oe Mi ne Tm the "e HM Toast el METTE At säd den A sd sf Aloe "em eg: pe + wr Qe nues oM YO IO CEA DOE å d. sio få cha ba fr N m Mc nnn Mt bio mp elio my win! MU M pl wv i pt ne th i H op vip gd UTILIA m Pia ur HA ni à seal ers fund Vr demand rU d Mol Tun feat? trop kar OL m vh ea EU NU ih sas LAVE M Mia m ed MÜNSTER ! j de betande thee d Hep debel Å ine APN ET PP EE ” " À på Otter poe datt DÅ AN si i eere Wed HAM res. HATA rte V aA Age rs Pur er ing kb qii ew SOR " ww pou en CDU Wa eint Hess AY ver ls v4 200 sande Writ both Het oed en 1 S x eques wn Pw EE RPM gadis as in h An ut ' M apache tU qu f WINES PTS HIT | 90 Ap ty gp à + wes art oie ver Fr PACS TAA uM o Wem env emet ETAT M beta Pe d vote Mey teet er HI AMONT OR PACE quie re bed rt hd ne evan rt lhe Vr ee iov pet jer AW APPS Selle y way Tareas USE Ma dM + ^i d M VAN se (Mid prude t AD " tete EN t Lattre Ar I mati POLE) yn tnt pt Red Av eide hal "yy rnt (Ure IN rupi a AVIS! psi at not Mito debetis ui pa ra fiiper itu HA å An eh i unite 21 tipi ted Materie ido Vor aede fs sate be ted i dun E DR MA Tah sich iet paar Wise terse tie fie, Vie le i i a hg ite spt ae rry HUM TTA drin " td rrt "n EL.) PILLE ri un da j e aci HULE nad NG Men pinnae PORT av ID Mart rie EL AR Aen Creer COLA pe CA ^ Ped UM) [ od : av resorts ‘sat shag 44404 NYT MAGAZIN NATURVIDENSKABERNE GRUNDLAGT AF DEN PHYSIOGRAPHISKE FORENING I CHRISTIANIA BIND 49 REDAKTION: H. Moun, TH. HiortpauL, W. C. BroGGer, F. NANSEN HovepREDAKTOR N. WILLE KRISTIANIA I KOMMISSION HOS T. 0. BRØGGER A. W. BRÓGGERS BOKTRYKKERI A/S 1911 e es a Indhold. Side Hsazmar Brocn. Fauna droebachiensis. I. Hydroider. (Pl.1—11).. . 1 James A. Gries. Ophiura griegi, Strand, en varietet af ophiura sarsi, (LAURE à Sø FEN Tuon Hiorra-Scuoyex. Die Erogaster lanestris-Formen. (Taf. IM). . 53 R. W. Snvuretpr. An Arrangement of the Families of the Mammalia 65 B. Kaaraas. Bryophyten aus den Crozetinseln. I . . . 81 Jou. Dyrinc. Flora Grenmarensis. Et bidrag til End Labor om vege- tationen ved Langesundsfjorden . . . . Ja LI GEN Tus. Münster. Neue Staphyliniden von SE AR RS PR I se OA, — Bidrag til Norges Coleopterfauna . . . MEOS FLEISCHER. Eine neue Varietät des Colon (Subgen. Curvimanon Fl.) Delarouzei Tourn. . . 301 S. SCHMIDT-NIELSEN. Aärsbetetning för Det Biologieke Selskap. i kt Sbianiagt910- (Pl IV—V)- SEE : uico cM S. Joun EGELAND. Meddelelser om norske honenompeeter 1 PD] B. Hansteen. Om formering ved thallusstykker hos islandsk lav — Détranasislandica Achat. NN SUS e ge se OB Boganmeldelser . . . . 5 I Fortegnelse over tidsskrifter, Hiv ined redaktionen hør iügaaot Ie forbindelser . . . . de LOS ABS V Institutioner, som modtager ENSE Mn gjennem Universitets: biblrothekel ey ze sov rc NI S ULL eon E par rate ses pas Da qui er SNE Forfatterne alfabetisk ordnede, Hoyazmar Bnocu S. 1, Jon. Dyrine S. 99, Jonn Ecrrawp S. 341, Frer- SCHER S. 301, James A. Gries S. 49, B. Hansteen S. 381, Tuon HionrH- SCHOYEN S. 53, B. Kaaraas S. 81, Tus. Münster S. 277, S. Scaminr-NiELSEN S. 3083, R. W. Saurezpr S. 65. xum CS. My Gy Boganmeldelser. Results of the swedish zoological Expedition to Egypt and the White Nile 1901 under the Direction of L. A. JAGERSKIOLD, Part IV. Upsala 1911. Svo. The Library of the Royal University of Upsala. Dette bind indeholder 3 avhandlinger, nemlig: T. ODHNER, Nordostafrikanische Trematoden, grösstenteils vom Weissen Nil. Mit 6 Tafeln und 14 Bildern im Texte. 166 + IV s. E. MJÖBERG, Mallophagen von Vögeln aus Agypten und dem Sudan. Mit 1 Tafel und 10 Bildern im Texte. 24 Is. F. TryBom, Physapoden aus Ägypten und dem Sudan. Mit Patel 16 1 s. Thekla R. Resvoll, Vinterflora. Vore vildtvoksende lovtrer og buske i vinterdragt. Kristiania 1911. Forlagt af H. Asche- houg & Co. (W. Nygaard). IV +83 s. Dette lille arbeide, som er meget smukt udstyret med 14 plancher og 52 afbildninger i teksten, skildrer vore vilde trærs og buskes ydre og indre bygning, samt deres livsytringer under vinterhvilen. Forfatterinden har selv arbeidet videnskabelig paa dette omraade, og bogen har derfor ogsaa videnskabelig interesse, idet der meddeles nye iagttagelser. Men fremstillingen er popu- ler, saaledes at studerende, lerere og andre interesserede let kan benytte den for at orientere sig angaaende planternes livsytringer under hviletilstanden og bestemme vore indenlandske trer og buske i vinterdragt efter den medgivne nogle og afbildningerne. De fotografiske billeder af vore trær om vinteren er overordentlig smukke og karakteristiske. NE II Skogsvardsföreningens folkskrifter. Distribution-Aktie- bolaget Nordiska Bokhandeln. Stockholm. (Pris 30 ore.) No. 24. C. J. von Essen, Skogsbeskattningen. Stockholm 191073223. No. 25. GÖSTA WESSLÉN, Om virkesinmätning och virkets värde å rot. Stockholm 1911. 32 s. No. 26. CARL VON SCHÖNBERG, Svenska skogstrüd. 3. Boken och Eken. Stockholm 1911. 32 s. De to forste af disse velskrevne brochurer har praktisk inter- esse for skogeiere; den sidste har ogsaa foruden sine praktiske raad om drift af boke- og egeskoge tillige botanisk interesse. De karakteristiske afbildninger fra boge- og egeskogene, samt forskjel- lige bemerkninger om disse planters biologi vil ha almindelig interesse for enhver naturven. NEW. E. Strasburger, L. Jost, H. Schenck, G. Karsten: Lehrbuch der Botanik für Hochschulen. Elfte umgearbeitete Auflage. Jena 1911. Svo. Verlag von GUSTAV FISCHER. Pris heftet 8 Mk., indb. 9 Mk. å Fra 1894 er der av denne lærebok utkommet 11 oplag; en bedre anbefaling kan ikke gjerne nævnes. Den nye utgave er 646 sider og indeholder 780 avbildninger, blandt disse er særlig giftplanter og de officinelle planter gjengivne i farver paa en saa fortrinlig maade, at det neppe lader sig gjøre bedre ved hjelp af lithografi. Denne lærebog er meget indholdsrig og har en grei og klar fremstilling, saa den er vel egnet baade for de studerende ved Universitetet og til selvstudium, hertil kan den ogsaa anbe- fales paa grund av dens overordentlig billige pris. NEVE Rich. Westling, Über die grünen Species der Gattung Penicillium. (Arkiv för Botanik. B. 11. No. 1. Upsala 1911. 8vo. S. 1— 150. Mit 78 Figuren im Texte.) Dette interessante arbeide er udfert ved Stockholms Hogskola, hvor det er fremlagt som doktorafhandling. Efter en indledning, hvori blandt andet redegjores for de benyttede næringssubstrater, folger forst en historisk fremstilling af vor kundskab om slegten Penicillium helt fra 1729 og derefter gives en fremstilling af for- holdene ved deres mycel, conidiedannelse og ascusdannelse. Den storste del af arbeidet bestaar af en oversigt og derpaa en mere detaljeret af afbildninger ledsaget beskrivelse af 58 godt skilte Penicillium-arter. Af disse er folgende arter og former Ill som nye beskrevne af forfatteren: JP. majusculum, P. conditaneum, P. solitum, P. roqueforti THOM. var. Weidemanni, P. politans, P. pis- carium, P. viridicatum, P. cyclopium, P. corymbiferum, P. notatum, P. lanoswm, P. tabescens, P. Lagerheimi, P. ventruosum, P. turbatum, P. frequentans, P. lividum, P. subcinereum. Tilslut omtales ganske kort et antal usikre arter. N. W. Charles Janet: Note sur la phylogénése de l'insecte. Rennes 1909. Med utgangspunkt i Flagellaternes sphæriske kolonier gjen- nemgaar forf. rekkefolgen i disses individualisering (Blastea), differentieringen av blastodermen i en endoderm og en ektoderm (Depea), dannelsen av Gastrea, videre optræden av en mesoderm (Marsupea), blastoporens deling hos Siphonea, individualiseringen av Trisiphonea samt kjædedannelsen ved knopskytning, hvorav fremgaar annelide-stamformen til arthropoderne, og endelig dennes videre utvikling og omdannelser indtil arthropode-typen. Under henvisning til sine tidligere arbeider finder forf. sin phylogene- tiske teori fuldt stemmende med insekternes morphologiske bygning. - Charles Janet: Sur un Nématode qui se développe dans la tête de la Formica fusca. Extrait des mémoires de la Soc. Acad. de l'Oise. 1909. Forf. omtaler fundet av en snyltende rundorm i hodet av Formica fusca. Snylteren fortæret insektets hjerne og forlot der- paa sin vert gjennem kjævekjertelens aapning. Vedkommende myrer dode derefter under sitrende bevegelser somoftest straks, undertiden indtil 24 timer afterat snylteren forlot dem. Da rund- ormen mangler fordoielseskanal, agter forf. i et senere arbeide at belyse, hvordan den histolyserer hjernevevene og ernerer sig ved endosme. JAP ES: Charles Janet: Sur l'ontogénése de l'insecte. Limoges 1909. Forfatteren leverer i dette arbeide en samlet oversigt over de mange forskjellige processer og omdannelser, som insekternes organsystem gjennemgaar under den fremadskridende ontogenese. Efter at ha behandlet rekken av de positive dannelses- processer, som forst bestaar i en mangfoldiggjorelse av den op- IV rindelige celle, siden i grupperinger, differencieringer og nye celle- formeringer, omtaler forf. de negative dannelsesprocesser, som hos de hoiere insekter ofte kan ledsage de positive. — De nega- tive bestaar i delvise eller totale, hurtigere eller langsommere indtredende odelæggelser av visse cellegrupper, hvis tilstede- verelse altsaa kun er av forbigaaende varighet under ontogene- sens forlop; og forf. viser tilslut hvorledes de negative dannelses- processer virker tilbake paa de positive, idet de dels hindrer eller forsinker dem, ialfald momentant, og dels begunstiger og paaskynder dem. JEHAN S: Fortegnelse over tidsskrifter, hvormed redaktionen har indgaaet bytteforbindelse. Acireale: Baltimore: Bamberg: Bassano: Bergen: Berkeley : Berlin: Rendiconti e Memorie della R. Accademia di scienze, lettere ed arti degli Zelanti. American Chemical Journal edited by IRA REMSEN. Die Kleinwelt. Zeitschrift der Deutschen mikrolo- gischen Gesellschaft. Herausgegeben von R. FRANCE. Bolletino del Museo civico. Naturen. Redigeret af J. HOLMBOE. Norsk Fiskeritidende. University of California Publications. Flugblatt. Kais. biologische Anstalt fir Land- und Forstwirtschaft. Helios. Organ des Naturwissenschaftlichen Vereins des Regierungsbezirkes Frankfurt. Himmel und Erde. Redakteur P. SCHWAHN. Jahrbuch der Deutschen Landwirtschafts-Gesellschaft. Mitteilungen aus d. Kais. biologischen Anstalt für Land- und Forstwirtschaft. Mitteilungen aus dem Zoologischen Museum in Berlin. Verhandlungen des Botanischen Vereins der Provinz Brandenburg. Zeitschrift für wissenschaftliche Insektenbiologie hg. von CHR. SCHRODER. Berichte der schweizerischen Botanischen Gesellschaft. Redaktion: HANs BACHMANN. Sitzungsberichte der Niederrheinischen Gesellschaft fiir Natur- und Heilkunde. Verhandlungen des naturhistorischen Vereins der preussischen Rheinlande. Bordeaux: Boston: VI Procés verbaux de la Société Linnéenne de Bordeaux. Proceedings of the Boston Society of Natural History. Rhodora. Journal of the New England botanical Club. Braunschweig: Naturwissenschaftliche Rundschau. Hg. von W. Bremen: Bruxelles: Budapest: Cambridge: Chicago: Cincinnati: Coimbra: Colombo: Columbus: Danzig: SKLAREK. Abhandlungen herausgegeben vom Naturwissenschaft- lichen Verein. Annales de la Société Belge de Microscopie. Annales de la Société royale zoologique et malecolo- giques de Belgique. Bulletin de la Société royale de Botanique de Belgique. Recueil de lInstitute botanique. Annales Historico-Naturales Musei nationalis Hungarici. Aquila. A Magyar ornithologiai Köspont folyöirata. Ungarische botanische Blätter. Hg. von A. DEGEN. Nóvenytany Közlemények. Redkt. G. KLEIN et K. SCHILBERSKY. The new Phytologist. A british botanical Journal. Edited by A. G. TANSLEY. Field Columbian Museum. Anthropological Series. Botanical Series. Geological Series. Zoological Series. Bulletin of the Lloyd Library of Botany, Pharmacy and Meteria Medica. Mycological Notes. By G. G. LLOYD. Bolletim de la Socieda Broteriana. Annals of the Royal Botanic Gardens Peradeniya. Edited by J. C. WILLIS. The Ohio Naturalist. Schriften der Naturforschenden Gesellschaft. Des Moines: Jowa Geological Survey. Annual Report. Dresden: Drebak : Edinburgh: Firenze: Sitzungsberichte und Abhandlungen der Naturwissen- schaftlichen Gesellschaft Isis. Meddelelser fra den biologiske Station. Transactions and Proceedings of the Botanical Society. Proceedings of the Royal physical Society. Bulletino della Societa botanica italiana. Bulletino bibliografico della botanico italiano. Nuovo Giornale botanico italiano. Lavori esequiti nel R. orto botanico. VII Frankfurt a. M.: Die Umschau. Hg. v. J. H. BECKHOLD. Freiburg i Br.: Mitteilungen des badischen botanischen Vereins. Geneve: Gera: Halle A. S.: Hamburg: Jena: Karlsruhe: Kiel: Annuaire du Conservatoire & du Jardin botanique. Deutsche Botanische Monatsschrift. Nova Acta Academiz Cesareæ Leopoldino-Carolinæ Germaniez Nature Curiosorum. Jahrbuch der Hamburgischen Wissenschaftlichen An- stalten. Naturwissenschaftliche Wochenschrift. Redaktion H. POTONIÉ und F. KOERBER. Allgemeine botanische Zeitschrift für Systematik, Floristik, Pflanzengeographie. Hg. von A, KNEUCHER. Schriften des Naturwissenschaftlichen Vereins für Schleswig-Holstein. Kjebenhavn: Meddelelser fra Dansk geologisk Forening. Kristiania: Leiden: Leipzig: Liege: Lima: Lincoln: Flora og Fauna. Aarbog for Naturvenner og natur- historiske Samlere, udgivet af A. C. JENSEN-HAARUP, ESBEN PETERSEN, Videnskabelige Meddelelser fra den naturhistoriske Forening. Botanisk Tidsskrift. Tidsskrift for Kemi, Farmaci og Terapi (Pharmacia), redigeret av EIVIND KOREN. Tidsskrift for Skogbrug. Utgivet af det norske Skog- selskab. Tijdschrift der Nederlandsche dierkundige Vereeniging onder redactie van Max WEBER. Mathematische und naturwissenschaftliche Berichte aus Ungarn. Redigiert von J. KÜRSCHAK und F. SCHAFARZIK. Illustriertes Jahrbuch der Naturkunde von H. BERDOW. Internationale Revue der gesammten Hydrobiologie und Hydrographie. Zeitschrift für angewandte Mikroskopie. Hg. von MARPMANN. Archives de l'institute botanique de l'Université. Boletin del Cuerpo de Ingenieros de Minas del Peru. University of Nebraska. Botanical Survey of Nebraska. € = — Studies from the zoological Laboratory. Lisboa: London: Lund: Madison : Manila: Meissen: Melbourne: Mexico: Moscou: München: Napoli: New York: Nijmegen: Nimegue: Ottava: Para: Paris: Pavia: Bulletin de la Société Portugaise de Sciences Natu- relles. The Journal of the Quekett microscopical Club. Edit. by D. J. SCHOURFIELD. Royal Gardens, Kew. Bulletin of Miscellaneous In- formation. Botaniska Notiser. Af C. F. O. NORDSTEDT. Agricultural Experiment Station. Bulletin. Annual Report of the Agricultural Experiment Station of the University of Wisconsin. Transactions of the Wisconsin Academy of Sciences, Arts, and Letters. The Philippine Journal of Science. Deutsche Entomologische National-Bibliothek. Proceedings of the Royal Society of Victoria. Year Book of the Rubber Planters Association of Mexico. Annales de lInstitut agronomique de Moscou. bulletin de la Société Imperiale des Naturalistes. Berichte der Bayerischen Botanischen Gesellschaft zur Erforschung der heimischen Flora. Mitteilungen der Bayerischen Botanischen Gesellschaft zur Erforschung der heimischen Flora. Bulletino. dell'orto botanico della Regia universita di Napoli. Contributions from the New York botanical Garden. Bulletin of the Torrey Botanical Club. Nederlandsch kruidkundig Archief. Recuil des Traveaux Botaniques Neerlandais publié par la Société botanique Neerlandaise. Department of Agriculture. Experimental Farms. Re- port. Bulletin. Bolletim do Museu Goeldi de historia natural e ethno- graphia. Bulletin de l'Academie internationale de Geographie Botanique. Bulletin la Société géologique de France. Atti dell'Instituto botanico dell Universita. Philadelphia: Proceedings of the Academy of Natural Sciences. IX Philadelphia: University of Pennsylvania Bulletins. Plymouth: Portici : Posen: -— - — Contributions from the Botanical Laboratory. — - — Contributions from the Zoological Laboratory. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom. Bolletino del Laboratorio di Zoologia Generale e Agraria della R. Scuola Superiore d'Agricoltura in Portici. Naturwissenschaftlicher Verein der Provinz Posen. Zeitschrift der Botanischen Abteilung. Rock Island: Augustana Library. Publications. St. Louis: Missouri Botanical Garden. Report. St. Petersbourg: Acta Horti Petropolitani. Scafati : Berichte der biologischen Siisswasserstation der K. Naturforscher-Gesellschaft. Bulletin de l'Academie Impériale de Sciences de 5t. Petersbourg. Iswjatjsstija Turkestanskago Otdjatla Imp. Russk. geo- graphitseskago obschschestwa. Journal botanique. Seripta botanica Horti Universitatis Imperialis Petro- politane. Traveaux de la Société des Naturalistes de St. Peters- bourg. Section de Botanique. Section de Géologie et de Mineralogie. Section de Zoologie et de Physiologie. Travaux du Musée botanique de l'Academie Impériale des Sciencis. Bolletino technico della Coltuvazione dei Tobacchi. Standford University: Contributions to Biology from the Hopkins Stavanger: Stockholm: Seaside Laboratory. Aarshefte for Stavanger Museum. Acta Horti Bergiani. Arkiv for Botanik. Entomologisk Tidskrift. Kungl. Landbruks-Akademiens Handlingar och Tid- skrift. Meddelanden fran Stockholms hógskolas botaniska institut. X Stockholm: Meddelanden fran Kungl. Landbruks-Akademiens Expe- Strassburg: Svalof: Tiflis: Tokyo: Toronto: Upsala: Verona: rimentalfält. ; Meddelanden från Statens Skogs-försöksanstalt. Svensk botanisk Tidskrift. taniska Föreningen. Utgifven af Svenska bo- Redaktör O. ROSENBERG. Skogsvårds Föreningens Tidskrift. Trädgården. Illustrerad tidskrift för trädgårdsskötsel. Mitteilungen der Philomatishen Gesellschaft in Elsass- Lothringen. Allmänna svenska Utsädesföreningens Tidskrift. Moniteur du Jardin botanique. Trydi Tiflisskago botanitscheskago Sadd. Bulletin of the Imperial central Agrikultural Experi- ment Station Japan. Nishigahara. The Botanical Magazine. Edited by Tokyo botanical Society. Proceedings of the Canadian Institute. Transactions of the Canadian Institute. Bulletin of the Geological Institution of the University of Upsala. Meddelande från Centralanstalten för försöksväsendet på jordbruksområdet. Entomologiska afdelningen. Centralanstalten för jordbruksförsök. Flygblad. Ento- mologiska afdelningen. Madonna Verona. Washington: Smithsonian Institution (Publications). Weimar: Wien: Zürich : U. 8. Geological Survey (Publications). Mitteilungen des Thüringischen botanischen Vereins. Jahresbericht des Vereines zur Fórderung der natur- wissenschaftlichen Erforschung der Adris. : Verhandlungen d. k. k. zoologisch-botanischen Gesell- schaft. Oesterreichische botanische Zeitschrift, v. WETTSTEIN. Vierteljahrschrift der Naturforschenden Gesellschaft. Hg. von R. XI Gjennem Universitetsbibliotheket i Christiania sendes ,Nyt Magazin for Naturvidenskaberne^ til felgende Institutioner og Selskaber. Amsterdam: De K. Akademie van Wetenschappen. Baltimore: John Hopkins University. Batavia: De Natuurkundige Vereeingung in Nederl, Indië. Berlin: Die Kgl. Preuss. Akademie der Wissenschaften. == Königl. Bibliothek. — Entomologischer Verein. Bern: Schweizer. naturforsch. Gesellschaft. Bonn: Naturhist. Verein der preuss. Rheinlande, Westfalens und d. Reg.-Bez. Osnabriick. Bruxelles: Academie Royale de sciences lettres et beaux-arts. == Société entomologique de Belgique. = Société malacologique. Cambridge, Mass.: Museum of compar. Zoology at Harvard College. Cherbourg: Société nationales des sciences naturelles. Dresden: Königl. Bibliothek. Dublin: The Royal Irish Academy. — The Royal Dublin Society. Edinburgh: The Royal Society of Edinburgh. Genéve: Société de physique et d'hist. nat. Halle, a. S.: Kais. Leopold. Carol. Akademie d. deutsch. Natur- forscher. Harlem: La Société Hollandaise des sciences. Helsingfors: Societas pro Fauna et Flora fennica. Kiel: Naturwiss. Verein für Schleswig-Holstein. Kônigsberg: Phycial.ókon. Gesellschaft. Leipzig: Kgl. Süchs. Gesellschaft der Wissenschaften. Lisboa: Academia Real. des sciences. London: British Museum. == Geological Society of London. — Linnean Society. — Royal Society. Lund: Universitets-Bibliotheket. Milano: R. Instituto Lombardi di scienzee-lettere. München: Kgl. Bayer. Akademie der Wissenschaften. Philadelphia: Academy of natural Sciences. EH Prag: Kgl. Bóhm. Gesellschaft der Wissenschaften. St. Petersbourg: Observatoire physique central de Russie. Roma: R. Accademia dei Lincei. Stockholm: Entomologiska Fóreningen. — Kgl. Krigs-Vetenskaps-Akademien. — Kgl. sv. Vetenskaps-Akademien. Upsala: Universitetsbibliotheket. Washington: U. S. Geological Survey. Wien: Kais. Academie der Wissenschaften. — K. k. geol. Reichsanstalt. Zürich: Universität-Bibliothek. Fauna droebachiensis. I. Hydroider. Ved Hjalmar Broch. (Hermed PI. I, II.) Forord. Universitetets biologiske station, Drøbak, besøkes hver som- mer av en række studerende som ønsker at lære havets dyre- og planteliv at kjende gjennem selvsyn. Ved skrapning, hov- ning og trawling paa forskjellige lokaliteter 1 fjordpartiet omkring stationen, som med hensyn til bund- og dybdeforhold frembyr interessante og instruktive forskjelligheter, har de studerende rik anledning til at samle et betydelig materiale av dyr og alger og til at sætte sig ind i mange zoogeografiske og biologiske forhold av stor betydning. Det har imidlertid i aarenes løp været følt som et storl savn, at der ikke fandtes korte oversigtlige fremstillinger av de forskjellige dyre- og algegruppers systematik og morfologi, skikket til bruk for de studerende under deres undersøkelse av det indsamlede materiale. Til hjælp under arbeidet har de studerende hittil utelukkende været henvist til de almindelige utenlandske lærebøker og practica og de forskjel- lige for fagmænd bestemte specialarbeider. Om de første av disse gjælder det, at de oftest behandler former som ikke fore- kommer hos os, mens de sidste efter sin natur er til liten eller ingen nytte for begynderen. For at avhjælpe dette savn har stationens bestyrer længe ønsket at kunne bringe tilveie en række oversigtlige fremstil- Nyt Mag. f. Naturv. IL. I. 1911. 1 9 HJALMAR BROCH. linger av Drøbaksavsnittets vigtigste dyre- og algegruppers syste- matik, ledsaget av det storst mulige antal billeder av de om- handlede arter og med orienterende bemerkninger over finde- steder, levevis o.s. v. samt ved siden herav korte beskrivelser av karakteristiske formers bygning, eventuelt ogsaa av deres utvik- lingshistorie — alt avpasset efter begynderens forutsætninger. Det er indlysende, at de studerendes utbytte av et ophold ved den biologiske station i betydelig grad vilde kunne okes, om en serie av slike oversigter stod til deres raadighet under arbeidet. Jeg har nu den glede at se den forste av disse oversigter færdig, idet hr. dr. philos. HsaLmar BrocH efter min anmodning under sit ophold ved stationen i sommer har git en fremstilling av Drøbaksfjordens hydroidfauna. Universitetets biologiske station, Drøbak 1 september 1909. K. E. Schreiner. Indledning. Feelles for alle nesledyr (Cnidarier) er besiddelsen av spe- cielt utviklede forsvarsorganer, de saakaldte ,nesleceller* (cnido- eyster) De findes hos de forskjellige underavdelinger under nesledyrene: hos hydroiderne, manæterne, kolonimanæterne (Siphonophora) og sjoanemonerne; bare en liten gruppe — ribbemanæterne (Ctenophora) — mangler egentlige nesleceller de synes hos dem at være omdannet til en slags klæbeceller, klæbeorganer, som tjener til at fastholde byttet med. a b C Fig. 1. a: neslecelle med. neslekapsel; h sansehaar. b: neslekapsel med utvrængt forparti, nesletraaden er ikke slynget ut. c; neslekapsel,som har vrængt ut nesletraaden. Neslecellen (fig. 1, a) utvikler 1 sit indre en neslekapsel; denne er en veedskefyldt, nærmest draapeformet liten blære. Den yttre ende av neslecellen er forsynet med et stivt haar (sanse- haar?, fig. 1, h), som rager helt ut over dyrets overflate. Mest eiendommelig for neslekapslen er nesletraaden (fig. 1, b og c). I kapslens indre kan man i hvilende tilstand se et fint, spiral- formig oprullet haar. Irriteres neslecellen, vrænges hele nesle- traaden ut, og gjennem den hule traad presses en giftig vædske. 4 HJALMAR BROCH. Det er denne ætsende vædske, som f. eks. er aarsak til de store manæters brenden ogsaa paa vor hud, om manættraadene kom- mer 1 beroring med den. De enklest byggede nesledyr er hydroiderne, og enklest blandt dem igjen synes Hydra at være, en liten organisme, som ikke helt sjelden findes paa andemat (Lemna) i smaadammer ogsaa omkring Drøbak. Hydra (fig. 2, a) er et litet, sækformig dyr, knap mere end 1 à 2 millimeter lang, naar den er sammen- Fig. 2. Hydra. a: en polyp, noget forstørret. b: smit gjennem polyppens veg; en entoderm, ek ektoderm, « nesleceller. c: epitelmuskelcelle. trukket; utstrakt kan den derimot vere op til omtrent 10 mm. 1 længde. Omkring mundaapningen har dyret (,polyppen*) en krans med lange, traadformede tentakler. Undersøkes dyret omhyggelig, finder vi, at polyppen er opbygget av to cellelag (fig. 2, b): et indre, storcellet lag (entodermen, en) og et yttre, tyndere lag (ek), hvor cellernes grænser oftest er vanskelige at paavise (ektodermen). De store entodermceller, som hos Hydra er forsynet med et piskehaar (flagellum), tjener som næringsoptagende og for- døiende organer; de er indbyrdes litet forskjellige. Foruten dem finder vi i entodermen en del sanseceller og muskelepitelceller (fig.2, c); muskelfibrene gaar i entodermen tvers paa dyrets længdeakse. Entodermen fortsætter sig ut i tentaklerne, som er hule. FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 5 Ektodermeellerne er smaa og mere forskjelligartet utviklet; blandt dem finder vi overalt paa Hydra nesleceller; dertil celler, hvis basis er omdannet til muskelelementer (de førnævnte epitel- muskelceller) og vi finder nerveceller med sine lange utlopere; muskelfibrene er 1 ektodermen langsgaaende. Ektodermens funk- tion er hos Hydra mere mangeartet end entodermens. — Ekto- derm og entoderm er adskilt ved en fin membran, stottelamellen. a b € Fig. 3. Hydra. a: forste anleg til en knop. b: polyp med knopskytning, knoppen næsten fuldt utviklet (begge figurer skematiske længdesnit). e: kolonidan- nelse hos Hydra. Hydras Yorplantning sker paa to væsensforskjellige maater: kjønslig forplantning og ukjønnet formering ved knopskytning. — I ektodermen utvikles saavel hanlige kjonsceller (spermier) som hunlige (egg) hos samme individ. Den kjønslige forplant- ning forekommer til bestemte tider, og dyret synes da altid at danne hvile-egg. Den almindeligste formering er dog den ukjønnede (fig. 3). Der dannes en utbugtning av væggen (a), baade av ento- og ektodermen; paa toppen av denne utbugtning utvikles en krans med tentakler (b), og der sker et gjennembrudd midt paa selve toppen, saa en mundaapning fremkommer. Løser nu den færdig- 6 HJALMAR BROCH. dannede polyp sig løs, faar vi to ensartede individer. I motsat fald opstaar der en primitiv koloni (fig. 3, ec). Slik kolonidan- nelse forekommer sjelden hos Hydra og er kun av forbigaaende Fig.4. Clava (svagt skematisert). a: Jængdesnit; g: hanlige gonoforer. b: tversnit gjennem hydranthen ved I. c: tversnit ved II. d: tversnit av en tentakel. natur; men den er derimot det normale hos de almindelig i havet forekommende hy droider. Hydroiderne viser i det store og hele tat den samme bygning som Hydra, om vi end hos dem oftest finder videre- gaaende differentieringer. De to cellelag entoderm og ektoderm FAUNA DROEBACHIENSIS. 1. HYDROIDER. 7 gjenfindes hos alle hydroider, likesom vi ogsaa overalt finder en stottelamelle utviklet. Neslecellerne er hos hydroiderne som oftest hovedsagelig at finde paa tentaklerne. — Som type for de egentlige hydroider kan vi betragte en form som Clava, en hydro- ide, som er meget almindelig overalt 1 littoralregionen. Hos Clava er tentaklerne uregelmæssig spredt rundt om den yttre (distale) del av polyppen (,hydranthen*). Tentak- lerne er ikke hule som hos Hydra; men deres centrale del dan- nes av en enkelt række av meget store entodermeeller (fig. 4); neslecellerne sitter tættest 1 den fincellede ektoderm utover mot tentaklernes spiss. Ektodermen er paa hydranthens ovrige over- flate næsten helt fri for nesleceller, men ellers bygget som hos Hydra. De meget store entodermceller er 1 det tentakelbærende parti opfyldt av et kornet indhold, som gjor cellegrænserne me- get utydelige; dette kornede indhold er næringspartikler, som er optat av cellerne. Længere ned derimot, nedenfor det tentakel- bærende parti, er cellegrænserne tydeligere at se; her er ento- dermeellerne fri for det kornede indhold. — Paa overgangen mellem det tentakelbærende parti og den nedre, tentakellose del (stilken) sitter en del drueformede legemer, gonoforerne, som blir omtalt nærmere længere ned. Selve hydranten (enkeltpolyppen) er hos Clava spindelformet eller næsten cylindrisk og tentaklerne uregelmæssig spredt over en storre del av polyppen. Hydrantens form og anordningen av tentaklerne er temmelig sterkt varierende hos hydroiderne og danner grundlaget for deres systematiske gruppering 1 forbindelse med utviklingen av beskyttende chitinose ytterlag. Hos Hydra er ingen haarde, beskyttende hinder utviklet. Hos Clava derimot finder vi, at hydrantens (enkeltindividets) basis loper ut 1 et for- grenet, rotlignende netvark (hydrorhiza), som er omgit av et tyndt, chitinagtig lag (perisarc). Hos næsten alle hydroider gjenfinder vi dette chitinøse lag, som utskilles fra ektodermen paa bestemte partier av hydranterne eller kolonierne. 8 HJALMAR BROCH. Hydroiderne falder 1 to store grupper: de nokne eller athe- kate hydroider og de beskyttede eller thekafore hydroider. Hos de athekate hydroider er de chitinose dannelser indskræn- Fig. 5. Skematiske, mediane lengdesnit gjennem hydranterne hos: a: Tubularia. b: Bougainvillia. c: Sertularia. d: Eudendrium og e: Campanularia. ket til hydrorhizaen, koloniens stamme (,hydrocaulus*) og gre- nene, mens selve erneringsindividet er nokent (herav ogsaa be- tegnelsen ,gy mnoblastea*) De thekafore hydroider har derimot ogsaa utviklet et beskyttende chitinhylster, (h yd rothek), der som en kop omgir ernæringsindividet („calyptoblastea“). FAUNA DROEBACHIENSIS. 1. HYDROIDER. 9 Selve hydrantens form er temmelig varierende (fig. 5). Ten- taklernes stilling gir som oftest hydranten dens særkarakter. Tentaklerne kan som hos Clava vere spredt over hele eller en stor del av ernæringsindividet, de kan staa i et par skarpt ad- skilte kredse som hos Tubularia (fig.5, a); men hos de fleste finder vi én hovedkrans av tentakler tat nedenfor mundaap- ningen. Hos disse sidste finder vi to skarpt adskilte hovedformer hos ernæringsindividet: en med konisk tilspidset mundparti (Bou- gainvillia, Sertularia, fig. 5, b og c) og en, hvor det kølleformede mundparti er skarpt indsnoret tet over tentakelkransen (Æuden- drium, Campanularia, fig. 5, d og e). Seerutviklingen eller differentieringen av de enkelte individer kan gaa videre, saa at de kun overtar ganske bestemte funktioner, altsaa paa en maate nærmer sig 1 sit forhold inden kolonien til høiere staaende organismers Fig. 6. Jd Stykke av en gren av særegne forsvarsindivider (nematoforer) piymularia pinnata organer. Hos enkelte hydroider finder vi Hos en stor gruppe av de thekafore hyd- 5: sarcothek med isittende individ roider, hos Plumulariiderne og Agla- å (,sarcostyl*). opheniiderne, finder vi eiendommelig utvik- lede individer sittende i smaa, hydrotheklignende chitinkopper (sarcothekerne, fig. 6); deres funktion og betydning har man endnu ikke med sikkerhet kunnet avgjøre. Koloniernes forgreninger foregaar ofte efter bestemte love, 1 bestemt forhold til hydranternes stilling, og dette er aarsaken til det karakteristiske totalindtryk, flere arters kolonier frembyder alt ved første oiekast. Men paa den anden side er de enkelte individer eller hydrotheker hos en og samme art ofte under- kastet store individuelle variationer inden samme koloni. Da - variationsgebeterne hos forskjellige arter 1 et organisationstræk ofte kan gripe over i hverandre, vil en uøvet undersøker mangen gang kunne begaa feilbestemmelser. 10 HJALMAR BROCH. I motsætning til hos Hydra finder vi ikke hos hydroiderne nogen utvikling av forplantningsceller i ernæringsindividernes veg. Den ukjønnede formering gir hos hydroiderne i alminde- lighet støtet til kolonidannelsen. Kjønslig forplantning sker der- imot ved særlige individer, de saakaldte gonoforer. Gonoforen anlægges 1 enkleste fald som en utbugtning av. hydran tvæggen:! entoderm og ektoderm bugter sig ut (fig. 7, I) Tm AS 00003, 4 AT \> Ds mS i d 8 ty dd | Fig. 7. Gonoforknoppens utvikling til meduse. I: første utbugtning. II: klokkekjernen (k) anlagt. III: klokkekjernen vokset ind og uthulet, a længdesnit, b. tversnit. IV: mave og mundparti („manu- brium*, m) og tentakler anlagt. V: losreven meduse. Paa toppen av utbugtningen fortykkes ektodermen og danner den saakaldte ,klokkekjerne* (II, k); denne vokser indover og skyver entodermen foran sig, saa knoppen 1 tversnit faar et yttre og et indre ektodermlag adskilt ved et dobbelt entodermlag (III, a og b) Men midt paa indsiden av klokkekjernen sker der nok en utbugtning, saa entodermen og ektodermen her kommer til at danne en hul tap ind i klokkehulen (IV, m). I gonoforens ytterste ende finder man oftest nu ogsaa anlagt tentakler (IV). Der sker et gjennembrudd av den distale (ytterste) væg, der hvor klokkekjernens første anlæg saaes, og den aapne klokke begynder at pulsere; hele knoppen river sig los fra hydranten, 1 Fremstillingen er her væsentlig støttet til tyskeren Weismanns under- søkelser; i den senere tid er der gjort en del undersøkelser av tyske- ren GoETTE, som mener, at hele utviklingen maa forklares noget ander- ledes, end Weismann har gjort det. FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER 11 og vi har en fri meduse (smaamanet) for os (V). Den indre tap, som ogsaa er gjennembrudt, danner medusens mund- og maveparti (manubriet) og enten 1 dens vægge eller paa indsiden av klokken langs radialkanalerne utvikles saa forplantningscel- lerne 1 grupper (gonader). Hos de athekate hydroiders meduser (anthomeduserne) anlegges gonaderne 1 mavens (manubriets) veeg, mens de theka- fore hydroiders meduser (leptomeduserne) bærer gonaderne paa radialkanalerne. Denne avvekslende optræden av en ukjonnet og en kjonnet generation hos hydroiderne blev først paavist av MICHAEL Sars; ogsaa den store svenske naturforsker Sven Loven leverte betyd- ningsfulde bidrag til opklaringen av hydroidmedusernes utvik- ling, og paa grundlag væsentligst av MICHAEL SARS'S og SVEN Loven’s undersøkelser var det saa, dansken JAPETUS STEENSTRUP fremsatte sin lære om vekslende generationer i dyreriket, en lære, som har hat megen stor betydning for den zoologiske forskning ogsaa inden andre dyregrupper. — Men 1 virkeligheten er det de færreste hydroider, hvis for- plantningsindivider er fri meduser. I almindelighet stanser gono- forerne paa et tidligere utviklingstrin og utvikler kjonsstoffene, mens de endnu sitter fast paa kolomen. Under oversigten over Drøbaksavsnittets hydroider vil man med én gang maatte lægge merke til, at bare nogen ganske enkelte har fri meduser, mens utviklingen til planulalarve for det meste foregaar i den fast- sittende gonofor eller hos de thekafore i det beskyttende chitin- hylster (gonothek), som omgir gonoforerne. Gonoforerne tydes gjerne her som tilbakedannede meduser, som stanser paa et tid- ligere utviklingstrin. Gonoforernes stilling paa kolonien varierer meget sterkt. Hos Clava fandt vi dem tæt under tentaklerne; hos Tubularia sitter gonoforerne mellem tentakelkranserne. Hos nogen hydro- ider sitter de paa hydrorhizaen eller paa hydrocaulus, hos andre 12 HJALMAR BROCH. bæres de av mere eller mindre reducerte ernæringsindivider (blastostyler). Hos de thekafore er gonoforerne, som nævnt, omgit av et chitingst hylster, gonotheket. Drøbaksavsnittets hydroider. Da der er vedfoiet en bestemmelsesnokle til slegt over nord- bavets hydroider, gives der her ikke nogen slegtsdiagnose, men bare artsdiagnoserne. — Under ,trophosome* sammenfattes den korte beskrivelse av kolonien, dens erneringsindivider og sær- egent omdannede, sterile polypper. ,Gonosome* omfatter for- plantningsindividernes særforhold. Athekata. Gen. Clava, GMELIN. Clava squamata (0. F. MüLLer) Hincxs. [Fig. 8.] Trophosome: Kolonien krypende, med traadformet hydro- rhiza. - Polypperne spindelformet med de traadformede tentakler spredt over det distale parti av hydranten. Gonosome: Gonoforerne sitter 1 drueklaselignende klyn- ger tæt under det tentakelbærende parti. Gonoforerne er runde. Clava squamata er en av de almindeligste hydroider 1 hele littoralbeltet. Dens rodlig farvede kolonier findes talrike paa Fucaceerne, serlig paa Ascophyllum nodosum overalt 1 av- snittet hele aaret rundt. Ved Smaaskjer er den ogsaa fundet av og lil paa. Mytilus edulis og paa stene. Gen. Tubularia, (Linné). Tubularia indivisa, Linne. [Fig. 9 og planche 1 Fig. 1.] Trophosome: De enkelte stammer er tvundet om hver- andre ved basis, fri opover. Hydrocaulus er glat, gjerne gullig- FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 15 orangefarvet, længdestripet. De talrike smaa (orale) tentakler omkring mundaapningen er korte; proksimalt !) sitter — hos den voksne — omkring 40 lange tentakler. Gonosome: Gonoforerne bæres av forgrenede blastostyler, som utspringer ved basis av de store, proksimale tentakler. Go- noforen er eggformet, med en eller fire radialkanaler, med en eller ingen tentakler 1 den di- stale ende. Larven utvikler sig til en ,aktinula* 1 gonoforen. Tubularia indivisa Tore- kommer væsentligst 1 rødalge- regionen paa Drøbaksgrunden og langs østsiden av fjorden fra sta- tionen og nordover til badehuset. Findes oftest bare i faa individer. Tubularia larynx, Exits and So- LANDER. [Fig. 10 og pl. II Fig. 2.] Trophosome: Kolonierne Fig.8. Clava squamata. a: koloni 1 naturlig storrelse, paa helt ned, men sammenfiltret, Ascophyllum. b: et enkeltindivid, svagt forgrenet, med ringer eller forstennet c: hanlig gonofor, sterkere forstørret. d: (efter Arrmann) hun- rynker. Under hydranten er der lig gonofor med et eg. gjerne store, stammerne adskilt en ,krave*. Hydranten rødlig eller rødlig-blaa med talrike hvite tentakler. De orale tentakler er noksaa smaa, de proksimale meget lange. Gonosome: De ovale gonoforer bæres paa korte, forgre- nede blastostyler, som utspringer ved basis av de lange tentakler. Gonoforen har 1 regelen tre korte tentakler i den distale ende. Larven slipper ut som „aktinula“. 1) ,distalt^ betyder her længst borte fra basis ,proksimalt* nærmest ved hydrantens basis. 14 HJALMAR BROCH. Tubularia larynx forekommer som oftest i mængde paa rodalgerne og paa Lophohelia ved Smaaskjær, paa Drøbaks- grunden, mellem denne og Østlandet og paa flere andre lokali- teter aaret rundt. a b Fig.9. Tubularia indivisa. a (efter ALLMAN) et enkeltindivid, forstørret. b: (efter ALLMAN) gonoforer sterkere forsterret; aktinulalarverne ifærd med at slippe ut. Gen. Perigonimus, M. Sans. Perigonimus repens, (T. S. WRIGHT), ALLMAN. [Fig. 11.] Trophosome: Fra de krypende stoloner utgaar der uregei- meessig forgrenede, lave kolonier.! Den sammentrukne hydrants ! Forgreningen staar ikke i nogetsomhelst lovbundet forhold, heller ikke til hydranterne. Man anser en slik dannelse opkommet ved at stolo- nerne istedenfor at folge underlaget vokser frit opover langs hverandre. Denne kolonidannelse kaldes en ,rhizocaulom“-dannelse. FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 15 basale del (til tentaklerne) omgis av et foldet, svagt chitinost parti. Den rødlige hydrant har fra fire til tolv tentakler. Gonosome: Gonoforerne utvikles til fri meduser; naar de river sig los har de to helt utviklede tentakler og to saavidt an- Fig. 10. Tubularia larynx. a: ungt enkeltindivid, forstørret. b: helt utvokset individ, samme forstør- 'relse. ce: hanlige gonoforer, sterkere forstørret. d: (efter Arıman) 2—3 dage gammel aktinulalarve. lagte. — Gonoforerne utvikles uregelmeessig spredt utover de kry- pende stoloner eller paa de opstaaende hydrantstilker. Perigonimus repens er fundet spredt paa Lophohelia-revene ved Drobak paa indtil 30 m.s dyp. Smaaskjers ostside 20—0 m (1909), Drobaksgrunden 30—5 m. (1902 og 1909) Arten synes forst at optræde fra slutningen av juli og utover paa eftersom- meren. 16 HJALMAR BROCH. Perigonimus roseus (M. Sans) (Fig. 12 og planche I fig. 1.] Trophosome: Fra de krypende stoloner utgaar bare de enkle, ugrenede, 10—12 mm. lange hydrantstilker. Den sammen- Fig. 11. Perigonimus repens. a: koloni i naturlig størrelse. b: sammentrukket enkeltindivid med gono- forer paa stammen, forstorret. a b (E Fig. 12. Perigonimus roseus. a: halvt utstrakt enkelthydrant. b: et enkeltindivid sammentrukket c: go- noforer. Alle figurer likt forstorret. trukne hydrant omgis nedenfor tentaklerne av et svakt chitinost, foldet parti. Den sterkt rodligfarvede hydrant har fra 6 til 12 tentakler. FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 17 Gonosome: De store, egg-formede gonoforer utvikles ikke til meduser. De er ved sin spidse ende fæstet paa stolonerne med et kort stilkformet parti. Larven synes at slippe ut som planula. Perigonimus roseus optræder ved Drøbak næsten bare om høsten, men er da ikke sjelden paa Tubularia indivisa 1 rød- C e Fig.19. Bougainvillia ramosa. a: Koloni i naturlig størrelse. b: sammentrukken hydrant. ce: utstrakt hydrant med gonoforer paa stilken. d: netop losreven meduse, ovenfra. e: netop losreven meduse, halvt fra neden (b—d) samme forstorrelse). algeregionen og litt dypere paa Drobaksgrunden og mellem denne og stationen. Forekom ogsaa spredt paa Laomedea longissima fra Laminaria-blade mellem Kaholmerne 1 august 1909. Gen. Bougainvillia, Lesson. Bougainvillia ramosa, (VAN BENEDEN), ALLMAN. [Fig. 13.] Trophosome: Kolonien buskformet, oftest uregelmessig for- grenet. Den spindelformede hydrant har fra 7 til 20 tentakler, 1 al- mindelighet 12—14. Grener og stammer med uregelmæssige ringer. Nyt Mag. f. Naturv. IL. I. 1911. 2 18 HJALMAR BROCH. Gonosome: Gonoforerne, som utvikles til fri meduser. utvikles paa hydrantstilkene. Medusen har fire grupper, hver med to tentakler, naar den river sig los fra kolonien. Bougainvillia ramosa, forekommer fra omkring St. Hans 1 baathavnen, paa tougverk, som har hengt lenge i sjøen, paa Laminaria og paa Zostera. I 1907 talrik i baathavnen. I juli —august 1909 ikke sjelden paa Laminaria paa sjetéen ved Smaaskjær. ^ A E a fr 2 * n 4 ^ ak EU Fig. 14. Hydractinia echinata. Endel av en koloni forstørret. Gen. Hydractinia, VAN BENEDEN. Hydractinia echinata, (FLEMING), JOHNSTON. [Fig. 14. og planche II Fig. 3.] Trophosome: De krypende stoloner er dækket av et sam- menhængende, kraftig utviklet, chitinost lag (,,coenosark“), hvis overflate er besat med smaa pigger; indimellem findes større, sagtakkede chitinpigger. Hydranterne er store, hvite med 20— 30 tætstillede tentakler. Gonosome: Gonoforerne bæres av tilbakebyggede polyp- per („blastostyler“) med rudimentære tentakler. I regelen sitter FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 19 3 til 6 av de gullige (han) eller rede (hun), runde gonoforer rundt blastostylen. Larven synes at slippe ut som planula. Hydractinia echinata er meget almindelig og findes paa de fleste snilehus, som bebos av Eupagurus Bernhardus. Fore- kommer overalt i avsnittet fra Laminaria-zonen og nedover mot dypet aaret rundt. Sn a b € d Fig.15. Hydractinia carnea. a: ernæringsindivid, sammentrukket. b: utstrakt ernæringsindivid. c: indi- vid med unge gonoforer. d: individ med halvtutviklet gonofor (alle figurer samme forstorrelse). Hydractinia carnea, (M. Sans). [Fig. 15.] Trophosome: De krypende stoloner dækkes av en meget tynd og fin, oftest glatt coenosark. De temmelig store ernærings- individer har oftest fra 8 til 16 tentakler; de er hvite eller lyst rodlige. Gonosome: Blastostylerne dannes som oftest av fuldt utviklede, smaa polypper av samme utseende som ernærings- individerne, men mest med 4 til 8 tentakler. Gonoforerne utvikles tl fri meduser, som naar de slipper fri har 4 store og derimel- lem 4 smaa tentakler paa klokkeranden. Hydractinia carnea er ikke fundet synderlig ofte 1 Drobaks- avsnittet, og her bare paa snilehus bebodd av levende sniler, 20 HJALMAR BROCH. mens den ellers ikke er sjelden paa paguridernes hus. Halangs- pollen i 10 m.s dyp juli 1908 og 1909 paa Nassa, Stormed- berget 1 60 -40 m.s dyp august 1909 paa Conulus. b e Fig. 16. Eudendrium rameum. a: koloni i naturlig størrelse. b: enkelthydrant, forstørret. c: hydrant med unge hanlige gonoforer. d: hydrant med hanlige genoforer (fra vestkysten). e: (efter ALLMAN) hanlig gonofor. f: (efter ALLMAN) hunlig gonofor med egg. Gen. Eudendrium, EHRENBERG. Eudendrium rameum (Pauuas), Jounston. [Fig. 16.] Trophosome: De opretstaaende kolonier er træformig forgrenet, den brune hovedstamme er sammensat av mange tuber. Smaagrenene er ringdelt ved utspringet. De store, sterkt rodfarvede hydranter har oftest omkring 24 tentakler; deres FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 91 mundparti, som er kolleformet, er skarpt indsnoret over tentakel- kransen. Gonosome: De hanlige gonoforer bares omkring basis av fuldt utviklede ernæringspolypper. De hunlige, som indehol- b d Fig.17. Haleciwm halecinum. a: hanlig koloni, naturlig storrelse. b: en utstrakt hydrant. c: hanlig go- notek sammen med fornyete hydroteker. d: hunlig gonotek (b, c og d like sterkt forstorret). der et enkelt egg, sitter dels ved basis av hydranterne, dels paa grenene. Gonoforerne er gullige-orangefarvet. Eudendrium rameum forekommer aaret rundt paa Lopho- helia-revene ved Drøbak, almindeligst paa Drøbaksgrunden. I 99 HJALMAR BROCH. Halangspollen blev en koloni fundet mellem begge bassiner i 10 m.s dyp august 1909. Forplantningen synes at foregaa om vinteren. Thekaphora. Gen. Halecium, ÖKEN. Halecium halecinum, (LINNE), SCHWEIGGER. | [Fig. 17.] Trophosome: Kolonien fjærformet eller buskformet med hovedstammen og de storre grener sammensat av flere tuber. Smaagrenene opdelt i led, hvis længde er det dobbelte av deres ytre (distale) bredde; leddelingen opstaar ved ringformige ind- snøringer, som staar lodret paa grenenes længdeakse. De smaa hydrotheker er rørformet, uten egentlig utbøiet mundingskant. Ofte finder man hydrothekerne fornyet, saa det ser ut, som en hel række av hydrotheker er stukket ind 1 hverandre. Gonosome: De hanlige gonotheker er langstrakt ovale. De hunlige er omvendt kegleformet, fæstet paa grenene ved sin spidse ende; distalt er der en aapning ved den ene side av top- flaten, og i denne aapning finder man to hydranter; de forsvin- der, naar planulalarven slipper ut av gonoteket. — Gonangierne er fæstet ved basis av hydrothekerne. Det synes, som de hunlige kolonier oftest er fjærformet, de hanlige derimot 1 regelen mere buskformet 1 sin form. Halecium halecinum forekommer hyppigst paa Drøbaks- grunden; mere spredt er den fundet ved Smaaskjærs østside og langs fjeldet fra stationen og nordover indtil omkring 40 m.s dyp. Gonangier er fundet paa kolonierne fra slutningen av juli og utover eftersommeren. Halecium muricatum, (ELLIs and SOLANDER), JOHNSTON. [Fig. 18 og planche II Fig. 4.] Trophosome: Kolonierne er robuste, sterkt og uregel- mæssig forgrenet; bare de allerytterste smaagrener synes at op- deles litt regelmæssigere. Smaagrenene er leddet, delt ved tvers- FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 25 gaaende, ringformede indsnoringer. Hydrothekerne er smaa med svagt utboiet kant; særlig synes den mot grenen vendende kant i regelen at veere sterkest boiet ut. Likesom hos den foregaa- ende art finder vi ogsaa her ofte fornyede hydrotheker. b G Fig. 18. Halecium muricatum. a: hydrothek. b: utstrakt hydrant i fornyet hydrothek. c: gonothek (alle teg- ningerne samme forstorrelse). Gonosome: Gonothekerne er store, egg-formet, fæstet ved en kort stilk i tykenden 1i tette ansamlinger paa stammen og hovedgrenene. Gonangiet er utstyret med sterke pig-rader, som gir dem et karakteristisk utseende. Halecium muricatum er fundet enkeltvis paa Drobaks- grunden mellem 50 og 5 m.s dyp 1 juni 1907 og 1908. De forste dager av juni 1907 blev der tat eksemplarer med gonangier. 24 HJALMAR BROCH. Gen. Plumularia, (LAMARCK). Plumularia pinnata, (LINNÉ), Lamarcs. [Fig. 19.] Trophosome: Kolonien er fjærformet. Stammen er led- delt og bærer flere grener paa hvert ied. Grenene gaar veksel- vis til hver side av stammen; de er ogsaa leddelt. Hvert av grenenes led bærer et hydrothek, hvis længde omtrent er lik det Fig. 19. Plumularia pinnata. a: koloni i naturlig storrelse. b: endel av kolonien, forstorret (smlgn. og- saa figur 6). c: (efter Hixcks) gonothek, forstørret. halve led, samt to smaa sarcotheker, et utenfor og et indenfor hydroteket. Gonosome: De pæreformede eller ovale gonangier sitter paa hovedstammen ito rækker Gonothekerne, som er fæstet ved en kort stilk i den smaleste ende, har nogen smaa, nær- mest pigformede dannelser distalt. Plumularia pinnata, er almindelig ved Smaaskjærs østside, paa Drobaksgrunden og langs fjeldet fra den biologiske station til badehuset mellem 40 og 10 m.s dyp, Med gonangier er den endnu ikke fundet 1 avsnittet. FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 95 Gen. Filellum, Hincxs. Filellum serpens, (Hassarr), Hiwcks. [Fig. 20.] Trophosome: De krypende stoloner danner et netværk over underlaget. Hydrothekerne er cylindriske, knæbøiet paa midten; deres proksimale del ligger an mot stolonerne, den dis- tale del rager frit op fra underlaget. Gonosome: Gonothekerne staar tæt sammenpakket, saa de blir kantet som cellerne i en bikake; mellem dem rager indimellem Fig. 20. Filellum serpens. a: hydrotheker (et med utstrakt hydrant), sterkt forstørret. b: coppinia med planulalarver, svagt forstørret. frem længere, bøiede rør, som synes at indeholde forsvarsindi- vider. — En slik gonothekansamling, som er karakteristisk for Filellum, Lafoéa og Grammaria kaldes en Coppinia. Den er hermafrodit. — Gonotheket har en kort hals; gjennem dennes aapning skytes et slimhylster ut, hvori eggets utvikling til pla- nulalarve foregaar. Filellum serpens er meget almindelig paa andre hydroider, paa stener, skjæl, Lophohelia og paa rødalger ved Smaaskjær, Drobaksgrunden og mellem denne og fjordens ostside; men den oversees let paa grund av sin meget ringe storrelse. Coppiniaen er i Drobaksavsnittet bare fundet én gang (juli 1909) paa stilken av Tubularia indivisa. 96 HJALMAR BROCH. Gen. Lafoëa, LAMOUROUX. Lafoéa dumosa, (FLEMING), M. Sans. [Fig. 21.] Trophosome: Den stivt utseende, uregelmæssig grenede koloni er en rhizocaulomdannelse; ogsaa de krypende stoloner bærer meget ofte hydrotheker. Hydrothekerne er rørformet, svagt Fig. 21. Lafoëa dwmosa. a: koloni i naturlig sterrelse. b: endel av kolonien forstorret. indsnevret nær basis, sitter uten stilk paa stammens tuber. Hy- dranterne er sterkt gronfarvet. Gonosome: Coppiniaen ser ut som hos Filellum serpens, sitter paa stammen. Lafoéa dumosa er almindelig aaret rundt paa Stormed- berget paa Lophohelia og smaasten; mindre talrik forekommer den paa Lophohelia ved syd- og østsiden av Storskjær paa 40 m.s og større dyp. Coppiniaen er ikke endnu set i Drøbaksavsnittet. FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 97 Gen. Campanulina, (VAN BENEDEN). Campanulina syringa, (Linné), Bonnevie. [Fig. 22.] Trophosome: Kolonierne krypende. Hydrothekerne er rorformet, avrundet nedentil; de er fæstet med en kortere eller længere, ringdelt eller spiraldreiet stilk paa stolonerne. Hydro- theket er forsynet med et laak, som kan foldes sammen kegle- formig over hydrothekaapningen. aN CSS) fe Fig. 92. Campanulina syringa. a: hydrothek med utstrakt hydrant. b: ungt hydrothek. c: fornyet hydrothek (a, b og e samme forstørrelse). d: (efter ALLMAN) gonothek med larve i „marsupiet“. Gonosome: Gonothekerne er ovalt-eggformet, fæstet med en kort stilk i den spidse ende paa stolonerne. Larven utvikles til planula 1 et slimhylster, som skyves ut av en aapning 1 gono- thekets distale ende. Campanulina syringa er en av de almindeligst forekom- mende hydroider i Drobaksavsnittets rødalgeregion paa alger, sten, skjæl og andre hydroider, men paa grund av sin uanselige storrelse oversees den meget let. Av og til forekommer den paa Mytilus edulis. Mellem Smaaskjær, Sjetéen og fjordens ostside fra 40 til 5 m.s dyp. Gonotheker er ikke fundet endnu i Drobaks- avsnittet. 98 HJALMAR BROCH. Campanulina lacerata, (Jounston), BrocH. [Fig. 23.] Trophosome: De meget fintbyggede, smaa kolonier er bare sparsomt forgrenet. Hele stammen og grenene er tet ring- delt. Hydrothekerne er avrundet koniske, forsynet med et kegle- formig sammenklapbart laak. a b c Fig. 28. Campanulina lacerata. a: kolonier i naturlig storrelse. b: endel av en koloni, forstorret. c: (efter ALLMAN) gonothek med larver marsupiet. Gonosome: De hanlige gonotheker er omtrent cylindrisk, de hunlige mere ovalt eggformet, avskaarne 1 den distale ende, fæstet med en kort stilk paa koloniens stamme eller sjelden paa de krypende stoloner. Larven utvikles til planulastadiet i et ytre slimhylster. Campanulina lacerata forekommer meget almindelig paa grundtvoksende, gamle Laminaria-blade paa beskyttede steder 1 avsnittet fra 1 til 10 m.s dyp. Haaøens sydspids august 1902; Smaaskjærs vest- og nordside august 1909, baathavnen hele som- meren 1908 og 1909. Gonothekerne er ikke fundet 1 Drobaks- avsnittet. FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 99 Gen. Sertularia, (LiNNÉ). Sertularia pumila, Linne. [Fig. 24.] Trophosome: Kolonierne opretstaaende, mere eller mindre sterkt forgrenet. Stammen og grenene delt i led, som hvert bærer to motsat stillede hydrotheker. Hydrotheket er indsænket 1 Fig. 94. Sertularia pumila. a: koloni i naturlig størrelse. b: hydrothek med utstrakt polyp, forstørret. c: hydrotheker, forstørret. d: gonothek med larver i marsupiet, forstørret. stammen, boiet og bilateralt bygget. Aapningen bærer to late- rale tænder og en svagt fremtrædende tand midt i den utskjæ- ring av hydrothekranden, som er nærmest stammen. I de to store hovedutskjæringer er der fæstet to laakplater, som lukker sig tagformig sammen over den tilbaketrukne hydrant; laak- platerne støter sammen langs en linje mellem begge de laterale aapningstænder. 30 HJALMAR BROCH. Gonosome: Gonothekerne er uregelmæssig eggformet, fæstet med spidsenden ved basis av hydrothekerne. Distalt har de en rund aapning, som omgis av en cylindrisk krave; aapningen lukkes av et laak. Larverne utvikles i regelen i et antal av syv 1 et ytre slimhylster; de slipper fri som planulalarver. Fig.25. Diphasia fallax. a: hunlig koloni i naturlig størrelse. b: hydrotheker. c: hunlig gonangium (b og e samme forstørrelse). d: (efter Hıncks) hanlig gonothek, forstørret. Sertularia pumila er den almindeligst forekommende hydro- ide i hele littoralregionen paa Fucoideer og grundtstaaende Laminarier. Den findes aaret rundt med gonotheker. Gen. Diphasia, L. Acassrz. Diphasia fallax, (Jounston), L. Agassiz. [Fig. 25.] Trophosome: Kolonien fjærformet, ofte med opdelte smaa- grener. Hydrothekerne motsat stillede, indsænket i stamme og FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 31 grener, bilateralt bygget. Hydrotheket, som er svagt bøiet, har et enklappet laak, som er fæstet 1 en svag utskjeering 1 hydrothek- kanten narmest stammen. Hydrothekets frie parti omtrent halvt saa langt som dets aapningsdiameter. Gonosome: De hanlige gonotheker er eggformet, fæstet med spidsenden ved basis av hydrothekerne; paa den distale del b Fig. 26. Campanularia verticillata. a: koloni i naturlig sterrelse. b: en del av kolonien med gonotheker, svakt forstørret. c: hydrothek, sterkere forstørret. bærer de fire korte pigger. De hunlige gonotheker har samme form, men piggene er her lange og brede og bøiet mot hver- andre, saa de danner et slags yngelkammer, hvori egget utvikles til planulalarve. Diphasia fallax blev fundet paa Drøbaksgrunden 1 juli og august 1909 i to eksemplarer mellem 20 og 5 m.s dyp. De hadde begge fuldt utviklede, hunlige gonangier. Gen. Campanularia, (LAMARGK). Campanularia verticiliata, (LINNÉ), Lamarck. [Fig. 26.] Trophosome: Kolonierne stive, uregelmæssig grenede rhizocaulomdannelser. De store, klokkeformede hydrotheker har 39 HJALMAR BROCH. oftest 10 til 12 store, avrundede tender langs aapningen. Hydrothek- stilkene er gjerne ringdelt ved basis og tæt under hydrotheket, hvor der altid synes at findes to skarpe ringer, saa hydrotheket ser ut til at sitte paa et kugleled. Gonosome: Gonothekerne er avrundet flaskeformet med en lang hals; de er ved en meget kort ND stilk i tykenden fæstet til koloniens stamme. Campanularia verticillata er meget almindelig i rødalgeregionen paa stum- per av Lophohelia, paa Mytilus mo- diola og paa smaasten ved Smaaskjær, paa Drøbaksgrunden og langs fjordens østside mellem den biologiske station og badehuset. Campanularia Johnstonii, ALDER. [Fig. 27.] Trophosome: Kolonien krypende. Fig. 27. Campanularia Hydrothekerne sitter paa stilker, som har Johnstoni. a: koloni i naturlig stør- relse. b: et hydrothek e: et under hydrotheket; det samme ,kugleled* ringformige indsnøringer ved basis og ungt gonothek (boge samme som hos foregaaende art sees ogsaa her are) under hydrotheket. De store, klokkefor- mede hydrotheker har som oftest 10 til 12 store, naesten spidse teender langs kanten. Gonosome: De ovale gonotheker, som er fæstet paa en kort stilk paa stolonen, er forsynet med en dyp fure, som løper i en tæt spiral fra basis til toppen. Gonoforerne utvikles til fri me- duser, som naar de frigjøres har 4 tentakler og 8 statoliter paa klokkeranden. Campanularia Johnstonii synes at være meget lunefuld 1 sin optræden. I 1902 forekom den meget almindelig paa rød- FAUNA DROEBACHIENSIS. 1. HYDROIDER. 33 Fig. 28. Laomedea flexuosa. a: kolonier i naturlig storrelse. b: hydrotheker med utstrakte hydranter, forsterret. c: hydrothek og gonothek, forstorret. Nyt Mag. f. Naturv. IL. I. ıgır. 3 94 HJALMAR BROCH. alger (Delesseria sanguinea specielt) paa Drobaksgrunden, av og til ogsaa paa Tubularia indivisa 1 august maaned. T juli 1908 fandtes et enkelt eksemplar paa Delesseria likeledes paa Drobaksgrunden, men 1 1909 blev ikke et eneste individ fundet avsnittet. Gen. Laomedea, (LAMOoUROUX). Laomedea flexuosa, Hicks. [Fig. 28.] Trophosome: Kolonien opretstaaende, grenet og zikzak- boiet. De klokkeformede hydrotheker sitter paa korte, ringdelte stilker ved hver bøining av stammen og grenene, som ogsaa er ringdelt ved stilkens utspring. Hydrothekerne springer avveks- lende ut til hver side; deres kant er glat. Gonosome: Gonothekerne er avlangt ovale eller oftest ko- nisk, tvertavskaaret oventil. Deres korte, ringdelte stilk springer ut fra stammen og grenene ved siden av hydrothekstilkene. Lar- ven slipper ut av gonotheket paa planulastadiet. Laomedea flexuosa er sammen med Clava squamata og Sertularia pumila littoralregionens karaktergivende hydroide; den forekommer overalt i littoralregionen paa sten, paa fucoi- deer og paa grundtvoksende Laminaria-blade aaret rundt. Laomedea Lovéni, ALLMAN. [Fig. 29.] Trophosome: Kolonien opretstaaende, grenet og zikzak- boiet. De klokkeformede hydrotheker sitter paa korte, ringdelte sülker ved hver bøining av stammen og grenene, som ogsaa er ringdelt ved stilkenes utspring. Hydrothekerne springer vekselvis ut til hver side. Deres kant er opdelt i omkring 10 tydelige, tvertavskaarne tænder. Gonosome: Gonothekerne er omvendt koniske til avlangt ovale, oventil tvert avskaaret. Deres korte, ringdelte stilk sprin- FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 9D ger ut fra stammen eller grenene ved siden av hydrothekstilkene. Gonoforerne utvikles til en meduselignende klokke; klokken rager nt av gonothekets aapning, men river sig ikke los; i dens indre utvikles larven, som slipper ut paa planulastadiet. Laomedea Lovéni findes om vaaren almindelig 1 Drobaks- avsnittet paa Laminaria- bla- dene ved Smaaskjær, paa Sjetéen og langs fjeldet mellem den bio- logiske station og badehuset; den synes at forsvinde næsten helt alt omkring midten av juli. Gonothekerne fandtes alminde- lig 1 juni 1908. Laomedea geniculata, (LiNNE), Lamouroux. [Fig. 30.] Trophosome: Koloniens stamme er sterkt zikzakboiet, sterkt opsvulmet under hver boi- ning, saa der fremkommer en avsats paa stammen, hvorfra hydrothekstilkene springer ut. Fig. 29. Laomedea Loveni. a: hydrothek, forstørret. b: (efter Arr- MAN) gonothek med fastsittende me- grenet. De bredt klokkeformede duser, hvorav planulalarverne netop hydrotheker er i reglen svagt slipper ut, forstørret. skjævt utviklet med en tykkere væg paa den fra stammen ven- Kolonien er av og til svakt dende side av hydrotheket Diafragmet, som hos de andre Laomedea-arter er en jaevn, tynd lamelle, er hos Laomedea geniculata sterkt fortykket ved overgangen til hydrothekvæggen. Hydrothekranden er glat. Hydrothekstilken ringdelt. Gonosome: Gonothekerne er urneformet med en kort hals; deres avsmalnende, nedre ende sitter fæstet med en kort, ring- delt stilk ved siden av hydrothekstilken. Gonoforerne utvikles til 36 HJALMAR BROCH. a b Fig. 30. Laomedea geniculata. a: kolonier i naturlig størrelse. b: hydrotheker og gonotheker, forstørret. c: netop løssluppen meduse, forstørret. a b Fig. 31. Laomedea longissima. a: koloni i naturlig sterrelse. b: hydrothek og gonothek, forstorret. FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 37 frie meduser. Medusen har, naar den river sig løs, omtrent 20 tentakler og 8 stalolitblærer paa klokkeranden. Laomedea geniculata forekommer aaret rundt overalt i Drøbaksavsnittet i mængder paa Zostera- og Laminaria-bladene til omkring 5 m.s dyp. Laomedea longissima, (PALLAS), ALDER. [Fig. 31.] Trophosome: De fintbyggede kolonier er tilspidset opad, gjerne tilnærmelsesvis fjærgrenet; hovedstammen og de større hovedgrener pleier at være brunfarvet. Stammen og grenene er svagt zikzakbøiet, ringdelt over hver bøining. Fra boiningsstedet utgaar grenene eller de ringdelte hydrothekstilker avvekslende til hver side. De temmelig dype, klokkeformede hydrotheker er fint- bygget; deres kant er i almindelighet bølgeformig utskaaret, men kan ogsaa være helt glat. Gonosome: Gonothekerne er ovalt urneformet med en kort hals. De er fæstet med en kort stilk i sin spidsere basalende ved siden av utspringet av hydrothekstilkene paa stammen eller grenene. Gonoforerne utvikles til en fri meduse, som har 8 sta- lolitblærer og omtrent 20 tentakler, naar den slipper fri. Laomedea longissima findes aaret rundt paa Laminaria- bladene og 1 rødalgeregionen av og til paa smaasten og skjæl hele Drøbaksavsnittet. Hovedforekomsten ligger oftest litt dypere end hos Laomedea geniculata. Hydroidernes geografiske utbredning i Drøbaksavsnittet. Faunistisk kan man dele havbunden i en række regioner. De store regioner er tre: 1) littoralregionen mellem flo- og fjæregrænsen, hvor bunden altsaa blir liggende tør til regelmæs- sig tilbakevendende tider, 2) sublittoralregionen fra nederste 3 HJALMAR BROCH. fjæregrænse og ned til der, hvor dagslyset ikke formaar at trænge længer ned (omkring 500 meters dyp), og 5) morkeregionen, som omfatter de dypere (,abyssale*) deler av havet. Men inden disse hovedregioner maa igjen adskilles underpartier, som for en væsentlig del baseres paa bundens beskaffenhet (,fascies*). Ge- nerelt seet har vi at gjore med tre slike hovedfascies, nemlig a) blot bund (lere eller slam), b) haard sandbund og c) sten- og fjeldbund. Drobaksavsnittet falder i hele sin utstrækning inden littoral- og sublittoralregionens grænser; men hver av disse regioner frem- byder eksempler paa de tre bundarter paa bestemte lokaliteter. Littoralregionen indbefatter i Drøbaksavsnittet stranden langs hele fjorden, inde 1 pollerne (Sandspollen og Halangspollen) og rundt alle øerne. Den karakteriseres ved Fucoideerne og Zosteraen; undergrænsen vil i avsnittet vanskeligere kunne sættes ved fjæregrænsen; det øverste vandlags lave saltholdighet (et av littoralregionens særpræg er de lave, sterkt vekslende saltholdig- hetsgrader) gjør, at vi maa føre grænsen noget under laveste vandstand dit ned, hvor fucoideernes rike bælte grænser til lami- nariernes voksested. Da kommer ogsaa øvre delen av zostera- bevoksningerne ind i strandregionen. Man maa vel i det hele tat sige, at zosterabæltet mangesteds formidler overgangen til sublittoralregionen, som ogsaa dets specielle faunistiske forhold synes at peke hen imot. Sten og fjeld danner bunden i størstedelen av Drøbaks- avsnittets littorale parti; vi finder derfor omtrent overalt masser av fucoideer (Fucus serratus og vesiculosus, Ascophyllum no- dosum). Paa og mellem fucoideerne lever de littorale hydroider Clava squamata, Sertularia pumila og Laomedea flexuosa. Helt op 1 denne region kommer ogsaa temmelig ofte Bougain- villia ramosa, Laomedea geniculata og en sjeldnere gang Campanulina lacerata. I de indre viker av Sandspollen og Halangspollen og 1 en- kelte andre, ganske smaa viker finder vi sandig eller leret bund. FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 39 Plantelivet her er meget fattig 1 selve ebbezonen, som bare av og til huser en enlig tangplante (Fucus) paa en sten; paa slike enkeltvis forekommende stene forekommer av og til spredte kolo- nier av Laomedea flexuosa. — Først nede ved ebbegrænsen begynder zosterabæltet, som faar sit præg av det tætte aalegrzes (hovedsagelig Zostera marina). Paa zosterabladene lever om sommeren masser av Laomedea geniculata, mens utover paa eftersommeren Bougainvillia ramosa ikke sjelden kommer til i mængder; derimot er Laomedea flexuosa sjelden paa saadanne steder. Sublittoralregionen omfatter de ovrige, storste deler av Drobaksavsnittet. Den falder efter vegetationen 1 tre avsnit: laminariaregionen, hvor de store masser av Laminaria digitata og saccharina dominerer; dypere ned faar rodalgeregionen sit preg av en tet bevoksning av de vakre redalger (1 Drobaks- avsnittet specielt Delesseria sanguinea), og endelig kommer dypest nede et vekstfattig dypbælte, sublittoralregionens lys- fattige parti, som formidler overgangen til havets egentlige dyp- region, mørkeregionen. Laminariabevoksningen er særlig yppig paa haard bund: men heller ikke sandbunden eller de bløtere partier er helt blottet for laminarier. De særegne forhold i Kristianiafjorden bevirker, at man finder laminarier helt ned mot de 100 favnes dyp; men laminariaregionens særegne fauna følger ikke med stort dypere end til 25 —30 meter. — Laminariaregionens hydroidfauna om- fatter 1 Drobaksavsnittet Bougainvillia ramosa, Filellum ser- pens, Campanulina syringa og lacerata, Laomedea Lovéni, geniculata og longissima; av disse finder man Bougainvillia ramosa, Campanulina lacerata og Laomedea geniculata bare 1 den overste del av regionen. I dens nederste parti optræder av og til Tubularia larynx og indivisa, Perigonimus repens og roseus, Hydractinia echinata og carnea, Halecium hale- cinum og Campanularia verticillata som mere eller mindre sjeldne gjæster. 40 HJALMAR BROCH. Rodalgeregionen synes at omfatte avsnittets rikeste hydroid- lokaliteter. Inden denne region falder hovedpartiet av Drøbaks- grundens og Smaaskjers Lophohelia-rev. Her findes i regelen talrike kolonier av folgende hydroider: Tubularia larynx, Hy- dractinia echinata, Eudendrium rameum, Haleciwm hale- cinum, Plumularia pinnata, Filellum serpens, Campanulina syringa og Campanularia verticillata: sjeldnere og mere en- keltvis forekommer Tubularia indivisa, Perigonimus repens og roseus, Haleciwm muricatum, Diphasia fallax, Campanu- laria, Johnstoni og Laomedea longissima. I sublittoralregionens nedre, lysfattige parti 1 avsnittet er hydroidfaunaen igjen meget fattig. Fast fjeldbund er sjelden her; Stormedbergets og Storskjærs østlige og sydlige Lophohelia- rev, som stikker ned 1 dette belte, synes 1 det hele tat faunistisk seet at være fattigere end Drøbaksgrundens og Smaaskjærs grundt- liggende rev. Jævnt talrik optræder Lafoéa dumosa paa Lopho- helia-grenene og stene, ellers findes bare enkelte kolonier av Hydractinia carnea og muligens enkelte Filellum serpens og Campanulina syringa. Sublittoralregionens bløte bund og sandbund er saa godt som blottet for hydroider. Bare en enkelt gang forekommer Hydractinia carnea paa en levende snile eller en pagurid er kommet derut med sit snilehus besat med Hydractinia echinata. Bestemmelsesnøkle for de norske haves hydroidslegter. (De med en stjerne * anmerkede slegter er hittil paavist 1i Drobaksavsnittet). I. Athekata. A. Tentaklerne er spredt over hele hydranten eller en sterre del av denne, ikke ordnet i en eller to tydelige kredse. I. Hydranten har en tydelig stilk under det tentakelbærende parti. a. Alletentaklerer traadformet. [Fam. Clavidae]. 1. Gonoforerne sitter i klynger tet under det tentakelbærende parti paa hydranten . . . . . . . Gen. Clava, GMELIN." 2, Gonoforerne sitter enkeltvis, spredt paa de krypende stoloner . . . . . .Gen. Rhizogeton, L. Acassiz. b. Alle eller en del av tentaklerne er kolleformet. 1. Alle tentakler er kolleformet. |Fam. Cory nidae]. + Tentaklerne staar i grupper. Enlige individer . . . . . . . . Gen. Monocoryne, Brocu. ** 'lentaklerne staar ikke i grupper. Koloni- dannende . . . . . . . ... Gen. Coryne, GAERTNER. 2. Nedenfor de kolleformede tentakler er der en krans med traadformede tentakler. [Fam. Pennariidae]. Gen. Pennaria, Gorpruss. Il. De oftest enlige individer mangler stilk. [Fam. Myriothelidae]. Gen. Myriothela, M. Sars. B. Tentaklerne staar ordnet 1 en eller to tydelige kredse rundt hydranten. I. Hydranten har to tydelige hovedkranser med ten- takler: en distal (oral) tentakelkrans rundt mund- aapningen, en proximal rundt hydrantens utvidede, basale del; gonoforerne (blastostylerne) sitter mel- lem de to kredse . . . [Fam. Tubulariidae]. a. De distale (orale) tentakler er kolleformet. Gen. Heterostephanus, Bonnevit'. b. Alle tentakler er traadformet. 1. Hydranten gaar jevnt over i stilken. Gen. Gymnogonos, Bonnevie. ! Henregnes i den senere tid ofte til Pennariidae. 49 HJALMAR BROCH. B. I. b. 2. Hydranten er skarpt adskilt fra stilken, oftest ved en indsnøring. * Hydrocaulus (stammen) chitinøs, stiv. Som oftest kolonier . . . . . . . . Gen. Tubularia, (LixN£)-* ** Hydrocaulus ikke chinitos, blot og myk. Enkeltindivider . . . . . . . Gen. Corymorpha, M. Sans. II. Tentaklerne er ordnet i en tydelig krans om hyd- ranten. a. Hydranten er spindelformet med konisk tilspisset mundparti . . . [Fam. Bougainvilliidae]. 1. Krypende kolonier. * Hydranterne nøkne, uten chitinøst hylster fra sit utspring fra stolonerne. a Stolonerne er dækket av et felles, sam- menhængende, chitinost dekke (coenosark). Gen. Hydractinia, van BENEDEN.* 8 Stolonerne adskilt, uten sammenhængende chitindække . . . . . . . . . Gen. Stylactis, ÅLLman. ** Hydranternes stilker chitinose, stive. Gen. Perigonimus, M. Sans* (in part). 2. Kolonierne opretstaaende. * Den opretstaaende del av kolonien er en uregelmæssig forgrenet rhizocaulomdannelse: den sammentrukne hydrant dækkes neden- for tentakelkredsen av en tynd, foldet, chi- tinos hinde. Gonoforerne spredt paa de kry- pende stoloner eller paa det opstaaende rhizocaulom . . . . Gen. Perigonimus, M. Sans* (in part). Deopretstaaende kolonier regelmessig grenet (skuddene staar 1 bestemt forhold til hydran- terne), ikke rhizocaulom. Hydranten mang- ler enhver chitinos hinde. Gonoforerne paa hydrantstilkene. « De gonoforberende hydranther fuldt ut- AVE ERE . . Gen. Bougainvillia, Lesson.* 2 De noob rende He Grants, tilbakedan- net (blastostyler) . . . . . . Gen. Dicoryne, ALLMAN. b. Hydranten har et kolleformet rand are som er skarpt indsnort over tentakelkransen; tentak- lerne sitter paa et noget utvidet basalpartı paa hydranten . . . . . [Fam. Eudendriidael. Gen. Eudendrium, (Eurenserc).* LI (Paa overgangen til de thekafore synes familien Monobrachiidae. (Gen. Monobrachium, Merescuxowsky| at staa; de smaa kolonier findes paa arktiske muslinger. Hydranten har bare en eneste tentakel.) II. Thekaphora. A. Hydranten er spindelformet med konisk tilspisset mundparti over tentakelkredsen. I. Hydranterne kan ikke trekke sig helt ind i de smaa hydrotheker. a. Hydrothekerne radiært bygget, ikke bilateralt anlasto 2. cce Far. Halecirdael 1. Kolonier uten nematotheker (sareotheker) Gen. Halecium, Oxen.* 2. Kolonier med nematotheker (sarcotheker) Gen. Ophiodes, Hincxs. b. Hydrothekerne bilaterale, 1 regelen i hele sin længde sammenvokset med den ene side med grenen. Kolonier med sarcotheker. [Fam. Plumulariidael. 1. Grenene gaar avvekslende ut til hver side, saa kolonien blir fjærformet. * Gonangierne ikke beskyttet ved omdannede hovedgrener eller særegne smaagrener. Go- nangierne sitter paa hovedstammen. Gen. Plumularia, (Lamarcx),* * Gonangierne beskyttes ved omdannede hoved- grener eller særegne smaagrener. a Hovedgrenene forgrenet i like tykke smaa- PARITY. Son gs ee Gen. Schizotricha, (ALLMAN). 8 Hovedgrenene ugrenet eller ofte nær basis forsynet med en tynd sidegren, tyndere end hovedgrenen . . . Gen. Polyplumularia, G. O. Sans. 9. Grenene gaar ut til alle kanter fra hoved- stammen . . . 2. . Gen. Antennularia, Lamarck. II. Hydranterne kan trække sig helt ind i hydro- thekerne. a. Hydrothekerne bilateralt bygget, sittende, oftest sammenvokset med eller indleiret 1 stammen og grenene. 1. Hydrothekerne uten laak. Kolonier med nema- totheker (sarcotheker). Hydranten radiært sym- metrisk bygget. [Fam. Aglaopheniidae|. * Gonothekerne sitter langs stammen eller paa basis av grenene. « Ingen beskyttende organer utviklet om- kring gonangierne . . . . . Gen. Halicornaria, (Busk). 8 Beskyttende smaagrener omgir gonangi- erne; hver av de beskyttende grener er et appendix til hovedgrenen (hydrocladiet). Gen. Cladocarpus, (ALLMAN). ** Gonothekerne bæres av særegent omdan- nede grener. 44 HJALMAR BROCH. A. II. a. 1. ** « De gonangiebærende hydrocladiers beskyt- tende, smaa sidegrener mangler hydro- theker . . . . . . . Gen. Aglaophenia, (Lamouroux). 8 De beskyttende sidegrener bærer et hy- drothek nær ved sit utspring. Gen. Thecocarpus. NUTTING. 2. Hydrothekerne er forsynet med et laakappa- rat. Kolonierne mangler nematotheker (sar- cotheker); hydranten bilateralt bygget. Fam. [Sertulariidae]. * Hydrothekranden er forsynet med tydelige tænder. a Hydrotheket bar to skarpt fremtrædende, laterale hovedtænder, en paa hver side av aapningen. Laaket dannes av to lap- per, hvorav hovedlappen klappes ind mot den mindre lap (kraven). + Hovedlappen og den største utskjæ- ring i hydrothekkanten paa den bort fra stammen (grenen) vendende side av hydrotheket. To eller flere rækker av hydrotheker paa grenene. Gen. Sertularia, (Linni).* Hovedlappen og den største utskjæ- ring i hydrothekranden paa den mot stammen (grenen) vendende side av hydrotheket. En rad med hydrotheker paa grenen . . . . . Gen. Hydrallmania, Hicks. 8 Tre eller fire tænder veksler med likesaa mange trekantede laakplater, som sam- menlukket danner et pyramideformet laak. Gen. Sertularella, Gray. ** Hydrothekranden mangler tydelig utviklede tender, har hoist en svakere eller sterkere utskjæring der, hvor den enkle laakplate er fæstet. « Laaket er fæstet paa hydrothekkanten paa den ind mot grenen (stammen) ven- dende side av hydrotheket. Gen. Diphasia, (L. Acassiz).* 8 Laaket er fæstet paa hydrothekkanten paa den bort fra grenen (stammen) ven- dende side av hydrotheket . . Gen. Thujaria, (FLEMING): Ü —}- b. Hydrothekerne er radiært bygget, rør- eller klokkeformet. 1. Hydrotheket er forsynet med et laak. [Fam. Campanulinidae). * Det sammenlukkede laak er takformig sam- menlagt langs en linje mellem to sterkt fremtrædende, diametralt motsatte tænder. Gen. Stegopoma, LeviNsEN. FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. 45 A. II. b. 1. ** Hydrothekranden har ingen eller flere end to tender. a Laaket dannes av trekantede, helt ad- skilte plater, som er fæstet i likesaa mange utskjæringer i hydrothekranden. Laaket, som er skarpt avsat fra hydro- theket. falder let av. . . . . Gen. Lovenella, (Hixcxs). 8 Laaket dannes av de yttre, integrerende del av hydrotheket. Det er ikke opdelt i adskilte plater, men lukningen sker ved en foldning av det tynde hydrothekparti. T Laaket lukkes kegleformig over aap- ningen. aa. Kolonier med nematothek. Gen. Lafoéina, G. O. Sars. bb. Kolonier uten nematotheker. Gen. Campanulina, (van BENEDEN)." TT Laaket dannes av den ene side av hydrothekets ytterste parti, som læg- ges ind mot den anden side 1 hydro- theket . . . . . . . Gen. Toichopoma, Lrvinsen.' 2. Hydrothekerne mangler laak. [Fam. Lafoéidae]. * Kolonierne regelmæssig forgrenet. Hydro- thekerne er forsynet med et skarpt frem- treedende diaphragma. Gonangierne sam- mentrengt 1 grupper paa stammen eller grenene, uten indskutte forsvarsindivider (aScapuss) os s > . +. . Gen. Lictorella, (ALLMAN) ** Kolonierne krypende eller uregelmæssig grenede, opretstaaende rhizochaulomdan- nelser. Hydrothekerne mangler diaphragma. Mellem de i tette grupper sammentrængte gonangier er indskutt tuber med forsvars- individer (,Coppinia*). a Hydrothekerne helt fri, oftest stilket. Gen. Lafoéa, LAMoOUROUX.” 8 Hydrothekerne delvis sammenvokset med stolonerne eller partielt eller næsten helt begravet mellem rhizocaulomets tuber. T Kolonierne krypende . . . . Gen. Filellum, Hincks.* TT Kolonierne opretstaaende rhizocaul- omdannelser. Hydrothekerne rager bare frit frem mellem tuberne med sit ytterste parti . . . . Gen. Grammaria, M. Sans. ! Henferes nu oftest til Fam. Lafoéidae. 46 HJALMAR BROCH. B. Hydanterne har et kolleformig mundparti, som er skarpt indsnort tet over tentakelkransen. [Fam. Campanulariidael. I. Hydrothekerne er forsynet med et tydelig dia- fragma. Kolonierne opretstaaende, regelmæssige, med sterkere eller svakere zikzakbøiet stamme, fra hvis skarpe bøininger hydrothekstilkene og gre- nene gaar ut . . . . Gen. Laomedea, (Lawovnoux).* II. Diafragmet er Puro antydet ved en fortykkelse hydrothekveggens indre, nederste vægparti. Kolonierne krypende, eller, hvis opretstaaende, uregelmessig forgrenede rhizocaulomdannelser. av Gen. Campanularia, (LawARCK). (Hos familien Bonneviellidae [Gen. Bonneviella, Brock] er hydran- ten forsynet med en velumlignende lamelle, ,,veloid‘, som er utstrakt over mundaapningen mellem tentaklernes sammenvoksede basaldel, saa der dan- nes en slags forgaard foran mundaapningen; et saadant veloid mangler hos de andre hydroider). PIL, -Fig. BEIN Eis. Fig Fig 19 [V Forklaring til plancherne. En koloni av Tubularia indivisa overvokset med Perigo- nimus roseus (side 12 og 16). Nat. st. En del av en koloni av Tubularia larynx paa Delesseria- blade (side 13). Nat. st. En koloni av Hydractinia lechinata paa et snilehus med — Eupagurus bernhardus (side 18). Nat. st. En koloni av Halecium muricatum (side 22). Nat. st. Nyt Mae. r. Narunv. B. 49. Pr. I. Fig. 1. Worm-Prtersen fot, P. E (mE: VEN T yr i Pi. II. B. 49. Nyt Mac. Fr. NATURV. nocnH fot. B ). olonien levende (k 2. Fig. ERSEN fot. Per Worm WormM-Perersen fot. Fig. 4. . x Eher 07 n" t re: LOT em FAUNA DROEBACHIENSIS. I. HYDROIDER. HEN SH For et mere indgaaende studium av hydroiderne og deres forhold henvises til følgende verker: Hıncks, THOMAS: ALLMAN, Gro. J.: Nurtine, C. C.: BonneEVIE, KRISTINE: Bnocu, HJALMAR: WEISSMANN, AUG.: GOETTE, A.: A History of the British Hydroid Zoophytes. London 1868. [Indeholder udmerkede tegninger av en mængde hydroidarter]. A Monograph of the Gymnoblastie or Tubularian Hydro- ids (Ray. Society). London 1871—1872. [Indeholder en sammenstilling av alle til da beskrevne athekate hydro- ider med udmerkede tegninger samt en almindelig utsigt over hydroidernes organisation]. American Hydroids. Part I Plumularida. Part II Sertu- larida. (Special Bulletin of the Smithsonran Institution U.S. Nat. Mus). Washington 1900 og 1904. [Behandler en mængde av vore arter|. Hydroida. (Norske Nordhavs-Ekspedition). Christiania 1899. [Indeholder bestemmelsestabeller over Norges arter og en utsigt over de atekate hydroiders systematik]. Die Hydroiden der arktischen Meere. (Fauna arctica Bd. V). Jena 1909. [Behandler hydroidernes systematik, de arktiske arters variationer og zoogeografiske forhold]. Die Entstehung der Sexualzellen bei den Hydromedusen. Jena 1883. [Hydroidgonoforernes forhold og utvikling]. Vergleichende Entwickelungsgeschichte der Geschlechts- individuen der Hydropolypen. (Zeitschrift für wissen- schaftliche Zoologie, Bd. 87). Leipzig 1907. [Hydroid- gonoforernes forhold og utvikling]. Ophiura griegi, Strand, en varietet af ophiura sarsi, Lütken. Af James A. Grieg. I beretningen om echinodermer fra 2den Framexpedition! har jeg beskrevet fra Lands-End, Belcher Kanalen, en ophiuride som afveg fra den typiske ophiura sarsi ved ,larger number of tentacle-papille, the absence of papille at the arm-notches and along the bursal slits, and having three arm-spines of equal lenght“. Ingen af armpiggerne var længere end armenes sideplader, medens hos ophiura sarsi den underste og korteste af armpiggerne ikke er saa lang som sidepladen, medens de to andre er noget længere end denne, de kan endog vere dobbelt saa lang. I andre henseender stemmer eksemplaret overens med ophiura sarsi. Jeg opforte det derfor som en varietet af denne art, saa meget mere da arten kan variere adskillig. Imidlertid har hr. EwBnik STRAND 1 et referat over echinodermliteraturen 1 1907? henfert eksemplaret til en ny art, som han kalder ophi- wra griegi. Bortseet fra at artsmageri bor vere banlyst fra refererende arbeider som de i „Archiv für Naturgeschichte (Jahresberichte*), maa jeg efter paany at have undersogt eksemplaret fra Lands- 1 Rep. II Norweg. Arctic Exp. in the ,Fram* 1898— 1902, vol. 2, no. 15, 1907, p. 16. ? Archiv für Naturgeschichte, vol. 74, bd. 2, hefte 3, 1908, Echinoder- mata p. 15. Nyt Mag. for Naturv. IL. I. 1911. 4 50 JAMES A. GRIEG. End paa det bestemteste hævde at det ikke kan henføres til nogen ny art, men at det er en varietet af ophiura sarsi, hvad enhver der har en smule kjendskab til de variationer som denne art er underkastet, sikkerlig vil tiltræde. Har man anledning til at undersøge et større materiale af ophiura sarsi, vil man finde eksemplarer, som kan opvise snart en snart en anden af de karakterer, hvori Lands-Ends eksemplaret adskiller sig fra den typiske ophiura sarsi. Saadanne afvigelser findes ligeledes omtalt 1 literaturen uden at vedkommende forfatter derfor har fundet grund til at opstille nye arter. Om saadanne er blevne opstillede, er de dog meget hurtigt igjen blevne strøgne. Jeg kan her minde om LÜTKENS ophiura coriacea, som blev op- stillet i 1854 men som auctor selv igjen strøg 1 1857. Variatio- ner 1 antallet af fodpapiller er omtalt af Lürken!, Duncan & SLADEN? og MicHaILovskn?. Den af Duncan & SLADEN afbil- dede ophiura sarsi (tab. 4 fig. 3 & 4) har forholdsvis korte armpigge, som synes at være af samme længde. MonTENSEN omtaler i „Echinoderms from East Greenland** nogle ophiura sarsi, hvis ,armcomb is very little developed or even totally wanting; these specimens, however, are in no other respect different from the typical forms.* Det vil af ovenstaaende fremgaa at der er al grund til at betragte Lands-Ends eksemplaret kun som en varietet af ophi- ura sarsi. Men selv om man skulde finde at det afviger saa meget fra denne art, at det bør henføres fil en anden, kan hr. STRANDS artsnavn ikke opretholdes. I saa tilfælde maatte den af LüTken i „Forelobig oversigt over Gronlandshavets ophiurer“ 1 LürkEN: Addit. ad hist. Ophiuridarum, part 1, 1858, p. 42. Duncan & SLADEN: A memoir on the Echinodermata of the Arctic Sea to West of Greenland, 1881, p. 60. 3 MicHarLovsku: Zoolog. Ergebn. d. Russischen Expeditionen nach Spitzbergen, Echinodermen ; Ann. Mus. Zool. Acad. Imp. Sci. St. Peters- bourg, vol. 7, 1902, p. 489. ^ Meddelelser fra Grønland, vol. 29, 1903, p. 83. Vidensk. Meddelelser 1854, p. 101. bo et OPHIURA GRIEGI, EN VARIETET AF OPHIURA SARSI. 51 opstillede ophiura arctica have prioriteten. Denne form adskil- ler sig fra ophiura sarsi ,ved at papillerne i skivens indsnit mangler, ved at armpiggene er betydelig kortere (forholdsvis kun halv saa lange — — — —“ , karakterer, hvori ogsaa Lands-Ends eksemplaret afviger fra ophiura sarsi. I „Over- sigt over Grønlands echinodermer*! yttrer imidlertid LÜTKEN tvil om ophiura arctica er en fra ophiura sarsi forskjellig form. Senere synes han ganske at have opgivet den. Den er saaledes ikke opført i „A revised catalogue of the Echinodermata of Greenland*?. Ligeledes vil man forgjæves soge den hos se- nere forfattere, som har beskjæftiget sig med Groniands echinoderm- fauna?. Ophiura arctica er med andre ord en varietet af ophi- wra sarsi. Der har saaledes ikke veret nogen befoiet grund for hr. EmBrik STRAND til at opstille en særskilt art for den ophiuride, som 2den Framekspedition fandt ved Lands-End. Som allerede ovenfor nævnt er den en varietet af ophiura sarsi. Den kan dog neppe betragtes som en egen race af denne art, men kun som en individuel variation. 1 Vidensk. Meddelelser 1857, p. 49. Cfr. Addit. ad hist. Opiuridarum p. 44. 2 Jones: Manual of the natural history, geology and physics of Green- land and the neighbouring regions, 1875, p. 185. 3 I „Ophiuride and Astrophytidee“ (Mem. Mus. Comp. Zool. Harvard Coll. vol. 1, 1865, p. 41 henforer Lyman ophiura arctica til ophiura sarsi. I reporten over „Challenger“ ophiuriderne (Rep. Sci. Res. Challenger, Zool. vol. 5. 1882, p. 76) derimod opstiller han den som egen art, til hvilken han henfører SruxsERes ophiura arctica. Denne er imidlertid ikke nogen ophiura men en ophiopleura (o. borealis Dan.« Kor., o. arctica Duncan). Bergen i februar 1910. Mitteilungen des norwegischen entomologischen Verein. No. 3. Die Hriogaster lanestris-Formen in Norwegen. Von Thor Hiorth Schoyen. (Mit Tafel III). Schon in unserer ältesten entomologischen Literatur finden wir erwähnt, dass Eriogaster lanestris L., ın Norwegen in zwei Varietäten auftritt, die eine unserem südlichen Niederlande gemein, die andere unserem südlichen Gebirge. Man ıst immer darüber einig gewesen, diese beiden als deutlich verschieden ın ihrem Aussehen und in ihren biologischen Verhältnissen von einander zu trennen; man ist aber unsicher gewesen, wenn es sich darum handelte, sie mit den von Mitteleuropa her bekannten und beschriebenen Varietäten zu identificieren. Ausser der Hauptform Linnes, wahrscheinlich nach skandi- navischen Exemplaren beschrieben, fand sich eine var. arbusculae (FREYER, 1860) aus den Gebirgen Mitteleuropas und eine var. aavasaksae (TeıcH, 1881) aus Finnland. Unsere Verfasser haben in ihren Arbeiten vorausgesetzt, dass unsere gemeine Niederlandsform die typische Hauptform E. lanestris L., sei, die bei uns ohne Variation auftrete, und dies wird schliesslich in StEBKES: „Enumeratio Insectorium Nor- vegicorum ITI“ (1876) festgestellt. In einer einzigen Arbeit (W. M. 54 THOR HIORTH SCHØYEN. ScHoYEN: Lepidopterologiske undersøgelser i Romsdals amt 1880) wird ein Fund von E. lanestris-Raupen erwähnt, „deren Aus- sehen in mehreren Punkten übereinstimmt mit der Beschreibung Teıcns der von ihm in Aavasaksa im russischen Lapland gefundenen haupen derselben Art, die bedeutend von ihrem gewöhnlichen Aussehen unter südlicheren Breiten abweichend waren“. Aber wahrscheinlich ist dieser einzige Vorfall nicht überzeugend genug gewesen; denn in dem letzten Verzeichnis über Norwegens Lepidoptera (W. M. Scuoyen 1893) finden wir wieder die Hauptform E. lamestris L., als unsere typische Nieder- landsform bezeichnet. Über unsere Gebirgsvarietät hat gróssere Unsicherheit ge- herrscht. SIEBKE bespricht seinen Fund von ihren Raupen (Dovre 1861) unter dem Namen , Bombyx arbustorum 2“ Und bei einem späteren Fund (Dovre 1869) ,dieser auf unseren Gebirgen ge- meinen, aber noch nicht vollständig bekannten Art“ bestimmt er den Namen „Eriogaster arbusculae Frr.?* W. M. ScHøyen beschreibt von einer Reise in Gudbrandsdalen und Dovre 1877 die Raupen dieser Gebirgsvarietát als gemein vorkommend und von SIEBKE, WockE und ihm selbst gefunden; er gibt ihr aber keinen anderen Namen als , Bombyx lanestris L.(?)*. Als später die Beschreibung TEicHs von var. aavasaksae kam, hielt man diese für identisch mit unserer Gebirgsform, und in dem erwähnten Verzeichnis über Norwegens Lepidoptera steht var. aavasaksae, TeıcH, als die einzige Varietät neben der Hauptform aufgeführt. Es scheint schliesslich festgestellt zu sein, dass E. lanestris L., in ihrer typischen Hauptform in dem Niederlande des südlichen Norwegens und als var. aavasaksae TEIcH, auf unseren süd- lichen Gebirgen vorkommt. Nach einer genaueren Untersuchung eines grossen Teils des gesammelten norwegischen Materials bin ich indessen zu dem Resultat gekommen, dass diese Angabe dahin berichtigt werden muss, dass var. aavasaksae TEicH, unsere gemeine Niederlands- form und var. arbusculae FRR., unsere Gebirgsform ist. DIE ERIOGASTER LANESTRISFORMEN IN NORWEGEN. 55 Der Unterschied zwischen der Hauptform E. lanestris und var. aavasaksae springt während des Raupenstadiums deutlich in die Augen, und ist ausführlich von TeıcH und von E. REUTER (1890) dargestellt. In kurzer Summe lässt sıch der Unterschied so ausdrücken: Die Raupe von EH. lanestris hat auf dem Rücken jedes Körpersegments zwei rotbraune behaarte Wülste, zwischen denen sich oft zwei weisse Punkte befinden. Bei var. aava- saksae Teich, ist jede dieser Wülste von einem gelbweissen, nicht vollständig geschlossenen Vierecke deutlich umgeben; diese Vierecke sind wieder durch gelbweisse kurze Längsstriche mit einander unvollständig verbunden. Die Lanestris-Raupe hat als jung die Körperseiten entlang einen gelbweissen Längsstreif, der bei jedem Segmentglied durchgebrochen ist. Dieser Streifen wird mit dem Wachsen der Raupe undeutlicher und kann sogar ganz verschwinden. Bei der Raupe der var. aavasaksae ist diese Seitenlinie viel deutlicher markiert, und sie wird immer deut- licher während des Wachsens der Raupe. Ausserdem findet sich bei dieser Raupe vom 2ten bis 10ten Segment eine Reihe von kleinen unregelmässigen gelbweissen Strichen zwischen den Atemlóchern und den Füssen. Schliesslich mag es erwåhnt werden, dass der Kopf der Lanestris-Raupe einfarbig schwarz ist, während er bei var. aavasaksae einen feinen gelben Längs- streifen in der Mitte hat. Im Imagostadium sind die zwei Varietiiten sehr schwer von einander zu trennen. Teich und Reuter haben beide eine eingehende Beschreibung von diesem Unterschied gegeben; ihre Beschreibungen weichen indessen von einander ganz bedeutend ab, und vermógen uns nur noch mehr davon zu überzeugen, wie unwesentlich der Unterschied in der Tat ist, neben der Unsicherheit, womit es immer verbunden sein wird, nur auf relativen Merkmalen fussen zu müssen. Beide Verfasser stimmen darin überein, var. aavasaksae als eine grauere Varietät zu bezeichnen. Das ganze Tier hat eine aschgraue Behaarung im Gegensatz zu der braungrauen der Hauptform. Und ausser 56 THOR HIORTH SCH@YEN. mehreren anderen wenig in die Augen springenden und wenig konstanten Kennzeichen soll der weisse Fleck der Vorder- flygel bei var. aavasaksae grósser als bei lanestris sein. Mit diesen Beschreibungen als Grundlage habe ich das hiesige Material der Universitätssamlung von dieser Art nach- gepriift und genau untersucht. Gestiitzt auf diese Untersuchungen sowie auch auf Erläuterungen, die ich von verschiedenen Seiten gesammelt habe, darf ich mit Bestimmtheit schliessen, dass var. aavasaksae die einzige dieser zwei Formen ist, die man ın Norwegen gefunden hat. Den präparierten Raupenvorrat, der sich in unserem Uni- versitätsmuseum befindet, habe ich leicht bestimmen können; viel schwieriger ist es indessen gewesen, die Reihen der Imagines mit den bekannten Beschreibungen zu vergleichen und zu identi- ficieren. Ich kann die Unfehlbarkeit des von Reuter aufge- stellten Kennzeichens hinsichtlich des Verlaufes des Querstreifens der Vorderflügel durchaus nicht einräumen. Ich versuchte, deutsche Lanestris-Exemplare mit den norwegischen zu mischen, konnte sie aber unmöglich vermittelst dieses Merkmals ausscheiden. Das einzige Kennzeichen, das sich schliesslich mit leidlicher Sıcher- heit anwenden liess, war der Totaleindruck einer graueren und einer brauneren Varietät. So viel liess sich also feststellen, dass alle norwegischen Exemplare dieser Art, die ich zu untersuchen Gelegenheit gehabt, irrtümlich zu der Hauptform E. lanestris L., gerechnet worden sind. Sie sind in der Tat als deutliche var. aavasaksae TEicH, zu betrachten. Und ich habe Ursache zu vermuten, dass dies auch der Fall ist mit sämmtlichen Exemplaren, die in Norwegen gefunden worden sind. Eriogaster lanestris var. aavasaksae Teich, kommt im südlichen Norwegen ziemlich häufig vor und ist für die fol- genden Landesteile festgestellt: Smaalenene, Akershus, Hede- marken, Kristian, Buskerud, Nedenæs, Lister u. Mandal, Roms- dal und S. Trondhjem, hat also bei uns eine bekannte Ver- DIE ERIOGASTER LANESTRISFORMEN IN NORWEGEN. 57 breitung vom 58.°—62.° 20'. Die Raupen leben ganz wie die Lanestris-Raupen in Kolonien aller Gróssen, von nur wenigen Individuen bis zu ein paar Hunderten vereinigt. Sie wohnen gern in grossen Gespinnslen, wovon sie Auslüufer die Zweige der Nahrungspflanzen entlang spinnen; sie entfernen sich indessen nie länger von dem Gespinnste, als dass man jedes einzelne Individuum leicht finden kann, wenn man den Ausläufer des Gespinnstes bis zum äussersten Ende verfolgt. Als Nahrungs- pflanzen der Raupe sind bei uns Betula, Salix, Populus tre- mula und balsamifera, Prunus padus und cerasus, Sorbus aucuparia, Alnus, Mespilus, Rosa und Tilia bekannt. Die ausgewachsene Raupe erreicht eine Grösse von 45— 55 mm., und die Verpuppungszeit fállt meistens in den August; aber wie bei lanestris scheint die Entwicklungsgeschichte auch dieser Form verwickelt und unregelmässig zu sein. Sehr oft überwintern einzelne Raupen der Kolonie, während die anderen zur Verpuppung gehen, und die Dauer des Puppenstadiums ist in derselben Weise, wie bei lanestris, unmóglich zu berechnen. Leider sind hier in Norwegen noch keine Untersuchungen dieses Phánomens bekannt gemacht. Die Flügelbreite des Imagos variert für die Exemplare, die ich untersucht habe, beim Männchen von 3 bis 4 em., beim Weibchen von 4 bis 4,5 cm. Die meisten Exemplare unseres Universitätsmuseums sind im Monat März gefangen, doch sind auch frische Individuen im April gefunden. Einige in der Ge- langenschaft gezogene sind im Mai aus der Puppe entschlüpft. Ueber die Zeit des Eierlegens und die Dauer des Fistadiums sind bei uns keine Beobachtungen gemacht, sie sind aber wahr- scheinlich dieselben wie aus Finnland bekannt: Fierlegen im April und Entschlüpfen während der Belaubung im Mai oder anfangs Juni. Wie früher gezeigt, weicht die Raupe der var. aavasaksae bedeutend von der Raupe der Hauptform lanestris ab, während die Imagines dieser Formen nur wenige Unterschiede aufweisen. 58 THOR HIORTH SCHØYEN. Man hat deshalb auch keinen Grund gefunden, aavasaksae als eine besondere Art aufzustellen; es ist aber långst anerkannt, dass sie eine ausgeprågte nördliche Klimavarietåt ist. So aus- geprågt differenciert und selbståndig als var. arbusculae FRR., tritt sie jedoch noch nicht hervor; dies kommt aber vielleicht daher, dass sie nicht in demselben Grade wie diese ihr deutlich abgegrenztes Gebiet zu erobern und jede Verbindung mit dem Mutterstamme auszuheben vermocht hat. Denn gewiss scheint sie jetzt alleinig in Finnland, Schweden und Norwegen vorzu- kommen; wie wir aber später sehen werden, ist es gar nicht ausgeschlossen, dass sie ganz vor kurzem in Berührung mit dem Mutterstamme war und vielleicht noch heute ist, ein Verhältnis, das zum Auswischen der Grenzen beitragen kann. Was Reuter für Finnland bewiesen hat, und was ich hier für Norwegen gezeigt habe: dass var. aavasaksae ohne die Hauptform daneben vorkommt, dasselbe glaube ich, mag auch für Schweden Geltung haben. Gewiss führt Lampa in seinem: „För- teckning öfver Skandinaviens och Finlands Macrolepidoptera‘ v. aavasaksae als neben der Hauptform vorkommend auf; hier sind aber e. aavasaksae und v. arbusculae als wahrscheinliche Synonyme bezeichnet. Wenn wir nun darüber einig sind, diese beiden von einander zu trennen, dann sehen wir, dass was von dem schwedischen Funde angeführt wird, ebenso wie die auf- klárende Note: ,Die Farbe der Raupe weicht von derselben der Hauptform bedeutend ab, Betula nana, aut Mooren* deut- lich genug zeigt, dass wir hier var. arbusculae FRR., vor uns haben. Es erübrigt dann nur noch zu beweisen, dass was für lanestris angegeben ist, eigentlich die var. aavasaksae betrifft, und ich bin der Meinung, dass AurivirLıus in „Nordens Fjári- lar^ dies bewiesen hat. Er räumt ein, dass die schwedischen Lanestris-Raupen mit den von TercH beschriebenen übereinstimmen und von den mitteleuropäischen durch die Gegenwart der gelben Quadrate abweichen; er scheint aber zum Aufstellen einer eigenen Varietät DIE ERIOGASTER LANESTRISFORMEN IN NORWEGEN. 59 nicht geneigt zu sein. Soviel ist indessen sicher, dass E. lanestris in Schweden in derselben Variation wie in Finnland und Nor- wegen vorkommt. Das stimmt gewiss nicht mit WALLENGREN’S Beschreibung der schwedischen Lanestris-Raupe (1863), da er die gelben Vierecke gar nicht erwähnt. Er bespricht aber die Art als ziemlich selten in Schweden. Es ist deshalb wahrschein- lich, dass er statt eigener Wahrnehmungen deutsche Beschrei- bungen benutzt hat. In Dänemark dagegen kommt var. aavasaksae gar nicht vor; lanestris ist dort alleinig. Das Skagerak und die Ostsee bilden die Nordgrenze der Hauptform lanestris und die Süd- grenze der var. aavasaksae. Nun hat indessen ein zufälliger Fund gezeigt, dass die Hauptform E. lanestris L., dennoch mit einem gewissen Recht als nordskandinavisches Insekt aufgeführt werden kann, da ich im Sommer 1906 in Fredrikshald eine kleine Raupenkolonie dieser Art auf Prunus cerasus land. Die Kolonie záhlte nur 8 Individuen, und die Raupen waren so spät als 18. Juni frisch aus den Eiern entschlüpft, eine be- deutend spåtere Entwicklung als für unsere var. aavasaksae allgemein. Ich bewahrte sie zur Zucht auf, aber gänzlich ohne Erfolg. Sie frassen beinahe nichts und wuchsen nur sehr wenig. Und im Herbst, wann die Verpuppung normal eintreffen sollte, waren diese Raupen nur halberwachsen, und trotzdem sie für den natürlichen Einfluss des Freiluftlebens herausgesetzt wurden, gingen sie weder zur Verpuppung noch zur Ueber. winterung: sie starben sämtlich. Es war also ein sehr wenig lebenskräftiger Zweig des mittel- europäischen Mutterstammes. Wiefern die Schwäche der Raupen äusseren Einflüssen zuzuschreiben ist, ob sie vielleicht noch nicht akklimatisiert waren, oder von unbefruchteten Eiern herstammten, das lässt sich nicht sagen. Aber die Gegenwart dieser Raupen- form neben der var. aavasaksae gibt ein kleines Bild einer 60 THOR HIORTH SCHØYEN. Einwanderungsgeschichte, die vor sich gegangen ist und viel- leicht noch vorgehen kónnte. Ich halte es also für bewiesen, dass var. aavasaksae die Form ist, in der Hriogaster lamestris in Skandinavien jetzt auftritt und wahrscheinlich. schon lange aufgetreten ist. Es ist deshalb anzunehmen, dass LINNÉ, als er E. lanestris beschrieb, die skandinavische Form vor sich gehabt hat, und dass daher ein späterer Varietätsname eigentlich der mitteleuropäischen Form zukommen sollte. Dennoch finde ich keinen Grund, das in der Tat durch ein Missverständnis entstandene Bild zu ändern; es gibt ja doch zweifellos einen richtigen Ausdruck für den Weg, den die Entwicklung gegangen ist. Und durchaus nicht um diesen Varietätsnamen zu ändern, bin ich so ausführlich hierauf eingegangen, sondern nur, weil ich dieses Beispiel einer gesche- henen Entwicklungsgeschichte interessant zu verfolgen fand. Die andere Varietüt, die auf unseren Gebirgen vorkommt, ist, wie früher erwähnt, v. arbusculae Frr. Diese Varietåt wurde zuerst aus Tirol beschrieben. Man kannte lange nur ihre Raupe und land sie so sehr von den bekannten Eriosgaster- Raupen abweichend, dass sie als eigene Art, Bombyx arbus- culae, aufgestellt wurde. Später lernte man auch ihren Imago kennen, und der wich nur so unbedeutend von dem E. lanestris- imago ab, dass man sich damit begnügte, ihn als Varietät aui- zustellen. Wir haben also hier eine ausgeprägte Raupenklima- varietåt vor uns, wozu man später in var. aavasaksae ein Seitenstück fand. Ausser in den Hochländern Mitteleuropas ist sie nur aus Schweden und Norwegen bekannt. Bei uns ist sie also mit var. aavasaksae Teich, vermischt worden, trotzdem die Raupen sich sehr leicht von einander unterscheiden lassen. Die Arbus- culae-Raupe kann in der Tat als eine Aavasaksae-Raupe in einem früheren Stadium bezeichnet werden. Die Arbusculae- Raupe erreicht eine Grósse von 35 bis 45 mm. DIE ERIOGASTER LANESTRISFORMEN IN NORWEGEN. 61 Die rotbraunen Wülste auf dem Rücken sind weniger aus- geprügt als bei var. aavasaksae, und die gelbweissen Vierecke ringsum dieselben sind in kleine Punkte aufgelóst. Die Seiten entlang lósen sich die niedere Linie der Vierecke und die Bauch- seitenlinie in so viele kleine Striche auf, dass die Raupe ein vollständig geflecktes Aussehen bekommt. Von dieser charakteristischen Raupenform finden zich zahl- reiche Funde aus den Landesteilen Kristians Amt, Buskerud, S. Bergenhus und S. Trondhjem, die unsere gréssten Gebirgs- hochebenen umfassen, und sie scheint hier ganz allgemein zu sein. Die Raupen leben gesellig besonders auf Mooren auf Betula nana, B. odorata und alpinen Salix-Arten. Von ihrem Gespinnste, welches ein wenig kleiner als das von aavasaksae ist, spinnen sie Ausläufer den Boden entlang und verzehren Rubus chamaemorus und Vaccinum-Arten auf ihrem Wege. Sie scheinen jedoch in noch hóherem Grade als var. aavasaksae ,ans Nest“ gebunden zu sein, und sie gebrauchen dasselbe oft zum Schutz gegen hartes Wetter. Soweit bekannt, liegt kein norwegisches Exemplar vom Imago dieser Varietät vor. Nur SrEBKE erwähnt den Fund eines toten und ganz verregneten Schmetterlings dieser Art an Betula nana auf Dovrefjeld (1861). Der Schmetterling hat wahrschein- lich seine Flugzeit im ersten Frühling, zu einer früheren Zeit als die Entomologen die Gebirge besucht haben. Mehrere miss- lungene Ausbrütungsversuche sind von SIEBKE, SANDBERG und W. M. ScueveN gemacht. ScHoven erwähnt (1877) einen Ver- such, die Raupen in ihren natürlichen Umgebungen zu züchten, auf Grund dessen er meint schliessen zu kónnen, dass die Rau- pen sieh nicht im Herbst verpuppen, sondern überwintern. Die Zahl der Raupen scheint in hohem Grade von Para- siten verringert zu werden; leider aber liegt kein eingehendes Studium dieser interessanten Varietät und ihrer Biologie vor. 62 THOR HIORTH SCH@YEN. Die Ausbreitung der Lanestris-Formen in Norwegen stellt sich demnach folgendermassen : = = I | m = = o | Ls | = 5 n | rå = Ane = | = E iem cae dE: PANNE NE 18.16) 88 | ENERSEN | € = o | = |. ae er A © a [ab] ce n n uo + & 2 | = - B [1.9 1:8 (o5 |, Su Karel ER re 2 oi salz Se] wo |e | 9 | | | | | Eriogaster lanestris, L. . . | + | | | v. aavasaksae, TEicH. . + | + | + | + | + dc | v. arbusculae, Frr...... | + | + + | It | | Und die Ausbreitung der Art in Europa so: Bas ws] ms NIS ETE Du ec | Sia a or Gy S| ce © rs AM = © 4 =| DA Se 825142 | SHS LM Mes heredem Se GE Ao: DR AA vs o.c oS | 2 DEE EE as 0s BET Eriogaster lanestris, L. ...... + v. aavasaksae, TEICH ........ + v. arbusculae, FRR. ....:.... + + | DIE ERIOGASTER LANESTRISFORMEN IN NORWEGEN. 63 Litteraturverzeichniss. Aurivituius: Nordens Fjärilar (Stockholm 1891). FREYER : Neuere Beiträge zur Schmetterlingskunde, Augsburg, VI. Lampa, S.: Förteckning öfver Skandinaviens och Finlands Macrolepidoptera (Entomologisk Tidsskrift VI, 1885). Reuter, E.: Bombyx lanestris, L., var. aavasaksae, Teich och dess utveck- lingshistoria. (Meddel. af Soc. pro Fauna et Flora Fenn. 17; 1890). Scnøyen, W. M.: Bidrag til Dovrefjelds insektfauna (Nyt mag. f. naturv. XXIV, 2). — Lepidopterologiske undersogelser 1 Romsdals amt. (Nyt mag. f. naturv. XXVII, 1). — Norges Lepidoptera (Chr.a Videnskabsselsk. Forh. 1893, Nr. 13). SIEBKE. H.: Entomologisk reise til Dovre 1861. (Mag. f. Naturv. 1863). = Entomologisk reise 1 Valders 1869. (Mag. f. naturv. 1870). — Enumeratio Insectorum Norvegicorum Ill. (Universitetsprogram 1876). TEICH: Stettiner entomologische Zeitung 1881, p. 188. WALLENGREN, H.: Lepidoptera Skandinaviae Heterocera I. (Lund, 1863). Erklärung der Tafelfiguren. Fig. 1. Raupenkolonie von Eriogaster lanestris, L. v. aavasaksae, Trcu. Fig. 2. Raupenkolonie von Eriogaster lanestris, L. v. arbusculae, FRR. Fig. 3 (etwa 13/4 X vergrössert). A. Raupe von Eriogaster lanestris, L. B. —y= wv. aavasaksae, Tecnu. (Oy —,— . v. arbusculae, Frr. Gedruckt am 29. November. Tar. IIT. B. 49. Nyt Mac. r. NATURV. An Arrangement of the Families and the Higher Groups of the Mammalia. By Dr. R. W. Shufeldt. Washington, D. C. (U. S. A.) IE classifying mammals we adopt precisely the same methods as are employed in the classification, or the natural and orderly arrangement, of any other group of animals, as for example, birds, reptiles, or fish. My views upon the classifi- cation of the Class Aves have already been presented in The American Naturalist several years ago !, and in the present contribution I shall offer a similar provisional scheme of classi- fication for the Class Mammalia. What I have said in regard to the principles of classification in the case of Birds in my Naturalist paper is equally true with respect to existing and extinct Mammals, for as in the Class Aves, all of the various groups, from the lowest to the highest, bear a true relation to each other, both for times past and present. Such relationships exist among all forms that ever have, or ever will in the future, appear upon this planet. It is the aim of science to discover exactly what these relationships in nature are, and by some means, as graphic as possible, make record of them. I Suurerpt, R. W. An arrangement of the Families and the Higher Groups of Birds. (Amer. Nat. Vol. XX XVIII. Nos. 455, 456. Boston, Mass. Nov.— Dec. 1904, pp. 833—857, figs. 1—6.) Nyt Mag. for Naturv. IL. I. 1971. 5 66 R. W. SHUFELDT. True relationships, in the case of any group or groups, can only be discovered through the application. of the sum of our knowledge of the forms to be classified to the solution of the problem. Our knowledge of the kind referred to, falls into several distinct departments, as for example, palaeontology, geographical distribution, morphology. physiology, habits, and other conside- rations. As to the pictorial and printed methods of exhibiting and expressing our views upon the classification of the Mam- malia, what I have said in the case of Birds in the above cited paper is equally applicable to the Class here to be con- sidered, and upon that account renders repetition in this place unnecessary. As will be seen beyond, the lineal scheme has been adopted, as in the case of Aves, though with the view of making the classification clearer and more useful generally, I have given the vernacular name of a typical example of each family in parentheses, immediately following its scientific name in the scheme. As but comparatively few fossil birds have been discovered and described, and the relationships of these to existing forms being more or less evident, or often shedding light upon the subject, — these extinct avian species were incorporated into the classification I made of the existing families and higher groups of the Class. Now in the scheme of classification here presented of the Mammalia, this feature has been omitted, owing to the several facts that a very much larger number of fossil mammals have been described than birds; they elucidate more the origin and lines of descent of certain existing mammalian families rather than they do the relationships of the latter; finally, in not a few instances their relations to existing mammals is not entirely clear, and where it is, the fossil forms would merely tend to swell the list of the existing ones, without adding any- thing to the value or completeness of the taxonomy proposed. AN ARRANGEMENT OF THE MAMMALIA. 67 So, for all these good and sufficient reasons, I am of the opinion that at present, at least, we are hardly prepared to in- clude in a classification of existing mammals, those which we only know by their fossil remains, — certainly not in all in- stances. For example, we are by no means sure that the ani- ‚mals, by many thought to be Triassic mammals, may not, after all, turn out to be anomodonts, and this is probably true, too, of some of those of the Jurassic, which are known to us only through very fragmentary remains. Therefore to include in my classification such extinct groups as the Polyprotodontea and the Multituberculata, placing the former near the marsupials and the latter near or with the existing monotremes, would neither avail or mean much; moreover the relationships are by no means proven. The horse, deer, camel, rhinoceros, hippopotamus, pig and various other lines represented by a great quantity of fossil material would fit in much better, and in the case of those of the most recent geological horizons, would, in numerous in- stances, simply fall into modern existing families, and so not affect classification at all. As we trace the ancestors of many of these, however, through the more or less abundant material at hand, we find ourselves soon confronted with vastly different forms, the relationships of which to existing mammals are by no means understood and settled; and it would be more than provisional to include them in any scheme of classification of existing Mammalia. Of course, much that has been said in the last few para- graphs applies more especially to such schemes of classification that do not stop at the family groups, but include genera or mayhaps species which is not the case with the one here pre- sented. This is all that is necessary to be said upon this point. The mammalian taxonomers of some future century may be prepared, perhaps, to combine in a classification the then extinct and existing mammals, or even to draw a fairly correct 68 R. W. SHUFELDT. “Phylogenetic Tree” for the Class, — but we have not the requi- site knowledge, much less the material, at this time. There have been a great many classifications of the Mam- malia proposed, the earliest ones dating far back into remotest history. Crude and unnatural, the first attempts in this direction are now considered by systematists as the mere antiquities and curiosities of biological literature, and it is only within compara- tively recent times that mammalogists are arriving at anything like unanimity of opinion in the matter, which is the best evi- dence that we have that we are gradually approaching the long- desired goal of the true and natural scheme of arrangement for the Class. It is now at least safe to predict that we are upon the right road, and any conscientious work done along that road ought to prove to be of use and value, as well as a real contribution to the subject. It would be quite impossible, if not altogether out of place, to discuss in the present paper the merits of any of these earlier attempts to classify the Mammalia, such as the ones pro- posed by Linnaeus, Ray, Cuvier, Owen, HuxLey, FLOWER, Mizxe-Epwarps, GILL and others; nor will it be expedient to enter into a discussion of the systems proposed by modern writers on mammalian taxonomy, as that, too would require the limits of a small volume to properly treat of such a theme. I have carefully studied and taken into consideration all such contributions while engaged upon the arrangement here pro- posed, and for this the student must accept my word. Perso- nally I have studied the habits, history, and structure of mam- mals, almost continuously, for the better part of half a century, and it was not until I had passed through such a schooling, both in the museums and in the field, that I felt at all com- petent to touch upon the subject of their probable relations to each other and venture to offer a scheme for their arrangement. I trust the present work will bear me out in this statement. AN ARRANGEMENT OF THE MAMMALIA. 69 The great danger to mammalogy at the present time is without doubt the practice on the part of a certain school of descriptive writers on the subject of encouraging an unwarranted specialization in the making of subspecies of mammals. "This is deplored by no less conservative and distinguished naturalist than Danıer G. Ezzior. Mr. Ezzior in the Preface to his work “A Synopsis of the Mammals of North America and the Adja- cent Seas” (1901) says “It is very manifest to many naturalists that too many forms have been given distinctive rank and without doubt a considerable number of the so-called species and subspecies contained in this volume will eventually swell the list of synonyms, already sufficiently formadable. “In late years there has been an evident inclination among some mammalogists to unduly magnify, as it would seem, trivial dissimilarities observed among their specimens and thus greatly increase the number of slightly differentiated individuals elevated to a separate rank, at the risk of reducing the science to one founded upon labels and localilies, instead of distinctive and prominent characters, and thus a knowledge of the place, where, an example was obtained becomes at times of more importance for its identification than are the differences that may separate it from its allies. The lack of resemblances often observed among crania is frequently but the individual variations of a type, and taking these for the characters upon which to establish a new species is apt to lead into error, and not in a few in- stances too much reliance has been placed upon such slight differences. The same may be said of shades of color, and not a few names in this Synopsis have been given to specimens so closely alike, that one author, in speaking of his key which was intended to be the means for distinguishing the species, has been obliged to say: “It will be necessary to have both skins and skulls in hand, and even then it will be impossible to identify some of the forms without actual comparison 70 R. W. SHUFELDT. with their nearest allies" 1. The scientific value of such species (?) can only be very questionable at the best, and the elevation to a separate distinctive rank of such intimately rela- ted creatures can not be considered as helpful or beneficial to Mammalogical Science. It can be safely asserted that there is hardly a genus of North American Mammals that does not con- tain too many ferms, and that the science would be benefited if a considerable number were relegated to their proper place among the synonyms". The complaint Mr. Ertior makes here is, without doubt, well-founded, but is is a difficult matter to apply his remedy. It is extremely difficult to know where to draw the line, although it is very evident, upon the other hand, that in the case of a certain school of mammalogists in this country the refinements of species and subspecies making has, with some mammals, been carried altogether too far. Indeed, we are almost led to doubt, and with justice, that they appreciate the operation of the law of organic evolution; the matter of color variation in very closely allied forms of mammals; and, the value to be placed upon skeletal and dental variations within the species. To apply the laws of natural classification to mice and ground squirrels presents precisely the same difficulties as the ones en- countered when we come to apply those same laws to classify the representatives of the genus Homo. We find no trouble in drawing specific lines in the case of an Esquimaux and a Congo negro, but where are we to draw the correct subspecific lines among the commingled white races spread over the continent of Europe and elsewhere? But this is altogether too extensive a subject to discuss in this place, as it would be impossible to give it that full attention that its high importance demands. Moreover, I can afford to shirk any such responsibility here, as my classification of the Mammalia, given I Bamzy: Revision of N. Amer. Faun. No. 17, p. 14. AN ARRANGEMENT OF THE MAMMALIA. 71 beyond, carries the arrangement down only to include the fami- lies, yet fortunately these families are not built up upon an enormous collection of subspecifie forms having existence only in the minds of those who must create them in order to live and be recognized. As in the case of Aves, the Mammalia are completely iso- lated from all other groups ot existing animals, and moreover this is found to be true when we come to take the extinct forms into eonsideration is so far as they are at present known to us. This very much simplifies the matter of their classification. In considering the primary divisions of existing Mammalia, it is to be observed that they fall naturally into three clearly defined groups, or subclasses, which by DE BLAINVILLE were designated as the Ornithodelphia, the Didelphia, and the Mono- delphia. Many zoologists still employ these terms, but the less objec- tionable ones proposed by Huxley in 1880 are coming into more general use. He substituted for these terms the Prototheria, the Metatheria, and the Eutheria respectively, and I employ them in my own classification. There are but two families of existing mammals contained in the Prototheria, namely the Ornithorhynchidae (the Austra- han Duckbills) and the Echidmidae (the Spiny Anteaters). They are the lowest forms of existing mammals known, having a very primitive anatomical structure. All the existing marsupial animals of the world have been grouped in the Metatheria. Australia is the great region for these, while in the United States there is but one representative, the Opossum. Structurally, the Metatheria stand between the Prototheria and the Eutheria. Their young are born in a very much undeveloped condition, and are transferred by the mother to the marsupium, where they are attached to her nipples, and subsequently grow, being nourished by the milk 79 R. W. SHUFELDT. injected into their months by a special muscle of the mammary glands. By far the great bulk of existing mammals belong to the Eutheria or Placental Mammals. Throughout this great group the young, or foetus, is invariably nourished during its develop- ment within the womb of the mother, by its attachment through an umbilical cord, with an allantoic placenta. Exceptions to this rule are merely to be regarded in the light of accidents, as in the case of extra-uterine pregnacies, and other departures from the normal course. While the Prototheria and Metatheria have practically come to a standstill as groups of mammals, in so far as further deve- lopment is concerned, the Æutheria, on the other hand, is still evolving with a powerful impulse toward specialization in mor- phology, mentality, and general organization. It includes mammals of the widest possible variation in form, as men and mice, bats and whales, elephants and shrews, — yet they are all more or less linked together by anatomical and other bonds, the interpretation of which there can now be no shadow of a doubt. Among existing Hutheria there are at least three groups that can at once be differentiated from all the others; these are the Edentata, containing the Armadillos, Sloths, and Anteaters; next the Sirenia, containing such large aquatic herbivorous mammals as the Dugongs, the Manatees, and some fossil forms closely allied to them, as the Rhytina and others; finally, the Cetacea, a group containing the various species of Whales, Por- poises, and Dolphins. With respect to the remaining groups it is clear that they are more nearly related to each other, notwithstanding the great diversity of form to be seen among them. Although endowed with wonderful differences in the matter of their dentition, the dental formula is, nevertheless, the same throughout, — that is to say, all in the permanent dentition, whatever their modifi- AN ARRANGEMENT OF THE MAMMALIA. 19 cations, may be derived from the general formula of 44 in the two jaws. Palaeontology has gone far to show that the Eutheria have all sprung from a common, general type, and it has been through ages of gradual evolution and development that we now have existing on the earth the remarkable variety of them that we have. Fossil representatives of the Hutheria, however, fill in many of the apparently wide gaps existing among the present- day orders. Turning once more to the latter, we have besides the three already enumerated above, the fourth in the series, or the Pro- boscidea, now only in evidence through the two species of Elephants left on the earth. In former ages of the world, how- ever, the Proboscidea was an elegant array of ponderous ani- mals rich in species and vast in numbers. They included the Mastodons, the Mammoths, and the Dinotheria, with their allies. And, as hinted at above, we may add that undoubtedly through the extinct Dinocerata, the elephant-forms are in a way, though nevertheless really, linked with modern ungulate animals, such as horses, pigs, tapirs, all the ruminants, and the rhinoceroses. Another somewhat isolated group is represented by a very few and small Old World species known as Conies (Hyrax). Some mammalogists consider them to form an order (Hyra- coidea), while others relegate them to subordinal rank. As I have elsewhere said, the discovery of fossil mammals both nearly and remotely related to the ungulate series (Ungulala) is constantly tending toward a re-arrangement of these forms, and it may be that in the future this order will be much extended, and even possibly to include the Proboscidea and the Hyracoidea. Another great group is seen in the Rodentia, and one that is more or less clearly differentiated from all the other orders. As we know, it includes all the existing species of gnawing mammals, or the Rodents, abundantly represented in the various 74 R. W. SHUFELDT. families of rats, rabbits, squirrels, marmots, and their various allies. So far as existing species are concerned, their common dental formula isolates them completely, while some discovered fossil forms point to their probable kinship with the ungulate series (compare the Mesotherium and the Toxodontia). Two other now distinct orders are recognized in the Insec- tivora and the Carnivora, but we find them to be far more closely allied when we come to study the discovered fossil remains of mammals, as above pointed out. Especially does this apply to those early and primitive car- nivores, called by Cope the Creodonta. Professor FLower seemed to believe that the “transition from the Insectivores to the Lemurs is not great, and, strange to say, however different they now appear, the early forms of Lemurs are not easily distinguished from the primitive Ungulates”. Allied to the Insectivora we have another very distinet order of existing mammals. This includes, and includes only, the order Chiroplera. 'lhey, as we well know, are all volant mammals, possessing extraordinary modifications of their pectoral limbs, in the development of alar membranes, stretched between the immensely elongated fingers. In the last order of all, namely the Primates, we place the various subspecies of men, and all the various family groups containing the Apes, Monkeys, and their allies. Through what forms, either extinct or existing, the Homi- nidae and the Simiidae and other simian families are linked with the mammalian orders nearest allied to them is a question not yet definitely settled. The secret is still locked up in the crust and caverns of the earth, though the researches of the palaeontologist, the anthro- pologist, and the archaeologist are slowly but surely solving this great, and to man, very important problem. Within comparatively recent years a number of fossil or subfossil forms of very primitive types of men have been dis- AN ARRANGEMENT OF THE MAMMALIA. 15 covered in different parts of the world. These point with ever increasing clearness to the relation of his family to the stock from which both Homo and the simians are derived in pre- historic time. Such material is of the utmost importance and significance, but it is quite out of the question to enter upon its description here, more particularly as every intelligent person now fully recognizes the fact that Man sees his nearest relatives in the existing simians; that he belongs in any complete scheme of classification of the Mammalia that we undertake to make; and that he is, and will ever be just as much subject to the law of evolution as any other mammal, living or extinct. My present views then on the classification of the Mam- malia are set forth in the following arrangement. A Classification of the Mammalia. Kingdom: Animalia (Animals). Phylum: Vertebrata (Vertebrates). Branch: Craniata (Skulled Animals). Glass: Mammalia (Mammals). Class Mammalia. Subclass I. Prototheria. (Lowest Mammals.) Order I. Monotremata. (Monotremes.) Suborder I. Monotremataformes. (Monotreme Animals. Family I. Ornithorhynchidae. (Duckbill.) — Il. Echidnidae. (Echidna.) 76 R. W. SHUFELDT. Subclass II. Metatheria. (Marsupials.) Order II. Marsupialia. (Existing Marsupials.) Suborder II. Marsupialaformes. (Marsupial Animals.) Superfamily I. Polyprotodontoidea. (Carnivorous marsupials.) Family III. Didelphidae. (Opossum.) — IV. Dasyuridae. (Dasyure.) — V. Peramelidae. (Bandicoot.) Superfamily II. Diprotodontoidea. (Diprotodont Marsupials). Family VI. Macropodidae. (Kangaroo.) = VII. Phalangistidae. (Koala.) — VIII. Phascolomyidae. (Wombat.) Subclass III. Hutheria. (Placental Mammals.) Order IIT. Ædentata. (So-called Edentate Mammals.) Suborder III. Loricata. (Armadillos.) Family IX. Dasypodidae. (Armadillo.) Suborder IV. Tardigrada. (Sloths.) Family X. Bradypodidae. (Sloth.) Suborder — V. Vermilinguia. (American Ant-eaters.) Family XI. Myrmecophagidae. (Ant-eater.) Suborder VI. Squamata. (Scaly Ant-eater.) Family XII. Manidae. (Manis.) Suborder VII. Fodientia. (Digging Ant-eaters.) Family XIII. Orycteropodidae. (Aardvark.) Order IV. Sirenia. (Sirenians.) Suborder VIII. Rhytinaformes. (Herbivorous Cetaceans.) Family XIV. Manatidae. (Manatee.) — XV. Halicoridae. (Dugong.) Order V. Cetacea. (Cetaceans.) Suborder IX. Mysticete. (Whale-bone Whales.) Superfamily III. Balaenoidea. (Right Whales.) AN ARRANGEMENT OF THE MAMMALIA. 7 I Family XVI. Balaenidae. (Fin-back Whale.) Suborder X. Denticete. (Toothed Whales.) Superfamily IV. Delphinoidea. (True toothed Whales.) Family XVII. Physeteridae. (Sperm Whale.) == XVIII. Platanistidae. (Gangetic Dolphin.) — XIX. Delphinidae. (Grampus.) Order VI. Insectivora. (Insectivores.) Suborder XL Dermoptera. (Winged Insectivores.) Family XX. Galeopteridae. (Flying Lemur.) Suborder XII. Bestiae. (True Insectivores.) Superfamily — V. Erinaceinoidea. (Hedgehog and Allies.) Family XXI Tupaiidae. (Pentail.) — XXI. Macroscelidae. (Elephant Mouse.) — XXIIL Erinaceidae. (Hedgehog. — XXIV. Soricidae. (Shrew.) — XXV. Talpidae. (Mole.) Superfamily VI. Solenodontoidea. (Solenodon and Allies.) — XXVI. Solenodontidae. (Solenodon.) — XXVII. Potomogalidae. (Otter Shrew.) — XXVIII. Centetidae. (Tenrec.) — XXIX. Chrysochloridae. (Golden Mole.) Order VII. Chiroptera. (Bats.) Suborder XIII. Megachiroptera. (Frugivorous Bats.) Family XXX. Pleropodidae. (Flying Fox.) Suborder XIV Microchiroptera. (Insectivorous Bats.) Superfamily VII. Vespertilionoidea. (Vespertilionine Bats.) Family XXXL Vespertilionidae. (Long-eared Bats.) — XXXII. Nycteridae. (Megaderm.) == XXXIIL Rhinolophidae. (Leaf-nosed Bat.) Superfamily VII. Emballonurinoidea. (Emballonurine Bats.) Family XXXIV. Emballonuridae. (Red Mastiff Bat.) = XXXV. Phyllostomidae. (Vampire.) 78 R. W. SHUFELDT. Order VIII. Rodentia. (Rodents.) Suborder AVE Simplicidentata. (Simplicident Rodents.) Superfamily IX. Sciuroidea. (Sciurine Rodents.) Family XXXVI. Anomaluridae. (Scaled-tailed Squirrel.) — . XXXVII. Sciuridae. (Fox Squirrel.) — — XXXVII. Haplodontidae. (Sewellel.) — XXXIX. Castoridae. (Beaver.) Superfamily X. Myoidea. (Murine Rodents.) Family XL. Myoxidae. (Dormouse.) = XLI. Lophiomyidae. (Lophiomys inhausi.) - XLH. Muridae. (Deer Mouse.) = XLIII. Spalacidae. (Great Rodent Mole.) — XLIV. Geomyidae. (Pouched Rat.) — XLV. Dipodidae. (Jumping Mouse.) Superfamily XI. Hystricoidea. (Hystricine Rodents.) Family XLVI. Octodonidae. (Ground Rat.) — XLVII. Hystricidae. (Porcupine.) — XLVIII. Chinchillidae. (Chinchilla). — XLIX. Dasyproctidae. (Agouti.) — L. Dinomyidae. (Dinomys brawsticki.) — LI. Caviidae. (Capybara.) Suborder XVI. Duplicidentata. (Duplicident Rodents.) Superfamily XII. Lagomophoidea. (Pikas, Hares.) Family LU. Lagomyidae. (Pika.) — LUI. Leporidae. (Rabbit.) Order IX. Ungulata. (Ungulates.) Supersuborder I. Subungulata. (Polydactyl Ungulates.) Suborder XVII. Hyracidea. (Conies). Family LIV. Hyracidae. (Daman.) Suborder XVIII. Proboscidea. (Proboscideans.) Family LV. Elephantidae. (Indian Elephant.) Supersuborder IL. Unguligrada. (True Ungulates.) Suborder XIX. Perissodactyla. (Odd-toed Ungulates.) AN ARRANGEMENT OF THE MAMMALIA. 19 Superfamily XIII. Family LVI. Superfamily XIV. Family LVII. Superfamily XV. Family LVIII. Suborder XX. Superfamily XVI. Family LIX. — LX. — LXI. Superfamily XVII. Family LAT. Superfamily XVIII. Family LXIII. Superfamily XIX. Family LXIV. = LXY. — LXVI. -- LXVII. — LX VIII. Order Suborder XXI. Superfamily XX. Family LXIX. — LXX. — LXXI. — LXXII. — SEKS. Superfamily XXI. Family LXXIV. Superfamily XXII. Family LXXV. "NU Carnivora. Lophiodontoidea. (Tapirine Animals.) Tapiridae. (Tapir.) Rhinoceroidea. (Rhinocerine Animals.) Rhinocerotidae. Equinoidea. (Rhinoceros.) (Equine Animals.) (Horse.) Artiodactyla. (Even-toed Ungulates.) Bunodontoidea. Equidae. (Suiform Animals.) Hippopotamidae. (Hippopotamus.) Phacochoeridae. (Wart Hog.) Suidae. (Peccary.) Tylopodoidea. (Camelines.) Camelidae. (Camel.) Tragulinoidea. (Chevrotains.) (Water Chevrotain.) (Cervines.) (Deer.) Antilocapridae. Tragulidae. Pecoroidea. Cervidae. (Prong-horn Antelope.) Camelopardalidae. (Giraffe.) (Okapı.) (Bison.) Ocapidae. Bovidae. (Carnivores.) (True Carnivores.) (Felines.) (Cougar.) Fissipedia. Æluroidea. Felidae. Cryptoproctidae. | (Foussa.) Véverridae. (Civet.) Protelidae. (Aard Wolf.) Hyaenidae. (Hyaena.) Cynoidea. Canidae. Arctoidea. Mustelidae. (Canines.) (Wolf.) (Ursines, etc.) (Skunk.) R. W. SHUFELDT. 80 i Jj d Family LXXVI. Procyonidae. (Raccoon.) — LXXVIL Ailuridae. (Panda.) — LXVIII. Ursidae. (Grizzley Bear.) Suborder XXII. Pinnipedia. (Phocaceans.) Family LXXIX. Ofariidae. (Sea Lion.) — LXXX. Trichechidae. (Walrus.) — LXXXI. Phocidae. (Common Seal.) Order XI. Prosimia (Lemurines). Suborder XXIII. Prosimiae. (Lemurs, ete.) Superfamily XXIII. Lemuroidea. (Existing Lemurs.) Family LXXXIL Lemuridae. (Ring-tailed Lemur.) — LXXXIII. Tarsiidae. (Tarsier.) — LXXXIV. Daubentomiidae. (Aye-Aye.) Order XII. Primates. (Anthropoids.) Suborder XXIV. Hominiformes. (Hominids.) Superfamily XXIV. Quadrumanoidea. (Simians.) Family LXXXV. Hapalidae. (Marmoset.) — LXXXVI. Cebidae. (Spider Monkey.) — LXXXVIL Cynopithecidae. (Barbary Ape.) — LXXXVIIL Simiidae. (Chimpanzee.) Superfamily XXV. Anthropoidea. (Anthropoids.) Family LXXXIX. Hominidae. (Hottentot.) Printed 18. Jan. 1911. Bryophyten aus den Crozetinseln. I. Von B. Kaalaas. M: dem Dampfer ,Solglimt*, Kapitän A. HarBor Rer, aus Christiania, der im Herbst 1907 auf Robbenfang nach den Crozetinseln ging, folgten die Herren Kapitän THEopor RING und stud. philol. OLA Raknes mit dem Auftrag, auf diesen wenig erforschten Inseln Einsammlungen von zoologischen, botanischen und geologischen Specimina für die Universität zu Christiania zu veranstalten. Die Initiative zu dieser Forschungsreise ging von dem Reeder des Schiffs, Herrn H. I. Buzz in Christiania, aus. Seiner Freigebigkeit sind in erster Linie die bedeutsamen Er- gebnisse der Expedition zu verdanken. Das Schiff reiste am 27. September 1907 von Moss ab und erreichte, nachdem es unterwegs Kapstadt angelaufen hatte, die Crozetinzeln am 25. November desselben Jahres. Die Expedition verweilte dort bis zum 1. Februar 1908, also zwei Monate während des antarktischen Hochsommers. Trotz der Schwierigkeiten, womit es wegen des fast stels stürmischen Meeres verbunden ist, auf diesen felsigen Inseln zu landen, gelang es dennoch der Schiffsmannschaft und den genannten Herren, zahlreiche Landungen auf den Eilanden zu bewerkstelligen. So wurde die Hauptinsel, Possession Island, etwa 30 Mal besucht. Die Anbootung fand in den kleinen Buchten auf der gegen die heftigen Westwinde etwas geschützteren Nyt Mag. f. Naturv. IL. I. 1911. 6 89 B. KAALAAS. Ostseite der Insel statt: in Lively Bay, American Bay, Doctor's Bay, Bull’s Bay, Ring’s Bay und Ship Cove (Weihnachtsbucht der deutschen Siidpolar-Expedition?), die in einer Reihe von Norden nach Süden liegen. Die Umgebungen dieser Buchten wurden bis auf eine Entfernung von etwa 1 Km. vom Meeres- ufer von den Sammlern abgesucht. — East Island, das bisher noch von keinem Naturforscher betreten. war, wurde etwa 10 Mal besucht. Auch hier geschah die Landung in ähnlichen kleinen Buchten wie auf Possession Island, diese haben aber noch keine Namen erhalten. Während dieser Ausflüge sammelten die Herren RixG und Raknes auch einige Moose, deren Bestimmung der Direktor des botanischen Museums der Universität mir übertragen hat. Die Ergebnisse meiner Untersuchungen sollen im folgenden mitgeteilt werden. Die Crozetinseln liegen im südlichen Teil des indischen Oceans zwischen 46° und 461/;° S. Br. und 50Y, 9—521/, 9 O. L. v. Gr., werden aber 1m allgemeinen zu den antarktischen Inseln gerechnet. Die Gruppe besteht aus 5 grösseren Eilanden: Possession Island, East Island, Penguin Island, Hog Island und Apostle Island, und einer Reihe kleiner Klippen und Scháren làngs deren Küsten. Die grósste, Possession Island, die in der Mitte liegt, hat eine Linge von etwa 27—37 Km. und eine Breite von etwa 18 Km.; East Island ist annåhernd !/; dieser Grósse. Die Inseln sind unbewohnt und werden nur gelegentlich von Robben- und Walfischfängern besucht. Ihre Lage ist eine sehr isolierte; ihr Abstand von den Marion- und Prinz Edwards- Inseln, die im Südwesten und am nächsten liegen, beträgt etwa 820 Km.; von Kerguelen im Südosten liegen sie ungefähr 1400 Km. entfernt, und vom afrikanischen Festland 1m Westen etwa 2300 Km. — Sie sind vulkanischen Ursprungs und darum hoch und felsig; Possession Island erhebt sich bis zu etwa 1600 Mtr., East Island bis zu ungefähr 800 Mtr. über d. M. S. Das Ge- stein auf Possession Island besteht aus basaltischer Lava und BRYOPHYTEN AUS DEN CROZETINSELN. I. 83 vulkanischen Agglommeraten, und dasselbe scheint nach den Beobachtungen der Herren Rinc und Raknes auch auf East Is- land der Fall zu sein. — Fossiles Holz kommt auf Possession Island vor und beweist, dass die Inseln einst, in früheren geo- logischen Zeiten (Tertiærzeit?), bewaldet gewesen sein müssen, während heutzutage weder Baum noch Strauch auf denselben gedeihen. Die Herren Ring und Raknes haben zwar nicht fos- siles Holz direkt beobachtet, allein ein von ihnen mitgebrachter Rasen von Mielichhoeferia kerguelense war auf einer Scheibe dieses Substrats angesiedelt. — Die Erhebungen auf Possession Island bilden einen kegelfórmigen Berg mit oberer flacher Abdachung, unten aber mit steilem Absturz in das Meer, das nur wenige und kleine Einschnitte in die Küste macht. Auf East Island sind die Gipfel der Gebirgsmasse in. der Regel sehr spitz und zackig und mehrere derselben anscheinend unersteigbar. Die Lavamassen, besonders ‘auf dieser Insel, sind reich an tiefen Klüften und Höhlungen. Die Crozetinseln liegen in dem Gürtel auf der südlichen Erdhälfte, in. dem stetige Westwinde vorherrschen. Der Wind weht beinahe immer aus Westen, abwechselnd von Süd—Nord- westen und meist mit der Stärke eines Sturmes; das Wetter ist gewöhnlich regnerisch, oft mit heftigen Böen, und die Berggipfei sind in Nebel gehüllt. Die Luft ist selbst im Sommer sehr kühl, jedoch hat die Temperatur nur eine geringe jährliche Amplitude. Temperaturbeobachtungen wurden von der ,Solglimt*-Expedition an Bord des Schiffes angestellt, aber die Ergebnisse liegen, soweit mir bekannt, noch nicht vor. Mit längeren Zwischen- räumen kann jedoch die See ruhiger werden, und sonniges Wetter während einer kürzeren Zeil sich einstellen. Nach den Er- fahrungen dieser Expedition ist das Klima der Crozetinseln viel- leicht nicht ganz so stürmisch und unwirtlich als das Kerguelens. Herr Raknes schätzt die sonnigen Tage während der zwei Sommermonate 1907—1908 auf ein bis zwei in jeder Woche. CO EM B. KAALAAS. Die Fauna und Flora der Crozetinseln waren bisher beinahe unbekannt. Mehrere wissenschaftliche Expeditionen haben ver- gebens versucht, auf den Inseln zu landen. Es gelang weder J. Ross auf seiner antarktischen Reise im Jahre 1840, noch der Challengerexpedition im Jahre 1873 trotz fünftägiger Versuche, noch der amerikanischen „Transit of Venus“-Expedition im Jahre 1874. Die erste wissenschaftliche Untersuchung der Inseln wurde von der deutschen Südpolar-Expedition angestellt, der es gelang, am 25. Dezember 1901 in der Weinachtsbucht (Ship Cove?) auf Possession Island zu landen; leider war der Besuch nur von sehr kurzer Dauer. Jedoch hatten die Officiere des ameri- kanischen Schiffes , Monongahela“, das die amerikanische ,, Transit of Venus“-Expedition auf Kerguelen abholte und auf der Reise dahin die Possession Insel anlief, vorher einige Pflanzen von dort mitgebracht, darunter auch ein Moos, das Asa Gray mit einigem Zweifel als Andreea marginata bestimmt hat. (Bull. of U. S. National Museum 1876, Nr. 3). An Bryophyten sammelte die deutsche Südpolar-Expedition auf Possession Island 1 Lebermoos und 11 Laubmoose (,,Deutsche Südpolar-Expedition 1901—1905*, Bd. VIT), nämlich die folgenden: Plagiochila heterodonta Hook. Fit. & Wits. Dicranella Hookeri (C. Miu.) Carp. Racomitrium lanuginosum (Eunn.) Brin. * Anomobryum Werthii Brorn. * Bryum Possessionis BRoTH. Breutelia graminicola (C. Mt...) Brora. = chrysura (C. Mörc.) Brora. Amblystegium kerguelense Mitt. Drepanocladus uncinatus (Hepw.) WARNST. *Cratoneuron drepanocladioides Brotu. Brachythecium rivulare BR. EUR. Stereodon cupressiformis (L.) Brin. Die mit * bezeichneten Arten waren neu fiir die Wissenschaft. BRYOPHYTEN AUS DEN CROZETINSELN. I. 85 Aus dem, was wir durch die deutsche Südpolar-Expedition von der Flora der Crozetinseln erfahren haben, geht hervor, dass die Inseln in dieser Hinsicht zu dem Kerguelenbezirke gehören. Dieser Bezirk umfasst Kerguelen, Heard Island, Prinz Edward- und Marion Island und die Crozets. Jedes dieser Eilande be- sitzt zwar eine gróssere oder geringere Anzahl endemischer Arten, aber ihre Mehrzahl ist im ganzen Bezirk die gleiche. Die Sammlungen der Herren RinG und Raknes bestätigen diese Tatsache für die Crozetinseln von neuem. Wie bekannt, stammen die meisten, nicht endemischen, Arten des Kerguelenbezirks merkwürdigerweise weder von dem nächstliegenden afrikanischen Kontinent, noch aus Neu-Zealand oder dem australischen Fest- land, sondern von dem etwa 7500 Km. entfernt liegenden Feuer- land. Weitere Belege für diese Tatsache liefern. die Samm- lungen von Moosen aus den Crozetinseln. Die auf Possession Island und East Island von den Herren Rine und RAKNES eingesammelten Bryophyten bestanden aus etwa 23 grósseren und kleineren Rasen, die in ihrer ursprüng- lichen Form getrocknet waren. Die meisten derselben waren Mischrasen; nur die folgenden Arten kamen in annähernd reinem Bestande vor: Jamesoniella colorata, Plagiochila heterodonia, Dicranella Hookeri, Leucoloma kerguelense, Tortula geheebiæ- opsis, Racomitrium chrysoblastum, Mielichhoeferia kergue- lense, Breutelia chrysura, Philonotis scabrifolia, Brachythecium austro-salebrosum und Plychomnion Ringianum nov. sp. — Durch Aufweichen und Zerteilung der Rasen und Pressen der Teilrasen habe ich das gesammte Material auf etwa 70 Nummern bringen können. Die einzelnen. dadurch gewonnenen kleineren Rasen habe ich. sehr genau auf Einmischungen hin untersucht und dabei eine Reihe Arten nachweisen können, die in den eingesammelten Exemplaren nur in sehr geringer Menge vor- kommen. | Leider haben die Sammler nicht in allen Fällen genauer angeben können, von welchen Örtlichkeiten die einzelnen Rasen D | B. KAALAAS. stammen, auch nicht immer, ob sie auf der Possession Insel oder auf der East Insel gesammelt wurden. I. Lebermoose. Wie oben gesagt, war früher nur ein einziges Lebermoos, Plagiochila heterodonta, aus den Crozetinseln bekannt, von VANHÖFFEN während der deutschen Südpolar-Expedition auf Possession Island gesammelt. Unter den von RING und RAKNES gesammelten Bryophyten finden sich 15 Arten Hepaticæ, von denen 4 im folgenden als neu beschrieben und also für die Inselgruppe als endemisch betrachtet werden müssen. Die übrigen 11 Arten sind sämtlich auf Kerguelen gefunden, 5 der- selben sind auch auf der Marion Insel und 9 auf dem Feuer- lande einheimisch, und 2 sind auf der nördlichen Erdhälfte all- gemein verbreitet. 1. Marchantia polymorpha L. Possession Island, Januar 1908; Ship Cove Dezember 1907. Nur in zwei sterilen Rasen mit Brutbechern gesammelt. In dieselben sind eingemischt: Callitriche verna, Ranunculus biternatus, Brachythecium austro-salebrosum und Lophocolea pallide-virens, woraus geschlossen werden kann, dass die Pflanzen von einem sehr nassen Standorte herstammen. 2. Marchantia Berteroana Lgnuw. & LINDENB. M. tabularis Ness. Possession Island, Ship Cove, am Rande eines Baches in etwa 20 m. Meereshóhe, Dezember 1907. East Island(?) Januar 1908. Die Pflanze ist steril, trågt aber hier und da Brutbecher und wird von derselben Pflanzengesellschaft wie die vorige Art begleitet, weshalb sie wohl auch an ühnlichen Stellen wie diese BRYOPHYTEN AUS DEN CROZETINSELN. I. 87 vorkommt. Da die Exemplare steril sind, ist die Bestimmung dieser Art etwas unsicher. Der Thallus zeigt jedoch folgenden Unterschied von dem der M. polymorpha: die Farbe ist hellgrün bis grasgrün, die Konsistenz mehr lederartig, die dunkel gefürbte Mittellinie fehlt, die Oberfläche ist nur undeutlich oder gar nicht sechseckig gefeldert, die Atemöffnungen sind zahlreicher und mehr nach vorn gewólbt und daher deutlicher, die Vorstülpungen der Schliesszellen sind kleiner und nicht rauh. Die Rand- und Laminarschuppen der Unterseite scheinen. nur wenig verschieden zu sein. Die Thalluszweige sind in der Regel verháltnismássig breiter als bei M. polymorpha. uw 3. Aneura subantarctica Kaar. nov. sp. Aneura multifida Mitt. Phil. Trans. Royal. Soc. of London. Vol. 168, p. 45? Autoica, minima, gregaria vel inter museos diversos sparsa, rigidiuscula fragilisve, fusca vel brunnea, apicibus solum pallide viridis, sicca atrofusca. — . Thallus 1,5—2 cm. longus, 0,5 0,6 mm. latus, apice pro more ampliatus, sat irregulariter. bi- pinnatus, pinnis primariis elongatis attenuatis, secundariis plerum- que brevibus angustisve. Caulis primarius in seclione trans- versa leviter semilunaris vel subtus convexus, supra subplanus, .medio 5 cellulas crassus, epidermicis rectangularibus—hexagonis, 40—46 u. longis, plerumque tenuibus vel dorsalibus brunneole incrassatis. Cellule stratorum medianorum multo. (&—6— plo) majores, irregulares, tenui-membranaceæ; margo solum hie illic unistratosus 1 cellula latus. Ramuli c? pro more ramulos © adjacentes vel oppositi, parvi, subclavati, parum asperi. Rami © numerosi perbreves, margine a ciliis numerosis coronati. Calyptra parva 3—3,5 mm. longa, clavata, in sectione transversa. quadrata vel triangularis, extus a cellulis prominentibus parvis scaberula. Seta solum 1 mm. longa et 0,35 mm. lata: theca ovalis usque ad 1 mm. longa, valvulis ellipticis, ca. 0.16 mm. latis, saturate flavo-brunneis, elateres 0,3 mm. longi, rufo-brunnei, apice longe S8 B. KAALAAS. attenuati, unispiri; spore 15 u, rufo-brunneæ, subopacæ, sub- tiliter verrucosæ. Possession Island(?) in Rasen von Philonotis scabri- folia eingemischt, reichlich fruchtend; auch in Rasen von Breu- telia graminicola von Doctors Bay, Possession Island, und anderen Moosen. Die hier als neue Art beschriebene Pflanze ist sehr wahr- scheinlich diejenige, die W. Mirren (loc. cit.) aus Kerguelen als Fig. 1. Aneura subantarctica Kast. A—B Habitusbild, vergr. Aneura multifida angegeben hat. Sie ist mit dieser Art ge- wiss sehr nahe verwandt, aber doch nicht identisch. Sie weist vielmehr eine Reihe kleinerer Unterschiede auf, die, wie es mir scheint, ihre Aufstellung als eigene Art hinlänglich begründet. Die Frons ist kleiner und nicht so regelmässig doppelt gefiedert wie bei Aneura multifida: der Hauptstamm ist an der Spitze oft etwas erweitert, ein einzelschichtiger Saum ist am Thallus nicht überall vorhanden, weshalb ein dunklerer Mittelstreifen nicht zu erkennen ist, nur an der Spitze jüngerer Aeste ist ein handsaum hier und da deutlich wahrnehmbar; die Epidermis- zellen sind viel kleiner (etwa 40 u) als bei norwegischen Exem- plaren von An. multifida (etwa 70 u); die Kalyptra ist nur BRYOPHYTEN AUS DEN CROZETINSELN. I. S9 wenig rauh, die Seta nur 1 mm. lang und die Sporen fein warzig (bei A. multifida glatt). An einer Pflanze habe ich eine Teratose von zwei in ihrer ganzen Länge verwachsenen Kalyptren beobachtet, wovon jede ein noch unreifes Sporogon enthielt. 4. Jamesoniella Raknesii Kaar. nov. sp. Sterilis, in caespitibus muscorum diversorum parce intermixta, pallide fusco-olivacea, apice seepe pulchre purpurascens, tenerrima — subfiliformis, complanata, usque ad 5 cm. longa et cum foliis 0,5 —0,7 mm. lata. Caulis tenuis, ca. 0,16 mm. in diam., fuscus, valde serpen- tino-flexuosus, tenax, subtus tota longitudine hyalino-radicellosus. simplex, rarius ramum unum alterumque longum e latere ven- trali emittens, dense æqualiterque foliatus. Folia succuba, alternantia, dense imbricata, e latere com- pressa et ad anticum vergentia, oblique affixa, antice spatium brevem decurrentia, fere circularia — late obovata, parum con- cava, in utrisque. lateribus duobus plants diversa: folia lateris dextri (e dorso visa) margine integra, folia lateris sinistri. versus basin marginis ventralis dentem unam erectam subulatam apice a cellulis uniseriatis formatam munita (amphigastrium cum folio coneretum?). Amphigastria ceteroquin nulla. Cellule folii translucentes, ovatæ — rotundatæ, medie ca. 24—28 u, marginales minores. ca. 17 u, omnes valde collen- chymaticæ, lumine fere stellulato, extus a papillis magnis, in quaque cellula 12—14, valde scabra. Cetera desunt. Possession Island, spärlich in Rasen von Racomitrium chrysoblastum. East Island, einzelne Pflanzen zwischen Leu- coloma kerguelense, an beiden Orten vüllig steril. | Ich kenne kein Lebermoos von derselben Blattform wie die hier beschriebene Pflanze und muss sie folglich als neue, wahr- scheinlich endemische, Art betrachten. Sie ist in ihrem Habitus 90 B. KAALAAS. und ihrer Farbe kleinen Pflanzen von Jamesoniella colorata in dem Grade ähnlich, dass sie makroskopisch von dieser Art kaum zu unterscheiden ist. Mikroskopisch ist sie aber mit einiger Aufmerksamkeit leicht zu erkennen. Charakteristisch ist die Ungleichfórmigkeit der Blätter beider Seiten. Die Blätter der DENG D: Fig. 29. Jamesoniella Raknesii, Kaar. A Oberer Teil eines Stengels, vergr. B Stengelstück mit jungem Zweig, vergr. C—D Blatter der linken. E—F Blätter der rechten Seite, vergr. G Blattzahn, vergr. H Zellennetz der Blattmitte. einen Seite, gewöhnlich die der rechten (von der Rückenseite aus betrachtet), sind völlig ganzrandig, die der anderen aber haben am Ventralrande gleich oberhalb der Basis einen langen, cilien- artigen Zahn, der ungefähr parallel dem Stengel gerichtet ist und von einer einzigen Reihe Zellen in einer Anzahl von 4—8 gebildet wird. An älteren Blättern ist dieser Zahn zuweilen verschwunden, an jüngeren aber stets vorhanden. Obschon es BRYOPHYTEN AUS DEN CROZETINSELN. I. 91 die Regel zu sein scheint, dass die Blatter der linken Seite diesen Zahn besitzen, habe ich auch Pflanzen beobachtet, bei denen gerade das Umgekehrte der Fall ist: alle Blatter der rechten Seite tragen den clienähnlichen Zahn, die der linken sind aber sämtlich ganzrandig. Dieser Zahn ist gewiss als ein mit dem Blatte verwachsenes Amphigastrium aufzufassen. Ein weiterer Unterschied zwischen dieser Art und Jame- soniella colorata sind die grossen rundlichen Papillen, welche die Oberflåche der Blattzellen dicht bedecken, wogegen die Zellen der Jam. colorata nur wenig rauh oder fast glatt sind. Da die Pflanze ganz steril ist, lässt es sich unmöglich mit Sicherheit entscheiden, zu welcher Gattung sie eigentlich. gehört. Ich habe sie wegen der grossen Aehnlichkeit im Habitus und in der Blattform mit Jamesoniella colorata, derselben Gattung zugerechnet. Es ist aber nicht ausgeschlossen, dass sie zu Lophocolea Sectio Rotundiofoliæ oder zu Leioscyphus gehören kann. 5. Jamesoniella colorata (Lenm. & LINDENB.) SPRUCE. Possession Island: Ship Cove, American Bay und andere Orten; East Island. Scheint eine der häufigsten Arten. auf den Crozet-Inseln zu sein, da in mehreren grossen, prüchtigen, jedoch sterilen Rasen gesammelt. Diese sind bald fast ganz rein von Beimischungen, bald von einer ganzen Menge anderer Moose und Gefässpflanzen durchsetzt z. B.: Festuca erecta, Lycopodium magellanicum, Lomaria alpina, Leucoloma kerguelense, Campylopus cavi- folius(?), Dicranella Jamesoni, Tortula geheebiwopsis, Drepa- nocladus uncinatus, Lepidozia levifolia, Lophocolea biden- tata etc. Auch findet sich die Pflanze in einzelnen Stengeln in Rasen anderer Moose eingesprengt, z. B. in Rasen von Zaco- mitrium chrysoblastum und Plagiochila heterodonta, so dass sie beinahe allenthalben auf feuchtem Boden und an nassen Felsen vorzukommen scheint. Die Exemplare wechseln sehr in 99 B. KAALAAS. ihrer Länge, von kaum 1 cm. bis über 1 dm.; die Farbe ist am oftesten intensiv rotbraun, im Schatten aber ganz grün. 6. Sphenolobus leucorhizus (Mırr.) STEPH. East Island, sehr spårlich in Rasen von Jamesoniella colorata eingemengt, steril. Die Pflanze ist ein genaues Miniatur- bild von Sphenolobus minutus (CRANTZ). 1. Tylimanthus viridis Mrrr. East Island, wenige sterile Pflanzen in einem Rasen von Jamesoniella colorata. Die Papillen der Blattzellen sind stark entwickelt und sehr deutlich erkennbar; die Epidermiszellen des Stengels sind aber auf ihrer Oberfläche auch mit ganz ähnlichen Papillen versehen, weshalb die Pflanze ın dieser Beziehung ın hohem Grade an Acrobolbus excisus (Mırr.) ScHirr. erinnert. Die Blattlappen, besonders der untere kleinere, sind in der Regel lang und scharf zugespitzt, nicht ,obtus*, wie Mitten angibt. 8. Plagiochila heterodonta Mook. rit. & Tavr. var. « major SCHIFF. Possession Island: Ship Cove, teils in grossen, fast reinen Rasen mit reichlichen Perianthien, teils in Rasen von Jamesoniella colorata eingesprengt. East Island, hier auch spårlich in Rasen von Jamesoniella. Alle Pflanzen entsprechen genau der var. « major Scnirr. 9. Plagiochila crozetensis Kaar. nov. sp. Sterilis, laxe cæspitosa vel alios muscos intermixta, olivaceo- viridis, gracilis. Caulis usque ad 5 cm. longus et cum foliis 1,5—2 mm. latus, fuscus, apice flavescens, sat tenuis, erectus, lere eradiculosus, simplex vel subfasciculatim ramosus, ramis longis plerumque attenuatis, apiceque leviter curvatis. BRYOPHYTEN AUS DEN CROZETINSELN. I, 93 Folia sat remota, strictiuscula, magis minusve heteromalla et deflexa, in sicco. sæpe tubulose involuta, oblique breviterque affixa, antice. decurrentia, explanata oblique ovata — oblique obovata, margine dorsali leviter curvata, integro, valde revoluto, apice rotundato, margine ventrali valde arcuato, late reflexo una cum apice grosse inzequaliterque dentato, dentibus sub 14 ple- rumque 3—4 cellulus longis et ad basin 2 cellulas latis. Cel- —< 9 A B D. Fig.3. Plagiochila crozetensis, Kar. A Pflanze, nat. Gr., B Stengelspitze, vergr., C—D Blatter, vergr. lulæ foli apicales et medic rotundatæ ca. 23—28 u, basales elongate usque ad 46 u, omnes valde incrassatæ, trigonis maxime conspicuæ. Cetera desunt. Possession Island: Ship Cove, in Rasen von Jame- soniella colorata nebst Plagiochila heterodonta, Lophocolea bidentata und L. pallidevirens, Campylopus cavifolius (2) etc. eingemischt. East Island gleichfalls in Rasen von Jame- soniella. Unterscheidet sich von Plagiochila heterodonta, mit der sie am letztgenannten Orte vermengt vorkommt, durch ihre etwas 94 B. KAALAAS. bedeutendere Grösse und durch die entfernt gestellten Blätter, die in der Regel stark einseitig nach der Ventralseite gebogen und so stark zurückgerollt sind, dass sie oft fast röhrig er- scheinen. Die Form der Blätter ist auch etwas von derjenigen der Plagiochila heterodonta verschieden; die Blattspitze ist breit, gleichmässig abgerundet und zeigt keine Neigung zu Lappen- bildung. Die Blattzellen sind etwas grósser als bei Pl. hetero- donta (bei dieser nur 17—20 u), haben weniger stark verdickte Wände und eine glatte Cuticula. Von Plagiochila marionensis Mitt. unterscheidet sie sich ausser durch die Grösse auch durch das Fehlen von Amphi- gastrien. 10. Lophocolea bidentata (L.) Dum. Possession Island: Ship Cove, eingemischt in Rasen von Jamesoniella colorata u. a. Moosen. East Island, zer- streut in Rasen von Philonotis scabrifolia, und Jamesoniella colorata; überall völlig steril. Trotzdem die Pflanze in Habitus und Grösse nicht uner- heblich von europäischen Formen dieser Art abweicht, ist es mir doch nicht gelungen, wirkliche, spezifische Unterschiede nach- weisen zu kónnen. Die Pflanzen sind viel kleiner als unsere gewöhnlichen Formen; die Blatter sind straffer, und die Blatt- zelen haben stets kleine Eckenverdickungen. Die beiden Lappen eines Blattes sind bald gleich, bald verschieden, teils parallel. teils divergierend. Auch finden sich, jedoch selten, Blätter mit nur einem Lappen, indem der andere abgerundet erscheint. Solche Unregelmässigkeiten finden sich bisweilen auch bei euro- päischen Formen. Die Unterblätter sind zwar auffallend gross, aber stets einander gleich; solche abnorm grossen Amphigastrien, wie sie bei Lophocolea variabilis ScHirr. vorkommen, habe ich vergeblich nachgesucht, so dass die Pflanze nicht zu dieser Art gehören kann. Sie entspricht woh! am nächsten der Var. 7. varia ScHirr. von Lophocolea bidentata. BRYOPHYTEN AUS DEN CROZETINSELN. I, 95. 11. Lophocolea pallidevirens (Mirr.) ScHirr. Possession Island: Ship Cove, zerstreut in Rasen von Marchantia polymorpha, Plagiochila heterodonta, Stereodon _cupressiformis und Jamesoniella, steril. East Island, in Rasen von Philonotis scabrifolia eingemischt, gleichfalls steril. Die Pflanzen stimmen mit Exemplaren dieser Art aus dem Feuerland sehr gut tiberein. 19. Lophocolea humilis (Hook r. & Tavr.) STEPH. East Island: Rasen von Jamesoniella colorata, durch- setzend, steril; auch einige Stengelchen in Leucoloma kerguelense eingemischt. Mit einigem Zweifel habe ich die hier in Rede stehenden Pflanzen dieser Art zugerechnet. Sie sind klein und zart, von olivengrüner Farbe und weichen in Bezug auf die Form der Unterblätter etwas von der Figur in Flora antarctica ab. Dieselben sind gewöhnlich an der Spitze kurz zweilappig oder tief ausgerandet, zuweilen mit einem Zahn an jedem Seitenrande, jedoch habe ich auch dreilappige Unterblätter beobachtet, von deren Lappen der mittlere der grósste ist. Die Blattzellen sind rund oder oval (etwa 17—22 u) mit schwach sternförmigem Lumen und sehr stark collenchymatisch verdickten Wänden. Die Pflanzen aus den Crozet-Inseln stimmen im ganzen gut mit Exemplaren von Lophocolea humilis aus dem Feuerlande (legit P. DusÉN) überein, nur sind sie etwas zarter und haben kleinere Amphigastrien, deren Form aber bei beiden Pflanzen dieselbe ist. 18. Lepidozia lævifolia 'TAvr. Possession Island und East Island, anscheinend sehr häufig, da sie in beinahe allen grósseren Rasen anderer Moose, z. B. in Rasen von Leucoloma kerguelense, Racomitrium chrysoblastum, Tortula geheebiæopsis, Philonotis scabrif olia 96 B. KAALAAS. Jamesoniella | colorata etc. vorkommt. Perianthien sind nicht selten. 14. Blepharidophyllum densifolium (Hoox.) ÁxasrR. Possession Island, ein einziges Stengelchen in einem Rasen von Racomitrium chrysoblastum, steril. 15. Calypogeia (>) solitaria Kaau. nov. sp. Surculi duo hee speciei nove in cæspite Philonotis scabri- folie solum inventi. Plantæ pallide — albido-virides. Caulis simplex, prostratus, flavidus, 0,45 mm. in diametro, e cellulis elongatis ædificatus, subtus radicellas hyalinas vel leniter. brunnescentes subtiliter papilosas fasciculatim dispositas proferens et flagella brevia dense radiculosa hic illie emittens. Folia remotiuscula, mollia et tenuia, translucentia, alter- nantia, transverse affixa — subincuba, patentia — erecto-patentia, antice breviter decurrentia, semiamplectentia, ovalia — late ovata, 1,4 mm. longa et 0,9—1 mm. lata, apice rotundata; rarius emar- ginata, integra vel hic illic sinuata, ad basin concava, superne subplana — concaviuscula, interdum una altera parte late reflexa. Amphigastria. nulla. Cellule folii parce chlorophylliferee, pro more translucentes, una altera ad apices foliorum tamen purpurea, basilares elon- gate — rectangulares, ca. 56 u. longæ, medie polygoneæ (hexa- gone) ca. 38 u. in diam., marginales et apicales subquadratæ ca. 30 u. in diam. omnes tenuimembranaceæ, ad angulos solum incrassate et ibidem trigona magna lutescentia valde conspicua exhibentes. Cuticula å mammillis parvis, densis valde scabra. Cetera desunt. East Island in Rasen von Philonotis scabrifolia (Hook. FIL. & Wiırs.) Broth. bei ca. 60 m. Meereshóhe, Januar 1908. BRYOPHYTEN AUS DEN CROZETINSELN. I. 97 Es kann gewiss etwas gewagt erscheinen, eine neue Art auf ein paar sterile und unvollständige Stengel zu gründen; aber in einem Falle wie hier, wo es sich um Pflanzen einer sehr entlegeuen Inselgruppe handelt, deren Flora bisher beinahe ganz unbekannt ist, habe ich geglaubt, dadurch die Aufmerksamkeit künftiger Forscher dieser Flora auf die hier in Rede stehende Pflanze am besten zu lenken, dass ich sie als neue Art aufstelle Fig 4. Calypogeia (?) solitaria, Kaar. Stengelstücke, vergr., A Oberseite, B Unterseite. trotz der Unvollständigkeit unserer gegenwärtigen Kenntnis dieser Art. Eine bekannte Art, zu der die Pflanze gerechnet werden könnte, kenne ich nicht. Die systematische Stellung dieser neuen Art ist natürlich ganz unsicher, da nur sterile Stengel vorliegen. Indessen scheint sie im Habitus, in der Blattstellung und im Zellennetz mit Caly- pogeia sect. II Alternifolie Scar. in Engl. & Prantl. „Die natürlichen Pflanzenfamilien*^ am besten übereinzustimmen, weshalb ich sie vorläufig dieser Gattung zurechne. Es ist möglich, dass eines der Organe, die ich in der Be- schreibung als Flagellen bezeichnet habe, ein junger Fruchtsack Nyt Mag. f. Naturv. IL. II. 1911. 7 98 B.KAALAAS. BRYOPHYTEN AUS DEN CROZETINSELN. I. ist. Es entspringt nahe der Spitze des Stengels senkrecht zu diesem und ist an allen Seiten dicht mit feinen Rhizoiden und an der Spitze mit kleinen schuppenfórmigen Blättern besetzt. Wegen der Unvollständigkeit des Materials habe ich über die wahre Natur dieser ,Flagelle* nicht Klarheit bringen können. Christiania 14. November 1910. Gedruckt 28. Januar 1911. Flora grenmarensis. Et bidrag til kundskaben om vegetationen ved Langesundsfjorden. Af Joh. Dyring. 1. Floraens omraade indbefatter landet omkring Lange- sundsfjorden — herunder ogsaa medregnet dens munding den brede og aabne Langesundsbugt — eller det triangulere gebet, hvis hjorner markeres ved et punkt lidt v. f. Kragero, hvor amtsgrænsen skjærer kystlinjen, samt ved Fredriksværn og Mofjeldenes fod n. t. Skien. Det ligger mellem 58° 46° og 59° 20' n. br. og mellem 41^og 1° 21’ v. f. Kristianias observatorium. Arealet udgjor noget over 800 km?. — Distriktet, som ligger paa gran- sen mellem de store naturlige afdelinger af landet Ostlandet og Sorlandet, indbefatter storre eller mindre dele af herrederne Sannikedal, Skaato, Bamle, Brunlanes, Fredriksvern, Eidanger, Solum og Gjerpen med de deri indesluttede by- kommuner Kragero, Langesund, Stathelle, Brevik, Pors- grund og Skien. Det til Gjerpen horende kapelsogn Lukse- fjeld, der udgjores af et høiere liggende dalføre mellem Slem dal og Norsjø, falder, efter den begrænsning her er benyttet, udenfor floraens omraade. Enkelte af de der forekommende arter er dog medtaget, da det ikke er usandsynlig at de ogsaa kan forekomme paa Mofjeldene, Skreihelle e. a. st. i gebetet. 100 JOH. DYRING. 2. Orografi og geologi. Distriktet bestaar orografisk ! af en stor forsænkning, som strækker sig 1 en lengde af 40 km. fra Mofjeldene 1 Gjerpen indtil mundingen af den egentlige Langesundsfjord, samt af de omliggende aastrakter. Den vest- ligste del af disse — 1 v. f. Langesundsfjorden og Frier indtil omtrent ved Herre — tilhorer Bamles og Nedenes's kyst- rand og udgjor 1 det hele et skogklædt land opfyldt af lavere, afrundede koller, der adskilles ved smaa dale, som dels gir rum for mange storre og mindre tjern og vande, men ogsaa inde- slutter adskillig dyrkbar jord. Dette omraade er en udmerket skogbund og fremviser tillige h. o. h., f. eks. enkelte st. ved Kragero, en plantevekst, som 1 rigdom nærmer sig silurfloraen. — Strøget fra Herre ved Frier langs distriktets nordvestgrænse hører orografisk til Nedre Telemarkens fjelde og udgjør i det hele et mere ujevnt og kuperet land med sparsommere og magrere jord og en temmelig fattig vegetation. Det samme gjæl- der — tildels i endnu høiere grad — distriktets østlige del, o. f. Gjerpendalen, Vallermyrene og Eidangerfjorden, som orografisk maa regnes til de saakaldte Skrimfjelde og som tilsidst sæn- ker sig ned mod Brunlanesets lave kyststribe. Den brede forsænkning, som udgjør distriktets midtre og vigtigste del, optages mod s. af den egentlige Langesundsfjord med dens arme og gjennemstronunes 1 n. af Skienselven med dens tilleb Bøelven og Lerkup. In. f. Skien er den bred og sletteagtig, men deles senere ved en lav aas fra lidt n. f. Gjer- pen kirke indtil Borgeaasens bratte sydlige udstyrtning 1 to, dog lidet adskilte dale, Gjerpendalen omkring Børsesjø og dens afløb Lerkup og dalen paa begge sider af Skienselven. Ved Porsgrund løber disse dale atter sammen i de brede Valler- myrer, som nu for størstedelen er opdyrket. Søndenfor Pors- grund optages forsienkningen som bemerket mest af fjordene og de mellem disse udløbende, ikke synderlig høie halvøer, hvoraf 10. J. Brocu: Le royaume de Norvége et le peuple norvégien. FLORA GRENMARENSIS. 101 Brevikshalvoen mellem Frier- og Eidangerfjord er den be- tydeligste og frugtbareste. Fra bunden af Eidangerljorden strækker sig i nordøstlig retning distriktets nest største dal Bjørkedalen, der dog er trangere og langt ubetydeligere end foregaaende. Sannikedal, som aabner sig ved Kragerø, falder derimod for størstedelen udenfor floraens grænser. Taget under ett maa distriktet betragtes som et lavland, da de hoieste aaser [Vealos, Skreihelle m. fl.] kun haver sig til en høide af 4—500 m. o. h.! I geologisk? henseende oploser distriktet sig 1 flere afde- linger, som 1 almindelighed svarer til de tidligere omtalte oro- grafiske dele. | Kystranden 1 Bamle er dækket af lag tilhorende grund- fjeldet, gneis o. 1., hvori h. o. h. mindre felter af gabbro, dolo- mit m. v. — Indenfor disse — omtrent fra Herre og Torsberg ved Frier — haver sig, fremdeles paa omraadets vestside, mas- ser af gammel granit, der har gjennembrudt og udbredt sig over grundfjeldslagene. Forsænkningen 1 distriktets midtre del indeslutter en mæg- tig lagrække af lose, let hensmuldrende kalkstene og lerskifere, som tilhører det kambrisk-siluriske system og udgjør den vestligste del af det saakaldte Kristianiafelt. Til denne afdeling hører hele strøget fra Mofjeldene i n. til Porsgrund 1 s., fra noget vestenfor Skienselven, f. eks. Molhaugens klipper og Lyst- husaasen, indtil Børsesjø og Lerkup mod ø.; fremdeles strøget mel- lem Vallermyrene og Gunneklevfjord, Herø, Brevikshalvøen, landet 1 Kapelsognet Luksefjeld ligger derimod som bemerket høiere — dalbunden ved Fjeldvandet 273 m., flere af gaardene som Bestul, Høgli og Solem nær eller over 500 m. og de omliggende aaser indtil over 700 m. o. h. T. Daurr: Profile durch die Gegend von Skien, Porsgrund und Lange- sund [Nyt M. f. Naturv. 9 B. 1857]. — W. C. Brosser: Spaltenver- werfungen in der Gegend Langesund—Skien [Nyt M. f. Naturv. 28 B. 1884]. i [59] 102 JOH. DYRING. mellem Stathelle og Langesund o. f. en linje fra Ombordsnes over Stokkevand og Tangvald til Rognstranden samt af fjordens oer Ørstvetø, Sylterø, Gjermesholmen, Langø, Gjeterø, den syd- ligste del af Store Aro samt Fuglo!; ogsaa et lidet felt ved Nevlunghavn paa fjordens østside hører herhen. Silurlagene ved Langesundsfjorden viser ikke de i Kristianiadalen saa hyppige foldinger; derimod helder de regelmæssig mod o. og no. Paa mange steder er de gjennemsat af dislokationsspalter og har derfor 1 det hele en meget opstykket karakter. Disse omstændig- heder er af megen betydning 1 floristisk henseende, da derved m. st., dels paa lagenes vestside og dels langs dislokationslin- jerne, opstaar vældige kalkurer, som her erstatter de ved Kristiania saa almindelige porfyrurer. Som mere fremtrædende eksempler kan nævnes de store urer mellem Rognstranden og Stathelle, Frierflaugene med Prækestolen og andre maleriske partier samt Borgeaasens ur, der er opstaaet ved en voldsom dislokation. Alle disse og flere andre udmerker sig ved sit rige og høist interessante planteliv. Forøvrig er hele systemet 1 hoi grad rigt paa arter, undtagen tildels hvor lagene er hærdet 1 nærheden af eruptiverne. Hele denne del af gebetet udgjør derfor et af de i floristisk henseende interessanteste distrikter 1 landet. Østenfor dette rige felt paa østsiden af Vallermyrene og Gjerpendalen udbreder sig fra og med Valleraasen nordover mægtige lag af graa sandsten samt tuf og konglomerater, an- tagelig tilhørende devonsystemet og med et 1 det hele taget fattig og ensformig planteliv. — I o. f. disse fjelde, der afslut- ter de geologiske formationer i det faste fjeld 1 det sydlige Norge, strækker sig fra Eidangerfjordens bund langs vestsiden af Bjørkedalen og videre nordover et mere eller mindre smalt belte af augitporfyr. Dette, der forøvrig endnu er lidet under- ! Paa de to sidste eer forekommer ifølge Broccers kart dog ogsaa mindre felter af sandsten og tildels augitporfyr. FLORA GRENMARENSIS. 108 sogt 1 botanisk henseende, synes at være et bedre underlag end sandstenen og fremviser h. o. h. en vegetation, som minder om silurfloraen; de 1 Kristianiadalen saa rige porfyrurer mangler dog. — Endelig optages landet ø. I. Bjørkedalen, Fidangerfjord og Langesundsfjorden — altsaa størsteparten af Eidanger og næsten hele Brunlanes — af den vestlige del af det store syenit- felt, augitsyenit og nephelinsyenit, som herfra udbreder sig over store strækninger af Kristianiafeltet. Til dette i floristisk henseende temmelig tarvelige omraade, som kun i enkelte urer viser en større rigdom paa arter, hører som bemerket hele den østlige del af distriktets fastland og desuden de fleste af fjordens oer, nemlig Haaø, Stokø, størstedelen af Arogruppen, Siktesø, Bjorke, Sando og Okso med talrige mindre oer, f. eks. Katoen længere inde !. Hvor fjeldet ikke ligger 1 dagen dækkes landet som sed- vanlig af glaciale eller postglaciale afleininger af lose jordlag. Af disse merkes forst de store lerlag, som f. eks. bedækker Skienselvens omgivelser samt Vallermyrene og Gjerpendalen, hvor de er overdekket af gammel myr. Fremdeles vældige masser af sten, grus og sand, f. eks. paa Molhaugen, paa Borgeaasens vestskraaning og omkring Fidanger kirke, men fremfor alt paa Brunlaneset og Jomfruland, der opfyldes af en del af den gamle kystmoræne, de bekjendte ,raer*. Af særlig interesse er Skienselvens efter norske forholde ret betydelige deltadannelse, der strækker sig fra Porsgrunds gamle færge- sted indtil Roligheden, fornemmelig paa elvens østside. Oprinde- lig laa her flere oer, adskilt ved en gammel elvearm, hvoraf den saakaldte Fredneselv, der nu mere og mere gror igjen — op- fyldes af Glyceria aquatica — er den sidste levning. — Di- striktets større felter af løse jordlag er forøvrig nu for en væ- 1 Fl. st, især paa øerne, forekommer i syeniten grovkornige gange, be- kjendt for sin rigdom paa sjeldne stenarter, de saakaldte Breviks- mineraler. 104 JOH. DYRING. sentlig del bragt under kultur og er derfor ikke af nogen særlig interesse 1 botanisk henseende. 3. Hydrografi. Distriktets hovedelv er Skienselven}, som lober ud af Bryggevandet ved Skien, der gjennem de to bekjendte fosser modtager vandet fra storsteparten af Telemar- kens mange sjoer og elve. Den gaar forst temmelig regelmæs- sig mod ssø., idet den følger strogretningen af de undersiluriske etager, hvori dens seng er indskaaret, men gjor ved Porsgrund et brat sving mod sv. gjennem den vældige af TELLEF DAHLL paaviste dislokationsspalte og falder derefter ved Torsberg i Frier. Efter vandforingen 1 vasdraget er vandet i denne elv mere eller mindre opblandet med saltvand, ialfald langs bunden, hvorfor sjofisk ofte forekommer lige op til Skiens brygger. Om- vendt gjor den store tilforsel af elvevand vandet 1 overfladen af Frier, ialfald 1 den indre del, temmelig ferskt, saaledes at denne fjord — 1 modseetning til de andre fjordarme — neesten kan be- tragtes som en ferskvandssjo; den ligger ogsaa noget hoiere end havniveauet udenfor, hvorfor der i den noget smale og grunde munding ved Brevik altid gaar en strid strom, som 1 sin tid endog blev benyttet til at drive en molle. I dybet er vandet selvfølgelig salt, og Friers — forøvrig sterkt aftagende — rig- dom paa torsk af bedste slags er noksom bekjendt. Ogsaa Friers sidearm, den nu saa temmelig afstengte Gunneklev- fjord, forholder sig paa samme maade; medens vandet 1 over- fladen er næsten fersk, bragte bundskraben flere gange op blaa- skjel fra dybet. — Som folge af den stadige vekslen af vand med forskjellig saltgehalt er Skienselvens og Friers hoiere plante- liv, ialfald saa vidt forf. har kunnet erfare, temmelig fattig, men alligevel av en vis interesse paa grund af en eiendommelig blan- ding af saltvands- og ferskvandsarter. Medens saaledes visse I Jon. Dyrinc: Nogle Bemerkninger angaaende Skienselven [Morgenbladet 7. aug. 1883]: benyttet i HzrrAwp: Bratsberg amt I, p. 102 flg. FLORA GRENMARENSIS. 105 havstrandsvekster, f. eks. Armeria, Carex salina og maritima, folger elvebredden temmelig langt ovenfor mundingen, den forste endog lige til Skien, gaar omvendt enkelte fersk- og brakvands- planter ud over Frier, Potamogeton perfoliatus endog til Sando udenfor Brevik, maaske endnu længere. Forøvrig er disse forholde endnu lidet studeret, især langs Friers vestre bred !. Af distriktets øvrige elve merkes Kammerfoselven ved Kragerø, Aabyelv og Herreelv i Bamle og Bjørkedalens lille vasdrag i Eidanger. I Aabyelvens nedre del, hvor salt- og ferskvand idelig veksler, er den høiere vandplantevegetation meget fattig. De største af omraadets sjøer er — fraregnet vandene oven- for Herre, som for størstedelen falder udenfor floraens grænser — Børsesjø 1 Gjerpen, Hallevand med Vasbotnvand samt Torpevand i Brunlanes og Stokkevand ved Langesund. Af de mindre ferskvande, som nævnes 1 floraen, merkes især de to smaa tjern paa Jomfruland og Tjønø paa grund af deres særegne beliggenhed lige ud mod havet. 4. Kysten?, der er forholdsvis meget lang, har som sed- vanlig en temmelig søndersplittet karakter, især 1 distriktets vestlige del. Den berøres 1 hele sin lengde af den brede og aabne Langesundsbugt, der 1 en bredde af henimod 35 km. skjærer ind mellem Jomfruland og Fredriksværnsodden og hvor- fra adskillige fjorde trænger ind 1 landet. Af disse merkes først forskjellige fjorde omkring Kragerø — Kilsfjord, Hellefjord, Kjøbmandsfjord, Fossingfjord m. fl. -- hvorfra det smale 1 Ifølge dr. Hjorts undersøgelser er bundvandet i Frier sterkt svovl- vandstofholdig, hvilket dels hidrører fra sterke forraadnelsesprocesser i bunden, men ogsaa er en følge af, at vandet paa grund af den forholds- vis grunde munding — ca. 16 favne mod henimod 50 favne længere inde — er saa temmelig stillestaaende. Friers bund er som følge heraf meget fattig paa organismer; den hører til de ,dode* fjorde. Det samme synes ogsaa at gjælde Gunneklevfjord. 2 Herand: Bratsberg amt. 106 JOH. DYRING. Langosund og længere ude Jomfrulandsrenden forer ost- over. Derefter folger paa Bamlekysten flere mindre indskjærin- ger som Trosby-, Vinje- og Rognsfjord, og endelig kom- mer saa distriktets hovedfjord Langesundsfjorden, som gjen- nem en cà. 4 km. bred munding — mellem Langesundsodden og Molen paa Brunlanes — skjærer ind i landet indtil Torsberg ved Porsgrund til en afstand fra mundingen af ca. 18 km. Derimod har Brunlanes's kyst kun faa og lidet betydelige indskjæringer. Den egentlige Langesundsfjord, det gamle Grenmar, bestaar af en hel mængde arme, som dels trænger ind 1 landet og dels dannes mellem fjordens mange øer. De vigtigste er — foruden Frier, der ved Torsberg optager Skienselven og udsender de to mindre arme Voldsfjord mod v. og Gunneklevfjord inden- for Herøhalvøen og øen Roligheden mod ø. — Eidangerfjord, Ormefjord, Langangsfjord og Mørjefjord. Eidangerfjor- den er egentlig fjordens hovedarm, da Frier vistnok oprindelig har staaet i forbindelse med Rognsfjorden gjennem forsænknin- gen ved Stokkevandet og først ved en dislokation faaet sin au- værende munding !. Distriktets temmelig talrige øer falder nærmest 1 to afde- linger, en gruppe udenfor Kragerø og en 1 den egentlige Lange- sundsfjord. Til den første gruppe, der bestaar at tre indenfor hverandre liggende rækker, hører først den lange og smale, væsentlig af glacialt grus, sand og sten bestaaende Jom fru- land samt den paafaldende tæt befolkede Straaholme; inden- for Jomfrulandsrenden følger derefter den betydelige, sterkt ud- tungede Skaato med de mindre ger Otero og Aro?, og endnu længere inde Taato, Bærø samt Gumø og Lango? adskilt ved det smale Langøsund. Østenfor denne gruppe ligger langs Bamles kyst en række mindre øer og holmer, hvoraf Tjønø, 1 Angaaende andre fjordarme se Herrann: Bratsberg amt. ? Naar Aro og Lange nævnes i floraen vil man af sammenhængen kunne se, om angivelsen gjælder Arø og Langø ved Kragerø eller ved Lange- sund. FLORA GRENMARENSIS. 107 saaledes kaldet efter et lidet tjern, Bjørnø, Toner og Saa stenen er de største. Den anden gruppe indbefatter de tid- ligere under den geologiske oversigt neevnte oer 1 Langesunds- fjorden. Østenfor denne gruppe er der langs Brunlanesets syd- lige kyst kun faa og smaa holmer; derimod strækker sig længst mod ø. en stor samling af skjær og boer, de med rette frygtede Rakkeboer. De i floristisk henseende interessanteste partier af distrik- tets vidtløftige kystlinje er de m. st. optrædende brede, svagt skraanende havstrande, der er dækket av løs sand, ofte ganske fin og med større eller mindre kalkgehalt af hensmul- drende muslingeskal og sneglehus. Saadanne optræder f. eks. paa Jomfruland, især ved Øitangen, fl. st. paa Bamlekysten, Rakstadstranden, Rognstranden, Sandviken osv., paa Sandø ved Brevik og m. st. paa Brunlaneset, saaledes ved Helgero og ved Oddene nær Nevlunghavn. 5. Plantesamfund!. Paa grund af distriktets vekslende natur — 1 nogen grad ogsaa i klimatisk henseende — er floraen egentlig sammensat af en række efter de paa hvert sted for- haandenværende livsbetingelser og øvrige forholde noie afpas- sede plantesamfund, mere eller mindre megtige og ioinefaldende, men paa grund af de naturlige betingelsers ofte suksessive vekslen ikke altid skarpt adskilte. Som de vigtigste af disse kan følgende fremhæves, idet der ganske bortsees fra den lavere vegetation og forøvrig henvises til de i floraen anførte lokali- teter : A. Hydrofytsamfundene, som ifølge sin natur er afpasset til at leve i vand eller paa meget fugtig jord med over 80 pet. vand. I I dette afsnit har forf. selvfølgelig i det væsentlige fulgt E. Warmne: Plantesamfund, dog med enkelte afvigelser. Ogsaa en reiseindberet- ning fra fru T. Resvorr er benyttet. Hir a) b) d) JOH. DYRING. Hydrochariternes samfund bestaaende af oftest fly- dende, ikke rodfæstede ferskvandsplanter (Lemna, Utri- cularia, Ceratophyllum|); et lidet samfund, som er mindre udbredt i distriktet, fornemmelig 1 damme o. a. smaa stillestaaende ferskvande. Havgresvegetationen bestaaende af nedsænkede og bundfæstede saltvands-, stundom brakvandsarter | Zostera, Ruppia, Zannichellia, Potamogeton pectinatus|; meget udbredt langs distriktets hav- og fjordkyster, seerlig paa mere beskyttede st. Limnæernes samfund bestaaende af oftest nedsænkede arter, fæstede paa los bund ı grundt ferskvand |7soéfes, Potamogeton, Batrachium, Callitriche, Subularia, Ela- tine, Limosella, Litorella, Nymphæa, Nuphar, Hip- puris, Myriophyllum, Lobelia, Polygonum amphibium, Sparganium, Montia, Alisma, Sagittaria m. fl.]; temm. udbredt. horsumpene bestaaende mest af enkeltstaaende, hoie planter voksende paa mere eller mindre dybt ferskvand [Phragmites ogsaa ved saltvand, Scirpus lacuster, Typha, Glyceria fluitans og aquatica, Iris, enkelte Carices, Sparganium, Acorus, Calla, Alisma, Sagit- laria, Equisetum heleocharis, Menyanthes, Lythrum, Lysimachia vulgaris og thyrsifiora, Crepis paludosa m. fl]; alm. udbredt. Kjær og græsmyrer, vandsyge marker, omfattende arter voksende paa meget fugtig jord, hvor grundvandet altid staar heit, men ikke saa ofte trader frem i dagen som aabne vandsamlinger [mange Carices, Eriophorum, Rhynchospora, Scirpus, Aira cæspitosa, Agrostis ca- nina, Molinia, Equisetum heleocharis og palustre, Juncus, Triglochin palustre, Orchis maculata, Viola wmbrosa, Epilobium palustre, Peucedanum, Caltha, Ranunculus repens osv., Comarum, Geum rivale, FLORA GRENMARENSIS. Fe Iu coe Ulmaria pentapetala, Galiwm palustre, Valeriana, Par- nassia, Myosotis palustris og cæspitosa, Dryopteris thelypteris m. m. fl., hvortil slutter sig forskjellige buske som Betula, Salices, Alni m. fl}; dette samfund, som endnu har stor udbredelse 1 distriktet, har oprinde- lig strakt sig endnu videre, over omtr. hele Valler- myrene og Gjerpendalen s. f. Børsesjø, hvor der endnu findes store levninger deraf, som imidlertid mere og mere kommer under kultur. -— Nær til dette samfund slutter sig de fugtige strandkrat, der forekommer h. o. h. langs havkysten, f. eks. mellem Mølen og Oddene paa Brunlaneset, og som vesentlig afviger ved sin rigdom paa enkelte Rubusarter. Sphagnummyrer dannes paa fugtig jord eller endog paa aabent vand, der efterhaanden dækkes af los „haenge- myr*, af forskjellige mosarter, fremfor alt af arter af Sphagnum. Paa dette kalk- og næringsfattige underlag forekommer et samfund tildels beslegtet med foregaaende men adskillig fattigere paa arter [Rhynchospora alba, flere Carices og Eriophora, Scirpus cæspitosus, Narthecium, Scheuchzeria, Triglochin palustre, Malaxis, Vaccinium oxycoccos, uliginosum og vitis idea, Andromeda, Erica, Calluna, Empetrum, Myrica, Rubus chamæmorus, Drosera og Pinguicula — der som ,insektædende* plan- ter trods underlagets fattigdom paa næring formaar at skaffe sig den nødvendige kvælstoffode — Pedicularis, Cornus suecica, Comarum, Salix repens, en og anden bjerk og gran m. fl.]; h. o. h. gjennem hele distriktet, men sj. af større udstrækning. B. Xerofytsamfundene, som vokser paa stenbund eller paa tør jord, hvis vandindhold neppe er 10 pet. g) Tørre, nøgne, mosgroede berg huser en tarvelig høiere plantevekst, hvis mest karakteristiske arter er forskjellige ,saftplanter* [Sedum, Sempervivum], hvortil JOH. DYRING. i bergsprækker og andre smaa jordansamlinger slutter sig en række spredte, ofte abnormt smaa individer, egent- lig tildels tilhørende andre samfund, men som er istand til, ialfald i nogen tid, at klare sig med bergets og den sparsomme jords ringe vandgehalt | Woodsia, Asplenium ruta muraria, trichomanes og septentrionale, Aira flexuosa, Festuca ovina, Poa compressa, enkelte Cari- ces, Allium oleraceum, Epipactis violacea, Rumex acetosella, Arlemisia campestris, Antennaria, Filago, Carlina, Taraxacum erythrospermum, enkelte hiera- cler, Campanula rotundifolia, Galium boreale og ve- rum, Draba verna, arter al Myosotis og Veronica, Calluna, Arctostaphylos, Saxifraga tridactylites, Ara- bis, Scleranthus, Pimpinella, Spergula vernalis, Silene rupestris, Viscaria viscosa, Dryas, Rubus idæus m. fl.]. — Hvor den lose jord optrader 1 noget storre mængde ovenpaa berget gaar dette samfund umerkelig over i saa- kaldte xerofytkrat, idet visse buske med smaa for- dringer til underlagets vandgehalt [Juniperus, Cotonea- ster, Rose, Prunus spinosa m. fl.] indfinder sig i større mængder. Begge disse samfund har en temmelig stor udbredelse i distriktet, saavel ved havkysten som i det indre. Sandflader, dakket af ganske fin sand og mere eller mindre hævet over havniveauet, findes paa enkelte st. 1 distriktet, saaledes ved Helgero, Oddene mellem Molen og Nevlunghavn, ved Øitangen paa Jomfruland, Røra og Herre- gaardsstranden 1 Eidanger og Molhaugen ved Porsgrund. Disse felter baerer en meget spredt vegetation, bestaaende af arter med mere eller mindre dybtgaaende rodder eller rod- stokke og ofte med andre midler til at beskytte sig mod udtørkning. Ved Helgero, hvor dette samfund er bedst udviklet, noteredes Pleridium, Equisetum pratense, Juniperus, Festuca ovina og rubra, Aira cespitosa, FLORA GRENMARENSIS. 111 Elymus talrig, Bromus mollis v. nanus, Poa compressa, Triticum repens, Carex arenaria, Rumex acetosella, Spergula arvensis, Scleranthus annuus, perennis og deres bastard, Convolvulus arvensis, Echium talrig, Cynoglossum, Linaria vulgaris, Oenothera talrig, Ero- dium, Viola canina Å. crassifolia, riviniana og trico- lor, Campanula rotundifolia, Galium verum, Calluna, Rosa pimpinellifolia, Potentilla argentea, Lotus, Tri- folium arvense, Sisymbrium sophia og altissimum, Berteroa, Hieracium pilosella og wmbellatwm, Leonto- don, Senecio viscosus og jacobæa, Antennaria, Eri- geron acer, Taraxacum erythrospermum, Crepis tecto- rum og Achillea millefolium. Paa Jomfrulands sandfelt forekommer — foruden mange af de nævnte arter — tillige f. eks. Ammophila og dens hybrid med Calamagrostis epi- geios samt Triticum junceum og dennes bastard med T. repens. Ammophila optræder ogsaa i meget stort antal paa sandet ved Oddene. Morenemark, dekket af millioner af storre og mindre stene, udbreder sig dels paa Jomfruland, som for en ve- sentlig del bestaar af denne dannelse, og dels paa Molen s. og, sv. for Helgero. Paa Jomfruland vokser der i almindelig- hed skog — som formaar at drive sine redder ned til den myrlændte jord nede mellem stenene — paa disse flader, dog med en ofte meget tarvelig, stundom mang- lende bundvegetation. Paa Molen er derimod store strog omtrent aldeles vegetationslose. Kun h. o. h. optræder der mellem stenene smaa oaser med en smule jord, som huser en meget tarvelig plantevekst af tildels smaa og forkroblede arter, f. eks. Polypodium vulgare, Festuca ovina, Juniperus t. subnana, Cotoneaster, Rose og Prunus spinosa — som depresse, næsten nedliggende smaabuske —, Empetrum, Galium verum f. og aparine, Anthyllis, Lotus, Geum urbanum, Trifolium pratense, JOH. DYRING. medium og repens, Rumex acetosella, Cirsiwm ar- vense L, Hieracium pilosella og umbellatum, Sedum acre og maximum, Cerastium vulgare, Geranium ro- bertianum, Rubus saxatilis og idæus, Vicia cracca, Calluna, Campanula rotundifolia, Linaria, Fragaria, Ribes Schlechtendalii paafaldende hyppig, Antennaria, Leontodon m. fl. — De to sidste samfund gaar efter- haanden paa den ene side over 1 lyngmarken og paa den anden 1 de senere omhandlede halofile sandstrande. Lyngmarken ligner de foregaaende samfund i det meget tarvelige, næringsfattige underlag, som her gjerne bestaar af grovt grus, men adskiller sig ved at lyngag- tige planter, forst og fremst Calluna, her er aldeles do- minerende. Den ægte lynghede optræder kun sparsomt i distriktet, f. eks. paa Borgeaasens vestlige skraaning, hvor den imidlertid 1 de senere aar mere og mere skifter karakter. Derimod danner lyngen gauske almindelig et tyndt dække over de temmelig nogne berg, f. eks. 1 skjær- gaarden, og optræder mange st. som en væsentlig del af skogbunden. Barskogene, der dækker storstedelen af distriktet, maa ogsaa henregnes til xerofytsamfundene, skjont de kan vokse paa temmelig forskjellig jordbund. En eien- dommelighed ved disse skoge er deres rigdom paa bær- lyngarter, lyng og krækling. Paa deres skyggelulde, mosklædte bund vokser derhos ofte en mængde andre planter — Pyrola, Oxalis, Linnea, Trientalis, Majan- themum, | Cireea, Monotropa, Goodyera, anemoner, Viola riviniana, Luzula pilosa, bregner m. m. fl, hvorom henvises til floraen. Adskillige arter henhorende til dette samfund findes ogsaa paa enkelte nu skogløse øer [Straaholmen, Fuglø] som rester af tidligere skoge, som altsaa 1 tidens løb er ødelagt. FLORA GRENMARENSIS. 113 C. Halofytsamfundene, som er knyttet til en bund, der er rg paa kogsalt. Herhen kan egentlig ogsaa regnes det under hydrofytvegetationen omtalte havgræssamfund. m)Hav- og fjordstrandene dækkes lidt udenfor den egentlige kystlinje, hvor bunden skraaner nogenlunde langsomt, ofte af temmelig hoie græsagtige planter, Scirpus maritimus og Tabernæmontani samt tildels Phragmites, der rager op over vandspeilet og hvor- imellem ofte grupper af Zannichellia. Længere inde, hvor stranden ialfald af og til ligger paa det tørre, op- træder en spredt vegetation bestaaende af Cakile, arter af Atriplex, Suæda, Salsola, Salicornia, Ammodenia, Glaux, Triglochin maritima, Cirsium arvense, Aster, Plantago maritima, Rumex crispus, Potentilla anse- rina, Merlensia, Galium aparine, Glaucium, Lathy- rus maritimus, Polygonum aviculare, Carex mari- tima, salina, arenaria og incurva, Festuca arundi- nacea, Elymus, Atropis maritima og distans, Triti- cum junceum og repens, Sonchus arvensis, Haloscias, Stellaria crassifolia, Armeria m. fl. andre, hvis for- deling er noget afhængig af grundens natur, om den bestaar af ler, fin sand eller grovere grus og sten. Paa de nærmeste klipper, som oversproites af havvandet, vokser 1 regelen Silene maritima, Arlemisia campe- stris, Sagina subulata og nodosa, Sedum album m. fl. — Dette samfund, der optræder alm. langs distriktets kystlinje, gaar paa den ene side umerkelig over 1 strand- engene og paa den anden side i de i det foregaaende omtalte xerofile sandflader. Strandengene, som 1 et lidt hoiere niveau — over hoieste vandstand — ganske alm., omend pletvis, ud- breder sig langs kystlinjen, er for en del bevokset med mange af de ovenfor nævnte arter i forbin- delse med flere andre, saasom Agrostis stolomifera, Nyt Mag. f. Naturv. IL. II. 1911. 8 114 JOH. DYRING. Spergularia salina, Lotus, Pimpinella, Cochlearia, Scirpus rufus, Juncus Gerardi, Carex distans, Holcus lanatus, Festuca rubra, Arrhenatherum, Erythræa, Gentiana amarella, Vicia cracca, Geranium pratense, Leontodon, Archangelica, Odontites litoralis, Lythrum, Iris, Ophioglossum m. fl. Paa m. st. er forovrig disse enge kommet under kultur. D. Mesofytsamfundene, som indbefatter arter afpassede for middelsfugtig jord og uden specielle fordringer til bundens øvrige indhold. o) Urernes rige og høist interessante flora staar paa over- gangen mellem de xerofile og mesofyte plantesam- fund. Den indbefatter en mængde plantearter, som først og fremst forlanger et lunt og varmt voksested og først 1 anden linje stiller særskilte fordringer til bundens be- skaffenhed; derfor er planteveksten ikke meget forskjel- lig i de mod s. vendende urer f. eks. under kalk- og porfyrberg. Dette samfund! indbefatter mange af landets kuldskjære løvtrær og buske [Tilia, Ulmus, Corylus, Quercus, Acer, Sorbus aria, fenmica og subpinnata, Fraxinus, Crategus, Pyrus malus, Prunus avium m. fl], som skygger over en ualmindelig rig og afveks- lende flora. Herhen hører f. eks. Lampsana, Lactuca muralis, Scrophularia nodosa, Geranium Robertianum, Triticum caninum, Carex digitata og muricata, Con- vallaria, Polygonatum officinale, Daphne, Asperula, Dentaria, Origanum, Calamintha acinos og clino- podium, Stachys silvatica, Lappula myosotis og de- flexa, Verbascum thapsus og nigrum, Torilis, Actæa, Sedum maximum, Viola mirabilis, Arenaria ser- pyllifolia, Turritis, Hypericum perforatum og monta- num, Astragalus, Orobus vernus og niger, Poly- 1 A. Biyrr: Forsog til en Theori om Indvandringen af Norges Flora [Nyt Mag. f. Naturv. 21 B., 1876]. FLORA GRENMARENSIS. 115 — — gonum dumetorum, Lathyrus silvester, Lithospermum officinale, Cypripedilum, Ophrys, Bromus Benekeni, Festuca gigantea og silvatica, Brachypodium silvati- cum, Coronilla emerus, Silene armeria, Anemone he- patica, Polystichum lobatum m. fl. — Som tidligere op- lyst er saadanne urer temmelig almindelige i distriktet; h. o. h., hvor barskogen har trængt sig ind, har de dog en meget tarveligere vegetation. Løvskoge og krat af ren bestand forekommer udenfor urerne kun i ringe udstrækning i distriktet. Lidt ekeskog findes h. o. h. dels langs havkysten og dels i det indre, f. eks. h. o. h. i Eidanger, ved Ekeli og Ramsaas 1 Gjerpen m. fl. st. Bok, som iser forekommer i distriktets ostlige del, danner neppe egentlige skoge indenfor floraens grænser. Paa Jomfruland findes enkelte st. lidt tillob til hassel- skog. Ligesaa findes h. o. h. lidt ublandet bjerkeskog. Paa de fleste st. findes derimod mere eller mindre blan- det skog dannet af lov- og bartrær 1 forening. Hvor lovskogen er af nogenlunde ren bestand, ikke for tet og tilstrækkelig lun og beskyttet, minder dens vegetation meget om urernes. Mange af de under disse nævnte arter forekommer ogsaa 1 løvskogen og de dermed be- slegtede krat og derhos forskjellige andre som Oxalis, Paris, Anemone nemorosa, Corydalis, Adoxa, Mercurialis, Poa nemoralis, Milium, Sanicula, flere orkideer, Stel- laria nemorum, Primula, Dactylis, Campanula tra- cheliwm, mange hieracier, Melampyrum, Luzula pilosa, Potentilla erecta, Viole, flere bregner, Viburnum, Loni- cera xylosteum o. a. buske m. fl. Hvor bartrærne dan- ner en større del af bestanden, optræder desuden bær- lyng og andre af de under disse skoge nævnte arter. — Enge staar paa overgangen mellem de mesofyte og hydro- file samfund. Det er mere eller mindre jevne stræknin- ger uden trær og buske men dækkede af et tet gront 116 JOH. DYRING. tæppe, som bestaar af en meengde gres- eller græs- lignende arter tilhørende slegterne Agrostis, Antho- xanthum, Poa, Aira, Festuca, Dactylis, Carex m. fl.; heri forekommer indsprængt en mængde ofte smukt blom- strende arter af Ranunculus, Caltha, Lychnis, Matri- caria, Chrysanthemum, Cardamine, Carum, Anthriscus, Trifoliwm, Achillea, Cirsiwm, Rumex m. fl., hvorfor de naturlige enge ofte frembyder et smukt og tiltalende udse- ende. — I distriktet erstattes de nu mere og mere af dyr- kede [kunstige] enge, hvor de nævnte arter fortrænges af mere fordelagtige kulturplanter, som Phlewm pratense, Trifolium hybridum m. fl. I de indre mere høitliggende dele af distriktet — for- nemmelig dog udenfor floraens grænser f. eks. ved Fekjan, Høgli og Bestul 1 Luksefjeld — optræder h. o h. enkelte tilløb til subalpine ,urtemarker*, som er skraanende enge, der særlig udmerker sig ved sin rigdom paa høie blomsterplanter — som Aconitum, Geranium silvaticum, Ranunculus platanifolius, Trollius, Mulgedium, Cir- sium heterophyllum, hieracier, Chamænerium, Angelica, Melandrium rubrum, Milium, Calamagrostis purpu- rea m. fl. - samt ved sine spredte buskadser af for- skjellige salices. Agre og haver er ligesom de dyrkede enge et kultur- produkt, som skyldes menneskets indgriben. Foruden de egentlige dyrkede planter, huser de tilige en mere eller mindre rig samling af ukrudsvekster, hvorom henvises til floraen. Ballastpladser, som nu især findes ved Kragerø, Langesund, Frednes i Porsgrund og enkelte a. st., ud- merker sig ved sin rigdom paa fremmede arter, som imidlertid som regel ikke formaar at holde sig, men efter- haanden fortrænges af indenlandske ugræsplanter. Paa grund af skibsfartens forandrede karakter er disse ballast- FLORA GRENMARENSIS. 117 pladser nu sjeldnere 1 distriktet og mindre righoldige endfor. Til gjengjæld er den for nogle aar siden anlagte kornsilo mellem Skien og Ekonred en rig kilde, hvor- fra masser af fremmede arter stadig paany indslæbes; dens nærmeste omgivelser huser derfor en fremmedartet, meget interessant flora af planter især fra landene ved Sortehavet. 6. Plantegrupper. Hvert af de her anførte samfund be- staar igjen af kontingenter fra hver af de plantegrupper, hvoraf Norges flora if. prof. A. Bryrrs bekjendte teori er sammensat. Idet man derom henviser lil de af A. Brvrrs skrifter, hvori disse grupper behandles!, skal man særlig henlede opmerksom- heden paa en meget interessant eiendommelighed ved Langesunds- fjordens flora, som — omend ikke ganske uden sidestykke en- kelte andre steder paa Ostlandet — dog intetsteds optræder saa paafaldende som her. Det viser sig nemlig, at der lige 1 havets . niveau og midt blandt alle de sydlige former — prof. A. BLYTTs boreale og subboreale elementer med indblanding af adskillige atlantiske og subatlantiske arter — findes en isoleret koloni af alpine planter tilhørende Bryrrs arktiske og tildels subarktiske gruppe. Bortser man fra saadanne, der som Cystopteris fragilis, Lyco- podium selago, Festuca ovina, Polygonum viviparwm, Em- petrum m. fl. har en sammenhængende udbredelse fra fjeldet og ned til kysten og man som bemerket kun holder sig til saa- danne, som ved større eller mindre aîfstande er skilt fra sit egentlige udbredelsesomraade, bestaar denne isolerede koloni fornemmelig af folgende arter?: 1 A. Brvrr: Forsøg til en Theori om Indvandringen af Norges Flora under vekslende regnfulde og tørre tider [Nyt M. for Naturv. 21 B. 1876]. — A. Brvrr: Die Theorie der wechselnen kontinentalen und insularen Klimate [A. Engler. Bot. Jahrb. 2 B. 1882]. ? Angaaende deres udbredelse i egnen henvises til floraen. — At enkelte af dem senere kan vise sig at vere forbundet med sit egentlige om- raade ved en række mellemstationer er selvfølgelig ikke udelukket. 118 JOH. DY RING. Asplenium viride Woodsia alpina Selaginella selaginoides Phleum alpinum Carex incurva Juncus alpinus Coeloglossum viride Salix myrsinites — glauca — lapponwm Stellaria crassifolia* paludosa Batrachium eradicatum Saxifraga cotyledon — Hostii Dryas octopetala Alchemilla alpina Viola montana Hieraciuin hyperboreum. Hertil kan maaske ogsaa regnes folgende to arter, der vist- nok nu neppe mere findes 1 distriktet, men som synes at gjen- leve 1 hybrider [se floraen]: Equisetum variegatum ? Salix phylicifolia. Fremdeles folgende ,litorale vikarer“, som ialfald er meget nærstaaende til de tilsvarende former paa fjeldet!: Archangelica litoralis Juniperus f. subnana?. Det bor dog bemerkes, at forf. i Luksefjeld — hvor der ikke mangler representanter for fjeldfloraen — kun bemerkede hoist faa af de her anforte arter. K. Bonin: Ett exempel på ömsesidig vikariering mellan en fjäll- och en kustform. [Bot. Not. 1900]. Ifølge velvillig meddelelse af hr. kand. real. Kaataas har han i distrik- tet fundet 3 alpine levermoser [Cesia obtusa Linp»., Lophozia alpestris (ScHLeicH.) og Chandonanthus setiformis (Euru.) — samtlige paa — t2 FLORA GRENMARENSIS. 119 I en interessant afhandling Dryas octopetala bei Langesund [Nyt M.f. Naturv. 41 B. 1903] gjør hrr. prof. dr. WILLE og direktør J. HOLMBOE opmerksom paa, at M. N. Bryrr ikke bemerkede denne art ved Langesund paa sin reise i 1826, men forst 12 aar senere 1 1858, da den angives som forekom- mende 1 mangde ved Langesund og paa Lange paa de torre klipper mod havet. Der anføres fremdeles, at Bryrr i 1826 maa have været paa plantens nuværende omraade, da han i sin op- sats 1 M. f. Naturv. angiver Glaucium for „en Strand s. f. Byen*! og Campanula cervicaria for Langø. Af denne grund mener forff. at kunne gaa ud fra, at Dryas er indvandret til Langesundsegnen mellem 1826 og 1888 eller ialfald at planten 1 1826 var sjeldnere end nu — saa sjelden at den ikke opda- gedes af Bryrr. Hertil maa imidlertid bemerkes, at Bryrr efter al sandsynlighed alligevelikke har været paa de steder, hvor Dryas vokser. Hans fund af Glaucium kan neppe paaberaabes, da lokaliteten for denne art er den store strand ved det nu- værende bad, hvor ogsaa forf. 1 sin tid har samlet den?. Valleraasen ca. 200 m. o. h.] og 3 alpine lovmoser [Hypnum badium Hx. paa myren ved Valler, Orthothecium rufescens (Dicks. og Hy- menostylium curvirostre (Euru.) ved Versvik paa kalkberg]. „De tre første gaar hyppig fra alperegionen ned 1 lavlandet, især paa vest- kysten; ligesaa nr. 5 og 6. Derimod er nr. 4 en udpræget alpin art, som det var hoist paafaldende at træffe i store masser i Vallermyren; den findes ikke søndenfor de skandinaviske lande. Orthotheciwm ru- fescens er neppe 1 det søndenfjeldske fundet søndenfor Gudbrands- dalen; derimod findes den saa langt s. paa vestkysten som paa Stord lige ned til havet.” — Ifølge disse oplysninger maa ialfald Hypnum badium Hn. og Orthotheciwm rufescens (Dicks.) henregnes til den ovenfor omtalte isolerede koloni af fjeldplanter. — I Br.s manuskript anføres ogsaa en lichen for Langesund med den tilfoielse, at han før kun har seet den paa Dovre. — I denne forbindelse kan maaske ogsaa nævnes, at Salmo alpinus L., som 1i det sydlige Norge væsentlig er udbredt over vandene 1 de høiere beliggende trakter, forekommer meget talrig i de lavtliggende sjøer i Bamle. I Br.s dagbog: ,en øde Strand ud mod Havet*. Naar Br. i sin opsats lader stranden ligge s. f£. byen — istedetfor sv. — kommer det af, at han regner s. som retningen langs kysten mod Kristiansand. I hans manuskript siges saaledes Valle at ligge 1 mil nordenfor Kragerø, medens stedet i virkeligheden ligger mod nø. — Lo 190 JOH. DYRING. di Paa selve Langesundstangen, hvor Dryas vokser, findes ingen ,0de Strand* — kun nogle ganske smaa strandpletter mellem klipperne, som ikke vender ,ud mod Havet* og hvor der neppe heller er passende steder for Glaucium, da vandet udenfor er opblandet med ferskvand. Campanula cervicaria har fort. vistnok ikke kunnet finde igjen paa Langø; men den findes i hvert fald ikke sammen med Dryas paa øen. Men saa kommer hertil, at denne art saavel paa Langesundstangen som paa Langø vokser sammen med Ophrys!, som BLYTT — der dog nogle dage før havde fundet den paa Langø ved Holmestrand — hel- ler ikke bemerkede i 1826 men først i 1858. Naar man saa bemer- ker, at Bryrr 1 1826 opholdt sig ved Langesund ganske kort tid — ıfolge hans dagbog kom han 4. juli om eftermiddagen, fore- tog en større ekskursion 5. juli og ankom til Jomfruland 6. juli — saa ligger det formentlig nær at tænke, at han paa grund af tidens knaphed har holdt sig til de mere lovende lokaliteter og undgaaet de tørre, tilsyneladende lidet lovende berg ud mod havet. Det gjorde han ialfald paa Langø ved Holmestrand, som han som ovenfor bemerket besøgte paa den samme reise”. Men saa kommer hertil folgende: Havde Dryas tltaget saa sterkt mellem 1826 og 1888, er der neppe nogen rimelig grund til at antage, at den ikke ogsaa skulde have udbredt sig ligesaa sterkt 1 de følgende 70 aar og — vel at merke — ikke bare mod n. At de forherskende vinde er søndenvinde — som forff.ne anfører — kan nemlig ikke her komme 1 betragtning, da der paa den tid Dryas fruktificerer hersker solgangsvind, som i døgnets løb gaar kompasset rundt. Men nu er det saa langt fra at planten har udbredt sig 1 de senere tider, at den tvertimod — hvad en gammel dame, der er en af byens ældste ! Ophrys, som nu forekommer meget sparsomt ved Langesund — paa grund af den bedrøvelige oprykning af planten med rod — var i syvti- aarene almindeligere. ? At Br. i 1826 kun ganske flygtig undersøgte egnen, fremgaar ogsaa af, at han ved denne leilighed kun noterede 358 fanerogamer. FLORA GRENMARENSIS. 191 indvaanere, har meddelt forf. — endog tildels er noget aftaget, idet den, forøvrig kun paa enkelte steder, er udryddet ved op- dyrkning; i det hele tor man dog vistnok sige, at den uden nogen paatagelig frem- eller tilbagegang holder sig uforandret paa de gamle lokaliteter. — Tilsidst ogsaa folgende: Det vilde jo ogsaa vere hoist paafaldende — ifald vasdraget havde trans- porteret planten den lange vei f. eks. fra Haukelisæter, hvoral et par mil 1 mere eller mindre salt vand — at det da ikke skulde have udbredt den til steder, narmere plantens egentlige udbredningsomraade; men dette er hidtil ganske ukjendt. Ifølge det her anførte nærer forf. ingen betænkning ved — uden afkortning — at henregne Dryas octopetala til den mer- kelige arktisk-alpine koloni ved Langesundsfjorden — saa meget mere som dens forekomst jo ikke er noget enkeltstaaende fæno- men, men har adskillige sidestykker 1 egnen !. Hvorledes er nu denne merkelige koloni af fjeldplanter kom- met til Langesundsfjorden? Forf. nærer ingen tvil om, at alskens tilfældige transporter i en nyere tid her maa være udelukket. Dertil er kolonien for talrig og for isoleret, den optræder paa en altfor bestemt maade og har altfor mange sidestykker 1 det syd- lige Norge og det tilstedende strog af Sverige. Uden tvil staar man her overfor en ærværdig levning fra et afsnit af vort lands geologiske historie efter istiderne. Men paa sit nuværende sted kan kolonien ikke have vokset fra forst af, da egnen er over- saaet med skjælbanker og forst 1 en forholdsvis sen geologisk tid er steget op af havet. Det synes da at ligge ner at tænke sig folgende: Ved et vist tidspunkt stod der en arktisk vegeta- tion paa den isfrie strand mellem havet og indlandsisen?. Idet 1 At forekomsten af Dryas ved Langesund her er skjænket en nærmere omtale, kommer især af, at de to ærede forfatteres forsigtige ord — „dies ist aber dadurch nicht sicher bewiesen" — synes at være over- seet af senere forfattere. ? Ifelge glacialgeologen amanuensis P. A. Øyen stod havet ved det tids- punkt, som af ham benævnes Portlandia-niveauets tid, ved Langesund antagelig ca. 135 m. høiere end nu [denne tids strandlinje 122 JOH. DYRING. saa strandlinjen under en flerhed af oscillationer traadte til- bage til sin nuværende stilling og klimatet under betydelige vekslinger sluttelig gik over til det nuværende, splittedes den arktiske vegetation; en del af den fulgte isen under dens tilbage- tog mod landets indre, medens en anden del under uafladelig kamp mod de senere indvandrede elementer af vor flora og under deraf folgende stadige tab fulgte med strandlinjen udover til den nuværende kyst, hvor enkelte af dens arter har formaaet at holde sig til nutiden paa særlig gunstige lokaliteter. Er denne forklaring rigtig, synes man herved maaske ogsaa paa en utvun- gen maade at kunne forklare sig den kjendsgjerning, at ark- tiske planter optræder hyppigere langs vort lands nordlige og vestlige kyster end langs sydkysten og der ofte har en sammen- hængende udbredelse fra fjeldet til havet. Det maa jo nemlig antages, at udsigten til at kunne klare sig under disse omstæn- digheder dels maa afhænge af vandringens længde — som igjen betinges af niveauforandringens størrelse og af landets sterkere eller svagere skraaning — dels af klimatets mere eller mindre insulære karakter. At kolonien ved Langesundsfjorden er rigere end ellers langs sydkysten synes at tyde paa særegne forholde i denne egn. Den omstændighed, at ,raet^ er afbrudt — vist- nok senere .ødelagt — udenfor fjordmundingen fra Mølen indtil Saastenen, hvad der fremgaar af dybdeangivelserne paa kyst- kartet, antyder maaske noget saadant. Men 1 hvert fald lader den arktiske koloni ved Langesundsfjorden — som her første- gang saa vidt muligt er opstillet i sin helhed — og flere andre lignende forekomster i det sydlige Norge sig neppe opfatte som bestaaende af tilfældige, ganske nylig indførte indvandrere. Den vil ganske vist aldrig savne sin store geologiske interesse er endnu ikke bestemt i egnen|. I denne høide fandtes paa den tid ifølge hr. Øyen en arktisk vegetation. — Angaaende de forskjellige anskuelser om indvandringen af denne del af vor flora se prof. N. Witte: Om Indvandringen af det arktiske Floraelement til Norge [Nyt Mag. f. Naturv. 43 B. 1905]. FLORA GRENMARENSIS. 193 og altid vere en omstændighed, der maa regnes med under be- dommelsen af vort lands geologiske historie efter istiderne !. 7. Langesundsfjordens flora er grundlagt af den hoit fortjente botaniker, professor ved universitetet Maruras NUMSEN BLYTT, som ogsaa er den egentlige grundlægger af Norges flora. Efterat han paa sin reise 1 1826 som bemerket havde gjort et ganske kort ophold i Langesund og paa Jomfruland og herunder optegnet alle de plantearter, han observerede paa hvert af disse steder — af fanerogamer henholdsvis 358 og ca. 300 — undersøgte han nogle aar efter i 1838 egnen mere indgaaende. Resultatet af disse undersøgelser fore- ligger dels 1 trykte afhandlinger 1 Magazin for Naturvidenskab ° og i Botaniska Notiser?, dels i indberetninger og dagbøger med plantefortegnelser, som opbevares paa det botaniske museum. Adskillige aar senere, 1 1857, besøgte prof. M. N. Bryrr atter Langesund og Kragerø, men fra denne reise foreligger neppe specielle plantefortegnelser. Senere findes adskillige bidrag til distriktets flora i forskjel- lige af prof. A. Brvrrs publikationer 1 Chr.a Videnskabsselskabs Forhandlinger*, fornemmelig efter undersogelser af A. BLYTT, O. DAHL, ELLINGSEN, FRIDTZ, JØRGENSEN, Ryan, C. STØRMER, TRAAEN, Witte og fori. En del oplysninger forefindes derhos i Norges Flora, Ed. 1 og 2, samt 1 arbeider af direktor J. 1 Da kolonien som bemerket ikke oprindelig kan have forekommet paa det nuværende sted, kan den jo opfattes som et selskab af pseudo- relikter [cfr. Narnorst: Ett par glaciala „pseudorelikter“. Bot. Not. 1895]. Er den ovenfor fremsatte forklaring rigtig, bliver imidlertid for- skjellen mellem relikt og pseudorelikt i dette tilfælde temmelig ringe. ? M. N. Bıyrr: Botaniske Optegnelser paa en Reise i Sommeren 1826 IM. £ N. 9 Bind. 1828]. 3 M. N. Brvrr: Phanerogame Planter og Bregner, bemærkede i Somme- ren 1858 1 Skiensfjordens Omgivelser [Bot. Not. 1840]. 4 A. Brvrr: Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelsei Norge [Chr.a Videnskabsselskabs Forh, 1882, 1886, 1892 og 1897]. 124 JOH. DYRING. HorwBoE!, prof. dr. Sv. Murseck?, rektor dr. L. M. Neuman 3, adjunkt Omane+, fru TuHrekLA RESVOLL”, prof. dr. WILLE" og dr. H. LiwpBERG ".. Af andre kilder har forf. benyttet plante- lister fra Kragerø, Sannikedal, Brevik og Skien velvillig leve- rede af henholdsvis hrr. adjunkt Epv. ELLINGSEN, lærer ASKELL hoskELAND, forhenv. skolebestyrer TRAAEN og lærer HARTVIG JOHNSEN, fra hvem forf. ogsaa har faaet udlaant planter, sær- lig mange fremmede arter fra siloen. Fremdeles en reiseindbe- retning fra fru T. Resvorr, endel oplysninger fra hr. forhenv. korpslæge Hocn, et lidet herbarium samlet af hr. student K. FUGLESTVET ved gaarden Lofthaug i Sannikedal samt flere elev- herbarier fra Kragerø velvillig udlaant af hr. lærer TIDEMAND Ruup, som ogsaa selv har sendt mig planter og ogsaa ellers har ydet i høi grad værdifulde bidrag. Mine egne undersøgelser 1 distriktet har strakt sig gjennem en lang aarrække — med enkelte afbrydelser siden syvtiaarene — men har den meste tid været af mere tilfældig natur og ind- skrænket til korte sommerbesøg paa 1--2 uger indtil de’ tre sidste aar 1907, 1908 og 1909, da jeg med bidrag af det til videnskabelige reiser 1 Norge bevilgede belob fik anledning til at underkaste egnen en mere systematisk undersøgelse. Naar 1 J. HormBoE: Nogle ugræsplanters indvandring i Norge [Nyt M. f. Naturv. 38 B. 1900]. 2 Sv. MunsEck: Några anteckningar till floran på Norges sydvestra och sódra kust. [Bot. Not. 1885]. 3 L. M. Neuman: Botaniska anteckningar från en resa i Norge 1893. [Ófvers. af Kongl. Vetensk. Akad.s Fórh. 1896]. 18.0. F. Omane: Hieraciologiske undersøgelser i Norge [Nyt M. f: Naturv. B. 39, 1901. B. 41, 1903. B. 43, 1905]. — S. O. F. Omane. Beitrüge zur Kenntnis der südnorwegischen Oreadea [Nyt M. f. Naturv. B. 46. 1908]. — S.0. F. Omane: Südnorwegische Hieracium-Sippen [Nyt M. f. Naturv. B. 48, 1910]. 5 Tu. REsvorr: Vekstlivet [A. Helland. Bratsberg amt. 1900]. SN. Witte og Jens Hotmpor: Dryas octopetala bei Langesund. Eine glaciale Pseudorelikte [Nyt M. f. Naturv. B. 41, 1903]. ' H. Linppere: Die nordischen Alchemilla vulgaris-Formen [Acta Soc. scient, fennicæ, 1909]. : FLORA GRENMARENSIS. 125 det herunder har lykkes mig at paavise adskillig af større in- teresse — og tildels nyt for vort lands flora — skyldes det især, at forskjellige høit anseede specialister med den største elsk- værdighed har overtaget bestemmelsen af de mere kritiske dele af mine samlinger. Jeg maa ı denne anledning med hjertelig taknemmelighed nævne den udmerkede hjælp, jeg har faaet af hrr. rektor S. Atmquist 1 Stockholm [Calamagrostis, Potamo- geton, Rosa|, konservator O. Danr i Kristiania [Melampy- rum, mange af ballastplanterne]!, amanuensis dr. DAHLSTEDT 1 Stockholm [Hieracium, Taraxacum], kyrkoherde S. J. ENANDER 1 Lillherrdal [Salix], lektor Jon. Erikson i Karlskrona [Lappa], lektor T. Heptunp 1 Alnarp [Ribes, Sorbus], overlærer E. Jør- GENSEN 1 Bergen [Euphrasia], dr. H. Linppere 1 Helsingfors [ Alchemilla, Scirpus], prof. C. LINDMAN 1 Stockholm [Crategus, Poa], kyrkoherde L. P. Reinnotp Matsson 1 Hassela [Rosa], rektor L. M. Neuman i Ystad | Atriplex, Viola, Mentha, Sparganium, Rubus, Dactylorchis m. m.]?, prof. O. Norpsrept i Lund [Equisetum trachyodon], adjunkt Omane i Larvik [Hieracium], dr. WesrERLUND 1 Norrköping [Alchemilla]. Ligeledes skylder jeg hr. prof. dr. Witte en ærbødig tak for den velvillie, han har vist mig under mit arbeide, f. eks. ved udlaan af manuskripter og andre hjælpemidler fra det botaniske museum. Det folger imidlertid af sig selv, at den her leverede spe- cialflora trods alt ikke kan gjere fordring paa at vere fuldkom- men udtommende. Da distriktet er ca. 40 pct. storre end f. eks. oen Bornholm, er det klart, at betydelige strækninger er lidet undersggt eller endog fuldstændig negligeret?. At enkelte slegter — seerlig de mere kritiske — er ofret mere opmerksomhed end I Jeg skylder ogsaa hr. Dant megen tak for en rekke oplysninger fra universitetsherbariet. 2 Som det vil sees af floraen, har hr. rektor Neuman ogsaa ellers ydet mig megen værdifuld hjælp; ogsaa hans og lektor AHLFVENGRENS qu merkede Sveriges flora har veret mig til stor nytte. qt 3 Dette gjælder især stroget paa vestsiden af Frier og Skienselven 4” M Bamle og Solum samt den østlige del af Brunlaneset. 126 JOH. DYRING. andre, vil ogsaa let falde 1 øinene; ligesaa at der desværre ikke har veeret anledning til at legge noget storre studium paa formerne inden de enkelte arter. Imidlertid vil det forhaabentlig erkjen- des, at der fra fors side ikke er sparet paa samvittighedsfuldt og interesseret arbeide. De i floraen oftest nævnte botanikeres navne er forkortet paa følgende maade: Br. = prof. M. N. Brvrr. A. Br. = prof. A. BrLyrr. Ext. = adjunkt Env. ELLINGSEN. JØRGENS. = over- lærer E. JØRGENSEN. Resv.= fru THEKLA RESVoLL!, Hvor forf. selv har fundet arterne, anfores lokaliteterne 1 regelen uden nogen angivelse af finderen, undtagen naar ogsaa andre har iagttaget dem paa samme sted; der tilfoies da tegnet !. Ved ganske almindelige arter udelades dog ogsaa BL.s navn. Udbredelsen af de ganske almindelige arter er kun for hav- kystens vedkommende angivet mere detaljeret — idet alle de voksesteder er anført, som er forf. bekjendt — derimod ganske summarisk for de indre dele af distriktet. Man har derfor i floraen en saa vidt mulig fuldstændig fortegnelse over de arter, som er bemerket paa de forskjellige dele af havkysten, navnlig i Kragerøegnen, paa Jomfruland, Straaholmen og ved Lange- sund. — Planter, som endnu ikke kan ansees for naturaliserede eller som forekommer mere eller mindre tilfældig eller hvis fore- komst 1 egnen er tvilsom, er anført med mindre tryk?. 1 Under navnet Ruup indbefattes i floraen dels hr. lærer T. Ruup, dels hans datter frk. Erisas. Ruup, der har indsamlet en væsentlig del af de af hr. Ruup udlaante planter. ? I noter under teksten er h. o. h. medtaget en del bidrag til vort lands flora, særlig vedk. udbredelsen af mere kritiske former. Langesundsfjordens fanerogamer og karkryptogamer, ordnet efter ENGLER-PRANTL's system. Polypodiaceæ KR. Br. Woodsia ilvensis (L) R. Bn. Urer og bergsprækker. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskELANp], Kragerø [Err.], Aro, Bamlekysten, Langesund, Aro og Fuglø ved Langesund og Brun- laneset, alm. gjennem egnen. v. alpina (Bort) AscHers. Sj.: Barland ved Kragerø [Ruun], Langesund og Brevik [Br.], Skjælsvikodden, Ørstvetøen og Hero 1 Eidanger. Cystopteris fragilis (L.) Bernu. Skyggefulde urer, berg- sprækker. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.|, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Struthopteris germanica Wiuip. Fugtige st. 1 skogene. Sj. langs havkysten, f. eks. ved Kragerø [meg. sj, ELu.] og Langesund [Br.], men alm. 1 de indre dele af egnen, ialfald om- kring Porsgrund og Skien [Br.]! samt i de indre dele af Eid- anger og Gjerpen. Dryopteris thelypleris (L.) Gray. Sumpige st., bredden at skogtjern. Temm. sj.: Midtgumø ved Kragerø [JørGENs.], Stokke- vand ved Langesund [A. Br.]!, Versvikdalen og Bjørkedalen i Eidanger, Borsesjo ved Skien [Br]. D. filix mas (L) Scuotr. Skyggelulde st. i skoge og krat. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FucLestvet|, Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Aro, Stoke, Haao 128 JOH. DYRING. og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. En monstrositet, f. erosum Dorr., saaes fl. st. D. cristata (L.) Gray. Sumpige st. Sj.: Vissestad 1 Bamle [frk. S. MoLLer], Stokkevand ved Langesund [A. Br., Resy.], myren ved Valler 1 Eidanger, Borsesjo ved Skien [Br.]. D. spinulosa (MürL.) Kuntze Skyggefulde st. 1 skogene. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FuGLestveT], Levang [Ruun], Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund med flere af de omliggende oer samt Brunlaneset, alm. gjennem egnen. * dilatata (Horrm.) Gray. Formodentlig alm.: Kragerø [Ruup], Gjeterø, Bratholmen m. fl. oer ved Langesund og Bre- vik, Oddene ved Nevlunghavn, Bjørntvetskogen ved Porsgrund og vistnok m. a. st. D. phegopteris (L.) Curistens. Skyggefulde st. i skogene. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FuGLesTveDT], Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. D. Linneana Curistens. Skyggelulde st. i skogene. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] Aro, Jomfruland hvor den bl. a. vokser mellem stenene 1 moranen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. D. Robertiana (Horrm.) Curistens. Skyggelulde urer. Sj. og hidtil kun paa silurformationen: Stathelle!, Orvik og Frier- flaugene ved Brevik [TrRAAEN], Skjælsviktangen nær Fidanger- fjord, Versvikdalen. Polystichum lonchitis (L.) Roto. Skoge, urer, bergspræk- ker. Sj: Kragerø ved Knipen, Valberg [Ruup] og ved Sans- souci [ELLEN THorBJØRNSEN if. Err.], Langesund [Br.], Fidanger i Versvikdalen og ved Hovholt, Gjerpen ved Dypedal 1 nærheden af Sneltvet sæter [JoHNSEN]. P. lobatum (Hups.) Prest. Torre urer og krat. Sj.: Lange- sund [Homan, Resy.], Brevik, Kjørholt og Versvik 1 Eidanger | [TRAAEN|, Porsgrund [frk. S. MerLer]. FLORA GRENMARENSIS. 199 P. Braunii (SPENN. Fée. Fugtige skoglier, urer. Sj: Berg og Sjaaen ved Kragerø [Err. Ruup], Brevik [TRAAEN], Bjorntvetskogen og Ramsaas ved Porsgrund. Athyrium filie femina (L.) Roru. Skoge. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FucLestver], Kragerø [ELL.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Stoko og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Asplenium trichomanes L. Fugtige bergsprækker. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskeLanp], Kragerø [Err.], Aro, Straaholmen, Havsund, Brevik- og Vinjestranden, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. I Luksefjeld blev den ikke bemerket af fort. A. viride Huns. Fugtige bergvægge, vistnok altid paa nord- side. Sj. og kun paa silurformationen: Stathelle, Skjælsvik- tangen, under Ørstvetaasen, veien fra Ørstvet over Hovholt til Flotten fl. st., Tollekleven mellem Flotten og Gunneklev, Skien [Br.] ved opgangen til , Doktorstykket^ [if. dr. Hoch]. A. ruta muraria L. Bergsprækker. Alm. paa silurforma- tionen og sandstensetagen fra Langesund, Fuglo og Nevlung- havn gjennem egnen; paa haardere bergarter sj., f. eks. Knipen- heien, Djupsundholmen, Valberg, Stationshaven og Sandaasen ved Kragerø [ELL., Ruup], Brevik- og Vinjestranden i Bamle, Vold og langs Kilevandet 1 Solum. A. septentrionale (L. Horrw. Bergspreekker. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [RoskELANp] Kragerø [Eır.], Aro, Jomfruland hvor den vokser mellem stenene i morænen, Bamle- kysten og Brunlaneset, alm. paa haardere bergarter gjennem egnen; paa silurformationen er den sj. f. eks ved Orstvet, paa Orstvetoen o. a. st. langs vestsiden af Eidangerfjorden. I Lukse- fjeld vistnok sj. A. septentrionale X trichomanes. Sammen med stamarterne ikke sj., men oftest i enkelte eksempl.: Gumø, Frydensborg og Valberg [Err.] Nordre Kalstad, Stabbestad, Langø og Skaato [Ruun] ved Kragerø, Havsund og Brevikstranden i Bamle, mel- Nyt Mag. for Naturv. IL. II. r911. 9 13 JOH. DYRING. lem Helgero og Barkevik, Fredriksvern [Norman], Salen og Kokkeholmen indenfor Langesund, Brevik [LixpEB.], Ørstvetøen i Fidanger, Sem ved Børsesjø [JouwsEN]. Blechnum spicant (L.) Wirx. Skoge, især langs kysten. Temm. sj: Lofthaug i Sannikedal [FuGLESTVET], Kragerø ved Kalstad og paa Bero [Err., Barland og Knipen [Ruvn], Hauke- dalsvand i Bamle [200 m. over vandet, JØRGENS.], Stokkevand og Langesund [Resv.], Brevik [ikke sj., TRAaEN], Prestebakken i Eidanger, Porsgrund [Br.] f. eks. fl. st. 1 Valleraasen, Skien [BE]. Pteridium aquilinum (L. Kunn. Skoge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Bamle, Langesund, Aro og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Polypodium vulgare L. Fugtge bergsprækker, stundom foden af gamle træstammer. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FvarEsrvET], Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Fuglo, Mølen o. a. st. paa Brunlaneset, alm. gjennem egnen. L auritum Wir. Kragerø [if. et skoleherb.] og vist- nok a. st. v. phegopteroides Neum. Under navnet Polypodium pheg- opteris X vulgare har lærer Tremanp Ruup oversendt forf. en udmerket smuk bregne, som han har fundet i en ganske liden koloni ved Barland i nærheden af Kragerø og som habi- tuelt minder om begge de nævnte arter. Fra den typiske P. vulgare adskiller den sig ved friskere gronne, langt mindre læder- artede blade, ved tilspidsede, paa begge sider dybt tandede finner, hvoraf de nederste gjerne er forsynet med store opadvendte, sj. ogsaa nedadvendte, orer ved grunden og stundom er noget læn- gere end de folgende finner, ved at sori er yderst sjeldne [i lobet af flere aar har hr. Ruup kun fundet et eneste ekspl. med ca. 10 spredte og daarlig udviklede sori] og naar de findes, stillede nærmere afsnittets rand end midtnerven; if. opdageren har des- uden rodstokken en eiendommelig bitter eftersmag. Planten er FLORA GRENMARENSIS. 131 glat; bladene opgives at overvintre. — Prof. dr. Linpman og dr. CHRISTENSEN, som har havt et par ekspl. af denne meget eiendommelige bregne til undersogelse, anser den for en f. af P. vulgare v. serratum Luerss. Rektor Neuman, som bl. a. har undersøgt de faa eksisterende sori, anser den for en ganske ny — maaske hybridogen — form. Nogen tilsvarende f. synes ialfald ikke at forekomme i Mellemeuropa; om planten er iden- tisk med nogen af de mange former af Polypodium vulgare, der opgives for Storbritannien og Irland, faar senere undersogelser afgjore !. Ophioglossaceæ R. Br. Ophioglossum vulgatum L. Fugtig haard gresmark paa strandenge. Ikke sj.: Orvik, Djupsundholmen og Valberg ved Kragerø [EuL., Ruup], Skaate [Br.], Aro udenfor Kragerø, Hav- sund i Bamle, Lovo og Sande [Br.], Okso og Haas mellem Bre- vik og Helgero. Stundom med to aks. Botrychium lunaria Sw. Skogenge. Ikke alm.: Barland [Ruup] og Øen [Err.] ved Kragerø, Brevik [Br.], Frierflaugene [TRAaEN]| Ørstvetø, Steilaas og skogen mellem Skrukkered og Pasa 1 Eidanger, Porsgrund [Br.] f. eks. Borgeaasen, Skien [BL.], Luksefjeld. B. simplex Hircuc. f. compositum Lascn. Græsbundne st. Sj: Porsgrund [Br]. Equisetaceæ L. C. Rica. Equisetum silvaticum L. Skoge og krat. Fra havkysten, f. eks. Barland [Ruup], Kragerø [Err.], Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. 1 Efterat mit mskr. var afgivet til trykkeriet, har jeg faaet overladt et korrekturaftryk af Neum.s afhandling, som vil komme i Bot. Not. 1911, 2. hefte. Det opgives her, at Ruup senere har fundet yderligere 4 sori. Ligesaa anføres enkelte omstændigheder ved karstrengene og sporangierne, som muligens kan tyde paa, at formen er hybridogen; at den er identisk med nogen tidligere beskreven form, synes ogsaa udelukket. 132 JOH. DYRING. E. pratense Enru. Fugtig skogmark. Fra havkysten, f. eks. Kragerø |Err.], Havsund og Brevikstranden i Bamle og Helgero, temm. alm. gjennem egnen. E. arvense L. Fugtige st. iser paa lerbund. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. E. palustre L. Myrer, fugtige st. Fra havkysten, f. eks. Kragero [ikke alm., Err.] og Langesund, ikke alm. gjennem egnen. E. heleocharis (Eurn.) AscHers. Myrer og ferskvand. Ikke alm.: Slupantjern o. a. st. ved Kragerø [Err.], Eidsvand i Levang [Ruvp], Torpevand ved Helgero, Porsgrund og Skien [Br.] f. eks. Borsesjo. f. polystachyum Brückn. Sj: Slupantjern [Err.]. *limosum L. Paa lign. st. Alm., ofte i masse. E. hiemale L. Skoge, urer, fugtige st. paa torv- eller sand- bund. Ikke alm.: Kragerø [sj., Err.] Langesund [Resv.], Stat- helle, Helleaasen ved Brevik [Br.], Sando paa stranden i mængde, Ørstvet, Mule, Øvald, Versvikdalen, Versvik o. a. st. i Fidanger, Porsgrund og Skien [Br.], Skotfos i Solum [Jonnsen]. f. polystachyum Mie. Kragerø [Err.]. E. trachyodon A. Br. Skraanende kalkberg 1 fugtige for- dybninger, sandige havstrande. Sj.: Hidtil kun fundet 1 to ganske ubetydelige kolonier, den ene mellem Stathelle og Lange- sund [Fniprz]l den anden et sted ved Langesund. — Denne meget sjeldne plante, som er ny for Nordeuropa, gjør bestemt indtryk af at være en hybrid mellem E. hiemale og E. varie- gatum SCHLEICH, hvilken sidste nu ikke mere findes i egnen — en formodning der er opstillet af WAnNsTORF, men som bestri- des af Kneucker [cfr. AscH. u. GRAEBN. Synopsis I, p. 144]. Den af KNEUCKER anførte omstendighed, at planten nu kun undtagelsesvis forekommer sammen med E. variegatum, hyp- 1 Paa grund af den meget sparsomme forekomst bør voksestederne ikke nølere angives. FLORA GRENMARENSIS, 133 pigere med Æ. hiemale, men stundom ganske alene, kan dog neppe siges at være afgjorende!. Sporerne feilslaaende. i. ramigerum! Stængelen nær spidsen, især naar denne er beskadiget, med enkelte grene. Blandt hovedformen sj. Lycopodiaceæ L. C. Rich. Lycopodium selago L. Skoge. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero falm., Err.] Straaholmen, Brevikstranden og Langesund, temm. alm. gjennem egnen. L. inundatum L. Myrer og oversvommede st. Sj. og kun ved havkysten: Eidet, Barland og Braaten ved Kragerø [Ruvp]. L. clavatwm L. Skoge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] temm. alm. gjennem egnen. L. annotinum L. Paa lign. st. Udbredelse som den foreg. art. L. complanatum L. Paa lign. st. Sj: Borgeaasen ved Porsgrund paa den sydvestlige side [Br.] !, Klosterskogen ved Skien [Jounsen|. Ogsaa 1 Drangedal [Exc] noget udenfor floraens grænser. * chamæcyparissus A. Br. Sj: Klosterskogen ved Skien paa sandbund blandt Calluna [Jonnsen]. Selaginellaceæ METT. Selaginella selaginoides (L.) Lyx. Fugtig græsmark blandt mose. Sj: Langesundsodden, Skjælsviktangen i Eidanger, begge st. i havets niveau; Drangedal noget udenfor floraens græn- ser [Eır.]. 1 Den paa Gotland forekommende Inula vrabelyiana Kern. ansees jo alm. — og vistnok med rette — for en hybrid af I. salicina og I. en- sifolia, skjonl den sidste art nu fortiden ikke mere findes paa oen. Ogsaa flere lign. eks. forekommer. 134 JOH. DYRING. Isoëtaceæ TREV. Isoëtes lacustre (L. Dur. Ferskvand paa mudret bund. Ikke alm.: Torsdalstjern, Tyvand [prof. dr. Wırre], Haukedals- vand [1 mængde, JØRGENS.] o. a. st. ved Kragerø og i Bamle, Gunneklevfjord ved Porsgrund, Skienselv?, Norsjo ved Fjere- strand. I. echinosporum Dur. Paa lign. st. Ikke alm., men som det synes hyppigere end foreg.: Kjølebrønd ved Kragerø [Ruun], Bamlevand [prof. Witte], Glittumtjern, Haukedalsvand, Grostok- vand og et tjern nær bunden af Fossingfjord [JørGens.], Stokke- vand [Resv.] o. a. st. i Bamle, Lundevand 1 Fidanger. Taxaceæ LINDL, Taxus baccata L. Skoge. Ikke sj men ofte i enkelte ekspl.: Kragerø [sj, Err.] f. eks. Stabbestad og Solum ved Kammerfoselven [Ruup], Bamle h. o. h. f. eks. Gjomle og ved Stokkevand, Langesund paa klipperne ud mod havet [Br.]!, Gje- tero, Aro, Barkevik o. a. st. paa Brunlaneset, Lunde, Grava, Vers- vik, Skrukkerod, Bjørntvet o. fl. st. mellem Brevik og Pors- grund, Lundevand i Bjørkedalen [Br.], Mo i Gjerpen [temm. tal- rig, skogbetjent Lunpg], Luksefjeld [sj., skogbetjent Furuvarn). Pinaceæ LInDL. Juniperus communis L. Torre st. 1 skoge og krat. Fra havkysten, f. eks. Levang [Ruup], Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen o. a. af de yderste oer, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. suecica Miu. Fl. st. ved Kragerø [if. Ruup]; ved den egentlige Langesundsfjord temm. sj. og lidet udpræget. f. subnana SÆLan. Langs havkysten ikke sj: Aro ved Langesund, Fugle, Molen ved Helgero. FLORA GRENMARENSIS. 35 Pinus silvestris L.. Skoge. Fra havkysten, f. eks. Kragero [Err.], Jomfruland, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjen- nem egnen, men dog mindre talrig end folg. art. v. lapponica (Fr. Hx.? Ved Vasenden øverst i Gjerpen nær Fjeld- vandet 280 m. o. h. Ligner i naalenes form og stilling aldeles ekspl. fra Dovre og Salten, men kongler mangler. Picea excelsa (Lam.) Lyx. Skoge. Fra havkysten, f. eks. Levang [Ruup], Kragerø [Err.], Aro, Jomfruland, Bamle, Toner, Saastenen, Langesund, Lange, Gjetero, Aro, Fuglø og Brunla- neset, alm. gjennem egnen. f. viminalis SPARRM. Salbetvand i Eidanger [if. apoteker V AUVERT]. f. virgata Jacou. Jomfruland nær fyret. Typhaceæ J, Sr. Hu. Typha latifolia L. Ferskvand, meget sumpige st. især langs kysten. Ikke sj: Sannikedal [THomue], Kalstadtjern ved Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen [JoncENs.]. strandklip- per v. f. Brevikstranden [Jorcens.], Tangvald [A. Br.], Stokke- vand [Resv.]!, Langesund [Br.]!, Gjeterø og Haag, Vasbotn- vandet paa Brunlaneset [Br., Barkevik og Fredriksværn [Br.]; den gaar ind til Herre og Herø ved Porsgrund. T. angustifolia L. Lign. st. Sj: Glittumtjern og Gro- stokvand i Bamle [JørcGens.]. T. angustifolia X latifolia? En plante fra Parisholmen ved Jomfru- land, som forøvrig mest ligner T. angustifolia, men hvor hanakset og hun- akset omtr. støder sammen, kun 2—3 mm. adskilte, hører maaske herhen. Den ligner ekspl. fra Schlesien [leg. CarrrEn] i universitetsherb. Sparganiaceæ ENGL. Sparganium! ramosum Hups. * microcarpum NEUM. Sumpige st. Vistnok temm. alm. Ekspl. som med større eller 1 Sparganierne er velvillig bestemt af hr. rektor L. M. Neuman [Ystad]. Ekspl. var desverre ikke altid tilstrekkelig udviklet til en sikker be- stemmelse. 136 JOH. DYRING. mindre sikkerhed horer herhen, ligger 1 herb. fra Molen og Halle- vand paa Brunlaneset, Heistad 1 Eidanger og Lerkup ved Pors- grund. — S. ramosum, sandsynligvis denne underart, angives ogsaa for Kragerø [ikke alm., Etr.], Gumo o. fl. st. i Bamle [JoncENs.], Stokkevand ved Langesund [Resv.], Versvik i Eid- anger! og Skien [Br.]. ?* neglectum Brepy. If. dr. GratBners bestemmelse af ekspl.ne i uni- versitetets herb. temm. alm. 1 det sydlige Norge; turde derfor ogsaa fore- komme. S. simplex Huns. Paalign.st. Vistnok temm. alm. Sikre typiske ekspl. ligger fra Borgestadholmen ved Porsgrund; den angives ogsaa fra Bamle [Jorcens.], Langesund [BL.] og Fred- riksværn [HENRICHSEN]. I. longissimum Fr. Aaklungvandet i Eidanger, Lerkup ved Porsgrund. S. simplex X speirocephalum. Aaklungvandet [maaske dog kun en f. af S. speirocephalum]. S. glomeratum Last. Paa lign. st. Neppe sj.: Kjølebrønd ved Kragerø [Ruup], Tangvald i Bamle [A. Br.], Hallevand paa Brunlaneset, Herregaardselv og Bjørkedalen i Eidanger fl. st. S. speirocephalum Neum. Dybere vand. Neppe sj.: Lunde- vand i Bjørkedalen; Luksefjeld? S. affine Scan. Dybere vand. Neppe sj: Straaholmen [sandsynligvis dog ikke ren if. Neum.]. Jomfruland?; angives ogsaa for Porsgrund og Skien [Br.]. S. affine X simplex. Aaklungvandet, maaske ogsaa Ler- kup ved Porsgrund. S. minimum Fr. Grundt vand, grøfter. Temm. alm.: Kragerø [Br., Err.], Bamle [JorGens.|, Langesund [Resv.], Stokke- vand, Skjerke, Versvikdalen, Vallermyrene; ogsaa 1 Luksefjeld. Potamogetonaceæ ASCHERS. Zostera marina L. Saltvand. Alm. langs havkysten og 1 fjordene. FLORA GRENMARENSIS. 137 f. angustifolia Hornem. Eidangerfjorden. Potamogeton natans L. Stillestaaende ferskvand. Fra havkysten, f. eks. Levang [Ruup], Kragero [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. P. alpinus Bars. Stillestaaende og strømmende ferskvand. Fra havkysten, f. eks. Levang [Ruup], Kragerø [Err.], Aaby- elven og Rogn i Bamle, Langesund i vandverksbassinet |Jonn- SEN] og Heistaddammen ved Brevik, temm. alm. gjennem egnen; ved Porsgrund saaledes alm. 1 Lerkupelv. P. gramineus L. Paa lign. st. Sj: Skien [Br]. f. graminifolius Fr. Skienselven ved Borgestadholmen. Br.s plante fra Skien er formodentlig samme f.; den mangler i universitetsherb. P. gramineus X perfoliatus |P. nilens We».]. Paa lign. st.! Sj: Porsgrund i Lerkupelv nær dens munding [Br., Scnü- BELER]!, Bersesjo 1 Gjerpen [C. STØRMER|!. P. perfoliatus L. Paa lign. st., stundom 1 brakvand. Ikke sj: Skienselven, hvorfra den gaar ind i Fredneselven, Gunne- klevfjorden, Herreelven og udover Frier til Ravnes, Frierflaugene [TRAAEN] og Sando udenfor Brevik, Børsesjø 1 Gjerpen. P. zosterifolius Scuum. Damme. Sj: Versvik ien isdam if. Fritz], hvor den dog senere synes at være forsvundet. PP. obtusifolius Merr. et Koch. Taget ved Larvik [Aacaarp] lige udenfor floraens grænser og turde derfor forekomme. Den anbefales til eftersøgning. P. pusillus L. Paa lign. st. Temm. alm.: Kragerø [Ruun], Langesund i vandbassinet [Jornsen], Salen 1 Bamle, Versvik og Tveten i Eidanger, Porsgrund [Br.], Lagmandsgaarden ved Skien og vistnok m. a. st. 1 Ogsaa undertiden i brakvand, f. eks. i Drammensfjorden [A. KILLING- STAD]. 138 JOH. DYRING. P. pectinatus L. Brakvand. H. o. h.: Lilleo ved Lange [A. Br.], Oddene ved Nevlunghavn, Lunde i Fidanger [TRAAEN], Frier 1 og udenfor elvemundingen. P. filiformis Pers. Fersk- og brakvand. Temm. sj.: Fredneselven, Skienselven ved Roligheden, Borgestadholmen og ved siloen [JoHNSEN]!1. Ruppia spiralis (L. Dum. Salt- og brakvand paa mudret bund. Temm. alm. ialfald i Langesunds- og Eidangerfjorden. R. rostellata Koch. Paa lign. st. Neppe sj: Kragerø [LinpEB.], Gumo [JorGens.], Langesund og Eidangerfjord [Br., TRAAEN]!. * brachypus J. Gay. Otero ved Kragerø [JonaENs], Aro ved Langesund [TRAAEN|, Ørstvetbugten 1 Fidanger? Zannichellia major Boenn.? Grundt salt- og brakvand, Ekspl. fra Are ved Langesund [TRAAEN] og Ørstvetø i Eidangerfjord tilh. if. A. Br. maaske denne art. Z. polycarpa Norte. Paa lign. st. Sj: Skienselven ved Roligheden [ScHÜBELER] og Borgestadholmen. Z. pedicellata (We.) Fr. Paa lign. st. Som det synes ikke sj: Langesund [frk. S. Morrrn] ‘Aro, Eidangerfjord m. st. [TRAAEN]!. Juncaginaceæ (LINDL.) ASCHERS. Scheuchzeria palustris L. Meget sumpige st. ved skog- tjern og paa myrer. Vistnok ikke sj.: Kragerø [sj., Err.], Lunde- vand [Br.] og Noklevand i Bjørkedalen, Ramsaastjernene 1 Gjerpen, Økteren i Luksefjeld og formodentlig a. st. Triglochin maritima L. Fugtige hav- og fjordstrande. Alm. overalt i kyststroget; i Skienselven gaar den ialfald til Borgestadholmen. 1 Bl. anfører desuden for Langesundsfjorden P. acutifolius Link [fra Skien], P. lamceolatus Sm. og P. prælongus Wuzr [begge fra Pors- grund]. If. A. Br. er imidlertid de første feilagtig bestemt. Det samme gjælder uden tvil ogsaa den sidste; der mangler forøvrig 1 uni- versitetets herb. ekspl. fra denne lokalitet. FLORA GRENMARENSIS. 139 T. palustris L. Sumpige st. Fra havkysten, f. eks. Kra- geroegnen [Err., Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Alismataceæ (Lam.) R. Br. Alisma plantago L. Fugtige vandbredder, grunde damme. Fra havkysten, f. eks. Kragerøegnen [Err.|, Jomfruland, Bamle- kysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen!. Sagittaria sagittifolia L. Grundere st. 1 fersk- og brak- vand. Temm. sj: Ravnes [if. dr. Hoca]|, Herreelv [C. Sror- MER]!, Gunneklevfjord og Borgestadholmen ved Porsgrund. Gramineæ Juss. Phalaris canariensis L. Forvildet ved huse og paa ballastpladser. Temm. sj: Kragerø [Err.] Frednes ved Porsgrund. P. arundinacea L. Fugtige st., strande. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Ruup], Vinjestranden i Bamle, Langesund og Oddene ved Nevlunghavn, temm. alm. gjennem egnen. Anthoxanthum odoratum L. Enge og bakker. Fra hav- kysten, f. eks. Krageroegnen [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Haaø og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Hierochloé odorata (L.) We. Fugtige st. Fra havkysten, f. eks. Jomfruland [A. Br], ikke sj. gjennem egnen; ved Pors- grund f. eks. Ravnes, Hovengen, Bjerketvet, Herregaardselv m. fl. st. Setaria viridis P. B. Dyrkede st., sandbakker. Ikke sj.: Frydensborg ved Kragerø [Err.] Skaatø [LiwpEs.], Otero, Gumø fl. s, Lango paa klipperne mod Langaarsund og Rundingen ved Haukedalsvand [Jorcens.], Brevikstranden i en potetager [i 1 Paa en elvebred mellem Lillestrøm og gaarden Braanaas 1 Skedsmo har forf. samlet en f. minima med et skaft, som stundom kun er 3 cm. langt og bærer en eneste krans med 2—3 blomster. De ægformede blade undertiden kun 14 X 7 mm. 140 JOH. DYRING. meengde, Resv.], Kate i Eidangerfjord paa østsiden af gen hvor den har holdt sig 1 mange aar, Langangen [Br.] Skien ved siloen [JOHNSEN]. Panicum crus galli L. og P. miliaceum L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [JoHNSEN]. Milium effusum. L. Skoge. Fra havkysten, hvor den dog er sj, I. eks. Kragerø [Jounsen] samt Værvaagen og Haaø ved Helgero, temm. alm. gjennem egnen. Nardus stricta L. Skogenge, udyrket mark. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Alopecurus pratensis L. Fugtige enge. Ikkealm.: Skaatø [Ruvn], Skien [Br.] f. eks. Klosterjordet [Jonnsen]; formodent- lig dog ogsaa fl. st. A. geniculatus L. Sumpige st. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Toner, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. A. fulvus Sm. Paa lign. st. Vistnok sj.: Bredderne af Børsesjø ved Skien. Phleum pratense L. Enge. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. nodosum Hornem. Paa kalkbergene. Temm. alm.: Ørs- tvet i Eidanger, Borgeaasen ved Porsgrund, bergene n. f. Borse- sjø ved Skien. i P. alpinum L. Paa grus og sand. Sj: Prestemoen og Nystrand i Eidanger kun faa m. over havets niveau, meget spar- somt!. Den er alm. 1 Luksefjeld. f. fallax JANKA (t. Neum.). Paa Prestemoen sammen med begge arter, hvoraf den maaske er bastard. Den har mere for- længet skinaks end hovedformen. Agrostis spica venti L. Agre. Som det synes sj.: Brevik ved Kimen [ubi? Br.], omkring siloen ved Follestad forvildet. 1 Ogsaa ved Tinvik ved Larvik ner stranden [Br. mskr.]. FLORA GRENMARENSIS. 141 A. vulgaris Wir. Enge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Helgero, alm. gjennem egnen. A. stolonifera L. Fugtige enge, strandbredder. Fra hav- kysten, f. eks. Jomfruland, Straaholmen, Brevikstranden, Lange- sund, Haao, Molen, Helgero og Oddene, alm. gjennem egnen. v. maritima Lam. Paa havstrandene. A. canina L. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Jom- fruland, Straaholmen, Langesund og Helgero, alm. gjennem egnen. Calamagrostis arundinacea (L. RorH. Urer, torre krat, skogenge. Vistnok sj. Opgives for egnen af Resv.; ikke be- merket af fort. C. neglecta Enru. Fugtige vandbredder. Sj.: Porsgrund [Br.] f. eks. Gunneklevfjord og Versvik. C. lanceolata Rorx. Fugtige enge, vandbredder, langs gjær- der. Temm. alm.: Kragerø [if. et skoleherb.], Brevik [Br., LANp- MARK]!, Eidangerfjord og Bjørkedalen, Porsgrund og Skien [Br.] f. eks. Hovengen, Vallermyrene, Børsesjø ved veien til Kikut, Løveid m. fl. st. C. lanceolata X purpurea? Eksempl. fra Aaklungen i Eidanger og fra veien mellem Børsesjø og Kikut hører if. S. Arwov. maaske hid. C. purpurea Trin. Skoglier, myrer, ved bække. Sj. i de ydre dele af egnen f. eks. Ravnes og Vold, men alm. 1 det indre: Siljanskogen o. a. st. 1 Bjørkedalen, Kikut og Mo i Gjer- pen, Luksefjeld 1 mængde. f. minor Armovu. Lovo ved Brevik [Br.], Porsgrund [ScHö- BELER]. C. epigeios (L. RorH. Torre st. Fra havkysten, f. eks. Aro ved Kragero, Havsund og Brevikstranden 1 Bamle, Lange- sund, Lango og Haao, alm. gjennem egnen op 1 Luksefjeld; paa Sande ved Brevik, Herregaardstranden ved Eidangerfjord og Mol- haugen ved Porsgrund paa sand. f. glauca Br. Borgeaasen ved Porsgrund. 142 JOH. DYRING. Ammophila arenaria (L. Lyx. Havstrande paa løs sand. Sj: Jomfruland nær Øitangen, Oddene ved Nevlunghavn [FnipTz|!, paa det sidste st. i største mængde. Ammophila arenaria X Calamagrostis epigeios. Paa lign. st. Sj: Jomfruland nær Øitangen [A. Br.]!. Holcus lanatus L. Sirandenge. Ikke sj.: Aanevik [Ruvp], Kragerø [alm., Err.] Jomfruland, Havsund og Vinjestranden i Bamle, Langesund [Br.], Helgero og Nevlunghavn alm., Ørstvet og Gunneklev 1 Eidanger; ogsaa ved Mo øverst i Gjerpen. L argenteus R. S. Skyggelulde st. ved Eidangerfjord: Uls- sund, Rera. ? H. mollis L. anbefales til eftersogning; da den er fundet saa langt o. som ved Tønsberg og paa Hvaler, turde den maaske forekomme. Avena fatua L. Sj.: Skien ved siloen [Jounsen]; forekom- mer sandsynligvis dog ogsaa som ugræs 1 agrene. A, sativa L. Tilfældig h. o. h.; optræder ogsaa i denne egn stundom som epifyt. PA. strigosa Scures. Ugres i havreagre. Formodentlig overseet; an- befales til eftersogning. A. pubescens L. Torre enge, krat. Fra havkysten, f. eks. Jomfruland, Straaholmen, Brevikstranden og Langesundsodden, alm. gjennem egnen. A. pratensis L. Paa lign. st. Temm. alm.: Jomfruland, Straaholmen, Brevikstranden, Langesund og Brevik [Br.], Hero i Eidanger, Porsgrund og Skien [BL.]. — Arrhenatherum elatius (L.) M. et K. Især paa strand- kanter. Temm. sj: Jomfruland, Flesa, Helgero [Br.]; ogsaa paa Klosterjordet ved Skien [JonwsEN]. Airopsis precox Fr. Torre berg. Sj: Skaatø ved Kra- gero [LINDEB.]. Aira cespitosa L. Skoge, enge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Lange- sund med nærliggende oer og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. vivipara. Skien i Frognermyren [JoHNSEN|. FLORA GRENMARENSIS. 143 A. flexuosa L. Torre st. Udbredelse omtr. som foreg. art. Sieglingia decumbens BERNH. Fugtige, torvagtige st. Fra havkysten f. eks. Kragerø [Ruvp], Jomfruland, Straaholmen og Langesund, alm. gjennem egnen. Phragmites communis Trix. Strandkanter saavel ved salt- som ved ferskvand, sumpige st. - Fra havkysten, f. eks. Kragero [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund og Brunlanesel, alm. gjennem egnen, ofte 1 masse. — Paa strand- kanterne paa Jomfruland en f. med lange krybende grene; for- modentlig f. repens Mey. Molinia coerulea Mxcu. Myrer, fugtige st. Fra havkysten, f, eks. Kragerø [ikke sj, Err.], Jomfruland [Br.]!, Vinjestranden, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. t. latifolia Br. Langesund [Br.]. Melica uniflora Rerz. Torre st. i krat og løvskog. Sj.: Østgumø ved Kragerø [1 mængde, JØRGENS.|. M. nutans L. Urer, krat, skogenge. Fra havkysten, f. eks. Aanevik [Ruup], Kragerø |Err.], Havsund, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Dactylis glomerata L. Tørre enge, krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Lange- sund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. vivipara. Frierflaugene [JørRGENS.]. Poa remota Fons. |P. sudetica N. Fr. non HaENKE] Skyggefulde st. ved bække. Sj: Øvald og Pasa 1 Eidanger, Borge [Br.]', Ramsaas langs Libækken, veien fra Børsesjø til Kikut, Luksefjeld nær skogfogedboligen ca. 280 m. o. h. P. trivialis L. Fugtige enge, vandbredder. Fra havkysten, L eks. Kragerø |Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Lange- sund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. 1 Se C. A. M. LinpmMan. Poa remota Forselles, eine wiederherzustel- lende europäische Art [Engler Botan. Jahrb. 44. B. 1909]. — Den nær- staaende P. Chaixi Viri. har forf. taget paa en græsplæn ved Asker seminarium [det. Linpes.]. 144 JOH. DYRING. P. pratensis L, Enge, græsbakker. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Lange- sund med neerliggende oer og Brunlaneset, alm. gjennem egnen.! P. nemoralis L. Skoge, krat. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero [Err., Aro, Jomfruland, Bamlekysten, Langesund, Haas og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. — Prof. Linpm., som velvillig har gjennemgaaet det temm. ubetydelige indsamlede materiale, angiver med nogen tvil følg. former: f. vulgaris Gaup. Haag. f. tenella Reue. Haag. f. Reichenbachii A. et Gr. Stoke. P. bulbosa L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jonnsen]. P. alpina L. Strandkanter, torre st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Ruup], Jomfruland, Straaholmen, Langesund [Br.]! og Langø, temm. alm. gjennem de indre dele af egnen. P. compressa L. Tørre st. Fra havkysten, f. eks. Jomfru- land, Straaholmen, Havsund, Langesund og Helgero, temm. alm., især paa kalken, sjeldnere paa haardere bergarter. — Paa sand- feltet ved Helgero en noget afvigende f. med violet top. P. annua L. Dyrkede og beboede st. Fra havkysten, f. eks. Kragero [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle og Lange- sund, alm. gjennem egnen. Briza media L. Torre enge og bakker. Fra havkysten, f. eks. Kragero [Err.], Jomfruland, Bamle, Langesund og Hel- gero, temm. alm. gjennem egnen. 1 I myren mellem Ramsaas og Ringsaas 1 Bærum har forf. i mange aar iagttaget en eiendommelig graagron Poa-form, som er uddelt dels under navnet P. pratensis L. f. limosa, dels som P. Theodori mihi. If. Hacker kan den maaske opfattes som hybriden P. palustris X pratensis, hvilket dog bestrides af Linpr». og prof. Linpm. Den sidste anser den for en f. af latifolia-serien af P. pratensis, udmerket ved toppens form og talrige etager samt med glume som nærmer sig til dem hos P. irri- gata. — If. prof. Linpmans bestemmelse kan P. irrigata Linpm. opgi- ves fra Tronfjeld og myren under Ramsaas i Bærum, P. glauca M. Vant bl. a. for Humledal og Holmestrand. — P. palustris L. — som forovrig har vist sig at forekomme langt sjeldnere i vort land end fra forst af antaget — er aldrig bemerket ved Langesundsfjorden. FLORA GRENMARENSIS. 145 f. albida, Les. H. o. h. saavel ved Kragerø [Ruup] som i de indre dele. Glyceria fluitans (L. R. Br. Stillestaaende vand. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [ELL.|, Jomfruland, Straaholmen, Bamle- kysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. triticea Fr. H. o. h. G. fluitans X plicata. Med stamarterne. Sj.: Porsgrund nar jernbanestationen [determ. O. HoLMBERG |. G. plicata Fr. Stillestaaende vand. Temm. sj: Østgumø ved Kragerø [Jorcens.], Porsgrund [LANDMARK] hvor den kke er sj. f. eks. ved jernbanestationen, paa Hovengen og under Borgeaas. Den forekommer maaske ogsaa ved Havsund 1 Bamle. G. aquatica (L. Wants. Vandbredder. Temm. sj: Kra- gero ved udlobet af Kalstadtjern [Ryan] og i et gammelt grube- hul | Rvu»], Porsgrund [Br.] hvor den forekommer 1 stor mængde ved Herre, i Gunneklevfjord, Hero, Kirketjernet ved Vestre Pors- grund, Frednes- og Lerkupelv; Graaten ved Skien 1 en gammel elvearm. Atropis maritima (Hups.) Wanrs. Havstrande. Alm., f. eks. Jomfruland, Straaholmen, Langesund, Aro, Haao, Oddene ved Nevlunghavn m. fl. st. A. distans (L. We. Paa lign. st. Alm. Den gaar if. Br. ind til Brevik. Catabrosa aquatica (L.) P. B. Fugtige st, vand. Sj. og hidtil kun fundet paa Brunlaneset: Nevlunghavn [Fniprz], Barke- vik 1 en strandsump. Festuca ovina L. Torre berg og bakker. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Lange- sund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. F. rubra L. Tørre enge. Udbredelse som foreg. — Paa strandkanterne, f. eks. paa Jomfruland, afvigende former, som imidlertid ikke blev indsamlet. Nyt Mag. f. Naturv. IL. II. 1911. 10 146 JOH. DYRING. F. elatior L. Græsbundne st. Udbredelse omtr. som de to loreg. arter. f. pseudololiacea Fr. Ørstvetø 1 Eidanger; formodentlig ogsaa a. st. F. arundinacea Scares, Strandkanter. "Temm. alm.: Skaatø ved Kragerø [BL], Jomfruland, Havsund og Brevikstran- den i Bamle, Brevik [Br.] f. eks. Frierflaugene [JørGEns.]! og Sando, Fidangerfjord fl. st., Porsgrund [Br.] m. st. f. eks. Herre, Torsberg [A. Br.|, Hero og Gunneklevfjord. F. silvatica Viti. Urer og krat. Sj.: Uren under Lovisen- bergheien ved Kragerø [JørGENS.], Barkevik ved Helgero | Frıprz |, Jordfalddalen ved Fredriksværn [Br. , Vold under Hestfjeld ved Frier [C. STØRMER], mellem Tveten og Pasa i Eidanger, Fjærestrand [BL.]. F. gigantea (L. Vit. Urer og krat. Ikke sj: Østgumø [JonaENs.], Langesund ved Sandviken, Krabberudskaret ved Stokkevand og mellem Tangvald og Rognstrand [A. Br.], Stat- helle, Tveten og Nystrand 1 Eidanger, Valleraasen ved Porsgrund ret op for Bjerketvet, Skien langs veien mellem Loveid og Va- drette. Bromus Benekeni Syme. Urer og krat. Sj: Gronaaseni Sannikedal |RoskELANp|, Langesund paa havklipperne [Br.] hvor den nu synes forsvunden, Brevik paa jernbaneskraaninger lTRAAEN|, Porsgrund paa Steilaas og i dalen mellem Pasa og Eidanger kirke. B. inermis Leyss. Tilfældig og sj: Kragerø ved Aaneviken [Ruun], Skien ved siloen [Jonnsen]. B. tectorum (L.) Fr. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen med foreg. B. sterilis Fr. Ballast. Sj.: Valberg ved Kragerø [Ruup], Skien ved siloen [Jonrnsen]. B. secalinus L. Ugræs 1 agre. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamle, Langesund og Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen. B. squarrosus L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jonnsen]. B. arvensis L. Forvildet. Sj.: Kragerø [Ett.], Brevik paa jernbane- skraaninger [Traaen], Skien omkring siloen. B. japonicus Tuuns. Skien ved siloen med de to foreg. FLORA GRENMARENSIS. 147 B. mollis L. Dyrkede st, torre berg. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. L nanus Weis. Alm. paa strandkanterne, f. eks. Jomfru- land, Fuglo, Molen, Helgero, Oddene ved Nevlunghavn o. a. st. * hordeaceus Wa. Porsgrund [SOMMERFELT|. B. unioloides Hume. et Knuru, Ballast. Sj.: Porsgrund paa Norske Lloyds brygge. Cynosurus cristatus L. Enge. Ikke sj.: Langesund [A. Br.] Brevik [Fniprz| Skjælsvik o. a. st. i Eidanger tildels i største mængde, Porsgrund ved Kjølnes og under Borgeaas og Ramsaas, Skien [Br.]. Brachypodium silvaticum R. S. Torre urer, krat. Alm. i kalkurerne gjennem hele egnen lige til Mo 1 Gjerpen; temm. sj. paa haardere bergarter, f. eks. Gumo ved Kragerø [JØRGENS.], Vinje- og Brevikstranden, Stokø ved Langesund, Torsberg ved Porsgrund. Aegilops cylindrica Host. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jonnsen]. Triticum vulgare Vnr. Tilfældig og sj: Sando ved Brevik paa stranden. T. jumceum L. Sandige havstrande. "Temm. sj.: Jomfru- land [A. Br.] f. eks. ved Øitangen, Rakstadstranden i Bamle [JørGENs.], Lange ved Langesund [Ar»o] hvor den nu synes forsvundet, Nevlunghavn [Friptz] f. eks. ved Oddene. Den gaar ind til Sandø ved Brevik, hvor den er høiere og mere robust end ved havkysten. T. junceum X repens. Sandige havstrande. Med stam- arterne sj.: Jomfruland paa vestsiden [A. Br.] og ved Øitangen, Rakstadstranden i Bamle [JorGens. |. T. repens L. Dyrkede st. strandkanter. Fra havkysten, I. eks. Kragerø, Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. En monstrøs f. med 2 smaa- aks paa de nederste fæstepunkler i akset er taget ved Kragerø [Ruup]. -- Af dens i egnen lidet studerede former kan forøvrig angives: 148 jOH. DYRING. I. aristatum Dorv. Elvebredden ved Molhaugen. f. glaucum Dori. Havsund i Bamle. T. caninum SCHREB. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Jomfruland og Langesund, alm. gjennem egnen; ogsaa i Lukse- fjeld. T. cristatum Scures. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen |Jonnsen]. T. prostratum L. fil. Med foreg. Secale cereale L. Tilfældig i skog og paa strandkanter, ikke sj. langt fra dyrkede st.: Jomfruland [A. Br], Lango ved Langesund [O. Dann], Sandø ved Brevik. Hordeum vulgare L. Tilfældig h. o. h. H. murinum L. Ballast. Sj.: Kil ved Kragerø [mange ekspl., holdt sig paa stedet 1 flere aar, ROsKELAND]. H. jubatum L. Beboede st. Sj.: Herre omkring postaabneriet, hvor den er talrig og har holdt sig 1 mange aar. Elymus arenarius L. Hav- og fjordbredderne. Alm. En- kelte st. f. eks. ved Helgero og Nevlunghavn paa sandfelterne temm. langt fra stranden. — Paa Jomfruland fandtes sammen med hovedformen og Triticum repens en formodentlig monstrøs form med faa, langt adskilte smaa-aks og slap, ludende rhachis. Den er ikke identisk med f. triticoides A. Br. if. originaleksem- plarerne 1 universitetets herb. Loliwm perenne L. Dyrkede enge, ballast. Ikke sj.: Kra- gero [if. et skoleherb.], Skaato [Rvvp], Jomfruland, Helgero i en have, Brevik paa bryggerne, Ørstvetøen i Eidanger, Porsgrund fl. st. paa lastepladser og elvebredderne, Skien [Br.] f. eks. ved siloen [Jounsen] og ved Follestad. f. tenue (L.). Skogly i Eidanger paa torre kalkberg, m. spar- somt. L. multiflorum Lam. Forvildet. Sj.: Porsgrund paa en græsplæn [Lanpmark]. L. temulentum L. Ugræs i agre. Ikke alm.: Kragerø [if. et skoleherb |, Brevikstranden 1 Bamle |Resv.], Brevik [Br.], Ørs- tvet, Mule, Øvald, Frednes, Bjørntvet og Hovengen 1 Eidanger, Ballestad i Gjerpen, Skien [Bu.]. FLORA GRENMARENSIS. 149 v. linicolum Av. Br. Sj: En ager ved Ørstvet i Eid- anger. Zea mays L Tilfeeldig og sj.: Skien ved siloen. Cyperaceæ Sr. Hir. Carex dioica L. Myrer. Fra havkysten, f. eks. Kragero [Err.] og Langesund [Br.|, temm. alm. gjennem egnen. f. ésogyna Hn. H. o. h. C. pulicaris L. Sumpige st. Alm. langs havkysten, f. eks. Kragerø [Err.|, Jomfruland, Straaholmen, Toner, Brevikstranden, Lango, Langholt, Værvaagen og Oddene paa Brunlaneset; sjeld- nere 1 de indre dele, saaledes Brevik |Br.], Ørstvet, Versvikdalen og Øienkast 1 Eidanger, Ravnes ved Frier, Porsgrund [Br.], Mo overst 1 Gjerpen. C. pauciflora Licutr. Myrer, fugtige st. 1 skogene. For- modentlig ikke sj, men overseet: Siljanskogen o. a. st. i Bjorke- dalen, Skien [Br.]; den er alm. i Luksefjeld. C. chordorrhiza Kuru. Sumpige st, skogmyrer. For- modentlig heller ikke sj.: Siljanskogen 1 Bjorkedalen, Porsgrund og Skien [Br.]. C. incurva Licurr. Sandige strandkanter. ^ Temm. sj.: Brevikstranden i Bamle |Resv.], Lango ved Langesund |Br.], Stathelle [C. Bogck, Traarn], Porsgrund ved elven [Br.], Fred- riksværn [BL]. C. arenaria L. Sandige strandkanter. "Temm. alm.: Jom- fruland [A. BL, Resv.]!, Rakstadstranden i Bamle [JørGens.], Lange ved Langesund [Br.. A. Br.|!, Helgero, Mølen, Oddene, Nevlunghavn, Fredriksværn [A. Bı., Henricasen]|; den gaar ind til Sando, Seival m. fl. st. ved Eidangerfjorden. C. disticha Hups. Vand, sumpige strandkanter. Fra hav- kysten, f. eks. Jomfruland, Havsund i Bamle og Langesund, temm. alm. gjennem egnen, 150 JOH. DYRING. C. vulpina L. f. nemorosa (Repent). Fugtige st. langs hav- kysten. Sj: Skaate |Br., Err.], Parisholmen ved Jomfruland. Havsund i Bamle i en klove, et st. Y, mil o. f. Brevikstranden [JoncENs.]. — Angives i et af Br.s manuskripter ogsaa for Lange- sund og Jomfruland; vistnok feilagtig. C. muricata L. Torre urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Barland [Rvvp], Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bre- vikstranden, Langesund og Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen. Den af Lance omtalte monstrositet ved Ørstvet i Fid- anger, Mo i Gjerpen m. fl. st. Î. virens (Lxk.) Koch. Lovskog, ikke sj. C. teretiuscula Goop. Meget sumpige st. Temm. sj.: Pors- grund og Skien [Br.]. C. paradoxa WiLLp. Sumpige st. Ikke sj: Slupantjern ved Kragerø [ELL.}, Gumø og Brevikstranden |JoncENs.], Lange- sund, Porsgrund og Skien [BL.]. C. norvegica WiLLp. Sumpige strandkanter. Sj: Mun- dingen af Aabyelv i Bamle. C. leporina L. Fugtige grasbundne st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Ett | Aro, Jomfruland, Straaholmen, Brevik- stranden [Resv.], Langesund med nærliggende oer og Fredriks- vern [HENRICHSEN], alm. gjennem egnen. f. argyroglochin Hornem. Gjeterø [if. JOHNSEN]. C. stellulata Goop. Myrer. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Fredriks- værn, alm. gjennem egnen, C. elongata L. Myrer. Ikke sj: Kragerø |Err.], Gumo [THomLE], Jomfruland, Vinje i Bamle, Gjeterø [Ryan], Barkevik [Friprz] og Langholt ved Helgero, Ramsaas 1 Gjerpen, Pors- grund og Skien [BL.]. C. canescens L. Fugtige st., myrer. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err. Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. FLORA GRENMARENSIS. 151 C. canescens X dioica. Sumpige st. med stamarterne. Sj.: Fjærestrand og Skien [Br.]. C. brunnescens. (Pers.) Poır. Fugtig torvagtig bund. Ikke alm.: Kragerø [Br.]. mellem Barkevik og Torpevand ved Hel- gero, Siljanskogen i Bjørkedalen, Skien [Br.], Gjerpen [JounseEn] [. eks. Mo og Luksefjeld, hvor den er alm. C. remota L. Skyggelulde sumpige st. Ikke sj.: Kragerø [Ezz |, Gumø under Rævaasen [JørGENS.], Store Aro ved Lange- sund [A. Br.], Helgero [Fniprz| f. eks. Langholt, Jordfalddalen ved Fredriksværn [Br.] Eidanger fl. st. f. eks. Ørstvet, Mule, Skrukkerod og Pasa, Valleraasen ret op for Bjerketvet, Skien langs veien mellem Loveid og Vadrette. C. loliacea L. Paa lign. st. Som det synes sj: Valler- aasen ved Porsgrund, Skien [Bu.]. C. polygama Scuk. Fugtige enge. Sj.: Eidanger mellem Tollekleven og Frier [Br.]; aldrig senere fundet i egnen. C. maritima 0. F. Möuc. Fugtige havstrande. Temm. alm.: Kragerø [Err.] Jomfruland, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset. Den gaar ind til Mule, Nystrand og Herregaard- strand ved bunden af Eidangerfjord og opover Frier og Skiens- elven til Ravnes, Herre og Molhaugen. C. salina Wg. 8. kattegatensis (Fr) Arwov. Paa lign. st. Temm. alm., f. eks. ved Kragerø [Err.] og Langesund [BL |. Den gaar ind til Brevik [Br.], bunden af Fidangerfjord, Skjerke, Ravnes og Hero ved Frier, Porsgrund [Br.] og Borgestadholmen 1 Gjerpen. C. Goodenowii Gay. Fugtige og sumpige st. Fra hav- kysten, I. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Bratholmen, Fuglø, Nevlunghavn og Fredriksværn, . alm. gjennem egnen. * juncella (Tu. FR.) Oddene ved Nevlunghavn, Luksefjeld; dog vistnok ogsaa m. a. st. 159 JOH. DYRING. PC. stricta Goop. angives at vere taget af BL ved Larvik lige uden- for floraens grænser og anbefales til eftersogning. Efter artens udbredelse i Sverige maa den antages ikke at være ganske sj. i vort land. C. cæspitosa L. Fugtige enge, myrer. Fra havkysten, f. eks. Brevikstranden i Bamle [if. Resv.), alm. gjennem egnen (if. BL]. Angivelsen synes dog at være noget tvilsom, da alt hvad der ligger i forf.s herb. fra Langesundsfjorden under dette navn har vist sig at være former af C. Goodenowii [determ. L. M. NEUMAN]. C. gracilis Curt. Sumpige st., vandkanter. Som det synes s.: Skien [Br.] hvor den er talrig ved Blegebakken. C. gracilis X salina [determ. L. M. Neuman]. Sj: Ny- strand 1 Eidanger paa strandbredden ved udlobet af bækken. C. ericetorum Port. Torre bakker. Alm. [1f. Bu], f. eks. paa Langø ved Langesund. C. verna, CHaix. Paa lign. st. Som det synes sj.: Lange- sund [Bz.]. | C. pilulifera L. Fugtig torvbund. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err. Jomfruland, Straaholmen, Vinjestranden i Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. ?C. globularis L. Fugtige st. i skogene. Maaske forekommende 1 de indre dele af egnen, da den er samlet af Norman nedenfor Graarud i Slemdal noget udenfor floraens grænse. C. flava L. Fugtige st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Bamle og Langesund, men hvor den neppe gaar ud paa de ydre øer, alm. gjennem egnen. C. flava X hornschuchiana. Med stamarterne, især paa strandenge. Ikke sj: Kragerø [Br.] Jomfruland, Havsund, Stokkevand, Langesund [Br. Ryan], Eidanger [C. Borcxs herb.] f. eks. Hvalen, Versvik og Herø, Mo i Gjerpen. C. flava X Oederi. Sumpige st. med stamarterne. Sj.: Mellem Ørstvetøen og Hvalen paa en meget fugtig skraaning i selskab med foreg. hybrid!. 1 Samme hybrid har forf, samlet ved Holmestrand paa Lange [determ. L. M. Neuman] og Bjerko. FLORA GRENMARENSIS. 153 C. Oederi Eunu, Fugtige st., strandkanter. Fra havkysten, L eks. Kragerø [Err., Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund med nærliggende oer og Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen. En liden f. med sammensatte hunaks paa stran- den s. f. Dovik i Eidanger. t. dispersa Neum. Oddene ved Nevlunghavn [determ. Nevm.]. C. hornschuchiana Horrr. Fugtige skogenge. Ikke sj.: Jomfruland, Kragerø, Langesund |Br., Lange, Brevik og Pors- grund [Br.] f. eks. Hvalen, Versvik, Hero og Borgeaas, Mo i Gjerpen. C. distans L. Gresbundne havstrande. Ikke sj.: Skaato [Br., Err.] og Aro ved Kragerø, Brevikstranden [Resv.|, strand- enge v. f. Langesund samt Lango [BL.]!, Gjetero [Rvaw|!, Molen [JørGENs.] og Oddene ved Nevlunghavn. — Paa Langø forekom- men isammen med hovedformen en f. som paa grund af sin sterkt forringede frugtsætning synes at vere af hybrid natur. Nevum. anser den for bastard. C. vaginata Tausch. Vaade og sumpige st. Vistnok temm. alm. men overseet: Mellem Langesund og Stathelle fl. st., Pors- grund [Br.| f. eks. Hero og skogen ved Øienkast talrig, Skien [Br.], Mo i Gjerpen. C. panicea L. Paa hgn. st. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. En blaagraa form, som noget minder om C. livida Witp., paa myren ved Valler. C. pallescens L. Skogenge, krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Aro, Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Lange- sund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. C. limosa L. Meget sumpige st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] og Bamle, temm. alm. gjennem egnen. Ved Porsgrund saaledes ved Aaklungvandet, i Bjorkedalen og paa Ramsaas. 154 JOH. DYRING. C. magellanica Lam. Paa lign. st., stundom sammen med foreg. Vistnok temm. alm.: Versvikdalen og Ramsaastjernene ved Porsgrund, Skien [Br.] f. eks. Skreihelle [Jonnsen] og sko- gen ved Kikut, Luksefjeld. C. capillaris L. Fugtige græsbundne st. Vistnok temm. alm. gjennem egnen, f. eks. Langesund [Br.], Gjeterø [JoHnsen], stranden mellem Langesund og Stathelle, Skjælsviktangen, Aas, Ørstvetøen, Versvik, Hero m. fl. st. i Eidanger, Mo 1 Gjerpen. C. ornithopoda Wirzo. Fugtige st. Sj: Brevik [Br.]; senere aldrig bemerket 1 egnen. C. digitata L. Torre st. 1 urer, skoge og krat. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err., Jomfruland, Langesund og vist- nok ogsaa andre st., alm. gjennem egnen; 1 Luksefjeld i en ur nær Sophies minde 290 m. o. h. C. pediformis C. A. Mey. *rhizoides Linn». I. Paa lign. st. Sj: Skiferberge ved Falkumelven 1 Gjerpen [N. Bryan]. — Opgaven Ørstvetaasen hos A. Br. |. e. udgaar som feilagtig. C. lasiocarpa Eur. Skogmyrer, sumpige st. Fra hav- kysten, hvor den dog ikke synes at gaa ud paa storre ydre oer, f.eks. fra Kragerø [ELL.| og Grostokvandet i Bamle | Resv.], ikke sj gjennem egnen; ved Porsgrund saaledes paa Prestemoen, gerne 1 Eidangerfjord |Br.| og i Bjorkedalen. C. hirta L. Sand- og lerbund. Fra havkysten, f. eks. Djupsundholmen [Ruup], Jomfruland, Straaholmen, Brevikstranden [Resv.], Langesund [Br.], Barkevik og Oddene paa Brunlaneset, ikke sj. gjennem egnen; 1 Eidanger saaledes Hvalen, Øvald, Hero, Øienkast m. fl. st. f. hirtiformis Pers. H. o. h. C. glauca Murr. Fugtige gresbundne st. Ikke alm.: „Blaaveisdalen* ved Kragerø [H. Marsvatt], Jomiruland [Br.], Lango [BL]! Gjeterø [Jonnsen] og Salen ved Langesund, Bre- vik [Br.], Hvalen, Skjælsvik, Stranden og Here i Eidanger, paa det sidste st. i største mængde, Porsgrund [Bu.]. FLORA GRENMARENSIS. 155 C. vesicaria L. Sumpige st. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero [Eır.], Jomfruland og vistnok a. st, alm. gjennem egnen. C. rostrata Wir. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err., Gumo [Rvvp], Jomfruland, Langesund o. a. st., alm. gjennem egnen. PC. rostrata X vesicaria. Med stamarterne. Maaske ikke ganske sj.. men hidtil overseet; anbefales til eftersogning. PC. lævirostris Fr. er taget af Br. ved Farrisvandet ved Larvik lige udenfor floraens grenser og turde derfor forekomme; den anbefales til eftersogning I. C. pseudocyperus L. Vandbredder, sumpige st. Sj.: Skaato, Rævaasen paa Gumo ved Kragerø [JørGENs.]. Rhynchospora alba (L.) M. Vant. Meget sumpige st. Temm. sj: Porter i Skaato [Err.], Barkevik nær Torpevand, Siljanskogen i Bjørkedalen, Aaklungvandet, myren ved Valler [Br.]!, Heivandet i Gjerpen |Jounsen]. R. fusca (L.) R. et S. Paa lign. st. Sj: Portør [Err.], Lundevand 1 Bjørkedalen [Br.]. Scirpus paluster L. Sumpige st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [ELL.], Jomfruland, Straaholmen, Langesund og Brunla- neset, temm. alm. gjennem egnen. * mamillatus Lin». fil. Formodentlig temm. alm.: Hav- sund i Bamle, Herregaardselv 1 Eidanger, Borgestad 1 Gjerpen 1 en halvveis udtorret dam [omnes determ. H. Linp».], Barkevik ved Helgero, Blegebakken ved Skien og vistnok a. st. S. uniglumis Lyx. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Barland ved Kragerø [K. Kr. OLsen], Øittangen paa Jomfruland, Straaholmen, Langesund, Hallevand og Oddene paa Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen; langs Skienselvens bredder og ved Norsjø saaledes m. st. 1 Ved Holmestrand, hvor den for ca. 70 aar siden blev taget af distrikts- læge Printz 1 en strandsump, der nu er opfyldt og udgjør tomt for damp- sagen, er den forlængst udryddet. If. velv. meddelelse af hr. Printz viste det sig senere, at der paa et af de indsamlede eksempl. hængte nogle straa af Scirpus parvulus — de første norske ekspl. af denne art! 156 JOH. DYRING. S. acicularis L. Sumpige vandbredder. Sj: Stokkevand ved Langesund [Resv.|, Gunneklevfjordens inderste strand, Pors- grund [Br.; vistnok samme st.]. f. submersus Hs. Nizss.? Ufuldstendige ekspl. fra Børsesjø ved Skien hører [if. OÖ. Dant] maaske herhen. S. parvulus R. et S. Oversvommede brakvandsstrande. Sj: Lunde |TnRaaEN], Nystrand og Ørstvet ved Eidangerfjord, ialfald paa de sidstnævnte st. ved udlobet af bække, Gjerpen- dalen [if. KAALaAas]. | . S. pauciflorus Licurr. Sumpige st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] og Langesund |[Br.] temm. alm. gjennem egnen (if. Br.]. S. cespitosus L. Myrer. Fra havkysten, f. eks. Kragero [ErL.], temm. alm. gjennem egnen; hyppigst i de indre dele. PS. selaceus L. er fundet saa langt mod oe. som paa Vasserland ved Tonsberg og turde derfor maaske forekomme. Den anbefales til efterseg- ning paa fugtige st. langs havkysten, særlig paa Brunlaneset. S. lacuster L. Sumpige st, bredderne af elve og sjoer. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] Stokkevand, Langesund [Br.], Hallevand m. fl. st., hvor den dog er temm. sj. og tildels erstattes af underarten, temm. alm. gjennem egnen; ved Pors- grund saaledes 1 Fredneselven. * Taberneemontani GwEL. Langs havkysten i brakvand. Temm. alm.: Gumo ved Kragerø [JørGENs.], Straaholmen [Bson- LYKKE|, Aabyelvens munding, Lilleø ved Lange og Aro [A. Bu.], mellem Helgero og Barkevik, Risosund, kyststrækningen mellem Langesund og Stathelle, Røra 1 Fidanger. S. maritimus L. Sumpige strandkanter langs havkysten og ved fjordene. "Temm. alm.: Jomfruland, Straaholmen, Bamle- kysten, Langesund [Br.]!, kysten mellem Langesund og Stat- helle, øerne ved Brevik, Eidangerfjorden ind til Herregaardstranden, Brunlaneset, Fredriksværn [JOHNSEN]. | S. silvaticus L. Fugtige st., groftekanter. Fra havkysten, hvor den dog synes at vere mindre alm., f. eks. Torsdalstjernet FLORA GRENMARENSIS. 157 i Sannikedal [RoskeLann|, Barland [Ruup] og Langesund [Br.], alm. gjennem egnen. S. rufus (Hups.) ScHRAp. Sumpige saltvandsstrande. Temm. alm.: Kragero [Err.], Havsund i Bamle, Langesund [Br.], kysten derfra til Stathelle [Resv.], Brevik [Br.], Barkevik o. a. st. ved Helgero. Den gaar ind til Gunneklevfjord ved Porsgrund. Eriophorum alpinum L. Myrer. Ikke alm.: Barland ved Kragerø [Ruup], myren ved Valler [BL.]!, Valleraasens fod, Børsesjø [Bu.] og Mo 1 Gjerpen, Luksefjeld. E. vaginatum L. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Havsund 1 Bamle og Langesund, alm. gjennem egnen. E. angustifolium Rota. Paa lign. st. Fra havkysten, L eks. Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund [Br.| og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. E. latifolium Hoppe. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Slupantjern ved Kragerø [ELL.] og Langesund [Br.], temm. alm. gjennem egnen; ved Porsgrund f. eks. Ramsaastjernene, Sørli m. fl. st. E. gracile Kock. Paa lign. st. Sj.: Slupantjern ved Kra- gero [Ryan, Err.]. Araceæ NECK. Calla palustris L. Sumpige st. Ikke sj.: Levang, Bar- land, Slupantjern og Baro ved Kragerø [Enr., Ruup], Grostok- vand i Bamle [Resv.], Lanner i Eidanger, Ramsaastjernene ved Porsgrund, Børsesjø og Fjærestrand [Br.], Luksefjeld!. Acorus calamus L. Damme. Sj. og neppe oprindelig vildt- voksende: Grostokvand i Bamle [Jørcens.], Brunlaneset [if. apo- teker VAUVERT]. 1 En monstrositet, f. duplicata Monr., med 2—3 høiblade har forf. taget ved Tanum i Bærum ved Kristiania. 158 JOH. DYRING. Lemnaceæ Dum. Lemna minor L. Damme, grøfter. Den mangler ganske i Krageroegnen [Ruup, ELL.] og er ved havkysten kun bemerket ved Fredriksværn; i de indre dele, f. eks. Porsgrund og Skien, temm. alm. og h. o h. 1 masse. Juncaceæ VENT. Juncus Leersii Marss. Sumpige st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, en holme ved Havsund i Bamle og Langesund, alm. gjennem egnen. J. effusus L. Paa lign. st. Ikke sj.: Kragerø [Err.], Hav- sund og Skjerke 1 Bamle, Rora og Herregaardstranden 1 Fid- anger; formodentlig ogsaa a. st. J. filiformis L. Fugtige gresbundne st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err., Bamle, Langesund og vistnok m. a. st., alm. gjennem egnen. J. lampocarpus EHrH. Vaade st. Fra havkysten, i. eks. Kragerø [Err.], Barland [Ruun], Jomfruland, Straaholmen, Bamle- kysten, Langesund med nærliggende eer og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. — Paa Fuglo og Mølen har forf. samlet en eiendommelig form, der if. Nevm. nærmer sig f. corymbosus Nevum. og som habituelt minder om J. fuscoater SCHREB. J. alpinus Vizz. Sumpige st. Maaske ikke ganske sj. men overseet: Hero ved Porsgrund 1 havets niveau. J. supinus Mncu. Fugtig torvbund, myrer, vand. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [ELL.] samt Hallevand, Molen og Oddene i Brunlaneset, ikke sj., saaledes ved Herregaardselven og tjernene 1 Bjørkedalen, Porsgrund og Skien [Br.]. PJ. squarrosus L. Torvmyr, havnegange. Den er fundet noget udenfor floraens grænser, saavel ostenfor [Larvik] som vestenfor gebetet [Nissedal], og turde derfor maaske forekomme. FLORA GRENMARENSIS. 159 J. compressus Jacgu. Fugtige græsbundne st. Vistnok temm. alm., ialfald i de indre dele; ved Porsgrund å. eks. paa Hovengen og paa Vallermyrene. *Gerardi (Lois). Fugtige strandkanter langs havkysten og ved fjordene. Alm., f. eks. Kragerø [EFrr.], Jomfruland, Straaholmen, Lango ved Langesund, Mule 1 Eidanger og vistnok ogsaa a. st. J. bufonius L. Fugtige st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Barland [Rvup| Straaholmen, Bamle, Langesund, Vær- vaagen ved Helgero m. fl. st., alm. gjennem egnen. Luzula pilosa (L. Desv. Torre, skyggelulde st. i skogene. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamle, Lange- sund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. L. campestris D. C. Fugtige skogenge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.| Aro, Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. * multiflora (Enru.) Horrm. Alm. * pallescens (Wa.) Steup. Skien paa sumpenge [Bu.]. Liliaceæ D. C. Narthecium ossifragum (L.) Hups. Sumpige st. Sj.: Lev- angheien [Ruup|, Kragerø [Br.] Gjærumtjern i Malum [lærer GsærUM], Brunlaneset [Bu.]. Gagea lutea (L. Ker. Skyggefulde st. Ikke alm.: Kragerø ved Kalstad [Err.] samt Aro og Dalene [Ruup], Eidanger [Bu.] f. eks. Svinholt og Valleraasen, Bole, Skien [Bu.] f. eks. Folle- stad, Gjerpen ved prestegaarden og langs Børsesjø [JonwskN]!. Allium ursinum L. Skyggefulde st. i krat. Temm. sj og kun langs kysten: Skaato [Err.], mellem Tangvald og Rogn- stranden [A. Br.], Stokkevand [Resv.], Gjeterø [Ryan]. ! Ved Holmestrand forekommer ikke sj. en blaagron form med blomster- dækkets blade udvendig brunrode. — Ligesaa en monstrositet med 2 noget adskilte blomsterstande. 160 JOH. DYRING. A. schoenoprasum L. I nerheden af haver, forvildet. Sj.: Here paa stranden langs Frier, et eneste st. f. vegetius Neum. Jomfruland paa vestsiden [A. Br.]; if. Joansen paa berget nær stranden nedenfor Saltverksmyren. A. oleraceum L. Torre berg, krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Langesund og vistnok a. st, temm. alm. gjennem egnen; ved Porsgrund saaledes ved Baanaas, Øienkast, paa Hero og langs Fidangerfjord. A. vineale L. Paa lign. st. men som det synes især langs havkysten. Neppe alm.: Eidet [Ruup] og Kilsfjorden ved Kra- gero [talrig, RøskeLanD]|; ved Langesundsfjorden, hvor den if. Br. er alm., har forf. hidtil kun fundet den paa Fuglø. ? A. scorodoprasum L. Paa lign. st. Forekommer paa Svenør ved Fredriksværn [Br.] lige udenfor floraens grænser og turde derfor findes paa kysten langs Brunlaneset. Lilium bulbiferum L. I nærheden af haver, forvildet. Sj.: Elve: bredden mellem Vestre Porsgrund og Torsberg. L. martagon L. Paa ligu. st. Sj.: Et krat nær Tveten 1 Eidanger, et eneste ekspl. ? Fritillaria meleagris L. Skal engang være fundet forvildet i en have 1 Porsgrund. Muscari botryoides (L.) Mir. Udenfor gamle haver, forvildet. Sj.: Blankenberg ved Kragerø [Ruup], Kirkehaugen i Porsgrund, Skotfos i Solum [Jonnsen]. Ornithogalum umbellatum L, Enge. Temm. sj.: Kragerø ved Bugten [H. L. Mansvanri] Bero [Ruud], Lokstad paa Jomfruland [A. Br.], Lange- sund [O. Danr], Skien [Br., LanpMark] 1. Asparagus officinalis L. Sj. og vistnok udkommet fra haver: Aane- vik ved Kragerø i vild ur temm. langt fra dyrkede st. [Rvvr]. Majanthemum bifolium (L.) Scum. Fugtige st. 1 skoge og krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamle- kysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Polygonatum officinale Aut. Urer, krat, tørre bakker. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Arg, Langesund, Gjeterø, Haas, Omlirognen og Brunlaneset, alm. gjennem egnen til Mo i Gjerpen. 1 Denne art forekommer i de senere aar ikke ganske sj, ved Holme- strand, FLORA GRENMARENSIS. iot P. multiflorum (L. Ati. Skyggefulde st. i krat og ved bække. "Temm. sj: Skaato [ELL, GLøØERSEN] og Taato [K. Kn. OLSEN] ved Kragerø, Langesund og Stathelle [Br.], Gjetero [Jounsen], Barkevik [Fribtz], Versvikdalen, Skrukkerød [Br.]!, Nysrranp og Pasa 1 Eidanger. P. verticillatum (L.) Art. Paa lign. st. Temm. sj.: Vers- vikdalen, Mule, Nystrand, Lighelle og Bjorntvet i Eidanger, Pors- grund, Skien og Fjærestrand [Br.], Luksefjeld. Convallaria majalis L. Skoge og krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Are, Jomfruland, Havsund o. a. st. paa Bamlekysten, Langesund, Haao, Barkevik, Helgero o.s.v., alm. gjennem egnen. Paris quadrifolia L. Skyggefulde st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Iridaceæ Juss. Iris pseudacorus L. Sumpige st, især langs havkysten. Ikke sj: Levang og Barland [Ruun], Stabbestad og Skaatø [Err.] ved Kragerø, Parisholmen, Straaholmen, Tjønø, Vinjestranden, Grostokvand [Rzsv.], Langesund [Bt.]!, Brunlaneset m. st.; sjeld- nere 1 de indre dele, f. eks. Torpevand ved Barkevik. Øienkast [Br.|! og Hero i Eidanger, Børsesjø [BL] og Ramsaastjernene 1 Gjerpen. Orchidaceæ Juss. Cypripedilum calceolus L. Skyggefulde st. 1 skogene, især paa kalkbund. "Temm. sj.: Helleaasen ved Brevik [SØRENSEN og Esmark, TRAAEN|, Versvik! og mellem Skrabeklev og Hagen [lærer CARL JOHNSEN], nær Heivandet ved veien fra Skien til 1 Den temm. sjeldne f. bracteatum 'Tuow. har forf. samlet paa Mulaas ved Holmestrand. Nyt Mag. for Naturv. IL. II. 1911. 11 162 JOH. DYRING. Slemdal {dr. Hocnu] — Den bliver for hvert aar sjeldnere og vil formodentlig snart være udryddet !. Ophrys myodes L. Torre urer og krat, 1 regelen paa kalk- berg. Ikke alm.: Lange ved Kragerø [ARNE W AAGE-ERIKsEN if. Err.] Langesund, Lange |Br.]!. og Gjeterø, Frierflaugene og Helleaasen ved Brevik [Br.] Skjælsvik [dr. Hocu] og Ørstvet ved Eidangerfjord, Herø [Ryan], Versvik og Borgeaas ved Pors- grund. Orchis masculus L. Lidt fugtige st. Alm. paa silurforma- tionen; sjeldnere udenfor, f. eks. Kragerø [ikke sj., Err.] Aane- viken [Rvup], Rørvik [GLOERSEN] og Vinjestranden. f. albus! En smuk form med hvide blomster. Sj.: Kragerø [Ruup], Gjetero ved Langesund [seminarlærer Vik], Ovald i Eid- anger [apoteker VAuvErT]?. 0. sambucinus L. Enge. Sj. og som det synes kun ved Kragerø, hvor den imidlertid forekommer fl. st.: Aanevik og langs Grønaasheien [temm. talrıg, Ruup], Taato og Bero [Err.], Skaato [Rvvp]. Alt hvad forf. har seet fra disse lokaliteter til- horer den gulblomstrede form. — Ogsaa 1 Fyresdal [ca. 400 m. o. h., B. TARALDLIEN]. O. incarnatus L. v. borealis Nrum. Myrer, fugtige enge, strande. Ikke alm.: Ravnes i Bamle ved Friers strand, mellem Hero og Øienkast ved Porsgrund. — Arten — formodentlig denne var. — forekommer ogsaa ved Oddene ner Nevlunghavn paa havstranden, mellem Helgero og Barkevik, ved Langesund, Bre- vik, Porsgrund og Skien [BL.]. v. subextensus Neum. Hero, myren ved Valler. — Over- gangsformer mellem 0. incarn. og cruentus O. F. Mutu. fore- kommer ogsaa paa myren ved Valler. 1 Paa Lange ved Holmestrand, hvor arten ogsaa i sin tid forekom, er den nu udryddet; det sidste ekspl. skal være fundet paa øen for ca. 15 aar siden. ? Samme f. har forf. ogsaa taget paa Lango ved Holmestrand. FLORA GRENMARENSIS. 168 O. maculatus L. Sumpenge, skogmyrer. Fra havkysten, f. eks. Lofthaug i Sannikedal [FoGrtEsrvET| Kragerø [EL], Jomfruland, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjen- nem egnen. v. obscurus Neum. En myr ved gaarden Langholt nær Helgero !. ? Herminium monorchis L. anbefales til eftersøgning. Da den fore- kommer fl. st. paa strandkanterne 1 det sydlige Norge, f. eks. paa Vasser ved Tonsberg [i mængde, lærer H. Nxss] og desuden adskillige st. i Tele- marken, turde den findes 1 egnen. Coeloglossum viride (L. Hx. Fugtge græsbundne st. Sj. : Lango ved Langesund [sparsomt, Br.] hvor den dog ikke er fundet 1 de senere aar. Gymnadenia conopea (L. R. Br. Fugtige skogenge. Fra bavkysten, f. eks. Kragerø [Err.] hvor den forekommer ved Aanevik [Ruup], Dalsfos [MARTHA Otsen], Aro m. fl. st., samt Fjellestad i Bamle, Langesund [Br.] og Gjeterø, temm. alm. gjennem egnen indtil Mo i Gjerpen og Fekjan i Luksefjeld; ved Porsgrund saaledes ved Ørstvet, Stranden, Versvik, Ravnes, Herø, Steilaas, Bjørntvet, Bjerketvet og Borgeaas. | Platanthera bifolia (L. RicH. Skogenge. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FucGrestvet], Kragerø [Err.], Jomfruland, Hav- 1 Mine ekspl. tilhørende underslegten Dactylorchis Kuincz er revideret af dr. Kıınce [St. Petersb.], som paa grund af sygdom og tidlig ded dog ikke fik fuldført bestemmelsen, og af rektor L. M. Neuman [Ystad]. Som bidrag til kundskaben om disse formers udbredelse i Norge kan — efter Neumans bestemmelser — yderligere anføres: 0. maculatus L. v. obscurus Neum. Tjensrud [Friprz], myren under Ramsaas i Bærum. — 0. cruentus 0. F. Meri. v. heematodes Reus. Hillestadvandet ved Holmestrand. — 0. incarnatus L. v. borealis Neum. Romedal [Bryan], Lange ved Holmestrand [ikke typ.]. — O. angustifolius Reue. v. Rus- sowii Kriwar, O. maculatus X Russowii og 0. cruentus X Russowii [eller cruentus X maculatus]. Myren mellem Ramsaas og Ringsaas i Bærum. — 0. pseudocordigerus Nrum. Opdal [Cowmapi] — Det bor dog bemerkes, at NEvw. i en senere afhandling i Bot. Not. oplyser, at han hidtil ikke har seet noget skandin. ekspl., som med fuld sikkerhed kan antages at vere fuldkommen identisk med den af ham antagne typiske O0. Russowii KuinGE, men at de af ham undersøgte norske ekspl. er paavirket af 0. maculatus. 164 JOH. DYRING. sund, Toner, Brevikstranden, Langesund, Gjetere, Haaø, Mølen og Oddene, alm. gjennem egnen. P. montana (Scum.) Reus. Paa lign. st. Som det synes temm. sj.: Kragerø [fikke sj., Err.] E. eks. ved Dybvik [if. Ruup], Ravnes og Vold ved Frier, Tveten og Vallermyrene 1 Eidanger. Cephalanthera rubra (L.) Rica. Torre kalk- eller dolomit- berg blandt krat. Sj: Knipen ved Kragerø [flere ekspl., Ruun], Tangvaldkleven i Bamle [ett ekspl.], Strømtangen ved Brevik [ett ekspl., frk. S. Mørcer], Borgeaas ved Porsgrund [flere ekspl., apoteker VAUVERT; ikke fundet 1 de senere aar]. Epipactis helleborine Cr. * latifolia L. Skyggefulde st. i skog og krat. Som det synes sj: Ørstvet, Versvik og Here i Eidanger. * violacea Dur. Dvov. |E. rubiginosa N. FI]. Torre berg. Alm. paa silurformationen, f. eks. omkring Langesund, især i maengde ud mod havet, ved Brevik, 1 Eidanger, ved Porsgrund, Skien og i Gjerpen, hvor den gaar ind til Mo. Sj. udenfor si- luren, saaledes Valberg [Err., Sjaaen [Mansvarr] og Knipen [Ruun] ved Kragerø. Neottia midus avis (L.) Ricu. Skyggefulde skoge. Sj.: Berg ved Kragerø [lærer FoRTHUN ca. 1876; gjenfundet samme- steds 1906 af GERHARD Monsen if. Err.|; ogsaa 1 Jordfalddalen ved Larvik [Br.] lige udenfor floraens grænser!. Listera ovata (L.) R. Br. Fugtige, skyggefulde st. især paa kalkbund. Ikke sj: Langesund og Lango [Br.] Gjeterø [Jouw- SEN], Siktesø, Brevik paa Helleaasen [Br., TRAAEN|, Stranden, Versvik og Hero, Øienkast og Skrukkerod [Br.]!, Borgeaas. L. cordata (L. R. Bn. Fugtige st. i barskogene. Som det synes sj.: Kragerø [et par ekspl. for mange aar siden, Err.], Sjaaen [Marsvatt], Skreihelle i Gjerpen [Jonnsen]; alm. i Lukse- fjeld. 1 Denne sjeldne orkide forekommer ogsaa ved gaarden Verven i nær- heden af Holmestrand. FLORA GRENMARENSIS. 165 Goodyera repens (L. R. Br. Skyggefulde og fugtige st. i skogene. Temm. sj: Berg [Eır.] og Bero [Marsvarr] ved Kragerø, Gumo og Otero [JØRGENS.], Tangvald i Bamle [Vauverr|, Sando ved Brevik, Prestemoen ved Porsgrund. Coralliorrhiza innata (L. h. Br. Sumpige st. i skogene. Som det synes sj: Slupantjern ved Kragerø [Err.]; klipperne ved Borsesjo [Br.]; i Luksefjeld temm. alm. Malaxis paludosa (L. Sw. Meget sumpige st, især paa sphagnumtuer. Temm. sj: Versvikdalen, myren ved Valler, Siljanskogen 1 Bjorkedalen ved stien til Siljanseeteren. Myricaceæ Rıcn. Myrica gale L. Skogmyrer, sjo- og elvebredder. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.] Tjønø og Stokkevand i Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. I Porsgrund, der har sit navn efter denne plante, findes den endnu i den syd- lige del af byterritoriet paa begge sider af elven. Salicaceæ Rica. Salix! pentandra L. Noget fugtige st. Fra havkysten, f. eks. Langesund [Br.| og Esa i Bamle, ikke sj.: Vold i So- lum, Versvik o. a. st. 1 Eidanger, Porsgrund og Skien [Bu.], Gjerpen. S. fragilis L. Plantet, neppe virkelig vild. "Temm. sj: Kragerø [Err.]. Porsgrund. S. triandra L. Vandbredder. Sj: Porsgrund og Skien Be]: S. alba L. Plantet. Sj.: Kragerø |Exr.]. S. caprea L. Skoge, kràt. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. I De kritiske Salixformer er velvillig bestemt af hr. kyrkoherde S. J. EwawpER [Lillherrdal]. — I et af Br.s manuskripter opgives ogsaa S. hastata L. for Langesund og Jomfruland; vistnok feilagtig 166 JOH. DYRING. ?S. caprea X viminalis forekommer if. LınpeLom forvildet ved Lar- vik; den turde ogsaa findes indenfor floraens grænser. S. cinerea L. Fugtige st. Fra havkysten, f. eks. Lange- sund |Br.] og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. S. cinerea X nigricans [vel S. cinerea L. f. recedens ex S. cin. X nigric.] Sj: Myrene ved Borsesjo. Ogsaa i Bamle (TRAAEN 1 univ. herb.]. S. cinerea X repens 1i. subrepens? [vel S. aurita X ci- nerea X repens vel forsan S. aurita X repens]. Sj: Vær- vaagen ved Helgero. S. aurita L. Fugtige skogenge, havnegange. Fra hav- kysten, hvor den gaar ud paa de ydre oer, alm. gjennem egnen. S. aurita, X cinerea 1. subaurita [vel S. aurita L. f. rece- dens ex S. aur. X cin... Sj: Værvaagen ved Helgero; en lign. £ [vel |S. cineria var.) fra Straaholmen. S. repens L. Fugtige enge. torvmyrer. Fra havkysten, f. eks. Kragero [Err.] Jomfruland, Brevikstranden, Sundby, Gjomle, Langesund, Barkevik, Molen m. fl. st., alm. gjennem egnen; 1 stor mængde paa myrene ved Børsesjø. S. nigricans Sm. Noget fugtige st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [ELL.] og Langesund, alm. gjennem egnen. Ved Børse- sjo flere former. S. nigricans X phylicifolia 1. subnigricans? Sj.: Myrene ved Borsesjo; ogsaa ved Fekjan i Luksefjeld [det. ©. Dantl. — S. phylicifolia Sw., som ikke er sj. 1 Luksefjeld, forekommer nu fortiden neppe i egnen. S. phylicifolia hos Br. I. c., som opgives som alm., er S. nigricans. S. nigricans X repens |. subnigricans ? [vel forsan S. ni- gricans var. Sj: Myrene ved Børsesjø. S. daphnoides Vırı. Forekommer if. TnAaEN ovenfor Kjellestad ved Stathelle; formodentlig den plantede form *acutifolia Wi wp. S. viminalis L. Plantet h. o. h., f. eks. ved Stokkevand i Bamle. S. glauca L. Myrer, fugtige st. Sj: Langesund [spar- somt if. BL]. Den er ligesom den følg. temm. alm. i Lukse- fjeld. FLORA GRENMARENSIS. 167 S. lapponum L. Paa lign. st. Sj: Langesund [Br.] og Vold i Solum i havets niveau, Børsesjø [BL.]. S. myrsinites L. [vel formæ recedentes ex S. myrsin. X nigric.. Myrer. Sj: Versvikdalen i Eidanger straks ovenfor isdammen ca. 15 m. over havet [FnipTz]!; omtr. 10 lave fod- hoie buske, som — 1 modsætning til forekomsten ved Deelivand i Berum — er fuldt fertile. — If. ENANDER findes der i hele det indsamlede materiale knapt et eneste fuldkommen rent og typisk eksempl. S. myrsinites X nigricans. 1. submyrsinites subformæ nove. Sj: Sammen med foreg. — If. Enanper er heller ikke den 1 nærheden voksende S. nigricans fuldt typisk, men 1 nogen grad paavirket af S, myrsinites. S. myrsinites X nigricans X phylicifolia [forsan]. Sj.: Sammen med de foreg. S. purpurea L. Plantet h. o. h. f. eks. Kragerø [Err.] Gjerpen | JOHNSEN]. Populus tremula L. Skoge, enge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamlekysten, Langesund og Brunla- neset, alm. gjennem egnen. Betulaceæ A. Br. Corylus avellana L. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Jomfruland, — hvor arten findes i mængde og opnaar en used- vanlig størrelse — samt Kragerø, Bamlekysten, Langesunds- egnen og Brunlaneset, alm. gjennem egnen; i Luksefjeld m. sj. Betula verrucosa Kuru. Skoge, lunde. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [|Err.] Jomfruland, Langesund o. a. st, alm. gjennem egnen. B. odorata Becust. Skoge, fugtige st., myrer. Udbredelse som den foreg. | * subalpina (Lanss., Last.) t. Neum. Luksefjeld paa Dryplemyren og a. heitliggende myrer. — Ogsaa i de lavere egne i distriktet findes paa myrer 168 JOH. DYRING. og i fugtige kjer lignende lave buskagtige former, som kunde fortjene en noiere undersogelse. B. nana L. Myrer. Luksefjeld sparsomt paa en myr 1—2 km. v. f. kirken ca. 300 m. o. h. og temm. sj. paa fjeldene. Alnus incana D. C. Fugtige st. Mangler paa de ydre oer og paa kystranden nærmest havet; if. Resv. dog paa Jomfru- land. Ellers alm. gjennem hele egnen. L argentata NorrL. Ikke alm.: Frierflaugene [TRAAEN], Porsgrund under Borgeaasen og ved vandverksbassinet nær Svinholt. f. pinnatifida We. Sj: Vinje i Bamle paa en apatitfore- komst flere buske, fuldkommen vild; Versvik ved Frier nu ud- ryddet ved bygning af et ishus. A. glutinosa Gaertn. Fugtige st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamlekysten, Langesund og Brunla- neset, alm. gjennem egnen; stundom 1 tørre urer, saasom Frier- flaugene. I Luksefjeld sj. A. glutinosa X. incana. Sj.: Øvre Dals dam lidt n. for Brevik [if. TRAAEN]!. Fagaceæ A. Br. Fagus silvatica L. Skoge og krat, lune urer. Temm. sj.: Kragerø [A. Br.] f. eks. Skaatø [ELL.] og Bero [Ruup], Lange- sund, Versvik [et enkelt tra, Br.], Haas, de indre dele af Brunla- neset ud til Morjefjord og Hallevand. — Ved Ekeli ovenfor Pors- grund, hvor der forekommer én storre bestand, er den 1 sin tid plantet, ligesaa ved Myren pr. Skien [if. dr. Hocn]. Quercus pedunculata Exuru. Skoge, tørre st. Fra hav- kysten, f, eks. Kragero [Err.], Jomfruland, Bamlekysten, Lange- sund med de nærliggende oer og Brunlaneset, alm. gjennem 1 Et meget smukt ekspl. af denne temm. sjeldne hybrid fandtes, ialfald for 10 aar siden, ved landeveien lidt s. f. Tanum kirke 1 Bærum. Den faldt straks i øinene ved sine faa og daarlig udviklede frugtstande. FLORA GRENMARENSIS. 169 egnen; 1 Luksefjeld dog m. sj. — Meget store ekspl. forekommer ikke sj., paa Brunlaneset, ved Eidanger prestegaard m. fl. st. f. lanceolata H. v. Post. En f. som formodentlig horer her- hen, skal findes fl. st. i Bamle [if. organist VissksTAr]. Q. sessiliflora Sm. Langs havkysten. "Temm. alm.: Kra- gero [ELL.], Are og Jomfruland, Fossingfjord, Gumo og Brevik- stranden [JoRGENS.], gerne ved Langesund f. eks. Stokø [A. Bu.]! og Haaø, Helgero [Fritz]! o.a.st. paa Brunlaneset. Den gaar ind til Røra i Eidanger samt til Hero [A. Br.), Torsberg og Borgeaasen ved Porsgrund. — Fl. st., f. eks. paa Jomfruland og Stokø, forekommer sammen med begge arter tilsyneladende inter- mediære former. Da if. Neum. Q. sessiliflora varierer meget sterkt — mere end der fremgaar af beskrivelserne i floraerne — er det vanskelig at afgjøre om disse former er af hybrid natur. Lignende former angives for egnen af Br., Linpes. og Neum. Ulmaceæ Mires. Ulmus montana Wirn. Torre st, urer. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [sj., Err.|, Jomfruland, Bamle og Langesund med nærliggende oer, temm. alm. gjennem egnen; ved Porsgrund saaledes Torsberg, Steilaas, Bjørntvet, Valleraasen m. fl. st. PU. campestris Sm. f. suberosa Mncu. opgives [af Br.] for Skottet paa Borgeaasen ved Porsgrund, men vistnok med urette. Heller ikke hoved- formen synes at forekomme. Cannabaceæ ENGL. Humulus lupulus L. Urer og krat. Ikke sj.: Sannikedal [1 bratte urer, RoskELANp), Kragerø [Mansvarr], Havsund, Vinje- stranden og Tangvald, Stokø ved Langesund, Brevik [Br.|, Fin- dal, Herre, Porsgrund [Br.| fl. st. saasom Øvald, Hero, Pasa, Bjerketvet, Ramsaas og Borgestad, Skien [Br.| f. eks. ved Folle- stad, Løveid og Fjærestrand, Gjerpen ovenfor Skien f. eks. ved 170 JOH. DYRING. Sem, Aamot og Rising [i mængde, JoHNsEN] samt fl. st. langs veien til Mo; ogsaa 1 Luksefjeld i en brat ur ved Fjeldvandet!. Cannabis .sativa L. Af og til forvildet paa gader øg ballastpladser; ogsaa ved siloen nær Skien. Urticaceæ Juss. Urtica dioica L Dyrkede og beboede st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Sjeldnere i urer, f. eks. paa Valleraasen. f. ramosa NEum. Borgeaasen paa sandfeltet. U. wrens L. Paa lign. st. Samme udbredelse som foreg., men noget sjeldnere; i Luksefjeld saaes den ikke. Parietaria officinalis L. Ballastpladser. Sj.: Frednes ved Pors- grund 2. Aristolochiaceæ Juss. ? Asarum europeum L. Fra gammel tid opgivet [af Witte] for skogen ved Borgestad. Blev 1 1838 forgjæves eftersøgt af Br. — der mener at an- givelsen skyldes en forveksling med Viola mirabilis? — og er heller ikke senere fundet. Polygonaceæ Juss. Rumex maritimus L. Strandkanter. Sj: Straaholmen [i mængde, JoncENs.]; opgives ogsaa for Helgero og Fredriks- værn 1 et af Br.s manuskripter. 1 Planten er maaske tildels oprindelig forvildet fra de gamle humlehaver. hvoraf ca. 1665 i Gjerpen f. eks. fandtes 10 og i Eidanger 23 [meddelt af H. Jounsen if. undersøgelser 1 rigsarkivet]. 2 Denne art, som ikke er optaget i N. Fl., har forf. ogsaa fra Kristiania [Fniprz]. At en for sin tid saa grundig botaniker som Wire skulde have for- vekslet disse arter, synes dog lidet rimelig. Maaske kan arten være dyrket i haven og udplantet. eo FLORA GRENMARENSIS. 171 R. obtusifolius L. Dyrkede og beboede st. Ikke sj.: Bre- vik og derfra h. o. h. langs Eidangerfjorden f. eks. ved Skogly, Porsgrund ved porselænsfabriken, Sørli 1 Gjerpen, Skien [Br.] f. eks. Follestad. + silvester (WALLr.). Skien [ARENTZ]. + divaricatus (Fr.). Kragerø [prof. MunBEck]. R. conglomeratus Murr. Paa gammel ballast. Sj.: Porsgrund [if. LANDMARK|. R. crispus L. Strandkanter, dyrkede st. Fra havkysten, î. eks. Kragerø, Jomfruland, Straaholmen, Langesund, Haag, Mølen og vistnok m. a. st, temm. alm. gjennem egnen, ialfald til Follestad ved Skien. R. crispus X domesticus. Med stamarterne. Vistnok ikke ganske sj, men overseet: Skogly i Eidanger paa stranden. H. domesticus Hx. Beboede og dyrkede st. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Lange- sund, Barkevik o. s. v., alm. gjennem egnen. RH. domesticus X obtusifolius. Med stamarterne. Sj.: Kragerø paa Oen [Mur»eck], Porsgrund ved porcelænsfabriken, Serli 1 Gjerpen, Skien ved Follestad !. RH. aquaticus L. Fugtige st, grøfter. Sj: Gjerpendalen ved Aamot, Mustvetsagen og ved Frognerveien s. f. Børsesjø [JoHNSEN] samt ved en sag n. f. sjøen. Den anføres hverken af Br. |. c. eller af Ext. R. acetosella L. Torre st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err. Jomfruland. Straaholmen, Bamle, Langesund, Mølen o.s.v., alm. gjennem egnen. R. auriculatus Waiter. Torre sandige st. Sj: Jomfru- land paa kanten af en sti omtrent midtveis mellem fyret og Øitangen. 1 Ved Holmestrand har forf. taget følgende Rumex-hybrider: R. aquati- cus X domesticus, KR. domesticus X obtusifolius og R. crispus X do- mesticus [t. Neum.]. Af R. aquoticus optræder paa Lango ved Holme- strand sammen med den typiske form en f. brevicalyx med ganske smaa frugtklapper; ligesaa forekommer en overgangsform til R. crispus * mierocarpus [N. Bryun]. 1:72 JOH. DYRING. R. acetosa L. Enge. Udbredelse omtr. som R. acetosella. — I Luksefjeld forekommer h. o. h. former, som nærmer sig til RB. arifolius ALL. Polygonum aviculare L. Dyrkede og beboede st., strand- kanter. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [ELL.], Jomfruland, Straaholmen, Havsund, Langesund, Fuglo, Helgero og Nevlung- havn, alm. gjennem egnen. f. litorale (Lyx). Temm. sj.: Straaholmen; ved Oddene en form ad f. litorale vergens [determ. C. Lixpw.]. f. sparsiflorum Urcutr. Nordre Buro paa Skaato [Neum.]. P. calcatum Linpm. Paa lign. st. Synes at være sj.: Ny- strand 1 Fidanger [determ. C. Linpm.: f. fructu latiore, breviore]. P. persicaria L. Ugræs i agre og paa fugtige st. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø |Err.], Jomfruland, Langesund og Brunla- neset, temm. alm. gjennem egnen. P. lapathifolium L. Paa lign. st. Fra havkysten, i. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamlekysten, Langø og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. incanum Scum. Jomfruland og vistnok a. st. f. prostratum Ascuers. Strandkanter: Langø, Nevlung- havn. *nodosum Reus. Straaholmen [determ. C. LinDm.], Vær- vaagen og Mølen ved Helgero [determ. Neum.]. P. amphibium L. a aquaticum Reue. Vand. Vistnok sj.: Torpevand paa Brunlaneset. B terrestre Reue. Fugtige st., agre, strandkanter. Ikke sj. Jomfruland ovenfor en brygge n. f. fyret, Oddene ved Nevlung- havn, Sando ved Brevik, Skjerke ved Frier, bredden al Frednes- elv ved Porsgrund, Skien [BL.] f. eks. Sandviken og paa bred- derne af en dam ved Lagmandsgaarden. — Enkelle af disse voksesteder gjælder maaske f. coenosum Kocn. P. hydropiper L. Fugtige st. Fra havkysten, f. eks. Bar- land [Ruup], Kragerø [ELL.] og formodentlig ogsaa a. st., temm. alm. gjennem egnen. FLORA GRENMARENSIS. 173 P. minus Hups. Fugtige st. Vistnok sj.: Straaholmen. P. viviparum L. Enge, bakker. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] Langesund [Resv.|!, Helgero og Barkevik, temm. alm. gjennem egnen. P. convolvulus L. Ugræs 1 haver og agre. Fra havkysten, f. eks. Kragero [Err.], Jomfruland, Toner, Bamlekysten, Lange- sundsegnen og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. | P. dumetorum L. Urer og krat. Ikke sj.: Kragerø | ELL.], Bamle [prof. Witte] f. eks. Vinjestranden, Helgero, Haas, Ram- berg 0. a. st. ved stien fra Røra til Ormefjord, Trosvik ved Brevik 1 apoteker Wirschings have, Vold 1 Solum, Nystrand og Herregaardstrand ved Fidangerfjorden, Baanaas ved Porsgrund, Skien ved veien til Løveid, Rising i Gjerpen [JoHNSEN]. Fagopyrum esculentum Mxcu. Agre. Sj: Skavrok [LanDMark], Ramberg, Ørstvet og Gunneklevfjord i Eidanger, Frednes og Hovengen ved Porsgrund, Gjerpen [Jonnsen]. F. tataricum Gaertn. Ugresiagre. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RøsktianD], Kragerø [Erı.], Jomfruland, Havsund, Brevikstranden, Langesund og Brunlaneset, 1 de senere aar temm. alm. gjennem egnen. Chenopodiaceæ VENT. Chenopodium polyspermum L. Ugræs 1 haver og ved be- boede st. Ikke alm.: Kragerø [Err.], Skaatø [Murpeck], Brevik [Br.], Herre, Nystrand og kysten s. f. Versvik 1 Eidanger, Pors- grund i en have paa Osebakken, Skien. v. acutifolium (Sm.) Klosteret ved Skien [Jonnsen]; til denne var. hører maaske ogsaa enkelte af de ovenfor anførte vokse- steder. C. hybridum L. Ugræs. Sj: Brevik ved den gamle vei til Trosvik, ett ekspl., Skien [N. FL] f. eks. ved siloen [Jonnsen]. C. album L. Ugræs paa dyrkede og beboede st. Fra hav- kysten, f. eks. Jomfruland, Straaholmen, Vinjestranden. Lange- sund o. s. v., alm. gjennem egnen. 174 JOH. DYRING. f. viride (L.. Alm. C. glaucum L. Ballastjord, brygger. Som det synes sj.: Helgero paa dampskibsbryggen, nogle faa ekspl.; Frednes ved Porsgrund. PC. urbicum L., C. murale L. og C. rubrum L. er bemerket lige uden- for floraens grænser ved Larvik og turde maaske forekomme nogen gang i gader og paa brygger. C. bonus Henricus L. Beboede st. Sj: Helgero, Bjørn- tvet ved Porsgrund, paa det sidste st. maaske tilfældig. C. virgatum (L.) Jess. Ugræs. Sj.: Fredriksværn [A. Br.], Skien ved siloen [Jonnsen]. C. capitatum (L.) Ascuers. Ugræs i haver. Sj. og nu vistnok for- svundet: Langesund [Br.] 1. Atriplex? hortense L. Dyrkede st, ballast. Sj.: Helgero. A. nitens Scux. Gammel ballast. Sj.: Porsgrund ved Frednes. A. Babingtonii Woops. Havstrande. Neppe sj.: Kragerø [LixpEB.], Jomfruland [Linpes.]!, Gjetero, Oddene og formodent- lig fl. st A. calothecum Fr. Hav- og fjordstrande. Vistnok sj.: | Stranden mellem Hvalen og Lunde i Eidanger [determ. Neuman). A. hastatum L. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Jomfru- land, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. langs fjordene. v. venosum Marss. Langø, Mølen [determ. Neuman]. 1 Ved siloen i nærheden af Skien er ogsaa fundet et par andre arter af samme slegt, som det ikke er lykkes at faa bestemt. Langesundsfjordens Atriplex-former er endnu lidet kjendt, da de maa undersøges om høsten, altsaa paa en tid da forf. er optaget paa sit hjemsted. Ved Holmestrand findes — if. hr. rektor L. M. Neumans vel- villige bestemmelse — følgende former, hvoraf vel de fleste ogsaa vil vise sig at forekomme ved Langesundsfjorden: A. Babingtonii Woops a virescens Ler non plane typicum. — A. hastatum L.: « microsper- mum Marss. typ. et f, 8 validum Manss. typ. et f. ad calothecum vergens; y triangulare Manss. — A. calothecum Fr. (Toldbodbryggen). — A. patulum L.: a erectum Huns.; 6 angustifolium J.E. Sm. f. pro- stratum Lee. [Vallo]; 7 sarcophyllum Neum. f. hololepis FEwzr. et f. ad hastatum vergens. A. patulum (vel hastatum) f. ad Babingtonii vergens. — A. litorale L. et v. serratum (Hups.). 2 FLORA GRENMARENSIS. 175 A. patulum L. Dyrkede st., strandkanter. Fra havkvsten, f. eks. Jomfruland, Straaholmen, Bamle og Langesund, alm. gjennem egnen. A. litorale L. Havstrande. Alm. fra Jomfruland og Straa- holmen langs hele kystlinjen. f. angustissimum Marss. Fuglorognen og vistnok a. st. f. serratum (Hups.). Med hovedformen temm. alm. Salicornia herbacea L. Lerede havstrande. Ikke alm.: Bero [Err.] Skaatø [Br.] og Levang [Ruup] ved Kragerø, Straa- holmen [O. Daut]!, Langesund [Br.]!, Fredriksværn. Kochia scoparia Scunap. Tilfeeldig og sj: Skien ved siloen [Jonnsen]. Sueda maritima (L.) Dum. a erecta Moo. Fugtige hav- strande. Sj: Jomfruland [Resv.]!, Straaholmen |i mængde, stor og frodig, Jorcens.]!, Langesund [Br.|, Borgestadholmen paa ballast. Salsola kali L. Havstrande, ofte mellem opskyllet tang. Ikke sj: Jomfruland [Br., Err.]!, Rakstadstranden i Bamle [JoncENs.], Lango [Br.]!, Fuglørognen, Helgero, Mølen, Oddene, Fredriksværn; den gaar ind til Sando ved Brevik. Amarantaceæ JUss. Amarantus retroflecus L. Tilfeldig og sj: Siloen ved Skien [Jonnsen|. Portulacaceæ Juss. Montia fontana L. Fugtige st, bække. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Ruup], Blektjern [Resv.] paa Bamlekysten, Langesund og vistnok a. st., temm. alm. gjennem egnen; især hyppig 1 de indre dele. Saavel "minor (GMEL.) som *rivularis (GMEL.) forekommer. 176 JOH. DYRING. Caryophyllaceæ Torr. et Gray. Sclerunthus annuus L. Dyrkede st, bakker. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err., Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Helgero, alm. gjennem egnen. S. annuus X perennis. Med stamarterne. Formodentlig ikke ganske sj. men overseet: Kragero, Helgero, Bjorsund og Herregaardstranden i Eidanger. S. perennis L. Torre berg og bakker. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FvGrEsTvET| Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Helgero, alm. gjennem egnen. Herniaria glabra L. Sandige st. Sj: Hestøen ved Kra- gero talrig ved det nedlagte nikkelverk [Ruun]. Spergula arvensis L. Agre. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal [FucLEstvet], Kragerø [Err.] Jomfruland, Havsund, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. maxima WEIHE. Sando ved Brevik |Br.]. S. vernalis Wittp. Nogne klipper især paa haardere berg- arter. Ikke sj.: Barland [Rvvp] Kragerø [temm. alm., LBG., ErL.] Langø paa toppen af Flaugfjeld [Jorcens.], Otero [O. DAHL], Saltmyren paa Jomfruland [A. Br.], Straaholmen, Havsund, Vinje- stranden, Langesund [Br.], Aro, Haao, Bratholmen, Gurpekollen ved Eidangerfjord, Valleraasen, Herre ved Frier [C. Stormer]. Spergularia campestris (L.) ASCHERs. Torre, sandige st. Ikke sj.: Kragerø [if. et skoleherb.], Jomfruland [Err.]!, Vær- vaagen m. fl. st. ved Helgero, Sandø ved Brevik, Herre, Me- vandet ved Herre, Herregaardstranden inderst ved Eidangerfjord, Porsgrund [Br.] f. eks. Knardalsstranden, Roligheden og syd- skraaningen af Borgeaas, Blegebakken ved Skien, Luksefjeld ved kirken 275 m. o. h. S. salina Prest. Havstrande. Temm. alm.: Kil [Røske- LAND], Kragerø [Err.], Barland [Ruup], Jomfruland, Straaholmen, Havsund, Langesund og Brunlaneset; den gaar ind gjennem FLORA GRENMARENSIS. 177 a fjordene, f. eks. Aro, Kjærringleden, Ørstvetø og Herregaard- stranden. S. marginata (D. C.) Kırr. Paa lign. st. Sj: Kragerø [Lin- pEB.] Fredriksværn [Hor]. Sagina maritima G. Don. Havstrande. Maaske ikke sj., men hidtil kun fundet paa Jomfruland [JoHNSEN]. S. procumbens L. Ufrugtbare st. Fra havkysten, hvor den ogsaa er hyppig paa gerne, alm. gjennem egnen !. S. subulata (Sw.) Prest. Klipper langs havkysten. Ikke sj: Barland [Ruup], Kragerø [Br., Err.] Hellesø [JørGEns.], Jomfruland [A. Br]! Straaholmen, Havsund, Tjene, Fuglø, Mølen, Oddene ved Nevlunghavn, Fredriksværn [Bu.]. S. nodosa FenzL. Berg. Sj: Skien [Br.] f. eks. Lag- mandsgaarden. v. glandulosa (Brss.. Havstrande, sjeldnere 1 det indre. Temm. alm.: Aanevik og Roland ved Kragerø [Ruup], Jomfru- land [Err.]M Straaholmen, Bamlekysten, Langesund [Br.]!, Fuglø, Mølen, Nevlunghavn, Brevik [Br.], Nystrand 1 Eidanger, Ravnes, Porsgrund [Br.] f. eks. Molhaugen, Jonnevald 1 Gjerpen. Ammodenia peploides (L.) Rupr. Sandige strandkanter. Ikke sj: Kragerø [Eır.], Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten f. eks. Rakstadstranden [Resv.], Lange [Br.] Mølen, Røra og Nystrand ved Eidangerfjord. Moehringia trinervia (L.) CrAmvw. Krat, skyggefulde st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RøsketanD], Kragerø [ELL.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Arenaria serpyllifolia L. Torre berg og bakker. Fra hav- kysten, f. eks. Kil [RoskELANp], Kragerø [Err.], Jomfruland, Havsund, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. ! S. Linnæi Presr., som i Kristianiatrakten gaar temm. langt ned, f. eks. til gaarden Holo i Bærum ca. 160 m. o. h., er ikke bemerket i egnen — end ikke 1 Luksefjeld. Nyt Mag. f. Naturv. IL. II. 1911 12 178 JOH. DYRING. f. viscida Lors. "Temm. alm. Stellaria nemorum L. Skyggefulde, fugtige st. i skogene. Fra havkysten, hvor den dog i det hele er sjeldnere og neppe gaar ud paa gerne, f. eks. Kragerø [ikke sj., Err.], Langesund [Br.] og Brunlaneset [K. Aares], temm. alm. gjennem egnen. S. media Viti. Ugræs. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FuGLestvet], Kragerø [Err.| Jomfruland, Straaholmen, Bamle- kysten, Langesund, Fuglørognen, Mølen o. a. st., alm. gjennem egnen. S. palustris (Munn.) RETZ. Sumpige st., vandbredder. Kun omkring Porsgrund [Br.| hvor den imidlertid er temm. alm.: Skjerke, Ravnes, Herre, Vold, Gunneklevfjordens indre bred, holigheden 1 en næsten gjenfyldt dam, Fredneselven, Kirketjernet 1 Vestre Porsgrund, Lerkupelv, Borgestadholmen, Graaten s. f. Skien ved en gammel elvearm. S. graminea L. Skogenge. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal |FucrgsTrvET|, Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. S. longifolia Miutens. Fugtige skoge, krat. Neppe sj. i de indre dele, ialfald fra Brevik og Lillegaardskleven; langs havkysten sj. f. eks. Kalstadkilen ved Kragerø [Err.]. S. uliginosa Murr. Vaade st. ved bække. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.|] og vistnok a. st, temm. alm. gjennem egnen, saaledes ved Brevik [Br.], 1 Eidanger ved Preste- moen [Norman], Porsgrund og Skien [Br.], Gjerpen ved gaarden Sørli m. fl. st. — Den af Norman opstillede var. heterophylla, der af ham opgives for Prestemoen og Mæla ved Skien, er if. prof. dr. Murseck kun en høstform med brede, noget stilkede blade. S. crassifolia Enru. *paludosa (Last.). Fugtige st. Sj.: Kragerø if. Eru.l. * brevifolia (Rarn.). Fugtige strandkanter. Temm. alm.: Jomfruland [Err.|!, Straaholmen, Bamlekysten, eer ved Lange- FLORA GRENMARENSIS. 179 sund, Oddene ved Nevlunghavn, Brevik [Br.], Ørstvet o. a. st. ved Eidangerfjord. ? Malachium aquaticum Fr. er taget af Br. 1 Jordfalddalen mellem Larvik og Fredriksværn, altsaa lige ved floraens grænse; anbefales til efter- sogning, serlig paa Brunlaneset. Cerastium arvense L. Torre st, dyrkede enge. Sj.: Kra- gero |Ruun], Breviksaasen [TRAAEN], Skien ved Lunde [dr. Hoch] og ved Mela og Aarhus |O. Daut). C. vulgare HN. Torre st. Fra havkysten, f. eks. Barland og Aanevik [Ruup], Kragerø [Err.|, Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund, Fuglorognen, Mølen o. s. v., alm. gjen- nem egnen. f. glandulosum Bornn. Molen, Øienkast, Hero. PC. glomeratum Tauizr. Ugræs. Sj. eller maaske ikke forekommende: Tangeheien ved Kragero [Ruup; ekspl. dog tvilsomme, da de er altfor lidet udviklede]. Arten anbefales til eftersogning. C. brachypetalum Desr. Tørre bakker. Sj: Valberg og Lovisenbergheien [LANpMARK] samt Langaarsund [Ruup] ved Kragero. C. semidecandrum L. Torre bakker. Formodentlig ikke s]. men ofte overseet: Kragerø paa Valberg [Ruup], Jomiru- land [A. Br, Ext.]! i mængde, Langesund, Brevik og Pors- grund [Br.]. Silene venosa (GiL.) Ascuers. Enge, agre. Fra havkysten, f. eks. Lofthaug i Sannikedal [FuaLestvet|, Kragerø [Err.], Jomiruland, Straaholmen, Langesund og Brunlaneset |K. Aargs], temm. alm. gjennem egnen; talrigst i de indre dele. S. maritima Wrrg. Havstrande. Alm., f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, gerne ved Lange- sund, Vervaagen, Molen og Fredriksværn [Ruup]; ogsaa inde i fjordene, f. eks. Orstvetoen og Prestestranden i Eidanger. S. Czerei Baume. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Lawpwank]!. I LanpMark har ogsaa samlet denne plante paa Bastø ved Horten. 180 jOH. DYRING. S. nutans L. Torre berg og bakker. Fra havkysten, f. eks. Kragerø |Err.], Jomfruland [A. Br.| Straaholmen, Langesund, Fuglø, Fuglørognen, Mølen og Fredriksværn [Ruup], temm. alm. gjennem egnen !. S. dichotoma Enru. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Lanpmark|. S. armeria L. Urer og torre berg. Ikke sj, men kun langs havkysten i den vestlige del af egnen: Sannikedal ved Kil, Lyngdalen, Gronaasen, Frovik m. fl. st. [fuldkommen vild, RøskELAND], Levang og Barland [Rvvp] og Hulvand [i mængde, ELL.] ved Kragero, Langaarsund, især paa Lango, og Brevikstran- den |JoncENs.], Frierflaugaasen ved Brevik [TRAAEN]. S. rupestris L. Torre berg, især paa haardere bergarter. Fra havkysten, f. eks. Lofthaug i Sannikedal |FuGLESTVET]|, Kra- gero [Err., Are, Helgero og vistnok ogsaa a. st., alm. gjennem egnen, især i de indre dele; paa silur- og devonsystemet fore- kommer den sj, f. eks. paa Ørstvetøen, Molhaugen og Valler- aasen. Agrostemma githago L. Agre. Ikke sj.: Sannikedal [Røske- LAND], Levang [Ruup], Kragerø (ikke alm., Err.| Brunlaneset, Brevik [Br.] Eidanger, Porsgrund fl. st. saasom Hovengen og Klep, Skien [Br.]. Viscaria viscosa (GıL.) AscHers. Tørre bakker, skogenge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund o. s. v., alm. gjennem egnen. ? f. pallens Neum., som ikke er sj. i Bærum og ved Holmestrand, turde ogsaa forekomme ved Langesundsfjorden. Lychnis flos cuculi L. Fugtige enge. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal |Fucrestvet|, Kragerø |Err.| Jomfruland, Straa- holmen, Langesund, Haaø og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Stundom med hvide blomster. ! Formen med røde blomster [f. rosea Pack.] har forf. taget paa Kommersø ved Holmestrand. FLORA GRENMARENSIS. 181 Melandriwm album (Mırr.) Gckg. Dyrkede enge. Temm. alm.: Sannikedal [Roskerann], Knipen [Ruup], Kragerø [Err.], Jomfruland, Havsund, Brevikstranden, Langesund [Br.], Haag, Bjorsund, omkring Helgero og Molen talrig, Fredriksværn, Bre- vik og Eidanger [Br.] f. eks. Orstveto og Hero, Skien, Gjerpen, Luksefjeld. M. album X rubrum. Med stamarterne. Vrangsund ved Mørjefjord, Herø og formodentlig ogsaa a. st. M. rubrum. (Weic.) Gcxe. Skoge, krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø |Err.], Jomfruland, Langesund o. s. v., alm. gjen- nem egnen. En f. trifoliata! med blade tre og tre i krans saaes 1 Luksefjeld. M. noctiflorum (L.) Fr. Tilfældig, især paa ballast. Sj.: Kragerø [Err.] Kirkeholmen [Rvvp], Straaholmen [Jørcens.], Skien ved siloen. Vaccaria segetalis (NEgck.) Gcxe. Ballastjord. Sj.: Brevik paa middel- skolens gaardsplads [Traakn]. Saponaria officinalis L. Beboede og dyrkede st. Temm. sj.: Kra- gero paa Bjornsborgbakken [i mængde, Rvvp], Helgero og Nevlunghavn udenfor haver, Saltboden [Traarn] og Sando ved Brevik, Tveten og Mol- haugen ved Porsgrund, Follestad [Br.]! og Bratsberg [Jonnsen] ved Skien. Dianthus deltoides L. Tørre bakker, skogenge. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [RøskeLanp], Kragerø [Err.] Jomfru- land, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. *glaucus (L.. Sj: Kragerø [Ruup], Jomfruland nær Øi- tangen. D. barbatus L. Gamle haver, kirkegaarde, forvildet: H. o. h. Gypsophila muralis L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jonnsen]. Nymphæaceæ D. C. Nymphea alba L. Sjeer og tjern. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Tjønø, Grostok- og Blekvand [Resv.], Stokke- vand og Hallevand, temm. alm. gjennem egnen. 182 JOH. DYRING. N. candida Prest. Paa lign. st. Sj. og som det synes kun langs havkysten. En f. med smaa, halvaabne blomster og med konvergerende nerver paa bladenes endelapper fra Kjole- brønd ved Kragerø [Ruup] og tjernet paa Jomfruland hører uden nogen tvil herhen. Da forf. kun besidder et par daarlig præpa- rerede ekspl. fra disse voksesteder, anbefales den forøvrig til nærmere undersøgelse. Nuphar luteum (L.) Sm. Sjoer, tjern og sagte rindende elve. Fra Kjølebrønd [Ruup], Grostokvand [Resv.], Stokkevand, Halle- vand o, a. sjøer noget indenfor kystlinjen, temm. alm. gjennem egnen til op 1 Luksefjeld; den gaar ikke ud til tjernene paa Jomfruland og Tjønø. Ceratophyllaceæ GRAY. Ceratophyllum demersum L. Stllestaaende ferskvand, gamle fiskedamme. Sj. og formodentlig oprindelig indført!: Borgestad ved Porsgrund |S. Somr,, SCHÜBELER|, Mala [Lanp- MARK] og Lagmandsgaarden ved Skien. f. apiculatum (CHam.). Osebakken i Porsgrund [S. Sowr.], hvor den nu uden tvil er forsvundet. Ranunculaceæ Juss. Caltha palustris L. Sumpige st., grøfter. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.]. Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Lange- sund o. s. v., alm. gjennem egnen. Trollius europæus L. Fugtge enge. Sj: Kragerø [ikke alm., Err.] f. eks. Kil, Gumo, Skaatø og Lange [Ruup], Sokka i Gjerpen ved veien til Kikut sparsomt, Bestul i Luksefjeld talrig. I Er dog fundet fossil i det sydlige Norge; cfr. J. Hotmpor. Studien über norwegische Torfmoore |EnsLer. Bot. Jahrb. 34 B. 1904}. FLORA GRENMARENSIS. 183 Aquilegia vulgaris L. Torre st. mellem krat. Temm. alm. paa kalken fra Langesundstangen [Resv.|! og Rognstranden gjennem egnen, saaledes ved Frierflaugene, Stranden, Versvik, Hero, Øienkast, Frogner 1 Gjerpen [Jonnsen] m. fl. st. Üdenfor kalkterritoriet sj., I. eks. Kil [fl. st; RøskeLanD] og Kragerø [for- vildet, Err.. Ved Porsgrund, f. eks. ved Øienkast, er den i lobet af de sidste 50 aar aftaget sterkt 1 antal. En smuk f. med rosenrode blomster, der formodentlig oprindelig har været dyrket, ved Vold 1 Solum 1 et krat langs bækken og ved Pasa i Eidanger. f. stellata Lex. ligger i forf.s herb. fra Larvik [P. Farur]|; den angives paa etiketten som spontan, men er formodentlig udkommen fra en have. Aconitum septentrionale Korte. Urer. Sj.: Kragerø |Br.], Skien [Br.] nemlig den østlige side af Gjerpendalen f. eks. ved Marker [Gunv. OstBYE], Fjelddalen |Jonnsen] og langs veien til Kikut; i Luksefjeld alm. Actæa spicata L. Krat. urer. Fra havkysten, f. eks. Kni- pen [Ruup], Kragerø [Err.|] Stokkevand [Resv.], Langesund og Gjeterø [JoHnseN], temm. alm. gjennem egnen; paa Jomfruland og Straaholmen saaes den ikke. Anemone nemorosa L. Skoge, krat, fugüge enge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Aro, Bamle, Lange- sund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. En monstros to- blomstret form, f. biflora!, som fort. har fundet fl. st. i Bærum og ved Holmestrand, turde ogsaa forekomme !. f. purpurea Gray. Temm. alm. ? A. ranunculoides L. Opgives [af Ruup]| for Kil ved Kragerø. Da opgaven alene grunder sig paa et par ekspl. 1 et skoleherb. og altsaa er tvilsom, anbefales arten til eftersogning. Den opgives forovrig allerede af Gunn. for Kristiansands stift. 1 Sammesteds — og vel ogsaa ved Langesundsfjorden — forekommer ikke sj. et par andre tildels monstrese former f. phyllantha Neum., f. obtusiloba A. Br. og f. monoica Prirz. — Af Anemone silvestris L. har jeg ekspl. fra Vangs kirkegaard ved Hamar [overlærer O. Jansen], hvor arten skal torekomme forvildet. 184 JOH. DYRING. A. hepatica L. Urer, skoge og krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] Aro, Jomfruland, Bamle, Langesund, Gjeterø, Stokø, Haaø og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. multiloba Hn. H. o. h.: Lange, Versvik!. Myosurus minimus L. Torre st. Sj. eller muligens over- seet: Jomfruland [Br., A. Br.], Fuglø ved Langesund, Skien og Fossum [Br.], Nordre Falkum [JouwsEN|. Ranunculus platanifolius *L. Hoitliggende skoglier. Luksefjeld TESE: FH. flammula L. Sumpige st. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero [ELL.], Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund, Fuglø og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. * reptans (L.). ^ Lerede ferskvandsbredder. Temm. sj.: Drangedal [Err., Hulvand ved Kragerø [Ruup]. Hallevand paa Brunlaneset, Porsgrund [Br.], Gunneklevfjord, Borgestadholmen, Borsesjo, Norsjo ved Fjerestrand. Enkelte af disse voksesteder tilhører maaske overgangsformen f. radicans Br. N. FI. R. bulbosus L. Torre sandige enge og bakker. Sj.: Kra- gero ved Sjaaen, Kalstad [1 mængde, Err., Valberg [LANDMARK] og Dalene og Barland [Rvvp|, Jomfruland talrıg saavel paa den sydlige [A. Br.] som paa den nordlige ende af oen f. eks. ved Oitangen og ret overfor holmen Kraaka, Straaholmen sjeldnere, Brevik paa kirkegaarden [TRAAEN]. R. polyanthemos L. Torre bakker, krat. Ikke alm.: Kra- gero [kun en gang fundet, Err.], Jomfruland [A. Br.j f. eks. ved Oitangen, Langesund og Skien [BL.]. R. repens L. Fuglige st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland og Straaholmen, Bamle, Langesund o. s. v., alm. gjennem egnen?. R. acer L. Bakker, enge. Udbredelse omtr. som foreg. art. 1 Ogsaa fl. af de af Hotmpor i Nyt Mag. f. Naturv. 44 B. 1906 beskrevne former forekommer. ? Udløberne udgaar stundom fra bladhjorner temm. høit oppe paa sten. gelen. FLORA GRENMARENSIS. 185 R. amricomus L. Krat, skogenge. Udbredelse omtr. som begge de foreg.; maaske dog ikke paa Straaholmen. f. fallax Hn. H. o. h. R. arvensis L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jonnsen]. RH. sceleratus L. Sumpige st, strande saavel ved fersk- som saltvand. Temm. alm.: Kragerø f. eks. Kalstadtjern [ELL.;, Tangen, Levang, Roland [Ruup] og Kirkebugten [Mansvarr], Jomfruland, Straaholmen, Vinje- og Rognstranden, Langesund, Helgero, ;Oddene, Røra, Hero m. fl. st. i Fidanger, Porsgrund [Br.] f. eks. ved Fredneselven og Kirketjernet, Skien ved Folle- stad og Hjellevand. R. ficaria L. Fugtige st. Ikke alm.: Brevik [Br.], Pors- grand [Br.] fl. st. f. eks. Bjerketvet, Høgset, Svinholt og Øver- aas, Skien [Br, Gunv. Østsyr], Mustvetbekken 1 Gjerpen [i mængde, JOHNSEN]; saaes ikke langs havkysten og paa gerne og opgives heller ikke af Err. for Kragerø. Batrachiwm eradicatum Last. Vand. Sj. og hidtil kun fundet ved Porsgrund [Br., ScHÜBELER]!: Versvik, Gunneklev- fjord, Roligheden, Fredneselv, Bien, Borgestadholmen!. Thalictrum simplex L. Torre st. blandt krat. Sj. og hid- til kun fundet 1 Gjerpen: Ballestad [i et stengjærde, Br.], Tutte [en mindre f.] og Jønnevald. T. flavum L. Fugtige enge, strande. Temm. alm.: Aro, Jomfruland, Havsund, Brevikstranden, Langesund og Brevik [Br., Nystrand o. a. st. ved Fidangerfjord, Ravnes, Versvik, Vallermyrene, Porsgrund [Br.] f. eks. Fredneselven, Skien |BL.], Borsesjos bred. Berberidaceæ VENT. Berberis vulgaris L. Krat, tørre berg. Ikke sj: Kra- gero [sj.; Err.] f. eks. Taate og Kirkeholmen [Ruun], Jomiru- 1 En anden Batrachiwm forekommer i Barlandsvand ved Kragero, hvor den er indplantet af Ruup fra Rena i Osterdalen. Den synes at vere en f. af B. peltatum (Scunanx). 186 JOH. DYRING. land, Havsund ett ekspl. i en klove, Rakstadstranden [Resv.]|, Brevikstranden [talrig, Jorcens.]!, Sundby, Langesund og Brevik, Aas, Grava, Versvik og Hero 1 Eidanger, Porsgrund ved Øvre Frednes, Molhaugen og Borgeaas, Skien [Br.], Gjerpendalen fl. st. Papaveraceæ D. C. Chelidonium majus L. Beboede st. Fra havkysten, hvor den dog synes at være temm. sj. f. eks. Kragerø |Err.], Jomfru- land og Langesund, temm. alm. gjennem egnen. Glaucium flavum Crantz. Sandige havstrande. "Temm. sy: Jomfruland [A. Br., Err.]!, Straaholmen [Jonczxs.]!, Lange- sund [BL] paa vestsiden af halvøen paa stranden ved badet, Brevik [Br.; formodentlig paa en af gerne henimod Helgero, hvor vandet er saltere]. G. corniculatum (L. Curt. Tilfældig og sj.: Siloen ved Skien [ett ekspl. med orangegule blomster, LANDMARK|. Papaver rhoeas L. Agre, ballastjord. Sj.: Kil [RøskerLanp], Kragerø [i£. et skoleherb.], Langesund paa en brygge, Porsgrund. P. dubium L. Paa ballast. Sj.: Langesund [Friprz], Frednes i Pors- grund. ? P. argemone L. Taget ved Larvik [Farur] lige udenfor floraens grense og turde derfor forekomme nogen gang paa brygger og lastepladser. P. somniferum L. Dyrkede st, strandkanter. Temm. sj: Brevik- stranden, Haaø, Helgero, Brevik og Trosvik, Ørstvetø, Mule og Dovik ved Eidangerfjord. Corydalis intermedia (L.) P. M. E. Skyggefulde st. 1 krat. Vistnok temm. alm. men overseet: Jomfruland [i mængde, Eur.], Porsgrund f. eks. i Pumpedalen [BL], Valleraasen og skogen mellem Høgset, Svinholt og Øveraas, hvor den er talrig, Skien [Br., Aamot og Mustvet i Gjerpen [JOHNSEN]. C. pumila (Hosr. Rens. Paa lign. st. Sj: Jomfruland med foreg. [talrig, Err.] Fredriksværn [Norman]. Fumaria officinalis L. Dyrkede st. Fra havkysten, i. eks. Sannikedal [RoskeLann], Kragerø [Err., Levang [Ruup], Jomfru- FLORA GRENMARENSIS. 187 land, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund, Haag og Brunla- neset, alm. gjennem egnen. * tenuiflora Fr. Engang fundet paa lastepladsen Bien i Porsgrund, vistnok tilfzeldig. Cruciferæ Juss. Nasturtium palustre (Leyss.) D. C. Fuglige st. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal |RoskeLann|, Kragerø [ikke alm., Ext], Jomfruland og Straaholmen, temm. alm. gjennem egnen; ved Porsgrund saaledes Herre, Roligheden, Hovengen, Herregaards- elv m. fl. st. N. silvestre (L. R. Br. Dyrkede enge, beboede st. Sj.: Kragerø [Br., KRISTIANSEN], Bole i Gjerpen [JonuwsEN) Skien [LanDmark] f. eks. ved Skotland. N. austriacum Crnvz. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jonnsen]!. N. armoracia (L. Fr. Dyrkede og beboede st., forvildet. Temm. sj.: Jomfruland [A. Br.] Helgero talrig, Brevik, Porsgrund fl. st., Skien ved Klosteret [Jonnsen]. Barbarea vulgaris R. Br. Dyrkede enge. Angives af Br. l. e. kun for Skien og Porsgrund, men har 1 de senere aartier udbredt sig sterkt og forekommer nu fra havkysten, f. eks. San- nikedal [Fuczesrver], Kragerø [Err.] Jomfruland, Langesund 0. a. st, alm. gjennem egnen. B. stricta Anprz. Strandkanter, fugtige enge. Ikke alm.: Kil [nogle ekspl, RoskELANp] Bero [Err.| og Valberg [Ruup] ved Kragerø, Helgero ved stranden, Frier ved Ravnes, Pors- grund [Br.], Skien [if. Jonsen]. Turritis glabra L. Torre st, urer. Ikke sj.: Sannikedal [RoskELAND], Kragerø [temm. alm., Br., Err.] Aro, Jomfruland, Flesa, Brevikstranden, Brevik [Bu.], Ørstvet o. a. st. i Eidanger, Porsgrund f. eks. Baanaas, Skien, Gjerpen |Jounsen], Fjærestrand [Br.]; Luksefjeld i en ur ved Fjeldvandet. 188 JOH. DYRING. Arabis hirsuta (L. Scop. Tørre bakker, urer. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [ikke sj., Err.], Aanevik [Ruup], Jomfru- land, Langesund og vistnok a. st., alm. gjennem egnen. A. sudetica Tauscn. Kalkberg, bakker. Som det synes temm. sj.: Jomfruland [A. BL], Frierflaugene [TRAAEN], Pors- grund. A. arenosa (L. Scor. Ugræs i agre. Sj. og hidtil kun bemerket ved Kragerø: Kalstad |Err., 1907] og Frydensborg [if. Ruup]. Cardamine pratensis L. Fugtige enge. Fra havkysten, f. eks. Barland [Rvvp], Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamlekysten, Langesund, Oddene o. a. st: paa Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Paa Vallermyrene ved Porsgrund var denne plante for 40—50 aar siden saa talrig, at markerne under dens blomstring var ganske melkehvide. C. amara L. Fugtige st., ved bække. Fra havkysten, hvor den dog synes at vere sj, f. eks. Jomfruland, temm. alm. om- kring Brevik, Porsgrund og Skien [BL]. f. hirta W. et Gras. Brevik [Jonnsen], Porsgrund fl. st. C. impatiens L. Skyggefulde skoge, urer. Ikke sj, men især langs kysten: Kragerø [Br.], Jomfruland [A. BL.|!, Stokke- vand, Gjeterø [Ryan], Stoke [dr. Hocu]. Haaø, Langangsfjord [HorrsrAp], Skien [Hn. fl.]. C. silvatica Lyx. Fugtig skogmark. Sj: Gumø ved Kra- gero [O. Dar], Stokø ved Langesund [dr. Hocn], Lillegaarden i Eidanger [JoHNsEN], Porsgrund i Hogsetskogen [BL.]. C. hirsuta L. Strandbredder, tørre st. Sj.: Kragerø [Err.] f. eks. Tevandsbrønd [Mansvarr] og Nessund [Ruun]. Dentaria bulbifera L. Skyggelulde skoge, urer. Temm. s.: Kragerø [Br.] f. eks. Kalstad [tildels i mængde, Err.] og Barland [Ruun], Fossingfjord [JørGens.], Rognstranden, Lange- sund paa Odden [Rzsv.] og Baneaasen, Gjeterø |Jounsen], Vær- vaagen ved Helgero, Brevik [Worr, TRAAEN|, Bjørkedalen ved opgangen til Fjerdingen [dr. Hoca], Kikutkollen og Dypedal 1 Gjerpen [JonNsEN]. FLORA GRENMARENSIS. 189 Hesperis matronalis L. Beboede st., dyrkede enge. Ikke alm.: Kil [Røskerann], Kragerø [if. et skoleherb.], Brevikstranden, Brevik [Traaen], Mule og Here i Eidanger, Breidablik ved Porsgrund, Hjellen ved Skien, Gjerpen [Jonnsen]. Sisymbrium sophia L. Beboede og dyrkede st. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Lange- sund og Helgero, temm. alm. gjennem egnen. S. officinale (L.) Scop. Paa lign. st. Fra havkysten, hvor den synes at være noget almindeligere end loreg. f. eks. Kra- gero [Err.], Stabbestad [RoskeLann|, Jomfruland, Straaholmen, Langesund, Stoko, Fuglø og Helgero, temm. alm. gjennem egnen. 5 5 5 8 5) 5 S. Loeselii L. Forvildet. Sj.: Skien ved siloen i største m:engde, Luksefjeld paa en eng. S. altissimum L. Sandige marker, ballastpladser. Sj.: Helgero tal- rig, Bien 1 Porsgrund, Skien ved siloen. S. orientale L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen! og i Lundedalen [JOHNSEN]. Stenophragma thalianum (L.) Cetax. Torre bakker, berg. Fra havkysten, f. eks. Kil [Ruup], Kragerø [Err.], Jomfruland, Langesund og vistnok a. st., alm. gjennem egnen. Alliaria officinalis (L. Anprz. Nær beboede og dyrkede st. Sj: Jomfruland [Err.] f. eks. Øitangen talrig, Langesund [TRAAEN] f. eks. paa aasen s. f. kirken. Erysimum hieraciifolium L. Urer, krat, især langs hav- kysten. Ikke sj: Kragerø [Err.] Jomfruland, Vinjestranden, Langesund |Br.], Gjeterø, Omlirognen ved Helgero, Brevik [Bu.], Torsberg ved Porsgrund, Skien ved siloen [if. JoHNSEN). E. cheiranthoides L. Dyrkede st. Fra havkysten, hvor den dog synes at være temm. sj. f. eks. Tangen ved Kragerø [Ruup], Jomfruland og Langesund, alm., ialfald i Fidanger, ved Porsgrund og Skien samt 1 Gjerpendalen. E. repandum L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jounsen]. Conringia orientalis (L. Anprz. Ugræs i gader. Sj: Skien [O. Dani] ogsaa ved siloen [Jonnsen]. Brassica campestris L. Ugræs i agre. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] Langesund, Helgero, Barkevik og vistnok fl. st, temm. alm. gjennem egnen. 190 JOH. DYRING. B. elongata Eura. *armoracioides (D. C.). Tilfældig og sj.: Skien ved siloen. B. juncea (L.) Lee.? Tilfældig og sj.: Skien ved siloen. Sinapis arvensis L. Ugræs 1 agre og ved beboede st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Havsund, Langesund, Helgero og Barkevik, alm. gjennem egnen. f. orientalis L. Gjerpen fil. JOHNSEN]. S. alba L. Paa lign. st. Sj: Lagmandsgaarden og Rising 1 Gjerpen [især i 1903 temm. talrig, JOHNSEN]. Diplotaxis muralis D. C. Ballastjord. Sj.: Kil [talrig, Roskerann|, Kragerø [if. et par skoleherb.|, Barland [Ruup], Langesund ved havnen, Skien ved siloen [Jonnsen]. D. tenuifolia D. C. Paa lign. st. Sj.: Kragerø [Kristiansen] f. eks. paa Hestoen [Marsvart]|, Brevik [Traarn], Porsgrund paa Roligheden og ved Frednes. Berteroa incana D. C. Dyrkede og beboede st. For hvert aar mere og mere alm.: Prestegaarden 1 Drangedal [Err.], Kra- gero [ıf. et skoleherb.], Lange og Aro ved Langesund, Helgero talrig, Brevik [J. Hormsor]!, Eidanger station, Porsgrund, Bole talrig, Skien, Rising 1 Gjerpen. f. viridis TauscH. Med hovedformen. Alyssum calycinum L. Torre bakker. Sj.: «Langesund [J. Hotmpoe}, Brevik ved den gamle vei til Trosvik [Traarn], Skien ved siloen [Jounsen]!- A. campestre L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jonnsex|. Draba verna L. Torre bakker, berg. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] hvor den bl. a. forekommer ved Tangeheien, Nessund, Midfjordskjer og Roland [Ruup}, samt Jomfruland [A. Br.], Langesund [BL.] og vel ogsaa a. st., vistnok alm. gjen- nem egnen, men oftest overseet. Ved Porsgrund er den saa- ledes hyppig under Borgeaasen; 1 Skiens neermeste omegn findes den paa fl. st.? 1 Denne i Norge sjeldne plante forekommer ogsaa paa Bjerko ved Holme- strand, tilsyneladende ganske vild. 2 Af dens mange former har forf. ved Holmestrand taget f. minor Hn., f. pingwis Tu. Fn, f. glabrescens (Jonp.) og f. brachycarpa (Jonp.) [omnes determ. dr. Fr. AHLFvENGREN] — hvilke ogsaa turde findes ved Langesundsfjorden. FLORA GRENMARENSIS. 191 D. memorosa L. f. leiocarpa Lisper. Tilfældig og sj: Skien ved siloen [JoHNSEN]. Cochlearia officinalis L. Havstrandene. "Temm. alm.: Aanevik [Rvup], Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Hav- sund paa en fjeldside flere m. o. havets niveau, Brevikstranden [Resv.], Langesund [Br.] hvor den ogsaa findes paa flere af de indre øer f. eks. Bjerkø og Kjærringleden, Mølen, Oddene, Fred- riksværn [JOHNSEN]. C. danica L. Paa lign. st. Vistnok sj. Hidtil kun fundet ved Kragerø paa Saltskjærholmen nær Bere [Jøraens.]; turde dog forekomme fl. st. Camelina microcarpa Anprz. Dyrkede enge. Temm. sj: Jomfru- land, Gumo [O. Danr], Herre, Skien ved siloen [Jounsen]!. C. linicola Scan. et Sr. Jernbanestationer, dyrkede st. Sj: Pors- grund; ogsaa noteret for Eidanger jernbanestation og Skien, hvilke opgaver dog maaske er tvilsomme. ? f. macrocarpa (Heurrt.). Porsgrunds jernbanestation. f. sativa, (Fr.). Porsgrund [if. Br.]. Subularia aquatica L. Dyndede vandbredder. Som det synes sj: Kragerø [Err.] f. eks. Hulvand [Ruvp], Fredneselv ved Porsgrund, Hjellevandet ved Skien, Norsjø ved Fjærestrand. Thlaspi arvense L. Dyrkede og beboede st. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Lange- sund og Nevlunghavn, alm. gjennem egnen. T. alpestre L. Dyrkede enge. Sj.: Kragerø ved Berg [Ristinc], ved Kalstad og i nærheden af Slupantjern [Err.]. Teesdalea nudicaulis (L. R. Br. Torre st. Sj. og kun 1 distriktets vestlige del: Kragerø [ikke sj., Linpes., Err.] Aro ved Jomfruland. Capsella bursa pastoris (L.) Mncu. Dyrkede og beboede st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Fır.], Jomfruland, Straa- holmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen!. I Meget variabel. Cfr. E. Atmquist. Studien über die Capsella bursa pastoris (L.) [Acta H. Berg. 4 B. 1907]. 192. JOH. DYRING. Lepidium ruderale L. Gader, ballastjord. Ikke alm.: Kra- gero [Err.|! f. eks. paa Øen [Murgeck], Langesund [Br.], Herre, Skien ved siloen. L. apetalum Wii». Enge, ballastjord. Sj: Brevik nær jernbane- stationen [Røskeranp]!, Nystrand, Skien ved siloen; ogsaa ved Larvik. L. perfoliatum L. Tilfeeldig og sj: Skien ved siloen med foreg.; ogsaa ved Larvik [LanDMmark] L. sativum L. Forvildet fra haver. Sj.: Kragerø paa Øen [if. Ruun], Brevik ved toldboden. L. campestre (L. R. Br. Beboede og dyrkede st. Sj.: Kragerø [if. Ruup|, Langesund [Jorcens.] f. eks. paa stranden noget s. f. byen, mellem Asvald og Stathelle [Resv.], Brevik i agre [Br.]. L. draba L. Ballastjord. Sj.: Kragerø ved Valberg [Lawpwank] og Bugten [Bonen. Rınpe, Marsvart], Skien ved siloen [Jonxsen]. Coronopus squamatus (Forsk.) Ascuers. Brygger, ballastjord. Sj.: Kil [Røskeranp], Kragerø f. eks. Bjørnebyen [i mængde, Ruup], Langesund ved havnen, Porsgrund ved Frednes, Fredriksværn [Ruun]. ? C. didyma (L.) Sm. Hidtil ikke bemerket, men turde alligevel fore- komme paa lign. st.; den anbefales til eftersøgning. Bunias orientalis L. Torre bakker, urer, agre. Temm. sj.: Valberg ved Kragerø [paa ballast, ELL.], Helgero i en have, Herre, Porsgrund [BL.], Skien [Somr., BL] f. eks. i stor mængde ved Follestad, hvor den efter sigende skal vare indfort ved ind- holdet af en hjemkommen sjomands koimadras. Cakile maritima L. Havstrande. Alm., f. eks. Jomfru- land, Straaholmen, Rakstadstranden [Resv.], Langesund, Lango [Br.]', Fuglo, Mølen og Fredriksværn [Ruup]; ogsaa inde 1 fjor- dene, f. eks. Sando ved Brevik og Røra. Chorispora tenella (Parr. D. C. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [JOHNSEN]. Crambe maritima L. Sandige og stenede havstrande. 5j.: Gjeterø ved Langesund paa en sydstrand, et eneste sterilt ekspl. 11908]. Den angives af Ruup for østsiden af Jomfruland ved Øitangen, hvor den dog ikke blev bemerket af forf. taphanus raphanistrum L. Agre. Ikke alm.: Havsund i Bamle, Haaø ved Helgero, Porsgrund og Skien [Br.], Lukse- fjeld. FLORA GRENMARENSIS. 193 R. sativus L. Dyrkede st, gaardspladser, forvildet. Sj.: Kragerø |Ruup], Porsgrund. Resedaceæ D. C. Reseda luteola L. Ballastpladser. Sj.: Langesund [Br.| Porsgrund ved Frednes og paa Ferste norske Assuranceforenings brygge. RH. lutea L. Beboede st, ballast. Sj: Langesund [O. Dan], Øde- gaarden mellem Langesund og Stathelle [Resv.], Porsgrund ved Eidanger kalkfabrik, Skien ved siloen. Droseraceæ D. C. Drosera rotundifolia L. Sphagnummyrer. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Stokkevand og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. D. anglica Huns. Paa lign. st. Fra havkysten, hvor den dog synes at være sjeldnere end foreg., f. eks. Kragerø [Err.], alm. gjennem egnen. ? D. anglica X rotundifolia. Formodentlig h. o. h. sammen med stamarterne, men hidtil ikke bemerket; anbefales til eftersøgning. D. intermedia Hayne. Dyndede st. i myrene. Temm. sj.: Kragerø [Br., Err.], Grostokvand [Resv.], Porsgrund [Br.| f. eks. myren ved Valler talrig, Bjørkedalen ved Lundevand og Aaklung- vand. Crassulaceæ D. C. Sedum maximum (L.) Suter. Torre berg, stenede hav- strande. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskELANp], Kra: gero [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Langesund, Stoko, Haao, Mølen [en f. med blodrød stengel og blade] og Nevlunghavn, alm. gjennem egnen. S. spurium M. Bies. Torre berg. Sj: Langesund [Traaen]; ogsaa ved Larvik. — Andre forvildede Sedumarter er samlet ved Dale i Drange- dal [Lanpmark] og for mange aar siden paa Ørstvetø i Eidanger. Paa den sidste var blomsterne rode; vistnok SS. Ewersii LEDEB. Nyt Mag. f. Naturv. II. 1911. 13 194 JOH. DYRING. S. annuum L. Torre berg. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Langesundsodden o. s. v., alm. gjennem egnen, iser dog paa haardere bergarter. S. album L. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Sannike- dal [RøskeLanD], Kragerø [Err.], Knipen [Ruup], Aro, Jomfruland, Straaholmen, Havsund, Langesund, Aro, Fuglo, Helgero og Barke- vik, alm. gjennem egnen. S. anglicum Hups. Paa lign. st. Sj. og hidtil kun ved Kragerø: Øen [GrornsEN] Portør, Skaate og Gumø [ELL.], Rauane [Ruup], Are. S. acre L. Paa lign. st. Udbredelse omtr. som S. album. S. rupestre L. Paa lign, st. Fra havkysten, f. eks. Loft- haug 1 Sannikedal [FuGLESTVET], langs veien fra Kragerø til Kil [ReskELANp] Kragerø [ELL.], Knipen [Ruup], Gumo [Jorcens.], Jomfruland, Aro, Havsund, Toner, Brevikstranden, Langesund, Lange, Aro og Stoke [A. Br |!, Haaø, Fuglø og Barkevik, alm. gjennem egnen; i Luksefjeld saaes den dog ikke. Sempervivum tectorum L. Torre berg ner beboede st. Ikke sj. men vistnok oprindelig plantet: Kil [RoskeLann], Kra- gero [sj ELL.], Lange [Lsc.], Bamlevand |Resv.] og fl. a. st. mel. lem Kragerø og Langesund [Br.], Helgero, Kidanger og Porsgrund fl.st. f. eks. Mule, Hovholt, Tveten, Valler, Herregaardstrand og Øveraas, Gjerpen ved Ramsaas, Løberg, Rønningen [dr. Hocu]. Kikut og Sokka, Kjær, Grini, Mustvet, Høimyr og Kaasa [JOHNSEN]. Saxifragaceæ VENT. Saxifraga cotyledon L. Bratte fjeldsider, urer. Sj. og kun paa Valberg ved Kragerø [LixpEB., Homan, Err.], hvor den gaar ned lige til havets niveau. S. Hostii Tauscu. [det. L. M. Neum., cfr. Bot. Not. 1910, p. 173]. Udyrket mark. Sj: Stabbestad ved Kragerø, en liden koloni paa antagelig et par hundrede rosetter [H. MARSVALL, Ruup]. If. de af hr. Ruup meddelte oplysninger synes den vir- FLORA GRENMARENSIS. 195 kelig at vare spontan; den er i saa fald ny for Nordeuropa. Forekomsten er dog heist besynderlig og bor noiere under- soges 1. S. stellaris L. En veigroft i Luksefjeld ca. 1—2 km. v. f. kirken 280 m. o. h. S. granulata L. Berg og bakker, især langs kysten. Ikke s.: Kragerø [Br., Err.] Skaatø [Err.], Jomfruland [A. BL. Err.]!, Havsund, Langesund [Br.s mskpt.] Stathelle, Brevik [Br.] Skien [Br.] f. eks. Follestad, Oddene ved Nevlunghavn. S. sponhemica Gwrr. Forvildet og sj.: Ørstvetbugten i Eidanger paa en gammel hustomt; synes nu forsvundet. S. tridactylites L. Torre berg, klipperifter. Ikke sj.: Kra- gero ved Barlandkilen [K. Kn. Orsen], Brevik [Br.], Ørstvet, Orstvetoen, Bjorntvet m. fl. st. 1 Eidanger, Porsgrund og Skien [Br.] f. eks. Borgeaasen. ?*adscendens (L. anbefales til eftersogning; den er hidtil ikke be- merket, men turde alligevel forekomme. Chrysosplenium alternifolium L. Fugtige st. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Langesund og formodentlig ogsaa a. st., alm. gjennem egnen. Parnassia palustris L. Fugtige berg, myrer. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [RosKeLanp], Kragerø [Err.|], Levang [Ruup], Havsund og Langesund, temm. alm. gjennem egnen. Ribes grossularia L. Krat. Fra havkysten, I. eks. Kra- gero [sj., Err.], Aanevik og Knipen [Ruup], Aro, Jomfruland, Langesund, Aro og Haas, Værvaagen og Barkevik, ikke sj. gjennem egnen. R. nigrum L. Paa lign. st. Sj. og neppe virkelig vild: Kragerø [if. et skoleherb.], Vinjestranden i Bamle, Langesund [Resv.], Brunlaneset [BL.], Ørstvetøen, Tveten og Øvre Frednes i Eidanger, Porsgrund paa Roligheden [Br., nu forsvundet], og ved Frednes. R. alpinum L. Paa lign. st. Sj: Valberg ved Kragerø [1f. ekspl. fra Rvur]. 1 Tf. LANDMARK synes det neppe rimelig, at den er udkommet fra have. 196 JOH. DYRING. R. Schlechtendalii Lance [R. rubrum N. Fl. p. p]. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Kragero, Langesund [Br.], Ram- berg ved Ormefjorden, Are, Brunlaneset, paa det sidste sted talrig, og Fredriksværn, temm. sj. gjennem egnen [fl. af ekspl.ne bestemt af dr. HEDLUND]. ?*scandicum Hxpr. anbefales til eftersegning. Da den er taget af forf. ved Staver i Bærum og Verven ved Holmestrand, vil den formodent- lig vise sig at forekomme. Philadelphus coronarius L. Nær gamle haver forvildet: Vold i Solum 1 krat langs bækken. Rosaceæ Juss. Prunus spinosa L. Urer og krat langs havkysten, Temm. alm.: Kragerø [ikke sj., Err.], Jomfruland, Bamlekysten, Lange- sund, Brunlaneset og Fredriksværn; gaar ind til Aas 1 Fidanger og til Frier noget indenfor Brevik [Br.]!. P. insititia L. Krat. Sj. og neppe virkelig vild: Valberg ved Kra- gero [Lanpmark], Jomfruland |Err.], Skien [JoHnsrn]. P. avium L. Urer og krat. Ikke sj. men vistnok fra først af udbredt ved fugle: Kragerø [Er], Rørvik [Neum.], Bamle f. eks. Stokkevand [Resv.] og mellem Tangvald og Rognstranden [A. Br.], Stokø, Helgero, Barkevik, Brevik, Frierflaugene, Aas, Lunde, Mule, Nystrand, Tveten, Stranden, Versvik og Øienkast i Eidanger, Skien [Br.] f. eks. ved Gulset [Jornnsen] og Løveid. — Formen med fyldte blomster sj: Skien 1 gamle haver [| JOHNSEN]. P. cerasus L. Paa lign. st., forvildet fra haver. Sj.: Vinjestranden 1i Bamle, Kjærringaasen nedenfor Bjerketvet ved Porsgrund ett ekspl., fl. st. ved veien mellem Skien og Mo 1 Gjerpen. P. padus L. Skoglier, krat. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero [Err.] Jomfruland, Bamle, Langesund, Aro o. s. v., alm. ! Formen cocetanea W. et Gr. forekommer sj. paa Lango ved Holme- slrand; formodentlig ogsaa ved Langesundsfjorden. FLORA GRENMARENSIS. 197 gjennem egnen. En f. med paa undersiden sterkt blaagronne blade ved Løveid i Solum. Cratægus monogyna Jacou. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Jomfruland, Rognstranden og Haaø ved Helgero, temm. sj. gjennem egnen; saaledes Trosvik ved Brevik, Høgset, Rams- aas, Skrabeklev m. fl. st. ved Porsgrund, Follestad! og Falkum [Jonsen] ved Skien. C. calycina PETERM. Paa lign. st. Temm. sj. og som det synes især langs havkysten: Barland [Ruup], Kragerø [MARTHA OLSEN], Aro, Jomfruland, Brevikstranden, Lundeodden indenfor Brevik, Stokø, Nevlunghavn ved bedehuset. C. oxyacantha L. Beboede st., forvildet. Sj.: Løkstad paa Jomfru- land i mængde i en stenrøs [tilsyneladende vild, A. Br.]. Cotoneaster integerrima Mepic. Krat, berg. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [ikke alm., Err.] Barland og Skaatø [Ruup], Jomfruland [Br.|, Havsund, Tjønø, Brevik- og Vinje- stranden, Langesund, Fuglø, Værvaagen, Helgero og Barkevik, alm. gjennem egnen. C. nigra Wants. Paa lign. st. Sj: Borgeaas ved Pors- grund [if. LANDMARK|. Pyrus malus L. Lovskog, krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamlekysten, Langesund, Gjeterø, Stokø og Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen; ved Pors- grund saaledes Ørstvet, Tveten, Steilaas, Baanaas, Ramsaas m. fl. st. Sorbus aucuparia L. Skoglier, krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] Jomfruland, Bamlekysten, Langesund, hvor den stundom forekommer paa ganske smaa øer, og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. S. fennica L. Lune urer, tort krat. Fra havkysten, f. eks. Brevikstranden, Valvikheien, Vinjestranden, Gjomle, Langesund, ! Har stundom, f. eks. ved gaarden Lokka i Bærum, lyserode blomster: f. rubella. 198 JOH. DYRING. Gjetero og Hallevandet paa Brunlaneset, temm. sj., saaledes ved Brevik |Br.] Trosvik, Ørstvetø, Versvik, Øienkast, Borgeaas og Skien [Br.]!. — Ansees af tyske botanikere [cfr. ASCHERS. u. Gn. Synopsis] som en hybrid; den norske plante er dog uden mindste tvil en god art. S. subpinnata Het. n. sp. [Syn. S. intermedia Br. N. Fl. p. 1135 (13874). 8. (aria) obtusifolia X S. fennica Henr. Monogr. d. Gatt. Sorbus. Kgl. Sv. Vet. Akad:s Handl. Bd. 35, N:o 1, p. 140 (1901)]. Arbor fruticosa folus subtus albotomentosis, pagina folu evoluti oculis armalis vix dimidia parte per tomentum visibili, breviter oblongis, cire. 12-plo longioribus quam latis, obtusis, nervis lateralibus 7—8 præditis, obtuse lobatis, basin versus pro- fundius incisis, lobis infimis duobus in ramulis elongatis (rarius eliam in ramulis sterilibus abbreviatis) uno vel utroque latere folit a ceteris liberis et usque ad 5 mm. remotis, cum nervo principali tamen connatis; floribus albis, parvis, cire. 11 mm. latis, stylis 2—3, sepalis breviter lanceolatis, in fructu conniventi- bus, albotomentosis, apicibus subglabris; fructibus rubris, sub- globosis, circ. 10,5 mm. longis et 8 mm. crassis, lenticellis parvis parce aspersis, carpellis 2—3, infra calycem tomentosis, superne latitudine tota et deorsum sensim angustiore parte media longe 1 Sorbus Meinichii LiwpEB., som forekommer talrig ved Holmestrand, dels paa fastlandet men især paa gerne [Lange, Bjerko, Gaaserumpen, Killingholmen, Kommersø, Mølen ved Horten] og som maaske ogsaa forekommer paa Brunlaneset if. et mangelfuldt ekspl. 1 et skoleherb., anbefales til eftersogning. Den ansees af prof. Murseck [Bot. Not. 1885] og de senere skandinaviske botanikere [cfr. dog Heptunp Mono- graphie der Gattung Sorbus p. 140] samt i Ascn. u. Gr. Syn- opsis for hybriden S. aucuparia X fennica. Holmestrandsplanten er dog visselig ingen bastard — hvorledes den end fra forst av kan vere opstaaet. Den optræder som et lidet tre, oftest mindre end begge de formodede stamarter — hvoraf S. fennica desuden kun forekommer sj. i egnen — bærer, ialfald visse aar, rigelig og veludviklet frugt, udbre- der sig paa normal maade ved fro og viser ingen tydelige overgange hverken til den ene eller den anden af de nævnte arter. — Den har mere mørkegrønne blade end S. fennica. FLORA GRENMARENSIS. 199 infra medium inter se liberis. — Å S. arranensi Hepr., cui proxima, differt foliis obtusis et obtuse lobatis, lobis inferioribus elongatis, floribus paullo minoribus, stylis sæpe tribus. In 8. arranensi styli sunt duo. — S. intermedia (Eurn.) PErs., qua- cum etiam confusa fuit, carpellis modo apice inter se liberis, foliis subtus tomento ochraceo-albido obductis præter alias notas longe distat. — Pollen S. subpinnatæ valde irregulariter. evo- lutum est, tamen est species distincta, seminibus sua sponte propagata notas characteristicas servans !. Tørre berg, urer. Temm. sj: Kragerø langs Knipenheien ved Barland og ved Espehalsen [paa det første st. mange ekspl., Ruup], Sundby og Gjomle i Bamle, Brevik ved jernbanestationen og paa aasen ovenfor Trosvik, Hovholt, Øienkastfjeldet temm. talrig fra Kulletangen til noget forbi Øienkast, Borgeaasens ur omtrent midt mellem Skottet og Sørli. S. arid Cr. *obtusifolia (D. C.) Hebr. Urer, steile berg- vægge, krat. Ikke sj. især langs havkysten: Kragerø [s]., Err.], Jomfruland, Bamlekysten fl. st, Langesund og Brevik [Br.], Arø, Stokø, Haaø, Smedholmen; den gaar 1 egnen ind til Ørs- tvetø og Øvald ved Eidangerfjord og til Versvik, Øienkast, Borge- aas og Ramsaas ved Porsgrund. *rupicola Syme [salicifolia Hrbr.]. Paa lign. st. Temm. sj. og alene langs havkysten: Jomfruland, Toner, Brevikstran- den, Langesundsodden, Lange, Aro, Stokø, stranden mellem Helgero og Barkevik. 1 Denne plante, som af hr. lektor dr. HEpruNp her beskrives som ny art, har i tidens lob været meget forskjellig opfattet. Prof. M. N. Brvrr, som opdagede den i 1838 paa de bratte kalkberg mellem Kulletangen og Øienkast, og alle de senere skandinaviske botanikere ansaa den identisk med S. scandica Fr. [= S. intermedia Enru.]|. Først Her. paaviste urigtigheden heraf. Den ansaaes derefter dels for hybriden S. (aria) obtusifolia X fennica og dels senere for en form af den ved Skotlands vestkyst forekommende S. arranensis Hept. — Nærstaaende til den ovenfor beskrevne art er S. lancifolia Hxpr., som bl. a. op- træder paa Tomma udenfor Ranfjorden i Nordland, og S. subsimilis Henr. fra Rægefjord. 200 JOH. DYRING. Spircea sulicifolia L. Beboede st., stundom myrer, forvildet. Temm. sj: Sundby, Gjomle o. a. st. i Bamle, Krossgaarden paa Brunlaneset, Ørs- tvet, Tveten og prestegaarden i Eidanger, Ravnes, Vold 1 mængde, Borsesjos veslre bred. S. opulifolia L. Gamle haver, forvildet. Sj.: Skien ved Falkum [JOHNSEN]. Ulmaria pentapetala Gitte. Fugtige st. 1 krat, ved grøfter. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FucLestver], Kragerø [Err.], Barland [Rvvp], Jomfruland, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. denudata Presi. Gjerpen [JoHnsen]|: vistnok ogsaa a. st. PU. filipendula Hitt. er taget af Br. ved Larvik lige udenfor floraens grænse og turde maaske forekomme; den anbefales til eftersøgning. Rubus! idæus L. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Mølen o. s. v., alm. gjennem egnen. f. chlorocarpus Krause. Ved Stathelle ovenfor Kjellestad [if. Traarn], formodentlig forvildet. *anomalus AnngH. Sj: Oddene ved Nevlunghavn 1 fugtig strandkrat flere rigt blomstrende, men sterile ekspl.!, Skien [Bu.]. R. suberectus ANDERS. Krat, skogbakker, strande. Fra havkysten, f. eks. Jomfruland, Vinjestranden og Oddene ved Nevlunghavn, som det synes ikke sj., saaledes Røra, Bjørke- dalen fl. st, Ravnes, Herre, Torsberg, Løveid, Mo 1 Gjerpen. R. fissus LinpL. Paa lign. st. Vistnok sj: Porsgrund [ScHUBELER], Prestebakken ovenfor Eidanger prestegaard ?. R. sulcatus Vest. Krat især langs havkysten. Temm. sj.: Kragerø [Br., Lac.], Skaatø [A. Br.], Jomfruland; ogsaa ekspl. fra Ramsaas 1 Gjerpen synes if. Neun. at tilhøre denne art. — Over- ! De indsamlede R. fruticosi er velvillig bestemt af hr. rektor L. M. Nev- MAN. Formerne af denne ligesaa interessante som vanskelige gruppe er forøvrig altfor lidet studeret i vort land; uden tvil vil der, særlig af corylifolii, endnu kunne findes mange former — ogsaa i dette distrikt, ? Denne i Norge sjeldne form har jeg ogsaa fra Dyngvold og Skjeime i Vanse [lærer Ore, det. Neum.|. FLORA GRENMARENSIS. 201 gangsformer til folgende art opgives at forekomme ved Kragero [ig E: Arssem in N. FI] R. plicatus Wur. Krat, strande. Fra havkysten, I. eks. Aro ved Jomfruland, Havsund, Vinjestranden, Tangvald, Molen og Oddene, vistnok ikke sj, saaledes Hallevand, Sande [Bt.], Røra, Nystrand, Borgestadholmen, Skien og Fjærestrand [Br.]. R. thyrsanthus Fockr. Paa lign. st. Sj: Kragerø (BL, Homan, A. Br]. R. Lindebergii P. J. Mitt. Paa lign. st. Sj: Kragerø [Homan]. R. radula Wue. Paa lign. st. Sj.: Kragerø [passim copiosus Linpes., Homan, A. Bu.]. R. rosanthus Les. « cordatus F. Arzscn. [R. corylifolius L. "maximus F. AnEscH. in N. Fl. sec. Nevm. in litt]. Paa lign. st. Sj: Are ved Kragerø!, Kragerø [Br.], Sikteso ved Langesund [SCHÜBELER|. B lejocarpus Lac. | FH. corylifolius L. *raduloides F. ArEscu. in N. Fl. sec. Nevm. in litt... Sj.: Jomfruland!, Skaate [Br.]. R. Wahlbergii Arru. Paa lign. st. Temm. alm. langs havkysten: Kragerø [Homan], Skaatø [A. Br.], Havsund, Tjønø, Stoke, Fuglø, Helgero, Mølen, Oddene og Fredriksværn [A. Br.]; gaar ind til Bjerkø og Breviks jernbanestation. f. tenuifolius F. Arescu. Mellem Mølen og Oddene. R. acuminatus Les. Paa lign. st. Sj.: Lunde ved Eid- angerfjord. R. cesius L. Torre st. mellem krat. Temm. sj.: Herre- gaardstranden ved bunden af Eidangerfjord, Tveten, en strand ved Frier nær Versvik, Borgeaasens sydside dels oppe 1 uren og dels fl. st. langs veien. — Angives i et af Br.s manuskripter ogsaa for Langesund og Jomfruland. R. cæsius X ideus. Med stamarterne. Sj.: Under Borge- aasen langs veien fl. store, meget tætte buskadser. Frugterne oftest feilslaaende, men enkelte temm. vel udviklede, næsten 202 JOH. DYRING. som hos À. idæus — dog mindre talrige og med en anden smag; er en f. subidæus Neum.! R. cesius X sacatilis. Med stamarterne. Sj.: Stranden langs Frier ner Versvik?. R. saxatilis L. Tørre berg, krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Lange- sund, Omlirognen ved Helgero — paa hvilken lille o den op- træder paafaldende talrig — og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. KR. chamæmorus L. Myrer. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero [ikke alm., Err.], Bero [5 m. o. h., Ruup], Ramberg ved Ormefjorden og Brunlaneset [K. Aares), temm. alm., især i de indre dele af egnen. Fragaria vesca L. Bakker, krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen ?. F. vesca X viridis ? Former, som maaske hører herhen, saaes h. o. h., ogsaa ved Øitangen paa Jomfruland, hvor dog den ene stamart synes at mangle 4. F. viridis Ducn. Tørre berg, krat. Temm. sj. og især paa silurformationen: Kragerø ved Kalstadtjern [Err.], Aanevik og Frydensborg [Ruup], Bamle mellem Tangvald og Rognstrand ! Paa det gamle voksested Lango ved Holmestrand findes derimod if. Neum. f. subeesius Neun. Samme hybrid har forf. ogsaa taget ved Kroksund paa Ringerike ved landeveien. Et ekspl. fra dette sted, indplantet i haven, udsender kry- bende, indtil over 1 m. lange, forgrenede flageller, som om høsten til- dels er rodslaaende, oftest i grenspidserne — hvilket i saa fald giver anledning til dannelse af nye indiv. næste aar — og som forøvrig ikke overlever vinteren. Flagellerne synes saaledes altid at være enaarige lefr. N. FL, ed. 1 og 2]. 3 I lererskolens have i Holmestrand er indflyttet en form med gule skinfrugter, som af skoledirekter Coucneron er fundet 1 Kvam i Gud- brandsdalen: f. lutea Nevm. ^ Forf. har taget denne hybrid fl. st. paa Lango ved Holmestrand. Den er i regelen fuldkommen steril; i det temm. sj. tilfælde at der danner sig et „bier“, er dette kun besat med ganske faa udviklede nødder. bo FLORA GRENMARENSIS. 208 [A. Br.|, Brevik ved Sætret, Dalen [i mængde, TRAAEN], Ørstvet og Hero i Eidanger, Skien [BL.]. F. moschata Ducu. Beboede st, forvildet. Ikke alm.: Baro ved Kragerø [Err.] Vold i Solum, Skogly og Skrukkerod i Eidanger, Pors- grund [Br., A. Br.], skogen mellem Gjerpen kirke og Børsesjø tilsyneladende ganske vild. Comarum palustre L. Sumpige st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FusLestver], Kragerø [Err.] Jomfruland, Grostok- vand og Rakstadstranden [Resv.], Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Potentilla anserina L. "Torre st., strandkanter. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle- kysten, Langesund og de derliggende oer, Helgero, Mølen o. s. v., alm. gjennem egnen; ofte, f. eks. paa Jomfruland, som f. con- color WALLR. P. norvegica L. Torre st. Fra havkysten, f eks. San- nikedal [RøskeranD], Kragerø [ikke alm., Err.], Barland [Ruun], Jomfruland, Havsund, Langesund, Stokø og Helgero, temm. alm. gjennem egnen, dog især 1 de indre dele. P. reptans L. Paa ballast. Sj.: Valberg ved Kragerø [LANDMARK, Ruup], Lange ved Langesund [LanpmMark]; ogsaa i Larvik lige udenfor flo- raens grænser [L. M. Neuman]. P. argentea, L. Torre berg, bakker. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskELANp], Kragerø |Err.] Jomfruland, Straa- holmen, Bamlekysten, Langesund, Fuglø og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. nivea A. Br. Kragerø [Ryan], Fuglø og vistnok ogsaa flere st. L demissa (Jorb.) Leam. En liden form med nedliggende stængel fra sandmarken ved Herregaardstrand i Eidanger hører uden tvil herhen. P. verna L. (Fl. suec. ed. 2). Paa lign. st. Ikke sj.: Kra- gero ved Kalstadkilen [|Err.] Jomfruland; Langesund, Gjeterø, Brevik, Ørstvet og Versvik i Eidanger, Porsgrund fl. st. f. eks. 204 JOH. DYRING. Ramsaas henimod 200 m. o. h. og Borgeaas, Skien fl. st., Gjerpen prestegaard [JoHNsEN]. P. erecta (L.) Datta Torre. Torre st. og paa torvmyr. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FuGLEstvETt], Kragerø [ELL.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Geum rivale L. Torre enge. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal [FucLestvet], Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Den monstrose form f. hybridum Wuur. ikke sj. G. rivale X wrbanum. Med stamarterne. Temm. sj.: Kra- gero |sj., Err.] f. eks. Tevandsbrønd [Rvvp], Jomfruland nær Øitangen, Store Aro ved Langesund [A. Br.], Hero og Øienkast i Eidanger, Torsberg i Solum, Follestad og Bratsberg ved Skien [Br. |. G. urbanum L. Urer og krat. Udbredelse omtr. som G. rivale, dog noget sjeldnere. Dryas octopetala L. Torre kalkberg. Sj. og kun i Lange- sundsegnen, hvor den imidlertid optræder 1 store masser fra ha- vets niveau indtil en høide af 20—30 m. o. h.: Lange paa den sydlige halvdel af øens østside, Langesundsaasen sparsomt paa vestsiden ved Stenviken men i mængde paa østskraaningen fra den sydlige odde indtil byterritoriet, kyststrækningen fra Lange- sund til Asvald hvor den if. eks. ved Salen endnu er talrig men 1 det hele aftager i mængde, samt 1 enkelte ekspl. endnu et stykke længere mod n. [Br., A. Br., prof. Witte og HoLmBor, Resv., Friptz m. fl]! Alchemilla vulgaris L. Torre enge og bakker. Fra hav- kysten alm. gjennem egnen. Af dens underarter forekommer følgende ved Langesundsfjorden?: 1 Den sjeldne v. pallidum C. A. Mey. har forf. taget paa en noget fugtig skraaning 1 nerheden af Tanum kirke i Bærum. ? Forfs ekspl. er for den aller største del velv. bestemt af dr. C. G. Westertunp [Norrköping] og dr. Haraup Linppere [Helsingfors]. Cfr. FLORA GRENMARENSIS. 205 * pubescens (Lam.) Bus. Straaholmen, Langesund, Langø, Barkevik, Brevik (Dant, Ørstvetodden, Frogner ved Skien, veien mellem Børsesjø og Kikut. ?* pastoralis Bus. Endnu ikke fundet i egnen. Da den imidlertid er taget i begge naboamterne, vil den vistnok vise sig at forekomme. * micans (Bus.). Brevik |Daur] Nystrand i Eidanger, Mar- ker [Gunv. OsrBvs| og lidt n. f. Børsesjø 1 Gjerpen. * subcrenata Bus. Porsgrund; ogsaa et ekspl. fra Lofthaug i Sannikedal [FuarEsTrvET| hører vistnok herhen. ?* acutangula Bus. Endnu ikke paavist; anbefales til eftersøgning. minor Hups. [A. filicaulis Bus. f. vestita Bus.]J. Hav- sund, Helgero; ogsaa ekspl. fra Trolsaas i Gjerpen [JOHNSEN] hører vistnok hid. f. filicaulis (Bus.) LivpB. Fm. Jomiruland, Straaholmen, Havsund, Brevikstranden, Brevik [DAHL, RøsketLanD|, Versvik, veien mellem Kjær og Trolsaas 1 Gjerpen [JoHNsEN]. * acutidens Bus. Linps. rii. ampl. Jomfruland, Havsund [omnes A. Wichure det. C. G. WESTERL.|, Gjerpen ved Marker [Gunv. OsrBvE] og ved veien til Kikut. * alpestris (Scum.). Kragerø [Ruup, ManTHA Orsen]|, Jom- fruland, Havsund, Tjønø, Vinjestranden, Brevikstranden, Rogn- stranden, Langesundsaasen, Stokø, Helgero, Værvaagen, Mølen, Hallevand, Brevik [Daut], Grava, Ørstvet, Hero [Frıprz], Bjorke- dalen, Valleraasen, Gjerpendalen, Luksefjeld. A. alpina L. Torre st. i havets niveau. Temm. sj.: Kra- gero fl. st. f. eks. Øen |Err.], Tevandsbrønd, Heile og Bjelkevik paa Stabbestadlandet samt Stavseng paa Skaatø [Ruup], Jom- fruland [i mængde, Br., A.Br.]!, Nevlunghavn [Fniprz], Mule og Skogly i Fidanger [nogle faa indiv.]; ogsaa ved Tinvik nær Larvik [sparsomt, Br.]. H. Linpsere Die nordischen Alchemilla vulgaris-Formen, Helsingfors 1909. Heri berigtiges ogsaa flere bestemmelser 1 forf.s af- handing Junkersdalen og dens flora [Nyt M. f. Naturv. B. 37, 1900]. 206 JOH. DYRING. Agrimonia eupatoria L. Urer og krat. Fra havkysten f. eks. Sannikedal [ikke sj, RoskeLanp], Kragerø [Err.], Jomfru- land, Havsund, Langesund, Haao, Fugle, Helgero og Oddene, alm. gjennem egnen, 1 særdeleshed paa silurformationen. A. eupatoria X odorata? Intermediære former fra Versvik og Ørs- tvet hører maaske hid. Angives dog med forbehold. da forf. ikke har kun- net undersege, om skinfrugterne slaar feil og falder af [cfr. AscHers. u. GRAEBN. Synopsis VI 1 p. 425]. A. odorata Mur. Paa lign. st. Ikke sj. men især langs havkysten: Kil [RøskecanD], Aro ved Jomfruland, Valberg ved Kragerø [LINDEBERG], Skaatø |MunBECK], Gumø, Otero, Langaar- sund, Fossingfjorden, Trosby, Haukedalsvand og Brevikstranden [JonaENs.] Vinjestranden, Aro, Haas: i de indre dele af egnen ved Heistad, Ørstvet, Mule, Versvik og Klevstrand 1 Fidanger 1. Sanguisorba officinalis L. Fugtige enge, ved grøfter. Sj.: Fra lidt n. f. Gjerpen kirke og prestegaard indtil henimod Lag- mandsgaarden langs landeveien samt skraaningen derfra mod Børsesjø indtil nedenfor Frogner [Br.]! — Man skulde næsten tro at denne rene vestlandsplante, som her danner en ganske liden isoleret koloni, i sin tid er indført ved en prests flytning. Rosa? canina L. Krat. Som det synes temm. alm., ialfald langs havkysten. I samlingen ligger ekspl. fra Aro ved Kragerø, 1 IN. Fl. ed. 2 anføres Langesundsfjorden som østgrænse for denne art. Den forekommer imidlertid ogsaa paa Bastø [LanDmark] og Mølen ved Horten. Roserne er velvillig bestemt af de svenske rhodologer S. Armquist og L. P. Reinnorn Matsson. Da de vestskandinaviske former neppe endnu er fuldt udredet og det indsamlede materiale er ufuldstændig, anføres ovenfor kun hovedtyperne. Som et lidet bidrag til Norges rhodologi kan dog — efter Marsson's bestemmelser af ekspl. i mit herb. — føl- gende former anføres, idet man bortser fra biformerne [per-, ob-, sub-, super-, præ- f. o. s. v.; Hms. og Lgsf. betyder henholdsvis Holme- strand og Langesundsfjorden. R. canina L.: *acutatula Mrs. Lgst. [Jomfruland], *allodonta Mrs. Lgsf. [Havsund, Haao], *anacolodonta Mrs. Lgsf. [Havsund], *anginervis Mrs. Lgsf. [Havsund, Torsberg], *circinata Mrs. Lgsf. [Aro ved Kragerø, Jomfruland], *drimyphylloides Mrs. Lgsf. [Haaø], *glaucescens (Dxsv.) Scuz. Hms. [Killingholm], *gno- phora Mrs. Hms. [Strandveien], *pronidens Mrs. Hms. [veien til Mul- Lo FLORA GRENMARENSIS. 2077 Jomfruland, Straaholmen, Havsund og en udenfor liggende holme, Brevik- og Vinjestranden, Haaø samt Torsberg, Vold, Porsgrund og hamsaas. ?*dumetorum Tauizz. Paa lign. st. Som det synes sj. eller maaske ikke forekommende, da den mangler i forf.s sam- linger fra Holmestrand og Langesundsfjorden. Angives dog af Eır. og TRAAEN for Jomfruland og af Linper. for Kragerø. aas], reticulata Mrs. Lgsf. [Ramsaas], *salicifolia A. & M. Lgsf. [Jom- fruland, Straaholmen, Havsund]; Hms. [Lango, Gaaserumpen, Killing- holmen, Mulaas], *stimulatidens Mrs. Lgsf. [Breviks- og Vinjestranden], Hms. [Lango, Mulaas], *Swartziana (Fm. Hms. [Mulaas], *vinealis Rip. Hms. [Gaaserumpen, Killingholmen]. — R. glauca Vuxi.: ?cine- ricia Mrs. Hms. [Mulaas, Molen], *clarifolia Mrs. Hms. [veien til Mul- aas), *decurtata Mrs., Hms. [veien fra stationen langs Nyveien], *Dy- ringié A. & M. Hms. [Ramberg —Mulaas m. st., Lange, Killingholmen|, *fricans Mrs., Hms. [Nyveien], *grypacena Mrs. Lgsf. [Jomfruland], *in- serta Mrs. Hms. [Holm, Dunkebæk], *kattegatensis Ar. Lgsf. (Jomfruland, Are ved Kragerø], Hms. (Strandveien, Nyveien, Mulaas], *Palmeri A. & M. Lgsf. [Havsund], Hms. [veien til Mulaas, Nyveien, fjeldet, Killing- holmen], *paratidens Mrs. Lgsf. [Kragerø og Bamle|, *platyschista Mrs. Lgsf. [Brevik], fporrecta Mrs. Hms. [Strandveien, Hillestadvand], *prolongata Ar. Lgsf. [Jomfruland], *saturella Ar. Lgsf. [Bamle]. I S. Atmouist Skand. former af Rosa glauca Vill. anføres, væsentlig paa grundlag af Traaen’s samlinger, flere andre ff. for det sydlige Norge [*acidens Ar., *aclitodon Mrs., *acmenophylla Mrs., *conferta Mrs. med v. crispulata A. & M., *connivens Ar. med vv. angidens Mrs. og cyclizans Ar, *contracta Mrs. *galactizans Ar. med vv. ovatidens Mts. og Traaenii Ar., *labrosa Mrs. med vv. tenwifolia Mrs. og uncigerina Mrs, *labrosula Mrs. *læticolorans Ar. “lævigata Winst., *Lindstroméi Ar. med v. clarifolia Mrs., Nordstedtii A. & M., *opaciformis Mrs. *prolatula A. & M., ”rubens Mrs., “saturella Ar. med v. Lindmanii Ar., *uncigera Ar., *vicinalis Mrs., * Wahlenbergii Mrs.]. — À. glauca Viti. X mollis Sm. Hms. [Dunkebæk]. — RB. glau- ciformis Ar.: *arietaria Mrs. v. centrodonta Mrs. Lgsf. [Havsund], Hms. [Strandveien, Nyveien, veien til Mulaas], v. enclitica Mrs. Lgsf. [Jomfruland, Brevik], Hms. [Strandveien, veien til Mulaas], v. retusa- ftella. Mrs. Hms. [Strandveien], *grypodonta Mrs. Lgsf. [Langesund]. — H. virens (We.) Ar.: *grossula Mrs. Hms. [Killingholmen], *venosa Sw. Lgsf. [mellem Mølen og Nevlunghavn] — R. virentiformis Ar.: "associata Mrs. Hms. [veien til Mulaas, Lango], *collinalis Mrs. Hms. [Killingholm], v. Blytti (GAxp.) Hms. [Hillestadvandet], Sogn, v. retensa Mis. Aker, Bærum, Hms. [Strandveien, fjeldet, veien til Mulaas]. *Dalica 208 JOH. DYRING. R. canina X *virens Ni. Arwov. maaske dog kun en f. af *virens]. Sj.: Vold, Porsgrund. R. Afzeliana (Fn.) Arwov. [cfr. ALMou. Skandin. former af Rosa glauca Vırı.; omfatter NR. glauca og coriifolia i BL. N. Fl. ed. 9]. *glauca Vizz. Paa lign. st. Vistnok alm. Den er samlet ved Kragerø, paa Aro, Jomfruland og ved Havsund, omkring Langesund og Brevik, ved Herre, Hellestvetvand, Vold, Versvik, Graaten samt i Luksefjeld. *glauciformis Armqu. Paa lign. st. Formodentlig temm. alm.; samlet paa Jomfruland, ved Havsund, Langesund, Brevik, Herre, Hellestvetvand, Vold samt 1 Luksefjeld; if. TRAAEN ogsaa ved Kragerø. Wirtr. Bygdø, Bærum, Asker, Hms. [Strandveien, fjeldet, Nyveien, Hillestadvand, Langø, Killingholm], v. entoma Mrs. Hms. [samme vokse- steder], *eductella Mrs. Asker, *obtusata À. & M. Bærum, Hms. [Ny- veien], *strigosula Mrs. Bærum, *vanescens Mrs. Asker, "vanescentula Mrs. Lgsf. [Røra]. — R. rubiginosa L.: v. comosa (Rır.) Lgsf. [Lange- sund, Lange, Prækestolen|, f. sterkt tenderende til R. elliptica Tausch Lgsf. [Gjeterø, Traaen]. — R.mollis Sm.: ”acleistodonta Mrs. Bærum, Hms. [Hillestadvand]. *apylota Mrs. Lgsf. [Jomfruland, Vinje, Lange- sund, Haag, Brevik, Dalen, Øienkast|, Hms. [Strandveien], *drimyl- odonta Mrs. Lgsf. [Haao], *macrifolia Mrs. Asker, *nana M. T. Ler. Hms. [veien t. Mulaas, Bjerkø], *nigrans Mrs., Lillehammer, Hms. [Strand- veien, Nyveien, Lange], *pyrifera Scuz. Bodo, Lgsf. [Vinje, Brevik- stranden), "pseudopomifera Lønnr. Bygdø, Lgsf. [Bjerketvet], Hms. [Mulaas], *rigens Mrs. Hms. [Strandveien]. *sordidata Mrs. Hms. [Strand- veien], *spinescens (Curist.) Scuz. Lgsf. [Jomfruland], Hms. [Strand- veien], typica Scuz. v. brithyacantha Mrs. Bærum, Hms. [Strandveien, veien til Mulaas, Killingholmen]. — R. tomentosa Sw.: *achrooides Mrs. Hms. [Strandveien, Lango], *dinotophylla Mrs. Hms. [Mulaas]. — R. cinnamomea L.: v. turbinella Sw. Hms. [Hillestadvandet], v. typica Scaz. Lgsf. [Havsund|, Hms. [Mulaas|. — Af ældre opgaver fra Lange- sundsfjorden med nærliggende st. kan anføres: R. mollis Sw. 8 gla- brata Fr. og "fallax A. Br. [Brevik if. Traarn], À. canina L. v. Rawi Traut. og v. senticosa (Acn.) Scuz. samt R. tomentella Lem. [Agnes ved Fredriksværn if. L. M. Neum.], R. cinnamomea X mollis [Ræke- viken ved Kragero if. samme] m. fl. FLORA GRENMARENSIS. 209 *virens (Wc.) Arwou. Paa lign. st. Vistnok sjeldnere, da den hidtil kun er samlet ved Oddene paa Brunlaneset, Herre, Porsgrund og 1 Luksefjeld. *virentiformis ALMQU. Paa lign. st. Som det synes ikke sj: Røra i Eidanger, Herre, Hellestvetvand, Siljanbugten, Vold, Porsgrund og Ramsaas 1 Gjerpen. R. rubiginosa L. Torre berg langs havkysten. Ikke sj.: Kragerø [Br., A. Br.] fl. st. f. eks. Tallakshavn [NEUMAN], Jom- fruland [Resv.], Langesund [Br. Friptz]|!, Langø!, Gjeterø og Nevlunghavn [TRAAEN], Brevik [ScHÜBELER] f. eks. Frierflaugene [JØRGENS.]! R. mollis Sm. Torre st, krat. Fra havkysten, f. eks. Jom- fruland, Brevik- og Vinjestranden, Langesund, Haao o. s. v., alm. gjennem egnen. *tomentosa Sm. Paa lign. st. Vistnok ikke sj. I samlin- gen ligger ekspl. fra Jomfruland, Vinjestranden, Langesund, Bre- vik, Dalen, Versvik og Øienkast i Eidanger samt Luksefjeld. Angives ogsaa for Kragerø [LINDEB.]. R. cinnamomea L. Tort eller noget fugtig krat. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err., Havsund, Langesund og Vær- vaagen ved Helgero, temm. alm. gjennem egnen; ogsaa i Lukse- fjeld. Rh. pimpinellifolia L. Krat, sandmark. Sj.: Helgero dels paa veikanter og dels paa sandieltet ovenfor strandstedet, Eid- anger prestegaard [Traaxn]|; ialfald ved Helgero synes den maaske at være vildtvoksende, da den ikke saaes 1 haverne og den der forekommer som i Jylland. Leguminosæ ENDL. Ulex ewropæus L. Ballastjord, forvildet. Sj.: Valberg ved Kragerø [et par ekspl., Lanpmark], hvor den fremdeles holder sig. Genisla tinctoria L. Mellem lyng og grus i furuskog. Sj.: Gaarden Myren ved Brevik [Traaen]. Virkelig oprindelig vild? Nyt Mag. f. Naturv. IL. III. rorr. 14 910 JOH. DYRING. Cytisus laburnum L. Udenfor haver. Sj: Kragerø ved Løkken [if. Ruvup] 1. Lupinus angustifolius L. Tilfældig og sj: Helgero nogle ekspl. i en stenmur; den dyrkes som foderplante paa sandmarker i nærheden. Ononis arvensis L. Fugtige enge, strandkanter. "Temm. alm. især langs havkysten: Kragerø fl. st. f. eks. Kammerfos- elv [Err.], Levang, Barland, Knipen [Rvvp| og Kalstadtjern [K. Kr. Orsen], Jomfruland |A. Br.]!, Bamlekysten, Langesund [Bu.], Molen, Oddene, Helgero, Barkevik; i de indre dele fl. st. ved Porsgrund, f. eks. Hero, Fredneselv og ved Fidangerfjord, samt ved Skien [Br.] og 1 Gjerpendalen. f. spinescens Lepes. Fl. Ross.? I alt ovrigt en typisk O. arvensis men med sterk bevæbning. Pollen godt, kun 12—15 pet. feilslaaende. Paa havstranden ved Oddene paa Brunlaneset sammen med 0. arvensis og O. spinosa, temm. talrig. Ekspl.ne har været forelagt prof. Linpman og rektor NEUMAN?. O. repens L. Tørre bakker, strandkanter. Sj: Lange ved Langesund [Br.) talrig!, Blegebakken ved Brevik [Br.]. f. milis (GuEL.) Lange med hovedarten. O. spinosa L. Kalkbund, havstrande. Sj.: Baneaasen ved Langesund [A. Br. en stenet havstrand nær Oddene ved Nev- lunghavn 1 meengde. Anthyllis vulneraria L. Torre berg og bakker. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Lange- sund, Haao, Fuglo, Fuglo- og Omlirognen og Brunlaneset, neppe alm. gjennem egnen. Medicago sativa L. Dyrket eng, ballastpladser. Sj.: Mel- lem Langesund og Stathelle [Resv.], Trosvik ved Brevik, Rolig- heden ved Porsgrund. M. falcata L. Paa lign. st. Sj.: Skien ved siloen [Jounsen]. 1 C. capitatus Scor. er fundet tilfældig ved Myren nær Kristiansand [K. Kr. Orsen]. ? Den sterke bevæbning synes dog at tyde paa nogen indvirkning fra 0. spinosa. FLORA GRENMARENSIS. 211 f. gracilis Neum. Sammen med hovedformen [Jounsen]. M. lupulina L. Torre enge, strandkanter. Fra hav- og fjordkysterne, hvor den er alm., £. eks. Sannikedal [ROSKELAND], Kragerø [Err.]), Barland [Ruup], Jomfruland, Langesund, Haag, Nystrand og Prækestolen ved Frier, vistnok temm. sj. 1 de indre dele af egnen. t. Wildenowii Boenn. Kragerø [KRISTIANSEN], Porsgrund formodentlig ogsaa a. st. M. hispida Garerrn.? Et daarlig udviklet ekspl. uden frugt, tage paa ballast paa Kirkeholmen ved Kragerø [Ruup], hører antageligvis hid. Melilotus officinalis Wirip. Strandkanter, dyrkede st. Langs havkysten temm. sj, f. eks. Aardal i Sannikedal [i en rugager, RoskeLAND], Kragerø og Skaatø [Ruup] f. eks. Øen [prof. Murgeck]. Derimod alm. paa strøget indenfor Langesund, hvor den har udbredt sig sterkt 1 de sidste 40 aar og nu er en almindelig strandplante saavel langs Frier og Skienselven som ved Fidangerfjorden. Udenfor stranden f. eks. ved Dreirønnin- gen øverst i Bjørkedalen langs jernbanelinjen. M. arvensis Wattir. Tilfældig indført. Sj.: Kragerø ved Tallaks- havn [prof. MvnsEck], Porsgrund [Hn. Fl.], Skien ved siloen. M. albus Desk. Strandkanter, lastepladser. Ikke alm.: Kragerø [Err.] Skaatø |Ruun], Slottenes ved Langesund, Fred- riksværn [lærer KNUDSEN], Brevik [Traarn], Porsgrund paa Ro- ligheden og ved Frednes i mængde; udenfor stranden i nærheden af Eidanger jernbanestation ved overgangen over Larviksveien. M. indicus (L.) Arr. Ballast. Sj.: Kirkeholmen ved Kragerø [Ruun]. Trifolium agrarium L. Torre berg og bakker. Fra hav- kysten, hvor den synes at være sjeldnere, f. eks. Sannikedal [ReoskELANp], Kragerø [ikke alm., Err.] saasom Valberg, Kjøle- brand og Finsbudalen [Ruup] og Langesund, alm. gjennem egnen; ogsaa 1 de høiere aastrakter, Ramsaas, Kikut m. fl. T. spadiceum L. Dyrkede enge. Sj.: Eidanger ved Ørstvet |Traaen] og Mule [Dacwan Dyrine]. 919 JOH. DYRING. T. procumbens L. Torre bakker, ballast. Sj: Kragero [ikke alm, Err.], Brevik [TRAAEN]; ogsaa ved Larvik [Horr- STAD]. T. minus Sw. Torre enge. Sj: Rørvik ved Kragerø [Err.] Dalen ved Brevik [TRAAEN]. T. fragiferum L. Ballastjord. Sj.: Nystrand ved Eidangerfjord. T. repens L. Enge. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal |FucLestver], Kragerø [|Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamle- kysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. L pygmeum Ler. Jomfruland fl. st. paa den østlige strand. T. hybridum L. Dyrkede enge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø |Err.], Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Opgives ikke af Br. l. c. for Langesundsfjorden, men er senere indfert ved grasfro. T. arvense L. Torre berg og bakker. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal |ReskELANp]| Kragerø [ikke sj, Err.| Aro, Jomfruland, Straaholmen, Havsund, Brevik- og Vinjestranden, Langesund, Bjørsund, Haaø, Fuglo og Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen. T. pratense L. Enge og bakker. Udbredelse omtr. som foreg., men almindeligere. T. medium L. Torre st, krat. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal [FucLestver|), Kragerø [Err., Taato [K. Kr. OLSEN], Aro, Jomfruland, Vinjestranden, Langesund, Stoke, Molen og Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen. Lotus corniculatus L. Terre bakker, strande. Fra hav- kysten, hvor den ofte er høiere, mere tykbladet og robust ff crassifolius Fr.], f. eks. Sannikedal [FusLestver], Kragerø [Err.], Aro, Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen !. 1 De mere haarede former f. eks. f. ciliatus Kocn findes i Bærum og ved Holmestrand. Om de ogsaa findes ved Langesundsfiorden — hvad der er sandsynlig — kan jeg af mangel paa materiale ikke afgjore. FLORA GRENMARENSIS. 2d ? L. uliginosus Scux. Fugtige st, strande. Fra gammel tid angivet for Brevik [Hn. Fl]; da den i den senere tid er taget paa fl. st. i det sydlige Norge, turde opgaven maaske vere rigtig. Astragalus glycyphyllus L. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Farsjø, Gronaasen og Aanevik 1 Sannikedal [RoskELAND, Ruup], Kragerø. [ikke sj, Err.] saasom Valberg og Kalstad [Marsvazz|, Aro, Jomfruland, Havsund, Trosbyfjord o. a. st. langs Bamlekysten, Langesund, Gjetero, Bjørsund, Haaø og Vær- vaagen paa Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen; i Pors- grundsegnen f. eks. ved Mevandet i Bamle, under Borge- og Baanaas, paa Ramsaas og Torsberg og ved Skien fl. st. f. eks. ved Fjelddalen [Jounsen], langs Kikutveien og ved Mo i Gjerpen. Lathyrus vernus (L.) Berna. Tørt krat, urer. Fra hav- kysten, hvor den synes at være sj, f. eks. Kragerø ved Kalstad [ikke alm., Err.] temm. alm. gjennem egnen. L. montanus BrnNH. Skogegne, krat. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FuGLestvet], Kragerø |Err.] Jomfruland, Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. L. niger (L.) Berna. Urer og krat. Temmelig sj.: San- nikedal [alm., RoskELANp), Kragerø ved Valberg, Rørvik [Err., LANDMARK), Aanevik og Knipen [i mængde, Ruup], Rognstranden i Bamle, Langesund og Brevik [Br.] Langangsfjorden |Horr- STAD), Frierflaugene, Versvik og Seival i Eidanger, Porsgrund [Br.] f. eks. Borgeaasens ur, Skien og Fjærestrand [Br.]. L. pratensis L. Torre enge, krat, urer. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.|, Barland [Ruup], Aro, Jomfruland, Straa- holmen, Vinjestranden, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. L. maritimus (L.) Bic. Sandige havstrande. Sj.: Jomfru- land [A. Br.] f. eks. nær Øitangen, Straaholmen [JoRGENS.], Nev- lunghavn [Fniprz]! L. sativus L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jounsen]. L. silvester L. Torre urer og krat. Temm. sj.: Kragerø ved Valberg [Br., Err.] og Barland [Ruup], Jomfruland paa morænen 2 214 JOH. DYRING. ved øens sydende, Bamle ved Fossingfjord og paa Vardeaas [JoncENs.], Brevik ved Trosvik ovenfor jernbanelinjen i største mængde, Frierflaugene [Br.], Torsberg ved Porsgrund, Fjære- strand langs veien. Den gaar op i Luksefjeld, hvor den fore- kommer talrig i en ur i nærheden af Sophies minde ca. 290 m over havet. f. platyphyllus Retz. Gumø, Fossingfjord og Frierflaugene [JØRGENS.], paa det sidste sted f. eks. nær Prækestolen. Pisum arvense L. Dyrkede enge. Temm. sj.: Barland [Ruun], Eid- anger; vistnok fl. st. P. sativum L., Tilfældig og sj.: Lange ved Langesund fl. st. 1 furu- skogen, hvor den maa være kommet ved et tilfælde. Vicia hirsuta (L. Koch. Tørre urer og krat. Fra hav- kysten, f. eks Sannikedal [RøsketanD]|, Kragerø [ikke sj., ELL.] f. eks. Heftet, Barland og Aanevik [Kr. Orsew, Ruun], Jomfru- land [Br.] og Havsund, formodentlig temm. alm. gjennem egnen, men vistnok ofte overseet ligesom følg. art; ved Porsgrund saa- ledes paa Torsberg og 1 urerne under Baanaas og Ramsaas. V. tetrasperma (L.) Mnca. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskELANp| Kragerø [Err. Taato |K. Km. OrsEN, Havsund, Vinjestranden, Langesund og Fugio, temm. alm. gjennem egnen; omkring Porsgrund saaledes ved Hellestvet- vandet i Bamle, @vre Frednes og Øvald 1 Eidanger. f. tenuifolia Fr. Langø ved Langesund [LANDMARK]. V. pisiformis L. Urer og krat. Sj.: Knipenheien ved Bar- land nær Kragerø [if. ekspl. fra Ruup}, hvor den forekommer talrig og i indtil mandshøie ekspl. V. silvatica L. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal [RoskELANp], Kragerø [ikke sj, Err.] Barland [Ruun], Trosbyfjord, Rognstrand, Tangvald, Langesund, Fuglø og Vær- vaagen ved Helgero, alm. gjennem egnen. V. cassubica L. Lovskoglier. Sj: Grønaasen i Sannike- dal i den bratte li ovenfor husene [RøskeLanD, Rvup|, Fossing- FLORA GRENMARENSIS. 915 fjorden fl. st. henimod Bagerovnen og ovenfor Fossing [temm. talrig, JØRGENS.|. V. cracca L. Enge og krat. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal [FucLestver|, Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Fuglørognen o.s. v., alm. gjennem egnen. f. linearis PETERM. Fredriksveern [JOHNSEN]; vistnok fl. st. V. villosa Rorn. Aanevik ved Kragerø [Ruup] og i Gjerpen [Jonn- sEN], formodentlig tilfzeldig. V. sepium L. Paa lign. st. og med samme udbredelse som V. cracca. V. sativa L. Dyrkede st. Temm. alm.: Kragero [sj, Err.] f. eks. Kammerfos |Marrua Onsen] og Barland [Ruvup], Brevik og Porsgrund [Bu.]!, Skien [Gunvor Osrsvr]; vistnok ogsaa a. st. V. angustifolia Rorn. Tørre bakker, agre. Sj: Kragerø ved Kilen [BorGHiLp Rinne, H. Marsvart|. Ekspl.ne tilhører f. Bobartii Forst. V. lathyroides L. Grusede st., bakker. Sj.: Valberg, Kal- stad, Bare og Bukholmen ved Kragerø [LANDMARK, Resv., Ruun), Risøen ved Fredriksværn [JOHNSEN]. V. faba L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen. Coronilla emerus L. Bratte urer, krat. Sj. og kun ved Kragerø og 1 Bamle, hvor den imidlertid fl. st. forekommer 1 mængde: Kilsfjorden ved Kil, Lyngdal, Frøvik og Grønaasen [RøskeLanD), Knipen |Ruup], Valberg [ELL.}, Taatø [MURBECK |, Tallakshavn og Baro |W. Boeck, Homan], urerne under Vest- gumoknuten [JoncENs.| m. fl. st. ved Kragerø, Gjetekleven ved Rognflauget [Ryan, A. Br.]. — Enkelte indiv. naar if. Ruup en hoide af over 2 m. C. varia L. Tilfældig og sj.: Porsgrund ved gjærfabriken, Skien ved siloen [Jonnsen]! Ornithopus sativus Brot. Dyrkede st. Tilfældig og sj.: Roland og Kirkeholmen ved Kragerø [et par ekspl., Ruup]!. 1 Denne i Norge sjeldne plante — den er ikke optaget i Br. N. Fl. — begynder nu at indvandre. Jeg har den ogsaa fra Ekeberg i Trogstad [O. Haaranr]. 216 JOH. DYRING. Geraniaceæ D. C. Geranium sanguineum L. Torre berg, krat. Fra hav- kysten og fjordbredderne, hvor den er alm., f. eks. Sannikedal [FuGLEsTVET|, Kragerø |Err.. Knipen [Ruup], Jomfruland, Straa- holmen, Bamlekysten, Langesund, Fuglø, Omlirognen og Brunla- neset, neppe alm. gjennem egnen!. G. pratense L. Strandkanter, enge. Fra havkysten og fjordbredderne, hvor den er alm., f. eks. Kragerø med nærmeste oer [Br., Err.] Aro, Jomfruland, Straaholmen, Havsund o. a. st. paa Bamlekysten, Langesund, Eidangerfjord ved Nystrand, Herre- gaardstrand m. fl. s, Aro, Haaø, Helgero, Molen, Oddene og Fredriksværn [Ruun], ikke sj. gjennem egnen. Udbredelsen er i de indre dele noget ujevn; ved Porsgrund er den kun taget ved Kollingbakken, nu vistnok forsvundet, hvorimod den ved Bøle samt omkring Skien og Gjerpen kirke igjen er talrig. G. silvaticum L. Skogenge, krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø, Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Aro, Haaø og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. parviflorum H. v. Post. H. o. h. G. robertianum L. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] Aro, Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Lange- sund, Fuglo, Molen og Brunlaneset, alm. gjennem egnen?. G. lucidum L. Paa lign. st. Sj: Kragerø [BL] f. eks. Valberg og Barland [Ruup] og Skaato |A. Br. Eır.), Stoke [Friptz], Trosvik ved Brevik [TRAAEN], Langangsfjorden, Valler- aasen ved Porsgrund. | G. molle L. Torre st. Sj: Valberg ved Kragerø [ELL., LanpMaRK|, Jomfruland, Straaholmen og Langesund ved veien til badet [O. Dani]. 1 Den toblomstrede form [f. biflora Niets.| forekommer sj. paa Lango ved Holmestrand. ? En form med hvide blomster [f. leucanthum J. Lee.] forekommer sjel- den ved Holmestrand, FLORA GRENMARENSIS. 917 G. pusillum L. Torre bakker, dyrkede og beboede st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskezanD|, Kragerø [ikke alm., Err.] saasom Levang og Kjølebrønd |Ruup], Aro, Jomiru- land, Straaholmen, Havsund, Langesund, Bjørsund, Haao, Fuglø 0. S. V., neppe alm. gjennem egnen. G. bohemicum L. Braater 1 skogene. Sj.: Bamle [prof. Witre] f. eks. mellem Hellestvetvand og Mevand [C. Stormer}. G. columbinum L. Tort krat. Sj: Gumø ved Kragerø [O. Dan]. Erodium cicutarium L’Herir. Ugræs i haver, agre og langs strandkanter. Ikke sj.: Kragerø [Err.], Barland |Ruun], Straaholmen, Haaø, Fuglø, Brunlaneset omkring Helgero og Nevlunghavn talrig, Lovo [Bu.] o. fl. st. ved Brevik, Porsgrund h. o. h., Gjeteryggen ved Skien, Mo i Gjerpen og vistnok a. st.; ogsaa i Luksefjeld. Tropæolaceæ Juss. Tropæolum majus L. Tilfældig og sj.: Langø ved Langesund paa en afsides strand nær øens nordende, Nystrand i Eidanger i nærheden af en have. å Oxalidaceæ D. C. Oxalis acetosella L. Skoge og krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err., Jomfruland, Grostokvand [Resv.] og a. st. paa Bamlekysten, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen !. Linaceæ D. C. Linum catharticum L. Torre st, strandkanter. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.] Barland [Ruvp], Jomfruland, Langesund, Fuglø og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. ! Forf. tror at have gjort den iagttagelse at kronbladenes farve hos denne og visse andre arter neppe er konstant. I Bærum forekom saa- ledes visse aar f. coerulea D. C. paafaldende hyppig, andre aar sj. 918 JOH. DYRING. f. minimum C. Hn. Molen og Værvaagen paa Brunla- neset alm. L. usitatissimum L. Agre. For temm. alm., nu sj.: Løkken i Kra- gero [Ruup], Havsund i Bamle, Eidanger fl. st, Porsgrund. Polygalactaceæ Juss. Polygala vulgare L. Skogenge, krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Havsund, Lange- sund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Former med røde eller hvide blomster er ikke sjeldne- P. amarellum Crantz. Fugtige skogenge og bakker. Alm. (if. BL.] men som det synes kun paa silurformationen; ved Lange- sund f. eks. paa Tangen og ved Porsgrund f. eks. ved Vers- vik og paa Borgeaasen. Euphorbiaceæ KR. Br. Euphorbia palustris L. Havstrande. Ikke sj.: Kragerø- egnen [temm. alm., ELL.|, Jomfruland, oen Danmark [Resv.|!, Bamlekysten fl. st., Langesund [Br.]!, Haas ved Helgero, Fred. riksvaern. E. helioscopia L. Dyrkede og beboede st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø, Jomfruland, Havsund, Brevikstranden, Lange- sund, Haao og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. E. cyparissias L. Sando ved Brevik dyrket i en have; maaske ind- flyttet fra ballast e. lign. E. peplus L. Ballastjord, dyrkede st. Temm. sj: Kra- gero [Br., ELL.] hvor den i de senere aar er blevet temm. alm., mellem Langesund og Stathelle, Brevik paa Oen m. fl. st., Pors- grund paa Roligheden og ved Frednes, Skien ved siloen. E. exigua L. Tilfældig og sj.: Paa en strandkant paa vestsiden af Lango ved Langesund [i sin tid i mængde, i de sidste aar dog mindre tal. rig, LANDMARK]. FLORA GRENMARENSIS. 219 Mercurialis perennis L. Urer og krat. "Temm. sparsomt lanes havkvsten, f. eks. Havsund, Rakstadstranden [Resv.], B Y Langesund [Br.], Helgero [Friptz), Værvaagen, Molen og Nev- D L 2 J Or D lunghavn; alm. omkring Brevik, Nystrand, Versvik, Øienkast o o og Porsgrund og [if. Br.) sjeldnere ved Skien. M. annua L. Ballast. Sj.: Porsgrund ved Frednes. Callitrichaceæ LiNpr. Callitriche stagnalis Score. Ferskvand. Vistnok temm. alm. men overseet og hidtil kun taget paa faa st.: Barland [Ruup], Kragerø [LiwpEBERG, Err., Fredriksværn [C. SronwER]. C. vernalis Koch. Paa lign. st. Temm. alm.: Kragerø [ikke sj. Err.], Langesund [Resv.], Eidanger i Bjørkedalen m. fl. st, Porsgrund [Br.] f. eks. ved Gunneklevfjord, Roligheden og Frednes, Skien [Br.]. L minima Hoppet. Udtørrede st. Ikke sj. C. polymorpha Lønnr. Paa lign. st. Vistnok ikke sj. men hidtil kun samlet ved Vold og 1 Graaten samt i Gjerpen [JOHNSEN]. PC. bicuspidata Neum. Dybere vand. Maaske ikke sj: Lerkupelv ved Porsgrund, Skienselven ved Borgestadholmen og ved Loveid, Fjeld- vandet i Luksefjeld. Ekspl.ne mangler dog frugt og er if. Neum. noget tvil- somme |. Empetraceæ Nur. Empetrum nigrum L. Lyngbevoksede st. Fra havkysten, L eks. Kragerø [Ert.], Aro, Jomfruland, Straaholmen, Lange- sund, Aro, Haaø og Brunlaneset, alm. gjennem egnen; især paa haardere bergarter. ! Arterne af denne slegt er i det hele lidet studeret i egnen. — C. autum- nalis L., som efter opgave af forf. anføres af A. Br. for Hero i Eid- anger, maa indtil videre udgaa, da ekspl.ne ikke er bestembare, men ialfald ikke tilherer denne art. IS] [SS] © JOH. DYRING. Aceraceæ D. C. Acer platanoides L. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.] Jomfruland, Bamlekysten, Langesund, Stoke og Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen; 1 Luksefjeld dog sj. Balsaminaceæ Ricu. Impatiens noli tangere L. Skyggefulde st., vandbredder. Ikke alm.: Kragerø ved Kalstad [Err.] Brevik [Br.], Herre- gaardselv og Nystrand i Eidanger, Borgestad ved Porsgrund, Skien [BL] f. eks. ved Nordre Falkum [Jonnsen] og fl. st. ved veien fra Børsesjø til Kikut. Rhamnaceæ R. Br. Rhamnus frangula L. Krat. Fra havkysten, hvor den dog synes at være mindre hyppig, f. eks. Kragerø [Err.), Brevik- stranden, Langesund og Oddene, alm. gjennem egnen; ligesom den følg. til Mo i Gjerpen. R. cathartica L. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Gumo ved Kragerø [Err.], Jomfruland, Brevikstranden, Lange- sund, Gjeterø, Arø, Helgero og Barkevik, temm. alm. gjennem egnen. Tiliaceæ Juss. Tilia cordata Muu. Urer. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Havsund, Langesund, Arø, Stokø, Haaø, Helgero og Barkevik, alm. gjennem egnen; ogsaa 1 Luksefjeld. Malvaceæ R. Br. Malva moschata L. Dyrkede og beboede st. Ikke sj. men neppe virkelig vild: Kragerø paa Valberg [Ruup] og paa Taato FLORA GRENMARENSIS. 991 — Sd [Err.), Havsund, Rakstad [Jorcens.] og Nustad [Fniprz] i Bamle, Helgero fl. st, Ødegaarden mellem Langesund og Stathelle [Resv.], Vold i Solum, Eidanger [TRAAEN] f. eks. Grava og Hei- stad, Porsgrund ved Frednes og Kjølnes, Skien [LANDMARK]. M. silvestris L. Paa lign. st. Temm. sj: Kragerø i byen og paa Valberg [Err., K. GLOERSEN], Straaholmen, Brevik [Br.]!, Trosvik, Eidanger paa Sando og ved Orstvet. M. neglecta Watir. Paa lign. st. Vistnok sj: Kragerø [Err.] Helgero, Brevik ved den gamle vei til Trosvik. M. borealis WaLLm. Paa lign. st. Temm. sj.: Jomfruland og Langesund [Br.], Oddene ved Nevlunghavn, Brevik |Br.| Sandø, Solvik ved Ormefjorden, Herre, Porsgrund paa Borge- aasen under Skottet og ved gjærfabriken, Skien [LANDMARK] L eks. ved siloen. M. crispa L. Tilfældig: Hovengen ved Porsgrund, ett ekspl. Hypericaceæ LinDL. ? Hypericum pulchrum L. Lyngbevoksede st. langs havkysten. Taget ved Larvik [Norman] lige udenfor floraens grænser og turde maaske fore- komme; den anbefales til eftersøgning. H. montanum L. Urer og krat især langs havkysten. Ikke sj.: Kragerø ved Aanevik [Ruup|, Slupantjern, Bjørneveien [Err.] og Valberg [A. Br.], Gumo n.o. f. Østgumø og paa Ræv- aasen [JørGENS.], Knipen [Ruup], Rognstranden (A. Br., Ryan), Rognflauget, Gjomle og Sundby i Bamle, Langesund [Br.] f. eks. fl. st. paa Langesundstangen, Frier ved Prækestolen og under Kjørholtaasen [Br.]!, Fidangerfjorden [A. Br.] hvor den gaar ind til Lillegaarden [if. JoHNSEN]. H. hirsutum L. Paa lign. st. Sj.: Mellem Brevik og Prakestolen [if. dr. Hocn], hvor forf. dog ikke har bemerket den. H. quadrangulum L. Skogenge, krat. Fra havkysten, L eks. Sannikedal [FucLestver], Kragerø [Err.,, Jomfruland, 299 JOH. DYRING. Straaholmen, Bamle, Langesund, Fuglo og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. H. perforatum L. Paa lign. st. I den ydre del af om- raadet, fornemmelig paa kalken, lige alm. som loreg. art; sjeld- nere 1 de indre dele, hvor den dog gaar ind til Mo i Gjerpen og til en ur i Luksefjeld nær Sophies minde. Elatinaceæ Linnu. Elatine hydropiper L. Lerede vandbredder. Sj.: Gunne- klevfjord, Fredneselv og Borgestadholmen ved Porsgrund. E. alsinastrum L. Paa lign. st. Sj. og nu forsvundet: Studsdals- tjern ved Kragerø [Err.], hvor den vistnok oprindelig var indfert ved hø fra Tyskland [if. Tetter Dani]; tjernet er nu udtappet. Violaceæ D. C. Viola palustris L. Fugtige og sumpige st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [alm., Err.), Barland [Ruup], Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. V. epipsila LEpEB. Paa lign. st. Vistnok ikke sj.: Kra- gero [ved veien nær byen, LBG.], myren ved Valler, foden af Valleraasen, Mo 1 Gjerpen, Luksefjeld alm., og uden tvil fl. a. st. ? V. epipsila X palustris. Med stamarterne. Formodentlig ikke gan- ske sj, men hidtil ikke bemerket; anbefales til eftersøgning. V. collina Bess. Urer og krat. Temm. sj: Kragerø [BL., LanDmark], Porsgrund hvor den er temm. alm. 1 kalkurerne I. eks. 1 Versvikdalen og under Steilaas og Borgeaas, Skien ved Follestad, Frogner, Fossum |Br., Jounsen] og Mo i Gjerpen, paa det sidste st. talrig. V. odorata L. Beboede st., forvildet. Sj.: Bjørnsborg ved Kragerø [Ruup]. Brevikstranden i Bamle, Rising i Gjerpen [Jounsen]. V. umbrosa Fr. Fugtige orekrat. Sj.: Høgsetskogen [Br.] og den nordlige skraaning af Valleraasen ved Porsgrund. FLORA GRENMARENSIS. D V. mirabilis L. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Straa- holmen, Vinjestranden, Rognstranden, Langesund, Stoke og Haaø, temm. alm. gjennem egnen til Mo i Gjerpen, men især paa silursystemet. f. acilliflora Neum. "Temm. sj. V. mirabilis X riviniana. Med stamarterne. Sj.: Straa- holmen, Stoke [determ. Neum.]. V. arenaria D. C. Torre bakker. Som det synes sj.: Bole i Gjerpen [farmaceut ConwoNTAN| Skien [Br.] f. eks. Frogner- bakken [if. JoHNSEN |. V. riviniana Reus. Skoge og krat. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FusLestver|, Kragerø [Eır.|, Aro, Jomfruland, Straa- holmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. nemorosa Neum. Alm. V. canina L. Tørre bakker, krat. Samme udbredelse som foreg. art. v. crassifolia Gronv. Sandstrande. Ikke sj.: Jomfruland, Straaholmen, Langø ved Langesund, Helgero, Oddene ved Nev- lunghavn, Sande ved Brevik, Molhaugen ved Porsgrund [omnes determ. Neum.]. V. canina X riviniana. Med stamarterne. Vistnok temm. alm., men ofte overseet: Stokø, Fuglø, Helgero, Oddene, Ørs- tvetø og Skogly i Fidanger [omnes determ. Neum.], Ravnes i Bamle, Luksefjeld. Fra sandfeltet ved Helgero ligger ogsaa ekspl., som if. Neum. synes at være V. can. v. crassifolia X riviniana !. V. montana L. Paa lign. st. som foreg. art. Synes at vere sj.: Porsgrund [if. Br.]. ! Fra andre lokaliteter kan forf. opgive følgende hybrider: V. epipsila X palustris [Bærum], V. arenaria X riviniana [Lango ved Holmestrand], V. mirabilis X riviniania [Lango ved Holmestrand, Asker], V. ca- nina X riviniana [Bærum samt Gaaserumpen o. a. st. ved Holme- strand]. Af ekspl.ne er flere bestemt af L. M. NEUMAN. 994 JOH. DYRING. V. tricolor L. Bakker, haver, agre, strandkenter. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [FUGLESTVET], Kragero |Err.], Jomfru- land, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjen- nem egnen. Af dens former synes f. versicolor WITTr. at være den almindeligste. “arvensis Murr. Paa lign. st. Noget sjeldnere end hoved- arten. Thymeleaceæ Rens. Daphne mezereum L. Skyggefulde st. i urer og krat. Ikke sj.: Kragerø paa Valberg [Ruup], Stokkevand i Bamle [Resv.], Langesund, Brevik, Porsgrund og Skien |Br.|, Bole, Tufte og Mo 1 Gjerpen; ved Porsgrund f. eks. Borgeaas, Valleraas, Skrukke- rod, Øienkast m. fl. st. Ogsaa 1 Luksefjeld. Lythraceæ Juss. Lythrum salicaria L. Fugtige st, strandkanter. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [ikke alm., Err.] Jomfruland, Straa- holmen, Bamle, Langesund, Stoko og Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen. Peplis portula L. Lerede strande. Sj.: Fredriksværn [A. Br. ogsaa ved Farrisvandet [Br]. Oenotheraceæ ENDL. Chamenerium angustifolium L. Braater, skogenge, urer, jernbaneskraaninger. Fra havkysten, hvor den dog synes at forekomme noget mere sparsomt, f. eks. Kragerø [alm., Err.], Barland [Rvup], Jomfruland, Bamle, Langesund [sparsomt, Br.] og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Eni. med hvide blomster, som dog ved tørring bliver rødlige |f. spectabile Simm.?] sj. Epilobium montanum L. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FusLestver], Kragerø [Err.], Jomfruland, Straa- FLORA GRENMARENSIS. bo DS Qt holmen, Havsund, Langesund, Haaø og Brunlaneset, alm. gjen- nem egnen. f. verticillatum M. et K. EH. o. h. E. collinum GmeL. Klipperifter. Samme udbredelse som foreg. En f. med hvide blomster 1 Tangvaldkleven 1 Bamle. E. lactiflorum Hausskx., E. Hornemanni Rene. og E. Hornemanni X lactiflorum forekommer temm. alm. 1 Luksefjeld, hvor de gaar ned til 980 m. o. h.! E. roseum Scures. Fugtige st, grøfter. Sj. og maaske tilfældig: Porsgrund paa Osebakken, ett ekspl. 1 en groft. E. palustre L. Fugtge og sumpige st. Fra havkysten, L eks. Kragerø [ikke alm., Err.] Knipen [Ruup], Langesund, Brunlaneset og vistnok a. st., temm. alm. gjennem egnen. Oenothera biennis L. Dyrkede og beboede st. forvildet. Ikke sj.: Kragerø paa Valberg og Kirkeholmen [Ruup], Sando ved Brevik, Gunneklev ved Porsgrund [lærer Cart Jounsen|!, Helgero hvor den opgives at være indkommet for ca. 30 aar siden og nu findes i største mængde paa sand- feltet ovenfor strandstedet, Nevlunghavn, Fredriksværn [i mængde, Traaen]. Circea alpina L. Skyggefulde og fugtige st. i skogene. Temm. alm.: Kragerø [alm., Err.] f. eks. ved Knipen og Kilen [MansvanL| Bamle fl. st, Langesund, Brevik, Porsgrund og Skien [Br.; ved Porsgrund f. eks. Tveten, Bjerketvet, Valler- aasen og Svinholt. Ogsaa 1 Luksefjeld. C. lutetiana L. Paa lign. st. Sj.: Portør [TRAAEN], Skaatø ved Kragerø |LINDEB.|. Halorrhagidaceæ R. Br. Hippuris vulgaris L. Meget sumpige st. damme. Fra havkysten, f. eks. Barland [Ruup], Jomfruland, Straaholmen, Langesund, Langø [Br.]!, Oddene ved Nevlunghavn og vistnok ! Den yderst sjeldne hybrid E.lactiflorum X montanum har forf. fundet ved Sandungen i Asker. Kun ett indiv. saaes. En anden i vort land næsten ligesaa sjelden hybrid E. montanum X roseum har forf. taget i Holmestrand 1 en grøft nær sygehuset. Bestemmelsen er for begges vedk. godkjendt av professor dr. MURBECK. Nyt Mag. for Naturv. IL. III. 1911. 15 226 JOH. DYRING. a. st., temm. alm. gjennem egnen; ved Porsgrund f. eks. Bjørn- tvet, Gunneklevfjord m. fl. st. og ved Skien omkring Børsesjø. Myriophyllum | alterniflorum D. C. Stllestaaende vand, sagteflydende elve. Fra havkysten, I. eks. Kjølebrønd, Levang- heien, Kammerfoselv og Eidet [Ruup] ved Kragerø, Blektjern i Bamle [Resv.], Hallevand ved Helgero og vistnok a. st., temm. alm. gjennem egnen; ved Porsgrund saaledes Skienselv med Gunneklevfjord og de øvre dele af Frier, Lerkupelv, Ramsaas og Svinholt; ved Skien i Børsesjø og ved Fjærestrand i Norsjø. M. spicatum L. Paa lign. st. Som det synes sj.: Kragerø [BL.]. M. verticillatum L. Paa lign. st. Sj.: Barlandsvandet ved Kragerø [indplantet, Ruup], Haukedalsvand i Bamle [ett ekspl., Resv.], Porsgrund |Br.] nemlig ved det indre af Gunneklevfjord, i en nasten igjengroet dam paa Roligheden og 1 Fredneselven, paa alle disse st. tildels 1 mængde, Vasbotn paa Brunlanes ved Hobæk [M. CHRISTENSEN |. Araliaceæ VENT. Hedera helix L. Torre berg og krat nær havet. Temm. sj.: Gronaasen o. fl. st. i Sannikedal [RøskeLanD], Kragerø ved Valberg [Rvup], Fossingfjord samt Lange ved Langaarsund [Jør- GENS.] Vinjefjorden, Langesund paa klipperne ud mod havet [Br.]'. Gjeterø [Jonnsen], Værvaagen ved Helgero paa morænen paa begge sider af et stengjærde; indenfor kystlinjen halvveis mellem Langesund og Stathelle [if. dr. Hocu] hvor den dog ikke er bemerket af forf., og ved Dalen i Eidanger paa en fjeldside i en have, hvor den efter opgivende for mange aar siden skal være indplantet fra Ørvikskogen. Umbelliferæ Juss. ? Eryngium maritimum L. anbefales til eftersogning. Den forekom- mer i mængde noget udenfor floraens østgrænse og turde derfor maaske ogsaa findes paa kysten af Brunlanes. FLORA GRENMARENSIS. 997 Sanicula europea L. Noget fugtige st. 1 skogene. Ikke alm.: Sannikedal [RoskrLANp] Kragerø [ikke sj, Err.| Knipen [Ruvp], Jomfruland [A. Br.|!, Havsund og Vinjestranden i Bamle, Langesund og Stathelle[Br.], Eidanger ved Versvik [Br.]!, Stran- den og skogen mellem Skrukkerød og Pasa. Ægopodium podagraria L. Haver, beboede st. Ikke sj.: Kragerø [A. BL], Brevik- og Vinjestranden i Bamle, Brevik [Br.], Grava, Øvald o. a. st. i Fidanger, Porsgrund fl. st., Balle- stad i Gjerpen, Skien [Br.]. Carum carvi L. Enge og bakker, veikanter. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Pimpinella saxifraga L. Paa lign. st. Udbredelse om- trent som foreg. art. f. dissecta Rerz. Levang [Ruup], Jomfruland, Oddene m. fl. st. langs havkysten. v. nigra Witty. Gumo ved Kragerø [JORGENS.]. Petroselinum sativum Horrm. Nær dyrkede st. Tilfældig og sj.: Nystrand 1 Eidanger. Cicuta virosa L. Meget sumpige st., myrer. Temm. sj.: Kragerø [K. Kr. Osen], Hobæk i Brunlanes [lærer KITTELSEN], Vasbotnvandet og Tjose [Horrstap], Sagbakken og Kokkersvold ved Langangsfjorden [lærer Ronrrw| Herreelven [C. STØRMER], Kirketjernet ved Vestre Porsgrunds kirke, Lerkupelv, Ramsaas- tjernene og Børsesjø i Gjerpen. Haloscias scoticum (L.) Fr. Strandkanter langs havet og fjordene. "Temm. alm.: Kil [RoskeLanp], Kragerø [ikke sj. Err.|, Aro, Straaholmen, Toner, Brevikstranden, Langesund, Haaø, Fuglorognen, Mølen; den gaar i Eidangerfjorden ind til Herregaardstranden ved fjordens bund. Æthusa cynapium L. Ugræs 1 haver, beboede st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Havsund, Brevik- stranden, Langesund [Br.| og Brunlaneset, temm. alm. gjennem 998 JOH. DYRING. egnen; saaledes Brevik [Br.| Ørstvetø, Øvald m. fl. st. i Eid- anger, Porsgrund, Skien [Br.], Gjerpen [JoHNSEN]. Peucedanum palustre (L.) Mxcu. Sumpige st. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [alm., RoskeLanp], Kragerø [sj., Ext], Barland [Ruvp|, Bamle og Langesund [Br.] temm. alm. gjen- nem egnen; saaledes Brevik [Br.] Eidanger paa Vallermyrene og 1 Bjørkedalen, Porsgrund paa Frednestangen, Skien [Br.) f. eks. ved Frognerveien [JouNsEN] og omkring Børsesjø. Heracleum sphondylium L. *australe Hn. Torre enge og bakker. Sj.: Kragerø [LINDEB.]. *sibiricum L. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal | RoskELANp], Jomfruland, Straaholmen, Havsund, Trosby- fjord og Langesund, alm. gjennem egnen. Anethum graveolens L. Dyrkede st. forvildet. Sj.: Kragerø [Knisri- ANSEN], Langesund i en potetager ner kirken; ogsaa ved Larvik. Pastinaca sativa L. Dyrkede st. Sj.: Herre 1 Bamle [C. Srormer|!, Ørstvetøen 1 Eidanger, Porsgrund paa Kirkehaugen og 1 Tordenskiolds gade. f. silvestris Mur. Kragerø ved Valberg [talrig, Ruup] og paa Bero [Mansvari]. Levisticum officinale Kocu. Dyrkede st. Sj. og nu vistnok forsvun- det: Lange ved Langesund [Br.s mskr.]. Selinum carvifolia L. Skogenge, bergskraaninger. Sj.: Langesund og Brevik [BL] samt Torsberg [Br.]! og Hero ved Porsgrund. Angelica silvestris L. Fugtige st. 1 skogene, ved bakke. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.|, Jomfruland, Straaholmen, Langesund o. s. v., alm. gjennem egnen; talrigst 1 de indre dele. Archangelica litoralis Fr. Havstrande. Ikke sj: Kil [RoskELANp|, Kragerø [Lrypes.], Jomfruland [A. Br.]!, Straahol- men, Toner, Vinjestranden, Langesund og Brevik [Br.], Aro, Bjersundholmen, Finsholmen, Lovo, Okso, Fuglorognen, Molen, Helgero, Barkevik og Oddene. — Angivelsen Hero ved Pors- grund hos A. Br. l. c. grunder sig paa en forveksling og maa udgaa. FLORA GRENMARENSIS. 999 Laserpitium latifolium L. Urer og krat, især langs hav- kysten. Ikke alm.: Langesund [Br.]!, Brevik [Br.]! f. eks. ved Trosvik og ved jernbanestationen i største mængde, mellem Langesund og Stathelle, Aro, Haao, Langangsfjorden [LINDBLOM], Hvalen ved Eidangerfjorden, Hero ved Porsgrund, Skien [BL]. Daucus carota L. Dyrkede enge, veikanter. "Temm. sj.: Rækevik ved Kragerø [HELENE KNUDSEN], Langesund, Lange, Brevik [LiwpEB.] fl. st. f. eks. ved den gamle vei til Trosvik, Ørs- tvetøen, Versvik hvor den har holdt sig over 40 aar, og Herø 1 Eidanger. Torilis anthriscus (L.) GmeL. Urer, tørre berg, krat. Fra havkysten, f. eks. Gronaasen i Sannikedal [RoskELANp, Ruup], Kragerø {ikke sj., ELL.], Jomfruland, Straaholmen, Lange, Gumo og Brevikstranden |JoncENs.], Langesund, Haaø, Barkevik, Mø- len og Oddene, temm. alm. gjennem egnen. Anthriscus silvestris (L.) Horrw. Torre enge. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.] Barland [Ruup], Jomfruland, Straaholmen, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Chærophyllum bulbosum L. — Tilfeldig og sj: Skien ved siloen [Jonnsen]. Myrrhis odorata (L.) Scor. Dyrkede st. Sj: Kragerø [Eur]. Conium maculatum L. Dyrkede og beboede st, lastepladser. Sj.: Kragerø [Bræck, Ruun], Stathelle [Br.], Porsgrund paa Roligheden paa en lastetomt nær broen til Hero [dr. Hocu], Skien nær siloen, Solum skyds- station [Traaen], Fredriksværn [A. Br.]. Cornaceæ D. C. Cornus sanguinea L. Urer og krat. "Temm. alm., men kun paa stroget fra Langesund til Skien, hvor den fl. st. I. eks. 1 Frierflaugene, ved Versvik og i Borgeaasens ur forekommer i største mængde. C. stolonifera Micux. Dyrkede og beboede st. Sj.: Mellem Lange- sund og Stathelle [tilsyneladende vild, P. Farup]. 930 JOH. DYRING. C. suecica L. Fugtige st. i skogene, myrer. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [alm., Err.] Jomfruland, Toner, Grostokvand [Resv.], Langesund, Love, Mølen, Oddene o. a. st. paa Brunla- neset, temm. alm. gjennem egnen; talrigst 1 de indre dele. Pyrolaceæ Dum. Pyrola minor L. Skoge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err., Lange [Ruup], Havsund, Toner, Værvaagen ved Helgero og vistnok a. st., temm. alm. gjennem egnen; omkring Pors- grund saaledes Ravnes, Versvik, Aas, Klep o. fl. st. 1 Bjorke- dalen. P. media Sw. Paa lign. st. Sj: Aanevik ved Kragerø [Ruup], veien mellem Langesund og Stathelle i granskogen [Br.], skogen s. f. Stathelle noget indenfor stranden, eidet mellem Me- vand og Hellestvetvand. P. rotundifolia L. Paa hgn. st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.]], Knipen [Ruvn], Langesund [Br.] og vistnok fl. a. sL, temm. alm. gjennem egnen; omkring Porsgrund I. eks. Aas, Versvik, Øienkast, Borgeaas m. fl. st. P. chlorantha Sw. Paa lign. st. Ikke sj: Kragerø [Err., OÖ. Daur, Traaen], Lange [Rvvp]. Jomfruland, Langesund, Lange [Br.]!, Haaø, Stathelle og Brevik [Br.]!, Eidanger paa Helleaasen [Br.], og ved Grava, Aas, Tveten, Øienkast, Skrukke- rod og Pasa, Porsgrund paa Borgeaasen. P. secunda L. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero [Err.] Knipen, Langø og Gumø [Ruup], Havsund, Toner, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. P. uniflora L. Paa lign. st. Temm. sj: Torsdal i San- nikedal [RøskeLanD], Kragerø |Err.] f. eks. ved Lovisenberg [Ruup], Versvikdalen og Siljanskogen i Bjorkedalen i Eidanger, Valleraasen ved Porsgrund, Luksefjeld alm. Chimophila wmbellata (L.) Nvrr. Paa lign. st. Sj.: Sande ved Brevik paa gens vestside ['l'RAAEN|. FLORA GRENMARENSIS 231 Monotropa hypopitys L. *glabra (Rorn). Barskoge. Temm. sj.: Kragerø [Err.] f. eks. i Knipenheien og ved Berg [Ruun], Langesundshalvoen og Gjeterø, Frierflaugene [TRAAEN], Grava, Versvik, Hovholt og Tveten 1 Fidanger. “hirsuta (Rorn). Paa lign. st. Sj; Valleraasen [if. ekspl. ira stationsbetjent N. Nirsen]. Ericaceæ D. C. Arctostaphylos uva ursi (L.) SPRENG. Torre berg og moer. Fra havkysten, hvor den synes noget sjeldnere, f. eks. Kragero fikke sj., Err.], Jomfruland [BL], Toner, Langesund og formo- dentlig a. st, alm. gjennem egnen. PA. alpina (L.) Serene. Torre lyngbevoksede st. Forekommer if. Br. paa Vættakollen 1 Slemdal noget udenfor floraens grænser og turde ogsaa forekomme paa de hoieste aaser 1 Gjerpen. Andromeda polifolia L. Skogmyrer. Sj. langs havkysten, hvor den hidtil kun er taget ved Kragerø (ikke alm., ELL.] og Levangheien [Ruup]; temm. alm. i det indre ved Porsgrund, f. eks. myrene bag Valleraasen, og ved Skien [Br.]; ogsaa i Luksefjeld. Vaccinium myrtillus L. Skoge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.]. Jomfruland, Bamlekysten, Langesund og Brunla- neset, alm. gjennem egnen. f. epruinosum AscH. Med hovedformen, temm. alm. f. leucocarpum Dum. Vingereid i Bamle [apoteker Wir- ScHING], Mælum i Solum [if. Scaüs. Virid.]. V. uliginosum L. Skogmyrer. Fra havkysten, I. eks. Kra- gero [Err.|, Jomfruland, Langesund o. s. v., alm. gjennem egnen. V. vitis idea L. Torre st. 1 skogene. Udbredelse omtrent som de to foregaaende arter. | V. oxycoccos L. Skogmyrer blandt sphagnum. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Barland [Ruup], Jomfruland, Hav- 232 JOH. DYRING. sund og Langesund, temm. alm. gjennem egnen. Formodentlig forekommer saavel hovedformen som *microcarpum "TUrca. Det eneste ekspl. fra Langesundsfjorden i forf.’s herb. tilhører en overgangsform. Erica tetralix L. 'Torvmyr langs havkysten. Sj: San- nikedal [FucGLestvet], Kragerø [ikke alm., Br., Err.] Bero [A. Br. Marsvatt], Skaato, Levang [KRISTINE Ørsvir], Oddene ved Nevlunghavn; ogsaa ved Skien [if. Br.]. Calluna vulgaris (L.) Satse. Torre eller noget fugtige, ufrugtbare st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FUGLESTVET], Kragerø |Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund med nærliggende øer og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Den hvidblomstrede form paa Bratholmen og vistnok fl. a. st. Primulaceæ VENT. Anagallis arvensis L. Strandkanter, agre. Sj: Kil [paa ballast, RoskeLanp|, Kragerø [paa bryggerne, Ruup], Auen 1 Fid- anger [TRAAEN| Trosvik ved Brevik, Frednes 1 Porsgrund, Sørli 1 Gjerpen hvor den for ca. 30 aar siden forekom 1 storste mængde i en ager og siden har holdt sig. *coerulea SCHREB. Sj,: Kragerø ved Berg, formodenilig paa ballast- jord [Rvur]. Centunculus minimus L. Fugtige strandkanter. Sj. og hidtil kun ved Kragero, hvor den imidlertid er fundet paa fl. st., f. eks. Langs, Skaato, Barland, Orvik, Lovisenberg og Mørkevik [Err., Ruvp]. Androsaces septentrionale L. Torre bakker. Sj.: Gjermes- holmen ved Stathelle [TRAAEN], Skien [Br.] f. eks. Grim og Nordre Falkum [if. JoHnsen]. Primula officinalis JAcov. Skogenge, krat. Fra hav- kysten, I. eks. Kil, Gronaasen m. fl. st. i Sannikedal [Roske- LAND], Kragerø hvor den især er talrig paa gerne [Err.], Jomfru- FLORA GRENMARENSIS. 233 land, Bamle, Langesund, Haaø og Brunlaneset, alm. gjennem egnen |. Lysimachia thyrsiflora L. Sumpige st., strande. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [alm., hoskELAxNp], Kragerø [ikke alm., Err.|, Jomfruland, Grostokvand [Resv.] og formodentlig a. st. temm. alm. gjennem egnen; ved Porsgrund saaledes ved Valler m. fl. st. Ogsaa i Luksefjeld. L. vulgaris L. Fugtige st. ved bække o. lign. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [RoskeLann], Kragerø [Err.]. Jomfru- land, Toner, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. capitata Hx. Kirkeholmen [HELENE Knupsen] og Rørvik ved Kragerø [L. M. Neuman), Øvald og Gunneklev 1 Fidanger. L. nummularia L. Fugtige st. Sj.: Kragerø fl. st. f. eks. Kalstad [Ruup] og Løkken [Marsvarr], Frednes og Borgestadholmen ved Porsgrund, Follestad [Br.] ved en bak, hvor den har holdt sig i mange aar men nu maaske er udryddet, og Falkum ved Skien. Ikke virkelig vild. Trientalis europea L. Skoge og krat. Fra havkysten, I. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Vinjestranden, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Glaux maritima L. Strandkanter. Fra havkysten, f. eks. Aanevik [Ruup], Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle- kysten, Langesund og Brunlaneset, alm. langs fjordbredderne ind- tii Hero, Gunneklevfjord og Fredneselv ved Porsgrund. Plumbaginaceæ Juss. Statice bahusiensis Wırıd. Havstrande. Sj.: Skaatosund [BL], Skaatø ved N. Buro [L. M. Neuman], Gumo ved Langaar- sund [JoRGENs.|. Armeria maritima (L.) Wittp. Strandkanter langs havet og fjordene. Alm.: Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, I Paa skogmark i nærheden af gaarden Verven ved Holmestrand har forf. fundet 2 ekspl. af en eiendommelig Primula, som synes at være P. elatior X officinalis. Den har bredere, mindre konkav krave end 934 JOH. DYRING. Havsund, Toner, Langesund, Helgero hvor den paa sandfeltet forekommer langt fra stranden, Molen, Oddene o. s. v.; den gaar opover elven til Hero, Øienkast, Borgestadholmen, Follestad og Skien [Br.]. — Br. |. e. anfører to former, den ene [A. vulgaris WiLLp.] for Skien og Porsgrund og den anden [A. maritima WiLLp.| for de ydre kystegne. Virkelig udprægede former fore- kommer dog neppe. Alt hvad der findes i egnen synes at til- hore f. elongata A. Br. non Horrw. Oleaceæ LINDL. Ligustrum vulgare L. Nær haver, forvildet. Sj.: Kragerø [Ett.], mellem Langesund og Stathelle, Brevik ved den gamle vei til Trosvik. Fraxinus excelsior L. Skoge og krat, veikanter. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamle, Langesund og vistnok a. st, alm. gjennem egnen; forekommer ogsaa, om- end sj., 1 Luksefjeld. Syringa vulgaris L. Gamle haver, urer nær beboede st. Sj.: Hel. gero, Vold 1 Solum, Hero, Tveten og Skrukkerod i Eidanger, lien under Borgeaas ved Porsgrund. Gentianaceæ Juss. Gentiana campestris L. a suecica Murs. Torre enge og bakker. Ikke sj: Kragerø ved Slupantjern [Err.] og Barland [Ruup|, Skaato [Nevm.|, Jomfruland, Rognstranden, Langesund og Brevik [Bu.], Oddene ved Nevlunghavn, Orstvet, Hero og Bjorntvet 1 Eidanger, Frier ved Ravnes, Porsgrund og Skien [Br.], Tufte [Gunv. OsrBye}, Foss og Kikut 1 Gjerpen, Luksefjeld. gp germanica FRoEL. Sj: Jomfruland [HELENE KNUDSEN], Langesund, Gjetero; formodentlig dog ogsaa a. st. den sidste samt beger med gronne kanter; begerfligene er spidse men mindre uddragne og bægeret mere oppustet end hos P. elatior Jacov. Formodentlig maa P. elatior engang være dyrket i gaardens have og pollen derfra vere overfort paa nerstaaende ekspl. af P. officinalis. FLORA GRENMARENSIS. 235 G. amarella L. «a lingulata C. A. AGARDH. Fugtige enge og strandkanter. Ikke alm.: Hero ved Porsgrund. Sandsynlig- vis er det dog den samme form, som er samlet paa Jomfruland [Err.], ved Kragerø, paa Lange ved Langesund og ved Brevik [Br..]. 28 axillaris Scum. Formodentlig h. o. h. langs havkysten, f. eks. paa Gjeterø ved Langesund. Da den blomstrer temm. sent, har jeg dog hidtil ikke fundet sikre ekspl.! *uliginosa (Wittp.). Strandenge. Sj: Porsgrund [Scuö- BELER|; vistnok fl. st. Erythrea vulgaris (Rarn) Witty. Fugtige strandkanter ved havet og langs fjordene. Ikke sj: Levang [KRISTINE Ors- vik], Aanevik [Ruup], Skaatø [Err.] Bamlekysten h. o. h., Langesund [Br.]!, Lange, Gjetero, Finsholmen og Ulsund, Love og Sando |Br.| m. fl. af cerne ved Langesund og Brevik, stran- den mellem Stathelle og Langesund |Rzsv.] Helgero, Barkevik, Oddene; den gaar ind til Ørstvetø og Herregaardstrand ved den indre del af Kidangerfjord. E. pulchella Fr. Paa ligu. st. Temm. sj: Jomfruland [Erı.], Barland [Ruun], Baro [Mansvarr], Brevikstranden, Lango [Dr.], Helgero, Barkevik, Lovo [Br.|!, Finsholmen, Rora. Menyanthes trifoliata L. Sumpige st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err., Barland [Ruup], Jomfruland, Brevikstran- den {Resy.], Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. En eiendommelig dverglorm paa en myr mellem Barkevik og Torpevandet. Convolvulaceæ Juss. Convolvulus arvensis L. Torre bakker, ballast. Ikke sj.: Kragerø [Br, Err.] Stabbestad i Skaato [RøskeLanD], Lange 1 Ved Holmestrand forekommer begge de sildigblomstrende former, axil- laris paa Langø og uliginosa paa Gaaserumpen. 236 JOH. DYRING. ved Langesund, Helgero talrig paa sandfeltet, Sando ved Brevik, elvebredden s. f. Vestre Porsgrund i mængde, gjærfabriken i Ostre Porsgrund, Skien ved siloen o. a. st. C. sepium L. Strandkanter. Temm. alm.: Sannikedal [RoskELANp] Kragerø [Br., Err., Jomfruland, Havsund, Rak- stadstranden [Resv.|, Rognstranden, stranden mellem Langesund og Stathelle [Resv.], Helgero, Barkevik, Bjønnes, Ramberg, Røra, Brevik, Gunneklevfjord f. eks. Klevstrand, Øienkast [Br.]! og Skankeberget, Frednes; stundom 1 nærheden af haver, saaledes Løkken i Kragerø [ELL.|, Brevik ved den gamle vei til Trosvik, Tveten i Eidanger, Løveid o. fl. st. ved Porsgrund og Skien. Cuscuta europea L. Snylteplante, især paa nesle. Temm. sj: Herregaardstranden, Skrabeklev [ogsaa paa JVepeta!|, Val- leraasen, Sørli, Gjerpen prestegaard [JoHNSEN] og vel ogsaa a. st. I. halophyta Fr. Snyltende paa strandplanter. Sj.: Jom- fruland ret overfor holmen Kraaka; ogsaa ved Larvik [N. FI.]. C. epithymum L. Snyltende paa mange forskjellige arter. Sj. paa varme og tørre st.: Mellem Ørstvet og den steile Ørs- tvetaas 1 krat samt o. f. Gunneklevfjord paa torre berg, begge st. meget sparsomt og tilsyneladende atter forsvundet?. f. trifoli (Bas. Snyltende paa kløver. Sj: Berg ved Kragerø |Err.]. Borraginaceæ Juss. Echium vulgare L. Torre bakker, enge. Ikke alm.: Kra- gero [Err.] f. eks. Smedsbugten og Valberg [Ruup], Taatø [Err.], Langø ved Langesund, Helgero 1 mængde paa sandfeltet, Sando, Brevik, Stathelle [Br.], Herre, Hero ved Porsgrund, Skien ved siloen [Jounsen|, Mo 1 Gjerpen [GUNVOR Östpye). 1 Ved gaarden Verven nær Holmestrand har forf. fundet den snyltende paa Malva moschata. ? Denne i Norge sjeldne plante forekommer vistnok ogsaa — temm. spar- somt — paa Bjerkø ved Holmestrand, FLORA GRENMARENSIS. 937 Mertensia maritima (L.) G. Don. Grusede og sandige hav- strande. Ikke sj: Skaato [Err.], Jomfruland, Straaholmen, fl. st. langs Bamlekysten, Langesund |Br.|!, Gjeterø, Bjørsund, Fuglørognen, Mølen og Nevlunghavn. Lithospermum officinale L. Torre urer og krat. Ikke alm.: Langesund og Brevik [Br.|, Heistad, Versvik, Hero, Øien- kast, Tollekleven og Tveten i Eidanger, Skien [Bu.]. L. arvense L. Dyrkede st, ballast. Sj: Kragerø paa bryggerne [Err.] og paa Kirkeholmen og Djupsundholmen [Ruunp], Skien {Somr., Br.] f. eks. ved siloen [JOHNSEN]. Myosotis palustris Wrirg. Fugtige st. Ikke alm.: San- nikedal ved prestegaarden |RoskELAND| og Lofthaug [FUGLES- Tvet], Kragerø [K. Grørrsen] I. eks. Slupantjern og Sjaaen [Err.], Rognstranden, Gjeterø [Ryan], Dalen og Kjørholt i Eid- anger, Vold 1 Solum, Porsgrund [Br.| £. eks. mellem Kjølnes og Kirkehaugen, Skien paa Blegebakken, Mo 1 Gjerpen. M. cæspitosa ScuuLtz. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [ikke alm., Erc.], Barland [Ruup], Jomfruland, Havsund, Langesund, Aro, Helgero o. s. v., alm. gjennem egnen. M. arvensis (L. Aut. Torre bakker og enge. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [FusLestver], Kragerø |Err., Jomfru- land, Straaholmen, Bamle, Langesund, Fugle og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. M. collina Horrm. ‘Torre bakker. Ikke sj.: Kragero [alm., EzL.], Skaato [Ruup], Jomfruland [A. Br.]!, Brevik [Br.] f. eks. Trosvik [TRAAEN], Porsgrund. M. arenaria Scurap. Paa lign. st. Vistnok sj: Kragerø fil. et skoleherb.], Porsgrund, Skien og Fjærestrand [Br.]. M. versicolor (Pers.) J. E. Sm. Paa lign. st. Sj.: Valberg ved Kragerø [LanpMARK]; ogsaa ved Larvik [N. FL]. Anchusa arvensis (L.) Big. Ugræsiagre. Ikke sj.: Kra- gero {sj., Etc.], Langø ved Langesund, Haao, Helgero og Nev- 938 JOH. DYRING. lunghavn talrig, Fredriksværn [Rvvp], Porsgrund ved Baanaas m. fl. st, Skien [Br.], Gjerpen [Jonsen]. A. officinalis L. Torre enge. Temm. sj: Kragerø [Br.], Jomfruland, Langesund og Lange |Br.|!, Helgero talrig, Oddene, Molhaugen ved Porsgrund og vistnok a. st. En smuk rødblom- stret form 1 Helgero. Borrago officinalis L. Tilfældig og sj.: Kragerø [Ruun]. Symphytum officinale L. Beboede st, ballastjord. Sj.: Kragerø ved Borteid [Err.], Frovik [Ruup] og Kalstad [Homan], Vestre Porsgrund paa elvebredden s. f. byen, Follestad ved Skien. Cynoglossum officinale L. Torre bakker, veikanter. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Br.], Rognstranden, Langesund [Resv.|!, Langø, stranden mellem Langesund og Stathelle, Barke- vik, Helgero, Nevlunghavn og Fredriksværn [Ruup], temm. alm. gjennem egnen; omkring Porsgrund saaledes Molhaugen og Hvalen 1 Eidanger. Lappula myosotis Mncu. Urer og krat. Sj.: Langesund og Brevik [Br.|, Frierflaugene ved Prækestolen, Skien ved siloen ? [JOHNSEN]. L. deflexa (Leum.) Geke. Paa lign. st. Temm. sj.: Frier- flaugene [Br |!, Ulssundet mellem Eidanger- og Ormefjord, Øien- kast og Borgeaasen ved Porsgrund. Asperugo procumbens L. Strandkanter, dyrkede st. Temm. sj: Kragerø [ikke sj., Err.], Langesund [Br., A. B1.|!, Lange, Stokø, Mølen, Brevik og Skien [Br.] f. eks. talrig ved siloen. Verbenaceæ Juss. Verbena officinalis L. Ballastjord. Sj. og vistnok atter forsvundet: Frednes ved Porsgrund. 1 Ved Holmestrand, hvor denne art forekommer talrig, findes ogsaa en f. med hvidgule blomster: f. ochroleucum Nrum. — Ved Holmestrand har forf. ogsaa laget S. asperum LEPEcH. FLORA GRENMARENSIS. 939 Labiatæ Juss. Mentha! arvensis L. Fugtige st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskELANp] Kragerø [ikke sj., Err.], Jomfruland, Havsund, Toner, Langesund og Vervaagen ved Helgero, temm. alm. gjennem egnen, saaledes Kjærringleden mellem Bjerkø og Siktesø, Stathelle, Ørstvetbugten, Nystrand, Gunneklevfjord, Herø, Hovengen ved Porsgrund, Bøle, Gjerpendalen n. f. Borsesjo og ved Mo. f. deflexa Dum. Jernbanestationen ved Porsgrund. "palustris (Mncu.). Fra havkysten, f. eks. Barland, Levang- heien og Hulvand [Rvvp|, Langesund og Aro, ikke sj. gjennem egnen, saaledes Stathelle, Lovo, Ramberg, Nystrand, Versvik, Vallermyrene, Lerkupelv, Hovengen, Ramsaas, Borsesjo, Mo 1 Gjerpen. *austriaca Jacgu. Sannikedal [FuGLesTveT|, Kragerø [Knr- STIANSEN|, Kirkeholmen [HELENE KNUDSEN], Valleraasen, Pors- grund og vistnok fl. st. P*parietariæfolia Beck. er endnu ikke paavist i egnen, men turde alligevel forekomme; den anbefales til eftersogning. M. aquatica X arvensis. a subaquatica Nxruw. |glattere end sedvanlig]. Fugtige st. Sj.: Fjordstranden mellem Hvalen og Lunde 1 Fidanger. 1 De fleste af de indsamlede Menthe er velvillig bestemt af hr. rektor L. M. Neuman [Ystad]. — Som et bidrag til kundskaben om disse formers udbredelse i Norge kan efter Neumans bestemmelser yderligere opgives [hvor intet andet anfores ligger lokaliteterne ved Holmestrand]: M. gen- tilis L. v.agardhiana Fn. f. aprica Dulpen, Gausen. f. inter agardhia- nam et lincopensem Nrum. Tvet i Lister og Mandals amt [RoskeLanp]. — M. aquatica X arvensis a subaquatica Nrum. Lange, Tønsberg. 8 arven- sifolia Neun. f. obscura et f. lætevirens. Lange. f. ad aquat. X austr. vergens. Lange. — M. aquatica X austriaca Lange. — M. arvensis L. Lango, Gausen, Verven, Botne, Ringi i Bærum. f. ad agrestem vergens. Billingstad i Asker. f. ad austr. vergens. Killingholmen. — M. palustris Mncu. Lange, Hvidsten, Dunkebæk, Gaaserumpen, Joberg station, Vallø. — M. austriaca Jacov. Lange, Dunkebæk. — M. parietaricefolia Beck. Lango. f. silvatica Hosr. Lango, Hvidsten. 940 JOH. DYRING. Lycopus europeus L. Fugtige st., strandkanter. Fra hav- kysten, f. eks. Torsdal i Sannikedal [RoskeLann], Kragerø [ELL.], Jomfruland, Havsund 0o. a. st. paa Bamlekysten, Langesund [Br.], Haas og Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen; saaledes Ørstvetbugten, Hero, Gunneklevfjord, Frednes, Lerkupelv, Kirke- tjernet o. a. st. omkring Porsgrund, Skien [Br.]. Salvia verticillata L. Beboede og dyrkede st. Sj.: Taatø ved Kra- gero [forhen, Err.] Porsgrund ved gjærfabriken hvor den har holdt sig i adskillige aar, Skien ved siloen [Jonsen]. S. silvestris L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen. Dracocephalum ruyschiana L. Torre bakker, skogenge. Sj.: Skien [Br ]. D. thymiflorum L. Tilfeldig og sj.: Skien ved siloen [Jonnsen]. Nepeta cataria L. Dyrkede og beboede st. Sj.: Langesund [Br.], Versvik og Skrabeklev i Eidanger, paa det sidste sted i mængde. Glecoma hederacea L. Enge. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal [RoskeLanp], Kragerø [Eır.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Fuglo og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Paa Fugle en f. med usedvanlig korte ledstykker. Ajuga pyramidalis L. Skogenge, bakker. Fra havkysten, f. eks. Kragero [Err.], Jomfruland, Bamle, Langesund og Brunla- neset, alm. gjennem egnen. *glabrata Hx. H. o. h. f. eks. ved Borge i Gjerpen !. A. pyramidalis X reptans. Med stamarterne. Sj.: Stabbe- stad [Ruun]. A. reptans L. Enge. Sj: Stabbestad ved Kragero paa en strandeng mod Ørvik [i mængde, Ruun]. Leonturus cardiaca L. Dyrkede og beboede st.: "Temm. sj.: Kragerø [Correrr], Levang |Ruup| Langesund, Helgero [Br.]!, Skien [Br.] f. eks ved siloen. Ballote ruderalis Sw. Ballast. Sj.: Kragerø [KRISTIANSEN]. Stachys silvaticus L. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [ikke sj, Err.|, Knipen og Aanevik [Ruup], Havsund, 1 Denne f, som i N. Fl. angives som sj. i de lavere egne, forekommer . ikke sj. ved Holmestrand. FLORA GRENMARENSIS. 941 Vinjestranden, Stoko og Haaø, alm. gjennem egnen; omkring Porsgrund saaledes m. st. S. paluster L. Fugtige agre, strandkanter. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [Fucuesrvet], Kragerø |Err., Eidet [Ruun)], Jomfruland, Havsund, Langesund, Helgero og Barkevik, alm. gjennem egnen. S. paluster X silvaticus. Med stamarterne. Sj. og maaske senere udryddet ved opforelsen av et ishus: Versvik 1 Eidanger; en f. perpaluster. Lamium album L. Dyrkede st., gader. Temm. alm. langs havkysten, f. eks. Sannikedal [alm., RoskELANDp), Kragerø [alm. i byens gader, BL, Err.]!, Jomfruland [A. Br.]', Bamlekysten h. o. h. og Helgero; sj. 1 det indre af egnen, saaledes Brevik og Porsgrund [Br.] f. eks. Østre Porsgrunds kirke, Kirkehaugen og et sted ved Storgaden, Ballestad! o. a. st. 1 Gjerpen [JoHnsen]. L. purpureum L. Ugræs 1 haver og agre. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Havsund, Lange- sund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. L. dissectum Wir. Paa lign. st. Formodentlig ikke sj., men overseet: Kragerø og Barland [Ruup], Aro, Brevikstranden, Brevik [Br.]. L. intermedium Fr. Paa lign. st. Synes at være sj.: Bre- vik [Br.], Stoko. L. amplesicaule L. Paa lign. st. Temm. sj: Sannikedal [ei sj, RøskeLanD], Kragerø [sj, ELL.] f. eks. Løkken [Ruun], Havsund, Brevikstranden [Resv.]; den saaes ikke 1 det indre af egnen. Galeopsis tetrahit L. Dyrkede st., krat, urer. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø, Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. G. bifida Borens. Kragerø [if. Err.|, Jomfruland, Kjær i Gjerpen [if. Jounsen|; turde forekomme fl. st. Nyt Mag. f. Naturv. IL. III. 1911. 16 249 JOH. DYRING. G. speciosa Mitt. Agre. Samme udbredelse som G. fe- trahit, maaske dog noget sjeldnere. G. ladanum L. Dyrkede st, stundom torre berg. Sj.: Brevik |Br.], Skien ved siloen [JoHNSEN]. Sideritis montana L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jonnsen]. Calamintha acinos L. Torre berg og bakker. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [RøskeLanD), Kragerø [Err. Barland og Lange [Ruvup], Are, Jomfruland, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen; en smuk hvidblomstret form ved Ørvik [TRAAEN] og Versvik 1 Fidanger. C. clinopodium Bento. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskELANp], Kragerø [Err.] Knipen [Ruun], Brevikstranden, Langesund, Stokø og Haaø, alm. gjennem egnen. f. albiflora. Versvik. Origanum vulgare L. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskeLann], Kragerø [Err.] Knipen [Ruun], Aro, Jomfruland, Havsund, Langesund, Stoko og Haag, alm. gjennem egnen. f. pallescens Scuuttz. Kil [RoskeLanp] og maaske fl. st.! Thymus chamædrys Fr. Torre bakker. Sj: Hero ved Porsgrund [A. Br.]!. Hyssopus officinalis L. Beboede st, forvildet. Sj.: Kragerø ved Knipen [Ruup], Brevikstranden og Helleaasen ved Brevik [Traazn]. Brunella vulgaris L. Skoge, fugtige enge. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [ogsaa med rode og hvide blomster, Røske- LAND] Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Den hvidblomstrede form ogsaa ved Mo i Gjerpen. Scutellaria galericulata L. Fugtige st., strandkanter. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskELarp], Kammerfoselv [ManrHA Otsen], Kragerø [ikke alm., Err.] Jomfruland, Straa- ! Ogsaa ved Holmestrand ved gaarden Verven. | FLORA GRENMARENSIS. 245 holmen, Havsund, Langesund og Brunlaneset, temm. alm. gjen- nem egnen!. Solanaceæ Juss. Solanum dulcamara L. Fugtige st. ved bække og i krat. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskeLanp], Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Gjeterø, Haaø, Fuglørognen og Brunlaneset, alm. gjennem egnen?. S. nigrum L. Beboede st., strandkanter, ballast. Temm. sj: Kragerø [passim, Linpes., Err.] Jomfruland [Br.], Straa- holmen [JøraGEns.]!, Helgero talrig, Brevik [Br.]!, Porsgrund paa Roligheden og ved Frednes. Lycopersicum esculentum Muu. Ballastjord. Sj.: Kragerø paa Kirke- holmen [Rvvr]. Hyoscyamus niger L. Beboede st., strandkanter. "Temm. sj: Kil [RoskeLanp], Kragerø [meg. sj., Err.], Jomfruland [Br.|, Mølen ved Helgero talrig, Langangen ved Bassebo og Sunds- aasen [lærer Rongiw], Brevik paa Øen, Stathelle | Jounsen], Hero, Ostre Porsgrund ved kirken, Skien f. eks. talrig ved siloen. Scrophulariaceæ R. Br. Verbascum nigrum L. Torre braater, krat og enge. Temm. sj. langs havkysten, f. eks. Kragerø [if. Ruup], Rognstranden, Langesund, Aro og Stoke, men alm. i de indre dele af egnen. V. thapus L. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Sannike- dal [FuarEsTrvET] Kragerø |Err.], Avo, Parisholmen, Jomfruland, 1 Paa strandkanterne paa Lange ved Holmestrand forekommer en form med blomsterne samlede ved stængelspidserne og meget længere end de smaa noget haarede blade, som tilligemed stængelen tildels er rød- agtig anløbne; formodentlig f. decipiens Borre. ? En usedvanlig storvokset form fandtes for nogle aar siden paa Hero i et orekrat, hvor den slyngede sig høit op i buskene. 944 JOH. DYRING. Flesa, Havsund, Langesund, Fugle og Brunlaneset, alm. gjen- nem egnen!. PV. lychnitis L. Dyrkede enge. Sj: Kragerø [if et mangelfuldt ekspl. i et skoleherb.]. V. phoeniceum L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jonnsen]. Scrophularia nodosa L. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [ikke sj, Exu.|, Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Fuglø, ikke sj. gjennem egnen, saaledes Brevik [Br.], Ørstvetø og Valler i Eidanger, Porsgrund og Skien [Br.]!, Gjerpen [JonwsEN] indtil Mo. Linaria vulgaris (L. Mitt. Agre, enge, haver, urer. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FucLestvet], Kragerø [Err.], Aro, Jomfruland, Straaholmen, Havsund, Langesund, Langø og Brunla- neset, alm. gjennem egnen ?. L. striata (Lam.) D. C. Ballastpladser. Sj.: Porsgrund [Lawpwank]. L. spuria (L.) Miu. Paa lign. st. Sj.: Kil 1 Sannikedal [Røskr- LAND]. : L. genistifolia Mur. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [Jonnsen]. L. minor (L.) Desr. Jernbanelinjer, tørre st. Sj: Jern- banelinjen fra Aaklungen til Bjorkedalen og sandsynligvis videre temm. talrig, Kapitelberget og [forhen] ved Gimso kloster ved Skien [if. dr. Hoc]. Limosella aquatica L. Lerede vandbredder. Temm. sj.: Drangedal |Err.] Porsgrund [Br.] f. eks. Gunneklevfjord, Rolig- heden, Frednes og Borgestadholmen, Skien ved Hjellevandet. Digitalis purpurea L. Urer og krat. Sj. og neppe virke- lig vild: Kragerø [Resv.] f. eks. Taato [forhen, Err.] og Skaato [Ruup]; ofte hvidblomstret. Veronica agrestis L. Agre, haver. Fra havkysten, f.eks. Kragerø [Rvvp], Jomfruland, Straaholmen og Langesund [Br.], 1 I Bærum og Asker har forf. taget V. nigrum L. f. cuspidatum Wirte., V. thapsus L. f. bracteatum C. A. Ac. og V. nigrum X thapsus flere former; disse forekommer maaske ogsaa ved Langesundsfjorden, men er endnu ikke paavist. ? Peloria-formen har forf. flere gange bemerket 1 Bærum. FLORA GRENMARENSIS. 245 vistnok temm. alm. gjennem egnen; saaledes Brevik [Br.|, Ørs- tvetø, Borgeaas og formodentlig a. st. ? V. opaca Fr. Formodentlig h. o. h. som ugræs i haver og agre. Den er dog hidtil ikke bemerket; anbefales til eftersøgning. V. hederifolia L. Ballastjord. Sj.: Kragerø ved Bjornsborg {i mængde, Ruvn]. V. verna L. Tørre bakker. Synes at være sj.: Fjærestrand [LINDBLOM]. V. arvensis L. Torre bakker, agre, haver. Fra havkysten, f. eks. Kragero [Err.], Jomfruland og Langesund, alm. gjennem egnen. V. serpyllifolia L. Lerede og grusede st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FucLestver]), Kragerø [Err.], Jomfruland, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. V. spicata L. Beboede st. Sj. og sikkert ikke virkelig vild: Brekka 1 Bamle og Ørstvet 1 Eidanger, paa hvert af disse st. kun ett ekspl., Brevik [if. TRAAEN]. V. longifolia L. Krat, strande. Sj.: Tangen i Sannikedal {i mængde, men vistnok udkommet fra en have, RoskELAND], Skaatø [Br., Err.] Eidsvandet og Skrubben [Ruup], Brunlaneset ved veien mellem Fredriksværn og Nevlunghavn [adjunkt Hoer], Gjerpen kirke vistnok plantet. V. officinalis L. Bakker, enge, skoge. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FuarEsrvET| Kragerø [Err.] Aro, Jomfru- land, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjen- nem egnen. f. glabrata Frist. Sj: Mølen, Porsgrund; ikke ganske typisk. V. chamædrys L. Enge, krat. Samme udbredelse som foreg. art. i | V. scutellata L. Fugtige st. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal [RøskeLanD], Kragerø (ikke alm., Err.| Jomfruland, Bamle, Langesund og Værvaagen ved Helgero, ikke sj. gjennem egnen. 946 JOH. DYRING. V. beccabunga L. Vaade st. grøfter. Fra havkysten, f. eks. Kragerø og Skaato [Err.] Jomfruland, Brevikstranden, Lange- sund og Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen indtil Mo øverst i Gjerpen. Euphrasia) stricta Host. Marker og enge. Temm. alm.: Langesund, Langø, Gjeterø, Fuglø, Omlirognen, mellem Helgero og Barkevik, Stathelle, Brevik, Herø og Øienkast. E. stricta X tenuis? Sj.: Jomfruland, Lange, Brevik, Øveraas. — Ekspl.ne er tvilsomme. E. brevipilà B. et Gremui. Paa lign. st. Alm.: Kjølebrønd, Barland og Bukholmen ved Kragerø |Ruun], Jomfruland, Straa- holmen, Langø, Gjeterø, Mølen, mellem Helgero og Barkevik, Stathelle, Herø, Gunneklev, Porsgrund, Valleraas, Ramsaas, Borgestadholmen, Ballestad, Kikut. — Af ekspl.ne tilhører mange overgangsformen til E. tenuis. E. brevipila stricta. Mellemformer formodentlig af hy- brid natur temm. alm.: Langø, Gjeterø, mellem Helgero og Barkevik, mellem Langesund og Stathelle, Hero, Qienkast. E. tenuis (Brenn.) Wertst. Paa lign. st. Temm. alm.: Jomfruland, Havsund, Brækka, Aaby, Vinje, Langesund, Langø, Stokø, Haaø, Oddene, Vold, Bjørkedalen, Gjerpendalen, Lukse- fjeld. ! Euphrasierne er velvillig bestemt af overlærer E. Jorsensen [Bergen]; af ekspl.ne opføres enkelte som tvilsomme eller som afvigende former af vedk. art. — If. hr. JØRGENSEN gaar flere af WETTSTEINS ,arter* i vort land uden grænser over i hverandre; ,kun ved at betragte mellemfor- merne som hybrider kan situationen reddes”. Det er derfor ogsaa kun af agtelse for andres mening, at forf. her tillægger formerne en saa hei systematisk rang som art. — Som et yderligere tillæg til forf.s op- sats ,Bidrag til kundskaben om Euphrasiernes udbredelse i Norge“ [Bot. Not. 1898] kan felgende former angives fra Holme- strand: E. stricta, brevipila, brevipila X curta, brevipila X stricta, curta, curta, X stricta. For Kydland ved Egersund: E. tenuis, gra- cilis, borealis *atlamtica Jorcrens. ad inter, borealis *atlantica X tenuis [omnes leg. T. Kvprawp]| Fra Ringebu: E. curta X tennis ? [leg. Marcrerue Dyrine], tenuis og minima [leg. Hetca Dyrine]. FLORA GRENMARENSIS. 247 E. borealis Towns? Paa lign. st. Sj.: Jomfruland, Langesund, Mø- len. — Bestemmelsen dog noget usikker; ekspl. tilhører maaske en var. af E. stricta. E. curta Fr. Paa lign. st. Vistnok alm.; dens udbredelse kan forovrig ikke noiere angives. E. curta X. strictu. Som det synes sj.: Knardalsstrand ved Porsgrund. E. gracilis Fr. Kragerø [,1n ericetis rarior^, Linpes.]}. E. gracilis X stricta? Maaske ved Langesund. „Man skulde næsten tro, at der paa stedet oprindelig havde været en liden koloni af E. gra- cilis Fr. som er fortrængt ved hybridation af E. stricta og tildels E. brevi- pila“. [Jorcens. in litt.]. Odontites litoralis Fr. Strande ved havet og fjordene. Ikke sj.: Kragerø [sj. Err.] f. eks. Aanevik [Ruup] og Bere [Marsvart], Jomfruland, Straaholmen, Brevikstranden [Resv.], oer ved Brevik og Langesund f. eks. Lovo og Sando [Bu.], Aro, Bjerkø m. fl, langs Eidangerfjorden ved Ørstvetøen, Ørstvet- bugten og Nystrand. O. rubra Gizis. Vistnok sj: Ballestad 1 Gjerpen [Doro- THEA NIELSEN]. Ekspl.ne tilborer vistnok *serotina RcHB., men er for daarlige til en sikker bestemmelse ?. Alectorolophus major (Euru.) Rens. Fugtige enge og agre. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.|], Jomfruland, Straaholmen, Langesund, Haaø og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Lige- som folg. art alm. 1 Luksefjeld. *apterus (Fr.). Nevlunghavn; formodentlig ogsaa a. st. paa de sandige strækninger paa Brunlaneset. 1 [f et ungdomsarbeide af A. Brvrr, et lidet manuskr. med titel Flora Kragerøensis conscripsit A. Blytt, Christiania MDCCCLVII [A. Br. ledsagede d. a. som 14 aars gut sin fader], hvilket nu eies af hr. dr. Harrwie [Kragerø]. I manuskriptet anføres oprindelig ialt 432 arter, hvoraf faa af sturre interesse, men det er senere suppleret ved endel blyantsnotater med lektor C. J. Linpeseres let kjendelige, støe og fine haandskrift. Som et nyt voksested for den i Norge temm. sjeldne *serotina Rcus. kan forevrig opgives Lango ved Holmestrand, hvor den er talrig. no 248 JOH. DYRING. A. minor (Euru.) W. et GRAB. Paa lign. st. Udbredelse som foreg. art}. Pedicularis palustris L. Myrer, sumpige enge. Fra hav- kysten, f. eks. Barland [Ruup], Kragerø |Err.] Jomfruland, Bamle, Langesund og Helgero, alm. gjennem egnen. P. silvatica L. Paa hgn. ‘st. Temm. sj. og næsten kun langs havkysten: Lofthaug 1 Sannikedal |FuGLESTVET], Kragerø [temm. alm., Err.] f. eks. Eidet og Barland [Rvvp], Jomfruland [A. Br.]', Værvaagen og Mølen paa Brunlaneset, !Lundevandet i Bjørkedalen |Br.]. Melampyrum? pratense L. *typicum Beck. Skoge. Som det synes sj.: Luksefjeld; vistnok dog ogsaa a. st. *vulgatum (Pers.). Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FusLestvet, Kragerø [Err.] Jomfruland, Aro, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Af dens former blev folgende indsamlet: f. ovatum SPENN. Haaø, Helgero, Værvaagen. I. digitatum Scuur. Haaø, Helgero; i Luksefjeld en nær- staaende f. f. paludosum Gaup. Gjetero. M. silvaticum L. *laricetorum (Kern.). Paa lign. st. Som det synes sj: Luksefjeld [ad f. intermedium Westert.]; sandsynligvis dog ogsaa a. st. *tenwifoliwm O. Dany. Paa lign. st. Udbredelse som M. prat. *vulgatum. M. cristatum L. Tørt krat. Sj.: Jomfruland [W. Borck]! nem- lig nær gens nordende ved gaarden Øitangen, Hero ved Porsgrund [A. Br.]. — Af ekspl.ne fra Øitangen synes enkelte — ved sine under blomstringen gjensiddende kimblade, sin meget svage for- 1 En f. verticillata med blade 3 1 krans har forf. taget paa Killingholmen ved Holmestrand. ? Formerne af M. pratense og silvaticum er velv. bestemt af hr. kon- servator O. Danr. FLORA GRENMARENSIS. 249 grening og sine smale blade — at nærme sig til *solstitiale Ronn. Orobanchaceæ Ricu. Lathrea squamaria L. Snyltende paa ore- og hassel- rodder. Sj: Langesund [Resv.], Barkevik [frk. TEILMANN if. Norm.], Dalen o. a. st. ved Brevik [Traaen), Porsgrund ved Øienkast [if. apoteker VAUVERT|. Lentibulariaceæ Ricu. Pinguicula vulgaris L. Fugtige og sumpige st. Fra hav- kysten, hvor den dog ikke saaes paa de ydre oer, f. eks. Kra- gero [ELL.|, Brevikstranden og Langesund, alm. gjennem egnen ; stundom, f. eks. ved Ørstvet, paa bratte fjeldsider ved mundin- gen af smaa vandaarer!. Utricularia vulgaris L. Stllestaaende ferskvand. Sj.: Porsgrund [Bu.], vistnok kun i Fredneselven! hvor den nu fore- kommer hoist sparsomt eller maaske er forsvundet. U. intermedia Hayne. Paa lign. st. Temm. sj: Drange- dal [Err.], Kjelebrond [Ruup], myren ved Valler [Br.]!, Bjørke- dalen fl. st. f. eks. Siljanskogen og h. o. h. 1 elven, Borsesjo. U. intermedia minor. Paa lign. st. Sj: Kragero ved en kvern paa østsiden af Kilsfjorden [et sterilt ekspl., JØRGENS.]. U. minor L. Paa lign. st. Temm. sj.: Jomfruland [Err.], Versvikdalen, myren ved Valler, Borgestadholmen, sump 1 furu- skogen udenfor Klosteret ved Skien [Br.], Børsesjø [BL.]!. Plantaginaceæ Juss. Litorella lacustris L. Ved bredden af ferskvand. Formo- dentlig ikke sj., men overseet: Haukedalsvand i Bamle [Resv.], Hallevand paa Brunlaneset. 1 Af P. villosa L. har forf. paa Nystuhø paa Dovre fundet en f. biflora med kløvet blomsterstilk. 950 JOH. DYRING. Plantago major L. Marker, beboede og dyrkede st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [Fucresrver], Kragerø [ELL.], Are, Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. v. intermedia GuiB. Temm. alm. En form heraf, f. sco- pulorum Fr., paa Jomfruland paa havstranden samt ved Fred- riksværn [BL.|. v. asiatica L. En form heraf, f. agrestis Fr., ligeledes paa Jomfruland [O. Daut]. P. media L. Enge, bakker. Udbredelse som den fore- gaaende art. v. longifolia G. Mey. Ikke sj., ialfald i Eidanger. P. lanceolata L. Paa lign. st. Udbredelse som de to foreg. arter. Hovedformen, v. maxima Hn., stundom med tokløvet aks. v. spherostachya Wımm. Alm. P. maritima L. Havstrande. Alm., f. eks. Kragero, Jom- fruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund o. s. v.; den gaar ind til Here og if. Br. til Porsgrund. f. dentata Roru. Barland [Rvvp], Jomfruland [LinDz».]. f. bracteata A. Br. Jomfruland noget s. f. Øitangen, Lange- sund [Br.]; er kun en monstres form. Psyllium arenarium W. et Kir. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen [JOHNSEN]. Rabiaceæ D. C. Galium boreale L. Torre bakker, krat. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [Roskeland], Kragerø [Err.], Jomfruland, Straa- holmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. G. palustre L. Fugtige st. Udbredelse forøvrig som foreg. art. f. decipiens Hw. Porsgrund og formodentlig a. st.; den mangler imidlertid 1 herb. FLORA GRENMARENSIS. 251 G. mollugo L. Dyrkede st., krat. I de senere aar temm. alm.: Kragerø [Ruup] f. eks. Kalstadtjern [MAnsvarL| Jomfru- land (A. Br.]), Havsund, Brevikstranden, Langesund fl. st., Stoko, Vrangsund, Helgero, Vold i Solum, Fidanger fl. st. f. eks. Ørs- tvet, Mule, Stranden, Versvik og Eidanger jernbanestation ved veiovergangen, Porsgrund, Skien, Mela [dr. Hocu]. Af dens for- mer er v. elatum Tnvimr. den almindeligste; v. angustifolium Rota [t. Neum.] forekommer ved Vrangsund, vistnok ogsaa ar st. G. mollugo X verum, Med stamarterne. Sj; Vrangsund ved Mørjefjorden [f. subverum if. Neum.], Versvik, Porsgrund [Br.]; uden tvil dog ogsaa a. st. G. verum L. Torre bakker, krat. Udbredelse omtrent som G. boreale. f. litorale Bres. Fuglø og Mølen ved Helgero og vistnok fl. st. langs havkysten. G. silvestre Pott. Torre st. paa berg og i krat. Sj.: Bre- viksaasen ved gaarden Myren [Traaen], Porsgrund [Br.]. G. uliginosum L. Mere eller mindre fugtige st. Udbre- delse som f. eks. G. palustre. G. triflorum Micux. Urer. Sj.: Gulsetkleven ned mod Løveid [dr. Hocx|. G. aparine L. Strandkanter, dyrkede st. Fra havkysten, hvor den er ganske alm., f. eks. Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Gjeterø, Mølen og Nevlunghavn, ikke sj. gjennem egnen. Kun « genuinum VESTERL. saaes — ogsaa omkring siloen ved Skien. Asperula odorata L. Skyggefulde st. i urer og krat. Ikke sj.: Kragerø [især alm. paa gerne, Err.| Bamlekysten fl. st. Haas ved Helgero, Brevik [Br.], Ørstvel, Torsberg og Gunne- klev [Br.] Borgeaas, Valleraas, Øveraas, Ramsaas o. a. st. ved Porsgrund, Skien [Br.], Fjelddalen og Aamot i Gjerpen [Jornsen]. Sherardia arvensis L. Ugræs paa græsplæner og i havesenge. Sj: Kragerø og Kirkeholmen [Ruun]. 959 JOH. DYRING. Caprifoliaces Juss. Linnea borealis L. Barskoge. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal [FucLestver|, Kragerø [Err., Havsund, Toner, Lange- sund og Brunlaneset [K. Aargs], alm. gjennem egnen. Lonicera xylosteum L. Torre krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø paa Valbergheien [Err.] Jomfruland, Langesund og Brunlaneset [K. Aares], alm. gjennem egnen, dog fornemmelig paa silurformationen, op tll Mo 1 Gjerpen. L. periclymenum L. Krat, især langs havkysten. Temm. alm., f. eks. Kragerø [EL], Aro, Jomíruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund og Brevik [Br.|!, Brunlaneset hvor den, saaledes ved Krossgaarden, optræder i store ekspl., der snoer sig hoit op 1 trærne; den gaar ind til Torsberg [Br.] og Valler- aasen ved Porsgrund, hvor den ikke er sj. PL. caprifolium L. I nærheden af haver. Tilfældig og sj,: Kragerø {if. et ekspl. i et skoleherb.; er dog maaske taget i en have]. Symphoricarpus racemosus Mcux. Krat i nærheden af haver. Til- feldig og sj: Barkevik, Vold i Solum langs bekken, Kjolnes ved Pors- grund. Viburnum opulus L. Torre krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamle, Langesund, Stoko, Haas og Brunlaneset, alm. gjennem egnen; ogsaa 1 Luksefjeld. Sambucus nigra L. Beboede st. Sj. og neppe virkelig vild: Kragerø [h. o. h., Err.], Brevik [Br.]' f. eks. i strøget om- kring jernbanestationen, Ørstvet i Eidanger hvor den dog uden tvil er plantet. S. racemosa L. I nærheden af haver. Sj.: Borge i Gjerpen talrig nedenfor gaarden, Vold i Solum 1 krat langs bækken. Adoxaceæ CELAK. Adoxa moschatellina L. Skyggefulde st. 1 løvskog og krat. Vistnok ikke sj men overseet: Kragerø [ikke sj, Br., Err.] FLORA GRENMARENSIS. 253 f. eks. Kalstad [Ruup], Porsgrund i Pumpedalen [Br.], paa Valler- aasen og i skogen mellem Svinholt, Øveraas og Høgset, Skien [Br.], Gjerpen [Gunv. ØSTBYE, JOHNSEN]. Valerianaceæ D.C. Valeriana officinalis L. Tørre st. Sj. og især paa kal- ken: Kragerø [Bu.], Havsund i Bamle, Ørstvet i Eidanger, Sørli o. a. st. 1 Borgeaasens ur, Børsesjø fl. st. *eacelsa (Por). Fugtige st. ved bække og i lier. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Valerianella olitoria (L.) Pott. Strandkanter. Sj: Rise ved Fredriksværn [JoHNSEN]. Dipsaceæ D. C. Knautia arvensis (L.) Court. Torre bakker og enge. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FucLestver], Kragerø [Err.], Bar- land [Rvvp], Aro, Jomfruland, Straaholmen, Langesund og Brunla- neset, alm. gjennem egnen. En monstros form med bladagtige, sterkt forlængede svobblade ved Foss i Gjerpen. Succisa pratensis (L.) Mncn. Fugtige enge. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal |FuGLETSVET], Orvik [tildels med hvide blomster, Ruup], Kragerø [Err.] Brevikstranden, Langesund og Langø, temm. alm. gjennem egnen, dog vistnok noget sjeldnere end foreg. f. dentata SiBy. Kragerø ved Rørvik [NEvw.]. Campanulaceæ JUss. Lobelia dortmanna L. Ferskvand. Ikke sj, især langs havkysten: Sannikedal [alm , Roskerann], Drangedal [Ext.], Kragerø i Kalstadtjern [A. Br., Hulvand [Err.] og Fidsvand 954 JOH. DYRING. {Ruup], Haukedalsvand, Blektjern og Stokkevand i Bamle [Resv.], Hallevand paa Brunlaneset; 1 storre afstand fra kysten ved Rav- nes [dr. Hocu], i Heivandet i Gjerpen [Jounsen] og i Aaklung- vandet 1 Eidanger. Jasione montana L. Torre berg. "Temm. alm. især langs havkysten: Sannikedal [RoskeLanp], Kragerø [alm., Br., Ext |, Kirkeholmen [HELENE KNUDSEN], Helso, Gumø og Otero [Jon- GENS], Ars ved Jomfruland, Havsund tildels med hvide blom- ster, Brevikstranden, Vinjestranden, Store Are ved Langesund [A. Br.] m. fl. nærliggende ger, Helgero [FnipTz|; den gaar ind til Knapnæring og Valleraas ved Porsgrund og optræder der- efter atter 1 Luksefjeld 1 en ur nær Sophies minde ca. 290 m. o. h. f. litoralis Fr. Sandstrand ved Oddene nær Nevlunghavn. Campanula cervicaria L. Tørre eller fugtige skogenge, urer. Temm. sj: Kragerø [Br.] f. eks. Halsen indenfor Langø og Stavnes ved Fossingfjord [Ruup], Lange ved Langesund og Brevik [Br.], Borgeaas ved Porsgrund i den bratte ur noget v. f. Sørli, Skien [Br.] f. eks. paa den fugtige fjeldskraaning langs veien mellem Løveid og Vadrette. C. glomerata L. Beboede og dyrkede st. Sj. og ikke virkelig vild: Kragerø ved Berg i en gammel have [Eır., K. Grørrsen], Krossgaarden paa Brunlaneset 1 eng nær en have. C. rapunculoides L. Paa lign. st. Ikke sj.: Kragerø [Ruun], Taatø [Err.] Stabbestad [i haver, RøskeLanD], Brevikstranden [Resv.], Brevik [TRAAEN], Ørstvetøen og Here i Eidanger, Kirke- haugen i Porsgrund, Follestad og Klosterøen i Skien. C. trachelium L. Torre skogenge, krat. Fra havkysten, f eks. Farsjo i Sannikedal [Rosxetanp], Kragerø [ikke alm., Err.] Are, Jomfruland [Bu |, Havsund, Brevik- og Vinjestranden, Langesund, Lange, Stoke, Haaø, Værvaagen og Barkevik, alm. gjennem egnen til Mo øverst 1 Gjerpen; paa Herø en smuk hvid- blomstret form. C. latifolia L. Fugtige skoglier, bække. Ikke alm.: Kra- gero [A. Br.], Porsgrund ved Øienkast og Skrukkerod [Br.] samt FLORA GRENMARENSIS. 255 Mule, Tveten, Bjørntvetskogen og Ramsaas, veien fra Børsesjø til Kikut, Mustvet [JoHNSEN]. C. rotundifolia L. Tørre enge, berg og bakker. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [FucrEsTvET], Kragerø [Err.], Jomfru- land, Straaholmen, Bamle, Langesund, Fuglørognen og Brunla- neset, alm. gjennem egnen. C. persicifolia L. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [ei sj, RøskeLanD]|, Kragerø [ikke alm., ELL.] saa- som Finsbudalen [Ruup], Arø, Jomfruland, Havsund, Toner, Brevikstranden, Langesund, Stokø, Haaø, Helgero og Barkevik, alm. gjennem egnen til Mo i Gjerpen. Formen med haaret frugtemne [f. eriocarpa M. et K.] synes if. herb. at være mere alm. end formen med glat. C. patula L. Dyrkede enge. Sj.: Brunlanes [sparsomt, cand. med. A. Horsrar]. Composite ADANS. Eupatorium cannabinum L. Krat langs havkysten. Temm. sj: Langø ved Kragerø ved Langaarsund samt Brevikstranden [JenaENs.], Langesundstangen fl. st. [Br.]!, Slottenes [Fritz], Gjeterø [Ryan]! Frierflaugene h. o. h. fra Trosvik til Kjørholt [Br., Traaen]!, Porsgrund [SCHÜBELER, maaske samme lokalitet]. Solidago virgaurea L. Tørre enge, krat, urer. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [FusLestver], Kragerø [Err.], Jomfru- land, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjen- nem egnen. S. canadensis L. I og udenfor gamle haver. Sj.: Brevik ved den gamle vei til Trosvik, Porsgrund under Borgeaasen. Bellis perennis L. Dyrkede enge. Temm. sj.: Kil [Røske- LAND| Kragero [tilsyneladende vildtvoksende, har holdt sig paa et sted mindst 30 aar, Err.] f. eks. Kalstad, Finsbudalen, Taatø og Levang |Rvup], Brunlaneset [Inces. Mostap], Fidanger ved Dalen [i mængde, TRAAEN], Ørstvet, Ørstvetøen og Hero. 956 JOH. DYRING. Aster tripolium L. Havstranden og fjordbredderne. Alm.; langs havkysten f. eks. Kragerø [Eır.], Jomfruland, Straaholmen, Toner, Bamlekysten, Langesund, Haas, Oddene og Fredriksværn «Rvvp]; den gaar ind til bunden af Fidangerfjord. Erigeron acer L. Torre enge og bakker. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RoskeLanp], Kragerø [Err.], Barland [Rvup|, Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund, Fuglerognen og Helgero, alm. gjennem egnen. *droebachiensis (0. F. MüLL.). Paa haarde bergarter. Ikke alm.: Portør [Ryan], Kragerø [Br., Err.] f. eks. Barland [Ruun] og Valberg og Frydensborg [Neuman], Røra o. a. st. paa øst- siden af Eidangerfjord, Torsberg ved Porsgrund. Filago montana L. Torre berg, sandmarker. Ikke sj.: Valberg ved Kragerø [Br., Err.], Rakstadstranden [Resv.], Hel- gero, Sando, Rora, Ørstvetø og Kato i Eidanger, Porsgrund og Fjærestrand [Br.]. F. minima Fr. Paa lign. st. Sj. og kun ved Kragerø: Skaatø [Ryan, Err.] Bero [A. Br.] og Are. Antennaria dioica GAERTN. Tørre bakker og enge. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Aro, Jomfruland, Straaholmen, Toner, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. ? A. alpina Gaertn. Forekommer sandsynligvis i Luksefjeld og paa Mofjeldene; blev imidlertid ved en forglemmelse ikke eftersogt. A. alpina X doica. Fekjan i Luksefjeld [det. Neum.]. Gnaphalium silvaticum L. Fugtige skogenge. Fra hav- kysten, hvor den synes at være sjeldnere, f. eks. Kragerø [Err.], Skaatø [ Ruup], Havsund og Vinjestranden, temm. alm. gjennem egnen. v. norvegicum Gunn. Luksefjeld m. st. v. alpestre Bnücc. Mellemformer som vistnok hører hid, saaes ved Fekjan, Bestul m. fl. st. i Luksefjeld. G. uliginosum L. Fugtige st. ved grøfter, 1 kanten af agre m. v. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Langesund, Vær- vaagen og Barkevik, temm. alm. gjennem egnen. FLORA GRENMARENSIS. 257 ( m — EE u en Inula helenium L. Beboede st. Sj. og ikke virkelig vild: Gumo [JørGens.], Brevik i en gammel have og Eidanger ved veien mellem Grava og Aas i en stenrøs [Br.]; formodentlig nu forsvundet, ialfald paa de to sidste st. I. salicina L. Tørre st. mellem krat. "Temm. alm., men som det synes kun paa silurformationen; i stor mængde f. eks. ved Langesund, Brevik, langs vestsiden af Fidangerfjord, paa Borgeaasen og ved Øienkast ved Porsgrund, ved Skien og i egnen n. f. Børsesjø til Mo i Gjerpen. f. discoidea N. Bryan. Sj.? Xanthium strumarium L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen. Rudbeckia hirta L. Plæner, dyrkede enge. Sj: Mælum i Solum [lærer Gsarum], Gunneklev i Eidanger, Skien udenfor den høiere almenskoles byg- ning hvor den nu er forsvundet. Helianthus tuberosus L. Aas i Eidanger, forvildet paa eng; tidligere dyrket. Bidens tripartitus L. Fugtige st. ved grøfter, damme o. lign. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RøskeLanD], Kragerø [Err.], Barland [Ruvup], Straaholmen, Bamle og Helgero, ikke sj. gjennem egnen; saaledes Brevik [Br.), Eidanger ved Gunne- klevfjord m. fl. st., Porsgrund, Follestad, Fjaerestrand, Mo 1 Gjer- pen og vistnok fl. a. st. f. cannabinus Tausch. Skaatø ved søndre Burø [L. M. Neuman]. f. pumilus Retz. Ballestad 1 Gjerpen [DonoTHEA NIELSEN); vistnok fl. st. PB. cernuus L. Forekommer if. Br. ved Larvik og turde derfor og- saa findes paa Brunlaneset; anbefales til eftersogning. Anthemis arvensis L. Dyrkede st. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FuaresrvET], Kragerø [Err.], Gumo [Ruup], Lange- sund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. 1 Den almindeligste form er f. glabra Becr. Forf. har dog ekspl. af f. subhirta C. A. Mey. saavel fra Porsgrund som fra Lango ved Holme- strand. ? Ogsaa paa Lango ved Holmestrand. Nyt Mag. f. Naturv. IL. III. rorr. 17 958 jOH. DYRING. ? A. cotula L. opgives af A. Br. for Larvik og turde derfor maaske forekomme. A. tinctoria L. | Dyrkede enge, jernbaneskraaninger og tørre berg. Endnu ikke alm. men med aar efter aar voksende udbredelse: Sannikedal [FusLestver], Kragerø [Err.] f. eks. ved Kalstadtjern [Marsvarc.], Fredriksværn [Linpee.|, Brevik, Vers- vik, Vallermyrene, Skien, Aarhus i Gjerpen [Gunv. OsrByk]. Achillea ptarmica L. Agre, fugüge enge. Fra havkysten, hvor den synes noget sjeldnere, f. eks. Sannikedal [RosKELAND], Kragerø [ikke sj., ELL.], Jomfruland, Vinjestranden og Brunla- neset, alm. gjennem egnen. A. millefolium L. Torre st. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal [FucLestveT], Kragerø [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Langesund o. s. v., alm. gjennem egnen. A. nobilis L. Tilfældig og sj: Skien ved siloen [Jonnsen]. Matricaria chamomilla L. Lastepladser, dyrkede enge. Temm. sj: Lofthaug i Sannikedal [FucrEsrvET] Valberg ved Kragerø [paa ballast, Err.] Langesund paa Smitangen, Knar- dalsstrand, Frednes og Molhaugen ved Porsgrund, Skien ved Mala [JouwsEN|, omkring siloen og ved Brække. M. inodora L. Dyrkede st. Fra havkysten, f. eks. Kra- gero [Err.], Jomfruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen!. "maritima L. Strandkanter. Alm. langs havkysten, f. eks. Jomfruland, Straaholmen, Bamlekysten, Langesund, Gjetero, Mø- len, Oddene og Fredriksværn [Ruup]; den gaar ind til Bre- vik [Br.]. M. discoidea D. C. Gader, ballastpladser. Ikke sj. og med aar for aar voksende udbredelse: Kragerø [Ruup], Langesund, Helgero, Fredriks- værn [Ruup], Brevik, Herre, Porsgrund fl. st. f. eks. Bien og Molhaugen, Aaklungen jernbanestation i Eidanger, Skien ved siloen. Den er vistnok nu omtr. fuldt naturaliseret. 1 Ved Holmestrand har forf. taget en form med lutter tungeformede, hvide blomster: f. liguliflora A. Br. FLORA GRENMARENSIS. 259 Tanacetum vulgare L. Torre enge, veikanter, krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [ikke sj., Err.], Vinjestranden, Lange- sund, Stoko og Helgero, temm. alm. gjennem egnen, saaledes Bjorsund, Sande ved Brevik, Rora, Torsberg, Borge, Ekonrod, Gjerpendalen. f. crispum D. C. Gamle haver, kirkegaarde, temm. sj. Chrysanthemum leucanthemum L. Torre enge og bakker. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal, hvor den stundom ogsaa fore- kommer 1 urer og bratte lier [RoskeLanp], Kragerø [Err.], Jom- fruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen !. C. parthenium (L.) Berna. Beboede og dyrkede st. Sj. og ikke vir- kelig vild: Løkken i Kragerø [Err.], Klevstrand ved Porsgrund. C. segetwm L. Dyrkede st. I de senere aar temm. sj.: Kragerø [sj., Err.], Jomfruland, Mølen ved Helgero, Brevik [Bu.], Vallermyrene ved Porsgrund, Skien [Br.]. Artemisia absinthium L. Torre bakker, ofte nær beboede st. og da vistnok tildels oprindelig plantet. Fra havkysten, f. eks. Gronaasen i Sannikedal [RøskeLanD], Kragerø [ikke sj., Err.], Jomfruland [A. Br.]!, Straaholmen, Gumo, Valle nær Fos- singfjord og Brevikstranden [JørGEns.|, Langesund, Helgero, Barkevik og Langangen, temm. alm. gjennem egnen til Mo i Gjer- pen; ogsaa ved Kikut og Luksefjeld i Gjerpen og a. st. 1 de omliggende aastrakter. A. vulgaris L. Dyrkede og beboede st. Fra havkysten, hvor den synes at være sjeldnere, f. eks. Kragerø [Err.] og for- modentlig fl. st., alm. gjennem de indre dele af egnen. A. campestris L. Torre berg og bakker. Fra havkysten, hvor den er alm., f. eks. Kjølebrønd ved Kragerø [Ruup], Jom- fruland [A. Br.]!, Straaholmen, Bamle, Langesund og kysten af Brunlanes, noget sjeldnere gjennem det indre af egnen indtil noget ovenfor Skien. 1 Paa Langø ved Holmestrand har forf. taget f. flosculosum Asrecr. 960 JOH. DYRING. f. sericea (Fn.) Sandstrande. Temm. sj.: Jomfruland [A. Br.] f. eks. ved Øitangen, Oddene ved Nevlunghavn talrig; if. Neun. dog ikke typisk. Petasites officinalis (L. Mnca. —Beboede st. Sj: Skien [Br.], nemlig ved jernbanestationen hvor den dog vistnok nu er udryddet, i hotelhaven ovenfor samt i Lundedalen [Jounsen]. Tussilago farfara L. Fugtig lerbund. Fra havkysten hvor den dog synes at vere sjeldnere, f. eks. Tyvand 1 Sannikedal [RoskeLanp], Kragerø [Err., Havsund og Langesund, alm. gjen- nem egnen; paa Sando ved Brevik 1 mengde paa los strand- sand }, Arnica montana L. Skogenge især paa haardere berg- arter. Ikke alm.: Sannikedal [FuGLestveT], Kragerø sj. f. eks. ved Kalstad [hyppigere i byens opland, Err.] Barland [Ruvp], Mevand i Bamle, Eidanger sj. ved Hovholt og Tveten men tal- rig 1 Bjørkedalen, Porsgrund og Skien [Br.], Gjerpen, Luksefjeld. Senecio vulgaris L. Dyrkede st., strandkanter. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.] Jomfruland, Straaholmen, Hav- sund, Langesund og Helgero, alm. gjennem egnen. S. silvaticus L. Sandige og grusede st, klipper især paa haarde bergarter. Temm. sj: Kragerø |sj., Err.], Jomfruland h. o. h. mellem morænens stene, Trosby og Brevikstranden [Jør- GENs.], Aro, Fuglorognen, Molen o. a. st. paa Brunlaneset, Aro m. fl. af cerne ved Brevik, Eidangerfjordens østre bred fl. st. Prestemoen ved Porsgrund. f. discoideus O. Danr. Fredriksværn |STORMER| og fl. st. paa Brunlaneset. S. viscosus L. Dyrkede og beboede st. Endnu ikke alm. men med voksende udbredelse: Kragerø [temm. alm., Err.], Rakstadstranden [ett ekspl., Resv.], Langesund | TRAAEN], Helgero sparsomt paa sandfeltet og ved havnen, Porsgrund ved Jernbane- stationen. 1 Ved Holmestrand forekommer sj. f. roseola Nrum.; den turde ogsaa findes ved Langesundsfjorden. FLORA GRENMARENSIS. 261 S. jacobea L. Langs kysten. Ikke sj: Kragerø [ikke alm., Err.], Havsund, Langesund [Br.]!, 'Langø, Gjeterø, stran- den mellem Langesund og Stathelle [Rzsv.]!, Helgero, Vær- vaagen o. a. st. paa Brunlaneset, Fredriksværn. f. flosculosus D. C. Gjeterø, Fredriksværn; formodentlig flere st. S. aquaticus Hups. Sumpige st. Sj. og formodentlig tilfældig: Øvre Dals dam i Eidanger [1f. Traarn]. S. nebrodensis L. Ballast. Sj.: Kragerø [W. Borck og Tn. Semiorr|; efr. N. Fl. ed. 2 p. 708. Calendula officinalis L. Forvildet og sj.: Sando ved Brevik paa en strandkant, Vallermyrene ved Porsgrund ved begyndelsen af veien til Pasa. Carlina vulgaris L. Torre berg og bakker. Ikke sj., især paa silurformationen: Knipen ved Kragerø [Ruup], Jomfruland [A. Br], Trosby 1 Bamle [JørGens.], Langesund [Br.]!, Lango, Gjeterø, Fuglø, Mølen, Værvaagen, Ødegaarden ved Nevlung- havn [Frıprz], stranden mellem Langesund og Stathelle [Resv.], Brevik [Br.], Sando, Ørstvet, Versvik, Hero m.fl. st. i Fidanger, Porsgrund [Br.] f. eks. talrig 1 uren langs Borgeaasen, de indre dele af Gjerpen ved Hobæk, Venstøp [Jounsen] og langs Slette- vandet ved Mo. *longifolia hcus. Maaske ikke ganske sj: Ørstvetø og Versvik i Eidanger. Ekspl.ne ligner ganske skånske ekspl. ud- delt under dette navn, men som maaske dog tilhører v. inter- media (Scuur.) ÜECHTR. — Ogsaa ekspl. fra Fuglo ved Lange- sund nærmer sig til samme form. Silybum marianum (L.) Gaerrn. Ballastjord. Sj. og nu vistnok atter forsvundet: Brevik paa kirketomten under kirkens opførelse talrig. Cirsium lanceolatum (L.) Scop. Dyrkede st. veikanter. Fra havkysten, if. eks. Jomfruland, Straaholmen, Langesund, Fuglø, Fuglørognen og Brunlaneset, alm. gjennem egnen, h. o. h. 1 mængde. 262 JOH. DYRING. C. palustre (L.) Scop. Fugtige enge, myrer. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Langesund og Brunla- neset, alm. gjennem egnen. C. heterophyllum (L.) Att. Fugtige enge, skoglier. Ikke alm.: Kragerø ved Berg [Ruun], Brevik [Br.], Hvalen, Versvik, Gunneklev og Vallermyrene 1 Eidanger, Bole i Gjerpen, Skien [Br] f. eks. ved Follestad, Mo øverst i Gjerpen, Luksefjeld. f. indivisum D. C. Vallermyrene og vistnok a. st. C. arvense (L.) Scop. Dyrkede st, strandkanter. Fra hav- kysten, f. eks. Sannikedal [RoskELANp], Jomfruland, Rakstad- stranden [Resv.], Langesund, Fuglø og Brunlaneset, alm. gjen- nem egnen; den hvidblomstrede f. h. o. h., f. eks. Porsgrund fl. st. f. incanum FiscH. Vallermyrene, Gjerpen ved Bersesjo. f. horridum Wimm. Kil paa ballast [if. RoskELAND|,, Fuglø, Porsgrund fl. st. Carduus crispus L. Beboede og dyrkede st. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.] samt Langesund og Brevik, hvor den optræder som en f. med sterkere bevæbning, alm. gjennem egnen, ved Porsgrund dog langt sjeldnere end omkring Skien. C. acanthoides L. Forvildet. Sj.: Stathelle [Horrsrap], Skien om- kring siloen i mængde. C. multiflorus Gaup.? Ballast. Sj.: Porsgrund [Lanpmarg]; efr. N. Fl. ed. 2 p. 709. C. tenuiflorus Cunr.? Tilfeldig og sj: Skien ved siloen [Jonnsen]. C. nutans L. Beboede st. ballast. "Temm. sj.: Kragerø [BL], Langesund [Anno], Stathelle ['TRAAEN|] Gjermesholmen [A. Br.], Brevik [i mængde, Br.; nu sjeldnere], Skien omkring siloen i største mængde. — Ved siloen forekommer ogsaa for- mer, som vistnok tilhører C. acanthoides X nutans og C. cris- pus X nutans. Den sidste synes if BL. ogsaa at være samlet ved Brevik. FLORA GRENMARENSIS. 263 Lappa! officinalis Aut. Beboede st. "Temm. sj.: Kragerø [LiwpEB., Værvaagen ved Helgero, Herre i Bamle, Vold i So- lum, Porsgrund under Borgeaasen, Follestad og Gimsø kloster ved Skien, Gjerpen kirke, veien til. Kikut. L. officinalis X tomentosa. Follestad. L. minor (ScHk.) D. C. Paa lign. st. Temm. alm.: Kra- gero [Ert.], Jomfruland, Vinje, Langesund, mellem Langesund og Stathelle, Haaø, Helgero, Barkevik, Herre, Vold, Versvik, Porsgrund, Borgeaas, Sørli, Ramsaas, Løveid, Mo 1 Gjerpen og vistnok fl. st. f. purpurea Neum. "Tveten og Hero 1 Fidanger. f. lanaria Neum. Hero, Follestad. v. majuscula Hn. Kragerø hf. Err.] og vistnok fl. st. L. minor X officinalis. Molhaugen ved Porsgrund, Folle- stad. L. minor X tomentosa? Ekspl. fra Stathelle, Versvik, Hero og Gjer- pen ved veien til Kikut synes if. Jon. Eriks. maaske at tilhøre denne hy- briditet. Bestemmelsen er dog vistnok tvilsom, da L. tomentosa ikke er fundet paa disse lokaliteter. L. nemorosa (Les.) Korrn. Skoge. Sj.: Versvik. L. tomentosa (Mırr.) Lam. Beboede st, ballast. Sj.: Hav- sund 1 Bamle?, Frednes i Porsgrund hvor den nu atter synes forsvundet, Follestad. Centaurea jacea L. Tørre bakker, krat, skogenge. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [|RoskELANp], Kragerø [Err.], Jom- fruland, Straaholmen, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. f. argyrolepis Ler. Torsberg ved Porsgrund. — Den synes if. prof. LinpM. al være paavirket af C. macroptilon Bons. ; det 1 De kritiske Lappaformer er velvillig bestemt af hr. lektor Jon. Erikson [Karlskrona]. I forf.s herb. ligger endvidere L. officinalis fra Kr.ania, Bærum, Asker og Holmestrand; L. minor fra Vallø og Jæderen, f. pur- purea fra Langø ved Holmestrand, f. lanaria fra Holmestrand, v. ma- juscula fra Bærum og Holmestrand; L. tomentosa fra fl. st. ved Kr.a. 264 JOH. DYRING. bemerkes at voksestedet ligger nær det sted, hvor skibene, især før 1 tiden, kastede sin ballast. f. humilis SCHRANK. Lange ved Langesund talrig, Hero ved Porsgrund [ad f. angustifoliam if. prof. Linpm.]|, Ballestad i Gjerpen [DoRoTHEA NIELSEN]; vistnok fl. st. L bicolor! De udstraalende randkroner hvide, de øvrige kro- ner violetrode. Sj: Brevik nær jernbanestationen, Barkevik. — Ligner if. prof. Linpm. C. pannonica Hayek. C. jacea X nigra. Fornemmelig blandt stamarterne. Temm. s.: Nystrand og Hero i Eidanger, Porsgrund ved Frednes paa gammel ballast. Herhen horer vistnok den for m. st. 1 det syd- vestlige Norge — ogsaa for Skaato ved Kragerø {MurBEcK] — opgivne saakaldte C. decipiens Tuuitt. — Ekspl.ne fra Eid- anger er if. prof. Linpman dels fuldkommen intermediære, dels nærmer de sig til stamarterne !. C. nigra L. Skogenge, krat, veikanter. "Temm. sj.: Skaatø ‘Murs.], Langesund ved fjorden indenfor byen [Ryan], Stathelle paa Gjermesholmen [A. Br.] og ved landeveien straks s. f. byen, Nystrand inderst ved Eidangerfjorden fl. st., Hero [A. Br.]! fl. st. C. scabiosa L. Paa hgn. st. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal [RoskELAND|, Kragerø [Err.| Jomfruland, Straaholmen, Havsund, Langesund, Brunlaneset hvor den er meget talrig, og Fredriksværn [Ruup], alm. gjennem egnen; en hvidblomstret form h. o. h. C. cyanus L. Agre, ballast. I de senere aar temm. sj.: Sannikedal [RoskeLanp], Kragerø [Eır.], Taato [frk. Knupsen], Langesund paa en brygge, Lango, Helgero, Nevlunghavn, Bjorke- dalen o. a. st. 1 Eidanger, Vestre Porsgrund, Skien ved siloen?. ! [ Holmestrandsegnen, hvor fortiden ingen C. nigra findes, har forf. paa oen Gaaserumpen taget former af C. jacea, som if. prof. Linpm. sand- synligvis er fjernt paavirket af C. nigra. I forfs herb. ligger ekspl. af C. calcitrapa L. fra Moum i Borge ved Fredrikstad [Rvup] og af C. solstitialis L. fra Maridalsveien ved Kristi- ania [Frıprz]. FLORA GRENMARENSIS. 965 Cichorium intybus L. Dyrkede enge. Sj. og neppe virkelig vild: Løkken i Kragerø [Rvvp], Nystrand i Eidanger, Porsgrund, Skien ved si loen, Rising og Langaard i Gjerpen [Jounsen]. Lampsana communis L. Krat, urer, dyrkede st. Fra hav- kysten, I. eks. Sannikedal [RoskeLanp], Kragerø |Err.], Jomiru- land, Langesund, Helgero og Barkevik, alm. gjennem egnen. Hypochoeris maculata L. Torre skogenge, krat. Fra hav- kysten, f. eks. Kragerø [Err.], Havsund, Langesundstangen og Langø, temm. alm. gjennem egnen. H. radicata L. Sj. og formodentlig tilfældig: Løkken i Kragerø som ugræs i en have [Ruun]. Scorzonera humilis L. Dyrkede st. Sj. og neppe virkelig vild: Stat- helle ved en gammel have [Br.]; nu ganske vist forsvundet. Tragopogon pratensis L. Enge, strandkanter. Temm. sj.: Brevik [Br.]!, Sande, Heistad, Porsgrund og Skien [Br.]|!, Lag- mandsgaarden og Gjerpen kirke. "minor (FR). Sj: Kragerø ved Bjørnsborgbakken [if. dr. Hartwie|, Brevik og Porsgrund med hovedformen. Leontodon autumnalis L. Enge. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [FucLestver], Kragerø [Err.] Jomfruland, Straahol- men, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Taraxacum officinale (Wrs.) Dyrkede og beboede st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø, Jomfruland, Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen !. 1 Langesundsfjordens Taraxaca er endnu meget lidet kjendt, dels fordi blomstringen falder paa en tid da forf. er bundet til sit hjemsted, og dels fordi de faa ekspl. som efter anmodning er samlet af andre [Harrv. JOHNSEN, dr. Sic. Tror] kun tildels har kunnet bestemmes. Ved Holme- strand har forf. if. hr. DanrsrEprs bestemmelser samlet følgende for- mer, hvoraf de fleste ogsaa turde forekomme ved Langesundsfjorden: T. brachyglossum Danıst. [Langø, Verven], T. duplidens Lınpe. f. [Lange], T. Friesii Daursr. [Kommerso ; ogsaa i Skogumaasens ur i Asker], T. fulvum Ravxwk. [Verven], T. lætum Dautst. [Lango, Bjerko, Killingholmen, Gaaserumpen, Kommerso], T. litorale Raunk. [Lange], T. longisquamum Lin». f. [Lange], T. obliquum (Fr.) Danrsr. [Ver- ven, Gaaserumpen], T. Ostenfeldii Raunx. [strandveien n. f. byen], T. platyglossum Raunx. [Langø, Verven], T. prowimum Danursr. [Langø, 266 JOH. DYRING. Lactuca muralis (L.) Less. Urer og krat. Fra havkysten, f. eks. Sannikedal [RøskrLanD], Kragerø |Err.], Straaholmen, Bamle og Langesund, alm. gjennem egnen. L. scariola L. Tilfældig og sj.: Skien ved siloen, talrig. Sonchus oleraceus L. Dyrkede st. Som det synes ikke alm.: Sannikedal [RoskELANp], Kragerø [Err.], Brevikstranden, Brevik [Br.]!. S. asper ViLL. Paa lign. st. Fra havkysten, f. eks. San- nikedal [RoskELAND|, Kragerø [Err.], Bamle, Langesund og Brunlaneset, alm. gjennem egnen. S. arvensis L. Paa lign. st., strandkanter. Fra havkysten, hvor den særlig er hyppig, f. eks. Kil [RoskELANp), Kragerø |Err.], Jomfruland, Straaholmen, Flesa o. a. ganske smaa hol. mer, Bamle, Langesund med samtlige nerliggende eer samt Brunlaneset, alm. gjennem egnen. Mulgedium alpinum (L.) Cass. Skoglier. Luksefjeld m. st. Ogsaa ved Vættakollen i Slemdal [Br.s mskrpt.]. Crepis paludosa (L. Mnca. Sumpige st. i skoge og krat. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamlekysten, Langesund [Br.] og Brunlaneset, temm. alm. gjennem egnen. C. lectorum L. Torre berg og bakker, dyrkede st. Fra havkysten, f. eks. Kragerø [Err.], Jomfruland, Bamle, Lange- sund, Helgero paa sandfeltet og Fredriksværn [JonwsEN], alm. gjennem egnen. En dvergform ved Frier s. f. Versvik. C. virens L. Tilfældig og sj.: Lokken i Kragero som ugres i en have [talrig, Rvvr]. Verven], T. tenebricans Danıst. [Lango, Verven, Øvre Gausen, Solum- aasen] — foruden et par former med navne ad inter. — Ved Langesunds- fjorden kjendes hidtil med sikkerhed kun felgende, der hvor intet andet an- fores er taget i Gjerpen: T. Dahlstedtii Linn». f, T. lætum Danrsr. [Sikteso, Fredriksværn, Versvik, Gjerpen], v. obscurans Daursr. [Jom- fruland], T. lacistophyllum Danrsr., T. litorale Raunk., T. obliquum (Fn.) Danursr. [Skien, Fredriksvern], T. proximum Danrsr., T. tenebri- cans Danrsr. FLORA GRENMARENSIS. 967 C. premorsa L. Lidt fugtige skogenge. Hidtil kun fundet ved Fjelddalen i Gjerpen [if. ekspl. fra HartviG Jonnsen]. Br. l.c. anfører den som alm., en angivelse som ganske sikkert er urigtig. Hieracium! macrolepideum Norr. Kragerø [Err.], Pors- grund! og selvfølgelig ogsaa m. a. st. v. dasylepis Om. Barkevik, Auserød ved Fredriksværn. v. poliolepis Om. Barkevik, Helgero, Værvaagen, Nevlung- havn, Nalum m. fl. st. paa Brunlaneset. H. pilosella L. *canovillosum Ow. Auserød ved Fredriks- værn. *concinellum Om. Follestad ved Skien. *filicaule Om. Brunlanes mellem Sky og Pauler. *hyperstenum Om. Skitnerød ved Helgero *paraleucum Om. Værvaagen m. fl. st. paa Brunlaneset, Bjørntvet i Solum. *pervagiforme Om. Barkevik m. fl. st. paa Brunlaneset. *percnocephalum Om. Auserød ved Fredriksværn m. fl. st. paa Brunlaneset. *pilocanum Om. Auserød ved Fredriksvern, Værvaagen ved Helgero. v. epipsarum Om. Auserød. H. auriculeforme Fr. (H. auricula X poliolepis). Brunla- neset paa Jordestranden i en klippespræk; if. LINDEB. ogsaa ved Kragerø. 1 Bortseet fra Brunlaneset, som er mere indgaaende undersøgt af hr. ad- junkt Omane, er distriktets Hieracium-flora endnu altfor lidet studeret. Selvfølgelig vil derfor antallet af former vise sig at være langt større end her anført. Mange af angivelserne — de ved hvilke ingen finder er anført — er hentet fra hr. Omanes skrifter, hvorved bør bemerkes, at enkelte af lokaliteterne falder lidt udenfor floraens grænser. Forf.s samling er velvillig bestemt af hrr. dr. DaursrEpr og Omane. — For- merne vokser alle paa berg, engbakker eller i løvskog og krat; at an- give deres udbredelse i distriktet med de almindelige udtryk alm., sj. 0. S. V. er paa grund af de ufuldstændige undersøgelser ugjorlig. 268 JOH. DYRING. H. auricula Lam.; D. C. Jomfruland!, Porsgrund!; selv- folgelig ogsaa a. st. H. aurantiacum L. Gaarden Haven ved Skien forvildet! H. hyperboreum Fr. Langesundsodden!, Lange [Linnes.|!, Gjeterø!; nu overalt meget sparsom, men var 1 1879 temm. tal- rig 1 den nordlige del af Lango. If. Br. ogsaa paa Helleaasen ved Brevik. H. hyperboreum X diffusatum. En f. som if. Omane sandsynligvis horer herhen, forekommer meget sparsomt paa Langesundsodden!. H. subpræaltum Lee. Bestul i Luksefjeld! H. diffusatwm Om. Kragerø [Err.], Havsund og Mevandet i Bamle!, Follestad ved Skien, Luksefjeld nær kirken og ved Høgli og Bestul! v. coladenium Om. Bestul i Luksefjeld ! H. cymosum L. *heterotrichum Danuust. Kragerø [ELL., LANDMARK]. Andre former ved Brevik [Br.| m. fl. st. H. Schmidtii Tauscu. Havsund i Bamle!, Langesund!, Brevik!, Valleraasen m. fl. st.! *mollicrinum Om. Kragerø |Err., Gjomle i Bamle!, Aro ved Langesund!, Barkevik, Fredriksværn, Brevik ved Kulbjorn, Heistad!, Kjorholt!, Versvikdalen! og Skjælsvik i Eidanger, Folle- stad ved Skien. Nogle ai lokaliteterne gjælder den ubetydelige modif. f. grenmarensis Ow. *plateiodes Om. Langesund!, Stathelle!, Brevik!. H. crinigerum Fr. Brunlaneset fl. st, Porsgrund [Br.] f. eks. Valleraasen !. *præcellans Om. Havsund i Bamle!, Auserod ved Fred- riksværn talrig. H. dasychetum Danrsr. Vinje 1 Bamle!, Brevik!, Valler- aasen ved Porsgrund!. FLORA GRENMARENSIS. 269 H. argenteum Fr. *dialeplwm Om. Brunlanes fl. st., Brevik. H. saxifragum Fr. *diasterodes Om. Oddene! m. fl. st. paa Brunlaneset, Bjerko ved Brevik!. *contoides Om. Brunlaneset fl. st, Nystrand i Fidanger. *epibalium Om. Auserød ved Fredriksværn [v. lachnæi- lepiwm Öm.) m. fl. st. paa Brunlaneset. *Jepidolytes Om. Brunlaneset. *lythrodes Dantst. Jomfruland!, Straaholmen!, Brunla- neset. *megalolepiwm Om. Brunlaneset mellem Fredriksværn og Agnes. H. onosmoides Fr. Kragerø [A. Br.] f. eks. Tallakshavn [et alibi, Linpzs.], Auserød ved Fredriksværn, Vadrette ved Skien!. H. oreades Fr. v. foldense Om. Barkevik. H. rufescens Fr. *alopecodes Om. Follestad ved Skien. H. norvegicum Fr. Straaholmen!, Bjerkø ved Brevik!. *eutrichotum Om. Nevlunghavn m. fl. st. paa Brunlaneset. *obeliscoides Om. Brunlaneset, Bjerko!. *oæypetalum Om. Brunlaneset, Aro ved Langesund!. En udmerket smuk f., som if. Omane maaske hører herhen, talrig ved Øitangen paa Jomfruland!. “sympycnodes Ow. Fjeldet ved Helgero! m. fl. st. paa Brunlaneset. H. acudentulum Om. Skjælsvik, Nystrand og Hovet 1 Eidanger. H. cesiiflorum Aumou. Skjælsvik og Hovet, Ørstvet!, Versvik! og Prestemoen! i Fidanger, Bøle og Follestad 1 Gjerpen. H. cæsionigrescens Fr. Kragerø [Err.] Vinjestranden!, Værvaagen, Barkevik o. m. fl. st. paa Brunlaneset, Brevik, Aro!, Kjørholt!, Skjælsvik, Mule, Øvald, Nystrand, Borgestad, Folle- stad, Fjelddalen [Jonsen], Kikut!, Luksefjeld fl. st.!. 270 JOH. DYRING. H. calliglaucum Om. Auserod ved Fredriksværn i mængde. H. christianiense Dantst. Havsund i Bamle!, Nystrand i Eidanger. H. euscepanum Om. Bole i Gjerpen. H. euthylepis Ow. Brunlaneset fl. st., Hellestvetvandet i Bamle!, Skjælsvik og Nystrand i Eidanger. H. expallidiforme Danrsr. Luksefjeld !. H. goniophyllum Om. Skjælsvik i Eidanger. H. integratum Danrsr. Versvik i Eidanger!, Luksefjeld ved Fekjan m. fl. st.! H. macropterum Om. Skjelsvik 1 Eidanger. H. maculosum Dantst. Mule og Skjælsvik i Eidanger, Luksefjeld!. H. melanolepis Armou. Brunlaneset, Oredalen i Gjerpen [JOHNSEN], Luksefjeld!. H. oblongatum Om. Skjælsvik 1 Eidanger. H. obtusoserratum Om. Brunlaneset. H. oligolepium SrENSTR. Mellem Langesund og Stathelle! H. orbicans ArwQv. Luksefjeld!. H. patale Norr. f. Luksefjeld !. H. pendulum Danrsr. Follestad ved Skien. H. percrenatum Om. Luksefjeld!. H. persimile Dautst. Luksefjeld !. H. philanthrax SrENSTR. Brunlaneset, Luksefjeld ved veien til Fekjan!. v. limbatum Om. Hellestvetvandet 1 Bamle!. H. preglaucans Om. Laverydningen 1 Solum. H. silvaticum (L. p. p.) ALmov. Versvik!, Kjorholt [forma]!, Skjælsvik og Nystrand 1 Eidanger. H. stenocranum Om. Skjælsvik i Eidanger. H. stenolepis LiwpEB. v. canuliforme Danrsr. Brunla- neset, Skjælsvik og Mule 1 Eidanger. FLORA GRENMARENSIS. 971 H. Stenströmii Dautst. Rognflauget!, Langesund [en neerstaaende form]! H. triangulare Armou. Mellem Langesund og Stathelle! H. urticefrons Danıst. Kragerø [Err.]. H. acroleucum STENSTR. Brunlaneset fl. st., Haao!, Skjæls- vik og mellem Skjælsvik og Hvalen 1 Eidanger, Bjorntvet i So- lum, Valleraas og Borgeaas ved Porsgrund!! H. basifolium (Fr. p.p. Arwov. Brunlaneset, Kikut i Gjerpen! H. cesium Fr. Kragerø [passim, LINDEB.]|, Langesund. H. ceramotum SrENsTR. Høgli 1 Luksefjeld [en afvigende f.]! H. diaphanoides LiwpEB. Brunlaneset fl. st., Langangssæter 1 Eidanger, Kikut i Gjerpen !, Luksefjeld ved kirken og ved Fekjan!! H. elongatifrons Om. Brunlaneset fl. st., Eidanger nær Bre- vik, Laverydningen 1 Solum, Luksefjeld!. H. exaltatum Danrsr. Brunlaneset. ^ H. fasciculare Fr. Brunlaneset. H. galbanum Daursr. Tangvald i Bamle!, Lango!, mel- lem Brevik og Heistad, Versvik! og Hero! 1 Eidanger, Lukse- fjeld ved Høgli og veien til Fekjan!! H. gravastellum Danrsr. Barland [f., Ruup], Kikut 1 Gjer- pen!, Luksefjeld! v. capelicum Om. Mellem Hvalen og Skjælsvik i Eidanger. H. lepidotum STENSTR. v. subcaligatum Dautst. ad inter. Aro ved Langesund!. H. lepidulum SrENsTR. Brunlaneset; ved veien til Kikut i Gjerpen en nærstaaende form !. H. lepteolum Om. Brunlaneset fl. st, Luksefjeld !. H. orbolense SrENsTR. Brunlaneset m. st., mellem Brevik og Heistad, Hvalen!, Ørstvet!, Versvik! og Hero! i Eidanger. f. aröense Danıst. Aro ved Langesund!. 972 JOH. DYRING. H. pholidotum Stenstr. Barkevik o. a. st. 1 Brunlaneset, Mule 1 Fidanger. H. reclinatum Aımov. Barkevik o. m. a. st. 1 Brunlaneset, Fuglo!, Aro!, Bjerko!, Langesund!, Stokkevand!, Kjorholt!, mel- lem Hvalen og Skjælsvik samt Skogly! 1 Eidanger, Borgeaas ved Porsgrund !. H. resupinatum Armou. Barkevik o. a. st 1 Brunlaneset, Versvik!, Skogly! og Nystrand 1 Eidanger, Gjerpendalen!. H. scytophyllum Om. Vaervaagen m. fl. st. i Brunlaneset, Tangvald!, Skogly !. H. simulans Om. Kjolebrond ved Kragerø [Ruup], Bjørn- tvet 1 Solum. H. stereophyton Om. Jomfruland!, Brevikstranden!, Lange- sund!, Brunlanes fl. st, Aro!, Bjerke!, Brevik, Kjerringleden!, mellem Hvalen og Skjælsvik, Ørstvet!, Skogly!, Versvik !, Borge- aas!, Follestad [Jounsen], Gjerpendalen !. H. stipatum Stenstr. Nevlunghavn o. a. st. i Brunlanes, Skjelsvik 1 Eidanger, Gjerpendalen o. f. Borsesjo !. H. striaticeps Danrsr. Nevlunghavn, Barkevik o. m. fl. st. 1 Brunlanes, Haao!, Heistad 1 Eidanger, Bole 1 Gjerpen. H. subalpestre Norrt. Luksefjeld ved Fekjan, Høgli og Bestul! H. subpellucidum Nora. f. Høgli i Luksefjeld !. H. subramosum Lønnr. Skogly 1 Eidanger!. v. xanthostylum Danrsr. Brunlanes fl. st, Eidanger!. H. subrigidum Armou. Nevlunghavn, Halle o. a. st. i Brunlanes, Tangvald!, Brevik!, Heistad!, Kjørholt!, Valleraasen !, Kikut!, Mo!. H. tridentatum Fr. Brunlanes fl. st., Ørstvet!. v. dedalum STENSTR. — Brunlaneset fl. st. f. eks. havkysten mellem Nevlunghavn og Mølen!, mellem Skjælsvik og Hvalen, Heistad !, Kjørholt!, Ørstvet!, Versvik! og Hero! i Eidanger. H. vulgatiforme DaAnrsr. Brunlanes, Brevik !. H. vulgatum (Fr. p.p.) Armou. Kragerø [Err.] Brunla- neset m. st, Brevik, Grava!, Skjælsvik, Langangssæter og ved FLORA GRENMARENSIS. 273 kirken 1 Eidanger, Bjorntvet og Laverydningen 1 Solum, Aakre, Bele og Ramsaas! 1 Gjerpen, Luksefjeld ved Hogli m. fl. st.! H. inspurcum Dantst. Brunlanes. H. leucozum Om. f. Luksefjeld nær Sophies minde!. H. rigidum Un. Brunlanes mellem Helgero og Barke- vik [ssp.]!. H. semiglobosum STENSTR. Langangssæter 1 Eidanger. H. aseralense Om. modif, Fekjan 1 Luksefjeld !. HA. reticulatum Lec. v.? Luksefjeld !. H. umbellatum L. Kragerø [Err.] Langesund!, Helgero!, Versvik!, alléen ved Eidanger prestegaard!, Porsgrund!, Gjerpen- dalen! m. fl. st. | Nyt Mag. f. Naturv, IL. III. 1911. 18 2E » JOH. DYRING. Tillæg. Zostera f. angustifolia Horn. Kragerø [copiose, Lin- DEB.]. Ruppia spiralis Dum. Kragerø [copiose, LINDEB.|. Cynosurus cristatus L. Skaatø [A. Br.]. Hordeum murinum L. Kragerø paa Øen [if. Ruun]. Polygonatum verticillatum Arr. Rønningen ved Kam- merfos [if. Ruun]. Listera ovata Rh. Br. Lange ved Kragerø, Dybvik [Ruun|. Rumex auriculatus Warn. synes at forekomme hyppigere end tidligere antaget; forf. har taget den fl. st. ved Horten, dels paa Løvøen og dels paa havstranden s. f. byen. noten. Ogsaa Rumex aquaticus X crispus forekommer, om end sj, ved Holmestrand. Polygonum minus Hups. Kragerø |A. Br]. Fagopyrum esculentum Mnc#. Kirkeholmen ved Kragerø | HELENE KNUDSEN]. Amaranthus retroflexus L. Kirkeholmen paa ballast fif. Ruup]. Scleranthus annuus X perennis. Kilebygden [J. Nes] Herniaria glabra L. Lange ved Kragero {i mengde, Ruup). Spergularia campestris Ascu. Kilebygden [J. Nes]. Sagina maritima Don. Lange ved Kragerø [Ruvun|. FLORA GRENMARENSIS. 975 Silene dichotoma Euru. En kløverager ved Kjolebrend [i mængde, Ruup]. Forf. har samlet denne art ved gaarden Hov nær Berger fabriker i Sande, hvor den forekom i storste mængde paa en eng. Ranunculus ficaria L. Kalstad, Frydensborg og Val. berg ved Kragerø [if. Rvvr]. Thalictrum flavum L. XKilebygden [J. Nes]. Cardamine hirsuta L. Skaato [A. Bu.]. Berteroa incana D.C. Kirkeholmen [HELENE Knupsen]. Cochlearia danica L. Skaato [A. Br.]. Teesdalea nudicaulis R. Br. Skaatø [A. Br.]. Coronopus didyma Sm. Aardalen ved Kil i en havreager [Ruun]. Tegnet? maa altsaa udgaa. Reseda lutea L. Kirkeholmen [HELENE Knupsen]. Drosera intermedia Hayne. Morkevik [med begge de andre arter, if. Ruup]. Saxifraga tridactylites L. Kammerfos og Frovik ved Kragerø [Ruun]. Sorbus subpinnata Hebr. Denne plante forekommer merkelig nok ogsaa 1 det sydlige Nordland; den er i dette aar [1911] taget paa to st. i Bindalen af O. Dan. Rubus cæsius X idæus. Under Borgeaasen har dog planten oftest 3-fingrede blade og tilhører i saafald f. subcesius. Omvendt forekommer paa Langø ved Holme- strand, om end sj., en f. med 5-tallige blade. Det synes altsaa som om f. subcæsius findes hyppigst, f. subidæus sj. paa begge st. noten, 1. 10 f. n., ordet ,oftest^ udgaar. . Alchemilla subcrenata Bus. Taatø [HELENE KNUDSEN]. noten. I et under trykningen publiceret nyt arbeide af S. ALMQUIST — Skand. former af Rosa Afzeliana FR., sectio glauciformis AT. — anføres endel nye former af *glauciformis for Langesundsfjorden. Der anføres tillige at der ikke kan trækkes nogen skarp grænse mel- JOH. DYRING. FLORA GRENMARENSIS. lem de glatte og haarede ff. af À. Afzeliana; særlig gjelder dette om *glauca og *glauciformis. Vicia sativa L. Kirkeholmen [HeLexe Knupsen], Kilebygden [J. Nes], Ballestad [DonoruEga NIELSEN]. Malva moschata L. Kirkeholmen [HELENE KNUDSEN]. Viola canina X riviniana Kilebygden [J. Nes]. Trykt 17. november 1911. Meddelelser fra Norsk Entomologisk Forening. No. 4. Neue Staphyliniden von Norwegen. Von Ths. Münster, Hammerfest. Megarthrus Sahlbergi n. sp. M. sinuatocollis var. nigrino J. San. E. F. 1876. 225. forte. Schwarz, die Spitze des Abdomens unten immer rotbraun, die Seiten des Halsschildes dagegen kaum angebråunt; die Beine ziemlich dunkel rostrot, die Schenkel und bisweilen die Spitze der Schienen angedunkelt. Der Kopf und die Fühler wie bei sinuatocollis. Der Halsschild reichlich. zweieinhalbmal so breit als lang, mit wenig stark ausgeschnittenen Hinterecken, besonders ist die hintere Spitze der Ausrandung viel weniger scharf als bei sinuato- collis; der Winkel in der Mitte der Seiten nur schwach vorsprin- gend, zwischen demselben und dem Ausschnitte der Hinterecken kaum ausgebuchtet; an den Seiten nur mässig breit eingedrückt sonst wie bei sinuatocollis. Die Flügeldecken reichlich doppelt so lang als der Hals- schild, nach hinten ziemlich stark erweitert; kráftig und dicht rauhrunzelig punktiert. Das Abdomen fein und weitläufig punktiert. 978 THS. MUNSTER. Beim c? die Mittel- und Hinterschienen leicht gekrümmt; die Hinterschienen innen mit schwarzen Kerbzáhnchen! im áussersten Viertel besetzt: letzte Ventralschiene wenig tief und nicht winkelig ausgerandet. Long. 1.7—2.2 mm. Diese Art, die wahrscheinlich. dieselbe ist, die von J. Sanr- BERG in Enumeratio Coleopt. Fenniae 1876, 225 als nigrino- Varietiit von sinualocollis besprochen ist, sieht dem sinuato- collis sehr åhnlich, ist aber deutlich durch die geringere Grösse, die dunklere Fårbung, den an den Seiten weniger stark einge- drückten Halsschild, der an den Hinterecken auffallend weniger ausgeschnitten und mit den Seiten nur wenig deutlich win- kelig vorgezogen ist, und durch die nach hinten mehr erweiterten Fliigeldecken verschieden. Von affinis, dem die neue Art durch die Form des Halsschildes sehr ähnlich sieht, scheidet sie die dunklere Fárbung und die Punktierung, die fast ebenso stark und kraftig wie bei sinuatocollis ist. Diese Art, die ich Herrn Professor J. SAHLBERG in Helsing- fors in dankbarer Erinnerung vieljähriger entomologischer Freund- schaft widme; hat im nördlichsten Norwegen ihre beinahe aus- schliesslich östliche Verbreitung. Nachdem ich vor einigen Jahren auf dieselbe aufmerksam geworden war, habe ich bei meinen Einsammlungen von Megarthrus fast alles genommen, was I GANGLBAUER scheidet in „Die Käfer von Mitteleuropa“ II, 761 und 762 M. depressus von affinis und sinuatocollis u. a. durch die schwarzen „Börstehen“ oder ,Borstenhaare*, die bei C^ von depressus die Hinter- schienen zieren; bei sümtlichen norwegischen Exemplaren, die ich sah, haben auch sinuatocollis C/ solche ,Bórstchen*, die aber keine Börst- chen sind, sondern vielmehr ziemlich kräftige Kerbzähne (,crenulations“ Fauvez, Faune gallo-rhenane), die aber bei sinuatocollis in mehr als der halben äusseren Länge der Schienen und ziemlich offen stehen, wührend dieselben bei depressus nur im äusseren Viertel und dicht bei einander, bisweilen sogar doppelreihig stehen. M. Sahlbergi hålt in dieser Hinsicht die Mitte zwischen depressus und sinuatocollis, hat nur in geringer Ausdehnung die Hinterschienen mit Kerbzähnen be- setzt und dieselben stehen ziemlich weitlåufig. NEUE STAPHYLINIDEN VON NORWEGEN. 979 ich gefunden habe, wenn die Exemplare nicht sogleich als un- zweifelhafte depressus oder sinuatocollis erkannt wurden, und somit von der neuen Art etwa 50 Stück von fast allen unter- suchten Lokalitiiten in Südvaranger an der russischen Grenze zusammengebracht, dagegen nur 6 Expl. von Karasjok und ebenso viele von Lakselv in Porsanger, Lokalitäten, die beide viel westlicher und ungefähr in gleicher Entfernung von Süd- varanger sind, und nur 2 Exemplare im noch viel westlicher und zugleich südlicher liegenden Malselvtal; im ganzen südlichen Norwegen, wo ich in den Jahren 1903—1906 und auch in 1908 recht fleissig sammelte, besonders in den Gegenden von Kongs- berg und Kristiania, habe ich aber weder da noch früher ein ein- ziges Exemplar gefunden. Coryphium norvegicum n. sp. Einfärbig schwarz, glänzend, Kniegelenk mit Schienen und Füsse wenig heller, überall fein und dicht punktiert, fein pubeszent. Der Kopf mit den Augen so breit wie der Halsschild, Ocellen klein, schwer sichtbar, etwas weiter von einander entfernt als bei angusticolle; die Grübchen tief, rundlich; fein und dicht, in der Mitte etwas weitlàufiger punktiert. Die Augen verhältnis- mässig etwas grösser als bei angusticolle. Die Fühler länger als Kopf und Halsschild zusammen, fein und schlank, lose ge- gliedert; die vorletzten Glieder deutlich länger als breit. Der Halsschild nur unbedeutend breiter als lang, vor der Mitte gerundet erweitert, nach hinten nicht stark verengt, mit einer schwachen Medianfurche auf der vorderen Hälfte und mit Eindrücken hinten wie bei angusticolle; der Seitenrand nicht gekerbt; ein wenig stärker und zugleich weitläufiger als der Kopf punktiert. Die Flügeldecken etwa zweieinhalbmal so lang wie der Hals- schild, ziemlich depress, an der Naht unbestimmt niedergedrückt, etwas feiner als der Halsschild punktiert. 280 THS. MÜNSTER. Abdomen sehr fein und dicht, auf der 7ten Dorsalschiene weitlåufig punktiert. Beim c? die 4 ersten Glieder der Vorderfüsse schwach er- weitert. Long. 2.5—2.8 mm. Im Grossen und Ganzen von der Form des C. angusticolle, aber viel schlanker und mehr depress und übrigens durch die Farbung und feine Punktierung von demselben sehr verschieden. Von C. parvulum. Porr., dem die neue Art nach der Beschrei- bung sehr nahe steht, durch die längeren und schlankeren Fühler mit nicht queren vorletzten Glieder, breiteren Kopf, grössere Augen und feinere Punktierung verschieden. Vielleicht ist. die Art identisch mit dem von Måkun als Cylletron beschriebenen C. hyperboreum von Novaja Zemblja, das von Prof. J. SAHLBERG in Ent. Tidsskrift 1882, 188 als fragliches Coryphium bezeichnet wird, das aber nach der Beschreibung etwas kürzere Fühler zu haben scheint. Von dieser schönen Art habe ich 6 Stücke aus Detritus gesiebt, bei dem Flusse Jakobselv im nördlichen Norwegen, an der russischen Grenze in Südvaranger, Juli 1904. Stenus polaris n. sp. Schwarz, ziemlich stark glänzend, mit feiner kurzer weiss- licher Behaarung ziemlich dünn bekleidet; das erste sowie in geringer Ausdehnung die Wurzel und Spitze des zweiten Gliedes der Kiefertaster braun; die Fühlerkeule und die Taster sonst nicht immer vollkommen schwarz. Der Kopf ein wenig breiter als der Halsschild und bedeu- lend schmäler als die Flügeldecken, mit scharfen, tiefen, nach vorn konvergierenden Stirnfurchen, zwischen diesen und jeder- seits neben den Augen ziemlich stark gerundet gewólbt; fein und nicht dicht punktiert. Die Fühler ziemlich schlank, das 3te Glied bedeutend länger als das åte, dieses nur wenig länger als das nåchstfolgende, 6tes bis Stes Glied allmählich an Länge ab- nehmend. NEUE STAPHYLINIDEN VON NORWEGEN. 981 Der Halsschild bedeutend schmäler als die Flügeldecken, kaum lànger als breit; an den Seiten vor der Mitte gerundet, von da nach hinten verengt; wenig stärker und weitliufiger als der Kopf puuktiert; auf der hinteren Hälfte gewöhnlich mit glatter, bisweilen schwach vertiefter Mittellinie. Die Flügeldecken reichlich um ein Drittel länger als der Halsschild, bedeutend stärker und weitläufiger als dieser punk- tiert, längs der Naht deutlich und ziemlich breit niedergedrückt. Das Abdomen normal gerandet, fein und dicht, in den Quer- furchen der vorderen Dorsalschienen gröber punktiert, ohne kleine Längskiele. Die Beine ziemlich schlank, die Hintertarsen etwas länger als die Hälfte der Schienen, ihr erstes Glied so lang als das zweite und dritte zusammen, so lang wie das Endglied; 4tes Tarsenglied ungelappt. cf? 6te Bauchschiene ziemlich tief, fast rechtwinkelig ausge- schnitten, 5te Schiene schwach, 4te etwas deutlicher und die 3te wieder sehr schwach ausgerandet; 4te Schiene vor der Ausran- dung niedergedrückt, mit schwach vorspringender Begrenzung des Eindruckes, auch die Ste Schiene deutlich, die 2te schwächer und die erste Schiene kaum bemerkbar eingedrückt. Alle Tibien an der Innenseite nahe der Spitze mit einem kleinen dornför- migen Zähnchen. Long. 3.0—3.6 mm. Mit incanus und mendicus nahe verwandt, durch die kräf- tige gedrungene Form, die verhältnismässig grossen Flügeldecken und die Geschlechtsauszeichnungen des c? sehr ausgezeichnet. Von dieser interessanten Art fand ich anlässlich einer Uber- schwemmung etwa 50 Exemplare im Detritus bei dem Flusse Gorzzejok in Karasjok im nórdlichen Norwegen, Juli 1907. Die Art war schon früher von meinem Freunde, dem Director des Tromsó Museums, Herrn SPARRE-SCHNEIDER, bei Bjerkeng in Malselvtal im Jahre 1888 gefunden worden; das Exemplar wurde von Herrn Professor J. SamLBErG in Helsingfors als incanus 282 THS. MÜNSTER. bestimmt und ist unter diesem Namen in SCHNEIDER'S ,Oversigt over de 1 Norges arktiske region hidtil fundne Coleoptera“ auf- geführt (Tromsö Museums Aarshefter XII, side 81). Wahr- scheinlich wird auch die von Porrivs (Kola halfüns og Enare Lappmarks Coleoptera, Festskrift for Palmén No. 12, pag. 129) aufgeführte, bei Ponoj an der Ostspitze der Kolahalbinsel auf- gefundene St. incanus diese Art sein. Stenus kongsbergensis n. sp. Schwarz, nicht stark glänzend, durch feine weissliche Be- haarung grau schimmernd, die Beine braunrot, die Wurzel der sonst pechfarbigen Kiefertaster gelbrot. Der Kopf beim c? ein wenig breiter als der Halsschild, so breit wie die Flügeldecken, beim © kaum breiter als der Hals- schild, etwas schmäler als die Flügeldecken, mässig stark und sehr dicht punktiert, zwischen den Augen mit zwei äusserst schwachen Stirnfurchen, zwischen diesen deutlich gewólbt. Die Fühler kurz, ihr drittes Glied nur wenig länger als das vierte. Der Halsschild wenig schmäler als die Fliigeldecken, etwas linger als breit, die grósste Breite in oder unmittelbar hinter der Mitte, von da nach vorn sehr schwach, nach hinten ziemlich stark verengt, flach gewülbt, eben, ohne Eindrücke, mássig stark und sehr dicht punktiert. Die Flügeldecken so lang wie der Halssehild, wenig stárker und weitläufiger als dieser punktiert, eben, ohne Eindrücke. Das Abdomen an den Seiten sehr schmal gerandet, fein und sehr dicht, hinten feiner punktiert; die vorderen Dorsal- schienen in den basalen Querfurchen mit je vier kurzen. Längs- kielchen. Die Beine kurz, mit ungelapptem vierten Tarsenglied. Beim c? die sechste Ventralschiene stumpfwinkelig ausge- schnitten, die fünfte schwach ausgerandet und vor der Ausran- dung mit einer schwachen Depression, die vierte ohne Ausran- dung, aber auf der hinteren Hälfte mit einer halbzirkelf6rmigen, NEUE STAPHYLINIDEN VON NORWEGEN. 283 ziemlich starken Depression, auch die dritte Ventralschiene hat eine solche, aber viel schwächere Depression. Long. 3 mm. Mit St. fuscipes durch das nur schwach gerandete Abdo- men nahe verwandt, durch die Grösse, die Form des Hals- schildes und die feinere und dichtere Punktierung, sowie durch die Geschlechtscharaktere des c^ ausgezeichnet. Ziemlich vom Habitus eines kleinen St. humilis, aber durch ungelapptes viertes Tarsenglied und durch die Längskielchen der vorderen Dorsal- schienen sofort zu erkennen. Ich habe von dieser Art 3 c? 5 9 bei Kongsberg auf mit Calluna bewachsenen Heiden gefunden. Hammerfest, Marz 1910. Meddelelser fra Norsk Entomologisk Forening. No. 5. Bidrag til Norges Coleopterfauna. Av Ths. Münster, Hammerfest. I det folgende gis en fortegnelse over en del hittil ikke som norske publicerte arter av familierne Silphidae og Liodidae med bemerkninger om deres forekomst samt desuten om fore- komsten av en del andre arter av de samme familier. Anordning og nomenklatur efter Catalogus coleopterorum Europae etc., ed. II, 1906, og dr. A. Fleischer „Bestimmungstabelle der Liodini* i Verh. des naturf. Vereines in Bränn XLIV, 1906. De for vor fauna nye arter er betegnet med fortlopende nummere. Silphidae. 1. Choleva elongata Pavk., GGLB., GYLL., angustata 'Tuows.(?) Jeg har fundet ett eksemplar, c? av denne sjeldne art, krypende paa landeveien paa Bygdø den 8de april 1910 ved 8-tiden om aftenen; 1 forlængst avdode skolebestyrer og pastor J. Bergs samling, der er indlemmet i Universitetets zoologiske museum, fandtes en © av samme art, etikettert Kristiania. ho Ch. Sturmi Bris., angustata Er. pars, Reitter, nec Thoms. Den av nuverende direktor ved Tromso museum, J. Sparre Schneider, i hans avhandling ,De i Sondre Bergenhus Amt hidtil observerede Coleoptera og Lepidoptera“, Chr. Vid.-Selsk. Forh. 1875, beskrevne Choleva norvegica henhorer til denne 286 THS. MUNSTER. art. Eksemplaret, en ©, der forøvrig er i en ynkelig for- fatning, kan ikke i nogen henseende ses å skille sig fra andre ekspl. av denne art, som jeg har fra Mellemeuropa. Til hvilken art den hører, den av Schøyen, i Suppl. til Siebke's Enum. Ins. Norv., Chr. Vid.-Selsk. Forh. 1879, opforte Ch. angustata Fer., der skal være funden paa Modum av avdøde gartner N. Moe, enten til en av de to anførte eller til Ch. cisteloides Frou. kan ikke avgjøres uten besiktigelse av eksemplaret. Hvis det fremdeles eksisterer, maa det findes i Bergens museum. Ch. agilis ILL. er sjelden, men, som det synes, utbredt over hele landet; den er mest funden tidlig om vaaren og sent om høsten under raatnende plantelevninger av forskjellig slags. Jeg har tat den ved Stai 1 Storelvedalen 1 midten av juni 1877, ved Jonstjern nær Jonsknuten ved Kongsberg tidlig om vaaren, likesaa sammen med dr. Lysholm i gjæ- rende saft ved roten av bjerkestubber ved Storjord 1 Salt- dalen i midten av juni 1909, samt ved Birtavarre i Lyngen ogsaa juni 1909; sent om høsten har jeg tat den ved Ryengen nær Strand 1 Sydvaranger 1 slutningen av august 1904, ved Hammerfest oktober 1907 og ved Alteidet august 1908. Den er desuten funden i Polmak av avdøde professor L. Esmark! og ved Kragerø av førnævnte Berg!, samt paa Dovre av gartner Moe (efter ekspl. 1 Universitetets samling). Catops Colletti n. sp. (beskrivelse tilsidst i avhandlingen). Av denne udmerkede arktiske art blev i sin tid av professor R. Collett medbrakt fra Finmarken, formentlig fra Nord- varanger, to eksemplarer, som jeg nu har faat utlaant fra Universitetets zool. museum sammen med typen til Schneider's Ch. norvegica, hvorfor jeg herved bringer hr. konservator Tor Schøyen min hjertelige tak. Jeg har senere fundet et nyklækket ekspl. i Kaafjord i Alten ved å sikte løv i september 1907. Sommeren 1908 i juli gjenfandt dr. Lys- holm den i Karasjok, et ekspl. krypende paa gulvet paa W. C. og et 1 vinduet i en fjeldstue. I juli 1909 gjenfandt jeg den først 1 to ekspl. i Karasjok paa W. C. og senere 1 BIDRAG TIL, NORGES COLEOPTERFAUNA. 987 stort antal krypende paa gulvet i fjeldstuen Bojobæske mellem Karasjok og Alten, sammen med C. brunneipennis J. SAHLB., saavel imagines som larver, oiensynlig levende av avfald av matrester og søppel, som dækket gulvet i denne ubebodde stue. C. (Sciodropa) fumatus Spence. Jeg har fundet et eneste eksemplar av denne art ved Kongsberg for en 10 aar siden, uten at jeg har været opmerksom paa den, saa jeg ikke vet under hvilke forhold. C. Watsoni Se. Av denne sydpaa almindelige art har saavel dr. Lysholm som jeg fundet hver et eksemplar ved Bjerkeng 1 Maalselvdalen. C. (s. str.) brunneipennis J. Sant». tilhører likesom C. Colletti udelukkende det nordlige Norge, hvor den foruten i Hatfjelddalen er fundet av Schneider ved Maalsnes 1 Maals- elvdalen og av mig ved Lakselv i Porsanger '/; 1907 og ved Iskurasjok i Karasjok !5/; 1907 samt som ovenfor navnt paa gulvet 1 Bojobæske poststue. C. picipes Fapr. Av denne slegtens største representant har hr. skolebestyrer Warloe fundet flere eksemplarer paa kadaver av smaafugle juni 1903 ved Risor. C. fuscus Panz., der er en hus- og særlig kjelderbeboer, er funden helt nord til Trondenes, hvor den er tat av Schneider, oktober 1878. C. nigricans SPENCE, flavicormis THoms. synes ogsaa at vere et utpræget hostdyr; de 3 ekspl, jeg har fundet, er tat ved Uleberg i Sandsver ??/j 1889, ved Skoppum jernbane- station ?9/, 1897 samt ved Jonstjern ved Kongsberg i midten av september 1902; den er ogsaa tat av overlerer E. Bodtker sandsynligvis 1 Tveit ved Kristianssand S. C. fuliginosus En., nigricans Tnoms. er en av vore sjeld- nere arter, der hittil med sikkerhet kun er funden ved Toien ved Kristiania av Siebke, ved Risør av Warloe ??/, 1908, ved Tangeraas i Strandebarm av Schneider (i Siebkes Enumeratio opfort som C. morio FBr.), ved Bjerkeng i SS THS. MUNSTER. Maalselvdalen av Schneider og 1 Kaafjord i Lyngen (august 1908) av mig. Siebkes C. nigricans Sp. fra Trondhjem er C. tristis v. ventricosus Ws. C. nigrita En., THoms.? er en av vore almindeligere arter og utbredt over hele landet, under raatnende plantelevninger særlig vaar og host. Jeg har notert den fra ca. 40 finde- steder, hvorav adskillig over halvparten 1 den arktiske region. C. coracinus KELLNER, femoralis THoms. er omtrent like- saa almindelig som foregaaende, paa samme lokaliteter og likesaa utbredt. Jeg har notert den fra omtrent likesaa mange findesteder, ogsaa overveiende mest i det arktiske Norge. C. morio FBR. noget sjeldnere end de foregaaende, men lever under omtrent samme forhold, er mindre utbredt i det arktiske Norge, hvor jeg kun har notert den fra 8 lokali- teter, mens den 1 det sydlige er funden paa dobbelt saa mange steder. C. longulus KELLN., pilicornis THoms. Meget sjelden. Jeg har kun fundet et ekspl. nær ,Kronerne* ved Kongsberg paa et harekadaver april 1882, et ved Jonstjern siktet ok- tober 1897 og dr. Lysholm og jeg hver et ved Storjord 1 Saltdalen, juni 1909, sammen med Choleva agilis, Catops nigrita, coracinus, morio, alpinus og tristis i den raatnende saft ved bjerkestubber. C. tristis Pz. er ogsaa en av de mindre almindelige arter, men dog funden paa noksaa mange steder; jeg har saaledes tat den ved Kongsberg, 1 Vestre Gausdal og ved Fokstuen paa Dovre, ved Storjord i Saltdalen, Hammerfest (oktober 1906), samt ved Kirkenes, Strand og Jakobselv 1 Sydvaranger, hvor ogsaa Schneider har tat den i Jarfjord. Varieteten ventricosus Ws., der skiller sig ved noget mere bukede vingedækker, har jeg tat ved Kongsberg paa hare- kadaver april 1882, i Gran paa Hadeland og Snertingdalen BIDRAG TIL NORGES COLEOPTERFAUNA. 989 10. it. i Biri paa raatten sop senhostes. Den er ogsaa tat ved Trondhjem av Siebke. C. dichrous Reirrer. Av denne art, som skiller sig fra tristis Pz. ved sin lysere farve og noget kraftigere folehorn, har jeg tat enkeltvise ekspl.: et ved Kongsberg, et ved Raufjordsheim ved Bygdin og et ved Fjeldslisæter i Morkris- dalen i Fortun i Sogn; professor John Sahlberg 1 Helsing- fors har meddelt mig, at han ogsaa har tat et eksemplar paa Dovre. Nemadus colonoides Kr. Denne lille myrmecophile art har jeg fundet 1 april 1889 ved Larvik, et eksemplar, ved siktning ved foten av et eketra, og i en hul ek ved gaarden Lindum i Skoger, flere stykker sammen med Lasius fuliginosus ok- tober 1896. Ptomophagus variicornis Rosu. Jeg har fundet et eksem- plar paa Hovedeen og et paa Snarøen ved Kristiania, ved siktning tidlig om vaaren. Eiendommelig nok er det denne art og ikke den i Syd-Sverige fundne Pi. subvillosus GoEZE, sericeus Pz. THoms., som optrær her ved Kristiania; den skilles let fra de narstaaende bl. a. ved det meget langere forste tarsalled paa bakbenene, der omtrent er av længde som 2—4 led tilsammen, mens det hos subvillosus og den like- ledes narstaaende sericatus Cup. neppe er mere end saa langt som de to felgende led. Den er ikke for paavist i Fenno-Skandia, men er sandsynligvis overset. Colon (Eurycolon) latum Kn. Av denne største Colon-art er der funden et eksemplar i Sydvaranger ved Svanvik av dr. Wessel, et ved Trondhjem av Lysholm og et har jeg selv tat ner Rognan 1 Saltdalen, juni 1909. Colon (Curvimanon) Delarouzei Tourn. v. Münsteri FLEISCHER (beskrivelse i en avhandling av dr. A. Fleischer senere i samme hefte av tidsskriftet). Et enkelt eksemplar av denne ved sine boiede forben hos c? udmerkede art har Jeg haavet ved Sørum i Vaage i Gudbrandsdalen i midten Nyt Mag. f. Naturv. IL IV. 1911. 19 290 THS. MÜNSTER. 12. 13. av juli 1906. Den typiske form er tidligere kun funden i Schlesien og Mähren. Colon (Curvimanon) arcticum n. sp. (beskrivelse tilsidst i avhandlingen). Denne nye art bemerkede jeg forst i Syd- varanger, hvor jeg har haavet 19 ekspl. ved Neiden i august 1904 og hvor ogsaa Lysholm og Schneider har tat den sammesteds samt i Jarfjord. Jeg har desuten haavet en del eksemplarer ved Kolvik og Lakselv i Porsanger 1 juni og og juli 1907 og 1908; ogsaa dr. Lysholm har fundet den 1 Lakselv. Jeg har desuten i min samling en i 1877 ved Skotgaarden ved Røros funden 9, der sandsynlig er denne arl, men da 99 er noksaa vanskelige à bestemme, er jeg ikke sikker. Colon (Myloechus) dentipes Sant». Er funden ved Kri- stiania, Toien av Moe efter eksemplar 1 Esmarks samling!, samt 1 Jarfjord 1 Sydvaranger av Schneider !?/; 1901! samt paa Dovre av professor J. Sahlberg. Colon (Myloechus) brunneum Latr. har jeg fundet ı enkelte eksemplarer ved Eidsvold og Hougsund 1 Eker. Colon (Myloechus) appendiculatum Sant». Foruten ved Tromsø av Schneider er denne art tat av Lysholm ved Trond- hjem samt av mig ved Skotgaarden 1 Roros prgld. aug. 1887, i Kaafjord i Alten ?5/; 1907 samt et par eksemplarer 1 Laks- elv 1 Porsanger juli 1907. Colon (s. str.) fusculum Er., serripes autor. nec SAHLB., simplex THoms. Jeg har tat denne art ved Kongsberg, Fiskum, Aamot i Østerdalen, paa Dovre, Skotgaarden ved Røros, Kolvik og Lakselv 1 Porsanger samt ved Hammer- fest og i Karasjok. Colon puncticolle Kr. opgives av Schneider som funden av ham paa Tromsøen. Eksemplaret er feilaktig bestemt, det er fusculwm En. Colon (8. str.) viennense Hest. er kun funden ved Kristi- ania av Moe, samt av mig ved Kongsberg og i Sansver. BIDRAG TIL NORGES COLEOPTERFAUNA. 291 14. Colon (s. str.) bidentatum Sant». er funden i fjeldegnene 15. sydpaa og temmelig mange steder 1 det arktiske Norge, hvor den er den almindeligste art. Skotgaarden ved Roros!, ved Aursund sjø (Lysholm)!, Maalselven (Lysholm)!, Tromso!, Kaafjord 1 Alten! Kolvik og Lakselv i Porsanger!, Karasjok!, samt Jarfjord (Schneider og Wessel) og Svanvik (Wessel) i Sydvaranger. + Thanatophilus dispar Hest. oplores av Siebke som funden av ham ved Kristiania og av Grimsgaard ved Sarps- borg, samt av Storm som funden av ham ved Bejan paa Orlandet. Den fandtes ikke 1 Siebkes, Esmarks, Bergs eller andre ældre samlinger 1 universitetsmuseet og bor vistnok utslettes som indkommen ved en feiltagelse, da den heller ikke, mig bekjendt, er funden av nulevende samlere. T Silpha carinata Hest. opføres av Siebke efter Thom- son's angivelse: ,in tota Scandinavia* (Thomson). Da arten hverken er funden av nulevende samlere eller findes 1 ældre samlinger, er det ingen grund til à opfore den som norsk. Silpha obscura Lin. Av denne art fandtes der i Esmarks 1 Universitetets zool. museum indlemmede samling et eksem- plar, der efter Esmarks optegnelser er fundet ved Kristiania 4de juni 1850. Silpha granulata Tuuns. (tristis Ill., Thoms.). Av denne art findes i universitetsmuseet et ved Kristiania av professor Collett 1 sin tid fundet eksemplar, der er meget avvikende fra vore almindelige og ligner efter beskrivelsen den ved Len- koran ved det Kaspiske Hav fundne form costata Men. Pleroloma Forsstrémi Gytt. Denne ialmindelighet tem- melig sjeldne art har jeg nogle gange fundet talrig, nemlig mellem store stener, der dannede bredden av indsjøer, uten anden strand utenfor, men med noksaa dypt vand like ind- til; de levede paa disse fugtige steder mellem og paa siden av stenene: Vangsmjøsen ved Grindaheim i Valders og Utrovandet ved Nystuen paa Filefjeld, slutningen av juni 292 THS. MÜNSTER. 1883 og 1884. Ellers findes den av og til paa meget fugtige steder, særlig under og efter oversvømmelser; synes tilhøre fjeldegnene sydpaa og det arktiske Norge. Liodidae. Hydnobius Perrisi Faırm., ciliaris Troms. Foruten ved Kristiania, hvor den skal være funden ifl. Thomson (Opusc. ent., p. 545) og hvorfra der fandtes et eksemplar i Esmark's samling, er den fundet av mig ved Sørum i Vaage juli 1906, samt enkelte eksemplarer ved Grændse-Jakobselv, Kirkenes og Strand i Sydvaranger, august og september 1904, samt forholdsvis talrig i Lakselv i Porsanger og i Karasjok. juli 1909. Den som de andre arter av denne slegt, samt Liodes og Colon-arterne findes mest ved haavning om eftermiddagen paa enge, hvor der er sandgrund. Jeg fandt dog ogsaa denne art, samt Hydnobius punctatus og Liodes picea gravende sig ned i jorden paa en sti, der gik paa sand- holdig grund ved Smørstad 1 Lakselv; her fandtes ogsaa en del ekspl. av H. punctatus ved roten av en enkelt græs- plante, som formodentlig var besat med en eller anden sop, skjønt jeg kunde ikke se noget tegn til saadant. H. punctatus STURM., spinipes GYLL. Denne art er for- holdsvis almindelig og vistnok utbredt over hele landet. Den er saaledes funden paa Hedemarken av Esmark!, Dovre (Siebke)!, Røros!, Bergsetsæter 1 Ø. Slidre!, Turtegrøsæter 1 Fortun 1 Sogn (Schneider), (opført av ham som Anisotoma parvula: Insektlivet i Jotunheimen, Tromsø Mus. Årshefter XIX), Saltdalen (J. Sahlb.), fleresteds i Maalselvdalen (Schneider, Lysholm — hit hører ogsaa det av Schneider i hans ,Oversigt^ omhandlede eksemplar som av J. Sahlb. var bestemt som tibialis J. Sahlb.)!, Nordreisen!, Hammer- fest!, Kolvik og Lakselv i Porsanger!, Karasjok !, Grændse- Jakobselv !, Neiden! og Jarfjord (Schneider)! i Sydvaranger. BIDRAG TIL NORGES COLEOPTERFAUNA. "993 16. 18. 19; Var. intermedius Tuoms., der skiller sig fra den typiske ved kortere oval form og mindre sterkt punkteret bryst- skjold, er hittil utelukkende fundet 1 det nordlige: Maalselv- dalen (Schneider, Lysholm)!, Lakselv 1 Porsanger! og Karasjok! H. strigosus Scumipt. Av denne art, den mindste 1 slegten, tok Lysholm og jeg en del eksemplarer ved haavning om eftermiddagen, særlig omkring Trifolium repens-planter nær Sørum i Vaage, juli 1906. Liodes (Parahydnobius) punctulata Gyir. Denne Hyd- nobius lignende art har jeg siktet ved roten av en ek nær Solum i Skoger, oktbr. 1896; den er funden av Wessel i Bugøfjord i Sydvaranger, hvor jeg ogsaa selv tok den talrig ved haavning om eftermiddagen i midten av august 1904 i Neiden. Den av Siebke under dette navn opforte art er Hydnobius punctatus. Liodes rhaetica En., var. fracta Semi. Denne store smukke art er funden av Siebke ved Veblungsnes 1 Romsdalen (op- fort som L. arctica, Enum., pag. 167), av Schoyen ved Laur- gaard 1 Gudbrandsdalen og av mig ved Nabset 1 Aamot 1 Osterdalen, juli 1886, og ved Sorum i Vaage septbr. 1896. L. sileciaca Kn., arctica THoms. Fundet ved Kongsberg}, Aal i Hallingdal (Lysholm); Karasjok!. L. lucens Farm. Jeg har fundet et enkelt eksemplar ved haavning over en klevereng paa Nabset i Aamot 1 Øster- dalen juli 1886. Hittil kun funden i Mellemeuropa og Vest- : sibirien. . L. Triepkei Scumipr. Haavet paa Nabset i Aamot 1886 samt ved Kongsberg juli 1906. L. calcarata Er. er kun utbredt 1 det sydlige: Kristiania omegn!, Aamot 1 Osterdalen!, Modum (Moe og Schoyen)!, Kongsberg!, Bergen (Schneider) !. L. picea lit. Denne vakre i helt utfarvede eksemplarer ved sin morke farve let kjendelige art er sydpaa en sjelden- het, som jeg kun har tat ved Kristiania, Kongsberg og 21. THS. MÖNSTER. Bergsetsæter i Ostre Slidre og gartner Moe paa Dovre; her nordpaa er den derimot en av de mindst sjeldne og funden paa noksaa mange steder: Saltdalen (Hagemann), Maalselv- dalen (Schneider, Lysholm)!, Tromse og Lyngseidet (Schei- der!, Lakselv i Porsanger!, Skoganvarre!, Karasjok!, Næsseby i Nordvaranger (Schneider)!, Jarfjord i Sydvaranger (Schnei- der, Wessel)! L. dubia Kua. er vistnok den almindeligste og mest ut- bredte av vore Liodes-arter. Den er funden paa følgende steder: Kristiania omegn!, Aamot i Østerdalen!, Vaage og Øier (Siebke) i Gudbrandsdalen, Faaberg (Ullmann ifl. Hel- liesen), Jotunfjeldene!, Torpen!, Gran!, Ringerike (N. Seip)! Kongsberg!, Mjosvatn! og Rauland (Ullmann)! i Telemarken; Jerkin paa Dovre (Schoyen)!, Røros! Maalselvdalen (Schneider). L. dubia var. obesa ScummDT synes å være omtrent like utbredt som dubia forma typica, men kanske ikke fuldt saa almindelig: Kristiania omegn!, Haunsjø st. 1 V. Gaus- dal!, Biri!) Bagn i Valdres og Faaberg (Ullmann)!, Rau- land (Ullmann)!, Suldal (Helliesen), Valdersund 1 Fosen (ad- junkt Hanssen)!, Hatfjelddal og Røsvand (Strand)!, Maals- elvdalen (Lysholm)!, Balsfjord og Tromsø (Schneider)!, Pol- mak (Esmark)!. L. dubia var. minor FuriscHer har jeg tat i Torpen, Jotunfjeldene og Vaage, Schneider ved Bjerkeng i Maals- elvdalen. L. Sahlbergi FLEISCHER, puncticollis SAHLB. nec THoms. er utelukkende funden i det arktiske Norge: Oksfjorddalen i Nordreisen august 1908!, Maalselvdalen (Lysholm)!, ved kirkestedet og ved Beivasgiedde i Karasjok juli 1907 og 1909!, Kirkenes august 1904! og Jarfjord (Schneider)! i Sydvaranger. Forovrig kun funden i Finland og finsk-rus- sisk Lapland. L. ovalis Scummpt er kun funden i det sydlige; Schnei- ders opgave om dens fund i Maalselvdalen beror paa feil- BIDRAG TIL NORGES COLEOPTERFAUNA. 995 22. aktig bestemmelse: Kristiania omegn (Moe, Esmark)!, Loren- skogen (Collett)!, Bærum (Esmark)!, Vaagemoen (Lysholm og forf.)!, Sansver!, Kongsberg!, Kragerø (Berg)!. L. (Oosphaerula) badia Sturm. er foruten av Siebke ved Kristiania! kun funden ved Nerstad paa Ringerike av N. Seip og mig i sin tid foræret. L. (Qosphaerula) parvula Sant». er fundet av mig i Saatvetaasen 1 Sandsver ved siktning sent om høsten; Tofteholmen i Dovre av Esmark!, Gibostad paa Senjen (Zetterstedt), Nordmo (Schneider)! og Bjerkeng (Lysholm)! i Maalselvdalen; Kolvik i Porsanger (Schneider); Jarfjord (Schneider)!, Graendse-Jakobselv (Wessel)! og Kirkenes! 1 Syd- varanger. Colenis immunda Sturm. er funden ved Kristiania (Siebke)! og Esmark!, den sidste har tat den i sop paa Malmoen 1 1830. C. subtestacea Gyıı. opføres av Siebke i hans Enume- ratio som funden ved Kristiania; den opfores ogsaa av Es- mark i en fortegnelse over hans samling, men uten angi- velse av findested. Noget eksemplar av denne art fandtes hverken i Siebkes eller 1 Esmarks samlinger. Jeg var derfor mest tilbeielig til å anta, at den ikke burde opfores som norsk, men har netop i de sidste dage faat et eksemplar til bestemmelse fra hr. adjunkt Hanssen i Fredrikshald; det er fundet av ham ved Lysaker ved Kristiania og artens norske borgerret er dermed sikret. C. minuta Aur. Jeg har haavet 3 eksemplarer av denne art 1 midten av juni 1906 om eftermiddagen paa enger langs Laagen nedenfor Kongsberg. Anisotoma humeralis Fer. er tat ved Storjord i Salt- dalen av Schneider. Anisotoma orbicularis Hest. er hos os i nyere tid kun funden i det sydlige: ved Drobak! og Kristiania! samt ved Grimstad (Hanssen)! I Sverige er den ikke funden læn- 296 THS. MÜNSTER. 24. gere nord end til Vestergotland (ca. 58^), 1 Finland til Vasa (63°); Zetterstedts opgave, at den er tat baade i Alten og ved Alteidet maa kanske regnes for noget tvilsom, skjønt det arktiske Norge jo har mange overraskelser. Hvad Siebke mener med sin Liodes badia SrRM. som opføres under denne slekt (Anisotoma som han med Thomson kalder Liodes), er ikke godt å vite; han har paa den foregaaende side opført Anisotoma badia Tuoms., der er Liodes badia Srrm. Det maa i hvert fald være en feiltagelse eller forveksling av noget slags. . Amphicyllis globus Fer. Jeg har av denne art kun fundet to eksemplarer: ett 1 Aamot i Østerdalen juli 1886 og ett i Bir. Den er ogsaa tat av Lysholm i Maalselvdalen i juli 1908. Agathidium (Cyphoceble) nigripenne Fer. er nordligst funden paa Tjeldøen i Lødingen (Esmark)! og ved Nordmo i Maalselven 1%, 1907 !. A. atrum Payx. er foruten paa temmelig mange steder sydpaa ogsaa funden ved Storjord i Saltdalen juni 1909!, Nordmo i Maalselvdalen juni 1906! samt fleresteds i Syd- varanger (Lysholm og forfatteren)! A. seminulum Lin. er i naaleskogene sydpaa den al- mindeligste art; nordpaa er den funden i Maalselvdalen av Lysholm! og 1 Tromsdalen av Schneider! A. laevigatum Er. er særlig nordpaa meget utbredt og ganske almindelig å finde ved siktning av raattent løv og lignende; jeg har ialt notert den fra 30 findesteder, hvorav 16 i det arktiske Norge fra Saltdalen! til Grænse-Jakobselv! i Sydvaranger. Det er vistnok ogsaa denne art, som av Schneider opføres som A, marginatum funden av Strasser ved Hammerfest. A. badium En. kun funden i det sydlige Norge, men her har jeg tat den paa temmelig mange steder: Eidsvold, Biri, Torpen, Kongsberg, Sansver, Nedre Eker, Skoger og Borre. A. (s. str.) marginatum Stru. Opgives av Helliesen som funden av Ullmann, men ikke hvor. Den er forøvrig funden 25. 206. BIDRAG TIL NORGES COLEOPTERFAUNA. 997 av mig paa Bygdø ved Kristiania, mai 1908, ved Kongs- berg og ved Sorum 1 Vaage, juni 1906, men synes overalt sjelden. Siebkes A. marginatum er = A. laevigatum En. A. varians Beer. Jeg har fundet denne art paa Hoved- een og ved Ris i Vestre Aker ved Kristiania, samt ved Saatvet 1 Sandsver. Den er av Siebke funden ved Flat- mark i Romsdalen ! A. rotundatum Gytt. Almindelig i det sydlige under bark paa furustubber og paa slimsop og heller ikke sjelden 1 det nordlige. Jeg har notert den fra 29 lokaliteter, hvorav 8 1 det arktiske Norge fra Saltdalen til Sydvaranger. Siebkes A. rotundatum fra Dovre er = A. arcticum 'Tuows. A. mandibulare SRM. er sjelden og kun funden av mig ved Eidsvold og 1 Torpen. Siebkes A. mandibulare er = A. varians Beck. A. (Saccoceble) nigrinum Strum. Denne art kjender jeg kun fra et av Lysholm ved Trondhjem fundet eksemplar. A. arcticum THoms. Utbredt 1 det sydliges subalpine og alpine trakter samt over hele det nordlige. Jeg har noteret den fra 28 steder, hvorav 14 fra det arktiske Norge fra Saltdalen til Sydvaranger. c har ofte den venstre mandibel forlænget til et kraftig horn. A. discoideum Er. Denne vakre art er foruten 1 Hat- fjelddalen ogsaa funden ved Bjerkeng i Maalselvdalen av Lysholm juli 1903 og i Oksfjorddalen 1 Skjervøy av mig august 1908. Catops Colletti n. sp. oblongo-ovalis, modice convexus, niti- dulus, subtilissime fulvo-pubescens, nigrofuscus, ore, pedibus, prothoracis basi et marginibus lateralibus ut et saepissime sutura 998 THS. MÜNSTER. marginibusque elytrorum rufo-brunneis; antennis tenuibus, pro- thoracis basin parum superantibus, obsolete clavatis brunneis, articulis 7, 9 et 10 infuscatis; capite praecipueque prothorace densissime et subtilissime, elytris multo fortius et remotius punctatis; prothorace a basi ad 5am posteriorem partem dila- tato, deinde ad apicem fortius arcuatim angustato, angulis po- sticis obtusis; elytris substriatis. — Long. 3.0—4.0 mm. d':femoribus tibiisque anticis simplicibus. Durch die ausserordentlich feine. und dichte Punktierung des Halsschildes, die ziemlich depresse, regelmässig oblong-ellip- tische Form, die Fårbung und die schlanken wenig verdickten Fühler und die Tasterbildung leicht kenntlich. Scheint nach der Beschreibung mit C. brevipalpis Reirrer aus Irkutsk nah ver- wandt, aber durch die stumpfen Hinterecken des Halsschildes und die verhåltnismåssig viel stårker punktierten Flügeldecken wie auch durch die Tasterbildung sicher verschieden. Von der durchschnittlichen Grösse des C. morio, elliptisch, braunschwarz mit feiner, anliegender, auf dem Halsschilde dichter Pubescenz bekleidet, Mund und Füsse, Hinter- und Seiten- rand des Halsschildes, Naht und Seitenrand der Flügeldecken rothbraun; die Fühler braun, die ersten Glieder heller und be-. sonders das 7 te und auch das 9 te und 10 te Glied deutlich. an- gedunkelt. Der Kopf ausserordentlich fein und dicht punktiert, die Augen kleiner als bei den anderen Arten. Die Kiefer-Taster kurz, das vorletzte Glied angeschwollen, zur Spitze gerundet, nicht dreieckig erweitert, mehr als doppelt so dick als das vor- hergehende, und etwas mehr als anderthalbmal so lang wie dick, das letzte Glied kurz pfriemenförmig, kaum mehr als halb so lang wie das vorletzte. Die Fühler schlank, den Hinterrand des Halsschildes überragend, Glied 6 bei beiden Geschlechtern länger als breit, Glied 8 beim c? so lang als breit, beim 9 sehr schwach quer; das letzte Glied länger, aber nur sehr wenig breiter als das vorletzte. Der Halsschild äusserst fein und dicht, schwach von hinten eingestochen punktiert (von den mittel- und BIDRAG TIL NORGES COLEOPTERFAUNA. 299 nordeuropüischen Arten hat nur C. umbrinus Er. eine feinere und dichtere Punktierung) quer, etwa im vierten Fünftel der Länge am breitesten, von da nach hinten schwach, nach vorn stárker aber in sanfter Rundung verengt; der Hinterrand jederseits unweit der stumpfen Hinterecken sehr schwach eingebuchtet. Die Flügel- decken viel gróber und weitläufiger als der Halsschild punktiert, schwach gestreift, kaum, wie viele der anderen Arten, blau ge- rieft, nur mássig nach hinten verengt. Die Art wurde vereinzelt auf verschiedenen Platzen in Fin- marken, im arctischen Norwegen gefunden, in Nordvaranger (Nordvie von Collett mitgebracht), Kaafjord in Alten september 1907 (gesiebt, unreifes Exemplar), in Karasjok juli 1908 (Lysholm, in Wohnungen, auf W. C.) und zuletzt zahlreich in einem Schutzhause auf der Route Karasjok— Alten, august 1909, wo ich sowohl Larven wie ältere und auch unreife Käfer, auf dem Boden sich von Speiseresten und Abfällen ernährend, zahlreich vorfand. Ich dediciere diese eigentümliche Art Herrn Professor R. Collett, dem Director des zoologischen Museums der Universität in Kristiania. Colon (Curvimanon) arcticum n. sp. oblongum, nigro- fuscum, fulvo-griseo-pubescens, confertim subtilissime æqualiter punctatum, pedibus antennisque ferrugineis, his clava. nigrofusca, tarsis anticis dilatatis, prothorace transverso magno, elytris haud latiore, his vix striatis. Long. 2.2—2.8 mm. c? tibis anticis apice sensim parum dilatatis, margine inferiore supra medium, margine superiore infra medium leviter infractis, literam S lenissime formantibus; femoribus posticis in parte exteriore dilatatis, subclavatis, denticulo parvo acuto pone medium armatis, tibus subrectis. Dem Colon (Myloechus) bidentatum SAHLB. äusserst áhn- lich, durch die erweiterten Vordertarsen und die männlichen Geschlechtscharaktere aber sofort kenntlich. Gehört wegen der gekrümmten Vordertibien des c? der Untergattung Curvimanon 300 THS. MÜNSTER. Fleischer (Wiener ent. Zeitung XXVIII Jahrg. 246) an, unter- scheidet sich aber von den beiden anderen Arten der Unter- gattung durch die schwach S-förmige Biegung der Vorder- schienen beim c? und überdies von rufescens Kr. durch die Farbung, die Form und die feinere und gedrángtere Punktierung des Halsschildes und die gezähnten Hinterschenkel des c, von Delarouzei Tours. durch die nicht winkelig erweiterten Seiten und die mehr verrundeten Hinter- winkel des Halsschildes. Durch Kätschern vom Grase mehrfach Nachmittags im ark- tischen Norwegen gefunden: in Neiden in Süd-Varanger, August 1904, in Lakselv in Porsanger Juli 1907 und 1909. Hammerfest. mars 1910. Efterat ovenstaaende allerede var indlevert til trykning, har jeg kunnet paavise Thanatophilus dispar Heer (se foran side 291) som norsk, idet jeg har fundet et eksemplar av denne art ved Bossekop 1 Alten, juli 1910. Kristiania, oktober 1911. Trykt 20. December 1911. Eine neue Varietiit des Colon (Subgen. Curvi- manon Fl.) Delarouzei Tourn. Von Obersanitätsrat Dr. Fleischer in Brünn. C. Delarouzei v. Münsteri m. Dem Delarouzei àhnlich, aber kleiner, schlanker, speziell schmáler; nach rückwárts weniger deutlich keilfórmig zugespitzt, mit viel zarteren Fühlern und schmäleren Beinen; der Hals- schild ist schmäler als bei Delarouzei, der Seitenrand desselben im hinteren Drittel zwar deutlich. winkelig erweitert, der Winkel ist aber mehr stumpf als beim ersteren; die Vorderschienen sind beim c? weniger stark gekrümmt, d. h. der Innenrand derselben ist in einem flacheren Bogen ausgebuchtet; Sculptur und Farbe ist bei beiden gleich. Von arcticum Mönst., welchem es habituell näher steht als der typischen Form von Delarouzei, unterscheidet sich der Käfer durch die winkelige Erweiterung im hinteren Drittel des Seitenrandes des Halsschildes, welche bei arcticum fehlt. Trotz dem bedeutenden Unterschied im Habitus zwischen der hiesigen typischen Form des Delarouzei und der nordi- schen Form, móchte ich letztere, mit Rücksicht auf die grosse Variabilität der Colonarten, solange nicht mehrere Exemplare gefunden werden, nicht für eine selbstándige Species halten, und stelle dieselbe vor der Hand als Varietät zu Delarouzei. 1 o& von Herrn Bergmester Minster bei Sórum in Våge, Norwegen, gefunden. Brünn, April 1910. Aarsberetning for Det Biologiske Selskab i Kristiania 1910. Ved S. Schmidt-Nielsen. (Hermed PI. IV, V.) Sc hapet hadde ved aarets begyndelse 72 medlemmer, hvorav 13 utenbyes. I aarets lop er invalgt som medlemmer cand. real. B. LvwcE, cand. real. Oscar HacGem, konservator THOR SCHOYEN, reservelege Orav Hanssen, sanitetskaptein dr. med. S. Å. HEYERDAHL, universitetsstipendiat dr. med. HARALD Natvie, cand. med. Mentz v. Kroeu, sanitetsmajor I. REICHBORN- KJENNERUD, dr. med. S. WipERoE samt assistent E. Korsmo. Bestyrelsen bestod av professor dr. S. Torup, formand, professor dr. H. H. Gran, dr. S. SCHMIDT-NIELSEN, sekretær. Revisorer var professorerne, dr. K. E. SCHREINER og dr. N. WILLE. Der blev 1 aarets lop avholdt 6 moter med ialt 15 foredrag og meddelelser. I moterne deltok gjennemsnitlig 13 medlemmer og 20 gjæster. Møte torsdag den 3dje februar 1910. Professor dr. K. E. SCHREINER fremviste en teratoidsvulst, fundet hos en vel et halvt aar gammel hanekylling. Svulsten hadde sit sete 1 forreste brystvæg paa hoire side av brystbenet. Den var indesluttet 1 en glatvægget sek, som den ikke viste 304 DET BIOLOGISKE SELSKAB. nogen forbindelse med. Svulstens utvikling hadde fremkaldt en ret betydelig deviation av brystbenets nedre del til venstre. Svulstens lengde var 5,5 cm., dens organisation ret hei, idet den tydelig faldt 1 en kropsdel, en hals og et hode med neb. Hodet var vendt fremover og nabbet laa indkilet 1 en dyp grube i brystvæggens muskulatur. Paa grund av den daarlige konser- veringstilstand ved fremkomsten lot svulsten sig ikke undersoke nøiere hverken makroskopisk eller mikroskopisk anatomisk. I tilsutning til demonstrationen gaves en kritisk oversigt over ældre og nyere opfatninger av teratoidernes genese. Denne oversigt resumertes derhen, at den saakaldte blastomereteori av alle opfatninger er den mest plausible, idet den baade bedst stemmer overens med den eksperimentelle embryologis erfaringer og tillike har den fordel, at den bringer dannelser som fri og sammenvoksede dobbeltdannelser, heit organiserte teratoider som den demonstrerte, og enkle dermoider og saakaldte blan- dingssvulster ind under et felles generelt biologisk synspunkt. Konservator Hans Kiær gav en oversigt over bundfor- holdene og dyrelivet i Drobakssund og fremviste en række præparater. Paa den 24 km. lange strækning mellem Laagøen og Bævokollen var mudderbunden den dominerende, kun av- brudt av haardere bund 1 storre utstrækning ved Drobak. Naar frasees de mindre lokaliteter med haard bund ved Askholmene — Bjellegrunden, Nygrunden ved Solbergstøen samt Bævøkollen fandtes haard bund, fjeld og sand kun langs land og de bratte skraaninger mot dypet. Epidemilæge H. M. Gram gav en oversigt over trypano- somer og sovesyke. — Professor Hannrrz forespurgte om bota- nikerne regnede slægtskap mellem trypanosomer og spirochæter og om de regnet spirochæterne til bakterier eller protozoer. Pro- fessor WILLE regnet for sin del ikke spirochæterne til bakterierne, men til protozoerne. AARSBERETNING FOR 1910. 305 Konservator dr. K. Bonxevie holdt foredrag: Litt om den eksperimentelle celleforsknings problemer og resul- tater. Ved eksempler fra de senere aars celleforskning illu- strerte foredragsholderen en del av de resultater, som var naaet gjennem samarbeide mellem fysiologer og morfologer - og som kunde ansees av betydning for løsningen av problemet om arvens overførelse fra slægt til slægt. Gjennem krydsningsforsøk paa fisk (Moenkuaus 1904) og paa echinider (BALTZER 1909) kan det ansees bevist, at chromo- somernes form og størrelse ikke bare er uttryk for hver enkelt arts karakteristiske stofvekselproces, men at de bevarer sin eien- dommelighet selv efter at være overflyttet til en anden art med chromosomer av et forskjellig utseende. - En række forsøk gaar ut paa at undersøke, om og i hvilken grad de arvelige egen- skaper er knyttet til chromosomerne. En del av disse eksperimenter er basert paa den epoke- gjorende opdagelse av Lors (1905), at man ved en forandring av sjøvandets sammensætning kan muliggjøre en krydsning mellem fjerntstaaende arter. Med hensyn til resultaterne av en saadan krydsning kunde Logs, uten morfologiske undersøkelser, kun konstatere, at bastarderne altid fulgte den moderlige typus. Morfologiske undersøkelser over de samme objekter har imidlertid senere (KUPELWIESER, GoDLEWSKY) vist, at det her gjælder en ny form for kunstig parthenogenese heller end en krydsbefrugtning i egentlig forstand, idet spermatozoens chromatin i det fremmedartede egg-cytoplasma ikke formaar at overta sin normale rolle, mens dens centrosoma allikevel trænger ind i egget og virker som en impuls til dettes utvikling, som da natur- ligvis følger den moderlige typus. Likeledes med utgangspunkt i LorBs resultater er HERBST i sine „Vererbungsstudien“ ved en kombination av kunstig parthe- nogenese og krydsbefrugtning hos echinider kommen til det foreløbige resultat, at bastardernes utviklingsretning her væsentlig Nyt Mag. f. Naturv. IL. IV. 1911, 20 306 DET BIOLOGISKE SELSKAB. bestemmes ved mængdeforholdet mellem det faderlige og moder- lige chromatin, som aktivt deltar 1 utviklingen. Boverıs undersøkelser over dispermi hos echinider viser videre, at ikke bare chromatinets kvantitet, men ogsaa de enkelte chromosomers kvalitet kan vere av avgjorende betydning for utviklingen. Paa den anden side foreligger der undersokelser (FISCHEL, CovnLIN) som tyder paa, at der hos visse objekter ogsaa i cyto- plasmaet kan findes skarpt lokaliserte substanser, hvis tilstede- værelse er nodvendig for en normalt forlopende organdannelse. Paa grundlag av de foreliggende resultater opfatter Gop- LEWSKY (1909) det utviklingsdygtige egg som et system av 2 komponenter, chromatin og cytoplasma, som begge under en sukcessiv aktivering av sine potenser samvirker under eggets utvikling. Begge er mer eller mindre sterkt differentierte, og hvis én av dem 1 det avgjorende gieblik er saa sterkt forandret, at en regulering ikke kan finde sted, vil produktet av utviklingen heller ikke kunne bli normalt. Hos de fleste objekter er chro- matinet sterkest differentiert (0: det har mindst evne til omregu- lering), og det vil derfor ogsaa spille den storste rolle for be- stemmelsen av utviklingens retning; hos enkelte former kan man dog ogsaa 1 cytoplasmaet finde en lignende stivhet 1 differen- tiering og lokalisation av dets forskjellige substanser. Av hvad natur er disse substanser, hvortil de arvelige egen- skaper synes knyttet? — hvorledes foregaar vekselvirkningen mellem dem? og hvad er det, som bevirker de forskjellige kræfters aktivering paa bestemte stadier under utviklingen? Alt dette er spørsmaal, hvis besvarelse hører fremtiden til, og som sikkerlig kun vil finde sin løsning gjennem et intimt samarbeide mellem celleforskningens morfologer og fysiologer. Dr. med. Nits Backer GRoNDAHL holdt efterfølgende fore- drag: Om patogene soparter, navnlig aktinomyceter. AARSBERETNING FOR 1910. 307 Mine damer og herrer! Jeg skal 1 det følgende faa lov til at omtale nogle forholdsvis sjeldnere patogene soparter, som vi paa Rikshospitalets patologisk-anatomiske Institut dels selv har hat anledning til at rendyrke fra forskjellige sygdomstilfælde, dels ogsaa har faaet lilsendt til nærmere studium fra forskjellige utenlandske instituter. Jeg maa forutskikke den bemerkning, at det ikke er hensigten at omtale nærmere disse arters bota- niske betydning, heller ikke deres stilling i det botaniske system, der specielt er noksaa usikker for enkelte arters vedkommende, ja endog sterkt omtvistet; det er blot meningen at demonstrere dem som sygdomsvækkere og som repræsentanter for enkelte arter av disse, som er forholdsvis litet kjendte. Busses gjær (Saccharomyces Busse): I 1894 offentliggjorde Busse og Buscukg, at de hadde rendyrket en gjærsoplignende mikroorganisme fra et tilfælde av kronisk pyæmi hos et men- neske, og at de maatte anse denne som sygdomsaarsaken. Det var en 31 aar gammel kvinde, som i oktober 1893 fik en øm hævelse fortil paa skinnebenet. Der dannet sig en byld, som aapnedes paa et hospital juni 1894. Saaret helede, men aapnet sig atter og bredte sig, idet huden langsomt blev undergravet. Samtidig kom der bylder i ansigt, paa albu, over ribben osv. De henfaldt efterhaanden til aapne saar, og i november 1894, altsaa over 1 aar efter sygdommens begyndelse, døde patienten under symptomer som ved en kronisk blodforgiftning. Foruten de omtalte saar og bylder fandtes ogsaa saadanne i milten og nyrerne. Diagnosen var oprindelig efter undersøkelse av et stykke uttat fra et av saarene stillet paa kjæmpecellesarkom, men da det lykkedes at dyrke soppen fra bylderne baade mens patienten levet og efter døden, saa maatte denne antages for at være sygdomsvækkeren. Kulturerne av soppen viser typisk vækst som en gjærsop. Særlig paa glycerinpotet danner den et lag av fra først av hvite kolonier, som efterhaanden flyter sammen til et tykt belæg med 308 DET BIOLOGISKE SELSKAB. en litt ujevn, bugtel overflate med litt fremspringende lister hist og her (Pl. IV, fig. 1). Med alderen faar den en litt mer gulbrun farve. I boullion vokser den som en hinde paa overflaten med en for- holdsvis tyk ring langs randen. Den skal efter Busses oplys- ninger forgjære druesukker til vand og alkohol; det er imidler- lertid ikke lykkedes hverken dr. med. V. Jensen (Kjøbenhavn) eller mig at finde dette. Soppen vokser ved alle temperaturer mellem 6 og 40? og er overordentlig seiglivet, idet den bevarer sin spiredygtighet i indtørret tilstand i mange aar. (Den frem- viste kultur er utsaad fra en 5 aar gammel indtørret kultur). Utseendet under mikroskopet er som en almindelig gjær- sop, en rund eller oval celle med smaa lysbrytende korn, de ældre kulturer kan faa meget tykke cellehinder. I protoplasma indeholdes draaper, som sværtes med osmiumsyre. Soppen er patogen for mus og rotter og kan danne store, myxomlignende svulster, der næsten utelukkende bestaar av tæt- liggende gjærceller. Efter V. Jensens I undersøkelser er den ogsaa patogen for marsvin, idet den særlig 1 centralnervesystemet danner svulster, der kan frembringe lammelser ved sit tryk paa omgivelserne. Kort tid efter Busse og Buscukes paavisning av denne sop- art som sygdomsvækker fik pludselig disse mikroorganismer meget stor medicinsk interesse, idet SANFELICE fremkom med sine undersøkelser. Han troede at kunne frembringe ond- artede svulster ved indsprøitning av en gjærsop, særlig en art „Saccharomyces neoformans“, og mente her at ha aar- saken til de ondartede svulster, idet han paaviste likheten mel- lem gjærsoppene og de saakaldt parasitlignende dannelser og indhold i svulstcellerne. Denne teori har ogsaa i Norge hat en forkjæmper i avdøde dr. med. B. C. VEDELER, der ogsaa 1 sin tid troet at ha paavist en kræftparasit. 1 Vin. Jensen. Undersøkelser over pathogen Gjær. Kjøbenhavn 1903. AARSBERETNING FOR 1910. 309 Senere undersokelser har vist, at disse teorier var feiltagel- ser; man har aldrig kunnet finde, at gjærceller fremkaldte nogen kancer eller sarkom. Imidlertid spiller gjærcellerne dog rolle i medicinen som sygdomsvækkere. Saaledes fandt Curtis i 1895 at en gjærart, Saccharomyces tumifaciens subcutaneus, hadde fremkaldt svulstlignende indolente knuder i lysken hos en ung mand. Disse bestod omtrent utetukkende av en renkultur av soppen i en slimet eller gelatinøs masse. Senere er der kommet flere lignende meddelelser, og gjærsop er rendyrket fra flere lidelser hos mennesker og dyr. Blandt andet har Toxtsuice 1 Japan fundet gjær i den saakaldte „god- artede snive* hos heste, en sygdom, der meget ligner den almin- delige ,Lymfangitis epizootica^ 1 Italien, en sygdom, hvorfra Rivorra og Fermi har dyrket gjær. I nært slegtskap med disse gjærsopsygdomme staar de saa- kaldte blastomycoser eller coccidiomykoser i Amerika Disse sygdomme, der er beskrevet av GILLCHRIST, MONT- GOMMERY 0. fl. samt blandt andet av nordmændene prof. HEKTOEN og Bassør (Chicago), er blit mottat med megen mistro 1 Tysk- land, hvor bl. a. Unna har hævdet, at der kun var rendyrket kim fra sekundær infektion i allerede aapne saar. Der foreligger imidlertid nu saa mange karakteristiske og overensstemmende beskrivelser av disse sygdomme og sopfundet i dem, at specificiteten av mikroben maa ansees bevist. Det dreier sig her om temmelig langvarige sygdomstilfælder, som er karakterisert dels ved optræden av knuder i og under huden, som henfalder til store, fremadskridende aapne saar; dels kan man faa et billede meget likt en kronisk blodforgiftning og endelig ogsaa med adskillig likhet med en lungetuberkulose. I indholdet i bylder, i spyt, i saarene findes soppen som runde eller ovale dannelser, ofte knopskydende, de er dobbelt konturerte og har en lysbrytende cellehinde. I menneskelegemet dannes aldrig mycelium. 310 DET BIOLOGISKE SELSKAB. I kultur vokser soppen bedst ved litt varm værelsetempe- ratur paa glycerinagar, serum eller bouillion. Den danner fine myceltraade, som vokser ned i agaren og breder sig til alle sider. Det er noksaa vanskelig at erholde vekst. Mikroskopisk sees de kjendte runde eller ovale, ofte knopskytende gjærsop- former, men ofte ogsaa et forgrenet mycel, som indeholder endel runde sporelignende dannelser. Sidekonidier skal ogsaa findes. (De fremviste kulturer skriver sig fra en originalkultur, mottat fra Bowen og Wornacn (Pl. IV, fig. 2). Som man vil se, er denne gjærsoplignende art meget for- skjellig fra den først omtalte. Amerikanerne slaar imidlertid disse 2 sammen og regner Busse som den første, der har be- skrevet blastomykosen. Dette er vistnok ikke rigtig. Om blasto- mycesarterne virkelig er en gjærsop, kan være meget tvilsomt, og hvis det er egte mycel, som dannes, saa maa de sikkert opstilles 1 egen klasse. Dette er imidlertid sporsmaal, som fordrer en nærmere undersøkelse fra botanikeres haand. Den anden patogene sopart er av nyere dato, den fremkalder den saakaldte Sporotrichose de Beurmann. Allerede 1898 hadde amerikaneren ScHENK og senere bl. a. HEKTOEN paavist sporotrixarter i bylder med lymfangitter, men uten almeninfektion. I 1903 og de følgende aar blev imidlertid av BEURMANN og hans medarbeidere paavist en karakteristisk sop 1 en række sygdomstilfælder, som væsentlig har væset seet 1 Frankrig, 1 de sidste aar ogsaa i Schweiz og Tyskland. Sygdommen — sporotrichosen — har som regel et lang- varigt forløp. Der danner sig knuter i huden, som efterhaanden blir ømme og bløte. De blir staaende lenge og aapnes de eller aapner de sig selv, saa har de et slimet indhold og danner efter- haanden et saar med infilterte rande og med ringe tilboielighet til heling. Arrene blir karakteristiske, sterkt brunfarvet. Der kan komme lymfangitter, men sjelden svulst av kjertler. Av og til sees en næsten eksplosiv fremkomst av talrige knuder og saar, og undertiden et pyæmilignende billede. Knuderne kan AARSBERETNING FOR 1910. 911 meget ligne de saakaldte „Gomme scrophuleuse* samt ogsaa de tertiær-syfilitiske hudlidelser. Meget karakteristisk er ogsaa en form, den saakaldte ,Sporotrichosis lymfatica nodularis vegetans“, hvor der 1 tilslutning til et eller andet litet saar kom- mer bylder 1 række opover armen og forbundet med en perle- snor av fortykkede betændte lymfestrenge. Denne sygdomsform er væsentlig beskrevet fra Amerika. Det er oftest vanskelig at paavise, hvorfra smitten skriver sig. I Hektoens tilfælde var det fra et fingersaar, BEURMANN og GOUGEROT saa smitten ut- gaa fra et saar i panden hos en frugtsælger, der for at skjule saaret trykket sin av vegetabilier tilsmudsede lue nedover. Syg- dommen er paavist hos dyr, saaledes hos rotter av Lutz & SPLENDORE, samt hos mulæsler og hunde. Dyrkning er forholdsvis let. Soppen vokser paa de fleste substrater aerobt og ved værelsetemperatur. Bedst er Saborraux' nærings-medium (glucose-pepton-maltoseagar). Veksten er over- maade karakteristisk, først som hvitlige, litt ophøiede sammen- flytende kolonier (Pl. IV, fig. 3), som efterhaanden blir brunlige, faar ophøiede kamme og lister, og efterhaanden blir tørre og dækker sig med et støvet, brunligt pulver. Som Beurmann siger „har man engang seet kulturerne, glemmer man dem aldrig*. Soppen er patogen for rotter, katter, hvite mus ete. I nogle tilfælde har vi sprøitet den intraperitonealt paa hvite mus, der dels fik knuter i krøset, dels betændelser 1 sædblærerne, hvorfra atter soppen rendyrkedes. I snit fra denne betændelse sees mikroskopisk et granulationsvæv, som henfalder til en absces. Paa randen av denne findes sporerne som smaa, avlange, gram- positive dannelser. Et utstrykningspræparat av soppen viser et tæt mycel med massevis av sporer mellem traadene. Sporotrix skal findes i munden som parasit og især paa overflaten av vegetabilier. Sin interesse har denne sop ikke alene som sygdomsvækker men ogsaa ved enkelte biologiske forhold, som kort skal 312 DET BIOLOGISKE SELSKAB. berores. Det viser sig nemlig, at den 1 likhet med mange bakteriearter som tyfusbaciller o. fl. hos det angrebne menneske producerer stoffe, toxiner, som gir anledning til dannelsen av motstoffe, antitoxiner, 1 det menneskelige legeme. Denne anti- stofproduktion er paavist av Wipar i 1905 og kan vises ved, at sporerne ved tilsætning av den sykes blodserum bringes til at agglutinere, samler sig i smaa fnok og synker til bunden. Det blir derved mulig at stille diagnosen ved en saadan prove. Ogsaa komplementfiksationsprøven efter BoRDET-GENGoU eller WASSERMANN kan anvendes. Det er ikke nødvendig her nærmere at berøre disse for- hold. Det interessante ved denne sop er, at den antistofproduktion, som den vækker i menneskelegemet, ikke, som ved de bak- terielle sygdomme, er specifik for vedkommende sygdomsvækker; nei, en række andre soparter kan ogsaa fremkalde en lignende antistof- resp. agglutininproduktion, som samtidig agglutinerer sporotrixsporerne. Denne saakaldte Coagglutination mycosique blir derved et middel til at paavise en del sygdomme, som frem- kaldes av en hel del lavtstaaende soparter. Disse soppe er en del mugsoppe og actinomycesarter. Av de første er oidiomyko- serne (fremkaldt av troskesoppen) provet samt aspergillomykosen (Aspergillus fumigatus). Av de sidste er en række undersokt (Actinomyces madurae, Eppinger, Affanassiew, Deci, Caprae osv.. Ja, endog enkelte gjærarter, f. eks blastomyceterne, for- holder sig paa samme maate, mens trichomyceterne deu erythrasma- skjæg- og haarsop) er negative. Man staar her likeoverfor en fysiologisk gruppereaktion, som er meget vid. Det positive utfald av en saadan prove vil altsaa egentlig betyde, at man har med en sygdom, der er fremkaldt av en sopart, at gjore og ikke med en bakteriel lidelse. Tilslut skal fremvises en række kulturer av den sop, der fremkalder straalesopsygdommen hos mennesket og dyr, den saakaldte Actinomyces hominis. AARSBERETNING FOR 1910. 313 Denne sop har veret og er specielt i den senere tid gjen- stand for megen strid. Der er ingen grund til her at gaa nær- mere ind paa dens historie, blot skal der antydes, at der for tiden staar flere meninger mot hinanden med hensyn til denne sops art og egenskaper. Oprindelig antoges den at vere en aerob art, som specielt er studert og beskrevet av Boström I 1891. Denne art har ogsaa meget tilfeelles med en rekke arter, der er rendyrket fra naturen, fra ho, halm, jord osv. Forsaa- vidt stemte disse fund godt overens med den antagelse, at straale- sopsygdommen væsentlig fremkom ved smitte fra korn og snerp, idet man f. eks. tygger paa saadanne. Denne aerobe sopart er derfor den i lærebøkerne almindelig beskrevne og antagne. I 1890 og 1891 rendyrket imidlertid WoLrr-IsRAEL en anaerob art, som de, og flere senere undersøkere, antog for at være den sygdomsvækkende art, men denne er i den almindelige op- fatning skutt tilside og omtales som regel ikke i medicinske lærebøker. Endelig er der fra en række sygdomme, som forløp som aktinomykosen, dyrket soparter, som blot hadde liten eller ingen likhet med en straalesop, og paa den anden side fra en del sygdomme, der ikke lignet aktinomykosen, dyrket soppe, som staar i nært slegtskap til actinomyceterne. Naar dertil kommer, at selve gruppen actinomyces i botanisk hen- seende er overordentlig uklar og nærmest er et pulterkammer, hvor en række lavtstaaende soparter med yderst forskjellige egen- skaper puttes ind, saa vil man forstaa, at spørsmaalet om straale- sopsygdommen og dens specifike sygdomsvækker, hvad enten det er en eller flere, har stor interesse. Den eneste maate at klargjøre spørsmaalets medicinske side paa er ved masseundersøkelser. I løpet av de sidste aar har derfor prof. Fr. HarBirz og jeg foretat en række dyrkninger av straalesop fra det materiale, som Rikshospitalets patolog.-anatom. Institut har. Kun resultaterne skal meddeles her! Der er 1 Jfr. Francis HanBirz og N. Backer Grønpant. Aktinomykosen (straale- sopsygdommen) i Norge. Studier over dens forekomst, patologiske 314 DET BIOLOGISKE SELSKAB. dyrket med positivt resultat fra ialt 10 tilfælde av menneske- aktinomykose. Fra flere av disse er dyrket baade fra spyt, materie og urin, saa vi ialt har dyrket 17 stammer straalesop fra disse 10 tilfælde. Stammerne viste sig fuldstændig ensartet. Til disse kan videre regnes endel undersøkelser, som tidligere er foretat i samme retning ved institutet. Fr. HanBrrz har i 1898 offentliggjort rendyrkning av straalesop fra 5 tilfælde og desuten har E. Kserscuow i 5 tilfælde av sygdommen rendyrket soppen. Der er altsaa i aarenes løp ved institutet dyrket sop fra ialt 20 tilfeelde av straalesop hos mennesket og derved vundet ialt 27 stammer til undersøkelse. Samtlige disse stammer er ialt indbyrdes overensstemmende og stemmer ogsaa overens med den av Wozrr og ISRAEL i 1891 rendyrkede anaerobe actinomycesart. Disse vore resultater stemmer ogsaa med, hvad i løpet av de sidste aar er fundei 1 utlandet, idet Wrictu (Boston) har fundet samme art i 13 tilfælde, hvorav 2 fra kvæg og SuiorA (Japan) har fundet den 1 29. Vi mener derfor at kunne uttale, at den sygdomsvak- kende sopart, som fremkalder straalesopsygdommen, og som vi av praktiske hensyn kalder Actinomyces hominis, er en anaerob art med bestemte karak- teristiske egenskaber. Paa vor opfordring har cand. real. Hasen videre forsøkt, om det var mulig at rendyrke en saadan sopart fra naturen. Forsok paa ad anaerob vei at finde en straalesop, foreligger nemlig ikke i litteraturen. I korthet kan kun siges om disse undersokelser, som endnu ikke er avsluttet, at der lykkedes fra de forskjelligste substrater, saasom luft, ho, halm, jord, gjødsel, korn osv., at dyrke en række aerobe actinomycesarter, men blot en enkelt gang at finde en noget tvilsom anaerob art. Det synes anatomi og bakteriologi. Videnskaps-Selskapets Skrifter. I. Mat.- Naturv. Klasse 1910. No. 7. Fr. Harsirz. Bidrag til læren om actinomyces hominis. N. Mag. f. Legevid. 1898. Nr. 1. AARSBERETNING FOR 1910. 315 derfor ikke at vere nogen almindelig utbredning av denne anae- robe actinomycesart 1 naturen. I 7 tilfælde har vi desuten dyrket fra tilfælde av straalesop hos kvæg, og blot 1 et av disse har vi, hvad ogsaa er lykkedes Hasen, fundet en anaerob art, som imidlertid hurtig døde ut. Disse undersøkelser er imidlertid overordentlig vanskelige at foreta paa grund av den sterke tilblanding av andre mikroorga- nismer, som altid vil findes. Disse straalesop-stammer er dyrket gjennem lange tider, overført fra generation til generation, enkelte gjennem indtil over 1 aar og soppen har altid vist samme egenskaber. Endelig har vi sammenlignet den med 2 saakaldte actinomycesarter, som vi fik fra Králs institut i Prag, nemlig en stamme, benævnt Act. bovis Harz, der ialt stemte overens med den av Boström be- skrevne aerobe art, og en Act. hominis Affanassiew, begge stammer var aerobe og totalt forskjellige fra vor (PI. IV, fig. 4—5 og V 1--2). Det kan endelig nævnes, at det 1 2 tilfælde av aktinomy- kose ikke er lykkedes os at konstatere den av franskmænd an- givne Coaglutination mycosique eller komplementbinding med Sporotrix Beurmanni. Actinomyces hominis er, som det vil sees, en sop, der vokser paa de vanlige næringssubstrater (Pl. V, fig. 3— 6). I hei agarskikt (Lisonivs) danner den efter 3—5 dage hvit- lige klumper inde i søilen, ofte særlig tæt, ca. 1 cm. under over- flaten. Veksten foregaar til 10—15 dage. Efter 20—30 indtil 70 dage mister den spireevnen. Kolonierne viser med lupe alle en fin straalekrans av radiært mycel. I utkogt bouillon danner der sig uregelmæssige hvitlige klumper paa bunden, der kan naa hampefro og erts størrelse. Paa skraa agar kommer under anaerobe betingelser en spar- som vekst av hvite smaa klumpede kolonier, der sender mycelie- traade ut i kulturmediet og derfor hefter fast til dette. Dels kommer ogsaa en fnokket vekst i kondensvandet og mellem 316 DET BIOLOGISKE SELSKAB. agarsøilen og glasset. Lufthyfer dannes aldrig. Veksten fore- gaar blot ved 37°. Ingen vekst paa potet, brød, peptonvand osv. Mikroskopisk ser soppen oftest ut som stave av adskillig likhet med difteribaciller. Blot i ældre agar- og 1 bouillonkulturer sees forgrenet mycel. I frysesnit av agarsøilen sees godt, hvorledes det forgrenede mycel hurtig henfalder i stavlignende stykker. Soppen farves bedst efter Gram; naar den er ældre farves den daarlig og der optræder ofte korn inde 1 traadene. Nogen egte sporedannelse er ikke observert. Likeoverfor dyr som marsvin, kaniner og hvite mus er soppen refraktær, blot ved indpodning av hele korn kan man faa avkapslede abscesser 1 bukhulen hos dyrene. I disse kan paavises en livlig phagocytose av sopdele fra de hvite blod- legemers side. Der er ingen anledning til nærmere at gaa ind paa denne soparts egenskaber eller stilling i det botaniske system eller actinomyceternes i det hele. Der er ogsaa et altfor stort virvar 1 dette spørsmaal, noget som viser, hvor lidet samarbeide der har været og er mellem medicinere og botanikerne, et for- hold, som i mange retninger er meget beklageligt, da særlig 1 1 et sporsmaal som dette begge trænger hinandens støtte for den videre utforskning. Til slutning fremvistes kulturer av en række mucorineer og aspergillus-arter, der kan forekomme som parasiter 1 det menneskelige legeme. — Foredraget fremkaldte bemerkninger mellem prof. H. H. Gran og foredragsholderen. Møte torsdag den 28de april 1910. Professor R. CoLLETT omtalte de forskjellige arter og racer av zebra-gruppen og fremviste fotografier av et 1 zoologisk museum opstillet smukt eksemplar, skudt av Knut Danr i Zulu i august 1893, som tilhørte en nu helt (eller næsten helt) utdød form, Equus quagga burchellii. Et andet i zoologisk museum opstillet eksemplar tilhører formen Equus quagga granti, eller AARSBERETNING FOR 1910. 17 | CO den form, der for tiden synes at være den hyppigste av alle zebraer 1 Syd-Afrika. Dr. med. Sorus WIDERoE holdt efterfolgende foredrag „Om hypertrofi, specielt hjertehypertrofi*: Det er vel neppe noget sporsmaal man hyppigere faar at besvare end den almindelige foresporgsel, om hvorledes ,det staar til“. Og helt mekanisk svares der, at man er ,frisk*. Det vil si, man føler sig frisk. Man er sig ingen sygdom be- visst, føler sig helt vel, og dog indeholder dette svar kun en relativ sandhet. Det vil si, at der til følelsen av sundhet ikke behøver at svare en normal organisme. Ti der kan — som jeg senere skal nævne eksempler paa — findes store organ- forandringer, avvikende fra det normale uten at man subjektivt behøver at føle sig uvel. Det korrekte svar paa denne fore- spørgsel burde derfor lyde: ,Jeg føler mig vel* og ikke: ,Jeg er frisk*. Følelsen av sundhet er nemlig et funktionelt begrep, av- hængig av, at de enkelte organer hver for sig, som 1 sit ind- byrdes forhold til de øvrige organer, eventuelt til den hele orga- nisme, tilfredsstillende opfylder sin funktionelle opgave. Er de funktionelle krav i enhver henseende dækket, da vil den samlede organismes talrige komplicerte funktioner gripe harmonisk ind i hinanden saaledes, at man subjektivt intet føler. Det er det, man kalder sundhet. Men de funktionelle krav kan til- fredsstilles av organer, som avviker meget fra det normale. Nogle eksempler vil belyse dette. Man finder ikke saa sjelden ved sektionsbordet, at den ene nyre danner en av ostede masser fyldt sak. Al nyresubstans er odelagt, uten at der findes oplysninger om noget symptom, der har antydet denne ganske indgripende forandring. Den anden nyre har imidlertid tiltat 1 storrelse, har hypertrofiert i en utstrækning, som gjor, at den samlede nyrefunktion ikke har lidt. Der har utviklet sig det man kalder en kompen- 318 DET BIOLOGISKE SELSKAB. satorisk hypertrofi, en vekst av det organvæv, til hvilke de økede funktionelle krav er stillet. Ikke blot de parvis an- lagte — men de allerfleste organer — har evne til at svare paa forøkede funktionelle krav med en saadan kompensatorisk hyper- trofi. De vokser og blir større eftersom kravene øker. Og dette finder sted under saavel fysiologiske som under patologiske forhold. Som regel utvikles disse kompensatoriske hypertrofier uten subjektive fænomener. Men kun saalænge hypertrofien kompenserer den defekt, som har bevirket hyper- trofiens opstaaen. ‘Ti da ethvert organs, respektive organsystems vekst har sin begrænsning, vil der paa et vist tidspunkt indtræde det forhold, at hypertrofien ikke længer kan holde skridt med de funktionelle krav. Der vil da opstaa et misforhold, en fun k- tionel insufficiens, som vil gi sig uttryk 1 kliniske symp- tomer, respektive subjektive fænomener. Og først nu indfinder der sig det tidspunkt, da man paa forespørgsel erklærer at være syk. Ved studiet av den generelle patologi, ved at følge de for- skjellige sygdomme 1 deres utvikling og forløp, finder man meget ofte, at organismen har evne til i en beundringsværdig grad at adaptere sig for yderst forskjellige forhold. Og studiet av de sykelige processer lærer videre, at det ikke blot er det enkelte organ, som 1 denne henseende med en ofte forbausende grad av elasticitet kan akkomodere sig under de forandrede arbeidsforhold, men at dette ogsaa til en viss grad gjælder organerne indbyrdes, at det er en lov, en teleologisk anordning, en fælles kamp for at opretholde den funktionelle harmoni i sin almindelighet. I det endnu dunkle kapitel om organernes indre sekretion er der givet os værdifulde og yderst interessante direktiver, som antyder de store trek i en komplicert vekselvirkning, 1 et fint, harmonisk samspil mellem de enkelte organer. Organerne kan efter deres funktion praktisk inddeles 1 de, tl hvilke der væsentlig er knyttet energiomsætninger av AARSBERETNING FOR 1910. 319 1) kemisk natur, og de, hos hvilke de 2) kinetiske fæno- mener treder tydeligst 1 dagen. Ved funktionel insufficiens 1 organer horende til forste gruppe har vi talrige eksempler paa kompensatorisk hypertrofi. For de fleste kjertlers vedkommende kan der nævnes eksempler herpaa. Den ,vikarierende* kjertelhypertrofi er jo et 1 biologien velkjendt feenomen. Ogsaa for de kinetiske livsytringer, for muskelvirksom- heten, er der tilstede en reciprocitet mellem de funktionelle krav og det arbeidende organs storrelse. Saaledes at den arbeidende muskels storrelse staar 1 forhold til arbeidets storrelse. Fra sportslivet har vi beviser paa sandheten herav. Der utvikles 1 ordets egentlige forstand en arbeidshypertrofi. Den mest alsidige belysning av arbeidshypertrofien skulde man dog vente at finde ved at studere de patologiske forhold. Og specielt burde de forskjellige former av hjertehypertrofi være skikket til at kaste lys over de momenter, som betinger denne hypertrofis opstaaen og utvikling. Man skulde tro, at disse forhold for hjertets vedkommende var utredet i detalj, saaledes at hjertehypertrofiens størrelse og lokalisation til de forskjellige hjerteavsnit var bestemt 1 for- hold til de respektive sygdomsgrupper, som i denne henseende kan ha nogen indflydelse. Det er imidlertid ikke saa. Uttom- mende undersøkelser herover foreligger ikke. I tilslutning til disse generelle bemerkninger om arbeids- hypertrofien i sin almindelighet skal jeg derfor nærmere omtale nogle undersøkelser angaaende hjertehypertrofiernes lokalisation og relation til enkelte patologiske tilstande. Av hjerteveininger foreligger der overmaade talrige. Hen- sigten med disse har dels veret at fastslaa det normale hjertes storrelse, dels at finde de patologiske variationer. De tidligere undersokelser skal ikke nærmere berores. Væsentlig paa grund av, at de anvendte arbeidsmetoder har veret saa forskjellige, at de enkeltes erfaringer ikke kan sammenlignes indbyrdes. Men 320 DET BIOLOGISKE SELSKAB. tildels har ogsaa de tekniske feilkilder været saavidt store, at resultaterne kun har relativ værdi. W. MüLLER maa dog nævnes. Han har nemlig fortjenesten av at ha indfert en videnskabelig metode til adskillelse av hjertets forskjellige dele, likesom han har hat for øie, at hjertets fedtlag maa fjernes, naar vegten av hjertets muskulatur skal bestemmes. Endvidere har han stillet hjertevegten i relation til legemsvegten og alderen. Forholdet mellem vegten av hjertets forskjellige avsnit har han ogsaa beregnet. Tiltrods for, at det snart er 30 aar siden MÜLLERS arbeide kom frem, er hans arbeidsmetode kun anvendt av et faatal undersøkere, likesom ogsaa hans resultater er litet benyttet. Ved de hjerteundersokelser, som jeg 1 det følgende skal re- ferere, har jeg benyttet W. MörcLers arbeidsprinciper. Disse gaar 1 korthet ut paa følgende. Hjertet adskilles 1 sine respektive avsnit: forkamrene fra hjertekamrene og videre høiere halvdel fra venstre halvdel. Denne adskillelse foretages lettest med en saks. Naar de to septa klippes fra, maa man, for at undgaa feilkilder, lade saksen klippe parallelt septums flade. Derpaa fjernes det subpericardiale fedt. De store kar klippes fra 1 høide med klapperne. Tilslut har man for sig de 6 forskjellige hjerteavsnit: 2 hjertekamre, 2 forkamre og de 2 skillevægge. Disse veies. Av disse 6 hjerteavsnit vil de to hjertekamre undergaa de største patologiske forandringer. Jeg vil derfor i denne korte oversigt over mine resultater kun gjennemgaa de vigtigste varia- tioner 1 hjertekamrenes størrelse, saavel de fysiologiske som de patologiske. Inden jeg imidlertid gaar over til disse, maa jeg gjøre rede for det teoretiske grundlag, hvorpaa disse undersøkelser hviler, samt hvorledes mine resultater er beregnet. Ved at gjennemgaa den historiske utvikling av alle de under- søkelser, som er foretat for at bestemme hjertets størrelse, blir AARSBERETNING FOR 1910. 391 det indlysende, at denne ikke kan uttrykkes 1 absolute tal- værdier, men kun ved hjælp av forholdstal. Hjertet maa funktionelt betragtes som en kraftmaskine, en motor, som har at utføre et bestemt arbeide avpasset efter de individuelle krav. Mellem disse arbeidskrav og motorens ydeevne, med andre ord: hjertets størrelse, maa der herske en lovmæssighet, som gir sig uttryk deri, at hjertets størrelse tiltar proportionalt med de økede arbeidskrav. Der maa efter dette kunne indtræde fysiologiske svingninger inden hjertets absolute vegt. De relative forhold vil derimot — under normale tilstande — ikke forandres 1 væsentlig grad. Eksperimentelle undersøkelser har vist dette. Men for at finde de normale forholdstal maa hjerteunder- søkelser foretages paa individer uten patologiske forandringer, hvor døden er indtraadt pludselig uten forutgaaende sygdom. Av mit samlede materiale — vel 300 kasus — har jeg flere tilfælde, hvor forholdene ved døden kan forutsættes at ha været praktisk talt fysiologiske. Paa grundlag av disse fysiologiske tilfælde har jeg beregnet de normale forholdstal. W. MüLLer har fundet, at hjertet i særlig grad er en funk- tion av legemsvægten. Forholdet mellem hjertets vegt og legemsvegten har jeg derfor bestemt; men mens MÖLLER har tat det hele hjertes vegts med, har jeg valgt at benytte . venstre hjertekammers vegt Altsaa : legemsvegten. qu Hoire hjertekammer har jeg saa stillet 1 forhold til venstre, alene venstre hjertekammer. hoire hjertekammers vegt venstre hjertekammers vegt. Hjertekamrenes skillevæg er saaledes ikke kommet med i mine beregninger, mens MÜLLER har benyttet ogsaa denne. Og jeg mener, at jeg herved har undgaaet en ikke liten feilkilde, idet det er ganske umulig at bestemme anatomisk som mate- matisk hjertekamrenes andel i skillevæggen. Under fysiologiske forhold kan dette muligens beregnes, under patologiske lader det sig ikke gjøre. Nyt Mag. f. Naturv. IL. IV. 1911. 21 idet jeg har beregnet forholdet 229 DET BIOLOGISKE SELSKAB. Resultatet av mine undersokelser over disse forhold er for de fysiologiske tilfeeldes vedkommende folgende. Forholdet mellem vegten av venstre hjertekammer og legems- vegten er gjennemsnitlig for begge kjon og alle aldre = 1,81. Det vil si at der falder 1,8 gram muskulatur av venstre hjerte- kammer pr. kg. legemsvegt. Størst er denne index umiddelbart efter fødselen (2,50) — mindst i 40 aars alderen (ca. 1,50) —, tiltar noget 1 den senile alder (1,50). Kvinderne har noget mindre forholdstal end mændene; de har altsaa et relativt mindre hjerte. Mitteltallet 1,8, som jeg for korthets skyld benævner hjerte- indeks, vælges som fysiologisk bakgrund for de patologiske variationer, som senere skal gjennemgaaes. Det indbyrdes vegtsforhold mellem hjertekamrene har jeg under fysiologiske forhold fundet = 0,57. Nogen karakteristiske svingninger i dette forhold, avhængig av kjøn og alder, har jeg ikke kunnet finde. Dette forholdstal kalder jeg ventrikel- indeks. Den fysiologiske svingningsbredde ligger i mine tilfælde for dette forhold mellem 0,47—0,67. Disse forholdstal maa kun opfattes som normale gjennem- snitstal med en fysiologisk svingningsbredde, der er avhængig av momenter, som jeg i det følgende ganske kort skal berøre. Det er bevist, at hjertets størrelse under fysiologiske forhold i første række er avhængig av musklernes virksomhet. Saavel kliniske, komparativ-anatomiske som eksperimentelle under- søkelser viser, at en øket muskelvirksomhet har indflydelse paa hjertets størrelse. Og saaledes, at hjertet tiltar i størrelse pro- portionalt med de arbeidende muskler. Eksperimentelle under- søkelser viser dette. (Forholdene ved overdreven sport naturligvis ikke medtat). At ernæringstilstanden vil kunne øve indflydelse paa for- holdstallet mellem venstre kammer og legemsvegten er let at x gr. hjertemuskulatur y gr. legemsvegt 1 Erholdt av formlen x. 1000. AARSBERETNING FOR 1910. 325 indse. Stiger legemsvegten — med andre ord er individet fett — synker hjerteindeks. Det vil si, at fete folk har relativt smaa hjerter. Under avmagring vil forholdet være noget forskjellig, eftersom avmagringen har foregaat hurtigt eller gjennem et læn- gere tidsrum. Ved den hurtige avmagring vil hjerteindeks stige noget, da hjertet i dette tilfælde ikke avtar saa hurtig 1 vegt som den øvrige muskulatur og fettet. Ved den kroniske av- magring vil — som vi senere skal se — hjertet ogsaa miste i vegt, og omtrent i samme grad som legemet forøvrig, saa for- holdstallet ikke vil forrykkes synderlig. Av andre momenter har en øket blodmængde været opført som aarsak til hjertehypertrofi. Noget bevis herfor er ikke levert. Eksperimentelle undersøkelser, som jeg har utført paa kaniner, taler ogsaa avgjort for, at en øket blodmængde under forøvrig normale forhold ingen indflydelse har paa hjertets størrelse. Ventrikelindeks forrykkes ikke ved nogen av de foran nævnte momenter. Naar de patologiske variationer av hjerteindeks skal be- dømmes, maa man imidlertid ta hensyn til de nævnte forhold, specielt ernæringstilstanden. Inden jeg gaar over til at betragte forholdene ved de spe- cielle sygdomme, som fremkalder hjertehypertrofi, skal derfor indeksvariationer ved sykelige forandringer av legems- vegten ofres nogle ord. Den mest utpregede avmagring — kachexien — ser man _specielt hos patienter med ondartede svulster. Mit materiale indeholder 13 saadanne tilfælde. Der fandtes 1i disse tilfælde ingen andre patologisk-anatomiske forandringer end de, som skyldtes den til døden førende kræftsvulst. De er derfor særlig skikket til at belyse variationer av hjerteindeks ved sterk av- magring. Gjennemsnitlig fandtes hjerteindeks = 1,87 (minimum 1,00; maksimum 1,69). 324. DET BIOLOGISKE SELSKAB. Altsaa en tydelig synken. Det vil si, at hjertet avtar 1 vegt relativt mere end legemet. Under forutsætning av, at hjertets og legemets vegttap forlop parallelt, skulde denne indeks imid- lertid forholde sig uforandret. Naar det viser sig, at hjerte: indeks tvertimot synker, ligger aarsaken deri at det kun er legemets bloddele, som avtager 1 vegt under avmagringen, der- imot ikke skelettet, som blir tungere. Bensystemet kommer derfor under de kachektiske tilstande til at danne en storre pro- cent av legemets samlede vegt end under normale forhold. Der- ved trykkes hjerteindeks ned. Jeg har undersokt hjertets storrelse hos 5 meget fete indi- vider. Hjerteindeks fandtes gjennemsnitlig = 1,10. Denne sterke synken av indeks hos de meget fete individer er tidligere an- tydet, aarsaken hertil ligger 1 dagen. Jeg skal dernæst omtale de sygomme, som bevirker foran- dringer 1 hjertets storrelse — enten paa det hele hjerte eller paa de enkelte avsnit. Som bekjendt har hjertet som opgave at pumpe en bestemt blodmængde ut 1 de to kredslop under en motstand, som under normale forhold holder sig omtrent ufor- andret. Det utførte arbeides størrelse blir altsaa avhængig av den blodmængde, som pumpes ut i tidsenheten samt av det tryk, som maa overvindes for at denne blodmængde kan slynges ut av hjertet — ut 1 det store, respektive det lille kredsløp. For at lette forstaaelsen av disse forhold ved sykelige til- stande kan varialionen i den blodmængde, som utslynges, sættes ut av betragtning. Tilbake blir saa kun de av den 1 hvert til- fælde foreliggende sykelige proces betingede trykforandringer. Disse trykvariationer kan ramme det store, det lille kreds- - løp eller eventuelt være av generel natur. Virkningen paa hjertet eller dets enkelte avsnit skulde man a priori vente at finde i forhold til utbredningen av det økede tryk. At det ogsaa forholder sig saa, er en gammel kjendsgjerning. Nogen koncis fremstilling av disse forhold i tal er imidlertid ikke levert tid- ligere. AARSBERETNING FOR 1910. 395 1. Den kroniske lungetuberkuloses indflydelse paa hjertets storrelse. Det er de tuberkulose lungeforan- dringer, som væsentlig virker paa hjertet. Det er pleuraadhe- rancerne, de interstitielle forandringer 1 forbindelse med hosten. Disse faktorer virker som en motstand for cirkulationen 1 det lille kredslop, hvorfor trykket i lungearterien vil stige. Dette medfører et merarbeide for høire hjertekammer. En hypertrofi av høire hjertekammer skulde derfor være den for lungetuber- kulosen karakteristiske hjerteforandring. Ialt har jeg undersøkt hjerterne hos 86 tuberkuløse. Med følgende resultat: Hjerteindeks = 1,90, ventrikelindeks = 0,80 (svingningsbredde 0,44—1,85). Mens venstre hjertekammer ikke er paavirket i nogen væsentlig grad, foreligger der en betydelig forøkelse av det høire. I flere tilfælde fandtes høire hjerte- kammer av samme størrelse som venstre, og 1 et par tilfælde var det næsten dobbelt saa tungt. Eller det veiet 4 gange mere end normalt. Høire hjertekammers hypertrofi viste sig propor- tional med sygdommens varighet. En tydelig hypertrofi av høire ventrikel indtraadte som regel først, naar sygdommen hadde varet 1—1!/, aar. 2. Av kroniske, ikke tuberkulose lungelidelser har jeg undersokt tilfælde av emphysem, bronkit, pleurit, pneu- mokoniosis og lungegangreen. Der viser sig for alle disse syg- dommes vedkommende lignende forhold, som for den kroniske lungetuberkulose anfort. Virkningen paa det lille kredslop er funktionelt overensstemmende med lungetuberkulosens virknin- ger. Hjerteindeks var gjennemsnitlig — 1,52 (flere fete folk). Ventrikelindeks var gjennemsnitlig = 1,29 (maksimum 1,92). At ventrikelindeks her er saa meget høiere end ved lungetuber- kulose skyldes disse sygdommes lange varighet — optil 10—15 aar — mens sygdomsvarigheten hos de fleste tuberkuløse til- fælde ikke hadde overskredet 2—3 aar. Ved kyphoskoliose indtræder der ogsaa hypertrofi av høire hjertekammer. Et tilfælde viser dette. Cirkulationshin- 326 DET BIOLOGISKE SELSKAB. dringen i det lille kredsløp ligger i den paa grund av deformi- teten hindrede inspirationsbevægelse. 3. Den kroniske nyresygdom medfører en forhøielse av blodtrykket. En hypertrofi av venstre hjertekammer skulde man teoretisk vente som resultat. Og dette har man ogsaa for- længst fundet. Av denne renale hjertehypertrofi raader jeg over 9 tilfælde. Hjerteindeks fandtes = 3,61. Ventrikelindeks = 0,45. Venstre hjertekammer er gjennemsnitlig dobbelt saa tung som normalt. Ventrikelindeks, som kun er ubetydelig mindre end den normale, uttaler, at høire hjertekammer ogsaa er hyper- trofisk, men i noget mindre grad end venstre. Av dette kan vi slutte, at der under den kroniske nyresygdom stilles økede funk- tionelle krav ogsaa til høire hjertekammer. Ved at gjennemgaa disse 9 tilfælde nærmere, fremgaar det, at der er diffus hjerte- hypertrofi i sygdommens første stadium, mens de senere stadier er forbundet med hypertrofi av væsentlig venstre ventrikel. 4. Ved arteriosklerose er der likeledes et forhøiet blod- tryk. Konsekvensen herav skulde for hjertets vedkommende være hypertrofi av venstre kammer. De fundne forholdstal viser — efter mit materiale, 23 kasus at dømme — at dette ogsaa er tilfældet. Hjerteindeks = 92,89. Ventrikelindeks = 0,38. Venstre ventrikel er altsaa sterkt hypertrofisk; dog ikke saa sterkt som ved den kroniske nyresygdom. Høire ventrikel har ikke deltat i denne hypertrofi, hvilket uttrykker, at den hyper- trofien utløsende motstand kun har rammet venstre kammer. 5. Eksperimentelt er det gjentagne gange lyktes at frem- kalde hjertehypertrofi ved at indsprøite binyrernes sekret, adre- nalin i blodbanerne. Som bekjendt frembringer adrenalinet en betydelig stigning av blodtrykket. I alle tilfælde, hvor der kan være grund til at anta, at der fra binyrerne foregaar en øket adrenalinsekretion, skulde man derfor vente at finde hjertehyper- trofi. Med de eksperimentelle adrenalinhypertrofier for oie skulde denne slutning være berettiget. AARSBERETNING FOR 1910. 397 Hvor der foreligger en anatomisk forokelse av det adrenalin- secernerende bindevæv, skulde man derfor vente som resultat hypertrofi av venstre kammer. To saadanne tilfælde har jeg hat anledning til at observere, to tilfælde av hypernephrom. I begge var der en betydelig hjertehypertrofi. Hjerteindeks = 446. Ventrikelindeks = 0,28. Hypertrofien er, som tallene viser, meget stor og venstresidig. 6. De forskjellige hjertefeil forandrer hjertets stor- relse paa en maate, som tildels er karakteristisk for hver enkelt hjertefeil. Mit materiale indeholder kun tilfælde med klappefeil i venstre hjertehalvdel. For oversigtens skyld grupperes disse 1: I. Mitral- feil og II. Aortafeil. I. Mitralfeilene atter 1 a) de rene stenoser, b) de rene insufficienser og c) stenose i forbindelse med insufficiens. a. Av de rene mitralstenoser har jeg kun 1 tilfælde. Hjerteindeks fandtes = 1,79, ventrikelindeks = 1,09. Mens venstre hjertekammer er av vanlig storrelse, er hoire omtrent fordoblet. Det er et forhold, som svarer ganske til, hvad man efter de ved denne klappefeil forandrede trykforhold skulde vente. b. Ved den rene mitralinsufficiens findes venstre ven- trikel tydelig hypertrofisk, hoire likesaa, men 1 noget mindre grad. Hjerteindeks = 3,27, ventrikelindeks 0,43. c. I de kombinerte tilfelde, hvor der er samtidig stenose og insufficiens, skulde man vente at finde forholds- tal, som svinger mellem de for den rene stenose og den rene insufficiens nævnte. Det viser sig imidlertid efter mine under- sokelser, at hjerteforandringerne 1 disse tilfælde praktisk talt er som ved den rene stenose anfort. Forholdstallene viser, at dette er tilfældet. Hjerteindeks = 1,69, ventrikelindeks = 1,14. I. Ved aortafeil faaes der saavel ved insufficiens som ved stenose en hypertrofi av venstre kammer. I almindelighet holder hoire halvdel sig uforandret. De gjennemsnitlige forholds- 998 DET BIOLOGISKE SELSKAB. tal av mine 4 tilfælde er: Hjerteindeks = 3,00, ventrikelindeks = 0,48. 7. Ved den kroniske betændelse i hjerteposen med eller uten total sammenvoksning av pericardiets 2 blade har jeg fundt følgende forhold: Hjerteindeks = 3,66, ventrikeindeks — 0,51. Mine tre tilfelde av denne art viser en ganske paa- faldende overensstemmelse i enhver henseende. Venstre kammer er mere end fordoblet i størrelse, Og i denne voldsomme hyper- trofi har høire ventrikel fulgt med, idet ventrikelindeks kun er ubetydelig mindre end normalt. Det tillæg i hjertets arbeide, som indskydes ved en partiel eller total sammenvoksen av peri- cardiehulen, skulde saaledes efter disse resultater ramme begge hjertehalvdele, 1 sterkest grad dog venstre. Paa grundlag av mine undersøkelser har jeg 1 det fore- gaaende skildret de almindeligste former av hjertehypertrofi. Hypertrofiens størrelse er beregnet og dens lokalisation i de forskjellige hjerteavsnit er bestemt for hver sygdomsgruppe. I motsætning til tidligere undersøkere paa dette felt, har jeg utelukkende opført som resultater forholdstal og ikke en eneste angivelse av et absolut maal. Fordelene ved denne anordning har jeg allerede berørt. Det vil ogsaa ved nærmere eftertanke være indlysende, at der maa indsnige sig feil, hvis det direkte resultat av hver enkelt undersøkelse sammenlignes med absolute gjennemseitsværdier, selv om disse er basert paa en imponerende observationsserie, som for eksempel W. MÜLLERS. En sammenstillen av mine resultater gir et tydeligt indtryk av, 1 hvilken utstrækning hjertet under patologiske forhold kan variere 1 størrelse. De viser, hvilken beundringsværdig evne hjertet har til at akkomodere sig under de forskjellige sykelige tilstande og hvilke ekstreme grader de beskrevne forandringer kan naa. Dette resultat — hypertrofien — har hjertet som regel naaet først efter aarelangt arbeide, rettet mot det maal at kompensere det patologiske moment, at indstille sig for funk- AARSBERETNING FOR 1910. 399. tionel likevegt. Ofte uten patientens vidende, uten noget frem- traedende subjektivt symptom har denne — undertiden vældige — hjertehypertrofi utviklet sig som resultat av hjertets intense — og om man vil maalbeviste virksomhet. Blandt de generelle bemerkninger, som dannede indledningen til denne oversigt, fandtes den tilsyneladende paradoksale paa- stand, at det almindelige begrep sundhet var et begrep av rela- tiv sandhet. Der blev hævdet, at den subjektive følelse av sundhet var avhængig av de forskjellige organers funktion, og at der 1 en i det ydre sund organisme kunde være ganske store sykelige forandringer. Denne tilsyneladende uoverensstemmelse finder sin forklaring i den kompensatoriske hypertrofi. Det lovmæssige og det teleo- logiske 1 denne hypertrofi har jeg for hjertets vedkommende søkt at vise; den kompensatoriske hypertrofi har jeg uttrykt i tal. De her skitserte forhold fra hjertets patologi fremkalder be- undring over organismens store evne til at kompensere sykelige momenter. Og studiet av den generelle patologi bringer daglig beviser paa, at ikke alene hjertet, men at de fleste organer har denne evne i forbausende grad. I anledning foredraget ytret sig D'herrer SCHREINER, PETER F. Horst og N. BACKER GRØNDAHL. Dr. phil. S. Scummt-Nietsen gav en meddelelse om sine sammen med dr. phil. SIGNE Scammpr-NieLsen utførte forsøk med rystning av enzymer, navnlig løpe. Fænomenet, som blev foreløbig omtalt 1 selskapets december- møte 1 1908 (jfr. aarsberetningen for 1908 s. 45) hadde ved de fortsatte undersøkelser vist sig at være et adsorptionsfænomen. Det dreiede sig derfor ikke om nogen destruktion av enzymet, men kun om en ny fordeling; enzymet samledes paa den ved skumdannelsen under rystningen forøkede overflate og paa kar- væggen, saaledes at væsken blev fattigere herpaa. Ved henstand vil fordelingen av enzymet forskytes 1 retning av væsken, saa- 330 DET BIOLOGISKE SELSKAB. ledes at denne efterhaanden gjenfaar en del, men ikke hele sin aktivitet. Som alle andre adsorptionsfænomener hadde ogsaa dette vist sig at kunne paavirkes av smaa stoflige forskjellig- heter, men fænomenet var ikke lengere biologisk men kemisk (jfr. Zur Kenntnis der Schüttelinaktivierung des Labs IT i Hoppe- Seylers Ztschr. Bd. 68). Mote torsdag den 6te oktober 1910. Prosektor OLE Berner demonstrerte et nyt apparat til vals- ning av voksplater til fremstillingen av modeller til mikroskopiske præparater (jfr. Zeitschr. f. mikroskopische Technik 1910). Prof. dr. H. H. Gran holdt foredrag ,om de forelebige resultater av Atlanterhavsekspeditionen med Michael Sars 1 1910*. Specielt omtalte han undersokelserne over det pelagiske plante- og dyreliv. De pelagiske alger, som er store nok til at kunne fanges med silkehov, er nu 1 det store og hele vel kjendt, og deres utbredelse kjender man ogsaa 1 hovedtrækkene. Det staar tilbake at finde lovmæssigheten 1 deres kvantitative forekomst og 1 det hele de aarsaker, som betinger en storre eller mindre produktion av organisk substans paa de forskjellige steder 1 havet. Ekspe- ditionen har git et vigtig bidrag til losningen av disse spors- maal ved en serie kvantitative undersøkelser over plankton- mængden i forskjellige dybder, utført ombord ved hjælp av en stor centrifuge, dreven med damp. Det viste sig, at de mindste planteorganismer, som hovene ikke kan fange, og som derfor dels har været fuldstændig ukjendt, dels i hoi grad undervurdert som næringskilde 1 havet, spiller en meget betydelig rolle. Selv i de fattigste havstrok 1 det aapne Atlanterhav fandtes 1 over- flatelagene 3—12 000 celler paa literen, mens det samlede antal av storre former, som kan fanges med hov, var hoist 10. Den kvantitative fordeling av algerne, saaledes som den blev fundet under ekspeditionen, bekræfter den opfatning, at de opløste næringsstoffer spiller en avgjørende rolle som begrænsende faktor. AARSBERETNING FOR 1910. 331 Et rikt plankton fandtes alene paa saadanne steder, hvor der enten var sikre tegn paa vandtilførsel fra kysthavene, eller hvor vandets tæthet 1 de forskjellige dybder beviste, at vertikalcirku- lation nylig hadde ført vand fra dypet op imot overflaten. I de varme dele av det aapne Atlanterhav derimot var plantelivet forholdsvis meget fattig, selv om det var rikt paa de forskjelligste og merkeligste former. Det pelagiske dyreliv er hittil studert med forholdsvis smaa redskaper og korte slæpninger, som har skaffet god oversigt over utbredelsen av de mindre former, som forekommer 1 for- holdsvis stort antal i vandmasserne. De større former, frem- for alt fiskearter og blæksprutter, forekommer saa spredt og sparsomt, at de hiltil mest har været fanget som rariteter, uten at det har været mulig at finde nogen lovmæssighet 1 deres ut- bredelse. Dr. Hjort anvendte indtil 10 redskaper samtidig, pelagiske trawler og større silkehover, som slæptes flere timer, hver i sin bestemte dybde. De smaa mængder, som redska- perne kunde fange under indhivningen, var ikke til hinder for, at han kunde danne sig et klart billede av dyrelivet i de for- skjellige dybder: 1. I dypet fra 500—1500 m. dybde og kanske dypere lever et eiendommelig samfund av sorte, floielsagtige fiskearter og dyp skarlagenrøde krebsdyr. Fiskene har lysorganer, og særlig mange saadanne fandtes hos en artsgruppe, som om natten ogsaa kunde findes nærmere op imot overflaten. XS Hoiere oppe, med optimum omtrent i 300 meters dyp, findes en ganske anden fiskefauna, høibyggede arter, sammen- trykte fra siden, med sølvglinsende buk og sider og mørk, blaa-agtig skinnende ryg, og store, ofte teleskop-lignende gine. 3. Overst mot overflaten, fra 100 m. opover, er endelig de fleste fiskearter og de fleste dyr i det hele gjennemsigtige og farve- lose; her lever aalelarverne (100 m.) og en række andre fiskelarver, som har oine paa lange stilker. | 839 DET BIOLOGISKE SELSKAB. 4. Forst helt oppe i overflaten findes igjen et samfund av dyr med sterke farver, gjerne dypt blaagronne arter (krepsdyr, meduser) som i farve harmonerer med havoverflaten, som den viser sig ovenfra. Det er en almindelig regel, at de yngre individer lever høiere op mot overflaten end de voksne dyr; naar det er tilfældet, stemmer de ogsaa i farve og bygning med de andre organismer 1 den dybde, hvor de opholder sig. Andre larver derimot, som lever i samme dybde som moderdyrene, faar allerede fra de første embryonale stadier den samme farvetype som det voksne dyr (f. eks. Alepocephalus-arter). Dybdegrænsen for de forskjellige typer og utviklingstrin viste sig at ligge dypere paa den sydligere observationslinje end længere mot nord, og forskjellen svarte til den forskjellige dybde, til hvilken lysstraalerne trængde ned under de forskjellige bredde- grader. Lysstyrken i dypet blev maalt med et apparat, kon- struert av HELLAND-HANSEN, og det var mulig at bestemme, hvor dypt de forskjellige farvede straaler trængte ned; 1 500 m. dybde kunde blaa og ultraviolette straaler tydelig paavises, mens straaler med større bølgelængde allerede var fuldstændig absorbert; i 1000 m. merkedes ultraviolette straaler, usynlige for det men- meskelige oie, og 1 1700 m. kunde ikke paavises nogen lysvirk- ning paa den fotografiske plate efter eksposition 1 2 timer. De ovrige undersokelser (hydrografi, trawlforsok langs bun- den) blev referert i al korthet; nærmere oplysninger om alle disse resultater findes 1 Dr. Hyorts foreløbige meddelelser i Journal of the Royal Geographical Society og 1 Internationale Revue der gesamten Hydrobiologie und Hydrographie, Bd. IV, samt i den almindelige beretning, ,Atlanterhavet*, av Sir Jon Murray og Joman Hjort, med bidrag av HELLAND-HANSEN, GRAN og ÅPPELÖF, som i løpet av 1912 vil utkomme samtidig 1 norsk og engelsk utgave. I anledning foredraget ytret sig professorerne CoLLETT og Torup. AARSBERETNING FOR 1910. 33: OO Mete torsdag den 3dje november 1910. I tilknytning til en del orienterende oplysninger av professor dr. Torup og dr. med. N. Backer GRØNDAHL fremvistes der av I. L. NERLIEN A./S. en række kinematografiske bilder av blod og blodlegemer, hæmolyse, forskjellige spirochæter, trypanosomer etc. fra firmaet Pathé Fréres. Doktor Vi;HELM Magus holdt et med lysbilder illustrert foredrag , Om dannelse av immune arter*, hvor han forst refererte BirrENs forsøk med at frembringe for rust immune hvete- sorter og forsokene paa at danne ,wilt* immune bomuldsplanter og meloner. Dernæst omtaltes de forsok som er gjort 1 Texas for ved krydsning mellem zebukvæg og almindeligt kvæg at overføre zebukvægets immunitet mot texas-feber til bastarderne. Møte torsdag den 1ste december 1910. Doktor G. A. Haus gav en foreløbig meddelelse om „ham o- lyseforsok ved pernicios anæmi*. Foredragsholderen hadde likesom andre, der har beskjæftiget . sig med samme emne, ikke opnaaet nogen hæmolyse av men- neskeblodlegemer, hverken fra patienterne selv eller normale individer, med serum fra 2 patienter lidende av pernicios anæmi. Der blev derfor gjort forsok med blodlegemer fra forskjellige dyrearter — kanin, hest, okse, faar og hons. Det viste sig da, at faareblodlegemer var mindre resistente likeoverfor serum fra visse patienter, idet de oplostes helt. Det samme var ogsaa til- fældet med honseblodlegemer, men da der var lettest adgang til at arbeide med faareblodlegemer, er disse anvendt under alle forsok. Serum lod sig inaktiveve ved opvarmning til 56? i 20 mi- nutter, men kunde ikke reaktiveres ved tilsætning av friske sera som komplement. Det i serum indeholdte hemolysin maatte altsaa veere et ikke kompleks hemolysin — et toksin. 334 DET BIOLOGISKE SELSKAB. Ved at sætte frisk faareserum til det friske anæmiske serum hemmedes hæmolysen totalt. Frisk menneskeserum hadde der- imot mindre hemmende virkninger. De samme normalsera (fra 3 forskjellige friske individer) hemmede derimot hæmolysen totalt efter at ha staaet i isskap 6 dage. Det synes derfor som om inaktivert menneskeserum kunde ha en sterkere hemmende evne end frisk. Dette viste sig ogsua at være tilfældet, idet der ved tilsætning av normalserum, som paa forhaand var opvarmet til 56° 1 20 minutter, indtraadte hemning, som 1 almindelighet var total, noget forskjellig for de forskjellige sera. For senere at gjøre hæmolyseforsøk med patientens serum blev den ene patient injicert intramuskulært med først 35 cm?. og senere 30 cm?. inaktivert serum fra 2 av hans sønner. Det viste sig da, at begge gange virkede patientens serum betydelig mindre sterkt hæmolyserende end tidligere. Efter senere injektioner av serum fra andre ikke med patienten beslegtede individer var den hæmolyserende evne ogsaa nedsat, men i mindre grad end efter sønnernes serum. Ved injektion av inaktivert normalserum op- naaedes der atter en avsvækken av den hæmolytiske evne, som dog var kortvarig, idet der 3 uker efter injektionernes ophør indtraadte like sterk hæmolyse som før. Ved fortsatte reagensglasforsøk viste det sig, at tilsætning av inaktivert serum fra patienten til hans friske serum ingen hemmende virkning hadde. Ved kontrolforsek med sera, som maatte opfattes som normalsera 1 forhold til det anamiske serum fandtes, at ogsaa enkelte av disse kunde opløse faareblodlegemer, men noget mindre sterkt. I motsætning til, hvad der fandtes for det anæmiske serums vedkommende, hemmedes hamolysen derimot, naar der til det friske normalserum sattes det samme serum inaktivert. Disse sera virket ogsaa 1 inaktivert tilstand hemmende likeoverfor det anæmiske serum, men ikke altid like sterkt. Det sterkest hæmo- lyserende normalserum virket nemlig ogsaa mindst hemmende. AARSBERETNING FOR 1910. 339 Foredragsholderen mener derfor, at der 1 normalserum fore- kommer to hinanden neutraliserende stoffe — et termolabilt hemolysin og et termostabilt antihæmolysin. Heri maa muligens forklaringen til den manglende eller svagere hæmo- lyse med normalsera sokes, idet disse stolle kan være tilstede i forskjellig mængde eller vere av forskjelig styrke. I det anæmiske serum mangler derimot antihaemolysinet eller det er betydelig svækket, hvorfor dette serum virker sterkere hæmo- lyserende. I den normale organisme virker disse stoffe regulerende paa hinanden under blodlegemedestruktionen, idet antihæmoly- sinet. holder hæmolysinets virkning inden bestemte grænser. Ved den kryptogene perniciose anæmi faar derimot hæmolysinet utfolde sig frit, idet antihæmolysinet mangler eller er svækket. Den kryptogene perniciose anæmi skulde derfor efter fore- dragsholderens opfatning ikke bero paa noget fremmed hæmo- lysin eller nogen forøkelse av det normale hæmolysin, men der- imot paa en manglende hemning av den i den normale organisme foregaaende hæmolyse. Med hensyn til hemningsstolfets oprindelse er dér enkelte ting, som kan tale for, at den gule benmarv spiller en rolle her, men herom turde foredragsholderen forelobig ikke uttale sig neermere. Foredraget fremkaldte bemerkninger mellem professor Torup, Dr. S. Scumipt-Nretsen og foredragsholderen. Konservator Hans Krær omtalte sine undersøkelser an- gaaende lophoheliafaunan 1 Kristianiafjorden. Efterat ha skildret det rike og eiendommelige dyreliv, der findes paa korallerne ved vort lands vestkyst, omtalte foredrags- holderen sine undersøkelser angaaende forekomsten av en del dyreformer, der pleier at ledsage korallen Lophohelia prolifera, den saakaldte lophoheliafauna. Denne fauna er i Kristiania- fjorden paa grund av fjordens hævning kommet op i et vandlag, 3236 DET BIOLOGISKE SELSKAB. hvor temperatur og saltgehalt er mere vekslende end paa de noget storre dyp, hvor faunan egentlig horer hjemme. Som folge herav er Lophohelia prolifera utdod 1 Kristianiafjorden, mens en del andre dyreformer henhørende til lophoheliafaunan har formaaet at tilpasse sig til de forandrede hydrografiske forhold. Av saadannne former omtaltes specielt en del muslinger, saa- ledes Lima excavata og Chiton abyssorum, der av foredrags- holderen blev fundet i kjæmpemæssige eksemplarer i den ydre og indre del av fjorden, mens de tidligere ikke var kjendt som levende 1 fjorden. Konservator T. H. Scrøyen holdt foredrag om „Lophyrus rufus paa Jæderen*. Lophyrus rufus hadde nu 1 ca. 30 aar herjet statens vidt- strakte furuplantninger paa Jæderen, og insektet utvidet stadig sit utbredningsomraade paa vestlandet, saa spørsmaalet om dets betydning for skogen var blit av vital interesse for skogplant- ningssaken. Foredragsholderen hadde paa anmodning av ,Det norske Skogselskab* studert forholdene paa stedet sommeren 1910 og vilde offentliggjøre en fuldstændigere utredning av de mere praktiske, forst-entomologiske spørsmaal i ,Tidsskrift for Skogbrug*, No. 4, 1911. Insektets utvikling viste sig paa Jæderen at forlope saa- ledes: Larverne klækkes 1i slutten av april eller i begyndelsen av mai, deres angrep paa trærne varer ca. 17, maaned, og de skilter hud 5—6 gange. Puppestadiet varer ca. 3 uker, og klæk- ningen av hvepser foregaar fra begyndelsen av august til ut 1 oktober. I tilfælde gunstig veir foregaar parringen faa timer efter klækningen med egglægning næste dag. En større eller mindre procent av pupperne klækkes ikke samme høst, men først samtidig med næste generations pupper. Hos nogle Lophyrus- arter har man iagttat en saadan puppehvile paa 2 til 3 aar. Det har vist sig, at der et aar optræder et overskud av han- hvepser, og at der et andet aar findes et likesaa overveiende AARSBERETNING FOR 1910. 3917. antal hunhvepser. En prove, foredragsholderen hadde medbragt til utklækning, hadde frembragt 18 hanner mot 52 hunner. Han ansaa det derfor for sandsynligt, at Lophyrus rufus, 1 likhet med flere andre bladhvepser, kunde betjene sig av fakultativ partenogenese. Foredragsholderen gjennemgik derpaa de forskjellige enkelt- heter ved en herjing av den rode furubarhveps og fremholdt, at insektet fortrinsvis hjemsøkte de yngste og de mindst vekst- kraftige trer, 9: de barfattigste, og de som hadde opsamlet mindst reservenering. Skaden for treet paavistes ved maalinger av den formindskede tilvekst aaret efter et snauaat. Da det sidste aarsskud som regel blev skaanet av larverne, kunde træet imidlertid være 1 fuld vigor igjen det andet aar efter angrepet. En meget høi procent av trærne hadde været gjenstand for snau- aat av barhvepslarverne 2, 3 ja optil 4 aar i træk, og foredrags- holderen hadde ved maalinger godtgjort, at disse fornyede angrep reducerte den næste aarstilvekst saa uforholdsmæssig meget mere, at der som regel var den største fare for træets liv. For at forklare sig Lophyrus rufus’s masseforekomst paa Jæderen var det nødvendig, at man søkte en forklaring paa fænomennt ,insektmasseoptræden* 1 sin almindelighet, og fore- dragsholderen dvælte mere utførlig ved dette spørsmaal, da det kunde ha sin interesse at se det i sammenhæng med de diskus- sioner om ,lemænspørsmaalet*, som tidligere hadde været ført i selskabet. Mens lovene for lemænernes masseforøkelse var ukjendte, kjendte man hos insekterne flere av de medvirkende faktorer, som kunde bidrage til at forklare en masseoptræden for deres vedkommende. Der forelaa for det første ingen beviser for, at et huninsekt i eller forut for et ,herjingsaar* producerte flere egg end i de andre aar. Vistnok kunde forskjellige ugunstige ydre omstæn- digheter forstyrre egglægningen og lil en viss grad hindre eggenes utvikling til kjønsmodne insekter; men dette sidste besørgedes især av artens naturlige fiender blandt bakterier, sopper og snyl- Nyt Mag. f. Naturv. IL. IV. 1911. 29 338 DET BIOLOGISKE SELSKAB. tende insekter. Foredragsholderen trodde, at insekternes saa- kaldte ,herjingsaar^ egentlig var deres normale aar, som iremkom ved, at artens naturlige fiender forelobig var sat saa- vidt ut av virksomhet, at det naturlige likevegtsforhold var blit forstyrret. I fenomenet ,hyperparasitisme* hadde man et middel til at forklare sig et uregelmæssig, bølgeformig utviklingsforløp. Man kjendte hos de snyltende insekter de saakaldte para- siter av „2den grad“, som snyltet paa ,1ste grads“ parasiter og altsaa bidrog til at beskytte det egentlige værtsinsekt mot en overhaandtagende utvikling av dets snylteinsekt. Man kjendte desuten parasitiske insekter av ,3dje grad“, som snyltet paa 2den grads parasiter igjen, og man hadde al grund til at anta, at der blandt insekterne eksisterte en parasittype av ,4de grad“. Naar man hertil tok 1 betragtning alle de bakterier og sopper, som kunde snylte paa hver av disse ,grader“ igjen, og alle de ytre omstændigheter, som kunde indvirke paa deres utvikling, var det let at forstaa, at der kunde ske en forskyvning av dette vel avballancerte likevegtsforhold, og at denne forskyvning for vore øine vilde kunne gi sig utslag i en pludselig og tilsyne- latende uforklarlig masseoptræden av en insektart. Tænkte vi os ganske skematisk, at hvert av de snyltende huninsekter lagde 10 egg eller fordret 10 ,værter* til utviklingen av sin yngel, altsaa : 4de grad odje grad 2den grad iste grad Værtsinsektet 1 10 100 1000 10000 og at hver av disse ,grader^ utviklet én generation om aaret, saa vilde altsaa, hvis der ét aar gik 100 individer av 4de grads parasiterne tilgrunde, dette ha tilfolge, at der 4 aar senere utvikledes 1 000 000 flere individer av det egentlig værts- insekt end i „normale“ aar. Fænomenet hyperparasitisme fordret i virkeligheten et indgaaende studinm for hvert enkelt tilfældes vedkommende, da nogle snyltehvepser kun lagde ét egg, andre et stort antal egg, nogle lagde flere egg i samme individ av sin AARSBERETNING FOR 1910. 339 .vært“, andre lagde kun ét egg i hvert, nogle hadde én gene- ration, andre flere generationer om aaret o. s. v. Naar man ut fra disse betragtninger skulde soke at forklare sig Lophyrus rufus's masseforekomst paa Jaederen, trodde fore- dragsholderen, at man kom den rigtige forklaring meget ner ved at anta, at snyltehvepserne av 1ste grad neppe var naaet frem og begyndt sin virksomhet paa Jæderen, for en ny og livs- kraftig parasitstamme av 2den grad stoppet det hele. Til fordel for denne antagelse talte det faktum, at der begyndte en tilbake- gang for L. rufus 1 1890 aarene samtidig med en talrigere forekomst av snyltehvepser av 1ste grad, mens snyltehvepser av 2den grad kun var sparsomt tilstede. Dette forhold hadde imid- lertid senere forandret sig derhen, at alle de snyltehvepser av iste grad, som optraadte dengang, nu praktisk talt var forsvundet fra Jæderen, og det var ganske andre arter, som nu var naaet frem til at faa nogen betydning. I forbindelse hermed maatte det ogsaa sees, at der nu paa Jæderen forekom en meget hoi procent snyltehvepser av 2den grad. Tilslut omtalte foredragsholderen et par av de forholdsregler, hvorved han mente, at man 1 fremtiden lettest vilde kunne for- hindre pludselige og overhaandtagende herjinger av L. rufus paa vestlandet. I anledning foredraget ytret sig professor GRAN. Til bestyrelse for 1911 gjenvalgtes som formand og vice- formand professorerne dr. S. Torup og dr. H. H. Gran, som sekretær dr. S. ScHMmIDT-NIELSEN; som revisorer gjenvalgtes ved akklamation professorerne dr. K. E. ScHREINER og dr. N. WILLE. Pl. IV. 1. Tekst til plancherne. (Samilige fotografier i naturlig storrelse.) Saccharomyces Busse. 2 uker gammel kultur paa glycerinpotet. Tykt, gulhvitt, ophoiet, glinsende belæg med smaa prominenser og ujevnheter. . Blastomyces (BovEN- WorBAcH). Originalkultur paa Agar fra B.-W. Kulturer ca. 2 mdr. gammel. Flat, temmelig tor, fint radiær-stripet belæg, litt ophøiet med lufthyfer. Hefter fast paa agaren med vekst ned 1 denne. . Sporothrix Beurmanii. Rendyrket fra sædblæren hos mus efter at originalkulturen var sproitet intraperitonealt. Vekst paa Sa- borreaux medium. (Ca. 1 md. gml. kultur.) . Actinomyces hominis Affanassiew. Aerob dyrkning paa gly- cerinpotet. Mork brunligt belæg (ca. 1 md. gml. kultur). Do. do. Aerob dyrkning paa agaroverflate. Gulgrent, kridtlignende belæg. Lufthyfer, (ca. 1 md. gml. kultur). . Actinomyces bovis. Harz (Boström). Aerob dyrkning paa agar- overflate. Ca. 1 md. gml. kultur. Agar let brunlig farvet. Do. do. ca. 3 mdr. gml. kultur. Agaren helt brunlig farvet. . og 4. Actinomyces hominis (Worr-Isnagr) Anaerob dyrkning i hoi agarschikt. Hvite kolonier i hele søilen undtagen i cm. fra overflaten. Noget under overflaten et tættere belte av smaa- kolonier. Do. do. Bouillonkultur — anaerob. Faste klumper paa bunden. Vesken ellers klar. Do. do. Anaerob dyrkning paa agaroverflate. Hvite, klumpede kolonier, ikke sammenflytende. Hefter fast i agaren med litt vekst av mycel ned i denne. Vekst ogsaa 1 kondens- vandet. Trykt 20. december 1911. Nyt Mac. Fr. Naturv. B. 49. Pussy: Fig. 4. ~ 43 Nyt Mac. r. Narunv. B. 49. Dx 1g. D. AREER À WM NS ios c ARN Fig. 4. Fig. 3. Fig. 2. Fig. 1. Meddelelser om norske hymenomyceter. Av Sekretær John Egeland. I. JB sparsomme oplysninger, man finder om vort lands sop- flora fra ældre tider, har foruten kuriositetens interesse nu nzr- mest kun betydning som bevis for, hvor htet kjendt og paaagtet denne del av planteriket tidligere har vaeret hos os. I flere av de Norgesbeskrivende verker, som utkom 1 det 18de aarhundrede, saasom Jonas Rawus's ,Norriges Beskri- velse* (1715), Erich Pontopripans „Norges Naturlige Historie“ (1752) og Hans Srroms , Beskrivelse over Fogderiet Søndmør* (1762) findes ret omfangsrike og interessante oplysninger om landets vekster: men hvad de lærde forfattere har at berette om soppene, er neppe synderlig mere, end hvad menigmand den- gang visste og nu vet. I Ramus’s foriegnelse paa ca. 400 arter ,Træer og Urter, som voxer af sig selv 1 Norrige“, sees saaledes kun folgende sopnavne: „Fungus edulis sive Boletus“, , Fungus venenatus albus. Fluesop. Troldhat* og , Fungi ramosi colore vario“. — PONTOPPIDAN har et kapitel paa 56 sider om landets vekster; men av sopper nævner han kun ,de som torres og sælges under navn af Morkler, hvilke falde 1 Egnen ved Buskerud og paa Hedemarken og flere Steder, samt ,den Slags Skurve-Hat som er rodagtig med smaa hvide Pletter iblandt og af nogle kaldes Flue-Svamp, fordi man kaager den i Melk og setter den for Fluerne, naar man vil dæmpe deres Mengde, thi den Svamp er heel forgiftig*. — I et tilsvarende kapitel paa 78 sider har Hans Strom en fortegnelse over Sondmors vildtvoksende vekster (om- fattende ca. 450 arter), hvor ,enhver Urt nøie er prøvet og be- nævnet efter den fortræffelige Urtekiender Linnei systema sexu- ale“. Hans sopkundskap har været litt større end de fore- gaaende forfatteres; thi han nævner her ikke mindre end 17 arter, hvorav 11 Agarici, 3 Boleti, 1 Clavaria (som han forresten kalder for mos), 1 Lycoperdon og 1 Elvela +. Et lignende antal omtales i samme forfatters , Beskrivelse over Eger-Præstegiæld* (1784). Summen av datidens viden om vort lands sopper finder man antagelig 1 Norges ældste trykte flora, biskop GUNNERUS'S „Flora Norvegica^ (1766). Her opfores og beskrives i alt 75 soparter, nemlig 29 Agarici, 11 Boleti (hvoriblandt ogsaa Poly- porusarter), 6 Clavarie (derav en Cl. hypoæylon, antagelig = Xylaria hypoxylon), 3 Helvelle, 4 Hydna, 6 ,Lycoperda*, 6 Mucor-arter, 8 ,Pezizæ* og 2 ,Phalli*. De anvendte arts- navne, som vistnok er mere eller mindre kollektive, er imidlertid delvis andre end de nu brukelige, og beskrivelsen er ofte altfor ufuldstændig til, at arterne kan identificeres. For soppenes ved- kommende faar derfor ogsaa ,Flora Norvegica* liten betydning tiltrods for de meddelte oplysninger om deres forekomst 1 Trond- hjemsegnen og Finmarken, hvorfra senere oplysninger endnu saa- godtsom savnes. 1 Blandt de 11 Agarici forekommer fluesop, kantharel, champignon og riske. De 3 Boleti er B. bovinus (antagelig en kollektiv benævnelse, omfattende flere kusoparter), Fomes fomentarius og Polyporus betu- linus. Om sidstnævnte art, som han kalder Hviid-Knesk, siges, at „den bruges her undertiden til Propper i Stæden for Kork, men falder dog til saadant Brug for myg eller blod". „Boletus fomentarius Knøsk*, som er ,en almindelig Væxt paa gamle Birke-Træer, bruges overalt i Stæden for Tønder, og beredes ved at kaages stærkt i Luud og bankes indtil den bliver mor“. „Lycoperdon s. Bovista Fus Sop . . . holdes her for det bedste Middel til at stille Blod, da man ikkun lader den Rog eller Damp, som gaar ud, naar den krystes itu, falde ind i Saaret*. Den bruktes ogsaa mot aapne fotsaar og bylder. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 343 Forst efterat Etras Frres var fremstaat med sit , Systema Mycologicum* (1821), begyndte hertillands de undersokelser, som kan siges at ligge til grund for vort nuværende kjendskap til Norges sopflora. Hvad særlig hymenomyceterne angaar, saa har vi de fremragende, alsidige botanikere prof. M. N. Brvrr, pastor S. CHR. SoMMERFELT og overgartner N. G. Mor at takke for de ældste værdifulde oplysninger om disse soppers forekomst i Norge. De temmelig rikholdige samlinger av Agaricineer, Poly- poreer, Hydnaceer og Thelephoreer m. m., som findes 1 det botaniske museum, skriver sig for en stor del fra denne ældre tid og skyldes nævnte mand!. Naar undtages SOMMERFELTS „Supplementum Flore Lapponicæ* (1826), saa foreligger dog, saavidt vites, ingen særskilt bearbeidelse av dette ældre mate- riale; men det er benyttet av prof. A. BLYTT ved utarbeidelsen av hans nedenfor omtalte verk. Hele det forrige aarhundrede er forøvrig meget fattig paa floristisk litteratur vedrørende Norges hymenomyceter. Av særlig betydning og interesse i denne henseende er nysnævnte Supple- mentum Floræ Lapponicæ, som endnu danner hovedkilden til vor kundskap om det nordenfjeldske Norges sopflora. I dette verk omtales og beskrives ca. 160 arter hymenomyceter og 190 andre soparter, væsentlig fra Saltdalen og forøvrig fra spredte lokaliteter i Nordland og Finmarken. Forfatteren har 1 det store og hele benyttet den av Fries indforte slegts- og artsbeteg- nelse. Beskrivelserne er ganske fyldige og koncise og angivel- sen av arternes voksesteder ret tilfredsstillende. Med professor AxEL BLYTT antok sopundersokelserne et be- tydelig større omfang og en mere systematisk karakter end 1 SOMMERFELTS og Brvrrs efterlatte sopherbarier har forøvrig en særlig interesse derved, at de indeholder en hel del av E. Fries bestemte arter. Vistnok har det ved L. Romezrs kritiske gjennemgaaelse av enkelte partier derav i den sidste tid vist sig, at bestemmelserne delvis er feilagtige; men der blir allikevel mange autentiske eksemplarer til- bake med korrekte bestemmelser av vor nuværende sopsystematiks grundlægger. 944 JOHN EGELAND. nogensinde tidligere her 1 landet. Mens de tidligere undersokel- ser hadde været av mere eller mindre lokal art, har BLYTT æren av at ha tilveiebragt oplysninger fra de forskjelligste steder i næsten hele det søndenfjeldske Norge. Uten sammenligning har han ydet det allerstørste bidrag til kundskapen om vor sop- flora — og ikke mindst vore hatsopper, som han fornemmelig i de senere aar vistnok omfattet med særlig interesse. I de 15—20 aar, hvori han arbeidet med sopstudier, har han besøkt en mængde forskjelligartede lokaliteter over store dele av øst- landet, hovedsagelig langs kysten, men tildels ogsaa 1 de indre dale og fjeldegne. I 1894 gjorde ban en botanisk reise langs syd- og vestkysten og i 1897 en ny større vestlandstur i det særlige oiemed at undersøke vestlandets hymenomyceter 1. Som resultat av disse studier er bl. a. fremkommet hans fortegnelse over „Norges Hymenomyceter“ ?, efter forfatterens død utgit ved prof. E. Rostrup og trykt i Videnskapsselskapets skrifter for 1904. Dette værdifulde og interessante verk er ifølge utgiverens forord væsentlig grundet paa forfatterens egne under- søkelser og reiser i aarene 1882—1897 samt meddelelser fra for- skjellige av hans samtidige. Derhos er kritisk benyttet, hvad der allerede forelaa i litteraturen om disse soppers forekomst i Norge, og de oplysninger, som indeholdtes 1 M. N. Bryrrs her- barium. Det har været forfatterens hensigt at meddele i en samlet sum al den kundskap, som hittil var erhvervet om hat- soppenes utbredelse hos os, og naar undtages enkelte arler, som med forsæt blev utelukket, fordi „deres berettigelse til at optages som norske” ansaaes tvilsom ?, tør man anta, fortegnelserne 1 Bryrr var ogsaa en ivrig samler. Bl. a. har han efterlatt sig en in- struktiv samling av kjøtfulde hatsopper paa spiritus i det botaniske museum. 2 I det følgende betegnet med ,N. H.* 3 Hvilke arter hermed sigtes til, er ikke oplyst, og det er mig uklart, hvilke hensyn har gjort sig gjældende ved denne utskillelse av ,ikke- norske* arter. Paa den ene side sees medtat flere arter, som kun synes at være fundet paa et enkelt sted, saasom ,i en have paa Hægde- MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 345 omfatter alle her i landet da kjendte hymenomyceter — ialt 1197 arter. Neevnte verk er derfor av grundleggende betydning for al videre forskning paa dette omraade. Av mend fra Bryrrs samtid, som har ydet værdifulde bidrag til disse fortegnelser, fortjener særlig at nævnes hans mangeaarige medarbeider dr. Orav Jonas Sopp. Av de mange oplysninger, som skyldes dr. Sopp, sees en væsentlig del at angaa de indre øst- og oplandsbygder, Østerdalen, Solør og Mjøsegnene. Det foreliggende kjendskap til disse egnes hatsopper tør an- tages 1 væsentlig grad at hvile paa hans undersøkelser. Ogsaa fra de sydligste landsdele og forskjellige vestlandspartier som Kristiansand, Flekkefjord, Stordø, Bergen og Sogn m. fl. st. har dr. Sore levert en mængde optegnelser. Særlig omtale fortjener endvidere den svenske botaniker Ernst HENNING, som 1 1883 foretok en reise til Østerdalens fjeldtrakter og undersøkte sopfloraen paa Trondfjeld og Hummel- held 1. Forøvrig er der av prof. R. CoLLETT, prof. C. STØRMER og overlærer K. BJØRLYKKE m. fl. ydet bidrag ved interessante fund fra forskjellige kanter 1 de sydlige og vestlige landsdele. Tiltrods for det betydelige arbeide, som er nedlagt 1 oven- navnte undersokelser, maa det allikevel antages, at kjendskapet til vort lands hymenomyceter ved Brytts ded i 1898 kun var temmelig fragmentarisk og ufuldkomment. Bortset fra Sommer- FELTS oplysninger 1 Suppl. Fl. L. og enkelte spredte optegnelser av A. Bıyrr var saaledes hele det nordenfjeldske i denne hen- seende endnu en terra incognita. Fra det vestenfjeldske forelaa haugen“, ,paa St. Hanshaugen", ,i Slotsparken* o. lign, mens man paa den anden side savner forholdsvis almindelige arter som Poria corticola, Kneiffia setigera, Coniophora arida o. fl, hvorav eksem- plarer findes i Bryrrs herbarium. 1 Se hans ,Bidrag til svampfloraen i Norges sydligere fjelltrakter* i Kongl. Vetenskapsakademiens Förhandlingar, Stockholm 1885. 346 JOHN EGELAND. omtrent utelukkende prof. A. BLytts og dr. Sopps undersøkelser av spredte partier 1 kystegnene samt enkelte meddelelser fra overlærer BJØRLYKKE om fund paa Søndmøre. Og hvad øst- landet angaar, saa findes ytterst faa optegnelser fra de indre dele av Nedenes, Bratsberg, Jarlsberg, Buskerud og Smaalenene. Senere undersøkelser, hvorom nærmere 1 nedenstaaende forteg- nelse, har ogsaa vist, at selv i østlandets allerbedst kjendte trakter, saasom Kristianias omegn og Jarlsbergs bøkeskoger, kan der endnu forholdsvis let gjøres fund av arter, som er nye for egnen eller endog for landet. Paa grund av sopfloraens foran- derlighet fra aar til andet og vort lands betydelige utstrækning vil et uttømmende kjendskap til denne artsrike sopgruppe endnu kræve omfattende og langvarige forskninger. Efter A. Bryrrs død er der indtraadt en stilstand i studiet av vore hatsopper. De eldre sopkjendere her i landet synes at ha lagt denne interesse tilside for en tid, og saavidt vites har heller ingen av vore yngre botanikere gjort hymenomyceterne til gjenstand for studium. Kun ett bidrag til yderligere kundskap om deres forekomst hos os kjendes fra de sidste 12—14 aar, nemlig den tyske my- kolog P. Hennine’s meddelelse om undersøkelser, han foretok paa Bygdø i 19021. Under denne stilstandsperiode turde selv det mindste tillæg til de foreliggende oplysninger kunne paaregne nogen interesse. Efterat jeg nu i flere aar har anvendt en betydelig del baade av mine sommerferier og min øvrige fritid til studium av hat- soppene og deres utbredelse i det sydlige Norge og de tre sidste aar nydt universitetsstipendium i dette øiemed, vover jeg derfor hermed at fremlægge en del resultater av dette arbeide. De vil kunne tjene som et litet supplement til Biyrrs fortegnelser og m »Beitrag zur Pilzflora der Umgebung Christianias (Halbinsel Bygdö)*. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne B. 42, H. 1. Kristiania 1904. De nye arter, Hennines dengang opdaget for Norge, er opregnet 1 , Norges Hymenomyceter* s. 147. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. — 347 turde maaske bidra til at anspore en eller anden botanisk inter- essert med bedre tid og evne til at delta 1 fortsatte under- sokelser. Hvad jeg for nærværende ser mig istand til at meddele av nye oplysninger, skyldes i en væsentlig grad den stotte og fag- kyndige bistand, jeg har mottat fra andet hold, og hvorfor jeg herved bringer min hjerteligste tak. Dette gjælder først og fremst det Akademiske Kollegium for de indrommede stipendie- bidrag og dhrr. professor N. WirLE, professor H. GRAN og konser- vator Ove Daut for den hjælp og opmuntring, de paa forskjellig maate har ydet, bl. a. ved at gi mig fri adgang til Universitetets botaniske samlinger og øvrige hjelpekilder. Dernæst skylder jeg en særlig tak til hr. fil. cand. L. Romett, Stockholm, som i de sidste tre aar har ydet mig uvurderlig hjælp ved bestemmel- sen av en mængde arter. Uten hans altid velvillige og over- ordentlig kyndige bistand vilde jeg endnu ha været 1 uvisshet med hensyn til en række av de mest interessante fund. I det følgende betegnes ved „R. det.“ eller „R. appr.“, at hr. RoMELL har henholdsvis bestemt vedkommende art eller godkjendt min bestemmelse derav. Endelig maa med tak nævnes, at den bekjendte mykolog abbed G. BRESADOLA ı Trient med stor vel- vilje har bestemt en del tvilsomme træsopper, som jeg har sendt ham 1 løpet av sidste vinter. Utenfor sommerferierne, som vanlig har været henlagt til august maaned, har feltet for mine undersøkelser væsentlig været Kristiania nærmeste omegn, som i parentes bemerket synes næsten uuttømmelig paa nye og sjeldne fund og vistnok tør an- sees for den mest artsrike egn i landet. Kun leilighetsvis har jeg foretat noget længere søndagsture, til de øvre dele av Nord- marken, til Horten og Larvik og enkelte andre steder. I ferie- tiden derimot har jeg 1 1908 besøkt Golaatrakten i Nordre Gud- brandsdalen, i 1909 Gjerstad og Søndeled i Nedenes samt Trond- hjem og dens nærmeste omegn og i 1910 bøkeskogene i Stokke. 348 | JOHN EGELAND. De tre sidste aar har været særlig gunstige for sopfloraen. | Den passende avveksling av sol og regn har til sine tider frem- bragt en rent overvældende artsrigdom, og heri tør man vistnok delvis søke grunden til, at jeg netop i disse aar har opdaget flere for Norge nye arter endog 1 de tidligere bedst undersøkte trakter. I følgende systematisk ordnede artsfortegnelse betegnes med en stjerne (*) foran navnet, at vedkommende art ikke findes op- ført i Brvrrs fortegnelser og heller ikke kjendes fra museets samlinger, hvorfor den tør ansees som ny for Norge. Foruten disse nye medtages de hos BLYTT som sjeldne betegnede arter, for hvilke jeg har opdaget nye voksesteder. Derhos nævnes enkelte arter, som jeg kun sjelden har støtt paa, men som hos Biytr kan være opført som mere eller mindre almindelige. Med disse bemerkninger gaar jeg over til at redegjøre for de enkelte fund. Amanita FR. A. phalloides Fr.: I løvskog ved Horten og i mængde i bøkeskogene ved Larvik. A. mappa (Barscx) Fr.: Ved veikant nær Stokke kirke og 1 bøkeskog ved Melsomvik aug. 1910. A. recutita Fr.: I naaleskog i Gjerstad og ved Sarabraaten i ©. Aker samt fl. st. i blandskog omkr. Stokke kirke (R. det.) Lepiota Fr. L. acutesquamosa Weinm.: Av denne art, som jeg ikke har fundet paa østlandet, fik jeg i septbr. 1910 fra direktør Jens Hormpor tilsendt vakre eks., fundet i museets bot. have, Bergen. Tidligere ikke notert fra vestlandet. L. clypeolaria (Buzz.) Fr.: H. o. h. omkr. Kr.ania, f. eks. Bygdø og Stabæk; øverst i granskogen ved Golaa sanatorium ca. 950 m. o. h.; Frosta *% 09. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 349 L. glioderma Fr.: En eneste gang fundet ved Sæterhytten paa Bygdo. L. lenticularis Lascu: Fl. st. omkr. Kr.ania, saasom Bygdø, Gaustad, Smedstad og Montebello i V. Aker og Jomfrubraaten i ©. Aker; Frosta ?9/; 09. *L. holosericea Fr.: Ved Ullern og Smedstad 1 V. Aker juli og septbr. 1907. Aldeles lik Cookers tegning. Armillaria FR. A. robusta Fr.: Kun fundet paa Ulvøen i furuskog 1908 og 1910. A. imperialis Fr.: I granskog ved Golaavandet °/s 08. A. corticata (Fr.) Karst.-Pleurotus Fr. (hovedarten): Paa lind ved Horten % 08. Iflg. Brvrrs fortegnelser synes kun varieteten tephrotricha at være kjendt hos os tidligere. Denne varietet har jeg fundet paa gran 1 Vættakollen. * 4. constricta Fr.: I Frognerparken, Kr.ania #/, 08. Tricholoma Fn. T. sejunctum Fr.: I barskog ved Gjersjøen i Oppegaard 5/, 07 og ved Blylaget paa Nesodden 1/, 10. R. antar, bestem- melsen er rigtig. Brvrrs bemerkninger til denne art i „N. H.“ passer noiaglig paa mine fund. T. fucatum Fr.: I granskog ved Baantjern og ved Bly- laget 1 septbr. (R. appr.). T. resplendens Fr.: I løvskog ved Ullern 20%, 08. T. luridum (Scuærr.) Fr.: Med sikkerhet kun fundet i Oppegaard 1% 07 og ved Baantjern 3%/s 08. T. lascivum Fr.: ”/, 08 fandt jeg 1 aasen ved Abbe- diengen en sop, som jeg antok maatte vere denne art; bestem- melsen dog ikke ganske sikker. * T. cnista (Fr.?) Bres. , Fungi Tridentini I^ pag. 44, tab. 48: Antagelig var det denne art, jeg fandt paa sætervoldene paa 350 JOHN EGELAND. Golaa i juli 1908. Adskiller sig fra den hvite form av Tricho- loma. grammopodium bl. a. derved, at den ikke er hygrofan. T. ulmarium (Butt. Karst. Pleurotus Fr.: H.o.h. paa løvtrær ved Kr.ania. Fra Sogn fik jeg i septbr. 1910 gjennem direktør Horm»or tilsendt et ekspl. av denne art. T. brevipes Burr.: I universitetshaven senhøstes de tre sidste aar; Frosta 2°/s 09. T. sordidum Fr.: I Frognerparken og ved Skøien samt i en potetaker i Søndeled, aug.—oktbr. (R. appr.). Clitocybe Fn. *C. rhodoleuca Romztr: Blandt barnaale ved Abbediengen i septbr. 08 og ved Hof i V. Aker 3/9 09 (R. det.). C. hirneola Fr.: Svendsstuen i V. Aker paa græsbakke 22/5 10 (R. det:). C. pithyophila Fr.: I barskog nær Woxen i V. Aker %9 07. C. candicans (PErs.) Fr.: Fl. st. omkr. Kr.ania saasom Bygdø, Montebello, Sandviksaasen (R. det.). C. gigantea (Sow.) Fr.: Paa Hovedøen og Bygdø aug. 1910. C. sinopica Fr.: Paa brændt mark i granskog mellem Ulle- voldsæteren og Lørensæteren ?!/, 08. C. parilis Fr. (?): Ved Svendsstuen ?7/g 10. Bestemmelsen ikke ganske sikker. C. suaveolens Fr.: Kun én gang fundet ved Esvik i Asker 15/, 10. C. ditopus Fr.: Maridalen, Ulsrud i Ø. Aker, Holmenkollen, i oktbr. 09 (R. appr.). *C. nubila Fr. (2): Ulvøen ?*/; 10 blandt naaletrær. Stem- mer godt med FniEs's beskrivelse, men turde dog trænge at kon- trolleres. Collybia FR. C. radicata (Rezu.) Fr.: I blandet løvskog ved Abbediengen septbr. 08. I mængde i bokeskogene 1 Stokke aug. 1910. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 351 C. platyphylla Fr.: H. o. h. omkr. Kr.ania, bl. a. 1 Oppe- gaard og paa Bygdo; Stokke aug. 10. C. maculata (Aus. et Schw.) Fr.: Ved Baantjern 1/5 08; mellem Østensjø og Noklevand 1 ©. Aker ?/; 10. Begge steder 1 barskog. C. nilellina Fr.: Kun notert fra granskog ved Sandviken 13/5 08. C. confluens (Pers.) Fr.: Paa Bygdø og enkelte andre steder 1 V. Aker; ogsaa notert fra Stokke. C. mephitica Fr.: Blandt grantrær paa Bygdø og ved Hof i V. Aker 1 oktbr. 08 og 09. R. antar, bestemmelsen er rigtig. C. inolens Fr.: Kun bemerket nedenfor Holmenkollen 5/5 07. C. cessans Karst.: Blandt nedliggende grankvister og -bar ved Abbediengen 16/5 (R. appr.). Mycena Fn. M. zephira Fr.: I Sandviksaasen og Kjørbuskogen !?/, 08. M. lineata (Butt) Fr.: Paa aapen mark ved veikant nær Stokke kirke ?!/; 10 og i 1 orekrat ved Stokke st. ??/, 10. Hat lysgul 1 kanterne, brunagtig mot midten, ter helt lysgul, linje- furet helt til midten; fot straagul, ret, glat, næsten haarfin; skiverne smale (1—2 mm.), linjeformede, hvite, yngre delvis med lysgul egg, men ældre helt hvite; lukt noget ræddikartet; ingen saft. — Ny for østlandet. M. rigidulå Karst.: Ved grøfte- og veikanter paa begge sider av Nøklevand i septbr. 1910 (R. appr). Ny for det søndenfjeldske Norge. * M. acicula Scuærr.: I Kongeskogen paa Bygdø aug. 10. M. hæmatopus (Pers.) Fr.: Ved Hof i V. Aker paa ned- faldne askegrene !?/, 09. Ny for Kristianiatrakten. I bøkeskog i Stokke aug. 10. — M. sangwinolenta Fr.: Vættakollen og Ullernaasen i bar- skog septbr. 08, Bygdø ?5/; 10; fl. st. i gran- og bøkeskog i Stokke aug. 10. 352 JOHN EGELAND. M. rorida Fr.: I blandet bok- og granskog ved Stokke st. 2/3 10. Ny for østlandet. M. stylobates (PERs.) Fr.: Paa bøkeblade sammesteds som foregaaende art og ved Abbediengen 1%9 10 paa ekeblade (R. appr). Ny for østlandet. M. pterigena Fr.: Paa halvraadne bregnestængler ved Svends- stuen og Rustad i Ø. Aker. Lamellerne har rosenrød egg. M. capillaris (Scuum.) Fr.: Paa ekeblade ved Abbediengen sammen med M. stylobates !5/ 10 (R. appr.). Omphalia Fr. O. maura Fr.: Fl. st. omkr. Kr.ania paa brændt mark, saasom Bygdø, Hof, Skaadalen, Braaten ved Nøklevand (R. appr.). O. scyphoides Fr.: Blakstad og Wettre i Asker; Stokke blandt græs ved veikanter. O. pyxidata (BuLL.) Fr.: H. o. h. paa aapne græsbakker og ved veikanter omkr. Kr.ania, saasom Svendsstuen, Pygda, Huseby, Braaten ved Nøklevand (R. appr.). O. chrysophylla Fr.: Foruten enkelte steder i Ø. og V. Aker har jeg fundet den i barskog i Stokke aug. 10. O. epichysium (Pers.) Fr.: Med sikkerhet kun notert fra Abbediengen */, 08. ; O. philonotis (LascH) Fr.: Blandt sphagna ved Øiangen i Nordmarken !!/, og nær Braaten ved Noklevand ?/19 10 (R. appr.). O. grisea Fr.: Sandviksaasen 1%,, 07. O. integrella (Pers.) Fr.: Denne art, som iflg. Bryrr skal være alm. ved Kr.ania, har jeg kun notert fra Kongeskogen 5/5 10 Pleurotus FR. P. pulmonarius Fr.: Paa birkestubbe ner Blylaget 17/, 10 (R. det). Ny for det sondenfjeldske Norge. P. porrigens (Pers.) Fr.: Av denne art, som jeg kun har fundet én gang for flere aar siden ved Sognsvand, fik jeg i septbr. 10 tilsendt flere ekspl. fra direktør HormBor i Bergen. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 353 P. ostreatus Fr.: Paa ask ved Søndeled !5/, 09; forøvrig paa Bygdo og enkelte andre steder 1 V. Aker. P. nidulans (Pers.) Fr.: Paa granstubber, Bygdø, Hol- menkollen og Merradalen. +P. applicatus (BArscu.) Fr.: Paa raadne løvtræstammer ved Hof og Montebello 09 og paa Bygdø 10 (R. det.). P. septicus Fr.: Paa løvtrækvister paa Bygdø og ved Rustad i ©. Aker. Pluteus Fr. P. sororiatus Karst.: Svendsstuen paa sagflis 27/3 10. Entoloma FR. E. helodes Fr.: Ved Golaavand paa et fugtig sted 1 bland- skog 5/, 08. E. griseocyaneum Fr.: Blakstad i Asker 7/g og Svends- stuen ?"/, 10. E. clypeatum Fr.: Temm. alm., saaledes fl. st. omkring Kr.ania, helst i mai og juni; ved Vansjø i Raade 1/, 07; ved Egelands verk 1 Gjerstad aug. 09. E. rhodopolium Fr.: Kan neppe siges at være alm.; jeg har kun fundet den én gang, 19/4, 07 paa Sandviksaasen. | E. sericeum (Burr. Fr.: Paa Hovedgen og ved Vækkerø- . veien 1 V. Aker mai 06; Svendsstuen septbr. 10. Clitopilus FR. *C. undatus var. viarum Fr.: Ved veikant ner Stokke kirke ?!/; 10. Hatten glat, glinsende, graa, med ringformede mørke streker, konveks, senere plat og nedtrykt i midten, litt bølget i kanterne, 2—4 cm. bred; fot 1—3 cm. lang, 2—4 mm. tyk, tet ell. fyldt, glat, ved grunden hvitdunet, noget krumboiet og litt excentrisk, jevntyk ell. nedad litt avsmalnende, noget flat- trykt, graa; skiverne graa, kort nedlopende, helrandede, middels Nyt Mag. f. Naturv. IL. IV. 1911. 93 954 JOHN EGELAND. tette, indbyrdes frie, tynde, 3—5 mm.’ brede; kjøt hvitagtig: ingen lukt. Sporerne bredt ovale ell. næsten kuglerunde, litt uregel- mæssige med broddspids utvekst paa den ene side, 6 « 4—5 mmm. CookEs tegning stemmer ikke med hensyn til farven, men nogen- lunde til formen. Leptonia FR. L. asprella Fr.: "Temm. alm. paa græsbakker; fl. st. omkr. Kr.ania. L. lampropus Fr.: Sjelden ved Kr.ania; med sikkerhet kun notert fra Hovedøen 22/3 10 og fra Svendsstuen. Nolanea FR. N. icterina Fr.: Ved Sophies Minde i Skaadalen 199 07, i en have 1 Kr.ania oktbr. 07 og paa Bestum aug. 08. *N. araneosa Quer.: Fl st. paa Bygdø, ved Abbediengen og Huseby; Slotsparken i Kr.ania (R. det.). Claudopus W. Sm. Cl. variabilis (PERs.) W. Sw.: Fl. st. baade paa lov- og bartræ omkr. Kr.ania, saasom Bygdø, Huseby, Svendsstuen; paa nøken, leret og gruset veikant nær Østensjø og Katisa 1 Ø. Aker oktbr. 10 (R. appr.). Pholiota FR. Ph. togularis (Buzz) Fr.: Svendsstuen 1/5, 07, Ormøen 11/, 08, Rustad i ©. Aker. Ph. awrivella (Batscu.) Fr.: Bygdø paa or og poppel i septbr. og oktbr. Ph. adiposa Fr.: Paa levende bøkestamme ved Larvik 28/, 06. Ph. mycenoides Fr.: Ved Østensjø, Bogstadvand, Sogns- vand og 1 Ski. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 355 Inocybe FR. I. calamistrata Fr.: I granskog ved Ellingrud i Ski 17/; 10. I. cincinnata Fr.: Blandt løvtrær nær gartnerboligen paa Bygdø ?/ 10. Ny for østlandet. I. destricta Fr.: Abbediengen 1 blandskog *%, 08. Buytts bemerkninger 1 „N. H.“ gjælder ogsaa mit fund. *I. deglubens Fr.(?): I naaleskog mell. Østensjø og Nokle- vand fandt jeg i oktbr. 10 en sop, som R. under tvil henfører til denne art !. Flammula FR. F. carbonaria Fr.: Paa brændt mark ved Kr.ania allerede i mai, saasom Bestum og fl. st. paa Bygdø. F. almicola Fr.: Fl. st. omkr. Kr.ania; notert fra Oppe- gaard 15/4 06 og Kjørbuskogen ved Sandviken septbr. 08. F. flavida (Scuærr.) Fr.: Kun fundet én gang paa gran- stubbe i Elsterparken ved Trondhjem aug. 09. F. picrea Fr. H. o. h. omkring furustubber, saasom Uls- rud 1 Ø. Aker, Vættakollen, Grefsenaasen, Stokke. F. scambus Fr.: Mell. Østensjø og Nøklevand ?», 10, Bestum oktbr. 10 (R. appr.). Naucoria Fr. N. Jenny Karst.: Under grantrær mell. Grefsen og Trold- vand !/, 09; fl. st. i Trondhjems bymark aug. 09; 1 granskog nær Stokke kirke ?!/, 10. 1 Av de øvrige Inocybe-arter er I. geophylla og I. lacera meget alm. hos os. I. rimosa og I. fastigiata er heller ikke sjeldne, og I. Bon- gardii forekommer fl. st. omkr. Kr.ania. I. sindonia og I. eutheles tror jeg at ha fundet ved Esvik i Asker og ved Svendsstuen; men be- stemmelsen er endnu meget usikker, hvorfor jeg ikke tør opføre dem 1 fortegnelsen. Det samme gjælder en art, jeg fandt ved Blakstad i juli 10; denne sidste har R. forelobig anset for at vere en nova species og ad interim git navnet I. geraniidora. 356 JOHN EGELAND. *N. festiva Fr.: Sammen med foregaaende art ovenfor Grefsen !/, 09 og ved Troldvand ??/, 09; Frosta i Naaleskog 29/. 09. N. cucumis (Pers.) Fr.: Fl. st. paa Bygdø; Ormøen 08; Abbediengen 08; Hakedals verk 19%, 09; Rustad i ©. Aker. Ifølge BRESADALA er denne art identisk med Nolanea pisciodora Crs., Nolanea picea Kaucur. og Nolanea nigripes Troc. (Kfr. „Fungi Polonici* i ,Annales Mycologici* 1903 pag. 71). Den varierer meget i form og farve. N. pediades Fr.: Ikke sjelden 1 og ved Kr.ania; ogsaa fundet i Søndeled og Stokke ved veikanter. Optræder allerede tidlig i juni eller endog i mai. Mellugt. N. scolecina Fr.: I fugtige orekrat paa Hovedøen og Bygdø i juli 1910. *N. triscopus Fr.: Blylaget paa raadne stubber i naale- skog !'/, 10, Svendsstuen paa orestubbe. Stemmer bra med Cookes tegning, men er noget spædere og med spidsere hat, end tegningen viser. N. erinacea Fr.: Paa nedfaldne kvister ved Woxen 1 V. Aker 1905. N. escharoides Fr.: I fugtige orekrat h. o. h. omkr. Kri- stiania, saasom Gaustad, Bygdo, Sandviken. Galera FR. *G. apala Fr.: Slotsparken aug. 1909; Svendsstuen aug. og septbr. 10. Foten ved grunden næsten kuglerund knoldet (R. appr.). Tubaria W. Sm. T. stagnina Fr.: I sphagnumkjer ved Øiangen i Nord- marken */, og mell. Østensjø og Noklevand ?/ıo 10 (R. appr.). T. inquilina (FR. W. Sw.: Synes ikke at være alm. hos os; jeg har kun fundet den i bokeskog i Stokke 17 (paa raad- dent papir) og paa sagflis ved Svendsstuen ?*/; 10. Sporer ovale, noget ujevne, 6 « 4 mmm. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 357 Crepidotus FR. C. calolepis Fr.: Paa løvtrær paa Bygdø; paa ask i Sønde- led 18/, 09. Psalliota FR. P. augusta Fr.: Synes at være sjelden. Jeg har kun fundet den paa Nordre Langø i Bundfjorden og et par steder paa Bygdø. P. arvensis (ScHEFF.) Fr.: Denne art, som merkelig nok ikke findes hos Brvrr, har jeg fundet fl. st. 1 og omkr. Kr.ania !. P. comtula Fr.: Studenterlunden, Hof 1 V. Aker blandt naaletrær. Stropharia Fr. S. depilata (PERs.) Fr.: Bl. fl. a. st. omkring Kr.ania har jeg ogsaa fundet den nær Bygdø sjøbad; forekommer dog helst i de høiereliggende skogpartier, saasom Vættakollen. S. coronilla Butt. = S. melasperma Fr.: Nær Frogner ved Kr.ania */s 08. Hypholoma Fr. * H. velutinum Fr.: I Slotsparken oktbr. 07 og 08; ved Hakedals verk 19%, 09. H. udum Pers. Psilocybe Fr.: Dennes varietet H. elon- gatum ikke sj. 1 sphagnumkjær omkr. Kr.ania; ogsaa fundet 1 Stokke aug. 10 (R. appr.. Hovedarten og formen tenellum, som jeg har notert fra Harpefoss i aug. 08, er vistnok sjeldnere. H. dispersum Fr.: H. o. h. paa marken i naaleskog, saa- som Gjerstad, Nesodden, ©. Aker. Godkjendt av Bresapora. 1 Da den omtales baade av prof. ScHÖBELER og dr. Sopp som en norsk art, tør jeg ikke benegte paavisningen av den tidligere hertillands, og kan jeg følgelig heller ikke opføre den som ny for Norge tiltrods for Brvrrs undlatelse av at nævne den. 358 JOHN EGELAND. H. appendiculatum (Burr. Fr.: Temm. alm. i og omkr. Kr.ania, saasom 1 Universitetshaven, fl. st. paa Bygdo og 1 Asker; ogsaa notert fra Stokke. Psilocybe Fr. P. callosa Fr.: Paa græsplæn ved Wettre i Asker */; og paa Bygdønæs aug. 10 (R. appr.). P. foenisecii (PERs.) Fr.: Fl. st. i parker i Kr.ania 1 juli maaned. P. bullacea (Buzr.) Fr.: Svendsstuen, Holmenkollen og Skøien paa veikanter aug.—oktbr. 10. P. atrorufa (Scuærr.) Fr.: H. o. h. ved Kr.ania blandt mose paa torre berg allerede i mai, saasom Hovedøen, Gaustad, Huseby. Psathyra FR. P. fibrillosa (Pers.) FR.: Blandt sphagna sammen med Om- phalia philonotis mell. Østensjø og Noklevand °/,) 10. Høiere og slankere end Cookes tegning. Hatten sotgraa, gjennemskin- nelig stripet, glat, hygrofan, tor umbrabrun (R. appr.). Panæolus FR. P. fimicola Fr.: Paa fet jord 1 Studenterlunden, paa Etter- stadsletten og Ekeberg; i en potetaker ved Melsomvik aug. 10. En liten form, som jeg har fundet ved Etterstad allerede 1 mai, tror jeg maa henfores til denne art. Psathyrella Fr. P. gracilis Fr.: H. o. h. i og omkr. Kr.ania, saasom ved Gabels gate, paa Bygdo og ved Ullern, helst senhostes; Stokke aug. 10. Svarer nøiagtig til Frıes’s beskrivelse, men stemmer ikke med Cookes tegning. P. prona Fn.: Paa fet veikant ved kapellet paa Bygdo og ved Blakstad 1 Asker aug. 10. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 3: Qt | © Coprinus FR. C. muscorum Karst.: H. o. h. paa hestegjodsel omkring Kr.ania; Slæpenden 1 Asker ??/; 07; ved Øiangen i Nordmarken 11/, 10. C. radiatus (Borr.) Fr.: Gjentagne gange fundet paa heste- gjødsel ved Svendsstuen. C. plicatilis (Curt.) Fr.: Bygdø 5/; 06; Ravnsborg 1 Asker septbr. 07; forøvrig h. o. h. 1 parker 1 Kr.ania. Bolbitius Fr. B. vitellinus (Pers.) Fr.: I en bygaker i N. Fron % 08, ved Gjersjøen i Oppegaard '% 06, ved Stokke kirke aug. og Skøien V. Aker oktbr. 10. Phlegmacium Fr. PH. anfractum Fr.: Ogsaa notert fra Frosta 79/; 09. Phl. purpurascens Fr.: Vættakollen ?/,; 08, Esvik i Asker og bøkeskogene i Stokke aug. 10. Phi. scaurum Fr.: Flere st. i granskog ved Golaa; Gjer- stad aug. 09. Phl. cumatile Fr.: Baantjern oktbr. 08, Blylaget 17, 10 (R. appr.). Inoloma FR. I. cyanites Fr.: Ved Nordstrand middelskole juli 07. I. cinereoviolaceum var. rubescens (Fr.) Bytt (, N. H.* s. 74): Mellem Golaavandet og sanatoriet 7/s 08. I. alboviolaceum Fr.: Kun fundet 1 bøkeskog ved Melsom- vik 24/5 10. I. bolare (Pers.) Fr.: Sammen med foregaaende art ?!/; 10 (4 ekspl. sammen). I. Bulliardi (Pers.) Fr.: Ved Baantjern °/, 10. I. pholideum Fr.: Stokke */s 10; forøvrig kun fundet paa Ullernaasen 1 septbr. 08. 360 JOHN EGELAND. Dermocybe Fr. D. spilomea Fr.: Kjerbuskogen og Sandviksaasen septbr. 09; Trondhjem ?5/, 09. D. colymbadina Fr.: Kun fundet én gang 1 oktbr. ved Baantjern. D. cotonea Fr.: Ner Bygde kongsgaard og ved Ullern, begge steder 1 lovskog. D. veneta Fr.: Ved Baantjern og Montebello 1 septbr. Telamonia-FR. T. impennis Fr.: Ved Blakstad og Esvik i Asker (R. appr.). T. scutulata Fr.: Stokke 1 granskog. T. hinnulea Fr.: Enkelte aar temm. alm. omkr. Kr.ania, bl. a. st. paa Bygdo og ved Ullern. T. gentilis Fr.: Ikke sj. 1 Kristianiatrakten, saaledes fl. st. i Nordmarken, i granskogene bak Ekeberg og ved Noklevand. T. glandicolor Fn.: Nær Ørefisket i Nordmarken !?/, 09; ved Berg 1 V. Aker !4/4 09. Hydrocybe FR. H. satwrnina Fn.: Huseby, Montebello og Bygdø paa græs- mark. H. vigens Fr.: Kongeskogen paa Bygdø ?5/; 10. H. decipiens (Pens. Fr.: I granskog mell. Østensjø og Noklevand ?/,j 10 (R. det.). H. milvina Fr.: I bokeskog ved Stokke st. fandt jeg ??/5 10 en sop, som antagelig tilhorer denne art. Lepista FR. L. intermedia Buyrr (,N. H.* s. 83): Ulvøen blandt Juni- perus aug. og septbr. de tre sidste aar. Hygrophorus Fr. H. ligatus Fr.: Ved Golaavandet %/s 08. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 961 H. chrysodon (Batscu.) Fr.: Denne vakre sop, som BLyTT „kun har set i 1894 og hverken for eller senere", har jeg fundet hvert aar siden 1907 et par steder paa Bygdø og desuten notert fra Abbediengen 1 1908. H. fornicatus Fr.: Paa græsbakke ved Bremsrud i Ø. Aker 24/4 10 (kun ett ekspl.). H. irrigatus (Pers.) Fr.: Ved landbruksmuseet og nær Paraplyen paa Bygdø % 10. (Turde dog være tvilsomt, om det ikke snarere var H: unguinosus Fr., der i tilfælde vilde vere ny for østlandet). H. letus (Pers.) Fr.: Kongeskogen 5/ 10. Gomphidius FR. G. roseus Fr.: Kun fundet 1 barskog 1 Gjerstad aug. 08. G. gracilis BERK.: Under lærketrær paa St. Hanshaugen aug. 08, likesaa ved Egelands verk i Gjerstad aug. 09. Ny for ostlan det. Lactarius Fr. L. blennius Fr.: Optræder ogsaa utenfor de egentlig boke- skoger, men synes forøvrig nøie knyttet til boken. Jeg har saa- ledes fundet den under en enkeltstaaende bøkebusk paa Ulvøen, likesaa under et bøketræ ved Montebello og 1 en liten bokelund paa Bygdø. L. hysginus Fr.: I Elsterparken ved Trondhjem aug. 09. L. flexuosus Fr.: Med sikkerhet kun notert fra granskog 1 Stokke 19/; 10. L. vellereus Fr.: I løvskog ved Blakstad 1 Asker 7/s 10; forøvrig har jeg kun fundet den i bokeskogene i Jarlsberg. L. pallidus Fr.: Temm. alm. i bøkeskogene ved Horten og 1 Stokke. L. quietus Fr.: Ved Stokke kirke under eketrær ??/, 10. Fra direktør Jens Hotmpor fik jeg ®/, 10 tilsendt flere vakre ekspl, fundet ved Bergen (R. det.. Vor art stemmer udmerket 362 JOHN EGELAND. med Cookes tegning, men avviker noget fra beskrivelsen ved, at melken ved brytningen er svakt gulagtig og mild, senere hvit og skarp. Sporer omtr. kuglerunde, litt vortede, 6—7 mm. diam. Ny for østlandet. L. spinosulus Quet.: H. o. h. omkr. Kr.ania i ore- og birke- krat (R. appr.). Ved at sammenholde mine fund med ekspl. i museets spiritussamling finder jeg, at Biyrr har henfort denne art til L. helvus, og det er utvilsomt denne, der sigtes til i „N. H.* med den røde form av ZL. helvus, som han ‘under tvil anser for identisk med L. tomentosus Cooxe (,N. H.* s. 97). L. lignyotus Fr.: Baantjern 1 granskog; likesaa fl. st. i Stokke. L. volemus Fr.: Av denne art, som tidligere ikke vites fundet nordenfor Horten, blev mig /, 10 forevist flere vakre, kraf- tige ekspl, fundet ved Noklevand i Ø. Aker av overlærer O. Nynuvs. L. tabidus Fn.: Fl. st. i fugtige orekrat ved Kr.ania. Russula FR. R. nigricans (Butt.) Fr.: Foruten i Stokke har jeg fundet den 1 granskog paa Nesodden, ner Blylaget. R. semicrema Fr.: I bekeskog i Stokke aug. 1910. Tet og fast, helt hvit, kjot 1 hat og fot ved brytning straks graat, derpaa sort. Hatten ca. 5 cm. bred, ter, glat eller fint foiels- agtig, konveks, noget nedtrykt 1 midten, indrullet kant; foten ca. 4 cm. hei, 11/.—2 cm. tyk, kompakt, tor, glat, noget utvidet ved grunden, ellers jevntyk; skiverne noget tætte, avsmalnende mot foten, næsten frie, tynde, ca. 3—4 mm. brede, korte og lange mellem hverandre, vedvarende og neesten uforanderlig sne- hvite. Ingen lukt; smak mild. — Ny for ostlandet. R. drimeia CookE: Flere vakre ekspl. blev mig tilsendt fra direktør HorwBoE 1 Bergen septbr. 1910. R. vesca Fr.: Denne art, som iflg. Bryrr kun har været kjendt fra vestlandet, har jeg fundet fl. st. østenfjelds, saaledes MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 363 1 Gjerstad og Sondeled, Bygdo, Grefsenaasen, Konglungen 1 Asker, Hovedøen og h. o. h. 1 Stokke. R. heterophylla Fr.: Synes at vere sjelden; jeg har med sikkerhet kun fundet den 1 bokeskog ved Melsomvik aug. 1910. R. consobrina Fr.: H. o. h. 1 granskog i Stokke. *R. elatior LiNpBLAp: I Gjerstad aug. 09; h. o. h. i naale- skog omkr. Kr.ania, saasom Grefsenaasen og Kongeskogen paa Bygdo; Stokke. R. Queletii Fr.: H. o. h. ved Kr.ania, f. eks. Huseby 1 V. Aker og Ulsrud i Ø. Aker (R. det). Ny for østlandet. *R. badia (Quir.?) LixpBLAp: Ved Hof og Huseby septbr. 09 (R. appr.). *R. lilacea (Qu£ÉL.?) Krok & Atmguist: Naaleskog i Stokke og ved Blylaget aug. og septbr. 1910 (R. appr.). Hatten tor og pudret, ikke klæbrig som hos QuELETs art. R. ochroleuca Fr.: I granskog ved Baantjern. R. æruginea Fr.: Ret alm. baade 1 gran- og løvskog. R. xerampelina (ScHærr.) Fr: Ikke sj.; flere st. omkr. Kr.ania, i Gjerstad, Søndeled og Stokke. Den olivbrune form synes at være almindeligst. R. lutea (Hups.) Fr.: Blakstad i Asker *4/; 10 (R. appr.); forøvrig paa Bygdø. Cantharellus. C. glaucus (Batscn.) Fr.: Paa gruset og leret veikant ved Østensjø "10 10 (R. appr.). C. lobatus (PERs.) Fr.: Paa mose ved Slagteren i Nord- marken ”/; 07. Nyctalis FR. N. lycoperdoides Butt.: Ved Troldvand i Grefsenaasen, Montebello, Baantjern og ved Esvik i Asker paa Russula adusta. Marasmius FR. M. putillus Fr.: Under lærketrær ved gartnerboligen paa Bygdø % 08. 364 JOHN EGELAND. M. erythropus (Pers.) Fr.: I fugtig ore- og granskog ved Stokke st. aug. 10. Stemmer nøiagtig med et ekspl. i mu- seets spiritussamling; men vor art synes noget avvikende fra Fries’s beskrivelse, særlig derved, at den har en gul filtknold ved grunden av foten. M. foetidus (Sow.) Fr.: Asker !5; 07, Abbediengen ?5/, 08 og Huseby septbr. 09, overalt paa løvtræ. M. alliaceus (Jaco.) Fr.: Sjelden i bøkeskog ved Stokke st. aug. 10. M. chordalis Fr.: Kun fundet ved Esvik i Asker 1/4 10. M. cauticinalis (Sw.) Fr.: Woxen i V. Aker 1905; Nes- odden septbr. 10; Stokke 1 naaleskog aug. 10. M. graminum (Lis.) Fr.: Blakstad 1 Asker */ 10. M. epiphyllus Fr.: Bygdo, Hof, Huseby, Braaten ved Noklevand. Lentinus FR. L. lepideus Fr.: Paa gammel furustubbe ved Vinstra ?/4 08. L. omphalodes Fr.: Paa bøk ved lensmandsgaarden i Stokke aug. 10; Holmenkollen paa granpinder i jorden; Gjer- stad paa raadden gran. Schizophyllum FR. S. commune Fr.: Paa lind og alm ved Abbediengen og et par steder paa Bygdø. Lenzites FR. L. abietina (Burr) Fr.: Svendsstuen ?/jj 07. (R. appr.). L. heleromorpha Fr.: Ikke sjelden paa granstubber om- kring Kr.ania, saaledes Holmenkollen, Hof, Bygdø, Lilleaker, Jonsrud 1 Bærum, Gyrihaugen paa Ringerike (var. resupinata) ; Gjerstad. Ved Woxen fandt jeg i oktbr. 1910 paa hassel en sop, som R. med mig anser for en resupinat form av denne art. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 965 Boletus Diu. B. flavidus Fr.: Kun fundet i bymarken ved Trondhjem 5/, 09. B. chrysenteron Burr.: Et par steder ved Huseby i V. Aker; Horten $/, 08. B. impolitus Fr.: I bekeskog ved Melsomvik */s 10. Ny for ostlandet. B. luridus (SCHEFF.) Fn.: H. o. h. omkr. Kr.ania, saa- som Gaustad, Bygdø, Asker; i bokeskog ved Larvik %, 06, like- saa 1 Stokke aug. 10. B. felleus (Burr.) Fr.: Stokke i bøkeskog aug. 10. Ved Guldsmeden i Ø. Aker i granskog ?»/, 10. B. cyanescens (BuLL.) Fr.: Gjerstad 17/4 09, Stokke aug. 1910, begge steder paa gruset veikant. B. lividus (Burr.) Fr.: I orekrat ved Gaustad *°/; 06 og ved Sandviken 18/, 08. *B. castaneus (Burr. Fr.: Under hasselbusk ved en græsbevokset slette nær Borrevand 9/, 08. Bestemmelsen vist- nok antagelig rigtig, men turde dog trænge bekræftelse. Fistulina Butt. F. hepatica (Scazærr.) Fr.: Paa eketræ ved Horten %/y 08; likesaa ved Montebello i V. Aker 1% 09. Hermed har jeg konstatert dens forekomst i Kristianiatrakten, hvad Biytr ikke hadde kunnet forvisse sig om, hverken gjennem egne fund eller paalidelige meddelelser fra andre. Polyporus Micn. P. leucomelas (PERs.) Fn.: Løknes i Asker !»/, 10. P. squamosus (Hups.) Fr.: Abbediengen juli 07, Slots- parken 19, 08. P. picipes Fr.: Paa løvtræstamme i Grefsenaasen !/s 09 og ved Østensjø ?/10 10. 366 JOHN EGELAND. P. varius Fr.: Ikke sj. paa lovtrar omkr. Kr.ania. P. fragilis Fr.: Holmenkollen paa granstubbe 14/11 09(R. det); Bygdø paa furustubbe */, 10. +P. lacleus Fr.: Paa hassel ved Smedstad ?!/,, 09 (R. det.). +P. spumeus Fn.: I hul askestamme ved Ullern *°/;) 10 (R. det.). | P. nidulans (Pers.) Fr.: Fl. st. omkr. Kr.ania, saasom Bygdo, Merradalen, Woxen, Nordstrand, helst paa or og rogn. Den resupinate form paa asp ved Smedstad ?!/, 09 (R. det.). P. aurantiacus Rostk.: En sop, jeg fandt paa furustubbe ved Bestum ??/, 10, er av R. bestemt til at være denne art. I museets samlinger findes en lignende sop, som av FRIES er be- stemt til P. nidulans var. spongiosus (kir. ,Hym. Eur.“ II, s. 548) Arten er vidt forskjellig fra Fomes (Boletus) spongiosus Pers. (Boletus resupinatus Bott.), som ogsaa forekommer hos os; kfr. ekspl. i museet, bestemt av Romer. P. dichrous Fr.: Paa orestubbe ved Movand i Nordmar- ken 1% 09 (R. appr.). P. armeniacus BERK.: I Bryrts fortegnelser („N. H.“, s. 121) siges denne art at vaere fundet paa furubark 1 Kongesko- gen. Eksemplarer 1 museet viser imidlertid, at den i ,N. H.“ omtalte sop kun er en resupinat form av Pol. amorphus Fr.! Denne form har jeg ogsaa fundet paa furubark paa Bygdo (R. appr.). P. hispidus (Butt) Fr.: Paa aspestammer mellem Bryn og Østensjø !"/y 09 og ?9/, 10. Fomes FR. F. pomaceus Pers. (Fn.) Boletus Pers.: Paa tor løvtræ- stamme (vistnok kirsebærtræ) paa Rodelokken, Bygdo (R. det.). 1 Ifølge BERKELEY og Cooke er Pol. armeniacus Berk. neppe forskjellig fra Pol. amorphus Fr.; men W. G. SwirH sier, at nævnte arter ad- skiller sig ved sporernes form og storrelse. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 36 |] Mine fund stemmer med eksemplarer i museet, som av FRIES er henført til Fomes fulvus!. F. conchatus (Pers.) Fr.: Alm. paa Salix omkr. Kr.ania. F. nigricans Fr.: Paa birk under Gyrihaugen */; 09, ved Ørefisket i Nordmarken !9/ 09 og ved Holmen i V. Aker mars 1910. F. connatus Fr.: Fl. st. omkr. Kr.ania, særlig paa alm og lon; en resupinat form (antagelig = Poria obducens Pers.) paa ask ved Søndeled !5/, 09. F. temwis Kansr.: Den resupinate form, som er alminde- deligst, har jeg fundet paa granved fl. st. 1i V. Aker, saasom ved Hof, Woxen, Smedstad, Montebello og ved Semsvand 1 Asker. Formen pileatus kun fundet én gang ved Woxen (R. det.). I museets samlinger findes flere ekspl. av denne art; men disse er dels henført til Poria subspadicea, dels til Poria ferrugi- nosa og dels Poria contigua, serlig den sidste. Polystictus Fr. P. tomentosus Fr.: Paa jorden i granskog ved Stokke *P. albidus (Troc) Fr.: Paa gran ved Abbediengen januar 1911 (R. appr.). Poria PERS. For denne slegts vedkommende er Brvrrs fortegnelser (,,N. H.*) temmelig ufuldstændige og mindre paalidelige. Ved delvis gjennemgaaelse av museets Poriasamling har nemlig hr. RomELL 1 I „Epierisis“ anfører ogsaa Fries pomaceus som synonym til fulvus, og Bresapota antar likeledes, at Scororis Boletus fulvus er identisk med Persoons Boletus pomaceus, kfr. „Annales Mycologici^ 1911, p. 426. Men i „Hym. Eur.“ II, s. 559 er Frıes kommet til en anden mening, idet han der anser Bol. pomaceus foren varietet av Fomes igniarius. Med Fomes fulvus sigter han her til en anden art, som skal forekomme paa ek i Sverige. Denne sidste art er identisk med Bresapotas Pol. Friesii. 368 JOHN EGELAND. paavist flere feil 1 de tidligere bestemmelser, som ligger til grund for nævnte fortegnelser. Det viser sig saaledes, at flere arter, som findes 1 samlingerne, ikke er nævnt hos BrvrT, idet de feilagtig har været henfort under forskjellige av de arter, som der opregnes. Eksempelvis nævnes Fomes spongiosus Pers. Fomes tenuis Karst., Poria lævigata Fr., Poria rixosa Kansr., Poria ferrugineo-fusca Karst., Poria bombycina Fr. og Porotheliwm fimbriatum Fr., der samtlige viser sig at være fundet hertillands tidligere uten at være nævnt av Brvrr. Paa den anden side tør det ansees tvilsomt, om arter som Poria medulla panis, P. ferruginosa, P. subspadicea, P. contigua og P. micans burde været medtat. De eksemplarer 1 museets samlinger, som er henført til disse arter, viser sig 1 det mindste at tilhøre andre. En tilfredsstillende redegjørelse for denne slegts optræden 1 Norge vil forutsætte en kritisk gjennemgaaelse av hele det foreliggende materiale, hvad der forhaabentlig vil bli anledning til i nogenlunde nær fremtid. Av sjeldnere arter tilhørende Poriaslegten har jeg fundet: P. mollusca (Pers.) Fr.: Enkelte steder ved Kr.anıa, f. eks. Blakstad 1 Asker, Østensjø 1 Ø. Aker, Holmen 1 V. Aker. P. cinerascens Bres.: Paa granved h. o. h. i V. Aker, saasom Bygdø, Hof. Woxen (R. det.).! P. corticola Fr.: Paa asp ved Woxen og ved Søndeled og forøvrig h. o. h. omkr. Kr.ania. Arten er ikke opført hos Brvrr, tiltrods for at der foreligger flere rigtig bestemte ekspl. derav 1 museet. +P. hymenocystis B. et Bn. : Paa ek ved Montebello (R. det.). P. sinuosa Fr.: Paa granved ner Woxen, Holmen og Hof (R. appr.). +P. onusta Karst.: Ved Ulsrud 1Ø. Aker #/,, 09 (R. det.). P. vaporaria Pers.: Synes ikke at vere synderlig almin- delig; kun fundet paa gran ved Ullern og Woxen (R. appr.). 1 I museets saml. findes et ekspl. herav fra Bruflat i Etnedalen, som Fries under tvil har bestemt til P. mollusca. Flere andre ekspl. fra Kristiania omegn har han bestemt til , Poria tephrodes“ n. sp. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 369 +P. flavicans Karst.: Paa granstubbe ved Ankerveien nedenfor Holmenkollen har jeg fundet en form, som RoMmELL anser for at hore til denne art. P. rixosa Karst.: Paa orestubbe ved Allergodt i V. Aker (R. appr.).? P. hematodes Rostk. = P. rufa Fr. og Physisporus in- carnatus Karst.: Paa furustubbe 1 Sandviksaasen oktbr. 1908 (R. det.). P. umbrina Fr.: Paa løvtræ ved Hof i V. Aker (R. det.). Bresapora antar, at mit fund er den typiske P. umbrina; han bemerker, at arten næsten kun ved farven adskiller sig fra P. ferruginosa. I museets samlinger findes ekspl. av denne art, feilagtig bestemt til Poria subspadicea. P. friesiana Bres.: Paa heg nær Oscarshall, Bygdø; be- stemt av Bresapota. Paa rogn ved Ullern og paa hassel ved Bestum har jeg fundet ekspl, bestemt av Rome til Poria punctata Fr. Efter R.’s vistnok rigtige mening er dog disse to arter identiske. Porelagets farve veksler med alder og aarstid fra rustbrunt til isgraat. P. lævigata Fr.: Paa birk ved Woxen og Montebello (R. det.).? P. ferrugineo-fusca Karst.: Paa granved og lovtre ved Holmen 1 V. Aker novbr. 09 (R. det.).? *P. inconstans Kansr.: Paa lovtræ (vistnok asp) ved UI- lern 5/4, 10 (R. det.). +P. rhodella Fr.: Paa Salix i Merradalen; bestemt av BRESADOLA. RoMELL er tilboielig til at anse denne bestemmelse rigtig. BRESADOLA oplyser 1 skrivelse til mig, at han 1 sit her- barium har ekspl., som han har faat fra KARSTEN under navnet Eksemplarer av denne art i museets herbarier har feilagtig veeret hen- fort til Poria ferruginosa og er omtalt under det navn hos Brrrr. ? Findes ogsaa 1 museet fra tidligere tider, men feilagtig henfort til Poyle subspadicea. fas, Nyt Mag. f. Naturv. IL. IV. 1911. 2 PENAT Am ? Eksemplarer av denne art i museets saml. er bestemt til Poria contigua, Ox 3/0 JOHN EGELAND. Poria Starbückii n. sp.; men dette navn har ikke Kansr. pub- licert, da Bres. har hævdet for ham den antagelse, at arten er identisk med P. rhodella Fn. ifolge diagnosen. Derimot stem- mer den ikke med Icon. Sel. tab. 189 f. 2. (Kir. BrESADoLA „Fung. Hung-Kmet.* p. 16 og , Fungi Polonici* 1 , Annales My- cologici^ 1905, p. 76). Trametes Vn. T. suaveolens (L. Fr.: Paa Salix ved Skøien, V. Aker. T. abietis Karst.: Ved Golaavandet paa gran 7/s 08 (R. det.). T. mollis Fr.: H. o. h. paa forskjellige løvtrær omkr. Kr.- ania; Søndeled paa ask */, 09. T. serpens Fr.: Paa rogn ved Grønbraaten i Lunner */, 09 (R. det.). Merulius HALL. M. molluscus Fr.: Woxen og Holmen i V. Aker paa granved oktbr. og novbr. 1909 (R.det.). Ny for det Søn- denfjeldsk e. M. porinoides Fn.: Paa granstubber ved Hof og paa Bygdø (h. det.). M. serpens Tope: Paa birkegrener ved Nøklevand °/;) 10; paa gran ved Abbediengen og Huseby i oktbr. og decbr. 1910, likesaa paa Bygdø 1 jan. 1911 (R. det.). Solenia Horrw. *S. ochracea (Horrm.) Fn.: Paa vildapal ved Montebello 18/19 10. S. porieformis FuckEL: Paa lind ved Abbediengen ?7/;) 10 (R. det.). Hydnum L. H. scabrosum Fr.: Woxenaasen 1906, paavist av prof. STORMER. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. o H. fennicum Karst.: Ulveen i furuskog ?*/4 10. H. levigatum (Sw.) Fr.: Mellem Gaustad og Sogn i V. Aker; Kjorbuskogen !*/, 08. H. fragile Fr.: Paa gruset veikant i barskog mellem Uls- rud og Sarabraaten %/, 10. I tør og halvtør tilstand lugter den lakrits. H. ceruleum Hornem.: Ved Moksnes i Frosta fandt jeg ?9/. 09 en sop, som antagelig maa henregnes hertil. H. cirrhatwm Pers.: H. o. h. paa ask- og birkestubber omkr. Kr.ania, f. eks. Fjeldstrand paa Nesodden, Hof i V. Aker, Slæpenden 1 Asker, Bremsrud 1 Ø. Aker. *H. geogenium Fr.: Ved Egeland i Gjerstad 1 blandskog aug. 1908; 1 barskog 1 Stokke aug. 1910 (R. appr.). H. septentrionale Fr.: Fra Guldkronen i Jarlsberg har prof. COLLETT 1 septbr. 1907 vist mig et vakkert ekpl. H. strigosum (Sw.) Pers.: Paa Salixstubbe ved Gabels gate, Kr.ania, novbr. 1907 (R. appr.). * H. mucidum Pers.: Paa nedliggende morken bøkestamme i Stokke aug. 1910. * H. himantia (Scuwein.) Fr.: Paa hassel ved Abbedien- gen 9/4 10; bestemt av Bresapora. Sporer elliptiske, glatte, S—10 » 4—6 mmm. H. argutum Fr.: H. o. h. 1 V. Aker baade paa bar- og løvtræ, saaledes flere steder paa Bygdø, ved Hof og Montebello. H. ferruginosum Fr. = Acia ferruginea Karst.: Paa gruset, mosgrodd veikant ved Guldsmeden i Ø. Aker ?»/, 10 (R. appr.) og paa mosgrodd furustubbe i Kongeskogen april 1911. Sporerne stemmer med KansrENs beskrivelse og ikke med Sac- CARDOS beskrivelse av Caldesiella ferruginosa. Irpex FR. *I. lacteus Fr.: Paa or ved Montebello april 1908 (R. appr.); paa rogn ved Bygdø sjøbad. 379 JOHN EGELAND. "I. sinwosus FR: Paa asp ved Ullern *°/,) 10 (R. det.). I. obliquus Fr.: H. o. h. omkring Kr.ania paa lovtre, f. eks. Woxen, Bygdø, Abbediengen, Sørkedalen (R. appr.). Radulum FR. *R. Kmetii Bres.: Paa løvtræ (antagelig alm eller lind) ved Sæterhytten, Bygdø, jan. 1911 (R.det.); paa hassel ved Abbediengen mars 1911. Phlebia FR. Phl. radiata Fr.: Fl st. omkr. Kr.ania baade paa gran og løvtræ. *Phl. centrifuga Karst.: Paa gran og løvtræ ved Ab- bediengen (R. det.). Grandinia Fn. G. corrugata Fr.: Paa Salix 1 Kongeskogen har jeg fun- det en sop, som baade RoMELL og BRESADOLA har bestemt til at være denne art. Sporer egformede, hyaline 4—41}, v 2— 21/ mmm. G. aspera Fr.: Paa lind ved Bygdø sjøbad 19. 08 (R. det.). Kneiffia Fr. K. setigera Fr.: Ikke sj. paa forskj. løvtrær ved Kr.ania, saasom Woxen, Abbediengen og Huseby (R. det.). ! *K. lactea Karst.: Paa granved nær Woxen og Hof (R. det.). | K. ambigua Karst.: Paa lovtræ mell. Ostensjo og Nokle- vand ?/j 10.? 1 I museets saml. findes et ekspl. av denne art fra Gudbrandsdalen, be- stemt av Fries; men arten er ikke omtalt i ,N. H.* ? Romezz har konstatert flere ekspl. av X. ambigua blandt Grandinia arter 1 museets samlinger. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 373 Thelephora Eure. T. radiata (Horwskjorp) Fr.: Ved Oscarshall paa Bygdø juli 1907. T. caryophyllea (Scnærr.) Pers: Paa grusede veikanter ved Skøien og Holmenkollen septbr.—novbr. 1910. Stereum Pers.: S. spadiceum (Pers) Fr.: Ved Huseby og Berg i V. Aker paa ek (R. appr.). S. Chailletii (Pers.) Fr.: Ullern paa granved oktbr. 1910 (R. appr.). S. abietinum Fr. (Xylobolus abietinus var. canescens Karst.): Fl. st. paa granstubber paa Bygdø (R. appr.). S. pint Fr.: Kongeskogen paa nedliggende furugrener. S. glaucescens Fr.: V. Holmen i V. Aker paa granved (R. det.). S. frustulosum (Pers.) Fr.: Paa eketræ ved Montebello 122/,> 10. Hymenochæte Lev. H. rubiginosa (ScHraD.) Lev.: Paa ek ved Abbediengen, Huseby og Berg. H. corrugata (Fr.) Berx.: Ved Abbediengen paa alm ok- tober 1910 (R. appr.). H. fusca Karst.: Paa granved h. o. h. i V. Aker, f. eks. Hof og Montebello (R. det.).! Corticium FR. Om Corticierne gjælder tildels det samme, som foran er bemerket om Poriaslegten. Den stadige opdukken og utsond- ring av nye arter inden denne omfangsrike og vanskelige slegt 1 Eksemplarer av denne art i museets saml. er av Fries bestemt til ,Corticium coffeatum n. sp.^, men findes ikke beskrevet av Fries og heller ikke omtalt i „N. H.* 314 JOHN EGELAND. har, som RowELL bemerker, næsten gjort Corticierne til, hvad Hie- racierne er blandt faneorgamerne. BLyrrs fortegnelser er da ogsaa for denne slegts vedkommende temmelig ufuldstændige, idet det neppe er basert paa en saa nøiagtig og kritisk under- søkelse av det forhaandenværende materiale, som ønskelig kunde være. Der kan paavises en række feilagtige bestemmelser 1 mu- seets Corticiesamlinger, og der findes utvilsomt flere arter i disse samlinger end de hos Bryrr omtalte. For Corticiernes vedkom- mende synes heller ikke undersøkelserne i marken at ha været saa indgaaende, som tilfældet har været med de øvrige hymenomyceter. Som følgende fortegnelse viser, har jeg netop under denne slegt gjort flere nye fund end under nogen anden, og jeg har den bestemte formening, at der fremdeles vil kunne opdages mange nye Corticiearter hos os. Ved en kritisk gjennemgaaelse av samtlige museets Corticier turde det muligvis konstateres, at enkelte av de arter, jeg neden- for har opført som nye for Norge, allerede tidligere er fundet her i landet; men hittil har jeg ikke fundet nogen av dem 1 museet. Av egne fund skal jeg nævne: C. evolvens Fr.: Meget alm. paa forskj. løvtrær; ytterst variabel i form og farvel. C. salicinum Fr.: Paa grener av Salix i Kongeskogen, ved Smedstad og Nøklevand. C. giganteum Fr.: Temm. alm. paa furu og gran omkr. Kr.ania. C. lacteum Fn.: Fl. st. omkr. Kr.ania paa løvtræ og bar- træ. Om en form med gult hymenium, som jeg har fundet paa gran og furustubber paa Bygdø og Holmenkollen. oplyser Ro- 1 Herhen hører ogsaa de fleste (om ikke alle) av de eksemplarer i mu- seets samlinger, som av Fries er bestemt til C. sarcoides. Likeledes er SowwEnrELTS Corticium populinum identisk med C. evolvens Fr. hvilket Bresapors har fastslaat i skrivelse til mig efter undersøkelse av typer fra Sommerretts herbarium. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 9/5 MELL, at den av Fries har været henfort til nærværende art. idet den stemmer med eksemplarer, som Fries 1 sin tid sendte BERKELEY. C. lividum Pers.: Ved Ullern paa gran */;, 10 (R. det.). C. ochraceum Fr.: Granstubbe ved Abbediengen ??^, 10 (R. det.); paa or ved Skoien januar 1911. *C. jonides Bres.: Huseby og Woxen i V. Aker paa løvtrær; Dale i Søndeled paa ek (R. det. Vor sop, som forøv- rig stemmer godt med beskrivelsen, avviker dog litt med hen- syn til sporernes storrelse og form; de er hos vor art litt til- spidset egformede, 7—10 » 6—7 mmm. BresaboLa har efter nogen tvil indrommet, at vor sop maa henregnes til nærvæ- rende art. *C. roseolum Karst.: Paa birk ved Woxen og paa or ved Hof (R. appr.). - C. bombycinum Sommr.: Paa forskj. løvtrær, særlig or, h. o. h. ved Kr.ama. C. sambuci (PEns.) Fr.: Paa hyld ved Gaustad og paa Bygdø. *C. confluens Fr.: Under forskj. former paa løvtrær fl. st. 1 og omkr. Kr.ania; bestemt av R. og BRESADOLA. *C. centrifugum (Lev.) Bres.: Paa granved nær Woxen 1908 og paa løvtræ nær Abbediengen oktbr. 1910; bestemt av R. og Bresapona. (Kfr. Bres. ,Fungi Polonici^ i , Annales My- cologici* 1905, s. 96). *C. lepidwm RowELL n. sp.; Paa asp ved Woxen og Hol. men 1 V. Aker har jeg 1 april og novbr. 1909 fundet en art, som baade RoMELL og BRrEsapoLa erklærer for en nova species med navn som anfort. Soppen er skorpagtig utbredt og fastvokset til underlaget, ældre dog delvis losnende 1 kanterne, paa undersiden hvit og av noget filtet, tynd, los, men sammen- hængende hindeagtig struktur; hymeniet voksartet, 1 frisk til- stand noget opsvulmet og rynket eller foldet, av kraftig vakker kjotfarve, 1 torret tilstand sammensunket, jevnt og glat, uten sprækker, men her og der aapent, saa den hvite underside viser 316 JOHN EGELAND. sig. Ingen cystider; sporer hyaline, ovale. — Av farve ligner hymeniet C. incarnatum, men farven er kraftigere og mere konstant end hos sidstnevnte art. *C. sanguineum Fr.: Paa gran ved Huseby novbr. 1910 (R. appr.). *C. acerinum Pers. Stereum Fr.: Paa alm, lon og ek ved Bestum og Montebello m. fl. st. 1 V. Aker. *C. abietis Fr. = Xerocarpus farinellus Karst.: Paa granved h. o. h. 1 V. Aker (R. det.). *C. deflectens Karst.: Paa Salix 1 Kongeskogen (R. det.). *C. subsulphureum Karst.: Paa lovtre ved Abbediengen oktbr. 1910 (R. det.). C. levigatum Fr. = C. juniperi Karst.: Paa ener ved Svendsstuen og Woxen 1910 (R.appr.). *C. (Gloeocystidium) stramineum Bres.: Paa or ved Hoi 1 V. Aker novbr. 1910; bestemt av BrEsADoLA. *C. (Gloeocystidium) luridum Bres.: Paa Salix 1 Konge- skogen april 1911; bestemt av BnEsADOLA. Peniophora Cooke. P. quercina (Fr.) Cookr: Temm. alm. paa ek og lind omkr. Kr.ania; paa ek ved Risor aug. 1909. *P. cremea Bres.: Paa Salix paa Hovedoen i juli 1910; bestemt av BRESADOLA. +P. Egelandi Bres. n. sp. „Annales Mycologici^ 1911, p. 498: Paa morken stubbe ved Hof 1 V. Aker hosten 1909. — Iflg. Bres. er arten nær beslegtet med Peniophora viticola (Scuw.) Bnzs., og iflg. RomELL er den av utseende meget lik Cortictum Martianwm B. et C. De mikroskopiske kjendemerker er deri- mot forskjellige. Coniophora DC. C. arida Fr.: Ikke sj. paa gran og furu (R. appr.). ! *C. byssoidea Pers.: Paa løvtræ ved Abbediengen '% 10 (R. det.). | 1 Ikke opfort i „N. H.*, skjønt der findes flere rigtig bestemte ekspl. i museet. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 317 Hypochnus Fr. *H. arachnoideus (Berk. et Br.) Bres.: Ligner meget Corticium centrifugum, men adskiller sig ved de mikroskopiske kjendemerker (kfr. Bres. ,Fungi Polonici* 1 „Annales Mycolo- gici^ 1903, s. 108). Paa granbark ved Abbediengen fandt jeg ?3ho 10 en sop, som antagelig hører til denne art, skjønt den avviker litt fra BresapoLas beskrivelse. Hos vor sop er spo- rerne noget regelmessig ovale, tilspidsede 1 den ene ende, 7—10 » 4—6 mmm.; hyferne udmerker sig ved delvis at være tæt be- sat med spidse korn eller gryn; men de er meget tyndere end av Bres. angit, neppe over 3 mmm. *H. eradians (Fr.) Bres.: Paa granstubbe paa Holmen- kollen oktbr. 1909; bestemt av BRESADOLA. Clavaria VALL. C. botrytes (PERs.) Fr.: Sj. ved Kr.ania, saasom Ulvøen og Vættakollen; Stokke i bokeskog 14 10. C. coralloides (L.) Fr.; I Kongeskogen og mellem Osten- sjo og Noklevand oktbr. 1910 (R. det.). C. abietina Pers.: Denne art, som varierer meget, maa ansees for temm. alm. i granskoger omkr. Kr.ania. Jeg har fun- det den fl. st. baade paa ost- og vestsiden 1 forskj. former. C. stricta Pers.: Kun fundet paa bøkestubbe i Stokke '°/, 10. C. apiculata Fr.: Paa granstubber et par steder paa Bygdo. C. crispula Fn.: Paa gamle mosgrodde ekestammer ved berg og Huseby 1 V. Aker. C. purpurea (Mórr.) Fr.: Golaa øverst i granskogen juli 1909; Sarabraaten !/, 07; Nesodden aug. 1910. C. pistilaris L.: H. o. h. 1 barskog omkr. Kr.ania. C. falcata Pers.: Nær Bygdø sjøbad /, 07. Calocera FR. C. furcata Fr.: Ved Noklevand paa gran ?»/ 10 (R. appr.). C. cornea Fr.: Dale i Søndeled aug. 1909; Ullern *°/; 10. 378 JOHN EGELAND. Typhula Pers. T. Friesii Karst: Paa raadnende blade ved Skoien 26/, 09. Auricularia Buuu. A. mesenterica (Dicks. Fr.: Paa alm og ask ved Frog- ner, Hof og Ullern. Exidia FR. E. recisa (Drrm.) Fr.: Paa Salixgrener i Kongeskogen *°/;5 08 (R. appr.). * E. pithya Fr.: Enkelte steder i V. Aker paa gran, f. eks. ved Woxen (R. appr.). Nematelia FR. N. encephala (Wizzp.) Fr.: Paa granstolper i et gjærde ved Holmenkollen 711 09 (R.appr.): forøvrig et par andre ste- der 1 V. Aker. Som av ovenstaaende fortegnelse vil sees, har jeg opdaget 53 arter, der ikke vites at være fundet i Norge tidligere, herav to arter nye for videnskapen; enkelte av disse fund trænger dog som anført nærmere bekræftelse. Videre har jeg fundet 9 arter !, hvorav eksemplarer foreligger fra ældre tid i museets herbarier uten at være nævnt i Buytts fortegnelser. Som norske arter er der ogsaa grund til at opføre Femos spongiosus, Poria bom- bycina og Porothelium fimbriatum, der samtlige findes i BLvrrs herbarium, mens paa den anden side 4—5 av de hos Brytt nævnte Poriaarter indtil videre ikke bør medregnes. Det sam- lede antal hittil paaviste norske hymenomyceter blir saaledes ca. 1260 arter. 1 Nemlig Poria lævigata, Poria rixosa, Poria ferrugineo-fusca, Poria cinerascens, Poria corticolo, Kneiffia setigera, Kneiffia ambigua, Hymenochæte fusca og Coniophora arida. MEDDELELSER OM NORSKE HYMENOMYCETER. I. 379 Hvad angaar de enkelte arters utbredelse inden landets grænser, saa vil en utredning av dette spørsmaal forutsætte et betydelig fyldigere materiale end det, som foreligger. Uten for nærværende at ville indlate mig paa noget forsøk i den retning skal jeg her kun 1 et par spredte bemerkninger resumere enkelte av de iagttagelser, jeg hittil har gjort: Hymenomyceterne har ganske vist som andre vekster sine geografiske grænser: men de forekommer mig at være mere kosmopolitiske og mindre lokalbegrænsede end f. eks. fanerogamerne. Deres optræden er mere betinget av jordbund og vertsplanter, høideforhold og tem- porere veirforhold, ikke mindst det sidste. Under særlig gun- stige veirforhold maa man saaledes ikke forbauses over at støte paa ganske fremmede arter i trakter, som kan ha været under- søkt 1 aarevis, saaledes som tilfældet har været med Kristiania- trakten 1 de sidste tre aar. Bytt har i sine fortegnelser optrukket enkelte store grænse- linjer mellem de norske hymenomyceter, idet han opstiller no- gen lister over øst- og vestlandssopper, bøkeskogsopper og sop- per, som naar op 1 de forskjellige høideregioner. Hvad grænsen mellem øst- og vestlandssopper angaar, saa turde Brvrrs linjer 1 det store og hele vise sig berettigede og holdbare, om de end ved fortsatte undersøkelser delvis maatte bli forrykket. Det tør i denne forbindelse ha sin interesse at konstatere, at flere arter, som tidligere kun har været kjendt fra vestlandet, i de senere aar ogsaa har kunnet paavises østen- fjelds, saaledes Mycena lineata, Mycena stylobates, Mycena rorida, Inocybe cincinnata, Lactarius quietus, Russula semi- crema, Russula vesca, Russula Queletii og Boletus impolitus (se foran) Likeledes er i Kristianias omegn nu fundet enkelte arter, som ifølge Brvrr kun har været kjendt fra det norden- fjeldske, saasom Mycena rigidula, Pleurotus pulmonarius og Merulius molluscus. Bokeskogene har utvilsomt sin særegne sopflora, og enkelte arter synes utelukkende at høre disse skoger til. Bryrr har 380 JOHN EGELAND. dog blandt saadanne arter medregnet nogen, som senere ogsaa er fundet andetsteds, saasom Collybia radicata, Russula lutea og Boletus felleus. For Kristianiatraktens vedkommende vil man av ovenstaa- ende fortegnelse ha bemerket den eiendommelighet, at enkelte arter, som for kun har været kjendt som gran- eller furusopper, her forekommer ogsaa paa lovtrær: se mine oplysninger om Lenzites heteromorpha, Poria ferrugineo-fusca, Poria rixosa, Merulius serpens og Phlebia centrifuga. Kristiania 1 april 1911. Trykt 16. januar 1912. Om formering ved thallusstykker hos islandsk lav — Cetraria islandica, Ach. Av B. Hansteen. Særlig R. SERNANDER har paavist, at hos talrike lavarter foregaar formeringen væsentlig paa den maate, at løsrevne biter av deres thallus spredes ved vind, dyr eller vand og saa umid- delbart vokser ut til nye individer paa det sted, hvor de lander. Nævnte forfatter sier herom 1 sit verk: Den skandi- naviska vegetationens spridningsbiologi 1901, bl. a. følgende: p. 95—37: „Det lider intet tvifvel, att vindspridningen af lafvar genom hela bálstycken, hvilka antingen fastväxa pa de stållen, hvarest de arreteras, eller under sin transport utså sporer och andra forökningsindivid, 1 storartad utsträckning forsiggår 1 naturen. Några af våra bladartade lafvar med tjock spröd bål från kalkklippor och alfvarformationer förhålla sig i smått som Leca- nora, esculenta. Sårskildt hos Lecanora crassa kunna de egen- domliga stora bucklor, som framkallas genom bålens olikformiga tillväxt, lätt lósgóras och inkomma 1 vinddriften. De bladartade kiselbergartslafvarne blåsa vid t orka ej sållan sönder 1 bitar, som kringföras för vinden. I skårgården år t. eks. detta fenomen så vanligt, att det, som längre fram skall skildras, kan inverka på hafsdriftens sammansättning. De oftast före- kommande bitarne i de åländska strandklippornas vinddrift år Xanthoria parietina (Aland, juli 1897). 382 B. HANSTEEN. Af markens lafvegetation deltaga flere arter t. eks. Pelti- gera canina och Cladonierna i markdriften. För busklafvarna har detta spridningssátt en betydelse fullt jamfórlig med den det har for markens bladmossor. Fór Cladinae och Unciales bland Cladonierna t. eks. har E. Waixio (Monographia Cladoniarum universalis, Acta Soc. pro Fauna & Flora Fennica XIV, p. 19) visat, att de allra flesta individ 1 naturen uppváxt ur grenar och fragment av podetier, spridda av vinden, rägnet och djuren. Om mängden af de busklafsbitar, som under äfven en jämfürelsevis kort tidrymd utsås öfver marken, kan man få ett begrepp genom att vid snösmältningen undersöka drifvorna 1 regio alpina på vara fjäll. Man träffar dar bit vid bit af fjållhedens vanligaste busklafformer . . . t. eks.: Cetraria cucullata, islandica, mi- valis, Cladina-arterna og Sphaerophorus coralloides. Genom barkens afflarning pa värdträden raka en miingd trådlafvar in 1 mark- och löfdriften. Vissa buskartade lafvar tyckas, da de inbáddas i ytan af sandfält, åtminstone till en tid utveckla sig vidare. I litteraturen finnas ett par iakttagelser att Ramalina reticulata (Pierce, On Ramalina reticulata) og Usnea barbata (HERM. VON ScHRENK, On the mode of dissemination of Usnea barbata. Transactions Academy Science of St. Louis. Vol. III, 1898) sprida sig fran tråd genom småbitar, som öfverföras af vinden. A. N. Lunpstrém har... . visat att Alectoria Fremontii forökar sig genom smabitar, som spridas genom vinden och fasta sig i granarnes barrverk. Hos Alectoria jubata har jag varit i tillfälle att iakttaga, huru bålen med hapterer (R. SER- NANDER, Studier, öfver vegetationen i mellersta Skandinaviens fjålltrakter I. Om tundraformationer i svenska fjålltrakter. Ofvers. af K. V. A. Handl. 1898) fåster sig ved en mångd af de punk- ter på barken, med hvilken den kommer 1 beröring. Af stor- men afslitna bitar, som ofverföras till en trädgren, fästna dar och trassla in sig i barkens öjamnheter. På en eller flere af OM FORMERING VED THALLUSSTYKKER HOS ISLANSK LAV. 383 kontaktpunkterna alstras hapterer, hvar efter bitarne utvåxa till nya individ (Hàrjeádalen 1896. Nerike 1899).* p. 223: ,Genom vinddrift komma en mängd lafvar i vattnet. Särdeles beaktansviird år den transport af genom vinden lösrifna strandklippslafvar fran 6 till 6, som vattnet åstadkommer i de d* 2 baltiska skären. Exempel pa sådana äro Lecanora cartilaginea Physcia cesia, Xanthoria parietina f. aureola. Jag har faktiskt iakttagit individbildning utgående från sådana bitar.” At den islandske lav kan formere sig paa ovennævnte maate ved losrevne thallusbiter, og at denne formeringsmaate er saa effektiv, at den maa vere av den allerstorste betydning for lav- bestandens foryngelse og utbredelse, viser folgende forsok, som fort. av disse linjer foretok sommeren 1905. 384 B. HANSTEEN. Paa en aapen mot nordvest vendende flate 1 utkanten av en forholdsvis heitliggende furuskog 1 Nordby, anneks til Aas, vok- sede en tæt og temmelig ren bestand av Cetraria islandica. Vaaren 1905, da sneen netop var gaat av bakken, var omhand- lede flate helt bestrodd med storre eller mindre bruddstykker av laven, idet eieren hosten 1904 hadde indsamlet denne til krea- turfor. Disse bruddstykkers evne til at danne nye og fastvok- sede individer samt disses eventuelle væksthastighet undersøktes nu omhyggelig 2 gange i løpet av sommeren 1905 og med føl- gende resultater, der ovenfor er fotografisk avbildede. Den 50te juni hadde der paa de løsrevne lavbiter, selv paa saadanne, der ikke var mere end nogen faa mm* store, dannet sig et større eller mindre antal grene. Disse, der dannet be- gyndelsen til det nye individ og som let og med sikkerhet kunde skilles fra de mørkebrune gamle lavdele ved deres friskt grønne eller lyst gul-brungrønne farve, viste sig først som fine, næsten traadformede og nogen mm. lange fremspringninger paa randen av morbiten — fig. a og b paa avbildningen (her som paa de ovrige figurer betegner en strek utvoksningernes grænser til morbiten). I mange tilfælde var imidlertid utviklingen meget længere fremskreden, idet de unge grene viste en længde av 1 cm. eller vel saa det og desuten de karakteristiske gaffelfor- mige greninger 1 toppen — fig. c, d og e. Den 17de august viste de fleste nye grene en lengde av indtil 2—2.5 cm. og hadde begyndt at grene sig ogsaa langs siderne — fig. f og g. Samtidig med denne regeneration hadde imidlertid ogsaa de nye individer begyndt sin tilheftning til underlaget. Dette be- merkedes allerede den 30te juni og bestod deri, at lavbiterne med sine fine „Randhaar“ (smlgn. ovenfor SERNANDERS hapterer) heftet sig ofte merkværdig godt fast til jordpartikler, sten, kvist eller andre lavbiter. Trykt 16. januar 1912. NYT MAGAZIN NATURVIDENSKABERNE GRUNDLAGT AF DEN PHYSIOGRAPHISKE FORENING I CHRISTIANIA BIND 49, HEFTE I REDAKTION: H. Moan, TH. HIORTDAHL, W. C. BRØGGER, F. NANSEN Hoveprepaktør N. WILLE KRISTIANIA _ 1 KOMMISSION HOS T. 0. BRØGGER A. W. BRÓGGERS BOGTRYKKERI 1911 I Aaret 1911 vil der af ,Nyt Magazin for Natur- videnskaberne” udkomme Bind 49 med samme Udstyr og lignende Indhold som B. 48, idet ,, Nyt Magazin for Natur- videnskaberne* kun optager Afhandlinger over naturhistori- 2 ske Emner inden de botaniske, geografiske, geologiske, mineralogiske og zoologiske Videnskaber. | Tidsskriftet nyder nu en Statsunderstottelse af Kr. 2000 aarlig, men dette er ikke tilstrekkeligt, hvis det ikke tillige stettes ved Abonnement af Personer og Institutioner, som har Interesse af Naturhistoriens Fremme 1 vort Land. Forfatterne vil erholde 50 Separataftryk gratis. ,Nyt Magazin for Naturvidenskaberne“ vil udkomme med 4 Hefter aarlig, hvert paa mindst 6 Ark og Abonne- mentsprisen er 8 Kr. om Aaret, {rit tilsendt med Posten inden — de skandinaviske Lande. B. Tidsskriftets Kommissionærer er: | For Norge, Sverige, Danmark og Finland : T. 0. Brøggen | Carl Johansgade 12, Christiania. | å For andre Lande: R. Friedlånder & Sohn, Carlstrasse 11, Berlin N.W. For Redaktionen N. WILLE. = TROSSARIET FÜR NEM, FR OG TERAPI (PHARMACIA) Redigeret af Eivind Koren under medvirkning af: Justus Anderssen, C. Boeck, H. Goldschmidt, Kr. Grøn, Th. Hiortdahl, Axel Johannessen og J. H. L. Vogt udkommer i Kristiania 2 gange om maaneden. Abonnement 5 kr. pr. aar. Abonnement kan tegnes ved postanstalterne og hos boghandlerne sam i tidsskriftets ekspedition, Nils Juels gd. 48, Kristiania. Telefon 8813 f. Tidsskriftets kommissionærer er: Danmark: universitetsboghandler G. E. C. Gad, Kjøbenhavn. Finland: Edlundska Bokhandeln, Helsingfors. DIE UMSCHAU BERICHTET ÜBER DIE FORTSCHRITTE UND BEWEGUNGEN DER WISSEN- SCHAFT, TECHNIK, LITTERATUR UNE KUNST IN PACKENDEN ÅUFSÄTZEN. Jährlich 52 Nummern. Illustriert. „Die Umschau“ zählt nur die hervorragendsten Fachmänner zu ihren Mitarbeitern. Prospekt gratis durch jede Buchhandlung, sowie den Verlag H. Bechhold, Frankfurt a. M., Neue Kräme 10 21. Indhold. Side HJALMAR BROCH. Fauna droebachiensis. I. Hydroider. (Pl. EI) 1 JAMES A. GRIEG. Ophiura s Strand, en varietet af ophiura sarsi, Lütken . . . 49 THOR HIORTH-SCHOYEN. Die Heer an as- Fon a af un 53 R. W. SHUFELDT. An Arrangement of the Families of the Mammalia 65 B. KAALAAS, Bryophyten aus den Crozetinseln. I. . . . . . . . 8 Bidrag til Magazinet bedes indsendt til Prof. Dr. N. WILLE, den botaniske Have, Kristiania. Forfatterne er selv ansvarlige for sine Afhandlinger. Prisbelenning av Henrik Sundts legat. Legatets fundats bestemmer bl. a., at der hvert tredie aar -— utdeles en prisbelonning paa kr. 500 for et videnskabelig arbeide over kemisk fysiologi, forfattet av en norsk eller i Norge bosat | videnskapsmand. | I henhold hertil indbydes til konkurrence om denne pris belonning, som eventuelt vil komme til. utdeling den 17de no vember 1911. Konkurrerende arbeider maa i manuskript vere indsendt til | bestyrelsen for Bergens Museum inden utgangen av september samme aar og skal være forsynet med motto og ledsaget av for seglet brev indeholdende forfatterens navn og adresse og betegn med samme motto. Arbeidene kan være avfattet paa et av de nordiske sprog eller paa tysk, fransk eller engelsk. | Det eventuelt prisbelonnede arbeide blir at utgi paa bekost = ning av det Henrik Sundtske legat. Bergens Museum den 6te oktober 1910. G. A. Hansen. Jens Holmb ie NYT MAGAZIN NATURVIDENSKABERNE GRUNDLAGT AF DEN PHYSIOGRAPHISKE FORENING I CHRISTIANIA BIND 49, HEFTE II, IIT REDAKTION: H. Monn, TH. HioRTDAHL, W. C. BRØGGER, F. Nansen HoVvEDREDAKTOR N. WILLE KRISTIANIA I KOMMISSION HOS T. 0. BROGGER A. W. BROGGERS BOGTRYKKERI 1911 - Abonnement al. Dn og som har Ir | Naturhistoriens Fremme 1 vort Land. | Forfatterne vil erholde 2 Separataftryk gratis, de kändis ole Tande. Tidsskriftets Kommissionærer er: . For Norge, Sverige, Danmark og Finland: For andre Lande: R. Friedlä | ader & Berlin NW. PLUR 7 . Carl Johansgade 12, Christiania. oe à ^ LA TIDSKRIFT FOR KEMI, FARMAGI OG TERAPI (PHARMACIA) Redigeret af Eivind Koren under medvirkning af: Justus Anderssen, C. Boeck, H. Goldschmidt, Kr. Grøn, Th. Hiortdahl, Axel Johannessen og J. H. L. Vogt «S udkommer i Kristiania 2 gange om maaneden, Abonnement 5 kr. pr. aar. MET. ne CR NN Ao seeps 7 + AE der på + å o Abonnement kan tegnes ved postanstalterne og hos boghandlerne sam $ i tidsskriftets ekspedition, Nils Juels gd. 48, Kristiania. Telefon 8813 f. i: Tidsskriftets kommissionerer er: E Danmark: universitetsboghandler G. E. C. Gad, Kjøbenhavn. Finland: Ædlundska Bokhandeln, Helsingfors. BERICHTET ÜBER DIE FORTSCHRITTS UND BEWEGUNGEN DER WISSEN- SCHAFT, TECHNIK, LITTERATUR UND KUNST IN PACKENDEN AUFSATZEN. Jährlich 52 Nummern, Illustriert. „Die Umschau“ zählt nur die hervorragendsten Fachmänner zu ihren Mitarbeitern. Prospekt gratis durch jede Buchhandlung, sowie den Veriag H. Bechhold, Erankfurt a. M., Neue Kräme 19 21. ue ved A | - a urs a e THS. MÜNSTER. Neue Staphyliniden von Norwegen. . $ — Bidrag til Norges ne u à . Bidrag til Magazinet bedes indsendt til Prof. Dr N. den et Hor Kristiania. ue "TS. NYT MAGAZIN FOR NATURVIDENSKABERNE GRUNDLAGT AF DEN PHYSIOGRAPHISKE FORENING I CHRISTIANIA BIND 49, HEFTE IV REDAKTION: H. Monn, "l'a. Hiorrpaut, W. C. Broccer, F. NANSEN HoveprepAKkTor N. WILLE KRISTIANIA I KOMMISSION HOS T. 0. BRØGGER A. W. BROGGERS BOKTRYKKERI A/S 1911 T Aaret 1912 vil der af ,Nyt Magazin for Natur- videnskaberne“ udkomme Bind 50 med samme Udstyr og lignende Indhold som B. 49, idet ,, Nyt Magazin for Natur- "videnskaberne* kun optager Afhandlinger over naturhistori- ske Emner inden de botaniske, geografiske, geologiske, mineralogiske og zoologiske Videnskaber. eS Tidsskriftet nyder nu en Statsunderstøttelse af Kr. 2000 aarlig, men dette er ikke tilstrækkeligt, hvis det ikke tillige støttes Abonnement af Personer og Institutioner, som = Interesse Naturhistoriens Fremme 1 vort Land. | Den vil erholde 50 Separate iratis Ct de skandinaviske Lande. FA Du ae Tidsskriftets kresne er: ^ For Norge, Sverige, Danmark og I Finland: T 0. Carl aU 19, Christiania. Berlin N.W. | | 2 TIOSOARIFT FOR NEM, FARMAGI OG TERAPI (PHARMACIA) Redigeret af Eivind Koren å der medvirkning af: Justus Anderssen, C. Boeck, H. Goldschmidt, Kr. Grøn, Th. Hiortdahl, Axel Johannessen og J. H. L. Vogt udkommer i Kristiania 2 gange om maaneden, Abonnement 5 kr. pr. aar. Abonnement kan tegnes ved postanstalterne og hos boghandlerne sam i tidsskriftets ekspedition, Nils Juels gd. 48, Kristiania. Telefon 8813 f. Tidsskriftets kommissionærer er: Danmark: universitetsboghandler G. E. C. Gad, Kjøbenhavn. Finland: Edlundska Bokhandeln, Helsingfors. DIE UMSCHAU BERICHTET ÜBER DIE FORTSCHRITTE ‘UND BEWEGUNGEN DER WISSEN- SCHAFT, TECHNIK, LITTERATUR UND KUNST IN PACKENDEN AUFSATZEN. QURE 52 Nummern, Illustriert, »Die Ennschaus zåhlt nur die hervorragendsten Fachmånner zu ihren Mitarbeitern. Prospekt gratis durch jede Buchhandiung, sowie den Verlag . H. Bechhold, Frankfurt a. M., Neue Kráme 19/21. > LE ne THS. MONTES Bidrag til Norges Coleopterfauna ( (Forts) pl Tourn. | ne PL Kristiania 1910, (Pl. IV — N. Quir e cM A ME JOHN EGELAND. Mille om eu hymenomyeeter I Is Cetraria islandica, Ach NN ES ee: HIS Que pede cu cH e E Bidrag til Magazinet bedes indsendt til Prof. Dr. Vere Rel den botaniske Have, Kristiania. ; Forfatterne er selv ansvarlige for sine e Afhandlin o CE US TA k VD Ao MU: MBL WHOI Libra Serials KUNN) WHSE 05805 Vi t gir d P ha ENT EM ef bars pt le in get Pap Vise tation tithe : na fM AP er 4 MA M RIRE dde miti ybi Huren (jetset) ripe ere PA Vc hh MR ALAVA pent ; dr i Aachen Fale SIC rare 4 che DT EN ENS Jena hå Donner å Veit rur PARA EI nd pn pine sate bah srt OPTATIS VA PHA Ar Pu ay : UP VEI ab Pal FE Pat SPP PS PAM CP PR Ar Mim er FAN VEM aA A ne de enr elite! An A mandat mas tubes.) te) Sta rnt totns er DORE kes etit ind À PLAYA fat Pm n qt met å Pm gsm AL LL ES Ys Meer n d doe hw ARON Pp o to BS fp vått beber d'été folle} prin aeo eie peine boe HAMAD at^ LA da AA Mtr bowels tle Ain rad A P iiie han FOUR TEA fe phd eh wth) baie profet rf PRE PNP RNA? Aman, TR AT RP] ORDNAR P wi Pure ret Me bit Ate re vn? te AL ma Mal SPP PHP pr LAN mimetic Md bu od PAR er ab EE HE Merten Ph entr Ak åg PSN t EP on " épi lee e NT AP is rien AO TUE iris lim icr VA hti Aron al APA Pa SEA dg Veri eq Meliec ipod ci o ir dés u ry aa sa ka LU AV Ar her pri VI wéubyd tu eleva field yr ves Unt Mart AA ET bald doi het d Fete mh TF s eer M Pa niet MIA UM. Me NN uv EH DUDEN M ous sb euh mp diet AURAS Be Pair aru Fa he vuU EDEN HaT EN WE T YN Phan RNA réal) Ay PI RI efile lh Were "i iori etm dte Ay Py Cp SR PNE UU UL rut Aly Mater tip mesi bh hit ma MA VIA. M flirt ren Trenden hr MA Feat we KAL Ur LL ESA PA VL dunes dh mire one et rV ee pair a RD READ pee sd NN MAI À nr "ptt t MOT mme Dae Ud tyre Ta AM EL pear part Pr Angie ECO neues APT ake Prats ahve Gobet stolen gir i dp ae ^ FATE A AL N a eir pent jeep oft phoihe torba p o ereb rig “being «daher reu rere rend ru rer orth ^e nete pend AVENIR MES PSI V À RES ate er em nl grep p rtu teme > 30 iet Co Fut EE MP eh, Nele nen belie! Naf "mm esti Pobre AUI TUAE gruer gegen vegret å Få fiel et pod tt entry nn H V^ abus PL inet jeje. (ie olei nd e ioni (oerte tet Åbo den RE pa verget ete AW ru eap et binh VES ride wn M AS. Miet EE Pp BRE id y Mirena Ay uu pate i» IM LP un + PORC PET ES AE AE AN TA DH 2^ Petur id UO pdf ed Mal Em ai itt her ee fr Aa vb ilo pen ekke bol olet Ap ep Pal Pl I Pe ARR AA 0 eerie Pohl Ad BE stehe helisiisneling Adr Fenit ARIA rt ^ à of Mur ut trea ipfi HA M altro GA Parvi a "PV us E Verte) ie bh (eis Mua rn copies vat NU T RAR SETTE BOT Hå eeu À de ed re Re Ri Ann benene en vef verb id eal n pde LPS he hat n jl ds rh attri a stg are rin neh his nt AA ERA PU ere Alte ar Ard Å rey eto dte jr bird los je 2 orbe het Ursi Pd ^ ai HA Lu LA tue eb ne diet tkd eM rn d de Paw Y uo SPEI PAA A t PRA VP Pe M PH SH UP PSP nr äg v gei ni es VENT hu br tante dati dotis Jr Pide Oa ment eme Paro rv rk au ET pkafpettefed et eee MEA hs ARP QATAR SALE, d erd IE TCR crt Y i UU ATI Wr nre Ver rhet con BERATEN RU b HV natale iri Ven OS a t PA SPA ^ ne vii ere otis ti po pra pee e ped od tefie laf el hs Pis defekt Pt ea B d vM od kile el oh hop nthe if ol} per érudit i 2^: vt nb ae tini batt rd e bini An TA Py e ey etatem ified phat slim bre tiene tr eibi rer iode hmi ee UNUM p AS IRL M MAP Pu Pb Nad re finement AA h tee REMOTE CENT ea ii eta i mer er chats fa SME pratt AA Pelis fr fiol dine offset tht dg prof sheer tbriinbothet: uM ESTIS (ub Paar dr QAUM PU is ^ Des Mu (veh ie jd) ar tered ÖRA ati ‚ein a WAP: jefe oe etit ttråekopelejet viel eph ver et prat hop ET elo tate PAU UM fete Dr loti trot ibe: wt på 4 i Sei t Wei Mer a IN PAT'a — au ner Kern n esed hips arde earns aie lige inibi hs io 2 Tit cuum ma UOI ns MORE diu D Å "unite "i v C has d Pur M MODE shied ej Sola jeepen niel ra vinione ae der ken A p wr ny watt Mele aca! a der Me PTS Å SH Prid Pr eR he rr Kuna Ay Hu tiennent al oe dB abs epi sk fo HÅ EE bd af dere ads frp Ark, Welle she emi help SN je > "tavit ba pninen Moli ee foni å Pens) We n^ ^ more ee DA HU M NOMEA sca MT "iei nl neh nen ji i^ ie (ppl ed Mai TURAE 4 ors à ai tele ell mni UA dn HAUT tied effeiie n n eden al MEAN AVE ER 777 paltebelt shel on vega Pujetee teta ne ies P iii = dE T EI: VIRTUTE tap ur run dnd LA Mr iniit PM fe^ AG PI^ pip bap P pr Duel PA Å MUM +. Mi , wear pm frede inet Jorg aha el yi aca rie ^t ee 12) ; sii: itin ibt Ved te slet föra påle) up nor 4 l Mot d P bei ped " [ref i KOR Pays 4 n Mn m i i iat nie LE a Webs ne m dun i "jt Mu pino Aka iil an he ; | nthe avd äs yi POM Å D à i LN] «gut Hohn iin anid Hate Hi Mod Vines MANI aD 1 pie TE lt ha ydp Fon PU Me Ah AE ihr i a Tine deiade ici d Maren (Mee ed - iw n fettet dis Ana Ahr: "ruri Helje) en fis ware de NIA ye } " Å + cena HART #44 D i hing? Mar at Ud TATEM d ^i y fus HOT 18454 qe h pio acit Stet heh ev Mete cn Bree Bus d pre] i TTA J ^ bed ud sd ed hr ODER dm n pH i ie bandh bt RED ; A MOL. i UM AAA fo Al ' : iit CHIRAC NET de (n ^j , is : Sabe telle h VE VA UL von en Ap pude fi buen His N bete sie Å (esito "i besøk) KE HAN My Palast a " LAT av) " RATE) ph L Titres «pide be bial o ed À Dr ARTE Run f fiery We feli yr rar 4 PE inis hits ite} ini Mie fødd Å ed ] unm n AW Win ile i Wu ii ty Weletr yet Fjord ee ^ HUE EJ An i sås ped | Wael Won på nd i bh Mi Je bat Ar dre pip ow "N Vea ORNE ^ ga Ir Hisper sivi kek mn rn Ai u prt ar rer PAT CEE dota e tribe bshied: LR hei MAN Ai HGRA TERRE o een A We D rw feris - «HAD ; | 4 Meine " pir ih Tui na DA ann HW Wire cceli at} UM r ; má Ms | j EH ET elio å - ‘ Pw: edis | 1 » E aa En RU Are MBA i kv «veille aim bendi "Po Hou nnl d ir np rp n ven bite V 4 feudal ee ve i Voi ul à j| f a Proben, f ^ RRQ E ^ "yn 1 ; ] i à HA per ha CIO " TIE n P Ann RAA b dale hebt ier ed ils få Aie FU VIR CO TV ar flå pede n bt Ar vis traho epe oni ma oh serene she 04 Hp hey \ np N Å id N ba OR A o Vereinen : i An Hir i" í ry al ^ ^ | ^ spå Pn VU Le Un h Å i Pk å ht V jr he å imi , "M b KSR gel ONT j [ H 4 4 v N L uv Ave D | D L y nt het T vifi TLLA | CRUEL rimi yh MM I aye ath MU AU tpe ped i en + D I MM Af í vet e [ I Å I : L / Å ’ zur ^ 1 j ^w. bid ng D , Medi rn i ] f Wy H WA Php , fi ^ 4 t i ; ; \ drs Hea pite neh n t Dura f uM } ro FA edu! så Mor ver 4 yv ele tye de SD ( j