-» ng Nate pant ø ne - E AE ap Jane ed AE ur 4 - - ; EA ETE i ed Va belt lg Å ND - å pe BERENS MUSELNS AARDUG 2910 AHMDLINGER JG AARSBERETHING UTGIT AV BERGENS MUSEUM VED JENS HOLMBOE MUSEETS DIREKTØR BERGEN A/S JOHN GRIEGS BOGTRYKKERI Mr 221220 1911 OASIS NSNSNSNSNSNENSNININE DANIELSSEN ØRS? LEGAT NIISSINISSNSNININSNINI NS NINININSNSNINSSING NINI NAN NI NININISININININENISNISINSSINISE wa aq- 4 a lag) fa [3 p= -— EN QD = [-) B > < he) Z |-— Z 3) w (on) id Aa få pr < [0 3 t fe») H D HENRIK SUNDTS OG CAR. B Pts. b. Indhold. AVHANDLINGER. . JENS HormBore: Linné's botaniske , Prælectiones privatissimæ* paa Hammarby 1770. Utgit efter Martin Vahl's referat. (Med et facsimile)....... .N. J. Fövyn: Das Klima von Bergen. 1 Theil. IE ME TT . Emit, Barca: Smaalenenes Macrolepidopterfauna. . J.REkstaD: Forandringer ved norske bræer i aaret 1908—09. (Med 2 figurer i teksten)........... . HAAKON ScHETELIG: 'To bronsealders gravrøiser 1 Hardanger. (Med 7 figurer i teksten).......... . Haakon SCHETELIG: Gammelt kjøre- og ridetøi. Katalog over Bergens Museums særutstilling ved Landsutstillingen i Bergen 1910. (Med 10 figurer keløken ØsTXIN planeher). ta Jvsdken ve . Dr. Harry Fett: Miniatyrer fra islandske haand- saeer led 37 figurer 1 teksten)... ...-1-.4. . CARL FrED. KorLperur: Jordskjælv i Norge 1909. (Resumé in deutscher Sprache). (1 kartplanche). Anhang: Registrierungen an der seismischen Station erre Jalre 1909-20 GS Slsassss Ne . Bernt LynGE: De norske busk- og bladlaver (Li- chenes Thammo- et Phyllo-blasti Kbr.). Med an- givelse av deres utbredelse særlig i det østenfjeldske Norge. (Med 2 tekstfigurer og 7 plancher) ..... . HernricH PrerLL: Beitråge zur Kenntnis der Le- bensweise einiger Pantopoden. (Mit 12 Figuren). Side 1—69 1—59 1—23 1—8 1—11 1—62 1—40 1—22 1—124 1—30 Nr. LE. 12. 13. 14. 15. 16. HAAKON SCHETELIG: Fortegnelse over de til Ber- gens museum i 1909 indkomne saker, ældre end reformationen. (List of illustrations in English). (Med 27 figurer 1 teksten) 2. FF Lovurs pes Arts: Ueber die Lebensweise von Am- phiura chiajii unter Beriicksichtigung der anatomi- sehen Verhåltnisse. (Aus dem zoologischen Institut des Museums in Bergen)...... 000 FE Lovurs prs Arts: Ueber die ersten Entwicklungs- stadien von Cucumaria frondosa unter Beriicksich- tigung einiger anormaler Verhåltnisse. Aus dem zoologischen Institut des Museums in Bergen. (Mit 6 Figuren im Texte)... ..- SAS Sv. Mur»zck: Asplenium Ruta muraria L. > sep- tentrionale (L.) Hoffm. och dess förekomst på Va- raldsön i Hardanger. (Med 1 tekstfigur) ....-.. Haakon SCHETELIG: OQversigt over den kulturhi- storiske samlings tilvekst i 1909. (Med 13 figurer i teksten). «L-sJSe A. W. BrøcGer: Vestnorske hulefund fra ældre jernalder. (Med 18 figurer i teksten).......-+.. AARSBERETNING 1910. Side 1-4 1—13 en ee pp Iste hefte BERGENS MUSEUMS AARDOK 1910 AVHANDLINGER OG AARSBERETNING UTGIT AV BERGENS MUSEUM VED JENS HOLMBOE MUSEETS DIREKTØR BERGEN A/S JOHN GRIEGS BOGTRYKKERI. 1910 u- kod Indhold av tste hefte. JENS "Hornpox: Linné's botaniske , Prælectiones privatissimæ | Hamniarby 1770, -Utgit efter Martin Vall's referat. (Med et facsim N. J. Föyn: Das Klima von Bergen. I. Theil. Niederschlåge Stud.'real. Emit Barca: Smaalenenes Macrolepidopterfauna KN J. Rexstap: Forandringer ved norske bræer i aaret 1908—09 HAAKON SCHETELIG: To bronsealders gravrøiser i Hardanger. å Bergens Museums Aarbok 1910. Nr Linnés botaniske ,Prælectiones pri- vatissimæ" paa Hammarby 1770. Utgit efter Martin Vahl's referat ved Jens Holmboe. (Med et facsimile). GE museums bibliotek mottok i februar 1908 som gave fra dr. Å. ApPPELLÖF et manuskript-hefte med referat av LrNnN*s ,prælectiones privatissimæ" over entomologi og botanik i aaret 1770. Manuskriptet*) er i kvartformat, ca. 19 =< 23.5 cm. stort, og er paa titelbladet forsynt med følgende paaskrift: ,Caroli å Linné Equitis de stella Polari | Arcehiat: Reg: Med: et Bota- niees Profess: Upsal: UAéad: Paris: Petropol: Imp: N: C: Holm: Ups: | Lond: Angl: Flor: Berol: Monsp: Tolos: | Bem: Edinb: Nidros. | Membrum | Prælectiones | Pri- vatissimæ | in [aabent rum] habitæ | MDCOLXX.* Den ento- mologiske del kommer først; den har til overskrift ,V. Insecta* og fylder 139 sider, hvorav dog kun hver anden er beskreven. Derefter kommer nogen ubeskrevne blade og saa den botaniske del. Denne sidste mangler særskilt titel og optar 117 sider (kun hver- anden beskreven). Tilslut kommer atter et par rene blade. Det hele manuskript er indbundet i stivt papbind med skindryg; paa ryggen er i guldsnit trykt ordet ,Naturalia*, men ellers mangler enhver titel, likesom der ikke findes nogen oplysning om ned- Skriverens navn. Et par navne, rimeligvis tidligere eiere, er paa smudsbladet omhyggelig bortklippet og utradert. Dr. AppgeLzör har i sin tid faat manuskriptet av nu avdøde bokhandler C. FLoor i Bergen. Men det har ikke været mulig at faa nogen oplysning om, hvorledes manuskriptet er kommet i dennes eie. Manuskriptet er skrevet paa dansk, med en sirlig, gotisk haandskrift; dog er alle latinske navn, fremmedord, forfatternavn og de fleste stedsnavn skrevet med latinske bokstaver. Manuskriptet 1) indlemmet i bibliotekets manuskriptsamling som nr. 378. 4 Jens Holmboe. er helt igjennem ført med stor orden; av rettelser og overstryk- ninger er der yderst faa. | Uagtet manuskriptet — som allerede nævnt — mangler enhver direkte oplysning om sin forfatters navn, kan der ikke godt være nogen tvil om, fra hvem det stammer. Flere omstændigheter synes med en næsten helt avgjørende tydelighet at peke paa, at manu- skriptet skylder ingen ringere end MAartIN VaHL sin oprindelse. Han var ifølge Tn. M. Frizs') og Ove Danmnz,?) den eneste norske — eller danske — elev, som i 1770 opholdt sig hos Linnz. Vi vet endvidere, at han under sit ophold hos LInNnE i aarene 1769—74 i 2 sommere fulgte dennes ,,privatissime kollegier? paa Hammarby, og at det især var entomologi og botanik han la sig efter.*) Endelig kan det være værd at minde om, at Vant av fødsel var bergenser, et forhold som kan bidra til at forklare, at manuskriptet. er kommet til at havne i Bergen. | For at kunne bedømme paaliteligheten av det referat, manu- skriptet gir av Linns forelæsninger, vilde det være av vigtighet. at vite, om det er VanrLs eget manuskript eller maaske blot en senere avskrift av nogen anden vi her har for os. Her i Bergen har det ikke lykkedes at finde noget autentisk manuskript av Vann, hvormed haandskriften kunde sammenlignes. Heller ikke eier Universitetets botaniske museum i Kristiania andre haandskriftprøver fra Vant end nogen faa herbarie-etiketter, som med større eller mindre sandsynlighet er skreven med hans haand (if. velvillig med- delelse fra konservator Ove Dann). Jeg saa mig derfor nødt til at henvende mig til Universitetets botaniske have i Kjøbenhavn, hvor størstedelen av Vanns betydelige literære efterlatenskaper er opbevaret. Med stor elskværdighet laante prof. dr. WARMING mig to bruddstykker av manuskriptet til Vanrzs stort anlagte men des- værre aldrig avsluttede verk ,FEnumeratio plantarum* samt sendte mig en fotografisk gjengivelse av en side i et forelæsningshette fra. hans Upsala-ophold. Begge disse manuskriptprøver er skrevet paa latin med latinske bokstaver, og manuskriptet til , Enumeratio plan- 1) Ta. M. Frrzs, Linné, II, bilaga XIX, p. 7 flg. Stockholm 1908. 2) Ovz Danz, Carl von Linnés forbindelse med Norge, p. 22, flg. Trond- hjem 1907. 3) 0. G. PeTErRsEN i Bricka's ,Dansk Biografisk Lexikon", XVIII, 164. Kjøbenhavn 1904. | | [Nr 1 1910| Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 5 tarum* turde desuten være nedskrevet henved en menneskealder efter Vanns studicophold hos Linné. Imidlertid synes der at være tilstede en saa umiskjendelig likhet i haandskriften mellem de to latinske manuskripter og de latinske ord i museets manuskript, at der visselig ingen grund er til at tvile paa, at ogsaa dette sidste er skrevet med Vanus egen haand. Ved en nøiagtig sammenligning har der kunnet paavises meget karakteristiské likhetspunkter i skrivemaaten av en række forskjellige bokstaver i alle tre manu- skripter. Størst er likheten ubetinget med det latinske forelæsnings- hefte i Kjøbenhavns botaniske haves arkiv; ogsaa i nedskrivnings- tid kommer jo dette vort manuskript nærmest. | Der foreligger allerede trykt flere forskjellige referater av LrnnEs botaniske forelæsninger (ogsaa ct av en norsk elev, J. F. BOrcHGREVINK),!) men saavidt jeg har kunnet finde hittil intet av hans ,prælectiones privatissimæ" i 1770. De fleste er dog mere eller mindre unøiagtige og tildels fulde av misforstaaelser. Et referat nedskrevet av en saa fremragende naturforsker som MARTIN VAHL, ,LTNNÉS kjæreste og bedste Discipel**), maatte derfor ansees vel værd at offentliggjøres; for Bergens museum vilde det være særlig kjært at kunne la dette ske, idet museet derved tillike kunde bidra til at hædre mindet om en av de betydeligste naturforskere og uten tvil den største botaniker, som vor by har fostret. Til at la manu- skriptet offentligjøre er jeg ogsaa blit opfordret av de fagmænd paa den botaniske histories omraade, prof. dr. Ta. M. Frrzs og kon- servator Ove Danr, hos hvem jeg i denne sak har søkt raad. Professor Fries har som en yderligere grund til offentliggjørelsen fremhævet, at de refererede forelæsninger er fra en saa sen tid som 1770, da man kan betragte LiNNf som naadd til høidepunktet av sin videnskapelige utvikling. Av flere grunde har jeg her kun trykt den botaniske del av manuskriptet. Baade LinNnE og Vant var jo først og fremst bo- tanikere, hvorfor denne del tør gjøre fordring paa størst interesse. 1) J. E. Gunnerus, Collegium botanicum Linnæanum calamo excerptum a Borchgrewink Upsaliæ A” 1766 et exscriptum ab eodem Nidrosiæ A* 1767, 'observationibus propria mea manu adjectis. 71 sider 4to. Utg. av Ove Damn som bihang til hans ovenfor citerte skrift ,Carl von Linnés forbindelse med Norge*, Trondhjem 1907. ?) O. G. Petersen, 1. c. 8 AG Jens Holmboe. Heller ikke har jeg: anset mig selv kompetent til at best en å gave av den zoologiske del av manuskriptet. Manuskriptet er i det følgende avtrykt saa nøiagtig, som Me har været mulig, med sine skrivfeil og utelatelser, ortografiske og andre unøiagtigheter. Enkelte steder, hvor der i referatet mangler ord nødvendige for sammenhængen, har utgiveren i firkantede paren- teser, [ ], tilsat det formentlig manglende. Referatet indeholder, som man vil se, en gjennemgaaelse av den svenske floras vigtigste plantetyper, ordnet efter Linngs seksual- system; kun et par utenlandske planter er medtat. Til de for- skjellige planter er knyttet bemerkninger av biologisk eller økono- misk indhold, hvorav mauge den dag idag, efter 140 aars forløp, vil læses med stor interesse. Man gjenkjender overalt i referatet Lrnnks eiendommelige stil, der er saa sterkt præget av hans per- sonlighet: hans idérigdom, hans knappe fremstilling og livfulde, ofte drastiske uttryksmaate. Vanns referat bærer helt igjennem præg av, at han har op- fattet sin lærer paa den nøiagtige, intelligente maate, som man av ham maatte vente. Herom vidner ikke mindst den fortrinlige maate, hvorpaa han har gjengit Linnxks stil. Saa nøle har han fulgt sin lærers fremstilling, at han et par ganger er kommen til at bruke. ordet ,.jeg*, hvor det av sammenhængen skjønnes, at LINNEA er ment. Ellers kalder han ham som regel ,archiateren". Der er i referatet undertiden sproglige mangler, klodsetheter av grammatikalsk og syntaktisk natur, vistnok fordi Vart kun har nedskrevet fore- læsningerne til bruk for sig selv og derfor ikke har git sig tid til (en nøilagtige sproglige utarbeidelse. Endel plantenavne er ogsaa urigtig skrevne (Brica for Briza, Anthokatum for Anthozanthum, etc.); men av egentlig meningsforvildende feil er der neppe mange. Men saa var heller ikke Vant ved sin ankomst til Upsala længer nogen nybegynder paa botanikens omraade. Han hadde i sine guttedage botanisert flittig i Bergens omegn,') og efterat han i 1766. 1) ,Fra den Tid, da Tingene i Verden gjøre Indtryk paa Mennesket, var. Naturens Betragtning hans kjæreste Maal. Hans tidlige Ungdoms Lærer, den. hæderværdige Olding, Professor og Rector AÅruxnrtz, fortalte mig, at han engang i en Underviisningstime talte med sine Disciple, blandt hvilke Vant dengang var, A om Plantelæren, og at Vant den følgende Dag medbragte et Herbarium, som han i sine Fritimer havde samlet i Egnen ved Bergen. Dette Herbarium sendte. 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ* 1770. 7 blev student, hadde han først hørt Zocas forelæsninger over plan- terne i Botanisk have i Kjøbenhavn og senere i længere tid opholdt sig hos naturforskeren presten Hans Strøm paa Søndmør. I en anbefalingsskrivelse fra apoteker JoHAN CARL DE BESCHE i Bergen til den yngre Link, dateret 21 april 1770, siges Vann at være ,en stor Elsker af Natural-Historien* ; av det samme brev faar vi vite, at det var efter pe Bescar's raad han foretok sin reise til Upsala.* Hvor stor betydning DE BzscuE kan ha hat for Vanr”s videnskapelige utvikling, derom er det ikke godt nu at ha nogen sikkert begrundet mening. Det er dog i høi grad sand- synlig, at Vaart i sin ungdom har mottat veiledning hos ham ved sine botaniske studier. Drz Brscur hadde selv i sine yngre aar (i 1760 eller 1761) studeret hos Linné i Upsala, han eiet et her- barium som av Hans Strøm blev betegnet som en ,temmelig Urte- Samling**) og var utvilsomt i Vanr's skoletid den mest botanisk kyndige mand i Bergen. At han stod i venskapsforhold til Vant, omtales forøvrig ogsaa av L. Daan.*) — Dr Bæscnr's herbarium kom senere i digteren Craus FasTiNG's eie og overgik i 1854 sam- men med den Fastingske boksamling til Bergens museum. =Plan- terne er fastklæbet til bladene i en stor tyk foliant; de er forsynt med Linnéiske navn, men mangler enhver oplysning om vokse- sted, etc. Herbariet indeholder en mængde utenlandske arter, som det er litet rimelig at p= Bescur har kunnet skaffet sig i Bergen; det er sandsynlig at han har presset størsteparten av planterne under sit Upsala-ophold. Tilslut maa jeg faa lov at rette en hjertelig tak til min kol- lega dr. ArrzLLÖr for den værdifulde gave til museets bibliotek og likeledes til professorerne Tr. M. Frirs og E. WARMING samt kon- strax derpaa Prof. ARENTZ sin Ven sal. Conferentzraad Ror»ørr, som kort for- hen havde anmodet ham om at skaffe sig endeel bergenske Planter, især Mos- arter.* (Lyper SAGEN, Læsebog for Børn og Ungdom. 3die Oplag, Bergen 1834, side 281). Denne oplysning synes at være overset av VaAHLs biografer. 1) Brevet er trykt i utdrag hos Ove Dann, 1. c., p. 24. Vant omtales i dette brev under sit oprindelige navn, RASMUSSEN. *) Cfr. Ovz Dann, 1. c 3) Lupvic L. Daarg, Norske, specielt Bergenske Apotheker, p. 28. Bergen 1898. servator Ove Danz, som paa forskjellig vis | utgivelsen av manuskriptet. Ogsaa frk. Czomz . tak for hendes samvittighetsfulde og kyndige avslå til grund for trykningen. Bergens museum den 11 april 910 grå | Jens Holm. å Q ane ar Bari SArchial: 1 Ve JE ov Å på e Jr on Ek AE NG p: og på HUI Ha becttoruy OE habtita MPECE XX (Ca. 3/4 av originalens størrelse). I. Monandria. Monogynia. 19. Salicornia herbacea er en Urt, som bestaaer av bare Leeder uden Blad, voxe kuns ved Havstranderne, eller ved salte Kilder. Den ligger i Kull. Ingen Ting er Faarene saa begierlig efter som denne. 20%. Fruticosa voxer ret op, er undertiden høy som en Karl, og er artig at plante der, hvor man tager Torv. Den voxer gierne i de Huuler, der ingen andre voxer, som ere av nogen oeconomisk Nytte. Af den brændes det beste sal aleali. 2”. Hippuris vulgaris hvor Vand er og det saa dybt at Isen ey kan naae til Bunden om Vinteren, der voxer ey gierne nogen anden; thi Vandet er for kolt. Digynia. 53%, Callitriche verna og autumnalis ere meget lige og voxe i alle Graver hvor Vand staaer. Bladene paa verna ere næsten ovale hele i Spidsen, men autumnalis har folia linearia, paa Enden ligesom afhuggede og kløvede. Begge flyde med overste Deelen. De bedække Vandet. Insecter og smaae Fisker holder sig gierne under dem, Ænder befinder sig i sær vel ved at opholde sig i dem, om de søge efter Insecter eller æde Urten veed jeg ikke. II. Diandria. Monogynia. 19. Ligustrum vulgare voxer paa Øerne ved Norge Vild, altsaa maae den taale Norske Climatet, det taaler og at voxe udi Sverrige allene at det staaer i sin rette Jord. Den bør ey staae i løs og god Muld; thi da voxer den løsere og staaer ey saa meget mod 12 Ji ens Holmboe. Kulden, men den bør staae i Gruusagtig Jord blandet med lidet Muld. Ingen prydelig Have kan være denne foruden, og er ingen saa tienlig til Hækker, som denne og buxus ærborea, thi den lader cy alleneste klippe sig heelt tæt, uden og.i alle de former man vil, som Hollenderne best viide at exequere. Alle som faae tyk Stam due ey med Tiden til Hækker, men denne gaaer aldrig til Træe, bliver i det høyeste høy som en Karl. Den propageres sielden med Bær, uden naar man sætter den om, saa rive den sønder ved Roden, - saa at lidet av Roden kommer at hænge ved Qvisten, hvilket saa- ledes plantes om Vaaren førend Løvet slaaer ud, bør ey plantes i Skygge. Om Vaaren viiser den sine hvide Blommer, og om Høsten sorte Bær, hvorav Virgilius siger alba ligustra cadunt etc. hvilket man siger om den som tager et smukt Fruentimmer, som tilsist bliver hæslig. Endeel paastaaer at Verg: vaceimfija migra er det samme som vor Vaceinitum myrtillus, men de har været Botamices iynari. De har i sig en rød bruun Saft med hvilken de male Kort. I Italien legger de Bærene i rød Viin for at saturere Farven. 20%, OCweæa herav ere 2de species, Lutetiana hvilken er høy som en Karl og voxser ræt op. 20%. Alpina som sielden er meer end et Spand lang, og ligger næsten i Kull. De ere besynderlige derved at de har et Frøe, og | i det Frøe 2 Kierner. Lutetiana voxer ey gierne uden imellem høye Træe, allerhelst i Bøz-Skov, hvor den voxer tyk som Hampe, alpma skal vel staae i Skygge, men paa aabent Felt, og er ey værd at plante for Kreaturerne. 3". Veromiea maritima har mest 3 Blad ved hvert Leed, voxer ved Klipperne ved Havet til en Alens Høyd. 20%. Spicata er værd at saaes in glabretis, om der er Bakke eller tørre Felt hvor ey andet næsten vil voxe uden festuca ovina der ingen Træe er (glabreta er der hvor alle Urter visner om Vaaren) mod Høst Tiden komer den første i Blomme, og bedækker Feltet med blaae Farve, Bier og andre Insecter surre da i dem hvilket ey giør lidet til Stedets Behagelighed. 39%, Officinalis om hvilken Franzii Veronica theizans er skreven. | Han berømte den som fornemste succedaneum 1 stæden for Thee. Naar man bliver vant dermed saa er jeg vis paa at den smager | ligesaa god som 'Thee, men er meget meere stiptiea, og da Thee slapper saa styrker denne. En Præst i Smaaland 40 Aar gammel, som hostede og darrede contimuerligen, alle sagde at havde Lunge- sot, han drak ey anden Thee end denne efter Franzii Anledning, — 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. hem SV) og levede over 80 Aar. Den skal tages i1t loco sto, voxer I Skover, Bakker, ey gierne paa Enger, men allerfrodigst voxer den paa Svedge-Land, hvorfore den der er mere evident. Den har en Viin Lugt, naar den er tørred skakes den, at Jorden falder av. 40 59%, Anagallis Vtica og beceabunga voxe som 2de Systre ved Diger og Kilder. Anagallis voxer ræt op, og har folia lamceoluta, beeeabunga ligger i Kuld og har folia ovata. Amnagallis er mmnuel kunde vel have samme Kraft som beceabunga, men som den voxer mest allene saa bruges den ey, men beccabumngåa staaer i Kiær, Diger, og Kilderander hvor Vandet ey fryser om Vinteren, og fylder heele Bakken. Den er grøn heele Vinteren. Om Vinteren faaes ey Sallade, men dennes Blad kan ædes, og har samme Smag og Nytte som Sallad. Stahlianerne som foregive, at den har en saa besynderlig Kraft, burde selv æde et Fad derav, de skulde da læt see, at den ey ere meere end Sallad. 69%. Chamædrys skilles læt fra hverandre ved det at Stilken har 2? Rader, en paa hver Side, som ere lodne. Voxer mest paa. Kirke-Gaarder, og i Æble-Haver. De har mod veronica offiemnal. at den er for meget adstringerende, og altsaa ey saa delicat, der- fore kan denne tages i Steden, og hvortil den i sær recommenderes i acta Berolinen. 79 89, Agrestis og arvensis. De almindeligste Udkrud i Kiøks- Haver. Vil man have en Kiøks-Have i ret Stand, bør den luges 2 Gange om Aaret fra alt Ukrud, saa har man Fred for det næsten 13 Aar. 4. Pimqwicula vulgaris voxer paa de Steder som aldrig bliver tørre, men dog saa at Vandet aldrig staaer over, meget almindelig i Fieldene, altid paa saadanne Steder hvor ey høyt Græs er, og der hvor Frosten ey skader dem ved det at Kulden gaaer bort paa. engang. Blommen seer ud som violer med en lang Spurre. Den er rar udom Lands. Ingen Urt i Verden har saa underlige Blad, de ere stedse lige som oversmurgde med OQlie, men denne Olie er veritabel Slim; "Thi det kan drages ud i lange Traaer. I heele Nordland alt oven for Gefle i Sverrige, bruges den til tæt Melk. Man seer om Sommeren, at naar Melken sættes til at lopne bliver næsten halve Deelen Vasle med Bubler under Fløden, som faaer en ubehagelig Smag. De siger at Melken surner for hastigt, mod dette er Pingwuicula souveraimt, thi Melken bliver fastere, faaer an- genemmere Smag, og næsten ingen Valle. Der tages kun 30 Blad og legges paa Salen slaaer saa Speen varm Melk paa, da derefter bliver 14 Jens Holmboe. ”Tæt-Melk, hvilken man giør kun engang om Sommeren; thi den har — en vis multiplicativa, som 3 å 4 liqueur i Verden kun eyer. Slimet paa den bruges mod Marisca, naar Speenerne sprikke at de ey kan melke. 59%, Utrieularia vulgaris Vvoxer i Dammer, Kiær og Kilder. Dens lige findes ey foruden Aldrivanda. Den har Blad som mille: — folum under Vandet, ved hver ramificatiom av Bladene en huul utrieulus. Den opløfter eller sænker ned Bladene alt som Veyret er til, ligesom en Diabolus Cartesianus. [I] Hver utriculus er en mono- culus uden Tvivl, som, i hvor liden dog [er] større end at den nogen- sinde kan komme ud igiennem Hullet paa Siden. Man bør nøye see efter hvad Dyr det er. e. 69%, Lnycopus Europæus ved alle Søestrande, ofte tæt ved Diger. Zigqenerne støde den op og gnide Ansigtet dermed paa det de kan blive sorte. Det burde forsøges om den ey i Farverier kunde bruges til sort. | | Disynia. i 7". Anthokatum odoratum det eneste Græs med 2de stamina, Scheuchzer har forsøgt at den behagelige Lugt paa Høet, dependerer mest av denne. Hpøet lugter 5 Ganger meere paa de Steder hvor denne voxer. Den findes mest paa høylænte Steder, mest paa den Side av Bakken, som er i fra Solen. Man skulde troe at dette var et av de fornemste Græs for Kreaturene, men den slaaer ud sine Blad og Blommer tidlig om Vaaren, siden forvisne de heele Som- meren og voxer igien op om Høsten med sine Blad. Lugten kommer meget nær til Melilot og bliver sterkere paa den tørre Væxten end paa den grønne. Let III. Triandria. Monogynia. 1". Valeriana officimalis voxer i Enger som er lidet vaade. Roden har en stærk, besynderlig og egen Lugt, næsten hireimus, noget angenemmere ere, den kan beholde Lugten tørred heele 50 Aar. XKatterne elsket meget Roden. De som curerer Boe-skab bruge den for Køer naar Øyemærket er at purgere dem, ved at — blande den med Meel, koge og give dem at drikke. For fattigt — Folk bør man ordinere den, koges og drikkes. > AD 20, Dioica er liden, den ene mas den andre fæmina. Voxer i Skaane paa Sletten, men ey uden paa loea uliginosa. Denne og 18 B pe p 2, - mx å FR SOG Rss Ea ER RIE SO EN EN MG 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 15 den lille primula veris vise en oecomom hvor loea uliginosa ere. Locus uliginosus er det hvor Vandet staar under Jorden og surner hvorav hender, at ingen Væxter voxer der høye, uden alt smaat og sterilt. Ingen oecomom kan curere saadan Jord, og den bedrager sig, som anlegger der Ager, thi skiønt han giør Diger saa er det dog forgieves; thi derav bliver en frys-Jord og aldrig sædesbærende, ey heller hielper det at saa Græs her, men vel disse 2de. 39%. Locusta er annuel, voxer paa tørre Bakker, nogle saae den i Haver, den bør saaes i August Maaned, at Bladene kan faae voxe op om Høsten, paa tørre Steder, ellers raadner den bort. Bladene staae grønne om Vaaren, naar Sneen [gaaer] bort da Bladene bruges til Sallad, og er den beste dertil, |— —] av hvert bliver 2de Planter. 29%. Iris palustris har prægtige Blomster, og voxer helst ved Kildespring og Aabredder. Den forøger sig med Roden. Krea- turene æde Bladene, naar de blive tørrede. 3". Schoenus mariscus voxer som stoer Star, men Bladerne ere saa skarpe paa Kanten, ved smaae usynlige Tagger, hvilke ere saa skarpe, at man kan skiære Henderne forderve[t| paa sig. Paa Gotland bruges den til Senghalm, og til at tække Tag med; thi den varer længe. De berge den og om Høsten til Føde for Kørene. I staaende Kiærr er ofte smaae Søer eller stagna uden Bund, dem kan [man] meget snart faae til Fen [sie!] ved at plante omtrent 10 ved Kanten, da den inden nogle Aar voxer tilsammens som en grøn Eng, saa at man uden Frygt kan kiøre derover med Vogn, saa tæt flette Rødderne tilsammens, en Egenskab som ingen Væxt i heele Na- turen har. Insulæ natantes komme av denne. De andre Schæni ere smaae Græs som voxe i Myrer. 49, Scirpus palustris voxer i alle Kiærer og ved alle Søestrander, især der hvor Leere er, og forøger sig meget. Voxer sielden meer end paa */- Alens dyb, der man seer med hvilken forskrækkelig Be- øjerlighed Svinene vade ud for at æde den, men i hvor behagelig den er raae, saa smage de hverken Roden eller Bladene tørre. 20%. Cæspitosa er værd for en Oecomom at kiendes, man veed at alle Myrer bestaaer av Tuer, som ligge i Dy og udi Myrer er ey andet end Frys Jord (d: er hvor alle Rødder løftes op om Vaaren av Kulden), hver Tue bestaaer mest av denne, som paa en for- underlig Maade forøger sig med Roden, hvilken bestaar av lange og bruune squamæ, som ere rudimenta til dens Blad, eller snart sagt dens rætte Blad, som voxe alternatim op, pæste Aar slaaer den Rødder ud ovenfore saaledes voxe de altid til des de voxe å 6 Jens Holmboe. sammen, og saaledes bliver av et Kiæer, som allene bestoed av en sort Dy, endelig tillige med Sphagno, som sætter sig imellem, et tørt sterilt Kiær. Disse Torver som saaledes ere blevne bygde, varer fleere secula. Des culmi ere høyst quarteers høye. Blomme tid om Vaaren og ædes med største Begiærlighed av Geeder. 39, Lacustris, vor stoere Sæv ved Stranderne av Søer til 1 å 2 Mends Høyde uden Leeder: frustra quæris nodum m Seirpo, det er en Indiansk Væxt, fra begge Indierne, som taaler ingen Frost paa sin Rod, hvorfore den findes aldrig nær indtil Stranden hvor Isen kan naae Bunden, Fiske samler sig meget der hvor den staaer i sær Giæder, hvor den ey staaer kalder de Svenske gal Strånder og er mestendeels ey nogen Fisk der, saa at den baade pryder Stranden og giør den Fisk rig. Bønderne bruge at bedække sine Tag dermed; thi den er myg og inden i Spongieus. Naar de mangler Høe slaaer de dem av om Høsten og giver Kreaturerne. Den føder ey meget, men dog kan de opholde Livet med den. 40. Maritimus har 3 kantig Stilk og mange spicæe sammen voxne i et capitulum. Hver en squama i eapitulum er 3 deelt. Den voxer ey uden ved Havs Strander, og hvor de ere nøgen kan man faae dem grønne ved denne. 59%. Sylvaticus høy som den forrige 3 kantig Stilk, breede Blader, og en stoer panicula. Voxer kun i Skoven paa Sidlænte Steder nær indtil Kiærr. Kreaturene æde den ey førend Høst Tiden, og hvor den voxer stærkt kan den samles til Foder for Kreaturerne. 59%. Eriophorum alle voxe in loceis uliginosis, hvor andet Græs ey trives, og det i saadan Mengde at heele FEngerne ere hvide av deres Duun. Naar man seer en saadan Eng, skal en Oeconom dømme at der er en Jord som ingenlunde duer til Eng, i hvad Møye han end vil anvende, saa at knapt andet Græs trives der end Pedicularis. I Juni Maaned naar Frøene ere modne med sin Uld, samles de av Fattige i Steden for Duun at fylde sine Seng Klæder med, og ere første Maaneden meget myge, men derefter fastne de tilsammens i Bolder. 69%. Nardus stricta. Det fortredeligste Græs for Landmanden. Naar man tager en Maver Skov og stenger ind-til Eng, vil knapt andet Græs trives foruden dette, som voxer med sine Blade stivt som Borster. Alle Steds hvor Skovs Enger er findes dette. Naar Bønderne skal slaa av sine Enger skal de og slaae dette, skiønt det er neppe en quarter høyt, da faaer man alletider høre de største | 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 17. Eder: thi naar han har slaget nogle Slag, saa hinker Lien og gaaer over Græsset, da maae han paa nyt bryne og inden han har slaget 20 Slag er den uduelig. Digynia. 79. Phalaris arundinacea skal altid staae paa Sidlænte Steder og aabne, hvor ingen Skov voxer, der det voxer næsten som Rør og kryber- meget med sine Rødder. Staaer det vel bliver det høyt. som en Karl. Skaaningerne dække undertiden sine Tag dermed. Kan og bruges til Foder da det er bedre end arundo; men slaaes det 2 å 3 Ganger om Aaret, saa at det ey faaer komme til Pami- cula bliver det subtilere og ædes gierne av Kreaturene. 29. Phleoides et lidet og udueligt Græs til oeconomisk Nytte. Botamiei kan kun skille det fra Phleum. Voxer alletider paa tørre Bakker i Enger i:e: in glabretis hvor andre Græs ey vil staae for- uden festuca ovina. 89, Phleum pratense et stort og høyt Gras gandske behage- ligt for Kreaturene, men vil have giød og feed Jord, uden hvilken den ey kan sees med profit. Hvorfore det voxer kun ved Ager Rener, eller hvor Kreaturenes Skarn ligger. 99. Alopecurus pratensis er et av vore fornemste Græs, skiøndt noget haardt. Det voxer helst paa Sidlænte Enger, kan og voxe paa temperatd, men ey paa Høyder, hvor Vand staaer og sturner om Sommeren, eller hvor Isen ligger længe om Vaaren. Den bør slaaes noget tidligere ellers bliver den for skarp. Det voxer tæt og høyt som en Karl saa at det giver meget Høe. Foruden alt det. er det et uforligneligt Græs derved, at de Aar phalæna graminis kommer, tager den bort alt Høe foruden denne allene, den kommer igjen gierne hvert 10 Aar ofte 2 åa 3 Aar i Rad saa at det bør recommenderes at saaes av oecomomer fremfor alt andet Græs. | 29%, Gemiculatus er vel nærmeste Slægt og voxer paa suure Steder hvor andet ey trives, men ligger i Kull, dog er den mygere, men lavere end den forrige. Sielden findes det i Søer med flydende Blad, og er da begierlig for Kreaturene, som svømme ud efter det. 10%. Milium effusum er iblandt de største og prægtigste Græs, med sine veliugtende, og myge Blad, og stoere pamicula. Det er ey profitabelt for en oeconom; thi det skal voxe paa Sider av Bierg overtækte med Løv-Træe, indestænkt fra Kreaturene. Det bør have løs og god Muld. 18 Jens Holmboe. 119. Agrestis [sie] spica vent: et ugræs i Agrene udom hvilket det ey fremkommer, tager Føden fra Korn-Sæd, men er annuelt kan altsaa ey blandes med Rugen. Har sielden meere Planter end nogle av hver Rod, saa at det ey kan saaes uden hvile Agrer. 29%, Arundinacea i Skove paa de sterileste Steder, helst blant Ene-Busker, har ogsaa faae Straae ud av hver Rod. Bønderne bruge at rense sine Tobaks-Piber med [den]. Paa en stor Øe har jeg seet den udgiøre det meste Græs, som var meget maver, den voxede der som en Ager. Jeg forsøgte paa adskillige Kreatur, Hæsten aad den som Havre. Geeder vare de eneste tilforn paa Øen, men de døde hellere av Hunger end aad den. 3% Camina et stolomfera voxe som Systrer i vore Enger, og udgiøre det meste Græs, har myge Blad, og Høet derav er begier- ligt frem for andet Høe, især camima, allene at Jorden er noget fugtig og Sidlænt. De ligge mest i Kull, hvor de ey stødes av noget. 12". Aira cærulea paa de siterileste Myrer og bedækker dem med sine Blad som neppe ere 2 Tommer høye, altsaa utienlige til Høe. Deres culmi ere vel et par Alen høye, men voxe et her et andet der. Altsaa aldeles ey profitabelt for Huusholdere. 20. Aquatica voxer ved Kilder. Arch: har soupeon om at den er en Poa, som forandrer sig naar den kommer i Vand. Det er et ypperligt Græs. 30%, Cæspitosa et av de fornemste Græs. Ingen Steds i Sver- rige er elendigere Jord end ved Fahlun, hvor ey andet end Furre og Lichen islandicus voxer, som er Tegn til den mavreste Jord. De behøver der en Mengde Hæster og altsaa meget Høe, ja det er næsten angelegnere end Sæden, endskiønt den er overmaade dyr der. De giøde Jorden med Giødsel, som vel koster dem 3 Daler Koppar (24 skil.) Lasset, grave Digen under Jorden hvori de legge Giødsel. Alt dette skeer kun for dennes Skyld. Naar den ey vil bære meere Græs, pløye de den og saae Havre deri, derefter giøder de den og saaer Korn deri, 8die Aaret Høe igien. Intet Græs er profitablere end dette. Den giver det herligste Beede, naar Engene er slaaet. Det er skinnende, voxer aldrig uden at Jorden er giødet. 40. Flexuosa er lig den forrige, voxer altid i Biergs Kino, Den har smaae Blad og peduneuli ere krusede. 59%. Montana er liden. 69%. Canescens duer allene paa hvilende Agre i Sk Er altid graae saa at heele Feltet ser graat ud. 13%, Melica nutans og ciliata voxer kun i Biergs Klipper, seer. 1910] Linnés botaniske , Prælectiones privatissimæ" 1770. 19 ud at have store Frø; men det er kun glumda meget faae av hver. Ciliata voxer i Enebusker er rar i Sverrige. De ere ey stoert tienlige. 39%. Siberica vil ey staae paa aabent Felt, vil støde sig paa andre Græs. 14%. Poa er det almindeligste Græs. Den har fleere floscuhi. i en Calyx og Kanten tynd, farved og ligesom scaræus. 19, Aquatica voxer ved Vand, forøger sig overmaade, og uden Tvil det bedste paa vaade Steder. Den har brede Blad som en Finger og er høy som en Karl. 20. Alpina. Det er rart i Fieldene, at faa see noget Græs som ey er proliferum, selve petala voxe ud til Blade, da de falde ned og slaae Rødder; thi Frøene kunde knapt moedne i en saa kort Sommer som der er, der er 4 åa 5 Græs Sorter i Fieldene som har denne Egenskab. Den er ey værd at saae. 39 49 59 trivialis angustifolia og pratensis. Trwial og angust: voxe stoere, har Blad overalt og findes i Enger. Pratensis har mindre Blad, men er meget nær Slegt med dem. Trivial: er den største, denne og agrestis stolomfera ere de almindeligste Græs i vore Enger. Åmgustif: behager Kreaturene, den taaler ey at staae paa Bakker. Pratens: er liden. 69%. Annua er liden, kryber undertiden. Den kiendes av sin hvide panmicula naar man gaaer forbi den. Den giver ey meget Høe men er god til Beede. | 7”. Compressa findes paa Bakker og Tag. Den er skilt ved sin lidet sammentrykte Stilk, Blommerne sidde næsten i en spica, og tættere end de andre, den er god at saae paa Huus Tag; thi den fæster Jorden tilsammens. 2 ; 89%, Nemoralis er høyt men meget smalt, i Skoverne staar hist og her et Græs. Den er ey stoert værd at saaes. 159. Brica media voxer paa tørre Steder, kan staae paa gla- bretis; men det er ey nogen speculation i at saae den tæt. 16%. Dactylis glomerata. Hundene æde det naar de vil romere. Den staaer blandet med anden Græs i Engene. Bladene ligge i foliatiom inden de kommer ud, heelt anderledes end andre Græs. Det er et av de største Græs, at vilde faae Enger av den er for- gleves. 179. OCymosurus eristatus. Bracteæ ligge som Kamme. Den vil staae 14 locis roridis, der hvor onhides [9: orchides?] voxe. Den har myge og skiønne Blad er høy som Korn, og gandske tæt. 2”. Cæruleus hvor den voxer er locus uligmosus. Den har 20 Jens Holmboe. blaae Blad oventil men heelt korte. Det er ingen speculatiom i at saae denne. Den voxer ligesom Lichen centrifugus. 189. Festuca ovina har Arch.: Linné bragt i Pris. Culmus er obtus, 4 kantig om man seer nøye paa den. Voxer paa alle sterile Steder, sielden 2 åa 3 Tommer høyt. Svin og Faar rage lige- som Marken der hvor den staaer. Paa Sydre Siden av Gothland er ingen sort Muld kun Gruus, der voxer ey anden end denne. - Paa Carls-Øe findes neppe anden Væxt end denne, Faarene som gaaer der blive saa feede, at de næsten døer av Fedme. Neden for staaer Høe under Armene, men Faarene blive hellere hos den andre, end at gaae for og æde det. Man kan ey saae det til Høe. Den findes sielden i løs Jord. | | 20%, Rubra skilles fra ovima allene ved bredere Blad og røde Ax. Det er ey stoert værd ved den, findes paa sterile Steder. 3%. Decumbens naar det voxer høyt ligger det altid i Kuld. Den har de største Frøe av alle vilde Græs i Sverrige. Den voxer gjerne paa sterile Steder, og bliver høyt naar det staaer paa fugtige Steder. | 40. Elata et skiønt Græs for Creaturene vil gierne voxe ved Ager Rener hvor der er vel giød. Den certerer med atra cæspitosa i Størrelse og Godhed. 59%. Fluitans (manna Græs) neppe findes noget Dige med mindre dette findes deri. Er det delicateste for Gies. 19%, Bromus secalinus naar den er meget i Rugen, saa bliver Meelet mørkt. | 20. Mollis foraarsager Hoved-Værk og Yrsel. 39%. Tectorum voxer sielden paa Marken, men kun paa alle Huus-Tag. Den duer ey at saae. 40%. Giganteus meget stoer. Roden staaer Aar fra Aar. Den bør staae paa saadant Sted hvor Veyret ey faaer arbeyde paa den. 59%. Pinnatus naar den blommer staaer Axene horizontelt ud, men siden erectæ. Voxer paa sterile Steder og er ey stoert værd at saaes. 209. Stipa pennata er ey værd at saaes. 21%. Avena fatua. Naar den kommer i Sæden forøger den sig saa, at al anden Sæd udtrænges. Man bør ilde paa Agrene naar man har skaaret, thi da flyver den i Ilden som drager den til sig. Den anden Maade er, at ey saae det andre eller og at saae Korn. Er der meget av den, saa er det best at skiære inden den bliver moeden, da den selv kryber ud hen til en Side, da man 1 kane | give Hæste den som æder den gierne. ENE Å å 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. - 21 29%, Elatior er det delicateste for Hester. Det formerer sig stærkt, og er meget mygt. 39%. Pratensis voxer helst i Ene Busker, findes og iblandt Græs paa Tørre Enger. Den ruinerer Hækker om den kommer iblandt dem. 22%. Arundo phragmites den bruges at bedække Tag med. Inden panicula kommer i Frøe kan man farve grønt dermed. Det siges at om dens Pap kommer i Ørene, saa bliver man døv. 2. BEpigeios intet er bedre at fæste Volde med end denne; thi Rødderne gaae tilsammens. 30%. Calamagrostris [sie!] har Blad som Græs. Bør plantes ved Sider av Myrer, da det giver et fint og mygt Græs, er ramosus, som ey fleere Græs i Sverrige er foruden dette. 49%. Arenaria er det underlige Græs, som naar Flyve-Sanden kommer i den, saa kommer den ey ud igien. Hvor Floder kommer ned fra Landet findes alletider Flyve-Sand, den ødelegger ofte heele Byer. Intet fæster Flyve Sanden bedre end dette, kun man kaster Frøene i den, saa saaer den sig strax. 25". Lolium temulum er annuel og voxer i Korn. Drikker man kun *» Kande Øl i hvis Korn denne har voxet, da bliver man først drukken og siden blind. Denne og myagrum er det værste Ugræs i Liin Agrene i Smaaland. 20%. Perenne voxer ved Ager Rener. 242”. Elymus arenarius voxer som Sæd. Den er Syster til arundo arenarid. Kreaturene æde den ey gierne. 25%. Hordeum murmum voxer ved Voldene. Der bliver ingen Korn i den. Er smal og elendig. 26". Tritieum repens er et fortrædeligt Ukrud i Haver, og dog er det et av de herligste Græs paa Enger, og det skiønneste for Kreaturene. Svinene rode ey i Agrene efter dens Rod. Man kan æde Roden, men vi har bedre. Boerhave brugte den som Blod menende han gav et Frugtsommeligt Fruentimmer Decoctet som der- ved blev susceptibelt. Af pamcum sanguinale tager de radix gra- mimis i de Sydre Lender, men vi av denne. ; IV. Tetrandria. Monogynia. 19, Scabiosa succisa foruden det at den bruges til Farve, saa er den en av de fornemste Merker til naar Rugen skal skiæres; thi just naar den aabner sin Blomme saa moedner Vinter-Rugen. DD Å Jens Holmboe. 29%. Asperula odorata voxer helst i Bøgskover og har en an- genem odor ambrosiacus. Vil man plante den i Haver saa bør den staae i Skygge. Man bruger at legge den imellem Klæder om Sommeren baade for at give dem en god Lugt, saavelsom for at bevare dem for Mol, da de ey taaler odor ambrosiacus. Den bør plantes med Roden; thi med Frøe gaar ey an. 20%, Tinmctoria voxer kun paa Bakker i haardeste Gruus, og helst i Kalk Grus. Krop er Grund Farven til de meste Farver, og helst rød, men den |- — —]|. Rødderne av denne er ey allene saa god uden virkelig bedre, som fleere oecf[onJomer i Sverrige har forsøgt, men Roden skal tages tidlig om Vaaren, saa snart man seer den kommer frem. 53%. Galum verum udav denne har Borrichius distilleret en suur spiritus og dets particula siges at coagulere Melken. Majus beretter selv, at de har den tilsammens med Løbet, naar de skal gjøre den beste Enge[llske Ost. Bønderne strøe den i Giestebud paa Gulvet baade for Prydelse og god Lugt; men de har den Ind- bildning at Giesterne snart skal blive drukne av dens Lugt. 29. Boreale almindelig paa de mavreste Steder. Den har røde rødder som asperia [sie!] tinctoria; men smale som Traaer, farver ogsaa ligesom Krop, men der fordres saa megen Rod, som Garnet er tungt. Alle Finner bruger den. 39%. Aparine et fortrædeligt Ugræs i Haver helst iblandt Erter, hvor de saa flette sig sammen med dem, at de qvæler dem, og fastner saa at det ey kan udrenses, altsaa faaer det staae til des at det slipper sine Frøe, og bliver Aaret derpaa næsten umuelig at udrødde, da Ert Agrene maae ombyttes, den klynger sig uden Cirrhos med en hispiditate retroflexa, og bruges til Siil for Melk, da den renser bedre end noget andet. 4". Plantago major er den ene Saar Krydde som Bal bruger naar de har saaret sig, de spører ey om andet medicament; thi det holder Saaret rent og kolt saa at ey noget dødt Kiød sætter sig deri og læges av sig selv. 59% Cornus sanguimed voxer kun i Skaane neppe høyere end en Mand. Det er en artig Busk dermed at den er Blod-Rød om Vinteren. Den skyder simple men lange Qvister om Sommeren som ere begierlige til Pibe-Skaft. Stammen har et Træe haard som Ben, Smia 3 i I hvorav den har faaet Navn, og estimeres av Dreyere lige med Bux- bom saa at man kan bruge dette Træe til alt hvad som fordrer 3 1910] Linnes botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770 23 største Spenstighed, men det bliver ey tykkere end Armen. Bærene foragtes, de har en Kierne i sig som har 2? Rum. 29%. herbacea en av de rareste Urter i Verden, Scandimavea, allene forbeholden. OClusius fik den først fra Norge, hvorved den blev bekant for Botanici. Men dens genius eller Blomme har ingen forstaaet førend Dillenius ved Aar 1733. Det er en Urt neppe et quarter høy har allene 2 Grener. Det er sælsynt i Verden, at blant Træer faae Urter som med Stilken er annuelle. Denne viser tydeligen, at ingen Deeling gives imellem Træe og Urter. Blommen er besynderlig med sine sorte petala; thi sorte Blommer ere rare, og med sit store hvide involuerum meget større end de indre Blom- mer. Bærene ere større end vitis ideæ, uden paa røde, inden lyse, vandagtige, søde, løse og noget fatuæ, hvorfore de ædes allene av smaae Børn. De vil staae i haard Jord med Skygge, der Kulden sent gaaer bort. De voxer meget i Nordland og Smålen ey i Skaane. Om jeg forstaaer ret saa taaler de ey Leer Jord. 69%. Trapa natans voxer baade i Indierne og Furopa, men kun paa et Sted i Sverrige, er en underlig Urt. Frugten er stoer som en Valdnød,-og kaldes i Venedig Jesuiter Nødden, de sælges der paa Torvet som andre Nødder, har 4 massive Tagger som staae i Kors mod hverandre og noget tilbagebøyet som et Anker, til hvilket de og tiener, thi Urten tager ey Rod, uden voxer op med en traalig Stengel, og faaer udi superficies sine Blad, hvilke har en hul petiolus og convez hvorved de flyde, og ved Roden ligger det haarde Nødder- Skal som et Anker og forhindrer at den ey skal flyde op. Bladene ligner nympheæ. Den voxer i Dammer og bør plantes der. Den smager næsten som Valdnødder. 79. Alchemilla vulgaris staaer hver Morgen med meere op- rettede Blad, at Duggen samles i dem, hvilken] Dug Pigerne samle for at tvætte Ansigtet dermed at de skal faae fiin Hud; thi al Dug 'er sapponacet. De Gamle Alchimister brugte den til Guldmageri; men er iblandt artes deperditos, som vi lykkelig kan undvære. Digynia. 8%, Cuscuta europæat. Den som har Humle Gaarde og Liin- Agrer, kan ey andet end kiende den. Det er den underligste Urt av dem som findes hos os 1" derved at den ey har mindste Rod eller byder [sic!] til at slaae ned i Jorden naar den kommer av Frøet, uden coreulum ligger i Frøet, uden OCotyledones, spiralt, retter sig VE. Me Å * vr tg v Me P 24 Jens Holmboe. [Nr. p 1 ud, og forlenger sig til "des den treffer nogen anden Urt. 2" at den — k ey har Blad, 3" at hvor den rører en anden Urt, saa slaaer den ud — en liden Vorte, som suer sig fast med den anden som en Igne, suer av den samme sin Føde og udmavrer sin Amme. Naar Frøet er Moeden saa falder det paa Jorden ligge deri uden at fryse bort heele Vinteren. Fugle bryde sig ey om dem. Den forderver heele Humle=Gaarder. Den udryddes ey paa anden Maade, end naar Hum- len er skaaren, at da legge Halm og Brende av. Underligt er at den er Syster til Cassuta, som til alle Egenskaber udseende, Væxt, Groening lig denne, men til fructificatiomen ulige som Nat og Dag. Paa hvad Urt den voxer suger den sammes Kraft og qualitates 1 sig, saaat den selv ey har Kraft, men faaer av den som den sidder paa. De bruger at farve brunt med den, men den bliver mat. Den nedtrykker Linen naar den kommer deriblant, da man maae bytte om ÅAger. Tetragynia. 99. Potamogeton alle dens species elskes av Fisker. V. Pentandria. Monogynia. 19. Myosotis scorpioides en liden usel Væxt paa Bakker, hvor de meste Kreaturer gaae den forbi, men i Vand helst ved Kilde- Veld bliver den 1 Alen lang, glatte Blad, og 4 Ganger saa stoere Blommer. Det er en av de skadeligste Urter for Faar; saa at paa Visimngs Øe døde alle Faarene for dem alt til des de indstengde Kilden. å 20%. Lappula voxer kun der hvor Leer Jord. 2". LithfoJspermum arvense et av de almindeligste ugræs blant Vinter Rugen, som ingen Landmand veed hvor han skal forekomme. Et av det angelegneste for en Huusholder er, at kiende Ukruden i Sæden, (som paa differente Orter ere differente) og viide at ud- rydde dem. Rødderne ere røde uden paa, og det første de voxer op om Vaaren, tager Pigerne i Helsimgland dem, skylle dem løst i Vand, og gnide med Rodens ydre Deel Kinderne paa det de maae blive røde. EE 39%. Anchusa officinalis om Upsala bruges Bladene om Vaaren til Kaal. Den pryder Pladsen hvor den staaer, med sine 2de Slags 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privattissimæ" 1770. 25 Blomster; thi den første Dagen er de heelt røde, og andre Dagen blaae. 49%. Cymoglæssum officinale Roden bruges paa nogle Steder at koges og tvætte Børn med for Luus. | 5”. Pulmonaria offieinalis voxer 1 Skygge. Den har ligesom Ånchusa røde og blaae Blomster. Den som seer Urten om Vaaren, og siden efter St. Hans Dag, skal ey gisse at den er samme Urt; thi Bladene som kommer om Vaaren ere smale og lange, men efter St. Hans Dag kommer andre Blad av Roden som see ud som Hierter. Den observation som Gmelin har in act: petropol: at Urten giver meere Aske end nogen anden, er værd for en physicus at eftersee Aar- sagen. 69%. Symphytum officinale voxer hos os gandske let, helst in doeis ruderatis. Den har meere mucilago i sig end nogen anden. Da de først fik angoliske Geeder til Sverrige (hvilke give det rette Camel Garn) saa kunde de ey ret spinde det; thi det vilde ey henge ret tilsammens, hvorfore Alstromer skikkede ud en Mand in loeo natale, som skulde see efter paa hvad maade det handteredes av Indbyggerne. Der tager de Roden av borago orientalis, som er av samme Egenskab og dennes nærmeste Slægt. Med Decoctet av denne fæste de Traaerne, men da denne ey findes i Haverne, saa tages denne som har aldeles samme Egenskab. 79. Asperugo procumbens en anmnuel Urt ved Dyngstokker og Gaarder. Den qvæler alle andre Urter omkring sig. 89, Laycopsis arvensis et almindeligt Ukrud og paa mange Steder meget uleyligt for Kornet. | 9. Echium vulgare. Jeg veed ey om nogen Blomster er saa angenem for Bier som denne og Verbascum. Den som har Bieku- ber bør saae den paa tørre skarpe Bakker, og tæt ved Veyerne, hvor den ey allene pryder med sine høye blaae Blomster, men og giør Stædet behageligt ved Biernes Surrende. Den skal saaes 2 Aar i Rad; thi den bærer ey Blomster første Aaret. | 10". Primula veris; mange see primula men faae har lugtet dens angenemme Rod. Bladene tiene til grøn Kaal om Vaaren, Corollæ lagde i Viin, helst i Rød er meget refraicherende, næsten som Pimpinella. Den blommer paa den behageligste Tid om Vaaren. 29%. Farmosa. Dens rætte Sted er Fieldene. Den er saa smuk, som uduelig for Oeconomer. Den giver Jordmanden tilkiende, at det er en ferra dumnata som ey kan opbruges til nogen Ting. 26 Jens Holmboe. 119. Menyanthes trifoliata. —Vesterbothningernes misse er Calla palustris, men Finnernes misse er denne. Af begge giøres Brød i dyr Tid, men skal først tørres, pulveriseres, siden forvældes i Vand. Vandet heldes siden av og da tørres det. Brødet av menyanthes bliver langt af smageligere end av Calla. 12%. Lysimachia vulgaris og Lyttrum salicaria voxer som 2de Systre ved Søekanten og give en behagelig Prydelse. 139, Anagallis arvensis voxer meget paa hvile Agrer. Frøet: tiener til Canari Fugler. 14%. Azalea procumbens voxer ey saa stoer som Lyng, ligner Mosse, og av en Rad kan blive et par Alners Felt, bedækket med de skiønneste Blomster hvilke ere Kiødfarvede. 159. Convolvulus arvensis, et av de almindeligste og paa mange Steder et av de sværeste Ugræs paa Agrene, i hvor smukke dens Blomster end er; thi den binder sig om dem. Den kan neppe ud- ryddes med Ploven, jo mavrere Jorden er jo bedre er den for dem. 29%. Sepum kryber op for Buskager og giør Hækker lysende med sine stoere hvide Blomster. 16%, Campanula rotundifolia. Den almindeligste Prydelse for vore Enge, med sine lille smukke blaae Blomster. 20%. Patula voxer paa et par Steder omkring Fahlun i stoer Mengde, i sær paa hvile Agrer. 39%. Latifolia den som tykker om vilde smukke Blomster, den skal saae denne helst hvor nogen Skygge er. 179. Lomicera periclhymenum til grønne Lyst Huus er denne iblandt vore indlendske Vexter den artigste. Den skal klyve som Humle. Naar den blommer giver den en angenem Lugt som av Pomerantser eller Citroner. | 2. Xylosteum kaldes hos os Been-veed; thi substantia ligmi er næsten haard som Been. Grenerne bruges til Vævskeeder og Pibe- skafter. Iblandt alle vore Busker til Hækker i Haver, saa er ingen som lader sig bedre klippe, og som staaer meere opret end denne, saa at den overgaaer Ribes alpinum, vil helst staae paa tørt og skarpt Sted. 30%, Cærulea som ellers er hiemme i So har saaet sig paa et Sted i Neriche, og derfra er den ført til Upsala Botamiske Have. Den taaler vore Vintrer ret vel. Træet er endnu haardere end paa Xylosteum. Grenerne ere røde som paa Cornus samnguinet om Vin- teren. Bærene ere blaae og saa usmagelige som paa andre Lomniceræ. Den er formedelst sin Stivhed endnu bedre til Hekker end den forrige. [Nr L å å i pr å 3 - X 1910| Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 27 189. Verbaseum thapsus er den største Urt i Sverrige. Voxer paa de tørreste Bakker. I Norge bruges den mod Lungesot hos Kreaturene hvilket bør forsøges. 20%. Nigrum har peren Rod. Den er uomgiengelig for Bier. 199. Datura strammonium er kommen fra America. Den har nu saaet sig næsten over heele Huropa findes og ved Nukioping og Strengniis. 20%. Hyoscyamus niger. Kreaturene æder den ey og bør ey saaes, uden i den Have, hvor denne voxer, Pastinaker; thi dens. Rod kan let tages i Steden for Pastinaker. Alt efter humeuret saa faar de symptomer naar de æde den. Det siges at Rødderne fordrive Rotter ligesom ledum, bør forsøges. 21%. Solamum duleamara bør saaes ved Gierdes Gaarder og lidet vaadt. 22% Rhamnus Catharticus er et smukt Træe til Hekker, bliver tæt og 3 åa 4 Alner høyt, der er mas og fæmind separat av den. Af Bærene giøres Saft grø og kommer det meget an hvad Tid den tages de blive tilsidst røde. Gram d'avignon er en sort Rhammus, en falloe catharticus. 52%. Heracleum spomdylium som de Uret tage i Apotequet for: Branca ursi. I Siberien skalle de Stilkene, legger dem paa Kiepper: under Tager, tørres da der, sætter sig ligesom Riim frost paa alle Sider. Dette slaaer de av, da det er rent Sukker, og bruger de ey andet i Siberien. De bruger og at slaae hedt Vand paa dem og lader det giære hvor av de destillerer sit Brændevin, Phalæna Heracleana er det eneste som hindrer ArchiatefreJn at faae Frøe av den, de krybe ned i Stilken. 535". Angelica archangelica. Den beste voxer i Lapske Fiel- dene tæt ved Bekker, og er dobbelt saa kraftig som [den] der findes i Haverne. Lappe Drengerne kommer aldrig hiem med sine Reener: uden at have en Favn av Stilkene. Den yderste Bark drager de av sig, og æde Stilken som Æbler. 52”. Oenanthe fistulosa er ligesom alle umbellate aquaticæ giftig, og har baade Kreatur og Mennesker sat Livet til ved den. 2”. - Erotica er endnu giftigere end den forrige. 55%, Phellandrium aquaticrum. Det er et Naturens Mester- stykke, at see denne naar [den] har ligget over Vinteren, og Pulpa er bortraadnet, da det seer ud som en Fiske Ruse. 1) Her er en større lakune, idet pag. 33—36 i originalen mangler. 28 Jens Holmboe. INr. 15 509. Cicuta virosa er de gamles cicuta som de brugte førend å Arsenicum blev opfunden. Den er navnkundig av Socrates om hvilken IWepherus har skrevet. Børn har ofte sat Livet til ved at tygge dens Rod. | 37% Æthusa Cymapium holder sig meget i Haver hvor Per- sillie voxer. Boerhaave har mange Exempler paa dem som dødt av den. Giæssene døe ogsaa av den. 580. Scandix cerefolium (Kiørvel) voxer lidet i Skaane lugtes sødt. Er god 1 Sallade, i sær for dem som ere disponerede til Lungesot. Suppe av den renser Brystet og Maven. Den kan saaes 2 Gange om Aaret. 59". Chærophyllum sylvestre almindelig ved Gaarder, men al- drig uden paa feede Steder. For nogle Aar siden fandt man op i Sverrige at farve grønt og brunt med den. Den grønne Farve blev renere. Boeskaben tykker ey om den. | 40". Pastinaca sativa. Rødderne bør ey tages op om Høsten, men bør staace til Vaaren da de blir meere møre. 41%, Carum carvi voxer overalt ved Ager-Reener. En fattig Kierling ved Lund, tykker aldrig bedre at kunne betiene sig av sin Gaard, end ved at saae denne, da den selges i Carlscrona. Svinene rode den op i Engerne, Roden er vist ligesaa god om ey bedre end Pastinaker. I Engeland saaes den i Haver. 42. Apium graveolens en giftig Urt naar den voxer vildt 1n solo natali, som altid er ved Kilder, jo tørrere den staaer jo sødere blir den. Alle som nogen Tid havt Kiending av Slag, epilepsi eller nogen anden nerv Sygdom, bør vogte sig for denne. 45%. Æygopodium podagraria bruges til grøn Kaal. En deel recommendere at plante den, men sættes end [sic!] i Haven saa faaes den aldrig ud igien. Ædes meget av saa bliver man yr i Hovedet. | : Trigynia. 44”. Viburnum opulus er høy som en Karl den bør altid staae paa fugtigt Sted, har smukke Cymas med stoere sterile Blomster in ambitu, naar alle Blomster blive sterile kaldes det Sneebolder, den lader ey pudse sig til Træe. å - 45". Sambucus nigra voxer i Skaame. Den som sover under | dens Skygge, faaer Hoved Værk ligesom under Valnødder Træe. Den har stoer Marv. De yderste Qvisterne ere myge som Kork, hvilke bruges at stikke i dybe Saar paa det de ey skal læges. Det er et giftig Træe. Paafugle og Høns døe av dens Bær. 3 i f 1910| Linnés botaniske , Prælectiones privatissimæ" 1770. 29 20% Ebulus saa lig den forrige, at den ey skilles uden med det at den kryber og Stilken gaaer bort hver|t] Aar. I Calmar bruge de at læge den i Sæden, men Kreaturene |- — —|] ey Halmen siden. 469. Alsime media. Det slemmeste Ukrud i Haver. Det saaer: sje allesteds. Hvor Folk lade urinen der døer andre Væxter men denne ey. Med denne kan man holde Krebs 14 Dage levende. Tetragynia. 47%. Parnassfija palustris en liden smuk Urt formedelst sine: nectarier voxer altid im loeis uliginosis. Pentagynia. 48%. Statice armeria ved Havstrander og Sandbanker. I Hol- lamd har de heele parterrene bedækkede med den, da den seer prægtig ud naar den blomstrer. 49". Drosera lomgifolia og rotundifolia ere næsten varietetefr]. Underligt er at foliationen er som paa filices, og spica sammenrulled. I Spica kommer en Blomme frem hver Dag. Bladene har Haar i Omkredsen og paa ene Siden hvilke udsile en Vædske som staaer vaad i hedeste Sommer, ligesom Roridula i Africa. Slimen tiener for Køer naar Spenerne ere sprukne. VI. Hexandria. Monogynia. 1. Allium ursmum har Blad som Lilien voxer paa faae Steder. Den har privelegium exelusivum, der hvor den voxer skal andre Urter bort. De kan ey staae med den. Lugter som andre Løg. Den sætter Lugt paa Melk og Smør. Det siges at den for- driver Muldvarper. Det er falskt at den bortjager Rotter. 29. Scorodoprasiuum er saa nære slægt med Rokken-Bold, at man let kan tage Feyl paa den. | 3", Oleraceum voxer meget i Enger paa Bakker. Den trænger ogsaa ud andre Væxter. 49. Schoenoprasum er det samme som Græs-Løg, voxer paa de aller tørreste Steder. Man kan neppe føde Kalkon-Unger op uden at give dem denne i sær sønder hakked imellem Grynene. 30 Jens Holmboe. 20%, Tulipa sylvestris dens rette Kiendemerke er, at filamenta neden til ere lødne. Naar de kommer i en Have saa forøge de sig uendelig. De lugte temmelig vel, og kan Rødderne ædes. 53%”. Ornithogalum luteum kommer tidlig om Vaaren helst i Kaal-Senger. Deres Løg er stoer som en Nød hvilke og kan ædes. 49%. Antherieum ossifragum voxer paa Sidlænte Steder hvor lavt Græs er. At Beenene blive bløde av dem er ey sandt. Naar Kreaturene æde den saa faaer de hectique. Faar kan ey haves der «den voxer, uden at den stenges ind. Den har en fræn Lugt, hvil- ket tilkiendegiver at den har noget virulent i sig. 59%. Asparagus officinalis voxer vild i flyve Sanden. 69%. Convallaria majalis Blomstrene lugte, men de ere giftige. In morbis nervorum bruges Brendeviin av dem. 20%. Polygonatum voxer i Klipperne, i dyr Tid har de malet Meel av Rødderne. | 79%. Acorus Calamus voxer aldeles som iris, staaer altid i Vand. Naar man gnuger Bladene saa lugte de refraichant men endnu meere Roden. Den kan giøre samme Tieneste som Ingefær. 6. Juncus conglomeratus i Kanterne paa Myrer. Hvor den staaer er vist Vand under. Marven bruges til Lamper. 99%, Berberis vulgaris et Træe som i senere Tider har faaet jus civitatis hos os kommet fra Africa. Det har ey Navn hos Romerne. 'Taggerne ere de Blade som skal komme næste Aar. Blommen har 6 petala, og i Bunden ved hvert petalum ? Gryn, som sile ud Honning, naar den røres der nede ved dem saa bevæger filamenta sig, slaae til og kaste pollen fra sig. Den er ypperlig til Hekker. Bærene ere meget suure. Deres Moos er det beste i hidsige febrer. Træet er guult som om det var tingeret med Safran. Trigynia. 10". Rumex aquaticus har i seenere Tider faaet stoert Navn av sin Kraft til at curere suure Been, Colden berettede Arch: v. Linné at de Vilde bruge at drikke decoct av Roden hver Dag og at legge den stødt paa Beenet. 20, Acetosa. Den Ryske og Spanske Syren ere varieteter. Den i Lapske Fieldene er den samme differerefr] kun til Størrelsen. 119, Triglochim marittmum. Naar man vil have Oxer ret feede, saa skal man sætte Kreaturene paa det Sted hvor denne — voxer, da de derav blive meget feede. | 1910] | Linnés botaniske , Prælectiones privatissimæ" 1770. Ed VII. Heptandria. Monogynia. 1". Trientalis Europæea er meget smuk i Skover og sterile Steder. Lengere end til Leipsig gaaer den ikke. VIIT. Octandria. Monogynia. 1". Epilobuum angustifolium. Den prægtigste næsten av vore vilde Urter. Er annuel med Roden med hvilken den kryber meget, som er insipid, og kan bruges til Brød i dyr Tid. 29%. Vaceimum uligimosum voxer altid im locis uliginosis, og der terra damnata er. Den er rar i Sydre Lenderne. 20%. Myrtillus i tæt Skov, paa mavert aldrig paa fedt Sted. 3%. Vitis Idea paa de skarpeste Steder. Den er Lappernes Kappa Kermes. Den med hvide Bær voxer ned over Tornøe har behageligere Bær. 49%, Oxycoceos har suure og større Bær end de andre. 53%. Erwa vulgaris. Den almindeligste Urt i Norden, som Bønderne troer skal forgaae Verden. Bort drives paa samme Maade som Mosse med stenoratiom, om man indstenger en Mark hvor denne voxer, og lader Fæe gaae og æde der, saa fordrives den og bliver derav den beste Eng. Kan man stille en Mark som er bevoxet med Lyng under Vand saa bortdrives den ogsaa, lige ledes om man gaaer paa den, nemlig naar Kulden gaaer av Jorden. Den kan aldrig staae under nogen Bøg. Det er værd at elter- forske hvorfore ey Lyng voxer paa Øer, som Gothland og Øland. Biene hos os drager mest al sin Honning av den, hvorav den og bliver brun, men hvor ingen Lyng voxer bliver den hvid. 42%. Daphne mezereum en liden Buske som voxer i Skygge, helst ved Biergs Rødder. Det er den første som blomstrer om Vaaren, og de røde Blomster staae ofte igiennem Sneen. Bærene ere ey skarpe men Kiernen saa skarp at den giør inflammation i Halsen, og Maven, naar man tygger paa den veed man ey andet end Ild brænder, hvorav den faaet det Navn Kielder-Hals, man bør drikke et Glas Brendeviin paa den, da den gaar bort. Imod om- kring sig ædende Saar har den ey sin Lige, men den giør ondt. 32 Jens Holmboe. Trigynia. 59%, Polygomum aviculare voxer paa Veyer og i Agrer er annuel. Er den vanskeligste at faae bort av Ganger i Haverne. Dens Frøe har samme Figur og fødende Kraft som Boghvede, men saa smaae at de end [9: ey] kan tiene for Mennesker, man seer smaae Fugler Vaar og Høst springe paa Veyerne og plukke sit Boghvede. 20%, Viviparum voxer utrolig meget paa sterile Bakker og En i Norland. Rødderne ere Samojedernes eneste vegetabilske Føde, og den som kan faae det meste derav har beste Aars Væxt. Det er og den fornemste i Misvæxt. Re 3%. Amphibium. Bladene kan koges til grøn Kaal. 49 et 59. Persicaria og hydropiper (Jomfrue Tval paa Svensk) Fruentimmerne gnugge om Aftenen sit Ansigt med Urten, for at faae den groveste Hud bort, det hielper ey at det svider som Ild. Fornemmere tage aqua Persicariæ, som dog er svagere. Det er besynderlig at en saa hidsig og skarp Urt, som Hydropip: skal bor[t]tage Huudløshed i Munden (naar man tygger den), man skulde troe at den giorde Smerten dobbel hvilket den dog ey giør. 69%. Convolvulus paa Agrer mangen Gang det besværligste Ugræs. paa Tay bedre end noget andet, har desuden den Egenskab at den ey tynger. Som Boghvede ey taaler nogen Kuld, uden mister sine Blade ved første Kulde, og derfore ey kan saaes her i Upland, er det underligt at Folk ey tager Siberisk Bog Hveede, som er ligesaa stoer til Frøe ligesaa smagelig, og saa lige til heele Væxten, at man ey kan skille dem uden ved fructificationen. Tetragynia. 69%. Paris quadrifolia en underlig Urt ulig andre Huropæiske, voxer kun i Enger i Skygge, og endnu underligere ved det at ingen veed enten den er giftig eller ey. 79. Adoxa moschatellina en usynlig Urt har dog privilegium exelusivum, som ficarid, at udeslutte andre Væxter. X. Decandria. Monogynia. 19%, Monotropa Hypotithys en underlig Væxt som ie og hol- 2 den er lys guul men indlagt altid sort. Den kan aldrig voxe uden — 79%. Fagopyrum. Skallene efter Malningen tiener til Fylding EE SR EN NE EN EN " På * £. EG å 1910] Linnés botaniske , Prælectiones privatissimæ" 1770. 33 paa Rødderne av Furre eller Gran, fæster sig paa Rødderne vel et quarteer under Jorden. 20%. Ledum pallustre Nordens specielle Buske, det er Skade den ey kan plantes i Haver, som [den] saa meget prydrer [sic!] med sine Blomstrer, den skal nødvendig voxe i Myrer og der hvor Multebær voxer. De som først i Apotequet har kaldet den ros marinus sylvestris har vel seet paa Bladerne, men aldrig lugtet den, Rys- serne havde den Hemmelighed allene at giøre Rysk-Læder, indtil des at de Svenske Fanger kom fra Siberien 1720. Hvilke havde lært der at Lædret smurgdes med OQlie av Birke Næver. Dette uagtet blev endog ey det Svenske Læder saa godt som det Ryske, - indtil des en lærde, at naar Birk-Olien distilleres saa og Ledum tillegges. De som bor i Sydre Lenderne kunde ikke prestere Rysk- Læder, thi Ledum voxer der ey. Kikhoste skulde snart smitte som Kopper. Medici har forsøgt utallige medicamenter derimod. Indtil Arch: Linmé lærde i Vester Gothland at bruge Decoctet av Ledum, og giorde det bekant. Det er nu et specificum, som aldrig slaaer Feyl paa Bønder Børn id est: for saadanne som [man] ey har nødig at give andet for Smagens Skyld, og bør man lade dem drikke tilstrækkelig PNecoct. I forrige Tider førend man fik Humle, brugtes 2de Slags Pors til Øl, rette Porsen var myrica gale som foraar- sagede stærk Hoved-Værk men som denne var priviligered «iennem Love, saa nødedes de fattige at bruge Ledum, hvilken giør endnu stærkere Hoved-Værk, thi den er paa det høyeste midrosa. Naar Hæster eller Oxer har Luus bruges decoctet at tvætte dem med. 5”. Andromeda fleere species av dem, udgiøre pluraliteten av Væxter paa Fieldene. Jeg undrer derfore at man ey har anlagt cultur av Faari Fieldene, saa [sic!] altid trives paa tørre Steder som ere høye, uden Skov; men siden vi fik lære av Calmia, som er saa nær Slægt med Andromedu, og er det giftigste for Faar, saa seer jeg Aarsagen hvorfore Faar ey kan trives der; thi Colder i ny York og Ulagtom i Virgimien skriver at Faar ey kan være der denne er. | 47. Arbutus uva ursi hvor Gruus er og saa mavert, at ingen Væxt kan trives der uden Lichen islandicus, den sidste skal have aabent Felt (sc. alpina) den første Skov. I Sverrige hvor ey tilstræk- kelig Tilsang er paa Eke-Bark, tvinges de meste Garvere at betiene sig av dens Blade, som er i nærmeste Grad stiptiea næst Eken. Af Jackashapuch fordes ind heele Skibsladninger ved 1740 fra Ameriea til Engeland og blandedes med Tobak, som et fortreffeligt Kryderie 3 34 Jens Holmboe. [Nr. 1 2 at corroborere Tandkiødet med saavelsom Læberne, hvilke ellers blive svage av Tobaks Røgende, hvilket toegs av denne, men siden vi havde det selv vilde ingen bruge det. 59, Pyrola uniflora de Norske har lært os at bier Bladene for suure Øyne, allene at legge grønne Bladet paa Øyet om Næt- terne og er det herligt. Agerer paa samme Maade, som hedera i fontaneller. Alle i dette genus har folia sempervirentia. Digynia. 69%, Chrysosplenium altermifolium voxer næppe paa andet Sted, end der hvor Kilde-Væld er. 79%. Sazxifraga alle kan ædes og koges som grøn Kaal. Man - kan fornøye sig med at see paa Blomsterne, hvorledes et par mares fæcundere Hunnerne hver Dag. 89%. Gypsophila fastigiata voxer kun i Sprekkerne av Fieldene helst i Kalk. Roden paa denne Plante som er saa nær slægt med gypsophila struthfifum har samme Kraft og kan bruges i Steden for Sæbe, som er saa meget meere underligt siden den ey har salt Smag. Om nogensinde et Middel er, til at precavere Stenen i Menneskens Liv, saa maa det være dennes Rod, som kan indtages i quantitet og totalt fordrive alt Slim; thi ingen Sten genereres, uden Slim først samles i Nyrene og Blæren. 99%. Schleranthus perenmis. Den meste Coecus polomicus samles paa Rødderne av denne i æolen, hvis Farve i i Dyrbarhed og Høyd overgaaer Coccionel. | 10% Dianthus superbus er den prægtigste Neglike, saa vel til sin Skabning; thi den seer ud som den var fiædret, som til sin Lugt i hvilken den overgaaer Negliker i Haver, lugter sterkest mod Aftenen. 20%, Arenarius. Naar man reyser paa Sandfelterne i Skaane om Nætterne, tykkes man ligesom at faae nyt Liv av en fortreffelig angenem Lugt, saadan som er i Orangerier naar Pomerantser voxer, ingen skulde gisse at det var denne lille, som har ingen Stilk. Trig ynia. 119. Cucubalus acaulis. Denne og azalea procumbens udgiøre Fieldenes heele Prydning, hver og en Plante i |— —] udrager ofte fleere quadrat Alen, med smukke røde Blomster. 129. Arenaria rubra er den sikreste Soel viser, som viser naar man skal æde Froekost til Klokken 8'/» aabner den sig, og om j Eftermiddagen 2"/. hu i 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 35 Pentagynia. 13%. Sedum rupestre ædes med Olie og Eddike og kaldes i Holland tripmadam. 20. Acre smager aldeles som persicarid hydropiper. — Dens Blomme viser os uden Almanakke Sommer solstitium. — Blomster Knopperne staae guule heele 14 Dagerne og vente paa den Dagen, uden at aabne sig, men den Dagen aabner de sig. 14%. Lychmis viscaria har viseum omkring Leederne, at My- rerne ey skal gaae i Blomsterne. 15". Spergula arvensis har begyndt at saae sig paa hvilende Aegrer. Af Fransoserne bruges den til Foder. Det er den Urt, som i Smaalen næsten forgaaer alle Korn-Agrer og Liin-Agrer. Mon de har lært av mig, som først observerede i Norske Nordlandene, hvor nogle saaede Sæd tæt ved Havs Stranderne hvilken som of- test fordervedes. Da Spergula allene stoed igien hvilken troskedes og bagedes Brød av Frøene. XI. Dodecandria. Monogynia. 19. Asarum Ewropæum en artig Apotequer Urt for Vometiv og purgation for Folk paa Landet bør altid staae i Skygge. 20. Lythrum salicaria en av de indlandske Urter som kan plantes i Haver for medelst sine smukke Blomster. Trigynia. 3", Reseda luteola. Den aller almindeligste Urt til guul Farve paa de Svenske umformer. Naar man legger saaledes guult farved Klæde i Kypen, saa drages de grønne op. Den er det nødvendigste Farve-Urt, og behøver mindste Skiødselen. Man skal saae den paa løs og feed Jord, som ligger høyt, ikke fugtigt, dog nogenlunde succulent, og det paa seneste Høsten, næste Aar kommer den i Blomme, og seent om Høsten optages, da den mest saaer sig selv paa samme Sted. Saalenge Axet endnu ey har blommet luder det, og rettes op alt som Blomsterne kommer frem. Axet vender sig efter Solen og midt paa Natten mod Norden. Kreaturene bryde sig ey om at æde den. 4". Euphorbia helioscopia og Peplus er anmuelle, men palustris perennis. Ingen Huusholdere bør forskrive Spanske Fluer saa længe 36 Jens Holmboe. [Nr 1 han har Huphorbia; thi Melken av den paasmurgd giør samme Virk- ning, Fruentimre som i en Hast vil blive rødbrusige, drypper nogle Draaber i Melk og smørger dermed Kinderne, men det bør ey skee ofte om de vil undvige at see ud som Kierlinger. | Polygynia. 59%. Sempervivum tectorum bruges almindelig i Smaalen at plante paa Torve Tag da den bedækker heele Taget, forhindrer Veyr og Spurv at rive bort Jorden, da saadant kan vare heele 100 Aar. At skalle Bladene og legge paa brendt Saar er det beste. I forrige Tider da probatio rei skulde avgiøres med gloende Jern i Munkenes presence, lærde de dem som de vilde hielpe at bestryge Henderne med Saften derav. XII. Icosandria. Monogynia. 1". Prunus avium er i senere Tider bleven indlandsk i Sverrige, bliver stoer som en Ek. I denne skal spanske Kirsebær ympes, og ey i ordinaire Kirsebær, ellers bliver Stammen tyk. 20, Padus voxer ey i ydre Europa, det smukkeste om Vaaren med sine hvide druede Blomster, som lugte angenemt, men hæslig om Høsten med sine flekkede Blad. Træet er løst at hugge og skiere. især naar det er grønt, hvorav de beste løsse [2: Bøsse?] Skiæfter gjøres, av de rette og enkle Skud giøres de beste Tobaks Pibe-Skaft. 39%. Spimosa er god til Hækker, der hvor Jorden kastes op i Diger; thi den slipper ey Fæene giennem sig, men fortrædeligt ved sit krybende, hvor der ey er Diger paa begge Sider. Dig ynia. 20. Cratæqus aria. Dens rette patria -er omkring sinus both- nicus og i Norge, heelt ubekant lengre i Syder end Sverrige vildt nemligen. Meget nær slegt med Rønn, men Bærene ere søde og fatuæ, blive ey moedne førend Frosten kommer. De foraarsage meere flatus end andre Frugter. Træet er fast og meget haard, hvorfore det bruges til adskillige Skafter, herav dreyes de smuk- keste Kieppe. Den bærer ey Frugt hvert Aar, mest hvert andet Aar. | : er 20%. Oxyacantha er den beste Buske til Hækker. Den voxer seent Frøene ligge 2de Aar i Jorden. Hækken bliver meget stiv 8 1910| Linnés botaniske ,Prælectiones privatigssimæ" 1770. 97 og haard, tæt som Buxbaum, om den aarligen klippes. Den bør staae paa aabent Felt om den skal voxe vel og jo meere exponered for Blæst, jo bedre. Den kryber ey. Lignum av gammel og stoer Oxgiantha [sic!] er det beste til Vogns Axler. Trigynia. 53%. Sorbus aucuparia. Dette Træe bør aldrig plantes i alieer; thi naar de blive noget gamle visne nu en, nu en anden Green. Det lader ey klippe sig; Bræderne ere besynderlige smukke til Bord. Rødderne ere som Mazur, tiener til Knivskafter, og andet blive gandske glatte og skinnende. Pentagynia. 42%. Pyrus communis. Vilde Pærer, ere taggige som Have- Torn. Frugten tienes kun til Cider. Træet er gandske haardt og lader polere sig. 29% Malus Suur-Æble. Den som vil av nye fornuftigt om- legge en Frugt Have av Æbler og Pærer, skal først skaffe sig Kierner av disse 22. De bør saaes om Høsten, ellers voxer de ey op næste Sommer; thi de skal nødvendig ligge en Vinter i Jorden inden de gror, lige som Roser og OQxel. Den største Uleylighed her paa Orten er mus terrestris, som Uret hos os kaldes Muldvarp, hvilken skaller Barken av Rødderne, saa at den beste Frugt Have, kan paa en Vinter ødelegges, derimod om Pærer og Æbler er ym- pede i disse rører Muldvarpen dem aldrig. Naar man kiøber Træer fra Holland fryse de ofte bort men aldrig de som er ympede i disse Træer. Hvad som almindelig siges, at en delicat Frugt i suur Stam ymped skal blive slettere, er uden al Grund. 5”. Mespilus cotomeaster om en Have skal anlegges paa Bakker eller Afsætninger, som skilles med brante Muurer, da faaer man ey anden at voxe der end denne, thi det er for tørt. Busken bliver sielden over 1 Al: høy, men Roden ofte 3 Alner. 69, Spiræa filipendula. Roden kan ædes i dyr Tid. I hvor angenem den er med sine Blomster, skader den dog Engen; thi Svinene rode efter dens Rødder. 2”, Ulmaria i Sverrige bruges at strøe Bladene paa Gulvet Høytids Dage, da de refraichere Luften. Jeg veed ey om noget Kreatur æder den, meere end Geeden, hvis største delice det er. Ofte seer man at Heste og Køer har opædet Engen, men denne staaer igjen. 38 Jens Holmboe. Polygynia. 7% Rosa Camina er smuk med sine skiønne Blomster der hvor den voxer meget, duer ey til Hekker allene, men vel blandet med andre. Den bør altid stødes av andre. Udom Lands bruges og Frugten til Suppe. 8%. Rubus fruticosa voxer høy som Humle allene den faaer staae ved andre Busker, helst ved Havs Siderne. Af dens Frugt er mest al den Muul bærs Saft som i Apotequerne bruges forferdiget. 20, Cæsius et farligt Ukrut i Agrer; thi Rødderne ere saa seyge at Ploven ey kan afskiære den. 30% Idæus voxer helst paa sterile Bakker og Steen Røyser. Stilken bærer ingen Frugt første Aaret, men andre Aaret og da døer den. Moos gjøres av Bærene, hvilke har larver i sig som endnu ey ere bekante. 47%. Saxatilis duer ey stoert. 59%. Arcticus har anmuel Stilk, folia ternata ligesom Multebær, og blodrøde Blomster, høyest 2 paa hver Stilk. Den voxer ved Torno, Camseatecha og Hudsons Bay, eller der hvor Nordre Poel Circulen skiærer globen. Bærene er en av de angenemmeste Frugter i Europa, baade for sin Lugt og for sin Smag. Væxten taaler ey vores Vaar, som er varm om Dagen og kold om Natten. Den kan let plantes allene at man holder Kulden, til des Asken har slaget ud, hvilket skeer om man bedekker om Høsten, naar Kulden er kommen i Jorden, Pladsen med Mosse eller brendt Giødsel, legger høy Snee paa om Vinteren hvilken overøses med Vand, at den bliver til Is, og der ovenpaa Gran-Riis. Men foruden dette maae Sengen hvor de staaer ligge i Skygge. Rødderne krybe hvormed de kan forøges. Paa Viin sættes den delicateste Smag med den. 6". Chamæmorus kan neppe plantes i nogen Have. De voxe kuns paa de mavreste Mosser av Sphagnum, hvor Jorden alletider er fugtig. Deres rette patria er Lapmarken. Ingen Frugt er meere humectans og sundere for scorbutica, og dem som have obstruetiomer i viscera. Lapperne bruge at legge dem i Sneen da de conservere sig. 99%. Fragaria vesca. Der ere 2de Slag, som ere meget lige. De ordinaire blive best paa Svedje Land, det andre Slag voxer tæt ved Digen, paa dem er et Hul ved hvert Frøe. Det er recep- taculum succulentum, og ey bacea. Man kan saae dem læt av Frøene, i Haver bør de plantes i haard Jord, naar de ere opvoxne E bør de klippes. ED PE PE PE 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 39 ” 20. Chiloensis fra Chili i America, er meget stoer, og har Frugt stoer som Plommer men smage ey des bedre. 109. Potentilla fruticosa voxer kun i York, paa Olands ydre Side, og paa et Sted i Siberien. Altsaa den rareste Væxt. Altid paa Tuer hvor Vand staaer omkring. Kan plantes i Haver til smaae Hækker af "> Alens Høyde. Den blommer i Augusti med millioner Blomster. 20. Amserina viser os Jordarten; thi den er ellers grøn, men faaer hvide Blad om den staaer der hvor Leere er. Man seer Svin rode ved Veyerne efter dennes Rod. Hvor den voxer har man ey langt efter Vand. 3". Reptams voxer kun der hvor Leer Jord er. 119. Tormentilla erecta paa Ferrøe skal de barke til Leder med dennes Rod. 12%. Geum urbamum. Roden lugter som Nelliker, den skal tages op om Vaaren inden den gaaer i Stilk, thi siden forlorer den sin Lugt. Om man legger en Rod i Ølfadet holder det sig en Maaned lengere fra Syre end ellers. 2”. Rivale voxer im loeis damnatis eller uliginosis hvor ingen andre vil voxe, derunder er vist Frys Jord. 139, Dryas octopetala har av de smukkeste Blomster, som er i Fieldene, skal plantes i Gruus Jord og Skygge. 14%. Comarum pualustre Roden farver rødt men Farven er trist. XIII. Polyandria. Monogynia. 19. Actæa spicata er giftig som let forstaaes av dens slemme Lugt, sorte Bær, og Classen polyandrit. Drenger har ofte ædet Bærene [og er] blevet derav galne som vilde Dyr, hvorav den har faaet Navnet. 2”, Chelidonium majus guule Saften paa [sice!], er en av de beste mod Ringormer, og et av de beste Midler mod Fransoser. I mod suure Øyen er Saften god, men svider forskrækkelig. 35%. Papaveres pryder allene Agrene. 42%. Nymphea lutea giver en remarquabel nota paa Vaartidens Grad, da de første Blade vise sig flydende paa Vandet. Faare Kyllinger fordrives om Roden rives paa Rive-Jern, blandet med suule Rod og lidet Melk da de dødes prompt. 29. Alba en av vore smukkeste Blomstrer dobbel av Naturen. 40 | Jens Holmboe. | [Nr. 1 2 Blomsterne er en av de sikreste at determinere Timen; thi den aabner sig kl: 7 og lukker sig kl: 4. 59, Tilia Europæa et av de 4 Stam Træer som lader klippe sig, og forder[ver] ey Græs-Væxten. Naar den blomstrer giver den en Lugt næsten som Pomeramtser. Træet er let at skiære udi, hvor- fore det bruges av Billedhuggere. Mot gaaer ey gierne i det. Skomagere giøre helst derav sine Læster. Det giør ey Kniven sløv. Til Melke-Kar duer det ikke, thi det giver en uangenem Smag paa Melken, hvilken og bliver vemmelig naar Køerne æde Bladene. Honningen fra Polen drages mest av denne, den er vel hvid men av sletteste Slaget. E Trigynia. Consolida.*) 69% Delphinium pryder Vinter-Rugen men forhadelig for — Landmanden hvor den voxer for meget. 79% Acomitum lycoctomum voxer i Norge, med Roden dødes Ulver, og 3 av Roden med lunken Melk eller Vand døder Fluer, Luus og Vægluus. Pentagynia. S". Aquilegia vulgaris en smuk og underlig Blomster, mer giftig og nermest slegt med aconitum. Vore apotequere giøre al sin Syrupus violavum [sic!] derudav, for hvilket de burde straffes, men ingen medicus kan overbevise dem derom, da de sætte Lugte paa den med pulvis treos florentima. Mod Skab ere Frøene et skiønt Middel, men feyler man i dosi saa koster det Livet. Hexagynia. 99%. Stratiotes aloides er den eneste palme som voxer i Europa, under Vand, Bladene fæste sig med Traaelige Rødder, saa at basis plantæ er fæstet i Grunden. De som skal slaae Kiære Enger hvor | Vandet staaer en Alen over Jorden, blive elendig skaarne paa Benene av denne. De som har Lyst til polyper finde aldrig større Antal av species end paa dennes Blade. Polygynia. 109. Anemone hepatica paa ingen Urt kan bedre sees tilkom- mende Aarets Blomster end paa denne, thi om man aabner gemma 1) Dette navns rette plads er utvilsomt i næste linje. efter Delphinium. 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 41 radieis under Jorden i Augusti Maaned, saa kan man see baade petala, stamina og pistil, og ligge selve folia formerede til næste Aar. 20%, Pulsatilla naar den blomstrer slipper man ud Faarene. 30. Vernalis en av de rareste Væxter i Kuropa almindelig i Norge. 40. Nemorosa en dødelig Væxt for pecora, som ey lært Bota- niquen; thi de som ere opfødde midt iblandt dem, røre den ikke, men fremmende Boeskab æde den og døe som Fluer, ligesom med aconitum. 11%. Thalictrum flavum voxer paa vaade Steder Roden far- ver guult. 12%. Adomis vernalis pryder Haver tidlig om Vaaren men skal staae tørt og haardt. 129 [sie]. Ranunculus flammula man behøver ey forskrive rube- facientia der hvor den voxer, thi naar den legges paa noget Sted av Kroppen stødt først med nogle Stener, giør inflamation med Værk. 20. Ficaria har privilegium exclusivum paa alle Urter, foruden Urtiea dioica, Bladene kan koges til grøn Kaal, thi endskiønt den er skarp saa forgaaer det av Kogningen. 3”. Acomitifolius almindelig og iblant de prydeligste Urter i Haver. 49%. Sceleratus en uomgiengelig Væxt for Markneds Tiggere, som dermed tage Huden av Benene, eller Hovedet, at de kan see ynkelig ud men læges inden 14 Dager. 59 et 69%. Acris et Tuberosus almindelig paa Enger. Naar Kreaturene æde op alt andet lævner de disse, som med sine guule Blomstrer oplyser Engene, at den ey skal see øde ud. Om Natten tilukker den sine Blomster. 79. Aquatilis hvor den voxer i Søer, pleyer Fisken meget opholde sig, helst Aborrer, kandskee derav at deres Blade hyse saa mange Insecter dem til Føde. 15", TrollfiJus Europæus. Den smukkeste Blomster hos os stoer som et Æble. Bønderne bruge at strøe Blomsterne paa Gulvet, den findes overflødig i Lapske Fieldene, taaler og Leer Jord, men fordrer Skygge og fugtigt. 149, Caltha palustris almindelig om Vaaren i Kiær, hvor rent Vand er og Kilde-Veld. Da den blomstrer siges i Sverrige at Koen gaaer I Smør Mossen, thi da bliver Smørret guult, men Kørene æde den ikke. Blomsterne samlede førend de slaae ud bruges i steden 42 | Jens Holmboe. > EG for Caprisser. Den er i nærmeste Slægt med Helleborus og altsaa giftig. Den rette Capris er ogsaa giftig men temmes med Eddike. XIV. Didynamia. Gymnospermia. 1. Auga pyramidalis findes ey i Sydre Lenderne, og ulig alle andre dermed at den representerer en 4 kantig Pyramid. Naar den begynder at blomstre bliver Smøret guult om Vaaren. Voxer kun in glabretis. 20%, Teucrium scordium en almindelig apotequer Urt, voxer kun paa Gothland paa Tuer og Sidlænte Enger, just med Carex cæspi- tosa. I Haverne gaaer den som oftest bort for Apotequerne om Vinteren, hvis de ey imitere loeum naturalem, det er besynderligt at den som Teucrium og alliaria som Erysimum, skal have aldeles samme Lugt som Løg. Smørret og Melken lugter av Løg der hvor den voxer. 53%. Mentha arvensis udmavrer paa mange Steder Agren med sin Mengde. Mentha koged med Melk, giør at den ey coagulerer sig, eller med Løp kan blive til Ost. Bønder Hustruerne troer at Melken er fortrylled, naar de ey kan faae Ost av den om Høsten, siden de har slipt Kørene paa de bergede Agrer. | 19%. Glecoma hederacetd koged i Vand, og Melk Bunkerne der- med tvættet, siges give meere Fløde, men jeg har ey selv experience derpaa. Men lagt i Tønden naar Ølet tøndes giør Ølet klart som Rajus siger, det har adskillige bekræftet. 59%. Lanium [sic!] album er et skadeligt Ugræs i Haver, som van- skelig udrøddes. Naar Kiellinger plukker Nelder om Vaaren til grøn Kaal, tage de mest dette lamium, som aldeles ligner Nelder, men den bliver mindre smagelig. 20 39% Purpureum et amplexicaule almindeligt Ugræs allesteds der Jorden cultiveres. 69, Galeopsis tetrahit: er det verste Ugræs i Humle Gaarder, saa og i Korn Agrer i Smaaland. 79. Stachys sylvattea lugter eruelt ilde ligesom cotula og er besynderligt, at bufones almindelig holde sig blant disse Urter. — 2", Palustris voxer i Sidlænte Agrer og qvæler Sæden. Den har tykke radices carnosas, hvilke Svinene med sit Rodende søge — udrøde, men ellers ved Landmanden intet Bot for den. | 3 S", Ballota 9%. Marrubium og 109. Leonurus ere 3 Væxter 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 43 som allene voxer ved Gaarder og paa Gader, samt lævnes av Kreaturene urørt. 11%. Climopodium vulgare voxer paa Bergs Klipper i Enger. Apotequerne samle den almindelig for Calamintha som er en sort melisse, og heelt anden, hvorfore Calamintha er kommen av Brug; thi mediet har ey fundet nogen Virkning i den. 12%, Origanum vulgare voxer i Enger paa tørre Bakker, og imellem Klipper, og kan bruges i Steden for spansk Humle, heele Urten farver brunt, men bør ey samles førend mod Høsten. 13%, Thymus serpillum ingen Blomstrer ere saa begiærlige for Bien, som alle species av Thymus. Naar nogen drikker meere Viin end vires vitæ kan overvinne saa suurner det i Maven, hvorav man faaer Hoved Verk, derfore concipere mediet Viinen som Høvlespaan, og Chymici siger at det distilleres anden Gang. Hoved-Værk er gjerne forbunden med Syre i Maven, da er intet bedre end at drikke brav Thee av Thymus. 149. Prunella vulgaris. Axene farve bedre brunt end Or:i- :gamum, men skal ey tages førend ind mod Høsten. Angiospermia. 159. Rhinanthus erista galli et almindeligt Tegn her paa Orten til Slaatte Tiden er naar Frøene av denne begynde at modne og skaldre i Frøe Huusene naar man gaaer imellem dem. 169, Melampyrum arvense farver Rug Agrene i Skaane paa Sletten. Den er did kommen fra Dannemark, mod hvilken man ey veed Bod. Alt melampyrum har stoere og tunge Frøe som Sæd saa at det ey kan skilles i Bingen fra Rugen. Jeg har undret hvorfore denne voxer kun med Rugen, og ey med Kornet, indtil des jeg saa det i Haven, da det voxte op andre Aaret; thi det skal nødvendig hvile en Vinter i Jorden, altsaa voxer det i Vinter Sæden og ey i Vaar Sæden. Naar Brød bages av den Rug hvori den voxer da bliver det sort og vemmeligt. | 2?. Nemorosum en smuk Vext at oplyse vore Enger, med sine smukke Blomstrer, bør staae i Lunder og blant Løv-Træer i Enger og ey paa vild Mark. 83", Pratense voxer i Enger som ey ere fugtige. 47. Sylvaticeum i tørre Skover blant Furre-Træer. Ingen Væxt er bekant som saa meget elskes av Køer, og av hvilken de befinde sig saa vel, som av pratensis og sylvatieum. Ved Lyahulle Kierke i Laplamd faaes det beste Smør i Sverrige, guult som om det var 44 Jens Holmboe. tingeret med Safran, og med den smageligste Fedme, hvorfore det sælges for dobbel Pris mod det andet. Folket sagde at det kom av Koevold og da jeg besaae Betes Marken var der neppe anden Vext end melampyrum. 179. Lathræa squamaria voxer ved Bergs Rødder tidlig om Vaaren, næsten uden Blad, og som besynderligt er, gaaer altid ned paa andre Træers Rødder med sine Rødder, ligesom Orebamche og monotropa. Den som kan tørre den uden at den bliver sort bør have Mester-Brev. Hvorav kommer at alle plantæ parasitieæ radi- cum ey har grøn Farve. 18", Pedieularis palustris voxer i vaade Enger. 20%. Sylvatica i vaade Udmarker. Begge blive sorte naar de tørres. Begge voxe im locis uligimosis. En Urt som Kreaturene foragte, og som Slaatte Manden forbander; thi han maae stedse hvesse Lien. 3%. Sceptrum Caroli skulde være den smukkeste Væxt av vore om den kunde cultiveres; thi den bliver høy som en Karl har røde Læber, men fordrer Torv Jord, som altid er fugtig under, den er: sikkert den prægtigste av alle pediculares. 199. Antrrhinum Linaria en smuk Urt med sine Blomstrer, men lugter som wrinen av Katter. Naar man slaar sød Melk paa Blomsterne og sætter i Vinduerne, døer Fluerne derav som av Flue-Svamp. 2". Orontium Frøehuuset ligner aldeles en Døe-Skalle. Om de gamle medici hvilke deducerede vires plantarum a figura, skulde have sagt sin Mening om denne, havde de sikkert giort henne døde- lig. Men ingen av Nyere har vidst hennes Kraft førend nyligen, da en Norsk Pige lugede en Have hvor denne meget voxte, og under det samme tyggede meget paa Urten, da hun derav blev yr og rasende, at de tænkte det hun skulde døe, hvilket har hendt fleere. 20". Serophularia nodosa en stinkende og hæslig Urt. Lævned [Nr. I av al Boeskab. Den voxer ved alle Gader, og er et Naturens — miracul. De tykkere Rødder legge oven paa Jorden som en Tal- lerken, og bedække den at intet spatium synes inden om Busken den er Asylum for Rotter, Padder, Ormer, værpende Høns ete.: som ville hiemme sig for Mennesker ved Gaarder. For at skiule - dem har Skaberen priviligeret dem fra Dyrenes Mund. Men at den ey skulde blive for meget har han giort 3de insecter, som al- mindelig opæde hennes fructification neml: Thentredo, Dermestes og p 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 45 Qureulio serophulariæ. Det er fornøyeligt at see hvorledes Cureulio naar den har opædet dens fruclifieation bygger en folliculus aldeles lig Frugten, saa at mange skulde troe at det var Frugten, i denne forvandles den. 21". Orobaniche |[sie!] major er i Svenske Loven haardelig for- buden at saae i sin Naboes Ager, hvilket viser hvor uforfarne vore Bothanici have været, og hvorledes de ere plagiami av andre na- ioner. I Sydre Lenderne forderver [den] Sæden, men i heele Sverrige er ey meer end 2 Stykker seede, og av mig aldeles ikke. 220. Linnæa borealis er en av de almindeligste Urter i Norge. Den voxer meget i Skover, som ey paa seculer er blevne brendte. Det er den vanskeligste Urt at cultivere; thi den vil staae paa mavre, tørre og skarpe Steder, men som ere bedækkede med hypmnis, at hun lige som paa den maae krybe. Det er underligt at den i saa lang Tid har kundet være ubekant for Svenske botanici, hvilke uden Tvivl have taget den for vaceimium vitis Idæt 1740 gav Arch: Linné en Æske fuld av Bladerne til en fornemme Frue i Stokholm under Navn av Lapsk Thee, med hvilken hun tracterede andre Fruentimre, som admirede den. Den havde nogen Smag av bitre Mandler og ey uangenem. men Blommerne ere endnu angenemmere, og meget meere Mandel smagende. Heele Nordland drikker Decoct av denne udi Værk, hvorpaa jeg har de hefr]ligste observationer. I Norge bruges den i alt Udslag, purpura, Herpes ete: Mon den ey skulde tiene til at uddrive Kopper og Meslinger? Om nogen kunde finde paa, ret at cultivere den i Haver, gjorde han Botanici en stoer Tieneste. Den eneste Maade som lykkedes for mig er følgende. Man fylder en Krukke med Grus blandet med '/1 sort Muld, der- paa opskiæres en liden Torv og sættes i dette Gruus, samt lader Græs Rødder voxe op paa den. Vinter Tiden bevares den 1 kolde Orangeriet. Om Sommeren sættes Krukken i Skygge. Saaledes lever den vel, men vil ey gjerne blomstre, i Haven taaler den ey at staae ude om Sommeren. XV. Tetradynamia. Siliculosa. 1. Myagrum satium. En Oecomom skal nødvendig observere, at der ere visse Ugræs som hersker i Kornet, visse i Rugen, og visse 1 Erterne, som skulle udrøddes frem for alt. Denne hersker i Linen saa at det er forgieves at ville persvadere Bønderne at [ey] Liin PE Pol gt JR 46 Jens Holmboe. [Ne forandrer sig til myagrum og Rug til bromus. I Brabant og paa nogle Steder i Tyskland saaes heele Agrer dermed, til Olie som de — bruge i sin Faste. 20%. Paniculatum voxer i Rugen i Skaane. 20%, Subularia aquatica er en av de mindste Urter, og boer med sine Jævnliger Plantago uniflora, lUimosella [FHjlatine hydro- piper, og Tillæa aquatica. ; | 3". Draba verna i Upsala udisputabelt primula veris, den første som kommer om Aaret. Bønderne i Smålen saae sin Vaar Rue. naar den er udslagen, begynder at blomstre med de nederste Blom- strer opad i en Racemus. Alle de som ey har udblomstret henge Axet om Nætterne, saa og mod Regn, og under Regnet, at det ey maae falde paa dens fructification. ] 49% Lepidium sativum brugtes i forrige Tider som en Peberod neml: Bladene sønder malne til Peberods Kiød, hvorav medie: | troede at det var Bittersalso, som i Skriften omtales. Men de be- drog sig, thi Bittersalso er Centaurea ealeatrapa, som Forskål har bevist, og har endnu samme Navn i Arabien. 2". Petræeum en av de mindste Urter stoer som Subularia. Voxer blant Gruset der Kalksteen brytes, og kan ey cultiveres i Haver uden Kalkgruus. 39% Nidarale') voxer allene paa Veyer og ved Gaarder, der intet andet Græs vil voxe. ; 59%, Thlaspi arvense et stygt Ugræsi Rug Agrer, og paa Hvile Aorer. 20% Campestre voxer paa intet andet end Leer Jord, som der av kiendes. 3%. Bursa pastoris. Den besværligste at rense bort i Kiøks- Haver. 69%, Cochlearia danica og officinalis voxe allene ved Havs- strander. De beste Urter mod Skiørbug, enten succus eXpressus eller spiritus. Begge er annuelle, og saaes strax efter St: Hans Dag da de skyde Blad mod Høsten, som staae grønne heele Vin- teren og om Vaaren. | 30. Coronopus seer ud som Karse, voxer helst ved Veyer. Er vanskelig at kiende, thi Stilkene ligge næsten med Jorden fordolgde. 49%, Armoracia er i seenere Tider bleven en almindelig Kiøks Krydde til Roden. Den bør ofte omsættes, at Rødderne kan blive stoere, og paa nogenlunde fugtigt Sted, der den bliver skarpere. en AG : i a k tå mr ak er mr ") Skrivfeil for ruderale. MEG 1910] Linnés botaniske ,.Prælectiones privatissimæ" 1770. AT Er ey slettere Skiørbugs Urt end officimalis, paa hvad Maade den bruges allene ey koges, thi heele denne Classes Urter mister sin Kraft giennem Kogning. Almindelig er at skiære den i smaae Gryn, og slaae sød Melk paa, og lade den staae nogle Dager, med dette tvætter Pigerne sig, det svider vel noget men man bliver smuk. 79%. Iberis nudicaulis voxer allene i Mo hvor Furre og andet voxer paa de mavreste Steder. 8% Lmnaria anmmua er en besynderlig, og stoer Væxt med sine silieulæ, som ere heelt ovale, flade og lange som Tommen. Siliquosa. 99%. Dentaria bulbifera voxer allene i Lunder, ved Skygge Rige Biergs Sider, plantes den paa aabent Felt saa opædes den strax av insecter, som ey røre henne naar hun staae[r] paa sit Sted. Den har im alis foliorum bulbi, ligesom lilium bulbi ferum, og faaer ingen Frøe efter sine Blomster, uden saaer sig med sine bulbi. Det er besynderligt, at lilium bulbi ferum og ligesaa denne ey giver noget Frøe, men voxer den uden bulbos saa faaer dn stoere Frøe Huus. 109, Cardamine pratensis. Blomstrer al den Tid Giøken galer, hvorfore den og kaldes Giøk Blomstrer av en Deel. Naar det første Blomster kommer frem leeger Brasen i de Svenske Søer, og Laxen gaaer da op i Elfkarlebig [sie!] Flod. 119. Sisymbrium nasturtium Vticum er Syster til Cochlearia offieinalis den mediei altid ordinere mod Skiørbug, og viide ikke, at den ey findes nærmere end i Skaane, og enda forskrive Saften, men Åpotequerne tage Cardamine pratensis i Steden, og ere nu saa Vane med dette Bedrageri, at om nogen Botamicus forestiller ham det, vover han paastaae at Cardamine pratensis er rette nasturt: aquaticum. I Tyskland omkring Leipzig og andre Orter, der som nogen Kilde er med neden for liggende Kiæer, graver de mange Diger i Kiærret og faae den nyttige Skiørbugs Urt. | 29%. Amphibium. Jeg kiender neppe nogen Væxt, som er sig saa ulige naar den voxer paa tørre Steder, og i Vand. Paa det tørre er den lav med folus pinnatificis [sie!], i Vand ofte høy som en Karl med foliis lamceolatis. 3”. Sophia voxer helst der hvor Lenke Hunder staae, hvis exerementer og urin døder alle andre Væxter, denne alle[ne] undtagen, som der voxer meget større. Den er og almindelig paa Huus-Tac. Hennes siliqua aabnes ey førend næste Vaar, uden staaer til Spur- 48 Jens Holmboe. vernes Tieneste, som besøge henne ret flittigt om Vinteren. Hur- tige Jægere blande Frøet i Krudet, og skyde av et par Gang. I Sverrige sværge de alle paa, at Bøssen derav gaaer lengere, bliver i Piben glattere hvilket de holde for et arcanum. 12%. Erysimum officinale voxer paa Gaarder og Veyer; uden at røres av Boskaben. Herav giøres den bekante Syrupus de Ery- simo Lobelii som Præsterne saa meget bruge; thi om de drikke brav Øl om Aftenen, og Dagen derpaa skal prædikke, blive de rustige i Halsen, da denne er deres fornemste Hielpe Middel. 20%. Barbarea kaldes her Vinter Sallad; thi dens grønne Blad ligge heele Vinteren friske under Sneen, og kan aldeles bruges som | Sallad. Hvorfore den og almindelig saaes i Haverne. Her ved i Upsala voxer den vild tæt ved Veyen paa Kongs Engen. JG 39%. Alliaria voxer ved Giærds Gaarder kan bruges til grøn Kaal, og smages aldeles som allium oleraceum. Det er besynderlig ; at den, pulverisered til Snus giør Nysning ligesom Helleborus. 2 159, Brassica campestris er en usynlig Væxt. Voxer i Vaar Rugen og qvæler den lige som sinnapis arvensis er i Kornet, og fordres egen Cultur til dens udrøddende. 2". Napus er en Roe som voxer som Radiser til Form av suule Rødder, med halve Roden ovenfor Jorden, og halve under. Denne er den rette Gothlands Roe, som av Thomas Bartholinus saa meget berømmes, og saaes meget ud om Lands, thi ingen Roe er smageligere. Voxer i Agren blant Vinter Rugen paa østre Siden av Gothland, saa at Agrene av den staae heelt guule, og Rugen ofte aldeles qvald. De vide ey nogen Maade at udrødde den, eller anvende den, da den skulde importere meere end Rugen. Det er aldeles den samme som Rapsat i Tyskland og Flandren saaes den til Olie. Af det den saaes tæt blive Rødderne smaae, den blammer og bærer Frugt samme Aar. Her anvendes megen Flid paa dens cul- tivering, hvilken de meener allene bestaar i Giødning, men den raadner ofte bort paa en feed Ager. Af loco matali paa Gothland seer man hennes cultur, hun vil staae paa aabent Felt, helst nær til Havet hvor der er Kalk Jord blandet med Tang. 14". Smapis arvensis vort værste Ugræs blant Kornet, og hvor- fore Agren hvert Aar skal kiøres. Den skader ey Rugen; thi saa som den saaes om Høsten og denne da voxer op fryser den bort om Vinteren. Endnu har ingen fundet Middel at udrødde den. | 20%, Nigra er en av de skarpeste i dette Slegte. Kraftener især udi Frøene, hvor penetrant den er for nerverne kiende de som | DEF «den RER Ha MT Å, Å 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 49 male Senep. Den lugter ikke, men Dampen som stiger op naar den males, vellicererer tunicas nervorum, uden at røre deres medulla, herav bliver spasmi og convulsioner i Næsen. Dette simple experi- ment viser at spasmi ey komme ab actione sensibilt im ipsos nervos, uden i tunicas nervorum. De Engelske giør sin Senap av Sinapis alba. Bruges for meget Senap fortæres al peristroma villosa in Intestimis og giør dem calleuse, at heele Kroppen bliver forpid. Senop stødt lagt under Kroppen kaldes Sinapismus, bruges at legges paa Fødderne for at drage Podagren did. 15". Raphanus Raphanistrum Syster med brassiea campestris. Den voxer blant Vaar Rugen i Smålen og Scamia sylvatica, at den ofte qvæler al Sæden. Herav deducerer jeg Aarsagen til raphania, hvilket vel en Doctor i Jønkiøping søgt at forlegge, men han har ey optaget «gumentet, uden paa samme Maade som Kåhler forlagt Sarantismus. 169. Isatis tinctoria et av de angelegneste Farve Græs, som adskillige har søgt at plante. Men den som vil være lykkelig i plantagen skal følge Isatis til dens locus natalis, som er paa Øerne ved Gothland, hvor den voxer aller frodigst. Den voxer der paa Havs-Stranderne, hvor Fucus opkastes og ligged nogle Aar expo- nered for megen Blæst, og dens Rødder kan ey raadne der som i Haver; thi Tangen ligger der løst og blæst av Havs Vinden, at kun de mindste radiculæ har kunnet fæste sig i Gruset, som er Kalk eller sønder malede Coraller. 179. Crambe maritim4 voxer kun ved Havs siden av Vester Havet. Den er saa liig ørøn Kaal, at hver en ukyndig skulde sværge paa at det var saa, men Blomsterne ere hvide. Man kan vel tage Kaal av denne, men lidet; thi ellers bliver man drukken. XVI. Monadelphia. Decandria. 19. Geranium robertianum er besynderlig med sin Lugt, som faae andre Furopæiske har, at den lugter som Buk. 29%, Ccutarum er i sandige Haver et av de værste Ugræs. Polyandria. 2”. Malva rotundifolia voxer paa alle Veyer, Gader og Haver uden at røres av Boeskaben, endskiøndt, at i heele malvæ Slægte ingen giftig er. ad be En Vr 50 Jens Holmboe. [Nr. 1 20%. Sylvestris en av de smukkeste vilde Urter ved Veyer og Aerer i Dannemark. Det er den som de Gamle kaldte folium sametum, og skulde bruge i al Kaal for at holde alvum apertum som alle Poeter taler om. XVII. Diadelphia. Hexandria. 19. Fumaria bulbosa voxer i Lunder som ere indstegnde. Den plantes i Haver i sær paa Buxbaums Afridsninger; thi den pryder sit Sted først om Vaaren, og gaar siden aldeles bort. NB. Paa Buxboms Ridsninger bør ingen Væxter plantes som staae frodige heele Sommeren. Decandria. 20%. Omnonis spinosa er det besværligste Ugræs paa Agrene I Skaane, som ey kan temmes uden med Plov. Rødderne krybe under Jorden, og ere de seygeste, og endskiønt at Bonden har ofte 8 Par paa Ploven, maae han dog ofte hielpe til med Øxen, hvorfore de Gamle har kaldet henne resta bovis. 5”. Anthyllis vulneraria voxer kun paa Høyder i de smukkeste Enger. Hortulami sige at om de legge blaae eller rød Farve om- kring sine bulbos skal og Blomsterne faae samme Farve. Dette veed jeg ey vist, men det haver jeg seet med egne Ø[yJen, at denne som har guule Blomster, i den røde Kalkjorden planted, faaer røde Blomster, og i den hvide Kalkjord hvide. 2. Pisum maritimum voxer og kryber under Jorden med Rødderne der de kun ere av fiin Sand, dog oven for Vandet. En- gelsmenderne tale om en, som i Misvæxt fødde sig og sine med dennes Erter. 59%, Orobus vernus skulde pryde vore Haver med sine smukke Vaar Blomster om den taalte di staae udom sine Hassel Busker paa aabent Felt. 2". Tuberosus har Rødder som filipendula. Svinene grasserer i Enger allermest efter dennes Rødder, tilligemed filipendulæ og potentillæ. | 39%. Niger voxer paa de tørreste Bakker, Roden er sød som Lakrits. Da Keyser Tiberius indsperrede en tract i Engeland, ud- hærdede Folket i lang Tid ved at æde dennes Rødder. 1910] Linnés botaniske . Prælectiones privatissimæ" 1770. 51 69% Lathyrus pratensis er et av de beste Høeslag i Engerne, men vil ey gierne voxe uden tæt ved Gierds Gaarder. 79%. Vieia Cracea er høy som en Karl i vore Rug Agrer, og forderver meget Sæden. Den ædes begierlig av Boeskapen og især av Hester. Intet Græs Slag var bedre om den allene kunde staae paa Engen men der bliver den neppe 1 Alen høy. 2% Satiwa blander sig meget i Agrene med Sæden, og giør Meelet brunt. Den beste Maade at faae den skilt fra Sæden er at brede den ud paa Lagen og lade Duer rense den; thi saa lenge der er noget av denne plukker de. I Skaane og Tyskland saaes heele Agrer av denne for Hester, og slaaes av 2 å 3 Ganger om Aaret, uden at lade Frøet moedne. Hesterne bliver herav feedere end av. noget andet, men faaer de alt for meget saa siges de at blive blinde. S'”. Ervium [siel] hirsutum det værste Ugræs i Smaalenske Agrene. 9, Trifolium melil. officimnalis er biennis, voxer høyere end en Karl. Lugter som Honning helst siden den er bleven tørred, det siges at Bien elsker den. 2”. Repens er den beste Urt vi eye paa Betes Markerne. 39%, Pratense er den beste til Høe i Engerne, hvor fore den og saaes paa Agrene, naar den skal legges til Eng, og er recom- menderet av alle ceconomer. 4”. Hybridum over gaaer alle trifolier, endskiønt at ingen taler om den. thi den er nyeligen bleven bekant giennem Michelio, og om jeg ey bedrager mig indkommen fra Orienten i seenere Tider. Voxer promiscue tæt ved Veyer paa Ager Rener ved Diger. Den bliver større froligere |[sic!] end Tyrifol: pratense, den elsker helst Mergel Leer. 5”. Agrarum 69, Spadiceum voxer som 2de Systrer, og pryde høylænte Agrer blant Løv Træerne. 109. Lotus corniculatus er og et av de beste Høe Slag. 11". Medicago faleata (Limnæi Høe Frøe). Udlendinger skryde av sit Lucern, og saint foin, som begge fordrer Kalkjord i sær saint foin, og i hvor meget Frøe de end har forskrevet hid, har det dog aldrig lykkedes for dem. Denne fulcata er Syster til Lucernet, men den voxer ey ræt op, uden Stilkerne ligge mest i Kul en Alen lange eller meere. Det er den fornemste som vore Oeconomer i vore Orter skal vindlegge sig om, men om den skal komme fort, bør nøye observeres dens matale neml: 19 faaer ey voxe der mindste 52 Jens Holmboe. | [Nr 1 vaadt 'er, uden paa Bakker og Høyder der alt Vand rinder strax av 249, paa mavre Steder i Gruus og i fast Jord 3". paa aabent Felt der ingen Skygge er av Træer 4. I Enger og ey paa Udmark, thi Kreaturene gnave des Stilke ned til Roden 5. Nogen Ubeqvem- meligheder at faae Frøene moedne, og mest siden Sæden er berget, hvorfore man bør have en apart stengd Plads til at faae Frøe av. X VIII. Polyadelphia. Polyandria. 1". Hypericum perforatum Blomsterne bør samles inden at anthereæ slipper sit pollen; thi de har i sig en blød Saft med hvilket Bønderne farve sit Brendeviin rødt. Ellers er tinctura vel sterkt, og et av de beste Midler mod Saar. | XLX. Syngenesia. polygamiæ æqualis. 19. Tragoposgon pratense i Sverrige kaldet Havre Rod, og udenlands ædes som Salfoli. Udom Land saaes den som Pastinaker. Roden koges og ædes som asparris, men Planten er bienmis, altsaa skal Roden optages enten om Høsten eller Vaaren førend den gaaer i Stilk den aabner sig hver Morgen kl: 3 og gaaer til Sengs kl: 10. 2". Scortsonera humilis kunde vel bruges for rad: Scorzoneræ men er noget beskere. Voxer i Enger paa 'Tuer, hvor der er lidet fustigt, men hades fordi Svin altid oprode Enger hvor den staaer. 50%. Somchus arvensis et av vore besværligste ugræs i vore Agrer, tilligemed serratula mvensis og Carduus erispus. Men Bøn- derne lade den ey allene frit blomstre ud, og bære Frugt, uden ofte skiære Sæden bort omkring dem og lade dem staae. 20%, Oleraceus kan ædes blant grøn Kaal skiønt ey den sma- geligste, men den beste for Caniner og den værste i Kaal Gaarder. 3". Alpinus er den høyeste herba i vort Rige, indkommen i Haver. Saaer sig selv. Lapperne drage Bastet av den inden den kommer i Blomster, og æde den som vi æde Æbler. Med Olie og Eddike skulde den ufeylbarlig smage vel. Underligt er at den ey allerede er bleven almindelig; thi man kan ey faa større Væxt paa mindre Plads, enten man vil mylle den med, og æde som Sallad, eller give den til Boskapen. | | 49%. Leontodom Taraxacum (nise enlit) om Vaaren naar den voxer op, kuper man den, hvor av Bladerne blive hvide, og æde pr 1910] Linnés botaniske ,.Prælectiunes privatissimæ" 1770. 53 den siden som Sallad. Den driver wrinen hvorfore Hollenderne ey gierne giver sine Børn den om Aftenen, paa det de ey maae pisse i Sengen. 20%. Autumnale merkes neppe førend man har afslaget det andre Høet, da den pryder Siderne paa Veyerne, og næsten overalt. Roden er avbiden ligesom paa succisa, plantago lanceolata, primula veris, og Valeriana officinalis. 59. Hieracium pilosella og 29 auriceula de Hoiudefete Væxter. Ved Roden findes undertiden Coceus polomicus. 3”. Umbellatum det er neppe 20 Aar siden man lærde med denne tørred at farve guult, som med Reseda luteola. og sige de som har forsøgt den at Farven overgaaer luteola. 69%. Crepis tectorum Den almindeligste Urt paa vore Huus Tag. De som ey [kiende] pappum troe ey at hun kan flyve did. Jeg har ey fundet nogen Urt som Botamici havt større Vanskelighed med, at skille fra andre species, thi den er polymorpha og sig selv ulig paa differente Steder. Den skilles fra crepis bienmis der (med) ey er skarp fra crepis Dioscoridis dermed at Blomsterne ey ere røde under, | 79. Hypochæris maculatt mange Urter ædes av Boeskapen naar de er tørrede, hvilke ey smages naar de ere færske. Jeg kiender kun 2de som giør tvert imod, denne som ædes færsk med Begierlighed av Hestene men ey tør og Iunecus capitalis av Svinene. 8". Lapsana communis et slemt Ugræs i Haver, og undertiden blant Sæden; thi jeg har seet en Ager hvor Lapsana havde for- gaaet alt Kornet, men aldrig seet nogen Oeconom som nævnt derom. 9%, Cichorium intybus voxer paa Sletterne i Skaane tæt ved Veyerne, med sine herlige Blomster. OCichorium hortense er kun en varietet av denne, som giennem cultur blevet [mindre] skarp, og mindre stikkende til Rødderne, større og til Smagen mindre besk. Underligt at Culturen kan giøre av de grumme Vild Svin tamme Svin, av Ur Oxer sagtmodige, og ligesaa i Urterne. GCichorii Rødder som bruges paa AÅpotequet skulde tages av de vilde, men for Kiøket allene av de tamme; thi ellers ere de for nedrige og bør mhumeres, første de springe ud om Vaaren. 109, Arcticeum Lappa en artig Væxt med sine calyces reeurvi. Man bruger at giøre dem hvide og kaste efter Flæddermuus. Det er besynderlig at denne sprager i Ilden ligesom frangula. Hvad mon Aarsagen er hertil. 119. Nerratula tinctoria voxer i Sidlænte Enger, bruges til ea PG 0 - gå PS Pund 2 54 Jens Holmboe. guul Farve. Til forn for skrevs heele Skibs Ladninger til Sverrige nu udskibes den. dZsatis og denne er de beste at farve guult med. 20%, Arvensis er det værste Ugræs i Korn Agrene om den kiøres nok saa meget saa groer Stilkerne om det regner efter. I Rug Agrene qvæles den, Salalcali er vel av en Natur, men til praæxi ulige, til vore Glas tages cimeres clavellati, men til de finere Glas tages Soda, som giøres av Salicormia, Salsola, og Reaumuria, men av lige god FHgenskab bliver den Soda som giøres av denne. 12%, Carduus Lanceolatus Mergel er Leere blandet med Kalk Jord, som berømmes saa meget for Ager Dyrkere, og siges at giøde Agren, men graves den dybt op, saa er det den sterileste Jord, og ingen Væxt voxer i den. Reen Leere holder alletider Vand under Jorden slipper ey Vandet frem saa staaer det og suurner, og bliver ubehagelig for Væxterne. Naar Leeren tørres bliver den haard, og kniber Væxterne som staaer der. Merga har den FHgenskab at den ey haardner naar den tørres men friabel da den er alealena saa bryder den Syren som er i Vandet. Naar nu Mergelet er op- kastet saaer denne sig først deri. Roden gaar bort hvert andet Aar. Skiærer man Mergelen perpendiculairt hvor denne har staaet, saa er der allene sort Muld der hvor Roden har været. Adskillige annuelle Urter faaer staae i Fred, under denne. Towrnefort da han efter forskede vires plantarum brugte han blaat Naal Papir at slaae Saften paa, dennes Saft forandrer ey Papiret, hvorfore det er og underligt at den kan coagulere Melken, ligeledes galium, Melket av Stilken paa Figen, Artiskokker og Ingefær. | 20, Crispus er i Upland det almindeligste Ugræs i Agrene men ey i de andre provincier. 3". Palustris Bønderne troer at saa høy denne bliver om Som- meren saa høy bliver Sneen om Vinteren, hvilket bør efter sees. 13%. UCmicus oleraceus kan bruges av fattig Folk til grøn Kaal. 14%. Omnopordon acanthium Dens receptaculum kan bruges til Mad som Artiskokker, men ey Calyces, Corona solis bruges under- tiden, men denne er bedre. 159. Carlima vulgaris voxer paa de tørreste Gruus Bakker, og endskiønt [den] er annuel staaer den dog siden 3 åa 4 Aar end-. skiønt blegere. 169. Bidens tripartica [sic!] voxer omkring Bakker og Dammer. Den som vil have Guldfisker i Dammer skal vogte sig at denne ey voxer der; thi aristæ seminum retrorsum aculeatæ, kan fæstne i deres Svælg og døde dem. ; QU 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 5 Polygamia superfiua. 17". Tanacetum vulgare legges ved Liig om Sommeren, at de ev skal raaadne og Masker genereres. 189, Artemisia vulgaris et av de besværligste Ugræs i Agrene i Smaaland. Bladene afplukkede og tørrede, for dermed at fylde Gaase- og Grise-Steg giør dem meget smagelige. De Gamle sagde at om man graver op Roden Midtsommers Tiden (St: Hans Dags) skal et Kuld findes derunder, hvilket er det gamle Aars Rod, som de Tyske negte. 2", Maritima voxer ved Havs Strander sneehvid, og lugter nok saa vel som Lavendel, ja heele tracten derom lugter. I Haverne bliver den graae, og forlorer uendelig meget av sin Lugt. 199. Gmnaphalium divicum voxer paa det sterileste Gruus Felt. De artige Capske gnaphalier skal plantes i samme Jord Art om de skal komme fort hos os. | 20. Arenarium voxer mest paa Flyve Sand Heeder, saa at heele Feltet er guult. Calyces glindse som Guld, og beholder sin Farve endskiønt Urten er tørred. Den er langt skiønnere end gnaphalium orientale, som Fruentimre med saa megen Møye cultivere. Men havde vi gnaphalium ignitum var det frem for alle den mest lysende. Stoechas citrima paa Apotequet tages av en gnaphallum fra Spanien, men arenarwm er saa liig det at ingen medicus kan skille dem ad, den er av ingen Nytte. 20. Tussilago forfara [sic!] voxer kun i Leere, men ey paa andre Steder end hvor nogen Vand Aare er. Gamle Rødder av den vel tørrede og hamrede er det beste Fnyske. 29%, Petasites har de største Blad av alle europæiske Væxter. 21%. Senecio vulgaris meget almindelig, nogle har prøvet at kaage den i grøn Kaal, men ere derav blevne galne. 22". Solidago virga aurea viser aldrig nogen Blomster forend efter solstitium. 59. Arnica montana bruges til Tobak av Bønder. 24%. Uf[hjrysanthemum segetum var ubekant i Sverrige 1690, da en Bonde udi Halland kiøbte Sæd fra Jylland, som han saaede. Disse prægtig lysende Blomster kom op i blant Sæden, saa herlige i Agrene at alle Bønder admirere den. Nu er den det verste Ugræs blant Vaar Sæden allene, og kan ey udryddes med mindre Vinter Sæd saaes. 25", Matricaria chamomilla aldrig giøres Fodbad hos os med mindre at denne er i. Chamomilla suaveolens er langt behageligere. 56 Jens Holmboe. [Nr. 1 å 26%. Anthemis Cotula findes ved alle Byer om Høsten. Er en meget ildestinkende Væxt. De som skal udtage Bie-Sverme gnugge Henderne med denne, som har en naturlig horreur for den, og stikke ey. Den bør aldrig staae, hvor Bier er. 20.- Twmectoria allene paa Leer Jord, og aabent Felt. Blom- sterne ere bedre end serratula og Isatis. 279. Achillea millefolum man kan faae Næsen at bløde, al- lene ved at sætte Bladene i Næsen og gnugge. Polygamia frustranea. 28%, Centaurea scabiosa. De gamle Botamici kalld|te den Sca-, biosa major, og meente at det var samme genus med seabiosa arvensis. Blomsterne av scabiosa arvensis ere ypperlige i Decoct: Lignorum, men medici har aldeles levnet den, og sige at den ingen effect har. Paa Apotequet findes den ey uden denne Centaurea. Polygamia necessaria. 29", Calendula officinalis farver guult som Safran, men skal tages i dobbel quantitet, men har ey den Kraft. Monogamia. 509. -Zasione montana voxer kun in glabretis og giør den heelt blaae. Den som ey er Botamicus tager den let for Scabbiosa suceisa. 51". Lobelia Dortmanna voxer i Søen en Al: under Vandet. Blomsterne see ud som Fluer. Ingen Urt har saadanne Blad. Bla- dene under Vandet ere huule, deelte i 2de Rum, ligesom en capsula, og laetescens. PIL 52". Viola odorata hvis Blomster er bekant fra ældre Tider av. Er navnkundig hos fornemme Folk av sin Lugt og Farve, hvorav viol Lugt, og Farve har sit Navn. Roden er giftig, aldeles liig fpecacuamnhe med mange Leeder, er og samme genus. Medici bør forsøge om den ey kan afsted komme vomitus saa vel som den. Viol Syrup kiøbes av Almuen i alle Bryst Sygdommer, endskiønt de sielden faae den rette. Med den forsøges acidum el aleali i Suur Brynds Vand som av acido bliver rød og av aleali grøn. 20%, Mirabilis Blomsterne ved Roden har 5 petala og bærer ingen Frøe, men Blomsterne siden paa Stilken har ingen petala, men bære Frugt. | 55%. Impatiens noli me tangere bør staae i Skyggen. ER Å «I 1910] Linnés botaniske ,Prælectiunes privatissimæ" 1770. 5 XX. Dicandria. Orchides har alle 2de Rødder, en for dette Aar og en for det tilkommende. Den som er for dette Aar, flyder i Vand, og den for næstkommende synker. Paa endeel seer de ud som Hender. Den der fiyder har ingen Kraft i sig, men den andre, nogle har runde Rødder. Heele gamle Verden sagde at de vare aphrodisiaca, hvorav de har giort sin Confectio Dia satyrio i Apotequet. En Hob har negtet det i seenere Tider, men det bevises at det er sandt av føl- gende. 1". Har de finere og meere mucilago end nogen anden 2. ab odore ambrosiaco et hireino alle ambrosi[afed stimulere venerem hvor- fore hysterici ey taaler dem. At ambrosiaca stimulere venerem vises av Turquerne. De leve i Polygami og fortære saa meget ambra. 3* Vamiller er det i Chocoladen som opvækker Courage, hvilken er av samme ordo naturalis. 4. Af de daglige experimenter som Bøn- der giøre dermed, hvilke give deres Køer orchides. De ere de smukkeste Blomster for Buxboms Afridsninger, men cultiveres van- skelig. Pladsen bør ey være for tør. Jorden skal bor[t|tages mellem Buxbom og raadden Ek legges deri mellem, derpaa skal Roden leg- ves, siden sort Muld 2 å 3 Finger og derpaa bedækkes med Moss. Polyavdria. 2". Calla palustris voxer ved Vand Kilder, [Rødderne] ligge oven for Jorden, og ere skarpe som Ild. I Vesterbothn samle de disse Rød- der, skiære den sønder som Hakkelse, tørre, male, og koge dem i meget Vand. Lader Meelet sætte sig til Bunden helde av Vandet, og tørre Meelet herav, bage de sit Misse Brød i dyr Tid, og er det sundeste av alle panibus succedaneis. 5. Zostera marina voxer ved Stranden som Tang. Med den bedækkes Huus Tagene i Skaame, og siges at det staaer 100 Aar. XXI. Monoccia [sie!|. Triandria. 1”. Typha latifola Duunen av Frøene bruges til Ørngot. 29, Carezx vulpina giver i Kiærrene meget Foder kun for Køer. 29%, Cæspitosa paa Kiær Tuer i Engerne udgiør det meste og bedste Foder, og dens Rødder giør Tuerne. | 58 Jens Holmboe. [Nr. 4 : 39%, Vesicaria voxer som en Ager i Lapske Kiærrene. Bla- dene afskiæres tørres, og hekkes som Liin, gnugges mellem Henderne, den har Lapperne i sine Skoe og Vanter, som bevarer dem om Sommeren fra Fod Sved og om Vinteren fra permiones. | Tetrandria. 5", Betula alba naar den voxer paa aabent Felt har den meget seyge Qvister, men naar den voxer trangt har den brekkelige. Ikke fleere end denne og melaleuea har den skiønne hvide Bark. Barken er av de Træer som ere lacrymantes, det samme skeer paa Acer, Rhamnus paliurus, paa vitis, Carpmus, Birken giver Lake strax førend den slaaer ud sine Blade, men Løn i Marti Maaned. Naar en Birk voxer i Fieldene ligger den med Qvisterne ned i Jorden, og bliver aldrig Stam, lige saa i Kiær, men Træet paa disse bliver saa haardt som Buxbom, av dem giøre Lapperne sine Buer. Hpi- dermis kan skalles av en Birk 3 ganger men ikke meere. Lap- perne har ingen anden Tallerkener end av Næver. Paa Birken voxer adskillige Knuder hvilke dreyede see ud som mazur. 20, Nana er speeielt for Siberien og Lapmarken. De bruge i Lapland overalt at legge den paa Gulvet. 3". Alnus Derav er 2de varieteter. Dens Blad ere slimige om Morgenen, de ere runde, den derimod i Morland |sie!] er ey slimig, uden har graae Blade. Den bør voxe paa litet fugtig Jord men ey hvor Kalk-Jord er. Bladene er altid slimige hvorfore Bønderne altid kaste dem paa Gulvet, da Lopperne fastne paa dem. Bladene ere gode til Faar. I Norland barke de sine Garn med den. Lapperne farve Bremmerne av sine Finne Mudder med den. Roden er smuk mazur løben, tager av politur. Træet hærder lenge ud mod Vand, og tørrer ey Engen bort som Ek og Birk. 4". Urtica divicea bruges her at slaae, og tørres for at give Kørene, men de udmavres derav. Rødderne farve guult. "Tørret og haandteret som Hampe giver et grovt Garn. Netteldug er kom- men fra Tartariet og viøres av Urtica Cannabimæ Polyanæ. Polyandria. 35%. Sagittaria sagittifolia har en bulbus ved Roden. I China koges Rødderne og er deres ey det mindste skilt i fra vores. 69%. Qvercus robur er det fasteste Træe i blant alle europæiske, og er den Eken i Nordre Orterne haardere end den i sydre. Træet staaer 400 Aar. Jo nærmere Ringerne ere jo sterkere Vinter har 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 59 der været. Heele Træet er adstringens, og har den beste Garver Bark næst indtil Rhus, den Calyx som Ollen sidder i er endnu sterkere at garve med. 'Træet sprikker ey gierne, raadner seent. Raadne Eker bør legges under bulbi da de voxe admirabelt. Vil man plante Eker skal det giøres medens de ere gandske smaae. Naar Eken har visnet i Spidsen, er det Tegn, at Roden har stødt mod en Sten. OQllen bør sættes i Enebusker paa det ey Boskapen maae æde den. De bør plantes tæt til hverandre da de bliver beene. Ollen giver det fasteste Flesket. Naar man skal skalle Barken av bør det skee om Vaaren da Træet ey skades derav. 79%. Fagus sylvatica bliver et av de største Træer bør ey staae i Enger. Den bærer ey hvert Aar Ollen; men naar det skal bære, bør det være heedt og tørt Dagen for Solstitium. Ved den Tid ophører alle Træer at voxe i 14 Dager, og da bør alle Træer klippes. Træet er meget brekkelig og lader sig let klippe, giver gandske lidet Kul. 8". Carpinus betulus Fortreffelig til Hekker, er av de ster- keste Træer vi har. 9. Corylus avellana et Træe som ey bør røddes ud av En- gerne; thi hvor det staaer voxer altid godt Græs. Paa Øland voxer et Slag Alens høy, som giver utroeligt Mengde Nødder, hvor de kaldes Muus Nødder, fordi de drages tilsammen av Muus. Paa Øland bruger de at sætte en færsk Hassel Kiep i Sæden udi Bingen. Vil man udrødde dem skal man avhugge 3 quarter oven for Jorden. Monadelphia. 10%. Pinus sylvestris paa de sterileste Steder. Furren har en Hiert Rod om den støder mod nogen Sten bliver det ligesom et Skatte Rede, Rødderne sprede sig vidt og langt ud i superficie terræ. Den er vanskelig at plantere. Man graver første Aaret om paa den halve Siden Jorden bort, og afhugger Rødderne da den skyder ud smaae Rødder, paa den andre Siden ligesaa Aaret derefter da den kan flyttes grønn. Den bør staae lidet fugtig. Den har Resima I sig hvorfore den og staaer grøn om Vinteren. Den voxer altid a summitatibus, og slaaer ey ud paa Siderne. Den giver gode Kull. Naar de ere unge bør de staae trangt, da de bliver beene, og lidt eller lidt hugge bort. Dalekarlerne giøre sit Brød av dennes Bark. Svinene bliver feede av Barken da den tørres og koges. sSæven (Safivan Svet:) er ypperlig for dem som har Skabb og Masker. 60 Jens Holmboe. [Nr: I å 20%. Abies (Gran) differerefr] fra Furre, dermed at den lader klippe sig. Træet er lettere, brekkeligere end Furre og gisner meget. Lapperne giøre Kurver av Rodderne, og sine Baade av dennes Træe. Et Træe findes som har lange Rami, men ey Blad paa 2de Sider er en planta hybrida av Furre og Gran. Frøene falde altid spiralt ned. Syngenesia. 119. Bryonia alba har den største Rod av alle Væxter i Sverrige. XXII. Dioecea. Diandria. 19. Salix. Derav er uendelig mange i Lapland, og fleere end paa andre Steder. Aarsagen er at de blomstre tidlig, og Frugten moedner ved Pingst. Ingen andre Træer kan voxe i Fieldene uden de som hurtigt moedne sin Frugt. 1". Pentamdra har rødagtige Qvister, voxer helst hvor Vand holder sig mellem Klipper. De unge Qvister bruges at binde Halm- Tag med og Baand for Sæden. 29. Fragilis. Det største Træe af alle salices i Europa, men meget brekkelig der hvor Grenerne gaae ud. Skal altid staae paa noget fugtigt Sted. Nær man skal giøre aller av denne maae man at faae mares; thi fæminæ slippe sin Frugt ved St. Hans Dag, og see ud som Masker. | 3”. Purpurea er den prægtigste saliz av alle, voxer ey til stoert Træe. Grenerne skiæres av om Vaaren førend Bladene slaae ud, man kan vride dem vel 100 Ganger om, plantes saa let som andre salices enten Vaar eller Høst. 40%. Lapporium [sic!] bruger Lapperne til Brende, og er den eneste som de har. 5”. Arenaria voxer i Flyve-Sanden. | 69%, Caprea bliver et stoert Træe, skiller sig dermed fra andre sulices, at den ey vil staae fugtig, uden paa de tørreste Bakker. «Naar den har voxet op i Stam skiærer man av Kronen, da den slaaer ud uendelig mange Qvister, og faaer man hvert andet Aar afskiære Qvisterne. Boeskapen æde den med største Begierlighed, og trives meget vel derav, hvorfore den i Dalermne gaar i Arv — Børnene imellem. Vil man have allée paa tørre Bakker kan man 3 PE sadelen bandet PS Je 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 61 neppe faa anden end denne. Kniplings Handsker skal garves med dennes Bark derav faaer de sin Lugt. Naar Svamp voxer paa dette Træe, bliver den lugtende som parfum, og har Lapske Dren- gerne den altid i sin Taske i sær naar de skal frie. Er det største Træe som blomstrer og kaldes palme, hvilket Navn vi har faaet av Rysserne, som altid skal have Palmer i Henderne Palme-Søndag da de har disse. Den som vil have Bier skal plante den omkring Gaarden. Naar Bierne om Vaaren have flyvet vil de have Mad, og giver man dem Honning allene døer de, og finder de den Tid om Aaret ey nogen Blomster om man ey har denne. 7”. Viminaiis voxer til 2 å 38 Favner høyt, men bliver ey gjerne noget formelt Træe. Baand til Kurver giøres av den. 89%, Cimerea voxer almindelig i Kiærrene høy som en Karl. 99%. Alba. Voxer til stoert Træe som Pihlen, men enda ar- tigere til alleer: thi Phalæna salices æder som oftest alle Blad op paa Pihlen men ey paa denne. Triandria. 2”. Empetrum nigrum er en Buske som taaler sterkeste Kuld. I høyeste Fieldene, næst indtil Isbiergene staaer bare empetrum ligesaa ved Fahlfu/n Grue hvor Røgen gaar op og forøger Kulden voxer alene empetrum. Naar man æder Bærene faaer man Hoved Verk bruges i underjordiske Digen. k Tetrandria. 39, Viscum album er den eneste Buske som er parasiticd hos os, voxer i Træer som den var podet. Den er sempervwens og Bærene hvide, de moedne i Marti Maaned av hvilket det beste Fugle-Liim giøres. : 42%. Hippophae Rhammoides voxer til et par Favners Høyde, er den eneste Buske som tiener til Hekker ved Havs-Strander. Bærene ere suure og ubehagelige. 59%. Myrica gale bruges ei mere til Drikke siden man har faaet Humle; thi den gjør saa meget Hoved-Værk. Frøene ere ligesom bestrøede med Sand av Kaade. I Nordre America voxer en myried denne meget lig, men 3 Gange større, hvilket faaer grønne Bær stoere som Ribs, de koges til des de sprikke og er al deres pulpda Vox, som flyder op paa Vandet og siles derifra. Det har alle Egenskaber som Vox, men bliver grønt. Om man tager vores 1- 62 Jens Holmboe. ricæ Frugt, smelter den Harpix som sidder uden paa, og kan samles som Pentandria grønt Vox til Lys men giver lidet ge 6%. Humulus lup: Al Humle er fra Tartariet, men har nu saaet sig selv paa adskillige Steder, og var aldeles ubekant for Romerne førend Gotherne falt ind i Italien. Plantes best imellem Sten Sprikker, og der man finder den vild, saa er det mest imellem indfaldne Stener, der ey phalæna humuli kan skade dens Rødder, og altsaa ingen Honnungs Dugg overumple dem. Dens Sparrisser plukkes og koges naar de først om Vaaren skyde op, og kan saa- ledes en inficiered Humle. Gaard, som ey giver Humle anvendes til Mad. Humle Stilker tilrede paa samme Maade kan tiene til Traae og Garn. Octandria. 79%, Populus tremula. At den alle Tider bæver med sine Blad, kommer derav at dens petioli ere sammentrykte som en Kaarde- Klinge. Aps [sic!] duer ey til alleer og Lunder; thi den kryber med sine Rødder, og slaaer op saa at det bliver Buskage, foruden det at Bladene ligge 2? Aar inden de raadne, forhindrer den Græs Væxten, den voxer snart, hvorfore man hastig kan faae en Skov av den. Træet er hvidt og let, om det legges grønt og frisk i en Kielder holder det sig lenge inden det raadner. Det lader let hugge sig. Man forferdiger Kløvsadler og især Thee Bord av det, hvilke skal overdrages med vernis. Det var og saa godt til Tag; thi det raadner seent, Bævernes fornemste Føde er Asp derav bliver Bæver Grællen stoer. p 20%, 39 Nigra et alba. Begge voxe hastigst blant alle Svenske Træer, lignum bruges til Flot paa Fiske-Garn. Man kan mest plante den uden Rod. Enneandria. S". Mercunalis perennis voxer i Lunder er giiftig og bør ey tages til grøn Kaal. Monadelphia. 9, Juniperus communis voxer med Furre og Gran ligesom Systre. Dens Frugt fordrer 2 Aar inden den moedner. Træet har meere Harpix i sig end de 2de andre. Det er besynderligt at Ene voxer saa beent paa Bakker, heelst hvor Røg er, men i Lapland ere de alle krybende, de beste Kander giøres av deres Træe. I Syge Huuser røges med den. Harpixet samles i Myrestokker og 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 63 er saa god Røgelse, som nogen sinde thus. Hos os samles Bærene, hvilke koges og stødes til Enebærs Øl, som ey er ubehageligt, men da det ey har giæset, suurner det inden 14 Dager. Alle vore Ene- busker har gaaet giennem Fuglenes Mave. Dersom en hugges av og Roden bliver igien, da bliver derav en Tue, og er de meste Tuer av den, og kan en saadan Rod vare heele seculer. 10%. Taxus baccata udgiør i Haver de smukkeste Hekker, og lader klippe sig som Buxbom. Den har smukkere, bredere, og mygere Blad end de andre Bar Træer. Træet er stoert; thi i Skover bliver det stoert som Gran. Træet er smukt formedelst sine Flam- mer, og røde Farve. antager politur. Baccæ ere de underligste sidde ligesom præputium omkring sin glandem. Om man vil saae taxus bør Bærene ligge > Aar i Jorden inden de voxe op, men mest plantes de ved at legge QJvisterne i Jorden, som skal ligge der "/» Sommer da den tagefr| Rod. I vore kolde Vintre voxer den ey i Haverne, hvor den ey plantes i Skygge, best voxer den paa fugtigt Sted. De Gamle holdt den for det giftigste, men er den aller uskyl- digste, Frugten paa alle Bær Træer fordrer 2 Aar inden den moedner. XXIII. Polygamia. Monoecia. 19. Holeus lanatus almindelig paa Høyderne i Holland, har sandske myge Blad. 29%, Odoratus paa Sidlente vaade Steder, lugter som muSCcus. Ved Gøtheborg voxer den meget. 29, Atriplex portulacoides en liden Buske ved Havs Stranderne. Bladerne ere salte. Paa Zelamd bruges den til Sallad. 39. Acer platanoides. Vor har finere og glattere Blad end Pseudoplatanus, har Saft som Birk, men tidlig om Vaaren, og allene naar det har fryset om Netterne. 29%. Saccharmum i America er et Træe der hvor av de koge deres Sukker. men vores giver ligesaa meget og ligesaa godt. Koges til des det bliver tykt, skummes av sættes i en Kielder i et Træe Kar, da det skyder an, da det Vaade heldes av. Siden smeltes det igjen i Vand, hvorpaa der slaaes aqua caleis til, koges og skummes da det skyder an. Lønnen er blandt Kron Træerne, som er saa artig til alléer og lader klippe sig, kryber ey, og har glatte Blader. Om Vaaren er de smukke med sine Blomster. Lignum er meget 64 E Jens Holmboe. Ne 3 hvidt, bruges derfore til Bord, Tallerkener og adskilligt. Roden er gandske mazur løben, og kan derav dreyes nesten pellucide Bægere. 29%. Campestre voxer i Skaane bliver høiere end en Karl, tiener til Hekker i Haver. Dioecia. 49%. Fraxinus excelsior er et av Kron Træerne, men bliver meget stoer. Skal voxe ved Gaarder eller Gierds Gaarder, ellers bliver det ey brav. Ingen av vore Træer slaaer sine Blade seenere | ud, og ingen mister den for end Asken, hvilket ersettes dermed | at Bladene ere meere grønne end paa noget andet Træe. Den slaaer her ved Upsala ey gierne sine Løv ud(en) førend i Juni og bør ey Orangeriet sættes ud før. Til Bommer paa Vogner er det det beste, saa og til Skruer. Dette har ingen petala, men alle de andre i dette genus har petala. Blomstrer uden Løvene slaaer ud, hvilket alle monoicæ og dioice giøre, paa det ey Bladerne skal legge sig imellem pistillerne. SN XXIV. Cryptogamia. Filices. 19. Equisetum arvense et slemt Græs i Agrene; thi det gaaer langt ned med Rødderne. Fryser bort av mindste Kuld. Der er mas og fæmina thi endeel har Ax og andre ey. Naar man legger et Ax i Solen paa Pappir, da slipper den sit pollen, seer man paa det med microscop saa dandse de omkring. Dette er mas men hvor er femind 7 20 39 palustre et fluviatile slaaes av her til Føde for Kørene, og sige at de befinde sig vel derav. Ridloo siger i sin dissertation, at ved Utrecht hvor saa meget equisetum voxer, at Kreaturene som der ey ere vante til at æde den, naar. de æde den, saa faaer de Svinsot. 49%, Hyemale staaer grønt heele Vinteren over. Engelskmen- derne sige at om Faarene slippe ud om Vaaren, hvor meget equi- setum voxer saa abortere de derav. 2%. Osmunda Lunaria er den underligste Urt jeg kiender. > Inde 1 Stilken nede ved Roden ligger ne Urten 1 miniatur, hvil- | ken skal komme næste Aar. 20. Strutioptheris Bladene staae som i en Fiær Bold. | 59: Plteris aquilina naar man afskiærer Stilken tvert fore ned ved Roden seer man et Sort I: og UC: skiærer man det paa Snee repre- 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 65 senterer det en flakt Øren. Allesteds hvor de svedjes kommer saa meget av denne op, at den bedekker overalt Roden, hvilken ey forbrendes, thi den. gaaer først '/2 Alen ned, siden paa skiæve. Asken bruges som Sæbe av Bønder. Ingen Urt i Sverrige taaler saa liden Kulde som den. 42%. Asplemum ruta muraria er den som Fransoserne giør sin Syrup Capillaire av. Er kommen derav, at en Fransos skrev en tractat om Syrwpus ad lomgam vitam. 5". Polypodium vulgare voxer i alle Biergs Klipper, og Roden smager som Liqmiritia, purgerer lindrigt, men er at observere ved samme at den ey koges lenge, thi da bliver den beesk og purgerer ey, den bør og koges fersk og tør. 29%. Filiz mas der hvor den staaer er altid feed Jord omkring, saa at den ligesem præparerer Jorden. Det er kun den fineste og subtileste humus, som føder Vexter. Naar det blæser om Sommeren og er varmt, seer vi hvor det støver dette er humus Dadalea, og den beste som flyver bort. Dette usynlige Støv standser ved Gi- erdes Gaarder, og ved denne Væxt, ligesom Sneen om Vinteren, og Flyve Sanden ved Halmen. Om man tager Jord rører om med varmt Vand, og siler hvilket koges til des det bliver som en Sæbe, om man kun tager et Skee Blad av dette. og legger paa en Krukke, da voxer Jorden bedre end av den fedeste Giødsel. 69, Pilularia globulifera voxer som et sammenrullet Haar. 7. Isætes lacustris voxer paa Søe Bunden et quarteer høyt. Naar Braxen leeger, pleyer denne at flyde op til Strandkanten. Musci. 8. Liycopodium celavatum bruges til Matter. Deres Ax ere flores masculi, hvilke give et Meel som equisetum til ignes artificiales. Naar Børn er Huudløse saa pudres de med dette. Tyskerne sige, at om man henger dem i et Viinfad saa skal Viinen ey suurne. 2%. Selago er perfecte Dichotomum, Bønderne koge den, og tvætte Kørene dermed for Luus. Det er en giftig Urt. Endel fordrive med Decoctet Fosteret. 3”. Complanatum kan man farve guult med. Palustre.)) 9. Sphagnum er den mygeste Mosse, som alle Kiærr er op- fylt med, heelt og holden. Lapperne som ey har Lintoy tørre den, 1) Dette navns rette plads er sikkert i næste linje efter Sphagmm. - D TE VE PR ark 7 og 66 pi] ens Holmboe. [Nr. I og legge om sine Børn, de bliver aldrig huudløse; thi det suger urinen 1 sig. Vil man giøre et Kiær til Eng saa bør det sættes under Vand 2 Aar, og bliver staaende i 2 Aar. Denne Mosse lagt kold paa Åedema er det beste Middel. | 10%. Fontinalis antipyretica. Det bruges at legges denne Mosse omkring Piben mellem Træet og Piben paa Kakelovner, da fatner ey Ilden deri. 11". Polytrichum commumne voxer paa fugtige Steder et quarteer høy Stilkerne ere ey grenige. Rødderne ere saa sammenflettede, at de ey kan skilles ad. Er den Mosse som Biørnen drager i sit Hie. — 12”. Mnium hygrometricum og fontanum kiendes langt i fra av sin guule Farve. Her er 2 Slags Kilder, en sort som opkom- mer midt i Kiær, og rinde ey der er det klareste og kolt Vand, Loka Kilde er en saadan og der voxer denne rundt omkring. 13%. Bryum rurale paa Halm Tag. Naar der voxer Mosse paa Taget i Skaane saa er de visse paa at det staaer over 100 Aar; thi det suger Fugtigheden i sig. 149. Hyprinum [siet] parietinum og proliferum er de me som bedække Jorden i tykke Bar Skover. Mossen fortager ey Føden for Vexterne, thi den gaaer ey '/» Tomme ned, de drage sin Føde ey med Roden men med Bladene, om Vinteren bevarer de Vexterne for Kulden, og om Sommeren for Tørke. Bryum hypnoides voxer allene paa Sten Klipper, og fester siv ey i Jorden. Algæ. 15%. Marcamtia polymorpha bør settes paa en vaad Tallerken, naar den kommer i Blomster for at see pollen bevæge sig. 169. Lichen calcareus og saxatilis. Det er besynderligt paa Øland at man aldrig seer Calecareus uden paa Kalksten og saxatilis ey uden paa graae Steen, med denne farves rødt. 39%, Tartareus Vestgother fare om Landet med denne, støde den med urin da den bliver gandske rød, farver rødt ligesom roxella. 4%. Islandieus. Kundskaben om denne bør vi takke Dankse for. Voxer stoer paa sterile Steder, og hvor Furre voxer, den purgerer og bruges til Mad. Man skal forvelde dem først i Vand, og slaae det bort, da det mister sin vis purgans, koges siden med Melk og Vand. 5”. Pulmonarius voxer kun paa gamle Eker og Bøg; fik Navn 1910] - Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 67 da Signatura plantarum var i Brug. Den er yperlig i guul sot men ey i Lungesot. | 69%. Prunastri voxer paa prunus spinosa i Mengde. Franso- serne projecterede den en Tid til Puder. 79%. Aphtosus Larver til Fluer som ere komne i Mennnesker kan man ey udrive med anthelmimntica, men vel med denne. 8”, Caninus er blevne navnkundig gjennem Sloame og Mead som recommenderede infusum mod galne Hunders Bid. 99109 119, Velleus, Deusteus, et pustulatus give hoy rød Farve. 129. Scyphiferi ere receommenderef/de/ mod Kighoste, men giøre ingen Ting. 13”. Rangiferinus. I Indien voxer mest arbores, meget faae herbæ, im regiomibus frigidioribus, mest gramina, mm summo septen- trione mest muscos, og in fridissimis mest algæ. I Lapmarken seer man Marken heele Miilen gandske hvid av Lichen rangiferinus. Denne er Lappernes Ager og Eng. Renerne samle selv sin Føde. Findes ey Lichen saa brendes Skoven op, da de efter 10 Aar faaer herlig Vext av denne. —Vesterbothmimgerne bruge at give sine Køer denne, de slaaer lidet Vand paa, men Melken bliver maver og fatua. 14", Barbatus bruger Lapperne naar de ere huudløse. 15”. Vulpinus dræber Ulver. 169. Floridus voxer kun paa Bøg er den specieuseste. 179, Tremella pumperima [sict!]). Naar det regner om Vaaren, finder man ligesom et brunt gelie, dette settes i et glas, da det smørges paa podagrici, og giver dem ind, med hvilken Uladislaus blev cureret. 2”. Auricula et av de beste medicamenter naar Øyet er rødt, at legge den i lunkent Vand, og legge paa drager ud en I Halsesyge bruges den som gargarismå. 15%. Fuci ligge ved Havs Stranderne og Me Bølgerne. Svinene æder dem. De legges paa Sand Agrer, at ey Sanden skal flyve bort. 1”. Bucemalis (Trompet Græsset) Bauhinus Den største Bo- tamieus i sin Tid, havdé ey seet det, og ey nogen Botanicus efter ham, findes kun ved Caput bonæ spei, hvor det flyder, er 8 Alner langt. Stilken er ved basis tynd, som en lille Finger, og bliver alt tykkere og tykkere, som en Arm. Inden i er den huul, og av consistence som Leder. Enden ligesom avhuggen, naar de skiære av det ved husm, kan de blæse deri som i en Luur. Naar det 68 Jens Holmboe. [No. 1 kommer til sin Fuldkommenhed, drager det sig sammen som en Lancet og solid. Paa Enden av denne lancet udvoxer Blade av en Alens lengde, og Toms Brede, de ere integerrimæ, og saa mange at de udgiøre en heel Qvast. 199, Ulva Intestinalis voxer i Havet under Vand og kastes op til Stranderne. I Skaane voxer den paa Halm Tagene hvilket er nesten utroeligt. Men Aarsagen er at de legge der Tang paa Tagene blandet med denne, voxer paa den nordre Side. 209, Byssus jolithus Steenerne ved Veyerne i Skove, ere undertiden ligesom over dragne med Bloed, hvilke Steene mineralogi kalde lapides violacei. Gnugger man derpaa med Haanden, bliver den guul, og lugter som viol. Men remarquabelt er at man aldrig finder det uden hvor en stoer Steen er bleven omveltet, saa at den undre Siden er kommen op. Efter nogle Aar bliver den graae og er da byssus saxatilis. 20%. Flos aquæ En Tid paa Aaret er Vandet ligesom graat, da er Fiskernes messis, det gaaer ned hver Nat og op hver Dag. 3". Phosphorea Det er verd at see efter om det ey er nogen fungus. | Fungi. 21". Agarieus piperatus er hvid med røde lameller, avbryder man Hovedet saa kommer Melk ud. Rysserne æde den. 20%, Chantarellus Lamellerne springe ned for caulis. En av de delicateste Svamper. 30%. Deliciosus har guul Melk 1 sig. 4". Muscarus Rød og hvid pileus. Den har ligesom strødde røde Vorter paa sig. Er en av de giftigste Svamper. Om man støeder og legger den raa i en Krukke, lader den staae 14 Dager, saa bliver der et liquamen. Dette liquamen er et av de beste — Midler mod Væggeluus, man stryger det i Springerne hvor de op- holde sig. For Fluer er det og godt, man slaaer da Melk paa. Der er mange Svamper som kan ædes, men mange er og giftige. 59%. Qvercimus bruges nu at stemme Blod med, hvilket i lang Tid har været i Brug hos Dalekarlene. 229. Boletus bovinus naar Kørene slippes i Enger, hvor denne meget voxer, saa bliver Melken seyg og vemmelig. 23%, Phallus impudicus intet ligner meere en penis end denne. 20%. Esculentus Pileus er skrynklig. t å r 1910] Linnés botaniske ,Prælectiones privatissimæ" 1770. 69 24”. Penza lentifera De saakaldede Frø er ey Frøe, men der er et hvidt Meel i dem, som saaer sig. 25". Liycoperdon bovista findes av ulige Størrelse. Om Røgen av den kommer i Øyet kan man blive blind, men ey for efter nogle Dage, naar Maskerne [— ——]' Boerhave siger, at det er en Gift uden Lige om den kommer i Maven. Er den beste chæmorrhagier. 29%. Tuber voxer just som den forrige men under Jorden. Lugten er hircosus, de Gamle sagde at det var av Hiort Bruunsteen. 26". Mucor wumnctuosus er det samme som er Svamp inde i Huus. Det eneste Middel mod den, er at koge vitriol, og stryge paa saa lenge Grunden er fugtig, da den ey kommer igien. Fr den eneste som kan see voxe, og det sterkeste septicum, fortærer Ek- Planker. hel DAGE) Bergens Museums Aarbok 1910. Ne: Das Klima von Bergen. Von N. J. Föyn. FPhern Niederschlåge. Tabhalt TETT ER EE MØkerleeren Beobachtunsen....g+viskitehervsverevdkeue rn se. mH bunsegaardshospitalet und Pleiestiftelsen.......-......s. he DS =D 10. 11. 12. . 15 GR RE ER Fkrheher Gansides Niedersehlaes .. .-.0.0åse vokse ble vii on . Abweichungen von der normalen Niederschlagshöhe..........avx. Abweichungen von der ebenen Niederschlagshöhe...........uvvrr Pentademittel der Niederschlagshöhe .......... gs aa INST SPE NE ee NE Zahl der Niederschlagstage, nach Intensitåt verteilt ............. Eertademmsel der Niederschlagstage ...12Js TOR | ke ranpeln Sora Asak. SEES E bd ea de å EE OR EE ere rdlø ss ekelStatiøn...-. dl AV li ee keen s 4 fa spe Niederschlagshöhe und Niederschlagshåufigkeit .....+»..-vvvvavesr 155 ee Te Masheker Gans vdes Niedersellags L-LilJAN SJ NNN SG Peskaee Niederschlag bei den verschiedenen Windrichtungen ....-.-+vvves Einleitung:. B.. hat stets in dem Rufe gestanden, ein regenreicher Ort zu sein. Es liess sich deshalb erwarten, dass dieser Ort der erste in Norwegen werden wiirde, wo man die Niedersehlagsmenge zu messen versuchte. Schon in den Jahren 1765--1770 wurden regelmåssige Messungen gemacht. Die Niederschlagshöhen im westlichen Norwegen haben eine Maximumszone, die parallel mit der Kiiste geht und eine Breite von 20—50 Kilometer hat. Ihre Grenze nach Westen fållt mit dem Anfang des hohen Landes zusammen. Die niedrigeren Inseln, die drausen gelegen sind, erhalten viel weniger Niederschlåge. Bergen liegt im westlichen Rande dieser Maximumszone und bildet ein Centralpunkt fir das westliche Norwegen, von Stavanger im Siden bis zum Vorgebirge Stat im Norden gerechnet. Die Ver- håltnisse, die die Niederschlåge an diesem Orte zeigen, können mit ørösserer oder kleinerer Genauigkeit fir die Niederschlåge in dem ganzen westlichen Norwegen geltend gemacht werden. Die Differenzen nehmen natirlich etwas zu mit dem Abstande vom C(entralpunkt und besonders mit der Annåherung an die Gebires- kette, die das westliche Norwegen vom östlichen trennt. In Betracht der grossen ökonomischen Interessen, die an die Niederschlagsverhåltnisse verkniipft sind, darf es zweckmiåssig sein, eine Ubersieht von den durchschnittlichen jåbrliehen Niederschlags- höhen des westlichen Norwegens zu geben. In Tab. I finden sich diese, auf die 30-jåhrige Periode 1876—1905 reduziert. Alle Angaben in dieser Tabelle sind herausgenommen aus , Nedbøriagt- tagelser i Norge”, vom Meteorologischen Institut in Kristiania heraus- gegeben. Die grosse Menge von Niederschlagsstationen sind in 1895 errichtet; ihre Niederschlagshöhen aber sind auf obengenannte Periode vermittelst der Niederschlagsreihen der ålteren Stationen reduziert. 6 N. JAP6yn. TE Die ålteren Beobachtungen. Die ersten Niederschlagsmessungen in Bergen und zugleich in Norwegen wurden, wie friiher erwåhnt, in 1765—1770 von Lektor ARENTZ (spåterhin Rector an der Kathedralschule in Bergen) ge- macht. Fr hat die monatlichen und jåbrlichen Niederschlagshöhen dieser Jahre in den Schriften der Kjöbenhavnske Selskab Band XI 1771 publiziert. Vom Platze, wo der Regenmesser angebracht war, hat man keine Auskunft. Vom Regenmesser berichtet er, dass er sich von der sonst gebrauchten Weise bedient habe, nåmlich einem viereckigen Gefåss mit einem Loch im Boden, wodureh das Wasser in eine Flasche herunterliefe. »Diese pflegt viereckig zu sein, von kleinerer Breite aber als das dariiber stehende Gefåss aus dem Grunde, dass man den Z'uwachs des Wassers leichter beobachten kann. In dieser Sache aber habe ich von der gewöhnlichen Weise etwas abgewichen und anstatt unmittelbar die Höhe des zuwachsenden Wassers zu beo- bachten, habe ich vermittelst des Wasserinhaltes herausgerechnet, bis zu weleher Höhe iiber dem Erdboden es stehen wirde.* Er gebrauchte dazu 2 Flaschen, eine ganz kleine und eine etwas grössere, beide mit engem Halse. Ihr Inhalt, wenn sie ge- fullt waren, wurde bestimmt und es wurde berechnet, wie die Höhe im Getåsse (oder iber dem Erdboden) sein wirde, wenn es eine oder mehrere Flaschen enthielte, wonach eine Tabelle zustande gemacht wurde. Ein Rest, der die kleinere Flasche nicht fållte, wurde bis nåchstes Mal aufbewahrt. Seine Niederschlagshöhen, in Duodecimalzollen angegeben, wei- chen nicht sehr viel von den Niederschlagshöhen des Lungegaards- hospitales ab — sie geben ein wenig höheres Mittel als die ersten 20 Jahre dieser Reihe —. Sie sind deshalb hier mit diesen 7u- sammen angegeben in Tab. II. II. Lungegaardshospitalet und Pleiestiftelsen. 609 23' N. Br., 50 91" L. E. Gr. Seehöhe bezw. 17 und 22 m. r In 1850 wurden meteorologisehe Beobachtungen am Lungegaards- Nr hospital in Gang gesetzt von dem sowohl als Mediciner wie auch 1910] | Das Klima von Bergen. 7 als Zoolog bekannten Uberarzt des Hospitales Dr. D. C. DANIrrssen. Durch die Einåseherung des Hospitales Weinachtsabend 1853 wurden die Beobachtungen abgebrochen. Sie wurden Juli 1860 wieder aufgenommen. Diese ålteren Beobachtungen waren doch nicht von Niederschlagsmessungen begleitet. Solche fingen erst im Januar 1861 an. Von der Zeit an wurden sie ohne Abbrechung am Lungegaards- hospital bis 1895 fortgesetzt, als die meteorologisehen Beobachtungen an die naheliegende Pleiestiftelse (Pleiestiftelsen for Spedalske No. 1) versetzt wurden, wo sile noch gemacht werden. Der ålteste Messungsapparat war ein runder Regenmesser mit einer Öffnung von einem norwegischen Quadratfuss, im Inneren mit einem Tråehter um die Verdunstung zu hindern versehen und mit einem Hahn zum Abzapfen des Wassers. Der Messcylinder war in Kubikdecimalzollen eingeteilt und ergab also die Niederschlags- höhe direkt in Zehnteldecimallinien. Von August 1868 an hat man einen Messcylinder gebraucht, der die Niederschlagshöhe direkt in Millimetern ergab. å Der Regenmesser war auf der siidwestlichen Seite des Hospitals- gsebåudes in ca. 18 m. Abstande von dieser und auf dem höchsten Punkte eines Berges angebracht. Dieser Berg erhebt sich 2—3 m. iiber das drinnen gelegenes Terrain und stirzt bis zu dem ca. 16 m. piedriger gelegenen Lungegaardssee schroff hinab. Der Platz war den Winden sehr ausgesetzt, besonders dem Siidwind, der den aller wesentlichsten Teil der Niederschlågze in Bergen herbringt. Es waren Båume herum gepflanzt und in 1880 wurde der Regenmesser hiervon versetzt, da er nach und nach von Båumen iiberwachsen worden war.)) Die Höhe des Regenmessers iiber dem Erdboden war auf jenem Platze 1.8 m. ; Der Regenmesser wurde nun auf einem Platz in westlicher Richtung vom Hospitale in ca. 150 m. Abstand unten auf der Ebene in einer Höhe von nur einem paar Meter iiber dem See und in einem kurzen Abstande von diesem angebracht.”) Höhe iiber dem Erd- boden 2.0 m. Zu derselben Zeit wurde der alte Regenmesser mit den in Norwegen noch gebrauchten Messern von 225 em.? Öffnung, die in - Nedbøriagttagelser i Norge* Vorrede beschrieben und abgebildet sind, vertauscht. 1) Siehe Jahrbuch d. Norw. Meteor. Instituts 1879 u. 1880. 2) Die Terrainverhåltnisse am Lungegaardshospital erleiden zur Zeit grosse Verånderungen wegen der Anlage des Fisenbahnhofes. 8 N. J. Föyn. [No. 2 Wegen der Abnahme der Leprakrankheit in Norwegen wurde das Lungegaardshospital in 1895 niedergelegt und die Wirksamkeit sowohl des Ueberarztes als auch der iibrigen Beamten auf die Pleie- stiftelse eingeschrånkt. Der Regenmesser wurde hier in ca. 15 m. Abstand von den Gebåuden in stidwestlicher Richtung und ea. 150 m. in nordostlicher Richtung von seinem bisherigen Platz angebracht. Die Seehöhe ist hier ea. 20 m. Höhe iber dem Erdboden 2.0 m. 1. Niederschlagshöhe. Tabelle II enthålt die monatlichen und jåhrlichen Niederschlags- höhen von den Beobachtungen des Lektors Arentz, von dem Lungegaardshospital und von der Pleiestiftelse, ferner das Mittel, das Maximum und das Minimum sowie fiinfjåhrige Mittel, die ålteren Beobachtungen doch ausgenommen, wo alle 6 Jahre in das Mittel eingehen. Besonders wenn wir die fiinfjåhrigen Mittel betrachten, fållt es in die Augen, dass die Niederschlagshöhen vor 1880, mit den- jenigen der spåteren Jahre verglichen, autffållig klein sind. Es låsst sich kaum leugnen, dass die friheren Beobachtungen mit Fehlern behaftet sind entweder wegen des Platzes des Regenmessers oder wegen mangelhaften Beobachtens oder aus den beiden Griinden. Im Jahrbuch d. Norw. Meteor. Instituts fir 1879 ist auch angegeben, dass der Regenmesser von seinem friiheren Platze verlegt wurde, weil dieser Ort im Laufe der Jahre mehr und mehr iiberdeckt worden war. Durch vergleichende Messungen im Laufe des Mai 1880 wurde gefunden, dass der neue Platz mit dem neuen Regen- messer 11!/1 % grössere Niederschlagshöhe ergab. Es ist doeh anzunehmen, dass das Deficit des alten Platzes anwesend war, auch bevor er mit Båumen itiberwachsen wurde, indem die hauptsåchliche Ursache in der den Winden sehr aus- vesetzten Lage zu suchen ist, was uns die spåteren Erfahrungen lehren.*) ; In den drei ersten Jahren wurden die Messungen, soviel ich weiss, von dem spåteren Stadtphysikus J. LinpHorm als Unterarzt des Lungegaardshospitales ausgefihrt. Sie sind in dieser Zeit 1) Ein Beispiel: In Berlin ergaben die ålteren Messungen auf der Platt- form der damaligen Sternwarte ca. 26 m. ber dem Erdboden 11 % zu wenig gegeniiber den spåteren Beobachtungen (1—2.6 m. iiber dem Boden). Hertcmann: Das Klima ven Berlin I. Abhandl. d. Königl. Preus. Meteor. Instituts. Bd. I. 1910] Das Klima von Bergen. 9 augenscheinlich auf die gewissenhafteste Weise gemacht. Nach der Zahl der Messungen hatte das Jahr 1863 261 Niederschlagstage mit einer Niedersehlagshöhe von 0.05 Linie (0.16 mm.) und dariiber, eine Anzahl, die spåter nicht erreicht ist. Darnach wurden indess die Beobachtungen von Bedienten des Hospitales ausgefiihrt, besonders dem sogenannten Kopsætter (la- borantkerl), und es zeigt sich nun, dass die Zahl der Messungen im Jahre stets abnehmend sind. Es wurde mehr und mehr gewöhn- lieh, nur, wenn grössere Niederschlagstålle stattzefunden hatten, zu messen. Es war dabher zu erwarten, dass die Niederschlagshöhen zu klein werden wirden, da die Erfahrungen von anderen Orten erweisen, dass man stets etwas verliert, wenn die Messung nicht gewissenhaft an jedem Niederschlagstaz gemacht wird, selbst wenn der Regenmesser gegen Verdunstung gut gesehiitzt ist. Wie friher erwåhnt, war der Regenmesser mit einem Hahne zum Abzapfen des Wassers versehen. Laut. G. J. Symons!) wird ein soleher Hahn nach 4—35 jåhrigem Gebrauch mehr oder minder leck, und bei wenig genauen Beobachtern wird zwar ein derartiger Leck in långerer Zeit der Aufmerksamkeit entgehen können. Ausser- dem kann der Hahn auch durch die Nachlåssigkeit des Beobachters offen stehen bleiben.. Es ist in den Beobachtungen des Lungegaards- hospitales jedenfalls einmal die Bemerkung gefunden, dass nichts gemessen sei, weil der Hahn offen stånde. Die kleinste Jahreshöhe ergiebt 1870. Auch die wenigen an- dern Niederschlagsstationen, die damals im westlichen Norwegen in Thåtigkeit waren, geben eine kleine Niederschlagshöhe in diesem Jahre an. Sie ist doch bei diesen Stationen in 1876 noch kleiner, das zwar als das trockenste Jahr dieses Landesteiles angesehen werden muss. Durch Vergleich von den monatlichen Niederschlags- höhen mit denjenigen Florös, die im allgemeinen mit den Nieder- sehlazshöhen Bergens einigermassen parallel gehen, zeigt es sich, dass es die ersten 5 Monate des 1870 sind, die zu kleine Nieder- sehlåge haben. Es ist anzunehmen, dass ein Leck im Hahn des Resenmessers die Ursache hierfir ist. Falls man alle Jahressummen vor 1880 mit 11./; pCt. wegen des ungiinstigeren Platzes des Regenmessers erhöht und die meisten von diesen mit noch einigen pCt. wegen des nåchlåssigeren Beobach- tens etc., erscheinen doch die Niederschlagshöhen der Sechzig- und 1) A Contribution to the History of Rain Gauges. (Quarterly Journal 1891. i ak Å > 10 N. J. Föyn. [No. 2 besonders der Siebzig-Jahre gegeniiber denjenigen der spåteren Jahre verdåchtig klein. Von Anfang an war ich deshalb geneigt, sie ganz ausser Betracht zu setzen. Die iibrigen Niedersehlagsstationen zu dieser Zeit im westlichen Norwegen ergaben ganz gewiss auch kleine Niederschlagshöhen; ich nahm aber an, dass dieselben Einwånde betreffs deren geltend gemacht werden mögen. Auch an diesen Orten waren Regenmesser mit Hahn in Gebrauch, gleichzeitig damit, dass den Messungen die Aufmerksamkeit und Kontrolle, die in den letzten 20—30 Jahren verwandt ist, nicht geschenkt wurde. Ich stellte Untersuchungen an, ob die Niederschlagsstationen im östlichen Norwegen etwas Anleitunig geben können. Es zeigt sieh indess, dass sich eine sehr kleine Ubereinstinmung zwischen den Stationen des östlichen und denjenigen des westlichen Nor- wegens findet. Einen besseren Erfole gab dagegen die Unter- suchung iiber den Niederschlag in Schottland. In der höehst ver- dienstvollen Arbeit von R. C. Mossman: The Meteorology of Edin- burgh") findet man eine Tabelle, die die Niederschlagshöhen von 1770 an angiebt. Man bemerkt gleich bei den zehnjåhrigen Mitteln dieser Tabelle, dass die Siebzig-Jahre eine sehr feuchte Periode in Sehottland waren, zum Teil war dies auch mit den Sechzig-Jahren der Fall, wogegen die Achtzig- und die Neunzig-Jahre wenig Nieder- sehlag gegeben haben, also wie zu erwarten war, grade das Gegen- teil der Verhåltnisse im westlichen Norwegen. Betrachten wir die einzelnen Jahre, ist der Gegensatz in der Höhe des Niederschlags weniger hervortretend; einen grösseren Erfolg aber erhalten wir in diesem Falle durch das Vergleichen der jåhrlichen Niederschlagshöhen Bergens mit der Windverteilung in Edinburgh. In einer Tabelle (XXX V) hat Mossman die prozen- tisehe Zahl der Winde mit östlicher und mit westlicher Kom- ponente angegeben. Es zeigt sich hier, das in den Jahren, worin der Ostwind der hiåufigste ist, hat Bergen kleine Niedersechlagshöhen und in den Jahren, worin der Westwind in Edinburgh am håufig- sten auftritt, hat Bergen grosse Niederschlagshöhen. Das Maxi- mum des Ostwindes trifft in 1876 ein und das Minimum in 1887, in welchen Jahren das westlieche Norwegen bezw. das Minimum und das Maximum der Niederschlagshöhen hat. In den Siebzig- Jahren finden sich mehr Jahre mit hervorherrschendem Ostwinde als in den friiheren und spåteren Jahren. Besonders in den Acht- 1) Transactiuns of the Ruyal Society of Edinburgh XXXVIII, XXXIX, XL. 1910] Das Klima von Bergen. dr zig-Jahren kommen dagegen Jahre hervorherrschenden Westwindes zum Vorschein. Etwas åhnliches wirde man natiirlich auch finden, wenn man die Windverteilung an den norwegischen Stationen untersuchte. Eine Tabelle mit den Winden, nach ihrer östlichen oder westlichen Komponente verteilt, ist indessen fir die norwegischen Stationen nicht ausgearbeitet. Dazu kommt, dass an der Westkiiste Nor- wegens das hohe Land verursacht, dass sich der Wind parallel mit der Kiiste dreht und dass auf diese Weise der Siid- und der Nord- wind sowohl Winde mit östlicher als auch die mit westlicher Komponente vertreten. Die Niederschlagshöhen der Sechzig- ud Siebzig-Jahre in Bergen leiden, wie friher erwåhnt, an bedeutenden Mångeln; wie aber die Niederschlags- und besonders die Windverhåltnisse in Edin- burgh zu erkennen geben, haben die Niederschlagsmengen des west- lichen Norwegens in diesem Zeitraume verhåltnissmåssig klein sein miissen. In Tab. III sind die korrigierten Werte der Niederschlags- höhen der Jahre 1861—1880 angefiihrt. Den Jahren 1861—1863, worin die Messungen sorgfåltig ausgefihrt sind, und den Jahren 1876— Mai 1880, in welchen nach dem, was zu sehen ist, strengere Anspriiche zum Messen nach jedem Niederschlagstag vemacht, ist ein Zuschlag von 11/14 pCt. als Berichtigung fir den stark ausgesetzten Platz des Regenmessers gegeben; den iibrigen Jahren 1864—1875 hingegen 15 pCt. als Berichtigung teils fir den Platz des Messers und teils fir die weniger sorgfåltigen Messungen. 1870 ist nach «den Beobachtungen Florös noch weiter korrigiert. Das Mittel der ganzen in Tab. IT abgedriiekten Reihe ergiebt nach der Finfihrung dieser korrigierten Werte einen Jahreswert, welcher der Grösse sehr nahe kommt, die das Norwegische Meteorologische Institut in , Nedböriagttagelser i Norge* als den Jahresnormal aufgestellt hat, nåmlich das Mittel der unkorrigierten Niederschlagshöhen der dreizig- jåbrigen Periode 1876—1905, welches 2040 mm. betrågt. 2. Jåhrlicher Gang des Niederschlags. Aus den Mittelzahlen in Tab. II ersehen wir, dass die Herbst- monate die gsrössten Niederschlåge liefern. Oktober hat die aller- grössten; doch kommt ihm September sehr nahe, besonders wenn die kleinere Långe des letztgenannten in Betracht gezogen wird. No- 6 12 N. J. Föyn. 0 [No. 2 vember hat ein Bischen weniger als December, pro Tag hingegen unbedeutend mehr. K Die trockenste Zeit des Jahres sind die Monate April, Mai und Juni mit ungefåhr derselben Durchschnittshöhe. Ausgedriiekt in Prozenten des Jahresmittels erhålt man nach Tab. IT folgendes: Janr. Febr. Mårz April Mai Juni Juli Aue. Sept. Oktbr. Novbr. Decbr. Jahr. 99 77 68 4.9 5.3 52 75 96 11.1 118 990 pe Wenn auch Fehler den Beobachtungen vor Mai 1880 anhaften, findet sich doch kaum irgend welcher Grund dazu nicht alle Beo- bachtungsjahre beim Ausrechnen der jåhrlicher Verteilung mitzu- nehmen, da die Fehler aller Wahrscheinlichkeit nach in allen Monaten des Jahres dieselben seien. Nehmen wir die Mittel nur aus der Jahresreihe 1876—1905 heraus, wle sie in ,Nedbøriagttagelser i Norge" angefiihrt sind, ergiebt sich folgende prozentische Verteilung: Janr. Febr. Mårz April Mai Juni Juli Aug. Sept. Oktbr. Novbr. Decbr. Jahr. 10.0. 78 74 45 57.46 77 9.3 113 1.s 101000 die eine viel unregelmåssigere Reihe bildet. Der Jahresnormal, aut die Monate nach den ersteren Prozent- zahlen verteilt, ergiebt folvende Monatsnormale: Janr. Febr. Mårz April Mai Juni Juli Aug. Sept. Oktbr. Noybr. Decbr. 202 157 1389 100 108 106.158 196 227 240 P02lt Die in Tab. II angefihrten Maxima der Monatsmengen iiber- sehreiten in allen Monaten mit Ausnahme des Oktobers das doppelte der Normalmengen. In Betreff des Oktobers ist es wahrscheinlich, dass das Maximum auch dieses Monats in einer långeren Reihe auf das doppelte des Normalmittels hinaufkommen wird. Wie unten zu ersehen ist, hat er eine grössere mittlere Verånderlichkeit als November, der ein ebenso grosses Maximum wie September auf- weisen kann. Die apgefihrten Minima, die sich fast alle aus den ersten 20 Jahren der Beobachtungen des Lungegaardshospitales herschreiben, sind wahrscheinlich etwas zu klein; es wird sich aber nur um einige wenige Millimeter handeln. Der Monat Mai ist noch keinmal unter 25 pCt. des Normales hinabgesunken und Oktober und November — nieht unter 20 pCt. 1910] Das Klima von Bergen. 13 3. Abweichungen von der normalen Niederschlagshohe. | Nimmt man die Abweichungen der Monats- und Jahresmengen von den beziiglichen Mitteln, addiert sie ohne Riicksicht auf ihre Zeichen und dividiert durch die Zahl der Jahre, erhålt man die sogenannte mittlere Verånderliechkeit, die einen Ausdruck för die orössere oder kleinere Wahrseheinlichkeit, womit normale Nieder- sehlagshöhen zu erwarten sind, ergiebt. Den besten Uberbliek be- kommt man durch das Ausdriieken der mittleren Verånderlichkeit in Procenten des Monats- oder Jahresmittels (die relative mittlere Verånderlichkeit). Janr. Febr. Mårz April Mai Juni Juli Aug. Sept. Oktbr. Novbr. Decbr. Jahr. Absolute Verånderlichkeit. ENO 56041 136. +—40 - 57 der 86075 2290 Relative Verånderlichkeit. Eger 142 340040 039 31 1 37 Dro de 115) Die grösste relative mittlere Verånderlichkeit hat der Monat Februar und dem nahe kommen Januar, Mårz und April. Die klein- ste relative mittlere Verånderlichkeit findet sich im November, August und Mai, also im letzten Monate des Herbstes, Sommers und Friihlings. Die Wintermonate in Bergen haben im allgemeinen 'Tempera- turen iiber 0 Grad und bedeutende Niederschlåge, meistens als Regen. In einzelnen Wintern streckt sich doch das skandinavische Luftdrucksmaximum iiber die Westkiiste Norwegens hinaus und verursacht binnenlåndische Winter mit andauernder Kålte und sehr kleinen Niederschlågen. Es ist dieser Wechsel zwischen Herbst- und Winterkarakter, der dem Januar und Februar die grosse relative Verånderlichkeit verschaiit. | Der Frihling ist die trockenste Jahreszeit. Am håufigsten fångt die trockene Zeit schon mit dem Mårz an; es trifft aber auch nicht selten ein, dass die Witterung im IMårz eine unmittelbare Fortsetzung derjenigen der vorhergehenden Monate bildet. Das- selbe kann auch mit dem April der Fall sein, wåhrend dieser Monat gewöhnlich sehr regenårm ist und daher das absolut niedrigste Monatsmittel aufweist. Gleichmåssigere Niederschlagsverhåltnisse hat Mai. Die allertrockenste Zeit des Jahres wird in der Regel Juni sein. Die mittlere Niederschlagshöhe iibersteigt die des Aprils nur mit 14 N. J. Föyn. [No, 2 0 6 mm. zu derselben Zeit, wie seine Temperatur bedeutend höher ist. Sowohl Juni als auch der folgende Monat Juli hat öfters verhåltnismåssig lange Trockenperioden, was im Juli den Landleuten sehr niitzlich ist. Dagegen ist August ein durechgehends feuchter Monat; davon seine geringe relative Verånderliehkeit. Der Herbst ist die regenreichste Jahreszeit. September und zum Teil Oktober können doch lange Perioden guten Wetters haben und bilden dann den beinahe angenehmsten Teil des Jahres. No- vember låsst dagegen selten seinen herbstlichen Karakter los md unter allen Monaten des Jahres weist der die kleinste relative Ver- ånderlichkeit auf. | December bildet den Uebergang zu den Wintermonaten. Die relative mittlere Verånderlichkeit des Jahres 15 pCt. zeigt sich etwas gross fiir einen Ort wie Bergen mit einem ausgespro- chenen Kiistenklima. Dies riihrt vom Mangel der Beobachtungs- reihe an Homogenitåt her. Mit den korrigierten Werten der ersten 20 Jahre des Lungegaardshospitales sinkt sie bis auf 12 Prozent herab und wiirde mit einer absolut homogenen Reihe zwar um noch ein oder zwei Prozent kleiner geworden sein. Natirlich hat die- selbe Ursache auch bewirkt, dass die mittlere Verånderlichkeit der Monate etwas zu hoch entfållt. Wie gewöhnlich der Fall ist, weisen die Nisderseklagl håufiger negative Abweichungen oder Unterschuss als positive oder Uberschuss auf. Die letztgenannten sind im Durehschnitt natiirlich grösser. Mit Ausnahme vom Januar, der 60 pCt. negative Abweichungen und also nur 40 pCt. positive hat, und September mit bezw. 57 und 43, sind die Differenzen zwischen den Zahlen der negativen und der positiven Abweichungen sehr klein, wie auch einige Monate — Mai, Juli, August, Oktober und November — ein unbedeutendes Uberwiegen der positiven Abweichungen erweisen. Von den Jahres- mengen sind 53 pCt. unter dem Mittel und 47 itiber demselben. Zum genaueren Uberblicke, wie die monatlichen Niederschlags- summen im Verhåltnis zu den Normalmitteln der Monate entfallen, möge folgende Tabelle dienen. Nur die Reihe des Lungegaards- hospitales (mit korrigierten Werten) und der Pleiestiftelse ist hier mitgenommen. 1910] Das Klima von Bergen. 15 Die Verteilung der Monatssummen. Prozente der 5 å FRERE g = E E E å normalen E ke SVENE EE Ei 2 | HJE 3 E Monatssummen Fa | | Seen 0— 925 9 1 3 3 | — 3 2 2 1 | -— 1 3 | 21 26— 50 2 9 51 6 4 D 5 4 7 8 Hm 0 066 d1— 75 13 FL 0:10 6 | HH 6 8 | I 9 DL MØT 76—100 9 9 7 ssr10:12 GE LE 3 5 Ja OG 101—125 Se OSS EIO NA TD NON EL 26 14 | 129 126—150 5 6 3 4 2 4 | 10 ) 4 7 5 4 59 151—175 5 3 5 3 7 4 4 ) Bok uk sd 49 176—200 PT 1 4 ] 3 1 3 I DA Eee Ko NNN 9 10 Hr NNN ENE EEE EE Es geht aus der Tabelle hervor, dass die am håufigsten auftre- tenden Monatssummen in den vier ersten Monaten des Jahres den niedrigeren Stufen angehören. In den iibrigen Monaten weichen sie nicht viel von dem Normalwert ab, Juli doch ausgenommen, in dem sie sich auf beiden Seiten doch in einiger Entfernung gruppiren. Dasselbe ist auch mit dem Oktober zum Teil der Fall. Novembers stark hervortretendes Maximum in der Nåhe des Normalwertes stimmt mit der geringen mittleren Verånderlichkeit dieses Monats iiberein. Die mit ,Summe* iiberschriebene Spalte fasst die Zahlen aller zwölf Monate zusammen. Das Maximum fållt hier auf die Stufe 101—125 pCt., also ganz nahe dem Normalwert, wåhrend sich ein sekundåres Maximum in der Gruppe 51—75 pCt. vorfindet. Dies riihrt von der Verteilung in den ersten Monaten des Jahres her. Fiir die Klimatologie mag eine Untersuchung iiber die Långe der Perioden mit Uberschusse oder Unterschusse Interesse haben. Aus der 48 jåhrigen Reihe des Lungegaardshospitales (mit den korrigierten Werten) und der Pleiestiftelse ist unten angegeben, wie oft ein Ubersechuss oder Unterschuss eines Monats schon im nåchsten in das umgekehrte hiniibergegangen ist, oder wie oft 2, 3 oder mehrere Monate gleicher Abweichung auf einander gefolgt sind. Tape TAS JET VIP 0 det ald: 1 16 N. J. Föyn. : [No. 2 Zahl der Fålle, dass in den Jahren 1861—1908 eine Folge — von 1, 2,8... Monaten zu nass oder zu troeken war. Zahl der Monate Nass Trocken 1 73 71 2 41 35 3 10 20 4 8 10 5 4 1 6 | 3 2 7 | 1 3 8 2 — 9 — 1 100 1 — Summe | 143 143 Aus der Tabelle ersehen wir, dass kein grosser Unterschied zwischen den Zahlen der Uberschuss- und der Unterschussperioden auftritt. Jene haben einiges Uberviegen fir die 2 und 5 Monats- dauer, diese dagegen fir die 3 und 4 Monats. 4. Abweichungen von der ebenen Niederschlagshöhe. Fir die praktischen Bedirfnisse der Wasserbautechnik hat es keine grosse Bedeutung, wenn der Niederschlag ein wenig iber oder unter der normalen Höhe ist; was die Hauptrolle aber spielt, Ist die Differenz von der ebenen Niederschlagshöhe. Die ebene Niederschlagshöhe ist die normale Niederschlags- höhe des Jahres durch 12 dividiert, also dieselbe Niederschlagshöhe för alle Monate des Jahres, wodurch dieselbe Wassermenge das ganze Jahr hindureh in den Flissen gehen wiirde, alle Niederschlåge in der Form von Regen vorausgesetzt. Die Voraussetzung von allen Niederschlågen als Regen hålt naturlich nicht Stich, selbst nicht hier auf der Westkiiste Norwegens mit dem milden Winterklima. Die Techniker haben also zu be- riieksichtigen, inwiefern etwas durch das Sehneonle gå abgeht oder durch das Schneesmelzen zukommit. In Tab. IV sind alle Abweichungen von der ebenen Nieder- sehlagshöhe des Lungegaardshospitales (die korrigierten Werte) und å der Pleiestiftelse um mehr als 300 mm. angefiihrt. In der mit , Zeitraum* iibersehriebenen Spalte habe ich die aufeinanderfolgenden E 1910] Das Klima von Bergen. a7 Monate mit Uberschuss oder Unterschuss angegeben (die Jahreszahl gehört dem anfangenden Monat 7u), in der nåchsten Spalte ihre Zahl und in ,Betrag mm.* die Summe der Abweichungen in diesen Monaten. Wie zu erwarten ist, fallen die meisten Unterschiisse auf den Friihling und den Frihsommer, die die kleinsten normalen Niederscehlagshöhen haben, und die Uberschiisse auf die Herbst- und die Winterzeit. Die långsten Unterschusszeiten erstrecken sich iilber 10 Monate hinaus in besw. 1876—77 und 1878—79, die letzt- venannte mit einem Betrag von 930 mm. Die långste Uberschuss- periode dauerte 9 Monate in 1906—07, doch nur mit einem Betrag von 490 mm., wåhrend der grösste Uberschuss 972 mm. betrågt und eine Dauer von 7 Monaten in 1887—88 hatte. Wiirde man Reservoire haben, gross genug zum Herschaffen einer vollståndig sleichmåssigen Wasserströmung im Flusse, geniigt es doeh nicht mit Abweichungsperioden nach Monaten zu rechnen. Wir wissen, dass eine Reihe aufeinanderfolgender Jahre Unterschuss oder Uberschuss ergeben kann, und es wird daher nötig sein, die Gelegenheit zum Wassermagazinieren mehrerer Jahre zu haben, um dieses in den niederschlagsårmeren Jahren wieder abgeben zu können. Wie lang derartige Perioden im Niederschlag des Lungegaards- hospitales und der Pleiestiftelse (die korrigierten Werte) sewesen sind, geht aus folgender Tabelle hervor. Te Zahl der | Uberschuss- | Unterschuss- : Jahre summe summe 1861—-1862 2 — 144 1863 1 791 — 1864—1865 DR | -— | 539 1866—1868 3 329 — 1869—1872 4 —- 1142 1873—1874 | 2 757 — 1875—1884 10 — 2748 1885—1888 | 4 1420 — 1889 | fe — 297 1890 1 235 — 1891 1 — 41 1892—1893 2 264 — 1894—1895 2 —- 732 1896—1900 ag) 1653 -— 1901—1902 2 — 185 1903—1906 4 1058 — 1907 1 —— 3 1908 1 12 — SE å 18 N. J. Föyn. [No. 2 E 5. Pentademittel der Niederschlagshöhe. Um die jåhrliche Periode der Niederschlåge genauer zu bestim- men als durch die Monatssummen möglich, habe ich die Pentade- mittel der Jahre 1876—1908 herausgerechnet, die unten angefihrt sind. Da die Messungen in den meisten der Beobachtungsjahre vor 1876 bei weitem nicht nach jedem Niederschlagstag semacht sind, haben diese weniger Verwendbarkeit fir Pentademittel. Mittlere finftågige Niederschlagshöhen. Januar 1— 5 2971 Juni 31— 4 14.8 61008316 5 9 160851 101900 16—20 971 15—19 15.4 21—925 38.4 20—24 1 26—30 42.9 25—99 (187 Februar 31— 4 85.3 Juli EN JANE 5—9 31.3 mm -20276 10—14 23.6 | 15—19 28.1 15—19 21.1 | 20—24 21.8 20—94 91.3 Å 95—11 872 25—99 95.0 | Mårz 2— 6 287 August 830— 3 83.4 7 «294 4— 8 22.9 19216023 9-13 273 I 17—21 - 25.0 14-48 90% å 92—96- 19.2 19—23 32.3 3 EE 24—928 367 | April 1— 5 205 29— 2 395 6—10 12.6 September 3— 7 39.2 KE SELG sp BE 162 90/ he 9.2 DES 1822 | 26—30 16.2 93—297 Mai een Mr gg 6—10 17.9 Oktober 3— 7 5 20 pe 16000140 19 21-95 194 18222 26—30 9247 OI EN 28— I 1910] Das Klima von Bergen. 19 November 2— 6 40.9 December 2— 6 40.3 110802 SES 12—16 - 30.9 12—146' 58:3 20293 Ke 22—26 32.6 22—26 83.2 27 k- 418 27—81 272 Die Unregelmåssigkeit dieser Reihe rihrt natiirlich von der Kurze der Beobachtungszeit her und es ist vorauszusehen, dass die Reihe erhebliche Ånderungen erleiden wird, wenn eine grössere Zahl Beobachtungsjahre dazugekommen sind. Wenn das Mittel fir den Zeitraum 8.-—12. Oktober alle anderen Mittel bedeutend iiberragt, muss man dies als eine Zufålligkeit annehmen, die durch veniigend viele Beobachtungsjahre zum Teil oder ganz vollståndig versehwinden wird. Es ist wesentlich ein einziger Tag — der 12. — der dies Mittel hinaufgebracht hat. Er weist nåmlich eine mittlere Menge von 14.9 mm. oder das doppelte von der durchsnittlichen Tagesmenge dieser Jahreszeit auf. Das Minimum des Jahres entfållt ein wenig vor der Mitte April. Das auch im normalen Monatsmittel des Mai beobachtete Steigen der Niederschlagshöhe zeigt sich schon im letzten Drittel Aprils anzu- fangen. Im Juni findet sich ein sekundåres Minimum, wonach die Niederschlagshöhe im. Ende des Monates erheblich zunimmt. Auch im November finden wir ein Sinken der Niederschlagshöhe, das sich den grössten Teil des Monates hindurch erstreckt. Diese Minima kannten wir schon aus den Monatsmitteln. Als etwas neues entdecken wir indessen ein Minimum um die Neujahr- zeit, nach dem die Niederschlagshöhe bis zu einem ausgeprågten und wohl begrenzten Maximum im Ende Januar und Anfang Februar hinaufsteigt. KEinige Wahrscheinlichkeit fir das Verschwinden dieses Minimums und Maximums bei einer grösseren Zahl Beobachtungs- jahre giebt's nicht; dazu sind sie zu hervortretend. Ich habe unter- sucht, wie das Verhåltniss in den Jahren 1861—75 sel. Wie zu erwarten ist, zeigt sich hier eine grössere Unregelmåssigkeit; ein Minimum um Neujahr und ein Maximum, wenn auch ein schwaehes, im Ende Januar sind doch zu ersehen. 6. Tågliche Niederschlagshöhen. Um einen Uberblick iber die Grösse der tåglichen Niederschlags- höhen zu erhalten, habe ich in Ubereinsstimmung mit G. HeLLMannN 20 N. J. Föyn. [No. 2 in seinem Standartwerke ,,Die Niederschlåge in den Norddeutschen Stromgebieten* die Niederschlagsmengen nach den Tagesmengen verteilt, siehe Tab. V. Aus dem unter den Pentademitteln erwåhn- ten Grunde konnten nur die Jahre von 1876 an gebraucht werden. Zu einem besseren Vergleich sind die Niederschlagsmengen auch in Prozenten der bezw. Monatssummen etc. angefiihrt. Es zeigt sich, dass der grösste Teil der Niederschlagsmenge von Tagen mit 5—15 mm. pro Tag herrihrt. Auf die Schwellen- werte unter 5 mm. entfallen beinahe die gleichen Mengen 7u allen Jahreszeiten. Fiir die Schwellenwerte iiber 15 mm. aber nehmen die Niederschlagsmengen mit den zunehmenden Tagesmengen ab. Im Sommer entfållt doch die grösste Niederschlagsmenge auf den Schwellenwert 15—20 mm. und nicht zwischen 5 und 15. 7. Grösste tågliche Niederschlagshöhen. In Tab. VI sind die grössten tåglichen Niederschlagshöhen von 1876 an angefihrt. In den berechneten Mitteln sehen wir die niederschlagsreichsten Monate. Oktober und September mit den orössten Werten aufzutreten; December wird nr. 3 und November nr. 4. Dies ist in Ubereinstinmung mit der Grösse der normalen Monatsmittel; darnach aber hört die Ubereinstinmung auf. Mårz tritt mit einem Mittel der Tagesmaxima auf, das gleich gross wie das nåmliche des Januars und grösser als das des Februars ist. April und Juni haben doch im Ubereinstimmung mit den normalen Monatsmitteln die kleinsten Mittel der Tagesmaxima. Die absolut grösste Niederslagshöhe in einem Tag traf am 27. September 1901 ein, als sie 119 mm. betrug. Nach dem iiberaus warmen Sommer war es zu erwarten, dass die Luft vielen Wasser- dampf enthielte und grosse Niederschlagsmengen abgeben kömnte. Dass die nåchst grösste dem Mårz (1899 am 14.) gehört, ist da-. gegen sehr iberraschend. Fast noch unerwarteter kommt doch eine Niederschlagshöhe von 96 mm. im April (1887 am 18.) vor. Im April findet sich itibrigens in allen Jahren keine einzige 50 mm. iibersteigende Tagesmenge. Die grosse Niederschlagshöhe eines Tages im trockensten Monate des Jahres erinnert an den ungewöhn- lichen Regenfall in Berlin am 14. April 1902, einen Regenfall, der ebenso in der niederschlagsårmsten Jahreszeit dieses Ortes eintraf. Fir die Wasserfihrung der Flisse werden nicht allein die extraordinår grossen Tagesmengen specielle Bedeutung haben, son- dern auch die mittelsgrossen Mengen, wenn sie an mehreren auf- 1910] Das Klima von Bergen. 21 einander folgenden Tagen auftreten. Von 1876 an sind daher alle Niederschlagsperioden herausgenommen, wo zwei oder mehrere auf- einander folgende Tage 30 mm. oder mehr durchschnittlich abgeben. Diese Niederschlagsperioden sind in Tab. VII dargestellt. Wie zu erwarten ist, befinden sich die stårksten Niederschlags- perioden im Herbst. In 1892 wies September 306 mm. in 9 Tagen auf, in 1886 234 mm. in 5 Tagen, und in 1901 207 mm. in 4 Tagen. Im Oktober 1890 erhielt man 274 mm. in 7 Tagen. Darnach haben wir im December 1885 235 mm. und 1908 214 mm. in 6 Tagen, im Januar 1902 195 mm. in 6 Tagen. 8. Niederschlagshåufigkeit. Vom Anfang der Niederschlagsmessungen in 1861 an entbehren wir Angaben iiber die Art der Niederschlåge; nur wenn ein etwas erheblicherer Niederschlagsfall stattrefunden hat, besonders wenn er zu den Beobachtungszeiten eingetroffen ist, secheint eine Notirung desselben gemacht zu sein. Indessen sind die Messungen in den drei ersten Jahren augenscheinlich..mit besonderer Gewissenhaft ausgefiihrt und da bis auf 0.05 Dezimallinie = 0.16 mm. gemessen worden ist, kommt man durch das Aufzåhlen der Messungstage an einem Ort mit so grossen Niederschlagsmengen wie Bergen der Zahl der Niederschlagstage sehr nahe. Nach diesen ersten Jahren nimmt die Zahl der Messungen ab; die kleineren Niederschlagsfålle sind unbeachtet gelassen. Beim Aufzåhlen der Niederschlagstage sind wir doch auf die Messungsnotierungen verweist. Frst von 1868 an, als Abschriften der Beobachtungen dem Meteorologischen Institut zu Kristiania zum Publizieren im Jahrbuche desselben abgegeben wurden, kommen mehrere Notierungen iiber die Art der Niederschlåge vor und die sind nun dem Aufzåhlen zu Grunde gelegt, indem die Mes- sungen noch seltener wurden. Es war zuerst, nachdem das Jahr- buch des Institutes mit 1874 dem internationalen Schema nach publiziert wurde, dass wir die Forderungen von genaueren Nieder- sehlagsnotierungen und Messung nach jedem Niederschlagstage ge- stellt sehen. Von 1876 an ist deshalb möglich gewesen, ein Aufzåhlen der Niederschlagstage mit 0.2 mm. als unterer Grenze zu unter- nehmen. Doch ist die Zahl der Niederschlagstage in den meisten Jahren noch zu klein. Bloss in den Neunzig-Jahren scheinen die Niederschlagsnotierungen einigermassen vollståndig 7u sein. Es 22 N. TI PGyn- [No. 2 zeigt sich iibrigens, dass die Genauigkeit der Beobachtungen am Lungegaardshospital und spåter an der Pleiestiftelse mit den ziemlich oft wechselnden Beobachtern, die von sehr verschiedener Qualitåt waren, recht viel variiert hat. Nach den Beobachtungen von 1903 an, als Meteorologische Station errichtet wurde, und nach den Notierungen einzelner ge- nauerer Beobachter zu beurteilen, kann die Zahl der Niedersehlags- tage (ohne untere Grenze) in irgend einem Jahr unter 200 kaum herabgehen, sondern kann wie in 1907 (nach den Notierungen der Meteorologischen Station) in 277 hinaufkommen. In 1863 ist sie wahrscheinlich noch ein Bischen grösser gewesen. Also drei Viertel der Tage des Jahres können Niederschlåge herbringen. Die grösste Niederschlagswahrscheinlichkeit weisen der Herbst und der Winter auf, siehe Tab. VIII åa. Die Monate September— Januar ergeben im Mittel dieselbe Zahl der Niederschlagstage bis auf einen Bruchteil nahe, wenn man die Långe der Monate beriick- sichtigt, und August und Februar stehen wenig nach. April und Juni haben die kleinste Niederschlagswahrscheinlichkeit, wie diese Monate auch die kleinsten Niederschlagsmengen herschaffen. Im Mai, dessen Niederschlagsmenge ungefår dieselbe ist wie diejenigen der letztgenannten Monate, steigt pg die Niederschlagswahr- scheinlichkeit. In Tab. VIII b ist die Zahl der Nisdarklgetn mit 0.3 mm. als untere Grense dargestellt zum Vergleich mit åhnlichen Angaben von anderen Orten. Dies hat doch nur von 1876 an geschehen können. Das Mittel der Niederschlagstage genauer als in ganzen Zahlen anzufiihren wirde keinen Zweck haben, da nicht allein der Fehler, dass sie zu klein sind, diesen Zahlen anhaftet, sondern der Fehler, vielleicht auch verschieden in den verschiedenen Jahreszeiten ist. In der finsteren Winterzeit z. B. finden minder gewissenhafte Beobachter den Weg nach dem Regenmesser hinab ein Bischen unangenehm. Im Januar 1898 und im November 1899 haben alle Tage des Monates Niederschlåge hergeschaffen. In den Monaten Februar, Juli, September und December haben wir Beispiele davon, dass alle Tage bis aut zwei Niederschlagstage waren. Ziemlich lange Perioden mit aufeinander folgenden Niederschlagstagen sind in Ber- gen iiberhaupt sehr gewöhnlich. Unter den långsten sind die Zeit- 1910] Das Klima von Bergen. 23 råume 20. Decbr. 1897—4. Febr. 1898 = 47 Tage und 22. Oktbr. —5. Decbr. 1899 = 45 Tage. 9. Trockenperioden. An einem Ort mit so håufigen Niederschlågen ist es wiinschen- wert zu wissen, wle lange Trockenperioden auftreten können und in welehen Jahreszeiten. In Tab. IX sind die Zahl und die Dauer der niederschlagsfreien Perioden von 5 oder mehr Tagen Långe angefibrt. Da die Messung von kleinen Niederschlagsmengen nur in einzelnen Jahren gewissenhaft ausgefiihrt ist, in der Regel dagegen vernachlåssigt, habe ich um Homogenitåt zu erreichen Tage mit weniger als 0.2 mm. als Niederschlagstage ausser Betracht lassen miissen oder mit anderen Worten dieselben zu den niedersehlagsfreien Tagen hingefihrt. Die kleinste Zahl von Trockenperioden kommt im September vor. Bemerkenswert ist es, dass von 1901 an dieser Monat jedes Jahr Trockenperioden gehabt hat, wåhrend ihm friiher in der Regel an solehen fehlte. Ubrigens zeigen auch mehrere andere Monate Neigung zum Auftreten als gute Monate (reicher mit Trocken- perioden ausgestattet) mehrere Jahre nach einander, wåhrend sie sonst erheblichen Mangel an solechen haben. 10. Zahl der Niederschlagstage, nach Intensitåt verteilt. In Tab. X ist die Zahl der Niederschlagstage nach der tåc- lichen Grösse der Niederschlagsmengen angegeben mit Anwendung derselben Schwellenwerte wie in Tab. V. Es ergiebt sich, dass die Niederschiagstage mit kleinen Mengen iiberwiegen. Fast die Hålfte der Niederschlagstage liefert nur Mengen bis auf 5 mm. Untersucht man die Niederschlagshåufigkeit mit gleich grossen Stufenwerten, findet man, dass sie von einer geometrisehen Reihe mit 0.75 als Faktor nicht viel abweicht. 11. Pentademittel der Niederschlagstage. Mittlereé Zahl der Tage mit Niederschlag. Januar 1— 5 2.9 Februar 31— 4 3.5 6—=10-—3.0 dD— 9 3.5 11—15 2927 10—14 3.0 16—20 3.3 15—19 29.8 21—25 38.6 20—24 2.5 20501086 25— 1 26 gl 24 N. I. Foyn. TN. 2 August 30— 3 3.2 Mårz JB 72 NN EE 30 | 9-19 9 20 25 VEG 2 99961 9 | 199506 ES 249808 April 5.95 og pr 6—10 2.1 September 3— 7 38.6 MER G 800830 18—290. 2,1 13 —=1708M BR 2 18200080 2580 5 93 97 228 Mai 5 49 28 96 6—10 2.4 Oktober 3— 7 38.0 le 5 7 spe 1200 13 FEB 94 05 MØTE 18-22 9.8 26—830. 92:38 8-97 Juni 31— 14 22 28— 1 3.4 5— 9 1.9 November 2— 6 3.4 =P 7 HiØ 2 120 20—24 9.0 17200 25—99 922 29—96 3.2 Juli NE 7 9=9002.8 December 22692: mø 78 bo 12—16 3.0 20--24 92.7 1790 3 95299 9.6 29—96 3.2 97—31 96 In diesen finftågigen Mitteln tritt das Ende des Januars mit der grössten Niederschlagshåufigkeit auf. Wir haben zu dieser Zeit das Maximum des Jahres 3.6 Tage. Fin anderes Maximum zeigt sich im Anfang September. Das Minimum 1.7 (usgeglled 1.9) befindet sich ein wenig vor der Mitte April. 12. Schnee und Graupeln. Die Zahl der Schnee- und Graupeltage kann nicht nach den pr Beobachtungen an dem Lungegaardshospital und der Pleiestiftelse si N 1910] Das Klima von Bergen. w D angegeben werden. Dazu sind die Notierungen von der Art der Niederschlåge allzu unvollståndig. Ich habe daher in einer Tabelle (XI) nur angefihrt den ersten Schneetag im Herbst und den letzten im Friihling mit dazwischenliegendem Zeitraume in der Annahme, dass der erste Schnee im Herbst mehr Aufmerksamkeit erregt hat und deshalb notiert worden ist, was zum Teil auch Schneefållen spåt im Frihling gelten kann. Die Erfahrungen seit der Errichtung der Meteorologisehen Station scheinen doch anzudeuten, dass in den allermeisten Jabren Schneefålle im Mai vorkommen und dass so die in der Tabelle angegebenen nicht stets die letzten sewesen seien. IE Niedersehlagsstationen. Fjeldveien... 60% 24" N. B. 59 20' L. E. Gr. 118 m. Seehöhe. En 600 9 > 590 300 pp Isdalen: ..-:-. b0923 25" 23. 10. TS — Tarlebö..... 60? 34 .'— DD 3 == 283 — Um des stådtisehen Wasserwerkes willen errichtete Bergens Stadtverwaltung in 1900 4 Niederschlagsstationen, wovon Fjeldveien und Fløistuen im Weichbilde Bergens liegen, Isdalen und Tarlebø hingegen in der angrenzenden Gemeinde Aarstad im Thale zwischen Blaamanden und Vareggen, die Fortsetzung Ulrikkens nach Norden. Sie sind mit Regen- und Schneemessern norwegischer Kon- struktion ausgestattet. Die Höhe der Messer betrågt 1.4 m. In Tab. XII sind die monatlichen und jåhrlichen Niederschlag's- höhen aus den vollen Beobachtungsjahren der Stationen dargestellt; ausserdem die Mittel, die auch in Prozenten der Mittel der Pleie- stiftelse fir dieselben Jahre ausgedriickt sind. Es zeigt sich, dass Fjeldveien ein Bischen weniger Niederschlag als die Pleiestiftelse ergiebt, Fløistuen unbedeutend mehr, Isdalen etwas mehr und Tarlebø erheblich mehr. Die Prozentzahlen sind durchgehends in den Wintermonaten am kleinsten; die Pleiestiftelse ergiebt also verhåltnismåssig grosse Niederschlagsmengen im Winter. was wahrscheinlich von ihrer geschiitzten Lage herrihrt. Ubrigens sind die Prozentzahlen recht variierend. / 26 N. J. Foyn. IV. Meteorologiseche Station. 600 94' N. B., 50 19' L. E. Gr. Seehöhe 44 m. Der Beobachtungsort der Meteorologische Station ist im Forte Fredriksberg auf der Nordneshalbinsel, nicht weit von der Stelle, wo das friihere astronomische Observatorium lag. Die Station be- gann ihre Thåtigkeit im September 1903 und ist von dieser Zeit an mit Regen- und Schneemessern norwegisecher Konstruktion aus- vestattet. | | Am 1. April 1904 wurde ein selbstregistrierender Regenmesser Hellmann'secher Konstruktion angebracht, 2 m. vom gewöhnlichen Regenmesser entfernt. Der selbstregistrierende Messer hat spåter sowohl Sommer als auch Winter funktioniert. Dadurceh, dass wir ihn in ein Holzhåuschen einbauten und darin eine Lampe zweck-. måssiger Grösse angebracht haben, ist es möglich gewesen, die Temperatur im Messer auf 5—6% Wårme zu halten. Das Dach des Håuschens ist ein wenig schråge und stösst an das Auffanggefåss verade tiber dem Schutzkragen desselben. Selbst bei stårkeren Sehnee- fållen hat die Wårme geniigt, um den allmåblich kommenden Schnee zu sechmelzen. Dagegen hat dies bei Hagel- oder stårkeren Graupel- fållen natiirlich nicht seschehen können. Nachdem in 1906 durch ein Ubereinkommen mit der Stadtver- waltung Bergens, die die Verpflichtung zur Leistung des Beobacht- ungsplatzes hat, eine endliche Ordnung getroffen worden war anstatt des friheren provisorisehen Arrangements, wurden die Regenmesser auf einer Stelle nåher der Mitte des Fortes angebracht, 40 m. von ihrem friheren Platze entfernt. Die Höhe der Messer iiber dem Erdboden ist dieselbe wie friiher, 1.5 m. 1. Niederschlagshöhe und Niederschlagshåufigkeit. In Tab. XIII sind die an Meteorologischer Station bis zum Ende 1908 gemessenen Niederschlagshöhen dargestellt. Dieselbe Tab. b ergiebt diese Höhen in Prozenten derjenigen der Pleiestiftelse ausgedriiekt. Die Prozentzahlen variieren recht viel. Sie sinken bis auf 66 herab im Februar 1907 und steigen bis auf 126 hinauf — im April desselben Jahres. Durchgehends sind die Prozentzahlen kleiner in den ersten Jahren und grösser nach dem Uberfiihren des Regenmessers an den neuen Aufstellungsort in 1906. Die Summe 1910] Das Klima von Bergen. 27 aller Messungen vor dem Uberfihren macht 79.4 Prozent des ent- sprechenden Niederschlags der Pleiestiftelse aus, wåhrend die Summe nach dem Uberfihren bis zum Ende 1908 86.6 Prozent betrågt. Wie wir aus Tab. XIII b. ersehen, werden in den Friihlings- monaten Mårz, April und Mai zum Teil grössere Niederschlagshöhen von Meteorologischer Station als von der Pleiestiftelse gemessen. Wenn aber die Prozentzahl eines Monats bis auf 126 hinaufgestiegen ist, riihrt es hauptsåchlich von einem einzelnen Hagelschauer her, der auf Fredriksberg so viel stårker auftrat und dadurch der Monats- summe dieses Ortes ein erhebliches Ubergewicht gab, indem die Niederschlåge des Monates sonst ziemlich gering waren. Der wesentliche Grund zu den Variationen der Procentzahlen zeigt sich in der Windstårke zu liegen. Je stårkerer Wind, desto grössere Differenz zwischen der Pleiestiftelse und Fredriksberg. Wenn Februar 1907 auf eine so niedrige prozentische Relativzahl herabsank, riihrt es vom Fallen der hauptsåchlichen Niederschlåge bei Wind von der Stårke 6—12 m. p. s. Die Relativzahlen sind, wie die Tabelle erweist, durchgehends am kleinsten in dem unru- higsten Teil des Jahres — den Wintermonaten. Uber dem frei selegenen Fredriksberg tritt der Wind mit bedeutend grösserer Stårke auf als an der Pleiestiftelse mit ihrer Lage dem Fusse des Fløiberges ganz nahe. Die gerösste Wirkung hat der Wind bei Schneefall und dies trågt das seinige dazu bei, dass die Nieder- sehlagshöhe in den Wintermonaten auf Fredriksberg wie auch an — den vier speciellen Niederschlagsstationen im Vergleich mit der- jenigen der Pleiestiftelse zu klein wird. Tab. XIIT ce. erweist, dass die mittlere jåhrliche Zahl der Nieder- sehlagstage wåhrend der Thåtigkeit Meteorologischer Station 246 betrågt; sile wird aber mit 0.3 mm. als unterer Grenze fiir die Niederschlagshöhe in einem Niederschlagstag bis auf 204 reduziert.- Mit 1.0 mm. als unterer Grenze tritt eine Verminderung bis auf 176 ein. 2. Schnee und Graupeln. In Bergen fållt der Schnee am håufigsten bei einer Temperatur iiber 0” und verschwindet in der Regel sogleich. Nur in einem kleinen Teil des Jahres ist deshalb der Boden mit Schnee bedeckt. Wöåhrend die Zahl der Schneetage in den letzten Jahren durch- sehnittlich 64 pro Jahr ausmacht, siehe Tab. XIII f., hat der Erd- 7 28 N. J. Föyn. ; [No. ov boden in denselben Jahren*) nur 41 Tage pro Jahr eine Scheedecke getragen. Wie sich diese auf die Monate durchsehnittlich verteilt haben. ist in der untenstehenden Tabelle dargestellt: Schneedecke. Zahl der |Mittlere HöhelGrösste Höhe Monat Tage rå AE Datum Norember. «10 Å .8 14 1903 d. 29 DecenperNE 6 7, 30 1906 d. 25 Jantar SGTUTE Få 5 25 1909 d. 13 - Perm AA 7 15) 4 26 1905 d. 3 Nipgr E TG 5 20 1909 d. 12 Aps ee 2 3 15 1905 d118 Die sechs in Betracht gezogenen Winter sind doch mild ge- wesen. Der Durchsehnitt der Monatstemperaturen ergab mit den finfzigjåhrigen Normaltemperaturen vergliehen folgenden Uberschuss: November 0.99, December 1.39, Januar 1.19, Februar 0.49, Mårz 0 5* und nur im April ersecheint ein Unterschuss von 02". Wir können also als den Durchsehnitt einer långeren Beobachtungsreihe einen etwas grösseren Teil des Jahres mit schneebedecktem Erdboden erwarten. Die lingste Periode mit andauernder Schneedecke trat in 1907 vom 925. Januar bis zum 18. Februar — ein Zeitraum von 25 Tagen — ein. Im Oktober und Mai. worin auch Schneefålle auftreten, bleibt der Sehnee nicht liegeu. Die Zahl der Tage mit Hagel und Graupeln ist sehr gross — 40 pro Jahr. Wåhrend Hagel selten ist — kaum einmal im Jahre sieht man solche mit einem Diameter iiber 3 mm. —, kommen Graupeln sehr håufig vor und hauptsåehlich, wenn die bedeuten- deren barometrischen Minima der Herbst- und Winterzeit iber Norwegen hinsehreiten und der Wind von siidlieh auf westlich und nordwestlich umgeht. Besonders, wenn der Wind von Sidwest auf Westen gekommen ist, treten håufige Graupelschauer auf, zum Teil mit Scehneeschauern wechselnd. 1) Den ganzen Winter 1908—09 mitgenommen. 1910] Das Klima von Bergen. 29 Tab. XIII g. erweist, dass die Jahre 1907 und 1908 bei weitem weniger Tage mit Graupeln haben als die vorhergehenden drei Jahre, entsprechend dem viel ruhigeren Wetter der erstgenannten. 3. Tåglicher Gang des Niederschlags. In Tab. XIV ist die durchsnittliche Niederschlagshöhe dar- gestellt, die im Laufe des Monates, des Halbjahres oder des Jahres auf jede Tagesstunde entfållt. Sie ist aus den durch den Herr- mAanN'schen Regenmesser in den finf Jahren, 1. April 1904-—31. Mårz 1909, registrierten Werten berechnet. Aus praktisehen Griinden werden die Beobachtungen an Me- teorologiseher Station nach der mitteleuropåischer Zeit, 39 Minuten vor der Ortszeit, semacht. Gleichfalls sind die Stundenwerte aus den Registrierungspapieren nach der mitteleuropåischen Zeit heraus- senommen. In Tab. XIV sind sowohl die Höhe als auch die Håufigkeit des Niederschlags auf die Ortszeit reduziert, in der Weise nåmlich, dass zu einem Drittel vom Werte der entsprechenden Stunde zwei Drittel von demjenigen der folsenden Stunde hinzu- FE je 3 dureh hat zu derselben Zeit einiger Ausgleich stattgefunden. Wåhrend der selbstregistrierende Regenmesser ein wenig mehr als der gewöhnliche auf ihrem friheren Platze cab, giebt er un- bedeutend weniger nach dem Platzwechsel in 1906. Die Entfernung der Messer betrågt nur ein paar Meter. Es fållt sleich in die Augen, dass die Niederschlavshöhe in Bergen erheblich kleiner am Tage als in der Nacht ist. Dies findet in allen Monaten des Jahres statt. Durchgehends zeigen sich zwei Maxima in der Nacht, ein um Mitternacht und ein um fiinf morgens. Wåhrend das letztgenannte das sanze Jahr hindureh auf dieselbe Zeit enttållt, erleidet das erstgenannte. zum 'Teil eine Verschiebung von einer oder zwel Stunden nach dem Abend hin; besonders ist dies im Winterhalb- jahr der Fall. Am stårksten ausgeprågt ist das Finf-Maximum im Monat Juni, in welchem die Niederschlagshöhe in der Stunde 4—5 mehr als das doppelte vom stiindlichen Mittel des Monates erreicht. Das Mitternachtsmaximum ist hier fast sanz verschwunden und die iibrigen stiilndlitchen Niederschlagshöhen haben beinahe denselben Wert. Im Gegensatze hierzu tritt im folsenden Monat Juli das Mitternachtsmaximum am meisten hervor. Ein Nachmittagsmaximum sefiigt worden sind, also der Stundenwert b = 30 Ni sd Foyn: [No. 9 zeigt sich am stårksten im August, kann aber auch im Juli und zum "Peil in den nachfolgenden Monaten bemerkt werden. Bemerkenswert ist die Januarreihe mit dem bedeutenden Mor- genmaximum, hauptsåehlich aber durch das stark ausgeprågte Mini- mum um Mittag mit fast symmetrisch steigenden Werten auf beiden Seiten. Auch der December hat ein sehr starkes Tagesminimum. In der Jahresreihe finden wir das Mitternachts- und das Mor- genmaximum gleich stark. Das Hauptminimum entfållt um Mittag; es treten aber mehrere sekundåre Minima auf. In der Winterreihe ist das Mitternachtsmaximum am meisten hervortretend, entfållt aber auf die Abendstunden um 10p. Im Sommerhalbjahr erreicht das Morgenmaximum den höchsten Wert, was von seinen starken Fnt- wickelung in den Monaten Mai und Juni herriihrt. Betrachten wir die Monatsreihen nach einander, so zeigt sich, dass mehrere kleinere Maxima und Minima, die wir als herriihrend von Zufålligkeiten wegen der Kiirze der Beobachtungszeit ansehen möchten, die Existenzberechtigung haben, indem eine stårkere Ent- wickelung in folsenden oder vorhergehenden Monaten zu sehen ist. Die unregelmåssigsten Reihen haben Februar und Mårz, die freilich eine långere Beobachtungszeit fordern, um ihre Figentimlichkeiten zu erkennen zu geben. Tab. XV erweist, dass der tågliche Gang der Niederschlags- håufigkeit einigermassen derselbe als derjenige der Niederschlags- höhe ist, besonders dass er Minimum am Tage und Maximum in der Nacht hat. Sowohl das Minimum als das Maximum ist doch bei weitem nicht so ausgesprochen und sie entfallen auch nicht sanz auf dieselben Stunden, wie auch mehrere sekundåre Maxima und Minima der Niederschlagshöhe in der Håufigkeit nicht wieder- gefunden werden. Die Niederschlagshåufigkeit des Winterhalbjahres zeigt das Maxi- mum in den Spåtnachmittagsstunden von 6p—9p, wåhrend das Sommerhalbjahr das Maximum in den Morgenstunden von 5a—7a hat, dagegen ein Minimum vom Mittag bis um 9p. Bemerkenswert ist es, dass das sekundåre Minimum, das die Niederschlagshöhe in die Stunde 2a—3a in fast allen Monaten aufweist, kein entsprechendes in der Håufigkeit weder im Sommer- noch im Winterhalbjahr hat. | Da die Niederschlagshåutfigkeit einen vleichmåssigeren Gang hat, beruht der tågliche Gang der Niederschlagshöhe nicht nur auf der- — selben, sondern auch in erheblichem Grade auf der Intensitåt. HALEN S DEN TI vga 1910| Das Klima von Bergen. 31 Diese, die wir dureh Division der Niederschlagshöhe durch die Håufigkeit der entsprechenden Stunde erhalten, ist in Tab. XVI angefihrt. Wåhrend die Intensitåt im Winterhalbjahr auch zwei Haupt- maxima in der Nacht und ein Hauptminimum am Tage aufweist und im ganzen denselben Gang wie die Niederschlagshöhe hat, finden wir im Sommerhalbjahr hingegen ein ebenso hohes Maximum am Tage, nåmlich in den Stunden 12a—4p. Im Winterhalbjahr zeigt sich nur eine Andeutung davon in den Stunden 12a—2p. Die mittlere Intensitåt ist im Februar am kleinsten und dem- nåchst in den Friihlingsmonaten sowie im Juni. Am grössten ist die Intensitåt im September und Oktober. Fir den Januar ist die Intensitåt in diesen finf Jahren sehr gross geworden; es ist aber wahrscheinlich, dass eine långere Beobachtungsreihe dieselbe herab- setzen und einen Wert wie denjenigen des Novembers und Decem- bers geben wird. Die milden Januarmonate der letzten finf Jahre haben erheblich grössere Niederschlagsmengen als die normale Niederschlagshöhe gehabt. Fiir den November ist eine etwas grös- sere Intensitåt als die hier gefundene zu erwarten. 4, Niederschlag bei den versehiedenen Windrichtungen. Wie wir aus Tab. XVII ersehen, fållt der Niederschlag haupt- såehlich bei Sidwind und demnåchst bei Sidsiidost und Siidstidwest. Östliche Winde bringen fast keinen Niederschlag und bei westlichen und nördlichen Winden ist auch der Niederschlag gering. Wenn auch die Niederschlagshöhe durchgehends grösser ist im Winter- halbjahr als im Sommerhalbjahr, bringen die westlichen Winde etwas mehr Niederschlag im letzteren. Wie aus Tab. XVIII und XIX hervorgeht, riihrt das absolute Ubergewicht des Siidwindes in Bezug auf die Niederschlagshöhe nicht allein von der Niederschlagshåufigkeit bei dieser Windrichtung, sondern auch von der Intensitåt her. Indessen steht der Siidsiid- west auf derselben Höhe in der letztgenannten Hinsicht. Vom Siidwest aber bis zum Norden ist die Intensitåt abnehmend. In Tab. XVII und XVIII sind die Werte nur in ganzen Zahlen angegeben, teils um die Ubersicht zu erleichtern und teils aus dem Grunde, dass die Zahlen bei einer verhaltnismåssig so kurzen Beobachtungsreihe keine ørössere Genauigkeit in Anspruch nehmen können. Tab. XIX, die Tab. XVII dividirt dureh Tab. XVIII ist, wurde ausgearbeitet, bevor die Abrundung zu ganzen Zahlen statt- 32 NATO [No. 2 fand. All die in der Tab. erschienenen Werte, die von kleinerer Nieder- sehlagshiufigkeit als 3 Stunden herriihren, sind eingeklammert, da der Zufall hier zu sehr herrschend sein mag. Dies kommt wesent- lich mit den östlichen Winden vor. Es kommt indess in der Jahres- reihe ein sekundåres Maximum von Intensitåt bei Ostnordost zum Vorsehein. | Aus Tab. XX, die die Niederschlagshöhen bei den versehiedenen Windrichtungen dividirt durch die Zahl der Windstunden darstellt, ersehen wir, dass auch hier der Siidwind als der erste steht mit 0.40 mm. Niederschlag fir jede Stunde, in welcher er geweht hat. Der Sidstidwest und der Siidwest folgen gleich darnach, wåhrend so eine grössere Stufe zum Siidsiidost auftritt und iibrigens Abnahme den östlichen sowie den westlichen Weg bis zum Norden mit 0.05 mm. Noch weniger haben doch die Stillen nåmlich 0.04 mm. Im Win- terhalbjahr zeigt sich der Sidsidwest bedeutend niederschlagsreicher als der Sid zu sein, wåhrend er im Sommerhalbjahr sogar unter dem Siidsiidost steht. Riicksichtlich der Niederschlagshåutigkeit ausgedriickt in Pro- zenten der Windhåufigkeit ergiebt Tab. XXI, dass die siidwestliche Windrichtung verhåltnismåssig am håuligsten Niederschlåge herbringt. Dies gilt doch nur das Winterhalbjahr; im Sommerhalbjahr ist der Siidwind der feuchteste. Im Winterhalbjahr haben auch die nord- westlichen und westlichen Winde ein grosses relatives Håufigkeits- prozent, das in den Jahreswerten doch nicht zum Vorschein kommt, da diese Winde verhåltnismåssig selten in den Wintermonaten auf- treten im Vergleiche mit den Sommermonaten. 1910] Das Klima von Bergen. 22 Tab. I. Normale jåhrliche Niederschlagshöhen. Linge | See- | Meder- Flussgebiet Station IN. Breite pe: schlags- (Gade höhe å | höhe Net GL m. mn. Hornindalselven | Ratevold .............. 62 0 6 39 340 1591 — SIO me 61 55 632 195 1472 —- Fmoeland søv: -> 10000 61 55 5 58 15 1513 Sirynselven - | Opstryn:::......-..... 61 56 7 13 205 1167 Oldelven FBsesdalke 0a Ri: 61 40 ons 67 1591 Breimselven | Myklebust............ 61 43 orke 326 1413 — NOG frr AEG 61 37 of 295 1612 — Klakepørs i 150 an 6l 37 6 31 232 1748 HGlappestad 21150 61 48 6 10 20 1023 Mombesten 4-00 61 53 5 40 11 2063 eDamrkenms 42 Ttspiol 61 54 5 32 20 2329 — Oselven SG EE 61 38 5 43 202 2218 HErkefjørd: > 4SJ0N700 61 35 5 30 2914 2200 FE PElørø. 22: 29 Ls letss GGG 61 36 De 7 2136 Jölstra MHOLNEN å SJT G, 61.32 6 4 257 2545 == passenden Saa 5.00 61 30 606 219 793 Få es g ALTE 61 33 os 218 1840 — Eselet. 61 25 6 5 163 1641 Gaula gEperand 2 00950003 61 25 6 23 298 1932 = Mjeldsholtene ........ 61 21 619 | 444 1761 — VI GN 6l 21 (GT 140 1633 — ' Indre Holmedal ....... es Ole DR 1880 Malsølven Dale... 0-13. 61.22 5 24 6 2400 Guddalselven | Hovlandsdalen ........ KN EGTIA 5 26 122 3178 FAskrokdet 1STL 5000: Polen DE 8 2020 [Kraakevaagl (5... GN AL 3 1884 Mamsereide- +00. GU 5 32 24 1956 Ramsheny 1250: 0740 06 GO DN 1676 HD Et Pet 61 10 6 32 5 1485 Peatestramd u. 4305. 25 61 13 6 34 15 1830 VEekanser. 1: 0vyrae GJEN re 6 964 Sogndalselven |Selseng ............s> blr20 6 56 406 1344 == SLET EE 61 14 Tap ar 24 841 Aarøielven Veitestranden.......%. 61 29 Je 0) 172 1451 = Økemk as tan 2 (GI er rd 237 948 Jostedalselven | Faaberg ............ 61 40 7 NG 340 1944 Lyster Sanatorium ....| 61 926 7 OG 490 1388 Hortuselven .| Fortun... ..00>. 61 30 7 43 46 733 mrdalsekven || Vetti 10000007. 61 22 7 56 309 899 3 | Aardalstangen -.€....... 61 14 742 2 601 Lærdalselven Maristuen ............ Øl Sm 791 512 =— Prersiølen AL. X5u00 Old 13 1025 562 == le LT EE ER (EN 7 49 364 495 Gr bæra 61 6 7 29 7 5D1 Aurlandselven | Østrebø .............. 60 50 TA 793 625 pa Spondalen ar så 60 50 een 720 654 Flaamselven | Myrdalen....... ..... | 60 44 ne 825 1190 — VEE 60 45 Tr 483 1194 Nad Nå Ne 61 5 6 34 2 976 mes ea) 60 50 516 13 1851 * 34 | N. J. Föyn. [No. 2 Å Tab. I. Normale jåhrliche Niederschlagshöhen. (Schluss). | Långe | see | Flussgebiet Station |N. Breite E & | bö schlags- | . r. öhe höhe” | 0 1 0 1 m. mm. Matreelven Kringlebotnen ........ 60 54 5 41 314 2513 Moelven Farstveif:s 4-3 | 60 50: 5 56 108 2441 Eksingdalselven [Lavik 1 8 |- 60 47 63 280 2284 — Nesheim+ > «4-8 GER KOVAR 6 9 430 2047 Vosselven Oppen es 60 48 6 35 sog ep — Pet LE NRG0G Tyl 852 1344 == Raundalen.. SA 2 060042 6 56 700 1198 == ØstsveeNT | 60 41 6 45 630 1352 — Voes Aa 01860038 6 25 56 1233 — Oppeim pr. Bolken ... 60 38 6 14 319 1513 Berssdalsdyen Dul 60 35 5 48 66 2112 Bjørsvik KKK | 60 38 5 29 4 | 1808 Sure ALe 60 37 4 50 17 1346 Tarlehø Hver 60 24 5 23 283 2340 Isdalen oa FN 60 23 b 23 78 2214 Fløistuen S000 60 24 5 20 300 2115 Fjeldreien 180 11006 60 24 5 20 118 2007 | Bergen (Pleiestiftelsen) 60 23 5 21 29 | 2040 Sende FR | 60 16 5 19 54 1756 Kvitmeen SNE 60 28 5 54 315 2884 Tysse ER: 60 22 5 45 30 2250 Aakre Ste 60 10 5 40 15 1634 Øistesø: ++ Ha 60 24 612 3 1709 Gravenselven! (NGraven- SO GR 60 35 6 49 345 1512 Fidfjordelven oss SEE 60 26 16 713 770 — Vivellen. es 60491 79 ENG 655 =— adred 4 GJEST 60 28 7 4 33 928 Kinso Ense le JER SOE 60 22 6 44 1091 FeddG2 Ullensvane Pure | +60 20 6 40 30 1347 Tysso Skjespedals NL 60 8 6 38 417 | --1199 Aapo Mansaaker LANE 60.08 6 33 91 1169 — Jøsendal mas 59 56 6 35 345 2172 Rulestad ER. 59 53 6 23 97 2400 Blaaelven Indre Matre HAL ET 59 51 6 0 15 2945 Bordhusts Er 60 6 6 16 32 1938 Nygaards 000 So 59 55 519 7 1445 Etneelven Støle ES ST 59 40 5 58 83 1821 Skjøldeyla 20 59 30 5 36 33 1537 Users soa EL dog 4 53 9 955 Skudenes 55 LE 0 59 9 5 16 4 1182 Tveit spe NE 59 21 5 47 21 | +26 Saudeelven |Lofthus...............| 59 39 6 22 17 1900 N Suldalslaagen | Røldal (Præstgaard) ... 59 50 6 52 410 Å — Noædmork LE 59 39 6 55 212 — Veirins GH | 59 35 6 48 333 —= Sildal ++ Sean | 59 30 6 29 81 Ulla. Mæland jerv eee | 59 23 6 31 184 Aardalselven | Helgeland: Ja 593 6 24 346 — båavastøl Do EE Le 0 ie 6 19 467 Lyseelven Nedrebørs- JE. | 59 3 6 40 5 Stavaneenstln.a Guss DDRS 5 44 30 por»: - 1910] Das Klima von Bergen. 35 Tab. II. Monatliche und jåhrliche Niederschlagshöhen in mm. E= gå 2 ANN ENN å = 3 = Ge = på anr SE ME NER NS NE | er. 82| 54| 1371 114| 68| 66) 119| 1171 324 245| 299) 192) 1740 Er 168 145| 216| 63 64 70| 136 9246) 292| 304| 231 124 2059 TE 109 189! 119| 100|- 61| 203| 209| 317| 332! 411! 984 157! 2477 RR. | og! 145| 145| 155 491 18| 89) 107 113| 133! 305| 241) 1584 TR 176) 60| 1541 169| 106| 139| 102| 139| 218! 85| 241| 282 1871 EG 199) 301 109| 39| 44 155| 133| 189| 94) 1611 155 149 1721 OT | 90) 296) 1871 58) 163) 15| 210| 320| 38| 249| 1871 185 1921 62.......| 95| 86| 38| 126 57| 89| 203| 165| 217| 350| 98| 191 1715 TR 299! 183| 65| 171| 120 111 117 169) 419| 307| 292| 365| 2548 ee I 110| 930167 74 57 251) 73| 175| 197| 99| 110| 169| 1575 Får 176 129! 7 135| 1101 76| 164| 141| 180| 82! 129! 184 1506 TG | 249) 194! 89| 67) 108| 87| 89| 136) 273 155| 177) 304! 1858 PE 87| 234! 59| 154| 46| 156! 46 234 218! 239| 211| 139 1816 TE | 119) 250! 187 164) 85| 167| 84| 248| 104| 271! 191 64) 1934 TR i 119| 167| 31| 89| 49 89|170| 71 201| 157| 202| 218| 1563 me > 70] 41| 64 184| 96| 165| 100| 34 159| 37| 113 47| 1130 To 165| 247| 150| 371 34 97| 217| 206| 66| 257| 107 200| 1713 Fe 183| 68) 74| 101 185| 71 94! 159| 171| 253| 181| 111) 1644 ee 270 104 931 491 77 101 174 949| 920| 303! 190 298| 2051 dg 397| 121! 159| 107| 73| 136| 167| 185 316 388! 120! 57) 9156 5 PN 159| 461 99| 51 147 158| 60! 183 149) 117 87 196) 1488 TE 132| 69| 129| 1011 72 65 249| 1911 89| 1451 42| 10 1280 gegen 129 133! 147 9271 90) 150| 183| 104| 148| 230) 220| 162| 1718 en 155) 209| 135| 39) 118| 109| 71| 55| 253 144 67 87| 1435 se 10| 201 99| 8 119| 77 44 185| 259| 265| 199| 272| 1480 PE 175| 219| 79| 144| 124 98) 157| 492| 254| 199| 919) 167| 1723 TE | 68) 49| 1471 63 199| 124| 214 237| 87| 126) 242| 250| 1729 Ke 309| 279| 340! 84 4 115| 283! 191 188) 84 94 44 1995 EG 152| 153 31 92 178 99| 191| 193| 100| 246 280 213! 1878 ee 954| 195) 116| 24 143| 193) 150| 80| 210 389| 189| 166) 2032 ET 157| 974! 135! 47| 107| 193| 159| 199| 269| 161| 269| 458| 2344 0 NG | 113) 68 146| 195) 131| 195| 325| 257| 397| 187 305| 155| 2284 : EG 238! 193! 91| 9171 79| 165| 314| 259| 372| 445 248| 213! 2834 EE 311 61 926| 93| 236) 68) 88 219) 177| 335| 167| 337 2118 PG 292 98| 1571 89| 59 36| 30 193) 199| 99 206| 285 1743 i | 9259| 82| 154 75 45| 138| 206| 231| 400| 486 112| 94 2275 0 217| 154 1141 19| 1131 94| 164 171| 347| 315| 82| 209! 1999 1 196| 124 1741 76| 111| 102| 829| 383| 502| 106) 262| 149| 2967 FA 134! 127 299 74 71 70| 64 193! 369 370| 216! 237| 2077 TE 184| 203| 162| 46| 92 28| 64 902| 77| 141 295| 278| 1772 å 191 39! 100| 108| 45| 86| 238| 235! 166| 1771 206| 157. 1376 PALE ET ET PS EP Å pH rek 36 N. J. Föyn. [No. 2 Tab. II Monatliche und jåhrliehe Niederseh lage in mm. (Sehluss). | | | | | : | = | 5 GN == ==] = ri % E. = 5 = i LEV ENGEN ENE NENNE ENN AS ASIAS ANE NS HEGE | | 1806 Ge 357| 286| 270 190 781924 121| 146 991 219| 241| 153) 2399 Og en 60| 274 97 96 105 108 9229| 204 277 286| 252| 219| 2200 98......:| 4461 170| 163 76 182| 76| 185| 345 166| 253 179 371| 2612 TE 266| 1871 352 145. 109| 56| 196| 61 1901 416! 501 49| 25928 900 144 41 99 130 105| 18 131 183 313| 312| 204 431! 2114 | | | | : 138| 103 131 130| 97 141| 19| 298 249| 311 184 234| 2028 DYTT 388! 100| 202 34 172| 19| 160| 126. 128 250 77| 911| 1867 Ore de: 184 329| 327 113! 181 51/ 158) 315) 98| 217| 289| 90| 9352 er 229| 70| 110 187 193) 194 172| 134| 167| 312| 296! 270| 2117 Og 372| 204! 792 196 183| 73 2920| 210| 309| 118| 182| 344| 2413 190001 | 304| 157| 234 118 142 97| 215 192| 174 274| 205 2924 9336 trer 357| 196| 183 61 80| 100 110 233 265 9229| 106 117| 2087 ga 445| 281| 51| 55| 73| 1483| 118| 232| 113|- 74| 248| 324! 2152 Mittel 2. 195| 150| 134 96 104 102 147 188! 218 229| 194 201 1958 Maximum ..| 446| 329| 352| 217 936 251| 325| 383| 502 486| 501 458 2834 Minimum ...! 10| 201 7 8) 34 15| 19| 34 38) 57| 42| 10/ 1130 Mittel 1765—70 ...| 187) 148| 146| 107| 64| 108| 130| 186| 229| 223) 240| 191! 1861—65 ...| 154 148| 98 113 101) 109| 153| 194| 210| 216) 148| 219 1886—70 ...| 129! 163| 85! 131 77 183 98! 144! 191 176| 179) 154 1871—75...| 219| 117| 100| 69) 103| 99| 149| 194| 184| 264| 137| 172 1 1876—80 .... 120| 130| 115| 62| 105 86 189) 115| 200 181| 134 140 1881—85 ...! 188! 189| 158) 62| 1928| 131| 174 164! 161| £00| 215| 226 1886—90 ...| 241| 100; 115| 120| 110| 106| 198! 232| 309| 300| 208) 217| 22 1891--95...! 150| 129! 156| 65! 86 76 199| 293! 291| 222! 212 206 1896—00 ... 255| 192| 196| 128! 116| 76 171| 188| 2383 296| 275| 245 1901—05 ...| 961! 161| 168) 118| 151) 81| 146] 217| 189| 241] 1921 2302 1910] Das Klima von Bergen. 37 Tab. III. Korrigierte Niedersechlagshöhen des Lungegaards- hospitales. | se EE PE 15 | I fo) N r— Em I) fa Cl fa es EEE NENNE NE PS eg ANNE | | 5 oe 100| 251| 208) 64 181| 17 233| 355| 42| 269| 208) 206! 2134 2 3 106| 96 49! 140| 683| 99 295| 183! 241| 389| 109| 212| 1905 TS NE 332| 203! 72| 190| 133! 123! 130! 188! 466! 341| 247| 406! 2831 or | 196| 107 192| 85 66| 289 84 201| 227| 114 126| 194| 1811 TE | 202| 148 8| 155| 126! 87| 189| 162| 207| 94| 140| 212| 1730 on 286 143) 100 77 1240/0100) 102) 156! 314 178| 204-350| 2135 7 ee 100! 269| 60 177 583 179) 583| 269| 951| 275| 243| 160| 2089 68 .......| 137) 287| 215| 189| 98| 192| 97 285| 120| 311 220| 74 2225 :. 187| 199260 1102 1 561021 1960 89] 231) 18117232 92511 1798 i - 100! 49 90 219| 130| 190| 115| 39 183| 66 130| 54| 1358 GT 190! 284 172 43 39 31| 250! 237| 76 296| 123! 230! 1971 TE 210| 78 85 116 213 82! 108! 175 197 291) 208| 128! 1891 on 310| 120| 26 56 89| 116! 200| 278| 258| 348| 219| 343| 2358 7 Jogpiekel 376 139 183! 193 84 156| 199| 218| 363| 446| 138! 66 2479 7 173 53 106 59 169 182! 69| 210| 171 135| 100| 225 1654 1970 .<-. ;;- 147| 77 136 112 80 72 269| 2192! 99 1611 47| 11) 1423 FÅ 143| 148| 164 30| 100| 167| 204| 116| 159| 256| 244| 180 1911 7 172| 232 150 36| 131| 121 79| 61 281| 160| 74) 97| 1594 1 EE 11 29 110 9 132! 86| 49| 205| 288| 295| 136| 302! 1645 27 pe 195| 243! 80| 160| 124| 98| 157| 49| 254 122| 219| 167| 1791 38 N. J. Föyn. Tab. IV. Abweichungen von der ebenen Niedersehlagshöhe um mehr als 300 mm. / Uberschuss Unterschuss 2 2 Å Betrar = Å pet Zeitraum GE Der Zeitraum == Ne ro ro 18602 F0Juln S0ktbr JA FP 41 358 1862 Janr.—Juni ..... 6 | 474 186 ur Debra Dy 798 1865. Febr—dJuni ++... 5 | 326 1866 Septbr.—Deebr..... | 4] 366 1866 PFebr ub 6 | 887 18670 Au: =Noybr 00358 1869 MörzJum. 4 | 8384 1873 Jul =Janr Gr ee s27 1871 April—Juni ..... "3 9Dy 1874 Jul =Oltbpe 100 4 | 534 1872 FebrAprilie 3 | 331 1881 Novbr.Mörz 5 570 1873. Febr.—Juni 10 5| 443 1883 Oktbr.—Febr....... B | 338 1876 Janr.—dJuni...... 6 | 396 1885 Novbr.—Decbr. .... 2 | 8387 1876 Septbr.—Jum 21 10000650 1886 Juli Septbr. 20 3 | 469 1878 Mårz—Aug...... 6 442 887 Filer 2 7 972 1878 Oktbr.=uli 10 | 950 1890 Juli—Oktbr........ 4 | 643 1880 Mårz—-Aue. 6 | 429 1891 Septbr—Oktbr. ....1 21 322 1880 Decbr.—duni ....| 7 | 450 1892 Auø:—Sepibr 2 | 545 1882 — Septbr. April .. 148190902 1893 Septbr=Febr. ..--. 6 | 552 1884 Mårz—Aug.E 6 | 384 1896 vJanr:—April229-0 4 | 423 1886 Janr:Imi 6 | 312 18974 Juli=Japr/ 20- To 1888. Febr—Aprl 3 | 83830 1898. Oktbr.—Mårz...... 6 | 588 1889. Febr=IvhiE 6-|- 551 1899 «kro EE DTT 1890 Pebr.-dJum PE 5 | 856 1900 Aupg.—Decbr:-.-.... 5 | 593 1891 Febr Jul 6 | 362 19010 Bue Jane Jr 6 | 637 1892 Aprl—Jobn 4 | 8309 1908 Pecbr.—Mårz...-.. STE 1893 April—Aug. ..... 5 | 448 1904 Oktbr.—Febr....... 5 | 534 1894 Mårz-Julisd 5 | 458 1905 ANoybr.=Jarr 0 3 | 320 1895 Jam: Jo 6 | 623 1906 Juli—Mårz........ HEEN ERU 1899 Per Jun 8 | 640 1908 Janr.—Febr. ......| 2 386 1901 Janr.—duli...... 7 431 1907 Apl=ulR 4 | 329 1508 Mårz—Mal...20 3 331 1910] Das Klima von Bergen. 39 Tab. V. Verteilung der Niederschlagsmengen nach Nieder- sehlagstagen verschiedener Intensitåt. So MN = S NE EEE Ea SEN NNENE NNN NENNE SG Nå AP å = == feN GU (ae) H Å E SANE IG EN a) Absolute Mittelwerte. JAHVE .:<. > | 0.15) 1.0| 15.3 30.s| 36.8| 29.6| 92.7 38.11 16.7| 15.8| 15.e| 9217.6 Februar ....| 0.10| 1.4 147 20.2 31.3) 16.0 20.1| 14.3| 19.9| 6.71 11.1 155.8 Merz NØ:6 13 1460 291| 290 991| 15.7 17.61 95| 8.2 11.3 151.6 11 OPE 012 1.3 12.4 19.5 20.0| 10.11 10.8) 40 6.1 41 29) 91.5 Ma. Fors Ro oa eee SOS ber 82 8.3 016.424) 99 3.6) 114.5 TITT å DE Pro Oa Ta 29050 18288 1030 49 83391 1.6| 0946 uk... Q.10| 1.4| 14.5) 90:9| 972| 968| 21.7] 13.1| 13.9| 9.8) 7.1) 156.5 August ..... | 0.13) 1.5) 15.3| 24.9| 29.3 30.3 22.7 11.7| 27.8| 17.4 11.5) 192.5 September .. 0.13 1.1 19.8| 27.4| 30.4 24.6 29.01 91.11 35.8| 17.8 26.1) 226.2 Øktober ....! 0.07) 1.2 15.0| 269/ 31.8| 35.5) 20.41. 22.5) 33.4) 18.6! 30.2| 235.7 November... 0.15! 1.4| 14.01 39.0| 29.6! 28.5| 93.9| 20.3| 19.6! 13.3) 21.5 204.2 December ..| 0.14| 1.3! 14.11 27.6| 27.71 30.8| 25.9| 21.4| 16.71 18.3) 27.6! 911.5 Winter ..... 0.39 3.71 44.1 78.6| 95.8| 76.4 68.71 68.8 53.3 40.8 54.3| 584.9 Friihling....! 0.41 3.8| 43.2| 71.11 61.5 47.8| 34.7| 29.9| 32.0| 15.2| 17.8 8357.4 Summer .... 0.33 3.6| 41.2| 68.3 69.3 75.2| 54.7 29.7| 50.0| 31.11 20.2| 4436 Herbst ..... 0.35 3.7 41.8 86.3 91.8! 88.6 73.3 63.9| 88.8 49.7| 77.8| 666.1 Te ee 1.48 14.8|170.3|304.3|318.4|288.0|231.4| 1992.3| 224.1| 186.8| 170.1| 2059.0 b) Prozente der Gesamtmenge. Januar ..... 0.07| 0.5 obo re å LO Do en Te 7 Februar ...:| 0.06! 0.9 | 9.41 12.9| 20.1| 10.3| 12.9| 9.2| 19.8| 43 7.1 Er NR | 0.11) 0.9 He Ha MAS 146 10.40like 630540 73 Apr. | 0.13 1.4| 13.6) 21.4 21.9| 11.0| ll.9| 4.4 6.7 Da ME) ILAE ES GE OE EE ee OA 2388 13560 19101090 05021 88 42100 1.7 TO EE 10071 Og | 9.3 13.3| 17.41 17.1 13.0) 8.4 8.9j- 6.3) 45 August ..... ROS So 129 15.2 Vy Mek 61 1440 900 6.0 September ..| 0.06! 0.5 | 5.71 19.1 13.4 10.9| 19.8) - 9.3| 15.8| 7.9) 11.5 Oktober ....| 0.03| 0.5 ba dn ør 87 095 149000 7090 19.8 November ..| 0.071 0.7 | 6.8| 15.71 145| 14.0| 11.71 10.0| 9.6| 6.5| 10.5 December ..| 0.07| 0.6 | 6.7 13.1 13.11 14.6| 122| 10.01 7.9| 8.6| 13.1 Winter ..... Ks Ne 164131) Te 118) 9.10 700 93 Øremø Ori) 11 1900 19.91 1720 13.4 09.7 8.2 9.01 421 5.0 Sommer ....| 0.08| 0.8 | 9.3 15.4 15.6 17.01 19.3| 6.7] ll.3| 7.0| 46 kterbst. .:., | 0.03] 0.6 gloser S 09:6| 18.510 Ts Ll.7 TEEN | 0.071 07 | 8.3) 148| 15.5 Hode 94 1090-6:6), 3.3 [No. 2 Tab. VI. Grösste tågliche Niederschlagshöhe in mm. Januar Ei . Mårz April Mai Juni ur August Oktbr. Novbr. Decbr. Datum ølkel 0 Jer tedfolte telle EE pia 10 lø ses 10) 100 fa io OR FORD OT aa folie tu føfel teg DOOR ON DEE ORO LOR O ORO ø ea lener ole ausadl| ORO JOE øl eat jøkiel je almdar | ml fa (0 et io jo (Ojielle eee ete efaled å CO OE NOR OG ONO DOE verv Mittel... 036 Maximum ... Juli 8 Oktbr. 6 )| Febr. 21 Septbr. 2 Septbr. 21 Mårz 17 | August 25 Juli 12 Febr. 3 Septbr. 22 Septbr. 10 April 18 Decbr. 16 Septbr. 19 Oktbr. 12 Oktbr. I Septbr. 18 Septbr. 13 Decbr. 25 August 22 Mårz 24 Decbr. 26 August 27 Mårz 14 Decbr. 8 Septbr. 27 Januar 15 Novbr. 5 Juli 15 Mai 28 Oktbr. 12 Januar 7 Januar 11 1910] Das Klima von Bergen. 41 Tab. VII. Zwei und mehrere aufeinanderfolgende Tage mit durehsehnittlich 30 mm. und daruber pro Tag. | | = op = | = Jahr Tage | Tagesmengen E | Jahr | Tage | Tagesmengen | å | DP | | DR | | Å Januar Mai 1887 | 20.-21. | 53 26 1079 1 1888 | Os 50024 TA 88 | 22.23. | 22 46 68 | 1902 | 26.-27. | 15 58 73 89 3.-D. 45 42 4 EN Op 28.-2900160-12 72 %| 20.22.91 33 51. 9 | 93 98 | 17.-18. | 35 26 LE 1902 | 14:-19. | 13 74 10 38 18 Je | 42 | 195 | 1885 | 24.-25. | 52 15 GT 05 1.-2. | 25 54 ) Bu 7-8 92443 | 67 Kor Å 55 11 66 Juli 07 per p 452E 15 29 1876 8.-9 A5 20 GE 12 | 184 SAS ee 76 aS | 10.12. | 19 95 9 | 128 86 GN 49 90 69 - 19-21. 17 14 71 102 SG GP 70 95 9.-10. | 24 41 65 EE 9 ne (96034037 97 98 6.-7. 49 31 80 1878 20.-21 21 46 67 go 25-26, 51 21 72 80 1.-2. 55 28 83 | 1905 | 30.-A. 1. | 52 31 14 97 - 24.-25. | 14 49 63 06 | 19.-20. 17 45 62 84 3.-5 95 22. 2 117 85 927.-28. | 45 15 | 60 er 87 99-23. 30 36 66 3 96 4.-5 27 33 | 60 | 1583 | 26.-27. 15 46 FOGN - 7.-8. 16 50 | 66 85 15.-16. | 32 36 68 - 10.-11. 28 40 68 86 | 11.-18 48 40 10 98 1907 ' 14.-15. | 91 58 ETR) 87 7.-9 24 34 35 93 08 | 10.-11. | 55: 28 083 JOS 15517 32 18 47 Or | 921 24-29, 17645 7 38 14 Miirz på I RK : 95 | 21.-29 29 54 76 1881 17.-18. 152 11 63 98 1.-4. 60 15 38 15 128 84 | 14.-15. 44 32 76 - 13.-14. | 18 44 62 92 |- 30.-31. | 33 27 60 - 27.-29, 1 88 10.4 102 96 | 23.24. 15 89 104 | 1901 3.-4 32 28 | 60 98 15.-17. 14 28 55 OM 03 9,-10 46 36 82 99 | F.28.-1. | 34 38 72 - 27.-28.- | 23-37 | 60 - 13.-15. 38116 19 175 O7 | 22.-23. | 51 10 61 1901 9.-10. | 41 29 70 08 | 28.-31. | 35 30 34 30 199 03 | 926.-27. 22 49 dr RE 06 | 3.5. | 9449 19 92 TE al 067. ME 561 66 ramler UT OD nt 21 61 82 ee 80 | 21.22. | 60 19 | 79 rE 85 | 90.23. |26 15 70 17 | 198 1887 18.-19. 26.7 | 103 Sør ØL 197054. 359 181 -234 å [No. 2 he 49 N. J. Föyn. Tab. VII. Zwei und mehrere aufeinanderfolgende Tage mit i durehschnittlich 30 mm. und daruber pro Tag. (Sehluss. | Q | | 2 Jahr | Tage Tagesmengen 5 Jahr | Tage Tagesmengen . E | SN DR | DR | | September Oktober een Me 32 0003 99 | 1902 | 23.-24. | 52 18 70 E SHI. 0 14066 16 09 148 7 29 39 | 68 89-| 18.-21. | 35 66 21 15 137 901 24019239 46 107 - | 29.25. | 40 41 31 24 | 136 November HEEN OT | 1881 | 27-28. | 26 87 | 63 See Vee de Å SA | 7-80 AG 67 92 | 11.-19. | 87 51 38 24 924 85 7 GA | 64 81491 9 186) es ero 08 71617 0 BNR 106 PE g 99 | 927.-30. | 58 72 7 8 145 Jes 1 29 3206 138 MAE er E = | - = ' )» 97 21-22. | 46 15 61 Fer GS 5 1901 | 26.-29. 15119 297 46 207 re EE 04 | 30.-0. 1. 36 44 80 ee 7505 DE 05 9.-10 33 39 72 ke SSR me FJ JE Se Å EE 60 - | 97.-D.1. | 25 25 41 54 14! 159 Se 1900 | 8.-9 35 925 60 03 | 5-6 106845 68 05 | 22.-23. I 51 19 70 EE 06 | 22.23. | 17 46 63 1888 | 7-8. 33 27 EG 081 16-17: 1471 62 84 | 24-97. | 10 74 32 10 126 - 1 30.-N.3. | 50 55 11 31 12| 160 Dater 85:| 9-8,91 58 19 7 874) 17.:20. | 3154 38 10 133 | 1879 | 13.-14. | 18 58 76 5 1 99,-98, 1 60.16 76 SI | 25.-96. 14137 å 78 - | 96.-29. | 50 38 38 9 135 85 | 11.-16. | 28 62 17 20 55 88 | 93.-24. | 22 43 65 | 53 235 90 | 9-15. | 80 45 19 82 5 88 |. 3-4. VAR 8 66 | 15 28 274 - 1 15-18. |-9 94 og 126 NE et 75 89 | 18-21. | 205456 8 | 188 92 5008 63 90-1. 1-20 VGS IG 85 93 | 24.-25. | 44 35 Mg 94 | 12-13: 8144 75 96 L.-2 20 45 6 - 25.-26 23 8 61 : A.-B SS 66 97 | 98:29. | 91 19 61 97 10. 4507 | 62 98 | 11.-12. | 26 43 69 GT EST 60119001 80 105 98: 493. Haga 68 ee 68 99 | 9-14. | 34 35 25 75 14 41 94:25, VG 65 10 193 02 | 17.-18. | 18 42 60 1900 | 8.-9 65 5 70 05 | - 1-40 157 8 40086 141 Op 5 41 33 74 08 | 5.-10. 1988 27 47 SØR 51492629. -1017.89-26 0 133 28 | 0 kål 1910] Das Klima von Bergen. 43 Tab. VIII a. Zahl der Tage mit Niederschlag ohne untere Grenze. H | & E | EA NET BR = lå 2 == | ag | JAanr JE | Gen La7 | 5 (28 | 19220 | 6 29| 26 | 11 | 91 | 17 | 23 220 DE Fe AN ee 38 61409726 901 909 2 98190 14 | 91 | 20 | 16 | 29 | 29 | 97 | 26 | 941 26 | 961 re G Me NN 4 5 175 ED Ke oe 916018 178 | | | PR Eee ge 916 SL 17 ber | 180 Fe es 917099 117999 1161 (181 ER EE eg ag sot 100 48 | 11 | 20043 | 11 | 195 FN 7 Ø 18 (940 15 28 | 17191149 9202 Te Faso 6] 19115 1031 151 154 16 121169 > de Frø olie s|erlo0 | st 17 1100 19 166 7 EE FN as SN 99191160 17 | 183 0 ek Eg | 16 re 17 1091 21 | 93 | 23 | 26 | 210 NT 6 ol 14 95 240192] 8 181 Kr. ee 18118 | 1011 811024 148 ene; Fed OT glo i7 44 08200 13 1 6-1 167 EG Køpld9 le 810 17 25 16 16 | 22 197419 918 7 | 90 | 921-| 16 7 geo 11 8 169 7, Fe NN 192516 18 1 169 NN NR 57 80080 17 95095 190 : eee 7 0220 180 925004 1908 1 Ene NS 97 11001414] 219 GE FM en 17 190092 124 | 194 Er Po ON GN 5 9 1900 20 117 18 197 5 Je es his 1e 13 9 4el 16 1971 202 ed jo aø 1 92519090 11118 121 195 ee 9 20 ae 9 970141 90196 NNN 9 8 7 9181 240 174 TE ee NG 024 96 13001916 180 ar PNG NN er aS 071 181 mor las le 719 19117 90195 193 | 16 | 23 | 215 TR ee Mø s 7 10 0279 28, 16191 29| 921 ere 19 | 23 | 93 1.15 | 13 | 10 | 10 |'19 | 24 | 928 | 21 | 29 | 934 EE es NN 9 98 å is 270 96 | 217 Fa | 91901923117|14|925|98|98 | 19 292 |17| 933 996: ee 181231 92010031 91196 | 181254 7 ee HANS 15116140 901925 193 95 191 129 | 9236 ee NN 0 9 19 19019 16 | 25| 2925 ER 4190 12% 19 111 81901 10117195 301121 291 2900. > Med sl a7 191992 1900 17 | 28 | 203 44 NJ Boym Tab. VII a. Zahl der Tage mit Niederschlag ohne untere Grenze. (Schluss). = = — TA 4 ed å 2 E : E SE E E|& = 2 |& E Jahr 3 = = E 5 Qo € 7 S EG SE PENE SN 0 117118 | 14115 | 91141 5125 111 20 BG 02-29 | 25 | 11 1 20 7|14 BL 14116 VIT KOG 172 0 16 | 24 | 24 | 10 | 20 | 11116 | 24 PP 1 25 20 213 Or: 23 1100 12 120 2 9|25| 23 | 24 204 GLE 21|211 191181 18 | 11 | 201 220000 EE 220 19008 23 | 22 | 23 | 13 | 20 | 13 | 23 | 22 | 18 25 EON 242 UA 23 | 26 | 22 | 18.123 | 27 17 | 28 124 250 EA 269 O8ær JE 24 27110 | 12 1 18.1 161.181 800 19 MENE 224 Mittel 44. 2 19 | 16 | 16.113 | 151 BB 107 18] 19 OB 202 Maximum... | 31 | 26 | 26 | 23 | 23 | 2729 28 12510280 300020 269 Minimum ...| 9 | 6 51 61 61315 SBB Mittel. 1861—65....| 16 | 14 | 13 116 1115 | 14 | 23120 191 20 97000 207 1866—70...| 17118 112 (15 (12 11618 POE 185 1871—75...| 18 | 12118 112 | 141101 15 M6 SNE 178 1876—80...| 161 16116 1 9 | 138 IT 18 18 EN LOS 183 1881—85 reel SOME 7 | 10 | 18 | 14 119 18 | 180 PB Son 204 1886—90 ...1 20 | 10 1-16 | 13 | 13 | 170 18 MSN TE 185 1891—95...| 18 | 17 | 19 | 14 118 112 114123 12810900 | 220024 224 1896—00...| 23 | 191901 16 EN NE EN 22 228 1901—05 ...| 20 | 17 118 | 14 114 | VA 20 AN 2 ONE 201 1910] Das Klima von Bergen. 45 Tab. VIIlb. Zahl der Tage mit mehr als 0.2 mm. Niederschlag. | | | | sa | har | + å ee ENE NE NE NENNE NVE ENN ENE NVE 8 ahr = | 2 Fo gl EEE 5 ME Ä 5 TD Joe 10 | 18 | 14 | 9 SA EA Le ENG D 127 TT 2 Se Se SEO 2 26 LT 206 Dre 191 20 | 14 aebTveMe2O NE 8 160 TG eee 3 914 4 | sg JADE DE 150 TI Ke) Se OA 7 5) one 222 184 MESL 5: | 16 9119 oe ee 22? omeone en 199 TO Kees SN OST 4 217 35 ep ere Se GN FN GONE 29 94 194 NE One lar 10 Per 0R 2006 18 192 Ber sa Eee TN NOR 2 95 196 oe | ee NST 180 ET Jaelbi 16.116: 13 LO GE BØ EEE 191 en 2 8 7 VA to 8 AG 168 SES xd: 9 VL IE | 18 JERIO 3) (6 edle fe LG 157 SN 26 8 | 16 9 JA JENS 7 179 DS ee EG jeSJØLNe EG EEE 204 NT. Ke GO NT NØT MG 21009 210 5 Je. Kor GS OAO 23 11928090 1098 291 ee ONS NSG 13018 8 Ne? eee 208 Å pes 8 | 20 ESN 2026 ESN TO TO NTG 207 10 eee D IS de 14 120 00160017 019023 111 221 = EE GT 26 20102200000 117 018 196 5 ENN ee NEON TE LS AS 1424 203 I | 24 1-17 | 21 Foo røa) lnr 24 1 30 8 199 2] Te LAT SI T61 14 1414 orelGre LSNT2e N 23 188 "gå ED pkt 0 2 9 14 4 125) DNO ME 179 DE GE | 25 | Pk 1-20 DAS De NS 7 9115 164 | eee oe ONS GN 2 NE 29 1923 10 210 ee JN TO--12 020, PISA IG REN 2 190 1 | 19 | 19 | 15 | 16 | 16 ge JADA ME et 202 ØP | ee FG ENO 18160021. 19 1-91 218 ØL. | 20 | 2 NES EE Ar 2924 Ører IE, | NERE one 190 mutet.. 19 | 16 | Kors ee ETO ANNET 18 11180818 192 Maximum... 30 | 25 | ge ESN 30128 1 994 Minimum ng Tr 8 5 4 6 9 9 9 5 150 Mittel. Ks ØSE 9 LATT IV NAG 714 | 171 1881—85 ,..| 18 | 16 | 17 | 10 | 18 et ee FS 21 200 KØEN EAS NO 16 17 117047 10160 15 | 175 1891—95 ...| 17 | 16 | 18 el Lø 112 013 02200220 20200 21 |- 210 or TE 3 NOG 1416: 12181 20 9000 17 1> 201 Kro NS 13 109 13120 13 121117 1.17.|189 KE ny 46 31 9 9 —- 19 EG GE | 6 OT I 9 | — SG — 8 je G ve 9 NT LEE OT 9 EG == c RASE GE GE — 8 EE c Gu er 1 — 8 Or L NE gd — | — ANNE Ga er IT - NS er sn 93 LAG V= 8 — L ud ko 9 -- — 6 == G 8 ad SE =P G TI 6 = c => G KE ENE 6 so Es MENE L — JOE Ka Je or 8 Ge Ge ON ee C PI a1 — ae 0 NA GE ee GI 8 9 G —'|g ; mene == L G 9r OG Ler 200 C =o Gr ST G GI — ce |9'e | — |11'8 | — Ge G — er C gran = 1 6 EE PG OA OT — L — | 2 ge eg ee 6 or |e'or|e'e'9| — | — — 8 8 Ol — — OT — — (69 Bay | — — PU Feet c cI de OT — EN ENE 15 — 61 FI — gd II 168 | 61 EG e CI EG — 19 "TL '6| 9 6 8 |e1L|6'G | — LI OT c ad 9 c — ly be C c €1 FI 8'9'8| 6 G GJE AG — 166 |981 | 9 =— 1 gl SUE ME "1099 "TOAO "1Q93 "102daQ 1snSnv gufp TUL f* IV TN tIdv ZIVIN "199 JEnUur opssue | fqezuy | 400 4A0N | q4O «aq9dag snöny | me mer reg | p8dy | 2 | aged if 'USBRI, JYOUN JOPO c uoa Uuepordeduaysod] Jep Janeq pun 1487 1910] Das Klima von Bergen. A.ROMSNQ GE I Em mm mn) rrye=4 10 OD DO om ON DO mm Z> DDR et IR et ra — << —= r— — SI GO 1Q 0 NI — — 2 > Na an -) Te] Sa Goes Å | Ke | Me | | = VG OG 100 ST | O HQ | å | | | | | Po | | (29) — r— rue == — = as — OD 210 NN 4 — Er] 18 er Peke en E &o g9m00 NAN se re — - i tp i Se 3 $) QN = > Ei 20 Evi Dul TE en EN. = OVN MN Gr m red | | | | | st re) | -— ra K= = 9) oDNr= - — pa E E Neve. do EN ee 17 po D ono+omanrae |A| yr | Sv SEE NG E : ag rå rd pe Ve Eg = IE EE = ES Se Gs de == SgØ|N OS! mDOANNETG | | GANG | | | = => eo) = — we N ni: 0 PG TE er — co I 5 er pt om 1 DO co 1 NI | EG |] GREN Enæe|S Fl oammesAJeJA| | | Fr 9 1 åå ri , | | OD rm= ar ME ENG Mau OPrGD ag DIS -SOD ee Anzahl pr. Jahr. Mittlere I Linge (Grösste J der Periode Sumine.. 48 N. J. Föyn. Tab. X. Verteilung der Niederschlagstage nach der Intensitåt. LEE NESE = | ENN MR SE SE” se eee ENN 3 S UFR 10 l = A|n- 3 = = == S ri 3 = = me NNN Ne a PE 19 9 IG NG 9 I Oo r—- a) Mittlere Zahl der Niederschlagstage. Januar 2: | 13] 15) 5.0 49) 25| 16 Lo 124 05005 Deer Februar GALE | Lo 9.1) 5.0| 27 24 09 09 0506 020100000006 Mårz 1. Se Ao 1.3 0.71 0.6 | 031 021/02 April Sor EGEN 0.6 0.5 0.21 020: | 0 Rep: Nasse | 15) 1.8 5.6| 3.0| 1.61 0.9| 0.4 05 | 05 | Oo OSE Jun sa SJeAPE | La 11 40 3.1) 1.0) 1.01 05| 02 | 02002 00500126 Jule re) | Jjol Lø) 51 29 22 16 100502 (020 Auonstr EE | 1J.8| 2.00 5.3 3.3 24 1.8 10-04 08 (00200600 September FEE lil 17 44 3.6 2.4 1.5) 1.3 08 11 | 04 0AERT Oktober ........| 0.6 1.8) 5.0 3.6| 26 2.1 0.9 08 1.0 | OA GE November ....... l.2| 920 46 43 924 1.6) 1.01 080601 05 NOAOE Pecember .......| 12 19 48 3.8 23 173 12 085 | GAP040008 18.9 Jama | 14.4| 21.4] 58.5| 41.2| 95.6| 16.6| 10.4| 7.1 | 6.6 | 3.07| 2.78| 207.6 b) Mittlere Zahl der Niederschlagstage in Prozenten der Gesamtzahl. Januar vu 6.6|- 7.6| 25:41 213 147] 81) 5162 26 Mø Februar, 060 6.1 12.7| 80.3| 16.4| 14.5| 5.5| 5.5| 83.0 | 3.6 | 1.2 | 1.2 | Marze+ NER 8.9| 10.6 80.0| 22.2| 10.0| 7.2| 3.9| 3.3 | L.7| Lit Amra GSE 9.8! 12.91 32.6| 20.4 12.11 4.5) 3.8) 1.5 | 1.5 | 0,7 1 0.21 Man EE 9.5 11.41 35.7 19.1 10.2| 5.7 25 Lø 3.2 | 0,41 04 | Juan er FØRE 8.91 8.91 32:5| 25.2| 8.11 8.1| 41 Lø Leo] OGeODR June Bre 7.0| 11.1! 29.8| 17.0| 19.91 9.4 5.8 29 | 2.31 129006 Auoustr 6.9! 10.6 28.01 17.o| 12.77 9.5) 5.3 21042208 September 5.9! 9.1 23.5 19.3 12.8) 8.01 7.0| 4.3 | 5.9 | 2.1 | 2.1 Oktober | 3.1) 9.31 25.9| 18.6 13.5, 10.9| 4.7 41 5.20 210026 November .......! 6.2| 10.4 24.0| 22.4 19.5) 8.3) 52 421 SI Meer December PE | 6.4 10.1 25.41. 20.1| 12.21 9.0| 6.5 421 221202 Jahr Je VE 6.9| 10.3| 28.2| 19.9| 12.3| 8.0| 5.0| 3.4 | 3.2 bye 1910] Das Klima von Bergen. 49 Tab. XI. Eintrittzeiten des ersten und letzten Schneefalls. | BpeCer Eie Zwischenzeit Winter Tr p in Sehneefall Fagen TSR November 12. ego 18 153 TT Oktober 30. Mai 3. 185 TE | — 16. April 6. 172 LET SN ee Nr Fa November (7. Mai KO: 184 TS Ly: Oktober —15.. — 18. 216 GS | — 18. April 28. JON OS TE | — 30. — 18. 170 ME November 18. Mårz 31. 133 0 EE | — Sps AqoialA8% 150 255 TE | Oktober 28. Mai 9, 193 551 Se | —- 20. April 29. 191 LO LE AN December 2. — 28. 147 Ke81—099. -:...... ee HOktober 7 13: Mai 13. 213 55 Fr | — 4. Mårz 22: 169 Pee | November 28. — 10. 102 2 SO | Oktober 15. Aell 28, 196 Le December 8. Mai 7 151 10 ER Ø | November 26. Aprilia * 18. 143 == | — 3. Mörz 15. 132 Te LE Oktober 19. April 8. 171 89 96. ........- 1) December. 6. — Hi 197 1 T=2 ee ND | Oktober 10. Mai ON 211 1 == AE November 15. Spree 12: 148 07 0 — 28. -- 29. 146 50 TI | Oktober D. Mai 1 208 EIER November 12. . Apr. 156 EN — 8. — 10. 153 KE Oen å December 17. — 4. 108 MØTE Ek Oktober Å, Mai 20. 226 TR — 8 — 24 | 228 2 AE — 12 -- OR 202 ETEN November 10. —- 30. 201 LA EE == 27. April 24. 149 MØS=ØY9. 2... — 6. Mai 16. JUS 50 NAP O: be botid [Nå 2 Tab. XII. Monatliche und jåhrliche Niedersechlaghöhen in mm. LE] ES VALEN ENE NE BE AS JA JR SVANER SE EN | dl Jed | Fjeldveien. 190 Le 187| 105| 1283! 123|- 98| 137| 21 291| 236) 309| 185| 223| 1988 GN 362 107 192) 39 166 95 164 126| 123| 250| 69| 210| 1833 re 175! 3141 325! 107| 173! 53| 148! 329| 97 215| 298! 95| 9329 JE. 207 69 102 204 119 119 194 196 166| 320| 239| 271| 2136 FN 353 206 . 74 119| 177| 66 214 199| 301! 115| 170| 333| 2397 06 .......| BLI| 155 294 105| 142| 89 204 192| 182| 272| 203| 209| 2288 MN 319 176 185 74 80| 113 114 9227 264| 289| 116| 114) 2091 or. 398 9258 47 54 80 140 104| 219 115 74 252| 307| 2048 | | | | Mitte 283 174| 159 108 129| 98| 145 214| 185| 224! 199| 220| 2191 in Oy der Pleiest. 94, 96. 97 100. 99 99 100| 98 99| 100| 101| 98) 98 Fløistuen. Te 148) 98! 127) 1838 104 150| 23| 307| 236| 314| 186) 219| 2045 ped 345| 92| 188! 48 166| 26| 172 138| 197| 287| 77| 210| 1876 BMG 168| 339 329 110 168 57! 155| 373! 108| 227| 321! 95! 2450 UR 933) 68 107 915 199 190| 202 131| 164| 302| 251| 308| 2218 oe AA) | 346| 230 82 129 9204 77| 933| 229| 335| 137| 206| 398| 2594 den > 337| 174| 212 99 142 88| 214! 185| 176| 267| 195| 215| 2304 Ore 397| 207 200 71 78 108 108 226| 263) 299| 107| 90| 2007 LE 359| 263 48 52 75 1492 109| 914| 118| 71| 272| 248| 1964 Mie 282 184 162 107 132| 96| 152 294 191| 228| 209| 222| 2182 in 0/, der Pleiest. 94 102. 99 104 101 103 104 108| 109| 102! 106| 98| 101 Isdalen. TL 130| 54 171| 127| 140 153| 920) 344| 277| 335| 946| 249| 2246 94 FRA 455| 112 9210 44 162 21 9200 147| 152| 275 84 244| 2106 08.......| 210| 369| 378! 122 167. 59 185 362| 98 210! 346| 112| 2606 pA 299 71 110 9290! 117 147 991 1851 172| 339| 233| 271| 2265 fr | 399| 219 81 162 192 692 299 202| 315| 137 167| 349| 2507 6 329| 171 980! 198 182 105 9210 182| 915 9250| 204| 218| 2494 art, 364 178 9208 72 78 107| 103 270| 307| 210| 100| 129| 2196 Dept, 417| 306 47 60 85 140 191 9237| 132 99| 253| 306| 2196 Mittel ....... 316 184! 186 117| 134 99! 161| 235| 208 231 204| 235| 2310 n 0, der Pleiest. 105 102 113| 113! 108. 105| 110| 108| 111| 104| 107| 104 107 Tarlebø. Pl rare 152! 106| 183! 155| 133| 175) 94) 360| 259| 341) 243| 204| 2328 fo før 4871 90| 1771 45| 171| 17| 287| 155| 1941 330) 92| 245| 2190 Tee 214 389| 322 99 189 61| 219! 410| 94 9213| 381) 99| 2690 TEEN 252 73| 123 206 118| 164 251| 180 162) 335 268| 320| 2452 ee AA 409! 210| 67 165 194 71 272| 298) 360| 151| 192| 384| 2708 OG: odel 315 102| 320 109 150| 110 225| 235| 226| 271| 251| 204| 2518 7: 008 389! 195| 1681 71 85| 116| 104 296) 380| 218 105| 117 2239 To 399 9294 53 51 98 1832 130| 249| 141| 91| 278| 320 Mte 321! 189| 176 113 141| 106! 183| 264| 226| 244| 226| 237 in 0/, der Pleiest. | 106| 101| 107 109 108| 113| 125| 121| 181 105 109| 119| 2” pr dad ry Å 1910] Das Klima von Bergen. 51 Tab. XIII. Meteorologiseche Station (Fredriksberg). : | | | | an TG EN EE SNE ENE ENE NENNE REE NENNE NE NE ENE SG Jak JERNEN SE TENNENE a. Monatliche und jåhrliche Niederschlagshöhen. FE. FE ar | 79| 197| 248| 85 ER 168| 49| 81/ 175| 98) 90| 189| 108| 134| 253| 191| 238) 1714 LTE 270| 150| 68 112| 135 53| 177| 1661 237 92| 1380| 258| 1848 GT EE | 246| 125| 171| 84 115| 74 159| 160| 155| 250! 1831 179| 1901 ME. | 92961 199! 188! 771 73| 86| 95 186 298| 219| 104| 95| 1776 REG Su es0 SOR 5974 SIE 89, 1991 9010 64) 22911277) 1851 te 2 Fredriksberg b. Verhåltnis des Niederschlags ra in Prozenten. > Pleiestiftelsen DD EFE Ep 80| 91| 86| 94 JE EE erd Seen så si 801 810835 86 81 EG re SN TAS 80 79 7 78) Ti: 75 TT EN 1 Sa eee 889 989 30 8I JERN gs so 0 EG 90 86) 80 801 891 96 98) 73 87 2 EE 80| 89| 99 109| 100| 85| 79| 86| 80| 86| 89) 86 86 ce. Zahl der Tage mit Niederschlag ohne untere Grenze. | 5 DER | | Be 200015 EA . goe 2 TT 261 93028 0228 28| 23-24 18| 19) 16| 23| 23 22 14 19| 26) 250 MAT: 28| 23 23 13 19 12/ 22| 91 19 24 20| 23| 242 Te ee 2 7 IG 280 251 2721 9010 277 GR Dra OSS 200 191 131 25) 25 234 Mittel ...... ee az dø 17 190 23 Gs 21] 920 93) 246 d. Zahl der Tage mit mehr als 0.2 mm. Niederschlag. EE | | | eder 0 7 24 9 12| 19| 10| 10| 18 16 9| 24 920| 23/ 189 15 ete OG 120 20 21 201 131 14 26) - 215 Øl ND DØ 160 91020. 17900140 201 -17| 91) 206 [PER goes 222 13 251 200 221 17 15, 220 2 23 25 Sr dn 14. 100 17 De EA OT PA Sø 190095) 191 19) 20] 204 e. Zahl der Tage mit mehr als 0.9 mm. Niederschlag. > LA PR | | eee 19 8 ØDE EN 129 21) 18) 211 165 1 Kos LØ 17 17-19 101 12| 251. 186 LJ 20| 151 171 10 15 ee eee or 180, 178 FP oe 9 19 290 17 21) 183| 10) 188 RAD 23 23 JE SØ 94 13 16 SØN 161 4164 Mittel. ...--| 20 16] 12j 12| 11] 10) 14) 16 14) 17 16| 16| 176 52 Tab. XIII. Meteorologische Station (Fredriksberg). N. J. Föyn. | Ben | B- = = N — ME pr 5 å i = 2 SE = = = E ES E= = - Hae = ra N +- + pi JASPER f. Zahl der Tage mit Schnee. | 19030000 — pe PI 2 04 gg Ai] 96 1l|—- | —- — | — Ty GDS ODE 15 1121 81121 41 == [| —] SSN ) oGr 15 20 | 181 4| 2 | —- | == | = | I SSD OT ENE 11 | 94|16| 5| 38 | —- | —- | —- | —[|— | 3 6 | 68. BL 121191 61 5 | - re NE Mittel ...... ere EL 6 9|—-|—-|—)— 1 BJ SA g. Zahl der Tage mit Graupeln. 1903n 0 | | —|—| 6| 21 GE ae Am PK 6 Te el 1| —|—1| 6 6 me or 9 94-61 3|— |'1] 11 3 SENER 06. FR. 130007 EDA 1 1 1 il 31 TONEN Or er 8 D 6 3 2|—|—|— del I 19928 ee 4 o 1 2|— == 7 3 27 Nattelrer 9 6 3 4 po 10 1 | — Il 2 pa) 5 Das Klima von Bergen. 1910] 1 | €8 LI IS 68 |84 |82 | 19 | 12 119 119 br 199 119 189 | 28 |: sjenut Po % u unumn SIT EG I ad OSE OG AN BO GE OR OSE AE EN %g ULF WNUTXEN Ter rer SIG | gg |89 | og 10% re oe ep (ep 189 LG øop fits: perset * 199NTN SOSI GFOL egne 600 ME9P FEN LON LoP OSP | 28 GOL | SOL | G6 LEK sO06GJEN NE Ter UUS 5'88 BP 968 | +or 6) VL 8'6 9'6 UQ vg &'G og Ry 39 GS] NØT e , d låt UFR 3'OG eFE OT | 48 Dr 69 | €'g O'G re o'% o'G Gp Gp Fon nese d 1101 FIS ZEG o'9g z|| 8'Q o'Q| 9'9 VE ee 6'g VE p EE &G ae SG d oe EN &'1G 7'9G VI 3'g 9 Y'E O'G 185 vg B'g VG t'Q T'9 iT forat de Så VEL S'94 8'987 9 29 T'6 S'p 3'9 9'9 AG 9'G F'G 0'G F'C EI I Sa SG DØ SEDL ONO Ge d dg —, VEL o'ep SB5 8'L 3'9 SG op 8'9 T9 VG pe TG ug 0'9 IT ra ES d Ne L'L9 o'I P 1'9g Tf S'9 SØN Ep 9'E 3'9 eg 3'g 6'F re GE 6'0I Kaen Va te dy —e 199 rOF Ver 0'9 eo 8) TUE o'9 79 Eg Sn oF op Pod ea NE de 0'89 I 68 6'8g ee s'9 0'g DEG | ö'9 £'9 6'g og S'G ö'Q H/ 96 | od 00 Oie EO EO * d F Er veg 0'9g VIE &G og 39 19 97 6 8'g VG og GE og pp EE dør 029 3'LE 8'6Z £'9 Sen 20) 0'9 8'g 9'G LE o'g op 9g IQ 1 | Sor ann Aug å ONO dg — 2'C9 OLE 997 9'9 87, 0'8 8'C 0'g 9'p L'g 9'G s'p EG 19 6'9 KE Le d I —s5I 929 på NENNE SE beg ped ogå 62 | og 109 sn vg 05 og |6g (øg (eg |6g (pg Csosssesr JEG Aa dr røe deg |8g [rå og (og |øg leg (øp sg | 19 (ep |øg 1 le VG ver FEN anke Er pe re re NN vRg *'I8 ver NNN NN NN reg Er Me ep |rg (re log leg (69 vg (un og [eg (ep (69 |øgr 70 ERE: on Sek 5'88 ge sop loor | 99 187 (98 | 8G sg |øz løg (vy (eg Vee (øpp PV Ko 55 PI Here Fn NN He 0, ver rie vg |ee |wg 169 Løe og (25 re eg |8g (og (øgp bere vr 358 967 9'Z8 z'] | AN 6' y Co 9'9 EN) 6'£ Ep Ne Ge 9'9 G'Q MO SEN SG NE Å AO VE —] '88 GP EE 8 —] 3 18 PI ja Å 4 mm ole in yer TOJULM | JOUnUog 3 Å = BE Se EE AE - ARNO ) [Sr S > S' Å E: B. OG E. 5 3 E 9pUungE U » 9 * + faer bg 'WIUI Ul SYOYSSEIYDSJEPAIN JEp FUBN JAYDNGBI ATX "GUL Pa ETR -- bi El dk GEN TAES Page TE TEST eee Å Va pi plassen Me 18 : a8 06 |18:|84 194 188 108 109 169 |98 | 21 118 |98 | RS, OLT LOI 861 | PIT | Tar | 911 | Og | GTT | Sat | S9T | SST | GEL | GET | ATT | ETT UPS | Fv sog ER SE EN 8807 S8IT 878 | 986 | 661 | OGT | TILT | GAT | SPI | POT | I8T | aS | SIT | G81 | 898 5'68 S'IG ee ds (GR NN AN NN es 9'98 VOG eee ee NL Ge OG Ur NL 9P8 "TG NN sg NG GP NE Na 978 8'ZG EG NR 9 ro Veg op ep og OG Vegen 098 | VEG ee Lg NE Leg ag Ny 06 NL mø s'68 Gag PE 5'08 VET pe OS ee 87 67 (HVER Sv eNE 562 0'0G He 16 188 19990009 høg eg SE oe NO $'08 S'0G ae es 26 189 9 eg eg GP NE ep NG 92 Sy Neo | GL 8 Ve NL NN SE eg ee FEL VYP Dee Bg Nr EL eo eg Ve VE Np GEN E og VIP Bo eo ee ON Ne mæ 718 r 97 EEG NE = op s'v goe 9 Lg 0 0 å ae S'Z8 9'9f 3'9G FOT | +'8 gg 7 GN 8'9 og | 9'G po oaNe go å O'T8 97 Fre 196 cu 189 159 | sg eg Op BG ep ve Og Ei 748 TOG eo Ne O'E6 8'0G EE JE EO 8'16 Br een EL Ge NOEN NE 906 "KF o'TF SN MER LPG ENER EET OG VEE GH ta 968 S'6T Boe (6 ere Re EP NN 506 808 ap 6 | NES ee Nr Ne 568 909. 68 Tror 29 Re B ZN ep 9'88 008 PENE ad | | | 1 | ane er | | | | NE EEE (31978410) ayef ou | å | SE $ | > - = | EVE | E KE ax = E 5 Å e | på io = N = d= | | Å | Å SE EE | | | | | *(SRIYISJOPOIN )UI USPUNIEG JOP [YLZ) Nå 119 SYNEUS BRJUDSJEPAIN JEp BUEN JAUDINGEL AX GEL DD Das Klima von Bergen. 1910] P % u CS G8 Å) 29 EN 9L EL 19 69 69 9 £9 | 82 VL 29 |** SPM Uru UT GI I AL Yr LET | AGT | SGT | OST | LET | 691 | PET | PET | LOT | GST | PIT I Ger | SPAT P % Ut unurey 68'0Q 880 06'Q EON EON EN NEDE EEG ON eee 66 Q DD) ro" | 860). | 76'0 | €80 | FT T | og'p | 98] | 790 | 2980 | 290 |:00 SO DEP EEA ETT S6'0Q 00'I 60 GOE GS NESTE ZENTO KE ENGAN GO DEE Je RA eV] 26'0Q £0'] 98'0 er fo ke 20 esO0N0 NN 90 on OE ee "*tt d01—6 60 26'Q €8'0Q ee EN EE NE SEN GR 680Q 680 68'0Q og Eg EE 2 2 NE SON gd "dg —p 980 80 88'Q EG DEBATT ed F80 £8'0 8'0) DD EE ADEN Ga RE Ag sr ; SE ANTE SETNING SS'O 180 98'0 GN EDEN KJEDE ENE NE NG P8'0 AG) 960 GONE OE ONENOTE SEN Da EE £8'0 0) S6'0Q soon EN EEE 160 78'0 s0'I EE AG EEE EO ER GEN NN eg L8'0 s80 0) ad EE EP NO AE AR ASA AN NG ET NS SSN LL) GAO) 080 or LS DE EE OE EON NED NONE 0 0 RE 940 E4'0 08'0 EO JE NES EF 2 ER KD TG ALLE ENE NN MA ØTTSONT 38'0Q £8'0) 08'0 GA SUE Øre ED ED De OVE ED DN NG EN EØS 78'0Q 78'0Q 78'Q EDI EDNEE) EN ED OND 0 ADEN DN ENER 98'0 38'0Q 06'( 880 | 640 | 28'0 | 8601 ATI | 980 | T9'Q | TZ'0 | 3980 | 990 | 040 | 660 : JR NN == 88" 98'0 16'0 840 | 820 | 10'f | 860 | 260 | 260 | 8240 | 760 | 080 | 180 | 780 | 860 ft NE | 6") 760 - L6'O EGAN AEE EE eee ADA FE Veg =6 S6'( 260 66*() om FeigA] GT 1200 EON EN 80 080 RONG ters at BONE 160 96'( £6'() GE PETE ED DE GO PE OA EG adr fu Gi "Vy —0 780 88'0 S4'0 So DE EE EO EØS OA JE ME NE DO ADD "88 —G 36) 86'( £8'0) Se GE RD EE GE EE EE EN NTS EE 00' | 66" 00'TI ODE KE DE DE ER Fa FER SEO NEEB EE ap) pr o 02 po Å k k hd | - & (11907110) Tyef TOJULM | Jouog | 2 3 i 1 - Sr 3 & AG KSP NE ES PE SETE NES O å t - et la % | å 'UUU UT J81ISUJU| JEP BURN JAUYDNØGR |, *(OPUnssØL[JPSJOPOIN JEp Ur OYNYSSUIYDSJOPOIN) TAX '98L 56 Tab. XVIL Niederschlagshöhe bei den verschiedenen Windriehtungen in mm. Januar Februar Mårz Mai Juni Juli August Oktbr. Novbr. Decbr. Sommer Winter Jahr [No. a nr på (å IDI DND == ”RNVNNONHEG D Qu >) [2] D Xe) Tab. XVII DD ID å =D å OD GC == 09 — HOOD Øl == DW SOGN DIDDDIDD—= OD DV |. Oo JA O 9 DNO 9 —- DDE IB 1 ODO DU DD Ja OTØT OUT OULD — om ONA N 9 Mai Juni Juli Novbr. Decbr. Sommer Winter Oktbr. Januar Februar Mårz August SLI WNW. >. NW ke: NNM 05 33 72 64 78 48 45 Niedersechlagshåufigkeit bei den verschiedenen Windrichtungen. (Zahl der Stunden mit Niederschlag). Jahr Ra 1 DARDNNkR 13 ov DD IDO I0O0=QIQ=WN «I I et OI NN =D 29 Dep Po Re am Ko 00) ND DD OT O9 |= DNI DONS OR NISO IN ANGIR RBODD-=N OT Oo: —- få |— Own r- Ne | FO 190 | 190 120 0) 62'( | 280 | Tian | " å GI" ] > S6' år av 5 90 2 990 =| EL = 0 > 960 = FE) E STO ma ET Kop = += Tye[ 3 p— S p— JTIULUIOS "1929 | 160 1890 | 780 0909 12901 020 090 990 TO 20'[ 920 680) 190 LE" | KØ Pet LO'] 90" 160 | 780 090 | 80 380 |(08'[) (sro). (een) Geo) (ero) (820) |(201) 1980 | %0'1 | 680 | 069 gg lå 97 LAM) oo'f | 0FO 680 FLO Go" [ L6'0 IG] 30" I IG'I 60 261 | HE? or I 60" GEN | sog AD) £8'0) (290) |(€20) (0£'0) |(26'0) (015) |(08'0) (00'0) |(21'0) (210) |(8£0) aa) 10) EN å da "(SPUungsør[YDsdEpaIn Jop UL AYQYUSSLIYDSJOPONN) "Ue.3UnNJYSLIPUIM UAUSPAIYDSJAA UEP 199 181ISUAIUJ 60 mQ | 970 | 60 (670) |98'0 FFO 68'0 ge Fre0 en rO LrO 780 |(38'0) | £2'0 670 | 770 | 690 | 490 (080) |(£2'0) |(2771) | €20 690 | 990 | 280 | 680 020 | ST] 80 | or] or] He ST AN ESU £8'0 re KO UN) (270) |(89'0) |(e20) |(09'0) (240) |(000) (020) |(T'O) (o8'p) |(000) (000) |(09'0) (0r'0) |(0r'0) |(00'0) (800) (070) (+70) (oxo) (Giro) 980 (090) 148'0 760 pt ge se mi = N = & XIX GL JEnte f. MNN fear Ve MN EEE MNA se eg er SG GK DNA PES JV PG EN ES , Sue GA 2 200 Kom | 200 20% 700 | 200- | 800 | 20% 1 200 | 00: | 6000 18000000 900 gg 0 EO Po Gre 2030 00 10'9 £00 13007 410. 00890 Som ee eo. 1 ar0 sro 1200 19001 080 1 901 500) FN ME gele Mose | GO 11 30001900 HO Å 000 09 FO 00 SO SrQ SO 0) re gd) TO | 6091 609 0 ER 0 zen 0800 | sro 1 979 0 80. | 810 99000 1900 1 0 800 NERE LEO Gg" 870 e5'Q sog FE'O) ST'Q 0) ro 10) zE'Q 970 ST'Q 87'0 770 £9'0 790 IF'O 70 | 380 Fro SrQ IT'OQ 030 950 FA) 8£'Q æs5'0 8E'0 FE'O 980 40 LE" LED Lr'Q 97'0 FaOQ 68'Q £90 089 67'0Q 089 PG'O La'0 50 LrQ ST'O 20'0Q 00 T'0 130 0E'Q ST'O org 9r0 erQ G7'Q 8T'0 sro ie) IT'OQ 0) c0'Q 20'0 3'0 ero £0'0Q Oro 970 IG" 20'0 LE'O org SIO 90'0 IT'Q 60'Q Gr Q | Å 90'0 70'0 i) 67'0Q Gro 80'0 970 70'0 900 1000 €0'0 30'Q dg erd Vg NE pi 900 FOOD 80 €0'0 100 600 ErQ om 00'0 £0'Q SEO aa Je ANY 3 100 000 900 sro 100'0 300 1600 00 1000 1000 1000 100 aS AN NE r0'Q 910 700 070 109) 900 28000000 1O'Q £0'0 TO'Q | 700 00. NN SG r0'0 30'Q £00 6r'Q 900 60'0 £0'0 70'Q 00 £0'0 £0'0 200 ONO PEN SN E å O vn > , K Å po vg JYye[ JoJULM | JOUWUIOQ = å EN 3 = = = = ET = = E ST = 5 S' = are E É å. e = = 3 = a ha 22 | ap e [2 'Uaur Ul SpUnNIspUlM dJeUule Ul SYOYSSBIYDSJAPAIN XX 'GvL 1910] Das Klima von Bergen. 59 Tab. XX1. Niederslagshåufigkeit in Prozenten der Wind- håufigkeit. EE FEE See NE ENE ENE 5) = p= rå SAS | = = 5 D| 2 hv = EG = = = oa - EE DE 21! 16| 13 6| 61 192, 3 17 11 21 919 9 Teig NNE me SS 0 19015120 61 45 | 1 TT gg Gro NR Å Sr 8 8 DNR. >. >. 26! 5| Ol 0 836 13| 8 1019 6 4 9 6 7 pr. 21 16| 4 310 9| 8 40 21! 5! 3| 9 8 8 per. 29! 17| 20| 8 37 40| 45| 13| 33 14 18! 9| 22 | 18 | 19 MP: 31 19| 8! 15| 211 20| 19| 33 29| 15| 28 17| 25 | 20 | 91 Em: 28| 25| 14! 23| 16| 24| 33| 51| 20| 28| 31! 31| 28 | 27 | 97 EE 46| 35| 24| 23| 43| 31 42| 40| 32| 39| 36! 45| 35 | 36 | 36 SSW...... 63| 52| 27 18| 26| 16| 32| 33! 33| 42 49| 44| 26 | 44 | 33 SW. 60| 52| 38 16| 21| 20| 33| 36| 44| 39| 45 59| 30 | 48 | 39 WSW...... 59| 34| 6 13| 18| 18! 27| 33! 37| 33 26! 43| 26 | 33 | 29 ml 50| 31! 13! 22| 19| 19| 26| 22| 38| 23| 34! 54| 24 | 33 | 98 WNW..... 63| 48| 13! 13| 19| 10| 16| 14) 25) 19| 49| 41| 15 | 38 | 21 NN i. 45 45| 24| 10| 4 9 12| 12 33 93 52 56| 11 | 42 | %0 NNW ..... 81 45| 10| 10| A| 5 5|10| 18 24 21 929| 7 | 25 | 13 per Pest 71 9 8 9 7.10 go Bergens Museums Aarbog 1910. No. 3. Smaalenenes Maerolepidopterfauna av Emil Barca, stud. real. None med sine prægtige skoger og avvekslende natur- forhold skulde synes at maatte være et rikt felt for sommerfugle. Og dog finder man i ScHøvyens fortegnelse over Norges lepidoptera (1893) kun 216 Maerolepidoptera angit herfra. Siden den tid har her ikke været samlet meget. Hr. E. STRAND har publicert litt fra forskjellige dele av amtet. Konservator SPARRE- SCHNEIDER har offentliggjort endel sjeldenheter fra Moss. Konser- vator Ta. HrortH ScHøyen har foretat biologiske indsamlinger flere- steds 1 amtet og gjort endel værdifulde fund, som han velvilligst har tillat mig at medta her. Herfor, og for bestemmelsen av endel tvil- somme saker bringer jeg A'hrr. statsentomolog og konservator SCHØYEN min bedste tak. | Planen om biologiske indsamlinger var det, der ogsaa bragte mig til i aaret 1908 at stifte bekjendtskap med Smaalensfaunaen. Til denne plan stillet Bergens museums direktion sig meget velvillig og jeg bringer den min ærbødige tak for det hertil mottagne stipendium. Den kolde regnfulde vaar det aar gjorde imidlertid et betydelig avbræk i mine biologiske planer: foraaret, den bedste larvetid, var forbi, før jeg saa den første larve! Til gjengjæld drev jeg da de systematiske undersøkelser saa meget ivrigere. Jeg samlet fra min ankomst til Moss den 4 mai og like til avreisen den 7 september. MHertil kommer endnu eks- kursionen med Entomologiske forening den 19 april og en tur den 4 oktober, begge til Moss. Efter den uheldige vaar kom en drivende varm sommer, der i høi grad begunstiget mit arbeide. Saa gunstig var veiret endog, at flere former, som Mamestra dissvimilis og Thyatira batis, som normalt hos os kun har en generation, om vaaren, ogsaa optraadte paany om høsten. Fra min bopæl paa Jeløen gjorde jeg længere og kortere ut- flukter. En liten tur til Fredriksstad bragte litet av interesse. Mr VER 4 Emil Barca. | [Nr. 3 Derimot viste badestedet Larkollen sig som en prægtig lokalitet. En hel del ting, mest spindere, fandt jeg ogsaa ved den naturskjønne Vansjø og ved Kambo. Mest undersøkt blev dog Jeløen. Denne en mil lange ø med sin frodige og vekslende vegetation gav et overmaade rikt utbytte. Omtrent andenhver aften anvendtes sukkerlokning (køder) paa forskjellige lokaliteter, oftest med held. Enkelte aftener indfandt der sig natfly i hundredevis paa det søte slikkeri. Qgsaa nogle forsøk med lyskøder gav endel utbytte, særlig av former med svakt utviklet sugetunge, som Epineuronia og Orocallis men ogsaa i antal Larentia comitata og den allesteds nærværende Plusia gamma. KEnkeltvis indfandt sig ogsaa mange andre natfly og maalere og en mængde Crambus. Som man av den følgende fortegnelse vil se er Smaalenene blit beriket med et betydelig antal nye arter; tilsammen er der nu i amtet fundet 383 arter. Amtet overgaaes i artsrigdom kun av Akershus, der har henved 500 arter. Men Smaalenene er jo heller ikke paa langt nær slik utforsket! En hel række former er hos os hittil kun fundet i Smaalenene og er vistnok i senere tid indkommet fra Sverige. Disse er: Coenonympha qreamia Codomia: orbiceularia Malacosoma castrensis Eucosmid certata Agrotis stigmatiea Bourmia angularia Å. putris B, lichenaria Å. praecox Nola strigula Miana bicoloria Lithosia deplana Nemoria vwidata Pachytelia unicolor AÅcidalia virgularia Psyche viiella En del av disse har jeg tat ved Moss, mens andré, som Coeno- nympha arcanit, kun findes i amtets sydlige del. Enkelte av dem, som Hucosmiq certata og Agrotis stigmatica, turde maaske ogsaa forekomme andetsteds i landet, men bli overset paa grund av likhet med andre arter (likedan som Pararge hiera ved Bergen er blit overset av tidligere samlere, tiltrods for at den er en av vore almindeligste vaarsommerfugle her!). Av Lobophora polycommauta, som jeg i 1908 tok som ny for Norge ved Moss, fanget jeg ivaar til min forbauselse et huneksemplar i Granvin i Hardanger... Et nyt bevis for, hvor mangelfuldt vort kjendskap til vaarformerne endnu er! — Konservator SPARRE-SCHNEIDER har forsøkt at overføre prof. 1910] Smaalenenes Macrolepidopterfauna. 5 A. Bryrtts planteinddeling i 6 grupper efter utbredelsen ogsaa paa (biller og) sommerfugle. Hr. professor N. WirrLz har meddelt mig, at denne gruppeinddeling i botaniken ikke længer kunde opretholdes. For sommerfuglene med deres større utbredningsevne (ved flugt) blir saken endnu vanskeligere. Dette viser sig ogsaa derved, at henved halvdelen av de Maero- lepidoptera, SCHNEIDER anfører som ,atlantisk*,*) ogsaa forekommer i Smaalenene, hvor ifl. Bytt de ,atlantiske* planter ikke findes. Enkelte av disse sommerfugle kunde maaske føres over i den ,,sub- atlantiske* gruppe; men dette kan ialfald ikke bli tilfældet med en form som Agrotis xanthographa, hittil kun kjendt fra skjærgaarden ved Bergen og fra Moss. Og ikke bare sommerfuglenes egen flyveevne, men ogsaa mange tilfældige faktorer kan her spille ind. Saaledes maa man vel anta, at den smukke maaler Tephroclystia sinuosaria fra hjemlandet, østlige Sibirien med sin næringsplante, prydplanten Caragana, er ført om- kring i Europa, og nu forekommer den ogsaa fleresteds hos os. I den følgende fortegnelse har jeg medtat alle fra Smaalenene hittil kjendte arter. Ved de av mig tagne former er kun mine egne notater anført og kun disse er tilføiet nummer. Jeg har for de talrikere former tilfølet første og sidste observationsdag, da det maaske kan ha endel interesse ved saa kontinuerlige observationer som disse. Papilionidae. Papilio machaon L. Angit for Smaalenene i ScHøyxns for- tegnelse; ogsaa tat av konservator Scuøyrn ved Berby. I. Parnassius apollo L. Sjelden i den nordlige del av Jeløen og paa Larkollen i juli. Pieridae. wN . Åporig crataegi L. Almindelig ?%/s—%/7. Larven i mai paa rogn. 3. Pieris brassiede L. Meget almindelig. Første generation i juni, den anden i august. 4. P. rapae L. Meget almindelig. OQgsaa i 2 generationer: %1— dv og 3Jg 23/38. . P. napi L. Meget almindelig. Første gen., hovedformen *%/s— %/7. Høstgenerationen, ab. napaeae Esp. "t/7—"/. 6. EHuchloé cardaminis L. Almindelig. /5—25/. NØT 1) Se Bergens museums aarbog 1901, nr. 1. 10. je 2 18. Emil Barca- [Nr. 3 Colias palaeno L. Angit for Smaalenene i Scuøyzns for- tegnelse. | | | Gonopteryx rhammi L. Almindelig i mai—begyndelsen av juni og igjen i august. Besøkte især blomster av Lythrum saliearia. Leptidia sinapis L. Ganske almindelig %/s—2%. Nymphalidae. Limenitis populi L. Angit for Smaalenene i ScHøyzns fortegnelse. | Vanessa amtiopa L. Sjelden. 2 eksemplarer i august paa Jeløen. V. urticae L. Meget almindelig. OQOvervintrende eksemplarer i mai, friske i juni, vel av overvintrende pupper; om høsten fra midten av juli—august. Polygomia c = album L. Meget almindelig. Som foregaaende (wrtieae). Pyrameis atalanta L. ,Admiralen* er i Norge oftest sjelden. Ved Moss var den i 1908 i 2 generationer, den første fra midten av juni til ut i juli; men først høstgenerationen i august optraadte i masser. Fleresteds i Smaalenene, ved Aas (ifølge meddelelse fra hr. H. HenricHsen) og ved Kristiania var den ualmindelig talrik. Ofte sværmet 30—40 av disse smukke dyr omkring samme birkestamme, der altid viste sig at være saaret av Cossus cossus-larver og derfor utskilte saft. Larven i antal i juli i sammenspundne nesleblade. P. cardui L. Kun en enkelt 9 paa sydlige Jeløen 21 august. Melitaea cimæia L. Ikke sjelden 1 juni. | M. athalia Rort. Almindelig fra midten av juni til i begyndelsen av august. M. partheme Bran. En 3 fra nordlige Jeløen 3/7 tilhører efter statsentomolog ScHøygens mening nærmest denne art. Han til- føiet: ,stemmer bedst med ekspl. fra Dovre, som WALLENGREN bestemte som parthemie; H. Frey derimot som ,mehr aurelia*. NB. Grænsen mellem disse umulig!* SraUupInGEr (Catalog. 1901) opfører kun aurelia fra Norge. Arten er ellers hos os høifjeldsform. Argynmis selene Scrirr. Ikke sjelden fra midten av juni—juli. Å. euphrosyne L. Almindelig i juni. A. pales Scnirr. Angit for Smaalenene i Scnøyzns for- tegnelse. 1910] 19. wW Ww BUE S WNWwENMN or å 30. 34. Smaalenenes Macrolepidopterfauna. 7 Å. imo Esp. I antal paa en liten myr paa Dillingø i Vansjø i slutten av juli. . Å. latoma L. Temmelig sjelden i august. Å. miobe L. v. eris MziG. Ikke sjelden i juli. Å. adippe L. Ganske hyppig i juli — august. Å. aglaia L. Ikke sjelden i juli. Å. paphia L. Almindelig 3/—7/. Maniola ligea L. Almindelig i juli—august. Satyrus semele L. Ganske hyppig paa tørre steder i juli— august, især paa fyrholmen Revlingen i mængde. . Aphantopus hyperanthus L. Almindelig 1 Juli. Epinephele jurtina L. Almindelig 1 juli—august. Coenonympha hero L. v. stolida Scaiupz. Nogen eksemplarer OS C. arceama L. I Norge kun tat i sydlige del av Smaa- lenene. Ikke tat av mig. C, pamphilus L. Almindelig i juni og juli. C. tiphom Rott. Angit fra Smaalenene i ScHØYENSs for- tegnelse. | . Pararge egeria L. v. egerides Svar. I naaleskog almindelig i juni. P. megaera L. Angit som tat paa Moss av SPARRE-SCHNEIDER. P. hiera F. Almindelig ”%/5—/. . P. maera L. Almindelig ?—%. Lycaenidae. T'hecla w = album Kn. Angit som tat paa Moss av SPARRE- SCHNEIDER. | Callophrys rubi L. Almindelig **/5—/. Zephyrus betulae L. Angit fra Smaalenene i SCHØYENS fortegnelse. Chrysophamus virgaureae L. Meget almindelig %7—/. C, hippothoé L. Kun nogle faa eksemplarer i slutten av juni. C. phlaeas L. Ganske almindelig i juni og august. | Lycaena argus L. Almindelig paa lyngstrækninger ”/s—1/s. . L. argyrognomon BGstr. Ikke almindelig, i juni og juli. . L. optilete Kn. Et par eksemplarer i juli. L. orion PaLL. Angit for Smaalenene i Scnøyzns fortegnelse. L. astrarche Bestr. Et par eksemplarer i juli. . L. warus Rort. Almindelig ”—%. En 9 tilhører ab, caeruled FUCHS. 43. 44. 45. 46. QD Fe ct LJ 93. DÅ. DO. 96. DÅ. DS. 59. Emil Barca. | [Nr. 3 L. amanda Scan. Nogen eksemplarer 1 juni. L. mimima Fvuzrsst. Nogen eksemplarer i juni. L. semiargus Rott. Ganske hyppig i juni. L. cyllarus Rott. Angit fra Smaalenene i ScHøyzns for- tegnelse. Ogsaa tat i Berby av kontervator ScHøyen og i Moss ifølge SPARRE-SCHNEIDER. Cyamiris argiolus L. Ganske almindelig 1 mai—juni. Hesperiilae. Augiades comma L. Et par eksemplarer i Aug. A. sylvanus Esp. Almindelig /s—14%7. Hesperia malvae L. Almindelig 1%;—2. Thanaos tages L. Ikke sjelden i mai—juni. Sphingidae. Muacroglossa scabiosae Z. Kun et enkelt eksemplar Jelø "/s. M. tityus L. Et par eksemplarer i juni. M. stellatarum L. Angit for Smaalenene i ScHøykns for- tegnelse. OQgsaa tat paa Moss ifølge SPARRE-SCHNEIDER. Deilephila elpenor L. Nogen eksemplarer, dels paa kaprifol, dels paa køder i juni og juli. Sphinæ ligustri L. Angit for Smaalenene i ScHØYENns for- tegnelse. S. convolvuli L. Som foregaaende. S. pmastri L. Almindelig i juni paa kaprifol. Acherontia astropos L. Angit for Smaalenene i ScHØYENS fortegnelse. | | Smerinthus tiliae L. Et par larver i en lindeallé ved Orkerød barnehjem i august. S. ocellata L. Et par larver paa Salix ved Larkollen i august. S. populi L. Angit for Smaalenene i ScHøyrns fortegnelse. Notodontidae. Cerura vinula L. Angit for Smaalenene i ScHøyzns for- tegnelse. Notodonta ziwczac L. Larven i August ikke sjelden paa Salix caprea.Sommerfuglen utkom i mai 1909. | Lophopteryx camelima L. Kun en 9 paa køder, Jelø %/. Phalera bucephala L. Larven meget almindelig i august paa selje og birk. Sommerfuglen utkom mai—juni 1909. Et min- 1910] Smaalenenes Macrolepidopterfauna. 9 dre antal av pupperne Do to ganger og utkom først ivaar. Pygaera curtula L. Angit for Smaalenene i ScHøykns for- tegnelse. 60. P. pigra Hvurn. Nogen larver mellem sammenspundne blade paa lavere Salixarter i Juli. Drepanidae. 61. Drepana faleataria L. Kun en G %s ved Vansjø. GN D lacerhinaria LL. En GO i larven ganske hyppig paa bringebærblade. Saturniidae. 63. Saturnia pavomia L. Larven ved Vansjø paa troldhegg %/s. Lasiocampidae. Trichiura crataegi L. Angit som tat ved Moss av SPARRE- SCHNEIDER. | Malacosoma castrensis L. I Norge kun tat ved Larkollen av prof. CoLLET 1886. 64. Eriogaster lanestris L. Larven var 1908 ikke videre hyppig; men en mængde gamle spind vidnet om tidligere aars herligheter. 65. Lasiocampa quercus L. Nogen larver i august, især paa birk. L. trifolii Eser. Angit for Smaalenene i Scnøvens for- tegnelse. 66. Macrothylaca rubi L. Et par av de viltre hanner fanget jeg med meget besvær 1 juni, alle totalt ødelagt. Larven ganske hyppig i august. 67. Dendrolimus pmi L. Et par, av snyltehvepser stukne, larver i Juni paa furu. Lymatriidae. 68. Orgyia mntiqua L. En egggruppe fandt jeg i mai paa en poppelstamme. Larven almindelig i juli, især paa blaabærlyng, men ogsaa selje, svartor etc. Dasychira fascelina L. Angit for Smaalenene i ScCHØYENS fortegnelse. Stilpnotia salieis L. Angit for Smaalenene i Scnøvzns for- tegnelse. OQgsaa tat paa Moss ifølge SPARRE-SCHNEIDER. - e—- Vor, at på p 10 Emil Barca. Nr Noctuidae. 69. Aeronycta leporina L. En 3 ved Larkollen */s. Larven ganske hyppig paa gjærder i august. : 70. A. pst L. Et par larver paa Jeløen i august paa pære- og kirsebærtrær. VG 71. Å. aurieoma F. Nogen larver paa selje og poppel i august. En fuldt utvokset do. */s, vel en efternøler av fjoraarets kuld. 72. A. rumieis L. En & Moss !%. Nogen larver i august. 73: OCraniophora ligustri F. En Q paa køder Jeløen '/;. Agrotis strigula Tan». Tat i Smaalenene ifølge SCHØYENS fortegnelse. 74. A. augur F. Almindelig paa køder %;—3/7. 75. Å. promuba L. Meget almindelig paa køder %;—/. ab. mmnuba Tr. hyppigere end hovedformen. 76. Å. subsequa H». (Stgr. 1901 no. 1153). Sjelden paa køder Jeløen ?%/—/3. Alle mine eksemplarer er sikkre subsequda. Jeg kan forresten ikke indse andet end at formen beryensis Sp. Scarn., der 1 1909 var talrik omkring Bergen, tilhører subsequa og ikke comes. Størrelsen og vingebredden taler av- gjort derfor, likesom vingetegningen har megen likhet med mine smaalenske subsequa. Paa bakvingernes underside mangler 9 av 10 bergensis den fine sorte bølgelinje indenfor kantbaandet, som Sp. Scan. nævner i sin beskrivelse. 77. Å. baia F. Ikke almindelig paa køder *”/;—3/3. 78. Å. C-nigrum L. Nogen eksemplarer paa køder, Jelø %— ?"fr. 79. Å. stigmatiea HB. Ny for Norge! Almindelig paa køder ved Larkollen og paa Jelø ”/;—>/3. 80. Å. xanthographa Scarrr. En 9, Refsnæs, Jelø 3/s paa køder. Fr tidligere i Norge kun tat i Bergens skjærgaard. 81. Å. rubi View var. florida Scammpr En 7, Refsnæs, Jelø, 3 paa køder. Er tidligere i Norge kun tat nordenfjelds, mens rubi derimot er tat ved Kristiania og paa Hedemarken. 82. Å. brunnea F. Almindelig paa køder */;—*%. Er ellers mest vestlandsform. 83. A. primulae Es. var. conflua Tr. Almindelig paa køder 22/87. i 84. A. cuprea HB. Kun 1 3 flyvende i solskinnet, Jelø ?%. 85. A. plecta L. Et par eksemplarer paa køder, Jelø ”/. A. lucernea L. Forekommer i Smaalenene ifølge SCHØYENS — fortegnelse. | 1910] Smaalenenes Macrolepidopterfauna. LE A. putris L. Ikke fundet av mig; i Norge kun tat i Sarps- borg og paa Moss. 86. Å. exelamatiomis L. Nogen eksemplarer sittende i græsset, Jelø "7—"%z. | ; Å. obeliscea H». Ifølge SPARRE-SCHNEIDER tat paa Moss. 87. Å. corticea Hr. Et par eksemplarer paa køder, Jelø ?'/;. 88. Å. ypsilom Rott. Kun en 3 paa køder, Jelø 5%/9. Å. vestigialis Rott. Ifølge SPARRE-SCHNEIDER tat paa Moss. Å. praecoz L. Tat i Smaalenene ifølge ScHØYENs forteg- nelse. Kun i Smaalenene! | 89. Å. oceulta L. Meget almindelig paa køder %/5—%. Den er temmelig sky og skræmte derfor ofte ogsaa de andre former bort fra køderen. Fangne hunner la egg i hundredevis, der klækkedes 9 dage efter lægningen. Sora rubricosa F. Angit fra Smaalenene i ScHøyzns for- tegnelse; ogsaa av SPARRE-SCHNEIDER fra Moss. 90. Charaeas gramimis L. Kun nogen eksemplarer flyvende i sol- skinnet i august. | 91. Epimeuromia popularis F. Ganske hyppig paa lyskøder i slutten av august. 92. E. cespitis F. Kun en 3 paa lyskøder, Jelø ”?/s. 93. Mamestra advena F. En 9 Jelø *%; paa køder. 94. M. tincta Branm. Nogen eksemplarer paa køder %/7—2/7. 95. M. nebulosa Hvurn. Ikke sjelden paa køder 3/:—3. 96. M. brassieae L. En 2 klækkedes av larve fra Jeløen ”/;. 97. M. oleracea L. Nogen eksemplarer paa køder !%/5—39/4. 98. M. dissimilis Kx. Temmelig almindelig paa køder '%/5—53/r, og paany i September og da alle i mørk dragt. 99. M. thalassint Rort, Nogen eksemplarer paa køder *%/s—2%. M. contigua ViuL. I Smaalenene ifølge Scnøyzns fortegnelse. 100. M. trifol Rott. Kun et par eksemplarer ”%/; og 2. M. nana Hvrn. (dentina Esr.). I Smaalenene ifølge ScHøyens fortegnelse. Dianthoecia albimacula Bxr. Angit for Smaalenene i ScHøykrns fortegnelse. OQgsaa tat ved Moss ifølge SPARRE- SCHNEIDER. D. conspersa Esp. (nana Rott). Tat i Smaalenene ifølge ScHøyEns fortegnelse. 101. D. capsmcola H». Et par larver i Silenekapsler ved Lar- kollen i juli. 12 Emil Barca. [Nr. 3 102. 103. 104. 105. 106. 107. 108. GARDER 110. JD ike 142. 113. 114. del: 116. 117. D. rivosa STrøm. I Smaalenene ifølge ScCHØYENS fortegnelse. D. carpophaga Bku. Som foregaaende. Bombycia viminalis F. Mange larver mellem sammenspundne blade paa Salix caprea i juni. Etpar GJ sittende paa træ- stammer ved Vansjø %. Et eksemplar tilhører ab. semifusca PETERSEN. Miana strigilis Cr. Meget almindelig paa køder ”/s—/. Enkelte individer nærmer sig til v. aethiops Hw.; andre synes at tilhøre ab. latrumeuld LANG. M. bicoloria Viuu. ab. furuncula He. Ny for Norge! Endel eksemplarer, delvis paa køder. Jeløen ?*/—%. Bryophila raptrieula Hs. Forekommer i Smaalenene ifølge ScHøyzns fortegnelse. Diloba caeruleocephala L. Som foregaaende. Hadena porphyrea Espr. Av denne sjeldne form toges endel eksemplarer paa køder ”/s—3/10. H. adusta Es?. Endel eksemplarer paa køder 1%/5—%/4%. - H. furva Hs. Endel eksemplarer paa køder ”%/;—9/3 H. gemmea Tr. "Fat paa Moss ifølge SPARRE-SCHNEIDER. H. monoglypha Hurn. Megel almindelig */7—*%. En 3 tilhører ab. infuscata Buca. H. lateritia Hurn. Ikke almindelig paa køder *7-—/7. H. sublustris Esr. Nogen faa eksemplarer av denne meget sjeldne art blev tat paa køder paa Jelø og ved Larkollen 6/; 201, H. rurea F. Almindelig paa køder !%/5—2%. ab. alopeeurus Esp. sjeldnere end hovedformen. H. basilinea F. Forekommer i Smaalenene iflg. San fortegnelse. H. illyria Frr. Av denne sjeldne art toges en 3 Jeløen ”%. H. secalis L. Meget almindelig, ab. secalina H». hyppigere, ab. leucostigma Esp. sjeldnere end hovedformen. ”/s—%/3. Ammoconia eaecimacula F. Kun en paa køder, Jelø */o. Polia polymita L. Almindelig paa køder ”%/s—*/ P. chi L. Var vistnok ogsaa almindelig, men indfandt sig aldrig paa køderen. En hel del eksemplarer toges sittende om dagen paa sten. Dasypolia templi TANBG. vil STRAND ha tat i Fr. sf Miselia oxyacanthae L. Etpar eksemplarer paa køder */10- 1910] Smaalenenes Macrolepidøpterfauna. 13 118. Dichoma aprilina L. Det andet norske eksemplar (9) Jelø */10. Dyret var ganske friskt og hadde fin grøn tegning. 119. Dryobota protea BkH. Nogen eksemplarer paa køder ?”%/s—*/10. 120. Dipteryga scabriuseula L. "Temmelig almindelig paa køder 22/92 103: 121. Hyppa rectilinea Esr. Etpar eksemplarer i midten av juni. 122. Chloantha polyodon Cr. Kun en avfløien 9 Jelø ?%. 123. Trachea atriplicis L. Ikke sjelden paa køder *t/s—2/1. 124. FHuplexia lucipara L. Sjelden paa køder. Et eksemplar und- slap mig ”/, en defekt 9 toges */:. Brotolomia meticulosa L. Angit fra Smaalenene i SCHØYENS fortegnelse. 125. Naenia typica L. En 3 paa køder, Jelø ”%. 126. Jaspidea celsuu L. Kun en 3 paa køder *% Jelø. 127. Hydroecia mietitans Bkn. Almindelig paa køder %/s—39/. ab. erythrostigma Hw. like hyppig som hovedformen. 128. H. micacea Es. Nogen eksemplarer paa køder; indfandt sig ogsaa undertiden paa lyskøder ”/s—3. 129. Leucania impura Hs. Nogen eksemplarer Jelø er Ar. 130. L. pallens L. Etpar eksemplarer Jelø */:, ?%r. L. comma L. Angit fra Smaalenene i ScHøykns fortegnelse. 131. L. conigera F. Ikke sjelden, indfandt sig ogsaa paa køder nh. 132. L. lithargyrea Esr. Denne sjeldne form er tidligere kun tat ved Mandal og i Nedenes. Jeg tok nogen eksemplarer paa køder ved Larkollen *%;. Paa en fælles ekskursion med kand. GRØNLIEN har jeg ogsaa tat den talrig i Hardanger sommeren 1909. Caradrima quadripunctata F. Angit for Smaalenene i ScHøykens fortegnelse. 133. C. taraxaci HB. Kun en 9 Jelø ”%. 134. UC. alsimes BRaRM. Almindelig. Indfandt sig ogsaa paa køder SJz— 197. Larve opdrættet med Rumex acetosa. 135. Rusina umbratica Gorzz. Om denne bemerker Sp.-ScHNEIDER:") — — — overalt kun bemerket som sjeldenhet.* Paa Jelø og paa Larkollen var den 1908 overmaade talrik paa køder. Skjønt jeg mest mulig undgik at ta den i samleglassene, op- naadde den der paa én aften et antal av 59 stykker. %/5—/7. 1) Ent. Tidskr. 23 pag. 57. 14 Emil Barca. Nr. 3 136. 137. Amphipyra tragopogonis L. Kun en 3 paa køder Jelø "%. Taemiocampa gothiea L. Som de fleste andre vaarformer fandt jeg ogsaa kun faa eksemplarer av denne art. %—/. Jeg er dog ikke ii tvil om, at den her som overalt er almindelig. Endel fra Moss medbragte pupper gav saavel hovedformen som ab. gothicma H. S. | T. populi Strøm. Av denne sjeldne art toges en sterk defekt 3 paa selje 5. | T. meerta Hurn. Nogle eksemplarer fra Jelø %s—2%. Calymnia trapezina L. Jeg fandt larven paa selje; puppen klækkedes '%;. En & paa køder ”%/. | . Diyschorista suspecta H». En meget defekt Q, der vistnok tilhørte denne art toges paa køder Jelø 2. D. fissypuncta Hw. Angives for Smaalenene i ScHØYENS fortegnelse. | : Orthosia lota CL. Et par eksemplarer av denne art, der før kun var tat ved Aas og paa Hedemarken, indfandt sig ved Moss paa køder. */9—f/10. O. helvola L. Nogen avfløine eksemplarer, Moss */10 paa køder. O. litura L. Hyppig paa køder ”%/s—/10. . Xanthia citrago L. Ganske hyppig paa køder ”%/s—7/9. . X. lute Srrøm. Nogen eksemplarer, Jelø paa køder 3%s, %/3. .+ X. fulvago L. Nogen eksemplarer, Jelø paa køder */s—1/9. Enkelte eksemplarer tilhørte ab. flavescens Es». Orrhodia vaceimii L. Etpar overvintrende eksemplarer i mai, friske igjen i oktober. Scopelosoma satellittiuum L. Som foregaaende (0. vaceini). . Xylina socia Rott. Nogen eksemplarer paa køder, Jelø ”%/s. Calocampa vestusta Hs. En utvokset larve toges paa kaal. ?%. Cueullia umbratica L. Angit for Smaalenene i SCHØYENS fortegnelse. C. lactucae Es?. En larve blev tat paa nordre Jeløen */4 og forpuppet sig dagen efter; i varmt værelse utkom i desember en forkrøblet 7. | | Anarta myrtilli L. Angit for Smaalenene i ScHøykns for- tegnelse. Erastria uncula Cr. Angit for Smaalenene i ScHøyEns fortegnelse. | Scoliopteryx libatrixz L. 'Overvintrende eksemplar i mai—juni, frisk igjen i august. | 1910] Smaalenenes Macrolepidopterfauna. 15 Abrostola triplasua L. Angit for Smaalenene i ScHØYENS fortegnelse. | 154. Plusia chrysitis L. Kun en defekt 9 Jelø ?/%. 155. P. pulchrma Hw. Nogen eksemplarer '/7—>2/7, Jelø. 156. P. gamma L. Forekom i store mængder og næsten hver dag like fra ”/5—99. 157. P. interrogativnis L. Nogen eksemplarer i midten av juli. 158. Fuclidia mi Cr. Nogen eksemplarer i juni. 159. E. glyphica L. Ganske almindelig i juni. Catocala fraximi L. 'Tat paa Moss ifølge SP.-SCANEIDERS publikationer. C, nupta L. Som foregaaende. Parascotia fuligimaria L. Angit for Smaalenene i ScHØYENs fortegnelse. 160. Bomolocha fontis THnBG. Etpar eksemplarer mellem blaabærlyng paa Jelø i juli. 161. Hypena proboscidalis L. En mængde larver paa Urtica dioica i Juni. Almindelig /;—3%. Cymatophoridae. 162. Thyatira batis L. Nogen eksemplarer paa køder "%/s—6%/r. Om høsten toges et eksemplar ”/s; men arten har hos os neppe 2 generationer i almindelige aar. 163. Uymatophora or F. Almindelig paa køder *%—7/;. Om høsten toges larven mellem sammenspundne poppelblader. 164. UC. duplaris L. Sjeldnere end foregaaende. %/;—%. Brephidae. 165. Brephos parthemas L. Kun en enkelt slitt 3 toges 55. Geometridae. Geometra papilionaria L. Angit for Smaalenene i ScHøYkns fortegnelse. Nemoria viridata L. I Norge kuu tat paa Hvaløerne av SCHØYEN Og STRAND. 166. Thalera putata L. Almindelig 81/54 167. T. lactearia L. Sjeldnere end foregaaende. "%/s—3/1. 168. Acadalia similata Tan»Be. Kun en 3 Jelø 1%. 169. Å. dimdiata Hurn. Kun et eksemplar Jelø ?*7/;. Denne lille 10 16 Emil Barca. [Nr. 3 art er tidligere kun engang tat i Norge, ved Asker av W. M. SCHØYEN. 170. A. virgularia H». Etpar eksemplarer Jelø *%;—", Er tidligere i Norge kun tat paa Jeløen av W. M. ScHøyen. 171. Å. pallidata Bxn. Nogen eksemplarer i Juni. Å. imornata Hw —=Angit for Smaalenene i Scnøyzns for- tegnelse. | 172. 4. aversata L. Den saakaldte hovedform sjeldnere, ab. Spo- hata StTGr. almindelig. %/1—/8. 173. Å. immorata L. Kun etpar eksemplarer i juni. 174. Å. incanata L. Kun en 3 Jelø 2. 175. Å. fumata STPH. Temmelig almindelig. ”/s—9%. 176. Å. remutaria Hs. Almindelig 3/s—39/. Codomia orbicularia H». I Norge kun tat i Moss av A. SCHNEIDER. KRhodostrophia vibiearia Cu. Angit for Smaalenene i ScCHØYENS fortegnelse. 177. Lythria purpuraria L. Ikke sjelden. "/s— 19%. 178. Ortholitha limitata Sc. Meget almindelig. %/7—5/3. 179. Odezia atrata L. Kun paa Larkollen %. 180. Anaitis plagiata L. Ikke sjelden i juni og august i 2 gene- rationer. 181. Lobophora polycommata Scarrr. Ny for Norge: 3 eks. %/; —23/5 paa det mittre Jeløen (,,Skovly*), vistnok lokal. Ivaar har jeg tat en hun i Hardanger. Arten er ogsaa i Sverige meget sjelden! 182. L. carpmata Bxn. Nogen eksemplarer i mai. | 183. L. halterata Hurn. Nogen eksemplarer 3/5—/6, hvorav et tilhører ab. zonata 'HNBG. 184. Operophthera brumata L. Frostmaalerlarverne var almindelig i haverne; men jeg saa dem intetsteds optræ i masser. Av indsamlede larver lykkedes det mig kun at klække en bru- mata; «den nærtstaaende boreata forekom sansynligvis ogsaa. 185. Triphosa dubitata L. Ganske talrik paa en enkel lokalitet 19/5—39% og igjen om høsten i september. 186. FHucosmia certata HB. Ny for Norge! Om vaaren sammen med foregaaende (hvem den til forveksling ligner) talrik ved et krat av Berberis og Troldhegg paa Jeløen (Refsnes) *% —3/5. AvUrviLLIUs (, Nord. Fjårilar*) opgir den fra Sverige — 1910] Smaalenenes Macrolepidopterfauna. VZ kun fra Fjårlöf i Skaane; senere er den ogsaa tat i Stock- holmstrakten. E. undulata L. Angit for Smaalenene i ScHøykns for- tegnelse. 187. Lygris prunata L. Almindelig ?%;—25%. Interessant er en melanotisk form, til hvilken jeg ogsaa fandt talrige overgange fra hovedformen: Vingerne uten spor av hvitt. Paa oversiden er fremvin- gernes hvite erstattet med graaligbrunt; bakvingerne graa, mot utkanten, især paa ribberne, noget brunpudret. Begge vingepars underside entonig graa med sorte diskpunkter og især fremvingernes fremkant noget brunpudret. —=Frynser næsten entonig graa. 'Thorax, ben og abdomens underside graa. 188. L. testata L. Nogen eksemplarer ved Vansjø og Dilling i begyndelsen av august. 189. L. populata L. Alm. *%/;—/. 190. Larentia dotata L. Nogen eksemplarer Jelø ”%/;—*/3. 191. L. fulvata Forst. Som foregaaende. 192. L. ocellata L. Almindelig. I 2 generationer ”%;—1/7 og 1/s —273. å 193. L. bicolorata Hurn. Nogen eksemplarer paa nordlige Jeløen 19/7—3/3. , 194. L. variata Scairr. Ikke sjelden i juni og august. —V. obelis- cata H». sjeldnere end hovedformen. L. cogynata TanBG. Tat i Smaalenene ifølge SCHØYENS fortegnelse. 195. L. siterata Hurn. Nogen eksemplarer i mai. 196. L. miata L. Ikke sjelden i mai og september. 197. L. truncata Hvurn. Almindelig ”/s—>. 198. L. immanata Hw. Almindelig '%;—*s. Ab. marmorata Hw. blandt hovedformen. 199. L. taeniata StrH. Endel eksemplarer i slutten av juli. 200. L. olwata Bku. Endel eksemplarer i slutten av juli. 201. L. viridaria F. Ganske almindelig. */s—/%. 202. L. fluctuata L. Almindelig ”*/5—/s, siden igjen i august. 203. L. didymata L. Almindelig 1%/;—3. L. cambrica Curt. SPARRE-SCHANEIDER har publicert den fra Moss. 204. L.parallelolimeata Retz. Nogen eksemplarer i slutten av august. L. meursata HB. vil SrranD ha tat i Ødemark. — Emil Barca. . L. montanata BH. Meget almindelig 19%%—. . L. suffumata H»B. Ganske hyppig ”/5—5. . L. quadrifasciaria Cu. Ganske hyppig /s5—7%. . L. ferrugata Cr. Av hovedformen kun et enkelt eksemplar, ab. spadicearia BKHr. almindelig ”%/5—3/. L. umidentaria Hw. vil STranD ha tat paa Hvaløerne. L. designata Rott. Temmelig almindelig i juni og august. . L. caesiata LANG. Almindelig ”/s—73. L. galiata HB. Av denne i Norge sjeldne form toges etpar eksemplarer Jelø ?%%. . L. sociata Bxu. Almindelig. I 2 generationer: *%%/5—3%% og 20 jertonje . L. albieillata L. Ganske almindelig ”*/5—>%. - L. hastata L. Angit for Smaalenene i ScHøykns forteg- nelse. . L. alehemillata L. Almindelig %/s—35/. . L. adaequatt Bkr. Etpar eksemplarer i juli. . L. albulata Scairr. Nogen eksemplarer i midten av juni. . L. blomeri Curt. To defekte eksemplarer av denne sjeldne art toges paa Jelø ”/s, "T/r. L. obliterata Hurs. Kun nogen faa eksemplarer. ”%/6—3/4. L. luteata ScaiFr. Ganske hyppig %s—1/1. L. flavofasciata TanBG. Ikke sjelden %%;—-2%. L. bilimeata L. Almindelig. I % generationer: ”"f—%7 og S/g3—24%/3. 2. L. sordidata F. Ganske almindelig %—/9. Ab. fuscoundata Don. blandt hovedformen. Mørkere eksemplarer danner over- gang til ab. infuscata STGR., hvorav jeg ogsaa fandt enkelte ganske typiske. . L. autumnalis STrøm. Ikke almindelig i juni. . L. ruberata Frr. En Q fra Juløen *%; tilhører denne sjeldne: form. L. corylata Tan». Nogen eksemplarer i juni. . L. badiata HB. Nogen eksemplarer i mai. Sjelden form, der i Norge tidligere kun er tat i Akershus amt. | . L. migrofasciaria Gozrze. Nogen eksemplarer paa Jelø i de sidste dager av mai. Qgsaa tat ved Moss av Å. SCHNEIDER. . L. coomitata L. TI antal paa lyskøder 1 juli. . Asthena candidata Scairr. Nogen eksemplarer i juni. Tephroclystia oblongata TanBe. En 7 ved Dilling station. *%. 1910] 231. 232. 233. 234. 235. 236. 2317. 238. 239. 240. 241. 242. 243. 244. 245. 246. 247. 248. 249. Smaalenenes Macrolepidopterfauna. 19 T. pusillata Scarrr. Almindelig i juni. T. coriterminata Z. Endel eksemplarer i juni. T. indigata H». vil SrranD ha tat ved Ødemark. T. åbietaria Gorzz. Nogen eksemplarer i juni. T. absimthiata Cr. En noget avfløiet Q Jelø 7/1. T. vulgata Hw. Etpar eksemplarer i juni. T. satyrata Hr. Etpar eksemplarer i juni. T. succenturiata L. Kun en 3 Moss ”%. T. subfulvata Hw. Etpar eksemplarer i juni og juli. Ab. orydata Tr. blandt hovedformen. T. tenuiata Hs. Nogen eks. i juli. T. exigquata H”. KEtpar eksemplarer i mai og juni. T. simuosaria Ev. Ny for Norge! Denne raritet der først er kjendt fra Sibirien har i de 2 sidste decennier været fun- det fleresteds i Europa: Ved Petersburg og i Sydrusland, Livland, Finland og ved Stockholm. Hr. statsentomolog ScHøvkn tok den i 1907 ved Nordstrand. Paa Jeløen tok jeg flere eksemplarer, %s—>3/3- T. lamceata H». vil STranD ha tat ved Larkollen. T. sobrinata Hr. Et eksemplar fra Jelø ”%/s. T. pumilata Hr. Et eksemplar fra Jelø "/s. Chloroelystis rectangulata L. Et eksemplar Jelø 29%. C. debiliata H». Et eksemplar Jelø 19%. Colliz sparsata Tr. Kun et eksemplar paa nordre Jeløen "?/s. Den er kun tat paa nogle faa steder i Norge. Phibalapteryx tersata ScrirF er ogsaa ganske sjelden. Jeg tok nogen eksemplarer paa Jeløen ""/s—7/1. Epirhanthis diversata Scurrrf (pulverata 'TANBG.). Tat i Smaalene ifølge ScHøyrens fortegnelse. Abrazxas' grossulariata L. Angit for Smaalenene i ScHØYENS fortegnelse. Ogsaa tat ved Moss av Å. SCHNEIDER. Å. sylvata Sc. Skal først være tat i Norge i 1892 av hr. lærer Lir-PETTERSEN i Granvin i Hardanger, og er i enkelte aar talrig der. Hr. stipendiat Havaas skal ha set den i indre Sogn og hr. konservator Ta. Scunøyen har tat den i Tiste- dalen *3/s 1906. Å. marginata L. Almindelig %—/. Ab. pollutaria HB. hyppigere end hovedformen. Bapta temerata Hr. Av denne hos os sjeldne maaler tok jeg endel eksemplarer i juni. 20 250. 251. 252. 253 254. 255. 256. 257. 258. 259. 260. 261. 262. 263. 264. 265. 266. 267. 268. 269. 670. 271: 272. Emil Barca. Deilima pusaria L. Almindelig ?%/—5%/. D. exanthemata Sc. Almindelig %—/%. Numeria pulveraria L. Nogen eksemplarer 1 juni. Ellopia prosapiaria L. Kun en 3 %s Jelø. Metrocampa margaritata L. Nogen eksemplarer 29181. Larver, klækket av eg, spiste hinanden op; den tilslut gjen- værende opfødt med Quercus. Selenia bilunaria Esp. Etpar eksemplarer paa selje i mai. S. lumaria Scar. Tat ved Moss ifølge SP.-ScHNEIDERS publikation. Hygrochroa syringaria L. Som foregaaende (lunaria). Gonodontis bidentata Cu. Almindelig i Juni. Ogsaa paa lyskøder! Himera penmnaria L. En 9 tokes paa Jelø */10. Crocallis elinguaria L. Nogen eksemplarer i august. OQgsaa paa lyskøder. Angeroma prunaria L. "Tat ved Moss ifølge Sp.-ScHNEIDER. Eurymene dolabraria L. En 9 paa Jelø "75. Opisthograptis luteolata L. Almindelig i juni. Epione apiciaria ScHIFF. Ikke sjelden i august. Semiothisa signaria H». Temmelig almindelig i juni. S. liturata Cr. Nogle eksemplarer i juni. Biston hirtarius Cr. Tat i Smaalenene ifølge ScHØYENS fortegnelse. Amphidasis betularia L. Som foregaaende (hirtarius). Boarmia cinctaria Scrrrr. Etpar eksemplarer i mai. Bb. ribeata Cu. Ganske hyppig i juli, oftest paa køder. B. repandata L. Almindelig "%s5—3/3. B. angularia TANBG. Har tidligere været opført som ne men har maattet strykes igjen av listen. Den er imidlertid nu av hr. konservator ScHøyen tat i Tistedal %s 1906. B. lichenaria Hurn. Ny for Norge! Jeg tok paa sydlige Jeløen (Refsnes) 273, den ene nyklækket 3/;, den anden totalt . defekt *%. B. crepuscularia Scrirr. Etpar eksemplarer i mai. B. punctularia Hr. Etpar eksemplarer i mai. Gnophos sordaria TANBG. Almindelig %s—7/%. G. myrtillata TaNBG. Ikke sjelden '5/7—4%. Pygmaena fusca TanBe. Tati Smaalenene ifølge Sonøvens fortegnelse. Ematurga atomaria L. Almindelig /5—7/s. 1910] 273. 274. 275. 276. 277. 279. 280. 281. 282. 283. 282. 256. Smaalenenes Macrolepidopterfauna. 21 Bupalus piniarius L. Almindelig ”%5—325. Thamnonoma wauaria L. Nogen eksemplarer i juli. T. brunneata 'TaNBG. Ganske almindelig i juli. Phasiane petraria H». vil STRAND ha tat i Ødemark og paa Hvaløerne. P. elathrata L. Almindelig i juni. Scodiona fagaria 'TANBG. vil STRAND ha tat paa Hvaløerne. Scoria lneata Sc. Almindelig, men kun en ganske kort tid 18/5—39%. Nolidae. . Nola strigula Scrirr. Ny for Norge! Kun en 9, fandtes sittende paa en træstamme i det nord- lige Jeløen "/z. Nycteolidae. Sarrothripus revayanus Sc. Hovedformen vides ikke tat før her i landet. Et eksemplar fandtes sammen med flere ab. de- generama HB. paa Jeløen 3/s. Arctiidae. Spilosoma menthastri Esr. Etpar eksemplarer i juni. En puppe ogsaa i begyndelsen av mai. Phragmatobia fuliginosa L. Larven almindelig i oktober. Diaerisia sammniov L. Kun en 3 paa Jeløen ”/s. Arctia cma L. Angit for Smaalenene i ScHøyens forteg- nelse. Hypoerita jacobaeae L. En 9 paa Jelø ?%. Larven først i august i antal paa Senecio jacobaea. De spiste først blomsterne, men senere ogsaa blade, forpuppet sig ca. 15 august og puppen klækkedes 1 juni 1909. | Nudaria mundana L. Almindelig /s—7/;. Fløi like efter at solen var gaat ned omkring gamle stengjærder 0. I. Blandt de indsamlede masser søkte jeg forgjæves efter N. senex HB., som jeg hadde ventet skulde findes her. . Endrosa irrorella Cr. Nogen eksemplarer i juni og juli. Atolmis rubricollis L. Angit for Smaalenene i ScHøyEns fortegnelse. Lithosia deplana Eser. Ny for Norge! To 3 toges paa Jeløen i august. 287. 288. 289. 290. 293. 294. 295. Emil Barca. [Nr. 3 L. lurideola Zinck. Kun en 3 paa Knautia tidlig om aftenen 20/79 Jelø. | Anthroceridae. Anthrocera lomicerae Espr. Almindelig %7—/s. Blandt hoved- formen fandtes adskillige med konfluerende røde pletter, hvor- iblandt ogsaa den ensidig konfluerende ab. bercei SAND. Å filipendulae L. Almindelig 37—1%/, især paa fyrholmen Revlingen i masser. Der fandtes ogsaa ganske hyppig den konfluerende ab. cytisi HB. Proeris statices L. Almindelig '%—3/. Et eksemplar (2) er meget litet og turde maaske tilhøre den nærstaaende P. geryon HB. ] | Psychidae. . Acanthopsyche atra L. (opacella H.-S. Ster. 1901 nr. 4446). Kun en sprunget hunsæk toges paa en granstab. Jæeløen 5/z. . Pachythelia umicolor Hurn. Ny for Norge! En hel del han- sækker toges paa granstabbe paa nordlige Jeløen. Etpar hanner utkom "/7—32%/7. Av hunsække fandt jeg kun 2 tomme. Maaske var det denne art som STRAND fandt i Siredalen og Suldal? Psyche viciella Scurrr. Ny for Norge! Nogen larvesække, som sikkert tilhørte denne art, fandt jeg fleresteds paa for- skjellige næringsplanter. Larverne overvintret men døde des- værre 1 løpet av vinteren. Phalaeropteryx graslimella B. vil StTraAND ha fundet paa Hvaløerne. | | Fumea casta PaLL. Larvesækken var ganske almindelig paa stenmure o. 1. Etpar 9 klækkedes i juni. Talaeporia tubulosa Retz. Puppesække av denne art tok jeg ganske hyppig paa bergvægge 0. I. Solenobia pineti Z. vil STranND ha tat paa Hvaløerne. Sesiidae. Trochilium apiforme CL. Angit for Smaalenene i SCHØYENS fortegnelse. Sesia scoliaeformis BKH. Som foregaaende. S. spheeiformis GERN. Som foregaaende. S. tipuliformis CL. Som foregaaende. 1910| Smaalenenes Macrolepidopterfauna. | 23 » Cossidae. 296. Cossus cossus L. Larven almindelig. Den har gjort stor skade i en poppelallé paa sydlige Jeløen. Den fandtes ogsaa hyppig i birketrær. En 9 toges paa */; paa en frisk pyramide- poppel like ved siden av en paasmurt køder, rimeligvis vild- av æbleetherduften. | Hepialidae. 297. Hepialus humuli L. Nogen eksemplarer i juni. H. sylvma L. Angit for Smaalenene i ScHøykns for- tegnelse. 298. H. hecta L. Ganske hyppig ved solnedgang i juli. Bergens Museums Aarbok 1910. Nr. 4. Forandringer ved norske bræer 1 aaret 1908—09. J. Rekstad. I aaret 1908—09 har de fleste bræer i det vestlige og nord- lige av vort land været i vekst. Fra 1902 begyndte de at vokse, og siden har de i det hele tat været i fremgang. Den periode av kjølige somre, som med det aar tok sin begyndelse, er endnu ikke avsluttet. Det er derfor sandsynlig, at bræerne fremdeles vil vedbli at gaa frem. Ved følgende bræer har der sommeren 1909 været utført maaling': 5 Buarbræ, ?*7 08—1%/; 09 fremgang 7 m. = Bondhusbræ,*) 22 08—3/ 09: E Høire side fremgang 10.5 m. 5 Venstre ,, — 5, [ Bøiumbræ, ?*/; 08—2%/9 09 fremgang 5 m. Suphellebræ, ?%/; 08—2% 09: Høire side fremgang 10 m. > - Midten — EO & ) Lille Suphellebræ, ?% 08—3% 09 fremgang 21 m. 7 I Austerdalsbræ i Veitestranden, */s 08—1/s 09 fremgang 14 m. Tunsbergdalsbræ i Lyster, 3 08—1/11 09: Høire side tilbakegang 11 m. | Venstre — 8, Bersetbræ, begyndelsen av septbr. 08—1/9 09: Midten fremgang 3 m. Venstre side — S2 Nigardsbræ, begyndelsen av septbr. 08—1/3 09: Høire side fremgang 15 m. Venstre .. — 2 2 Jostedalen 1) Bondhusbræ var 18 juni 1909 i fremrykning og skjøv en morænevold foran sig. Den ender høi og steil. Siden 1904 har den gaat 90 m. fremover i dalen, og den er nu betydelig mægtigere helt op til fonnen, end den var i 1904. 4 | J. Rekstad. [ Faabergstølsbræ, begyndelsen av septbr. 08—9/ 09: Høire — side fremgang 18 m. Venstre , — SP Stegaholtbræ, begyndelsen av septbr. 08—%/9 09: Høire side fremgang 22 m. Midten — Go Lodalsbræ, begyndelsen av septbr. 08—5/3 09: Høire side tilbakegang 22 m. I Venstre ,, == 32, [ Kjendalsbræ,") %%/s 08-—% 09: Jostedalen Høire side fremgang 6 m. = Midten — 20, S | Bødalsbræ, ?% 08—2% 09: Høire side tilbakegang 0.5 m. Venstre ,, fremgang Dre Aabrekkebræ,?) 3 08—%9 09 venstre side fremgang 13 m. = |prissdaisbre 24/35 08—1/9 09: 3 Høire side fremgang 6.5 m. ET Venstre ,, — pen Mjølkevoldsbræ, ?%/s 08—3'/5 09 fremgang 36 m. Av de bræer i det vestlige Norge, hvorfra maalinger i 1909 foreligger, har kun Tunsbergdalsbræ og Lodalsbræ været i tilbake- gang; alle de øvrige har gaat frem. For de flestes vedkommende har fremgangen sidste aar været mindre end det foregaaende; men følgende 5 bræer: Suphellebræ, Lille Suphellebræ, Nigardsbræ, Faabergstølsbræ og Mjølkevoldsbræ har i sidste aar hat en større fremgang. De faktorer, som væsentlig er bestemmende for bræernes forandringer, er sommertemperaturen og nedbørsmængden. Og av disse synes sommertemperaturen at utøve den største indflydelse. Den periode av kjølige somrer, som begyndte med 1902, holder endnu ved, og siden den tid har ogsaa bræerne været i vekst. — Sommeren 1908 var paa Vestlandet i gjennemsnit en liten smule varmere end normalt, i Nordland derimot betydelig koldere. Temperaturen sidste sommer (1909) har antagelig været adskillig under det normale for det hele land. Nedbørsmængden var i aaret. 1) Kjendalsbræ ender høi og mægtig. %) Aabrekkebræ har tat ut merket, som var anbragt foran spidsen av den. Et nyt merke maa derfor sættes her. 1910] Forandringer ved norske bræer i aaret 1908—09. 5 1908 for det vestlige Norge i gjennemsnit litt over det normale, for Nordland omtrent normal. De to bræer, Engabræen og Fondalsbræen, som Svartisen sender ned mot Holandsfjord i Melø prestegjeld, visér lignende variation som bræerne i det vestlige av vort land. Sidste sommer var begge de nævnte bræer i livlig fremrykning og større og mægtigere, end de var i 1891. OQgsaa de avtok i tidsrummet fra 80-aarene til ut over 1900, Hs. Majestæt keiser Wilhelm II, der saa ofte har besøkt vort land og vist det sin interesse, var ved Engabræen i 1889 og i 1898. Keiseren!) paaviste da, at bræen i disse 9 aar hadde trukket sig 60—80 m. tilbake. | | Sommeren 1898 (18 juli) lot fyrsten av Monako paa sit togt Holandstjord til det nordlige Norge to merker anbringe foran Engabræ,”) det sydvestlige av disse i en avstand av 63 m. fra bræen, det nord- østlige i 10 m. fra bræen. I begyndelsen av septbr. 1909 var av- standen fra det sydvestlige av disse merker til bræen 45 m. Det nord- østligste hadde bræen naadd allerede i sommeren 1905 og tat det ut. Forholdene ved Engabræen var nu ganske forandret, fra hvad de var i 1890 og utover til 1900. Dengang endte bræen i et litet vand og bræelven gik fra det ut i fjorden. Nu kommer elven frem fra det nordøstre hjørne av bræen og flyter saa langs brækanten 1) Cm. Rapor: Les" variations de longeur des glaciers dans les régions arctiques et boréales (Archives des sciences physiques et naturelles, t. VIII, p. 340, Genéve 1899). 2) Ca Rapor, 1. c. 6 J. Rekstad. SR [Nr. 4 hen til det lille vand, som allerede for en meget væsentlig del er utfyldt av det grus og slam, elven fører med sig. | Å Foranstaaende kartskisse viser Engabræens nedre parti. Den sammenhængende linje angir bræens omkreds i 1891, den strekede linje dens omkreds i 1909. De tre kryds viser beliggenheten av de i 1909 anbragte merker. Hans LARSEN, som bor paa Engaøren, ganske nær ved bræen, har lagt merke til, at den i 1905 gik sterkt frem; ti da gik den op over en vei, som de i længere tid hadde benyttet indover til skogen langs bræen. Siden har den efter Hans Larsens iagttagelse været i vekst. Jeg er tilbøielig til at anta, at bræens fremstøt hadde begyndt allerede i 1908 eller 1904; men folkene paa Engaøren blev først opmerksom paa det, da bræen naadde opover veien 1 1905. Keiser Wilhelm II besøkte i 1903 atter Holandsfjord og lot da anbringe to merker foran Engabræen. Det sydvestlige av disse hadde i begyndelsen av septbr. 1909 en avstand fra bræen av om- trent 55 m., det nordøstlige en avstand av omtrent 25 m. Fra 1889 til 1898 gik Engabræen, efter hvad vi har set, 60 —-80 m. tilbake, og den vedblev at gaa tilbake endnu i 4 eller 5 aar fra 1898. Sommeren 1909 var den adskillig længer fremme end i 1891. Jeg antar derfor, naar alt tages 1 betragtning, at den, siden den i 1903 eller 1904 begyndte sit fremstøt, har skutt sig omtrent 100 m. fremover. Den nærliggende. Fondalsbræ har fulgt Engabræen 1 sin varia- tion. Den var betydelig større og mægtigere i septbr. 1909, end den var 1 1891. Dette kan ogsaa sees tydelig ved at sammenligne et fotografi av denne bræ av professor Å. HAMBERG fra septbr. 1892 med de fotografier, jeg tok sidste sommer. : I aarene 1883 til 85 gik saavel Engabræ") som Fondalsbræ tilbake. Denne sidste gik ifølge M. Ra»ort, 1. c., i de to aar 1883—85 10 m. tilbake paa høire side og 2 å 3 m. paa venstre. M. Can. RaBot har været saa venlig at forære Den Geologiske Undersøkelse to fotografier av Fondalsbræens ende, tat i 1883 og 85. Ved at sammenligne disse med fotografier av denne bræ tat sidste sommer viser det sig, at bræen i septbr. 1909 var litt læn- gere fremme end i 1883. | Efter opgivende av EpmunpD Fonpanr skal Fondalsbræen i de sidste aar ha gaat omkring 60 m. fremover. 1) Cm. Rasor, 1. c., s. 333. 1910| Forandringer ved norske bræer i aaret 1908—09. 7 Fondalsbræen hadde i september 1909 en vakker bræport, som nedenstaaende billede viser. Under den sterke varme i slutningen av juni og begyndelsen av juli sidste sommer kom, efter Hans Larsens skildring, vandet i elven frem fra Engabræen under sterkt tryk. Sprøiten av det stod nemlig op i en bue 7—8 m. høi. Dette maatte antagelig bero paa, at vandet under varmen og den sterke avsmeltning ikke fik til- strækkelig plads i den avløpskanal, det hadde under bræen. Nedre del av Fondalsbræ, 5 septbr. 09. I endemorænen foran Engabræ er der flere steds fuldt av brud- stykker av skjæl!). Her fandtes i 1909 stykker blandt andet av Cyprina islandiea, Mya truncata og Littorina littorea. Dette viser, at bræen skyter sig frem over grund, som var isfri og som dæk- kedes av havet 1 postglacial tid. Bræen ender nu omtrent 800 m. op fra fjorden og i 10 meters høide over havet; men dens under- side gaar antagelig betydelig dypere. I 1890 kunde jeg lodde 30 meters dyp ved bræens kant i det lille vand, hvori bræen gik ut, og hvis bund den fulste. Overflaten av vandet ligger 10 m. over 1) Dette omtales ogsaa av UH. RABOT, 1. c., 8. 335. 11 A J. Rekstad. havets nivaa. Bræen naadde altsaa her med sin underside mindst 20 m. under havflaten. Ogsaa i gruset paa det nederste av FEngabræen fandtes der skjæl. Disse maa være kommet op med grus fra bræens underside. Sandsynligvis fandt dette sted, da vandet under sterkt tryk pres- sedes høit tilveirs fra bræporten; ti da maa man anta, at vandet ogsaa pressedes frem andre steder paa bræen gjennem spalter og med det grus og skjælstykker. Bergens Museums Aarbog 1910. FR NE: To bronsealders gravrøiser i Hardanger. Av Haakon Schetelig. (Med 7 figurer 1 teksten). I Søndbordland og Hardanger har vi en talrig gruppe av fortidsminder som kan sammenstilles med bronsealderens aasrøiser ved Kristianiafjorden og i Bohuslen. Det er større eller mindre jordfri røiser, altid anlagt umiddelbart paa fjeld, paa høie nes ut mot sjøen. Alt for mere end 20 aar siden har B. E. BENDIxeN for Hardangers vedkommende utskilt disse røiser som en egen gruppe: Langs fjorden nedover paa begge sider, især paa den vestre, langt mere spredt paa den østre, ligger paa fjeldknatter svære røiser, ofte i lang avstand fra hverandre og almindelig i skog og utmark, og fjernt fra bebyggelse, mens andre hauger gjerne ligger sammen i grupper, aldrig paa saa fremtrædende punkter og desuten er mindre.*") Enkeltvis kjendes der bronsealdersfund fra disse røiser, men de har sjelden været gjenstand for systematiske undersøkelser. Som regel maa de store gravkamre ha været bestemt for ubrændte begravelser; rester av ben kan trætfes av og til, oldsaker bare i de sjeldneste tilfælder. Gravene i disse aapne røiser, anlagt paa fjeldgrund og paa særlig veirhaarde steder har naturligvis i høieste grad været utsat for de destruerende virkninger av luft og vand. Paa vestsiden av Hardangerfjorden, ret overfor Kirkebygden i Jondal, ligger bruket Straumesteim under gaarden Eide i Tørvike- bygden. Navnet tilhører tydeligvis egentlig det høie nes som med steile sider skyter frem syd for Skuteviken. Paa selve nesset og like mot kanten av stupet til fjorden ligger to røiser, der her som i Søndhordland almindelig gaar under navn av munkerøiser. De blev i juni 1905 undersøkt av mig for Bergens Museum.) Røis 1. Den nordligste av disse to var meget ødelagt. Man hadde ved forskjellige leiligheter tat sten av den til ballast, og den 1) PB. E. BEenDIxen: Fornlevninger i Hardanger, Ab. 1888, s. 18—19. *) Et stykke søndenfor, paa en anden gaardpart, har der været en lignende munkerøis som for længe siden er fuldstændig utkastet. Efter traditionen paa stedet skulde dette være gjort ved en undersøkelse foretat av biskop NEUMANN. 4 Haakon Schetelig. [Nr. 5 saa ogsaa ellers ut til at være betydelig omkastet. Ved under* søkelse av den endda nogenlunde bevarte del, fandtes der 4.50 m. ind fra søndre kant en liten kiste av heller mellem stenene. Kisten maalte indvendig 60 37 em. med længste side i retning nord—syd. Paa kammerets bund var der litt fjæresten, men ellers ingen ting. Kisten var i det hele noget sammenfaldt og gjorde ikke indtryk av at være urørt; dog saa det ut til at den hadde været daarlig og gisent bygget ogsaa fra først av. Andet fandtes der ikke i røisen. I den omkastete stenmasse var der imidlertid flere løse heller, som formodentlig er rester av en eller flere ødelagte graver. Røis 2. Den søndre røis, 10 m. i tvermaal, var av nogen- lunde regelmæssig rund form, men de øvre lag var saa meget om- kastet at det ikke kunde ses om de oprindelig hadde hat nogen mere bestemt, regelmæssig bygning, saaledes som det har været paa- vist ved de Bohuslenske røiser.”) Den var fuldstændig fri for jord og lagt paa fjeld, omkring en liten knaus, hvis top rak op i over- flaten midt i røisen. Paa fjeldknausen vokser en bjerk. Alle stenene var rullesten, de fleste et middels mandsløft; neppe nogen var over et godt mandsløft. Et fotografi av røisen er gjengit fig. 1. 1) Se Oscar ALMGREN: Sveriges fasta Fornlåmningar, Stockholm 1904, s. 31. 1910] To bronsealders gravrøiser i Hardanger. 5 I røisen fandtes 3 graver hvis beliggenhet til hverandre ses av oversigtsplanen fig. 2. I. I røisens østre kant hadde nogen gutter begyndt at lempe sten utover stupet mot sjøen og de hadde da kommet ned paa den ene ende av et gravkammer hvis gavlhelle var gledet noget utover, saa der var en aapning ind i kammeret. Et stykke ind for gavlen fandt de her en menneskeskalle som de kastet paa sjøen. Efter forklaringen maa den ha været noksaa hel, og jeg forsøkte derfor fra baat at sokne efter den paa bunden nedenfor nesset Men da det var noksaa dypt, var den ikke mere at finde. Det var forøvrig dette fund som var blit indberettet til museet og gav anledning til at utgravningen blev foretat. 6 Haakon Schetelig. Denne grav blev da først blottet og undersøkt. Den laa med længderetning v.n.v.—Ø.s.Ø., altsaa tvers paa fjordens hovedretning. Selve gravkisten var 2 m. lang, 0.65 m. bred i østre ende og smal- nende mot vest, hvor den dog var en del sammensunket saa den oprindelige bredde ikke mere kunde maales. Dybden var 33 em. Gavlene var dannet av en helle hver, mens langsidene var muret. Taket bestod av tre større heller, se fotografi fig. 3 og plantegningen fig 4, hvor ogsaa hellens kant er antydet. Hele kammeret, likesom taket, var bygget av skifrige brudsten som maa være hentet tem- melig lang vei. Saavidt jeg kunde se mens jeg var der, forekom denne sten ikke nærmere end inde paa Auestad, altsaa over en halv mil borte. Bunden inde i graven var ikke fjeldbunden, men et underlag av rullesten av samme slags som stenmassen i røisen ellers, dog delvis utjevnet i overflaten med særlig smaa sten. Paa denne bund fandtes smaa rester av næver som antagelig har utgjort et helt bunddække i kisten. Bygningsmaate og utseende vil ellers fremgaa av planen fig. 4 og og fotografiet fig. 5. I graven fandtes ingen oldsaker, men endel knokler, der her opregnes betegnet med samme bokstaver som findes avmerket paa planen; hvor ikke noget andet er sagt, var benene av menneske. a. Den opgite plads for skallen som var fjernet før under- søkelsen. | NE ONE TE 1910] To bronsealders gravrøiser i Hardanger. 7 b. Et mindre fragment av issebenei. c. En ubestemmelig bensplini. d. Fragment av et skulderblad, antagelig av en hund, ialfald av et dyr av hundeslegten. Det er mindre forvitret og har et noget andet utseende end de andre knokler i graven. e. To tibiae. f. Helben. vg, Et andet ben av foten. h. - Metatarsalben og en ubestemmelig liten knokle. Det er sikkert at knoklene ikke laa i den stilling til hver- andre som de maatte gjøre i et sammenhængende skelet. Paa den 050 I 77 anden side har vi sikkerhet for at begravelsen ikke tidligere var forstyrret av menneskehaand. Dækhellene laa urørt paa sin op- rindelige plads og rummet i graven var saa lavt at der ikke kan ha været plads for et menneske at komme ind fra gavlenden. Ske- lettets forstyrrelser maa derfor skyldes dyr (rotter el. 1.), som let har kunnet komme ind ved den østre gavl; her var der en rummelig aapning mellem dækhellen og gavlhellen, og denne aapning har altid ligget næsten i overflaten like ved kanten av røisen. Herved for- klares ogsaa den dyreknokle som fandtes i graven (d). Under- Søkelse og bestemmelse av benene er velvillig utført av Dr. A. ÅPPELLÖF som jeg herved bringer min ærbødige tak. Selv om altsaa skeletdelene ikke mere fandtes i urørt stilling, 8 Haakon Schetelig. [Nr.5 tør man dog med al sandsynlighet anta at den døde har ligget med hodet mot øst og føttene mot vest. IL. Nær røisens kant mot v.s.v. var en grav dækket å en del uregelmæssige smaaheller. Selve kisten var 1.40 m. lang, 0.60 m. bred i søndre ende, 0.40 m. bred mot nord, 0.23 m. dyp. Dens længderetning var omtrent n.--s. med en liten avvigelse mot n.v. Gavlvæggen mot syd hadde været en kantsat helle, som imidlertid var gledet ned saa den nu laa flatt; alle de andre sider var muret av mindre, flate sten. Likesom ved grav I var hele kisten bygget av skifrige brudsten, som ikke forekommer der paa stedet, men maa være hentet inde fra Auestad eller Skuteviken. Heller ikke denne kiste var bygget paa fjeldbunden; dens bund bestod av større rulle- sten, som røisens stenmasse ellers, og her ikke engang utjevnet med mindre sten saaledes som i grav I. Der maa efter al sandsynlighet ha været et andet, forgjængelig bunddække over stenene, som nu var sporløst forsvundet. Som ovenfor nævnt, fandtes der i den første grav smaa rester av næver. — Der fandtes heller ikke spor av ben eller oldsaker, skjønt røisen blev omhyggelig undersøkt tilbunds. Efter størrelsen kan det vel neppe tænkes at denne grav har været bestemt for et voksent menneske. III"). Noget nord for midten var der midt mellem bunden og overflaten indsat en liten hellekiste med længderetning ø.—v. Den 1) I min katalogbeskrivelse av fundet, B. 5932, B. M. Aarb. 1905, nr. 14, s. 17—18, er denne grav henført til jernalderen, som vi skal se med urette. 1910] To bronsealders gravrøiser i Hardanger. 9 var dækket med to heller, hvorav den øverste var 1.10 m. lang, 0.57 m. bred, den underste kun ubetydelig større end selve kisten. Denne var dannet av fem smaa, firkantete heller, alle omhyggelig tilhugget, og bygget saaledes at alle væghellene stod paa bund- hellen; langvæggene rak utenfor tvervæggene, en vel beregnet ind- retning, idet trykket av stenmassen omkring derved bidrar til at holde kisten sammen. Kisten var ogsaa fuldstændig vel bevaret. Fig. 6 er gjengit et fotografi, tat som den var idet den blev aapnet. - Qvenpaa bundhellen var der strødd smaa runde fjæresten, som sikkert er bragt dit i en eller anden tanke ved gravens anlæg; det samme var, som nævnt, tilfælde med den lille kiste i den første røis. I kisten fandtes to lerkar, det ene fuldstændig opløst av fugtighet og smuldret i en mængde ganske smaa stykker; det andet omtrent fuldstændig bevaret, dog for underdelens vedkommende opsprukket og faldt i stykker, særlig paa den side som vendte op mot kistens væg. Begge kar hadde indeholdt brændte ben som nu var gledet ut i et lag over bundhellen, blandet med skaarene av det første lerkar. Tæt ved den vestre væg 1 kisten: fandtes paa bundhellen en liten ubestemmelig gjenstand av bronse. Den kunde nærmest ha været en liten kniv, men er for daarlig bevaret til at det kan avgjøres sikkert. Den laa under benmassen, og det saa ut til at den oprindelig var lagt her, altsaa nedlagt for sig og ikke i en av urnene. | 10 Haakon Schetelig. [Nr. 5 Smaa kister som denne kjendes fra forskjellige perioder. Jeg kan eksempelvis nævne en liten hellekiste fra Seim i Granvin sogn, Hardanger, der var bygget ganske paa samme maate og indeholdt en brandgrav fra folkevandringstiden."” Gravens tidsbestemmelse kan da alene søkes i de to lerkar. Det førstnævnte var i sørgelig grad ødelagt, men det har dog efterhvert været mulig at faa saa meget sat sammen, at man kan se at sidens kontur har været om- trent som ved Rygh fig. 141, altsaa en form fra yngre bronsealder. Det andet, avbildet fig. 7, er en hankekrukke av ganske anderledes utpræget type, men rigtignok en form som aldrig før er fundet i Norge. Det er av temmelig grov lermasse, blandet med grus, men dog vel arbeidet. Trods den meget sterke forvitring, kan man dog — Fie, 7. paa enkelte steder se at overflaten har været glat avjevnet, men hverken blanket eller farvet. Underdelen er konisk opstigende, buken avrundet, halsen forholdsvis høi, næsten sylindrisk, uten ut- overheldende rand. Paa halsen, litt ovenfor buken, er en hank som ikke naar fuldt op til randen; da den var avbrukket og ikke fandtes i graven, maa den ha manglet alt da karret blev sat ned som urne i graven. Karrets videste del er opad og nedad avgrænset med omløpende linier og ornert med skraastrekete partier; mellem disse er glatte, trekantete felter, de fleste med en, et enkelt med to skaal- formete fordypninger i midten. Ornamentliniene er smale og skarpe, men ikke dypt indsat. | Denne krukke maa nærmest stilles sammen med enkelte danske 1) B. 5873. B. M. Aarb. 1904, nr. 12, s. 12. Denne kiste opbevares rekon- strueret i museets have. 1910] To bronsealders gravrøiser i Hardanger. 11 fra yngre bronsealder, som Soraus Mörzer: Ordning. Bronseal- deren, fig. 263 og 266, og den kan ikke, som jeg først hadde tænkt mig, opfattes som en tidlig variant av hankekrukkene fra den ro- merske jernalder. I alle henseender er den distinkt forskjellig fra jernalderens lerkar. Dertil kommer da at ogsaa det andet lerkar er-av en form som kjendes ved urner fra bronsealderen. Efterat ovenstaaende var nedskrevet har museumsinspecteur C. NEERGAARD, Kjøbenhavn, vist mig den velvilie at meddele mig sin mening om gravens tidsbestemmelse, paa grundlag av fotografi av lerkarret. Hr. NEERGAARD uttaler at karformen er utpræget yngre bronsealder; var det et dansk kar vilde der overhodet ikke opstaa tvil om karrets datering. Selve graven — en liten stenkiste med brændte ben — passer særdeles vel med yngre bronsealder. Jeg bringer hr. NEERGAARD min ærbødige tak for denne meddelelse, som er mig særlig værdifuld fordi jeg selv kun har hat leilighet til at sammenligne lerkarret med avbildninger av lignende stykker. Der er, som alt nævnt, ikke tidligere fundet noget lerkar av denne gruppe i Norge. Denne grav er altsaa igjen en av de overraskelser som Norges bronsealder stadig byr os. Denne lange periode er jo hos os saa fattig paa fund av typiske oldsaker og følgelig saa tyndt represen- teret i vore museer, at vore arkeologer endda for en menneskealder siden — og enkelte andre forfattere helt til den sidste — har kun- net tvile paa at denne kulturepoke i det hele har gjort sig gjældende — hos os. Paa den anden side kommer der stadig enkeltvis nye fund, som viser det nøieste sammenhæng med kulturforholdene i det sydlige Skandinavien. Fundet fra Straumestein har sin særlige betydning. En gjenstand som krukken fig. 7, en type der her for første gang er truffet i Norge, kan ikke med rimelighet opfattes som et tilfæl- dig importstykke; den viser altsaa at det hjemlige haandverk arbeidet i samme former som dem der bruktes i det sydlige Skandinavien. 2 2 - ad 3 Å møt 40, Å Å Få Å ; ø ac å Å Å ger å. 4 Å y DN vn på 44 TØR Tirs i Ra $ Von pi å A >, GL i * [å Å Geer 7 a Ba) tk JET é MG » are ar Y M Å an Fr | 2det hefte AVHANDLINGER OG AARSBERETNING BRGNS MUSKON ens HOLMBOE NET LI EG HUSER FK TØR BEEN å . Y, É Å ad 0 BERGEN EG A/S JOHN GRIEGS BOGTRYKKERI dl å Vee 1910 n JENS Hormsoe: 3 Hammarby 1770. drekk efter Martin VahbP's referat. (Med et Fl N. J. Föyn: Das Klima von Bergen. I. -Theil. Niederschlöge... Stud. «real. Emit Barca: Smaalenenes Maerolepidopterfauna . Ke did J. Rexstap: Forandringer ved norske bræer i aaret 1908—09 HAAKON ScnzreuiG: To bronséalders oravrøiser i Hardanger. vg 7 figurer i ef » Indhold av EON HANG Museums pot ved andsutstillingen i Dør 1910, ee pr figurer i teksten og XIX plancher-s.++rsrisiVikiierstddetne Å Dr. Harry Førr: Miniatyrer fra islandske hanpdsedf | (ed 3Å, Sa figurer i tekstens aa å st DN Cart Frep. Korpervur: Jordskjælv i Norge å 1909. TR å i deutscher Sprache). a or Anhang: ere å Bergens Museums Aarbok 1910. | : Nr. 6. PE or x å > bye E um Få 2 Gammelt kjøre- og ridetøi. ke å : - ; pe Av «er Haakon Schetelig. i Bergen 1910, med 10 figurer i teksten og XIX plancher — p> > - Katalog over Bergens Museums særutstilling ved Landsutstillingen Forkortelser. Amble = Sogns Folkemuseum paa Amble, Sogn. B. = Bergens Museums Byavdeling. — Bd. = Bergens Museums Bygdeavdeling. B. M. = Bergens Museum, uten katalognr. Hidsvold = Eidsvoldmindets Samlinger, Eidsvold. Finneloftet = Den historiske samling i Finnelottet. Voss. å L. M. = Landbruksmuséet, Kristiania. ØDE N. F. = Norsk Folkemuseum, Bygdø pr. Kristiania. — VE Å N. K. = Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondhjem. AX Stav. Mus. = Stavanger Museum, Stavanger. E V. K. = Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen. ME , reiseskrin, flaskefor m.m. ....... pisker. svepeskafter ...... NG E ag OE ORG DD DO ORO ORO OG OG Side 6 12 25 30 kar å å v ped G år 3 > å + å 3 går KYST ai KE pa KG. SJ, 7 På 7. SRG UV pr v pg 5=3 AN Br FT Baaajen avs væ NØD ft | GS ØST SN Se ad VE AG ES — = V V | å 3 Rv Middelaldersk reiseliv. Fra et tysk haandskrift. D en kulturhistoriske særutstilling av gammelt kjøre- og ride- tøl, som Bergens Museum har istandbragt i forbindelse med lands- utstillingen i Bergen 1910, er begrænset til at omfatte det som staar i forbindelse med reiser til lands. Dette danner ogsaa i og for sig et naturlig sammenhørende og avsluttet materiale som er væsens- forskjellig fra alt som hører med til sjøreiser, og begge omraader er desuten hver for sig saa omfattende at det vanskelig vilde la sig gjøre at samle en utstilling som paa en gang skulde gi et instruktivt billede av begge grupper. Det har desuten av praktiske grunde været nødvendig at begrænse baade utstillingen og nærværende katalog til det materiale der kan fremlægges ved de gjenstande der er bevaret fra ældre tider; der har ikke været leilighet til at ta op til behandling hvad der kan samles fra samle billeder og fra literære kilder. Min varmeste tak bringer jeg Direktør Hans Aarn, Norsk. Folkemuseum, Direktør Jonan Bønc, Vestlandske Kunstindustri- museum, Direktør Hans Depkekram, Nordenfjeldske Kunstindustri- museum, Dr. Harry Fett, Kristiania, Hr. A. SANDAIG, Lille- hammer, Dr. A. W. BrøGGEr, Stavanger Museum, Konservator LANGE, Eidsvold, Hr. Haakon Tveter, Landbruksmuseet og Adjunkt Wizr. Lunn, Kristiansunds Museum, som alle paa den mest imøte- kommende maate har hjulpet mig med at faa samlet og ordnet stoffet til utstillingen, sendt fotografier og meddelt mig mange forskjellige oplysninger. For særlig velvilje ved utlaan til utstillingen har jeg ogsaa 1 første række at takke Godseier G. F. Heisere, Amble Folke- museum, og styret for samlingen i Finneloftet, Voss. Med tak er- 6 Haakon Schetelig. [Nr. 6 kjendes ogsaa den støtte man har hat hos de mange private som dels har stillet sine samlinger til raadighet for utstillingen, dels paa anden maate har bidrat til at berike det materiale som er samlet. Indledning. Der er neppe noget omraade hvor vor tids utvikling har frem- kaldt større omvæltninger end i kommunikationsvæsen og reiseliv. Den hurtighet, sikkerhet og komfort vi nu forlanger som en selv- følge, vilde ingen ha drømt om for et par menneskealdre siden, og det er sjelden at en nutids europæer faar kjende de prøvelser som enhver reisende maatte underkaste sig for hundrede aar tilbake. Et blik paa de gamle kjøregreier vi har for os, er nok til at gi et moderne mennneske de mest ubehagelige forestillinger. Kjøretøiene er ubekvemme, stive og tunge, av svære materialer og uforholds- mæssig solid beslaat. Alene vegten maatte gjøre støtene for hver ujevnhet i veien dobbelt følelige, og selv de bedre konstruktioner hvor vognkassen er ophængt i remmer .og fjærer, kan bare ha lagt en ufuldkommen dæmper paa bevægelsene. Vi savner netop den lethet og elastisitet som er maalet for moderne vognarbeide, og grunden ligger meget nær. Ældre slegters veibygning var efter vore begreper temmelig primitiv og de gjængse begreper om vedlike- hold av veiene laa endda mere tilbake. Paa en ujevn veibane med dype hjulspor og uberegnelige huller maatte et kjøretøi fremfor alt være sterkt for at staa for støtene; det maatte da bli tunge og svære greier. Først jernbanenes tidsalder har helt ut forstaat at utgifterne ved et ordentlig veihold mere end opveies ved det man derved sparer i slit og arbeide. Og allikevel er ældre reisebeskrivelser slet ikke fulde av be- klagelser over de ufuldkomne samfærdselsmidler. Hver tid har set sit eget standpunkt som en utvikling til det bedre fra det som var før, og har været lykkelig i uvidenheten om de fremskridt efter- tiden skulde bringe. å Selv fra vort standpunkt kan det indrømmes at ældre tiders reiseliv ogsaa hadde sine fortrin som netop de moderne fremskridt har ophævet. En længere reise var ikke dengang en uendelig række av sløvende ensformige timer i en jernbanekupé; hvert skifte bragte nye iudtryk, nye ansigter omkring en, hver aften glæden over den 1910] Gammelt kjøre- og ridetøl. 7 fuldendte dagsmarsj og til den vel fortjente hvile i herberget. Den hele reise fyldtes av de mange smaa begivenheter, den imtime be- røring med folk og land hvor man drog frem. Var det anstrengende selv for et sterkt menneske at være paa hesteryggen eller rystes i en karosse dagen igjennem, saa var det allikevel neppe saa aan- delig og legemlig slitende som en forseret automobilreise i vore dager. Og kravet til vor tids hurtighet kjendtes ikke, fordi det nu engang var umulig at komme saa fort frem. De norske forhold med hensyn til reiseliv og kommunikationer var 1 ældre tider noget for sig selv. Norden hadde jo ikke — som Vest- og Mellemeuropa — arvet rester av det romerske veisystem og visse traditioner om den ældre kulturs begreper paa dette om- raade, og mens Danmark og Sverige fra reformationstiden av dog efterhvert begyndte at komme efter, gjorde de særlige politiske og økonomiske forhold at veibygningen i Norge var fuldstændig for- sømt helt op i det 17de aarh. Utenfor de strøk som laa aller nærmest de større byer maatte da reiselivet fremdeles arte sig om- trent uforandret som det hadde været i oldtiden. Det er ikke underlig at Norge i disse aarhundreder var mere isoleret fra utenverdenen end nogensinde før og senere, og vi ser at de faa utlændinger som i denne periode har reist i landet og nedskrevet sine oplevelser (som italieneren Quirinr og senere hans landsmand NzcGri) bevæger sig i uttryk som nærmest minder om vor tids opdagelsesreisende i ukjendte strøk av jorden. e Det ligger i naturforholdene at hos os hadde veien til sjøs været den letteste og almindeligste ved alle reiser. Tidlig var baat- bygning og kyndighet i sjøfart høit utviklet, og at nordmændenes sjø- dygtighet ikke gik tilbake ser man av et træk som det, at den hol- landske flaate i nyere tid foretrak norske sjøfolk fremfor alle andre. Samfærdselen langs Norges kyst har da ogsaa været like livlig i alle tidsrum, men rigtignok ikke i like grad til alle aarstider. Det var ældre tiders skik saavidt mulig at henlægge al sjøfart til vaaren og sommeren, og det blev holdt for meget vovelig at lægge ut paa større sjøreiser naar høsten kom med storm og mørke. Og altid var det naturligvis mange reiser som maatte gjøres over land, ogsaa om sommeren. Man maatte da ride, praktisk talt overalt, hvis man ikke foretrak at gaa, som man naturligvis nødig gjorde paa længere turer. Slik har det sikkert været fra meget gammel tid, og det kommer tydelig frem i gravene fra vikingetiden; i nogenlunde rike graver mangler 8 Haakon Schetelig. [Nr. 6 der sjelden bissler og andet ridetøi. Kjøregreier med hjul var nok ikke ukjendt. Billeder av vogner finder vi saa tidlig som paa helle- ristninger fra bronsealderen og den pragtfulde vogn i Osebergfundet viser hvad vikingetiden kunde by paa. Men til virkelige reiser kan vognene ikke ha spillet nogen særlig stor rolle. Man kommer ikke langt med hjulredskap i et land som Norge naar der ikke findes virkelige veier. Fra literære kilder bekræftes dette, idet alle gloser og uttryk for at kjøre med vogn i den norrøne literatur aldeles overveiende brukes om arbeidskjøring ved gaardsbruket. Væsentlig forandret er disse forhold først blit ved den storartete veibygning i de sidste hundrede aar; gjennem alle de ældre tider var forholdene i Norge slik som vi endda finder dem paa Island, hvor alle reiser om sommeren maa foregaa tilhest og hvor man derfor endda holder flere hester end kjør paa gaardene. Endda i en reisebeskrivelse fra 1790-aarene (I. N. WirskE) heter det — og det i de flate bygder omkring Kristianiafjorden — at bønderne. bare rider, ikke kjører. Under slike vilkaar var det reiselivet utfoldet sig i ældre tider i Norge, naar sagatidens konger drog paa gjæsting, eller naar senere de store skarer av pilegrimmer søkte til St. Olavs grav i Trond- hjem. Og i en meget nyere tid maatte fremdeles selv de mest høit- staaende, som Kong Kristian V og statholderen Gyldenløve, under» kaste sig strabadsene ved at fare tilhest gjennem landet. Vi hører at Norges kansler Jens Bjelke i 1622 drar tilhest ,over meget høie fjeld* mellem Stavanger og Lister — sikkert av samme grund som naar vi paa dette stykke fremdeles foretrækker Jæderbanen for kystbaaten. Skildringen av Kristian V's besværlige tur i nysne over Dovre er jo bekjendt nok, men det fortjener ogsaa at mindes om med hvilken glæde Dr. SperuinG endnu i sin alderdom har husket sin første dagsreise tilhest over høifjeldet. SPERLING gir os ogsaa et indblik i, at det i det 17de aarhundrede kunde være en betænkelig sak at gjøre selv en saa uskyldig reise som fra Kri- stiania til Hedemarken; hans hustru hadde aldrig før sittet til hest, men trøstet sig dog til at ride i en tversadel, og, fortsætter han, »dette rytteri løp bedre av end jeg hadde tænkt, og skikket min rer sig meget vel deri.* Om vinteren var vilkaarene for reiselivet orundforsljelll | å om sommeren. Man hadde da ikke den fordel at kunne bruke sjø- reisene i størst mulig utstrækning. Men til gjengjæld bød vinteren ogsaa de heldigste forhold for reiser over land; sneføret gjorde det farbart overalt og isen slog en naturlig alfarvei mellem bygdene. 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi 9 En slædereise om vinteren var i og for sig ganske anderledes be- kvem og let end den anstrengende ridning ved sommertid. Jeg citerer jgjen Dr. SPerLING som har skrevet om en tur ned gjennem Val- ders paa reisen fra Bergen til Kristiania: vi satte os i vore slæder og kjørte saa videre i godt slædeføre, tog overalt friske hester og slæder, reiste dag og nat i klart maaneskin, og var det en lyst saa- ledes i godt føre at kjøre over berg og dal. De alvorligste reiser var om vinteren over høifjeldet hvor der ikke var banet vei og sneen laa dyp saa der ikke kunde brukes slæde. I 1631 gjorde Dr. SPerLING turen fra Lærdal til Valders -tilfods paa truger og skildrer levende hvor tungt og anstrengende det var at komme frem; da han kom ned i Valders om aftenen var alle hans lemmer møre som de skulde være banket med kjepper. KorrITZ Brazrm gjorde samme reise ved nytaarstid 1674; han og hans følge lot sig trække over Filefjeld paa kjelker, 8 bønder for hver. ,Paa fjeldet var det mægtig koldt og finge bønderne store bobler udi ansigtet og ørene svullede op, omendskjønt de trak os og arbeidede sterkt*. Ogsaa i den følgende tid var det det almin- delige at la sig trække paa kjælke paa denne tur; slik reiste f. eks. biskop Erik Pontorrpan i 1749. Kjelkene blev gjort istand for hver sang av ski sammenbundet med vidjer, og almindelig bruktes 7—8 mand til at trække hver reisende. Denne maate at komme over fjeldet paa var endda i bruk omkring 1800. Paa den tid blev posten baaret over Filefjeld om vinteren av en mand paa ski, som gjorde turen ,merkelig fort og uten at bry sig om snefonnene som baade folk og hester kan forsvinde i. Jeg har paa fjeldet ofte møtt folk som reiser paa denne maate, og det er langtfra tungvindt* (LATOCNAYE, 1801). | Slike vinterreiser falder naturligvis utenfor alt regulært reiseliv og det var sikkert meget faa som gav sig ut paa denslaes uten aldeles tvingende nødvendighet. Paa rutene over Dovre og Filefjeld vedlikeholdt man dog altid de gamle fjeldstuer, Maristuen og Fog- stuen. og veien over Filefjeld var ogsaa opstaket med høie stænger. Derimot skal det ha været forbudt at reise om vinteren over Vidda mellem Hallingdal og Hardanger. Som alt ovenfor nævnt har kjøregreier paa hjul spillet en meget liten rolle i reiselivets ældre historie i Norge. En mere utstrakt færdsel til vogns er jo umulig i vort land utenfor de virkelige lande- veier, og veibygningen kom i virkeligheten først sent i gang i større maalestok. Veibygningen begyndte heller ikke egentlig av hensyn 10 Haakon Schetelig. til kommunikationene i sin almindelighet; den første norske kjøre- vei blev anlagt til Kongsberg sølvverk (1634) og det var i det hele interessen for bergverksdriften som laa under regjeringens interesse for norsk veibygning. Efter enevoldsmagtens indførelse blev der oprettet særskilte embeder for veivæsenet og der blev efterhvert utviklet et ganske effektivt system for veibygning og vedlikehold. Fra slutten av det 18de aarh. har vi ogsaa vunstige uttalelser om fremgangen i veivæsenet (I. N. WizskE), men vi maa jo huske at dette bare gjælder strøkene nærmest omkring Kristiania og dernæst at den tids begreper i det hele ikke kan sammenlignes med hvad vi forstaar ved et vodt veivæsen. Det er først det 19de aarh. som virkelig har skapt et brukbart veinet over landet. I ældre tider var da vogner og lignende kjøregreier likefrem en ukjendt ting overalt i landet utenfor byene og der er aldrig tale om at længere reiser hos os foregaar i vogn. De faa vogner som fandtes i byene var en ren luksus til bruk i gatene inden byens pa ml le SA TY TT på mu Fig. 1. Kurvvogn. Begyndelsen av 19de aarh. Efter DREYER. omraade. Vi ser f. eks. at der møtte op nogen karosser ved bryggen da Kristian V kom til Bergen i 1685, men rigtignok ogsaa vel- besadlete ridehester ,til majestætens og hans følges tjeneste”, for- modentlig fordi man ikke hadde nok karosser. Ved begyndelsen av det 19de aarh. meddeler en tilreisende at det i hele Bergen bare var et par av de høleste embedsmænd som hadde ,,firhjulete kareter av gammeldags smag med billedhuggerverk og forgylding*.-— Først ut 1 det 18de aarh. blev der virkelig tale om at reise i vogn, ial- fald i enkelte strøk av landet. Som eksempler kan citeres et par reisende fra 1790-aarene. En engelsk dame siger om skydsen mellem Tønsberg og Larvik at kjerren var daarlig og kjøreren ikke ædru; men hestene udmerkete; ,vi formelig fløi avsted i fuldt trav en lang tid. Jeg har virkelig aldrig truffet paa bedre, om nogensinde saa gode skysshester som i Norge. Veiene var ogsaa meget gode, for bøndene maa holde dem selv istand*. I. N. WIzsz, som reiste i strøkene omkring Kristiania siger at reisende almindelig bruker 1910] — Gammelt kjøre- og ridetøi. Vi kariol, hvis fating ved at være ansat nær hesten betynger denne des mere, men er des lettere for den reisende, hvilket er tvert imot i Sverige (se de avbildete karioler fra 18de aarh. pl. XII). Kareter og firhjulete vogner kan kun brukes paa de store landeveier, men da veienes forbedring overalt er meget tiltagen begynder de som reiser langt at betjene sig av de danske kurvvogner, men de er mindre.* Men det kan se mindre hyggelig ut paa andre kanter av landet. Franskmanden LaTOCNAYE som reiste i Norge omkring 1800 turde i Stranden paa Søndmør ikke følge ,postveien* over fjeldet, hvor man maatte gaa lange stykker efter taug som var fæstet i fjeld- væggen. Dels tilhest, dels i baat gjorde han turen fra Molde til Bergen og skriver at ,denne møisommelige vei som knapt er 40 mil lang, tog mig 18 hele dager. Hver dag har jeg været vaat til skindet og i overhæn- gende fare for at knække halsen mel- lem disse høie fjeld eller drukne i disse helvedes fjorder som djævelen har utgravet mellem dem.* Da den- ne franskmand kom ridende til Bergen blev % det sagt ham at det 19.2. Bergensk kjærre. Begyndelsen av 19de aarh. Efter DREYEr. var første sang paa 20 aar at en reisende kom landveien til Bergen. — I Bergen selv brugte man ved begyndelsen av 19de aarh. baade i gatene og paa landturer de lette tohjulete vogner vi ser som staffage paa flere av DREYERS akvareller. Med tiden omkring 1800 begynder ogsaa den første nybygning av veier 1 stor stil over hele landet. Der kan fra denne tid næv- nes storartete anlæg som hovedveien mellem Kristiania og Trond- hjem, veien gjennem Valders til Lærdal, ombygningen av Røraas- veien, veien over Jæren o. s. v. Vi begynder i virkeligheten dermed et helt nyt kapitel i reiselivets historie i Norge, nemlig den helt moderne- utvikling som bringer landets kommunikationsforhold paa høide med almene Europæiske fordringer, og interessen for vei- bygningen er nu ikke mere diktert av ganske spesielle forhold — 12 Haakon Schetelig. [Nr. 6 som tidligere hensynet til bergverkene — men av en dypere for- staaelse av kommunikationenes betydning for hele den økonomiske utvikling. Veimestrene Prprr Anker og N. F. Kros, eller kjøb- mand KigLrLanD i Stavanger som fik istand veien over Jæren, arbeidet ut fra samme syn paa disse forhold som det der ligger til grund for moderne jernbanepolitik. Det moderne turistliv tar i Norge ogsaa sin begyndelse med det 19de aarh. De ustanselige kriger under den franske revolution og Napoleonstiden stanset praktisk talt alt normalt reiseliv i Mel- lemeuropa og tvang turiststrømmen til at søke nye felter. En fransk reisende fortæller at antallet av de fremmete som kom til Norden bare i aaret 1799 langt oversteg hvad der ellers hadde pleiet at være i løpet av 20 aar. Det var jo dengang noget ganske enestaa- ende at en franskmand, en englænder og en amerikaner, som alle tre bare reiste for fornøielsens skyld, møttes samtidig i Trondhjem. Der kommer fra denne tid av og ut gjennem det 19de aarh. en række engelske reisebeskrivelser, som efterhvert gjør Norge mere og mere kjendt som turistland. OQg netop det som i alle ældre ti- der hadde staat som det mest avskrækkende, den vilde natur og det øde høifjeld, blir i vor tid den store attraktion som trækker en stadig voksende strøm*av fremmete reisende til landet. I. Ridetøi. Hestens bruk som fremkomstmiddel — baade til ridning og transport av gods — er saa gammel som husdyrholdet i det hele i Norden. Hesteknogler er kjendt fra stenaldersgravene i Sydskandi- navien; ryttere er avbildet paa helleristninger fra bronsealderen, og sporer og bissler er fundet i tidlige jernaldersgraver over hele Nor- den. I de ældste tider var ridetøiet meget enkelt; bisslet var ofte av horn og træ, og virkelige sadler med stigbøiler blev først indført saa sent som i vikingetiden. | Kløvsadelen er den mest primitive av de sadelformer som nu foreligger, og kjendes, med mindre variationer, i det væsentlige ensartet fra alle kantet av landet. De vestlandske er gjennemgaa- ende sværere og gjør i det hele det mest gammeldagse indtryk; de østlandske er lettere og slankere. Kløvsadlen bestaar av to bretter 3 1910] Gammelt kjøre- og ridetøl. 13 som hviler paa hestens ryg og er sammenholdt ved to karmer med indsnit til fæste for meisene. Skjønt denne sadel i senere tider bare har været brukt til transport av gods kan det være grund til at tro at den i det væsentlige ogsaa viser typen for den ældste ride- sadel. Som erindring derom maa man opfatte visse eiendommelig- heter i konstruktionen, særlig den noget forskjellige behandling av forkarm og bakkarm. Forkarmen kan tildels være særlig utviklet i en form som minder meget om de ældste mandssadler. Som vi skal se, er tversadelen (kvindesadelen) opstaat ved en enkel tillemp- ning av kløvsadelen. (Se pl.fig. 1—2.) 1. Klørsadel av umalt furu, meget gammel. Dannet av to skraat- stillete bretter med aapent rum imellem, sammenholdt foran og bak med tverkarmer, som har avrundet overkant med dype indskaarne hak. Bakkarmen litt profileret i kanten og stillet saa den skraar sterkt bakover. Hele sadelen orneret med fint indsatte strekemønstre. Nu temmelig skrøpelig, og repareret flere steder med jernbaand. Fra Dale i Søndfjord. Indsendt av frk. NIKka VONnEn, Dale. Bd. 2992. Kløvsadel av bjerk, 52 cm. lang, 41 cm. bred. Rundingen paa begge karmene har oversiden utskaaret som to snorer jevnsides:- . karmenes ytre flater er enkelt orneret med dobbeltlinier langs kantene. Meget slitt. Paa den ene karm ulæselig indskrift; paa den anden initialer og aarstal 1774. Fra Voss. Finne- loftet. 3. Kløvsadel av umalt bjerk. Begge karmer er baade utvendig og indvendig helt dækket med indskaarne retliniete ornamenter, væsentlig riflete baand og siksakmønstre. Paa forkarmen er desuten en geometrisk roset, initialer og aarstal 1754. Ukj. sted. Bd. 3194. Avbildet pl. I. 4. Kløvsadel av umalt træ. Karmene høiere end almindelig og forkarmen særlig utarbeidet; ellers meget simpel. Signeret med initialer og aarstal 1766. Fra Volden, Søndmør. Bd. 3193. Kløvsadel av bjerk, med høie karmer og særlig utformet og rikere orneret forkarm. 'Ornamentene forøvrig er linier langs kantene og et tverriflet buet baand paa hvert bret. Initialer og aarstal 1812. Ukj. sted. Bd. 3192. Avbildet pl. I. 6. Kløvsadel av bjerk, 48 cm. lang, 42 cm. bred. Sparsomt or- neret med linier langs kantene og rækker av stik med et hul- jern. Paa to steder er indskaaret en femarmet stjerne. Ini- tialer, uten aarstal. Fra Sogndal, Sogn. Amble. N Qt 14 OG) 10. Haakon Schetelig. [Nr. 6 Kløvsadel av furu og bjerk, 48 em. lang, 40 cm. bred. For- karmen har midt paa forsiden en fortykket, riflet ribbe, paa baksiden et fremspring til fæste for tøilerne: Enkle, men vakre ornamenter av tverstripete dobbeltlinier, trekantete stik, seks- kanter og kors. Fra Nordfjord. Lensmand A. Lunn, Stryn. Kløvsadel av bjerk. Stor og simpel. 60 cm. lang, 41 cm. bred. Enkelt orneret med trekantete snit langs kantene og tver- strekete dobbeltlinier. Fra Nordfjord. Lensmand A. Lunn, Stryn. Kløvsadel av bjerk. Bukgjorden av grov strie er bevaret. Ingen ornamenter. Fra Gjerstad paa Osterøen. Bd. 2999. Kløvsadel av bjerk, av lettere og slankere type end de vest- landske. Brettene er smale og orneret med en bladbord langs overkanten. Karmene er bøileformet, jevnt rundet, og kroken til fæste for meisen er ikke dannet ved indsnit i karmen, men ved særlig paasatte bentapper. Karmen har utskaarne blad- ornamenter, initialer og aarstal 1810. Fra Gudbrandsdalen. Bd. 3196. Mandssadlene viser i det væsentlige tre utviklingstrin. Den gamle sætersdalske form der i hovedsaken er konstrueret som kløvsadelen, med to bretter, forkarm og bakkarm. Denne form som er godt representeret paa utstillingen gjør i alle hen- seender et meget antikt indtryk; flere eksemplarer minder paa- faldende om vikingstidens smak og arbeidsmaate. Den anden gruppe, hvor træverket er overstoppet og trukket med skind, kan ikke paavises at være utviklet heri landet; det er sikkert en europæisk form som er indført fuldt færdig i nyere tid. Den kan dog følges gjennem flere stadier helt op til temmelig moderne former. Endelig har vi de vestlandske træsadler som er skaaret i ét stykke av en bjerkestamne. Disse skulde man snarest opfatte som en efterligning av skindsadlene; men paa den anden side gaar de tydeligvis langt tilbake i tiden, og de har ofte vakre og karakteristiske former. Særlig er den høie knap foran paa sadelen gjerne eiendommelig utarbeidet. Man tør kanske ogsaa utskille virkelige bygdetyper. Ialfald er stykker med høi sadelknap som slutter i en spiral særlig al- mindelige i Nordhordland (nr. 22 og 23), sadlen fra Voss har kraftig opskytende knap med flatt avskaaret overside (ur. 27 —30), mens Sognesadlene har lavere forparti hvorfra knappen skyter fremover i fortsættelse ved selve sadlens øvre linie (nr. 24 og 25). De hele træsadler gaar endelig i den nyeste +) Dar Va Gå Eå i Bo 1910] (JP 13. 14. 16. 17: 18. Gammelt kjøre- og ridetøi. 15 tid over i degenererte og utviskete former, altid av meget simpelt arbeide. (Se pl.fig. 3—9.) Mandssadel av brunbeiset bjerk, konstrueret som en kløvsadel med to bærebretter, forkarm og bakkarm. Bukgjorden er be- varet. Karmene er orneret med skaarne ornamenter, hoved- sakelig baandslyngninger, og et system av ornamentale nagler med store messinghoder. bBrettene har solfigurer og smale border langs kantene. Har aarstal 1723. Bukgjorden er en * dobbelt lagt rem av lær med uttungete kanter. Fra Sæters- dalen. Bd. 3186. Avbildet pl. I. Mandssadel av umalt bjerk, type som foregaaende. Karmene orneret med brede indskaarne baand og messingnagler. Bak- karmen har tre maljeformete hængende løv av jern. Fra Sæ- tersdalen. Bd. 3185. Avbildet pl. I. Mandssadel av umalt bjerk, type som nr. 11. Karmene er orneret med brede indskaarne baand langs kantene; ogsaa bret- tene har enkle ornamenter skaaret i konturlinier. Fra Sæters- dalen. Bd. 3188. Mandssadel av bjerk, grønmalt, type som nr. 11. Forkarmen er forholdsvis smal; bakkarmen meget bred. Orneret med utskaarne border og malte blomsterdekorationer i rødt, blaat og hvitt. Bakkarmen har initialer og aarstal 1800. — Fra Valle, Sæte: s- dalen. Bd. 3189. | Mandssadel av umalt bjerk, type som nr. 11. OQrnamentene er bare en enkelt linie indskaaret langs kantene og et litet fir- kantet felt, fyldt med paralele skraastreker, meget tarvelig ut- ført. — Fra Vulle, Sætersdalen. Bd. 3187. Træverket til en mandssadel, med ubetydelige rester av skind- træk og stopning. Forkarmen er formet som et solid opstaa- ende knæ, bakkarmen er staaende, avrundet og utvendig orneret med paanaglet, gjennembrutt messingblik. — Fra Hallingdal. Bd. 2191. | Mandssadel, helt overstoppet og stukket, trukket med skind. +14 em. lang. Paa hver side en nedhængende, avrundet klaff av lær, orneret med pressete bølgelinier og stjerner. Sadel- knappen har en flat knap av messing. En del av remtøiet er bevaret. — Fra Vanse, Lister. Bd. 2998. Mandssadel med karmer og knap, helt overstoppet og stukket, trukket med skind, prydet med uttunget lær, jernbeslag paa knappen og magler med store hoder av jern og messing. Paa 16. Haakon Schetelig. [Nr. 6 19: 20. de 23. sidene klaffer av lær med pressete mønstre. Fra det Trond- hjemske. N. K. Avbildet pl. II. Mandssadel, trukket med skind, med lærrets bæreputer kantet med rød filt. 40 em. lang. Bakkarmen er eiendommelig tvert avskaaret. Paa knappen og karmen er indsat stifter med store messinghoder; karmen har desuten paa baksiden pressete ini- tialer. Paa sidene hænger store, avrundete lærklaffer uten ornamenter. Bukgjorden er bevaret, likesaa de vedhængende stigbøiler. Ukj. sted. Bd. 2996. Mandssadel, stoppet med hestehaar og trukket med brunt skind. 40 em. lang. Bakkarmen er eiendommelig tvert avskaaret og har som dekoration paa kanten en i siksak uthugget rem, paa- sat med messingstifter. En del av remtøiet hænger ved. Ind- kommet fra Gjerstad, Osterøen, men skal oprindelig stamme fra Voss. Bd. 2994. Mandssadel, stoppet med grisebørster og trukket med brunt — skind. 45 cm. lang. Knap og karm er meget lave; karmen avrundet. Paa hver side en avrundet lærklaf. Fra Gjerstad, Osterøen. Bd. 2995. Mandssadel av bjerk, skaaret i ét stykke av en svær stamme. Bakkarmen avrundet. Knappen høit opskytende og delt i to runde fliker hvis ytre sider er utskaaret med spiral. Paa den ene side er fæstet en jernring, og en jernspænde paa den ene side bak. Fra Brekke i Evanger, Voss. Bd. 3166. Avbildet pl. I[1. Mandssadel skaaret av en bjerkestamme. Type som foregaaende. Knappen utskaaret som en takket spiral i fem omganger. Buk- gjord og stigbøiler bevaret. Fra Melling, Aasene sogn, Nord- hordland. Bd. 3165. | Mandssadel skaaret av en bjerkestamme, 45 cm. lang, 36 em. bred, men med lavere knap og kun antydning av den utskaarne — spiral. Et siksakornament paa den lille nedskaarne flate paa hver side av knappen, kraftige kantlinier og midt efter knap- pens overside en dyp linie hvis frie énde slutter i et kors. Repareret med paanaglete kobberplater. Fra Feios, Sogn. Amble. Mandssadel skaaret av en bjerkestamme, meget lik foregaaende. Knappens spiralornament er kun antydet ved en dobbelt kontur- linie paa hver side; til gjengjæld er der paa hver av dens sider skaaret et likearmet kors, samt initialer og aarstal 1752. Forøvrig indskaarne linier langs kantene. Stigbøilene, fæstet 9 å 1910] 26. 27. 28. 29. 30. 31. Gammelt kjøre- og ridetøi. z kr jernlænker hænger ved og en del av remtøiet er bevaret. Fra Feios, Sogn. Bd. 3168. Avbildet pl. II. Mandssadel skaaret av en bjerkestamme; ret opskytende knap med flat overside, hvis hals er orneret med enkle lodrette linier. Forvitret og noget defekt. Fundet i en myr paa Voss. Ind- sendt av dr. Henrik KRrourn, Arne. Bd. 3167. Avbildet pl. II. Mandssadel skaaret av en bjerkestamme; type som foregaaende. Knappens hals utskaaret som avrundete ribber, og flaten oven- paa knappen merket med en stor H. Sadelens forside og karmens kant har enkle ornamentlinier. Fra Voss. Bd. 3169. Avbildet pl. III. Mandssadel skaaret av en bjerkestamme, malt grøn med røde kanter; Vossetype som de to foregaaende og med lignende ornamenter. Paa forsiden malt navn og aarstal 1774. Uk. sed Bd. 3170. Mandssadel skaaret av en bjerkestamme, umalt; type som de nærmest foregaaende med tvert avskaaret knap. Forsiden er orneret med indskaarne tverriflete baand. Har været opbevaret i Vik i Sogn. Bd. 3184. Mandssadel skaaret av en bjerkestamme, type beslegtet med foregaæende, men med lavere, litt mere fremskytende knap. Ingen ornamenter. Fra Vossestranden. Amble. Mandssadel skaaret av en bjerkestamme, meget simpel og av litet utpræget form. Skaarne initialer og bumerker. Fra Kaupanger, Sogn. Amble. | Tversadlene i den oprindelige form er bygget fuldstæn- dig som kløvsadlene; men begge karmene er gjort høiere og paa sadelens høire side forbundet med et bøiet bret der tjener som rygstød; sadelens venstre side er desuten forsynt med et hængende fotbret. Disse enkle ting var sikkert i ældre tid den eneste kvindesadel og har holdt sig i bruk meget længe. De aller fleste av de bevarte eksemplarer er fra Vest- landet. Formen er ikke meget varierende; den ældste type er sandsynligvis den med avrundete karmer omtrent som paa kløv- sadlene, som de avbildete eksemplarer planchefigur 10 og 11; almindeligere er karmene høiere og av kantet form, mens enkelte, som nr. 43 fra Valders, tydelig viser paavirkning av de helt skindtrukne sadler fra byene. Forkarmen har omtrent altid en liten knap. De skindtrukne tversadler er kommet ind fra utlandet og har fra byene ogsaa bredt sig til 13 18 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. Haakon Schetelig. [Nr. GT landdistriktene, skjønt ingen av de foreliggende eksemplarer 'ser ut til at være bondearbeide. Det er altid meget svære ting med bæreputer, stoppet og ofte stukket sæte, trukket med skind eller tøi, med en bred lærklaf nedover paa venstre side og fotbrettet hængende i to eller tre brede remmer. I mot- sætning til den første gruppe har de ikke karmer; rygstødet bæres av to smale støtter. De er gjerne av rikt og vakkert arbeide. Begge grupper av tversadler var omtrent de eneste som bruktes av kvinder i Norge helt op til begyndelsen av 19de aarh. I en reisebeskrivelse fra den tid (J. N. Wiusz) oplyses det at de engelske damesadler netop da begyndte at komme i bruk hos standsfolk. Denne sidste type er ogsaa re- presenteret paa utstillingen ved to ældre eksemplarer. De er i det væsentlige bygget som en skindtrukket mandssadel, men har paa venstre side foran to horn til støtte for høire knæ. (Se pl.fig. 10—15.) Tversadel av bjerk med avrundete karmer; 53 cm. lang, 37 em. bred. Forkarmen har knap. Rygstød og fotbret av furu. Virkningsfulde ornamenter av linier og rækker av snit gjort med et huljern. Initialer og aarstal 1737. Fra Sogn. Amble. Avbildet pl. III. Tversadel av bjerk, bare fotbrettet som er nyere er av furu. 46 em. lang, 41 cm. bred. Karmene er firkantete med av- skaarne hjørner; forkarmen har knap. Enkel ornamentik i karveskur. Initialer og aarstal 1758. Fra Sogn. Amble. Tversadel av bjerk; rygstød av furu; fotbrettet nyere. Kar- mene er firkantete; forkarmen har hat tre knapper, hvorav bare den ene nu er bevaret. Rygstødet har høvlete lister; karmene karveskur, initialer og aarstal 1747. — Ukj. sted. Bd. 3178. Tversadel av furu, med firkantete karmer. Karmene er utven- dig utskaaret med plantemotiver og rosetter. Forkarmen har knap utskaaret med et kors i relief. Fra Voss. Bd. 3172. Tversadel av bjerk med kantete karmer orneret i karveskur; forkarmen har knap og aarstal 1786; bakkarmen initialer. Fot- brettet mangler. Fra Voss. Bd. 3174. Tversadel av bjerk med kantete karmer orneret i karveskur; dateret 9 februar 1730. Forkarmens knap er avbrukket. Fot- brettet har dekoreret forkant. Fra Voss. Bd.3176. Avb.pl.IV. | Tversadel av bjerk og furu, brunbeiset. Karmene har karve- 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi. 19 39. 40. 41. 43. 44. 45. 46. skur, initialer og aarstal 1732. Karmene er kantete, forkarmen har knap. Ukj. sted. Bd. 3175. Tversadel av blaamalt bjerk, med kantete karmer; bakkarmens kant litt rundet, forkarmen har ingen knap. Karmene har daarlig skaarne ornamenter. Bak paa rygstødet er malt navn og aarstal 1861, sikkert meget yngre end selve sadelen. Fra Føss - Bd. 3179. Tversadel av bjerk og furu med mørk beis. Kantete karmer, forkarmen har knap, karmene orneret i karveskur og med ini- tialer og aarstal 1767. Rygstødet orneret med siksakmønster og blomstermotiver, meget enkelt utført. Fra Kiukebø, Sogn. Bd 3177: Tversadel av grønmalt træ. Karmene er smalere end vanlig og temmelig høie, saa formen næsten blir triangulær. Forkar- men har ikke knap, men foroverbøiet spids. Rygstødet har malte ornamenter og initialer. Fra Skjold, Ryfylke. Bd. 3181. Tversadel av blaamalt træ med mangefarvet rosemaling og malet aarstal 1837. Formen synes at være en yngre variant end de foregaaende, idet karmenes konturlinie er brudt og pro- fileret. Forkarmen har ikke knap. Fra Bordalen, Voss. Bd. 3180. Tversadel av sortmalet træ, i det væsentlige av samme type som de følgende skindtrukne sadler, altsaa uten karmer, men med rygstødet baaret av forholdsvis smale støtter. Orneret med enkle utskjæringer og rosemaling. Merket med initialer og aarstal 1844. Fra Valders. Bd. 3144. Avbildet pl. IV. Tversadel av bytype, stoppet og trukket med brunt skind, de- koreret med messingnagler og blomsterbroderier av silke paa ryggen, stolpene og de nedhængende klaffer. Ogsaa fotbrettet er trukket med skind. Fra Nordfjord. Bd. 3199. Tversadel av bytype, 65 cm. lang. Sæte og ryg stoppet og stukket, trukket med grøn fløil. Karmen utvendig trukket med presset skind, hvor er stukket aarstallet 1777. Nedhængende klaffer av presset lær med blomsterornamenter. Fotbret hæn- gende i lærremmer. Fra Sogn. Amble. Tversadel av bytype. Sæte og ryg stoppet og stukket, trukket med grøn fløil, hvori paa sætets forside er broderet aarstal 1784, med initialer. Klaf av lær med pressete blomsterorna- menter. Ryggen har ornamentale messingnagler. Fotbrettet trukket med skind og paa undersiden merket med samme ini- 20 Haakon Schetelig. 47. 48. 50. 93. 54. tialer og aarstal som sætet. Fra Hol, Hallingdal. Bd. 3200. Avbildet pl. V. | Tversadel av bytype, helt trukket med brunt skind. Ryggen og stolpene er utvendig prydet med messingnagler og uttungete lærremmer. Klaffen har pressete blomsterornamenter og et dobbelt monogram. Paa den ene stolpe er initialer og aarstal 1786. Uk. sted. | Bd: 3201. Tversadel, 40 em. lang, av bytype. Sæte og ryg stoppet og stukket, trukket med brunt skind. Midt i sætet er paasydd fem garndusker. Ryg og stolper er utvendig orneret med gjen- nembrutt jernblik med underlagt rødt klæde, hvori aarstal 1797. Klaffer av presset lær. Vakkert fotbret kantet med lær. - Fra Ryfylke. Stav. mus. 49. Tversadel, 60 cm. lang, av bytype. Sæte og ryg stoppet og trukket med blaat klæde. Ryg og stolper utvendig trukket med presset skind med blomsterornamenter. Fotbrettet truk- ket med skind og hængende i tre brede remmer med pressete ornamenter. Fra Sogn. Amble. Tversadel av bytype, stoppet og helt overtrukket med sort lær, orneret med messingnagler. Klaffen har pressete blomsterorna- menter. Fra Mørkedalen, Voss. Bd. 3198. Tversadel av bytype, stoppet og stukket, trukket med da utvendig paa ryg og stolper orneret med gjennembrutt messing- blik, hvori initialer og aartal 1797. Klaffene og fotbrettet mangler. Fra Flo, Hallingdal. Bd. 3202. ; Tversadel av bytype, 56 cm. lang, stoppet og trukket med glat — brunt skind. Utvendig paa ryg og stolper har læret gjennem- brutte ornamenter med underlagt rødt og hvitt klæde; foruten ornamentene er paa denne maate utført initialer og aarstal 1832. Tallet betegner sikkert bare en senere reparation av sadelen. Fra Skjolden, Sogn. Hr. KRrISTF. GJERSEG, Skjolden. Engelsk damesadel, 55 em. lang. Sætet er stoppet og stukket, trukket med hvitt hjorteskind. Nedhængende klaffer av brunt lær, uten ornamenter. Fra Dale, Søndfjord. Frk. Nikka Vonen, Dale. Avbildet pl. V. Engelsk damesadel, 50 cm. lang, stoppet og stukket, trukket med skind. Klaffene mangler. Fra Gjerstad, Osterøen. Bd. 3197. ER Av bissler, ridegrimer og tøiler kjendte allerede vikingetiden i det væsentlige samme former som har været 1 [Nr. gå k 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi. 21 bruk i alle senere tider. I vikinggravene finder vi foruten de almindelige enkle bissler med enkelt led paa mundbittet og runde ringer paa sidene ogsaa mange mere sammensatte og varierende former, stangbissler med trinse og med indretning for temmelig kompliseret remtøi. Hos rikfolk var ogsaa tøilen og sælen rikt utstyret med ornamentale metalbeslag, og denne smak for iøinefaldende ridetøi finder vi levende igjen i den nyere tids bygdeskik paa forskjellige kanter av landet. I Sæ- 56. 58. 59. tersdalen brukes grimer besat med blanke jern- og messing- nagler og pyntet med rødt klæde; over hele landet og ganske særlig paa Vestlandet, finder man den dag idag den karakte- ristiske utsmykning med kauris, ormeskaller, eller tøiler dannet av jernlænker med smaa frithængende ranglende bjelder. Av bissler fra nyere tid er de svære og eiendommelige stykker fra 17de og 18de aarh. mest paafaldende, men fra forskjellige bygder findes ogsaa de enkle, men solide og karakteristiske former som stammer fra vikinge- tiden. Rimgbissel (trinse); mund- pip. 3. Bissel. Nr. 57. Valders. bittet har enkelt led og er 15.5 em. langt. Ringene flate, 8.5 cm. i tvermaal. Fra Voss. kb; MM... | Ringbissel; mundbittet har enkelt led og er forholdsvis tykt, 20 cm. langt. Ringene flate, 9 cm. i tvermaal. I hver ring hænger en trekantet remholder av jern. Fra Voss. B.M. Ringbissel: mundbittet har enkelt led og er 16.5 cm. langt. Ringene er smedet profileret, 8.5 cm. i tvermaal, og har hver fire paahængte maljeformete jernløv. Fig. 3. Fra Nordre Aurdal, Valders. B. M. Ringbissel med enkelt led, mundbittet 15.5 cm. langt. Ringene snoet, 11 em. i tvermaal og med to løst paahængte remholdere hver. Fra Raundalen, Voss. B. M. Ridegrime med ringbissel. Mundbittet har enkelt led, 15.5 cm. langt. Ringene er suoet, 10 cm. i tvermaal. Grimens kjake- remmer er sammensat av led av jernblik med paahængte malje- 22 60. 61. 62. 63. 64. 65. 66. 67. 68. Haakon Schetelig. [Nr. 6 formete løv. Tøilen er jernlænker av smale, snoete led med paahængte smaa jernbjelder. Fra Voss. B. M. Ringbissel med enkelt led, mundbittet 16 cm. langt. Ringene er støpte messingstykker med den norske løve som utfylder ringen; utsiden siseleret med initialer og aarstal 1755. Fra Fister, Ryfylke. Stav. mus. Ridegrime av sort lær, tæt besat med kauris paa alle remmer. Tøilen er sorte lærremmer, hvis ender sammenholdes av et skindbaand og slutter i en dusk av lærfrynser. Bisslet er et fuldstændig moderne. Fra Voss. B. M. (Pl.fig. 16). Grime for løshest, av lær besat med rundbodete nagler av jern og messing og pyntet med rødt klæde. Tømmen er en jern- lænke med smale snoete led behængt med smaa jernbjelder. Fra Gudbrandsdalen. B. M. Noget ufuldstændig grime av lær, tæt besat med rundhodete messingnagler, flate ornerte messingbeslag og pynt av rødt klæde. Remmene er sammenføiet med riflete messingringer. Fra Valle, Sætersdalen. B. M. Bissel med enkelt led; mundbittet er 13.5 em. langt og har endene smedet fast i to runde jernplater, 10.5 cm. i tvermaal, hvis ytre side er dækket av en støpt messingplate med gjennembrutt bord og en stor bule i midten. Ukj. sted. B. M. Bissel med meget tykt mundbit, 13 cm. langt, og høie svungne stænger som nederst er forbundet med en tyk jernkjede. Paa endene av mundbittet er fæstet støpte messingbuler med Fre- drik IV's monogram. Byarbeide. Fra begyndelsen av 18de aarh. Ukj. sted. B. M. Bissel med meget tykt mundbit, 12 cm. langt, og høie rette stænger. Stængene er forbundet med tre kjeder. Paa endene av mundbittet er fæstet støpte messingbuler med kraftige rokoko- ornamenter. Byarbeide. Fra midten av 18de aarh. Ukj. sted. BM. | Bissel med temmelig tykt mundbit, 12 cm. langt. Stængene svungne og orneret med hugne ornamenter, forbundet med to kjeder og en hel tverstang. Paa endene av mundbittet buler av støpt, siseleret og forgyldt messing med kraftige rokoko- ornamenter. Byarbeide. Fra midten av 18de aarh. Ukj sted. B. M. | | Bissel med meget tykt mundbit, 13 cm. langt, høie, sterkt svungne stænger. Paa endene av mundbittet støpte og for- 1910] , Gammelt kjøre- og ridetøi. 23 gyldte messingskilter med muslingornament. Byarbeide. Slut- fen av 18de aarh. Ukj. sted. B. M. | 69. Bissel med tyndere mundbit, 11 em. langt, høie svungne stænger forbundet med en stang med led paa midten, runde støpte mes- singbuler paa endene av mundbittet. Byarbeide fra 18de aarh. Fra Aal, Hallingdal. B. M. 70—71. To bissler,i alt væsentlig av samme form som foregaaende. Hornindalen, Nordfjord. B. M. 72—77. Enklere jernbissler av 18de aarh.'s former, nr. 74 fra Valle i Sætersdalen, nr. 76 Vossestranden, nr. 77 Voss. De øvrige ukj. sted. B. M. Fig. 4. Bissel. Nr. 78. 18,15: (Bissel. Nr: 79. 78. Bissel av samme hovedtype, med firkantet mundbit, 12 em. langt, hvis ender er klinket gjennem stængene med store, ornerte hoder paa utsiden. Stængene er smedet ut til brede plater med hugne ornamenter og sterkt svunget kontur. Fig. 4. Ukgj. sted. B. M. 79. Bissel med tyndt mundbit, 12.5 em. langt, og meget høie, plate- formet uthamrete stænger med hugne ornamenter. Fig. 5. Fra Øistesø, Hardanger. B. M. 80—82. Enklere bissler av 18de aarh.'s former, sandsynligvis bonde- arbeide. Nr. 80 fra Sogndal, Sogn. B. M. De to andre ukj. sted. B. M. Haakon Schetelig. P 83. 84. 85. 86. 88. Bissel med mundbit dannet av en leddet kjede med takket kant, 25 cm. lang, og høie rette stænger. Ukj. sted. B. M. Bissel med mundbit uten led, men med en smedet bue paa midten, 11.5 cm. langt. Stænger støpt av hvitt metal og paa mundbittets ender runde plater av samme metal med den norske løve i relief. Byarbeide fra begyndelsen av 19de aarh. Ukj. sted. B. M. | Stigbøiler foreligger temmelig sparsomt og de fleste er meget simple bondearbeider som det ses ved de stigbøiler der hænger ved sadlerne nr. 24 og 30. Sjeldnere er det at finde bedre bondearbeider som de svære snoete bøiler der er bevaret med sadelen nr. 23. De ældre former har brede plateformete armer og fotplaten formet som en ring med en eller to tver- stænger. Senere blir armene smalere og fotplaten enten dannet som en spids oval ramme eller uthamret som en plate. fe Stigbøile av jern. Bøilen hesteskoformet; PG armene er øverst smale og tykke, nederst y flatt uthamret og gjennembrutt med en $ hjerteformet aapning. Fotplaten en sirkel- & rund ring med snoet tverstang. Rikt or- | neret med hugne mønstre, initialer og aars- tal 1718. Fig. 6. Fra Sogndal. Amble. mf Stigbøile av jern. —Bøilen hesteskoformet p;p. 6. Stisbøile. NERE med brede flate armer i hvis ytre side der er smedet tre brede grunde furer. Fotplaten er en tyk ring med to tverstænger. Istedetfor hempe til remmen har bøilens top et avlangt hul som dækkes av et muslingformet fremspring paa bøilen. 18de aarh. Gaupne, Sogn. Amble. Par stigbøiler av jern. Bøilen hesteskoformet med brede flate armer; fotplaten en oval ring med to tverstænger. Enkle hugne ornamenter. 18de aarh. Fra Dalei Søndfjord. B.M. Par stigbøiler av jern. Bøilen formet som en halv oval med smale armer som nedentil er togrenet som en gaffel og svarer til de tilsvarende togrenete ender av fotplaten. Fotplatens midt- parti er en spidsoval ring med midtstang. Ukj. sted. B. M. De faa sporer som foreligger paa utstillingen er av prak- tiske hensyn utstillet paa et andet sted (se nr. 325 nedenfor.) Truger og brodder for hestene hørte i ældre tider til 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi. 25 89. 90. 91. det nødvendige utstyr ved alle længere vinterreiser. Eksempler paa disse ting er derfor tat med her. Par hestetruger, laget av en bøiet kvist som danner en ring paa 25 cm. tvermaal! og er overflettet med vidjer. Deri er indsat lærsko som passer til hestehoven. Ukj. sted. B. M. En hestetruge Skaaret av en hel, tyk træplate 25 cm. i tver- maal med riflet underside. I oversiden er et nedskaaret spor som passer til hestehoven. Fra Voss. B. M. Par hestebrodder paa træplate 15 cm. 1 firkant med rundeie hjørner. Fra Osterøen. B. M. Par hestebrodder paa træramme 15 em. i firkant. Fra Voss. B. M. II. Slæder. Slædene utgjør uten sammenligning det rikeste og vakreste materiale av de ældre kjøretøier som er bevaret i landet. Sadler og ridetøi gir ifølge sin art liten anledning til elegante former og kunstnerisk utsmykning, og vogner, karjoler og anden hjulredskap var saa litet brukt utover landet at disse ting ikke som slædene kunde gaa ind i bygdekunstens arbeide. De ældste norske slæder som er bevaret stammer fra vi- kingetiden; det er smaa kjælker med løs paabundet karm. Slæder fra middelalderen kjendes ikke, men der er dog al sand- synlighet for at den -næste kjendte form, renæssansetidens krubslæde, er utviklet av vikingetidens kjælke med karm. Krubslæden er formet som en smal og dyp kasse paa meier; midt paa langsidene er passe brede indsnit for at lette av- og paastigning. Baksiden er tvert avsluttet med ret overkant og har et utstikkende haandtak i hvert hjørne. Forsiden er ogsaa tver cg slutter oventil i et trekantet opskytende bret. Alle ytre sider er prydet med træskjæring. Den videre utvikling gaar væsentlig ut paa at gi slædens forparti en elegantere form. Fra 1600-aarene finder vi en løsning som ved pl.fig. 18, hvor kassens forkant er omdannet til en langhalset fuglefigur, mens meiene er ført frit op foran kassen saa de møtes i en spids som berører fuglensnæb. Det er denne løsning, at meiene føres op og forbindes med en fortsættelse av selve slædens bund og 26 Haakon Schetelig. [Nr. 6 karmer, som fra begyndelsen av det 18de aarh. føres videre og frembringer en række av meget elegante former. Fra begyn- delsen av aarhundredet har vi pl.fig. 19, hvis ornamentik ligger paa overgangen mellem barokken og regencens stil. Paa dette tidlige stadium er meienes spids ført ret tilbake og toppar- tiet dækket av en bred maske (som nr. 100). Senere blir mei- ene i en dobbelt svingning først ført op og litt tilbake, derpaa igjen fremover i en spids som danner toppunktet for slædens dekorative utstyr. Dette er den fuldendte rokokoform. Samtidig ygjennemløper kassens bakparti hele rokokoens utvikling fra den firkantete kasseform til en stollignende fating med buete flater og bugtete linier. Hele slædens bygning blir ogsaa stadig let- tere og elegantere; de smaa luksusslæder fra slutten av 18de aarh. ser ut som det rene leketøi ved siden av sine forgjæn- vere fra et aarhundrede tidligere. Den vakre utvikling av slædene hadde dog ikke bare estitiske grunde; det blir av sam- tidige fremhævet at man av rent praktiske hensyn lavde over- ordentlig vegt paa at meienes krumning hadde den rette kurve. Det avhang meget derav om slæden gik let. Den utvikling av det 17de og 18de aarh.'s slæder som her er nævnt er ikke eiendommelig for Norge. Det er de fælles Europæiske former som var i bruk i alle land hvor der er vinterføre. Paa tyske stik fra 18de aarh. kan man se avbildet slæder som i alt væsentlig ligner vore. Ved begyndelsen av det 19de aarh. ser det ut til at man igjen er begyndt at føle mangelen ved slædens smale forparti som ikke gav nogen dækning mot snesprut fra hestehovene. Den oprindelige krubslæde hadde her, i det opstaaende bret foran, hat et fortrin som var gaat tapt ved byslædene i det 18de aarh. men som fremdeles var bevaret ved mange bygde- former. Der optræder da fra det 19de aarh. igjen byslæder med bredere forparti (som nr. 108) der tildels yderligere for- høies ved et jernnæt spændt mellem to metalstænger, (som ved nr. 113 fra 1814), eller ved en hel blikplate (som nr. 112). Bygdeformene viser ikke den samme fortløpende utvikling som byslædene; i enkelte bygdelag kan man finde meget antike former bevaret i sen tid, i andre er enkelte nye motiver optat kombineret med ældre former, eller nyere bytyper forandret og tillempet efter det tilvante. Neppe nogensteds har dog den virkelige krubslæde med hel kasse været i bruk i den aller 1910] 93. 94. 96. Gammelt kjøre- og ridetøi. 27 seneste tid; et eksemplar fra Gudbrandsdalen gaar vel tilbake til det 18de aarh. Et ældre bondearbeide er ogsaa slæden pl.fig. 18, tydeligvis en tro efterligning av byenes rene renæssansetype. Mere eiendommelige bygdeformer finder vi i Valders, Halling- dal og Telemarken med smal, gammeldags konstrueret fating, og skraat opskytende meier som skvætbrettet er fæstet paa. Eiendommelig er ogsaa en blandingsform fra Gudbrandsdalen hvis fating helt igjennem er præget av rokokoen, mens spidsen bærer det trekantete opskytende bret vi kjender fra krubslæ- den. I de østlandske bygder og dalfører forøvrig beherskes slædene fuldstændig av rokokoens former; særlig i Gudbrands- dalen findes udmerkete rokokoslæder. En typisk rokokoform, men enklere og grovere utformet er utviklet til den karakte- ristiske bygdeform paa Voss og har avgit det direkte forbillede for de nuværende, en del bredere Vosseslæder. Et vakkert malet eksemplar fra omkring 1800 tilhører i Norsk Folke- museum; en grovere slæde av aldeles samme type er utstillet (ær. 109). (Pl.fig. 17—25). Krubslæde av bjerk og furu. sortmalet, utskaaret med enkle planteornamenter i relief, samt paa hver side foran den norske løve med hellebarden i meget forvansket skikkelse. Fra Søn- dre Forn, Gudbrandsdalen. Skal efter traditionen være arbei- det av Ellef Kristensen fra Nordfjord, som var lærer paa Hedalen og bodde paa Espetun. N. F. Avb. pl. VI. Slæde med firkantet fating paa alle sider rikt utskaaret med kraftige barokke bladornamenter. Ornamentene er forgyldt paa blaa bund. Fra omkr. 1700. Ukj. sted. N. F. Avb. på VIE . Rokoko slæde svær og tung, med litt fremskytende spids som ender i et løvehode, og firkantet fating med buete fyldinger. Alt rammeverk rikt utskaaret med noget flate rokoko orna- menter; fyldingene paa fatingen har malte genrebilleder i orna- mental indfatning paa lys bund. Rammeverkets ornamenter er forgyldte paa paa vinrød bund. Byarbeide. Fra tiden ved 1750. Udkj. sted. B. 1038. KRokoko slæde svær og tung med fremskytende spids som kro- nes av en stor forgyldt musling baaret av to løvehoder, og fir- kantet fating med buete fyldinger. Alt rammeverk har ut- skaarne og forgyldte rokokoornamenter paa hvit bund; fatin- gens fyldinger en enkel dekoration (urne og sløife) malt i hvitt Neo OG. 98. RE 100. OL. 103. 104. Haakon Schetelig. og graat. NSætet har originalt øyldenlærs træk. Fra tiden 1750—1800. Ukj. sted. B. 1037. Lettere rokoko slæde med litt fremskydende spids uten deko- ration, firkantet fating med buete fyldinger. Alt rammeverk rikt utskaaret i meget kraftig rokoko; fyldingerne har rester av malte dekorationer paa gul bund. Fra tiden 1750— 1800. Ukj. sted. B. 1085. Avb. pl. VIIL Lettere rokoko slæde med fremskytende spids som krones av en forgyldt musling, og rundet fating med sterkt buete fyl- dinger. Alt rammeverk er forgyldt og har en utskaaret perlet list; fyldingene har mørke malerier med figurfremstillinger. Slutten av 18de aarh. Ukj. sted. B. 1039. Rokoko slæde, let og slank med tilbakebøiet spids hvis top dækkes av en bred gapende maske; meiene avsluttes oventil i smaa løvehoder. Fatingen rundet med glat rammeverk; bare topstykket bak har en enkel skaaret dekoration. I fyldin- gene var blaamalte rokoko ornamenter paa hvit bund. MHen- imot 1800. VUkj. sted. B. 1040. Avb. på FG Bred gsapende maske, utskaaret av træ. Har dannet topstyk- ket paa en spidsslæde. Ukj. sted. B. 1046. Rokoko slæde, let og slank med fremskytende spids som av- sluttes i et frit utskaaret overflødighetshorn med blomster. Rund fating med buete fyldinger. Alt rammeverk utskaaret med rokoko ornamenter; fyldingerne malt med landskaper og. figurer, mest 1 blaat, paa hvit bund. Fra tiden henimot 1800. Uk sted! 418::1086: . Bokoko slæde, i form og størrelse ganske lik den foregaaende, men rikere og kraftigere utskaaret. Ogsaa fyldingene paa fatingen har en utskaaret blomsterkrans foruten et malt me- daljonportræt bak paa fatingen og forbogstavet K likeledes i i medaljon paa hver side. Har tilhørt familien KIELLAND, Stavanger. V. K. Slæde hvis spids dannes av en bred trækarm utskaaret i brede tunger og derunder empire ornamenter. Fatingen rundet med buete fyldinger. Rammeverket glat, bare med et enkelt litet skaaret ornament, ellers en malt blomsterranke paa brun bund. Fyldingene malt sorte og røde med dobbeltmonogram. Omkr. 1800. Ukj. sted. B. M. | Valdersslæde. Bunden fortsætter jevnt smalnende op mot — : spidsen som dannes av et hjerteformet bret med spidsen op. - 1910| Gammelt kjøre- og ridetøi. 29 105. -106. 107. 108. 109. 110. atL. Fatingen er firkantet med smale aapninger mellem tverstykket og sidene. Forpartiets indside og fatingens rammeverk er rikt utskaaret med kraftige rankeornamenter. N. F. Tverstykke av en slædefating med rigt utskaaret og forgyldt rammeverk i rokoko. Fyldingen malt med blaa rokoko ornamen- ter paa rød bund og forgyldt monogram i midten. Fra Timm, Telemarken. B, 1045. Spidsslæde fra Gudbrandsdalen. Spidsen er et hjerteformet bret med jernknap i toppen og jernbeslaate kanter, rosemalet paa indsiden. Fatingen firkantet med aapne hjørner. Ram- meverket er rikt utskaaret i rokoko og ser ut til at ha været forgyldt. Fyldingene har malte figurfremstillinger paa blaa bund. Bd. 3207. Smal slæde fra Telemarken, jevnbred, med høi og bred skvæt- plate som oventil er avsluttet i et tykt tvertræ. Fatingen har meget aapne hjørner og gjennembrutt ryg. Livlig rosemaling paa grøn bund. Formen staar i meget krubslæden nær og er sikkert ældre end det 18de aarh. Stav. Mus. Rokoko slæde fra Timn i Telemarken. Spidsen skyter litt frem og er smykket med en liggende dyrefigur. Fatingen er rundet med buete fyldinger. Rammeverket glat, bare med et enkelt rokoko ornament paa ryggens topstykke. Fyldingene helt rosemalet paa rød bund med indføiete brystbilleder av en offiser og en prest, samt navn og aarstal 1843. Bd. 3204. Ældre Vosseslæde, bygget i rokokoens form med tilbakebøiet spids. Svær og tung, uten nogen dekoration. Finneloftet. Smal slæde med fremskytende spids som slutter i et simpelt skaaret dyrehode. Firkantet fating med aapne hjørner. Ram- meverket gslat srønmalet; fyldingene hvite med rosemaling, malte forbogstaver og aarstal 1811. Ukj, sted. Bd. 3206. Slæde med bred spids som nr. 103. Meget enkelt bygget med firkantet fating, slat blaamalet rammeverk med paamalte forbogstaver og aarstal 1816. Fyldingene rosemalet paa rød bund. Ukj. sted. Bd. 3205. 112. s Huskomhei*. Østerdals slæde, med buet skvætplate av jern. Den bakre halvdel av slæden er bygget som en lav kasse hvis lok er stoppet og trukket med skind for at tjene som sæte og forsynet med enkelt rygstød. I høide med slædens bund er der paa sidene vandret utskytende vinger. L. M. 30 Haakon Schetelig. [Nr. 6 113. Smalslæde med bred spids til hvis top der er fæstet en høi skvætplate av jernnet. Fatingen glat og rundet. I bunden et fastbygget reiseskrin. Hele slæden grønmalet utvendig; — sæte og ryg trukket med sort skind. TI denne slæde kjørte Eidsvoldsmanden Lauritz Wæeipmann fra Toten til Eidsvold verk i 1814. Eidsvold. | ll. Vogner. Det er alt flere ganger nævnt at kjøregreier paa hjul har spillet en forholdsvis liten rolle i ældre tiders reiseliv i Norge. Det ligger ogsaa i sakens natur at vogner i det hele har van- skelig for at bli opbevaret gjennem længere tid efterat de er gaat av bruk. En sadel, eller selv en slæde, tar ikke større plads end at den let kan bli liggende i en krok og saaledes bli gjemt selv om den aldrig brukes. En saa gunstig skjæbne kan bare rent undtagelsesvis falde paa en vogn, og særlig var ældre tiders kjøretøier altfor store og besværlige ting at | trækkes med, til at man ikke skulde hugge dem op naar de ikke længer gjorde nytte. Jeg nævner dette forhold som en forklaring av at der findes saa forbausende faa ældre vogner bevaret i landet. Av det 16de og 17de aarh.'s karosser findes saavidt bekjendt ikke en eneste bevaret i Norge. Det ældste vi har er enkelte karosser fra begyndelsen og midten av 18de aarh. — som den her avbildete elegante kupé fra Norden- fjeldske kunstindustrimuseum pl. XI — og et par litt senere karjoler. Selv fra tiden omkring 1800 er det ikke meget som findes. Selv av de store kurvvogner og de tohjulte kjærrer som paa den tid var saa almindelige i Bergen findes der ikke en eneste igjen. Med et saa fattig materiale lar det sig ikke gjøre i enkelt- heter at belyse den fremadskridende utvikling i kjøretøienes bygning og former. Det skal bare nævnes at utviklingens retning i det hele har været henimot flere og flere former av de lettere kjøretøier til avløsning av de tunge karosser. Rei- sende i det 18de aarh. fortæller at de danske kurvvogner da å kom mere og mere i bruk og i en anden kilde fra samme tid 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi. 241 nævnes det at de lette tohjulte vogner var særlig almindelige I Bergen. De store kareter beholdt dog altid sin anseelse som de fornemste kjøretøier, de egentlige standsvogner som passet sig for høitstillete personer. De tidligere aarhundreders store karosser hører derfor ogsaa til de pragtfuldeste vognarbeider | som 1 det hele er frembragt. 114. Slædekaret fra Jarlsberg. Kupéen er et meget vakkert arbeide fra begyndelsen av 18de aarh. Alt rammeverk rikt utskaaret med ornamenter i regencens stil og oprindelig forgyldt. Fyl- dingene nedentil har hat vaabenskjold og dekorative malerier, nu for det meste sort overmalt, oventil trukket med sort lær fæstet med tredobbelte rækker av blanke messingnagler. Ind- vendig rødt fløiels træk med broderier og dekorationer av silke i samme stil som utskjæringene utvendig. Fra omkr. 1730. Understellet med meier og drag er meget enkelt, sikkert nyere. Eidsvold. 115. Kjærrefating, firkantet med buete sider. Ryggens topstykke rikt og kraftig utskaaret med ornamenter i regencens stil. Rammene i hjørnene har tungete jernbeslag. Helt malt, mange- farvet paa utskjæringene, i feltene mønstret bund og en kar- touche midt i ryggen. Fra tiden 1700—1750. Fra Rollag, Numedal. Dog antagelig byarbeide. N. F. (PI. X). 116. Karjol med meget høie hjul, firkantet fating hvis rammeverk er kraftig utskaaret med rokoko ornamenter. Malt graagrøn og blaa. Fra tiden 1750—1800. Fra Romerike. L. M. (Pl. XID. 117. En noget lavere og sværere karjol, med bred firkantet fating hvis rammeverk er kraftig utskaaret med rokoko ornamenter. Rammeverket er malt mørkegrønt med lysere ornamenter; fyldingene er prydet med malte guirlander paa grøn bund. Ryg og sider har originalt træk av grønt klæde. Fra tiden henimot 1800. Har tilhørt familien KirrtcLanD, Stavanger. Stav. mus. (PI. XID). 118. Høi firhjulet jagtvogn. Kassen er liten og let med bare ett sæte, ophængt i remmer og fjærer foran og bak. Alt træ- verk rødmalt. Sæte og ryg stoppet og trukket med mørke- grønt klæde med røde kanter. Fra tiden 1750—1800. Ind- kommet fra familien Eipz i Haugesund. B. M. (PI. XIV). 119. Svær firhjulet karet, hvis kasse er ophængt i remmer og fjærer. Kareten er gul og sort lakeret, indvendig blaat træk med gule 32 120. 121. 123. Haakon Schetelig. kanter. Fra tiden 1750—-1800. Har tilbørt familien WEpzr- JARLSBERG, Jarlsberg grevskap. N. F. (Pl. XIII). Firhjulet karet, hvis kasse er ophængt i remmer og fjærer. Kareten sort lakeret, indvendig blaat træk med gule kanter. Understellet gulmalt med sorte kanter. Paa vogndøren paasat kronet navnetræk C. A. Har tilhørt CARSTEN ANKER, og blev brukt av CHRISTIAN FREDRIK paa FHidsvold i 1814. Eidsvold. Enkel sortlakeret slædekaret, indvendig trukket med graa filt. Kassen hviler direkte paa understellet uten remmer eller fjærer. Begyndelsen av 19de aarh. N. F. 2. Svær, elegant slædekaret; kupéen hviler paa fjærer, sortgrøn lakeret, indvendig trukket med graat klæde og grøn fløil; paa vindusremmene broderier med kronprinsens fyrstekrone. Har tilhørt kong Kart Joman, som brukte den paa sine reiser. Fra første halvdel av 19de aarh. N. F. IV. Bærestoler. Bærestoler var i det 18de aarh. meget i bruk blandt stands- folk i byene, men kunde ogsaa, hvor kjøreveiene var mangel- fulde, leilighetvis brukes paa kortere reiser. Jernverkseier ScuaneLLS frue skal f. eks. efter traditionen ha gjort reisen fra Nes jernverk til Risør i bærestol. Bærestolene var efter sakens natur særlig let bygget, av lærret spændt over et rammeverk av træ. Det er da meget forklarlig, at der i hele landet saavidt bekjendt ikke er bevaret mere end tre stykker. En av dem, som er avbildet her (pl.fig. 32) har tilhørt familien WerenskroLp, Kjølberg herre- gaard i Qnsø, Smaalenene, nu i N. F. Bærestol, bygget som et rammeverk av træ, utvendig trukket med tykt lærret, som er malt med rike ornamenter I regen- cens stil paa mørk brun bund. Blandt ornamentene vaaben- skjold og navnetræk D. F. Indvendig trukket med blaa silke, Fra tiden 1720—1740. Bærestængene nyere. Fra Bergen. B. 1041. 1910] 126. Gammelt kjøre- og ridetøi. 33 V. Sæletøi. Høvrer og bogtrær. Av de meget faa fuldstændige sæletøl som er ældre end det 19de aarh. kan der dog vises et par udmerkete eksempler paa den karakteristiske samle type med en tæt række av bæreremmer som falder nedover hestens sider fra rygremmen. Disse sæletøier virker meget rikt og vakkert, men formen skyldes dog rent praktiske, ikke æstetiske hensyn. Det var — som det er meget paafaldende ved de gamle karjoler — i det hele ældre tiders- princip at indrette kjøregreiene slik at hesten ikke bare trak, men ogsaa bar en ikke liten del av vegten, og de mange remmer var da paakrævet for at fordele trykket. Man kunde fristes til at gjætte at dette system er en reminisens fra et ældre befordringsmiddel, bærestol baaret mellem to hester, som var forholdsvis almindelig i middel- alderen og endda bruktes paa renæssansetiden, men senere gik fuldstændig av bruk. Fra midten av det 18de aarh. blir sæle- tøiet mere og mere forenklet for efterhvert at nærme sig de rent moderne former. . Sæle av sort lær; alle remmer brede og kantet med gjennem- brutte tunger. Fra bæreremmene paa siden hænger der ned lange løse skindsnorer som ender i dusker av skind. Plate- formet, staaende jernhøvre med top og mange paahængte ranglebjelder av jern. Nordenfjeldsk. N. K. Avb. pl. XV. . Meget svær og solid sæle av sort lær. Alt remtøi meget bredt, delvis gjennembrutt og med rikt profilerte konturer, kantet med brunt skind og med hvite sømmer som paa de bredeste partier — brystremmen og bakremmen — danner et rankemønster med blomster. Alle spænder og beslag av for- øyldt messing med rike rokoko ornamenter støpt og siseleret. Høvret er en bred liggende jernplate trukket med lær, der er utstyret som remtøiet og med svære ornamentale messingbeslag, hvori vaabenskjold. Den tilhørende grime er likesaa rikt ut- styret. Tømmene er et vinrødt baand og ender i en dusk. Trækrem etc. ogsaa tilstede. Ca. 1750. Fra Lærdal, Sogn. Byarbeide. Amble. Deler av to sammenhørende sæletøi med slanke glatte høvrer, rødmalt med grøn kant, og enkelt sort remtøi. Tilhører vognen 14 Haakon Schetelig. 127. nr. 118. Slutten av 18. aarh. Fra familien Empz, Haugesund. B. M. Meget ufuldstændig sæle av sort lær, med smalt høvre, buet endende i dyrehoder og med et paasat reist dyrehode paa toppen; bogtræene avsluttet oventil i store dyrehoder og for- øvrig utskaaret i kraftige bladornamenter. Høvre og bogtrær malt rødt og gult paa sort bund. Ukj. sted. Bd. 3138. . Meget ufuldstændig sæle av sort lær. Høvret er en flat, lig- gende jernplate med bæreputer og messingbeslag; bogtrær av rokokotype, oventil avsluttet i fuglehoder, enkelt utskaaret og malt. Fra Raundalen, Voss. Bd. 3146. Høvrer og bogtrær av bondearbeide danner en av de rikeste og interessanteste grupper inden vor folkekunst, baade i typer og ornamentik. Høvret findes alt fra først av i to hovedformer, den ene dannet som en jevnt buet stang, hvortil der er fæstet øie- formete beslag for tømmerne, den anden som en staaende plate eller kam, med buet overkant og indskaaret underkant. For- billedet for den sidste maa vi søke i de halvmaaneformete bronsebeslag for høvrer fra norske vikingegraver, mens den anden kjendes hel og holden fra samme periodes fund i Dan- mark. Disse to hovedformer kan følges gjennem hele den. senere utvikling og likeledes bevares altid den forkjærlighet for et rikt ornamentalt utstyr av høvrene som alt møter os 1 vikingetiden. Stanghøvret, den enkle buete stang, finder vi i den oprindeligste form ved de enkle benhøvrer, i almindelighet Skaaret av et stykke renhorn med passende naturlig krum- ning. De er dels ganske enkle, dels orneret med indskaarne sirkler eller et rankemønster av indskaarne linier Ikke sjelden har man latt en opstaaende gren paa renhornet bli sittende men dette har sikkert en rent praktisk hensigt, idet man derved fik en bekvem knag at hænge tømmene . paa. Ved de enkleste stykker er tømmehullene skaaret gjennem selve høvret; almindeligere er de særlig paasatte jernløkker, og ofte blir da overkanten smykket med et paa- naglet jernbeslag som gir anledning til en ganske virknings- fuld utsmykning med paasatte jerntapper pyntet med spiraler, løv etc. av jerntraad. Disse former har egentlig hjemme norden- fjelds men har derfra dels bredt sig til dalene østpaa dels ti. ; -4 Fjordene. De jernbeslaate benhøvrer blir ogsaa efterlignet 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi. 35 i træ som vi ser det i et vakkert eksemplar fra Nordfjord (pl.fig. 35). De ældste træhøvrer ser i det hele ut til at ha hat denne smale form og den bevares ogsaa i træ under hele den føl- gende utvikling, men med meget vekslende ornamentalt utstyr. Likesom benhøvrene har sin jerntop, har træhøvrene av be- slegtet form næsten altid en paasat knap, utskaaret som et dyrehode, med bladornamenter eller anden utsmykning. Endene formes ofte som dyrehoder og hele høvret blir utskaaret. Den rikeste og vakreste utvikling faar de i de Gudbrandsdalske former. Fig. 10, s. 62. Med en let variation i formen kan høvret skjæres med fir- kantet tversnit og. dette i forbindelse med den buete over- kant, som i vikinge- tiden. var smykket med et halvmaane- formet beslag paa toppen, fremkalder den anden hoved- form av høvret. en plateformet, staa- ende kam. At og- saa denne form gaar meget langt tilbake i tiden ser vi av et norsk høvre, nu i Nordiska muséet, Stockholm. der er utskaaret i en ornamentik som ligger vikingetidens overmaade nær. Det brede høvre viser sig straks som en mere sammensat type end benhøvrene og de tilsvarende træhøvrer. Midtpartiet, den opskytende kam, er altid særlig utarbeidet og hertil slutter sig som selvstændige led de to bærearmer. Dette støtter ogsaa den antagelse at det brede høvre typologisk er dannet ved en sammensmeltning av høvre og beslag. Den rene primitive type finder vi bedst i de gode høvreformer fra Sætersdalen, 'Telemarken, Voss, Nord- hordland o. fl. st., bygdetyper som baade ved sine rene former og sin enkle, men organiske ornamentik peker tilbake til før renæssansens indflydelse. Men fra denne tid av blir netop de brede høvrer den mest yndete tumleplads for bladornamenter og dekorative dyrefigurer. De typiske renæssanseformer er Fie. 7. Fra Lom. I Nordiska muséet. 36 Haakon Schetelig. særlig figurhøvrene, hvor hele træstykket er utnyttet til en komposition av plastiske dyrefigurer. Et tidlig og godt stykke sees som eksempel i pl.fig. 38. Den faste form blir senere to løver paa høvrets bue, med hodene vendt mot hverandre og ofte med en menneskefigur mellem sig, mens bærearmene er omdannet til to S-formig bøiete slanger. De ornamentale ut- skjæringer utnyttes da ogsaa til paa en organisk maate at danne de nødvendige huller for tømmer og bærestropper. Den oprindelige høvretype er som saadan dermed fuldstændig op- løst. Dekorationen kan varieres i det uendelige og konturene forandres efter dekorationens krav. De senere stykker er ogsaa ofte svake og smagløse arbeider. Særlig almindelige er disse høvrer i Telemarken, Valders og Hallingdal. Paa Vestlandet findes bare enkelte meget sene. Bedre bevares typens form ved de brede høvrer med plante- ornamenter. Dekorationen formes oftest som to brede og korte ranker som skyter op fra hver sin side og møtes i midten. Rankeornamentet falder organisk indenfor den karakteristiske buete kam, som derfor altid bevares. Det brede høvre med rankeornament hører særlig hjemme i Telemarken, hvor de er meget høie, og i Hallingdal hvor de er smalere. Ved en anden mindre talrig men ogsaa meget interesant gruppe av de brede høvrer er det de øieformete jernbeslag for tømmer og bærestropper som er efterlignet i træ — skaa- ret i et med høvret — og utnyttet som dekorativt motiv Høvrets overkant dannes da av seks brede ringer, hvorav de fire oprindelig bevarer sin praktiske bestemmelse (pl.fig. 45). Senere beholdes dette ringmotiv rent ornamentalt, mens tømmer- hullene anbringes paa anden maate, og omdannes paa for- skjellig maate. Ved det svære høvre fra Dovre nr. 260 er de saaledes utstyret med rudimentære dyrehoder. Der findes ogsaa forskjellige hybride kombinationer av denne gruppe med de netop omtalte figurhøvrer. Helt utenfor denne utviklingsrække staar jernhøvrene. De bestaar av flere flate jernbuer lagt konsentrisk utenom hver- andre og forbundet med radiære jernstænger hvis topper sky- ter frem og er prydet med jernbøiler, smaa løv, bjelder o. s. v. -— Jernhøvrenes krumning danner altid mere end en halv sirkel, ofte betydelig mere, og reiser sig følgelig som en for- holdsvis meget høi lue. De er stundom efterlignet i træ. 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi. 37 Jernhøvrene forekommer de fleste steder i landet med liten variation 1 formen, i det Nordenfjeldske, paa Vestlandet, i Valders o. s. v. | Ved bogtræerne er der efter disse stykkers prak- tiske bestemmelse meget mindre spillerum for variationer i formen end ved høvrene. De ældste stykker er jevnbrede og flate, meget korte og med jevn krumning hvis kurve danner en del av en sirkellinie. De er ogsaa altid meget enkelt de- koreret med karveskur, rifler eller lignende simple mønstre. Disse primitive former gaar vistnok langt tilbake i tiden og findes bevaret fra forskjellige kanter av landet, fra Hallingdal, Sætersdalen, Sogn ete. (pl.fig. 42—483). En eiendommelig og sammel nordenfjeldsk type er pl.fig. 44, fra det Romdalske, det Trondhjemske m. fl. st. Ogsaa ved bogtræerne var det renæsanse- tidens utprægete smak for livlig dekoration som satte nyt liv i formene. Den figurlige dekoration kom vistnok her ikke meget til anvendelse; der kjendes bare et par eksempler (avb. fra nedre Romerike fig. 46 og nr. 219 fra Valders). Renæssansetidens flate rankeornamenter og beslagmotiver er noget almindeligere, men anbringes kun for at belive flaten paa samme maate som den ældre enkle ornamentik, uten at tilføre noget nyt element i typens utvikling. Det samme gjælder den ganske hyppige form” hvor bogtræets flate er opdelt i felter, skilt med tver- ribber og utfyldt med solfigurer, kranser o. I. (pl.fig. 45). Ingen av disse former gav anledning til en videre utvikling av betydning. Men til gjengjæld fandt barokens kraftige bladformer og ran- ker netop sin rette plads paa de lange, smale bogtrær og senere var deres krumme linie som skapt til at falde ind i rokokoens smaksretning. Først med disse stilarter blev ogsaa dekorationen paa bogtrærne av den betydning at den gav anledning til en rent konstruktiv forandring. Fra først av er der litt nedenfor midten av høvret et avlangt hul til fæste for trækremmene og denne indretning opretholdes indtil ba- rokens ornamenter sætter ind. For at indvinde den hele flate for dekorationen gjør man da den forandring at fæste en bred jernbøile for trækremmen i bakre kant av høvret. Meget ofte er da stykkets ornamenter samlet om dette punkt. De baroke bogtrær kan efter sine ornamenter væsentlig inddeles i tre grupper. Ved den første er bogtrærnes top formet som kraftige opskytende løvehoder, sjeldnere menneske- 38 Haakon Schetelig. Ne hoder eller fuglehoder paa slank hals. Paa selve træets flate er næsten altid utskaaret et meget bredt akantusblad som fra den indre side skyter ut mot trækremmens bøile, samt med smalere bladfliker øverst under dyrehodet og som avslutning nederst. Der forekommer ogsaa rankemotiver og ved de yngste begynder rokokoens motiver at blandes ind. Typen forsvinder dog før rokokoformenes blomstringstid (pl.fig. 47—48). Den forekommer baade i byarbeide og bondearbeide, fra mange forskjellige distrikter (fra Eidsvold til Telemarken; sjelden i Gudbrandsdalen, Nordenfjelds og paa Vestlandet). — Ved de to andre grupper er begge ender av bogtræet utvidet og avsluttet i kraftig svungne akantusblade. Forskjellen mellem de to ligger deri at den ene fylder den lange smale flate med en tæt række av smale bladfliker som skyter ut fra træets indre krumning saa det hele ornament ligner et halvt palmeblad, mens den anden lægger ranken til grund for mønstret, — enten en hel ranke som strækker sig fra den nedre til den øvre ende av træet, eller to kortere som begge springer ut fra et midtornament paa høide med bøilen for trækremmen. Begge former forekommer 1 stort antal praktisk talt overalt i landet og gir anledning til en mængde varierende særformer efter de forskjellige bygdelags stilretning. Særlig faar den høit utviklete træskjærerkunst i Gudbrands- dalen og Opdal netop ved bogtrærne av disse grupper (som ved de samtidige høvrer) leilighet til at utfolde sir paa den vakreste maate. (Fig. 10, s. 62.) Det er ogsaa disse former som først og fremst føres over i rokokoen. Selve bogtræet blir da slankere, smalnende mot endene og med elegant svunget kontur. Dekorationen samler sig 1 grupper ved træets ender og ind for trækremmens bøile, med blanke flater imellem. Foruten bladformene, som varieres i tidens stil, kommer der ogsaa ind typiske rokokomotiver, muslingornamenter og blomster. Rokokoens mest karakteristiske form er imidlertid en ny gruppe, det slanke, riflete bogtræ (pl.fig. 49). Langs kanten er en særlig fremhævet list, ofte stykkevis avbrutt med perlerækker; hele flaten fyldes av rifler som løper paralelt med kanten, og tvers over riflene ligger med vid av- stand bladfliker, baand med rosetter, eller andre ornamenter som bryter flaten. Toppen er mest formet som et litet fugle-- hode. Formen er sikkert en bytype, men blev ogsaa meget 1910] Gammelt kjøre- og ridetøl. 39 utbredt i flere bygdelag, særlig i Hallingdal hvor den findes i reneste form, og i Gudbrandsdalen hvor den gjerne kombineres med bladornamenter som stammer fra baroken. Særlig Nor- denfjelds utvikles endelig de meget lange, slanke bogtrær med høi spids, dels helt utskaaret, dels med begrænset dekoration, ogsaa en ren rokokoform som maa være kommet ind fra byene. Inden jeg slutter denne meget summariske oversigt, skal det endelig nævnes, at særlig Sætersdalen og de vestlandske distrikter ligger fuldstændig utenfor hele den ornamentale ut- vikling av bogtrær og høvrer. Ved siden av de gamle enkle former finder vi i disse strøk bare enkelte importerte stykker av de rikere utskaarne saker og et ganske litet antal tarvelige 130. 131. 132. 133. efterligninger. Det her fremlagte materiale har ikke kunnet ordnes som en gjennemført oversigt over formene i hvert enkelt distrikt: dog er de fleste bygdelag nogenlunde fyldig representeret. I det væsentlige er her materialet ordnet i følgende række- følge: først de Vestlandske, saa Sætersdalen, Telemarken, Val- ders og Hallingdal; dernæst de østligere strøk, avsluttet med Gudbrandsdalen og et par stykker fra Østerdalen; endog nogen Nordenfjeldske. . Smalt høvre, jevnt buet, sort malt; endene slutter i dyrehoder. Øvre kant snorriflet, sidene skaaret med blomsterornamenter. Tømmehullene særlig utskaaret med buet overkant. 39.5 em. 1. Fra Siredalen, Lister og Mandals amt. Bd. 2956. Par bogtrær av umalt bjerk, jevnt buet, brede og flate, orneret med enkle mønstre i karveskur. 60 cm. 1. Sandsynligvis fra Jæren. (Sætersdalsk form). Stav. mus. | Bredt hørre av umalt bjerk, med jævnt buet kam og rette bærearmer (Sætersdalsk type). Paa kammens top en liten knap, dens sider utskaaret med radiære furer og striper med en fin rutet bord i overkant. Armenes sider og kammens overside er skaaret knoppet. 44 cm 1. Sandsynligvis fra Jæren. Stav. mus. Par bogtrær av umalt bjerk; svakt svunget konturlinie, for- holdsvis brede og flate. Hele overflaten skaaret med et en- kelt riflet mønster i relief. Øvre og nedre ende avrundet og orneret med enkle hak paa glat hund. 61 cm. 1. Sand- synligvis fra Jæren Stav. mus. Bredt høvre av rødbeiset bjerk. Eiendommelig degenereret 40 Haakon Schetelig. [Nr. 6 134. 136. 138. 139. 140. form, nemlig ret og firkantet med fire opskytende spiraler i overkanten og en rund bue utskaaret i underkant. Flatene dekoreret i simpel karveskur og paa bæreputens mellemstykke utskaaret initialer og aarstal 1792 (falsk?). Fra Hardanger. Bd. 3048. Par bogtrær av bjerk, malt med rødt og blaat. Den forholds- vis brede baroke type med en bord av bladfliker opover hele træet, meget tarvelig skaaret, og et krummet blad som avslutning i hver ende. 56 em. 1. Fra Hardanger. Bd.2982. >. Bredt høvre av bjerk, malt mangefarvet. Trekantet med op- skytende spids, som slutter i en paasat dreiet knap; en lig- nende knap paa hver side av kammen. Armene er utformet som S-formig bøiete slangefigurer som danner huller for tøm- mer og bæreremmer. Paa flatene en række bladornamenter initialer og'aarstal 1853, alt i relief. Fra Fidfjord, Hardamn- danger. Bd. 2967. Par bogtrær av malt bjerk. Jevnt buet, forholdsvis flate og brede, av den baroke type som nr. 134. Bladborden enkelt skaaret; i toppen desuten et litet, fremskytende dyrehode. Ornamentene malt med gult og blaat paa rød bund. Fra Voss. Bd. 3050. : . Høvre av brunbeiset bjerk. 'Typologisk tilhørende den brede gruppe, med flattrykt, buet kam og rette bærearmer, men hele stykket jevnbredt og ganske smalt. Oversiden er flat. Sidene uten dekoration, bare med en utskaaret kantlist. Øverst paa buen er listen skaaret snorriflet og her er som topstykke an- bragt en fint skaaret, liggende løvefigur. Ikke meget gam- melt. Fra Hardanger. Bd. 3047. Par bogtrær av rødmalt bjerk. Form og ornamenter som nr. 134 og 136. Ukj. sted, men sandsynligvis fra Hardanger. Bae813: Bredt høvre av umalt bjerk. Vossetype. Kammens bue litt flattrykt med en knap i toppen. Armenes overkant opadbøiet. Huller for tømmer og bæreremmer skaaret i høvret; bæreputene likeledes skaaret i ét stykke med det øvrige, uten mellem- stykke. Ingen ornamenter. Fra Voss. Finneloftet. Høvre av umalt bjerk, samme form som foregaaende, men med takket kant. og orneret med enkle siksaklinier. Ind- skaaret aarstal 1788. Putene paasat med trænagler, uten mellemstykke. Fra Voss. Finneloftet. 1910] 143. 144. 146. 147. 148. 149. 150. Gammelt kjøre- og ridetøi. 41 . Høvre av umalt bjerk, samme form som nr. 139, uten nogen ornamenter. Overflaten er meget forvitret. Fra Voss. Finne- loftet. 2. Bredt høvre med lang, jevnt buet kam hvis overkant er snor- riflet og har en dobbeltspiral av jern paasat som topstykke. Armene rette. Alle huller skaaret gjennem selve høvret; putene skaaret i ét stykke med det øvrrige. Beslegtet med den Nordhordlandske type. Fra Voss. Finneloftet. Par bogtrær av umalt bjerk. Flate og forholdsvis smale; krum- ningen litt sid, og den nederste ende bøiet ret ned i vinkel med krumningen. Simple, uten ornamenter. Fra Voss. Finne- loftet. | Sammenhørende høvre og bogtrær av umalt bjerk. Høvre av Vossetype (som nr. 139), merket med aarstal 1800. Bogtrærne flate, forholdsvis smale, jevnbrede, dekoreret med trekantete snit og hjerteformete figurer i kanten. Fra Vossestranden. B. M. 5. Smalt høvre av sortmalt bjerk, eglat, av rundt tversnit med en træknap i toppen og litt fremskytende ører for tømmene skaaret i et med høvret. Fra Voss. Finneloftet. Bredt høvre av simpel form. I toppen en dobbeltbue skaaret I relief, paa hver side en meget daarlig skaaret hestefigur, hvis hals danner tømmehullenes overkant. Fra Vossestranden. B. M. Jernhøvre, kort og buet, sammensat av brede, flate jernbuer med radiære spiler, hvis frie ender er prydet med smaa bøiler og maljeformete løv. Helt rødmalt med initialer paamalt i sort. Putene har enkle utskjæringer paa oversiden og er like- ledes rødmalt. Ukj. sted, men sandsynligvis fra Voss. Bd. 2940. Bredt høvre av umalt bjerk, med kort men meget tyk kam og meget brede, steilt skraanende armer, som ikke har hat sær- lige bæreputer. Paa hjørnene mellem kam og armer er frem- springende ører med huller for tømmene. Enkelt orneret med karveskur og siksakborder. Meget gammelt. 31.5 cm. langt. Fra Radøen, Manger, Nordhordland. Bd. 3046. Bredt høvre av rødmalt bjerk. Kammen jevnt buet med snor- riflet kant, armene korte. Paasatte jernløkker danner tømme- hullene. 41 em. 1. Fra Hosanger, Nordhordland. Bd. 2968. Bredt høvre av rødmalt bjerk, i alle henseender som fore- 42 Haakon Schetelig. gaaende. 36 em. 1. Fra Gjerstad, Osterøen, Nordhordland. - Bd. 2966. | | 151. Bredt høvre av sortmalt bjerk. Kammen kort, jevnt buet, meget tyk; armene meget lange og tykke. Tømmehullene er skaaret gjennem kammen, ingen ornamenter. Paamalte røde initialer. 61 cm.1. Fra Arne sogn, Nordhordland. Bd. 2969. 152. Bredt høvre av sortmalt bjerk, av type som foregaaende, bare forskjellig deri at tømmehullene er skaaret gjennem armenes indre del og særlig utforet med messingholker, og at kammens spidser er noget mere utskytende. 46.5 cm.1. Fra Gjerstad, Osterøen, Nordhordland. Bd. 2964. | 153. Simpelt høvre av umalt bjerk. Kammen er en tyk, men for- holdsvis smal bue, tydeligvis utviklet ved forenkling av former som nr. 149 og 150. Tømmehullene dannes av paasatte jern- ører. 48 cm. 1. Fra Gjerstad, Osterøen, Nordhordland. Bd. > 92944. 154. Bredt høvre av umalt bjerk, tykt og svært. Kammens øvre side danner en flat bue med riflet kantlist og et buet indsnit i hjørnet hvor den skraaner ned til de korte tykke armer. Sidene har flate ophøiete felter orneret med siksaklinier og kors, samt initialer. og aarstal 1776. 'Tømmehullene er skaaret gjennem høvret. Meget stor flat bærepute uten mellemstykke. 38 em. Fra Jølster, Søndfjord. Avb. pl.fig. 37. 155. Bredt høvre av umalt bjerk, meget forvitret og medtat. Kam- men høi med sterkt rundet kant, og brede steilt skraanende armer, som ikke har hat særlige bæreputer. "Tømmehullene er Skaaret gjennem den øverste del av armene. Fnkle geo- metriske ornamenter i karveskur. 31.5 cm. langt. Meget gammelt. Fra Dale, Søndfjord. Indsendt av frk. Nikka Vonen. Bd. 2990. 156. Bredt høvre av sortmalt bjerk. Kammen kort, buet, med orna- menter i karveskur, og skilt fra armene ved en sterkt ind- svunget bue. Armene lange og tykke. Tømmehullene skaaret midt gjennem kammen. Søndfjordtypen. 41cm.1. Fra Ytre Holmedal, Søndfjord. Bd. 2945. Avb. pl.fig. 36. 157. Bredt høvre av mørkbeiset bjerk; Søndfjordtype, meget likt 3 foregaaende, baade i form og ornamenter. Brede, runde bære- ; puter uten mellemstykke. 40 cm. 1. Fra Dale, Søndfjord. Bd. 2946. E 1910] . Gammelt kjøre- og ridetøi. 43 158. mr 160. 161. 162. 163. 164. 165. Bredt høvre av mørkbeiset bjerk, Søndfjord type, meget likt nr. 156 baade i form og ornamenter. 41 em. I. Fra Sønd- fjord. Ba. 2989. . Smalt høvre av umalt bjerk, benhøvrets type. Sidene har op- høiet kantlist og skraariflet flate; overkanten er dækket med et jernbeslag, hvori er fæstet jernløkker for tømmene og tre jerntopper, alle utstyret med ornamentale jernspiraler. 52 cm.1. Fra Nordfjord. Lensmand A. Lunn, Stryn. Avb. pl.fig. 35. Bredt hørre av umalt bjerk. Kammen danner en lav, litt toppet bue, armene korte og høie. ”Tømmehullene skaaret i et med høvret som fremstaaende ører ved overgangen mellem kammen og armene. Ingen ornamenter. 45.5 cm. 1. Fra Sogndal, Sogn. Amble. Par bogtrær. av umalt bjerk; brede og flate, forholdsvis korte og jevnt buet. Utskaaret med en simpel kantlist; ingen orna- menter. 55 em. 1. Fra Voss. Finneloftet. Bredt høvre med jevnt buet kam, som har dobbelt riflet kant- list og knap utskaaret som et ansigt en face. Tømmehullene skaaret igjennem kammen; for bæreremmene er skaaretringformete ører paa endene av høvret. Flaten har en enkel ranke i karveskur. 43 cm. 1. Fra Sogndal, Sogn. Amble. Par bogtrær av umalt bjerk. Jevnbrede, forholdsvis tykke og smale. Utskaaret med kantlist og en enkelt bord i karveskur langs midten. Nedentil en nedskytende fot, dekorert i karve- skur. 58 cm. 1. Fra Oppeim, Vossestranden. Amble. Høvre av umalt bjerk. En smal variation av den brede type. Buen lav med tverriflet kantlist og en plastisk utskaaret dyre- figur paa hver side av toppen. Tømmehullene skaaret som halvveis fremskytende ører ret over bæreputene. Flaten dekoreret paa den ene side i karveskur, paa den anden side med en simpel ranke. Initialer i relief. 43.5 cm. 1. Fra Arnefjord, Sogn. Amble. Par bogtrær av umalt løvtræ. Smale, jevnbrede med litt sid krumning. Oppe og nede litt utvidet, rundet avslutning. Flaten prydet med en enkel geometrisk bord 1 relief. 60 cm. 1. Fra Arnefjord, Sogn. Amble. | j. Høvre av umalt løvtræ, en smal variation av den brede type (Sognetype, som nr. 160 og 164). Buen er lav, prydet med knap og gaar over i armene i en jevn krumning. Ved over- gangen mellem buen og armene er tømmehullene utskaaret 44 Høne 168. 169. VA 174. 175. Haakon Schetelig. | [Nr. 6 som halvveis fremskytende ører. Dekoreret med en enkel ranke av fordypede linier. 47 em. 1. Fra Feios, Sogn. Amble. Par bogtrær av umalt bjerk. Formen av de yngste med svungen konturlinie og smalnende mot endene. Temmelig tykke. Kantene litt avfaset. Flaten simpelt utskaaret med rækker av snit med et huljer». 63 em. 1. Fra Fews, Sogn. Amble. Bredt høvre av umalt løvtræ Kammen lang og tyk, jevnt buet, lav knap. Tømmehullene utskaaret som ringer midt paa hver side av kammens overkant. Flatene utskaaret i grov karveskur. Bæreremmenes huller er formet som ringformete ører paa kammens ender, og skaaret i et med høvret. 45 em. 1. Fra Flaam, Sogn. Amble. Par Ddogtrær av sortbeiset bjerk. Jevnbrede, flate og brede, med litt sid krumning. Ganske kort, nedskytende fot nederst. Orneret med snorriflet kantlist. 57 cem.1. Fra Voss. Finne- loftet. . Benhøvre, jevnt buet, orneret med en enkel geometrisk bord av rette linier og punkter, og med simple jernløkker for tøm- mene. 37 cm. 1. Fra Sogn. Amble. Par bogtrær av beiset bjerk. dJevnbrede flate og korte, men med indflydelse fra yngre former i den svungne konturlinie og i den enkelt profilerte avslutning i toppen. Ingen orna- menter. 55 em. 1. Fra Sogndal, Sogn. Amble. . Smalt høvre med mangefarvet maling. Jevnt buet med paasat top, utskaaret som et hjelmklædt mandehode. FEndene skaaret som dyrehoder, sidene dekorert med utskaarete blader. Tømme- hullene er enkle, paasatte jernløkker. 50.5 c.1. Fra Sogn (?). Bd. 3045. . Par bogtrær av bjerk, malt i flere farver. Formen slank og svunget, smalnende mot endene. Toppen formet som et opad- vendt dyrehode, flaten utskaaret med kraftige rokoko orna- menter, malt gule paa brun bund. 64 cm. 1. Fra Sogndal, Sogn, hvor de dog neppe har hørt hjemme fra først av. Bd. 3056. ; | : Benhøvre, sortmalt, med jernbeslaat underkant. "Tømmehul- lene har været paasatte jernører, som nu mangler. Ingen ornamenter. 48 cm. 1. Fra Arnefjord, Sogn. Amble. Par bogtrær, meget lange, smale og av elegant svunget form. Træet er av rundt. tversnit og hele den ytre side omsluttes 1910] 176. 179. 180. 181. Gammelt kjøre- og ridetøi. 45 av en smedet jernhylse. Ingen ornamenter. 71 cm. 1. Fra Leikanger, Sogn. Amble. | Smalt Høvre av blaamalt træ. Buen formet som en meget stump vinkel; paa toppen er paasat et skaaret menneskehode; armenes ender utskaaret med et bøiet blad, hvis indbøiete spids danner et smalt, avlangt tømmehul. 44 cm. 1. Fra Aardal, Sogn. Bd. 2957. . Høvre av blaamalt træ, av den brede gruppe, men dog med forholdsvis smal og tyk kam, hvis bue gaar næsten i et med de steilt skraanende armer. Kammen har snorriflet kantlist, paasat jerntop og midt paa forsiden en utskaaret maske. Tømmehullene er utstaaende jernører Malte ornamenter i gult. 42 em. 1. Fra Vossestranden. Amble. . Bredt høvre av umalt bjerk, av Nordhordlandsk type som nr. 151. Simpelt, uten ornamenter. 45 cm. 1. Fra Sogndal, Sogn. Amble. Bredt høvre med høi buet kam og tykke, rette armer. Kam- mens sider er utskaaret 1 radiære rifler, som fra begge sider møtes i en ophøiet siksaklinie langs kammens overkant. Andre geometriske ornamenter paa armene, sideflatene og oversiden. Tømmehullene er utskaaret som fremstaaende ringer ved over- gangen mellem buen og armene. Hul for bæreremmene er skaaret gjennem armenes ender. 50 cm. 1. Fra Sæters- dalen. Bd. 3115. (Ligner pl.fig. 39). Bredt høvre av umalt bjerk. Kammen har flattrykt bue, snor- riflet kant som forbinder spidsene av det kroneformig gjennem- brutte ornament i kammens flate. Tømmehullene er skaaret gjennem kammen. Armene skraaner steilt, har indskaarne rankeornamenter i den eiendommelige Sætersdalske stil og gjen- nemskaarne huller for bæreremmene. 483 cm. 1. Fra Valle, Sæterdalen. Bd. 3105. Bredt høvre av umalt bjerk, i hovedsaken som foregaaende, bare noget bredere og lavere. Qgsaa med lignende ornamen- ter. 49.5 cm. 1. Fra Sætersdalen. Bd. 3107. 2. Bredt høvre, av umalt bjerk. I form og ornamenter meget - nær nr. 179. Initialer og aarstal 1703. 53 cm.1. Fra Valle, 183. Sætersdalen. Bd. 3110. Par bogtrær av umalt løvtræ. Brede og flate, jevnt krummet, med tvert avskaarne ender. Dekorert med en snorriflet list langs midten og paa hver side av denne en baandfletning i 184. 187. 188. 189. 190. 191. Haakon Schetelig. [Nr. 6 PR relief; midt paa træet et glat felt med indskrift og aarstal 1812. 55 em. I. Fra Sætersdalen (?). Bd. 3120. Bredt høvre av sortbeiset bjerk. Kammen løper op i en spids med et indskaaret trin paa hver side; derover er fæstet en tredobbelt jernbue, som paa hver side har en vid bøile for tømmene og et bølget jernbaand over kanten. Armene er rette og falder steilt ned. Hele træstykket har tyk snorriflet kantlist. 43.5 em. 1. Fra Valle, Sætersdalen. Bd. 3118. . Par bogtrær av umalt bjerk, flate, men forholdsvis smale, med litt sid krumning. "Toppen litt rundet avskraanet i en spids. Hele flaten prydet med fire langsgaaende snorriflete ribber, som ved trækremmene avbrytes av et glat, firkantet felt. 61.5 em. 1. Fra Sætersdalen. Bd. 3124. | . Bredt høvre av sortmalt bjerk. Kammens bue flattrykt og flaten gjennembrutt slik at der er utsparet tre radiære ribber. Tømmehullene gjennemskaaret ved buens rot. Armene korte, noget skraa. Smale bæreputer skaaret i ét med høvret. In- gen ornamenter. 42cm.1. Fra Valle, Sætersdalen. Bd.3117. Bogtræ av sortmalt bjerk. Jevnbredt, men forholdsvis smalt, med litt sid krumning og tvert avskaaret i begge ender. Or- neret med glat kantlist og to langsgaaende riflete ribber; feltet ved hullet for trækremmen har karvskur. 60 em. 1. Fra Sætersdalen (?). Bd. 3128. Bogtræ av umalt løvtræ. Jevnbredt og flatt, med jevn krum- ning; oventil avsluttet i et enkelt dyrehode. Orneret med snorriflet kantlist. Flaten er ved tredobbelte, glatte baand opdelt i mindre felter hvis bund er mønstret med krydsende linier; feltet ved hullet for trækremmen er glat. 62.5 em. I. Fra Sætersdalen (?). Bd. 3125. Bredt høvre av umalt bjerk. Kammen dannes av to frit ut- skaarne løver med hodene mot hverandre. Armene er ut- skaaret som slanger med tilbakebøiet hals. Den ytre side av tømmehullene dannes av løvenes krop. 35 em. 1. Fra Valle, Sætersdalen. Bd. 3108. : | Bredt høvre av sortbeiset bjerk. Type fuldstændig som fore- gaaende, men meget sværere og tarveligere arbeidet. 54 cm.l1. Fra Sætersdalen. Bd. 3116. | Høvre av sortmalt træ, litet og simpelt av form aldeles som nr. 179 og 182. Bare orneret med er suorriflet list langs kammens kant. 40.5 em 1. Valle, Sætersdalen. Bd. 3106. — 193. 194. 195. 196. 197. 198. Gammelt kjøre- og ridetøi. 47. 2. Bredt hørre av umalt bjerk. Kammen er jevnt buet og gaar i ét med armene som er korte og smale. Kammen har dob- belt, snorriflet kantlist, og hele flaten forøvrig har enkle orna- menter av snit med huljern samt i midten en roset i karve- skur. Tømmehullene skaaret gjennem høvret. Kammens kant har tre paasatte jerntopper med smaa bøiler og maljeformete jernløv. 49 em. 1. Ukj. sted, sandsynligvis Telemarkeu. Bd. 3004. | ; Par bogtræer av umalt bjerk. Lange, flate, smale, med litt svunget kantlinie. Toppen har en fremskytende top. Flaten utskaaret med en meget enkel ranke i Telemarks karakter. 66 em. 1. Ukj. sted. Sandsynligvis Telemarken. Bd. 3031. Bredt høvre av sortmalt bjerk. Kammen danner en lav bue med glat, bred kantlist som forbinder toppene i det kronelig- nende gjennembrutte ornament i flaten. Som en fortsættelse av kammen er paa hver av armene utskaaret en dyrefigur hvis hode ligger op mot enden av buen og danner kanten av tømmehullet. Armene slutter i en tilbakebøiet spids som danner hullet for bæreremmen. 43 cm. 1. Fra Telemarken. Bd. 4091. Par bogtrær av bjerk med rester av mørkegrøn maling. Smale, men flate os med litt svunget krumning. Slutter oventil i dyrehoder, nedentil i et bøiet blad. Flaten dækket med ut- skjæringer, brede bladpalmetter som ligger ved siden av hver- andre paa tvers av træets længderetning og adskilles ved op- høiete siksaklinier. Temmelig flatt skaaret. 76 cm. 1. Uk. sted. Bd. 3033. Bredt høvre, helt sortmalt. Kammen er glat, gjennembrutt med et mønster av S8-lignende figurer, og gaar i jevn krum- ning over i armene, som er korte og smale. Hele overkanten har jernbeslag og midt paa en paasat jerntop med bøiler og løv. Tømmehullene dannes ved det gjennembrutte ornament. 49 em. 1. Ukj. sted. Bd. 3007. Par bogtrær av sortmalt bjerk. Jevnbrede med sid krumnine. Slutter øverst i dyrehoder; ellers utskaaret med perlet kant- list, længderiflet overflate og en bladdekoration ved fæstet for trækremmen. 64 cm. 1. Fra Tinn, Telemarken. Bd. 3036. Bredt høvre av bjerk, malt i flere farver. Kammen dannes av to frit utskaarne havhester med hodene mot hverandre. og hvis haler danner en løkke der tjener som tømmehul. Arme- Haakon Schetelig. INr. 6 199. 200. 201. 203. nes ender utskaaret som et bøiet blad. 46 cm. 1. Fra Tele- | marken. Bd. 40983. Par bogtrær av bjerk, malt i flere farver. Av yngre form, smale og lange med svunget kontur. Slutter oventil i smaa dyrehoder. Flaten dækket av et uredig mønster av bladverk, flatt skaaret. 69.5 em. 1. Ukj. sted, sandsynligvis fra Tele- marken. Bd. 3037. Høvre av blaamalt træ Kammen er buet og gaar jevnt over i armene. Tømmehullene er skaaret gjennem høvret. Ut- skaaret med et flatt rokoko ornament som skyter op fra kam- mens underkant og lignende utskjæring ved overgangen mellem kammen og armene. Armenes ender er utskaaret som en liten spiral. 47 em. I, Fra Telemarken. Bå 299 Par bogtrær av umalt bjerk. Let svunget kontur, litt smalere mot endene. Utskaaret helt over med fyldig bladornamentik. 69 em. 1. Ukj. sted. Bd. 3030. Bredt høvre av umalt bjerk. Kammen opløst i frit utskaarne figurer, paa toppen en mand med ret utstrakte armer, paa hver side av ham en løve som biter over hans haand. Armenes ender er formet som slanger med tilbakebøiet hals. Det hele et meget godt arbeide. Figurene danner de nødvendige huller for tømmer og bæreremmer. 45 em.1l. Fra Telemarken. Bd. 3010. Bredt høvre av træ, malt i flere farver. Formen 1 det hele meget lik de Sætersdalske ur. 180 og 181 med gjennembrutt kam, hvis overkant har tre ornamentale jerntopper med bøiler og løv. '"Tømmehullene utskaaret som ører paa overgangen mellem kammen og armene. Initialer og aarstal 1797. 49 em. 1. Fra Hitterdal, Telemarken. Bd. 3006. . Bredt høvre av træ. Kammen danner en bred og lav bue med snorriflet kantlist og derunder en enkel bord av utskaarne firkanter. Armene meget korte. Tømmehullene skaaret gjen- nem stykket ved overgangen mellem kammen og armene. 351 em. 1. Fra Valle, Sætersdalen. Bd. 3113. . Bredt høvre av sværtet træ. Av den Søndfjordske type nr. 156 ol., med kort kam som skilles fra armene ved en ind- skaaret bue. Kammens overkant har dobbelt kantlist, ellers ingen ornamenter. "Tømmehullene skaaret gjennem kammen høit oppe meget nær sammen. Armene meget lange. 50 cm. 1. Valders. Bd. 2948. "å A 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi. 49 206. Par bogtrær malt med rødt og grønt. Flate og smale, med svak krumning. Begge ender utformet som menneskeansigter i profil; flaten dækket med en simpel ranke, som avbrytes av et glat felt ved trækremmens plads. Fra Valders. Bd. 502. 207. Bredt høvre malt i flere farver. Kammen har knap i toppen og dens sider dækkes av to utskaarne løvefigurer med hodene mot hverandre. Endene formet som tilbakebøiete slangehoder hvis hals danner huller for bæreremmene. Tømmehullene ligger mellem løven og slangehodet. 42 cm. 1. Fra Valders. Båd. 3101. 208. Par bogtrær malt i flere farver. Flate, men forholdsvis smale; svak, litt svunget krumning. Øvre ende (og muligens ogsaa den nedre) er formet med reminisens av ansigter som ved nr. 206, og slutter øverst i en fremskytende trefliket top. Flaten meget tarvelige rankeornamenter. Fra Valders. Bd. 500. 209. Smalt høvre av træ, malt rødbrunt. Vinkelformet med op- skytende topstykke; sidene utskaaret med en ranke i relief. Tømmehullene skaaret gjennem høvret; endene slutter i et bøiet blad som omgir hullet for bæreremmen. 45.5 cm. I. Ukj. sted. Bd. 2955. ; 210. Par bogtrær, malt i flere farver. Flate, forholdsvis smale med litt svunget krumning. Toppen spidst avsluttet; flaten utskaaret med en ranke som avbrytes av et glat felt ved trækremmen. Nedentil en kort lodret fot. Fra Valders. Bd. 508. | | 211. Smalt høvre av træ, malt rødbrunt. Vinkelformet med en lilieformet knap i toppen. 'Tømmehullene utskaaret som ring- formete ører paa overkanten, og hver ende gjennembrutt med et rundt hul, hvis kant dannes av en tilbakebøiet slange. Siden utskaaret med løsrevne bladfliker. 37 cm. 1. Hallingdal. Bd. 3129. 212. Par bogtrær av rødmalt bjerk. Flate og forholdsvis brede, krumningen ubetydelig svunget. FEndene eiendommelig av- sluttet med en litt fremskytende spids, mulig reminisens av et ansigt, og flaten utskaaret i karveskur med rosetter, hjerter etc. Fra Valders. Bd. 536. 213. Sammenhørende høvre og bogtrær, alt av træ og malt med blaagrønne farver. — Høvret er av den smale gruppe med lilieformet utskaaret knap i toppen, tømmehullene utskaaret med et litet fremspring i overkanten og sidene enkelt ut- 15 50 214. 215. 216. 207. 218. 219. 220. 221. Haakon Schetelig. [Nr. 6 skaaret med en række hjerteformete figurer (en forvansket dobbeltranke). Bogtrærne forholdsvis brede og flate, med litt svunget krumning, avsluttet oventil i et simpelt dyrehode og med samme ornamentik som høvret. Fra Valders. Bd. 605 og 528. | Smalt høvre, malt i flere farver. Vinkelformet med et ut- skaaret løvehode som topstykke. Endene utskaaret som to - bøiete blader, hvori der er gjennemskaaret huller for tømmer og bæreremmer. 43 em. 1. Ukj. sted. Bd. 2971. Par bogtrær, malt i flere farver. Sterk krumning, litt sid og svunget. Utskaaret med akantusblad ved enden og midt paa, flaten forøvrig glat med smal kantlist. Fra Valders. Bd. 520. Bredt høvre, malt blaagrønt og rødbrunt. Kammen høl og svakt buet, gjennembrutt. Armene formet som S-formig bøiete slanger, hvis bugter danner de fire huller for tømmer og remtøi. Fra Valders. Bd. 609. Par bogtrær av grønmalt træ. Flate og forholdsvis brede. Krumningen litt svunget og sid. Avsluttet oventil med et kronet menneskehode profil, nedentil med en bøiet slange. Helt over dækket med et uredig mønster av rokoko bladorna- menter. Fra Valders. Bd. 523. Høvre av den smale gruppe, men bredere utformet. Vinkel- formet med lav knap. I overkanten er utskaaret seks ring- formete ører hvorav de to øverste par bare har ornamental betydning. Endene avrundet med gjennemskaaret hul for sælen. Fra Hallingdal. Bd. 490. (Cf. pl.fig. 46). Par bogtrær malt i flere farver. Bare den nederste trediedel krummet. Hele overflaten utskaaret med figurfremstillinger i renæssanse karakter. Øverst en kvindefigur set ret forfra, staaende paa en stor tulipan; nederst en havfrue set i profil. Fra Valders. Bd. 499. (I N. F. et tilsvarende men mere forvansket stykke fra Romerike. Avb. fig. 46). Sammenhørende høvre og bogtrær, malt i flere farver. — Høv- ret smalt, av svunget form, med utskaaret knap, oprullete ender og en stiv, flat ranke utskaaret paa sidene. Bogtrærne svungne og smale, utskaaret med samme ranke og med en opskytende bladflik i toppen. Gudbrandsdalsk type, men meget tarveligere skaaret end de Gudbrandsdalske. Fra Valders. Bd. 611 0g::533. Smalt høvre malt i flere farver. Bueformet med oprullete 1910] 223. 225. 226. 227. 228. 229. 230. Gammelt kjøre- og ridetøi. 51 ender og rikt utskaaret knap. Sidene utskaaret med en kraf- tig ranke i Gudbrandsdalsk karakter. Fra Valders. Bå. 511. . Par bogtrær malt med gule ornamenter paa mørk grøn bund. Rokoko type, smal og meget svunget form. Oventil avsluttet i slanke dyrehoder; flaten riflet med overlagte rokoko orna- menter. Fra Valders. Bd. 516. Jernhøvre, kort og høit, dannet av flate jernbuer som sammen- holdes av radiære stænger, hvis frie ender er prydet med smaa bøiler og løv. 32.5 em. 1. Ukj. sted. Bd. 2943. . Par bogtrær, malt rødt og blaat. Slank rokoko type med et litet fuglehode 1 toppen; riflet flate, avbrudt av to enkle blad- fliker som skyter ind over flaten fra den indre kant. Fra Valders. Bd. 496. Bredt høvre av umalt bjerk. Høi, buet kam, forholdsvis tynd, som gaar jevnt over i armene. Den ene side er glat; den anden har paa kammens flate to norske vaabenløver vendt mot hverandre, utskaaret i relief, og aarstal 1779; paa armene rosetter i karveskur. "Tømmehullene skaaret gjennem høvret; likesaa huller gjennem armenes ender. 45.5 em.1l. Fra Hal- lingdal. Bd. 2949. Ad Par bogtrær malt i flere farver. Jevn, litt svunget krumning, smalnende opover. 'Toppen avsluttet med eiendommelige av- rundete dyrehoder, den nedre ende med en bøiet slange. Fla- ten delt i felter som fyldes av utskaarne solfigurer, kranser m. m. Formen typisk for Hallingdal og Numedal; dette eks- emplar indkommet fra Telemarken. Bd. 3135. (Pl.fig. 45). Jernhøvre, fuldstændig som nr. 223, ukj. sted. Bd. 2942. Par bogtrær malt med brune farver. Smal form med svak, litt sid krumning. Begge ender avsluttet med en fremsky- tende spids. Flaten dekoreret med en spinkel, smagfuld ranke i flatt relief; et glat felt ved hullet for trækremmen. Renæs- sanse karakter. Fra Valders. Bd. 521. Smalt høvre av Gudbrandsdals type, buet med litt opsvungne ender. Rik rokokolignende bladdekoration utskaaret paa midten og ved hver ende mens resten av flaten er glat. Smaa paasatte jernløkker for tømmene. Fra Valders. Bd. 612. Par bogtrær, malt med blaa ornamenter paa rød bund. For- men bred og flat, litt svunget. Begge ender litt utvidet og avrundet, utskaaret i fortsættelse av den simple ranke som fylder flaten. 63.5 cm. Fra Hallimgdal(?). Bd. 3134. 59 Haakon Schetelig. | [Nr. 6 231. Smalt høvre av umalt bjerk. Jevnt buet. Hele stykket dæk- ket med en utskaaret og gjennembrutt ranke, hvis slyngninger ogsaa omgir tømmehullene. FEndene ret avsluttet og med et gjennemskaaret hul. 53 cm. 1. Fra Hallingdal. Bd. 2950. 232. Par bogtrær, malt med rødt og blaat. Slank og svunget form. Endene avrundet og utskaaret med et bøiet blad; flaten ut- skaaret med rokoko lignende bladornamenter. Fra Hallng- dal. Bd. 4983. 233. Smalt høvre, malt med blaat og rødt. Vinkelformet, uten top. Sidene utskaaret med bladformer i rokoko karakter. Tømme- hullene skaaret som en opad bøiet spiral som omgir hullet for bæreremmen. 39.5 em. 1. Ukjendt sted. Bd. 2972. 234. Par bogtrær, malt med flere farver. Slank, svunget form (Gudbrandsdals type) helt utskaaret med bladornamenter i rokoko karakter; toppen har en liten opskytende bladflik. Fra Valders. Bd. 518. 235. Smalt høvre av umalt bjerk. Litt svunget form. Utskaaret med bladornamenter paa midten og ved endene, ellers glat, med kantlister. Gudbrandsdals type. Fra Valders. Bd. 603. 236. Par bogtrær, malt med rødt, grønt og brunt. Slank rokoko type. Utskaaret med bladornamenter ved begge ender og paa midten, ellers glatte længderifler. Fra Valders. Bd. 504. 237. Bredt høvre, helt rødmalt. Formen forholdsvis høi og tynd, men vistnok utviklet av den smale gruppe, idet der i mellem- rummet mellem de ringformete ører for tømmene og bære- remmene er utskaaret en opskytende spiral. Hele stykket lavt buet. Paa flaten utskaaret en kamel i relief. Fra Hallingdal. Bd. 491. 238. Par bogtrær, grønmalt. Slank, rokoko form. Oventil avsluttet i dyrehoder; flaten har glatte længderifler, hvorover der er skaaret to skraa tverbaand med blomsterrosetter; nederst et blad. Fra Valders (Hallingdals type). Bd. 498. 239. Smalt høvre av bjerk, malt med rødt og hvitt. Formen jevnt buet med paasat (nyere) knap. Paa hver side av knappen et kraftig opskytende, bøiet blad. Tømmehullene utskaaret som ringformete ører; endene som slanger med tilbakebøiet hals, der danner hullet for bæreremmen. Ukj. sted. Bd. 2965. 240. Par bogtrær av malt træ. Riflet rokoko-form med spiraler E øverst, sterkt svunget og smalnende opover. Tversover rif- i lene ligger tre store blader, som skyter frem fra den indre — 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi. 53 side. Bunden malt høirød, med vinrød og grøn kant, bladene gule. 66 em. 1. Fra Hallingdal (?). Bd. 3051. 241. Benhøvre, skaaret i fasetter og orneret med indskaarne sirkler og ranker av enkle linier. Tømmehullene er simple jernløkker. 42 em. 1. Ukj. sted. Bd. 2963. 242. Par bogtrær, grønmalt. Forholdsvis bred, noget svunget form. Endene litt utvidet, avrundet og utskaaret med et oprullet akantusblad. Hele flaten dækket av en enkelt række blad- fliker, som skyter frem fra den indre kant. 61 cm. 1. Fra Aal, Hallingdal. Bd. 2189. | 243. Bredt høvre, malt i flere farver. Kammen utskaaret med to løvefigurer vendt mot hverandre, endene med S-formig bøiete slanger, i det hele som nr. 189. Fra Valders. Bd. 514. 244. Par Dbogtrær, malt med gule ornamenter paa rød bund. Av den baroke type med løvehoder øverst og hele flaten utfyldt av en kraftig skaaret akantusranke. Ukj. sted. Bd. 582. 245. Par Dbogtrær, malt og forgyldt. Forholdsvis bred form med svunget kontur; begge ender med rundet avslutning. Flaten utskaaret med bladornamenter, som skyter ind over flaten fra indre kant; bunden glat. Ornamentene har rokoko karakter. Ukj. sted. Bd. 584. 246. Par bogtrær av bjerk med rester av forgylding. Svunget form, litt smalnende opover, med rundet avslutning i begge ender. Helt dækket med rike rokoko bladornamenter. Ukj. sted. Bd. 585. 247. Smalt høvre av bjerk med rester av rød og blaa maling. Buen har en paasat top av jern; tømmehullene er skaaret i et med høvret som litt fremskytende ringer. Sidene utskaaret med vakre rankeornamenter. 50 cm. 1. Fra Opdal. Bd. 3073. 248. Par bogtrær, blaamalt. Smale med hvælvet overside; krum- ningen meget svak. Flaten orneret med en enkel ranke i renæssanse karakter. 56 cm.l. Gudbrandsdalen. Bd. 3064. 249. Smalt høvre, malt med rødt, blaat og grønt. Formen er høit buet med knap utskaaret som et ansigt. 'Tømmehullene paa- satte jernløkker. Sidene helt utskaaret med rik bladornamen- tik. 49 cm. 1. Fra Opdal. Bd. 3072. 250. Par bogtrær av bjerk, malt med bleke farver, grønt og gult. Smale, av svunget form, rundet avsluttet i begge ender. Ut- skaaret med en tæt række bladfliker som skyter ind over fla- ten fra den indre kant. 56 cm. 1. Fra Valders. Bd. 526. 54 251. 252. 253. 251. 255. 256. 257. 258. 259. 260. Haakon Schetelig. - Nr6 Smalt høvre av træ, malt med flere farver. Svunget form med rund utskaaret knap i toppen. 'Tømmehullene paasatte jern- løkker. Helt utskaaret med kraftige rankeornamenter. Gud-- brandsdals type. 49 cm. 1. Fra Valders. Bd. 614. Par bogtrær av bjerk, malt 1 flere farver. Utpræget Gud- brandsdals type med opskytende bladflik i toppen, rikt utskaa- ret med rankeornamenter. 67 cm. 1. Fra Valders. Bd. 538. Smalt høvre, malt med graa ornamenter paa rød bund. Svunget form med høi, utskaaret knap. Sidene utskaaret med blad- ornamenter som skyter ind over flaten fra øvre kant. Endene oprullet med en lang, smal flik som ligger op over buen og danner tømmehullet. Gudbrandsdals type. 42.5 em. 1. Fra Telemarken. Bd. 3081. Par bogtrær av umalt bjerk. Fuldstændig samme form og ornamenter som nr. 252. 66 cm. 1. Fra Gudbrandsdalen. Bd. 3082. Smalt høvre, malt i flere farver. Fuldstændig samme form og utskjæringer som nr. 251. 45.5 em. 1. Gudbrandsdals type, men skal være indkjøpt i Valders. Bd. 3096. Par bogtrær, malt i flere farver. I form og ornamenter aldeles som den Gbnr type nr. 252 og 254, men skal være indkjøpt i Valders. Bd. 541. Smalt høvre av bjerk, malt i flere farver. Svunget form med forholdsvis liten, utskaaret knap. 'Tømmehullene skaaret gjen- nem høvrets kant. Sideflaten utskaaret med tætte rokoko bladornamenter, flatt men godt skaaret. 47 cm. 1. Type fra Gudbrandsdalen eller Opdal. Ukj. sted. Bd. 3078. 16 Par bogtrær av bjerk, malt i flere farver. Gudbrandsdals ro- koko type, med slank, sterkt svunget form og meget kraftig utskaarne bladornamenter ved begge ender og paa midten; resten av flaten glat med skarpt fremtrædende ryg. 62.5 cm.l1. Uk. sted: Bd. 574 Smalt høvre, malt med graa ornamenter paa rød bund. Meget svært og tykt, av høi svunget form med stor utskaaret knap. Utskaaret med simple bladornamenter. 50 cm. 1. Østersdals type. Ukj. sted. Bd. 550. | Bredt, kamformet høvre av bjerk, malt i flere farver. Kam- men gjennemskaaret med flere aapne løkker, utformet som dyrehoder vendt mot hverandre, og hvorav det ene par dan- 8 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi. 55 ner tømmehullene. Huller for bæreremmer utskaaret ved endene av stykket. 50 cm. 1. Fra Dovre. Bd. 3069. 261. Simpelt benhøvre, jevnt buet, orneret med konsentriske sirk- ler. Tømmehullene dannes av to smaa paasatte jernbøiler. 45.5 em. 1. Fra Hallingdal. Bd. 2978. 2. Par bagtrær av sortmalt bjerk. Slank form, smalnende op- over, med sid krumning. Oventil avsluttet i godt utskaarne, nedadbøiete hestehoder. Flaten orneret med en vinranke i renæssanse karakter. 65 cem.1. Typen sjelden; nogen senere eksemplarer fra det nordenfjeldske i N. K. Ukj. sted. Stav. Mus. 263. Sammenhørende høvre og bogtrær av bjerk, malt med rødt, gult og blaat. Høvret jevnbredt, litt svunget form med knop. Tømmehullene utskaaret litt fremskytende i buens overkant. Sidene utskaaret med et flatt palmebladmotiv og hjerteformete ae) (ap) v figurer. 46 em. 1. — Bogtrærne flate, av svunget form, slut- ter oventil i en spids, nedentil avrundet. Utskaaret med samme ornamenter som høvret. 62 cm. 1. — Sandsynligvis Nordenfjeldsk. - Bd. 543 og 563. 264. Benhøvre, jevnt buet, med rikt utstyret jernbeslag langs hele øvre kant. Sidene har et livlig rankemønster, let indridset. Jernbeslaget rødmalet, putene sorte. 42.5 em.1. Fra Suren- dalsøren, Nordmøre. Bd. 2958. 265. Par bogtrær, malt med gule ornamenter paa grøn bund. Svun- get rokoko type, avrundet oventil. Flaten riflet med en blad- bord langs ytre kant og en kraftig skaaret blomstergren langs midten. 60 em.1. Fra Surendalsøren, Nordmøre. 266. Benhøvre av form og utstyr som nr. 264, merket anno 1793. 41 em. 1. Fra Røraaskanten. Bd. 3071. 267. Par bogtrær av rødmalt bjerk. Meget lange av svunget form med høi spids. Utskaaret med kraftige bladornamenter ved begge ender og paa midten, ellers glat avrundet flate. 75 em. 1. Fra Opdal. Bd. 3087. 268. Benhøvre med meget flat bue, ellers i form og utstyr som nr. 264. 43 em. 1. Ukj. sted. Bd 2960. 269. Par bogtrær av bjerk, malt i flere farver. Formen meget slank og svunget, med høit opskytende spids. Flaten helt dækket med en rik rokoko bladranke. 78 cm. 1. Opdals type. Ukj. sted. Bd. 581. 270. Bredt høvre av bjerk, malt i flere farver. Høi buet kam ut- 56 271. 272. 275. 276. Haakon Schetelig. [Nr. 6 skaaret med radiære rifler. Tømmehullene skaaret gjennem høvret ved buens rot. Ganske korte armer. Vistnok en efterligning i træ av de korte jernhøvrer. 27.5 em. 1. Fra Gudbrandsdalen. Bd. 3068. Høit, bueformet høvre av blaamalt træ med røde kanter. Buen har tre paasatte trætopper. FEndene formet som en skråat opskytende arm hvis ende bøies ind mot buen og dan- ner tømmehullene. Huller for bærestroppene utskaaret som frie ringer paa endene av høvret. 42 em. 1. FEfterligning i træ av et høit jernhøvre. Ukj. sted. Bd. 3080. Høit, bueformet høvre av træ, malt 1 flere farver. Buen dan- ner */4 av en sirkel og har knop i toppen; sidene utskaaret med en baandfletning. Ganske korte smale armer. 40 cm. l. Efterligning i træ av et høit jernhøvre. Ukj. sted. Bd. 542. . Vakkert benhøvre, i form og utstyr aldeles som nr. 264. 41 em. 1. Fra Røraaskanten. Bd. 3070. .. Sammenhørende høvre og bogtrær, av bjerk malt i flere farver, med en del av sæletøiet bevaret. Av Gudbrandsdals rokoko type. Ukj. sted. Bd. 3144—45. V1. Meiser, reiseskrin, flaskefor m. m. Av forskjellig reiseutstyr som ikke direkte hører med til befordringsmidlene, skrin, kufferter, flaskefor o.s.v. findes et meget stort materiale bevaret, baade i privateie og i de offent- lige samtlinger. Der er her bare fremlagt et litet utvalg til belysning av de forskjellige former. Bæremeis av bjerk med avrundet overkant og indsvungne sider. Prydet med indridsete bladornamenter. 47 cem.1. Fra Valle, Sætersdalen. B. M. Bæremeis av bjerk, av lignende form men simplere. Paa brettene en hel del tilfældig indskaarne bokstaver, aarstal (1793—1796), hestefigurer i kontur, m. m. 52 cm. 1. Fra Valle, Sætersdalen. B. M. . Simpel bæremeis av en i bue bøiet gren med tvertræ og et langsgaaende midtbret. Hanker av vidjetaug. 62 cm. 1. Ukj. sted. B. M. 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi. 57 278—279. To simple kløvmeiser av vidjefletning. Fra Oppeim, Vossestranden. B. M. 280. Lang, firkantet reisekiste av furu, av gotisk form. Alle kanter har profilert høvlet list. Jernbeslagene er glatte, smale og hvælvete baand med rosetformete utvidelser for hver nagle. I hver ende en rund bærering, hængende i to jernled. Maal 190 x< 42 »x 40 em.» Fra Voss. Finneloftet. 281. Litet avlangt reiseskrin av gotisk form, med hvælvet lok. Beslaat med smale tverbaand med utvidelser for naglene, og derimellem firkantete beslagplater. Hank paa lokket og paa sidene. Maal 66 >x< 9292 >» 21 em. Ukj. sted. B. M. 282. Reiseskrin av samme form som foregaaende og med lignende beslag. Maal 80 x 23 > 25 cm. Fra Leikanger, Sogn. Amble. — Reiseskrin som nr. 281 og 282 er særlig almin- delige i Sogn, ifølge velvillig meddelelse fra hr. godseier G. F. HEIrgre. 283. Reiseskrim av ek med utover skraanende sider, helt beslaat med brede jernbaand med profilerte kanter. Flatt lok. Han- ker paa sidene. Maal 56 x 35 > 35. Fra Lærdal, Sogn, Amble. 284. Rund reisetine, sylindrisk form, trukket med skind, beslaat med profilerte jernbaand. Paanaglet aarstal av jern, 16836, Hank paa lokket. Tvermaal 43 cm., høide 30 em. Ukj. sted. BM. 285. Firkantet reiseskrin, grønmalt, beslaat med brede, profilerte jernbaand. Paanaglet aarstal av jern, 1660. Hanker paa sidene. Maal 45 >*< 45 >< 25 cm. Ukj. sted. B. M. 286. Høi og smal reisekiste av ek med utover skraanende sider. Beslaat med tre brede jernbaand og forøvrig utskaaret med ranker i relief og med to bibelske figurer i nischer paa for- siden. 65 x 44 > 49 cm. Fra Telemarken. B. M. 287. Stor reisekuffert, trukket med skind og rikt jernbeslaat. For- men sekskantet med rette endestykker. Merket med paa- naglete jernbogstaver. 17de aarh. Maal 98 x 48 x 59 Fra Bergen. B. M. 288. Firkantet reiseskrin av ek, helt beslaat med glatte, krydsende jernbaand. Flatt lok; hanker paa sidene. 17de aarh. Maal 53 »x< 34 > 31 em. Fra Bergen. B. M. 1) Maalene er hele veien opført i følgende orden: længde >< bredde høide. 289. 290. 291 292. 293. 294. 296. 297. 299. Haakon Schetelig. [Nr. 6 Firkantet reiseskrin av ek, helt beslaat med glatte, krydsende jernbaand. Litt hvælvet lok; hanker paa sidene. Maal: 51 > 85 > 35 em. Fra Underdal, Sogn, Amble. Lavt, firkantet reiseskrin av ek beslaat med tre brede, glatte jernbaand med profileret kant. Hanker paa sidene. 17de aarh. type. Malt aarstal 1717. Maal 46 x 48 > 18 cm. Fra Telemarken. B. M. | Lavt, firkantet reiseskrin av ek, beslaat med fem profilerte jernbaand. Hanker paa sidene. Rødmalt med blaa beslag. Maal: 50 x 49 = 22 cm. 'Telemarkstype. Bd. 2187. | Å | Lavt, firkantet reiseskrin av furu, beslaat med med tre glatte jernbaand og derimellem utskaaret med enkle spiralornamenter. Maal: 45 x 42 »x 21 cm. Fra Gudbrandsdalen. B. M. Lavt, firkantet reiseskrim uten jernbeslag. Helt utskaaret med rike bladornamenter og malt mørkegrønt. Maal: 46 > 47 =< 21 em. Fra Gudbrandsdalen. B. M. | Firkantet reiseskrin med svakt hvælvet lok. Jernbeslag bare paa hjørnene, ellers helt utskaaret med renæssanse beslag- ornamenter i relief og helt grønmalt. Hanker paa sidene. Maal: 47 x 44 >» 97 cm. . Lavt, firkantet reiseskrin, beslaat med fire glatte jernbaand. Ellers utskaaret med rosetter og firkantete ruter å relief. Hanker paa sidene. Maal: 54 x 50 > 921 cm. Fra Tele- marken. B. M. Kløvkiste med hvælvet lok, hanker paa sidene og bæreringer paa baksiden. Trukket med skind og beslaat med fem rikt uthuggete jernbaand. Maal: 72 x 40 *= 45 cm. Fra Bergen. B. M. | Firkantet reiseskrin av umalt furu, uten beslag, med flatt lok og hank paa lokket. Helt over rikt utskaaret med karveskur. Maal: 60 >< 35 x 32 em. Fra Manger, Nordhordland. B.M. . Lavt, firkantet reiseskrin av ek med svakt hvælvet lok og bærehank paa lokket. Jernbeslag bare om hjørnene. Ellers utskaaret med karveskur og malt med rødt og grønt. Merket med tre runer og aarstal 1766. Maal: 48 >=x 36 =x 18 em. Ukj. sted. B. M. Firkantet reiseskrin av umalt furu, uten beslag. Lokket svakt hvælvet, med hank. Helt utskaaret med kraftig karveskur. 1910] 300. 301. 303. 304. 305. 306. 308. 309. Gammelt kjøre- og ridetøi. 59 Merket med bokstaver og aarstal 1775. Maal: 44 x 32 28 em. Fra Sogn. B. M. Bommeformet reisekiste, bygget av enerstaver sammenholdt med brede træbaand. Lokket har svak midtryg og enkle indridsete ornamentlinier. Hanker paa sidene. Maal: 91 = 58 > 50 em. Fra Lærdål, Sogn. B. M. Mindre køiste av aldeles samme form som foregaaende. Lokket orneret med siksaklinier og merket med forbokstaver og aarstal 1699. Maal: 60 > 43 = 39 em. Fra Lavik, Sogn. Amble. — Denne form er det typiske reiseskrin for Ytre Sogn; vel- villig meddelt av hr. G. F. HEIBERG. . Firkantet reiseskrin av furu, med svakt hvælvet lok og bære- hank paa lokket. Helt utskaaret med karveskur og merket med aartal 1770. Maal: 43 x 29 > 97 cm. Fra Leikanger, Sogn. Amble. | Sylindrisk kløvkiste av bjerk, skaaret av en hel stamme; rød- malt med jernbeslag og hanker paa sidene; paa baksiden to ringer til at fæste kisten paa kløvsadelen. Merket /, med et paanaglet jernbeslag; under bunden indskaaret aarstal 1794; paa forsiden malt indskrift og aar 1832. 97 cm. 1., 37 cm. i tvermaal. Fra Øfstedal i Norum, Sogn. Amble. Nistebomme av staver, blaamalt, med snoet jernhank paa lok- ket. I form og konstruktion væsentlig som nr. 301. Maal: 39 > 35 >» 925 em. Fra Søndfjord. B. M. Firkantet reiseskrin uten jernbeslas. Lokket svakt hvælvet med jernhank. Hele overflaten rødbeiset og utskaaret med et meget tæt og fint mønster i karveskur. Maal: 43 >= 28 > 27 em. Fra Hardanger. B. M. Nistebomme av staver, sammenholdt med træbaand. Lokket flatt med jernhank. Merket med indbrændte forbokstaver. Maal: 45 > 27 > 22 em. Fra Bergen. B. M. . Ottekantet bomme av furu, umalt og uten ornamenter. Sidene dannet av et sammenhængende bord, bøiet i hvert hjørne. 36 cm. i tvermaal. 37 cm. høi. Vestlandsk. B. M.. Avlang reisetine av furu, av oval form. Enkle, brændte orna- menter; runde, svakt fasetterte knopper; jernhank. Maal: 41 x 21 x 16 em. Fra Nordfjord. B. M. Avlang reisetine av form som foregaaende. Malt gulhvit. Maal: 35 x 21 == 16 em. Fra Dale, Søndfjord. Frk. Nikka VOneEn, Dale. 60 310. 311. 312. 313. 314. 315. 316. SIT. 318. 519 Haakon Schetelig. [Nr. 6 Stor sylindrisk reisekuffert, helt trukket med sort lær og be- slaat med enkle jernbaand. Lokket merket med paanaglete jernbokstaver. 18de aarh. 120 cm. la 48 cm. bred. Fra Bergen. B. M. Sylindrisk reisekuffert, helt trukket med sort lær og beslaat med enkle jernbaand. 18de aarh. 108 cm. ., 47 cm. bred. 18de aarh. Fra Bergen. B. M. Reiseflaske av tin, av halvsylindrisk form med liten kort hals, som har hat skruelok. Ingen stempler. Paa forsiden graveret initialer og aarstal 1695 i en bladkrans. 192 cm. høi. Ukj. sted. B. M. : Reiseflaske av tin, aldeles av samme form som foregaaende. Ingen stempler eller merker. 17de aarh. 15 cm. høi. B.M. Reiseflaske av tin, av sirkelrund, flattrykt form med ganske kort hals med skruelok. Enkle stukne ornamenter, ingen stempler eller merker. Paa sidene en del nyere indridsete navnetræk. 15 cm. høi. Ukj. sted. B. M. Stort flaskefor i eketræs kasse med smale kantbeslag av jern; indvendig trukket med vakkert mønstret papir. Har inde- holdt 7 firkantete flasker av slepet glas og 83 drikkeglas. Glastøiet ikke fuldstændig bevaret. Fra Bergen. B. M. Flaskefor i kasse av furu med brede, tungete jernbeslag. Flaskene mangler. Kassen nyere malt med aarstal 1855. Fra tiden 1700—1750(?). Fra Indviken, Nordfjord. B. M. Flaskefor i høi, blaamalt kasse med sorte jernbeslag. Har 4 større og 3 mindre flasker av tin med kort hals og skrue- lok, stemplet under bunden av den bergenske kandestøper H. C. Byssing 1745. Fra Bergen. B.M. | Bredt, flatt skrim av poleret bjerk med indre beholder av glas. Paa sidene hemper for at kunne bæres i rem over skulderen. Til at ha varm drikke i paa baatturer. Fra begyndelsen av 19de aarh. Bergen. B. M. —-321. Tre flaskefor i trækasser, alle indvendig trukket med vakkert papir og med vel bevarte glasflasker. Nr. 319 og 320 avbildet fig. 8 og 9. Tilhører frk. Anna Want Flekke- fjord. 2. Flaskefor i kasse av fineret og poleret træ. 6 glasflasker med forgyldte ornamenter og to drikkeglas. Fra begyndelsen av 19de aarh. Eidsvold. 1910] Gammelt kjøre- og ridetøi. 61 323. Kasse til et flaskefor, vakkert indlagt arbeide i forskjellige træ- sorter; ringformete hanker av forgyldt messing med runde emal- jerte beslagplater. Fra slutten av 18de aarh. Bergen. B. M. 324. Flaskefor, formet som et schatol med hvælvet klaf; indven- dig trukket med violet fløil. 6 glasflasker med forgyldte or- namenter. Fra begyndelsen at 19de aarh. Bergen. Tilhører fru JANNA KrIELLAND LunD. Bergen. Fig. 8 og 9. Flaskefor. Nr. 319—-320. Vll. Sporer, pisker, svepeskafter. 325. Spore av jern, fundet i jorden, meget forrustet. Bøilen av sterkt svunget form, stangen lang og ret med hjul med lange spidser. Fra Ulvik, Hardanger. B. M. 326. Spore av jern med noget svungne armer og opadbøiet stang. Hjulet en femoddet stjerne med lange spidser. Hele sporen orneret med et vakkert smedet flettemønster. Fra Hemsedal. B. M. 327. Et par svære sporer med bøile og stang støpt av metal med reliefornamenter; hjulet meget stort av gjennembrutt jern. Ukj. sted. Stav. mus. 328. Par smaa spinkle sporer av nysølv med ganske litet, stjerne- formet hjul av jern. Fra omkring 1800. Har tilhørt Carsten Anker, Eidsvold. 62 329. 330. 331. 332. 333. 334. Haakon Schetelig. Oksepeis, snoet, med simple jernholker, 52 em. 1. Fra Valders. B. M. | | Oksepeis, snoet, med simple jernholker, 60 cm. 1. Fra Val- ders. B.M. — Oksepeis, snoet, med jernholker prydet med bøiler hvori der hænger løse jernringer, 41 cm. 1. Fra Tel/emarken. B. M. Oksepeis, kort og tyk, snoct med jernholker utstyret som ved foregaaende. 41 cm. |. Ukj. sted. B. M. Svepeskaft med messingholker og messingknap. øverst en jern- ring med fremskytende pig. 68 cm. 1. Ukj. sted. B. M. Svepeskaft med hammerformet haandtak av jern, messingholk og i spidsen en jernring med pir. 80 cm.1. Ukj. sted. B.M. Fig. 10. Gudbrandsdalen. N. F. Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. oe Jed Nr. 12. Sadel. Tod Nr: Kløvsadel. 2 Bergens Museums Aarbok Nr. 6 1910. Fig 6 * Sadel nr. 29 bd i 0 Fig 8 Sadel Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. 1edl 1806 Je GI edle Ne Gr Fig. 10. Tversadel. Nr. 32. Bergens Museums aarbog Nr. 6 1910. | PI. IV. Fig. 11. Tversadel i B. M. Fie) 12. - Tyersadel) Nr. 37. Fig. 13. Tversadel. Nr. 48. Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. ELV: Nr. 46. Tversadel. Fig. 14. Nr. 53. Damesadel. 15. Fig. Bergens Museums Aarbok Nr. 6 1910. PI. VI. Fig. 17. Krubslæde. Nr. 983. Fig. 18. Renæssanse slæde I N. F. Bergens Museums Aarbok Nr. 6 1910. led ANE Fig. 19. Slæde. Nr. 94. JD Fig. 20. Rokoko slæde i N. F. es) Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. Fig. VIIL PE TX. Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. 66 MU 9P%S På % EG * Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. PL Fig. 26. Kjærrefating. Nr. 115. Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. ET: p / Å V Vi ; / Fig. 27. Karosse i N. K. Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. Fig. 28. Karjol. => Pio. 020. Karjol. Nore LI Nr lo: PORT Pl XHI. Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. IN 1918 y Og * RN å R Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. PI. XIV. Fie. 31. Jagtvosn. Nr 118: Fig. 32. Bærestol i N. F. EV: Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. 'OTAØH 'GG 'STI IN 9J&S E6 SLI Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. PER AVE Fig. 86. Høvre.. Nr. 156. Fig. 37. Høvre. Nr. 154. Fig. 88. Smaalenene. N. F. Fig. 39. Telemarken NE Fig. 40. Telemarken. N. F. Fig. 41. Romerike. N. F. Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. PL VIT: Nordmør, Kristiansund m. 19. 44. Hallingdal. N. F. 18. 43. Hallingdal. N. F. .- 42. 19 Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. | PL: XVIOL Fig. 45. Nummedal. N. 1 Fig. 47. Blaker. NE: Fig. 46. Romerike. N. F. Bergens Museums Aarbog Nr. 6 1910. Id XAD.G Fig. 48. Valders. N. F. Fig. 49. Hallingdal. N. K. På å i 1 re e v ” Bergens Museums Aarbog 1910. No. 7. Miniatyrer fra islandske haandskrifter. Av Dr. Harry Fett. (Med 37 figurer i teksten). Samtidig med at denne studie kommer frem vil jeg faa lov til at takke hr. bibliotekar ved den Arnamagnæanske haandskrift- ea samling dr. phil. K. Kaacvnp for al velvilje og hjælp under mine — studier ved universitetsbiblioteket. Den samme tak gjælder ogsaa hr. overbibliotekar ved det kgl. bibliotek i Kjøbenhavn dr. phil. — K. O. LanGg, ved hvis mellemkomst jeg fik utført en række foto- grafier. Der hvor ikke særlig oplysning findes er fotografierne toi av det kgl. biblioteks egen fotograf. ØL Harry Fett. | det stilbillede, som litt efter litt vil kunne tegnes av vor norrøne kultur, maa det islandske materiale faa sin bestemte plads. Paa et enkelt omraade vil det endogsaa være en av hovedkilderne. Rundt om i vort land har den senmiddelalderske stil likesom fort- sat paa de gamle romanske traditioner. Denne stils sterkt folkelige karakter har paa en maate holdt den kunstneriske fantasi utover bygderne bunden. I Sætersdalen har vi den pur og ren ofte i noget degenerert skikkelse, den rike gudbrandsdalske ornamentik kan tænkes opstaat som en ny impuls fra Ludvig XIV stil der støtte sammen med de samle rankeslyngninger o. s. v. Men fænomenet, den romanske ornamentiks forunderlige liv i folkekunsten, denne ornamentiks skjæbne gjennem tiderne, kan intet sted saa tydelig studeres som i de islandske haandskrifter. Hvor vort materiale bare antyder — og vi har mange saadanne antydninger — virker spredt eller forandrer karakter, der synes det islandske fast og sammen- hængende. Vort senmiddelalderske ornamentale stilbillede vil for en del — nemlig det gammeldags konservative drag — faa sin ut- fyldning i den sene rike islandske kunst. Fra naturvidenskapen kjendes det ogsaa, at saadanne ældre grupper holder sig under nye vilkaar, at særlig paa begrænsede isolerte omraader en ældre flora og fauna kan fortsætte sin særutvikling som relikter efterat de for- længst er forsvundet andetsteds. Saadanne efterglemte stilfænomener findes ogsaa hos os, og paa Island findes romansk ornamentik ind i det 19de aarh., som da har overlevet gotik, senmiddelalder, renæssance, barok og rokoko. Lignende fænomener findes ogsaa andetsteds. I Graubiinden i Schweitz findes f. eks. en saadan ro- mansk stilefterlevning, som har holdt sig ind i nyere tid. Kunstnerisk set har man i den islandske kunst noget av det samme, som viser sig paa det sproglige og literære omraade, nemlig en blomstring paa grundlag av den gamle norrøne romanske kultur. Denne kulturs nære forbindelse med Norge er uomtvistelig og vi 4 Harry Fett. har vel noget av det samme som Gaston Paris') omtaler for Frankrig — Englands vedkommende, nemlig at flere av de ældste franske digte er bevaret i anglo-normanniske optegnelser. Ind i denne interessante romanske stilgruppe kommer saa et. litet, man kan si gotisk intermezzo. Det er den store norske 13 aarh.'s kunst som paavirker. Av vor malerkunst fra denne tid har vi bevaret en række interessante minder, baade hele takmalerier og vore antependier. De sidste har Brnprxen offentliggjort en del av i sine interessante avhandlinger i Museets aarbøker, dog uten at gaa nærmere ind paa de stilistiske vurderinger. Det er tydelig at vi ogsaa har hat miniatyrmaleri. Den literære produktion var jo i denne tid meget stor og flere av vore bevarte bøker er meget vakkert utstyrte. I den bergenske bylov fra 1273 nævnes malere ,pentarar*, de skulde bo i et bestemt strøk. Et manuskript taler om alle slags malere og ,Skripta meistarer*, som nok kan bety folk som handlede med kunstnerisk utstyrte bøker.” Naar undtages lovhaandskrifter synes jo ødelæggelsen i høi grad at ha gaat ut over vore norske haand- skrifter. Vi har dog bevaret et rikt illustrert lovhaandskrift nemlig det vakre saakaldte Codex Hardenbergianus, gl. Kgl. S. 1154 fol.*) i det store kgl. bibliotek i Kjøbenhavn. Det er det eneste som nu i nogen rigdom viser den gotiske norske miniatyrkunst. Det er 11 miniatyrer i initialer, malet mot guldgrund, en enkelt mot blaa grund. Første billede til p. 2 viser kong Magnus sittende paa sin trone, idet han overgir landsloven (fig. 1). Langs margen for- skjellige dyr. P.4 har et fra lovbøker almindelig billede nemlig Kristus som dommer. Det er en del av de dommedagsbilleder som — fremstilledes i raadhus og i domssale i middelalderen og derfra gik over i lovhaandskrifter. Konge og biskop ligger paa knæ under. Stridende riddere langs margen. Foran kristendomsbolken, denne lov som vakte strid mellem kongemagten og geistligheten, ser man kongen med retfærdighetens sverd og eplet likeoverfor bispen med sin stav. Geistligheten vilde nemlig at alt vedrørende den geist- lige ret skulde utgaa fra biskopperne og i et og alt grundes paa den kanoniske ret. Nu staar som saa ofte baade i virkeligheten og i kunsten konge og bisp over for hverandre, i dette tilfælde for 1) Parrs, GAsToN: Esquisse historique de la littérature Francaise au Moyen Age. Paris 1905, s. 2. ?) BenDIxgn: Bergens Museums Aarb. 1889 nr. 2, s. 29, 3) Norges gl. Love IV. S. 389. 1910] Miniatyrer fra islandske haandskrifter. 5 at danne initialet P. Foran landvernsbolk p. 18 har vi væbnede krigere i en skibsstavn.”” Foran Manhelg p. 30, hvor det rets- forhold behandles, at ingen ustraffet kan forurette en anden, ser man kongen gi en av sine undersaatter dette retsdokument. Foran arvebolk er to tegninger, en ung arving trykker kongens haand p. 47 og ved p. 51 har vi en dommer og en arving som avgjør skiftet, mens vi over ser kisterne med formuen og løsøret.?”) Foran landa- Fig. 1. Kong Magnus overgir landsloven. Indledning til norsk lovhaandskrift, ol. kgl. sml. 1154 fol. kgl. bibl. Kbh. brigde p. 63 angaaende indløsning av jord som er i anden mands besidddelse, ser vi en mand komme med sine kostbarheter for at faa jorden indløst, og ved landleiebolk har man en godseier som forhandler med en undergiven. Foran kaupabolk p. 101 ser man to slaar av en handel om et stykke tøi. Ved tyvebolk p. 113 har 1) Avb. Norges gl. Love IV pl. 12. 2) Avb. Fert: Gamle norske hjem p. 76. 6 Harry Fett. [Nr. 7 man en tyv som bundet til en stolpe avstraffes med ris. Nogen mennesker overværer straffen. Haandskriftet skriver sig vistnok fra Bergen og er fra omkring 1330. STtorm gjætter paa, at det er skrevet for biskop Torstein (f 1349). Det falder i stilen nærmest ind i den senere gruppe antemensaler, de to fra Aardal*) og det ene fra Røldal. Dragtens litt svaje linje gaar igjen og stilen viser | den senere utvikling av den fransk-engel- ske miniatyrsmag, som under Magnus Laga- bøters regjering naad- de op til os. Spørs- maalet er da, om vi har hat ældre miniatyrer. Dette mener jeg maa kunne besvares be- kræftende. Vi har en række antemensaler bevaret med tydelig unggotisk =stilpræg, som viser at der ivrigt her i landet har været drevet malerkunst un- der Haakon Haakon- søn. Men vi har ogsaa et andet bevis. I den islandske noget dege- nererte figurstil inden miniatyrmaleriet ser man langt ind i det 14. aarh. unggotiske Fig. 2. Initial fra Stadarholsbok. Ca. 1280. motiver. Alt tyder A. M. 334 fol. Forf. fot. paa, at de sgotisk- islandske miniatyrer hænger sammen med de RK og at saaledes denne kunstnerisk ret svake gruppe for os faar sin historiske interesse som bidrag til at utfylde billedet av vor 13. aarh. malerkunst. | Vi skal nu se paa de islandske miniatyrer og forbindelsen med 1) Benprxen: Berg. Museums Aarb. 1889 no. 2 og 18983 no. 8. 1910] Miniatyrer fra islandske haandskrifter. 7 det norske materiale. Vil man faa et billede av den gamle romanske ornamentik, hele det ældre bokutstyr, kan man blade i den berømte Stadarholsbok, A. M. 334. Dr. K. KAaanrvunD sætter den til ca. 1260—80,5) Gustav Storm?) til det 14. aarh. Her er da en flerhet av de ornamentale varianter fra den stil vi her i landet bedst kjender i vore stavkirkeportaler. Enkelte steder ser man selv 1 dette ær- værdige haandskrift den noget senere sprikende ornamentik, f. eks. paa bl. 27. Men som helhet har manuskriptet flere av de vakre | rn on or Fig. 3. Initial fra Codex Frisianus. Beg. av 14. aarh. A. M. 45 fol. Forf. fot. faste ornamentale kombinationer som vistnok allerede i lang tid har hersket i den norrøne bokkunst og som længe skal gjenfindes i is- landske haandskrifter. I det avbildede initial, bokstaven A, slynger sig litt brede faste ranker noget gammeldags sammen (fig. 2). Vakkert og interessant er ogsaa den bekjendte Codex Frisianus, A. M., 45 fol. som er skrevet 1300 eller kort efter av en islænding, som op- 1) Katalog over den Arnamagneanske haandskriftsamling. Kbh.1888. S.275. *) Norges Gamle Love IV. S. 531. 8 | Harry Pett. holdt sig i Norge.') Det har ogsaa hele det romanske præg, flottere og rikere end Stadarholsboken. Her er en række vakre kombina- — tioner og flere har lang levetid, like ned i den gudbrandsdalske ornamentik kan enkelte av motiverne gjenfindes. Men den nyere mere moderne gotiske kunst som den formede sig i Norge har nok paavirket vor islænder, mens han var herover. Et initial fra blad 84, som ligger over den gamle ranke (fig. 3), viser dog den 12. aarh. stilfølelse, man vil næsten si nordisk særpræget. — Med gotiken brøt saa figur- stilen sterkere og sterkere ind i Norge. Likesom den romanske stil, som hersker i en række islandske manu- skripter, hos os er bevaret i et andet materiale, nemlig i vore stavkirkeportaler, saaledes kan denne maler- kunst hos os studeres i en række bevarte antemensaler. Her vil stilens bevægelser følges fra unggotik over i høigotik og videre over i de senere former. Det samme skal vi nu gjenfinde i de islandske manuskripter, til- dels i meget sene utslag, | saaledes at stilens ælde skim- Fig. 4. Kristus eller Gud Fader fra Ordo eccle- tes uklart, idet senere smak k siastici. 13. aarh. A.M. 479 4to. Forf. fot. likesom har utvisket det op- rindelige præg. At disse paa en maate danner gjenskinnet av stilen i Norge er tydelig. Det sterkeste stilpræg har en sittende skikkelse med verdenskugleni venstre — haand, den høire hævet til velsignelse (fig. 4) paa bl. 59 A. M. 679 4to. Figuren med den livlige drapperibehandling, alle de mange - i $ k I kJ +38 Z ard ar 3) Codex Frisianus. Utg.av C.R. UNGERr, forord. Storm: Snorre Sturlaso: 1 historieskrivning. Kbh. 1873. S. 210. på 1910| Miniatyrer fra islandske haandskrifter. 9 smaa folder, gaar ind i vore unggotiske Salvatorbilleder, baade det skaarne fra Kinn kirke!) som det målte paa Hitterdalsantemensalet*) og paa tøndehvælvet i Torpe kirke. Nærmest beslegtet synes det dog at være med antemensalet fra Ulvik.” Her er en typisk ung- gotisk. tegning paa et manuskript fra det 13. aarh. Arbeidet er Skrevet paa latin og skal muligens kunne tænkes at være skrevet i Norge. Arbeidet har ogsaa et renere stilpræg end man i almindelighet træffer i de islandske teg- ninger. Selve skikkelsen er ogsaa meget interessant. Det er enten Gud Fader eller Kristus. Det tok tid før man dristet sig til at fremstille Gud Fader. I den ældste tid fremstiltes som bekjendt f. eks. ved skapelsen blot Guds haand. Da Vorherre begyndte at avbildes fik han helt sam- me skikkelse som Kri- stus.*) Kristus avbildes med boken og Gud Fader med jordkloden i haanden. Vor figur gaar altsaa til- bake til den romanske skjegløse Kristus. Spørs- maalet er om Gud Fader- fremstillingen gaar saa Fig. 5. Hellig Olav fra Kongens saga, beg. av langt ned som til den skjeg- 14. aarh. A. M. 68 fol. Forf. fot. løse Kristus. I et latinsk | | manuskript i Beauvais Augustino Genesis fra det 11. aarh. har vi samme skjegløse skikkelse med kuglen i haanden og Diprou*) an- tar, at man her virkelig har en tidlig Vorherrefremstilling. - Men 1) Se forf. Norges Kirker, fig. 47. ?) Se samme sted, fig. 306. 3) Benprxen: Bergens Mus. aarb. 1893 no. 8. 3) Diprov: Christian Iconography. Engelsk utgave. London 1886. I. S.214. 3) Samme sted. S. 212. 10 Harry Fett. det er dog sønnens billede og fysiognomi som faderen laaner. Først senere utskilles han, faar det lange skjeg og krone paa hodet, der i Tyskland utvikles til keiserkrone. Foruten sin stilistiske interesse har vi her et kunstnerisk minde fra den tid da Vorherre delte fy- siognomi med sin søn, et for ikonografien interessant tidlig stadium i fremstillingen av Gud Fader. Det vigtige Olav den hellige haandskrift A. M. 68 fol. har paa første side en sittende Hellig Olav (fig. 5). Han har ogsaa - unggotisk karakter. Den nedfaldende flik ved venstre arm, fol- derne ved bæltestedet, de litt ovale motiver ved høire knæ viser dette, samtidig som man nok merker paavirkning av høigotikens større foldebehandling. St. | Qlav sitter med øks og | rikseplet. Motivet er jo beslegtet med foregaa- ende billede og gaar ind blandt de talrike sit- tende Olavsbilleder som kjendes. Haandskriftet gaar tilbake til begyn- delsen av det 14. aarh. Den litt bølgende linje- behandling synes mig NESE ED Vale SE NE ON Fig. 6. St. Andreas fra St. Andreas saga. mest at ligne Antemen- : 14 aarh. første halvdel. A.M. 646, 4to. Fort. fot. salet fra Kaupanger") : med Maria kroning. Kronerne har ogsaa ensartet form. Paa dette antemensale findes to å fremstillinger av fra St. Olavs liv, nemlig slaget ved Stiklestad og en av kongens mirakler. Her skulde vi saa ha minder fra unggotiske Olavsfremstillinger, og vi kan vistnok gaa ut fra at vi har hat hele unggotiske OQlavsantemensaler, saaledes som vi i Kjøbenhavn har bevaret et norsk høigotisk. Det er billedet av den sittende tronende konge, som vi i Norge ellers kun i unggotisk maner kjender fra 1) BrenpDIxgn: Bergens Museums aarbog, 1905 no. 12. 1910] Miniatyrer fra islandske haandskrifter. 11 en række skulpturarbeider og fra sidefremstillingerne paa Kaup- anger antemensalet. - A. M. 646 4to indeholder Apostelen Andreas saga. Den ind- ledes med en fremstilling av Andreas korsfæstelse, som ogsaa I sine grundmotiver er unggotisk (fig. 6). Det er ganske eiendom- melig at vi netop paa Kaupanger-antemensalet har samme frem- stilling. Endnu en fremstilling paa dette antemensale er fra St. Nicolaslegenden. Det forekommer kun denne ene gang i Norge. I et islandsk manuskript fra omkring 1400 i det kgl. bibliotek i Stock- holm*) har man Nicolasfremstillinger. -Jeg har ikke hat anledning fil at se disse miniatyrer, men er ogsaa disse unggotiske i sin karakter blir det jo yderligere sandsynlig at en bestemt vestlandsk gruppe kan ha paavirket de her gjennemgaaede islandske miniatyrer.?) Fig. 7. To korsfæstelsesfremstillinger fra Ritualbok fra beg. av 14. aarh. A. M. 241 å fol. Forf. fot. Ind i denne unggotiske gruppe hører ogsaa endel miniatyrer paa Ms. A. M. 241 å fol. (fig. 7). Det er otte smaa billeder fra passionshistorien. Fremstillingerne bestaar av Judas kys, fremvis- ningen for folket, Kristus for Pilatus, Kristus bærer sit kors, korsfæstelse, Maria og Johannes ved korset, nedtagelse av kor- set og øgravlæggelse. Disse motiver har vi i den unggotiske gruppe i antemensaler fra Hauge kirke,*) fra Nes kirke! og i antemensalet fra Eid kirke. Kristi rettere fremstillet i profil gaar igjen, mens det typisk unggotiske motiv med kappen nedentil bre- 1) Göpzr: Kat. o. Kgl. Bibl. fornislendska och fornnorska handskrifter s. 56. *) Jeg har senere hat anledning til at se disse miniatyrer, som hører til det bedste som er levnet av islandske arbeider. Boken sættes til omkr. 1400 men har utvilsom unggotisk karakter. Kaupangerantemensalets Nicolas-fremstilling og manuskriptets har samme stil, samme motiv og lar vel en fælles kilde. 3) BenpDrxen: Bergens Museums Aarbog 1905 nr. 12. 1 Fett: Norges kirker i Mid. fig. 308. 12 Harry Fett. — 0 : dende sig utover paa marken sees ikke saa ofte hos os. Det fore- kommer antydet ved antemensalet fra Nes kirke. Her afbildes to av bildene: Korsopreisningen, og selve korsfæstelsen. En anden korsfæstelsesfremstilling fra en latinsk kalender, A. M. 249 d. fol. (fig. 8) har det samme unggotiske i Madonnas foldekanter. Calen- dariet A. M. 249c fol. har en strengt holdt Madonna (fig. 9). Katalogen over arnamagneanske samling sætter manuskriptet helt ned til begyndelsen av det 13. aarh. Det har et fortræffelig strengt stilpræg, kronen og hele vi har her de begyndende store folder, saaledes at arbeidet vel tilhører den periode, som jeg i min bok over billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætten kalder unggotikens anden stil, altsaa omkring 1250. Man vil se at denne frem- stilling falder noget ut fra de tidligere avbildede sit- tende figurer med den bøl- gende linjebehandling. Vi kommer ind i den noget mere arkitektoniske stil med bestemtere linjer, en stil som vi har ganske godt repræsentert i et noget senere stadium i antemen- salet fra Hammer kirke.*) Her foreligger altsaa en anden unggotisk indflydelse. Madonnafremstillingen har ogsaa sin interesse ved den kunstneriske ordning av forholdet mellem mor og barn. Den romanske Madonna har jo barnet høitidelig sittende paa morens fang. Paa forskjellige maater søktes at faa mere liv ind og likesom at arbeide frem et slags vekselvirkning mellem mor og søn. rå Man grep her som saa ofte tilbake paa et gammelt byzantisk motiv med barnet likesom krøpet ind i folderne bak morens arm. I byzan- tisk kunst utnyttedes dette motiv ofte til et ømt forhold, mens vort — Fig. 8. Korsfæstelse fra latinsk Kalender Ua. 1300. AM. 2490 fol. Port fot 1) Benprxen: Bergens Museums Aarbog 1905 no. 12. anordningen er tidlig. Men 1910] Miniatyrer fra islandske haandskrifter. 13 billede har tatt motivet men bevaret den gamle romanske høitidelighet, med barnet fremstillet uten noget ømhetsforhold til moren. Saa har man en række illustrerte islandske lov-haandskrif- ter. Stilen i det nævnte norske lovhaandskrift med de senere høi- gotiske former gaar tydelig igjen paa Island. Spørsmaalet er om man ogsaa blandt de senere islandske illustrerte lovhaandskrifter paa samme maate som i omhandlede miniatyrer kan finde motiver igjen, som er ældre end Magnus Lagabøters stil, som gaar ind i Haakon Haakonssøns unggotiske. Jeg mener bak de interessante miniatyrer til H. S. gl. kgl. S. 3269 a, 4to i det koel. bibliothek i Kjøbenhavn at kunne se unggotiske forbille- der. Man vet at der var adskillig lovskriv- ning under Haakon Haakonssøn og i vore antemensaler kan stilen bestemmes. Baade frem- stillingerne og maneren skiller sig fra de senere lovhaandskrifters bille- der og har tydelig et ældre præg. Lovhaand- skriftet sættes til det 14de aarh. Ornamen- tiken er romansk og Fig. 9. Madonna fra latinsk Calender. Første ikke som ved de. andre halvpart av 13de aarh. A. M. 249 c. fal. lovhaandskrifter ofte Fort. fot. høigotisk. Naturligvis er det vanskelig ved kunstnerisk forholdsvis primfitive ting at gjøre stilistiske slutninger, men hele ordningen ved billederne synes for mig at tale sterkt for at disse gaar tilbake paa andre miniatyrer. I motsætning til den mere høitidelige ordning ved ,.Codex Harden- bergianus* med personer parvis ordnet mot hverandre, har vi her livlig fortalte scener med genremæssige fremstillinger (fig. 10—13). Først har vi kong Magnus som overrækker landsloven. Istedenfor 14 Harry Fett. [Nr. 7 kongen og bispen ved kristendomsbolk har vi det gamle motiv med det gode og ondes kamp -— en kriger som bekjæmper hedenskapets drage. Det er et motiv, i opfatning og fremstilling typisk gammel- dags. Ved manhelgrbolk har vi ikke bevidnelsen av de rettig- heter som tilkommer et menneske som i det norske lovhaandskrilt, men selve krænkelsen. En mand blir stukket ihjel. Vi ser selve delingen av en hval, en handelsscene med vegt, et kjøbmandsskib Fig. 10. Kongen overrækker loven. Jonsbok gl. kgl. saml. 3269 A, 4to. 14de aarh. (Farmannabolk) og tilslut en avstrafning av en tyv ved hængning. Som sagt her har vi en anden kreds end den fra det norske lov- haandskrift. Før jeg faar gjennemgaat de forskjellige utenlandske lovhaandskrifter tør jeg intet bestemt ytre mig om tiden eller kredsen arbeidet tilhører, men tydelig forekommer det mig at vi her har en ældre formning. Sandsynligvis hænger den sammen med den engelsk- franske unggotiske stil, som Haakon Haakonsøn bragte ind i landet og q å b På 1910] Miniatyrer fra islandske haandskrilter. jeg tror det vil vise sig at vi her i disse kunstnerisk mid- delmaadige arbeider har min- der fra den illustrationsmaner som bruktesilovhaandskrifter fra nævnte konges tid. Dette - bygger jeg først paa den ung- gotiske —draperibehandling, som synes grundlaget for teg- ningen, dernæst i selve frem- stillingens ældre ordning, som bestemt adskiller sig fra de senere arbeider, tilslut den romanske ornamentiks magt 1 denne saa at si gotiske gruppe. Hvordan er denne ung- gotiske stil kommet til Norge? Her er en av de faa steder i vor middelalderske norske kunsthistorie, hvor de skrift- lige kilder staar os bi og viser veien. Haakon Haakonsøn arbeidet maalbevist paa at føre ind i Norge den nye rike gotiske kultur og kunst. Som alle kunstelskende fyr- ster hadde han ogsaa i ut- landet sine forbindelser. En av disse maa Matheus av Paris ha været, en av den engelske middelalders eien- dommeligste og rikest ut- rustede mænd. Han var munk i St. Albans, men sam- tidig tidens første engelske historiker, kjendt som politi- ker, diplomat og hofmand. I sine historiske verker, hvor norske forhold ofte er behand- Fig 11. Kriger kjæmper mot drage, fra kristendomsbolk, g1. kgl. saml. 3269 A, 4to. 16 Harry Fett. let, er han en fortrætffelig fortæller med en livlig tildels malerisk stil og fuld av kritiske bemerkninger over mænd og forhold. Samtidig har han været en av tidens største kunstnere. Gesta Abbatum siger dette likefrem. Det er denne litt Leonardeske natur, som Haakon Haakonssøn allerede tidlig er kommet i forbindelse med, hvorledes vet man ikke, men man ser at her er et fortrolig venskapsforhold. 1248 besøkte han kongen. Muncn finder det sandsynlig at han. har været kongens literære konsulent og jeg har i et foredrag i Videnskapsselskapet den 12 novbr. 1909 søkt at gjøre det sand- synlig, at han ogsaa har været kongens kunstneriske. Hans stil findes paa flere steder i Norge, og jeg har hævdet som det sand- | synlige, at han har git ut- kast til vestfacaden i Trond- hjem. Helt kort har ikke hans ophold været her, og det er klart at dette besøk hos os av en av datidens rikest utrustede kunstneri- ske personligheter skal ha efterladt sig spor. Jeg tror som sagt at flere norske arbeider er præget av hans stil. Hvorvidt kongen alle- rede tidlig fra sin kunstner- ven har faat sendt over be- Fig. 12. Manddrap fra Manhelgrbolk, gavede Orre en gl. kel. saml. 3269 A, 4to. har sendt nordmænd over for at lære, lar sig ikke avgjøre. Heller ikke tør jeg endnu, før jeg over i England tilstræk- kelig har sat mig ind i hans stil, uttale mig bestemt om, hvilke arbeider er præget av hans og hans elevers stil. Ogsaa i de nævnte miniatyrer gaar hans stil tydelig igjen, særlig i Gud Fader eller Kristus med verdenskuglen, hvor alle disse livlige folder minder om hans egne arbeider med den unggotiske bevægelse av stoffet. Det samme viser de avbildede fig. 7, hvor den ene av Kristi rettere likefrem gaar igjen i en tegning hos Matheus. Det stilistiske og det historiske materiale taler for, at i St. Albans rike malerskole er oprindelsen til vor egen at søke, og jeg anser det for meget sandsynlig at kongen likefrem blandt sine skrivere, som laget den nye gotiske oversættelsesliteratur, har hat sine hofmalere, at det med andre ord — [Nr. 7 : | 18 o 1910] Miniatyrer fra islandske haandskrifter. 17 er en engelsk-norsk hofstil, som vi i disse miniatyrer og i vore ældste antemensaler og takmalerier har minder av. Den næste gruppe islandske manuskripter staar tydelig under paavirkning fra høigotik. Ogsaa her viser baade stilistiske og historiske forutsætninger tilbake paa norske originaler. Det er især to manuskriptgrupper som illustreres, nemlig Jonsbøkerne og Stjorn, og begge gaar literært tilbake paa Norge. Jonsbok er som bekjendt en sammenarbeiden som Magnus Lagabøter har gjort av de gamle islandske love og den nye norske landslov. Den blev 1280 færdig utarbeidet bragt over til Island av lagmanden Jon Einarsson, efter hvem den blev opkaldt. Den lovbok, som fra Norge blev sendt op til Island, har nok været saa vak- ker, som det dengang lot sig gjøre at faa arbeidet i Bergen. Likeledes gaar Stjorn jo til- bake paa forskjellige norske oversættelser. Endel lot endog- saa Haakon d. V ,oversætte i norrønt sprog til fornøielse for skjønsomme mænd som ikke forstaar latin.* Kongen vilde at det av denne bok skulde læses høit ved hans bord forat gode mænd skulde erholde undervisning fra Guds hal og herberge, det er av den hellige skrift. Selve Stjorn er bygget paa oversættelser av Peter Comestors Historia scholastica, Vincenz av Beauvais Speculum historiale og Speculum naturale, Augustin De Cinstale Dei og Isidor av Sevillas Etymologier. Det er altsaa disse to haandskriftgrupper, Jonsbok og Stjorn, som danner en gruppe, hvor høigotisk illustrations- kunst med tydelighet kan sees at ha paavirket, og det er her hvor vi sammen med det norske lovhaandskrift efter min mening kan se gjenskinnet av en høigotisk norrøn bokkunst, en fortsættelse av Haakon Haakonssøns hofstil, som dyrkedes under de efterfølgende konger av Sverreætten og hvorav vi i vore høigotiske antemensaler har de tydelige høist interessante minder. Skulde man spørge i hvilken engelsk gruppe de nærmeste Fig..13. Seilads fra Farmannabolk, gl. kel. saml. 3269 A, 4to. 18 Harry Fett. forbilleder er at søke til Stjornmanuskripternes illustrationsmaner, saa maa man peke hen paa den hofstil som under fransk indflydelse utviklede sig i England. Her foregaar en energisk bearbeidelse av Fig. 14. Kvæghandel fra Kaupabolk. I kanten mand og kvinde om et dyr. Gl. kgl. saml. 3269 Å 4to. franske motiver og en flerhet manuskripter — ogsaa lovmanuskrip- ter — i denne stil er bevaret. Her avbildes dronning Isabellas engelske psalter fra Haakon den V tid, nu bevaret i Hof- og Stats- 1910] Miiniatyrer fra islandske haandskrifter. 19 biblioteket i Miinchen (cod. gal. 16) og her er i virkeligheten grund- laget for de sterkt gotiserende Stjornmanuskripter at søke. Det er på reser | RE”. enmfiuftun nere: manfensenentomelapuldeed TT mere tetertela faortetenne. uns oenn nficeo neumernfeon en mfe netperheoraoktterdeertier |, å arnf i set ee dd bb e USA eitpveplepurgnferent uaneselofes: nome sereemn I ei - > prumpiis estor itengzebegernstenostengtetls: ØRE paid å Joner moeeptn aa KE Fig. 15. Saul krones fra dronning Isabelles psalter. Engelsk arbeide fra omkring 1310. Hof- und Staatsbibliothek, Miinchen. Cod. gall. 16. Teufel fot. denne stil som 1 vor høigotiks kunst kom over og præget antemen- saler og miniatyrer. Haakon V Stjornmanuskripter, som han lot 17 forarbeide og læse høit for sine hirdmænd var vel ogsaa præget av den — engelske hofstil, thi det er denne vi ser igjen i de islandske arbeider. Naturligvis er det engelske arbeide fastere og bedre, flere figurer i initialerne, i det hele tat rikere end Stjornbillederne, men i ind- ramningen, de groteske billeder langs kanten sammen med bladverk og figurer langs nedre kant, drapperiernes fald og typerne viser utvilsomt slegtskap. Naar vor gotiske malerkunsts historie en gang i sin helhet skal skrives, maa indgaaende studie av denne gruppe gjøres. Nu maa man nøie sig med foreløbige antydninger. | Stjornmanuskriptet A. M. 227 fol. er præget av den samme engelsk-gotiske miniatyrstil. som det norske lovhaandskrift. De samme lange grene langs margen, som saa ender i bladverk. Dyr og fugler, smaa jagtscener og lignende forekommer som paa vort lovhaand- skrift. Dragtbehandlingen er den høigotiske. Desuten forekommer stadig den stillen op av to personer mot hverandre, som er et saa typisk træk i vort repræsentative lovhaandskrift. Det første billede paa blad 1 er en dommedagsfremstilling (fig. 16), som jo ogsaa forekommer 1 lovhaandskriftet. Tiltrods for at dette Stjornmanu- skript er yngre end lovhaandskriftet, saa synes det dog at gaa til- bake paa en noget ældre stil end den som forekommer i vort lov- haandskrift. Folderne i sidstnævnte er likesom noget mere slængende. Motivet er det samme i Stjornmanuskriptet, men her likesom noget fastere og ældre. Ved siden av Kristus staar saa syngende engle, langs kanten styrter dømte ned. Under har man skabelsesfrem- stillinger med syndefaldet. Desuten en fremstilling av Abrahams offer, Gud Fader, Esau, Jacob og Rebekka, Gud taler til Josva), Saul salves. Hele fremstillingen er sterkt præget av samme stil som findes i vore antemensaler av høigotisk karakter. De har den fransk-engelske stil. Vi har jo ikke faa arbeider netop av denne gruppe.og det ligger nær at anta at vi ogsaa har hat miniatyrer i de Stjornbøker som netop nu arbeidedes i Norge. Som nævnt synes stilen mig at være noget fastere og ældre end lovhaandskriftet. Likesom vor malerkunst er en interessant utløper av den engelsk- franske, saa er den islandske det samme av vor norske, og dette Stjornmanuskript ligger saa nær indpaa vor kunst, at jeg ikke tror det er for dristig her at se, om ikke direkte en kopi, saa dog et sterkt avhængighetsforhold av norske Stjornmanuskripter. I hvert tilfælde saa har vi her ganske tydelig gjenskin av vor norske 1) Pallæografisk atlas III. på p = % N hr SG Dr 20 Harry Fett. [Nr. re 4 ølen DD p— 1910] Miniatyrer fra islandske haandskrifter. Fig. 16. Tronende Kristus med de onde engles nedstyrtning i helvede, samt syndefaldet. Stjorn 227 fol. 14de aarh. Forf. fot. Harry Fett. ee på 2 vm Aller Akauilig L- ; re å Jeep mo pumpene toe Gr å ie i frøet de oe værre stå folge Å vibage v Kunblge 2 ep erd et irix hjedar Annuitis fy fen: ve gr prtlee att gn dører nedtarhei fr dkearega purtP ker arier Passskenmn vi bet vårn vi Fie dpi ja finde yt lagger Ha ip: alene gren Gil ph fatta hode ag or 8 er hi A. M. 226 fol. Tronende Kristus med dyr og jagtscene langs kanten. [Nr. 7 14de aarh. 1910] Miniatyrer fra islandske haandskrifter. EG ek flg pe $ meifok > 25 vi Jr rebr ør De ba doryp på En rkua mik må ped fa havn bå sd fa ar gå mune ehanii Hep Um pypp p ert er "arbejdet du pull bart: on bo def 5nd Sjøberg og ps dr angi me pe 88 og veg 26 bek ejøen Dil et FF AG vibå bara opus Fn glojå ver hand rmBa gårde] te elr Ped ag mat gårde. 2 å nyde (nog > ER se ner ef gh mg hø 8 guor ane 2V 6r) fåge på når fin X24 fi P ener Por fag fd ørn øp vea Voner bolle årfine år hørpe Fa haren nenså Fi ev kred Sele) hardia kje v bek v$ ER ea pa nle fet budet I å hår 2 rehd Fepal: år byr mnebe ha: Ros er fnnerhesie RAT KG od giotr fig kst Be Sen da ad ps dg å Jjelld håpnn Å inskda potte å kote Jen E faa bå hire ørn pibyruniavisge ev eb hjepi på ud lete. "råde m te 1 dn Fe g fr ag ordlasir få arr = on 7 Å byer å add ert Fi Re 4 fr» 26 å 3 €g jent fep.g Øeu Br PENE peler 2 pibør et ok nl aud eirnsig SÅG Å Hj ynedg ar illdn 16 ba hår ir ne beindap dirdeb Fa Hral øjep Nå ins band 2ibl1d > pose. K 2ja % KAPSEA pr på ov fe frislge Heer ON poten Grdne I AEG ig på Å på v el pre rn Jufemn efn nelide Drg | ol å øp sa JEG Ker TE ri å 21 Sop E Bede Fe Ka fa ops alder få tå å rater «hådr bolt =Måse bat 1 Art dr NA hage fen ve >ped bud EN ig) Vanene ret Ej Ge Eeg peng oe SY er or Sie per å 2 å ane 7 bø eat at mf g Å øp Pier ike posan em fom Sy Jokburt; AG mi 0 Er een Høllen pro RE Ad p Å 1 emnet 1 ji? pr 9 pall bor fghsferhjårt Kjør Fig. 18. Harald Haarfager med kjertesvend fra Flateyjarbok. Magnus Thorhallsson. Gil. kgl. saml. 1605 ful. Kal TNilustreret 1387—94 av . biblioteks fot. 24 Harry Fett. Ne T ; > så 5 malerskole. Forskjelligartet og utvilsomt av mere islandsk særpræg er — A. M. 226, likeledes Stjornhaandskrift. Den hører dog til de ,.go- tiske" H.S. og kilden for dette manuskript er at søke i samme stilomraade som foregaaende haandskrift. Men det er som igjen den gamle romanske folkekunst, som til alle tider har behersket den islandske kunst, atter trænger ind. I det hele taget faar vi her atter noget av folkekunsten i motsætning til den gotiske klassekunst. Flere steder ligger ogsaa forskjellige kompositioner til grund for billederne 1 haandskrif- terne A. M. 226 og 297. Ved Isak, Jacob og Re- bekka t. eks. er i 227 Re- bekka utenfor den egent- lige komposition, hun staar i margen, mens i 226 alle tre. er samlet. Først en friere mere opløst form, senere en fastere, ældre. Der avbildes første side (fig. 17) med Gud Fader I mandorla, langs kanten har vi saa en rad dyr sat sammen til en frise, et motiv som har folkekun- stens præg og som ogsaa skal bli yndet heroppe. Under en bueskytter paa jagt, et gotisk miniatyr- | få motiv. —Beslægtet med Fig. 19. Helfig Olav fra Arnarbælisbok l4de stilen i dette haandskrift aarh., sidste halvdel. A.M. 135, 4to. Forf. fot. er ogsaa den berømte | Flateyjarbok. Qgsaa den har et vist gotisk grundlag, mens likesom det gammelromanske sta- dig trænger frem og former en slags folkekunst. Haandskriftet er skrevet 1387—94 av presterne Jon Thordarson og Magnus Thor- hallsson. Det er den sidste som har utført illustrationerne. Der er en række mindre billeder, en munk ved sin pult, væbnede mænd — bak skibsrælling, en bueskytter, en munk med lang penis, kriger med lanse. Desuten en fremstilling av slaget paa Stiklestad, og et billede av Haakon den gamle og et av Harald Haarfager. Ogsaa ol 1910| Miniatyrer fra islandske haandskrifter. 25 i Flateyjarbok merker man indflydelse fra den norske hofstil, de flotte bokstaver med lette linjer og fjærformede utløpere findes i norske haandskrifter. Men det islandske stikker ogsaa stadig frem. Der avbildes initialet foran Harald Haarfagers saga (fig. 18), med kongen sittende paa sin trone, ved siden antageligvis en kjertesvend som rækker kongen en bolle. Under de gotiske figurer som kjen- des igjen fra Stjornhaandskrifterne og som er et typisk gotisk drag. I ornamentiken langs margen er romanske erindringer. I motsætning til den - tidligere avbildede St. Olav er helgenkongen fra A. M. 135 4to i høigotisk stil. Folderne falder tunge, han er omgit av arkitektur. Billedet er fra 1+de aarh. anden halvpart (fig. 19) og viser som korsfæstelsen (fig. 20) den høigotiske smak som nu øver en sterk omend kortvarig indfly- delse i islandsk kunst. Det sidste billede er fra A. M. 249e. Av de islandske lov- haandskrifter er det den saakaldte Belgsdalsbok A. M. 347, fol., som slaaende viser slegtskapet med det norske lovhaandskrift Co- dex Hardenbergianus. Den — Fig. 20. Korsfæstelse fra latinsk Calender. er skrevet i sidste halvdel 13de aarh. A. M. 249e fol. Forf. fot. av det 14de aarh. Selve den kunstneriske utførelse av disse islandske miniatyrer staar ikke særlig høit, interessen ligger i, at vi her likefrem har en kopi av det vakre norske lovhaandskrifts utstyr. Paa bl. 8 overgir kongen landsloven helt paa samme maate som det findes avbildet i det norske (fig. 21). Bl. 9 har en tronende Kristus, en del av dommedags- fremstillingen, som var yndet i lovbøker og som ogsaa fandtes i den norske. Kristenretten er ogsaa helt som Codex Hardenbergianus med konge og biskop mot hverandre (fig. 22). Illustrationerne til man- 26 '13 914 J9A0 93U0W Q O r 197 LP8 W V "TOAOJ I 'NOFT 89 NOQSUOf uoy 0 38 T19J LVS MV "y[0qsuropuagsury vag dstq 5 Harry Fett. 1910] Miniatyrer fra islandske haandskrifter. OG helerbolk og tvyebolk har noget av det ældre med genremotiver. Som helhet er dette H. S. et sikkert bevis paa indflydelse fra norsk miniatyrkunst. QOgsaa Svalbardsbok A. M. 343, fol., viser det samme, om end ikke fuldt saa utpræget som Belrsdalsbok. Den er fra det 14de aarh. første halvpart. Qgsaa her overgir kong Magnus den nye lov (fig. 23). Paa bl. 14 og 84 har vi drapsscene og fængslings- seene fremstillet til manhelerbolk og tyvebolk, hvor det genremæssige Fig. 23 Kongen overgir loven. l4de aarh. A. M. 343 fol. atter er at se. Ornamentiken er over i det romanske. De høi- gotiske grener langs margen forekommer ikke. Den ældre Skaal- holtsbok A. M. 351 fol., har paa bl. 2 et billede, som kjendes- igjen fra den norske noget forandret. Det er biskopen og kongen som indleder kristendomsbolk. Her er kongen blit Hellig Olav (fig. 22) som sitter paa sin trone. Under staar bispen. Da kristen- domsbolk mangler i dette H. S., indleder dette billede tingfararbolk. Ornamentiken er flot og god med flere romanske kombinationer. Harry Fett. HR pin og G å; å Fig. 24. Konge og bisp. Initial fra Jonsbok. Il4de aarb. 2den halvdel. A. M. 351. Forf. fot. 1910] Miniatyrer fra islandske haandskrifter. Fig. 25. Ældre mand hjælpes av yngre. Under kvinde med barn. Handler om forsørgelsespligt. A. M. 350 fol. 29 30 Harry Fett. dg Bar > meine Ag-Da ab | ae 22 get kn å ee | ar fe an Å Få Å lok i Batlivyms- Å ra pe B- €N iver | met lærte tel ope på av Å De | Å ee påtent per fondet enhet K | Ke 10PA de jer ut på kår vÅG ar huiebt- Jern Fig. 26. Misdædere straffes; fra ty vebolk med fremstilling av fængsling, hængning og månd i lænker. A. M. 350 fol. Forf. fot. PE 1910| Fig. 27. Miniatyrer fra islandske haandskrifter. et i Kong Magnus overgir hirdskraa til en hofmand. A. M. 350 fol. Forf. fot. | | EG 32 - Harry Fett. | [Nr Flere kunstnerisk noksaa daarlige utgaver av Jonsbok ser man paavirket dels av de ældre unggotiske motiver som gik igjen i GÅ. Kal. S. 3269 a 4to, dels av de høigotiske. Ut av disse blandings- motiver skal saa et islandsk mesterverk vokse frem, originalt og mere islandsk særpræget en noget andet. Mens man her oppe fik nationaliseret den romanske ornamentik, er her det eneste omraade, hvor gotiken og da nærmest sengotiken faar et islandsk særpræg. Det lar sig ikke negte, at paa ganske faa undtagelser saa har Fig. 28. Korsfæstelse. l4de aarh. første halvdel. Gl. kgl. sml. 3270 4to. ikke islænderne lært at behandle den gotiske stilkultur frit og kunstnerisk. Det er som det ikke rigtig laa for deres lynne, mens det romanske falder dem saa naturlig og selvfølgelig. Der er dog en undtagelse, nemlig den vakre Skardsbok, A. M. 350 fol. Den er ogsaa en Jonsbok. Man saa i Jonsboken likesom to grupper, en som jeg antok ældre, og som kun fandtes bevaret i sene haand- skrifter, en anden gruppe paavirket av den senere høigotiske stil. I dette M. S. er en eiendommelig blanding av begge grupper og i 3 j 1910| Miniatyrer fra islandske haandskrifter. 2 og samtidig som det har optat i sig det gamle romanske, dog ikke slavisk, er det en fri flot fantasi. Og det er mere særpræget end noget andet opstaaet paa øen, det er vistnok den islandske miniatyr- kunsts interessanteste arbeide. Istedenfor kongen som overgir lands- loven indledes denne lov med en karakteristisk sengotisk bebudelse. Fig.29. Johannes den døber med mandlig og kvindelig helgen, under en liten figur. Fra Johannes den døbers saga. l4de aarh. Å. M. 233 a fol. Forf. fot. Paa bl. 9 til manhelg, ser man en betaling av bøter under en ridder som slaar en anden ihjel. Bl. 27 om understøttelse viser en ung mand som hjælper en gammel, mens en kvinde med* barn er under (fig. 25). Bl. 31 er en ung mand som gjør sin odelsret gjæl- dende. Saa har vi jord som bygsles bort, hval som deles, mænd som slaar av en handel, baad som bygges og en far som tar farvel 34 å Lat åG å , E 18 fner FE % Jedtk ae Å here fem ms sa gitne $effe & uwv pe Fm fmsbøk ytt 6 ogi farser ombøis å eig jp åa åå ole har nd vå pre oi fra tr helt pas fom Jr: pod fag me & Ven Mr hane nlla I vora ffipan Fr glem ole hore” Hera med fjma $ dn mane Å arv om finder ughga Tkodar | måa marte | fn talar ost gepfehga ange smv dt Ga tm fobsga vå Jong far fom hacrge mar hf ges fem gonger em — yu fond: Satt 190 ; est ør E Hjøpnøn «er bø n Jone: farig ed åå N or på fr! ev, mo ngpasas bolden; er mi fom Gjer hå hepne filpa bøksma å 4 nemnder fre fkodndar N va Gidfer og fidfembdinn fylt ad pin fntøn sg en dn ee Fig. 30. Initial fra Jonsbok, 16de aarh. A. M. 342 fol. Forf. fot. 1910] Miniatyrer fra islandske haandskrifter. 35 med sin søn, som nu skal ut paa farmandsfærd. I fig. 26 har man billedet til tyvebolk. En misdæder føres bundet frem for dommeren. Nederst ser man ham i lænker, i margen er han hængt, mens ravne kredser om hans lik. Ornamentiken er flot spillende, et romansk grundmotiv, men saa originalt og frit behandlet som aldrig før og som heller ikke senere skal optræ i islandsk ornamentik. I det andet billede har vi den samme ornamentik rik og bugnende (fig. 27). Det er indledningen til Hirdskraa, Magnus Lagabøter overgir en hirdmand sin nye lov. Det er i ornamentiken som kunstneren særlig viser sit talent og ' i evnen til paa en smaa- morsom maate fortælle sine scener. Det er noget vist anektotisk, tildels vittig, over hans maate at arran- gere sine grupper. Man tror næsten at det er med vilje han bruker som ind- ledning til kapitlerne om egteskapet at tegne op en sammel grim romansk drage. Denne ,,Fliegende Blåtter* vits staar næsten i samklang med humøret i hans andre miniatyrer og i hans ornamentik. En freidig, original, islandsk sengotiker gir indtryk av at ha præget dette haand- pie, 31. Imitial fra Jonsbok. 17de aarh. beg. skrift. Dog lar det sig G1. kgl. sml. 3274 a 4to. ikke negte at hans figur- stil paa flere punkter hænger sammen med den tilsvarende ut- vikling i Norge. I Antemensalet fra Røldal kirke har vi denne utvikling henimot sengotik. Figurer og bevægelser likesom til- spidses, de blir lange og svaje, noget vist affektert kommer ind med en sen stilfølelses talrike bevægelsesmotiver. Dette kommer tydelig frem i Jonsbok illustrationerne til Gl. Kgl. Sml. 8270 4to (fig. 28) som er beslægtet med det foran nævnte haandskrift. Endnu et billede i denne maner, dog med noget mere av høi- gotik over sig er fig. 29, A. M. 233 å fol. Det er en Johannes 18 Fig. 32. Initial med prest, prækestol fra Jonsbok sidste del av 16de aarh. A. M. 345 fol. Forf. fot. ') Benpixen: Bergens Museums aarbog 1893 no, 10. - Harry Fett. med en kvindelig og mandlig helgen med en yngling ved føtterne. 'Teg- ningen er sikker og vi har ogsaa her et forbillede i norsk antemen- sale fra Tjugum kirke.) Efter dette gotiske intermezzo i de islandske haandskrifter, tar den gamle romanske dekorative sans igjen overhaand og denne eien- dommelige konservative ornamentik utfolder sig nu i hele sin rigdom. Ikke bare i bokkunst. I metal og træ har vi samme rike ornamentik. At efterforske sammenhængen med fortiden, de nye utformninger og dannelser skulde være en taknemlig opgave. For os vil som sagt en saadan undersøkelse være av den største interesse fordi vi har et tilsvarende stilistisk fænomen. Dog er det islandske materiale baade rikere og mindre paavirket av senere strømninger. Vi har den roman- ske stil i renkultur gjennem 500 aar, naar dette lille gotiske intermezzo undtages. Man er stadig optat av at studere en stils nyskaperevne og kunstens evige bevægelse har jo for nutidsmennesket en særlig inter- esse. Men ogsaa stilens konservatisme har sin be- tydning og den utvikling som en bunden smak til- later sig har hele den primitive kulturs alvorlige træghet. Dette egyptiske imponerer og det er merkelig hvor høit den rent kunstneriske ydeevne gjennemgaaende staar. Min opgave har været at gi et litet overblik over. det gotiske inter- mezzo, hvor saa tydelige forbin- delser findes med vor egenrike kunst, og hvor, som jeg 2 | 1910] Ba Miniatyrer fra islandske haandskrifter. 37 har søkt at paavise, det islandske materiale paa sine steder kan supplere vort. Et par ord tilslut om denne senere islandske bok- kunst. Da saa renaissancen kom til Island blev det ingen klassisk, det blev en romansk. Men det romanske er jo ogsaa en omdigtning av det klassiske, forsaavidt har de samme stilistiske kilde at øse av; men den romanske orna- mentik har en ganske anderledes tung, indviklet og kompakt karakter. Imellem ser man dog og- saa at noget av det renais- sanceartede kan lyse op i den tunge islandske or- namentik. En dJonsbok, A. M. 3420 fol. (fig. 30) viser dette. Den er ro- mansk, men en frisk luftning av renaissance gaar dog gjennem hele boken. Arbeidet er fra det 16de aarh. Kanske endnu flottere kommer or- namentiken frem i GI. Køl. Sml. 3274 å 4to fra det 17de aarh. begyndelse. En flot kunstner har ladet sig paavirke av renais- sancens rike figurstil, saa- ledes som den naadde op i de flandersk barokke Fig. 33. Kongerne Sverre, Haakon, Magnus, Erik. strømninger. Men om Jonsbok sidste halvdel av det 16de aarh. disse figurer boltrer sig A. M. 345 fol. Forf. fot. saa 1 inderlig stilistisk forening den romanske ornamentik saa sprudlende og ungdomsfrisk som nogensinde. Boken er en stilistisk paradoks. Det romanske som nu har overvundet gotiken synes i det førstnævnte manuskript at ville paavirkes av renaissancens orpamentik og i sidstnævnte at ville forene sig med tidens figurstil. Men ogsaa dette blev kun tilsynelatende. Det romanske forblev grundvolden og overvandt ogsaa 38 Harry Fett. | VEG [Nr. 7 renaissance og barok. Far- verne kan nok lyses op og det hele kan faa et muntrere, festligere præg end den gamle romanske ornamentik nogen- sinde hadde, men hele det konservative drag over ran- *ken blev opretholdt. Fig. 31 . viser de romanske ranker, som slynger sig om renais- sancefigurer, hvor samtidig renaissancens interesse for det nøkne paa en litt eien- dommelig . maate viser sig. Fig. 32 viser den gamle faste indslyngede ranke fra slutten av det 16de aarh. A. M. 345 fol. I samme manuskript findes ogsaa en penne- tegning av vore norske konger Sverre, Haakon, Magnus og Erik, saaledes som de levede igjen i den islandske folkefantasi. Det er jo renais- sancepotentater med lange skjæg. Magnus Lagabøter avbildes med knebelsbart (fig. 33). Som en kortspilkonge sitter saa St. Olav igjen omringet av romansk ornamentik (fig. 34). Det er ogsaa en Jonsbok fra 16de aarh. sidste halv- del, Steph. 12. Som bidrag til Olavfigurens sidste stadier kan endnu to avbildninger tjene. Vi har seet baade den sittende unggotiske konge og den høigotiske. I A. M. 160 4to fra det 15de aarh. (fig. 35) er Olav i platerustning, Fig. 34. St. Olav fra pagvirket av den hanseatiske Olavstype. Men Jonsbok. 16de aarh. sidste halvdel. Steph.12. 2€0s denne er staaende har man ogsaa her Part: fot. Olav sittende, som den gamle tradition for- langte. Baade stolen og den arkitektoniske indramning bærer folkekunstens eiendommelige litt forvirrede stilpræg. Fra det 17de aarh. har man saa en Olav tegnet av presten Jon Erlandsson A. M. 163 4to (fig. 36). Den gamle konge sitter i sin gotiske dragt med sin øks og sin drage, men man forstaar dog godt baade paa helgenen og paa dragen, at de ikke længer lever i den tid da livet fyldtes med deres kampe. Tiden har trods alt merket 8 Miniatyrer fra islandske haandskrifter. 39 1910] 4og I T JO YOQSUo 97 691 M V 'ARJO 18 98 297 pg i ' opp O91 MV TAP 99SPIS MITR PET NOQSUOP *ARIO 18 'og "91 40 Harry Fett. dem. Hedenskapets grufulde drage har faaet et civilisert og pyntelig renaissancehoved, og St. Olav synes træt. Man forstaar at hans gotiske dage er talte. Ogsaa Valhal fremstilles paa en maate som tydelig viser at bonde- stilens naivt muntre mo- Må ER ao | - tiver har præget de gamle OF atra Ar Å syrlp FR Vikingers dødsbolig (fig. 37, AA. MB Manuskriptet er fra 1680 og har ogsaa en række billeder av guder og gud- inder. | | Det var kong Sverre som knækkede den ro- manske kultur i Norge og hans æt følte paa en maate ansvaret herfor, idet de paatok sig for- pligtelsen at arbeide frem den nye gotiske kultur i Norge. Dette maal- bevidste arbeide skaffet Norge det rike 13de aarh. Qgsaa op til Island, den gamle norrøn-romanske stammekulturs kronland, Fig. 37. Valhal og Midgardsormen. Papir- naadde bevægelsen. Det haandskrift skrevet 1680. A. M. 788 4to. er disse stilbølger som Forf. fot. er berørt paa grundlag. av islandsk bokkunst. Den gamle romanske kunst, dens forbindelse med Norge, dens ut- vikling og dens seige konservatisme, kort sagt denne ornamentale dialekts historie er et andet blad i den norsk-islandske kunsts historie — som ogsaa fortjener en mere indgaaende undersøkelse. Denne side er her kun blit berørt. Men paa dette omraade ligger Islands stilistiske rigdom. Bergens Museums Aarbog 1909. No. 8. Jordskjælv 1 Norge 1909. (Resumé in deutscher Sprache). Af Carl Fred. Kolderup. (1 kartplanche). Anhang: Registrierungen an der seismischen Station in Bergen im Jahre 1909. Då Rzvuscn for deres værdifulde bistand ved indsamlingen af forrige aars jordskjælvsmateriale. Samtidig en tak til de mange interesse- (eidet rede medarbeidere udover landet for deres velvillige besvarelser ar mine forespørgler angaaende indtrufne jordskjælv. 0 Ve NG å 0 Np N Bergen den 15de juni 1910. Ar va Forfatteren. — I aaret 1909 har der i vort land været følt i alt 27 jordskjælv, der alle har havt en forholdsvis liden udbredelse, ja 20 af dem maa betegnes som rent lokale. Qgsaa med hensyn til styrken har det forløbne aars jordskjælv været ubetydelige. Enkelte har kun naaet styrkegrad III efter Rossi-ForeLs skala (rystelsen er kun følt af personer, der i øieblikket ikke er beskjæftiget ved noget arbeide); de fleste har dog naaet IV (d.v.s. rystelsen er merket ogsaa af per- soner i virksomhed, lette gjenstande klirrer, og det knager i husets bjelker), kun i et eneste tilfælde har et skjælv rent lokalt havt styrke V (jordrystelsen i Nordfjord og Søndmøre, 28de februar kl. 8 f. m. Følgende strøg er rystet i aarets løb: 1. Ekersundstrakten, lite januar kl. 2% e. m. 2. Romerike, 25de januar kl. ca. 2 f. m. 3. Sand i Ryfylke, 30te januar kl. 7.15 e. m. 4. Listertrakterne, 15de februar kl. ca. 2. f. m. 5. Volden paa Søndmøre, 28de februar kl. 12.15 f. m. 6. Nordfjord og Søndmøre, 28de februar kl. 8 f. m. 7. Stjørdalen, 3die mars kl. 3 å 4 f. m. 8. Bremanger, 3die mars kl. 7, f. m. 9. Jarlsberg og Larviks samt Smaalenenes amter, i5de mars kl. 8.59 f. m. 10. Bjørnør pgd. i Nordre Trondhjems amt, 2den april ca. 7 f. m. 11. Bremangerpollen i Søndfjord, 2den april kl. 2.08 e. m. 12. Førde i Søndhordland, 4de april kl. 11—12 e. m. 13. Sørburøen, Froøernes øgruppe, 18de april kl. 6.11 f. m. 14. Ytre Søndfjord, 29de april kl. ca. 3 f. m. 15. Vats og Nerstrand i Ryfylke, 10de mai kl. ca. 6 e. m. 16. Ytre Søndfjord og ytre Sogn, 16de juni kl. 1.40 f. m. 17. Nesøy i Helgeland, 18de juli kl. 12.47 f. m. * -18. Ytterøerne i Søndfjord, 26de september kl. 10.57 e. m. 4 Carl Fred. Kolderup. | Jo 19. Selje i Nordfjord, 21de oktober kl. ca. 8 f. m. 20. Hvaler og Fredrikstad med omegn, 25de oktober kl. ca. 37 e. m. 21. Ytterøerne i Søndfjord, 27de oktober kl. 4.38 f. m. 22. Bøium i Fjærland, 9de november kl. 4.37 e. m. 23. Struten fyr i Onsø, 13de desember Kl. 10.40. 24. Frøien og Ytterøerne i Søndfjord, 15de desember kl. 6.10 f. m. 25. Lindaas i Nordhordland, 20de desember kl. 9.10 f. m. 26. Sammesteds, 20de desember kl. 9.40 f. m. 27. Kvinnherred, 21de desember kl. ea. 77/» f. m. Med hensyn paa fordelingen er at merke, at 10 jordrystelser, altsaa omtrent en trediedel af samtlige aarets jordrystelser falder paa det saakaldte Fjordenes jordskjælvsstrøg der omfatter de ydre — dele af Søndfjord og Nordfjord samt tilstødende dele af Søndmøre og Sogn, dette strøg pleier som oftest at opvise de fleste jordry- stelser. Det andet vestnorske jordskjælvsstrøg, der omfatter den sydvestlige del af Søndre Bergenhus amt og Ryfylke, har iaar 4 rystelser at opvise, og det i almindelighed lidet udprægede jord- skjælvsstrøg paa Sørlandet kun 2. Hvad der er paafaldende er, at det nordnorske jordskjælvsstrøg kun har en eneste liden lokal rystelse. Strøget omkring Kristianiafjorden, som siden det store jordskjælv den 23de oktober 1904 stadig har havt endel jordrystel- ser, omend antallet har været i aftagende, har i 1909 3 rystelser, hvoraf de to tilhører den ydre del af fjorden. Af de øvrige til- hørte 3 vestlandet udenfor de egentlige jordskjælvsstrøg og 3 Trond- hjems stift, som ellers pleier at være særdeles roligt i seismisk henseende. | Efter denne almindelige 'oversigt vil jeg saa omtale nærmere de enkelte jordrystelser, som jeg tager i kronologisk orden. 1. Jordrystelse i Ekersundstrakten den flte januar kl: 2 em Rystelsen er merket i Ekersund og paa flere gaarde paa Eker- øen. En mand paa Seglem, en af de yderste gaarde paa HKkerøen, berettet, at han først hørte en tordenlignende lyd og derefter følte, at huset rystede; rystelsen var dog saa svag, at dersom han ikke — havde siddet rolig og skrevet, vilde han neppe have merket den. — 1910] Jordskjælv i Norge i 1909. 5 I et af nabohusene klirrede ovnen. Paa gaarden Seidland længere inde paa øen ramlede en del af et stengjærde ned paa denne tid. Bevægelsen karakteriseres i almindelighed som en skjælvning. Styr- ken kan sættes til III og IV efter Rossr-Forzrs skala. Efter ind- hentede oplysninger fra Klungland st., Helvik st. og Ekerø fyr er jordrystelsen ikke merket der. Beretninger om rystelsen haves fra overretssagfører FRIELE, fyrvogter ALFRED BRANDT og stationsmesterne KJELLBERG, SVEND- SEN og HANDEGAARD. | 2. Jordrystelse paa Romerike den 25de januar Kles. 2 £. m-. Beretninger om denne rystelse haves fra frk. LoursE MØrcH, der ved denne anledning opholdt sig paa Jesseim samt fra hr. Our Sunp»By jnr., Gardemoen. Paa Jesseim vækkedes frk. MørcH af et sterkt knald, som om magasinovnen i værelset nedenunder eks- ploderte; de øvrige personer i huset sov. Paa Gardemoen vækkedes flere af rystelsen; kakkelovner og lamper klirrede. Styrken kan her sættes til ca. IV. Bevægelsesretning kan ikke opgives. Der hørtes et svagt døn. 3: Jordrystelse i Sand i Ryfylke den 30te januar Kl. 7.15 e. m. | Der merkedes af flere folk en heftig vaklende bevægelse, der syntes at komme fra sydvest og forplante sig i nordøstlig retning. Omtrent samtidig hermed hørtes en lyd som af en svag underjor- disk torden. Denne varede ca. 8 sekunder, efter at rystelsen var forbi. Rystelsen, der varede i omtrent 40 sekunder, havde ingen virkninger. Den maa sandsynligvis have været meget lokal, da den efter indløbne meddelelser fra Nerstrand, Jelsa og Suldal ikke er merket der. Meddelelser haves fra agronom Å. NESHEIM, gaard- bruger Lars VasHUs, sogneprest SoLHEIM og landbrugslærer ÅAR- STAD. 6 Carl Fred. Kolderup. — [No. 8 4. Jordrystelse i Listertrakterne den 15de feurudg Kl. 68.2 40. Rystelsen indtraf ved 2 tiden om natten og varede efter for- skjellige meddelelser fra 20 til 30 sek. Bevægelsen er tildels ka- rakteriseret som bølgeformig, dels som en skjælvning. Retningen havde i de fleste tilfælde været umulig at bestemme. Fra Flekke- fjord berettedes der, at bevægelsen kom fra syd og forplantet sig mod nord. Det ledsagende lydfænomen betegnes som underjordisk dur, fjern torden, susen og vedholdende rullen. Rystelsens styrke kan gjennemgaaende sættes til IV. I Kvaas i Lyngdal vækkedes folk, huse skjalv og døre klirrede. I Farsund vækkedes enkelte mennesker; men der kunde her paa grund af den sterke storm ikke høres, om løse gjenstande klirrede. I Herred prestegjæld klirrede lette gjenstande og hængelamper svingede, derimod faldt ingen gjen- stande overende. I Flekkefjord vækkedes nogle faa mennesker af rystelsen, der her syntes at være svagere. Ved Lille-Prestskjær fyr ved Rekefjord hørte man kl. 2.08 f. m. en vedholdende rullen, som varede i omtrent 50 sek., derimod merkedes her ingen be- vægelse. Om bevægelsen meddeler fru distriktslæge RezHorst i Kvaas (ca. 15 km. fra sjøen): ,Jeg havde følelsen af, at huset gled op- over dalen fra syd mod nord paa jevne bølger. Jeg talte 7 bølger, alle varede lige længe, ca. 3 å 4 sek. Ingen lyd hørtes, kanske paa grund af den sterke storm, heller ikke nogen egentlig rystelse I huset, men en lem paa gangen, som fører til loftet, klapped regel- mæssig 1 takt med bølgerne.* Rystelsen er ifølge indhentede oplysninger ikke merket i Mandal, Kvinesdal, Hægebostad, Søndre Katland fyr ved Farsund, Lister fyr eller Varnes fyr. Meddelelser haves fra fru distriktslæge Rrr- HORST, Skolebestyrer SALVESEN, Sogneprest TØNNESEN, adjunkt SAN- NERUD, fyrvogter GJERTSEN, skolebestyrer FRANZEN, sognepresterne L. R. LANDMARK og WIBORG samt fyrvogterne SØRENSEN, BRYDE og PAULSEN. 5. Jordrystelse i Volden paa Søndmøre den 28de februar kl ca. 1254 m Efter meddelelser fra apotheker KorrstaD og lensmand Aarø merkedes der ved nævnte klokkeslet i Volden en noksaa svag jord- 1910] Jordskjælv i Norge i 1909. 7 rystelse, der betegnedes som en langvarig skjælvning, som forplan- tede sig fra nord mod syd. Der hørtes samtidig en lyd som af en sterk torden, og det durede usædvanlig sterkt i traadene for elek- trisk kraftledning, der var fæstet i væggen. 6. Jordrystelse i Nordfjord og paa Søndmøre den 28de februar kl. 8 f. m. Denne jordrystelse er merket paa Nordfjordeid (amtsskolelærer Karpnor), Hornindal (sogneprest ANDERSEN), Austefjord (S. M. Danne), Ørsten (lensmand Frypast), Volden (lensmand Aarø). Fra følgende: steder haves beretning om, at rystelsen ikke er følt: Stryn (Farnzs), Staarheim (kirkesanger Born), Daviken (sogne- prest Erpr), Vannelven (lensmand WipsTtrrn), Utstein (lensmand Monpznzs), Hjørundfjord (sogneprest Rise), Rovde (LIseTH). Tidsangivelserne for rystelsens indtræden dreier sig om kl. 8 f.m. Den nøyiagtigste tidsangivelse haves fra Nordfjordeid, hvor tiden bestemtes til mellem kl. 7t 591/2m og kl. 8 f. m. Bevægelsen, der betegnedes som en skjælvning, ledsagedes af en dur, der i almindelighed er sammenlignet med den som fore- kommer, naar der kjøres paa frossen landevei. Rystelsens styrke har været lidt forskjellig paa de forskjellige steder, den synes at have været størst i Austefjord, hvor jord- skjælvet er merket af den hele befolkning, og hvor den vistnok maa sættes til V efter Rossr-ForzrLs skala; de øvrige steder har ikke styrkegraden været høiere end IV og III. Bevægelsens forplantningsretning har det som sedvanlig været vanskeligt at fastsætte. I Austefjord opgives V.—9., I Ørsten n.v. —8.ø., 1 Volden n.—s. Af rystelsens karakter forøvrigt vil man faa et indtryk ved at læse et kort uddrag af enkelte af beretningerne. Hr. amtsskole- lærer KarpHor paa Nordfjordeid skriver: ,Egentlig var her 2 stød med */> times mellemrum. Det første stød var det svageste og hørtes kun som en sterk dur. Det andet var meget sterkere, men man kunde dog næsten ikke merke nogen rystelse i første etage av det hus, hvori jeg laa, i anden etage føltes det sterkere. Det mest fremtrædende var den meget sterke dur, omtrent som naar der kjøres paa haardfrossen mark. Duren var sterkest under den første del av rystelsen og blev lidt efter lidt svagere.* I Hornindal var 8 Carl Fred. Kolderup. [No. 8. rystelsen ogsaa svag og merkedes kun af faa af befolkningen. I Austefjord paa Søndmøre var den derimod betydelig sterkere og merkedes her af den hele befolkning. I Volden var bevægelsen svagere; man merkede en klirren af løse gjenstande og enkelte syntes, at sengene bevægede sig lidt. Der føltes 2 særskilte rystelser. med omtrent 15 minutters mellemrum. Om rystelsen i Ørsten skriver lensmand FLypaHL: ,Omtrent over hele bygden merkedes et jord- skjælv, som forplantede sig i sydøstlig retning. Det hørtes som kjøring med vogn paa barfrossen vei; somme steder noget fjernt, andre steder nærmere og sterkere og som en svag, noget hakkende tramp i gulvet. Kjøkkengjenstande klirrede svagt, det knakk i ovne, hængelamper dirrede, men ingen gjenstande faldt overende. Enkelte er blevet vækket, andre ikke. Der merkedes ? omtrent lige sterke rystelser af 1 minuts varighed og med nogle minutters mellemrum. Enkelte antager, at mellemrummet var omtrent et. kvarter. * 7. Jordrystelse i Stjørdalen den 3die mars kl. 3 å 4 f. m. Jordrystelsen er iagttaget paa Værnesmoen (nord for Stjørdals- elven mod Stjørdalshalsen) og Prestmoen (nord for elven og øst for prestegaarden). Bevægelsesretningen kan ikke angives. Paa begge de omhandlede steder klirrede lette gjenstande, og paa Prestmoen rystede ovnene. Umiddelbart foran jordskjælvet gik en durrende lyd. Jordrystelsen er kun merket i enkelte huse. Ved forespørgsler er det konstateret, at rystelsen ikke er merket i Hegre og i Mer- aker. Meddelelsen om rystelsen haves fra sogneprest BErcr I nordre Stjørdalen. Qgsaa natten forud skal der i disse trakter være merket en jordrystelse. 8. Jordrystelse paa Bremanger den 3die mars kl. 7 f. m. Lærer Hørnzs har meddelt, at man den 3die mars kl. 77, f. m. i Bremangerpollen merkede en svag rystelse, som forplantede sig fra n.v. mod s.ø. og som ledsagedes af en lyd, der nærmest kan betegnes som en underjordisk torden. Meddeleren, der var ude paa sjøen, merkede ikke noget til den langsomme skjælvende bevægelse, men hørte den tordenlignende lyd. 1910] Jordskjælv i Norge i 1909. 9 9. Jordrystelse i Jarlsbergs og Larviks samt Smaalenenes amter den 15de mars kl. 8.59 f. m. Foranlediget ved de første avisnotiser om denne rystelse ud- sendtes talrige forespørgsler til de rystede distrikter, hvorved jeg opnaaede at faa en sod oversigt over rystelsens udbredelse. Der haves nu beretning om, at rystelsen er følt eller det den ledsagende lydfænomen er hørt paa følgende steder: Larvik, Kjærringvik, Sand- herred, Tjømø, Nøtterø, Horten, Hjellebøl st. i Høland, Askim, Rødenes, Rakkestad, Skiptvet, Vaaler, Jeløen, Rygge, Onsø, Glem- minge, Sarpsborg, Borge, Fredriksstad, Skjeberg, Hvaler, Torbjørn- skjær, Ømark, Aremark, Tistedalen, Fredrikshald og Id. Fra endel af disse distrikter og byer foreligger der flere indberetninger. End- videre er det ved forespørgsler konstateret, at rystelsen ikke er merket paa følgende steder: Skien, Langesund, Fredriksværn, Færder, Ramnes, Sande, Borre, Holmestrand, Svelvik, Filtvet, Digerud- grunden, Urskog, Hemnes, Setskogen, Spydeberg, Krogstad og Strømtangen fyr. Som det af dette vil fremgaa er i Jarlsberg og Larviks amt kyststrækningen fra Larvik til Horten rammet af rystelsen, der ikke synes at have forplantet sig noget ind i landet. Paa østsiden af fjorden har jordrystelsen udelukkende været ind- skrænket til Smaalenenes amt. Kun fra et af de nordligste preste- gjeld i amtet (Spydeberg) foreligger der meddelelse om, at man ikke har merket noget, hverken til rystelse eller lyd. Fra Akershus amt foreligger der fra Hjellebøl st. i Høland en beretning om, at man der ved ovennævnte tidspunkt har hørt den underjordiske dur, men intet har merket til rystelsen. I enkelte aviser sees en meddelelse om, at man paa Fidskogen i Hedemarkens amt ved 9-tiden skal have merket et jordskjælv, som varede i ca. 5 sekunder og var saavidt sterkt, at husene rystede, og vinduesruderne klirrede. Nær- mere efterretninger har det ikke lykkedes at faa herfra, og da tiden for rystelsens indtræden i en avis sættes til kl. 9.45 f. m. er det tvilsomt, om dette er den samme jordrystelse, som den nu beskrevne; særlig naar der tages hensyn til, at der fra strøget mellem Smaa- lenene og Eidskogen haves flere meddelelser om, at rystelsen ikke er lagttaget der. Fra flere steder er det berettet, at man ikke har følt rystelsen men kun iagttaget lydfænomenet, saaledes fra Nøtterø, Hjellebøl i Høland, Jeløen, Vaaler, Skiptvet, Borge, Ømark og Torbjørnskjær. Det synes at være værd at lægge merke til, at 10 Carl Fred. Kolderup. [No. 8 — rystelsen ikke er følt paa de ude i havet liggende fyr Færder og Torbjørnskjær; paa Torbjørnskjær hørte man en lyd som af en vognrullen, paa Færder aldeles intet. Efter avismeddelelser skal rystelsen være følt i Sverige baade i Bohuslen og Dalsland. Rystelsen synes at være indtruffet omtrent samtidig over hele det rystede strøg. Tiden angives i de fleste tilfælde til ca. 9 f. m., fra Fredrikshald og Prestebakke st. angives tiden med bestemthed til kl. 8.59 f. m., og da man paa de begge her nævnte steder har havt anledning til at kontrollere sine uhre, har jeg fundet det rigtigst at betragte dette klokkeslet som tidspunktet for jordskjælvets ind- træden. De forskjellige tidsangivelser berettiger ikke til at oe nogen slutninger angaaende jordskjælvets udgangsstrøg. Man har overalt kun merket en rystelse, og varigheden af denne er anslaaet fra 1 sekund og til henimod 15 sekunder paa de for- skjellige steder. Bevægelsen er overalt karakteriseret som en skjælvning; kun i Asak (ved Tistedalen) er anført et sterkt stød. De forskjellige retningsangivelser har en forholdsvis liden be- tydning; gjennemgaaende angives dog i de nordlige strøg af det østlige omraade bevægelsen at være kommet fra s. eller s.v. I modsætning hertil angives bevægelsen i Asak at være kommen fra n.v. og ved Prestebakke at være kommet fra n. Da bevægelses- retningen imidlertid er saa vanskelig at fastsætte, tror jeg dog ikke, man skal vove at drage nogen slutninger af det foreliggende materiale. Rystelsens styrke har selvfølgelig været noget forskjellig paa de forskjellige steder. Ialmindelighed har den været saa sterk, at den har bragt lettere gjenstande til at klirre; styrken maa da sættes til IV efter Rossr-Forzrs skala. Denne grad (IV) har rystelsen opnaaet paa følgende steder: Larvik, Kjærringvik, Tjømø, Rødenes, Rakkestad, Rygge, Fredrikstad, Skjeberg, Hvaler, Aremark, Tiste- dalen, Fredrikshald, Id og Prestebakke. I Horten, Askim og Sarps- borg synes rystelsen ikke at kunne sættes til høiere grad end III. Som allerede før meddelt er der adskillige steder, hvor man over- hovedet ikke har merket rystelsen, men kun hørt lyden. Den ledsagende lyd er dels betegnet som torden, dels som vogndur, dels som underjordisk rullen o. s. V. 10. Jordrystelse i Bjørnør prestegjeld den 2den april kl. ca. 7 f. m. Jordrystelsen er iagttaget over hele prestegjeldet og var paa enkelte steder saa sterk, at den bragte ovnene til at klirre. Der — 1910] Jordskjælv i Norge i 1909. tå berettedes fra Osen, at den indlededes med et sterkt smeld som af et kanonskud. Enkelte syntes at lyden kom fra øst, andre mener at den kom fra syd. Tiden for rystelsens indtræden kan desværre ikke angives med større nølagtighed end til lidt før kl. 7. Meddelelser om rystelsen haves dels fra avisnotiser, dels fra en beretning fra sogneprest KLøvsTAD. Ved talrige udsendte forespørgsler er det bragt paa det rene, at rystelsen ikke er merket paa følgende steder: Frøya (lensmand THORGAARD), Ørlandet (lensmand GUNDAHL), Leksviken (sogneprest Wormpaanr), Beitstaden (sogneprest H. Støp), Aafjord (lensmand STEEN), Bjugn (lensmand Ramstap), Halten (fyrvogter JAKOBSEN), Sauøen (I. VErkKLAND), Flatanger (lensmand InDBryn), Rødø (fyr- vogter RASMUSSEN), Namsos (lensmand STEkN). 11. Jordrystelse i Bremangerpollen den 2den april Kl. 2.08 e. m. Ved nævnte tidspunkt merkedes en langsom bølgeformig be- vægelse, som syntes at forplante sig fra nordøst mod sydvest. Be- vægelsen var saa svag, at den ingen særegne virkninger fremkaldte; styrkegraden maa nærmest sættes til III. Der hørtes samtidig en underjordisk torden. (Lærer Høres). 12. Jordrystelse i Førde i Søndhordland den 4de SPE 1 SSA TE Af enkelte personer merkedes et par svage rystelser, der føltes som en gyngende bevægelse. Den første av disse var sterk nok til at vække en sovende. Rystelsen var ikke ledsaget av noget drøn (kommunelæge KRISTENSEN). 13. Jordrystelse paa Sørburøen, Froøerne, den 18de april kl 6.11 f. m:. Til denne tid merkedes af flere en syngende bevægelse, der varede 1 3 å 4 sekunder. Den ledsagedes ikke af nogen lyd og var ikke sterk nok til at bringe lette gjenstande til at klirre (post- aabneren, Sørburøen). 19 12 Carl Fred. Kolderup. 14. Jordrystelse i Ytre Søndfjord den 29de april kl. ca. 3 tm ; Rystelsen er iagttaget i Bremangerpollen (lærer Hørnzs), Kvan- hovden fyr (fyrvogter JOHANNESSEN), Stabben fyr (fyrvogter Høyer), Florø (E. Evensen, forskjellige avismeddelelser), Ytterøens fyr (fyr- vogter Farck), Eikefjord (ABr. Storøy), Dale (frk. Nikka Vonen). I Selje og Askevold har man ifølge modtagne meddelelser intet merket til rystelsen. Bevægelsen, der er betegnet som en skjælvning eller en bølgebevægelse, varede efter de forskjellige iagttageres mening 3—8 sekunder. Angaaende forplantningsretningen kan meddeles, at man i Bremangerpollen og Dale angav, at rystelsen kom fra nordvest, paa Kvanhovden opfattedes den som kommende fra vest, og paa Florø fra sydøst. Man skulde efter dette være nærmest tilbøielig til at opfatte udgangszonen som liggende lidt ude i havet, men da bevægelsesretningen er saa vanskelig at fastsætte, bør man være forsigtig med at drage slutninger i den henseende. Rystelsens styrke kan omtrent overalt, hvorfra man har be- retninger, sættes til IV efter Rossi-ForzLs skala. I Eikefjord har man ikke hørt nogen lyd, men ellers har man hørt en underjordisk dur, der ledsagede rystelsen. De fleste tidsangivelser er omtrentlige, kl. henimod 3 eller kl. ca. 3, fra Ytterøerne angives kl. 2.29 sand tid. 15. Jordrystelse i Vats og Nerstrand i Ryfylke den 10de mai kl. ca. 6 e. m. | Landhandler HatteLaAND i Qhmsosen i Vats meddeler, at rystelsen ilagttoges over hele bygden og var saa sterk, at vinduer og ovne klirrede, og tagstenene paa husene tydelig bevægede sig. I Nerstrand, hvor rystelsen er bemerket paa Tvedt og paa preste- gaarden, var rystelsen ifølge meddelelse fra landbrugsskolelærer AARSTAD adskillig svagere, idet man her ikke kunde iagttage nogen klirren af lettere gjenstande. Styrken maa da i Vats sættes til IV og i Nerstrand til III. Den ledsagende lyd er delvis betegnet som vognrammel, delvis som fjern torden. Retningsangivelserne er som sædvanlig usikre; i den nordligste del af det rystede strøg — (Vats) antog man, at bevægelsen kom fra nordvest, i den sydligste — del (Nerstrand) formodedes den at komme fra sydvest. 1910] Jordskjælv i Norge i 1909. 13 16. Jordrystelse i ytre Søndfjord og ytre Sogn den 16de juni Kl od. m. Jordrystelsen eller den ledsagende lyd er iagttaget paa Stabben fyr ved Florø (fyrvogter Høyzr), i Florø (res. kap. JANKE), paa Kumle (kirkesanger J. AskEvounn), i Dale (frk. Nikka VONEN) og paa Utvær fyr (fyrvogter EnaGH). Paa de 4 førstnævnte steder merkede man baade bevægelsen og hørte det ledsagende lydfænomen; paa det sidste sted hørte man kun lyden, der her betegnedes som en underjordisk torden af ca. 30 sekunders varighed, og som fuld- stændig lignede en lyd som hørtes den 9de juni kl. 8.15 f. m.; denne sidste kjender man dog ikke til har været samtidig med nogen jord- rystelse. Man har meddelelser om, at rystelsen ikke er iagttaget i Stavang, Naustdal, Bygstad, Hersvik (Sulen), Guddalen og Hylle- stad; ved hjælp af disse meddelelser kan det rystede omraade saa nogenlunde kartlægges. Paa Kumle paa Atleøen opfattede man rystelsen som kommende fra s.s.v. og paa Utvær som kommende fra n.v. Hvis disse obser- vationer er korrekte, skulde altsaa arnestedet været at søge ude i havet mellem disse steder. I modsætning hertil staar meddelelsen om, at rystelsen i Dale forplantede sig fra øst mod vest. Her skulde man da have ventet den stik modsatte retning, nemlig fra vest mod øst. Det sidste vilde forøvrigt ogsaa have passet bedst af den grund, at alle de rystede steder ligger vest for Dale, og at rystelsen ikke har udbredt sig saa langt øst som til Bygstad, ca. 13 km. øst for Dale. Rystelsens styrke er karakteriseret ved, at løse gjenstande klirrede, styrkegraden kan altsaa sættes til IV. Dette gjælder de tre steder, hvorfra man har nøiagtigere meddelelser (Stabben, Kumle og Dale). Varigheden er i Dale anslaaet til 6—8 sekunder, paa Utvær, hvor man kun hørte et drøn, til ca. 30 sekunder. Lyden er karakteriseret som underjordisk torden. 17. Jordrystelse paa Nesøy i Helgeland den 18de juli Kl 1247 fm. Der kjendtes en længere skjælvende bevægelse, som kom fra nordvest og forplantede sig mod sydøst. Ingen lyd. hørtes. (SIG- VARD Å. SELJEDAL). 14 Carl Fred. Kolderup. [No. 8 18. Jordrystelse paa Ytterøerne i Søndfjord den 26de sep- tember kl. 10.57 e. m. Man merkede en svag skjælven, som forplantede sig fra vest mod øst og varede i ca. 6 sekunder. Den ledsagedes av en ved- holdende rullen (fyrvogter FarLck). Rystelsen er ikke merket i Kinnesund (lærer Anda paa Skorpen (postaabner Henrik Skorpen) eller i Askroven (lærer M. SUnnDg). 19. Jordrystelse i Selje prestegjeld den 21de oktober Ga: GV . Meddelelse om denne rystelse eller den den ledsagende lyd haves fra Honningsvaag yderst paa Statlandet (lærer MaTHtas VErR- EIDE), Drage (PeDer A. Q. Fvurz), Stokkevaag (lærer O. H. Heste- NÆS), Barmen (lærer H. KvernvIk) og Raudeberg (lærer R. FaGzr- LID). Samtidig haves meddelelser om, at rystelsen ikke er merket i Hove, Eide og Moldestad skolekredse, der alle ligger omkring Selje kirke, samt i Revikens skolekreds yderst paa Vaagsøen. Hvis man paa et kart i lidt større maalestok skulde trække grænserne for det rystede omraade, vilde disse vise et temmelig uregelmæssigt forløb, og navnlig vilde det synes eiendommeligt, at rystelsen eller den ledsagende lyd ikke var observeret i skolekredsene omkring Selje kirke. Der er imidlertid herved at merke, at der netop denne dag blæste en sterk storm, saaledes at mange, paa grund 5 de sterke stormkast, ikke lagde merke til jordrystelsen. Nøiagtige tidsangivelser haves ikke; der angives kl. lidt før 8, mellem kl. '/28 og 8 og omtrent kl. 8. Der haves kun en angivelse af forplantningsretningen, nemlig fra Stokkevaag, der ligger paa Statlandets østside omtrent øst for Selje kirke. Der angives herfra, at drønet kom fra nord og for- plantede sig mod syd; der merkedes her ingen bevægelse. I Hon- ningsvaag, Drage og Barmen var rystelsen saa sterk, at løse gjen- stande klirrede (IV); i Raudeberg merkedes ingen saadanne virk- ninger (III). Fra Raudeberg berettedes, at en del mennesker hørte en slags brusende lyd og merkede en svag, kort rystelse, hvis forplantningsretning ingen med sikkerhed kunde fastsætte; det hele stod kun paa et øieblik og för ligesom forbi. 1910] Jordskjælv i Norge i 1909. 15 Det ledsagende lydfænomen er betegnet som drøn, brusen o. I. Paa flere steder har man ikke iagttaget lydfænomenet paa grund af stormen. 20. Jordrystelse paa Hvaler og i Fredrikstad med omegn den 25de oktober kl. ea. 3'2 e. m. Ifølge meddelelse fra Fredrikstad, Skjerhalden paa Hvaler og Struten fyr har man paa disse steder iagttaget en jordrystelse. I Skjeberg, øst for Fredrikstad, har man til samme tid hørt en rul- lende, dump dur, men ikke merket nogen bevægelse. Ved fore- spørgsler er det bragt paa det rene, at rystelsen ikke er merket i Eidsberg, Rakkestad, Gautestad, Ise, Dilling, Rygge, Raade, Gre- aker, Tune, Torbjørnskjær, Færder og Aspedammen. Rystelsen har været forholdsvis svag og kun lokalt opmaalt styrkegrad IV. Saavel fra Hvaler som fra Fredrikstad meddeles der, at man hørte en rullende during, der kom ind fra havet og ledsagedes av en forholdsvis svag rystelse. Rystelsens udgangszone kan i tilfælde neppe have ligget langt ude i havet, da man paa Færder og Torbjørnskjær fyr, som ligger paa en linje sydvest for Hvaler, hverken har merket nogen bevægelse eller hørt nogen lyd. Meddelelser om jordrystelsen haves fra sogneprest PAHLz, fyrvogter NANNESTAD og hr. S. H. BRYNILDSEN. 21. Jordrystelse paa Ytterøerne i Søndfjord den 27de oktober kl 438 fm Iagttagelsen sjordes av fyrvogter Fanok i fyrtaarnets lygterum. Der merkedes et kort stød, som bevirkede, at eu træskammel, som stod under bordet i lygterummet faldt mod væggen. Samtidig hørtes et kort knald. 22. Jordrystelse paa Bøium i Fjærland den 9de november kl. 4.37 e. m. Ved ovennævnte tidspunkt føltes to svage, bølgeformige bevæ- gelser med 3 sekunders mellemrum. De forplantede sig fra nord- vest mod sydøst. Rystelsen var saa svag, at den ikke vilde kunne 16 Carl Fred. Kolderup. merkes af folk, der var optaget af et arbeide. Ingen lyd hørtes. (Gaardbruger Ivar Børvm). 23. Jordrystelse paa Struten fyr i Onsø den 13de desember kl 10-em. I fyrstationen paa Struten, der ligger ca. 22 km. syd for Fre- drikstad, merkedes i fyrværelset i 2den etage 3 stød med omtrent et sekunds mellemrum mellem hvert. Stødene kom nedenfra i vest- nordvestlig retning. Ingen virkninger foraarsagedes (III), og ingen lyd hørtes. (Fyrvogter NANNESTAD). Rystelsen maa vistnok have været ganske lokal, idet den ikke er merket hverken paa Fugle- huk, Torgauten, Papperhavn eller Asmaløen. 24. Jordrystelse paa Frøien og Ytterøerne i Søndfjord 15de desember kl. 6. f. m. Bevægelsen er paa begge steder betegnet som en bølgende be- vægelse, hvis varighed paa Ytterøerne sattes til 6 sek., og som her forplantede sig fra sydvest mod nordost; paa Frøien var man min- dre sikker paa retningen. Styrkegraden kan paa Mærø og. Frøien sættes til IIT og paa Ytterøerne til IV. Den ledsagende lyd er paa Frøyen betegnet som en underjordisk torden og paa Ytterøerne som en vedholdende rullen. Beretning om denne rystelse haves fra sogneprest GUNNAR QLSEN og fyrvogter FaLck. Endvidere haves fra Askroven kreds (lærer M. Sunpz) og fra Botnene skolekreds (lærer ØvreBoTTEN) samt fra Stavang (kirkesanger Hovz) medde- lelse om, at jordrystelsen ikke er merket her. Noget tidligere paa natten nemlig mellem kl. 2 og '/2 8 skal man derimod, paa sidstnævnte sted, have merket en svag skjælv- ning; det har imidlertid trods flere henvendelser været mig umulig at faa nærmere oplysninger om denne. 25 og 26. Jordrystelse i Lindaas den 20de desember kl. 9.10 og kl. 9.40 f. m. | Beretninger om denne rystelse haves fra lærer STORDAL, der sammen med en del av sine elever iagttog rystelsen i Loftaas skole- 1910] Jordskjælv i Norge i 1909. : di hus. Af skolens 18 elever merkede de 4 den første rystelse og følte, at huset dirrede sagte i ca. 3'/4 min. Den anden rystelse kl. 9.40 føltes som 2 sterkere stød, der begge efterfulgtes af en svag dirrende bevægelse, som bragte kuppelen paa lampen til at klirre. Denne rystelse merkedes av 7 børn; læreren merkede begge rystelser. Anden gang syntes rystelsen at forplante sig fra syd mod nord, medens det første gang var umulig at fastslaa retningen. Der hørtes ingen lyd. 27. Jordrystelse i Kvinherred den 21de december kl. ca. 1/» 09000, Beretninger herom haves fra lærer I. HaVnEeraas paa Hattle- stranden og lærer SeGLEIM paa Løvfaldstranden. Hr. HAVNERAAS merkede 2 stød med omtrent 3 å 4 sek. mellemrum; det sidste stød var sterkest og varede længst. Der hørtes som en fjern torden i vest. Lærer SeGLemm beretter, at en mand paa Løvfaldsstranden til samme tid hørte en ,don* i vest; nogen rystelse af selve jorden, han gik paa, merkede han ikke. [ Aarsand, Traa og Mundheim skolekredse har man efter indløbne meddelelser fra lærerne intet merket. Resumåé, Es wurden im Jahre 1909 in Norwegen 27 Erdbeben geföhlt, die såmmtliche sowohl mit Riicksicht auf Stårke als auf Verbreitung sehr unbedeutend waren. Es ist somit kein einziges Beben, das sich iiber ein grösseres Gebiet ausgedehnt hat, und 20 von den eingetroffenen Erdbeben miissen als ganz locale Frschitterungen bezeichnet werden. In den meisten Fållen war die Stårke IV nach Rossr-Forzrs Skala, sonst nur III. Von den 27 Erdbeben wurden 10, also mehr als ein Drittel, in den Kiistengegenden im nördlichsten Teile des westlichen Nor- wegens gefiihlt. Fs ist dies ein Gebiet, das wie es aus meinen friheren Berichten hervorgeht, verhåltnissmåssig håufig von klei- neren Erschiitterungen getrotfen ist. In dem anderen Erdbeben- gebiete des westlichen Norwegens (zwischen Bergen und Stavanger) sind 4 Erdbeben beobachtet, und 3 im siidöstlichen Norwegen, in den Umgebungen des Kristianiafjordes, das seit dem grossen skan- dinavischen Erdbeben am 23ten Oktober 1904 jåhrlich einige Frd- beben gehabt hat. Bemerkenswert ist, dass das nordnorwegische Erd- bebengebiet im Jahre 1909 nur ein einziges und vollståndig locales Erdbeben aufweisen kann. 2 Ersehiittterungen gehören einem kleinen, wenig ausgeprågten Frdbebengebiet im siidlichsten Norwegen; die ibrigen treten in Gegenden auf, wo Erdbeben sehr selten sind. Als eine allgemeine Regel gillt es, dass die Erdbeben in den Kiisten-' gegenden auftreten. Ich werde dann eine ganz kurze va Ubersieht tber die einzelnen Erdbeben geben. Die Zeit ist in mitteleuropåiseher Zonenzeit von Mitternacht bis Mitternacht, die Stårke nach Rossr- 3 Forezs Skala angegeben. Die Nummer sind dieselben wie die jenigen auf der Karte. (Planche I). ed 1910] Erdbeben in Norwegen im Jahre 1909. 19 «I Ekersund und Umgegend, liten Januar 14h 45m. (IIL-1IV). Romerike, mordöstlich vom Kristiamia, 25ten Januar ungefåhr 2h. - (IV). Sand in Ryfylke, 50ten Januar 19 15m. Local. III. Lister, 15ten Februar ungefåhr 2 Uhr. Die stårkste Erschiit- terung östlich von Farsund. In der Nåhe von Soggendal wurde ein dauerndes Rollen gehört. (IV). Volden auf Søndmøre, 28ten Februar Oh 15m. Local. III. Nordfjord und Søndmøre, 2?8ten Februar Sh. Im Austefjord V, sonst IV -und III. Stjördalen, östlich von Trondhjem, >ten Mårz 3 å 4 Uhr. Focal Til LV. Bremangerpollen, im westlichen Norwegen, 5ten Mårz 71 50m. Local. III. Die Gegenden an den beiden Seiten des Kristiamiafjordes, 15ten Mårz Sb 59m, Es ist dies das Erdbeben, das die grösste Ver- breitung hatte. Es wurde auch in den angrenzenden Teilen von Schweden gefihlt. Bemerkenswert ist, dass die Frsehiit- terung nicht auf den åussersten Inseln verspirt wurde. (IV). . Björnor, nördlhieh vom Trondhjem, 2ten April ungefahr 7 Uhr. (IV). Bremangerpollen, im westlichen Norwegen, 2ten April J4h 8m, Bocal: (III). Forde, nordöstlich vom Haugesund, ten April zwischen 25h og 246. Local. (ID. Sörburö, mnordwestlich von Trondhjem, I18ten April 6å 1fm. Local. (ID). Die Kiistenregion Söndfjords, 29ten April ungefåhr 5 Uhr. (IV). Vats und Nerstrand in Ryfylke, 10ten Mai ca. 18h, (IV und IHT). . Die westlichsten Teile Søndfjords und Sogns, 16ten Jum 11 40m, (IV). . Nesoöy im Helgeland, 18 Juli Oh 47m, Local. (III). Ytterøen, westlich von Florö, 26ten September 22h 57", Local. (III). Selje im Nordfjord, 2lten Oktober ungefåihr 8 Uhr. (IIL—IV). . Hvaler und Fredrikstad mit Umgegend, 2?5ten Oktober unge- fåhr 15» 30m. (IIT—IV). Ytteröerne, westlich von Florö, 27ten Oktober 4h 38m. Local. (IV). 26. 27. Böium in Fjærland. 9ten November 161 37". Local. Struten Leuchtturm bei Fredrikstad, 15ten Dezember | Local. (III). eg Fröien und Ytterøerne, in Söndfjord, Zöten Desombe (IIT—-IV). 2 Lindaas, 40 Km. nör dlich von Bergen, 20ten Denon Local. (III). Å Lindaas, 20ten Dezember 9h 40m, Local. TV) Kvinnherred, siidöstlich von Bergen, 21 Desember ung på ja 508): ag Registrierungen an der seismischen Station in Bergen im Jahre 1909. Von Garl Fred. Kolderup. Die Station ist in einem Kellerraum in Bergens Museum ein- gerichtet. Die geographisehe Lage ist 60% 23" 45” n. Br. und 59 18' 18” ø. L., die Meereshöhe betrågt ungefåhr 20 M. Man besitzt zwei Strassburger Horizontalschwerpendel, von denen das eine in der Richtung Nord—Sid (A), das andere in der Richtung Ost— West (B) eingestellt ist. Im EFrdbebenverzeichniss sind folgende Abkiirzungen ange- wendet: Vi = erster Vorlåufer, Va —= zweiter Vorlåufer, B = Beginn des Hauptbebens, P = Periode, 2 A = Doppelte Ampli- tude. Zeit = mittlere Greenwichzeit, gezåhlt von Mitternacht bis Mitternacht. Es sind hier nur diejenigen mikroseismischen Bewegungen angefiihrt, die von beiden Pendeln registriert sind. Mårz 20. Sehr scehwache mikroseismisehe Unruhe zwischen Ob und 1b sammt zwischen 8b und 121, April 23. Das grosse iberische Erdbeben: Vi = 17 45m 165, ME 500 23 B — 17n 52m, M —= 17 55m 548, H— 181 7m, Professor NAvVaRRO-NEUMANN, der das Material dieses Bebens bearbeitet hat, hat unsere Seismogramme geliehen und auf Grund- lage ihrer Registrierungen die Fortpflantzungsgeschwindigkeiten der verschiedenen Wellen in Kilometern pro Sekunde berechnet. Die Hesuliåte waren: vi = 7.2, Va = 4.1 und vs = 3.3. Mai 4. Sehr schwache mikroseismische Unruhe 6h—241, Mai 30. Einige Wellen 8h 29m 30s—8h 36m, =Äusserst sehwache mikroseismische Unruhe 11l—13b. Mai 31. Sehr schwache mikroseismiseche Unruhe 1l—181. Juni 1. Schwache mikroseismische Bewegung 19h 55m—20h, Jumi 3. Unruhe 211 38m—22h, Juni 7. Äusserst scehwache mikroseismisehe Unruhe ungefåhr 14h 30m, E Juni 8. Das grosse Seebeben bei Chile wurde von dem Pendel A deutlich registriert. Anfang 6b 36m 1925, Erstes Maximum 6h 44m 105, zweites Maximum 6h 47m 145, Ende 6h 54m 125. Das andere Pendel zeigte nur einige schwache Wellen. 1910] Erdbeben in Norwegen im Jahre 1909. Mr 29 4G Juni 24. Sehr schwache mikroseismisehe Unruhe 9h—13h, Juli 7. Verheerendes Beben in Buchara. Anfang 21. 49m 658, Erstes Maximum 211 58m 525, Zweites Maximum 22b 2m 65, Ende 221 25m 305. Als das erste Maximum erreicht wurde, war 2 Å = 926 m.m., wåhrend des zweiten 2 A = 195 m.m. Juli 19. Schwache mikroseismisehe Unruhe 1h—14h, Juli 50. Verheerendes Beben in Mexiko. Anfang 11h 3m 8s (einige sehr schwache Schwingungen), 11l1 32m 405 fingen einige lange Schwingungen an, es ist wahrscheinlich der Anfang der Haupt- bewegung. M, 11h 41», M» 111 43m 205, Mz 11h 54m 325, Fnde Ge nl August 4. Sehr schwache mikroseismische Unruhe 7h—171. August 11. Sehr schwache mikroseismisehe Unruhe 4h—24h, die bis August 12. 10h fortsetzte. August 15. Den ganzen Tag mikroseismische Unruhe, die bis August 14. 141 fortdauerte. August 20. Sehr schwache mikroseismisehe Unruhe 5h—18h. September 7. Sehr schwache mikroseismisehe Unruhe 2: —24h, September 8. Mikroseismische Unruhe 11—17) fortdauerte. September 22. Sehr schwache mikroseismische Unruhe 11—91. Oktober 6. Den ganzen Tag sehr schwache mikroseismische Bewegung, die mit Pausen bis nach dem 8. Oktober 141. Oktober 8. Starkes Erdbeben in Agram. Anfang der Haupt- — bewegung 10h 7m 278, Der Anfang und das Ende der registrierten Bewegung ist wegen der mikroseismisehen Unruhe schwer festzu- stellen. (Anfang vielleicht 10h 2m 195), Oktober 9. Sehr schwache mikroseismisehe Unruhe 1h—12h, Oktober 11. Mikroseismische Unruhe den ganzen Tag. Oktober 22. Mikroseismiscehe Unruhe 1h—19h, Oktober 24. Mikroseismische Bewegung 0h—24h, Oktober 25. Fortsetzung bis 14h 30m, Oktober 30. Sehr sehwache Unruhe 3h—12h, November 2. Sehr schwache Unruhe 1h—20h, November 14. Sehr schwache mikroseismisehe Unruhe 6h—131. November 17. Mikroseismisehe Unruhe 3b—15h. November 20. Mikroseismische Unruhe 19h1—24., November 21. Fortsetzung bis 141. Dezember 13. Sehr schwache mikroseismische Unruhe sh—7h, å Nordkap Magerø Or De "| Karasiok Varde Vadsø. An Å Å hi Øre Bergens Museums Aarbok 1910 Nr. B KART over NORSKE JORDSKJÆLV i Aaret 1909 af MERE Carl Fred. Kolderup Naiune P Reine På Kjærringg 7, Skumvær FoldenN ; Fauske, N Melø, Rødø) ee [7 Træne ng o Lovunden o% 2 ME 02 Herø 4 (Sandnæssjøen; Alsteno&/CN Je e Paosigeri Vega 5 9 & | Brønne NY eer de | på 97 Froidnåge 4 me Smolen! Mn net Geiranger ran I Randsf DE ønefos; 18 ristiania «Eidekogen AN een " Drø! KR n Kongsvinger Bergens Museums Aarbog 1910. Nr. 9. De norske busk- og bladlaver (Lichenes Thamno- et Phyllo-blasti Kzx.). Med angivelse av deres utbredelse særlig i det østenfjeldske Norge Av Bernt Lynge, Kristiania (Med 2 tekstfigurer og 7 plancher). Indledning. N aar jeg har valgt at begrænse opgaven til busk- og blad- laver, er jeg mig fuldt bevisst, at dette ikke er nogen moderne systematisk avgrænsning. Disse grupper indtar omtrent samme stil- ling som trær og busker blandt blomsterplanterne. De omfatter de — morfologisk set — høist utviklede laver, topperne av flere parallele utviklingsrækker. Det turde imidlertid være like saa berettiget at skrive en flora over denne lavgruppe som at skrive dendrologier. Dertil kommer et par specielle momenter, som her har været særlig avgjørende: at det har været muligt at skaffe det nødvendige materi- ale og at en saadan flora vil være av nogen interesse for et større publikum, idet de fleste av disse laver kan bestemmes uten mikro- skop. Det vilde føre for vidt her at opregne alle de botanikere, som har samlet lavarter i Norge og derved bidradd til at gjøre deres utbredelse kjendt hos os. Det har i tidligere dage væsentlig været svenske lichenologer, som har reist i Norge; deres fund er offentlig- gjort i Traore M. Frizs: Lichenographia Scamdinavica. I dette verk, som desværre ikke er fuldført, vil man finde samlet de fund, som var gjort til begyndelsen av 70-aarene. Det materiale, som ligger til grund for dette arbeide, er væsentlig samlet av prof. M. N. Brytt (sydlige og østlige Norge), forstmester J. M. Norman (næsten hele landet), overgartner N. G. Mor (Kri- stiania-trakten og Dovre) og overlæge F. Kr1ær (Telemarken, Nume- dal, Kristiania-trakten). I den senere tid har ogsaa stipendiat J. J. Havaas foretat betydelige indsamlinger, likesom han har bestemt store deler av forstmester Normans efterlatte ubestemte samlinger. En del av materialet — specielt Cladonierne — er samlet av for- fatteren, som særlig har botanisert i Kristiania-trakten, langs syd- kysten (omkring Lyngør) og ellers forskjellige steder paa Østlandet. 4 Bernt Lynge. [Nr ger % Paa grund av pladsmangel paa det botaniske museum har hele lavsamlingen været magasinert paa et loft i universitetsbygningen. Det har derfor været forbundet med et betydeligt arbeide at finde frem dette materiale og store deler av samlingen er endnu ikke ut- nyttet. Dette sjælder hele SommrrrFrLTS herbarium og store deler av NORMANS. Universitetet har en forholdsvis god samling av lav-ekssikkater. Men det hadde intet opsat, end sige kritisk gjennemarbeidet lav- herbarium, hvormed de vanskeligere formgrupper kunde sammen- lignes. Det blev derfor nødvendigt at ta Cladomierne og et par slegter til (Stereocaulon og Parmelia) med til et utenlandsk museum og gjennemarbeide dem der. Dette har jeg gjort vinteren 1908— 1909 under et ophold ved det botaniske museum i Dahlem ved Berlin. For tilladelsen til at bruke dette museums samlinger og øvrige hjælpekilder bringes dets direktør, geheimraad ENGLEr min ærbødige tak. Likeledes takkes lavsamlingens kustor, professor dr. LinDaU for den utrættelige og velvillige hjælp, han paa mange maater har ydet under arbeidet. Det er mig en kjær pligt at takke min lærer, professor dr. N. Wine for al den hjælp, han paa forskjellig vis har git, særlig ved at stille til disposition sit rike privatbibliotek og ved at la anskaffe de nødvendige høker og ekssikkater. Universitetets materiale av Parmelia olwacea har været revidert av lektor G. Q. Marme i Stockholm. Stipendiat J. J. Havaas i Granvin har været behjælpelig ved bestemmelsen av flere vanskeligere arter, likesom han har git mange værdifulde raad ved utarbeidelsen. For denne hjælp bringes de nævnte herrer min ærbødige tak. Systematiske synspunkter. Efter min mening bør slegterne saavidt mulig bestemmes efter apotheciets og sporernes bygning. Jeg har derfor trukket Lobaria ind under Sticta. Likesaa Platysma under Cetraria og Parmeliopsis under Parmelia, idet pyknidernes betydning endnu ikke er sikkert fasts!laat og deres forhold derfor ikke saa værdifuldt som systematisk slegtskarakter. Hos Usmeaceerne er apothecier saa sjeldne, at en flora er nødt til 'at bruke andre inddelingskarakterer. | Ganske anderledes vanskelig stiller spørsmaalet sig for arternes vedkommende. Endel — kanske de fleste — er forholdsvis kon- stante og lette at adskille fra andre arter. Til gjengjæld omfatter 1910] De norske busk- og bladlaver. 5 visse store arter saa talrike og tildels saa varierende former, at næsten enhver selvstændig arbeidende systematiker faar sin egen opfatning angaaende begrænsningen av dem. Flere av disse formgrupper lever under høist forskjellige ytre kaar. Jeg tror at ha bemerket, at disse ytre kaar øver en betydelig indflydelse paa utformningen av thallus. Særlig spiller luftens og jordbundens fugtighet en stor rolle. Enhver lavkjender vil ha bemerket den yppige utvikling, som f. eks. Cetraria glauea faar paa fugtige lokaliteter. Jeg har saaledes ved Mesnafossen set dens store thallus næsten skjult av store, kraftige isidier. — Qgsaa soredier utvikles bedre i fugtig luft; i ekstreme tilfælder faar man de sterile Lepra-dannelser i fugtige og mørke bergsprækker. Her er hele barklaget opløst til soredier. — Det benyttede Cladonia-material er væsentlig samlet ved kysten (Lyngør) og i Nordmarken ved Kristiania, en fugtig og nedbørrik skogtrakt. Vore Cladomier viser en paafaldende forskjel fra dem, som er sam- let f. eks. omkring Berlin paa Mark Brandenburgs tørre sandsletter. Vore er rikere klædt med skjæl og soredier end de mellemeuropæ- iske. Av Cladonia squamosa har vi næsten bare den saakaldte sf. Squamosissima”. Qg det er en gjennemgaaende forskjel, som ikke bare gjælder Cladonterne. Dette maa svække tilliden til selvstændigheten av de former, som adskilles ved barkens beskaffenhet, og jeg har i størst. mulig utstræk- ning trukket saadanne former sammen (særlig blandt UCladonierne) eller uttalt en formodning om, at de kun er voksestedsmodifikationer. Der gis blandt lichenologerne to retninger. En, som søker at adskille til det ytterste alle former som egne arter, og en anden, som trækker sterkt sammen og foretrækker at regne med store arter eller rettere formgrupper, som omfatter mer eller mindre konstante former eller smaa arter. Hos lavarterne maa dette spørsmaal mer end ellers avgjøres efter hver enkelt systematikers skjøn, fordi dyrk- ningsforsøk under forskjellige kaar her er saa vanskelige at utføre. — Jeg er av den mening, at spørsmaalet ikke kan avgjøres gene- relt. Der gis formgrupper, hvor formerne er vel adskilt og for- tjener at opføres som egne arter, uanset, om det er ,store* eller ,smaa* karakterer, som skiller (f. eks. Parmelia olivacea-gruppen). Der gis andre grupper, hvor jeg ikke har formaadd at adskille de enkelte former ved konstante egenskaper, idet formerne synes at flyte helt sammen og derfor ikke kan opføres som egne arter (f. eks. Usnea barbata og visse Uladonier). En særlig vanskelig gruppe er 20 pa 6 Bernt Lynge. i [Nr. 9 den gamle samleart Parmelia physodes. Formerne skilles væsentlig ved sorediernes form og anordning, hvilket i og for sig er nok til at vække mistanke. Et par av formerne synes mig at flyte sammen. Om andre former har jeg ikke kunnet gjøre mig op nogen sikkert grundet mening, da der kun er kjendt et eller et par eksemplarer av dem fra Norge. Jeg har derfor foreløbig trukket dem sammen. . Enkelte — særlig polymorfe — laver forekommer paa forskjellig slags underlag. Xamnithoria parietina er almindelig paa stammen av løvtrær og paa klipperne ved stranden. Cladonia rangiferima vokser - paa tørre solskrænter, paa gamle træstubber og paa Sphagnum-myrer. Det viser sig ofte, at bestemte former er knyttet til visse underlag. Det er da nærliggende kun at sc voksesteds-modifikationer 1 saa- danne former, hvor forskjellige de end maatte være av habitus. Dette bestyrkes derved, at arter, som er knyttet til specielle vokse- steder, er litet variable (f. eks. Uladonit Botrytes paa gamle trie- stubber, Solorina saccata paa mosgrodd kalksten og skifer). Særlig omstridt er spørsmaalet om, hvorvidt kemiske karakterer kan ansees som gode artskarakterer. Jeg har gjerne tat kemiske karakterer til hjælp, hvor ellers adskilte arter derved blir lettere at holde fra hinanden. Men jeg stiller mig meget tvilende overfor saadanne arter, som kun skilles ved kemiske karakterer (f. eks. Ramalina cuspidata og R. scopulorum). Samme stof kan jo dannes hos høist forskjellige planter, uten at disses systematiske stilling rokkes derved, og utvilsomt nærstaaende planter kan ha et forskjellig stofskifte. Hvorfor gjøre en undtagelse netop for lavarterne? Hvad lavarternes ,.biologiske utbredelse” angaar, saa synes denne væsentlig at være bestemt av konkurraneeforhold. Lav- arterne har et langsomt stofskifte og en langsom vekst; de er nøi- somme og kan leve paa steder, hvor andre planter ikke finder de nødvendige livsbetingelser. Der er ingen grund til at tvile paa, at de ogsaa kan leve paa rikere voksesteder. Men her kan ogsaa de høiere planter (moser og karplanter) leve og de fortrænger med lethet laverne. Blandt lavarterne selv finder man en lignende kamp, kun at den er skarpere, fordi de to parter er likere utrustet. Vi ser skorpelaver presse sig op mot hinanden, for selv i sin tur at bli overvokset av større og hurtigere voksende bladlaver (Parmelier). Heldigst stillet er Cladonierne o. lign. former og især Gyrophoru- ceerne; disse sidste er kun ved en streng fæstet til underlaget og vokser med randen frit og uhindret hen over andre laver. Hvor denne kamp faar utvikle sig frit og uforstyrret (f. eks. paa strand- 1910] De norske busk- og bladlaver. 7 klipper) kan man se hele utviklingsrækken: Under Ramalima sul- farinacea, Umbiliearia pustulata og Gyrophora cirrosa finder man tildels hensygnende thallus av Parmelia saxatilis v. omphalodes m. fl. og mellem disse og selve fjeldet døde skorpelaver. Kristiania, Botanisk have, 14 mai 1909. Bernt Lynge. Citerte ekssikkater. Anzt: Clad.: Anzr: Uladoniae cisalpinae exsiccatae. Como 1863. Anzt: Etr.: Anzr: Lichenes Etruriae exsiccati. Como 1863. Anzr: It. sup.: Anzr: Lichenes Italiae superioris minus rari in ordinem syste- maticum dispositi ex herbario proprio et Massalongiano. Como 1865. Anzr: Lang.: Anzr: Lichenes rariores Langobardiae exsiccati. Como 1861—1868. Anzr: Ven.: Anzt: Lichenes rariores Veneti ex herbario Massalongiano. Como 1863. ÅRNOLD: ÅRNOLD: Lichenes exsiccati 1859—1899. (Lavp. & Harm.: CUcavupen, H. & V. et Aps». J. Harmanp: Lichenes Galliei præ- cipui exsiccati. Docellis 1908—1908. Fasc. I—IX, nr. 1—450 (fort- sættes). (orm, E. Oladoniae Belgicae exsiccatae. Gent 1863. OCit. efter Wamo. (ROMB.: CROMBIE, [.: Lichenes britannici exsiccati. London 1874. 0it. efter LEIGHTON. EHRH.: EHRHART, FREDERICUS: Plantae cryptogamae Linn., quas in locis earum natalibus, colleg. et exsiccavit F. E. helveto-bernas. Hannover 1789— 1793 (blandet ekss.). ELEnkIN: Ecenkuin: Lichenes Florae Rossiae et regionum confinium orientalium. Fasc. I—IV. Cit. efter Acta Horti Petrop. t. XIX (1901) og t. XXIV (1904). Fox. D. Lich.: FLoksrkr, H. C.: Deutsche Lichenen 1815. E. Fries: FRIEs, Erzras: Lichenes exsiccati Sueciae. Lund 1818. Tn. FrIEs: FriEs, THore M.: Lichenes Scandinaviae. Upsala 1859. Harm. Lich. Gall. rar.: HARMAND, J.: Lichenes Gallici rariores exsiccati. Docellis 1908. Fasc. I—1I, nr. 1—100, fortsættes. , Havaas: HAVAaAas, J. J.: Lichenes Norvegiae exsiccati. Bergen 1901—1908. 1—1400. i Herr: Heer, Parurer: Die Flechten Europas. Zirich 1853—-1867. K3r. Lich. sel.: KOERBER, G. W.: Lichenes selecti Germaniae. Breslau 1858. LeiGHT.: LeiGHTON, W. Å.: Lichenes britannici exsiccati. Shrewsbury 1851. MALME: MALME, G. 0. A.: Lichenes Suecici exsiccati. Stockholm 1897— Fasc. I—VII, 1—175 (fortsættes). | | 5; Mass. Lich. It.: MASssALONGO, AÅ.: Lichenes Italiae exsiccati. Verona 1835. Move. & NEsTL.: Mouczor, I. B. et C. NestLer: Stirpes Uryptogamae Vogeso- Rhenanae, quas in Rheni Superioris Inferioribusque res non Vogesorum Præfecturis collegerunt M. & N. Bruyerii 1810. 1910] De norske busk- og bladlaver. 9 NORBL. & NYL.: NORBLIN, I. P.: Herbarium Lichenum Fenniae, quos edidit I. P.N.: determinationes recognovit William Nylander. Helsingforsiae 1875— 1882. Nyt. Herb. Par.: NYLANDER, W.: Herbarium lichenum Parisiensium. Paris 1855 — 1837. RABH. Olad. Eur.: RABznHorst, L.: COladoniæ Europææ. Dresden 1860. RaBH. Clad. Eur. Sup. 1: RasenHorst L.: Cladoniæ Europææ Supplementum 1. Dresden 1863. RapH. Lich. Eur.: RABENHORST, L.: Lichenes Europæa exsiccati. Dresden 1855 —1879. Ream: Rem, H.: Cladoniae exsiccatae. Diedenhofen 1869— RC». & SCHUB.: REICHENBACH, L. et SCHUBERT, C.: Lichenes exsiccati et descripti. Dresden 1822—1824. SCHÆR.: SCHÆRER, L. E.: Lichenes helvetici exsiccati. Bern 1823—1852. SOMMERF.: SOMMERFELT, S. CHR.: Plantarum cryptogamarum norvegicarum. Chri- stianlae 1826—1830. Centur. I—II, nr. 1—200. Blandet ekssikkat, lichenes, nr. 483—76 og 197—164. STENH.: STENHAMMAR, CHR.: Lichenes Sueciae exsiccati. Editio altera. Holmiae 1860 — TUCK.: TUCkERMAN, EDwAaRrD: Lichenes Americae septentrionalis exsiccati. Canta- brigiae 1847—1854. Literatur. Den systematiske literatur citeres utførlig i Å. ENGLER: Die natiirlichen Pflanzenfamilien: Flechten. Systematischer Teil v. A. ZAHLBRUCKNER og uttøm- mende i Linpav et Sypow: Thesaurus Litteraturae Mycologicae et Lichenologicae. Jeg kan derfor nøie mig med at henvise til følgende større samlearbeider og floraer, som stadig har været benyttet: ACHARIUS: Lichenographiae Sueciae Prodromus. 1789. — Methodus Lichenum. 1808. — Synopsis methodica Lichenum. 1814. BorsteL: Nouvelle Flore des Lichens. P. 1 & 2. 1900. (ROMBIE: British Lichens. 1894. DeicamaNn BRANTH og Rostrup: Lichenes Daniae. 1869. E. Fruzs: Lichenograpbia Europæa reformata. 1831. Ta. Frrgs: Lichenes arctoi. 1860. — Lichenographia Scandinavica. 1871—1874. HAarMAND: Lichens de France. P. III. 1907. JaTTA: Sylloge Lichenum Italicorum. 1900. KOERBER: Systema Lichenum Germaniae. 1856. — Parerga Lichenologica. 1865. Krok og ArLmquist: Svensk flora. Il. Kryptogamer. 1898. LriGHToN: The Lichen Flora of Great Britain &c. 1879. NYLANDER: Synopsis methodica Lichenum omnium, tom 1. 1858. — Lichenes Scandinaviae 1861. Wamo: Monographia Cladoniarum Universalis. 1887, 1894. Arbeider av norske forfattere, som helt eller delvis handler om lavarter: Anonym: Underretning om den Islandske Mos eller Fjeldegræs; meddelt i An- ledning af det kgl. d. Kancellis Skrivelse af 18. Augusti 1781 til det Is- landske Literatur-Selskab. Trondhjem. 1782. ÅARFLOT, SIVERT Knupssön: Fjeldbobrød mod Hungersnød eller vildvoxende Fjeldplanter, Islandsk Mos, Gjeitnaskov, og Mariagræs. Føset 1812. Bryrtt, A.: Spiselige Lavarter. Selskabet for Folkeoplysningens Fremme. Andet, Tillægshefte til ,Folkevennen* 19de aarg., p. 1—183. Kristiania 1870. — Nye Iagttagelser om Lavarternes Udvikling. Naturen, aarg. 2, p. 11—483. Kristiania 1878. Havaas, J. J.: Floristiske undersøgelser i Søndre Bergenhus amt 1896. Bergens Museums Aarbog 1897, nr. 3, p. 1—13. | 1910] De norske busk- og bladlaver. 11 Havaas, J. J.: Nye findesteder for nogle sjeldnere lichener. Bergens Museums Aarbos 1899, pr. 5, p. 1—17. | — Om vegetationen paa Hardangervidden. Bergens Museums Aarbog 1902, nRO-upk=—19. — Beitråge zur Kenntniss der westnorwegischen Flechtenflora. I. Bergens Museums Aarbog 1909, nr. 1, p. 1—36. Kimpr, C.: Bidrag til Kundskab om Trondhjems Lavvegetation. Kel. Norske Vid. Selsk. Skr. 1880, p. 25—41. — -Fortsættelse af Bidrag til Kundskab om Trondhjems Lavvegetation. I Kgl. Norske Vid. Selsk. Skr. 1881, p. 1—11; II. ibid. 1886—1887, p. 65—66. LynGE, Berst: Om udbredelsen af en del traad- og busk-laver i Norge. Bot. Not. 1910, p. 1—16. Mor, N. G.: Ladegaardsøens Hovedgaards Samlinger af Bregner og Laver, fur- nemmelig fra Christianiadalen. Uten aarstal, 14 S. — Geologisk Kart af Laver. Fortegnelse over det geologiske Lavkart. Høide- kart af Laver. Fortegnelse over Høideangivelser om Christiania, antydet ved Lav. Kr.a. Uten aarstal, 4 S. Norman, I. M.: Conatus præmissus redactionis novae generum nonnullorum Lichenum in organis fructificationis vel sporis fundatae. Nyt. Mag. Nat. Vid. B. 7, 1853, p. 213—259, cum 2 tab. — Om en formentlig ny lavslegt. Forh. ved de skandinaviske Naturforskeres Sde møde (i Kbh. 1860), p. 746 flg. — - Descriptiv speciei novae lichenis, quam detexit et s. n. Tholurna dissimilis proponit I. M. N. Flora, Neue Reihe XIX, p. 409. Regensburg 1861. — -Descriptio exactiur Tholurnae dissimilis. Bot. Zeit. 1863, p. 28, c. tab. — De præparatione specierum terrigenarum lichenum pro herbario. Flora. Neue Reihe XXV, p. 180 flg. Regensburg 1867. — Novae lichenum: species. Bot. Not. 1867, p. 86—88. — Specialia loca natalia plantarum nonnullarum vascularium & characearum & lichenum in agro arctico Norvegiae confinisque sponte nascentium observavit I. M. N. Cum. tab. col. Kel. Norske Vid. Selsk. Skr. B. V, p. 241—378. Nidarosia> 1868. 0 brehenes Pmmarkiel novi. Bot. Not. 1868, p. 191—1983. — - Corrigendum (Arthonia phaevbæa). Flora. Neue Reihe XXVII, p. 595. Regensburg 1869. — Conjectura de affinitate mutua Heterolichenum, ab I. M. Norman anno 1852 proposita, nunc mod graphico plenius exhibita cum mutationibus, nexu arctiore furmarum & indole sporarum præcipue ducibus. Cum. tab. sok Køt Norske Vid Sels Sk BJVIL p. 116. > Trondhjem 1872—= 1873. — (Cetraria ciliaris Ach., eivis Florae Europææ. Flora Neue Reihe XXX, p- 267. Regensburg 1872. — -Fuligines lichenosae eller Moriolei. But. Not. 1872, p. 9—20. — Cives novi Licheneae arcticae Norvegiae. Bot. Not. 1872, p. 33—39. — Novitiae Licheneae arcticae. Öfv. af Kol. Vet.-Akad. förh. B. XXVII, p. 803—806. Stockholm 1870. -— Allelositismus, eller det forhold, at en organisme til fuldbringelse af sine livsfunktioner benytter indforlivede fremmede organer, stammende fra en 12 Bernt Lynge. heterogen organisme. Køl. Norske Vid. Selsk. Skr. B. VII, p. 241—955. — Trondhjem 1872—1873 et Bot. Not. 1873, p. 46—53, 82—85. Norman, I. M.: Alectoria nigricans Ach. Flora. 'B. 58, 1875, p. 496. — Nonnullae observationum ulteriorum Morioleorum. Bot. Not. 1876, p. 161—176. — Nova genera et species Lichenum Florae Norvegiae. Öfv. af Kel. Vet.- Akad. förhandl. B. XLI, nr. 8, p. 31—42. Stockholm 1884. — - Nephrodium lusitanieum (Schær.). Bot. Not. 1893, p. 214—215. — Om Tholurna dissimilis Norm. Bot. Not. 1902, p. 214. — Nephroma arcticum. Bot. Not. 1902, p. 214. SCHUBELER, F'. C.: Die Culturpflanzen Norwegens. Christiania 1862, p. 1—197 (notis om Clad. rangif. p. 156). | — Die Pflanzenwelt Norwegens. Christiania 1873—1875, p. 1—468 (Lichenes p. 93—97). —. Viridarium Norvegicum. Christiania 1886—1889, Vol. 1—3 (Lichenes vul. 1, p. 205—217). | SOMMERFELT, 8. C.: Lichenologiske Bidrag. Kol. Vetensk. Akad. Handl. 1823, p. 112—119. — Physisk oekonomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene. Kel. Norske Vid. Selsk. Skr. B. II, h. ?, p. 1—148 (Lichenes p. 52—68). Trondhjem 1821—1827. — - Supplementum Florae Lapponicae qvam edidit Dr. GEORG WAHLENBERG, auct. Sev. Chr. S. cum tab. color. III. GChristianiae 1826. XII et 331 pp (Lichenes p. 79—182). —- Bemærkninger ved Supplementum Florae Lapponicae. Mag. f. Naturv. B. VIII, p. 163—166, 1827. — Bemærkninger paa en botanisk Execursion til Bergens Stift. Mag. f. Naturv. B. VIII, p. 246—263, 1827 & B. IX, p. 1—383, 1828. — Bidrag til Spitsbergens og Beeren Eilands Flora efter Herbarier, med- bragte af B. M. Krzimmav. Mag. t. Naturv. B. XI, 1883, p. 2382—259. (Li- chenes p. 232-—9234). STRØM, Hans: Physisk og Qeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør. Bd. I. Sorøe 1762. (Lichener p. 101—108). — Underretning om den islandske Mos, Mariegræsset og Gejtnaskoven, deres Tilberedelse til Mad. Kjøbenhavn 1785. — Nyt oplag Christiania 1807. — Om islandsk Mos (lichen islandicus) og om indenlandske brugbare Stene. Schulz Christian. phys. Aarbog 1788. Kunstord. u.: /icoo Mmm. (Maal for sporer). Apothecium: Det organ, hvori sporerne dannes. Det begrænses utad av et lag, epitheciet, indad av et andet, hypotheciet. Mellem disse gaar lodret for Jøpende hyfer. dels sterile safttraader, parafyser, dels sporesækker, asci, hvori sporerne dannes, mest i et antal av 8 i hver sæk. Parafyser og asei betegnes tilsammen som hymenmiet (eller theciet). F PE in Fig. 1. Apothecium, skematisk. EF epitheciet, H hypotheciet, P parafyser, Å ascus med sporer, Hym. hymeniet, G gonidier. (Efter DARBISHIRE). Cypheller: Smaa huller eller fordypninger paa undersiden av thallus (hos Sticta). Epithecium: Se apothecium. | Gomidier: En lav er bygget op av soptraader, som omslutter grønne, blaagrønne eller gulagtige algeceller. Disse kaldes gunidier. Hymenium: Se apothecium. Hypothecuim : Se apothecium. Isidier: Korallignende, fremvuksede papiller paa tballus. (Se Cetraria glauca). Kephalodier: En mindre samling gonidier av en anden farve end lavens egent- lige gonidier (se f. eks. hos Peltigera aphtosa). Lober: Lokalt fremvoksede partier av thallus. eller den del av thallus. som lig- ger mellem to (helst dype) indsnit. 14 Bernt Lynge. [Nr. 9 Parafyser: Se apothecium. Pedetum: Et opret, mest cylindrisk legeme, som hos visse slegter er indskudt mellem apotheciet vg det øvrige thallus (f. eks. hos Cladonia). Pseudoprrenkym: Hyfer, som er saa tæt sammenflettet, at det ser ut som et sammenhængende væv. Optrær særlig i barken. Pyknider: Smaa kuglerunde indsænkninger i thallus. De er fyldt med radierende grenede eller ugrenede hyfer (sterigmer), som i spidsen avsnører meget smaa legemer av forskjellig form (pyknokomider). De antas av mange at være lavernes hanlige organer, men nogen befrugtning er hittil ikke sikkert paavist. Det er derfor endnu mest korrekt at bruke disse navne fremfor spermogonium og spermatier, som forutsætter en kjønslig natur hos vedkommende organer. Rliziner: MHeftetraader paa undersiden av thallus: de fæster laven til underlaget. Soredier: Organer, som tjener lavernes vegetative formering. De bestaar av hyfetraader, som har omvokset endel gonidier, er støvlette og fyker bort med ethvert vindpust. Sees som et melet overdrag paa thallus (visse Ree -arter) eller som begrænsede dannelser med støvfyldt indhold (. . hos Parmelia phiysodes-former). Fig. 2. Å tversnit av pyknide. B& QC EG pyknokonider (de smaa stavformede legemer) med sine bærere. (Efter pe Barv og TUnasng). Spermogonium og spermatier: Se pyknider. Sterigmert: Se pyknider. $ Thallus: De høiere planter er differentiert i rot, stængel, blade og haar. Hos laverne tinder en saadan sondring ikke sted (Rhizinerne kan dog sammen- lignes med haar) og hele det vegetative plantelegeme betegnes som thallus. Kemiske reaktioner. Jol: 5 centigram jod sættes til en opløsning av 15 centigram jodkalium i 25 cm.3 vand. Maa holdes godt korket. beskyttet mut lyset og ikke være gammel, da jod let sublimerer bort. Kalilut: Koncentreret opløsning. — Begge opløsninger opbevares paa flasker med glaskork. Klorkalk: Koncentreret opløsning av frisk klorkalk i vand. Inddeling. Å. Coniocarpineae: Apothecier ikke skiveformet, sporesækkene gaar tidlig tilerunde og de løse sporer danner en sort støvet masse paa apotheciernes 'overflate. rbnalkes skjællet 12. uR sakene 1. Tholurna Norm. He kuakos buskastig grenet +00 uis ie. 2. Sphaerophorus PERS. B. Cyclocarpineae: Aputhecier skiveformet, sporesækkene gaar ikke tidlig tilgrunde. a. Apothecier paa spidsen av mer eller mindre sterkt utviklede podetier (apothecie-bærere), som gjerne er besat med flate eller grynede skjal eller dækket av soredier. K-Poteuer hule, rørformet ++ ::--- 3. Cladomia (Hrtr.) WA. II. Podetier solide. Fødporer encellet..-.-50-.0.00> 4. Pilophorus (Tucx.) Tru. Fn. pr Sporer Hercellet >: 20--sk oe. 5. Stereocaulon SCHREB. b. Apothecier sittende eller meget kort stilket. I. Thallus flatt utbredt, fæstet til underlaget ved en central streng. *. Sporer murformet, I eller 2 i hver sporesæk; thallus med store opadvendte utposninger......... 7. Umbilicaria (Horrm.) FLx. **. Sporer encellet, 8 i hver sporesæk, thallus paa oversiden smaa- Happehselerrsaes ar NSA 6. Gyrophord AcH. pp yrop II. Thallus ikke fæstet til underlaget ved en central streng. *. Thallus traadformet eller smalere til bredere baandformet. x. Thallus traadformet (traad- og busklaver). a. Med seig central marvstreng... 8. Usnea (Diru.) Pers. BJ Uten marvetrens GS 9. Alectoria Åcm. xx. Thallus baandformet. o. Sporer encellet (apothecier mangler eller er sjeldne). 7. Thallus ens utviklet paa begge sider. | 10. Letharia (Tu. Fr.) ZAHLBr. tj. Thallus bløtere paa undersiden. 11. Evermia (AcH.). 2. Sporer tocellet, apothecier hyppige. 12. Ramalina AcH. . Thallus flatt utbredt (bladlaver). x. Apothecier indvokset i thallus. skiven uten rand. 9. Apothecier indsænket paa overflaten av thallus. 18. Solorina Acu. 16 Bernt Lynge. B. Apothecier paa utdragne randlapper. 19. Peltigera Wiuzp. y. Apothecier paa undersiden av thallus. 20. Nephroma Aca. — xx. Apothecier sittende eller kort stilket (ikke indvokset), med tydelig rand. oa. Sporer flercellet, tenformet, med tynde tvervægeer. 21. Sticta. B. Sporer tocellet, mørke, med tyk skillevæg. | 17. Physcia (SCHREB.) WA. v. Sporer encellet eller polart torummet (d. e. med et litet — rum i hver ende), lyse, eggformige eller elliptiske. 0. Talrike sporer i sporesækkene, thallus gult, farves ikke ar alu ERT 15. Candelaria Mass. 00. Otte sporer i hver sporesæk. +. Sporer polært torummet, thallus gult, farves violet av kalilut. 16. Xanthoria (TH. Fr.) Arn. 77. Sporer encellet.( Zz. Apothecier i randen av thallus med fri, op- adrettét skye 046 183. Cetraria AcH. Zz. Apothecier ved en central, kort stilk fæstet til flaten av thallus ... 14. Parmelia Ac. Tillæg: Lichenes Imperfecti. Apothecier ukjendt. | Thallus hult; Cladoma-lerende. SNE 22. Thamnolia (Sw.) Aca. Thallus solid, av en Sphaerophorus-lignende habitus. 93. Siphula (Fr.) Gymnocarpeae. I. Coniocarpineae. Fam. Sphaerophoraceae. Thallus opret eller skjællet, med bark paa begge sider. Lyse- grønne Plewrococeus-gonidier. Apothecier i spidsen av thallus, til- slut aapne og dækket av sort sporestøv. I. Tholurna Norm. (Flora 1861, p. 409. Bot. Zeit. 1863, p. 225 ff., med tavle). Smaa tætte puter, bestaaende av opstigende, næsten koral- lignende delte skjæl. Disse er paa oversiden smaagropet eller furet, med talrike butte papiller. Farven graa, i fuotig tilstand grøn. Farves intenst blaat av jod; ingen farvning ved kalilut. Fra randen av loberne staar de sammenhopede kegleformede podetier ret op (apothecie-bærere). De er 4—5 mm. høie, rynket paalangs og paa toppen forsynt med et eylindrisk-urneformet apothe- cium, hvis aapne skive er dækket av et sort sporepulver. Spo- rerne er torummet, paa midten sterkt indsnøret, brunsorte, stripet, størrelse 16—23 = 7.7—11 p-. Eneste art Tholurna dissinilis Norm. Norman fandt den i 1861 paa Næverfjeld ved Lillehammer. Den voks:r paa barken av grantrærnes tyndere skud, like under trægrænsen (800—3850 m.). M. sj. paa sten (Havaas 1908). Hos os kun paa Næverfjeld. Ekss. ArNoLD 944, Ta. Fries 70, Havaas 400, RABH. 876. 2. Sphaerophorus Pers. Thallus opret, tuet, grenet, i tør tilstand meget skjørt. Tyk bark og hvit marv. Apothecier paa spidsen av fortykkede primær- grener. Pyknider sorte-sortbrune i grenspidserne. Pyknokonider avlange, paa leddede bærere (sterigmer). 18 Bernt Lynge. | pr 9 Halvskjærmlignende grenet (grenerne jevnhøie), marven farves blaa av jod. 1. S. fragilis. Buskagtig, grenet, marven farves ikke av jod ........ 2. å. coralloides. 1. Sphaerophorus fragilis Pers. Danner tætte tuer (1—3 cm. høie). Thallus helt fra basis av tæt grenet; grenerne naar om- trent op i samme høide. De er jevntykke, trinde, meget skjøre; blanke, lysere til mørkere graa med lysere grenspidser, Marven farves ikke av jod. | Apothecier meget sjeldne, sorte, kuglerunde eller tilslut noget uregelmæssige. Sporer sortviolette, ellipsoidisk-kugleformet, 7—16 p- i diameter. Pyknider almindelige: smaa brunsorte prikker i spidsen av grenerne. Alm. paa veirhaarde klipper. Paa særlig utsatte steder danner den lave ug meget tætte tuer, grenspidserne staar saa tæt, at de næsten danner en sammen- længende flate. Ekss. Anzr: It sup. 34; Craup. & Harm. 220; Eur. 1298; Etrenkin 146 E. Frizs 59; Havaas 320; Herr 664; Mouc. & NæstL. 263; Kar. Lich. Fur. 194; ScHÆær. 15; STENH. 59; Tuck. 99. 2. Sphaerophorus coralloides Pers. Høiere end foregaaende (2—7 cm. høi). Aapent, buskagtig, oftest dikotomisk delt i primærgrener, som er tæt besat med smaa tynde tilspidsede (koralformede) smaagrener. Grenerne trinde, skjøre, graahvite—graabrune, mot basis sortbrune, mot spidsen rødbrune og noget glinsende. Marven farves blaa av jod. Apothecier sjeldne, kugleformet, graabrune, tilslut sorte, paa hovedgrenerne. Sporer sortviolette, kuglerunde-ellipsoidiske, 9—17 |» i diameter. Pyknider som hos foregaaende. f. pulvinata Havaas Berg. Mus. Aarb. 1909, I, p. 9. Som oftest lav, med fine, omtrent likehøie grener, sammentrængt til tætte, faste tuer. Den typiske form vokser især paa lunere mosklædte fugtige bergvægger. Sterkt avvikende former finder man paa veirhaarde knauser tilfjelds og langs kysten: Smaa, lave, tæt sammentrængte tuer; forskjellen mellem de tykke og tynde grener utjevnes (f. pulvinata HAVAAS) og habitus nærmer sig foregaaende. Den faar dog aldrig samme grening som $. fragil $ og marven farves av jod. Formen er altid steril. | Ekss. Anzr: Lang. 421; ArnorLp 1146, a—c; CLaUuD. & Harm. 157; ERrH. 20; ELENKIN 145; Frx.: D. Lich. 98; E. Frrzs 60; Havaas 98; Harp 217, 422; . KuB.: Lich. sel. 122; LziGut. 316; Mouse. & NæstL. 262; RaBH.: Lich. Eur: 234; ScHÆær. 453; STENH. 58; Tvox. 50. å Pl6, 006 f. pulvirata Havaas 383. 1910] De norske busk- og bladlaver. 19 Cyclocarpineae. Fam. Cladoniaceae. De frugtbærende podetier vokser op fra ei skjællet eller bladet thallus. Kephalodier kan forekomme eller mangle. Gonidier lyse- «rønne (Pleurococcus) eller i kephalodierne blaagrønne. Apothecier leeideine 9: ingen gonidier i den bark, som omgir apothecierne. Sporer lyse. 3. Cladonia (Hiut.) WA. Thallus (primærthallus) skjællet eller bladagtig, av forskjellig form og farve. Fra dette vokser op de saakaldte podetier, som er trinde og indvendig hule. Hos de fleste arter er de sterkt ut- viklet, oprette, mer eller mindre grenet eller optil med en bæger- lignende eller kegleformet utvidelse (bægeret) eller undertiden til- spidset. Barken glat eller med en nuppet overflate, ofte med ut- staaende skjæl (fyllokladier), undertiden helt eller delvis mane- lende. Soredier kan findes eller mangle. Apothecier paa spidsen av podetierne eller podetiegrenerne, høi- røde, brune eller kjøtfarvet. Hypotheciet lyst. Sporer lyse, encellet, av en temmelig konstant størrelse 8—14 > 3—4.5 pp; de mangler ofte. Pyknider som smaa papiller i spidsen av podetierne eller grenerne eller i bægerranden, pyknokonider rette eller svakt krummet. Mange Cladonia-arter er meget variable vg artsbegrænsningen er derfor særdeles vanskelig og forskjellig hus næsten alle forfattere. Mens enkelte kun anerkjender faa store samlearter, adskiller andre talrike smaa arter. Jeg har med et par undtagelser fulet Wannro i hans , Monographia Cladoniarum uni- versalis.* Paa grund av den sterke variering lar Uladonierne sig kun vanskelig ordne i en bestemmelsestabel. Tabellen maa derfor brukes med stor forsigtighet og resultaterne altid nøle sammenlignes med de nærmere beskrivelser. A. Primærthallus skorpefurmet (undertiden ukjendt), uten barklag a. Podetierne dør bort ved basis og vokser videre i spidsen; rikt grenct. Underslegt I Cladina WA. I. Grenerne bøiet i spidsen. . Podetier graa-mørkegraa; smaanuppet bark .. 1. O0. rangiferina. Podetier bviteorda;, jevn bark. .h.srs.s000 5 2001 silvatien. . ret sende TORA De re RR 3. OC. alpestris. b. Podetierne vedblivende ved basis; korte (under 1 am). Underslegt IT Pycnothelia Ac. VE PEER BD LAE DEE ER 4. UC. papillaria 20 | Bernt Lynge. B. Primærthallus skjællet eller bladet, med barklag. 2 Underslegt ITIL Cenomyce (AcH.) Tr. Fr. a. Apothecier purpur- eller skarlagensrøde, violette ved kalilut. Ser. Cocdi- ferae Der. I. Skjællene graablaa paa oversiden, podetierne hvite eller graa, men ikke (eller meget sjelden) gule. *, Podetier uten bæger. x. Podetierne farves ikke av kalilut........ 5. OC. Floerkeana. xx. Podetierne farves gule av kalllus SE 6. C. macilenta. * «Podetier med baser. EE 7. OC. digitata. JG er gule paa oversiden, podetierne gule. Hele podetiet skjælklæde.». > JR 8. OC. bellidiflora. . Kun den nedre del skjælklædt. x. Podetierne høie (3—8 cm.) omtrent eylindriske, med smalt, noget opsprukket bær 9. Ul. deformis. xx. Podetier lave (under 4 cm.), mer kegleformet, med bredt børge sa 10. O. coceifera. b. Apothecier brune (rødbrune eller blekt brune). Ser. Ochrocarpeae WA. I. Primærthallus dør tidlig bort, apothecier smaa. *. Podetier med vel utviklede, smaa bægre.... 11. C. amauroeraea. == Podeter uten dar RR 19. OC. uneialis. IT: Perle, blivende. *. Grenhjørnerne gjennemhullet. | x. Primærthallus med smaa skjæl. som er mi med smale lober. oa. Øvre del av podetiet tæt eult melet (soredier). 18. UC. cenntea. 3. Podetiet uten soredier. | o. Podetiet farves gult av kalilut. t. Uten bæger. S-Riktrgrenet. 25 Aa 16. OC. rangiformis. $. Ugrenet eller med faa grener i spidsen. 1. Apothecier næsten sittende. MØRK cæspirde. 2. Podetier korte, men vel utviklet 17 anm. OC. delicata. JS+0Med hæser Loss SOE 19. UC. subsquamosn. 00. Podiet farves ikke av kalilut. 7. Kun med et mindre hul i grenhjørnerne. S. Barklaget, især mot basis, opsprukket paa mør- kererrundss 14 OC. Delessertii. S$. Barklaget, især mot basis, oftest opsprukket. altid paa lysere grund. 13. OC. furcata. — TT. Podetierne vidaapne i grenhjørnerne eller i spidsen. å $. Grenhjørnerne tragtformig aapne, podetierne oftest uten skjæl ......... 15: 0 erispa ør ; S$. Podetierne næsten som en optil aapen G oftest mer eller mindre plett ør per KG 1910] De norske busk- og bladlaver. 21 xx. Primærthallus med store, bladagtige skjæl, hele eller med brede Joben SAG Eee åk tel DO GEA **. Grenhjørner eller bægre ikke gjennemhullet. x. Apothecier blekt kjøtfarvet. æøå Vanhe med hæsens 4 NL uk øse se 22. C. carneola. B. Vanlig uten bæger. o-Podetier uten søredrer 2-0. 2422. 23. UC. Botrytes. 00. Podetier med soredier............ 24. UC. cyanipes. xx. Apothecier rødbrune. u. Primærthallus bestaaende av meget store skjæl (5—40 mm.), bløtagtig, gult paaundersiden......... 25. UC. foliacea. B. Primærthallus litet (ca. 5, hos et par arter 5—10 mm.), skjællet, undersiden hvit. 0. Barken over hele podetiet tilslut mer eller mindre egit- terformet opætt, flænget; uten bæger, podetiet næsten altid med apothecier. q+- Podetiet uten eller med faa skjæl, farves gult av ee se PE 26. UC. cariosa. TT. Podetiet med talrike skjæl, farves ikke av kalilut. $. Alle skjæl omtrent like store 27. C. decorticata. S$. Skjællene ved basis væsentlig større end skjæl- lene paa podetiet ......... 28. C. alpicola. 00. Barken aldrig over hele podetiet opætt-flænget, med eller uten bæger, podetierne ofte sterile. q+.- Barken jevn over hele thallus. $. Bægergrenerne centrale, fra bægrets bund. 29. UC. vertieillata. S$. Grenerne fra bægrets rand (eller podetiet ugre- Hen 001 CO gradilis. +7- Barken nuppet, rutet eller støvet (soredier). $. Barken nuppet eller rutet; ingen soredier. 1. Brede regelmæssige bægre. | 34. UC. pyæidata (formae). 2. Smale uregelmæssige bægre. []. Skud fra bægrets rand, ingen farvning ved kant. >. 39. UC. degenerans. [10]. Skud fra bægrets midte, gul farve ved fallos ut a 0 39. OC. gracilescens. S8. Podetier helt eller delvis støvet av soredier. 1. Hele podetiet støvet .... 35. UC. fimbriata. 2. Kun den øvre del støvet. []. Lange —tilspidsede podetier, bægre sjeldnen 2 257 31. O. cornuia. [10]. Podetier med bægre. 1. Bægret indvendig med nuppet bark. 34. C. pyxidata. 2. Bægrets indre støvet. 35. C. fimbriata. 21 29 Bernt Lynge. Underslegt I. Cladina. WA. 1. Cladomia rangiferina (L.) WEBB. Rensdyrlav, navnet omfatter ogsaa de to følgende arter. | Podetierne er sterkt grenet, enten dikotomisk eller med korte, utstaaende sidegrener. De sterile grener i spidsen opløst i en kort dusk mørkere, ensidig utadbøiede til hængende smaagrener. De frugtbare grener drueklaseformet grenet med oprette spidser. Intet bæger. Barken mørkegraa, jevnt smaanuppet, uten soredier. Gul farve ved kalilut. Frugter sjeldne, smaa, kugleformede, tætsittende, brune. Rensdyrlaven er ytterst almindelig overalt, undtagen i mørke skoger. Den er meget selskabelig og danner hovedmassen i alle Cladonia-samfund, i lyngheden, paa aapne steder i skogen og paa fjeldet. Den har en enestaaende tilpasnings- evne, vokser paa de tørreste berg, paa træstubber og i myrer. Optrær i tal- rike former, vistnok voksestedsmodifikationer: f. eks. paa træstubber i en liten, et par cm. høi, spæd form, sammen med UC. Botrytes; paa myrer blir den oppu- stet, grov og meget lang (10—15 cm.). Danner hovednæringen for rensdyret om vinteren. Av dens lavstivelse har man især i gamle dager fremstillet spiritus og brændevin. Ekss. Anzt: Clad. Cisalp. 25 A:, ULaup & Harm. 9, 356—357, 470, Cozm. 129—147, Erenkin 94 a—c, E. Frizs 238, Havaas 92, Herr 817, Mass. Lich. Ital. 192, NorrL. & Nyr. 80, RapH. Lich. Eur. 266—268, RarH. Clad. Tab. 35, nr. I & 3—4, tab. 36, 9—10, tab. 37, nr. 11—12, Renm. 240—242, 278, ScHÆr. 76—77, Tver. 197; 2. Cladomia silvatiea (L.) Horrm. Rensdyrlav. Ligner foregaaende, men den er graahvit—hvit og ofte noget spædere; tættere erenet. Barken jevn og glat, ikke smaa- nuppet, farves ikke av kalilut. Apothecier som hos foregaaende; sjeldne. Utbredelse som foregaaende art. Ekss. Arnorp 917, Craup. & Harm. 49, 359—362, Cozm. 148—164, 166 —172, Euenkn 95, a—c, Frk. D. Lich. 76, E. Fres 239, Herr 299, 818, 821— 892, Mass. Lich. Ital. 193, Raeu. Lich. Eur. 2 Rape. Clad. Tab. 29, nr. 9, tab. 35, nr. 2 & 5—6, tab. 36, nr. 7—38, tab. 37, nr. 13, tab. 38, nr. 1—8, tab. 389, nr. 9 & 10, RABH. Snppl. tab. 30, nr. 1, Rezam. 239, 281—282, ScHær. 78" Tuor.d128: 3. Cladomia alpestris (L.) RarH. Rensdyrlav. Sterkere grenet end de foregaaende, grenene tæt sammen- filtret, anastomoserende. Grenspidserne kortere, utstaaende. Far- ves ikke av kalilut. : Apothecier meget sjeldne, lysebrune. Vokser i eggformede tuer, hvorpaa den let kjendes. Meget almindelig, altid sammen med de to foregaaende. [Nr. 9 ER 1910] De norske busk- og bladlaver. 23 Ekss. Anzr: Ulad. Cisalp. 25 D, Arnorn 1020, åa & b. Erra. 178, ELENKIN 38, Frs. D. Lich. 157, E. Frizs 240, Harm. Lich. Gall. rar. 20, Havaas 838, Herp 819—820, Ker. Lich. sel. 272, Norr. & Nyr, 447—-448, Rapa. Lich. Eur. 272, RapH. Clad. Tab. 39, nr. 1l—14, Rasa. Suppl. Tab. 30, nr. 14, Roms. & Scaus. 140, Rrzam 50 & 52, 285—286, ScHær. 79, STenH. 209, Tvuck. 199. Underslegt II. Pycnothehia AoH. 4. Cladoma papillaria (Erru.) Horru. Thallus skorpeformet. Podetierne spredt eller sammen- klumpet. De danner korte (faa mm. høie), bredt valseformede, butte papiller med korte, vorteformede grener uten huller i gren- hjørnene. Uten bæger. Meget skjøre, spidserne gjerne avbrukket. Blekt graahvit (av grusjordens farve), aldeles glat, litt reflek- terende bark. Apothecier sjeldne, paa noget forlængede podetier, smaa, flate, tilslut konvekse, blektbrune. Pyknider almindeligere, smaa butte gryn 1 spidsen av podetierne, pyknokonider 10—1838 > 0.5 |, Sigd- formet. Temmelig almindelig langs kysten. Vokser som lave puter paa sand og grus i lyngheden sammen med Spergularia vernalis, Rhacomi- trium- og Stereocaulon-arter. Paa Østlandet er den sjelden. (Flere steder omkring Kristiania). Ekss. Anz1: Clad. Cisalp. 27, Anzt: Lang. 508, Arnor 874, Craup. & Harm. 5, 223, Corzm. 1—4, Croms. 191, E. Frizs 233, Tr. Frizs 16, Havaas 96 (f). Herr 824—825, LæiGaT. 208, Norr. & Nyt. 54—55, Nyt. Herb. Par. 107, Rarn. Lich. Eur. 260, RaBH. Clad. Tab. 6, 1—2, RABH. Suppl. Tab. 40, nr. 3—5, Ream 310, Roca». & Scavu». 104, Scnær. 511—512, Sommerr. 74, Tvuocx. 113. Underslegt III. Cenomyce (Aca.) Tan. Fr. 5. Cladonia Floerkeana SoOMMERF. Selskabelig, ofte flere podetier sammen paa en pute. Pode- tierne tætbygget, søileformet, stivt oprette, sjeldnere vridd og krumme (alm. ca. 2 cm., sjelden til 4 em. høie). Nedtil ugrenet, i spidsen med en kort halvskjærm. Uten bæger (eller meget sjelden med et smalt kegleformet bæger). Barken læderagtig mat, uten soredier. Farven lysere eller mørkere graa (hvit—brun- graa). Skjællene smaa, ved basis av podetierne og (meget smaa) paa grenerne, avrundet og krenulert; oversiden graagrøn, under- siden hvit—hvitgul. Ingen reaktion ved kalilut. Apothecier almindelige, I spidsen av podetierne eller grenerne, skarlagensrøde, smaa, sammenhopet, sterkt konvekse. Almindelig paa solskrænter i lavlandet. 24 Bernt Lynge. Ekss. Crcaunp & Harm. 418; Eura. 267; E. Frizs 82, 231 B.; Ta. Frzs 13; Herr 290; Norr. & Nyt. 444 & 445; Ram. Lich. Eur. 309; Rasu. Clad. Tab. 3, nr. 6—7, tab. 4, pr. 1—3; Ream. 311; ScBÆr. 38, STENHJIOG PlIE mr. 19-13, var. bacillaris Nyr. skiller sig fra den beskrevne hovedform ved at have mer eller mindre soredieklædte podetier, som for det meste er ugrenet, tilspidset og sterile. Sammen med UC. Floerkeana, men sjelden. Apothecier som hos denne. Ekss. Crtaup. & Harm. 108; E. Frizs 52 (pr. p.); Herr 118; Kerner 746; LziGTH. 56; Norr. & Ny. 75, 448; RapH. Clad. Tab. 3, nr. 2 & 4—5; Rcrs. & ScuuB. 15; Ream 156; ScHær. 33; Tuck. 134. *6. Cladoma macilenta Horrm., Nyu. Podetier korte (1—2 cm.) spæde, mot spidsen kun litet utvidet, rette eller uregelmæssig vridd, ugrenet eller sjelden med 1—2 grener. I almindelighet uten bæger, Podetierne støvet av soredier, sjelden fint grynet. Farven graa-hvitgrøn. Skjællene smale, samlet ved basis (hos visse former ogsaa paa podetierne), oversiden graagrøn, undersiden hvitgul, i randen avrundet eller krenulert indskaaret. De har oftest soredier paa undersiden og I kanten. Podetierne farves gule av kalilut. Apothecier smaa, i spidsen av podetierne, oftest enkeltsittende. Skarlagensrøde. Ofte steril. Føres av Tu. Fruzs til OC. digitata (Lich. Scand. p. 68), hvorfra den adskilles ved det ugrenede podetium, smaa skjæl og spædere vekst i det hele tat, samt ved at mangle bæger. Paa raatnende træstubber etc. Som: Ta. Frizs bemerker i Lich. Scand. er den spredt over hele territoriet, men op intet steds i større mængder. Varierer sterkt: barken mer eller mindre støvet til næsten glat, podetier med eller uten skjæl etc. Hos os er f. styracella (AcH.) War. den almindeligste form. (Den har melede podetier uten skjæl). Ekss. Anzi: Clad. Cisalp. 19, a—c; ArnoLD 970; CrLaup. & Harm. 56, 419, 473; E. Frizs 52 (pr. p.); Havaas 268; LzicGHT. 297; Nyr.: Herb. Par. 108; PP Lich. Eur. 3806; RarH.; Clad. Tab. 3, nr. 1— 3 & 6 (pr. p.); ReHMm 154— 155; ScHær. 34—35. 7. Cladomia digitata ScHÆR. De basale skjæl (primærthallus) meget store (til 10—15 mm.), flate, grønne, undertiden hvite-gulorange, støvet. De er ind- skaaret med runde, krenulerte lober. Podetier (3—5 cm.) optil utvidet, graa eller hvitgrønne, netformet rynket, særlig opad melet (soredier), uten eller med smaa skjæl. Bægret indbøiet 1910] De norske busk- og bladlaver. 25 i randen, oftest uregelmæssig, grenskytende. Særlig paa ældre eksemplarer er podetier og grener hullet. Farves gult av kalilut. Apothecier paa bægerets rand eller paa grenspidserne, smaa- middelsstore, sammenflytende, skarlagensrøde. M. alm. paa gamle træstubber. Særlig godt utviklet i det høiere naaleskogbelte (5—800 m.), hvor ogsaa apothecier er almindelige. Varierer fra sterkt melet til næsten glat (f. glabrata), bægeret vel utviklet, grenskytende eller helt manglende (f. ceruchoides). Hos os er de soredieklædte, grenskytende former de almindeligste, særlig i de fugtigere skogstrækninger (f. eks. i Nordmarken). Ekss. Anzr: Clad. Cisalp. 18; Arnotp 971; CLaup. & Harm. 420; Frk. D. Lich. 176 ce; E. Frizs 85; Havaas 244, 270; LærGut. 371; Mouec. & Nasr. 751; Nyz. Herb. Par. 25; RaBH. Clad. Tab. 7, nr. i—7; Ream 93—94, 151, 153; STenH. 195; Tuck. 39. 8. Cladomia bellidiftora (ACcH.) ScHÆr. Selskabelig, altid flere podetier sammen. Podetierne cylin- driske, smale, stivt oprette eller bueformet opstigende (2 til 4—5 em. høie), ugrenet eller sjelden med en — faa grener. Med eller uten bæger, undertiden helt tilspidset, bægeret smalt, regelmæssig eller opfliset, ofte kort grenskytende. Barken smaagropet, uregel- mæssig opsprukket til hullet, uten soredier. Farven graagrøn, med mørkere basis. Podetierne tæt klædt av middelsstore (2—3 mm.) skjæl, som er konkave, utspærret og opadbøiet, graagrønne paa oversiden, hvite-gulhvite paa undersiden. Skjællene er sterkt indskaaret delt, de smale smaalober er dypt krenulert. Apothecier skarlagensrøde, paa korte bægergrener, sammen- klumpet, de enkelte apothecier gjerne smaa. Sjelden steril. Solskrænter og lignende steder; meget almindelig. Let kjendelig paa de tætstaaende skjæl, hvis hvite underside gir hele planten et hvitagtig utseende. Ekss. Anz1: Clad. Cisalp. 16, A—B; Arnor 708, 1023; E. Frizs 9281; Tu. Frigs 12; Harm.: Lich. Gall. rar. 56; Havaas 87, 88; Kerner 1144; Mass.: Lich. It. 173; NorrL. & NyL. 446; RapH.: Lich. Eur. 310; RapH.: Clad. Tab. 6, - nr. 1—2 (pr. p.); Renm 288; ScHær. 39—42; Sommzrr. 157; STENH. 196. 9. Cladonia deformis Horrm. Primærthallus hurtig forsvindende. Podetierne lange (2.5— 8 cm.), tykke, eylindriske, jevne eller noget knudret, nedtil stripet eller rynket, optil eller over det hele intenst gult-gulerønt melet. Podetierne hullet-opsprukket. Bægret i randen ikke indbøiet, noget opfliset; undertiden med korte, tætsittende grener. Skjæl (kan mangle) paa den nedre del av podetierne, middelsstore- store, brede, indskaaret, med runde, indrullede lober. Farves ikke av kalilut. 26 Bernt Lynge. [Nr. 9 Apothecier temmelig store, adskilt eller oftest sammenflytende, skarlagensrøde. Pyknider sjeldne. | Almindelig, især i høiereliggende naaleskog. Her finder man ogsaa let apothecier, som er sjeldne i lavlandet. Den vokser paa marken (C. digitata paa gamle træstubber). ; Ekss.: ELENkin 99, ab; E. Fres 148; HAarm.: Lich. Gall. rar. 52; Havaas 71; Hepp 292—293; RapH.: Lich. Eur. 807; RaBH.: Clad. Tab. 8, nr. 1—6;. Rzam 91, 157—159; Ron». & Scavu». 105; ScHær. 48—49; Stena. 194; Tuok. 38. 10. Cladonia coceifera (L.) Wiruup. (Syn. OC. cornucopioides (PERs.). Podetier korte, men grove; barken nuppet eller støvet, bægret stort og bredt. Apothecier store, skarlagensrøde. Ekss.: ArnoLD 255; LæiGHton 375, 404; Mass.: Lich. It. 213; Rees. & Scanu». 106; Ream 35. a. var. stemmatima Acm. (syn. Cladomia coccifera a communis Ta, Fr.: Lich. Scand: p. 70). Podetier grove, korte (2—4 cm.) omvendt kegleformige. Udelt eller indtil gjentagne gange grenskytende, grenerne enkeltvis eller oftest flere fra samme bæger, enten fra bægrets bund (var. asotea) eller oftest fra dets rand. Barken smaaruglet ørynet, men uten soredier, undertiden opsprukket (især bægrets sider og grenerne). Bægret bredt. Farven grøngul. Skjæl ved basis og oppe ved bægret, utstaaende til opad indbøiet, hvorved den hvite underside sees; enten korte og brede med krenulert rand eller større med smalere basis og dypt haandformet delt plate. Apothecier fra bægerranden eller langt oftere paa bægergrener, som omtrent er av længde med selve podetierne. De er smaa til middelsstore, oftest tæt sammenhopet. Meget almindelig paa grusjord, gamle stengjærder o. s. v. Den er selskabelig og danner utstrakte lavkaker. Ekss.: ANnzi: Clad. Cisalp. 14, CLaup. & Harm. 6, 491—492; Fux.: D. Lich. 96; Tan. Frizs 83; Herp 786; Mouc. & NEsTL. 752; NORRL. & NYL. 76; RABH. Lich. Eur. 804; RaBH.: Clad. Tab. 5, nr. —6; RoH»p. & ScHUB. 107; SreNH. 1983. b. var. pleurota (FLk.) ScHÆær. Podetierne bredt og kort kegleformet eller smalere cylindriske, altid med brede bægre, 2—4 cm. høie, udelte eller i randen kort grenskytende, som regel kun en gren fra hvert bæger. Bægrets rand hel eller litt opfliset. Barken jevn eller fint smaaruglet, tæt oversaadd med gule-gulgrønne soredier. Skjællene ved basis og langs podetiernes nedre del. 1910| De norske busk- og bladlaver. 27 Apothecier langs bægerranden eller paa en bægergren, som gjerne er kortere end selve podetiet. Almindelig, især paa mosgrodd sten i fugtig skog. Apothecier er ikke saa almindelige som hos var. stemmatima. ArnoLD 1091; Craup. & Harm. 224; Frx.: D. Lich. 17; E. Frizgs 81; Havaas 94; RABH.: Lich. Eur. 308; Tuck. 37. » Typisk" utviklet er de to former lette at adskille. Men de forbindes ved mellemformer, som kun har den øvre del av podetiet støvet. var. pleurota er kanske kun en voksestedsmodifikation, betinget av fugtighet. 11. Cladomia amauroeræt (FLK.) ScHÆR. Vokser i løse tuer. Podetierne slanke, høie (5 til 10 å 15 cem.), grenet, enten gaffelsrenet eller med korte tynde utspær- rede sidegrener. Oftest med et kort bæger, hvis rand kan være hel eller mer eller mindre takket eller like til bunds optliset. Bægret undertiden kort grenskytende. De bægerløse podetier langt tilspidset. Barken hornagtig, aldeles glat, sraagrøn, netformet opsprukket, saa at det indre hvite lag sees; stykkevis sees barken endog kun som grønne flekker paa dette. Uten huller i grenhjørnerne; der- imot har podetierne her og der lange sprækker. Podetierne er uten skjæl; de basale forsvinder tidlig. Podetierne ved basis sorte, bortdøende, holdes vedlike ved nye grener fra den øvre del. Apothecier ikke almindelige, i bægerranden, temmelig smaa, flate-konvekse, lysebrune. Sjelden i det sydlige lavland, almindeligere opover dalene og tilfjelds. Mosklædt sten o. lign. Ekss. Anzr: Clad. Cisalp. 11, A—D, Erennu 37, E. Frizs 347, Harm. Lich. Gall. rar. 21, Havaas 90, 91, Herr 297, 801—802, Norm. & Nyr. 82—84, 450; RaBpH. Lich. Fur. 265, Ream 95—98, 245—248; ScHær. 70, 272—273, Sommzrr. 161, SrenH. 201, Tucx. 130. 12. Cladomia uneialis (L.) Wz». Horrm. (syn. U. stellata FLx.). Løst tuet. Podetierne store, skjøre, grove, jevntykke, di- kotomisk delt eller nedtil med korte, utstaaende sidegrener. Gren- hjørnerne oftest gjennemhullet. De sterile grenspidser mørkere, 2—3 eller flerdelt, opret utstaaende. Uten bæger. Barken jevn, glat, graagrøn eller særlig optil srønflekket sraahvit. Uten soredier eller skjæl. | Apothecier sjeldne; smaa, blekbrune, paa drueklaselignende forgreninger. Almindelig paa aapne, fugtige, mosgrodde steder i skogen. Langs kysten og tilfjelds danner den mindre, tæt sammentrængte tuer med sterkere grenede, ofte avbrukne podetier (vinden). 28 Bernt Lynge. Ekss. Anzt: Ulad. Cisalp. 26; Arnorp 984, 1021-—1022, 1035; Craup & Harm. 57, 368, 457; Enrn. 157; Frx. D. Lich. 155—156; EF. Frrzs 87, 237; Herr 808—810; Lzieat. 58, Mass. Lich. It. 69; Mouc. & Næstr. 165; NorrL. & NyL. 81, Ran. Lich. Eur. 261—264, 744; RapBH. Clad. Tab. 28, nr. 1—8, tab. 99, 10—15; Ram . Suppl. Tab. 24, nr. 17; Renm 236—238, 243; ScHær. 82—84, 513—3514; StenH. 210; Tvucs. 34—35. | 13. Cladomia furcata (Hvups.) Scrran. Podetier middelsstore—store (til 8 å 12 cem.), trinde. Uten tydelige bægre. Mer eller mindre grenet; særlig i spidserne typisk gaffelsgrenet med divergerende grener, nedover podeti- erne ofte med kortere, ret utstaaende grener. Grenhjørnerne gjennemhullet. Barken læderagtig, glat og jevn, sammenhæn- gende eller især nedtil opsprukket paa lys grund. Farve blekt graagrøn—graahvit eller brunlig. Med eller uten skjæl, skjæl- lene smaa—middelsstore, rundtakket eller skarpere indskaaret, ind- bøiet i randen. Oversiden blekt orøngraa, undersiden hvit. Ingen (eller kun en svak grøngul) farvning ved kalilut. Apothecier smaa, enkeltstaaende eller i drueklaselignende gre- ninger, brune. Barken minder om OC. gracilis, hvorfra den med lethet skilles ved gaffel- greningen og de gjennemhullede grenhjørner. OC. squamosa og UC. crispata har fuldstændig aapne grenhjørner, den sidste endog trompetformet utvidet. 0. squa- mosa er saa tæt skjælklædt, at barken gjerne skjules derved, hvilket aldrig er tilfældet hos C. furcafa. Cladonia furcata er et samlenavn, som før ogsaa har omfattet UO. crispata og OC. rangiformis. Selv i den indskrænkede begrænsning er arten høist for- anderlig. Man har opstillet talrike former, efter barken (glat eller grynet-støvet), efter skjællene (mangler eller findes) og endog efter farven (lyst graagrøn eller mørkere brun). Jeg skal indskrænke mig til at omtale følgende to former: u.+ racemosa (Horrm.) Frx. (syn. Cladonia furcatay subulata i Th: PFriTtich.-SeandAp. 79 pop) Sterkt grenet, selv nedtil utpræget gaffelgrenet; glat bark uten skjæl eller med faa skjæl samlet ved basis. Farven fra graahvit til brun. Til ca. 8 cm. høi. | Apothecier almindelige, ofte i drueklaselignende greninger. Av ekss. kan citeres Czaup. & Harm. 109; Cozm. 173 A, 176, 182, 186— 195, 198; Enra. 108; Fux. D. Lich. 18, 196; FE. Frzs 58, 1177 Fer Move. & Næstc. 852; Norr. & Nyr. 433; Nyz. Herb. Par. 22, 23; RaABH. Lich. Eur. 273; Ran. Clad. Tab. 20, nr. 2, tab. 25, ur. 14, tab. 30, nr. 1—29, tab. 31, - G— 10, tab. 32, nr. 8; Renm 926, 227—2929, 250, 298. Scnær. 81; Tvox. 32 Så å forøvr. WAaIn. Mon. Clad. I, p. 8318). B. pinnata (Frikx.) Wam. (syn Cladonia furcata B racemosa i Th Fr Leh: Scand. p. 78)! 1910] De norske busk- og bladlaver. 29 Høiere (til 12 em.) med grovere, mindre grenede podetier, glat bark med talrike, opadbøiede skjæl. Farve grøngraa—hvit (av de utstaaende skjæls hvite underside). Apothecier ikke sjeldne. Ekss. Coem. 185; Ecrenkun 36; Mass. Lich. It. 158, A, B & D; Norr. & Nyun. 435; RapH. Lich. Eur. 274; RapH. Clad. Tab. 25, nr. 19, tab. 30, nr. 3—6, tab. 31, nr. 7; RasH. Suppl. Tab. 31, nr. 14—15; Ream 231—233, 251—292; Scuær. 80. Cladonia furcata er en almindelig art. Særlig er PB. pmnata alm. paa litt fugtig aapen skogbund. da. racemosa er ikke særlig almindelig i det sydøstlige Norge. — Man træffer ofte eksemplarer, som ikke let kan henføres til nogen enkelt av de opstillede former. 14. Cladomnia Delesserti (NYu.) WA. Podetierne nedtil ikke eller litet grenet, optil med tiltrykte grener, i toppen delt; med faa korte utstaaende spidser. Pode- tierne forholdsvis spæde, litet avsmalnende, uten bæger. Barken glat, især mot basis opsprukket paa mørkere grund. Podetierne dør efterhaanden bort ved basis, mens de vokser i spidsen. Uten skjæl eller med faa skjæl ved basis. Ingen farvning ved kalilut. Granvin i Hardanger, Slettafjeld i Romsdalen, Rægefjord og Sogndalsstranden (Havaas i Berg. Mus. Aarb. 1909, nr. 1, p. 9). Ekss. Havaas 246; (og iflg. Warn1o) Norrr. & Nyr. 438 (s. n. Clad. crispata * subfurcata (NyL.); Barsk 144, 263. Den staar nærmest OC. crispata, men mangler dennes trompetformet aapne grenhjørner. Enkelte former av C. furcata er i spidsen forsynt med drueklase- lignende, fruktbærende grener. OC. Delessertui skiller sig fra visse UC. gra- cilis-former ved at ha gjennemhullede podetier. 15. Cladonia erispata (AcH.) Fror. Podetiernes nedre halvdel ugrenet, cylindrisk eller opad noget bredere, den øvre halvdel sterkt grenet. Bægret litet- middelsstort, regelmæssig eller opfliset, sjelden helt manglende, med en krone av korte takker. Det er nedtil fuldstændig aapent, likesaa grenhjørnerne. Barken jevn. glat, læderagtig. Farven graagrøn—brun med svak glans. Skjællene smaa —middelsstore; de mangler hos de fleste former. Apothecier smaa, paa spidsen av korte endegrener. De er brune eller rødbrune, undertiden sammenflytende. Pyknider især paa spidsen av de smaa bægertakker. Kjendelig paa de trompetformet aapne grenhjørner og paa gereningen. Den er særdeles formrik og de forskjellige former synes at være ganske godt begrænset. 30 Bernt Lynge. [Nr. 9 var. imfundibulifera (ScHær.) WA. Podetier grove, utspærret grenet, utvider sig pludselig til smaa eller middelsstore bægre. Fra bægerranden vokser frem talrike nye, noget bølsede grener med sekundære, atter grenskytende bægre. Skjællene faa, væsentlig samlet ved basis, eller helt manglende. Høiden varierer fra 1—6 cm. Apothecier smaa, almindelige. Ekss.: Arnorp 695; E. Frizs 56 pr. p.; Herr 295 pr. p.; NORBL. & NyL. 77, åa, €.; RABH., Clad. Tab. 9, nr. 1; ScHÆr. 275: Srøea 204 Tros var. dilacerata (ScHær.) Marr. I stedet for med et bæger ender grenerne i en opret utsperret krans av kortere eller længere takker. Ellers som foregaaende. Ekss.: Norr. & Nyt. 78, 79a; Ream 224, 298. ar. graeilescens (RaBH.) WA. Lange slanke podetier med sammensluttede grener. Meget smaa, ofte utydelige bægre med faa, noget længere takker, hvorav etpar gjerne danner lignende sekundære bægre; ellers er bægrene litet grenskytende. Tuet vekst. Dør bort ved basis og holdes vedlike ved nye grener. — Apothecier er sjeldne. Ekss.: Arnorp 1147; Craup. & Harm. 452; RABH., Suppl. Tab. 31, nr. & 23; Ream 197. var. divulsa (Dru.) Arn. Ligner f. infundibulifera, men podetierne er rikelig forsynt med skjæl. Ekss.: Ream 255, 256, 267. var. virgata AE WAInN. vek Podetierne slanke og høie, slutter tæt sammen. Vel utviklede bægre med litet utsperrede, atter bægerdannende rette grener. Uten skjæl eller med smaa skjæl ved basis. Bortdøende eller ved- blivende ved basis. | Apothecier sjeldne. UG Ekss.: ArnoLp 1024; Hrpp 296. Pl mr. 133. Utbredelse: var. infundibulifera er meget almindelig, helst i litt fugtige skoger, paa mosgrodd sten og gamle træstubber. De andre former er sjeldne (eller overset), kanske med undtagelse av var. dilacerata. Var. virgata og var. divulsa er kjendt fra Hunder i Gudbrandsdalen (høiere naaleskogbelte), var. gr acilescens fra Jakobs- elven i Varanger (samlet av Norman). 1910] De norske busk- og bladlaver. 31 16. Cladomia rangiformis Horrm. Podetierne (hos os) temmelig korte (3—4, sjeldnere 5 cm.), jevnt avsmalnende, utspærret grenet, grenerne som regel tæt sammen- filtret. Skjøre. Uten bæger. Grenspidserne opløst i endel korte oprette takker. Farven brungraa—graa. Barken glat — mer eller mindre grynet. Bortdøende ved basis. Farves gul—gul- grøn av kalilut. Apothecier smaa, brune. (Som hos UC. furcata). a. pungens (ACH.) WA. Podetier uten skjæl. Ekss. Anzr: Clad. Cisalp. 24; Ccaunp. & Harm. 58; Fox. D. Lich. 159; E. Frizs 318; Havaas 86: Herr 816; Leieat. 16; Move. & NestL. 754; Rapu. Lich. Eur. 277; Rasa. Clad. Tab. 32, nr. 1—3, 6, tab. 83, nr. 9—13, tab. 34, nr. 15—16 og 18—19, Rasu. Suppl. T. 31, nr. 16, tab. 34, nr. 21, Ron». & Scave. 111; ScrHær. 459; SrenH. 205. 3. foliosa FL. i Podetier mer eller mindre tæt skjælklædt. Ekss. Fux. D. Lich. 158; LrziGar. 492; Rara. Lich. Eur. 839; Rapn. Clad. Tab. 32, nr. 5; Ream 235 pr. p.; Roas. & Scau». 112. Cladomia rangiformis er temmelig almindelig langs kysten. Den vokser paa solskrænter og i bergsprækker sammen med U. pyxidata og ofte med U. rangiferina-former og med Peltigera aphtosa. Den har gjerne den brunlige farve, som udmerker laver paa saadanne lokaliteter (de mellem- europæiske former er gjennemgaaende lysere, graahvite—hvitgraa) og vokser i lave tiltrykte tuer med ytterst indfiltrede ofte avbrukne podetier. 17. Cladomia cæspititia (PErs.) FL. Podetier ikke utviklet eller meget korte. Uten bæger. Skjællene (primærthallus) tæt sammentrænet til lave tuer, oprette—opstigende, mer eller mindre dypt indskaaret, randen ind- bøiet. Oversiden graagrøn, undersiden hvit. Farves ikke av kalilut. Apothecier forholdsvis store, almindelige; sittende paa skjæl- lene eller paa de korte podetier. Meget sjelden (eller overset). Ekeberg (Moz), Larvik (BrLytt, iflg. Ta. Fr. Lich. Scand. p. 77). Granvin (Havaas). Ekss. Anz Clad. Cisalp. 21 E; Arnorp 271, 974; Craup. & Harm. 161; Coem. 105—107; Earn. 257; E. Frizs 234 B; Havaas 85; Hepep 544; LeGHt. 368; Movuce. & Neste. 1154; Raru. Lich. Eur. 282; RapH. Clad. Tab. 24, nr. 1; Rapu. Suppl. Tab. 24, nr. 4; Rzam 20, 161. [Cladoma delicata (Enrn.) Fox. Podetier korte (0.5 cm.), men vel utviklet, spæde, oftest krumme, ugrenet eller opadtil med faa divergerende grener. Uten bæger. Giynet eller tæt klædt med smaa, næsten korallig grenede skjæl, især ved basis. Disse er 32 Bernt Lynge. paa oversiden graahvite—graabrune, under hvite. Farves intenst gult av — kalilut. Apothecier smaa, altid flere sammenhopet. Vokser paa gamle træstammer, helst av ek. Den er saavidt vites ikke fundet i Norge, men bør eftersøkes. Ekss. Anzt UClad. Cisalp. 21 D.; Cuaup. & Harm. 369; Enrm. 947; For. D. Lich. 36; E. Frizs 51; Herr 112; Lrrear. 382; Mass. Lich. It. 217; Move. & NæstL. 753; Norr. & Nyt. 74; Nyr. Herb. Par. 24; Rapm. Lich. Eur. 295 & 296; Ras. Clad. Tab. 24, nr. 2—3; Rrzam 19; ScHær. 75; Srenm. 207; Tvcx. 29]. 18. Cladomia cenotea (AcH.) ScHÆr. Podetierne smaa-middelsstore (2—5 em.), nedtil søileformet, ugrenet, optil grenet, ofte gjentagne ganger. Bægret litet og smalt, kan ogsaa mangle. Grenhjørnerne altid tydelig gjennemhullet. Farven graa nedtil, gul optil. De basale skjæl (primærthallus) dør snart bort, men podetiets nedre del er tæt klædt med utstaaende, korte, vifteformet utbredte, dypt fingerformet delte skjæl, smaa- loberne er krenulert eller koralformet delt. Høiere oppe blir skjællene kortere, mer som gryn. Den øverste del av podetiet tæt oult melet. Apothecier sjeldne, blekt brune. Almindelig paa aapne steder i skogen. Greningen kan ligne OC. crispata's grening. OC. crispata mangler soredier. C. squamosa har helt skjælklædte podetier uten soredier. Vore norske former er gjennemgaaende sterkere skjælklædt end de mellemeuropæiske (sml. C. squamosa). Ekss. Anzr: Clad. Cisalp. 20; Ccaup. & Harm. 295; Cozm. 116—119; Errnkun 183; Fer. D. Lich. 177; E. Frirzs 55; Herr 804—805; Mass. Lich. H. 156; Move. & NæstL. 1157; NorrrL. & Nyt. 440—441; Rapn. Lich. Eur. 297; RABH. Clad. Tab. 20, nr. 1—4; Ran. Suppl. T. 11, vr. 5—8; Bren SON 191—198, 290—291, 312; Scnær. 71, 460; Steni. 2038; Tvuok. 125. 19. Cladonia subsquamosa NYL. Podetier eylindriske, med (eller en sjelden gang uten) bæger; bægeret indtil gjentagne ganger grenskytende, grenhjørnerne gjennem- hullet, grenerne gjerne bægerdannende eller ogsaa tvert avskaaret, sjelden tilspidset. Barken grynet eller helt eller delvis omdannet til skjæl. Farves gulgrønt av kalilut. Apothecier som hos UC. squamosa. Meget sjelden, et eksempl. fra Lyngør (Asker —Stangholmen); (bestemt av Havaas). Den kan ikke være almindelig langs kysten, da den forgjæves blev eftersøkt paa de andre nærliggende øer. Dette eksemplar er sterkt skjællet med noget utydelige bægre. Skilles fra C. squamosa ved den kemiske reaktion. Ekss. R. Brown (BENNETT), Iter. Austr. 531. 1910] De norske busk- og bladlaver. 53 20. Cladonia squamosa (Scor.) Horru. Podetier middelsstore (4—6 cm. høie), paa forskjellig vis grenet, med et litet-middelsstort, mer eller mindre tydelig aapent bæger eller som en tvert avskaaret huleylinder, sjeldnere tilspidset. Overalt saa tæt klædt med skjæl, at barken ikke let sees. Skjællene i hvert fald nedtil store, indtil flere ganger fingerformet indskaaret, noget kruset, utydelig nervet eller vifteformet utbredt med bredere, i spidsen avrundede krenulerte smaalober. Skjællene er ovenpaa lyst graagrønne, under hvite-hvitgraa. Barken daarlig utviklet, hullet-flænget. Farves ikke av kalilut. Apothecier sjeldne, smaa, brune. Sporer noget større end hos de andre arter, 9—18 >» 92.5—35 p. Meget almindelig, især i skogen. i Paa grund av de store skjæl faar podetierne et oppustet utseende; især paa midten; de smalner av opover. Den er ytterst variabel: med bæger og mer eller mindre tæt skjællet (sær- lig tæt hos subf. squamosissima). Bægrene kan være grenskytende (f. multibra- chiata). Sjelden optrær former, som er litet eller slet ikke skjællet (f. poly- chonia). Former uten bæger træffes ogsaa (f. muricella). Farven (bestemt av skjællene) varierer fra hvitgraa til mørkebrun. De lyse former træffes i fugtig skog; de mørkere paa solskrænter, i klippesprækker ved kysten o. lign. steder. De sterkt skjællede former er meget almindeligere i fugtige naaleskoger (f. eks. i Nordmarken) end de er paa tørrere lokaliteter og f. eks. i Mellemeuropa. Dette lægger den formodning nær, at den rikere skjælklædning (likesom soredier og isidier) betegner en forøkelse av den assimilerende flate, fremkaldt av de gun- stigere livsforhold (jevn fugtighet). Denne karakter turde derfor være av liten systematisk værdi. Ekss. Anz1: Clad. Cisalp. 21 C.; ArnorLp 694, 972—973, 978; Craun. & Harm. 159—160, 406—412; Crom». 124; Frex. D. Lich. 112, A. & B.; EF. Fries 57; Havaas 93, (f. muricella); Herr 806, Mass. Lich. It. 292; Mouc. & NEstL. 645; Norr. & Nyr. 439; RapH. Lich. Eur. 293, 294; Rasu. Clad. Tab. 24, nr. 1, 4—6, tab. 25, nr. 7—10, tab. 26, nr. 15—20, tab. 27, pr. 25—27; Ra». Suppl. Tab. 27—33; Renm. 21—23, 130, 132—135, 139—143, 207—219, 220—229, 953, 258, 289, 297, 313; Renas. & Scuu». 1388; ScHær. 72, 73, 278; Strenu. 206; Tvucx. 30. Pent. 3. 21. Uladomia turgida (Erru.) Horru. Podetier gjerne litet utviklet; naar de optrær, kan de bli meget høie, grove og tykke, ugrenet til sterkt opdelt i parallele grener (især de fruktificerende skud). Grenspidserne med en krone av tre til flere korte og brede spidser, som danner et slags bæger, dette er oftest gjennemhullet. Barken graagrøn, læder- agtig, uten soredier, hullet, ofte sterkt flænget og oprevet. Skjæ1- lene basale, meget store, bladagtige (5—25 mm.). De er skjøre, forholdsvis tynde, oprette, mer eller mindre indskaaret. 34 Bernt Lynge. Oversiden grøngraa-graa, undersiden hvit-hvitgraa eller litt brun- — actig, dugget — meget kort filtet. Apothecier sjeldne, brune-rødbrune, smaa, sammenhopet. Pyk- nider almindeligere. Almindelig paa aapne steder i skogen. Vokser i løse tuer, bestaaende av de store bladagtige skjæl og faa podetier. Ekss. Anz1: Lang. 500; Eura. 297; ELenkin 181; E. Frizs 147; Havaas 267; Herr 811; Kr. Lich. sel. 280; Norr. & Nyr. 432; RapH. Lich. Eur. 280: RABH. Clad. Tab. 2, nr. 1—5; Sommwerr. 73, 158; StenaH. 183; Tuck. 24. Pl nr 2 22. Cladomia carneola Fr. Podetier 1.5—2.5 em. høie eller større (til 5 em.), robuste, kegleformet (UC. pyxidata-typen) eller oftest mer eylindriske med et bredt like tilskaalformet bæger(U. fimbriata-typen). Bægret regelmæssig med hel rand eller undertiden gjentat grenskytende. Barken jevn. Podetierne tæt klædt med fine gule-guleraa sore- dier, basis ofte mørkere, uten soredier. Skjæl smaa, rundt krenulert, samlet ved basis, guleraa paa oversiden, hvitgule og støvet under. Apothecier sjeldne, store og temmelig flate, blekt kjøtfarvet; 1 bægerranden eller paa bægergrenerne. Pyknider talrike, som smaa spidse gryn i bægerranden. Paa raatnende træstubber, ogsaa paa jord. Meget sjelden eller overseet, da den i steril tilstand er vanskelig at skille fra UC. cocei- fera-former. Ekss. Anz1: Clad Cisalp. 6; ArnocLp 1073; E. Frirs 115; Herr 1, 791; RABH. Lich. Eur. 818; RaBH. Clad. Tab. 9, nr. l—4; Renm 145, 160; StønH. 199. 23. Cladomia Botrytes (HaG.) Wirup. Podetier korte (1—1.5 em.) rette, forboldsvis tykke, men allikevel noget gjennemskinnelige. Nedtil cylindriske, ugrenet, optil tæt og kort utspærret grenet (halvskjærm). Uten bæger. Barken fint grynet, stripet-smaagropet, uten soredier. Farven gulgrøn-graagrøn. Skjællene middelsstore, samlet ved basis, sterkt indskaaret. Smaaloberne (gjerne skarpt) takket, oversiden grøngraa, undersiden hvit. Apothecier almindelige, konvekse, blekt kjøtfarvet. De er temmelig smaa og stillet paatvers av de smaa, korte grener. Almindelig paa gamle træstubber, sammen med smaa (1—3 em. høie) former av UC. rangiferina. Sjelden paa jord. Ekss. ArnoLp 1747; Erenkin 98; E. Frizs 80; Tr. Frizs 14; Havaas 243; Hæpp 539; K»». Lich. sel. 242; Mass. Lich. It. 180; Norr. & Nyn. 420; RABH.. Lich. Eur. 817; Ra»n. Clad. Tab. 9, nr. —2; Ream 72; ScHær. 510; StenH. 202. PI. IT, nr. 4—6. ; 1909] De norske busk- og bladlaver. 35 24, Cladonia cyanipes (SomMERF.) WA. Slanke, 2—7 å 8 cm. lange podetier, som kan være ugrenet eller fra midten av (ofte slapt utspærret) grenet. Grenerne er langt tilspidset, uten antydning til bæger eller sjelden med en smal bægerlignende utvidelse. Gulørønt støvet, basis dog mer graagrøn eller mørkere, med hel bark, uten soredier. Skjællene smaa, tidlig avfaldende, matgrønne paa oversiden, hvit- gule under. Apothecier meget sjeldne, smaa, blekt kjøtfarvet. Sjelden i lavlandet, noget almindeligere opover dalene og subal- pint. Den vokser mellem mose, paa gamle træstammer o. 8. V., gjerne sammen med UO. amauroeræd. Ekss. ArnoLp 1607; Tn. Frizs 15; Havaas 74; Herr 294, Kpr. Lich. sel. 122; NorrL. & Nyt. 418; Rzam 374; StTenH. 200. 25. Cladomia foliacea (Hvups.) ScHær. Primærthallus meget stort (5—40 mm.), bladagtig, gult paa undersiden. Podetier sjeldne, korte, med eller uten bæger, barken glat. Var. aleicornis (LIGHTF.) SCHÆR. De basale skjæl (primærthallus) dypt indskaaret, loberne er atter haandformet delt i smale (ca. I mm. brede) krusede fliker, flate eller oftere indrullet. Oversiden mat graagrøn, undersiden gulhvit, filtet. Spredte mørke fibriller i randen og paa under- siden. Podetier (sjeldne) fra oversiden av primærthallus, smaa, korte, bredere optil med et tydelig bæger. Barken ylat. Langs bæger- randen bærer podetierne gjerne skjæl, ellers ikke. Apothecier sjeldne. Sjelden, fleresteds omkring Kristiania, især paa de siluriske øer. Vasser i Kristianiafjorden. Den vokser paa varme steder, mosgrodde solskrænter og lignende, helst der, hvor vand engang imellem siver forbi. — Den er almindelig i sydligere lande. Ekss. Anzr: Clad. Cisalp. 2; Anzr Lang. 499; Arnorp 1911; Craupb. & Harm. 113; Corm. 5, 8—10; Crom». 122: Frx. D. Lich. 58; E. Frizs 210; Havaas 269; LeiGat. 15; Mouce. & NæstL. 1062; RaBn. Olad. Tab. 1, nr. 1—6, tab. 2, nr. 7; SCHÆR. 455. Var. convoluta (Lam.) Warn. (= OC, endiviaefolia (D10xs.)). De basale skjæl større, stive og læderagtige, tykke (0.3 —0.6 mm.) med brede lober. Uten fibriller. Podetier meget sjeldne, smaa, cylindriske. Fundet ,in Norvegia" av Vann sen., iflg. Ta. Frizs. Lich. Scand. p. 94. Saavidt vites er den senere ikke gjenfundet. 36 Bernt Lynge. [Nr. 9 Ekss. Anz1: Olad. Cisalp. 1; Anzr Etr. 3: Ocaup. & Harm. 469; Cozm. 7; ELENKIN 34; Herr 800; Kpr. Lich. sel. 891; Mouc. & Neste. 1062; Nyr. Herb. Par. 106; Ra»Hm, Lich. Fur. 281; RABH. Clad. Tab. 1, nr. 1; Renm 51, 52, 279, 434; Redd 456. 26. Cladomia cariosa (A Er SPRENG. : Liten, sjelden over 2 em. Podetierne ugrenet eller optil utspærret grenet, uten bæger. Uten soredier. Oprindelig glatte med jevn graagrøn bark, siden blir barken ujevnt grovt grynet, sprækker og forsvinder mer og mer. Podetierne faar tilslut et dypt netformet, gropet, revnet og opfliset utseende. Farven hvit—graahvit. Skjællene ved basis vel utviklet, temmelig store (til 7 mm.), ovenpaa graagrønne, under hvite. De er indskaaret med avrundede smaalober. Gul farvning ved kalilut. Apothecier findes altid, de er store, sammenflytende. Paa grusjord. Den har en spredt utbredelse over hele det undersøkte territorium. | Ekss. Anzt1: Clad. Cisalp. 4; ArnocLp 1027, ab; Ccaup. & Harm. 367; Cozm 18—21; Erznkun 97; Fix. D. Lich. 95; E. Frizs 149; Havaas 266; Herr 541, 542, 799; Mass. Lich. It. 54; Move. & Nzstc. 850; Norrr. & Nyt. 58; RApn. Lich. Eur. 802; Rape. Clad., Tab. 11, XVIII, nr. 8, XXI, nr. 1—6; Rasa. Suppl. Tab. 11 B, nr. 7—8; Renm 3—5, 58--54, 108, 195, 370, 373: HEN & SCHUB. 108; ScHær. 510; SrenH. 185; Tuox. 120. PL. 15: 27. Cladomia decortieata (Frk.) SPRENG. (Syn. C. decort. B primaria Tr. Fr. i Tar. Fr. Lich. Scand. p. 90. Podetier enten spæde og paa forskjellig vis grenet eller grove og litet grenet. Tæt klædt med smaa—middelsstore skjæl; de basale skjæl kun litet større end podetiernes. Barken erynet, uten soredier, hullet og flænget. Ingen farvning ved kalilut. Apothecier som hos UC. alpicola. | Nær beslegtet med UC. alpicola, hvormed den av Tr. Frizs i Lich. Scand. p. 91 forenes til en art UC. decorticata. Den adskilles ved de basale skjæl, som ogsaa har et tyndere barklag (20 —40 up. tykt, 60—110 yu. hos OC. alpicola). Meget sjelden. Ved Kristiania og Ringebu (Sommzrr.). Dens utbredelse i det østenfjeldske Norge er forøvrig ukjendt. Ekss. Arnor 979, 1150; Cozm. 104; Fux. D. Lich. 75; Norr. & Nyu. 69; Ra»H. Suppl. Tab. 16 B, nr. 38; Rzam 194, N 274, 432; Rcenp. & Scuv». 42. Tvucx. 124. 28. Cladonia alpicola (Fror.) WAm. | (Syn. UC. decorticata « macrophylla (ScHær.) Ta. Fr. TH. Frizs: Lich. Scand p. 91). | Podetier middelsstore, eylindriske, sjelden tilspidset, optil å å | delt i sammensluttende eller litt utstaaende grener. Uten bæger. x 3 1910] De norske busk- og bladlaver. 37 Podetierne klædt med smaa—middelsstore skjæl; ved basis med store skjæl (til over 1 cm.). Skjællene er rundtakket og litet indskaaret, bølget eller indrullet, under nervet og fint filtet. Barken erynet, hullet og flænget, uten soredier. Ingen farvning ved kalilut. Almindelig med mørkebrune, sammenflytende apothecier, som er sterkt konvekse, gjerne paa spidsen av søileformede ugrenede podetier. Temmelig almindelig tilfjelds, sjelden i lavlandet (omkring Kristiania flere steder, Norman og Mog). Ekss. Anzr: Clad. Cisalp. 5; Arnotp 579, a—d; E. Frizs 81; Harm. Lich. Gal. rar. 23; Havaas 245: Hrpp 545; Norra. & Nyt. 68; Raru. Clad. Tab. 11, nr. 1, 2. 4; Ream 55, 56, 384; ScHÆær. 279; Sommzrr. 159; StTenH. 186. Pl. I, nr. 6—8. 29. Cladomia vertieillata Horrm. Middelsstor (3--5 cm.), slank, ret eller krumt opstigende. Vel utviklede bægre i flere (2—4) etager over hverandre, idet et nyt bægerdannende skud utvikles i bunden av det neden- for staaende bæger. Bægret regelmæssig, undertiden takket eller kort fliset i randen. Barken som hos OC. gracilis, læderagtig glat. graagrøn. Skjællene smaa, basale, litet indrullet. Apothecier sjeldne, smaa, i randen av bægret eller kort stilket; oprindelig plane med en tynd kant. f. cervicornis har større, tæt tueformet sammentrængte skjæl med kortere podetier og smale bægre. I lav- og mos-samfund paa solskrænter og lignende lokaliteter, gjerne sammen med UC. graeilis. Den er temmelig almindelig, men optrær spredt og enkeltvis. Ekss. Anz:: Clad. 19, Å B, 22; Anzt: Lang 499; ArnoLD 976, 1606; . (Lavup. & Harm. 370, 371, 414; Corm. 14—17; Enres. 977, E. Frizs 234 A; LeiGuTt. 14; Move. & Næstt. 644, 749; Norr. & Nyt. 67; RapH. Lich. Eur. 287; RapH. Olad. Tab. 19, 1—4; Rap. Suppl. nr. 5; Ream 71, 398—400, 419; Ronrp. & ScHUus. 14; ScHær. 62—63, 458; Tuck. 96. 30. Uladonia gracilis (L.) Wiznp. Podetierne ceylindriske, oftest med et vel utviklet regelmæssig, tvert avskaaret, takket eller srenskytende bæger, sjeldnere tilspidset (visse former). Barken læderagtig sam- menhængende, uten soredier. Farven orøngraa—graa eller grønbrun. Med svak glans, i solbakken gjerne glinsende brun. Ved basis mørkebrun—sort. Skjællene hos de fleste former samlet ved basis, runde eller vifteformet, gjerne noget indrullet. Apothecier store, ofte sammenflytende. Pyknider almindelige, I randen åv bægret, pyknokonider 5—7 >< 03 |. 22 38 . Bernt Lynge. [Nr. 9 Skilles fra C. degenerans ved at ha regelmæssige bægre og sammenhængende bark, selv ved basis. Cladonia gracilis er særdeles variabel og man har, særlig i tidligere dager, opstillet talløse former. Disse har WannIo i sin monografi trukket sterkt sam- men, men selv WAan1o's former turde være forbundet ved overganger. De norske former synes gjennemgaaende at være rikere skjælklædt end de mellemeuropæ- iske, særlig de ekspl. som er samlet i Nordmarken og paa lignende fugtige lo- kaliteter. Var. dilatata (Horrm.) Wam. (= f. hybrida (Horrm.) ScHÆr.). Podetier grove og tykke, forholdsvis korte, bægret vel utviklet, bredt, regelmæssig, fntakket, ofte erenskytende, selve podetiet grener sig sjelden. Skjællene er sterkt indskaaret, temmelig store, væsentlig samlet ved basis. Apothecier store, almindelige. Meget almindelig, især i skogen. Den optrær i det sydøstlige Norge i langt større masser end nogen av de andre former. Ekss. ArnoLp 977; ELenkn 96; E. Fries 58; Mass. Lich. It. 18, 19 A; Movuc. & NæstL. 849, b; NorrL. & Nyt. 61—62; Ra»H. Clad. Tab. 22, nr. 14—15, tab. 23, nr. 20; RapH. Suppl. Tab. 93, nr. 22b; Renm 34, 126, 200; ScHÆr. 66; SommEerr. 75; STENH. 188; Tuock. 27. PLAT nr 722 f. dilacerata findes i Anz1: Clad. Cisalp. 10 F; Ream 327, 423; Tvok. 297. WAarn10 begrænser var. dilatata (hovedformen) til de former, hvis podetier er uten skjæl (,,squamis distituta*). Han opfører som en underform * B dilacerata FrLk., denne skal være skjællet og ha uregelmæssige, ensidig utdragne bægre (,podetia . . . squamosa, . . . scyphis . . . saltem pro parte irregularibus?). Man finder ikke sjelden former med skjælklædte podetier og helt regelmæssige bægre, de to former turde derfor være forbundet ved overganger. Var. chordalis (Frr.) Scrær. Podetier smale og slanke, forholdsvis lange, tilspidset eller med et smalt, litet grenskytende bæger. MHovedformen uten skjæl paa podetierne. Apothecier sjeldne. ; Almindelig, især paa tør grusjord og i solbakker; videre paa de tørre klipper langs kysten. å Ekss. Anzr: Lang. 501, ab.; Arxsorp 198, 199, 201, 259, 260, 326, 394; Craup. & Harm. 111, 255, 453; EnrH. 137; TPux. D. Lich.-118; E. Frirs 53: Havaas 72; Heer 792; LrziGaT 296; Mova. & NæestL. 849a; Norm. & NyL. 65, 421; RaBH. Lich. Eur. 288—290; Rar. Clad. Tab. 20, nr. 1, tab. 21, nr. 4—9, tab. 22, nr. 10—138: Rara. Suppl. Tab. 28, nr. 224; Ream 90, 195105: Reus. & Scnup. 109; ScHær. 64; Sommerr. 160; Stena. 187. *f. aspera FLx. Podetierne slanke, korte, bøiet som et horn, hos typiske eksemplarer tæt skjælklædt. Bægre er sjeldne. Friske podetier — Al grener sig litet, men fra hendøende, liggende skud skyter ofte tal- rike nye podetier frem. 1910] . De norske busk- og bladlaver. 39 Apothecier sjeldne. Hist og her paa lignende lokaliteter som hovedformen. Ekss. Anzr: Clad. Cisalp. 10G; CrLaup. & Harm. 454; LriGHT. 402; MOUG. & NEsTL. 849; NorzL. & NyrL. 65, 423; RapH. Clad. Tab. 20, nr. 3, tab. 23, nr. 16; Renm 33, 425; StenH. 187. Var. elomgata (Jacq.) Fur. (= var. macroceras FLK.). Grove, til over 10 em. høie podetier, oftest tilspidset eller med et litet, kun kort grenskytende bæger. Podetier oprette —opstigende, ofte vridd og bøiet, ugrenet—litet grenet. Barken uregelmæssig flænget. Faa spredte, men store skjæl mot basis. Apothecier sjeldne, tætstaaende—sammenflytende paa de smaa bægre. | Især paa fugtige steder. Almindelig tilfjelds, sjeldnere i det høiere naaleskogbelte (Nordmarken). | Den dør stadig bort nedtil og holdes vedlike ved nye grener fra podetierne. Ekss. ULaup. & Harm. 455; ELEnkIn 96; Havaas 73; Huzprr 794—796, 798; Kr. Lich. sel. 2; NorrL. & Nyt. 425; Rasu. Lich. Eur. 291—292; Ra»H. Clad. Tab. 23, nr. 17—19; Reum 34, 73—76, 81—82, 202, 261, 299, 328, 357, 417; Scaær. 65, 67—69; Tvuck. 28, 117 pr. p-. Cladonia gracilis er ytterst almindelig. Sammen med C. rangiferina dan- ner den hovedmassen av det tørre bergs Cladonietum (var. chordalis og de kortere former av var. dilatata). I aapen skog vokser de grovere former av var. dilatata sammen med den nær beslegtede O. cornuta, C. rangiferima, OC. furcata-former, C. crispata, U. cenotea og C. deformis. 31. Cladomia cormuta (L.) SCHÆR. Podetierne opstigende, slanke eller robuste, lange (5—10 cm.) rette eller mer eller mindre snoet—vridd; langt tilspidset, eller sjelden med et smalt og kort bæger. Oftest ugrenet eller med en kort utspærret gren, undertiden opløst i 3—4 oprette, tæt sammenslut- tende grener. Podetierne gjerne langsefter opsprukket. Barken nedtil læderagtig (som hos UC. gracilis), uten soredier, den øvre halvdel opløst i et tæt øraat sorediepulver. Farven graa, ofte med et brunskjær eller især mot spidsen graagul. Skjællene ved basis vel utviklet, i omkreds vifteformet, indrullet, dypt krenu- lert til haandformet indskaaret. Skjæl kan mangle eller findes paa podetiernes nedre del. Oversiden grøngraa, undersiden hvit—hvitgul. Apothecier sjeldne. Pyknider almindelige. Meget almindelig paa mosgrodd skogbund. Den er nær be- slegtet med OC. gracilis og ansees av mange (særlig ældre) syste-. matikere som en underart under denne. Ekss. Anzr: Ulad. Cisalp. 9; Anzt: Lang 250; Amrnorp 982, 1092; FLk. D. Lich. 139; E. Fries 116; Havaas 95; Mouc. & NæstL. 1157 pr. p.; NORaL. 40 | Bernt Lynge. - [Nr. 9 & Nyc. 66, 426, 427; Ramm. Clad. Tab. 14, nr. 16, tab. 16, nr. 1—2; RaBn. Suppl. Tab. 16, nr. 38; Renm 34, 190, 325, 358, 396; RoH». & Scnu». 41; STeNH. 1915 TPuee 123 prp. 32. Cladomia degenerans (FLK.) SPRENG. Podetierne for det meste sterkt grenet, med eller uten bæger; bægret uregelmæssig opfliset, sjelden mer regelmæssig, det er da skjævt avskaaret med takket rand. Bægret hos de fleste former tæt grenskytende, grenerne atter grenet, med sekundære bægre eller tilspidset. Barken mot basis stykkevis avfal- dende, ellers med en smaanuppet overflate, idet den sprækker net- formig op og ruterne ved veksten fjernes fra hverandre. Fint og kort filtet mellem ruterne. Farven graagrøn eller brunlig sort, mot basis sort. Skjællene hos visse former talrike, hos andre næsten manglende; de er middelsstore og temmelig skarpt indskaaret. Over- siden graagrøn, undersiden hvit. Ingen farvning ved kalilut. Apothecier ikke sjeldne, smaa, sammenhopet, brune —brunsorte. Pyknokonider 5—10 = 1 p- (hos CO. gracilis er de bare 0.5 | brede). Almindelig paa tør grusjord, i urer, solbakker, skogbryn og lignende lokaliteter, ogsaa i skogen. Ytterst variabel. De opstillede former er neppe konstante og lar sig ikke skarpt avgrænse. De betegner vistnok kun yttergrænserne for de forskjellige variationsretninger. Sml. Wario: Mon. CuaD. II, p. 144. Ekss. Anzr: Clad. Cisalp. 18, A—D; Anu Lang 502; Arnor 977 b.c., 1148; CLaUD. & HARM. 7, 456—458; Enri. 287; Frx. D. Lich. 110, 194; E. Frrzs 54; Havaas 89 (f.); Herr 295, 808; NorrL. & NyL. 70—72, 429—431; RapH. Lich. Eur. 279, 299—301; Rasa. Clad. Tab. 16, nr. 1—4, tab. 17, vr. 512; tab. 18, nr. 18—19, tab. 19, nr. 2; RarH. Suppl. Tab. 18, vr. 20 2 PET Rzam 31, 32, 67, 68, 83, 84, 88 a.—c. 115, 117—120, 203—206, 264—265, 300-— 304, 397; ScHær. 274; StenmH. 190, 192; Tucx. 95. PI. I, nr. 13—14. 33. Cladomia gracilescens (Frkr.) WA. (Syn. UC. lepidota Nyu.) Ligner habituelt UC. degenerans, men bægret er gjerne bedre utviklet, ofte opsprukket fliset og bægergrenerne gaar ut fra bægrets bund, ikke fra randen. Podetierne rikt skjælklædt til næsten uten skjæl eller med faa skjæl ved basis. Gulfarve ved kalilut. Apothecier som hos UC. degenerans. | Kjendt fra Karasjok og Varanger (Norman, bestemt av Hav- AAS) og fra Granvin (Havaas), Tronfjeld i Østerdalen. Kanske overset. pe 116, 121. | ve Ekss. Frk. D. Lich. 111; Havaas 97; Norr. & NyL. 73; Renm 69, 70, Tre » 9 ø 1910] De norske busk- og bladlaver. 205 34. Cladoma pysxidata (L.) Fr. Podetier korte og brede, mer eller mindre kegleformet. Bægret bredt, regelmæssig med korte grener fra randen. Podetier 1 fugtig tilstand noget gjennemskinnelige. Barken grynet—smaa- skjællet eller opløst til soredier. Skjællene samlet ved basis, tem- melig tykke. Ingen farvning ved kalilut. Apothecier store, i bægerranden eller paa korte grener. f. neglecta (Frr.) Mass. Podetier korte (2—3 em.) bredt kegleformet. Optil jevnt utvidet til et bredt bæger med regelmæssig kant, gjerne med en eller flere korte frugtbærende grener fra randen. Barken med smaa eryn eller korte skjæl, men aldrig melet av soredier. Farve graagrøn—grønflekket graahvit. Skjællene samlet ved basis, smaa, oprette. Oversiden graagrøn, undersiden hvit. Indskaaret i randen med brede, krenulerte lober. Apothecier almindelige, paa spidsen av de korte bægergrener, blekt rødlis—brune. De er temmelig flate, sjelden sammenflytende. Pyknider talrike smaa gryn i bægerranden. | — Meget almindelig. Vokser selskabelig i aapne kolonier paa ørusjord, i lyngsamfund, bergsprækker etc. Paa steder, som er utsat for sterk og stadig vind, blir podetierne litet utviklet og skjællene danner tætte tuer (minder om Armeria maritima”s tuer). (Særlig i bergsprækkerne langs kysten). Ekss. Anzr: Clad. Cisalp. 3 0, D; Arnor 264; Craup. & Harm. 119, 459; Coem. 23, 25—29, 34; ErLENKIN 35; FLK. D. Lich. 16; E. Frizs 235; Herr 785a, 789a; LeiGuaT 437; Mass. Lich. It. 198, 298; Moue. & Nestun. 1155; NorrL. & Nyr. 56, 401—402, 404; Rapm. Lich. Eur. 298; RapH. Clad. Tab. 10, 1—2, 3; RaBpH. Suppl. Tab. 10, nr. 4; Renm 62, 106, 107, 166, 359; Roms. & SrHUB. 110; ScHÆær. 54, 55, 270; StenH. 184; Tuck. 95. f. Pocillum (Acn.) Fror. Korte, brede, kegleformede podetier med glat, grynet—smaa- skjællet bark. Uten soredier. De basale skjæl store, ind- skaaret med brede avrundede smaalober; tæt tiltrykt under- laget. Ellers som var. meglecta. Paa gamle mosgrodde stubber, ikke sjelden. - Især almindelig langs kysten. Ekss. Anzt: Clad. Cisalp. 8 B; Cozm. 24; Fix. D. Lich. 200; Mass. Lich. It. 199; Move. & NæstL. 1236; RapH. Lich. Eur. 840; Rzam 105. f. clorophæa FLx. | Podetierne nedtil mer cylindriske, opad utvidet til et bredt 42 — Bernt Lynge. Nr. 9 bæger. Bægret helt, regelmæssig, ofte grenskytende. Podetierne tæt støvet (soredier), nedtil mer grynet. Skjællene ved basis smaa. Apothecier ikke almindelige, i bægerranden og paa bæger- grenerne. Temmelig sjelden, mest paa kalkholdig underlag, i Kg dalen og over Oplandene. Ekss. Anzr: Ulad. Cisalp. 3 Å; CcaUup. & Harm. 460—464; Corm. 26, 32—33, 35—41, 47—50, 58, 78, 80, 109; Fix. D. Lich. 57; Heer 727—789; LEIGHT. 399, 407; Move. & NæstL. 1155, 1285; NorrrL. & Nyr. 403, 405; Nyt. Herb. Par. 19; Rapan. Lich. Eur. 284; RaBH. Ulad. Tab. 10, XVII mr. 1, 8 SVD: 2, tab. 12, nr. 7—8, tab.' 13, nr. 9, tab. 17, nr. 8; Rape. Suppl. Tap 9, tab. 18, nr. 22: Ream 10,.11, 62, 162, 163, 165, 168, 271418; ScHær. 267, 268. Cladonia pyxidata optrær i utallige former. Disse kan man ordne i de ovennævnte hovedgrupper. De er imidlertid neppe at betragte som avgrænsede systematiske former, da de forbindes ved talrike overganger. (Sml. Warnios sin negl. acced.* og ,pr. p. in pocillum transiens* under ekssikkatfortegnelsen, Mon. UnaD. II, p. 227 & 233). Ved den støvede f. chlorophæa forbindes U. pyæidata med OC. fimbriata. Denne har slankere podetier og er aldeles blottet for barklag, mens f. chlorophæa har et — rigtignok tyndt: 40—60 u tykt — barklag. Mange, særlig ældre systematikere fører 7. chlorophæa til OC. fimbriata. Jeg fin- der det i det hele tvilsomt, om UC. pyæidata og UC. fimbriata kan ansees som sær- skilte arter (sml. Wanto ,pr. p. C. fimbr.%, ,im OC. fimbr. acced.* i ekss. forteg- nelsen under f. chlorophæa, Mon. Crap. II, p. 233). 35. Cladoma fimbriata (L.) Fr. Nær beslegtet med UC. pyxidata, men podetierne er Jak cylindriske eller optil noget bredere, sjelden med U. pyxidata's kegleform. Podetierne utvides pludselig til et litet eller mid- delsstort bæger; hos visse former er bægret utydelig, hos andre mangler det helt og podetierne er tilspidset. Podetierne helt dækket av et fint tæt gulerønt, graaagtig eller hvitagtig støv. Uten barklag. Skjællene samlet ved basis, smaa—mid- delsstore, bredt ovale eller vifteformig utbredt, rundtakket — ind- skaaret, graagrønne over, hvite under, med eller uten soredier. Apothecier som hos OC. pyxidata; de er hos flere former sjeldne. Sammenlign bemerkninger til CO. pyæidata. Paa tør kalkholdig jord optrær væsentlig lange smale, grenede former av U. fimbriata, korte og brede av UC. pyæidata. De utallige former (HarmanD nævner 39 i sit arbeide Lichens de France p. 308 ff.) kan ordnes om følgende typer. a. simpler (Wxrss.) Fror. Ugrenet, kort (1.5—2, sj. 8 cm.); podetier eylindriske med et vel utviklet regelmæssig bæger, som ikke er grenskytende. ? Ekss. Anz1 Clad. Cisalp. 7, D—G; Craup. & Harm. 162; Corm. 41—46, 54; Fux. D. Lich. 54, 55; Lziear. 877: Mass. Lich. It. 154; Movue. & Næs. 1909] De norske busk- og bladlaver. 43 1235; Norrr. & Nyz. 406—409; Ras. OClad. Tab. 10, nr. 5, tab. 12, nr. 1—6, tab. 13. nr. 10; Rasa. Suppl. Tab. 15, nr. 15—16 b; Ream 6—9, 57,-109, 186 —189, 305, 401; Scær. 58, 59, 589. PRE nr 9. B. prolifera (Rztz.) Mass. > Som foregaaende, men med vel udviklede, grenskytende bægre. Ekss. Anz1: Clad. Cisalp. 7H: Ccaup. & Harm. 465; Cozm. 51, 52, 58; LæiGat. 376; Mass. Lich. It. 155; Moue. & NksttL. 1156; Norr. & Nyt. 409; RapH. Clad. Tab. 13. nr. 9; Rezam 186, 187; ScHænr. 60. ER bo pr: 4—5. T. cornuto-radiata Corsu. Lange slanke podetier uten eller sjelden med daarlig utviklede smale bægre. Ugrenet eller oftest srenet, bægrene uregelmæssig grenskytende. Gjerne av en blek hvitgraa farve. Et samlenavn. Vore former er oftest bægerdannende med bægergrener, disse kan danne sekundære bægre (subf. nemoæxyna) eller være tilspidset (subf. radiata). Ekss. Anz1: Clad. Cisalp. 7 H; Arnorn 981,983, 1093, 1808, 1310, 1365; ØCpaup. & Harm. 163, 466; Cozm. 55—683, 67, 70—73, 79, 108; FrLx. D. Lich. 50—353, 56; Leieat. 376; Mouc. & NæsttL. 1156; NorrL. & NyL. 59, 60, 410— 412: Nyzc. Herb. Par. 21; RapH. Lich. Eur. 285, 286; Rarn. Clad. Tab. 13, nr. 13, tab. 14, nr. 17—20; RaBH. Suppl. Tab. 15, nr. 16a, tab. 18, nr. 3; Renm 19, 15, 113—114, 170—174, 176—179, 181, 184, 185, 267—970, 306, 307, 335 a: Scuær. 56, 57, 61; StTenH. 192; Tucx. 122 PIE nr-10—12. 9. apolepta (AcH) WA. Smaa former (1.5—2, sj. 3 cm. høie), tilspidset eller med smaa smale, ofte ubetydelige bægre. Qgsaa et samlenavn, som omfatter helt støvede former uten skjæl paa apo- thecierne (subf. comiocræa (FLK.) WA.) og former, som ved basis ikke er støvet og som er mer eller mindre skjællet (subf. ochrochlora (FLK.) WAIN.). Ekss. Anzr: Clad. Cisalp. 8 A—B; ArnorLp 980; Cravup. & Harm. 164, 467, 468; Corm. 65, 81—85, 110; Frx. D. Lich 138; Havaas 84 (subf. coniocræa); Hæpr 540, 790; Kmr. Lich. sel. 159; LEIGHT. 375; Movuc. & NkstL. 1157; NORRL: & Nyc. 413—417; RAapH. Clad. Tab. Vo me d 3 5; Ream 180, 182, 183, 308, 336, 369, 372, 403; Scænr. 51, 56, 265, 640. Cladonia fimbriata er en almindelig art; men de enkelte form- kredsers utbredelse kan endnu ikke nøie angis. Almindeligst er f. simplex. Den vokser dels paa jord, dels paa gamle træstammer. f. prolifera er vistnok sjelden (et utypisk eksemplar fra Brandbu). f. cormuto-radiata er ikke sjelden; paa jord, grus etc., helst paa kalk- holdig grund: Kristianiadalen, Oplandene. f. apolepta er almindelig ved foten av gamle træstammer. 41 Bernt Lynge. [Nr. 9 4. Pilophorus (Tvck.) Tr. Fr. Grynet thallus med kephalodier. Podetier oprette—opstigende, med grynet bark, solide eller tilslut hule. Gonidierne grøngule (Pleurococeus) eller blaagrønne i kephalodierne. | Apothecier kuglerunde, sorte—sortbrune, i spidsen av pode- tierne eller podetie-grenerne. Sporer encellede, avlangt ellip- soidiske, lyse. Parafyserne forlænges ned i hypotheciet. hvor de danner et tykt mørkt lag. 1. Pilophorus robustus Ta. Fr. Podetierne korte (vel 1 cm. høie), oprette, enkeltstaaende eller i tuer. Nedtil søileformet, optil skjærmlignende grenet, grovt gørynet. Farven eraa, med brungraa basis. Gul farve ved kalilut. Altid med apothecier; disse sitter flere sammen paa spidsen av de korte grener. De blir tilslut kugleformede med fint stripet overflate. Sporer 14—22 > 6—7 p. Meget sjelden. Østerdalen (Aamot, hvor den for første vang blev fundet av M. N. Brytt i 18837), Ringebu fleresteds (Tø. Frizs). Nordland & Finmarken (Ta. Frrizs & Norman). Havaas (1899) angir den fra Fane og Granvin. Paa fugtige skifre. Ekss. TH. Frrgs 11. 2. Pilophorus cereolus TH. Fr. Podetier meget spæde, ugrenet, opstigende, paa forskjellig vis vridd. Barken er fingrynet eller støvet. Gjennemskinnelig. Thallus skorpelignende tiltrykt, erynet; graat med et brunskjær. Gul farve ved kalilut. Apothecier enkeltvis paa spidsen av podetierne, de er kugle- runde og har en finprikket-stripet overflate. Sporer 18—21 »= JH å. I steril tilstand kan den neppe skilles fra Stercocaulon pileatum. Den turde ved overgange være forbundet med P. robustus. Paa fugtig stengrund. Talrike steder omkring Kristiania, Gudbrandsdalen fleresteds (Ta. Frnus, Norm., Mor, Havaas). — Synes at være temmelig al- mindelig over Østlandet. Ekss. LARBAL. Lich. Hb., 5; LIGHT. 383. 5. &Stereocaulon SCHREB. Podetierne oprette, hos de fleste arter busklignende grenet. De er solide (d. e. ikke hule) med en hvit marv, dannet av hyfer, 1910] De norske busk- og bladlaver. 45 som gaar i aksens retning. Podetierne klædt med gryn- lignende skjæl (fyllokladier) av forskjellig form. Hos de fleste arter optrær rundagtige kephalodier, som indeholder blaa- grønne gonidier. Ellers er gonidierne grønne, sammenklumpet (Protococcus). Apothecier brune—sorte, uten gonidier i det omgivende barklag. Sporer lyse, ten—naale-formet, fire-flerrummet. Pyk- nider med stavformede rette eller svakt krummede pyknokonider, ea. 5—6 p lange og 1 p brede. Vore SsStereocaulon-arter findes paa haarde bergarter og paa derav dannet forvitringsegrus. (Fjellbrott). Å. Skjællene danner en skorpelignende pute, som er tiltrykt underlaget. askuæellene opløses til-et fint støv «vvs orserbesseses 1. S. nanum. b. Skjællene dunlignende, vedblivende. RPodererne, glatte; vokser'paa sten...-...-2-0204> 2. 8. pileatum. II. Podetierne i hvert fald fra først av filtet; vokser paa jord. 3. 8. condensatum. BP. Skjællene danner ingen tiltrykt pute, podetierne fæstet direkte til underlaget. a. Podetierne glatte. I. Podetierne gaffelerenet eller udelt, jevnt tilspidset, skjællene kort I Er EE Pee 4. d. denudatum. I. Podetierne tæt erenet, skjællene sittende. kremen el ae B. S. coralloides. GH pødekresskældedt 1... 41-70-2260 6. 8. evolutum. b. Podetierne mer eller mindre filtet. I. Apothecierne ende- og sidestillet. *. Apothecierne større (1—1.5 å ? mm. i diam.). $. Fast tilvokset underlaget ...-...---av. 9. SS. apimm. 85. Løst fæstet til underlaget............. . 7. 8. paschale. *. Apothecierne smaa (ca. 0.5 mm. i diam.), meget AG ee Re EE 8. 8. tomentosum. PE Aporheelerne kun endestillet 1.2... 10. S. incrustatum. 1. Stereocaulon nanun ACH. Liten og spæd (ca. 0.5 cm. lang), ofte kun som et tyndt bløtt betræk over underlaget. De traadsmale skud er ugrenet eller srenet mot spidsen. Fint filtet. Skjællene smaa, opløses tilslut til et fint blaagraat pulver, som farves gult av kalilut, mens selve skuddet ikke farves. Apothecier, pyknider og kephalodier ukjendt. I mosgrodde bergsprækker og paa jord. Kan paa frastand forveksles med Lepra-dannelser og oversees let. 46 Bernt Bynged I [Nr. 9 — Kristiania fleresteds, Kongsberg (SmrrT.), Larvik (Norman). Iflg. Havaas!) almindelig i fjordene paa Vestlandet. Ekss. ArnoLp 1498; Craup. & Harm. 424; EF. Frizs 59; Tøm. Fries 37 (var.); Havaas 321; Hrrpp 547 (var.); Mass. Lich. It. 142: Moue. & NestuL. 647; RaBH. Lich. Eur. 490 (var.): RoHB. & Scaus. 18; ScHær. 588; Stena. 86. 2. Stereocaulon pileatum Acm. (syn. S. cereolinum ACH.). Skjællene danner ved basis en sammenhængende pute, hvorfra podetierne skyter frem. Disse er korte (1, sj. 2 cm.), op- rette, jevnbrede, kun i spidsen grenet, skjøre. Barken er glat, med smaa, langstrakte fordypninger. Paa podetierne er skjællene smaa, grynet-korallignende. | Apothecier endestillet, flatt konvekse; brune. Sporer butte, firerummet, 18—44 > 45 p. Kephalodier ved basis av. podetierne, brungraa klumper pe Stigonema-gonidier. Meget sjelden eller overseet. Ved Kristiania: Ekeberg, Vættakollen, Nesodden, Bjørnsjøelven (Mor). Ekss. Anzr: Lich. It. sup. 80; Arnotp 916, a—c, 1515; Ccaup. & Harm. 425; Kr. Lich. sel. 271; Mouc. & NæstL. 947; Ron». & Scnu». 68; Stena. 85 (s. nom. S. cereolimum). 3. Stereocaulom condensatum HoFFm. Skjællene danner ved basis en sammenhængende pute eller skorpe. Podetierne korte (1—2, sjelden 10 —20 mm.) eller helt manglende. De er oprette, ugrenet eller i spidsen med tilløp til en korallignende grening; fint dugget—filtet, med alderen gjerne glatte. Skjællene er smaa gryn med krenulert rand. Graahvit — hvit. Apothecierne paa spidsen av podetierne eller direkte paa skjæl- lene, temmelig flate, sortbrune. Sporer 4—8 rummet, 28—380 >»x< 3—4 n. Kephalodier som hos S. pileatum. Danner utstrakte likenkaker paa grus- og sandjord, gjerne sammen med Cladonia Papillaria. Sjelden: flere steder fra fjeldene i Gudbrandsdalen. Ekss. Anzr: Lich. It. sup. 29; E. Frrzs 88 (s. n. $. pileatum) ; TH. Frrzs 64; Harm. Lich. Gall. rar. 26; Hepp 300; Mass. Lich. It. 181; Rapn. Lich. Eur. 138, 370 (var.): Ron». & Scnu». 68; ScHÆR. 509; Srenn. 84; Tvox. 113. 4. Stereocaulon denudatum FLx. Podetier 3—5 em. høie, stivt oprette, skjøre. Jevnt til- spidset fra en grovere basis. Nedtil ugrenet, optil en eller 1) Havaas, JoHan: Nye findesteder etc. i Berg. Mus. Aarb. 1899, nr. 5, p. 8 og Beitråge etc. ibid., 1909, nr. 1, p. 7 1910] De norske busk- og bladlaver. 47 flere ganger gaffelerenet. Barken jevn og glat. Skjællene tykke, runde, krenulert i kanten og indtrykt paa midten, kort stilket. Grenerne ofte aapent skjælklædt; i spidsen gjerne med en sorediehop (f. capitatum FLw.). Apothecier sjeldne, plane, ende- eller sidestillet. Sporer 4-rummet, smale, 25—46 > 2—4 |. Pyknider sorte, fremstikkende punkter, pyknokonider store: 8—9 =< 05 p. Kephalodier som hos S. paschale. Almindelig langs kysten; temmelig almindelig tilfjelds. Ekss. Anz1: LANG. 15; ArnoLD 1576; ELenkmn 162; Frk. D. Lich. 79; E. Frizs 316: Havaas 263; Harm. Lich. Gall. rar. 65; Mouc. & NEsTL. 466; RABH. Lich. Eur. 135; Sommerr. 165; STENH. 85; TUCk. 114. BE VER hr: l. 5. Stereocaulom coralloides Fr. Fast tilvokset underlaget. De opstigende —oprette podetier helt fra grunden av utspærret grenet. Akserne glatte. Skjæl- lene sterkt indskaaret: enten flatere og haandformet delt eller med mer alsidig utstaaende smale, eylindriske eller tilspidsede lober. Ved basis og paa hovedakserne forsvinder skjællene tidlig. Meget skjør. Farven graa—mørkegraa, sjelden hvitgraa. Marven farves gul av kalilut, mens den hos de andre arter ikke farves. Apothecier tilslut sterkt konvekse, brunsorte, hyppige. Sporer fire (sjelden fler-rummet, 22—40 »x 2—3.3 [t. Kephalodier blaagraa, med Stigomema-gonidier (danner ikke perlesnor-lignende rækker, sml. S. tomentosum). Almindelig. Paa grund av de sterkt indskaarne — grenede skjæl har $. coralloides et mer aapent og glisent utseende, saa at akserne let sees; S. paschale og især S. tomentosum er tættere, mer sammenhængende skjælklædt. Ekss. Anz1: Lich. It. sup. 26; ArnocLp 1483, a. b., Ocaup. & Harm. 107, ELEngin 107; (Frk. D. Lich. 78%); E. Frizs 118; Havaas 249; Huepp 114; LæiGHT. 148; Mass. Lich. It. 44; Mouc. & NEstL. 73 (s. n. S. paschale); RABH. Lich Eur. 939; ScHÆær. 261; Stenm. 82; Tuck. 94. 6. Stereocaulom evolutum GrRæwz. Bot. Not. 1865. Podetier korte, meget tæt tuet, fast tilvokset under- laget. Ytterst tæt og indfiltret grenet. QOversaadd med smaa skjæl, som kan være korte, cylindriske med tilløp til grening eller runde, grundt takket. Akserne glatte. Farven graa —mørkegraa. Apothecier temmelig store, flate, siden svakt konvekse. Sporer avlange—avlangt naaleformet, butte, firerummet, 16—20 EL D6p 48 Bernt Lynge. [Nr. 9 I det sydøstlige Norge er den, saavidt vites, kun fundet paa Dovre (Ta. Fnizs, Lich. Scand. p. 46). Iflz. Havaas (1899) er den almindelig i Granvin. Soggendal (Havaas). Fleresteds i det nord- live Norge (Norman). Ekss. Havaas 264; RapH. Lich. Eur. 136, 858. 7. Stereocaulom paschale (L.) Aca. Løst tilvokset underlaget. Sterkt utspærret grenet, ved basis undertiden ugrenet. Akserne svakt filtet, med alderen oJatte. Skjællene runde, tykke, i kanten dypt krenulerte gryn eller opdelt i korte, tykke, i spidsen noget opsvulmede grener. De er olte kort stilket. Hovedakserne er uten skjæl. Farven graa— vraahvit (lysere end hos S. coralloides). Apothecier brunsorte, lavt konvekse, 1—1.5 mm. i diameter. Den fruktificerer sjelden i lavlandet. Sporer fire—flerrummet, 21230035 Varierer: Tilfjelds og langs kysten danner den paa veirhaarde steder tætte puter med udelte tiltrykte skjæl. — Den skilles kun med vanskelighet fra S. tomentosum og især fra $S. coralloides: S. tomentosum har tætsittende, langt mindre apothecier og Nostoc-gonidier i kephalodierne; desuten en tættere filtet akse. 5. coralloides har dypere delte skjæl og helt glat akse. DEIcHMANN BRANTH ov Rostrup forener alle tre til en art. S. paschale (1) (Lichenes Daniae p.836). Almindelig paa haarde bergarter og forvitringsgrus. Ekss. EnrH. 118; Etengm 72, a b.; Fox. D. Lich. 199, Å & Bi F/Prrzs 89; Havaas 262; Herp 304; LrGHaTt. 148; Rapu. Lich. Eur. 134; Rens. & Sonup. 142; ScHær. 509; Strnn. 80, 81; Tucx. 112. O%) Stereocaulon tomentosum Fr. Danner myke puter, som er løst fæstet til underlaget. Podetierne er nedtil litet, optil rikt, utspærret grenet. Akserne tæt filtet, hvitgraa med et lilaskjær. Skjællene mindre end hos S. coralloides, tykke, runde gryn, som er mer eller mindre dypt krenulert eller endog grenetiranden; findes ogsaa paa hoved- akserne. Farven eraa, som regel lysegraa. ] Apothecier smaa (ca. 0.5 mm. i diam.) talrike, tætsittende, flate, tilslut konvekse. Fruktificerer næsten altid. Sporer fire— otte-rummet, 23—48 >»x 2—4 pt. Kephalodier brune, fint filtet; indeholder perlesnorlignende rækker av blaagrønne gonidier (WNostoc). Meget almindelig i lavlandet, subalpint og alpint. Paa grus og sandjord. 1910] De norske busk- og bladlaver. 19 Ekss. Anzr Ven. 19; Craup. & Harm. 423; ELENkIn 17; E. Frrzgs 90: Havaas 265; Herr 3809: Rap. Lich. Eur. 183, 454; Scnær. 262; STENH. 79; Tuck. 23. BE Va nr. 2. 8. S. alpinum Lavr. Ligner S. tomentosum, men er ikke saa tæt filtet, er fast tilvokset underlaget og har sammenpakkede grener. Skjæl- lene næsten kuglerunde, litet eller ikke krenulert, hvite. Apothecierne 1—2 mm. i diameter, større end hos 5. tomen- tosum. De tæt tiltrykte udelte skjæl gir grenerne et knudret utseende. — Den opføres av mange og med god grund som en underart av S. tomentosum. Al- mindelig paa høifjeldet. | Ekss. Anzt It. sup. 27, 28; Anz1 Lang. 16; Arnorp 502 ab, 651, 693, 1363 ab, 1575, 1604: Erenxin 73; Harm. Lich. Gall. rar. 25; Herp 303; Mass. Lich. It. 11: RapH. Lich. Fur. 859; Scnær. 263, 264. 10. Stereocaulon merustatum FuLx. Podetier tæt tiltrykt underlaget, oprette, gjentagne ganger gaffelgrenet eller med talrike opret utstaaende kortere grener. Tæt filtet. Skjællene danner runde, ofte kort stilkede klumper; grundt takket. De staar noget spredt, saa at aksen tydelig sees mellem dem. Apothecier kun endesiillet, ca. 1—2 mm. 1 diameter, konvekse. Meget sjelden: Fron i Gudbrandsdalen er N. Berner, ifle. Ta. Frizs i Lich. Scand. p. 50). Føres likesom foreg. av mange forfattere til S. tomentosum. Ekss. Anzt Lang. 14 (føres av JartTa til den nærstaaende S. Abduanum ANZI); ÅRNOLD 15655; Fr.«. D. Lich. 77; Harp 301; RABu. 455 a b. Gyrophoraceae. Thallus bladagtig. Det er ved en central streng fæstet til underlaget. Barklag paa begge sider og løst marvlag i midten. Lysegrønne Pleurococeus-gonidier. Apothecier sorte, tiltrykt eller kort stilket, i et sort barklag. Pykniderne er omgit av en mørk rand; korte stavformede pyknokonider paa leddede bærere (sterigmer). Gyrophoraceerne træffes næsten udelukkende paa haarde berg- arter. De fleste arter er selskabelige og enkelte kan dække store flater. Deres frie rand vokser utover de tiltrykte skorpelaver og kvæler dem, idet de tar lyset fra dem. 50 Bernt Lynge. [Nr. 9 6. Umbilicaria (Horrm.) For. Thallus stort, enbladet, omtrent kredsrundt, indtil 20 cm. i diameter. Med dype og brede indsnit i randen; særlig de ytre deler (paa ældre eksemplarer) gjennembrudt hullet. Oversiden med store, opadrettede utposninger; undersiden med tilsvarende fordyp- ninger. Thallus har fibriller i randen, langs hullerne og i spredte totter paa oversiden. Begge sider omtrent ensfarvet eraa-graa- brune, dugget, finprikket, graagrønne i fugtig tilstand (det grønne gonidielag skinner da igjennem). Marven farves rødlig av klorkalk; barken farves ikke. | .Apothecier er sjeldne, flate med tynd rand, senere uregelmæssig krenulert, uten vindinger. Sporerne enkeltvisisporesækkene, store: 40—70 >x 27—40 p,, murformig delt. Kun en art hos os: U. pustulata (L.) Horru. Meget almindelig i strandbeltet, hvor den klær store flater sammen med Gyrophora cirrosa og Parmelia saxatilis var. omphalodes. Temmelig almindelig subalpint, sjeldnere tilfjelds (Filefjeld, Mozr). Ekss. Anzt Lang 297; Arnold. 1694: Craup & Harm. 25; EurrH. 79; ELENKIN 1; E Frizs 125; Herp 118; LriGat. 166; Marmz 51; Movu G& Nest. 60; RapHn. 45, 838; Rens. & Scavus. 29; Scmær. 157; SrenH. 18; Tucx. 141. PL-Y inr.v5. f. fenestratau Havaas. Berg. Mus. Aarb. 1899, V, p. 10. Thallus mindre utstrakt end hos hovedformen, tyndere, uten eller med meget svakt utviklede glomeruler og blæreformige forhøininger, men i disses sted gjennemboret av talrike runde huller, der er kantet av en ca. '/1 mm. bred bord av tæt sammenpakkede sort- agtige korn eller papilleformede utvekster (ansats til glomeruler). å Manger (Havaas). Ekss. Havaas 972. 7. Gyrophora Acn.) Thallus litet-middelsstort, en- eller flerbladet, uten store ut- posninger. Apothecier (hos de fleste arter) lecideine (9: uten vonidie med brunt eller sort hypothecium, mer eller mindre (koncentrisk) rynket paa flaten. Otte sporer i hver sporesæk, lyse, encellede. Pykni- der indsænket; korte, eylindriske pyknokonider paa leddede sterigmer. De mørke arter vokser næsten udelukkende paa haarde bergarter. I» Havaas har i Berg. Mus. Aarb. 1909, I, p. 14, nævnt en ny Gyrophora- art, G. fuliginosa Havaas. Den er utdelt i Havaas: Lich. exsic. Norv. nr. 287. Nogen diagnose er endnu ikke offentliggjort. 1910] De norske busk- og bladlaver. 51 Å. Apothecier stilket, lecanorine (d. e. med gonidier); skiven uten vindinger. a. Thallus helt til randen med fremstaaende lysere rynker 2. G. discolor. b. Thallus uten rynker eller undertiden med litet fremtrædende rynker om ETE PE SERT SGD 1. G. anthracina. B. Apothecier sittende, lecideine (d. e. uten gonidier); skiven med vindinger. a. Undersiden og randen av thallus uten eller med faa og spredte fibriller. Prkhalus tæt smaahbulefrsP gg l.rusiiaas.ssve. 3. G. erosa. [T. Thallus ikke tæt smaahullet. Fballus fæt smaabuker Sy aaittst..in. sd 4. G. hyperborea. ==. Thallus uten bukler. x. Thallus med rynker. a. Thallus med netformigerynker omcentrum. 5. G.proboscideda. 3. Hele thallus med kraftige netformige AGE KS See EE 14. G. reticulata. xx. Thallus uten rynker. på Overflaten aldeles olat..:.-. 50 6. G. polyphylla B. Overflaten med korte fibriller eller skjæl Fdkdep TSTTG 7. G. deusta. b. Undersiden og (eller) randen tæt klædt med fibriller. I. Thallus med lange fibriller i randen. *. Undersiden mørk (sort—sortbrun), tæt haaret.. 8. G. polyrrhiza. **. Undersiden lys (graa), litet haaret ........... 9. G. cylindrica. II. Thallus uten lange fibriller i randen, tæt haaret paa undersiden. *, Undersiden mørk. x. Sporer store (20—25 > 13—9 p) ...voses 10. G. cirrosa. xx. Sporer mindre (8—11 > 5—7 p)....seve. 11. G. vellea. *. Undersiden lys. SE GE Ge ES 12. G. hirsuta. se Oversiden -srovt rynket das sats vaks 3 18. G. rugifera. 1. Gyrophora anthracima (Wuur.) Kpr. [syn. G. atropruinosa (FR.)] Thallus oftest flerbladet, stivt, læderagtig, glat, 5—7 cm. i diameter. Begge sider netformig opsprukket; oversiden undertiden rynket, graaagtig sort; undersiden lysere, graabrun, finprikket. Ingen farvning ved klorkalk; jod farver hyferne mørkeblaa, senere vinrøde. Apothecier talrike, stilket, med gonidier; skiven flat, krenulert, uten vindinger. Sporer 9—16 > 5.5—6.8 p. Pyknider talrike. Høifjeldet. Almindelig i det vestenfjeldske Norge, sjeldnere østover. Dovre og Gudbrandsdalen (fleresteds), Jonsknuten v. Kongs- berg (Pouxsson). 'Tronfjeld. . Ekss. Anzr: It. sup. 80; Anzr Lang. 59, 66; Arnorp 1650, 1785; Tr. Frizs 38; Havaas 64; Herr 479, 720, 721; Marmz 158; Norr. & Nyn. 958: Rasu. Lich. Eur. 355, 552; ScHÆær. 154; STenH. 19. | 59 Bernt Lynge. [Nr. 9 2. Gyrophora discolor Tu. Fr. Lich. Spitsb. p. 31. Thallus tykt og stivt, 3 indtil 5—6 cm. stort. Oversiden graa, litt sulagtig mot centrum, med grove, bølgede, netformede rynker, som omslutter temmelig dype groper. Fint og tæt op- sprukket, hvorved thallus faar et smaaprikket utseende (lupe!). Undersiden glat, mørkere end oversiden: sortbrun eller bek- sort, undertiden lysere om centrum. Blaa, senere mørk farve ved jod; klorkalk farver gonidielagets hyfer ikke eller kun forbigaaende rødlig. Apothecier stilket; med gonidier, sporer 9—16 > 4.5—6 p (Ta Fr.) En arktisk art. Havaas har fundet den paa høifjeldet i det vestenfjeldske: Hardanger, Romsdalen, Sundal. (Berg. Mus. Aarb. 1909, no. 1, p. 14). Hos os er den kun fundet steril. Ekss. Havaas 339. 3. Gyrophora erosa (WE».) AcH. Thallus enbladet, tyndt, sprødt (1.53—4 cem.), indskaaret i randen. Den perifere del tæt netformet gjennembrutt. Oversiden sortbrun, glat eller smaanuppet, ved bølgede furer opdelt 1 mindre felter; undersiden svakt haaret langs furerne og i randen, oraa av farve. Ingen farvning ved klorkalk. Apothecier talrike, oprindelig flate med forholdsvis bred kant, snart konvekse med forsvindende kant; de er sterkt rynket. Sporer 11—12 »x 6—7 p.. Pyknider talrike, især paa ellers sterile eksem- plarer. Almindelig overalt paa passende lokaliteter (langs kysten, kol- lerne i Nordmarken, tilfjelds; i det hele paa fritstaaende knauser). Eks. ArnorLp 1795 ab.; Enrn. 306; E. Frizs 127; Havaas 185, 330 (f.); Kr. Lich. sel. 63; Marmz 54; Moue. & Neste. 250; Roca». & Scanus. 199; ScHær 153; SrenH. 22, Tvucx. 48. 4. Gyrophora hyperborea (Horrm.) Munn. Thallus er enbladet, stivt, foldet, fuldstændig glat, ca. 5 em. Oversiden er brunsort, med talrike tætstaaende bukler. Undersiden er noget lysere, især mot randen. Marvlaget farves rødlig av klorkalk. Sr Apothecier talrike, konvekse, sterkt rynket. Sporer sjeldne, 10—16 > 5—8 p. Pyknider sjeldne. Har været forvekslet med grovere former av G. erusa, hvorfra den skilles ved den nuppede overflate, mørkere glatte underside og det ikke perforerte thallus. Hovedformen har et forholdsvis tyndt thallus med sort—brunsort underside. —— å Den er almindelig paa frie bergknauser i alle høidelae. 5 | 1910] De norske busk- og bladlaver. 53 Ekss. Anzr It. sup 78; Arnorn 1751; E. Frizs 126; Havaas 101; Herr 116; Marmz 55; Mouce. & NæsttL. 443; NorrL. & Nyt. 255; Rapm. 317, 884: Scnær. 150, 151; SrenmH. 91; Tvox. 1483. | f. arctica (AcH.) Mupv. Thallus betydelig større end hos hovedarten (5—10 cm.), tykt, stivt, enbladet, ofte tilbakebøiet i randen. Oversiden med netformet bølgede rynker, graabrun, mot midten graa; undersiden rødlig, med en sort flek om centrum. Apothecier talrike, store, halvkugleformet, med mange og dype furer. Sporer svakt bønneformet, 12—16 > 5.5—38 p. Høifjeld. Dovre; utbredelsen i det sydøstlige Norge er for- øvrig ukjendt. Ekss. ArnorLp 1749; Tu. Frits 65; Havaas 183; Rapnm. Lich. Fur. 878; SCHÆR. 556; SommeErr. 140; sml. desuten Norre. & Nyt. 256 (var. subarctica Nyu.). f. corrugata (Acn.) Tr. Fr. Thallus tykt og stivt, sammenhængende (d. e. ikke op- sprukket i ruter, som f. eks. G. reticulata). Oversiden med et net av temmelig brede rynker, graa-sort med et lysere graat overdrag, særlig paa rynkerne. Undersiden beksort, jevn eller meget svakt buklet. Dovre (Bozck og Torsrrr.), Røros (Hrerrom). 5. Gyrophora proboscidea (Li) ACH. Thallus enbladet, tyndt, skjørt, tæt tiltrykt underlaget, 3 —4 cm. stort. I randen bølget og svakt indskaaret, ofte noget fliset. Oversiden sortbrun, graa mot centrum, smaanuppet og især om centrum netformet bølget rynket. Undersiden graabrun-sort, dugget, oftest glat eller mot kanten med spredte lange fibriller. -Klorkalk farver barken rødlig, men ikke marven. | Med talrike apothecier, oprindelig flate med smal kant, tilslut konvekse med forsvindende kant, sterkt furet. Sporer 11—14 >»x< 5—7 p (Tan. Frizs: 11—16, x 5—7; Nyn.: 12—18 > 6—8). Alpint og subalpint ned til kollerne i Nordmarken; almindelig. Ekss. Anzr: It. sup. 77; Arnorp 1726; Errrn. 19, 89; Ercenkun 51; Fox. D. Lich. 7, E. Frizs 128; Havaas 186; Mazur 56; Mova. & Næzstt. 249; Norna. & Nyt. 254; Scnær. 148: Stena. 25; Tror. 49. 6. Gyrophora polyphylla (L.) KBr. Thallus oprindelig enbladet, senere typisk flerbladet, litet (2—4 cm.). Det er indskaaret og kruset i randen, tykt, sprødt, glat; oversiden noget ujevn, brunsort; undersiden især langs kanten kulsort, mot centrum ofte lysere, finprikket. Marven farves svakt rødlig av klorkalk. LO Q 54 Bernt Lynge. [Nr. 9 Apothecier sjeldne (VASSER) og gjerne uten sporer. Sporer 12—18 x 5—8 p. (TH. Frizs). Foretrækker enkeltstaaende tørre klippeblokker og sten. Især i lavlandet, ikke almindelig. Sjelden tilfjelds (over trægrænsen f. eks. i Vaage). | Efter beskaffenheten av thallus: en eller flerbladet, kruset eller opfliset i randen etc. har man opstillet flere former. Disse repræsenterer vistnok kun for- skjellige alderstrin. Ekss. Anz1: It. sup. 79; Arnorn 1154; Crcavup. & Harm. 182; FEauaru. 99; Fox. D. Lich. 67; Havaas 164; Herr 717, 718; Lrraart. 65, 313; Mouse. & NEstu. 342; Rapan. Lich. Eur. 11, 505; Reus. & Scuvus. 198; ScHÆær. 149; StTenH. 90. 7. Gyrophora deusta (L.) Acn. [syn. G. floceulosa (Wuur.)]. Thallus en eller flerbladet, tyndt og sprødt, hullet, 3--6 em. stort. I fugtig tilstand indrullet i kanten, ældre og større eksem- plarer sterkt indskaaret — fliset i randen. Oversiden mer eller mindre tæt klædt med korte fibriller eller skjæl; under- siden glat, smaagropet—finprikket. Begge sider omtrent ensfarvet, brunsorte. Marven farves rød av klorkalk. Apothecier er sjeldne, tæt tiltrykt, med tyk, senere forsvindende kant. Sporerne varierer i størrelse: 15—22 > 8—12 p [15—21 >< 7—8 (Tan. Frrzs); 18—27 >x 7—9 (Nyu.)|. : Paa fugtige klipper; meget almindelig i lavlandet, hist og her subalpint. Sjeldnere tilfjelds. Ekss. Anz1: It. sup. 81; Anzr: Lang. 60; Arnotp 1651; Craup. & Harm. 75; Fur. D. Lich. 86; E. Fries 279: Havaas 236: Here 115; Leem PI: MaLME 57; Movc. & Næstt. 443; RarH. Lich. Eur. 357, 812; Scnær. 148, 152; STenH. 90. S. Gyrophora polyrrhiza (L.) K3r. Thallus tykt og stivt, oftest sterkt indskaaret i randen. Loberne ombøiet, kruset—lappet; oversiden graa til brunsort, glat, blank, undersiden sort. Randen og undersiden, især de ytre deler, tæt klædt med temmelig lange, grenede sorte fi- briller. Klorkalk farver saavel barken som marven rød. Apothecier sjeldne, oprindelig flate med tydelig kant, senere konvekse med forsvindende kant. Sporer 8—11 x< 4—5 pi. Temmelig almindelig langs kysten, ellers sjelden. Ekss. Czauv. & Harm. 322; E. Frizs 199; Havaas 66; Kpr. Lich. sel. 96 Marmze 1; Movuc. & Næstc. 343; RasH Lich. Eur. 811; Stena. 27. 9. Gyrophora eylindrica (L.) Acn. Thallus en-, sjeldnere fler-bladet; tykt, med dype indsnit i randen, litet (1—3 em.). Oversiden sammenhængende (d. ce. uten NET 1910] De norske busk- og bladlaver. 55 sprækker), jevn, glat; graa—graabrun. Undersideni periferien og randen forsynt med lange, grenede sorte fibriller; lysere end oversiden. Farves ikke av klorkalk. Apothecier talrike, kantet, oprindelig sittende og flate med smal kant, senere kort stilket og konvekse med forsvindende kant. Talrike vindinger. Sporer 9—12 x 6—8 p [10—14 >< 6—8 (Nyn.), 12—16 >x 7—8 (TH. Frrzs)|. Pyknider talrike, især paa eksem- plarer, som endnu ikke har utviklet apothecier. Almindelig subalpint og tilfjelds; i lavlandet spredt og enkeltvis. Ekss. Anzt It. sup. 73—75; ArnoLD 749, 1033, 1669; Craup. & Harm. 1929, 362; ErLenkin 3; E. Fres 3815; Havaas 184, 935; Herr 719; LziGat. 95; Move. & NæstrL. 59; RapH. Lich. Eur. 10. 856; Scnær. 143—147; StenH. 24. Peke nr. 2—3, 10. Gyrophora cirrosa (Horrm.) Wa. (syn. G. spodochroa (FHRH.) ÅCH.). | Thallus stort (indtil 10 —15 cem.), enbladet, tykt, skjørt, løst tiltrykt. I randen bugtet indskaaret, litt kruset og ofte om- bøiet. Oversiden graabrun, glat, temmelig jevn, især 1 fugtig til- stand blank; undersiden sort—sortbrun, tæt haaret. Klorkalk farver marven og barken rød. Apothecier talrike, tiltrykt til thallus; flat skive med faa cirkel- formede vindinger og bred blivende kant. Sporer store: 19—25 >=x 18—19 p. — Pyknider talrike, pyknokonider 4 > 0.5 p. Karakterplante for strandklipper (sml. Umbilicaria pustulata), ogsaa subalpint og alpint. Mot nord i hvert fald til Lofoten. Ekss. Anzt: It. sup. 82; Anz1: Lang. 61; Arnor 1101; Craup. & Harm. 228; ErrH. 316; ELEnkin 151; E. Frizs 1380; Havaas 238; Herr 117, 3807; MaLme 52; Movuc. & NæstL. 540; Rapan. Lich. Eur. 358. 482, 790; Scnær. 141, 142, 606 ; STENH. 25. P1. III, nr. 1 (fotografert paa voksestedet). I det nordlige og vestlige Norge optrær f. depressa : mindre og spædere, oversiden og undersiden lyst graabrun, undersiden spredt haaret, apothe- cierne indtrykt i thallus. Hepr 117, RaBH. Lich. Eur. 358, 482, 790. 11. Gyrophora vellea (L.) AcH. I steril tilstand vanskelig at skille fra G. curosa. "Thallus til 10 cm., stivt, læderagtig, tildels sterkt opsprukket, især om centrum med et fint netverk av smaa sprækker. Oversiden er mer graa og undersiden mer sort end hos G. cirrosa. Klorkalk farver marven og barken rød. Apothecier ikke almindelige, fremstaaende paa thallus (mer tiltrykt hos G. cirrosa), sterkt hvælvet med mange uregelmæssige vin- 56 Bernt Lynge. [Nr. 9 dinger. Tynd forsvindende kant. Sporerne mindre: 8—11 »x< 5.5—7 p. (Eneste sikre og avgjørende karakter, som skiller den fra G. cirrosa). Pyknider talrike, pyknokonider 2—3 | langv. Subalpint og alpint; sjelden i lavlandet. (Larvik: Bryr, Ekeberg: Mor). | Ekss. ARNOLD 1774; CLaup. & Harm.; Havaas 65; Rap. Lich. Eur. 679, 861. 12. Gyrophora hirsuta (ACH.) Fw. Thallus enbladet, tyndt, i randen mer eller mindre hullet og ofte noget opfliset. Oversiden askegraa med et brunskjær mot randen, glat, fint opsprukket; undersiden sortbrun, især om centrum tæt langhaaret. Klorkalk farver marven og barken rød. Apothecier sjeldne, tiltrykt, sterkt furet med tynd forsvindende rand. Sporer 9—12 > 5—6 |. Pyknider talrike. I det centrale Norge (f. eks. i Gudbrandsdalen) er den almin- delig og velutviklet, i det sydlige lavland er den sjelden og optrær — i mindre, svakt dunhaarede, lysere eksemplarer. Sjelden tilfjelds. Ekss. Anzr: Lang. 62; Arnorp 1749; Craup. & Harm. 26; E. Frizs 131; Havaas 824; MaLME 538; Moue. & NæstL. 344; Norr. & Nyrn. 257; Rapn. Lich. Eur. 813; Ron». & ScHu». 3; STENH. 26 åa; Tuck. 47. 13. Gyrophora rugifera (Nyu.) TH. Fr. Thallus stort, tykt og stivt, med nuppet overflate og grove, bølgede, krusede rynker eller folder om centrum. Oversiden brungraa eller graa; undersiden blekgraa eller rødlig hvit, mer eller mindre tæt klædt med bleke eller gras fibriller, Apothecier store (til 4 mm.), uten rynker, ofte krenulert, med tynd blivende rand. Sporer 11-—14 Xx 7—8 p. Graasidenfjeldet (M. N. Buvrt); Rondane (ZetTTERSTEDT); Laurgaard (W. LaUDer LinDsay). Opføres i Ta. Frrzs Lich. Scand. p. 156 mel G. hirsuta & cylindrica. Saavidt vites, er den ikke utdelt i noget ekssikkatverk. 14. Gyrophora reticulata (ScHær.) Tr. Fr. Thallus enbladet, stivt, næsten læderagtig. Oversiden hvit eller graahvit, tæt netformet rynket, med lysere rynker, opsprukket. Undersiden glat, brun eller blekere. Klorkalk farver marvlaget intenst rødt. Apothecier ukjendt. Dovre (Tr. Frrzs), Røros (E. P. VRANG). G. reticulata og G. disco'or adskilles væsentlig ved reaktionen med klorkalk. De bør muligens forenes til en art (sml. Tra. Frizs i Lich. Scand., p. 167, anm.). > Ekss. ARNOLD 657. i 3 : $ E 1910] De norske busk- og bladlaver. BT Usneaceae. Thallus traad- eller baand-formet, med bark paa begge sider. Gonidier lysegrønne. (Protococeus). Apothecier kredsrunde, sittende eller kort stilket. Randen dannes av thallus. Sporer (hos os) en- eller to-cellet, lyse eller brunlige; med tynd væg. Usneaceerne vokser paa høist forskjellig underlag: trær eller sten (haarde bergarter) og under meget forskjellige livskaar: tætte mørke skoger og utsat for vind og veir paa solbrændte strandklipper. Deres vegative thallus viser derfor faa fælles bygninestræk, men mange tillempninger til voksestedet: en dragsterk seig marvstreng hos den hængende Usnea, et ekstra mekanisk lag indenfor barken og en reflekterende overflate hos Ramalina-arterne, som vokser paa strandklipper eller paa fritstaaende løvtrær. Apotheciernes bygning forbinder Usnaceerne med Parmeliaceerne. 8. Usnea (Diut.) Pers.) Thallus hængende eller opret, traadsmalt, ens utviklet paa alle sider. Barkens hyfer for det meste lodret paa aksen. Med en seig central marvstreng, som let løsner fra barklaget. 'Thallus kan være næsten ugrenet til sterkt buskformet grenet. | Apothecierne er av samme farve som thallus, eirkelrunde, tynde og flate med radierende fibriller i randen. Sporer encellet, smaa, ellipsoidiske. Pyknider indsænket i thallus, av samme farve som dette; sterigmer uleddet, pyknokonider fortykket i den ene (basale) ende. 1. Usnea lomgissima AcH. Thallus meget langt (indtil flere meter), traadformet, tyndt (0.3 mm.), hovedaksen litet grenet, men forsynet med talrike, ret utstaaende, omtrent likelange fibriller (1—1.5 cm. lange). Marv- strengen er tyk, farves blaa av jod. Hele thallus ujevnt av papiller (soredier). [Apothecier næsten endestillet, med cilieret rand, 4—6 mm.; sporer 8—10 =< 6—7 p.. Apothecier er ukjendt fra Norgel. Hænger som lange traader nedover gamle grantrær i tæt, høiere- liggende skog. Den er temmelig almindelig paa toppen av kollerne i Nordmarken og gaar like nedi Skaadalen ved Kristiania. Ringe- rike (BArTH); Hadelandsalmenningen. 1) Havaas har paa Radøen i det vestlige Norge fundet en Usmnea, som han har betegnet som Usnea fragilescens Havaas ad int. Nogen diagnose er endnu ikke offentliggjort. 58 Bernt Lynge. Ekss. Anzr It. sup. 11; Arnorp 1885 (c. apoth.); Oraup. & HARM. 226; ELcENkIN 15 (var.); Tu. Frrizs 26; Herr 1, 562; Kpr. Lich. sel. 1; Mass. Lich. It. 7; RaBa. Lich. Eur. 53, 933; Rousp. & Scaus. 44; ScHÆær. 601; Stena. 64; Tucan 2. Usnea barbata (L.) Fr. Thallus opret—utstaaende (de korte former) eller hængende (de lange former), sterkt grenet. Barken sprækker let paatvers, hvorved den tøielige hvite marvstreng kommer tilsyne. Farve graagrøn. Apothecier temmelig store, av samme farve som thallus, med kortere eller længere utstraalende fibriller i randen. Sporer av noget forskjellig størrelse hos de forskjellige former (6—11 > 4—7 p). Utvilsom den mest variable av alle de her beskrevne arter. Dens former opfattes forskjellig av alle forfattere. Mens enkelte anerkjender dem som egne arter og endog opstiller talrike karakteriserte underarter og former (Frorow, HARMAND m. fl.), opfører andre kun en.samleart med mer eller mindre gode for- mer (Frrzs sen. & jun.. WALLRO, ScHÆRER m. fl.). I ,typisk* utvikling er de fleste former lette at kjende, men man finder ofte eksemplarer, som kun med van- skelighet kan henføres til nogen bestemt form. Jeg ser i disse former eller arter kun varianter, som tildels har fæstnet sig til eiendommelig utviklede typer. Paa grund av den rent overveiende vegetative formering (soredier, traader brækker av og fyker bort etc.) holder enkelte av disse typer sig kanske nogenlunde kon- stant; dette forhold kan neppe ikke ændre den systematiske opfatning. Der er to hovedtyper, en kort. væsentlig opret eller utstaaende og en lang, altid hængende (sml. ACHARIUS, METH. L1cH. pag. 307). Å. Thallus kort, for det meste opret eller utstaaende. a. Thallus danner smaa ,,nøster* med tæt sammenfiiltrede grener 2. U. hirta. b. Thallus større, med kraftige utspærrede hovederener .... 1. U. florida. B. Thallus langt hængende. a. Barken altid opsprukken, ledstykkerne tøndeformig opsvulmet 4. U. articulata. b.' Traadene jévntykke ...-ss ors EE 1. Den egte f. florida har smaanuppede, men ikke soredieklædte, buet krumme hovedgrener, disse er atter flere sanger opdelt og tæt besat med spædere utstaaende fibriller. Disse kan være korte (2—5 mm.) og ugrenet eller længere (til 15 mm.) og grenet. Rikt frugtbærende. Den er almindelig i Mellemeuropa, men hos os værsentlig begrænset til bøkebeltet i Jarlsberg og Larviks amt (sml. Tu. Frrzs Lich. Scand. p. 17). Langt almindeligere er former, som nærmer sig ARNOLDS /. soredi- ifera (Flora 1874 p. 569; Ekss.: ArnoLp 572a, 1016; Cunaup. & Harm. 10 (s. n. Usnea barbata var. hirta). Den har thallus soredie- klædt, men gulagtig av farve, mykere og længere, ofte noget hæn- 1910] De norske busk- og bladlaver. 59 gende, hovedgrenernes akser ikke saa sterkt iøienfaldende som hos hovedformen. Næsten altid steril (fruktif. ved Mesnafossen). Ekss. Anzr It. sup. 12; Arnorp 735, 1017, 18092, 1538; Craup. & Harm. 166, 426: Enrn. 148; ErLenxn 70; Fra. D. Lich. 178; E. Frrzs 120; Herr 8296; Mass. Lich. It. 51; Moue. & Nesttc. 260; RapH. Lich. Eur. 409, 549; Rerp. & Scavu». 44: ScHær. 398; StenH. 61. PI. IL, nr. 15 (nær f.. soredufera ÅRN.). 2. f. hirta er altid opret, meget tæt og indfiltret grenet, noget dunet av de talrike fibriller og de vel utviklede soredier. Hovedgrenerne er krumme, paa grund av den indfiltrede grening litet iøienfaldende. Meget almindelig paa gjærder, skigarer o. lign., hos os kun fundet steril. Ekss. Anzt It. sup. 16; Arnozrn 967 ab, 1018 ab; Craup. & Harm. 428; Enrn. 138; Erensin 70: E. Fries 150 (ce. fr.); Havaas 67; LeiGHT. 1; ScHÆR. 399, STenm. 62 (c. fr.). 3. [. dasypoga har et langt (til en halv meter), hængende thallus, monopodialt ørenet eller tilsyneladende dikotomisk paa grund av de lange hængende grener. Grenerne er smaanuppet, gjerne med soredier; disse vokser ofte ut til korte udelte fibriller (Sorediegrener hos f. dasypoga genuina) eller de vokser ikke ut (subf. plicata). Farven er graagrøn. Apothecier med lyst gulgrøn skive (2—4 mm.), i randen besat med kortere eller længere fibriller. Meget sjeldne; jeg har set apothecier paa Ekeberg og fire forskjellige steder i Nordmarken. Ytterst almindelig, især i granskog. Ekss. Anzt It. sup. 13; Anzt Lang 414; AÅrnoLD 573, 908—911, 19206, 1497; Crcavp. & Harm. 114, 430, 431; E. Fries 119; Havaas 378; Huærr 827, 829; Mass. Lich. It. 84; Mova. & NæstL. 166; RapH. Lich. Eur. 245; ScHÆRr. 401, 402; STenH. 63. 4. f. articulata har. grenerne paa tvers opsprukket (leddene hænger tildels kun sammen ved marvstrengen). Hovedgrenerne tykke, trinde eller flattrykt med tøndeformet opsvulmede led, krumme eller zikzakformet efter leddene. Glat, svakt glinsende, uten soredier. Kr.ania c. f. (i Beytts herb.); Namsos (MALMGREN) ifle. Ta. Fr. Lich. Scand. p. 17. Ekss. Arnorp 34; Dicks. 24; MaLBr. 366; ScHÆr. 497. 9. Alectoria Acn. (incl. Bryopogon LIsk). Thalius hængende, traadformet eller litt flattrykt, altid grenet. Ens utviklet paa alle sider. Barkens og marvens hyfer paral- 60 Bernt Lynge. lele aksen. Ingen marvstreng. Sammenklumpede Protocoecus- gonidier. | Apothecier smaa, med graabrun skive og hel rand. Hymeniet farves blaat av jod. De er lecanorine (d. e. med gonidier). Para- fyser grenet. Sporer encellet (sjelden tocellet), lyse eller brunlige. Pyknider omgit av en sort rand, pyknokonider fortykket i begge ender. Å. Thallus lyst, halmgult eller gulerønt. a. Thallus i hele sin utstrækning haarfint, liggende paa mosgrudde berg- raspe vår Re 1. Å. thrausta. b. Thallus ved basis væsentlig tykkere end mot spidsen. jg Langt hængende ........ RE ge Øre 2. A.sarmentosa.") T.-Kortereeoeiopret NØT +03. As oekrolenen B. Thallus mørkt. å. Hoyedgrener beksotte spidsernelpge SEERE 4. Å. bicolor. b. Alle grener ensfarvet eller lysere mot basis. L. Met gule seder SR 5. A. Fremont. II. Soredier ikke gule. *. Thallus langt kengende AN JER 6. Å. jubata. . Thallus kort, ikke hængende. x. Thallus utstaaende, vokser paa trær....... 7. Å. nidulifera. xx. Thallus opret, vokser paa marken. a. Thallus skinnende blankt .....+.--4=> 9. A. divergens. B. Thållus næsfen mat. Lo SER 8. Å. nigricans. 1. Alectoria thrausta Acu. (syn. Ramalina thrausta (Acar.) Nyn.). Thallus bestaar av tæt sammenfiltrede, myke, i hele sin utstrækning tynde traader (8—20, sj. til 30 em. lange, 1/4—1/2 mm. tykke). Tæt og utspærret dikotomisk grenet, med avveks- lende tøndeformige fortykkelser, særlig paa de tyndere grener; mot spidsen med soredier og korte tvergrener. Oftest er de ytterste smaagrener kloformet bøiet,- undertiden helt utad tilbakerullet. Lyst hvitgrøn —hvitgraa med svak glans. Marven farves ikke av klorkalk. Angis at skulle ha tocellede sporer, hvorefter den skulde høre til slegten Ramalina (ScHÆRr, Tu. Frizs, Nyr.). Angivelsen synes at være usikker og arten føres derfor mest praktisk til Alectoria, hvormed den stemmer overens i habitus og i barkens bygning (cellerne gaar parallele med aksen). Apothecier er ikke fnndet i Norge. Paa mosgrodde bergvægger, synes at være temmelig almindelig i Gudbrandsdalen. Ogsaa paa trær. - Ekss. ArnoLD 574 a—e, 737 a—c; E. Trizs 114, 267; Harm. Lich. Gall. rar. 83 (var.); Havaas 331; NorrrL. & Nyn. 23. 1) Sml. Å. jubata f. cana. 1910] De norske busk- og bladlaver. 61 2. Alectorua sarmentosa ACH. Thallus hængende, langt (25 å 30 cm.), trindt eller svakt flattrykt, bredere i grenhjørnerne. Hovedgrenerne temmelig grove, med hvite soredielignende streker; dikotomisk grenet, her og der med fine, næsten ret utstaaende bigrener. De sidste greninger haarfine, bølget, undertiden i spidsen opløst i en aapen dusk. Helc thallus ensfarvet graagrønt—gulgrønt. Marven farves svakt rødlig av klorkalk. Apothecier (1—3 mm.) med graasort skive, uten fibriller i randen. Sporer lyse, tilslut brunlige, ellipsoidiske med noget tyk væg, 27—38 > 13.5—21.6 p. Apothecier er almindelige i høiere- liggende, tæt skog. Skilles fra Å. thrausta ved de grovere hovedgrener og mørkere farver, fra Usnea barbata ved vaffelgreningen og ved at mangle marvstreng. Meget almindelig i skogen, hvor den hænger fra (eller over) de tyndere grener (især paa gamle grantrær) eller paa stammen (mest paa bjerk). Altid sammen med Usnea barbata, ofte med Å. jubata og paa sine steder med Usnea longissima; sammen kan disse ,skjæglaver* aldeles klæ gamle utdøende trær. | Ekss. Anzt It. sup. 24; Anzt Ven 18; Arnorn 781 a—c, 1144, 1687; E. Frizs 268—269: Tan. Frizs 97; Harm. Lich. Gall. rar. 53; Movuc. & Neste. 464; Nora. & Nyrz. 14: RapH. Lich. Eur. 540; StenH. 93. var. cmcimnata (Fr.) Nyu. | Skiller sig fra hovedarten ved et kortere, stivere thallus. som er tættere og mer sammenfiltret grenet og med indtrykte prikker og smaagroper paa de større grener. Paa mosgrodde klipper tilfjelds og ved kysten nordpaa (Salten, Lofoten & Finmarken). OQgsaa paa Hardangervidden, hvor den iflg. Havaas (1899) kan utvikle et bredere (til 3 cm.) Ramalima-lignende thallus. Ekss. Crom». 18: Havaas 332. 3. Alectoria ochroleuca (ErrH.) NYL. i Thallus opret, tuet (6—10 å 12 em. høit), grovt og stivt. Tæt og utspærret dikotomisk grenet, grenerne avsmalnende, tilslut opløst 1 en kort fin dusk; de er jevne eller indtrykt prikket, ofte med hvite soredieflekker. Farven mat gulørøn, spidserne sort- agtige, ombøiet. Apothecier meget sjeldne, store (til 8 mm.) med rødbrun til blekt brun, gjerne tilbakebøiet skive 'og tyk, tilslut forsvindende rand; de findes paa særlig grove, litet delte grener. Sporer 2—4 62 Bernt Lynge. [Nr. 6 i hver sporesæk, lyse, tilslut brunlige, 28—42 > 12—24 p (TH. VRIES). | Ytterst almindelig paa fjeldmarken, hvor den danner utstrakte tepper sammen med Cladomia alpestris, Alectoria divergens og Å. nigricans, samt Cetraria mivalis og U. cucullata. —Apotheeier fra Dovre, , Norvegia australis* (Norm.), Horungerne (BuyTtTt) og Tron- fjeld. Ekss. Anzr It. sup. 238; ArnorLp 135; Crom». 196; Erreskn 69; E. Frizs 92; Harm, Lich. Gall. rar. 384; Herr 882; Mass. Lich. It. 48; Moue. & Næsat. 853; Norrc. & Nyr. 252 a—c; RapH. Licb. Eur. 131, 539; Røe. &Pooso SCHÆR. 895; STenH. 92. Pl me 19, 4. Alectoria bicolor (Enrn.) Nyr. [syn. Bryopogon bicolor (KHRrH.)|. Thallus danner en pute (3—5 å 7 cm.) av tæt og stivt ut- spærret grenede traader, gjerne med endel forlængede grener 1 randen av puten. Korte fibriller paa de finere skud. Soredierne er hvite; de kan ogsaa mangle. De grovere grener bek-sorte; de finere er lyst graabrune—graa, og gjerne krumme i spid- sen. Paa tversnit viser barken sig helt sort. [Apothecier er kun kjendt fra Himmalaya; de er smaa og side- stillet. Sporer 7—8 > 5—6 pl]. Danner smaa puter paa mosgrod sten o. lign. I lavlandet og subalpint, temmelig sjelden. Ofte sammen med Parmelia physodes f. vittata. Ekss. Anzt It. sup. 22; Anzt Ven. 17; Arnor 400 a—c; ULaup. & Harm. 230; Urom». 197; Enrn. 40; E. Frizs 264; Havaas 247, 248 (var); Movuc. & Nste. 167; RapH Lich. Eur. 368; Scnær. 495; StTunH. 151; Tv. 2. 5. Alectoriu Iremontiu 'Tuck. Thallus hængende, fra 4—235 cm. langt, dikotomisk grenet med trinde eller litt flattrykte grener. Grenerne tæt sammenfiltret, hist og her indtrykt prikket. Glinsende brunsort, med gule soredier. Apothecier med dugget skive, tilslut konvekse. Sporer 6—7 ><4—511, bredt ovale. Ved Kr.ania (Buytt's herb. iflg. Tr. Frizs Lich. Scand. p. 27); her maa den være meget sjelden. Ellers i Finmarken (TH. Fr.), Senjen (Norm.). Mellem Tronfjeld og Jutulhugget i store mæng- der, men kun steril. Molde og Romsdalen (iflg. Havaas; 1909). Ligner Å. jubata, hvorfra den skilles ved de gule soredier. ET Ekss. ArnoLp 870; NorrL. &.Nyn. 251; RapH. Lich. Eur. 918; Tvuor. 52. 1910| De norske busk- og bladlaver. 63 6. Alectoria jubata (L.) Nyu. Thallus (for det meste) hængende, langt (til 30 cm.), trindt Liten forskjel paa hoved- og bi-grener. Tæt gaffelerenet. Hvite soredier. Farven sortbrun eller noget lysere (graa —graahvit hos f. implexa) med ensfarvede spidser; mat. Ytterbarken sort; inderbarken farveløs. Apothecier med brunsort skive og hel rand. | var. prolixa (Acu.) Tau. Fr. er den ,typiske" form. 'Thallus langt, hængende, stridt, rikt grenet. Sortbrun; med hvite eller graa soredier. Farves ikke av kalilut. Apothecier meget sjeldne; Bogstadaasen (Tra. Fr.) og i Nord- marken et sted. - Alectoria jubata var. prolixa danner det mørke islæt i vore grantrærs skjæglaver. Den er ytterst almindelig, særlig i høierc- liggende skog, hvor den kan bli den dominerende skjæglav. Ekss. Anzr It. sup. 17; Anzt Lang. 453, 498; Arnor 912, 1601, 1602; Cravup. & Harm. 115, 375; Croms. 128; EF. Frizs 265 pr. p,; Ta. Fries 52; Havaas 254; Herr 830; LriGHT. 72; ScHær. 396, 397, 496; SrenH. 152; Tucx 9. *f. chalybeiformis (L.) Tra. Fr. Mindre, meget sammenfiltret; utspærret grenet; kan endog danne smaa rosetter paa underlaget. Grenerne (især paa eksponerte steder) grove og stive, ofte kantet og vridd. Paa sten; almindelig paa strandklipper og tilfjelds. Altid steril. Ekss. Anzr It. sup. 21; ErLenkin 14 (prolixa?); E. Frizs 266; Mouc. & NEstL. 261; ScHær. 396. var. implexa (Horrm.) Tr. Fr. (syn. Alectoria (Bryopogon) jubata, f. capillaris et f. cana AcH ). Thallus tyndt, langt, hængende, tæt grenet, mykt, med hvite soridier. Farven blekt graa— hvit, farves gul av kalilut. Almindelig, især i tætte sranskoger. Altid steril. Ekss. Anzr It. sup. 18—20; Arnorp 9183, 914 ab.; 1143 og 1907 (f. subcana): ØrLavup. & Harm. 231; Erenkn 67; E. Frizs 265 pr. p.; Tum. Fries 59, c. fr.; Herr 831; Ran. Lich. Eur. 919, 246; ScHÆr. 496. var. mitidula 'TA. Fr. ,Thallus opret, kort, næsten tuet, stivt, brunsort, blankt, uten soredier, med ensfarvede, bøiede spidser. Tilfjelds i Nordland (Brytrt) og Finmarken—Dovre (Tr. Fr.)f. Ta. Fr. Lich Scand. p. 25—26. 7. Alectoria midulifera Norru.; Flora 1875. Utstaaende, næsten som smaa nøster. Kort (3—5 cm.) eller noget længere (iflz. Norrn.) utspærret gaffelgrenet, grenerne 61 Bernt Lynge. [Nr. 9 på sammenfiltret, blanke, lysebrune—brunsorte, trinde med talrike hvite sorediehoper. Fra disse gaar ofte ut en kort, tæt bundt av sorediegrener (kan ligne korte heksekoster). [Apothecier og sporer som hos Å. jubata.] | | Sjelden (eller overseet). Vokser paa barken av furutrær. Kjendt fra Voksenkollen (Havaas), Ulsrud nær Kristiania og Skullerud i Høland. Granvin (Havaas). Paa bjerketrær vokser en form, som mangler de nævnte sorediegrener; den er almindelig i det nordlige Norge. Jeg har kun set sterile norske eksemplarer. Ekss. Havaas 249; Marme ?; NorrL. & NyL. 15. 8. Alectoria migricans (AcH.) Nyu. Opret, tuet, utspærret, rikt dikotomisk grenet. Grenerne trinde, meget skjøre, jevt avsmalnende til haarfine spidser, som er kloformet bøiet — helt tilbakebøiet, sjelden rette. Thallus næsten mat; hovedstammerne rødlig graa (farver tilslut papiret rødt), de mindre grener brunsorte— beksorte. Rød farve ved klorkalk, gul farve ved basis ved kalilut. Apothecier smaa, brune, med tynd, senere forsvindende kant. Sporer 21—35 > 15—20 p. Kjeudt fra Labrador og arktisk Nord- Amerika (CromBIr). I 1897 lykkedes det dr. KE. Baur at finde et fruktitficerende eksemplar nær Bosekop i Alten. Apothecierne paa dette var smaa (til I mm. i diameter) og litet me blekt- brune, indeholdt ingen sporer. Paa fjeldmarken, blandet ind mellem Å. ochroleuca. Almindelig i høifjeldene. Den synes at bli sjeldnere mot syd og øst (Hunder- fjeldene). Ekss. ArnoLp 702, ab.: Crom». 19; Tu. Fries 28; Havaas 68; KBr. Lich. sel. 241. 9. Alectoria divergens (Acn.) Nyt. (Syn. Cornicularia diwergens ACH.). Opret, tuet, utspærret (mest dikotomisk) grenet, grenerne stive, meget skjøre, trinde; de ytterste greninger meget fine. Thallus rødbrunt ved basis, brunsort opad, hvitprikket, skin- nende blankt. Dyp rød farve ved klorkalk, ingen farvning ved kalilut. | ! [Apothecier lysebrune, med grov, krenulert rand; sporer 8—10 »x 4.5—5.5 p. Kun kjendt fra N. Ø. Asien (CromBIz)|. Ligner Cetraria aculeata, men den er større (8—10 cm. høi) og grovere, — grenerne mangler C. aculeata's takker i randen og er traadfine i spidsen, idet pykniderne her er sidestillet. i 1910] De norske busk- og bladlaver. 65 Meget almindelig paa fjeldmarken, sammen med Å. cchroleucu. Ekss. Årnonp. 1608; Errnkin 68; E. Frizs 3381; Tr. Fries 53; Havaas 79; NorrL. & Nyt. 253; RapH, Lich. Eur. 713; Sommerr. 154. ro. Letharia (Tur. FR.) Å. ZAHLBR. Thallus fæstet ved en hefteskive. Det er grenet, grenerne smalt baandformet, ens paa alle sider. Barklaget tyndt. Marven med flere solide marvstrenger. po Apothecier og pyknider som hos Evernia. Opføres av mange som en underslegt under den meget nærstaaende slegt Evermia. 1. Letharia divaricata (L.) Hvuz | Thallus hængende, flattrykt til smalt baandformet, slapt. Utspærret grenet med korte, krumme, sylspidsede smaagrener. Barken fint knudret eller med langstrakte furer, paa tvers opsprukket. Gulgrøn, ensfarvet paa begge sider. Uten soredier. [Apothecier rødlige, 2—6 mm.; sporer 8—10 x 4,5—5.5 pi. Jeg har ikke set apothecier paa norske eksemplarer]. Meget sjelden. Fleresteds i Gudbrandsdalen: Sell og Vaavc (Norman), Hunder. Den hænger slapt ned fra kvisterne av gamle grantrær. | Ekss. Anzr It. sup. 72; CLaup. & Harm. 256; ELenkn 63; E. Fries 332; Havaas 379; Herr 835 (c. fr.): Mass. Lich. It. 22; Move. & NesttL. 545; NOrnL. & Nyt. 18, Rarn. Lich. Eur. 214 ScHÆr. 392; STENH. 1. 2. Letharia vulpina (L.) WAaInN. Thallus danner en kort dusk (3—5 cm.) av linjeformede, sterkt og indfiltret dikotomisk delte grener. Endegrenerne sylspidset; tynde spidse sekundærgrener forekommer. (Grenerne er kantet eller runde med groper og rynker av forskjellig form. Farven intenst gulgrøn. Rynkerne og ofte grenen helt rundt klædt med soredier - og isidier av samme farve som thallus. [Apothecier i grenhjørnerne, med brun skive og spredte ut- straalende fibriller i randen. Apothecier er ikke fundet i Norge. Sporer 7—8 > 45 pl. Den staar ut fra barken av gamle trær i gammel tæt skog (Øvre Gudbrandsdalen fleresteds (Buyrt, Hør»Byr, Havaas), Trysil (Mor)). Vokser ogsaa paa skigarer, trætak o. s. v. 6G Bernt Lynge. [Nr:9 GÅ Ekss. Anzr Lang. 19; ArnoLD 482; Ecznxin 64; Frk. D. Lich. 70; E. Fries 142; Tn. Frrzs 29; Harm. Lich. Gall. rar. 27; Havaas 250; Heer 836 (c. fr.); Rapu. Lich. Fur. 191, 810: Ron». & Scuu». 119 (var.); Scnær. 390; SrenH. 29; Tvocx. 53. på 3 Ir. Evernia AcHn. Thallus uten (eller med faa) rhiziner; fæstet ved en hefteskive. Det er hængende-opstigende, rendeformet til næsten flatt, under- siden av anden farve end oversiden og bløtere. Dikotomisk grenet. Gonidierne (Protococeus) ligger under det øvre barklag. Uten marvstrenger. Apotheeier kort stilket, rødbrune; sporer lyse, «på Pyk- nider indsænket, med sort rand; pyknokonider naaleformet. I. Evermia prunastrt (L.) Acu. Thallus danner en kort (4—8 cm.), tæt bundt av gjentagne ganger utspærret dikotomisk delte jevnbrede og forholdsvis (1.5— 6å 7 mm.) brede baand. Grenerne myke, plane eller (de bredere) noget rendeformet med ombøiede rænder. Paa flaten med. net- formede eller langsgaaende rynker og groper. Farven er mat grøn- graa paa oversiden, hvit—hvitgraa paa undersiden. Ældre eksem- plarer med soredier i randen. Apothecier meget sjeldne (Tveten, Mor), kort stilket; rødbrun skive med sammendragen rand. Sporerne 8—10 >=< 5—6 |. Pyk- nokonider 6—7 >= 05 pt. Meget almindelig i lavlandet. Den staar ut fra stammerne eller hænger fra grenerne av vore løvtrær, især bjerk. Gjerne sammen med Ramalina fraæined. Sjelden paa mosgrodd sten. Skilles fra Ramalima farinacea ved den forskjellige farve paa over- og undersiden. samt ved at ha bredere baand. Ekss. Anzr It. sup. 70; Anz1 Lang. 20; Arnorv 1019; CLaUn. & Harm. 13; F.LENKkIN 62; Frx. D. Lich. 99. E. Frrzs 141: Havaas 99; Hue 833; LEIGHt. 36; Mouc. & Nastt. 355;- Norr. & Nyr. 16; Rapu. Lich. Eur. 47; ScHÆær. 391; SrenH. 2; Tvock. 54. >. Everma furfuracea (L.) Fr.") Thallus med utspærret dikotomisk delte grener. Grenerne er rendeformede smalere til bredere baand (1—5 å 8mm.). Over- 1) Erernia furfuracea er en meget polymorf art, som man har delt op i —— flere underarter. For disses utbredelse i Norge vil der senere bli gjort rede. 1910] De norske busk- og bladlaver. 67 siden (hos hovedformen, smil. f. olwetorina (Zorr) tæt klædt med isidier, fra korte grynede til lange og busket grenede. Oversiden graa —graasort, sjelden graa—graahvit; undersiden sort, lysere (rødlig) mot spidsen. Undersiden med netformede rynker ved basis. Apothecier sjeldne; paa flaten av thallus, kort stilket. De har en rødbrun skive med tynd rand. Konkave til næsten urneformede paa grund av den indbøiede elier næsten helt sammendragne rand. Undersiden med rynker. Sporer klare, encellet, 8S—10 >=x 4—5 p.. Meget almindelig: Løst fæstet til stammen og grenerne, især av naaletrær og bjerk, eller hængende fra de tyndere kvister; ogsaa paa mosgrodd sten. Gjerne sammen med Parmelia physodes. Ekss. Anzr It sup. 71; Arnorp 1719; Craup. & Harm. 64; Erenkmn 60; Frx. D. Licn. 178; E. Frizs 140; Harmanp: Lich. Gall. rar. 64 (var.); Havaas 63, 251, 252 (f.): Herr 834; LæiGat. 37; Mouc. & Næstt. 63; NorrL. & Nyu. 17; Rap. Lich. Eur. 250, 251; Roms. & Scnup. 12; ScHær. 387;. STENH. 3; Tvucx. 55. EET nr: 10. 12. Ramalina Ac. Thallus fæstet ved en hefteskive; baandformet eller kantet; vrenet. Bark utviklet paa begge sider, for det meste med celler, som staar lodret paa aksen. Indenfor den egentlige bark findes et forsterkningslag (inderbark) med celler, som gaar i aksens retning. Marvlaget meget løst og aapent bygget. Sammenklumpede Proto- coceus-gonidier. | Apothecier lecanorine (d. e. med gonidier); de er av samme farve som thallus. Sporer farveløse, tocellet. Pyknokonider korte. eylindriske, paa grenede bærere (sterigmer). A. Thallus farves gult, senere rødt, av kalilut. LETE SE EEE 10. R. subfarinacea. PL ETG ET PE DEE 8. R. scopulorum. B. Ingen farvning ved kalilut. a. Med soredier. I. Skarpt begrænsede, elliptiske, støvede sorediekoper (soraler) i randen ETE AE OE EE PR EE 1. R. farimacea. II. Sorediehoper (soraler) av uregelmæssig form, gjerne grynet og mer eller mindre diffuse. *. Thallus mykt, med bredere basis, dypt indskaaret eller fra spidsen Jr mer eller mindre dyps Hliset .:::.120400 2. KR. pollimaria. *. Thallus stive jevnbrede baand, som er litet eller ikke grenet, i spidsen ofte opløst i en kort dusk ......... 3. R. polymorpha. 68 Bernt Lynge. b. Uten soredier. I. Sporer bømneformet. *. Lange, brede hængende baand med sidestillede apothecier.. 4. R. fraxinea. . Tnallus et kort opret eller utstaaende knippe med endestillede apotheder Noss 5. R. populina. II. Sporer rette eller næsten rette. på *. Thallus kort (til 2 cm.), fint og mykt, gjennemskinnelig:. 7. R. minuseula. sik =. Thallus længere, fast og stivt. x. Vokser paa sten. ov. Thallus: sort ved bass 2 EE 9. R. Curnowii. - B. Thallus ikke sort ved basis ......... 8. R. scopulorum f. cuspidata. xx. Vokser paa bark. 0 IN HE 6. R. calicaris. 1. Ramalina færimaced ACH. En aapen dusk av gjentagne ganger dikotomisk delte, noget utspærrede stive grener. Disse er flattrykt, plane med smaa lang- strakte groper, smale (sj. over 2 mm. brede) jevnt avsmalnende, spidserne sterkt grenet. I randen av thallus hvite elliptiske, skarpt begrænsede, støvede soraler. Farven graa, omtrent ens paa begge sider. Svakt blank. Marvlaget meget løst, ut- fylder ikke den indre hulhet. Ingen farvning ved kalilut. Apothecier meget sjeldne, ende- eller sidestillet, smaa. Skiven plan eller konveks, blekrød med tynd, senere forsvindende rand. Sporer 8—16 »x 4—5,5 | Heg Almindelig paa vore løvtrær, især ask. Ekss. Anzr Etr. 6; Anz1 It. sup. 67; Anzr Ven. 166; Arnorn 1720; Cuaup. & Harm. 116; Crom. 22; Eurn. 107; Ecenxn 65; E. Fries 78; Havaas 255; Kør. Lich. sel. 94; LeiGat. 40; Marme 65; Mass. Lich. It. 46; Move. & Neste. 356; RapH. Lich. Eur. (272, iflg. Jarra: Syl) 3: Sø STenH. 34. 2. Ramalina pollmaria (WFstr.) - Acan. | Liten (1—2, sj. 4 em. høi). Thallusmykt; det er flatt og temmelig bredt, i spidsen fliset opdelt; de bredere eksemplarer næsten haandformet delt, de smalere dypt indskaaret til grenet og i spidsen op- løst i en dusk. Indtrykt smaagropet. Graahvit eller graagrøn med noget lysere underside. Svak glans. Hvitgraa sorediehoper, mest som knapper eller puter paa spidsen av grenerne; ogsaa spredt over å K- thallus, hos visse former næsten sammenflytende, Ytterbarken tynd, — mørkere end den hvite inderbark. Marven forholdsvis tæt, med strenger av sterkere vær. EN EE EE PR AE 1910] De norske busk- og bladlaver. 69 Apothecier meget sjeldne, endestillet; gulhvite. Undersiden rynket. Sporer 10—15 = 4—6 |». Almindelig tilfjelds, mest i bergsprækker, under fremspring paa store sten o. lign. Ogsaa paa løvtrær og tegltake. Sjelden i lavlandet (Nøklevand, Skøien og Østensjø ved Kr.ania; iflg. Moz). Ekss. Anzr Etr. 7; Anz It. sup. 68; ArnoLD 738; ULaup. & Harm. 439, 433; CromB. 180; Erzenkin 119; Frx. D. Lich. 115; E. Fries 143; Havaas 56, 229 (f.); Herep 564—566; LæziGurt. 40, 41; Move. & NæstL. 546; RapH. Lich. Eur. 102, 247, 766, 893; Ron». & Scuu». 66; ScHÆær. 393; StenH. 182. 3. Ramalina polymorpha Acmn. (syn. BR. tinctoria WEB».) Thallus stivt, med flate, smalere eller bredere, omtrent jevnbrede baand. De enkelte baand er ugrenet eller paa for- skjellig vis grenet, i spidsen gjerne opløst i en kort dusk. Barken stripet langsefter. Soredier grynet; enten som en knap paa spidsen av thallus eller diffuse. Farven graagrøn. Apothecier mot spidsen av grenerne, plane eller svakt konkave. Sporer 12—16 >»x 4—6 p Paa vindige klipper, tilfjelds og ved kysten. Dovre (Tr. Fr.) Lom og Filefjeld (Her». SomwzrrF.); utbredelse i det sydøstlige Norge ukjendt. | Den er ytterst variabel (hvorav navnet) og har neppe andre karakteristiske eiendommeligheter end de fremhævede. Ekss. Anzt Lang. 420; Cravp. & Harm. 229; Enra. 266; Frk. D. Lich. 40; E. Fries 144; Havaas 189; LriGHT. 73; Moue. & NæstrL. 636; RABH. Lich. Eur. 117; ScHÆRr. 395; STeNH. 35. 4. Ramalina fraximea Acn. Thallus hængende, stort (10 til 15 å 20 cm. langt), bredt (til 2 em., alm. 0.5 å 1 cem.). De smalere grener er paa forskjellig vis delt, de større er litet grenet eller indskaaret. Thallus baand- formet, jevnbredt helt ut eller pludselig tilspidset. Gropet med talrike langsgaaende eller netformede rynker og forhøininger; hel- randet eller spredt takket. Farven er graagrøn med hornagtig glans. Barken temmelig løs, utadtil fastere og mørkere, tynd. Marven fylder den indre hulhet helt ut. Apothecier talrike, sidestillet. Skiven gulgraa, mer eller mindre gropet, med tynd, senere forsvindende kant. Undersiden sterkt rynket. Sporerne er bønneformet, 11—16 >< 5—6 pt. - Pyknoko- nider 4—5 > 1 |. Almindelig paa fritstaaende løvtrær, især paa ask. 24 70 Bernt Lynge. [Nr. 9 Ekss. Anz1 It. sup. 59—62; Craup. & Harm. 192; Errn. 88; Ercenam 12; E. Frizs 71, 263; Herr 167; LiGat. 38; Mass. Lich. It. 115—120; Moue. & Neste. 158; Norr. & Nyr. 19; Rasu. Lich. Eur. 248, 249; Ros. & Scnv». 19; ScHÆR. 492; SrenH. 31. PvTtnr0: 5. Ramalima populina (Éuru.) Wam. (syn. R. fastigiata AcH.). Thallus danner et kort knippe av robuste, omtrent likelange grener. Disse er flattrykt eller kantet, helt fra basis av dikotomisk delt i smaagrener, som er omtrent jevnbrede helt ut og i spidsen opløsti flere korte takker. Grenerne har længdestriper og er ujevnt gropet. Farven graa-graagrøn; hornagtig glans. Barken er tynd, gonidierne i sammenhængende lag indenfor barken og i talrike straaler ut til ytterbarken; marven løs (mesofyt bygning). Apothecier (2—5 mm. talrike, endestillet; skiven til slut plan, gul—gulgraa med tynd, senere forsvindende kant. Under- siden rynket. Sporerne oftest bønneformet, 11—16 > 4—75 | Temmelig sjelden; paa løvtrær. Kristiania (Mor). Hvaler. Ekss. Anz1 Etr. 5; Anzr It. sup. 65; Arnorp 428 (var.); Craup. & Harm. 168; Enrn. 276; Ectenkuin 160; E. Frizs 263, Leicat. 32; Marmz 58; Mouc. & NæsTL. 452; RapH. Lich. Eur. 101; Rens. & Scnvu». 91; ScHær 491; StTenH. 32: Tver. 58. 6. Ramalina calicaris (L.) Fr. (syn. R. caliearis var. canalieulata Fr.) Thallus middels langt (5—8 em.) stivt, smalt, med op- adbøiede kanter til helt rendeformet. Helt fra basis av dikotomisk grenet; grenerne med langsgaaende eller netformede ryn- ker med furer eller groper imellem. Grenerne langt tilspidset eller opløst i en kort dusk av smaagrener; ofte mot spidsen sigdformet bøiet. Farven graagrøn, glansen hornagtig. Barken tyk; gonidierne strækker sig langt ut i barken. | Apothecier talrike; langs de indbøiede rænder av thallus. Skiven konveks eller plan, ujevnt fingropet. Rynket paa under- siden. Sporer rette, sjeldnere bønneformet, 8—19 > 4—735 |t. Paa løvtrær; ikke almindelig. Hvaler. MHaabøl. Ekss. Anz It. sup. 62—64; Anzr Lang. 419; ArnoLp 782; Cravup. & HARM, 373; Crom». 21; EnrrH. 237; Erenkun 161; E. Frizs 72; Moue. & Næste. 492; RapH. Lich. Eur. 247, 952; ScHÆær. 493; Stena. 72. Ramalina fraxinea, populina og calicaris er nær beslegtet med hinanden og forenes av mange systematikere til en art. 7. Ramalina minuscult NyYn Thallus kort (ca. 1 em.), sterkt dikotomisk delt, særlig 3 i spidsen, sjeldnere søileformet og ugrenet. Grenerne mot spidsen 1910] De norske busk- og bladlaver. Zi næsten sylformet; de er ujevnt gropet, undertiden gjennemhullet, stripet efter længden. Grøngraa, gjennemskinnelig. Barken tem- melig bløt, indeholder gonidieklumper; marven løs, ubetydelig. Apothecier talrike, i regelen tverstillet paa spidsen av grenerne. De er plane—konvekse, jevne, gulgraa. Sporer rette, elliptiske eller tenformet, 8S—16 > 5—8 p. Meget sjelden: Hunder og Ringebu i Gudbrandsdalen. Des- uten Tveten ved Kristiania (Mor). Ekss. ArnotLn 575—577, 1145; NorrL. & Nyu. 21, 922. 8. Ramalina scopulorum Rertz. Stive, læderagtige, fra korte og litet grenede (2—3 cm. lange) indtil lange (20 cm.) og sterkt dikotomisk delte thallus. Thallus flattrykt, smalere eller bredere, med et rundt til kantet tversnit. Grenerne langt tilspidset, avsluttes ofte ved en kort gren- dusk. Furer eller groper paa thallus. Ingen soredier. Ytterbarken lys, reflekterende, inderbarken sterkt lysbrytende, mar- ven tynd, løs. Marven farves gult, tilslut rødt av kalilut. Apothecier almindelige, flate, tilslut konvekse, med smal, hel kant. Sporer rette (eller svakt bønneformet) 11—17 > 5—6 pt. - Pyknider hyppige. Meget sjelden: Jeg har kun fundet den paa Hvaler ved mundingen av Kristianiafjorden. Her vokset et individ paa en sten, som forøvrig var tæt dækket av f. cuspidata. Soggendal (Havaas). | Ekss. Arnorp 1087; Havaas 258—260; Ron». & Scuus. 20. PI. VI, nr. 7. f. cuspidata ACH. Skiller sig fra hovedarten kun derved, at marvlaget ikke farves av kalilut. - Meget almindelig i strandbeltet, hvor den er en karakterplante. Har ofte været forvekslet med hovedarten, og med god grund, da de to neppe er specifikt forskjellige. Ekss. Anzr It. sup. 69; ArnoLp 1603; Craup. & Harm. 228; E. Frizs 300: Ta. Frizs 1; Havaas 261; Herr 355, 837; LæziGut. 2; Mass. Lich. It. 287; Norrr. & Nyc. 362; RapH. Lich. Eur. 714, 864, 951; ScHær. 554, 603; Stena. 36. (I de fleste ekssikkater under navn av R. scopulorum). PL VE ur: 8. 9, Ramalina Curnowu CrOMB. Thallus stivt, mer eller mindre sammentrykt og kantet, bølget stripet eller svakt gropet, noget glinsende. Varierer: Kort (faa cm. lang) med næsten penselformet sammenfaldende, mest ugrenede 72 Bernt Lynge. [Nr. 9 skud eller stor (10—13 cm.), aapent dikotomisk grenet. Farven blek- graa, sort ved basis. Apothecier ende- og sidestillet, smaa, konvekse, av samme farve som thallus. Sporer ellipsoidiske, rette, 11—15 > 4—6 p.. Pyknider hyppige, sorte, pyknokonider 3 = 1 p. Meget sjelden: En atlantisk art, fundet av Havaas paa Stat | landet. Den vokser paa strandklipper. Den har smalere thallus end R. cuspidata. Ekss. Arnor. 871, 1510; Czaup. & Harm. 434; Uroms. 199. 10. Ramalina subfarmacea Ny. Thallus nedliggende, danner en aapen dusk av smale, flattrykte grener. Disse er dikotomisk delt, undtagen mot spidsen, hvor hver gren gjerne opløser sig i 3—4 smaagrener. Grenerne er stive, skjøre, ujevnt smaagropet eller finbølget. Farven graa—grøngraa, glinsende. Talrike runde tilavlange sorediehoper. Kalilut farver marven og soredierne gult, senere blodrødt. Barken meget tyk, hvitgul, reflekterende. Gonidierne strækker sig like ut mot overflaten. (Særlig ved soredierne). løs marv, som ikke ut- fylder det indre hulrum. | [Apothecier meget sjeldne (jeg har ikke seet dem paa norske eksemplarer) ende- eller randstillet; sporer rette, avlange, 12—15 >x< 4—6 pg iflg. CROMBIE]. | Almindelig paa strandklipper i hvert fald paa sydkysten, hvor den gjerne er fæstet til thallus av de store Parmelia saxatilis former. Ekss. Anz1 Etr. 6; Anz1 It. sup. 67 c; UOrom». 23; Harm. Lich. Gall. rar. 58; Havaas 256, 257; NorrrL. & Nyr. 361. Parmeliaceae, Thallus bladagtig utbredt, sjelden cylindrisk eller haarformet; paa forskjellig vis indskaaret eller grenet. Barklag paa begge sider. Gonidier lysegrønne (Pleurococcus). Apothecier sittende eller kortstilket, runde; deres rand dannes av thallus. De er lecanorine (2: med gonidier). Sporerne er en- cellet, lyse. | : 13. Cetraria AcH. Apothecierne sitter skjævt i randen av thallus med fri opad- > | rettet skive. Sporerne encellet, lyse. Pykniderne i spidsen av 3 eilier, som staar i randen av thallus eller i smaa fremstaaende papiller, pyknokonider av forskjellig form. 1910] De norske busk- og bladlaver. ve Slegten Cetraria indtar en meget central stilling. OC. hepatizon og OC. com- mizxta forbinder den med Parmelia, OC. aculeata (m. fl.) med Alectoria. TI morfolo- gisk henseende er thallus høist forskjellig utviklet: fra opret og buskagtig grenet (C. aculeata og OC. islandica m.fl.) gjennem bladagtige opstigende arter (som OG. glauca) liketil skorpeagtig tiltrykt (OC. aleurites). Den deles av mange op i flere underslegter (Platysma, Cetraria, Cormicularia). A. Thallus opret, buskagtig grenet, loberne smale, trinde.!) a. Thallus beksort, med cylindriske oprette grener.... 14. UC. tristis. b. Thallus brunt, utspærret grenet FGrereme tinder sir Sess Araalavss RENO aeuleatar pl Grenerne fate eller rendeformet.::::..-2.7..52, 18. UC. odontella. ET TEN EE EE TR 7. UC. alvarensis. B. Thallus opret, solid, bladagtig (utbredt eller sammenrullet). a. Thallus gult. I. Thallus rødt ved basis; indrullet med sammensluttende kanter. 8. OC. cucullata. II. Thallus ikke rødt ved basis; kun halveylindrisk bøiet. 9. UC. mvalis. b. Thallus brunt. oM-rvem arves blaa av jod. Siva 1 10. UC. islandica. PEGEven Larves ikke avjod.+s+s.slisasaeser IL. OC. hiascens. C. Thallus tiltrykt eller opstigende, bladagtig. a. Thallus gult. I. Med sterkt gule soredier i randen, apothecier meget sjeldne. 6. C. pinastri. II. Ingen soredier, altid med apothecier........... B. CO. Juniperina. b. Thallus hvit—hvitgraat, tæt tiltrykt....... AN ere 15. C. aleurites. Thallus brunt eller grønlig. I. Med smale, tiltrykte lober, utstraalende (Parmelia-lignende). *, Pyknokonider elliptiske. Undersiden av thallus oftest sort. 16. UC. hepatizon. =. Pyknokonider fortykket i begge ender. Undersiden oftest lysere. 17. C. commizta. II. Loberne ikke tiltrykt eller regelmæssig utstraalende. *. Smaa planter (1—3 cm.). x. Oversiden brun, altid med apothecier ... 4 UC. sæpimcoila. xx. Oversiden grønlig, apothecier ytterst sjeldne 3. OC. chlorophylla. *. Store planter (5—15 cm.). x. Oversiden med sterkt fremstaaende netformede rynker. 2. C. lacunosa. pe MØNersldet ev Jarno. Ste aS AT eee 1. C, glauca. 1. Cetraria glauea (L.) Aca. (syn. Platysma glaucum (L.) NYL.). Thallus bladagtig, delt i opstigende, smalere eller bredere lober, som i randen er uregelmæssig indskaaret og kruset. Oversiden er graaagtig blaagrøn, undertiden lysere (graahvit), oftere mørkere (brun—mørkebrun); den er temmelig jevn eller )) Sml. dog C. odontella var. nigricans. 74 Bernt Lynge. [Nr. 9 svakt gropet mot randen. Undersiden beksort med en lysere brun (sjelden graahvit) ytterrand, tint netformet rynket eller smaagropet. Oversiden sjelden helt glat, randen oftest opløst i korallignende grenede isidier, som i ekstreme tilfælder kan dække hele thallus (fugtige voksesteder). Apothecier er sjeldne. De vokser paa smale indrullede længere eller kortere lober og er smaa, indskaaret i randen med. brunlig skive. Sporer 6—9 > 3.5—5 p- (CROMBIE). Meget almindelig i skogen, særlig paa trærnes stammer (bjerk, naaletrær) og paa mosgrodd sten. Karakterplante paa strandklipper sammen med Umbilicaria pustulata, Gyrophora cirrosa, Parmelia saxatilis f. omphalodes, Sphaerophorus coralloides og Alectoria jubata f. chalybeiformis. Varierer meget sterkt. Faabladet med brede temmelig flate lober til mange- bladet med en rosetlignende voksemaate. Paa strandklipper optrær en brunbrændt form med korte og brede lober, habituelt lik Parmelia saxatilis f. omphalodes. Ekss. Anz1 It. sup. 58; Anz1 Lang. 418; Arnor 597, 1723 ab.; Craup. & Harm. 11, 233; Enrn. 198; Ecenkun 59; E. Frizs 112; Tu. Fries 80; Havaas 322: Herpp 574; LziGurt. 44; Mouc. & NestL. 156; Norrr,. & Nyt. 110, 366, 367; Nyt. Herb. Par. 28; Rapun. Lich. Eur. 48, 403, 422, 669; Scmær. 259, 253; Stena. 100. 2. Cetraria lacunosa Acm. (syn. Platysma lacunosum (Acan.) Nyz.). Thallus opdelt i konkave, brede, avrundede, i randen bugtet indskaarne og bølgede lober. Oversiden mat graahvit—grønagtig eller brun med skarpt fremstaaende netformede rynker. Undersiden sort, mot randen brun og blank. [Apothecier (ikke kjendt fra Norge) brune, med hel rand. Sporer 6—8 > 4—5 p. Pyknider paa fremstaaende papiller, med 3—4 leddede bærere (sterigmer); pyknokonider 7 > 1 p- (CROMBIB).] Meget sjelden: Telemarken (M. N. Bryrtt), Eidsvold og Bog- stadaasen (Tu. Frizs) Rødø og Stegen i Nordland (Norman), Rægefjord & Kinservik (Havaas). Vokser helst paa mosgrodde klipper, sjeldnere paa furutrær. Varierer: glat eller paa fugtige steder sterkt isidiebærende, graahvit— brunbrændt (av solen). Ekss. Arnor 1366; Erenkin 57; Havaas 6; Tvox. 6, 61. 3. Cetraria chlorophylla (Hvum».) Scnzænr. (syn. Platysma ulophyllum (Hums.) Nyc.) Loberne i randen sterkt indskaaret, tildels koralformet opløst, kruset. Oversiden graagrøn til lysebrun (i fugtig tilstand grøn), undersiden altid lysere, graahvit—lysebrun. Oversiden konkav eller plan, temmelig jevn, undersiden tydelig netformet rynket. Randen dækket av graahvite soredier. 1910] De norske busk- og bladlaver. 75 Apothecier meget sjeldne. (Kjendt fra Norge?) Paa skigarer og trær (furu og bjerk), især paa de tyndere kvister; temmelig almindelig gjennem hele landet, med undtagelse av det sydlige lavland, hvor den er sjelden. Ekss. Anzr It. sup. 54; Havaas 240; NorrL. & Nyz. 112; Ran. Lich. Eur. 742; Srenn. 101 b. 4. Cetraria sæpincola (Enru.) Acn. (syn. Platysma sæpincolum (Enrn.), Cetraria sæpincola « nuda Scmær. i Tr. Fr. Lich, Scand. p. 107. Thallus litet, med talrike tætstaaende, utad- eller opad-ret- tede lober. Disse er i kanten fint bugtet indskaaret og svakt bølget. Oversiden mørkebrun, undersiden av samme farve eller lysere, begge sider blanke, glatte, jevne eller svakt indtrykt bugtet. Apothecier skjævt fæstet til randen av næsten hver eneste smaalob, smaa (1—3 mm.) brune, cirkelrunde—bredt avlange med tynd blivende kant. Sporer smaa, bredt ellipsoidiske, 6—8 > 5 p. Danner smaa sammenhopede rosetter, især paa tynde kvister, men ogsaa paa stammen av løvtrær, særlig bjerk. Den er almin- delig i det høiere naaleskosbelte, som toppen av kollerne i Nord- marken (5—700 m.), men gaar ogsaa lavere ned. Findes vistnok gjennem hele landet. | Ekss. Anzr It. sup. 94; ÅrnorLD 1646; Ergnkin 109; EFE. Frizs 170; Havaas 5; Herr 843; LeziGat. 45; Rapu. Lich. Eur. 192, 741, 957; ScHær. 297; Som- merf. 152; StTenaH. 101. 5. Cetraria juniperina (L.) Acau. (syn. Platysma juniperinum (L.) Nyn.). Thallus gjentagne ganger sterkt indskaaret; smaaloberne opstigende, konkave, bugtet, tandet og kruset i randen. Loberne glatte, svakt netformet rynket eller indtrykt bugtet.. Citrongul, ogsaa marven, omtrent ensfarvet paa begge sider. Apothecier talrike, rødbrune, plane, med krenulert, senere forsvindende kant; paa undersiden sterkt rynket. Sporer smaa, 4—8 »x 4—435 |. - Pyknider talrike, sortbrune, paa korte stilker i randen av loberne. Pyknokonider 7 = 1 p- (iflg. CromBprg). Almindelig tilfjelds paa enerbusker, sjeldnere paa sten. Fore- kommer ogsaa i lavlandet, f. eks. paa kollerne i Nordmarken; her er den ikke saa rikelig fruktificerende. Larvik, fruktificerende (var. virescens 'TUcx., iflg. NOrmAan). Ekss. Anz1 It. sup. 92; Anzi Lang. 3871; Arnorp 1918; Erenkuin 157; E. Fries 171; Havaas 294; Norr. & Nyr. 368; Rap. Lich. Eur. 866; Scnær. 20; SOMMEBF. 153; STENH. 102 a. Pl. II, nr. 16—18. 76 Bernt Lynge. [Nr. 9 6. Cetraria pinastri en Fr. (syn. Platysma pinastri (Scor.) NyL.). Thallus med forholdsvis brede, løst tiltrykte, konvekse eller plane lober. Disse har en opadbøiet, noget kruset rand, som er tæt besat med intenst citrongule soredier. Farven ellers eitron- gul (noget blekere end soredierne) eller grøngul, undersiden lysere (graalig). Thallus bløtt. Oversiden jevn eller fint smaabuklet. Apotheeier meget sjeldne (fundet i Norge?). Almindelig paa skigarer, barken av trær (særlig bjerk); ogsaa paa sten. Gjennem hele landet. Ekss. Anz1 It. sup. 53; ArnoLD 618; E. Frizs 333; avd. 7; Heer 840—842 (840 var.); MALME 3 (var.); Move. & Næstt. 451; Nore & NeL 369; RaH. Lich. Eur. 193 (var.), 3869; ScHær. 21; SrenH. 1083. 7. Cetraria alvarensis (WAHLBG.) WA. Thallus opret, utspærret buskagtig grenet. Grenerne runde—kantet, stripet—gropet, mot spidsen undertiden bredere og flatere. Farve ceitrongul. Ingen soredier. Apothecier ikke kjendt fra Norge. Paa kalkholdig grund. Meget sjelden: Hardangervidden (Havaas). Ekss. Havaas 69; .Stenn. 153. Cetraria rueuilnid (BeLn.) Acu. (syn. Platysma cucullatum (BzLz.) Nyr. | Løst tuet, høiere end OC. mivalis (til 12—14 cem.). Thal- lus er helt indrullet, saa at de bølgede rænder berører hinanden, undtagen i spidsen, hvor loberne er tilbakebøiet (omtrent som høibladet paa en Calla). Særlig optil grenet. Grenspidserne bugtet, tandet, fint bølget. Thallus paa flaten næsten jevnt. Farven er gulgrøn—graagrøn (fugtig graa); ved basis purpurfarvet. Apothecier sjeldne, fæstet til baksiden av sterkt netformet rynkede bredere lapper. De er rødligbrune, indskaaret, men ikke krenulert j randen. Sporer ellipsoidiske, 7—10 >=x 4—45 p. En karakteristisk bestanddel av fjeldmarkens lavvegetation. Desuten kjendt et par steder fra strandbeltet ved Kristianiafjorden: Hovedøen, Nakholmen (Mozx). Apothecier bl. åa. fra Næverfjeld (Havaas) og Jutulskaret i Østerdalen. Ekss. Anzr lt. sup. 50; Crom». 182; Erenkin 11; E. Frizs 173; Harm. Lich. Gall. rar. 32; Havaas 241; Here 844; Mass. Lich. It. 297; Move. & NEsTu. p44; NoraL. & NyL. 871; Rasa. Lich. Eur. 50; ScHær. 18; SrenH. 98; Tuox. 4, 101. 9. Cetraria mvalis (L.) Acan. | Løst tuet. Thallus halveylindrisk ombøiet, indskaaret og kruset, særlig i spidsen; bugtet lappet. Paa flaten indtrykt 09 1910] De norske busk- og bladlaver. 77 buklet. Farven sulgraa, i fugtig tilstand graagrøn, mot basis oftest lysebrun; mat eller litt blank. Apothecier ikke almindelige, skjævt fæstet til forsiden av lap- perne, gule, i randen indskaaret og krenulert. Sporer ellipsoidiske, 6.7—9.5 X< 4—4.5 p. Pyknider smaa brune prikker i randen av 1o- berne. Pyknokonider udelt eller 2-—3 delt, 6—7 > I p; iflg, CrOMBIE. Meget almindelig og karakteristisk bestanddel av fjeldmarkens vegetation (sammen med Cetraria eucullata. Cladomnia alpestris, Alectoria ochroleuea og Å. divergens m. fl.). — Fleresteds paa kalk- holdig underlag i strandbeltet (Lindøen (Mox), Snarøen, Vasser). Temmelig almindelig paa toppen av træbare koller i Nordmarken (som Gyrihaugen). Lavlandsformerne er mer graa av farve og lavere end høifjeldsformerne. Ekss: Anz1 tt.-sup. 51; Crom». 24; ErLzngin 156 a—c; E. Frizs 172; Harm. Lich. Gall. rar. 31; Havaas 187; Herr 845; LøiGat. 48; Norr. & Nyt. 109, 370; Raa. Lich. Fur. 49, 712, 865; Scmær. 19; Sommznrr. 76; STeNH. 99; TUck. 59. PE AE pri 4—6. 10. Cetraria islandica (L.) Acan. —,Islandsk mos*. Thallus opret, 5—10 em. høit, tuet. Det er bruskagtig stivt, tyndt (ca. '/s mm.) flatt utbredt eller indrullet, jevnt eller kruset, løst fæstet til underlaget. Lange ,cilier" i randen. De golde thallus er sterkt indskaaret til grenet, de frugtbare bredere. især i spidsen, og litet indskaaret. Farven er brun eller graagrøn, blank; ved basis gjerne rødlig; med hvite, indtrykte flekker paa baksiden (aandeporer, cypheller). Barklaget farves blaat av jod. Apothecier ikke almindelige; brune, litt mørkere end thallus, elliptiske, brede, tilbakerullet i kanterne. Sporer ovale, 8—11 > 5—8p. Pyknider i spidsen av ,cilierne*; pyknokonider rette, stav- formet, 4—6 = 1 p. | Varierer sterkt, særlig efter belysningen og fugtigheten: paa aapne solbakker er thallus mørkt brunt, indrullet, og apothecier forholdsvis almindelige. I skogen er den lysere grønagtig, thallus tyndere og bløtere, flatt utbredt. Denne form er næsten altid steril. Meget almindelig paa tør grusjord, solskrænter og 1 aapen, lys skog. | Ekss. (incl. ff.) Anz1 It. sup. 48; Arnorn 1465; CrLaup. & Harm. 169, 374, 436; Enra. 246; Ercenkm 107, a—c; Frx. D. Lich. 186; E. Frizs 174; Herr 169, 361; LziGuat. 42 pr. p.; Marmz 126; Mass. Lich. It. 102; Move. & NEstu. 157; Norrr. & Nyt. 105, 106, 363; Rasm. Lich. Eur. 52, 208; Scuær. 22; STENH. 97. 78 Bernt Lynge. [Nr. 9 Formen platyna Fr. optrær især tilfjelds. Den har meget brede, flate lober med færre ,eilier*. : dg Ekss. Hrrr 169; (Rarn. Lich. Eur. 20839). var. crispa ACH. | Mindre end hovedformen. 'Thallus blankt og graabrunt, sterkt indskaaret—grenet; de smale grener helt eylinder- formet ombøiet. Tæt ciliert. Apothecier temmelig almindelige. Almindelig; med hovedformen. Ekss. Anz1 It. sup. 49; Anzr Lang. 21; Arnorp 1089, 1609; Frx. D. Lich. 109; Harm. Lich. Gall. rar. 80; Havaas 271; Heer 170; Lzrcart. 42 pr. p:; Marmz 197; NorrL. & Nyc. 105—107 (ff.); ScHær. 23; Tvucx. 3. 11. Cetraria hiascens (Fr.) Tr. Fr. (Syn. OC. islandiea f. Deliset Bory). Thallus tæt tuet. Sterkt indskaaret—pgrenet, særlig i spidsen, som er næsten koralformet delt. De smalere grener halv—heleylindrisk indrullet, sjelden flatere. Færre ,cilier* i randen end hos GC. islandica. Farven varierer: almindelig lyst graabrun, mørkere mot spidsen, undertiden mørkere brun, mat eller med svak glans. Faa aandehuller (eypheller). Thallus er meget skjørt i tør tilstand. Marven farves ikke av jod. Apothecier sjeldne, rødligbrune, fæstet til oversiden av noget bredere lober. De er ofte takket i randen; undersiden netformet rynket. Sporer som hos UC. islandiea. Paa fugtige steder tilfjelds er den almindelig. Sjeldnere i lav- landet, f. eks. flere steder omkring Kristiania. Ekss. Arsorp 1690; Ertrnkn 108; Th. Fries 54; Havaas 70; Norr. & Nyz. 108: Raru. Licb. Eur. 919. 12. Cetraria aculeata (Scurz».). (syn. OCornicularua aculeata (SCHREB.). Thallus tæt tuet. Gjentagne ganger dikotomisk utspærret grenet; grenerne skjøre, hule, trinde eller litt flattrykt, mot Spidsen med korte takker i randen. Farven rødbrun; blank. Gonidielaget tyndt, usammenhængende. Apothecier meget sjeldne; skjævt tverstillet paa grenspidserne. De er sterkt takket i randen; av samme farve som thallus. Sporer sjeldne, 5—8 >=x 3—4 p. Almindelig paa solskrænter og lignende lokaliteter. Av de faa lavarter, som kan vokse paa løs sand. Varierer med hensyn til størrelse; grenerne kan være mere eller mindre takket etc., hvorefter man har opstillet forskjellige former. 000 De norske busk- og bladlaver 79 Ekss. (incl. ff.) Anzt Lang. 22, 416, 504; ArnoLp 872, 1464 ab.; CLaup. & Harm. 62; ErnrnH. 198; FErenkn 159 ab.; Fix. D. Lich. 116—118; E. Frizs 262: Havaas 193, 194; Herr 358—360; Kör». Lich. sel. 151; LæziGat. 3, 4; Maruz 129; Move. & NæstL. 168, 756; Ra»m. Lich. Fur. 46, 748; Roms. & Scau». 21; ScHær. 254, 555; STENH. 96. PL HE nr. 7—39. 13. Cetraria odontella Acn. Syn. p. 230. (syn. Cormcularia spadicea var. odontella Aca. Meth. 301). Thallus opret, i smaa, tætte tuer; det er stivt og skjørt og sterkt utspærret haandformet grenet. Grenerne er flattrykt, smale; plane; de ytterste med lange ,cilier* i randen. 'Thallus brunt- lysebrunt, mat; ved basis blodrødt eller omtrent ensfarvet. Apothecier (ikke fundet i Norge) endestillet, av samme farve som thallus; takket i randen. Sporer 7—10 > 4.5 p (iflg. Cromp1x). Visted i Vaage (Tn. Fr. Lich. Scand. p. 100). Desuten fra Kolsaas ved Kristiania (Havaas). Klipper og mosgrodde sten. Ekss. FE. Frizs 113; Ta. Fries 2; Havaas 281; Herp 847; Marmz 128; STENH. 95. var. nigricuns NYL. Thallus danner tætte puter paa underlaget; det er stivt, skjørt og utspærret grenet. Grenerne er rendeformet, temmelig brede, med kortere cilier i randen og længere rhiziner ved basis end hos hovedformen. 'Thallus blankt, ved basis brunt, mot spidsen brunsort—sort. | Apothecier ukjendt. Kautokeino (Norman), Bosekop (BAaUnr). Ekss. Norr. & Nyr. 364, 365. 14. Cetraria tristis (Wr».) Fr.; (syn. Uormicularia tristis (WEn.) AocH.; Alectoria tristis (Wz».) Ta. Fr. Lich. Scand. p. 28. Platysma triste (Wz».) Nyu.). Thallus bestaar av en 1—2 cm. høi bundt av stive børster. Nedtil ugrenet og sortbrunt, optil gjentagne ganger tosidig grenet, beksort. Grenene seige, flattrykt. Barken hvit, pseu- doparenkymatisk, ytterst med en smal sort kant. Den fine midtre hulning delvis gjennemvævet av løse hyfer, som omslutter gonidierne. Disse er faatallige og væsentlig samlet i den øvre, grenede del. Apothecier almindelige; tverstillet paa grenspidserne, runde 3 mm. diameter), takket, konvekse. Farven sort. Sporer 6.5—10 »x 3—4 p. Pyknider i spidsen av grenerne. Veirhaarde steder tilfjelds, som store sten og fritstaaende klipper. Almindelig i det vestenfjeldske, hvor den gaar like ned til havet (Bergen). Dovre (sparsomt, Tr. Fr. Lich. Scand. p. 28). 80 Bernt Lynge. Ekss. Anzr It. sup. 57; ULavup. & Harm. 316; Earm. 10; E. Frizs 329; Havaas 102; Herr 846; Movuc. & Næstr. 646; Rapm. Lich. Eur. 319; ScHær. 256; StTeNH. 181. | 15. Cetraria aleurites (Acn.) Tu. Fr. (syn. Parmelia aleurites Aon.: Parmeliopsis aleurites (Acn.), Imbricaria aleurites (Acn.) Krxr.). Thallus kredsrundt eller (paa ujevn furubark) uregelmæssig begrænset, tæt tiltrykt underlaget, hvitgraat, mat. Loberne mot spidsen glatte, bugtet tandet, smalere eller bredere. Mot midten tæt dækket av graahvite, grynede soredier. Mar- ven farves sterkt gult av kalilut. Apothecier rødbrune, med krenulert rand. Sporer 6—9 >=< 5—6p. Gamle furustammer. Paa Østlandet er den kun fundet steril: ved Voksenkollen og paa Næsøen av Havaas, desuten paa Helgøen, Høland og i Vaage. * Den er vistnok temmelig almindelig over Øst- landet, men dens nærmere utbredelse kan endnu ikke nøiagtig angis, da den let oversees. I indre Hardanger er den iflg. Havaas ,lkke sjelden og i Granvin sparsomt frugtbærende*.*) Ekss. Anz1 Lang.50; ELentn 10: E. Fries290; Havaas 173; Hepp 859; MaALME 154; Move. & Næstt. 789; NorrL. & Nyt. 34; Rapu. Lich. Eur. 427; Scrnær. 489. 16. Cetraria hepatizon (Acr.) Wa. (syn. 0. faklunensis (L.) SCHÆR.; Platysma fahlumense (Horrm.) Nyu.). Thallus kredsrundt, flatt utbredt, temmelig stort. loberne konkave, i spidsen avrundet, med smaa rhiziner i randen. Oversiden mørkebrun, undersiden sortbrun—beksort. Marven farves svakt gul av kalilut. Apothecier talrike. ofte sammenhopet, med mat brun skive, randen indskaaret og krenulert. Sporer 5.5—11 »x 5—6.7 [å Pykniderne talrike fremstaaende papiller i randen av loberne. Pyknokonider elliptiske, 5 | lange. Almindelig tilfjelds og subalpint. Det meste av det i lav- landet indsamlede materiale viser sig at tilhøre UC. commiatla. Cetraria hepatizon og UC. commixta har et Parmelia-lignende thallus. De skilles fra Parmelia stygia og P. alpicola ved de fremstaaende pyknider (slegts- karakter hos Cetraria) og ved konkave lober. Næsten alle de anførte karakterer hos C. hepatizon og UC. commiata varierer sterkt, indbyrdes kan de med sikkerhet kun adskilles ved pyknokonidernes form og størrelse. Ekss. Anzr It. sup. 55, 56; EnrH. 78; EcLenkin 56; E. Fusda 336 pr. på Hepp 586; Manrmz 60, 180; en 313, 374. 1) Havaas i Berg. Mus. Aarb. 1899, nr. 5, p. 9. 1910] De norske busk- og bladlaver. 81 17. Cetraria commixta (NynL.) Tr. Fr. (syn. Platysma commiztum (NyL.). Thallus oftest mindre end hos foreg.; gjerne i rosetter med 3—4 em. diameter, med tæt sammentrængte, taklagte, mot centrum . opstigende lober. Optrær ogsaa med flatt tiltrykt thallus av samme størrelse som hos UC. hepatizon. Loberne mer eller mindre konkave, smalere og sterkere indskaaret end hos UC. hepatizon (1 spidsen tvert avskaaret eller endog grundt gaffeldelt). Oversiden brun, undersiden lysebrun. | Apothecier talrike, undertiden tæt sammenhopet. Skiven lyse- brun, litt glinsende, ikke krenulert i randen. Sporer som hos C. hepatizon. Pyknider meget talrike, som fremstaaende papiller j randen av loberne. Pyknokonider smale, fortykket i begge ender, 3—4 yp lange. Almindelig i lavlandet. Sammenlign bemerkninger til 0. hepatizon. Ekss. Anzt Lang. 417; E. Frrzs 3836 pr. p.; Harm. Lich. Gall. rar. 35; Movue. & Næstt. 350; Norrt. & Ny. 113 (var.); STENB. 70. I4.+ Parmelia (Acn.) De Norrs.)) (syn. Imbricaria KBr.) Bladlaver (undtagen P. pubescens). Thallus bygget op av mer eller mindre utstraalende side- stillede eller taklaste lober. Loberne indskaaret eller grenet, tiltrykt eller noget opstigende. Fæstet til underlaget ved rhiziner (enkelte arter er dog uten rhiziner). Bark paa begge sider. luyse- grønne Pleurocoecus-gonidier. Apothecier paa flaten av thallus; skaalformet, sittende eller kort stilket, med central tilheftning. Sporerne encellet, lyse. Pyknider indsænketithallus. Pyknokonider stavformet, fortykket i begge ender, paa 2—5 leddede bærere (sterigmer). A. Undersiden uten rhiziner (heftetraader). a. Thallus paa oversiden gjennemhullet .........-.. KP pertusa. b. Thallus paa oversiden ikke gjennemhullet. kekoberse hnle=r dl Kulde ret Latte: : 2. Formgruppen P. physodes. )) Iflg. en netop indløben meddelelse fra lektor Malme tilhører et eksemplar fra Helgøen P. subargentifera Nyu. (syn. P. glåbra) (ScHÆr.) var. conspurcata (ScHÆRr.) ELenkin. Ny for Norge. Bernt Lynge. 1: II. Loberne ikke hule. *. Thallus graat =. Thallus brunsort Undersiden med rhiziner (heftetraader). a. Thallus med traadsmale, opstigende grener b. Loberne ikke traadsmale; tiltrykt eller opstigende. I. Thallus brunt (oliven- eller grønbrunt til sortbrunt). 14. P. saxatilis f. omphalodes. *. Oversiden med netformede rynker =, Oversiden uten rynker. x. Loberne konvekse xx. Loberne plane. oa. Thallus med isidier. 29229299 vrvrr9wrr99vr8r88888 OE ORO OOS [Nr. 9 3. P. encausta. 4. P. alpicola. 5. P. pubescens. 6. P. stygia. 0. Barken med ét cellelag; thallus derfor meget tyndt. 7. Marven farves rød av klorkalk. Z. Soredierne svovlgule 00. Barken med flere cellelag........ B. Thallus uten isidier. o. Thallus glat. t. Loberne smale (1—1.5 mm.) 7. P.prolixza (hovedformen). 8. P. olivacea. TT. Loberne væsentlig bredere .... 00. Thallus ujevnt og rut av fremstaaende papiller 19. P. aspidota. [xxx. Loberne konkave: se Cetraria hepatizen og C. commixta.] II. Thallus graat (eller graahvit). *, Uten soredier (ofte med isidier).... =. Med soredier. 11. P. subaurifera. zz. Soredierne hvite (eller i hvert fald ikke svovlgule). 10. P. fuliginosa. tt. Marven farves ikke av klorkalk 13. P. papulosa. 9. P. sorediata. 7. P. tiliacea. x. Loberne smale (sjelden over I mm. brede), tiltrykt. 16. P. hyperopta. xx, Loberne bredere. a. Hele undersiden med rhiziner, oversiden med netformede | 14. P. saxatilis, B. Bredt randbelte uten rhiziner, oversiden med uregelmæssige rynker aS 0 sr rynker us III. Thallus gult. *. Vokser i koncentriske ringer ...... *. Vokser ikke i koncentriske ringer. x. Loberne tæt tiltrykt, smale (under I mm.). %. Löberhe plane +15 B. Toberne konvekse ar 282 15. P. perlata. 18. P. centrifuga. xx. Loberne løst tiltrykt eller opstigende, bredere. %. Undersiden med rhiziner helt til randen 21. P. 8. Bredt randbelte uten rhiziner . ambigua. . incurva. od . cylispora. CONSPETSA, 1910] De.norske busk- og bladlaver. 83 1. Parmelia pertusa (SCHRANK) ScHÆær. (= Menegazeia pertusa K3r.; Parmelia diatrypa HOook.). Thallus let tiltrykt underlaget, kredsrundt. Det er mykt, glat og blankt. Loberne regelmæssige, flattrykt, hule, tydelig gjen- nemhullet. De er grenet og indskaaret; i spidsen avrundet og oftest utvidet. Indad med talrike runde sorediehoper i spidsen av de korte tvergrener. Farven oraahvit. undersiden hvit, tæt klædt av sorte rhiziner. (Apothecier (ikke kjendt fra Norge) rødbrune. TO til fire spo- rer i hver sporesæk, sporer meget store: 32—45 >» 20—28 p). Meget sjelden: Ringebu (Sommrkrr.), Tinn (KrÆær), Granvin (Havaas). Ekss. Anzi It. sup. 105; Crcaup. & Harm. 19; Crom». 145; Havaas 376; Herre 857; LeiGat. 264; Mouc. & NæstL. 65; Nyrz. Herb. Par 32; RABH. Lich. Fur. 312; ScHÆær. 365; Tuck. 16. 2. Parmelia physodes (L.) Acn. Parmelia phlysodes er et samlenavn. Det omfatter arter eller former, som mangler rhiziner paa undersiden og som har et hult, opblæst thallus (svulmer ved at lægges i vand). Jeg anser P. tubulosa for at være en god art, men finder det tvilsomt, om P. vittata kan adskillgs fra P. physodes genwima som en egen art. Om P. fari- nacea og P. obscurascens har jeg ikke kunnet opgjøre mig nogen selvstændig mening paa grund av manglende materiale. (Gruppen P. olivacea mdtar en lignende stilling som gruppen P. physodes, men støttet til et rikeligere materiale har jeg der kunnet beskrive de forskjel- lige ,former* som arter). Parmelia physodes genuina (L.) AcH. Thallus let tiltrykt underlaget eller paa kvister o. lign. Lo- berne frit utstaaende. De er i tør tilstand flattrykt (2—3 mm. brede), oversiden svakt konveks. Grenet og indskaaret, smaagre- nerne væsentlig ens (sml. var. viftata), jevnbrede, i spidsen av- rundet og krenulert. Oversiden smaagropet eller finrynket, undersiden i tør tilstand sammenfoldet rynket, i fugtig utspændt jevn, aldrig gjennemhullet. Oversiden graa, undersiden sort (brun mot spid- sen); den sorte farve griper ikke eller kun litet over paa oversiden. Soredier i avgrænsede soraler 1 grenspidserne. Kalilut farver thallus først sulgrønt, senere orange og rødt. Apothecier kort stilket, tætsittende, 3 —4, sjelden til 7 mm. store, skiven blekt brun, jevn, senere fingropet, med hel rand og smal kant. Sporer (iflg. Birtrzr) 6.7—8.5 > 3.8—5.8 p. — Pyknider som smaa prikker i thallus” plan, pyknokonider (ifle. BrTTer) stav- formet 5.7—7.7 > 0.8 p- 84 Bernt Lynge. [Nr.9 Ytterst almindelig paa bark, grener og kvister av løv- (især bjerk) og naale-trær og paa mosgrodd sten. Særlig i høiereliggende skogbryn trætfer man temmelig ofte apothecier. | Ekss. Anzi Lang. 257, A.; ArnoLp 297, b.; Urzaup. & Harm. 18; Erarn. 315; E. Frizs 291; Havaas 221; Herr 584; LeiGat. 48; Marme 62; Move. & NEstu. 159 (?); Ny. Herb. Par. 113; Reus. & Scau». 65; ScHær. 366; Stenh. 66; Tucx. 72. var. vittata ACH. Loberne let tiltrykt underlaget. Loberne selv i tør tilstand kun svakt flattrykt. Oversiden plan aapent ørenet og indskaaret. Smaagrener dels primære: jevnbrede, i spidsen ofte tvert avskaaret eller endog utrandet til gaffeldelt, dels talrike sekundære: smaa, smale, 1 begge ender tilspidsede adven- tivskud. Oversiden jevn; undersiden tver- eller net-formet rynket, altid gjennemhullet. Oversiden med en lys stripe i midten; undersiden sort (brun mot spidsen), den sorte farve griper over paa * oversiden, hvor den danner en bred sort kant paa begge sider. Soraler i grenspidserne, mindre end hos P. physodes genuima. Ka- lilut farver thallus gulerønt, efter længere tid rødt (langsommere end hos P. physodes genuina). | [Apothecierne med knudret skive, ellers som hos P. physodes. Sporerne mindre: 4.5—5.8 X 4.5—5 p. (Nyc.). Pyknider svakt fremstaaende, pyknokonider 4.5—65 > 0.8 p. (BITTER). Apothe- cier er neppe kjendt fra Norgel. Temmelig sjelden. Især paa mosgrodd sten i indlandet. Den vokser ogsaa paa granstammer, loberne er da tæt tiltrykt. Ekss. Anz1 Lang. 257 c; Havaas 326; Norr. & Nyt. 32; Rabh. Lich. Eur. 318, 430; ScHær. 367; Tuox. 73. var. tubulosa (HAGEN). De stive, trinde lober stritter ut til alle sider. De er smale (1—2 mm.), fra sterkt grenet til næsten cylindriske, smaa- wrenerne slutter aldrig tæt sammen. Loberne er skraat avskaaret, den opadvendende endeflate dækket av vel begrænsede soraler. Farven paa oversiden graa (som hos P. physodes genuina), paa undersiden brun (lysere end hos denne), paa nedliggende lober * mørkere, sort—brun. Kalilut farver soralerne temmelig rask rødt, senere blodrødt. See [Apothecier meget sjeldne (neppe fundet i Norge); som hos P. physodes genuina (BITTER). (Paa svenske eksemplarer har jeg seet sittende til næsten indsænkede apothecier paa soralerne i spidsen eg av loberne.) Sporer 5.7—7.7 < 4.5 5.2 (BITTER). Pyknider ukjendt.] g 1910| De norske busk- og bladlaver. 85 Meget almindelig over hele Østlandet; mest paa tyndere kvister, altid sammen med P. physodes genuina. Ekss.. ArnoLp 297; CrLaup. & Harm. 265; ELENKIN 7; Herr 856; Le1GHT. 48 (pr. p.), Marmze 131; RapH. Lich. Eur. 793. var. farmaced BITTER. Tæt tiltrykt underlaget. Loberne temmelig brede (1—2 mm.) og flate, grenet, smaaloberne slutter tæt sammen. Farve som hos P. physodes genwima eller noget lysere. Soredier dannes diffust paa overflaten, ikke i begrænsede soraler. [Apothecier meget sjeldne, sporer ukjendt. Pyknider meget sjeldne, pyknokonider 5—7.5 > 0.7—0.8 p.. Apothecier er neppe fundet i Norge.| | Utbredelse i det sydøstlige Norge ukjendt: ,pr. Christaniam* (Norman, det. Havaas). Granvin i Hardanger (Havaas). Denne varietet er muligens mer utbredt, men overseet. Ekss. Ccaup. & Harm. 315; Macwz 63. f. obseuraseens BITTER. Skiller sig fra hovedformen (var. farinacea) ved den mørke- brune farve (solformen; skyggeformen er graagrøn). Randlap- perne med smaa linjer eller flekker paa oversiden. Kalilut farver thallus gulgrønt, efter længere tid orange til blodrødt. [Apothecier (ukjendt fra Norge) blanke, læderbrune med tynd, ofte spaltet rand; sporer 6.7—8 > 5—6.2 |. (BITTER). Pyknider ukjendt]. | Kjendt fra Vaarstigen (paa skifer) (F. K1ÆRr) og Ulstad i Lom (LynGzr). (Solformen). Ligner P. obscurata; denne har begrænsede sorediehoper (soraler), mens f. obscurascens har diffuse soredier. var. obscurata (Acu.) er ikke fundet i Norge, men bør eftersøkes. Den vokser tæt tiltrykt underlaget, kan f. eks. aldeles omvokse tyndere kvister. Loperne flate, slutter tæt sammen i randen. Solformen er brun, skyggeformen blaagraa. Begrænsede sorediehoper (soraler). Farves gulgrønt, dernæst langsomt orangerødt av kalilut. Apothecier kort stilket, med fin, senere utydelig kant. Sporer 7.5—9 > 4.5—5.8 (BITTER). Ekss. Herr 585; Norr. & Ny. 209. 3. Parmelig encausta ACH. Loberne stive, skjøre, utadrettet, uten heftetraader. De perifere er flate, ca. 1 mm. brede, tiltrykt, tvert avskaaret, utran- det. De ældre deler overvokset av smalere (ca. */; mm. brede) runde—svakt flattrykte, sterk grenede og frit utrakende børster, som 25 86 Bernt Lynge. [Nr. 9 er tøndeformet fortykket. Oversiden er askegraa, undersiden kulsort, lysere mot randen. Grenspidserne sterkt blanke, ellers mat. Apothecier sittende, store (4—5 liketil 10 mm.); skiven rød- brun, tilslut sterk gropet eller rynket, krenulert til indskaaret med tynd, senere forsvindende kant. Pyknider talrike. Almindelig paa tørre klipper og sten tilfjelds og i det høiere naaleskogbelte (som toppen av kollerne i Nordmarken). Sjelden i lavlandet (Vasser); her optrær den med kortere, tæt sammentrængte lober. | Ekss. (incl. formae.) Anzr It. sup. 106; Enru. 305; E. Frizs 3838; Harm. Lich. Gall. rar. 66; Havaas 222; Herr 52; Kr. Lich. sel. 62; Mouc. & Nest. 353; NorrL. & Nyc. 203; RarH. Lich. Eur. 315; ScHær. 368; StTenH. 67. PLN kin *4: 4. Parmelia alpicola Tr. Fr. Thallus næsten skorpeformet, meget tæt tiltrykt, stivt og sprødt. Loberne meget smale (0.5 mm.) konvekse, knudret. De er taklagt og sterkt indskaaret eller grenet, i spidsen ombøiet til indrullet. Randloberne slutter tæt sammen, de er ofte litet ut- viklet. Uten soredier eller isidier. Sortbrun—brun, mat til svakt glinsende, undersiden beksort. Uten heftetraader, under barken vokser tæt fast til substratet. Kalilut farver barken ikke eller kun svakt gult. | Apothecier glinsende sorte eller rødbrune, oprindelig konkave, tilslut sterkt konvekse, med forsvindende rand; 2—4, sj. til 7 mm. store. Sporer bredt ellipsoidiske, 7—12 >< 5—9 p1. (CROMBIE). Pyk- - nokonider 7 = 1 p. (CROMBIF). — Høifjeldet. Den vokser paa sten og er temmelig almindelig. Næsten altid med apothecier. Den staar mellem P. encausta (de smale lober) og P. stygia (konvekse, ind- rullede lober). Adskilles med lethet fra Cetraria hepatizon og C.commixta ved de indsænkede pyknider og konvekse lober, fra P. stygia ved det tæt tiltrykte thal- lus med sterkt sammenfiltret knudrede lober. Ekss. Crom». 32; Tr. Frizs 55; Havaas 36; RABH. Lich. Fur. 9283. 5. Parmelia pubescens (L.) Wam. (syn. Parmelia lanata (L.) WALLR.). Thallus dånner en pute av tæt sammenfiltrede traader. Traadene er sterkt og utspærret dikotomisk grenet, smaagrenerne krumbøiet. Uten soredier. Løst tiltrykt underlaget. Oversiden kul- sort, svakt glinsende, undersiden lysere, graabrun. | po Apothecier talrike, forholdsvis store (2—4 mm.), av samme FFO De norske busk- og bladlaver. 87 farve som thallus. Skiven plan, senere lavt konveks, med tynd takket, efterhaanden forsvindende kant. Paa sten og grovt grus. Almindelig paa høifjeldet; ikke sjel- den paa træbare koller i Nordmarken o. lign. steder: Qpkuven, Gyrihaugen, Kikut, Kolsaas. Ekss. Anz1 Lang. 53; Arnorp 744; CLaUD. & Harm. 376; Eura. 70; E. Frizs 307; Havaas 181; Hepp 588; Mouc. & Næstu. 357; Rapu. Lich. Eur. 688; ScHÆRr 257; StTeNH. 71. 6. Parmelia stygia (Li) Aca. Thallus middelsstort—stort (til ca. 15 em. i diameter) stivt, sprødt og temmelig grovt. Loberne taklagt til sammenfiltret, altid konvekse, knudret. De er linjeformet og grenet eller litt bredere og sterkt indskaaret; spidsen nedad indbøiet. Oversiden mørkebrun, glinsende, undersiden beksort. Faa rhiziner. Ingen farvning ved kalilut. Apothecier av samme farve som thallus (til ca. 5 mm. i dia- meter). Oprindelig flate med bred, krenulert kant, senere flate eller konvekse med rynket eller ruglet, tynd kant. Sporer 8—10 »x 6—7 p. (CROMBIE). Paa haarde bergarter. Almindelig tilfjelds og subalpint. Den gaar helt ned til havet (f. eks. ved Vasser i Kristianiafjorden), men er ikke almindelig i lavlandet. Apothecier og pyknider almin- delige. | Ligner habituelt Cetraria hepatizon og C.commixta, hvorfra den skilles ved de konvekse lober og indsænkede pyknider. Sml. P. alpicola anm. Ekss. Anz1 It. sup. 111; Arnocp 1516, 1517; E. Frizs 166, 337; Harm. Lich. Gall. rar. 67; Havaas 182; Hrpp 587; Marmz 66; Mouc. & Næstu. 351; RapH. Lich. Eur. 314; ScHær. 255, 434, 485; StenH. 71; Tucs. 17. 7. Parmelia prolixza Aca. (syn. P. olivaceg var. prolixza ACH.). Thallus kredsrundt, stort: 10—15 cm. eller mer i diameter, temmelig tykt, stivt, tiltrykt. Loberne smale (1—1.5 mm.), tæt sammensluttende, grenet, konvekse, jevne eller mer eller min- dre tverrynket. lobespidserne avrundet og fint krenulert. Uten soredier. Thallus glinsende, lysere eller mørkere brunt, un- dersiden kulsort. Faa rhiziner. Ingen farvning ved kalilut; hos hovedformen farves marven heller ikke av klorkalk. Apothecier temmelig smaa (2—4 mm.), av samme farve som thallus, urneformet eller tilslut grundt konkave til plane. Randen hel eller krenulert, paa ældre eksemplarer undertiden sterkt ind- skaaret. Sporer smaa: 9—12 >» 5—6 p. Pyknokonider (iflg. ÆRBOMBIE) 7 > I fo 88 Bernt Lynge.. - NORD En egen form er f. isidiotyla (Nyu.); (syn. P. isidiotyla Nyu. Flora 1875 p. 8): Thallus forsynt med talrike brune til brungraa nøster av Isidler.: — | f. pannariiformis (Nyu.). Loberne er ved dype indskjæringer delt i smale, undertiden næsten trinde, grenede smaa-fliker. | Meget almindelig langs kysten, mindre almindelig i indlandet, hvor utbredelsen forøvrig er litet kjendt. f. isidiotyla forekommer med hovedarten, mest ved kysten, paa fugtige steder. f. pannarii- formis (Nyr.) ved Kongsberg (leg. Krær, det. Marwg). ; Ekss. Anzr It. sup. 116; Anz1 Lang. 428; Anz1 Ven. 20; Arnor 72, 1099, 1610; Craup. & Harm. 261; Harm. Lich. Gall. rar. 73 (var.); Herr 715; Luren. 291, 865; Marmz 1383; Ra»H. Lich. Eur. 448; ScHær. 3872; StenmH. 69 B. f. isidiotyla (Nyr.) findes i Craup. & Harm. 264; Marme 134; Norr. & Nyn. 30; f. pannariiformis (Nyz.) i NorrL. & Nyu., 207. var. Delisei Du»y. Skiller sig fra hovedarten derved, at marven gir rød farve med klorkalk. Thallus mat. Den blev fundet ved Kongssten nær Fredriksstad i 1906 av Lyncz og bestemt av Marmz. Ny for Norge. Ekss. OLavup. & Harm. 262; Harm. Lich. Loth. 3806; Nyu. Lich. Pyr. Orient. 1. 8. Parmelia olivacea ACH. Thallus kredsrundt, tyndt eller litt ørovere; tæt tiltrykt, middelsstort (8—10 indtil 15 cem.). Loberne slutter tæt sammen; de er plane og skrukket paa flaten med brede avrundede og krenulerte lober. Uten soredier eller isidier. =Farve kastanjebrun, svakt glinsende, randen mer brungrøn med sterkere glans; undersiden sort med brun rand. Spredte heftetraader. Mar- ven farves ikke av klorkalk. Apothecier sammentrængt i midten av thallus, brune—rødbrune med tynd hel kant. Sporer 10—18 > 7—10 pi. (Frrzs) Almindelig, særlig paa glat bark av løvtrær. Særlig iøien- faldende i det arktiske Norges bjerkeskoger. Ekss. Anz1 Lang. 507; Eura. 255; Ecznkin 104 a—c; E. Frizs 261; Hav- Aas 178; Herr 866; Marmz 65; Mass. Lich. It. 165—167; Moue. & Næstz. 161; Nora. & Nye. 28; RapH. Lich. Eur. 447; Roms. & Scnu». 89; StenH. 69. 9. Parmelia sorediata (Acn.) Tr. Fr. Thallus tæt tiltrykt, litet eller middelsstort. Loberne meget sterkt indskaaret, smale og kun litet bredere mot spidsen. De er flate til svakt konkave og ujevnt smaagropet. Thallus tæt — oversaadd med kuglerunde, kort stilkede soredieklum- 1910| De norske busk- og bladlaver. 89 per, især over de centrale deler. Sorediehoperne er graahvite i spidsen. Thallus brunt—sortbrunt. Ingen farvning ved klorkalk. Apothecier meget sjeldne; smaa, spredtstaaende. Sporer 1 Re EEE Paa sten. Ikke almindeiig: Ved Kristiania (fleresteds), Hun- der, Valbykampen. (Kjendes paa soredieklumperne, hvis graahvite indre som regel sees, idet topperne let enides av). | | Ekss. Arnor 5830, 7483, 1518; Craup. & Harm. 263; Havaas 37; NORBL. å Nyt. 208: Tucx. 19; 10. Parmelia fuliginosa (Fr.) Nyu. Thallus tæt tiltrykt til næsten skorpeformet, tyndt og sprødt. De taklagte lober slutter tæt sammen i randen. Oversi- den klædt av korte tætsittende sortbrune isidier. De perifere lober er (især paa sten) ofte litet utviklet; lobernes ende- lapper ofte opstigende, de stikker da frem som smaa skjæl over thallus; de er vifteformet utbredt og rundtakket. Farven brun —sortbrun med lysere endelapper, mat. Marven farves rødt av klorkalk. | Apothecier temmelig sjeldne, smaa (ca. 1 mm.) med krenu- lert tyk rand. Sporer 9—12 >=x 5—6 pt. Pyknider smaa. Almindelig paa sten og paa barken av løvtrær. Isidierne mer eller mindre utviklet; eksemplarer, som vokser paa sten, kan ofte være aldeles fløilsagtig klædt av dem. f. lætevirens FLor. Skiller sig fra hovedformen ved at ha blankt thallus og større sporer. 125 1060 << 9—12,5 p. Den vokser paa bark og synes at ha omtrent samme utbredelse som hovedformen. Skilles fra P. subaurifera bl. å. ved det blanke thallus. Ekss. P. fuliginosa: Anz1 It. sup. 114; Arnor (319), 742, 1547; Crap. & Harm. 174; RaBH. Lich. Eur. 902, 928. f. lætevirens CLaup. & Harm. 437; ScHÆR. 560. 11. Parmelia subaurifera Ny. Thallus kredsrundt, tæt tiltrykt underlaget, tyndt. Loberne brede, krenulert til indskaaret. Farven olivengrøn til brunlig; mat. Marven farves blodrød ved klorkalk. De ældre deler er tæt. besat med smaa gule soredielignende dannelser, som under en sterk lupe viser sig at være lave vortelignende isidier. Sporer (iflg. Orrvier) 11—18 > 7—8 p. 90 Bernt Lynge. [Nr. 9 Et sterilt eksemplar fra Aalesund, samlet av Norman og be- stemt av MaLmz. Flere steder i det østenfjeldske. Den har været forvekslet med Parm. fuliginosa og turde ha en betydelig utbredelse. De gule soredier sees let, naar man gnir overflaten av loberne. Ekss. Craup. & Harm. 191; Erenkmn 153, ab; Herr 867 (iflg. Arnor»); Marme 135; NorrrL. & Nyr. 31. 12. Parmelia aspidota (AcH.). (Syn. P. olivacea var. aspidota ACcm.; P. exasperata Nyu.). Thallus kredsrundt, tæt tiltrykt, reduceres ofte delvis bort paa ældre eksemplarer, skjørt og temmelig tykt. lioberne brede, i spidsen avrundet og grundt krenulert. Thallus og randen av apothecierne grovt ru av smaa kegleformede papiller. Uten soredier eller isidier. Oversiden mørkt kastanjebrun, undersiden sort med graabrune lobespidser. Faa heftetraader. Ingen farv- ning ved klorkalk. Apothecier talrike, sammentrængt i midten av thallus, brune— rødbrune, middelsstore (til 5 mm.). Sporer 9—12 = 7—10 pe Pyknider i spidsen av papillerne. Almindelig, især paa sprukken bark av løvtrær. Vistnok gjen- nem hele landet. Ekss. Anz1 It. sup. 115; Anz1 Lang. 540; Cravup. & Harm. 120; ELENKIN 105, ab; Havaas 169; Marmz 132; Move. & Næstt. 161; RapH. Lich. Fur. 613. 13. Parmelia papulosa (Anzt) Wa. (syn. P. exasperatula NYu.). Thallus litet, loberne i randen opadbøiet og svakt kr u- set. Barken bestaar kun av ét cellelag (paa undersiden hist og her av to), thallus er derfor tyndt, gjennemlysende, papiragtig. De ældre lober er klædt avisidier, som gjerne er eylindriske eller klubbeformet, ugrenet til (sjelden) næsten koralformet grenet. Paa overflaten utskilles krystaller av oksalsur kalk (oktaédre). Over- siden olivengrøn, undersiden graa. Ingen farvning ved klorkalk. [Apothecier meget sjeldne (kjendt fra Norge?). Sporer 7—9 >< 6—7 (7.5) p.] | Meget sjelden: Paa allétrær ved Molde (Havaas i Berg. Mus. Aarb. 1909, I, p. 11); Presterud i Bærum og Skogumsaasen i Asker (LynGE, det. MaLwmg). Larvik. Ekss. Arnozn 581, 964; Uraup. & Harm. 260; ErLgnkin 152, a & b; Norr. & Nyr. 29. Arterne Parmelia aspidota, fuliginosa, olwacea, papulosa, prolizxa, sorediata, subaurifera og subargentifera hører til en egen gruppe, P. olivacea-gruppen. Der turde nu være enighet om, at denne gruppe bør deles i flere arter, men om begrænsningen av de enkelte arter er der endnu betydelig uoverensstemmelse. Saaledes anser mange P. Delisei, isidiotyla og lætevirens som egne arter. 1910] De norske busk- og bladlaver. Op 14. Parmelia saxatilis (L.) Fr. Thallus stort og grovt, løst tiltrykt, med rhiziner over hele undersiden. Loberne med netformede rynker, som hos de fleste former bærer isidier eller soredier. Undersiden sort. Apothecier lysebrune. var. retiruga (DC.). Ta. Fr. (syn. Parmelia saxatilis (L.); hovedformen). ; | Thallus meget stort. Loberne taklagt—sidestillet, grenet, smaaloberne rundtom indskaaret, langstrakt og smale (1.5—2 mm.), sjelden bredere. Thallus ophøiet netformet rynket, rynkerne ofte med isidier. Den indre del av thallus ofte tæt klædt med korte, grenede isidier. Farven matgraa, undersiden sort med brune lobespidser. Apothecier er ikke sjeldne; skiven er lysebrun, svakt glin- sende, oprindelig konkav, tilslut flatt utbredt. Sporer 15—19 >= 9—12 1. Pyknider talrike, smaa sorte prikker paa loberne, pyk- nokonider 7 = I pe. Meget almindelig. Kan klæ mosgrodde klipper og sten i me- tervis, ogsaa almindelig paa stammen av løvtrær (især bjerk). Paa holmer og lignende eksponerte steder langs kysten optrær mindre, sammentrængte former med sterkere taklagte lober og brunlig farve (overgangsform til f. omphalodes ?). i Ekss. Anz: It. sup. 104, åa; Arnorn 5831, 1748; CraupD. & Harm. 1783, 259 (var. lævis); Urom». 27; Ecenxun 53, abc; E. Frizs 168; Havaas 179. Herr 860, 862, 863; LeieGnt. 46, 263 (pr. p.); Mouce. & NæzstL. 349; RapH. Lich. Eur. 350, 429: Ron. & ScHu». 35; ScHÆR. 362, 363; STENH. 155. f. pruinosa. Mindre end hovedformen. loberne noget tiltrykt, smale, blaagraa, dugget. Talrike korte isidier, især i ran- den av de indre lober. Meget sjelden: Stulsbroen i Ringebu (Havaas). Utbredelse forøvrig ukjendt. var. sulcata (Tayr.) Nyu. Thallus kredsrundt. Loberne bredere (3—4 min.) og mindre indskaaret end hos var. retiruga; de er temmelig tykke og ofte noget indrullet. De er mot spidsen netformet rynket, rynkerne sprækker siden op og fyldes med soredier. Thallus uten isidier. Oversiden hvitgraa, undertiden med et skjær av blaagraat, undersiden sort med brune lobespidser, tæt filtet av sorte rhiziner. Apothecier sjeldne; lysebrune, smaa (2—4 mm.) med plan skive og tyk, senere forsvindende kant. Sporer 14—17 > 8—11 p. 92 | Bernt Lynge. | [Nr. 9. Meget almindelig paa barken av løvtrær; gaar ogsaa over paa sten. Greningen er mer aapen end hos var. retiruga, former med sterkt utspærrede lange smale lober er ikke sjeldne (Ungdoms- former ?). | Ekss. Anzr It. sup. 104, b; Ccaup. & Harm. 17; Crom». 28; ELENKIN 106, ab; Havaas 180; LærGat. 203 (pr. p.); Srenn. 156. PIE V «nr: var. omphalodes (L.) Fr. Thallus meget stort, grovt, skjørt. Randloberne brede, ofte kruset, de indre lober smalere, sterk indskaaret, opstigende og taklagt. Smaaloberne tvert avskaaret. Overflaten rynket, men med mindre fremtrædende rynker end hos de andre varieteter. Uten soredier eller isidier. Oversiden brun-—-mørkebrun, blank, undersiden sort, tæt filtet. Apothecier ikke almindelige (4—8 mm.); konkave med tyk, svakt krenulert rand. Sporer 12—16 >» 7—9 p. Pyknider litt fremstaaende; almindelige. Meget almindelig i strandbeltet, hvor den klær klipperne sam- men med Gyrophora cirrosa, Umbilicaria pustulata, RKamalina sub- farinacea og R. cuspidata m. fl. Ogsaaiindlandet. Altid paa sten. — Apothecier træffes især paa sterkt solbelyste klipper. Ekss. ArnoLn 656; Uraup. & Harm. 877; E. Frizs 108; LriGat. 7; Move. & NestL. 348; Scnær. 488; Sommzrr. 150. f. panmiformis ACH. Brungraa, loberne sterkt indskaaret, smaaloberne smale, opstigende og tæt taklagt. Apothecier sjeldne, smaa; pykni- der talrike. Almindelig i indlandet, hvor den delvis erstatter var. omphalodes. Ekss. Anz1 Lang. 294; ArnocLp 339, 1647, ab; Havaas 223; Huepp 861, 864; Kr». Lich. sel. 248; Move. & Næstrt. 738; NorrL. & Nyt. 24: RABH. Lich. Eur. 407: ScHær. 364. 15. Parmelia perlata AcH. Thallus meget stort, løst tiltrykt, forholdsvis tyndt. Lo- berne taklagt, store, brede, avrundet, uregelmæssig indskaaret. Ran- den ofte opad ombøiet med hvite soraler. Overflaten jevn eller spredt fingropet. Farven graa—graahvit eller graagrøn, sortbrun med blekere periferi; glinsende. Bredt randbelte uten rhi- ziner, den indre del med faa og spredte rhiziner. | Apothecier store, rødbrune med tynd rand. Sporer 11—17 x< 7 JØ 1910] De norske busk- og bladlaver. | 93 Meget sjelden: Gudbrandsdalen (Tr. Fr.) "Norvegia australis* (Norm.), Rægefjord (Havaas). Undertiden med korallignende isidier (var. excrescens ÅCH.). I steril tilstand ligner Parmelia perlata Cetraria glauca, men den er i alle deler større og paa undersiden forsynet med rhiziner. Ekss. Anz: It. sup. 99—102; Anzr Lang. 48; ArnorLp 1836, 582, 655, abc, 1151, ab; Cravup. & Harm. 66; Urom». 380; ErLenkin 52 abc; E. Frizs 335; Havaas 325; Hrpp 578, 580; Læicat. 76, 112; Mass. Lich. It. 825; Move. & NæstL. 253; RapH. Lich. Eur. 67, 912; Scnær. 360; Tucx. 15. 16. Parmelia hyperopta Acn. (syn. Parmeliopsis hyperopta (ÅCH.) ÅRN.). Thallus kredsrundt, tæt tiltrykt underlaget. lLoberne smale, i spidsen bredere, undertiden vifteformet utbredt; de er rundtakket eller tvert avskaaret; grenet. Glat langs periferien, indad over- saadd med runde graa sorediehoper. Farven graa (— graa- - brun) langs kanten, indad graahvit (av de lysere soredier); under- siden brun til sort med hvite rhiziner. Apothecier temmelig smaa, skiven rødbrun, plan eller svakt konveks. Randen smal, krenulert. Sporer 11—12 »x 3—4 p-. Apothecier er almindelige tilfjelds og subalpint. Pyknokonider lange, naaleformet, bøiet. Almindelig paa raatnende træ, stubber o. lign.; ogsaa paa frisk bark, især av bjerk. Ekss. Anzt Lang. 51; Arnorn 1519; Havaas 176; Kpr. Lich. sel. 32; Mazwz 1386: ScHÆr. 376. 17. Parmelia tiliacea (Horrm.) Aca. Thallus middelsstort, stivt, tykt, tiltrykt. Loberne mot midten sammentrængt og taklagt med en knudret overflate. Råandloberne er flatere, konkave eller plane, tvert avskaaret eller avrundet, krenulert. Uten soredier. Oversiden hvitgraa, mot midten gjerne mørkere (av isidier). Undersiden sortbrun med lysere rand, talrike børsteformede rhiziner. Apothecier meget sjeldne, med næsten hel rand. Sporer 7—11 > 5—7 p (iflg. CromBIE). Pyknider brunsorte, litt fremstaaende, almindelige. Almindelig i det sydlige lavland. Vokser paa barken av ældre løvtrær; sjelden paa sten. Danner hos os sjelden eller aldrig saa store og rikt fruktificerende thallus som i sydligere lande. f. gemmma (AcaH.). Tyndere, sterkere tiltrykt thallus, som er mørkere graat med dugget overflate og centrale, noget sammenhopede apothecier. 94 Bernt Lynge. [Nr. 9 Ekss. Anzr It. sup. 102; Anzt Lang. 26; Enrm.. 59, 295; ELcEnk 5; E. Fries 169; Mass. Lich. It. 326, 327; RapH. Lich. Eur. 929; Scmær. 358; StenH. 154; Tvuock. 70. f. scorte Acn. Grovere thallus med løst tiltrykte lober, hvitgraat av farve, de centrale deler tæt oversaadd med ery- nede, oprindelig hvitgraa, senere mørke isidier. Ekss. Anz1 It. sup. 108; Crzaup. & Harm. 905; Havaas 175; Hær 581, 855, b; Leicart. 87; Marmz 64; Mass. Lich. It. 328; Movuc. & Neste. 445; NOrru. & Nyr. 205; RABH. Lich. Eur. 2387; ScHær. 359. PEN mr >: Vore østlandske former slutter sig nærmest til f. scortea. 18. Parmelia centrifuga (L.) Aca. Thallus vokser i koncentriske, 4--6 cm. brede rin- ger. Det er tykt, stivt og skjørt, tiltrykt underlaget. lLoberne ra- dierende, sterkt ørenet, flate til svakt konvekse, med ujevn over- flate. De er jevnsmale (ca. I mm. brede) og avrundet mot spidsen. Oversiden gul—gulgrøn, mat, undersiden hvit, med sorte hefte- traader, som indad danner en tæt filt. Apothecier talrike, middels store (3-5, sjelden 8 mm.) med brun, finprikket skive og tynd, fint krenulert rand. Sporer 7—11 EE Almindelig paa haarde bergarter gjennem hele det undersøkte omraade. Ekss. ArnoLp 877; Enrn. 116; Errnkun 102, ab; E. Frizs 125; Tau. Frizs 6; Herr 853; Kr». Lich. sel. 194; Mara 67; Norr. & Nyz. 202; RapH. Lich: De TE Svan 125: Tree. PL Vi mr. 19. Parmelia ambigua Acn. (syn. Parm. diffust (WE».) Ta. Fr.; Parmeliopsis ambigua (Acn.) Nyu.). | Thallus litet, tæt tiltrykt underlaget. De smale (1 mm. brede) utstraalende lober slutter tæt sammen i randen. De er plane og jevne, sterkt grenet, grenerne takket, i spidsen avrundet og dypt krenulert. Glat langs periferien, indad oversaadd med runde, gule sorediehoper. Farven hvit-gul til gul; mat; paa un- dersiden rødbrun med hvite rhiziner. Apothecier smaa, med rødbrun skive og bred krenulert kant. Pyknider talrike, pyknokonider krumme, lange (18—25 »x 0.5 iflg. CroOMBIg). Almindelig paa skigarer, gamle stammer o. lign. Sjelden paa sten. I det høiere naaleskog-belte er apothecier almindelige (f. eks. kollerne i Nordmarken og paa Hadeland). 1910] De norske busk- og bladlaver. 95 Ekss. Anz1 Lang. 52; Crom». 146; Ercenkn 55; E. Fries 295; Havaas 177; Herr 858; LeiGur. 3873; Marme 68; Move. & NæstrL. 449; RapH. Lich. Eur. 316; ScHÆR. 375; STENH. 124; Tuck. 77. 20. Parmelia incurva (Prrs.) Fr. Thallus uregelmæssig begrænset. Det er meget tæt, næsten skorpeiormet tiltrykt underlaget. Loberne er smale, knudrede, konvekse; aapent grenet. Talrike kugleformede soredieklumper paa thallus. Oversiden graa til graagul, de ældre deler noget mørkere; undersiden brun eller sort med sorte rhiziner. Apothecier smaa, konkave, med krenulert, tyk kant. Apo- thecier sjeldne, især tilfjelds. | Vokser paa fritstaaende knauser av haarde bergarter, sjelden paa gammelt træ. Almindelig tilfjelds, hist og her i det subalpine og høiere naaleskogbelte (som toppen av kollerne i Nordmarken). I lavlandet er den sjelden. Ekss. Arnorp 918; E. Frizs 260; HarmanD: Lich. Gall. rar. 69; Havaas 8, 314; Norr. & Nyt. 27; Rapu. Lich. Eur. 668; Ronp. & Scau». 88; STENH. 123; Tucx. 76. PL V, nr. 2. 21. Parmelia comspersa (KHRH.) AcH. Thallus stort (10—20 em. i diameter). Loberne temmelig brede, sterkt indskaaret, i spidsen avrundet eller tvert avskaaret, jevne eller fint rynket. (men aldrig med fremstaaende netformede rynker som hos P. sazxatilis) Farven er gulgrøn paa over- siden, paa undersiden meget variabel, fra lysebrun til beksort; sorte rhiziner. Thallus glinsende. Aldrig med soredier. Apothecier store (til 12 mm.); gropet til sammenfoldet, brun- høe med hel rand. Sporer 8—12 >» 5—7 p.. Ofte steril. Pyk- nider meget talrike, sorte prikker paa loberne. Meget almindelig paa haarde bergarter langs kysten. Qgsaa i indlandet. Den er meget variabel. Loberne kan være langstrakt og smale eller korte og brede, tæt taklagt, opstigende. Paa sterkt soleksponerte steder vokser stive, løst tiltrykte thallus med sammenrullede lober og glat, glinsende (reflekterende) overflate. Paa fugtige lokaliteter vokser der frem grynede isidier, og i skyggen (P. conspersa taaler forøvrig ikke meget skygge) blir thallus tyndere og tæt til- trykt underlaget. Ekss. Anzt It. sup. 108—110; Arnorp 1773; Craup. & Harm. 15, 313, 314; CromB. 26; ELenkin 54 abe; Frk. D. Lich. 34; E. Frizs 167; Havaas 153; Leient. 78—79; Mass. Lich. It. 318—314; Mouce. & NæstL. 160, 940; Norr. & Nyr. 26; RarH. Lich. Eur. 65, 891; Rcns. & Scavu». 11; ScHær. 379; Stenm. 122, 96 Bernt Lynge. (Nr. 9 v 22. Parmelia eylispora Acm. (syn. P. caperata (L.) Aca.). Thallus meget stort (til 20--30 em.), løst tiltrykt. Lo- berne ofte taklagt, store, tykke, stive; omtrent centimeterbrede, litt indskaaret. I randen er de avrundet og grovt krenulert. Thal!- lus (undtagen randlapperne) tæt rynket. Spredte soredier av samme farve som thallus eller lysere. Farven paa oversiden mat gul eller blekt gulgrøn, undersiden sort med et brunt randbelte uten rhiziner. | Apothecier brunrøde (3—8 mm.). Skiven ofte gulstøvet, kon- kav med ombøiet, blivende, ujevnt krenulert rand. Sporer store: 17 Lon NE | Paa mosgrodde klipper. Spredt og sjelden. Gudbrandsdalen (fleresteds), Valders, Lerdal (iflg. Tr. Frizs, Lich. Scand. p. 127). Ekss. Anz1 It. sup. 107; Arnor 740; Craup. & Harm. 14; Oroms. 140; Enrn. 117; E. Frizs 293; Herr 854; LziGur. 77; Mass. Lich. It. 20; Move. & Nest. 255; Nyz. Herb. Par. 31; RapH. Lich. Eur. 98; Scaær. 377, 3878; Stena. 191; Tuocx. 75. 15. Candelaria (Mass.). Thallus opløst i smaa, mer eller mindre sammenflytende puter. Disse er bygget op av smaa, tæt taklagte, sammenho- pede, opstigende til oprette lober, som er sterkt indskaaret eller endog fingrynet eller støvet. Farven grøngul til gul. Kalilut forandrer ikke farven. | [Apothecier lysere end thallus, med hel eller krenulert rand. Sporer talrike (10—100 i hver sporesæk), farveløse, udelt eller torummet, 6—14 > 4—6 p store. Jeg har kun set sterile norske eksemplarer. Pyknider med udelte sterigmer og rette pyknokonider|. En art hos os: GC. conmcolor (D10ks.) WA. Sundvolden. Paa barken av løvtrær. Utbredelsen litet kjendt, da den habituelt ikke kan adskilles fra den almindelige Xanthoria parietina f. lychnea (forskjellig farvereaktion). Ekss. Anzt It. sup. 181; E. Frizs 258; Havaas 62; LriGaT. 12; LIszrt. 216; Mass. Lich. It. 61; Movuc. & Næstr. 743, åa; RarH. Lich. Eur. 206 ab. 16. Xanthoria (Tu. Fr.) Arnor. Thallus guldgult, indeholder chrysophansyre, som farves — purpurrød av kalilut. Fæstet til underlaget ved rhiziner. Bark paa begge sider. Lysegrønne Protococeus-gonidier. Apothecier paa flaten av thallus. Sporer farveløse, ellipsoidiske, cd 1910] De norske busk- og bladlaver. 97 polært torummet (d. e. med et litet rum i hver ende). Pyk- nider indsænket i thallus, gule. Pyknokonider avlangt elliptiske, paa leddede sterigmer. 1. Xanthoria parietina (L.). Thallus kredsrundt, med glatte, tiltrykte eller ket lober. Farven messinggul, mat. Farves sterkt purpurrødt ved kalilut. Undersiden blek med et smalt gult randparti, korte totter av sorte rhiziner. f. genuina. 'Thallus middelsstort til meget stort (til over 30 em.), bladagtig. lLoberne utstraalende, plane, temmelig brede, av- rundet. De er mer eller mindre indskaaret; særlig mot centrum rynket eller gropet. Randen undertiden fortykket av intenst gule soredier. Apothecier talrike, tætsittende paa de indre deler av thallus. Sporer 13—19 > 89 p Meget almindelig, især paa barken av fritstaaende aspe- (Po- pulus tremula) og aske-trær (Fraxinus eæcelsior). Ogsaa almindelig paa sten, er f. eks. en av strandklippernes karakterlaver. Varierer: særlig paa strandklipper blir de ellers tiltrykte lober mer opsti- gende og thallus kan opløses til smaa lave puter, som ligner f. lychnea av ut- seende. Farven blir paa saadanne lokaliteter intenst gul-orangegul; paa skygge- fulde og fugtige steder mer graa eller grønlig. Ekss. Anz1 It. sup. 180; (Anzt Lang. 5067); Arnorn 65, 3897, 747 ab, 969, 1335 ab; FEnrH. 146; Erenkin 79 abc; E. Frizs 259; Herr 870; LrGHT. 10; Mass. Lich. It. 31, 32, 64; Move. & Nest. 66; RaBH. Lich. Eur. 773; ScHÆRr. 380: STenH. 197 A; Tucx. 79 f. lychnea (Aca.). Thallus danner gjerne smaa, sammenhængende puter paa underlaget. Smaa opstigende eller oprette, taklagte, smalt fligede til næsten grynede lober. Farve voksgul. Apothecier sjeldne, av samme farve som thallus, tætsit- tende med tyk, hel eller fin krenulert rand. Sporer som hos hovedformen. Almindelig paa skigarer, bordvægger o. lign. Ekss. Anzr1 Lang. 58, 255 pr. p., 296; Etcenkin 80; E. Frizs 258; Havaas 308 (f.); Heer 633, 871—873; LziGut. 11; Mass. Lich. It. 36; RapH. Lich. Eur. 885; ScHær. 387, 549. f. polycarpa (FHRH.). Ligner f. lyehnea, men loberne er tiltrykt og farven mer graalig. Apothecier meget talrike, tætsittende, dækker gjerne hele thallus. De er gulorange med krenulert eller hel rand. Sporer mindre end hos de to foregaaende former: 11—14 >= 6—8 p-. 98 i Bernt Lynge. [Nr. 9 % Paa bark av gramtrær og paa sten; mest paa de tynde kvister av naaletrær. "'Femmelig almindelig. Jeg har set vel utviklede frukti- ficerende eksemplarer paa en treaarig frisk srankvist. f. glaucescens Norm. Thallus graahvit med et svakt grønskjær. Svak (men tydelig) purpurfarve ved kalilut. Randloberne brede, flate, ikke opadbøiet i randen, næsten helrandet. Apothecier talrike, smaa (1 mm. i diameter), farvet som hos hovedformen, sterk purpurfarve ved kalilut. Talrike ellipsoidiske —tenformede sporer 8.3—13.5 > 6.75—8 pt. * I Normans norske herbarium, men uten nærmere angivelse av voksested (,,Norvegia*). Muligens en bleknet, abnorm form. Physciaceae. Thallus opstigende eller hos de fleste arter bladagtig tiltrykt med utstraalende lober. Lysegrønne Protococcus-gonidier. Fæstet til underlaget ved rhiziner. Apothecier med sortbrun skive; deres rand dannes av thallus. De er (hos Physcia) lekanorine (d. e. med gonidier). Sporer tocellet med tyk cellevæg, brune—brunsorte. Pyknider indsænket; pyknokonider eylindriske, sterigmer mangeleddet. Hos os kun en slegt: 17. Physcia (Fr.). Karakterer som familien. A. Overbarkens hyfer parallele overflaten, ikke pseudoparenkymatiske. (Anap- tychia). a:- Thallys brunt os Sulo Ger STAR 1. P. Aquila. b. Thallus graat eller hvitt. T. Eobernée 'opstisende: ss 2. P. eiliaris. TE: Toberne tiltrykt sa 3. P. specisa. B. Overbarkens hyfer lodret paa overflaten, pseudoparenkymatiske. Thallus rosetlignede tiltrykt. (Eu-Physcia.) a. Thallus mørkt, brunt eller brunsort. L.- Maårven: rød»lu.ult Gadeodsesses 6. P. endococcina. II. Marven ikke rød. * Loberne rynket Los SLET PE 4. P. balamma. boberneogerde Vu 5. P. obscura. b. Thallus hvitt eller graat. I. Med kuglerunde soredieklumper ....... PN LP II. Uten kuglerunde soredieklumper. | * Thallus hvitt (ogsaa i fugtig tilstand), gul farve ved kalilut 8. P. stellåris: = Mhallus eraat (eller graagrønt, i fugtig tilstand grønt), ingen farvning ved kalilut... 1.00 000 2.29. P. pulverulenta. 1910] Den norske busk- og bladlaver. 99 1. Physcia Aquila (Acu.) Nyu. Thallus løst tilvokset, stort, tykt, stivt og skjørt, dannet av utadrettede (striglede) taklagte, smale lapper. Lapperne er svakt konvekse, takket i randen, mer eller mindre grenet. Farven mørkebrun (de ældre deler undertiden graahvite); svak glans. Finprikket. Undersiden noget lysere med lange, spredte fibril- ler. Sporer 32—44 >< 18—26 pt. Apothecier talrike (2—3 mm. store) med brunsort, prikket, konkav eller næsten plan skive. Kanten lysere, krenulert; oprin- delig bred, tilslut smal. Almindelig paa strandklipper. Ekss. Anzr Etr. 10; ÅRNOLD 705; Craup. & Harm. 235; E- Frizs 208; Havaas 380; Herr 602; LæiGurt. 144; Mass. Lich. It. 87; Mouc.- & NæstuL. 1049; Rapn. Lich. Eur. 586; ScHÆRr. 565; STENH. 43. 2. Physcia eiliaris (L.) DC. Thallus meget stort (10—20, sjelden til 30 cm.) stort, løst til- vokset underlaget. Aapent rikt gaffelgrenet med stive op- stigende grener; grenerne er smale (1—2 mm.), konvekse, under- tiden flate og brede. Undersiden rendet, hvitfiltet, med et aarenet. Uten rhiziner, men med lange ugrenede, mørke fibriller i randen. Oversiden askegraa til blaagraa, tillikemed fibrillerne fint dugget. Apothecier store, (til 5 mm.), talrike, paa en kort, tyk stilk. Brun, flat eller litt hvælvet, finprikket skive med forholdsvis tyk, krenulert eller fliset kant. Sporer 30—45 > 15—22 p. Almindelig paa barken av fritstaaende løvtrær; i alléer o. lign. av ask, løn og asp. Ekss. Anz1 Lang. 258; Arnorp 580; Craup. & Harm. 23; Crom». 50; Enrn. 227; Ercenkm 85, abe; E. Frzs 139; Herr 168, 571, 572; Kr». Lich. sel. 102; Lzicur. 364; Marmz 155; Mass. Lich. It. 39, 40; Move. & Næstu. 64; RapH. Lich. Eur. 63; Roap. & Scau». 38; ScHær. 388; Stenn. 42. PL EV. mr. 5; f. saxicola Nynu. Loberne smalere (0.5—1 m.), sterkt konvekse, mørkebrune, knudret. Thallus mindre, sterkere tiltrykt. — Apothecier sjeldne; skiven ikke dugget. Ellers som hovedarten. Almindelig paa klipper 1 strandbeltet. —(Voksestedsmodifi- kation?) | 3. Physcia speciosa (Wurr.) Nyu. Thallus kredsrundt, tiltrykt. Loberne meget sterkt (næsten finnet) indskaaret, smaaloberne flate, jevnbrede (1 100 Bernt Lynge. [Nr. 9 mm.) eller bredere mot spidsen, i randen besat med lange hvite fibriller. I randen av smaaloberne findes soredieklumper; disse kan indad opnaa en betydelig størrelse (til centimeterstore) og dække flere lober. Farven hvit til hvitgraa, undersiden omtrent ensfarvet med hvite (eller brunlige) rhiziner. Gul farve ved kalilut. Apothecier brune med bred somrene en hvit rand. Sporer 95—36 > 19-17 Sjelden: Forskjellige steder i Gudbrandsdalen, Valders, Tele- marken og Vestenfjelds (Tr. Fr. Lich. Scand. p. 134). Kristiania, hvor den dog er meet sjelden. (Brytt sen.). I universitetets herbarium findes apothecier paa eksemplarer fra Vaage (Somrrt.) og Ringebu (Brytt sen.). Ekss. Anz1 Lang. 56; ArnorLp 1611; Kr». Lich. sel. 156; Movuc. & Nestu. 635, 941; Rapn. Lich. Eur. 426, 968; Scnær. 357; Tucx. 81. 4. Physeia balamina (WN3a.) Tr. Fr. » Phallus næsten skorpeformet, oprindelig litet og kreds- rundt (*2—1 em.), senere større, idet flere smaathallus vokser sam- men. Randloberne trinde, tiltrykt. I midten danner de opstigende lober en foldet og sprukket, grynet skorpe. Farven kastaniebrun. Ofte med soredier. Ingen farvning ved kalilut. Apothecier tæt indtrykt, brunsorte med tyk krenulert rand. Sporer 10—20 > 8-9 yp-. Sjelden, paa strandklipper i Finmarken. Oftest steril.* — Tha. Fr. Lich. Scand p. 135. Ekss. Havaas 305. 5. Physeia obscura (ÉrruH.) Nyn. Thallus graabrunt eller sort, i fugtig tilstand orønagtig. Ofte med soredier. Undersiden sort; gjerne med lange, sorte fibriller. Loberne smale, jevne, plane eller (hos visse former) svakt konvekse. - Ingen farvning ved kalilut. | Apothecier tiltrykt, med plan, sort, ikke dugget skive. Randen smal, ikke eller litet krenulert. Sporer 15—25 > 9—12 pt Særdeles formrik. P. stellaris er altid hvitgraa og farves gult av kalilut. P. pulverulenta mangler soredier og har bredere — duggede lober. — Thallus er hos flere former av P. obscura litet utviklet. Paa næsten al slags underlag, mosgrodde trær og sten, kalk liketil kvartsit. . å E Optrær under talrike former, hvorav vi vil omtale de følgende: 1910] Den norske busk- og bladlaver. 101 f. orbicularis (Nkck.) (inel. f. chloamntha, f. orbicularis og f. eycloselis). Rosetformet thallus med temmelig brede, tæt til- trykte lober av lysere graasort farve. Apothecier almindelige. Paa løvtræstammer og sten. Almindelig. Ekss. Anzt It. sup. 124—1925; Anzr Lang. 293; Anz1 Ven. 22; CLaup. & Harm. 379; EnrH. 177; Erenkin 90; E. Frizs 205; Herr 596, 597, pr. p-; Læricat. 80; Nyr. Herb. Par. 88; Ra»u. Lich. Eur. 461, 553, 9385; Scnær. 353— 355, 485; SommERF. 68; StenH. 211. f. ulothriz Aca. Ligner P. pulverulenta, men farven er graasort, loberne smale, noget konvekse. Lober og apothecier tæt besat med lange sorte ceilier. Apothecier almindelige. Paa løvtræstammer, temmelig almindelig. Ekss. Anzr It. sup. 127; Ccavup. & Harm. 180; Frx. D. Lich. 94; E. Frizs 1388; Herr 597 pr. p.; Mouc. & Neste. 448; Nora. & Nyt. 221, 222; Tvox. 87, f. litothea (Aca.). Mørkt sortbrun. Med korte og smale, linje- formede, sterkt indskaarne lober, som er tæt taklagt og i randen klædt med mørke grynede utvekster. Apothecier indtrykt i thallus, væsentlig omkring centrum, smaa med svakt krenulert rand. Paa fugtige klipper. Gudbrandsdalen (Havaas), Helgøen. Ekss. Arnor 583, 826, 987, 1369; Norr. & Nyt. 220. f. virella. (Acn.) Tr. Fr. Loberne korte, tvert avskaaret med talrike og tætsittende, grøngraa soredieklumper. Apothecier sjeldne. Løvtræstammer og mosklædte klipper. Dens utbredelse i det sydøstlige Norge er litet kjendt (sml. Ta. Fr. Lich. Scand. p. 142). Ekss. Anz1 It. sup. 126; Arnsorp 880, 1368, 1649; Craup. & Harm. 181; Hepp 599; ScHÆær. 607. f. muscicola (ScHÆR.) Tr. Fr. Tæt taklagte, smale, i spidsen vifteformet utbredte, krenulerte, hvitduggede lober. Loberne konvekse eller flattrykt, brune til beksorte. Uten soredier. Især i det nordlige Norge og tilfjelds. Utbredelsen i det syd- østlige Norge litet kjendt. — Kr.ania fleresteds (Herb. 1109): Nes- odden, Bækkelaget. Ekss. Anz: Lang. 55; Norr. & Nyc. 214. (?) 6. Physcia endococeina (KBr.) Nyu. Thallus graat til graabrunt, med stive, tiltrykte, mangedelte, plane lober. Undersiden sort; med spredte fibriller. Marven rødgul, farves purpur av kalilut. Å 102 Bernt Lynge. [Nr 9 Apothecier brunsorte, med skjællet underside. | Granvin: ,[ mængde og meget rikelig med frukt”. (Havaas). Ekss. ArnoLp 5833, 1612; Ecenkmn 118; Loska 1519 (iflg. LereaTton). 7. Plhyscia cæsia (Horrm.) Nyr. Thallus kredsrundt, tæt tilvokset, dannet av konvekse, smale, sterkt indskaarne lober, som berører hinanden i randen. Farven hvitgraa til graa. Loberne især mot randen fint støvet. Med talrike, kuglerunde, graa eller graasorte soredieklum- per i randen eller i spidsen av de korte tverlober. Undersiden graasort, med lange, sorte, tætstaaende rhiziner. Apothecier smaa (1—1.5 mm.), med sort, flat eller noget hvæl- vet skive. Randen kun litet krenulert. Sporer rette, 17—22 »x 9—12 p- (16—20 > 6—8 p iflg. Ta. Frizs, Lich. Scand. p. 141). Paa sten, især kalk og sandsten, sjelden paa gamle gjærder ete. Hist og her i lavlandet, almindeligere i indlandet (Gudbrands- dalen og de andre daler). Apothecier ikke almindelige. Ekss. Anz1 Lang. 3812; Arnor 745, 787 ab, 1449; Craup. & Harm. 24. Enrn. 265; ELenkn 117 ab, Fox. D. Lich. 71; FE. Frizs 323; LeiGat. 323; RABH. Lich. Eur. 930; Scmær. 347, 3848; Stenm. 212 A; Tuok. 86. 8. Physcia stellaris (L.) Nyx. Thallus middelsstort (til 10 em.), kredsrundt, loberne smalere end hos P. pulverulenta, konvekse eller plane, i spidsen ikke eller kun ubetydelig bredere. Loberne grenet, med sammensluttende lobegrener (undtagen i spidsen). De enkelte lober kan følges helt til centrum av thallus. Farven i tør som fugtig tilstand hvit til hvit-graa. Undersiden hvit, tæt besat med grove rhiziner. Gul farve ved kalilut. Apothecier talrike, tilslut svakt hvælvet, skiven sort le hvitgraa til blaagraa, især paa tørrede eksemplarer) med,.smal, gjerne litt krenulert kant. Sporer rette, 17—24 >< 9—11 p. — Apothecier er almindelige hos alle former undtagen hos f. tenella. var. adpressa TH. Fr. Thallus helt tiltrykt. f. genwina (typen) = P. stellaris Nyu. | Rosetformet thallus med mer eller mindre tæt sammen- sluttende, litt konvekse lober. Kalilut farver barken gul, men ikke marven. Med lyse rhiziner. Meget almindelig paa stammerne av fritstaaende løvtrær (ask, asp 0. S. V.), f. eks. paa allétrær. Sammen med Physcia eiliaris og 1910] Den norske busk- og bladlaver. 103 P. pulverulenta, Xanthoria parietina, Lecamora subfusca, Caloplaca aurantiaca m. Å. Ekss. Anzt It. sup. 117; Arsorp 788; Craup. & Harm. 179; ErLenkn 87 ab; E. Frizs 206 A, 207; Herr 878; LziGat. 6; Mass. Lich. It. 3818; Mote. & Nestt.. 163; Rens. & Scnus. 83; ScHær. 351; STENH. 73; Tvox. 83. PLEN: nr: 6. f. aipolia AcHm. Loberne flate, aapent stjerneformet utstraalende; med en pute av sorte rhiziner paa undersiden og i randen. Kalilut farver baade marven og barken gult. Hist og her sammen med f. yenuina, især paa asp. Ekss. Czaup. & Harm. 197; Enra. 197; Erznkn 88 abc; Fr. D. Lich. 135; Heer 877; Raa. Lich. Eur. 185; Scnær. 350. var. adscendens FR. Loberne i spidsen opstigende, smalere, med ensfarvede (lyse) rhiziner. Almindelig paa træstammer og kvister. Qgsaa paa sten, især langs stranden. : Ekss. Anzr It. sup. 118, 119 (119 tenella); Arnorp 920 (tenella); EHra. 217 (tenella); E. Frizs 206 B; inel. f. tenella; Havaas 336 (f. tenella); Herr 879 (tenella);: Marmz 157 (tenella); Mouc. & NæstuL. 450 å & b (450 a tenella); NOrrL. & Nyz. 215, 216, 450 b (216, 450 b tenella); Ra»u. Lich. Eur. 878; Rczns. & ScHUB. 37; ScHænr. 349, 352, 562 (352 tenella); Tvucx. 84, 85. Blandt de talrike former kan vi merke os f. tenella (Scor.). Spæd, med smale, konvekse, aapent grenede lober med lange rhiziner. Spidsen av loberne opad ombøiet og besat med hvite soraler. Almindelig, især langs kysten. Vokser paa de tynde kvister av forskjellige løvtrær, Sorbus, Cratægus 0. lign. Ekss. Se under var. adscendens. 9. Physcia pulverulenta (SCHAREB.) Nyu. Thallus middelsstort (til 10 cm.), oftest kredsrundt, loberne flate, ca. 1 mm. brede, grenet, i spidsen vifteformet utbredt og haand- formet delt; smaagrenerne smalt tilheftet. Loberne mot midten tak- lagt. Farven graa, graabrun eller lilagraa. I vaat tilstand grøn. Grenspidserne fint hvit dugget. Undersiden tæt klædt av sorte, grove rhiziner. Ingen farvning ved kalilut. Apothecier talrike, konkave eller plane, skiven tæt hvitdug- get, især paa de unge apothecier, sortbrun eller (tørret) hvitgraa, med tyk, hel eller krenulert kant. Sporer 20—36 (alm. 24—32) >x< 13—20 p; bredt bønneformet. Pyknider almindelige. 104 Bernt Lynge. | [Nr 9 Meget almindelig paa gamle løvtræstammer, sammen med P. stellaris (Se denne!). Ekss. Anzr It. sup. 122, 123; ArnoLp 532; CLAUD. & Har. 178; EnrH. 187, 285; Errenkin 89 a—d; Frx. D. Lich. 172; E. Frizs 76; Havaas 107; Herr 874—875; Move. & Næsrt. 162; Norrr. & Nyr. 919, 213; Rapam. Lich. Eur. 96, 187; ScHÆær. 356; STENH. 72; Tucx. 107. f. muscicola (Acn.) Ny. Loberne tiltrykt i randen, opstigende taklagt om centrum. Apothecierne krenulert i randen. Paa mose i det nordlige Norge og tilfjelds. (Voksestedsmo- difikation?). Desuten Kr.ania: St. Hanshaugen (forhen.; Herb. Moz.) Ekss. Anz1 Lang. 54 B; Anzr Ven.21; Arnorn 61 ab; Heer 875; Scmær. 486. var. pityrea (Acn.) Nyu. Thallus med korte lober, forsynet med en tyk graa til grønlig pute soredier i randen. — Hovedformen (f. allochroa) er uten soredier. Utbredelse i Norge ukjendt. Ekss. Anzt Lang. 508; ÅRrnoLD 256: Craup. & HArm. 73,-268; E. Frizs 105; Fix D. Lich. 47; Herr 876; Mouc. & Næstr. 3852; RapH. Lich. Eur. 587; Rcap. & ScHup. 87; ScHÆær. 487. f. tenuis (KBr.) Tr. Fr. -Loberne opstigende eller oprette, taklagt, smale, graa- orønne, ikke dugget, under bleke, fæstet til underlaget ved hvite spredte rhiziner paa undersiden og i randen. Altid steril. Finmarken og Gudbrandsdalen. Thu. Fr. Lich. Scand. p. 136. Ekss. Kør. Lich. sel. 102. Peltigeraceae. Thallus bladagtig, indskaaret, fæstet til underlaget ved filtede rhiziner. Undersiden med nerver. Undersiden uten eller med ufuldstændig barklag. lLysegrønne Palmella- eller blaa- grønne Nostoc-gonidier. Flere arter har — tildels store — ke- phalodier. | Apothecier fæstet til thallus ved hele underflaten. Lyst hypothecium. Sporer ellipsoidiske til naaleformet, paral- lelt to- til fler-cellet. Typiske pyknider mangler hos Solorina og Peltigera, men findes hos den tredje slegt Nephroma. 1910] Den norske busk- og bladlaver. 105 18. Solorina. Thallus bladagtig, skjørt. Undersiden med usammenhængende barklag (barklag findes kun under apothecierne). Fæstet til under- laget ved rhiziner. Gonidier Påalmella (eller Nostoc). Apothecier indsænket paa overflaten av thallus. De vokser sekundært i randen og sprænger derved barklaget, som lig- ger som et ,slør* over de unge apothecier. Sporer brune, ten- formet, torummet. Pyknider mangler. 1. Solorima saccata (L.) AcH. Thallus mangebladet, omtrent kredsrundt, forholdsvis tyndt. Det er i randen sterkt bugtet indskaaret, finkruset. Oversiden glat, eraagrøn, blank. Undersiden hvit eller mot midten brun- agtig; spredt og meget kort (brun-) filtet. Ingen farvning ved kalilut. Jod farver hymeniet sterkt blaat, hyferne forøvrig rødt. Nerverne er utydelige, med længere, spredte fibriller. Apothecier talrike, dypt indtrykt, runde, smaa (til 2 mm.); blankere end thallus. Sporer fire i hver sporesæk, oprindelig klare - med store oljedraaper, senere brune, litt indsnørt paa midten, 43— He 19—23 112 Ke Paa kalkholdig grund blandt mose etc., temmelig almindelig. Ekss. Anzr It. sup. 85; Arnorp 963; Craup. & Harm. 438; Uroms. 47; Enra. 9; Ecenkin 124; E. Frizs 175; Herr 171; LeiGat. 111; Mass. Lich. It. 126; Move. & NæsttL. 61; Rapn. Lich. Eur. 56, 855; Scnær. 25; STENH. 7; Tvucxk. 64. ; 2. Solorina crocea (L.) Acn. Thallus bestaar av mange, til underlaget tæt tiltrykte, tykke, sammenvoksede thallusdeler. Oversiden graa, i fugtig tilstand mørke- grøn, litt blank. Undersiden sterkt saffrangul. Randen er bugtet lappet, loberne opadbøiet i randen, hvorved den gule farve ses ogsaa ovenfra. Undersiden med smale, fremstaaende grenede nerver av mørkere farve; kort filthaaret. Under barken ligger et lysegrønt gonidielag, under dette igjen talrike vel begrænsede kolonier av blaagrønne alger (kephalodier). Marven sterkt saffrangul, farves rødviolet av kalilut. Hymeniet farves blaat av jod, hyferne forøvrig røde. - Almindelig paa grusjord o. lign. tilfjelds. Den vokser særlig godt like under snefonner. Ekss. Anzr It. sup. 86; ArnoLp 568 ab; UromB. 46; ELENKIN 125; Tau. Fres 5: E. Fries 328; Harm. Lich. Gall. rar. 75; Havaas 80; Hæpep 577; Br Lich: Eur. 767: pe. 24; STeNnH. 6. 106 Bernt Lynge. [Nr. 9 ——— 3. Solorina spongiosa (Sm.) Nyr. [(syn. S. limbata (Sommerr.)]. Thallus skjællet av kephalodier med sterkt utviklede blaagrønne (WNostoc-)gonidier; skjællene smaa, opstaaende, fint kre- nulert. | | Apothecier dypt urneformet, 2—5 mm., mørkebrune til brun- sorte, med tynd, ujevn kant, som er dannet av thallus. Sporer ellipsoidiske, brune, 80—50 > 18—23 p- (UROMBIE). — Apothecierne skal paa gamle eksemplarer kunne bli næsten flate. Nordland, paa løs grusjord (Sommzrr. ekss. nr. 149). Utbre- delse forøvrig ukjendt. Ekss. Anzt Lang. 46; Sommerr. 149. 19. Peltigera. Witup.) Thallus bladagtig. Undersiden uten barklag. Med nerver. Fæstet til underlaget ved rhiziner. Dels blaagrønne No- stoc-gonidier, dels lysegrønne Dactylococeus-gonidier, idet arterne med lysegrønne gonidier desuten har kolonier (kephalodier) av blaa- grønne MNostoc-gonidier. Apothecier paa oversiden av fremdragne randlapper, brune. Sporer farveløse eller med alderen brune, tenformet eller naaleformet, flerrummet. A. Med lysegrønne (Dactylococcus) gonidier (Peltidea). a. Qversiden med talrike sorte gryn. Thallus stort ... 1. P. aphtosa. b. Oversiden uten slike gryn. Thallus litet (1—2 cm.) 2. P. venosa. B. Med blaagrønne (Nostoc-)wonidier (Hu-Peltigera). a. Apothecierne paa vandret utstaaende lober, bredere end lange 3. P. horizontalis. b. Apothecierne paa opstigende luber. I. Oversiden av thallus fint raspet av smaa, tætsittende papiller 4. P. scabrosa. II. Oversiden av thallus uten papiller. *. Oversiden filtet langs randen, undersiden med sterkt fremtrædende, Skarpt begrænsede nerver... EEE 5. P. canina-gruppen. **. Oversiden ikke filtet, undersiden med utflytende nerver. T. Nerverne sammenflytende ....-.--2oonanr 6. P. malacea. +. Nerverne ikke sammenflytende. | ao. Med soredier i randen av loberne ...... 7. P. scutata. oa. Uten-soredier 8. P. polydactyla. 1) Iflg, netop indløpet meddelelse fra stipendiat Havaas har han fundet Peltigera lepidiophora Nyt. ,sparsomt tilfjelds i indre Hardanger* Jeg har ikke hat anledning til at se denne art. 1910] Den norske busk- og bladlaver. 107 1. Peltigera aphtosa (L.) Horrm. Thallus stort, temmelig tykt (ca. 1'/1 mm.), med brede, avrundede, 1 randen litt krusede lapper. Oversiden blank, graagrøn, fugtet eplegrøn, glat eller svakt finfiltet mot randen. Med lysebrune gryn (kephalodier) spredt over hele overflaten. Under- siden graasort eller brunsort, lysere mot randen, filtet. Nerverne brune, sorte, noget utflytende, ofte helt sammenflytende; med lange sorte rhiziner. Blaagrønne gonidier i kephalodierne, ellers lysegrønne. Apothecier cirkelrunde, 7--9 mm. i diameter, paa smalere eller bredere, lange, opadrettede lober. Farven rødbrun. Indbøiet, kru- set kant. Sporer naaleformet, svakt krumme, 3—7 rummet, med talrike oljedraaper. Varierer i størrelse: 62—78 »x 5—6 | (NyL. 60—92 p lange). Almindelig paa mosgrodd sten, baade av haarde bergarter og kalk. | Ekss. Anzr It. sup. 90; Anzt Lang. 458; Arnorn 619, 1071, 1467; ULAUD. & Harm. 126; Crom». 147; Erenkin 28; Frk. D. Lich. 49; E. Fries 178; Havaas 195; Here 173; LæicGat. 321; Mass. Lich. It. 19, 89; Mova. & Nest. 251; Norr. & Nyr. 375; RapH. Lich. Eur. 159, 420; Scnær. 29; STenn. 38; Tucx. 9, 102. 2. Peltigera venosa (L.) Horrm. Thallus enbladet, litet (1—2 cm.), tykt og stivt, vifteformet, lappet. Det er opstigende til opret. Flere smaathallus vokser gjerne sammen til en liten kake. Oversiden graagrøn (fugtet blaa- grøn), glat, litt dugget. Undersiden filtet, hvit, med sterkt frem- staaende, grenede, brede, næsten sammenflytende brune til sorte nerver. Kephalodierne litet iøienfaldende, graablaa prikker paa nerverne. Apothecier forholdsvis store, horizontalt fæstet til thallus- randen (som de ofte helt dækker). De er brune, ovale, bredere end lange (4—5 > 3 mm.) med finkruset rand. Sporer but tenformet, * firecellet, farveløse, rike paa oljedraaper: 32—46 pr Xx 7—8 1. Paa grus, i mosgrodde klippesprækker og lignende. Holder sig hos os oftest paa kalkholdig grund. Temmelig almindelig, især subalpint og nordpaa. Omkring Kristiania fleresteds, desuten Krok- kleven, Helgøen, Gudbrandsdalen, Hadeland m. fl. lokaliteter. Ekss. Anzt It. sup. 95; ArnorD 1757; Crom». 42; Enrmn. 29; E. Frizs 176; Herr 172; Mouce. & Næstt. 153; Rapu. Lich. Eur. 44, 814; Ron». & Scaus. 40; Scuær. 26; Tucx. 63. Pl. VI, nr. 2—35. 108 Bernt Lynge. ; [Nr. 9 3. Peltigera horizontalis (L.) Horrm. å Thallus stort, tyndt (ca. 0.4 mm. tykt). Loberne bugtet ind- skaaret, ofte kruset. Oversiden er glat, blank, blaagraa til brungraa, undersiden hvit, filtet med faa spredte, længere rhiziner. Nerverne er brune, netformet grenet, temmelig brede, litet fremstaaende, mot midten av thallus mørkere og sammenflytende, lysere mot ran- den, hvor de taper sig i thallus. Apothecier talrike, ovale, bredere end lange (7 = 4—6 mm.) litet krenulert i randen, brune. De er fæstet til thallus ved horizontale korte lober. Sporer rette eller svakt sigdformet bøiet, butte; korte: 32—46 »x 6—8p. De angis at være næsten udelukkende fire-rummet. Utvoksede sporer paa norske eksempla- rer viste sig ofte at være kun tre-rummet. I steril tilstand vanskelig at skille fra P. polydactyla. Den er almindelig paa mosgrodd sten, baade av haarde berg- arter og kalk. Paa kalkholdig underlag er den omkring Kristiania den almindeligste Pelligera-art, mens P. camina er den almin- deligste paa haarde bergarter. Ekss. Anzr It. sup. 98; Ccaup. & Harm. 271; Crom». 45; E. Frizs 209; Hrrer 852; Lzicat. 108; Mouc. & Næstt. 345, 541; Rapm. Lich. Eur. 689; ScHÆR. 27; StTeNH. 40; Tucx. 12. PL IV mr pA or 4. Peltigera scubrosa "TH. Fr. Thallus litet eller middels stort (4—6, sjelden 10 cm.): in tyndt, skjørt. Smaa runde, bugtet indskaarne, finkrusede, i randen op- adbøiede lober. Oversiden tæt oversaadd med smaa fine for- høininger. Den er lysebrun til graabrun, undersiden litt lysere, smaafiltet, med spredte totter av længere fibriller. Nerverne bleke, litet fremtrædende. | | Apothecier sjeldne, paa korte opstigende lober. De er smaa (3.4 mm.), krenulert i randen. Sporer meget smale, stavformet, 62—81 x< 3—4 pt. | Let kjendelig paa den finraspede overflate. Sjelden i lavlandet: Sarabraaten og Abildsø ved Kristiania (Mor). Almindelig tilfjelds, især vestenfjelds og nordpaa. Ekss. Havaas 234; NorrL. & Nyt. 116; Ra»H. Lich. Eur. 914. 5. Peltigera canina (L.). Thallus stort (undt. hos f. spuria), middels tykt (*/1 mm.), dypt indskaaret, loberne avrundet, flate eller noget kruset i randen. Over- siden graa med et stænk av brunt, glat mot centrum, mot peri- 1910] | Den norske busk- og bladlaver. 109 ferien tæt og fint filtet. Undersiden hvit med sterkt frem- trædende, smale og i hele sin utstrækning skarpt begræn- sede, grenede nerver av samme farve som thallus (v. leucorhizu) eller mørkere (v. ulorhiza). Nerverne naar helt ut til randen av thallus. Undersiden filtet, med lauge, hvite fibriller paa nerverne. Apothecier runde (5—9 mm. i diameter), brune; paa utdraget deltaformede lober. Gamle apothecier ofte tilbakerullet. Kanten hel eller fint krenulert. Sporer naaleformet, rette eller svakt krumme, butte, rike. paa olje, 55—66 > 3-—4 11. (66—70 iflg. NYLANDER; 48—70 iflg. BoIstEL). | f. membranacea AcH. 'Thallus stort og tyndt, med brede av- rundede lober. Oversiden mot periferien tæt filtet; øraa av farve; mat. Meget almindelig paa mosgrodd sten, især paa haarde berg- arter. | Ved jevne overganger forbundet med f. rufescens (Wkrts). Thallus stivt, med mindre, gjerne noget krusede lapper. Det er litet filtet til glat og av en rødlig brun farve. Svak glans. Undertiden med soredier. Ekss. (incl. f. l-uco- & ulo-rhiza; f. membranacea & f. rufescens) Anzi It. sup. 91, 92; Arnorp 620, 921, 1870, 1469, 1548; Czaup. & Harm. 71, 177, 236, 380; (roms. 43; Etengm 120, 180; Furx. D. Lich. 1583, 154; E. Fruzs 110, 114; Havaas 323; Herr 51, 365, 575, 850; Lzicat. 141, 262; Mouc. & Næstu. 154, Rapa. Lich. Fur. 68, 352, 560; Ron. & Schub. 114, 115; ScHær. 28; StTENH. 39; Tucx. 103. 104. EL EV. pr: 8. f. cyatheum Norm. I Normans herbarium ligger et eksemplar av denne form med følgende diagnose: ,thallo tenui, simplici, minimo, margine inflexo non sorediato, sorediis majoribus in pagina superiore.* (Thallus tyndé, udelt, litet, den indbøiede rand uten soredier; med store soredier paa flaten av thallus). 3—4 mm. stor, nerverne paa undersiden som hos hovedformen; oversiden litet filtet. Steril. Tromsøen 1867. (Norman). Den er almindelig i Tromsø amt. var. spuria (DC.). —'Thallus litet, enbladet, haandformet delt, med filtet overside. Undersiden hvit med grove fremstaaende nerver. Spredte rhiziner. | Apothecier talrike, runde, tilslut tilbakerullet. (Det fingerdelte thallus og de tilbakerullede apothecier minder om P. pol/- dactyla, men den filtede overflate av thallus og de grove fremstaaende nerver viser dens nære slegtskap med P. canina). Ikke almindelig: Nøklevand v. Kristiania (Mork), Stulsbroen og 110 Bernt Lynge. | [Nr. 9 Hundersæter i Gudbrandsdalen (Havaas), Helgøen, Valbykampen, Brandbu, Vaagemo. Tromsø (Norman). Ekss. Arnor 8321; Cravp. & Harm. 21, 320; FIk. D. Lich. 74; Havaas 377 Herr 576; Mouc. & Neon 837; Norr. & Nyut. 117. 118; RABH. Lieh. Eur. 491. G. Pettig gera malacea (Aca.) Fr. Thallus tykt (17/1—17/, mm. til ca. 2 mm. ved centrum), stivt og skjørt. Loberne opad ombøiet i randen, bølget kruset, særlig fertile lober fint prikket. I tør tilstand er farven lysebrun, i fugtig graabrun eller grønliggraa; undersiden graasort til brun med en bred ytre graahvit kant. Nerverne hæver sig næsten ikke fra thallus, mot midten er de aldeles sammenflytende, brun- sorte; paa loberne danner de et graat eller lysebrunt netverk, som ikke naar frem til randen av thallus. Oversiden glat, undersiden filtet med en svakere filtet ytre rand. Apothecier (ikke almindelige) paa korte opstigende lober, brune, eirkelrunde, 5—6 mm. i diameter. Sporer mest firerummet, smalt tenformet, noget krumme, 57—70 > 3—5 p. Spredt og sjelden omkring Kristiania (Ekeberg (Havaas), Vættakollen (Mor); almindelig i indlandet, f. eks. i Gudbrandsdalen. Ekss. Anz1 It. sup. 89; Arxorn 1468; Craup. & Harm. 270; Ecenkmn 178; Frx. D. Lich. 137; E. Frizs 177; Herr 50; LeiGat. 3861; Mouc. & Næstu. 1048; Nora. & Nyc. 376; Rarm. Lich. Eur. 765; Res». & Scat3». 116; Stenm. 37. Led 7. Peltigera scutata Acn. (syn. P. limbata Lamy, P. propagulifera KBR.). Thallus litet middelsstort (3—4 til 8 cem.), tyndt (under "/» mm.). Dypt indskaaret, de avlange lober kruset og bugtet ind- skaaret, i randen tæt besat med blaagraa soredier, for- øvrig glat. Farven graagrøn; undersiden hvitfiltet med svakt rød- lige, utflytende nerver. Med lange hvite rhiziner. Apothecier (sjeldne) cirkelrunde, smaa (2—8 mm. i diam.), paa meget korte lober. De har brun skive. Sporer 49—60 x 4—5 [- Paa mosgrodde træstammer. Sjelden: Kastellet ved Kristiania (Mor), Krokkleven (Havaas), Sten i Bærum. Paa Vestlandet ,meget almindelig i de indre fjord- egne" (Havaas 1899). Ekss. Anzt Lang. 25; ArnoLp 746; Crom». 44; Havaas 81; Heer 51, 366; Ker. Lich. sel. 154; LeiGut. 262 (pr. p.); Mass. Lich. It. 214; Move. & Nest. såle Normen. & Nye. 1189. 8. Peltigera polydactyla (Nzcx.) Horrm. Thallus stort, tyndt (ca. */» mm.), loberne haandformet indskaaret, de indrullede smale smaalober med et apothecium 1 5 g å € » - - OØsi ME 1910] De norske busk- og bladlaver. 111 spidsen. I fugtig tilstand graagrøn, i tør tilstand graa med et skjær av lysebrunt eller grønt. Thallus blankt, aldeles glat; under- siden hvit, meget fint filtet, med spredte, længere fibriller. —Ner- verne flate, mot midten av thallus brede, tildels sammenflytende, brune til sortbrune, lysere utover; de naar ikke randen av thallus. Apothecier talrike, indrullede. længere end brede, middels store. Sporer smale, spidse, 60—78 »Xx 4—35 p. Meget almindelig paa mosgrodd sten. Ekss. Anzr It. sup. 94; ArnsorLp 1030; Czaup. & Harm. 125; Crom». 148; Erensm 179; Fux. D. Lich. 175, 192; Havaas 196; E. Fries 109; Havaas 196; Herr 851; Lear. 172; Mass. Lich. It. 26); Mouc. & Næste. 633; Norr. & Nyr. 377; Ra»u. Lich. Eur. 559; Reap. & Scaus. 117; ScHÆær. 30; STENH. 65; Tucx. 10. 20. Nephroma AcH. Thallus bladagtig. Undersiden med sammenhængende barklag. Uten nerver. Gonidier blaagrønne (Nostoc) eller lysegrønne (Pal- mella). | Apotheceier store, paa undersiden av fremdragnerand- lapper, brune. Sporerne tenformet, farveløse, firerummet. Pyknider indsænket i randen av thallus; rette, korte pyknokonider paa grenede og leddede sterigmer. Å. Lysegrønne (Palmella) gonidier (Eu-Neplroma)...-++.. 1. N. arcticum. B. Blaagrønne (Nostoc) gvunidier (Nephromium). a. Gult marvlag, som farves violet av kalilut......... 2. N lusttamam. b. Hvitt marvlag, som ikke farves av kalilut. I. Undersiden filtet. * Farven kraftig brun, undersiden tæt filtet.... 3. N.resupinatum. * Farven lysebrun, undersiden kort filtet ...... 4, N. expallidum. Mebudørsidem Hat 2-5 15.00 odal iss. Balke 5. N. lævigatum. 1. Nephroma arcticum (L.) Fr. Thallus løst fastvokset til underlaget, meget stort, skjørt; dannet av mange sammenvoksede, avrundede, i randen svakt ind- skaarne og krusede lober. Oversiden gulgrøn eller graagrøn, glat, jevn eller rynket. Undersiden sort, tæt besat med heftetraader, mot randen dog med en bred hvit, glat kant. Kephalodier med gul- grønne alger som lysere, svakt fremtrædende flekker paa oversiden av thallus, 1—8 mm. store. Apothecier talrike, store (1—2 cem.), brune, paa undersiden av store, fremstaaende lapper (ofte to og to sammen paa hver lap). Sporer er ikke aimindelige, klare, to —fire-rummet, 21—27 x 4— 5.5 p,, ofte litt indsnørt ved tvervæggene. 112 Bernt Lynge. [Neo g Almindelig paa fugtige mosgrodde klipper like ned til kysten Særlig langs skogbækker (folkenavnet elve-næver skal dog være avledet av alf, altsaa rettelig elle-næver). Ekss. Arnotn 1218; Etenkn 121; E. Fres 180; Tr. Frizs 4; Norm & Nyc. 388; Ran. Lich. Eur. 857; Stena. 4;- Tucs. 62. PET nrk 2. Nephroma lusitamicum Nyu. Thallus stort, glat, tyndt. Loberne avrundet, bugtet ind- skaaret, ofte kruset. Oversiden jevn, blank, graabrun til graasort med en graa eller hvit kant. Undersiden svakt rynket, især paa de fertile lober. Marven gul, farves rødt ved kalilut. Apothecier talrike, smaa (3—5 mm.), med krenulert indbøiet rand. Sporer 8 i hver sporesæk, ovale til bredt tenformet, rette, Is SE ED Ne aå Almindelig langs syd- og vestkysten. Paa mosgrodd sten, gamle løvtræstammer, stubber ete. Ekss. Anz1 Etr. 8; Arnorp 479; Craup. & Harm. 237; Havaas 333; LEeIGHT. 107. f. exasperata Norm. 'Thallus mer smaafliket end hos hoved- formen, loberne langs randen og paa de ældre deler grynet eller smaanuppet. Kvarø i Nordland, steril (Norman). 3. Nephroma resupinatum (L.) Fw. (syn. N. tomentosum (Horrm.) Nyu.). | Thallus rundt med brede, i randen indskaarne lober. Over- siden kraftig brun til graabrun (noget lysere end hos N. lævigatum, men langt sterkere farvet end hos N. expallidum). I randen under- tiden med soredier eller korte grynede isidier; ellers er oversiden jevn, glat eller (de ældre deler) noget skrukket. Undersiden graa med et skjær av brunt eller gult, tæt filtet, her og der med læn- gere fibriller. | Apothecier store, talrike; den takkede rand er dannet av thal- lus; ovale (ca. 5 mm.). Sporer to— seks-rummet, 19—24 >< 6—7 |. Pyknider sjeldne. ; Paa stammer og kvister av løvtrær og busker. Almindelig gjennem hele landet. | Ekss. Anzr It. sup. 87; Anzt LanG. 427; CLaup. & Harm. 124; EFE. Frizs 179: Havaas 277; Hepp 362; Mouc. & NæstL. 252 (pr. p.); Norr. & Nyu. 39; Rapu. Lich. Eur. 69; ScHær. 259, 508; Sommerr. 69; STENH. 5; Tuck. 13. PI. IV, nr. 4 1910] Den norske busk- og bladlaver. 113 4. Nephroma expallidum Nyu. Thallus med sterkt krusede (undertiden flate) lober. Ran- den bølget, ofte ombøiet. Oversiden lyst og blekt brun, blank, glat, buklet eller rynket. Undersiden mørk mot midten, jevnt - lysere mot randen, kort filtet. Apothecier brunsorte med næsten hel, thallin rand og rynket overside. Sporer lyse, 17.5—921.5 x< 5—6 p [20 = 6 p (Nyz.)]. Tilfjelds: Dovre (W. P. ScnmmrPrr). Almindelig tilfjelds og i det nordlige Norge (i lavbeltet). Ekss. ArnorLp 528; Havaas 100; Norrr. & Nyt. 374; Ran. Lich. Eur. 911. peTV ur, 3. 5. Nephroma lævigatum AcH. Thallus omtrent kredsrundt med brede, i randen bugtet indskaarne lober. Glat paa begge sider. Undersiden og over- siden av de fertile lober rynket. Oversiden brun til graabrun, undersiden lysere. | Apothecier talrike, ovale, paa undersiden av fremdragne, ofte opadbøiede lober. De er brune eller rødbrune med svakt krenulert, thallin rand. Sporer 2—4 rummet, tenformet, noget butte, rette eller svakt krumme, klare (eller med alderen svakt brune) 19—23 >< 5.5—6.5 pt. Pyknider sjeldne, pyknokonider 3.5—4 p. Synes ved jevne overganger at være forbundet med f. parilis (AcH.. Lobernes rand kruset og dækket av soredier. Apothecier er sjeldne; sporer som hos hovedformen. Pyknokonider 4 = I pt | Almindelig paa mosgrodde træstammer, ogsaa paa glatte sten. f. parilis optrær især paa sten. Ekss. Anzt It. sup. 88; Anz1 Lang. 24, 252—254; Arnou 320, 621, 1760; CLaup. & Harm. 266; Crom». 41; Havaas 278; Herr 363, 364, 849; Mouc. & Nzstr. 838; Norr. & Nyt. 373; Nyt. Herb. Par. 109; Ram. 351, 367; Som- MERE. 70. Stictaceae. Thallus bladagtig; løst fæstet til underlaget ved filtede rhiziner. Med bark paa begge sider. Underbarken (hos flere arter) gjennembrutt av huller (aandehuller, cypheller). Lysegrønne Palmellace- eller blaagrønne Nostoc-gonidier. Apothecier paa flaten eller i randen av thallus. Sporer farve- løse eller brune, ten tilnaaleformet, to- eller flercellet. Pyk- Ed | Bernt Lynge. | | [Nx. 9 nider i randen av thallus, korte stavformede pyknokonider paa — leddede sterigmer. | (Stictaceerne omfatter de største og de bedst utviklede laver. De findes mest i de varmere egne, i Europa særlig langs Atlanterhavets kyster. Qgsaa hos os hører de fleste arter Vestlandet til). Hos os kun en slegt 21. Sticta. (Den deles ofte op i to slegter: Sticta (med cypheller) og Lobaria (uten cypheller). A. Thallus med cypheller (Sticta 8. 8.). a. Thallus med soredielignende prikker paa undersiden (pseudocypheller). I. Pseudueypheller søle. 1. S. crocata. IL. Pseudoeyphkeller båe EET 2. 8. mtricata var. Thouarsii. b. Thallus med tydelig gjennemhullet underbark. (Egte cypheller). I. Loberne med blaagraa soredier i randen ....... 3. S. limbata. II. Overflaten med isidier eller glat. *. Thallus dypt indskaaret-. 2 > 4. S. sylvatica. =. Thalus smrdt mdskagret ML RE 5B. S. fuliginosa. B. Thallus uten cypheller (Lobaria). a. Med blaagraa gonidier (Nostoc), thallus mykt. .... 6. S. scrobiculata. b. Med grønne gonidier (Protococeus), thallus stivt. I. Thallus med fremstaaende papiller (pyknider). *. Med store, grønblaa, korallignende utvekster paa overflaten, loberne lanse Lue FT Sen oa EE 7. S. amplissima. *. Overflaten uten utvekster, loberne korte og brede 8. S. herbacea. . II. Thallus uten papiller (pyknider indsænket). *. Thallus mat, dypt indskaaret 20 9. S. pulmonaria. **. Thallus blankt, grundt indskaaret .......... 10. S. linita. 1. Sticta erocata ACH. Liten —middelsstor (4—10 cm.), indtil dypt indskaaret med bredere eller smalere, avrundede, krenulerte og noget krusede lober. Overflaten glinsende brun, grundt smaabuklet. Safrangule sore- dier langs hele randen og i netformede linjer paa over- flaten. Undersiden brunsort, grovt filtet med noget utydelige vifteformet utbredte nerver. Med gule soredielignende prikker paa undersiden (pseudocypheller). | [Apothecier sorte, spredte, med takket, tilslut forsvindende rand, sporer avlange, tenformet, torummet, 20—832 >»=x 9—10 p (LeiGHTon). Jeg har kun seet sterile norske ,eksemplarer|. 1910] Den norske busk- og bladlaver. ==. i1 DU Meget sjelden: Osterø (Beytt?), Rægefjord (Havaas). Den vokser paa mosgrodde trær og sten paa skyggefulde, fugtige steder. Ekss. ArnoLp 1216; Havaas 82; Tuok. 65. 2. Stieta mtricata Nyn. var. Thouarsti NYL. »Thallus stivt, glat, indskaaret, loberne korte og brede; farven brun til blekbrun paa oversiden. Undersiden er filtet, sort- brun, blekere nær randen, med hvite pseudocypheller. Med udelte eller korallignende hvitblaa soredier spredt over over- flaten av thallus og især i randen. [Apothecier litet kjendt, i Norge er kun fundet sterile eksem- plarer].* (væs. efter CromBIg). Sparsomt paa nogen faa steder langs vestkysten mellem Sogn- dalsstranden og Lygrefjord (Havaas). Ekss. Crom». 33. 3. Sticta limbata GRrax. Thallus litet eller middelsstort (4—6 cm.), noget tykt, men mykt. Overflaten blank, glat og jevn eller fint tverbølget. lLoberne brede, kruset, hele eller krenulert til grundt indskaaret. Graa- blaa soredier i en bred kantlinje og over spredte partier langs lobernes ytterkanter. Isidier mangler. Farve lysebrun. Under- siden ensfarvet sulbrun, børstet filtet med spredte, noget uregel- mæssig formede cypheller. Apothecier ukjendt. | Meget sjelden , Norvegia oceidentalis* (Norman); Flekkefjord (Beytt sen.?). Ekss: Harm. Lich. Gall. rar. 77; Havaas 239; Herr 369; ScHÆR. 557. 4. Sticta silvatiea (Hvups.) Grax. Thallus middelsstort (4—10 cm.), tyndt. Overflaten mot randen bølget (sjelden jevn) eller med netformede isidieklædte rynker. Dypt indskaaret med kruset rand. Farven mørkebrun eller brungul, mat. Undersiden sort om centrum, lysere (til gulbrun) utover, langs randen tæt og kort børstet eller filtet. Cypheller talrike, smaa, regelmæssige, cirkelrunde, hvite—hvitgule. [Apothecier smaa, spredte, plane, svakt konvekse, sporer to til fire-rummet, farveløse, 27—40 > 7—8 p. Jeg har kun seet sterile norske eksemplarer]. Vokser paa mosgrodde bergskrænter. Spredt og sjelden paa Østlandet: Krokkleven (BLytt sen.), Nore (K1zær), Vestfjorddalen (K1ær). Almindelig i S. Bergenhus amt iflg. Havaas (1899). 116 Bernt Lynge. Ekss. Anz1 It. sup. 96; Arnorp 1371; Craup. & Harm. 176; Crom». 134; . Fries 79; Herr 868; LæzicGurt. 109; No & Næstu. 155; Nyu. Her. Par MAL; Å Lich. Eur. 910, 955: SCHÆR. 258; STenH. 8. Pl. VII. nr. 4. 5. Sticta fuliginosa (DICks.) GRraY. Thallus enbladet, litt stivt. Overflaten jevn. Grundt indskaaret med brede, kun krenulerte lober. Spredte korallignende isidier. Farven brun—graabrun (lysere end hos S. sylvatica). Undersiden filtet, blekt brun med hvite eller bleke cypheller. [Apothecier som hos S. sylvatica. Jeg har kun seet sterile norske eksemplarer|. Granvin (iflg. Havaas). Mosgrodde gamle trær og sten paa skyggefulde fugtige steder. Ekss. Anz1 It. sup. 97; ArnoLp 1100; Craup. & Harm. 323; Crom». 133; Havaas 274, 275 (f.); Herr 3871; LrziGat. 142; Move. & NEstu. 548: Ny. Heri Par. 380; RABH. Lich. Eur. 70, 956: SCHÆR. 396. 6. Sticta serobiculata (Scor.) Thallus løst tiltrykt, en- til fler-bladet, stort (10 —20 em.), tykt, men mykt. Grundt indskaaret med avrundede, i kanten ofte bølget krusede lober. Overflaten grovt netformet buklet, ældre individer oversaadd med blaagraa sorediehoper, særlig langs ytterkanten av thallus og randen av vroperne. Oversiden glat, undertiden fint dugget, farven mat graagrøn. Undersiden tæt kort- filtet, hvite under buklerne, ellers lyst brun med et lilaskjær. Apothecier meget sjeldne paa Østlandet, jevnt spredt over thallus (ca. 2 mm. store); rødbrun ujevn skive med forsvindende kant. Sporer fire- til otterummet, farveløse, 50—80 > 6—7 p. — Paa Vestlandet er apothecier almindelige (Havaas 1897). Almindelig paa mosgrodde bergskrænter, ogsaa paa gamle trær. Ekss. Anzr Etr. 47; Arnorb 1466; Ccaup. & Harm. 192; Crom». 36; Enrn. 69; E. Frizs 78; Herr 592, LziGut. 201; Moue. & NzsrrL. 444; Nora. & Nyc. 36; RapH. Lich. Eur. 837; ScnÆær. 490; STenH. 9; Tuck. 78. 7. Sticta amplissima (Scor.) (Syn. 8. glomulifera DNrs.). Thallus meget stort, tykt og stivt. Overflaten bølget, mot centrum ofte med tverrynker, mot periferien altid jevn. Hoved- loberne er lange (indtil 6—8 ganger saa lange som brede), ind- byrdes tætsluttende eller taklagt, grundt bugtet indskaaret med korte, brede smaalober. Farven lyst gulbrungraa, mat. Undersiden er gulbrun, langs randen lyst, ellers tæt graasort filtet. Overflaten med store, grønblaa korallignende grenede utvekster (kephalodier). 1910] Den norske busk- og bladlaver. It7 Apothecier urneformet (sjelden flate), spredt over den indre del av thallus, rødbrune med hel eller fintakket indbøiet rand. Sporer to til firecellet, ufarvet, smalt tenformet, 40—60 >< 6—7 p. Pyknokonider 5 x 1 p- AÅpothecier og pyknider er hyppige. Kephalodierne synes aldrig at mangle paa norske eksemplarer. De opfattes av NYLANDER som en egen art Dendriscoeaulon adseripta (Nyn.) Hur; hørende til Collemaceerne. Stieta amplissima er sjelden paa Østlandet: Larvik (Norman), Skogumsaasen i Asker. Fra Vestlandet er den kjendt fra talrike lokaliteter. Nordenfjelds ved Namsos (Kaaraas). Varme skoglier. Ekss. Anzt Lang. 372; Arnorp 1917 ab; Craup. & Harm. 193; Crom». 138; E. Frms 327: Hrpep 594; Lercut. 110; Mass. Lich. It. 105; Mouc. & Næste. 346: Rara. Lich. Eur. 189; ScrHær. 559; SrenH. 11; Tuoks. 105. EE VIs nr; 12. | 8. Sticta læterirens (Lerenr.). [syn. Sticta herbacea (Huns.)|. Thallus stort, kredsrundt; tyndere og mindre stivt end hos foregaaende. Overflaten bølget og rynket. Hovedloberne kortere og bredere end hos S. amplissima(indtil 4—5 ganger saa lange som brede; oftest langt kortere); avrundet og krenulert, likesom smaa- loberne sammensluttende i randen. Farven brungul eller lysegrøn (fugtig) med svak glans. Undersiden lys, næsten glat med spredte totter av lange lyse rhiziner. Uten kephalodier. Apothecier store (4—5 mm.), tætsittende, rødbrune, flate eller noget konvekse med tynd, rynket rand. Sporer torummet, tilslut mørke, bredt tenformet, temmelig tykvægget, 830—40 >=x S-—-I1 p. Pyknider som hos foregaaende. Næsten altid med apothecier og pyknider. Vestlandet; paa stammer av løvtrær (ek, lind) eller paa sten. (Havaas 1899). Østgrænsen er hittil Larvik. Ekss. Crom». 40; E. Frizs 334; Herr 593; LrGHat. 75; Rapm. Lich. Eur. 233; ScHÆr. 560; Stenu. 129. 9. Sticta pulmonaria (L.) Hoor. (,Lungelav*, ,lungemos*). Thallus meget stort, stivt, dypt indskaaret med smale (1—2 cm.), jevnbrede, grenede, tvert avskaarne lober. Spredt smaahullet; overflaten netformet rynket med dype groper i felterne. Rynkerne og ofte randen av loberne paa ældre planter tæt klædt av soredier eller isidier; ellers er overflaten glat. Farven graa- grøn. Uten glans. Bulerne under hvite, mellemrummene gulbrune, rynket, kort filtet. DD «I sd 118 Bernt Lynge. [Nr. gå Apothecier langs randen av loberne, rødbrune, tilslut kon- vekse, med tynd, forsvindende hel eller krenulert kant, undersiden tæt smaanuppet. Sporer to til fire-rummet, tenformet, svakt krumme, 24—34 x 5.5—8 p. Paa Østlandet er apothecier temmelig al- mindelige, men er næsten altid sorte og ødelagt av en parasit Celidium Stictarum Tvun.; paa Vestlandet er apothecier (iflg. Hav- AAS 1897) meget sjeldne. Paa barken av gamle løvtrær i skogen; almindelig. Ekss. Anz1 It. sup. 98; Urom». 37; CUraup. & Harm. 20; ErLenkm 920; Fix. D. Lich. 174; E. Frizs 77; Herr 53, 591; LrrGut. 74; Mass. Lich. It. 388; Mova. & Næstt. 62; Norrt. & Nyt. 87; RapH. Lich. Eur. 54; Ren». & Scau». 134: ScHær. 384, 550; Somwerr, 151; StenmH. 10; Tvokx. 68. PL VIE ar 3 10. Sticta limita Acn. Ligner foregaaende, men har et mindre, grundt ind- skaaret tyndt thallus med korte, brede avrundede lober og blank overflate. Farven brun, næsten kastanjebrun, i fugtig til- stand grøn. Undersiden temmelig ensfarvet, tættere filtet end hos S. pulmonaria. [Apothecier spredt over thallus; sporer 26--36 x 9— 10.5 p. Jeg har aldrig set apothecier paa norske eksemplarer|. Paa mosgrodde bergskrænter, undertiden paa trær, vistnok over hele det østenfjeldske, men spredt og sjelden. Almindelig nordpaa. Ekss. Anzt Lang. 47; ArnoLp 449; Harm. Lich. Gall. rar. 76; Herr 368; RarH. Lich. Fur. 207. | Lichenes imperfecti. Her behandles to slegter, hvis apothecier ikke er kjendt og som derfor ikke med sikkerhet kan henføres til nogen av de før beskrevne familier. Begge slegter tæller kun en art hos os. 22. Thammolia vermicularis (Sw.) Acu. Av en Cladonia-lignende habitus (ligner OC. fimbriata f. cornuta). Podetier nedliggende eller (sjelden) oprette, lange og smale eller kortere og oppustet. Thallus ugrenet eller med smaa korte bigrener, optil to elller tredelt. Hul, opad bøiet, ombøiet, jevnt tilspidset. Barken med smaa korte længdestriper, under- tiden opsprukket; uten soredier. Farven hvit eller ME ul, blekt rødlig mot spidsen. Gul farve ved kalilut. e . 1910] Den norske busk- og bladlaver. 119 Apothecier ukjendt. Pyknider meget sjeldne, store, sidestillet, hvite; pyknokonider 4—5 > I p. | Vokser løst tuet eller som tiltrykte rosetter. Vokser helst paa løst forvitringsgrus, sammen med Diapensia lappomiea. En arktisk art. Den kan undertiden bli meget stor, grov og oppustet (,,f. taurica* ScHÆr). Tilfjelds og nordpaa, almindelig. Ekss. Anzt Uisalp. 28; Arnorp 875, 1028; Urom». 13; ErrH, 30; ELENKIN 16: Harm. Lich. Gall. rar. 54; Havaas 191; Herr 298; Rasen. Lich. Eur. 253; ScHÆær. 86; StenH. 189; Tuocx. 118. PI. IT, nr. 14. 23. Siphula ceratites (Fr.) Tu. Fr. Thallus tuet, stivt opret, ugrenet eller oftere dikotomisk delt. Grenerne først kort utstaaende, saa stivt oprette (undertiden er de kun opstigende eller endog tiltrykt substratet; thallus kan da habituelt i nogen grad ligne Cladomia papillaria). "Thallus solid, eylindrisk med dype langsgaaende furer. I spid- sen but eller litet tilspidset. Farven hvit eller hvitgul, gjerne med et svakt rødskjær. Støvet mot spidsen. Ligner habituelt Sphaerophorus fragilis, men er grovere, lysere av farve og mer utstaaende grenet. Sjelden over 2 cm. høi. I Finmarken (Elvenes, Tr. Fr.), Nordland, Hestmanø (Norm.), Romsdalen: Aure (Norm.). Vokser paa grus, blandt mose o. lign. Ekss. ArnoLp 1748: Tr. Frizs 3; Havaas 317, 318 (£.); Rasu. Lich. Eur. 470. Pl. VI, nr. 10—11. aculeata (Cetr.) 78 adpressa (Physc.) 102 adscendens (Physc.) 103 adseripta (Dendr.) 117 aipolia (Physc.) 103 aleicornis (Vlad.) 35 Alectoria 59 aleurites (Cetr.) 80 allochroa (Physc.) 104 alpestris (Ulal.) 22 alpicola (Ulad.) 36 alpicola (Parm.) 86 alpinum (Stereoc.) 48 alvarensis (Uetr.) 76 amauroeræa (Vlad.) 27 ambigua (Parm.) 94 amplissima (Sticta) 116 anthracina (Gyr.) 51 aphtosa (Pelt.) 107 apolepta (Ulad.) 43 Aquila (Physc.) 99 arctica (Gyr.) 53 arcticum (Nephr.) 111 articulata (Usn.) 59 asotea (Ulad.) 26 aspera (Ulad.) 38 aspidota (Parm.) 90 atropruinosa (Gyr.) 51 bacillaris (Ulad.) 24 balanina (Physc.) 100 barbata (Usn.) 58 bellidiflora (Clad.) 25 bicolor (Alect) 62 Botrytes (Ulad.) 34 Bryopogon 59 Register, eaesia (Physc.) 102 caespititia (Ulad.) 31 calicaris (Ram.) 70 cana (Alect.) 63 canaliculata (Ram.) 70 | Candelaria 96 I canina (Pelt.) 108 caperata (Parm.) 96 capillaris (Mect.) 63 capitatum (Stereoc.) 47 cariosa (Clad.) 36 carneola (Ulad.) 34 Celiduum 118 Cenomyce 25 cenotea (Ulad.) 32 centrifuga (Parm.) 94 ceratites (Siph.) 119 cereolinum (Stereoc.) 46 cereolus (Piloph.) 44 ceruchoides (Ulad.) 25 cervicornis (Ulad.) 37 Cetraria 72 chalybeiformis (Alect.) 63 echloantha (Physc.) 101 chlorophæa (Ulad.) 41 chlorophylla (Uetr.) 74 chordalis (Clad.) 88 ciliaris (Physc.) 99 cincinnata (Alect.) 61 cirrosa (Gyr.) 55 Cladina 22 Cladonia 19 Cladonmiaceae 19 coceifera (Clad.) 26 commixta (Oetr.) 81 communis (Clad.) 26 concolor (Vand.) 96 condensatum (Stereoc.) 46 (omiocarpineae 17 conioeræa (Vlad.) 45 conspersa (Parm.) 95 conspurcata (Parm.) 81 cunvoluta (Clad.) 35 coralloides (Sphaer.) 18 coralloides (Stereoc.) 47 Cornicularia 64, 73, 78, 79 cornucopioides (Clad.) 26 cornuta (Ulad.) 39 cornuto-radiata (Clad.) 43 corrugata (Gyr.) 53 crispa (Uetr.) 78 erispata (Clad.) 29 erocata (Sticta) 114 crocea (Sol.) 105 cueullata (Oetr.) 76 Curnowii (Ram.) 71 cuspidata (Ram.) 71 eyanipes (Clad) 35 eyatheum (Pelt.) 109 Cyclocarpineae 19 eycloselis (Physc.) 101 eylindrica (Gyr.) 54 eylispora (Parm.) 96 Ductylococeus RE dasypoga (Usu.) 5 decorticata (C gr pr deformis (Ulad.) 25 degenerans (Ulad.) +0 Delessertii (Ulad.) 29 delicata (Ulad.) 31 Delisei (Cetr.) 78 Delisei (Parm.) 88 1910] De norske busk- og bladlaver. 121 —— De driscocaulon 117 denudatum (Stereoc.) 46 depressa (Gyr) 55 deusta (Gyr.) 54 diatrypa (Farm.) 83 diffusa (Parm.) 4 digitata (Clad.) 24 dilacerata (Clad. crisp.) 30 dilacerata (Clad. grac.) 38 dilatata (Ulad.) 38 discolor (Gyr.) 52 dissimilis (Thol.) 17 divaricata (Leth.) 65 divergens (Alect.) 64 divulsa (Clad.) 30 elongata (Ulad.) 39 encausta (Parm.) 85 endiviaefolia (Clad.) 35 endococeina (Physc.) 101 erosa (Gyr.) 52 Evernia 66 evolutum (Stereoc.) 47 exasperata (Nephr.) 112 exaspera!a (Parm.) 90 exasperatula (Parm.) 90 excrescens (Parm.) 92 expallidum (Nephr.) 113 falllunensis (Cetr.) 8» farinacea (Parm.) 85 farinacea (Ram.) 68 fastigiata (Ram.) 70 fenestrata (Umb.) 50 fimbriata (Clad.) 42 floceulosa (Gyr.) 54 Floerkeana (Ulad.) 23 florida (Usn.) 58 foliacea (Clad.) 35 foliosa (Clad.) 31 fragilescens (Usn.) 57 fragilis (Sphacr.) 18 fraxinea (Ram.) 69 Fremontii (Alect.) 62 fuliginosa (Parm.) 89 fuliginosa (Sticta) 116 furcata (Clad.) 28 furfuracea (Evern.) 66 gjenuina (Physc stell.) 102 elabra (Parm.) 81 glabrata (Ulad.) 25 glauca (Cetr.) 73 glaucescens (Xanth) 98 glomulifera (Sticta) 116 eracilescens (Ulad.) 40 oracilescens (Ulad. crisp.) 80 gracilis (Ulad.) 37 Gynmocarpeac 17 Gyrophora 50 Gyrophoraceae 49 nepatizon (Uetr.) 80 herbacea (Sticta) 117 hiascens (Uetr.) 78 hirsuta (Gyr.) 56 hirta (Usn.) 59 horizontalis (Pelt.) 108 hybrida (Ulad.) 58 hyperborea (Gyr.) 52 hyperopta (Parm.) 93 imbricaria 81 implexa (Alect.) 63 inerustatum (Stereoc.) 49 incurva (Parm.) 95 infundibulifera (Ulad.) 30 intricata (Sticta) 115 isidiotyla (Parm.) 88 islandica (Uetr.) 77 fubata (Alect.) 63 junipera (Cetr.) 75 lacunosa (Uetr.) 74 lætevirens (Parm.) 89 lætevirens (Sticta) 117 lævigatum (Nephr.) 113 Janata (Parm.) 86 lepidiophora (Pelt.) 105 lepidota (Clad.) 40 Letharia 65 leucorhiza (Pelt.) 109 Lichenes imperfecti 118 limbata (Pelt.) 110 limbata (Sol.) 106 limbata (Sticta) 115 linita (Sticta) 118 lithotea (Physc.) 101 longissima (Usn) 57 lusitanicum (Nephr.) 112 lychnea (Xanth.) 97 macilenta (Ulad.) 24 macroceras (Clad.) 59 macrophylla (Clad.) 36 malacea (Pelt.) 110 membranacea (Pelt.) 109 Menegazzia 85 minuscula (Ram.) 70 multibrachiata (Clad.) 33 muricella (Ulad.) 33 museicola (Physe. obse.) 101 muscicola (Physe. pulv.) 104 nanum (Stereoc.) 45 neglecta (Ulad.) 41 Nephroma 111 nemoxyna (Ulad.) 43 nidulifera (Alect.) 65 nigricans (Alect.) 64 nigricans (Cetr.) 79 nitidula (Alect.) 63 nivalis (Uetr.) 76 Nostoc 48, 104, 110, 112 nuda (Cetr.) 75 obscura (Physc.) 100 obscurascens (Parm.) 85 obscurata (Parm.) 85 ochrochlora (Ulad.) 43 ochroleuca (Alect.) 61 odontella (Uetr.) 79 olivacea (Parm.) 88 omphalodes (Parm.) 92 orbicularis (Physc.) iOL Palmella 104, 111, 113 pannariiformis (Parm.) 83 panniformis (Parm.) 92 papillaria (Clad.) 23 papulosa (Parm.j 90 parietina (Xanth.) 97 parilis (Nephr.) 113 Parmelia 81 Parmeliaceae 72 Parmeliopsis 80, 93, 94 122 - pasehale (Stereoc.) 48 Peltidea 106 Peltigera 106 Peltigeraceae 104 perlata (Parm.) 92 pertusa (Parm.) 83 Physcia 98 Physciaceae 98 physodes (Parm.) 83 pileatum (Stereoc.) 46 Pilophorus 43 pinastri (Uetr.) 76 pinnata (Clad.) 28 pityrea (Physc.) 104 platyna (Uetr.) 78 Platysma 73 Pleurococcus 17, 19, 44, 49, | 72, 81 pleurota (Clad.) 26 plicata (Usn.) 59 Pocillum (Olad.) 41 pollinaria (Ram.) 68 polycarpa (Xanth.) 97 pulychonia (Ulad.) 33 polydactyla (Pelt.) 110 polymorpha (Ram.) 69 polyphylla (Gyr.) 53 polyrhiza (Gyr.) 54 populina (Ram.) 70 proboseidea (Gyr.) 53 prolifera (Ulad.) 43 prolixa (Alect) 63 prolixa (Parm.) 87 propagulifera (Pelt.) 110 Protococeus 45, 57, 60, 66, 67, 96, 98 pruinosa (Parm.) 91 prunastri (Evern.) 66 pubescens (Parm.) 86 pulmonaria (Sticta) 117 pulverulenta (Physc.) 108 pulvinata (Sphær.) 18 pungens (Ulad.) 31 pustulata (Umbil.) 50 Pyenothelia 23 pyxidata (Clad.) 41 Bernt Lynge. racemosaå (Clad.) 28 radiata (Ulad.) 43 Ramalina 67 rangiferina (Ulad.) 22 rangiformis (Ulad.) 31 rensdyrlav 22 resupinatum (Nephr.) 112 reticulata (Gyr.) 56 retiruga (Parm.) 91 robustus (Piloph.) 44 rufescens (Pelt.) 109 rugifera (Gyr.) 56 Saccata (Sol.) 105 sæpincola (Uetr.) 75 sarmentosa (Alect.) 61 saxatilis (Parm.) 91 saxicula (Physc.) 99 scabrosa (Pelt.) 108 scopulorum (Ram.) 71 scortea (Parm.) 94 serobiculata (Sticta) 116 scutata (Pelt.) 110 silvatica (Clad.) 22 silvatica (Sticta) 115 simplex (Clad.) 42 Siphula 119 Solorina 105 sorediata (Parm.) 88 sorediifera (Usn.) 58 spadicea (Cetr.) 79 speciosa (Physc.) 99 Sphaerophoraceae 17 Sphaerophorus 17 spodochroa (Gyr.) 55 spongiosa (Sol.) 106 spuria (Pelt.) 109 squamosa (UClad.) 33 squamosissima (Clad.) 33 stellaris (Physc.) 102 stellata (Clad.) 27 stemmatina (Clad.) 26 Stereocaulon 44 Sticta 114 Stictaceae 113 Po Stictarum (Uel.) 118 'Stigonema 46, 47 stygia (Parm.) 87 styracella (Ulad.) 24 subargentifera (Parm.) 81 subaurifera (Parm.) 89 subfarinacea (Ram.) 72 subsquamosa (Ulad.) 32 subulata (Clad.) 28 sulcata (Parm.) 91 taurica (Thamn.) 119 tenella (Physc.) 103 tenuis (Physc.) 104 Thamnolia 118 Tholurna 17 Thouarsii (Stieta) 115 thrausta (Alect.) 60 tiliacea (Parm.) 93 tinetoria (Ram.) 69 tomentosum (Nephr.) 112 tomentosum (Stereoc.) 48 tristis (Cetr.) 79 tubulosa (Parm.) 84 turgida (Vlad.) 33 ulophyllum (Cetr.) 74 ulorhiza (Pelt.) 109 ulothrix (Physc.) 101 Umbilicaria 50 uncialis (Clad.) 27 Usnea 57 Usneaceae 57 vellea (Gyr.) 55 venosa (Pelt.) 107 vermicularis (Thamn.) 118 verticillata (Clad.) 87 virella (Physc.) 101 virescens (Uetr.) 75 virgata (Clad.) 30 vittata (Parm.) 84 vulpina (Leth.) 65 ——————— Ä——————————————————— | Xanthoria 97 Forklaring til planeherne. EN pen ET 9. SE 13--14 15. po 3. AG. pe, 10—13 14. 15. 16—18. 19. 1. DES reg TER) 10. 1 2—3. 4. 5. 6. 7. 8. PET. Cladonia erispata —f. virgata. — crispata — f. prolifera. — alpicola. — fimbriata f. simpleæ. — fimbriaia f. cornuto-radiata. == degenerans. — — cariosa. PLATE Cladonia twgida. — — SqUAmMosa. — — Botrytes. — — gracilis var. dilatata. — Floerkeana. Thamnolia vermicularis. Usnea barbata; (ad var. sorediferam). Cetraria juniperina. Alectoria ochroleuca. P1. IIT. Gyrophora cirrosa (fotogr. i naturen). =— cylindrica. Cetraria nivalis. — — aculeata. Evernia furfuracea. PL EV: Nephroma arcticum. — expallidum. == resupinatum. Physcia — ciliaris. == stellaris. Peltigera horizontalis (undersiden). -— canina (undersiden). Parmelia centrifuga. == nor Gr Fe HEG er suleate FER — — encausta. Kul Kr — — tiliacea. % PLVEN Pellig gera horizontalis Gversiden. — — venosa (over- og under-siden). Sphaerophorus cor alloides. Gr: Ramalina cuspidata. | 0 — scopulorum. — — fraxinea. Br Siphula ceratites. Å Sticta amplissima. PL VIL: Å ie Stereocaulon denudatum. — tomentosum. Sticta pulmonavia. 24 — silvatica. Ne Umbilicaria pustulata. | BIAT. Bergens Museums Aarbok Nr. 9 1910. T— PT: Bergens Museums Aarbok Nr. 9 1910, Pl 11: Bergens Museums Aarbok Nr. 9 1910. SQ8 Bergens Museums Aarbok Nr. 9 1910, Le 7 P % fi $ å å G re PEN: Bergens Museums Aarbok No. 9 1910. NQ SN NN FR ne pr od, Ted AVIL Bergens Museums Aarbok Nr. 9 1910. Bergens Museums Aarbok Nr. 9 1910, PI, VII. 3dje hefte BERGBNS MISBENS ARDA AVHANDLINGER OG AARSBERETNENG *HGTGIT AV BERGENS MUSEUM VED JENS HOLMBOE MUSEETS DIREKTØR F ; é LAE Var 4 AT DØ EI di , PB HA RÅ Ai VANG på ut FJ HELE ro Å li FRA LAFAA R Kil | BERGEN A/S JOHN GRIEGS BOGTRYKKERL 1911 6. 7, 8. 10. 1: 12. 13. 14. 15. HAAKon - SCHETELIG: 16. Jens Horcmsor: Hammarby 1770. Utgit efter Martin Vahl's referat. (Med et facsimile) N. J. Föyn: Das Klima von Bergen. Linné's botaniske , Prælectiones privetissimæ" paa I. Theil. Niederschlåge. vr Emit Barca: Smaalenenes Macrolepidopterfauna ........orasavene re J. ReKstap: ee ved norske bræer i aaret 1908—09. (Med 2 figurer i teksten). AN Haakon SCHETELIG: 7 bronsealders oravrøiser i Hardanger. 7 figurer i teksten) Indhold av 2det hefte. HaaKon SCHETELIG : Gammelt kjøre- og ridetøi. Katalog over Bergens' Museums særutstilling ved Landsutstillingen i Bergen 1910. (Med 10 figurer i teksten og XIX plancher).......- A. W. BrøGGEr: Vestnorske hulefund fra ældre figurer i teksten)... * SE (Med (1 kartplanche).. Anhang: Registrierungen an på Asplenium Ruta muraria L. >-septentrionale (L.) (Med I tekst- (Med 18 ; Dy I 10 | ed å 1—22 å Å NY 1—30. 1—59 1—10 1—13 Bergens Museums Aarbok 1909. No. 10. % Beitråge zur Kenntnis der Lebensweise | einiger Pantopoden. (Mit 12 Figuren). Heinrich Prell, (Aus dem zoolog. Institut des Museums zu Bergen). Die Pantopoden (s. Pycnogoniden) sind einer jener kleinen distinkten Formenkreise, die, von den grossen Arthropodenklassen in vielen Beziehungen abweichend, eine merkwiirdige Mittelstellung zwischen denselben einnehmen. In der Regel sind solche isolierte Gruppen wegen des Interesses, das ihre systematische Stellung bietet, am eingehendsten untersucht und am besten bekannt; bei den Pycenogoniden indessen scheint das nur bis zu einem gewissen Grade der Fall zu sein. Wåhrend die Systematik innerhalb der Gruppe schon einigermassen klar gelegt ist, herrschen iiber ihre Stellung zwischen den anderen Klassen noch verscehiedene Ansichten. Auch die Deutung ihrer Anatomie weist noch manchen Widerspruch und manche ungelöste Frage auf; und die Entwicklung, embryonal wie postembryonal, ist nur von sehr wenigen Arten untersucht, trotzdem hier grosse Verschiedenheiten vorkommen. Am ungenii- gendsten sind wir unterrichtet ber die Biologie der Pantopoden. Zusammenhångende Untersuchungen dariiber sind nur von wenigen Autoren angestellt worden, von denen Corz und Loman an erster Stelle zu nennen sind; ausserdem finden sich noch in einigen der systematisch-anatomischen Werke verstreute kurze Notizen iiber' die Lebensweise der beschriebenen Arten. Fast alle diese Angaben beziehen sich auf jene håufigen, kleinen Kiistenformen, die sich in den dicehten Kolonien stockbildender Evertebraten (Coelenteraten wie Bryozoen) aufhalten und dort in dem Gewirr der Zweige umherklettern. Ueber die grossen, frci- lebenden Arten der Tiefsee, die wohl als die typischsten Gestalten der ganzen Klasse anzusehen sind, scheint dagegen in biologischer Hinsicht so gut wie nichts bekannt zu sein, und auch iber die Lebensweise von Pycnogonum, das trotz seines abweichenden Habitus meist als Paradigma för die Pantopoden angefihrt wird, besechrånken sich unsere Kenntnisse auf Vermutungen. 4 Heinrich Prell. [Nr. 1 Gelegentlich eines friheren Aufenthaltes am Museum in Bergen war ich von Herrn Professor APPELLÖF hingewiesen worden auf das grosse Interesse, das eine biologische Beobachtung der Pyeno- goniden bot, und gleichzeitig hatte ich gesehen, welch reiches Material fir diesbezigliche Untersuchungen in der nåchsten Umge- bung zu erlangen war. Als ich dann im vergangenen Sommer an Professor ÅPPELLÖF mit der Bitte herantrat, unter seiner Leitung iiber Pantopoden- biologie arbeiten zu diirfen, kam er meinem Wunsche mit der grössten Liebenswirdigkeit entgegen, und es ist mir eine angenehme Pflicht, inhm auch an dieser Stelle zu danken fiir das reiche Interesse, das er meiner Arbeit schenkte, und fiir die mannigfachen Anreg- ungen, durch welche er sie förderte. Gleichzeitig möchte ich auch Herrn Professor HerLLanD-HAansEn, auf dessen biologisecher Station die Untersuchungen angestellt wurden, fir die Ueberlassung des Arbeitsplatzes meinen herzlichsten Dank aussprechen. Wesentlich erleichtert wurde meine Untersuchung dadureh, dass mir ein Zæzrss'sches binokulares Aquarienmikroskop zur Verfigung stand. Nur hierdureh war die Möglichkeit geboten, so umfangreiehe Gefåsse zur Aufbewahrung der Tiere zu verwenden, wie sie nötig waren, um die zum Teil recht grossen Nymphonen unter auch nur einigermassen natiirliche Lebensbedingungen zu bringen, ohne dabei die Ubersicht zu verlieren. Die im Folgenden mitgeteilten Frgebnisse sind fast aussehliess- lich rein biologischer Natur; wenn darin anatomische Fragen soweit als irgend möglich ausgeschaltet wurden, so geschah es in der Hoffnung, dass mir spåter Gelegenheit zur Ausfillung US Liicken vegeben sein wird. L: Zur Biologie einiger Nymphon-Arten. Ueberall, wo im Sublitoral der Fjorde nur eine geringe Wasser- bewegung herrscht, gehören die langbeinigen Nymphonen zu den charakteristiscehsten Formen der Bodenfauna. In ganz enormer. Anzahl miissen sie dort ihr unstetes Wanderleben föhren, denn ein einziger Dredschzug fördert oft Dutzende von ihnen ans Tageslieht. Bei Bergen sind es Nymphon mixtum Krøyer und N. leptocheles G. O. Sars, die das grösste Kontingent der Individuen stellen; DV 1910] Beitråge zur Kenntnis der Lebeusweise einiger Pantopoden. daneben kommen noch eine Reihe anderer weniger håufiger Arten vor, von denen Nymphon strömit KrøYyEr und N. longitarse KRØYER erwåhnt sein sollen. Bemerkenswert ist es vielleicht, dass man (August, September) fast nur ausgewachseue Tiere erbeutet, wåhrend man die jingeren Stadien nur sehr selten zu Gesichte bekommt. Erwachsene Stiicke aller vier erwåhnten Spezies gelangten zur Beobachtung, doch baut sich das meiste auf den beiden erst- genannten Arten auf, die sich, abgesehen von ihrer Håufigkeit, auch als am zåhlebigsten erwiesen. Untergebracht wurden die Tiere in grossen, etwa finf Centimeter hohen Schalen mit flies- sendem Wasser. Sie hielten sich auf diese Weise ganz vorziiglich*) und waren dabei jederzeit der Untersuchung leicht zugånglich, ohne dass sie erst in andere Gefåsse itibertragen zu werden brauchten, oder auch nur, dass das Wasser erschiittert worden wåre; aus- sehliesslich fir die Schwimmversuche wurden grössere Aquarien verwendet. | Die einzige Ausstattung der Glåser bildeten möglichst reich mit Hydrozoen besetzte Fucuszweige, auf und zwischen denen die Pantopoden binnen kurzem ihr gemåchliches Wesen treiben. Bald sind sie beschåftigt damit, einen Polypenstock abzuweiden, bald stehen sie untåtig und wie erstarrt da, bald durcheilen sie schwim- mend oder schreitend mit grosser Hast ihren Behålter. Die Fortbewegungsweise der Nymphonen soll zunåchst betrachtet werden. Auf den ersten Blick findet man auch hier die drei von Cozz (1.) fir Pallene festgestellten Formen wieder: Schwimmen, Scehreiten und eine Kombination von beiden, die wohl am besten als ,Halbschwimmen* bezeichnet wird. Bei genauerer Betrachtung aber ergiebt sich, dass die Verhåltnisse fir Nymphon etwas ver- wickelter liegen, als fir Pallene. Ehe jedoch auf die eigentliche Lokomotion eingegangen wird, die in Anpassung an verschiedene biologisehe Verhåltnisse ziemlich eingreifende Unterschiede aufweist, mögen einige Bemerkungen iiber die Mechanik der Beinbewegung vorausgeschickt werden. Schwim- men, Halbschwimmen und Schreiten sind in dieser Hinsicht nur als Erscheinungsformen derselben Tåtigkeit anzusehen; ihr hauptsåeh- 1) Anfangs starben die Nymphonen sehr rasch; es lag dies daran, dass die Tiere, wenn sie einmal mit dem Finger angefasst werden, wohl durch die Tem- peratur so schwer geschådigt werden, dass sie krånkeln und binnen wenigen Tagen eingehen; spåter, als ich ein derartiges Beriihren vermied, blieben sie wochenlang am Leben. 6 Heinrich Prell. [Nr. 11 | licher Unterschied liegt in der Stårke und Gesehwindigkeit der Muskelkontraktionen. Aus diesem Grunde dient zweckmissig das Schwimmen als Grundlage der Beobachtung, weil es die intensivste Bewegungsweise darstellt; und zwar gilt die Betrachtung zunåehst der Aktion des einzelnen Beines för sich. | Da die Bewegungen ziemlich rasch erfolgen, ist es nicht leieht, die Folge der einzelnen Phasen sicherzustellen. Ausserdem ist die individuelle Verschiedenheit in dieser Beziehung ganz betråchtlich und auch der physiologishe Zustand jedes Tieres hat grossen Ein- fluss auf die Intensitåt des Ruderschlages. Wenn ich trotzdem die Schwimmbewegung bildlieh dargestellt habe, so geschah dies nicht, um ein festes Schema daftir anzugeben, sondern um an der Hand eines konkreten Falles den allgemeinen Charakter der Bewegung zu schildern. Auf der Abbildung (Fig. 1) habe ich den Schlag eines Beines willkiirlich in zwölf Phasen zerlegt. Die Gleder sind dabei als einfache Linien gezeichnet, da eine vollståndige Ausfibrung nur der Klarheit Abbruch tun wiirde; die punktierte Basis deutet die Ebene an, in der der Körper des schwimmenden Tieres liegt. Der Kiirze halber bezeichne ich im Texte die Glieder mit 1, 2, 3... vom Körper anfangend und wende fir dic Gelenke die Schreib- weise 1/2, 2/3 etc. an. Als Ausgangspunkt fir die Betrachtung ist die Phase (åa) ve- wåhlt, bei der die Winkel 4/5 und 5/6 ihr Minimum haben und die Glieder 6—9 eine Gerade bilden; mit anderen Worten, der Augen- bliek, wo das Tier eben im Begriffe ist, zu einem Schlage auszu- holen. Von hier aus beugt sich einerseits die Winkelgruppe 2/3, 83/14 (b—d) immer stårker, wåhrend die Gelenke 5/6 (b—f) und 4/5 (b—d) sich strecken. Bei e hat das Gelenk 4/5 das Minimum der Beugung erreiceht, welches es wåhrend der folgenden Phasen (f—h) bei- behålt. - Gleichzeitig wird dié Beugung von 2/3, 3/4 etwas verringert und das Gelenk 5/6 durchgedriekt (f). dJetzt beginnt der eigent- liche Sehlag (g—h), der anscheinend nur von der Streckmuskulatur - in den kråftigen Gliedern 1 bis 4 ausgefihrt wird. Von nun an werden alle Gelenke wieder gekriimmt (i —m) und so das Bein in die An- fangslage emporgezogen. Die Winkel zwischen Körper und dem ersten Glied, sowle zwischen diesem und dem zweiten, veråndern sich nur so gering, dass eine genaue Verfolgung schwer möglich ist; jedenfalls liegt das Minimum der Beugung ungefåhr in der Mitte des Schlages (bei g). Die Glieder 7—9 beteiligen sich aktiv 1910] Beitråge zur Kenntniss der Lebensweise einiger Pantopoden. Fig. 1. Schema der Phasenfolge bei einem Ruderschlage von Nymphon. Heinrich Prell. — [Nr. 11 G SLY "woydu£N uoa Snuyy£YaOrurmyns SOP BUOYDS iberhaupt nicht am Schwimmen und werden bloss vom Wasser- druck je nach der Phase nach oben oder nach unten gedrångt. Was den Rhythmus der Beinbewegung anlanet, So ist er meist weniger klar zu er- kennen. Konstant ist allein, dass die gleichen Phasen von hinten nach vorn fortschreiten. Beim Schwimmen pflegt dies so rasch zu geschehen, das die Extremitåten I V und I derselben Seite in gleicher Phase stehen; die beiden Körperhålften diffe- rieren dabei in ihrer Tåtigkeit so miteinander, dass auf der Gegenseite die Extremitåt II oder IIT sich ebenfalls in der- selben Lage befindet. Darauf basierend kann man sich leicht alle vorkommenden Kombina- tionen zusammenstellen und er- hålt dabei das auf der Ab- bildung (Fig. 2) dargestellte Schema (oder dessen Spiegel- bild), in dem die verstårkte Linie ein schlagendes, die feine ein ausholendes Bein bedeutet. Eine gewisse Zweckmåssig- keit låsst sich in diesem Rhyth- mus nicht verkennen. Denn dadurch, dass meist drei Beine in Phasenkongruenz sind urd dass zwichen ihnen ungefåhr gleiche Winkel liegen, wird er- reicht, dass der Körper an- nåhernd seine anfångliche Nei- gung wåhrend des Schlages — beibehålt. Kleine Schwankungen 1910] Beitråge zur Kenntnis der Lebensweise einiger Pantopoden. 9 kommen dabei selbstverstindlich vor; sie werden ausgeglichen durch die Haltung der Ovigeri, die namentlich bei den mit Eiballen be- ladenen Månnchen vorziiglieh zur Verlagerung des Schwerpunktes und zur Ausbalancierung geeignet sind. Dass diese Konstanz des Neigungswinkels von grösster Be- deutung fir das Tier ist, geht aus der Richtung des Schwimmens hervor. Es ist nåmlieh die Wirkung des Ruderschlages fast aus- sehliesslich ein Heben des Tieres dorsalwårts. Zur horizontalen Fortbewegung muss der Nymphon seinen Riicken schråg stellen, sodass die vertikale Komponente seiner Geschwindigkeit die Gravi- tation aufhebt und die horizontale ihn vorwårts treibt. Könnte nun die Neigungsebene nicht eingehalten werden, so wåre es dem Tiere unmöglich, eine bestimmte Richtung zu wahren; das ,ziel- bewusste* Schwimmen wåre also umgewandelt in ein mehr oder weniger hilfloses Treiben. Fehlt, wie in einigen der untersuchten Fålle, ein Bein, oder ist ein solehes nicht bis zur normalen Långe regeneriert, so erfolgt eine Lageverschiebung der anderen Beine nach der Liicke zu, so- dass wiederum die erwåhnte Winkelgleichheit annåhernd erreicht wird. Vollståndig ist dies kaum möglich, und so ist es nicht zu verwundern, dass beschådigte Tiere weit weniger ,zielsicher* schwim- men können, trotzdem man ihnen beim Schreiten den Verlust kaum anmerkt. Der ausserordentlich stark positive Phototropismus der Nym- phonen, der dieselben stets in fast gerader Richtung dem Lichte zustreben låsst, ermöglicht es, die Geschwindigkeit des horizontalen Schwimmen zu bestimmen. Sie schwankt bei Nymphon miztum zwischen 1 em und etwas mehr als 1.5 cm pro Sekunde; dass die- selbe etwa dreimal so gross ist, als der von Conr fir Pallene fest- sestellte Wert, erklårt sich wenigstens zum Teil durch die geringere Grösse der amerikanisehen Art. (Genauere Versuche iiber die Ab- hångigkeit der Geschwindigkeit von der Intensitåt der Belichtung wurden noch nicht gemacht, doch scheint eine solehe vorzuliegen. Bis zu einer eigentlichen pelagischen Lebensweise scheint sich das Schwimmen nicht zu steigern, und die Fålle, in denen Nympho- nen im Plankton sefunden wurden,*) sind entweder als Ausnahmen zu betrachten, oder sie finden ihre Erklårung darin, dass das Netz nahe iiber dem Boden gestreift hat. 1) AppeLLÖr fand einen Nymphon (gracile Leacu?) in Plankton von der belgischen Kiiste. 10 Heinrich Prell. [Nr. 11 Stellt man mit den versehiedenen Nymphon-Arten nebeneinan- der Versuche iiber ihre Schwimmfåhigkeit an, so zeigt sich, dass diese keineswegs gleich ist. Wirft man die Månnchen von Nymphon mixtum oder N. longi- tarse in ein grosser Wassergefåss, so beginnen sie sofort lebhaft zu schwimmen, und es dauert oft sehr lange, bis sie sich beruhigen; Nymphon leptocheles erweist sich als nicht so usdas ist aber immerhin noeh ein guter Schwimmer. Die Weibechen derselben Arten sind viel weniger beweglieh; haben sie kurz vorher ihre Eier abgelegt, so mögen sie wohl eine Strecke schwimmen, aber dann geschieht es nur so lange, bis sie sich irgendwo —=festklammern können; viele und zwar beson- ders diejenigen, deren Ovarien mit reifen Eiern vollgepfropft sind, schlagen ihre Beine iiber dem Riicken zusammen (Fig. 3 A), sodass sile aussehen wie ein Quirl,') und sinken rasch zu Boden. Sowie dann ihr Kör- per die Unterlage berihrt, sehlagen alle Beine auseinander, und das Tier sehreitet langsam davon. Sinkt es mit dem Riieken Pig. 3. Schema der Ruhestellungen von zuunterst herab, so werden oft Nymphon. A mit dem Riicken nach oben, die Beine iiber der Bauchseite B und C mit dem Ricken nach unten. zusammengelegt, und zwar sehwankt die Lage dann in der Regel zwischen den beiden abgebildeten Schemata (Fig. 3 Bu. 0). Abweichend davon scheint sich Nymphon stroemui zu verhalten, von dem mir leider nur ein Pårchen zur Verfigung stand. Denn wåhrend die anderen Arten sich alle långere Zeit freisehwebend halten können, sinkt diese trotz ihrer langen Beine und trotz — eifriger Bewegung rasech zu Boden. Bei genauerer Untersuchung zeigt sich bald der Grund davon. Der Erfole des Schwimmens beruht in der Hauptsache auf dem Reibungswiderstande, den die langen Glieder 5 und 6 beim Ab- wårtsschlagen im Wasser finden. 1 Loman beschreibt dasselbe von Phoxichilidium. 1910] —Beitråge zur Kenntnis der Lebensweise einiger Pantopoden. 11 Diese Glieder sind nun nicht, wie die proximalen, mehr oder weniger kahl, sondern sie tragen zahlreiche Borsten, die sich in finf Långsreihen gruppieren. Bei Nymphon stroemit sind diese Borsten alle von etwa derselben Grösse und zwar sehr kurz. Bei den anderen Arten dagegen sind diejenigen der beiden seitlichen Reihen zum Teil stark verlångert (Fig. 4) und dienen als Schwimm- haare. | Sie stehen unter einem Winkel von etwa 60" distalwårts ab; bei der wegstossenden Abwårtsbewegung des Beines werden sie vespreizt und vermehren da- durch die Tragflåche ausser- ordentlich, wåhrend sie bei dem riiekziehenden Heben und Ausholen sich anlegen und nur in geringen Masse hemmend wirken. Die Schwimmfåhigkeit entspricht vollkommen der Långe dieser Haare; dic erössten Borsten der ver- sehiedenen Weibchen sind knapp so lang wie das ent- sprechende Beinglied -dieck ist, die der Månnehen da- gegen erreichen das doppelte und bei Nymphon mizxtum, F dem besten Schwimmer, so- | gar das zweieinhalbfache der Fig. 4. Schwimmhaare auf einem Stiick Beinstårke. eines Beines von Nymphon mixtum. Auf die Zweckmåssig- keit dieser besseren Ausstattung de Månnchen soll nicht nåher ein- gegangen werden. Erwåhnt sei nur, dass, abgesehen von dem da- dureh gebotenen Schutze fir die Eier, sie es den Månnchen auch ermöglicht, eine grössere Anzahl von Weibehen aufzusuchen, um von ihnen die Eiballen zu tibernehmen.*) so 5 5) —=>5 > —= 9 %5£>=% == 1) Es trifft auch fir Nymphon zu, dass bei jeder Eitibertragung nur je ein Eiballen gebildet wird. VWeil aber nur ein Teil der Eier gleichzeitig reif wird, ist es nötig, dass demselben Weibchen mehrmals Gelegenheit zur Abgale derselben s-boten wird. Daraus, dass Månnchen und Weibchen ungefåhr gleich zahblreich sind, und dass die Ménnchen meist je vier Påckchen tragen, sehliesse 192 Heinrich Prell. | [Nr. 11 Die Schreitbewegung weicht, wie gesagt, in ihrer Mechanik nur wenig von der des Schwimmens ab und unterscheidet sich von ihr in der Hauptsache dureh ihre Langsamkeit. Der Körper sehwebt beim Gehen ziemlich hoch itiber dem Boden; bei den einzelnen Schritten pflegt er etwas emporzuwippen. Die Gelenke der Beine erleiden alle eine durchsehnittlich geringere Beugung als beim freien Sechwimmen; die Glieder 7 und 8 sind stets nach oben geknickt, die Klaue sieht nach unten. Die Beinbewegung erfolgt arrhyth- miseh, nur das Fortschreiten der gleichen Phasen von hinten nach vorn låsst sich meist erkennen. Das Festhaken geschieht in der Weise, dass die Krallenspitze nach irgend einem festen Gregenstand tastet; trifft sie auf einen solehen, so wird das Bein etwas nachgeschoben, bis die starren 3orsten an der Unterseite von Glied 7 und 8, sowie besonders an den Gelenken, ebenfalls die Unterlage beriihren; eine geringe Kon- traktion der Krallenbeuger geniigt dann, um das Bein festzuklammern. Die Reihenfolge der Bewegung kann man leicht verfolgen, wenn man die Tiere auf Glas kriechen låsst; durch das Aufsehlagen der Klaue wird reflektoriseh das Nachschieben ausgelåst, und da die Stacheln keinen Halt finden, rutseht das ganze Bein ab. Die Schreitbeine dienen in versehiedener Weise ihrem Zweck; gemåss der doppelten Befestigung der Fussspitze wirken die beiden vorderen Beinpaare ziehend, die hinteren sehiebend. Die Bewegungs- richtung hångt ganz vom Belieben des Tieres ab und kann allseitig erfolgen, die Regel ist jedoch die Bewegung direkt nach vorn. Will ein kletterndes Tier abschwimmen, so löst es alle Beine dureh Strecken der Klauen, stösst sich heftig ab und beginnt die rasehen Ruderbewegungen. Die noch zwischen die Algen hin- einragenden Beine werden dabei leicht herausgezogen ohne sich wieder festzuhaken. Das von Corr beschriebene Halbschwimmen kommt zustande wenn ein schwimmendes Tier sich nicht hoch genug vom Boden erhoben hat und infolgedessen beim Rudern von Zeit zu Zeit auf die Unterlage trifft. Da es dort festeren Widerstand findet, als im Wasser, ist es auch klar, dass diese Bewegungsform rascher fördert als das freie Schwimmen. ich, dass die Eireifung bei Nymphon in vier ,Serien* erfolgt. — Im Gegensatz dazu scheinen bei Pycnogonum alle Eier gleichzeitig reif zu werden, da hier die Månnchen nur mit je einem Ballen versehen werden. E Lv 1910] Beitråge zur Kenntnis der Lebensweise einiger Pantopoden. 1: An biologiseher Bedeutung entspricht ihm ungefåhr das Klet- tern, das bei den grossen Stillwasserpantopoden eigentlich nichts ist, als ein ,Schreiten auf besonders unebenen Terrain*. Da die Hydro- zoen der Tiefe, die als Nahrungsquellen in Frage kommen, mehr kleine und verstreute Kolonien bilden, brauchten die Pycenogoniden hier besondere Kletterfåhigkeiten nicht erst erwerben. Anders ist es allerdings bei den kurzbeinigen Kiistenformen, die in den von Brandung und Gezeitenströmung bewegten grossen Tubularidenstöeken leben; diese besitzen alle speciell zum Klettern eingerichtete Schreit- oder besser Greifbeine deren zackiges vor- letztes Glied, mit der Klaue zusammen eine primitive Schere bildet.) Sehr merkwiirdig sind die zierlichen verzweigten Stacheln, welche den vier distalen Gliedern der Eitråger an der Innenseite aufsitzen (Fig. 5, A). Donrn, der sie als ,eichenblattförmige Anhånge* bezeichnet, betrachtet sie als Hilfsorgane zum Tragen der Eier. Dies trifft bei Nymphon jedoeh nicht zu, vielmehr werden hier die Eie- ballen am vierten Gliede der Ovigeri, welehes beim Månnchen ver- diekt und mit Zacken versehen ist, vetragen. Dagegen legt die auffållig birstenåhnliehe Gestalt der mit diesen Stacheln besetzten Glieder, sowie eine gewisse Analogie mit dem Bau der zu Putz- beinen modifizierten letzten Thoracalbeine mancher decapoder Cru- staceen (Galatheiden) die Vermutung nahe, dass es sich auch hier um einen Reinigungsapparat handelt. Diese Annahme liess sich durch die Beobachtung auch beståtigen. Klettert eine Acarine oder sonst ein kleines Tier an dem Beine 1) Bei dieser Gelegenheit sei auch eines Experimentes von Loman gedacht. Als er verschieden viele Individuen von Phoxichilidium femoratum RaATaKE in ein nur mit Wasser gefiilltes Glasgefåss setzte, beobachtete er, dass binnen kurzem alle Tiere zi einem Knåuel vereint waren. Er schloss daraus, dass die Phoxicbilidien nicht im Stande seien, eine Greifklaue wieder zu öffnen, nachdem sile etwas gepackt habe, bevor nicht die iibrigen Fisse gleichfalls Halt gefunden håtten; diese Erscheinung aber sei eine wichtige Anpassung an das Leben in der stets unruhigen Litoralzone, damit die Tiere einen einmal bestiegenen Polypen- stock einfach nicht verlassen könnten. — Nun kann man aber leicht beubachten, dass einerseits auch Nymphonen in der gleichen Weise nicht von einander los- kommen können, obwohl sie keine eigentlichen Greifzangen besitzen, andrerzeits zwei in einem grösseren Gefåsse zusammengesperrte Phoxichilidien sich sehr wohl trennen können, auch wenn ihnen keine Halme etc. als Hilfsmittel gegeben werden, Vielleicht låsst sich also der Vorgang einfacher erklåren, indem man sagt, die Tjere suchen auseinander zu kommen und wiirden es auch können, wenn sie nicht fast stets, namentlich wenn sie in grösserer Anzahl sind, beim Tasten nach einer Stiltze von neuem sich an den Beinen ihrer Genossen anklammerten. Ne ak | Heinrich Prell. eines Nymphon empor, so bleibt es in der Regel so lange unbeaehtet, als es sich auf den mit Schwimmhaaren besetzten, oder den distal davon gelegenen Gliedern befindet. Kommt es aber dem Körper noch nåher, so wird der Eitråger der betreffenden Seite nach dem Bein ausgestreckt, die finf letzten Glieder desselben legen sich wie eine Ringbiirste darum (Fig. 5, B) und die ganze Extremitåt wird hin- durehgezogen; die gleiche Reaktion kann man ibrigens erzielen, wenn man eine der verstreuten Borsten auf den proximalen Beingliedern LNR TØR, I ry RS Mie == DR Så LE Fig. 5. Å Endelieder des Eitrågers von Nymphon leptocheles (Vergr. 90). B Die Ringbiirste in Tåtigkeit. mit der Nadel beriihrt. Dieser Vorgang wiederholt sich so lange, bis das letzte Objekt abgebiirstet ist. Hat es sich dabei an dem Putzbein festgesetzt, oder kommt es von der anscheinend gefuhl- losen Aussenseite der Biirste auf die Innenseite oder die Stielglieder derselben, so fegen die Qvigeri sich wechselseitig rein. Ein in Ruhe befindlieher Nymphon pflegt sich unermiidiieh zu putzen; der gesamte Körper ist dabei der Tåtigkeit der Birste zugånglich, obschon der Rumpf in dieser Beziehung am wenigsten begiinstigt ist. Ea 1910] Beitråge zur Kenntnis der Lebensweise einiger Pantopoden. 15 Die gleiche Einrichtung seheint sich bei allen den Pycenogoniden- gattungen zu finden, wo beide Geschlechter Eitråger besitzen. Dass die Funktion auch die gleiche ist, zeigt ein in der Bergener Sammlung befindliches Exemplar von Colossendeis angusta G. 0. Sars, welches gerade beim Såubern eines Beines fixiert ist. | Die Form der Stacheln bei ein und demselben Individuum ist ziemlich variabel und schwankt zwisehen der eines tiefgezågten Blattes und einer fast ganzrandigen Lancette (Fig. 6). Ihre komplizierte . . Gestalt mag dazu geeignet sein, die einzelnen Schwimmhaare fir sich zu fassen und von anhaftendem Schmutz zu befreien. Die Bedeutung der Putzbeine wiirdigt man erst richtig, menn man Tiere beobachtet, die durch irgend ein Missgeschick ihre Birsten verloren haben, oder Ø I Fig. 6. Einzelne Putzstacheln von Nymphon leptocheles. (Nat. Grösse von 0.07—0.09 mm.). die durch körperliche Schwåche an einer ausgiebigen Verwendung derselben verhindert werden. Binnen kurzer Zeit sind diese der- artig von allen möglichen festsitzenden und umherschweifenden Lebe- wesen besetzt, dass sie einen grossen Teil ihrer Bewegungsfåhigkeit verlieren und meist bald eingehen. Auch auf gesunden Tieren findet man manchmal die festsitzenden Gehåuse von Serpuliden, Bryozoen und Thalamophoren, dagegen sah ich sie nie, wie die kranken, von Infusorien und Bakterien bevölkert. Dass den jiingeren Stadien das Putzorgan ohne Schådigung fir das Tier fehlt, mag dadurch erklårbar sein, dass dann sich die Tiere ja von Zeit zu Zeit håuten und dabei ihre Synoeken ebenfalls ab- streifen. 16 Heinrich Prell. [Nr. 11 Ein sehr anregendes Schauspiel gewåhrt die Nahrun Jo nahme von Nymphon. Sceheinbar ganz interesselos steht das Tier iiber einem dichten Gewirr von Campanularien, nur die Palpen tasten vorsichtig den Bezirk um die Proboscis ab. Bertihren sie dabei irgend einen festen Gegen- stand, so weichen sie aus. Treffen sie aber auf einen Hydroidtentakel, so wird der Körper des Pycnogoniden heftig nach der betreffenden Richtung herumgeworfen, wåhrend die Scheeren der beiden Cheliferen sich reflektoriseh öffnen und das Köpfehen zu fassen suchen. Haben Fig. 7. Nymphon leptocheles beim Aussaugen einer Campanularia. sie irgendwo den Hydrocaulus gepackt, so hangeln sie gleichsam daran entlang, bis sie die Basis der Theca erreicht haben. Dabei findet keine Differenz im Gebrauch der Chelae und auch keinerlei. regelmåssige Abwechslung zwischen beiden statt. Die Hydrothek wird sodann vor den Schnabel gehalten, und das Saugen beginnt. Deutlich sieht man das pumpene Vorwårts- und Rickwårtsgleiten des Reusenapparates; langsam verschwinden die Tentakel in den Mundöffnung, und binnen kurzem ist von dem Polypen nur noch ein dinner Streifen sichtbar, der nach dem Stiele fihrt (Fig. 7). Die 1910] Beitråge zur Kenntnis der Lebensweise einiger Pantopoden. | L7 Seheren quetschen immerfort den Hydrocaulus, wie, um recht viel von seinem Inhalt herauszupressen. Dabei wird die Theca bald eng ange- driiekt, bald soweit weggestemmt, dass versehluckte Teile des Polypen wieder aus dem Schnabel hervorgezogen werden. FE ndlich reisst der letzte Zellstrang ab, und die leere Hydrothek wird fahren gelassen. Der ganze Vorgang dauert etwa zehn Minuten; ist ein Polyp versehluekt, so folet eine kurze Ruhepause, wåhrend deren das Tier mit den Scheren mechanisch vor der Proboscis sehnappt; dann beginnt das Spiel von neuem. Die aufgenommen Teile håufen sich zunåchst in Gestalt einer Kugel in der Proboscis au, wo der ruhelos arbeitende Reusen- apparat die Fetzen allmåhlich zerreibt. In kurzen Abstånden treten sie dann als formlose Plasmaklumpen in den OQOesophagus ein und werden in das eigentliche Darmsystem iibergefihrt. Die Bewegung innerhalb des Intestinaltraktes erfolgt ganz regellos, doch wird friseh aufrenommene Nahrung aus naheliegenden Griinden meist zuerst in die Divertikel der vorderen Extremitåten gepresst. Eine centrifugal arbeitende Peristaltik treibt sie bis in die åussersten Beinspitzen, um dann, centripetal werdend, sie wieder zum Rumpfdarm zuriiekzubringen. Die Verdauung scheint fast aus- sehliesslich in den Darmåsten stattzufinden. Die Dauer des Aufent- haltes in den einzelnen Divertikeln ist verschieden und unregel- måssig; an zufållig kenntlichen Kiigelchen kann man oft sehen, wie sie lange in einem derselben hin und her gestossen werden und dann wieder mit grosser Geschwindigkeit einen anderen passieren. Die fertig verdauten Nahrungskliimpehen, die nach und nach Kugelgestalt angenommen haben, sammeln sich allmåhlieh im FEnd- darm an. Die mit Kotballen erfillte Darmfliissigkeit tritt in das Abdomen ein; dann erfolgt ein måssig fester Verschluss sodass bei der darauf folgenden Kontraktion der Ringmuskulatur die Flis- - sigkeit wieder in den Darm entweichen kann, wåhrend die festen Teile zuriiekbleiben. Nach mehrfacher Wiederholung desselben Vor- ganges ist der Enddarm vollgepfropft; der Versehluss gegen den Rumpfdarm bleibt zu, wåhrend nach einigen einleitenden Muskel- zuckungen sich der Anus plötzlich öffnet und die Kotkigelehen zu einer Såule vereinigt heraustreten låsst. Bleibt dann irgend ein Partikel der Fåces am Körper haften, so treten wieder die Eitråger in Tåtigkeit und såubern das Abdomen. Als Nahrung kommen, soweit ich es durch Versuche feststellen konnte, fast nur thecaphore Hydroiden in Betracht; aus der Tiefe 29 18 Heinrich Prell. [Nr. 11 wurde mit den Nymphonen hauptsåchlich Lafoeéa gedredgt, im Aquarium filtterte ich fast aussehliesslich mit Campanularia. Athe- cata wurden im Aquarium nur bei grösstem Hunger angegriffen, und es dauerte oft stunden lang, bis ein einziges Köpfehen von Clava bewåltigt werden konnte. Bei der Beobachtung im durchfallenden Licht kann man den Blutkreislauf ziemlich leicht sehen.') Im wesentlichen decken sich dabei die Verhåltnisse fir Nymphon mit den von Dorrn und Loman an anderen Arten beschriebenen. Die Zahl der Herzkontraktionen betrågt durchsehnittlich 1—2 pro Sekunde, und zwar kann man gut verfolgen, wie sie raseh vom caudalen zum apicalen Teile sich fortpflanzen. Bei stårkerer Ver- erösserung sileht man deutlich die Blutkörperchen wåhrend der Diastole durch die beiden Paare seitlicher Öffnungen einströmen und bei der Systole nach Schliessung der Klappen vorwårts schiessen. In Schnabel und Extremitåten kann man das Blut ebenfalls in der von Donrn beschriebenen Weise zirkulieren sehen, wenngleich es in letzteren infolge der Bewegungen des Darmes in etwas unregel- måssigerer Weise låuft; immerhin låsst sich die Stromrichtung stets bis in die Spitzen der Schreitbeine verfolgen. Ausser der durch die systolisehe Tåtigkeit des Herzens be- dingten kommt noch eine weitere Art von Blutbewegung vor. In gewissen unregelmåssigen Abstånden hört nåmlich vortibergehend jegliche Herztåtigkeit auf, wåhrend das Herz in Systole stehen bleibt. Die Unterbrechungen können ca. 5 Minuten dauern; die Tåtigkeit scheint sich in der Regel beim gånzlich unbehelligten Tier iber nicht mehr als je zwei Minuten zu erstrecken, und zwar ist sie im Anfang dieser Perioden sehr rasch, um gegen das Ende zu allmåblieh abzuflauen. In den Pausen wird das Blut durch die Peristaltik des Darmes lebhaft hin und her bewegt, und es macht fast den Eindruck, als ob dies die wichtigste Bewegungsform des Blutes sei, wåhrend das Herz nur von Zeit zu Zeit dafir sorgt, dass das Blut zwischen den einzelnen Körperteilen wechselt. Ob die Pausen irgendwie mit der Atmung in Zusammenhang stehen, 1 Da die Tiere, wie gesagt, ausserordentlich empfindlich gegen schlechtes Wasser sind, wurden sie meist in einer grösseren flachen Schale beobachtet. Um sie fir genauere Untersuchungen ruhig zu halten, erwies es sich als prak- tisch, eine diinne Glasplatte, direkt auf die Tiere zu legen; bei dieser Anordnung kann man Nymphon stundenlang ohne Schaden unter dem Mikroskop beobachten, besonders, wenn man durch steten Zu- und Abfluss das Wasser recht frisch erhålt. 1910] Beitråge zur Kenntnis der Lebentweise einiger Pantopoden. 19 liess sich nicht nachweisen, da Versuche iber den Gasaustausch zu keinen Resultate gefihrt werden konnten; wahrscheinlicher ist, dass die Resorption der Nahrungsstoffe aus den Darmdivertikeln eine Rolle dabei spielt. Ueber die Fortpflanzungsweise konnten leider keine Beobach- tungen gemacht werden. Sie wiirden sicher sehr viel Interessantes bieten, denn aus der Verschiedenheit der Eier, die bei Nymphon miztum sehr zahlreich und klein, bei Nymphon leptocheles dagegen grösser und von weit geringerer Anzahl sind, låsst sich auch auf Unterschiede in der Entwicklung, selbst bei so nahen Verwandten, sehliessen. Ausserdem ist es bekannt, dass die Månnchen die jungen Tiere einige Zeit mit sich tragen, also eine Art von Brutpflege ausiiben; .genauere Beobachtungen scheinen dariiber jedoch noch nieht angestellt zu sein. Bemerkenswert ist vielleicht, dass man manchmal Månnchen der einen Art mit Fipåckehen auch von der anderen Spezies findet. Nach der Hoexr'schen Annahme der åus- seren Befruchtung wåhrend der Eitibertragung miissten diese Eier Bastarde ergeben, resp. unbefruchtet bleiben; auf die Berechtigung der Horx'sehen Ansicht wird bei Pycnogonum eingegangen werden. il Zur Biologie von Pyenogonum littorale Strøm. Pyenogomum hittorale soll tiberall an der norwegischen Kiiste sebr håufig sein; in der Umgebung von Bergen traf ich es aber nur an einer Stelle im åusseren Skjærgaard, nicht weit von Solsvik. Ein kurzer Verwerfungsgraben war beiderseits durch Felsblöcke abgesehlossen, an denen sich die Brandung brach; innen im ruhigen Wasser waren die Felsen dicht mit Aktinien bevölkert. In diesem Milieu fand ich bei Ebbe eine grosse Menge von Pycnogonum, besonders an der Unterseite der Steine, die unmittelbar auf dem feuchten Sande lagen. Såmtliche Altersstufen von der sechsbeinigen Jugendform, die eben die spåtere Gestalt erkennen låsst, bis zu dem völlig erwachsenen Tiere, waren vorhanden. Meist sassen sie einzeln mit fest angezogenen Beinen an die Steine geklammert, håufig waren sie auch in grösserer Anzahl um die infolge des Wassermangels hilflosen Aktinien versammelt und sogen an ihnen. Im Aquarium, das mit Steinen und Aktinien besetzt war, hielten sie sich ganz vorziiglich. Abgestandenes Wasser scheint auf ihre 20 | Heinrich Prell. [Nr. 11 Lebensfåhigkeit gar keinen Einfluss zu haben, nur ihre an sich schon geringe Beweglichkeit nimmt darin stark ab. — Merkwiirdig im Vergleich mit den anderen Pantopoden ist ihr ausgesprochen negativer Phototropismus; stets suchen sie in einer Glasschale unter die Steine zu gelangen und sammeln sich an den vor dem Licht am besten geschiitzten Stellen. Dreht man den Stein um, oder åndert die Beleuchtung irgendwie, so entwirrt sich der Knåuel allmåblich, und binnen kurzem sind alle Tiere wieder verschwunden. Die biologisehe Bedeutung dieser Figenttimlichkeit liegt auf der Hand. Da die Tiere in einer Zone leben, die bald von der Flut åberspilt ist, bald ungeschitzt den Sonnenstrahlen preisgegeben wird, ist fir sie'*ein Hinstreben zum Hellen fast eleich- bedeutend mit der Gefahr des Vertrocknens. För die Beobachtung ist das lichtscheue Wesen ein grosses Hindernis, da man die Tiere fast nie unbeeinflusst zu Gesichte bekommt. | % Die Lokomotion von Pycnogonum låsst sich in wenigen Worten abtun. Schbreiten ist die einzige Form, in der sich die schwerfålligen Tjere fortbewegen. Ohne jeglichen Rhytmus machen die vorderen Extremitåten ihre måhenden Bewegungen, tastend fåhrt das aus- vestreckte Bein durchs Wasser, um sich zu krimmen und das Tier vorwårts zu zlehen, sowie die Klaue einen Widerhalt findet. Fast untåtig schleift das letzte Beinpaar nach, nur manchmal ein wenig sehiebend. Auf glatter Unterlage beriihren nur die Spitzen der Klauen den Boden. Beim Kriechen auf Steinen scheint dagegen das ganze Tier fest angepresst zu sein; dass dann bei der Befestigung der Klauen die spåter zu erwåhnenden Putzborsten mit eine Rolle spielen, wåre nicht unmöglieh. ee Fållt ein Pycnogomum frei durchs Wasser, so pflegt es die Glieder. seiner Beine beim Auftretfen auf den Boden fest gegen- einander zu klappen und die Fisse dorsal sehråg nach vorn zusam- menzulegen. Es entspricht dies der Quirlstellung der Nymphonen; nur låsst sich bei der so abweichenden Gestalt der Extremitåten die Homologie der Stellung nicht ohne weiteres erkennen; auch hier erfolgt bei einer Bertihrung sofortiges Ausstrecken der Beine. Kommt das Pycnogomum auf den Ricken 7u liegen, so erhebt es sich auf dem dorsal gerichteten ersten und vierten Beinpaar, wåhrend die Mittelbeine ventral in die Höhe gestreckt werden. Sodann nåhert es die Spitzen der Stitzbeine (also I und IV) gegeneinander, bis der Körper das Uebergewicht bekommt, umkippt und auf die 1910] Beitråge zur Kenntnis der Lebensweise einiger Pantopoden. 21 Ventralseite fållt. EFs nimmt dann entweder erst die erwåhnte abwartende Ruhestellung ein, oder es sucht gleich einen Unterschlupf zu finden. Daraus, dass die Art in der Regel in Gemeinschaft mit Akti- nien gefunden wird, hat schon G. O. Sars geschlossen, dass sie von diesen seine Nahrung erhielte. Gleich draussen beim Auf- Fig. 8. Pycnogonum an einer Aktinie saugend. suchen der Tiere erwies sich diese Vermutung als richtig. Ueberall an den von der Ebbe blossgelegten Steinen sassen zahlreiche AKk- tinien, die, durch die Luftfeuchtigkeit zwar vor dem Vertrocknen geschiitzt, doch sehlaff und wehrlos herabhingen. An diese hatten sich, wie schon erwåhnt, vielfach Pycnogonmum herangemacht, und hatten ihre Proboscis tief in den Leib der Anemonen hineingesenkt. Ån einem einzigen gelben Metridium sogen nicht weniger als sechs - 99 Heinrich Prell. [Nr. 11 Pyenogonen, und in eine Urtiema (Tealia) crassicormis hatte ein Tier seine Proboscis so weit in die åussere Körperwand eingebohrt, dass es nur mit Mihe abzulösen war. In Aquarium konnte man sechon am nåchsten Tage einige Pyenogonum bei der Nahrungsauf- nahme beobachten. In der Regel suchen sie sich unter den Rand junger Aktinien zu schieben und bohren von unten ihre Rissel in die Bodenflåche ihres Opfers. Greifen sie von der Seite an, so pflegen sie sich mit den drei hinteren Beinpaaren fest auf dem Steine anzuklammern. Mit dem vorderen Paare haken sie in die Wand der Aktinie, anscheinend um die Haut derselben zu spannen, indem sie die Glieder 6 gegeneinander legen und mit den Spitzen- gliedern nach aussen hebeln; der Riissel liegt dann ganz unter den Extremitåten verborgen und kann bloss dann, wenn man die Beine rasch zur Seite gezogen hat, auf einen Augen- blick in richtiger Lage gesehen werden (Fig. 8); nur selten ist er nicht verdeckt. Das EFindringen in den Aktinienkörper wird wobl durch konstantes Saugen bewirkt werden, da Scheren oder dergleichen Pycno- gomum ja nicht zur Verfiigung stehen. Ver- folsen liess es sich nicht, da einerseits die Tjere nur im Dunkeln fressen, bei Beleuchtung aber bald von ihrer Beute ablassen, und anderer- seits die Undurchsichtigkeit der Haut selbst von jungen Individuen nur bei starkem durch- fallendem Licht die Reuse erkennen låsst. Nur einmal hatte ich das Gliick, beim Los- lösen eines saugenden Pycnogonum einen Nahr- ungsfetzen mit herauszureissen, der erst zur Hålfte in die Proboscis aufgesogen war. Es war dies eine schwer definierbare weissliche Masse, in der sich bei starker Vergrösserung neben Fpithelfetzen auch die Geschlechtsprodukte der Aktinien erkennen liessen. Da- nach seheinen also die Septalorgane die Nahrung zu liefern; neben- . bei mag vielleicht auch der åussere Schleim mit den daran haftenden Fremdkörpern gefressen werden, wie Sars vermutet. Im Aquarium wurden ausser vier Aktinienarten auch Lucernaria und einmal eine junge Cucumaria frondosa angebohrt. Auch bei Pycnogomum ist seine Reinlichkeit auffållig. Her Fig.9. Putzborsten am Bein von Pycnogonum. 1910] Beitråge zur Kenntnis der Lebensweise einiger Pantopoden. 98 sind es die letzten Glieder der Schreitbeine, welche als Putzapparat dienen und zu diesem Zweck auf der Unterseite dicht mit kurzen,. glatten Borsten besetzt sind (Fig. 9). Wenn die Tiere ganz ungestört sind, kann man leicht sehen, wie sie mit diesen Birsten ihre Proboscis abkehren, oder wie ein Bein weit zuriickgebogen wird, um ein an- deres zu reinigen. Trotzdem pflegen alte Fxemplare reich mit Sy- noeken besetzt zu sein; der Grund dafir wird wohl in der grossen Trågheit der Tiere zu suchen sein. Vermutlich werden auch bei anderen Genera, welehe nicht die von Nymphon beschreibene Ring- birste an den Ovigeri besitzen, die Putzapparate an der gleichen Stelle, wie bei Pycnogomum, zu suchen sein. Die Håutung konnte ich mehrmals beobachten; ausserdem fan- den sich håufig friseh abyeworfene Hautreste im Aquarium. Der Verlauf des Vorganges ist ungefåhr folgender. Zunåchst springt das Rumpfskelett in einer seitlichen Horizontallinie auf, doch blei- ben die beiden Hålften meist am Hinterende in Zusammenhang. Sodann folgt die Ablösung der Proboscishiille, mit der zugleich die Chitinteile des alten Reusenapparates bis zum Schlundkopfe abge- stossen werden. Gewöhnlich bleiben hieran noch das obere und untere Blatt vom ersten Rumpfsegment hången. Wohl durch End- osmose aufquellend, sieht man jetzt die neue Haut sich ausdehnen und glåtten; wie ein steifes Futteral, vom ersten bis zum letzten Gliede zusammenhångend, wird der alte Panzer der Beine abge- streift und wenn die beiden Rumpfschalen sich nicht schon vorher gelöst haben, werden sie jetzt gleichzeitig mit der Haut des Ab- domens und des letzten Beinpaares abgelegt. Bei den månnlichen Tieren erscheinen erst mit der letzten Håutung der Eitråger in ihrer vollen Långe, wåhrend sie vorher nur durch ein Paar kurzer Stiimmel repråsentiert wurden. Die Haut der friseh geschlipften Tiere ist ausserordentlich diinn und klar; sie zeigt vorziiglieh den feineren Bau der Ober- flåche, und gewåhrt auch einen gewissen Ueberblick itiber die gröb- sten anatomischen Verhåltnisse im Inneren; sie ist jedoch nicht durehsichtig genug, um eine Verfolgung der Cireulation zu gestatten. Niemals habe ich ein erwachsenes Pycnogonum seine Haut wechseln sehen, und da die reifen Tiere im Gegensatz zu den stets einigermassen durchseheinenden jingeren Stadien mit der Zeit im- mer undurchsichtiger werden, ist est wohl sicher, dass mit dem Erreichen der vollen Grösse die Fåhigkeit des Håutens iiberhaupt verloren geht, und dass der alte Panzer durch die neuen Håute 24 Heinrich Prell. [Nr. 11 nur verstårkt, nicht aber ersetzt wird. Möglicherweise lassen sich hieraus die widersprechenden Frgebnisse erklåren, die Lors» und Morean bei Versuchen iiber die Regenerationsfåhigkeit der Panto- poden erzielten; jedenfalls sagt Lorz» ausdriieklich, dass bei seinen erfolgreichen Experimenten die Regenerate nach Håutungen auf- traten. G Von den verschiedenen Vorgången bei der Fortpflanzung kann ich nur iiber die Copulation berichten. Schon beim Einsammeln des Materiales fand ich einige Male Månnchen in charakterischer Stellung: stark zusammenzogen auf den Weibchen sitzen und zwar so fest angeklammert, dass die Ver- mutung einer Copulation sehr nahe lag. Obwohl die Paare isoliert und möglichst ungestört transportiert wurden, waren am Abend doch alle Tiere wieder getrennt. Im Aquarium hatte ich so- dann noch mehrfach die Gelegen- heit, die Copulation genauer zu beobachten. Man hat dabei bloss fir stets frisches Wasser 7u sorgen und darauf zu achten, dass nicht zu starkes Licht auf die Tiere fållt; in beiden Fållen trennen sie sich, und nur durch rasches Wechseln des Wassers, Fig. 10. Pycnogonum-Pårchen in Co- sowie durch absolute Verdun- pulationsstellung (der Pfeil deutet auf kelung, kann man das Månnehen då Sean veranlassen, seine —vorherige Position wieder einzunehmen. Das copulierende Minnchen sitzt so auf dem hinteren Rumpi- absehnitt seines Weibchens, dass bei Betracktung von oben ihre Abdomina sich ungefåhr decken. Da das Månnchen bedeutend kleiner ist, liegt seine Proboseis ungefåhr mit ihrer Mitte in der Höhe des weiblichen Sehhigels; sie ist dabei meist seitlich abge- lenkt, um die Augen nicht zu verdecken. Die Geschlechtsöffnungen finden sich beim Möånnehen auf der Unterseite, beim Weibchen auf der Oberseite des zweiten Gliedes von Extremitåt IV und sind bei sehwacher Vergrösserung schon bequem zu erkennen. Da ihr Ab- . 1910] Beitråge zur Kenntnis der Lebensweise einiger Pantopoden. 95 stand beim Weibehen grösser ist als beim Månnchen, driickt dieses mit seinen Hinterbeinen das letzte Extremitåtenpaar des Weibchens ein wenig zusammen, sodass die Poren gerade iibereinander zu lie- gen kommen. Gleichzeitig hakt es, das weibliche Bein umfassend, seine Klaue so auf der Unterseite des ersten Gliedes oder in dem daneben liegenden Gelenk ein, dass die beiden Geschlechtsöffnungen fest aufeinander gepresst werden (Fig. 10). Die iibrigen Beinpaare sind stets nahe dem Körper iiber die entsprechenden des Weibchens gehakt und greifen mehr oder weniger weit auf die Ventralseite hintiber; die Ovigeri scheinen ganz unbeteiligt zu sein. Da das Månnchen sich sehr lange in der beschriebenen Weise herumtragen låsst — wenige Stunden nach der letzten Håutung traf ich sowohl Weibehen, wie auch Månnehen in dieser Stellung an, trotzdem sie noch nicht reif zu sein schienen —- ist der genaue Zeit- punkt der Befruchtuns kaum zu bestimmen. Die Möglichkeit, dass die Eier erst beim Austritt aus dem weiblichen Sexualporus befruchtet werden, wie dies von Hoxrx (4, pag. 131) fir Phoxichilus und von Loman fir Phoxichilidium angegeben wird, besteht un- leugbar. | Daneben låsst sich aber auch die Annahme vertreten, dass die Befruehtung nicht gleichzeitig mit der Eitibertragung stattfindet, vielmehr eher erfolet und eine innere ist. 'Diese Ansicht wird wenigstens fir Pycnogomum gestiitzt durch die oben erwåhnte auf- fållige Annåherung der Sexualporen wåhrend der Copulationsstel- lung.") Direkt beobachtet ist auch bei den anderen Arten die åussere Befruchtung anscheinend noch nie, d. h. in keinem der beschriebenen Fålle wurde gesehen, dass bei der Eiablage eine Vereinigung der Geschlechtszellen stattfindet; ja selbst der Austritt von Spermatozoen ist, wie Loman ausdrieklich hervorhebt, nur vermutet und nicht erwiesen. Denkbar wåre demnach also auch bei Phoxichilus ete., dass der éigentliche Befruchtungsvorgang friher stattfindet und nur wegen selner Unauffålligkeit iibersehen wurde. Das kann umso leichter seschehen, als auch diese Arten sich mit Vorliebe Knåuel 1) Dorrzn kommt auf Grund rein anatomischer Untersuchungen zu dem gleichen Ergebnis; er sagt (3, p. 67) iiber die Spermatozoen: ,Wie sie entleert werden, wo sie die Eier treffen, das habe ich nicht ergriinden können, es ist mir aber nicht unwahrscheinlich, dass sie in die Ovarialschlåuche eimdringen, und dass dieses Umstandes halber auch die Geschlechtshöcker bei Ammothea aus- gebildet worden sind.* 26 Heinrich Prell. [Nr 8 bildend zusammen setzen, oder, falls man ihnen Gelegenheit dazu bietet, sich derartig im Rhizocaulus-Geflecht der Hydroiden ver- kriechen, dass man den Ueberblick iiber die Vorgånge dort gånzlieh verliert. Das experimentum erucis, die Feststellung, ob bei einem gerade seine Eier iibertragenden Weibchen nur die abgelegten, oder auch die im Ovarium befindlichen reifen Eier (neben solehen ent- hålt letzteres stets noch eine grosse Anzahl unreifer Eier von ver- sehieden weiter Entwicklung) befruchtet sind, konnte ich leider nicht machen. Da die Eitibertragung von Pycnogomum beim Abbruch meiner Beobachtungen Anfang Oktober noch nicht begonnen hatte, muss ich mich mit einem Hinweis auf diese Frage begniigen. IT. Zur Biologie von Phoxichilidium femoratum RATHKr., Die Biologie von Phoxichilidium femoratum ist so eingehend beobachtet und beschriebenen worden, dass sich kaum etwas hin- zufiigen låsst. Immerhin mag es von einigem Interesse sein, fest- zustellen, dass neben Hudendrium (2) und Tubularia (6) auch Clava und verschiedene Campanularia-Arten, sowie Bryozoen (Orisia) vefressen werden. Dafiör, dass Phoxichilidtum ein arges Raubtier ist, spricht die Tatsache, dass es sich auch an Stauromedusen heran- macht, um ihre Tentakelbiisehel abzufressen. KEinmal hatte ich Gelegenheit, diesen Vorgang im Aquarium zu verfolgen, und will deshalb eine kurze Schilderung davon nicht unterlassen. Aus Platzmangel war ein zufållig gefangenes Fxemplar von Lucernaria in dem Aquarium der Phoxichilidien untergebracht, wo es sich bald am Boden festsetzte. Nicht lange darauf sah ich, wie ein Pycnogonide sich mit seinen Schreitbeinen auf der lebhaft zuckenden und heftig nesselnden Meduse festgeklammert hatte. Augenscheinlich hatte er schon vorher an den rudimentåren Radial- tentakeln gefressen, denn mehrere davon fehlten bereits. Jetzt hatten die Scheren in eines der dichten Tentakelbiischel am Rande des Schirmes gefasst und strebten, von einem Tentakel zum anderen ereifend, die Wurzel des ganzen Biischels zu erreichen. Bei den langsamen, unsicher tastenden Bewegungen der Cheliferen dauerte — es ziemlich lange, bis die richtige Stellung erreicht war. Als ich kurze Zeit spåter wiederum nachsah, war das ganze Biindel, sei 27 Pantopoden. 1se einiger Beitråge zur Kenntnis der Lebenswe 1910] As auf eine Lucernaria. ff r1 ? Ane Phoxichilidium beim Fig. 11. dn 28 Heinrich Prell. [Nr. 11 — es abgeschnitten, sei es autotomiert, und wurde von dem Råuber davongetragen. Die Scheren pressten es mit der Wunde gegen die Proboscis, sodass es das Aussehen hatte, als ob der Pycnogonide eine Art von Schopf triige. Wenn die immer noch lebhaft nesselnden Tentakel nicht dazwischen griffen, sah man deutlich die saugenden Bewegungen des Reusenapparates. Beim Uebertragen in kleineres Fig. 12. Proxichilidium beim Aussaugen eines Tentakelbiischels von Lucernaria. Gefåss zum Zwecke der Untersuchung unter stårkerer Vergrösserung liess das Phoxichilidium seine Beute fallen. Am nåchsten Morgen fehlten der Lucernaria fast alle Tentakel und auch der Körper selbst war so stark beschådigt, dass das Tier bald einging. — Be- merkenswert im Vergleich zu den doch viel grösseren Nymphon- arten ist vielleicht, dass Phoxichilidium wegen seiner kurzen scharfen Scheren also selbst relativ dickwandige Coelenteraten mit Leichtigkeit bewiltigt. w Ergebnisse. Nymphon-Arten sind leicht långere Zeit im Aquarium zu halten, nur bediirfen sie stets friscehen und kiihlen Wassers. Ihre Lokomotion erfolgt in der Hauptsache durch Schreiten und Schwimmen. Wåhrend das Schreiten allen Arten vemeinsam ist, können nur diejenigen Species schwimmen, die mit spezifisehen Schwimm- haaren ausgeriistet sind; letztere sind beim Månnchen stårker entwickelt, als beim Weibchen. Die Bewegung der einzelnen Extremitåt ist tomnlisienler als bei friher beobachteten Formen; wirksam sind beim Schwim- men nur die mit Schwimmhaaren besetzten distalen Beinglieder. Eine gesetzmåssige Koinzidenz der Phasen verschiedener Beine sorgt fir die Einhaltung der urspriinglichen Neigungsebene des Körpers. Auf diese Weise wird, trotz nur dorsalwårts gerich- teter Schwimmwirkung, eine beliebige, feste Bewegungsrichtung dureh Schrågstellen des Körpers ermöglicht. Die distalen Glieder der Qvigeri werden als Putzapparat ver- wendet. Als Nahrung dienen Hydrozoen, besonders Campanulariden. Die Blutzirkulation wird abwechselnd durch Herztåtigkeit und Darmperistaltik aufrecht erhalten. | Pyenogomum låsst sich leicht im Aquarium halten und ist in jeder Beziehung sehr anspruchslos. Es lebt parasitisch an Aktinien, die es anbohrt und aussaugt. . Es ist ausgesprochen negativ phototropiseh. Als Putzapparat dienen die distalen Glieder der Schreitbeine. . Die Pårchen nehmen eine so charakteristische Copulations- stellung ein, dass eine innere Befruchtung sehr wahrseheinlieh ist. 4 (org Dorrn: Hogr: Loz»: Loman: MOorcan: Sars, G. 0.: Pycnogonidea. Citierte Literatur. Notes on the habits of Pyenogonids. Biol. Bull. Der Hole, I Å pag. 195 ff. 1901. PE Feeding habits of the Pycnogonid Anoplodactylus lentus Wus Zool. Anz: XXIX, pag. 740 fi. 1905. SE pg Pantopoda. Fauna und Flora d. Golfes v. Neapel, ITI. GE Se Pycnogonidea. Challenger Report III, 2. 1881. mg Bemerkungen iiber Regeneration. Arch. Entw. Mech. II, pag. 250 ti 1897. Å de Biol. Beobachtungen an einem Or ppeter, Tijdschr. Neder. Diork. : Ver. X, pag. 255 fi. 1907. BE Notes on regeneration. Biol. Bull. Woods Hole, 1 pag. 159 fo 1904. (Referat im Zoolog. Jahresbericht). Norske Nordhavs-Exped. 1890. ap RE Bergens Museums Aarbok 1910. Nou Fortegnelse over de til Bergens Museum i 1909 indkomne saker ældre end reformationen. Av Haakon Schetelig. Med 27 figurer i teksten. (List of illustrations in English). ID Signet av kobber, 2.7 em. i tvermaal; i midten et bumerke, omskrift i minuskler: amund % siuord åk son. Fundet ved Ervik paa Stat, Selje pgd., Nordre Bergenhus amt. (6321). Skafthuløks av smaaspraglet vulkansk stenart, 1 form en litet utpræget variant av typen Rygh fig. 37, 12 cm. lang. Fundet i en aker paa Nystrand, Eidanger pgd., Bratsberg amt, og er- hvervet for museet med velvillig tilladelse av hr. Professor Dr. G. GustaFson. (6322). Nakkeenden av en stenøks, knækket over skafthullet. Formen staar nærmest Rygh fig. 28. Av finkornet stenart; helt slepet. Fundet for længere tid siden paa Hjelmeset, Herø sogn og pgd., Romsdals amt. — Gave fra hr. gaardbruker JOHAN HJerLmEseTt, Hggesbønes. (6323). Gravfund fra vikingetiden fra Hovset, Ulstein sogn og pgd. Romsdals amt. a. Brudstykker av et tveegget sverd med hjalt og knap som Rygh fig. 494. Det nedre bjalt har forskjøvet sig opover tangen; klingen er forvridd og sammenbøiet. Nu knækket i mange stykker og ikke fuldstændig tilstede. b. Øks lik Rygh fig. 561, defekt ved skafthullet og forrustet. 19.3 em. lang, 13 cm. over eggen. ce. Brudstykker av en skjoldbule lik Rygh fig. 562. d. Brudstykker av ubestemmelige jernstykker og gjennemrustete sandklumper. Fundet ved jordbrytning like ved husene paa gaarden. Med fundet fulgte et stykke av en ildsprængt sten. Alt viser at det er en mandsgrav med brændt lik fra den senere del av vikingetiden. (6324). Toppen av et stenkors, groft hugget av en meget haard helle, 6—7 em. tyk. Stykkets længde er 48 cm., bredden over ar- 30 é. b. Slipesten av samdsten lik Rygh fig. 422, 15 em. i tvermaal, Haakon Schetelig. pa % mene 34. Awvb. fig. 1. — Fundet paa Sandeid kirkegaard, Vikedal pgd., Stavanger amt. Gave fra hr. lærer Jens Bør- RETZEN, Sandeid. (6325). | Brudstykker av en halvkugleformet gryte av klebersten (Rygh fig. 729) med huller for jernhanker og orneret med to om- løpende indskaarne linier under randen. 'Tvermaal over randen 24.5 em. Sotet utvendig. — Fundet i en aker paa Vestbø, Sandeid sogn, Vikedal pgd., Stavanger amt. (6326). Fig. 1: Stenkors, nr. 5. Gravfund fra vikingetiden fra Langenes under Hatlenes, Hove sogn, Selje pgd,, Nordre Bergenhus ami. | : a. Tykt, skiveformet haandsnellehjul av klebersten, 6 em. i — tvermaal. Det sees at ha ligget i berøring med jernsaker å i jorden. å 1.8 em. tyk. — Den roterende slipesten har været meget Å 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 5 litet brukt i vikingetiden; i museets samling findes tidligere bare et eksemplar, B. 5526 p. fra Opstryn, Nordfjord (B. M. Aarb. 1904, nr. 6,8. 27—28). ce. 11 Åkljaasten, som vanlig i vikingetiden av temmelig ujevne former. Paa en er med knivspids indridset et kors, som det ikke saa sjelden forekommer paa kljaasten fra vikinge- tiden. En har en langsgaaende fure. Fundet sammen i en aker paa Langenes, dog ikke i umiddelbar forbindelse med den lille gravplads paa nesset, som er omtalt B. M. Aarb. 19083, nr. 14, s. 18. — Gave fra hr. gaardbruker KRIstorEr LLANGE- NES, Selje, ved hr. lærer Z. KVAMME. (6327). Spidst— ovalt fiskesøkke av fin, lys talk- kleber, 19 em. langt, 9.7 cm. bredt. Endene er tvert avskaaret; omløpende langsgaaende fure. Overflaten er om- hyggelig glattet med et redskap som har efterlatt en svakt furet overflate, meget lik overflaten paa bensaker fra stenalderen. Den ene side er orneret med simpelt indskaarne linjer, som paa den ene side av midtfuren danner et mønster av avvekslende glatte og skraa- strekete baand, paa den anden to spidse firkanter. Orneringen minder mest om den simple dekoration paa enkelte å , arktiske stensaker. Avb. fig. 2. Fig, 9. Fiskesøkke, nr. 8. Stenen er adskillig mishandlet efter den kom av jorden, tildels endog med indritsete streker som krydser de oprindelige ornamenter; man kan dog let skille de gamle linjer fra de nye. | Fundet i en gammel aker paa wide, Hove sogn, Selje pgd., Nordre Bergenhus amt, i ca. 2 m. høide over havet. Gave fra hr. lærer Z. Kvamme, Selje. (6328). Haandsnellehjul av klebersten, halvkugleformet; den hvælvete side er orneret med tætsittende inddreiete furer. 3.4 cm. i tvermaal. Antagelig fra ældre jernalder. Fundet i jorden paa Kvarekvaal, Vangen sogn, Voss pgd., Søndre Bergenhus amt. (6329). | 10. 11. Is 13. Haakon Schetelig. [Nr. 18 Haamdsnellehjul av klebersten, skiveformet med avrundete kan- ter, glat, 3.3 em. i tvermaal. Fundet i jorden paa Kvarekvaal, Vangen sogn, Voss pgd., Søndre Bergenhus amt. (6330). Spydspids fra vikingetiden av slank form, nærmest lik Rygh fig. 532, men med betydelig kortere fal. Falen er smedet med fine omløpende baand, som Rygh fig. 529. Forrustet, litt de- fekt i spidsen, nu 39.5 cm. lang, hvorav 10.5 em. paa falen. Fundet i jorden paa Nummedal, Vik sogn og pgd., Nordre Bergenhus amt. Gave fra hr. gaardbruker Anpzrs H. Rers- DAL, Vik, ved hr. godseier G. F. Hrmsere, Amble. (6331). Engelsk model av Richard II (1877—99) fundet ved omspad- ning av mulden paa Maria kirkegaard, Bergen. Myntens for- side har: RICARD x DI x GRA x REX x ANGL x Z% FRANC % DNS" x HIBZxAQT: kongen staaende i et skib holdende sverd og skjold; et taug fra skibets forstavn, tre fra bakstavnen. Baksiden bar: v IHC x AVTEM x TRANSIENS % PER % MEDIV x ILLORV' x IBAT. Kors med lilier; løver og kroner mellem korsarmene; i midten en R i en rose. Myntens kant er delvis litt beskaa- ret, i gammel tid. (6332). Gravfund fra folkevandringstiden fra Hamre, Leikanger sogn og pgd., Nordre Bergenhus amt. a. Spandformet lerkar, temmelig tykvægget av- asbestblandet lermasse; gulgraat utvendig og sort i bruddet. Formen er konisk, svakt buget. OQOrnamentene bestaar av grundt ind- satte, tredobbelte liniebaand som danner et simpelt mønster av spidse firkanter over hele flaten. Mønstret begrænses av to horisontale baand, et like under randen og et tæt over bunden. Karret har ikke hat jernbaand om randen. Det er 13 cm. høit, 16.2 em. tvermaal over mundingen. b. Kmniv av jern, lik Rygh fig. 145; fuldstændig i tre brud- stykker, meget forrustet. Paa tangens spids er en liten plate. Rusten viser rester av træskaftet. 17.5 cm. lang. '€. Nogen faa, ubestemmelige brudstykker av jern. d. Rester av ubrændte menneskeben og smaa rester av næver. Fundet i en jordklædt røis ca. 45 m. vest for husene | paa Hamre. Røisen var anlagt midt i den bratteste del av — bakken op fra sjøen, og var 6.50 m. høi over foten paa søn- dre side, I m. over foten paa nordre side; tvermaalet var 18— 19.50 m. Røisen var jordfri, bygget av store og smaa sten om hverandre. — Litt nord for midten fandtes en gravkiste, 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 7 om ane m.v. 50, 0:80 m. bred, 0.65 m. dyp. Den var dækket med to lag av mindre heller. Den nordre gavl var dannet av en reist helle; de andre sider var muret, dels av kamp, dels av brudsten, men desuten delvis foret indverdig med reiste heller. Gravens bund bestod nu bare av røisens ujevne sten, men et par stykker næver som fandtes, antyder hvordan den oprinde- lig hadde været dækket. Paa bundstenene 1 graven fandtes et sammenhængende mørkt muldlag og i dette skeletrestene, kni- ven, og de andre jernstykker. Skelettet hadde ligget med 14. hodet mot s.ø. — Lerkarret stod 2 m. v.s.v. for gravens syd- østre gavl, paa en horisontal liten helle og var beskyttet ved en kantsat helle paa hver side. Det var tomt og noget andet fandtes ikke 1 nærheten. Lerkarret kan derfor ikke tænkes at repræsentere en selvstændig grav, og da der i aet hele ikke fandtes andre graver 1 røisen end den store kiste, maa (det antages at krukken hører til dennes utstyr. (Cf. et fund t'a Døsen, Qs sogn og pgd., B. 6032, B. M. Aarb. 1906, nr. Ao S. 1). — Utgravet av Schetelig. Paa gaarden Hamre har der i det hele været 5 røiser. To laa omtrent midt mellem sjøen og den nu undersøkte, og fra den ene av disse stammer et tidligere indkommet fund, B. 3871, Ab. 1881, s. 96, nr. 189. Den anden blev kjørt væk for en menneskealder siden og der fandtes da en krukke med brændte ben, som ikke blev bevaret. Høiere op end den nu under- søkte ligger fremdeles to svære røilser, begge noget skadet, dog bare overfladisk. (6333). Gravfund fra Haare, Sandeid sogn, Vikedal ped. Stavanger amt. Brændte ben og kulsmuler. Fundet ved Scheteligs utgravning av en røis paa Haare. Den var anlagt i en skraaning og toppen var derfor ca. 4 m. høi over nedre kant, henimot 1 m. over øvre; røisens dybde over bunden var 1.30 m. 'Tvermaalet 10.50—11.50 m. Omtrent midt i haugen var en liten kiste, 40 >< 40 > 30 cm. som var tom, men anbragt over midtpartiet av et kullag med brændte ben. Kullaget var lagt paa en ujevn brolægning av flate skifrige sten. Nær ved røisens østre kant stak en fjeldknaus op næsten til røisens overflate; knausen faldt av mot vest med en brat væg og op til denne var der bygget en slags terasse av god tørmur og dækket med heller. Meningen med dette anlæg er fuldstændig gaatefuld. (6334). 15. IG. gr Rd 20. NING 920 9 21 er beskrevet av Dr. A. W. BRøGGER. Haakon Schetelig. En svær skiferspids med lange mothaker (avb. fig. 3). Helt slepet. Odden, tangen og den ene mothake er noget skadet. Nuværende længde 14.8 cm., bredden 3.9 cm. Fundet paa Haram, Haram sogn og pgd., Romsdals amt. (6335). En liten, flat tverøks av graa flint, temmelig uregelmæssig for- met og ufuldstændig slepet. 5.9 cm. lang, 3.7 cm. over eggen. Fundet paa Nedre Tune, Kirkebø sogn, Lavik pgd., Nordre Bergenhus amt. Findestedet ligger i en høide av ca. 40 m.o. h. Gave fra hr. MikaL FastinG, Ortnevik, Sogn. (6836). Liten dolk av graa flint. Den er dannet av en svær og tyk flekke med trekantet tversnit. Begge egger er meget fint retuchert, men de oprindelige spalteflater forøvrig beholdt. 12.9 cm. lang, 2.8 cm. bred. — Fundet paa en liten holme i Myklebostvandet, paa Bergsøen, Herø sogn og pgd., Romsdals amt. Indsendt ved herr lærer O1av Sov, Bggesbønes. (6337). Et litet firkantet bryne av skifer, fint slepet med hul i den ene ende (Rygh fig. 425), ild- skjørt og defekt. Nu 6.7 cm. langt. — Fundet paa ,Rybakken* paa gaarden Fitje, Gjemme- stad sogn, Gloppen pgd., Nordre Bergenhus amt. Ved nydyrkning paa Rybakken støtte plogen paa en sten som viste sig at være en helle som stod fast; omkring fandtes adskillig kul der av finderen blev opfattet som ildsteder, men ikke flere oldsaker. — Gave fra hr. gaard- R bruker GUNNAR S. Firse, Gloppen. (6338). Fie. ss Øks fra vikingetiden av form som Rygh tig. 561, Me meget forrustet og defekt. Fundet i akeren nær haug nr. 11 paa Grmdeim, Grindeim sogn, Etne ped., Søndre Bergenhus amt. (Denne haug blev utgravet av Schetelig i 1904, se B. M. Aarb.. 1904, nr. 10, s. 9. => Gre gaardbruker Torres GrinDzm, Etne. (6339). Fund fra en stenalders boplads ved Bergens Guttehjem, Garnes, Haus pgd., Søndre Bergenhus amt.) Fra de med A—A, B, C og D betegnete omraader paa detaljkart, vedlagt Brøggers gravning og fundet i løpet av høsten 1908 og vaaren 1909 av w 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 9 hjemmets gutter som har plukket op altsammen i akeren. (Cf. B. 6193, B. M. Aarb. 1909, nr. 14, s. 10). a. Stenøks (avb. fig. 4) dannet av et tlatere emne, av en kvartsitisk bergart, [der er forvitret graaligbrunt. Slepet paa eggen og ellers i facetter opover flatene, men slip- ningen dækker ikke over hugmerkene alle steder. Jevn- bred fra egg til nakke, tversnittet danner en halveirkel. Lænugde 10.1 em., eggbredde 3.1 og største tykkelse 1.9. Skiferspids av den slanke type med mothaker, avb. fig. 5 jevnbred og smukt tildannet. Den er avbrukket i odden Ko DE å Fig. 4. 3. Stenøks, Fig.50g26. 1/1. Skifferspidser, ur. 20 a. nr 200090 e. og ved tangen. Mothakene er meget smaa. 'Tversnittet rombisk. Skiferen er grønlig. Længde 5.4 cm., bredde ved mothakene 1 cm. Denne skiferpil blev fundet ved F paa detaljkartet (1). Det er ikke nærmere opgit om den fandtes sammen med andre gjenstande. Fragment av skiferspids av samme type, avb. fig. 6, av- brukket litt ovenfor mothakene, der er litt dypere end sæd- vanlig ved denne vestlandske bopladstype. Tangen meget spinkel. Rombisk tversnit, skiferen grøngraa. Længde 3.8 cm., bredde 1.2 em. Denne skiferpil fandtes ved Å paa detaljplan IIT (Brøggers gravningsplan). 10 Haakon Schetelig. [Nr. 11 22522 SL GA (HINT dren Pilespiser, Garnes, nr. 20. 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. Lt d. Pilespids av brunlig kvartsitisk bergart, tilhørende den paa vestlandet almindelige form: flækkepilen med kort, liten tange (Brøgger: Vestlandets Stenalder fig. 4). Avb. fig. 7 a. Tangen er retoucheret med meget fine, smaa slag. Længde 5.8 em. og bredde 1.1 cm. Pilespids av samme form, avb. fig. 7 e, smukt tildannet av en mørk, tæt kvartsitisk bergart; tangen meget fint re- toucheret. Længde 4.8 cm. og bredde 1.3. Pilespids av samme form, avb. fig. 7i, arbeidet i den for Garnesbopladsen karakteristiske, hvitaarete kvartsitiske berg- art, som delvis har været fundet paa Holeheien, Vespestad og andre vestlandske bopladser, men der anvendt i meget mindre utstrækning end paa Garnes, hvor den er hoved- Fig.8. !/j. Flintskraper, nr. 201. Eno OT limtbornr. 201. bergarten. Meget omhyggelig tildannet. 4.3 em. lang og 1.6 em. største bredde. | 15 hele og 7 fragmenter av pilespidser av samme form, nogen avbildet fis. 7. De fleste av disse er av den karak- teristiske hvitaarete kvartsitiske bergart, som i et enkelt tilfælde forvitrer rødlig, ellers i almindelighet graat og graa- brunt, mørkt o.s.v. Enkelte er av en smalere form end andre, som er mere bladformete. Ikke alle er like spidse i odden. Retoucheringen av tangen er paa alle eksempla- rer utført med megen omhu. Fragmentene har alle be- varet tangen. Længden for de hele stykker varierer om- kring 3.5 em. I flere tilfælde kan man iagtta en slagkonus ved tangen som viser at alle disse pilespidser er arbeidet 12 Haakon Schetelig. [Nr. 11 k. Im. fuldstændig som de jæderske flintpiler av samme form: det er kun bekvemme flekker som har faat retouche ved tangen. 7 fragmenter av flintpilespidser av samme form, alle med bevaret tange. Et par av stykkene viser foruten den sed- vanlige retouche ved tangen ogsaa retouche i kantene. Det længste av fragmentene er 3.6 cm. de øvrige omkr. 3 Cem. Flækkeskraper av flint, med utbuet egg, avb. fig. 8. Meget smukt arbeidet. OQgsaa flækkens sider bærer spor av at ha været brukt. Længde 5 cm. Fem mindre flækkeskrapere med utbuet egg av flimt, herav to korte og brede, tre smalere men av samme længde som de to andre. Paa et av stykkene er slagbulen slaat av. Det eiendommelige ved to av de smale stykker er at høire egg, delvis ogsaa venstre er retoucheret med samme omhu som den egentlige skraperegg, antagelig vel for at tjene samme formaal. Alle stykker er litt under 3 cm. lange. 3 smaa skiveskrapere og et fragment av en liten flække- skraper med utbuet egg, alt av flint. Skiveskraperne ud- merker sig ved sin ringe størrelse og ved en omhyggelig retouche, fremkaldt ved bruk. Længderne henholdsvis 1.5, 1.2, 1.2 em. Flækkeskraperen Å em. Flintbor, tildannet av en i tversnit næsten firkantet flække med slagbule i den ene ende. Begge kanter og borets sprdg er omhyggelig retoucheret. Længde 46 cm. Fragment av et flimtbor, avb. fig. 9, dannet av en større flække med næsten firkantet tversniti spidsen. Selve bore- spidsen skilles fra skaftdelen ved en avsats. Begge spidsens kanter og odd omhyggelig retoucheret. 4.2 cm. længde. Tildannet flintflække, der kan ha tjent som skraper eller som bor. Begge flækkens kanter viser en sterk retouche, der tyder paa skraperanvendelse. Dette synes dog ikke at være almindelig i nordisk stenalder. Dernæst er flæk- ken tilspidset men selve spidsen avbrutt, saa det ikke lar sig avgjøre om det kan ha været en bore 3.9 cm. lang. Fragment av en stor flintskraper, med indbuet egg. 'Til- dannet av en stor flække (snarere skive), hvis ene, bevarte egg er fint retoucheret. Stykket har sikkert været større og synes brutt istykker i gammel tid. Typen er ikke al- 1910] Fortegnelse over saker indkomne i 1909. 13 mindelig fra de vestlandske bopladser; den er engang før fundet paa Jæderen. Skrapereggens længde er 4.6 cm. Fragment av slepet flintstykke, slaat av et større redskap antagelig ved et tilfælde; det har slagkonus i den ene ende og er i den anden ende avbrukket, hvorav muligens kunde sluttes at dette fragment har været brukt som flække. Herpaa tyder ogsaa smaa merker i kantene. Slipningen =====<=—====% == NT Ly TE / il | == Ul tl TIE =="—=—== 1 V Ul Å 0 er den særdeles karakteristiske for flintøkser av skandina- visk type, men kan naturligvis ogsaa være utført av stedets beboere. Der har jo været anvendt flint paa bopladsen, omend i liten utstrækning. Længden er 1.4 em. og største bredde 1.4 cm. 205 flækker og fragmenter av flækker av den karakteristiske hvitaarete kvartsitiske bergart, der har været benyttet i saa fremherskende grad ved denne boplads. De hele flæk- 14 t. Uu. Haakon Schetelig. [Nr. 11 ker har som oftest tydelig slagbule, men denne kan være slaat av. Det lar sig saaledes vise, at denne haarde berg- art har reagert fuldstændig som flint og været benyttet som denne. I enkelte tilfælde kan man se slitmerker i eggen, men det bør bemerkes at det ikke lar sig paavise at disse flækker har været brukt til skrapere. Ikke altid er flæk- ken spids i odden; meget ofte er den avrundet ytterst. Længden varierer fra 5 em. til 2.5 cm., de allerfleste om- kring 3.5 em. En prøve paa flækkene er avb. fig. 10. 4 meget smukke flintflækker; den ene avb. fig. 11, 6.5 em. Fig. 11. 1/,. Flintflekke, Fig. 12. 11. FVlintflekke, nr. 20 t. nr.+20 u. lang, er den største flække paa Garnesbopladsen. De tre øvrige er mindre, men viser ogsaa en god prøve paa tek- niken ved bopladsen. Alle av en graalig, ugjennemsigtig flint. 12 flimntflækker av en bred, kraftig type med spids odd, en avb. fig. 12 og alle med tydelige slitmerker i eggen. To stykker synes muligens at kunne være brukt som skrapere, men formerne er ikke sikre, ca. 4.5 cm. lange. Enkelte er avbrutt ved odden, der er tapt. De synes alle at kunne være benyttet som knive. Flinten graalig, mere og mindre opak. 1910] < A ad. noget tilspidset nedentil. De har endnu Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 15 105 flintflækker, tildels av meget tarvelig utseende, de fleste omkring 3 em. lange, og en række bærende merker efter slit i eggen. Den mindste er 1.3 em. lang. Alle flækker vidner om at der ikke har været nogen ubegrænset adgang til flint paa bopladsen. Man har nøiet sig med de tarve- høste flintemner. Flinten hviteraa, mørkere graa, gullig. Kun i enkelte tilfælde gjennemskinnelig. 64 fragmenter av flimtflækker, alle uten slagbule, dels midt- stykker, dels oddstykker, og endelig nogen enkelte, hvor slagbulen er avslaaet og flækken defekt. Enkelte bærer slitmerker i eggen efter bruk; et par stykker synes at ha tjent som skrapere. Liten flække av forholdsvis ren kvarts. Længden kun 1.4cm. Slagbule ikke paaviselig. IS flækkeblokker dels hele, dels frag- mentariske av den for bopladsen ka- rakteristiske hvitaarete kvartsit. De ti er av en smal, eylindrisk form, en avbildet fig. 13 med en slagflate og AR == === kunnet benyttes i stor utstrækning. De øvrige er av en tykkere, kortere, men ogsaa cylindrisk form. Læng- derne varierer omkr. 5 å 6 cm. for Po krutt de lange, og 4—5 em. for de korte. ur. 20 y. 3 hele og 6 fragmenter av flintflække- blokker. De tre hele viser den karakteristiske daarlige flint der er anvendt. Fragmentene viser en sterk utnyttelse av materialet. Længdene for de hele er 4 og 5 cm. Et flatt stykke av grønsten, tilspidset i den ene ende, ikke bearbeidet med slag. I kanterne derimot er det slepet nær den karakteristiske facetslipning, og delvis ogsaa paa fla- terne. Har muligens været tænkt at skulle bli en øks. Længde 13.7 cm., største bredde 4.8 cm. Fragment av et flatt stemredskap, muligens en skiferkniv. Bergarten dog neppe skifer, men en kvartsitisk sandsten. Det lar sig ikke paavise anden bearbeidelse av stykket end slipning av eggen. Muligens er dog kantene bearbeidet 16 21. bb. CC. dd. ee. Haakon Schetelig. -— [Nr 11 ved støt, neppe ved hug. Stykket er brukket av tversover med ett hug. 6 cm. største længde, bredde 4.5 em. To smaa flintflækker, der har været utsat for ild og derfor har det karakteristiske opsprukne utseende. 2.2 og 2.7 cm. lange. Emne til stenredskap, antagelig til en øks av en grønstens- bergart der er forvitret gulbrunt. Stykket har nærmest form av en tarvelig coup de poing med tilhuggete kanter. Det viser godt tekniken ved hugningen. Længde 9.4 em., bredden 5.2 em. — Et flintflækkefragment, der muligens kunde opfattes som en tveregget pilespids. Der lar sig dog ikke paavise nogen retouche i kantene som skulde tyde paa at stykket med hensigt var hugget til nævnte form. Men paa den anden side bestyrkes formodningen gjennem tydelige slitmerker i tvereggen. Eggens bredde 1.9 em. Stykkets længde 1.8 cm. To flintstykker, det ene med et positivt det andet med et negativt avtryk av en echinus, ikke nærmere bestemt. Det ene av stykkene har slagkonus. Det andet er en del av en almindelig flintknoll. > cm. og 2.6 cm. største længder. [To tvilsomme stykker: det ene en gullig flintbit der er av- glattet og avrundet ved rulling og som fuldstændig har karakteren av fransk ballastflint. I alle tilfælde er dets hele habitus saa totalt forskjellig fra al den flint, der ellers er fundet paa bopladsen at man maa stille sig tvilsom. 1.6 cm. længde. Det andet er et brynelignende stenredskap, rektangulært og tilslepet paa alle kanter. Slipningen og formen, der forøvrig skyldes bergartens beskaffenhet, synes at tale imot at regne den til de vestlandske stenøkser. Snarere kunde det troes at den er et jernaldersbryne 8.5 cm. længde, 2.4 cm. bredde.] Desuten en hel del avfald av erønstensbergarter og flint, samt noget kvarts, som regel ganske uren og daarlig kva- litet. (6340). Fund fra stenaldersboplads ved Bergens Guittehjem, Garnes, Haus sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt. Fra det stykke, der blev utgravet av Dr. A. W. Brøgger for museet. (Detalj- planer i arkivet). a. 3 hele og 1 fragment av pilespidser med tange å 6340 d. etc.), alle av kvartsitiske bergarter. Den længste er av 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 17 en brunlig kvartsit, de to mindste av graahvit kvartsit og fragmentet endelig av den hvitaarete kvartsitiske bergart der er karakteristisk for bopladsen. Den længste 4 cm.,, de to øvrige, der er bladformete er 2.7 og 2.8 cm. (M.h. t. fordelingen se plan). 3 fragmenter av flintpilespidser av samme form, alle med bevaret tange, der er godt retoucheret. Det mindste frag- ment, hvis længde er 1.5 em., har slagbule. De to øvrige er henholdsvis 2.5 og 3.1 em. lang. Jeg er senere kommet i tvil om hvorvidt det virkelig er flimt i de to største fragmenter. Fragment av liten, ellipseformet skiveskraper av flivit, med smuk retouche paa alle sider. Slagbulen ikke bevaret. Flinten graalig, opak. Største tvermaal 1.5 em. Fundet i kvadrat I. Fragment av flintstykke med utbuet skraperegg, muligens en skiveskraper, men eggen er noget ekstraordinær. Retouchen er dog ensidig og dette skulde tyde paa skraper. Flinten graa, opak. Største længde 2.2 em, bredde 1.7 cm. Fragment av flintstykke, der muligens har været benyttet som skraper med utbuet egg. Der er tydelig retouche i den høie skraper- V N egg, men formen er ganske irregulær. Slag- bule tindes ikke. Flinten graalig, tildels gjen- Hede nemskinnelig. Største længde 2.9 og bredde gvaprtsit, nr.21 f. 1.9 cm. EA ee GNU | LP pH LT PP DD 3 ERE ==" 3 DE Je pt GM faga 22 77 gå 7 TØR V pr TE LT] = Pr EE FAE 7 Då Lg Gø pre dår Då: PG å å å LL 7] LL fi N N INSEN Q IST. GT LE ty Dr TILT Zi LIT 7) ØB - DE: ITJ 7] væ 7 GØRD Z 7 Ta GE ; - DILI AP TIA Z 12 flækkeblokker av kvartsitiske bergarter og grønstensberg- arter (fig. 14), dels hele, dels fragmentariske. Den eylin- driske, smale form er repræsentert, saavelsom den mere undersætsige, cylindriske. Alene 2 stykker er tydelig av den kvartsitiske bergart med hvite aarer som er saa over- ordentlig hyppig paa de andre steder ved bopladsen. De øvrige 10 er neppe av denne bergart. De er ialfald omgit av et graalig forvitringsskal, som viser sig at være karak- teristisk baade for avfald og færdige redskaper paa hele det utøravete stykke. Det kan ikke avgjøres om dette likefrem skyldes den forskjellige forvitring paa de forskjel- lige steder eller om virkelig bergarterne er forskjellig. For det første taler, at alle flækker paa det utgravete stykke 18 DA w Haakon Schetelig. [Nr. 11 har like gode og karakteristiske slagbuler som paa de fra de øvrige pladser ved Garnes, og derfor synes at maatte være av samme bergart, der reagerer saa bestemt for slag. — Længderne ligger ved ca. 5.5 cm. —6 em. og litt derover. To store, brede spaltestykker av kvartsitiske bergarter, der begge antagelig er fragmenter av lignende flækkeblokker. Ca. 6 cm. lange. h. 668 flækker av bergarter (forskjellige fra flint), dels hele, dels fragmentariske, men næsten alle med bevaret slagbule. Av karakteristisk flækkeform er kun ca. 20 stkr. De øv- rige er mere skjødesløst utspaltet og smaa. Her er det samme forhold som ved flækkeblokkene, at de fleste er tildannet av en bergart, der forvitrer graalig og i det ytre ikke ligner den karakteristiske hvitaarete kvartsit. Men av den maate hvorpaa flækkene er spaltet ut, synes det rimelig at tro at det er meget nærbeslegtede bergarter, hvis haardhet og tæthet er stor nok til at der fremkommer slag- bule ved utspaltningen. i. ol flækker av fiimt, dels hele, dels fragmentariske. Av de hele er der ca. 15 stkr. med mere utpræget flækkeform, gjennemsnitlig litt over 3 em. lange. Et par av gjennem- skinnelig, graalig flint, alle de øvrige av en daarlig, opak flint. De mindre flækker og fragmenter, der alle her slag- bule er ogsaa av daarlig flint. k. Stor rullesten av gramitisk bergart, 12.3 cm. største diam. Oversiden er glattet saaledes at den danner en konkav flate med ca. 8 cm. diameter. Hvortil denne sten har været brukt er ikke godt at avgjøre. Tykkelse maks. ca. 6 cm. l. Desuten avfald av bergarter og flint, alle forsynet med nr. efter den kvadrat hvori de er fundet. En utførlig beskrivelse av hele fundet samt museets undersøkelse vil Dr. A. W. Brøgger senere publisere i denne aarbok. (6341).") Celt av jern med aapen fal, sild fra vikingetiden; meget forrustet og litt ufuldstændig. Nu 17 cm. lang. Fundet løst i jorden paa Åustreim, Støle sogn, Etne pgd., Søndre Bergen- hus amt. — Gave fra hr. Mons KRrINGLEBOTTEN, Austreim, IG Etne. (6342). Schetelig og hr. Eyvind de Lange. 1) Fortsatte utgravninger paa bostedet blev i 1910 foretat av konservator 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 19 23. En del prøver av slagger, trækul og brændt ler, fundet paa tv QD Grindeim, Grindeim sogn, Etne pgd., Søndre Bergenhus amt. Under flat mark et stykke s.ø. for haug nr. 1 ved Grindeim kirke fandtes ved pløining en del sten som dækket over et i auren nedskaaret hul, 80 cm. dypt, 50 cm. i tvermaal øverst og 25—30 cm. i bunden. Hullets sider var omsat med smaa heller stillet i to høider. Hullet var helt fyldt med baalmørje og slagger samt større og mindre uformelige klumper av brændt ler. Blandt de sidste var en del smale stykker med hul igjennem som av finderen var opfattet som perler; de er dog sikkert bare tilfældige dannelser. Jeg kan ikke finde nogen tilfreds- stillende forklaring paa dette underlige fund. Det er ialfald ingen grav. Stedet blev undersøkt av ScnerzeniG. (6348). Saltkar (2) av klebersten, plumpt tilskaaret i form av et bæger med kegleformet skaal og fot og med en vulst om det smaleste parti der repræsenterer stilken. Begge endeflater er grundt skaalformig utdypet og den bredeste har desuten i midten et dypt cylindrisk hul. Høiden er 18 cm., største tvermaal 11.5 em. Stykket bør vistnok sammenstilles med enkelte kjendte saltkar fra middelalderen, som Ab. 1882, pl. IV, fig. 17. Se ogsaa et fund fra Ljones i Strandebarm, B. 5967 a, B. M. Aarb. 1905, nr. 14, s. 35. Det her beskrevne eksemplar er fundet ved gravning for en kloak i Dræggen, Bergen, i de gamle bul- verker 2.30 m. under gatens overflate. (6344). Gravfund fra folkevandringstiden fra Kolve, Vamgen sogn, Voss pgd., Søndre Bergenhus amt. I. åa. En liten oval remspænde av jern. b. Brudstykker av en saks og en kniw. c. Et eiendommelig togrenet litet jernredskap, sandsynligvis en nøkkel. d. Nogen flere mindre brudstykker av jern. e. lldsten, nemlig en naturlig rullesten av avlang, avrundet form, hvis ene bredside kunstig er litt avslepet og viser de karakteristiske slitmerker, tætstillete svake striper efter slag over et større parti midt paa flaten; derimot ingen dypt slepet fure. 10.3 cm. lang. II. åa. Brudstykker av en flat benmnaal (Skeskaftformet) som G. GustaFson: Norges Oldtid, fig. 294 a, og B. M. Aarb. 1904, nr. 12, fig. 3. Naalens flate del er ornert med indskaarne linjer og halveirkler; nær den øvre ende er 31 20 27. 28: Haakon Schetelig. [Nr. 11 et rundt hul. Litt ufuldstændig; det bevarte utgjør en længde av 12.5 m. b. Brudstykker av en anden gjenstand av ben ornert med et dypt skaaret mønster av rette linjer. ce. Haandsnellehjul av ben dannet av det avskaarne ledhode av et laarben av faar eller gjet. Hele ledhodets halv- kugleformete overflate er urørt, undersiden viser spor av at være glatskaaret. Hullet er boret ret igjennem fra toppen av ledhodet. Saavidt vites er denne bruk av et dyreben ikke tidligere paavist i vor jernalder. : d. Brudstykke av et Ævartsbryne, tydeligvis sprunget i heten paa baalet; stykket er 7.8 cm. langt. e. Brændte ben. Fundet ved Dr. A. W. BrøGGERSs undersøkelse av en gravkiste i en nu utjevnet haug paa Kolve. Haugen hadde været ca. 17 m. i tvermaal og ligger paa kanten av den bratte skraaning op fra jernbanelinjen. Kisten laa nær haugens kant 1 nordvest; den var bygget av kantsatte heller paa den op- rindelige overflate og dækket med heller. Længden var 2 m. med retning n.—s., bredden 0.75 m., dybden 0.50 m. Til den i kisten sandsynligvis primære, ubrændte begravelse hører rimeligvis de under I- opførte saker, mens de som er beskrevet under II maa antages at tilhøre en senere indbragt brandgrav. Forholdene i gravene var slik at de to gravers tilbehør bare lar sig skille efter selve fundstykkenes karakter. (6345). Liten bjelde av jern, næsten hel og ganske vel bevaret; over- flaten har glødeskal. Muligens fra vikingetiden. Fundet tid- ligere i samme haug som foregaaende fund, paa Kolvei Raun- dalen, Voss ped., Søndre Bergenhus amt. Gave fra hr. gaard- bruker Osz Korve ved Dr. A. W. BrøaGGEr. (6346). Øks fra vikingetiden, smal og tyk, 14.5 cm. lang, 6.8 cm. over eggen. Fundet paa Maage, Ullensvang sogn og pdg., Søndre Bergenhus amt. — Gave fra hr. gaardbruker Lars KNUTSEN MaaGE, pr. Espe. (6347). Sølvfund fra Maage, Ullensvang sogn og pgd., Søndre Bergen- hus amt. a. Sølvring dannet av en glat stang som smalner mot begge ender; ringen er sirkelrund, 5.3 cm. i ytre tvermaal. Sølvet er saa sterkt blandet med kobber at det har grøn patina. Vegt 12.5 gram. 1910] 29. Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 21 b. Sølvrmg dannet av tyk, glat traad med litt flattrykt tver- snit. Ringen er litt oval, 5.7 em. i største ytre tvermaal. Endene er ført litt forbi hverandre og synes at ha været sammenfølet i en knute som nu mangler. Samme daarlige sølv som å. Vægt 7.5 gram. e. Sølvring dannet av en glat traad, som smalner mot endene; ringen er sirkelrund 4.7 em. i ytre tvermaal. Traadens ender møtes, men er ikke sammenføiet. Sølvet synes at være bedre end i de to andre ringer. Vægt 4 gram. d. Ca. 260 sølvmynter hvorav en del i brudstykker. Hoved- massen av myntene er fra sidste halvdel av det lite aarh. De fleste er norske av Haralds sønner, Magnus og Olav Kyrre. Enkelte av Magnus den gode og Harald Haard- raade samt nogen samtidige danske og tyske. En detaljert beskrivelse av myntene vil senere bli trykt i denne Aarbog. e. Et defekt beslag av bronseblik og et andet brudstykke av bronse. Uviss bestemmelse. f. En tyk og groft skaaret skaal av haard klebersten. 13.5 em. i tvermaal, 7 cm. høi. Findestedet ligger ca. 200 m. nord for husene paa Maage, ea. 100 m. fra fjorden og omtrent 30 m. høit. Der er her en uregelmæssig oval røis, 10—12 m. lang, 5 m. bred og 2 m. høi. Røisen er sikkert oplagt av folk og sandsynligvis en grav- røis; den er bygget omkring en meget svær jordfast stenblok. Tæt op til den sydøstre side av stenblokken fandtes myntene i jorden blandt stenene; de laa i en dybde paa indtil 10 cm. over et omraade paa ca. 60 cm. Her laa ogsaa stenskaalen med bunden op. Finderen fandt det sandsynlig at sølvet hadde ligget i skaalen, som var væltet og myntene derved spredt, ved en tidligere overfladisk gravning i røisen. — Da konser- vator var fraværende paa andre undersøkelser, blev findestedet undersøkt av samlingens assistent frk M. ABzL; selve stedet var imidlertid da alt betydelig omrotet, men over halvparten av de bevarte mynter blev fundet ved frk. AprzrLs undersø- kelse. — Fundet er skjænket til museet av hr. gaardbruker Lars Knutsen MAaacGE, pr. Espe. (6348). Gravfund fra folkevandringstiden fra Herre i Bordalen, Vangen sogn, Voss pgd. Søndre Bergenhus amt. a. Tveegget sverd, nu 89 cm. langt, men knappen mangler; 22 Haakon Schetelig. [Nr. 11 Gje) h. grepet uten knap er 10.5 em. langt. Klingen er 6 cm. bred øverst, litt smalnende nedover; spidsen avrundet. Til. klingen er fastrustet betydelige rester av en skede av træ, dannet av 0.5 cm. tykke skinner. Skeden har kantbeslag av bronse som fortsætter sig i en sirkelrund dopsko hvis nederste punkt er styrket med et tykt tverbeslag av sølv, formet som et dyrehode. Dopskoen hører altsaa til samme typerække som SarLIn: Altgermanische Thierornamentik fig. 285—290. Ved mundingen er den ene side av -skeden smykket med et rektangulært stykke sølvblik, forgyldt og ornert med et presset geometrisk mønster. Beslaget er nu 5.3 em. langt, 4.3 cm. bredt; men mønstret viser at det oprindelig har været længere. Man har i gammel tid skaa- ret det tvert over for at avpasse stykket til skedens bredde. Dette sølvblik har altsaa oprindelig været større og hat en anden bestemmelse; det ser man ogsaa derav at der ved dets ene ende er to smaa huller, og tilsvarende maa der ha været ved den anden, nu manglende side, for at sølv- blikket kunde fæstes med stifter til et underlag. Imidlertid er det fæstet til skeden ved lodning paa en underlagt bronse- plate, og det er nu ingen stifter i de to levnete huller. — Av grepets træ er en del bevaret, fastrustet til jernet; det ses at det i hovedsaken har været av samme form som Evebøsværdet, B. M. Aarb. 1889, nr. 1, s. 8. Smal tveegget spydspids med høi, skarp midtryg, knækket, men fuldstændig. 31 cm. lang. | Spydspids med mothaker, knækket, litt vmlds i spid- sen. Nu 29.5 cm. lang. To bladformete pilespidser med fal, av lang, dan form. Begge er meget fragmentariske. Ubetydelige brudstykker av en skjoldbule og et litet stykke av skjoldets haandtakbeslag. Smaa brudstykker av en saks. Træstykke av form som et litet ønivskaft, hvad det dog ikke kan være; viser spor efter beslag av bronse og sølv. Rester av et litet spamd av barlind; det har hat baand og beslag av bronse. Høiden har været 12 cm. | Et skaar av et spandformet lerkar av tykt gods, glimmer- blandet lermasse. Ornamentene dannes av dypt indsatte linjer, trekantete fordypninger som er stemplet tre og tre 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 23 30. 31. 32. 33. 34. med et tandet stempel, og smaa stemplete sirkler. Jern- baand omkring under randen. Sakene blev fundet, idet gaardeieren skulde ta sten fra en forhøining i en aker. Det var her en røis under jordlaget, og under røisen støtte man under arbeidet paa tre svære heller, hvorav de to stod paa kant jevnsides 1 ca. 65 cm. avstand fra hverandre; den tredje laa nu skraat ned mellem de to, men kunde antas oprindelig at ha ligget over mellem- rummet som dække. Hellene var omtrent 3.70 m. lange og stod i retning n.—s. I rummet mellem de to heller fandtes de beskrevne saker. (6349). Liten tyk, flatbundet øse av klebersten med kort, rundt skaft. Skaalens tvermaal er 13 cm. skaftet er 9 cm. langt. Fundet paa Sandven, Fane sogn og pgd., Søndre Bergenhus amt. (6350). | | Stenøks med skafthul, av form omtrent som Rygh fig. 32. Oversiden er sterkt hvælvet, undersiden næsten flat; skafthullet sitter meget nær banen, som er avrundet. Øksen er sprængt i hullet, saa halvparten av banen og et stykke av den ene side nu mangler. Bruddet er noget avrundet ved slit og dette kan vel skyldes naturlige aarsaker, eller kanske at stykket i senere tider har været i menneskehaand. Øksen er fundet i en aker paa Folkedal, Granvim sogn, Ulvik pgd. Søndre Ber- genhus amt. Gave fra hr. gaardbruker NiLs Å. FoLKEDAL ved hr. kand. 8. K. SELrKAND. - (6351). Svær løyvkmiw lik Rygh fig. 387, 44 cm. lang. Fordfndet, ukjendt findested. (6352). Fund fra vikingetiden. a. En smal, men meget tyk øks med skjægformig utvidet egg. 15.7 cm. lang, 8 cm. over eggen. b. Et svært, knivlignende jernstykke, enegget med tyk skaft- del; sandsynligvis brukt ved smedearbeide. 28.1 cm. langt. De to stykker har hittil været opbevaret i samlingens magasin uten at være : katalogisert. De var merket som sam- menhørende, og er æfter:-rustens karakter sikkert jordfundet. Nogen nærmere oplysning foreligger ikke. (6358). Kvartsbryne fra ældre jernalder, rundslitt, nu knækket midt- paa, 10 cm. langt. Fundet i en aker paa Kaarstad, Bygstad sogn, Indre Holmedal pgd. Nordre Bergenhus amt. — Gave fra hr. gaardbruker OLz L. Kaarstap. (6354). 24 Haakon Schetelig:. [Nr. 11 E 35. Gul glasperle av ugjennemsigtig, leragtig masse, slik som de ofte findes i graver fra ældre jernalder. Fundet paa lærer Kvammes eiendom, Hove sogn, Selje pgd. Nordre Bergenhus amt. — Gave fra hr. TorvaLp Kvamue, Selje. (6355). 36. Gravfund fra vikingetiden fra Bygstad, Bygstad sogn, Indre Holmedal pgd. Nordre Bergenhus amt. åa. 9 tveeggete pilespidser med tange, av typen Rygh fig. 539. Stumper av skaftene er bevaret med rusten og der ses paa flere av dem en fin surring om skaftets øverste ende. b. Skjoldbule lik Rygh fig. 562, 15.5 em. i tvermaal, 6.5 em. høi. ce. Brudstykker av to andre skjoldbuler av lignende form. d. Celt med skarp egg, vistnok brukt som hugjern til træ- arbeide. I falen er fastrustet en stump av træskaftet; til eggens ene halvdel hefter en klump gjeunnemrustet tøi. e. Bor lik Rygh fig. 418, 19 cm. langt, med Teste av et træ- skaft, 9 cm. langt. f. Brudstykker av en stor saks, et åÅmivskaft, en ganske liten kniv, en jernkrok, m. m. o. Ildstaal, lik Rygh fig. 426, 9.7 cm. langt, samt et stykke graa, opak flint. h. Skiferbryne, omtrent ubrukt, men omhyggelig tildannet, firkantet og smalnende mot den ene ende. 33.8 cm. langt. I. Rester av et skrin med jernbeslag, nemlig laas méd laas- blik, to hængsler, to hasper, bærering, og endel nagler, samt nøkkelen som dog er ufuldstændig. k. Liten sølvknap, rund, 1.3 em. i tvermaal. Forsiden er or- nert med tre dype konsentriske ringer, baksiden er glat. I. Daarlige rester av en skaalvegt av bronse, som i graven laa indpakket i filt i en trææske. Den var knust under tryk- ket, da kammerets takplanker var styrtet ind i graven. Form og indretning har været aldeles som ved Rygh fig. 476. Skaalene er 7 cm. i tvermaal og er indvendig ornert med et fint linjemønster utført med passer. m. Vegtlod av bly med skal av fortinnet bronse. Skallen er slank, kegleformet, tykt støpt og har ved foten merker efter tre fremspringende naglefæster som viser at den op- rindelig har været fæstet til et flatt underlag og altsaa har hat en anden bestemmelse end nu. Keglens top er av- skaaret, ornert med en liten knop og derom radiære furer; 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 25 under toppen har den en omløpende bred fure kantet paa hver side med en dyp linje. Sandsynligvis er dette stykke av fremmed oprindelse (irsk?) og i Norge omgjort til vegt- lod. — Ved loddets blyoksyd er bevaret et litet stykke uk EHøden er 2.1 cm. n. Remspænde av bronse med helstøpt rektangulær ramme og kort torn. Rammens forside har to smaa fremspring som danner et fordypet leie for tornens spids. 6.7 cm. lang, 2.9 cm. bred. OG 0. Flatt kvadratisk jermbeslag, 3.3 em.i firkant, med en større nagle i midten og en mindre i hvert hjørne. Forsiden er dækket med en tynd bronseplate. Midt i hver side er indskaaret en dyp, smal spalte ind mot midten, hvorved hele beslaget deles i fire mindre kvadrater. p. Træprøver og nagler fra gravkammeret. q. En tyk celt av jern, med but egg, sikkert brukt til jord- arbeide. I Fortidsforeningens Aarsberetning 1879, s. 86 beskriver hr. B. E. Benpixen tre hauger paa gaarden Bygstad; de to av disse er nu forsvundet ved jorddyrkning uten at man vet der er gjort fund. Den tredje og største var fremdeles urørt og blev iaar utgravet av Schetelig. Den kaldes Tussehaugen og ligger paa en naturlig forhøining like vest for en liten bæk. Den kunstig opførte haug var ca. 20 m. i tvermaal; toppens høide over foten ved bækken var 5.80 m. men derav var bare 2 m. kunstig opført. De paaførte lag var blandet jordfyld, ganske fri for sten. Midt i haugen blev avdækket en ganske godt oplagt stenmur, som dannet et litt uregelmæssig firkantet rum; murfirkantens ytre maal var 4 x 5 m. Langvæggenes retning var nø.—sv. Langs murfotens indre sider fandtes rester av furustokker hvilende paa et litt fremspringende trin i murens fot; dette maa være rester av trævægger, skjønt det ikke kunde avgjøres hvor mange stokker det hadde været i høiden. Taket hadde været dannet av hele furustokker med barken paa, som hadde ligget flatt tvers over kammeret fra væg til væg. Træverket dannet et rum paa 2.90 < 2.30 m. indre maal; muren var indtil 1.40 m. høi og trækammerets indre høide maa ialfald ha været over 1 m. Paa kammerets bund, som var den naturlige bakke av sandholdig ler, laa to rækker flate sten, parallelt med langvæggene; derover fandtes rester Haakon Schetelig. [Nr. 11 38. 39. av trægulv. I træverket fandtes her og der jernnagler som dog ikke kunde ses at være sat efter noget regelmæssig sy- stem. 'Tæt op til midten av nordøstre kortvæg laa pilene i en bundt. Nær det nordre hjørne fandtes restene av skrinet og i dette alle de mindre saker: bryne, saks, kniver, jernkrok, ildstaal og flint, remspænde, sølvknap, vegt og lod; alt dette har ligget i skrinet. De tre skjoldbuler, celten og boret laa tæt omkring; det lille jernbeslag o derimot helt over ved den motsatte væg hvor der ellers ingenting fandtes. Den grove celt £ laa helt op i det nordre hjørne i sprækken mellem træ- væggen og stenmuren; sandsynligvis er den tilfældig kommet ned her under gravens bygning, og tilhører saaledes ikke grav- godset. OQvenpaa trærestene var hele rummet indenfor muren fyldt med graa, sandholdig lere. I lerfylden fandtes adskillig træflis og enkelte jernspiker, dog uten nogen sammenhæng eller orden. Dette er sikkert bare avfald fra gravkammerets bygning. (6356). . Fra Fitjar, Fitjar sogn og pgd. Søndre Bergenhus amt. a. Halvkugleformet haandsnellehjul av klebersten, 4 cm. i tver- maal. I den flate underside er indskaaret to kors. b. Halvkugleformet haandsnellehjul av ålebersten, glat og sim- pelt, 3.7 em. i tvermaal. c. Et meget litet haandsnellehjul av fin klebersten, den ene side skraa, den anden svakt hvælvet, 2 cm. i tvermaal. Fundet 1 jorden paa Fitjar. (6357). To brudstykker av et tveegget sverd fra vikingetiden. Grepet er helt av jern med femtunget knap som Rygh fig. 507. Hjal- tene og knappen har riflet overflate, muligens bestemt for ind- lægning av et andet metal, som det dog ikke nu ses spor av. Fundet i en aker paa Ytterdal, Norddalen sogn og pgd. Roms- dals amt. (6358). | Enegget sverd fra vikingetiden, helt sammenbøiet saa odden ligger mot grepet. Nedre hjalt er enkelt; øvre hjalt og knap- pen .smedet i ét og vakkert profilert, helt av jern. Grepet har glødeskal og er meget godt bevaret; klingen er meget for- rustet. Sverdets hele længde er 86 cm.. hvorav 14 em. kom- mer paa grepet. Fundet paa Bakke, Hornindalen sogn og pgd. Nordre Bergenhus amt, omtr. * alen dypt i jorden. — Stedet ligger 10 m. høit over elven. Der fandtes ikke noget andet. — Gave fra geologen hr. H. Kaupron, Eid, Nordfjord. (6359). 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 27 40. Gravfund fra vikingetiden fra Mo, Ørsten sogn og pgd. Roms- dals amt. Aa. b. Umajjidisk sølvmynt, knappe 2.5 em. i tvermaal, forsynet med hempe; ifølge velvillig meddelt bestemmelse av professor A. SzmrzL, præget i Spanien (Cordova) antagelig 769 es Kr!) Nøkkel av Uronse, av typen Rygh fig. 454 med flatt, gjen- nembrutt haandtak. Det gjennembrutte mønster er dog Fig. 15. 1/o0. Nøkkel, nr. 40. her bare geometrisk med simpel dekoration av stemplete trekanter. Nøkkelen er udmerket vel bevaret. 9.7 cm. lang. Avb. fig. 15. Liten rund skaal av bronse med svakt hvælvet bund, og rette skraa sider. Litt defekt. 9.5 cm. i tvermaal, 3.5 em. høi. Defekt kasserolle av bronse av samme form som B. 4511 d. ep SS7As 121) og B. 5624 (B. M. Aarb: 1904, nr. 6, Fig. 16. 1/4. Bronseøse, nr. 40. s. 52) og beslegtet med et lignende stykke fra Steinvik i Bjugn som er avbildet Ab. 1894, s. 139. Se ogsaa Joseph Anderson: Scotland. in Pagan Times, s. 29. Det her fore- 1) Professor SzrrpEL viste samtidig museet den velvilje at bestemme myn- ten fra Sekse, Ullensvang sogn og pgd. Hardanger (se Nicolaysen, N. Fornl. s. 377). Den er vistnok utydelig, men ses dog at være en av de ældre Abbaside- mynter, sikkert fra 2det aarh. e. H. Snarest maa der læses 167 e. H. = 783 eller 784 e. Kr. Prægningssted Afrika. — Den gamle beretning om at det skulde være runer paa mynten, er helt ugrundet. 28 Haakon Schetelig. ++ Pr liggende eksemplar har været ca. 15 cm. i tvermaal over randen med ca. 13 em. langt skaft. Nu mangler det ytterste av skaftet, randen er meget defekt, og bunden løs tilstede. Midt i bunden er sat en tyk nagle med halvkugleformet hode indvendig. Avb. fig. 16. Ubetydelige brudstykker av en bronsebolle lik Rygh fig. 726, halvkugleformet med en tyk jernstang om randen og tre ører som er fæstet til karret med fugleformete beslagplater. Ørene er fortinnet, det ene avb. fig. 17. Se I. Undset i Aarb. f. nord. Oldk. 1889, s. 292 f. Forrustete brudstykker av jern, hvoriblandt det kan skjelnes en temmelig lang kniv med benskaft, et større kmivskaft av træ, et stykke av en nøkkel, samt klumper som inde- 9 å | Fig. 17. Øre av bronsekar, nr. 40. af holder en lang jernkjede sammensat av runde ringer paa 1—1.5 cm. i tvermaal. For den sidstes vedkommende kan sammenlignes med B. 4599 k fra Bu, Kinservik, Hardanger. Nogen klinknagler med forrustete trærester. De hele er dels 3 dels 15 em. mellem hode og klinkplate. Haandsnellehjul av klebersten, skiveformet, litt uregelmæssig med avrundet kant. 3.8 cm. i tvermaal. Skiferbryne, flatt, meget slitt men bare paa den ene side, 13.5 em. langt. ; | En liten rund strandsten av vakker rødgul kvartsit, 4.4 em. i største tvermaal. Den viser ingen merker efter nogen bruk, men er delvis overtrukket med rust og har følgelig ligget i berøring med jernsakene 1 jorden. Det er meget tvilsomt om den hører til gravgodset. 1910] 41. 42. 43. 44. - 45. Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 29 Fundet i en haug i indmark, omtrent 100 m. fra tunet og 20 m. fra landeveien. Haugen er omtrent 20 m. lang, 5 m. bred og 3 m. høi. Hele haugen bestod av tør lersand. Sakene laa 1—0.80 m. dypt under haugens høieste parti. Der fandtes ingen heller eller andre sten omkring graven; derimot ses det at flere av jernsakene har ligget paa flatt træ, sand- synligvis i en trækiste som naglene ogsaa maa ha hørt til. Det er dog ikke udelukket at det kan ha været en baat. (6360). Bergenske byfund: vå a. Liten loddet guldkjede smykket med paaloddete korn; i den ene ende har den en liten ottebladet roset med en slepet rød sten i toppen. b. Brudstykker av fire forskjellige gryter av klebersten. ce. Et østersskjæl og en naturlig flintbolle. Fundet ved gravning av en kloak i Dræggens tomt, Drægs- almenming, Bergen. (6361). Bolleformet gryte av klebersten fra vikingetiden. Den har paa- naglete hanker av jern, og det ses at den ene hank har været reparert i gammel tid. 25.5 em. i tvermaal. Fundet ved pløi- ning paa Lofthus, Ullensvang sogn og pgd. Søndre Bergenhus amt. — Gave fra hr. Jons. L. KINsarvik, Lofthus. (6362). Smal, tyk øks av ældre jernalders form, som Rygh fig. 152, 16.5 em. lang, 5.5 cm. bred over eggen. Fundet ved gravning i en aker paa Øvre Stedje, Stedje sogn, Sogndal pgd. Nordre Bergenhus amt. Paa findestedet skal der tidligere ha været en stenrøis. — Indsendt ved hr. lensmand Lem, Sogndal. (6363). Skjoldbule fra vikingetiden, lik Rygh fig. 562, hel og vel be- varet. Den har været fæstet til brættet med fire nagler. 15 em. i tvermaal, 5.8 em. høi. Fundet i en aker paa Eggjum, Stedje sogn, Sogndal pgd. Nordre Bergenhus amt. Indsendt ved hr. lensmand Lem, Sogndal. (6364). En nogenlunde sirkelrund tilhugget helle av haard, lysegraa gneisskifer, 1.15 —1.20, m. i tvermaal. Fundet alene liggende flatt, ca. 1 m. dypt i en myr paa Hjelle, Førde sogn og ped. Nordre Bergenhus amt. — Lignende heller er flere ganger fundet i gravhauger fra vikingetiden; se B. 6263, B. M. Aarb. 1909, nr. 14, s. 42 og nr. 80 nedenfor, hvor de hittil kjendte stykker er opført. Skjønt den her foreliggende ikke er fundet i en haug, tør den vist henføres til samme periode, da den viser ganske samme form og arbeidsmaate som de andre. (6365). 30 46. 47. Haakon Schetelig. [Nr. 11 Bergenske byfund: a. Benske med indskaarne ornamenter, i hovedsaken lik den — som er avbildet B. M. Aarb. 1901, no. 12, fig. 1 (ef. Ab. 1880, pl. V, fig. 26) men med noget bredere og kortere skaft. Baade blad og skaft er litt skadet: Nu 8.2 em. lang. b. Liten kniv av ben av uviss alder, 11.1 cm. lang. Fundet ved tomte- gravning i Toldbodal- menning nr. 2, Ber- gen. (6366). Fund fra stenalderen fra Sekkingstad, Fjeld sogn og pgd. Søndre Bergenhus amt. a. Øks av en meget finkornet stenart, av tyknakkettype som Rygh fig. 10 og Ib AM, Brøgger: Norges RS» = Se ===="P, reg rm ===> em — === === =o me == === ===> ======r === EEE == == === == ===>>> == === === === ===> === === = 2 = ==ly : Vestlands Stenal- Ul HL P der fig. 45. Bred- | | Vi AE sidene er sterkt fil I Au Å hvælvete og fint ÅViNi | V VA & == ee = ==" Å == te === slepet, smalsi- å dene plane og | viser en bare let | overslepet —prik- hugning. Nakken er avrundet. Øk- pe sen er ikke fuldt Fie. 18. symetrisk, men : ae kan dog ikke kaldes tverøks. 20.7 em. lang. Avb. fig. 18. === === — ===" == —==—r——a— —— === == te === lp. Stenøks, nr. 47 a. b. Øks av finkornet stenart av samme type som foregaaende. Bare eggpartiet er slepet; resten av øksen viser grov prik- hugning. 14 em. lang. > Avb: fig. 19. ce. Flat tverøks av en mørk grønlig skifer. Tversnittet er rekt- angulært og alle sider slepet, bredsidene dog ikke helt fuldstændig; eggen er litt hul. Paa begge bredsider er det 1.5 em. fra den ene kant indslepet en fure parallel med 1910] Fortegnelse over saker indkomne i 1909. 31 kanten; dette maa vistnok opfattes som en paabegyndt sag- ning for at dele øksen, da det kan ses at furen er kommet til efterat øksen var færdig slepet. Længden er 17.3, største bredde 5.7 em. Avb. fig. 20. De tre økser fandtes ca. 30 cm. dypt liggende paa rad efter hverandre langs kanten av en fjeldknaus. De maa sikkert være nedlagt sammen og med forsæt. — Sammen med øksene indkom en anden slepet sten som var fundet løst i jorden paa ANTEN rd GAR === = == EA G SY === FAE I HAE > > D ET G EG UN NE > Gå == —=RE > ===> —==== == I = == = Gr” — == == —== == ==375— == EI ES EG 9 395 EE EJ NP Z= == =X- QD RE ÆD ed === === ear == 23503 == == * Fig. 19. l/p. Stenøks, nr. 47 b. Fig. 20. 1/,. Stenøks, ur. 47 c. samme sted; den er sandsynligvis et bryne fra meget senere tid end øksene. (6367). 48. Gravfund fra folkevandringstiden fra Holmedal, Holmedal sogn, Skaanevik pgd. Søndre Bergenhus amt. Krukke av klebersten av typen Rygh fig. 378, med glat- skaaret overflate og et skarpt fordypet baand under randen. 12 em. høi, 11.5 em. i tvermaal over randen. Avb. fig. 21. Fundet fyldt med brændte ben i østre kant av en røis som tidligere er undersøkt for museet ved hr. cand. EvvinD DE 32 Haakon Schetelig. [Nr. 11 | 49. 50. Lancz (B. 6272, B. M. Aarb. 1909, nr. 14, s. 46). Krukken var dækket med en helle og der var en del kul omkring. Røisen ligger like ved tunet paa Holmedal. (6368). En liten tyk hakkelignende jernøks med fal, sandsynligvis fra middelalderen. Falens længde er 11 cm., høiden tversover blad og fal 12 cm. Gave fra hr. lærer E. 0. EnGEseTH. (6369). Fund fra stenalderen fra Smik, Avaldsnes sogn og pgd., Stav- anger amt. Fig. 21. Klebersten, nr. 48 a. En fin liten flekke og en del grovere skiver og spaltestykker av graa opak flini. b. Et avspaltet stykke av den sorte kvarlsitiske stenart med hvite aarer. ce. En del flintstykker etc. som ikke viser sikre spor av at være arbeidet. | Fundet ved gravning av en grøft nord for husene paa Snik, paa østsiden av Karmsund, ret overfor Avaldsnes kirke, 10—12 m. over havet. Flintene laa paa gruset under ca. 1 fot jordlag. Paa samme sted og under samme forhold er tid- 1910] DL. Fortegnelse over saker indkomne i 1909. 33 ligere fundet en tverøks av grønsten (B. 6285. B. M. Aarb. 1909, nr. 14, s. 51), og finderen hadde ved den leilighet merket kul og aske paa stedet. Det tør være al grund ti] at anta at der her foreligger et bosted fra stenalderen. (Sammenlign ogsaa Po soo S9 BM Aarb. 1905,5 or. 14 8.31), Paa gaarden Snik er desuten fundet en stenøks og en pilespids; se B. 6286, B. M. Aarb. 1909, nr. 14, s. 51. —'Gave fra hr. gaardbruker Ørstern SNIk, Avaldsnes, ved hr. FripTsor ØvreBø. (6370). | Gravfund fra vikingetiden fra Ytterdal, Norddalen sogn og pgd., Romsdals amt. a. Oval spænde av sølv, svakt hvælvet og med litt hul under- side. Oversiden er dækket med bladornamenter i relief med spor av forgylding og striper i niello; det hele raat og tarvelig utført. Mitt paa hver langside er det tæt ved kanten en liten sølv- stift med kuglefor- met hode. Naale- fæstet er dobbelt og dannet av to smaa sølvstykker som er loddet paa undersi- den; naaleskeden har ogsaa været paalod- det og mangler nu. ag De to smaa sølvstif- Fig. 22. 111. Spænde, nr. 51 å. fer som nu er av- skaaret i flugt med stykkets underside, i forbindelse med den omstændighet, at naaleindretningen er paaloddet, gjør det sandsynlig, at stykket oprindelig har været et orna- mentalt beslag som senere er omgjort til spænde. Det kunde kanske herav sluttes at stykket er av utenlandsk oprindelse. Længde 6 cm., bredde 3.8 cm. Avb. fig. 22. Der findes før i museet en noget lignende sølvspænde, B. 5910 m, B. M. Aarb. 1905, nr. 14, s. 5, ogsaa avb. Schetelig: Vest- landets ældste kulturhistorie, fig. 107. b. To ovale skaalformete spænder av bronse av typen Rygh, fig. 657, den ene næsten hel, den anden i brudstykker. De er meget godt og fint utført, og har tildels vel bevart de halvkugleformete knopper av bly med sølvskal og perlet 34 Haakon Schetelig. 52. [Nr Er sølvrand samt de indlagte flettete sølvtraader. Naalefæstet er dobbelt; naalen har været av jern. Den fuldstændige kænsde er 1220(em: ce. En tynd og nu medtat 0r se med et simpelt øie øverst. 8.2 cm. lang. d. Et brudstykke av en kjede, flettet av fin sølvtraad, 23.5 em. langt. Et brud paa kjeden er i gammel tid reparert med en surring av sølvtraad. Den ene ende viser den oprindelige avslutning og bærer en ring av tvundet sølvtraad. e. 183 perler, en av spirallagt sølvtraad, to av karmneol, fire av bergkrystal, en av rav, to av glas, endelig en stor skive- formet og to smaa av en grønlig porselænsagtig masse. f. Stykker av grovere og finere tøi, bevart ved spændenes ir. g. Haandsnellehjul av mørk grønlig sten, av form som en flat- trykt kugle, 3 cm. i største tvermaal. Om det bredeste parti er med like avstand indskaaret fire fordypninger til indlægning av et andet stof. h. Et spikerlignende jernstykke av uviss bestemmelse, 7.8 cm. langt. i. Brudstykker av en del ubrændte baatsaum. Sakene fandtes ved rydning i en aker i grunden under en tidligere bortkjørt røis, hvorfra fund alt er indkommet til museet (B. 6178, B. M. Aarb. 1909, nr. 14, s. 3). Som det dengang blev formodet har røisen indeholdt to graver, en mandsgrav med brændt lik og en ubrændt kvindegrav i baat. De her beskrevne saker hører til den sidste, likesom en skrin- hank, tre klinknagler og to spiker Som er beskrevet under nr. 6178-06 05 FU6371). Fund fra stenalderen fra Espevær, Bømmel sogn, Finmnaas pgå., Søndre Bergenhus amt. a. En del flekker, skwer og avfald, samt en daarlig flekkekjerne, alt av flint. b. To flekker og en skwe av bergkrystal. Fundet omtrent midt paa Aavedøen i Espevær i kanten av en nybrutt potetaker. Flintene fandtes spredt under et ea. 1 m. dypt jordlag, ved gravning av en grøft som var 5 m. lang og 0.50 m. bred. Stedet ligger ca. 300 m. fra sjøen og 20—30 m. 0. h. — Gave fra hr. gaardbruker Joman Larsen VESPE- STAD; oplysningene er velvillig meddelt av hr. handelsmand ÅLB. GUNDERSEN, Espevær. (6372). 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 35 53. Liten paalstav av bronse av form omtrent som Rygh fig. 93, DÅ. 55. men bare 9.6 cm. lang. Den er meget tarvelig støpt, sand- synligvis ikke avpudset og eggen ser ikke ut til at ha været skjærpet. Man kunde tænke paa et votivstykke (cf. Sohpus Miiller i Aarb. f. n. Oldk. 1907, s. 118). Stykket skal være fundet for lang tid siden i Smaalenene. Gave fra hr. sogne- prest T. GUNNArson, Sunnelven ved hr. stiftsarkivar dr. Just Binc, Bergen. (6373). Miniaturøks av grønsten av butnakket type med tveregg og helt fasetslepet, i det hele meget lik Brøgger: Norges Vest- lands Stenalder, fig. 40. Den er bare 4.9 cm. lang, men den synes allikevel at ha været brukt, da der er avspaltet en flis i eggens ene hjørne. Avb. fig. 23. Fundeti en aker paa Reknes, Daviken sogn og pgåd., Nordfjord. — Gave fra hr. PEDER REKNEs, ved hr. cand. Eyvind DE LanGE. (6374). Gravfund fra folkevandrings- tiden fra Nedre Stedje, Stedje sogn, Sogndal pgd. Nordre Bergenhus amt. I a. Vævske av jern lik Rygh fig. 150, defekt. Paa | - - enden av skaftet har på «Q der været en sylindrisk Fig. 23. 1. Stenøks, nr. 54. jernholk. b. Brudstykker av et haandsnellehjul av brændt ler. c. Spandformet lerkar av graalig lermasse blandet med asbest. Under randen er rester av et jernbaand, derunder et omløpende ornamentbaand av tre parallele dobbeltlinjer, mens resten av flaten fyldes av et aapent rutemønster tegnet med firedobbelte linjebaand. Langs nedre kant er der en omløpende siksakbord dannet av et seksdob- belt linjebaand, meget svakt indridset. 11.5 cm. høit, 14.5 em. 1 tvermaal over randen. d. Spandformet lerkar av graalig lermasse blandet med glimmer, med jernbaand om randen. Flaten inddeles ved tre omløpende baand, et enkelt like under jernbaan- det, et dobbelt litt lavere, — begge kraftig modellert — 32 36 Haakon Schetelig. | [Nr. 11 6 - og et lettere indridset tredobbelt baand litt over bunden. Hele flaten ellers er dækket med tætstillete, dype, lod- rette furer. Under bunden er en trearmet figur av stemplete ringer. Baade karret og dekorationen er daarlig og ujevnt gjort. 11 cm. høit, 12 em. i tvermaal over randen. a. Spænde av bronse av typen Rygh fig 256, men glat og simpel, cf. Cruciform Brooches fig. 181. Foten er litt defekt. Nuværende længde 4.9 em. Naalen har været av jern. Avb. fig. 24. b. Spænde av bronse av typen B. M. Aarb. 1904, nr. 6, Figus245! 1. Fie 2nE Bronsespænde, nr. 55 II a. Bronsespænde, ur. 55 II b. fig. 14. Bøilen har en langsgaaende kløft i toppen. Naal av jern. 3.9 em. lang. Avb.'fig. 25. ce. Halvdelen av en liten hægtespænde med to smaa glatte sølvknapper som sitter i et stykke tøi. Unpderplaten ser ut til at ha været av bly og har været 2 cm. lang. d. Belterimg av bronse, lukket, sirkelrund med en skarp fure indskaaret helt rundt ytersiden. Naalen har været av jern. Ringen er 3.4 em. i ytre tvermaal. e. En liten oval remspænde av jern. f. Et brudstykke av et simpelt jernbeslag til haandtaket paa et skjold. g. Øks (type Rygh fig. 153) med vakkert kileformet blad uten avfasete kanter, stort rundt skafthul og utpræget hammer. 16.7 cm. lang. | 1910] 56. Fortegnelse over indkomne saker i 1909. å h. Forskjellige mindre brudstykker av jern; av en kniw; en saks; et par bærermger med kramper som har været fæstet i træ 1.5 cm. tykt, formodentlig av et skrin; smaa nagler formodentlig ogsaa av skrinet; etc. | i. Nogen skaar av et spandformet lerkar av fin graagul lermasse; noget buket form; orneret med et system av udmerket utførte perlerækker. k. Harpikstæetning til en trætine. Fundet i en langhaug, 26 m. lang og 12 m. bred av regelmæssig oval form med længderetning nordvest--sydøst. Haugen var bygget av sand og smaa sten; det meste av den var nu bortkjørt som grus og der var herunder fundet en lansespids, sandsynligvis fra middelalderen, der blev meldt til museet og saaledes gav anledning til at undersøkelsen blev foretat. I den sydøstre del av haugen fandtes rester av to meget ødelagte gravkamre av heller; det ene med længde- retning paa tvers av haugens retning, det andet nær dette men med motsat længderetning. Oldsakene som fandtes, for- deler sig paa de to graver saaledes som anført under I og II ovenfor. Da alt var meget forstyrret ved gruskjøringen lot det sig ikke nu gjøre at faa fuldstændige opgaver over gravenes oprindelige anlæg. — Undersøkelsen utførtes for museet ved hr. cand. EyvinD pe LaNGE. Fundet er gave til museet fra hr. godseier HAGELIEN, Stedje (6375). Gravfund fra vikingetiden fra Gjeilevik, Kjøllesdal, Daviken sogn og pgd. Nordre Bergenhus amt. a. En stor ravperle, omtrent kugleformet, en flat perle av sort og gul glasmosaik, en melonformet perle av blaa fajanse, og en ganske liten, forbrændt av glasmosaik. | b. En del ubestemmelige brudstykker av jernsaker og en del temmelig svære klinknagler med rester av træ. Fundet i en røis som laa i stranden, bare 3 m. fra høi- vyandsmerke. Den var 9 m. i tvermaal; høiden kunde ikke mere maales da der alt var tat adskillig sten av den til et vei- DT. anlæg. Paa bunden var et lag av mørk, kulblandet jord; her fandtes perlene og jernstykkene spredt. Det kunde ses at gra- ven tidligere hadde været plyndret. — Undersøkelsen blev utført av hr. cand. EvyvinDp DE LanGE. (6376). Spredte fund fra stenalderen fra Hjelmeset, Herø sogn og pgd. Romsdals amt. 38 - Haakon Schetelig. [Nr. 11 58. 59. 60. a. Begstykke av en tverøks av mørk, litt skifrig bergart. Tversnittet er rundt og formen i det hele maa ha været som Brøgger: Norges Vestlands Stenalder, fig. 41. Fint slepet. Brudstykket har en bredde av 3.5 cm. og er 5.3 em. langt. b. Et brudstykke av en gjenstand av Sk skifer, mulig en spydspids. 3.4 em. langt. ce. Brudstykke av en polersten av haard, skifrig stenart. For- men er som Miiller, Ordning fig. 205, men uten ornament- linier. Stykket er 3.2 cm. langt. d. En del tilfældige spaltestykker av flimt. Ingen av dem viser spor av særlig tildannelse eller bruk. Fundet paa forskjellige steder i jorden paa Hjelmeset. (6377). En del groft avspaltete og delvis tilhugne flintstykker, fundet forskjellige steder i jorden i en potetaker paa Fitjar, Fitjar sogn og pgd. Søndre Bergenhus amt. De bærer ikke sikre merker paa at være fra stenalderen; flere av dem kunde sna- rere ha været brukt som ildflint i senere tid. (68378). Et eiendommelig eggredskap av jern. Kjæften er fuldstændig som paa en øks, 7.5 cm. bred, men baktil er der, istedenfor skafthul, en kraftig tange til at sætte ind i skaftet. Længden er 19 cm. Efter rustens karakter ser stykket ut til at være meget gammelt. I overflaten er fastrustet stumper av kul. — Fundet 'ved jordarbeide i en aker paa Østgulen, Gulen sogn og gd. Nordre Bergenhus amt. Paa et andet sted i samme aker - fandtes en firkantet barre av bly, 28 cm. lang, uten spor av nogen bearbeidelse og følgelig av ganske ubestemmelig alder; den blev ikke indkjøpt for museet. (6379). Gravfund fra vikingetiden fra Saue, Vangen sogn, Voss pgåd. Søndre Bergenhus amt. | a. Enegget sverd med hjalt og knap ganske av samme form som Rygh fig. 494, og likeledes med spor av riflet belæg med kobber. Klingen er brændt, bøiet og knækket, nu litt ufuldstændig. Det nedre hjalt har forskjøvet sig opover tangen. b. Spydspids, aldeles lik Rygh fig. 529. TI den nedre del av foten har været tre nagler — hvorav bare to bevaret p — hvis: hoder skyter frem til begge sider paa samme *— maate som ved Rygh fig. 521. Foten og den ae del 3 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 39 av bladet har glødeskal og er udmerket bevaret, resten av bladet er mere forrustet, men helt, 39.3 cm. lang. Fem slanke, bladformete pilespidser. med tange, type Rygh fig. 539. Længden er nu 12—12.3 cem., men tangen er neppe ganske fuldstændig paa nogen av dem. — En av dem er rustet sammen med det nedenfor beskrevne skrin- hængsel. Øks av typen Rygh fig. 561, ganske hel og for største delen dækket av glødeskal; i det hele udmerket bevaret, 16 cm. lang, 11 em. over eggen. Skjoldbule av form som Rygh fig. 564, omtrent hel og taalelig vel bevaret, tildels med tydelig glødeskal. 13.7 em. i tvermaal over kraven. Brudstykker av en skjoldbule til av ganske samme form som den første. Bissel av jern med enkelt led paa mundbittet og store solide ringer. I hver ring hænger et firkantet rembeslag av jern (se Rygh fig. 566), hvortil tømmen har været fæstet med to nagler. Naglene har store hvælvete hoder. Bisslet er forrustet i sammenbøiet stilling. Mundbittet er 11 cm. langt, ringene 7 cm. i ytre tvermaal. Spids kniv med lang tange (Rygh fig. 405); bladet 5.8 cm., tangen 8.7 cm. lang. Litt større kniv med tyk ryg (Rygh fig. 406); bladet 7 cm. langt, tangen nu ufuldstændig. Sigd av formen Rygh fig. 384, dog uten tænder: korde- længden 16.5 cm. , Rangle* av jern (ef. Rygh fig. 460—463). Bøilen er sammenknepet slik at midtpartiet er høit og smalt, mens der paa hver side dannes en liten utskytende løkke. I bøilen hænger tre runde jernringer og en mindre, avlang, hvori der igjen hænger en avlang. De fleste av ringene er rustet sammen. Bøilen er svakt buet efter længden, men dette behøver ikke at være oprindelig. Den er 10 em. lang maalt i ret linie. Denne form er tidligere kjendt i et eksemplar fra Loft- hus, Ullensvang, Hardanger, B. 6048, B. M. Aarb. 1906, nr. 14, s. 23, og noget lignende er en liten rangle fra Helleve, Voss, B. M. Aarb. 1908, nr. 3, s. 43, fig. 14. Rester av et skrin, nemlig to hængsler, dannet som smale 40 Haakon Schetelig. [Nr. 11 | VG løkker av snoet jerntraad, en sirkelrund bærering, 4.5 em. i ytre tvermaal, med tilhørende krampe, et stykke av laas- fjæren, og et brudstykke av en haspe som er rustet sammen med nøkkelen. Alt er av jern. Nøkkelen er av form om- trent som Rygh fig. 454, 8.7 em. lang og meget forrustet. Til skrinet hører sikkert ogsaa en liten jernspiker og brud- stykker av et par spinkle jernkramper; et fragment: av sidste slag er fastrustet til nøkkelens haandtak. n. Halvkugleformet haandsnellehjul av mørk sten; fint og glat arbeidet men uten ornamenter. 3.7 cm. 1 tvermaal. Fundet i en mindre røis like paa vestsiden av Mossafins- elvens utløp, nær vandet og ved almindelig vandstand bare et par meter høit; ved flom gaar vandet helt op til røisen. Den var 13—13.5 meter i tvermaal og 1.50 m. høi, nu meget skadet idet der baade før og nu var kjørt sten fra den. Under dette arbeide fandtes høsten 1909 de ovenfor opførte gjenstande like under overflaten et par meter vest for midten av røisen. Sakene laa tæt sammen, ordentlig nedlagt; de mindre stykker var lagt op i den ene av skjoldbulene. De var tæt omgit av regelmæssig lagte sten, som dog ikke dannet nogen kiste, der var fyldt over med grus og smaasten. Straks fundet var gjort blev stedet latt urørt og blev kort efter under- søkt av Schcielig. Der fandtes ikke spor hverken av kul eller brændte ben, skjønt fundet ellers i alle henseender bar karakteren av at være gravgodset fra en brændt mandsgrav fra vikingetiden". Bare et par meget ubetydelige brændte træstumper er fastrustet til oldsakene. — De dypere lag i røi- sen var endda urørte og vil senere bli helt utgravet for museet. (6380). | 61. Byfund fra Tyskebryggen. Dette og de følgende nr. omfatter gjenstande fundet ved et større gravningsarbeide i Revels- gaardens, Solegaardens, og Vinkjælderens tomter sommeren 1909. Meget av dette er vistnok yngre end reformationen, men man har, for at holde det hele samlet, fundet det mest praktisk at katalogisere alt under ét. a. Ottekantet brikke av tim med fortykket kant, 14.5 cm. 1) En undtagelse herfra er haandsnellehjulet, n., som antyder at graven ogsaa har indeholdt kvindesaker. Det blev optat sammen med jernsakene og ses at ha ligget i berøring med disse i jorden. 1910] 62. je h. (i. Fortegnelse over indkomne saker 1 1909. 41 i tvermaal. Under bunden er et bumerke indskaaret to ganger. Lignende brikke av tin, ens i form og størrelse, ingen merker. Rund Örikke av tin, flat med fortykket kant, 16.5 cm... i tvermaal. Under bunden er indskaaret to bumerker. Rund tinskaal med bred flat rand og selve skaalen jevnt hvælvet, bare litt opdrevet midt i bunden for at kunne staa. (Snarest tidlig 17de aarh.'s form). 16.5 cm. i tvermaal. Paa randens underside er indskaaret et bumerke. Liten, tykt støpt tmnskaal, ikke avpudset efter støpningen. 9.5 em. 1 tvermaal. Et brudstykke av et flatt lok av tin. Paa oversiden er to indskaarne ornamentlinier litt indenfor kanten. Liten sirkelrund brikke av træ (bøk) med litt fortykket kant. Bare 9.5 cm. i tvermaal, men dog med snitmerker som viser at den har været brukt til at spise paa. Brudstykker av et større dreiet træfat. En stump av et bræt med initialene I Å S, gjør et meget moderne indtryk.) (6381). Byfund fra Tyskebryggen. 'Tinskeer o. I. a. b. Tinske med pæreformet blad og firkantet skaft, hvis ende- knop er formet som en drueklase. Tykt støpt, 16 cm. lang. Lignende tinske, men med mere sving i bladet; sekskantet skaft med enkel profilert knop. Paa bladets bakside er indskaaret et bumerke. 15.4 cm. lang. Timske av form ganske lik b, ogsaa tykt støpt, nu med knækket skaft. Bumerke. | Tmske med stort tyndt blad, og flattrykt skaft avsluttet i en simpel flat knop med to huller. 15 cm. lang. Tmske med flatt, tyndt blad, snoet skaft og simpel knop. Inde i bladet er et stemplet merke: en kronet rose. En gang inde i bladet og to steder paa baksiden er indskaaret et bumerke. 15.1 cm. lang. Tmske med meget sving i bladet, og langt firkantet skaft hvis endeknop er formet som en piniekongle. 18.3 em. lang. Tmske med næsten sirkelrundt skaalformet blad, fasettert skaft og melonformet knop. 15.8 cm. lang. 7 hele og to defekte tinskeer, alle simple og omtrent av samme form med lange rette skafter uten knop, altsaa det 49 Haakon Schetelig. 17de aarh.'s form. En er stemplet med en kronet rose, fire med en kronet T, en med en kronet T og initialene G. I. De fleste har indridsete bumerker. Længden va- rierer 16.2—17.7 cm. i. Timske av 18de aarh.'s form (?), d. e. bladet smalner mot spidsen, skaftet er flatt og avsluttes bladformet. Paa bak- siden av bladet er tre stempler og bumerke. 19.4 cm. lang. k. Spinkel liten sølvske, hvis blad er ovalt skaalformet, 2.5 em. langt, 1.6 cm. bredt; skaftet er snoet og avsluttes i en liten kugle. Hele længden 14.5 em. Uviss tid. l. Liten spade av bronse, hvis blad er omtrent rektangulært med opstaa- ende kanter paa tre sider. Skaftet er fasettert, har sterkt profilerte knopper og en liten ring øverst. Forbrændt og bøiet. m. Træske med pæreformet blad som er bredest nedover. Skaftets nedre del er skaaret som en skrue, mens resten er dækket av et paastøpt tinskaft. Dettes øvre ende utvides til en skjoldformet liten plate med firdelt vaabenmerke. 10.7 cm. lang. Avb. fig. 26. n. Træske av samme hovedform som foregaaende men helt av træ. Halv- delen av bladet mangler. 12 cm. É lang. Fig. 26. o. To tynde flate blader av træskeer; — Træske, nr. 62 m. skaftene mangler. Fortrukket og bøiet under tørringen. (6382). 63. Byfund fra Tyskebryggen. Kammer, spillebrikker, ete. a. Fem dobbelte kammer av træ, som ser ut til at være bar- lind. De er av form som 6240 b. En har to bumerker, en anden ét bumerke. b. To lignende av ben, ser ut til at være temmelig moderne arbeide. De har bumerke. ce. Liten tynd spillebrikke av ben, 3.4 cm. i tvermaal; paa oversiden brede konsentriske furer, paa undersiden en hiten — sirkel med midtpunkt. | 1910] 64. Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 43 Større brikke av ben; paa oversiden konsentriske ringer av fine linjer, undersiden glat. 5.6 cm. i tvermaal. 12 spillebrikker av ben, alle av ens form og størrelse. Oversiden har to dypt indskaarne og seks grundere kon- sentriske ringer; ogsaa 1 sideflaten er to inddreiete furer. 6.8 em. i tvermaal. De fleste er meget forbrændt. (Fra - branden 1476?) Liten holk av ben til et rundt skaft, 1.6 cm. i tvermaal. Endeflaten har et hul i midten og omkring det en svakt indridset ring. Sideflaten er skaaret med 7 like store fa- setter med en ringformet knop paa hver. Hvælvet benknap med hempe, vist ikke svært gammel. En dreiet skive av træ, 8.5 cm. i tvermaal, med avfaset kant og en ophøiet ring paa hver side. — En pæreformet træskive med tre huller. — Et ganske litet lok av træ og et brudstykke av et andet dreiet trælok. (6383). Byfund fra Tyskebryggen. Forskjellige saker av hjortehorn og ben. | a. Hammerhode av hjortehorn, fyldt med bly, med et litet fir- Ce: E: kantet hul for et jernskaft. 10 cm. langt. En hul sylinder av glatskaaret hjortehorn, 5.5 cm. lang. Gren av et hjortehorn med glattet og tilskaaret spids; gjen- nem den brede ende er der et hul. — Avskaaret stykke av et hjortehorm med glatskaaret spids. — Stykke av et hjortehorn, delvis skaaret firkantet og med to huller. — Spids gren av et hjortehorm, delvis skaaret firkantet og med bly indstøpt i den brede ende. — Der blev desuten tilvaretat adskillige avskaarne stykker av hjortehorn som er avgit til museets zoologiske avdeling. Glatskaaret flatt Denstykke, 9.5 cm. langt, men ufuldstændig. Ornert med indskaarne sirkler og en gruppe tætstillete huller, hvorigjennem der har været trukket metaltraad. Uviss bruk. Vakkert skaaret øreske av ben; skaftet er snoet og temmelig tykt; det er hult og har oventil været lukket med et paa- skruet lok som nu mangler. (6384). 65. Byfund fra Tyskebryggen. XKnivskafter, knivslirer. a. Litt flattrykt, sekskantet knivskaft av ben, 7.2 cm. langt; slutter oventil i en stump spids. b. Kmivskaft av hjortehorm; overflaten dækkes av et regel- 44 Haakon Schetelig:. [Nr. 11 gr mæssig mønster av tætstillete dype indsnit. Det avsluttes oventil med et kraftig profilert omløpende baand med skraa- riflet midtparti. | c. Kmniskaft dannet av to flate, glatte benskinner som er naglet til knivens tange. d. To simple knivskafter av haardt træ (barlind?); det ene firkantet med avfasete hjørner, 10.3 cm. langt; det andet av ovalt tversnit med en langsgaaende ribbe | paa den ene side, 11.4 cm. langt. e. En 20 cm. lang slire for en enegget kniv, av presset lær i rutet mønster. f. Knivslire av træ, ottekantet med dopsko, mun- dingsbeslag og hempe av indstøpt tin. Tinnet danner et ornamentalt mønster med lange spidser som skyter nedover sliren fra mun- dingsranden og ender i ekenøtter, kløverblad og kors. OQm det smale parti mellem selve sliren og dopskoen er der i træet skaaret et ophøiet ornamentbaand. Længden er 19.1 cm. Avb. fig. 27. g. Smal, kegleformet slire av messing med hul for to smaa kniver (kanske kniv og gaffel?). Nederst er en knop. Det hele er ornert med indskaarne linjer. h. En meget simpel liten knivslire av træ, sam- mensat av to skinner som har været holdt sammen av en nu manglende surring. 8.6 cm. lang. Fundeti de dypeste kulturlag. (6385). 66. Byfund fra Tyskebryggen. Spænder, mynter ete. å a. Flat ringspænde av bronse. Oversiden er Fig. 27. '/,. ornert med 9 rosetter som er fremhævet ved — Knivslire, niello og skilt ved runelignende merker som” DE er anbragt 1 mellemrummene. Spænden er meget slitt. 4 em. i tvermaal. b. Litet bæger av tin, 4.2 em. høit, 4.5 em. i tvermaal over mundingen. Inde i bunden er støpt 1 relief et spaltet vaabenskjold med en halv ørn og tre skraabjelker (Nirn- bergs vaaben) og derover tallet 39. Sandsynligvis 16de aarh. c. Liten tøndeformet flaske av tin, 4 cm. høi. 1910] n. 0. p. Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 45 Litet ottekantet leslag av messing, dekorert med en fem- bladet roset. 2.3 em. i tvermaal. Mulig gotisk. En skospænde av sølv fra 18de aarh. — En arm av en lyse- saks av messing. — En liten bjelde av bronse. Jetom av messing; av.: et firdelt skjold med utydelige mer- ker, omskrift majusklene AR. uendelig gjentat; rev.: delt skjold med tre liljer og omskrift majusklene IS, uendelig gjentat. | Jeton av messing; av.: en rose omgit av tre kroner og tre liljer: omskrift: NVODE6, fire ganger gjentat; rev.: riks- æple i trepas, omskrift ØB VO, fire ganger gjentat. Jeton av messing; av.: kronet skjold med tre liljer, om- skrift: BYENVOØONE:BYONEMONER : rev.: riks- æple i trepas, omskrift: BEVSONTITL, tre ganger gjentat. To nyere jetoner av messing, samt endel kobberskillinger ete. fra nyere tid. En del av Ölysprosser til et vindu. — En del av en støpt indfatningsrand av bly, sandsynligvis fra et kar av træ. — En blyholk til et træskaft med to isittende kiler, samt to blykugler — alt av uviss alder. En holk av jern, en svær JA GI samt ubestemmelige stykker av forrustet jern. Et fingerbøl av bronse, en stor bronsenaal med hode og en liten bronsering. Brudstykker av sylindriske rør av kobberblik, foret med lær. En maalestok av jern paa "'/: alen, hel men forrustet. To jermredskaper av ubestemmelig bruk. (6386). 67. Byfund fra Tyskebryggen. Lysestaker, kar etc. av bronse. å. Brudstykker av en pragtfuld, firearmet lysestake av bronse. Av selve staken er bevaret den øvre del som ender i en høi, kraftig pigg der nederst har skruegjænger (cf. Wallem: Lys og lysstel fig. 20 og 21). Denne pigg er omsluttet av en solid støpt, utvendig firkantet hylse som bærer armene. Armene er i tversnit høie og smale (som plater paa kant) og gjennembrutte med en række runde huller; de stiger med jevn bue paa hvis top der er en liten utvidelse som bærer kraven og lyspiggen. Alle armene er nu knækket, men ved to av dem er det avbrutte topstykke komplet til- stede; av den tredje er kraven og lyspiggen bevaret. Foten mangler helt, men maa antas at ha været omtrent som ved 46 Haakon Schetelig. 68. dem der er avbildet av Wallem: Lys og lysstel fig. 19—22. Bronsen er skadet av ild. Det er ikke usandsynlig, at den er ødelagt ved branden i 1476. Liten gotisk lysestake av bronse til ett lys. Formen staar meget nær Wallem I. ce. fig. 19, bare at stilken er ganske kort. Skadet av brand. Vel 8 cm. høi. En krave av en armstake av bronse, fundet i nærheten av de to foregaaende. ; Rester av et meget svært kar av støpt bronse, fuldstændig ødelagt i brand. Stykkene a—d fandtes nær hverandre i et meget be- tydelig brandlag i Solegaardens grund. Rester av to kjedler av tyndt hamret bronseblik. Den ene har været ca. 28 cm. i tvermaal over randen.. Solid, halvsirkelformet hank av bronse med en del av væggen av det kar den har hørt til. Støpt i ctt stykke. Tuten av et vandkar av støpt bronse; tutens aapning er formet som et dyregap. To høie gryteføtter av bronse. Et høit, smalt tinkrus med lok, fra 17de eller 18de aarh. Skadet av ild, sandsynligvis ved branden 1702. En meget vakker tappekran av bronse, som efter formens go- tiske karakter snarest maa være fra den seneste middelalder. Deler av to andre tappekraner av bronse, nemlig tuten av den ene og hanen av den anden. Alderen kan ikke be- stemmes nærmere. (6387). Byfund fra Tyskebryggen. Glasser. a- b. Brudstykker av 10 Römerglas med riflet fot og paasmeltete roser paa stilken. Brudstykker av 18 bægerformete glas uten stilk. De fleste er utvendig ornert med paasmeltete sneglehusformete klatter, et ogsaa med et omløpende snoet baand. To større og to mindre fotplater av drikkeglas. Den nedre del av et støvleformet glas, simpelt formet og uten ornamenter. En liten rundbuket glasfiaske, 6.8 cm. høl. Liten glasbeholder, utblaast som en dobbelt kugle med lang | 2 rørformet hals. To runde glasskaaler med høi rand og en opdrevet bule i bunden; utvendig svakt riflet. 4.8 og 7.1 em. i tvermaal. E 1910] h. i k. Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 47 5 defekte vinglas fra 18de aarh. Litet, tykt glasbæger med en mangefarvet paamalt bord av blomster og fugler, 5.4 em. høi. | 3 store, tykke glasflasker av uviss alder, men neppe svært gamle. Likesaa et brudstykke av en flaskebund og 3 ganske smaa flasker. (6388). 69. Byfund fra Tyskebryggen. Lertøi. a. b. 5 blankt glasserte miniaturkrukker med to smaa ører. Den ene mangler halsen, de andre er hele, 6—7 cm. høie. To miniaturkrukker uten hals og hank, med utfaldende rand. De er av rødt ler og bare glassert indvendig. Høiden 5 og 5.5 cm. 7 miniaturkrukker uten hals og hank, med utfaldende rand. Graabrun eller graa glassur over det hele. I en av dem findes endda rester av et hvitt stof som nu er stivnet til en klump. Høiden er 3.7—6 cm. : Miniaturkrukke med trang, kort hals, utvendig ornert med omløpende rifler. Mat, graabrun glassur. 6.3 em. høi. Slarkt krus med hank, av det lyse tyske lertøi med mat graa overflate og stykkevis med rødlig glassur. 28 em. høit. Rundbuket øærus med hank, av samme lertøi som fore- gaaende. "Toppen av halsen er slaat av. Nu 19 cm. høit. Litet slankt Ærus uten hank av samme lertøi som e. Bu- ken har indtrykket bule paa hver side. Halsen er slaat av. Nu 13.5 cm. høit. | Buket ørus med hank, av mørkere ler og med blank graa glassur; om buken tre omløpende ribber. Hank og hals er delvis avslaat. Nu 14.5 cm. høit. : Mindre, buket Årus av graat ler, med hank. Blank, graa- gul glassur; halsen delvis avslaat. Nu 10.3 cm. høit. 7 smaa tyske lerkrus med hals og hank; de fleste defekte. Alle med mat glassur og uten ornamenter. Høiden indtil 142 em. | Lignende litet Ærus med hank, blank glassur; ornert med et tre ganger gjentat blomstermotiv, i rund bladkrans, presset i relief. Halsen avslaat. 13 smaa tyske lerkrus uten hank; de fleste defekte. Alle med mat glassur og uten ornamenter. Høiden 10.4— 11.7 cm. Litet kopformet krus med fot. Samme gods og glassur - som foregaaende. 7.3 cm. høit. 48 u. Haakon Schetelig. Den nedre del av en grovere lerkrukke med slank fot. Defekt og forbrændt. Nu 10.7 cm. høit. Brudstykke av et større æÅrus med blank brun glassur; ornert med en antik byste i oval medaljon som har om- — skrift: LVCRECIA. Ant. 16de aarh. ; Skaftet av en usedvanlig svær gryte av rødt lertøi. Den vanlige senmiddelalderske form med tre føtter. Skaftet er 15 em. langt. Gryten maa ha været mere end 25 cm. i tvermaal over mundingen. Rødbrun glassur indvendig. Skaar av to mindre gryter av samme art. Begge av rødt ler med rød og rødbrun glassur indvendig. En sammensmeltet og helt deformert gryte av samme art. Den maa ha været i meget sterk ild. Leret er nu graat, men dette skyldes antagelig den sekundære forbrænding. Rest av en svær krukke med hank. Rødt ler med sterk rød glassur. Skaar av et Årus med hank av rødt ler med grøn glassur. Ornert med ribber. (6389). | Byfund fra Tyskebryggen. Forskjellig lertøi. a, Krukke av graat lertøi med vid aapning og fals for lok som nu mangler. 'To spinkle hanker med smal aapning, den ene avslaat. 12.7 em. høi. Uglassert flaske av graat lertøi, tohanket med smal hals. (ant. 19de aarh.?) Ganske lik b, men ufuldstændig. Et ovalt lok med knop midt paa oversiden, av sort ler. En stor firkantet hank til et lerkar, av sort ler med litt blank overflate. : Skaar av en lyseblakkert av rødt lertøi med blank rød glassur. Skaar av en vid flat skaal av lysegraat lertøi, uten glassur. Ligner tysk vare fra 15de og 16de aarh. Lerfat, defekt, av lyst gods, gul glassur med bladornamenter I rødt og grønt. 26 cm. i tvermaal. Liten skaal av rødt ler; mørk brun glassur; randen med radiære hvite striper. 15 em. i tvermaal. 0 Halvparten av et fat av lyst ler, fortykket rand; indvendig — gr ensfarvet, mørk grøn glassur. gg Flatt lok av rødt ler med grøn glassur; rund knap midt > oppaa. | et 1910] 72. n. Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 49 To skaar av en dyp skaal av rødt ler; indvendig og delvis utvendig sortbrun glassur med hvite striper; i bunden hvite bokstaver Bu. | Deler av to smaa krus av graat lertøi med dekoration i relief og blaa farve: det ene har en løvemaske, det andet har været formet som en fugl. Skaar av et Ærus, formet som en skjægget mand der blaaser sækkepipe. Rødt ler, brun glassur; mandens ansigt og hænder sort. 16de aarh. Et mindre stykke av en ganske lignende. Del av en skaal med hanker, av hvit fajanse med blaa bladornamenter. En simpelt presset fuglefigur av hvit lermasse. Flat hank av en sortglassert skaal av rødt ler. Del av en blaa Delfter vægflis. Del av et 18de aarh.'s engelsk fajansefat. Diverse ældre kridtpiper, defekte. . En svakt konisk liten krukke, graat glassert ler, vistnok moderne. (6390). Byfund fra Tyskebryggen. Rester av lær og skotøi. a. b. d. Tyk saale, 21.5 em. lang, sterkt sammenknepet mellem hæl og fotblad. Høire fot. Tyk saale, 25 em. lang, av noget lignende form men mere skjæv. Samme fot. Rester av 10 sko av den enkle bredsnutete form fra 15de og 16de aarh., indtil 26 cm. lange. Flere har rester av overlæret. Æmn har en liten taakappe bevaret, med smaa pressete ringer langs kanten. Rester av to simple sko med helskaaret overlær. (68391). Byfund fra Tyskebryggen. Forskjellige grovere ting. a. b. og Ledhode av en svær hvalknokle med mange snitmerker. Et smalt avskaaret stykke av et plateformet hvalben, 46 em. langt; ellers ikke bearbeidet. Et simpelt avspaltet flintstykke. En oval rullesten, 11.8 em. I. med efter længden omløpende fure, — fiskesøkke eller bismerlod. To grove ygulvfliser, fragmentariske. 8 tilhugne runde kugler av sten, 6—9 cm. i tvermaal. Kugle av træ, nu 9 cm. i tvermaal, men fortrukket under tørringen. | 50 Haakon Schetelig. [Nr. 3 ar h. Tre kljaasten, den ene av brændt ler, en av klebersten, en av en avlang rullesten, alle med hul. i. En større raa flimtbolle med naturlig hul i, og to smaa flintboller. k. 5 simple bryner, og et brudstykke av en stor flat slipesten. l. En tildannet men litet brukt sende av graa sandsten. m. Et brudstykke av en lav sylindrisk beholder av sten, ca. 85 cm. i tvermaal, 15 em. høi utvendig, men bare 8.5 cm. dyp indi. Bunden er indvendig riflet. (6392). 73. Byfund fra Tyskebryggen. Bygningsdeler, o. 1. a. Et avskaaret sylindrisk stykke av en søileformet list av en gotisk profil, 12.6 cm. 1., 7.1 em. i tvermaal. b. En rektangulær plate av klebersten, 23.7 >< 11.3 cm., 4 em. tyk. Den ene side flat, den anden forsynet med en i styk- ket utsparet tyk hank. Ser ut som den kunde ha været - sotdør paa en skorsten. ce. Vinduskarm fra vinkjælderen, 85 cm. lang, 45 cm. bred. Den har glat skraa kant indover; paa ytre side er aap- ningen indfattet av en retvinklet, indskaaret list, hvis kant. er avfaset paa indre side. d. Basis for en lhten gotisk vægpille som er fast i vægflaten med "/1 av sin omkreds. Underst en bred vulst, 20.5 cm. i tvermaal; derover en ret avsats, 13 cm. tversover, 25 em: høi. Selve pillens tvermaal 10 cm. e. Brudstykke av en svær gotisk profil (dørportal), 42 > 54 cm., 14 em. tyk. Fundet indmuret bak kaminen i vinkjælderen. f. Sokkelsten fra det 16de aarh.'s kamin i vinkjælderen. (Se Koren- Wiberg: Bidrag til Bergens kulturhistorie. Tillæg.) g. Brudstykker av to svære kvernsten. (6393). 74. Byfund fra Tyskebryggen. Forskjellige grovere saker. a. En kvernsten, 66 cm. i tvermaal. | b. Et stort kegleformet lod av klebersten, kløvet i to og delvis ufuldstændig i bruddet. Der er indboret huller baade i toppen og i undersiden. 25 em. i tvermaal, 18 em. høit. c. 9 eller 10 tynde heller av kloritskifer, tildels i brudstykker, tilhugget i omtrent sirkelrund form og jevnhugget paa begge flater med skarpe meiselmerker. Størrelsen er omir. 40— De 45—50—355, en enkelt like til 68 cm. i tvermaal. Efter form og dimensioner kunde de tænkes at være brukt til at 1910] QU Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 51 steke paa, men de viser paa den anden side ikke merker av at ha været utsat for sterk varme. De kunde derfor snarere ha været til korntørking. Bestemmelsen er imidler- tid usikker. En del av en svær træskrue til en fiskeperse; et ånæ med trænagler som maa ha hørt til en bygning eller et fartøi; et stykke av et øsefat av træ. Et svært, uregelmæssig formet bryne, 57 cm. langt, et lig- nende 56 em. langt og et brudstykke av endda et, 26 cm. langt. En del slagger, klumper av jernrust etc. fra brandlagene. (6394). | Nr. 61—73 er som ovenfor nævnt fundet ved en større gravning i Revelsgaardens, Solegaardens og Vinkjælderens tom- fer, sommeren 1909. Fund fra St. Petri kirkegaard, Bergen. a. Likkiste dannet av en uthulet stok, 81 em. lang, 19 em. bred ved hodeenden, 13.5 cm. ved fotenden; de tilsvarende indre maal i kisten er 58 cm., 14 cm. og 10 em. Lokket er et flatt bræt, fæstet med to trænagler ved hodeenden og tre ved fotenden. Nær ved fotenden er der et rundt hul i lokket. Paa lokkets overside er et enkelt indskaaret kors. Kisten maa være til et litet barn; der fandtes ingen knok- ler bevaret i den. Likkiste, av enkel form med rette sider, flat bund og flatt lok, sammensat av tykke furubord. 1.85 m. lang, jevnbred, ca. 45 cm. Brættene er fæstet med jernspiker. I lokket er ved hodeenden utskaaret en aapning formet som et like- armet kors. I kisten var et i det væsentlige bevaret skelet. Lignende likkiste, kun forskjellig fra foregaaende deri at lokket muligens har været svakt hvælvet. OQgsaa her var der en aapning i lokket ganske lik den ved foregaaende omtalte. To solide, men enkle ringspender av bronse, henholdsvis 4.4 og 4.8 cm. i tvermaal. Ringen er helt lukket. Ingen ornamenter. Fundet ved skelettet i likkisten. Korshvid, præget i Malmø for Kristiern I. Diverse fund fra den senere paaførte fyld over gravene: en skosaale, skaar av gryter av rødt le” med hank og tre ben, et stykke av et kar av klebersten, skaar av lyst rhinsk 33 d2 Haakon Schetelig. [Nr lertøi, av gulvfliser med grøn og gul glassur, samt adskillig fra senere tider som Delfter fajanse, simpelt brunt lertøi, hvite fajansefat med røde blomster, et glas fra 18de aarh. forskjellige jernstykker, ete. Fundet ved hr. Koren-Wr- BERGS utgravninger i Peterskirkens tomt. Se Yngvar Nielsen: Bergen fra de ældste tider indtil nutiden, s. 105, og Koren-Wiberg: Bidrag til Bergens kulturhistorie, s. 13. Gave fra hr. Korzn-Wiprerc. (6395). 76. Byfund fra Øvregaten, Bergen. a. Dukat, præget i Deutz for erkebisp Robert av Köln, 1463 d. lig —80. Av. staaende biskop og omskrift i majuskler: ROBETVYVS-ARCBEPICO. Rev. skjold i trepas; skjoldet firdelt med bredt kors, de fire felter ternet, hjerte- skjoldet med løve; omskrift i majuskler: MØNE -NØYH -HVREH-TVICICI - Tre Mimiaturkrukker, hvorav den ene har blank glassur og to smaa hanker, de to andre mat glassur og særskilt ut- formet fot. Høiden henholdsvis 5.6, 4.8 og 6 em. Termng av hvalrostand, 1.1 em. i firkant, kubisk med 1—6 piner. | Spinkel fingerring av messing, med firpasformet plate hvori der er et ansigt en face. Sandsynligvis 14de aarh. Spinkel fingerring av messing med indfatning for en firkantet sten 1 platen; dennes kanter har bladfliker. Ganske liten remspænde av bronse, i det hele med beslaget knapt 3 cm. lang 13 em. bred. Ringen av en tynd og flat ringspande av bronse, meget slitt, men oversiden viser allikevel spor av ornamenter idet flaten ved en siksaklinic er inddelt i en række trekanter, de ytre skraastreket, de indre med tre punkter i hvert. 3.8 cm. 1 tvermaal. En oval, massiv 00nsering, fastkittet i en rustklump med jord og smaasten. 3 cm. største ytre tvermaal. : Bronsenaaler med hode, nemlig én hvis øvre ende er spaltet og oprullet i to spiraler, én større ufuldstændig og 33 av størrelse som knappenaaler. 4 bronsenaaler med øie; de tre er alle knækket i øiet og en desuten i spidsen. Den fuldstændige er 6.4 em. lang. Andre smaa bronsefragmenter, nemlig en hank 5.2 cm. lang; et rosetformet Ddeslag med en bule i midten og to nagle- 1909] TT. 78. 9. Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 53 huller, 1.9 cm. i tvermaal; et flatt firkantet beslag med et rundt hul i midten og to smaa naglehuller, 1.7 cm. i firkant; et smalt avlangt beslag til en remtunge, bestaaende av to likedannete stykker der er sammenholdt med to stifter, og for den enes vedkommende orneret med en enkel bladranke, nu 4.5 em. langt, men ufuldstændig; en liten hægte av bronse med sekskantet plate hvis overside har en roset i niello; tornen av en liten remspænde; samt en del smaa brudstykker. Fundet ved gravning for en kabel paa Øvregaten. Me- talsakene d—1 laa paa et sted, ved hjørnet overfor Mariakirken hvor det blev gravet særlig dypt for anlægget av en kum; de blev tilvaretat og indsendt ved hr. Koren-WIBErG. Alt er sikkert fra middelalderen. (6396). Fund fra Tyskebryggen, Bergen. Signet av messing, nemlig en rund plate uten noget haand- tak, 4.8 cm. i tvermaal, 0.7 em. tyk. Seglet viser en grif i sekspas med omskrift: SIGILLVM : CIVITATIS : RO- STOCK. Efter karakteren snarest fra det 15de aarh. Fundet i Solegaarden. Gave fra herr L. Å. LARrsEN, jnr., Laxevaag. (6397). Laas av jerm av vikingetids form, Rygh fig. 452, forrustet og noget defekt, maal 8.7 = 9.7 em. Det ses at nøkkelen har været av form aldeles som Rygh fig. 456. Fundet i jorden paa Holmen i Ulladal, Suldal sogn og pgd. Stavanger amt, omkring 1890 under rydning. Der fandtes samtidig andre ting, deriblandt en slipesten, samt kul som efter en grue. Finderen fik det indtryk at dette skrev sig fra gammel bebyggelse, skjønt stedet laa øde og udyrket og det ikke var kjendt nogen efter- retning om at der hadde været folk før. — Gave fra herr overretssakfører K. BinG, Bergen, som ogsaa har meddelt de anførte oplysninger. (6398). Gravfund fra vikingetiden fra Varberg, Eidfjord sogn, Ulvik pgd. Søndre Bergenhus amt. a. Øks av en form som staar midt mellem Rygh fig. 559 og 561, hel og vel bevaret. 17 cm. lang, 13.6 cm. over eggen. b. Celt av jern med ret egg, Rygh fig. 401. 12 em. lang, 6.4 cm. over eggen. c. En tyk bladformet pilespids med tange, 8.6 cm. lang. 80. Re å Haakon Schetelig. Fundet paa Fletaa i indmark under flat mark i kullag med mange klinknagler, som det ikke blev tat vare paa. Stedet ligger like ved husene paa selve det store gravfelt, hvor B. E. Benprxen tidligere har foretat betydelige uteravninger (se Nicolaysen, N. Fornl., s. 384 og 8183, Ab. 1891, s. 25, Ab. 1899, s 12 Å). (6399). Had fra folkevandringstiden fra Kon Norum sogn, Sogndal pgd. Nordre Bergenhus amt. a. Spænde av bronse av typen Rygh fig. 243, med bred baand- formet bøile som smalner mot begge ender. Naalen har været av jern og mangler nu. 8 cm. lang. b. Foten av en tidlig korsformet spænde med enkelt litet dvre- hode. Naaleskeden rækker helt til spidsen av foten. ce. En helt igjennem opløst liten sølvklump av uviss bestemmelse. d. En liten smal tveegget spydspids nmied lansetformet blad, meget forrustet. 14.5 cm. lang. — e. Spydspuls med mothaker; bladet or kort og flatt. 15.3 em. lang. ft. Pilespids med fal, ganske lik Rygh fiv. 213, 10 em. lang, og stykker av to eller tre lignende. c, En eiendommelig bladformet pilespids med tange, 9.8 cm. lang. Bestemmelsen som pilespids er ikke fuldt sikker. h. Øks lik Rygh fig. 153. I hullet er der fastrustet en stump. av skaftet. 15 cm. lang. i. Brudstykker av en saks, lik Rygh fig. 172. k. Spandformet lerkar, lik Ab. 1904, s. 63, fig. 22, uten jern- baand og hadde. Noget ufuldstændig. 11 cm. høit. Ler- massen er sterkt tilsat med asbest. ja: l. Spandformet lerkar med ornamenter av samme gruppe som: Ab. 1904, s. 55 flg. 12,-0g ib. s. 58 fle. 150 Debra jernbaand om randen og hadde av jern, hvorav brudstyk- ker foreligger. 10 em. høit. Lermassen er blandet med asbest og glimmer. : m. Harpikstætning til en trætime som har været omtr ent 20 em. i tvermaal. Fundet i en røis, som i mands minde hadde ligget under: aker og derfor nu var meget litet fremtrædende i overflaten. — Den ligger paa kanten av den litet utprægete terasse foran husene, ca. 15 m. o. h. og var nu 13 m. i tvermaal, men maa. oprindelig ha været mere; snittets høide fra auren til over- 1909] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. BÖ 81. flaten var nu ? m. Røisen var jordfri, men dækket med et omtr. 0.50 m. tykt lag av akermuld. Stenene var jevnstore, passelige løftesten, gjennemgaaende for store til at kastes. I røisen var der flere steder indlagt enkelte svære heller. Gra- ven fandtes paa bunden tæt syd for midten av røisen. Den var en kiste med daarlig murete sider dels av rullesten, dels av brudsten, 2.70 m. lang, og bare 0.40—0.50 m. bred, anlagt nøiagtig i retning øst—vest. Bunden i graven var auren, dæk- ket med en tæt og vel lagt brolægning av smaa runde sten; derover var rester av træ og næver, som gravgodset laa paa. Kisten var først dækket med tre svære heller, hvorav den som laa i midten var tilhugget sirkelrund, 1.30 m. i tvermaal, 10 em. tyk, og derover med flere lav av mindre heller. Baade hellene og kistens vægger var delvis faldt ind i graven under trykket av stenmassen. — De nærmere resultater av under- søkelsen vil senere bli utgit. Utgravet av Schetelig. (6400). Fund fra gamle bosteder ved Krekjevand, Hardangervidda. a. Jernredskap av form som en bladformet pilespids med tange, tveegget med merkbar midtryg. Tangen er imidlertid uforholdsmæssig lang og kraftig for en pilespids at være, dertil med bøiet spids, saa det er sandsynligere at stykket har været en slags kniv. 13.8 cm. lang. b. Liten enegget kniv av en form som kan være fra vikinge- tiden (Rygh fig. 405 og 406). Tangen er ufuldstændig. Nu 8.9 cm. lang. c. Et flatt Æmivdblad av form som en bordkniv fra nyere tid. 12.4 em. lang. d. Spydspids med en profilert knop mellem blad og fal, i det hele 25.5 cm. lang. Sikkert ogsaa fra nyere tid. e. Adskillige klinknagler, spiker, smaa jernbeslag ete. f. Brudstykker av tre smaa skiferbryner. g. En krokdannet sten, i hovedsaken naturlig formet men med slepet og glattet spids. Kordelængde 10.6 cm. h. Bearbeidete stykker av renhorn, nemlig en tap med et øie; et par smaa plater, den ene med et hul i det ene hjørne; en liten hul sylinder, o. fl. i. En del avskaarne stykker av renhorm uten videre bearbei- delse. Sakene er fundet ved hr. professor dr. YNGVaAr Nizr- SENS undersøkelser ved Krekjevand og er av professoren skjæn- 56 82. 83. Haakon Sehetelig. [Nr. 11 ket til museet. Cf. muscets tidligere fund fra samme lokaliteter, B. 1233—35, 4727, og 4837, for største delen utgravet av hr. B. E. BENnDIxEn. (6401). Fund fra forskjellige gamle bosteder paa Hardanger- Vidda. a. Ft stykke snor, tvundet av plantetrevler. b. To kljaasten av klebersten og et brudstykke av en tredje; den ene har et indridset kors, slik som det oftere forekom- mer paa kljaasten fra vikingetiden. c. En liten avspaltet skive av graa opak flint; den har tyde- lig slagbule. d. En stor klinknagle og en krampe av jern. a—d er fundet i bostedene ved Finsevand. e. Et stykke av et skiferbryne. f. En avskaaret spids av et renhorn. g. En del flintstykker, hvorav de to ser ut som fragmentariske bøsseflinter; de andre er ubestemmelige smaastykker. h. Tre brudstykker av gamle flate hestesko samt en del nagler og spiker av jern. i. En liten blykugle. e—1i er fundet i bostedet ved Tinhølen. k. En liten graa flintflekke og en liten avspaltet skive av flint, fundet i bostedet ved Holsbu, ved Normanslaagen. l. Et smalt avspaltet flintstykke, av god klar flint. Den spidse ende har smaa retoucher som for at tildanne den til bore- spids. m. Nogen mindre brudstykker av jern. l. og m. er fundet i bostedet ved Halmnevand. n. En liten avspaltet skive av graa flint og en jernmagle fra bostedet ved Krekjevamd. | 0. Diverse jernstykker, nagler, beslag ete. samt et stykke av en flettet snor. Fundet ved de foreløbige undersøkelser paa Vidda som for museet er foretat av hr. kaptein Hs. NrGaarD. Hr. Negaard vil senere utgi sine resultater i musects aarbok. (6402). Et rundslitt Åvartsbryne, 35 em. langt, knækket men fuldstæn- dig tilstede. Fundet paa Myrland i Mørkedalen. Vinje sogn, Vossestramnden pgd., Søndre Bergenhus amt. Findestedet ligger et litet stykke høiere op end de nuværende hus paa gaarden; det var her tidligere spor av gamle tufter, hvorfra man for længere tid siden hadde tat en hel del sten. Stykket blev nu 1910] Fortegnelse over indkomne saker i 1909. 57 ryddet og pløiet; man saa da en del kul og kvartsbrynet blev fundet. Det er gave fra hr. gaardbruker LARS MYRLAND, Vossestranden. (6403). 84. En celt av jern med helt lukket fal, efter bladets form at dømme sandsynligvis fra vikingetiden. Eggen er but og synes bestemt til jordarbeide. Falen er en del skadet og ufuldstæn- dig paa den ene side; eggen mangler det ene hjørne. 16.4 cm. lang. Fundet under et veianlæg i en ur paa Tyvamesset i Loen sogn, Stryn pgd., Nordre Bergenhus amt. Gave fra hr. JAKOB Lonauc, Loen. (6404). 85. Spydspids fra vikingetiden av formen Rygh fig. 520, hel men forrustet. 41.3 em. lang. Fundet under jordarbeide paa Loen, Loen sogn, Stryn pgd. Gave fra hr. gaardbruker HrerGE Lokn. (6405). | 86. Vævske av jern, med forholdsvis bredt blad som smalner jevnt mot. spidsen, og kraftig tange for skaftet som har været om- sluttet av en solid holk av jern. Redskapet er altsaa meget forskjellig fra de vævskeer vi har bevaret fra vikingetiden, og nærmer sig i det hele den form som har været brukt av bøn- dene i nyere tid. Længden er 59.5 cm., derav 10 cm. paa tangen. Imidlertid maa stykket ha en viss alder da finderen oplyste at hvert spor av træskaftet var forsvundet i jorden, det kunde nok kanske tænkes at være fra middelalderen. Fundet under en røis paa Gjerstad, Haus pgd., Søndre Bergenhus amt. (6406). 87. Gravfund fra vikingetiden fra Dale, Mæland sogn, Alværsund pgd., Søndre Bergenhus amt. a. Fnegget sverd lik Rygh fig. 498, næsten helt bevaret med gløleskal; bare toppen av tangen mangler. Litt bøiet. Nu 81 cm. langt. b. Spydspids av typen Rygh fig. 520, ligner mere den som er avbildet ,Gravene ved Myklebostad*, B. M. Aarb. 1905, nr. 7, fig. 23. Hel men meget forrustet. .43 cm. lang. e. Øks, meget tyk og smal, uten fliker ved skafthullet, men eggen utsvunget. Hel, men forrustet. 18.5 cm. lang, 9.5 cm. over eggen. d. Skjoldbule av typen Rygh fig. 564, noget skadet og defekt. Omtrent 15 cm. i tvermaal over kraven. e. Brudstykker av et bissel med to led paa mundbittet. Rin- gene er spinkle, 7.2 cm. i ytre tvermaal. 58 88. pe le eg Å 1000 Haakon Schetelig. f. Et større stykke av en ljaa, ganske lik Rygh fe v. Omtrent halvdelen av en sigd. S h. Et par smaa, ubestemmelige brudstykker: av jern. Fundet 1 en liten haug. Oldsakene laa 1N( stor flat sten; paa den ene side av denne var der reist ene 1 m. høi sten, opstøttet med smaasten. Der fandtes kul sam- men med sakene. Ogsaa glødeskallen paa sverdet viser at vi her har en brandgrav, og gravgodset gir sikkerhet for at den — begravete er en mand. Efter oldsakenes former maa graven — br skrive sig fra vikingetidens begyndelse, kanske noget tidligere SE end den egentlige vikingetid. (6407). Skjægøks av typen Rygh fig. 561, hel men forrustet, 19 em. — EE lang, 16 cm. over eggen. Fundet ,i en haale" i omtrent 100 m. avstand fra den haug hvori foregaaende fund blev gjort, | paa Dale, Mæland sogn, Alværsund pgd.. Søndre Bergenhus amt. (6408). List of Illustrations. 1. Stone cross from the old churchyard of Sandeid, Ryfylke.... 2. Stone sinker for fishing tackle, ornamented, from Eide, Selje SIT ea ae EE FE EE EE ED Srroyr head oi slate, from Haram- Sørdmør..--.1+Jorsal.ss 4—14. Stone implements from å dwelling-place at Garnes, Nord- lame SE NE Kr Bronze læy, from Mo, Ørsten, Søndmør.-...- 2... sovens ver Koebrom=zerseoop, from Mo, Ørsten, Søndmør :--....o.20vosis. 17. Fragment of bronze bowl, from Mo, Ørsten, Søndmør ....... 18—20. Stone axes found together, from Sekkingstad, Nordhordland 21. Soap-stone vessel, from Holmedal, Søndmør ......soovvavere Per Stverbrodeh From Viterdal) Søndmør. i... 00.s...is des vene ase Jsfrom kaknes, Nordfjord. 22 sk re den 24—925. Bronze brooches, from GE jol Pee nsden spøon, bergen ST SSS see vn ha Sø 27. Wooden knife-sheath with inlaid pewter vmmnenie. Bergen . page 4 5 (0,0) Bergens Museums Aarbok 1910. No. 12. Ueber die Lebensweise von Åmphiura ehiajii unter Bericksiehtigung der anatomisehen Verhåltnisse. (Aus dem zoologischen Institut des Museums in Bergen) Von Louis des Arts. Flis die Lebensweise der vergraben lebenden Schlangen- sterne ist bis jetzt nur wenig verötfentlicht worden. In den Anno- tationes Zoologicae Japonenses Vol. I befindet sich eine kurze Notize von Mrrsukvar und Hara (å) iiber das massenhafte Auftreten einer nicht nåher bestinmten Amphiuride in der Nåhe einer japanischen Insel. Sie fiel den genannten Forschern dadureh auf, dass sie im Sehlamm vergraben lebte und nur durch einen oder zwei aus dem Boden hervorragende Arme ihre Anwesenheit verriet. Sodann erwåhnt MancGonp (2) einmal beilåufig, dass Amphiurda chiajii, Ophioglypha lacertosa, Ophiopsila annulosa und andere sich in den Schlamm eingraben. Sehliesslich seien noch RErCHENSPERGER (3) und ErcHeLBAaUm (4) erwåhnt, auf deren Angaben iiber Amphiura chiajit ich noch zuriiek- kommen werde. Die vorliegenden Beobachtungen iiber die Lebensweise von Amphiura chiajii wurden an der biologisehen Station des Museums von Bergen angestellt; ich erhielt dort im Herbste 1908 ungefåhr 20 lebende Exemplare dieser Art, welche in zwei kleine Aquarien von 25 cm. Durchmesser mit verschiedenen anderen zugleich ge- fangenen Tieren untergebracht wurden; der Boden der Aquarien war mit einer c. 5 em. hohen Schicht Schlamm bedeckt, welcher derselben Gegend wie die Amphiuren entstammte. Kaum in die Gefåsse hineingesetzt, fingen die Amphiuren so- fort an sich in den Schlamm zu vergraben, ohne erst etwa noch auf dem Grunde umherzukriechen. Ich habe diese Tiere jetzt (Mai 1910) noch in den gleichen Gefåssen, und es ist bis jetzt niemals eines freiwillig wieder zum Vorschein gekommen, nur die hervorragenden Armspitzen deuten die Stelle an, an der sie vergraben sind. Um zu beobachten wie das Eingraben vor sich geht, "berfihrte ich einige Exemplare in kleine ebenfalls mit Schlamm bedeckte 4 Louis des Arts. Glasgefåsse. Es liess sich feststellen, dass das Eingraben haupt- såchlich mit Hilfe der unter der Scheibe befindlichen Ambu- laeralfiissehen geschieht, wodureh die Scheibe ziemlich raseh versinkt; gleichzeitig vergraben sich die Arme ebenfalls durch die Tåtigkeit der Ambulacralfiissehen, welche sich hierbei erst stark dorsalwårts biegen, und dann eine eigentimliche kreisförmige Bewegung aus- fibren. Die distalen Enden der Arme werden nicht mit vergraben, sondern ragen ungefåhr 2—3 cm. aus dem Schlamme hervor. REICHENSPERGER (3), welcher eingehende Untersuchungen iiber die Driisen der Schlangensterne angestellt hat, spricht för Amphi- ura chiajun und filiformis die Vermutung aus, dass die Schleimdriisen der Ambulacralfiisschen ,, bei dem eigentiimlichen Klettern eine Haupt- rolle spielen* (1. c. 325); ich habe Amphiura chiajii, wie gesagt, jetzt seit c. 1'/> Jahren lebend gehalten und bin zu der Ueberzeugung gekommen, dass dieselbe iiberhaupt nicht klettert. Auf Rercnen- SPERGER'Ss Angaben hin habe ich einige Exemplare in nur mit Was- ser angefiillte Glasgefåsse gesetzt, hier krochen sie ziemlich lebhaft am Boden umher, zeigten aber nicht im geringsten die Fåhigkeit an den Glaswånden emporzuklettern. Wenn ReicHeNsPERGER den Umstand, dass die Tiere stets die Innenseite ihrer Tentakeln mit der Glaswand in Beriihrung brachten, auf das Vorhandensein der Schleimdriisen an dieser Seite zuriiek- fihrt, so hat er wahrscheinlich auch nur die vorher besehriebene Bewegung der Fiisschen gesehen, wie sle beim Fingraben, sowie auch beim Transport von Schlammpartikelchen, endlich auch an den Fiisscehen der ausgestreckten Armspitzen zu beobachten ist. Die- selbe Bewegung kann man sehr schön aueh an Ophioeoma migra wahlrnehmen, wenn sie ruhig an der Scheibe eines Aquariums sitzt. Da ich in den ersten Monaten, nachdem ich die Amphiuren erhalten hatte, mit anderen Untersuchungen beschåftigt war, blieben dieselben so lange völlig ungestört; ihre Arme, die beim Finfangen zum grössten Teil mehr oder weniger verletzt waren, regenerirten bald, und die Tiere befanden sich in Verhåltnissen, welche den natiirlichen so nahe kamen, wie es in der Gefangensehaft iiberhaupt möglieh ist. Å Als ich dann anfing ihnen nåhere Aufmerksamkeit zu schenken, konnte ich zunåehst feststellen, dass sie gewöhnlich alle finf Arme — aus dem Schlamme herausstreckten, wåhrend sich die beiden japa- nisehen Forscher dariiber gewundert hatten, dass die Tiere immer nur einen oder zwer Arme hervorragen liessen. 1910] Lebensweise von Amphiura chiajii. 5 Die Arme ragen entweder senkrecht aus dem Schlamme hervor oder liegen unter fortwåhrender Bewegung der Fiisschen hin und her tastend auf dem Grunde ausgestreckt; bei Erregung geraten sie in lebhaft schwingende Bewegung. An isolirten Exemplaren, welche sich unmittelbar an der Glas- wand des Gefåsses vergraben hatten, liess sich erkennen, dass die Scheibe in einer kleinen Höhlung liegt und zwar so, dass der grösste Teil der centralen Seite, vor allem der Mund und die Bursal- spalten, von Wasser umgeben sind, ohne mit dem Schlamm direkt in Beriihrung zu kommen. Auch die Arme befinden sich in einem röhrenförmigen Kanal, in welchem sie, auch wenn ihr hervorragender Teil sich in Ruhe befindet, wellenförmig hin und her schwingen. Die Armstacheln verhindern das Zusammenfallen dieser Röhren, teils rein mechaniseh durch Abstitzen, teils aber auch durch Ab- sonderung von Schleim; letzteres låsst sich daran erkennen, dass die Röbren, auch wenn die Amphiura einen oder den anderen Arm ganz eingezogen hat, noch långere Zeit erhalten bleiben ohne ein- zustiirzen, was nicht möglich wåre, wåren sie nicht mit einer bin- denden Masse iiberzogen, wovon man sich dureh Versuche leicht iiberzeugen kann. Wie schon erwåhnt kommt Amphura chiajii nie an die Ober- flåche des Grundes, sie kann sich jedoch dadureh fortbewegen, dass sie ihre Arme einzieht und an einer anderen Stelle wieder heraus- streckt und so den Körper allmåhlich nachzieht; dieser Art der Fortbewegung wird durch die Beweglichkeit der Scheibe sehr er- leiehtert, zumal Amphiura chiajii einen gut entwiekelten Hautmuskel- sehlaueh. besitzt, dessen zwei sich kreuzende Muskelsehichten sowohl an Flåchenpråparaten als auch an Schnitten leicht nachweisbar sind. Auch Amphilepsis norvegica, welcher eine åhnliche Lebensweise zu fihren scheint, besitzt einen Hautmuskelsehlauch, wenn auch, soweit ich an den mir vom hiesigen Museum iiberlassenen Fxemplaren er- kennen konnte, derselbe weniger stark entwickelt ist, als bei Am- phiura chiajii. Die Angabe Lupwics (5), dass den Sehlangensternen ein Hautmuskelschlauch vollståndig fehle, ist also in dieser All- semeinheit nicht aufrecht zu erhalten. Schon Mirsukurr und Hara sprachen die Vermutung aus, Ke das Hervorstrecken der Arme mit der Respiration zusammenhinge; auch das wellenförmige hin und her schwingen innerhalb der Röhren deutet darauf hin. Ausserdem låsst sich beobachten, dass von Zeit zu Zeit von der Scheibe aus das ausgeatmete Wasser dureh die G | Louis des Arts. Röhren emporgetrieben wird, was durch Aufwirbeln kleiner Sand- partikelehen deutlich sichtbar wird. In Uebereinstimmung mit. dieser | Erscheinung låsst sich nicht nur am KEingang der Bursae eine sphineterartige Muskulatur nachweisen, sondern auch iiber diese selbst sind Muskelelemente verbreitet. Schliesslich dient noch die Tåtig- keit der Ambulacralfiissehen dazu, die Cireulation des Wassers zu erhöhen; besser als an Amphitra chiajii låsst sich dieses an Ophio- coma migrd beobachten; diese Tiere kommen sobald das Wasser nieht ganz frisch ist an die Oberflåche des Wassers, sie liegen dabei auf dem Riicken und die Ambulaeralfiissehen sind in aiisserst be- sehleunigter Tåtigkeit; sobald sie frisehes Wasser erhalten, gehen sie entweder wieder auf den Grund des Aquariums oder setzen sich an die Glasscheiben, zugleich hört die gesteigerte Bewegung der Fiisschen auf. Endlich kann man noch dureh einfache Versuche die Bedeutung der Arme fir die respiratorisehe Tåtigkeit nachweisen. Fin Exem- plar, welehem ich vier Arme entfernt hatte, zeigte sich noch lange Zeit danach sehr empfindlich, bei der geringsten Störung zog es sofort den fiinften Arm ein, doch erschien dieser stets wieder nach ungefåhr einer Stunde und begann dann sofort hin und her zu schwingen. Dieser Arm wurde immer nur soweit hervorgestreckt, dass er gerade bis an die Oberflåehe reichte, ohne dartiber heraus zu ragen; fir die Nahrungsaufnahme, auf weleche wir gleich nåher eingehen werden, kam er also nicht in Betracht. Fin anderes Fixem- plar, welchem ich alle finf Arme abgeschnitten hatte, vererub sich nur so weit, dass immer noch ein Teil des Randes der Scheibe mit einem Armstummel frei blieb; schliesslich ging dieses Exemplar ein. Diese Bedeutung der Arme fiir die Respiration, wird wohl auch die Ursache sewesen sein, dass Cm. ZwmLrny (6) bei seinen Regenerationsversuchen an Ophioglypha lacertosa, welche sich eben- falls vergråbt, an solchen Exemplaren, welechen er alle finf Arme. abeesehnitten hatte, keine Erfolge erzielte. | Wåhrend der ersten Monate ihrer Gefangenschaft erhielten die Amphiuren kein besonderes Futter, sondern sie ernåhrten sich aus- sehliesslich von den organischen Bestandteilen des Schlammes. Die Aufnahme dieser Nahrung geschieht dadureh, dass durch die Ambula- eralfiissehen fortwåhrend kleine Schlammpartikelehen dem Munde zugefihrt werden. Durch den Schleim, welchen die Fussehen aus- sondern, bleiben die Schlammpartikelchen so langé an einem Fissechen haften, bis sie von dem nåchsten aufgenommen werden. Gelangt der 1910] Lebensweise von Amphiura chiajii. 7 Sehlamm so schliesslich an den Mund, so scheint hier durch die Mundfiissehen eine gewisse Auswahl stattzufinden; es werden nåmlich nur wenige Bestandteile in den Mund eingefihrt, die meisten werden zum Teil einfach fallen lassen, zum Teil aber auch von den Fis- sehen wieder nach oben zuriiekgefihrt. In einem Falle konnte ich xut beobachten, wie an der einen Seite eines Armes Schlamm- partikelehen hinabwanderten, wåhrend an der anderen Seite die nieht vom Munde aufgenommenen wieder zuriieck transportirt wurden. In derselben Weise werden auch die Exeremente in Form kleiner Cylinder an die Oberflåche befördert. Durch die ausserordentlich zahlreichen Schleimdriisen in den Mundfiissehen werden die Schlamm- teilehen wahrscheinlich zur Aufnahme durch den Mund vorbereitet. Bei Gelegenheit der Fötterung junger Hummer mit Leber- stiiekeken von Cancer pagurus Wurden auch einige Stiiekchen in die Gefåsse geworfen, in welehen sich die Amphiuren befanden. Diese reagirten sofort darauf, indem einige das Fleisch mit einem Arme ergriffen und in die Röhren hineinzogen, wåhrend bei såmt- liehen iibrigen die Armenden, weleche bis dahin ruhig auf dem Grunde gelegen hatten, sofort in lebhafte Schwingung gerieten; die Amphiuren mussten also irgendwie die Nåhe des Fleisches gespiirt haben. | Seit jener Zeit habe ich die Amphiuren regelmåssig cefuttert, sewöbnlich mit gehacktem Fleisch von Mytilus edulis, gelegentlich auch mit toten Amphipoden. Das vorher erwåhnte Schwingen der Armenden traf stets sofort ein, sobald etwas Futter in das Aquarium veworfen wurde. Kleinere Stieke wurden nur mit Hilfe der Am- bulaeralfiissehen dem Munde zugefihrt, wåhrend grössere Stiicke von den Armen umschlungen und bis an die Miindung der Röhren her- angezogen wurden, von wo aus sie dann durch die Ambulaeral- fiissehen allmåhlich bis in die Höhle der Amphiura hinabgeföhrt wurden. | Um zu sehen ob dem Endgliede des Armes eine besondere Be- deutung för die Nahrungsaufnahme zukåme, schnitt ich einer Amphiure die finf Armspitzen ab, worauf dieselbe ihre Arme sofort einzog. Nun legte ich vor die Miindung der Röhre eines Armes ein Stiickehen Fleiseh und schon nach ungefåhr zwei Sekunden erschien der be- treffende Arm wieder an der Oberflåche, um das Futter zu ergreifen. Auch die abgeschnittenen Endstiieke der Arme reagirten noch nach einer Stunde auf vorgeworfenes Futter, selbst wenn es in einiger Entfernung von ihnen niedergefallen war; sie nåherten sich dem- | 34 8 Å Louis des Arts. [Nr. 12 selben und ergriffen es wie unter normalen Verhåltnissen. Dass bei der Nahrungsaufnahme ein gewisses Wahlvermögen besteht, habe ich daran erkennen können, dass einmal såmtliche Amphiuren sich weigerten verdorbenes, stark riechendes Fleisch eines Mytilus anzu- nehmen; sie nåherten sich demselben mit ihren Avmspitzen, liessen es aber dann einfach liegen oder zuckten plötzlich mit den Armen zuriek. Unmittelbar danach nahmen sie aber ihr gewohntes Futter sofort an. Im Gegensatz zu dem vorher erwåhnten Exemplar, welechem ich nur die Armspitzen abgeschnitten hatte, verweigerten zu Ver- suchszwecken isolirte und irgendwie operirte Tiere völlig die An- nahme des Futters; ein Fxemplar, welchem ich vier Arme abge- sehnitten hatte, zeigte sogar einen deutlichen Widerwillen gegen dasselbe; jedesmal wenn sich der erhalten gebliebene finfte Arm dem Futter nåherte, fuhr er sofort zuriiek und wurde sehliesslieh ganz eingezogen, um an einer anderen Stelle wieder zu erscheinen. Die Aufnahme von Schlamm geschah jedoch in gewohnter Weise weiter. | Dass den Schlangensternen ein gewisser Witterungssinn zuzu- sprechen sei, ist schon durch wiederholte Beobachtungen festgestellt worden, ohne dass es jedoch gelungen wåre, mit Sicherheit Sinnes- zellen als Tråger dieses Sinnes nachzuwelsen. Bei Ophiotria fragilis hat Hamann (7) sehon 1889 gewisse Sinnesknorpen an den Fiisschen beschrieben; ganz åhnliche Gebilde sind sehr deutlich auch bei Ophiopholis aculeata nachzuweisen und finden sich sehliesslieh auch an den distalen Enden der Fisschen von Anphiura chiaji. Neuerdings hat Reichensperger in seiner erwåhnten Arbeit diese Gebilde bei Ophiotrix fragilis nåher untersucht und ist auf Grund seiner Untersuchungen dahin gekommen in den Hamann'*schen Sinnes- zellen vielmehr Drisen zu sehen, welche sich von den Sehleim- driisen allerdings durchaus unterscheiden. Wenn man auch Rei- chensperger zugeben muss, dass die Möglichkeit vorliegt, dass die in Frage stehenden Gebilde Driisen seien, so geht er doch entschieden zu weit, wenn er damit seine Ansicht zu bekråftigen sucht, dass die locomotorisehe Funktion der Fiisschen ihre Tåtigkeit als Sinnes- organe bei weitem iibertrifft. | Wie die Untersuchungen ergeben, befinden sich die sog. Sinnes- zellen hauptsåehlich an den distal gelegenen Fiisschen, wåhrend bei den anderen die Schleimdriisen entschieden vorwiegen. Die distalen 1910] Lebensweise von Amphiura chiajii. 9 Enden der Arme spielen aber gerade bei der Locomotion auch von Ophiothrix fragilis nur eine völlig nebensåchliche Rolle, da sie beim Kriechen dieser Tiere stets nach oben gehalten werden und langsam dabei hin und her sehwingen, was doch vielmehr auf ein Tasten oder Spiiren hindeuten wiirde. Bei Amphiura chai kommt die locomotorisehe Tåtigkeit der Fiissehen iberhaupt nicht in Betracht; wie sie verschiedenen anderen Zwecken dienen, ist oben beschrieben worden, ausserdem miissen wir sie aber auch als Tråger der Sinneståtigkeit betrachten. Auf eine Angabe EicnerL»aums (4) iber Amphiura chiagi möchte ich noch kurz hier eingehen. KEichelbaum hat den Magen- inhalt von Amphura chiajii untersucht und darin neben %/1 des Inhaltes an Bodenmaterial verschiedene organisehe Fragmente ge- funden. Mit meinen Untersuchungen stimmen diese Angaben gut Zusammen, wenn aber Fichelbaum aus diesem Inhalt auf eine råube- risehe Lebensweise von Amphiura chiajii sehliesst, so ist er darin entschieden im Irrtum; ich habe nie beobachtet, dass eine Amphiura chiajii lebende Tiere ergriffen håtte, selbst kleine Copepoden, welehe in den Röhren der Arme umherschwammen, blieben völlig unbeachtet. Reste von Echiniden und anderen Echinodermen können aber bei der Lebensweise der vorliegenden Amphiuren species nur als solche in den Magen gelangen; denn es ist ausgeschlossen, dass die lebenden Tiere von der Amphiura ergriffen und unter den Boden herabgezogen wiirden. JE i Wir haben also gesehen, dass die Bedeutung des Heraus- streckens der Arme eine zweifache ist, einerseits wird dadureh die Atmung ermöglicht, andererseits wird dureh die herausragenden Enden Nahrung gespiirt und ergriffen. Die Nahrungsaufnahme ist eine doppelte, einmal geschieht sie fast ununterbrochen durch Auf- nahme von Schlammpartikeln, sodann aber auch durch gelegentliches Ergreifen abgestorbener und zu Boden sinkender Organismen. Eine locomotorische Funktion kommt den Fisschen von Amphiura chiajii nicht zu, wåhrend sie als Tråger von Sinnesorganen eine bedeutende Wichtigkeit haben. Erwåhnt sei noch, dass in Verbindung mit der Beweglichkeit der Scheibe ein wohlentwickelter Hautmuskelschlauch bei Amphiura chiajii vorhanden ist. Zum Schlusse möchte ich Herrn Dr. Arrznnör fir die Beschaffung des Materials, sowie die freundliche Teilnahme, welche er meinen Untersuchungen dauernd erwies, meinen besten Dank aussprechen. Litteraturverzeichniss. I. MITsUkUrr, K. and HARA, T.: , The Ophiurian Shoal"; Annotationes fn jap+ Vol TJLIS9T: - Ev 2. Manson, E.: ,Studien zur Physiologie des Nervensystems der Ehinodermené Archiv f. d. ges. Phys. Bd. 118. 3. REICHENSPERGER, Å.: ,,Die seid der Ophiunen* Zeitset Eve Zoologie. Bd. 91. 1908. VG 4. ErcHeLBaUum, E.: ,Ueber Nahrung und Ernåhrunesorgane von Behinoderm Wiss. Meeresuntersuchungen. Abt. Kiel. Neue Folge. Band. 11. 09 5. Lupwie, H.: ,Echinodermen*; Bronn's Klassen und Ge BJ APt 1900: 5 Mr 6. ZzLEny, Om.: ,A study of the regeneration of the arms in the SE lacertosa; % Biol. Bull. Vee Holl. Vol. 6. De 3. Abt. 1901. S. 818. Bergens Museums Aarbok 1910. No. 13. Ueber die ersten Fntwicklungsstadien von Cueumaria frondosa unter Beriiek- siehtigung einiger anormaler Verhålt- NISSE. - (Aus dem Zoologischen Institut des Museums in Bergen). Von Louis des Arts. (Mit 6 Figuren in Texte). Die vorliegenden Beobachtungen sind im Frihjahr 1909 an der biologischen Station in Bergen angestellt worden, schon im Jahre vorher hatte Herr Dr. HerzocG GanDorLrr auf Anregung Herrn Dr. AppgLrÖr's mit der Untersuchung der Entwicklung von Cucu- maria frondosa begonnen. Da Dr. Ganporrtr jedoch in jenem Jahre, wie auch spåter verhindert war, diese Arbeit fortzusetzen, bat mich Dr. Appztrör nach Uebereinkunft mit Dr. Ganborrt diese Unter- suchungen zu ibernehmen. Herrn Dr. GanDortri, welcher mir seine Pråparate bereitwilligst zur Benutzung itiberlassen hat, möchte ich dafir an dieser Stelle meinen besten Dank aussprechen. Am 25. Februar 1909 erhielt ich eine grössere Anzahl von Cueumaria frondosa, welche in einem Bassin des hiesigen Aquariums untergebracht wurden; gleich in der ersten Nacht lesten die Holo- thurien Eier ab, welehe auch sofort befruchtet wurden. Die rot gefårbten, undurehsichtigen Eier haben einen Durch- messer von ungefåhr 0.46 mm., sie besitzen eine deutlich sichtbare Mikropyle und sind von einer åusseren Eihiille umgeben, welche nach der Befruchtung dicht mit Spermatozoen bedeckt zu sein pflegt. Der grössere Teil der Eier wurde als Untersuchungsmaterial in ein kleineres Glasgefåss ibergefiihrt, welches wåhrend der ganzen Dauer der Beobachtungen in einem kalten Raum gehalten wurde; ausserdem wurden in den ersten Tagen tåglich einige Eier resp. Embryonen in das geheizte Laboratorium iibergeftuhrt, wo sie jedoch bald zu Grunde gingen, nachdem sie noch Gelegenheit zur Beob- achtung einiger anormaler Verhåltnisse gegeben hatten. Die Embryonen wurden in Schnittserien von 5—6 |: zerlegt und in den meisten Fållen mit Drerarrerp'schem Håmatoxylin ge- fårbt; auch Stiickfåörbung mit Apratay's Håmatein I A, sowie mit” Paracarmin, Alauncarmin und Carmalaun gab gute Resultate. Dic Wårme hatte auf die Entwicklung der Eier einen ausser- - ordentlich beschleunigenden Kinfluss; wåhrend bei den im kalten Raum aufbewahrten, sich anscheinend normal entwickelnden Eiern 4 Louis des Arts. erst am 26. Februar Furchungsstadien zu beobachten waren, dureh- liefen die in das Laboratorium iibergeftihrten Eier sofort die ver- schiedenen Furchungsstadien und sehon am nåchsten Tage, dem 26. Februar, waren die Folgen des Wårmeeintlusses dureh Bildung eines Syneytiums in Frscheinung getreten. Das Synceytium entsteht dadureh, dass sich die Kerne mitotiseh teilen, ohne dass eine entsprechende Teilung des Cytoplasmus statt- findet und zwar geschicht dies nach meinen Beobachtungen, wenig- stens in den friberen Furchungsstadien, stets nur von einer der schon gebildeten Furchungszellen aus, welche dann sehliesslich der- artig heranwåchst, dass sic das ganze [i ausfillt; håufig sind die Reste der itibrigen Zellen noch am Rande der Syncytiums zu erkennen (Fig. H. NE Ähnliche Vorgånge sind GAGN V| von mehreren Autoren an LA Fchinodermeneiern als Folge verschiedener Einfliisse, wie Temperaturverånderung, Druck oder Änderung des besehricben worden.!) - Nach Bildung des Syney- Fig 1. Syncytium. K = Kerne, vz. T. Teil- JO ent wickelten sich diese ungsfiguren. Z = einzelne Zellen am Rande Pier nicht weiter, schon am des Syncytiums. nåchsten Tage, dem 27. Fe- bruar waren die Kerne nur noeh als dunkler gefårbte Flecke erkennbar und unmittelbar darauf trat völliger Zerfall der Eier ein. | Diejenigen Eier, welche im Kalten gehalten waren, zeigten am 2. Page, also am 26. Februar verschiedene, regelmåssige Furchungs- stadien; auch von diesen wurden wieder einige in das Laboratorium zur Beobachtung des Wårmeeinflusses iibergefthrt; die Untersuehung am nåehsten Tage ergab, dass die meisten Eier gånzlich zerfallen waren, nur bei einigen war eine Larvenanlage innerhalb der zerfallenen I E. KorscukLL & R. Hemper: Lebrbuch der vergl. Entwicklgsgeseh. Allg. Teil Bd. I, 8. 216. Salzgehaltes des Wassers D 1910] Entwicklungsstadien von Cueumaria frondosa. Masse des Eies nachzuweisen (Fig. 2); einige Stunden spåter unter- suchte Eier waren såmtlich verdorben. Ein Syncytiumbildung habe ieh bei diesen Eiern nicht auffinden können. Am 3. KBEutwicklungstage kam es bei den sich normal ent- wickelnden Eiern zur Bildung der Blastula mit regelmåssigen Zellen und grosser Fursehungshöhle. Diese Eier entwickelten sich in der Wårme sehr raseh weiter, sodass sie schon am Nachmittage des gleichen Tages ein Stadium erreicht hatten, welches die kaltgehal- tenen Eier erst am nåehsten Tage zeigten. Am 28. Februar waren auch diese Eier verdorben, z. T. nach vorhergegangener Bildung eines Syncytiums. Am 28. Februar haben sich bei den kalt aufbewahrten Fiern die Zellen der Blastula derartig vermehrt, dass die Oberflåche in zahlreiche Falten gelegt ist; auch | in das Innere der Blastula, welche jetzt cin vanz unregelmåssiges Aussehen angenommen hat, sind Zellcomplexe eingedrungen. Die einzelnen Zellen haben eine lång- liche, schmale Form. Eier, welehe in diesem Sta- dium der Wårme ausgesetzt wur- den, hatten sich bis zum nåehsten Tage normal weiter entwickelt; Hurvenantage sie waren jetzt in eine Blastula- Fig. 2. Larvenanlage in einem grössten- förmige, sehr regelmåssige Larve teils zerfallenen Ei. umgebildet, welche im Innern einen sog. Gallertkern erkennen liess; noeh am gleichen Tage be- gsannen die Larven lebhaft in der Eihiille zu rotiren. Am Vormittag des folgenden Tages, des 2. Mårz, hatten die Larven, welche sich auch jetzt noch anscheinend in einen normalen Zustand be- fanden, die Eihiille verlassen und schwammen rotirend im Glass- gefåss umher. An dem einen Pole, dem vegetativen, war eine Verdickung infolse starker Zellvermehrung eingetreten, eine Kr- scheinung, die bei den im Kalten entwickelten Eiern erst am 4. Mårz zu Tage trat. Embryonen, welche am Nachmittage des glei- chen Tages conservirt wurden, zeigten schon die ersten Spuren von Zerfall, welcher dann auch bei den iibrigen rasch vor sich ging, ohne dass die Bildung eines Syncytiums vorhergegangen wåre. Dotter - KG, 6 Louis des Arts. Die weitere Entwicklung dieser vom 25. Februar stammenden Embryonen wurde ausschliesslich im kalten Raume vollzogen. Auf das Eintreten einiger charakteristiseher Momente werde ich weiter unten kurz eingehen. Am 26. Februar wurden ebenfalls einige Eier abgelegt, diese durcehliefen ihre ganze Entwicklung, welehe allerdings nur bis zum 1. Mårz dauerte, im geheizten Laboratorium. Bei ihnen zeigte sich sehon am Nachmittage des ersten Tage die Bildung eines Syney- tiums, bei einigen waren noch einzelne Zellen am Rande desselben erkennbar. Bei einem Exemplar, welches am Nachmittage des 27. Februars fixirt wurde, liessen sich mehrpolige Kernteilungen feststellen. | Am *% begann der Zerfall dieser Eier, in einigen befand sich in- nerhalb der zerfallenen Bestandteile ein Syney- tium; am */3 Waren Sol- ehe nicht mehr nachzu- weisen, und damit war die Entwicklung dieser Reihe zum Abschluss vekommen. GGANDOLFI hat sein vesamtes — Untersuch- ungsmaterial im geheiz- ten Raum gehalten; Fig. 8. Unvollståndige Zellteilung. unter seinen Pråparaten finden sich daher nur anormal entwickelte Embryonen; doch kann man aus ihnen gut er- kennen, dass die Bildung des Syncytiums in den verschiedensten Entwicklungsstadien auftreten kann. So finden sich Eier im Zwei- Zellenstadium, bei denen die Teilung des Cytoplasmas nur noch angedeutet ist; åhnliche Frscheinungen treten auch bei spåteren Forsehungsstadien auf. (Fig. 3). Sehr håufig beginnt die Bildung des Syncytiums in dem Sta- dium, welches der rotirenden Larve unmittelbar vorhergeht und dureh die zahlreiche Faltenbildung charakterisirt wird. An diesen Eiern ist besonders gut zu beobachten, wie die Bildung des Syneytiums in der Regel nur von einer Zelle, nur bisweilen von zweien, aus- 1910] Entwicklungsstadien von Cucumaria frondosa. 7 geht. Diese Zellen nehmen sehr rasch an Grösse zu, wåhrend die ibrigen zerfallen. Die gleiehe Frscheinung trat bei einigen Eiern, welche ich am %/3 in dem erwåhnten Stadium aus dem Fjord gefischt erhalten hatte, sehon am nåchsten Tage auf. (Fig: 4). Wåhrend dureh die Bildung eines Syncytiums stets ein baldiger Zerfall der Embryonen eingeleitet wird, ist es doch auch unter den gleichen ungiinstigen Verhåltnissen möglich, lebende, anseheinend normale Larven zu erzielen. Ausser einigen schon erwåhnten Fål- len, liefern besonders GanNDorLrr's Pråparate Belege hierzu. Es kann nåmlich ein teilweiser Zerfall der Eier eintreten, wåhrend sieh innerhalb der zer- fallenen Bestandteile eine völlig normale Larve ent- wickelt; GANDOLFI hat derartige Larven in den verschiedensten tadien conservirt, sowohl noch innerhalb der Eihille (Fig. 5), als auch freie Larven bis zur Gastrulation, wel- che, wie wir unten sehen werden bei Cucumaria frondosa erst verhåltniss- måssig spåt auftritt. Der ; Grössenunterschied dieser Larven und der normal gebildeten ist nur åusserst Fig. 4 S= Syncytinm. gering; auf dem Stadium, | in welchem die Rotation beginnt ungefåhr 25:26., die Gastrula beider zeigt tiberhaupt keinen Grössenunterschied mehr. Natiirlich kann auch bei diesen Larven jederzeit ein Synceytium entstehen, welches dann an Stelle der Larvenanlage innerhalb der zerfallenen Masse des Eies nachzuweisen ist; endlich kann auch die Larve ohne vorhergehende Syncytiumbildung zu Grunde gehen. Die im kalten Raum aufbewahrten, vom 25. Februar stammen- den Embryonen entwickelten sich anscheinend normal weiter, aller- dings ausserordentlich langsam. Am 1. Mårz, dem 5. Tage der Entwicklung war eine blastula- förmige Larve innerhalb der Eihille zu erkennen; am folgenden 7 = Zellen der Larve. Br) : Louis des Arts. [Nr. 13 Tage konnte man eine Flimmerung der Oberflåche dieser Larve und starkes Rotiren ebenfalls noch in der Eihiille wahrnehmen. Am ?/3 Vverliessen die Larven die Eihiille und schwammen rotirend im Aquarium umher; ihr Durchmesser betrug auf diesem Stadium 0.405 mm. Die vorher schon erwåhnte Verdickung am vegetativen Pol trat bei diesen Larven erst am 8. Tage der Entwicklung, am */. auf. (Fig. 6. Die Einsenkung am entgegengesetzten Pol ist dureh åussere Kinwirkung entstanden, dergleichen KFinsenkungen finden sich håufig an mehreren Stellen auf einem Fxemplar). Am 9. Tage begann vom vege- tativen Pol aus die Mesenchym- bildung, also der Gastrulation vorhergehend; Urmesenehymzellen habe ich nicht auffinden können. Dass die Bildung des Mesen- chyms der Gastrulation vorhergeht, wiirde mit der Annahme l.upwnc's') iibereinstinmen, wonach ,,die Me- senchymbildung im Verhåltnis zur ginnt und um so rascher fortsehrei- entwicklung vor sich geht.* Von dem Gallertkern, welcher in den ersten Stadien der Larve das Blastocoel ausfiillte, ist auf diesem Fig. 5. L = Larve kurz vor dem Ausschliipfen aus einem teilweise zer- ET å Å lea Fi Stadium nur noch ein kleiner Rest bemerkbar. Am 10. Tage trat endlich die Gastrulation ein, also 5 Tage nach Bildung der Blastula. Es diirfte vielleicht nicht ohne Interesse sein, hiermit einige Angaben LupwiG's*) zu vergleichen; so soll nach KowarLewsky, bei Cueumaria planci die Gastrulation 10 Stunden nach Vollendung der Blastula eintreten, bei Holothuria tubulosa nach SerEnka nach 5—6 Stunden, bei Synapta digitata soll die Gastrula unmittelbar dem Blastulastadium folgen und sehliesslich vollzieht sich die Gastrulation bei Milleria Agasizu schon am Anfang des zweiten Tages. 1) Bronx, Klassen und Ordnungen Bd. II. Dritte Abt. I. Buch. S. 258. DN Le 81950, | Urdarmbildung um so friher be- tet, je langsamer die Gesamt- 95 så Lap GE ET 1910] Entwicklungsstadien von Cucumaria frondosa. 9 Was die weitere Entwicklung der von mir beobachteten Em- bryonen betrifft, so will ich hier nur bemerken, dass sich dieselben noch bis zum 25. Mai, also genau '/1 Jahr lang am Leben gehalten haben. Auf die Beschreibung der Entwicklung der inneren Organe will ich hier nicht nåher eingehen, sondern nur noch das Auftreten einiger charakteristiseher Merkmale chronologisch feststellen. | Am 11. Mårz, dem 15. Tage nach Ablegung der Eier kann man bei einigen Exemplaren die erste Anlage des Riickenporus als kleine Einsenkung im FEetoderm å&usserlich bemerken. Die Larven, welehe jetzt schon bedeutend gewachsen sind und eine långliche Form angenommen haben, haben sich an die Wånde und den Boden des Gefåsses festgesetzt; ihre Långe betrågt 0.51 mm. bei einem Querdurchmesser von 0.373 mm. Am folgenden Tage ist der Riiekenporus — durchgebrochen und am Tage darauf auch der Mund gebildet, sodass die Lar- ven jetzt drei Oeffnungen nach aussen haben, den zum After ge- wordenen Urmund, den Riicken- porus und den definitiven Mund. Die Anlage der Tentakel låsst sich auf Schnitten zuerst p å Å Fig. 6. Larve unmittelbar nach dem Aus- Mn schliipfen. V.P.= vegetativer Pol. FE. = serlich mit blossem Auge oder Einsenkung infolge åusserlicher EFin- Lupenvergrösserung kann man wirkung. G. = Gallertkern. sie erst am 20. Mårz erkennen. Am 2. April erschien endlich das erste Fiisschenpaar; nachdem dann noch am 6. April eine Verzweigung der Tentakeln eingetreten war, traten åusserlich bis zum Scluss der Beobachtungen keine weiteren Verånderungen auf. Die Långe der letzten Larven betrug am 24. Mai 1.123 mm. Auf Grund dieser Daten låsst sich natiirlich fir die Entwick- lungsdauer von Cucumaria frondosa keine bestimmte Norm aufstellen. So haben auch DanreLssen und Korren)), deren Untersuchungen - 3 Fauna littoralis Norvegiae, Heft ?, Bergen 1856. 10 | Louis des Arts. [Nr. 18 vom Jahre 1852 nicht auf Stichopus tremulus sondern auf Oucumaria frondosa zu beziehen sind, ziemlich abweichende Zeitangaben gemacht. Sie erhielten die betreffenden Eier in verschiedenen Furchungs- stadien am 9. Mårz und haben dieselben bis zum 6. Mai beobachtet. Schon am 18. Mårz waren die ersten Anlagen der Tentakel zu bemerken; am 28. Mårz traten die ersten beiden Fisschen auf. Am 12. April waren die Larven 1 mm. lang, und es war auch schon ein zweites Paar Fiisse gebildet. Am 25. April waren weitere 5 Tentakel hervorgebrochen und schliesslich am 4. Mai, 2 Tage vor dem Ahbsterben des beobachteten Materials war das dritte Paar Fiissehen entwickelt. In diesem Jahre laiehten die Holothurien erst am 18. Mårz, die Eier gingen wahrscheinlich in Folge der verhåltnissmåssig war- men Witterung jedoch bald zu Grunde. Immerhin erzielte ich in einem Bassin, in welchem die Temperatur nicht tber 89 Celsius stieg einige normale Larven; in den iibrigen Gefåssen gingen die Eier schon in den ersten Tagen zu Grunde, sobald das Wasser eine Temperatur von 139 C. erreicht hatte. Sehliesslich sei noch eine Entwicklungsreihe erwåhnt; am 17. Mårz 1908 waren wieder einige Eier abgelegt worden, welche in ein kleines Gefåss iibergefihrt und ebenfalls in einem kalten Raum ge- halten wurden. Da diese Eier sich jedoch bald zusammenballten und so am Rande des Gefåsses kleben blieben, hielt ich sie als fir weitere Beobachtungen ungeeignet, bis ich am 31. Mårz einige besonders grosse Exemplare bemerkte, welche sich bei nåherer Untersuchung als Larven erwicsen, welehe aus 4 bis 5 Individuen versehmolzen waren. Dergleichen zusammengewachsene Fxemplare entwickelten sich sehr gut weiter und wurden bis zum 18. Mai beobachtet. Wåhrend åusser- lich die urspriinglichen Individuen deutlich erkennbar sind, låsst sich durch Schnitte feststellen, dass es sich hier um ein vollståndiges Ver- sehmelzen handelt, indem das Bindegewebe der einzelnen Individuen unmittelbar in einander tibergeht; dabei entwickeln sich die inneren Organe in jedem Einzeltier fir sich. Die beobachteten Frscheinungen in den ersten Entwicklungs- stadien von Cueumaria frondosa lassen sich kurz folgendermassen zusammenfassen. I. Das ganze Fi furcht sich a) es entsteht eine normale Larve, | b) die Larvenanlage geht nach Entstehung eines Syncytiums zu. Grunde. EE 1910] Entwicklungsstadien von Cucumaria frondosa. 11 e) die Larvenanlage geht ohne vorhergehende Syncytium-. bildung zu Grunde. II. Das Ei zerfållt zum Teil, im Inneren der zerfallenen Masse fureht sich der Rest. a) b) wie unter I. C) | Der Fall I a ist als der normale zu betrachten; doch scheint auch innerhalb dieses Falles die Dauer der Entwicklung ziemlich bedeutenden Schwankungen, hervorgerufen durch die Temperatur- verhåltnisse, zu unterliegen. Uberschreitet die Temperatur 139 C. so treten die besehriebenen, anormalen Frseheinungen in der Entwicklung auf. Es wurden zusammengewachsene Individuen beobachtet, welehe eine im iibrigen völlig normale Entwicklung zeigten. In ,,Havbundens dyreliv" *) untersucht Dr. ArPreLLÖF am Schlusse seiner Arbeit die Bedingungen, welche fir die Ausbreitung arktiseher Formen in das boreale Gebiet und umgekehrt erforderlich sind. Dr. ApprLnÖr weist auf die grosse Bedeutung der Temperatur nicht nur fir das ausgebildete Tier sondern ganz besonders auch fiir die Entwicklung der Larven hin. Wåhrend der Temperaturunterschied fir Tiere, welche in grossen Tiefen wohnen nur unbedeutend ist, muss man fir solehe urspriinglich arktisehe Tiere, welehe der Lit- toralfauna angehören, von vornherein annehmen, dass sile sich den Temperaturverhåltnissen der borealen Gegend dadurch anpassen, dass sie ihre Fortpflanzungszeit in den Winter verlegen. Als Bei- spiel einer solehen Anpassung fihrt Dr. Arppetcör Cueumaria frondosa an, welche, ebenso wie Echinaster sanguinolentus eine urspriinglich arktische Form, ihre Eier schon Anfang Mårz (oder wie wir oben sahen Ende Februar) ablegt, wåhrend der Hummer und die Auster, zwei rein boreale Formen erst im Juni—August ihre Eier absetzen. Dr. AppzrLsÖr's rein theoretisehe Betrachtungen finden durch die vorliegenden Untersuchungen ihre experimentelle Beståtigung, indem sie zeigen, dass tatsåchlich schon eine verhåltnissmåssig ge- ringe Erhöhung der Temperatur eine Entwicklung der Eier und 1) Hjort, Norges fiskerier. I. Norsk havfiske, lste del. Bergen 1905. 12 Louis des Arts. das Fortbestehen der Artin der borealen Gegend unmöglieh machen wiirde. Wir haben daher in der frihen Eiablage von der Cucu- maria frondosa, eine Anpassung an die Temperatur zu sehen, welche för die Verbreitung dieser Art von ausschlaggebender Bedeutung ist. Erwåhnt sei noeh eine Abhandlung Mortensen's!) iiber Cucu- maria glacialis. Mortenskn besehreibt in derselben auch einige Embryonen in verschiedenen, friihen Entwicklungsstadien, an denen er anormale Erscheinungen feststellt. Mortensen hat jedoch nur unzulångliches Material zur Verfiigung gehabt, und es ist nicht un- wabrscheinlich, dass die von ihm beschriebenen Fålle ebenfalls auf Syncytienbildung zuriiekzuföhren sind. Zum Schlusse möchte ich Herrn Dr. ArPprrLrör, welcher meiner Arbeit ein stetes, freundliches Interesse entgegengebracht hat, hier- fir meinen ganz besonderen Dank aussprechen. | | ø 1) Zeitschrift f. wiss. Zoologie. B. 57. 1894. Fig. 1. Erklårung der Abbildungen, Syncytium, mit einigen Zellen am Rande. Vergr. Zeiss. Obj. A. Oc. 4. Zum grössten Teil zerfallenes Fi mit Larvenanlage. Z. Obj. A OQe. 2. Unvollståndige Furchung. (Nach einem Pråparat von GAnNDoLrt). Z. Obj. A. Oc. 4. Bildung eines Syncytiums kurz vordem die Larve die Fihiille verlåsst Za0b1: Å. Oc. 4. Larve in einem z. T. zerfallenen Ei kurz vor dem Ausschliipfen. (Nach einem Pråparat von GANDOLFI). Eine normale Larve kurz nach dem Ausschliipfen. Z. Obj. A. Oc. 4. Bergens Museums Aarbok 1910. sd Nr. 14. Asplenium Ruta muraria L. = septen- trionale (L.) Horrm. och dess förekomst på Varaldsön i Hardanger. Af Sv. M reel: F örliden höst sånde mig direktören för Bergens Museum, hr. J. Horms»org, till granskning en liten Asplenium, som af lærer S. K. SerzanD den 5 juli 1909 antråffats vid Gjuvsland på Va- raldsön och som af honom antogs kunna vara en hybrid af Å. Ruta muraria och Å. septentrionale, i hvilkas sållskap han också funnit densamma. Efter att hafva meddelat dir. Horm»or, att jag funnit det nåmnda antagandet till fullo bekråftadt, anmodades jag af honom att i denna tidskrift omnåmna fyndet, en anmodan som jag hårmed efterkommer, sedan herr SkELLAND vålvilligt låmnat nårmare upp- lysning angående vissa förhållanden på fyndorten i fråga. Kombinationen Å. Ruta muraria >< septentrionale har hittills varit kånd blott från en plats i Sverige, Gråberget vid Gefle. Når jag, 1 och för en utredning af spörsmålet huruvida den bekanta Å. Germanicum Weis (Å. Breynmi Retz.) vore en hybrid, på 1880- talet hade till granskning Upsala botaniska musei material af denna våxt, antråffade jag nåmligen bland detta ett rikt och kraftigt ut- bildadt exemplar af en Asplenium, som af lektor C. HARTMAN, troligen på 1850-talet, insamlats på nåmnda plats (under namn af Å. Breynii) och som vid nårmare undersökning visade sig vara en bastard af A. Ruta muraria och Å. septentrionale. Jag beskref och afbildade densamma år 1891 i Acta Universitatis Lundensis, Tom. XX VII") och omnåmnde då tillika, att några på Riksmuseets phytopalæontologiska afdelning förvarade blad, som af S. ALMQvIST år 1872 insamlats på Gråberget vid Gefle (åfvenledes under be- nåmningen Å. Breynii), befunnits tillhöra denna samma korsnings- produkt. Öfverensståmmelsen mellan dessa blad och det Hartman 'ska exemplaret gör det icke osannolikt att de hårstamma från samma tufva som detta. Huruvida våxten måhånda ånnu idag finnes kvar på denna fyndort, hittills såsom nåmndt den enda kånda, år mig ej bekant. 1) Sv. Murpeck, Tvyenne Asplenier, deras affiniteter och genesis. Med 2 planscher. Sv. Murbeck. [Nr. 14 Den svenska formen, som har kraftigt utvecklade, intill 13 em. långa blad, framstår strax till sina yttre karakterer såsom en tydlig mellanform mellan Å. Ruta muraria och Å. septentrionale, och åfven med hånsyn till den inre byggnaden, af hvilken i det nåmnda arbetet en utförlig framstållning låmnats, kånnetecknar den sig såsom inter- Å Asplenium Ruta muraria >=< septentrionale. Naturl. storlek. Det större bladet från Grå- berget vid Gefle, leg. ALM- QvIsT. De mindre från Gjuvs- land på Varaldsön, leg. SeL- LAND. mediår i så godt som hvarje detalj; dess- utom år produktionen af utvecklingsdugliga sporor betydligt försvagad. — Hos det nor- ska materialet, som utgöres af sex små ,exemplar*, hafva de flesta bladen blott en långd af 1—3.5 cm. och i sammanhang dår- med en så svagt segmenterad skifva, att de till sin yttre form tyckas våsentligen afvika från Gefle-materialet. Afvikelsen beror doek endast på den svaga utbildningen. Ett par kraftigare, c. 5 em. långa blad öfver- ensståmma nåmligen till sin segmentering och sina öfriga yttre karakterer ganska vål med detta (se vidstående figur), och hvad betråffar den inre strukturen, som jag undersökt å mikrotomsnitt, så år åfven hos de svagare utbildade bladen så full- ståndig öfverensståmmelse rådande i alla afseenden, att den norska formens identitet med den svenska år stålld utom allt tvifvel. En sårskild beskrifning af materialet från Varaldsön år under sådana förhållanden öfverflödig. För att underlåtta igenkån- nandet af denna hybrid, tror jag mig dock i detta sammanhang böra framhålla några af dess viktigaste egenskaper och vill då åfven hånvisa till sådana, hvarigenom den skiljer sig från Å. septentrionale >< Tricho- manes (= Å. Germanicum), med hvilken den, såsom ofvan nåmnts, ursprungligen blifvit förvåxlad. Brunfårgningen å bladskaftet år liksom hos 4. Kuta mur. och Å. sept. inskrånkt till dettas allra nedersta del (*/10—/); hos hy- brider, i hvilka Å. Trichomanes ingår, fortsåtter den dåremot upp emot bladskaftets midt. 1910] Asplenium Ruta muraria L. >< septentrionale (L.) Hoffm. 5 Bladskifvans långd år 1"/>—3 gånger mindre ån skaftets (hos Å. Ruta mur. 14/3—2 gånger, hos 4. sept. 2—4 gånger mindre). Når A. Trichomanes ingår, blir skifvan ungefår af samma långd som skaftet (så hos Å. sept. < Trich.) eller ånnu långre (så hos A. Ruta mur. >< Trich.). Antalet primåra bladsegment utgör, når toppsegmentet med- råknas, hos vål utbildade blad 4—6, å det norska materialet dock endast 4—5 (hos 4. Ruta mur. 5—10, hos Å. sept. 2—3). Når Å. Trichomanes år med i spelet, blir antalet dylika segment antingen 5—10 (så hos Å. sept. > Trich.) eller ånnu större (A. Ruta mur. =Trich.). Primårsegmentens delning år svagare ån hos Å. Ruta mur. men starkare ån hos Å. sept.; sålunda åro å kraftigare blad de nedersta primårsegmenten mer eller mindre djupt tredelade. Slutsegmentens form år mera bredt visgglik ån hos Å. sept. men ej ovalt rhombisk såsom hos de vanligare formerna af Å. Ruta mur. Indusierna erbjuda en viktig karakter. Hos såvål det norska som det svenska materialet åro de för blotta ögat i kanten hela, men under loupen svagt sargade; hos Å. sept. åro de liksom hos Å. Trich. fullkomligt helbråddade, hos Å. Ruta mur. dåremot alltid tydligt tandade eller fransade. Med hånsyn till den inre byggnaden skall jag inskrånka mig till att frambålla ett par sårskildt viktiga drag. Vid bladskaftets bas finnes i grundvåfnaden, långs insidan af fibrovasalstrången, ett stråk af sklerenchymatiska, mycket mörkt brunfårgade element. Detta sklerenchymstråk, som hårstammar från rhizomet och utomordentligt skarpt afsticker mot den omgifvande fårglösa och tunnvåggiga grundvåfnaden, återfinnes på samma stålle hos Å. Ruta mur., men saknas totalt hos Å. sept. och Å. Trich. Hos Å. Ruta mur. fortsåtter det 6—12 mm. upp från bladfåstet och består på ett tvårsnitt af 6 — 30 celler med så starkt förtjockade våggar, att lumen helt försvunnit. Hos Gefle-exemplaren af Å. Ruta mur. >< sept. når denna cellgrupp 6—8 mm. upp i bladskaftet, hos Hardanger-exemplaren blott 2—3 mm., och på cett tvårsnitt visar den sig sammansatt hos de förra af blott 2—5, hos de senare af blott 1—3 element, hvilka för öfrigt åro i vida mindre grad skleren- chymatiska ån hos Å. Ruta mur., idet att lumina ofta åro tydliga eller membranförtjockningarna stundom ensidiga. Långd- och tvårsnitt genom bladskaftet uppe vid dettas midt 6 Sv. Murbeck. å [Nr. 14 visa en struktur, som år tydligt intermediår i förhållande till Å. Ruta mur. och Å. sept. och som på samma gång utesluter hvarje tanke på att 4. Trich. medverkat. Grånsen mellan å ena sidan den mekaniska yttervåfnaden, som består af den utomordentligt tjock- våggiga och starkt prosenchymatiska epidermis jåmte det nårmast intill belågna, på samma sått utbildade grundvåfnadsskiktet, samt å andra sidan den öfriga, assimilerande grundvåfnadsmassan år nåm- ligen mycket skarp, i det att de yttersta cellerna i detta senare våfnadsparti ej blott åro mycket tunnvåggiga och klorofyllrika utan dårjåmte rundade eller understundom till och med svagt stråekta i radial riktning. Ännu skarpare år emellertid denna gråns hos Å. sept., högst betydligt svagare dåremot hos Å. Ruta mur. Bladsegmentens byggnad år likaledes intermediår. I de upp- höjningar, som på segmentens ofvansida löpa mellan nerverna och utmed segmentkanterna, åro sålunda epidermiscellerna långa och smala (långden 150—300 |, bredden 15—925 p), utan klorofyll samt med tillspetsade åndar och rundtom starkt förtjockade våggar. Hos Å. Ruta mur. år långden 75—190 p, bredden 23 —42 p- hvarjåmte klorofyll finnes; hos Å. sept. år långden ånda till 340 p, bredden dåremot blott 11—20 p. — Vidare har i de nåmnda upphöjningarna det yttersta skiktet af grundvåfnaden samma mekaniska utbildning och funktion som epidermis, isynnerhet utmed segmentkanterna, dår detta skikt helt saknar klorofyll. Hos Å. Ruta mur. år grund- våfnaden alltigenom likformig och assimilerande; hos Å. sept. tråffar man tvårtom 1 de nåmnda segmentkanterna ett dubbelt grundvåfnads- skikt med mekanisk utbildning. Slutligen bör betråffande hybridens egenskaper den viktiga omståndigheten framhållas, att sporbildningen åfven hos det norska materialet, dår den kunnat undersökas å ett par förvissnade, uppen- barligen från år 1908 hårstammande blad, år betydligt nedsatt, ungefår i samma grad som å det svenska. Den år emellertid mårk- bart båttre ån hos A. sept. Trich., hvilket dock utan tvifvel sam- manhånger dårmed, att Å. septentrionale morfologiskt sedt år nårmare förvandt med Å. Ruta muraria ån med Å. Trichomanes. Med hånsyn till de nåmnda fråndskapsrelationerna kan det före- falla egendomligt, att den hår ifråga varande hybriden år så utom- ordentligt sållsynt, medan dåremot Å. sept. Xx Trich. år antråffad på hundratals punkter inom stamarternas gemensamma utbrednings- område. Den sållsynta förekomsten af 4. Ruta mur. < sept. bör dock såkerligen ej tagas som ett bevis för att den sexuella frånd- 1910] Asplenium Ruta muraria L. >< septentrionale (L.J Hoffm. 7 skapen mellan dess stamarter år ringa, utan torde helt enkelt bero på att tillfålle till korsning relativt sållan erbjudes, i det att arterna i verkligheten mycket sållan upptråda i hvarandras omedelbara orannskap. Detta åter sammanhinger med det sedan gammalt kånda faktum att, medan Å. Ruta mur. afgjordt föredrager ett kalkhaltigt underlag, Å. sept. absolut icke tål ett sådant. Jag citerar hår några rader ur CHrIST'S nyligen utkomna ,Die Geographie der Farne* (p. 17): ,Als die kalkfliiehtigste aller unserer Arten aber gilt mit Recht Asplenium septentrionale, so sehr, dass sie mitten im juras- sisehen Kalkgebiet der Schweiz nur an einigen granitisehen Find- lingen haftet, ohne dass indes gesagt werden darf, dass sie als alpines Relikt zu gelten hat, da der Farn in allen Höhenlagen das Urgebirge bewohnt. Wie haarsceharf er seine Standorte aus- wåblt, zeigt ein ,KEisenstein" genannter Block im Kalkalpengebiet bei Meyringen, der einige Quarzknauer enthålt, welche dem Farn kleine kalkfreie Nester bieten.* — På Gråberget vid Gefle, hvars geologiska beskaffenhet jag icke nårmare kånner, förekomma jåmte hybriden båda dess stamarter, och detsamma år fallet å den norska fyndorten. Herr SzLranp skrifver hårom följande: ,Den (hybriden) voksede paa en liden bergvæg paa gaarden Gjuvsland, 7—8 m. over havfladen, ganske nær sjøen, sammen med Å. ruta murarid, Å. septentrionale og Å. Trichomames.* Och dir. Horm»or meddelar, »at der ved Gjuvsland virkelig, som av Dem formodet, findes veks- lende lag af kalkrige og kalkfattige bergarter. Paa kartskitsen, p- 183, i dr. II. Rrevuscr's ,,Bømmeløen og Karmøen* (Kristiania 1885), sees det, at netop her et lav kalksten gjennemsætter de i trakten fremherskende kalkfattige grønne kloritiske skifre.* På min förfrågan, huruvida allt det antråtfade norska materialét kunde anses hårstamma från ett och samma prothallium, har herr SELLAND meddelat följande: ,Af bastarden fandtes to tuer... saa pas langt fra hverandre, at de maatte stamme fra hver sit pro- thallium.* Detta förhållande år af intresse, eftersom det ju får anses visa, att den hår ifråga varande hybriden utan allt för stor svårighet bildas'), når blott de yttre betingelserna för stamarternas korsning åro för handen. 1) Sedan ofvanstående var skrifvet, (ser jag af det senast utkomna håftet af , Bulletin de Académie internationale de Géographie Botanique* (Sept.—Oect. 1910, p. 205), att A. Ruta muraria < septentrionale skulle hafva antråffats åfven i Frankrike; någon beskrifning eller uppgift om förekomstsåttet låmnas dock icke. Bergens Museums Aarbog 1910. Nr. +15. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. Av Haakon Schetelig. (Med 13 figurer i teksten). Byavdelingen. Fotografi efter en akvarel, forestillende avsløringen av Holbergs monument i Bergen. — Gave fra hr. GrzorG Dann, Bergen. (1909: 2). . Rund fiskespade av messing, med skaft av jern. Bladet er gjennemhullet i stjernemønster, 15 cm. i tvermaal. — Fra Bergen. (1909: 3). Speil 1 riflet, forgyldt ramme, empire. Glasset er avdelt i to og den øverste del prydet med en malet dekoration: fuglebur i medaljon, blomstergrener og guirlander. Glassets underste del er skjøtt. H. 1.41 m., br. 3833 em. — Indkjøpt fra Osterøen. (1909: 4). | Kobberpande, indvendig fortinnet, med 20.5 em. langt haandtak, hvis ytterste del danner en fal, hvori maaske oprindelig et træskaft. Lokket har et hamret, sekstunget ornament og hank i midten. Bunden er ny. H.7 cm., tvermaal 27 em. — Fra Bergen. (1909: 7). Lysestake av messing med rund fotplate; skaftet er 16 cm. høit, sylindrisk, med en smal aapning langs den ene side, hvori en indvendig liten pipe med fremstikkende knap kan skyves op og ned. Fotplatens underside har konsentriske sirkler. — Fra Bergen. (1909: 7). To lommebøker av skind, den ene merket: Andreas Chri- stopher Stuwitz 1787 1 forgyldte bokstaver, den anden: C, M. K,., sandsynligvis fra begyndelsen av 1800 aarene. — Gave fra frk. M. ApzL. (1909: 8). Signet av messing med initialer og bumerke. Fundet paa Tyskebryggen i Bergen. — Gave fra hr. redaktør JoH. Nor- DAHL-OLSEN, Bergen. (1909: 19). . Infanterikapteins hjelm, norsk, fra ca. 1840, som har tilhørt kaptein Even JoHANnEs Hammer, f. 1790, 7 1859 som oberst. 0: og 12. 13. 14. 15. Haakon Schetelig. [Nr. 15 Hjelmen er av tykt, sortlakeret lær med forgyldt pig og do. beslag av messing; løven foran lysere matforgyldt med sølvøks; øienskjærmen er indvendig foret med grønt, nakkeskjærmen . med rødt. Det tilhørende futteral er kegleformet av sort skind, foret med voksduk. Ifølge indvendig iklæbet merke er hjelmen fabrikert av Ferdinand Titel, Berlin. — Gave fra frk. Hrr- MANNA LEHMKUHL, Bergen. (1909: 16). Fire jaluster fra 1830 aarene; bestaar av tætstillete, sort- malte messingspiler i mahogni ramme. Rammens overkant svinger opover mot den ene side og er indlagt med fine striper av gult træ. St. h. 66.5 cm., br. 59 em. — Fra Bergen. (1909: 32). To armstoler, rokoko; træverket er nu sortmalet med hr sætet stoppet og trukket med ny, rød plyseh. — Fra Bergen. (1909: 33). Rokoko konsolkommode, med indlagt arbeide, me spor av forgylding paa ornamentene, og poleret ekeplate, 78 > 52.5 cm.; to skuffer. Høiden er 76 cm., hvorav føtterne 44 cm. Avb. fig. 1. — Fra Bergen. (1909: 33). Lommeur i messingkasse, fra ca. 1800. Paa kassens bakside er et skjold med nu ulæselig monogram. — Gave fra hr. Grorce Dart, Bergen. (1909: 35). Me Plate, L. S. av en vindovn, med Gyldenløves vaaben, omgit av krigerske emblemer, hvorover: Anno, Ulrich Friderich Guldenlew; under: 1694. Sk. faste med øreflipornamentik. (Fett kat. nr. 286). (1909: 36). Tmske, stemplet paa skaftets overside av Torlak Lundemann med mestermerke: kande, hvorover initialerne T. L. M., under aarstal 1754. — Fundet ved gravning i Olav Kj Bergen. (1909: 37). Speil 1 profileret mahogni ramme med forgylding, sen Louis XV med kinesisk paavirkning. Glasset er 1.22 > 0.40 m. stort, skjøtt paa midten. — Fra Bergen. (1909: 44). . Fyrfat av messing med gjennembrutte ornamenter, 3 føtter, træskaft. — Fra Bergen. . (1909: 45). Gammelt ,manchetjern* fra Bergen. Gave fra fru oberst Finne Strandvik. (1909: 60). | Brodert billede av silke i forgyldt ramme. Billedet forestiller en sittende ung dame i hvit dragt; i den ene haand holder — hun en fugl. Billedet er brodert av søstrene Lucie, Caroline 1910] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 5 19. 20. 21. (fru Ekroll) og Amalie Ellingsen, Skraaven, og testamenteret til museet. St. 53 x 63 cm. — Gave ved hr. CHRISTOFFER ELLINGSEN, Skraaven. (1909: 62). Graa, sylinderformet silkehat, som har tilhørt Ole Bull. Hatten blev i sin tid foræret til giveren av hr. Alexander Bull. — Gave fra hr. HetGE H. VALESTRAND, Valestrand, Hammer. (1909: 69). Fig. 1. Konsolkommode, rokoko. Bergen. 76 cm. høi. (Nr. 11). Litograferet portræt av Nils Hertzberg, utført av Prahl. St. 48 > 38 em. — Gave fra hr. sogneprest Hans GRIMELUND, Etne. (1909: 74). Litograferet portræt av Arnoldus von Westen Sylow Koren, utført av J. L. Losting. St. 49 = 41 em. — Gave fra hr. lens- mand Bucer, Etne. (1909: 75). | (ep) Haakon Schetelig. [Nr. 15 LID I Litograferet portræt av Ole Bull, utført av J. L Losting efter maleri av F. Jensen. St. 57 *x 48 em. (1909: 76). Vindovn i to etager, Fossum verk 1777. 1ste etage, L. S.: to fremstillinger av Venus i bad samt sene rokoko ornamenter. 37 >x 55 em. K.S.: liggende løve med skjold, hvorpaa H. L. i monogram. Fossum & Werk. 1777, 27. den etage: rokoko ornamentik og pelikan. — Tilhørende fot av træ, udmerket rokoko. Fett, kat. 328. (1909: 87). Fig. 2. Snusdaase, emaljeret kobber. 6.8 cm. lang. (Nr. 24). Snusdaase av emaljert kobber, rokoko, blaa bund med hvitt mønster. Paa lokket miniatyrmaleri av en herre og dame i det grønne; paa sidene blomster i hvite felter. 6.8 cm. I. Avb. fig. 2. Kjøpt i Kvinherred. (1909: 94). Oval tobaksdaase av messing med graverte kjærlighetsseener og hollandsk indskrift paa begge sider. 12.4 em. I. — Kjøpt i Kvinherred. (1909: 94). 1910] 26. 31. 32. 34. 35. 36. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1910. 7 Grøtfat av valbjerk, firkantet med litt utbuete sider, 59 cm. 1., 48.5 em. br. Under bunden er indskaaret med kursivskrift: Mad: Meyerhof. Mad: Margrethe. SU: Sverdrups. ED Kjøpt i Bergen. (1909: 106). Plate av en bilægger, L. S.: Herkules ved et alter, og en mand med kanon. Lik Fett kat. nr. 112, fra Mosse jernverk; men uten baandornament og å la greque. 52 > 46.5 cm. — Fra Bergen. (1909: 116). . En gammel brandøks, fra Bergen. (1909: 116). . Ristegaffel med to tinder, jern. 50.3 cm. 1. — Fra Bergen. (1909: 116). Futteral av bjerk med glasbeholder; paa sidene hemper saa det kan bæres i rem. Brukt til at holde drikke varm i paa reiser. 225 em. h., 18 em. br. Se ScreTELIG: Gammelt kjøre- og ridetøi, s. 60, nr. 318.:) — Fra Bergen. (1909: 116). Litet skrin av træ fra 18de aarhundrede; indvendig rød lakert, utvendig lakmalerier, blomsterdekorationer og fugler paa for- øyldt bund. 13 >< 9 > 6.5 em. — Fra Bergen. (1909: 118). . Plate av en bilægger, L. S.: De forenete rikers vaaben, omgit av elefantordenens baand. (1909: 122). Gammel, kyseformet straahat: i nakken er anbragt en rynket sort tyllkappe, kantet med straa. Hatten skal ha tilhørt avdøde mad. Felde i Sandviken, Bergen. (1909: 126). Stol fra slutten av 18de aarh., av ask, furu og bjerk. Ryggen danner en bøile med sprinkelverk i midten; sætet har blomstret bomuldstræk, ikke oprindelig. Forbenene er søileformete med langsgaaende furer, øverst prydet med roset og nedentil for- bundet med bakbenene. Ser ut til at være noget avskaaret. Lik Fetts kat. nr. 291. (Norsk Folkemuseums særutstilling pr. 4. Bænk og Stol i Norge. Kristiania 1907). Høide 91 cm. — Fra Bergen. (1909: 132). Gammel kopipresse av mahogny med to ruller og sveiv. — Fra Bergen. Gave av hr. skolebestyrer G. StoLTzZ, Bergen. (1909: 150). | To gamle dørlaas, fra ,Frydenlund* i Sandviken. Gave fra hr. skolebestyrer G. Srorttz, Bergen. (1909: 165). 1) B. M. Aarb. 1910, nr. 6. 36 Haakon Schetelig. 37. 38. 39. 40. 41. Tæppe av grønt klæde, 2.30 = 2.14 m, [Nr. 15 helt brodert med — blomster i mangefarvet silke. I midten en blomsterkrans der omgir to forenete vaaben, med indskrift over: MPNL ALDM, under aarstal: ANNO 1671. —Initialerne betyr: Magister Peder Nilssøn Lem og Abel Ludvigsdatter Munthe, Ludvig Hol- bergs bedsteforældre. — Tæppet er skjæn- ket til Holbergværelset av hr. kjøbmand Rasmus Meyer gjennem Holbergklubbens formand, hr. bankfuldmægtig O. J. Larsen, (1909: 171). Vægur fra 1675, med firkantet, sort fineret trækasse; fineringen nu delvis avfaldt. Rundt kassens ytre kanter er en bølget list, paasat med storhodete messingstifter. Skiven av messing, signeret: Mathias Severimi fecit, Hafmæ, Anno 1675. Pen- delen meget tung, av jern og messing, 1.11 m. 1: død av: sten. Avb. fø. 31— Uret er indkjøpt fra Frekhaug, Mæland sogn i Nordhordland. (1909: 179). Artilleri officers vaabenkjole, med tilhørende epauletter, av Bergens borgervæbning. — Depositum av hr. AvucG. WAaLLENDAHL, Bergen. (1909: 181). Sekretær fra beg. av 19de aarh., væsentlig ek med mahogni finering. Øverst er to dører til at slaa op, med (nye) speilglas og marmorpilastre. Derunder et klaffelok til at slaa ned; bak dette skuffer og skap, hvis dør er prydet med musikalske instru- menter i indlagt træ, samt marmorpilastre. Underst to dype skuffer. — Kjøpt i Ber- gen; opgives at være kommet fra Dams- gaard. (1909: 193). Speil med konsol, fra ca. 1820; mahogni finering. Rammen har trekantet topstykke med rhombeformet midtfelt, der er prydet Fig. 3. Vægur, Mathias Severini sign. fecit Hafniæ, 1675. (Nr. 38). med en forgyldt messingroset og omgit av messinglister; des- uten forsiret med fine striper av indlagt gult træ. Ogsaa ved 1910] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 9 43. 44. 48. 49. 930. DL. classets fire hjørner er anbragt forgyldte messingrosetter og paa understykket en bladkrans med ører og sløife, likeledes i forgyldt messing. Glassets størrelse: 72.5 >< 43 cm., rammen 1.50 m. h., 57 em. br. Konsolen mahogni, uten dekorationer. — Fra Bergen. (1909: 198). 2. Japanesisk speil, rokoko. Rammen er sort med profileret over- kant og har malte og forgyldte figur- og blomsterdekorationer. Paa topstykket er fremstillet to sittende og en staaende figur, omgit av planter og med et større forgyldt og grønmalet orna- ment i midten. Glassets størrelse: 72.5 > 31 cm.; hele speilets størrelse: 1.66 m. >< 43 om. — Fra Bergen. (1909: 193). Bygdeavdelingen. Simpel kløvsadel av furu; bakre karm dateret 1782. -— Fra Brekke, Voss. (1909: 3). Totindet møkgrep, Skaaret i ét stykke; tindenes spidser jern- beslaat. L. 92 cm. — Fra Marifjæren, Sogn. (1909: 3). . Høvre av ben, beslaat med jernbaand. Putene paaknyttet med vidjer. — Fra Marifjæren, Sogn. (1909: 3). Dramglas av kobber, med stett, 8.8 cm. h. — Fra Osterøen. (1909: 3). . Bisselmundbit av jern, 18de aarh. — Fra Norheim, Sogndal. (1909: 3). Bismer av træ med indskaaret aarstal og initialer: 1776. C. N.; desuten flere steder merket P. og S. — Fra Vosse- stranden. (1909: 5). Tankar av furustaver med er vidjebaand, indbrændte ornamenter. Tuten dannes av en uthulet gren paa forreste stav og har jernbeslaat rand; hanken er profileret og skaaret i ét med bakerste stav. H. 46 cm., tvermaal i bunden 28.5 cm., i mundingen 16 em. — Uvisst hvorfra. (1909: 9). Vævske av ben, svakt krummet, nu med avbrukket spids: L. 66 cm., br. 6.5 em. — Ukj. hvorfra. (1909: 9). Fingerrimg av sølv, støpt, imiteret spiral, hvis ene ende av- sluttes i et fabeldyr, den anden i en baandslyngning. Fra ca. 1600. — Fundet i en grushaug paa Fjærland, Halsnø, Sønd- hordland. (1909: 10). 10 53. d4. Haakon Schetelig. [Nr. 15 3 skjortekraver og et par haandlinminger, alt utsydd i hvitt; samt en sort vadmels hætte til regnveir, fra Jølster, Søndfjord. (1909: 18). Kraaskap av furu, utskaaret. Mønstret danner smaa fordypete firkantete felter og lodrette baand; hjerteformet laasbeslag av jern. Skapet er indvendig blaamalt med utskaarne ruter paa døren. Høide 1.02 m., st. br. 75 em. — Kjøpt i Bergen, men sis at stamme fra Nordfjord. (1909: 19). En konehue av sort mønstret tøi og en jentehue av Ssmaablom- stret sirs med sort bund, fra Selje, Nordfjord. — Gave fra hr. lærer Z. Kvamme, Selje. (1909: 25). Fig. 4. Brudekrone, forgyldt sølv. Skaanevik. (Nr. 56). 55. Hvalpil fra Skogsvaag, Sund pgd., Søndhordland. (1909: 29). 56. Av en brudedragt fra Skaanevik, Søndhordland: Krone av forgyldt sølv; bestaar av 7 like stykker med gjennembrutte og graverte ornamenter, hængselformet sammen- føiet med sølvstænger, som øverst utvider sig og ender i et profileret spir med blaat glas og langt, hængende løv. Styk- kene avsluttes oventil i spids med krone og kugle og har hver 4 røde og 2 blaa indfattete glasstykker samt 2 bladformete og 3 skaalformete løv. Underst er hvert stykke stemplet med Bergens byvaaben og guardejn-merke P., av Peter Michael Blytt, 1802. Kronen sammenholdes paa den indvendige side av en tyk omløpende sølvstang. Avb. fig. 4. — Brimgesølv, 1910] DTY. 58. 59. 60. 61. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. Aal dannet som en avrundet smekke av rød flanel, kantet med brogete fløielsbaand og en hvit bomuldsblonde, i halsen desuten med sølvknipling. Paa smekken er anbragt større og mindre sølvroser, to med skaalformet løv, samt broderte perlerosetter og bord i hvite perler langs kanten. Smekken er foret med hvitt lerret. -— Belte av rød flanel, kantet med grøn silke og prydet med firkantete, forgyldte sølvstøler med enkle ophøiete ornamenter og med to hængende skaalformete løv i under- kanten. Oval ringformet spænde av forgyldt sølv med støpte renæssanseornamenter; baksiden er stemplet med Bergens by- vaaben og guardejn-merke 5 av Ole Jensen Holde, 27. — Rund fine av staver — til opbevaring av kronen; utvendig rød med rosemaling og omløpende jernbaand, indvendig hvit. Lokket flatt med jernhank. 927 cm. h., tvermaal i randen 44 em., i bunden 26 em. (1909: 31). Skrim av furu, umalt. Lokket og sidene har utskaarne sirkler og solfigurer i karveskur og konturlinjer; hængsler og laas mangier nu. H. 30 cem., br. 36 cem., 1. 46 em. — Fra Vevle, Gjerstad s., Osterøen. (1909: 39). Osteform av furustaver, sylindrisk, nedentil sammenholdt med baand. I hver stav er skaaret et hul av ca. 1 cm. vidde; i bunden er skaaret 3 lignende huller og et kors i midten; under bunden indskaarne initialer og bumerke: AL 1679 MM. H. 14.5 cm., tvermaal 22.5 em. — Fra Vevle, Gjerstad s., Osterøen. (1909: 39). Rund trøis, skaaret av en bjerkerot; undersiden har omløpende furer. Tvermaal 31 em. —- Fra Vevle, Gjerstad s., Osterøen. (1909: 39). Litet hængeskap, rød- og blaamalt med malte blomsterdekora- tioner i fyldingene. Øverst er smaa, fordypete felter, hvorpaa malet: Trond Mickel Sen 1805. H. 1.14 m., br. ca. 80 cm. Fra Hallingdal. (1909: 46). Hængeskap, blaamalt, med 2 dører, hvori utskaaret hjerte- formete og ovale, rødmalte felter og med malte blomster- dekorationer. Under dørene staar malt: Jan Iver Sen 1821. Skapets overkant er høit buet, dørens form følger skapets konturer. Indvendig hylder og smaa rum. H. 1.09 m., br. 93 em. — Fra Hallingdal. (1909: 46). 12 62. 63. - litet lansetformet blad paa en tyk stamme med to tverhaker; Haakon Schetelig. Garsværge (bondespyd) med 3.05 m. lang stake; spidsen har et under spidsen er en jernring med pigger paa. — Kjøpt fra Nesbjør, Strandvik s., Fuse pgd., Nordhordland. (1909: 55). Gammelt stabbursvindu med blyindfattete ruter og utskaaret midtpost. Rammens ytre maal 42 = 70 cm. Midtpostens øvre halvdel er formet som en rund, glat søile med kapitæl, utført i karveskur; dens nedre halvdel har en overmaade pri- mitivt utført menneskefigur. Træverket er indvendig rødmalt, utvendig meget veirslitt. Avb. fig. 5. — Fra Maage 1 Ullens- . 64. 65. land. (1909: 61). Fig. 5. Stabbursvindu, Maage, Ullensvang. 42 >» 70 em. (Nr. 68). vang, Hardanger. Gave fra gaardbruker Lars KNuDsøn, MaaGE. (1909: 56). | å Skrin av furu, umalt, helt utskaaret i karveskur; flatt lok. | L. 59 cem., br. 35 cm., h. 32 em. -- Fra Manger, Nordhord- | Redskap til linskjæring, av ek, formet som en 1.32 m. lang stok, nedentil med rundt, oventil med ovalt gjennemsnit, og avsluttet øverst i et rødmalt dyrehode og utskaarne ornamenter. Stokkens øverste parti er uthulet og her er anbragt en egg. av jern samt et med lignende egg forsynet træstykke; mellem disse knuses linen. — Fra Surendalen, Nordmør. (1909: 683). 1910] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 13 66. Lignende redskap som forcgaaende, uten ornamenter eller 67. 68. 69. maling; jerneggene mangler nu. L. 1.23 cm. — Fra Suren- dalen, Nordmør. (1909: 63). : Stekerist av Jern med 3 ben og skaft; sirkelrund, dreibar plate med aapne spiralornamenter. 'Tvermaal 31 cm. — Fra Kul- stad ved Mosjøen, Nordland. (1909: 6383). Kraaskap, furu, med avrundet forside, malet og utskaaret; bundfarven væsentlig brungrøn. Øverst er to, underst en aapen hylde med profilerte sidevægger; indi skapet to hylder. H. 1.26 -m., st. br. 60 em. — Fra øverst i Surendalen, Nordmør. (1909: 63). Skjorte av linlerret, sammenrynket omkring livet paa et smalt belte. Kraven er høi og brodert i hvitt; langs brystsplitten hvit hulsøm; haandlinningen likeledes utsydd i hvit søm. Skjortens nederste stykke er av grovere lerret og rynket paa beltet. — Fra Svinvik, Todalen, Stangvik pgd., Romsdals amt. (1909: 63). Bissel av jern med 2 store messingknapper. — Fra Helgelien, Aal i Hallingdal. (1909: 64). Ølbolle, oval; utvendig rødmalt med grøn kant, indvendig gul med grønne, røde og sorte ornamenter samt indskrift: A OF. Jeg til den fieneste vel seer ud at bruges 1 hæderlig gjæstebud. Ao. 1789. Tvermaal 28—30 cm. — Fra Aal i Hallingdal. (1909: 65). Ovalt træfat, dreiet, undersiden rødmalt med grønne kanter; oversiden gul med røde kanter og med to malte fisker i bunden. Tvermaal 27—29 cm. — Fra Vass i Hallingdal. (1909: 65). 2 stykker ,hodelin*, fra 'Torpe i Hallingdal. (1909: 65). Plog av furu og ek, 1.37 m lang. — Fra Rukkedalen ved Nes i Hallingdal. (1909: 65). | | Tversadel med aapent, avrundet ryglæne, trukket med brunt lær og prydet med gjennembrutte messingbeslag, fæstet med storhodete messingnagler. — Fra Berg, Flø i Hallingdal. (1909: 65). Øltrøis, oval; randen skyter utover bakentil og danner et smalt bhaandtak med malet dobbelt monogram SK; foran en flat tut. Utvendig rødmalt med grøn kant, hvorpaa ind- skrift: gif gavnet i det kar som Navnet du her har. Ind- vendig gul bund med godt malet rankemotiv i grønt, rødt og sort. Tvermaal 32—33 cm., dybde 12.5 em. — Fra Anfinset, Hol i Hallingdal. (1909: 68). 14 Haakon Schetelig. [Nr. 15. VÅGE 83. 84. Kappe av hvitt lerret, sammenrynket i nakken, hvor den er prydet med et uldgarnsbroderi i rødt, sort, grønt, gult og blaat. — Fra Hol i Hallingdal. (1909: 68). To hvalbuer med tilhørende to piler fra Spilde, Suud pgd.s Søndhordland. (1909: 80). Del av en dør med gamle smedejerns hængselbeslag, fra Fide- vik, Bygstad sogn, Indre Holmedal pgd., Søndfjord. (1909: 81). . Et lærbelte med simple tinstøler og en bundt lignende, løse støler, fra Seim, Nordhordland. (1909: 85). Skrin av furu, helt dækket med ornamenter i karveskur; vakkert profileret jernhank; i det hele svært godt vedlikeholdt. Fig. 6. Strykejern, bronse. Nordfjord. (Nr. 82). Størrelse: 26 x 40 > 27 em. — Fra Berven, Vikør sogn, Hardanger. (1909: 88). Strykejern av bronse med vreden jernhank; oversiden har et gravert billede av en mand i 17de aarh.'s dragt med løftet glas i haanden; en blomst paa hver side av ham, merket Å BD. Awb. fig. 6. — Fra Gloppen i Nordfjord. (1909: 98). Et par skospænder av messing fra 18de aarh. Fundet i en ur ved Torsnes; da de blev fundet sat de endda paa et par sko, som dog var for skrøpelige til at kunne opbevares. — Gave fra Ivar ØDEGAARD, Torsnes, Hardanger. (1909: 109). Nogen klædningsstykker fra Jølster, Søndfjord, nemlig: Hvit skindtrøie med messingknapper. — Rødt livstykke, pyntet med vævete, flerfarvete baand. I underkanten forsynet med valk. 1910] 85. 86. 87. 88. 89. 90. 91. Qversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 15 — Sort vadmelshætte med utfaldende krave, regnplag. — Mandfolkehue av sort uld med ørelapper og høi, avrundet pull. — Et litet firkantet stykke lerret, brodert med rødt og grønt uldgarn og kantet med røde uldbaand, brukes som pynt paa mandfolketrøier. -— Lignende broderi paa lerret, i rødt, grønt og gult uldgarn. Samme bruk som foregaaende. (1909: 111). Dobbelt skjorteknap av messing, med lange, hængende lænker med korsformet løv. — Fra Jølster, Søndfjord. (1909: 111). Smørstaup av furu med indbrændte ornamenter; stort, utskaaret haandtak og 4 føtter. Høide, hanken ikke medregnet, 10.5 cm., tvermaal 137 cm. — Fra Jølster, Søndfjord. (1909: 111). Stor Opsta-qogn med paabegyndt pgraa vad- melsvæv. — Fra Oster- øen. (1909: 112). Tromme, umalt træ, mer- ket K. S.; to tromme- stikker. Høide 40 cm., tvermaal 44 cm. Avb. fig. 7. — Fra Flaam, Sogn. (1909: 114). Redskap av jern — til at skave hestehovene med, formet som to paral- I lele jernstænger som er Fig. 7. Tromme. Flaam, Sogn. 40 cm. høi. forbundet med en kor- (Nr. 88). tere stang, og hvorav den ene er forsynet med en liten spade i den ene ende. Hele længde 42.5 em. — Fjærland, Sogn. (1909: 114). Hakke, laget av en vinkelformet bjerkestok med jernspids i den ene ende. 91 em. 1. — Fra Fjærland, Sogn. (1909: 114). Amber av furustaver med svidde ornamenter, sammenholdt av 4 baand. Under bunden merket L. L. 8. B. 1845. — Fra Fjærland, Sogn. (1909: 114). Et par stykker av en mandsdragt fra Valders, nemlig: Trøie av blaat vadmel med rød kanting, uten krave, opsplittet i ryg- og sidesømmer; store treflikete lommeklaffer og røde knaphul; 16 93. 94. 95. 96. OM 98. 99. 100. Haakon Schetelig. nu uten knapper. — Rød vadmelsvest med 9 grønne knap- hul paa hver side foran, nu uten knapper; i kanten foran er et enkelt gult broderi. (1909: 125). Kraaskap av umalt furu. Øverst er et fremspringende skap med gesims og utskaarne reliefornamenter i døren; i feltene ved siden av døren listverk med ct enkelt ornament paa midten. Underst er et noget mindre skap med lignende de- korationer; mellem øverste og underste skap er et aapent rum. Profilerte jernhængsler og beslag. 1.79 m. h., 75 em. st. br. — Fra Go! i Hallingdal. (1909: 130). Et par bogtrær av furu, grøngraa med utskaarne bladdekora- tioner i relief. 61 em. 1. — Fra Aal i Hallingdal. (1909: 130). Rødmalt reiseskrim av furu med blaamalte, profilerte jernbeslag tversover lokket og nedover sidene; hængslene paa lokkets indvendige side er gjennembrutte med underlagt rød filt. Skrinet har indvendig et større og tre mindre rum. St. 48.5 > 49.5 >< 21.3 em. — Fra Gol i Hallingdal. (1909: 130). Aelkesil av umalt furu, laget som en skaal med stjerneformet hul i bunden, og to tvertrær, skaaret i ét med skaalen og skytende ret ut fra skaalens rand. Hele længde 50 em. — Fra Gol i Hallingdal. (1909: 130). Gammel ridesadel, meget defekt; oprindelig overtrukket med lær hvorav nu kun smaa rester tilbake. Paa rygstødet er et gjennembrutt beslag av messingblik, fæstet med messingnagler. — Fra Hallingdal. (1909: 130). Armstol av bjerk og furu, oprindelig brunmalt, renæssanse- karakter. Ryggen har, likesom sætet, været trukket med skind, hvorav nu bare ubetydelige rester sitter igjen ved stiftene, som det har været fæstet med. Ryggens overkant er profilert; armene gaar ut omtrent midt paa ryggens høide i noget skraa retning nedover og ender i en krøl. Benene profilerte, forbundet med tverstokker. Høide 1.22 m., ryggen fra sætet 81 cm. Avb. fig. 8. — Fra Skjoldi Ryfylke. (1909: 135). Aaklæ med meget almindelig mønster i blaat, rødt, gult og sort; nu temmelig defekt. St. 1.25 > 1.63 m. — Fra Skjold i Rylke. (1909: 136). | Endel klædningsstykker, inasamlet paa Stord, Søndhordland, nemlig: Kvindfolketrøie av sort klæde, uten brystfolder, pyntet foran med to hvælvete roser av forgyldt sølvblik med hæn- gende, skaalformete løv; inger knapper. Ryggen er indsvunget Pr 1910| Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 17 med skjøter og to dype vifter. Halsen firskaaret, kantet foran og paa ærmene med blomstrete fløielsbaand i brogete farver, nedentil med sorte mønstrete fløielsbaand. — Kvindfolketrøie av mørkeblaat vadmel, fasong som foregaaende; kantet med rødt tøi, som er utsydd med korssting i grønt, blaat, hvitt og gult; kantet et stykke nedentil med brogete fløielsbaand. — Liwstykke av rødt vadmel, kantet med vævete baand i violet, hvitt, grønt, rødt og cult; i underkanten valk. — Livstykke av rødt vadmel, kan- tet med blomstrete fløielsbaand i brogete farver og hvite per- ler; paa skulder- sømmene er anbragt en blaa agraman, i underkanten valk. -— — Lnvustykke — av grønt, brocheret uld- tøl, kantet med røde silkebaand og blom- strete fløielsbaand og pyntet med guldknip- linger langs baan- dene. — Vest av stripet, gult, rødt, grønt og hvitt tøi, temmelig sid; uten krave, kantet med urønne —silkebaand. Hvælvete —=tinknap- per; ryggen av blaat Fig. 8. Armstol. Skjold, Ryfylke. (Nr. 98). (Skindtrækket fornyet). lerret. — Vest av hjemmevævet tøi, sort bund med smale grønagtige, røde og gule striper paa tvers; staacnde krave. Alle knappene mangler nu; ryggen av lerret. -— Vest av stripet plyseh i grønt og gult; staaende krave. Knappene over- trukket med samme stof; ryggen av strie. — Forklæ av hjemmevævet, mørkeblaat tøi med striper og border i hvitt og blaat efter længden. Oventil er et vævet baand 1 rødt, 18 101. Haakon Schetelig: | | [Nr. 15 hvitt og grønt, med dusker i endene; kanten nedentil er pyn- tet med vævete baand i lignende farver og hæklet rød blonde. — Forklæ av mønstret tøi, sort med indvævete grøne silke- spetter og violet og grøn bord. — Sort uldtørklæ med ind- vævete brogete ruter og blomster i silke; i kanten røde silke- frynser. 63 > 61 em. — Sort silketørklæ med stripet bord i violet, rødt, grønt, gult og hvitt. 65 > 65 cm. — S$Silke- tørklæ, graaviolet bund med border i rødt, grønt, hvitt, blaat og sort paa to kanter; de andre to kanter har blaa bord med grøn og rød kant. I det ene hjørne er brodert en blomster- buket i broget silke. 71 >» 70 em. — Brystduk av grønt vadmel, oventil med utsydd bord i rødt, blaat, lilla, sort og gult uldgarn og hvite perler; kantet øverst med blomstrete fløielsbaand. — Brystduk, helt utsydd i broget uldgarn, blaat, orønt, rødt, sort, gult og hvitt; øverst kant av grøn silke med guldknipling. — Brystduk, utsydd med straaperler, hvite, blaa, guld og sølv (ottebladroser); øverst grønt silkebaand og sølvknipling paa rød bund. — Brystduk med korsstingsbroderi I rødt, grønt, gult og sort uldgarn; oventil kantet med blaat bomuldsbaand. Broderiet er anbragt paa en rød, strikket lap. — Brystduk, meget enkel, av rødt mønstret tøi med en sølv- knipling og et smalt guldbaand, anbragt paa tvers, og kantet oventil med blaat bomuldsbaand. — DBrystduk av rødt tøi, meget enkelt utsydd med blaa og gule perler og pyntet med smaa stumper av grøn agraman, blaat bomuldsbaand og metal- baand; oventil kantet med lyseblaat silkebaand. — Barnehue av mørkeblaat klæde, utsydd med hvite, grønne og gule perler; kantet med broget sirs. — Barnehue av rødt vadmel, utsydd med hvite, samt nogen faa blaa og gule perler; kantet med mørkeblaat vadmel. — Aaklæ, rødt, hvitt, gult og sort, nu avbleket i farvene (ottebladroser og border). 1.46 > 1.25 m. Skal ifølge opgave være meget gammelt. (1909: 137). Smørkande av furu, malt og utskaaret. Ørene, lokket og benene er blaamalte med reliefornamenter; kandens midtparti brunmalt med omløpende gul indskrift: Anne Sybost Datter Lund; den 5 october 1820. Under bunden er 3 ganger ind- skaaret D. H.S. 29.5 em. h., 24 em. i tvermaal. — Sands. fra et av de østlandske amter. (1909: 139): . Krauskap av furu, fra 1649, rødmalt, utskaaret med ranke- ornamenter i flatt relief paa døren; øverst paa døren er skaaret 1910] 103. 104. 105. 106. 107. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 19 bokstavene H. I. S. H. Ved siden av døren er flate pilastre, som oprindelig har hat et topstykke som nu mangler. Ind- vendir 3 rum. Høide 84 cm., st. br. 68 cm. Avb. fig. 9. — Fra Berge, Qnareim 5., Tysnes, Søndhordland. (1909: 146). Ølstaup av furustaver, sammenholdt med baand oppe og nede; 2 haandtak av ek, orneret med indskaarne ruter og siksak, samt smaa firkantete knopper, hvis overflate er skaaret i korsform. Høide 12 cm., tvermaal over mun- dingen 14.3 em. Under bunden er skaaret NSI. — Fra Hosanger pgd., Nordhordl. (1909: 153). Vævgrimnd av bjerk, brun- beiset; rammen er orneret likt paa begge sider med utskaaret stiliseret blad- verk og siksakbord, paa den ene side initialer og 1779. De fleste av. de oprindelige spiler mang- ler nu og er erstattet med nye. 40 > 16.5 cm. — Fra Hosanger, Nord- hordl. (1909: 158). Ridesadel med understel av bjerk, stoppet med ørisebuster og trukketmed Fig. 9. Kraaskap. Tysnes, Søndhord- brunt lær og med en ned- land. 84 em. høit. (Nr. 108). hængende lærklaf paa hver side foran; nu temmelig ramponert. Bøiningen er ikke meget sterk; bakre karm ujevn avrundet. St. længde 45 cm. — Fra Gjerstad, Haus pgd., Nordhordland. (1909: 154). Høvre av træ, rødmalt; midtpartiet formet som en bred, flat bue med to snoete baand i overkanten, forøvrig uten dekorationer. I overkanten to jernringer for tømmene; endene har jernbeslag og hemper; ovale, bevægelige bære- puter. St. br. 36 em. — Fra Gjerstad, Haus pgd., Nord- hordland. (1909: 154). Et par bogtrær, rødmalte, med hvælvet, profileret fremside; undersiden er stoppet og trukket med brunt lær. Paa sidene 20 108. 109. 110. 172. 114. 115. Haakon Schetelig. er jernhemper med ihængslete, brede jernbaand med ringer. L. 68 em. — Fra Gjerstad, Haus pgd., Nordhordland. (1909: 154). | Møkgrep av bjerk, midd to tinder, skaaret i ét stykke. L. 1.27 m. Fra indre Hardanger. -- Gave fra Aamunn K. Bu, Ringøie, Hardanger. (1909: 1581. Jernredskap, til kakebakning, nemlig en 41.5 em. lang, 4.2 em. bred jernstang, hvis ene kant er forsynet med smaa takker, den anden litt profileret. Fra indre Hardanger. — Gave fra AamvnD K. Bu, Ringøie, Hardanger. (1909: 158). Et par Dbogtrær, sortmalte, enkelt utskaaret med akantus, snoete kanter; toppen ender i gapende dyrehode. Undersidene stoppet og trukket med brunt skind. Stykkene er oventil sammenspændt med remmer; paa sidene jernhemper med remmer og ringer. L. 65 em. — Antagelig fra østlandet; indkjøpt i Bergen. (1909: 1683). Ølkjænge, brunmalt; ørene formet som dyrehoder; orneret med hjul, rhomber og skraariflete baand samt riflete triangler i konturlinjer. Under bunden er skaaret SHSQ. —Tvermaal i mundingen 15.5 em. — Fra Hosanger pgå., Nordhordland. (1909: 167). Gammelt høvre av træ, sortmalet, skaaret i ét, med bredt, flatt topstykke, der oprindelig skal ha hat fritstaaende dyrehode som nu mangler; forøvrig ingen dekorationer. 'Tømmehullene er skaaret ut i selve høvret og foret med metal. Bæreputene er bevægelige, anbragt paa høvret med jernhemper. St. br. 46.5 em. — Fra Gjerstad, Osterøen. (1909: 169). | . Ridesadel, svær og tung, med høi rund sadelknap; ovenpaa stop- pet og trukket med brunt lær, undersiden har løse skindputer. Foran paa hver side hænger dobbelte, avrundete klaffer av lær. En stigbøile vedhænger i rem; den er smedet i et med høi bøile og flatt uthamret fotplate. OQgsaa en del av remtøict vedhænger. Sands. fra Søndfjord. Gave fra frøken NIkra Vonen, Dale, Søndfjord. (1909: 172). | Lommeflaske av blaat, skraariflet glas, omtr. sirkelrund med flatt ovalt gjennemsnit. H. 10 em. — Gave fra frøken ÅNNA Brun, Dale, Søndfjord. (1909: 17383). Krudthor n av flatt ovalt gjennemsnif, til halvt op paa hornet prydet med indskaarne, riflete baand i slyngninger; merket 14 1910] 116. 118. 119. 120. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 21 paa den ene side 1827, paa den anden monogram MN. L. 14 em. — Gave fra fru Lina ØKSENBERG, Dale, Sønd- fjord. (1909: 174). Høvre av træ, med sværtet overflate, skaaret i ét stykke med flatt topstykke med buet, skraariflet overkant; dekoreret med karveskur paa begge sider. Tømmehullene er skaaret i selve høvret og temmelig slitte av bruk; over det ene er skaaret et kors. Armenes overkant er beslaat med kraftige jernbaand; den ene har været avbrukket og er nu repareret med jern- baand. 41 em. langt. Awvb. fig. 10. — Fra Løset, Ytre Hol- medal, Søndfjord. (1909: 175). . Gammel dørlaas av jern med gjennembrutt, profileret plate; klinke paa indvendige side. Nøklen sitter 1. — Fra Løset, Ytre Holmedal, Søndfjord. (1909: 176). Løvkniv av jern; paa tangen sitter rester av træskaftet og en kobberholk. 21.5 cm. lang. Fundet 1 en gammel trærot i Dale, Søndfjord. — Gave fra JENS (GGALLEFOSS, Dale, Søndfj. (1909: 177). Gammelt stuevindu, med 16 smaa blyindfattete ruter av gammelt glas, hvorav to bemalte, begge med fremstilling av ryttere og hunder i kamp med vilde dyr. En av rutene mangler nu. 41.5 > 583 cm. — Fra Fjærland, Sogn. (1909: 180). Nogen klædningsstykker fra Fjeld pgd., Nordhordland: Gammel vest av rødt vadmel, skaaret i ét uten søm paa skuldrene, aapen langs den ene side med hegter og maljer. Forstykket, som er foret med hvitt linlerret, har oventil en 15 em. 1. splitt, der lukkes med 6 sølvknapper; splitt og hals- aapning kantet med grønne, mønstrete silkebaand. L. foran 52 cm. — Vest av grøn silkebrokade, uten knapper; lav hals- krave, der ikke gaar meget længere frem end til skulder- sømmene. Ryg av grovt lerret. Sands. byarbeide. — Strikket toplue, sort bund med to omløpende border i rødt, hvitt, grønt og gult; broget dusk i toppen. Kantet nedentil med en broget Fig. 10. Høvre. Søndfjord. 41 cm. langt. (Nr. 116). 22 Haakon Schetelig. [Nr. 8 121. 122. 123. 124. bord i rutet mønster. — Et par hvite, strikkete mand- folkestrømper, med en 2 cm. br. bord i slynget baand- mønster fra hælen og opover. Øverste stykke nyt paastrikket. (1909: 182). | | | Skræppe av sort lær; lokket falder helt ut over fremsiden og har siksakdekorationer og merke: 1780 SOSW i ophøiet arbeide. Bunden er flat; kortsidene smalner litt opover og er paa utsiden forsynet med stropper. Baksiden har to hæm- per av lær i underkanten og en i overkanten. Skræppen er forøvrig nu saa medtat, at noget nølagtig maal av størrelsen ikke kan tas. Omtrentlige maal: 20 cm. h., bunden 31 = 18 em. — Skal være fra Grundeleite, Skjold i Ryfylke. (1909: 183). Ridesadel av bjerk, vanlig form; temmelig defekt, idet halv- delen av sadelknappen er avslaat; likeledes et stykke av bakre karm som nu er fornyet, samt en længere spræk foran, der er styrket med et paaspikret jernbaand. Paa forsiden er indskaaret følgende: OOSR > TILHØRER NISH 1813. Bukjorden vedhænger; likeledes to stigbøiler, begge gamle, av forskjellig form, den ene med oval ringformet, orneret fotplate og høi bøile; den anden har tredelt fotplate med bred og flat, paa utsiden grundt riflet bøile. — Fra Gjerstad, Haus pgd., Nordhordland. (1909: 184). Simpelt høvre av bjerk, umalt, bøileformet forsynet med jernbeslag og jernringer for tømmene. Høvret har forøvrig ingen dekorationer. En av bæreputene vedhænger. L. 48 em. — Fra Gjerstad, Haus pgd., Nordhordland. (1909: 184). | Et par simple bogtrær, uten dekorationer; oventil forbundet med jernbøile, nedentil med rem. Undersiden stoppet og trukket med lær. Endel remtøi samt 2 sælepinder vedhænger. L. 63 em. — Fra Gjerstad, Haus pgd., Nordhordland. (1909: 184). . Høvre av træ, vinkelformet, med et ganske godt skaaret, frit- staaende kvindehode paa toppen. Endene har utskaaret blad- verk; et sted er indskaaret aarstal 1656, antagelig falsk. Stykket er blaamalet, ornamentene delvis røde. Den ene ende har været avbrukket og er nu limet paa. St. 1. 44 em. — Fra Aardal i Sogn. (1909: 185). 0 | Fi 3 F 1910] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 23 126. Kniv med blad av staal, tvert avskaaret foran, og støpt figur- skaft av messing, som fremstiller madonna og barnet. E. 15 em. — Fra Aardal i Sogn. (1909: 185). 127. Qval reisetine av træ; utvendig ny hvitmaling, indvendig umalt og inddelt med flere rum. Lokket er flatt med en liten oval jernhank paa midten; det aapnes ved at dreies tilside omkring en rund knop i lokkets ene ende; lukkes med en lignende knop der skrues gjennem lokket i den motsatte ende. L. 32 em., h. 15 em. — Fra Dale, Søndfjord. Gave fra frøken Nikka Vonen, Dale, Søndfjord. (1909: 190). 128. Kløvsadel av furu, umalt, meget gammel, av vanlig form med to skraastillete bretter, forbundet foran og bak med opstaa- ende karmer der har avrundet overkant med dypt indskaarne hak. Den bakre karm er desuten litt profilert i overkanten og anbragt i temmelig skraa stilling bakover. Hele sadlen er prydet med eiendommelige, indskaarne strekornamenter. Stykket er daarlig bevart og flere steder repareret med jern- baand. — Fra Dale, Søndfjord. (1909: 191). 129. Høvre av træ, sortmalet, skaaret i ét stykke med flatt top- | stykke, hvis overkant er avrundet og riflet paa tvers (Sønd- fjordtype, som fig. 10); sideflatene har indskaaret, geometrisk ornament. ”Tømmehullene er skaaret i topstykket og meget slitt av bruk. Armenes overkant er beslaat med sterke jern- baand: faste runde bæreputer. St. 1. 40 cm. — Fra Dale, Søndfjord. (1909: 191). 130. To stigbøiler av jern (ikke par) begge smidd i ét av lignende form, den ene med vridd, den anden med glat bøile. Ved- hængende lænker av jern med vridde led. — Fra Dale, Sønd- | fjord. (1909: 191). 131. Gammel ridesadel av type Schetelig: Gammelt kjøre- og ride- tøi, pl. IL. fig. 5; understellet av træ, oversiden stoppet i ribber og trukket med sort lær uthugget med smaatakkete tunger i kanten. Foran paa hver side hænger en avrundet klaf av lær, med pressete ornamenter, hovedsagelig smaa tver- riflete buer og stjerner. Paa sadelknappen er en flat mes- singknap. Endel remtøi vedhænger. — Sadelen var, ifølge opgave, kjøpt ved auktion efter provst Arneberg i Vanse, Lister og Mandals amt, for 72 aar siden, og var da allerede gammel og ubrukelig. (1909: 192). 31 24 | | Haakon Schetelig. [Nr. 15 Lensmand Løvvigs samlinger fra Søndhordland.') 132. Kaarde med jernkurv. — Spyd, sandsynligvis brukt ved fangst av haakjærring; staken 1.90 m. lang; bladformet jernspids. — To hellebarder, den ene daarlig bevaret. — Jernet av en. partisan. — To hirsch-fångere med messing haandtak; den ene defekt. — To geværer. — Flensekmi i træslire, signeret K, 50 cm. 1.; brukt ved haakjærringfangst. 133. Smørform av furu, av vanlig form, nemlig 5 løse, sammen- føiete plater, hvorav de fire danner væggene, det femte lokket. Indsiden er utskaaret med kroner, hjerter, initialer SPD og Christian 7des kronete dobbeltmonednne — Utvendig er skaaret aarstallet 1839. 134. Smørform av furu, form som foregaaende; hjerteformete orna- menter, initialer og aarstal: G P D T 1833, samt Christian 7des monogram med krone. | | 135. Smørstett av furu, umalt; oversiden har indbrændte siksak- ornamenter langs kanten, undersiden utskaarne takker og svidde dekorationer. 'Tvermaal 32 cm. 136. Smørstett av furu, som foregaaende; under bunden skaaret DM; tvermaal 26 cm. EG 137. Smørstett av furu, umalt, uten ornamenter; litt ophøiet rand; tvermaal 30.6 cm. | 138. Smørstett av furu; oversiden blaa med sort- og rødstripet rand, undersiden rød; tvermaal 31 cm. 139. Trækrus med lok og hank, utbuket nederst; malet mørkebrunt. 18 em. h., st. tvermaal 15 cm. 140. Vævgrind, simpel og umalt; øverst et enkelt litet iadbrene. ornament. 43.5 X 15.5 em. 141. Vævgrind, umalt, indskaarne ornamenter, initialer og aarstal — LNDØ 1829. 45.8 >< 20.6. 142. Vævgrind, umalt, profilert topstykke med gjennembruit hjerte. 34: ><12 om. | 1) Avdøde fhv. lensmand Cur. Løvvie, Førde i Søndhordland, hadde sam-. menbragt en efter vore forhold meget betydelig samling, som museet fik anled- ning til at erhverve paa rimelige vilkaar. Foruten bondesaker fra den sydligste del av Hordaland, særlig fra Sveen, Førde, Vikebygd og nærmest tilliggende strøk, indeholdt samlingen ogsaa en del mynter og bøker, som er indordnet under — 2 sine respektive avdelinger ved museet. En mindre del av samlingen indkom — først i 1910 og vil bli optat i den følgende oversigt i Aarbogen for 1911. | 1910] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 25 143. Vævgrind, rød-, sort- og gulmalt, rammen oventil utskaaret med bøiler. Aarstal 1839, malt med ét tal i hvert hjørne. 355 x 15 cm. | 144. Vævgrind, sortmalt, enkelt dekoreret i karveskur; toppen har initialer: B. I. O. A. og to utskaarne dyrefigurer. TS TE FS ue 145. Vævgrind, simpel og umalt, orneret med en række enkle hak rundt rammen. 20.5 = 15 cm. 146. Vævgrind, rammen av bjerk, umalt, med enkle, skaarne or- namenter, aarstal og initialer: PLDS 1833. 26.2 x 15 cm. E ør Fig. 11. Messingstake. Fitjar kirke, Fig. 12. Bronsestake, dat. 1636. Søndhordland. 98.5 cm. høi. (Nr. 151). Søndhordland. 14.5 cm. høi. (Nr. 1583). 147. Vævgrind, rødmalt, orneret med utskaaret siksak og enkle linjer; merket BTDV 1818. 25.5 > 17 em. : 148. Vævgrind, umalt furu, med profilert topstykke; forøvrig uten forsiringer. 21.8 > 18.5 em. 149. Lysestake av jern, ottekantet fotstykke med tre ben, orneret med siksak. 18 cm. h., fotplatens tvermaal ca. 10 cm. 150. Passer av træ med jernspidser i endene, ca. 24 cm. 1., merket I. Nielsen 18.5. 151. Kirkestake av messing med drevne frugt- og blomsterornamentér, snoet skaft med ottekantet krave øverst; hvælvet, rundt fot- 26 152. 153. 154. 156. 157. 159. 160. 163. Haakon Schetelig. | [Nr. 15 stykke med ottekantet krave; avsluttet ottekantet nederst. H. 28.5 cm., fotens tverm. 22 cm. Avb. fig. 11. — Fra Fitjar, Stord. Mindre kirkestake av messing fra samme sted; snoet skaft med tunget, rund krave oventil. Foten er rund, hvælvet med drevne blomsterornamenter, avsluttet ottekantet nederst. H. 17.5 em.; fotens tvermaal 16 cm. Lysestake av bronse; foten rund, hvælvet, med to graverte vaabenskjold; initialer BL Å M, derunder 1636. Profileret skaft. 14.5 cm. h., fotens tverm. 17cm. Avb få Lysestake av messing med høi, rund, hvælvet fot med krave; kort skaft med to knopper, den øverste størst. 18 cm. h., fotens tverm. 16.5 cm. Lysestake av messing, daarlig; fot og skaft sandsynligvis ikke sammenhørende. Foten er rund, hvælvet med krave, hvori fire smaa gjennembrutte huller; skaftet har to knopper, den øverste størst. 16 cm. h.; fotens tvermaal 15 cm. Lyysestake av messing med høi, rund hvælvet fot og krave, som sitter midt paa fotstykket; urneformet skaft. 22 cm. h,., fotens tverm. 17.5 cm. Lysestake av messing, høi, rund, hvælvet fot med krave; skaftet profileret med knopper; sylindrisk pipe. Hele staken er prydet med inddreiete, omløpende linjer. 20 cm. h., fotens tverm. 16 cm. Lysestake av messing med rund fotplate; skaftet er profileret i lange og korte knopper og har paa midten en krave, som er noget større end foten. 21 em. h., fotens tverm. 11.6 em. Lysestake av messing, rund, hvælvet fot med krave; skaftet urneformet, litt beskadiget paa den ene side. 15 em. h., fotens tverm. 11 cm. Lysestake av messing; ottekantet flat fotplate med inddreiete omløpende ringer, sylindrisk pipe, profileret skaft med knop paa midten. 14 em. h., fotens tverm. 12.5 cm. . Liysestake av messing, ottekantet, svakt hvælvet fot med ind- dreiete omløpende ringer; ovenfor foten er en liten krave; pro- fileret skaft; sylindrisk pipe. 14 cm. h., fotens tverm. 10.7 cm. . Lysestake av messing; ottekantet, svakt hvælvet fot, profileret skaft; sylindrisk pipe med omløpende linjer. 183 cm. h., fotens tyerm. 9.7 cm. Lysestake av messing, daarlig; fot og skaft oprindelig ikke sammenhørende. Foten ottekantet, svakt hvælvet, med omlø-. 1910] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 97 pende kannelerte ringer; skaftets metal noget gulere, profileret med knop paa midten. 10.8 cm. h., fotens tverm. 8 cm. 164. Lysestake av messing, daarlig; fot og skaft oprindelig ikke sammenhørende. Skaftet profileret med sylindrisk pipe; foten av gulere metal, ottekantet, svakt hvælvet. 14 cm. h., fotens tverm. 10.2 cm. 165. Lysestake av lys messing; foten svakt hvælvet, firkantet form, med tunget kant; profileret skaft med en tunget knop paa midten; sylindrisk pipe med tunget krave. 18.5 cm. h., fotens tverm. 10 cm. 166. Lysestake av messing; foten som foregaaende; kort skaft med knop; bred pipe av flattrykt form med 2? huller i underkanten. 12 em. h., fotens tverm. 8.5 cm. | 167. Lysestake av messing, flat rund fot med opbøiet rand; skaftet har en langagtig knop paa midten, pipen sylindrisk med for- holdsvis stor krave der har opbøiet rand. 10.8 cm. h., fotens iverm. 11.5 cm. 168. Lysestake av bronse, rund, opbøiet fot; pipen staar direkte paa foten uten skaft. 8.5 em. h., fotens tverm. ca. 11.5 cm. 169. Lysestake av messing, hvælvet fotstykke av firkantet form, forsiret med en omløpende række smaa knopper og graverte siksaklinjer; pipen staar umiddelbart paa foten, har rundt gjennemsnit, noget videre oventil, og er prydet med to om- løpende ringer paa midten. 13 cm. h., fotens tvermaal 9 cm. 170. Lysestake av messing, rund, flat fot; profileret skaft, maaske oprindelig ikke sammenhørende med foten. 14.5 cm. h., fotens tvermaal 14.7 cm. | 171. Lysestalke av messing, rund, tunget, litt hvælvet fot og høit, profileret skaft med knopper. 20.5 cm. h., fotens tverm. +1.3-cm. 172. To like lysestaker av messing, rund fotplate med opbøiet kant, prydet med omløpende linjer; lang pipe med utbrettet rand; lang aapning 1 pipens ene side. 13 cm. h., fotens tverm. 11 cm. 173. Lysestake av messing, skaalformet, rund fot med tre fine om- løpende linjer; lang sylindrisk pipe, hvori en liten messing- sylinder som kan skyves op og ned ved hjælp av en i pipens sideaapning anbragt tap. 13.5 em. h., fotens tverm. 11.5 cm. 174. Lysestake av messing, firkantet, litt fordypet fot med avrundete hjørner og med et litet haandtak paa den ene side; lang sylindrisk pipe med sideaapning og krave, prydet med omlø- 28 175. 176. 177. 178. 179. 180. 181. 182. 183. 184. 185. Haakon Schetelig. [Nr. 15 — É pende linjer. 11.8 em. h., fotens vel 15,>=< 1950em. Ikke meget gammel. ” Liten messingmorter med to rektangulære ører; 8 em. h., 8.2 cm. tvermaal oventil. — Støter av messing, til foregaaende; 13.8 em. I. Lysesaks av messing, uten forsiringer; det ene ben nu avbruk- ket men tilstede. 13.5 cm. I. Dreiet ølbolle av træ, utvendig rød nederst, øverst hvit med omløpende indskrift: Tap Mig Fuld ver snar af det bedste øl du har. S. L. S. Aa. 1825. Indvendig blomsterdekora- tioner paa rød bund. 14 em. h., randens tvermaal 22.8 cm. Dreiet ølbolle av træ, utvendig mørkerød med nu ulæselig ind- - skrift, grøn kant; indvendig geometrisk blomsterdekoration paa mørkerød bund. 10.8 em. h., randens tvermaal 20.5 em. Dreiet ølbolle av træ, utvendig sort med hvitt baand og rød omløpende indskrift: Gud signe Dig som kom her ind drik øl af mig ver glad i sen. Indvendig i bunden tarvelige deko- rationer; under bunden indskaaret HISF. Kanten har en sprække som nu er repareret med et paastiftet blikbaand. 12.5 em. h., randens tvermaal 19.4 em. | Dreiet ølbolle, grøn; indvendig sort rand, utvendig hvitt om- løpende baand med inskription: ISSR. Aar 1855. Et stykke av randen avslaat.: 14 cm. h., randens tverm. 22.2 cm. Dreiet ølbolle, rød, utvendig gult felt med indskrift: Velagte Danne Mand Reier Johanessen Aasbø 1827; indvendig malet roset i bunden og 6 roser paa siden. 10.8 cm. h., randens tvermaal 18.5 cm. Liten dreiet ølbolle, rødmalt, utvendig gult felt med initialer og aarstal: T. B.S. S. 1850; indvendig rosemaling i gult, grønt og sort. 9.5 em. h., randens tvermaal 15.4 em. Liten dreiet ølbolle, utvendig avvekslende grøn og gulrød med blomsterdekorationer og indskrift: Du skal ei agte om jeg er liden, du skal faa en større med Tiden; indvendig grøn med roset og initialer: H.S.S.S. Under bunden indskaaret H. I. 8.7 cm. h., randens tvermaal 15 cm. Liten ølbolle, dreiet, utvendig avvekslende blaa og rød; blaahvitt felt med inskription: Mattias Aslakssen Høkaas. Aar 1858; indvendig grøn med rød og gul kant, roset i bun- den. 8.5 cm. h., randens tvermaal 13.5 cm. Dreiet ølbolle, else brun uten dekorationer; under Mrinbn indskaaret S. 8.3 cm. h, randens tvermaal 14.8 cm. 1910] Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 29 186 Liten dreiet ølbolle av furu, umalt og uten dekorationer. 7.8 em. h., randens tvermaal 13 cm. 187. Dreiet ølbolle, utvendig blaa og rød med bladdekoration, samt gul og hvit med sort indskrift: Du var Snild at du kom ind Drik af mig vær glad i Sind; Colbein Nilsen Tvedt. Indven- dig rosemaling paa blaagrøn bund og inskription: Jeg er den Tørstige sin Trøst og giver hannem Mod i Brøst 1830. 11 em. h., randens tvermaal 20 em. 188. Dreiet ølbolle, utvendig blaa nederst, hvit øverst med smaa kulørte dekorationer og sort indskrift; Se Paa mig. Jeg er en Bule, Drik mig ud saa skal du Rule. Indvendig rosemaling paa rød bund, initialer og aarstal: J.E.S.W. 1852. 10.8 em. h., randens tvermaal ca. 8 cm. 189. Dreiet ølbolle av furu, utvendig blaamalet nederst, hvit øverst med indskrift: Tilhører M- P- D- H-. Malet 1864. Indven- dig avslitt i farven, med undtagelse av en gul og sort bord i kanten; et stykke av randen avslaatt. 9 cm. h., randens tvermaal 7.5 cm. 190. Dreiet øilbolle, er. rød med sort kant; utvendig brun med grønt baand med sorte prikker. 13 cm. h., randens tver- maal 17.5 em. — | 191. Liten dreiet ølbolle, utvendig avvekslende rød med sorte og hvite dekorationer og grøn med sorte dekorationer samt hvit indskrift: Drik af mig du smukke Pige, skienk din kiæreste tillige. M.J.D.B. Indvendig rosemaling paa gul bund og indskrift: Du skal ei agte om jeg er liden, du skal faa en større med Tiden. 1829. Under bunden indskaaret H. 9 cm. h., randens tvermaal ca. 13 cm. 192. Dreiet lysestake av furu, med rund, litt høi fot og profileret skaft — efterligning av metalstake. 29 cm. h., fotens tvermaal 275 em. 193. Kole av jern, trekantete skaaler med avrundete hjørner, ca. 9.5 em. 1. Stangen ender i utløpende fliker; snoet krok. 194. Kole av jern, trekantete skaaler med avrundete hjørner; stangen ender hanekamformet. 195. Kole av jern; skaalene spidse foran, avrundet bakentil; sterkt krummet stang. 196. Liten høvel av bjerk, 13.5 cm. 1. Snuten skaaret med spiral, forøvrig orneret med indskaarne buer og siksak, og prydet med storhodete messingstifter. To steder merket H.H. 30 Haakon Schetelig. [Nr. 15 194: Krudthorn med brændte slyngete baandornamenter; mellem- rummene utfyldt med parallele linjer, to og to forbundet med smaa tverstreker. Rundt gjennemsnit; spidsene har jernbeslag og mekanisme for lukkingen. 199. 200. 201. 203. 204. 205. 206. 207. 208. 209. Krudthorn med brændte blomsterornamenter; ovalt gjennem- snit med flattrykte sider. Spidsen har en tap av træ; i bun- den indskaaret SSO. | Krudthorn med utskjæringer, religiøse og verdslige optrin, samt inskriptioner; langs underkanten staar: TALLAG MASSØN EGENHAND. Krudthorn, uten forsiringer; ovalt gjennemsnit. Nu sprukket og reparere. Krudthorn, uten forsiringer, kun med to omløpende indskaarne linjer i underkanten. I bunden har været indskaaret initialer som senere er ødelagt ved, at det her er boret et hul, hvori nu en trætap; ogsaa spidsen har trætap. Dreiet træfat, temmelig flatt. Undersiden rød; oversidens rand har sorte og gule, røde og hvite skraastreker paa grøn bund, indenfor disse rutete, halvmaaneformete ornamenter i rødt og sort. Bunden hvit med sorte og røde initialer G. F. Tvermaal 34 cm. Dypt dreiet træfat, undersiden blaagrøn, oversiden rosemalt i rødt, hvitt og sort paa blaagrøn bund; randen rødlig bund- farve med sorte dekorationer. Tvermaal ca. 30 cm. Dreiet træfat; undersiden sterk blaa; oversiden rosemalt i rødt, orønt, gult og sort paa hvit bund; rød rand. Tvermaal 32 em. Dreiet træfut, flatt; undersiden rød, oversiden rød rand og grøn bund med sorte og hvite guirlander og initialer G-. F. Tvermaal 31.3 cm. Dreiet træfat: undersiden rød, oversiden blaa rand med røde, grønne og sorte dekorationer og hvit bund med nu ulæselige initialier. Tverm. 19.5 em. Dreiet træfat; undersiden rødbrun med indskaaret LS, over- siden grøn rand og rød bund med grønne og gule initialer S Ø.: Tyermaal 213 em. Dreiet træfat; undersiden rød med indskaaret SÅ D X, over- siden blaagrøn rand med sorte og gule dekorationer; bundens farve nu næsten helt avslitt, oprindelig gul. 'Tverm. ca. 20.5 cm. Dreiet træfat; undersiden blaa kant med sorte initialer P Å EEE. ET PE ; 1910] 223. Vestl. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 31 >, E., oversiden hvit med rød, grøn og sort rosemaling, blaa kant. Tverm. ca. 19.5 cm. . Litet dreiet træfat; undersiden blaa kant, oversiden hvit med blaa, erønne, gule og røde blomsterornamenter. 'Tverm. ca. 15.5 cm. . Litet fræfat, dreiet; undersiden rød, oversiden blaa kant med røde, gule og sorte dekorationer, hvit bund med sorte initialer BTV. Tverm. 15 em. . Dreiet træfat; undersiden rød, oversiden blaa kant og hvit bund med rød og sort korsdekoration paa midten samt initialer ME. Tverm. 6. 18.5 cm. . Dreiet træfat, likt foregaaende; den blaa kant har desuten sorte og røde dekorationer. . Dreiet træfat; undersiden rødbrun, oversiden grøn kant og rød bund med grønne og gule initialer S.Ø. 'Tverm. ca. 19 cm. . Dreiet træfat; undersiden rød, oversiden blaagrøn kant med sorte og gule dekorationer, gul bund med sorte og røde ini- tialer S.Ø. Tverm. 19.3 cm. . Dreiet træfat, rødt paa begge sider, maaske oprindelig med sorte ornamenter. 'Tverm. 19 cm. . Dreiet trætallerken, umalt; begge sider har omløpende furer, oversiden indskaaret B-lignende merke. Tverm. 21.5 em. . Dreiet trætallerken, sortmalt; begge sider har en inddreiet omløpende fure; den ene side merket i kanten med monogram MM Tverm. 23 cm. . Hamret tinfat; paa randen omløpende furer. Stemplet med 4 ukjendte merker. Tverm. 38 cm. . To timtallerkener, stemplet MP D og ukjendt rosemerke paa randen. Initialer: CGMMSD i bladkrans, derunder aarstal 1668. TPverm. 21.3 cm. | Tintallerken med bred rand, stemplet med ukjendt merke. Paa randen vaabenskjold og initialer ARS ACD H. Tverm. 22 cm. Tinfat, randen litt fortykket i kanten; stemplet 2 ganger under bunden med Berendt Grønnings mestermerke: kvinde- figur med anker, og ramme hvori initialer samt aarsta! 1787.) Pverm:-37.7 cm. Timfat, stemplet av Berendt Grønning med englemerke, kro- net rosemerke med Bergens vaaben og et tredje merke med Bergen". 'Tverm. 36.8 cm. 1) Bestemt efter Johan Bøgh: Bergenske kandestøbere og deres merker. Kunstind.mus. Aarbog 1905. Det samme gjælder de følgende tinsaker. 32 224. 225. 226. 228. 233. 235. Haakon Sehetelig. [Nr. 15 Tinfat med forholdsvis bred rand med to omløpende linjer og stemplet to ganger med ukjendt rosemerke med initialer WR og aarstal 1671. (Ikke hos Bøgh). Tverm. 33.6 cm. Timfat, temmelig dypt med smal rand; i bunden og paa ran- den er omløpende spættete baand. Stemplet to ganger av Mareus Brandt: 3 blomster i potte med initialer og aarstal 1736. 'Tverm. 36.2 em. | Tinfat, stemplet to ganger med Torlak Lundemands mester- merke: kande med initialer og aarstal 1754. Randen har omløpende fure. 'Tverm. 34 em. | . Twmfat, stemplet paa randens overside av Hans Bersuensen Rynning: Bergens vaaben med kløverblad, hvori initialer og aarstal 1717. Tverm. 38.8 cm. Dypt tinfat, stemplet to ganger paa randen med Jacob Mr hannes Høcks mestermerke: høk med initialer og aarstal 1756. Qmløpende furer paa randen. Tverm. 32.5 cm. . Kaarde med messinghefte; øverst paa klingen graverte orna- menter og inskription. Slire av træ, trukket med brunt lær. Kaardens længde 87 cm. . Alenmaal av bjerk, merket paa den ene side BKDH 1810, paa den anden side HS00 MDCCCX. Med haandtak 75.5 1. Skrin av furu, utvendig med et listverk inddelt i felter, som er utskaaret med rosetter i karveskur; listen har siksak. Lokket er grønt, sidene svakt overstrøket med rød farve; indi lokket er skaaret GMS ANO 1724. 20.2 cm. h., 28 em 15 218 femAbr. . Skrim av furu, brunmalt, dekoreret i karveskur. Lokket er litt hvælvet og rækker noget utenfor skrinet; jernhank og hængsler bare stykkevis tilstede. Lokket 31 cm. 1., skrinets høide 15.5 cem., bredde 17.5 cm. Stort skrin av furu, blaa bund med rosemaling, initialer og aarstal: S. L. D. S. 1816. Hank av jern. Længde 52 cm., høide 28.5 cm., bredde 30 cm. Skrinet skal ifølge opgave være kjøpt paa Svensbø i Vikebygd, men oprindelig være kommet fra Ølfernes i Skaanevik. . Umalet æske av furu med skyvelok, dekoreret i karveskur, paa sidene rosetter, paa lokket roset og initialer: HS ANO 1758-18 em) å Umalet æske av furu, dekoreret i karveskur. Kortsidene er høiere end lokket og ender avrundet oventil; den ene av dem 1910] 240. 241. Qversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 38 maa tages av, naar lokket skal skyves ut. 8.5 cm. h., JO: em. 1, 9- em; br. Æiske av furu, form som foregaaende, litt defekt. Overstrøket med rødlig farve, tarvelig utskaaret i karveskur. Under bunden er skaaret: AO 1794 MMSF.,. 19.5 cm. 1,, 8.2 em. br., 7.5 cm. h. . ske av furu, sortmalet, uten lok, dekoreret med tarvelig karveskur. - 19.5 em. 1;, 125 cm. h,, 13.5 em. br. . Æske av furu, mørkebrun, uten lok; paa hver av de fire sider er Skaaret en roset i karveskur. 19 cm. 1., 8.5 em. br. 9 cm. h. . Avlang æske av træ med takformet lok, brunmalt, tarvelig deko- reret I karveskur. Kortsidene er avsluttet i opskytende rhom- ber; under bunden merket LASHI. 1820. 13.5 em. 1,, 6 em. h. 65 cm. br. Avlang æske av træ, brunmalet med tarvelig skaarne ornamen- ter. Lokket bestaar av flere løse deler, som maa sammensættes eller borttages i bestemt orden, naar æsken skal aapnes eller lukkes. Under bunden merket HID 1826. 17.8 cm. 1., 5.3 em... 5 cm: br. Bokformet æske av træ, brunmalet; sidene har utskaarne rhombe- ornamenter, ryggen glatte og riflete felter. Kortsidene er til at skyve ut; bare én nu tilstede. 18.4 cm. ., 9.3 em. h., 5.2 cm. tyk. Oval æske av furu, amberformet, mørkebrun, uten dekorationer; merket under bunden I BS. 15 cm. 1., 4.8 cm. h. Oval æske av træ, brunmalt; flatt lok med tarvelig skaaret roset i karveskur, sidene rhomber. 138 cm. 1., 5.6 cm. h. Liten oval æske av træ, brun, med flatt lok, ingen ornamenter. 61 em, 1.32 em. h. Dreiet æske av træ, med stett og lok, sterkt utbuket paa midten; helt blaamalt. 9 cm. h. . Liten tøndeformet æske av træ, dreiet, brun polert, med skruet lok. Rundt buken inddreiete linjer; lokket og bundens under- side har to konsentriske ringer. 6.2 em. h. Dreiet, rund æske av træ, har hat skruet lok som nu mangler; ingen forsiringer. 3.4 em. h., tvermaal i aapningen 5.7 cm. . Fat av lertøi, brun glasseret overside med konsentriske ringer, avvekslende med omløpende gule bølgelinjer. Tverm. 30.5. . Umalet smørkande av furu, litt bukete staver med to baand oppe og nede, høit hvælvet lok og haandtak; orneret med smaa svidde buer og punkter. Under bunden er skaaret en R. 20 cm. h., randens tvermaal 15.5 cm. 34 Haakon Schetelig. [Nr. 15 250. 256. 260. 261. 262. 263. . Dreiet skaal av furu, umalt, Smørstett, umalet furu; undersiden har de vanlige avsatser med takker. 10 cm. h., st. tverm. 22.7 cm. Lav, sylindrisk kurv (fodnakurv) av træ med hadde, uten lok ut- vendig grøn med rødbrune, sorte og hvite blomster. Tverm.25 cm. Flettet Æurv av tæger, med hadde, lav sylindrisk, med aapent siksakmønster. 'Tverm. ca. 30 cm. | Sylindrisk, flettet Æurv av tæger; flatt lok, hul i bunden. 6 em. h., tvermaal 11.3 cm. Nøstekop av flettete tæger, lokket mangler nu og bunden er beskadiget. 6.2 cm. h., randens tvermaal 8.3 cm. Lav skaalformet kurv av | flettete tæger. oprindelig med hadde, som nu mangler. Litt beskadiget. Ca. 17 em. 1 tvermaal. Tollekniv, med meget op- slipt blad; skaft av træ med messingbeslag og indlagt merke i messing. 19.7 em: flatt lok med konsentriske ringer. 9:35 em. h, 14Hem: 1 tvermaal. Brunmalet liten sylindrisk æske av ek; i oversiden er skaaret en aapning for et skyvelok, som nu mangler, 4.4 em. h,5S4sen br Delvis farvelagt litografi, forestillende Fredrik VI til- hest; rammen bærer spor av oprindelig forgylding. Si 345 > 982 em Farvelagt tegning av et engelsk rangskib, tilvenstre en engelsk kutter, tilhøire en spansk fregat; mahogniramme. 31.5 >< 46.5 em. Signeret Stephan Barchalli de F. Frich, Bergen 1821. Rødmalet ;ok med dreiete kugleføtter, én snelle; 82.5 cm. høi. Brunmalet ,rok med to sneller (,,hoppetusse*). | 2 Rødmalet stol fra Staupei Vikebygd, defekt; renæssansekarakter, g Fig. 13. Stol av ek, Søndhordland. - (Nr. 268). 1910] 265. 274. Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. 35 rektangulær ryg, hvorpaa nu ét tvertræ mangler, oprindelig med skindtræk, der ogsaa mangler. Vridde ben med vridde forbindingsbret. 93 cm. h. Avb. fig. 13. . Stor furutræs Æiste, brunmalt; hvælvet lok med tversgaaende gjennembrutte jernbaand, lignende jernbaand paa ;kistens hjørner. Paa fremsiden er i hvitt malt: K. S. 8.0. A.N. 34, derover 1 brunt: M. J. S. 1713. Lokket har indvendig 3 gjennembrutte jernbeslag med indskaarne ornamenter. 1.19 m. 1., 64 cm. h., 58 cm. br. — Ifølge opgave skal det ha været lensmand Christopher Pedersen Sle, Hjelmervik, som har ladet kisten gjøre til en av sine børn. Bakstebord, som bestaar av en 5 em. tyk furuplanke, 96 cm. Pesos em. br.; nu noget morkent i den ene kant. Bordet skal iflg. opgave i det mindste ha været 125 aar paa lens- mansgaarden i Førde i Søndhordland. . Blaamalt ølkjænge av træ, defekt, idet det ene øre mangler; det levnete øre ender i dyrehode. 'Tvermaal over mundingen 235 em. . Dreiet træskaal, rød, med oul, sort og blaagrøn roset indvendig i bunden. Kanten er nu repareret paa to steder. 'Tvermaal over mundingen 34.3 cm. . Dreiet træskaal, hvit med blaa kant; indvendig rosemaling i matte farver. 'Tvermaal oventil 20.8—21.2 cm. . Lav, sylindrisk kurv av furu, med hadde, indvendig umalt, utvendig blaa med rosemaling og inskrift. . Kurv med hadde, flettet av grener; bunden tæt, sidene skraa utover mot overkanten med aapent mønster. , Brukt til finere flatbrød*. 'Tvermaal over mundingen 39—44.8 cm. . Rund kurv av flettete grener, grønmalt; tæt bund, skraa sider med aapent mønster. Hadden bestaar av sammensnoete grener. Tvermaal over mundingen 48—583 cm. . Kurv, flettet av kløvete grener, med ganske lav hadde. Bunden firkantet med avrundete hjørner, litt opbulet paa midten; mundingen rundt gjennemsnit, 23.5—27.5 em. i diam. . Stav av ek; øverst messingholk, stemplet A, derunder C 4; i enden er anbragt en jernpig, som oventil har fire utover- bøiete fliker. 122.5 em. 1. — Fra Hjemvik i Skaanevik. (1909: 131). Stol av ask, rokoko, fra ca. 1750, umalet, med nyt sæte og armer. Lik Fetts kat. nr. 233 (Bergenstype) men med for- 36. 276. 284. 2. Et par stigbøiler av jern, forholdsvis lave og sterkt rundet; Haakon Schetelig: bindingsbret mellem benene; disse nu litt avskaaret nedentil. — Stol, oprindelig lik foregaaende, men endda daarligere bevaret. Ryggens midtbret og overstykke nye; benene avskaaret nedentil. — (1909: 156). Smørkjærne av furustaver sammenholdt med 5 baand, oprindelig flere; to opstaaende ører i overkånten, skaaret i ét med sta- vene. 75 cm. h., tverm. oventil 27.5 cem., nedentil noget smalere. Gryte av jern, med hadde, tre lave ben; sterkt utbuket nedentil, randen defekt. 'Tvermaal ved mundingen 21.5—22.5 em., høide 7 been: | . 3 grevsko, d. e. hestebrodder, av jern, nemlig nogenlunde — kvadratiske jernplater, som i hjørnene har 4 ringer paa over- siden og 4 pigger paa undersiden. Bindes under hestehovene paa isen. | . Ælske av næver, av ujevn oval form, uten lok; bund av træ. 47 em. 1. ox. 34 cm. br. Oval æske av furu; paa den ene side vedhænger to smaa jernhængsler til lokket som nu mangler. 26.2 cm. 1., 12.5 h., 16.5 em. br. . didtest av jern med dreiet træskaft; skraat lok med 5 runde huller og en liten hempe. Hele længde 45 cm. . Mandssadel, trukket med brunt lær; paa sidene to løst- hængende, avrundete klaffer av lær; sadelknappen og bakdelen orneret med messingnagler. Signeret EE R paa bakre karm. L. 40 cm. fotplaten er gjennembrutt med en lang splitt. Vedhængende kjeder av jern, hvis led avvekslende bestaar av firkantete ringer og flate hylser av jernblik. Simpelt, blaamalt skrin av furu, 47 em. 1., 26 em. br., 185 cm. h., lokket har hat jernhank, som nu mangler. Egen laas- | mekanisme, vedhængende nøkkel med mothaker. 3 Gammelt stuevindu med 9 smaa blyindfattete ruter av grønt glas. — hvorav to nu mangler og en er defekt. Hvitmalt ramme. 4£2x 35 em. — Gammelt stuevindu med 9 smaa blyindfattete ruterav — gammelt grønt glas. 49.7 > 45 em. — Stuevimdu med 6 smaa blyindfattete ruter av gammelt grønt glas, hvorav en nu mangler og to defekte. Ramme av umalt furu. — Stuevindu, — defekt, med blyindfattete ruter av gammelt grønt glas. P. 1910] 286. La) 0 0) «I Oversigt over den kulturhistoriske samlings tilvekst i 1909. AT en av kantene danner blyindfatningen en tunget bord. Kun tre av rammens sider er tilstede og flere glas mangler. 82 x 65.5 cm. . Liten, fineret Æomode, antagelig leketøi, med 4 skuffer; øverst høvlet list. Nu uten ben. 56 cm. br., 25.5 cm. h. Et ildstaal, to stykker flint, to stykker knusk og to sylindriske beholdere til at skave knusken i. (1909: 164). Kirkeavdelingen.!) . Maleri paa træ, 1.48 1.12 m. med ramme. Billedet frem- stiller nedtagelsen av korset, malt i grelle farver paa sort bund. Efter dragtene kan det antas at skrive sig fra midten av 18de aarb. — Tilhørte oprindelig Ørskog kirke, Søndmør, men blev nu indkjøpt fra Leikanger kirke, Herø pgd., Sønd- mør, hvortil det var overført fra Ørskog i 1872. (1909: 86). . Maleri paa træ, omtrent samme størrelse som foregaaende. med ramme. Billedet fremstiller den korsfæstete med kvin- derne og Johannes ved foten av korset. Samme sted og historie som foregaaende. (1909: 104). 1) Se desuten nr. 151 og 152 av Løvvigs samlinger i det foregaaende. Bergens Museums Aarbok 1910. No. 16. Vestnorske hulefund fra ældre jern- alder. | Av A. W. Brøgger. Med 21 figurer i teksten. D. vestlandske huler nævnes i den videnskabelige literatur allerede i det 18de aarhundrede. Det faldt naturlig at disse huler som satte almuens fantasi i bevægelse likefra de ældste tider ogsaa maatte paakalde den vaagnende oldtidsvidenskaps interesser. GERH. ScHøniNG som foretok de bekjendte reiser i det nordenfjeldske Norge i 1770-aarene noterte de huler han fik kundskap om, og enkelte lot han ogsaa undersøke. Han paaviste ogsaa spor av ældre bebyggelse af hulerne") men nogen gravning foretok hverken han eller de senere interesserte, KLUWER, KRAFFT og NEUMANN. Denne sidste gav i ,Urda* en høist livfuld skildring av besøk i flere av de vestenfjeldske huler, en avhandling som nu væsentlig har literaturhistorisk interesse.*) Først i 1869 blev der gravet i en vestlandsk hule, da B. E. BenDixzen foretok en undersøkelse av de mere berømte huler paa Averøen ved Kristiansund, Stenvikshulen og Bremsnæshulen Av norske arkeologer har senere LoranGE og K. Ryan gravet i hu- lerne. Det betydeligste bidrag til vor kundskap om hulerne gav imidlertid de av geologen dr. H. Rzvuscu i 1875 foretagne grav- ninger i Skjonghelleren og Havnsundhelleren paa Søndmør. Det materiale som derved bragtes til oldsamlingen i Kristiania blev av O. RycH sendt JaPETUs STEENSTRUP i Kjøbenhavn til under- søkelse. Men Steenstrup kom aldrig til at gjøre noget ut av fun- dene og delvis derfor er det forholdsvis store materiale forblit upaaagtet. | Før jeg gaar over til at behandle de enkelte fund skal kortelig omtales hulernes art og dannelse, da dette til en viss grad er bak- grunden for fremstillingen i det følgende. De vestnorske huler ligger alle ved kysten og skyldes, som dr. ReuscH først har paa- vist, havet sin dannelse idet de er uthulet av brænding paa et tid- 1) Man sammenligne hans originale arbeide ,Om de norskes oprindelse* hvor han ofrer hulebeboelsen en indgaaende behandling. 2) Bierghulerne i Bergens stift. Urda I, 1837, p. 201. 4 A. W. Brøgger. [Nr. 16 — ligere stadium av landets hævning. Som følge herav er de videst utadtil og snævrere indover mot bunden. Mens derfor de berømte europæiske huler i Frankrike, Østerrike, Tyskland o. s. v. har en helt anden karakter idet de er faktiske huler i fjeldmassiver, er de vestnorske huler egentlig kun aapne grotter og bærer paa vest- landet det særlige navn hellere eller hillere. De allerfleste av dem, men fornemmeligst de største, har som rimelig er sat folkefantasien i bevægelse, saa der omtrent overalt findes sagn og fortællinger knyttet til dem, men denne side av saken skal her lates helt uberørt. Byrjehilleren, Søndfjord. Utenfor Florø ligger Kinn, en liten ø i den ytterste skjærgaard mot Nordsjøen. Øen og dens geologiske eiendommeligheter er be- Byrjehilleren. (1: nat. st., 2: */g). skrevet av H. Revuscu som i 1881 foretok en mindre gravning i Byrjehilleren paa vestsiden av øen.") Hulen ligger 17 m. o. h. og gaar 32 m. ind i fjeldet idet den snævres sammen indover ved at gulvet hæver sig. Som det er tilfældet ved en hel række av de vestlandske huler, laa der ogsaa i denne paa bunden et møklag, 1) Torghatten og Kinnekloven. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne. B. 26 p. 81 og 85. Kristiania 1881. 1910] Vestnorske hulefund fra ældre jernalder. 5 1 tidernes løp dannet ved at fæet har hat sit tilhold her paa bei- terne under uveir og til andre tider. Fra Byrjehilleren var der da Reusch foretok sin gravning bortført meget av denne møk, og han fandt da løst liggende ovenpaa det resterende lag en liten bennaal med øie, fig. 1. | Foranlediget ved dette fund undersøkte Reusch bundlaget paa et par steder. Det viste sig da at der ved hulens aapning var opført en mur av løse stener (en slags røis), 14 m. lang og 1.5 å 2 m. høi. Straks indenfor denne røis var det formentlige kultur- lags dybde sammen med det overliggende lag omtr. 1 meter. Av oldsaker fandtes to eiendommelige hornstykker, fig. 2, et litet træ- stykke og nogen træpæler. Selve beboelseslaget var karakterisert ved skjæl, patella vulgata, littorina littorea og nogen pattedyrben, hvoriblandt flere drøvtyggere, samt fiske- og fugle-ben. Ingen av de fundne oldsaker bidrar til nogen fastere datering av beboelsen av Byrjehilleren. Bennaalen minder om de faa jern- aldersstykker man kjender, og en enkelt jernnagle i et av de om- talte hornstykker viser ialfald at vi befinder os i jernalder.) I et par andre huler i Søndfjord fandt ReuscnH ved sit besøk spor efter beboelse, men der er ikke foretat nogen undersøkelser av disse endnu. Skongeneshulen, Vaagsøen. Paa den nordligste spids av Vaagsøen, ret overfor Selje med de dbpekjendte kirkeruiner. syd for Statlandet, har dr. Rrevuscn i 1886 og senere J. A. GrIEG undersøkt en mindre hule som efter nesset kaldes Skongeneshulen.” Høiden over havet er omtrent 20 m. og hulens dybde vel 40 m. Ved den utgravning som Reusch lot foreta paavistes flere beboelseslag (fig. 3). Det øverste lag er som sædvanlig et moderne møklag. Der- under laa ,forvitringsgrus* hvoriblandt menneskelige skeletdeler, efter opgave tilhørende mindst seks individer, og sammen med dem stykker av et spandrormet lerkar. løvrig fandtes to avfaldslag til, 1) Disse hornstykkers bruk kan ikke oplyses. Som bidselstænger vilde de neppe passe. I formel henseende kan henvises til A. Scatiz: Das steinzeitliche Dorf Grossgartach, Stuttgart 1901, taf. V, fig. 31 og 32, uten at der dog tør antas andet end en ytre likhet. ?) Aarsberetn. 1886, p. 105, no. 231. Aarbog fra turistforen. for Bergens by og stift 1898, p. 6. Fig. 3. Ø Menneskeben. QD Kjökkenmøddrn glag. Oo) alo. Plan og snit av Skongeneshulen (efter Reuscn). 1910] Vestnorske hulefund fra ældre jernalder. Ge 5 til 10 em. tykke, bestaaende av buceimum, patella samt blaaskjæl, kulstykker, træsplinter og aske og endelig benrester som sikkert har tilhørt drøvtyggere og videre rype, maake og fisk. I det underste lag fandtes et sylformet benredskap. Trods det fattige fund er vi dog heri stand til nærmere at be- stemme den tid da beboelsen av denne hule fandt sted. Det spand- formede lerkar, fig. 4, er nemlig av en type som av dr. H. ScHeTeLIG sættes til omkring 500 e. Kr.') Typen omfatter endel kar der er ornert med linjer og prikker. Hermed er det øvre bebo- elseslag i Skongeneshulen sat til ca. 500 e. Kr. og det er da mulig at de to underlig- gende lag repræsenterer en ældre beboelse, men de i dem fundne gjenstande bidrar ikke til nærmere at fastsætte nogen tid. Hvad angaar de fundne menneskerester bør det om- tales at flere av hulefundene har indeholdt saadanne. Der synes ikke at kunne tviles paa at de er samtidige med Fig. 4. Skongeneshulen %;. det beboelseslag som repræ- senteres av det spandformede lerkar og det skal ses at disse skelet- rester gir et ikke uvigtig bidrag til hulefundenes tydning. Av RzvuscrH' tegning (i arkivet, oldsaml. Kristiania) av Skon- geneshulen fremgaar, at der ved hulens aapning findes en tvervold eller røis som antas at være kunstig, ganske som ved Byrjehilleren. Skjonghelleren, Søndmør. Neumann undersøkte i 1827 denne hule og gav en kort, ram- mende skildring av den i nævnte avhandling i ,Urda". I 1875 foretok H. RzvuscH og A. Kiær en undersøkelse av den og ut- gravet det forholdsvis betydelige materiale som nu findes herfra. Paa den lille ø Valderøen, like nord for Aalesund by, findes tre 1) Spandformede lerkar, Aarsberetn. 1904, p. 61, fig. 20. 8 A. W. Brøgger. [Nr. 16 KE huler, Litlehelleren, Daudmandshelleren, og Skjonghelleren.” Øen bestaar av et maatelig høit fjeld som har længderetning n—s og 3 p Dub | ERT 77 Z se se grr Ea de sr ra GL: ZZ: LTE Bær 23 Paste 2 or rens EE er2 GEA øse; fa Der T Le nm re en ea dd SG han Ds re ar A Herr peer Øker TT nen ae FA å kr rd KE PE ENE VET ap pt NE Fig. 5—-10. Skjonghulen. 3. som falder steilt av mot havet i vest. Det er paa vestsiden at disse tre huler ligger, hvorav Skjong er den mest imponerende. 1) For navnets rette skrivemaate jvfr. Norske gaardnavne, Romsdals amt, p- 297, : 1910] Vestnorske hulefund fra ældre jernalder. 9 Ved indgangen er den av vældige dimensioner idet avstanden fra gulv til tak er næsten 38 meter.') Derimot er bredden ikke betydelig, hvilket har sin aarsak i hulens dannelsesmaate, som av Revuscn paavist. Taket sænker sig indover meget hurtig saaledes Tal FRE TT 47 PE vr TAKE EET FR TER dt PE = 22 Å ann sr 7 Ter pa TJ KIS å LÅ VS dar ar EL ATT 2 EEE ETE SPT LS MØ DEG: V=. rer, PP GD ab BED ETE E BE? P= Fa NTE 7GD PE EA TT bad ag AA EFTER pe Be ee rer" EEE NL HIN 11 12 13 14 Fig. 11—14. Skjonghulen. %/,. at det omtrent 80 meter fra indgangen næsten berører gulvet. Herfra er der igjen en indre hule, omkring 30 meter lang og ganske lav. Ved den gravning som Reusch og Kiær foretok i den ytre del av hulen paavistes øverst et tykt lag av faaremøk og under dette 1) Naturen 1877 (Revsca). 10 A. W. Brøgger. og [Nr. 1608 et oldsakførende kulturlag, indeholdende skjæl, benrester og kul- partier og desuten ildsteder. Skjællene var væsentlig littorina lit- torea, patella vulgata, enkelte ostrea, mytilus og cardium. OQgsaa menneskelige skeletrester blev fundet. | Materialet av oldsaker som fra denne gravning kom til museet i Kristiania bestod væsentlig av pilespidser av ben, ialt ea. 60 stkr., spydspidser av knokler, fragment av en benkam, to benskeer, en spydspids av jern, lerkurfragmenter, flere snellehjul, dels av ben og brændt ler, dels av sten, og endelig endel bearbeidede benstykker. Å. LoranGE undersøkte i 1878 et urørt parti av Skjong- helleren og meddelte herom nogen udmerkede iagttagelser.”) Han gjenfandt et lignende kulturlag og endel oldsaker av samme art som de nævnte, og desuten et større skal av pecten maximus.?) De av Lorange fundne saker er nu i Bergens Museum. Endelig kom der i 1881 nogen benpilespidser og et par snelle- hjul til museet i Trondhjem?) sammen med underkjæven av et men- neske og et stykke av et større dyrekranium. En trondhjemsk fabrik hjemførte fra Skjonghulen den øverstliggende gjødning Og derigjennem kom disse saker for dagen. Ved spørsmaalet om datering av Skjongfundet kan først be- tragtes benpilene, hvorav der findes eksemplarer av de tre store hovedgrupper: benpiler uten mothaker, fig. 5—7, med én mothake fig. 8—10 og med to mothaker, fig. 11—14. 'Tversnittet er dels firkantet, dels trekantet og er enkelte gange v-formet hvilket skyldes knokkelens karakter. Omtrent de allerfleste av pilene er ornert med længdefurer og har som regel et eget skaftparti der er avflatet nederst. ved skraa tilskjæring. Den talrigste type i fundet repræ- senteres av fig. 14, og denne kan derfor bekvemt kaldes Skjomgtypen. Benpilene er kjendt fra en række skandinaviske fund fra yngre romersk jernalder og folkevandringstid og hår en eiendommelig utbredelse. Der kjendes fra Vimosefundet (mange som Montelius 279, som bekvemt kan kaldes Vimose-typen, fig. 15, karakteristisk ved sin tilspidsede skaftdel) videre piler med en og to og tilogmed tre 1) Aarsberetn. 1878, p. 354. *) LoraneGE formodet dette brukt som ske og henviste DL. a. til et sønd- mørsk gravfund, hvor der ovenpaa de brændte ben i graven laa et saadant pecten- skal (Aarsberetn. 1874, p. 80 f.). Jvifr. herom dr. H. ScreteLIiG, Fløksandind- skriften, Berg. Mus. Aarb. 1909, no. 6, p. 8. LoranGe henviste ogsaa til lappe- 9 graver, jvir. Norpvr: Danske vidensk. selsk. forh. 1855, p. 196. 3) K. Ryen, Aarsberetn. 1881, p. 118. 1910] Vestnorske hulefund fra ældre jernalder 11 mothaker, (Tontvidemyr-typen efter det nedenfor nævnte gotlandske fund). Fra Nydamfundet i Slesvig kjendes mange eksemplarer av Vimosetypen, endvidere av typene med en og to mothaker, enkelte med v-dannet tversnit og de aller fleste med skraat tilskaaret skaft- del. Ogsaa Kragehulfundet paa Fyn indeholdt piler av Vimose- typen, typen med en mothake og v-dannet tversnit. Omtrent alle de i mosefundene forekommende benpiler er ornert med længdefurer som Skjongstykkene og bærer idetheletat samme præg som disse. Fra Sverige kjendes benpilene væsentlig fra et østlig omraade. Saaledesi eksemplarer fra Got- land, dels fra en av Norpin undersøkt hustomt*), der skriver sig fra tiden omkr. 200, hvor væsentlig Vimosetypen er repræsentert, dels fra det store Tontvidemyrfund, hvor omtrent alle kjendte typer blev fremdrat sammen.?) Videre kjendes fra ct enkelt gravfund nogen eksemplarer av typen fig. 11—12*) der fandtes sammen med et eksemplar av Vimosetypen. Graven er ikke sikkert datert men tilhører efter al sandsynlighet romersk tid. Fra Gotland kjendes ogsaa nogle enkeltfundne eksemplarer av Skjongtypen. f Fra Öland kjendes det av S. Niusson i ,,Skan- dinaviska Nordens Urinvånare* pl. VII fig. 167 av- bildede eksplr. der stemmer med Vimosetypen, og Nilsson gjorde dengang opmerksom paa at typen kun var paatruffet paa Öland. Senere er kommet til et gravfund i en stenkiste, hvori der fandtes et glaskar (som Montelius 386, med paaloddede glastraader) og en benpil av Vimosetypen, Monte- lius 279. Fundet er ved glaskarret sikkert datert til romersk tid. I Uppland er fundet en enkelt. benpil med en mothake og tre- kantet tversnit*. Flere kjendes imidlertid fra Medelpad. Særlig maa nævnes to fund fra G. ADLERZ' gravninger. Fra en brand- Fig. 15. Öland. */g. (Efter MontzLvus). 1) Månadsblad 1886, p. 159. ?) Fornvånnen 1906, p. 262 ff. 3) Antiqv. tidskr. f. Sverige XV :3, p. 133 og 58 4) Stat. Hist. Mus. 9548 (Stockholm). 12 A. W. Brøgger. JE 16 grav ved Kude i Tuna sn.!') foreligger to benpiler av Vimose- typen sammen med et fragment av en usammensat benkam. I en anden brandgrav fra Vattom i Tuna*) sn. laa en liten benpil av samme type sammen med nogen benkamfragmenter og — et beslagstykke (?) av jern med bronsenagler. Disse medel- padske brandgraver minder meget i utstyr og anlæg om de vest- norske brandgraver i romersk tid og folkevandringstid og tilhører ogsaa samme tid. Enkelte av de nævnte graver rækker saa langt tilbake som til tiden før 200, jvfr. saaledes den tidlige benkamtype, Månadsblad 1898—99 p. 147, fig. 137. Andre forhold, eksempel- vis den likearmede bronsefibula, sammesteds fig. 136, tyder paa at gravene ialfald gaar utover tiden omkring 400. Benpilenes forekomst i disse østsvenske brandgraver slutter sig nær til deres forholdsvis hyppige optræden i endel vestnorske og nordenfjeldske brandgraver. Saaledes fandtes paa det av Tr. PrTErRsEN i 1903 paa gaarden Risvik i Namdalen undersøkte brand- gravfelt i en enkelt grav to benpiler av Vimosetypen.*). Paa et lignende brandgravfelt fra Skjørland i samme egn fandtes ogsaa I en grav to benpiler av samme type.* Begge disse gravfelter er ty- piske for brandgraver fra det vestlige og nordenfjeldske Norge fra yngre romersk tid og folkevandringstid. Mens de her og i de me- delpadske graver fundne benpiler er av Vimosetypen, fig. 15, er der fra Grønnesby i Inderøen, Søndre Trondhjems amt, kjendt en pil av Skjongtypen, fig. 14, med rombisk tversnit og to mothaker. *) Den blev fundet sammen med stykker av en rund bennaal og gra- ven var ikke lagt i noget kammer. De andre i haugen fundne brandgraver tyder paa at de tilhører tidlig folkevandringstid. Et enkelt fund av megen interesse maa nævnes. Paa Sande i Gloppen, Nordfjord, gravet dr. H. ScHetzuiG i en haug hvori der bl. a. fandtes en brandgrav, indeholdende en bronsefibula, sølv- hægte som Rygh 271, tre bronsenaaler og endelig brudstykker av benpiler. Blandt disse er en av Vimosetype og en antagelig av 1) Haug no. 2. Se gravningsberetning Månadsblad 1900, p. 4. *) Røis no. 14. Månadsblad 1900, p. 17 f. 3) En ældre jernalders gravplads. Kgl. vidsk. selsk. skr. 1908, no. 5, p.8, pl. IE, He. 14. % Aarsberetning 19083, p. 231. 5) Jvfr. originalen til RyacH 214. Aarsberetn. 1874, p. 7 (K. Ryen). 1910] Vestnorske hulefund fra ældre jernalder. 13 Skjongtypen.*) Denne grav er datert ved bronsefibulaen, der efter Q. ALMGRENS undersøkelser maa sættes til tiden omkr. 200.*) For fuldstændighets skyld nævnes ogsaa en av LORANGE UD- dersøkt brandgrav fra Hove, Vik pgd., Sogn.*) I en røis var der paa bunden et lite gravkammer med brændte ben, der muligens har ligget i en næverkrukke (?). Blandt de brændte ben fandtes 9 bjørneklør, 4 benpiler av Vimosetypen (1. e. fig. 15), en terning- stok av ben som Rygh 176, seks benspillebrikker, rester av ben- kam, samt en liten benske. Fundet er typisk for en række lignende brandgraver fra vestlandet og nordenfjelds, tilhørende den yngre romerske periode og folkevan- dringstid. *) Det fremgaar av det anførte at ben- pilene findes i skandinaviske fund fra tiden omkring 300 og utover i folkevandrings- tidens første aarhundreder?). Det synes som om Vimosetypen er karakteristisk for de nævnte vestnorske og østsvenske brand- graver mens alle typene forøvrig synes at tilhøre hele det nævnte tidsrum. Skjong- hulefundet er dermed datert til yngre ro- mersk periode eller folkevandringstidens tidligere del. En kort betragtning av en- kelte av de øvrige forekommende redskaps- typer vil bekræfte dette resultat 5). Formen fig. 16 fremstiller utvilsomt en spydspids, tildannet av en knokkel. Den 1) Bergens Museum, tilvekstfort. 1906, p. 19. ?”) Ryen fig. 234. 0. ArLmeGren taf. V, fig. 115 3) Aarsberetn. 1882, p. 983. 3 Jvfr. H. ScaetzLiG Fløksandindskriften, p. 3 ff. 3) Fra samme tid er vel ogsaa gravfundet fra Offersøen i Lødingen, Aarsberetn. 1887, hvor der i et gravkammer med skelet fandtes tre benpiler, herav de to av Vimosetypen. 6) De her gjennemgaate benpilformer er i en noget senere tid laant til lappene i det nordligste Norge. 0. SoLBERG: Eisenzeitfunde aus Ostfinmarken, Kristiania 1909. Vimosetypen gjenfindes saaledes i Solbergs fig. 51, Skjeng- typene i fig. 61, 68 0. a., Tontvidemyrtypen i fig. 62. Dette forutsætter at ty- pene i det nordlige Norge maa være laant allerede i folkevandringstid, mens de av SoLBErRG behandlede fund tilhører en noget senere tid, ca. 9de aarh. 14 Å. W. Brøgger. [Nr. 16 ; fandtes i Skjongfundet i flere eksemplarer og bidrar udmerket til — at belyse fundets karakter. Ved dr. H. Ksærs behandling av — denne form er der faldt fuld klarhet over dens forekomst og an- — vendelse!). Den fandtes i Danmark i mosefundene fra Vimose*) og Krogsbølle*) og er desuten fundet paa et bosted fra den romerske periode, ved Borgbjerg paa Seierø, hvor S. MöLLEr formoder der har staat kamp*. TI Sverige kjendes formen fra skaanske torvmyrer men ingen av fundene lar sig datere*). løvrig er den ikke fundet andre steder i Sverige likesom den ogsaa sav- nes i norske fund foruten hulefundene. H. KsæÆær har utviklet hvor- ledes denne benspydspids har en østlig utbredelse. Den kjendes nemlig tillike fra Pommern og Bøhmen*). Hvad angaar formens datering kan der av de nævnte fund ikke trækkes andre slutnin- ger end at den optræder samtidig med benpilene. Men nogen nedre grænse for dens forekomst kan ikke sættes. Jernspydspidsen, fig. 17, tilhører ogsaa en type, der kjendes fra de tidligere mosefund. Den er karakterisert ved høi mittribbe og hul fal med tverstang indvendig. Spydspidsene med høi mitt- ribbe forekommer i de ældste mosefund i Danmark og kan derfor sandsynligst sættes til den yngre romerske periode av jernalderen. En forholdsvis lite kjendt form: foreligger i de to benskeer, fig. 18—19, som fandtes i Skjongfundet. I en mindre opsats”) har jeg redegjort for denne types forekomst og søkt at paavise en egen 1) To nye mosefund fra jernalderen. Aarbøger f. nord. oldk. 1901, p. 46 ff. *) C. EnGeLHarpT pl. XIX, fig. 11, 12. S. MöcLcer, Ordning, fig. 437. SY H. Kjære p 467. 3) Aarbøger 1906, p. 175. 5) Her anføres de mig bekjendte. Stat. hist. mus., Stockholm, 3142, dannet av tibia av faar (efter H. SroLres bestemmelse). Er i Nationalmuseet anbragt i stenaldersalen. Lunds univ. hist. mus. 19320 et ekspl. forsynet med to huller nedentil. Sammesteds 18230 med ét hul. Likeledes 5086 sammest. Endelig et stk. sammesteds som efter en usikker opgave er fundet paa stenaldersbostedet ved Næsbyholmsjøen i Skaane. Videre Sven Nicssons eksplr. i ,Skandinaviska Nordens Urinvånare*, p. 39 og pl. III, fig. 59, av NiLsson henført til stenalderen. Et stykke fra Skaane, avb. Månadsblad 1899, p. 73, av H. HILDEBRAND henført til bronsealder. Endelig findes i Mus. f. Völkerkunde, Berlin, en benspids av denne type, fundet i Skaane. Skraat tilskaarne hulknokler, der mere maa op- fattes som prener er fundet i danske bronsealdersgraver. L. Zinok, Aarbøger f. nord. oldk. 1871, p. 65. Likheten i form skyldes her naturlig det benyttede materiale. 6% KJÆr 1. €. pag. 50, noterne 2 og 3. å pr 7) Benskeer fra ældre jernalder. Stavanger Museums aarshefte 1909, no. V. 1910] Vestnorske hulefund fra ældre jernalder. 15 ældre jernalderstype av benskeer, utpræget ved grundt, avlangt blad, ofte ornamentert og med et smalt, gjerne flatt skaft, der enten kan være forsynet med smaa runde utskjæringer, tvertapper eller fuglefigurer. Skjongskeerne synes at tilhøre det tidligste trin av typens utforming, saa forsaavidt passer dette udmerket med Ny ah? GM PSP ET TT? Gje ad ke EN I rn WHS FR tr ae et Ao peso ger EP 7d dr Em > ——— tv —— ==" = [ sa k Pi "—- pr Fig. 17—18. Skjonghulen. (17 i %g, 184 1/). den paa anden maate vundne datering av Skjongfundet, idet de nærmest beslegtede skeer stammer fra tiden omkring 400 e. Kr. Av andre saker som fandtes i Skjonghelleren maa fremhæves de lerkarskaar, der er avbildet, fig. 20. De er av en smuk rød- brændt masse og er regelmæssig ornamentert. Skjønt der ikke findes direkte parallelstykker synes det klart at de tilhører lerkar- typen Rygh fig. 361, der kjendes i en række varieteter fra Norge 16 -— A. W. Brøgger. og som antagelig netop begynder sin utvikling i yngre romersk tid. Av denne type fandtes fem fragmenter i — Skjonghelleren. Desuten blev ogsaa frem- drat fire stykker av et tykvægget, groft og daarlig kar av en asbest-glimmerblandet masse; dets form lar sig ikke bestemme. Det savner ornamenter. | | Videre fandtes et fragment. av en benkam, hvis type vanskelig lar sig bestemme, fire snellehjul, to av skifer og to av brændt ler. Skiferstykkene er av den ordinære, flate type Rygh 434, det ene av brændt ler er lik Rygh 170, det andet er halvkuleformet. Fndelig er der et av usædvanlig form, av ben, nær- mest som den øvre halvpart av Rygh 167. Av ben fandtes en kraftig pren tildannet Fig. 19. Skjong. 14. av en større knokkel, og desuten en mindre. Videre en rovdyrtand, gjennemboret til op- hænegning og en mindre lignende. Et fiskesøkk av sten og endelig nogle eiendommelige, ubestemmelige benredskapsformer og et flint- stykke. | EE EP SE Fig. 20. Skjong. | 1910] Vestnorske hulefund fra ældre jernalder. AE 17 De sidst nævnte saker bidrar kun til at øke indtrykket av et jernalders bosted, hvor det daglige virke har hat sin plads. Det vil av ovenfor anførte fremstille sig som sandsynlig at Skjongfundet staar paa overgangen mellem den romerske periode og folke- vandringstiden og at det muligens tilhører den sidste del av 300- tallet. Herpaa tyder foruten benpilene ogsaa benskeerne, og denne datering motsies ikke av benspydspidsene og lerkarskaarene. En- delig taler spydspidsen av jern herfor ved sin utprægede mittribbe. Skjongfundet er da samtidig med det tidligere trin av de vest- landske brandgraver, med hvis formkreds iøvrig det har vist sig at ha nogen overensstemmelse. Havnsundhelleren ved Aalesund. Dette er den eneste av de behandlede huler som ligger paa fastland. H. Revuscn har gravet ogsaa i denne.!) Den ligger ca, I mils vei nordenfor Aalesund by og altsaa i samme strøk som Skjonghulen. Foran indgangen, der ligger omkring 70 m. o. h., bemerkedes en stenvold eller mur saaledes som blev anført ved Byrjehilleren og Skongeneshulen. I det oldsakførende kulturlag, der var ca. to fot tykt, dækket av et omtrent like tykt recent møklag, blev fundet nogle faa benredskaper foruten avfald av knok- ler, skjæl etc. Oldsakene var bl. a. en benspydspids som Skjong- fundet, fig. 16, to benprener den ene tydelig tildannet av en faare- knokkel, en vakkert arbeidet bengjenstand hvis form minder om stenaldersmeislerne, S. MULLER, Ordning, fig. 127, men som nærmest maa tydes som en kniv, en jernnagle, et stykke av et lerkar av daarlig, grov masse, uten ornamenter. | Å. LoranGE besøkte ogsaa denne hule?) og fandt et menneske- skelet som saavidt skjønnes maa tilhøre beboelseslaget, en benpren, et glatteredskap av ben hvis form minder om den nævnte benkniv, men uten egg, en bennaal med flatt, avrundet hoved, hvori et rundt pie, en stenskive, firkantet, med merker som efter hvæsning av staalet til ildslagning, og endelig to randskaar av lerkar, uten ornamenter, muligens tilhørende den spandformede gruppe. Disse faa gjenstande tyder imidlertid paa at besøket i Havnsundhelleren har fundet sted nogenlunde til samme tid som i Skjong, tiden før 400. 1) Naturen 1877, p. 84. 2) Aarsberetning 1878, p. 356. 18 | A. W. Brøgger. Rønstadhelleren, Lepsøen, Søndmør. Den tredje av de i Aalesundstrakterne beliggende huler er den fra LOraANGES gravning bekjendte Rønstadheller paa Lepsøen.*) Utenfor indgangen laa en tvervold av stener. Hulens bund var dækket med møk og paa enkelte steder var der under dette et kul- Fig. 21. Rønstadhelleren. turlag. Paa et enkelt av Lorange undersøkt sted bestod dette av skjæl med dyreben og næverstykker i, og det lykkedes ham ogsaa at træffe paa et ildsted hvorover der laa kul og aske. I nærheten av dette fandt Lorange et meget vigtig stykke, den fig. 21 av- bildede benkam som dr. H. ScrrtELIG har behandlet typologisk og datert til tiden omkring 200 e. Kr. Som Lorange bemerker kan man anta at besøketi Rønstadhelleren har været av kortvarig natur. Stenvikshulen ved Kristiansund. Denne mere berømte hule undersøktes i 1869 av B: E. Ben- DIXEN.?) Dette er en virkelig hule, beliggende paa Averøen, om- trent en halv mil vest for Kristiansund. Indgangen, der ligger 62 m. 0. h., er lav, trang, mens hulens indre har svære dimensioner, dens længde anslaaes til 42 m. Under et jordlag fandt Bendixen et kulturlag hvori dyreben og desuten rester av ialt seks menmneske- 1) Aarsberetning 1878, p. 327 og 351. H. ScuetzLiG: Datering af et hule- fund paa Søndmør, Bergens Mus. aarb. 1902, no. 7. H. Rsvusca, Naturen 1877. *) Aarsberetning, 1869, p. 170. PE SN NE TN dama yr pre 1910] Vestnorske hulefund fra ældre jernalder. 19 skeletter og endelig et ubestemmelig benredskap.") Ingen av disse gjenstande bidrar til at belyse spørsmaalet om beboelsens alder. Det har sin interesse at GErH. ScHØNING omtaler denne hule og nævner en benske som skal være fundet i den.*) Der findes altsaa ingen holdepunkter for en datering av beboelseslaget i Stenviks- hulen.*) 1) Oldsaml., Kristiania 17898. Det bestaar av et nogenlunde ret, trindt benstykke, 22 cm. langt, but tilglattet i begge ender. ?) Scmnønines reiser. B. 1 (utrykt). Her hitsættes (efter mskr. i Universi- tetsbibliotheket, Kristiania, tilhørende Kildeskriftkommissionen) vedrørende passus. (Fortsættelse av den trykte reise til Romsdal og Nordmør. Mskr., p. 117). ,Her paa Øen (Averøen) er kun Furu Skov, og den liden og tynd: man beretter her det samme, som siges om Skoven paa Gossen og i Bu, at man har brændt den af, fordi Røvere havde der deres Tilhold. Bønderne ville beviise dette af et Lag Kull eller forbrændt Træe, som de sige at findes allevegne i Marken, under den der ovenpaa samlede og tilvoxede Jord. De siges at have især opboldt sig i en stor Huule, ovenfor et lidet Vand, ved Gaarden Steinsviikæ, '/, Mil eller noget mere norden for Qværnæs. Denne Huule gaaer temmelig dybt ind under Biærget, og man har der funden Kull, Been og en liden Skee, gjort af Been, som blev mig foræret af Hr. Sørør, nu Residerende Capellan til Tingvoll. Man fabulerer, at dette Hull skal &aae tvert igjennem Biærget og den heele Øe til en Gaard Tøviik. hvor og saadan Huule sees. En Humd berettes at have giort en Spadseer-Tur der igiennem.* Angaaende den her nævnte benske som det med henblik paa Skjongskeerne vilde hat interesse at kjende, har jeg anstillet undersøkelser for at søke den frem. Da ScHønine jo var Rektor ved Sorø Skole og senere Bibliotekar i Kø- benhavn, kunde det tænkes at han hadde forært den til en samling der. Til Trond- hjem er den, efter hvad K. Ryen med sædvanlig velvilje har meddelt mig, ikke kommet. Til Sorø kan den nok være kommet, men maa da være brændt med de gamle Akademibygninger i 1813. I København vites intet om saken ved Nationalmuseet. Skeen er altsaa gaat tapt. 3) Menneske- og dyreresterne fra Stenvikshulen blev i sin tid undersøkt av CHR. Bozck, som har levert en skriftlig redegjørelse for dem, nu i oldsamlingens arkiv, Kristiania. 0. Ryou har imidlertid paaskrevet dette dokument: ,,Brems- næshulen”. Dette maa saavidt skjønnes være skedd ved en feiltagelse, idet der 1 denne sidstnævnte hule ikke fandtes- et eneste menneskeben, og Bozcxs forteg- nelse indeholder ikke mindre end 30 menneskeben-bestemmelser. Sandsynligheten for at her foreligger en feiltagelse bekræftes ved det forhold at resultatet av BENDIXENS gravning i Stenvikshulen netop blev sendt til Kristiania, mens dette ikke vites at være sked med materialet fra Bremsnæshulen, som jo ikke indeholdt oldsaker. Hvor de av Bozck beskrevne menneskerester befinder sig har jeg ikke kunnet bringe paa det rene. Sandsynligvis er de i det zootomiske institut i Kri- stiania. Bokcks liste frembyr megen interesse, men er for utførlig til at gjengis i sin helhet her. Foruten menneskeben var der okseben og gjeit. 20 Ei A. W. Brøgger. Bremsnæshulen ved Kristiansund. | Ligger ogsaa paa Averøen vest for Kristiansund og er 3 antagelig en av de største huler paa vestlandet. Den er besøkt og delvis undersøkt av B. E. Brnpixzen!), men uten resultat. Indgangen er meget høi, men smal, idet den danner en spalte og selve hulen danner en stor, vakker hvælving. Længden er ea. 70 m. og bredden tiltar litt indover og er ved det inderste omkr. 13 m. Hulen slutter inderst med et lavt og noget høiere liggende rum. Paa den søndre side av hulen aapner der sig, omtrent 6 m. oppe paa den glatte fjeldvæg em stor spalte som gaar i samme retning som den store hule. I dette rum fandt KrLöwer i sin tid beboelses- réster og BEenDrxzn mente ved gravning ogsaa at ha fundet spor av kulturlag. TI den svære hule var der ogsaa hist og her rester av et lignende kulturlag med litt dyreben og et og andet trækulstykke. Omtrent 13 m. fra indgangen laa en svær røis hvis ytterside var steil, mens indsiden skraanet jevnt nedad. Den var vel 3 m. høi. Bendixen lot grave i denne og fandt at den vår opbygget med flid, tildels ved hjælp av pæler. Her har vi muligens noget svarende til den tvervold der nævntes ved indgangen til Byrje- hilleren, Skongeneshulen, Havnsundhelleren.*) Duvehelleren i Bjugn, Fosen. Undersøkt av K. Ryen.*%) Ca. 40 m. dyp, men ikke over 2 m. bred. Høiden er ved aapningen omkring 10 m. I hulens bund et kulturlag, ? å 38 tommer tykt, lite jordblandet, væsentlig be- staaende av skjæl (patella, mytilus, cardium) og iblandt disse en terning av ben, antagelig som Rygh 475, tilhørende yngre jern- alder.*) Utenfor kulturlaget fandtes en flat sten med hul, der av K. Rygh under tvil henføres til stenalderen.* Beboelseslaget maa imidlertid med størst sandsynlighet henføres til yngre jernalder. De her gjennnemgaate huler er paa grund av tilfældige forhold de faa hvorom vi endnu har nogen kundskap i antikvarisk hen- 1) Aarsberetning 1869, p. 171. ?) G. Scaönmnas Reiser, Bd. 2 (utrykt) har i mskr,, p. 195 f., en utførlig — beskrivelse av Bremsnæshulen som det imidlertid vil por for langt at gjengi her al 3) Aarsberetning 1872, p. 33. 4) Trondhjem 1067. Aarsberetn. 1872, p. 62. pr 5) Jvfr. dog Å. LoranGE, Aarsberetn. 1878, p. 357, note. Lorancr er til- bøielig til at henføre den til middelalderen. TG 1910] Vestnorske hulefund fra ældre jernalder. 21 seende. Blandt de talrige huler hvor der er notert rester av be- boelse ete. maa nævnes Dolsteinhole paa Søndmør (H. Revsca), Sjø- helleren paa Lepsøen (LorancGg), Sunnivahelleren paa Selje, hulerne paa Butalden og Kinn i Søndfjord og mange flere. Sommeren 1909 er en hule paa Hitteren undersøkt av TH. PrTERSEN, og den bør, efter hvad hr. Perersen med velvilje har meddelt mig, henføres til ældre jernalder. Det maa anses sandsynlig at der i hulerne ligger et forholdsvis godt felt for fremtidige arkeologiske utgravninger. Efter det som i korthet er utviklet vil fremgaa at hulefundene gir os et glimt av kulturen hos vestnorske folk i ældre jernalder. Det vil imidlertid ikke la sig gjøre at henføre disse fund til noget ikke-arisk veidefolk som dr. Anpr. M. Hansen i ,Landnaam* og » Oldtidens nordmænd" forsøkte. Man maatte da med samme ret kunne paastaa at f. eks. de danske mosefund eller de vestlandske brand- graver vi ovenfor nævnte ikke var germanske. Den benredskaps- kultur som ses utviklet i hulefundene er tvertom særdeles karak- teristisk for den yngre romerske periode og folkevandringstidens tidligere del. | De gjennemgaate hulefund viser da ikke egentlig nogen ens- artet foreteelse, dertil er tidsforskjellen altfor stor. Ved Byrje- hilleren, Bremsnes og Stenvikshulerne kan vi altsaa ikke angi nogen datering. De øvrige falder saaledes: Rønstadhelleren omkring 200. Skjonghelleren sidste halvdel av 8300-tallet. Havnsundhelleren antagelig samme tid. Skongeneshulen omkring 500. Duvehelleren yngre jernalder. Hvad der egentlig maa fremhæves er kun at vi ikke kjender hulefund fra stenalder, bronsealder eller de nærmeste aarhundreder før Kristi fødsel. Hulefundene maa opfattes som en slags Dbostedsfund idet de har indeholdt en række daglige bruksgjenstande i et avfaldslag som kun forklares ved beboelse paa stedet. Der findes i kultur- laget naaler, snellehjul, prener, benkammer, lerkar, fiskesøkk, men ved siden derav ogsaa ufredeligere saker som spydspidsene av ben, jern, og benpilene. Den befolkning eller de familier som har bodd her har derfor høist sandsynlig hat bruk for disse vaa- ben, — de har været nødt til at forsvare sig. Hermed kan sam- menlignes en lignende iagttagelse fra bosteder tilhørende den ro- merske periode i Danmark, hvor der paa flere steder er fundet 99 | på -A: W. Brøgger. vaabenrester som tyder paa at befolkningen har maatte forsvare sig paa stedet. Til- denne iagttagelse kan ogsaa føies at der ved flere av de ovenfor nævnte huler var bemerket en tvervold foran indgangen som antagelig maa kunne opfattes som forsvarsmur. Naar' man. derfor opfatter hulefundene som bostedsfund maa der ogsaa lægges vegt paa vaabenutstyret i dem for at forklarin- gen skal bli fuldt' tilfredsstillende. Det er med andre ord natur- ligst at anta at hulerne 1 ufredstider har været tilflugtsteder for folk som har villet eller maattet komme sig undav bygden. Og stort bedre tilflugtssteder kunde de vel ikke finde end hulerne paa de fjerntliggende øer med den steile adkomst fra sjøen. Jeg be- høver ikke her at trække frem de ikke faa literære beviser paa at denne tilflugt har været kjendt og benyttet i ufredstider i vort lands ældste historie. En illustration til hulefundene har man likefrem i den saakaldte ,hulemændenes saga" i endel islandske folkesagn, som dog imidlertid bærer et- meget recent præg. Det er formentlig ikke uten betydning at minde om at der i omtrent samme tidsrum, yngre romersk periode og folkevandrings- tid, skapes de saakaldte bygdeborger. De viser i samme tidsrum hen paa ufredstider og en anden side av disse ufredstider synes vi at ha i hulefundene, hvor der imidlertid tydeligvis kun er tale om spredte familiers, eller kredsers, beboelse. — ; | Det billede disse hulefund gir av den materielle kultur supple- rer saaledes efter fattig leilighet det som vindes ved betragtning — av gravfundene. De er en slags tarvelige bostedsfund fra vort land og har krav paa at undersøkes mere systematisk i fremtiden. X | Anmerkning: Nærværende opsats. blev skrevet høsten 1909. Dette er grunden til at resultaterne fra Ta. PETERsENS undersøkelse av Hestneshulen som nu er utkommet (Videnskabsselskabets skrifter, Trondhjem 1910) ikke er medtat. Det maa ogsaa bemerkes at de utrykte bind av ScHønnGs reiser som ovf. p. 19 er citert nu er utgit i trykken av Videnskabsselskabet i Trondhjem ved over- lærer K. Ryen. å Mars 1911. Å. WB: odd med JD Gs åk: NG ES v Ar HAS I V | kj LER Fag PG E lå å Å Å FA Ne Un 3 9088 01309 8512