | De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 7 Efterat P. A. Muncn (Annaler f. nord. Oldkynd. 1850 s. 274) hadde læst 4 i de manske indskrifter som b, og efterat BUGGE (og uavhængig av ham Kæermobz) hadde set, at $ i disse indskrifter har betydningen h, kunde der ikke længer herske tvil om tolkningen av Tu-indskriften. I transskription og med ordadskillelse skal denne læses: hailki : raisti stain pan : aft kaitil brupur sin Dette har sandsynlig været uttalt:*) Helgi ræisti stæm bann æft (aft?2) Kætil brødur sin. yHelge reiste denne sten efter Ketil, sin broder." I Tu-indskriften er ai brugt som tegn for lyden æ, likesom bl. a. i de manske runeindskrifter. Med flere av disse indskrifter stemmer den videre overens i den alderdommelige ordform aft — eptir. Denne forekommer bl. åa. ogsaa paa Klepp-stenen, som vil bli omtalt i det følgende. | Størst interesse 1 sproglig henseende frembyr dog pronomenet pan,*”) som her maa oversættes ved ,denne* (ikke ,,den*). Ellers kjendes denne betydning av pronomet sd, saavidt jeg vet, kun fra runeindskrifter, som ikke er yngre end 10de aarh.: runaR paR Rök, Östergötland; kubl pau Kålfvesten, Östergötland;3) i paim hauki Gunderup I, Jylland; piR stafaR Store Rygbjærg; kumbi paun Vedelspang I, Slesvig; pau ... ui Vordingborg;*) stain sa Oddernes A, Agder.% Jfr. S. BucGz, Tidsskrift for Philologi VII s. 331, IX s. 112, Norges Indskrifter med de ældre Runer I s. 81. Tu-indskriftens runeformer skal omtales nærmere paa et føl- gende sted, hvor jeg søker at bestemme dens tid bl. å. med vei- ledning i en anden runeindskrift fra samme sogn, den saakaldte Klepp-indskrift. Jeg meddeler nu først en læsning og tolkning av denne indskrift. 1) Nasal uttale av a er i det følgende ikke særskilt betegnet. *) Da der, som nævnt, ikke tør læses skilletegn mellem a og ft i aft, blir en opfatning som den, BuecGz i efterladte optegnelser (under henvisning til Liljegren, Run-Låra s. 38) har antydet muligheten av, betænkelig: på . I . P+ for påyt i JPY bana att. 3) Norzkn, Altschwed. Gramm. s. 489. 5 WIimuzr, De danske runemindesmærker II s. 8 ff., 96 ff., I s. 48 ff., IT s. 402 ff. — Aalum-stenen I (fra omkr. aar 1000) har pau ... mini i vers (WImMmzr II s, 191 ff.). 3) M. Ozszn, Afhandlinger viede Sophus Bugges minde (Kra, 1908) s. 17. 8 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr. 11 Utenfor Klepp kirke, paa nordre side av kirkens sval ved indgangsdøren til koret, laa ifølge WEGNER") 1 1639 en runesten, 3./, alen lang, 1"/ alen bred og 1/ alen tyk. Paa pr Frnzk's tid (1745) var halvdelen av stenen skjult av kirkens grundvold, saa at kun en- del av runerne kunde sees. Sand- synlig var det denne sten, som i 1849 blev indlemmet i Bergens museum.?) Klepp-stenen har, ligesom Tu- stenen, været en reist bautasten.3) Indskriften er anbragt i 2 rader paa stenens ene bredside og i en 3dje rad paa den ene smal- side. Av de 3 runerader, som alle gaar nedenfra opad og vender toppene i samme retning, skal først læses raden til høire paa bredsiden (1); derpaa raden til venstre (II) og tilsidst smalsidens rad (IIIX), som blir skilt fra IT ved den mel- lemkommende rad I. Indskriften avsluttes med et kors. Ogsaa behandlingen av denne indskrift grunder sig, skjønt jeg selv har undersøkt den i original, for en væsentlig del paa BuGGE's og RyeH's avtryk og notater fra 1895. Fig. 2 viser tegning av stenen efter et fotografi i Bergens museum. 1 Om WEecGNzr's avbildninger og beskrivelser av runeindskrifter jfr. Unnset anf. st. s. 108 ff. ?) NIconLaysEn, N. Forml. s. 297, 788. — Hos Worm, Dan. Mon. s. 515 findes en mangelfuld tegning av Klepp-indskriften. LiLJEGREN, Run-Urk. nr. 1600 har en mangelfuld gjengivelse av indskriften i transskription. 8 Naar stenen hos LanD, Norsk-islåndska dopnamn, kaldes ,en liggande sten från Kleps kyrka, Jæderen, (ca. 1100? Buacz)*, er dette uttryk misvisende. 1909| De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 9 Klepp-stenen har følgende indskrift:*) I. PARIR : HRPAR : SARR : RAST: STAT : PIM purir harpar sunr raisti stain pina TL 441: RåKARBL: FARE SIM : ANANR i FRHRI i ?] aft askarpi kuan sina tutur kunars II. ARNPNR :HHPKY: Ri KRAG - brupur halka åa klabi Dette har sandsynlig været uttalt saaledes: Porwr Hardar sumr ræisti stæin penna æft (aft?) Åsgærdi kvån sina, dottur Gunnars, brödur Helga å Klæppi. Tore Hordssøn reiste denne sten efter Aasgerd sin hustru, datter af Gunnar, (som var) broder til Helge paa Klepp.* Der kan neppe være tvil om, at den ,Helge paa Klepp*, som nævnes paa denne sten, er samme mand som den Helge, der har reist 'Tu-stenen efter sin broder Ketil. De to runestener fra nabo- - gaardene Klepp og Tu gir os da følgende stamtavle: Gp me NS Helge paa Klepp Ketil Gunnar Hord (hailki Tu, halka a (kaitil Tu). (kunars Klepp) (harpar Klepp) klabi Klepp) Ke | Aasgerd — Tore (askarpi Klepp) (purir Klepp) Naar Tore paa runestenen efter sin hustru omtaler ikke blot, hvis datter hun var, men ogsaa hvem hendes farbror var, maa denne farbror ha været en vel kjendt og anset mand. I sidste avsnit (IIT) skal jeg tale mere om høvdingen Helge paa Klepp. 1) Om læsningen av etpar steder i indskriften har O. Ryan i 1895 ned- skrevet følgende bemerkninger: , Efter pina syntes jeg at kunne se øverste Prik: 1'. Til den nederste vilde der nu ikke være Plads, lige ud i Kanten af Stenens Top, og det er vel et Spørgsmaal, om der nogensinde har været Plads dertil her. — Efter kuan er der nu kun 1 Prik nederst, men der har utvivlsomt ogsaa været en længere oppe; her er Overfladen nu saa meget sænket ved For- vitring, at selv Bunden af en oprindelig dyb Prik knap vilde være synlig.” — Ifølze BueGE og RyeH staar der ikke prikker foran korset sidst i indskriften. 10 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. Rep Klepp-stenen er sikkert noget yngre end Tu-stenen. Denne har oprindeligere runeformer for nasalt a, for n, a, f, b og I, likesom ogsaa hailki (og kaitil) er en alderdommeligere skrivemaate end Klepp- stenens halka. Fndelig maa det merkes, at Tu-stenen ikke har kors saaledes som Klepp-stenen. Denne sidste er aabenbart fra kristelig tid, dog vistnok ikke saa ung, som S. BucGGE gjør den, naar han") henfører den til tiden omkring 1100. Efter mit skjøn er Klepp- stenen fra de første aartier av llte aarh. Yngre end 1030—40 kan den ikke godt være, fordi R-runen endnu er tegn for nasalt a, mens o uttrykkes ved runen for -u. Paa Galteland-stenen fra om- kring 1030 er 4 baade tegn for nasalt å og for 0, men et snes aar senere — paa QOddernes-stenen fra ca. 1050 — brukes 4 kun med betydningen 0.” Klepp-stenen blir da væsentlig samtidig med den ældre avdeling av de manske runeindskrifter. Med Brartk*?) antar jeg nemlig, at de av de manske runeindskrifter, som endnu bruker Øss-runen som tegn for nasalt a, ikke kan være ne end de første decennier av lite aarh. Som indholdet av denn paa Tu-stenen og Klepp- stenen viser, ligger der en tid av mindst én menneskealder mellem de to stener. Hvis Klepp-stenen sættes til ca. 1020 (1000—1025), maa Tu-stenen efter al sandsynlighet være frå 10de aarh. Herfor taler ogsaa, som allerede nævnt,* pronomenet pan med betydningen ydenne*. Paa grund av de ganske store uoverensstemmelser mellem de to indskrifter vilde jeg ikke vove at rykke den nærmere ned mot Klepp-stenens tid end til ca. 980—90. Mangelen av kors synes ogsaa at tyde paa, at den er fra hedensk tid. Helge kan som ganske ung mand ha reist Tu-stenen efter sin bror Ketil, og Aasgerd, Helges brordatter (vel datter av en yngre, mindre frem- ragende bror av Helge), efter hvem Klepp-stenen er reist, kan være død i en temmelig høi alder, saaledes at der mellem de to runestener mulig endog kan ligge en tid av henved to menneskealdre. Det er av vigtighet for bestemmelsen av Tu-stenens tid, at den for b, t og I har former (henholdsvis 4, Y og $+), som ellers kun kjendes fra svenske indskrifter med runer av Rök-typen, hvilke ikke kan være meget yngre end aar 900. Saaledes har Sparlösa- indskriften (Vestergötland) for I formen +. Da denne indskrift til- like har *% med betydningen a, har BucGee (Norges Indskrifter I, 1) I den s. 8 anm. 3 nævnte bemerkning hos LIND. %) Jfr. om disse to stener M. OLsEN, Afhandlinger viede Sophus Bugges Minde s. 8 ff. og den der citerte literatur. 3) Fornvånnen 1907 s. 86 ff. De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 11 s. 213) henført den til 9de aarh.,') hvilken tidsbestemmelse NorEEN (Altschwed. Grmam., s. 6) følger. Ifølge LirrLer, Om Sparlösa- stenen, s. 10 (særtryk av , Våstergötlands Fornminnesförenings Tidskrift IT, h. 6—7, 1906) er-dog Sparlösa-indskriften litt yngre, fra ,början af 900-talet eller dess förra hålft*. Videre har Ingel- stad-stenen (Östergötland), som har én rune av den ældre række, de samme former som 'Tu-stenen for I og b. Da Ingelstad-stenen har * med betydningen h (ikke å som paa Sparlösa-stenen), synes dette at tale for, at denne sten er litt yngre end Sparlösa-stenen. Men Ingelstad-stenen maa paa den anden side være noget ældre end Tu-stenen, da den for h har X, mens Tu-stenen har $ h, som har utviklet sig av %.*) Saaledes taler baade runeformer og ordformer (pan = pennda) bestemt for, at Tu-stenen tilhører 10de aarh., og naar man kun tok hensyn til disse forhold, kunde man være fristet til at sætte den til første halvdel av dette aarh. Paa den anden side synes dog skrive- maaten raisti med t (ikke med p, saaledes som denne verbalform al- mindelig skrives i danske og svenske runeindskrifter fra 10de aarh. og saaledes som den ogsaa er skrevet paa Alstad-stenen fra Toten (10de aarh.; jfr. ogsaa ristpi Granevold-stenen, Hadeland) at advare imot at henføre Tu-indskriften til saa gammel tid. Naar jeg av- veier mot hinanden disse hensyn, kommer jeg til det resultat, at Tu-stenen snarest er fra tiden omkring 975. Da Helge siges at ha reist Tu-stenen, tør av dette uttryk sluttes, at stenens hele utsmykning har fundet sted paa én gang. De billedlige fremstillinger er følgelig samtidige med runerne. Hvad der fra arkæologisk standpunkt kan siges om Tu-stenens tid, vil findes anført i avsnit II, hvor dr. ScHETELIG gjør rede for de to menneskefigurer paa stenen. DI ,Bidrag til den ældste Skaldedigtnings Historie*, s. 20 siger BUGGE, at Sparlösa-indskriften er ,vist ikke yngre end Midten av 9de Aarh.*, og i Arkiv f. nord. filol. XVIII, s. 11 erklærer han den for at være ,ikke yngre end Aar 900". ?) Runeformen + b (og de dermed parallele former Y a, Y n og f a) forekommer desuten i Slaka-indskiften (Östergötland). OQgsaa en runeindskrift fra Helleland (Haaland, Jæderen) har F = hb. Begge disse indskrifter tilhører Rök-typen. — Runeformen Fbp optræder ogsaa i enkelte senere upplandske ind- Skrifter (Igelsta, Lilj. 624 = Bautil 247; Gillberga, Lilj. 262 = Bautil 560); se BRaTE, Fornvånnen 1907, s. 91 og O. von FRIEsEN, Upplands runstenar (Sårtryck ur Uppland ID), Uppsala 1907, s. 4 f. Paa sidstnævnte sted findes en avbildning av Birka-indskriften (10de aarh.), som i runeformer er nær beslegtet med Tu- indskriften. 12 Magnus Olsen og Haakon Schetelig:. Nr IE Av HAAKON SCHETELIG. Paa Tu-stenens bredside er indhugget to menneskefigurer, stillet den ene ret over den anden, begge i profil mot høire. Figurenes høide er omtrent 50 cm. De er utført i kontur med enkle ind- ridsete linjer uten noget forsøk paa relief behandling og uten at hæve sig over stenens flate, saaledes som det er tilfælde med figurene paa de manske og de gotlandske stener. Trækkene er ikke dypt hugne; de er endog betydelig svakere end runestavene paa stenens smalside. Denne simple arbeidsmaate behøver dog neppe at til- skrives andet end vanskeligheten ved at hugge i den meget haarde stenart. | Uten al tvil forestiller de to figurer en mand og en kvinde. Hun har en fotsid, slæpende kjole som 1 brystet synes at være fæstet med en rund spænde. Kappen er antydet ved en fortil ned- faldende flik. Haaret hænger langt nedover ryggen. Den nederste figur, en mand, er iført lang, omtrent fotsid kappe, hvis nedre hjørner er rundet saa at den knæside kjortel kan ses. Føttenes beklædning kan ikke ses antydet. Han har kortklippet haar og er skjegløs. I ansigtets tegning har begge figurer den eiendommelighet at næsens indre linjer er tegnet helt op til øiet. Ingen av figurene har armer. — Likesom arbeidsmaaten er simpel, er ogsaa tegningen stiv og enkel, og vistnok av samme grund. Der er kun tat med det aller nødvendigste for at kjendetegne de to figurer som en kvinde og en mand i et bestemt kostyme. Det generelle og almene i uttryksformen behøver dog ikke at si at disse to figurer bare betyr typer, og at de ikke for kunstneren og hans samtid har forestillet bestemte skikkelser, og at der paa Tu- stenen ikke er avbildet et bestemt optrin. Den primitive kunst som ikke eier evne til at individualisere mennesket ved ansigtsuttryk og bevægelse, har til alle tider brukt at betegne de i billedkunsten gjængse skikkelser ved attributer, visse ytre ting som i og for sig er nok til at vise, hvilken mytho- logisk eller guddommelig person man har for sig. Og i mangel av attributer har man hjulpet sig med typer; fremstillingen av en be- stemt skikkelse er bundet til en konventionel stilling, en bestemt dragt eller en betegnende situation, og kunstneren opnaar ved at iagtta disse ytre ting at gjøre det klart for enhver, hvad hans frem- De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 13 stilling skal forestille, trods alle mangler i fremstillingsevnen for- øvrig. Vikingetidens billedfremstilling er ikke meget mangfoldig. Som ved den meste kunst paa samme primitive utviklingstrin, er dens fremstillinger begrænset til et ikke stort antal av konventionelle figurer og stereotype fortællende fremstillinger. Selv inden de om- raader hvor vikingetidens billedkunst naadde den høieste utvikling, — hvor ialfald mest av den er bevaret til vor tid — er dette paa- faldende, nemlig paa Gotland og paa øen Man. De Gotlandske billedstener, de figurrikeste monumenter i Norden, venter fremdeles paa en fuldstændig bearbeidelse. For øen Mans vedkommende har vi nylig faat et uttømmende og monumentalt verk, P. M. S. Krr- MoDE, F. S. Å. Scort: Manx Crosses, London 1907, hvor der s. 69 er gjort en meget lærerik sammenstilling av de figurer som findes paa de norske kors paa Man. Her er 25 figurer, hvorav dog endel sikkert og andre sand- . Synligvis er dubletter som uforandret gaar igjen paa forskjellige monumenter. (Se f. eks. de to kvindefigurer 4 og 5 1. c.). | Det bedst kjendte eksempel paa det stereotype i vikingetidens kunst, ogsaa hvor det gjælder en hel række sammenhørende optrin av en fortællende fremstilling, er de forskjellige Sigurdsristninger. De er utførlig behandlet av Henrik Scaöck 1 Studier i Nordisk Litteratur- og Religionshistoria, I, Stockholm 1904, hvor de vig- tigste monumenter er avbildet. (Se ogsaa KERMODE. 1. c. 8. 172). Jeg kan ikke føle mig bindende overbevist om rigtigheten av professor ScHUcks slutning, at forbilledet for alle Sigurdsristninger har været tæpper eller tapeter; men sikkert er det at alle de gamle fremstillinger av Sigurdsagnet, fra vikingetiden og den nærmest føl- gende tid, viser en høist merkelig ensartethet over hele den nordiske verden. Det samme er, som professor ScHöck paaviser, ogsaa tilfælde med billedlig fremstilling av andre sagn. Det er, for at bruke et literært billede, en billedkunst i bunden stil, en kunst som ikke kjender fri komposition, men opererer med konventionelt vedtagne grupper og typer. Det er neppe sandsynlig at Tu-stenen er en undtagelse i denne henseende, og det maa være berettiget at undersøke, om denne billedfremstilling kan henføres til nogen mere utbredt gruppe. Kvindefigurer som meget minder om kvindefiguren paa vor sten, findes paa to manske stener (JurBr 98 B og 99 A, KERMODE 14 Magnus Olsen og Haakon Schetelig.. [Negl pl. XLVIII og XLIX), men begge disse er saa ufuldstændige, at det ikke kan avgjøres, om kvinden her hører med til en samlet figurgruppe. Jeg kjender heller ikke andre stenmonumenter som kan gi yderligere forklaring. Fig. 3—10. Derimot tror jeg at vi gjenfinder Tu-stenens fremstilling mere fuldstændig og følgelig mere forstaaelig paa en gruppe figurerte guldplater fra vikingetiden, som i det væsentlige ialfald synes at være eiendommelige for Norge. Det seneste og bedste fund av den- slags guldplater er beskrevet og avbildet av GABRIEL (GUSTAFSON, Ab. 1899, s. 86. Andre findes avbildet i Atlas for Nordisk Oldk. 1909] De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 15 Kbhvn. 1857, tab. IV, fig. 49—68. (GUsTAFSoNSs avbildning er her gjengit fig. 3—10. 92/1 nat. størr. Den bedste av guldplatene desuten yderligere forstørret særlig fig. 11.) Fremstillingen paa denne sidste hører til det ombyggeligst ut- førte som i det hele kjendes av vikingetids billeder. Jeg anfører professor (GUSTAFSONS beskrivelse av platenes fremstilling: Bio: ,Alle forestiller de en mand og en kvinde i hel figur staaende likeoverfor hverandre, begge fuldt paaklædte, dog mangler, som det synes, hovedbedækning. Manden er klædt i frakke (kjortel), hvorav kun den nederste del er synlig, i regelen forsynet med en borde; 1) Fundet har Bergens Museum nr. 5392. Først beskrevet i B. M. Aarb. 1898, nr. 13,:s. 18. 16 | Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr. 11 den naar til knæerne eller litt nedenfor. Derover bærer han en kappe, der hænger ned fortil og baktil i spidse fliker og sammen- holdes (paa de bedste stykker) over den høire skulder med en ring- spænde. Paa flere eksemplarer strækkes den høire haand frem gjennem kappens sideaapning. Den fremstrakte haand synes at bære en haandledsring med en derfra nedhængende hængeprydelse (2). Haaret synes oftest at være fremstillet som kortklippet. Kvinden bærer en fotsid kjortel, paa enkelte eksemplarer med spidst utløpende overstykke, samt derover en sid kappe, der er aapen fortil. Haaret er samlet i en knute i nakken og hænger der- fra frit ned langs ryggen næsten til føttene. Paa et enkelt stykke synes haaret at være flettet, og fletten ser ut til at være lagt frem- over skulderen og hænge ned fortil; paa et andet synes der baade at være knute og fletter. Paa nogen, de bedst utførte av platene, holder kvinden 1 sin fremstrakte haand en smal, oventil togrenet gjenstand, der kunde tænkes at skulle forestille en gren med blomst eller blade. Mandep strækker haanden frem og berører kvindens bryst eller kind. Paa et par stykker ses ikke dette træk, paa et eksemplar lægger tillike kvinden sin haand paa mandens aksel, paa det mindste stykke mangler begge figurene armer. Det hele skal tydeligvis forestille en kjærlighetsscene.* Vi har i disse guldplater en overmaade instruktiv serie av mere og mindre fuldstændige fremstillinger av samme scene, likefra den lille simple hvor figurene endog mangler armer, og til den fint de- taljerte fremstilling, der gjengir enkeltheter i dragten som ring- spænden i mandens kappe. Serien kan utvides med de tidligere avbildete eksemplarer i Atlas for nordisk Oldkyndighet, anførte sted; Professor GUSTAFSoN har kunnet paavise, at et par eksemplarer i Kjøbenhavn er præget med samme stempel som en av platene i Bergens Museum. | Der kan heller ikke være tvil om at en saa ofte og ensartet gjentat fremstilling har hat et bestemt og kjendt indhold, at den gjengir et bestemt optrin, som sandsynligvis maa søkes i mythologien eller sagnhistorien. Trods den meget store forskjel i utførelsens fuldstændighet, har figurene paa alle eksemplarer en hel række fælles træk, som altid er tydelig angit, og som maa. ha været til- strækkelig til at betegne de to personer kjendelig. Paa dem alle er manden kortklippet og skjegløs; kvindens haarsæt er ens og likesaa begge figurers dragt. Jeg mener altsaa at denne gruppe 1909] De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 17 kan fastslaaes som en bestemt type blandt vikingetidens billedfrem- stillinger, og at den for samtiden har været forstaat som den kon- ventionelle fremstilling av et kjendt optrin. Jeg tror ogsaa professor GUSTAFSON har ret, naar han til samme gruppe regner enkelte smaa guldplater som bare har en figur (som Atlas fig. 49 og 53), naar denne figur typisk viser samme træk som den ene av parret paa de alt omtalte plater. Det kunde tænkes at den enkelte plate da maa ha hat sit motstykke i en anden med fremstilling av den anden figur; eller som jeg snarere tror, har den ene figur alene, utført i den vedtagne form, for samtidens betragtning været nok til med nødvendig tyde- lighet at betegne hvad man ønsket at fremstille, og har altsaa paa en maate alene kunnet representere det hele optrin. Fremdeles til den her foreliggende type vil jeg regne et litet kvindebillede fra Upland, som ikke er presset i vuldblik, men støpt i bronse; avbildet her som fig. 12 efter MonTtenivs: Kulturgesehichte Schwedens, fig. 399. Saavel i dragt som i stilling minder dette meget om guld- platernes kvindefigurer. | Derimot tror jeg ikke det samme om de av pro- fessor GUSTAFSON til sammenligning anførte billeder (GustAFson, 1.6. s. 94, fig. 9—11). Ialfald to av disse maa snarere regnes til en anden av -vikinge- tidens figurtyper ,kvinden med drikkehornet*, som er vel kjendt baade fra Gotlands billedstener og fra andre figurlige fremstillinger (se f. eks. MonteLius: Kulturgeschichte Schwedens fig. 539). Billederne paa Tu-stenen synes at fremstille samme scene som vi har studert paa de smaa guldplater. Der er en mand og en kvinde, begge i det samme særlig for mandens vedkommende meget karakteristiske kostyme som guldplatenes figurer; manden er skjeg- løs og har kortklippet haar. Paa grund av den enkle utførelse i den haarde sten mangler alle enkeltheter, og figurenes armer er ikke antydet. Dog er utførelsen fuldt saa tydelig og karakteristisk her som den er paa de daarligere av guldplatene. En væsentlig indvending mot denne opfatning, at ville identi- ficere Tu-stenens fremstilling med kjærlighetsscenene paa guldplatene, kunde synes at ligge i de to personers stilling til hverandre. Paa stenen staar de to ikke vendt mot hverandre, men stillet den ene over den anden og begge vendt til samme side. Jeg tror dog ikke at denne indvending er av væsenilig betydning. 18 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Ned I al vikingetidens billedkunst er det paafaldende hvor liten vægt der lægges paa kompositionen. Det er figurenes ytre attri- buter, fremstillingen av den vedtagne type for hver enkelt figur, som har været hovedsaken, og naar dette var i orden, har man tydeligvis ment at den som saa monumentet, let vilde fatte dets mening. Man kan ofte iagtta dette paa de forskjellige Sigurds- ristninger og likesaa ved at sammenligne de Gotlandske billedstener.*) Det samme ser vi paa Tu-stenen. Motivet for dens fremstilling er en kjærlighetsscene, som vi kjender den i fuldstændig og let for- staaelig form fra guldplatene. Men stenen var forholdsvis smal, og skulde her de to figurer være stillet jevnsides, vilde det gaat ut over størrelsen. Kunstneren har lagt mere vegt paa at faa dem større og tydeligere hver for sig; han har derfor stillet dem den ene over den anden, og han har kunnet gjøre dette uten at frem- stillingen derved blev mindre forstaaelig. Det er et udmerket eksempel paa det eiendommelige i vikingetidens primitive frem- stillingsmaate. | Som jeg alt har nævnt tror jeg ikke at denne fremstilling er almen. eller symbolsk. Jeg tror den sigter til et ganske bestemt optrin fra sagnhistorien eller mythologien. Visselig har den ingen- ting at gjøre med Helges eller Ketils personlige forhold. Alle vikingetidens billedstener vrimler av fremstillinger som ikke kan ha nogen direkte forbindelse hverken med den som sætter mindes- merket, eller med den til hvis minde det blev reist. Der maa endelig sis nogen ord om den kronologiske bestem- melse. Det lille uplandske kvindebillede fig. 12 er dateret til den senere del av folkevandringstiden, tiden nærmest før vikingetiden (efter Montzrius system, jernalderens 7de periode) og professor GusTAFSsoN har dateret de norske guldplater til samme tid.*) Dette gir neppe noget helt sikkert holdepunkt for Tu-stenens tidsbestem- melse; dog turde den vel neppe være senere end den tidligere del av Vikingetiden, da de senere billedstener gjennemgaaende synes at være mere ornamentalt behandlet. Materialet er dog saa knapt, at jeg ikke tør uttale nogen mere bestemt opfatning. 1) Dr. B. SazLm har mundtlig meddelt mig, at netop dette forhold er en av vanskelighetene ved tolkningen av de Gotlandske steners billeder. 1) GABRIEL GUSTAFSON: Norges Oldtid, Kristiania 1908. s. 93 og fig. 394. (f. Oscar ALMGREN: En egondomlig båtgrav vid Ulltuna, Månadsbl. 1901 och 1909, s. 147; fig. 80 s. 157. Den der beskrevne grav tilhører likeledes den 7de periode, men fundforholdene gav ikke sikkerhet for at guldplaten hørte sammen med graven. 1909| De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 19 III. Av MAGNUS OLSEN. SCHETELIG'S sammenstilling av de to menneskefigurer paa Tu- stenen med fremstillinger paa en gruppe figurerte guldplater fra vikingetiden forekommer mig at være slaaende rigtig. Den finder en god støtte i det bemerkelsesværdige forhold, at et stort antal av saadanne guldplater (16 eksemplarer med 8 forskjellige præg) er fundet paa gaarden Hauge (Klepp, Jæderen), som er nabo- gaard til Tu, hvor runestenen har været reist. Derved blir det likefrem sandsynlig, at den mand, som har indhugget de to figurer i Tu-stenen, har kjendt lignende fremstillinger paa guldplater hvilke han mulig har efterlignet. Ellers er saadanne guldplater sjeldne i Norden. Fremstillingen paa disse er dels, som paa eksemplarerne fra Hauge, to mot hin- anden vendte personer, dels €m enkelt person. G. GusTaAFson har omhyggelig gjort rede for disse guldplaters utbredelse i sin utgave av fundet fra Hauge i Klepp.!) Foruten dette kjendes endnu et norsk fund, som sikkert kan stedfæstes. I 1810 blev der indsendt til Kjøbenhavn to ,guldgubber* fundne paa Kirkesæter i Hevne, S. Trondhjems amt, ,i jorden ved en agers oparbeidelse*. Men disse stykker, som nu. ikke kan identificeres i det danske Nationalmuseum, har ifølge Gustafson sandsynlig været utklippede figurer lik dem, som oprindelig blev kaldt suldgubber (Atlas f. N. O. fig. 66—68), og kan saaledes ikke direkte sammen- stilles med guldplaterne fra Hauge og med Tu-stenens figurer. 70 figurer er derimot fremstillet paa 11 smaa guldplater (alle tilhørende samme fund) som opbevares i Nationalmuseet i Kjøbenhavn og hvorav prøver findes meddelt i Atlas fig. 58—62. Disse opgives at være sandsynlig fundne i Norge. En bekræftelse herav har Gustafson kunnet gi ved sin paavisning av, at Atlas fig. 58 og 59 er præget med samme stempel som to av platerne fra Hauge. De firkantede guldplater, som har en fremstilling av to mot hinanden vendte personer, en mand og en kvinde, vites med sikkerhet kun at være fremkomne i Norge. Da vi herfra ialt - kjender 27 saadanne plater (16 fra Hauge + 11 i Nationalmuseet i Kjøbenhavn), kunde man, uttaler Gustafson, ,have nogen ret til 1) Aarsberetning for Foren. til norske Fortidsmind. Bevaring 1899, s. 86—95. 20 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr 1 at antage, at vi her havde at gjøre med en specielt norsk figur- fremstilling". Paa den anden side fremhæver han dog, at flere stykker med én figur, der tydelig hører til samme gruppe, sikkert er fundne paa Bornholm.*) | Kanske turde man dog om platerne med fo menneskefigurer bruke et endnu bestemtere uttryk og tale om en vestnorsk eller jædersk figurfremstilling. Efter Schetelig's paavisning av sammen- hæng mellem Hauge-platernes fremstilling og Tu-stenens menneske- figurer, tør man tænke sig, at disse guldplater er forarbeidet i Klepp paa Jæderen, hvor en ensartet fremstilling er indhuggen i det jord- faste mindesmerke fra Tu. Nu er enkelte av de 11 guldplater fra ukjendt sted i Norge præget med samme stempel som jæderske guldplater. Derfor synes hint fund av 11 plater at burde sted- fæstes til den samme trakt som stykkerne fra Hauge og Tu-stenen. Paa dette mulige forhold skal vi ha opmerksomheten fæstet i den følgende undersøkelse, selv om det maa indrømmes, at materialet er for litet og for tilfældig til, at der paa grundlag av dette kan drages endog kun tilnærmelsesvis bindende slutninger. De to paa guldplaterne mot hinanden vendte personer skal aabenbart forestille en elskovssctene (Gustafson), som danner et bestemt optrin isagnhistorien eller mythologien (Sche- telig). Førend jeg nu søker at utfinde, hvilke personer der her er fremstillet, vil det være av vigtighet at faa bragt paa det rene, hvad der har været bestemmelsen med disse guldplater. Om dette sidste spørsmaal har GusTtaAFson uttalt sig paa føl- gende maate: De smaa, tynde plater ,har ingen hemper og ingen nithuller, men utenfor den perlerand, der omgiver billedfremstillin- gen som en ramme, skyder pladen ud i en, rigtignok meget smal, kant. Det er vel da tænkeligt, at pladerne ved noget bindemiddel har været fastklebet paa sit underlag, enten dette har været tøi, træ eller metal, og at fastsyede eller fastnittede lister, strimler eller baand har ligget over kanterne til yderligere befæstigelse. Nærmest vil man vel tænke sig disse smaa prydelser brugt paa klædedragten, men de kunde gcdt have været forsiringer paa smykker eller andre gjenstande af metal eller træ... Fundomstændighederne giver ingen oplysninger om benyttelsesmåden. —* Til denne Gustafsons opfatning kan jeg ikke slutte mig, og i 1) Jfr. ogsaa SCHETELIG'S videre sammenstilling med det lille støpte kvinde- billede fra Upland. 1909] De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 21 motsætning til ham finder jeg i fundomstændigheterne en antydning av guldplaternes bestemmelse. VepeL!) gjør opmerksom paa, at de paa Bornholm fundne plater med én figur næsten uten undtagelse er fundne paa gamle hustomter. | de ,Antiqvariske Ffterretninger* fra Bornholm*) heter det, at eadel saadanne blev fundne ,ved Smørenge . . ., ved at opdyrte nogle af ”ngene".% Likesaa blev de to ,,guld- øubber* fra Kirkesæter i Hevne fundne ,i jorden ved en agers oparbeidels- * kndelig blev Hauge-fundet i Klepp gjort, mens man var i ferd med at opdyrke et jordstykke fra nyt av. Om findestedef meddeler Gustafson (8. 86), at det ,ligger på skråningen nedenfor den under navnet Tubakken bekjendte høide og ei langt i syd fra gårdens huse”. Det ,,viser nu ingen tydelige spor af old- tidslevninger. Men nogle meget utydelige voldlignende forhøininger, der nu ikke længer med sikkerhed kan forfølges, bringer en til at tænke paa de rektangulære srundvolde, som sees på mange steder på Jæderen og tydeligvis er gamle hustomter,*) vistnok i regelen af betydelig ælde. Ved opdyrkningsarbeidet fandtes dog intet, der særlig tydede på en husplads, der blev ikke bemærket noget andet, end disse guldplader.* Hvis de figurerte sguldplater hadde været smykker f. eks. fæstet til klædedragten, da forstaar jeg ikke, hvorfor de stadig fore- kommer alene, uten forbindelse med andre oldsaker. Vi skulde vente at finde dem nedlagt i grave likesom saa meget andet tilbe- hør til klædedragten, f. eks. spænder, naaler og ringer. Det maa ha sin bestemte grund, at disse plater netop er paatrufne paa gamle hustomter og paa steder i indmarken, som egnet sig til aker eller eng. Disse fundomstændigheter gjør det efter min mening indlysende, at vi har at gjøre med offergaver, som er nedlagt i jorden for at vies til bestemte suddomme. Derved forklares videre disse pla- ters uanselige størrelse, som vilde gjøre dem litet skikket til (klæ- des)smykker, og deres ganske ubetydelige tykkelse.*) Forholdet har været det, at en mandlig og en kvindelig guddom som offer pleiet at motta billedlige fremstillinger av sig selv i en bestemt situation, og disse fremstillinger skulde være utført i guld; men 1) Bornholms oldtidsminder og oldsager, s. 187, 191, 195 og Efterskrift, s. 80. 2) Nordisk Tidsskrift for Oldkyndighed I (1839), s. 187. 3) Her uthævet. 4) Platerne fra Hauge er 10—16 mm. lange og 8-—12 mm. brede. De fleste er papirtynde, kun én, den største, litt tykkere. 21 29 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Neil naar kun disse rituelle hovedkrav fastholdtes, kunde guldplaterne, som bar fremstillingerne, gjøres saa smaa og tynde som mulig, da de kun var bestemt til at gjemmes i jorden for alle tider. Ad forskjellige veie skal jeg nu med veiledning i den literært overleverte norrøne mythologi søke at finde ut, hvilke de to sud- domme er, som er fremstillet paa de smaa guldplater. Det første spørsmaal blir: (1.) Hvad lærer vi av selve fremstillingerne om disse to guddomme? Dernæst kan der spørges: (2.) Hvilke gud- domme venter vi at finde fremstillet paa plater, som er fundne under de ovenfor skildrede forhold? Og endelig: (3.) Vet vi av andre kilder end Tu-stenen og Hauge-platerne noget om, hvilke guddomme fortrinsvis har været dyrket i egnen omkring Tubakken i Klepp? 1. De norske guldplater, paa hvilke to mot hinanden vendte figurer, en mand og en kvinde, er fremstillet, skal tydelig forestille en kjærlighetsscene. Kvindens ,haar er samlet i en knude i nakken og hænger derfra frit ned langs ryggen næsten til fødderne. Paa et enkelt stykke synes haaret at være flettet, og fletten ser ud til at være lagt fremover skulderen og hænge ned fortil; paa et andet synes der baade at være knude og fletter* (Gustafson). Paa Tu-stenen hænger likeledes kvindens haar frit langt nedover ryggen. Ved det frit nedhængende haar betegnes kvinden som en ung pike, der endnu er ugift.” Hun fremstilles aabenbart i det øieblik, da hun skjænker sin kjærlighet til den mand, som staar foran hende. Man- den strækker paa etpar av platerne haanden frem og berører kvin- dens bryst eller kind, paa et av stykkerne lægger tillike kvinden sin haand paa mandens skulder. Ved fremstillingen av manden er at merke, at han er ube- væbnet og at hans fremstrakte haand synes at bære en (haand- leds)ring. Hvad jeg her har fremhævet, er tilstrækkelig til at utpeke et bestemt gudepar i den norrøne mythologi. Guden, som ubevæbnet møtes med den unge pike, kan kun være Frøi, og elskovsscenen mellem dem maa være den, hvortil der hentydes i FEdda-digtet Skirnismål. Dette digt handler om den færd, som Skirne, Frøis tjener, 1) Jfr. Valtyr Guömundsson i Paul's Grundriss d. german. Philol.* IT S. 444. 1909] De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 23 foretok til den fagre jotunmø Gerd, Gymes datter, hvem han ved galdre og trylleruner vandt til sin herre. Til færden maatte Frøi overlate Skirne sin hest og sit sverd. Hertil sigtes der, naar det i Lokasenna 42 heter, at Frøi med guld kjøpte Gymes datter og bortgav da ogsaa sit sverd;*) derfor kan han ikke kjæmpe, naar i Ragnarok Muspells sønner rider frem gjennem Mørkskogen. Men førend Frøi vandt Gerd, hadde han, maa vi tænke os, en kamp at utstaa med hendes bror Bele,*) hvem han, da han manglet sit sverd, slog ihjæl med et hjortehorn (Snorres Edda I 124). Saa- ledes maa Frøi ubevæbnet være kommen til det møte, som Gerd hadde lovet ham i lunden Barri, naar ni nætter var ledne. Som den ubevæbnede gud kan altsaa Frøi karakteriseres, og saaledes er han, som nævnt, fremstillet paa de figurerte plater. Paa disse sees han ogsaa at bære en armring om haandledet. Deri tør vi kanske se ringen Draupnir, som ifølge Skirnismål 21 tilhører Frøi. Dog maa der mindes om, at armringe i vikingetiden hørte til høvdingens vanlige utstyr. ,Paa . . . de bedst udførte af pladerne holder kvinden i sin fremstrakte haand en smal, oventil togrenet gjenstand, der kunde tænkes at skulle forestille en gren med blomst eller blade" (Gustaf- son). Dette passer udmerket til Frøis elskede Gerd, der tør opfattes som repræsentanten for jordens (akerens) frugtbarhet. Hun optræ- der derfor paa guldplaterne med plantelivets symbol. Desværre kan vi ikke sikkert bestemme, hvad hun holder i haanden. Mens fremstillingen av dyr og mennesker er gammel og yndet i Norden, kjendte den norske stil i vikingetiden, saaledes som dr. ScHETELIG fremhæver for mig, ikke konventionelle uttryksformer for ting henhørende til planteverdenen. Naar guldplaternes kunstner (eller kunstnere) med det, som kvinden holder i haanden, har villet fremstille noget fra planteriket, er derfor resultatet blit saa ubestem- melig, om end sandsynlig forstaaelig for samtiden. Hvis man dog — efter forslag av professor i botanik N. Wiurz — turde forklare gjenstanden i kvindens haand som et kornneg, hvad baade dr. ScHeTELIG og jeg finder mulig, vilde dette stemme al- deles fortrinlig med mine utredninger i ,Maal og minne* 1909 s. 24 ff. om Barri, som i Skirnismål er navnet paa den lund, hvor » Gulli keypta—leztu Gymis döttur—ok seldir pitt svå sverd. Jfr. Skirn. 8. . % Da Skirme kommer ridende til Gymes gaard, frygter Gerd at det er hendes brors bane, som er utenfor (Skirn. 16). Hermed maa sammenholdes ut- trykket bani Belja om Frøi (Voluspå 58). 2 4 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nr. 11 Gerd lover at møte Frøi. Dette stedsnavn beror nemlig efter min mening paa en misforstaaelse av et uttryk i et ældre Frøis-digt, hvor barri, dativ av barr n. ,korn*, har været brukt med lokativisk betydning ,i kornet”. Frøi og sædemarkens kvindelige repræsen- tant Gerd møtes ,i kornet*, likesom hos finnerne den vaarlige vege- tationsdæmon Såmpså tænkes at hvile hos sin stedmor ,,midt i kor- nets mænede*, og likesom den græske ,Moder Jord* Demeter, der i de eleusinske mysterier var gjenstand for en agrarisk kultus, møter Iasion ,paa tre gange pløiet sædemark*.!) Paa græske sort- og rødfigurerte vaser fra 6te og 5te aarh. f. Kr. med motiver hentet fra den eleusinske kultus*) er likeledes Eleusis's konge Triptolemos fremstillet med aks eller med neg i haanden, idet han paa en maate, som minder om den gammelgermanske gsudinde Nerthus's og den svenske gud Frøis optog, kjører om blandt menneskene og lærer dem korndyrkning. Paa disse vaser kan vi iagtta, hvordan en aksbundt i billedlig fremstilling efterhaanden kan utvikle sig til en gjenstand (et neg), der meget ligner det, som Gerd paa guldplaterne holder i haanden. Men dr. ScHETELIG advarer med rette mot at trække direkte paralleler mellem græsk og norsk billedkunst — dertil er de to stilgruppers forutsætninger altfor for- skjellige —, end si at anta historisk forbindelse under forutsætning av tapte mellemled, som har strakt sig gjennem mer end 1000 aar. 2. Naar guldplaterne, som fremstiller et gudepar, aabenbart er offergaver, der har været nedlagt i nærheten av beboelseshuse, venter vi, at der har været en forbindelse mellem gudeparret paa den ene side og menneskenes huslige liv eller den dyrkede jord paa den anden side. Vi synes at ha at gjøre med et gudepar, som skjænket hjemmene lykke og trivsel. Da tør vi ikke tænke paa Tor og hans hustru Siv (1). Ti Tor vilde man ikke ha fremstillet skjæeløs, og hans attribut hammeren vilde neppe ha manglet. Des- uten er der intet i den norrøne mythologi, som henviser til en mythe om, hvordan Tor vandt sig sin hustru. Derimot kjender vi fra litteraturen en anden gud for huslivet, nemlig Frøi, om hvilken 1) En mulig forbindelse i forhistorisk tid mellem den norske Frøisdyrkelse og sydeuropæiske, med de eleusinske mysterier beslegtede kulter har jeg antydet i min ovennævnté avhandling, samt i SCHETELIG'S og mit skrift , En indskrift med ældre runer fra Fløksand i Nordhordland" (Bergens museums aarbog; 1909, no. 7). 2) GERHARD, Griechische Vasenbilder I, Taf. 41—46. Herpaa har dr. S EITREM gjort mig opmerksom. De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 25 Adam av Bremen (IV, 27) beretter, at der blev bragt ham ofre i bryllupper. Som frugtbarhetens gud skjænker Frøi hjemmet trivsel og lykke, og han sørger tillike for jordens frugtbarhet; ti ,han raader for regn og solskin og dermed for jordens grøde, og ham er det godt at paakalde for at opnaa godt aar og fred; han raader ogsaa for lykke og velstand* (Gylf. k. 24). Likesom der paa Hauge i Klepp har været ofret guldplater til Frøi, saaledes mottok ifølge Ynglinga saga kap. 12 Frøi efter sin død i gravhaugen skat i guld (cg sølv og kobber) av svierne. Der kan fra den gamle litteratur ogsaa anføres en parallel til platernes billedlige fremstilling av Frøi. I Vatnsdæla saga s. 18 f. (Vigfussons utg.) fortælles om et vegtlod, paa hvilket , Frøi var merket med sølv* (d hlutnum markadr Freyr af silfri), som kong Harald haarfagre gav Ingemund til løn for hans deltagelse i Hafrsfjordslaget. Dette vegtlod hadde tilhørt den egdske konge Kjotve med tilnavnet ,,den rige”, og det er tyde- - lig, at folketroen har sat Kjotve's rigdom i forbindelse med dette billede av rigdommens gud Frøi. Siden forsvandt vegtloddet av Ingemunds pung, og det blev spaad ham, at han skulde finde det igjen i det holt, hvor han skulde bygge hus paa Island (s. 19.30 ff.). Ingemund forlot senere Norge og bosatte sig i Vatnsdal paa Island, hvor han fandt goda lamdakosti at grosum ok sköqum; var fagrt um at litast . . . Ingimundr kaus sér bustad å hvammi einum mjok fogrum, ok efnadi til bæjar; hann reisti hof mikit hundrad fota langt, ok er hann grof fyrvr ondvegissulum, på fann hann hlut sinn, sem homum var fyrir sagt. .Dette sagn om Ingemund's lod med et Frøis- billede paa forklares let, om vi gaar ut fra en offerskik som den, Hauge-platerne synes at henvise til: at nedlægge Frøis billede paa hustomter og i akrer for at sikre sig hjemmets trivsel. 3. Ved hjælp av stedsnavne kan vi danne os en mening om, hvilke guddomme fortrinsvis har været dyrket paa Jæderen i heden- dommens sidste aarhundreder. Av de jæderske stedsnavne (se kartet s. 26) er to sammensat med Njørdr, nemlig Njæreim (skrevet a Nairdheme Dipl. Norv. ITT s. 568 [1445], Ner(dym, Nerem Norske Regnskaber og Jorde- bøger II 487, 308 [1519], IIT 240, 277 [1521]) og nabogaarden Nærland (skrevet Nordelandh NRJ. II 307 [1519], Ner(dlland IIT 240, 277 [1521]), henholdsvis matr. gaard-nr. 8 og 7 i Nærbø 26 ; Magnus Olsen og Haakon Schetelig. Ned sogn, Haa herred, som grænser til Klepp herred i nord. Disse to gaarde ligger omtrent en norsk mil søndenfor Tubakken og Hauge. Langt nærmere disse steder findes et tredje jædersk gaard- navn, som henviser til hedensk gudsdyrkelse, nemlig Frøiland, gn. 28 i Time sogn og herred. Av dette navns eneste middel- alderske skriftform Fræyland Dipl. Norv. IV s. 386 (1379) kan ikke med sikkerhet sees, om første led er Frøyju-, genetiv av gudinden ; æ Time kirke Nærland KI Njæréim Frøia's navn, eller Frøy-, stammen i gudenavnet Frøi. Denne tvil løses dog ved den nuværende uttaleform froövlann, som ved sit en- stavelses tonelag henviser til en oprindelig trestavelses form *Frøyju- land.*) 1) Om nynorske tostavelses stedsnavne med enstavelses tonelag, som er sammendragne av gammelnorske trestavelses former kan henvises til Amunp B. LARSEN, Norvegia II (1902) s. 17; M. OLsEn, Arkiv f. nord. filol. XXII s. 107. 1909| De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 27 Frøiland ligger ved den nordøstre ende av det lange Frøilands- vand, som danner grænsen mellem Time og Klepp sogne, ikke langt fra sognegrænsen. Like i vest for dette vand ligger Tubakken, og under denne gaardene Tu*) og Hauge, hvorfra bautastenen og guld- platerne med fremstillinger av et gudepar skriver sig. Saaledes henviser stedsnavne i Kleps nabosogne til dyrkelsen av guder, som har staat Frøi nær, nemlig Njord, som efter den nor- røne mythologi var Frøis far,*) og Frøia, Frøis søster, som er væsens- identisk med Gerd, Gymes datter, og med den gammelgermanske jordgudinde Nerthus.) Da videre det 4de (og sidste) stedsnavn paa Jæderen, som indeholder et minde om gammel gudsdyrkelse, er Frøi- land (Hetland gn. 14, udt. med tostavelses tonelag, skr. Freyland Dipl. Norv. IV 331 1362, å Frøylande IV 547 1405, i Frölande IV 5791 415), turde herav fremgaa, at Frøi og de guder, som har tilhørt hans kreds, har været de mest dyrkede i denne landsdel. OQgsaa i dette forhold finder jeg en støtte for min forklaring av fremstil- lingerne paa guldplaterne fra Hauge og paa runestenen fra Tu.*) Disse fortidsminder tyder efter min mening bestemt paa, at der i egnen omkring Tubakken i Klepp har været et sæde for Frøis og Frøias (Gerd's) dyrkelse. Til denne helligdom har mulig Frøiland i Time hørt, idet adkomsten til denne gaard, som ligger i utkanten av bygden omtrent like langt fra Klepp og fra Time kirker, synes lettere over Frøilandsvandet fra Klepp end ad lande- veien fra hovedbygden i Time. Gaardnavnet Frøiland antyder snarest, at stedet engang har været en landstrækning eller teig, 1) Omtalt i 1519 og 1521 under formerne Twff, Tw NRJ. II 323, 486, 638, d. e. *Piufr, oprindelig betegnelse for Tubakken; jfr. norsk dial. tuv, tu m. ,top, knude, en noget spids forhøining paa en flade" (Aasen) Bergens stift, Hallingdal; i Indherred efter Ross brugt om en høsaate. ?) Jfr. anm. 4 i det følgende. 3) Jfr. ,Hærnavi* (Christiania Vid.-Selsk. Forhandl. 1908 nr. 6) s. 11 f. *) Maaske er ogsaa ,guldegubberne" Frøis-billeder (jfr. s. 21 i det fore- gaaende). Hvis dette er saa, fortjener følgende forhold opmerksomhet: Ingemund, som eide det ovenfor (s. 25) omtalte vegtlod med Frøis billede, var fostersøn av Ingjald i Hevne, og det var paa et besøk hos denne, at han fik spaadommen om, at loddet skulde forsvinde og findes igjen paa Island. Merkelig nok er det eneste norske fund av ,guldgubber*, som med sikkerhet kan stedfæstes, fra Kirkesæter i Hevne (s. 19). Omtrent en mil utenfor Kirkesæter i Hevnefjorden ligger Næløen (Hevne en. 69, Norske Gaardnavne XIV s. 90), hvis gamle navn Njardøy er sammensat med navnet paa den med Frøi nær forbundne guddom Njord. 28 Magnus Olsen og Haakon Schetelig. [Nel som har tilhørt Frøias helligdom i hovedbygden, d. v. s. i egnen omkring Tubakken i Klepp (jfr. Nærland i forhold til den langt større og sikkert ældre nabogaard Njæreim i Time), og skal vistnok ikke opfattes som et minde om en selvstændig helligdom for Frøia. Tubakken, hvor frugtbarhetsgudeparret Frøi og Gerd sandsynlig har hat en helligdom, er Jæderens største høide (høieste punkt er den saakaldte ,Tinghaug*) og har en meget central beliggenhet i en egn, hvor akerbruk i vikingetiden maa ha spillet en vigtig rolle.*) »Det hele strøk [omkring Tubakken] er som oversaad med fortids- minder og fremkalder et eget, næsten overvældende indtryk* (BenDrxen).*) Straks nordenfor Tubakken ligger gaarden Klepp, hvorefter en skibrede i middelalderen hadde navn.” Her har der sikkert ogsaa i den yngre jernalder været et samlingssted for sjøfarere, som paa vikingetog og kjøbmandsfærd knyttet de for- bindelser mellem jædersk og mansk runeskrift og billedkunst, hvorom Tu-stenens og Klepp-stenens runer og Tu-stenens billedlige frem- stillinger er sikre vidnesbyrd. Den fornemste æt i dette gamle kulturcentrum har været den, som vi kjender fra Tu- og Klepp-stenene. Et av dens mest frem- ragende medlemmer i 10de aarh. var Helge paa Klepp, som har reist Tu-stenen efter sin broder Ketil. Efter hans broderdaåtter Aasgerd har dennes mand Tore Hordssøn reist Klepp-stenen og med stolthet ristet runer, som fortalte om hustruens høie byrd. Høvdingen paa Klepp, som rimeligvis har hat herses værdighet, har uten tvil været Frøis-gode ved bygdens helligdom. Her har vel ogsaa en gydja av Helges æt forrettet, da der, som vi vet fra fortællingen om Gunnar helming (Flateyjarbök I 338), til Frøis dyrkelse hørte en prestinde, Frøis ,hustru*, med hvem guden mentes at leve i virkelig egteskap. Det er ikke umuligt, at navnet Åsgerör, som bæres av Helge's broderdatter og som kanske er gammelt i ætten, ved sit andet sammensætningsled oprindelig har hat hensyn til Gerör, som i Skirnismål er den kvindelige person i frugtbarhets- 1) Jfr. Snorres skildring av Erling Skjalgssøns gaard paa Sole i Haaland (hann gaf peim [præelum stnum] akrlond at så sær korm Heimskr., Ungers utg., s.' 231.27). *) Om fortidsminderne i denne egn, hvorav mange er fra den ældre jernalder, kan henvises til B. E. Benprxen, Aarsberetn. 1879 s. 60 ff. 3) Dipl. Norv. IV 399, 400 1386, 413 1388, 481 1395, 619 1431, II 538 1434, IV 735 1487, 736 1487. OQgsaa kaldt Haugs skipreida efter gaarden Hauge lige under Tubakken (Dipl. Norv. III 567 1445, IV 664 1448). 1909] De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. 29 gudeparret; ialfald i sammensætningen Freygerdr maa vel -gerdr staa i forbindelse med den mythiske Gerdr.)) Vigtigere end de personer, som mulig har hat forbindelse med Frøis og Gerds dyrkelse i Klepp, er dog visse enkeltheter ved denne kultus, hvorav jeg særlig fremhæver den ceremoni at nedlægge i jorden votivplater av guld, hvorpaa frugtbarhetsgudeparrets første møte er fremstillet, som offer til himmellysets gud Frøi og sæde- markens gudinde Gerd. Denne ceremoni har jeg utførlig gjort rede for i ,Maal og minne" 1909 s. 30 fr. 1) Gerör kjendes som kvindenavn kun fra 10de aarh., da det forekommer 3 ganger. Feygerör kjendes som navn paa 4 islandske kvinder, fra landnaams- tiden indtil 14de aarh. Åsgerdr er derimot et almindelig navn baade i Norge og paa Island. Se Lrnp, Norsk-islåndska dopnamn. Bergens Museums Aarbog 1909. No. 12. Storfuglens nuværende udbredelse i Søndre Bergenhus amt. Af James Å. Grieg. Ar Søndre Bergénhus amt er kun 5 %, eller 784 km.” dækket af barskog. De største skogarealer findes i Søndhordland, som har 331 km.? eller henimod halvparten af amtets skogareal. I Voss og Hardanger findes omtrent '/s af amtets skog eller 141 km.”, hvoraf dog kun 51 km.” i Hardanger. Nordhordland har 146 km.” eller - noget mere skog end Voss og Hardanger. Midthordland har 166 km.? eller vel */; af amtets barskog.) De fleste af amtets skog- arealer er mindre og adskilte fra hinanden ved fjorde eller høifjeld. Storfuglen, hvis hjem er storskogen, har derfor ikke og vil heller ikke i Søndre Bergenhus amt faa den udbredelse som den hari de store skogamter paa østlandet. Blir nemlig bestanden ved hensyns- løs jagt eller ved at klækningen slaar feil ødelagt inden et omraade, vil den have vanskeligt for ved indvandring andetstedsfra at blive fornyet (cfr. GREGERSEN: I skov og mark, p. 121). Endnu saa sent som i begyndelsen af forrige aarhundrede synes imidlertid storfuglen (Tetrao urogallus) at have været almindelig udbredt inden amtet og ikke at have manglet i noget herred, hvor der fandtes furuskog. Lidt efter lidt blev dog bestanden ødelagt og omkring aarhundredets midte var den udryddet i flere af her- rederne og selv i de bedste tiurtrakter var bestanden bragt ned til et rent minimum, saa det var sjeldent at træffe paa en tiur eller røi. Ved udvidet fredning er bestanden paany bragt paa fode. I de trakter, hvor fuglen tidligere fandtes, er den øget sterkt og den er jgjen indvandret til herreder, hvor den var udryddet. Hvad der har bevirket dette er sikkerlig ikke alene den udvidede fredning, men ogsaa den i de senere aar energisk drevne træplantning. I literaturen findes faa og lidet udtømmende meddelelser om storfuglens udbredelse paa vestlandet, delvis er de endog feilagtige 1) Mere detaljerede opgaver over amtets skogarealer vil findes i Virre: Søndre Bergenhus amt. 4 James Å. Grieg. | [No. 12 saasom naar det i NiLsson: Skandinavisk Fauna, Foglarne (vol. 2, 1835, p. 48) heder, at storfuglen mangler paa øerne ved Norges vestkyst. De udførligste meddelelser bringer Corzztt. I ,,Norges fugle og deres geografiske udbredelse i landet**) heder det: ,Spar- sommere findes den langs vestkysten, hvor den næsten alene fore- kommer i de indre dele; kun sjelden viser den sig i kysttrakterne, men mangler dog ikke ganske paa enkelte af de større øer, saasom Stordøen.* Endvidere heder det i , Mindre meddelelser vedrørende Norges fuglefauna i aarene 1881—92*,) p. 157: ,Den mangler næsten ganske i landets kystegne og optræder her blot paa enkelte spredte lokaliteter og som det synes i altid aftagende antal. De findes dog endnu .. .. paa Varaldsø og Stordø ovenfor Stavanger; fremdeles i Masfjorden ovenfor Bergen ....* og p. 371: ,I løbet af de seneste aar er denne art tiltaget i antal i flere egne langs vestkysten, og den forekommer nu (i Hardangerfjorddistriktet) mer eller mindre talrigt, foruden paa Stordøen ogsaa paa de nærliggende øer Huglen, Halsenø og Bømmelø.* I ,Storfuglen (Tetrao urogallus) paa Vestlandet**) omtaler ligeledes skoleinspektør Å. J. OLSEN, at tiuren i de senere aar er tiltaget paa vestlandet. Jeg skal her give en oversigt over storfuglens nuværende ud- bredelse inden Søndre Bergenhus amt. Oplysninger herom er i aarenes løb bleven indsamlet under reiser i amtet. Ligeledes er med største beredvillighed talrige meddelelser bleven mig tilstillede fra alle amtets egne, hvorfor jeg herved bringer min bedste tak. Som det: af nedenstaaende oversigt vil sees har storfuglen for tiden to hovedudbredelsesomraader, det ene langs Hardangerfjorden, det andet langs Bjørne- og Samnangerfjorden. Den er saaledes særlig knyttet til sorenskriverierne Hardanger og Voss, Søndhord- land og Midthordland. I Nordhordland synes den derimod endnu ikke at have faaet fast fod. I de sidste 25 aar er den vel iagt- taget i de af distriktets herreder, hvor der findes barskog, men dens optræden har kun været sporadisk. KEinar K. Dvvixs iagttagelser fra Stamnes i Bruvik synes dog at tyde paa, at storfuglen er ifærd med igjen at slaa sig ned i distriktet. Sin største udbredelse inden amtet har storfuglen i Søndhordland. Saavidt jeg har bragt i er- faring har dette ogsaa været tilfældet i ældre tider. Mere eller - 1) Kristiania Vidensk. Selsk. Forhandl. 1868, p. 157. *) Nyt Mag. for Naturvidensk., vol. 35, 1894. — 3) Norsk Jæger & Fisker For. Tidsskrift, vol. 22, 18983, p. 199. 1909] Storfuglens nuværende udbredelse i Søndre Bergenhus amt. 5 mindre talrig forekommer den i alle distriktets herreder. I Voss og Hardanger sorenskriveri synes den for tiden kun at have fast fod i Jondal og tilstødende dele af Vikør. I indre Hardanger, Granvin, Ulvik og Ullensvang er den vel jevnlig paatruffet i de sidste tyve aar, men kan dog ikke siges at være standfugl. Paa Voss, hvortil den antagelig er indvandret fra Hardanger, synes den derimod i de seneste aar paany at være bleven stationær. I[ Midthordland er storfuglen knyttet til Fuse og Os herreder, hvor der fortiden er en god bestand, samt til de dele af Fane, som grænser op til Os. I de senere aar har den herfra udbredt sig nordover til Bergens nær- meste omegn, hvor den dog neppe endnu er bleven stationær. Af distriktets øvrige herreder er det kun Austevold (Hufteren), hvor storfuglen jevnlig kan paatrættes. Voss og Hardanger. | I Røldal er ikke storfugl iagttaget. Det maa forøvrigt bemer- kes, at dette herred ganske mangler barskog. Sogneprest OLAFSEN siger i sin beskrivelse af Ullensvang herred (p. 100): ,Tiur fore- kommer derimod ikke, saavidt jeg ved. Dog siges det, at den skal have forekommet her af og til.* Ifølge meddelelser fra dr. GAR- MANN ÅNDERSEN, kirkesanger APOLD og gaardbruger Joman S. Hus er den dog i de sidste 20 aar oftere iagttaget inden herredet. I mai 1889 fandtes den hækkende i Odnaaasen, en liden furuaas ca. 5 km. nord for Odda. Paa gaarden Aase, 10 km. udenfor Odda, har den i en række af aar havt fast tilholdssted, og sommeren 1908 fandtes den hækkende der. Endvidere er den iagttaget ved Gjer- tveit, Aga og Utne. I Svartveitmarken skal der være adskillig stor- fugl. Fremdeles finder vi den ved Vinæs. Den største bestand skal dog findes paa strækningen mellem Lilleaas og Alsaker, hvor der er meget pen og veksterlig furuskog. Ifølge meddelelse fra gaardbruger Hus viste storfuglen sig her for 15—20 aar siden. Nu er der oftere seet flokke paa 8—10 fugl. Paa østsiden af Sørfjorden forekommer storfugl i Skjeggedalen. Sommeren 1908 iagttoges den ved Ernæs- gsaardene. I Husedal og Grytingsdal er hverken tiur eller røi ble- ven iagttaget, skjønt der er adskillig furuskog, derimod er der ifølge meddelelse fra gaardbruger Hus to gange i løbet af de sidste 25 aar bleven skudt rakkelhane under spiljagt efter aarfugl. LI Eidfjord herred skal storfugl ikke være seet. I Ulvik har den i de sidste fem aar havt fast tilholdssted i skogen paa halvøen 6 James Å. Grieg. [No. 12 mellem Ulvikfjord og Osafjord. Bestanden er dog liden, om den end i de seneste aar er øget noget. Selv har jeg for nogle aar siden paatruffet et storfuglkuld ved Espeland, mellem Granvin og Ulvik. Kandidat SzzcanD beretter, at i Granvin har storfuglen i en række af aar havt tilhold i Nestaasaasen, hvor den dog ikke regelmæssig hækker. I 1906 og 1907 hækkede den saaledes her, og vinteren 1907—08 var der adskillig fugl, men sommeren 1908 blev den ikke bemerket. I 1901 blev der ved Nestaas skudt en rakkelhane. Ældre folk ved at fortælle, at der i deres ungdom var adskillig tiur i Granvin. Følger vi fjorden udover, træffer vi paa storfugl paa de fleste steder, hvor der er barskog, særlig har den tilholdssted om- kring Aalvikgaardene. Fremdeles er den iagttaget omkring Fikse- sund, saaledes ved Skaare, hvor veien fører fra Fiksesund over til Øistesø. I selve Øistesøbygden er storfugl ikke seet, derimod fore- kommer den i Steinsdalen, hvor dog bestanden er meget liden, da der i dalen kun findes ubetydelig furuskog. Ved Aksnes og de dele af Vikør herred, som støder op til Tørvikbygden og hvor der er adskillig skog, er bestanden særlig i de sidste 2—3 aar øget sterkt, saa at den endog gjør skade paa skogen ved at snauspise furuen for knopskud. I forløbne sommer fandt gaardbruger L. K. AKsnEs to reder med eg, en anden mand paatraf fem kuld med unger og - ihøst var det ikke sjeldent at paatræffe flokke paa indtil 10 fugl. Et kuld holdt til paa Aksnes indmark lige ved bøgaren. Kom bør- nene paa gaarden kuldet for nær, fløi den gamle fugl paa dem. En af børnene fangede fuglen; straks den blev sluppet, fløi den paany paa dem og daskede dem i hovedet med vingerne. Tiuren paatræffes saa høit tilfjelds som furuen vokser. Tørvikbygden har ligeledes god tiurbestand. Mere sparsom er den ved Torsnes. Jondal herred har 13 km.* barskog. Det meste af denne skog danner et sammenhængende areal, som fra Jonedalen strækker sig forbi Herandsbygden indover til Lilleaas og Alsaker. Det er den største sammenhængende skogstrækning i Hardanger. Der er derfor ogsaa en meget god tiurbestand, saudsynligvis den bedste i Hardanger. For ca. 70 aar siden var der paa Voss en meget god bestand av storfugl. Den holdt særlig til paa søndre side af Vangsvandet i de store og veksterlige skoge, som tilhører Ukvitne og Seim. Hensynsløs jagt decimerede imidlertid lidt efter lidt bestanden saa sterkt, at for omkring en menneskealder siden var det et særsyn at paatræffe en tiur, og i en del aar synes den endog at have været 1909] Storfuglens nuværende udbredelse i Søndre Bergenhus amt. 7 ganske forsvunden. Ifølge meddelelse fra gaardbruger Isak ErmstaD har storfuglen, antagelig indvandret fra Hardanger, i de senere aar igjen vist sig paa Voss, og nu er der en del fugl paa søndre side af Vangsvandet. I Evanger vides storfugl i mands minde ikke at være iagttaget, heller ikke skal den være seet paa Vossestranden. Søndhordland. | Paa østsiden af Hardangerfjorden træffer vi storfugl mere eller mindre talrig sydover gjennem Kvinnherred, Skaanevik, Etne, Fjel- berg, Valestrand og Sveen helt til grænsen mod Ryfylke. I Kvinn- herred, hvor der findes en god bestand, sandsynligvis den bedste i Søndhordland, har storfuglen særlig tilholdssted i Enesdalen og Hus- nes. I Husnes sogn har den ifølge meddelelse fra proprietær C. Lun særlig tilhold ved Langgaaten, Undarheim og Helland. Spar- sommere forekommer den 1 de skoge, som tilhører Risnes, Røsland og Bjelland. Endvidere forekommer der storfugl paa halvøen mel- lem Matrefjord og Høilandssund, hvor dog bestanden ikke er stor, om den end er øget i de senere aar (JomnannEs H. HANDELAND). Kirkesanger ÅRNE STULAND beretter, at tiur flere gange i de senere aar er bleven skudt i Melsdalen. Høsten 1908 blev den paatruffen i Skeies udmark (Rosendal). Endvidere forekommer den ifølge lens- mand Mzrpzrr paa Snilstveitøen. Sogneprest SinDING meddeler, at tiur og røi forekommer her og der i Skaaneviks herred, dog er ikke bestanden paa de fleste steder stor, da herredet har forholdsvis lidet barskog. I Holmedal har der i lange tider været noget fugl. I Aakre sogn har der lige- ledes paa sine steder, f. eks. paa Ekemo, i mange aar været en del fugl. Ved Rullestad, i bunden af Aakrefjord, er fuglen sjelden (lærer Å. SanDE), derimod er der ved Fatland og Alsaker i mun- dingen af fjorden en ganske god bestand. Fremdeles forekommer storfugl i skogen omkring Skaaneviksjøen. I Ebnes udmark kan den i lange tider være ganske borte for derpaa igjen pludselig at optræde talrig. | I Etne herred skal bestanden ifølge meddelelse fra ekspeditør BørrEeTZEN for tiden ikke være liden. Særlig har fuglen tilhold i Gjerde sogn. Efter hvad ældre folk beretter, fandtes her for 50 —60 aar siden ikke tiur. Det er specielt i de sidste ti aar, at be- standen er vokset sterkt. Paa Halsenø er der en meget god bestand, alene paa gaardbruger NizLs Jurns eiendom, Halsenø kloster, hæk- kede der sommeren 1908 mindst 5 kuld. Paa øen holder fuglen forøvrigt helst til i Arneviks og Fatlands skoge. Paa Fjeldberg er 22 8 James Å. Grieg. [No. 12 der ligeledes adskillig fugl. I Ølens sogn har storfugl i de sidste 40 aar ikke været paatruffet nede i hovedbygden, derimod kan den af og til forekomme oppe i Hegedalen, hvor der er en del spredt furuskog. I det nærliggende Vats i Ryfylke, hvor tiuren indvan- drede paany for ca. 20 aar siden, er der nu en god bestand. I Bjoa manglede ganske storfugl for ca. 40 aar siden, men for 20 aar siden indvandrede et par fugle og senere er bestanden lidt efter lidt øget, saa at man nu trætffer paa storfugl, naar man tar sig en tur i skogene paa Bjoastranden (lærer P. Danzn). Overalt i Sveens og Valestrands herreder, hvor der er barskog, forekommer storfugl, paa de fleste steder dog kun i ringe mængde og sporadisk. Ifølge meddelelse fra skoleinspektør A. J. OLsgn var ogsaa for 60—70 aar siden dens optræden i disse egne meget spo- radisk. For tiden har storfuglen særlig sit tilhold i den nordre del af Sveen, paa begge sider af Aalfjord og i søndre og nordre del af Valestrand, saaledes ved Staupe og Bjørgen. Paa Hardangerfjordens vestside har vi storfugl fra grænsen mod Tørvikbygden gjennem Ljones, Bakke, Hatlestranden og Ølve. I Strandebarm (Bakke) er der ifølge meddelelse fra gaardbruger TorKEL LILLEFOSSE en meget god bestand i Lingaskogen og Birkenes- skogen. Fuglen holder helst til i den øverste del af skogen. En liden bestand af tiur og røi er der i de skoge, som tilhører gaarden Tvedt (Knut 0. Tvept). Mere sporadisk optræder den i de skoge, som tilhører Lillefosse. Fra gammel tid har der i Ølve og Hatle- stranden været en meget god tiurbestand, hvad ogsaa gaardsnavnet Terøen synes at vise, idet dette navn er afledet af ter, tiur. I be- gyndelsen af forrige aarhundrede var fuglen saa talrig, at en mand om vaaren paa spil kunde skyde tiur for ca. 200 kr. For tiden træffes den meste fugl omkring Ulvenes og Netland (skogforvalter K. Tan. Enzs, gaardbruger Knut L. ErkzcLanp, gaardbruger Hans T. TveTEng). Fremdeles har vi storfugl paa øerne i fjorden, Varaldsø, Anug- len, Sælø, Huglen og Tysnes. Ifølge herredsgartner J. Hauraas jr. fandtes der i ældre tider meget tiur paa Varaldsø, men for ca. 30 aar siden kom maar over til øen og tiuren forsvandt. Maaren blev imid- lertid meget snart udryddet og fuglen indvandrede paany og tiltog sterkt i antal indtil for ca. 18 aar siden. I de senere aar er be- standen aftaget noget. Paa Tysnes, hvor der for tiden er en meget god bestand, har fuglen sit tilholdssted særlig paa øens østside om- kring Espevik, Onarheim og Nymark samt langs nordsiden, paa 1909] Storfuglens nuværende udbredelse i Søndre Bergenhus amt. 9 Malkeneshalvøen og omkring Heglandsvandet. I skogen ovenfor Qnarheim er der en liden dalsænkning som kaldes Teraleiken, hvor man stadig er sikker paa at finde fugl. OQgusaa paa Reksteren fore- kommer storfugl. Paa Stordøen var for 60—70 aar siden storfuglen yderst sjel- den. Lidt efter lidt tiltog den, og for ca. 20 aar siden var der en meget god bestand. Fuglen forekom ikke alene i Stord herred, men ogsaa i de skogklædte dele af Fitjar, f. eks. i skogene omkring Storevandet. I Stord havde den særlig tilhold paa strækningen mellem Tysse og Aadland. Mere sparsom optraadte den nord for seminariet. I de sidste fem aar skal efter hvad apoteker BircH meddeler bestanden igjen være i aftagende. I Finnaas herred fore- kommer storfugl i furuskogene paa Siggens nordvestre skraaninger i prestegaardens, Sætres og Siggervaags skogmarker; det er særlig om vinteren, at den paatræffes, og jo strengere vinteren er, desto mere fugl er der. Fremdeles forekommer den paa Ølfarøen og af og til i Børøens skoge; det er ligeledes sandsynligt, at den kan træffes ved Andal (Sogneprest SzLmER og gaardbruger Lars STENS- LAND). Sporadisk og enkeltvis kan ifølge lensmand GERHARDSEN tiuren endvidere forekomme i den tynde og sparsomme furuskog ved Totland, sydligst paa Mosterøen. Midthordland. I Midthordland har storfuglen sin største udbredelse i Os og Fuse herreder. Paa østsiden af Bjørne- og Samnangerfjorden fore- kommer den overalt, hvor der er barskog. I Strandvik holder den særlig til omkring Lygrefjord, saasom ved Austefjord og Sundfjord, og Vindenes, i Haalandsdalen i skogteigerne som tilhører gaardene Bjørndal, Kilm og Skogseide, og i Fuse ved Egeland og Matland (sogneprest MARSTRANDER og lensmand WarHUUs). Fremdeles fore- kommer den i skogteigerne vest af Trellefjeld. Ligeledes kan den træffes i nogle teiger ovenfor Aadland paa grænsen mod Bruvik herred. Paa vestsiden af Bjørnefjorden har vi storfugl paa de skog- klædte øer mellem Fanefjord og Os, endvidere i de skoge, som fra Os og Lysekloster strækker sig opover mod Svinningefjeld og Gul- fjeld samt langs disse fjeldes østlige skraaninger. Fra Os og Lyse- kloster har fuglen trukket sig vest- og nordover til Hauglands- dalen, Kallandsvandets østside, Grimseid og Gjellestad i Fane og videre til træplantningerne omkring Bergen, hvor den 1 de senere aar er seet saavel paa Damsgaardssiden som paa Fløi- og Sandviks- fjeldet. Hækkende er den funden ved foden af Ulrikken og i Munke- 10 James A. Grieg. [No. 12 botten bag Sandviksfjeld. I denne forbindelse kan nævnes, at i de sidste aar er røi to gange fanget levende midt inde i Bergen, paa Toldbodalmenningen og ved Øvregadens skole, og vaaren 1909 saaes en tiur flyve over byen fra træplantningerne paa Løvstakken til dem paa Fløifjeldet. I furuskogen paa Ask er i de senere aar oftere seet røi, og høsten 1908 blev en rakkelhane skudt ved Hop hovedgaard. Fjelds herred mangler ganske barskog. I Sund er der en liden skog, som tilhører prestegaarden og gaarden Dommedal. I denne skog skal røl en gang være seet, en meddelelse som dog trænger nærmere bekræftelse.”) I Austevold forekommer ifølge meddelelse fra lens-” mand ScHAATHUN storfugl kun paa Hufteren, i hvis skoge i de senere aar nogle storfugl har været seet. Nordhordland. Som allerede omtalt er storfuglens optræden i Nordhordland for tiden kun rent sporadisk. Intetsteds inden distriktet har den endnu faaet fast fod. En undtagelse herfor indtager dog muligens Stamnes sogn i Bruvik herred, hvor siden 1900 eller 1901 storfugl gjentagne gange har været iagttaget. Frnar K. Dyvik meddeler herom: Fra 1864, da meddeleren begyndte at drive jagt, har tiur ikke været seet inden sognet indtil 1900 eller 1901, da Martin M. STAMNÆS skjød et eksemplar. Vinteren 1904 paatraf Dyvir under rypejagt midtlids ovenfor sin gaard en tiur. Den blev op- jaget i nærheden af et sted som kaldes ,Tersholo*, da i ældre tider storfuglen stadig havde tilhold der. Vaaren fremover saaes fuglen oftere spille i en liden furu. Endnu saa sent som vaaren 1906 holdt den til paa det sted, hvor den først blev iagttaget. OQgsaa andre steder i herredet skal storfugl af og til være seet i de sidste par aar. Paa Osterøen, hvis nordlige og vestlige partier for en stor del er dækket af furuskog, er i de sidste 25 aar neppe seet eller skudt mere end et halvt snes fugle. Fabrikeler Witn. IVERSEN skriver saaledes: ,Selv har jeg for en 10 å 15 aar siden jaget op en røi i gaarden Valestrands udmark. For nogle aar siden blev en tiur skudt ved Bruvik. Det var en ældgammel fugl, som havde opholdt sig der i mange aar og oftere været skudt paa. En af de ivrigste jægere paa Osterøen har høsten 1908 seet to tiurer ved sætrene i 1) Sidstledne vinter blev denne skog nøie undersøgt med hund. Storfugl blev dog ikke paavist. Dens optræden paa Sartorøen kan derfor for tiden kun være rent tilfældig. 1909| Storfuglens nuværende udbredelse i Søndre Bergenhus amt. 11 nærheden af Storevand. For nogle aar siden har en anden Jæger ogsaa seet tiur paa dette sted.* Ved Skutlestad paa østsiden af Sørkiorden blev for nogle aar siden skudt to tiurer (dr. Krorn). Antagelig er det fugl, som er kommen over fjeldet fra Samnanger, det nærmeste sted, hvor stor- fuglen har fast tilholdssted. Paa nordsiden af Osterfjorden er der et større sammenhæn- gende skogareal, som fra Lygre i Lindaas og Seim i Alværsund gjennem Myking, Hammer og Hosanger strækker sig over til Mas- fjorden. Selv i denne skog, som flere steder er temmelig svær og som derfor skulde byde storfuglen gode livsbetingelser, er det kun af og til at den i de senere aar er bleven seet eller skudt, saaledes beretter lærer Famzstap, at for ca. 50 aar siden blev en tiur skudt ved gaarden Famestad. Saa hører man intet til fuglen, indtil for 8 aar siden, da den paany blev paatruffet. I ældre tider skal stor- fuglen have været meget udbredt inden dette omraade, hvad ogsaa flere stedsnavne fortæller. Som allerede tidligere omtalt, anfører CoLrztT, at tiuren forekommer i Masfjorden. Den maa dog igjen være forsvunden, da lensmand Risnæs oplyser, at tiur for tiden ikke vides observeret inden herredet. Det samme meddeler jægere, som i en aarrække har jaget i Masfjorden. I det indre af Holsen- øen er der noget furuskog, men tiur er dog ikke iagttaget. Øigaren forøvrigt i Nordhordland er træbar. Inden de distrikter, hvor storfuglen for tiden har tilhold, synes rakkelhanen, Lyrurus tetrix + Tetrao urogallus, at være forholdsvis hyppig. I løbet af de sidste 15 aar er saaledes til Bergens museum indsendt eksemplarer af denne hybrid fra Granvin, Varaldsø, Tys- nes, Stord og Ask og jeg har yderligere kjendskab til flere eksem- plarer, som ikke er bleven tilvaretagne. Paa Voss skal efter hvad ældre folk beretter rakkelhanen tidligere have været almindelig. Den kaldtes ,,halter* (halvtiur). De til museet indsendte eksemplarer, som alle var hanner, maalte: Totallængde Vinge Hale Skjelnes, Varaldsø ... 210 1893 735mm. 330mm. 223 mm. Nestaas, Granvin .... ””01901 730, Som 198 Bervik Stord ++ 2 1807 SVD, SUS 215 Onarheim, Tysnes... '% 1895 715, le DA Hop Ak. 25/91908 696 , Sil 200 , 12 James Å. Grieg. [Ne3 En rakkelhane, som ?/; 1889 blev skudt ved Lønningen, Lær- dal, maalte: totallængde 706 mm., vinge 314 mm., hale 213 mm. I ,Nordens Fåglar* (p. 165) angiver KOLTHOFF og JÄGERSKÖLD rakkelhanens størrelse til 690—730 mm., vinge 310—332 mm. Cor- LETT (Mindre Meddelelser vedrørende Norges Fuglefauna 1873—76, 1877—80 og 1881—92)*) fandt hos 9 eksemplarer fra det østlige Norge: totallængde 690—732 mm., vinge 310—332 mm., hale 194 —225mm. I ,Hybrids among Norwegian Birds and their Diagnases* *) angiver COLLETT rakkelhanens gjennemsnitlige størrelse til ca. 720 mm., vinge ca. 319 mm., hale ca. 210 mm. Maksimumsstørrelse er 735 mm., - minimumsstørrelse 690 mm. | Til sammenligning hidsættes her maalene af fire rakkelhaner fra Ranen, Nordland, den ene af dem indkom til Bergens museum i februar 1895, de øvrige i december 1895: Totallængde 732 mm., vinge 330 mm., hale 220 mm. EA ee 2 Pol VE Nr EE 2 eo7 LE I kroen hos eksemplaret fra Ask fandtes furunaaler, blaabær- kvister og hanrakler af or. Desuden var der nogle kvister af Myr- tilus uliginosa og Calluna vulgaris. I muskelmaven fandtes store mængder frø af Arctostaphylos uva wrsi, en del frø af Empetrum nigrum og et enkelt frø af Cormus sueciea. Plantebestemmelserne er velvilligst udført af direktør Jens HorLmsor. | Blandt fjerene paa hoved og hals fandtes talrige Gomiodes tetra- omis. Denne snylter er kjendt fra Lyrurus tetrix, Lagopus scotieus, Lagopus albus og Lagopus mutus efr. SuiPLEy: Interim Report on the Parasites of Grouse, se ogsaa SmipLEY: The Ectoparasites of the Red Grouse, Lagopus scotieus (Proceed. Zool. Soc. London 1909 pag. 310 tab. 35—39, tab. 40 fig. 12 & 13, tab. 41 fig. 16). 1) Nyt Mag. f. Naturvidensk. vol. 23. 1877, p. 155, vol. 26, 1881, p. 320 og vol. 35, 1893, p. 157. ?) Kristiania Vidensk. Selskabs Forhandl. 1905, no. 11, p. 6. Bergen i mai 1909. Bergens Museums Aarbog 1909. Nr. 13 Norges ældste kirkeinventar Et arkivfund. Av Dr. Just Bing. Å = % . Vy s ø « | GE 1908 blev der til Bergens stiftsarkiv fra hr. lærer Næss indlevert et gammelt haandskrift i pergamentsomslag. Haand- skriftet indeholdt en lægebok og var efter skriftformen at dømme fra ca. 1600. Pergamentomslaget var tydeligvis av en latinsk messe- bok; men paa indsiden var skrevet et brev paa oldnorsk. Med hr. Næss's tillatelse blev bindet tat av boken og særskilt undersøkt. Det blev renset i saapevand, hvorved det blev halvveis læselig; ved et nyt forsøk led desværre blækket; men skriften lot sig lyk- keligvis igjen fremkalde ved overstrykning med tannin-opløsning. Siden er dokumentet behandlet med benzin og kulstoftetraklorid og gjentagende overstrøket med tannin.” Det kunde meget snart kon- stateres at det var et gammelt kirkeinventar fra Haalandsdalens kirke og aarstallet 13806 kunde læses; inventaret er paa et par smaa huller nær fuldstændig. Hr. Næss har vist Bergens stifts- arkiv den velvilje for rimelig betaling at avstaa pergamentsomslaget, og arkivet er derved kommet i besiddelse av Norges ældste kirke- inventar. Arkivar CHR. BRINCHMANN I riksarkivet har vist mig den tje- neste at supplere og korrigere det, som jeg fandt ut av dokumentet, og efter hans tydning gir jeg nedenstaaende tekst. Hvad der staar i parenthes er bortslidt eller bortrevet, kursivbokstaverne er sup- plering av forkortelser. Skriftens form sees av faksimilet. Anno domini m ee sexto [a fyrsta] are virduf[ligs herra] biskups herra Arna var petta 20z ok skrud kirkiunnar j Halande j Rossa- dale In primis æin messo ser[kr] med pellz hokli ok ollum bunade Item [an|narr med pelz hokli Item pridia med kamaloz hokli Item 1) For assistanse hermed er jeg hr. bestyrer H. Buzz og hr. statskemiker SCHMELCK taknemlig. 4 Just Bing. [Nr. 18 æitt antependium med tuæim stæinklædum Item æit hanklædi Item briar blægior ok er æin med bunade Item allar koren tialdad” med ræflum ok vndir tioldum Item oll forkirkian tialdat med d[ukum] ok vndir tioldum Item eit merki af silki Item tuær klokor j stop- plinum Item tuær handklokor Item æit æld kær Item æin vaåss- kfeti]l Item tuæir tinamplar Item æit pælog ok æit græf Item æin kalikkr giltr innan med knapp er stendr ærtog fatt j atta auræ Item æin corporale med husi pessar skriptir tuæir træ krossær Item æin Mari skript Item æin kærtis staffr] af kopar Item æin kross stor cum Maria et Johamne med sex silfr spongum briar firir huærn arm ok æin silfr sylgia Item æin Josalæ kross Item tuau biarnskin huit ok onnur tuau suort bessar bækr æin messo bok de tempore et de sanetis per annum Item pessæ legenda per annum Item æit aspiciens de tempore et de sanetis (per) annum Item æin psaltare forn Item æin ymno bok litil [Item æin litil psaltare Item gott commune suffragium Item æin hand bok.*) Oversættelse (saavidt mulig ord for ord): Anno domini 1806 i ærværdige herre biskops herre Arnes første aar var dette gods og skrud kirkens i Haaland i Rossadal. In pri- mis en messeserk med pells hagel og alt utstyr. Item en anden med pells hagel. Item en tredje med kamalots hagel. Item et antependium med to steinklæder. Item et haandklæde. Item tre alterduker og er en med utstyr. Item hele koret tjaldet med væv og undertjald. Item hele forkirken tjaldet med duker og under- tjald. Item en fane av silke. Item to klokker i støpulen. Item to haandklokker. Item et ildkar. Item en vandkjedel. Item et tælehug og et grev. Item en kalk, forgyldt indi med knap, som veier otte øre paa en ørtug nær. Item et corporale med hus. Disse billeder: to trækors. Item et Mariabillede. Item en lysestake av kobber. Item et stort kors med Maria og Johannes med seks sølvplater, tre paa hver arm og en sølvsølje. Item et Jorsalskors. Item to hvite bjørneskind og to andre sorte. Disse bøker: en messebok de tempore et de sancetis per annum. Item denne legende per annum. Item et aspiciens de tempore et de sanctis per annum. Item en gammel psaltar. Item en liten hymnebok. Item en liten psaltar. Item et godt commune suffragium. Item en haandbok. 1) Fra [| er skrevet litt større og anderledes samt med rødere blæk. 1909] Norges ældste kirkeinventar. 5 Biskop Arne er Bergensbispen Arne Sigurdsøn (1305—14). Denne og hans bror og efterfølser Audfinn er blandt de merkeligste personligheter i vor middelalderske kirkehistorie. De holder tøilerne stramt for presteskapet og fører nøie kontrol med kirkernes gods. (Om dem se L. Daazx i (N.) H. T., 4 Række, 1 Bd. s. 264 ff.). Denne kontrol begynder med vort aktstykke og kulminerer i den første av de store middelalderske jordebøker, Bjørgyngar kålfskinn. Jeg haaber paa et andet sted at kunne paavise at den første be- oyndelse til denne jordebok kan føres tilbake til samme aar som vort diplom, 1306. Halandei Rossadale. Dette stedsnavn gjen- findes i Bjørgynjar kålfskinn (P. A. Mvuncas utgave s. 67 å) som be- tegnelse for Haalandsdalens kirke. Vort skindbrev er saaledes ct inventar for denne kirke fra 1306. Det er ældre end alle hittil kjendte norske kirkeinventarer. Nærmest ved det staar Ylmheims inventar fra 1321 og 1323, som findes i B. K.; de stemmer overens i meget, men Haalandsdalens kirke er som ventelig fattigere. Pell er et kostbart tøi. Kamalot er et andet tøi, fransk camelot. Antependium er dække til alterets forside. Betyd- ningen av stæinklædi er tvilsom. Fritzner antar det betyr klæde med forskjellige farver. Ræflum av refill-væv, tapet. Der bruktes undertjald for at tapetet ikke skulde bli skiddent, naar kirken var tjaldet. Forkirkja brukes om forhallen til kirken. I Ylmheim nævnes tjaldning utar i kirkju. Corporale er linklædet, hvori hostien (alterbrødet) lagdes ind, den hadde et hus, futteral. Kors betyr her krucifiks; Jo(r)sala kross er korsfarer-kors. I Bjørg. Kålfsk, Munczs utg. s. 73%, nævnes at en kirke hadde solgt et Jorsalkors for 2 kjør. Bjørneskind bruktes efter NICOLAYSEN (N. HB. T. 4 Række, 6te Bd. s. 158 note) til tæppe paa gulvet, som i stenkirkerne var av stenheller. De tempore et de sancetis per annum om gudstjenesten og helgen-fester aaret rundt. — Av de bøker som opregnes, nævnes et Aspiciens i Ylmheim-inventaret og et Commune suffragium i inventaret for Hrune kirke paa Island (Dipl. Isl. IV 43). Pessæ legenda maa vistnok forstaaes om den ,læsebok*, hvor inventaret er indført, altsaa ,nærværende læsebok*. p z pp ? v Eg s 3 3 EG = E på E = å E 3 ot 4 h LEE PILER Bergens Museums Aarbog 1909. Nr. 14. Fortegnelse over de til Bergens Museum i 1908 indkomne saker ældre | | end reformationen. Av Haakon Schetelig. (With List of Illustratiuns in English). SF Ma SN w Et par ovale, skalformete spænder av bronse av typen Rygh fig. 652; ornamentene er forvirrete og daarlig gjort. Længden er henholdsvis 10.6 og 11 cm. Fundet i jorden ca. I m. dypt paa Rygg, Opstrym sogn, Stryn pgd., Nordre Bergenhus amt. (6177). E Gravfund fra vikingetiden fra Ytterdal, Norddalen sogn og pgd., Romsdals amt. a. Enegget sverd, med klinge av form som Rygh fig. 491, knap og hjalt av form som Rygh fig. 490 med indsmedete tverlinjer. Sverdet er saa godt som helt — bare litt av spidsen mangler — men viser merker av brand, og klingen er forsætlig bøiet. Længden er 85 cm., hvorav haandtaket utgjør 17 em. b. Spydspids av form som Rygh fig. 517, dog uten furer paa falen. 38.5 cm. lang. c. Øks, lik Rygh fig. 561, hel og vel bevaret med glødeskal. 17.3 em. lang, 13.3 cm. over eggen. d. Halvdelen av et bissel av jern; mundbittet har enkelt led; ringene er 7.5 cm. i ytre tvermaal. ce. Et brudstykke av en skrinhank lik Rygh fig. 451. Har ikke været brændt. f. Tre klinknagler og to spiker, alle med fastrustete rester av ubrændt træ. å Fundet ved jordbrytning paa Ytterdal. Efter tinderens meddelelse fandtes nagler og spiker først og i stor mængde uten at man tænkte paa at samle dem; senere støtte man paa de større jernsaker. Da sakene a—d viser merker av brand, mens e og f er ubrændt, er der grund til at tro at fundet skriver sig fra to forskjellige begravelser, hvilket ogsaa be- kræftes ved finderens meddelelse. Den ene av gravene har 4 Haakon Schetelig. [Nr. 14 været en ubrændt baatgrav; den anden en mr med brændt like") (61783): 3. En ganske liten flintdolk av typen uten skaft, Rygh fig. 68. Spidsen er knækket og mangler; nu 6.5 em. lang. Fundet ved Sæle, Klep pgd., Stavanger amt. (6179). 4. Stensaker, fundet leilighetsvis i strøket om bostedet paa Vespe- stad, Bømmel sogn, Fimnaas pgd., Søndre Bergenhus amt. (Se denne Aarbog 1901, nr. 5; ,Naturen* 1905, s. 22610 BrøaGGEr: Norges Vestlands Stenalder, s. 21). a. Tverøks av grønsten av , Vespestadtype*. Egepartiet er helt avslaat, men resten av øksen er taalelig vel bevaret. Er nu 9.2 em. lang. 5 => E=7Æ7 —vZ3 b. Et brudstykke av en langsefter kløvet tverøks av mørk og fin grønsten. Fuldstændig slepet. Formen er mest lik A. W. BrøcGGEer: Norges Vestlands Stenalder, fig. 31. Brud- stykkets nuværende længde 7.9 cm.; baade egg og nakke er ufuldstændige. ce. Nakkeenden av en prikhugget øks av grønsten, sandsynligvis ikke fuldført, og da altsaa knækket under arbeidet. Længde 10.4 cm. d. Tilhugget grønstensstykke, avbildet fig. 1 Fe B. M. Aarb. 1901, nr. 5, fig. 5); det er av utpræget trekantet tversnit, 1) Den her fremsatte formodning er bekræftet ved de i 1909 indkomne fund- stykker fra samme haug. B. 6371. 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 5 tilhugget paa alle tre sider, og spidsti den ene ende. Den brede ende viser en tilfældig brudflate og er vistnok ufuld- stændig. Længden er 11 cm. e. 11 tilhugne grønstensstykker, av avlang, forholdsvis flat form, med mere eller mindre utpræget spidst ovalt tversnit. De er vistnok forarbeider til redskaper. f. Tilhugget grønstensstykke, 10.3 cm. langt, 5.6 cm. bredt; begge endeflater er avknust ved bruk. g. En 10.2 em. lang rygflekke av mørk kvartsitisk sten. h. En 6.5 cm. lang nucleus av mørk kvartsitisk sten. i. En samling smaa flekker, spaaner og fliser, dels av flint, dels av mørk kvartsitisk sten. k. To slagsten, begge naturlig formete rullesten; den største har kunstig avplattet sideflate. Il. Brudstykke av en slipesten av grovkornet sandsten. Et brudstykke av en slipesten av finere samdsten. (6180). Slagsten fra stenalderen, nemlig en oval rullesten, 12.2 cm. lang; den ene bredside er kunstig avplattet, saa stenen falder bedre i haanden; begge ender viser slagmerker. Fundet paa Ytre Arne, Arne sogn, Haus pgd., Søndre Bergenhus amt, i en aker, hvor der flere gange før er gjort fund fra stenalderen Å 572 095923. Bi MA Narb. (1903, no. 3,5. 23 og 1905. no. 14, s. 11). — Gave fra hr. Ouav J. YTREARNE. — Sam- men med gaardens eier foretok konservator ScHETELIG i 1907 en prøvegravning i denne aker, hvorved dog kun blev konstateret at der nu ikke mere findes urørte rester av noget kulturlag. Eieren oplyste at han ved rydningen av dette stykke hadde iagttat et lag av mørk fast jord under torvmulden, og at han særlig hadde arbeidet paa at faa dette vendt op i dagen; om- trent al sten blev samtidig utplukket og kjørt paa sjøen. Dette har vistnok været det kulturlag hvorfra stensakene stammer. Et enkelt sted hadde han ogsaa lagttat en større samling kul. Stedet ligger ved Arnevaagens vestside, paa et markstykke som skraaner jevnt ned til fjæren fra foten av fjeldet. Høiden over havet er 6—8 m. (6181). . Bænk fra Hammer kirke, Søndre Bergenhus amt. Bænken er av romansk type i stolpekonstruktion, alle dele av furu undtagen sidestykkene som er bjerk. De forreste hjørnestolper er firkantete og avsluttes i enkle knopper; i dem er indtappet de to bretter som danner forsiden av bænkens understel, og kortsidenes tver- 23 Haakon Schetelig. [Nr. 14 stykker, hvorav de øverste er armer i ett stykke med de bakre hjørnestolper. Disse er oventil brede og flate og har en kløft til optagelse av ryggens øverste bret. Brettets øvre kant er skaaret i en elegant svunget linje og dets forside er orneret med tre enkle roser i karveskur. I rummet mellem de to ryg- bretter er indsat 6 stykker, hvorav de 5 har form som romanske Fie. 2. smaasøiler, mens det sjette er av forskjellig form; muligens er ikke alle disse stykker av samtidig oprindelse. Mellem under- stellets to bretter har der paa alle sider været spinkle traler, 7 paa hver langside og 3 paa hver kortside, men mange av dem mangler nu. Sætet er bygget med en 2.5 em. høi kant, altsaa beregnet paa en løs pute. — Bænken er nu overmalet gul og rød i oljefarver; derunder skimtes en hvit overmaling, likeledes i olje. Oprindelig synes den at ha været umalet. 1909| 10. Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 7 Bænkens længde er 1.30 m. Ryggens høide 1 m. Sætets høide 0.46—0.49 m. og dets bredde 0.39 m. — Avbildet fig. 2. Bænken er for længere tid siden solgt fra kirken; den var nu erhvervet av hr. doktor Henrik KRroHN, Arne, fra hvem museet har mottat den som gave. (6182). Bissel av jern, helt og ret vel bevaret. Bittet er 15 cm. langt, ret og tyndt, uten led; ringen er 19.5 cm. i ytre tvermaal. Fundet i grus paa bunden av en myr, paa gaarden Kogne, Vangen sogn, Voss pgd., Søndre Bergenhus amt. (6183). | Fund fra vikingetiden fra Lygren, Lygre sogn, Lindaas pgd., Søndre Bergenhus amt. a. Øks, hel, men forrustet, av form nærmest lik Rygh fig. 555, men uten spidse fliker ved hullet. 19 cm. lang. 10 cm. over eggen. b. Celt av jern, lik Rygh fig. 401. Forrustet og skadet. 13.3 em. lang. De to stykker er fundet sammen ved jordbrytning ,,i en liten haug*. (6184). Gravfund fra vikingetiden fra Lygren, Lygre sogn, Lindaas pgd., Søndre Bergenhus amt. a. En sterkt oksyderet og noget ufuldstændig armbøile av bronse av typen Rygh fig. 721. Største tvermaal, ytre maal, 7.9 cm. b. Et brudstykke av en vævske av jern, lik Rygh fig. 440. c. En rund, jevntyk skive av klebersten, 6.7 cm. i tvermaal, med avfaset kant og hul i midten. Hullet er 1.2 cm. i tvermaal. I kanten er et sted fra gammel tid et litet ind- snit. Stykket er sandsynligvis et haandsnellehjul men av- vikende fra dette redskaps vanlige form i vikingetiden. d. Et litet haandsnellehjul av klebersten, med hvælvet overside og flat underside, 2.7 cm. i tvermaal. e. En klinknagle, omtrent 2 cm. lang, med trærester. f. 8 kljaasten av de i vikingetiden vanlige ujevne former. g. Avlangt fiskesøkke av klebersten, med hul i hver ende. Disse saker fandtes i en avstand av omtrent 20 m. fra foregaaende fund ved jordbrytning paa flat mark. Sakene laa ikke helt samlet. (6185). Romersk sølvmynt, præget for keiser Antoninus Pius i aaret 150 e. Kr. Forsiden ANTONINVS AVG PIVS PP TR P XII, keiserens billede med laurbærkrans (lik: Cohen: Monnaies etc. II (1859), Antonin, nr. 56); baksiden: COS 1III, staaende For- 8 Haakon Schetelig. [Nr. 14 tuna med overflødighetshorn og ror, støttet paa en kugle. Mynten er ganske vel bevaret, ikke særlig meget slitt og fuldt læselig. Den er ikke gjennemboret.") — Finderen har skrapet den litt i kanten paa et enkelt sted. Mynten er fundet ved grøftesravning paa Raknes, Hammer sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt, omtrent 1 m. dypt under flat mark. Der fandtes samtidig litt kul og rester av træ, som man kunde se der var arbeidet paa, men som ikke lot sig be- vare. Stedet ligger omtrent 70 alen syd for husene paa Rak- nes. — 5—6 alen fra myntens findested er en langhaug (,,resa- grav*), som tidligere er opgravet; der fandtes en kljaasten og der blev iagttat tykke lag av næver i haugen, men ellers intet. Gave fra hr. gaardbruker Erik A. RAKnEs, Hjelvikvaag, ved hr. urmaker F. Iversen, Bergen. Der kjendes tidligere fra Vestlandet to romerske sølvmynter, nemlig B. 5630, av Hadrian, fundet i en brandgrav ved Lyng- dal kirke, Lister og Mandals amt (B. M. Aarb. 1904, no. 6, s. 54) og B. 4594, av Constantin II, fundet i en brandgrav paa Haalevik i Gloppen; Nordfjord (Ab. 1889, s. 72, no. 28). I motsætning til den her foreliggende er begge disse gjennem- boret. (6186). 11. Gravfund fra folkevandringstiden fra Soleim, Sæbø sogn, Manger pgd., Søndre Bergenhus amt. Tre smaa skaar av et spandrormet lerkar av yngste form, rikt orneret, lignende Ab. 1904, s. 83, fig. 46. Fundet med brændte ben 1 et litet hellekammer litt øst for midten i samme røis, hvori der tidligere var truffet et par graver fra samme periode av jernalderen (B. 5869, B. M. Aarb. 1905, nr. 12, s. 10, nr. 14). Røisen, hvorav endda en del er bevaret, er jordfri, bygget av usedvanlig stor sten og ca. 15 m.i tvermaal, 1) For velvillig hjælp ved myntens bestemmelse har jeg at takke hr. Pro- fessor Dr. L. B. STENERSEN, Kristiania. 1909] 12. 13. 14. 15. 16. Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 9 ca. 2 m. høi. Den ligger paa en liten avsats 1 den meget steile bakkeskraaning og i betydelig høide over gaardens tun. Paa bakkens top ligger en tilsyneladende urørt gravhaug, ,NStor- haugen*, som er fredet. OQOplysningene er hentet paa stedet av SCHETELIG. (6187). Gravfund fra folkevandringstiden fra Kwkeide, Nedstryn sogn, Stryn pgd., Nordre Bergenhus amt. Kjedel av bronse av form som Rygh fig. 353, dog er paa den foreliggende overgangen mellem bunden og siden litt avrundet. Hadden er av jern, tilstede i faa brudstykker. Bunden er sprukket og litt defekt, ellers er stykket udmerket bevaret. 30.8 cm. i tvermaal over mundingen. Ved bortkjøring av sten fra en røis fandtes kjedelen i et muret, rundt rum, som passet til dens størrelse og var dækket av en helle. Den var ompakket med næver, hvorav smaa stykker medfulgte, og indeholdt brændte ben i store stykker. (6188). Et brudstykke av en oval, noget flattrykt rullesten, hvis ene bredside har en planslepet flate; sandsynligvis en slagsten fra stenalderen. Brudstykkets største tvermaal er 6.1cm. Fundet blandt stenene i samme røis paa Kv'keide, Nedstryn sogn, Stryn pgd., Nordre Bergenhus amt. I samme røis er tidligere fundet halvdelen av en skafthuløks av sten (hammeren), som er bort- kommet, samt et bryne fra uviss tid som ogsaa blev indsendt til museet. (6189). Nr. 12 og 13 er indsendt ved hr. lensmand A. Lun, som ogsaa har meddelt de anførte oplysninger. Mosaikperle av sort glas, indlagt med fire roser i rødt, blaat og hvitt. Fundet i en aker paa Viken i Viksdalen, Indre Holmedal pgd., Nordre Bergenhus amt. — Indsendt ved hr. lensmand N. Kvamme. (6190). Haamdsnellehjul av sort sten, kegleformet avskraanet paa begge sider, orneret med grupper av fire og fire radiære linjer, anbragt korsformet om hullet paa begge sider. Fundet paa Skeie, Sand- eid sogn, Vikedal pgd., Stavanger amt, og er antagelig kommet fra en haug som kaldes ,Graastenshaugen*, hvorfra der i læn- gere tid har været kjørt veigrus. — Gave fra hr. lærer JENs BØRRETZEN, Sandeid, som ogsaa har meddelt de anførte oplys- ninger. (6191). Gravfund fra vikingetiden fra Raaen, Øistesø sogn, Vikør pgd., Søndre Bergenhus amt. 10 Haakon Schetelig. [Nr. 14 7: 18. a. Spydspids av typen Rygh fig. 517; den er meget forrustet og odden mangler. Nuværende længde 27.7 em. b. Øks av form som Rygh fig. 561, forrustet men hel. 18 cm. lang, 12 cm. over eggen. c. Klinkhammer, lik Rygh fig. 394; den ER at ha hat j Jern- skaft. 13.7 cm. lang. . Brudstykke av et bissel av jern. e. En spiker. Sakene er fundet sammen paa Raaen for et eller to aar siden. Nærmere oplysninger kunde ikke skaffes. (6192). Fund fra stenalderen fra Bergens Guttehjem, ved Garnes station, Arne sogn, Haus pgd., Søndre Bergenhus amt. a. Butnakket trindøks av grønsten, et litet, forholdsvis slankt eksemplar, 10 cm. lang, 3.1 cm. største bredde; prikhugget; tveregg. Heggen mangler et stykke ved et gammelt brud; ellers er overflaten og nakken noget skadet efter øksen kom av jorden. b. Tverøks av grønsten av Vespestadtype, noksaa regelmæssig formet, men med en del ikke overarbeidete ar efter til- hugningen, særlig paa den ene side; nakken er raa. 9 cm. lang; største bredde 4.1 cm. c. En liten facetslepet tverøks av grønsten, 6.7 em. lang. Øksene fandtes et litet stykke fra hverandre ved oprydning av grund omkring Guttehjemmet paa Garnes. Senere fandtes en skiferspids nr. 38 nedenfor. Stedet ligger ca. 18 m. over havet, paa østsiden av ind- løpet til Arnevaagen, ikke langt fra det ovenfor (ur. 5) be- skrevne findested paa Ytre Arne.') (6193). Fund fra stenalderen fra Hikreim, Volden sogn og pgd., Roms- dals amt. En skive og en bred flekke, begge av god, graa flint, hen- holdsvis 9.7 og 10 em. lange. Skivens ende er tilhugget med skraperegg, og flekken synes at bære merker av bruk. De to stykker fandtes */. alen under jorden, omtrent 20 . cm. fra hverandre, ved jordbrytning under en hammer. — Gave fra hr. lærer Ervik, Volden. (6194). 1) En omfattende undersøkelse av dette bosted blev i 1909 foretat for museet av konservator A. W. BRrøGGER. 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1908. ØL 19. En eylindrisk mosaikperle, 1.4 cm. lang, 1 storrutet mønster, hvor hver anden rute er gult og grønt ternet, hver anden er hvit med en rød spirallinje; rutene er adskilt ved røde grænse- linjer. Fundet i en ødelagt haug paa Rygg, Støle sogn, Etne pgd., Søndre Bergenhus amt. (6195). 20. Spids, oval beltesten av graahvit kvartsit, helt slepet og med grund, slepet indfatningsfure. Ingen slitmerker. 13.6 cm. lang, 3.6 cm. bred. Fundet paa Grimestad, Vangen sogn, Voss pgå. i ruinene av en gravhaug, hvor der ogsaa tidligere leilighets- vis er fundet oldsaker. (6196). 21. Gravfund fra jernalderens romerske periode fra Ytre Bø, Ned- stryn sogn, Stryn pgd., Nordre Bergenhus amt. a. Smaa brudstykker av en bronsekjedel lik Rygh fig. 352. Den har flere steder været repareret og lappet og randen er styrket ved et utvendig omlagt jernbaand. Størrelsen kan ikke maales. b. Stykker av mæver, som har omgit kjedelen i graven. ce. Brændte ben, hvoriblandt et par bjørneklør. Fundet ved akerbryting paa et jordstykke som kaldes Kjeldebakken. Kjedelen stod paa en halvrund helle, ca. %/4 alen i tvermaal, henimot 1/. alen under overflaten og ved siden av en stor jordfast sten. Stedet ligger i en bakkeskraaning. Paa den nævnte jordfaste sten har alle dage ligget en anden sten, paa et hestelæs størrelse, med den flate side opad og bekvem til at sitte paa; denne sten er øiensynlig ikke henlagt saaledes av naturen.* — Fundet er indsendt ved hr. lensmand Å. Lunn, som ogsaa har meddelt de anførte oplysninger. (6197). 22. Gravfund fra vikingetiden fra Viken, Vik sogn, Indre Holmedal pgd., Nordre Bergenhus amt. | a. Tveegget sverd av typen Rygh fig. 509. Klingen er bøiet; det nedre hjalt forskjøvet op mot knappen; spidsen avbrutt og mangler. Nuværende længde 80 cm. b. Spydspids av slank form, nærmest lik Rygh fig. 521, men uten bronsestifter og ornamenter. En del av odden mangler, og falen er ufuldstændig. Nuværende længde 33.3 cm. c. Øks av vakker, slank form, nærmest lik Rygh fig. 555, hel og vel bevaret. 19 cm. lang, 10.2 cm. over eggen. d. Smaa brudstykker av en skjoldbule av form som Rygh løe 562. e. Halvparten av et simpelt bissel av jern. 12 23. Haakon Schetelig. [Nr. 14 Alle sakene har stumper av trækul og grus fastrustet til overflaten. Fundet blev gjort ved gravning i en aker, i nogen faa meters avstand fra en gravhaug og ca. 100 m. fra stedet for et tidligere vikingefund paa denne gaard (B. 5774. 1902: 154. B. M. Aarb. 19083, no. 3, s. 34 f). I samme aker fandtes ifjor en mosaikperle, som tidligere er kommet til museet, se nr. 14 ovenfor. — Det fremgaar av de her beskrevne sakers tilstand at de kommer fra en brandgrav, og at de — og da vistnok ogsaa de brændte ben — har ligget i et kullag. Fundet er indsendt ved lensmand N. Kvamme. (6198). Ældre jernalders gravfund fra Bøtun, Fresvik sogn, Leikanger pgd., Nordre Bergenhus amt. a. Simpel baandformet guldfingerring, hamret glat med merker efter slagene, og kun orneret med to utvendig omløpende linjer. 2.2 em. i ytre tvermaal. b. Lang, rørformet perle av sort glas med tykt utenpaalagte gule striper, samt en mindre lyseblaa, en grøn og otte smaa mørkeblaa glasperler; i det hele 11 perler. c. Nogen smaa brudstykker av jernnagler med fastrustet træ. Fundet i et stort gravkammer paa Bøtun. Gave fra hr. gaardbruker Jens ISAKSEN Bøtun. (6199). Gravfund fra jernalderens romerske periode fra Noreim, Grind- eim sogn, Etne pgd., Søndre Bergenhus amt. I. Iidsten, nemlig en litt uregelmæssig, oval rullesten, av vakker rødbrun kvartsit, uten al tildannelse men med sterke slitmerker paa begge flatsider. 11.6 cm. lang. II. a. Brudstykker av to brede, flate bennaaler av samme form som den der er avbildet B. M. Aarb. 1904, nr. 12, s. 5. Orneret med indskaarne buer og linjer. b. Brudstykker av en tyk, rund bennaal, orneret med dypt indskaarne linjer, lik Rygh fig. 277. c. Brudstykker av en halvrund benkam, orneret med ind- skaarne buer og linjer. d. Brudstykker av et redskap av ben av samme slags som de Tn. PetTErsEN har beskrevet Ab. 1903 s. 223 og 230. Det er orneret med indskaarne linjer og halvbuer. e. Brudstykker av et lignende redskap av ben, uten orna- menter. — Disse redskaper har sikkert staat i for- biudelse med tilberedning av skind, og ifølge velvillig 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 12 meddelelse av hr. Godseier G. F. HEIpBrre svarer de ganske til den nyere tids ,kjøtkniv* som brukes til at skrape skindets kjøtside. Kjøtkniven er noksaa al- mindelig i ældre jernalders graver og optræder i vikinge- tiden under en noget forandret form, som Rygh fig. 450. f. Brudstykker av flere andre ornerte bensaker av uviss bruk. g. Skaar av et litet lerkar, som i form har lignet Rygh fig. 360. Litt nedenfor bukens kant har det et om- løpende ophøiet baand, opdelt med dype tverhak; om halsen synes. at ha været et lignende baand; ellers ses bare spor av et enkelt linjemønster. lermassen er fin, men sterkt forbrændt paa baalet. Størrelsen kan ikke maales. h. Brændte ben, hvoriblandt bjørneklør. III. En samling brændte ben uten oldsaker. Dette fandtes ved ScHETELIGS utgravning av en haug paa Noreim, april 1908. Haugen laa like øst for husene paa gaarden, var 2.35 m. høi, 17 m. i tvermaal n.—s., 19.50 m. ø.—v. Høiden er maalt fra kanten paa søndre side, da ter- rænget skraaner sterkt fra vest mot øst. Ved utgravningen viste det sig at haugen var opført paa en naturlig forhøining, saa den kunstig paaførte haug ingensteds hadde en større dybde end I m. — for største delen ikke mere end 0.50 m. Den bestod av svære sten med jord imellem; de fleste sten var et rigtig godt mandsløft og mange større. Over hele haugen fandtes litt kul spredt hist og her. — Ildstenen I laa løst mellem stenene like ved haugens sydvestre kant; da den fandtes i urørt leie i haugen maa den være indkommet da haugen blev bygget, men uvisst om tilfældig eller med hensigt. — Graven II laa paa et kulblandet jordlag over bunden, 4 m. nord for midten, - uten kiste eller gravkar, men dækket av en del mindre heller i flere lag paa hverandre. 1 m. fra graven og henholdsvis syd og sydøst for den var to vide, kulfyldte groper, hvor der syntes at ha brændt baal; nærmere graven var et par mindre klumper med kul paa bunden. Lerskaar og bensaker laa spredt, mellem de brændte ben. — De brændte ben III fandtes nordvest for midten, tyndt spredt over et omraade paa 4 = 2 m., uten spor av kul. Haugen var her ganske grund og benene laa for en stor del like under græstorven. Dog maa ogsaa IlI opfattes LE Haakon Schetelig. [Nr. 14 som en særskilt grav, der maa henføres til en senere del av jernalderen. (Cf. forholdene i haug 13 paa Grindeim, B. M. Aarb. 1904, no. 10, s. 11 ff.). — Vest for husene paa Noreim ses rester av to ødelagte hauger, som nu er dyrket aker; fra den ene av disse er tidligere kommet fundet B. 5976, B. M. Aarb. 1905, no. 14, 8. 40; I akeren er engang ved harvning fundet en spiralfingerring av guld med ormhoder (cf. Rygh fig. 304) som mentes at være tapt. Ilaar er paa samme sted fundet. de under følgende nr. opførte jernfragmenter. (6200). . Jernfragmenter fundet ved en ødelagt haug vest for husene paa Noreim, Grimdeim sogn, Etne pgd., Søndre Bergenhus amt. Stykkene er av bonden opsamlet i akeren. Sikkert fra gammel tid er rester av en liten kniv og en saks, begge av ældre jern- alders form, en nøkkel (?), flate jernbeslag med nagler, en skrin- hank (?), et par stykker av en vævske som Rygh fig. 150 (?) og av et bissel. Mere tvilsomme er kanske nogen større jern- stykker som medfulgte, skjønt rusten ser gammel ut; det er et tykt, avlangt jernstykke, bøiet i ret vinkel paa midten, spidst i den ene ende og avrundet i den anden, samt tre brudstykker av et smalt, tveegget jernblad med linseformet tversnit, sammen- bøiet før det kom i jorden og nu meget defekt. Desuten med- fulgte et brudstykke av et Åleberstens kar. — Gave fra hr. gaardbruker Er1as NorDHEIM. (6201). . En oval, 12 cm. lang rullesten av gullig kvartsit; formen er flattrykt. Begge bredsider har slitfurer som paa de vanlige ildsten fra ældre jernalder, men desuten er den smaleste ende avslitt ved knusning, paa samme maate som ved knusesten fra samme periode. (Se Sorenus MönLcer i Aarb. f. n. Oldk. 1907, s. 148 ff. fig. 48 og 49). Fundet for længere tid siden i en haug paa Røisum, Leik- anger pgd., Nordre Bergenhus amt. Den skal være fundet sammen med et lerkar og et sverd, som begge er tapt. (6202). Stenøks tilhørende typerækken Miller fig. 84, Rygh fig. 39, A. W. Brøgger: Norges Vestlands Stenalder fig. 51. Den danner det typologiske overgangsled mellem de to første og den sidste av disse former. KEksemplaret er ufuldendt, idet formen er færdig prikhugget, men endda ikke slepet og skaft- hullet ikke paabegyndt. Stenarten er ifølge velvillig meddelelse av docent dr. Cart Frep. KocLpervup en gabroporfyrtt, som kan antas at forekomme som stedlig bergart paa Folgefon- 1909] 28. 29. 30. 31. Fortegnelse over indkumne saker i 1908. 15 halvøen og er helt forskjellig fra Kristianiafeltets rhombepor- fyrer. Længden er 16.3 cm. Fundeti jorden paa Naa, Ullens- vang sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt. Gave fra hr. gaardbruker Or.a KRaaKEVIK, Naa. (6203). Et brudstykke av en tyndvægget stengryte med et fremsprin- gende øre nær kanten; fundet i jorden paa Røirane, Ølve sogn, Kvinnherred pgd., Søndre Bergenhus amt. Gave fra hr. gaard- bruker INGEMAR Rørrane, Ølve. (6204). Spidsnakket trindøks av. grønsten, typen Rygh fig. 12 med tveregg. Prikhugget helt over; bare eggen og delvis nakken er slepet. Litt skadet i eggen efter den kom av jorden, ellers hel og vel bevaret. 14.5 em. lang. Fundet '/, meter dypt i jorden paa Grimen, Burke- land sogn, Fame pgd., Søndre Ber- genhus amt. (6205). | Stenøks av vestlandstypen, lik A. | W. BrøGGEr: Norges Vestlands | PE == > p OP » Nm PE 72 må Er z Stenalder, fig. 31, bare at nakken er litt mere avrundet. Den er vel formet og synes at ha været helt Fig. 4. 2. slepet, men overflaten er nu meget sterkt forvitret. Ellers ganske hel. 16.5 em lang. Fundet i veigrus paa Heldal, Birkeland sogn, Fane pgd., Søndre Ber- genhus amt. (6206). Brudstykker av et jernsverd med rester av skeden. Skeden er dannet av tynde træplater og synes at være trukket med skind utenpaa; den har mundblik av bronse, som paa den ene side er 0.8 em., paa den anden side 1.8 cm. bredt. Til den brede side er med en ramme av smale bronsestrimler fæstet et stykke presset og oprindelig forgyldt sølvblik, naglet til underlaget med 7 smaa stifter som har halvkugleformete hoder av blankt sølv; i den smale bronseramme er en enkelt lignende stift. Avb. fig. 4. — Av sverdets klinge er bevaret tre brudstykker med en samlet længde av 27 em. Av tangen foreligger to brudstykker. — Sverdet tilhører jernalderens yngre romerske periode og kan sammenstilles med det pragtfulde sverd fra Avaldsnesfundet, avb. G. GustarFson: Norges Oldtid, fig. 327. Gå Haakon Schetelig. [Nr. 14 33. 34. Fundet ved gravning for en hustomt paa Gjerdesjøen, Gjerde sogn, Ætne pgd., Søndre Bergenhus amt, omtrent 1 alen dypt under flat mark; da sverdet laa i den rustrøde aursand blev det først opdaget efterat det var slaat i stykker av hakken; der fandtes ellers intet ved eller omkring sverdets plads; kun syntes finderen at merke en mørkere stripe 1 gruset der hvor sverdet laa. Hr. lensmand BucGr, som har meddelt disse op- lysninger, tilføier at det ikke er usandsynlig, at elven engang har gaat der hvor sverdet fandtes. (6207). . Brændte benstumper fra en ældre jernalders brandgrav; blandt benene er et større brudstykke av et skjæl, pecten maximus; (ef. LoranGEs bemerkning til B. 3987 x, Ab. 1882, s. 97). Fra ukjendt sted paa Vestlandet. (6208). Gravfund fra jernalderens romerske periode fra ukjendt sted paa Vestlandet. a. Et stykke av et randbeslag av guld, i hvis fals der sitter et litet stykke glas, som viser at det har været anbragt paa et glasbæger. Det er orneret med et mønster av fint gra- verte linjer og stemplete halvbuer. Nuværende største bredde 2.2 cm., længde 2.5 em. Vegt 3.5 gr. b. Brudstykker av smaa ringer og hemper av sølv; har antagelig hørt til et belte. Metallet er smeltet i ild, og flere av styk- kene er bare uformelige draaper. c. Et brudstykke av bronse, deformeret i ild og meget oksyderet. d. Spillebrikker, mindst 20 av ben og 9 av en bløt, meget glimmerholdig stenart av brunlig farve. Alle er av den meget flate form, ganske som Rygh fig. 178. Tvermaalet er 2 til 25cem. 8 av benbrikkene har et let indridset kryds midt paa oversiden. Nærmere oplysninger savnes. (6209). Fund fra en ældre jernalders hustomt paa Fristad, Klep sogn og pgd., Stavanger amt. åa. Kmusesten, nemlig en avlang rullesten av graalig kvartsitt, med sterke slitmerker i begge ender. 13 cm. lang. b. Kmnusesten, nemlig en oval, litt flattrykt rullesten av graa- hvit Ævartsit. Slitmerker rundt hele kanten. Tung og stor. 15.5 em. lang. (Se Sophus Miller: Aarb. f. n. Oldk. 1907, s. 148 ff., fig. 48 og 49; fund fra hustomter paa Ævestad, B. 6132 og 6133, B. M. Aarb. 1908, nr! 3, 5 Bane nr. 26 ovenfor). mL 1909] 395. 36. Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 17; c. Et rundslitt Åvartsbryne av den i ældre jernalder vanlige sort. 10.8 cm. langt. d. Et brudstykke av et stort flatt 0ryme, indtil 12.3 cm. bredt. Brukt paa alle sider. Stenen er ildskjør og den ene side sotet av ild. e. En oval, flattrykt rullesten, 13.3 cm. lang, skjør og sværtet av ild; den ene side har røde striper, som synes at være gnidningsmerker efter en eller anden anvendelse. Stenene blev for en del aar siden indkjøpt til museet paa gaarden hvor de var fundet. — Ved samme leilighet blev desuten kjøpt et pæreformet fiskesøkke av mørk og meget tung sten; det er av en form som kjendes fra vikingetiden, og hører kanske ikke sammen med det øvrige. (6210). Øks fra vikingetiden av form som Rygh fig. 555. Knækket over skafthullet, og av banen bare et brudstykke tilstede. Op- rindelig 10 cm. bred over eggen, som nu mangler det ene hjørne. Fundet løs i jorden paa Kolstø, Avaldsnes sogn og pgd., Stav- anger amt. — Gave fra hr. gaardbruker CHRISTEN KOLSTØ, Avaldsnes, ved hr. FriprTsor ØVrEBø. (6211). Gravfund fra vikingetiden fra Bjørgen, Valestrand sogn, Sveen pgd., Søndre Bergenhus amt. a. Brudstykker av en stekepande lik Rygh fig. 430. Platens tvermaal omtrent 20 cm., skaftet er ufuldstændig. Skaft og plate har som vanlig været forbundet med en enkelt nagle, hvorom platen har kunnet dreies. b. En stor celt av jern (Rygh fig. 401). 17.5 cm. lang. c. Brudstykker av et par linhekler, lik G. Gustafson: Norges Oldnd as 12 fe. | d. En del klinknagler med forrustete rester av træ. e. Smaa brudstykker av jern. — Alle sakene er meget sterkt forrustet. Sakene fandtes ved tilfældig gravning 1 kanten av en naturlig grusterrasse omtrent 20 tommer under overflaten; de fandtes løst i sandet, og der var ingen haug eller andet merke over jorden. Naglene var spredt over et omraade paa ca. 1 m.? saavidt det nu kunde opgis. Stedet ligger omtrent 300 m. fra sjøen og i en høide av 15—20 m. Fundet maa antas at være en ubrændt kvindegrav (ef. et fund fra Skaugset, Nord- fjord, B. 6069, B. M. Aarb. 1906, nr. 14, s. 37, hvor ogsaa graven blev truffet ved kanten av en naturlig grusterrasse og 18 BYE 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. Haakon Schetelig. [Nr. 14 uten noget merke over jorden). — Fundet er gave fra hr. gaard- bruker ANFIND BsøreE ved hr. kommunelæge Kr. KRISTENSEN, Førde i Søndhordland. (6212). | Sverdknap av jern fra vikingetiden av form som Rygh fig. 505, fundet ved jordarbeide i kanten av en gravhaug paa Sæve i i Dyrvedalen, Vangen sogn, Voss pgd., Søndre Bergenhus amt. Det ses at knappen ikke har sittet paa noget sverd da den kom i jorden. — Gave fra finderen hr. gaardbruker Ivar A. Sævz, pr. Bolken. (6213). En ufuldstændig pilespids av graagrøn skifer med tange og mot- haker som Rygh fig. 83; eggene er parallele; odden mangler. Nu 5.4 em. lang. Fundet ved Bergens Guttehjem, pr. Garnes station, Arne sogn, Haus pgd., Søndre Bergenhus amt, paa samme strøk som de under nr. 17 ovenfor beskrevne stenøkser. (6214). Stenøks med skafthul av typen Rygh fig. 27 med en ophøiet kant langsefter midten av den ene side; dog forholdsvis kortere og bredere end den nævnte figur, nemlig 15 cm. lang, 7.4 cm. bred. Hel, men sterkt forvitret i overflaten. Fundet løst blandt sten og jord under et stengjerde paa Berge i Tørvikebygden, Jondal sogn, Strandebarm pgd., Søndre Bergenhus amt. (6215). Tverøks av finkornet, grønlig stenart: rygflaten er hvælvet, facetslepet, smalsidene litet fremtrædende, frontsiden planslepet. Formen er i det hele ikke helt regelmæssig og betydelige ar efter tilhugningen sitter igjen. 18.3 cm. lang, 55 em. bred. Fundet paa Lime, Time sogn, Lye pgåd., Stavanger amt. (6216). Stenøks av grovkornet bergart, av skandinavisk tyknakket type. Regelmæssig form og helt slepet, men temmelig sterkt forvitret. Eggpartiet avstumpet i gammel tid. 18 cm. lang, 5.1 cm. bred. Fundet paa Gausland, Nærbø sogn, Haa pgd., Stavanger amt. (6217). En stor ravperle, fundet paa Skretting, Varhaug sogn, Haa ped., Stavanger amt. (6218). Et uregelmæssig, omtrent halvkugleformet stykke klebersten, 6-—6.7 cm. i tvermaal, med hul gjennem midten; uviss bruk. Fundet paa Skretting, Varhaug sogn, Haa pgd., Stavanger amt. (6219). Spydspids av jern, av form meget lik Rygh fig. 208. Falen er knækket men fuldstændig; den ytterste spids mangler. Nu- værende længde 25 cm., bredde 5 em. Fundet ved rydning 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 19 45. 46. 47. 48. 49. av nyland i en mindre røis paa Stedje, Stedje sogn, Sogndal pgd., Nordre Bergenhus amt. Indsendt ved hr. lensmand Lem. (6220). Værske av jern fra vikingetiden, lik Rygh fig. 440. Forrustet, men hel; 72 em. lang, maalt i ret linje. Fundet paa Vikjeim, Stedje sogn, Sogndal pgd., Nordre Bergenhus amt, omtrent 1 alen dypt under flat mark. Indsendt ved hr. lensmand Lem. (6222). Pilespids av halvklar, graa flimt, form ren. som Rygh fig. 77, tynd og flat, meget fint retucheret. 2.6 cm. lang. Fundet paa Søiland, Nærbø sogn, Haa pgd., Stavanger amt. (6222). Haandsnellehjul av sort sten, halvkugleformet; to omløpende linjer er svakt indridset. 83.5 cm. i tvermaal. Fundet paa Soma, Høiland sogn og pgåd., Stavanger amt. (6223). Fund fra vikingetiden fra Soppeland, Aardal SOE Hjelmeland pgd., Stavanger amt. En celt av jern, lik Rygh fig. 401, meget forrustet, defekt og knækket midt paa, ca. 15 cm. lang, samt tre klimknagler med vedhængende trærester og et par ubetydelige brudstykker av jern. — Stykkene er sandsynligvis rester av godset fra en vikingetids grav. (6224). Gravfund fra vikingetiden fra Raustad, Vangen sogn, Ves pgd., Søndre Bergenhus amt. a. Enegget sverd av type Rygh fig. 498, helt «maate litt defekt i begge ender og meget forrustet. Formens enkeltheter kan nu ikke ses, da hele overflaten er dækket med en tyk skorpe av fastrustet grus og smaasten. Nu- værende længde 90 cm. b. Spydspids av typen Rygh fig. 518, bladet dog forholdsvis smalere. Falen er knækket og litt mangler. Længden er 34 cm. ce. Øks av smal form, ligner Rygh fig. 555, men mangler de spidse fliker ved skafthullet. Hel, men forrustet. 18 cm. lang. d. Brudstykker av en sigd, ufuldstændig. e. Brudstykker av en fuldstændig sammenrustet jernlænke, dannet av smale, avlange jernringer, som hver er 10—11 em. lang. Der kan skjelnes en halv snes led. I disse klumper er fastrustet enkelte andre, nu ubestemmelige jern- stykker. Haakon Schete ig. [Nr. 14 50. f. En eylindrisk jernholk, 2. em. i tvermaal, 2.2 em. høi. g. Brudstykker av to plateformete jernbeslag, hvert med en opdrevet, halvkugleformet bule, og to jernnagler med store halvkugleformete hoder. Brudstykkene er for smaa til at formen i sin helhet kan utredes. h. Et beslagstykke av jern av uviss bestemmelse og flere ube- stemmelige brudstykker av jern. Sakene er fundet for flere aar siden ved gravning for en hustomt. De laa omtrent '/» alen under jorden og var Fig. Å ne dækket av en liten sten. I mands minde hadde en sval paa huset staat netop over dette sted. — Meddelt ved hr. lens- mand Jens LitLEGRAVEN. (6225). Stenøks med skafthul av lys, graagul sandsten. Formen er helt som Rygh fl. 37, kun forskjellig deri at nakken har en slepet tverflate. Fuldstændig slepet og udmerket vel bevaret. 15.5 em. lang, 6.5 cm. bred. Avb. fig. 5. Dette vakre stykke er fundet paa Nordeide, Kirkebø sogn, Lavik pgd., Nordre Bergen- hus amt; øksen laa løst mellem stenene i en røis, omtrent */» alen under overflaten. Stedet er ca. 100 m. fra stranden og ligger, efter finderens anslagsvise opgave, ca. 25 m. høit. (6226). 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 21 51. Gravfund fra folkevandringstiden fra Birkje, Vangen sogn, Voss pgd., Søndre Bergenhus amt. | I. Kvindegrav med ubrændt lik. Aa. h. it K. Smaa brudstykker av en liten sølvplate, fuldstændig opløst ved oksydation. Det kan ikke utredes hvad gjenstanden har været. | En større perle av sortbrunt glas, melonformet med dype furer. Redskap lik Rygh fig. 150, med saagodtsom helt be- varet træskaft. Bladet er 25.5 cm. langt, skaftet eylindrisk, 13.5 em. langt, 3 em. tykt, med en messing- holk i hver ende. Cf. B. 3543, Ab. 1880, s. 254, area avbilde på FI tie 19. Nogen brudstykker av et flatt benredskap av uviss bestemmelse. Et skrapeformet redskap av ben, i form meget lik Rygh fig. 450. FEggpartiet er ganske identisk med de under nr. 24, IId og e ovenfor beskrevne benred- skaper, og bestemmelsen har sikkert været den samme. Forskjellen er bare, at mens de hittil kjendte eksem- plarer av dette redskap fra ældre jernalder har hat benskjerpe paa et træskaft, er det foreliggende skaaret helt av et benstykke. Dette fund bestyrker altsaa den ovenfor fremsatte formodning, at disse stykker fra ældre jernalder er samme redskap som i vikinge- tiden kjendes i formen Rygh fig. 450. — Redskapet er 18 em. langt, 15 cm. over eggen. Det er enkelt orneret med fint indridsete linjer. Et litet spandformet lerkar av buket form, helt dækket med fint utførte ornamenter, nærmest beslegtet med Ap0A sJ060) fø 18 1103 om. høit, 12 em. 1 tvermaal over mundingen. Harpikstætning til en frætine, som har været 42 cm. i tvermaal. Nogen smaa jernstifter, sittende i træ. Rester av tøi og næver. Ubrændte benrester, særlig fragmenter av kraniet. II. Kvindegrav med brændt lik. då. Fem sølvknapper av en hegtespænde, fuldstændig lik Rygh fig. 268, samt et brudstykke av en sølvring. 24 Haakon Schetelie: [Nr. 14 Å Adskillige smaaklumper av forbrændt og sterkt oksy- deret bronse; deriblandt kan skjelnes brudstykker av en liten hegtespænde, av flere naaler, av en tyk ring, sandsynligvis en beltering, en liten bøile, et smalt tre- kantet blik, et par smaa beslag, ete. En liten oval remspænde av jern, 2.5 em. bred, halv- parten av en lignende liten spænde, en liten jernmring samt en løper og en smøigestol av jernblik, vistnok sammenhørende med spændene. Muligens hører hertil ogsaa to smale, baandformete jernbeslag, 4 em. lange, som hver har været fæstet med to smaa jernstifter. Tre andre, ubestemmelige smaastykker av jern. Brudstykker av en benkam, smal og lang, med svakt buet overstykke. Orneret med indskaarne linjer og dobbelteirkler. Brudstykker av en mindre og tyndere benkam, orneret med indskaarne linjer. . Brudstykker av to brede flate bennaaler; bare orneret med en fint indskaaret dobbeltlinje langs hver kant. . Brudstykker av et redskap av samme slags som Ie ovenfor; ogsaa her er skaftet skaaret i ett med bladet. Skaftet er orneret med en baandfletning, bladet med et mønster av linjer og punkter. Eggen har maalt 13 em. Skaftets længde kan ikke bestemmes. I. Sandsynligvis smaa brudstykker av et lignende re av ben, men uten skaft. . Forskjellige smaa brudstykker av ornerte gjenstande av ben, hvis art ikke nærmere kan bestemmes. . Et skiveformet haandsnellehjul av brændt ler, forbrændt og ødelagt paa likbaalet. Oval beltesten av hvitgraa sten isprængt med blanke glimmerkorn. Begge ender er halveirkelformig av- rundet; bredsidene sterkt hvælvet; om kanten en grund indfatningsfure. Begge sider har slitmerker. Stenen er skjørnet og sprunget i stykker av heten paa baalet. . Et eiendommelig bryne av en haard, skifrig stenart; det er flatt, helt slepet og smalnende mot den ene ende. Den ene bredside har en dyp slepet fure. Stenen er sprunget paa baalet; der foreligger fem 1909] p- d. Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 95 brudstykker, hvorav de fire er sammenhørende og ut- gjør en længde av ca. 9 cm. Spandformet lerkar av buket form, med tætte orna- menter lik Ab. 1904, s. 83, fig. 46. Det er forbrændt paa baalet og noget defekt. Høiden har været 11 å 12 cm. Henimot 60 klinknagler, de fleste 2 cm. lange mellem hode og klinkplate, nogen faa 1.5 cm. Ingen av dem har spor av trærester og ved enkelte har klinkplaten forskjøvet sig opover naglen; de er følgelig kommet i graven efterat det træ, hvori de var fæstet, var for- tæret paa baalet. — 12 spiker, hvorav en enkelt er 4.5 em. lang og ret tyk, de andre 2.5—3.5 cm. lange og ganske spinkle. En stor mængde brændte ben, hvoriblandt 14 bjørne- klør. III. Mandsgrav med ubrændt lik. Å. b. En smal tveegget spydspids med midtryg, meget sterkt forrustet. 18 cm. lang. TI falen sitter rester av træ. Kniv med rester av træskaft. Paa tangens top er fæstet en liten jernplate. Meget forrustet. 12 cm. lang. Til bladet er fastrustet rester av tøi og av en ubrændt knokkel. Syl med træskaft, 9.5 em. lang; skaftet er dog ikke helt fuldstændig. d. En liten jernstift, muligens ogsaa en syl. Beltesten av fin, gulhvit kvartsit, formen er bred av- rundet; den ene side er planslepet, den anden hvælvet; kanten har dyp indfatningsfure, som ikke er slepet. Den plane side har de ved ildstenene vanlige slitfurer, mens den anden side er let avstøtt og synes at ha været brukt til at knuse med. 7.4 cm. lang. Spandformet lerkar som i form og ornamenter staar nær Ab. 1904, s. 83, fig. 46. Ganske helt og vel bevaret. 12.5 em. høit, 14.3 cm. i tvermaal over mundingen. Bunden av en eylindrisk æske av træ av samme sort som Bb 609L MR IM. Aarb. 1908, nr. 3, 8. 16. Bunden er en rund træplate, 5 cm. i tvermaal, med litt skraa kant, hvori der er tætsittende træplugger; 24 Då. Haakon Schetelig. [Nr. 14 resten har vistnok været av næver, idet der fandtes adskillige rester av næver omkring bunden. h. Rester av træ og næver. i. En stump av en ubrændt knokkel (underarm) og emaljen av tændene. IV. Fundet spredt forskjellige steder i haugen. a. Tre smaa skaar av et lerkar, tykvægget og forbrændt, ornert med ophøiete striper. b. En litt flattrykt rullesten av rødlig kvartsit, 5.4 cm. i tvermaal. Rundt om er en avknust stripe som minder om ildstenenes indfatningsfure; begge sider har slagmerker. Uviss bruk. c. Brudstykker av ubrændte dyreben. d. Nogen faa brændte benstumper og kul. Fundet ved ScHETELIGS utgravning av en usedvanlig svær gravhaug, Birkjehaugen. Den var ca. 50 m. i tvermaal og nu 4.30 m. høi, men oprindelig betydelig høiere, da der i mands minde var kjørt meget jord av toppen utover de tilstøtende marker. Alle de tre begravelser fandtes i en svær hellekiste, 3.70 m. lang, ca. 1 m. bred og henimot 1 m. dyp. Kistens længderetning var n.v.—s.ø. Kvindegraven I var anlagt paa kistens bund; den døde var lagt med hodet like mot gavlhellen i n.v., med underlag og dække av næver. Kvindegraven II laa ovenpaa denne og bestod av et 25—30 cm. tykt lag av baalmørje som fyldte kisten fra ende til anden, og hvori brændte ben etc. fandtes spredt uten orden. OQvenpaa kullene laa mands- graven III; den døde hadde her ligget med hodet mot s.ø., dog ikke helt op mot gavlen. Da kistens indre var fuldstændig jordfrit, var gravenes lagfølge let at konstatere. Der vil senere bli nærmere redegjort for utgravningen. (6227). Gravfund fra vikingetiden fra Veke, Vangen sogn, Voss pgåd., Søndre Bergenhus amt. a. Et par ovale skaalformete spænder av bronse, form som Rygh fig. 652. Spor av forgylding; naal av jern; de paa- stiftete blyknapper er delvis bevaret. Længde 11.2 cm. b. En eiendommelig avlang bronsespænde, 8 cm. lang, 4.6 cm. bred, med støpte ornamenter i relief. Platen er svakt hvælvet. Naalen av jern. c Armrmg av sølv, dannet av en glat, tyk sølvtraad, hvis 1909] Fortegnelse over indkymne saker i 1908. 25 m. n. ender er fæstet som det ses Rygh tig. 709. Ringens største tvermaal er 7 cm. Brudstykker av en armring av bronse, dannet av en tyk glat traad hvis ender er forenet ved en simpel knute. Angelsaksisk sølvmynt, med en opdrevet bule i midten og gjennemboret nær den ene kant for at brukes som smykke. Mynten har indskrift, av. OFFA REX, og rev. OSMOD, og er identisk med: A Catalogue of English Coins in the British Museum. Anglo-Saxon Series, Vol. I, pl. VII, nr. 13, tekst s. 32. 118 perler, nemlig 112 av glas, de fleste mosaikperler, 3 av rav, 2 av karneol og 1 av bergkrystal. Av disse er 13 smaa glasperler, de to karneolperler og krystalperlen trædd paa smaa ringer av tynd sølvtraad; de har dog vistnok hørt til samme halsbaand som de øvrige. Betydelige rester av fint tføi; det fandtes omkring spændene og følgelig er rester av dragten. Cylindrisk naalehus av bronse (se B. M. Aarb. 1903, nr. 14, Seb 09 ib) L904, pri6; 8. 16, 0.5, sami ib. 1898, nr. 13, s. 19, nr. 800); det er rørformet, av tyndt bronse- blik og har paa midten en ring av bronsetraad, hvorved der er rester av den bronsekjede det har været baaret i. Den oprindelige længde har været 7 cm., men den ene ende er nu ufuldstændig. Røret er fyldt med filt, hvori der sitter en eller flere forrustete jernnaaler. Smaa brudstykker av et fuldstændig oksyderet og opløst blystykke. Kniv med træskaft. Bladet er 7 cm. langt og ganske smalt; skaftet er bevaret i en længde av 7 em. men er ikke fuldstændig. Sigd, 16 em. lang, maalt 1 ret linje. Brudstykke av en jernring, ca. 8 em. i tvermaal. Stekespid av samme type som det der er avbildet B. M. Aer ds mos, sorte 38 09 Ab. 1873, pl. VIII, fig. 41. Haandtaket har ikke bøiler; det er smedet tykt, firkantet. 74 cm. langt, derav 14 cm. paa haandtaket. Ringen er 5.5 em. i tvermaal. Et par linhekler af form som G. Gustafson: Norges Oldtid, se fe. 1479. Meiselformet redskap, lik Rygh fig. 413; 13.2 em. langt. 26 Haakon Schetelig:. [Nr. 14 q. Haandsnellehjul av lys klebersten, med høit hvælvet over- side og litt hul underside; begge sider er orneret med tæt inddreiete rifler. 3.2 cm. i tvermaal. r. Haandsnellehjul av klebersten, med hvælvet overside og flat underside. Oversiden er orneret med indskaarne omløpende furer. Bare 2.5 em. i tvermaal. s. 11 kljaasten av klebersten. t. Haarene av en børste. Haarene fandtes i graven i tæt- liggende smaabundter, over en længde av 15 em. Dette har altsaa været børstens længde. Saavidt vites er noget lignende ikke tidligere iagttat i fund fra vikingetiden. u. To svakt koniske jernholker, i hvis hule ende der ses rester av det træstykke de har avsluttet; holkens anden ende er smedet ut i en løkke, som bærer en liten krampe der synes at ha været fæstet i træ. Uviss bestemmelse. Længden er 5.3 cem., krampen ikke medregnet. V. Spiker, beslag og bæreringer av en mindre kiste av træ. Kisten har været 80 cm. lang, 60 cm. bred. w. Brudstykker av træ fra graven og fra kisten. x. Et fragment av skallen og rester av tændene. Dette fund blev gjort ved ScHeTELIGS utgravning av en rund haug paa Veke, i den sterkt skraanende bjerkeli tæt øst for elven Dyrva. Haugen var henimot 30 m. i tvermaal, og 3.15 m. høi over foten paa den øvre side, 6 m. paa den nedre side. De øvre lag var grus og sand som dækket en jordfri røis. I denne fandtes omtrent 7 m. n.ø. for midten, en meget stor, men forholdsvis tynd helle, som var knust ved stenenes tryk. Hellen dækket en i bunden nedskaaret grav, 2.70 m. lang med længderetning ø.—v. og 1 m. bred ved den østre ende, 0.85 m. bred i vest. Den begravete hadde ligget med hodet mot øst. Graven var 0.45 m. dyp. Der fandtes rester av en trækiste som syntes at ha utfyldt hele graven. — Perlene laa fra hodets plads og nedover brystet; de tre spænder sammen i en klump midt paa brystet; kniven litt længer nede, altsaa ved beltestedet. Begge armringene fandtes sammen, som om de hadde sittet paa samme arm, straks vest for kniven; har armen været let bøiet, vil dette passe nøiagtig for haandleddets plads. Armringene laa paa spiddets haandtak, og dette strakte sig herfra vestover langs gravens midtlinje. Sigden laa tæt syd for spiddet. Gravens vestre ende fyldtes av den kiste 1909] 53. D4. DD. 56. Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 27 hvis rester er beskrevet under v. Inden kistens omraade fandtes alle de øvrige redskaper. (6228). Smal, spids beltesten av fin gulhvit kvartsit. Oversiden og side- flatene er fint slepet; indfatningsfuren er hugget; undersiden bare raat kløvet. Ingen slitmerker. 8.4 cm. lang, 3 cm. bred. Fundet i en stor gravrøis paa Sivle, Oppeim sogn, Vossestranden pgd., Søndre Bergenhus amt. Stenen laa alene, i røisens øvre lag. Dypere saas en helle som antokes for dækhellen over et gravkammer; den blev igjen tildækket uten at være rørt. (6229). Dolk av graa flimt av typen Rygh fig. 71, men saa sterkt op- skjerpet at bladet nu bare er 8 cm. langt, mens haandtaket er 8.5 em. langt. Groft hugget og forholdsvis tyk. Fundet for flere aar siden i en myr paa Herløvær, Herlø sogn og pgå., Søndre Bergenhus amt. Findestedet er paa en lav flat ø i den ytterste øigar tæt nord for Bergen. (6230). Gravfund fra ældre jernalder fra Grimdeim, Grindeim sogn, Etne pgåd., Søndre Bergenhus amt. Kvartsbryne, 12.7 cm. langt; rundslitt paa midten, den ene ende defekt. Fundet i haug nr. 7 (se plan i B. M. Aarb. 1904, no. 10) ved brotet mot Stordalselven, vest for Grindeim kirke. Haugen blev for flere aar siden opgravet av eieren; paa bunden fandtes en liten hellekiste, omtrent 0.50 m. i firkant, og deri en hel del brændte ben som ikke blev tilvaretat. Under benene laa kvartsbrynet. — Det er gave til museet fra hr. gaardbruker Torrev GrINDEIM, Etne. (6231). Gravfund fra vikingetiden fra samme gaard Grindeim. I. Rester av en kvindegrav midt i haugen. a. 27 perler av glas, derav 7 mosaikperler, de andre smaa ensfarvete grønne, blaa, gule og hvite. b. Henimot 20 klinknagler, de fleste i brudstykker, med fastrustete trærester. II. Mandsgrav nær kanten. a. En stump av et enegget sverd, nemlig haandtakets tange, 10 em. lang, og den øvre del av klingen i en længde av 16 em. Klingen er 4 em. bred øverst. | b. En svær spydspids av typen Rygh fig. 518, med fliker nederst paa falen. Forrustet og litt defekt. Nu 34.5 em. lang, oprindelig noget længer. DT. Haakon Schetelig. IN r. 14 EG c. Bryne av skifer, 11.5 em. langt. Sterkt slitt paa de to motstaaende sider, mens de to andre ikke er brukt. Den ene ende synes at være ufuldstændig. Fundet i haug nr. 12. Haugen var 17.50 m. i tver- maal, men hadde oprindelig været videre, da den paa alle kanter var beskaaret ved dyrkningsarbeide; ca. 2 m. høi. Den var bevokset med bjerkekrat og bestod av et tyndt jorddække over en jordfri røis, væsentlig bygget av mindre sten. Under røisen var igjen et tykt lag av mørk muld. De under I beskrevne saker fandtes midt i haugen, i den øvre del av jordlaget under rølsen, over en strækning paa ca. 2 m. Høiden over bunden var vekslende, 0.40--0.60m. Det hele gav indtryk av at være en for længe siden oprotet grav, en ubrændt kvindegrav, sand- synligvis i trækiste. Et par meter nord for dette fandtes en kulfyldt grop i haugens bund, 0.60—0.70 m. i tvermaal; den saa ikke ut til at ha været en baalplads. — Nær haugens nordre kant fandtes de under II beskrevne stykker, tilsyne- ladende løst mellem steneue i 30 cm. høide over bunden. Alle tre stykker laa i længderetning nordøst til sydvest. De til- hører sandsynligvis en ubrændt mandsgrav. — Flere steder 1 haugen fandtes løst mellem stenene i røisen mindre heller, fir- kantet tilhugget som for at brukes-i en liten gravkiste. De kunde tænkes at skrive sig fra en ældre grav, som er blit fuldstændig ødelagt da den første vikingetids grav blev anlagt. Lignende forhold er iagttat i haug 11. (Se B. M. Aarb. 1904, no: 103 8:09). : I begge de fundne graver henviser oldsakenes former til en tidlig del av vikingetiden. (6232). Gravfund fra ældre jernalder fra samme gaard Grindeim. I. a. Bronsekjedel, lik Rygh fig. 352, med paanaglete ører av jern. Tvermaal over mundingen 29 cm., over bunden 17 em. Høiden kan ikke maales, da sidene er knust. . Brudstykker av en benkam, sammenføiet med bronse- stifter; simpelt orneret med indskaarne linjer. En stor mængde brændte ben, hvoriblandt 7 bjørneklør. . Rester av næver. Skaar av et spandformet lerkar. . Harpikstætning av en trætine. . Smaa brudstykker av en benkam. . Brændte ben, hvoriblandt 6 bjørneklør. er TE: ao 7Ee 20 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 29 III. a. Brudstykker av en benkum, orneret med indskaarne dobbelteirkler. b. En støpt bronsering, 2 em. i ytre tvermaal, som hænger i en liten hempe der sandsynligvis har været fæstet: I træ. ce. To jernspiker; de har været fæstet i træ av 3.5 cm. tykkelse. Den ene har fuldstændig glødeskal og er udmerket bevaret. d. Skaar av et spandformet lerkar, av eylindrisk form. Godset er temmelig tykt og lermassen blandet med glimmer. Orneret med enkle rækker av indstemplete cirkler. Fundet i haug nr. 16. Haugen var 19—20 m. i tvermaal, 2.50 m. høi, og var bygget som en jordfri røiss bare dækket av græstorven med busker og smaabjerk. Stenene i røisen var gjennemgaaende smaa; paa bunden under røisen var et 30 cm. tykt lag av fast, mørk muld. — Bronsekjedlen stod i et til dens størrelse passende hul som var gravet i auren; den var helt indpakket i næver og fyldt næsten til randen med brændte ben. Stykkene av kammen fandtes blandt benene. — 3 m. s.ø. for karret fandtes graven II som en samling brændte ben løst mellem stenene over bundlaget. Nær og under benene var flere mindre kullag paa bunden. — Graven III fandtes 5 m. n.ø. for bronsekarret; de brændte ben og oldsakene var her blandet med et- kullag paa haugens bund. (6233). 58. Gravfund fra ældre jernalder fra samme gaard Grindeim. a. Smaa brudstykker av en benkam. b. Nogen ubestemmelige jernstykker. e. Brændte ben. Fundet i haug nr. 17. Haugen var 9 m. i tvermaal, 1.50 m. høi, bygget av jord med spredte store sten. I midten fandtes paa den oprindelige bund et mørkt jordlag, hvori der var blandet kul og brændte ben. Benstumpene var faa og laa spredt; graven var sikkert forstyrret tidligere. De under å og b anførte stykker fandtes sammen med benene. (6234). 59. Gravfund fra ældre jernalder fra samme gaard Grindeim. a. Skaar av et spandformet lerkar av den sjeldne og ældste form, lik Ab. 1904, s. 44, fig. 1 og 2; dog er ribbene glatte. Lermassen er blandet med glimmer og overflaten synes at være sværtet med grafit. Det er særlig interessant 30 Haakon Schetelig. [Nr. 14 at paatræffe denne type i Søndhordland, da den tidligere bare er kjendt fra Sogn og Valders. b. Nogen uformelige klumper av brændt ler. Fundet i haug nr. 19. Haugen var merkbart avlang, 16 m. i tvermaal øst— vest, 14 m. nord—syd. Deus top var helt dækket med paakastet sten, og da dette var fjernet, kunde det ses at midtpartiet før hadde været forstyrret; den oprindelige høide kunde derfor ikke bringes paa det rene. — Tæt ind for kanten i nord fandtes lerskaarene åa; de maa være kommet paa den plads ved haugens tidligere plyndring, og er de eneste rester av gravgodset som nu fandtes. 1.50 m. s.s.ø. for midten var i auren en grop, 0.80 m. i tvermaal og 0.50 m. dyp; den var fyldt med mindre sten og med litt kul paa bunden. Her og der paa bunden saas klumper av brændt ler; ellers fandtes intet. - (6235). Nr. 56—59 er utgravet av SCHETELIG: 60. Gravfund fra vikingetiden fra Helgeland, Sandeid sogn, Vike- dal pgd., Stavanger amt. a. Spydspids lik Rygh fig. 532, men uten ornamenter. Falen er hel, omtrent halvparten av bladet mangler. Nu 830 em. lang. b. Øks lik Rygh fig. 555, med trærester fastrustet i skafthullet. Hel, men forrustet. 17.7 cm. lang, 9.8 cm. bred over eggen. Kundet ved utjevning av en haug, hvori der var en poteteskjælder. Sakene maa skrive sig fra en mandsgrav med ubrændt lik. — Indsendt ved hr. lærer Jens BØRRETZEN, Sandeid. (6236). 61. Kmivslire av presset lær; mønstret bestaar dels av dyreorna- menter og bladmotiver, dels av heraldiske emblemer. Sliren er 30 em. lang. Awvb. fig. 6. Fundet i Leppens tomt, Tyske- bryggen, Bergen. Gave fra maleren hr. Kork n-WIpzre. (6237). 62. Fund fra de ældste bylag paa Tyskebryggen, Bergen. a. Ensidig benkam, orneret med indskaarne linjer; litt defekt, mad Fem. b. Rund, flat benbrikke, dannet av to skiver som sammenholdes med tre jernstifter; mellem skivene er indlagt en tynd metal- plate, som ses I bunden av de fire huller, hvormed ben- skivene er gjennembrutt. Begge sider er orneret med ind- skaarne cirkler. 4 cm. i tvermaal. ce. En stor flat spillebrikke av ben; undersiden er glat, over- 31 os sesrnee lkomne saker i 1908. INC Fortegnelse over midlet 1909] DE 6 Omtr. O Q kar) i F 32 Haakon Schetelig. [Nr. 14 siden orneret med inddreiete cirkler. 5.5 cm. i tvermaal. Den er av samme form og størrelse som runebrikken 6029 a. . En lignende spillebrikke av ben, men mindre, bare 3.5 cm. i tvermaal. En liten tynd benbrikke med hul i midten; den ene side er orneret med tre grupper indskaarne dobbelteirkler. Terning av ben, bare 7 mm. i firkant; øiner paa alle sider, op til 6. Et kegleformet benstykke med avskaaret top; hul igjennem efter længden og fire trekantete aapninger paa siden; orneret med to omløpende, tredobbelte linjebaand. 3.7 em. høi. Sandsynligvis ogsaa en spillebrikke. Cylindrisk litet benstykke med et litet firkantet fremspring paa den ene side øverst. Orneret med inddreiete linjer. Under bunden er let indridset 8 radier. 3 em. høi. Sikkert en spillebrikke. Fra brandsnittet 14183. | Fem haandsnellehjul av klebersten, nemlig et skiveformet, et lavt tøndeformet, et av form som en flattrykt kugle, et som et kuglesegment og et kegleformet. Et tykt, spidst Åmivblad med avbrukket tange; nu 16 em. langt. Et forrustet og defekt jernredskap, nu 21.7 cm. langt. Har sandsynligvis været et skavjern. ; Fundet i de ældste lag i Schaftens tomt. Gave fra maleren hr. KorEN-WIBERG. (6238). 63. Fund fra de ældste bylag paa T'yskebryggen, Bergen. a. Brudstykker av tre smaa øser av fin klebersten. Den enes haandtak har smukt avfasete kanter og strekeornamenter. Et fiskesøkke av klebersten, defekt. Et brudstykke av jern. Gave fra maleren hr. KoreN-WIBERG. (6239). 64. Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. Aa. 7 langkammer av ben, alle dobbelte, sammensat av flere stykker som er forbundet ved langsgaaende skinner, fæstet med jernstifter. Endestykkene er orneret med indskaarne cirkler. Bare en er helt fuldstændig og maaler 12 = 3 cm. 3 dobbelte kammer av træ, hver skaaret av ett. stykke, sandsynligvis barlind. Paa den ene er midtpartiet orneret med spidse tunger og fordypete punkter. Bare den ene er fuldstændig og maaler 8 = 7 cm. e over indkomne saker i 1908. 33 1909] Fortegnels 3 Haakon Schetelig. [Nr. 14 En shakbrikke (taarnet), dreiet av ben og orneret med ind- dreiete linjer. 3.9 cm. høl. Fra brandsnittet 1413. Et sylskaft av hjortehorn, 6.2 cm. langt. Et rørformet benstykke, 7.3 em. langt, med blankslitt overflate. Fundet i Schaftens tomt. Gave fra maleren hr. Korzn- Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. Krukke med hank, av graasort lertøi med blank overflate. Krukke med hank og tre lave føtter, av graasort lertøi. Halsen er orneret med stemplete stjernefigurer. 19 cm. høi. Krukke med hank og tre lave føtter, av rødt lertøi, med ujevn grønlig og sort glasur. Overflaten viser tætte om- Krukke av rødt lertø, med hank og tre lave føtter; det har hat en tut som nu mangler. Ufuldstændig rødlig glasur. Overflaten har tætte omløpende striper. 14 em. høi. Den førstnævnte krukke er sandsynligvis fra 1300-aarene; de tre sidste er fundet i brandsnittet fra 1413. — Gave fra 34 E! d. e WIBERG. (6240). 65. a. 23 cm. høi. Avbildet fig. 7. 0 & løpende striper. 183 cm. høi. d. maleren hr. Koren-WIBERG. (6241). 66. Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. a. Blyavtryk av et segl, spidsovalt med madonna og indskrift: SIGILLVM - BEATE - MARIE DE ROCAMADOR. Det har fire hemper for at kunne fæstes. 4.8 cm. langt. Blymerke, rundt, seglformet, og næsten helt utfyldt av et vaabenskjold hvis merke ikke kan skjelnes; paa sidene fire raat skaarne minuskler, som synes at maatte læses ehur. Baksiden glat. I midten er brændt et hul. 3 cm. i tvermaal. Blymerke, rundt, seglformet, med et trekantet vaabenskjold som er næsten helt ødelagt ved et i midten utbrændt hul; om randen indskrift i majuskler, som ikke synes at gi nogen mening. Baksiden glat. 4 cm. i tvermaal. Litet blymerke med præg paa begge sider; paa den ene side en høigavlet bygning, flankeret av runde, krenelerte taarner, paa den anden side en stiliseret lilje i en oval ramme. Ingen indskrift. 1.7 cm. i tvermaal. Ensidig blymerke uten indskrift, bare med et ubestemmelig emblem i en cirkelrund ramme. 9? cm. i tvermaal. Cirkelrund blyplate med gjennembrutte figurer, 4.3 cm. i 1909] 67. Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 35 tvermaal. Mønstret bestaar av fire menneskefigurer, na- turalistisk behandlet. Begge sider viser spor av forgylding; paa den ene kant er en liten hempe. Rimgspænde av bly med bred gjennembrutt bord, hvis møn- ster bestaar av hjulfigurer og gotiske liljer. 5.2 em.i tver- maal. 'Tornen mangler. Kingspænde av bly, med dobbelt ring og 6 eker. 2.8 cm. i tvermaal. Rimgspænde av tyndt bronseblik, med indskrift i majuskler: AVE MARIA. 2.6 cm. i tvermaal. Fingerring av bronse, med indfatningsramme for en oval sten. Dopsko av bly for en 4.2 cm. bred slire. Beslagstykke, klokkeformet, av bly, 3.8 em. i tvermaal, 2.6 em. høit. Jetom av messing; aversen har kronet M og randskrift: AVE MARIA GRACIA; reversen skjold med tre liljer og omkring skjoldet en rad stjerner. Jeton av messing; aversen har riksæple i trepas, reversen en rose omgit av tre kroner og tre liljer; begge sider ulæselig randskrift. Gave fra maleren hr. KorEn-Wiperc. (6242). Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. a. en Tinske med bredt, flatt blad og kort skaft; ved overgangen mellem blad og skaft er en bladkrans; skaftet avsluttes med en kugle, orneret med et flettet mønster. 11.1 cm. lang. Tinske av samme form som foregaaende, men uten orna- menter. Skaftets top mangler. Nu 9.5 cm. lang. Timske med bredt blad og smalt, flatt skaft. En liten blad- krans ved overgangen mellem blad og skaft; ellers ingen ornamenter. 14 cm. lang. ; Timske med bredt blad og langt, tykt skaft av firkantet tversnit. Ingen ornamenter. 17.5 cm. lang. Ottekantet bronseknap med tyk, støpt hempe. Oversiden er orneret med en stjerne. Simpel, glat fingerring av bly. En kugleformet perle av en rosenkrans, av poleret jet. En avlang kole av klebersten, 12.5 cm. lang. Et 16.8 cm. langt træstykke med ornamenter i karveskur og en defekt minuskelindskrift. Gave fra maleren hr. KoreEn-WIBEercG. (6243). 36 Haakon Schetelig. | [Nr. 14 68. 69. 70. 71. Z2d Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. a. Slank krukke av graat lertøi med gulrød glasur. 20 cm. høit. Halsen er restaureret. b. Krukke av graat lertøi, med graagul glasur; uten hank. 10 em. høit. Halsen er restaureret. ce. En liten krukke med hank, av graat lertøi med rødlig glasur. 8 em. høit. Halsen er restaurert. Alle tre er fundet i brandsnittet fra 1476. Gave fra maleren hr. KorEN-WIBERG. (6244). ER Fire ganske smaa krukker av graat lertøi, alle med to smaa ører. Fundet i bylagene paa Tyskebryggen, under brandlinjen av 1476. Gave fra maleren hr. Koren-WIBEraG. (6245). Et defekt lerkar med sort glasur, fundet nær brandlinjen av 1476 i de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. Gave fra maleren hr. KorEN-WIBErG. (6246). Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. a. Brudstykker av et stort drikkeglas, næsten 10 cm. i tver- maal over mundingen. b. Bundstykker av to mindre og et større glas, som sandsyn- ligvis har været omvendt kegleformete uten stilk. c. Underdelen av et mindre glas uten stilk. Det er orneret med tre store roser og derover et omløpende riflet baand. d. Fot med stilk av to rømerglas; foten er riflet og stilken orneret med tre roser. En løs rose av et lignende glas. e. Halsen av en større flaske og bunden av en firkantet hol- lænderflaske. f. En del av en klumprute og seks dele av sletruter. Alt er fundet i og under brandsnittet av 1476. — Gave fra maleren hr. KoreEN-WIBErG. (6247). Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. a. Klumper av forkullet £orn fra brandlinjen 1476. Hr. Koren- WIBERG gjør opmerksom paa at store lagere av korn vites at være ødelagt ved branden i det nævnte aar. b. Skaar av et lerkar med mørkegrøn glasur; hanken er formet som et menneskeansigt med øiner og næse. Skaar av et rinsk lerkar med brun glasur. d. Skaar av en gryte av ler med hul hank; hvit glasur med røde ornamenter. e. 7 mimiaturkrukker med sort, metallisk glasur; et brudstykke e 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 37 73. 74. På 76. av en dyrefigur av samme vare; et brudstykke av et lerkar med graa og blaa glasur; en mmiaturkrukke av bly. Av disse er b og & kommet fra brandlinien 1476; Å er fra tiden 1500--1550; e fra 1600-aarene. — Gave fra maleren hr. KoreN-WIperc. (6248). Fund fra de gamle bylag paa Tyskebrygyen, Bergen: diverse gjenstande fra tiden 1550—1750. Gave fra maleren hr. KorEN- Wiperc. (6249 og 6250). Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. a. Timfat med hvælvet bund og flat rand, 36 cm. i tvermaal. Med stuemerke. b. Tintallerken med hvælvet bund og bred flat rand. 19.3 cm. i tvermaal. ce. Timtallerken formet som en cirkelrund, flat brikke med for- tykket kant. 17.3 em. i tvermaal. To ganger indridset et stuemerke som ligner en W. d. Tintallerken formet som en ottekantet flat brikke med for- tykket kant. 14.3 cm. i tvermaal. Merket ihs i gotiske minuskler og med stuemerke. e. Et avlangt gjennembrutt bronsestykke med en større ring i hver ende; støpt i ett stykke; uviss bestemmelse. 16.5 cm. langt. Alt fundet under brandlinjen av 1476. — Gave fra maleren hr. KorEN-WIBERG. (6251). Gjenstande av ubestemt alder fra de gamle bylag paa Tyske- bryggen, Bergen. a. En maalestok hvor 9*/» tomme er merket; endene er gjennem- boret og styrket med en indlagt metalplate. 29.3 cm. lang. b. En ufuldendt øse av grov klebersten, litt defekt. e. Et fiskesøkke, et urlod og en morter, alt av klebersten. Gave fra maleren hr. KorEN-WIBzrc. (6252). Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. a. Kleberstens profil fra en gotisk kirkeportal. 34 cm. tyk. Fra Brattens kjældere. b. Kleberstens profil fra en gotisk døraapning, 16 cm. tyk. Fra Brattens kjældere. c. Gotisk profilsten fra Brattens kjeldere. 40 cm. høi. d. Brudstykke av en romansk rundbuefrise, fra en kjelder . Bratten. | 25 38 Haakon Schetelig. [Nr. 14 OG K. En sten av en rund pille, 38 em. i tvermaal, fundet neden- for Martinikirken. Senere indhugget aarstal 1634. Arkitektomisk brudstykke av klebersten (kapitæl?). Det viser i høit relief et menneskehode og et oksehode, hvorpaa der hviler to dyrelabber med store klør. Fundet hvor Columba- kirken sandsynligvis har staat. Klebersten med en raat utført maske, hvis mund danner mundingen av et hul som gaar tvers gjennem stenen. Fundet paa den yngre Breida-almenning. Klebersten av et gotisk vindu, 18 cm. langt, fundet i Vaags- bunden. Fire simple merkesten fra Brattens kjeldere, alle med aars- tal 1485 og monogrammer E H B og R HB. Et par merkesten fra slutten av 16de aarh. Gave fra maleren hr. KorEN-WIBERG. (6253). 77. Gravfund fra vikingetiden fra Aaberg, Sande sogn, Indre Holmedal pgd. Nordre Bergenhus amt. a. Tyeegget sverd med haandtak som Rygh fig. 505. Begge hjalt er forskjøvet indover tangen og klingen forsætlig bøiet. Forrustet, og klingens spids avbrukket; litt defekt. Spydspids som Rygh fig. 532, dog forholdsvis noget bredere. Falen orneret med omløpende rifler som ved Rygh fig. 529. Spidsen er avbrukket og mangler. Nu 35.5 cm. lang. Øks av typen Rygh fig. 561; bladets avsats dog litet ut- præget. 14.5 em. lang, 9.5 cm. over eggen. «Sakene er fundet i en haug i spadedybde under jorden; der hvor de laa var jorden sortere, som av kul. Ben blev ikke iagttat. — Fundet blev gjort ved opbrytning for en potetes- kjelder nær tunet paa gaarden. (6254). 78. Fund (?) fra stenalderen fra ukjendt sted paa Søndmør. a. To hængesmykker av rav, av samme form som B. 5048, av- bildet B. M. Aarb. 1894—95, no. 6, pl. I fig. 1—4, nemlig hver som en halvrund, tynd skive, som er gjennemboret midt paa den buete kant. Ved hullet ses paa begge det samme eiendommelige slit, som ved de tidligere fundne stykker. Bredden er henholdsvis 5.4 og 5 em. Avbildet fig. 8. En simpel flintdolk av typen Rygh fig. 64; spidsen er litt ufuldstændig. 18.2 cm. lang. Halvmaaneformet sag av flimt av formen Rygh fig. 50. 13.9 em. lang. 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 39 79. 80. Bik: Indkjøpt hos en privat samler paa Flaavær, Søndmør, hvor de har beroet i længere tid. Efter eierens opgave er de fire stykker fundet sammen ved torvspadning, ca. 30 tommer nede i jorden, under eller ved en trærot, etsteds paa Bergsøen, Herø pgd., Romsdals amt. (6255). En liten dyrefigur av bronse, 2.8 em. lang og 3.2 em. høi. Dyret har lang, opreist hals og opskytende bakdel. Hvert par ben er støpti ett og skillet mellem de to ben bare antydet ved en grund fure. Hodets top bærer et til- hang, som synes at kunne ligne grenete horn; dette tilhang er kløftet paa langs, og 1 kløften ses rester av bly. Figuren synes at være gammel, men noget holdepunkt for en nærmere tidsbestem- melse kjendes ikke. — Fundet for længere tid siden, efter sigende ved foten av en gravhaug paa Høiland, Nærbø sogn, Haa pgåd., Stavanger amt. (6256). Korsformet spænde av bronse av vestlandsk form med en liten plate mel- lem bøilen og dyrehodet. Knoppene er hule paa Fie 1 undersiden, likesaa bøilen og dyrehodet. Topplaten er flat; bøilen har to langsgaaende furer. Dyrehodets spids mangler. Spænden er knækket midt paa bøilen. Naal og spiral av bronse. Nu 8.5 cm. lang. — Fundet paa Kvasseim, Ogne sogn, Egersund pgd., Stavanger amt. (6257). Stenøks med skafthul, lik Rygh fig. 28. Den hvælvete overside er helt slepet; den plane underside mere ufuldstændig slepet og viser endda spor av prikhugning. Nakken har slagmerker. 40 Haakon Schetelig. [Nr. 14 16.6 em. lang. Avb. fig. 9. — Fundet paa Fimreite, Sogndal pgd., Nordre Bergenhus amt, ved jordarbeide. Den laa omtrent 12 tommer nede i jorden. — Indsendt ved hr. lensmand Lem, Sogndal. (6258). Gravfund fra vikingetiden fra Kirkeide, Nedstryn s0er Stryn pgd., Nordre Bergenhus amt. | a. b. Brudstykker av et par bladformete pilespidser med fal. Brudstykker av en temmelig stor skjoldbule av form som Rygh fig. 564. Bissel i brudstykker. Ringene er vel 6 em. i ytre tvermaal:; mundbittet har hat tre led, hvorav bare de to er bevaret. Be GO er Celt av jern med aapen fal og bred egg, lik B. M. Aarb. 1905, nr. 7, fig. 28. 19.5 cm. lang. Kniv med bøiet blad, se Rygh fig. 408. Odden mangler. 9.8 cm. lang. Et brudstykke av et høvljern som Rygh fig. 411. Bor lik Rygh fig. 418. Litt av spidsen mangler. 24 cm. langt. . En eiendommelig syl med kort, tyk spids og flat tange. 5.4 cm. lang. Redskap av ukjendt bruk, lig Rygh fig. 462, samt en jern- krok (Rygh fig. 465). Ved begge stykker er der bare be- varet en liten rest av falens hempe. En eylindrisk jernholk, nu 14.3 em. lang, men noget defekt. I det indre er fastrustet rester av træ. Ukjendt bruk. 1909| Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 41 83. 84. l. Et solid baandformet jernbeslag, 2.8 cm. bredt med nedbøiete kanter. Det har været fæstet til underlaget med fire nagler. Begge ender er fuldstændige, men noget av midtpartiet mangler. Den oprindelige længde maa ha været ca. 25 cm. m. Forskjellige brudstykker av en del mindre jernbeslag ete. n. En klinknagle, 2.5 em. mellem hode og plate. o. Et brudstykke av et flatt skiferbryne. Fundet for seks aar siden ved gravning like ved huset. Bakken viste her en liten forhøining og sakene laa ca. 1 m. dypt. Der fandtes mange baatsøm foruten den ene som blev bevaret. Ved samme leilighet fandtes efter mandens sigende et sverd, som blev solgt til en opkjøper. Dette refererer sig antagelig til et kort enegget sverd og en bred spydspids som indkom til Bergens Museum 1 1902 (B. M. Aarb. 19083, nr. 3, s. 14, nr. 26. — B. 5746). Alt er ubrændt. — Sakene er indbragt av hr. cand. A. W. BrøGGER, som ogsaa har meddelt de anførte oplysninger. (6259). Sammen med foregaaende fund indkom brudstykker av to eller tre sigder, som alle har glødeskal og følgelig ikke kan ha til- hørt samme grav. Da de er brændt, maa de vistnok skrive sig fra en brandgrav paa samme gaard Kiurkeide, Nedstryn sogn. (6260). Gravfund fra folkevandringstiden fra Hide, Vereide sogn, Glop- pen pgd., Nordre Bergenhus amt. a. Tveegget spydspids med kort fal og svakt fremtrædende -— midtryg. En enkelt nagle tvers gjennem falen. 14.9 cm. lang. b. 9 pilespidser, dels bladformete, dels sylformete, alle med fal. Længden veksler fra 8 til 12 cm. ce. Øks av den vanlige ældre jernalders form med smal egg, facettert midtparti, stort, rundt skafthul og hammerlignende fremspringende bane. 16.4 em. lang. d. En stor kmiw med rester av træskaft. Bladet er 9 cm. langt, tangen 11.5 cm. Der er ingen utpræget avsats mellem blad og tange; tangen smalner jevnt av mot toppen. e. En liten syl med rester av træskaft. Meget forrustet. f. Jernring, 2.3 cm. i ytre tvermaal, med en paahegtet krampe som har været fæstet i træ. Uviss bruk. g. Et par ubestemmelige smaa jernstykker. h. Oval beltesten av hvit kvartsitt; om randen er en bred, men Haakon Schetelig. | [Nr. 14 86. ikke meget dyp indfatningsfure. Hele stenen er slepet med undtagelse av furen. Bare den ene side har slitmerker. JAemnslane Graven fandtes i en naturlig jordbundsdannelse der til- dels har karakteren av en haug; den kaldes Dessilhojen. Graven var en hellekiste, 1.60 m. lang, med længderetning n.ø.—s.V., 0.45 bred i nordøst, 0.25 i sydvest. Den begravete maa ha ligget med hodet helt op til gavlhellen i den nordøstre ende av graven. Gravningen blev for museet utført av hr. cand. A. W. BRØGGER. (6261). Stor skraper av mat, graa flint; skaftdelen er noget uregel- mæssig; eggen udmerket, halveirkelformet, 5.6 cm. bred. Hele stykkets længde 8.7 em. Fundet av hr. FriDTJOF ØVREBØ I en myr paa Gunnarshaug, Torvestad sogn og pgd., Stavanger amt; stykket laa løst paa overflaten og er altsaa ført op ved torv- arbeide eller lignende. Stedet er i nærheten av Storesund- myren, hvor der tidligere er fundet en flintdolk B. 5047 (B. M. Aarb. 1894—95, nr. 6,8 7) og en halvmaaneformet flintsag B. 5920 (B. M. Aarb. 1905, nr. 14, s. 9). — Skraperen er gave fra hr. FrinTsor Øvre»ø, Hauge i Torvestad. (6269). En svær, omtrent cirkelrund stenhelle, 2? m.—2.18 m. 1 tver- maal. 10—15 em. tyk, vel tilhugget langs hele kanten og av- jevnet paa overflaten; bergarten er den kloritskifer som findes paa stedet. Hellen fandtes i Sølushaugen, Gunnarshaug, Torvestad sogn og ped., Stavanger amt. En utgravning av denne svære grav- haug var i 1906 paabegyndt av museet (se B. M. Aarb. 1906, nr. 14, s. 24); den ovenfor beskrevne helle blev opdaget av vaardeieren 1 1907 og forholdet undersøkt av hr. cand. A. W. BrøGGER iaar. Hellen laa 7.40 m. ind for haugens kant i s.s.V., 40—50 em. uuder haugens nuværende overflate og i noget hel- dende stilling, paralelt med haugens skraaning. Under hellen var et lag sandig jord iblandet med kul; dette lag dækket og laa indimellem en række kampesten, dels runde, dels kantete, av størrelse omtrent som et mandshode. De laa ikke i nogen bestemt orden og hvilte paa fjeldbunden, som danner grunden under hele haugen. Like under hellens søndre kant fandtes i - sandlaget nogen ubestemmelige jernstykker. Der fandtes ikke spor av andre oldsaker. Hellen stod saaledes ikke i direkte forbindelse med nogen grav. 1909| Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 43 I museet findes tidligere to lignende runde heller; den ene fra Hauge, Gloppen pgd., Nordre Bergenhus amt, er 1.45—1.63 m. i tvermaal og er fundet i en haug; den anden fra ukjendt sted, er ca. 1.40 m. i tvermaal. Paa gaarden Hauge i Gloppen ligger yderligere en tredje av samme slag, ogsaa fundet i en haug, efter sigende i horisontal stilling løst i haugfylden; man har fundet den for svær til at faa den bragt til museet. En lignende rund helle fandt Lo- RANGE ved utgravningen av Storhaugen paa Gunnarshaug:; den var oplagt paa nogen kam- pesten; LOraNGE tænkte sig den kunde ha været en takke til at steke brød paa (B. M. Aarsb. 1887, nr. 4,8. 6). Denne helle blev efterlatt i haugen. Nævnes kan desuten en ,,til- hugget rund stenhelle* som dække over en vikingegrav, se Ab. 1890, s. 123. — Den nye helle fra Sølushaugen er av særlig betydning, da en saadan helle bare én gang før er set in situ i en gravhaug. Der kan neppe endda forsøkes nogen forklaring av disse hellers be- tydning. (6263). 87. Flimtdolk av formen Rygh fig. 64 (ligner fuldstændig Nordiske Fortidsminder I, s. 149, fig. 32), av god, graa, gjennemskinlig flint. Haandtakets top er av- slaat og mangler, ellers er dolken fuldstændig uskadt. Nu- værende længde 22 cm. Avb. fig. 10. Fundet paa Tofte, Røldal sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt. (62641. 88. Tyknakket flimtøks av graa, opak flint; formen er den slanke retøks, Miller fig. 60. Vel formet og slepet paa alle sider, dog med ar efter tilhugningen fremdeles synlige; nakken er ujevn. Eggen er litt skadet, da øksen av finderen blev prøvet til ved- 44 89. 90. og. Haakon Schetelig. [Nr. 14 hugning og derpaa forsøkt opslepet. Længde 15 em. — Fundet 8 fot dypt i en torvmyr temmelig høit over sjøen paa Fjell- anger, Lindaas sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt. (6265). Liten flintdolk med smalt blad og tykt haandtak; formen er ujevn og litet utpræget. 13.8 em. lang. Flinten er mørkegraa med tyk, hvit patina. Haandtakets ende viser umiskjendelige slitmerker av at ha været brukt som ildsten. — Fundet lig- gende løs i fjæren lavere end almindelig vandstand, ved en baatstø paa Kvalen, Urnes, Solvorn sogn, Hafslo pgd., Nordre Bergenhus amt. (6266). Et omtrent likearmet kors, skaaret av en blyplate, 1 til 1*/» mm. tyk. Korset er 14 em. høit, 12.2 cm. bredt. I den ene tverarms endekant er der i gammel tid skaaret tre hak; av den anden tverarms overkant er likeledes i gammel tid av- skaaret en strimmel. Nye skader er et rundt hul gjennem foten, en bule i den ene arm og brud paa to av armene. Finderen har desuten prøvet metallet ved at skrape langs fotens kant. — Hele den ene side av korset er dækket av indskrift i smaa bokstaver, hvorav jeg bare har kunnet læse følgende del av begyndelsen: X PT | saluator ihs | alpha | omega .... sabaoth . . . . etc. Indskriften synes følgelig bare at indeholde løsrevne ord av magisk betydning. Enkelte ord synes delvis skrevet med runer. Korsets anden side har i midten et kors omgit av en kreds, samt paa korsarmene fordelt følgende bok- staver: al — ha — ab ....0mega, samt et monogramlignende tegn. Alle indskrifter er skaaret i blyet med en fin kniv- spids. — Korset fandtes paa Krossvold, under Opedal, Ullens- vang sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt, under gravning for en hustomt, omtrent 1 alen under overflaten. Det laa paa en liten helle som ikke blev bevaret. I nærheten fandtes nogen benrester, men det er uvisst om det var menneskeben. Stedet ligger omtrent 15 m. over sjøen. — Gave fra hr. gaardbruker HALLDOR GGUNNARSEN OPEDAL Ved hr. sogneprest 0. OLAFSEN, som velvillig har meddelt de anførte oplysninger. (6267). Gravfund fra Sætrehallene, Hafslo sogn og pgd., Nordre Ber- genhus amt. En samling brændte ben. Fundet blev gjort i en rund haug, 15 m. i tvermaal, 1.5 m. høi. 4.5 m. ind for haugens nordre kant fandtes en firkantet kiste, 60 cm. paa hver kant, bygget av tre heller op mot den 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 45 92. flate side av en stor sten. Takhellen var gledet ned i kisten, som forøvrig bare indeholdt jord. Under bundhellen var et tyndt jordlag over en brolægning av mindre sten; i jordlaget fandtes de brændte ben langs kistens nordre og vestre væg, men ingen oldsaker. Gravens bund laa 35 cm. over den op- rindelige jordoverflate. Der fandtes dog ikke flere graver i haugen. — Utgravet av hr. cand. EvyvinD DE LANGE. (6268). Gravfund fra folkevandringstiden og vikingetiden fra Hillestad, Hafslo sogn og pgd., Nordre Bergenhus amt. I. Grav fra folkevandringstiden. a. Kemspeænde av bronse; rammen er firkantet, støpt i ett med beslaget, som dannes av to smale tunger og har været fæstet til remmen med fire smaa stifter. Samlet længde 4.5 em. b. Brudstykker av en Te av lav konisk form med en liten avsats over kraven. c. En liten jernmagle med halvkugleformet hode og en liten tynd klinkplate. Avstanden mellem hode og klink- platefer 04 em: d. En oval rullesten, 14.7 em. lang, med slagmerker paa endene og muligens svake spor av at ha været brukt som ildsten. Fundet mellem stenene litt øst for midten av haugen, indtil 0.50 m. over bunden. | IL. Grav fra vikingetiden. a. Øks av form som Rygh fig. 559, meget forrustet, nu 18 em. lang, oprindelig litt længer. b. En pilespids av form som Rygh fig. 541. c. Brudstykker av jern, nemlig av et laasblik, en liten krok, og et par ubestemmelige. 7 klinknagler. e. Nogen faa brændte benstumper og stykker av kul. Fundet i den søndre del av haugen; øksen laa paa en sten 1 m. over haugens bund; de øvrige stykker i et kulblandet jordlag paa bunden under den. Naglene laa uten orden. III. Nærmere haugens vestre kant laa en 25 cm. tyk helle, 1 m. i firkant, som dækket over et aapent rum mellem stenene; her fandtes bare litt kul; likeledes litt kul paa bunden utenfor rummet. 46 Haakon Sehetelig. [Nr. 14 93. 94. 95. Fundene blev gjort i en rund haug, 18 m. i tvermaal og 2 m. høi. Den var helt over græsgrodd og bestod av sten og jord; stenene var tildels av betydelig størrelse. Over hele bunden var et lag mørk jord, iblandet med litt kul. — Ut- gravet av hr. cand. Eyvind pe Lance. (6269). Fund fra vikingetiden fra Nygaard, Hafslo sogn og pgd., Nordre Bergenhus amt. | Spydspids lik Rygh fig. 532. Hele falen er dækket med indlagt sølv og kobber i samme mønster som paa den nævnte avbildning; dog mangler de brede baandfletninger. Længden er 50 em., hvorav 16 cm. paa falen. Falen er knækket, men fuldstændig. Avbildet fig. 11. Fundet ved cand. Eyvind pe LANGES utgravning av en røis, 27 m. i tvermaal og 2 m. høi. Midt i røisen var en sænkning og her fandtes spydspidsen '/> m. dypt under overflaten. Røisens midtparti blev gjennemgravet uten at der fandtes noget andet. Forholdene tillot ikke at ut- strække undersøkelsen videre. (6270). Fund fra vikingetiden fra Melheim, Hafslo sogn og pgd., Nordre Bergenhus amt. a. Øks av typen Rygh fig. 559, med litet utprægete fliker ved skafthullet og ingen spor av ornamenter. Hel og vel be- varet. 16.3 cm. lang, 10.8 cm. over eggen. b. Celt (Rygh fig. 401) med helt aapen fal, og sløv, avrundet eger emalane? Fundet i jorden paa Melheim; 1 m. fra disse fandtes 34 kljaasten, hvorav fem har let indridsete kors, brudstykker av et større og et mindre kleberstens kar med skaft og et bryne; det synes dog meget tvilsomt om disse sten har noget at gjøre med jernsakene. — Indbragt av hr. cand. EyvinD DE LANGE. (6271). Gravfund fra ældre jernalder fra Holmedal, Holmedal sogn, Skaanevik pgd., Søndre Bergenhus amt. En større samling brændte ben, mest i meget store stykker, en liten forrustet jermstift av uviss bestemmelse og et par kul- stykker. ; | Fundet i en jordfri røis, 17 m. i tvermaal, 1.50 m. høi. Røisen var dækket med græstorv og derunder med et lag gul sand, som strakte sig over hele rølsen. Graven var et litet rum mellem stenene, 0.50 > 0.40 > 0.30 em. i indre maal, dækket med en helle og med en helle til bund. Den laa litt 1909] 96. OM. Fortegnelse over indkomne saker i 1908. sydvest for midten. Benene var rensete; der fandtes bare et par stykker kul. Tæ»t syd for kammeret fandtes paa bunden nogen brændte benstumper, og i fylden optokes her et grovt haandsnellehjul av klebersten og et bryne. — Nær midten av rølsen fandtes nogen faa og ganske smaa skaar av et grovt lerkar og nogen faa brændte benstumper. — Løst fandtes endelig et par store jernspiker av uviss alder. — Utgravet av hr. cand. EvyvInND DE LANGE. (6272). Gravfund fra ældre jernalder fra Rosnes, under Breivik, Fitje sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt. Skaar av tre eller fire grove lerkar; ingen av dem er tilnærmelsesvis fuldstændig. Fundet med brændte ben i en hellekiste i en tid- ligere skadet røis paa Rosnes. Røisen var 10 m. i tvermaal og nu I m. høi; kistens maal var: 75 em. lang, 45 em. bred og 30 cm. høi; den var orienteret n.n.v.—s.s.ø. Skaar av to lerkar med brændte ben laa tæt op til søndre gavlhelle; et tredje kar med brændte ben stod midt paa bundhellen; langs østre langvæg laa fire spredte lerskaar.* Hr. cand. EvyvinD pr LANGE, som foretok utgravningen, har den opfatning at kisten har indeholdt to begra- velser. (6273). Fund fra ældre jernalder fra Rimbereid, Fitje sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt. a. Smaa skaar av et rundbuket, tykvægget lerkar med svakt utbrettet rand. b. En liten jernsyl med træskaft og en liten jern- krok, begge defekte. e. To tykke kvartsbryner, længde henholdsvis 17 Kogmrene Fundet i en røis som var 15 m. i tvermaal og 1.50 m. høi. Den var græsklædt og der var jord mellem stenene. Paa den ene side var et betydelig stykke tidligere bortkjørt. — De ovenfor beskrevne lerskaar, jernstykker og kvartsbrynegg fandtes i røisens nordre del paa en strækning av ca. 2.50 m. 47 med længderetning omtrent øst—vest. Sandsynlig- Fig. 11. 1. 48 98. Haakon Schetelig. [Nr. 14 vis har der her været en ubrændt begravelse. Omkring midten var der et kulholdig jordlag paa bunden og deri enkelte smaa stumper av brændte ben, men ingen oldsaker. Ellers blev der paa forskjellige steder i haugen fundet smaa flimtstykker, der- iblandt odden av en dolk, og enkelte løse lerskaar. — Ut- gravet av hr. cand. EyvinD pe LanGE. (6274). | Gravfund fra vikingetiden fra Nedre Vold, Tønjum sogn, Lærdal pgd., Nordre Bergenhus amt. a. 4 eller 5 pilespidser av former som Rygh fig. 539 og 541; bare de tre er nogenlunde hele. b. Øks av typen Rygh fig. 559, hel, men medtat av rust. 16.1 em. lang. 14.3 em. over eggen. c. 4 perler, nemlig en av rav, en av blaat glas med hvite striper, en av rød, ugjennemsigtig glasmasse og en stor (3 em. i tvermaal) av brændt ler. d. En i jet utskaaret dyrefigur, i stil og form meget lik de to ravfigurer Rygh fig. 317 (G. Gustafson: Norges Oldtid fig. 566). Dyrets krop er ringformig sammenbøiet og begge de bakre føtter griper om nakken; forbenene er ført op mellem bakbenene og støtter en lab under haken og en under nakken. Ansigtet er vendt ret til siden; det har smaa, runde ophøiete øine, kort opstaaende næse og stor bred kjæft som viser tænder. Hele figurens længde er 5.2 em. En liten splint av næsen er sprunget av og mangler; ellers er den fuldstændig hel. De fremstaaende partier synes at vise slit som av stadig friktion mot et bløtt stof (tøi eller lign.). — I denne forbindelse kan mindes om en dobbelt dyrefigur av jet fra Tresfjord, Sylte sogn, Vestnes pgd.. Romsdalen, B. 290, Lorange N. Olds. i B. M. s. 110, en fingerring av jet fra Gausel, Hetland pgd., Jæderen, B. 42330, Ab. 1883, s. 74, og en noget større ring av jet fra Høiland, Nærbø sogn, Haa pgd., Jæderen, B. 5628, påEM Aarb190% mrs e. Et brudstykke av et firkantet skiferbryne, 18 cm. langt. Sakene fandtes ved rydning av tomten efter en røis som var. borikjørt ved et veianlæg for ca. 3 aar siden. Man hadde først lagt merke til ,at der i jorden var likesom en mur og man fandt deri en del kulrester.* Da arbeidet et aar senere blev fortsat fandtes de beskrevne saker antagelig et stykke fra det sted hvor muren og kullene var truffet, og 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 49 99. 100. 101. eravningen fortsattes flere dage efterat fundet var gjort uten at der blev fundet mere. Ved sakene fandtes en del ben. — Fundet er indsendt og oplysningene meddelt ved hr. lensmand CLavus Rumorr, Lærdal. (6275). Fund fra folkevandringstiden fra Gunnarshaug, Torvestad sogn og pgd., Stavanger amt. Skaar av et spandformet lerkar tilhørende samme gruppe som Ab. 1904, s. 60, fig. 19 og 20. Massen er sterkt tilsat med asbest og godset meget tyndt. Hele overflaten er dækket med ornamenter, sammensat av grundt indridsete firedobbelte linjebaand og rækker av korte, skarpe hak. Karrets kontur kommer nærmest I. c. fig. 20. Der er ikke spor av jernbaand. Høiden har været 12.5 cm. Stykkene er indsendt av hr. FripTJor ØVrEe»ø, som med- deler at de fandtes under pløining og at der, trods hr. Øvre»øs eftersøkning paa stedet, ikke var andet at finde end disse skaar. Finderen oplyste imidlertid at der før hadde været en liten haug paa dette sted, og at der i denne haug for længe siden var fundet en daase av bronse. Sandsynligheten taler da for at lerskaarene er rester av en forstyrret gravs utstyr. (6276). Et simpelt haandsnellehjul av klebersten, omtrent halvkugle- formet, 3.7 em. i tvermaal, 2.1 em. tykt, fundet løst i haug- fylden i Sølushaugen paa Gunnarshaug, Torvestad sogn og pgd., Stavanger amt, i nærheten av det sted hvor man fandt den store runde helle, nr. 85 ovenfor. (6277). Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. En samling brudstykker av simple gryter av rødt ler, smaa krus og krukker av Siegburger lertøi, av tykke firkantete glas- flasker, drikkeglas ete. En halvmaaneformet, tynd kobberplate, en kran av bronse, en svinetand. | Fundet ved gravninger i Leppens, Brattens og Dramshusens tomter, alt i brandlinjen fra 1476. Gave fra maleren hr. Koren-WIpzerc. (6278). 2. Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. Brudstykker av de vanlige gryter av rødt ler, av smaa Siegburger krus, glasser ete. En kniv med benskaft og op- rustet blad, et tilskaaret bdenstykke, rester av en lærsko ete. To stykker av en meget svær gulvflis av tegl; et brudstykke av et kleberstens rør, ottekantet utvendig, rundt indvendig; 50 Haakon Schetelig. [Nr. 14 103. 104. 106. to brudstykker av en sten med indskrift. Gave fra maleren hr. Koren-WIBzercG. (6279). Fund fra de gamle bylag paa Tyskebryggen, Bergen. a. En betydelig mængde lerskaar, derav dog meget faa av de rødbrændte gryter og bare nogen faa flate fat med glassur, mens hovedmassen er større og mindre krus av det oraa Siegburger ler. b. Brudstykker av 6 å 7 drikkeglas, alle av bægerform uten stilk, med liten fot og ornert med utvendig paasmeltete klatter. Bunden av en smal flaske av meget tykt grønt glas. c. Et svakt konisk rør av kobberblik og en kran av metal. d. Et stort kmivskaft av ben, et bryne m. m. e. En større samling gulvfliser av tegl, av forskjellig størrelse og dels med, dels uten glassur. Fundet ved hr. Koren-WI»zrcs utgravning av Bergens ældste vinkjælder. Gravningen blev utført med bidrag av Fortidsforeningen og Bergens kommune og er publicert i hr. Korzn-WI»Bzrcas Bidrag til Bergens Kulturhistorie, Bergen 1908. (6280). To skaar av en simpel yryte av graat lertøi, et stykke av et tykt litet glas, et flintstykke og et brudstykke av en gotisk dørprofil av klebersten, fundet ved en tilfældig gravning i Munkelivs klosterruiner, Bergen. "Tilvaretat og oversendt av hr. stiftsarkivar dr. Just BinG, Bergen. (6281). 5. En liten, smal øks fra vikingetiden, med litet fremtrædende fliker ved skafthullet. 15 cm. lang, 7.2 cm. over eggen. Fundet ved jordarbeide, omtrent 6 tommer dypt under flat mark paa Li, Vangen sogn, Voss pgd., Søndre Bergenhus amt. Stedet ligger ca. 150 m. vest for husene paa gaarden; der har været udyrket slaattemark, delvis med krat og busker. (6282). Forstenet sjøpmdsvin, 2.5 em. i tvermaal, fundet i en aker paa Huseby, Vanse pgd. paa Lister. Ifølge W. C. Brøgger: Strandlinjens beliggenhet under stenalderen i det sydøstlige Norge, s. 71—72 forekommer ikke disse forsteninger naturlig i Norge og maa antas at være bragt hit ved mennesker; de findes ogsaa av og til i graver fra jernalderen! — Gave fra hr. skolebestyrer Å. SALVESEN, Farsund. (6283). 1) Til det hos Brøgger anførte eksempel kan føies det bekjendte fund fra Vik i Sogn, B. M. 4511. Ab. 1887, s. 119. Forsteningen er ikke nævnt i pu- blikationen. 1909| Fortegnelse over indkumne saker i 1908. 51 107. 108. 109, Forstenet sjøpimdsvin, 4.5-—4.8 em. i tvermaal, litt skadet paa den ene side. Fundet paa Kollenes, Granvin sogn, Søndre Bergenhus amt, paa en indgjærdet slaatteteig som kaldes Grønnestrædet. Stedet er en liten dalsænkning, hvor der tidligere har gaat en bæk som hadde gravet sit løp ned i ler- bakken; denne veit fandtes nu fyldt med lerskifergrus, hvori forsteningen fandtes, 15—20 em. under græstorven. Stedet har engang været bebodd, for 100 aar siden eller kanske noget mere. — Et stykke fra findestedet var en grav- haug som blev utjevnet; der fandtes dog ikke old- saker. — Gave fra hr. S. K. SeLLaAND, Gran- vin. (6284). Tverøks av grønsten av litt flattrykt ovalt tver- AE, å snit og meget smal nak- v Hol ke; formen synes nær- Vid mn om He ul mest at maatte sammen- pe AE Å stilles med den spids- br nakkete flintøks. Helt : AU Hr slepet, dog med enkelte dype ar efter tilhugnin- Ki gen levnet. 17 cm. lang, | 5.2 cm. overeggen Over- | flaten er meget forvitret = og av finderen forsynet === med forskjellige indrid- Fig. oe sete merker. Avb. fig. 12. Fundet paa Snik, Avaldsnes sogn og pgd., Stavanger amt. Findestedet ligger paa østsiden av Karmsund, ret overfor Avaldsnes kirke, 10—12 m. over havet. Øksen fandtes mellem sten og grus under stenkjøring, og finderen mente at ha set noget aske og kul paa stedet. For mange aar siden blev der nede ved stranden paa samme gaard fundet en flintpil, omtrent 50 m. fra øksens findested. Pilen er senere bortkommet. — Gave fra hr. gaardbruker Østen SNIG, Avaldsnes. (6285). Et brudstykke av en tverøks av grønsten, nemlig eggpartiet, 9.6 em. langt; eggens bredde er 5.3 cm. Øksen er tildannet ap fr Å Haakun Schetelig. [Nr TELGE 1183. 114. 115. ved grove slag og meget ufuldstændig slepet, av tilnærmet ovalt tversnit. 'Tvereggen er litet utpræget. Noget forvitret og litt skadet i overflaten efter den var fundet; den ene side ses at ha ligget længe i dagen. — Fundet paa samme gaard Smik, Avaldsnes sogn og pgd., Stavanger amt, omtrent 150 m. øst for den foregaaende stenøks og en 2—3 meter høiere. — Gave fra hr. gaardbruker Ørstørn SniG, Avaldsnes. Begge økser er indsendt ved hr. FripTsJor Øvrzpø, som velvillig har meddelt de anførte oplysninger. (6286). Brudstykker av en gryte av klebersten, bolleformet som Rygh fig. 729 og med hanker og hadde av jern. Hadden viser et tvermaal av 25 cm. Gryten er meget sotet utenpaa. Fundet paa Hjelmeset, Vereide sogn, Gloppen pgd., Nordre Bergenhus amt, 2 alen dypt i jorden ved kanten av en naturlig grus- terasse. Findestedet ligger 400 m. nord for husene paa gaarden og ca. 55 m. høit over havet. — Gave fra br. gaardbruker JAKOB HJELMESET, Gloppen. Indsendt ved hr. H. KarLprHon. (6287). | . En liten flintspids, sandsynligvis dolk, litt skjæv i formen, tyk og daarlig arbeidet, men av god lysegraa flint. Skaftenden er litt tykkere og mere avrundet end spidsen. 10.1 em. lang. Fundet i jorden paa Nedre Børve (Berven), Ullensvang sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt. — Gave fra hr. gaardbruker Opp Børve. (6288). . Naal av bronse, oventil utvidet til et simpelt, flatt øie; spidsen ufuldstændig; nu 6 cm. lang. — Fundet i en gammel hustomt paa Nedre Børve (Berven), Ullensvang sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt. — Gave fra hr. gaardbruker Opp Børve. (6289). | En ufuldstændig spiralfingerrmg av bronse, ganske enkel, men eiendommelig deri at tenen er dannet av rørformig sammen- bøiet bronseblik. Uviss alder. Fundet i jorden paa Nedre Børve og gave fra hr. gaardbruker Opp Børvz, Ullensvang. (6290). To uregelmæssige spaltestykker av flimt, dog sikkert spaltet av menneskehaand og med gammel patina, fundet i en aker paa Hauge, Torvestad sogn og pgd., Stavanger amt. Gave fra br. FriDTJor Øvre»ø, Torvestad. (6291). Øks fra vikingetiden av typen Rygh fig. 561, meget forrustet og litt skadet ved skafthullet, men ellers hel. I hullet er fast- 1909] IG. Tiderpe Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 53 rustet rester av træskaftet. 18.5 cm. lang, 15 cm. over eggen. Fundet under jordarbeide paa Steine, Vikør sogn og ped., Søndre Bergenhus amt, under flat mark og ca. 35 cm. dypt. — Gave fra hr. gaardbruker Lars T. Steng, Norheimsund. (6292). Øks fra vikingetiden av typen Rygh fig. 559, dog med litt buet egg, mindre fremtrædende fliker ved skafthullet og uten ornamenter. Hel og vel bevaret. 19 cm. lang, 12.5 cm. over eggen. Avb. fig. 13. Fundet paa Tepstad, Hammer sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt, ved rydning av en aker. Der var ikke spor av haug. Gave fra hr. gaardbruker SIvErT SANDALSNES, Tepstad. (6293). Fig. 14. 1. Stenalders fund fra Øvre Børve (Berven), Ullensvang sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt. | a. Flintspids for en pil eller et kastespyd lik Rygh fig. 72, dog bedre arbeidet og mere regelmæssig form, av god graa flint. 10.2 cm. lang. Avbildet fig. 14. b. En skive av klar graa flint, 10.3 cm. lang, 8.6 cm. bred. Naar undtas at et fremspringende hjørne er fjernet, viser den ingen efterbearbeidelse. De to stykker er fundet sammen ved gravning for en ny laavebygning i en liten heldning paa søndre side av gaarden. De laa ca. 2 alen dypt paa berg. Der hvor flintene laa var jorden rødbrun grus i en omkreds av ca. 3 alen og syntes at være iblandet rester av kul; ellers i tomten var sort muld- 26 54 Haakon Schetelig. [Nr. 14 18: jord. Den rødbrune, jernholdige grus har efterlatt en rust agtig skorpe over dele av flintens overflate. (6294). Gravfund fra vikingetiden fra Saude, Fortum sogn, Lyster pgå., Nordre Bergenhus amt. (lo In. Enegget sverd (se Rygh fig. 491) med forholdsvis bred klinge og ret ryg; hjaltene er korte og tykke omtrent som ved den nævnte figur hos Rygh, mens knappen er ganske lav og liten som ved Rygh fig. 493. Klingen er svakt bøiet og det øvre hjalt har forskjøvet sig litt nedover tangen. Tangen er bølet og forvredet ved et støt — antagelig ved et spadestik — da fundet blev gjort. Klingen er 79 cm. lang, haandtaket 14. . Seks bladformete pilespidser, alle av form som Rygh fig. 539. Den største, som er fuldstændig, er 17 em. lang. . Øks nærmest lik Rygh fig. 554, 17.3 em. lang, 8.6 em. over eggen. . Skjoldbule av form som Rygh fig. 564. Den har været fæstet til skjoldet med fire nagler. I toppen har den et rundt hul av gammel oprindelse. Den er 7.1 em. høi, 14.3 em. i tvermaal over kraven. . Bissel av jern; mundbittet har enkelt led og er ca. 12 em. langt, ringene 5.5 em. i ytre tvermaal. Ved hver ae hænger et avlangt firkantet rembeslag for tøilen. . Celt med hul egg som Rygh fig. 402, 9.6 em. lang, 6.5 em. over eggen. . Ljaa som Rygh fig. 386, knækket paa midten og antagelig litt defekt, da bruddene ikke passer sammen; nuværende længde maalt i ret linje 40 em. . Sigd med bøiet skaftspids men uten nogen nagle, 20 em. lang maalt i ret linje mellem spidsen og tangen. . En ganske liten sigd; litt av spidsen mangler; nuværende længde 10.5 em. maalt i ret linje. . En stump av en kmiw. . Et par mindre brudstykker av jern. Skiferbryn, nu 14 em. langt, men ufuldstændig. Fundet under en haug av jord og sten som har været gradvis bortryddet i løpet av længere tid. Stenene i haugen var tildels meget store. Sakene fandtes nogenlunde samlet, med brændte ben og kul. (6295). 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 55 119. Gravfund fra vikingetiden fra Hjelle, Førde sogn og pgå., Nordre Bergenhus amt. a. Brudstykker av et enegget sverd med hjalt som Rygh fig. 494. Rester av en træskede er fastrustet til klingen. b. En kjedel av sammenklinkete jernplater lik Rygh fig. 731. Tvermaal over randen 37 em. c. Et ubestemmelig jernstykke. Fundet under en 6 fot lang helle i toppen av en haug, 12—14 m. i tvermaal. Gryten laa ret under hellen med bunden op og sverdet ved siden av gryten. Endda en helle, som foreløbig ikke er rørt, ses at stikke frem i flugt med den første, og sandsynligvis ligger da en del av graven fremdeles urørt.) Den indre del av haugen er ren lere, sandsynligvis en naturlig dannelse; derover er 3 fot rød jord, hvori hellene og oldsakene fandtes. — Gaardeieren har i mange aar kjørt lere og sand fra haugen og har paa denne maate gravet omtrent ind til midten av haugen uten at finde noget tidligere. — I akeren nær haugen fandtes en stump av et bryne, som ogsaa er indsendt, men neppe har noget med graven at gjøre. Fundet er indsendt og oplysningene meddelt ved hr. kst. lensmand ADOLF ÅNDERSEN, Førde. (6296). 120. Stensaker fra Hjelmeset, Herø sogn og pgd., Romsdals amt. a. Et brudstykke av en flat slipesten av rødlig sandsten; begge sider er brukt og har brede, svakt hule slipeflater, med eiendommelig stripet slipning som tyder paa at stykket er fra stenalderen. Den ene side har ogsaa to langsgaaende furer, frembragt ved slipning av meget smale gjenstande. Stenen er meget tyndslitt og ufuldstændig baade i bredde og længde. Nuværende maal 9.3 = 8 cm. b. Nogen smaa spaltestykker av flint, hvorav et synes at være en del av et redskap, samt tre smaa stykker av halvklar, hvit kvartsit, som sikkert er spaltet av mennesker. Stykkene er fundet i myr. Nærmere oplysninger savnes. (6297). 121. Oval, skaalformet spænde av bronse med enkelt skal, ganske lik Rygh fig. 648. Naalefæstet er enkelt; naalen har været av jern. 9.8 em. lang. — Fundet paa Værø prestegaard i Lofoten, Tromsø amt. (6298). 1) Resten av haugen blev undersøkt av ScuHeteLIG i 1909. Det viste sig at graven ikke indeholdt flere oldsaker. 56 Haakon Schetelig. [Nr. 14 122. Oval, skaalformet spænde av bronse beslegtet med Rygh fig. 647, 123. men nærmere Miiller fig. 598. Spændens rhombiske midtparti dækkes av en paanaglet plate med gjennembrutt ornament, mens den lavere del helt rundt er enkeltskallet med ornamenter støpt i relief. Avb. fig. 15. Naalefæstet er dobbelt; naalen har været av jern. 11.3 cm. lang. Fundet paa Værø preste- gaard i Lofoten, Tromsø amt. (6299). Nr. 121 og 122 er indsendt ved hr. sogneprest L. HorLmBor og erhvervet for Bergens Museum med Tromsø Museums vel- villige samtykke. Gravfund fra vikingetiden fra Uglum, Stedje sogn, Sogndal pgd., Nordre Bergenhus amt. 298 bladformet: pilespidser av form som Rygh fig. 539. Længde 10—15 cem., men de fleste nu noget ufuldstændige. AD Ga I Å ø. tå | hi Na 7 SE DN i — «NE => Å p- TA - UN SP 1 å 5 o AV Gp 3 ra i 3 pp Å fi ar] b. Øks av form som Rygh fig. 553, hel og vel bevaret. 17.8 em. lang, 8.7 em. over eggen. Eggen er forsætlig skadet før øksen kom i jorden. . Et brudstykke av en skjoldbule lik Rygh fig. 564. d. Bissel av jern. Mundbittet har enkelt led paa midten og er 12.5 cm. langt; ringene er smedet av en firesidet stang, 7.5 em. i ytre tvermaal. Det hele udmerket vel bevaret. e. Ret kniv av jern, 16.7 em. lang, men tangen litt ufuld- stændig. | f. Krum skolpkmw, Rygh fig. 408, 12 em. lang maalt 1 ret linje. | &. Sigd, Rygh fig. 384, 19 cm. lang maalt i ret linje. h. Celt av jern, 15 em. lang; sikkert brukt som jordhakke, da eggen er meget but. €) 1909| Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 57 i. Bredt, celtformet jordbruksredskap (spade eller hakke) ogsaa med meget but egg. 14.5 em. langt, 9 cm. over eggen. k. Idstaal, avbildet fig. 16. 10.5 cm. langt. . Smale, baandformete jernbeslag, knækkete og ufuldstændige. To stykker har hængselagtige led. De har været fæstet til træ med smaa nagler som har klinkplate paa den frie ende. Muligens skrinbeslag. m. En glat, liten fingerring av bronse, ikke helt lukket, 2.3 em. 1 ytre tvermaal. Fundet under arbeide paa en kjørevei til gaarden Uglum. Sakene laa i en liten forhøining like under græstorven og var dækket av en tilhugget helle, 2'/2 alen lang og '/» alen bred. Mulig har der tidligere været en stenring om haugen. Alle jernsakene har glødeskal. — Fundet er indsendt ved hr. lens- mand Lem, Sogndal, som ogsaa har meddelt de anførte op- lysninger. (6300). — 124. Ældre jernalders guldfund fra Oma, Time sogn, Lye pgå.. Stavanger amt. a. Baandformet guldfingerring av type Rygh fig. 305 med fire brede ribber og to smale j hvert av de tre mellemrum mellem de brede. Litt sammenklemt og sprukket paa to steder. Nuværende største ytre tvermaal 2.5 em. Ringens bredde een Mest 12:8002 b. Guldfingerring av samme type, men mindre og tyndere. Den har tre brede ribber og en smal i hvert av mellem- -rummene mellem de brede. 2 em.i ytre tvermaal. Ringens bredderkem. Vest 64. c. Guldfingerring av samme type; den har bare to brede ribber og to smale i kløften mellem dem. Litt sammenklemt. Nuværende største ytre tvermaal 2.3 cm., ringens bredde 06 em. Vest 199. (6301). Dette og de følgende nr. er indkommet for en del aar siden, men har hittil ikke været optat i katalogen. 126. 128. 129. 130. SI 133. 134. Haakon Schetelig. [Nr. 14 . Spiralring av en glat guldtraad, lagt i 2"/32 omgang, 2.8 cm. i ytre tvermaal. Vegt 18.52. Fundeti Strandvik, Fuse ped. Søndre Bergenhus amt. (6302). Betalingsrimg dannet av en hamret, syvkantet guldstamg, lagt i spiral 2%, omgang. 3.1 em. i ytre tvermaal. Vegt 61.5 9. Fundet paa Njæreim, Nærbø sogn, Haa pgd., Stavanger amt. (6303). . Liten betalingsrimg dannet av en glat, rund guldstang som smalner mot endene, lagt i spiral 2"/> omgang. Ytre tvermaal 22 em. Vegt 34.3 gr. Fundet paa Stavneim, Varhaug sogn, Haa pgd., Stavanger amt. (6304). Smal glat guldfingerring med hvælvet ytterside og flat inder- side, 2.5 em. i ytre tvermaal. Vegt 3.82. Ukjendt findested. (6305). Glat guldfingerring med sterkt hvælvet ytterside og hul inder- side. Yttersiden viser merker av hamring. 92.7 em. 1 yire tvermaal. Vegt 8.4 g. Ukjendt findested. (6306). Spæende av bronse av den romersk-germanske form Rygh tig. 242, Almøren taf. VIII, ganske lik Ab. 1904, s- 195, fig. 1. Det lille fremspring paa toppen synes at være komplet og ikke at være midttap for en større knop. Ved charnieret er spor av jernrust, antagelig efter aksen. Langs bøilens kanter er der fine ornamentlinjer. Spænden synes at være meget slitt. 5.6 em. lang. — Fundet ved Ervik paa Stat, Selje pgd., Nordre Bergenhus amt. (6307). Spende av bronse av formen Rygh fig. 243, tykt støpt og vakkert facetteret; foten har hak i kantene mellem dobbelte parallele tverlinjer. Ved charnieret er spor av jernrust. 4.6 em. lang. — Fundet ved Hrvik paa Stat, Selje pgd., Nordre Bergenhus amt. (6308). 2. En eiendommelig spænde av bronse med flatt, hjerteformet hode gjennembrutt med to runde huller, smal tverriflet bøile og flat fot som ogsaa er gjennembrutt med to runde huller og av- sluttet i et retvinklet fremspring. Bøilens krumning er meget lav. Naalen har været av jern. 4.3 cm. lang. — Fundet ved Ervik paa Stat, Selje pgd., Nordre Bergenhus amt. (6309). En dobbeltperle av klart, grønlig glas ornert med en omløpende blaa bølgelinje og to røde striper. Fundet ved Tvedestrand, Nedenes amt. (6310). En knapformet holk av støpt bronse, temmelig tykt gods. 1.9 1909] Fortegnelse over saker indkomne i 1908. 59 135. 136. 137. 138. em. vid over mundingen, 3.1 cm. over toppen, 2.2 cm. høl. — Fundet ved Sole, Haaland pgd., Stavanger amt. (6311). Nogen faa skaar av 2 eller 3 simple lerkar fra ældre jern- alder, 17 spaltestykker av flimt og en liten flimtskraper, samt 2 stykker pimpsten. — Fundet i en aker paa Voldmoen ved Farsund, Vanse pgd., Lister og Mandals amt. (6312). Skaar av et leikar av form som Ab. 1874, pl. IV, fig. 19, forbrændt paa likbaalet, saa det ikke kan sammensættes helt. — Fundet i en gravhaug paa Fiken, Hægebostad pgd., Lister og Mandals amt. (6313). Fund fra ødelagte graver paa Jæderen, Stavanger amt. a. Spænde av bronse, med firkantet overplate kantet med en bred bord av tunger og med forvirrete reliefornamenter paa flaten; bøilen har lange, spidse sidefliker; foten er rombisk, takformet med midtryg, og dens tre frie hjørner ender i fremskytende dyrehoder; ved hver side av bøilens rot er et nedadbøiet, litet fremtrædende dyrehode. 9.6 cm. lang. b. Liten spænde av bronse av samme hovedform som fore- gaaende, men glat og simpel; bøilen er tyk med skarp ryg. Baade hode og fot er defekte. Nu 4.2 cm. lang. ce. En liten og meget defekt spænde av bronse; bøilen er baand- formet og har firkantet topplate. 3.8 cm. laug. d. Den øvre del av en spænde av bronse, en usedvanlig variant av den korsformete type, idet platens kant er indbuet mellem endeknoppen og sideknoppene, og alle knoppene synes at ha været flate, omtrent som ved det engelske eksemplar, Crueiform Brooches fig. 129. Bøilen er flat, baandformet. Brudstykkets længde er. 3.1 cm. e. Foten av en spænde av bronse av typen Mestorf: Alter- timer, pl. XLIX fig. 592 (Cruciform Brooches fig. 112); brudstykkets længde 4.4 cm. f. 3 smaa brudstykker av jern. Nærmere oplysninger foreligger ikke. (6314). Gravfund fra ukjendt sted paa Vestlandet. a. Knivblad lik Rygh fig. 145; tangen mangler. Nuværende længde 11.3 cm. b. En forrustet jernring og to smaa jernnagler med fastrustete trærester. c. Kvartsbryne, rundslitt; den smale ende viser en frisk brud- flate, mens den brede ende er avrundet. 10.7 em. langt. 60 Haakon Schetelig. Mi 139. 140. 141. d. Et litet brudstykke av en skjoldbule og to smaa jernfrag- menter. (6315). Gravfund fra ukjendt sted paa Vestlandet. a. Rester av smeltete bronsestykker, hvorav bare kan skjelnes et hængselformet beslag, antagelig et led av et belte. b. Brudstykker av en ornert benplate, antagelig av en kam. f. Gravfund fra strøket ved Farsund, Lister og Mandals amt. å. . To smaa spillebrikker av ben ; den ene har to huller i under- siden, den anden er glat. . Smaa skaar av to lerkar, nemlig et spandformet med tæt rutemønster av dypt indsatte linjer, det andet en hanke- potte lik Rygh fig. 361. . En sylformet pilespids med fal, to brudstykker av en meget svær kroknøkkel og 40 nagler. Brændte ben. (6316). Brudstykker av mindre bronsesaker, tildels forbrændt paa likbaalet, nemlig foten av en spænde av typen Rygh fig. 243; en eller to naaler med tætte tverrifler under hodet; en tyk lukket ring 2.1 cm. i ytre tvermaal, og et par ubestemmelige stykker. . Klumper av sammensmeltete perler; de fleste har været smaa ensfarvete blaa og klare gule. . Et litet ubestemmelig jernstykke. . To smaa brudstykker av et vakkert haandsnellehjul av sten, sprunget i heten paa baalet. . Smaa skaar av to lerkar, et spandformet av glimmerblandet lermasse og en hankepotte, en tidlig variant av formen Rygh fig. 361. Indsendt ved hr. skolebestyrer A. SALVESEN, Farsund. (6317). Gravfund fra folkevandringstiden fra ukjendt sted paa Vest- landet. Aa. io: 2. Fund fra vikingetiden fra Nes i Hallimydal, Buskeruds amt. a. Brudstykker av en bronsekjedel lik Rygh fig. 353, men eiendommelig deri, at der i hvert av de trekantete ører er to huller, et større for hadden sat i flugt med ørets basis og et mindre like under toppen. Et brudstykke av jern- hadden er tilstede. Nogen faa brændte benstumper. (6318). Øks lik Rygh fig. 555, 19 cm. lang, 11.7 em. over eggen. 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1908. 61 b. En ljaa, Rygh fig. 386; skaftenden er litt defekt; nu 67 em. lang. (6319). 143. Fund fra Sogndal, nær Krøderen, Buskeruds amt. a. Øks av ældre jernalders form med ottekantet midtparti (Rygh fø. 153), 20.5 em. lang. b. Celt av jern med aapen fal, Rygh fig. 401, 17.3 cm. lang. ce. Lignende celt men med hul egg som Rygh fig. 402. Efter utseende og konservation at dømme er de tre: stykker sikkert nok sammenhørende. (6320). — List of Illustrations. Roughly chipped stone implement, unfinished from Vespestad, Søndhordand OE Bench of pine-wood, from church of Hammer, Nordhordland .. Denarius of Antoninus Pius, frum Raknes, Nordhordland . page Part of iron sword with silver mounting on the scabbard, from Gjerdesjøen, Søndhordland .. v9929rrr2992rrrrrrrrr rever ve Stone axe, from Nordeide Soon SE Å dagger's scabbard of pressed leather from Bergen......... Earthen jar, from Bergen... eee ea lø enera ae eide me ae ee ae Me elfed nike Fe Sul Amber ornaments of the Stone Age. from Bergsøen, Søndmør. Stoné axe, from Fimreite Son SST Flint dagger, from. Tofte, Harder Iron spear-head ornamented with silver, from Nygaard, Sogn. Stone axe, from Snik, Karmøen ae. 0 SSN Iron axe, from Tepstad, Nordhordland FN A javelin's head uvf flint, from Børve, Hardanger .....-.-.-... Bronze brooch, frum Verø, Lofoten : SNE Fire-iron, from Uglum, Sogn PO OD MG 3die Hefte. BERGENS MESBEMS AARDOG 900 AFHANDLINGER OG AARSBERETNING UDGIVET AF BERGENS MUSEUM VED JENS HOLMBOE MUSEETS DIREKTØR «BERGEN A/S JOHN GRIEGS BOGTRYKKERI 1910 å på 3, (eg | så 16. 17. Indhold af Iste hefte. JoHAN Havaas: Beitråge zur Kenntnis der westnorwegischen Flech- ten LEN KE Ge SN RE Ne EA O. NORDGAARD: Studier over naturforholdene i vestlandske fjorder. II EyvInD DE LANGE: Utgravninger i Hafslo prestegjeld. (Med 1 planche og 40 figurer i teksten). Summary of Contents and List of Illustra- tions in Erplishusskssjesderr SEE . J. RekstaD: Fra Vestlandets bræer 1907—08. (Med 5 billeder i teksten)....... POE LT HaaKON SCHETELIG: En ældre jernalders gaard paa Jæderen. Med 15 figurer i teksten. (Summary of Contents in English) .....+.... . R. Corzztt: Hjorten i Norge (Cervus elaphus, atlanticus), nogle bio» logiske Meddelelser. (Med 2 Plancher) ........ FP NE ae Indhold af 2det hefte. MAGNUS OLSEN og HAAKON SCHETELIG: En indskrift med ældre runer fra Fløksand i Nordhordland. (Med 10 figurer)......-.a»vuraevss 8. AxzL Bytt: Theorien om den norske floras indvandring under vex- lende tørre og fugtige perioder. Et efterladt manuskript ......... 9. JOHAN DANIEL LANDMARK: Reliefstudier fra Søndfjord. (Med 8 karter 08:37, føurer Ttexten va LS ETE 10. CARL FrED. KorpErur: Jordskjælv i Norge i 1908. (Resumé in deutscher Sprache). (1 kartplanche). Anhang: Registrierungen an der seismischen Station in Bergen im Jahre 1908..... Eee etele 11. MAGNUS OLSEN og HAAKON SCHETELIG: De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. (Med 12 figurer og 1 kart i teksten)....... , 192. JAMES Å. Grrze: Storfuglens nuværende udbredelse i Søndre Bergen- he amts AES FEN 13. Dr. Just Bine: Norges ældste kirkeinventar.- Et arkivfund. (Med Ti plantes Abs 14. HAAKON SCHETELIG: Fortegnelse over de til Bergens Museum i 1908 indkomne saker ældre end reformationen. (With List of NMlustrations im Fools vaske GE OA JE es KAR Indhold af 3die hefte. O. J. Liz-PeTTERsSEN: Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. (Mit 2 Doppeltafeln).........:+-. =9E vås Pee es B. E. BENDIXEN: Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. XI. Altargefåsse und Geråthe. (Mit 51 Figuren im HAAKON SCHETELIG: Qversigt over den kulturhistoriske samlings til- vekst i 1908. (Med 18 figurer i teksten) ...-..... pA ay, ;: 1—36 1—20- j-2dy EN 1298 1—31 42 1—18 en 1-33. 1—29 jg 1—6 1—62 1—100 1—47 prog Bergens Museums Aarbog 1909. No. 15. Zur Kenntnis der Sisswasser-Råder- tier-Fauna Norwegens. Von O. J. Lie-Pettersen. (Mit 2 Doppeltafeln). BL ER PEN Di Untersuchungen der norwegischen Siisswasserrotatorien, iber welche genauere Auskunft im Nachfolgenden gegeben werden soll, waren schon vor der Herausgabe meiner Abhandlung von den marinen Arten*) angefangen, und sind seitdem bis zur Erscheinung der gegenwårtigen Arbeit fortgesetzt gewesen. Nicht nur in der nåchsten Umgegend von Bergen, woher der erösste Teil des Materials stammt, habe ich auch wåhrend der Sommer 1902—03 mehrere grössere und kleinere Siisswasseransamm- lungen auf Voss untersucht. Im Jahre 1904 wurden wåhrend eines. Sommeraufenthaltes auf Radö verschiedene kleinere Gewåsser, eine Menge Pfutzen und Teiche am nordwestlichen Ende dieser Insel, wesentlich der Rotatorien wegen untersucht. Im Sommer 1905 hielt ich mich mehr als 3 Wochen im Juli auf der grossen Insel Vegö in Helgeland auf, wo ebenfalls eine Anzahl Gewåsser, Teiche, Lachen und Pfitzen untersucht wurden, und endlich wurde im Sommer 1907 wåhrend einer Reise in Finmarken die Rotatorienfauna einer Reihe meistens kleinerer Wasseransammlungen zum Gegenstand meiner Untersuchung gemacht. Der grösste Teil des Materials ist im frischen Zustande studiert worden, und nur wenige Proben sind konserviert und aufbewahrt. Nur ausnahmsweise wurden Dauerpråparate hergestellt. Da die Rådertierfauna unseres Landes bisher ungefåhr ganz unbekannt war, sind meine Bestrebungen in erster Reihe darauf gerichtet sewesen, herauszufinden, welche Arten derselben in den norwegischen Sisswasseransammlungen zu finden waren, und ein nåheres Studium der einzelnen Arten hat bis jetzt noch ruhen miissen. Ehe ich dazu ibergehe, genauere Auskunft iiber diese Untersuch- ungen zu geben, wiinsche ich der gechrten Direktion von Bergens 1) Beitråge zur Kenntn. der marinen Rådertierfauna Norwegens. Bergens Mus. Aarb. 1905. 4 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Museum, die teils durch Bewilligung von Reisestipendium, teils auch auf andere Weise diese meine Studien unterstiitzt hat, meinen besten Dank auszusprechen. Einen speziellen Dank möchte ich auch dem Herrn Stipendiat H. HvuitrzLpDT-Kaas sagen, der mir die grosse Freundlichkeit erwies, mir sein reiches und interessantes Planktonmaterial fir eine nåhere Untersuchung der Rotatorien zur Verfigung zu stellen, so wie auch dem Herrn Dr. K. M. Levanper (Helsingfors) und Mr. OC. F. Rovsszrart (London), die mir auf verschiedene Weise wåhrend meiner Arbeit wertvollen Beistand geleistet haben. Bergen, Dezember 1909. Der Verfasser. Die limnetische Fauna. Die limnetisehe Rotatorienfauna unseres Landes ist durch die von dem Herrn Stipendiat HurrretpTr-Kaas herausgegebene Plankton- abhandlung, ,,Planktonundersøgelser i norske vande*, Kristiania 1906, jetzt in ihren grossen Hauptziigen ziemlich gut bekannt. Das reiche und interessante Planktonmaterial, das dieser Publikation zu Grunde liegt, wurde in einer Menge grösserer und kleinerer Seen des siid- liehen Norwegens vom oben erwåhnten Verfasser eingesammelt, und darin sind gewiss die meisten der limnetisehen Rotatorienformen unseres Landes zu finden, und was ich dem in dieser ausgezeichneten Planktonabhandlung gegebenen Verzeichnis beizuttigen haben kann, ist nicht recht viel. Es wird indessen einleuchtend sein, dass ein Nieht-Spezialist leicht einzelne Formen ibersehen kann, die teils wegen ihrer Åhnlichkeit zu anderen ihnen nahe verwandten Arten erst durch ein nåheres Studium identifiziert werden können, teils wegen ihres lokalen oder sporadischen und seltenen Auftretens sich leicht der Aufmerksamkeit eines Planktonforschers entziehen können. Als ich Herrn HvuitreLpT-Kaas" Planktonmaterial zur Ansicht erhielt, war es schon sowohl von ihm selbst wie auch von mehreren Specialisten viel benutzt sewesen. Einige Formen mögen dadurch leicht verloren segangen sein. Ausserdem ist es selbstverståndlieh, dass mehrere der empfindlicheren Arten in einem noch so sorgsam behandelten und gut konservierten Planktonmateriale ganz unmöglich nachzuweisen sein werden. Dies wird ebenso der Fall sein mit der von mir ziemlich allsemein gefundenen Floscularia mutabilis, von der man gewiss mit Sicherheit annehmen kann, dass dieselbe in vielen von Herrn Huitreuntr-Kaas' Proben gegenwårtig war, und riieksichtlich des Conochilus drossuarius, So wird auch diese Art in konserviertem Zustande kaum identifiziert werden können. Ein paar der anderen von mir nachgewiesenen limnetisehen Arten mögen sieh auch vielleicht in dieser Weise der Aufmerksamkeit entzogen 6 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 haben, wåhrend einzelne derselben wie Synchæta grandis möglieher- weise in ihrem Vorkommen auf die Gewåsser des nördlichen Nor- wegens und besonders die Finmarkens, deren Fauna z7iemliche Ähnliehkeit mit derjenigen der finnisehen Seen zu haben seheint, sich beschrånken. Von den limnetischen Rådertierformen finden sich mehrere Arten zu gewissen Jahreszeiten in ausserordentlich grossen Mengen, ohne dass ich jedoch zu irgend einer Zeit beobachtet habe, dass sie an irgend einem Orte zur Bildung der sogenannten ,, Wasserblumen* Veranlassung gegeben haben. So etwas hat auch Herrn HurtreupT- Kaas in seinen Untersuchungen norwegischer QSiisswasser nicht beobaehtet. | In den wenigen Gewåssern der nåchsten Umgegend von Bergen, wo ich wåhrend 6 Jahre Gelegenheit sehabt habe, Untersuchungen zu allen Jahreszeiten anzustellen, habe ich zu verschiedenen Zeiten ein massenhaftes Auftreten der meisten der vorgefundenen Formen wahrgenommen. Wie schon långst bekannt hat nåmlich jede Art ein sogenanntes ,,Saisonmaximum*, einige sogar zwei solcher jåhrlieh. Wenn die för die Art am giinstigsten åusseren Umstånde im be- treffenden Wassergebiete da sind, treten diese ein. Die betreffende Art vermehrt sich dann oft in solehem Grade, dass sie der hervor- herrsehende Organismus der Region oder sogar des ganzen Wasser- gebietes wird, woran sie sich biologisch angepasst hat. Es scheint vewöhnlich die Regel zu sein, dass die Arten, die im Frihjabr zu allererst in Mengen vorkommen, eine entsprechende Vermehrungs- periode im Herbste haben. Meinen Frfahrungen nach ist dies der Fall mit Symcheæta pectmata und Asplanchna priodonta, die ihre Vermehrungsperioden im Mai und September haben. Die Arten, die ihre Vermehrungsperioden im Hochsommer oder im Spåtsommer haben, werden dagegen wåhrend der ibrigen Jahreszeiten nur in geringer Anzahl zu finden sein, oder sie sind sogar fast sånzlich ver- sehwunden. Von den limnetisehen Arten, die ich beobachtet habe, seheint die Floscularia mutabilis bei Bergen ihr Maximum im Mai zu haben. Es muss jedoch bemerkt werden, dass diese Art von mir nie in So grossen Mengen wahrgenommen gewesen ist, dass sie als die her- vorherrsehende Rotatorienform der aufgefisehten Planktonproben hat bezeichnet werden können. Mit dieser Art zusammen sind Åsplanehna priodonta, Synchæta pectmata und tremula in den Proben ziemlich zahlreich repråsentiert sewesen, die Synchæta-arten waren jedoch gewöhnlich in iberwiegender Menge. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. pr Die Polyarthra hat zwar gewöhnlich ihr Maximum im Juli— September zu derselben Zeit wie die zwei gewöhnlichsten Conochilus- arten, UC. volvoæ und OC. unicormis, die in den Juliproben bisweilen in solehen Mengen vorgekommen sind, dass das Plankton eine einzige, gallertartige Masse gebildet hat. Da ich selbst nie quantitative Bestimmungen habe vornehmen können — es fehlt mir nåmlich an den dazu nötigen Apparaten, werde ich nach den Planktontabellen des Herrn HuitrrzrLpT-KAaas einige Zahlen anfihren, welche zeigen, in wie grosser Menge einzelne der limnetisehen Rotatorien wåhrend ihrer Vermehrungsperioden vor- kommen können. Nach Tabellen 7, 8, 9 seines vorher erwåhnten Planktonwerkes, fand er die Polyarthra platyptera im Mjösen (bei Hamar) ”/; 1896 in 232000 Exempl. pr. qm Oberfi. 1896 256000 — — - — (- Minne) ?/ 1896 - 160000 —— FE 896 256000 —:— kemnmsjøen ..!.:.0. 37 1896 - 1136000 — 7— Søfelsjøen |... 3/4 1896 - 200000 EE SN everen LAL S0X 0 % 1896 - 202000 —— EF Golaavandet :. 2?/; 1896 - 600000 — SeValsvandet...:..:. 23/: 1896 - 168000 —1— SR eforvand (105: 18/7 1896 - 152000 —: — FA Rurusjöen*...22 27/: 1896 - 208000 or - Vaalesjöen....... 27/74 1896 - 216000 ==3== SØPhesvandet >. */9 1896 - 840000 —: — elainnsen Aus: 3/8 1896 - 216000 re Fir die Notholea longispina finden wir am selben Orte folgende Zahlen: Mjösen (bei Hamar).. 7; 1896 in 104000 Exempl. pr. qm Oberfl. == (- Minne).. 7 1896 - 68000 teen ENN 96 0 198000 EE Remnsjöen.:...:-: as. 7 1896 - 584000 — — Melsøer Guvss: 3 1896 - 96000 — — EN vere 24 FL YU 1896 - 472000 == Golaavandss 0 22; 1896 - 232000 — o— Malsvander +22 1896) > 188000 == — Fæforvandet ........ 18/; 1896 - 208000 —:— Rorusjøoen 200002) 27/74 1896 - 224000 === Vaalesjoen 71 1896 - 84000 == 8 0. J. Lie-Pettersen. [Nrdil5 Thesvandet ........ */s 1896 in 200000 Exempl. pr. qm Oberfi. Selsvandet .....:... 2 1896 - 1274140 —r:— Notholea lomgispima erreicht auch nach meinen Frfahrungen ihre höchste Entwickelung wåhrend der eigentlichen Sommermonate (Juni—September) kann aber auch zu anderen Jahreszeiten recht zahlreich auftreten und fehlt kaum jemals. Im Nesttunvand habe ich selbst sie in nicht geringer Anzahl unter dem Eise in Proben vefunden, die im Dezember 1902 herausgefischt worden sind. Die Anuræa- Arten sind gleiehfalls Sommerformen, deren Maxima in der Regel im Juli—August eintreffen, aber auch von diesen Arten oilt es, was oben von Notholea angefiihrt ist, dass sie gewiss nur selten ganz fehlen. HuitFeLDT-Kaas gibt als Maximum fir Anuræa cochlearis 816000 (Golaavandet ?% 96) und 504000 (Valsvandet 23%; 96) an, wåhrend Å. aculeata nur in einer Maximalmenge von 56000 Indi- viduen pr. qm Oberflåche (Reinsjöen %; 96) observiert worden ist. Von den iibrigen, in Norwegen beobachteten limnetiscehen Rota- torien, kommt keine den vorher erwåhnten Arten an Zahlreichkeit oleich. Hurrretpr-Kaas gibt zwar fir Ploesoma Hudsomi') eine Individuenzahl von 56000 (Mjösen) an. Diese zahlreiche Frscheinung muss man wohl aber als eine sehr seltene Ausnahme ansehen. Gewöhnlich habe ich diese Art in geringer Menge gefunden, und auch in mehreren von den Gewiåssern Finmarkens, wo sie im Juli 1907 in den Proben allgemein vorkam, kann die Anzahl nach fliehtigem Uberschlag kaum höher als auf ein paar tausende pr. qm Oberflåche in den Gewåssern, wo sie am haiifigsten zu finden war, geschåtzt werden. Von den in norwegischen Gewåssern gefundenen Rådertierarten kann man, meiner Anschauung nach folgende als limnetische ansehen: * Floseularia mutabilis. Synchæta pectinata. Conochilus volvox. * — - grandis. *% — UNLCOrNiS. —- tremula. * — drossuarius. Polyarthra platyptera. Asplamcehna priodonta. Triarthra longiseta. — brightwellii. Ploesoma Hudsomi. * Asplanchnopus myrmeleon. Anuræa cochlearis. — aculeata. Notholea longispma. * — striata. DE 18 une 1909| Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 9 Von diesen können die mit * bezeichneten 6 Arten in dem Planktonmaterial, das mir Herr Hurrrerpr-Kaas zur Verfiigung stellte, nicht nachgewiesen werden, was aber wie schon friher er- wåhnt nicht ausschliesst, dass die meisten daven möglicherweise in den Proben vorhanden vewesen sein können, da wie erwåhnt, mehrere davon in conserviertem Materiale ungefåhr unmöglich nachzuweisen sind. Riicksichtlich der vertikalen Verteilung der Arten in grösseren Gewåssern, hat HurrrzrpTt-Kaas fir die nachstehenden 7 haiifigsten Formen diese Stufenfolge aufvestellt: 1. Conochilus volvox. 2 — UNLCOrNiS. 3. Notholea lomgispina. 4. Polyarthra platyptera. 5. Anuræa cochlearis. 6. Ploesoma Hudsoni. 7. Anuræa aculeata. Von diesen wird fir die Conochilusarten angegeben, dass sie sich in den obersten Wasserschichten (0—0.25 m.) aufhalten, wo die Notholea auch am haiifigsten zu finden ist. Polyarthra in den obersten 5 m., doch nur sehr selten in den allerhöchsten Schichten. Anuræu cochlearis trifft man nur selten und vereinzelt in den obersten Sehichten, gewöhnlieh erst unter 5 m. und der eben genannte Ver- fasser nimmt sogar an, dass sich die Hauptmenge unter 10 m. hålt. Fiir Ploesoma wird angegeben, dass sie nicht in der Oberflåche vor- kommt, selten in den obersten 5 m., bisweilen erst tiefer als 10 m., und ein einziges Mal erst unter 25 m. Anuræa aculeata wurde fast nie iiber 5 m. und sogar iber 10 m. nur in geringer Menge ge- funden. Gewöhnlich wurde sie erst unter 10 m. angetroffen, ja er nimmt sogar an, dass die Hauptmenge unter 25 m. Tiefe lebt. Die hier aufgestellte Stufenfolge stimmt im wesentlichen mit den von mir gemachten Erfahrungen iiberein. Nur muss ich be- merken, dass ich wenig oder fast keine Gelegenheit gehabt habe, diese Verhåltnisse in irgend einem See von grösserer Tiefe zu studieren. Die meisten von mir untersuchten Gewåsser sind ver- håltnismåssig klein und von geringer Tiefe, und in solehen werden ganz natirlich die Grenzen zwischen den einzelnen Organismus- formen weniger seharf werden, indem die ganze limnetisehe Fauna zusammengedrångt werden wird, und die verschiedenen Arten werden 10 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 dadureh mebr durch einander gemischt als in Seen, wo die Tiefe eine bessere Abgrenzung zwischen den Arten gestattet. In dem von mir am griindlichsten untersuchten Gewåsser Nest- tunvand bei Bergen (Maximaltiefe ca. 10 m.) hat sich die vertikale Verteilung ricksichtlich der Stufenfolge in der Regel mit dem von HvitrerLpT-Kaas vefundenen Verhåltnisse als gut tibereinstimmend erwlesen. Die Hauptmenge der Anuræa aculeata ist so gewöhnlich unter 5 m. zu finden. . Aber bei Untersuchungen habe ich doch mehrmals wahrgenommen, Zz. B. d. 24. Juni 1906 dass die erwåhnte Anuræaart in recht bedeutenden Mengen in der Oberflåche vorkam. In den sehr kleinen, seiechten Gewåssern (2—3 m.) werden natiirlieh alle GGrenzen verwischt, und eine limnetische Fauna im engeren Sinne wird in solehen Fållen nur in den centralen und tiefsten Teilen gefunden, und auch hier wird man in den obersten Schichten haiifig alle die im betreffenden Wassergebiete vorkommenden limnetisehen Rotatorien finden können. Neben den mehr ausgeprågten limnetisehen (eulimnetischen) Arten findet man gewöhnlich in den Planktonproben dieser Region eine Anzahl Formen, die teils håufige Besucher des limnetisehen Gebietes sind, teils kommen sie nur selten und zufållig in diesen Teil des Wassergebietes hinaus. Diese tycholimnetischen Elemente sind natiirlich am reichsten in den kleineren, stark mit Pflanzen bewachsenen, seichten Gewåssern vertreten, und werden in den centralen Teilen der grossen, tiefen Seen seltener. Von solehen tycholimnetisehen Formen werden folgende, von mir gefundene Arten angefihrt: Anarthra aptera. Diurella tigris. Saceulus viridis. — brachyurus. Microcodon elavus. — — porcellus. Ploesoma triacamtha. Euchlanis triquetra. — truneata. — dilatata. Anapus testudo. — deflexa. Rattulus capucinus. Pterodina patina. == longiseta. — rattus. == carinatus. — graeilis. — seip10. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 11 Der eigentliche Aufenthaltsort dieser Arten ist die littorale Region, und zwar die mit Pflanzen am reichsten bewachsenen Teile des Gewåssers und hierher gehören auch die mehr vereinzelt und selten in den Planktonproben des Herrn HurtrrerLpT-Kaas" gefundenen Cathypna, Distyla und Monostylaarten. Wir werden sie daher am besten unter der Littoralfauna behandeln. Die Littoralfauna der Gewåsser Die Zusammensetzung der Littoralfauna ist in sehr hohem Grade von den hydrographisehen Verhåltnissen der betreffenden Grewåsser, von der Lage und den umgebenden Naturverhåltnissen derselben abhångig. In Gewåssern mit steilen, vegetationslosen, steinigen Ufern, ist sie natiirlich am årmsten, wåhrend sie in seichten, mit Pflanzen reich bewachsenen kleinen Gewåssern oder in Teichen von frucht- barem Boden umgeben ihre höchste Fntwickelung erreicht. Ausser den vorher als tycholimnetisch bezeichneten Formen kommt hier eine ganze Anzahl grösstenteils ziemlich sehlechter Schwimmer vor, die meistens die kriechende Bewegungsweise vorziehen und sich daher nur seltener in etwas grösserem Abstande von den Pflanzen und dem Boden, wo sie ihre Nahrung suchen, entfernen. Hier finden wir auch die festsitzenden Formen der Gesehlechter Floscularia, Stephanoceros, Melicerta, Oesistes und Pseudoesistes wie auch die per- manent wasserbewohnenden Arten der Familie der Bdelloiden, die sich iibrigens mehr an den Boden als an die Wasserpflanzen halten. In der Regel wird man, in grösserer oder geringerer Anzahl, Repråsentanten dieser Arten unter den Blåttern von Nymphaea, Nuphar und Potamageton finden können; ohne Vergleich aber habe ich diese Fauna am reichsten entwickelt gefunden, wo Myriophyllum am dichtesten wåehst, unter dessen dichten Blåtterkrånzen mehrere Arten besonders giinstige Bedingungen fir ibre Existenz zu finden seheinen. Z. B. kann man hier im August eine sehr bunte Gesell- sehaft von Arten antreffen, zu den Gesehlechtern der Dinocharis, Secardium, FHuchlams, Euspora, Notommata, Proales, Diglena, Dia- sehiza, Metopidia, Sulpina, Cathypnu, Monostyla und mehreren anderen gehörend. Diese leben hier mit verschiedenen niedrigeren Tierformen, besonders etlichen Ciliaten und Rhizopoden, und mit Tieren der höheren Orden wie Crustaceen und Hydrachniden samt mehreren Oligochæten-Formen zusammen. 12 O. J. Lie-Pettersen. | [Nr. 15 An den Ufern der meisten Gewåsser des westlichen Norwegens kann man ungefåhr das ganze Jahr hindurch Repråsentanten dieser Fauna finden, die sich sogar unter einer 10 em. dicken Eisdecke sowohl an Arten als an Individuen ganz reich erwiesen hat. Die Littoralfauna verbreitet sich oft ber den ganzen Boden der seichteren Gewåsser, und eine schårfer abvegrenzte Bodenfauna habe ich eigentlich nie feststellen können. Wahrscheinlich stellen sich die Verhåltnisse in tieferen Gewåssern und Seen etwas anders, was ich jedoch wie vorher bemerkt nicht bis jetzt Gelegenheit zu unterzuchen gehabt habe. Die Fauna der kleinen Wasseransammlungen (Teiche, Pfutzen und Moorgråben). Sogar in den kleinsten Wasseransammlungen kann man unter ginstigen Verhåltnissen Rotatorien zu finden erwarten. Die tempo- råren Regenwasserpfiitzen sind sowohl an Arten als an Individuen natiirlich am årmsten. Unter besonders egiinstigen Verhåltnissen kann sich doch auch in solehen Pfitzen eine Fauna entwickeln, die be- sonders interessant ist durch die Sehnelligkeit, womit sich die ein- zelnen Formen vermehren, und durch den schnellen Wechsel ihrer Z'usammensetzung, was eine Folge der physikalisehen Verånderungen des Wassers ist. In meiner Abhandlung iiber die marinen Formen habe ich in bezug auf die Littoralpfitzen dieses Verhåltnis be- schrieben, und vanz entsprechende Phånomenen sind nicht so sehr selten auch in den Regenwasserpfitzen zu beobachten. Die Arten die in Regenwasserpfitzen am håufigsten auftreten, gehören grösstenteils zu der Familie der Bdelloiden, also zu den Geschlechtern der Philodina, Rotifer, Callidina und Adineta. Aber auch von den loricaten Formen findet man mehrere, die håufig in diesen Wasseransammlungen, besonders nach Verlauf einiger Tage bis zu einer Woche auftreten. Dies ist besonders der Fall mit den Metopidia-Formen, im besonderen mit M. solidus und mit Arten des Geschlechts Colurus, dessen håutigster Vertreter UC. bicuspidatus recht oft an solehen Stellen anzutreffen ist, samt mit der kleinen Diaschiza lacinulata, die ibrigens kaum in irgend einer Wasser- ansammlung, die seit einigen Tagen besteht, vermisst werden wird. Von den kleineren Wasseransammlungen kommen doch die Sphagnumteiche und die mit Conferven und Desmidiaceen reiehlich. versehenen Moorgråben in der allerersten Reihe. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 13 In den kleinen mit Sphagmum oder Hypnum oft ganz zuge- waehsenen Moorlöchern, wo die Temperatur wåhrend der Sommer- monate oft bis auf 25% C. und mehr steigen kann, findet man håufig einen solcehen Reichtum an Formen, dass sie hinreichend Stoff zum Studium fir lange Zeit gseben. Fast bis auf ein halbhundert Arten habe ich in einer solechen Probe finden können, und oben drein ist die Individuenzahl von einzelnen der Formen recht gross gewesen. Untersucht man die Fauna dieser Sphagnum- oder Hypnum- löcher, wird man jedoch sehen, dass sie nicht recht viele Arten, die fir eben dergleichen Wasseransammlungen besonders charakteristisch sind, darbietet. Die grosse Mehrzahl der Arten, die man an solehen Orten findet, sind alte Bekannte der Uferfauna der grösseren Gre- wåsser, und auch die mehr speziellen Sphagnumformen wie Anuræd serrulata kann man jedenfalls håufig auch in Teichen antreffen. Es muss doch bemerkt werden, dass die Bdelloiden nirgends einen solehen Reichtum an Formen und Individuen wie unter den weichen Wassermoosen ausfalten, und ich sehe es als höchst wahr- seheinlich an, dass mehrere der Arten, die zu dieser Familie gehören, aussehlieslich in eben dergleichen Wasser gedeihen. Leider hat mir die Zeit doch nicht erlaubt auf ein nåheres Studium dieser inter- essanten Formen einzugehen. Fine ganze Anzahl derselben, von denen es sich vielleicht auch zeigen wird, dass sie bei uns vor- kommen, sind besonders von Schottland und England in den letzteren Jahren beschrieben worden. Håufige Bewohner der Sphagnumpfitzen sind auch die Cuthypna, Monostyla und Distyla-Arten wie auch die der Geschlechter Fuwrceu- laria, Copeus, Euspora und Diglena, ausserdem mehrere der klei- neren Metopidiaformen, besonders der triptera und der acumiati. Von besonders interessanten Formen werde ich hier nur die Cat. ligona und die viel umstrittene Metopidia Ehrenbergi, erwåhnen, die ich bisher nur an solehen Stellen habe finden können, und die kleine merkwiirdige Hlosa Worralli: Aueh Poly. platyptera forma palustre und Anuræea serrulata var. Levanderi, miissen hier erwåhnt werden, da auch diese Formen bis jetzt nur an solehen Stellen ge- funden sind. Merkwiirdig scheint mir das Vorkommen von Microcodon elavus in sogar sehr kleinen Sphagnumpfitzen. Dieser ist ja wie bekannt ein sehr raseher Schwimmer und sonst ein so lebhaftes Tier, dass man håtte glauben sollen, er gehöre im besonderen Grade den grösseren Wasseransammlungen an. Ich habe ihn doch sehr håutig in Wasser- 14 O. J. Lie-Pettersen. [Nr.105 påiitzen angetroffen, die mit Wassermoosen fast gånzlich zugewachsen gewesen sind, und zwar mehrmals in ganz kolossalen Mengen. Von secilen Formen ist Oesistes pilula der einzige, der in grös- seren Mengen in dieser Art Gewåsser gefunden ist. Die Fauna der Mooreråben erinnert oft in ihrer Zusammen- setzung an die der vorhin erwåhnten Sphagnumteiche. Auch hier sind es gewöhnlich die trågeren, langsamschwimmenden, vorzugs- weise kriechenden Arten, die bei weitem hervorherrschen. Sind sie noeh reiehlicher mit Conferven bewachsen, vermisst man hier selten die grösseren trågen Copeusarten und Husporaformen, deren eigentlicher Tummelplatz eben diese dichten Ans von Algenfåden zu sein scheint. In den Moorgråben findet man auch håufig mehrere Arten der Rattulus, besonders håufig R. longiseta und rattus, wie auch hier die grösseren Diaschizaarten, D. semiaptera, valga und pæta ihre reichste Entwickelung zu erreichen scheinen, und dasselbe kann man auch von mehreren der grösseren Fuchlamisarten sagen. Ubrigens muss auch hier erwåhnt werden, dass die Diurella- arten in mehreren Moorgråben der nåehsten Umgegend von Bergen eine Entwickelung erreichen, die ich nirgends unter åhnliehen Um- stånden gesehen habe, obgleich diese Arten ja håufige Bewohner der Torf- und Moorlöcher sind, und zu den permanenten Bewohnern dieser Art Wasseransammlungen gerechnet werden miissen. Eine Art, die selten in den Moorgråben fehlt, ist die leicht erkennbare Furcularia lomgisetu, die sogar bisweilen die zahlreichste dieser bunten Gesellschaft ist. | Die Synchæta tremula muss endlich als ein permanenter und besonders håufiger Bewohner: der Moorgråben erwåhnt werden. Im Vorsommer kommt sie in so grossen Mengen vor, dass sie völlig die hervorherrsehende wird. Eine merkwiirdige Mischung der Fauna der Sphagnumteiche "und der Moorgråben finden wir bisweilen in den ganz kleinen, selehten Moorteichen unserer Gebirge. Einer der meist charakteristisehen Bewohner dieser Pfitzen und Teiche ist die dureh ihre lose zusammengefiigten Hilsen leicht erkennbare Melicerta jamus. Diese pflegt sern an den Ufern an den herabgesenkten Stielen und Wurzeln der Carex und der Eriophorum- arten sich aufzuhalten, wo sie mit Stentor miger bisweilen ganze Uberziige bilden kann. Indem ich vorsichtig diese Pflanzen aus- rupfte, habe ich håufig die erwåhnte Melicertaart bekommen, die 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 15 hier besonders giinstige Bedingungen fir ihre Entwickelung gefunden zu haben seheint. Ich habe doch bis jetzt keine verzweigten Kolonien dieser Art, so wie bei M. rimgens, gefunden. Fine Menge der Hiilsen haben sich auch oft, besonders spåter im Sommer als leer erwiesen. | Wie sehon friher erwåhnt enthalten diese kleinen Teiche eine åusserst bunte Fauna der verschiedensten Elemente, von welchen eine recht grosse Anzahl Formen den typischen Uferformen der grösseren Gewåsser und Seen angehören. Ein guter Ubergang von den eigentlichen Teichen und Pfötzen zu den grösseren Siisswasserseen bilden die etwas grösseren Ge- wåsser, die schon eine sehårfer getrennte limnetisehe Fauna haben, worin doch die friiher erwåhnten tycholimnetischen Elemente deutlich zu erkennen sind. Ein spezielles Faunagebiet bilden diese Gewåsser daher kaum, aber eben wegen der starken Mischung der verschie- densten Formen gehören die Wassergebiete derselben fir einen Rotatorienforsecher vielleicht zu den interessantesten und reichsten Fundorten dieser Tierarten. Ord. I. Rhizota. Fam. 1. Flosculariadæ. Floscularia coronetta Cu»rrt, 1869. Cu»rrt, Cur: Floscularia coronetta, a new Species; with Observations on some Puints in the Economy of the Genus. Month. Micrusc. Journ. Vol. II, 1869. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rutatorienne du Bassin du Léman. Revue Suisse de Zoologie. Genéve 1898. Im Juli 1902 fand ich diese sehöne Floseulariaform in einem mit Wasserpflanzen, Menyanthes, Hippuris, Carex und Equisetum samt mit verschiedenen Fadenalgen stark bewachsenen Graben, der das Wasser von einem Sumpfe in das Melsvand auf Voss hinaus fihrt. Sie war zwar nur spårlich vertreten, und besonders an Algenfåden befestigt. Auch in einigen, naheliegenden Sumpfpfitzen wurden etliche zwanzig Exemplare gefunden. Im Juli 1903 fand ich auch einige vereinzelte Individuen in einer Probe aus einem Teiche bei Flatlandsmoen (ca. 11 km. von Voss am Wege nach Eide in Hardanger). 16 0. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Alle die von mir beobachteten Individuen stimmten sehr gut mit den bei Hupson & Gosse wie auch bei WEBEr vorgefundenen Beschreibungen und Zeichnungen iiberein, weshalb sie nicht zum Gegenstand eines nåheren Studiums gemacht wurden. An anderen Orten ist die Art von mir nicht gefunden maten Floscularia mira Hupson, 1885. Hupson, GC. F.: Four new Floscules and five per new Rotifera. Journ. Roy. Mier. Soc. 1885. Hupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. Nur ein einziges Exemplar dieser Art ist es mir bis jetzt ge- lungen unter dem Sphagnummoose einer Sumpfpfiitze bei Bergen zu finden. Die Art scheint tbrigens im ganzen sehr selten zu sein, da man sie nur an wenigen Stellen gefunden hat. Das observierte Exemplar war sehr tråge und hielt sich sehr lange zusammengezogen. Nur einen kurzen Augenblick hatte ich Gelegenheit das Tier in seiner vollen Ausdehnung zu beobachten, wodureh jeder Zweifel an dessen Identitåt ganz ausgeschlossen ist. Trotz des allergenausten Nachsuchens auf der betreffenden Stelle habe ich spåter diese, zweifellos merkwirdigste der bisher be- kannten Flosculariuarten nicht wiederfinden können. Floseularia cornuta Dorir, 1849. DopIg, W. M.: Description of two new Species of Floscularia with Remarks. Amn. Nat. Hist. Ser. 2, Vol. TV. 1849. LeynieG: Ueb. d. Bau und d. system. Stellung d. Rade Zeitschr. f. wiss. Zoologie. Bd. VI. 1854. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin d. Léman. Rev. Suisse d. Zool. 1889. Diese Floseularia ist der gewöhnlichste Vertreter des Ge- sehlechts bei uns. Ausser bei Bergen wo ich sie in einer grossen Anzahl Pfitzen und Teichen, besonders unter den Sphagnummoosen, aber auch an einer Menge anderen Pflanzen gefunden habe, fand ich sie auch in mehreren Proben auf Voss, unter anderen in Proben von den Ufern des Vangsvand, Lönevand und Melsvand. Auf Vegö in Helgeland fand ich sile gleichfalls unter den Wasserpflanzen in zwei Gewåssern (Svinevand und Floavand), wie ich auch ihr Vorkommen in mehreren der Gewiåsser in der Nåhe von Kolvik in Finmarken (Juli 1907) notiert habe. 1909 | Zur Kenntnis der Susswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. OE Nr In einem Stubenaquarium entwickelte sie sich im Mai 1904 in recht betråetlichen Mengen an da vegetierenden Fadenalgen (ISpirogyra). Bei der Hauptmenge dieser wåhrend ein paar Wochen entwickelten Individuen fehlten entweder die Hiilsen völlig oder sie waren nur mangelhaft entwickelt. Sonst sind die meisten von mir beobachteten Exemplare typisch gewesen. Sitzt oft unter den Kolonien der verschiedenen Vorticelliden, hauptsåehlich unter denen des Hpistylis flavicans und einer Ca- chesiumart. Floscularia campamulata Dorrz, 1849. Doig, W. M.: Descr. of two new species of Floscularia, with remarks. Am. Nat. Hist. Ser. 2. Vol. IV. 1849. Hupson & Gossze: The Rotifera. London 1886-—89. Selten; nur in einigen sumpfigen Pfitzen auf Homansfjeld in Sandviken bei Bergen im Juni 1904 gefunden. Sie sass hier an Confervenfåden mit schön grinen Exemplaren von Stentor poly- morphus zusammen. Ich fand im ganzen nur 9 Individuen, die mit Sicherheit zu dieser Art hingefihrt werden konnten. Die Hiilsen waren bei allen Exemplaren voll entwickelt. FHins der Exemplare hatte zwei Eier, die ungefåhr in der Mitte der Hiilsen sassen, zwei hatten nur ein Fi und bei einem Individuum war die Hiilse leer, wåhrend das Ovarium ein völlig entwickeltes Fi enthielt. Floseularia ambigua Hupson, 1883. Jen I MOS IG Hupson, OC. F.: Five new Floscules. Journ. Roy. Micr. Soc. III. 1883. Hupson & Gosse: The Rotifera. London 1886—89. Auch von dieser Art habe ich nur sehr wenige Exemplare in Sphagnumpfiitzen bei Bergen gefunden. Wie bei der vorigen Art waren die Hiilsen sehr schön ent- wickelt, in der Regel mit zwei Fiern. In der dorsalen Lippe der Råderkrone habe ich bei mehreren Fxemplaren eine kreisförmige Bildung gesehen, die durchsichtiger als der iibrige Teil der Lippe war, und möglicherweise ein Sinnes- organ ist. Das Organ, an welechem ich nicht habe sehen können, dass irgend welche Nervenfåden von ihm ausgingen, sitzt in der Mittellinie dicht unter dem Ringmuskel des Lippenrandes. 28 18 O. J. Lie-Pettersen. | [Nr 15 Floseularia trilobata Corrurns, 1872. ConuIns, F.: New Species of Rotatoria, Science Gossip 1872. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Nur in drei Exemplaren in einer Probe aus einer Sphagmum- pfiitze bei Bergen gefunden. Das grösste Exemplar mass in voller Ausdehnung 0.975 mm. Die Hilsen waren stark mit Fremdenkör- pern besetzt und enthielten zwei Eier. Floseularia mutabilis BorTon, 1884. Taf. I, Fig. 2—3. Hunson, OC. F.: Four new Floscules and five other new Rotifera. Journ. Roy. Mier. Soc. 1885. Hvunson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89 Von dieser Art habe ich Gelegenheit gehabt, eine grosse Anzahl Individuen aus den verschiedenen Gegenden zu untersuchen. Die Råderkrone ist wie von Hupson angegeben zweilippig mit deutlich abgegrenztem feinkörnigen Rande, der iberall mit Cilien besetzt ist. Auf Hupsons Figur sind die Cilien nur auf den Lippen abgezeichnet, weshalb ich zuerst die von mir gefundene Form als eine neue Art ansah. Möglicherweise sind doch die kurzen und sehr feinen Cilien, auf dem Rande zwischen den Lippen ur- — spriinglich tibersehen worden. Sie sind doch an allen von mir nåher untersuchten Fxemplaren zu sehen gewesen. Ausser den von dem Lippenrande ausstehenden, nach vorn ge- richteten Cilien, habe ich an allen von mir beobachteten Individuen auf jeder Lippe ein Bindel nach hinten gerichteter Birsten ge- funden, die auf dem aiissersten Rande der Lippen befestigt zu sein scheinen, und die sich wåhrend des Schwimmens in der auf meiner Fig. angegebenen Lage unbeweglich halten. Wenn die Lippen sich gegen einander biegen, werden diese Birsten zu den Seiten gerade hervorstehen. Sie sind so lang wie die långsten der Lippencilien. Um die Råderkrone gehen ausser dem Ringmuskel des Randes auch mehrere andere Muskelbånder, bei deren Contraktionen oft Faltungen der åusseren Wånden der Corona entstehen. Mit dem Randmuskel zusammen dienen sie zur Zusammenbiegung der Lippen, was håufig stattfindet, wenn eine Beute heruntergewiirgt werden soll. Quer dariber gehen 6 vom Rande bis zur Halspartie sich streekende Hautmuskeln, deren feinkörnige Protoplasma sie bei durehfallendem Lichte leicht verraten. Sie sind besonders bei jungen * Individuen deutlich zu erkennen. he 1909] Zur Kenntnis der Sisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 19 Zu jeder Lippe gehört ein Paar Retraktoren, die sowie ich habe sehen können, mitten an den inneren Wånden der Körper- höhlung befestigt sind. Zum Fusse gehören auch vier Muskeln, deren unteren Ansatz ich wegen der stark entwickelten Kleb- driisen, die den grössten Teil des inneren Hohlraumes des Fusses einnehmen, nicht habe sehen können. Auf dem Fusse habe ich bei fast allen Exemplaren eine vom Klebstotff. bestehende, kugel- oder spulförmige Bildung gefunden, die ohne Zweifel als ein Ballanceorgan anzusehen ist; dies soll dem Ubergewicht entgegenwirken, das der Vorderleib in ausgestreckter Lage sonst bekommen wirde. Was die Hiilsen dieser Form betrifft, so fehlen sie recht oft, oder sie sind sehr wenig entwickelt. Bei vielen Individuen findet man nur eine Andeutung zu einer Hiilse um den Fuss, und nur in wenigen Fållen reichen sie in ausgestreckter Stellung bis zur Mitte des Körpers. Ihre Konturen sind gewöhnlich wenig bestimmt, und gibt eher den Eindruck einer mehr oder weniger hyalinen Schleimmasse, die bei der Kontraktion der Tiere sich zu einem fast kugelförmigen Schleimklumpen erweitert, in dessen Mitte man das Tier sehen kann. | Am håufigsten findet man ein oder zwei Eier in dieser Schleim- hilse. Bei Individuen, bei welehen ich keine Hiilse habe nachweisen können, habe ich die Eier dureh sehr feine Fåden von Klebstoff am oberen Teile des Fusses befestigt gefunden. FU mutabilis ist in den Gewåssern bei Bergen eine verhåltnis- måssig. gewöhnliche Planktonform, wenn sie auch in der Regel nicht in grossen Mengen vorkommt. Besonders im Nesttunvand und Nat- landsvand habe ich sie seit 1903 jåhrlich, besonders im Friihjahr (April—Mai) und im Herbst (September—Oktober) in den Plankton- proben gefunden. Wåhrend meines Aufenthaltes auf Vegö in Helgeland im Juli 1905 fand ich sie in zwei Gewåssern (Svinevand und Floavand) zum Teil in recht betråchtlichen Mengen. Sie war besonders in den mittleren, tieferen Teilen der Gewåsser mit Mengen von Krebsen (Holopedium gibberum, Leptodora hyalina, Daphnia longispime und mehreren anderen) zusammen zu finden. In verschiedenen Gewåssern Finmarkens kam sie noch håufiger vor, so war sie besouders zahlreich in den Proben aus dem Kolvik- vand (Porsanger) zu finden. 20 Q. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 - Floseularia sp. ae kn or In Fig. 4 auf Taf. I habe ich meine Skizze einer Floscularia- form, die ich im Mai 1902 in einem Sumpfteiche (Garpetjern) bei Bergen fand, wiedergegeben. Obgleich sie sehr an die vorher er- wåhnte erinnert, sie besass unter anderen auch eine Klebstoffbildung am Fusse, bin ich doch davon 7iemlich "berzeugt, dass das obser- vierte Exemplar nicht zu dieser Art gehörte. Ausser dass die för F. mutabilis charakteristischen pigmentierten Augen fehlten, war die Ciliebekleidung am Rande der Råderkrone, wie es die Skizze zeigt, bedeutend kiirzer und völlig homogen. Die Hiilse fehlte oder konnte jedenfalls nicht wahrgenommen werden. Da ich sie spåter nicht habe wiederfinden können, und die Untersuchung des einzigen von mir bis jetzt observierten Exem- plares ziemlich mangelvoll war, werde ich gegenwårtig keinen be- sonderen Namen fir diese Form vorschlagen. Stephamoceros eichhormii FHRENBERG, 1838. EHRENBERG, UO. G.: Die Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rot. d. Bass. d. Léman, Rev. Suisse de Zool. 1898. Bei Bergen ist diese Art bis jetzt sehr spårlich vorgekommen, indem ich sie nur in einem Teiche bei Fantoft, in einigen Torf- gråben auf Skjold und in einer Sphagnumpfitze auf Askö sefunden habe. Am letzteren Orte war sie im Mai 19083 recht zahlreich auf den Sphagnummoosen, sie fehlte aber in den umliegenden Pfiitzen. Wåhrend meiner Untersuchungen der Rotatorienfauna der Sumpf- pfitzen in Finmarken (Juli 1907) fand ich sie nur in einem einzigen sehbr seichten, mit Saliceten bekrånzten Teiche in der Nåhe des Laxelv in Porsanger. In der betreffenden Probe kamen nur fiinf Exemplare des gewöhnlichen Typus vor. Sie wurde in der Nåhe und auf einer mit Carex bewachsenen Stelle gefiseht. Die Fxemplare, die wahrseheinlich an den Carex-Stielen gesessen haben, waren alle losgerissen und bei zwei derselben fehlten die Hiilsen. Eins der vemessenen Exemplare war in voller Ausdehnung 1.2 mm. lang. Fam. Melicertadæ. Melicerta janus Hupson, 1881. Hvnson, OC. F.: Oesistes janus, Floscularia trifolium, Journ. Roy. Micr. Soc. I, 1881. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 21 Wåhrend die im mittleren Huropa sonst so håufig vorkommende M. ringens bisher in norwegischen Gewåssern vergebens von mir nachgesucht vewesen ist, hat M.janus sich als ein ziemlich håufiger Bewohner der etwas grösseren Sumpflachen oder kleineren Teichen erwiesen und am liebsten in solehen, an deren Ufern Hriophorum und Cæarexarten ziemlich dicht wachsen. Am unteren Teile des Stieles bei den im Wasser selbst wachsenden Exemplaren der er- wåhnten Pflanzen habe ich sie oft recht zahlreich sitzen gefunden, %. B. in mehreren kleinen Teichen zwischen ,, Fløifjeldet* und ,,Blaa- manden* bei Bergen, in dem obengenannten Garpetjern, bei Skjold, auf Askö und auf Radö. Von Voss finde ich sie in einem Teiche bei Flatlandsmoen am Wege nach Hardanger als vorkommend notiert. In einigen kleinen Pfitzen am Svinevand auf Vegö (Helge- land) fand ich einige leere Hilsen, die als zu dieser Art gehörend bestimmt wurden. Möglicherweise aber haben sie doch zu der O. pilula gehören können. In Finmarken wurde sie nirgends gefunden. Die sehönsten und am regelmåssigsten geformten Hilsen fand ich unter den aus den Teichen bei ,Blaamanden* (Bergen) ein- vesammelten Exemplaren. Mehrere derselben waren mehr als 1 mm. lang. Verzweigte Kolonien wurden nicht beobachtet. Diese Art scheint bei Bergen ihr Maximum in der letzten Hålfte vom Juli bis gegen Ende August zu erreichen. In einer Probe aus einem der Blaamandsteiche fand ich am 25. August 1904 an einigen nach Hause gebrachten Eriophorum- stielen ca. 50 Exemplare mit Mengen von Stentor niger zusammen- sitzen. Wåhrend des Transports waren einige derselben abgefallen, aber die Hauptmenge sass noch fest daran und hielt sich mehrere Wochen lang lebendig und lebhaft. Oesistes crystallima FHRENBERG 1838. EHRENBERG, OC. G.: Die Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—809. In einem Moorteiche auf Voss fand ich im Juli 1902 zwei Exem- plare unter Sphagnum. Im 1904 fand ich sie in geringer Anzahl in einigen Sphagnumpfiitzen auf Radö und im August desselben Jahres in einem kleinen Gebirgswasser (,Skomakerdiket*) bei Bergen. 29 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Auf der letzteren Stelle wurden im ganzen 12 Fxemplare an Potamogeton gefunden. | In dem nördlichen Norwegen wurde diese Art nicht observiert. Oesistes pilula WiLus. 1878. Wirzs, A. W.: Oesistes pilula, Midland Naturalist I. 1878. Hupson & Gossz: The Rotifera. Lendon 1886—89. Zwei Exemplare einer Oesistes-Form, die in einer Sphagnum- pfitze im Juli 1904 auf Radö gefunden wurden, habe ich als zu dieser Art gehörend bestimmt. Die Hilsen dieser Form erinnern sehr an die der Mel. jamus, sind aber loser zusammengesetzt. Die Hilsen der zwei observierten Individuen waren dunkler gefårbt als in Hupsons Figur angegeben, mit welcher sie iibrigens gut iibereinstimmten. | Ob die auf Vegö in Helgeland im Juli 1905 gefundenen, leeren Hiilsen zu dieser Art gehört haben, kann, wie friiher gesagt, nicht mit Sicherheit angegeben werden. In Finmarken wurde diese Art nicht gefunden. Oesistes velatus GOossE, 1851. Gossz, P. H.: (Catalogue of Rotifera found in Britain, Am. Nat. Hist. 1851. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. Eine Oesistesform in einem Wiesengraben auf Tveteraas bei Bergen unter Conferven im August 1905 gefunden, wurde als zu dieser Art gehörend angenommen. Sie wurde leider nicht nåber untersucht. Conochilus volvox FARENBERG, 1838. In grösseren Siisswasseransammlungen eins der håufigsten Plank- tontiere. Wie schon vorher erwåhnt, kommt es fast immer in den aller obersten Wasserschichten bisweilen in enormen Mengen vor. Nach Hvuitrernr-Kaas wurden in einer Probe aus dem Vals- vand 104000 Kolonien gefunden. Sehåtzt man die Durehsehnittsanzahl der Individuen der Kolonien auf 25, bekommt man eine Individuen- anzahl von 2600000 pr. qm Oberflåehe. Die Kolonien können nach Gosse aus 70, nach Davrs aus sogar 100 Individuen bestehen. Ich habe nur einmal (in einer Probe aus dem Furuvand auf Voss im Juli 1908) die Individuen 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 23 einer grösseren Kolonie gezåhlt, und fand sie als aus 62 Exemplaren bestehend. Die Art fehlt gewiss kaum in irgend einer grösseren Wasser- ansammlung des siidlichen Norwegens, wo sie im Juli— August ihr Maximum zu haben scheint. Bei Bergen fand ich sie einmal (1903) recht zahlreich in Proben, Mitte Mai im Nesttunvand gefischt. Die Kolonien waren aber diesmal durchgehends sehr klein. Auch in nördlichem Norwegen fand ich diese Art auf mehreren Stellen, z. B. in den Gewåssern auf Vegö in Helgeland (Juli 1905) und in einem kleinen Gewisser bei Kolvik; an beiden Orten aber in sehr geringer Anzahl. | Conochilus unicormis ROussELET, 1892. Paereko5. ROUSSELET, OC. F.: On Conochilus umicornis and Euchlanis parva, two new Roti- fers, Journ. Quekett. Mier. Club. Ser. II. Vol. IV. 1899. WEBER, E. F.: Faun. Rot. d. Bass. d. Léman. Rev. Suisse d. Zool. 1898. Wie die vorige Art eine gewöhnliche Planktonform, die sowohl im siidlichen Norwegen wie in Finmarken in einer Menge Gewåsser naehweisbar ist. Ich habe sie z. B. recht zahlreich im Kolvikvand, Kjælkevand wie auch in mehreren Gewåssern und Teichen sowohl bei Kolvik als bei dem Laxelv (Porsanger) sefunden. In den Gewåssern wo UC. unicormis in Mengen vorkommi, fehlt die vorige Form sehr håufig, oder sie ist nur sehr spårlich vorhanden. Im Nesttunvand bei Bergen, wo beide Arten gefunden sind, ist UC. volvoæ der bei weitem vorherrsehende und wumicornis ist nur frih im Sommer (Mai— Juni) und nur in geringer Menge gefunden. Die Kolonien von umicornis sind meiner Frfahrung nach ebenso zahlreich wie die der vorigen Art. In Proben aus den Gebirgs- gsewåssern oberhalb Kolvik (Finmarken) bestanden sie sehr håufig Aus ein halbhundert Individuen oder noch mehr. Auch in einer”Probe aus einem Teiche bei dem Laxelv waren die Kolonien durchgehends ziemlich gross, mehrere derselben hatten einen Diameter von gegen 3 mm. Bei den einzelnen Individuen der grössten Kolonien war der Fuss bedeutend verlångert, so dass die Tiere in voller Ausdehnung bis auf 1.3 mm. massen. Ein solches Individuum mit verlångertem Fusse ist in meiner Fig. 5 auf Taf. I wiedergegeben. WEBER gibt fir den Genfersee an, dass die dortigen Kolonien 24 Q. J. Lie-Pettersen. [No. 15 aus 2—25 Individuen bestanden und nur einen Diameter von 0.564 mm. hatten. Fir die HFinzelnindividuen gibt Wær»zer eine Totallånge von 0.320 mm. an, und aus seiner Figur geht es hervor, dass der Fuss der von ihm gefundenen Form viel kiirzer war, als dies durchgehends der Fall bei den norwegischen FExemplaren ist. Hoop") gibt an, Kolonien von bis auf mehr als 100 Individuen "in two lakes in the Knappagh district” gefunden zu haben, und beschreibt diese als besonders schöne, kugelförmige Kolonien. Ein Mass hat er jedoch nicht angegeben. Auch die von mir gefundenen grösseren Kolonien waren ebenso regelmåssig kugelgeformt wie die Volvoxkolonien. Von dem viel grösseren Diameter dieser Kolonien abgesehen, der, wie erwåhnt, von der fast monströsen Verlångerung des Fusses verursacht wird, stimmen die norwegischen Exemplare sonst ganz mit RousseLeTs und WeEeBErs Typen iiberein. EConochilus drossuarius Hvupson, 1885. Tar eoN6: Hvpson, OC. T.: Four New Floscules and Five Other New Rotifera, Journ. Roy. Micr. Suc. 1885. (OCephalosiphon drossuariusj)e Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Diese seltene Conochilus-Art kommt wie es scheint nur immer vereinzelt vor. In einer Probe aus dem Garpetjern (Sandviken bei Bergen) fand ich sie im Mai 1902 zum ersten Male in zwei Exemplaren. Spåter habe ieh sie im Juni desselben Jahres in einer Probe aus demselben Teiche wiedergefunden, diesmal in finf Fxemplaren, und im Mai 1904 in ein paar Proben aus dem Natlandsvand — auch hier war sile nur in sehr vereinzelten Exemplaren vorhanden. Nur ein einziges derselben habe ich in voller :Ausdehnung beobachten können. Alle die ibrigen von mir gefundenen Exem- plare haben, solange sie unter Beobachtung waren, sich hartnåekig zusammengezogen gehalten, und meine Versuche brauchbare Dauer- pråparate von dieser interessanten Form herzustellen, sind bis jetzt misslungen. Aus meinen Untersuchungen geht hervor, dass die Art in den Hauptztigen ihres Organbaues im wesentlichen mit den iibrigen 1) Hoop, J.: On the Rotifera of the County Mayo, Proc. of the Roy. Irish Academy. Dublin 1895. 1909] Zur Kenntnis der Sisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 25 Repråsentanten dieses Geschlechts tibereinstimmt. Die wesentlichste Abweichung bezeichnen die Fihler, die ein Stiickehen unterhalb des Randes der Råderkrone auf der ventralen Seite des Körpers an- gebracht sind. Wie auch von Hupson angegeben, sind sie in ihrer untersten Hålfte zusammengewachsen. Selbst bei ziemlich stark kontrahierten Exemplaren kann man sie in der Regel sehen, jedoch håufig sehr undeutlich. Die Cuticula ist durchgehends dicker und weniger durchsichtig als bei den zwei vorher erwåhnten Arten, weshalb die inneren Organe besonders bei stark kontrahierten Individuen nur schwer zu sehen sind. Die Klebdrisen sind ziemlich kråftig entwickelt und fiillen fast die zwei untersten Drittel vom Hohlraume des Fusses. Eine so vollkommene Hiilse, wie die auf Hupsons Zeichnung abgebildete, habe ich nicht gesehen. Bei den von mir beobachteten Individuen fand ich håufig nur eine unregelmissig geformte Schleim- masse um den Fuss. In Fig. 4 habe ich eine Skizze vom Kauapparat eines mit Kalilauge behandelten Exemplares gegeben, und dieser Apparat zeigt die fir das Geschlecht typisehe Form. Ord, II. Bdelloidæ. Fam. Philodinadæ. Philodina roseola KHRENBERG, 1831. EHRENBERG, OC. G.: Abh. d. Akad. d. Wiss. zu Berlin 1831. — Die Infusionsthierchen 1838. Hupson & Gosse: The Rotifera. London 1886—89. WEBER. E. F.: Fauna Rotat. d. Bassin d. Léman, Rev. S. d. Zool. 1898. Bei Bergen ist diese Art in verschiedenen Pfitzen und Teichen in der nåchsten Umgegend gefunden, besonders in solehen deren Boden aus Pflanzenschlamm besteht, das heisst in Pfitzen mit einem permanenteren Wasserbestande. In temporåren Regenwasserpfitzen habe ich sie dagegen nie gesehen. Die Farbe ist sehr verschieden, von einem leichten Rosa bis zu einem tiefen Rot. 26 0. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Die am dunkelsten gefårbten Exemplare fand ich auf Vegö in Helgeland im Juli 1905 in Teichen, die den Strand entlang lagen, und deren Wasser durch Zusatz von arg. mir. einen nicht geringen Salzgehalt zeigte. Die Exemplare dieser Teiche waren ganz blutigrot ungefåhr wie die Larven von Chironomus plumosus, verloren aber ganz Wie die erwåhnten Miickenlarven ihre Farbe im Alkohol. In einem Ententeiche war diese tiefrote Form den ganzen Juli hindureh in enormen Mengen vorhanden; die Tierchen schwammen iberall im Wasser hin und her und krochen sehr lebhaft an den Wånden meines Probeglases umher. In Finmarken fand ich die typische Form in einigen Moor- pfiitzen, sehr spårlich aber. Philodina citrina FHRENBERG, 1831. FEHRENBERG, OC. G.: Abh. d. Akad. d. Wiss. zu Berlin 1831. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. | WEBER, DB. F.: Fauna Rotatorienne d. Bass. d. Léman, Rev. Suisse d. Zool. 1898. Uberall in dem von mir untersuchten Gebiete zu finden. Am håufigsten in Moorpfitzen und Torfgråben, wie unter dichteren An- sammlungen von Wasserpflanzen an den Ufern von Gewiåssern und Teichen. Auch in temporåren Regenwasserpfiitzen und unter Blumen- töpfen. Philodina aculeata EHRENBERG, 1831. EHRENBERG, OC. G.: Abb. d. Akad. d. Wiss. zu Berlin 1881. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEpzr EF. F.: Faun. Rot. d. Bass. d. Léman, Rev. Suisse d. Zool. 1898. Selten und bis jetzt nur in einigen Moorteichen in der Um- gegend Bergens gefunden z. B. in einem Torfgraben auf Tveteraas im Mai 1902 und in den Moorteichen auf Homansfjeld im Mai 1905. Kotifer vulgaris SCHRANK, 1782. ScHRANK: Naturforscher XVIII. 17821). HvuDson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Faun. Rot. d. Bass. d. Léman, Rev. Suisse d. Zool. 1898. Kommt allgemein vor sowohl in grösseren wie in kleineren Wasseransammlungen, innerhalb des ganzen von mir untersuchten Gebietes. Besonders håufig unter Sphagnum. Auch unter Blumen- töpfen und in Blumenglåsern. 1") Nach WEBER. 1909| Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. LID «I Rotifer tardus ErRRENBERG 1830. FHRENBERG, C. G.: Abh. Akad. d. Wiss. zu Berlin 1830—31. Hvupson & Gossze: The Rotifer. London 1886—89. å WEBEn, E. F.: Faun. Rot. d. Bass. d. Léman, Rev. Suisse d. Zool. 1898. Ausserordentlich håufig im Schlamme auf dem Boden von Seen und Teichen. Kommt aber am zahlreichsten in Torferåben und Moorlöchern vor, besonders wenn diese mit Laubmoosen iippig be- wachsen sind. Bisweilen ist der Körper mit festseklebten Schlammpartikeln reich besetzt, zum Teil auch mit vegetierenden Algen. Rotifer etrimus ÉRRENBERG, 1838. EHRENBERG, O. G.: Infusionsthierchen. 18388. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.- Faun. Rot. d. Bass. d. Léman, Rev. Suisse d. Zool. 1898. Exemplare, die mit Sicherheit zu dieser Art hingefihrt werden können, fand ich in einem Wiesengraben auf Tveteraas im August 1904 und unter Sphagnummoos aus einem Moorteiche auf Homans- fjeld in Sandviken im Mai 1905. Rotifer maerurus (Mözrz.) ScArank (1783) 1803. MöLnEr, 0. F.: Naturforscher XIX. 1783. (Vorticella macrura).Y) SCHRANK: Fauna boica III. 18083.) EHRENBERG, OC. G.: Abh. Akad. Wiss. zu Berlin 1830—31. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—389. WEBzr, E. F.: Faun. Rot. d. Bass. d. Léman, Rev. Suisse de Zool. 1898. Håufig, besonders in kleineren Teichen und Pfitzen, im Schlamme oder unter Sphagnum. : Obgleich eine ausgeprågte Bodenform, habe ich sie ein paar mal in Planktonproben aus dem Nesttunvand unmittelbar nach heftigen Regengiissen vefunden. Rotifer macroceros GOssE, 1851. Gossz, P. H.: Å (Catalogue of Rotifera f. in Britain. Ann. and Mag. of Nat. History. 1851. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Faun. Rot. d. Bass. d. Léman, Rev. Suisse d. Zool. 1898. Nur in einigen Proben aus Moorpfitzen auf Homansfjeld in Sandviken bei Bergen im Friihjahr 1904 gefunden. 1) Nach WEBEr. 28 0. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Callidina cymbiotica ZeLINKA, 1886. ZELINKA, C.: Studien iber Råderthiere. Zeitsch. f. wiss. Zoologie. 1886. Hupson & Gosse: The Rotifera. London 1886—89. Webea, E. F.: Faun. Rot. d. Bass. d. Léman. Rev. Suisse d. Zool. 1898. Nur an Laubmoosen in einer Pfittze auf Radö im Juli 1904 gefunden. Callidina parasitica, G1GLIOLI, 1863. G1GLIOLI, H.: On genus Callidina and OC. parasitica, Quart Journ. Micr. Sci. 1868. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Auf Gammarus pulex in einem Teiche bei dem Laxelv (Porsanger in Finmarken) Juli 1907. Diese Art scheint aussehliesslich an Gammarus und Asellus gsebunden zu sein, und da keine dieser Arten in der nåehsten Nåhe Bergens vorkommi, wird sie kaum hier zu finden sein. Callidina socialis (Krrricort) 1888. Vers Ii GY KenrncotT, D. S.: Rotifera of Schiawassee River, Proc. Ann. Soc. Mier. 1888. MURray, J.: The Rotifera of the Scottish Lochs, Trans. of the Roy. Soc. of Edinburgh 1906. An jungen Perlidelarven aus einem kleinen Bache auf Tvedteraas fand ich im Mai 1905 grosse Mengen einer Callidina- Form, die ich etwas zweiflend mit der von Krrrrcott beschrie- benen Callidina soeialis identifiziert habe. Einzelne der ganz jungen Larven waren so dicht mit dieser Rådertierform besetzt, dass der mittlere Teil ihrer Körper von diesen lebendigen Massen fast sånzlich bedeckt war. Sie sassen besonders dicht zwischen den Beinen auf der unteren Seite der drei Brustsegmenten, aber kleine Gruppen oder vereinzelte Exemplare waren auch am Hinter- körper, auf dem Kopfe, an den Fiissen und den Fiihlern samt an den Borsten des Schwanzes zu finden. (Vergil. Fig. 9, Taf. I). Durchgehends waren sie gut befestigt; was auch sehr nötig ist, sowohl wegen des stark strömenden Wassers als wegen der Be- wegungen des Wirttieres. Die starke Entwickelung der Klebdrisen bilden eine deutliche Anpassung der parasitisehen Lebensweise. Auf Taf. I, Fig. 8 habe — ich den Fuss eins der FExemplare wiedergegeben, die. diese Ent- wickelung zeigt. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 29 Wenn eine Perlidlarve einige Zeit in einem mit Wasser ge- filltem Uhrglase gelegen hatte, liessen viele der Parasiten von ibrem Wirte los und sehwammen lebhaft im Wasser umher oder krochen an den Wiånden auf und ab. Individuen, die Zeit be- kommen hatten sich zu befestigen, sassen so fest, dass sie in der Pipette nicht aufszusaugen waren. Ausser am oben erwåhnten Orte, habe ich diese Art an Per- lid- und Phryganelarven auch in dem Sandalselv gefunden, die ins Nesttunvand miindet. Kurr1c077T's Exemplare wurden an einer Kåferlarve (Psephenus Lecontei) in dem Michighansee in Nord-America gefunden. Der Bau der Kiefer und der des Fusses stimmten ziemlich gut mit der Beschreibung und Zeichnung Murrays iiberein. Callidimna bihumata Gosse, 1886. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Eine Form, die ich mit dieser in Hupson und Gosszs Rotatorien- werke zuerst beschriebenen Art identifiziert habe, habe ich notiert als in einigen kleineren Gewåssern und Pfitzen in der Umgebung von Bergen vorkommend. Auch auf Voss fand ich sie wieder im Juli 1902—03 in mehreren Moorpfitzen in der Nåhe vom Lönevand und Melsvand. Callidina bidens Gossr, 1851. Gossez, P. H.: Cat. of Rotif. found in Britain, Ann. and Mag. Nat. Hist. 1851. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. In Sphagnumpfitzen bei Bergen, aber nicht håufig. Auf Vegö, Helgeland, fand ich eleichfalls eine Callidinaform, die wahrseheinlieh zu dieser Art gehört. Callidina sp. Ta Auf Taf. I, Fig. 7 habe ich eine Skizze einer Callidina wieder- gegeben, die in einer Probe aus einer Moorpfitze auf Tvedteraas bei Bergen im August 1903 in einigen Fxemplaren gefunden waurde. Die breite, von oben zusammengedriiekte mittlere Partie be- hielt bei dieser Art ihre Form auch, wenn das Tier ganz aus- vestreckt war. 30 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Die hier wiedergegebene Skizze wurde nach einem unter Deck- glas liegenden lebendigen FExemplare gezeichnet. Die Kiefer hatten die fir die Callidina typisehe Form und waren mit 2 Zahnleisten bewalffnet. Ein nåheres Studium dieser interessanten Form wurde leider nicht vorgenommen. Das gezeichnete Exemplar mass 0.086 mm. Fam. Adivetadæ. Adimeta vaga Davis, 1873. Davns, H.: A new Callidina (vaga) Monthl. Micr. Journ. 1873. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBEr, E. F.: Faun. Rot. d. Bass. d. Léman, Rev. Suisse de Zool. 1898. Allgemein unter Sphagnum und anderen Wassermoosen in Teichen und Pfitzen um Bergen. Auch in grösseren Wasser- ansammlungen unter Schlamm und Schutt an den Ufern. Im Svinevand auf Vegö in Helgeland fand ich mehrere Exem- plare an den Rohrstengeln von Equisetum fluviatile und in mehreren Moorpfiitzen in Finmarken fand ich im Juli 1907 eine ziemliche Menge Exemplare diøeser Art. Eine sehr kleine, åusserst zarte Form, die möglicherweise zu einer anderen dieser nahe verwandten Art gehört, wurde im Juli 1907 in einer Moosprobe aus einem Sphagnumteiche bei Kolvik (Porsanger, Finmarken) gefunden. Sie wurde leider nicht nåher studiert. Ord. Ploima I. Illoricata. Fam. Microcodidæ. Mierocodon clavus FHRENBERG, 1838. FEHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen 1838. Hvupson & Gosse: The Rotifera. kondon 1886—89. Allgemein. Bei Bergen habe ich diese Art sowohl in grösseren wle in kleineren Wasseransammlungen, besonders håufig in den mit Pflanzen iippig bewachsenen Teichen und Gewåssern gefunden. Auf Voss fand ich sie in grossen Mengen långs den Ufern des Vangsvand. Auf Vegö in Helgeland und in den Gewåssern Fin- markens war sie ebenfalls håufig zu finden. 1909 | Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. PÅ —-- Sowohl im Nesttunvand und im Natlandsvand bei Bergen als im Kolviksvand in Finmarken habe ich sie mehrmals in Planktonproben erhalten; ihr eigentlicher Aufenthaltsort in grösseren Gewåssern aber ist unter den Wasserpflanzen die Ufer entlang. Unter den Hauptformen kommen dann und wann fast farblose Exemplare vor. Microcodides cloena GossE, 1886. Syn: Stephanops cloena Gossz, 1886. Microcodides dubius BERGENDAL, 1892, Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. BERGENDAL, D.: Beitr. zur Faun. Grönlands, Act. Un. Lundensis 1892. WEBER, E. F.: Faun. Rot. d. Bass. d. Léman, Rev. Suisse d. Zool. 1898. Mr. GossE, der zuerst diese Art in Englaud entdeckte, rangierte sie unter das Gesehlecht Stephanops, indem er glaubte, eine Lorica bei den von ihm untersuchten FExemplaren gesehen zu haben. Spåter wurde sie bei Jakobshavn auf Grönland von Dr. BERGENDAL wleder- sefunden. Dieser beschrieb sie als eine neue Illoricat-form, die er in die Nåhe von Microcodon stellte, und för welehe er vorsehlug, ein neues Geschlecht, Microcodides zu errichten. Zu demselben Geschlechte sind auch mehrere spåter beschriebene Arten hingefihrt worden. Wæpzr fand diese Art auch im Genfersee und gibt in seinem oben erwåhnten Werke eine gute Beschreibung derselben von guten und instruktiven Figuren begleitet. Die von mir in Finmarken im Juli 1907 untersuchten Exemplare stimmten mit diesen so ganz und gar iiberein, dass ich ein nåheres Studium iiberflissig fand. Wæs»zr sehåtzt die Totallånge auf 0.17 mm., BERGENDAL auf 0.155 mm. Mehrere von mir gemessene Exemplare hatten eine Totallånge von 0.185—0.192 mm. Bei dem Laxelv in Porsanger (Finmarken) fand ich im Juli 1907 diese Art in einem kleinen mit Menyanthes und Carezx bewachsenen und von niedrigen von Saliceten umrahmten Moorteiche. In einer der Proben (d. 16. Juli) war sie besonders zahlreich. Microcodides robustus GLASCcoTT, 1893. GuLasconT, Miss L. 8.: Å List of some Rotifers of Ireland, Proc. Roy. Dublin Soc. 1893. Rovssenert, OC. F.: On Diplois trigona n. sp. and other Rotifers, Journ. Quekett Micr. Club 1895. 39 O. J. Lie-Pettersen. [Nr 95 Im Nesttunvand bei Bergen fand ich im Mai 1905 unter Nuphar- blåttern einige Exemplare, die ganz gut mit RousseteTs Beschreibung und Figur ibereinstimmien. Fam. Asplanchnadæ. Asplanehna priodonta GosszE, 1850. Gossz, H. P.: Asplanchna priodonta, Ann. and Mag. of Nat. Hist. 1850. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Dies ist eine der håufigsten limnetisehen Rotatorien, die ausser bei Bergen in einer sehr grossen Anzahl Gewåssern, sowohl in der Ebene wie in den Gebirgsgegenden vom Verfasser nachgewiesen ist. HvuitreLDT-KAas fand sie in dem ziemlieh hoch gelegenen Besvand am zahlreichsten, nåmlich in einer Anzahl von 183110 unter 1 qm Oberflåche. ! In den Gewåssern bei Bergen scheint sie ihr Maximum im Mai bis und inel. Juni zu haben, nach welcher Zeit sie nur sehr spårlich auftritt, ja sogar gånzlich aus den Proben verschwindet. In ein- zelnen, milden Frihjahren kann sie schon im Mårz— April ziemlich zahlreich sein. | Im Svinevand und im Floavand auf Vegö in Helgeland war sie noeh im Juli 1905 ziemlich zahlreich, ihr Maximum war aber gewiss auch hier vorbei. Im Juli 1907 war sie in den Gewåssern Finmarkens fast in allen Proben, jedoch nur in geringer Anzahl zu finden. Sie ist eine der ausgeprågtesten, limnetisehen Rådertierformen, und man findet sie daher nie in den kleineren Wasseransammlungen. Asplanchna brightwellii Gossz, 1850. Gossz, H. P.: Aspli. brightwell, Ann. and Mag. Nat. Hist. 1850. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Von dieser Form habe ich im Nesttunvand und Gravdalsvand bei Bergen einige Exemplare gefunden. Auch war sie in mehreren von HurrreLpT-Kaas' Plankton- proben. Diese Art scheint bei uns nur spårlich vorzukommen. Asplancehnopus myrmeleom FHRENBERG, 1833. TIHRENBERG, O. G.: Dritter Beitrag z. Erkenntnis grosser Organisation in der Richtung des kleinsten Raumes, Abh. d. k. Akad. d. Wiss. zu Berlin 18383. Hvupson & Gossze: The Rotifera, Supplement. London 1889. WEBER, E. F.: Faun. Rot. d. Bass. d. Léman, Rev. Suisse d. Zool. 1898. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 23 Bei Bergen habe ich diese Art nur im Nesttunvand gefunden, wo sie im Mai 1904 in recht bedeutender Menge vorkam. Spåter habe ieh sie jedoch nicht wiederfinden können. In Finmarken fand ich sie in mehreren kleinen Gewåssern, teilweise sehr zahlreich, wie z. B. in einem Teiche bei dem Laxelv (Porsanger) im Juli 1907. Sacculus viridis (OSSE, 1851. Gossz, H. P.: Å Catalogue of Rotifera found in Britain. Ann. and Mag. Nat. Hist. 1851. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—389. Allgemein und sehr verbreitet. * Ich habe sie in fast allen von mir untersuchten Gewåssern und Teichen sowohl bei Bergen als auch im nördlichen Norwegen gefunden. Wenn sie in grossen Mengen zu finden ist, tritt sie oft im limnetisehen Gebiete, und zwar in kleineren Gewåssern, auf. Sie wurde auch in mehreren der Planktonproben von HvurtreLpT-KAaAaS' Materiale nachgewliesen. Sie gehört in die Gewiåsser vorzugsweise des Litoralgebiets und kommt håufig in kleineren Teichen, teils auch in Moorpfit- zen Vor. | | Leicht rosagefårbte Fxemplare kommen nicht selten vor, wie man auch oft fast ganz farblose, wahrscheinlich sehr junge Indi- viduen findet. Fam. Synchætadæ. Synchæta pectinata FÉHRENBERG, 1838. FHRENBERG, OC. G.: Infusionstierchen 1838. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Rovussenert, OC. F.: The Genus Synchæta, Journ. of the Roy. Micr. Soc. 1902. Die am håufigsten vorkommende Syncheætaart des siidlichen Norwegens. Wie vorher erwåhnt, seheint sie bei Bergen im Mai ihr Maximum zu haben; kommt aber auch in der ersten Hålfte des Juni ziemlich zahlreich vor, um darauf im Laufe des Sommers allmåhlieh abzu- nehmen. Im August kommt sie in den Gewiåssern bei Bergen sehr selten vor, ja wåhrend einzelner Jahre fehlt sie sogar gånzlich in den Proben dieses Monats. Erst im September fångt sie an sich 29 34 0. J. Lie-Pettersen. 15 wieder stårker zu vermehren, erreicht meinen EFrfahrungen nach doeh keine so grosse Anzahl wie im Friihling. Huirtretpt-KaAas gibt fiörs Sognsvand (bei Kristiania) den Monat Mai und fir das nahe gelesene Padderudvand den Juni als Maximumsmonat an. Im letzteren Gewåsser fehlte sie im September—Oktober, um wieder im November aufzutreten. Unter dem Eise fand ich vereinzelte FExemplare in Proben im Dezember 1901 aus dem Nesttunvand gefischt, und im der Regel ist sie in den Gewåssern bei Bergen in reichlichen Mengen gleich nach der Eissehmelze anzutreffen. Wenn sie in vielen der Planktonproben des Herrn HvuitTrerLpT- Kaas" fehlte, ist dies wahrscheinlich dadurch zu erklåren, dass die meisten derselben wåhrend der Sommermonate gefiseht wurden. In dem nördlichen Norwegen fand ich sie in den Gewåssern auf Vegö in Helgeland. Dagegen scheint die folgende Art sie in den Gewiåssern Finmarkens zu ersetzen. Da die Proben dort im Juli gefiseht wurden, kann man sich jedoeh denken, dass sie aueh hier zu derselben Zeit wie im siidlicheren Gebiete vorkommt. Synchæta grandis ZACHARIAS, 1893. Mar Fø 10: ZACHRRIAS, O.: Forschungsberichte aus d. Biol. Station z. Plön 1898. RovsseLET, OC. F.: The Genus Synchæta, Journ. of the Roy. Micr. Soc. 1902. Auf Tafel I habe ich meine Skizze von dieser Art nach einem mit Cocain betåubten Exemplar wiedergegeben. Wie man sieht, stimmt die Skizze ganz gut mit der in RousseLrTs Monographie gsegebenen Abbildung dieser Art Uberein. | Durch die langgestreckte, im untersten Drittel nur wenig auf- geblåhte Körperform, und den schlanken, langgestreckten Fuss ist diese Form ziemlich leicht von der vorigen Art zu unterscheiden, von weleher sie sich zugleich durch den deutlichen, kegelförmigen, frontalen Vorsprung der Kopfpartie unterscheidet. Die in RovusseLeTts Fig. wiedergegebene euticulare Långenfaltung habe ich nur an toten, mit Osmiumsåure fixirten Individuen beobachtet, und sie ist wahrscheinlich eine Folge davon, dass sich die Ring- muskulatur des Körpers im Tode zusammenzieht. Bei lebendigen Exemplaren war die Cuticula bei dieser wie bei allen von mir beobachteten Arten dieses Geschlechts ganz glatt, nur ausgenommen die in meiner Figur wiedergegebenen Querfaltungen der oberen 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 35 Körperpartie, die gleichfalls eine Folge der Zusammenziehung der Ringmuskeln der Haut sind. Meine Exemplare stimmten ibrigens völlig mit den konservierten Exemplaren dieser Art iiberein, die Mr. RousszeLet mir freundlichst zugeschiekt hat. In einem seichten Moorteiche bei dem Laxelv (Porsanger in Finmarken) fand ich den 20. Juli 1907 zum ersten Mal diese Art, aber zwar in geringer Menge mit Asplanchna priodonta, Syneh. tremula und mehreren anderen limnetisehen Rotatorienformen zu- sammen. Spåter habe ich sie im Limnoplankton aus dem Kolvik- vand, dem Kjælkevand und mehreren anderen kleinen Gewåssern beim Porsangerfjord wiedergefunden. In dem siidlichen Norwegen ist diese Art noch nicht observiert. Synchæta tremula EHRENBERG, 1831. EHRENBERG, OC. G.: Abhandl. d. Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1831. HUDSON & GossE: The Synchæta. London 1886-—89. RovsseLert, OC. F.: The Genus Synchæta. Journ. of the Roy. Micr. Soc. 1902. Allgemein iiberall sowohl im siidlichen wie im nördlichen Nor- wegen. Sie zieht absolut die kleinen, mit Pflanzen bewachsenen Teichen und Sumpfyewåssern, den grösseren wirkliehen Seen vor und kommt in diesen wahrscheinlich nur auf seichteren Stellen in grösseren und kleineren Buchten vor. Sogar in sehr kleinen Torferåben von kaum ein paar qm Oberflåehe habe ich sie recht zahlreich gefunden Z. B. in einem Torfteiche auf Tvedteraas, wo man sie in grossen Mengen jeden Friihling finden kann. In den nördlichen Gegenden war sie recht spårlich vorhanden. Es ist aber zu bemerken, dass ihr Maximum nach meinen Fr- fahrungen aus der Umgegend Bergens, im Mai oder Anfang Juni eintrifft, und dass sie im Juli ungefåhr gånzlich fehlt. Wenn dieses auch in den nördlichen Gegenden der Fall ist, wird ihr spårliches Auftreten im Juli 1907 in Finmarken leicht zu erklåren sein. Dasselbe gilt iibrigens auch von Vegö (Helgeland), wo sie im Juli 1905 ebenfalls nur spårlich in den dortigen Sumpfgewåssern vorkam. Die norwegischen Exemplare stimmen in jeder Hinsicht mit dem von Roussetet beschriebenen Typus iiberein. Fir diese Art charakteristiseh ist es, dass sie sich gern an Pflanzen oder andere Gegenstånde dureh lange Fåden von erstarrtem Klebstoff befestigt. 36 O. J. Lie-Pettersen. | [Nr. 15 Fam. Triarthradae. Polyarthra platyptera FrARENBERG, 18388. TfL Fig FHRENBERG, OC. på Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Allgemein iiberall sowohl im siidlichen wie im nördlichen Nor- wegen. In den grösseren Gewåssern kommt sile wie schon friher erwåhnt håufig im Limnoplankton vor; aber auch in den kleineren Wasseransammlungen, sogar in sehr kleinen Sphagnumpfitzen kann man sie in grosser Menge finden. Die Hauptform ist bei uns die gewöhnlichste und ist in fast allen der untersuchten Gewåsser und Teiche gefunden. Var. limnetica ist in grösseren Wasseransammlungen besonders håufig. Ubergånge zu Hauptform sind jedoch in reicheren Proben in der Regel mit lhmmnetica zusammen zu finden. Forma palustris n. F. In ein Paar Sphagnumpfiitzen bei Ber- gen habe ich eine Form gefunden, die etwas kleiner als die Haupt- form ist; durehsehnittlich 0.080 Totallånge, die Breite wechselt zwi- sehen 0.052 und 0.073. Die Totallånge der Hauptform wird von Wæszr auf 0.120—0.150 mm. angegeben, was ziemlich gut mit den von mir vorgenommenen Messungen iibereinstimmti. Forma palustris zeichnet sich, ausser durch ihre geringe Grösse, hauptsåchliceh dadureh aus, dass die Ruderborsten auf einer Körper- seite långer sind als auf der anderen; gewöhnlich sind sie auf der rechten Seite am långsten, aber das Gegenteil findet man auch dann und wann. Von meiner auf Taf. I wiedergegebenen Skizze wird man sehen können, dass sie sonst im wesentlichen mit dem Haupttypus iibereinstimmt. Die Ruderborsten sind jedoch sehmå- ler als bei der Hauptform, fast fadenförmig, nur unbedeutend breiter in der oberen Hålfte. Ausser bei Bergen habe ich wåhrend eines Aufenthaltes im August 1907 auf Tromsö diese Form daselbst in Sphagnumpfitzen vefunden. | Anarthra aptera Hoop, 18983. Hoop, J., in Journ. of Quekett Club 18938. (Polyarthra aptera). Hoop, J.: On the Rotifera of the Country Mayo. * Proc. of the Royal Irish Aca- demy 1895. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 37 Diese, wie es scheint ziemlich seltene Rådertierart, fand ich in mehreren Proben aus dem Nesttunvand bei Bergen im April 1904. Meine Exemplare stimmten völlig mit Hoo»p's Beschreibung und Figur iiberein. Sie kam in den oberen Wasserschichten 0—2 m. mit einigen anderen limnetischen Formen zusammen vor, darunter auch mit der vorigen Art. Spåter habe ich sie aber nicht wiederfinden können. Triarthra longisetau EHRENBERG, 1833. FHRENBERG, C. G.: Abh. der Acad. d. Wissensch. zu Berlin 1833. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Binnen dem von mir untersuchten Gebiete ist diese Art sehr spårlich gewesen, ich habe sie jedoch in mehreren Gewåssern ver- einzelt gefunden. HurrreLpT-Kaas gibt an, sie in den Gewåssern auf Jæderen und in 3 Gewåssern bei Kristiania gefunden zu haben. In einem der letzteren, dem Padderudvand, fand er sie das ganze Jahr hindureh in bedeutender Menge. Keins der von mir nåher untersuchten Individuen wich in ir- vend welecher Weise von dem von ErrkEnNBERG beschriebenen Haupt- typus ab. | In dem nördlichen Norwegen habe ich sie nur im Floavand auf Vegö in Helgeland gefunden, dagegen sah ich sie nicht in den Proben aus den verschiedenen Gewåssern Finmarkens im 1907. Triuurthra mystacima EHrRENBERG, 1831. EHRENBERG, 0. G.: Abh. d. Akad. d. Wissensch. zu Berlin 18831. ÉHRENBERG, O. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Diese Art habe ich nur im Nesttunvand bei Bergen gefunden, und zwar nur in einer einzigen Probe am *"*/; 1903 gefischt. Da sie auch nicht in HuitrerpTr-Kaas" reichem Planktonmaterial nach- zuweisen war, muss dieselbe bei uns sehr selten sein. In der betreffenden Probe aus dem Nesttunvand wurden im ganzen vier Exemplare mit Mengen von Pol. platyptera und einigen anderen Rotatorienformen zusammen gefunden. 38 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Fam. Hydatinadæ. Hydatina senta (MörLLzr) ErreNBERG (1773), 1830. MiLLEr, O. F.: Vermium. fiuv. hist. 17738. Zool. dan. prodr. 1776. EHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1830. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie. Genéve 1898. Diese in Mitteleuropa gewöhnliche und oft in grossen Mengen auftretende Art, habe ich bis jetzt im siidlichen Norwegen vergebens gesucht, und auch ist sie niemals von HuirreLpT-Kaas wåhrend seiner vielen Untersuchungen der Siisswasser im siidlichen Norwegen gefunden worden. Erst im Juli 1905 fand ich die Art in einem Ententeiche ganz nahe am Meeresufer auf der Insel Vegö in Helge- land mit Phil. roseola zusammen. Das Wasser der betreffenden Teiche zeigte durch Zusatz von arg. nitr. einen so bedeutenden Salzgehalt, dass es fast als Brackwasser bezeichnet werden muss. Die gefundenen Exemplare, im ganzen ungefåhr 50, waren alle typiseh. Fam. Notommatadæ. Taphrocampa annulosa Gossr, 1851. Gossez, P. H.: Catalogue of Rotifera, found in Britain. Ann. and Mag. of Nat. Hist. 1851. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Ziemlich allgemein und sowohl im sidliehen wie im nördliechen Norwegen weit verbreitet. Sie kommt jedoch nie in Mengen vor. Die gewöhnlichen Aufenthaltsorte dieser Art sind die sandigen Ufer der grösseren Siisswasser. Sie sitzen dicht an den Wurzeln der Pflanzen, ich habe sie aber auch zwischen Wassermoosen in kleineren Moosteichen und auch einmal in einem Bache, dem Sand- dalselv bei Bergen zwischen Callitriche gefunden. Auf Vegö in Helgeland fand ich sie an den Ufern vom Svine- vand und vom Floavand im Juli 1905, und im 1907 war sie gleich- fa s sehr håufig in den Gewåssern Finmarkens 7u finden. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 39 Notommata aurita (MörLLer) EnrenBErRG (1786), 1830. MöLLER, 0. F.: Animalcula infusoria, 1786 (Vorticella awrita). EHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1830. FHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. Gewöhnlich und sehr verbreitet. Ausser bei Bergen, wo ich sie zum Teil in grösseren Mengen in Moorpfitzen und Teichen und an den Ufern mehrerer Gewåsser, die mit Pflanzen sehr dicht be- wachsen waren, gefunden habe, fand ich sie auch in einer Anzahl Moorteichen und auf Vegö in Helgeland im Juli 1905 und gleich- falls an åhnlichen Orten in Finmarken im Juli 1907. Besonders zahlreich fand ich sie auf Radö im Sommer 1904 in einigen Moorlöchern mit Sphagnum bewachsen. Notommata cyrtopus GOssE, 1886. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Nur bei Bergen in einem Wiesengraben auf Tvedteraas im April 1902 und in einem Torfgraben auf Homansfjeld in Sandviken im Mai 1908. Meine Exemplare stimmten gut mit Gosses Beschreibung und Figur (Pl. XVII, Fig. 7) tberein, und wurden daher nicht zum Gegenstand eines nåheren Studiums gemacht. Spåter habe ich je- doch diese Art nicht an den oben erwåhnten Orten wiederfinden können. | Notommata tripus EHRENBERG, 1838. EHRENBERG, C. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvpson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Nicht selten in Moorpfitzen und kleineren Teichen. Bei Ber- gen fand ich sie auf Tvedteraas, in Sanddalen, auf Skjold und in den Moorteichen auf Homansfjeld in Sandviken. Im 1902 auch auf Voss und im 1904 auf Radö. Im nördlichen Norwegen habe ich sie in mehreren Moorpfiitzen am Svinevand auf Vegö in Helgeland und in åhnlichen Pfitzen und Teichen am inneren Ende des Porsangerfjords in Finmarken gefunden. Wie man sieht, hat diese Art bei uns eine bedeutende Verbrei- tung, kommt aber in der Regel nur spårlich, zum Teil vereinzelt vor. 40 O. J. Lie-Pettersen. [Nr 05 Notommata pilarius GOssE 1886. Hvunson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Gewöhnlicher als die vorige und kommt an åhnlichen Orten sowohl im siidlichen als im nördliehen Norwegen vor. Mehrmals habe ich sie in Båchen gefunden, z. B. im Mai 1903 in dem Sanddalselv bei Bergen zwisehen Callitriche und in dem Voss- elv 1902—03 bei ihrer Mindung ins Vangsvand. Im nördlichen Norwegen habe ich sie im Juli 1907 m Berg- skog bei Porsangerfjord und im Juli 1905 an den Ufern vom Svine- vand gefunden. Notommata foreipata KRARENBERG, 1838. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Ziemlich selten; nur in einem Teiche auf Voss im Juli 1902 und in einem Torføraben auf Tvedteraas bei Bergen im Mai 1908 zwischen Conferven gefunden. Notommata brachyota KARENBERG, 1838. EHRENBERG, C. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gosse: The Rotifera. London 1886—89. Nur in wenigen Fxemplaren gefunden und zwar in einigen der friher erwåhnten Moorteichen auf Homansfjeld in Sandviken bei Bergen im Mai 1904 und in einer Sphagnumpfötze auf Radö im Juli 1904. Die untersuchten, lebendigen Individuen waren alle typisch. Durch einen Zusatz von Cocain zogen sle sich so energisch 7u- sammen, dass jeder Versuch, eine brauchbare Camera-Skizze dieser interessanten Form zu bekommen, aufgegeben werden musste. Notommata najas FARENBERG, 1831. FHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 18831. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, OC. F.: Fauna Rot. d. Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zoologie 1898. Bei Bergen habe ich dann und wann, besonders im Frihjahr (April—Mai) in Sumpfteichen eine Notommata-Form gefunden, die 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 41 mit den bei Hupson .& Gossz und WEBEr vorgefundenen Beschreib- ungen und Figuren dieser Art ziemlich gut tibereinstimmt. Diese Art hålt sich besonders in dichten Ansammlungen von Conferven oder zwisehen Sphagnummoos in Torfgråben wie auch in anderen Gråben auf. Ich habe sie aber auch einmal (April 1903) im Nesttunvand in der inneren, durch eine Schwelle abgesperrten Bucht bei Tvedteraas gefunden. Im nördlichen Norwegen fand ich sie im Juli 1905 in Moor- pfitzen ums Svinevand auf Vegö in Helgeland wieder, und im Juli 1907 kam sie auch unter gleichen Verhåltnissen in mehreren Moor- teichen bei dem Laxelv in Porsanger, Finmarken vor. Notommata collaris EHRENBERG, 1838. FHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. In Mengen unter Myriophyllum im Nesttunvand bei Bergen im Mai 1905. Meine, in lebendigem Zustande untersuchten Exemplare, stimm- ten gut mit Gosszes Figur und Beschreibung iiberein. Sie bewegten sich sehr lebhaft, indem sie auf den Pflanzen umherkrochen oder zwischen ihnen herumschwammen. Der Mageninhalt war bei fast allen Individuen bråunlich-grin. In Finland hat STenroos diese Art unter anderen im Nurmijårvi- see zwisehen Utricularia gefunden. Notommata truncata JENNINGS, 1894. JENNINGS, H. S.: Å List of the Rotatoria of the Greet Lakes and some of the Inland Lakes of Michigan. Bull. of the Michigan Fish Commission 1894. StTENroos, K. E.: Das Thierleben im Nurmijårvi See. Act. Soc. pr. Fauna et Flora Fennica. 1898. Nur im Nesttunvand bei Bergen, wo sie im Sommer 1903 sehr håufig unter den Blåttern von Nymphaea und Nuphar vorkam; spå- ter habe ich sie nicht vefunden. STENROOS hat sie unter åhnlichen Verhåltnissen im Nurmijårvi- See in Finland gefunden, und gibt in seiner oben citirten Abhand- lung eine Beschreibung von ? Figuren begleitet, nach welcher ich meine Exemplare bestimmte. 42 0. I. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Notommata saccigera EHRENBERS, 1838. EHARENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. In einer Probe aus einer der friher erwåhnten Sumpfpfitzen auf Homansfjeld in Sandviken bei Bergen fand ich im Mai 1904 eine Notommataform, die aller Wahrscheinlichkeit nach die oben erwåhnte Art gewesen ist. LbLeider wurde das einzige gefundene Exemplar unter dem Deckglase zerstört und konnte daher nicht nåher untersucht werden. Spåter habe ich sie nicht wiederfinden können. Copeus pachyurus GossE, 1886. Hvupson & Gosse: The Rotifera. London 1886—89. Eine Copeusform, die sehr gut mit der von Gossz gegebenen Beschreibung und Figur von pachyurus iibereinstimmt, habe ich in mehreren, kleineren Pfiitzen in der Umgegend von Bergen gefunden, einmal auch (3/; 1904) zwisehen Equisetum fluviatile im Nesttun- vand. För Vegö in Helgeland habe ich sie in Sumppfiitzen ums Svine- vand im Juli 1905 als vorkommend notilert; in Finmarken dagegen wurde sie nicht observiert. Copeus cerberus (GOSsE, 1886. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—S9. In den Pfitzen auf Homannsfjeld war diese grosse Copeusart ziemlich oft wåbhrend des ganzen Friihjahres 1904 zu finden. Auch auf Radö fand ich sie im Juli desselben Jahres in Sphagnumpfiitzen, und im 1905 war sie in Moorpfitzen auf Vegö in Helgeland ziem- lich håufig, zum Teil zahlreich vorhanden. Bei Kolvik in Finmarken fand ich sie im Juli 1907 sel spår- lich in einem Moorteiche. Copeus caudatus CorrIns, 1872. Coruuns, F.: New Species of Rotatoria. Science Gossip. 1872 (Notom. caudata). Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, BE. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie. 1898. Sehr verbreitet, denn ich habe sie in einer Menge grösserer und kleinerer Gewåsser, Teiche und Pfitzen sowohl in der Umge- Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 43 gend von Bergen als auf Voss, Radö, Vegø in Helgeland und in Finmarken gefunden. | Sie kommt doch in der Regel sehr spårlich vor, und an vielen Orten habe ich nur vereinzelte Individuen gefunden. Nicht selten findet man sie zwischen Wassermoosen mit Adimeta vaga zusammen. Proales tigrida Gosse, 1886. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. WEBEr, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zoologie 1898. Im Nesttunvand bei Tvedteraas ein paar Fxemplare im Mai 1904, und in den Siimpfen auf Homansfjeld im Mai und Juni des- selben Jahres. Fbenfalls spårlich. Im Juli 1905 fand ich sie im nördlichen Norwegen im Svine- vand auf Vegö in Helgeland und im 1907 in einem Moorteiche bei dem Laxelv in Porsanger, Finmarken. Nach Weæepzrs Rotatorienwerk, wo diese Art sehr gut be- schrieben und abgebildet ist, habe ich meine FExemplare bestimmit. Proales petromyzon ErRRENBERG, 1830. FHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1830. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zoologie 1898. Im Juni 1904 und 1905 nur spårlich zwischen Myriophyllum im Nesttun- und Natlandsvand bei Bergen, und im Mai 1904 in wenigen Exemplaren in den Simpfen auf Homansfjeld. Im Juli 1905 ebenfalls auch spårlich in dem nördlichen Nor- wegen, im Svinevand und im Floavand auf Vegö in Helgeland. Im Juli 1908 fand ich dieselbe in einem einzigen Fxemplare im Nesttunvand auf derselben Stelle wieder, wo ich sie bei Tvedter- aas zum ersten Male in dem inneren, mit Myriophyllum bewachsenen, abgesperrten Teile des Wassers observierte. Meine Exemplare sind durchgehends kleiner als die von WEBEr im Genfersee gefundenen gewesen. Sie hatten nåmlich selten eine Totallånge von mehr als 0.180 mm. 44 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Proales gibba EHRENBERG, 1838. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—809. Im Nesttunvand bei Bergen im Juni 1904 zwischen Myrio- phyllum und unter den Blåttern von Nuphar und Nymphaea. In den letzteren Jahren habe ich ihn nicht wiedergefunden, aber im Juli 1907 fand ich ihn in 5 Exemplaren in einem Teiche bei dem Laxelv in Porsanger, Finmarken. Proales spinosus BILFINGER, 1894. Taf. I, Fig. 12. BILFINGER, L.: Zur Rotatorienfauna Wiirtembergs, Jahreshb. des Vereins fir Vaterl. Naturk. in Wirtemberg 1894. In einer Probe aus einem Wiesengraben auf Tvedteraas fand ich im Mai 1905 eine Proales-Form, die ieh gemeint habe mit dem von BILFINGER in seiner oben ceitirten Abhandlung beschriebenen Pr. spinosus identifizieren zu können. — Auf Taf. I, Fig. 12 habe ich meine, mit Hilfe einer Camera lueida gezeichnete Skizze des einzigen untersuchten Fxemplares wiedergegeben. Wie es die Skizze zeigt, findet man auch bei der von mir ge- fundenen Form den von BicrinGer als charakteristisch fir seine Art angegebenen Annaldorn. Die Körperform meines Fxemplares ist eine etwas andere als die auf BiLrinGErs Figur angegebene und die Kopfpartie ist auch nicht so scharf abgegrenzt, aber dies kann auf eine zufållige Variation beruhen. Auf dem Kopfe, gleich hinter dem Augenflecken findet sich ein dorsaler Fihler. Laterale Fihler konnte ich nicht sehen. Die Totallånge war 0.161 mm. Breite und Höhe ca. 0.054 mm. Furcularia forfieula KrHRENBERG, 1838. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zoologie 1898. Diese, durch den Bau der Zehen leicht erkennbare Art, habe ich in mehreren Proben aus der Umgegend von Bergen gefunden; Zz. B. im Mai und Juni 1904 und 1905 in einer Probe aus einem 1909| Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 45 Wiesengraben auf Tvedteraas und im April 1906 aus den Moor- pfitzen auf Homansfjeld in Sandviken. Auf Vegö in Helgeland fand ich sie in einem einzigen Fxem- plare in einer Moorpfiitze beim Svinevand, wåhrend meines Aufent- halts in Finmarken im Sommer 1907 habe ich sie dagegen nicht observiert. Furcularia cæca Gosse, 1851. Gossez, P. H.: OCat. of Rotifera, found in Britain, Ann. Nat. Hist. 1851. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. Im August 1902 im Nesttunvand zwichen Myriophyllum, und im April 1903 in dem schon öfters erwåhnten Wiesengraben auf Tvedteraas, aber sehr spårlich. Furcularia gibba FHRENBEKG, 1838. FHRENBERG, C. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886— 89. Dann und wann im Nesttunvand unter den Blåttern von Nym- phaea und Nuphar, aber nicht håufig. Auf Vegö in Helgeland fand ich auch einige Exemplare unter den Blåttern von Potamogetom natans. Furcularia ensifera GOossE, 1886. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Nur in einer Probe aus einer Sphagnumpfutze auf Radö im Juli 1904 gefunden. Furcularia micropus GOssE, 1886. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Im Juli 1902 fand ich in einer Sumpfwasserprobe aus Voss diese, von Gosse beschriebene Furculariaform in 3 Exemplaren. Spåter, im April 1904 habe ich sie in einer Probe aus dem kleinen Pflanzen-Aquarium in dem Garten von Bergens Museum wieder- gefunden, und im Mai desselben Jahres in einer Probe aus den Sumpfpfitzen auf Homansfjeld. Auch för das nördliche Norwegen habe ich sie sowohl im Svinevand auf Vegö in Helgeland wie in einem Sumpfteiche bei dem Laxelv in Finmarken als vorkommend notiert. 16 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Furcularia gracilis ÉHRENBERG, 1838. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886— 89. Unter den Blåttern von Nymphaea und Nuphar vie unter Potamogetom habe ich mitunter im Herbste diese Art gefunden, ge- wöhnlich aber sehr spårlich. STENROOS hat sie unter åhnlichen Verhåltnissen im Nurmijårvi- see in Finland gefunden, und es war wesentlich, nachdem ich seine Angabe von ihrem Vorkommen da gesehen hatte. dass ich sie nach einigem Suchen zuerst im Nesttunvand und danach auch im LG landsvand fand. Auf Vegö suchte ich sie unter åhnlichen Verhåltnissen ver- gebens, und auch in Finmarken war sie nirgendwo zu finden. Ich habe sie doch auch nicht bei Bergen friiher als nach Mitte August vefunden, wåhrend, wie schon mitgeteilt meine Untersuchungen im nördlichen Norwegen im Juli und in der ersten Hålfte des August vorgenommen wurden. Furcularia (Monommata) lomgiseta FKHRENBERG, 1838. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. Gewöhnlich und sehr verbreitet sowohl im siidlichen wie im nördliehen Norwegen. Sie kommt besonders im Sumpfwasser vor, teils in grossen Mengen und ist in den kleineren Wasseransammlungen eine unserer håufigsten Rotatorienformen. In den grösseren Gewåssern ist sie seltener, man findet sie hier fast nur in seichten Buchten mit Modergrund und mit Pflanzen iippig bewaehsen, so z. B. sehr håufig wo Myriophyllum dicht wåehst. Furcularia (Monommata) grandis 'Tkssin, 1886. Trssrn, G.: Rotatorien der Umgegend von Rostock. Arch. d. Fr. d. Naturg. in Mecklenburg. Bd. 43. 1886. LEVANDER, K. M.: Materialen zur Kenntnis der Wasserfauna in der Umgebung Helsingfors, Acta Soc. pr. Fauna et Flora Fennica 1894. Eine sehr grosse Form, die sehr gut mit der von Tessin gegebenen Beschreibung und Figur seiner F. grandis iberein- stimmt, habe ich oft in der Umgegend von Bergen angetroffen. Im Friihling 1904 fand ich sie besonders zahlreich in den Pfitzen auf Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 47 Homansfjeld und im Juli desselben Jahres in Sphagnumpfitzen auf Radø. Auch war diese Form in der ersten Hålfte des Juli sehr zahl- reich in einem Moorteiche bei Bergskog in Finmarken. In Proben aus Sumpfpfitzen der Umgegend Bergens habe ich ebenfalls Fxem- plare gesehen, die der von STeNroos*) beschriebenen und abgebildeten M. appendiculata sehr nahe stehen. Es ist doch am wahrschein- liehsten, dass dies nur varlirende Exemplare von grandis sind, die nach meinen Frfahrungen eine sehr variable Form ist. Euspora najas ERARENBERG, 1830. FHARENBERG, C. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1830. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossz: The Rotifera. Suppl. London 1889. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie. Genéve 1898. Nicht selten bei Bergen, besonders in Sumpfpfitzen, bisweilen aber auch zwischen Wasserpflanzen in grösseren Wasseransammlun- gen. Im Juli 1904 war sie auf Radö in einzelnen Sumpfpfitzen sehr zahlreich. Auch in Sumpfpfitzen ums Svinevand im Juli 1905 und in Finmarken bei Bergskog am inneren Ende des Porsangerfjords. Euspora digitata KHRENBERG, 1830. EÉHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1830. FHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossgz: The Rotifera. Suppl. London 1889. WEBER, EF. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Diese sehr schöne Rådertierform habe ich nur in einer kleinen Sumpfpfiitze auf Radö (am 23. Juli 1904) gefunden, wo sie jedoch in einer sehr grossen Anzahl Individuen vorkam. Die untersuchten Fxemplare stimmten in allen Teilen mit WEBErs Beschreibung und Figur iberein.. Einzelne Exemplare waren jedoch bedeutend grösser, als die von WæEBzr gefundenen, ein einzelnes derselben sogar 0.400 mm. WEBER schåtzt die Långe auf 0.300 mm. Diese Art hielt sich in dem betreffenden Sumpfe mehrere Wochen hindureh, aber ihr Maximum war warscheinlich schon vorbei, als ich 1) STenroos, K. E.: Das Thierleben im Nurmijårvi-See. Acta Soc. pr. Fauna et Fl. Fennica. 1898. AS O. J. Lie-Pettersen. [1909 sie zum ersten Male fand. Sie hielt sich mit Vorliebe zwischen Konfervefåden auf. Diglena grandis, HHRENBERG, 1838. FHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886-89. Nur in einem Sumpfteiche bei dem Laxelv in Porsanger, Fin- marken, und zwar nur in einem einzigen Fxemplare. STENkOOS, der diese Art im Nurmijårvisee in Finland gefunden hat, schåtzt die Långe auf 0.294 mm., wåhrend das von mir gefun- dene Individuum 0.310 mm. mass. Diglena foreipata KARENBERG, 1838. y FHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. Zwischen Wassermoosen in verschiedenen Pfitzen und Teichen sowohl bei Bergen wie auf Voss. In dem? nördlichen Norwegen fand ich sie an mehreren Orten ums Svinevand auf Vegö in Helgeland und bei Kolvik in Finmarken. Sie kommt in der Regel vereinzelt oder in sehr geringer An- zahl vor, am håufigsten mit verschiedenen Bdelloiden zusammen. Diglena circmator Gosse, 1886. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Im Mai 1904 fand ich in einer Sumpfprobe von Homansfjeld in Sandviken bei Bergen eine Diglenaform, die ziemlich gut mit der von GossE gegebenen Beschreibung und Figur stimmte. Diglena giraffe GossE 1886. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Im April 1904 fand ich diese eigentiimlich geformte, leicht erkennbare Art mit Rotif. macrurus zusammen in mehreren FExem- plaren in einer der Proben aus den Simpfen von Homansfjeld. Diglena permollis GossE, 1886. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Nur in zwei Exemplaren gefunden, in einem Torføraben auf 1909 | Zur Kenntniss der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 49 Tvedteraas im August 1905 und in einem Moorteiche bei dem Laxelv im Juli 1907. Diglena uncinata (Miune?) Wuser (1886), 1898. -Miunz, W.: Defectiveness of the Eye-Spot as a Means of Generic Distinctions of the Philodinaæ. Proc. Phil. Soc. Glasgow 1885—86. Hvupson & Gossz: The Rotifera. Suppl. London 1889. WEBER, EF. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Im August 1905 fand ich in einer der Pfutzen auf Homansfjeld eine Diglena, die mit der von Wyk»rer unter dem Namen von D. uneinata Mitnz beschriebenen und abgebildeten Form sehr gut iibereinstimmte. In Miung's Diagnose, die in dem von Huvpson & GossE im 1889 herausgegebenen Supplementband zu ihrem grossem Rotatorien- werke, wiedergegeben ist, steht doch ausdriieklich ,,eyes absent*. WEBER bemerkt dazu: ,, lie systeme excréteur est normalement constitué ainsi que le systéme nerveux. Nous ferons seulement remarquer que les yeux ne font pas défaut, comme l'indique la dia- onose donnée par Mrrunz et reproduite par Hupson & Gosse dans le supplément de leur monographie sur les Rotateurs. Les deux yeux frontaux du genre Diglena sont bien visibles chez D. uncimata. Ils sont petits, sphériques, å pigment rouge clair.* | Meine Exemplare stimmten, wie bemerkt mit der von WEBER besehriebenen, im Genfersee gefundenen Form und hat daher wie diese, die fir das Gesehlecht Diglena charakteristischen zwei Augen- fleeken. Die Långe 0.247 mm. stimmt auch ganz gut mit dem von WEeBzr angegebenen Masse (0.250 mm.) iiberein. Distemma raptor Gossk, 1886. Hupson & Gossze. The Rotifera. London 1886—89. Am 2925. August 1905 im Nesttunvand bei Bergen zwischen Myriophyllum, aber nur spårlich. Spåter nicht wiedergefunden. 2? Distemma Collimsti GossE, 1886. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. . Eine sehr kleine Distemma, die ich im September 1904 in einer Probe aus den Simpfen auf Homansfjeld bei Bergen fand, habe ich 30 50 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 etwas zweifelnd als zu dieser Art gehörend angesehen. Spåter habe ich sie nicht wiederfinden können. Loricata. Fam. Rattulidæ.!) Diurella tigris MÖLLER, 1786. MULLER, 0. F.: Animalcula infusoria 1786. HUDSON & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. (Rattulus tieris). JENNINGS, H. S.: Å Monograph of the Rattulidæ, 1. c. 19083. Allgemein und sebr verbreitet. Fast tiberall im södlichen wie im nördliehen Norwegen, wo ich Gelegenheit gehabt habe, Beobach- tungen iiber die Rotatorienfauna anzustellen, habe ich sie sowohl in grösseren wie in kleineren Wasseransammlungen gefunden. Auch in HvurrrerpT-Kaas' Planktonmateriale war sie in Proben aus drei Gewåssern des westlichen Norwegens zu finden. Irrtim- lich wurde sie von mir als Cælopus porcellus (nach WEBER) ange- geben und ist unter diesem Namen in dem Planktonwerke von HurtrzLntT-Kaas angefihrt. —JenninGs hat indessen in seinem oben ceitirten Werke nachgewiesen, dass Gossr's D. porcellus eine ganz andere Art ist, und dass die von Wæksxr beschriebene Form eine neue und selbståndige Form ist, die jetzt den Namen des Entdeckers trågt. « Diurella porcellus Gosse, 1851. Syn.: Diwrella tigris Bory DE ST. Vincent 1824. Gossg, P. H.: Å Catalogue of Rotifera found in Britain. Ann. of Nat. Hist. 1851. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. JENNINGS, H. S.: Å Monograph of the Rattulidæ, 1. c. 1908. Nicht selten zwischen Myriophyllum in der inneren bei Tvedter- aas gelegenen Bucht vom Nesttunvand bei Bergen. In einem Sumpf- eraben bei dem Melsvand auf Voss, und auf Radö in mehreren kleinen Moorteichen. In dem nördlichen Norwegen habe ich sie ebenfalls sebr allge- mein in Moorteichen und kleineren Gewåssern gefunden, am håufig- sten mit mehreren ihrer nåchsten Verwandten zusammen. 1) Bei der Aufstellung der zu dieser Familie gehörenden Arten habe ich im wesentlichen ,A Monograph of Rattulidæ* JenninGs, U.S. Fish Comm. Bull. for 1902, Washington 1903, gefolet. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 51 Diurella cavia GossE, 1886. Hvupson & Gosse: The Rotifera. London 1886—89 (Cælopus cavla). JENNINGS, H. S.: Å Monograph of the Rattulidæ, 1. c. 1908. Nur einmal (am 29. September 1905) zwischen Myriophyllum im Nesttunvand bei Bergen gefunden. Diurella brachyurda GossE, 1851. Goss, P. H.: Å Catalogue of the Rotifera found in Britain. Ann. of Nat. Hist 1851. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. JENNINGS, H. S.: Å Monograph of the Rattulidæ, 1. c. 1908. Im August und September 1904 kam diese Art ziemlich båufig in den Sumpfpfitzen auf Homansfjeld in Sandviken bei Bergen vor, und im August 1905-in einem Torferaben auf Tvedteraas. In dem nördlichen Norwegen habe ich sie sowohl auf Vegö in Helgeland im Juli 1905, wie in mehreren kleineren Moorteichen bei dem Laxelv im Juli 1907 gefunden. | ? Dwrella seyjunetipes (GOssE, 1886. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886 (Rattulus sejunctipes). Eine Form, die ich etwas zweifelnd als zur Gosses oben er- wåhnten Art gehörend ansah, wurde im September 1904 in einer Probe aus den Siimpfen auf Homansfjeld bei Bergen gefunden. Diurella collaris RovusseLET, 1896. Rovussener, C. F.: Rattulus collaris, n. sp., and some other Rotifera. Journ. Quekett Micr. Ulub 1896. Allgemein im Herbste in den Sumpfteichen bei Bergen (Ho- mansfjeld, Tvedteraas). ; Im Juli 1905 in dem nördlichen Norwegen in den Sumpfteichen ums Svinevand auf Vegö in Helgeland sehr spårlich, und im Juli 1907 in einem Moorteiche bei Bergskog in Finmarken, ziemlich zahlreich. Rattulus gracilis 'TESSIN, 1886. Syn.: Mastigocerca iernis GossE, 1889. TgssIN, G.: Rotatorien der Umgebung von Rostock. Arch. der Freund. d. Natur- gesch. zu Mecklenburg 1886. Hvupson & Gosse: The Rotifera. Suppl. London 1889. JENNINGS, H. S.: Å Monograph of the Rattulidæ, 1. c. 19083. Ich habe mehrmals sowohl im Nesttunvand bei Bergen wie im 59 0. J. Lie-Pettersen. [No. 15 Svinevand und im Floavand auf Vegö in Helgeland diese Rattulus-art in den Planktonproben gefunden, aber immer nur vereinzelt. Im Floavand fand ich sie auch einmal zwischen Equisetum fluviatile sonst ist sie aber, wie gesagt, nur im freien Wasser zu finden ge- wesen. Sie ist wahrscheinlich kaum eine eigentlich limnetisehe Art. sie gehört aber nach aller Wahrscheinlichkeit, wie ihre nåchsten Verwandten zu den littoralen Flementen. Ratltulus scipio GossE 1886. Taf. I, Fig. 183. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. JENNINGS, H. 8.: Å Monograph of the Rattulidæ, 1. c. 1903. Besonders im Herbste habe ich dann und wann in einem Torf- oraben auf Tvedteraas und in den Pfitzen auf Homansfjeld eine Rattulus-Form gefunden, die nach aller Wahrscheinlichkeit Gosszs oben erwåhnten Art angehört. | Der Frontaldorn des Panzers sitzt, wie aus meiner auf Taf.I. Fig. 138 wiedergegebenen Skizze zu ersehen ist, auf der Ventralseite — etwas rechts von der Mittellinie des Körpers. Der Fuss ist in voll ausgestreckter Stellung deutlich ausser- halb des Panzers zu sehen und trågt 3 ,Styli*, von denen einer sehr klein und meistens schwer zu sehen ist. Die Panzerlånge betrågt 0.219 mm., der långste der Fusseritfel 0.120 mm. Rattulus capueimus WIERSEJSKI & ZACHARIAS, 1893. WIERSEJSKI, Å., & ZACHARIAS, 0.: Neue Rotatorien des Siisswassers. Zeitschr. fir wissensch. Zoologie 1893. JENNINGS, H. S.: Å Monograph of the Rattulidæ, 1. c. 1908. In dem siidlichen Norwegen habe ich bisher vergebens diese in Mitteleuropa, wie es scheint, ganz gewöhnliche Art gesucht. HvurtFELDT-KAAas hat sie jedoch in zwei Gewåssern des sidlichen Norwegens, nåmlich im Hoflandsvand und im ,Flöskyren* nach- gewiesen. | In dem nördlichen Norwegen fand ich sie ziemlich verbreitet in den Gewåssern Finmarkens, besonders kam sie in einigen Teichen - bei dem Laxelv in Porsanger ziemlich håufig vor. Sie trat hier im den mittleren Teilen der Teiche als Planktonform auf. Auch in den Gewiåssern bei Kolvik fand ich sie Ende Juli aber nur sehr spårlich. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 53 In den finnischen Gewissern ist sie von LrevanDER und STEN- ROOS nachyewiesen. Rattulus lomgiseta SCHRANK, 1802. Syn.: M. bicornis EHRENBERG, 1838. ScHRANK: Briefe naturhist. Inhalts. im Nov. 1802. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEespsar, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. JENNINGS, H. S.: Å Monograph of the Rattulidæ, 1. c. 1908. Bei uns die allgemeinste Art dieses Geschlechts und iiberall gefunden, wo ich Gelegenheit gehabt habe Untersuchungen iiber die Rotatorienfauna anzustellen. Am håufigsten findet man sie zwischen Conferven in kleineren Wasseransammlungen, besonders in Moor- löchern und in Torferåben, man kann sie aber auch recht oft be- sonders im Spåtsommer und im Herbste zum "Teil sogar in bedeu- tenden Mengen an den Ufern der grösseren Gewåsser finden. Hier hålt sie sich jedoch fast ausschliesslich in den mit Pflanzen diehter bewachsenen grösseren und kleineren Buchten auf und kommt nur selten ins freie Wasser hinaus. Nur ein paar Mal habe ich einige Individuen in Planktonproben aus dem Nesttunvand bei Bergen vefunden, und in dem Materiale von HuitreLpT-KAaas war sie nur in einer Probe aus dem Kalandsvand (ca. 18 km. sidlich von Bergen) zu finden. Die Exemplare der Moorteiche und Torferåben sind in der Re- gel stårker gefårbt als die der grösseren Gewåsser. Rattulus carinatus LaAmarck, 1816. LAMARCK, J. B. P. De: Hist. naturelle des animaux sons vertébrés. Paris 1816:.) EHRENRERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886. JENNINGS, B. S.: Å Monograph of the Rattulidæ, 1. c. 19083. Nur einmal (am 29. November 1904) in einem einzigen Exem- plare im Nesttunvand bei Bergen gefunden. In dem nördlichen Norwegen scheint diese Art ganz allvemein zu sein, indem ich sie ausser im Svinevand auf Vegö in Helgeland (Juli 1905) aueh in mehreren der Gewåsser von Finmarken im Juli 1907 fand. | 1) Nach Jennines citirt. 54 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 In dem obenerwåhnten Moorteiche bei dem Laxelv in Porsanger war sie in mehreren Proben recht zahlreich; aber auch in den Ge- wåssern um Kolvik war sie ziemlich håufig in den Proben zu finden. Rattuius rattus MULLER, 1776. Mönner, 0. F.: Prodromus zool. danica. Addenda 1776. |V MULLER, 0. F.: Animalcula infusoria 1786. f BHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. JENNINGS, H. S.: Å Monograph of the Rattulidæ, 1. c€. 19083. Trichoda rattus. Allgemein und sehr verbreitet sowohl im siidlichen wie im nördlichen Norwegen. Diese Art kommt an åhnlichen Orten wie longiseta vor, ist aber nicht so håufig wie diese; in kleineren Gewåssern und Teichen kann man sie mitunter im Plankton finden. Möglicherweise war es diese Art, die Huitretpr-Kaas in den Proben aus einigen Gewås- sern Jæderens gesehen hat, in dem mir zugeschickten Materiale aus diesen Gewåssern war sie jedoch nicht zu finden. Elosa Worralli Lorb, 1891. LorD, J. E.: Å new Rotifer (Elosa Worrallii Lorb). Intern. Journ. af Micro- scopy and Nat. Science 1891. JENNINGS, H. S.: Å Monograph of the Rattulidæ 1. ce. 1908. In einer Sphagnumpfiitze auf Radö, nordöstlich von Bergen, fand ich im Juli 1904 2 Exemplare dieser eigentiimlichen, fusslosen Rattulidæ, die ziemlich gut mit der in JENNINGS" ,Monograph* ge- gebenen Beschreibung und mit den auf seiner Pl. XV nach Lor»p wiedergegebenen Figuren iibereinstimmten. lLeider sind die gefun- denen Exemplare nicht genauer studiert worden. Fam. Dinocharidæ. Dinocharis poeillum (MÖLLEr) KARENBERG (1776), 1830. MULLER, 0. F.: Prodromus zool. danica 1776. MönLLEr, 0. F.: Animalcula infusoria 1786. | EHRENBERG, C. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1830. Hvuspon & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, EF. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z0o0- logie 1898. Trichoda pocillum. Im stdlichen Norwegen habe ich trotz des eifrigsten Suchens diese, iber den grössten Teil von Europa sonst so sewöhnlieche QD 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser Rådertier-Fauna Norwegens. 5 Art, nicht finden können. In Finmarken war sie dagegen iiberall verbreitet und viel håufiger als die nachfolgende Art. Mitte Juli 1907 waren in mehreren Teichen bei dem Laxelv, Exemplare des in Hupson & Gosszs Rotatorienwerke Pl. XXI Fig. 1 d abgebildeten Typus ziemlich håufig. Dinocharis tetractis EKHARENBERG, 1830. EHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1830. EHRENBERG. 0. G.: Infusionsthierchen 1838. Hupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. WEBER. E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Bei Bergen einer der gewöhnliehsten Rotatorienformen der kleineren Wasseransammlungen und zwischen den an den Ufern der erösseren Gewåsser und Teiche wachsenden Pflanzen. Im nördlichen Norwegen, in den Gewåssern auf Vegö in Helge- land 1905 und im 1907 in den Gewåssern Finmarkens gefunden. Sehr schlanke Individuen mit langen, sehr schmalen Zehen kommen unter der Hauptform mitunter vor. Dinocharis intermedia BeErGENDAL, 1892. BERGENDAL, D.: Zur Fauna Grönlands. Acta Universitatis Lundensis 1892. Im September 1904 fand ieh in einem kleinen Teiche auf dem Berge ,, Blaamanden* bei Bergen 2 Exemplare dieser wesentlich dureh die sågezåhnigen Seitenrånder des Panzers leicht erkennbaren Form. Spåter ist es mir nicht gelungen diese seltene und interessante Art wiederzufinden. Polychætus subquadratus Prrty, 1852. Perty, M.: Zur Kenntnis kleinster Lebensformen. Bern 1852. TERNETZ, OC.: Rotatorien der Umgebung Basels. Inaug. Dissert. Basel| 1892. Sebr selten und nur im April und Mai 1902 und 1904 im Nesttunvand bei Bergen in Planktonproben gefunden aus den mittle- ren Teilen des Wassers gefiseht. Trotz eifrigen Nachsuchens zwisechen den Pflanzen an den Ufern entlans war diese Art hier nicht zu finden. Man hat doch keinen Grund anzunehmen, dass diese eigen- tiimliche Art eine echte Planktonform sei; wahrseheinlich ist ihr rechter Aufenthaltsort der Pflanzengiirtel oder der Boden an den Ufern der Gewåsser entlane. 56 0. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Scardium longicaudum (Mörrer) EnrenBesre (1786), 1838. MULLER, 0. F.: Animaleula infusoria 1786. (Trichoda longicauda). FHARENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zo00- logie 1898. Gewöhnlich und sehr verbreitet sowohl im siidlichen wie im nördliehen Norwegen. In oerösster Menge fand ich sie in einem Teiche auf Radö Juli 1904 und im August 1903 in einem Gebires- wasser (Sædalsfjeld). Kommt oft mit Dinocharis tetractis zusammen vor. ? Stephanops muticus FHRENBERG, 1838. Par bro pe. FHRENBERG, O. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Auf Taf. IT Fig. 16 habe ich meine Skizze eine Stephanops- Form wiedergegeben, die im Juli 1907 in einem kleineren Moor- teiche bei Bergskog in Porsanger, Finmarken, gefunden wurde. Von der in Hupson & Gosszs Rotatorienwerke abgebildeten Form von muticus EHRENBERG untetscheidet sie sich durch die in meiner Skizze wiedersegebenen Finbiegungen am hinteren Rande des Pan- zers, dies mag aber wohl eine lokale Variation sein. Dies einzige gefundene Fxemplar befand sich in einer Probe mit Moos vom Rande des erwåhnten, kleineren Moorteiches. Stephanops lomgispimatus TatTeM, 1867. TaTEM, J. G.: New Species of microscopic Annimals. (Quart. Journ. Mieroscop. Soc. 1867. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBEB, BE. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Bei Bergen habe ich diese gut charakterisierte Art in mehreren kleineren Teichen und Pfiitzen, besonders in solehen, die mit Wasser- moosen bewachsen sind, gefunden, meistens aber vereinzelt oder in sehr wenigen Fxemplaren. Am håufigsten in den Simpfen auf Homansfjeld in Sandviken bei Bergen. by O «I 1909] Zur Kenntniss der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. Auf Voss fand ich ein paar Fxemplare in einem Moorgraben beim Melsvand. Im nördliehen Norwegen fand ich sie ebenfalls sehr spårlich auf Vegö in Helgeland um das friiher erwåhnte Svinevand und in Sumpfpfiitzen am inneren Ende des Porsangerfjords. Die von mir nåher untersuchten Individuen stimmen völlig mit dem in Wæe»zers oben ceitirtem Werke beschriebenen und abge- bildeten Typus tiberein. Stephanops lamellaris (Mörnuer) ErrenBErG (1786), 1838. MÖULLER, O. F.: Animalcula infusoria 1786. FHRENBERG, UC. G.: Infusionsthierchen. 18838. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, OC. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. In den Simpfen auf Homansfjeld fand ich im Herbste 1904 in mehreren Proben ein paar Fxemplare dieser Art. Zwei der vefundenen, nåher untersuehten Individuen stimmten ziemlich gut mit Wr»rers Figuren und Beschreibung iiberein. ? Stephanops «mtermedius BURN, 1889. Trad TE Bø I. Burn, B. W.: Some new and little known Rotifera. Science Gossip. London 1889.!) WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. In einem kleinen Moorteiche bei dem Laxelv in Porsanger, Fin- marken, fand ich im Juli 1907 ein kleines Stephunops, das der von WEBEer unter dem Namen von $S. mtermedius Burn beschriebenen Form am nåchsten steht. Burns Abhandlung habe ich leider nicht erhalten können, aber mit Wre»zers Form stimmt das von mir unter- suchte Exemplar in sofern iiberein, wie der hintere Rand des Pan- zers auch die in Wæ»kers Figur wiedergegebenen Hinschnitte hat, diese sind jedoch bei meinem Exemplare bedeutend tiefer als bei der im Genfersee gefundenen Form. We»zr gibt indessen fiir seine Form eine Totallånge von 0.150 mm. an, wåhrend das von mir ge- fundene FExemplar nur 0.091 mm. mass. Es mag doch sein, dass das meinige ein noch nicht ganz ausgewachsenes, junges Indivi- duum war. 1) Nach Weser citirt. 58 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Diese Art fand ich nur in einem einzigen Fxemplare zwischen Wassermoosen und mit mehreren Bdelloid-Formen zusammen. Fam. Salpinadæ. Triaschiza lacinulata MÖLLEr, 1786. MULLER, 0. F.: Animaleula infusoria 1786. WEBEr, OC. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Bei Bergen ist sie eine der håufigsten und gewöhnliehsten Ro- tatorienformen. Sie kommt besonders zahlreich zwischen Wasser- pflanzen an den Ufern der grösseren Gewåsser vor, aber auch in orösseren und kleineren Teichen kann man sie zu fast allen Jahres- zeiten finden. Auf Voss fand ich sie am z7ahlreichsten långs der Ufer des Vangsvand wie auch von mehreren anderen Gewåssern und Teichen. | | In den nördlichen Gegenden ist sie ebenfalls allvemein ver- breitet, und ich fand sie sowohl auf Vegö in Helgeland wie in Fin- marken. , Diaschiza valgt Gosse, 1886. Hvunson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Bei Bergen allgemein sowohl in grösseren wie in kleineren Wasseransammlungen. Besonders håufig habe ich sie in Moorteichen und kleinen mit Carex und anderen Pflanzen bewachsenen seichten Teichen gefunden. Im Herbste 1903 fand ich sie in grossen Men- oen in den kleinen Wasserpflanzen-Aquarium des botanischen Gar- tens von Bergens Museum. Auf Voss war diese Art ebenfalls allvemein. Im nördlichen Norwegen kommt sile bedeutend spårlicher vor, so -fand ieh im Juli 1905 auf Vegö im Helgeland nur ein paar Exemplare am Ufer des Svinevand, und in Finmarken fand ich sie nur in zwei Proben aus einem kleineren Moorteiche bei Bergskog in Porsanger im Juli 1907. Dies ist um so merkwiirdiger wie diese Art eben im Hochsommer und Nachsommer am zahlreichsten zu sein pflegt. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 59 Diaschiza semiapterd (OSSE, 1886. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Alleemein und fast ebenso zahlreich wie die vorige Art. Bei Bergen fand ich sie an denselben Orten, wie fir valgt angegeben, besonders zahlreich aber in den Siumpfen auf Homansfjeld. Auch auf Voss im Juli 1902—03 und auf Radö (Juli 1905). In den nördlichen Gegenden fand ich sie ebenfalls tiberall, aber gleich der vorigen Art, war sie dort bedeutend spårlicher als in dem siidlichen Norwegen. Diaschiza pæta OSSE, 1886. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. - Diese Form, die schlanker ist und bedeutend långere Zehen als die vorigen hat, ist eine recht sewöhnliche Form bei Bergen, wo ich sie unter anderen in den Siimpfen auf Homansfjeld und in Wiesen- und Torferåben auf Tvedteraas vefunden habe. Auf Voss fand ich sie in einem Moorteiche auf dem Hofe Skutle (1902) und im Juli 1904 in mehreren Moorteichen auf Radö. In den nördlichen Gegenden nur auf Vegö in Helgeland in den Moorteichen ums Svinevand im Juli 1900 beobachtet. Diplax trigoma GossE, 1851. Gossz, P. H.: Å GCatal. of Rotifera found in Britain. Ann. Nat. History 1851. Hvupson & GossE: The Rotifera. London 1886—89. Nur am 14. und 16. Juli 1907 in zwei- Proben aus einigen kleinen Teichen am inneren Ende des Porsangerfjords gefunden. Die dortigen Exemplare stimmten sehr gut mit GGosszs Beschrei- bung und Figuren iiberein, wurden aber nicht nåher untersucht. Salpina mucronata (MLrer) EHrenBereG (1786), 1838. MULLER, 0. F.: Animalcula infusoria 1786.” /Brachionus mucronatus). EHRENBERG, C. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zo0o- logie 1898. Bei Bergen im Nesttunvand und im Natlandsvand, spårlich. 60 0. J. Lie-Pettersen. [Nr. 1 Auf Voss fand ieh sie im Juli 1902 in mehreren Proben Us dem Melsvand und in einer Probe aus einem Moorteiche auf dem Hofe Skutle. Im nördlichen Norwegen habe ich diese Art nirgends observiert. Salpima brevispimåa FHRrRENBERG, 1838. FHRENBERG, C. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gosse: The Rotifera. London 1886—89. WEBER. E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. GN Bis jetzt nicht im siidlichen Norwegen bemerkt, dagegen war sie die einzige Salpina-Art, die es mir in den nördlichen Gegenden nachzuweisen gelang. Ubrigens fand ich sie hier den ganzen Juli 1907 hindureh nur in den Gewåssern am inneren Ende des Pors- angerfjords in Finmarken. In den Proben aus einem kleinen Teiche bei dem Laxelv war sie bisweilen ziemlich zahlreich. Salpina suleata GossE, 1886. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Bis jetz nur im September und Oktober 1903 in sehr wenigen Exemplaren in ein paar Proben aus dem Nesttunvand bei Bergen vefunden. Diese Art scheint im ganzen sehr selten zu sein, und wird auch von ihrem Entdecker als ,rare* bezeichnet. Diplois daviesia GOssE, 1886. Hupson & Gosse: The Rotifera. London 1886 - 89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Diese Art, die im hohen Grade an die Fuchlanis-Arten erinnerte, fand ich zum ersten Male im Nesttunvand im August 1903 in einer Probe in der inneren Bucht bei Tvedteraas getiseht. In dieser Probe waren nur 3 Exemplare und spåter ist es mir nicht gelungen sie weder am erwåhnten Orte noch anderswo im siidlichen Norwegen wiederzufinden. Frst wåbhrend meines Aufenhaltes in Finmarken im Sommer 1907 fand ich sie in mehreren Proben aus einem Teiche bei dem Laxelv und spåter in mehreren kleineren Gewåssern um Kolvik am Porsangerfjord wieder. | 1909 Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. ; > Die untersuchten Exemplare stimmten cut mit Gosses und WæeBzrs Bechreibungen und Figuren dieser Art iiberein. Fam. Euchlanidæ. Euchlamis dilatatt EHRENBERG, 1831. FHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1831. FEHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838.. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zoo- logie 1898. Sehr alleemein und iiberall verbreitet wo ich Untersuchungen iiber die Rotatorienfauna anzustellen Gelegenheit sehabt habe. Diese Art hålt sich gewöhnlich in den kleineren Gewisserr, Teichen und Pfitzen auf. Ubrigens kann man sie håufig auch in den gerösseren Gewåssern zwischen Wasserpflanzen lånes den Ufern antreffen, am håufigsten zwisehen Myriophyllum wo sie zeit- weise besonders im Herbste August—November in enormen Mengen auftreten kann. Im Plankton tritt sie, besonders in kleineren Gewåssern auf. HvurtrernTt-Kaas fand sie in Proben aus 5 Gewåssern, von denen 3 Gebirgssewåsser waren. Im Nesttunvand bei Bergen tritt sie gewöhnlich im Herbste im Plankton auf, aber nur in geringer Menge, und immer nur zu der Zeit, wo sie ihr zweites Maximum (August—Oktober) hat. Wåhrend der ersten Entwickelungsperiode (Mai) ist sie in der Re- vel weniger zahlreich und kommt 7u der Zeit seltener in die lim- netisehe Region hinaus. Ubrigens findet man diese Art zu allen Jahreszeiten in Gewåssern, die so tief sind, dass sie nicht bis auf den Boden frieren. Z. B. habe ich sie wie vorher erwåhnt mebrmals unter der Eisdecke vom Nesttunvand und dem Natlandsvand gefunden. Euchlanis deflexa Gosse, 1851. Gossg, H. P.: Å Catalogue of Rotifera found in Britain. Ann. of Nat. Hist. 1851. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z0o- logie 1898. Fast ebenso håufig wie die vorige Art. Wåhrend der Zeit, wo sie an den Ufern am zahlreichsten ist, nåmlich vom Juli —September, 62 O. J. Lie-Pettersen. . PNrls in einzelnen Jahren schon vom Juni, tritt sie ebenso wie dilatata im Plankton auf. | HurrtreLDT-KAaAas hat sie in 6 Gewåssern des siidlichen Nor- wegens so auch im Mjösen gefunden. Nach meinen Frfahrungen hålt sie sich mehr am åusseren Rande des Pflanzeng'irtels auf, sie ist daher zwischen Potamogeton, Nymphaea und Nuphar am håutigsten, weniger håutfig aber nåher am Ufer zu finden. Im Svinevand auf Vegö in Helgeland, wo grosse Partien der Oberflåche des Gewåssers von Potamogeton bedeckt war, war sie daher weit håufiger als die vorige Art. Wåhrend der eigentlichen Winterzeit scheint sie in den Ge- wåssern bei Bergen zu fehlen, und ich habe sie nie in den unter einer Hisdecke gefischten Proben gefunden. | Fuchlamis triquetra EHRENBERG, 1838. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Ziemlich allgemein bei Bergen. Kommt sowohl in grösseren wie in kleineren Wasseransammlungen vor, ist aber besonders håufig in Moorteichen und Torføråben, oft mit den 2 Vonen Arten ver- mischt. Auf Voss wurde sie ebenfalls in mehreren der dortigen Ge- wiisser wie auch in einigen Torf- und Moorgråben (1902—03) ge- funden. Auf Radö war sie im Juli— August 1904 zahlreich in einigen kleineren Teichen, wo sie mit Mengen von Scardium longer zusammen aufttrat. Im nördlichen Norwegen war sie ebenso allgemein verbreitet wie im siidlichen, und sie wurde sowohl auf Vegö in Helgeland (Juli 1905) wie in Finmarken (Juli 1907) gefunden. Euchlanis pyriformis GossE, 1851. Gossz, P. H.: Å Catalogue of Rotifera found in Britain. Ann. of Nat. Hist. 1851. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Å WEBER, E. F.: Fauna Rotatoriepnne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z0o- logie 1898. Bis jetzt im siidliehen Norwegen nicht observiert. In Finmar- ken dagegen fand ich in einem kleinen Teiche bei dem Laxelv m Porsanger ein einziges Exemplar dieser Art. Die betretffende Probe 1909| Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 63 wurde mit einem kleinen Handnetze (No. 20) zwischen Potumogeton in der Nåhe des Ufers gefischt. Spåter gelang es mir nicht, sie in Proben von diesem Orte wiederzufinden. Sie muss daher sehr spår- lich vorhanden gewesen sein. Sie ist ibrigens auch sonst eine seltene Art, die nur an wenigen Orten observiert ist. FEuchlanis oropha Gosse, 1887. Gossz, P. H.: Twenty-four new species of Rotifera. Journ. Roy. Micr. Soc. 1887. Hupson & Gossz: The Rotifera. Suppl. 1889. Diese kleime Art wurde zuerst mit kleineren Exemplaren von Euch. dilatata verwechselt, und es war erst nach einer im Juli 1902 vorgenommenen, nåheren Untersuchung, dass ich von ihrer Identitåt mit Gosses oben erwåhnter Art völlig klar wurde. Es hat sich spåter gezeigt, dass sie eine bei Bergen sehr allvemein vorkommende Form ist, die besonders im Herbste 1903 und im 1904 im Nesttun- vand sebr zahlreich war, wie sie auch oft in Sphagnumteichen auf Radö im Juli—August 1904 zu finden war. In den nördlichen Gegenden fand ich sie ebenfalls ganz allge- mein in Lachen, Teichen und kleineren Gewåssern. In grösseren Gewåssern hat sie, wie die anderen Arten dieses Geschlechts, ihren Aufenhaltsort zwischen den Wasserpflanzen, und man findet sie unter anderen ziemlich oft unter den Blåttern von Nymphaea und Nuphar. Von Srtenroos wurde sie unter åhnliehen Verhåltnissen im Nurmijårvisee gefunden. Fam. Cathypnadæ. Cathypna luna (Mörver) EarenBerG (1776), 1838. MiLnLer, 0. F.: Prodromus Zoolog. danica. Add. 1776. | MULLER, 0. F.: Animalcula infusoria 1786. FHARENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBEr, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zoc- logie 1898. Cercaria luna. hen Allgemein und sehr verbreitet sowohl im siidlichen wie im nördlichen Norwegen. Wie die Arten des vorigen Geschlechts hat sie ihren eigentlichen Aufenthaltsort zwischen den Wasserpflanzen oder im Schlamme an den Ufern. Von hier kommt sie aber bis- 64 J. 0. Lie-Pettersen. [Nr. 15 weilen in die limnetisehe Region hinaus og kann sich dann mit- unter in den Planktonproben zeigen. In dem Materiale von Hurr- FELDT-KAAS fand ich sie in den Proben aus 2 Gewåssern des west- lichen Norwegens, und selbst habe ich sie oft im Plankton aus mehreren Gewåssern der Umgegend Bergens wie auf Voss gefunden. Im Nesttunvand fallen ihre Maxima in Juni—Juli und in September—Oktober; wåhrend der letzteren Periode hångt ihre Vermehrung jedoch im hohen Grade von den meteorologisehen Ver- håltnissen dieser Zeit ab, wenn deshalb im Herbste ein sehr star- ker Niederschlag und kiihles Wetter eintritt, kann sie in den be- sagten Monaten sehr spårlich vorhanden sein. In Moorteichen und Torferåben kann man sie finden, solange das Wasser nicht zugefroren ist. Cathypna affimis LEVANDER, 1894. LEVANDER, K. M.: Materialen zur Kenntnis der Wasserfauna in der Umgebung Helsingfors. Act. Soc. pr. Fauna et Flora Fennica 1894. Diese von LuvanDer besehriebene Cathypna-Form habe ich ein paarmal im Nesttunwand bei Bergen gefunden, wo sie sich jedoeh bis jetzt sehr spårlich gezeigt hat. Im Juli 1907 fand ich sie in mehreren der Gewiåsser Finmarkens wieder, so Zz. B. in dem öfters erwåhnten Teiche bei dem Laxelv und in zwei der Gewåsser bei Kolvik in Porsanger. | Cathypna ligoma Dunrorp, 1901. Taf. IT, Fig. 14. Dvununop, M. F. in Journ. of the Quekett Micr. Club 1906. Von dieser seltenen Art habe ich im ganzen nur 12 Exemplare gefunden, 8 derselben bei Bergen und die iibrigen 4 in einer Probe aus einem Teiche auf Fide, (Granvin Hardanger). Die FExemplare von Bergen sind teils in einer kleinen Sphagnumpfiitze auf dem Berge ,Blaamanden* im August, teils in einem Torføraben auf Homansfjeld gefunden. Ausser in diesen 3 Orten, ist diese Art, soviel ich weiss, nur in England wie auch in Finland von LevanDEr gefunden worden. In England wurde sie im 1901 als neu beschrieben und LevanDEr er- wies mir die Freundlichkeit, mir seine Orginalskizze zum Vergleich zu schicken. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 65 Mr. RousseLET hat die Giite gehabt mein Exemplar nach einer Cameraskizze des Panzers fir mich festzustellen. Die auf Taf. II Fig. 14 wiedergegebene Skizze ist nach einem spåter gefundenen Exemplare gezeichnet, das sich in conserviertem Zustande, in meinem Besitze befindet. | Distyla fleæilis Gossz, 1886. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. Ziemlich selten, von mir bis jetzt nur in einigen Proben aus dem Nesttunvand und in einem Torfgraben auf Tvedteraas bei Bergen gefunden. Distyla giessensis EKsTEIN, 1883. EKsTEIN, C.: Die Rotatorien der Umgegend von Giessen. Z.f. w. Zoologie 1883. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Allgemein iiberall bei Bergen, in der Regel aber nur spårlich. Zahlreich habe ich sie nur im Garpetjern und in den in der Nåhe gelegenen Siimpfen in Sandviken bei Bergen im August 1904 ge- funden. Auch auf Voss im 1902—083 und auf Radö im 1904 gefunden. In den nördlichen Gegenden fand ich sie in einer Probe aus einer Sumpfpfiitze beim Svinevand auf Vegö in Helgeland im Juli 1905 und in mehreren kleineren Teichen bei dem Laxelv und bei Kolvik in Porsanger, Finmarken, im Juli 1907. An den letzteren Orten wurde sie nur vereinzelt in den Proben gefunden. Distyla Ludwigi Exstzrn, 1883. EKsTEIN C.: Die Rotatorien der Umgegend von Giessen. Z. f. w. Zool. 18883. Hvupson & Gossz: The Rotifera. Suppl. London 1889. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1889. Diese sehr charakteristisehe Art fand sich in einer Probe aus einem Torføraben auf Tvedteraas bei Bergen im September 1903. Sie wurde nicht bei dem ersten Durchsehen der betreffenden Probe gefunden, da sie aber nach einer Woche aufs neue durchgesucht wurde, fand ich die Art in Mengen im Probeglase, wo sie sich also wåhrend dieser Zeit stark vermehrt haben muss. Spåter ist es mir nicht gelungen sie wiederzufinden. dl 66 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Monostyla lumaris EHRENBERG, 1831. FHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1831. (Lepadella lunar:s). EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 18838. Hvunson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Bei uns die allgemeinste Art dieses Geschlechts und iberhaupt eine der gewöhnlichsten und am meisten verbreiteten Rådertierarten. Sie ist tiberall sowohl im siidlichen wie im nördlichen Norwegen gefunden, wo ich Gelegenheit gehabt habe iiber die Rotatorienfauna Untersuchungen anzustellen. Wird sowohl in grösseren als in klei- neren Wasseransammlungen oft in Mengen gefunden. Das ganze Jahr hindureh habe ich sie im Nesttunvand gefun- den, sogar in Proben, unter der Eisdecke im Dezember und Januar gefiseht. Ihre Maxima fallen in der Regel in Mai—Juni und im Herbste in August—September. Im Juli kann sie in den kleineren Teichen und Pfitzen mit- unter, wenn die Bedingungen för ihre Vermehrung sehr giinstig sind, massenhaft auftreten. Sie ist eine sehr wetterharte Art, die selbst in sehr kleinen Glåsern monatelang in Kultur gehalten werden kann und am Leben bleibt, auch wenn das Wasser sehr ver- unreinigt, ja fast stinkend ist. Monostyla cormuta EHRENBERG, 1838. ÉHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Bis jetzt nur im Nesttunvand und in den Siimpfen auf Homans- fjeld bei Bergen mit der vorigen Art vermischt sefunden. Monostyla bulla Gossz, 1851. Gosse, P. H.: Å Catalogue of Rotifera, found in Britain. Ann. of Nat. Hist. 1851. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—389. Weser, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Bei Bergen im Nesttunvand und in einem Torfgraben auf Tvedteraas, wo sie besonders im Herbste (August—November) auf- zutreten pflegt und in den Siimpfen auf Homansfjeld. | Auf Voss fand ich sie in zwei Teichen (bei Skutle und bei Flatlandsmoen) im Juli 1902—08. 1909] Zur Kenntniss der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 67 In dem nördlichen Norwegen wurde sie sowohl auf Vegö in Helgeland (1905) als in den Siimpfen um den Laxelv und bei Kolvik in Finmarken im Juli 1907 gefunden. Sowohl M. lhumaris als diese Art kommt mitunter im Plankton, besonders in kleineren Gewåssern vor. Beide Arten waren auch friher von HurtrerpT-Kaas im Plankton aus Gewåssern des west- lichen Norwegens gefunden, und selbst habe ich sie mehrmals in Proben aus der limnetiscehen Region der Gewåsser um Bergen be- kommen. Fam. Coluridæ. Colurus bicuspidatus ÉRARENBERG, 1830. EHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1830 und 1831. EHRENBERG, C. G.: Infusionsthierchen. 1838. | Hupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Sowohl im siidliehen als im nördlichen Norwegen allgemein und sehr verbreitet. Am zahlreichsten in Lachen, Pfitzen und Teichen; auch im Brackwasser gefunden. Colurus deflexus FrHRENBERG, 1838. FHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Im Frihling 1903 im Nesttunvand und Natlandsvand bei Ber- gen, ziemlich spårlich. FEinige Exemplare wurden auch in einer Probe aus den Siimpfen auf Homansfjeld im August 1904 gefunden. Colurus obtusus (AOSSE, 1886. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. Bei Bergen in einem Wiesengraben auf Tvedteraas im Juni JOS: Auf Voss in einem kleinen Gebirgsgewåsser (,Furuvand*) auf der Grenze gegen Hardanger im Juli 1903 gefunden. Colurus leptus GossE, 1887. GossE, P. H.: Twelve new species of Rotifera. Journ. Roy. Micr. Soc. London 1887. Hupson & Gossze: The Rotifera. Suppl. 1889. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. 68 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 In den Sumpfpfutzen auf Homansfjeld bei Bergen sehr spårlieh im Friihjahr 1902. In Finmarken wurde sie in einer der Proben aus einem Moor- teiche bei dem Laxelv im Juli 1907, gleichfalls in geringer Menge gefunden. Colurus caudutus KHRENBERG, 1838. FEHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. LEVANDER, K. M.: Materialen zur Kenntnis der Wasserfauna etc. Act. Soc. pr. Flora et Fauna Fennica 1894. Sowohl im siidliehen als im nördliehen Norwegen allgemein ver- breitet, auch im Brackwasser gefunden. Die von mir gefundene Form stimmt am besten mit der von LevanDer gelieferten Beschrei- bung und Figur iiberein. Metopidia lepadella FHRENBERG, 1838. FHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Bei Bergen ist sie bis jetzt nur im Nesttunvand im September 1902 sehr spårlich gefunden. Auf Voss in einem Teiche bei Flatlandsmoen im Juli 1902 und in dem vorhin erwåhnten ,Furuvand* im Juli 1903, an beiden Orten nur in wenigen Fxemplaren gefunden. Im Juli 1905 fand ich sie im nördlichen Norwegen in grösserer Anzahl in einem kleinen Moorteiche des friher erwåhnten Svine- vand auf Vesö in Helgeland. In Finmarken dagegen ist sie nir- gends beobachtet. Metopidia solidus Gossz, 1851. Gossz, P. H.: A. Catalogue of Rotifera, found in Britain. Amn. of Nat. Hist. London 1851. | Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Im siidliehen und im nördlichen Norwegen sehr allgemein, oft sehr zahlreieh sowohl in grösseren als in kleineren Wasseransamm- lungen. Im Nesttunvand bei Bergen kommt sie das ganze Jahr hindureh in wechselnder Menge vor. Ihre Vermehrungsperiode scheint in die eigentliche Sommerzeit zu fallen; sie kann aber bisweilen schon un- 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 69 mittelbar nachdem das Eis im Frihling aufgegangen ist und gleich- falls bis spåt in den Winter, wenn das Wasser offen ist in Mengen auftreten. Auch unter der Eisdecke habe ich sie mehrmals in den Monaten Dezember—Januar in Proben aus dem Nesttunvand und Natlands- vand gefiseht erhalten. In meinen Kulturglåsern habe ich sie stets den ganzen Winter hindureh, zum Teil in Mengen bewahren können. Aueh in Blumenglåsern und unter Blumentöpfen kann sie bis- weilen massenhaft vorkommen. Metopdia acuminali EHRENBERG, 1833. BHARENBERG, O. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1833. FEHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Ziemlich allgemein bei Bergen, besonders in kleineren Teichen, Gråben und Lachen. Das Nesttunvand ist das einzige der grösseren Gewåsser, in welchem ich sie dann und wann im Spåtsommer und Herbste gefunden habe. Im Juli 1902 in einem Wiesengraben beim Melsvand auf Voss und zu gleicher Zeit in einem Teiche bei Flatlandsmoen. Im nördliehen Norwegen wurde sie öfters observiert sowohl in den kleineren Wasserpfiitzen auf Vegö in Helgeland wie auch bei dem Laxelv in Finmarken und bei Kolvik in Porsanger. Metopidia oxysternum Gosse 1851. Gosse, P. H.: Å Catalogue of Rotifera, found in Britain. Ann. Nat. Hist. 1851. Hupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Selten; bis jetzt nur an wenigen Orten in der Umgegend von Bergen gefunden, und hier besonders in der Nåhe von Tvedteraas und in den Simpfen auf Homansfjeld und immer frih im Jahre gleich nach dem Eisbruch. Im April 1904 wurden ein paar Fxem- plare in dem kleinen Pflanzenaquarium im Garten von Bergens Museum gefunden und hier habe ich sie auch Ende Mårz 1906 wiedergefunden. 70 | O. J. Lie-Pettersen. | [Nx. 15 Metopidia triptera KHRENBERG, 1830. EHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1830. (Lepadella (2) Wriptera. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. Diese sehr sehöne Art ist bei Bergen ziemlich alløemein. be- sonders in kleineren Teichen und Gråben, am liebsten in solehen die mit Conferven reich bewaehsen sind. Besonders im Herbste habe ieh sie håufig in Mengen in den Wiesen- und Torferåben auf Tvedteraas finden können. | Auch auf Voss 1902—03 und im 1904 auf Radö ziemlich all- gemein. Im nördliehen Norwegen fand ich sie sowohl auf Vegö in Helve- land wie auch in Finmarken. An mehreren Stellen war sie ziem- lich zahlreich. Metopidia rhomboides Gossk, 1886. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. Sehr selten; nur in dem vorher erwåhnten , Furuvand* an der Grenze zwischen Voss und Hardanger gefunden; im Juli 1903 war sie aber hier in recht srossen Mengen die Ufer entlang zu finden und zwar am Wiesenrande in den Schaumbildungen nach dem Wellenschlage. Meine Exemplare stimmten gånzlich mit G-OSSES Beschreibung und Figur iiberein. Metopidia Ehrenbergu Prrty, 1852. Taf. IT, Fig. 15. Syn.: Notogomia Ehrenbergu Pkrty, 1852. Metopidia notogomia TERNETZ, 1892. 1 => angulata ANDERSON, 1891. Perty, M.: Zur Kenntnis kleinster Lebensformen, 1852. Hupson & Gossz: The Rotifera. Suppl. London 1889. TERNETZ, C.: Rotatorien der Umgebung:. Basels. Basel 1892. ÅNDERSON, H.: Notes on Indian Rotifers. Journ. As. Soc. Bengal Vol. 88. Diese sehr seltene Form habe ich bis jetz nur in 2 Exempla- ren in einer kleinen Sphagnumpfiitze auf dem Berge ,,Blaamanden* bei Bergen gefunden. Nach einer Cameraskizze des zuerst gefundenen Heoaple hat Mr. RovusseELet gemeint, es gehöre zu der von Dunntop in Journ. of 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. TÅ the Quekett Mier. Club for 1897 beschriebenen Met. pterygoida. Ein nåheres Studium meines spåter gefundenen Exemplars und ein Vergleich mit der Figur von Dunzor haben mich doch davon iiber- zeugt, das meine Form mit Pertys Not. Ehrenbergu identifizert werden muss. TrrneTz hat sie auch in der Umgegend Basels ge- funden. Wie man von meiner auf Taf. IT Fig. 15 wiedergegebenen Skizze sehen wird, sind die beiden vekrimmten frontalen Verlångerungen des Panzers asymetrisch ganz wie bei Prertys Form, indem die Ver- långerung rechts kirzer und mehr nach innen gebogen ist als die auf der linken Seite. Die Kontur des hinteren Randes weicht auch von Dunutops Figur von M. pterygoida ab. Auch sieht man, dass die Zehen im Verhåltnisse kiirzer sind bei der letztsenannten Form als bei der von mir gefundenen. Panzerlånge 0.070 mm. Grösste Breite 0.080 Zehen 0.029, Fam. Pterodinadæ. Pterodina patina (Mörrer) ErArEnBErG (1783) 1831. MULLER, 0. F.: in Hermann, Naturforscher 1783.) | MULLER, 0. F.: Animalcula infusoria 1786. f EHRENBERG, CO: G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1831. FHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. (Brachionus patina). Allgemein und sehr verbreitet sowohl im sidlichen wie auch im nördlichen Norwegen; in kleineren Gewåssern, Teichen und Torf- oråben habe ich sie in grösster Menge gefunden, und hier kann sie sieh zu Zeiten besonders im Sommer (Juni—Juli) sehr stark ver- mehren. In den grösseren Gewissern findet man sie in der Pflanzen- region und besonders in ihrer mittleren und åusseren Partien (Po- tamogeton, Nymphaea und Nuphar) aber von hier kommt sie bisweilen in die limnetisehe Region hinaus. Merkwiirdigerweise hat HuitrzrLpT- Kaas sie nur im Plankton aus einem einzigen Gewåsser bekommen, wåbhrend ich sie öfters in den Proben sowohl aus dem Nesttunvand bei Bergen wie aus mehreren anderen Gewåssern bekommen habe. 1) Nach WEBER. 79 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Pterodina bidentata TrrNETZ, 1892. Syn.: ? Pt. emarginata WIkrzzJsK1, 1893. TERNETZ, C.: Rotatorien der Umgebung Basels. Basel 1899. WIERZEJSKI, Å.: Rotatoria Galiecyi. Krakow 18983. STENrRooSs, K. E.: Das Thierleben im Nurmijårvi-See. Act. Soc. pr. Fauna et Flora Fennica 1898. RovsseLET, C.: Notes on some little-known Species of Pterodina. Journ. Quekett Mier. Club. London 1898. In einem Moorgraben beim Melsvand auf Voss fand ich im Juli 1902 2 Exemplare, eine kleine Pterodina, die völlig mit der bei TrrNeTZ vorgefundenen Beschreibung und Zeichnung der obener- wåhnten Art ibereinstimmte. Nach aller Wahrscheinlichkeit ist WIERzZEJSKIS emarginata mit dieser identiseh. Spåter ist es mir nie gelungen sie innerhalb des von mir untersuchten Gebietes wieder- zutinden. Im Nurmijårvi-See in Finland fand SteNroos die Art ganz håufig im Spåtsommer unter den Blåttern von Seerosen. Ich habe sie unter åhnlichen Verhåltnissen sowohl im siidlichen wie im nörd- lichen Norwegen gesucht, aber bis jetzt vergebens. Pterodina reflexa Gossz, 1887. Syn.: Pt. incisa TERNETZ, 1899. emarginula STENROOS, 1898. Gossz, P. H.: Twenty-four Species of Rotifera. Journ. Roy. Mier. Soc. - London 1887. Hvupson & Gossz: The Rotifera. Suppl. London 1889. TERNETZ, C.: Rotatorien der Umgebung Basels. Basel 1892. STENROOS, K. E.: Das Thierleben im Nurmijårvi-See. Act. Soc. pr. Fauna et Flora Fennica 1898. RovssELET, C.: Notes on some little-known Species of Pterodina. Journ. Quekett Mier. Club. London 1898. Diese Art fand ich zum ersten Male im August 1902 in einem Torfgraben auf Tvedteraas. Im Juli des folgenden Jahres fand ich sle in nicht geringer Menge im , Furuvand* auf Voss und im August und September fand ich sie auch im Nesttunwand und im Garpe- tjern bei Bergen. Im Juli 1904 bekam ich sie in Mengen aus einem kleinen Teiche auf Radö. Spåter habe ich sie recht oft so- wohl in der Umgebung von Bergen wie in dem nördlichen Norwe- gen gefunden. Ich habe sie notiert als håufig vorkommend im Svine- vand auf Vegö in Helgeland und in mehreren der kleinen Gewås- ser bei Kolvik Porsanger (Finmarken). ” 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 7 Wie die anderen Arten dieses Geschlechts hålt sie sich am liebsten zwischen den Pflanzen die Ufer entlang auf, aber von hier kommt sie bisweilen in die limnetisehe Region hinaus. Im August 1905 fand ich sie so in mehreren Planktonproben, die aus der Mitte des Nesttunvand gefischt waren. Fam. Brachionidæ. Brachiomus wrceolaris MULLER, 1786. MÖLLER, O F.: Animalcula infusoria 1786. | EHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1831. EHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hvpson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. In meiner Abhandlung iber die marinen Rotatorien habe ich den Fund dieser Art in einer Brackwasserpfitze auf einem Insel- ehen beim Feiefjord mitgeteilt. Am 14. Juli 1907 wåhrend meines Aufenthalts in Finmarken fand ich sie aber nur in einigen FKxem- plaren, in einer Siisswasserpfiitze bei dem inneren, westlichen Arm des Porangerfjords. Noteus quadricormis EHRENBERG, 1831. EHRENBERG, C. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1831. FHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. Bis jetzt nur in einem einzigen Exemplare gefunden, das in einer Probe aus einem Teiche bei dem Laxelv in Porsanger (Finmarken) am 18. Juli 1907 gefiseht wurde. Die betreffende Probe, die mit einem kleinen Handnetze (Nr. 20) zwischen den Wasserpflanzen, ge- fiseht wurde, war an Rotatorien sehr reich, ich fand im ganzen 25 Arten, von denen mehrere mit vielen Individuen vertreten waren. Fam. Anuræadæ. Anuræa aculeata FHRENBERG, 1833. Mar Fo 18: EHRENBERG, OC. G.: Abh. der Akad. d. Wissensch. zu Berlin 1833. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotat. du Bass. du Léman. Rev. Ruisse de Zoologie 1898. Wie schon friiher gesagt, gehört diese Art zu unseren aller- 74 0. J. Lie-Pettersen. Nr 15 håufigsten limnetisehen Rotatorienformen. Uberall in Norwegen, wo man die Rotatorienfauna der Gewåsser und Seen untersucht hat, ist sie gefunden worden. Wegen ihrer Neigung zum Variiren, ist viele ihrer Formen von den verschiedenen Verfassern als selbståndige Arten aufgestellt worden und noch herrschen sehr verschiedene Meinungen iiber das Verhalten dieser Formen zu dem von EHrRENBERG beschriebenen Typus. In Norwegen hat man bis jetzt die folgenden der als Formen der Aculeata nun gewöhnlich angeftihrten Varietåten gefunden: 1. Var. valga FHRENBERG. Weser Po2703 Rae e2b Po 2. Var. brevispina Gosse. Hupson & GosskE (Rotifera) Pg. 123, Pl. XXIX, Fig. 4. 3. Var. squamula EHRENBERG. WrkrzzJskr (Rotatoria Galicyi) Pg. 98, Tab. VI, Fig. 86. 4. Var. Platei JÄGERSKIÖLD. JÄGERSKIÖLD (Uber zwei baltische Varietåten der Gattung Anuræa). Zool. Anz. Jahr JV Po EE Von diesen Varietåten sind valga und brevispind ziemlich håufig und sind von mir in einer Menge kleinerer Gewåsser und Teiche sowohl im siidwestlichen wie auch im nördlichen Norwegen nach- gewiesen worden. Die Varietåt squamula haben HvuritreLpT-Kaas und ich beson- ders in den Gewissern auf Voss gefunden. Die Ubergangsformen mit mehr oder weniger reduzierten Annaldornen waren ebenso håufig zu finden als die eigentliche Squamula-Form. Meiner Erfahrung nach hat es sich im ganzen gezelgt, dass die Entwickelung sowohl der Fron- tal- wie der Annaldornen ausserordentlich grossen Variationen unter- worfen ist, ganz so wie dies bei cochlearis der Fall ist. Die Varietåt Platei die, soviel ich gesehen habe, bis jetzt nur in dem baltisehen Meeresgebiete gefunden ist, war die einzige Form, unter der die aculeata in den verschiedenen Gewåssern Finmarkens auftrat. Fs sieht doch aus, als habe sie sich hier zu einer stabilen Lokalform ausgebildet, die vielleicht, durch die nach dem bottnisehen Meerbusen fliessenden Wasserlåufe, mit dem baltischen Stamme Verbindung hat. Ubrigens ist es bei der von mir in den Gewissern Finmarkens gefundenen Form zu bemerken, dass sie, wie dies auch meine Skizze des Panzers zeigt (Taf. IL, Fig. 18) hinsiehtlich der Feldereinteilung der Panzer nicht ganz mit der von JÄGERSKIÖLD abgebildeten Form 1909] Zur Kenntnis der Sisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 75 stimmt. Alle die von mir nåher untersuchten Fxemplare zeigten, mit nur unbedeutenden individuellen Abweichungen, die in meiner Figur wiedergegebene Reticulation. Die Dornen scheinen auch bei der baltischen Form diinner zu sein und folglich auch schwåcher als ich bei den finmårkisechen Exemplaren gesehen habe. Die nahe Verwandtschaft zwischen diesen beiden Formen ist doch eine so hervortretende, dass man die Finmarksform höchstens als eine Lokalrasse unter der Platei betrachten kann. Die Aculeata-Formen bediirfen im hohen Gråde einer nåheren Bearbeitung, so wie dies schon die Cochlearis-Formen in der vor- ziiglichen Monographie LaUTErBORNS erhalten haben. Es wåre im hohen Grade zu wiinschen, dass eine solche Auseinandersetzung in dem Chaos, das jetzt in der Aculeata-Gruppe herrscht, bald Ord- nung bringen wiirde. Eine soleche Revision fordert leider viel mehr Zeit und Arbeit, als ich bis jetzt auf das Studium dieser Formen habe absehen können. Anuræa serrulata KHARENBERG, 1838. Pat. MM Fig 19721. EHRENBERG, OC. G.: Die Infusiunsthierchen 1838. Hupson & Gosse: The Rotifera. London 1886—89. In ihrer oben eitirten Monographie stellen Hupson & GOssE diese Art nach cochlearis; daraus muss es wohl erlaubt sein zu schlies- sen, dass die Verfasser sie nicht als der Aculeata-Gruppe nåher ange- - hörend angesehen haben. Dagegen hat Weks»kzr (1. ce.) sie als eine Form der aculeata mitgenommen. Dies kann sich aber kaum auf eigenes vergleichendes Studium der beiden Formengruppen griinden, da serrulata, in so fern man aus seinem Werke iiber die Rotato- - rienfauna des Genfersees sehen kann, nicht innerhalb des Wasser- oebietes, dessen Fauna es behandelt, vorzukommen seheint. Auf dem gegenwårtigen Stadium unserer Kenntnisse dieser åus- serst variablen Formen ist es fast unmöglich eine sichere Meinung iiber der Zusammengehörigkeit der Serrulata-Gruppe mit den Formen- gruppen die vorhergehenden Arten auszusprechen. Findet man aber bei der Unterscheidung der verchiedenen Species, dass die Felder- einteilung des Panzers von Gewicht sei, so wie dies LAUTERBORN*) 1) Der Formenkreis von Amwræa cochlearis. Verh. Naturh. Medic. Ver. Heidelberg; 1900. 76 O. J. Lie-Pettnrsen. [Ne 5 und Zetnka?) getan haben, so scheint es mir billig, dass man, jeden- falls bis auf weiteres, die serrulata als eine eigene, obgleich mit der aculeata deutlich verwandte Art behålt. Wåhrend bei der Aculeata-Formen das hinterste der Felder der mittleren Reihe immer offen und am öftesten fast regelmåssig 6eckig ist, so ist das entsprechende Feld bei der serrulata gesehlos- sen und von einer unregelmåssigen 7eckigen Form, indem eine dor- sale nach hinten laufende kurze Mittelrippe von der hinteren Rippe, die winkelförmig ausgebogen ist, ausgeht, und die zwei hinteren, offenen Felder der Seitenreihen trennt. Hierzu kommt noch, dass die feinere Struktur des Panzers ver- schieden ist; bei serrulata mehr oder weniger deutlich grannuliert (hökerig), bei aculeata dagegen scheint die ganze Panzerflåche zwisehen den Rippen von sehr kleinen, grubenförmigen Vertiefungen besået zu sein. Eine sehr grobgrannulierte Form habe ich auf Fie. JOE wiedergegeben. Auch die Rippen des gezeichneten Exemplares waren aussergewöhnlich solid und der Panzer im ganzen Von einer sehr robusten Form und einem kråftigen Bau. Ob die hier angefihrten Strukturverhåltnisse sich als gentigen- des Fundament fir die Trennung der serrulata von der aculeata zeigen werden, davon werden uns spåtere Studien unterrichten. Sicher ist es jedenfalls, dass die beiden Formengruppen sich biolo- oiseh so gut von einander trennen, dass es sich vielleicht aus diesem (runde verantworten låsst, die serrulata als eigene Art beizube- halten. Die serrulata seheint, im Gegensatze zu der aculeata, eine Teichform 7u sein, ihr Auftreten scheint sich auf die kleinen Was- seransammlungen zu beschrånken und man wird sie gewiss immer vergebens in den grösseren Gewåssern und Seen suchen, wo der Aculeata-Typus eben zu finden ist. Limnetisch kommt die serrulata des- halb nur in kleineren Teichen vor, deren Ufer mit den gewöhnlichen Wassermoosen bewachsen sind, und das Vorkommen dieser Art seheint mit denselben ziemlich genau verbunden zu sein. Ich kann mich nicht erinnern, sie jemals auf Stellen sefunden zu haben, wo nicht Sphagnum oder Hypnum in dem betreffeaden Wassergebiete oder in der nåcehsten Nåhe desselben vorkam. Wo gn am dichtesten wåchst, scheint sie am besten zu ') Die Rotatorien der Plankton-Expedition 1907. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. «I | I gedeihen und besonders gut scheinen die kleinen, seichten mit Moos bewachsenen Teichen, die eine verhåltnismåssig hohe Sommertem- peratur haben, zu ihren Anspriichen zu passen wåhrend die aculeata, wie scehon vorher bemerkt, in den tieferen Partien des freien Was- sers zu finden ist. Hinsichtlich des Beibehaltens des Serrulata-Typus als eine eigene Art sind fir mich die hier angefihrten biologischen, in Ver- bindung mit den vorher angedeuteten morphologisehen Verhåltnis- sen, die bestimmenden gewesen, bis eine nåheres Verwandschaft zwischen dieser und der vorigen Art sich mit Sicherheit feststellen låsst. Betreffs der Variationsverhåltnisse der Serrulata-Gruppe, so findet man nach meinen Frfahrungen nur sehr wenige Formen, die sich von dem Haupttypus so weit verschieden entwickelt haben, dass man an ihrer Zusammengehörigkeit mit diesem hat zweifeln kön- nen. Ieh habe eigentlich nur eine einzige solehe Form gefunden, bei der die Differentzierung so weit hervorgesehritten war, dass man, jedenfalls bei einem weniger eingehenden Studium håtte zweifeln können, von welchen der bisher bekannten Anuræd-Arten sie stamme. Diese Form fand ich zum ersten Male in einer Sphagnum- pfiitze auf dem Berge ,Blaamanden* bei Bergen im August 1902 mit typischen Exemplaren der serrulata zusammen. Wie es meine Skizze des Panzers auf Taf. II Fig. 20—21. zeigt, so ist es von dem des Serrulata-Typus so versehieden, dass ich meinte, eine ganz neue Art vor mir zu haben. ROoUSSELET, an den ich meine Skizze sandte, meinte, sle repråsentiere aller Wahr- seheinliehkeit nach nur eine Varietåt einer der schon bekannten Anuræa- Arten, und dass sie gewiss eine bis jetzt unentdeckte Serrulata-Varietåt sei. Wåhrend eines Aufenthalts in Tromsö im Juli 1907 gelang es mir, diese interessante Form in einer Sphagnum- pfiitze in der Nåhe der Stadt wiederzufinden, und hier hatte ich Gelegenheit die Feldereinteilung und iibrige Struktur des Panzers nåher zu studieren und fand, dass die von RousseLet augesprochene Behauptung die richtige sei, und dass es sich hier um eine Serrulata- Varietåt handelt und nicht um eine Form von cochlearis, wie man wegen der Form des Panzers håtte elauben können. Durch Vergleich meiner Figuren wird man sehen können, dass es besonders die hintere Partie des Panzers ist, die von der Haupt- form der serrulata am meisten abweicht, indem sie bei der neuen Form völlig zugespitzt ist, ohne doch in einen eigentlichen Dorn zu 78 | 0. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 endigen. Die Form und Verteilung der Felder ebenso wie die Gra- nulationen der Panzerflåche sind dagegen ganz typisch. Es muss noch bemerkt werden, dass das zugespitzte Apical- ende des Panzers bei der Varietåt etwas zur Seite gebogen ist. An den wenigen Fxemplaren, die ich bis jetzt Gelegenheit zu sehen gehabt habe, ist diese Abbiegung immer nach rechts gewesen, ob dies aber immer bei dieser Form der Fall sein wird, davon kann ich natirlich keine sichere Meinung haben. Da dieselbe Abbiegung der Panzerspitze bei Individuen sowohl aus Bergen wie aus Tromsö gefunden wurde, scheint es mir, als wåre dies kein Zufall. Auch hinsichts der Grösse weicht diese neue Form von dem sewöhlichsten Serrulata-Typus ab. Dies: wird man am besten sehen können, wenn man die Figuren 20, 21 und 19, die alle gleich ver- orössert sind, mit einander vergleicht. Zu Ehren der finnisehen Rotatorienforsecher K. M. Levanper, erlaube ich mir fir diese neue Form den Varietåtsnamen Levanderi vorzusehlagen. Wåhrend das Fig. 19 abgebildete Exemplar eine totale Panzer- långe von 0.184 mm. und grösste Panzerbreite von 0.102 mm. hatte, so waren die entsprechenden Masse fir Var. Levanderi 0.143 mm. und 0.067 mm., såmtliche Masse sind von der Spitze der långsten Frontaldornen bis zur hinteren Spitze des Panzers genommen. Wie man sieht ist der Unterschied in der Wirklichkeit ein ganz grosser und wird sich schon auf den ersten Blick deutlich erkennen lassen. Fir die Fntscheidung itiber ihre Zusammengehörigkeit mit der Anuræa- Art muss es von Gewicht sein, dass die Varietåt in ihren biologisehen Verhåltnissen völlig mit der serrulata tibereinstimmi. Nachdem was ich oben iber den Bau des Panzers meiner neuen Varietåt angefihrt habe, muss jeder Gedanke daran, sie von dem Cochlearis-Typus abzuleiten, ganz ausgeschlossen sein. Ich habe vorher gesagt, dass ich, von diesem eben behandelten Falle abgesehen, keine mehr vorgeschrittene Differenz von den Serru- lata-Formen habe nachweisen können. Bei den in kleineren Sphag- num und Hypnumpfitzen gefundenen Individuen des Serrulata- Typus ist die Tendenz zum Variiren eine sebr geringe gewesen. Nur habe ich aus einzelnen Teichen das Rippennetz des Panzers stirker entwickelt, also gröber gebaut gefunden als aus anderen, und diese Abweichungen sind in der Regel von entsprechenden Verschiedenheiten hinsichts der Granulationen der Panzerflåche be- oJeitet sewesen. Eine Form wie die in Fig. 19 wiedergegebene, 1909 | Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 79 wo sogar die Frontalzacken von kegelförmigen Dörnchen besetzt sind, bezeichnet einen der åusseren Punkte dieser Variationsrichtung. Wenn serrulata im Plankton der kleinen bis mittelgrossen Teichen auftritt, habe ich fast immer eine Tendenz zur Variation von dem hinteren Panzerrande nachweisen können, so dass seine Koncavi- tåt bei den limnetiseh lebenden Exemplaren stårker entwickelt wird. Zu gleicher Zeit können sich die Eeken so stark entwickeln, dass man fast glauben könnte, sie wåren FKekendornen wie bei der acu- leata. Der Unterschied zwischen dieser extremen Serrulata-Form und den Exemplaren von aculeata mit reduzierten oder fehlenden hinteren Eckendornen, ist doch immer ein so deutlicher, dass die- jenigen, die Gelegenheit sehabt haben, eine grössere Anzahl Indivi- duen der beiden betreffenden Hauptarten zu sehen sie nicht gut ver- wechseln können. Als ein Unterscheidungszeichen, das sich meinen Erfahrungen nach immer konstant zu sein erwiesen hat, werde ich hier den hinteren Rand des Panzers angeben. Bei allen von mir untersuchten Indi- viduen ist er concav eingeschnitten gewesen, wåhrend er bei aculeata immer mehr oder weniger deutlich convex gewesen ist. Anuræa cochlearis GOsse 1851. Rarsle ro 22. GossE, P. H.: Catal. of Rotifera found in Britain. Ann. Nat. Hist 1851. Hupson & Gosse: The Rotifera. London 1886—89. WEBER. E. F.: Fauna Rotat. du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zool. 1898. LAUTERBORN, R.: Der Formenkreis von Anuræa cochlearis. Verh. des Naturh. Medie. Ver. zu Heidelberg. Neue Folge Bd. VI. 1900. Von dieser ausserordentlich variablen, limnetisehen Art habe ich in Norwegen fiir fast alle die von LaUTERBORN in seinem oben eitirten Werke aufgestellten Formenreihen Repråsentanten vefunden. Nach meinen Erfahrungen sind doch die Hispida-Formen selten in den Siisswasserseen Norwegens. Hinsichts der Zahlreichkeit kommt bei uns die macrocamtha der Hauptform am nåchsten, und in vielen Gewåssern ist sie. fast die alleinherrschende. Irregularis war in den Gewåssern des nördlichen Norwegens ausserordentlich allsemein und in einzelnen der Gewåsser so wie Svinevand und Floavand auf Vegö in Helgeland waren Formen dieser Gruppe die hervorherrsehende. 80 Q. J. Lie-Pettersen. [Nr | Meine auf Taf. II wiedergegebene Figur, die mittels einer Camera lucida nach einem Exemplare aus dem Svinevand gezeichnet ist, zeigt eine Form, die daselbst mit versechiedenen Formen von irregularis zusammen, in grossen Mengen auftrat. Wie es die Figur zeigt, ist bei dieser Form die Teilung der hinteren Carinalplatten eine so vollståndige, dass drei ganze Paar dieser Platten entstanden sind. Ubergangsformen zwischen dieser und den im Wasser sonst gewöhn- lichen Irreqularis-Formen waren recht håufig, wåhrend die eigent- liche Hauptform nicht observiert wurde. Die Tecta-Form, die sich dadurch auszeichnet, dass ihr der Apicaldorn gånzlich fehlt, ist nach meinen Erfahrungen in den Ge- wissern Norwegens sehr selten. Ich habe sie nur sehr spårlich unter der Hauptform im Nesttunvand und in ein paar der Gewiåsser auf Voss gefunden. | Cochlearis mit ihren Variationen habe ich niemals in den ganz kleinen Wasseransammlungen gefunden, wo serrulata zu gehören seheint. Erst wenn die Wassermenge eine so grosse wird, dass von der Eutwickelung einer eigentlichen limnetisehen Fauna die Rede sein kann, also in grösseren Gewåssern und Teichen, fångt die cochlearis an sich zu zeigen, und hier hålt sie sich am liebsten in den mittleren, tieferen Partien auf. Notholeca foliaca FHARENBERG, 1838. at Maris 29! EHRENBERG, OC. G.: Die Infusionsthierchen. Berlin 1838. Hvupson & Gossz: The Rotifera. London 1886—89. LEVANDER, K. M.: Materialen z. Kenntnis d. Wasserfauna. Act. Soc. p. Fauna et Flora Fennica 1894. WEBER, E. F.: Fauna Rotat. du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zool. 1898. Da diese merkwiirdige MNotholea-Form in der Tat in sich die Kennzeichen der beiden Geschlechter Anuræa und Notholea zu ver- einigen scheint, finde ich es am besten, wenn die Arten nach der hier angewandten Reihenfolse behandelt werden, sie vor die ibrigen Arten dieses Geschlechts zu stellen. | Leider habe ich bis jetzt nur ein einziges Exemplar dieser in- teressanten Form in einem kleinen Moorteiche bei dem Laxelv in Pors- anger im Juli 1907 gefunden; und leider wurde dies Exemplar so demoliert, dass ich es keinem genaueren Studium unterwerfen konnte. Wæpzr hat doch in seinem Werke iber die Rotatorienfauna des 1909] Zur Kenntniss der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 81 Genfersees eine so gute Beschreibung der Art gegeben, dass Ver- wechslung mit anderen Formen kinftig gewiss ganz ausgescehlossen sein wird. Meine auf Taf. II wiedergegebene Figur, die mittels einer Camera lucida nach dem mit Kalilauge erhellten Panzer hergestellt wurde, zeigt die wichtigsten Strukturverhåltnisse der von mir gefundenen Form. Notholea striata MöLLEr, 1786. Taf. IT Fig. 23—28. MULLER, 0. F.: Animalcula infusoria 1786. (Brachionus striata). FHRENBERG, OC. G.: Infusionsthierchen. 1838. Hupson & Gossze: The Rotifera. London 1886—89. WEBER, E. F.: Fauna Rotat. du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zool. 1898. Notholea striata åhnelt völlig hinsichts der Variation des Pan- zers den variablesten der Anuræa-Arten, und hat, ganz wie diese, zur Errichtung einer ganzen Reihe mehr oder weniger schlecht fundierter Arten Veranlassung gegeben. Nachdem die verschiedenen Formen nåher studiert worden sind, scheint es doch, als wåre mehr Klarheit iiber die Zusammengehörigkeit der variirenden Formen gekommen, und es scheint mir ganz befugt und richtig zu sein, wie WEBER dies getan hat, die extremen Labis-Formen als Varietåten unter der Hauptart Mörczrs anzusehen. Die Hauptform seheint, nach meiner Auffassung am nåchsten mit der von Gosse als elgene Art beschriebenen N. scapha zusam- men zu passen. Auf Taf. IT Fig. 23 habe ich meine Skizze des Panzers von der bei Bergen vorgefundenen Form wiedergegeben. Nach den Funden, die alle von unmittelbar nach dem KEisbruche gefischten Proben herriihren, und die wesentlich im Nesttunvand bei Bergen gemacht sind, zu urteilen, muss ich sie eher als eine Winterform ansehen, deren Auftreten sich nicht besonders weit iiber den Anfang des Frihlings (Mårz— April) hinauszieht. Var. jugosa Gossz (Taf. II Fig. 24), die, soweit ich habe finden können, besonders durch eine stårkere Entwickelung der Frontalzacken und durch eine etwas mehr abgerundete Panzerform sich von der Hauptform trennt, habe ich bis jetzt nur in einem kleinen Teiche im Garten des Museums zu Tromsö gefunden, wo sie im Juli 1907 recht zahlreich war. Bei dieser Form sind die mittleren Zacken besonders stark entwickelt, und bei den meisten Exemplaren waren sie gegen die mittlere Linie des Panzers zusammengebogen. 32 82 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 In meiner Abhandlung iiber die marinen Arten, habe ich zwei Formen der N. labis abgebildet, die håufig an der Kiste von Ber- gen im Brackwasser und teils auch im Fjordwasser gefunden wur- den. Diese beiden Formen habe ich im Juli 1907 in den Gewåssern Finmarkens mit einer dritten Form zusammen wiedergefunden. Bei dieser lief das hintere Ende des Panzers in einen völlig stielåhn- lichen Fortsatz aus. Die zuletzterwåhnte Form war in einem der Gewåsser (, Kjælkevand* bei Kolvik in Porsanger) völlig alleinherr- schend. Die Form des Panzers bei dieser gewiss extremsten der bis jetzt bekannten Formen der Labis wird man auf meiner Fig. 28 Taf. II sehen können. Da die Labis-Formen bis jetzt. nicht im Plankton der unter- suchten Gewiåsser und Siisswasserseen des siidlichen Norwegens nachgewiesen worden sind — ich konnte sie nicht in dem reichen Planktonmaterial von HurtrreLpT-Kaas finden — sieht es fast so aus, als wåre ihr Vorkommen bei uns auf das nördliche Norwegen und besonders auf die Gewiåsser und Teiche Finmarkens beschrånkt, Wo sie wåhrend des ganzen Sommers 1907 recht zahlreich zu tinden waren. Notholea lomgispima KrrLrrcott, 1879. KeLuICoTT, D. S.: Å new Rotifer. Ann. Journ. of Microscopy Vol. IIT 1879. Hvupson & Gosse: The Rotifera. London 1886—89. Obgleich eine der am håufigsten vorkommenden Planktonrota- torien (HurrreLnT-Kaas schåtzt die Individuenzahl derselben auf 584000 unter 1 qm. Oberflåche fir Reinsjöen [im siidlichen Norwegen]) kennt man diese Art merkwiirdig genug erst seit 1879, da sie von Dr. Krrnicott im Niagarafluss in Nord Amerika gefunden wurde. In Norwegen ist sie im Plankton fast aller der untersuchten Gewåsser oft in grosser Menge gefunden worden. Wie schon friiher bemerkt, kommt sie besonders in den aller- obersten Wasserschichten vor. Selbst in den hochgelegenen Gebirgs- seen ist sie den ganzen Sommer hindurch meistens recht zahlreich in der Oberflåche zu finden, und in den niedriger gelegenen Ge- wåssern habe ich sie wiederholt in Proben gefunden, die unter dem Eise gefiseht waren. Sie scheint ibr Maximum im Hochsommer, Juli— August zu haben. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser Rådertier-Fauna Norwegens. 83 Fam. Ploesomadæ. Ploesoma triacanthum BErGENDAL, 1893. BERGENDAL, D.: Gastroschiza triacantha n. g. n. sp. Bih. til Vetenskaps Akad. Handlingar Bd. 18, 18983. WEBER, E. F.: Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Z00- logie 1898. Von HuitreLpt-Kaas friiher im Orrevand auf Jæderen gefun- den. Ich habe die Art bei Bergen und auf Voss, doch immer nur in kleineren Wasseransammlungen, Teichen, Pfitzen und Gråben vefunden. In Finmarken war sie oft in den seichten kleineren Teichen recht zahlreich zu finden. Ploesoma truneatum LrvanDER, 1894. LevaNnDER. K. M.: Materialen z. Kenntnis der Wasserfauna. Acta Soc. pro Fauna et Flora Fennica Bd. XII. 1894. WEBER, OC. F.: Fauna Rotat. du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zool. 1898. Bis jetzt nur bei Bergen in einem Graben beim Nesttunvand vefunden. | Ploesoma Hudsom ImHor, 1891. Syn.: Gastroschiza flexilis JÄGERSKIÖLD, 1892. ImHor, 0. E.: Öber die pelagiscehe Fauna einiger Seen des Schwarzwaldes. Zool. Anz. Jahrg. XIV. 1891 JÄGERSKIÖLD, L. A.: Zwei Kuchlanis Lynceus EHRENBERG verwandte neue Rota- torien. Zool. Anz. Jahrg. XV. 1899. WEBER, E. F.: Fauna Rotat. du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zool. 1898. Von Huirrerprt-Kaas friiher in einer grossen Anzahl der Ge- wåsser des westlichen, aber nur in zwei Gewåssern des östlichen Norwegens, im Mjösen und Vaagevand gefunden. Im Mjösen kam sie einmal in einer Anzahl von 56000 Individuen unter 1 qm. Ober- flåche vor. Sie kommt in mehreren der Gewåsser bei Bergen vor, aber nicht zahlreich' und auch nicht jedes Jahr. In dem nördlichen Norwegen fand ich sie 1905 im Svinevand und Floavand auf Vegö in Helgeland, und im 1907 war sie an mehreren Orten in Finmarken recht zahlreich zu finden. I S4 O. J. Lie-Pettersen. INr. 15 Fam. Gastropodidæ. Gastropus stylifer IMHor, 1887. ImHor, 0. E.: Notizen itiber die pelagische Fauna der Siisswasserbecken. Zool. Anz. Jahrg. X, 1887. WEBER, E. F.: Fauna Rotat. du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zool. 1898. Allgemein und sehr verbreitet sowohl im stidlichen wie auch im nördlichen Norwegen. Bei Bergen ist sie in einzelnen Jahren in den kleineren Gewåssern und Teichen ziemlich zahlreich, dagegen habe ich sie seltener an den Ufern der grösseren Seen, in denen sie doch nicht fehlt, gefunden. Im Sommer 1902 fand ich sie so nicht selten an den Ufern des Vangsvand auf Voss, wo sie sich be- sonders im Schaume nach dem Wellenschlage aufzuhalten schien. Unter åhnlichen Verhåltnissen fand ich sie auch an den Ufern vom Kjælkevand bei Kolvik in Porsanger (Finmarken). Im nördlichen Norwegen scheint sie im ganzen recht zahlreich aufzutreten. In einem bei dem Laxelv in Porsanger belegenen Teiche war sie Mitte Juli so zahlreich, dass sie in einigen Proben zu hunderten vorhanden war. Es scheint mir, dass man diese Art wesentlich als eine Teich- form ansehen muss. Ausser in dem obenerwåhnten Teiche bei dem Laxelv in Porsanger habe ich sie niemals im Plankton bekommen, auch in HvuirreupT-Kaas" Planktonmateriale war sile nicht zu finden. Fam. Anapodidæ. Anapus ovalis BERGENDAL, 1893. BERGENDAL, D.: FEinige Bemerkungen iiber die Rotiferengattung Gastroschiza Berg. und Anapus Berg. Öfv. af kongl. Vet. Akad. Förhandl. IX, 1898. WEBEBp, E. F.: Fauna Rotat. du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zool. 1898. Kommt mit der vorigen Art zusammen vor, aber viel spårlicher. Ieh habe sie besonders håufig in den vielen kleinen Teichen und Moorpfiitzen auf den Gebirgen bei Bergen gefunden. Auf Voss war sie den ganzen Sommer 1902 in einigen kleinen Moorpfutzen an den Ufern des Melsvand vereinzelt zu finden. Fiir das nördliche Norwegen .habe ich notiert, sie im Svinevand und Floavand auf Vegö in Helgeland und in mehreren der Gewås- ser beim Laxelv in Finmarken gefunden zu haben, und sie war iiber- * all hier in viel grösseren Mengen als irgendwo anders vorhanden. 1909| Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 85 ? Anapus testudo LAUTERBORN, 1893. LAUTERBORN, R.: Beitråge zur Rotatorienfauna des Rheins und seiner Altwasser. Zool. Jahrb. Abt. f. Syst. Bd. VII, 18983. WEBEr, E. F.: Fanna Rotat. du Bassin du Léman. Rev. Suisse de Zool. 1898. Eine Anapus-Form, die ganz gut mit der von LaUTERBORN be- sehriebenen testudo stimmt, fand ich in wenigen FExemplaren in einer Planktonprobe, die im April 1902 aus dem Nesttunvand ge- fiseht wurde. In einer Probe aus einem kleinen Teiche, der auf den Höhen oberhalb Kolvik am Porsangerfjord, Finmarken, liegt, habe ich diese Form wiedergefunden, aber auch hier war sile nur in wenigen Exemplaren vorhanden. 86 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Ubersieht der bis jetzt in Norwegen beobaehteten Susswasser-Rådertiere. RØD ID seo 12. Øv NDNDNDDNDDNDNDDNDNDNDNND DD Oo O DD QD Ov Ken DN De Art Siidliche Norwegen Nordland u. Fin- Floscularia coronetta Cubitt ... mira Hudson... 00 — cornuta Dobie.........- — eampanulåta Dobie...... —ambigua! Hudson FEE — trilobata Collins ........ — mutabilis Bolton ........ bers Melicerta janus Hudson ....-... Oesistes crystallina Ehrenberg:.. — pila Nl == veldausdGosse Conochilus volvox Ehrenberg ... — umnicornis Rousselet ..... — —drossuarius Hudson ..... Philodina roseola Ehrenberg ... crime hhrenberor — aculeata Ehrenberg ..... Rotifer vulgaris Schrank....... —Hardus Ehrenbers — Hertrimusibbrenbers — macrurus (Mill.) Schrank — macrocerosGosse Callidina symbiotica Zelinka ... — parasitica Giglioli ...... — - sociabis Kellicott......-. — bikamata Gosse......... AbidensGosse 1 TE DE AE Adimeta vaga Davis........... Microcodon clavus Ehrenberg... 1) Vegö, Helgeland. marken FEE ES as -t + ete 45 SG + Å 1 å AP + + Fr er i Fe ER t+ Må ? ee se SE St Fer SP Ted | Er is em ra Je eta tv to Me Jette Fre edge Frø -+ + > Pld e + + sf Å DE | 5 Fe ør +20 Zur Kenntnis der Sisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 1909| 87 EN Nordland und Fin- Siidliche Norwegen Feen å ENG ANER ENE g å 3 = o Få = E 33. Microcodides cloena Gosse ..... AE + 34. — robustus Glascott ....... ag t+ 35. Asplanchma priodonta Gosse....| + + 36. — Brightwellii Gosse ....| + 37. Asplanchnopus myrmeleon Ehren- bere An kanon hå + + oe Saceulus viddis Gosse......... -- + -|- + 39. Synchæta pectinata Ehrenberg..| + 1) 40. — grandis Zacharias. ..-... pe Sp 1 + 41. — tremula Ehrenberg...... -|- - -|- -- ae en 42. Polyarthra platyptera Ehrenberg| + —- -|- -+ ae gj 438. Amnarthra aptera Hood......... Se 44. Triarthra longiseta Ehrenberg..| + FF 45. — mystacima Ehrenberg:....| + 46. Hydatina senta (Mill.) Ehrenberg: JE AN SE 47. Taphrocampa annulosa Gosse .. + -- + FF 48. Notommata aurita (Miill.) Ehren- pers gs S ES AAR = |- + 49. ea Cyrtopus Gosse ..- 2... + 50. pus khrenbers 10 a = S1. SJ pilarus Gosse 1000 te 6 52. — foreipata Ehrenberg..... + 53. — brachyota Ehrenberg:.... + 54. — majas Ehrenberg.......: EE IG 55. sr collaris Ehrenber2 1. - 56. sr runenia Jenninos 2140 + ST. — saccigera Ehrenberg:..... == 58. Copeus pachyurus Gosse....... FF me 59. — * cerberus Gosse ......o.. dg + å pl 60. — caudatus Collins...... -.. + + -- I 61. Proales tigrida Gosse ......... + | + + sl 62. — petromyzon Ehrenberg... Fr SE FG al 63. — gibba Ehrenberg:........ — <= 64. — spimosn Bilfinger........ -- å; =F 65. Furcularia forficula Ehrenberg. å = Sr 66. —v Ga CoReL LT -- t+ 67 — gibba Ehrenberg........ | SI 1) Vegö in Helgeland. *) Tromsö. 88 0. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Siidliche Norwegen No Fin- Att 8 Å |SEVus| 2 8 1 2 gs | 59 |/ en EA ER Ea | EN 68. Furcularia ensifera Gosse.... gr + 69. — micropus Gosse........ - - -+ -— 70. — gracilis Ehrenberg ..... == de — longiseta Ehrenberg .... + + —- + Go — grandis Tessin ........ — —- t —- 73. Huspora najas Ehrenberg .... t- + -+- +. 74. — digitata Ehrenberg..... t- 75. Diglena grandis Ehrenberg ... å + 76. — — forcipata Ehrenberg.... + å +- de — cwrcinata Gosse........ + 78. raja Goose == 740), SN permollis Gosse Pr == DE == 80. — wunemata (Milne) Weber 0 t 81. Distemma raptor Gosse ...... == 82. — Collinsit Gosse ........ Er — 83. Diurella tigris Miller ........ + + + + 84. — —porcellus Gosse ........ + EE - — + 85. — cavia Gosse........... == 86. —— brachyurus Gosse.-.... == Jo Sed 87. — sejunctipes Gosse ...... - 88. — -— collaris Rousselet ...... nå — po +- 89. Rattulus gra'ilis Tessin ...... + 4 SN — + 90. 186910 0880 8000 == 91. — capucinus Wiersejski & Zacharias ET ER + 92. — — Zdongiseta Schrank ...... + + + + + 93. — - carinatus Lamarck..... —-- == SF 94. — - rattus Miller.......... -= -- -- — + == 95. Elosa Worrallii Lord ........ Er 96. Dimocharis pocillum (Miller) Bhrenbero de OG + == 97. — tetractis Ehrenberg..... -- -- + SF 98. — intermedia Bergendal .. Ko == 99. Polychætus subquadratus Perty| + == 100. Scardium longicaudum (Miill.) Kr Ekrene SN +' | + H+ == 101. Stephanops muticus Ehrenberg. Å ar 16 +- 102 — -— longispinatus Tatem.... + SE 5 sl 103. — lamellaris (Miill.) Ehren- bere ANA. Si 1909] Zur Kenntnis der Sisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 89 Siidliche Norwegen SL GE marken Art 8] 2 | F8l.is| 2 183 hr EEE. 104. Stephanops intermedius Burn.. på + 105. Diaschiza lacinulata Miiller ... + =D + -+ 106. — valga Gosse.....--..... ae SL == + 107. — semiapterd Gosse ...... + ee + -+ 108. == pela GosseL 135.025. -- | —— -- Poplar brigona Gosse:....-.. —— 110. Salpina mucronata (Mill. )Ehren- bed E —— + gå — —brevispina Akenherg pi + + 112. esulema Gosse 125.020. + | 113. Diplois daviesia Gosse ..-+-2dl|>> + $ SG = 114. Fuchlanis dilatata Ehrenberg .| + + + —- -— —— 115. — deflexa Gosse ....---e. t- -- -+ —— -- -— 116. — triquetra Ehrenberg...." + - + — - — SG — pyriformis Gosse ...... | Ne Pk + 118. GEOPNAN OSSE LS | + F+ Å -+ + 119. Cathypna luna (Mill.) Ehrenberg) t + 28 t 0 — affims Levander...:...- | == & d- 121. lgona Dunlop 1-0 -— 122. Distyla flexil s Gosse .....-.. NG S= | 123. — gissensis Ekstein ...... | + + —- -— 124. — Ludwig Ekstein...... ee 125. Monostyla lunaris Ehrenberg . + + | + 126. — —cornuta Ehrenberg ..... | + + | 127. ss OulaGosse SE I == == 128. Colurus bicuspidatus Ehrenberg: == + + + 129. — deflexus Ehrenberg..... + —- 130. FA ODTUSUSNGOSSE + + 131: == GISKE 3 + + -+ 132. — caudatus Ehrenberg:... —— ss å + 183. Metopidia lepadella Ebrenberg. -+ t+ 1 == —= 184. So soldus Gossen + + + F= 135. — acuminati Ehrenberg... + + | + —-- 136. — — oæysternum Gosse ..... —— 137. — triptera Ehrenberg...... 8 -+ -- 138. — rhomboides Gosse...... -— 139. Ehrenbergu (Perty) .. - 140. Pterodina patina (Miill.) best | beret sn -+- +- t+ | + + 141. — bidentata Ternetz...... tl 90 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Siidliche Norwegen Sos HE marken Art nr E; = o his = = o BA S 12818201 BE Å EP NE ON på &n 142. Pterodina reflexa Gosse -..... + I + + 143. Brachiomus wrceolaris Miller .. + oa NE + 144. Noteus quadricornis Ehrenberg å å | ++ +- 145. Anuræa aculeata Ehrenberg: ..| + BARE 0 146. — serrulata Ehrenberg..-.| t + sp: + + 147. — — cochlearis Gosse ....... — NE t | 148. Notholca foliacea Ehrenberg... IG AA GER + 129 seria Miller EE EE 150. — — longispina Kellicott ....! + BR Å + | 151. Ploesoma triachantum Bergendal| + + t- == + -= 152: — truncatum Levander ...! .. EG -- 153. ds mbor + - a SE == 154. Gastropus stylifer Imhof...... + == == == 155. Amnapus ovalis Bergendal ..... på + == Ag SEE 156. — * testudo Lauterborn..... —— -— Tabellen iber das Vorkommen der wichtigsten Planktonrotatorien | in einigen norwegischen Seen unter 1 qm. Oberflåche.*) I. Conochilus volvox. N ee Lokalitåt Jahr |Datum - | d. Exempl. * Anm. unter Mgm | Reinsjöoen sa 1896 | 8, 13 |- 22400 Melsön ss 28 090 Nævem- ed — | Ye 7 78 400 Golaavand SET — BL 98) 64 000 Valsvandage sees — Se 8 104 000 Fæforvand SS — | 18[. 19 24 060 Furusjorsssa Fo — Bele 28 22 400 Maalesjö Sant srg Srl: AGE 5 8 000 Thesvandsssee re Se, 15 8 400 1) Diese Tabellen sind nach dem Planktonwerke HvuirrELDT-K Aas” ,Plankton- undersøgelser i norske vande* ausgearbeitet. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 91 II. Conochilus unicornis. Er Tiefe | | Z2bl Lokalitåt Jahr |Datum . d. Exempl. Anm. AT uater I que. : | 2 SG ME EN EEE 1896 Bf, 4 800 | Nördliches Ende EA OE Se As 2|- 6 7360 Mittlerer Teil ==" — Lg 5 2540 —:— Ke GEN — 2 3) 10080 Siidliches Ende == — Lg 6 11 360 —:— Maaoevand s-4130--- 0000 == 3/g 5 30 880 Neut(reoreeerte — S/g 20 460 800 Kemonsjoen- 22: 2-00. — Bg 10 89 520 Nedre Sjodalsvand ....... == 10/2 12 9 600 Øvre Sjodalsvand ..-..... — 1815 17 560 IIT. Asplanchna priodonta å& Brightwellii. Moses 1896 | %% | 4 1520 | Nördliches Ende NE OE — lg 4 80 —s—= —= — "| n 13120 | Mittlerer Teil mL Ly 5 2 560 —7—= =D SE, — li 5 62080 | Siidliches Ende 5 Lg 6 6 480 EE Renspen-erv90r tu Lak — Bj» 13 26640 | Nur priodonta Melsjøene ++ Gul — Se 34 1 840 —r— Never sg — Di 7 38 700 —r— Golavand- «10:20 — 2 38 80 —r— Valsvaudetr+- > —= 28 |, 8 160 al Mhesvandet 0 — ig 15 25 200 == IV. Synchæta pectinata. Mjosenms JEE NT SEN 1896 2. 6 13360 | Mittlerer Teil EE 2 dr 3 9600 > AAS JA re — SE 5 29200 | Sidliches Ende Reno 218105 — Bl. 13 8 800 V. Polyarthra platyptera. Moseng) 1896 3 4 1120 | Nördliches Ende Te 5 l/g + 80 == NA Ne == | 6 232000 | Mittlerer Teil EN EN — Lg 5 256 000 —s— 92 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 Lokalitåt Jahr | Datum Met d. Ba Anm. 1 unter å qm. Mjøsen - so 1896 2 5 160000 | Siidliches Ende AK — l/g 6 256 000 —r— Remsjoenssv2d — Se 1 136 000 Melsjöen sk — SIE 34 200 000 Nærern ETE — Ile 7 202 000 Golaavand SN — 2 38 600 000 Valsvand AL HD SE — 28 > 8 168 000 Pæforvand. SS — 18. 19 152 000 Furnsjoens sr SSE: — 228 208 000 Vaalsjoenes de —= 2 fr 5 216 000 Flatinngens ev FE — S/g 20 216 000 TLemonsjoöen 2 — S/g 10 20 000 Thesvandisre ss ST —= s/g 15 840 000 Nedre Sjodalsvand ....... == AU 12 205 040 Øvre Sjodalsvand ........ == IE Turi 3 360 Gam. JJ NE 30 880 Besyandi 2 LANE — 13)> 45 40 120 VI. Anuræa aculeata. Rensoom 2 1896 Bj 13 56 000 Nære — Me 7 I 360 Golaavands — 2OE 38 18 640 Purusjo See — EE 80 Vaagerandr — 3/g 5 80 Øvre Sjodalsvand ........ — 18]2 Tar 4 700 Gjendine — 13/5 23 28 560 Besvanpd sg — 182 45 8 460 VII. Anuræa cochlearis. Mjösen re Ne 1896 Sr 4 1 200 - | Nördliches Ende SSL = 118 4 80 Se EN — 2 |» 6 72000 | Mittlerer Teil Klag NE — Lg 5 256 000 == Be — 2. 5) 28000 | Siidliches Ende SE ee ee == l/g 6 12800 | —r:— Golaavaade — ee 38 816 000 Vålsvander AVA SE —- 28 [å 8 504 000 Fæforvalds — 18. | 19 12 800 Farasjouk see økser == 27 fr 28 176 000 1909] Zur Kenntnis der Sisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 93 VIII. Notholca longispina. | Lokalitåt - Jahr 'Datum Tele d. Fet Anm. Kent I qm. MEG ere en 1896 Bf + 1440 | Nördliches Ende == MG NR — 2 4 720 — TE RA — 2 6 104000 | Mittlerer Teil i RE — Ty 5 5120 —:— 23 AR I de — 2 | 5 68000 | Siidliches Ende HE == L/g 6 128 000 —:— kemon va GJE SL. — Bl, 13 584 000 Mesven Jun tad. — jp | 34 96 000 NE — SJ rå 472 000 Golaavand rur — 2 38 232 000 Meland SS — SEG 88 000 Harørsvandee GAYS — 18/,, 19 208 000 Eususjosss- los 000 == 2 28 224 000 Velge — 2 5 84 000 Naarevands<: 22 side — 3/g 5 14 880 Ranmoem oi LENSN. == SJ 20 4 400 Hemonsjoen :.--- 51.05. Al N= Sy TKO 26 000 Teen ee — /g 15 200 000 Nedre Sjodalsvand ....... — 10/3 12 8 000 Øvre Sjodalsvand ........ == 18/5 å 7 1 200 enmdsoeeerrE =— 13/2 23 17 320 Besvandr Ga runer — Så 45 49 120 Selsypardet — 29 | 4 1 274 140 Berichtigung. Nachdem gegenwårtige Arbeit ungefåhr fast fertig gedruekt war, bin ich darauf aufmerksam geworden, dass meine Bestimmung der 3 im vorhergehenden als Furcularia gibba ErHRENBERG, Furcu- laria cæca Gosse und Furcularia gracilis BHRENBERG angefihrten Formen wahrscheinlich irrtimlich ist, indem die betreffenden Exem- plare vermutlich sehr weichhåutige Individuen der 3 Diaschiza- Arten: D. gibba Enxs., D. cæca Gossz und D. gracilis Erre. gewesen sind. Man sieht, dass auch Gossz die bisweilen sehr flexiblen Dia- schiza-Individuen mit den vermeintlichen Ehrenbergischen Furcu- laria-Formen*) verwechselt hat, und dass er seine Diaschiza pæta auch unter dem Geschlechte Furcularia als F. cæca angefihrt hat. Mit Bezug auf das obige werden Fwreularia gibba, F. cæca und F. gracilis als Diaschiza gibba Err»., D. cæca Gosse und D. gra- cilis Err». zu bezeichnen sein, und die von mir fir die 2 ersteren angewendeten Namen sind als Synonyme unter den betreffenden Arten anzufihren. Der Verfasser. 1) Gossz bemerkt in seiner Erwåhnung der Furcularia gibba Eur».: "For more than thirty vears I had assumed that this species was well-known to me; when at length I discovered that what I had supposed FP. gibba was really a loricate form, with a cleft dorsum, presently to be introduced under the name of Diaschiza semiaptera. Lately, however, I have met with an animal precise agreeing with EHrRENBERG'S description and figure.” Litteraturverzeichnis.') ApsmTEIN, C.: Quantitative P/ankton-Studien im Siisswasser. Biol. Centralblatt. pane2n1892! — Dass Siisswasserplankton. Methode und Resultate der quantitativen Un- tersuchung. Kiel und Leipzig 1896. BERGENDAL, D.: Beitråge zur Fauna Grønlands. I. Zur Rotatorienfauna Grøn- lands. Acta Universitatis Lundensis 1891. — Ehrenberg's Euchlanis Lynceus wiedergefunden, Ibidem. — Gastroschitza tricantha n. g. n. sp. Eine neue Gattung und Familie der Råderthiere. Bihang till k. svenska Vet. Akad. Handlingar 1898. — Einige Bemerkungen iiber die Rotiferengattungen Gastroschiza Bergendal und Anapus Bergendal. Översigt av kongl. Vestenskaps Academiens För- handlingar. 1894. BEAUCHAMP, P. DE: Seconde liste de Rotiféres observés en France. Bull. d. 1. Soc. Zool. de France 1907. BILFINGER, L.: Ein Beitrag zur Rotatorienfauna Wiirtembergs. Jahresh. d. Vereins f. vaterl. Naturkunde in Wirtemberg 1892. — Zur Rotatorienfauna Wiirtembergs. Zweiter Beitrag. dJahresheften des Vereins fir vaterl. Naturkunde in Wirtemberg 1894. Bryce, D. Further Notes on Macrotrachelous Callidinae. Journal of the Quekett. Microscop. Club. Ser. II, Vol. V. No. 35. One the Adinetadæ, with descriptiun of å new Species. The Journal ot the Quekett Microscopical Ølub 1893. — On å new Species of Metopidia. The Journal of the Quekett Microscopical Club 18983. — Contributions to the Non-Marine Fauna of Spitsbergen. Report on the Rotifera. Proceedings of the Zoological Society of London 1897. — On two new Species of Philodina. Journ. Quek. Mic. Club. London 1908. CALMANN, W. T.: On certain new or rare Rotifers from Forfarshire. The An- nals of Scottish Natural History 1899. — Å new Pedalion. Annals and Magazine of Natural History 18983. CLAPARÉDE, E., Miscellanées zoologiques. Sc. Nat. Zoologie 1867. Corn, F.: Ueber die Fortpflanzung der Råderthiere. Z. f. w. Z. 1856. — Bemerkungen iiber Råderthiere. Z. f. w. Z. 1858. — Bemerkungen iber Råderthiere IIL. Z. f. w. Z, 1863. )) Die in diesem Verzeichnis angefiihbrten Werke sind nur solehe, die mir zuginglieh gewesen sind. Wo man in meiner Abhandlung andere Werke citirt findet, so sind dieselben, wenn nichts Spezielles dariiber bemerkt ist, nach Hupson & GOssE's, ROUSSELET'S und WEBER'S Werken angefiihrt. ; 96 O. J. Lie-Pettersen. [Nr 15 Dapay, E. von: Å Napolyi öböl rotatoriåi. Budapest 1890. — Die Råderthiere des Golfes von Neapel. Math. und Naturw. Berichie aus Ungarn. Budapest 1890. — Die geographische Verbreitung der im Meere lebenden Rotatorien. Math. und Naturw. Berichten aus Ungarn 1891. — — Die mikroskopische Thierwelt der Mezöséger Teiche. Termeszetrajzi. Fiizetek 1892 in Budapest. — — Betråge zur Kenntniss der Mikrofauna der Natronwåsser des Alföldes. Math. und Naturw. Berichte aus Ungarn. Budapest 1893. — Uj Allatfajok. Budapest Édesvizi Faunåjåböl. Termeészetrajzi. Fiizetek 1885. — Beitråge ziir Kenntniss der Microfauna der Tåtra-Seen. ,,Termsézetrajzi Fiizetek* 1897. — Beitr. zur. Kenntniss der Sissw. Mikro-Fauna von Chile. ,Természetrajzi Fiizetek* 1902. Drxon-Numtann, F. R.: (Copeus pachyurus (male) communicated by G. Western. Journ. Quek. Mic. Club 1894. — On the male of Stephanoceros Eichhornii. Journ. R. Micr. Soc. London 1896. — On Diaschiza ventripes. Journ. Quek. Mic. Club. London 1901. — and FREEMANN, R. Dilglena rostrata. Journ. Quek. Micr. Club. Lon- - don 1902. Dvunzop, M. F.: On Metopidia pterygoida a new Rotifer. Journ. Quek. Micr. Club. London 1897. EcksTEn, K.: Die Rotatorien der Umgegend von Giessen. Zeitschrift fiir w. Zool. 1883. EHRENBERG, OC. G. Die Infusionthierchen als vollkommene Organismen. 18388. ByFerta, B.: KEinfachste Lebensformen des Thier- und Pflanzenreiches. Braun- sehweig 1900. FouzL, F. A.: Faunistische Studien in den Sisswasserseen der Schweiz. FAGET w. Zool. Bd. XXX. N Gossz, P. H.: A. Catalogue of Rotifera, found in Britain; with descriptions of five new Genera and thirty two new Species. Annals and Magzine of Na- tural History. London 1851. GRUBER, Å. 'Uber die Baukunst der Melicerta ringens. Zool. Anz. 1882. GUERNE, JuLEs DE: Monographic Note on the Rotifera of the Family Asplanch- nidae. Annals and Magazine of Natural History 1888. Hoop, Jorn: On the Rotifera of the County Mayo. Proc. of the Roy. Irish Academy 1905. Hvupson und Gossz: The Rotifera or Wheel-Animalcules. London 1886—89. HvitreLDT-Kaas, H.: Plankton in norwegischen Binnenseen 1898. — -Planktonundersøgelser i norske vande. Ohristiania 1906. ImHor, 0. E.: Studien zur Kenntniss der pelagischen Fauna der Schweizerseen. Zool. Anz. 1888. — Resultate meiner Studien iber die pelagisehe Fauna kleinerer und grös- serer Siisswasserbecken der Schweiz. Z.f. w. 7Zool. 1884. — Öber mikroskopische pelagische Thiere aus der Ostsee. Zool. Anz. 1886. 1909] Zur Kenntnis der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 97 ImHor, 0. E.: Neue Resultate iber die pelagische und Tiefsee-Fauna einiger im Flussgebiet des Po gelegener Siisswasserbecken. %Z00l. Anz. 1886. — Fauna der Sisswasserbechen. Zool. Anz. 1888. — Ober die pelagische Fauna einiger Seen des Schwarzwaldes. Zo0l. Anz. 1891. — Die Zusammensetzung der pelagischen Fauna der Siisswasserbecken. Nach dem gegenwartigen Stande der Untersuchungen. Biologisches CUentral- blatt 1892. JENNINGS, H. S.: Rotifers related to Euchlanis Jynceus Ehrenb. Zool. Anz. 1894. — Å list of the Rotatoria of the great lakes. Bulletin of the Michigan Fish (ommision no. 3. 1894. — —Rotatoria of the United States, U. S. Fish Commission Bulletin for 1899. .— Wathington 1900. — Rotatoria of the United States. II — Å Monograph of the Rattulidæ. U. S. Fish Commission Bulletin for 1902. Washington 1908. — Report on the Rotatoria, Michigan Fish commission Bulletin no. 6. JÄGERSKIÖLD, L. Å.: Zwei der FEuchlanis Lynceus Ehrenberg verwandte neue Rotatorien. Zool. Anz. Bd. XV 1892. — Weiteres tiber Gastroschiza Bergendal. Zool. Anz. Bd. XVII 1894. — Ober zwei baltiscehe Varietåten der Gattung Anuræa. 7Zool. Anz. Bd. XVIT 1894. Kertész, K.: Budapest és környékének Rotatoria-Faunåja, Budapest 1894. KIRKMAN, H. T.: Second list of Rotifera of Natal. Journ. Mic. Soc. London 1906. Lamprrt, K.: Das Leben der Binnengewåsser. Leipzig 1897. LAUTERBORN, R.: Beitråge zur Rotatorienfauna des Rheins und seiner Alt- wasser. Zool. Jahrb. 1893. — Beitråge zur Meeresfauna von Helgoland. Die pelagischen Protozoen und Rotatorien Helgolands. Wissch. Meeresunters. 1894. — Der Formenkreis von Anuræa cochlearis. Verh. Naturhist. Medic. Ver. Heidelberg. Neue Folge Bd. 6. 1900. LEVANDER, K. M.: Mikrofaunistiska anteckningar. Medd. af Soc. pr. Fauna et Flora Fennica Bd. 17 1891. — Eine neue Pedalion-Art. Zool. Anz. Bd. XV 1892. — Zusatz zu meiner Mittheilung itiber Pedalion fennicum. Zool. Anz. Båd. XVI 18983. — Beitråge zur Kenntniss der Pedalion-Arten. Act soc. p. Fauna et Flora Fennica. Bd. XI 1894. — Materialien zur Kenntniss der Wasserfauna in der Umgebung von Hel- singfors. Rotatorien. Act. soc. p. Faun. et Flora Fennica Bd. XIT 1894. — Kleine Beitråge zur Kenntniss des Thierlebens unter dicker KEisdecke in einigen Gewåssern Finlands. Med. af soc. p. Faun. et Flora Fennica 1894. — Zur Kenntniss der Fauna und Flora finniseher Binnenseen. Act. soc. p. Fauna et Flora Fennica Bd. XIX 1900. — Zur Kenntniss des Lebens in den stehenden Kleingewåssern auf den Skå- reninseln. Acta soc. p. Fauna et Flora Fennica Bd. XVIII 1900. 33 98 O. J. Lie-Pettersen. [Nr. 15 LEVANDER, K. M.: Beitråge zur Fauna und Algenflora der Siissen Gewåsser an der Murmankiiste. Act. soc. p. Faun. et Flora Fennica Bd. XX 1901. — DÖber die Artberechtigung von Anuræa pe Med. af Soc. p. Fauna et Flora Fennica H. 27 1901. — Zur Kenntnis des Planktons- und der Bodenfauna einiger seichten Brack- wasserbuchten. Act soc. pr. Fauna et Flora Fennica. Bd. XX 1901. — Beitråge zur Kenntnis des Sees Pitkåniemijårvi. Act soc. p. Fauna et Flora Fennica Bd. XXIX 1906. — | — Beitråge zur Kenntnis der Sees Valkea-Mustajårvi. Act. soc. p. Fauna et Flora Fennica Bd. XXVIII 1906, LeyDiG, F.: ÖUber den Bau und die systematische Stellung der Råderthiere. Zeitschr. f. wissensch. Zoologi Bd. VI 1855. LrE-PETTERSEN, O. J.: Beitråge zur Kenntnis der marinen Rådertier-Fauna Nor- wegens. Bergens Museums Aarbog 1905. MULLEr, 0. F.: Animalcula infusoria. 1786. MUrray, J.: On a new family and twelve new species af Rotifera of the order Bdelloidæ. Trans. of the Roy. Soc. af Edinburgh 1905. — The Bdelloid Rotifera of the Forth area Edinburgh. Proc. of the R. physical soc. af Edinburgh 1906. | — On a new Bdelloid Rotifera, Callidina vesicularis. Journ. Quek. Mic. Club. London 1906: — The Rotifera of the Scottish Lochs. Trans. of the R. Soc. of Edinburgh 1906. | | — Some Rotifera of the Forth Area ,Ann. of Scottish Nat. History* 1906. — Philodina macrostyla, Ehr. and its allies Journ. Quek. Micer. Club. Lon-. don. 1908. Pzrty, M.: Zur Kenntnis kleinster Lebensformen. 1852. PriTTock, G. M.: On Floscularia trifidlobata. Quek. Mic. Journ. 1895. Punatg, L.: Beitråge zur Naturgeschichte der Rotatorien. dJenaische Zeitschr. fir Naturwissenschaft und Medicin. Bd. XIX 1885. 0 Å — ber die Rotatorienfauna des Bottnischen Meerbusens. Zeitschr. f. wiss. Zoologie 1890. — Die Råderthiere (Rotatoria). In Zacharias: Thier- und Pflanzenwelt d. Sissw. I. Leipzig 1891. RovsseLer, F.: On Flocularia pelagica sp. n. and notes on several other Rotifers. Journ. Roy. Mic. London 1893. — Diplois trigona mn. sp. and other Rotifers. Journ. Quek. Micr. Club. London 1895. — Rattulus collaris n. sp. and some other Rotifers. Journ. Quek. Mier. club 1890. — Brachionus Bakeri and its varieties. Quek. Micr. Journ. London 1897. — On the male of Rhinops vitrea. Journ. R. Mier. Soc. London 1897. — Triarthra brachiata, a new species of Rotifera. Journ. Quek. Micr. Club 1901. — On the specific characters of Asplanchna intermedia Hudson. Journ. Quek. Mier. Club 1901. — Note on Tetramastix opoliensis (Zacharias). Journ. Quek. Mier. Club 1906. 1909] Zur Kenntniss der Siisswasser-Rådertier-Fauna Norwegens. 99 Roussener, OC. F.: Contribution to our knowledge of the Rotifera of South-Africa. Journ. Roy. Mic. Soc. London 1906. SKORIKOW, Å.: Die Erforschung des Potamoplanktons in Russland. Biol. Cen- tralbl. Bd. XXII 1802. — Beitråge zur Planktonfauna arctischer Seen. Zool. Ans. Bd, XXVII. 1904. STENROOS, K.: Das Thierleben im Nurmijårvi-See. Act. Soc. pro Fauna et Flora Fennica Bd. XVII. Helsingfors 1898. TERNETZ, OC.: Rotatorien der Umgebung Basels. Basel 1892. TESSIN, G.: Rotatorien der Umgegend von Rostock. Arch. Fr. d. Naturge- sehichte in Mecklenburg. Bd. 43. — Öber Eibildung und Entwicklung der Rotatorien. Leipzig 1886. WEBER, B. F.: Notes sur quelques måles de Rotateurs. Rev. Suisse de Zoologie Genéve 1897. | | — Fauna Rotatorienne du Bassin du Léman, Rev. Suisse de Zoologie. Ge- néve 1898. —' Rotateurs (Voyage du Dr. Walter Volz) Zool. Jahrbiichern. Bind 24. - Jena 1906. WeEesENBErG-Lunn, 0.: Danmarks Rotifera. Kjøbenhavn 1899. WIERZEJSKI1, Å.: Zur Kenntniss der Asplanchna-Arten. 7Zool, Anz. Bd. XV. 1892. — Rotatoria (Wrotki) Galizyi. Krakow 18983. — und ZacHarns, 0., Neue Rotatorien des Siisswassers Z.f. wiss. Zool. Bd. LVI 1893. ZACHARIAS, O.: Uber Fortpflanzung und Entwicklung von Rotifer vulgaris. Z. f. wiss. Zool. Bd. XLI 1885. — ISO SND Sed 2 NNDNDDNDDNDNDDNDNDD ØISNAKSPDTES: æ Erklårung der Tafeln. Tafel I. Floscularia ambigua Hudson. — mutabilis Bolton. — — Fuss mit Balanceorgan. = Sp: Conochilus wnicornis Rousselet. == drossuarius Hudson. Kauapparat. Callidina sp. — — socialis Kellicott, Fuss. Junge Nymphe von Nemura mit Call. socialis. Synchæta grandis Zacharias. Polyarthra platyptera Ehrenberg var. palustris n. var. Proales spinosa Bilfinger. ' Rattulus scipio Gosse. Tafel II. Cathypna ligona Dunlop, Panzer. Metopidia Ehrenbergii (Perty). Stephanops muticus Ehrenberg. ra intermedius Burn. Anuræa aculeata var Platei Jågerskiöld. — serrulata Ehrenberg. = = var. Levanderi n. var. Panzer von oben. — == — — — Seitenansicht. — cochlearis Gosse var. Panzer. Notholca striata Miiller. — = var. Jugosa (Gosse Panzer von oben. == == == — von unten: — = var. labis Gosse, å Panzer. Ka se å hore rd 4 ag Arr — — foliacea Ehrenberg, Panzer. Så Planche I. Bergens Museums Aarbog 1909 No, 5 å EST ENE NRS Veiene re Bergens Museums Aarhog 1909 No. 15. Be Bergens Museums Aarbog 1909. Nr. 16 Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. XT Altargefåsze und Geråte. Von B. E. Bendixen. (Mit 51 Figuren im Texte.) Dem Herrn Direktor Hans AarrL, Norsk Folkemuseum; Herrn Dr. Harry Fett, Kristiania; der Verlagsbuchhandlung Alb. Cammermeyers Forlag, Kristiania, und , Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Be- varing*, Kristiania, der verbindlichste Dank för das gitige Ausleihen einiger der Clichés, die zu dieser Abhandlung benutzt sind. få habe friher in verschiedenen Jahrbiichern des Museums eine Reihe von Abhandlungen veröffentlicht, worin ausgewåhlte Arten und Stiicke in der mittelalterlichen Sammlung beschrieben und abgebildet sind. Es ist meine Absicht, in den folgenden Jahrbiichern auch das, was die genannte Sammlung sonst einschlieszt, zu besprechen. Im Jahrbuche 1889: Do. 1890: Do. 1891: Do. 1892: Do. 1895: Die Processionsfahne aus Lavik. — Die Ante- mensalia aus der Kirche von Aardal in Sogn. — Ein Hanap. Kirchenschrank aus Aardal in Sogn. — Reste eines kupfernen Antemensales. Gieszgefåsze. — Hörner. Das dritte Antemensale aus der Kirche von Aardal in Sogn. — Das Antemensale aus der Kirche von Nedstryn in Nordfjord. Das Antemensale aus der Kirche von Ulvik in Hardanger. -— Die Tafel aus der Kirehe von Kinservik in Hardanger. — Die Tafel aus der Kirche von Røldal. Do. 1894—95: Die Altar-Tafel aus der Kirche von Nes Do. 1896: Do. L8Ø7: in Sogn. — Die Tafel aus der Kirche von Lyster in Sogn. — Die Tafel aus der Kirche von Odda in Hardanger. Die zweite Tafel aus der Kirche von Lyster. — Die Tafel aus der Kirche von Eid in Romsdal. — Meszgewand oder Casula aus der Kirche von Röldal in Hardanger. — Der Muttergottesleuchter aus der Kirche von Kin- servik in Hardanger. Die zweite Tafel aus der Filialkirehe von Nes in Sogn. — Bruchstiiek einer Tafel aus der 4 B. E. Bendixen. [No. 16 Kirche von Fet. — Die Tafel aus der Kirche von Tjugum. — Die Tafel aus der Kirche von Samnanger. — Die Tafel aus der Kirche von Kaupanger. Im Jahrbuche 1901: Tragleuchter oder Processionsleuchter. Do. 1905: Die Tafel aus der Kirche von Hauge in Ly- ster. — Die Tafel aus der Kirche von Volden in Søndmør. — Die Tafel aus der Kirche von Kaupanger. — Das Antependium aus der Kirche von Hammer. In den kurzen Einleitungen zu den verschiedenen Å bsehnitten habe ich dem trefflichen Grundrisse des Kirchlichen Kunstalter- tums in Deutschland, von Dr. HøinricH BErGNEr im ganzen gefolgt. I. Altargefåsze. 1. Kelche. Unter den wenigen mittelalterlichen Kelchen, die das Museum besitzt, befindet sich auch ein bronzener oder kupferner Grabkelch, von der Art, welche Bischöfen und auch Priestern in das Grab mit- gsegeben wurde. Er hat einen runden Fusz und Schaft, einen Knauf mit Rippen, Båndern und 6 rautenförmigen Zapfen (Rotuli). Der Fusz ist nur mit concentrischen Kreisen verziert. Die Schale ist 7 em. hoch, 9 em. im Durchsehnitt, der Fusz 11 cm., und mit dem Schafte zusammen 13 cm. Dieser Kelch war bei einer Ausgrabung auf der Stelle, wo die Kirche des Nonnenklosters der Cistercienser zu Bergen gewöhn- lich Nonnesæter genannt, gestanden hatte, in einem Grabe, wo wahrscheinlich ein Bischof, vielleicht ein Islånder, bestattet war, gefunden. Ich habe ihn friher in meiner Beschreibung dieser Aus- grabungen erwåhnt und abgebildet.*) Ferner besitzt das Museum 4 silberne Kelche, wovon 3 mit den dazu gehörigen Patenen, und auszerdem auch einen zinnernen Keleh 1) B. E. Bendixen: Nonnesæter Klosterruiner. Udgivet av Foreningen til til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Bergen 1898. 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 5 mit Patene. Såmtliche sind gewisz spåtgotisk, teilweise doch kaum im eigentlichen Mittelalter verarbeitet, indem die gotischen Formen, wenigstens hinsichtlich des Fuszes und des Schaftes, sichnoch lange erhalten haben, wåhrend allerdings die Schale, dem neuen Ritus entsprechend, verlångert oder erweitert ist. Die sehönsten derselben haben der alten Marienkirebe zu Bergen angehört, die gewisz im 12ten Jahrhundert erbaut, im Anfange des 15ten in die Hånde des Hansisehen Contors daselbst ibergegangen ist. Beide sind iiberall vergoldet, sowohl die Koelche als die Pa- 1N PE CV$ Fn EG I (3 Fig. 1. Nonmnesæter. Bergen. Fig. 2. Marienkirche. Bergen. Kupfer. Silbr. vergoldet. tene. Der kleinere Keleh (Fig. 2) hat die spåtgotisehe eiförmige ganz glatte Schale (Cuppa), runden Fusz und sechseckigen Schaft mit Knaufe und 6 Zapfen. Am Schafte, unterhalb und oberhalb des Knaufes ist eine feine Rankenwindung zwischen Perlenreihen eingraviert. Der etwas flache Knauf zeigt zwischen den Zapfen eine hervor- stechende sechsblåttrige Blume, und an beiden Seiten, sowohl oben als unten, langgezogene Finrahmungen mit Kreuzblumen an den Spitzen. In jedem Zapfe ist eine gotische Minuskel eingraviert, die zusammen den Namen des Heilands bilden (Siehe Fig. 2). Dem Rande des Fuszes entlang geht eine dichte Reihe von leicht 6 B. E. Bendixen. [No. 16 geschwungenen, kleinen Verzierungen, und auf der einen Séite des Fuszes ist ein silbernes Stiieklein mit dem Wappen des hansischen Contors, dem halben Adler und dem gekrönten Stockfisch, aufgelotet. In einem der Felder sieht man mnoch deutliche Reste von rotem Gruben-Schmelze. Diesem Medaillon gegeniiber ist das gewöhnliche Crueifix in Relief auf dieselbe Weise angebracht. Der Heiland trågt einen groszen kreuzartig geteilten scheibenförmigen Nimbus, das kurze Lendenkleid und zeigt die gewöhnliche, spåtgotische Darstellung. Die sehrås gestellte Inschrifttafel zeigt tnxt in gotisehen Minuskeln. Auf der inneren Seite des Fuszes sind zwei Figuren tief eingeritzt, das hansische Wappen noch einmal, neben Fig. 3. Marienkirche. Bergen. Silber, vergoldt. einem Zunftzeichen, ein schråges Kreuz mit Kugeln in den Winkeln X, und eine dreimastige Holke (Fig. 2 b). Die Höhe der Schale betrågt 6 cm., der Durchsehnitt derselben 10.25 em., die Höhe des Fuszes und does Schaftes 12 em. zusammen, der Durehscbnitt des ersteren 13 cm. Die dazu gehörige Patene (Fig. 3) hat auf dem Boden eine sechs- blåttrige Rose und die Zwischenråume zwischen dieser und dem ein- fassenden Ringe mit verschiedenen, meistens pflanzenåhnlichen Ver- zierungen ausgefillt. Am Rande das gewöhnliche Weihekreuz. Der Boden såmtlicher Felder zeigen mehrere sich kreuzende Querstriche. Auch hier ist auf der Rickseite das hansische Wappen eingraviert. Der Durchscehnitt betrågt 16 cm. 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. pi Der gröszere Keleh (Fig. 4) hat einen sechsblåttrigen Fusz, woraus der Schaft sich steil erhebt. Dem Rande des Fuszes entlang erstreckt sich eine doppelte Reihe von Rauten; und wie am ersteren Kelche sind auch hier auf dieselbe Weise ein Crucifix und das Wap- pen des hansisehen Contors angebracht. Der Körper des Heilands ist im Verhåltnisse zu dem Kreuze klein, wåhrend die abgerundeten Arme desselben stark verlångert sind; ganz oben sitzt, wie es scheint, eine Taube mit ausgestreckten Fligeln. Ober- und unterhalb des Knaufes oder Nodus ist an dem sechseckigen Schafte hohe rund- bögige Fenster eingraviert und zwischen diesen, an den EFcken, Fig. 4 und 5. Marienkirche. Bergen. Silber, vergoldet. Strebepfeiler mit schrågen Dåchern. Hier hat der Nodus, was un- gewöhnlich ist, 7 Rotule oder Zapfen, wovon der erste ein Kreuz, die andern eine gotisehe Minuskel tragen yT Ahesul. Die Rip- pen und die zungenåhnlichen OQrnamente bilden im wesentlichen dieselben Figuren wie am ersteren Kelche, hier doch mit Kreuzen und Querkreuzen gefiillt, und oben rechts, unten links gewendet. Zwischen den Rotulen ragen in Relief Löwenköpfe hervor. Auf der inneren Seite des Fuszes sireckt sich dem Rande ent- lang eine Inschrift in groszen von 2 em. bis 1.5 em. hohen, tief eingeritzten Minuskeln, jedes Wort von dem nåchsten durch eine Raute geschieden: ,leh bin dar mi de Kopman hebben well.* De 8 B. E. Bendixen. [No. 16 Kopmann bezeichnet das hansisehe Contor oder das Kaufmanns- genossenschaft. | Die Schale ist 6 em. hoch, der Schaft mit dem Fusze 14 cm. der Durehschnitt der ersteren 11 em. der des letzteren 15 em. Die dazu gehörige Patene (Fig. 5) hat einen glatten Boden in der Form einer vierblåtirigen Rose, ungefåhr dieselben Verzierungen in den Zwischenråumen wie in der friher erwåhnten und ein Signaculum, dessen Kreuzarme lilienförmig gespaltet sind. Der Durehsehnitt be- Fig. 6. Haus. Nordhordland. Silber, verguldet. trågt 14.73 em. Diese Kelche und Patenen sind wahrscheinlich von den deutschen Goldsehmieden in Bergen, die daselbst ein besonderes Amt bildeten, verfertigt. Ein Keleh (Fig. 6) aus der Kirche zu Haus, Søndre Bergen- hus Amt, hat schon eine erweiterte Schale bekommen. Der Fuszist sechsblåttrig und am Rande mit einer Reihe von perlenåhnlichen Ver- zierungen besetzt. Br zeigt auszerdem eine Kreuzigungsgruppe in Relief, wo doeh das Kreuz auf dem Boden eingeritzt und von Strichen oder kurzen Strahlen umgeben ist. An der einen Seite des Kreuzes steht eine hohe månnlicehe Figur, an der andern eine weib- erd 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 9 liche und wie es scheint, eine kleinere månnliche, såmtliche auf Consolen gestellt. Ein breites, symmetrisch gebogenes Band ver- bindet die Figuren unter sich und mit dem Kreuze. In der erho- benen Mitte hångt ein Rauchfasz herunter. Der Schaft ist kurz und zeigt oberhalb und unterhalb des Knaufes Gruppen von sich entgegengestellten schfnalen Blåttern um ein breiteres an der Spitze umgebogenes Blatt. Der Knauf hat die gewöhnlichen hier nur mit Querstrichen ausgefillten Zungenfiguren, die sechs Rotuli aber zeigen keine Buchstaben, nur 3 Figtrchen, eine funfblåttrige Rose, Fig. 7. Sand. Ryfylke. Silber, Fig. 8. Voss. Kupfer, versilbert teilweise vergoldet. und vergoldet. ein gebogenes Blatt und eine Rankenwindung, jedes Figirehen zweimal. | Die Höhe der glatten Schale betråst 8 cm., die der unteren Teile 10 cem., der Durchsehnitt der Schale 10 cm., der des Fuszes 11.5 em. Einige Striche unter dem Fusze sind undeutliech. Die Patene hat einen vierblåttrigen Boden, die vewöhnlichen quergestreiften Zwichenråume, und das Signaculum am Rand. Der Durchschnitt 13.5 cm. Sowohl der Keleh als die Patene sind vercoldet. Ein Kelch (Fig. 7) aus der Kirche zu Sand, in Ryfylke, Stavanger Amt, hat zwar im ganzen die spåtgotisehe Form erhalten, ist doch 10 B. E. Bendixen. ; [No. 16 wahrscheinlich aus etwas spåterer Zeit. Unter dem Fusze ist auch das Gewicht angegeben — XXVIII 4 Lod V qs. —. Der Fusz ist sechsblåttrig und am Rande mit kleinen Kreisen zwischen doppelten senkrechten Strichen, oben mit abgerundeten Hackornamenten ver- ziert. Der kurze, sechseckige Schaft zeigt ober- und unterhalb des Knaufes Querkreuze, die im Mittelpunkte eine Kugel oder einen Kreis haben. Die 6 Zapfen des Knaufes sind auf dieselbe Weise verziert, indem die zungenförmigen Figuren hier zu abgerun- deten Feldern umgewandelt sind. Die Schale, welehe oben eine Perlenreihe hat und inwendig ver- -goldet ist, hat eine Höhe von 8 em.,, einen Durcehsehnitt von 9.5 em. Der untere Teil ist 11 cm. hoch, der Durchscehnitt des Fuszes 12 cm Ein kupferner, inwendig vergol- deter, auswendig versilberter Becher ist auch hierher gesetzt, doeh kaum mit Recht. (Fig. 8). Er soll im Kirch- spiele Voss in der Erde gefunden sein. Der Schaft ist abgebrochen und der Fusz fehlt. Eine Perlenreihe umfasst unten die Schale, welehe 8 cm. hoch ist; am Rande ist der Durchsehnitt 7 em., weiter unten dagegen 8 cm. Der Kelch und die Patene von Zinn (Fig. 9) stammen aus der nieder- Fig. 9. Exingedalen. Voss. gerissenen alten Kapelle zu Exinge- Zimn. dalen, im Hosanger Kirehspiel, Søndre Bergenhus, wohl das kleinste kireh- liehe Gebåude im ganzen Bistume Bergens. Der Kelch hat die gotisehe Form mit flachem, seehsblåttrigen Fusze und einem Bande, wo dieser in den Schaft hertibergeht, der Knauf ist gedrechselt, weder mit Zapfen noch sonstigen Verzierungen geschmiekt. Die Sehale ist halbkugelförmic. Auf eins der Blåtter des Fuszes ist ein Signa- eulum gestempelt. Die Höhe der Schale betrågt 6 cm., die des unteren Teiles 9 em., der Durcehsehnitt des Fuszes 14 cm., der jenige der Schale 11.5 Der Boden F Patene bildet ein Vierblatt: sie hat am Rande ein Signaculum. Der Durchsehnitt ist 13.75 cm. Obsehon die Form eehtgotiseh ist, darf man kaum behaupten, 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. DÅ dasz dies Exemplar aus dem Mittelalter herstammt. Freilich hat man im Mittelalter in armen Kirehen Geråte dieser Art aus un- echtem Metalle gebraucht, wovon Beispiele erwåhnt werden und auch hier erlaubt waren. Diese hier beschriebenen Altargeråte sind doch zu gut und friseh konservirt, um einer friiheren Zeit an- gehören zu können. Wo diese Geråte gearbeitet sind, ist nicht sicher; wahrschein- lich doch in Bergen, wo von Alters her Goldsehmiede genannt werden, sowohl Norweger als deutsche Handwerker, welche letztere ein besonderes Amt bildeten. 2. Monstranzen und Pyxiden. Wie bekannt gab die Einfihrung des Frohnleichnamsfestes (seit 1316) Veranlassung, ein Ciborium-åhnliches Gefåsz zur Aus- stellung und Umfihrung der Eucharistie oder der heiligen Hostie zu construiren, fir welche allerdings in den Reliquienmonstranzen schon das Vorbild gegeben war. Die Monstranz hat in der Mitte ein cylindrisches Glasgefåsz mit einer Halbmondzwinge (binula), in welcher die Hostie befestigt war. Die Umrahmune wird dureh die gelåufigeé gotisehe Architektur bewerkstelligt, wobei in zeitlichen Bildhåusern, Wimpergen, Tiirmehen, Strebebögen und Gie- beln natirlich keine Schranke gesetzt war. Solche Monstranzen und Pyxiden kommen jetzt in Norwegen sehr selten vor. In den al- ten Verzeichnungen vom Kirehen-Inventarium (von 1667 ab) habe ich ein paar Mal solehe angetroffen, die stets zu Leuchtern veråndert und in dieser Form aufbewahrt waren. Eine solehe verånderte Monstranz (Fig. 10) ist aus der Kirche zu Ulvik in Hardanger ins Museum gekommen. Sie hat einen sechseckigen Fusz und einen gleiehyeförmten Schaft. Der Knauf zeigt scharfe Rippen zwichen den runden Rotulen, von denen jede eine finfblåttrige Blume einschlieszt. Unter- und oberhalb des Knaufes sitzt ein Plått- chen. Das Oberstiek, welehes den Cylinder getragen hat, ist ausgebo- gen mit zwei entgegengestellten Rippen, und dartiber ist noeh ein run- Fig. 10. Ulvik, Hard- anger. Kupfer, ver- goldet. 12 B. E. Bendixen. * [No. 16 des, das zuerst eine Krönung mit erhabenem Rande, und wieder eine Krönung von Lilien zeigt. Den Platz des Cylinders nimmt jetzt eine eiserne Stange ein, die wohl als Liehthalter oder Lichtstachel gedient hat. Das Deekstiek entspricht ganz dem Unterstiiek mit den Lilien. An jeder Seite ist die gewöhnliche Architektur aufebaut mit einem Strebepfeiler, der in ein krabbenbesetztes Giebelehen endigt, und auf dieselbe Weise an den andern Absehrågungen gekrönt ist. Sehråg gezeichnete bånderåhnliche Striche seheiden die verschiedenen Ab- teilungen des Pfeilers von einander. Die Flåchen sind wie sonst iiber- all mit einfachen Linienornamenten, Rauten, Vierecken und Bånd- chen ganz gefållt, doch giebt das breitere Unterteil einen geniigen- den Platz för eine etwas gröszere und feinere Verzierung, indem Fig. 11. Hopperstad, Sogn. Fig. 12. Messing, vergoldet. Messing. Å hier auf jeder Seite des Pfeilers eine Blume mit drei gröszeren und 3 kleineren Blåttern in sehr feiner Zeichnung eingraviert ist. Das Ueberbleibsel der Monstranz hat eine Höhe von 32 cm., davon der Fusz und der Schaft 17.5 cm. Der Durchsehnitt an den Pfeilern betrågt 16 cm., am Fuszsticke 18 cm. Fin Uaterettick aus Messing (Fig. 11) hat gewisz ein Pysit fare iges Gefåsz getragen, hat also nicht zu einer eigentlichen Monstranz ge- hört. Auch dieses hat die gewöhnliche Gestalt, und åhnelt dem Fusze und dem Schafte eines Kelehes, mit sechseckigem Fusze, Schaft, Knauf und Zapfen; der etwas flache Knauf hat scharfe Rippen, wåhrend die Rotule oder Zapfen weder Inschrift noch Ornamente zeigen. Der Schaft hat oben, wie unten, eine Platte, und trågt ein breites, am Rande ausgebogenes Oberstiiek, wo der Pyxis oder die Oblaten- 1909| Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 13 biiehse gestanden hat. Der Fusz hat 14 cm. im Durchschnitt, die Höhe betrågt 11 cm. Ein Knauf aus vergoldetem Messing (Fig. 12) musz zu einer Mon- stranz oder zu einem åhnlichen Gefåsze gehört haben. Er hat 6 Zapfen, mit einem in einem Viereck eingeschlossenen Kreuze ver- zjert, und Zungenornamente, welche in der Mitte eine langsteng- liche Blume zeigen. Die Höhe 3 cm., der Durchschnitt 6 cm. 8. Kreuze. Die Kreuze, die dazu bestimmt waren, dem Priester und dem Volke den Opfertod Christi stets vor Augen zu halten, gehörten schon seilt dem 4ten Jahrhundert zum Altarsehmuck, zuerst tiber oder am Ci- borium hångend, traten dann auf das Retabulun, endlich auf die Mensa zwischen den Leuchtern herab. Es war doch vom 13ten Jahr- hundert die Sitte, dasz die Tragkreuze (eruces portatiles) dem Zug des Bischofs von der Kurie oder Sacristei auf einer kurzen Stange . vorausgetragen, dann herabgenommen und mit Stachel in einen Fusz gesteckt wurden. Die åltern erhaltenen Kreuze haben såmtlich diesen Stachel. Die Form dieser sehr zahlreich vertretenen Kreuze ist die mit verlångerter unterer Hasta und quadratischen Armenden, håutig als Bernwardkreuze bezeichnet. Die Ausföhrung gesehah gewöhnlieh in Holz, welches mit Gold, Silber oder Kupferplatten iberzogen wurde. Die altchristliche Sitte, das Kreuz allein als Symbol oder Krucifixus zu gebrauchen, ist frih durchgedrungen, indem zunåehst in Linien oder Fmailzeichnung ein kleineres Kreuz mit dem Frlöser, zuerst auf der Riickseite, dann auf der Vorderseite, sehlieszlieh die plastische Figur, angebracht wurde. | Nur eines der Krucifixe (Fig. 13), die sich im Besitze des Mu- seums befinden, hat den oben erwåhnten Stachel bewahrt. Das Holz ist mit vergoldetem Kupfer tiiberzogen. Die Form ist die eines Bern- wardkreuzes; doch ist der obere Kreuzarm abgebrochen. Die Höhe beirågt 30.5 cem., die Breite 3.8, der Stachel ist 5.4 cm. lang. Das metallene Kreuz ist von 4 Stilckehen gebildet, tiberall aber sind hier und da in das Metall Rhomben, worin eine vierblåttrige Blume, eingraviert. Innerhalb einer breiten, punktierten und mit- telst zwei Stiftehen befestigten Finfassung am linken Kreuzarme, sitzt ein groszer, schwarzer Glasflusz, und verschiedene Löcher und einzelne Ueberreste von Einfassungen zeigen, dasz an jedem Kreuz- arme zwei, und neben dem Körper des Heilands zwei åhnliche gesessen 31 14 B. B. Bendixen. [No. 16 haben. Das Bild des Erlösers, welches voll gegossen ist, trågt eine mit Hacken oder abgestumpften Spitzen versehene Krone. Die Augen sind offen, und von schwarzen oder vielmehr tiefblauen Glasperlen geftllt, das Haar hångt steif und lang iber die Schultern herab, das Gesicht hat Vollbart, die Rippen sind sehr hervortretend, der Fig. 13. FEichenholz mit vergoldetem Kupfer und Email. Nabei ist durch einen griinen Knopf bezeichnet, die Fiisze neben einander gestellt, doch fehlt der Fuszschemel (Suppedaneum). Der ganze Körper war vergoldet. Das Lendentuch fållt an beiden Seiten symmetriseh hinab, wåhrend die etwas quergehenden Falten als gol- dene, metallene Streifen den mit tiefblauem (Kobaltblauem) Schmelze bedeckten Boden in lange Felder teilen; doch liegt zwischen den 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 15 Beinen ein långer herabfallendes, griinlich emaillertes Stick. Der untere Teil des Kreuzes hat dieselben Rhombentigiirchen eingra- viert, hier doch von finfblåttrigen Blumen umgeben. —Unten sitzt ein hohles Figtirehen, entweder einen jungen Mann oder ein Fie. 14. Nes, Lyster, Sogn. Eichenholz mit vergoldetem Kupfer. Email und gemugelten Glasstiicken. Weibehen darstellend. Das dicht ansehlieszende, die Figur ganz bedeckende Kleid hat denselben tiefblauen oben erwåhnten Schmelz, durehkreuzt von diinnen goldenen Streifen. Der Kopf aber ist spåter daran gelötet und dadurch etwas gebeugt worden. Hier scheint Maleremaille angewendet zu sein, indem auch die Farben der Haut p) 16 B. E. Bendixen. [No. 16: der Augen, des Mundes und des Haares naturalistiseh gemalt sind. Um den Kopf steht ein Nimbus, eine von einem vergoldeten Rande umgebene griinblaue Scheibe. Der Schmelz ist sonst Zellenschmelz, und wahrscheinlich ist der urspriingliche Kopf des Figiirechens abge- brochen und durch den jetzigen ersetzt. Die Rånder des Kupfers sind wie an den anderen Kreuzen der nåmlichen Art um das Holz herumgebogen und dadurch befestigt. Die Arbeit scheint aus einer Limousiner Werkståtte hervor- gegangen zu sein. Ein zweites Kreuz (Fig. 14) ist 29 em. hoch, 3.5 em. breit, die Breite tiber die Seitenarme betrågt 17.5 em.; wåhrend der Stamm hier 4 cm. und am Fuszende 6 cm. breit ist. Es zeigt keine Spur eines Stachels und darf deshalb wohl ein Standkreuz (crux stationalis) vewesen sein. Im ganzen åhnelt es dem schon erwåhnten, doch sind der sekrönte Kopf und die Kniee etwas mehr gebogen, und die Fiisze ruhen hier auf einem Suppedaneum. Das Lendentuch zeigt auch den tiefblauen Schmelz, die Falteustreifen aber sind nicht parallel, sondern gebogen. Um den Kopf ist ein Nimbus graviert. Am obern Arme des Kreuzes finden sich 4 Einfassungen för Glas- fliisse, und an jedem der Seitenarme 3 åhnliche, wovon eine noeh einen griinen Glastflusz einschlieszt. Am untern Teile sitzt eine gröszere Einfassung zwischen zwei kleineren, wovon nur eine einen blauen Glassflusz bewahrt hat. | Der kupferne Boden ist mit Sternehen oder achtblåttrigen Blumen, (uerstrichen und Pinktlein und unter dem Suppedaneum mit einem giebelåhnlichen Dreieck verziert. Hier unten war ein Figiir- chen derselben Art wie das eben erwåhnte, angelötet. Der Kopf. ist doch an diesem mit dem Körper zusammen gegossen, unbedeckt und zeigt die volle Form, wåhrend der Körper puppenåhnlich ist, indem Arme und Fiisze fehlen wie an den friiher beschriebenen. Das Haar scheint kurz geschoren zu sein. Das Kleid hat senkrechte, vergoldete Streifen, in der Mitte zwei Bånder, ein breiteres und ein sehmaleres und kiirzeres, beide schrås gestellt. Die Felder oder Zwischenråume sind von Gruben Schmelz (émaille elorsonné) gefllt, der in der Mitte dunkelblau, an den Seiten tiirkisblau (grinlichblau) gefårbt ist. Ein drittes Crucifix (Fiz. 15) von demselben Charakter und Stoff wie die vorigen, ist 18.5 cm. hoch, 4.3 cm. breit und iiber die Seiten- arme 10 cm. weit. Auch hier ist der Körper des Heilands im Vollgusz daran gelötet. Der Typus ist doch aus etwas spåterer Zeit. 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 1 Die Augen sind geschlossen, die Beine etwas nach rechts gebogen, die Fiisze zwar neben einander stehend, aber nicht auf einem Schemel ruhend. Sonst ist sowohl die Figur als die Form der gezackten Krone denen der vorigen åhnlich. Der Metallbeschlag ist mittelst Reihen von Stiftchen ans Holz genagelt. Dem ganzen Kreuze ent- lang erstreckt sich ein doppelter Rand, und die Zwischenråume waren mit einem blauweiszen Schmelze gefillt. OQOben findet sich ein doppelter Vierpasz, der, wie es scheint, mit grinem Schmelze aus- vefillt war, unten eine ovale Einfassung und sonst, wo es einen offenen Raum giebt, ist der Boden mit Rhomben, auch erhabenen. runden KHinrahmungen, mit Vierpassen, einzelnen und doppelten Fig. 15. Vergoldetes Kupfer mit Fig. 16. Kupfer, vergoldet, Email. mit Email. geftllt, tiberall bedeckt. Die oberste Rundung ist mit einem Schmelze von mehreren nicht durch metallene Wånde von einander gesehiedenen Farben gefillt, auszen weisz, innen hellblau, in der Mitte ein rotes Piinktlein. Die beiden nåchsten zeigen einen gelben Rand, hellgriines Feld und ein rotes Piinktlein auf dunkelblauem Boden. Neben dem Gekreuzigten findet sich wieder Schmelzwerk, dem ersten åhnlich, nur mit dem Unterschiede, dasz das rote Pinktlein auch wie an den letzteren auf einen dunkelblauen Boden gesetzt ist. Sonst scheint der ganze Boden mit dunkelblauem Schmelz, der wesentlich nur in der Mitte des Kreuzes erhalten ist, bedeckt sewesen zu sein, also viel reicher und mehr verbreitet als an den beiden friiher beschriebenen Kreuzen. Vielleicht dirfte ein viereckiges, mit Rande versehenes 18 B. E. Bendixen. [No. 16 Stiilekehen das Suppedaneum vertreten haben; dieses zeigt noch teilweise blaugriines, rotgepriektes Schmelzwerk. Es sind auch Reste der Vergoldung am Körper des Heilkmid wie auf dem vezackten Nimbus sichtbar. Am oberen Arme des Kreuzes steckt ein wagerechter Titulus, worin die Buchstaben IE HS ein- veritzt sind. Das ganze Kreuz war mit Gruben Schmelz (émaille champlevé) bedeckt und stammt wohl aus einer Limousiner oder einer andern französichen Werkståtte, wåhrend das zweite dieser Kreuze vielleicht eine rheinisehe Ar- beit ist. | Eine vergoldete kupferne Christusfigur (Fig. 16) war an einem åhnlichen Kreuze befestigt. Die Figur ist den friher beschriebenen ganz åhnlieh. Zu bemerken sind die offenen Augen, der leieht nach links gebogene Kopf, die her- vortretende Brust, die ausvestreckten, ein wenig herabhångenden Arme, die neben einander auf Pie Mr Ses) einem Suppedaneum ruhenden Fiisze, die leicht dal, Sogn. Emailliertes 2€bogenen Kniee, die gezackte Krone, das bis Kupfer. zu den Knieen in parallelen von goldenen Streifen gebildeten Falten herabfallende, mit tirkis- blauem Schmelze gefillte Lendentuch. Auch das Suppedaneum ist auf dieselbe Weise emailliert. Die Höhe betrågt 16 cm. Alle diese Schmelzarbeiten sind in Norwegen gefunden, stammen aber, soweit ich sehen kann, sowohl aus rheinischen als aus französichen. Werkståtten (Limoges) her, wo sile gewisz in groszer Menge fabri- ziert wurden, oder sind vielleicht hier im Lande nach fremden Mustern verfertigt. Mit Ausnahme des beim ersteren dieser Kreuze beschrie- benen Kopfes gehören sie wohl dem zwölften oder dem Anfange des dreizehnten Jahrhunderts an. Eine emaillierte Metallplatte im Museum (Fig. 17) war entweder an einem Kreuzarme oder auch an einem Fusze, zweifelhaft ob an dem eines Leuchters oder an dem eines Kreuzes, befe- stigt. Dem Rande entlang geht eine Borte von purpurnem Schmelze, innerhalb welcher sich ein Feld im tiirkisblau streekt, wåhrend in der Mitte ein Kreis im hellblau mit einer schmalen weiszen Kante steht, dann innerhalb des ersteren Kreises noch ein roter mit einer tiirkis- blauen Kante. Die vergoldeten und gestreiften, aber mangelhaft erhal- tenen Zeichnungen, welche teils die Mitte decken, teils fligelartig sich an den Seiten entlang strecken, sollten vielleicht eins der Evangelisten- 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 19 symbole darstellen. Das Stiickehen war mittelst 4 Stiftcehen an einer Unterlage befestigt. Es war friher in der abgetragenen Kirche zu Stedje in Sogn bewahrt und stammt wahrscheinlich aus einer Li- mousiner Werkståtte. Die Breite betrågt 6 bis 3.75 cm., die Höhe Auelr 3.75 cm. Die sehlechte Erhaltung vieler dieser Kreuze deuten vielleicht auf eine Nachahmung oder einheimische Arbeit hin. Sehmelz-Arbeiten waren in Norwegen nicht allein bekannt, sondern sind aueh da verarbeitet worden. Es heiszt in einer Ver- ordnung fir die Goldsehmiede in Bergen, vom König Haakon Mac- nussön dem Åltern im Jahre 1314 erlassen, dass jedermann, der ein Geschmeide oder iiberhaupt eine Arbeit mit edlem Metalle, mit Niello (med sortu mælt) oder mit Schmelz (amalerat) ausgeschmiickt bestellt, um den Preis vorher mit dem Meister tiberein kommen sollte, und wenige Jahre spåter, 1328, wird ein Kiinstler Eyolf, der auch in Emaille arbeitet, erwåhnt. Prachtvolle emaillierte Altarleuchter finden sich: ein Paar in Urnes Kirche in Sogn, zwei Paar in Drontheims Museum, eins aus der abgetragenen Kirche zu Horg, Gud- dalen, und das 7zweite aus einer unbekannten Kirche; in Kristi- anlas Museum aus der Kirche zu Glemminge ein Paar, und aus Rennebu im Drontheims Bistum ein einzelner, sehr sehlecht erhalte- ner Leuchter. Fmaillierte Platten sind sonst auch in einzelnen Kir- chenbiiehern in Sogn unter den verschiedenen Inventarien-Sachen erwåhnt, darunter auch die eben bescehriebene aus Stedje. Gröszere hölzerne Kreuze waren schon frih tiber die Altare aufvehingt, aber diese erhielten doch allgemein ihren Platz in oder iiber dem Triumphbogen (erux triumphalis). Im ganzen besitzt das Museum ihrer neun, und noch hången in den Dorfkirchen hie und da einige dem Mittelalter angehörige. Viele von diesen sind kolos- sal, oft roh verarbeitet. Kiinstlerisch sind die meisten ziemlich un- bedeutend. Eine kleine eicherne Christusfigur (Fig. 18), wohl zu einem Altar- erueifixe gehörig, ist in sehr sehlechtem Zustande erhalten, indem so- wohl Arme als Fiisze jetzt fehlen. Die Höhe ist heute 34 cm. Sie gehört dem gotisehen Stile an und stammt aus der Kirchezu Fet in Sogn, im Hafslo Kirchspiel. Der Heiland trågt die Dornenkrone; das lange, bis zu den Fiszen herabhångende Lendentuch, zeigt oben eine umgebeugte breite Kalte und einen schweren Knoten an der linken 20 B. E. Bendixen. [No. 16 Seite, darunter schråg herabfallende, parallele Falten. Der Erlöser ist als tot dargestellt, der Kopf ist gebeugt, und an der Brust sind lange, breite Blutstriemen zu sehen; Haar, Bart und Tuch sind ver- goldet; doch ist das Futter des letzteren grin gemalt. Aus der Zeit der Hochgotik. Die anderen Kreuze sind såmtlich Triumphal- kreuze. Hines ist romanisch, andere haben einzelne Ziige aus der ålteren Auffassung bewahrt. So zeigen 3 Christusfiguren die gezackte Fie 1187 Fet, Hafslo; Fig. 19. Leikanger, Sogn. Kreuz Kiefer-, Figur Sogn. Eichenholz be- Linden- oder Birkenholz, das ganze bemalt. malt und vergoldet. Krone, 3, die neben einander gestellten Fiisze, doch fehlt das Suppe- daneum. Alle stellen den Heiland als tot dar. Das ålteste ist gewiss das aus der Kirche zu Leikanger in Sogn. (Fig. 19). Es betrågt 1.43 m. in Höhe, ist iiber die Seitenarme 1.02 m. breit, wåhrend der Körper 0.81 m. Armenbreite hat, und eine Höhe von 0.76 m. Dies Miszverhåltnis in Verbindung mit der lang ge- sehnittenen Nase und dem sonderbar schmalen, doch wohl fir die Zeit charakteristischen Mundbart, giebt der ganzen Darstel- 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 91 lung etwas Unbeholfenes. Das Haar ist schwarz gemalt. Sowohl die Brust und die gerade ausgestreckten Arme zeigen lange, blu- tige Tropfen und Striemen. Die Fisze sind neben einander ge- stelt. Der Kopf ist jetzt bar, hat aber gewiss eine Krone getragen. Das Kreuz hat abschrågende oder dreieckförmige End- stiieke, grin gemalt mit grossen, gråulichen Blåttern, der Stamm Fig. 20. Jondal, Hardanger. Kreuz Kiefer, Figur Birkenholz; spåtere Bemalung. grin mit karmesinroten Båndern und einer schwarzen Kante. Das Kreuz ist aus Kiefer, der Heiland aus Linden oder Bir- kenholz geschnitten. Harry Fett: ,,Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætten*, S. 8 (Abbildung), fihrt es zu der Zeit um das elfte Jahrhundert hin und vergleicht es mit einem Crucifix aus Exter- stein, das 1115 datiert ist; es wiirde wobl am vorsichtigsten sein. es zum 12ten Jahrhundert im allsemeinen oder dessen ersten Hålfte hinzuweisen. ID LJ B. E. Bendixen. [No. 16 Bin Krucifix aus der Kirche zu Jondalin Hardanger (Fig. 20), welches 1.61 m. hoeh ist, und mit den Seitenarmen 1.12 m. breit, wåhrend die Höhe der Figur 1.18 m. betrågt, stellt den Heiland als tot dar, mit nach rechts sebogenem Kopfe, schlaff herabhångenden Armen und sebeugtem Körper, aber mit den neben einander gestellten Fiiszen. Das Lendentuch ist flach, dicht heranliegend, an der rechten Hifte sanz kurz, an der linken lang herabfallend. Der Heiland trået einen mit spitzigen Dornen versehenen Kranz. Das ganze ist in spåteren Zeiten iibermalt worden. Die Mischung romanischer und Fig. 21. Kaupanger, Sogn. Holz mit Bemalung. ootiseher Ziige zeigt auf die Zeit 1200-—1250 hin. (Harry Fett Le. S. 97, Fig. 85). Das Kreuz ist aus fettem Kiefer, die Figur aus Birkenholz. Eine andere Christustigur (Fig. 21), wo das Kreuz jetzt fehlt, tråot die gezackte Krone, die neben einander gestellten Fiisze, die Arme gerade ausgestreckt, das Lendentuch rechts aufgesehiirzt; der Heiland ist sehr mager, mit blutigen Striemen an der Brust dar- vestellt. Die Farben sind abgetragen, doch sind Spuren von schwarzer Farbe an den Augenbrauen und dem Haare noch sichtlich, wie auch von roter am Lendentuche mit dunkelgriner abwechselnd. Die 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 23. Höhe betråegt 1.51 m., die Breite iiber die Arme 1.29 m. Es hat der Kirche von Kaupanger in Sogn gehört und musz wahrsehein- lich einer Uebergangszeit, etwa der Zeit von 1250 oder der Frih- ootik entstammen (Harry Frrtt I. e. S. 44 und Fig. 67). Eine vierte, sehr verstiimmelte Figur, deren Kopf geborsten ist, hat wesentlich denselben Charakter (Fig. 22). Sie ist aus Kiefer verarbeitet. Der Heiland trågt auch hier einen breiten Kronring. Zwei lose eingesteckte Pfiöckehen bilden die Brustwarzen. Es sind nur sehwache Spuren von Kreidirung und Farbe sichtbar. Die Fiisze sind verhauen; der rechte Arm und die linke Hand fehlen. Die Höhe betrågt 1.00 m. Aus Sandeid Kirche in Ryfylke, Stav- anger Amt. Gehört wohl derselben Zeit an wie das vorige. Ein finftes Krucifix (Fig. 23), 0.75 m. hoch, iiber die Nebenarme 0.62 m. breit, stellt den gekrönten Heiland dar. Die Krone ist mit 4 runden und eben so vielen dreieckigen Frhöhungen verziert. Das Gesicht zeigt einen eigentimlichen blöden Ausdruck; Haar, Bart, der iiber dem Mund sehr kurz geschoren ist, und das rechts aufge- sehirzte Lendentuch sind vergoldet; dieses letztere mit rotem Futter. Die Fisze gekreuzt und zusammen genagelt. Der Körper zeict die Wunde und Blutstriemen an der Brust. Wohl der Frihgotik oder der Mitte des 138ten Jahrhunderts angehörend. Aus der Kirche zu Fresvik in Sogn. Eine grosze Christusfigur (Fig. 24), 1.71 m. hoch, 1.42 in der Ar- menweite, hat den Kopf nach vorne gebeugt, das Haar sechwarz, jetzt ohne irgend eine Bedeckung, indem der Dornenkranz fehlt, die Fiisze vsekreuzt, an der Brust eine såhnende Wunde und Blutstriemen, das Lendentuch mit einer Schleife rechts. Nur sehwache Spuren von Bemalung. Im ganzen sehr realistiseh, wohl dem 15. Jahr- hunderte angehörend. Aus der Kirche zu Kirkebø in Sogn. Das neunte Kreuz ist unten abgeschnitten, jetzt 1.42 m. hoch, in der Armenbreite 1.97. Die Figur 1.18 m. hoch. Ein Krucifix aus der Kirche zu Giske in Söndmör (Fig. 25), die einst dem alten, in Norwegens Geschichte beriihmten Adelsge- sehlechte daselbst gehörte, hat einen etwas åhnlichen Charakter wie das Krucifix aus Jondal, ist aber viel schöner und feiner veschnitten. Auch die Nebenfiguren, Maria und Johannes, sind hier erhalten, und stehen jede fir sich auf kleinen viereckigen Konsolen. Harry Fett (Billedhuggerkunsten i Norge etc. S. 26, Fig. 34 å und b) bezeich- net das Werk als eine Arbeit, die durechaus einen hinsterbenden Stil bezeichnet. Ieh möchte es lieber als die höchste Fntfaltung eines. po B. E. Bendixen. [No. 16 Sandeid, Vikedal, Ryfylke. Kieferholz; war einst bemalt. 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museum 926 B. E. Bendixen. [No. 16 alten Stils, die uns bewahrt ist, betrachten, und Hr. Fett sagt auch. dasz hier auf eine ganz mustergiltige Weise der Flachstil, welehen der byzantinsehe Einflusz hervorgebracht hat, sezeigt wird. Der Heiland hålt den Kopf schwach csebeugt, das Lendentuch hat das romanische Gepråge und ist wie der magere Körper weich behandelt. Das Gesicht hat einen schmerzvollen, aber ruhigen Ausdruck. Sonst sind alle diese Gesichter långlieh, besonders dasjenige des Johannes, bartlos, in stilen Gedanken niedergebeugt, es zeigt, wie es Hr. Fett bemerkt, eine gewisse klassisehe Schönheit. Madonna hålt die Hånde iiber der Brust gefaltet, Johannes die seinigen herunterhångend und gefaltet. Die langen feinen Falten zeigen sehwach die Umrisse der Beine, besonders die der Kniee. Hr. Frrtrt setzt die Figuren zu der Zeit um 1200 an, das mag wohl richtig sein. Dem Heiland fehlen, wie man sieht, die Arme; auch sind die Fiisze etwas verstiimmelt. Die Höhe betrågt 1.31 m. | Jede der Nebenfiguren, .Jo- hannes und Maria (siehe Fig. 25) ist 1.11 m. hoch, 30 em. bre. Das Gesicht beider ist schmal. lang, ovalförmig etwas gebeugt. Die Arme des Johannes sind ge- senkt, indem der linke das Buch an die Brust drickt. Der Mantel liegt tiber der linken Schulter, eine Falte sticht am rechten Arm hervor und tållt dann unter dem Arm in mehreren scharfen und diehten Falten gerade berunter, wåhrend er iiber dem linken Arm gerade herunterhångt. In der Mitte eine dreieckige Falte. Das Kleid fast glatt, oben mit einem breit ausfallenden Halskragen, unten mit parallelen Falten. Die Fisze sind verstiimmelt. Das Fuszgestelil ist ein beinahe viereckiges abgerundetes Holzstiiekehen, unten ring- förmig, 19 em. hoch, 23 cm. lang, 13 cm. breit. Maria trågt ein eng anschliessendes Kopftuch, hålt die linke Hand iiber die rechte, an die Brust gedriiekt, sieht beinahe gerade heraus, den Kopf nur wenig gebeugt. Auch hier sind die Fiisze ver- stiimmelt. Das Tuch scheint mit einem dreifachen schmalen Bande un- Fig. 23. Fresvik, Leikanger, Sogn. Holz, bemalt und vergoldet. I 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 2 Fig. 24. Kirkebø, Lavik, Sogn. Bemaltes Holz. ter dem rechten Arme verlångert zu sein. Die Finger sind lang und sehmal. Wie es scheint, trågt sie ein Hals- oder Brusttuch mit 4 hori- zontalen Falten. Ueber dem Unterleibe liegt das Kleid in drei Spitzen und weiter unten in einer breiten runden Falte. Das Knie ist etwas hervortretend. Der Mantel liegt iiber beiden Schultern und fållt iber beide Arme herunter. Das Fuszgestell ungefåhr wie das 28 B. E. Bendixen. ØD mm er ed PE 1-88 ig DE en Fig. 25- Giske, Borgund, Søndmør. Die OChristusfigur aus BEichenholz; die beiden Nebenfiguren aus Linden- oder Birkenholz. Alle wahrscheinlich einst bemalt. mm DETS 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 29 Fig. 26. Fane, Nordhordland. Holz mit Bemalung. vorige, aber mehr verstimmelt, 20 cm. lang, 15 em. hoch, bis 13 em. breit. An allen Figuren fehlen Farbe und Kreidirung, welche wohl vom Sublimat, das um das Holz zu bewahren, angewendet ist, ganz zerstört sind. Die Christusfigur ist aus Eichenholz geschnitten, 3D 30 B. E. Bendixen. [No. 16 die beiden anderen scheinen aus Lindenholz oder vielleicht Bir- kenholz verfertigt zu sein; doeh ist dies kaum mit Sicherheit wegen der Behandlung mit Sublimat zu entscheiden. Das Krucifix Fig. 26 ist im ganzen gut erhalten, und viel besser als die meisten anderen geschnitten; es war friher in der dem Heiligen Kreuze gewidmeten Kirche zu Fane bei Bergen einer der 14 sogenann- ten königliehen Kapellen, aufgehångt und darf wohl zu dem Sehlusse des 15ten Jahrhunderts oder zu der Zeit um Jahr 1500 gerechnet werden. Der Kopf ist wie am vorigen nicht rechts gebogen, sondern gerade nach vorne gerichtet und trågt eine grime, gewundene Dornenkrone. Das Haar und der Bart sind vergoldet. Das Leiden ist stark hervorge- hoben, die Arme hången tief herunter, die Brust ist mager, eingefallen und zeigt wie auch die Arme und Fiisze, lange schauder- hafte Bluttropfen und Blutstriemen, die Fiisze vergoldete Lendentuch ist links mittelst eines groszen Knotens aufgeschirzt, doch iber die beiden Kniee in breiten Falten herab- fallend. Charakteristiseh und hinsiehtlich der Zeitbestimmung entscheidend ist wohl die Form des Kreuzes, welches wie ein Baumstamm mit abgehauenen Zweigen ge- bildet ist. | | Das Kreuz ist aus Kieferholz geschnitten, die Figur aus FEichenholz doch mit Kiefer- stiilekehen geflickt. Ich fige hierzu eine kurze Beschreibung einer aus KHichenholz geschnittenen unge- malten Gruppe, die den Vater und den toten Heiland darstellt (Fig. 27). Die ganze Figur ist 0.92 m. hoch, 0.33 m. breit. Der Vater, ein Greis mit Krone, langem Haar und Barte, unbedeekten Fiiszen und in einen weiten Mantel gehiillt, faszt den Sohn mit der rechten Hand unter die Brust, mit der linken stiitzt er den Ellenbogen des linken Armes des Erlösers, welcher nur von dem kurzen Len- dentuche bedeckt ist. In diesen plastischen Arbeiten ist sowohl Eichenholz als weichere Holzarten angewendet. Aus Kiefer verarbeitet sind das Krucifix Fig. 27. Eichenholz, jetzt ohne Bemalung. sind gekreuzt und zusammengenagelt. Das —DTDTTSAAASN BT ES SE GE 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 31 aus Sandeid und die Kreuze der Krucifixe aus Leikanger, Jondal und Fane, wåhrend die Figur des ersteren dieser 3 Krucifixe aus Birken- oder Lindenholz geschnitten ist, die des zweiten aus Birken- holz, die des dritten aus Eichenholz, doch aber mit Kieferstiickehen oeflickt. Die Kiefer ist sewöhnlich fett und groszaderig. Die Maria und Johannes Statuen aus Giske scheinen aus Lindenholz verfertigt zu sein. Ich glaube, dasz alle diese Krucifixe einheimisch sind, vielleicht doch mit Ausnahme der Christusfigur aus Fane Kirche. Kiefer und Birke sind die im westlichen Norwegen ohne Vergleichung am meisten verbreiteten Baumarten; es kommen doch besonders im siidlichen ”Teile des Gebiets oft, und vielleicht friiher noch håufiger, Eichen und Linden vor. Ein åhnliches Verhåltnis hat K. K. MEINANDER in seinem vorziiglichen Werke: ,Medeltida Altarskåp och Tråd- - sniderier i Finlands Kyrkor* hinsichtlich Finnlands und Schwedens nachgewiesen; er sieht die meisten soleher Arbeiten als einheimisch an. Lindenholz ist doch nicht da erwåhnt. Ich bin damit einver- standen und werde spåter, wenn die anderen Holzskulpturen in Bergens Museum besprochen werden, Gelegenheit finden zu dieser Sache zurtickzukehren. 4. XLeuchter. Die Standleuchter, Altarleuchter, standen zu beiden Seiten des Kreuzes auf der Mensa. Ein runder Schaft trågt einen Lichtteller, auf welechem der Kerzenstachel steckt und ist auf einem Fusz befestigt, an welehem meistens die Tiersymbolik hervortretend ist. Liecht- seheue Bestien, wie Drachen, Schlangen, Eidechsen bilden die drei oder vier Beine oder umkriechen den Fusz. Diese Charakteristik ist auch för die åltesten, bronzenen Standleuchter im Besitze des Museums zutreffend, wåhrend an den eisernen nur schwache Spuren von dieser tippisen Phantasie sich erhalten haben. In der Gotik verschwindet dieser Reichtum der Gestaltungen, der Fusz wird ein- fach rund, höchstens der Lichtteller mit Kantenblumen ausgezackt. Emaillierter romanischer Leuchter besitzt das Museum keinen, dagegen einige der sogenannten Dinanderie angehörig. Der romanisehen Zeit gehört ein bronzener Leuchter (Fig. 28) an: er ist unter dem Fuszboden in der abgetragenen Kirehe zu Joranger, im Kirchspiel Hafslo, in Sogn, gefunden. Der dreieckige Fusz ruht auf drei Tierbeinen, wåhrend långs jedem der drei Riicken ein eidechs artiges Tier mit langem Kopfe und groszen Augen sich hinstreckt; 39 B. E. Bendixen. Pee [No. 16: jede der drei Seiten ist von einem Rankenwerke geschmiiekt, und in der Mitte des Randes steht ein gröszeres Blatt, alles in Relief gegossen. Die 7.5 em. hohe Mittelstange ist rund, die Höhe des Fuszes betrågt 6 cm., die des Stachels 4.5 cm.; der ganze Leuchter also 18 em. Der Durehsehnitt des Lichttellers 5.5 cm., der des Fuszes 10 cm. Fig. 28. Joranger, Hafslo Sogn. Bronze. Derselben Zeit gehört ein bronzener Leuchterfusz 6.5 cm. hoch an (Fig. 29). Die drei Tierbeine sind einfacher gebildet, die scharfen Riicken zeigen Tierköpfe, sonst ist der ganze Fusz mit bandtörmigen Verzierungen bedekt. Die Långe jeder Seite betrågt 11 cm. Ein bronzener Leuchterfusz ist in den Ruinen des alten Bischofs- hofesin Bergen, friher eines Minoriten-Klosters gefunden (Fig 30). Å 1 i $ 9 : i | : 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. Jake Er ist sechseckig und ruht auf drei Tierbeinen. Dem Rande entlang und auch in der Mitte der Seiten sind Kreise eingraviert. Den ge- wöhnlichen Schaft hat wohl hier eine månnliche Gestalt vertreten; wenigstens stehen auf der Platte zwei abge- . brochene Menschenfiisze. Die Höhe betrågt 4.5 cm.; der Durcehschnitt der Platte 7 cm. Dieser mag wohl einer spåt- mittelalterlichen Periode ange- hören. Ein etwas mangelhafter bronzener Leuchter —verråt wohl eine noch spåtere Ent- wickelung (Fig. 31). Er hat einen Stachel, einen runden Schaft mit drei Kugeln, und drei abgeplattete, hohe Fiisze, die von drei auch abgeplat- teten, aber nicht zum Boden herabreichenden Streifen ge- kreuzt sind. Såmtliche zeigen nur einfache Striche. Die Höhe - betrågt 23 cm., davon die des Schaftes 17 cm. Voss. Bronze. Fig. 30. Bergen. Bronze. $ å Fig. 31. Haus, Nordhordland. Bronze. 35 34 B. E. Bendixen. [No. 16 j PE nå me Fig. 32. Austevold, Sund, Nordhordland. Bronze. Aus der abgetragenen Kirche zu Austevold im Kirchspiele von Sund in Söndre Bergenhus hat das Museum ein Paar bronzener Leuchter geschenkt bekommen (Fig. 32). Der kråftige runde nach und nach sich in der Höhe ringförmig verengende Fusz ruht auf 3 sitzenden Löwen, und geht in den schweren, mittelst 3 hervorstechender, flacher, schraubenförmiger Ringe, seschmiickten Schaft hintber. In 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 95 der Mitte des schalenförmigen, am Rande ausgehackten Lichttellers ragt ein eiserner Stachel empor. Die beiden Leuchter sind ganz dem bei Reussens Flements d'Archéologie chrétienne IL, S. 418 ab- gebildeten, dem 15ten Jahrhunderte angehörenden Leuchter, åhnlich. Die gesamte Höhe betrågt 38 cm., die des Fuszes davon 14 cm., diejenige des Lichttellers 13.5 cm. Gs Fig. 33. St. Jørgens Hospital. Bergen. Bronze. Das Museum hat aus der reich bemalten, in der åusseren Insel- reihe siidlich von Bergen belegenen kleinen Kirche zu Austevold noeh dazu einen prachtvollen Altarsehrank auch dem 15. Jahrhun- derte angehörend, und ein ungemaltes, geschnitztes Holzbild, den hei- ligen König Olav darstellend, geschenkt erhalten. Dem 16ten Jahrhunderte, der Renaissance, gehört wahrscheinlich ein Paar aus rotem Messing verarbeiteter Leuchter (Fig. 33) an, welche friher auf der Mensa der Kirche der Aussåtzigen zu Bergen, St. 36 B. E. Bendixen. [No. 16 Jörgens Hospital gestanden haben. Die Form ist ganz einfach; der Schaft hat Ring oder vielmehr Knauf, und der Fusz ruht auf Tierbeinen. Die ganze Höhe betrået 33 em., davon die des Schaftes 15.5, diejenige des Lichttellers 6 cm. und diejenige des Fuszes 8 cm., wåhrend die Beine 3.5 em. hoch sind. Die Breite des Fuszes betrågt 17.5 em., die des Lichttellers 16 cm. An jedem Leuehter ist ein Zunftzeichen eingraviert. (Fig. 33 b). Fig. 34. Øie, Vang, Valders. Eisen. Fig. 35. Sogn. Eisen. Einige eiserne Leuchter gehören wie es scheint, auch dem spåtern Mittelalter an. Einer hat vier gebogene Fiisze, mit Strichor- namenten verziert; wåhrend der Schaft, noch einfacher, in eine mittelst der Umbeugung des Eisens gebildede Hiilse endigt. (Fie. 34). Er hat in der Kirche zu Öie in Valders, Hamar Bistum, ge- standen. Ein anderer hat auch an den Enden abgeplattete, aber seit- wårts gebogene Fiisze; auf einem dieser ist jetzt eine Lichthiilse fest- gemacht. Jeder Fusz ist teilweise sewunden oder ausgekerbt, ebenso wie die Mitte des sonst einfachen Schaftes. (Fig. 35). Die Höhe 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 37 des letzeren betrågt 31 cm., die Långe des Fuszes 19 cm. Er soll friher einer Kirche in Sogn angehört haben. Ein dritter eiserner Leuchter ist ganz gewunden, hat 4 abgeplattete Fisze und ein ausgeplattetes Ober- stiiek, sewisz för die jetzt fehlende Lichthiilse bestimmt. An den Fiiszen und im Oberstiicke sind Löcher fiir Stiftehen gebohrt. Die Höhe des Fuszes betrågt 9 cm., die des Schaf- mes 195 em. > (Fie. 36). Andere eiserne Leuchter gehören kaum dem eigentlichen Mittelalter an, stammen aber aus mittelalterlichen Formen. Mittelalterlich ist gewiss der folgende. Dale Kirche in Lyster, Sogn hat friiher einen solchen in der Ge- stalt eines Schiffes oder langen Bootes (Fig. 37) besessen, welche Form selten vorkommt. Aus der Mitte des Sechiffs- Fig. 36. Skjeberg. Smaalenene. -Fisen. Fig. 37. Dale, Lyster, Sogn. Eisen. 38 B. E. Bendixen. [No. 16. bodens ragen drei Stacheln empor, und das Schiff selbst ist mittelst 4 abgeplatteter und fir Stiftehen durchbohrter Fisze gestiitzt, und jeder der hohen spitzigen Steven endigt in eine Stange mit. rotgemaltem Wimpel, worin ein weiszer Halbmond, und iber dem- selben wieder ein weiszgemalter Gipfel. Die Långe des ganzen Schiffes, die Steven bis zu der obersten Spitze mitgerechnet, betrågt. 71.5 cm., die des Kieles. 41 em. Die Höhe des Fisze 6.5 cm., und die ganze Höhe des Schitfs- bodens bis an den Flag- genknopf betrågt 50 em. Solehe Formen sind im 1366 sehon erwåhnt als ceformt!). Ein åhnlieher che, Sogn. Ein Leuchter, vom Hofe Høiland, in A ur- land Kirehspiel, Sogn (Fig. 38), hat doch kaum einer Kirche gehört, und die Gestalt ist auch von anderen Stilarten beein- fluszt. Er besteht aus. einem eisernen Schafte, 3 abgeplatteten Fiiszen und 6 Armen. Der Schaft ist in Fig. 38. Aurland, Sogn. Eisen. einer ausgekerbten Platte befestigt, und aus einer åhnlichen weiter oben heben sich die Arme empor, welche wie grosze Hacken oder Absåtze geformt und von einem eisernen Ringe dureh- bohrt und festgehalten sind. Sowohl unten als oben zeigen die 1) Kertistigga gert sem skip enn meder jarn. Diplomatarium Norvegicum IV n. 457. Schiffes 5.5 cm., die der Leuchter wie ein Schiff findet sich in Urnes Kir- Tee SE PET TR ENTER AO de VEE FE bn er 1909| Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 39 Arme Löcher, worin Blåttehen eingesteckt waren; doch ist nur eines derselben noch vorhanden. Auch am obern Teile der Arme steekt ein Blatt,. wie das vorige durchlöchert. OQben am Ende des Schaftes ist ein rundes Plåttehen eingesteckt. An jedem Arme sitzt mittelst eines Nagels. der den Arm mit der Platte zusammenkniipft, ein Lichtteller, indem der oben abveplattete Nagel selber eine Hiilse bildet, die doch nicht vollståndig geschlossen ist. Die Höhe betrågt 50 em., die gröszte Breite 27 cm. Ein Leuchter aus der Kirche zu Dale, in Tele- marken (Fig. 39), ist hin- sichtlich des Materials, der Technik und des Sti- les dem vorigen sehr åhn- lich, obschon in Finzeln- heiten sehr verschieden. Er, ist von 4 Fiiszen ge- tragen und hat sowobl oben ais unten Stibe, die såmtliehe an einem durch- bohrten Mittelstabe ruhen. In den gekerbten flachen Seitenstiieken hången in einer Reihe von oben nach unten 3 schmale Blått- chen. Diese sind ungemalt, | das iibrige meistens rot, Fig. 39. Dale, Telemarken. Eisen. die Seitenstiiekehen zeigen doch grine, weiszgestreifte Zweige und schwarze Rånder. Jedes dieser Stiiekechen ist aus zwel Teilen zusammengefiigt, und von hier veht ein Ståbehen heraus, welches einen Lichtteller mit der Hiilse trågt. An dem rundlichen Oberstiiek ist in gselben Buchstaben, ge- sechrieben: auf der einen Seite R K. S — Belle, von gelben Stengel- ornamenten umgeben, auf der andern mit denselben OQrnamenten A NO — 1706. Das ganze endigt in einen geschmiedeten Hahn, rot, schwarz und grin gemalt. Die Höhe betrågt 43 cm., die øröszte Breite 24 em. 40 B. E. Bendixen. [No. 16 Fig. 40. Jondal, Hardanger. Eisen. 2 * å * rv I v Fig. 41. Borgund, Sogn. Eisen. Die beiden letzteren erinnern an gotische Formen, die zwel- armigen Leuchter nåmlich. Die Kronleuchter, wel- che in groszer Zahl beim Gottes- dienst angewendet waren, treten zunåchst in einem strengen Ty- pus auf, in der Form der Rad- krone (corona, 'rota), im Alt- norwegischen Kertihjalmr, Kir- chenhelm genannt, welche sich doch oft durch die angesetzten Törmehen und Tore als ein Ab- bild des himmlisechen Jerusalem zu erkennen giebt. Sie kommen sowohl in der ålteren Zeit als in der romanisechen Periode vor, wie aueh als eine Art Nach- zigler in der gotischen, dann aber gewöhnlich einfacher. Als ein soleher Nachziigler darf wohl eine eiserne Radkrone aus der abgetragenen Kirche zu Jondal, Hardanger (Fig. 40), betrachtet werden. An einem breiten, runden Ringe, der roi gemalt und durehbrochen ist, sitzen viele, etwas verschieden ceförmte Lilienornamente. In 4 Blåttehen befestigt kreuzen sich 4 eiserne Ståbe, aus deren Mittelpunkt sich ein dickerer Stab mit Dorn und Platte er- hebt. Am Ringe sind sechs Lichthiilsen von gewöhnlicher Form, die wohl kaum urspriing- lich sind. indem sle weder regel- reddit vere 4 å NØD Ger? av 1909| Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 41 måszig stehen, noch den Abteilungen der Krone entsprechen. Drei eiserne Ketten, wovon zwei mit 7 Gelenken, eine mit 6, sind an einem dreieckförmigen Plåttchen befestigt, oder vielmehr in der ovalförmigen Erweiterung desselben. Unter dem Plåttehen hången 4 biigelförmige Arme herunter, wovon zwei den Ornamenten der Krone åhneln, und die kårzeren gespaltet sind. Ein diinnes Kreuz hånet. weiter hinunter, an einem Biigelchen befestigt. Aus einem groszen Biigel streckt sich ein eiserner Stab mit drei gelbremalten Kugeln. Fig. 42. Wittwen-Armenhaus. Bergen. Bronse. empor. Der Durchsehnitt der Krone betrågt 51 cm., die Höhe derselben 20 cm., die Ketten sind 65 em. lang, das herabhångende Kreuz 9 em. Die Reste einer ganz åhnlichen Krone im Museum befanden sich friher in der Stabenkirehe zu Borgund. (Fig. 41). Die Krone ist jetzt etwas zusammen gedriiekt, hålt 37 bis 33 cm. im Durchschnitt, die Höhe betrågt 14.5 cm. | | Die Gotik hat ihre Liebe weit mehr der Armkrone zugewandt. und hier eine Reihe von köstlichen und sinnreichen Schöpfungen hinterlassen. Eine solche, ein Gottesmutterleuchter aus der Kirche 49 B. E. Bendixen. [No. 16 — zu Kinservik, Hardanger, ist schon in einer friiheren Abhandlung besprochen und abgebildet worden.') Wie diese gehört wohl auch eine andere Armkrone im Museum der Zeit ums Jahr 1500 an. Diese messingene Krone hat friher dem Wittwen-Armenhause in Bergen zugehört. (Fig. 42). Sie hat 5 Arme in einer untern Reihe, zwei in einer obern, als Rankenwerk mit Blåttern und Trauben geförmt, im ganzen aber nicht so fein verarbeitet als diejenigen des Gottesmutterleuch- ters. An den Enden derselben sitzen tiefe Lichtschalen mit Hiilsen. Die Arme sind an breiten Ringen, welche in der Mittelstange stecken, befestigt. Oben steht ein Löwe, aus dessen Riicken die Mittel- stange, ir einen Bigel endigend, emporragt. Das Unterteil zeigt die gewöhnliche Form, nach unten sich verengend? und in einen Knopf endigend. Die Höhe, den Biigel mitgerechnet, betrågt 55 em., die gröszte Breite oder der Durchschnitt 42 cm. Hr. FreDrik B. Warnem hat in seinem Werke: ,,Lys og Lys- stel i norske Kirker og Hjem (Licht und Leuchter)**) eine umfas- sende Beschreibung und einen trefflichen Leiter zum Studium dieser Gegenstånde gegeben. 5. Rauchfåsser. Das Rauchfasz (thiuribulum) ist eine Halbkugel mit Fusz und Qesen fir die Ketten zum Schwingen, und mit entsprechendem Deckel, weleher gewöhnlich als Centralbau mit Kuppel und Seiten- tiirmehen endet, wodurch das himmlisehe Jerusalem dargestellt wird. Die Fenster dienen als Rauchlöcher; die Architektur leidet na- tirlich unter dem Einflusz des Stilwandels. Entschieden romanisch sind zwei von den hier befindlichen neuen Rauchfåssern. Das eine hat der abgetragenen Kirche zu Hauge in Lærdalen, Sogn, gehört. (Fig. 43). Der runde Deckel zeigt die Form eines Turmes, mit runden Oeffnungen, oben in einen flachen Knauf endi- cend. Zwischen den Oesen waren vier durchbrochene Medail- lons, wovon nur zwei geblieben sind, angebracht, und deren Mitte von einer Tiergestalt, sewisz der eines Löwen, mit gespaltenem, lilien- förmigen Scehwanze eingenommen wird. Dem unteren Rande des Deckels entlang erstreckt sich eine Reihe von doppelten, an den Spitzen entgegengestellten Dreiecken. Am oberen Rande der Halb- kugel ist ein symmetrisch gebogenes Blattwerk, alles in Feldern, die 1) Berg. Mus. Aarb. 1896, nr. 4. *) Herausg. Norsk Folkemuseum, Kristiania, 1907. va En se utad ' » == Enn 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 43 abwechselnd von tiefblauem und griinlich-blauem Schmelze gefullt sind. Die Höhe des Deckels ist 10 em. die der Schale 3.5 cm., der Durchsehnitt 10 em. Die Långe der Ketten mit dem Endstiick betrågt 30 em. Der Fusz fehlt. Dieselbe Form hat ein defektes Fxemplar (Fig. 44), das in Eidfjord, Hardanger, unweit der Kirche daselbst, sefunden ist. Der Schmelz ist weggefallen und die Ketten abgebrochen. Die Medail- lons zeigen ein Kreuz in einer Raute (eine Art von Signaculum), Fig. 43. Hauge, Lærdal. — Fig. 44. Eidfjord, Ulvik, Fig. 45. Vold, Eid, Sogn. Bronze mit Email. Hardanger. Bronze mit Email. Romsdalen. Bronze. von Windungen umgeben. Die Höhe des Deckels ist 11 cm.,, die der Schale 3 cm., der Durchsnitt 9 cm. Ein Rauchfasz (Fig. 45) aus der Kirche zu Volden, in Roms- dalen, Trondhjems Bistum, zeigt eine ganz einfache, fast rauhe Arbeit. Der Deckel mit dem Ringe ist 5 cm. hoch, die Schale das gleiche, der Durchsehnitt 9 em. Das Fasz hat drei 16.5 cm. lange Ketten. Der dachförmige Deckel eines Gefåszes aus der Kirche zu Veö, auch in Romsdalen, zeigt vier Fliigel mit Kreuzen. (Fig. 46). Hier hat auch die Schale Rauchlöcher. Zwei Ketten, 14 cm. lang, 44 B. E. Bendixen. [No. 16: sind erhalten. Die Höhe des Deckels 12 cm., die der Schale 7.5 em. Der Durchschnitt betrågt 9.5 cm. Das Rauchfasz (Fig. 47), fråher der Kirche zu Vossevangen, Søndre Bergenhus angehörend, zeigt einen Deckel in der Gestalt eines. Fig. 46. Veø, Romsdalen. Bronze. an —Æ——Æ—ZÆJÆ=-——60200 10000000 — 000 rv 4 EEE TIE NEKTET EE ET Fig. 47. Vossevangen, Voss. Bronze. Turmes mit vier gebogenen Giebeln und einem Kreuze in der Mitte; jeder Giebel mit Dreipassen und Krabben. Die Höhe des Deckels. betrået 13.5 cm, die der Schale mit dem Fusze 8 cm., der Durch- mme 10 vi DE TE TE P 1909] Fig. 50. Røldal, Hardanger. Fiot5l Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. Aurland, Sogn. Bronze. ygstad, Indre Holmedal, Bronze. (Schale und Fusz Søndfjord. Bronze. ergånzt). 36 45 46 B. E. Bendixen. [No. 16 schnitt 9.5 cm., die eisernen Ketten mit einem bronzenen Dreiblatt oben und Ringe sind 35 cm. lang. Ein kleines Rauchfasz unbekannter Herkunft (Fig. 48) hat ein schråg abfallendes Turmdach, auf einem viergiebligen Unterbau ruhend. Die Schale hat runde Oeffnungen. Die drei Ketten hången in einem groszen Ringe. Der Fusz ist rund und niedrig. Die Höhe des Deckels betrågt 8.5 cm., die der Schale 4.5 cm., der Durchsehnitt 8 cm. Aus der Kirche zu Aurland, Nordre Bergenhus, stammt ein Rauchfasz, dessen Deckel die gewöhnliche viereckige Turmform zeigt, hier doch an jeder Ecke mit Fialen besetzt, alle in einen Knauf endigend. dJede Seite des Tirmchens hat zwei schmale Fenster und dariiber ein Dreieck, an den Fialen drei runde Oeff- nungen in senkrechter Reihe. Auf der einen Seite der Schale steht eine durchbrochene Rose, auf den andern Rankenwerk, oben runde, am Fusze ovale Oeffnungen. An der Spitze des Tiirmehens steckt ein eiserner Ring. Die Arbeit ist ziemlich rauh. Der Deckel ist im ganzen 15 em. hoceh, die Schale mit dem Fusze 8 cm. Der Durchschnitt betrågt 10 cm. Der Deckel des Rauchfasses aus Røldal, Søndre Bergenhus Amt, zeigt auch ein viereckiges Tirmchen mit einem Ringe an der Spitze (Fig. 50). Sowohl die Giebel als die langen, hervorspringenden Riicken haben Knåufe oben, die ersteren haben auszerdem unten vier und an der Mitte drei rundbögige Fenster, dariiber zusammengestellte Oeffnungen. Dieselben Fenster sind auf jeder Seite des Riickens - angebracht, vier rundbögige unten, 3 runde oben. Die Schale ist glatt. Der Fusz ist hier dreieckig, nicht rund. Der Deckel ist 13.5 em. hoch, die Schale mit dem Fusze 9 em. Der Durchschnitt betrågt 13 cm. Die drei eisernen Ketten sind 28 cm. lang. Noch kommt dazu ein bronzener oder messingener Deckel (Fig. 51) aus der Kirche zu Bygstad, Kvamme, im Kirchspiele des in- nern Holmedal, Nordre Bergenhus Amt, ungefåhr wie der eben erwåhnte gebildet, mit Strichornamenten, 12 cm. hoch, 10.5 cm. im Durchsehnitt. Såmtliche sind in Kupfer oder Bronze verarbeitet, die Ketten . von Eisen. Die letzten 7 gehören wohl alle der gotischen Periode an und sind gewiss in Norwegen verfertigt. EEE 1909] Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen. 47 Das hiesige Kunstindustrimuseum besitzt ein Rauchfasz und einen Leuchter aus dem 15ten Jahrhunderte. Der letztere, dessen Fusz auf 3 Löwenfiguren ruht, ist im ganzen dem kleineren der bei Reusens Flements d'Archéologie chrétienne II, S. 418 abgebildeten Leuchter åhnlich. Die Mittelstange hat zwei scharfe Ringe, die Lichtschale zeigt 4 Gruppen von runden kreuzgestellen Oeffnungen und hat ausgeschnittene Hacken in dem hohen Rande. Der Fusz verengt sich allmåhlich nach oben. Die Höhe des Leuchters be- trågt 38 cm., der Durchschnitt des Fuszes 13 cm., derjenige der Lichtsehale 11.5 cm. Das Rauchfasz hat einen runden Fusz, eine oben am Rande mit runden Löchern versehene Schale und einen turmförmigen Deckel. Der letztere zeigt eine hohe Spitze mit dem Kreuze, vier Giebel, vier hervorspringende Dåcher, jedes mit einem Kreuze an der Giebel- spitze. Der untere Teil des Deckels hat eine zusammenhångende Reihe von groszen durchbrochenen Rosen. Alle Dåcher zeigen runde Löcher, und in den 8 Giebeln sitzen abwechselnd 3 schmale hohe Fenster und 3 runde. Die Höhe des Deckels betrågt 12.5 cm., die der Schale 6.5 cm., der Durchschnitt 11.5 cm. Beide Geråte stammen wohl aus dem östlichen Norwegen; die Fundstellen sind aber sonst unbekannt oder unsicher. (Fortsetzung folgt im nåchsten Jahrbuche). HR Bergens Museums Aarbog 1909. No. 17. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. Av Haakon Schetelig. (Med 18 figurer i teksten). Byavdelingen. . Et gammelt medtat dannebrog; i korset er et hvitt felt med: I. V. & S. malt i gult. Har været opbevaret paa en bod i Sandviken og stammer sikkert fra foreningstiden med Danmark. Bokstavene sandsynligvis et firmamerke. (1908: 4). Twmfat, 38 cm. i tvermaal, ca. 6 cm. dypt; randen er glat, 4 em. bred. Stemplet under bunden med Friedrich Anthoni Vahls bystempel, derover Berendt Grønnings kronete rosemerke med aarsta! 1787. Se Joman Bøen i Vestlandske Kunstindustri- museums Aarbog 1905. Kjøpt i Bergen. (1908: 8). Tmkumme med rundet bund, 16.5 em. i tvermaal over mun- dingen, 8.5 cm. dyp; kummen har i overkanten paa den ene side en ring, paa den anden side en utbrettet, profileret plate; stemplet under bunden to ganger med Berendt Grønnings mestermerke: kvindefigur med anker og ramme, hvori initialer og aarstal, B. G. 1787. Indkjøpt fraVoss. (1908: 9). .- Stort tinfat av engelsk tin, 46 cm. i tvermaal, ca. 4 cm. dypt; skraa, glat rand, 6 cm. bred. Stemplet paa undersiden av randen med to engelske merker, et englemerke og et kronet rosemerke, desuten et tredje stempel hvori staar: Super fin hard metal. Fatet er nu temmelig medtat. (1908: 10). . Manglebret med stok, indkjøpt i Bergen. Brettet er utskaaret i karveskur; spidsen er opoverbøiet; haandtaket utskaaret i form av en hest med nedoverbøiet hode. Paa brettets side merket HLSL|BNGR|1767. (1908: 14). . Stol fra slutten av 17de aarh.; ret ryg, rektangulær med skind- betræk; sætet mangler; bukkeben, utskaaret forbindingsbret. Indkjøpt fra Skeljaaen, Søre Trængereid, Samnanger, men sik- kert bergensk arbeide. (1908: 15). | . Bilægger, ligner Fett kat. nr. 15. Indskrift: Das weisse Ge- Freht Salomonis 1865 > 43. K. S. 65 > 26. Ikke 10. 11. Haakon Schetelig. [Nr. 17 aarstal. Under Salomos dom paa langsiden er to portrætme- daljoner og derimellem merke: hammer, kryds og hjerte. Paa langsidens fals er R B, stillet over hverandre, og likeledes paa | hver side av det ene portræt R. B. (1908: 21). Dele av en bilægger (kun den ene langside mangler). Fet kat. nr. 229. Hassel verk. L.S. Elefanten, 71.5 = 60 e K. S. Chr. 5's dobbeltmonogram og kartouche med I. O. S. Fig. 1a. — D. P. D. — 1691. (Jens Olufsens og hustrus monogram). (1908: 22). | Bilægger, Fett kat. nr. 316, komplet. (1908: 2383). Bilægger, L. S. Fett kat. nr. 59. K. 8. små øoumede (1908: 24). Gorojern, firkantete plater, 17 > 11 cm., med forat rute- mønster, skaftets længde 74 em. Fra Bergen. (1908: 26). Strykejern, stort, avrundet bakentil, hvor der er aapning for kullene; lokket for aapningen løftes ved hjælp av en stang, der oventil er forsynt med messingknap og rækker i høide med PE EP PE EN 1969] 13. 14. 15. 18. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. 5 haandtaket; stangen løper gjennem en paa haandtakets bakerste del befæstet hylse. Fra Bergen. (1908: 26). Mimiaturportræt, malt paa elfenben, i oval, forgyldt ramme; fremstiller en dame 1 dragt fra ca. 1800. Fra Rolfsens gaard sElsero* i Sandviken. (1908: 35). Tegnet mimaturportræt fra ca. 1810 av en yngre mand med haarpisk; paa baksiden skrevet med blyant ,Meltzer"; i cirkel- rund ramme av forgyldt metal. (1908: 35). Tegnet mimaturportræt av samme karakter som foregaaende, likeledes en ung mand, men sandsynligvis noget senere, ca. Fre Lib. 1820; ogsaa i ceirkelrund ramme. — Begge de sidste fra Bergen, uten nærmere opgave. (1908: 35). Komplet bilægger. — Fett kat. nr. 316. Komplet bilægger. — Fett kat. nr. 59 for langsidens vedkom- mende, nr. 47 for kortsidens vedkommende. Fra Jæderen; avgit fra Stavanger Museum. (1908: 41). Stort hamret tinfat med Jens Juel og Ide Gyes vaaben. Jens Juel var lensherre paa Bergenhus 1629—33. Fatets bund er hvælvet og midtpartiet bøiet litt opover. Stemplet med ukjendt (engelsk?) kronet rosemerke med initialer I A. 'Tvermaal 88.5 em. (Fig. 1a og b). 19. 20. 21. 22. 23. 24. 26. 27. 28. Haakon Schetelig. [Nr. 17 Flat liten tintallerken med samme vaaben; tvermaal 21.5 cm. Begge stykker er indkjøpt i Sandnes, Lifjorden, Ytre Sogn, hvor Knut Sandnes hadde kjøpt dem paa auktion efter lens- mand Aarestrup, i hvis familie de skulde ha været i lang tid. (1908: 45). Kobberpande med lok, 8 føtter; føtterne, ørene og lokkets hank av jern; høide 30 cm. To redskaper til smørmaaling, av jern; det ene gaffelformet, 49 em. langt; det andet halveylinder med en liten hammer i den ene ende, 61 cm. lang. Begge fra Bergen. (1908: 48). Malet glasrute i blyindfatning med navnene: Else Henning Datter Smidt og Johan Frimand. Anno 1682. Paa rutens midtparti en velkomstscene: en kvinde som rækker en mand et bæger; paa sidene en lilje og en papegøie, bitende i et rødt bær. (Johan Frimann, amtmand i Stavanger, f. 1630, T 1707, var søn av Claus Frimann, sprogmester i Kjøbenhavn og var den første av slægten I Norge; han var bedstefar av digteren Claus Frimann). (1908: 50). Signet av sølv med dobbeltmonogram H. S.; skaftet dannes av to sammenslyngete delfiner. Indkjøpt fra Vik i Sogn. (1908: 51). Et par frugtskaaler med fat, hvit fajance med blaa forsiringer; delvis gjennembrutt, delvis tæt bund med mønster av kurv- fletning. Gave fra fru Frantz OuLsEn, Bergen. Stok med skjult stilet — til undersøkelse av tømmer; haand- taket er hammerformet, av messing og jern, dopsko av messing. Længde 86 cm. Gave fra fru Frantz OLSEN, Bergen. Litografi av Bergen, efter fotografi av K. Knudsen 1875; for- øyldt ramme. I midten utsigt over byen, set fra et høitlig- gende sted paa Fløifjeldet; rundt kanten bygninger og særskilte partier fra byen. 85 >< 63.5 em. Gave fra fru FRANTZ OLSEN, Bergen. (1908: 59). Lygt av jernblik, 8 sidet, til 3 lys, 51 cm. høi; i sidene 20 em. høie glas, der er avrundet oppe og nede; over og under glassene er bladverk. Taket er forsynet med en riflet hætte, derunder en gjennembrutt bord; 8 smaa kugleføtter. Skal være kommet fra Lungegaarden i Bergen. (1908: 67). Paraply av graa silke i brunt futteral av skind med messing dopsko, oventil uthugget med smaa takker og sammenspændt med en rem; litt nedenfor remmen er en hempe av skind. Paraplyen har bord, benspiler og kort krummet haandtak av 1909] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. r horn. Høide 1.12 m. Fra ,Elsero" i Sandviken. Paraplyen har tilhørt Jan Konow, hvis initialer findes paa skaftet, og er en gave fra hr. værftseier Hrimar, Bergen. (1908: 69). 29. To profilerte marmorplater, graa, isprængt med hvitt, 4.5 cm. tykke. Størrelse 35 >=<29 cm. Paa undersiden er 3 huller. Kom nu fra Solheimsviken ved Bergen. (1908: 70). 30. Tre fotografier efter Wilhelm Marstrands utkast til illustrationer til Holbergs komedier (Collegium politicum, Nille og Jeppe, den Stundesløse). Gave til Holbergværelset fra hr. bankfuld- mægtig O. J.. LARSEN, Bergen. (1908: 94). 31. Fotografier av tre utkast til Holberemonumentet; forstørret negativ av Suhms Holbergportræt. Gave til Holbergværelset fra præparant Danrc. (1908: 95). 32. Ovnsfot av furu, med skaarne rokoko ornamenter. Længde 33. 34. 35. 36. 38. 39. 40. 41. Haakon Schetelig. [Nr. 17 57.5 em., bredde 27.5 em., høide 35.5 cm. Fra Bergen. (1908: 11) H. C. ANDersens egenhændige haandskrift: Kunstens Danevirke 1848, og et trykt eksemplar av samme. Gave til Holberg- værelset fra hr. bankfuldmægtig O. J. Larsen, Bergen. (1908: 118). | Sølvske fra 1826, med Peter Michael Blytts mestermerke, guardeinmerke: Christen Hoff (Bøgh: Vestl. Kunstind.-Museums Aarbog for 19083, s. 90 og 983). Bladet er omtrent cirkelrundt med hesteskoformet ornament paa undersiden; skaftet profileret med tunger, paa oversiden gra- veret blomsterornament. L. 17.2 cm. ; | Sølvske, lik foregaaende, men uten profileret skaft; bladets underside har ornamenter og initialer BAD 10 bee ukjendte merker, sandsynligvis utenlandske. L. 19.5 em. (1908: 125). Ovnsplate: L. 8. 62 >=< 48 cm. Fr. III kronete monogram med den norske løve; 1 de øvre hjørner sol og maane i skyer. Ikke i Fetts kat. (Fig. 9). Ovnsplate: K. S. 69 >=< 26 cm. | Allegorisk kvindefigur med vin- Bio) 5. kel, passer, globus etc.; under- 3 skrift DE WARHEIDT. Derunder glatt felt med: 1657. (Fritzø verk?) Ikke i Fetts kat. (1908: 134). Twmske, rundt blad med Henrick Kandegeeters merke indvendig (Bøgh: Berg. kandestøpere, Vestl. Kunstind.-Museums Aarbog 1905, s. 62), avfaset skaft. L. 18 em. (1908: 143). Toarmet, støpt lysestake av tin, rokoko, med vredent skaft og fot. Høide 30 cm., fotens tvermaal 12 cm. Indkjøpt fra Man- ger. Fig. 3. (1908: 159). Vegtlod av bly fra arsenalet, Bergenhus. Gave fra hr. arsenal- forvalter O. GrinpstaD. (1908: 165). | Staalsignet med Hollands løve og omskrift: Bataafsche Com- missariat te Bergen in Noorwegen. Forefundet blandt konsul 1909] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. 9 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. Jens Grans efterlatte effekter og foræret av hr. EINar Gran, Bergen. (1908: 169). En kisteformet reisekuffert, skindbetrukket, med rikt gjennem- brutte jernbeslag og stort dobbeltlaas, likeledes med gjennem- brutt beslagplate. Skindet er medtat og beslagene meget rustne. L. 1.03 m., br. 0.53 m., høide 0.60 m. Kjøpt i Bergen, uten nærmere oplysning. (1908: 171). OQvnsplate, L. S.: Kristiania byvaaben, 71 >< 59 cm. — Fetts Kat. nr. 385. Svær jernnøkkel, fundet paa Klosterhaugen, Bergen, 2.50 m. under jorden. Gave fra hr. A. EDVarpskN, Bergen. (1908: 192). | Fig. 4. Et par gule silkesko med kulørte blomsterbroderier, 18de aarh., Bergen. Gave fra hr. skolebestyrer B. E. BENDIxEn. (1908: 193). ; Navneduk, merket Anno 1834, utsydd med bokstaver og figurer; paa midten en kineser, en kvinde og et barn. 32.5 >< 30.5 cm. Gave fra hr. skolebestyrer B. E. Benprxzn. (1908: 193). Portræt af Ole .Bull, malt paa træ; forgyldt ramme. Baksiden har følgende indskrift: Ole Bull, The distinguished violinist. Størrelse 29.5 =< 21.8. Gave fra kgl. kapelmusikus AvucGUsT GJØRLING, Kjøbenhavn. (1908: 199). Kobberpande, 3 føtter, opstaaende ører av jern. 'Tvermaal over mundingen 23.5 cm, høide 26 cm. (1908: 208). Teskrm av glas med utklippete, kulørte papirbilleder med rokoko-motiver, paaklæbet paa hvit bund, indfattet i blylister; lokket er flatt med skraa sider. Indvendig er skrinet trukket 10 50. DL. 53. Haakon Schetelig:. [Nr med guldpapir med paaklæbte billeder; her er desuten anbragt et mindre skrin av samme form, samt 2 daaser, alt utført i samme slags arbeide. Gave fra hr. skolebestyrer B. E. Ben- DIXEN. Fig. 4. (1908: 911). Portrætmedaljom av støpejern, Ludvig Holberg, sign. Iv. Trond- sen f. — baksiden: Drammens Jernstøberi 1884. — 17 em. i tvermaal. Gave til Holbergværelset fra direktør Hans Aarn, Bygdø. (1908: 213). To lysestaker av messing; den ene har ottekantet, omtrent flat fot og profileret skaft, 24.5 cm. h. Den anden har dobbel, rund fot, nu litt beskadiget, og profileret skaft; i pipen er to firkantete huller. Høide 25.5 cm. Begge stykker kjøpt i Bergen. (1908: 219). 2. Løibænk fra begyndelsen av 1600 aarene, med brunt skind- betræk. 'Til hver ende av bænken er paahængslet løse stykker, likeledes betrukket med skind, til at stille ved hjælp av en tandet jernbue. 6 føtter, to og to forbundet paa tvers med stolper; likesaa forbundet efter længden, paa midten med lig- nende stolpe, paa sidene med utskaarne tverstykker i renæs- sanse. Længden, helt utslaat, 2.16 m., br. 0.73 m., h. 45 cm. Bænken har tilhørt Sander Kaas i Børset Fig. 5. (1908: 223). Cylinderformet kuffert fra 18de aarh., trukket med sort lær, prydet med paanaglete jernbaand paa langs og paa tvers; det midterste baand paa lokket profileret; merket H W. Indvendig er kufferten trukket med paaklæbete brever og farvelagte træsnit 1909] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. el D4. DD. 58. 99, fra 18de aarh. L. 1.20 m., tvermaal 0.48 m. Fra Bergen. (1908: 224). Timfat, flatt, prydet med en enkel omløpende linje langs kanten, smal rand; paa denne er indridset G. E. W. Stemplet under bunden av Christian Byssing 1745 med to merker. (Bøgh, Vestl. Kunstind.-Museums Aarbog, 1905, s. 67). 'Tvermaal 43.5 cm. Fra Haugesund. Tmfat med hvælvet bund, stemplet med 3 ukjendte merker paa randens overside; under bunden er indridset en cirkel og 3 K'er. Tvermaal 36.5 em. Fra Haugesund. (1908: 225). Træsnit av Holbergmonumentet i Bergen. Gave til Holberg- værelset fra hr. bankfuldmægtig Q. J. Larsen, Bergen. (1908: 229). Bygdeavdelingen. Komplet grime av lær med bissel og ridetøiler; grimen er helt og tæt besat med kauris (ormeskaller); tøllen ender i en lærdusk. Fra Voss. Fie. 6. (1908: 3). Bissel med tilhørende hodetøi og tøiler, alt av jern. Bislet er særlig interessant med ren vikingetids form; ringene er snoet. Fra Voss. (1908: 3). Stor grønmalt kiste av furu fra Liøine, Søre Trængereids- fjord, Samnanger. Kisten er rikt beslaat med jernornamenter og jernbaand med gjennembrutt møn- ster. Paa lokket initialer O. I. S. B. og aarstal 1822. Tre laas med nøkler av jern, og indskrift: Ole Johannessen Berge 1834, malt i gult. Paa sidene er hanker av jern. Indvendig er kisten ind- delt i skuffer og rum med lok, hvorav 2 er grønmalte med dekora- 12 60. 61. Haakon Schetelig. [Nest tion av trær, og et rødmalt med indskrift: Jernbeslaget paa kisten er arbeidet av Ole Johannessen Berge 1822. Kistens lok er indvendig malt med blaat, grønt og gult rosemønster paa rød bund. Hele længde 1.16 m., høide 58 cm. bredde 60 cm. (1908: 11). Noget mindre kiste av furu fra samme sted som foregaaende, blaamalt med malte bladdekorationer; beslaat med ornamenterte jernbaand. Svakt hvælvet lok med 7 jernbaand paatvers; paa forsiden jernbaand og ornamenter, samt laas med særegen mekanisme; initialer M. E. D. T. og aarstal 1808. 'Tversidene er dekorert med malte blader og jernornamenter. L. 1.06 m., h. 49 em., br. 56 em. Pig. 7 11908: 11). Pio. 7. Stor øiste av eketræ fra Skeljaaen, Søre Trængereidfjord, Samnanger, beslaat med jern og malt med røde, hvite, sorte og grønne rankeornamenter paa lok og forside; denne sidste har desuten følgende indskrift i sort farve: JAKOB ENGEL- SØN GIØEN Anno 1794 D: 6: OCTOBER. Paa tversidene jernbeslag og jernhanker. Indvendig er kisten umalt med et avdelt litet rum paa hver side. L. 1.31 m., h. 65 cm., br. 62 em. (1908: 12). : Hjørneskap, utskaaret og malt, renæssanse. I døren bue av indlagt træ, derover tandsnit; utenom buen er malte ranke- ornamenter. Utskaarne og malte pilastre paa begge sider av døren og paa skapets brutte hjørner. Indvendig er to hylder. Fra Solberg, S. Trængereid, Samnanger. Fig. 8. (1908: 13): 1909] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. 13 63. Rok fra Skeljaaen, Søre Trængereid, Samnanger. (1908: 16). 64. Manglebret med stok fra Langhelle, Bruvik s. og pgd., Nordhordland, utskaaret i karveskur med mønster av sammen- stillete stjerner. Nærmest haandtaket der forestiller en hest Fig. 8. med bøiet hode, er skaaret et smukt mønster av tredobbelte cirkler der griper ind i hverandre. Spidsen krummet opover; paa sidene er indskaaret følgende indskrift: LTS! ATD | HØRE|MANGLE |BRED |TIL|DEN]|8|MARCI | ANO|1736. (1908: 17). | 87 14 Haakon Schetelig:. [Nr. 17 65. 66. 67. 68. 69. 70. 71. 72. Gammel Dbismer av træ fra samme sted som foregaaende med indskaaret bumerke og indbrændte justermerker. (1908: 17). Naalehus fra Langhelle, Bruvik s. og pgd., Nordhordland, nemlig et flatt messinghylster med graverte ornamenter paa begge sider, hvori en naalepute..der ved hjælp av et baand trækkes frem og tilbake i hylsteret. (Se Gustafson: Fortids- foren. Aarsberetn. 1900, s. 215). (1908: 26). Vævgrimd fra Fitjar, Søndhordland, grøn, med røde blader og snirkler paa den ene side; paa den anden side følgende indskrift: Cecilia Ellings Datter Fitje Er rette eierinde Til denne Grind. (1908: 26). Oval æske med lok fra Fitjar, Søndhordland, utskaaret i karveskur, rødmalt. Paa lokket to større og to mindre cirkler med forskjellig mønster; mellemrummene utfyldes av bladlig- nende ornamenter. Rundt sidene er skaaret en slange med tætte tverstreker og bord av rosetter. (1908: 27). Vævgrind av bjerk, brunmalt med profilert topstykke, hvori fire utskaarne cirkler. H. 29 cem., br. 27 cm. Fra Lang- helle, Bruvik s. og pgd., Nordhordland. (1908: 30). Sadel, utskaaret av en bjerkestamme, vedhængende bukgjord samt stigbøiler i jernlænker; fotplatene dannes av en oval ring med snoet midtstang. Paa sadelknappens sider er utskaaret en takket spiral i 5 omganger. Fra Meling, Aasene s., Hammer pgd., S. B. (1908: 31). Ølbolle, rund uten hanker; utvendig langs øvre kant er malt med sorte bokstaver: Ber mig til den bedste tønde, Lad got øl udi mig rende, Skienk af mig med ... Lad mig ikke stille staa. S. G. S. L. 1799. — Indvendig langs øvre kant: En visere . . . Altid han bruget disse ord. Den første skaal øl tørsten fordriver, om 2 dernest frimodighed giver, den 3 er av vellyst fuld, den 4 slaar en mand omkuld. I bunden er indvendig malt røde og grønne blomster, farvene nu næsten avslitt. Bollen har en spræk, der er reparert med et ud- vendig paanittet blikstykke. Diam. 583 cm., h. 19 cm. Fra Siredalen, Lister og Mandals amt. (1908: 4383). Brudgomsvest av mørkeblaat vadmel, av samme type som 1907: 173. (Bergens Museums Aarbog 1908, no. 15, s. 16). Paa den høie, stive nakkekrave utklippete, spidse tunger av rødt vadmel; rundt halsens utskjæring enkle silkebroderier i rødt og gult. Kantet med rødt. Paa lommene er broderet to stjerner. 1909] 73. 74. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. 15 Paa hver side foran er 8 sølvknapper og likesaa mange knap- huller, hvorav kun et paa den ene side og to paa den anden side ikke er blinde. Fra Kaland, Fane s. og pgd., Nord- hordland. (1908: 44). Endel gjenstande fra Voss, nemlig: Stekespid i form av en 3-tindet gaffel av jern med skaft av ek; 1. 64 em. Kornsold (,, herasold*) nemlig en eylindrisk 16.5 cm. hø: furutræs ramme, ca. 72 em. i tvermaal, med bund av flettete vidjer. Tørke- spade (til korn) av ek; skaftet er 92 cm. langt og har oventil rundt, nedentil trekantet gjennemsnit; her er paasat et tver- stykke, 26 cm. langt; det er tykkest paa midten, hvor skaftet er anbragt, og smalner utover i spids mot begge ender. En litt mindre tørkespade av samme slags, 72 em. lang. Lysestake av træ; foten er dannet av en tyk halvkugle- formet ekekubbe med avskivet top; skaftet har firkantet gjennemsnit; paa midten av dette en firkantet plate med ind- buete hjørner; i toppen er 3 cylindriske piper av jern av forskjellig tykkelse; hele høiden er | 78 em. —Putetræk av Fe skind, sammensydd med skindremmer; 1 m. langt, 43 cm. bredt. Et par mandstruger av vidjer. To bisselmundbit av jern. Bor av ek; paa siden er indskaaret: 1793 STS. Cylindrisk æske av ek, lokket utskaaret i karveskur; under bunden et litet kors og bokstaven M. Høvl- bænk (,høvlklommer*) av ek, 58 cm. lang. Ølmaaler i dreiet træfutteral; i lokket er indridset en femarmet stjerne. Form av ek til at presse hornskeer i; den bestaar av to halvdeler, der i den ene ende er bundet sammen med vidjer og i den anden ende skruet sammen. (1908: 46). Endel gjenstande fra Hamre, Osterøen, nemlig: En melsigte av form som en temmelig uregelmæssig rund æske, hvis største tvermaal er 38 cem.; bunden er dannet av et utspændt skind av et yver, der er gjennemstukket med smaa huller. En lysestake, 19 cm. høi; foten er en firkantet plate 16 75. 76: Haakon Schetelig. [Nr. 17 av eketræ med avrundete hjørner, skaftet er av jern. En lysestake med dreiet rund træfot og snoet skaft av jern, 19 cm. høi. En defekt æske av mørkmalt ek, utskaaret i karveskur; lokket, der har været til at skyve frem og tilbake, mangler. Ølkamde av staver, sammenholdt med vidjebaand, hvorav nu kun de 3 øverste tilstede; utskaarne ører, ornert med buer og stjerner, 15 cm. høi, 14.7 cm. i tvermaal. (Fig. 9). Et møk- grep av træ med 3 tinder, 96 cm. langt. Et par brodder av træ. En rute fra et gammelt stabur. (1908: 47). Fig. 10. Pengebøsse fra Voss, laget av eketræ i rektangulær kasseform med tykke vægger, sortmalt og jernbeslaat; i lokket er anbragt en hank av jern samt hul, hvori pengene stikkes ind; 18 cm. høi, væggenes bredde 13 em. (1908: 54). Brudeamber, oprindelig fra gaarden Veset i Haus, nu fra Hartveit i samme pgd.; den er av furu med indbrændte or- namenter; to av stavene er litt forlænget opover med profilert avslutning; flatt lok med utskaaret hank. 22 cm. diam. i bun- den, 26 cm. diam. oventil, 18.7 cm. høi; skal være ca. 80 aar gammel. Fig. 10. (1908: 58). 1909] TG. 18. Fe 80. 81. 82. 83. 84. 85. 86. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. er Smørkande paa 3 føtter, utskaaret, profilert hank og hvælvet lok med to forlængete dele bakover, der med en tap er fæstet til hanken; ornert med smaa indbrændte buer og stjerner; paa hanken utskaaret en tarvelig roset; under bunden initialer OHS. Gave fra fru FRANTZ OLsEn, Bergen. (1908: 59). Liten døtte, rund, sammenholdt av omløpende baand, ornert med indbrændte smaa buer og stjerner; 16 cm. høi, 19.5 cm. diameter i bunden, smalnende noget opover; svakt buet hadde, ornert med siksaklinjer, profilert i begge ender, der med smaa jernkroker og hemper er fæstet til bøtten; under bunden er indskaaret: ELDBPB. 1812. Gave fra fru Frantz OLSEN, Bergen. (1908: 59). Brændevinstønde av ek fra Rekve, Voss, ombundet med brake- baand, 72 cm. i diam., 96 cm. høi; i lokket er indskaaret: ANO 1755 P. J. B. R. DEN 26 MARSI. Paa stedet skal ha været brænderi og gjestgiveri. (1908: 61). Livstykke (,O'pløthe*) av mørkeblaa, presset plysch, pyntet med guldbaand og kulørt uldgarnsbroderi: kantet med grønne baand. Fra Kvamme, Jølster. (1908: 64). Fyrtøi med flintelaas-mekanisme og haandtak som en pistol; paa den ene side en lyseholder av kobber; kjøpt i Etne, hvor den har tilhørt fhv. lensmand Handeland; skal være kommet fra Hardanger. (1908: 73). Ølkande av staver, lokket mangler. Under bunden er ind- skaaret ANNO 1644. Fra Eldervik, Daviken pgd., Nord- fjord. (1908: 77). Bret, 65 cm. langt, 8.5 cm., ornert med en enkel ranke med blomster og blader i karveskur, hvori anbragt indskrift: ANNO 1809. Fra samme sted som foregaaende. (1908: 77). Et par bogtrær, udmerket skaaret med barokt bladverk; toppen ender i gapende dyrehode. Har fra gammel tid været opbe- vart paa Grindeim i Etne. Gave fra gaardbruker OLE TrsparL, Etne. (1908: 80). Et par bogtrær, utskaaret i rokoko med blomster og musling paa riflet bund, malt rødt og grønt. Svært støpte messingarmer, spænder etc. hvorved stykker av remtøiet. Fra Surendals- øren, Nordmør. (1908: 82). Høvre av ben, skaaret med rankemønster, rødmalt jernbeslag. Fra samme sted som foregaaende. (1908: 82). 18 SKE 88. 89. 90. 91. 92. Haakon Schetelig. [Ne Endel gjenstande fra Kvinnhered, nemlig: En smørform av træ, indvendig utskaaret med fordypete trær, firkanter, smaa kors og en stor roset i lokket. Høide 17 cm., væggenes bredde — 12 og 19 em. En sort rund time med rødmalte ornamenter paa lokket, i midten et hakekors med bladformete armer, der- under et snoet baand med initialer: K. S. D. H.; høide 19.5 em., diam. 35 em. En umalt, avlang æske av furu, utskaaret med karveskur; længde 10 cm., bredde 6.5 cm., høide 5 em. Et signet av messing med navn: I. M. Omvik, og posthorn samt et signet av kleber- sten med initialer: I. A. S. H. (1908: 86). Endel gjenstande fra Nor- eimsund og Eksinge- dalen, gave fra Vest- mannalaget og Vest- landske Maallag, nem- lig: 5 broderte bringekluter og to kaps (halsskjorter). en smørform, to ølkjænger, to skrim, fire æsker og to belter av lær med messing- og tinstøler. (1908: 96). Dalerkjede (angste) fra Os. Kjede av sølv, 1.33 m. lang; forgyldt daler av ; Christian 7de, 1777, hvori Fig. 11. hænger tre 8-skillinger av Fredrik IV; i hver av disse hænger igjen 3 forgyldte sølvløv. (1908: 97). Hjørnestol av furu og ek, rødmalt med sort, nyt voksduksbe- træk; gjennembrutt, avrundet ryg med perlerader; benene er nedentil forbundet med tvertrær; paa det forreste utskaaret ornament. Høide 88 cm. Antagelig fra Søndfjord. Fig. 11. (1908: 111). | Vævgrind fra Voss av umalt bjerk, gjennembrutt topstykke; paa den ene side er skaaret MDCCLXXXIX, paa den anden DIS 1789 SOD. Høide 16.4 em., br. 12 cm. (1908: 124). Strikket toplue, mørkeblaa bund med omløpende striper 1 rødt, 1909] 498, 94. 95. 96. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. 19 gult, grønt og hvitt; oventil dusk av broget uldgarn. Fra Sund, S. Bergenhus amt (1909: 133). Haængehylde i to etager, 69 >=< 41.5 << 16 cm., blaamalt. De lodrette spiler paa hver side er utskaaret med et palmeblad- motiv, midt paa avbrutt av et flatt, rutet felt; nederste hylde er kantet med en gjennembrutt baandfletning; anden hyldes forkant er lodret riflet; overplatens forkant har en paaspikret list med lignende lodrette rifler og en række skraa firkanter, mens kortsidens list (kun den ene side har den oprindelige bevart) har tre solfigurer i karveskur. Mellem anden hylde og overplaten er i forkant og midt paa en indsat bue med to menneskeansigter en face, og inden denne en halvrund ind- AN SSSDOSEE P Vg og Fig. 12. skjæring i bylden. Fra Sogndal, Jæderen og Dalene fogderi, Stav. amt. Fig. 12. (1908: 136). Krus av staver med lok. Kruset har simple svidde ornamenter (buer og smaa rosetter), lokket skaaret relief, nemlig en baand- fletning langs kanten og tre hjerter i feltet; lokkets underside en solfigur i karveskur; under bunden et I, sikkert en bare paabegyndt indskrift. MHøiden er 16 cm. Fra samme sted som foregaaende. (1908: 136). Nøstekop, krukkeformet, av flettete tæger. Diam. 10 cm. i bunden, 8.5 cm. i halsen; høide 11.5 em. Fra Voss. Fig. 13. (1908: 143). Hjørneskap, renæssanse, utskaaret med ranker og blomster i relief; eggstav og tandsnit; oventil paa sidene og midt paa døren er anbragt solfigurer; paa døren er desuten utskaaret - aarstallet 1683 og i senere tid paamalt I SSP LOD H 1721. 20 Haakon Schetelig. [Nr. 17 OT. 98. 99. 100. 101. (02: em., diam. ea. 82 cm. Høide 60 cm., br. 64 em. Fra Finvik, Vikedal pgd. Ry- fylke. Fig. 14. (1908: 144). Rød vadmelstrøie (kvindetrøie), kantet med grønne baand: smal brodert bord av mør- keblaat og grønt garn nedentil og rundt åarmshullene. Fra Skei i Jølster. (1908: 150). Livstykke av rødt vadmel, delvis kantet med ensfarvete grøn- ne, delvis med bro- gete baand; paa for- stykkene er paasydd | | KD et stykke lerret, der Fig. 13. er utsydd med rødt og grønt garn i rutet mønster. Fra samme sted som foregaa- ende. (1908: 150). Høvl av ek fra Sogn. (1908: 157). Stort melkar, der er dannet av en uthulet ekestamme; høide 84 Fra Feios, Sogn. (1908: 158). Harv av lindetræ fra Hafslo, Sogn. (1908: 158). Endel gjenstande fra Telemarken, nemlig: Reiseskrin av ek Fig. 14. med flatt lok, pro- filerte jernbeslag; paa sidene jernhanker og rester av rød maling. Høide 17.5 cm., bredde og længde henholdsvis 45 og 47 cm. Høvre av blaamalt bjerk, utskaarne rokokoornamenter. Et par strømper av sort klæde, brodert med roser i brogete farver. 1909] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. 21 Dreiet træbolle med malte STnamenter i bunden, utydelig ind- skrift langs indvendige rand; utvendig omløpende furer. Diam. 24 cem., høide 8.5 em. Pistol, skaftet er av træ med utskaarne ornamenter. En kluk-flaske. En rødmalt kubbestol med hjerte- Fig. 15. formet utskjæring i ryggen; rundt hele stolen er en blaamalt, litt fremspringende bord, der et utskaaret med siksakmønster og smaa trekanter; høide 84 em. (1908: 164). 103. 2 aaklær fra Sætersdalen, nemlig et med sort, rødt, grønt, blaat og gult rutemønster og siksakbord paa sidene, og et LI WW 104. 106. 107. Haakon Schetelig. [Nr. 19 med takkete firkanter i rødt, grønlig og gult paa sort bund, likeledes med siksakbord paa sidene. (1908: 164). Aaklæ med stripet mønster i rødt, gult og mørkeblaat, vævet ca. 1850 av sælgerens mor paa gaarden Flen Strand- vik s.; Fuse ped. (1908: 183). Ferean rødmalt med sorte utskaarne ornamenter; øverst utskaaret gesims. Paa et tverbret midt paa skapet er malet: Fig. 16. LHS:M.EB:D:M. ANO 1798. Høide 1.75 m., br. 1.03 m. Fra Halsnø, Søndbordland. Fig. 15. (1908: 190). Brudeforklæ fra Fane, 39 cm. bredt, av dobbeltlagt rødt silke- brogete border og hvite bomulds mellemverk; oventil er paasydd et stykke mangelagt, blomstret bomuldstøi, hvori er indlagt et stykke pap. (1908: 197). Blaamalt fiste, 1.12 m. ., 42.5 em. h.; rundt kistens sider er vandrette lister og lodrette jernbaand, paa lokket profilerte jernbeslag. Fra Bergen. (1908: 207). DJ 1909] 108. 109. 110. 111. 112. 113. 114. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. 23 Sort strikkehue (mandshue) fra Sangolt, Sund p. og s. S. B. (1908: 208). | Primstav av simpel form fra 18de aarh.? L. 0.77 m., br. 4.9 em. Fra Vaardal, Bruvik. *S. B. (1908:- 210). Hjørneskap, bondearbeide, utskaaret i renæssanse, overmalt i senere tid med rød og blaa farve; malt indskrift under ge- simsen: Knudt Jönssen 1829. Temmelig defekt, idet flere lister mangler. Ornamentene forøvrig bestaar av eggstav, bue omgit av baand, beslagornamenter, solfigurer og riflete felter. Høide 92.5 em., bredde 71 cm. Fra gaarden Alvedal, Skjold i Ryfylke. Fig. 16. (1908: 219). Kurv av furustaver med hank til flatbrød, av stor, lav, rund form, 45 em. diam., ornert med indbrændte ornamenter og 6 utskaarne hjerter. Gave fra fru oberstløitnant Frnnz, Strandvik. (1908: 218). Stavestaup av furu med indbrændte ornamenter; foruten aars- tallet, 1774, er under bunden indbrændte initialer samt i centrum et kors, omgit av tre koncentriske cirkler. I ny tid er ind- skaaret monogram Å H. Har senest været brukt som smør- staup, men skal efter sigende oprindelig ha været benyttet til øl. H. 17 cm., diam. i bunden 20.5 cm., skraanende jevnt utover til 28 cm. i øvre kant. Fra Revheim, Gjerstad s. Osterøen. (1908: 228). Kirkeavdelingen. Stort maleri paa lerret fra uviss kirke, fremstillende kongenes tilbedelse; lerredets størrelse 181.5 > 123.5 em. Gave fra maleren hr. Koren-WIBzrc, Bergen. (1908: 6383). Maleri paa træ fra Opstryn kirke, Stryn pgd., Nordfjord — nemlig portræt av en ung dame, derunder timeglas og død- ningehode. Indskrift: ÆTATIS SVÆ 23 IPSO DIE CALIXTI ANNO DOMIN 1600. I de øvre hjørner er særskilt av- grænsete felter med en kvinde, knælende foran korset, og Kristi opstandelse. Rammen mangler. 0.96 =< 0.76 m. Fig. 17. (1908: 191). 5 dan D += D -E= (>) RD = (an) av = [av am EE 1909] 115. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1908. 25 Lysekrone av jern fra den for 20 aar siden nedrevne gamle kirke i Skjold, Ryfylke, Stavanger amt. Paa en snoet ring, der er 40 em. i tvermaal, er anbragt 4 lysholdere i like av- stand fra hverandre; under hver av disse hænger et bladformet Fig, 18. løv; fra lysholderne gaar en bøiet arm indover mot midtstangen og er fæstet til dennes nederste del. Armene er desuten for- bundet med midtstangen høiere oppe ved fire tyndere jern- stænger. Høide 32 cm. Fig. 18. (1908: 194). ae Vid ke Ka pr ek 4 OR ANNO 01309 85