(navigation image)
Home American Libraries | Canadian Libraries | Universal Library | Community Texts | Project Gutenberg | Biodiversity Heritage Library | Children's Library | Additional Collections
Search: Advanced Search
Anonymous User (login or join us)
Upload
See other formats

Full text of "Maríu saga : legender om Jomfru Maria og hendes jertegn : efter gamle haadsckrifter"








ImHMnH 


1 

' i ' ' 


^ 










Ubrahh 



This *'0-P Book" Is an Authorized Reprint of the 
Original Edition, Produced by Microfilm-Xerography by 
University Microfilms, Inc., Ann Arbor, Michigan, 1963 



h 



m 



I 



CD 




« 

•S 



% 



c;i = 



MARIU SAGA. 



mmu n mm maria oe hendes num. 



EFTER GAMLE HAANDSKRIFTER 



CD ai VNE 



' ': : \a 



AV 



0. R. TJ NOER. 



CHRISTIANIA. 



TRTET HOS BBOOOSB * CBBtSTlS. 



1871. 



f. 



MAKIU SAGA. 



EGENDEa OH JOMFRU MARIA OG DEPES JERTEGI 



EFTER GAMLE HAANDSKRIFTER 



UD OI VNE 



AP v 



O. R. TTNGER. 



Første Afdeling. 



O C '^ 



CHRISTIANIA. 

■;'a;'Sl^:" TBYZT H03 BROOOEH «e CHBI3TI1. 

1871. 



i ; 117774 

'08. 



Å 



^ lA-^ 



U.5 



Forord. 



Jomfru Marias Saga og Legendesamlingen om htmdes Jertegn 
grunder sig paa latinske Originaler, Om hendes Levnet har der 
formodentlig paa Latin eæisteret en fuldstændig Bog^ som i det 
væsentlige Jtar udgjort Grundlaget for vor Saga^ og som man har 
tilskrevet Kirkefaderen Hieronymus iJeronimiis). Af denne latinske 
Original er der rimeligvis nu kun tilbage den forste Af deling om 
Jomfru Marias Fddsel {Evangelium de Nativitate Mariæ^ udgivet 
af Fabricius: Codex Apociyphus Novi testamenti^ Hamburgi 1719 
og senere af Thilo og Tischendorff)^ hvilken svarer til de forste 
12 Capitler i Sagaen^ og altsaa slutter med Marias og Josephs 
Trolovelse; men at den ogsaa har omfattet det evrige^ si/nes at 
fremgaa deraf at Hieronymus ogsaa senere paaberaahes som Hjem- 
melsmand {jvf S. 50^^^ •57'**). Den der paa Island^ rimeligvis 
ved Slutningen af det 12te Aarhundrede, har oversåt eller bear^ 
leidet Sagaen^ har imidlertid andensteds fra betydelig foroget sit 
Stof (saaledes ved Tillægget om Modet mellem Maria og Elisa- 
bet^ Cap. 10^ efter Lucas Evangelium)^ sljont hans Kilde * ikke 
altid med Bestemthed lader sig paavise, som ved Fortællingen Cap, 
4 og 5 om de femten Irin^ der fttrte op til Templet^ om deres 
symbolske Betydning og de dertil svarende Davids Psalmer {119 — 
133 Cantica Graduum). De benyttede Evangelier ere Lucas og 
- Matheus, hvortil ogsaa kommer Josephus, En senere Af skriver af Sa- 
gaen har ogsaa indflettet noget af den saakaldte Jesu Barndomshistorie 

* Meget Jinder man i den store encyklopædiske IJaandbog Speculum 
Historiale af Vincent fra Beauvais og i Aurea Legenda af Jacobus 
de Voragine. 



IV 

(Liher Infantiæ^ se Noten S, 39)^ hvilken synes at luive været 
ubehjendt for den oprindelige Bearbeider, der vistnok heller ikke 
har hjendt det saakaldte Protevamjeliwn Jacobi eller Pseudo^Ma' 
tJtæi Evangelium. 

Jomfru Marias Jertegn^ der udgjore den betydeligste Del af 
nærvæi'ende Bog^ ktmne henfores til 2 Klasser^ en celdre Samling^ 
indbefattende et mindre Antal Legender, hvis Optegnehe maa være 
samtidig med selve Sagaens Bearbeidelse^ og en yngre Samling, 
der har indeholdt et langt storre Antal, Hertil kunde man foie 
en 3dlc Klasse^ der har bestaaet af et vilkaarligt Udvalg af den 
anden Samlings Legender. Fuldstændige Repræsentanter for den 
fprste Klasse ere Haandskrifterne A, B og C, for den anden E 
og /), for den tredie St. 

Den ældre Samting af Legenderne (No. 1 — J7, S. 65 — 152) 
synes at være oversåt efter en latinsk Original af samme Indhold, 
da Haandskrifterne.^ haade hvad Legendernes Antal angaar og 
deres Redaction, stemme temmelig godt overens., skjont de underti- 
den have dem i noget forskjellig Orden. En saadan latinsk Ort" 
ginal er trykt som Anhang til en af Bernhard Petz Aar 1731 
udgiven Bog: Venerabilis Agnetis Blannbekin Vita et Revelationes 
Viennæ 8^. Men da nagle af disse Agnes Blannbekins., den oster- 
rigske Birgittas^ Aabenbarelser vakte Forargelse., blev hele OpUiget 
strax efter Udgivelsen paa Keiserens Befaling beslaglagt., og Bogen 
horer saaledes til de store litterære Sjeldenheder^ . Titelen paa 
den der som Anhang S. 303 — 456 trykte Legendesamling ei* y, Li- 
her de tniraculis Sanctæ Dei Genitricis Mariæ,^ og den tilskrives 
som Forfatter Potho {eller Botho), der var .^Presbyter et Monachus 
monasterii Prunveningensis, nunc Priflingensis prope Ratisbonam.,'*' 
og som levede i det 12te Aarhundrede. I det Kongelige Bibliothek - 
i Kjobenhavn findts to Pergamentshaandskrifter i den Thottske 
Samling No. 26 Octavo, formodentlig fra 12te Aarhundrede, hvor 
Legendei'ne tillægges Gregor af Tours: j^Relatio Gregorii l^uronen- 

* Den Jindes dog i Kjobenhavn haade paa det Kongelige Bibliothek og 
Universitetsbibliotheket samt i Professor St€phens's rige Bogsamling, 
hvorfra denne Bogs Udgiver i Vinter havde den til Laans, 

ff 
, 1301 



9i8 då miraculia Sanctæ Mariæ^ og No, 128 FoUo^ vel fira 23de 
Aarhundrec^e^ den righoldigate Samling^ hvor intet For/aUerskab 
nævnes. Disse to Codices synes at være skrevne i Frankrig. 
Mange af Legenderne findes i alle disse ire Samlinger^ dog har 
No. 26^ 8vo de færreste^ No, 128 Folio har opiaget i sig hele 
denne Samling^ den trykte Botho har flere som ikke findes i 128 
Folioy men saa har igjen denne sidste mange^ som mangle hos 
Botho. Det mærkeligste ved disse tre Samlinger «r, ai Fortalen 
er enslydende i dem alle^ hvilket hentyder paa en fælles Kilde, 
Denne latinske Fortale an/ores her til Jævnforelse med den tUsva" 
rende foran Legenderne i denne Bog^ hvor det væsentlige Indhold 
stemmer^ skjent den der er vidtloftigere, 

Prologus in miracula sanctæ dei Genitricis 
semperque virginis Mariæ.^ 

Åd omnipoteutis Bel laudem cum sæpe recitentar sanc- 
torum miracula, quæ per eos egit divina potentia, multo magis 
Sanctæ Dei Genitricis Mariæ debent referri præconia, quæ 
sunt omni melle dulciora. Ergo ad roborandas in eius amorem 
mentes fidelium, et exercitauda^ corda pigritantium ea, quæ 
fideliter narrari audivimus, largiente Domino recitare stu- 
deamus.^ 

Som Prøve paa Sproget i disse latinske Legender a/trykkes 
her den 33te hos Botho (den 27de i Ordenen i 128 Folio) til Jcevn- 
forelse med den tilsvarende i nærværende Bog No. 15 S. 87 — 92, 

De Judæo et Christiano. 
Fuit quidam religiosus archidiaconus ecclesiæ Leodi- 
censis, qui orationis studio sanctorumque locorum visen- 
dorum gratia multa peragraus loca Byzanteam tandem de- 

' Saa ledes Botho. Incipit pre/acio de miraculis beate Marie virgi- 
nis 128. / 

* excitanda 128. 

^ 128 til/. Explicit pre/acio; derpaa i ny Linie: Incipiunt miracula glo- 
, riose dei genitricis et perpetue virginis Marie, De veste quam ipsa 
attulit Hilde/omo archiepiscopo. 



VI 

venit urbem. Ubi cum ecclesiam intraret quandam, vota 
inibi precum domino redditurus, tanto eam tripudiantium et 
exultantium strepitu atque plausu tangentium tympana et 
citharas, omnisque geueris musicorum instrumentonim sonitu 
resultantem invenit, ut non tam studiose orantium, quam 
domus esse joculariter videretur ludentium. Miratur ergo rei 
novitatem, Græcorum quendam linguara latinam minus in- 
telligentem latine alloquitur : novitatis huius causam curiose 
sciscitatur. At ille inquit: Testimonium. Archidiaconu3 
vero, quid diceret, non intelligens» alium quendam . celerius 
adit rei eiusdem causas requii-it. Ille autem linguam piene 
latinam intelligens hane ^tupenti narrationem evolvere cæpit. 
Fuit enim civium quidam, qui nominis sui famam volens 
extendere, largas quas liabebat opes largos iu suraptus ex- 
pendero cæpit. Verum postremo magnitudine sumptuum 
magnitudinera superang. opum, largiendo defecit opibus, 
cum ei dandi non deficeret animus. Sumpto ergo ab amicis 
mutuo ære alieno magnum nomen, quod sibi fecerat propria 
largiendo, retinere conatur aliena expendendo. Sed cum 
omnino, quod mutuo acceperat, iara et ipsum ei deficeret, 
nee iam amicum, a quo mutuaretur, immo 'Christianum iu- 
venire valeret. Judæum quendam prædivitem adiit, et, ut ei 
aliquid mutuo dåret, obnixe oravit. At ille: faciam, inquit, 
quod petis, si milii vadem condignum attuleris. Vadem, 
inquit, certo condignum non babeo, sed quidquid mihi præ- 
stiteris, mo tibi redditurum die constituto verissime spoudeo. 
At ille : sine vade, inquit, nihil omnino tibi præstare volo, 
quia a te falli timeo. Ille autem : quia vadem alium invenire 
nequeo, vellesno dominum meum Jesum Cliristum, quem colo, 
pro vade accipere? At ille: Jesum, ait, Christum deum 
esse non credo, sed quia eum hominem iustum et prophe- 
tam fuisse non dubito, bune, si mihi pro vade dederis, indu- 
bitanter accipio. Ille ergo: Eamus igitur ad ecclesiam in 
honorem Sanctæ Dei Genitricis constructam, et quia Jesum 
Christum præsentem tibi pro vade traJere nequeo, ipsius 



vn 

amaginem vice illius, immo ipsum pev imaginem saam tibi 
vadem et pro me fidejussorem tribuo. Quod si diem a te 
^«onstitutum præteriero, servus tnus certe in posterum ero: 
nihilo minus tamen tibi pecuniam tuam post terminum red- 
dam. At Judæus : flat, inquit, ut dicis, præcede, sequor te, 
>quo vadis. 

Ambo ergo, amborumque amici pariter cum eis, ad hane 
venientes ecclesiam, astiterunt sanctæ Dei Genitricis vene- 
raudæ imagini, filium suum in gremio tenenti. Manum vero 
ipsius imaginis Christianus ienens et ipsam pariter tenen- 
dam Judæo illi tradens, vadem pro pecunia dedit, ac deinde 
Ijenu coram imagine humiliter flexo cunctis audientibus ait : 
Domine Jesu Christe, cujus imaginem pro pecunia ista tra- 
-didi vadem, quem pro me quoque huie Judæo fidejussorem 
tradidi, te suppliciter oro et exoro, ut, si casu præpeditus 
fuero et pecuniam istam die statuto reddere huie ipse ne- 
quivero, tibique illam tradidero, tu eam pro me redde, quo 
modo vel quo ordine tibi placuerit.- Tanto itaque vade 
tantoque fidejussore dato et accepto, Judæus cum Christiano 
a templo discedit, domum vadit, pecuniæ quantum postulat 
Christiano tradit, diem reddendæ illi constituit. Quid plura? 
Christianus accepta pecunia varia mercimonia comparat, 
«avim parat, merce multiplici onerat, paratam ascendit, vela 
ventis committit, varia per æquora fertur, ad barbaras usque 
nationes prospero cursu longe a Byzantea effertur. Ven- 
ditis ergo suis ibi mercimouiis ditatur mercibus novis, na- 
ves multiplicat, mercibus peregrinis onustat. Dies transeunt 
plurimi, diee per singulos negotia me ditatur, dies reddendæ 
pecuniæ a memoria elabitur. 

Verum cum jam non nisi unus dies superesset, repente 
, in memoriam venit, quia postera lux dies esset termini a 
Judæo coastituti. Nee mora, stupore perculsus terræ colla- 
bitur, exanimis fere, pro eo quod acciderat, redditur. Con- 
•currunt famuli, consternuntur cuncti, causas doloris requi- 
runt, responsum nullum accipiunt. Tandem vero velut a 



t 



vra 

morte resurgens sensum recipit, meditatur, quid agat, fit 
incertus, quid faciat. Videt diem reddendi debiti prope 
instare, videt locum ejusdera reddendi valde longe distare. 
Ad se tandem reversus ait: Quid meditaris inania? Nonne 
Dorainum tuum Jesum Cliristum et ejus Genitricem pro te 
fidejussorem dedisti? Ipsis ergo pecuniam trade, et ut e am 
tuo creditori, quomodo velint, restituant committe. 

Confestira ergo scrinium fieri fecit, pecuniam Judæo 
debitam justo pondere appensam includit, mari et ei, qui 
mare et aridam fecit, gubernandum committit. Mirum dictu, 
sed Deo nihil difficile. Nocte enim sub una per multa 
æquoris spatia scrinium Byzanteæ urbi allabitur, Judæi su- 
per mare liabitantis mane astitit domui. Ex qua videlicet domo 
mane mancipium fortuito egressum, mare attendit, scrinium 
inter undas natare conspicit, manu attingere nititur, sed ejus 
manui scrinium se ipsum subtrabere sibi videtur. Mancipium 
vero domum recurrit, domino narrat intus, quid foris vide- 
rit. Adest statim et ipse Judæus, littoreis inhiat fluctibuSy 
scrinium conspectum manu extenta arripit, delatum secum 
^ domum aperit, vacuatumque pecunia lecto suo subponit. 

Post aliquantulum vero temporis Christianus peracta 
negotio Byzanteam revertitur ad urbem, eique ab amicis 
civibusquo magna cum exultatione occurritur. Audiens vero 
Judæus, quia is, cui suam præstiterat pecuniam, regressus 
fuerat, et quia Deo favente peregrinis eam- mercibus admo- 
dum multiplicaverat, moræ impatiens ad eum accessit, et 
præmissis aliquibus gratulabundis verbis hæc improperando 
subintulit dicens : 0, inquit, Christiani, o veraces Christiani ! 
At Christianus ait: cur ista prosequeris? Quia, ille inquit, 
pecuniam mutuo a me accepisti, et eam mihi minime red- 
didisti. Tune ille ait: Certe quod mihi præstiteris, jam die 
constituto reddidi, nee quicquam jam debeo tibi. At ille : 
habeo, inquit ille, ego testes multos præstitæ pecuniæ, tu 
vero nuUum redditæ. Ille autem : ipsum habeo testem, quera 
et fidejussorem dedi, cujus tu ipse testimonium agnoscere 



IX 

poteris, quia præstitum omne jam tibi reddidi. Mecom 
ergo veni, et ejus ipse testimonium audi. Ambo itaque 
ecclesiam adeunt, imagini nostri Salvatoris cum multis assi- 
stunt. Christianus ergo: Domine, inquit, Jesu Christe, ser- 
vum tuum nunc exaudi, et sicut Dei et hominis verus es 
filius, testimonium perhibe veritati, utrum huie Judæo red- 
didérim, quidquid mihi præstiterat. His illi peroratis, voce 
clara audientibus cunctis, mirabile dictu! imago respondit: 
Testimonium perhibeo tibi, quia præstitum omne illi Yed- 
didisti die constituto, his indiciis, quia scrinium, quo pe- 
cunia fuerat clausa, ipsius jacet sub lecto. 

Audiens hæc Judæus stupet, signa recognoscit et horret. 
Quid plura? Judaicum errorem agnoscit, et fidei Christianæ 
cum omni domo sua colla submittit. Propter testimonium 
ergo Salvatoris, Christiano attestantis, martyrium, id est, 
testimonium, vocatur tam ecclesia quam hujus diei solem- 
nitas. Et hæc est maxima hujus tantæ lætitiæ causa. Tanto 
itaque miraculo Græci illius narratione archidiaconus agnito 
in laudem prorupit ejus, qui uullum in se sperautem deserit, et 
omnibus suam Geuitric^m vere colentibus in omnibus an- 
gustiis subvenit. 

Legenden om Romaldus {No, 51) findes ikke i nogen af de 
laiiiiake^ Fortællingen om IVieophilus^ som haves i 26 Octavo og 128 
Folio^ svarer til den Recension af samme^ der findea i Codex D, 
og som her i Udgaven er trykt S. 1090 — 1104, De fleste af 
Legenderne om vor Frue i Soissons^ nærværende Bog S, 658^^ 
— 681'^*^ findes i 128 Folio, og her har man ogsaa fuldstændig 
den Legende, hvis Begyndelse paa Orund af en Lacnne i D 
mangler i næwcerende Bog S, 675*^ derimod findes den næstfo* 
regaaende S. 674 om Kvinden, som fik sit Syn igjen^ ikke i 128 
Folio, da de to næstsidste Blade i denne Codex ere udskaame^ 
hvor denne Legende rimeligvis har staaet. Den latinske Legende, 
der udfylder Begyndelse af vor S. 673*, meddeles her fuldstændig 
^efter 128 Folio. 



De duohus scuti/eris de captione liberatis» 

Duo pueri scutiferi de pago Laudunensi capti et jib- 
ducti ultra silvam, que Tereschia dicitur, ad castrum, quod \ 
Aduessue vocatur, et uterque in cippo coniecti fuerant. 
Dum itaque ibi asseverantur, alter eprura, ille qui raaior 
natu fuerat, recordatus est, quod ad constructionem ecclesie 
béate virginis Marie Suessioue inter alia, quibus opus erat, 
quidam etiam clavos ferreos deferebant et offerebant. Vo- 
vit ergo centum clavos illuc se delaturum, si beata et glo- \ 
riosa dei genitrix opem illi ferret et de capcione eum libe- ; 
raret. Statim igitur videntibus oculis eius discludi morda- 
cia ligna, pedem suum extraxit, adhuc autem aliquid diei j 
supererat, sedensque ibidem noctem, que aptior fuge erat, ' 
prestolari cepit. Tune ait socio suo: „Ego quidem per 
graciam dei et opera sancte dei genitricis Marie liber sura, 
et possem abire, si non id quod super est diei prepediret. 
Vovi enim beate virgiui centum clavos ferreos me delatu- 
rvLin ad ecclesiam suam edificandain, et ecce me liberum 
vides. Si tu iddem faceres, ex quo in ea fidera baberes, ! 
ipsa te liberaret.„ „Certe, inquid ille minor natu, non 
solura centum sed et millenarium clavorum illuc defferrem, ^ 
si pietatem haberet de me, ut liberarer/ Eadem nocte qui ; 
prior iam solutus fuerat, transivit claustra et custodias, et 
nullo obsistente ad salvacionem suam evasit. Is ergo qui 
relictus fuerat, iibi experimento didicit, quantum et quale 1 
esset bonum fidei, socio destitutus et evidenti beneficio ad ■ 
meliora provocatus, tune vero ex corde anxio cepit appel- 
lare dorainam nostram sanctam Mariam, ut eciara sibi pec- 
catori ferret auxiliura. Paulo post ille, qui tenebat eum in 
capcione, pavore permotus, verens ne ibidem ei eriperetur, \ 
proposuit eura ad tuciorera custodiam transferre. Quod dura 
facit, captivus ille per graciam dei sanus et incolumis evasit. 
Erat autem nepos Milonis de Asceiaco. Ex quo igitur po- 
tuit, nudis pedibus ad ecclesiam Uberatricis sue venit, non 



XI 

ingratuB tanti beneficii, et omnia, quo ordine gesta fuerant, 
letus et alacer edixit. 



/ ~ De til denne Bog benyttede Haandskri/ter findes med Und'* 
tagelse af JSJ, F^ St og et Fragment i det norske Rigsarhiv^ i 
den Arnamagnæanske Samling i det Kjohenhavmke Universitets' 
biblothek^ og ere Mle skrevne paa Pergament undtagen C og Ih 

A^ 234 Folio^ skreven omtrent Aar 1325 \ er en tospaltet 
Foliant^ hvor Marm Saga med tilkorende Jertegn optager 27 Blade, 
Efter dette Haandskrift er Sagaen meddelt S. 33.9— 40 L A in- 
deholder den celdre, Optegnelse af Jertegnene eller Legenderne, og 
den Ordeny hvori disse findes i dette Haandskrift er bleven fulgt 
i Udgaven, dog er Texten i B lagt til Grund for de Legender^ 
der ogsaa findes i dette (B) ni. No. 1 — åt (S. 65 — 152)^ de sidste 
No. 52 — 56 findes kun i A. Granden hertil var^ at Udgiveren 
havde bestemt til Lettelse for Læserne^ at normalisere Vokalerne i 
den f or ste Del af Bogen- og at Texten i B havde mindre tid" 
prægede orthographiske Eiendommeligheder end den i A. Med 
Hensyn til den som No. CXCV S. 1022—23 efter A meddelte 
Legende., da er Grunden hvorfor den forst her meddeles^ at den i 
Codex er adsHlt fra de ovrige og stillet som et Åfsnit for sig selv 
imellem Slutningen af Apostelen Paulus's Saga og Begyndelsen af 
Jomfru Marias, 

Hvad A*s Skrivemaade angaar^ kan man mærke^ at den gjerne 
sl-yr Sammendrag ning af Bogatavety saaledes altid slv ikke a', y;j- 
der i Almindelighed ikke sterke Forkortninger^ fordobler ofte ved 
Sammenstod af to Consonanter den sidste^ saaledes mæltti {der 
dog baade skrives mælltti, mælti og mæltti, det sidste hyppigst)^ 
navnlig er Forbindelsen rnii almindelig som i barnn, f omn o. 
lign.^ hvilket synes at stemme med den paa Island fra Prækesto* 
len bnigelige Udtale bardn for den sædvanlige badn. Uaglet 
Oplosningen af Forkortninger ellers ikke frembyder nogen Van- 
skelighed i dette Haandskrift^ er der dog eet Punkt^ som er noget 

* Om dette Haandshrifts Alder- Udseende oij Indhold se Gudbr. Vig» 
■ ftisson Diskupa SSgur J. S. XXX V. 



XII 

tuivlsomt^ nemlig Tegnet /», som her er bleven opleat firir, da dei 
saaledes et Sted skrives fuldt ud i Fragmenterne af Thomas Er* 
hebiskops Saga i denne Codex^ i Mariu Saga er det overalt for- 
kortet, I Apostelen . Paulus Saga forekommer det derimod nogle 
Gange oplost fyr og saaledes ogsaa i Sammensætninger : fyrgef- 
niug, fyrdæming; rigtigst havde det maaske været at opløse det 
saaledes overall i Mariu Saga^ skjont Forkortningen V nærmest 
synes ut tale for den oprindeligste Form af Præpositioneu fyri 
(^gammel tgdsk furi). 



J5, 232 Folio^ vel omtrent af samme Alder so7n foregaaende^ 
en tospaltet Foliant. Mariu Saga med Legenderne^ der kun ltd' 
gjor en Del af dette Ilaandskrift^ indtager 29 Blade. hvoraf de 
første 21 (BL 55—75) ere med samme Ilaand, 22de (Bl. 76) 
er med en anden^ og de sidste syv {Bl. 77 — 83) atter med en 
forskjellig Ilaand. Den anden Haand (BL 76) hegynder med 
Ordene En su hin dyra S. 107*^^^ den tredie Haand hegynder 
(BL 77) En er gyMnga: *S. iiJ^*. Den der har skrevet de 
sidste 7 Blade, Jiar ikke været opmærksom paa^ at Legender ne 
No, 33 og 48 allerede vare skrevne af den første Haand^ og saa- 
ledes kommet til at gjentage dem, Afvigelserne ved denne ny Op' 
iegnelse af den sidste Legende ere meddelte som B2. Den første 
Af skriver har gjort sig skyldig i mange SkrivfeiL som Prove paa 
hans Skrivemaade anføres her Begyndelsen af Sagaen: 

Her hefr upp saugo varrar fru sancte marié. 

Sva seger ieronimus prestr at s^l ck dyrleg m^r Maria 
u^ri komen af kononglere(!)* ^tt ok tok hann f)at af fra3on(!) 
matheus gu^spiallamanz f |)at er hann tok i vphafi sins 
gvfispiallz at telia §tt drottens ihu xpi fra davift konunge* 
ok abraham hofuftfeftr. ok nefner [ji Metheus fyrr davi5 k*g' 
at k*gdomen(!) merker eilipt rike ok eilifan' gvftftom allz- 
valldan(^a gv6s. ok f)vi abraham siftar [jo at hann v^ri fyrr 

• konong skrevet fuldt ud. ' konunge fuldt ud. ^ konung 
forkortet, ^ 



;■' , ,• :■■::.'' . XIII •• - . 

at gvd hett honvm at taka a sig mandom ok lata beraz or 
hans ^tt ok fra hans §tt mavnnom i {>enna heim. okvar{>vi 
Maria drotneg(!) b^5e k*ga kyns ok kenuemanna at hon 
f^dfte ])an son er befte er k'r ok kennemadr. k*r i gVftdoms 
vellde enn kennema6r i pi sl sinne. {)a er hann f§r6e sig i 
forn gv5e fe5r a krossenum helga. Maria var boren i borg 
jieire er nåzareth beiter en fedd (i) iorsala borg ok lerft i 
gvfts mustare. Ok |)egar hon kvnne greiner gofts ok illz 
{)a lag&e hon |)egar alla ast agv6 sva at hon var avallat(!) 
i gvds fjionustu annat hvart a b^nvm e^a las spamanna 
b§kr. efta var inokkorv gv6o(!) verke. Ok |)^r meyiar er at 
name voro raeft henne elskofto håna sva at {)§r kollofto håna 
drotning sina f' j)a savk at hon hlavt f)at iafnan at gera er 
ollvm J)otti virftulegaz ok allar |ier villftv hellzt gert hafa. 



C, 633 qv»^ «r, e/ter en Paategning med Arne Magnussons 
IJaand foran i Bogen- skreven of Magnus Einarsson efter en Mein" 
brån i liden Q,>'art^ dei' var med samme Hnand som Knytlinga 
Saga, A/skriften er særdeles god^ og Haandskriftet^ der noiagtig 
skjelner mellem æ og oe, og betegner det sidste ø, har hort til 
samme Klasse of Haamiskrifter som A og B. Legenden om Ro^ 
maldus^ der ellers staar sidst^ er den forste i dette Haandskrifl^ 
og det ender med No. 10 S. 80. For evrigt staa Legenderne i 
samme Orden som i A^ men folgendé en og tyve ere ikke med" 
tagne: No. 3, J, .9, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 18, 23,25, 26, 27, 
28, 36, 38, 39, 46., 47, 48. 



D, 634 qv.^ og D2, 635 qv,, hore sammen, ihvorvel skrevne 
i to forskjellige Bind, da 635 er en Fortsættelse af 634, og Af" 
skriveren af den tahte Membran har fundet det bekvemmere, for åt 
undgaa en uforholdsmæssig Tykkelse af Bindet, at fordele det i 
to med særskilt Paginering. Afskriften synes at være udfort med 
megen Omhu og Noiagtighed og skriver sig vel fra Begyndelsen 
af forrige Aarhundrede. Legendesamlingen i dette Haandskrift er 
meget righoldig, og flere af dem findes kun i dette Haandskrift; 



XIV 

dette er /. Ex. Tilfælde med dem, der ere U^ykte S. 10Q3--1058^ 
af hvilke kun' No. CC I II ogsaa findes i Sl i en anden Becen' 
sion^ og med hele Tilkegget til Jertegnme i Soissons S. 663-^679^ 
der vel blot ved. UagtsomJied er oversprunget i E. Mange af dem, 
som ellers haves andensteds^ findes her i forskjelUg Bearbeidelse. 
I Pergamentsbogen har der paa 7 Steder været Lacuner, uem* 
lig i selve Sagaen mellem heilug guflspioU (S. 22^*) og 
siflan dyrlfg («S. .5i'***J, hvor der har manglet flere Blade; D2 
(P. 179) mellem \m enga von *S*. 947 ^"^ og Petruni. Liggr S. 
1158'^^; D2 (P. 277) mellem fellandi moTg S. 1029^ og [\io]v\iin 
ok hofu S, 1175'^; D2 (P. 330) mellem hræddr af [)essi S. 
1035^^ og oss med prestinum S, 989^^; D2 (P. 3io) mellem 
{)ionustu i he S. 1038'^ og uiå hans eymS. b'41^'^ ; D2{P426) 
mellem tekr Å 675'^ og hialp heilagrar S. 675^; D2 (P. 454) 
mellem litandi mauiia a!>. 594 ^* og suefiii ok longum S. 1042'^^, 
Naar det her i Udgaven S 949 Note 5 heder ^Uer begynder 
atter />", saa er ikke Meningen, at en Lacune paa dette Sted 
ophorer, da Legenden om Ehbo i dette Haandskrift fulger umid^ 
delbart e/ter den om Petrus {1157 — 1160) og altsaa Ugger uden- 
for den Lacune, der indf alder P. 179 i D (^eller . rettere D2), men 
at D (eller D2) her atter lægges til Grunde fordi dennes Text er 
fuldstændigere og bedre end Es. Membranen har sandsynligvis 
været naget æklre end E, fra Slutningen af det 14de Aarhundrede, 
det siilste Aarstal^ der angives for noget Jertegn^ er 1330 (S, 1045''), 



E^ Pergamentscodeæ No. Iqv. i det kongelige Bibliothek i Stock- 
holm, bestaaende af 178 tospaltede Blade, Denne Codex er efter 
al Sandsynlighed skreven i Bcgyndelsen af det 15de Aarhundrede. 
Ilaandskriftet er fordelt i to Afdelinger, hver med Register eller 
JndhoUlsfortegnelse. Forste Afdeling begynder med den vidtloftige 
Prolog S. 332—339. derpaa folger Mariu Saga S. 339—401 
[hvor A er lagt til Grund, da denne Codex indeholder en langt 
bedre og fuldstændigere Teæt end E, og man ved at jævnfore No- 
terne vil faa en fuldkommen Forestilling om dette sidste Ilaand- 
skrifts forkortede Redaction), dernæst gommer Legenderne I — LXII 



XV 

S. 401—686 og det tilkorende Register S. 687-^89. Den anden 
A/deling indeholder Legenderne LXIH—CXCIV S. 690—1016 
med tilkorende Register S. 1016 — 10^2. Disse Registre kunne ikke 
være forfattede af A/skriveren aj E^ men maa have ledsaget det 
aldre Haandshift^ kan kar af skrevet^ tki der findes anf ort Legen- 
der^ som kan i sin Af skrift kar sprunget over^ saaledes No, CXLIX 
{Reg. S. 1020'^^), der ker er optaget eftera og D (S. 913— 913), 
og No. CLXXXIV {Reg, S. 1022^) efUr D2 (S. 981). 

Forste Afdeling af E indeslittter samtlige Legender, der ere 
opiagne i St, keis Skriver hm har gjort et Udvalg af den storre 
Samling, men leveret de saaledes udsogte Legender i en bedre og 
fuldstændigere Tevt. Hvis dette Forkold fra forst af kavde staaet 
klarere for Udgiveren, vilde kan ikke have afirykt Sfs Legender 
særskilt {som nu er skeet S. 157 — 331), men indskudt Texten af 
St isteden for E*s overalt, hvor denne bedre Text kavdes, nu er 
dette bleven udfort paa de Steder, kvor Fragmenterne i Fascikel 
240 Folio eller 655^'^ qv. grihe ind i E's Text. Af de Le- 
gender, Jer for vare trykte efter St med Varianter af E, og af 
kvélke der ikke fandtes bedre Texter i de forskjellige Membran f rag- 
menter, eller kvis Gjentagelse af andre Hensyn ikke var fornoden, 
er$ Overskrifterne anfvrte og Nummerne angivne efter den Plads 
de indtage. i E med Henvisning til de Steder, kvor de for ere 
trykte, S. 534, 554, 555, 566, 577, 594, 599, 608, 622, 623, 
635, 639. 

I Fascikel Am. Magn. 667 qv.fndes to Bladeiliden Qvart, 
der indekolde Fragmenter af Legenden No. CXCIII {S 1003—1012), 
som ellers kun Jindes i E; disse Blade tilkore utvivlsomt forste 
Halvdel af det 14de Aarhundrede og anvise altsaa denne Legende 
en koiere Alder end i Noten S. 1003 er antaget. Begge Blade 
af trykkes her; med a jevn f ore man S. 1005^ — 1006^^ og med b 
1009^''1010^\ 

a. 
biorgin sundr bru stu i {)inni pining. Ok [)U engla konungr 
hneigiandi hoffti gaft |)a |)inn anda vt firir varar sakir. Ek 
bi6r j)ig hin sætazta drotning fyrir Jia sorg er j)u haf^e^. 



XVI •; 

oe j)ann davfta er f)a saatt {)ii aa. oe j)ann harm er {)a haffter ; 
f)u. at ])U téér mer syndugvm maniii f)a piav er |ju })ol[)er i 
hans pining. at ec mætti [)vi framarr hafa mer i hvg hinn 
harm oe hans pinu. Eptir {mlika bæn gerra mefl afli : 
astarinnar birtiz vaar frv sancta Maria fyrr greindum gvfts 
manni meb micilli dyrft oe liosi. sva til hans segiandi. Au- 
gustina vinr sonar mins oe minn. Frifir se |)er oe [>inni ] 
godfysi. En f)at efni er Jm girniz af mér. er hardla græti- 
ligt oe viSrkenniligt oe hit hormuligsta. Enn me5 {)vi at 
ec em nv vppnvmin af minum sæta seyni til himinrikis. ' 
[)annig sem engi er hryggleikr. j)a raa ee eigi grata. Enn ' 
{)u skrifa -me5 sorgfulhim hvg oe taarvm |3at er ec j)ol[)i i 
sialfrnr minnar hiarta. Augustinus heilagr byskup svaraM 
meft mikliim otta. Ho ho min sæta frii. Ek elskar giarna. ■ 
at grata. j)viat eigi er(!) tilheyrinligt. Enn ec liefi eitt griot- .• 
ligt hiarta. {)ar firir er ee hræddr at ee mega eigi svaviftr- 
kvæmiliga {)inn harm grata e&a tala sem ec skyllda. Nv 
hin sætazta drotning mofter hins elskuligsta vårs lavsnara ! 
Jesu Cristz. Gef mer J)at er f>u byftr oe veit mer J)at er 
ee elskar. {)viat |)inn j)ionu8tuma6r heyrer hvat er {)u talar. ' 
Seg mer ef \)VL vart i Ilierusalem [)ann tima er fanginnvar 
J)inn eingetinn Bonr oe var bvndinn leiddr firir Annam by- 
skup. Gufts mofter lykr })a vpp sinn hinn blezafta mvnn 
til frasagnar oe hefr vpp a })enna hått. 

Ek kom gratandi til mins herra oe hins sæta sonar ; 
{)ann tima er hann var aftr fanginn. Ok sem ec så hann 
sleginn meft hnefvm oe svivirftan me& pustrum. spyttan oe 
hræktan i andlitit. hvftstrokinn meft suipum. krunaftan me5 
f)yrnis8 eoronam. Ok af aullum gyftingum sua spottaSan. 
hæddan oe halldinn sem annarra manna ha&ung maa mest 
vera oe brigzli. {)a hrodduz arll min i&r. oe mitt hiarta 
fyrir gece mer. oe allr lifs andinn minkadiz sva at hvarki 
haffia ec me6 mér vit né kenning. ])ar voro oe f)a i hia mér 
rainar kiærozto systr miog gratandi. millum hverra er var 
Maria Magdalena. su er såraz gret næst sialfri mér. Eptir ^ 



XVII 

f)etta by&r Pilatus iarl firir kall kriaraas. at fenginn væri 
krossinn hanum sialfum at berå ser til ha&s oe svivirdo 
fram i krossfestingar staMnn. Oe ec sialf lypta sialf vpp 
me5r hanum sem ec matta, dragandi med hanum hans sigr- 
merki. Oe eptir {)etta varft samkvama folksins oe allz ly&s- 
ins. er hanum fylgdu fram or [>eim stad er ))a var hann i 
staddr. Svmer 8potto6u at hanum. Svmer traadu oe stigu 
hæla hans oe f^tr. Svmer slogv hann. Svmer steyptu 
ohreinindi yfer havfut hanum. Guft virdi mitt hiarta {)ar 
sem ee var staudd viftr 

b. 
hvem harm er mit mundim |)a berå. Oe her næst mællti 
minn sæti son Jesus : {)yrstii mie. En ivdar gafo hånum 
«dik vift galli blandit. Enn hann villdi eigi dreeea. Oe 
8i[)an mællti hann. Fyllt er nv. Oe {)vi næst gaf hann 
mikla r&'dd oe sagfti sva. Faftir i hendr {)inar fei ee anda 
minn. Oe {)a hneigcM hann harfftino. oe {3a andaftiz hann. 
Ho ho mik er ee fæddumz i verolldina hin avmligzta cona. 
Ek kende iorftina pipra vndir fotum mer. enn solina fel- 
andi sig. Tialldit rifnafti i mvsterino. Biorgin brvsto i 
sundr. Margir davdra manna likamir risu vpp oe kendoz 
vift sinn skapara. Ok avll havfutskepnan styrlaftiz(!). Heyr 
hinn kristni maftr. Hvgsa meftr Jier hvilikan harm eitt mey- 
likt briost mundi f)a berå er darftligar skepnor voro slikt 
eigi J)olandi. Engin tunga maa f)ar i naakvæmft fra segia 
oe engin hvgr hyggia. hvat mitt hiarta })ol|)i f)å. nema så 
einn er mik skapafti. Eptir [)etta {lagnafte ee. Oe stoft ec 
t)a vpp. halldin af minvm systrura sem davftr maftr. Oe sem 
hiartat mitt noceot viftr kendiz efta keyktiz af nåtturligum 
hita bloftsins. toe ec til orftz sva mælandi. Ay. mik. ay mic 
er ek verft sva. Faait mer nv likama sonar mins da/^ftan. 
Ok slavkkvit sua sorg mina. at ec mætta nu halsspenua 
hann davftan. er ee fædde til darftans. Sv være mer nv 
hvggan hellz. at ec mætte nv kyssa hann davftan. er ec til 
davftans bar. Siftan er ek maa eigi hnlsspenna hann lifanda. ^ 

b 



XVIII 

Ok {>a lypta ec havndonvm vpp til kroBsins. En firir meg^ ; 
inieysit fellii {)ær {)egar nidr aa briostit mer. £n sva sem 
ec matta til naa kyste ec fotrna oe allt |)at er næst mer 
var. Vard ec {>a {)ar af mioc bloftog i dreyra mins sæta ■ 
sonar. Par af megit {)er kristnir hugsa, hvem harm er eo 
bar {)a firir yftrar sakir. j)viat yftvart lifs ver6 tekit var af , 
minvni innyflum. Siftan kom einn sorailigr ma^r af Arima- 
thia Joseph at nafni. hverr er var einn af lærisveinvm mins ] 
herra Jesu Kristz. helldr leyniliga oe gecc {)0 diarfliga inn ■ 
firir Pilatum iarl. biftiandi at faa til graptar likama Jesv. 
Enn at fengnv orlofi kvaddi hann meft ser Nichodemum. oe 
foro [)eir bafter til {)e8s sta&ar sera minn sæti sonr var 
krosefestr. berandi med ser rairram vid oleo oe adrar likar 
vrtir hin ar rikaztu. J)ar me6 hreinan oe hvitan lindvk. Oe ; 
sem {)eir toco hann af krossinum. kyste ec sva hvern liminu 
sem ec matte naa. Oe j)ann tiifia sem ofan leift havfuftit oe 
briostit. f)a fellu hendrnar hans niftr vm herflar mer sva sem 
hann halsspenti mic. Enn ec hrygg oe harms full kysta, 
fegin rae5 allri astiniii hvern liminn sva sem ec matte naa , 
oe hans blezaftar varrar. Oe f)a minntomz ec a |)ann fagnat. 
er ec hafde margan dag haft af hans samvistu. einkannlig» 
hversu hann var min briost svgandi oe mig sialfr- sætliga 
klappandi. Ok sua var mer f>a sem min sorg endr nyia6iz 
i annan tima. oe talafte ec enn. aiy mik. aay mik. son minn 
sæti. hvi krossfestu [)ig hinir grimmozto iudar. 

Efier en Bemærkning foran Registeret til anden Af deling i E 
(Udg. S. 1016 ^^) skulde Kong Haakon (Magnusson den Ældre) Jtave , 
ladet oversætte disse Legender; dette vikle da atter være et Værk < 
af denne Art, man shjldte denne Konge foruden S^orn og Hei- '; 
lagra Matina Blomstr, hvis denne sidsle ikke er identisk med Ma- j 
rialegenderne. \ 

F, Pergamentscodex No, 1 octavo i det Kongelige Bibliothek 
i Stockholm, er kun et Fragment, bestaaende af 24 Blade i lang- 
agtlgt Nodeformat, med 14 Linier poM Siden, iudeholdende 6 Le* . ^ 



XIX 

gmder^ hvoraf din foraU ( Udg, S, 1112 — 18) er defekt i Begyn* 
deisen og den aidste iUdg» S. 1145—47) i Enden^ de ivrige 4 
ere trykte S. 1121— 26\ 1133—39, 1139—41, 1161—62, 



St, Pergamentacodes M. 11 qv. i det Kongelige BibUothek i 
Stockholm, bestaar df 99 Blade med 2 Spalter paa Siden, Bo^ 
gen er skreven af to forskjellige llænder, den ferste, der vel kan 
være fra det 14de Aarhundredes forste Fjerdedel, ophorer Unte 
29 første Spalte Blad 85, og her begynder den anden Haand, 
der rimeligvis er en halvhundrede Aar yngre, og som har skrevet 
det øvrige af Bogen, Denne sidste Haand er i Udgaven betegnet 
Si\ og denne Af skriver Juir benyttet en anden Kilde end den fo^ 
regaaende, dog saaledes at han har undladt at optage andre i>- 
gender end dem, der vare forbigaaede af den første. 

Den mest iøinefaldende Egenhed ved Retskrivningen i St er 
den hyppige Brug af ø, o» og ii for 6^ ad og æ; oftest synes 
dog Tegnet ø at betegne 6, og o* derimod æ og oe, men de bruges 
dog ofte om hinanden. Forøvrigt kan man mcerke, at v næsten 
altid bruges for u, at Formerne liou og hvn ve^vle, ligesaa oe og 
ok, at Forkortningen e' er at opløse eigi ikke ecki, 3die Person 
Conj, af eiga slcrives ogsaa et Par Gange saaledes, byskvp skri- 
ves saaledes en Gang fuldt ud ellers forkortet b*p, fyrir shives 
saaledes mange Gange, ikke firir, k*gr oploses to Gange kongr, 
og burde derfor maaske været skrevet saaledes overalt, man har 
dog foretrukket den ældre tisammendragne Foi*m konvngr. 

Dette Ilaandskrift er meddelt i sin Ilelhed^ og det ligger og- 
saa til Grund for den egentlige Mariu Saga^ som meddeles først 
I denne Bog. Dog maa med Hensyn til Gjengivelsen af Sagaen 
efter St bemærkes, at man til Lettelse for Læserne i Begyndelsen af 
Bogen har tilføiet Accenter og fjernet den vilkaarUge Brug af æ, 
er og og i det hele normaliseret Vokaler ne, ligeledes er stadig 
brugt hon, ok, dyrligr, ikke hun, oe, dyrSligr, for øvrigt er 
Consonanterne blevne uantastede. Og da St*s Text var noget 
afvigende fra den Recetision af Sagaen, der fandtes. i de 
øvrige Ilaandskrifter, troede man, at Læseren vilde være bedre 



XX 

tjent med at faa denne abnindelige Recension ( Vulgnta) op i Texten^ 
og at Særegenhedeme i St vilde falde mere i Øinene^ naar de 
henvistes til Noterne. Prologen til Jertegnene S. 63—65 er der* 
ncest meddelt efter St, Det øvinge af St^ Legenderne No. 37 — ,92 ,! 
(aS*. 157 — 5.9/), er gjengivet muligst noiagtigt efter Codeæ, \ 

Ved de sidste 15 Blade i Codeæ {St^) er at mærkemed Hensyn Ut 
Retshrivningen^ at AfsUveren undgaar den sædvanlige Fordobling af ;; 
d og i foran 1, skriver altsaa, mælti, alt, skylda, halda, s/elden " 
aavallt; som Særegenheder maabemcerkes ()ena, |)eno8ta = ])ioDa, - 
J)ionosta. Legendernes Orden i St'^ er folgende: i, Theophilus 'I 
(S. 1080— m, 2, I^Wlserens Billede {S. 724), 3, Brodrent Ste- 
phanus og Pedrus (S. 942 — 4.5). 4, den havesyge Landmand 
{S. 1070), 5, Broder Giraldus (S. 86.9—70), 6\ Munken i Koln 
(S. 1062—64), 7, Ileremannus (S. 1077—79), 8 , Klerken i Char- 
tres (S. 763-64), .9, Tyven Ebbo {S. 950—51)10, Presten som 
sang Gande det genitrix ( . 1192 — 93), 11, Abbeden i Havsnod 
(S. 788—89), 12, den lamme Jarlsdatter (S. 1060—62), 13, Jo- ^ 
debarnet {S. 989), 14, Kvinden med Hostien (S. 1058—59), 15, 
den hjulpne Husmoder {S. 1070 — 71), 16, det stjaalne Kjodstykke 
{S. . 1079), 17, Klerken som IcFi^te Natsangen (S, 770), 18, Presten ■ 
som sang Salve sanda parens (S. 748 — 4.9), 19, den helbredede 
Nonne {S. 1073), 20, Munken som lærte Bonnen intemerata 
{S. 1060), 21, Anselmus som spilder Vin (S. 872), 22, Hugbertus 
(6. 801—802), 23, Klei-ken Jeronimus (S. 711), 24, den syge 
Maud {S. 1072—72), 25, Murieldis (S. 1071— 72), 26, Elsinus 
Abbed (S. 1031—32). Af disse forekommer No. 14 og 20 kun 
i St^, de ovrige findes ogsaa andensteds, men i forskjellig Bear- 
beidelse. 



Fragment af et Blad i det norske Rigsarkiv af en udmarket ^ 
smukt skreven Pergamentscodex i liden Folio ; de to øverste Linier ] 
ere bortskaarne, ligesaa er Bladet skaaret midt over, hvorved en j 
Linie er gaaet tabt, det ftddstændige Linietal har været 33. Bla» ; 
det begynder med Ordene i Sagaens Slutning (S.62^) ver eigom 
mesta J)orf til at f>iggia og ender med Ordene i Legenden om 



XXI 

Theophilua morguiu odrom miBkuuuar dæmom (S,68^% Som 
Prove paa Sprog og Betskrivning aftrykkea Prologen foran Jer^ 
tegnene. 

Pa er 8agf)ar erv iarteinir heilagra manna til lofs al- 
matkorn guM {)6r er hann gerir fyri' arna&arorft {>eira. f>a 
er skylldogt f)eim er til lyda at veita lof gudi f)ar imoti. oe 
f)eim helgom monnorn einvirdis ()a i sta^ er ver heyrom fra 
sagt. Fyrir |)vi at rettlatra manna hiorto oe hvgscot mego 
{)adan af taka margfallda hvggan ok astriki. oe miok 6xlazt. 
er t>eir sia e{)a heyra sagt ifra. h^erso allzvalldandi gv5 larnar 
siuom astviuom fjat er f)iona honom her i heimi. Oe til 
f)e88 at ver halldimz i ast gvds oe sa^nno litillæti. {)a er oss 
J)at til kent. at })a er ver heyrvm sagt fra lifi heilagra manna. 
f)a skolom ver at hyggia livat ver hofvra til iafna|)ar. ok 
hvat oss skortir. Oe fyr J)vi at mikit skorti oe megim ver 
eigi fyllaz [)e6S ofmetua^ar at {)yckiaz iafnau betr gera enn 
iamkristinn maftr oss. hofom ver oe miok gert i moti gv5i. 
{)a er oU na^Ssyn til {)a er sagftar erv iarteinir gvfts vina. at 
hvgsa hvert træst oe forméli {)eir megv oss vi& gv6 veita 
i sino arna{)aror[)i. Ok hve scyllt arllom er f)a at dyrka 
[me5 gv6i er Jjvilikar astgiafvar {)iggia af gvM drottni monn- 
vm til hialpar sem j)aa erv vppsag6ar. J)ott [)at heri* langt 
vm fram allt annat er ver heyrvm lof sellar gvfts moSvr 
Marie, er oUvm helgvm er helgari. bé&i englvm oe monnom. 
dyrligri. oe haleitari oe miscvnnsamari i sinom krapti oe 
milldi. {)vi at J)at vitnar {)es8i boc at [)eir erv allir holpnir 
er henuar arnadar fa. enn hon er bvin firi oUom at biMa 
{)eim er a håna calla me5 hreino hvgscoti. 

De forste 6 Linier paa Bladet ere delte i to Spalter^ saa 
at første Spalte omfatter Slutningen af Sagaen^ den anden Spaltes 
5 øverste Linier indeholde en latinsk Bøn til Jomfru Maria^ den 
6te Linie med Rødt Prologus firi mariv iarteinir. Den latin- 
ske Bon meddeles her or dr et: 

* Denne Præpositionen skrives her afvexlende firi, fyri, fyrir, fyr. 

* Den fra [ manglende Linie er tågen af A. 



XXII 

Maria flos uirginum ora pro me ad dominum. -^ 
Sum peccator pre omnibus idcirco nunc sublimius 
Assifi mihi supplicanti et peccata confitenti 
Viuifica tuum seruum in peccatis premortuum. 
Dignos quosque eripere et paradiso reddere. 

233 Folio^ Fragment af en stor tospaltet Foliant med 47 , 
Liniei' paa iSiden^ hvoraf nu kun 29 Blade ere tUbage. Bogen '■ 
begynder med Johannes den Bobers Saga paa fersste Blads Bag- 
side^ de derpaa folgende 3 Blade ere Fragmenter af samme Saga^ ; 
hvilken slutter midt paa 5te Blads ferste Spalte. Iler begynder 
Marias Saga i samme Recension som St men naar kun til Or^ 
dene engillinu merkia S. 7**, da alt det ovrige mangler paa 
Orund af en stor Lacune mellem 5te og Ste Blad. Bladene 6 
til 12 indcholde Marias Jertegn fortlobende^ uden at der mellem \ 
disse Blade indfalder nogen Lacune^ den første Legende er den i 
her under B S. 521—27 meddelte^ den sidste er den under IV 
S. 444 trykt., der ender med Ordene i grimmligu S.44,9^*. De 
nvrige her forekommende Legender ere trykte: S, 243 — 49^ S. 
266—08, S. 275—76, 291— r , S. 302—306, S. 306— 14 (som 
Variant til St), S, 314—17 {som Variant), S. 325—31 (som 
Variant), S. 533—34, 554—55, 598—99. Herefter foUjer 
Bladstumperne 13 og 14, der ere skrevne med en anden Haand 
end de foregaaende 12 Blade, men med samme Haand som de 3 
Bladfragmenter i 240 Folio (se nedenfor P, XXVII), hvilke alle ere 
Levninger af den store Lacune, der indfalder i 233 efter 12te Blad. 
Bladstumpen^ 13 begynder trulyndum er Iladulphus S. 676^^ 
og ender lleyr hinn S. 677^*. Bladstumpen 14 begynder or 
minni falla aS. 678 ^"^ og slutter hans modur Marie nu ok at 
eilifu Amen «S. ^7.9** *'*. Legendesamlingen synes, hvad Righoldig»] 
hed angaar, da den var fuldstændig, at have kunnet hamle op med D, 

De ovrige Blade i 233 indeholde andre Helgensagaer og ved^ 
komme os ikke her, 

' Somdevigtigste Varianter kan mærkes : {)ornadi /or J)rutnadi S.67b'*^ 
versti /or vcsli S. 677% ftvexti /o« aauoxt 5. 677*. 



xxm 



Fascikél 240 Folio indeholdende FragtMnter af flere Perga^ 
tMntS'Codice8, Til Betegnelsen af de forslgelUge Haandskri/ter er 
smaa latinske Bogstaver blevne benyttede: a, b^ c, d^ o. s, v. 

Her har man Levninger af en tospaltet Foliant fra Midten 
af 14de Aarhundrede^ med 50 Linier paa Siden, den har for det 
meste stemt med E og havt Legenderne i samme Recension og 
Orden som dette Ilaandskrift, dog for det meåk i en fuldstændi' 
gere Form ; den er derfor lagt til Grund, hvor den indlræder, naar 
intet bedre Fragment havdes. For ste Fragment (^17 **) a^ S,332 — 
339^^; andet Fragm. {15) a- S. 417^^— 424'^'^; tredie Fragm. (20) 
Æ» S. 432^^—439'^^; fjerde Fragm. (17 \ 21) a* S, 462^^— 
477^^; femte Fragm. (18'') a* S. 482^*— 490^; sjeUe Fragm. (18') 
a^ S. SOr^^— 508'^; syvende Fragm, {33) a'' S. 796—805^^; 
x>ttende Fragm. (34) a» *S. 861^^—871'^'^; niende Fragm. (19) «• 
S. 890^ — 896'-'^, desuden indeholder dette Fragm. Slutningen af 
den Recension af Leg, XXXII, som er trykt S. 1180 (S. 1182^^ 
-—1183^'); tiende Fragm. {23) a^"" S, 913^—921'^^. 

b. 
En tospaltet Foliant, 32 Linier paa Siden., omtrent fra Aar 
* 1400. Forste Fragm. (26\ 27) b S. 343^— 351^; andet Fragm- 
(26^) b'^ S. 3b'2^^ - 3S7'^*. 

c. 
Liden Qvart fra Slutningen af 14de Aarhundrede, med 26 
Linier paa Siden, to sammenhængende Blade (1) S. 360^'' — 36$^^. 

^• 

Fare Blade af en liden Qvart {Slutningen af 13de Aarhun* 
drede). Forste Blad (29) er af selve Sagaen og er benyttet 
S. 377'^^ — 380^^. Andet og tredie (sammenhængende og sammen- 
hørende, 30) indeholder Slutningen af Legenden No. 16 fra Or- 
dene sva mikils S. 90\ hele No. 16 og Begyndelsen af No. ti 
dndtil {jessi or5 S. 95^'^. Ved det sidste Jertegn maa mcerkes^ 



XXIV 

at Indledningen S, ,94^'*^ imiujler. Det j3enle Blad (32) inde* 
holder Slutningen a/ Romaldus fra S. 152^^: ræddr oe fell til 
fota byskvpi oe inællti. Ek iate 8yn5 mina oe fell(!) ek allt 
mitt raft a [)itt valid. [)a leiddi byskvp Romalldvm til kirkio. 
oe ba5 hann iata af nyio oe iftraz allra syn6a sinna. Ok er 
hann hafde {)etta gort skrydde byskvp hann mvnkaklæ^om 
oe song byskvp |>a messo yfer hinom nyia kalek. oe gaf 
{)ionosto llomalldo hertoga er |)a var mvnkr orftenn. oe a 
|)eim sama kalek var ()at ritaft at Romalldvs gafz gvfle oe 
8æl(l)i Marie, ninn sæli Barbatvs byskvp [)ionafte gvfle oe 
sælli Marie mo8or, hans meftan hann liffte. Romalldvs liffte- 
nokkora vetr i mvnklife vel oe skynsamlega oe efter andlat 
[)eira voro [)eir b after laftafler til luranegkra fagnafta firir 
miskvnn drotins Ihv Xpi. Hin sæla Maria mofter drotens 
vårs arne oss eilifrar hialpar af almattkom gvfte syni sinom. 
J)eim er lifer oe riker einn gvft i {)renningo vm odavftlegar 
allder allda. AMEN. 

Et Blad' Fragment j 38 ^ af en Codex in qvarto omtrent 
fra Aar 1300, Begynder Udg. at goftir menn S, 3,93'^^ ender 
manna {)a er 3,9G **. Dette Fragment er i Udgaven feilagtigt . 
betegnet t/, da det er forshjelligt fra det foregaaende, 

e. 
Fragmenter af en Codex fra Slutningen af 13de Aarhundrede^ 
tospaltet Foliant med 40 Linier paa Siden. Det forste Blad 
(5), der er helt, begynder ol; allt {)at S. 393^^ og ender at 
allum skær[leik] S. 398^^, Af det andet Blad (6*) betegnet «^ er 
en Remse til Iloire bortskaaren, hvorved Forsidens anden og Bag^ 
sidens første Spalte er bleven defekt, desuden er Bagsidens anden 
Spalte ved Slid vanskelig at læse. Bladet begynder flytia håna' 
S, 633^^ og er lagt til Grund for Texten, saa langt det er helt 
og læseligt, nemlig til F erv hin S. 634^^; det har indeholdt Legende 
L VI til Ende, derpaa Leg. L VII om Hermannus, derpaa Legenden 
L VIII, der afbrydes med Ordene nii sua |)ar til sem firir verftr 
eitt gil, er framan liggr i halsinirtn 6*.?6***. 



XXV 

Det tredié Blad har tilhage Forsidens anden og Bagsiden» 
fBfste Spalte slidt og vanskeligt at læse^ Indholdet er vor Frues 
Mirakler i Laudunum^ lignende dem der fortælles S. 641 — 642, 
Denne Codex synes i sin Helhed at have indeholdt Jomfru Mo» 
rias Jertegn i samme Omfang som E^ n^en i en bedre og fuld" 
komnere Form, 

Seæ mere og mindre fuldstændige Blade af en Codex i Qvarto 
med 50 Linier paa Siden, Første Blad (28) mangler de 18 ' 
nederste . Linier, der ere hortskaame. Bladets Forside hegynder 
/' J)uiat |)au S. 409^^ og ender {)uilikom lutom S, 4lP^ Bag^ 
siden f'^ beg, fyrri lifdaga S. 411'^^ og ender huerr S, 412**, 
De fire næste Blade {9^ 10) udgjere Yder bladene i et Læg eller 
Ilefte^ hvor de fire inderste mangle, de 2 forste sammenhørende 
af disse^ betegnede f^ og /*, det sidste beklippet ijvf. Udg, S. 451 
i^ote), begynde [var5] veita frikar hæd S, 446^ og ende var 
fræudi ben S, 453^^; de to sidste sammenhørende af disse Blade j 
betegnede /*, begynde med greiniliga S, 472^ og ende flotta sua 
til S.. 482^*, Det sjeUe Blad (8), her i Udgaven betegnet /•, 
begynder en helir engan S. 502^^ og ender sua st&ndi S. 508**, 

Den Codex, omtrent fra 1300, hvoraf vi her have Levninger, 
moa have indeholdt de samme Legender som E, og havt disse i 
samme Orden som dette Haandskrift men i en fuldstændigere og 
oprindeligere Form, Disse Fragmenter ere derfor lagte til Grund 
for Texten, saavidt de naa og ere læselige, fra det Sted hvor 655 
standser S. 450*^, 

Fragmenter af en tospaltet Codex i Folio, 40 Linier paa 
Siden, skreven med samme Hænder som Cod, Am. Magn. 227 
Folio af Stjom, nummererede 12, 5, 4, Det første Blad 
(12) er fuldstændigtf det er i Udgaven betegnet g* og begynder 
mer min huggan S, 916* og ender |)rættan aar S. 920*^, og 
er der lagt til Grund for Texten. Det andet Blad (5) er be- 
klippet nedentil, hvorved omtrent de 8 nederste Linier i hver Spalte 
mangle, dette Blad er kaldet g^ og benyttet i Udgaven S, 



XXVI ; 

1107^'^ —1112^. Det tredie Blad (4) har lidt samme Skfæbne] 
soni det andet^ Nederdelen er bortJdippei^ det er betegnet g^ i Ud'\ 
gaven; forste Spalte begynder S. 946^ med Ordene hann suikia,: 
paa anden Spalte har man Slutningen af Legenden CLIII og \ 
Begyndelsen af CLIV^ der slutter paa tredie Spalte- hvor den 
anden Recension af Legenden XIV S, 1151 I Burgundia ^e^yn- i 
der; fjerde Spalte^ der har Fortsættelsen af denne Legende, er trykt i 
ovenfor 609^ da Recensionen i g her stemte med den paa dette 
Sted trykte. 

Det Ilaandshrift^ fra Begyndelsen af det lide Aarhundrede, 
hvoraf vi her have Levninger^ maa have stemt med D baade i 
Behandlingen og Ordenen af Legenderne. 

A. 

Fragmenter af en tospaltet Codex i Folio^ 50 Linier paa Siden^ 
to muttlerede Blade^ nummererede IG og 14. Af forste Blad (16) 
er storste Del af første Spalte bortskaaren^ denne Spalte begynder I 
nærveru dirfandiz S. 1028^^ indeholder saaledes Slutningen af 
Legenden CC og Begyndelsen af Leg. CCI; anden Spalte har sluttet \ 
denne Legende^ men er for det meste ulæselig^ saa at altsaa Jm^ 
cunen i D S, 1029^ ikke herefter hin udfyldes^ og har tillige] 
indeholdt Leg. CXC S» 994^ som altsaa paa Grund af Jjxcunen 
har manglet i D; tredie Spalte har tjent til at udfylde Resten af 
Lacunen i i), nemlig Begyndelsen af Legenden XXIX {den anden; 
Recension) S. 1174^ der ophorer i D med Ordene [kojrinn ok 
liofu S. 1175'^^ ; fjerde Spalte indeholder Slutningen af nysnævnte 
Legende og Begyndelsen af CXCI S. 996, Af andet Blad findei 
kun Midtpartiet; det begynder [kirkiun]ne raeirr S, 120 1\ slut"' 
ter denne Legende^ og herefter folger den Cyklus af Legender 
(LXII), der begynder med Til lo f s ok AyTÅav S 654^^,og Blad-^ 
stumpen ender med Ordene at tendraz S. 662^, 

Haandskriftet er skrevet ved Midten af lide Aarhundredt 
og liar sandsynligvis hort til samme Klasse sont D og Jtavt Le^ 
genderne i samme Orden som dette. 



XXVII 

u 

Tre muHlerede Blade, 22, 13 og 5, der aikkeH have htni 
Hl 233 Folio," og falde ind i de store Lacuner i denne Code*. 
Det første Blads {22) første Spake hegynder omtrent med Ordene 
Enn eigi berr S, 864^ indtil miok vndarl S. 865^, hvor Re- 
sten af Spalten er udraderet; anden Spalte hegynder ek elskada 
S, 866^^, men er shaaren helt over, saa at kun de første Ord i 
hver Linte ere tilbage;. Bagsidens første Spalte har naturligvis 
dell Skjebne med Forsidens anden Spalte, og har kun de sidste 
Ord i hver Linie; efter Legenden CXXVII har fulgt paa samme 
Spalte Legenden CXXVIII, som mangler i E, derefier Leg. CXXIX, 
som har staaet paa den følgende Spalte. Andet Blad {13} he- 
gynder ollum |)iodum *S. 881^^, fortsætter med denne Legende 
CXXXIII, har derpaa CXXXV, og CXXXVI, og derefter Legen- 
den XXXI i den anden Recension S. 1177, og ender med iafnau 
hvern S, 1178\ Tredie Blad (3) har mistet den nederste Halv- 
del; første Spalte (i'"*) hegynder med |fa]heyrdan hlut S. 9.98^^ 
indtil S. 1000^, anden Spalte fra S, lOQP til m ok c. xl. ok tuo 
aar S. 1002^; Bagsiden (i**) hegynder jjeirar blezadrar iungfni 
S.1030\ har dette Jertegn til Ende, derpaa LX i den S. 1201— 04 
trykte Recension, og dernæst Begyndelsen af CCIII S. 1030 og 
ender byskupar hans eptir *!?. 1030^^, 

k. 
To i Ryggen sammenhængende Blade^ nummereret 31^ har hort 
til en smukt skreven Codeæ {fra omtrent 1300) in Qvarto, F-ørste 
Blad hegynder med SUUningen af Legenden No. 34 S. 123^\ og 
da den er afvigende fra Texten i B og A, meddeles den her: 
baft {)a einn prest sinn taka af henni skikciv sina ok fireifa 
vm håna vandliga. Prestr gerfti sva sem byskvp bar&, 
Sidan bar hann skyrt vitni ok satt ok sagfti håna heila vera 
ok solv biartari i a^gliti. t^a sneri skiott firir byskvpi, ok 
baft hann af ser reiM ok sagftiz hafa raiok misgort er hann 
haf6i sva har&liga til hennar talat. En hann qvez harMiga 
hefna skylldv |)eim envm vigftvm konvm er håna hofftv rægfta 



XXVIII 

ok logit a dyrliga moftvr sina miclv lyti. f)a fell hon abba- 
dis a*ll til iardar ok tok molld ok ios yfir hofvft ser ok 
mællti. Ek bi& [)ik andligr fadir. geyr {)v af minv rafti slikt 
er [»v vill. en jjær skaltv ekci saka. {^viat f^ær hafa satt 
eiua a mik sagt. Meiri er nyud min enn fra megi segia. 
En |)o sneri brv6r miskvunarinnar heilog Maria sina a- 
hionv fra miuvm glæp. ok i dag vard ek lettari at minv 
barui. Vift |)vi env sama barni tok dyrft englanua drot- 
ning allra Ivta sæl Maria ok baft engla .ij. færa hann i eyfti- 
mork einsetvmauni einvm at hann skylldi skira. Byskvp var& 
storliga feginn ok gerfti gvfti f)akcir ok sælli Mari v firir 
J)essa hina miclv miskvun er hon haffti lyst vift {iessa ab- , 
badisi. liyskvp sendi menn eptir sveininvm ok fæddi hann : 
vpp ok lærfti vel. ok varft sa sveinn siftan dyrligr kenni- , 
maftr ok agetr byskvp. 

, Derefter kommer Legenden om Hermannus trykt S. 1076^ der' 
paa BegyndeUen af en Legende^ soni ellers ikke havAs og som der- 
for af trykkes her. 

Sa var enn einn mvnkr i nokkvrv mvnklifi er dret- 
ningin himins ok iarftar syndi vera sinn enn kerazta vin. 
Pessi [iiouafti astsamliga heilagri Mariv gvfts moftvr sem enn 
hefir verit fra fleirvm sagt. En heilog Maria syndi hversv 
henni likafti hans (jionvsta. ok vitraftiz honvm sialf a einni ■ 
nott ok mællti sva. Vel |)ionar [)v mer ok rækiliga. ok 
firir l)at skåltv a mik kalla i jjinvm næftsynivm ok mvn ek 
{)er miskvnna. Eptir |)at hvarf hon i brot. enn hann vakn- 
afti ok varft storliga feginn henuar firirheiti ok fystiz at 
vegsama håna at meirr. Hann reftz or kla^strinv ; 

Andet Blad indehohler Slutningen af Legenden 28 fra > j)v 
liefir l)at [)egit 5. 112^^^ derpaa Leg. 2,9^ ikke betydelig afvi' 
gende fra den trykte Text^ og dernæst Leg. 30 indtil mær ein 
ibgr S. IIU^. 

L \ 

Fire Blade (35^ 36^ 37)^ Levninger af en Codex i liden 
Qvarto fra 15de Aarhundrede {circa 1400), Her jindes Begyu' 



XXIX 

deisen af Sagaen stemmende med Recensionen S. 339 - 401, I 
Jertegnenes Orden fiar dette Haandskri/t étetnt med B. Somscer^ 
eget for dette Haandskrift kan mærkeSy at den Fortale, der i andr^ 
Haandskri/ter gaar foran Legendeme^ her er stillet foran selve «Sa- 
gaen. Da den er noget kortere redigeret end andensteds og forsaamdt 
mere stemmende med den latinske (s, ovenfor P. F), anfttret den her, 
og kan da tillige tjene som Prøve paa Haandskriftets Orthographi. 

Pa er sagdar eru saugur heilagra manna eda iarteiuir 
til lofs alraattkum gudi. [)ær er gudligr raattr giorde fyrir 
()aa i {)e88um heime, j^a er skyllt |)eim, er til heyra (eda) 
hlyda, at weita i bugnum j)eckiligt lof gudi ok lielgum 
maunnum, f>eira allra hellz, er [)a er fra sagt, ok {)a framazt 
ok forkunnligazt, |)a er stoVmerki sællar drottningar Mariu 
eru saugd. [)ui skulum wær truliga flytia ok segia hennar 
takn at gudi weitanda, at })adan af megi vakna hyggiur 
retlatra manna til nockurs athuga ok styrkiazt i ast hennar. 
jmiat gudleg millde retter Jjeckeliga haund sins alraattar 
fyrir hennar verdleika til hialpar ok uppreistar maurgum 
manni i {)e8sum heime, ok risa |mL marger vpp vr diupe 
lastanna, er heyra mikilleik hennar stortakna. 

m. 

Et Blad af en tospaltet Foliant eller stor Qvart Ul), 30 
Linier paa Siden, næsten ordret stemmende med E, dog noget 
celdre. Bladet hegynder song a S. 304^^ og ender sua salugr 
S. 509\ 

655 qv. Denne rige Samling Brudstykker af mange Haand- 
skrifter er beskreven af Gislason i Frump. islenzkrar timgti 
LXVIL—LXXXV, De Nwnmere af denne Fascikel, som ved- 
komme os, ere XXXII, XIX, og II. 

Det første af disse er benyttet her i Udgaven og betegnet 655, 
Codeæ, vel fra Begyndelsen af det 14de Aarhundrede, har inde- 
holdt de samme Legender som E, og havt dem i samme Orden 
som dette Haandskrift men i en meget fiddstændigere og bedre 
Form, dets Teæi er derfor, hvor den er i Behold, optagen her i 



XXX 

Udgaven. Iste Blad (pagineret 5 — 6) og 2dei {pagineret 7 — 8) «té 
I Ryggen sammenhængende^ men meUem dern /atte$ 2 Blade^ det 
første (bet. d) begynder inorMngi 5. 4i?^ *" og slutter milldi hefir 
S. 436' \ det andet (b) beg, siftan S. 443^^ og ender Sem 5. 
4.50'^^; 3die (pag. 3 — 4) og 4de {pag. 23—24) ere to sammen^ 
hore/ide Blade {betegnede her i Udgaven c), beg. Petri 5. 437^^ 
og , ende vndarligt S, 468^^ ; 5te (pag. 21—22) og 6te (pag. 1-^2) 
ere to sammenhorende {betegnede d)^ beg. hann firirlætr S. 487^"* 
og ende abotanvm S. 4.9.9 ^; 7de Blad (pag. 17—18) beg. (be- 
tegnet e) min sal S, 372^ og ender hefir halldit 377^^^; 8de 
Blad (pag. 19—20) beg. (betegnet f) at firir S. 377^^ og ender 
hinn {)ri6ia S. 383^^; 9de Blad (pag. 9—10) (betegnet g) beg, 
falldrar tolv S. 234'^'^ o. s. v. til denne Legendes Sluttmg^ der- 
paa I fyrr nefudri borg S. 399^^^ og ender læsleika hvg S, 
604'^*; 10de Blad (pag. 23—26) er skaaret over e/ter Hoiden, 
saa at kun Halvdelen af Linierne er tilbage paa hver Side^ det 
er der/or ikke medtaget i Udgaven^ det begynder vin fagna {)V 
^S, 26 P^ og ender endir allra go5 S 207 ^ (jvf, disse Legenders 
Ordenjolge i E S. 608); Ilte Blad (pag. 11—12) og 12te (pag. 
13 — 14)^ betegnede h htr i Udgaven.^ ere sainmenhæ agende og sam* 
menhorende, dog er Hie saaledes beklippet^ at kun nogle faa Ord 
ere tilbage i hver Linie., det danner Fortsættelse af foregaaende 
Blad: ra heita lifnnd . . . S. 207"^ Me6r |)vi at ver 5. 6*é?.9", 
de sidste Ord ere J>vi vna S. 614"^^ og det 12te begynder med 
sakir vndirbrotz 5. 674^ og ender haf iafnau .S. 619'^^', af 
13de Blad er der kun tilbage 4 Smaaremser^ men af de faa til- 
bageblevne Ord kan skjtnines^ at dette Blad er en Fortsættelse af 
det foregaaende ; 10de, llte^ 12te og 13de Blad have udgjort de 
indre 4 Blade af et Læg ; 14de Blad (pag. 13 — 16), ler beteg- 
net i, beg. hann aptr S. 623^^ og ender fiauda[ligri] S. 629^. 
Dette Ilaamlskrift har en særdeles god og constant Orthographi^ 
som Særegenhed kan mærkes, at der stadig forekommer kort s. 

633^'^ 2 Blade af en Codex in octavo fra det 13de Aar' 
hundrede^ de udgjore Fragmenter af Legenden om Theophilus og 
meddeles her; i Ilaandskriftet findes næsten ingen Forkortninger. 



XXXI 

Ute Blad, 
(Jv/. S. 40e^^^408^\ 10S2^-'10,92^^, 1082^^—1083^. 
ebresor mat^r fiolkunnigr oe fianoda arr. A neoquerri nott. 
for Theophilu8 leyniliga til funndar ai[) hann. oe var hvrf» 
aftr. er hann com {)ar. hann knvfn dyrr oe beiddi inn gongo. 
oe varo dyrr upp locnar. oe hann inn leiddr. oe |)a sa enn 
ebr^ski ma|)r a honom mickla vgle{)i oe melte, fyrir hueria 
89k com tu hingat. Theophilus fell til fota honom oe m^lte. 
Byseup h^fir tekit af mer allt uelldi oe virj^ing (>a er ee 
haf[)a af enom fyrra byscupi. oe cann ec f)vi illa er ec 
scal nu ongua uir[)ing hafa. ec ueit at |)u ert margs kann- 
andi. oe uil ec {)ic bi{)ia ef ()u mettir ra[> i sia at ec f^nga 
enn slika uir[)ing sem fyrr. Pa suarar enn ebr^ski. Com 
t)U til min a[)ra nott. oe mvn ec \i\c f)a l6i|)a til drottins 
mins. oe mvn hann {)at veita er f)u uill. ef f)u bizc honom 
a hondom. Theophilus for heim |)a fyrst oe fagna|)i {)vi er 
honom uar heitit oo for a[)ra nott til fundar vi[) gy{)inginn. 
oe uar hann a fotom er hann com {)ar. oe til fer|)ar buinn. 
Pa toe gy|)ingr i hond honom oe leiddi hann eftir ser oe 
melte ui|> hann. huatki er f)u e|)a heyrir e[)a 8§r. {)a scalltu 
eigi hr^[)azc. oe eigi cross mare scall tu geyra i {)e88i for. 
Hann quazc sua gera myndo. Pa [)ottizc hann sia mikinn flocc 
oe f)otti honom sem {)ar veri einn hof{)ingi i [)ui li[)i. oe 
}nona[)i allir |)eim. Hann sat i mi{)iom flocki a uir{)ili- 
gum stoli. enn a|)rir varo umbhuerfiss. oe baro log fyrir 
honom at |jui er honom syndizc. oe varo allir hvitom cl^{)om 
scryddir. Pat var diofuU reyndar. oe |)ionar hans. gyl>ingr 
heilt i hond Theophilo. oe leiddi hann a |)at {)ing. l^a melti 
diofuU vi[> hann. Til hvers leiddir f)v {)enua mann hingat 
til var. Gy[)ingr sag[ji. hann er r§ntr af byscupi ueralldar 
ueg oe u^ttir hann af'f)er 

2det Blad. 

{Jfr, S. 413^^—414^^ 1095^^—1996^^ 1086^—1087*), 

fm skal ec alldr^gi oruilnaz gu|)s miscunnar. h^lldr scal ec 

bij)ia helga oe dyrliga guj)s mo|)or Mario' mer miskunnar 

» * Først skrevet mariaj men o skrevet over a. 



XXXII 

af avUo hiarta oe oUom alhuga. oe fara til h^nnar kirkio. 
oe v^ra [)ar a bf nom. oe fasta oe uaca ynz hon miskunuar 
mer. Oe enn melti hann. Hui rayna ec t)ora at bif)ia håna 
raiskunnar mej) })eim enom sa-mom uorrom oe |)erri tungo 
er ec hefi a{)r gu[)i neitt me[) oe henni oe ef ec ggfri [)ettft' 
diarfliga |)a uggi ec at elldr comi af himni 6c brenne mic. 
oe megi heirarinn eigi berå |)a ena illo hluti er ec ger[)a. 
Vei Jier uqboI ond quaj) hann ris up |)u af myrcrum j)eim 
er j>ic gripo. far oe bi[) {>er raiscunnar ena miscunnsaumosto 
gu[)s mo|)or er ollom uill hialpa. Si[)an toe hann tra^-st oe 
oroggleik oe for til rausteris ennar s^lo guj)8 mo[)or Mario 
oe uar J)ar a benora oe uokom oe fa8ta[)i .xl. daga oe natta 
samfust oe gi\»t i sifv^llo oe ba|) s^r gu|> miskunnar. oe ena 
helgor^to mey Mario arna|>ar or})s dag oe nott. oe ij)rai)iz 
sarliga sins gl^ps. Enn er hann haf|ii {)ar fasta}) oe grati[) 
.xl. daga oe natta i Mario kirkio. |)a uitra[)ize honom en 
selsta Maria mo[)ir drottins uårs. allra fuUting oe buin 
scyling uaeandi til hennar. sciol cristinna manna til hennar 
rennaudi. gata uiltra. lavsn hertQkin(n)a. myrcra lio8. huggun 
qval[)ra. drotning var. oe raelti vi{) hann. h^lldr re[)uliga. 
hey(r) ma{)r huat dirf[)i J)ie a oss at calla ])er til hialpar. er 
neittir syni minom gr(;>6{)ara hems oe mer. enn gafze fiannda. 
Vist liena ee 8yn[)gora cristnom monnom ))eim er hallda 
r^ttri tru. Enn huarki bij» ee fyr hei{)nom monnom ne uill- . 
oraonnom. oe eigi fyr |)eim er Cristi neit(a). hui myna ec 
treystast at stan da fyrir ogorligora domstoli Cristz sonar - 
minn. oe bij)ia fyrir 

665 " er fire Blade af en Codcx i liden 4to^ Haandskri/tet: 
er meget gammelt og sikkert fra Begyndelsen af det 13de Aarhuti" 
drede. Indholdet er af Legenden om Romaldus^ og stemmer for en Del 
med Recensionen af denne Legende i E (S. 72,9). Disse Blade 
meddeles her^ saavidt det har været muligt at læse dem^ Od pact 
mange Steder er Skriften saa slidt^ at den næsten er idæselig. 
Ilvad der er tvivlsomt er sat i Klammer, 

herr gek i borg eina ogrynne li[)s oe soto vmb borgina enn 
Romalldvs var[)i borgina oe haf[)^ litit li[) hia f)vi sem hinir 



xxxni 

1iof|)o oe [vette] at enn ravndi ava fara sem avalt fvrr at hann 
mvndi sigr hafa ]>ot hann hef[)i litit lif> oe trevstiso sinne 
hamingio oe gek vr borg mef) })at lif) er hann haf{>i oe bar^isc 
vij> herinn oe fell honom t)vngt oe fell li[) hans mioe oe 
flof)i hann vndan i borgina me\i {ia menn er up 6tof>o. Enn 
herrinn sat of borgina oe f)ottisc Romalldvs sia at {)er mvndo 
up gefnir af stvndo. oe stefnir hann [)ing i borginni oe 
talar a jjingino oe melir sva. Hevrif) er oe scilij) allir er 
her standif) alldregi hefi ec haft slican osigr sem nv. Nv 
scolom ver a morgon ganga ut or borginni oe beriase kall- 
maunliga seolom nu annat huart fa sigr ef)a bana latom {)at 
spyriasc at hnirstlig ver[)i vor efiloc |)ars ver hofom sigr 
fengit af ollom [)io|)om allt hingat til. Enn hofoftprestr er 
nefndr Barbatus sa er var|>vetti hofoftcirkio heilagrar Marie 
avalt meviar enn dyrligsti kenni vi» oe enn mesti gv[)8 vinr 
oe heilagrar Marie. Hann svarar hertoganom oe melti. Hvat 
vndrast jiv |iat |)ot [)u fair osigr glopafvllr er levnir syn|)om 
f)inom oe bi|)r |nn mikii gu[)s reij)i oe ogorlig hefnd nema 
[)v iatir avn()ora |)inom oe gorir i[)ron |)vi at eki er hvlit 
j)at eigi ravni svnase oe eki levnt |)at er eigi mvni vitaft ver{)a. 
Nv mon |>v oe lata lif jtit i f)es8om bardaga oe fara til eilifs 
div|)a nema |>v endr botise jjvi at gY[> vill nv lata enda 
ver|>a a |)essi villo. Oe er Romaldus hevr[)i fiessi orj). \tA 
sca/t hretslo i hiarta honom er hann vissi at hann var sa^nuv 
«ag|)r. oe svarar f)o a^rogliga prestinvm. Hvat mon j)v vita 
mega atferj> mina. Hvener gor|)a ee per kvun verk min 
e|)a iatac |)er svnjjir minar. Prestr svarar. Alldregi iattir 
\m mer svn^ir {>iuar. andi gvjjs sa er veit alla levnda hluti. 
let mik vita verk |jar en illo er^m gorjjir. Romalldus melti. 
Seg|)v nu |)a naeqvat af miuom verkom I)em er levnd ero 
at ek mega revna hvart |)v segir satt e|>a logit. Prestr 
svarar. Ef jju scammase eigi at hevra [)a era ee bvinn at 
segia sva at allir hevri. I hvert sinn a|ir |jv forir til halv- 
daga i gegn |)iDom ovinom. [)a fortv i scog jiann er ner var 
borg |)inne me[) |)ioni })inom |)era er |)v trv|>ir oe breddir 

c , 



XXXIV 

f)ar ni})r blof)ga na/tshvf) oe settisc f)ar ni[ir oe gor[)ir nia 
reta alla vega fra vt mef) 8ver|>i })ino inef> diofoligo lio|>i' 
si{)an com sialfr diofoU svniliga til ()inn oe raelti vi[> [>ia 
oe segir t>er [)a hlute er fju vill vita oe hetr {)er sigri i 
bardogora oe af {ivi hevir [)v sigr i hveriom bardaga oe ert 
lofa[)r af ollora. ra com hr^zla drottins i briost hoiiom oe 
svarajn hann. Jati ec at sva er sein |>u segir. en ec bi[» 
{)ic at jjv gefir mer helso ro|) at ee mega hialpasc oe berå. 
nv sigr af audscotora minom oe em ec nu bvinn at hlvf)a 
{)ino ra[)i. Prestr melti vi{) hann. Forom vit \m til kircic 
gv[)s oe leddi prestr hann i hvs nacqvart oe ba^|) honom at 
iata 8vn[)ir sinar oe taea script fvrir oe ifirasc ef hann villdi 
til gv[)s snvasc. Hann letzo |>at giarna vilia oe gor|)i sva at' 
hann gek til scripta vi|) hann. j)a ba/|> prestr honom at 
hann scvldi rita a blaf)i at hann villdi l)a alogliga neita- 
diofli oe bloti oe ollora hans verkora en iata gv|)i af ollo» 
hiarta oe oUom hans logom. Sva gor|)i Romalldus at hann 
scrifa|)i jiessi orA a bla|)i. si|)an festi |)at bla|> prestr a hals 
honom oe melti vij) hann. Ris up j)v nv oe fylg mer.' håna 
gor])i sva. Pa gengv |)er til borgarhli[j8 oe ut or borginiii 
oe of mil)iar herbv|)ir hermauna oe vr|)o |jer eki varir vi(* 
oe sva i more a bra^t unz {)er como i eit rio|)r. |)ar vitra- 
{)isc l^em helog gv|)s mo()ir Maria me|) miclo liosi. oe tver 
meviar mej) henne Agatha oe Tecla. Gv[)8 v[> fell litil- 
latliga til fota |)em oe qvaddi i>^r. |>a 8pvr|)i gv[js mo[)ir 
[B. prest] oe melti sva. Til hvers leiddir |)v ))enna mann 
hingat hvat vill hann mer. Prestr svarar. Sia ^ hefir 
nv iat svnf)ir sinar fvr mer oe vill nu i[)rasc af oUom hvg 

oe vfir bota oe ret hann nv bl[a[) til] |)es8 • 

8anna[ii at hann vill alhvgliga iata gv|)i oe til hans snuasc 
af ollo hiarta en nita nv diofli oe diofoligo blote oe allre 

hans gofgon er ; 

Fyr . 

.... at {)u bi[)ir fyr manni f>es8om vi|) son f>inn drottin 



XXXV 

varn Jesum Grist 



................ at eigi stigi nv ovinir hans vfir 

hann helldr bere hann sigr af {)em. t>a fello jier ba{)ir til 
iarjiar fvrir 8§la gv|)8 moAor oe greto lengi oe baf)o håna 
miscvnnar. Oe eptir eina stvnd efia .ii. e|)a .iii. melti helog 
gv[)s modir vi[) prest. Ris upp [)v oe hverf aptr enn ec 
mon geta |>at at soni minom er f)v batt. P& er (la/* hof{)o 
])essa hlvti vif) meise f)a ste hon til himins me[) sinom 
meviom. en per hvrfo aptr. Oe er })er nalgo[)08c borgina. 
f)a hreddise allr herrina oe flo|>i or herbv[)om oe leto eptir 
fe sin oU oe svndisc |)em sva sem Komaildus komi at {)em 
me[> her miklom. Fek hertogiun |)a enn mesta sigr oe lof 
oe veg af ollom lv[) oe vir()iligar giafar. for f)a sifian t?l 
sinnar borgar- me[) dvr[) oe sigre. Pa^ tif)indi gor|)osc i l^org- 
inui at bvscop auda[)ise oe moto allir vijj Romalldvm bv- 

8eops[kosning] t*a sendir ialliun menn 

mef) ritom til Barbatvm prest oe bad hann til at hann 
scvlldi bvscop [vera] i hans borg. Barbatvs las rit. Enn 
eptir qveldaong jia la hann a knebe5 liia altare oe baf) gvf> 
oe hans rao[ior at |)ar scylldi vitra hvart ()at vere {)erra vili 
at hann vere bvscop. Pa vitra[)isc houom sciot gv|)s mo[)ir 
oe qvaddi hann sva. |iat licar mer oe Cristi soni minom at 
})V takir bvscopdom yfir jieire borg er iall viur f)inn r^[)r 
fvrir. en ver|)a metti at |)vi ef |)v vissir enn glogt atferf> 
hans at {)V verir honom eigi iafn mikill vinr sem |>v ert nv. 
At morni sendi Barbatvs [inr orf) mef) sendimonuom ef f)at 
vere vili ialsius oe ler]>ra manna oe alis ly[)s at hann vere 
bvscop at hann mvndi |)a eigi vndan [)vi melase. Ilertoginn 
varj) {jvi feginn oe allr ly|)r oe var Barbatvs |)a til bvseops 
vig[)r sva sem gv|)i lica[)i oe monnom, oe styr|)i hann gv[)s 
ly[)s(!) me|j mieille gotzsco oe milldi oe var en mesta vin- 
atta me[> hertoganom oe bvscope oe har^ hvarr o{)rom 
avalt me[) ser til fagnaf)ar. Pvi var iall vaur a milli annarra 
sinna merkiligra vere a a hverio are of langafosto at fara of 
f)at allt nki oe setta alla hof{)ingia f)a er missattir voro oe 

c* 



XXXVI 

kom aptr fyrir påska i enne ofsto viko langafosto v** dag 
e[)a fostodag e|)a f)vatdag e[)a Bialtan paskadag fyrir messo 

sem }ja matte ver{)a til sinnar ^ ... at 

hann com eigi aptr [ivatdaginn : 

{)i songit messo oe ti[>ir 

le f)a ferr hann til 

settisc vndir borA en kona 

oe [)ioua[)i bvscope. Oe er hann haf|)i mat signat |Ȍ ba^[> 
hann klercom sinom at |)er toki til [veslo en] hann ste 
vndan borfti oe toe i harnd kono iallsins oe gengo |)ar ut 
or hollinni oe til nacqvars hvs {)e88 er leyniliga var komit ^ 

oe gek 

tialdat stol . 

gofvglig » vp dvkinom ..... '^ 

a stolinom ormr gorr af golle. Bvscop toe hann up undir 
hond ser ena vinstri [oe hejfer yfir utan mottol sin oe 
melti vi[) conona. Til |>es8 ledda ec |nc hingat at ec svnda ■ 
j)er at |>v vissir |>at eigi ein helldr vissa ec oe |)ot |)it vill- 
dit leyna |3enna orm hevir iall lengi blotat til sigrs ser oe 
m[etna[»a]r. Si[)an foro f)ar aptr oe settisc bvscop vndir 
bor[) hia klercom sinom oe mata[>isc. Enn er lokit var 
nottor|)[inom] spvr|)i bvscop konona hvart hon villdi honom / 
fylgia e|)a eptir vera. Hon qvazc honom fylgia vilia oe foro 
I)a' til kireio. I^a hemti bvscop til sin .iiii. ena hogosto 
gollsmi|)a oe hu/\i |)em at smi[)a kalec pasea nottina or goll- ' 
ormi j)em er iallinn blota|)i sem |)er kvnni bazt. Oe ; 

smi[)arnir oe vui|> |)at abbur|)ar 

........ vig[)i bvscop kalec. Pascadagenu 

gnus at messo oe let bvscop bvrgia oU borgarldij) 

nema |)at er nest var hofo|)cirkionni aptr 

oe haf[)i [)a sett alla er missattir voro. hann for fyrst til j)es8 
borgarhli[»s er nest var hvsom hans oe var |)at byrgt. Hann . 
vndrajnsc |>at oe for |)a til annars hli|)8 oe var f)at oe byrgt 
oe for til ens I)ri|)ia. hann comr sij)arst til }jess borgarhli|)8 ■ 
er nest var hofol)kircio oe var j>at opit oe gek hann inn '■ 



XXXVII 

i borgina mef) [fa/^rona^i sit]. f>a gengr [bvscop a mot] 
honom mef) processio scrydr bvscopsscrvj)! oe allir ler{)ir 
menn hans oe ero bomir fvr f)em crossar oe helgir domar 
00 mikill goUkalecr oe svngit hati{)liga lof gvf)i. Byscop 
hvjb Komalldo at fara |)a til kircio mef> ser. hann qvase 
ver|)a at [fara] hem litta[) oe qvase j>a {^egar mvudo coma 
til kircio aiengr. Bvscop baf) hann tvsvar e))a [.iii.] at 
hann scvldi til kircio fara. en hann qvase hem verf)a at 
fara. Fyr hvi vil [do] eigi [fara] til kircio me{) mer. hvat 
hevir jiu hema betra i hvsi |)ino e[)a na/|jsynligra en fara til 
kircio fvrst oe hevra {)ar or|) gv|)s oe ver[)a hluttakandi 
hplagrar |)ionoBto e{)a hvat hevir |)v i hvsi |)iuo. hvgg at f)V 
vandliga j>e8Som hlutora er ver berora [>er a mot me[) hoti|)ligri 
dvrA. Oe bervm j)er a mot crossa oe helga doma. oe [>er 
er a mot borinn gollkalecr oe hvgg{)0 at ef ()v havir set 
fvrr {leima kalek. Jallinn svarar. Eigi hefi ec hann fvrr 
set e[)a hve n^r var hann 8mijia|)r. A fiessi not qva[> bvsi^op 
var hann smi[3a|)r or goUorme |)em er |jv blota[>ir levniliga 
en kona |)in ein vissi me|) |>er oe 8mi[>o|)0 hann .iiii. euir 
hogosto gollsmi|3ar eu ec vigf)ac hann si|jan oe seal ee vfir 
{)essom kalec messo svng* i dag oe scalttv oe allr lv[ir 
taea {>a[)an af holld oe blod drottins vårs. Oe er Romalldus 
hevr|)i j)etta f)a hreddise hann gvjjs rei|)i. Fa toe til or6a 
en k^rste ri[)ari hans oe melti vi[> hann. Nv mattv sia herra 
hve otrv kona \nn er f)er oe hve hon hevir f)ic teldan oe 
vere j)at maclict at hon tvndi lifi fvrir l)euna glop. Fyr 
J>vi at eigi motti bvscop |)etta vita ef hon hefj)i eigi honom 
sagt. Fa melti Barbatvs bvscop rei|)vliga vi [i jienna ridera. 

Hevr[)o 4* fvllr velar ofmetna[)ar oe own- 

dar fvsare illra h[luta. nv] melti fiandi fvr mvnn })inn at 

hann 8tevpj)i ialli [til] glætonar |)v 

hann af al)re 

at {jv takir bratt ogorliga af iianda at a^nd {>in 

hialpese a domsdegi oe naeqvarr taki avalt {)viliean d[a/{m] 
i {)ino kyni. En er hann hafjji |)etta melt. |)a grep fiandi 



XXXVIII 

hann oe devddi hann sarliga fvr oUom lv6 6c var]) monnom 
ogn mikil af {jessom atbvrf). t^a var{) Romalldus hredr , 
oe fell til fota bvscope oe il>ra|>isc sinna synfia oo' melu sva. 
Jate ec 8vn^ mina oe bi|> ec [)ik gvt)s ^ at })v licnir mer 
J)ot ec sia over|)r oe bi[)ir raer miscvnnar vi[) gv[) oe allt 
mitt raj) vil ec nv viidir [)ic leggia. Pa leiddi bvscop hann 
til kircio oe ba/[) honom til scriptar ganga oe i{)ron at gora oe 
qva[) hann ()a mvndo en hialpase. Enn er Uomalldvs haf[)i j)at 
gort })a scrvddi bvscop hann mvnka cle|)om oe vig[)i hann 
til mvncs. Eu si[)an song bvscop messo oe gaf Komalldo 
hold oe bloj) drottins vårs af j)em [sialfom] kalee er ver 
sog[)om fvrr fra oe sva ollom lv[i. Helagr Barbatus bvscop 
{)iona[)i helagliga gv[)i oe selli Marie hans mo[)or i sinom 
bvscopdomi. Oe Romalldus lif|)i avalt si[)an helagliga i 
mvncs atfer[) oe botti i)at er hann haf|)i raisgort a|)r hann 
Hcili)isc vi|j l)enna hem. oe foro ba|)ir eptir andlat sitt til 

6'36' quarto. Denne Codex^ der har indeholJt Marm Saga 
og Postola iSogiir^ er bleven sonderletnmei og indhunden i 
forsljellige Dele^ og mange Dlade ere bortkomne. Den egentlige^ 
Mariu Saga har nu No. 6*.56*'*', hertil kommer Blad XXV i 
Fase. 240 Folio^ der horer til denne Codeæ og hegynder midt i 
Legenden om Romaldus (S. 14.9^: minum |)at sem |)it liafit 
be^it) og fortsætler til nederst forste Side i No. 656^ ., hvor denne 
Legende og Mariu Saga ender ^ og hvor paa samme Blads Bag^ 
side Apostelen Peters Saga hegynder. Dette Haandskrift er ikke 
benyttet ved Udgaven. 

Begyndelsen lyder som i St (Udg. S. 1) paa det neer, at i 
anden Linie mangler Ordene herbergi heilags anda, for ovrigt 
stemmer Sagaen i dette Ilaandskn/t for det meste med den Text^ 
der er trykt her S. 339— 40 U Flere Blade mangle i dette Haand- 
skrift- saaledes Slutningen af den egentlige Saga^ og efter denne 
Lacune kommer et Blad., hvor Prologen til Jertegnene findes ; den 
forste af disse er her Legenden om HildefonsuSy i Udg. No. 9 
S. 78, hvorefter kommer No, 8 S. 73, der hegynder saaledeal 
|>at er sagt i einhverio munklifi, al raunkr e[inn haf]5i {)at 



XXXEC 

«mbætti» at hann |)ionaM kirkiu oe hringA(i) til ti ... . 
Herefter mangler alt Ugetil midt i Fortællingen om Romaldus^ 
hvormed Sagaen har sluttet. Dette Haandakrift har deri stemt med 
den latinske Legendesamling^ ai det har hegyndt med de samme 
Legender som denne 

Ved Enden af Codex 656*^ er indhe/tet et Blad {pagineret 57), 

hvilket har tilhørt en anden Codex a f Mariu Saga^ der e/ler en 

vedhe/tet Notits af Arne Magnusson er kommen i dennes Hænder 

jra Nordlandet paa Island, Da denne Codex har været gammel 

^0 9^^i i^^^ A» Midten^ af 13de Aarhundrede)^ meddeles det lev^ 

nede Blad her {IndhoMet er No. 15 S. 89^^—91^^). 

em staddr ef ec ma eigi til koma. Enn eptir jietta foro 

|)eir til husa gy^ings oe toe {lessi madr fe af honom oe 

uarM til kaupeyris oe key(p)tti skip til ferftar. oe er {)at 

nar buit {)a sigldi hann })iii or MiclagarM oe afla5i ser fleiri 

skipa oe felaga oe setti sua auftgan at hann uissi eigi aura 

sinna tal oe sua uar hann kafiM* i ahygiom kaupskapar sins 

at honum leid or minni seulld su er hann åtti at gialda oe 

sa dagi* er aquedinu uar til stefnu ui6 gyfting. Oe eiuom 

degi fyrr en gialdit skyldi fram fara ,|)a eom |)es8um manni 

i hug at hann åtti skuld at gialda. oe {)a mynndi eigi 

leiigra til eindaga en um morguninn eptir mynndi uera. 

Enn er hann sa at f)at matti eigi enndazc er hann uar i 

buundinn. |)a fecc honom sua mikils at hann fell nidr 

a iorft oe la i onguiti lengi. Fa stofto yfir honom f)ionu8tu- 

menn. hans. oe spurfti einnhuerr jieirra huat til henndi um 

hans mein. en.eingi fenguze suor i moti. Nocquoro siftarr 

toe hann uit sitt oe com a hugsun oe hottize eigi uita huert 

raft taka skylldi |jar eem hann uar i fiarl^gium lonndum 

Miclagarz. enn hafSi heitize i f>r^ldora ef eigi kømi fram 

gialdit um morgoninn eptir. Oe er hann haf6i {)etta hugar 

ualat um hri^ar sakar })a m^lltizc hann ui6 einn såman. 

Fyrir hueria soe scal ec fietta hugsa, taka scal ee fe Jiuiliet 

sem ec a at lyeta. Oe toe hann {)a oe giorfti ser orft eptir 

Jjui sem annarr maftr legfti raft til efta hugrinn m^lti uift 



XXXX 

heyrniua. Huat er. huart settir {)u drottiu {)iDn Jesum CriBt 
u^rzluraaun fyrir |)ic. fa honoiu feit oe lat hann gialda 
me^ {)eim h^tti sem hann uill af henndi giallda t)eim sem 
taka a. Oe af {)es8u hugboM let sia maftr holainnan stocc 
einn oe giora uaxinu sem skrinkisto oe let t>ar i fe |)at 
uUt er hann åtti gy^ingi at giallda. Sidan luc|)i hann stockinn 
8em bezt oe geco til siauar oe kastaM a siainn oe hah |)ann 
styra stockinum huart sem hann u^ri a sia efta lanndi er 
scapat haffti iorft oe sia. Siftan geck hann til herbergia 
sins. Iler uarft uundarligr atburftr eptir frasogn8(!). en gufti 
er [)o at ifalausu eugi hlutr of megn at giora |)ann er hann 
uill. Vm morguninn \m uar |>essi stoccr cominn til Micla- 
garz oe haffti farit morg hof oe stor a einni nott oe iiaut 
vift lannd |jar sem herbergi gyftings stoftu a baccanum yfir 
uppi. oe of morguninn er {iiohn gyftings com til siauar er 
gyftingr haffti sent i)a |)ec|)i hann at tre flaut i lanni oe 
uildi taka oe ernc^st barhonom oohann [)ottizc taka mynndu 
{)a uar sem [mi ueri unndan uikit sua at hann matti eigi 
taka. Eptir |jat for hann heim oe sagfti buannda huat hann 
sa. Pa gecc gyftingr til siauar oe sa stockinn huar flaut 
oe oft til oe uildi taka. oe er hann retti hond til {)a uar 
sem ytt ueri at honom oe toe hann \i& fienna stoce oe laue 
upp oe toe feit or oe setti stoekinn uuudir reckio sina. 
Oe er noe 

Tager man nu i Betragtning deiforMdsoU store AntalJIaaud- 
skrifter af nærværende Saga^ 6 futdatændige samt sterre og mindre 
Brudatykker af 20 andre^ da moa man slutte^ at disse Legender 
her som andensteds have havt en temmelig . talrig Læserkreds ; og 
som Ftflge heraf turde man vel ogsaa endnu finde tSpor af enkelt- 
af dem i vore Folkeeventyr og Folkesagn, 

Hvad den Farm angaoTy hvori Bogen er udgiven^ da vilde 
denne være bleven noget anderledes^ dersom Udgiveren Iiavde havt 
det hele Material samlet^ før Udgivelsen paabegyndtes ; en Del 



XXXX! 

Gjentagelser vilde derved været sporet. Navnlig blev Forholdet 
meUem Legendesamlingen i E og St Udgiveren ikke rigtig klart^ 
for han gjorde Beljendtskab med de mange Arnamagnæamke 
Fi'agmenter^ hvoraf det blev indlysende^ at Legenderne i E ud" 
gjorde en stor Samling^ som allerede ved Begyndelsen af det lide 
Aarhundrede i sin Helhed væsentlig havde været tily og som af 
senere A/skrivere paa sine Steder var bleien betydelig sammen^ 
dragen og forkortet^ indtil den antog den- Skikkelse^ hvori den nu 
foreligger i E, I 655^^^" har man sandsynligvis Levninger af 
Legenderne i den fuldstændige Fomi^ under hvilken Kong Haakon 
Magnussen har ladet dem samle eller oversætte^ saafremt Notitsen 
ved Registret i E (S. 10 IS '*) medforer Sandhtd^ noget som man 
vel ikke behå ver at Iiaue saa stor Betænkelighed ved at antage. St 
indeholder kun ei vilkaarligt Udvalg af den første Samling i E 
{S, 402 — 6*(96*), men har de valgte Legender i en oprindeligere 
og bedre Fonn. Undertiden har Af skr iveren i St af sin Original 
ladet indjlyde Henvisninger til andre af ham ikke medtagne Le- 
gender^ Mike Henvisninger her staa ørkesløse, f Ex. S. 28T^^ 
greinda guSs mo()vr kirkiv i Tvren; da Kirken i Turenne ikke 
før omtales i St^ passer Udtrykket greinda ikke i St^ men vel i E. 
Hvis Udgiveren før havde opdagel delte Forhold mellein ' de 
to Haandskrifter^ vilde han ikke selvstændig have aftrykt Legen- 
derne efler St {S. 157 — 331) ^ men under Trykningen af E {S, 
402 — 639) ladet de Legender^ der fandtes i Sty hver paa sin 
Pladsy indtræde i Sleden for den tilsvarende Recemion i E^ paa 
samme Maade som E er bleven erstattet af 6'JJ, /, a, o. s. v.^ hvor 
disse Fragmenter gribe ind. Denne Vidtloftighed^ som under gun- 
stigete Omstændigheder kunde have været undgaaet^ er en Feil ved 
denne Bog^ som vistnok med Føie har vakt Misnøie hos mange 
Medlemmer af vort Oldskriflselskab ; Udgiveren faar imidlertid 
trøste sig med^ at denne Feil fra andre Hoid er bleven regnet 
Bogen til Fortjeneste^ da det^ navnlig f or de Læsere der benytte den 
for Sprogets Skyld, hvilke rimeligvis ere de fleste^ ikke vil være 
uden Interesse at jævnføre de forskjellige Af skriver es orthographiske 
Egenheder. Uagtet cd paa Correcturen anvendt Flid have dog 



xxxxn 

adskillige Feil indsneget sig^ de væsentligste af disse ville forhaa' 
hendig findes paa Trylcfeilslisten^ som den velvillige Læser hedes 
at være opincprksom paa. De Bogen ledsagende alphahetiske /?«- 
gistre skgldes Hr, Studios. Philologfæ Amund Larsen^ som ogsaa 
havde udarheidet et Sagregister^ hvilket dog e/ter nærmere Ooer^ 
veielse ikke hlev medtaget^ da det end mere vilde have foroget Arke^ 
tallet paa den allerede for temmelig omfangsrige Bog, 

Det er Udgiueren en kjær Pligt ved Enden af disse Forord 
at hevidne lir. Bihliothekar Gundorph sin Erkjendtlighed for den 
udmærkede Velvillie^ hvormed han ogsaa denne Gang som ved 
andre Leiligheder har lettet Udgiceren Adgangen til de under hans 
Værn staaende Arnamagnæanske Ilaandskriftir. 



Christiania i Juli 1871. 



C. R. Unger. 



Sammenslillende Indholdsliste over de forskjellige 
Bearbeidelser af Legenderne. 



1. Theophilut eller Pakten med Djærelen (4 Bearbeidelser) 

65-69. 402-21. 1080-90. 1090-1104. 

2. Jarlsdatterens Drøm eller Krøblingens HelbredeUe (2 Bearb.) 

69-70. I060-6S. 

8, Abbedens (Abbedissens) Raad eller vor Frue frelser fra Skibbmd 

(3 Bearb). 70-71. 786-88. 788-89. 

4. Vor Frues Kaabe eller Jødedrcngen i den glødende Ovn (3 Bearb. 
og Fragment af en 4de). . . . . . . 71-72. 987-88. 989-90. 

5. Den hellige Merkurius ombringer Keiser Julian (2 Bearb.) 

^ 72-73. 699-702. 

6. Gaude del genetrix eller den daglige Hymne (4 Bearb.) 

73-74. 260-63 (608). 1191-92. 1192-93. 

7. Ho^en som voxede op fra den dræbte Klerks Tunge (3 Bearb.) * 

74-75. 762-63. 763-64. 

8. Den druknede Munk kaldes til Live og gjør Bod og Bedring 
(2 Bearb.) 75-78. 835-36. 

9. Erkebiskop Uildefonsus eller Messeserken og Stolen (4 Bearb.) 

78-80. 704-6. 706-7. 707-8. 

10. Vor Frue lærer en Klerk sin Natsang (3 Bearb.) 

80-81. 769-70. 770. 

11. Den fattige og goddædige Mands Sjæl bringes af Englene til 
Paradis 81. 

12. Tyven Ebbo frelses fra Galgen (3 Bearb.) 81-82. 949-50. 950-51. 

13. Forbønnen eller den slette Munk i K5ln kaldes atter til Lire for 
at omvende sig (3 Bearb.) 82-85. 860-62. 1062-64. 

14. Pilgrimmen til St. Jago Giraldus lemlæster sig selv (3 Bearb.) 

85-87. 863-69. 869-70. 

15. Laanet af Jødeu eller Frelseren som Cautionist (2 Bearb) 

87-92. 1064-67. 



XXXXIV 

16. Kong Muselin eller Miklegards Beleiring 92*94. 

17. Klerken Stcphanus's Skibbrud og vidunderlige Hedning (2 Bearb.) 

94-97. 1067-70. 

18. Kn Mnnd frelses fra Skibbrud ved Jomfru Marias Kaabe (2 Bearb.) 

97-99. 714-16. 

19. Den omvendte Synder eller Jomfru Marias speciello Ottesang 
(2 Bearb.) 99-101. 758-61. 

20. Den onde Erkedcgn Petrus fordømmes, men Dommeren Stephanus 
frelses (3 Bearb.) 102-4. 940-42. 942-45. 

21. Den havcsyge Bonde frelses (3 Bearb.) . . . 104-5. 951. 1070 

22. Prioren i Pavia eller Broder Hugbertu8's Drømmesyn (3 Bearb.) 

105-6. 800-1. 801-2. 

23. De tre Riddere, der myrdede Borgeren foran Alteret, frelses. 106-7. 

24. Nonnen Eulalia anbefales ailtid at sige Dominus tecum cfter Ave 
Maria (2 Bearb.) 108. 911-12. 

25. Kongen ved Gjæstebudet eller den aldrig manglende Mjød (3 B.) 

108-9. 994-9.'>. 995-96. 

26. Konen Murieldis faar atter sin Forstand (2 Bearb.) 109-10. 1071-72. 

27. Jøden spotter og korufæster vor Herres Billede (3 Bearb.) ^ 

110-11. 722-24. 724, 

28. Den intrigante Munk Leuricus frelses (2 Bearb.) . 111-13. 802-5, 

29. Jødernes frugtesløse Attentat paa Apostlernes Kirke i Libia (2 
Bearb.) 113-15.690-91. 

30. Den berusede Munk, der frelses fra en Tyr, Hund og Løve (2 B). 

215-17. 842-44. 

31. Ridderen beskyttes mod sine Fiender af Jomfru Marias Ærmc 117-18. 

32. Klerken forskyder sin Fæsteraø for Jomfru Marias Skyld (2 Bearb.) 

118-20. 770-75. 

33. Den døde Kvindes Advarsel tilden levende . . . . . 120-21. 

34. Den fuldne Abbedisse frelses (2 Bearb.) . . . .121-26. 900-4. 

35. Den tilbagekaldto Afsættelse eller Præsten, som ikkun kjendte 
Marins Messe Salve sancta parens (3 Bearb ) 

126-27. 747-48. 748-49. 

36. Klerken Jeronimus kaldes til Biskop (3 Bearb.) 127 710-11. 711. 

37. Deu hellige Jomfrus Billede bliver uskadt i Klosterbranden (3 B.) 

128. 259-60 (603-04). 1072. 

38. Messeklædet, hvorpaa Rødvin spildes, bliver atter hvidt (3 Bearb.) 

128-29. 871-72. 872. 

39. Korsbroderen i Pisa drager sig tilbage fra Verden, ingen ved 
hvorhen (2 Bearb.) 129-30. 756-57; 

40. Manden faar sin afhuggede Fod tilbage 130-31. 

41. Pigen Musas Drøm (2 Bearb.) . 131. 910-11. 



xxxxv 

42. Jomfru Maria trøster den Døende (2 Bearb.) . . 132. 1072-7S. 

43. Jøden besudlede den hellige Jomfrus Billede (2 Bearb.) 

132.33. 255-56 (599-601). 

44. Nonnen med den sønderslagne Hovedskal kommer til Live (2 B.) 

133.34. 1073. 

45. Den af Djævelen i Kvindeskikkelse forlokkede Enebuer frelses 

134-36. 

46. Underet' med Jomfru Marias Billede i Mariakirken i Miklegard 
(2 Bearb.) 136-37. 1073-76., 

47. Hvorledes man daglig er komraeu til at læse Jomfru MiiriHs Tider 

137-40. 

48. Det tyrkiske Hoved (2 Bearb.). . . . . . . 140-43. 990-93. 

49. Den lærde Hormannus forfører Nonnerne i et Kloster (3 Bearb.) 

143-44. 1076-77. 1077-79. 

50. Lilien i Klerkens Mund, der trods sin Ryggesløsked daglig havde 
hest Ave Maria 145-46. 

51. Romaldus (3 Bearb.) . 146-.'>2. 728-36. 736-39. 

52. Edderkoppen faldende i Kalken slugcs af Præsten og kommer 
nd af hans Lillefinger 153. 

53. Den uretfærdige Anklage eller det talende Kjødstykke (2 liearb.) 

154. 1079. 

54. Ambjørg paa Kalfafell helbredes . 154-55. 

55. Ljodey paa Svinafell helbredes 155-56. 

56. Thurid i Kirkjubø helbredes .......... 156-57. 

57-92. s. nedenfor . 157-331. 

I. s. ovenfor No, 1 402-21. 

II. Det myrdede Barn og den Uskyldige anklaget eller Fruen, som 
vaagnodcmed Kniven i Haand (3 Bearb.) 421-38. 1104-12. 1112-16. 

III. Johannes Damnsceniis og hans afhuggede Haand (3 Beuib.) 

438-44. 1116-21. 1121-26. 

IV. Kvinden som dræbte sit i Blodskam avlede Barn (3 Bearb.) 

157-69 (444-53). 1126-33. 1133-39. 

V. Pave Gregor den Yngres retfærdige Strenghed eller Kirkedørene, 
som sprang op af sig selv (2 Bearb.) . . . 453-65. 1139-41. 

VL Kongens og Jarlens Had og Jomfru Marias Billede (2 Bearb.) 

170-74 (466-68). 1141-42. 

VII. Anselmus saa Djævelen i Abeskikkelse skrive (3 Boarb.) 

174-80 (468-73). 1142-45. 1145-47. 

VIII. Abbed Hugo og Djævelen, som søgte at komme ind i Klosteret 
(2 Bearb.) 180-93 (473-83). 1147-51. 

IX. Abbed Hugos Syn, og hvorledes han randede tre fristede Novicer 
(2 Bearb.) . . ' 483-88. 1151-52. 



XXX^VI 

x. Jomfruen giver St. Bernard Die .... 19S-98 (489-93). 

XI. Petrus monoculus, Abbed af Clairvaax, hans Syn og hellige 
Levnet (2 Boarb.) 493-99 1152-54. 

XII. Legenden om St. Stephanus, Stifteren af Grammonienser- 
Ordenen (2 Boarb.) 499-505.1154-56. 

Xin. Broder KriHtlan og hans Syn (2 Bearb.) . 505-07. n.r6-57. 

XIV. Eremitcn Peter og den krænkede Helligdag. Hans Seier over 
Djævelen i en nogen Kvindcs Skikkelse (2 Bearb.) 

507-14. 1157-60. 

XV. Den bodfærdige Nonne, i hvis Sted Jomfru Maria havde 
tjent i Klosteret 514-21 (521-27). 

XVI. Den angerfnlde Tyv, eller Abbeden frelser Peler, der havde 
stjaalet fra Kongen 527-33. 

XVn. Den u\ idondc Klerk oplyses af Jomfru Maria 223-24 (533-34). 
XVIIL Legende om Thomas a Beck«t (3 Bearb.) 

198-203 (534). 1160-61. 1161-62. 

XIX. Gundelinus op hans Syn (2 Bearb.) . . 534-41. 1162-68. 

XX. Klædningen skjænket af vor Frue til Biskop Bonus (2 Bearb.) 

541-49. 1168-71. 

XXI. Jomfru Marias Fødselsdag aabcnbares for en Eneboer, Dagens 
Iløitideligholdelse skyldes Biskop Philibertus (2 Bparb.) 

549-54. 1171. 

XXII. Indførcl>e af det ugentlige Offieium for Jomfru Maria og 
dets Forsummelsc af Munkene i St. Vincent (2 Bearb.) 

211-14 (554). 1171-72. 

XXIII. Jomfru Marias Aabenbaring for en gudfrygtig Præst, hans 
Sygdora og Helbredelse . ....... 214-219(554). 

XXIV. Loverdags Fasten, eller Jomfru Marias Aabenbaring for den 
fattige forkrtfhledc Kvinde 219-21 (554). 

XXV. Den gamle Munk og den vidunderlige Blomst med Ave Maria 
paa hvert Blad 221-23 (554-55). 

XXVI. Jomfruen befrier Rom fra Pest paa St. Grcgors Bøn (2 B.) 

224-25 (f 55). 1172-73. 

XXVII. Maleren trues af Djævelen, men frelses af Jomfruen (2 B.) 

555-66. 1173-74. 
XXVIIL Konen og Konkubinen eller vor Frues Dom 274-75 (275-76). 

XXIX. (63). Fruens vidunderlige Drøm eller det delte Voxlys (2 B) 

207-11 (566). 1174-76. 

XXX. (70). Nonnen rede til Fald eller vor Frues Klosterbesøg 

226-30 (566). 

XXXI. (92). Jomfruen frelser den af sin Moder til Djævelen givne 
Søn (2 Bearb.) 325-31 (566-71). ri 77-80. 



XXXXVII 

XXXII (71). Vor Frue lærer Kjcldorraestercn sine fem Hilsener, 
frelser ham fra Røverne i Skoven og trøster ham ved håna 
Endeligt (3 Bcarh.) . . 230-43 (572-77). 243-49. 1180-85. 

XXXIII. (72). De tre Munke i Skoven og Djævleklosteret som for- 
svandt 249-52 (577). 

XXXIV. (871. Vor Frue indtager den Kvindes Plads, som af sin Mand 
var solgt til Djævelen (2 Bearh.) 

282-91 (291-97, 577-78). i 185-87. 

XXXV. (91). Nonnen, som brød Klostcrløftct, vender angrende tilbage 

317-24 (579-88). 

XXXVI. (89). Den begravne Nonne føder et levende Barn 

306-14 (588-94). 

XXXVII. (90). Enken tager Jesusbarnets Billede i Pant for sin Søn 

314-17 (594). 
XXXVIIL (88). Vor Frues Vidnesbyrd mod den ubestandige Elsker 

298-302 (302.06). 
XXXIX. Gregor af Tour fortæller: 1) hvorledes vor Frue frelser Klo- 
stcret i Jerusalem fra Hungersnød (3 Bearb ) 

595-96. 598-99. 1187-88. 
2) hvorledes Guidkorset med vor Frues Helligdom sUindser 
Ild: 3) hvorU'»lcs Røveren forgjæves soger at brænde vor 
Frues Helligdoin, som Pilegrimen Johannes mcdtog fra Jeru- 
salem 596-98. 

XL. (73). Manden som slog Hannden af Jesusbarnets Billede 

(2 Bearb.) . . . . . . . . . 252-.'>4 (599). 1188-90. 

XLI. (74). Jøden som overskår Struben paa Jesusbarnets Billede 

254 (599). 
XHL (74). 8. ovenfor No, 43 ...*.."... 599-601. 
XLI 1 1. (76), Maleriet af vor Frue, hvis Bryster dryppede Melk 

256-59 (601-3). 
XLI V. (77). Klosterets Brand, men vor Frues Billede uskadt. (2 B.) 

259-60 (603-04). 1190-91. 
X LV. Den Druknede reddes fra Djævelen ved Jomfru Marias Mel- 

Icmkorost og vender tilbage til Livet 604-08. 

XLVI. (78) «. ovenfor No. 0. 

XLVII. (62). Præsten, som »ang „Gaude Maria**, bortføres af en 

Jøde og befries af vor Frue 203-07 (608). 

XLVIII. To Riddersønner, forhen Røvere, bedre sig; den ældste gaar 
i Kloster, den yngste i Kongens Tjeneste; begge Brødre ud« 

aande i samme Time 608-22. 

XLIX. (79). Jomfruen kalder til Live den angerfulde Røver, som 
Djævelen havde ombragt 263-66 (266-68). 



XXXXVIII 



L. 

LI. 

LII. 

LIII. 

LIV. 

LV. 
LVI. 

LVIL 

LVIIL 

LIX. 
LX. 

LXL 

LX IL 
LXIII. 
LX IV. 
LXV. 

LXVI. 

LXVIL 

LXVIIL 
LXIX. 

LXX. 
LXXI. 



LXXII. 
LXXIIL 



(80). Vor Frue frelser Banden fra Undergang paa IClodcn 

Rhone (2 Bearb.) 268-70 (622). 1193-94. 

(81). Vor Frue frelser et Skib fra Skibbrud <2 Bearb.) 

270-72 (623). 1194-95. 
Ridderen strafTedes, som mistroede vor Frues Undergjerninger 

(2 Bearb.) . 623-24. 119.'i-96. 

(85). Vor Frue forleser Kvinden, som havde gaaet svanger 
30 Maanedor (2 Bearb.). .... 279-80 (625-26). 1196. 
Den unge Mnnd med den overskanrne Hals helbredes af 

Jomfru Maria (2 Bearb) 626-29. 1196-98.. 

Djævelcns Gave eller Tyvens magiske Guldring . . 629-31. 
En Kvinde Stephana mishandles af Ulvo (2 Bearb.) 

631-35. 1198-1200. 
(82).. Hermannus frelses fra Jordskjælv (2 Bearb.) 

273-74 (635). 1200-01. 
Klosterbroderen, der kommer under den nedstyrtende Sten, 

reddes af vor Frue 635-37. 

(86). Smedens Son, der slugte Jernstykket 280-82 (637-39). 
(84). Kvinden, som lod sin Svigersøn dræbe, reddes af Jom- 
fru Maria (2 Bearb.) 277-79 (639). 1201-04. 

Kannikerne i Laudunum (Laon) drage om med Jomfru Ma- 
rias Skrin for at samle Bidrag til hendes afbrændte Kirke, og 

mange Jertegn udføres ved dette 639-54. 

JertCLrn af vor Frue i Soissons 654-681. 

.S-. ovenfor No 2,9 690-91. 

Jomfru Marias Billede malet af Evangelisten Lucas 691-94. 
Pave Leo faarsio Haand tilbage, som han formedelst For- 
argelse havde afhugget i * , , . 694-95. 

Jomfru Maria skjænker den blinde Mand Synet, som havde 

talt de Kristnes Sag imod Jøderne 695-98. 

Kirkedoren» aahne sig for Biskop Eusebi'is paa hans Bøn til 

Jomfru Maria 698-99. 

.v. oven/or No. 5 699-702. 

.lomfru Miiria aabenbarer sig i Søvne for Johannes Patriareh 

i Alexandria 702-04, 

s, ovenfor No. 9. . \ 704-08. 

Prrcsten, som ved Djævelens Hjælp erhvervcde Biskopværdig- 
hed, angrer sin Brode og beholder Bispestolen ved Jomfru 

Marias Hjælp 708-10. 

s. ovenfor No. 3U 710-11. 

Klerken Nikolaus forkynder efter Jomfru Marias Bud sin 
Biskop hans Dod og bliver hans Efterfølger . . . 711-14. 



XXXXIX 

LXXIV. «. oven/or iVo. i« .......... . 714-l«. 

LXXV. Om den hellige Danstan. 716.22. 

LXXVI. s. oven/or No. 27 . . . . 722-24. 

LXXVII. Biskop Fulbertus helbredes ved vor Froes Melk 724-25. 
LXXVIIL En Eneboerske trøstes over Thomas Erkebiskops Død af 

Jomfru Maria ved en latinsk Tiltale 725. 

LXXIX. Om den hellige Edmund 725-28. 

LXXX. i, oven/or No. 61 728-39. 

LXXXL Jomfruen løste den Bandsatte 740-47. 

LXXXII. s. ovenfor No. 35 747-49. 

LXXXIII. Præston, som ingen anden Messe kunde end Vnltum tnum 

domine 749-50. 

LXXXIV. En Præst indvier et Kapel til Jomfru Maria, fordi en 

Dreng sang Responsoriet : Veni electa mea . . 750-51. 
LXXXV. Den syndige Præst erholder ved Jomfru Marias Mellem- 

komst Frist at bedres og frelses fra Dommen . 751-53. 
LXXXVI. En Kirke, der var bleven besudlet åf dens Præst, styrter 

ned, saa at den roaa opbygges og indvies paany, Præ- 

stens Brødo bliver derved skjult for Jomfru Marias 

Fortjenestes Skyld 753-56. 

LXXXVn. s. No. 39 ovenfor 756-57. 

LXXXVIII. En Biskop irettesættes af Jomfru Maria, fordi han havde 

begravet den ildesindede Degn mellcm Lægmænd 757-58. 

LXXXIX. *. No. 19 ovenfor 758-61. 

XC. *. No. 7 ovenfor 762-64. 

XOI. En Mand, Jomfru Maria hengiven, lader sig af sine For- 

ældre overtale til at trolove sig, men paa Bryllupsdagen 

tyr han atter til Jomfru Maria, tåges til Naade og gaar 

i Kloster 764-67. 

XCII. En Klerk, som i sin Sygdom havde sønderbidt sin Tunge 

og Læber, helbredes ved Jomfru Marias Melk . 767-69. 

XCIII. *. No. 10 ovenfor 769-70. 

XCIV. «. No. 32 ovenfor 7 70-75 

XCV. En Biskop irettesættes af Jomfru Maria, fordi han havde 

jordet en gjenstridig Klerk mellem Lægmænd . 776-78. 
XCVI. I en Munks Mund fandtes ved hans Død et Brev med 

Guldbogstaver, hvorpaa stode Ordene Gaude dei genitrix, som 

han stadig havde fremsagt til Jomfru Marias Pris ; 778. 
XCVII. Klerken, der døde med onde Forsætter, frelses af Jomfru 

Maria • 778-79. 

XCVIII. . Klerken som sang Erubescet infelix iudeus efter at være 

ombragt af Jøderne 779-80. 

. • d 



XCIX. En Klerk lcd Kulde og Hede i den anden Verden, fordi 

hnn havde været for sparsom rood d«? Fattige . 780-81^ 

C, Jomfru Maria afvendcr Guds Vvode fra de Kristne, iaa 

at do besciic Hedningcrne 782-83. 

CI. Ora den hellige Odilo, Abbed af Cluny . . . 783-86. 

CII. s. No. 3 oven/or ............ 786-89. 

CUT. Om Walter, Abbed i Tavistock 789-800. 

CIV. «. No. 22 oven/or 800-02. 

CV. s. No. 28 ovenfor 802-05. 

CVI. Prioren Gaufredus, hvis Sj«l i hans Dødbstund grebes af 

Djævlene, frelses t .805-06, 

CVII. Jisus og Maria vise sig ved den hellige Priors Dodsleie 

og hyde ham til sig 807-08. 

CVIH. Om Broder Geirardus i Cluny 808-11. 

CIX. Den hellige Dominicus's Syn ....... 811-12. 

CX. Den sygo Deoau Regiualdus helbredes af Jomfru Maria 

og bliver Prædikebroder 813-15. 

CXI. Den hellige Dominicus'8 Død . . . . . . . 815-16. 

CXII. Den fordømte Sakristan frelses af Jomfru Maria 816-32. 

CXIII. Jomfru Maria helbreder Klosterbroderen ved at dryppe si ir 

Melk paa hans Ansigt . .' 832-34. 

CX IV. *'. No. a oven/or 835-36. 

CXV. Jomfru Maria aabenbarer sig for en Munk i Søvne og^ 

viser ham Propheten Esaias Bog med Guldskrift 836-39. 
CXVI. En Munk, som altid pleiede at dyrke Jomfru Maria, 

faldt i Synd, men hun forbarmede sig over ham 835-42. 

CXVII. s. No. 30 ovenfor 842-44. 

CXVIIL Den druknede Munk kommer til Live, fortæller hvorle<les 

Djævle og Englc strede om hjins. Sjæl, indtil de forsto 

flygtede ved Jomfru Marias Komme .... 845-48, 
CXIX. En ung Munk helbredes af Sygdom ved Jomfru Maria 848. 
CXX. Den om sin Salighed mistvivlende Munk trøjsres af Jom- 
fru Maria ved et Syn 849-5 L 

CXXI. En Abbed ircttcsættes af Jomfru Maria, fordi han havde 

nægtct den i Synd døde Munk kristelig Begravelse 851-52. 
CXXII. Broderen, der flygtede fra Klosteret, befries fra Ilclvede 

paa Marias Forbon 852-53. 

CXXIII. Den af Klosteret jagede Munk eftersøges paa Jomfru 

Marias Befaling, flndcs dod og jordfæstes med stor 

Høitideli.i,'hed 853-55. 

CXXI V. En Klosterbrodcr paa forbudne Veie falder ned af en Bro 

og drukner; da Brødrene lade hans Legeme ligge i San- 



LI 



den, overfaldes Klosteret af Post . . . , . . 855-57. 
CXXV. De fire onde Tin^, som Mennesket især have at kjæmpe 

med her i Verden, og Munken, som nær var bakket 

under for Fristelsen .......... 857-60. 

CXXVI. Den løsagtige Munk i St. Peters Kloster i KOln frelses 

ved Jomfru Marias Forbøn . . . ... . . 860-62. 

CXXyil. 6. No. 14 oven/or ........... 863-70. 

CXXVIII. s. No. 38 ovenfor . 871-72. 

CXXXIX. Den plud.-^elig bortkaldtc Broder i Burgnndien løser ved 

sin Aabenbaring Munkene fra deres Uvidenhed om hans 

Begravelscsmaade . 872-75. 

CXXX. Munken revses, der hovmoder sig af sine gode Gjerninger 

875-77. 
CXXXI Munken som fristedes af Djævelcn til Selvmord 877-79. 

CXXXII. Broder Kristian plages af Djævle i forskjellige Dyrs Skik- 

kelsc 879-80. 

CXXXIII. Ridderen som paa sin gamle Alder gik i Kloster 880-82. 
CXXXIV. Jomfru Maria ireltesætter Munken, der hovmoder sig af 

sin Læi;edomskundskab 882-84. 

CXXX V. Vor Frue helbreder den af Rosen plagede Munk 884-87. 
CXXXVI. Broderen som ^aa Djævleflokken i Vildsvins Skikkelse 887-88. 
CXXXVII. Fem Roser voxe op af en dod Munks Ansigt . 888-89. 
CXXXVIII. Paa en Munks Grav voxer en Lilie, hvis Blade alle 

havde med Guldbogstaver indskrevet , Ave Maria" 889-90. 
CXXXIX. Jomfru Maria aahenbarer for en gammel Klosterbroder 

sine Smerter ved Jesu Død 890-93. 

CXXXX. Jomfru Maria udfrier nf SkjærsiMen Abbeden, der havde 

skjænkct af Klosterets Gods til sine Slægtninge 893-94. 
CXXXXI. Pncsten Carpus lærer i en Aabenbaring af Kristi Exempel 

Forbarmelse over Syndere ....*... 894-95. 

CXXXXII. Legenden om Maria fra Ægypten 895-900. 

CXXXXIII. «. No. 34 ovenfor . 900-04. 

CXXXXIV. Jomfru Maria frelser den angrende Nonne, der havde for- 

ladt Klosteret og trolovet sig 904-07. 

CXXXX V. Den faldnc Nonne frelses af Jomfru Maria . . 907-10. 

CXXXXVI. s. No. 41 ovenfor 910-11. 

CXXXXVII *. iVb. ^^ trre«/br v 911-12. 

CXXXXVIII. Jomfru Maria tilretteviser Abbedissen, der paa en 

ugrundet Kiage havde jaget Nonnen fra Klosteret 912-13. 
CXXXXIX. Nonnen, der overtalt af en Mand vil forlade Klosteret, 

standses af Jomfru Maria . • 913-15. 

CL. Om Jomfru Marias Himmelfart 915-17. 



Ul 



CLI. Om Maria de Oegenis , 917-20. 

CLII. Sibilla aabcnbarer Keiser Octavianu» KrUti Fodsel 921-22 

CLIII. Tro Skoledrenge reise Pilarerne til Marias Kirke . 922. 

CLIV. Det af Gangerolf beleirede Chartres (Carnotum) reddes af 
vor Frues Serk .• . . . 922-24. 

CLV. Jomfru Maria breder Alterdugea over Ridderen i den 

brændende Kirke Oi; frelser ham ...... 924-25. 

CLVI, l*aa Ridderens Grav, der havde sparct Pigcn Maria for 
hendes Navns Skyld, voxer en Rose op, der har sin Rod 
i hans Hjerte ". . . . 925-28. 

CLVII. Djævclen der havde tåget Tjeneste hos Ridderen for at 
hindre ham i a\ bede Ave Maria 928-30. 

CLVIIL Ridderen var ved Messen, og Jomfru Maria i hans Sted 
ved Turneringen 930, 

CLIX. Ridderen som ved sin Død hindredes fra at bygge Kloster 

930-34. 

CLX. Den unge Mand, som fornægtede Kristus men ikke vilde 
fornæ^^te Maria 934-38. 

CLXI. Jomfru Maria frelser de tre Riddere, der havde dræbt 

Manden for Alteret . .... . . . . . 938-40. 

CLXII. *. No.' 20 ovenfor 940-45. 

CLXIH. Manden, som frelstes ved Bønnen O intemerata fra Dje- 
velens Efterstræbelser, der havde paataget sig et Tyendes 
Skikkelse 945-47. 

CLXIV. Manden frelses fra den haarde Anklage ved at iføre sig 

Haiirklæde, gaa barfodet til Kirken og faa Præsten til at 
synge Messe til Jomfru Marias Ære .... 947-49. 

CLX V. s. No. 12 ovenfor 949-51. 

CLXVL s. No. 21 ovenfor 951. 

CLXVII. Den fattige Mand, der havde hawlret Jomfru Maria, føres 
af Englene til Paradis 952. 

CLXVIII. Borgeren i Strasburg gav i Haab om hundredfold Gjen- 
gjeld sin eneste Penning til vor Frue Kirke, kommer siden 
uventet til stor Rigdom og opbygger Kirken fra nyt og 
udstyrer den prægtigt .......... 952-54. 

CLXIX. En Karl, som gav sin Ko til Maria Kirke, kjøbte for et 
Guldbægcr, der faldt fra Himmelen paa hans Klædning, 
huiidrede Kjør 955-56. 

CLXX. Vor Frue læger den syge Mands Fod .... 956-58. 

CLXXL Den fattige Valterus, der ved i Hidsighed at nævne Djæ- 
velens Navn havde paadraget sig en forfærdelig Sygdom, 
læges af Jomfru Maria 958-63. 



Ull 

OLXXIL Jøden Jacobus befries fra Røvernes Lænker af Jomfru 
Maria; da denne viser ham Helvede og Paradis, lader . 
han sig døbe og £aar Navnet Johannes ... 963-65. 
CLXXIIL Den tydske Krøbling helbredes af Jomfm Maria 966-67. 

CLXXIV. Trælen frelses fra den haarde Tugtelse ved Jomfru Maria 

967-68. 

CLXXV. En Klerk, der efter sin Død led Pinbler, viser sig for sin 
Kammerat og beder ham istedenfor at grs&de at læse Bøn- 
ner for ham 968-69. 

CLXXVI. Djæ veien sOger at forlede et Par Ægtefolk til at tåge sig 
af Dage ved Hængning 969-71. 

CLXXVII. Den syge Mand, der er ængstelig for sin Sjæl, styrkes af 
Jomfru Maria 971-72. 

CLXXVIII. Den syndige Mand frelses derved, at Jomfru Maria med 

• sin Haand tynger ned den Side afVægten, hvor hans gode 

Gjerninger ere lagte . , 972-75. 

CLXXIX. Den unge Mand straffes, som under Terningspillet bandede 
Kristus og hans Moder 975. 

CLXXX. Jomfru Maria frelser den svangre Kvinde fra den vold- 
somme Bølgegang 975-77. 

CLXXXI. Vor Frue gjengiver en Moder sin døde Son . . 977-79. 

CLXXXII. Jomfru Maria befrier den fattige Pige fra Traaden, som 
havde fæstet sig fast i hendes Læber, da hun spandt paa 
Mariæ Bebudelsesdag 979-80. 

CLXXXIII. Jomfru Maria hjælper Jodekvindcn i Barnsnød . 980-81. 

CLXXXIV. Jomfru Maria forbarmer sig over Pigen, der dor i Barnsnød 

981. 

CLXXXV. Jomfru Maria staar ved den fattige Enkes Dødsleie, men 
Djævelen ved den rige Mands 982-86. 

CLXXXVI. Slottet d^ forsvaredes af vor Frues Billede . . 986-87. 

CLXXXVII. s. No. 4 oven/or 987-90. 

CLXXXVm. s. No. 48 oven/or 990-93. 

CLXXXIX. Barnet, som rakte Kristusbarnets Billede Brød . 993-94. 

CXC. 8. No. 23 oven/or 994-96. 

CXCI. Pigen i Arras helbredes af Jomfru Maria. . 996-1002. 

CXCin. Jomfru Marias Graad eller Klage 1003-12. 

CXCIV. Om Kardinal Manfredus 1012-16. 

CXCV. Eu Konge faar sit Syn igjen ved Jomfru Marias Fødsel 

1022-23. 

CXCVI. Munkene der frelstes fra Forulempelse af Djævelen ved 
at nævne Marias Navn 1023-24. 



LIV 



CXCVn. Ugjerningsmæudeno omvende sig ved at te Abbed Hugot 

Standhaftighed 1024. 

CXCVIII. Abbed Gigo var nagtct sit hellige Levnet hengiven til 
forfængelig Tale ; den ham derfor efter Døden overgangne 
Straf hæver Biskop Hugo ved Brødrenes Forbønner og 

syv Dages Tausheil 102.'i. 

CXCIX. I Klosteret Petra Pertusa sang man i 3 Aar efter de Brø- 
drene paabudtc Tider altid Jomfru Marias Tider, indtil 
dette hindredes af Munken Gazo til stor Skade for Klo- 
steret. Længe efter, Aar 1095, bestemte Pave Urban ved 
Synoden i Clairmont, at hyer Løvcrdag skulde hendes 
Messe synges * . 1026. 

CC. Horkonen vigcr frivillig Pladscn for Ægtchustruen paa 

Grund af Jomfru Marias Overbærenhed . . . 1027-28. 

CCI. Kvinden som tilstod alle Synder undtagen een 1028-29. 

CCII. En Uidders Hustru faar sin tabte Forstand igjen ved en 

af Grækerne i en stor Skov opført Mariæ Kirke 1029-30. 

CCni. Abbed Elphinus (Elsinus) overfaldes paa Heisen fra Dan- 

mark til England af Uveir; da han nnraaber Gud om 
Bistand, skrider en Mand i Biskopskrud hen over Havet 
og paalægger ham som Betingelse for hans Frelse at hoi- 
tideligholdo Jomfru Marias Fødselsdag (2 Bearb.) 

1030-31. 1031-32. 

CCIV. I Dalen Getsemane findes et Billede af Maria med Jesus- 

barnet paa en Pilar, voxet ud af selve Stenen . . 1032. 

CCV. Et Sted nær Damascus tindes i en Kirke et Billede af 
Jomfru Maria, hvoraf der flydcr en Olie, der helbreder 
Syge 1032-33. 

CCVL Et Billede af Jomfru Maria, paa Græsk kaldct odiguria 
(d. c. odigitria o STYinTpia)» befrier Miklegardsmændene 
fra Saracenernc 1033-34. 

CCVII. En Klerk trolover sig med Jomfru Maria ved at drage 
sin Ring paa hendes Finger 1034-35. 

CCVni. Saracenerne ødelægge alle Helgenernes Billeder i Mariæ 

Kirke, men hendes kunne de ikke tilføie Skade 1035-36. 

CCIX. En Sacristan straffes med Døden, fordi han for at spare 
paa Olien ikke tændte Lamperne ved Marias Billede Hel- 
lig Torsdag og Pintse 1036-38. 

CCX. Jomfru Maria skjænker en ung Mand den fornødne Lær- 
^ dom, da han bliver valgt til Biskop, uagtet han for verds- 
lig Tant havde forsømt Skolen 1038-41. 



LV 



CCXI. ♦ 
CCXII. 

CCXIII. 



CCXIV. 



ccxv. 



CCXVI. 
CCXVII. 

ccxvm. 



CCXIX, 



Den begravne Kvinde føder et Figebarn . ; . 1041 -42* 
Vor Frue lader en Kirke indvie af 7 levende Biskoper og 
en ottende ubekjendt (opvakt fra de Døde?) . 1042-45. 
Præsten der i det brændende Kapcl bar tåget Monstrantsen 
fra Høialteret, taber denne i sin Forskrækkelse, men fin- 
der den siden igjen paa Brandtomten ved Jomfru Marias 

Hjælp 1045-47. 

Da en Konge af England med sin Dronning og Søn vilde 
ride ind i Marias Kapel i Valsigham, bleve de samtlige 
med Hestene ubevægelige som Marmor og kunde ei flytte 
sig af Stedet, før Kongen bavde lovet ai skjænke til Kir- 
ken en Statue af sig og Hesten i Sølv . . . 1047-48. 
Fn Frue i Rom, som en Aften er tilstede ved Comple- 
torium i Prædikebrødrenes Kirke, falder i en Døs og ser 
under denne, hvorledes Marias Billede, medens Brødrene 
synge Antiphonen Salve regina, stiger ned med Kristns- 
barnet paa Armen, ser sig om og rækker Sønnen frem. 

1048-49. 
Karlen, som gav Jomfru Maria en Ko, faar hundrede igjen 

1049-54. 
Jomfru Maria frelser Munken fra Jætten . . 1054-58. 
Jøderne mishandle Hostien; paa de Steder, som de med 
deres Knive gjennerastikke, strømmer Blod ud ; i sin For- 
færdelse herover, grave de den ned i Jorden. Hostien 
blev siden funden og en Stenkirke reist til Erindring paa 

samme Sted 1058-59. 

En Klerk lod sig bevæge af en Munk til at lære og dag- 
lig synge Bønnen O intemcrata; faa Dage eftcr dør han 
og bliver af Jomfru Maria udfriet af Djævlenes Hænder 

1059. 



MAEIU SAGA, 



Prologus. 

JJnStning himins ok iarftar, sæl ok dyrlig mær Maria, m65ir 
dréttins Jesu Kristz, blomi hreinlifis, herbergi heilags anda, 
6lliim helgum mOnnum æ6ri, hetgari ok håleitari, er komin 
5 at kynferfti af konungligri ætt, eptir {>vi sem 'segir enn 
gOfgi kénnimaftr ok. enn dyrligi prcstr Jeronimus', ok tok 
hann J)at af fråsegn Mathcus guAspiallamannz, fyrir h\i at 
hann tok i npplmfi sins gudspiallz at tclia ætt drottins Jesu 
Kristz frå David konungi ok Abraham hofutfeftr. Ok nefnir 

10 Matheus f)vi fyrr Davift konung, at konungdémrinn merkir 
ei lift rik i ok cilifan guddéin allzvalldanda guc^s, ok {)Ti Abra- 
ham siftarr, jxS at hann væri fyrr i heimi, at gu5 hét honum 
Ht taka å sik manndom ok lata beraz or hans ætt (ok frå 
hans ættm5nnum '"* i |)enna heim. Ok var j)vi Maria drotning 

15 bæM konunga kyns ok kennimanna kyns, at hon fæddi |)ann 
son, er bæfti er konungr ok kennimadr, konungr i gutSdoms 
velldi ok kennimafir i pisl sinni, f)å er hann færAi sik siålfan 
i forn gufti feSr å krossinum helga. 

Maria var borin i borg |)eiri, or Nazareth heitir, ok 

20 fædd npp i Jorsalaborg ok lærA i guAs musteri. Ok j)egar 

v er hon kunni grein gofts ok illz, J)å lagM hon alla ast å 
gu6, svå at hon var åvallt i gu3s^ {)i6nostu, annathvårt 

* Fra Begyndehen hertil have C og D: Sva segir Jcronimus 
prcstr, at heilug Maria væri komin af konungligri ætt * [mgl. 
25 St. ^ musteri ok li hans til/. St, 



2 Miiriu Saga. 

at hon var å bænum, eda hon hugdi at «panianna bokum 
efta var i nOkkuru g66u verki. Ok {)ær meyiar er at nåmi 
voro med henni, |>a kOlludu J^ær håna drétnuig oina, fyrir 
Jia sok at hon laut iafnan l)at at gOra, er Olluin jiotti virfl- 
uh'gHZ ok allar |)ær villdu gert hafa. ^ 

Hér hefr upp sO(ju Mario drotningar. 

1. Joachim het faMr Marie, en Anna moftir. Fo6urkyn 
Anne var af Galilea henifti ok or Nazareth, en niofturkyn af Beth- 
léém. Pall voro bædi fålynd <»k rélilåt, [milld ok mikilsverft ', 
var ok lif l)eira heilagt fyrir gu&i, ok sva fyrir inonnum. Pau la 
åttu mikinn auft fiar, en |)au t^kiptu OUu fénu i {>riå stadi, 
])vi at |)au kostgæfftu meirr, at |)au heffti inikit kraptalån 
af gudi {)ar fyrir, en {)vi minna auralån af heimi {)a&an 
ifrå. Einn lut liårins gåfu {>au lil musteris drottins, bæSi 
{)vi til pryfii ok j)eim monnum til atvinnu, er J)ar J)i6nu6u. \h 
Annan lut gafu {lau litlendum monnum fåtækium, |)eim er 
dngva [frændr e5a^ dugnaftarmenn åttu. Pau hofftu siålf 
hinn l)rifiia lut liårins, sér lil atvinnu ok sinu lifti. Nii 
var tretta réttlæti dyrligt fyrir gu6i ok mOnnum, ok au&sæ 
var milldi J)eira. Peim |)6tti sér {)ess eins vant, er J)au 20 
åttu' 5ngan eriingia. Pau hoffiu [iå såman verit .xx. 
vetr; J)å héiu ]mu å guft, til J)ess at hann gæfi [)eim eriingia, 
ok ef |)at veitiizt, l>å £?kylldi [>at barn J)i6na drotni i hans 
musteri. Pau båftu guA af ollum hug, at hann skylldi 
heyra heit** j»eira. Foru |)au ok at hverri håtift, er l>å 25 
var halldin, til musteris drotiins me5 fornum ok bå6u 
gu6 [)essar åjitgiafar, ok j)ågu seint. Fiorar hofufthåli&ir voro 
halldnar i Moyses logum adrar en [jvåttdagar: påskar, ok 
enn limtugandi dagr frå påschadegi, å {ieim degi haffti Moyses 
j>egit log af gu6i, ok kirkjudagr, så er vigt var ok hclgat 30 
Salomons musteri, ok lialldbuiia helgi, i minning l>ess er 
Moises helgafti gufti [å eyMmork* tialld Jiat, er hann haf6i 

* raiskunnsom C; [ok milld avr. * [_tilf. øvr. * gatu St. 
^ bæn C. 



■ v Maiiu Saga. 3 

g5ra låtit. I^au Joachim ok Anna væntu at hverri 
>iåti6, at [eigi væri^ttrvænt* nær* guft mundi j>au at 
{>e8su hugga. 

Onda engill vitradiz Joachim ok Anne, 

5 2. Pat gerftiz å nockurri mikilli håtid musteris, at 

Joachim for til templura domini med m^rgiim frændum Ain- 
um ok viniim. En Jsachar hét byskiip så, er \i& var i 
Jorsalaborg, ok veitti hann tiftir å {)eira degi i musterinu, 
ok t6k vi& fornum J)eim, er {langat voru færftar, sva 8era 

10 j>å var boflit i Moyses Ifigum, at å enum stærstura håti^um 
skylldu allir qvångaftir menn færa forn gufti fyrir sér ok 
b5rnum siniim, ok 8eh*a i hSnd by8kupi. I^a leit Ysachar 
byskup Joachim, ok så at hann ætladi forn at færa sem 
aftrir [kvånga&ir menn ok barneigcndr^ Hann fyrirleit enn 

15 Bæla Joachim ok orækti forn hans, ok spurfti, hvi hann 

|»yr5i* at ganga sva diarfliga i gutSs miisteri me6 fornum 

milli annarra manna, e5a fyrir hverium hann færfti fornir 

sinar, kva6 hann eigi eiga fyrir bornum at færa sem a6rå: 

. „ok måttu ecki gu&i fornir færa, [)vi at bonum eru eigi 

20 f»æg»ligar fornir Jjinar, J)vi at hann dæmir Juc omakligan 
barn at eiga. Eptir j)vi sem spåraaftrinn segir, at hverr sera 
einn væri b5lva6r i gyftinga kyni, er barnlauss væri. Nii 
skalhu fyrst l)iggia f)at af gu&i, at hann tuki af f)ér fielta 
brigzli ok gefi })ér gott elfti. En ef ])etta veitir gu& j>ér, 

25 |)å kom higat i auglit drottins med [fornir })inar*." En fyrir 
\i\i J)6tti mest brigzli ok svivirfting at barnleysi i Moyses 
Ittgum, at f)at var vitat, at eigi raundi gujis sonr frå |)eira 
manni koma, er barnlauss væri. 

I^å géck {jegar enn dyrligi Joachim å brott or kirkiu 

30 einn såman, ok skammadiz miok ok Jiottiz vera sviyirSr 

åkafliga. Hann villdi eigi heim fara til hiis * sins ok konu, 

. helldr for hann einn såman i ey6im5rk til féhirfta sinna, 

* hversu til/. A. ' [mgl. B^ C, D. ' [nugrannar hans øvr. 
* J)eyr6i St. * (fornum >S/. * bus de jiestt. 



4 Mariu Saga. 

er fiar giættu fiår hans. Fat kom mest til, er hann kom 
eigi heim, at hann hugfti *, at {>e8su mundo margir menn hon- 
um siftan bregda, sem kcnnimadrinn haffti honum ådr brugdit. 
Ok l)å er Joachim haffti j)ar verit .xxx. daga, vitraftiz 
honum gu^s engill, |)å er Joachim var einn såman; honum 5 
A'ard at {)vi ogn mikil. Engillinn mælUi viA hann: „Eigi 
skalltu hr#daz, Joachim! {jo attu siåir mik, {)vi at ek em 
engill gu6s, sendr af honum til {)in, {jat at segia {)ér, at 
bænir {)inar ero heyr[)ar i augliti druttins. Hann sér grand- 
veri [)ina ok hann heyr&i brigzli, J)at er Jjér var brugftit 10 
ok eigi at réttu J)ér å hendr fært, fivi at gu|) hefnir syndar 
en eigi eftlis^. Ok til I)ess lykr hann stundum kvi5 
kvenna, at J)a5an af liikiz hann upp i annat sinn, ok getz 
eigi med lostasemi helldr af guiMigri fyrirætlon. Var eigi 
altræft ok obyria en æzta kona Sara, er åtti Abraham? ok 15 
gftt hon {)6 i clli sinni Jsaac, ok var })vi hcitit fu|)ur hans, 
at i hans kyni skylldu^ allar |)io(MT blezaz, ok er J)essi 
kona Sara moftir {)i6ftar yftvarrar. Rachel var dyrlig fyrir 
giiSi ok miok elskut af Jacob benda sinum, ok var hon 
lengi libyria, ok 8i[)an gat hon Joseph ok Beniamin. Jo- 20 
seph var eigi at eins dréttinn allz Egiptalandz, helldr var 
hann kallaftr græ&ari heims, ])vi at margar J)i6ftir leysti 
hann [fråhungri^ af raftspeki sinni. Efta hverr var i dom- 
anda kyni styrkri en Samson, e|)a hverr vitrari spå manna 
en Samuel? ok hofflu obyrior kalla])ar verit mæftr hvårs- 25 
tveggja. Nii hygftu at f)essum dæmura, ok jh) at {)u triiir 
eigi orftum minum fyrir skynscmi, j)å triii j)u fyrir dæmi 
I)es.si, ok lit svå å, at gu5 vill iafnan Idta vera dåsamlig* 
born jieira kvenna, er å6r ero lengi obyrior®. Fyrir ])vi 
mun ok Anna kona ]nn j)ér dott ur fæfta, ok skal sii en 30 
helga mær Maria beita; hon mun vera drotni helgufi allt 
frå bernsku, svå sem }>it hétuft, ok hon mun fylld vera af 
lielgum anda i ra6[)ur kvifti; mun hon ok ekki saurugt eta 

> ug5i St. * cySlis St. * skylldi C. * [af suUti St. * dd- 
samligri C. • obyria C. 35 



Mana Saga, 5 

né drecka i heiminum, f>vi at hennar briost mnn af 6ogum 
lat 8Hurgaz, sera byriar, ok bana skal engis rangs fysa; 
hon mun alldri karlmannz kenna, ok eigi mun hon reika 
ura daga rådlausliga me5 al[)ydu raanna, f)Ti at heilagr 

& andi geislar håna utan ok innan; hon mun vera at vbt i 
musteri drottins, til t>e8S at engi raegi né eitt vita né mæla 
of rå6 'hennar, f)at er henni sé brigzli né svivirding; hon 
mun ok sva agiætliga lifa, sem hon eragiætliga getin, f)ar 
til er hon raun geta son gu&s, så * mira Jesus kallaSr vera, 

10 |)vi at eptir nafni sinu mun hann vera hiålpari allra f)i66a. 
Nii {)egar skaltu huggaz ok heim fara, ok er^ })u kemr 
til Jérsalaborgar at {)vi hli6i, er Aurea heitir, {m mun [lar 
koma i moti fjér Anna kona f)in ; hon hefir verit åbyggiufuli 
of brotfOr J)ina, en mi mun hon fagna, er hon finnr^ {)ic.'' 

15 Pa hvarf engillinn at syn frå Joachim. 

En liilu si6arr syndiz enn sanii engill Anne* konu 
Joachims ok mællti svå: „Hræz eigi {m, Anna! er fiii sér 
guds engil, ok ætla eigi mik ogurlict skrirasl vera, {>vi at 
ek em einn guddoms kraptr af otalligum guds |)i6num, er at 

20 st5ndum loii guds nott ok dag i hans augliti. £k færi 
bænir ydrar i auglit drottins. En mi em ek sendr af bon- 
um til ydvar at segia {)ér fognut {)inn, f)vi at })it Joachim 
munut dottur eiga, ok skal Maria beita. Hon mun framarr 
verda blezut af gudi en allar konur adrar. Fegar mun 

25 bon vera fylld af gipt ens helga anda, er bon er borin, 
ok skal vera færd til musteris dr.jttins, {^å er hon er Jirevetr 
at alldri; {>ar mun hon upp vaxa til mikilla godra luta, 
f)ar mun hon J)i6na gudi bædi nætr ok daga i fostum ok bæn- 
um. Ok mun bon varna vid allri saurgun, hon mun [alld- 

30 regi karlmannz kenna, hon mun* ein lifa framarr dæmum 
annarra* kvenna. Sia hinagiætamær raun son geta an fleck 
ok bryggvingu, an karlmannz samblandi, så mun kallaz 
sonr ens hæsta^ ok er hiålpari allz heims. Pvi ristu mi 

» ok St. « ef St. '^ fidr St. * Onnu C. * [mgl St. « aUra 
35 St. ^ guds tilf. C. 



6 Mariu Saga. 

upp ok far fagnandi til Jorsalaborgar, ok })ar mætir {)ii 
glodum Joachim bunda f)inum hiå borgarhlidi {)vi, sem 
Aurea heitir. Nu mattu at helldr triia jjvi, sem eptir ferr 
of yftvart raft, at f>etta verfii nii l>egar, sem ek segi.** 
Siftao hvarf engillinn å brott at syn frå henni. En hon 5 
géck {)egar f)angat, sem hann haffii åkveljit. En Joachim 
[i oftrum sta&* skyndi sinni ferft, ok funduz {)au hia hli5- 
inu Aurea, ok sag5i hvart O&ru frå {»vi, er engillinn haffti 
vitrat {)eim. 

Fi'd Unnu, jq 

3. t^au bæ&i [hion toku I>egar at fagna myklu fram- 
arr* en frå megi segia |)vi enu dyrliga el6i, er gu6 haf5i 
j)eiin fyrir heitit. Myklu var [)eim tiSara til at {)åcka 
druini niilldi sina, en jjau villdi åftr heim fara, ok toku 
{)au ])å ])egar til i saina staft, {)ar sem \n\u voru, guft al 15 
lofa ok honum {lackir at giira, sem siSvenia er til litil- 
låira^ manna ok goftra. En eptir {)at foru f3au heim ok 
åttu hiiiskaparfar såman, ok af [[)vi munufilifi* gåtu {jau 
barn. Ok var j)at barn getit me6 hinni gomlu synd sem 
hvert annat, |)at er af karlmanni ok konu gezt. Ok er j^at 20 
fyrirbo|)it at hallda getnaSartiS cnnar helgu Mariu ok hins 
helga Johannes baptista, fyrir j)vi at l>au voro bæ&i me5 
munuft getin. En af gipt ens helga anda var Maria 
hreinsut af enni gomlu synd i m6l)ur kvifti, fyrr en hon 
væri fædd ; ok ef menn vissi, å hverri tift [jat heffti verit, er 25 
hon var hreinsut af enni gomlu synd ok getin til fagnaSar, 
sva sein nu er barnit getit til fagnaftar, J)å er }>at er hreinsat 
i skirnarbrunninum frå enni gOmlu synd, f)å mætti {)essa 
getnaJartiS hallda henni til dyr^ar, ef i |)essa minning væri 
gert, ok vitat i hvem tima liallda skylldi. 30 

Eptir j)at gat Anna dottur, ok eptir bo5i engils var 

* [tor ])cg!ir ok i sta5 ok A, C, Z>. * [saal. A, C^ D; hiu fogo- 
u^u l\»«;nu ((/. e. fnimarr) St. * naal St. A^ D\ rcttlufa J5, 
C * [[)cim hiiiskap C. 



Mariu Saga, 7 

mærin Man.. kOlIut. Maria ^jbh sævar stiarna, en l>at 
kdllum vér leiAarstiOrnu. En f)vi var f)e88i moyiu {lat nafn 
gefit, at bon lysir 6llum eilira braut, bversu ganga skal til 
eilifs fagnadar, er sinna synda vilia iftraz, sem leiftarstiarnan ' 

8 kennir fardndum mOnnura [retta lei6 til gotSrar bafnar^. 

Pess baft einsetumadr einn, at gu6 skyllli }>at syna 
bonum, bvi [)essir fimni stafir væri i nafni Marie gufts 
raoftur, sem ero, ok bvat bvergi {)eifa merkti. Ok {)å er 
bann haftM |)e8sa bæn eittbvert sinn fyrir sér, {lå kom rodd 

10 af bimni ok 85ng [)etta: M mater, A alma, R regis, J 
Jesu, A angelorum. Pessir stafir er ero i nafni Mario, 
segir engillinn, merkia {)essi ord: Mater alma regis Jesu 
angelorum, {)etta f)yMz sva: MoAir beilug Jesu engla 
konungs. Nii ero J)essi r5k til. bvi gu6 villdi at bans 

15 moMr béti Maria. 

Maria ^ var beima uppfædd, {)ar til er bon var })re- 
vetr, en j)å var bon færft til musteris drottins. En \>k er 
Joacbiui ok Anna komo at musteri drottins, {)å settu [)au 
ni(V Mariam dottur sina biå sér å enn nedsta pall, er upp 

20 var at ganga til musterisduranna. En allz voro upp at 
ganga .xv. pallar. En j)å er Jiau b5f(Su um buiz ok ætl- 
udu meyna upp at taka, |)a var bon komin at kirkiudumm 
. ok bafM gengit an manna fullting'* .xv. palla. 

Um palla lofsdngva. 

2» 4. Mnsterit merkir biminriki ok eilifa sælu med al- 

måtkum guiM. En .xv. pallar voro upp at ganga til 
musterisduranna, ok målti eigi annan veg koma i musterit 
en of pallana at ganga, ok skylldi eigi skiotara fara en 
syngia* salm a bverium palli. Ok ero f)eir salmar sidan 

30 kallaftir canticum graduum, {)at fjydizt palla lofsOngr*. 

Enn neftsti palir merkir"^ beims b5fnun. Ok fjå er 

' stiarnan St. * [til gdJirar hafnar ok réttra lci^ar loka A, B, D. 
3 Hon5^ * fulltingi ^, -B, C. * saal J, B; syngva C; syng 
St. * lofsOngvar St , D ' het St. 



3 Marm Saga. 

madrinn steig å pallinn upp, {)a skylldi hann hefia upp ealro- 
inn * Ad dorainum dum tribularer, ok biftia {)e88, at gu6 
veitti honura [)at at hafna l)es8uin heimi ok hans bliftu en 
elska himneska dyrft framarr Ollum veralldar fagnafti. 

AnnaiT paHr merkir guMict skiél. A {)eim palli skylldi ^ 
syngia salm {)enna Levavi oculos meos, ok biftia at gu6 
skyld i inanninura vi5 rangri fysi. 

Hinn {)ri6i pallr merkir fugnat himneskan, ok skylldi 
å {)eim pallinum syngia Letatus sura, ok biftia f)ess, at 
roaftr mætti [)ann fagnat Oftlaz sem i salminiim er frå sagt. 10 

Fiorfti pallr merkir guftliet traust. A {)eim palli var 
sunginn Ad te levavi, ok synt, at ecki er annat triitt 
traust ncma af gufti. 

Fimti pallr merkir |)acklæti. Ok var å {)eim palli sung- 
inn Nisi quia domirtus, |)vi at å [)eim palli skylldi |)acka^ 1!^ 
gufti lausn l)a, er gyftingar voro leystir or Babiloni, ok {)eim 
var gefit frelsi at fara til oftalsiarftar sinnar. 

Sétti pallr merkir jafnlyndi til géftra luta. Ok var å 
()eim palli sunginn Qui confidunt in domino, ok beftinn 
J)es3 guft, at maftr hneigftiz eigi til lausungar frå staftfesti, 20 
\)6 at hann siåi vånda menn i mikilli veralldar sælu, en 
gofta menn j)ola marga gagnstaftliga hluti. 

Siaundi pallrinn merkir huggan. Ok var a honum 
sunginn In convertendo dominus, ok scylldi {)ar [)aeka 
gufti huggun, J)å er hann haffti huggat gyftinga félk eptir 2b 
herleiftingina miklu. 

Enn åtti pallr merkir fagnat, f)ann er {)eir httfftu af 
uppreist ok endrbæting Jorsalaborgar. Ok sungu (^eir å 
{)eim palli jienna salm Nisi dominus editicaverit, ok [)Ockuftu 
gufti \mnn fagnat, er {)eir lifftu {)ar i tign ok frelsi. 30 

Niundi pallr merkir hræftzlu drottins. Ok var å [)eira 
palli sunginn Beati omnes, ok j>ess beftit, at allt [)at er 
{)eir ger[)i i gufts Jiionostu skylldi meft guftligri hræzlu 
framit verfta. 
' imjl. St. ■ 35 



Mariu Saga. 9 

Tiundi pallr merkir f)olininædi. Ok var a fteim palli 
sunginn Sæpe expugnaverunt, ok be[>inD gud fiess, at hann 
Styrkt! {)a, svå at {)eir bæri f^olinmodliga sin meinlæti. 

Enn eliifti pallr merkir raiiiklæti ^ Ok var {)ar sung- 
5 inn De profundis, ok [less be{)it, at gud fyrirgæfi {>elin {)at 
allt, er [)eir géngu um ^ .x. laga bo6or6, ok var {)Vi sann- 
rar idranar bedit å {)eim palli. 

Enn tolfti pallr merkir litillæti. * Ok var sagdr salmr 
Deus non est, ok bedit fiess gud, at bann léti f^å halldaz 
10 i 85nnu litillæti fyrir gudi ok raonnum. 

{^rettåndi pallr merkir f)at, at hann var til [)ess settr, 
at å bonum skylldi syngia Memento domine David, i minn- 
ing {)ess er gud Iiafdi Jiå upp låtit reisa musterit sér til 
dyrdar i eptirliking })es8 er Salomon hafdi gera låtit, 
15 ^^iortåndi pallr merkir samdykki. Ok var å {)eim palli 

sunginn Ecce quam bonum, ok bef)it, at fridr ok samdycki 
skylldi at eilifu halldaz i guds musteri. 

Fimtåndi pallr merkir eilifa ast. Ok var å {)eira sung- 
inn Ecce nunc benedicite, ok var sa hæstr pallr ok {)af>an 
20 gengit i musterit, fyrir {)vi at engi må i himnariki koma, 
nema hann standi adr å åstarpalli ok [nom {ladan til eilifs 
fagnadar, er musterit merkir. ^ 

Vm logsalm. 

85 5. En enir fyrstu ok hinir fremstu' .v. pallar merkia 

.v. heimsalldra, {)vi at i {)eim ullum bafa guds åstvinir med 
|)e8sum mannkostum {iionat drétni, sem pallarnir merkia. 

Enok hafnadi heimi ok fyrirlét konu sina ok born fyrir 
guds sakir, ok fyrir J>vi var hann settr i paradisum ok num- 
inn frå mOnnum i fyrsta heimsaildri. 

30 Noe stod å vånarpalli, (lå er almåttigr gud drottinn 

skyldi honum ok vardveitti hann ok .vii. menn adra med 
bonum i |)eim siåvargangi, er undirdiiips brunnar opnuduz ok 

• sannrar ibranar eptir frauidar [iiii8ger]{)ir tilf. St. * umfrain C 
* siduztu St. 



10 Manu Saign 

fyrstu* i verolldena*, en ofan himinraufarnar, ok foroz allir 
menninir, j)eir er v6ro i heiminum, fyrir utan {)å menn 
.vii. er me^ Nua voro. 

Abraham stoft å fao^na^rtrpalli, {)å er guA hét honum 
at lata or hans ætt beraz i {)enna heim, ok merkir |>vi enn 5 
})rii>i pallr himneakan fognut. Moyses 8t65 a J)eim sama 
palli, J)å er hann Jm lO^ af gufti, })au er alla Iciddu' til 
himriesks fagna^ar^ hå er halMa eptir gufts bofti. 

David konungr stoft å fi6^^a palli, J)eim er merkir 
traust ok tråleik alraattigs gufts, J)a er liann barMz vift 10 
Goliam lisa tin manna tænafti"* ok trausti, ok reyndi hann 
eptir, sem iafiian birtiz, at eoki er annat trutt traust nema j)at 
er af guM er. A [jeim enum sama palli stoft Manases kon- 
imgr dotturson Ysayas spamannz, [er drepa lét* Ysayam 
ok 8i^an blotafti skurftgoftum*. Ok jiå er hann varhcrtekinn 15 
af R:\bilonis monnum, eptir sogn gyftinga, ok dæmftr til daufta 
meft J)eima hætti, at gerr var oxi or eiri ok settr Manases Jiar 
i ofan, ok lokit aptr uxanum, en siAan gOrt bål undir ok slegit 
elldi i. Manases tok at blota ok at heita å skurftgoft sin, 
ok })å er J)at tyM^ ecki ok oxinn hitnafti, Jiå sneriz hann til 20 
iArunur ok het a himna guft, ok syndi guft honum tnilyndi 
ok traust sins fyrirlieitz, at å hverigri tift er syndugr 
maftr iftraz glæpa sinna ok snyz til gu(\s, |)a mun guft 
honum miskunn veita. På kom engill gufts ok tok Man- 
asen å brott or uxanum luktum, ok setti hann niftr a ^j^' 2R 
ingaland, ok tok hann siAan riki sitt ok bråzt eigi gufti. 

A fimta palli stoft Jesus kennimaftr ok j)acka(Si guSi 
lausn, [)å er hann haffti leystr verit or Babilon, er Imeyk- 
ingarstaftr j>yftizt ok helviti merkir. Ok j)vi var å fimta 
stigi J)etta frelsi j^ackat, at allir go&ir menn ero meft .v. 30 
sårum drottins leystir frå helvitis pislum ok hneyxlum ok 
di()fhi drotnun. 

* |)ustu *S/. • beriolMeiia St. ^ lei^ir St. * fulltingi C. * faal. 
C, D; ok drepa lét Å^ St\ J)a er liann let ilrepa B. * skur^- 
Kob siQ C. ^ tia&i i?, C, />; tioafti A. 35 



- : : / Marfu Saga. H 

Enn sétti pallr merkir enn setta heimsalldr, fyrir {)Vi 
at å enum eétta heimsalldri birti guft fyrir Israel folki .vi. 
miskunnar verk, })au er hann hét oss himinriki fyrir, ef 
me6 sannri åst væri g6r. En {)at er at herbergia ^urftuga, 
5 gefa {)eim fæzlo, dryck ok klædi, koma til siukra manna 
[ok geyma {)eira^ ok vitia f)eira, er i myrkvastofura sitia 
e{)a i hdptum ; ok var {)vi enn sétti iafnlyndis pallr kalla&r, 
at fiessi 511 verk skal iafnt* gera vi& vini sem vi& ovini 
fyrir gu8s sak ir, at \M sem nauftsyn beiftir. 

10 Siaundi pallr merkir enn siaunda belmsalldr, J)ann sem 

belgir monn hafa ok vånarmenn til ens efsta doms annars 
heims. Ok var å siaunda palli {)ackat drotni sii huggun, er 
gyftingar v6ro huggaftir eptir litlegft sina. Sva {lacka ok 
6{>rotnanliga gu6i hans åstvinir å siaunda palli, {)at er å 

15 siaunda heimsalldri, er j)eir ero Icystir or ånau5 ok vesOld 
j)essar veralldar. 

Enn åtti pallr merkir enn åtta heimsalldr ok annars 
heims eilifa sælo, ok var å })eim palli })5ckut uppreist ok 
endrbæting Joisalaborgar, j)vi at å åttanda heimsalldri, {)at 

2Q er eptir enn efsta dém, {)acka helgir menn ok 511 himnesk 
hlr& gu&i endrbæting ok fylling himneskrar hir6ar, fyrir })vi 
at j)a er fyllt j)at skarft, er å hafM vor])it a .ix. engla fylk- 
ium, ok {)vi framarr at s5gu ens helga Gregorius påva, at 
eigi skulu færi menn [koma til himinrikis eptir domsdag en 

25 englarnir ero fyrir ^. Ok skal jjo å5r fylla engla fylkin* 
af ])eim mOnnuni, er hreinlifi hafa halldit alla sina daga. 

Eptir i)aeka5a uppreist Jorsalaborgar h åttanda palli 

gerva, var næst be})inn drottinn, at hann giæfl J)eim a .ix. 

. palli sina hræzlu, fyrir J)vi at engi må i sveit englanna 

30 koma ån guftliga hræzlu né for^az helvitis kvalar, j)ær sem 
Augustinus segir 5llum J>eini bunar, er eigi hræftaz g\i\ [)at 
er elldr eilifr ok frost endalaust, myrkr 6[>rotnanda, vamms 
allz minning, j)ess er mafir gerl)i i mot gu5i botlaust, 

* [til/, øvr. ' glikt St. * [eptir domsdag cu ])ar ero d5r engl- 
85 arnir fyrir koraa til hiiuiurikis hirbar St. * fylking Aj D. 



12 Moriu Saga. 

skOram eilif, odaunan, ok fy la botlaus, ogurlig ok grimlig 
pisla sion ok diofla, eilifr hriezlo uggr ok gyting gråtsamlig 
ok orvilnon. 

A tiunda palli ero inerk5 ,x. laga boftorfl, er guft bauft 
^eiin I)olinmæ6i, |)vi at |)ea8 er hverr inaftr skylldr at jiola 5 
o5rum log ok fyrirgefa, hvat sem manni er misboj)it, sva at 
så ' gialldi eigi annars heims. En f)at er algOr {)olin- 
mæfii, sem segir enn sæl» Gregorius påvi, at j)ola lyftnum 
m(3tgel•^i^ meft sva mikilli hégværi ok héglyndi, at hann sé 
i Ongum meira 6|)0cka vi6 {)ann, er honum misby6r, en 10 
hinn er lionum gerir ecki i moti. 

En me& hræzlu ok [iolinmæiii l)å må engi an vera miuklæti 
sannrar ii^ranar, er beftit er å ellipta palli. En J)at segir hinn 
helgi Gregorius påvi sanna i^ran, at grata gerva luti, {)a 
er i moti guii ero framdir, ok gera eigi sidan. En meft 15 
i6ran synda [mri skylldliga litillæti, svå at m&^v drambi 
eigi af yfirbot sinni. En svå skyllt sem er at fylluz eigi 
ofmetnadar af g66um verkum, myklu herfiligra er at {)yck- 
iaz vaxa mikit ok raiklaz af hoifuftglæpura e6a mutgerdum 
vi5 almåtkan gu5 ok vini drottins. 20 

Af j)vi er å tolfta pul li j)essa mannkostar gu6 be|>inn, 
at engi ma til fagna[)ar koma, nema hann fari med litillæti 
s6nnu j)ann veg, sem Adam for of ofmetnaftar gotu å brott 
or paradiso. Satt litillæti er |>at, segir Augu^tinus, at bioda 
onguni rangt ok |)ola fyrir gufts sakir |)at er siålfum er mis- 25 
boftit. Ok eptir hvert gott verk |)å skal hann |)ickiaz mikill 
6nytia|>ræll ok gera [ecki eptir |)vi * sera hann væri skylldr fyrir 
gufti. Ok er litillæti sannr grundvollr undir oUum mannkost- 
um. Ok var [ivi a .xii.** palli j)es8 beftit, at .xii. postular 
ero grundvellir undir réttri tru, er allir mannkostir fylgia. 30 

Eptir groftrsetta ok grundvallafta mannkosti ok saman- 

lim^a me(S sonnu litillæti, er lim kallaz annarra munn- 

kosta, fyrir {ivi at eeki verk mezt til mannkostar nema med 

litillæti sé gort, J)å er skyllt at })acka gudi uppreist ok 

^ aaal A, C, D; hann J3; hinn St. ' [myl. St. 35 



Marin Saga. 13 

endrbæting eda leiftri!^tting guds hu8S, {)at er leidrétting hvers 
mannz fiålu, er guds skirn hefir tekit; {>vi at svå segir 
P&U posluli ok mælir sva til gu6s vina: Pér ero6 heilact 
musteri dréttins. Ok er f)essa musteris helgun ok uppreist 

5 gu&i skyllt at f)acka å {)rettånda palli, {)vi at af trii heil- 
agrar [)rennlngar. er at kirkiuvigslunni ' var jåtat, {)å er 
madrinn var skirdr i nafni fodur ok sonar ok heilags anda, 
ok sidan af halldi .x. laga bodorda, stendr dyrliga prytt 
jictta guds musteri, f)eiin til hiålpar ok miskunnar ok eilifs 

10 fagnadar, er sva vardveitir eptir. 

A fiorlånda palli var sam[)yckis bedit, }>vi at med .x» 
laga bodordum ok fiorum gudspidllum by dr drottinn sam- 
])ycki til allra godra luta, ok segia vitrir menn, at undir 
J)eim ordum feliz samfjycki, sannliga mælhum ok sidan rétt- 

15 liga l)oldum, mitt ok {)itt. 

Enn fimtåndi pallr var åstar pallr samtengdr muster- 
inu, {>vi at hverr ann Odrum, er til himinrikis kemr, ok sva 
er 5fund ok ofmetnadr fyrirdæmdr i himinriki, at engi skal 
})ar koma, ncma hann fagni iafnvel annars sælu sem siålfs 

20 sins. Fiorar ero greinir gédrar* åstar ok heilagrar, ok 

allar skylldar at hallda. Fyrsta er at elska gud um alla 

luti fram; {)ar næst Ond sina, ok gera fyrir enskis mannz 

sakipi ok enskis lutar })at, er daudi sé andarinnar, fyrir {)vi 

» at gud er lif andar, sem 5ndin er likamans, en gud ok hOf- 

25 udsyndir megu eigi åsamt vera. Næst salu siålfs sins å 
inadr at elska Ond annars mannz, sva at leggia likama sinn 
i håska, til f)ess at hinn fariz eigi i hofudsynda lifi. I 
fiorda stad å madr at gæta likama sins siålfs. Nii var af 
{)vi å fimtånda palli gudligrar åstar bedit, at hon hefir alla 

ao mannkosto undir sér, sem bodnir v6ru i Moyses l5gum ok 
liorum gudspiOllum, ok getz^ af .vii. giptum heilags anda, 
ok flytr ok færir manninn til åtta** fagnada, l)eira er godum 
mOnnum ero bunir i himinriki eptir enn epzta dora. 

En fyrir Jjvi géck en helga mær Maria an manna 

35 * J)essi kjrkiu St. ' gudrar St. ^ getaz St. * allra St. 



24 Marlu Saga. 

fulltingi upp um [)essa .xv. palla, at bon hcfir fraroarr i 
sinu lifi en hverr nmbr anntirr frå karlmanni ok konu bor- 
inn ulla raannkosto, ])å sera pallarnir merkia, yfiifarit ok 
me5 meiri dyrft til eilifs fagnaftar komit en inannlict eftli 
megl skilla. Ok var })es6i hennar musterisferft forynia b 
{)eirar dyrftar, er eptir feri" of hennar låft. 

Fra Mano, 

6. Nii selldu {tau Joachim ok Anna dottur sina 
Mariam by.skupi til fostrs ok færfiu bonum fornir, j)ær er 
bo&it var i l5gum, at færa skylldi fyrir meyiu bverri, er lo 
byskup fostrafti. 8i[)an foro l)au heim til sinna beimkynna. 
En mær drottins 6x {)ar upp me6 6drum meyiura fosyst- 
rum sinura. Hon var prydd niorgum * mannkobtum, ok {)6tt 
faMr ok ni65ir léti bana af bendi, sem David sagiii, {)å tok 
dréttinn bana upp at befia dag frå degi i dyrligu lifi, ok 15 
[hvem daganda dag**^ [.lénoftu benni fosystr hennar. Fyst allra 
kvenna i beiminum bét bon gii6i {)vi heiti at ballda breinlifi, 
ok nam {)at eigi af annarra manna dæmum né kenningum kenn- 
imanna, fyrir [ni at [)å er bon baf6i lesit spåmanna bækr 
ok heyr|)ar allar kenningar ok bugsat alla mannkosto, 20 
fanz benni sva, at hennar forellrismenn ' beffti alla raann- 
kosto haft a5ra en brcinlifi, {)at hafdi engi adr halldit i 
eptirgliking beilagra gu&s engla. En fyrir {)vi at bon , 
vissi {)ann belgaztan mannkost vera mundo ok æztan, er 
englar gu6s bélldo, J)eir er biminriki pryddo, J^å bét hon {)vi 25 
gu&i at glikia |)ar eptir ok lifa eptir [jvi hreinliga å iOrSu 
sem englar a bimnum. 

Hvem dag"* komu englar gufis [bana at finna* ok færfiu 
benni bimneska fæzlu. En [)å alla vist gaf bon fåtækium ni5nn- 
um [er bi.skup gaf benni®. Hafa megu goftir menn breinlifi {)vi- 80 

* ollum St. ' [saal -4, D; hvern dag C; hvorsclagliga D; mgl. 
St. ' margir hvcrir tUf. St. * J)ii&an i fra er hon var .vii. 
vetra gomul til/. St. * [af himni St. " [honui var fær&, ok 
vilUli sva halUia olmusu bo5orb gu&s St. 



♦ ^ i: 



Mariu Saga. J5 

likt sem Maria hafdi adr, hon gat soo gu^a, fyrir utan {>at at 
meiri dyrd er at gera fyrstum g65 dæmi en eptir at glikia. 

Fra pvi at byshup vUldi gipta Mano. 

7. En {)å er Maiia var å enn fiortånda vetr, |)å 
5 villdi byskup leita fyrir rudi hennar ok gipta håna, sem 
aftrar fosystr hennar, ])ær er henni voro iafngamlar. Ok j)a 
er a6rar iåttu, at byjikup réfii fyrir {>oirra rå&i, sem l6g 
bu{m, {)å 8agdi sæl Maria, at hon villdi eigi giptaz, ok létz 
gudj beitid hava at hallda hreinliti alla ««ina lifdaga me5 

10 ineydémi. En j)å er byskup heyrfti jietta, })å varft bann 
[okvædi vi5, ok vissi eigi bveriu hann skyldi svara*, 
fyrir {jvi at login buftii 6vå, at hveria iney fiortån vetra 
gamla skylldi gipta, })å er {)ar hafdi upp vaxit i sidlæti me6 
by£>kupi ok goSrar ættur væri. En hann vissi {)6*^ i 

15 6dro lagi, at David konnngr [i lOgunum ^ mællti sva: heit 
{)au sem [)er hétu& drotni yfirum skulu {)ér enda. I {)ri{)ia 
8ta5 vissi byskup. hverso dyrliet var lif Marie ok af hverri 
stadfesti hon mællti {)etta. > t^å tok byskup {)at råd, at å enum 
næsta håtidardegi, er kvæmi, færi allr lydr til Jorsalaborgar i 

20 musteri dréttins, ok villdi hann [>ar leita fyrir rådi hennar, 
eptir l)vi sem vitrum mdnnum syndiz. En {)at |)6tti 5llum 
til liggia at bidia gud almåtkan, at hann vitradi å nackvarn 

veg, hverso hann villdi at væri. Ok {jå lågu allir å bænum, 
en byskup stod fyrir alltari i musterinu, ok færdi gudi 

25 fornir. t^a var heyrd r5dd i lopt upp yfir altan ok mællti 
{)etta: Leitid i* bok Ysayas spåraannz, hverium manni 
{)essi mær skal giptaz ok å hendi felaz ; [sva mun sagt 
hafa spåmadrinn*: Upp mun renna v6ndr af rot Jesse® 
ok blomgaz, ok yfir })eim bloma mun hvilaz andi drottins, 

30 andi spcctar, andi skilningar, andi råds ok styrktar, andi 
frodleiks ok inilldi, ok mun hann fylla andi hræzlu dréttins. 

* [dgla6r ok })(5ttiz eiiji vist vita, hvart hann skylldi Icyfa i gegn 
I6gum St, \ ok Su « [mgl B, C, * a St. * [Ok ^etta 
mun ritiit vera St. * Jessa St. 



lg Mnrfu Saga. 

Fra rddagerd hyskupa, 

8. f^at syndiz byskupi raft ok ttllum lyft, \m\m er 
heyrt liOfftu Jiessa spåsOgu, at allir okvångaftir' menn or 
kyni Davifts sonar Jesse, f)eir er {)ar v6ro komnir, géngi 
til alharis ok hefM hverr j)eira v5nd i liendi, en ])eim 5 
væri mær drottins fostnul, er vftndrinn blémgadiz i hendi, 
ok qvæmi sva yfir limit andi drottins i dufu liki. På 
géngu framm allir, {)eir er })ar voro komnir or Davids kyni, 
en cngi kom sfi, er blomgaftan vond bæri. Pa J)6tti bysk- 
upi undarlict, er eigi skylldi framm koma gu&lict fyrirheit. 10 
Enn tok byskup i annat sinn å gu5 at kalla, ok enn mællti 
guftlig rodd*^ biartliga, ok sag^i einn eptir vera, J)ann er 
v5ndinn skylldi berå, ok mun så Joseph beita, er mærin 
skal fostniift vera. Eptir |)at var at leitat, ef j)eir væri 
nackvarir I)ar vi5, er eigi heffti til gengit ok væri af Dav- 15 
ifis ætt. En |)å fannzt einn maftr nackvat vi5 alldr, så 
hét Joseph, hann hHf^i hreinliga gufti j)i6nat alla sina æfi, 
ok ætla&iz ecki pt kvångaz. En fyrir f)vi at hann var af 
Davids ætt, })å baut> byskup, at hann bæri ok vOnd til 
alltaris, ok var så vOndr Jiegar [fagr af bloma^, ok skiott 20 
kom diifa or lopti yfir lim vanndarins. På teko allir, jjeir 
er vift voro, at lofa guft almåtkan fyrir |)cssa dyrSar iartcin. 
Ok siftan var Maria fust nut Joseph at landz lOgum. Eptir 
J)at for Joseph til Bethleem, fyrir f)vi at hann var f)ar 
fæiMngi. 25 

Ok voro j)au Anna moftir Mario ok Joseph bæfti frå 
David komin, ok er [j)at j)a&an af, er i ættart5lu drottins 
er Joseph nefndr, festarmaftr moftur drottins vårs Jesu Kristz, 
at'* J)au Maria ok Joseph voro iafnlangt frå systkinum 
komin. En })6 ero karla nofnin meirr sett i ættartalit 30 
en kvenna eptir sift gyMnga. Aftr {)eir Cleophas ok Jo- 
seph bræftrnir skilftiz, j)å fal Joseph festarmey sina Mariam 

' dkvendir C. • hxÅit ok tilf.de fleste. * [ine5 hloma fCgrum St. 
* [{)a&an ein ættartnlu drottins. Ok er Joseplr nefnilr festarmn5r 
mo&ur drottins viirs Jesu Kristz. En ^. 35 



Mar£u Saga. f |7 

å hendi f)eiin Anne ok Cleophas brédar sinnm, er hennar 
hafdi {)å fengit [eptir andlåt Joachims*. Cleophas fastnaM 
Mariam stiiipdottur sina brodur sinum Joseph^. Si{>an for 
Maria heim i Nazarelh til f5{)urfrænda sinna, {)vi at médir 
S hennar var {)ar. 

En {)vi villdi almåttigr gu6, at Maria væri manni 
fest, at Joseph væri vitnisma^r hennar hreinlifis, ok sæi nm, 
at hon hcf6i {)å luti alla, er hon {)urfti til likamligrar at- 
vinnu, ok sonr hennar. Fat héllt ok til annarr lutr, at 

10 gud villdi, at fiåndinn væri duldr hans holldgunar ok mætti 
engar vælar finna vil sakurgiptar vi6 Mariam. Fyrir {)vi 
at [>at er i Moyses bok Deutronomio sagt, at {)å skylldi 
dæma meyiar til grytingar, ef at yrfti um rå5 {)eira, åftr 
})ær væri giptar, sem manna konur, ef j)ær tæki oheimila 

15 menn undir bændr sina. En [f)å er at gu5s Idgum, bæSi 
i enu fyrra logmåli ok enu nyia, hver kona manni gipt, er 
hon er fSstnnft*. Ok var fiåndinn {)vi i meira ifa nm 
hingatbnrfl guj)s, en hann mundi, ef hann heffti frå jieiri 
meyiu låtit heraz, er* hon væri eigi manni fest; fyrir [)vi 

30 at hann vissi, at gvi[)S sonr mundi frå meyiii borinn vera, 
en [)e8S var hann ovitandi, at sii mundi manni fest. En 
J)at er eigi vist vitat, at allar meyiar hafi gryttar verit i 
Moyses logum, \i6 at launbOrn ætti, en f)ar sem frå segir 
i Deurronomio, f)å x'6ro t)ær af kennimanna kyni, ok svå 

55 • [mgl St. * Fyrst optir andldt Joachims var Anna gipt Salome, 
ok vdro |)au eigi lengi åsamt a&r {)au gatu ddttur, ok het su ok 
Maria. Sea Maria var gipt Zebedco, |)eira synir vdru J)eir Ja- 
cobus enn meiri ok Johannes cwangelista. Ok siban andaftiz 
Salomo bdnde Onnu, ok eptir J)at var hon gipt et {)ri^ia sinn 

ao Cleophas brdftur Josephs, ok var J)eira ddttir Maria md5ir Jac- 

obs, er kallaz frater domini, ok Simonar ok Judas ok Josephs, 
{)ess er var i hlutfalli vi& Mathiam postula. En {)eira fa5ir hét 
Alpheus, er åtti J)essa Mariu. Maria hét ok systir Onnu, hua 
er md&ir Elisabeth md^llr Johannes baptisu ttlf. St. ' [J)at er 

35 at gu&s Idgum bæ&i i fyrra lOgmali ok enu nyia, at hver kona 

væri manni gipt, er hon var .xiiii. vetra gOmul St. * ef St, 



13 Marm Saga. 

er lesit, at Maria var* af kennimanna kyni. En ef hon 
hefM eigi fO^tnut verif, [>å lieffti undskotinn allz mannkyns 
vælarefni til sakargiptar haft, at hon væri grytt. 

Hin lielga Maria merkir ok helga kristni almenniliga, 
\)\i at hon [bæiSi er ok kallaz ^ festarmær ok konungs kona. 5 
Festarmær gnfts var heilftg kristni framan til holldgunar 
(Irottins, en bruftkaup |>eira var gDrt fyrir briosti sællar 
Marie, er [samteng6iz ninnndomrinn gu&dorninum ^. Sva 
.skyra ok sumar ritningar, at kristni almennilig sé festar- 
mær gu[)s allt til doinsdags, en i eilifnm fagnatNi sé {jeirra 10 
samgangr gorr, ok er så sæll, er til ()ess bru^kaups er bo^it 
å domsdegi. 

Gabriel sendr til MaHu, 

9. t*å er en dyrliga mær Maria var heim komin i 
Nazareth, {)«a sendi almattigr gu[) Gabrielem yfirengil af 15 
himnuni til Mario festarmeyiar Josephs at bo3a henni drétt- 
inligan getnat. Ok {m er engillinn geck i hiis fmt, er 
Maria var inni å bæn sinni, [)å kvaddi engillinn håna Hle^ 
()cssum oix^um: Ave, Maria! gratia plena, dominus tecum. 
benedicta tu in miilieribus. Pat |)yfiiz sva: Heil ok sæl, 20 
Maria! full af miskunn, drotlinn er meft [)er, [[)u ert blezuft 
framarr Ollum konum'*. En en helga mær Maria, [iå er 
hon heyrfti kveftiu ongilsins, |)å hræddiz hon, {)vi at i 5ng- 
um spåmanna bokum efta logbnkum haf(M hon lesit |)vi- 
lika kvecMu til né eins mannz mællta fyrr iafndyrliga, sem 2& 
hon var kvodd af gujjs englj. 

Ok I)a er engillinn så, at hon éaAiz, {)å mællti hann: 
^Eigi skall u hræiSaz, Maria! J)vi at |)u fant miskunn ok gipt 
fyrir drotni. Séé, J)u munt son geta ok fæfta, ok rauntu 
kalla nafn hans Jesus. Pessi sveinn mun vcra mikill ok 30 
kallaz sonr ens hæsta, ok mun guft drottinn gefa honum sæti * 

^ sé St. * [er saimlij^a bæM St. * [jiii 8umten;;5izt Tnaiind<5mr heitnar 
^;u^doluinuIll uk iill kristnin guftduini guj)s St. "* [blezut ser })u 
iVnmarr ollum kvcnnraOjmum St. * sess St, 



Jdatia Saga. 29 

David- fO{)ur hans, ok mun hann rikia i hiisi Jacobs at 
eilifu, ok eigi mun ver5a endir bans rikis.^ Pk spordi 
en helga mær Maria engilinn: ^Hversu må f)etta vera, 
8a,gdi bon, at ek geta son, [[)ar er^ ek hefi alldregi vi5 
5 karlmann ått.** Eigi spurfti en sæla Maria j)e8sa, fyrir {)vi 
at hon [ti*y&i eigi^ sftgn engilsins, helldr af f)vi at bon 
villdi gi5rla vita [hått guMigs getnaftar.' 

Engillinn svaraSi: Enn helgi andi mun koma yfir {uk, 
ok kraptr hine hæsta raun [skyggva J)ér e&a skyla, svå at {)u 

10 kennir alldregi* né eins lostahita né mannligrar ostyrktar, ok 
{)at hit helga el&i, er af j)ér mun getaz, mun kallaz sonr gufts. 
Sé, Elisabeth frændkona j)in mun son geta i elli sinni, ok 
er sia enn sétti månuSr frå [)vi er hann var getinn, ok er 
gufti engi hlutr [ura megn*/ Pd mællti sæl Maria: „Séé 

15 bér attibått dréttins, verfti mér eptir orSum Jnnum,"" 

Um getnat 

10. En {>å er bon haf5i {)etta mællt, {)å haf5i litit 
bold skiliz frå 5&rum** likama hennar, ok var fyrir hennar 
briésti, at samvinnanda belgura anda, ån dvol algerliga 

20 samtengSr manndomr guftdérai me5 ftnd ok likama svå 
framarliga, at manndomrinn hafSi alla liflu''' ok 5nd ok 
allt vit. Ok voro {mu 5nd ok likami eigi fyrr samt en 
guftdomr, 5ll komu {)au samt til pessa sambandz, er langt 
er umfrara manna vit e{)a eflli, skilning ej)a ætlon. Svå 

25 sem mællti Johannes baptista, at hann létz eigi verSr at 
leysa sk6[)veng drottins. fletta mællti Johannes til holld- 
gunar drottins, ok kalladi hann skoklæSi drottins manndom 
hans, en guftdominn sagfti bann merkia fétinn, er skéklæ&it 
hylr, en {)venginn * i skonura sag^i hann merkia samband 

80 guftdomsins ok manndomsins. Ok létz Johannes [[>vi eigi 

* J)vi at Su * [mistruaM St, * [hvat isctning gu&ligs getnaftar væri 
*S/. * [geisla })ik, ok muntu skyggvu son gu&s \tixio holldi, ok 
})u munt alltlri siban kenna St, * [dmegin St. ® mgl St. ^ hoila 
li mo St, * })vcngina St. 

2* 



20 Mar{u Saga. 

verftr at leysa sk6{)veng drottins, at hann vissi ' hvergo 
dyrlict ok langt umfram væri holldgun dréttins um manna 
vit e[>a edli. Ok {)vi er fyrirbo{)it hverium manni at 
hugsa framarr of leynda luti allzvalldanda guds en ritn- 
ingar heilagra manna standa til. Ok segir enn helgi Jer- 5 
onimus prestr, at f)nt skal hverr kennandi varaz at [sveigia 
eigi '^ ritningar eptir sinum vilia, helldr sinn vilia til ritninga. 

Fat skyra ok helgar ritningar, fyrir hveria 85k Gabriel 
haffti helldr jjetta orS Ave i upphafe sinnar kveAiu til 
sælhir Marie, en annat [)at er iofn {>y&ing fylgir. En 10 
{)at helldr til at {)essir stafir ero i nafni Evo. Ok svå sem 
Eva leiddi bolvon yfir allt mannkyn i 6hly{)ni sinni i bo6- ■ 
or5a broti, svå leiddi Maria allan ly5 til blezunar. Ok 
[var {ivi snuit stOfum i nafni Eva, ok hafftr så fyrst»* i 
hiålparkvedJnnni, er sidastr var i^ nafni Eva, ok allir stafir 15 
ero ftfgaftir f)e8S nafns ok g5rt af Ave, at |)å er 511 sii 
bSlvon niftr brotin, er af Evo haffti hlotiz, ok bakferlut, er 
almåttigr gud tok manndom å sic til hiålpar Ollu mannkyni. 
Eptir j)at er drottinn var holldgaftr meft Mario 
m6{)ur sinni, J)å var allt lif hennar helgara, en menn 20 
megi eptir likia e6a frå segia. Ok f^at segia sumir helgir 
menn, at medan hon for me6 Jesum Cristum, at geislar 
stædi af augum hennar, svå sem af augum Moyses, 6i|)an 
er hann hafSi [>egit log å fiallinu Sinay af gu[)i. Ok segia 
af j)vi ritningar Moysen mefl hornottu andliti verit hafa, at 25 
geislar stodu af augum hans. 

En af \)vi at Maria toez meira å hendr gujii at 
{)i6na, en bo&or6 væri til efta dæmi, |)å lét gu6 håna af 
{)vi nå framarr g66 verk at gOra en [aftra helga* menn; 
jjvi at 511 g65 verk, |)au er aftrir g66ir menn g5ra viS 30 
limo drotlins, !)aii ger6i sæl Maria vid drottin seålfan. 
Adrir menn gefa fæzlu dryck ok* klædi Jjurftugum, en 
Maria drétning fæddi vårn drottin å briosti ser ok af sinu 

* [{)css ei^i vcrftr at vita øvr. * [segia St. * [l>vi sncri eng- 
illinn stOfum i St. * [adrir helgir St. * li tilf. St. 35 



Mariu Saga. 21 

erfi&i, ok skryddi hann fyrst aino holldi ok siftan ^ klæAum, 
hon fylgdi honum å Egiptaland. Ok [skiétt yfir at fara 
eptir ritninga greinum, hvat skih* f)ær åstgiafar lifs ok 
manndyrda, er gud drottinn^ himins ok iardar ok allrar skep- 
5 nu skapari veitti médur sinni frii sancte Marie eda OUum dSrum 
helgum m5onum sinura, {jå sklir eigi minna, at tilteknum 
dæuium, en ilming ok berging ens sætazta grass e6a vidar, 
ok så er ilminn kennir med nOsunum, {)å hefir hann alla {)å 
sætu, scm nasavitit må få, en binn er bergir ok etr af, 

10 ])å fyllir eigi at eins ilmr ok sætleikr nasurnar, helldr allan 
likama mannzins. 

Svå fylldiz frii sancta Maria af miskunn guf)s, |)å er 
miskunnar brunnrinn ^ spratt upp fyrir briosti hennHr, at 
ecki var riimit inn at ganga syndinni, ok måtti af {3vi en 

15 sæla frii Maria alldri misg5ra, sidan er drottinn kom med 
henni at vera, bvårki enar stærri né enar smæri afgerdir. 

Um fund peira Marie ok Elisaheth. 

11. A sania degi eptir ])essa gu|)lign tilkvåinu segia 
gu()8pi5ll, at en sæla Maria for til fundar vift I' iisabeth 

20 systrungu sina, déttur Esnierie, systur Onnu. (>k er en 
sæla Maria kom inn i hus [)at. er Elisabeth var fyrir*, {)å 
kvaddi hon blidliga frændkonu sina. På svaradi Elisabeth 
fagnandi ok mællti svå: „Heil ok sæl, eilif mær Maria! 
full af helgum anda; {)u ert blezut af gul)i å medal allra 

25 kvenna, ok blezadr er åvoxtr kvidar [)ins. F^n hvadan 
kemr mér J)e8si miskunn ok farsæla*, at modir drottins 
mins komi til min, j)vi at mi leyniz eigi fyrir mér fagnadr 
eilifrar dyr{)ar, så er I)ér fylgir. Sveinninn* fagnar i 

^ sinum St. ^ [er skidtt yfir at fara cptir ritninga greinum, hvat 

30 l>«r skilr astgiafarnar allar, er guj) drottinn hcfir miMat hingat 

i heim, ok osa gefr æ cilift lif fyrir, ef vér lofum gu5 fyrir sina 

milldi tlruttin alraiitkan guJ) skapara St. ^ bru5riun St. * saal. 

St.', inni A, D\ mgl B, C. * fullsæla St. • BurJ)rinn St. 



22 Mariu Saga. 

kviSi minum» * si{)an er ok heyr5a rOdd f)ina, ok lytr hann, 
drotning min ! syni {)inum. Ok sæl ertu, er {>u triidir oré- 
um {)eiin 6llura, er engill gu[)s sagfti {>ér, {)vi at sva mun 
drrtiiinn allt gttra, sein hann hét f)ér.*' 

Eptir {jcssa sOgn Elisabeth segir gu{)spiallit, at Maria 5 
liof upp ok orti lofsOng J)unn, er [Lucas guj)spiallaraa5r* 
sutti 8i})an i bok .sina ok mi ero gul>spiallz ord kollut, sem 
I)au ero, fyrir {)vi at \niv standa i: Magnificat anima mea 
doininum. Ok er J)vi skyllduct at standa upp, er Benc- 
dictus ok Magnificat ok Nunc dimittis ero sungnir i heil- 10 
agri kirkiu, at })etta ero guåapialhi ord. En j)at er skyllt 
heilun» monnum at standa upp um guftspiall, af \i\i at stada 
merkir i heihigri kirkiu stadfeati. En alhr eigu staftfasiir 
at vera i réttri tni, er héilug gudspiolP kenna. Ok {)vi er 
stadit uni Quicuinque vult sem um Credo in unum* deum, 15 
at Jm er rett triia greind, er {)etta er sur.git. Um Mise- 
rere mei deus i efra ottusong sitia eigi skynsamir menn, 
j)vi at hann er idr»uiarsålmr, en idran å raud stadfesti framm 
at hafa. En i fyrsta versi i Magnificat ]>å mællti Maria 
drottning sva: [Miclar 6nd min drottin. tretta atkvædi eda 20 
ordtak guds modur Marie er af morgum minnr ihugat, en 
snilld riiningarinnar skylldar framburdarmanninn til atskyra, 
fyrir [ni at sva skyra margir*: miclar druttinn ond mina. 
En sia skyring siendr meirr til audvelldis fråsagnar en 
eptir réttu latinumåli. En hversu måtti ond Marie eda 25 
vili mikla drottin, [mnn er sva er mikill, al eigi ma vaxa, 
ok oliu er meiri ok liæri, ok sva eilifr, at eigi ma Jiverra 
eda minncuz. I^yding orda sællar Marie syndi Salomon 
konungr fyrir, {)å er hann var i riki sinu, fyrir |)vi at eigi 
spådu spåmenn eda hofudfedr^ sidr med athofn sintii en 30 
ordum oordna luti fyrir. Salomon konungr let gera sér 
håsætisstoi ^ af filsbeini, ok settiz hann {>ar i l)at håsæii, ok 

* ok lytr J)iimm bur]) ok J)cr tilf. St. * [j;u5s|)iallamu&riiin ^fvr. 
* Uerinaiujle jiere Blade i D. * efta credo in tilf. øvr. * [mgl. 
St. * ytirfe6r St. ^ husætisstOpul St.* 35 



Mariu Saga. 23 

bar baoD {)å yfir «Uan lyd, \mnn er liiå var. En adr 
])5fdu konungar iafoiiått setit sem annat folk. Salomon 
{)y&lz fridsamr ok merkir drottin vårn Jesum Cristum, er 
frid gerdi Diilli gu|)8 ok munna. Stoll or filsbeini gorr 

5 merkir meydom sællar Marie, fyrir j)vi at filstOnnin er 
biOrt sem miolk ok sva kalldrar nåtiuru, medan bon er 
med filnum, at {)6tt lérept {)urt ok smått se lagit å tdnn 
filsins, ok glod å léreptit, fm brenn eigi léreptit fyrir kulda 
tannarinnar. En sva var .skirr ok hreinn meydomr beil- 

10 agrar Marie ok kalldr frå ollum bita likamligs losta, at 
nåttiiran * gat eigi kveykt * eda tendrat syndar fnioskinn ^ 
mtd henni, en {)ai er byring* ennå smæstu synda. En 
adr en «æla Maria liéii* gudi at ballda meydomi, {)å bafdi 
obiiit verit jjat båsæti med manndominum, er allzvalldandi 

15 gud viildi i^ setiaz, ok mikladi sva Ond bennar eda vili 
dréttin^, at bon bio bonum {>at båsæti breinlifis, er adr 
bafdi eigi dæmi til fundizt. Ok svå sem stoUinn berr upp 
konung eda j)ann er å sitr, [an allri æxlingu eda {)urdi 
})ess er å sitr,* i augsyn ollum hiåverOndum, svå mikladi 

50 Maria [drottin, ok? bar I)ann son i Iieiminu, er bædi er 
gud ok madr, ok mt;nn så bér ^^ likams augum. Ok 
mællti bon til {lessar miklunar i upphafi lofsongs sins, |)å 
er bon bof upp Magniticat. 

I næsta versi sagdi bon svå: Gladdiz [andi minn ^^ i 

25 gudi, J)rifgiafara '" minum, |)vi at bann leit litillæti ambåttar 
.^innar, ok munu bédan af ailar j)i6dir mik sa^la kalla, {)Vi 
at mikla Inti gOrdi drottinn mér, ok er baus nafn beilact. 
Hans miskunn [er ytir ollum m5nnum, er bann brædaz;*^ 
måttug b5nd bans mun nidr briota måtka; dreifdi bann 

30 dramblåtum af fyrirbyggiu sins biurta. Alla mun bann 

» henn Ar til/. St. ' kveikt .4. ' hnioskinn C, nioskiim ^. * saal. 

Ay C: yring St.\ t)y&ing B. * mal. St. B; het A, C. • tilf. 

øvr. ^ mal. A, B; dréttiiis St. C. " [tilf. ovr. * [drotning 

krist. {)a er hou St. *** hann *Sf. ** [Ond min A. '* J)nfgiafa C; 

35 hiajpara B. '^ Igengr or ætt i ætt {)eim mOnnuiuer hanuottaz Å/. 



24 Mariu Saga. 

lægia, {)a er sic vilia siålfir upp hefia, ok bann h6f upp 
litillåta. Hungrendr til g66s fylldi hann af géftum hitum [frå 
hégomligri ;itfer6, ok lémir * munu verfta {)eir er treystaz ^inum 
auftræftum. Tok drottinn Israel {)i6nosto[nunn sinn [til sin'** 
ok endrujinntiz miskunnar sinnar, sva sein bann sugfti feftruin ^ 
vårum Abraham ok Olluni kynsniOnnura hans al eilifu. 

J*ar var en sæla Maria |jriå månuftr raeft Elisabeth, 
ok tok hon vift enum sæla Johanni baptista, er baun var 
fæddr, ok hof hann af iorftu ok vann bonum nyfæddum. 

Joseph bmz vid hrudkanpi sino. 10 

12. At liftnum .iii. loånuftum jiå haffti Joseph biiit til 
briiftkaups eiiis, ok ætlafti {)å at få Mariam festaimeyiar 
sinnar, l)at var å fiorfta niånafti frå [>vi er bon varft haf- 
andi at gu[)s syni ', ok for Maria {)å heim meft Joseph. 
Ok liilu siftarr fann Joseph, at qviftr heimar |)r6aftiz, ok 15 
spurfti hann bana, hvårt hon Væri heil kona efta eigi. En 
bon sugftiz eigi einsaman fara "*, ok sagfti hon allar ferftir 
of sitt raft, hversu engill gu|)s haffti vitruz benni. I^å* 
féck Joseph åhyggiu mikillar, ok J)6tliz [eigi allvist vita, 
hversu hann skylMi meft fara. . Hann vissi, at guft mundi 20 
frå meyiu lata beraz, en j)at f)6tliz* hann eigi vita, [hvårt 
hann ^ nmndi frå })essi enni somu meyiu lata beraz [efta 
annarri**. [Ok ef sva væri, at hon væri gufts ni6ftir, J)å^ 
{)()ttiz bann eigi verftr at få hennar, [ok ugfti bann sér gu])s 
reifti fyrir })at *". En meft [)vi at hon beffti eigi son getift 25 
af helgum anda, sem bon sagfti, helldr eptir likams eftli 
ok munuft, {)å villde hann ok fyrir ongan mun [byggia 
asamt vift bana^', at eigi virftiz hann af gufti sam{)yckr vift 
glæp hennar af laun liotz hordoms. 

En {)at er gu])spiallarinn segir, at Joseph vilKli eigi 30 
få hennar, fyrir })vi er hann var réttlåtr, [l)arnaz eigi skyn- 

* [ok hégoinliy;ir øvr, * [tUf' ovr. ^ seyni St. * vera St. * {)at C. 
* [tilf. øvr. ^ [at gu{)s sonr St. * [til/, øvr. * [Af {)ciiu sama 
atburb er lion haffti sagt St. *** [myl. øvr. '* [fii hennar til })ess St^ 



Maiiu Saga. 25 

samligri grein ' : hann Tilldi eigi f& hennar e^a taka håna 
til 810, at eigi [bæriz sxd at^, ef {)au væri åsamt ok hefdi 
hon son getii af helgum anda, at bann fremdi munoMifi 
vift håna, {)at er honum væri liofutsynd i, [e6a ef fi&ruvis 
5 væri um hennar rå6 en hans samvizka hugdi', {)å villdi 
hann eigi niisgOra^ h&futsynd med laun hennar misverka^. 
Ok nii af {)vi at hann var réttlåtr, {)å géck hann fyrir {)vi 
hinn réttazta veg fram å milli {)e8sara tveggia greina, ok 
villdi hann håna lata fara huim til frænda sinna ok fresta 

10 briiftkaiipi, ok lata fara leyniliga fyrir hveria sSk hon væri* 
med frændum sinum. 

Ok funduz i j^essi meftferft Josephs })rir mannkostir 
ok dyrligir luiir, J)at er^ réttlæti, milldi ok vitzka. Rétt- 
læti syiidi hann i {)vi, er hann villdi vuraz hdfudsynd at 

15 gera, sem adr var greint. Milldi sina syndi hann i {)vi, 
er hann villdi eigi lata bert verda, ef leynaz mætti bonum 
syndalaust ^, at Maria hef5i barn getit vift oheimilum manni, 
ok væri hon fyrir |jat grytt, ef upp kvæmi. Vitzka hans 
syndiz i medferd ^ rådagerdar hans. 

20 En er Joseph ,hafdi {)etta [låd stadfest med *** sér, {lå 

kom engill drottins ok vitradiz honum i svefni '* ok mællti 
sva: ^Heyrdu, Joseph son Davids! hiWN eigi {m at hrædaz 
at [taka Mariam konu I)ina til J>in '*, ok varaz {)u at ætla 
[eda hrædaz {)at, at hon hafi saurliti framit^^, ok sakadu bana 

25 um engan lut, bvårki i bug né i ordum, {)vi at hon [mun 
son fæda, ok skal så Jesus beita, [)vi at hann siålfr mun 

* (})jir ei* {)e8si skynsaralig grein i, at St. ' [bæri sva i mot A, B; 
bæri sva til C. ' [en ef hon hefdi launbarn getit, ok væri 
3Q J)ær ferdir a St. * gOra me& hcnni J)a St. * Nu kom {)etta et 

sjima til })ess, er Joseph vilhli lata håna eina, ok ætbi&i })(5 at 
leyna med hcnui sem guj)spiallit segir til/. St. * var St. ^ rad- 
vcndi eda til/. St. * syndahiusn St. * medler&um 6.'. *° [stad- 
fastliga radit lyrir ^S^ ** draumi iS<. •* [eiga Mariam festarmey 
5)ina St. '* [hcnni syndir e&a saurliii ^'^t. , 



26 Mariu Saga. 

holplnn gera * \y^ sinn fra syndum ^eira. Epcir J)at ték 
Joseph at bo^i engils Miriam til sin festarmey sina, ok 
Vil.r^veitti [liana ok sik me6 gufts fyrirhyggiu reinliga frå allri 
munu^ likamligri.^ En eigi vill rOksamlig' skilning segia, 
at Joseph hafi gOrt bruMaup til sællar Marie, en hitt er 5 
ritatS, at })au unnuz af dllu hiarta. 

jPra Åugxisto keisara. 

13. [I {)enna tima heimstOftu ré6 Augustus kelsari 
fyrir Romaborgar riki"*, ok var undir hann allr heimr skait- 
gilldr. Ok JkV er hann liafM keisari* verit två vetr ens lo 
limta tigar, j>å bauft liann fri5 um allan heim, [«jk bau^, 
at å hveriu landi skylldi skrå, hversu margir menn væri, 
ok villdi sva vila manntal unj allan heim, ok var boMt®, 
at til |)es« stadar ei^a hofuftborgar ttkylldi hverr maAr koma, 
ok |)ar ritaz, sem erm gofgast» ma^r, så er hann var frå- is 
kominn, heffti lengstum verit el)a ågætaztan 8ta& reisa låtit. 
Ok ])å er j)etta bo5 kom å Jorsalaland, l)å åttu |)au Maria 
ok Joseph sem allir aftrir, |>eir er frå David voru komnir, 
at fara i Bethleem at lata ])ar rita sin nofn^. Nu var ok 

^ [gat son uu rounoA ok an allri gaurgun af helguDi andn, ok 20 
|)aun luun hon berå i heim, er leysir ulla fra svikum ok syudum, 
ok kalhiK nafn hans Jesus, {)vi at hann mun sva vora )iial]>ari 
allra j>id&a, \i\i at hann gOrir huljunn allau St. ' lru^ honnar 
fa;:rliga ok sialfau sik me^ gubs fyrirhyggiu fra allri munu5- 
ligri girnd likams, J)vi at gu&s milldi let hand enskis rangs 25 
fysaz St. ' ranksamliga St. * [Augustus keisari re^ fyrir llo- 
uiaborgar riki a J)eiri ti5 St. * konungr St. . * |1 ])enna tima 
heimstu^unnar var mikil spectar eptirleitnn gOfugra manna. 
Augustus keisari bau&, ai skni skylldi uofn allra manna, {)eira 
er i heimiuum voru ; skylldi hverr kouungr lata rita a i-inu so 
landi at manntali alla })i6^, b^^i konur ok karla, nnga ok 
gamla. Augustus gor&i J^etta ytirbo^ til |)ess, at hann villdi 
vita manntal um allan heim. Hann bau& St. ^ [En ])enna 
mann Augustum keisara fcck almattigr gu& til J)essa velldisbo&s 
fyrir siua hond. Ok fyrir J)etta verk hans veitti gu^ honum 35 
mikit miskunnarvcrk, })at er bann gaf or iOr&u viftsmiors upp- 



Marfu Saga, 27 

k kveAit, hvern tima missera {)ar skjrlldi koma. Ok {)å er 
t)au véro f)ar stddd Lina fyrstu nott, f)å [61 hin sæla Maria 
at mi6ri nott son sinn', sem gudspioU segia. Ok batt siålf 
Maria hann i reifum, ok lagfti hann i etu fyrir oxa ok 
b asna, J)å ena sOmii eyki sem {)au hCfftu {)angat haft. [En 
sæla mær Maria fæddi* son sinn Jesum Grist ån alh-i s6tt 
ok siiikleik me5 fullum fagnafti ån grad ok allri siit. [Fyrir 
{)vi at eigi er lesit, at drottinn hafi optarr gråtid e5a tår 
feilt en (irysvar. Einu sinni er hann kom til Jorsalaborgar 

10 ok sagfti fyrir auftn borgarinnar ok ni&rbrot; annat sinn 
gret hann at leidi Lazarus; ])ridiH sinn i pinsl sinni. En 
ån gråti var drottinn fæddr, fyrir f>Yi at {)at var eigi efnit 
til meft honum at grata, sem, allir menn aftrir hafa, {)eir er 
i verOlIdina koma; hann var getinn af helgum anda, en 

15 allir a&rir me6 munuft ok hinni gomlu synd^; ok grætr [m 

sprcttubrunn i RiSinaborg a hans dOguiu, til fæzlo ok lækn- 

ingar raarjrri J)i65. t^vi at Jicssi ritning gerbiz af guMigri fyr- 

irætlon, })ein er allir ritu5uz ])a til himinrikis, er a ])ciri liCbbok 

■^ er var5veitt, er i hiiiinum er, })a er gu^s sonr let beraz i {)ecna 

20 heim til/. St. 

' [vdro fylklir dagar Marie, at hon bæri bur5 sinn, ok hon fæddi |)ar 

son sinn fruragetinn a mi&ri nott ok myrkri St. ' [Pessi bur^r ger^iz 

meb ^vi meira fagnabi ok sælh'fi sancte Marie, en sva sem Ollum 05- 

rum konum ok mæ6rura, sem fngrligarr fram5iz getna&rinn J>essi en 

25 allr annarr abr né siban. Af ))vi fæddi ensæla Maria St. ' [sem 

{)a er lids kvoykviz af litSsi, lux de luce apparuisti Griste. Sottlaust 

fæddi Sli mdftir sinn son, er >yndlaust gftt. Mær ok mo5ir bar 

• meb fagnabi son lin grati, sem ecki er fætt annat. Pyi at sva 

segia heilOg gu})hpiOll, at Jesus drottinn hafi J)rysvar allz ut 

30 selld tar i hérvist sinni ai augum sinum. £itt sinn {)a er hann 

nalgabiz et fyrsta sinn Jdrsalaborg ok harmabi skaba {)ann ok 

aubn, er hann sa borgina, er hann sa fyrir at verba mundc ok 

sagbi nibrbrotning borgarinnar. I annat sinn syndiz hann 

tarabr fyrir loibi Lazarus, \>Å er mOnuum syndiz hann bibea 

35 meb tårum til himins litando, at lif giæfiz Lazaro daubum. Ok 

* })eir hrædduz, er sa drauginn ut ganga stagaban nabOndum 

' epiir graptarsi{) gybinga. I ^ribia sinni runnu tar drdtni var- 

um i pisl sinni. En au grati var drottinn fæddr fra mdbur 



28 Manu Saga. 

synd hverr ina6r, [)å er i heiminn kemr, er å lagdiz å alU 
mannkyn ok ættrif {)6ira Adams ok Evo af })eira ohlydni 
Ti^ gu5. Ok avh skyra helgar ritningar, at sveiobarn 
hvert hafi a fyrst i hliéSi bins gråtz e5a raust, ok merkir 
sa stafr ^ynd Adams ; en meybarn hvert hefr sinn gråt me6 » 
e, er fyrstr stafr er i nafni Evu, ok merkir [jat hli('>A 
hennar glæp. En ])essa bada stafi hefir barnit i sinum 
gråt a ok e, hvårrsem fyrri fylgir raustinni, ok merkir |mt 
i J)vi, at barnit grælr [)å syndina, er bæ^i fyru-fersc* 6nd 
ok likami, ef eigi hreinsaz frå enni g5mlu synd^. En svå la 
sem drottinn kom ^ at vera med m6{)ur sinni at luktum 
kvifti ok obrugdnum liSum, svå [skildiz hann ok vi6 håna 
eptir f>eini likindum at manndoms ecMi liUeknu"*, |>6 at 
allt sé lågt hiå guj)h*gum mæiti, ok ecki megi jmnn veg til 
iafaaz, sem {)å er hugr [lidr or briosti mannz^ at såman- i& 
holldniim ok hiktum munni ok (')brugdnum v5rrum, e6a 
solar geirili skinn'' i gegnum rauflaust gler. En fio var 
um geina{)Hrli& ^ drottinn alinn sera Onnur bOrn, ok me5 
Cllum fagnadi oumrædiligrar miakunD^r. 

I^rd féhirdtwi, 20 

14. Fat gorftiz ok til tij>inda um* {>å somu nott, at })ar 
sem féhirdar {)ess herads hélldu hiOrd skamt frå Bethleem, 
ok f)eir v5c|)U yfir fénu, at gtifts n^ngill kom til |)eira med 
[miklu liosi. Ok er j)eir så engilinn, f)å hrædduz J>eir. 
t*å mællti cngillinn: ^Hirdit eigi jjér at hrædaz, ek boda 2& 
ydr mikinn fagnad ok 5llum lyd, \)vi at i dag er borinn i 

med spectar^ti^, |)vi ut eigi var |)at efuit til me5 honum 
tputsakariniiar, sem ullir menn a&rir hufa, [)eir er i vcrOlldina 
kuma. Hauu var gctiun uf helgum anda, sem engi rau&r ann- 
arr, J)vi at allir ero nie& miinut ok enui gOmlu synd getnJr St. 30 
* er tyntl A ; er tynt J3, C. * fyrir skirnarbrunn til/. St. * med 
henni til/. St. * [bar/ hunn ok fra henni eptir J)eim likindum 
tiltekuum at manndoms edli St. * [mannz ferr St. * mgl. St. 
' getnadarlim C. '^ aaal. A, B; of St; iiujl. C. 



Mftiiu Saga. 29 

verOlId Ollura o8« til fagnnftar græAari heimsins i borg 
Davids, ok fari |)ér ti! borgarinnar, ok tnunu {)ér t>«r finna 
nyfæddan svein i reifum vafdan, ok mun hvila i etu fyrir 
uxa ok asna," Ok {)å er engillinn haffti {)etta sagt, f)å 

5 kom fi6lfti engla himneskrar herferftar ok lofii5u gnft ', ok 
sungu Gloria in excelsis deo ef in terra pax hominibus 
bone Tolnntatis. fletta {)yftiz: Dyrft i enum hæstum lutum 
sé giifti, ok å iOrftu verfti fri&r monnum, })eim sem me5 
godum vilia ero. tretta heyrftu j)eir sungit bæ6i i lopti 

10 ok å i^rdu. 

Prefalldr er g6ftra manna friftr, så er {)riu Agnus dei 
ero i minning sungin i hverri messo. En fyrsta friftargrein 
heitir [briostfrlftr efta hiartafriftr^. Fann enn sama frid h«f&i 
sæl Maria efta gufts postular, J)vi at alldri voro })eim j)ær 

15 métgerftir veittar, at j)au hatafti sina motgerftarraenn {)ar fyrir, 
[helldr elskuftu })au menn fyrir gufts sakir^, en h5tuftu lostu 
{)eira, sem vitni beraz til. P\i at postular sftgftu, hvem 
glæp Caipbas ok Anna hSfftu gert i atkalli* ok rAftum pislar 
drottins, en f>eygi k5lluftu [f)eir {)å^ diOfla efta ovini, helldr 

90 ca hæstu kennimenn; ok .«yndiz i {)vi hatrleysi ok friftr. 
så er {)eim bio innan- briostz. Onnur friftargrein heitir 
sålna^ friftr, så er g6[)ra manna andir hafa til domsdags, 
ok er af })vi svå sungit Agnus dei fyrir })eim i sålumessum. 

* [ralkilli birti Ok umhverfis {)d skein, ok fyllduz f)eirhiroDesk- 

25 um ilm, upp lyptendr (!) af iOr&a. t^eir ur^u felms fullir ok 

hræzlu. Pa heyr&u {)eir r5dd engilsins, ok sagfti }>eim: »,Jér 

skoloft eigi hræ&az, ^vi at ek bofta yftr ffignut eu eigi dgn. 

Nii i dag er oss ok yftr boriim i verolld til eilifs fiignaSar 

Cristr drdttinn, lausnnri heims, i Bcthleem borg Davids. Farit 

30 {><^r nu aptr til borgarinnar, ok muno j)ér finna sveinbam ny- 

fætt 1 reifum vafit, ok mun upp hneigt fyrir oxa ok asna." 

Ok {)a er engillinn haf&i sva mællt, {)å vitraftiz {)eim engiligr 

herr himneskrar riddaraferbar, margar cUdligar sveitir samlof- 

endr enn hæsta gub i Ollum lutum St. ' [l)ridst mannz ok 

35 hiarta St. ' [ElskuSu {)au mennina ok unnu })eim af gu5i St. 

* dcgginn St. * [{)au St. * audar St. 



30 Mariu Saga. 

at {)eim er hvilldar beftit. En {>ritMa friftargrein lieitir ei- 
lif^ar^ fri6r, ok merkir eilifan fri5 eptir domsdag, {)anii er 
g6j)ir menn hafa me6 6nd ok likatna i himinriki. En f)ea8ar 
friSargreinir^ fær engi, nema hann sé ineA g65um vilia, sem 
giu^s englar sungu. 5 

Eptir {)essa vitran, }>å er gu^s englar |h6f6u brott horfit at 
syn, {)å ræddu ^ féhirftar, at |)eir skylldu fara til Bethleem 
ok f sia {lessi ti^indi, er drottinn nyndi oss. Ok eptir {)at 
foru |)eir skyndiliga til Bethleem, ok** {)eir fundu Mariam 
ok Joseph, ok J>ar sveinbarn i etii hia }>eim, eptir {)vi sein lo 
{)eim var sagt. Ok siiVin sftgAu féhirAarnir Mario ok ndck- 
nrum monnum 06rum I^at, sem englar hiifiSu [jeim sagt, ok 
allir jieir er heyrflu orA féhirftanna, I)a lofuflu guA. Ok en 
sæla Maria variNveitti 6ll [)essi orft'^ i hiarta siuu ok lag6i 
i minni. En si|)an f6ru féhirftarnir til hiarftar sinnar ok 15 
lofiiSu gu6 fyrir l>å hluti, er [>eir hoffto sét ok heyrt. 

Fra ferd anstrvegskonnnga. 

15, Fat vilia rOksamligar** ritningar negia, eptir påv* 
aligri skilningo ok saniftykft^ ennå beztu klerka [å stor- 
{)ingum^ tekna, at [)essa luti hafi dråttinn a sunnudegi gert*: 20 
skapaftan heiminn, sent Moysi himnamidl å ey6im5rk, {ja er 
åftr voro gy|)ingar meft sullti; Maria fæddi drottin vårn 
sva at tima dægra, at sonr hennar, er bæfti er guft ok niadr, 
var dr<')ttinsdag fyrstan i verolldo, ok å drottinsdegi var 
hans upp^isoti^, ok å (ieim degi sendi hann helgan anda 2& 
postulum siMum, ok å drottinsdegi skal vera almcnnilig ypp- 
risa å d6m«degi. 

En å i)eim degi, er drottinn var borinn i heim, j)å så 
J)rir austrvegskonungar stiOrnu biarta myklo nærr iOrftu 
en (mniir hitnintungl. En J)eir voro stii^rnubokarmenn miklir 30 

' \ih St. '^ saal A: fri^ar-iI>tir iB, C: mgl St. » [H5u til 
lumint» af iOr^u, })a ræilihiz vib gu&s St. * [mgl St. * setiaudi 
til/. St. * rOksniuar 13, C. ^ sanibycki St. ** [uf alhhjjing- 
um St. ' «iOrva A. 



# ' Mana Saga. 31 

ok skilfto hiinintungla gang, ok «å f>eir, at f)etta var himn- 
akoniing8 tåkn, visse ok, at |)å raiindi eå borinn vera, er 
bæ5i er gu5 ok konungr ok dau61igr ina5r. [SiAan t6k 
hverr {leira Jirennar fornir *, gull ok reykelsi ok mirru', ok 

5 f6ru nætr ok daga, [)ar til er })eir koniu til Jorsala ok å 
fund Herodc8 konungs, ok spurftu hann, hvar borinn mundi 
vera^ konungr gysinga i hans riki. En hann varft hryggr 
ok åhyggiufullr vift [)cs8i tiftindi, ok allr lyflr Jorsalaborgar, 
£n siftan lét hann kalla såman alla visindamenn ok frædi- 

10 menn, ok {)å er bezt kunnu Kpåinanna bækr, ok spurdi 
siålfr, hvar Kristr mundi beraz lata. En j)eir komu åsamt 
meft sér, ok sogAu sva spåmenn sagt hafa, at hann mundi i 
Bethleem borinn vera. SiAan visafti Herodes {)e.ssom .iii. 
konungum til Bethleem ok mællti sva vi5 konungana, a( 

15 j>eir -skylldi"* hann finna, J)å er })eir færi aptr, ok sagAiz 
hann ok j)eim sveini fornir vilia færa\ Fat er ok ritit, 
at J>å at eins sa {>eir eigi sticirnnna **, er |)eir voro meft 
Herodi konungi i Jérsalaborg, en J>egar er J^eir k6mu or borg- 
inni, {)å så {>eir håna ok uiAu henni fegnir hardla. 

20 Nii for hon åvallt fyrir {)eim til borgarinnar Bethleem^ 

{»ar til er hon stoft kyrr yfir husinu, {)vi er dréttinn Jesus 
var inni me6 Mariu m6|)ur sinni. En f)å er fieir så, at 
stiarnan nam stacSar, JȌ urAu f)eir fegnir miclum fagnadi, 
ok géngu inn i hiisit ok luku upp féhir5zlum sinuin. Ok 

95 færdi hverr l)eira {>rennar fornir drotni, gull, reykelsi ok 
mirro, ok féllu å kné meft miklu ok sdnnu litillæti, ok 
færfti hverr I^eira Jesu {iiiå luti : fgull ok reykelsi ok mirru^. 
Ok raerkftu }»eir tni sina me6 fornum sinum, sem segir 
heilagr Gregorius påvi: Gull er konungs eign. Ok færAu 

SO * [Af ^vi tok hverr })eira at velia honum macligar fdmir ok 
skynsamligar; af J)vi {)riar, at J)eir vissu {)e.ssa j)riggia hluta 
grein vera Diundo nieS honura, sem å&r var sagt. Siban tok 
hverr {)eira fornir sinar i féhirbzlor dyrSligar St. * mirram «S/. 
^ mgl St. * skylhlu St. * Hann tok vi6 hestum J)eira rae5an 

35 tilf. St. * nierkistiOrnuna St. ^ [mgl St. 



32 Marftt Saga. 

{)eir honum af ])vi gull, at f)eir tru^u hann konung allra 
konunga ok drottinn drotna i ttllum stOftum ok yfir Ollum 
lutum riki liafa. Reykelsi er til gu^e {)i6no8tu haft, ok 
syndu })eir austrvegskonungar meft reykelsisfom, at f)eir 
triiftu hann sannan gu5 vera. Mirra er hOfS vi& {)i(>no8tu and- 5 
aftra ' manna ok riftit å likami^ })eira, ok var lion af f)vi drétni 
færft af konungum, at I)eir truftu hann' sannan mann ok 
dauMigan'*. En })e8sa {)renna* grein réttrar tru, or fornir 
austrvegskonunga merkia, er hverr kristinn ma^r skylldr guM 
at færa, at trua hann allzvalldanda konnng ok rikianda 10 
yfir Ollum lutum, gm^ sannan ok sannan mann, J)ann eama 
er do å krossinum helga ok reis upp af dau^a a {)ridia 
degi eptir pis! sina. 

En })å er konungar hOfftu dyrkaftan * drottin meA forn- 
um sinum ok margfalldligri dyrft ok lofi, {>å foru }>eir heim- 15 
leiSis til sinna hinda ok ætluftu at finna Herodem, sem |)eir 
hétu honum. En um nottina åftr f)å kom engill drottins 
til {)eira i svefni, ok mællti, at {)eir skylldi ^ ecki koma å 
fund Herodes konungs, helldr skylldi** J)eir fara aftra lei& 
aptr til sinna hera6a. Ok eptir J)essa vitrun Jia sneru {)eir 20 
ferft sinni til Tharsis** borgar, ok féngu J)eir per {)ar skip 
ok 5llu fi^runeyti sinu, ok foru {)aftan til sinna herada. En 
er Hcrodi j)ickia s<'inir austrvegskonungar til fundar vift 
sic, j)å ætlafti hann i fyrstu, at {)eir mundu *** villtz hafa i 
stirtrnugang ok fundit tingvan svein, eptir })vi sem {)eir 25 
sftgftu, ok J>6tt svivirfting at sOgn sinni, ok vilia fyrir [)vi 
eigi koma å hans*' fund. 

Åf kirkiugongu Marie. 

16. Ok J)å er drottinn var sva gamall [at nåttatali'*, 
sem Moyses hSg buftu, at hann skylldi til musteris dréttins 30 

' dau&ra St. '^ likain St. * ok til/. St. * ddauMigan St, * 

^ircnningar St. * tignn^an St. ^ saal B, C; skylldu A, St. 

• BkylUlu St. • Tharsura avr. '° mundi A. " sinn St. *» 
[vigl St. 



Mariu Bag«. 33 

iæra ine5 férnum, on {)at var å fertuganda degt, er moAir 
sveinbarusina skylldi i kirkiu ganga — ok var sva bo{)it, at 
.yil. daga frå {)vi er konan foéddi 8Voinbarn, {)å skylldi hon 
i s^mo reckio hvila, ok å åttanda degi {)å skylldi svein* 
S barnit taka umskurdarskirn ok n)65ur færa af {ivi rumi, 
sem hon hafdi å^r haft, en f)6 skylldi hon eigi koma fyrr 
i sama saeng bonda sinuin, en lidnir væi*i .xl. daga ok hon 
hef(M i kirkiu gengit — {)å foro {)uu Maria ok Joseph met 
dréttin vårn ^ til Jorsalaborgar ok færdo hann med fornum 

30 til Salomons musteris, er \>ii var kallat teniplum domini ; 
sva sem bo[)it var f)eim konum [i Moyses lOguni, er svein- 
b6rn æli, at '^ å enum fertuganda degi f)a5un frå, er hon 
var6 léttari, j)å skylldi ok fornir færa gudi bædi fyrir koounni 
ok sva barninu. Audgir menn skylido færa lumb ok .v. 

15 skillinga ok gamla dufu, at sumra nmnnasOgn, en fatækir' 
menn .ii. dufo unga eda turtura unga. En eigi færdi en 
sæla Maria férnir fyrir sér efta syni sinum af jjvi, at fiau 
skylldi* log til, af J)vi at Iftgin buftu sva, at sii kona er 
sveinbarn gæti af likamligri synd eda niunud, skylldi hreinsa 

ao sik me6 férnuni; en sæl Marin hafdi son gotit af helgum 
anda, ok i j>eim getnafti var hon sva hrcinsod frå dllum 
syndum, itt sijmn måtti hon alldregi misgera, ok var hon 
af i)vi friåls frå {)cs.so logbodi; en hon villdi {iu f6rnir færa 
fyrir sér ok syni sinum, fyrir Jivi at drottinn kom hingat i 

56 heim lil }jess at fylla lOg en eigi nidr at briota. I^ar var 
ok til nnnarr hlutr, er hon færdi fornir, at j»at er bodit 
hverium ujanni at lirra* nåunga* sina' h6futsyndum, ok 
gefa |)cim eigi efni til éiunnrar umrædu. Sem segir enn 
.helgi Jeronimus prestr ok mælir til hvers godz mannz, ok 

30 bidr hann hreinsa sik, eigi at eins frå iillum syndum helldr 
ok frå (illu efninu rangrar umrædu ok grun rangrar med- 
fer{)ar, ok segir {junn veg: Varaztu, brodir! med olln 

* til musieris til/. St. *'* [er i Moyses lOguui æli sveinbarn. Ok 
St. * félnusir St. * saal St., C; skylhlaM A; skylldubu B. 
35 * forba A ** nanga C. ' vi& tilj. A, C. 

3 



34 Marfu Sagn. 

kostgæH^ At né citt niegi meA ' likindiini Hia til fiin ræAir. 
Ok sva segir Pall postoli: Varni f)ér vift Ollo yHrbrngfti 
illo. Augustinus segir sva: Grimr ep 8å ok illgiarn, er 
hann [gleymir efta'-* érækir sialfs sins frægft*, ok f)ipkir 
ecki iindir hvat til hans er mællt. Kn {lossar kenningar .% 
I)riggia gii^a asivina byrgia liti ok skilia frå gofturn m/inn- 
um heimskra mnnna orfttak, {leir* er griinsamliga meftferft 
vilia meft orftnm veria ok segia sva: „Hvat er mor* 
undir, hverso til n»in er mællt? Kk veit at win samvizka 
er MyndnlHUs of** [)enna lut." Vissi en dyra drotning Maria u> 
^ina samvizko hreina uf gipt heilags anda, ok ongan lut 
{)ann vera i ^inu Tari, at hon mætti gruna [)at, at hon 
t>yrpti hreinson fyrir at taka, en (f)6 uiætti ' sannliga gcra 
logna sakargipt vift håna [um Iftgbrot*-^, ef hon færfti eigi 
fornir fyrir sér, ok kalla håna Uigbrotzinann. Fyrir \ivi at ir» 
Ollum var liost** vor|)it, at hon haffti son fæddan, en [)at 
var i^* fåra manna viti, at hann væri af helgum anda get- 
inn. En [>eir er eigi visso, måttu n6ckurn gruu a hafa 
um raft Mario, at hon mundi son getit hnfa af likamligri 
munut ok vera af [>vi Iftgskylld^" til (jcssa forna. Ok at au 
sia lygigiunr heffti ongva uppreist, ok j)eir hcffti ecki efni 
til at misgera meft lyginni, er eigi vissu ^* hit sanna um 
hennar getnaft, l)a ^* færfti hon diifo unga ok turt ura unga, 
ok syndi hon l>at meft dæinum sinnar meftferfiar, er Pall 
postoli ok Augujitinus ok Jeronimus buftu i sinura kenn- 2.v 
ingum i'i(>an. 

Kn er drotning sæl Maria kom til tcmplum domini, 
J»å var j)ar fyrir gamall maftr ok réttlåtr, så er Simeon 
hét. Haim haffti bejut drotiin, at hann skylldi siå gufts 
son borinn i |)cnna heim, ok rddd haffti svarat honuni, at .30 
hann mundi eigi vera fyrr af heiminum kvaddr'^, en hann 
heffti sct son gufts borinn i musteri drottins. Ok |)å er 

• nt 6t. * [nujl. St. * vjlia St. * {)cim A^ C. ^ :iaal. St ; inik 
deevr. • nm ovr. ' [jm matii /5/. * uuglitSst ^. * Å St. '** bkylld 
St. " vissi Sl. " {)vi St. '^ kalladr A, B. 'Ah 



Manu Saga. 35 

MnriA gék i kirkiu, }>a ték Simeon fagnandi drottin Jesum 
Krist i fadm sér ok bar hann i musterit me^ miclam 
sOng, ok orti ()å Nunc dimittis, ok 8Hg6i frii sancte Marie, 
at 8vå mandi honni sår pisl sonar siiis, sem bon siålf væri 
5 svorfti lOgft i gegnum. (Far var ok kona »i\ *, er Anna 
hét, ok var {)å sva g6mol, at hon imf5i fiéra vetr ens 
niunda tigar. Hon lofadi druttin fyrir sina tilkvåmu i 
musterit, ok var hon spåkona. En eptir |mt foru l>au 
Maria ok Joseph til heimkynna sinna meA Jesum. 

10 Fra ferd Herodes! til keisara. 

17. På er Herodes haf6i heyrt [frå spåni'^ (jieira Sim- 

• eonis ok Anne, ok hann skildi, at så niundi allr einn [vera 

sveinninn ', er aufetrvegskonungar sogftu [stiornuna sér til 

visa"*, at væri konungr gysinga, ok Jiau liofftu lofspår ytir 

15 sungit i gu^is musteri, jiå fylldiz hann upp rei(^i i moti 
drutni, ok ætladi at råda [honuin dauda \ Ok fuittiz hann 
vera svikinn af austrvegskonungum, ok hug.^adi at lata 
drepa oU sveinbOrn i Bethleem vetrgftraul* ok yngri i hefnd 
f>essa, eptir s5gn Johannes gullmunnz. En Josepluis sagn- 

20 amaSr segir sficina, hver til var, er frestaSiz }>au raisseri, 
at Herodes var rægfir vi6 Augustum keisara af sonum sin- 
um^ siålfs, er vuro med Augusto keisara i Romaborg til 
nåms um allar .vii. h6futi[)r6ttir, er [m })6tti skyllt rikra 
manna sonum at kunna, ok Rumveriar hélldu skola af. 

25 Ok hét annarr (jeira bræ^ra Alexander, en annarr Aristo- 
bolus, sona^ Plerodes konungs. 

Herodes konungr åtti marga sono vid morgum konum. 
Hann hafdi fengit konungborinnar kono af gy[>inga ætt^, 
ok tekit siåUr umskur{)arskirn ok fært forriir sem [Moyses 

SO liig budu'*^, til jjess at I)å I^ætti** hann ok hans ætt sidan 

* [[^a var ok kooa sii er })iir vnr St. - [spa St. ^ [mgl. St. * 
[ser til visat St. * [hunn /^, C; hunn af A. * tvævetr St. ^ 
hans St. * synir St. ® er l»ét MariuKnes tilf. C. '" [i Moyscs 
logum bau6 St. '' butt! St. 

3* 



36 Marfu Saga. 

at iGgum til rikis koininn yfir gydinguni. En er ()au dttu 
midk marga sono, ok véro [)eir Alexander ok Ariøtobolus 
gysinga ættar i mo[)urkyn, {)a lét Herodes {)e8sa konu eina, 
ok tok otigna konu at burfium lil sin ^ [)å sem hann LafM 
fyrr Iiaft viA hOnd sér, ok utti {>ann son, er Antipater hét, b 
med henni. Hontim unni hann sva mikit, at hann lét drepa 
nokkupu sono sina skilgetna*, fyrir })vi at hann villdi eptir 
s5gn Josephus, at Antipater tæki riki eptir hunn. Ok fyrir 
|)å arfiæning, er hann vildi gera vift [Alexandruni ok Ari- 
stobolum ^ |ia var luinn rægdr vid Augustum keisara. Ok lo 
steft)(li kei^arinn bonum å sinn fund, ok vard hann af }>vi 
seinni til {>essH illvirkis. Ok er Herodes kom til lloma- 
borgar, {)å svaradi hann ullum J)eim sOkum, er honum voro ' 
gefnar, ok for vift sva micia virdiiig heim, at Augustus 
keiijari haffti sætta sono hans vi5 hann, ok skylldi Herodes 15 
konungr råda, hverr sona hans skylldi riki taka eptir liann. 
Ok segia sumii- menn, at Herodes konungr hefdi jm sak- 
vorn vid sono sina, at |ieir hefdi fodur sinum gefit daud- 
asok, [fyrir J)vi at Jieir* villdo taka l)at riki, er hann héllt 
af Augusto keisara, ok sannadi Herodes J)at lOg vera, at "20 
|)eir hefdi i {lessum illvilia fyrirgert erfd sinni. Ok for 
Herodes hina mestu sæmdarferd ok vir|)ingar fyrir vitro 
sakir ok snilldar til Romaborgar å fund Augusti keisara. 

Ok [)a er Herodes fur heim [styrkdr i* riki ok vir|>- 
ingu af keisara, J)å kom hann i Tharsum'", ok spurdi f)ar, 25 
at austrvegskonungar h6fdu }>adan skip haft, ok {)au skip 
lét hann brenna. Ok kom [|)a fram spa Davids konungs, 
Sli er hann sagdi^, at meidd mundo verda skip [i Tharsis*. En 
er Herodes konungr kom heim til rikis sins, |)å lysti hann [fyrir 
gydingum J^eiri «æmd, er hann hafdi j>egit af Augusto^ 30 

' er hot Dosidem til/. C. ' skirgetiu St. ^ [{)u brædraa St. * 
[i \i\i vr })oir hof^u rcep:&au hann ok St. * [studdr St. ® 
Tharsisborg St. ' f|)at |)a framm sciu David konun^T hafi!>i 
sa«;t St. " [Thursisinuuna St. '* [J)vi fyrir gyMuguin. hveria 
sæm&arloi- hann bafM furit til Augustus St. 35 



MaHu Saga. 37 

keisara, ok j)å sendi hann riddara sina me^ micluro styrk 
' til Bethleemborgar, ok lét drepa alla tvevetra ok yngri 
sveina i Bethleein ok i |)eiin herodum, er })angat lågo undir. 
Ok var sva gi5rla [eptir farit *, at drepnir voro einnar 
^ nætr gamlir sveinar. Ok f)ar um ræfta margir klerkar, 
fyrir hveria sGk Herodes konungr lét tvevetra sveina drepa, 
en drottinn Jesus var eigi ellri en tolf n)åna5a gamall ok 
fiogurra daga. En bér ero fleiri orlausnir heilagra manna 
ok kennife5ra en ein. Ok er saga Jens guUnmnnz su, at 

10 austrvegskonungar sæi .xii. månuftum fyrr stiOrnuna k hiniin 
koma,' en Jesus væri fæddr, ok })ickir {)at at likindum fyrir 
leidar sakir, {>eirar er å milhim er Gy^ingalandz ok Kalld- 
ealandz, at^ austrvegskonungar licffti fmrft .xii. manu5r 
til ferdar ok buna[)ar. Ok segir Johannes gullmuftr, at kon- 

15 ungar kvænii å fund drottins, }j6, er .xii. månoftr ok .xiii. 
dagar voro liftnir fra {wi, er })cir t^ti stiornnna. 

En fyrir |)Vi at Herodes jiaffti vandliga spurn** haft af 
austrvegskonungum, å hverium tima [)eir hoffto fyrst stiOrn- 
una sét, |)å segir Johannes crisostomus, at konungrinn Her- 

•20 odes ætlatM, at drottinn væri {)å vetrgamall, er konungar 
kouiu til Jérsalaborgar ok hann scndi })a til Bethleem, ok 
h5fdo f)a liftit aftrir .xii. mano6r, |)eir er hann haffti verit 
a fund Augustus kcisara. Ok lét Herodes f)vi at sogn 
Johannes crisostomus tvevetra sveina drepa. En allir a&rir 

25 kennifeftr |)å segia, at austrvegskonungar sæi eigi fyrr stiOrn- 
una, en drottinn Jesus væri fæddr, ok furu"* j)eir å .xii. 
ddgum, ok komu å enum .xiii. å fund drottins ok frii sancte 
Marie meft fornum, sem fyrr var sagt. Ok segia helgir 
fe6r, at Jtessi fer& hafi miclu skiofari orfiit, en menn 

30 komi skilning a, at verfta mætti nema nieft [.storum iar- 
tegnum*. Ok segia menn, at {)oir heffti j>å fararskiota, er 
dromedarii beita, ok ero f)eir består sva skiotir, at |)eir 
fara meira å einum degi, en aftrir eykir* tva daga. En 

* [at farit A ; eptir geugit J5, C. ' ok St. ^ tilf. E; mgl ovr. * færi 
35 ^<. * [storiartcgnum væri St. ® saal. B^ C ; hestar A ; mgl St. 



38 Miiriu Sa«*. 

j)eir segia, ftt Herodes hiigsaiM, at så sveinn, er stiama fylgfti 
ok raargar spår v6ro til rak[)ar, at konungr vaeri gyftinga. 
P'A ætlrt&i Herodes, at hann [miindi synaz mega tvevetr ok 
einnar nætr, en eigi mundi hann stærrum hefia efta færa 
.<inn alldr. Ok ])at er Herodes lét drepa ellri sveina ok 5 
yngri, en sva sein hann vissi, at drottinn var gamall ', J)u 
segia |)at ritningar, at. hann syndl i |)vi grimmleik sinn, er 
hann setti sva tnikinn inun fyrir um hans alldr. En {)ar seiu 
å j)iekir greina i fråsHgnuin lieilagra feftra*"^, [)a er så hattr 
tekinn af vitruni nionniini at segia hvaratvcggiu fråsiJgn, lo 
en dæma hvåiki ouiætt, en [>o jiiekir jiat biartaz ok oerf- 
iftaz, at hafa fleiri rnanua vit ni til nmls sOnnunar. En J)ær 
greinir, er til hoftori\a ej>a niannkosta efta til réltrar truar 
koma, [)a ero eigi rett skil|)ar, nenia a samt komi, ok jjarf 
at vita, hver sok til helir vcrit, ef annnrr hefir j)at bannat, 15 
er [annarr hetir lofat^ ok rna nauftsyn verfta logum rikri. 

Gu')s eng Ul vitiaMz Joseph. 

IH. En moftan Herodes var til Rémaborgar å {)eim 
rnisscrum, |)a vitraftiz guft.s cngill i svefni Joseph ok mællti 
til hans, at hann skylldi upp risa, ok taka sveininn Jesnm 20 
meft s(^r ok Mariani m6|>nr hans, ok fylgia j»eim å Egipt- 
aland, ])vi at Herodes konnngr ætlar at rafta* sveininum 
bana ok drepa 'lann, ef hann vcrftr fundinn. Eptir |>at 
forn |>au å Egiptaland meft (drotni vårum*. Ok er {)at 
SHgt, at i einliverium staft vift gOtii {)eira ])å stoft eitt fictré 25 
niikit ok fornt, sva at af voro funar* allar liinarnar, ok 
tréit laut allt til iarftar i moti drotni ok sancte Marie. 
Ok l»a er ])au nalgnftuz |)etta tre, (>å reistiz j)at upp, (ok 
voro grænar allar limarnar, ok ^ héngu umhverfis å lim- 
iinuni stor sæt opli. Ok {)at tré stendr åvallt siftan til 30 

' [vuMJ vetrgiiuiall, ok drap af ^yi ellri svciua ok yngri, cu svu 
som drdttinn var St. ' nuuina St. ^ [i o^^^m «ta5 hefir J)ohu 
vcrit A^ 7i, C. * luta St. * [domino nostro S(. * fiinaSar A, 
li. ' [inc5 uUum bloma, svti at |>a «9^ 



Marfu Suga, 39 

vitnis uie6 blomi 8ino, ok få menn heiisu af alldini [ivi, er * 
ftf eta. 

Put gOiMz ok til tiMnda i f^essurri ferd at sumra 
iimnnH sogn, ^h er en helga mær Maria for nie^ son sinn 
5 å Egipialand, at kona ein kom i ferft |>cira, ok hafM su 
kona son «inn nne^ sér ungan, sva at hann dråk briont. 
Ok å einum dcgi J)å er J)au foro fram hia borg einni, ok 
\)6iii Joseph |3ur mål at æia fararskiotum Bimim utan 
borgar, ok niel»an j»au dvOlduz \)ai\ ])å ferr Joseph i borg- 
10 ina at kanpa j»eim vistir, ok meft honnm kona su, er i f5r- 
iiia haffti komit me5 j)eim Mario. En Maria gætti sonar 
hennar, ok hét så sveinn Dismas. Ok er moMrin var frå 
farin, fm t6k Dismas at grata, ok lot en sæla Maria hann 
d ecka briost silt ok hngga6i hann. En er |)au kimiu å 
ir» Egiptaland, [>å skil^iz sii kona frå J>eira foroneyti. Ok er 
Dismas sonr Jiennar var fnllti5a at nlldri, |)å ger5iz hann 
utilegnma^r ok illvirki å Gy6ingalandi. Ok \m er dréttinn 
Jesus var krossfestr, ok .ii. illvirkiar me^ honum å sina 
hond hvårr, ok hét Disnuis så er til hægri handar var, ok 
^0 hyggia menn. at så sé allr ciwn, er dråk briost sællar Mari j, 
ok så er leit^réttiz, |)å er annarr illvirki, så er drottni var 
til vinstri handar, guMastaAi Jesum Grist ok fyrirforst, ok 
hot så Gcsmas*. 

' cf li f C. ^Den Stockhohnslce CodcJC No. 1 gv. af Mariu Saga (E) har 

^r» her folyende Tillæy: Enn er sva lesit i ciunc hdk af Imrndorac 

vors hcrra, })a er hann for til E^ipt^danilz. Ok oinn taua, er |>au 

dvOlduzt ua leidinne 1 cinshvcriuni stad, J)a lagdi vor fru sancta 

Maria svcininn Jcsum nidr hia sier umiir einu oavaxtarsamligu 

tri». Eu licilug mær Maria, sem hun J)oldi liungr ok crlide, J)d 

au an<;rm»ddi/t hun miok qk inwllti med grati: „Af \ni at ck 

true, at pii ert guds sour, sva sem J)u létz herazt af miuu 

lioUdi ok hlodi, eptir l)vi sem guds eingill bodade mier. ])a biod 

J)u at l)etta palmtré heri avGxt mier til sadningar ok til iar- 

teigna guddoms ])ins.'' Ok sem Imn hafdi {letta mællt, )>a 

35 heygdizt jialmtrijid hodi sveinsins med nogum ivexti allt til 

iardar. Enn sva sem vor fru hnfdi samau tekit avftxt af limuin 

j)css, l)aa réttizt Jiat upp aptr, eptir pvi sem |)at hafde ok adr 



40 Marin Saga. 

En er drottinn kom a Egiptalancl, fm gcrftuz [jru lid- 
indi, at ena fyrstii nott, er hann var j)ar» |)å féllu skiirfi- 
goft af 8t5llum t^innin, svå at i hveriii husi, f)ar nem skurft- 
go(S voro inni, f)å la eitthvert .\ golfi ok i aimdr brotlA. 
Ok af <ln'>ttins tilkvåmu å Egiptaland, fm tokz af [leirn b 
EgiptalandzmOnnnm |)at åfelli, er ai\r liafcM nOckura hri(S å 
legit å |)vi folki, fti\mn er Moises for t)a(\an, at hver kona 
fæddi dantt et fyrsta barn, er hon 6U ok ()\\ berkvikvcndl* 
fæddu ok dauftan frmngetnat- sinn. En er drottinn Jesus 
ok en lielgaztH drotning Maria kom å Egiptahind, {)å tokz lo 
af |)ettft dau6a ålag, fyrir ()vi at sa var f>ar [>a kominn, 
er alhi leysti frå eilifum dau5a til eilifs Hfs. En [)eir [taka 
j>a huisn, er til ^ |)iona. 

Ult) flotta gveinir, 

19. En fyrir hveria aok fly6i Jesus Cristr undan ofrifti \b 
Herodes konungs, I>ar bem hann kom {)es8 eyrendis i heim- 
inn, at h'ita pinaz til hiiilpar ollu mannkyni? Fimm ero 
flottagreinir. En fyrsta flottagrein er varuftar* flotti, j)å 
er mai\r flyr undan ok varaz at taka mein af ovinum pin- 
um, ok forfar sor 8vå viA grandi ok fti^rum vift synd. Ok 20 
fyrir l)essa s5k flyfti drottinn undan éfrifti Herodes konungs. 
Annarr heitir lilillætis flotti, ok hafa j)enna hof^ingiar, 
[)eir er fyrir litiilætis sakir lata {)at valid ok riki, er j)eir 
cigu, ok lægia J*ic fyrir guAs sakir ok gefa sic i annars 

fyrr stadit. A eiiiiim tima i I)e.«si somu ferd [)olde Joseph 25- 
dgili«j;au })orst:> af erfidc ok liita. W leiddi [)arr i6rd af sier 
kelldu eptir V»odc sveinsins Jesu. Sva er enn lesit, jit i 
J)e8suni sama vej; f iiockuruni he11is>kuta, er I)nu hf»f<lii tekit 
sier herbergi, |)a j;cngu lit af })eim helli tveir l»rædili«;ir drekar, 
ok er J)au Maria ok Joseph lita jjessa lirædihgu syn, hra^dduzt 30 
J)aii miok. Sidan eptir bodc sveinsins Jesu ttydu })essir drekar 
brott fra J)eim ok aa eydimerkr mod aUri hdj^væri ok hneigdum 
hofduDi. Hier med vard enn sa atburdr, at einn Ico kom til 
[)eira af skd«:i, er {)au vuru aa {)eini sama veg, ok var hann })cini 
{>i()nustnfnllr allt til |)ess, er {>au kuomu aa Egiptaland. 35» 

* kvikvcndi St, ' frumhur^ A. ^ [allir taka lausn, er til hans St. 
* vi»ryg^ar ^1, B. « 



Mariu Saj^. 4| 

valid, ok ganga i klaustr * ok flyia Iietminn ok alla hans 
blidn. Enn |3riM heit ir miskunnar flotti e[)a millde tlotti, 
ok hafa {)ann goMrmenn i eptirgliking [drottinligradæma*, 
er hann flyAi å £giptalnnd ok gaf siniim mOnnum f)aa 
b dæmi, at l)eir vægfti * um stundnr sak?»- undan ofrifti évina 
sinna, til |)e8s at hicNnn niætti |)eir mcA sinni^ g"b'igri ok 
. »annligri kenningu nieira g6()n å leiA koma |til fiiUtings viA 
guds kristni. Sem Pall postiili gerfti, |)å er hann flyfti or 
Damasko, eigi fyrir hræzlo sakir, helldr fyrir })Vi at hann 
10 mætti [)ar sidarr meira godu å leid koma eda i bråd annars 
etadar*. Pa er enn Hordi flotti, sa er raun er mOrgum olygn- 
«zt, hvilicr er, ok heitir sa hræzhi flotti, er** madr flyr fyrir 
hræzlu sakir, sem drottinn st'gir fra i giidspialli, at leignmadr 
f.*a hafl, or ' flyr Jjegar frji hiOrdinni, er vargrinn kemr. 
\b Enn fimii er kalladr ofmetnadar flotti, ok hefir så ma5r 
raun ok vitord af* ()ciin flotta, tr hann ])ickiz* betri en 
adrir menn, ok J)vi fyrirliir hann adra menn, ok |)ickia 
allir adrir syndugir hia inir ok eigi makligir at vera åsamC 
vid sik, ok flyr fyrir j)vi samvistu annarra manna. Ok er 
20 ^essa flotta getid i gnjjspialli. 'I^ar er sagt frå yflrgy[)ingi 
einum, at hann våttadi, at hann væri framarr [at sér "* en 
adrir menn, ok [)6tti [så madr, er bersyndugr var ok sva 
bad fyrir sér, at gud skylldi likna honum, eigi * ' verdr at 
Vera åsanit vid sik *"^. Ok af idrun [ens bersynduga mannz '* 
05 J)å sagdi gud, at hann var bolpinn fyrir gudi, en så er 
gédr }}6ttiz, vard berr at hofudsynd '**. 

Engill vitradiz Joseph. 

20. Wt er sagt, at drott itm Jesus var .vii. vetr å 

' kluustra St. * [di ottins St. ^ xxi^i C. * rngl St, * [J)ar eun 
30 i 0^l•ura btobum St. * saal. B, C; ef ^1; ok St. ' [té sa er 

hann St, * a ^1, B, ^ J)dttiz St. *" [mgl St. " era ek 
til/. B. " ^ik B; [honum sa niuSr, er hersynduj^r var, lagr 
hitt ser, ok sva ba^ sa fyrir sér, at guj). skylldi likna honum 
dvc'r^lllu. En hinum {jotti hann eigi vcr^r at vcra asamt vift sik 
35 St. '•* [sinni de øvr. '* hofutsymla lifi St. 



42 Maiiu Saga. 

Egiptalandi. Ok {>a er liann var {iar, var5 «å atbur^r, at 
guds eogill kom ok viiradiz Joseph^ ok sagfti svå^: ^Tak 
|)u svcininn ok m6l)ur hans, ok far med hann «ptr h Gyft» 
ingaland, fyrir [>vi at nii ero |)eir andaiiir, er hann villdu 
hafa ut (iau(^aInanni. Eptir l>eita for Joseph at hoM eng- 5 
ilsins lieiin a Jorsalaland. 

Ok hafM iiockurum vetrum aftr dåit Herodes herlili^um 
daiifta, sva at holld hans bélgnaiM, ok sprungu sar å, ok 
félhi maftkar or sarunum. Ok j)å er hann sott i |»etta mein, 
l)å for hann {)angat, sem heit vutn Fpruttu or iordu, ok ]o 
ætladi sér j)ar nockura fro af, ok har spur^i hann, at gyA- 
ingar fOgnuftu miuk^, cf hann drei. Ok j)å bauft hann til 
sin sonum ennå riknztu manna, ok léiz vilia |)('.im sæmft 
bi6(Na ok virfting'*. Ok or f)eir komo, lét hann |>u setia i 
myrqvastofu ^. Ok er at lionum leit\ [)a bad hann Saloma 15 
drotningn'* flystur 8ina, at lion léti drepa J)a ena ungu menn 
alhi, til {>e8S, ef hann dæi, at jmt væri yfirbragft a, at gy|)- 
ingar gréti hans daufta. En |mt illviliaboft hans var eigi 
hafl^ ok j)a er hann var daudr, |>a gaf Saloma |)oiin ollum 
frelsi ok g^i^, ok foro |)eir heim til fe^ra sinna. 20 

En er Jo^'ph kom heim å Gyftingaland, jm spurM 
hann, at Archelaus son Herodes konungs hafdi riki um 
Jorsalaborg ok helming allz rikis foAur i^ins, er hann haffti 
haft, ok ef hann villdi vera ogrimmari maAr en faftir hans, 
])å var lionum vænt ^ af Augusto keisara ollu Gy^i^galandi. a5 
Ok fyrir J)vi at Arclielaus var grimmr maAr, |)å |)orM 
hann Josepli eigi (>angat at fara i hans riki, ok f«'#r hann 
])å i Galilea heraft til Nazareth. Ok var ))ar droliinn Jseus 
iipjifæddr, ok fyrir l)a sOk var hann kalladr Jesus enn 
naddverski. 3U 

* 1 svcfni tilf. Sl. * Accijic }>ueruni et mnlrcni oius til/. St. * 
dau^u han» til/. St. * cf l)cir qvæini til l»ans til/. St. * ok 
})otliz &va ni:iklit,'a hry^gva gyMnga fra faJ?nu^i pislar hans ok 
dall^a til/ Sf. • myl. øvr. ^ gort St. ** saal. St , A, IJ \ heitib C. 



Marfa Bagft. 43 

i^m Mano, 
21. En ine{)an drottinn vårr var fiessa heim», (la 
fylgdi en sæla Maria in6[)ir hans honum åvallt, hvar sem 
hann for, ok nam at honum alla speki ok gæzku, sva aem 
5 framarst rna nema ok rouna, ok miklu framarr en hverr 
annurra heilagra manna. En j)6 at gu{> veitti henni [)es»a 
luti ', J)å mat hon sik eigi mikils, helldr [var hon * {>es9 at 
litillåtari åvallt i sinni atferA allri, sem gud veitti henni 
meiri dyrA. Gufis piningnrvåltar, j)eir er taka pmingar 

10 af våndum monnum fyrir guds sakir, {)å taka {)eir oum* 
ræftiliga dyrd fyrir af gu6i. En fm hefir Maria fiessa 
dyrft framarr [en a^rir helgir menn, |>vi at aArir helgir 
menn ^ toku pining å likam sinum, en [Ond f)eira ok hugr 
fagnaSi pisluui, en* ond sancte Marie var pind, j)å er hon 

15 sa augum sinum å^ er sonr hcnnar vårr drottinn var fpindr 
ok* krossfestr. , En j)at må at likindum marka**, hversu 
sår honni mundi hii éiyn vera, at siåeinga^ son sinn pindan, 
j)ann er hon hafiM getinn af helgum anda, ok hon vissi hann 
hafa allan gu{)d6m med {)eim likam, er hann tok af hennar 

«0 holldi, er o&rum mOnnum fellr nær, j)6 at litit sé i mein 
gert barni [)eira, {)vi er af syndum er getid, ok siålfr hefir 
lit ils kosti. En {jeim mun unni sæl Maria sinum syni meiri 
ast ok helgari, sem hann haffti verit nålægri henni en Odrura 
mOnnum. En eigi er sngt, at hon gordi iartegnir i lifi 

25 sinu likamligar*, j)vi at lif hennar allt var iartegnum ædra, 
af jjvi at våndir menn gora iartegnir stundum sem g6|)ir 
menn. En ecki var {)e8s i lifi Marie, er våndir menn of* hafi, 

* umfrum alla incnu a&ra, er lion Ilu^i framarr amlligum ast- 
giOfiim guds en adrir, J)vi at henni var skotntuu ok fagnadr at 

30 Clliim gdbum lutum. En (hon) niatti af j)vi ecki misgera, at 

hiartjit hennar var sva orMt hreint, siSan er hon gat son gubs, 
at hugrinn kom u ocki saurugt ne tSlcfat ok girntiz enskis 
uema gdb{«. En \)6 at gud veitti henni })essa luti ////'. St. * 
[mgl. St. ' [piningarvåttum, }>vi at allir piningarvattar 67. * 

35 [mgl øvr. * [mgl. St. ® rada St. ' saal. B; enga St\ einka 

^, C. * likauiliga St. » tilf. A, B. 



44 Mariu Saga. 

en mart helgara en goj»ir menn [of nai *. En |)6 er ein 
iartein hennar helgari ok æAri en allar aftrar heilagra 
manna iartegnir, sii er hon bar [drottin vårn*, jiann or 
allnr iartegnir ok alla miskunn veitir ftlliim helgum m6nn- 
um. Ok j)at alt gott^, er gu5 hefir veitt til mifikiinnar i !^ 
hingatkvaniii sonar eins, |m hOfu.ii vér af henno hlotift, 
{)vi at gu]) kaus håna af ftllum meyium ok konum sér til 
m6|mr. Et\a hvat of iufni fti^rum m6nnum vift håna, [)ar 
er hon helir sva myklu nieiri navi.stu haffta viA gu[)(16minn 
sialfan en uArir menn, er j)eir naAu framazt*, er så Jesum lo- 
Crist, er bæAi er guft ok maftr, efta heyrftu orft hans efta 
voro åsamt i hcrbergi '"^ meft bonum, ok åttu mat vift hann 
ok svefn. En Maria nåfti ]>vi fromarr, at hon haffti hann 
.ix. månuftr sér i qvifti, ok tok hann af hennar holldi allt 
likanilict eftli. Ok sva sem allir lutir urftu at helgum dom- 15 
um, [)eir [er drotni varum urftu nålægir, serp etan, er hann 
var i higftr, j)å er hann var barn, efta klæfti hans efta • 
margir lutir aftrir, beir** sem hann villdi, at menn tæki 
iartegnir af, |)å rna af sliku mark«, hversu heilftg mær gufts 
mul)ir er, er alla a»(i haffti gufti |)i6nat, ok likari var gufts 20 
englum en monnuni i atferft sinni (legar, åftr hon bæri * 
drottin, ok nafti sva mikilli samvistu vift guft, at hon haffti 
hann sér fyrir briosti skryddan sinum likama. 

Ai er skipt var rikt mef) sonnm Herodes. 

22. Pa er Archelaus haffti riki eptir Herodem fftftur 25- 
sinn, hålft Gyftingaland, (>å haffti Herodes br6[)ir hans Ga- 
lilea hcraft, ok er f>at tiurftungr Gy[>ingalandz. Ituream ok 
Traooniiidcm luiffti Philippus br<'>|)ir j)eira, ok er {)at ann- 
arr fi6rj)ungr rikisins. Prir hafa verit konungar å J^rsala- 
landi meft Herodes nafni. Fyrst var Herodes enn gamii, 3a 
er kallaftr var A.skalonita, hann lét drepa sveina i Bethleem, 

' [saal. -i, B; nai C; hafi St. * [mær son drottin varn gu^ 
ok manu 1 J)ciina heim S/ ' mgl. St. * hér f heimi til/. St, 
* ban.'^ hcrbergiiun 5^ * \ingi St. ' bar St. . 



Mariu Saga. 45 

ok var einn yfir Ollu Gy|)ingalandi. Annarr Herodes var 
son ens gamla Herodes, eå var kalla6r Antipas, hann haf5i 
Galileam, seni adr var sagt, hann lét drepa Jon baptista 
ok sain[)yc5iz Pilato um pisl drottins. I^ridi Herodes var 
5 kalladr Agrippa, hann var sonr Aristoboli, sonar Herodes 
ens gamla. Herodes Agrippa lét hOggva ^ Jacobum postula 
brodur Johannes ok setia Petrum i myrqvastofu, åfir*"' gu^ 
engill kom ok leysti hann {>udnn. En er Archelaus haf6i 
baft riki .ix. vetr, {ja var fyrir snkir grimmleiks hans 

)0 tekit af honum rikit« ok tkipudi Augustus keisari {)å [fiora 
hOf6ingia^ yfir allt Gyftingaland, ok haffti j)å sinn fi6r|)ung 
hverr ])cira. HiJfdu (teir Herodes Antipas ok Philippus 
br6|)ir hans {>at uf riki, sem adr var sagt, en Pilatus iarl 
hafdi })ann fi6r[>ung landz, er Jorsahiborg stendr å, en Lis- 

15 anias hafdi einn fiordung. Ok hcihiu |)essir allir bofdingiar 
riki af Tiberio keisara, |)å er Johannes baptista var vift 
ana Jordan, ok var {)at å fimiånda åri rikis Tiberius keis- 
ara, er Johannes toe at bo6a vazskirn. Ok hefir Jén 
baptista |)å skort varla två vetr a {)ritugan, fyrir f>vi at 

^0 dréltinn Jesus Cristr var .vi. månudum yngri en Jon bap- 
tista. En si6an er drottinn var fæddr, })å lif6i ok réb fyrir 
Romaborgar riki Augustus keisari .xiiii. vetr, ok ték Tib- 
erius eptir hann riki, ok var {)etta å fimtånda åri hans rikis- 

Fra skfrn drottins. 

^5 . 23. En er drottinn Jesus Cristr hafdi .ix. vetr ok 

.XX. ok f)rettån dOgum meir, {>å var hann skirdraf Johanne 

baptista i Jordan {>rettånda dag iola. Ok |)å er .xii. mån- 

udr voroba^Hn^ lidnir ok annan ))rettånda dag iéla |)å gt^rdi 

: drottinn vin or vatni litlu fyrir på:jka. Fat vår eptir {)å 

30 lét Herodes Antipas setia Johan baptista i myrkvastofo. 
Ok lidu J)å .xii. månoftr sva, at Johan var i varftvcizlu 
konungsins, en nær påskum annat vårit f>å var hann hogg- 

* drepa A. * saal. C, St; {)a er Af B. ^ [{)rimr hOfftingium C. 
* mgl. St. 



46 Marin Sagu. 

vinn i myrkvii8tofunni. Ok Ht lidnum .xii. inånuAum fr& 
pi^] Johannes baptiMta, {ja var drofiinn Jesus Cristr pindr 
at paskum. Ok eptir' })es8i tåUi f>å verjar alldr drottins 
Je.«(U Cristz frå fyr^ta ioladef^i, ok bar hann |)å å drottinsdag, 
[{)e.s8 er hann var fæddr å*^, .xxx. vetra ok .ii. Vetr ok f)at 6 
«ns [)ri6ia års, er var^^ frå ioladegi til påska. En Johan 
gnllmuAr segir, at drottinn hati lifat hér i heimi f>riå vetr 
hins liérfta tigar, ok |)at af onum fi6r6a, er })å var frå iél- 
adegi til påska. En {)essa årat5lu hefr Johan eig! å iéla- 
degi fyrsta, sem aftrir menn J>eir er sagt hafa alldr drottins. 10 
hann hefr [)essa åratOhi Marin niessu, |>å er Gabriel engill boft- 
afti fru sanote Marie Ijoldgun gufts sonar, ok teir Johan {lå 
niii månuAr, er Jesus, sannr guA ok sannr inaAr, var i 
moAur kviAi, ok kallar hann f)ann einn vetr, fyrir |)vi at 
[[)at er meiri lilutr niissera"*, ok verAr ino6 {)cssi tolii ok I& 
aiferft Johan gulhnuAr samftyekr vi6 aftra [menn um ^ åra- 
tolu drottins. Ok er sia åratala af enum æztum ok enum 
skynsOmuztum kennifedrum halldin of alldr drottins vårs, 
at flå |)vi er hann hoUdga^iz in annunciatione sancte Marie 
hati hann lifat .xxx. åra ok .iii. vetr fulla, ok hcfiaz |)å 2U 
ull år å f)eim dyrdardegi, er Gabriel var sendr til ennar 
sælu Mariu. Ok |)aftan ifrå at lidnum jirlmr vetrura ens 
fiorAa tigar, ]jå var drottinn å |)eim sama degi krossfestr 
til hiålpar ok lau^nar 6llu mannkyni. Nu hafa [)essa t6lu 
ok tru of alldr drottinligrar hérvistar hverr påvi ritat eptir 25 
annan ok halldit, ok allir Romveriar [[leim sam[)yckir å jmt® 
verit, 1^6 at nrtckurir froftir menn segi annan veg [pisl 
hans ^ verit hafa. Ok å [)eim kennimanna fundi, er Innon- 
cencius påvi var å, ok .ii. patriarchar meft honum, annarr 
af J6rs6luni en annarr af MiklagarAi, ok mefi fieim erchi- 30 
byskupar .ii. [ens åtta tigar ok** lyftbyskupar .ii. ok .xx. 

' ut i^t. ' [Ok vo»J)a l)æss ti uiilli er hann var fæddr 6V. * verhr 
St. * [[)a er niciri hlutr inissara eptir en af er St. * [of *S/. 
*' [pamjjyckir .SV. ' [nnjl St. * [ok .xx. St. 



■''■ Marfu Saga. 47 

•ns timta ImmlraAs, ok * åbétar meA prioriim å niancla 
hundraAi, en otal annarra mei^tara ok kterka, er am allan 
heim IiOfdu til liomaborgar farit at «oekia (lenna fond at 
boéi Innocentius påva, er enn f)rifti var meft f>vi nafni i 
5 postoU* sæti, |)å vai* J)e8si åratala drottiniigs alldrs hOfft', 
ok |>a^an af talit, hvernu margir vetr ItMt hOf5u frå holld- 
gun drottins, jm er |>e8si konnimanna fundr var i Latrån. 
Ok var f)å {)usund vetra ok .cc. ok .xv. vetr liftnir frå 
bolI<lgtin drottin». 

10 /"Va pilling dioUins. 

24. Pai våttar onn pæl i Joliannes postoli, at en .«æla 
mær Maria var viA stOdd, er drotiinn var krossfestr. Ok 
må [lat hverr ma^r sia, er nOcknra ætlun kann ok hugsun, 
hversu myclu helldr bon mundi vilia taka [siålf allar* pin- 

15 Ingar å sinn^ Hkama, helldr en siå fton sinn pindan, {)ann 
er hon unni myclu meira en siålfri sér. Nii er af j>vi 
hennar pining myclu meiri ok helgari en annarra manna, 
at 6nd hennar var myclu .«årari vi& .danda drottins sonar 
sins, en engi ma^r megi keiina å sinum likama. Ok må 

SO svå miiikhiartadr ma6r ok hugviir [næst uni^ komaz at 
ætla uni hennar .«årleik, f)å er hann sér å pislarmerki '^ sins 
lausnara, at varla mun hann mega vatni hallda, ef hann 
hugleihir vandliga mikillcika gu[)s piningar, ok er {)at* vitn- 
i8bur^r at ein.s, hversu mikil ^ raun var ^ællar Marie at siå 

%h 511 meinlæti, {jan er gud bar å sinum pislardegi, ok siå f)at 

blod, er dundi or sårum drottins, [)å er hann var krossfestr'. 

Ok Hcgia rithingar, at drotni hafi .v. sinnum bl65 

runnit. Fyrst er hann var 8kir6r uniwkurdarekirn ; ok um 

nottina å6r hann væri handtekinn, |)å sveittiz liann bl6M å 

30 bæn sinni; et \mh'u\ sinn, |)å er hann var bundinn vi6 

' tk-abz einu un«lir ok do. Kn timian iilf. St. * J)i'ira St. ^ sett 
St. * [jmjl. St. ^ Vic ok a sinum Sl. ® [saal. St, A; næst of 
B; næst C. ' pislarmark A. * mgL St. ® .saa/. J, B\ pintlr 
ok krossfcsti- C; pintir St. 



48 Maiiu Siigu. 

stolpa ok bar^^; fi6r6a sinn, J>å er hann var krossfestr, ok 
Iiendr hans ok fætr voro negldir^ å krossinn; .it timta sinn, 
er Longinu^j lagfti 8pi6u a siftu honum ^, ok rann or sårinu 
bloft ok vatn. 

Sva segir enn helgi Johannes postuli, at |)å er allir 5 
aftrir gu6s åstvinir Ii5f6u flyit fyrir hra^zlu sakir, |>å stoft 
en helga mær Maria gu5s gctara liiu krossinuin til hægri 
handar syni sinuin, {)ar sein hann Itéck a trénu^ en J6n 
postuli systurson liennar til annarrar handar gu6i^. Ok 
å5r en drottinn Icti HF sitt, svå at Ondin skil6iz vift likaiu- 10 
ann, |)«a inællli hann til ni6{)ur sinnar ok til Johannes post- 
ula hændu sins, ok hau6 *, at Maria skylldi vera Johanni 
i iuu[)ur sta^, en Johannes henni i sonar stad. Kptir {mt 
do Jesus Cristr drottinn varr likams daufta å krossinuin 
helga, ok [hafM Jm Maria m65ir hans .vii. vetr ens fimta 15 
tignr^, ok liffti fei|»an .ix. velr at fle.stra nuinna sogn. 

En laugardaginn cplir er diottinn haf6i å6r pindr verit 
friådaginn, l)a voro allir gufts åstvinir me6 ifa uin hans 
upprisu ok trudu eigi til fuilz, nenm en lielgazta [niær 
Maria inojiir drottins vars^, hon ifadi alldri uni drottins upprisu 20 
ok almåit, ok var hon ein |>ann langurdag af ollum |)eini 
moiinum, er [)å voto i heiininum, uied réttri tru. Ok er 
])at |>adan af tekit, [er henni er^ laugardagr mest halldinn 



negldar St. ' haus St. * krossinuin helga St. * E. til/, 
her: Sva stcndr ok ritad, at «u Dibinas, er fyrr var getid ok 25 
sér bild myhkuunar ua daudastundu hinne, bein hnnu var sam- 
pindr vorum luna Jl'^u Crihto til hægri handar, féck sva mikla 
luvbkunn, ut hann kom fyr.str manna 1 {«aradiso, sidau Adam 
var brott rekiun, ok hyggia monn, at liann hafc Jicss miOk at 
notid, at gud mætti eigi fyrir mvbkunn sina })nt vita, at så SO 
tyndizt, som hans mOtunautr hafdc meir en at matbordi verit, 
|)at er af Kiålfu modurbridstinu. * \n\h A. ** [var {ni Maria 
muMr lians lialffimtug ttt alldri ovr. ' (ok bin sælazta, hia 
dyrdligaztu ok liin mæta^^ta ok hin sietaxta eilifliga blezut 
mær ok mudir iuugfril sancta Maiia £ ** [med Cdrum Sb 
skynsamhgum greinum, sem sidar segIr ok finoazt mega i iar* 



' M.ariu Saga. 49 

i hverri viku, ef eigi er einvirdis Onnur tifiagerft ^k til sett. 
En a fyrst a på-schadegi, {iå er dréttinn reis upp af dauda^ 
i {)ann tima dægra sem ritningar visa til, f>å vitraftiz 
hann sinuni åstvinum, ok hyggia menn t)at, at bann hafi 
S vitraz einvirdis^ Marie ni6{)ur ^inni, {)6 at gul)8pi6ll greint 
eigi atburdi um |)At i sinni fråsegn. Ok må sva bug eptir 
renna, at {)eim mun sårari sem benni var pisl sonar sins 
en OUum 5drum bans åstvinura. f)eim mun meiri fagnadr 
vard benni ok at bnns upprisu [un ållum OiSrum bans åst- 

10 vinuni*-^. Eptir pisl drottins vårs ok upprisu })å fylgSi 
Maria drotning postolom guds, ok vardveitti mest råd bennar 
Jon postoll^, 8vå sem drottinn bafdi bo|)it bonum, at bann 
skylldi benni [)i6na i^em sinni m6f)ur. 

Me[)ah Maria drottning var i [)es8um beimi, f)å var 

15 bon i [>eim stftftum, er Cristr var borinn efta pindr e|>a 
bann Hteig upp til binma, e|)a f6r f)ar i milli, til fjess at 
benni skylldi alldregi fyrnaz stormerki drottins vårs. Ok må 
{)adan af siå hita åstar f)eirar, er bon bwffti, er benni j)6lti 
bverr stadrinn unadsamligr. så er drottinn Jesus Cristr 

20 bafdi til komit ok n()ckut til stormerkia or|iit i bans 
{>arkvåmu. En er Maria haf6i .ix. vetr lifat eptir pining 
drottins Jesu Crislz, at flestra manna sogn, ok var [)å orSin 
vetri niinnr^ en hålfsextug, |)å kom siålfr drottinn Jenus 
Cristr ok baud benni til eilifs fagnadar i biminrikis dyrd. 

85 Um /ram/or Marie. 

25. A |)eim degi er en dyra drotning bimins ok - 
iardar en sæla mær Muiu andadiz, |jå voro [mr vid staddir 
'alUr postolar guds Ok segia svå fr6|>ir kennifedr, ut bvar 
sem bvcrr |>eira var ådr staddr postolanna, j^å var bann 
SO jjadan uppnuminn med engiligu fulltingi ok settr [)ar nidr, 
sem en sæla Maria andadiz Eptir |)eiri likingu sem gu|)8 

teignum vorrar friS t>ancte Marict J)ar sem ritad er af laugar- 
degi, at henne bie E 
* mgl St. ' \mgl. St. ' ok gu&spiallama&r ti//. -4. * meirr St. 

4 



50 Marfa Saga. 

engill gerSi vift Abbacnc spåmann, f)å er hann færfti 
verkmOnnum siniim vist. På com gii{)8 engill sendr af gufii, 
ok toe hann Abbacnc upp ok bar hann eptir lopti margar 
dagleiftir å litilli stundu, ok setti hann å dyragrM J)& niftp 
i Bnbilon enni michi, gem Daniel 8påma5r var i 8ettr. Ok 5' 
ban6 engillinn, at hann skylldi få Daniel f)å vist til dOg- 
nrftar, sem hann haffte å5r ætlat verkmOnnum sinum. Ok 
})å er Daniel var mettr, [)å bar engillinn hann aptr ok setti 
hann niftr å Gyftingaland*. Sumir fréSir menn segia, at gu[3 
hafi [})at åftr vitraA* postolum sinum, at f)eir skyllde' allir la 
å {)eim degi, er en sæla ok en dyrliga mær Maria andaMz, 
vera komnir i [)ann dal, er heitir Vallis Josaphat^ ok hefir 
J)å J)eira ferd verit eptir manndoms* eftli. Ok ero margar 
fråsagnir, sem segir enn helgi Jeronimns prestr, um f)enna 
atburft. En flestir ])ocka, at j)eira ferft hafi meft meira i* 
flyti ok iartegnnm verit en minnum. 

En {)at er all ra manna s6gn, at |)eir voru {)ar vifl 
staddir, sem en sæla Maria andaftiz, fyrir j)vi at hon and- 
aftiz fyrri en {)eir skiptiz* til landa, fyrir |)vi at [)at var 
.xii. vetrum eptir pisl drottins vårs. Ok å hverium .xii. 20 
månuftum h5f6u {)eir fund sin å millum, j)ann er {jeir kémo 
til Jorsalaborgar, ok foro å en^ næstu Ittndok heruft, j)au 
er liggia^ vi6 Jorsalaland, ok er [)6 ecki kallat, at f)eir 
skilftiz^ til landa, mel)an l)eir hofftu [)essa stefnu. Ok å 
siftarsta fundi j)å ré5u |)eir skilnaft sinn ok brottferft til a.% 
fiarlægra landa, ok {)å ortu {>eir Credo in deum, til {)ess 
at allir kendi {)eir einn veg at trua å guj>, ok skylldi vi5 
{)essi trii orft engi si6an vi5 leggia né af taka, ok {)eir 
lutir, er {)ar vom boftnir, skylldii* eigi breytaz, svå sem |)at, 
er mi er å st6r[)ingum upp tekit e6a prestastefnnm, er 80 
5llum skyllt at hallda, [)ar sem enir vitruztu menn hvers 
landz efta rikis iinnaz at. En .iii. vetrum åftr haffte en 

* saal. St, C\ GyMngalandi Ay B. * [aSr vitraz St. * skylldu 
A. * Mannscs St. * skiptuz A. * cnu St. ^ i nånd til/. A. 
• skiptiz A. ' 8kylUli St. 35 



Maria Saga. 52 

dyra drétning Maria andaz at hia ver^ndom 6llutn post* 
olura guftfl. En Jacobus post ol i Johannes br6|)ir var fyrr 
kallaftr af heimi, en en sæla Maria andaftiz, ok com hann 
me5 almåtkum lausnara drétni vårum Jesu Cristo i muti 
5 dnd sællar Marie gu5s m6{)ur ok siålfs sins m6[)nr8ystur. 
Fat finz opt i s5gum heilagra manna, at gu[)8 englar 
koma ok vitraz i andlåti f)etra meA miclum ilm ok Hosi, 
ok {)eir er hia standa, kenna himneskan ilm e[)a heyra 
fagran sdng, e{)a sia biart lios. En ef drottinn Jesus Cristr 

10 veitir opt raicla dyr5 i andlåti {)ræla sinna e^a {>i6na, f>å 
megum vér at likindum rå5a * {)a5an af, hversu mikla dyrd 
hann munde veita i andlåti m6f)nr sinnar, er drotning er 
allra heilagra mai.na, eAa elligar hef^i hann eigi halldit 
l6g sin siålfr, {)au er hann setti, fyrir {)vi at hann bau5 

)5 hverium manni at vegsama fOf)ur sinn ok m6|)ur. Af {)vi 
skulom ver trua, at så, er com l5gin at fylla en eigi at 
ey6a j)eim, [dréttinn siålfr*^ Jesus Cristr, for i mot ond 
m6[)ur sinnar med allri himna dyrd ok oumrcediligum ilm, 
ok var af {)eim m5nnum, er vift andlåt gu6s modur voro 

20 staddir, at sumra manna fråsQgn [|)eira er hiå voru^, en allra 
manna tru*, sén ok heyrft ok kend 511 sii dyrft himneskra 
fagnafta, er menn megu berå e5a standuz at sia efta heyra 
likamliga. En 6nd hennar var upphafin yfir 6ll engla 
fylki, ok luta allir englar henni, ok allir helgir menn å 

S5 himni. En likami sællar Marie var iardaftr i dal {)eim, er 
heitir Vallis Josaphat. Pat var siftan * dyrlig kirkia gor henni 
til dyrftar. En nii er gr5f hennar tém fundin. 

(Um dal Josaphat.) 

30 26. Staftr så, er en helga mær Maria andaftiz i, 

heitir, sem ådr var sagt, Vallis Josaphat. Hann liggr å 
milli fialla* f)eira, er annat heitir Oliyeti en annat Sion. 

* ætlaii; marka jB,C. • (iloniiuus noster S^ ^[mgl.øvr, *truan. 
Ok væri St. * Her hegynder atter D. * tvegj^ia tiif» Å. 

4* 



52 Mariu Saga. 

En ftSrum megin Sion stendr Jérsalaborg, ok iafnt i fiallz- 
hli[)inni. Ok haffti Davift konungr låtift gera turn håfan i 
borginni, så er yfir bar at hæft alla turna, {)å cr i borg- 
inni voru, ok toe så turn nafn af fiallinu (ivi, er borgin 
stoS i, ok het Sion. Ok er af f) vi J^rsulaborg opt i boc- * 
um kOlluS Sion. En af {)vi fialli Olivcti steig drottinn 
Jesus til himna. 

Fat er sOgn heil ågra ritninga, at d6mr enn efzti, så 
er drottinn skal dæma um allt mannkyn, skal |^ar vera i 
loptinu uppi yfir dalinum Josaphat, ok horfir * en vinstri *^ 
\\6m\ drottins til iarftar, en hægri til liimins. Ok skal \)6 
ecki skact ne hallt vera, fyrir \)\i at [iafnhægt er hugnum 
at renna^ til himins sem til iarftar, austr sem vestr, norftr 
sera su(Sr, ok hvergi ferr hann hallr, hvert sem hann rennir'. 
En {)å er Ondin hefir tekit likama i 5ftru lifi, |jann enn 1* 
sama sem hann bar hér i heimi, [)å skulo likamir g(S[)ra . 
manna taka ferfallda* pry&e, f)vi al hverr ma&r er skapaftr 
af fiorum hofutskepnum, elldi ok lopti, vatni ok iiVAu. 
Ok ero ]jessi efni såman færft til allra likamligra luta af 
gu&i, en Ond er af fjngu efni skftput. En likami 8å er gufti 20 
hefir |)i6nat |)essa heims, f)å tekr hann t)essi laun ^ å doms- 
degi, at hann verftr sva létifoerr ok skiotr sem hugr mannz; 
sva gagnfærr ok smugull^, at [hann ferr i gegnum allt j)at 
er hann vill semenglar^ 1)6 at it styrkazta fiall væri fyrir, 
{)å ferr hann |)egar i gegnum ok jjrftngvir |)6 iingvan staft 25 
efta minkar** ecki riim, {)6 at hann sé i*. Hann skal vera 
.vii. lutum biartari en 861, lifa ||)adan fiå^ ån siiiUleika ok 
[an allri meinsemi, hrumaz hann alMregi né hrornar, Ongu 
sytir hann né kvidir, l)vi at allt hefir hann, eptir |)vi sem 
hann bei[)ir. En hann sér angnm sinum alla goda luii 30 
ok 6umræ6iligar dr6ttins dyr[)ir, ok er hann yfir seitr alla 

* horfi A. ' [mal. St, D; iafnerfitt (iafnt C) er at renna hug- 
inura A, B, C. * rciMr St * {jrcfallda St. * hins ertiftis tH/. 
St. * sn»asiimi>;all øvr. ^ [m^j/. øvr. " iniclar St. * sem hugr 
mannz til/. St. 35 



Mariu Saga. 53 

f>e88a luti, {)vi at hann er inngenginD i fOgnot dréttins sins, 
ok skal hann lifa at eilifu ok^ rikia met guM almåtkura 
ok fagna ån enda. En hverr mætti ^ {)es8U tnia^ at så enn 
sami Hkami, er nii må eigi einn fadm lypta 8ér af idrdu, 

5 [svå at hann falli eigi aptr tilhennar, rauni* svå greiftfærr* 
verj)a sem hugr ok iafnt mega eptir lopti fara sem i6r5u, ok 
{)e8sa alla natturu ok e6li^ taka, sem ådr var sagt®, nema 
drottinn Jesus Cristr, er bæ6i er guS ok maftr^, hefdi allt 
J)etta® synt [me6 dæmum ® i hérvist sinni. 

10 Fyrir pisl sina synde hann léttfæri licama vårra, er 

vér skolum hafa eptir upprisu, {)å er hann géck {mrrnrn 
fétum um siå, ok gaf {}at ok Petro postola, at hans likami géck 
å vatni sem å landi, me6an bann trude ifalaust at hly^ainundi, 
[en hann seig nidr, ftegar er hann hræddiz ogn siåvarins, 

15 en gleymde {)å meirr {)eim fagna6i, er hann var{) feginn af 
syn drottins. t*essi likami var getinn af mannligri ostyrkt'®. 
En så [hinn sami likami ' ', er getinn var af Mariu meyiu 
ån synd, })urfti eigi riim, {)vi at {)å er hann lét beraz frå 
henni at obrugftimm meydomi hennar, sem fyrr var sagt, 

20 {)å synde hann, hvert eMi likamir manna skolu'^ hafa eptir 
upprisu, |)eir er i fagna&i lifa meft gufte, ok [)ar kemr engi, 
nema ådr se hann hreinsaiV frå ollum syndum. 

Eptir upprisu drottins com hann siålfr til lærisveina 
sinna at luetum durum, ok synde {)eim {)ann sama likama, 

25 er krossfestr var, ok ba6 Thomas postola taka hendi sinni 
å Orrunum, {)ar sem naglarnir hofftu i gegnum stadit, ok 



* [mgl øvr. ' megi St. ' [En ef honura verftr af n6ckurum 
umbviaingi lypt, J)a dcttr hann J)egar ni&r til hennar, })vi at 

«0 hann {)yngiz af eMi iar{)arinnar, er hann var or skapa5r. En 

hverr megi l)es3U triia, at hann megi St. * glabfærr C * at 
til/. St. * bæbi um biartleik ok unaS, en nii er engi sva sæll, 
at eigi verbi n6ckut honura i mdti vilia; hann veit sic sarliga 
deyia skulo, J)vi at hann var girndargetnabe getinn sem hverr 

35 annarr tilf. St. ^ nema hann til/. St. " e&li ok natturu til/. St. 

• [mgl. St. *<» [mgl. øvr. " til/ øvr. '» skylldu St. 



54 Mariu Saga. 

8vå å sidusårit'. Sva er ok lesit, at Thomas kom til 
Dionisius ok bru6ar hans at luctum durum ok byrgdu hiisi, 
{)vi fiT {)au hvilldu i. 

£n f)at er sagt, at licamir manna skuli vera biartir sem 
sol, en hon er ()a .vii. lutum biartarl en mi. Pat synde drott- S 
inn å fiallinu, {)å er hann baud, at Petrus postoli ok Johannes 
ok Jacobus skylldu ganga upp å iiallit med honum [frå 
ttdruin niOnnum*. Ok |>å er J)eir komo upp å Tabor', 
[)å synde drottinn Jesus Cristr {)eim sinn likama biartan 
sem sol, ok klædi sin hvit sem snio*, ok var [)å [)eim Petro 10 
synd s»i fegrc\ er goftra manna licamir skulo hafa eptir enn 
efzta dom. Ifalaust er, at Ollum rétttriioSum mOnnum gefz 
lif eilift ok endalauss fagnaftr me5 alraåtkum gu6e, J)ar sem 
dllum godum ok réttiåtum er til bodit å doinsdegi. Ok 
{)at it sama lif synde drottinn eptir upprisu sina, ok sagdi 15 
frå at g6t)ir menn skylldu hafa. 

Nii ero |)epsar .iiii. åstgiafur veittar likOmum g6dra 
manna i andligu Uti. En ondin tekr f)refallda prydi af 
gufti, |)vi at hon er meft J)rennu afli sk5pu6, henni er getin 
skynsemi, fysi ok brædi. En ma[)rinn allr såman er skapadr 20 
eptir licneskio heilagrar jjrenningar ok glikingu gu6s. En 
hvat er J)at at segia, at madr beri licneskiu gu|js, |)ar sem 
gu6 er i OUum stodum senn*, ok eptir guddoms e5U må 
honum eigi liroo ætla. [Hvat skal |)å beita hans likneskia, 
{)at er madrinn berr? Giafar {)ær eru kalladar likneski 25 
guds, er nattiirugiafar heita, ok sameiginligar eru godura 
munnum ok våndum^. t*at er all, vit ok fridleikr, ok allt 
|)at er hafa må godr madr, sva at eigi minnkiz verdleikr 
hans [vid fyrir gudi^, ok vandr madr slikt it sama, svå at 

* Orrin vdro ha a at taka, J)au or bætt hOftu of draknar syndir 30 
varar tilf. St. '^ [mgi St. * ok Hcruiou tilf. St. * saaL Åj 
B, D; snior C;* sniar Si. * mgl. øvr. * [Hvat megi maftr {)a 
heita likneski guds? Ef J)etta, bcm vér hofum af guM j)cj;it, 
heita nattiiru^paiar, ok ero sameipnligar med gu6am mOaauui 
ok illum St. ^ {^saal St, D; vift gud C; vift til guds A, B. 35 



Maria 8aga. 55 

eigi æxliz* hans verfileikr [vi6 fyrir gu5i'. Nii er f>6tta 
kullHfi gudd likneski, fyrir {ivi at gud er svk aterkr, at hann 
verdr til en^kis aflvani, {>vi at hann er almåttigr, hann er 
kalladr spekin siålf, fridari ok fegri en allt annat, ok svå 
S langt umfram i 5lium lutuin, at Ongri må Bamvirdingu til 
koma ok Dngra må ætlun å hafa. Ok er ma[)rinn med 
{>eima hætti guds likncskia, at ongum er allz varnat af 
{)es8um giofum likamligs edh*8. 

£n hvut skih* licneskiu guds ok liking'? Liking guds 

^^0 ero kalladar andligar ginfar hans, {)ær er dngvir megu hafa 
nema godir menn, ok eigi eru sameiginligar med våndum 
mOnnum, |)at er [styrkd vid freistni fiandans'*, [)olinmædi 
vid motgordarmenn £ina, réttlæti um alla luti, [hof ok still- 
ing* vid alh, [fyrir {)vi at* svå segir heilog ritning, at 

15 ecki er verk heilact, nema stillinga fy^g^* ^^ ^^^^ madr- 
inn {)å liking guds, {)å er hann var til skapadr, ef hann. 
hefir** audliga mannkosti, en {)å [tynir madr^ {)es8i liking, 
er hann niisbydr gudi ok litir '*' hOfudsyndalifi. En med 
idran sannri skal håna aptr kaupa ok upp tuca. En eigi 

20 må tyna likneskiu guds, fyrir j)vi at hon er sameiginlig godum 
mOnnum ok våndum. En sii ond er berr guds liking å 
sér, svå at maunkostu hefir å enni efztu stund sinnar hér- 
vistar, f)å tekr ()å dyrd ok oruggleik guds astr ikis, at alld- 
regi må misgftra fyrir {leim åstarbita, er hon ann gude. Pk 

d5 veit hon ok allt, f)at er hon må berå af sinum verdleik, ok henni 
er undir, at hon viti, ok iafnvel annars vilia sera siålfs sins, 
ok [)å skal hverr kenna annan. Ok er jjadan af vitat, at 
{)å er diéttinn synde {)eim Petro, Jacobo, Johanni sinn 

» aukiz C; eflizt />. » [saai A, By D\ fyrir gudi C; til guds 
30 St. * guds tUf. øvr. * [eiim lutr btyrkr vi5 freistni fiandaos ok allri 

freistni, at lata eigi eptir rOngum tcygingum, andligum efta 
Hcamligum. Annarr lutr er*S<. * [hdfbtilling de ovr, * [l*essa 
luti megu Ongvir hafa nema gd&ir menn, ok kallaz {>etta liking 
guds, {)vi at sa likiz gudi, er J)essa luti hefir St. ' hufstilling 
55 St. •* helldr St. » [unir hann eigi St. *" i til/. A. 



56 Mariu Saga. 

likama å Tabor* biartan som 861, f)å kému til drcSttins 
{)annig j)eir Moyses ok Helias, ok kendi Petrus {)å bada, 
ok hnffti hann hvårngan' eénn' éftr, ok [gaf |)å dréttinn* 
Petro [)at vit kennispekinnar, sem goftir menn skule hafa 
i eilifum fagnafti. Ok er hér leyst or [margs mannz* 5 
spurning, hvårt hann skal kenna åstmenn sina i [65ru lift*. 
Po, er enn })ri6i lutr endalauss fagna&r, er 6ndin fagnar cigi 
midr annars sælu en siålfs sins. 

En i)essar .vii. giptir er maSrinn tekr i upprisu sinni, 
{)å hefir guft synt åvitaF til raeft solarinnar natliiru. Sol 10 
hefir .vii. nattiirur. Geisli hennar, hann fcrr igegnum gler, 
{)ar sem J)at er heillt, ok jiarf ecki riim. Solin er biOrt i 
sinni natliiru. A einu augabrag&i lysir hon* allan heim, 
sva er hon skiolfær. Alldregi j)verr hon efta* vex, ok 
merkir hon i {)vi 6{)rotnanda lif ok st5ftulict eptir démsdag. 15 
Solin heitir ok floar alla veroldina, ok merkir hennar hiti 
eilifan åstarhita, {)ann er goftir menn hafa til gu&s '^ ok 
sin i millum annars heims. Solin [lysirok** allan heim, ok , 
merkir hennar lios fmt, at hverium manni er iafnliéss ann- 
ars vili i eilifum fagnafti sem sinn siålfs. Solin b)if)ir ok 20 
gle&r alla j)å, er heiminn byggva, [)vi at af henni taka 
himinlunglin Oil liosit, ok verolld, lopt *^ ok i5r5. Af hennar 
hita renn upp ok groer viftr ok gras me& {leiri v6ku, er 
gu6 vill*^ tempra solarhitann, at eigi verfti ofheitr**, fyrir 
}>vi at ecki frævaz iar{)ar c61i, nema åsamt korai hiti ok 25 
v5kva. Ok gleSr {)ann veg ok gOrir fagnaft solar nattiiran 
allri verolldinni. Ok merkir sia veralldar fagnaftr [)ann 
fagnat, er 6ndin fagnar anuars heims i himinriki ok gleftz 
iafnvel af annars gledi ok sælu sem [siålfs sins '^. 

* hvitftii sera snio ok til/ C. ' saal. «Sf., C, D; hvjirgan B] 30 
hvdr(n)gi A, * sét øvr. * [gafz })d ovr, * [margra manna St. 
• [Obrum lifn4l^i St, ^ saal Ay B^ D\ avisan St, ; mcrki C. * um 
tilf. St. ^ né A, D. •« hans 5^ »» [birtir um ^. '^ myl. St. 
" «pp tilf. St. *♦ ofheitt St. ^^ [saal. St., C, Z>; siålfrar biu 
A', sialfra siu B. 8& 



Maria Saga. 57 

Sva [segir ok*, at godir menn lidi i lopt npp, frå 
{)vi er dréttinn sitr ok dæmir, ok roerkir {)at i {)vi, at {>eir 
allir, er guAi verda til hægri handar å al{)ydu upprisudegi, 
elskudu meir himneska luti en larAliga. En {>eir, er gu6i 
5 ero til vinstri bandar, {)å ero nidri å idrdu ok megu eigi 
komaz i lopt upp, fyrir f)VL at f)eir elskudu iarAliga luti, 
en hdfnuftu himneskum. 



Um uppjiwnning Marie, 

27. En fyrir f>vi at gr6f ennar sælu drutningar Marie 

10 er tém ok likamt hennar finnz eigi, {)å hyggia menn, at 
hon hafi af dauda risit, ok siti nii i håsæti med syni sinum 
yfir Ollum engla fylkium meft 6nd ok likama. En {)ar 
qveftr Jeronimus prestr skyrt &, at hon andafiiz ok var 
iOrftut, en hann segir eigi vist*, hvårt var helldr, at hon 

15 ték upprisu likama^ sins litlu eptir andlåt sitt, efia væri 
folginn likami hennar, til |>ess at syndugir menn [næM 
eigi at^ sia né hondla. 

Uppnumning sællar Marie ok måtferd dréttins ok hiran- 
eskrar hir[)ur med honum sagdi fyrir Salomon enn spaki, er 

20 hann hafdi {)etta ordtak, som åstvinir ero vanir at hafa til 
sinna kunnra^ manna, |)å er [leim kemr til handa sii tign 
ok h5futgæfa af hOfdingium {)eim gefin ok veitt, sem engi 
hefir {)vilica fengit hans ættmanna, ok hans kunningiar^ 
sia hann tignadan um alla menn fram, [)å spyria {)eir, 

25 sva sem {)cir kenni manninn eigi, hven* så sé. Eptir {)essu 
ordtaki til lofs guds modur Marie ok heilogri kristni mællti 
Salomon å |)essa leid: Que est ista qiie ascendit sicut au- 
rora consurgens, pulcra ut luna, electa ut sol, terribilis ut 
castrorum acies ordinata. Pessi ord J)5'{)az svå: Hver er 

30 {)essi svå myklu dyrligri en adrar er upp stigr svå sem 

' [er ritat St * mgl. St. " likaimins St. * (megi eigi St, 
* dkunnra St. ® kunnir menn J, £, Z>; kynsmenn C. 



58 Mttnu Saga. 

rieunde^ dagsbriin, fdgr seia tungl, valit*' sera sdl, oguilig 
sem skiput fylking heruianna. 

En til |je88 ut sia spådiga megi li6s verda, fiå verdr at 
hugleitJy oattiiru |>essa luta, er enn vitrazti inafir hcfir dæml 
af tekit til lofs frii sancte Marie. Fyrir [>vi at {)at var liåltr 6 
spamanna, ut |)eir luælltu uiyrkt ok ræddu til yaiissa hluta« 
ok s6g6u, liverr inåttr [>eini* var gefinn, efta inælltu til 
skynlausrar gufts skepnu, ok s6gdu bana mæla e[)a niundo 
lofa gu6. En |3å Lugftu Jieir ut |))'6ingu nafna {jeira, er [>eir 
settii i bækr sinar, e})a at liatluro {)eira liluta, er j)eir sOgdu lo 
frå, ok ficttu hvat fyrir unnat, |)at er liking å samt. Ok 
at gufts fyrirbyggiu [)å skyr&u jjar eptir helgir menn spa- 
manna or|)in. Ok fyrir {)Vi at hinn sami lutr lietir fieiri 
natturur en eina, |)å er hans nafn stundum sett fyrir goda 
merking eptir godri nattiiro, sem bit oarga dyr, er merkir 15 
druttin vårn gu5 fufiur, fyrir {)a natliiro er j)at lifgar sono 
sina å {)ridia degi ; [>etta hit sama dyr merkir ok fiandann 
eptir nattiiro grimleiks tins. En fyrir sukir myrkleiks spå- 
sagna* jia giætir så varligar sins vitz ok snilldar, er tekr 
skyringar beilagra feftra til fråsagnar, hvat {)eir lutir merkia, 20 
er spåmenn bafa fyrir spåfi, helldr en hinn er tekr afsiålf- 
lim sér, ok å ])å** at hafa svOr fyrir ^ vift guft ok menn. 

£n fyrir hveria sOk er dagsbrun iafnat til uppnumn- 
ingar Marie? e|>a enn sannara^ orfttak, at Mario er iafnat 
til dagsbrunar, |>å skyra svå^ ritningar, at hér skal marka 25 
i upphttU, hvat dagsbrun er. Dagsbrun er kallat lios [)at, 
er verftr at dægraméti, {m er biminn hefir bæfti sasit lios 
ok myrkr, fyrir {>vi at nottin er eigi afliftin til lykta, 
enda er '*' dagrinn eigi fulliga kominn. En bverso må siå 
liking dagsbrunar e[)a nattura koma til sællar Marie, nema 30 
meft {>essi alfor, at {)å er Maria var breinsoft frå enni gomlu 
synd, ok bon |)ionafti almåtkum gufti svå dyrliga, at hon 

* upptisandi By JJ; uppreunandiji. * valin C * {)viAS/. * {)t'ss 
Ut. * spamanna St. '^ sa St. ' sér til/. St. * hit sannazta St. 
• sumar til/. C. '• mgL St. 35 



Maria Saga. 59 

misgerdi eigt netna hinar smæstu afger6ir, {lær er eigi 
ero i siålfrædi manozins^ sem [>at er madrino må eigi råda, 
hvat bonum skai i hug koma. £n me[)aa så fnioskr ' e()a 
kvejcktng var me5 Marie gufts moAur''', at hon måtti mis- 
S gera, ef hon hefdi vid byrzt ^ e[>a samdykz, f)å kalladiz bon 
dagsbriin. £n {)å er gud kom at vera med henni ok [tok 
likama af henni "^f sem fyrr var sagt, j>å hafdi dagrinn sigrat 
nottina, fyrir [)vi at réttlætis sélin skein {^å fyrir briosti 
hennar, svå at hon måtti })adan af eigi misgerdir fremia 

10 med sinn i hugrenningu. 

En alla stund sifian, me{)an gu[)s modir lifdi, frå {)Vi 
er Gabriel engili hafdi kvadda bana hiålparkvedio Ave 
Maria, {>å merkir nattiira tunglsins hennar atferd ok lif, 
fyrir {)vi at tunglit berr likneski solar å sinum vegsti ok 

15 fegrd. Svå bar ok en sæla Maria framarr guf)S likneski 
ei)a liking |)ess, er réttlætis solin er siålf, i sinu lifi ok 
natturo, en hverr annarra^ heilagra manna i natturo, svå 
langt umframm, at hon ein af aliri verOlldo hefir nåd svå 
natturogi5fum fuUiga^ at OUum skirleik, sem enir fyrstu 

20 menn voro skapadir ok |)eir hofdu, me{)an {)eir brutu eigi 
gu()s bodord ok gerdo [med hlydni hans^ vilia; ok }>eim 
mun framarr hafdi en sæla drottning Maria, at hon måtti 
eigi misgera sem^ ådr er sagt. I lid sinu bar hon liking 
ok siåifs guds^ sem timgl ^élar, fyrir jjvi at tungl hefir 

25 meiri birti [af solu^ en onnur himintungl, {>eim mun meiri 
åst ok allt mannkosta lån hafdi hon af syni sinum en adrir 
helgir menn, sem tungl fullt er biartara en stiornur, ok 
sagdi f)vi Salomon bana fagra sem tungl, valid ''^ sem sol. 
Til hvcrs er sohn valit*' eda sett nema *'■* lysa dllum |>eim, 

30 er heiminn [byggva, myk va '^ J)at er adr er bart, sem [har{)- 
» saal St., B, C, D; niiJskr A. • meyio Sl. » saal A, B, 
D: hyr&z Stj C. * [samteugbi sinn likama hennar hoUdi C. 

* annarr St. * fullkomiif^a C; fulluliga D. ^ (hly&ni gu{)s St. 

* a&rir menn ok tilf. St • [b(51ar St. ** mal. Sty B ; valin A ; 
val5a a '» saal. St, B, D; valin A, C. " at til/. B, 

B5 »3 [byggia, mykia øvr. 



eo Marfu Sag». 

an sniå eda iOcuP, herda ok styrkia ()at, er adr er blautt, 
sem tigl eda |)at annat, er hon f)urkar med ^inum hita. 

En sæla guds gietara, drotning bimins ok iarfiar, sit* 
iande i håsæti hia einum enga'^ ayni yfir fiUum engla fylk- 
ium solu biartari, ok lysir alla guds kristni med dæmum' 5 
[lifs sins* ok |)eira launa, er hon hefir tekit 6llum ædri 
af almåtkum gudi, ok valin ok kosin af gudi sér til bru[)ar, 
sinum syni til mo|)ur, CtWum til hiålpar, {)eim er {)ar vilia 
til stunda, hon fl6ar ok heitir af sinu årna{>arordi vid gud 
kolnut hiortu af astleysi vid gud ok iOcli hardari, frosin af 10 
langri hcipt eda rangri ågirni ok margfolldum* illvilia, sva 
at hverr s/i, er sinna synda idraz ok krj^pr til hennar, [)a 
gefz su miskunn ok gefiz hefir til dæma, at hugrinn blotnar, 
ok bradnar hardydgisiukullinn, ok yprettr idrunarvatnit upp 
i hiartanu ok fcllr framm [um augun^. Svå ok sem solin 15 
jjurcar ok herfjir tiglit, svå styrkir ok en sæla drotning 
frii sancta Maria [)å menn tilsannrar^ vånar, er gudi vilia 
j)i6na her i heimi med sannri idran ok hræzlu, ()at er, at ^ 
j)eir falli i ongva Orvilnun, ok [)6 at J)eir verdi i stérum 
mannraunum eda fianda freistni, at |)eir hafi allt vånar- 20 
traust til guds miskunnar, ok mogli eigi i moti, at {)eir sé 
overdir j»viliks bardaga, sem å {iå legzt. Nii af l)essi 
solar natturu {)å kallar Salomon, at Maria'** sé valid* sem 
sol, e{)a a f j)eiri siaufalldri *" solar natturu, er adr er sogd, 
at 5nd ok likami skal taka eptir upprisu sina å domsdegi, 2& 
j)vi at |)at er flestra manna [eda allra triia** nåliga, at 
drotning allra hluta hafi af dauda risit ok siti [å himni ^'^ 
med allri " prydi andar ok likama [myklu moiri** en lik- 
amlig ostyrc|) megi hyggia eda ætlun å koma. 

* [steinn e&a iOkull C. ' saal. aSV, B; cinka A^ D\ sæta C. 30 

* heilaglcik ok pryM St. * [sms lifis B. * farsainligum C. 

• saal. By D; a augu A; vift augun St; af augunuiii C. ^ 
iftrunar ok St. » hon St. « valin C. '" samfalldri St. " 
[nattiira e^a allra at triia })vi St. '* [myl. St. *^ hæri St. 

'* [mgl. St. 3» 



Maria Saga. ^| 

Sv& sagfti Salomon ok Manaro dr6tning égurliga sem 
fikipafta fjlking herbiifta* [efla herinenn til bardaga bdna*, 
fyrir f»vi at hon haffti 6ll félkvåpn mannkostanna'. sva at 
hon Tar5 hvergi særfi af tålarskejtum fiandligrar vælar, 
B fyrir {)vi at hon hyrftiz vi6 engan lut, [)ann er gu5i var i 
moti. Ok af {)vi ero éhreinir andar vift dngva guf)s riddara 
iafnhræddir sem vift fru sanctam Mariam. at bon stoft undir 
sigrinerkinu* hiå konunginum, f)ar er allir hans riddarar 
flyftu frå bonum, ok hann bar siålfr merkit krossinn helga*. 
10 Ok er hon af {)vi égurlig Ollurn gufts ovinum ok andskotum 
«era skiput fylking hermanna efta herbiifta. 

Um kenning, 

28. Nii er sagt nackvat frå lifi efta uppruna sællar 

frii Marie gufts inéftur, til |)ess at {)eir, er lesa efta beyra, 

15 mætti skilia henni til lofs ok dyr|)Hr, en. sér til hiålpar ok 

miskunnar, ok trua, at hon er langt umfram a{)ra helga 

menn i sinni dyrft ok verftleikum fyrir gufti. En<8vå sem 

vér triim, at hon er 6llum helgari, svå skulom vér ok f)vi 

tida, at hon er 5llum vårkunnlåtari ok betri bæna, |)vi at 

^0 allt huggæfti er af gufti, ok ero {)eir allir huggoftaztir*, er 

henni''' ero Hkaztir. Af {)vi skulom vér å* bnna kalla til 

åmaftarorftz fyrst allra heilagra manna, ok ohræddir um 

{)at vera, at hon mun oss {)vi betri bæna, sem vér {)urfom 

hennar meirr, ef vér biftium meft réttri tru ok réttu hug- 

45 skoti ok nieft iftran afgerfta. En ef eigi {)ickir [vift åheit 

batna ^, f)å er å bana er heitit i sottum efta 5ftrum liknm- 

ligum meinum, en {)å er svå berr i moti, f)å er j)6 vist*®, 

at hon mun oss {)at veita, er niiklu mun meiri vår nauftsyn 

til at t^iggia, en {)at sem vér biftium. En hvHt sé af meiri 

50 * saal. Stj B; hermanna A^ C, D. * [mgl. St. * i guMigri orr- 

osto 1 mdt dsyniligum gu{)s andskotum ok dvinum tUf. St. * 

sigrmarkinu A. ^ })a er tiann sigrafti fiandann ok rænti hclviti, 

en frolsabi Ollum rétttrilundum himnariki tilf. St. * hugboztir 

C. ' saal. St, D; honum A, B, C. • hann triia, en i tilf. C. 

d5 * [hon vi5 åheit vakna øvr. "^ vis \ÅuSt. 



62 



Marfu SflgA. 



ast vi5 oss gert, en at veita oss betra en vér kunnnm beiAa 
e^a biftia, {)vi at vér biftium stundum, at f)eir lutir hverfi 
frå oss, er vér erom sizt &n* at bafa, en vér vilium hins 
eigi biftia, er vér ættirn ^ mesta |)Orf at f)Jggia. Af Jivi skal 
|>at iipphaf bæna vårra vera, at gu& almattigr gefi oss fmt 5 
vit, at vér megim skilia hvers oss er mest f)6rf', ok vér 
lif^iro* sva bér [i verftlldinni'*, at gu&s mécMr Maria telfti 
oss i sveit [vina sinna. Phi veiti oss allzvalldandi drett- 
inn, sa er® lifir ok rikir um allar alldir. Amen. 

» dn jB. * åttnm St. ' at biSia til/. St. * lifvim A. * [i heimi C; 10 
mgl. øvr. * [sinna val^^a manna, ok megim vér inn^On^^ii 6Maz { 
himinrikis (lyr^, ok yrftim henni til hægri handar nieft allz- 
valldanda guM, |)ar sem cinn drdttinn C. 



MARIU JAETEGNIR. 



• Prologus^, 

På er 8ag[)ar ero iartegnir heilagra manna til lote 
almåttigs gufts, {)ær er hann gOrir fyrir årnaI)arorft fieira 
5 hér iheimi f)e8sum, {lå er [oss skylldnct, er til b]yf>nin • 
at veita i raoti {)eckilict lof bæAi i hug ok med or^um gadi 
si&lfum ok j>eim heilOgum* m5nnum, [er vér heynim j)& 
einvirdis frå sagt*. Fyrir {)vi at réttlåtra manna hiortu ok 
bugskot megu \ialStin margfallda huggan taka ok åstriki 

10 mi6k æxla*, er J)eir'* sia e^a heyra sagt ifrå, hversu allz- 
valldandi gu5 launar sinum åstvinnm {)at, er |)eir f)i6nu5u 
bonum hér i heimi. Ok til ()es8 at vér balldimz i åstriki 
ok litillæti fyrir gufti, f)å er oss ft&t til kent, at {)å er vér 
beyriim sagt frå Hfi heilagra manna^ {)å skulum vér at 

15 byggia, hvat vér hftfum''' til iafnaf^ar, efta hvat oss skortir. 
En fyrir j)vi at mikit man skorta, J)å megum vér eigi fyllaz 
{)ess ofmetna{)ar, at {)ickiaz iafnan betr gera en iafnkrist- 
inn maftr oss. Hafim vér ok mi6k gert i moti gufti, f)å 
er oss 611 nauftsyn til, })å er sag[)ar ero iarteinir gufts vina, 

JO at hugsa hvert traust ok formæli jieir megu^ oss vift gu5 
veita i årna[)aror6i, efta hversu skyllt** ftllum er {)å at 
dyrka meft gufti, er {ivilikar åstgiafir |>iggia af drétni m6nn- 

* Denne Fortale mangler t B. * [er skylldukt j)eim er til lySa 
A^ C^ D. ' helium øvr. * [einvirftis (einvirftiliga A) ))a £ 
95 staft, er vér heyrnui fni sagt øvr. * elska St. • ^at iS^ ^haf- 

im St. * megi St. * sky Ild vet iS^. 



64 Mariu Jartognir. 

um til hiålpar, sera |)å ero uppsagftar, einkannliga {>é 
framazt ok forkunnligaz, {)å er stormerki sællar Marie guds 
modur ero sogf). P\i skulum vér truliga flytia ok segia 
hennHr takn sialfum himinrikis herranuiij veitanda, at {)adan 
af vakne * hugir réttlåtra manna til nOckurn athiiga ok ft 
styrkiaz i hennar ast, j)vi at goftlig milldi réttir j)eck- 
iliga hOnd sins almåttar fyrir hennar verMeika til hiålpar 
ok uppreistar m5rgum manni i J)essum lieimi, ok risa J)vi 
inargir upp or diiipi lastanna, er heyra mikilleika hennar 
stortåkna. Hvar fyrir vér skolum allir samt upp tendrt)z i 10 
vårum hugskotura, sva at hvem dag, er (vér) lifum a 
iarftriki, gerim vér gu&s moJ)ur minning, frii sancte Marie, 
me(^ iafnafii, at hon vir|>iz fyrir sina sætazta milldi ok 
miskunseml) at vera nærri stOdd våru liflåti, hlifandi oss 
af diufulsins valldi, hvert vér megim sårliga hræ|>nj5 fyrir 15 
framit ranglæti. Bi^ium vér ok dagliga'"^ mey Marlam, at 
|)cirar miskunnar årni Iion oss af syni sinum, at å sif)arAtu 
stundu vårra lifdaga hafim vér ok halldim retta trii, styrka 
van ok ast algerva. Hér meft sé hon oss årnandi vift gu5, 
at vér falm heilaga smurning ok alla ]>å |)i6nostu, sem gud 20 
heBr goftum kristnum monnum til skipada, berging guds 
likama med sannri fyrirgefning allra synda vårra, ok at 
sem næst andlåtinu megim vér oss hiålpar bidia medr fullri 
[skynscmd ok godvilia'^. 

Heyrf)u, håleit himnakonungs m6f)ir! vårar bænir synd- s& 
ugra manna, at {)ann tima, sem vårar sålur"^ ero litleiddar 
af likama fram fyrir |)inn son hinn ha\sta démara, sér {>u, 
blezud! oss uruggr verndari, forstod ok formæli moti åsakan 
ok rogi vårra iivina, ok j)å minning sera vér gerum j)in å 
iardriki, ber })u oss, himinrikis drotning! })ar fram med 30 
margfolldum åvexti, at med {jinu fylgi leysimz vér af uvina 
valldi, ])vi sem oss æ |)yngdi, umsat ok unådadi, ok [[)eim 
brot reknum * med {^inu bodi leidimz vér af heil6gum englum 

* me^i fagna JK. * niilldibrunuinn til/. E. ' [idran ok vidrkoDiuiug 
E. * salir E. * [{)vi brott reknu E Sft 



Mariu Jartegair I^. 55 

i eilifa fagnafti, hvar vér séém ni6;andi Uow ok øilifrar gledi 
ån nOckuru endimarki. Amen*. ; .^,, j,:f/ ^ , 

Theophilus iartegn\ • 

6 1. 

M6rg dæmi dyrligra iartegna fru sancte Marie styrkia 
æi6k hiOrtu syndugra manna til mikillar vånar guds misk- 
unnar, en {)6 syniz^ guMig milldi sællar Marie nåliga 
framar OUum dæmum i ])eiri miskunn, er {)au ger6u vi6 

iO |)ann mann, er Theophilus hét. Siå Theophilus var dyr- 
ligr i lifi Binu, ok veitti margar 6hnusur fåtækum roOnnum 
fyrir gu^s sakir, hann var godr klerkr, ok var rædismadr 
me& byskupi einum. Ok |)å er så byskup var andadr, få 
villdi allr ]y6r Theophilum til byskups kiésa yfir f>at bysk- 

15 upsriki. En hann villdi eigi undir |)ann vanda ganga, ok 
létz eigi Jjess velldis verftr, fyrir t>vi var annarr maftr til 
byskups kosinn. Ok ]iå er så var vigiV ok i velldi kom- 
inn, })å tok hann 5ll bau råfi ^ af Theophilo ok virfting, 
sem hann haf6i haft med fyrra byskupi ok setti annan 

•20 mann i hans sæti. En |iå {)egar er af honum var tekin 
siå vir5ing, {>å eyddiz brått fiårlutr Theophilus^, ok at 

* Slutningen af denne Prologus fra f 6 cinkannh'ga «S. 64^ have de øv 
rige Jlaandskri/ter saaledes: ])ott (lut beri fru Ollum (af Olla, langt 
umfram allt annat), er vér heyrum lof gubs mdbur Marie, er 6lluin 

25 helgum mCnnam er hclgari ok dyrligri ok huleitari ok miskunn* 

samari i sinum krapti ok milldi (sem hcyra må i f)cim iartegnum 
er cptir fara til/. C; vi5 alla f d er til hennar stunda me5 åst ok 
elsk u ////*. Z> ; |)vi at f at vitnar |)essi bdc, at |)eir cro allir hdlpnir, 
er hennar åruabar få, en hon er biiin firi 611om at bi5ia, })eim er å 

30 håna calla me& hrcino hugscoti til/. Fragm. i Rigsarhivet.) * Jer- 

tegn der /ndes i Uaandskr i/terne A og B. ' Overskrifterne, 
der mangle i A, ere tagne a/ D. Texten til dette Jertegn er og- 
saa sammenlignet med C og Memhran/ragm. i norske Rigsarkiv. 
* saal. de øvrige; synbiz B. * saal. A, C; ræbi fragm.; 

35 aubræbi B. * TheupUili A. 



^g Maria Jartegnir I. 

eyddu fé f>å var farin virding hans, svå at engis ^ {)étti um 
hann vert. En or enn forni fiåndi, så er fyrir slægAar 
sakir kallaz enn skædazti ^ hdggormr fullr af eitri illzkunnar', 
hafdi Icngi Afundat roilldiverk pessa mannz ok sat [um f)at^ 
med sinni slægd, ef hann mætti ndkkut skeyti 8kad8amh'gt i 
senda sinnar illzkii til andur'^ Theophilo ok fyrirfara hans 
gæzku. 

En j>å er fill virfting ok fé Theophilus var farit, f)å 
tok hann af fiåndans åeggian ok freistni at harma siålfan 
sik ok f)at, er hann hafcM eigi {)egit J>å veralldar virfting, 10 
er honura var boftin. Tok j>å hugr hans at hræraz* frå 
staSfesti guMigrar åstar, ok tok hann at raæftaz ^ i åhyggiu, 
ok svå kom, at hann neytti hvårki svcfns né matar fyrir 
oyndi, |iar til er hann for å fund gySings [)es8, er fiolkunn- 
igr var [i borginni**. Ok er hann kom f)ar, }>å bad hann I* 
gydinginn ok baud honum fé til, at hann rédi honum {)au rå5, 
er hann fcngi virftingar |)vilikar, sera hann haffti fyrr ® hafSar. 
En hvårt sem j)eir ræddu uni [)at lengr e5a skemr, fiå kora 
J)ar, at gydingrinn hét Theophilo at fylgia honum til |)es8 
hfifdingia, er hann léz (iiona, ok sagdi, ef Theophilus villdi 20 
geraz {iess f)i6nostumadr, at hann mundi skiott gefa honum 
fé ok v:rding. Ok for Theophilus f)å [vid |jat heim til 
herbergis sins'^, at hann skylldi koma um nottina til gyd- 
ingsins ok fara |)å med honum til J>essa hofdingia ok geraz 
hans madr, ok var f)at skilit [vid Theophilum, at i jiessi 25 
ferd skylldi alldri krossmark af honum verda gOrt*'. 

A {)eiri soniu nott gékk Theophilus or borginni til 
skogår med gydinginum. Ok er [>eir komu i riodr eitt, |)å så 
Theophilus |)ar mikinn mannfiulda, at [)vi sem bonum syndiz. 
På så Theophilus |)ar sitia hOfdingia Jjess folks å [håfum 30 

* einskis A; enskis C. ' slægzti A. * ok illzku A, C. * [saal. 
C; |jar um A; {)vi um 23. * handa J^. * saal. -4, C; ru&az B. 
^ niakabz B. •* [inoan bor^ar B. * ihv A. ^^ [me5 honum 
til herbergis ok sag5i B. ** fme5 f)eim, at hann skylldi oUdri 
signa sik moh krossmarki C, Fragm. 35 



Maria Jartegnir I. (^7 

stoli * i koDungs sknidi, ok hafdi koronu å bOf5i. t^ar 8to5 
alla vega hiå stolinum otalligr herr illgiarnra anda, ok sva 
biinir sera konungs riddarar, en sumir hélldu kertum, ok 
syndiz sena |)ar skyrti engan [lut né* f)i6nostumann, fjann 
5 er h6fdingi {)urfti efta villdi hafa sér til tignar. Siftan génga 
{)eir Tbeophilus fyrir |)ann bOfdingia, ok tulkaAi gyftingrinn 
fram* erendi Theopbilus. En så svarafti stolraaftr** ok 
sagfti sér brig&a* vera Jesu menn bins krossfesta: „En 
ef fiessi maftr vill, at ek få bonum fé ok vi^-Sing, eptir {)vi 

10 sem bann hefir baft å(V, {)å skal hann rita bréf {jat, at^ bann 
neitar Jesu enum krossfesta ok Marie moftur bans.^ En 
Theopbilus dvalfti ekki {)at at rita, ok neitaM bæfti gufti 
rae6 særum ok Marie gufts nioftur. En siftan innsigladi 
hann siålfr bréfit ok fekk fiåndanum i bendr ok kysti å 

15 kné bonum. På sagfti uvinr allz mannkyns, at Theopbilus 
mundi skiétt taka mikla virfting bæSi af byskupi ok ollura 
ly6, eptir |)vi sem hann haffii fyrr haft. En litlu eptir 
{)etta {)å sendi byskup ord Theophilo, at hann skylldi koma 
å fund hans. En er J)eir funduz, f)å kvaddi byskup bann 

20 blidliga ok setti hann et næsta sér, ok fekk bonum 5ll 
ræM, [)au er bann hafdi haft me6 fyrra byskupi, ok virSi 
hann meira en a6ra menn, [m sem me5 bonum voru. Ok 
})ar eptir vir&u hann allir, sem hofAinginn mat^ fyrir, ok 
skorti Theopbilum brått hvårki fé né virfting. Hann var 

95 milldr vift jmrftuga ok fåtæka menn, ok hann var siftlåtr i 
athæfi sinu at yfirsion manna. 

En er \>vi baf&i miok lengi fram farit um hans raft, 
\)& kom bonum i hug, hvat bann mundi fyrir hondum eiga, 
j)å er bann færi or [)essum hoimi, ok {)vi meir sem bann 

30 hugsaSi, J)å fekk bonum j)vi meira, ok mælti svå fyrir sér: 
„Hverr mun mér biftia liknar, {>å er drottinn kemr at dæma 
hvern eptir sinum verftleik, ok [)å er fiåndinn synir f)at 
rit, er ek fekk bonum siålfr, ok i)at stendr å, at ek neit- 

» [domstoll C, Fragm. " [mgl A,C,Frag. ^ fin Fragm; mgl C. 
85 * er å stolinum sai C. * luusroala C. *^ er ^. ' virbi A. 



63 Marfu Jartegnir I. 

ada gu5i ok hans méfiur frii sancte Marie, en [gaf mik V 
fiåndanum. Engi mun jafngrimliga fra gufti rokinn sera 
ek," sagM Theophilus. Svå leiz honuni f)å, sein littls vær! 
vert hia eilifum kviilum*, j)6 at hann heffti bæ6i virftingar 
ok audræfti ærin^ nOkkura stund. Pa hugsafii hann uin 6 
ritning spamannzins, j)å er svå segir: Eigl vil ek daufta 
syndugs mannz, segir drottinn, helldr vil ek, at hann sniiiz 
til min ok liti. Pessi or& ihngafti Theophilus ok skilfti rett 
ok hugsafti, ut gu6 liaffii svå mælt, at hvat sem maftrinn 
misgerir, ok vill hann iftraz ok sættaz ok yfirbæta sinn 10 
glæp, J)å mun hann holpinn vera fyrir gufti. Ok af {>essu. 
ollu sanrjan {)å oa&iz hann rei(M drottins, en vænti"* sér 
miskunnar i oSru lagi af })esau gufts fyrirheiti ok inorgum 
guds miskunnardæmum. er hann leiddi fyrir hugskotz augu 
sin, ok hvarf Imnn å brott å laun [frå (iftrum monnum * 15 
til Marin kirkiu, er J3ar var i borginni, ok fal sik i leyni 
einu, ok fastafti {)ar fioratigi daga ok svå natta vj5 litla 
fæzlu, ok vakti ok gret sinn misverka, ok ba6 sér tænadar * 
ena sælu Mariu ok gufts helga menn, Jio at hann vissi sik 
omakligan l>eira dugnaftar, J)vi at hann haffli j)at bréf fengit 20 
dioflinura ok siålfr ritaft, er |)at stoft å, er hann haffti neitt 
gutM ok fru sancte Marie ok ullum helgum. 

En j)å er .xl. daga voru liftnir, {)å nott ena næstu 
kom en sæla Maria** til Theophilus, ok syndiz honum reift- 
ulig, ok åvitadi hon Theophilum. En Theophilus ba6 sér 25 
liknar, ok åftr hon li6i^ til himins, })å Iiét hon at bi6ia 
gu& fyrir Theophilo miskunnar. Ok sex néttum si6ar l)å 
kora fru sancta Maria ok sagfti Theophilo, at hon haffti 
sættan hann vifi guft son sinn Jesum Grist, ok sagfli, at 
})å var Theophilo fyrirgcfinn glæpr, [så er hann haffii giOrt**. 30 
På varft hann fullr af fagnafti, ok baft enn, at en &?ela gufts 
méfiir Maria veitti honum j)at, at bréf jiat er hann haffti 
fiåndanum selt |at varfiveita^ at {iat kvæmi Theophilo til 

* (gufumz C, gafz Fragin. ' kvalum Å, * yfrin B. * vartti A, 
Fragm. * [mgl A. • drottning A. * hyrfi A. * [sinn A. 85 



Mariu Jartegnir L 69 

handa. En f)eirar bænar fekk hann engi 8?5r. f^å var 
Theophilus å bæDum stadfastr. Ok* å f)ridiu n6tt f>å kom 
frii sancta Maria til hans, {)ar sem hann svaf, ok lagdi 
bréfit å briost bonum. Ok litlu sidar vaknadi Theophilus 

5 ok fann {)at bréf, er en dyra drottning hafdi j[)ar låtid, ok 
kendi {)ar innsigli ok bréf f)at, er hann haf6i fiåndanum 
selt. På var5 Theophilus fegnarl en frå megi segia, ok 
fur til kirkiu J)eirar, er byskup skylldi syngia })ann dag 
mcssu, ok færdi byskupi bréfit ok sag5i honum {)essa iar- 

10 tegn; En byskup lysti fyrir 6llum 1}'5 ok ba5 iolkit ihuga, 
hver i6ranar dæmi gefin voru å {)eij8um atburS*. En {)eir 
er heyr^u, lofudu gud ok hina helgu mey Mariu fyrir sina 
miskunn. Eptir J)at gaf byskup Theophilo corpus domini, 
ok toku {)å at skipaz hans yfirlit, sva at hann var miklu 

15 biartari ok skirleitari en a5rir menn, ok liffti får nætr siSan*. 

2. 

Åf iarlsdottttr einni. 
Sva er sagt, at ein iarlsdottir var fædd me6 J)eiri van- 
heilsu, at hon måtti ekki ganga, ok svå f)6tti sem engi 

20 væri bein i fotum hennar ok ekki afl. En svå bar i moti, 
at {)å er iarlinn anda&iz faSir {>eirar meyiar, fiå varS ffå- 
tækt um mofSur ^ hennar. Pék lét hon gera dottur sinni 
handknakka, ok for hon svå um borgina at bidia ser matar, 
at hon gékk å handknSkkum [ok kniom*. Moftir hennar 

25 kunni illa fåtæki f)eira* ok sakafti um jiat meyna iftuliga. 
J*at er sagt einnhvern dag, at mærin f6r gråtandi frå fundi 
mofiur sinnar, [svå at * hon grufla&i lit or borginni, ok haffti 
hon handknakka sina me& sér. Hon gaf^ stafiar undir 
nOkkurri eik, ok gret mi5k fåtæki sitt [ok vålat*. Henni 

30 kom i hug at beita å frii sanctam Mariam til dugnaftar» 
ok er hon haf&i lengi beftit håna gråtandi, f)å sofnaSi hon. 
En {)egar kom til hennar sæl Maria ok roælti svå vi6 

* manni Theophilo A. ' i {)cssi verOlldu tilf. A. * [fatæk moMr 
A. * [til/. A. * hennar B. ** nam A. 



70 Maria Jartegoir I. 

håna: ^Fagna6u, dottir! {)vi at nu munt })u heil ver6a at 
vilia gu^s sonar mins. • En {)u far til borgarinnar, ok seg, 
at ek vil hér lata gera kirkiu.^ Eo sidan tok en sæla 
Maria handknakka meyiarinnar ok rétti upp yfir h5fud sér. 
En eikin laut i méti, sva at hin sæla Maria festi i enar [efstu & 
limar ^ trésins. Sidan vakna^i mærin alheil, ok så fyrst til 
borgarinnar ok })akkadi gudi inrtegn {)essa, ok sidan så hon, 
Iivar handknakkar licnnar héngu. Eptir })at reis hon upp 
ok rann til borgarinnar ok sag&i iartegn {)e8sa. En siftan 
var kirkia gior hiå eikinni, ok veitaz^ l)ar niargfalldar iar- lo 
tegnir fyrir verfileik ok årnadarord sællur Marie. En sia 
iarlsdottir jjionadi ]>ar, medan hon lifdi, gufti ok frii sanete 
Marie. 



Åf ahhadm einni, 15 

Frå |)vi er ok' sagt, at [abbadis nftkkur* var å skipi 
me5 kaupmonnum, er J3eir féngu vedr håskasamligt, sva at 
skip |)eira meiddiz allt fyrir ofan sia*, ok svå reif i sundr 
segl {)eira. Få gerdiz kurr mikill ok umræda af kaup- 
m5nnuin, at heita skylldi å helga menn. En abbadis^ 20 
{)agfti. Poir spurSu, hvi hon '^ {*eg6i. Hon^svaradi: „t*vi, 
pagdi hon^, at jjér hatid enn eigi nefndan minn fulltriia.'* 
I^eir spurdu, hvern hon^ kalladi fulltrua sinn. „Ek kalla 
sva, sagdi hon''^, sæla drottning Mariu.^ t*eir svarudu: 
„Vi8t ætluin vér, at håna megi svå kalla, en eigi vitum 25 
vér, at menn hali å bana heitid i hafi." llou^ svaradi: 
„Iieynum I)å, sagdi hon\ ef vér heitum å håna, hversu hon 
viU vid verda ^** Peir bådu hana^ råda. Sidan mælti hon ^ 
lyrir heiti l)eira. En eptir j)at sOng hon^ responsa J)enna : 
Felix namque es. Sidan så |>eir stiornu biarta i })okuvedri* 30 
ytir siglutré. En abbadis** sagdi, at iafnan skylldi svå 

• [_saal. A\ hæstu qvislir limar i^. * veitiz i^. ' mgi A. * [ahuti 
cinn^. * sio A. ® aboti A. '' hunn A, " hverfti A. * {)ycku 
ve&ri A. ^ 



Maria Jartegoir I. 7|^ 

Styra, at åvallt væri (stiarnan at sia ^ upp yfir siglutoppinn. 
Sidan sigldu {)eir vi6 l)at, er eptir var segla {>eira, l>ar til 
er {)eir téku land ine6 heilu ok h5lldnu t)adan frå skipi sinu. 

• i- ^' 

ft Af gydingsbarni. 

£k vil segia ydr n^kkut frå hinni heildgu Mariu, 
hversu mikla miskunn hon må veita oss i sinu årnadarordi 
vi5 sinn einka son, så^ er konungr konunga ok drou- 
inn dréttna ok allrar skepnu skapari, ok så' veit alla luti 

10 ordna ok oordna, ok hann veit hvers mannz bugrenning ok 
hi6rtu. Pann son fæddi en sæia Maria drottning, er dllum 
gefr lif, {leim er hann elska alla daga lifs sins. Enn eru 
dæmi til })ess'^ g^fiQ> hve mikla miskunn bon må oss veita 
af |ieim atburd, er var5 i einni borg, at gydingsbarn eitt rann 

15 me5 kristnum bdrnum ^ til kirkiu, ]jå er prestr kendi monnum 
kenningar af dyrd ok verdleik sællar Marie. En å (ieim 
håtiftardegi skylldu allir taka corpus domini. Gydingsbainit 
rann ok til alitaris med félogum sinura ok tok {ivilikt, sem 
])at^ så a5ra sveina taka. En yfir' alltarinu var skrifat 

20 likneski ennar sælu fru sancte Marie, svå [at hon hafdi ^ 
drottin vårn i kniåm sér. En {)å er gydingsbarn kom til 
alitaris, f)å syndiz {jvi** svå, sem {)at barnit, er skrifat var 
yfir altarinu, lægi ni&ri^ fyrir prestinum, ok })a&an tekr '® 
hann {iat, er hann gaf folkinu. Ok er hann hafdi tekit 

■25 corpus domini, l)å villdi sveinn heim fara. Ok å J^eiri lei5 
kom å moti bonum fadir hans, ok hafdi vida ^^ leitat hans ådr, 
ok spurdi med reidi mikilii, hvar hann hafdi*"^ verit. Hann sagdi 
honum allan atburd um sina ferd, ok [hver undr^^ hann hafdi 
sét. En iamskioit sem fadir hans'^ heyrdi {)etta. ]iå skildi hann 

30 hvers kyns iartegn Jjetta var. Sidan var hann svå odr ok ærr 

» [tilf. A. 'sem tilf. li. * saal. A; sva ii. * tilf. A. *mOnu- 
um B * haun B. ^ [sem hon hefbi A. * honum A. * til/. 
A. " saaL A; af B. " Icngl A. " hef&i A. " [hve und- 
arlict A, '* hafdi sét hann ok til/. B. 



72 Marfu Jartegnir I. 

af sinni reiM, at hann t6k son sinn ok kasta5i bonum i 
ofn einn, {)ar sera elldr var^ mikill, ok byrgAi. Si5an for 
hann heim ok sagfti konu sinni, hve harda refsing hann 
haffti sett* syni hinum. En er moftir sveinsins beyrfti l>å 
ena miklu ærslu t^ins biianda, I)a tok bon ok veinafti ok f6r s 
gråtandi {)angat^ sem ofninn var. Ok i pvi bili komu 
kristnir menn ok brutii ofninn. Ok eptir {)at er brotinn 
var ofninn, {lå så f)eir, at svcinninn sat i elldinum. En 
er hann så m66ur i-ina, j)å fagnafti hann hennf, en j)eir 
slOktu elldinn, ok gékk sveinninn {)adan heill. På spurdu \o 
{)eir sveininn, fyrir hveria sok bann væri ekki sakadr. 
Hann sagfti svå, at „sii en dyra drottning, er ek så, [sag&i 
hann"*, ylir altarinu i kirkiu, hon sat fyrir ofninum ok setli 
mik i kné ser, ok lagdi klæ6i sin yfir mik, ok lét hon 
ekki koma logann at mér." En ])å er bann hafdi J)etta i^ 
sagt, {)å lofuSu allir guft, er j>etta beyrdu, ok hina beilogu 
gnis moftur Mariu, er svå mikla miskunn hafcM gert å 
J)ess\im sveini. Ok siftan var sveinninn skirftr me5 mæ6r^ 
sinni, ok margir gyftingar toku Irii. fyrir sakir |)esstt at- 
burfiar. En ifa hufa menn å um fOftur sveinsins, hvårt 20 
hann hafi^ tekit tru eSa eigi, fyrir {>å sok at J>au eru moeft- 
gin til nefnd i bokinni, {)ar sera iartegn er dictufl, en 
hann eigi, ok ætla {)at fleiri, at hann bali villz [til lykta 
sins lifs^. 

5. 9& 

A/ Basilio lyskupL 

l^å er Julianus keisari hafdi kastat kristni ok blotadi 
ok let pina marga kristna menn ok helga guds vini, ()å 
sagdi keisarinn* [lat, at hann skylldi koma til borgar 
{)eirar, er Basilius byskup ré5 fyrir, ok pina hann ok alla 30 
{lå menn, er eigi villdu^ neita gu6i '^. t^å er enn heilagi 

* inni tUf. A. * gefit Å, * J)annug A. * [mgl. A, * nidSur 
A. • hefir B. ' [mcft Olla A, * konungrinn A. * villdi A. 
»« Kristi A. 



Marin Jartcgnir I. ; 73 

Basilius byskup heyrM ^esåi orb Jolianns \ f)å bati5 hann, 

': at aliir skylldu^ fasta ok vaka at' Mariu kirkia ok bi5ia 

gu5 miskunnar ok hina heildgu mey gufts médur Mariu. 

^ I^å syndiz hin heilaga Maria byskupi med miklnm fiOlda 

5 heilagra meyia*, [ok vitrH5iz* fyrir Basilio [å nott einni*, 

{)å er byskup f>6ttiz Iiolldr vaka en sofa, ok roæhi {)essi 

6r6 fyi-ir leifti Merkurius^, er [)ar* var iar6a5r: ^Ris upp 

J)u, Merkurius, sag5i hon, ok tak våpn J)in ok drep Juli- 

anum kcisara.** En våpn hans henga å kirkiuvegginum. 

10 Eptir l)at gékk byskup til leiftis* Merkurii, ok så at våpn 

hans voiMi i brautu ok herkhcdi. En liilu siflar kom aptr 

spiot hans ok Oil herkiæSi, ok voru \>k 6\l bl66ug. Få 

sagM Basilius byi?kup folkinu feginssftgu, at Julianus ni^- 

ingr var dauftr, ok sagfti frå {)vi, liveria miskunn gu6 gerfii 

15 fyrir verMeik hinnar heigu meyiar Marie. Ok f>å er keis- 

arinn var lokinn skialldborg, [)å gå J)eir er vOrfiinn hélldu 

ytir honum, at hann var lag5r spioti i gegnum, ok fekk 

J)egar bana. En {)eir vissu eigi, hverr honum [haf5i bana 

veitt'", ok er J)ctta vifta sagt i ritningum ok [{)6 einkan- 

20 liga** i sftgu Basilius byt<kups. 

6. 

A/ presti einuin, 

Pu var prestr einn, er {)at ték i vanda sinn, at syngia 

hvein morgin fyrir likneski sællar Marie antiphonam fiessa**: 

25 Gaude dei genitrix virgo immaculata, gaude que gaudium 

ab angelo susccpisti, gaude que genuisti eterni luminis 

claritatem, gaude mater, gaudo sancta dei genitrix virgo, tu 

sola mater innupta, te laudat omnis factura genitricera 

lueis, sis pro nobis quasi perpetua interventrix. Pessi an- 

30 tiphona segir'^ svå: Fagnaftu, gu6d getara** flekklaus 

» Juliani A. « skjlldi A. =» ok fara til B. * manna B. * [til/. 
A, * [um nott A. ' hins helga Merkurii A. * hann B. 'legs 
A. »" [banafti A. »> [mgl. A. »* istam A. '^ inælir -4. 
** getandi A, 



74 Mariu Jartegnir L 

mær, fagnaftu, er tekt fOgiiu6 * af englinum, fagnadu t>v>i 
er j)u gatz birti eilits lios, fagnadu modir, fagnadu heildg 
mær guds getandi, {)u ert ein ogipt modir, )>ik lofar OU 
skepna, moi^ir liossins; bidium vér, at })u bidir at eilifu 
fyrir oss. En ])å er hann lå i banasott, ])å hræddiz hann 5 
åkaliiga bana sinn, sva at hann gådi ekki at biftiaz fyrir. 
En litlu fyrir andlat hans ])å kora til hans sæl Maria 
drottning rnc5 dyrd mikilli. Hon spurdi blidliga, hvårt 
hann kendi håna. Hann svarafti: ^Fyrir hveria s5k niun 
ek Jjik kenna.** l-^å svara5i sæl Maria: «Hvi munt j)U, 10 
brodirl eigi mik kcnna, })ar sera |)u hefir mik hvem dag 
sena; hitt l)ikki mér undr*, er j)u ert sva hryggr, \)&r 
sem \m hefir hvern dag fOgnud bodat mér. Nii vil ek, at 
])u fagnir {)vi, at ek hefi {>ér fyrir buit eilifa glet^i. Minztu, 
at f)u hefir hvern dag gengit liiillåtliga fyrir mitt likneski. 1& 
Nii em ek komin å l)inu dånardægri l>ér at moti." På 
vard hann {jegar fuUr af miklum fagnadi, ok sagdi |)eim 
mOnnum, er hia vor a, me6 mikilli gledi, hvat sæl Maria 
hafdi mælt. En sidan sofnadi hann til drottins, ok vard 
ilmr sætr kendr i hans andlåti. 20 

7. , 
A/ einum klerk. 
Fat er sagt, at klerkr nokkurr var i borg {leiri, er 
Karnotensis heitir. Hugr hans var åkafr i åhyggiuin heims 
{lessa, ok ekki var honum at hætti gefit um likamligar 25 
girndir, en j)6 haf6i hann [mi5k i munni sér lof** gu6s 
moAur Mariu, ok hann song optliga engilligt vers, j>at er* 
opthga er [frå sagt, at mikill fagnadr hefir af getizt, er i 
minni^ hefir haft verit. Svå gerdiz mi um hans hag*^, at 
[ovinir hans^ villdu eigi lengr sitia honum sinn^ osoma, 80 
ok gerdu {jcir til hans ok dråpu hann. En svå var Ollum 

* faguaft A. " undarlikt A. ^ [i niinni helga A. * sem A. 
* Isanl. A; suiigit frii saucte Marie at luikiim fagnad ii. *villu 
A. ^ [menn A. " tilf. A. 



Manu Jartegnir I. 75 

mOnnum kunnigt osiftlæti hans/ at {)at {iotti fallit vera at 
grafa hann eigi at kirkiu, helldr var hann kasadr i urb 
einshvers stadar. En eptir .xxx. daga lidna l)å syndi {)at 
heilOg raær Maria, at hon villdi miskunna {>eini hinum 
5 fåtæka klerk. Hon vitra6iz einum klerk ok spurdi, hvi 
})eir hefSi sva rangt gert vid hirdmann hennar. Hann 
8pur6i, hverr så væri. [En sæla drotning 8vara5i ': «Så 
hinn sami klerkr er drepinn^ var fyrir {)rimtigum daga ok 
{>ér^ villdut eigi at kirkiu grafa. En så {)i6nadi mér god- 

10 fusiiga ok heilsadi mér iafnan bliMiga fyrir altari roinu. 
Nii skulu ))ér færa hann til kirkiu ok iarda hann i vigdri 
molldu i virduligum stad."" På hvarf bon å brott at syn 
frå honum. En så klerkr for ])egar, er hann vaknadi, ok 
sagdi kehnimOnnum |)essa vitrun. En sidan foru J)eir 

15 }>angat, sem hann var kasadr. Eptir Jiat téku peir upp 
lik hans, ok var }iat ekki liilnad, en blémi enn (egrsti 
var uppsprottinn or^ munni hans, en tunga hans var svå 
fogr ok alheil sera i lifanda manni, ok sem biiin væri til 
at syngia. En ]>å skildu allir |>eir, er [{>es6a atburdi^ så, 

■20 at opt mundi hann bædi gud lofat hafa med sinum munni 
ok sæla guds modur Mariu. En sidan færa ])eir hann 
til kirkiu med mikilli virding, ok lofudu allir gud almåtkan 
ok sæla Mariu guds modur. Niiskulumvér [bugleida })at*, 
at eigi at eins gerdi })es8a kostar vid hann fyrir miskunn 

-25 guds heilOg ok sæl Maria fyrir hans naudsyn, helldr gerdi 
hon eigi minnr fyrir våra naudsyn, til })ess at allir, j^eir 
er {ietta heyra, unni at heitara gudi ok Mariu drottningu, 
ok syngi [fyrir jjvi jietta^ lof å hverium tima, {)eim er 
menn megu til tæmazt. 

50 8. 

Fra munk einum. 
1 einhveriu munklifi var munkr udkkurr, hann hafdi 
{>at embætti, at hann jjionadi heilagri kirkiu ok hringdi til 
* [til/. A. • veginn A. * ér A. * i A. * [})enna atburd A. 
35 • [a J)at hug leggia A. ^ [{)eina A. 



76 Mariu Jartegnir I. 

ti6a. Sia maftr var mikill saurHiismaar af diOfulligri teyg- 
ingu, liann åtti sér ok frillu, en \)6 clskafti hann miftk gufts 
moflur Mariam, ok s6ng hann iafnan ^ engilliga kvefiiu fyrir 
hennar altari, [mt er Ave Maria. Peasi kveMu kvaddi 
hann å valt gufts moftur Mariu, å^r hann géngi fra kirkiu, 5 
ok sva iafnan er hann kora Jmngat. En å inikil fell hia 
munklifinii, ok li'i bryggia yfir. En yfir |)å sOmu bryggiu 
gékk {)essi munkr vel hveria nott at linna kunnleika* konu 
iina ok fremia losta sinn. En |>at er sagt, at hann biozt 
heiman (at ganga** elnhveria nott, \ni gékk hann [enn åftr** 10 
fyrir alhaii ennar sæhi Mariu ok kvaddi håna [me5 vanri* 
kveftiu*. En {)a er hann villdi aptr ganga, i)å for hann til 
arinnar ok fekk sér båt, ok [Jm er hann skylldi aptr roa 
ytir^ ana, |)å laust vinzbylr skipit [undir honura ok hvelf6i, ' 
ok af j)vi efni^ druknafti hann. En åSr hann druknatM**, l& 
\){i hafdi hann hafit upp Mariu ottusong, ok hafdi hann 
siftarst sungit vitatorium* Ave Maria. En 5nd hans greip 
mikill fiulSi diolia, ok voru giarnir at draga håna til hel- 
vitis kvala. En fyrir*" gufts milldi komu til helgir englar 
ok villdu vita**, ef [)eir mætti nokkut fullting veita 6nd- 20 
inni. l^å mæltu Håndrnir vift {>å helldr drembiliga: „ Hvert 
erendi attu }>ér hingat, [)vi at l)ér nieguft ekki yftvart 
mark å ^'^ j>essi 6nd finna, ok eiguni vér valid a henni fyrir 
ill verk, [)au er hann gerai.** [Fyrir {)etta efni*^ urfiu [)eir 
helgir englar hryggvir, [|)vi at ** {ieir fundu eigi g65 verk 25 
hans, [)au er [)eir mætti Ondina med pryfta. En i {)vi bili 
kom til hcilOg ok sæl Maria. Hon [svarafti diOflunura** 
me6 rOksemft ** ok niælti svå: „Heyrift*^, ohreinir andar! 
fyrir hveria s6k loku |)ér [)essa Ond P'* Peir svaruftu: „Pvi 
at vér funduin håna *** luka lilinu i våndum verkum.'* Hon 30 
' uviillt A. ■* tiftleika J. * [ingl. A * saal. A; cptir vundalij^ri 
U. * ok fci6an geck hann ok frainbi niua(u)51ifi tilf. A» " [for 
aptr um A. ' [ok hvclpfti ok a J)vi A. * hefSi latia lifvift A. 
• invitatorium A. '** eptir A. " nujL A. " mcft A. " [t^a 
A. '^ [er A. ** [saal. A; sag5i tiiOflinum B. ** rOksamligri 3^ 
roUiiu A. " saal. A; lieyrir B. "* saal. A; hann B. 



Mana Jartegnir I. 77 

Bvaradi : ^FIær5vhni beri t)ér, |)vi at hann varft i^vi tekinn, 
at hann f)i6na6i mér, ok å6r hann færi heiman, {>å gékk 
hann fyrir, mitt likneski ok kvaddi mik ok sOng vers 
mitt Ave Maria, ok var f)at ]>egar, er hann hafdi vaknat 
5 ok upp sta^it. En eptir })at for hann at teygingii [v6arri 
at fremia m6tgi5r6 vi6 son minn ' ok mik, ok hefi ek vitor6 
[af {jessu, hve* [jetta hefir farit i hvert sinn meft y6r, ok 
iafnan er hann kom frå ])e8su illa verki, {jå i5ra^iz hann 
glæps sins ok kom fyrir mik ok bad s^r hknar. Nti lukit 

10 upp varrar hans, ok siam J)ar å tungu hans, hvat hann 
hafi^ 6i5ast i munni haft.** Ok sva [)6tti munkinum gert 
vera, ok syndiz ritaft a tungunni: Ave Maria gratia plena 
dominus tecum. En er j)etta hafSi fundiz, {)å sagdi* en 
dyradr6ttning; „At eigi segi ])ér })at, at ek vilia {lenna mann 

15 med ofriki frå ydr taka helldr en fyrir réttendi, fiå forum 
vér ok reynum, hvat sonr minn himna konungr dæmi vår 
å milli." Si&an foru J)au fyrir auglit alraåtkum gudi. En 
hann dæmfti, at aptr skylldi hverfa* find munksins til lik- 
ama sins, ok lifna fyrir verMeika hinnar sælu Marie m65ur 

20 sinnar, ok gera iftran fyrir sioar syndir. En i [ivi bili for 
sva nott fram, at brædrum {)6tti mul ottusdngs. En er 
dvOl var6 å liringingu, f>å risu upp nOkkurir brædr ok leit- 
udu hans munksins ok fundu hann eigi. På vard {)eim 
gengit til årinnar, ok |>å fundu {)eir lik hans i ånni. På 

25 undruåuz t)eir, hvi hann mundi [langat hafa gengit. Sidan 
drogu {)eir lik hans upp or ånni. En {)å nåmu {)eir8taftar 
ok ræddu um [me& ser ^, hveriu sæta mundi um })enna 
atburd. En er f)eim var minst vån, {)å lifnadi hann ok 
spratt upp ok sagdi allt, {iat er yfir hann hafAi lidit^ ok 

30 hversu bonum hafdi um allt dugat hin sæla Maria guds 
moftir. En siSan lét hann l53t {jann, er hann hafdi [adr framit®. 

' [saal A\ okcnrri ))vi at hann tru5i a son minn gub ok mann 
B. • [jfir hversu A. • saal A ; haffti B. * saal. A ; spurbi 
B. * fara A. • [sin i me6al A. ^ gengit A. * (framftan A. 



78 Marin Jartegnir L 

En hann {)i6nafti [åvallt Piftan' heilngri Marie, raeftan hann 
Hf^i, en PiSan tok 6nd hans eilifan frift ok fagnaft. 

Af RUldifonso byshupi. 

Frå ()vi er enn sagt, at erkibyskup, så er Hildifonsus 5 
hét, var i borg j)eiri er Toletana heitir. Hano var pryddr 
go^um siftum, ok me6 oftrum goSum verkum, |)eim er hann 
ger6i, |)å elska6i hann [kostgæfliga ok tni5k^ heilaga guds 
modur Marin, ok vegsamadi hann håna med allri virdingu, 
sem hann måtti. Hann ritatM bék ok orti um dyrjigt lifi' 10 
hennar ok fekk dyrh'ga skyrt ok skiliS af gipf* heilags 
anda* meydoni hennar. En sva likafti sælli Mario sii 
bokargerd, at hon vitradiz honum ok hafdi bokina i hendi 
sér, ok f)akkaM honum forkunnliga f)etta verk. En hann 
v&rb feginn nmmælum hennar. Ok sidan tok hann um {)at 15 
at leita me5 helgu rådi, hversu hann mætti håna enn hå- 
leitligar dyrka, l^å sel ti hann jiåt, at håti6 hennar skylldi 
hallda enn åtta* dag fyrir burdardag drottins, |)å åvallt er 
bæri bodanarlid sællar Marie å efstu viku langafostu fe&a 
påskavikn '^. Pat syndiz honum rett, at fyrr væri halldin 20 
[bodunartiS drottins helldr* en burftartiS hans^, ok sva sem 
Gabriel bo&aM eilifan fagnaS sælli Marie å ()essum enum 
dyrliga de<:i, slikt it sama skylldi ok sia hennar håtiS bo6a 
5!lum ly 6 J)ann fagnad, er |)å skylldi brått eptir koma um 
hingatburdartid diottins vårs grædara alis mannkyns, ok 25 
i)å syndiz morgum monnum vel fallit at hallda J)essa håtid. 
Ok er |)vi håtidarhalldi var sva breytt, |)å launadi svå en 
sæla Maria Hildifonso sina [>i6no3tu ok godfysi, at guds m6dir 
Maria kom å fund hans med ])eim hætti, at erkibyskup kom 
til kirkiu til bcenar sinnar, l)å sat en dyrliga drottning 30 

' [meJD heltri ast A. * [niiOk ok goftfiisliga A. * lif ^. * saal. 
A; (\yrh B. * um hinn holgazta tilf. A. * siaunda-4. ^ [tilf, 
A *" [saal. A; burbartib drottniugar (/. * drottins A, 



Maria Jartegnir I. 79 

himins ok lArftar sæl Mana i stoli nær altari, hon haffti i 
fadmi 8ér brotid^ såman kennimannz klædi, {)at var dyr- 
ligrr messuserkr sniåvi^ hvitari. Hon kallaM hann bliMiga 
til pin, [en si5an selldi hon honum messuserkinn ^ ok roælti 
5 sva: „Petta klæfti fær6a ek |)ér or himnariki* gu8s sonar 
mins, j)vi skaltu [)ik skryfta å «[ufis håtiaura [ok å minum 
båtidum^, ok sva hkaltu sitia å fieira stoli. En ek segi 
f>ér (tat hit sannasta, at engi^ mun mega vitislaust sitia i 
' ()eim stéli eda skrydaz^ {}essu klædi nema f)u einn. En 

10 ef ndkkurr diriir sik at {)vi at bregda af minu bodordi 
f)essu ^, {)å mun hann eigi fordaz skiota hefnd i guds domi."^ 
Sidan hvarf a braut sæl Maria at syn frå erkibyskupi. En 
hann vard fegnari en frå megi segia efta orSum skyra, ok 
orti einn ^ enn fegrsta responsa, O decus virginitatis, ok er 

15 {)etta responsorium opt sunglt til lofs ok dyr6ar guds modur 
Marie. En medan Hildifonsus lifdi, f)å {)i6na5i bann me5 
ailri åst gudi almåtkum ok leif5i en fegrstu dæroi eptir 
sik, hve dyrka skylldi guds roodur. En eptir andlåt Hil- 
difonsus {)å var tekinn til erkibyskups så madr er Siagrius 

20 hét, hann virdi litils godfysi ok god dæmi ens fyrra erki- 
byskups, helldr var hann fullr drambs ok metnadar, ok settiz 
hann i [lann sama stol, ok sva bad ^^ hann sér færa {)at hit 
dyrliga messuklædi, ok segir sik mann vera, „ok svå ætla 
ek, sagdi hann, at madr væri Hildifonsus; hvi mega ek eigi, 

25 sagdi hann, hafa [tat klædi, sem hann hafdi.** En {)egar 
er hann villdi i klædit, f)å fell hann daudr nidr. rå urdu 
allir [menn, f>cir er vid vom staddir^', ottafullir, er så 
{)enna atburd, ok toku sidan hit helga klædi ok vardveittu 
vandliga i féhirzlum kirkiunnar, ok er alldri sidan upptekit. 

30 Nii syndi hin sæla Maria j)au dæmi i {)eim atburd, at engi 
mun fordaz gudliga hefnd, så er [benni nidrar eda vinum**'' 

* brotinn A. * sniovi A. . ^ [til/. A. * paradiso A, * [mph A. 
« raanngi A. ' sattl. A; skyrdr B. « ////. A. ^ ^ÅA. •*'bau5 
A. '* [tilf. A. '' [håna svivirdir e5a vini A. 



gO Maria Jartcgnir I. 

hennar, en eå roun hverr hliéta guds miskunn ok hennar, 
er håna dyrkar efta J>ann^ vegsamar er henni f)i6oar. 

10. 
Frå einum Merk, 
t*at er sagt, at einnhverr klerkr, så er longi baffti 5 
meft mikilli ast gufti {)i6nat ok sælli gufts méftur, ok iafnan 
var VHiir allar tiftir henni at syngia* fyrir utan nått- 
sOng, liann sOng ]>essi klerkr eigi. Ok {)å er lengi hafdi 
sva fram farit, Jjå vitraftiz honum en sæla Maria ok spurfti 
hann bliftliga, hvat hennar kapalin ' g«rfti. Hann varft ott- 10 
afuUp vift {)e8sa syn, ok spurfti meft hræzlu ok litillæti: 
„Hverr er sa, fru min! er ]3u kallar |>inn kapalin*." Gufts 
méVir Maria svarafti: Pik sialfan vittu Jjann vera, er ek 
sanna minn })i6nostumann ^, en |)6 hefir f)u gleymt {)eira 
lut i minning tifta minna, er mer J)6tti^ betr, at \m gerftir 15 
oftruvis; fyrir j)vi at })ii hefir niftr feilt nattsOng minn." 
En er hann heyrfti j)essa orækt til sin sagfta, J)a baft hann 
gufts moftur likna sér, ok sagfti sva: „Heyrftu, hin kærasta 
pk sætasta drottning himins ok iarftar! ek vil feginn hlyfta 
yftrum boftskap"^, ok J)at® sem J)ér segit mik orækt hafa, 20 
J)å vil ek nu héftan frå geyma meft allri goftfysi, ok bift ek, 
at fyrir yftra railldi kenni J)ér mér ])cssa tift at syngia eptir 
jjciri skipan, sem yftrum vilia megi bezt vift mik lika." Pa 
sagfti hin sæla drottning honum alla skipan I)essar tiftar, 
sem hon villdi, at hann heffti, ok baft hann fyrst syngia 25 
Coniierte nos, Deus in adiutorium, siftan meft [lessum 
hætti antiphonam, Completi sunt^, ok Jiessir psalmar Us- 
qucquo domine. Fundamenta, Laudate deum omnes gentes, 
capitulum, Eece virgo, resp. Sancta Maria mater Cristi, 
ymnus, Virgo singularis, vers. Ave Maria. an. Ecce ccm- 30 
pleta, Nunc demittis, k. Paler noster, [Pater in manus *", 

' saal A-, hann B. * veita A. ' kapalan A * kapulau A. 
* vcra tilf. A * {lætti A. ^ bobum A. * i ^vi A. * dies m. 
til/. A. '« [mgl. A. 



Marin Jartegnir I. g| 

Credo in deum, versus, Beata mater et innupta virgo, 
oratlo, Deus qui [de beate *. 

11. 

- I^d fdtæhium mannu 

5 Så atburdr er hér ok 8ag6r, at i einhveriu {>orpi var 

einn fåtækr maftr, så er sér baft matar ok klæ&a, ok f)ar 

sem bann fekk, {)å vann hann til atvinnu' sér. ok af 

verkaupi okafdimusu {)eiri, er hann J)å', {)å tok hann Jiat 

i vanda sinn at gefa iafnan til Mariu {)akka af^, alldri haf^i 

10 hann svå litid um^ at véla. En f)å er så timi kom, er 

drottinn villdi |)enna g65a^ mann kalla til sin, [)å tok hann 

sott, en i sottinni {)å bad hann guds modur, at hon skylldi 

f)at me5 sinni milldi af syni sinum l>iggia, at hann færi til 

: himinrikis sælu, {)å er hann andaMz. Ok litlu fyrir and- 

]5 låt hans ^å kom siålf médir miskunnar til hans ok sag6i 

svå: „Kom {)u, minn enn kærasti unnandi'^, ok muntu 

hafa himinrikis fagnaft, sem {)ii balt.** Petta heyrftu allit 

menn mælt, [)eir er fyrir ^ f)essum enum siuka manni såtu. 

^, En hann einn så hina helgu Mariu. Ok eptir I)etta andadiz 

20 hann, ok komu helgir cnglar drottins ok båru sål hans til 

himinrikis fagnadar. Ok mi nytr hann^ {)ar eilifs fagnadar, 

sem gu&s moMr hét bonum*** at eilifu n>e& Ollum gufts heilOgum 

monnum. 

12. 

25 ' Fra Ebba piof. 

Pat er enn sagt, at i einhverrl sveit var så maftr er 
Kbbo hét. Hann var {)i6fr mikill ok aflafti sér sveitar, ok 
fæddi sik ok adra å |)vi er hann stal til. En {)6 ut hann 
lægi i {)essi hOfu5synd ok orådi, {)å ték hann [)6 i vanda 
30 sinn, at hann sung, Jiegar er hann vaknafti, fagnaftarkveAiu 
fru sanctc Marie, |)å er Gabriel engill hafdi håna kvadda. 

' [in I). ra. A. ' mal A\ raa tar /i. *tdk^. * saal.A; ok B. 
*umb^. ^tilf. A ' vinr A. * yår A. • hon A »« henni -4. 

6 



82 Marfa Jartegnir I. 

Ok i eitthvert sinn hiSr hann foeri at stela, {)å sOng hann 
versit Ave Maria, ok ba5 sér liknar ok fyrirgefningar 
syndar'. Svd bar i raéti einnhvern dag, fjå er Ebbo haffti 
stolit, åt menn [st(jdu hann at {>vi verki ok téku hann^. 
Siftan var hann å mét færftr^ ok borinn måli, ok varft 5 
hann at sOk sannr ok eptir réttendum dæmftr af hiiiptar- 
lausum mOnnum, ])eim sem refsingar åttu fyrir stiémar 
sakir i {)vi lierafti, ok var så Jicira domr, at Ebbo skylldi 
hengia*, ok var snara latin* at hålsi honum, en fætr hans 
toku eigi å^ i6rft. Pa [gafz honum sii '' syn, at hin dyrliga 10 
drottning himins ok iarfiar kom* til hans, frd sancta Maria, 
ok l6k [h6ndum sinum undir iliar honuin* ok lypti honnm 
sva npp, at cigi nåSi snaran at renna at hålsi honum, ok 
hekk hann svå två daga, ok å jjri&ia degi komu I)eir menn, 
er Ebbo hOfftu hengftan, |)ar sem hann hekk, ok så, at hann 15 
liffti ok var kåtr. På ætliiAii J>eir, at snaran mundi eigi 
hafa at runnit, ok f)å toku ])eir hann ofan, ok villdi einn 
jieira leggia i gegnum barka honum ok veita honum svå 
ska&a. På syndiz enn hin sæla Maria Ebbo, ok tok hon 
{)å hondum sinum um håls honum, ok bar svå af honum 20 
lagit. På sagfti Ebbo |)eim, at hin sæla Maria drottning 
haf&i borgit honum, ok lysti l)å fyrir J)eini, me5 hverium 
hætti fyrir hann haffti borit, ok nii triiftu |)eir hans sftgn 
ok båftu hann fara, hvert er hann villdi. En hann f6r til 
munklifis ok gékk undir regulu ok |)i6naOi [)ar gu^i ok 35 
enni sælu Marin alla æfi si^an. 

13. 
A/ br6()ur einum, 

Svå er sagt, at i Kolni i munklifi ens heilaga Petra 
postola var broftir einn, så er fråsftgn [er veitt sii, er hann 30 

* saal. A ; synda B. ' [saal. A ; t*5ku liann nt j)vi verki B. 
* leiddr A. * hanga A. * I0g5 A. * mgi A. ' [gaf honuro 
A. '^ kiæmi A. * [saal A\ haon B. 



Marfn Jartegnir L > 83 

baf^i dik at roOrgum lutum (ddruvis) en ^eim mfinnum 
B5m5i^ er {)yilikt råd taka. l^essi raaftr er eigi bér nefndr. 
Hans atferft* gékk sva af réttu, at hann åtti barn meA konu 
ok haffti sik at mOrgu 55ru sem veralldar' menn. Sva 
5 bar at moti [nOkkuru sinn>.^, på er sia broftir villdi taka 
beilsudrykk me6 nSkkurum bræftrum, {)å tok hann brå&a s6tt 
ok andaMz [skriptalauss ok ])i6nostulauss, ok er bann var 
andaftr, f)å tokn fiåndr Ond ^ hans ok villdu draga til eilifra 
kvala. På syndiz bonum sem Petr postoli géngi fyrir kné 
10 almåtkum gu6i, fiur er hann sat å domstoll sinum, ok buA 
«Irottin, at hann skylldi likna {>essa mannz sålu, ok taldi, 
at hann hafdi hans munkr verit. På {)6tti {)eim er andadr 
var, sem drottinn svarafti^ [Petro postola^ å [)cssa leift: 
„Veiztu eigi, Petr! sag&i dréttinn, at Davift konungr sagfti* 
15 svå fullr af minni miskunn: Drottinn! hverr mun nå at 
hyggia i })inni tialldbu5, efta hverr mun hvilaz i fialli 
{)inu heilOgu? Ok siålfr leysti Davift or [)es8u^, sagfti * 
drottinn, af ])eiri spekt, er ek gaf bonum, ok sagfti, hverr 
hvilldar skylldi niota, ok korns '^ svå at orfti: Så gengr 
20 inn i fOgnuft drottins, er flekklauss er ok vinnr réttlæti. 
Hversu må** {)essi maftr heill verfta, efta [hversu megi '-^ 
{)ér bonum hiålpar biftia, {)ar sem bann er mi5k flekkaftr 
af synda sauri, ok unnit ranglæti en eigi réttlæti?** En er 
Petrus beyrfti {)essi orft drottins, |)å syndiz munkinum, sem 
25 Petr postoli géngi fyrir OU engla fylki *^, ok beiddi bann 
})au veita sér bæna fulUing vift dréttin. Siftan for bann 
fyrir spåmenn ok liOfuftfeftr, postoUi ok piningarvåtta ok 
sottdaufta menn. [Drottinn svarafti ** }>eim meft sOmum orft- 
uni, sem fyrr var sagt. Ok J)å er [)essum munk j)6tti [eigi 
80 bann undan meinlætum {)eginn, {)å syndiz bonum ** sera 

' [hefz, at Obruvia hati sik at mOrgu en J)cim manni salD^i A. 

^TÅhA. * siMausir A. * [eitthvert sinn A. * [^i, kdmu fiandr 

ok toku sjil A. • saal A; 6cg5i B. ^ [mgl A. • spurfti A. 

» mgl. A. •*" kvat A. " man A. '* [mgl. A. »' saal A; 

35 fylgi B. •* [saal. A; drottins, ok sagbi B. '* \til/. A. 



S4 Maria Jartegnir I. 

Petr postoli géngi [)ar, sem en sæla Maria [gufis mé^ir * 
sat, ok fi6\b\ heilagra moyia hia henni, ok |)å bad Petr 
postoli, at hon géngi til ok bædi {)essarrar bænar med honum, 
ok kvez {)at vita, at hon mundi {)iggia af sinum- syni |)at, 
scm hon bæ^i. Eptir [)ctta syndiz niunkinum, sein guds 5 
modi r Maria risi upp, ok aUar helgar inoyiar géngi meA 
hcnni fyrir drottin. En er }>ær k6nm fyrir dréttin, j>å reis 
hann upp i moti honni ok inælti: „ livat villtu, en sætazta 
modir! af mer {)iggia [inc6 minum hinum kiæruztum syst- 
rurn.^ På segir hin sæla drottning, at hon vill {>iggia^ lo 
[lessum munk''' likn ok ro. Pa svarafli drottinn: «Fyrir 
|)inn:ir bocpur sakir {)å skal sålin^ liverfa aptr til likama 
sins, ok skal raadrinn lifna ok bæta misverka sina, ok [at 
gerri idran ok yfirbot^ {)å må hann niéta eilifs fagnadar, en 
eigi {)vilikr sem hann er nii." Eptir j)etta sngdl hin sæla 15 
Maria Petro, hvat af var [fengit eSa* {)egit. Siftan for 
Petrus med skyndingu [)angat, sem fiåndrnir foru med sålina, 
ok laust Petr med lykli, er hann hafdi i hendi sér, fiånd- 
ann, ok vard hann lansa at lata sålna, er hann hafdi ådr 
herfiliga leikit, ok fekk Petrus håna i hendr tveimr^ englura, 20 
at ])eir fylgdi ^ henni til munks j)es?, er liionat hafdi at {>vi 
sama munklifi, ok hafdi litlu ådr andaz, ok baud Petr, at 
hann skylUli fylgia hcnni til likama sins. Ok ådr |)au 
skildi, {)å sagdi munkrinn, så er sålinni fylgdi aptr til 
biiksins: ^Nu skaltu launa mér fylgdina^ sagd! hann, er 25 
[)u lifnar, ok syngia fyrir sål minni hvem dag psalminn 
Miserere mei dominus, ok sépa opt leidi mitt fyrir åstar 
8akar.„ Eptir |)etta lifnadi {)essi munkr ok sagdi {)at, sem 
fyrir hann hafdi borit, ok hversu drottning allra luta ok 
enn sæli Petr postoli hofdu [honum borgit ok ' hann f>egit ao 
ok leystan undan diOfla piningu. En ef nOkkurir ifa um 

' [til/. A. ' munni A. * Oiidin A. * [sual. A ; haun geyri idran 
ok um bot synda /i. * [myl. A. ° tveim A. ^ skylldi fylgia A. 
" fylg^ «lina A. 



MaHq Jartef^ir I. g5 

f)e8sa iartegn, segir sa er dictat hefir', {)å hugsi f»eir^ 
sv å, at l^eim roun meira f^iggr drottning himins ok iarftar 
af syni sinum, almåtkum gu6i\ konnngi konunga, en adrir 
helgir menn, sem hon er (Jllum })eim helgari ok æftri, ok* 

& mun {)å [reka af {)eim* allan ifa, fyrir {)vi at engi må 
skilia, hve mikla åjib gu& vcitir henni. En {>at er sagt 
er, at Petr laust fiåndann meft lykli, {)å huglei^i så, er ådr 
er ifafullr, at andliga luti må eigi segia, nema likamliga 
sé \>e\m vitrat, er aptr skulii sålurnar hverfa til likama^. 

10 En |)at er vist •, at giifii er ekki um megn at gera. 

14. 

A/ GiraUdo. 

Mudr hét Hiigi, hann var åboti i munklifi einu, hann 

' var vanr at segia frå bréftur einum, f)eira er Giralldus hét. 

15 Hann var fyrst leikmaftr langa æfi, rikr at fé ok vinding. 
Hann fystiz at fara til ens heilaga Jacobs postola, ok er f - 
hann var albiiinn ok skylldi heiman fara um morgininn 
eptir, {lå åtti hann vi8 frillu sina um nottina likamliga fysi 
at hvetianda^ ovin allz mannkyns. En er hann var å 

20 leift kominn raeft fOruneyti sinu, j)å var8 hann einnsaman 
staddr. Få brå ovinrinn å sik mannz likneskiu ok gékk , 
at Giralldo ok S5'ndiz biartr ok bliftligr i yfirbragfti, ok 
sagdiz vera Jacobus postoli, ok ba8® Giritlldum eigi fara 
{)cssa fer8 ok kva&** sér 6[>ægia vera [{)essa f6r*, {>vi at 

25 hann hafSi framfta h5fu5synd ok dirfftan sik at fivi at 

hcfia '" vift {)onna lost^* ébættan upp fer& sina, ok kvaft 

f)enna lut meft engu [moti mega Oftruvis'^ boeta, ef hann 

villdi vånarma&r vera, en hann skæri af sér skOpin^^ ok 

:» eplir {)ann sårsauka brygfti hann iårni å barka sér ok dræpi 

30 sik siålfr. Giralldus triifti J)vi, at Jacobus postoli væri * så, 

' 85guna tilf. A, ' saal A ; hann B. » hon Ulf. A. * [taka 
A, * saal A\ likamans B. « at vita Ulf. A. ^ tilhvct- 
ianda A, * Ulf A. * [nigl- A. **> Mna fer5 Ulf. B. »' lut A. 
*• [annars mega A. " tdlin A. 



86 Maria Jartegnir L 

er honum sagM * t)otta, hann hré. sverM ok sneift af sér 
tolin, ok cptir f)at brå hann })vi å barka 8ér ok drap sik 
siålfr. 1 {)vi bili kému at fOrunautar han», ok så hann |>å 
vera i andlåti, ok fundu f)eir sår å likama hans, 6k flydu , 
frå honum ok hug&u, at {)eim itiundi kent Tera, at {>eir 5 
heffti niyrftan hann til fiår ok drepit hann fyrir j)vi. Ok 
er Giralldus var daudr, {)å kom så enn sami fiåndi med 
miklum ovina flokki, er hann hafdi å5r tældan, ok er trii* 
ligt, at hann hafi litt frå* hafiz. Peir v6ru {)å kåtir ok 
hællduz miOk, er {)cir skylldu [svå {lenna mann tekit hafa 10 
ok svikit^ l^eir toku sålina ok féru me5 håna skarat frå 
kirkiu [[>eiri, er helguS var* Petro postola. En er j)eir 
komii iafnfram* kirkiunni, {)å kérau i méti j>eira Jacobus 
postoli ok me6 honum Petrus postoh*, ok mælti j)egar Jac- 
obus postoli til évina {)essa, er rae6 foru sålina: „Fyrir 15 
hveria sOk [dirfftu f)ér* yfir at [ivi at taka sålu^ pilagrims 
mins?'* f*cir85g5u: „Hann er vårr mafir ok hefir i mftrgu 
oss {)i6nat," ok tolftu J)eir jiau verk hans, er hann haf6i ill 
ger®, „ok å Icsti drepit sik siålfan."* På sag&i Jacobus 
postoli: ^Viti l)ér {)at til sannz, sagdi hann postolinn, at 20 
eigi [skulu f)ér ^ lengra me8 [{)essa mannz eålu '^ fara, fyrir 
|)vi at l)cr svikut hunn meft niinu ytirbrag5i, ok {)6ttiz hann 
\t\i hlyfta, sem ek by5a honum, |)6 at honum yrfti ferliga 
gert. En ef j)ér vili8 eigi herfang y6vart laust lata, [)å 
byfl ek, at vér farim [til fiii sancte*^ Marie, ok dæmi hon 25 
vår å milli." Ok cptir {>at foru peir å fund sællar Marie 
drottningar, ok dæmiM hon {)at, at så madr skylldi af dau^a 
rLsa ok [gcra i8ran ** fyrir glæp sinn, |>vi at hann måtti 
eigi svåbuit hiålpaz, J)6tt hann gerfii *^ l)vilikt, sem hann 
æ?.laM sér rett. Eptir l)etta lifnafti Giralldus af verdleikum so 
frii sjincte Marie ok ens sæla Jacobus postola, ok var5 

' baii5 A. * mgl. A. ^ [hafa tckinn ok svikina A. * [cinni, su 

var helguS A. * iafnsitt A, • [dirfit ér A. ' sal A. * gert A. 

* [skoluS ér A. *° [{)enna mann A. '* [a fund sællar A» 
" [giallda gufti ibran A. '* saaly A] hef5i B. 35 



Maria Jartegoir X. 37 

{>egar hei 11 madr nieft f>vi raéti, [at drrit tta å barkanum, 
{)ar sera sundr liafdi gengit *. En ^ar sem télin h6fda 
veril, })å var al It slett ok rauf ein å, [{>å er hann skylldi 
{)urftar sinnar^ ganga, eptir {)vi sem nattiiran beiddiz. 

4 15. 

Um halld Marie» 

t^at er enn sagt, at erkidiåkn [einn var ^ af borg t>eiri, 
er Laodicensis heitir, hann fér vida um heim at sækia helga 
Btadi ok gaf {)ar sina Olmusu til. Ok sva bar fer6 hans 

10 til, at hann kom i Miklagard, ok er hann kom i ena fyrstu 
kirkiu i borginni bænir sinar [fram at flytia^ gudi, f)å 
heyrdi hann f)ar niargskonar s5ngfæri med håtidligri gledi å 
allar lundir hafdar, ok skildi hann, at [)ar var håti5 halldin 
med allri gledi sem framaz måtti. Hann vissi |)å {)6 eigi mess- 

15 udaga vunir ok undradiz miOk [{)etta dagshalld'^. Hann 
spurdi {)å klerk einn girzkan å latinu tungu, hvat håtid {)eir 
hélldu. Så kunni eigi iatinu tungu ok svaradi: Martirium, 
martirium. Pat })ydiz: vitni, vitni. Erkidiåkn l)6ttiz eigi 
skilia^ f)essa mannz sOgn*^ ok spurdi annan klerk. Så 

20 kunni vel latinu^ ok sagdi å f)essa leid. 

Rok til {jessarrar håtidar eru {)au, at hér hafdi verit i 
Miklagardi rikr madr bædi at fé ok at ætt, ok er hann 
hafdi litlu ådr tekit vid fé sinu ok villdi sér ågætis leita, 
ok tok at gcra storar veizlur ok hafdi mikil ok mdrg 

25 fiårlog, ok gerdiz hann brått ågætr af firleik sinum. En 
er fram lidu stundir, j)å toku fé hans at jiverra fyrir van- 
gæzlu, ok fyrir J)vi at hann hafdi fyrir raetnadar sakir t)essar 

,. veizlur upp tekit, {)å villdi hann fyrir engan mun {lessa 
risnu nidr leggia, ok tok jiå fé af monnum at låni, [)ar 

80 sem hann fekk, {)ar til er hann hafdi eigi fOng å at [leiga 

* [Orrin sa å l)at(!) sem barkinn haf&i i sundr verit ^. '[er hann 
matti {)urfta sinna Å. ^ [saal A; citt B. * [at foera Å. * CJ)enna 
utburd A. * saal. A ; vita B, ^ sOgu A. * tungu tilf. A, 



88 Miirfo Jartegnir I. 

e^a giallda* fyrir. Ok eptir {mt fekk hann eigi lån*, ok 
tok {)å [virfting at {)verra, en féin* véru eigi til at kaupa 
loiit. Hann iindi {)a illa vi5 sik ok lysti {)vi, at hann 
ætla&i brott* or borginni ok villdi få sér kaupeyri, ok er 
hunn leitafti ^ uro, ef hann fengi af nOkkurum manni kristn- & 
um fé at låni, ok fekk hann hvergi*, {)å for hann til gy5- 
ings eins, j^ess er var auftigr, ok baft hann fiårlåns. Hann 
svnra^i: ^£k mun gera {)at, sem {)u beidir, ok skalta få 
mer ve& efta v6rzluinann.** Enn kristni raaSr svaradi: ^Ek 
heft engan lut til vefls at sctia, en ek heit ()ér [)vi til fasta, 10 
at {)at fé allt, sera vid ver6um å såt tir ok J)ii fær mér, {jå 
mun ek giallda {)ér å'^ nefudum degi, sem ek å." t*å 
svarafti gydingrinn: ,,Ef {)ii hefir hvårki* veft né vOrzlu- 
mann^ at få mér, {>å mun ek eigi få {)ér fé mitt." På 
svaradi enn kristni ma&r: „Ongan vSrzluniann * hefi ek ok 15 
ekki veft, nema })u vilir taka i vOrzlu drottin minn Jesum, 
Jiann er ek dyrka ok triiik å." På svarafti gyftingrinn: 
„ Jesum trill ek hvårki vcra Crist né drottin, en fyrir [)vi , 
at Jesus var spåmaftr ok léttlåtr, at |)vi sem ek hygg, |)å 
mun ek taka vOrzlu hans at ifalausu.** I^å svarafti enn 20 
kristni maftr; „F5rum {)å til kirkiu, er helguft er frii sancte 
Marie gufts méftur, ok mun ek {)å få [)ér Jesum at vOrzlu- 
manni, [svå at ek sé hiå likneskiu hans, {)ar er ek må eigi 
rafta |)vi, at hann heiti siålfr, ok er {mS sem hann heiti 
siålfr, ok set ek hann i veft ok vOrzlumann fyrir mik *^. Ok 25 
ef eigi kemr fé [)itt til j)in å nefndum degi, |)å skal ek 
vera JirælP* Jnnn alla æfi siftan, ok skaltu 1)6 taka fé 
J)itt, ef ek hefi til," f*å segir gyftingrinn: „Gerura eptir 
l)vi, som [>u beiftir." Siftan foru {)eir båftir samt, ok baft 
gyftjngr, at hann *^ skylldi fara til [)essarrar kirkiu, sem 30 
haim villdi, ok kvez hann [)ar mundu eptir fara. Ok {leir 

* [hikft vi. * fiarlttuA ' [mo/. ^; ver&gang at {»urfu, er efnin /?. 
^ brutt B. * Icituftlz A, « eigi A. ^ at A " saal A; her 
ckki B. " varSveizhiinaun B. '° [^mgl. A. ** vcrk{)ræll xi, 
** hinn kristni inaftr A. ^ 35 



Mariu Jarte^r I. 89 

[féru tiP Mariu kirkiu ok fyrir hennar likneski, med |>eiin 
hætti gert^ at eonr hennar drottinn vårr 8at i kniåm ' henni, 
ok er ()eir komu {)ar, {)å lagfti enn kristni maftr hOnd Mna 
å [iikneski drottins^ ok frU sancte Marie, ok bad gysing- 
5 inn ok {)ar leggia uina h5nd å, ok sngdi {)å enn krifttni 
madr upp [{)eim mOnnum, er vift voru^, måldaga ok kaup 
[j)eira gyftings*, ok 8t66 å kniåm ^ me5an fyrir likneskinu. 
Ok {)å er lokit var handtaki J)eira, {)å sagdi enn kristni 
roaftr litillåtliga: „Heyr6u, drottinn minn Jesus Cristr! 

10 Ek hefi J)itt Iikneski i veft sett, ok {)ik fengit vdrzlu- 
mann fyrir fé [ietta, er ek tek af {)e8dum gyftingi. Nii bift 
ek J)ik, ok framar bift ek, en orftum megi til koma, at cf 
nOkkurr lutr gengr j)vi i méti, at ek mega eigi at åkveftnum 
degi giallda, })a gialltu fyrir mik meira en ek å, ef {>at er 

15 {)inn vili, ella eptir målddgum, en ek fæ f)ér, {)ar^ sem ek 
era staddr, ef ek mk eig: til koma*." En eptir |)etta foru 
Jieir til hmsi gyftings, ok tok {)e8si maftr fé af gyftingi ok 
[varfti til kaupeyris ok skips '^, ok bio {)at til ferftar. 

Ok er j)at var buit, {)å sigldi hann f)vi or Miklagarfti 

20 ok til heiftinna landa, ok gcrfti [sér mikit å hveriu kaupi", 
ok for langt i fiiirska frå M»klagar8i, ok aflafti sér fleiri 
skipa ok felaga, ok setti hann svå aiiftgan, at hann vissi 
[å sk5mmu bragfti *^ eigi aura sinna tal. Ok svå var hann 
kafftr i åhyggium *^ kaupskaparins , at honum leift or 

25 minni skulld su, er hann åtti at giallda, ok så dagr, er 
åkveftinn var til [giallda ok motstefnu * vift gyftinginu. 
Ok einum degi fyrr en gialld skylldi fram koma, {)å kom 
{)es8um manni i hug, at hann åtti skulld at giallda, ok {)å 
mundi eigi lengra til eindaga, en um morgininn ** eptir 

'90 mundi vera. En er hann så, at f)at måtti eigi endaz, er 

* [«aa/. ^; koniu i J5. ^ i^orvo B. ^Vmom A. * [likneskit drottinr 

viirs A. ^[mgl. A. ** [me& j)eim gybinginura A. ^ mgl. A. * hvar 

A. • Uomaz A. '® [var j)at gdSr kaupcyrir ok keypti hann 

skip ^. " [mikit a hveriu kaupn A. ** [tUf, A. " saaL A\ 

35 auftæfum B, '* morguninn A 



90 Maritt Jartegoir I. 

hHiin vur i bundinn, |>å fekk honum nvk inikilH, Ht hann 
fell ni&r a iorft ok lå i oviti * lengi. t^å 8t66u yfir bunuin 
j)i6nostumenn* hans, ok epurfti einn {)eira, hvat [til kæmi 
um hans matt efta* mein. En engi fénguz svOr i méti. 
Nokkuru siftar tok hann vit sitt ok kom a hugsun, ok & 
l)utiiz eigi vita, [hvat iå6s* taka skylldi, |)ar sem hann 
var mi i fiarlægum londum [staddr vift Miklagarft*, en haffti 
heitiz i [)ræld6m, ef eigi kvæmi fram um morgininn feit. 
Kn er hann haffti {)etta hugar våla6 haft um stundar sakir, 
l)å mæltiz hann vift einn samt: ,, Fyrir hveria sOk skal ek lo 
l»etta hugsa, taka skal ek fé f)vilikt, sem ek u at giallda*.** 
Ok tuk hann jm ok gerfti sér or6 eptir ^. sem annarr maftr 
legfli raft til, efta hugrinn* mælti vift heyrnina: [„Hvat! 
segfti så^, hvårt settir I)u diéttin f>inn Jesum Grist vOrzlu- 
nmnn fyrir {)ik? Få [>u honum feit, ok låt hann giallda 15 
meft f)cim hætti, sem hann vill af bendi giallda {)eim, er 
taka å." Ok af [)e8su hugbofti lét Jjessi maftr hola innan 
stokk einn ok [lét gera svå vaxinn '^ sem skrinkistu, ok 
vå^^ [mv i fé |)at allt, sem hann åtti gyftingi at giallda*"^. 
8iftan lukti^* hann aptr sem bezt stokkinn. Gékk hann »o 
siftan til siåvar*** ok kastafti å siåinn, ok baft {)ann styra 
stokkinum, hvårt hann væri å siå**^ efta landi, er skapat baffti 
iorft ok siå^*. Siftan gékk hann til berbergis sius. 

Her varft undarligr atburftr**^ eptir fråsogn, en [)p er gufti . 
at ifalausu engi lutr um megin*'^ at gera, f^ann er hann a.S 
vill. Um morgininn eptir l>å var |)e8si stokkr kominn til Mikl- 
agarfts, ok baffti hann farit ura m5rg h6f ok st6r å einni 
n6tt, ok flaut vift landit*^ |)ar sem herbergi gyftingsins 
stoftu *^ å bakkanum ylir uppi. Ok um morgininn er jiionn 
gyfting.sin8 kom til siåfar ***, er [gyftingr baffti sent bann*^", l)å au 

' On;;viti A. ' Jjionar A. ' [hann hc^lWi ura hans A. * [livcrt 
raft A. * [Miklagarfti .^l. '' lyctu A. ' mgl. A. • hugrcnu- 
inj; A. ^ [Hvat er A. *" [gem vaxit A. *' var ^1. *'^ lykSa 
^1. '' lycfti A. '* biofvarvl. '* gio A. '*» saal. A; lutr B. 
*' mcgn-4. •" land A. ** stoft A. '^ [hann haf&i bcnt A, 85 



Marfu Jartegnir I^ 9]^ 

{>ekti'haDD, at tré flaut i lågardinum, ok Tilldi taka. Ok 
er næst bar honum, ok hann hug6iz ^ taka mundu, fi^ var 
sera |m væri undan vikit^ sva at hann måtti eigi*7taka. 
Eptir {>etta tér hann heim ok sagdi bdanda', hvat hann 
5 fhaffti sét*. På gékk gySingrinn til siålfr* ok så stokkinn, 
hvar hann flaut, ok 66^ til ok villdi taka, ok er hann rétti 
h5nd sina til, {)å var sem ytt væri at honum. Ok tok 
hann f)ann stokk ok lauk upp, ok ték or feit, ok setti 
stokkinn undir rekkiu sina. 
10 En er nOkkurir vetr voru {)a5an liftnir, j)å kom pessi 

kaupmadr, er feit Imf^i tekit, aptr til Miklagards, ok ur6u 
frændr hans ok vinir [fegnir hans tilkvåmu^. Ok brått er 
hann var heim kominn, f)å spurdi f)at gydingrinn ok f6r 
t^egnr å fund hans, {)vi at hann hafdi frett af, hversu {tessi 
15 maftr var auftigr. En er {)eir funduz, {)å '.eilsafti hvårr 
Odrum. Eptir {)at hof gyftingrinn upp sva mål sitt: «Heyri 
l)etta allir kristnir menn! H6, ho! har5Ia réttordir ok fast- 
målir eru* kristnir menn." Få svara6i enn kristni maftir: 
„Hva^an af mælir jjii {)etta sva sem raeft reiSi efta n6kkuru 
20 éskapi^ til kristinna manna?" GySingr svaraSi: „Til |)in 
mæli ek (letta ok allra {)eira, er å Jesuin triia. Pu t6k(t) 
fé at låni af raér, ok var åkveSinn dagr til giallda, ok å 
[>eim degi komtu ckki me6 fé til min, ok cngi annarr af 
{)inni hendi. Ok hefir {)ii svikit mik i halldi fiårins.'' I^å 
85 svarafti enn kristni maSr: „Pu segir fals ok rangt. Ek 
heti golldit {)ér allt fé, ok [at ånefndum*^ degi kom til [)in, ok 
[å ek [)ér nu ekki at lykta".** Pa segir gyftingrinn å 
{)essa leia: „Ek hefi marga våtta til {)ess, at J)u t6kt fé 
af niér, en Jju munt engan hafa til J)ess, at golldit sé jmt 
30 fé,** På svaraM enn kristni maftr: „Så mun mér berå 
vitni, er i v5rzlu var fyrir mik, ok muntu af hans vitnis- 
bur& skilia, at allt er golldit. Ok fCrum nii til kirkiu, ok 

* J)ottiz -4. * l)ut alldregi A ' gy&ingiuum -4. * [siA, * siof- 
var A. * vd& xi. ^ [honum fegnir A. * eru& ér A. * ekaupi 
35 A. '•* [a ncfndum A. " [er J)ér nu ecki at lykia A. 



92 Maiiu Jart^gnir I. 

[heyrftu vitni {)at ' er mér berz |>ar.** Eptir |)at génga 
|)cir til |>r89Hr kirkiu, SHgM enn girzki maftr* erkidiåkni*, 
ok géngu fyrir likneski gufts méftur Marie, |)å ena 85mu 
som {)eir hOffiu kauprnala sinn fyrir gert, ok var mikill 
inaimfiOlfii meft hvårumtveggia. Få mælt i enn kristn! nia5r: S 
^Ileyrftu, drottinn rainn Jesus Cristr! bæn [)i6n8 {^ins, 
cptir [)vi 8cm f)u ert bæfti [guft ok mafir ok sonr onnar 
.Mælu Mn rie dréttningar, {)vi at ek bift, at j)ii berir vitni 
sannyndum^, hvart ek hefi lykt efta eigi . gyftingi |>es8uni 
|)ut fé, seni hann åtti at mér.** En er hann haffti lokit 10 
sinn måli *, j)å svarafti likneskit, svå at allir heyrftu, J)eir 
er vift voru: „Pat vitni ber ek, sagfii likneskit, at [[)at 
gallz* allt å nefndum degi, ok stokkrinn, så er i var feit, 
()at er hann tok vift, så stendr nii undir^ rekkiu hans/ Ok 
er gyftingrinn heyrfti })etta vitni, \ifi varft hann fullr af ]& 
fagnafti ok af hræzlu, ok så nii, hver villa var f)at, at triia 
eigi å drottin Jesum Krist, ok [frå {)vi iipp lét'** hann alla 
viUn ok otrii gyftinga, ok tok [siftan skirn*, ok allt f6lk 
hans, er meft honnm var. Ok heitir [af [)vi***, sagfti enn 
girzki klerkr, {)etta vitnis håtift af {)essum atburft, er diétt- 20 
inn siålfr bar J)at vitni, sem nii er frå sagt. Ok er erki- 
diåkn skilfti {)onna atburft, f)å s(^iig hann lof almåtkum gufti, 
er engan fyrirlætr*^ pann er bonum treystiz, ok bergr 
{>eim 5lluni, er hans moftur dyrka af 6\\u hiarta, ok lifir 
ok rikir um allar alldir. 25 

16. 

A/ MuseUii, 

A d6gum Thcodosii keisara foftur Leonis keisara, ()å 
er Hillderikus var konungr i Fnikklandi, {)å gerftiz til 
heiftinn konungr, så er Muselin hét, at Icggia undir sik 30 

' [vitum hvert vitni A. * klerkr A. * crkidiakninu(!) A. * [gu^s 
>;onr ok sællar Marie, ok ber vitni sanncndum^. * formæli A. 
^ [{)u gallt A. ^ hia A. • [fyrirlcit A. • [tru A. '"^ [mgl A. 
'* fyrirUtr A, 



Marfu Jartegnir I. < \ . 9J 

MiklagarA. Hann Barona6i miklu liAi, bæ&i skipaher ok 
landher, ok er hann kom til Miklagar5s, {>å settiz hann 
um borgina med allan her sinn ok higdi at borginni. Ok 
årh\ einn morgin, {)å er Muselin ælla5i, at Iu5rar hans 

& skylldi vekia félkit [til orrostu ', })å [gafz honum su* syn, 
at kona kom med liési miklu ok skrydd purpura or lopti 
ofan, ok med henni fidldi mikill manna (skryddr hvitum 
skruda^. Hon gékk umhverfis borgina ok flokkr hennar, 
ok {)nr gagnvart sem tialdbiidir konungs voru, {)å syndiz 

10 honum^ sem hon breiddi m6ttul sinn å borgarvegginn. Eptir 
{>at leid hon upp i loptit, ok allt fOruneyti hennar med 
henni. En vid (lessa syn {)å vard Muselin hræddr ok t>6ttiz 
skilla, at kona slå villdi gæta borgar f>eirar. Sidan^ bad 

, hann borgarmenn inngongu, ok var honum {)at leyft, ok 

15 med honum f)usund riddara, ok ofradi hann [)ar miklu fé til 
heilagra stada, ok gaf keisara handsal sitt, at hann skylldi 
alldri å hans riki ganga^ ok for Muselin heim vid t)nt til 
rikis sins. En litlu sidar f)å gaf Theodosius. upp rikit ok 
gerdiz munkr. En Leo son hans tok rikit. Hann lét vigia 

20 Germanum til by^skups, dyrligan mann ok hcilagan, [«n 
hann* setti |3at, at [)essi lutr félli eigi or minni, er en 
heilaga mær Maria leysti Miklagard or sva miklum håska^, 
at in annuneiationo sanctc Marie skylldu lærdir menn ok 
olærdir syngia henni lofsong i minning {)e8sa atburdar, ok 

25 var |jar gorr [til sOngr, okvar[)at^ ymni, ok skylldu lærdir 
menn upp hefia, ok \ta. er {jeir hofdu lokit'* sinu versi, [)å 
toku olærdir menn ^ ok sungu ^\ ok gékk sva ut ymninn, 
at sinu sinni sungu hvårir. Ok héllt ()essu '^ Germanus 
byskup um sina daga, ok hverr byskup eptir annan. Ok 

30 var jietta upptekit å einu {)ingi i Nicea heradi**'^ af .ccc. ok 

* [i atgOngu Å. * [gaf houum A. * [skryJdir hvitum kk^bum 

A. * saal. A; Ok B. * [saaL A; ok B. * en {>at var sva 

til/. B. ^ [einvirftis A. * lyckt A. * i)ut vers tilf. A. *** er 

J)eim var til saigt, er syngia skylldi a millum J)eira versa, er 

S5 lær&ir menn sungu til/. A. ** sva A. '=» borg A. 



94 Marin Jartegnir I. 

.xviii. byskupum, at um Grikkland * i hverri kirkiu Tæri 
[)C8si yinni sunginn i {)å minning, er [borg |)eira var leyst 
eAa frelst, ok })6kkudu^ fni sancte Marie lausn sina, ok 
Iiefr sva ymnann: Ave sponsa insponsata. 

17. 5 

Af Stephano. 

Allar iartegnir af hcigum iT)6nnum gervar, ok einna 
liellz sancte Marie, fm bofia tvefalldan fagnaft til dåsemftar 
ok lofs vi6 alniåtkan guft ok hans heilaga menn, fyrir |)vi 
at l)ær ve^(^a i hcilsugiOfuin vift Hkamann efta hans at- 10 
stnftning efta til såluhiåjpar g(')ftum monnnm ok iftranarfusum, 
ok er moftir miskunnar næst allra nauftsyn, f)eira er til 
hcnnar kalla, sem i^ friisOgn {)essi birtir, er nii skaH segia. 

Stephanus hét klerkr einn å* Frakklandi, sa er dyrk- 
afti af [Ollum hug* fni sanctam Mariam ok haffti hennar 15 
nafn optliga sér i munni. Hann girnti^ at fara tilJérsala 
ok steig ^ å skip nieft {>eim mSnnum, er {)angat^ foni. Ok 
er j)eir voru biinir, [)a gaf J)eim goftan byr, ok siglftu ()eir 
nokkur '** dægr fagrt veftr. Ok er jjoir voru staddir nær 
landi einshvers slaftar, |)å fell af byrr '*, en litlu siflar kom 20 
å veftr mikit ok stormr svå roikill ''^, at åfoll géogu å f)å, 
en skeriott var mlOk vift landit, ok åftr en {ieir komu i nånd 
vift skerin, |)a braut *^ skipit fyrir ofan sia**. En [)å er 
vift skerin*^ kom, j)a- leysti til lykta [i snndr'*^, ok leitafti 
hverr at fylgia viftinn, er måtti. Menn vom a landi staddir, 25 
ok er ()eir så menn f)essa at daufta korana, jiå hliopu |)eir 
til skipa ok hrundu fram båtum ok reru til {)cirH. ok toku 
suma af sundi en surna af viftum, ok fluftu til landz. En 
engir komu af |)eini *^ mOnnum til fuUtings*** vift Stephan- 
um, fyrir {)vi at hann var |)ogar \i kafi ok niftri vift 30 



Girkland A. * [borgin J)acka&i A. ^ myl. A. ** fra tiff. A. 
^ i A. * [(illu hiarta A. ' ger&iz A. * até A. * })ftnnup A. 
'** inOrj; A. " byrrinn A. *' myl. A. *^ briitu J)eir A. 
'* siu A. '* skcrityt. •* [til/. A. " Jjeirayl. '* «Inj^imbar^. 



Marfa Jartegnir L 95 

grunn*, ok måtti hann vita 8ér visan dai]5A. En »å er 
ekki måtti mæla til t>urftar sér, f)å gerfti hann {>at, sem 
hann måtti, ok rendi hug sinum til almåttigd''' gu6s ok 
[m65ur miskunnar, ok bad sér f>egar hiålpar fiann, sem 
5 alldri mun (m6ta lata miskunnina' vid alla })å menn, er 
til hennar kalla, {)vi at engi hefir så til sællar Mnriu [af 
okOlldu^ åstriki kallat, at eigi hafi hon milldliga 6llum 
liknatt ok er hdfn ok landtaka 6llum })eini, er i håska- 
samligu bylgiufalli [veraldligs hcgoma^ hafa sitt mannkosta 

10 far andligii lest, enda vili siålfr^ iftraz ok å miskunnar moSur 
til fulltings kalla. £n {>6 at Stephanus mætti eigi nuela, 
flå léz hann j)essi orft fyrir sér hugsa: „Heyr6u, frii sancta 
Maria, dréttning himins ok iarSar! |>u ert van min næst 
gudi, hiålp allra åkallandi ; heyr |)ii, huggun vålaftra, skyling 

15 fåråftra! ver |)ij nær {)inum j)i6ni i sva miklum håska 
stdddum, {)vi at ek hefi f^ér unnat ok {)i6nat alla æfi/ En 
er sva var komit, f>å heyrSi en sæla moer Maria njéftir 
miskunnar hans bæn, ok [varft hér svå sera Jiungafnllr svefn 
eda ovit* félli å hann, ok i [)vi reis fall mikit allt frå 

20 grunni, ok tok Stephanum ok bar hann langt å land upp, 
ok j>6tti Stephano, sem honum væri fietta draums, ok er 
hann vaknafti ok [skilning vitz* kom til [me5 honum "\ j)å 
{)ekti hann sik fiarri sia liggia å lundi uppi, ok skildi at 
hin sæla Maria hans fulltriii hafdi af sinni milldi honum lif 

25 [ok lik(n) veitta'*. En er foruneyti Stephanus*'^ var å land 
komit, })å var hans saknat, ok urftu J>eir hryggir [vift f)at *' 
ok foru meft fiOrunni ok leituftu, ef lik hans væri rekit. 
En Stephanus er hann skilfti, hvar hann var kominn, færftiz 
hann å fætr, ok åtti miftk langt ** til siåvar. Ok er fOni- 

30 nautar hans så mann ganga af landi ofan [at sér, ok så 

• [a giunnum ni&ri A. ' allzvallduuda A. * [ba& s<5r hialpar 
luo&ur miskunnar, er alldregi man J)oka(!) lata sina miskunn A. 
■* [nlc^ A. * lidlpit A. * [eru veralldigs hégdma ok -4. ' saal. 
A. og B. * [ver8r hann sva {)unga fuUr sem svcfn A. * [skiln- 
35 ingarvit A, »« [hans A. " [gefit A. '* Stcphani A: '^ [tUf. 

A. '* ut ganga tilf, A. 



96 Mariu Jartegnir L 

nålgaftiz til {)eira', {)& [spurfti einn {)oira f)e88*: „Hvat! 
segir hann, gcngr eigi Stepbanus hér nii at oss?** Annarr 
svaraSi: ^liann er at visu, [en hveriu' mun gegaa^ nm 
hans ftir6? Hann koroz [eigi k skip^, enda hefir hann 
eigi vidum fylgt til landz. Hvi mun hann nu ganga hér 5 
af landi ofan?" En er {)eir funduz, {>å sagdi Stephanus {)eim 
allan atburd um 8ina^ ferd, hvernu hin sæla Maria hafdi 
honuni borgit. Ok er [)eir heyrftu })etta, lofu5u J)eir gnft 
ok frii sanctaio Mariam. [Ok eptir {)e8su, sera mi er aagt, 
}>a veittiz Stepliano likainlig iartein^^ 10 

En nu skal segia hve * en sælu Maria veitti Stephano 
andliga lækning. Hann kora frara fer& sinni til Jorsala, ok 
8idan er hunn [var aptr kominn, {iå f6r hann i munklifi^, 
ok nokkuru sidar gerdiz hann einsetumadr ok mikill krapt- 
amadr ok ågæiis*^. En fyrir {)vi at verftleikr ok kraptar 15 
vaxa af [meinlætura ok'* raannraunum ok freistni, [eptir 
{)vi sera scgir Pfill posloli, Jm varft Stepbanus fyrir frcistni** 
mikilli af ovin allz mannkyns, til })ess at hann heffli {)ann 
vi6 at beriaz, at hann mæiti sigraz å ok i*^ {jeim bardaga 
reyiidr ver&u, ok af j)eiri raun taka laun ok pry&i af gufti. 20 
En likandig fysi kora at bonum sva åk6f, at hann })6ttiz 
eigi halldaz niundu mega i uppteknu godlifi, nenia gu5 
tæki af bonum ])enna bardaga. Eu er hann så, at hann 
åtti ekki undir ser, I)å hvaif hann til fullt rua sins ok ba5 
ena dyru drotlning, at hon skylldi jiat {)iggia af syiii sinum, 25 
at [[)essa freistni tæki^^ af honuni, ok svå sem hon hafdi 
Icystan bann frå siåvar baska, svå skylldi hon mi ok leysa 
frå andarduufta sålu hans. Hann lét {)å skrifa likne.-ki 
eptir frii [sancte Marie ''*, ok lét l)at koma biå rekkiu sinni, 
ok hellti mSrgura tårum [|)ar lit fyrir** ok sOng fagrar 30 

' \saal. A ; ok ser ut liann nalgaz B. * [scgir einn l)eirrt A. 
^ [.saal. A\ cinshvcriu i5. * sæta A. * [a ekki bkip A. * saal 
A; |)eiia B. ' [wj<//. A. " livcrsu A. * [kon» aptr or fOr A. 
'" u},'ætisuiftar A. " [til/. A. •* af A ** [hon tæki l)e8sa 
freistni A. '* [samta Marfa A '* [ut A. 35 



Maritt Jhrtegnir I. 97 

bænir })ar* fyrir likneskinu ok mælti ti! sællar Marie [ok 
kvaddi håna' optliga ok ba5 sér liknar. Svå bar å moti 
eina nett, eptir {lat er Stephanus haf5i suDgit ottusDng sinn, 
{)å lå hann i rekkiu einni ok var å bæn, })å kom méAir 

5 miskunnar [at honum^ ok kvaddi hann {iessum orftum: „Hvat 
sjHir {)ii e&a grætr, Stephanus? Fyrir hvat tåraz j)u efta 
piniz?** En hann kendi, hver komin var, ok svara&i*: 
nFriÅ mini sagdi hann, ek hefi opt beftit ens sama lutar, 
ok fæ ek enn enga fro af ^*^ f^å leit en sæla Maria til 

10 hans blidliga ok sagdi svå: ^Frå {)essum okkrum fundi 
skal alla j)essa freistni af {)cr taka, svå sem framast er 
leyft, medan såman eru 5nd ok likami i {lessum heimi.^ 
Eptir J^etta hvarf Maria frå honum at syn, en efndiz fyr- 
irheit hennar, medan hann liffti, svå at hann undi vel ^ 

15 einsetu sinni. 

Nii liverr sem heyrir e5a less f)essa iartegn, er bæ&i 
[segir veitta hafa verit af årnadarordi Mariu likamliga hiålp 
ok andliga^, {)å låti så sér alldri or hug* ganga at dyrka 

• håna framarr® 5llum (gu6s heil5gum m6nnum '® ok gera 

«0 hversdagliga hennar^* minning, fyrir {)vi at ifalaust er, at 
eigi mun hon éniinnig vera |)e8s nauftsynia, er bana lætr 
sér eigi or minni hverfa'*. 

18. 

Åf byskupi einum. 

2& Frå })vi er sagt, at byskup einn biézt til Jérsala med 

miklu fiOlmenni, ok er jiat skip var biiit, er hann skylldi 
å vera*^ {)å gaf l)eim byr {)ann, er {)å bar langt ålei&is. 
Einn •* dag åttu J>eir at sigla J^ar, er skeriott var mifik en 

•; Btormr veftrs, ok bar |jå upp å sker eitt, svå at undan gékk 

30 » mgl A. « fgråtandi A. * [til hans A. * saal A; spurfti B. 
^ Å A, • allvel i J. ^ [segiz veitthafva af urnadarorbi sællar 
Marie likamliga hialp ok svå andliga-4. * minni -4. * framazt 
af A. »<* [helgum A. >» henni A. »* Mha A. " fara A. 

»* En of A. 

7 



98 Mariu Jartegnir L 

kidlrinn, ok fell inn siår ^ kolblar i gegnum skipit. Peir 
v6ru fiarri landi. På var bati skotit, ok gékk byskup [)ar 
å, ok {)eir menn med honum, er mestr |)6tti skadi at, ef 
létisc. Ok er einn maAr villdi blaupa i batinn, {)å kom hann 
milli skips å siainn'^ ok s5kk {>egar til grunna, sva at bann ^ 
kom eigi upp, sva at {)cir sæi. £n adr \ie\r byskup legdi 
frå, l)å ba6 hann [)å, [er eptir v6ru, at {leir skylldu ' til 
skripta ganga ok biiaz sva vift, sem J)eim raundi* eigi vån 
brautkvåmu. Ok sva gerdii {)eir, ok kolludu til gu5s af 
dllum bug ok med sannri idran. Eptir {)ctta lagdi byskup lo 
båtinum frå skipinu^, svå at eigi lysti [båtinum |)ar vi5^. 
Ok er |)eir komu svå å braut, at eigi var j)eim bætt vid 
neinu, \>sl villdi byskup siå, hvat [tidenda væri^ um [j)å sera 
voru å skipsflakinu**. Ok voru J)eir {>å druknadir. En 
byskup så marga fugla fliuga upp or siånum, [ok voru 15 
{>ai^ diifur bvitar, ok skildi byskup, at {)at voru sålur f(ir- 
uneytis *^^ hans. En svå sem byskup harmadi andlåt f5r* 
unauta sinna adr, |)å tok hann sidan^Vat harma {)at, er 
hann hafdi eigi |)ar låtizt^"^ mod j)eim enum dyrligstum 
mOnnum. En eptir {)etta reru j)eir at landi. Ok er byskup 20 
var å land kominn, |iå så {jeir, at forunautr {)eira, så er 
fallit hafdi å siåinn ok sokkit, od *' or hafi '* upp til landz. 
En er tyskup så |)enna atburd, I)å vard hann ottafullr. 
Ok er {)eir fundu hann, j)å spurdi byskup, hveriu faralldi 
hann hefdi komiz til landz. Hann svaradi : ^Eigi skulu 25 
|)ér undraz ferd mina, fyrir jm at sii hiålpadi ** mér, er . 
hiålp er allra *^. En |)å er ek mista båtzins, {)å nefnda 
ek Mariu ^^, ok med hennar minning for ek nidr til grunna. 
En er ek kom til grunna, {)å kom til min en sæla Maria 
ok brå yfir mik m6tli sinum, ok kenda ek }>å ekki siåfar'^ so 

• sær^. 'sioinn^d. * [mp/. A * væri A. *<oa/. A; skipslaj^uu 
(?8kipsflakinu) i?, •[hiitinn vi5 skipit A. ' saal. A; ti& var B. 
* [^agi ^cira er vdru å hinu mikla skipi A. * [mgi A. ^^ fOr- 
unaata A. »* nu Å. •« til/. A. »» vd6 A. '* kafi A. 
'* hialp A. '• ok dngfti raér/i//. A. ^ Mariam -4. ^''siiJfarA. 35 



Muriu Jartcjfiiir I. . 99 

' atfallz. Ok leiddi bon mik 8va [me^grunDom' {lar til, er 
))ér såt mik va6a upp or baBnu'^.*^ £n er hann bafdi {letta 
8agt, f)A sungu ()eir lof gudi ok sælli Mariu, sem allir eign, 
}>eir er undir hennar raiskunnar m6tli vilia vern, \ie\m er 
sva er vidr, at yfir tekr allan Leirainn. Ok ef^ {)eirkriupa 
undir f)enna* mdttul, er åftr eru frosnir* af åstleysis kulfta 

6 vi6 gud, f)å flona {)eir til åstar vift gu6. Sva ok liinn, er 
adr er beitr i ast til skapara^ »im^ nåir eigi at kéina i 
astleysis frosti undir })c$8Uin motli. Hann skylir ok Tid 

v orvilnan {)eim, sein hans hliHng sækia. Nii bidium vér af 
OUum hug til sællar Mariu, at sva sem hon leiddi fienna 

10 mann til landz or siåvar håska, sva leidi bon ok andir 
orar''^ til eilifrar fostriardar. 

19. 
Af prim félogum. 

15 Til {>ess at kunnigt Terdi Ollum \ hvert traust sæl 

Maria veitir dllum f)eim, sem at benni bniga, |)å er sagt, at 
klerkr einn for at vitia [litlendra stada heilagra ok agætra^. 
Ok er bann kom til stadar einsbvers, {lar sem klerkarvoru 
.vi.*® fyrir, })å toku Jieir vid bonum vel ok hofdu bann at 

90 sinu bordi ok ' * ollu samlagi. En um nottina risu t>eir upp 

til ottusOngs, ok })essi klerkr med {)eim. Ok er {)eir hofu 

upp tidir sinar, {)å sungu f)eir fyrst Mariu tidir sva håtid- 

, liga, sem f)å væri en ågæzta båt id. Ok er lokit var Mariu 

6ttus5ng, [)å sungu {)eir dags ottusOng, eptir })vi sem {>ess- 

25 nm klerk [()Ottu vånir ''"^ å, at adrir menn mundu syngia. 
Eptir f)etta féru {)eir til svefns. Um morgininn", er |)eir 
risu upp, {)å spurdi {)essi madr, er til var kominn, [{)ann 
mann, er fyrir fiessum samnadi var**, hvat til bélldi, er 
{)eir sungu sva båtidliga af sancta Maria, j)ar sem jietta ** 

30 ' [afgrunniJ. • kafi ^. * aaal Å; tr B. *hennarji. ^ $aal 
A ; freS(n)ir B. • lausnara A. ' varar A. * mgl A. * (heil- 
agra stafta A •'^trirA '\itilf.A. '• (})dtti vani A '»morg. 
uninn A. '* [ba er fyrir v<5ru 4. ** j>* A. 

.:V;:^— •■■•■•■•-•■:•■ V - 7* 



100 Mariu Jartcgnir I. 

var eigi hennar håtiA, svå at hann vissi. [Så svaraM' : 
^Ek era svå skylldr* til, [hversu er'* aftrir gera, at dyrka 
af 611 u hiarta ok megni hversdagliga frii sanctam Mariam, 
})vi at fyrir honnar roilldi heO ek fordaz eilifar kvalar, 
ok fyrir J)vi at ek sé, at J)d ert raikill dygftarmaftr*, ok 5 
|)ér {)ikkir gott at forvitnaz guMiga^ liiti, {lå mun ek segia 
{)ér atburS til {>essa måls.** 

Vér vomm [)rir félagar ok allir miOk i hcgéma bund- 
nir, ok lifdum allir miOk eptir oss en i moti gufti ok gu6s 
bo&orfium. Ok |)å er enn dyri drottinn minn Jesus Kristr 10 
villdi mik me& hirtingu frå j)e8su illifi taka^, J)å [gafz mér 
su syn ^ i svefni, at ek kom å {>ing fi5lment, f)ar sem drott- 
inn sat å stoli, ok hia bonum fiOldi engla ok heilagra 
manna. Ek heyr6a, at hann [tiå5i fyrir* {)eim, er vi6 
voru, raotgerftir [)ær, er bonum voru gervar, ok hver befnd 15 
{)ar ætti-* fyrir at koma, en mér var mikil forvitni å [at 
heyra sem gerst fmt er mælt var*®, ok varft ek jjé ** hræddr 
miok. En er ek gékk nær, J)å skilfta*^ ek, at dréttinn 
ræddi um oss felaga, ok hof svå ræftu sina: „Ek vil*', 
sag6i hann, at ])ér segit, hvem dom [>essi raadr skal bafa**^, 20 
er mi er bér vift staddr, e6a félagar hans. Peir hafa lengi 
mik ekki oaz, ok engan enda låtit å sinni rangligri me6- 
fer& [ver5a gervan **, ok raeft engu åstarbrag&i g66a luti 
gert eptir minum bodum. Ek hefi {)å låtit å minna, at 
j)eir bctraftiz ok byrfi til min. Ek hefi lengi [)olat j)eira 25 
ranglæti, ok hefi ek eigi reynda j)eira umbot**.** 1-^å svara 
{)eir, er vi& voru, ok s5g6u, at vér befftim oss råftit til 
eilifra kvala, ok siftan vorura vér dæmftir [til eilifra kvala 
af vårum *^ ver&leikura. En |)ar er ek stofl skiålfandi, 
])å så ek. at gu5s moftir stoft upp af ^vi sæti, er hon 30 

' [W 8vara&i sa er vi& hann inællti A. * saal. A : skuUduga&r B. 
' [hvernug sem A. * Jyrbarma5r A. * dyrMiga A. • kulla 
A. '[gafmérsynofnott ^. * [sagfti X ® litii ^. •** [ok villda 
ck heyra {>at ^. " saal. A; ^& B, "hcyrftaJ. *'bio&af»y. 
J5. '* taka A. '* [myl. A. '* vi5 mik til/. A, " [at A. 35 




Maiia Jartegnir L |0| 

hafdi ådr setit, ok gékk fyrir son sinn litillåtliga ok fagrliga, 
ok heyrda ek håna hafa f>essi bænarord til drottins i mina 
[)urft: „Ek bi6 [)ik, son* minn I ok t>ina milldi, at {juhlifir* 
}>e88um manni, {)6 at hann hafi mikit af gert til [)in, ])å hefir 

5 hann {>6 hvorn dag mér tidir sungit^. Ok eptir f)vi sem 
stendr i {)inu^ lOgmåli, at alldri gerir ma5r svå litinn lut, 
ef g6^r er, at {)at skyli 61aun«it vera, en at svå biinu f)å 
hefir {lessi madr engi laun tekit af inér fyrir svå mikla ok 

. langa {)i6nun*, nii fyrir [minar bænir* }iå lifni {)es8i ma6r, 

10 er å8r er til dau8a dæmdr/ I^å leit drottinn bliftliga [vift 
henni^ ok mælti: [„Svå sem |)u vilt*, en sætasta moftir! 
ok af ()inum bænum ])å vei ti ck {jeim manni hiålp, ok mun 
ek veita honum eilifa sælu, ef hann vill sinna glæpa iSraz.** 
På sneriz* en sæla Maria at mér ok mælti: ,,Far {)u mi 

15 ok siå vid at misgera, at eigi beri {iér hardåra til handa, 
en J)u vart nii til dæmSr/ Eptir j^essa vitran j)å for ek 
til f)essa stadar, ok skilda ek f)å vi6 felaga mina, f)vi at 
J)eir lifa mi sem åSr. 

„Nu helldr jietta til, er vér syngium hvem dag *^ Mariu 

20 tidir. En einn af {)essum .vi. klerkum, er {m sér mi hér, f)å 
villdi eigi vera i {)essu tidahalldi ok [lagSi å orækt'', f)å 
vitradiz hin heilaga Maria honum'* ok mælti: „Ef {iii vilt 
eigi vera i sveit bræftra {)inna [um tidahalld mitt*^ {)å 
lastadu eigi fyrir J>eim [efta gabba*"* engan, at til min geri 

25 åstsamliga.** Eptir {)etta Jiionafti j)easi [bré&ir sem aftrir*'* 
me& allri ast frii sancte Marie. En er klerkr, så er til 
var kominn, [heyrfii {)enna atburS **, {)å lofa&i hann gu6 
ok sæla Mariam. Ok svå eigu allir, }>eir er [siftan 

. heyra, at [)eir kvikni *^ i astarhita til lofs vift sæla Mariu 

30 dréttningu. 

' sonr A. • liknir A. * sungnar A. * helgu tilf. A. * {)idn- 
ostu A. • [minnar bæuur sakir A. ^ [til hennar A. * saal. 
-4; sem vil B. • sneri A. »•* hatiftli^^a tilf, A. »' [lagi A. 
'^ saal A-, sialf B. '* [mgl A. '* [ok atlot A. »* [klerkr 

35 sem aSrir bræftr^. *® [haffti J)enna atburft heyrftan .4. " [])cnna 

atburft heyra ok kvikna A. 



102 Marfu Jartegnir I. 

20. 
Åf brædrum tveim, 
Nd skal segia frå bræArum tveim, [f)eim er^ voru i R6ro- 
aborg. Hét annarrPetr* ok var erkidiåkn at' Petrskirkiu, 
vitr til veralldar ok agiarn til fiår ok metnadar; annarr hét 5 
Stephanus, hann var domandi ok ranglatr i j)vivalldi*, sem 
hann haffti, ok tok opt fé * til at dæma rangt, hann gallt 
illu skulldir sinar, hunn tok fé nVeft ofriki af miinnum, hann 
|)yr!ndi cigi heilagrar kirkin eign'"; hann haffti tekit {)riå 
bæi frå Laurontius kirkiu, alldingarS frå Agnesar kirkiu, 10 
ok lagfii iindir sik. Sva bar [i moti*'^, at Potr erkidiåkn 
t6k sott ok andadiz, ok for fiåla* hans til meinlætis* stada, 
ok [i hreinsanarelld ^^. Litlu siftar tok Stephanus sott ok 
andaMz. En er ond hans var fråskila** bukinuin, {)å var 
hon leidd fyrir domstol gu5s, ok sat drottinn å stoli sinura 15 
ok hans heilagjr menn ihiå honum. En er Laurentius så 
Stcplianum, {)å gékk hann hia lionum ok tok f)rim sinnum i 
bandlegg*"" honum, ok var6 Stephano svå illt vi6, at hann 
])()ttiz kenna um allan sik hårleiks. En heilaga Agnes 
sncri baki vift honum ok villdi eigi siå hann. På mælti 20 
drottinn: «Fyrir jwi at |)essi ma6r ték opt fé til rangt*' 
at dæma ok selldi réttlæti ok sannleik vid verdi, j)å er |)at 
domr minn, at hann fari til |)ess stadar, er Judas hefir, så 
er mik selldi vid verdi." Eptir (>etta var Stephanus å 
braut leiddr ok til |)ess stadar, sem hann hafdi til gert. 25 
Stephanus hafdi, medan hann lifdi, dyrkat med allri kunn- 
ostu ok å.st enn heilaga Preiectum byskup guds piningar- 
vått, ok å håtidardegi hans {)å hafdi Stephanus mikit bod 
ok marga klerka fåtæka ok olærda menn at bordi ** sinu 
til dyrdar Preiecto. En er Stephanus var å brott leiddr 30 
til pislarstada, i>å mæltu heilagir menn: „Heyrdu, hinn 

' [{)eir^. * Petrus A ^ i A. * .saa/. -4; volldi JS. * af m5un- 
um tilf. A. * saal A ; fé B. ^ [at A. « sål A. * saal A ; 
hclvftis D. '" [hrcinsunarclhk Æ " 8kili& frå ^. **arnilcgg 
A. '* saal. A; rangs B. •* boM A. 3'i 



MarCtt Jhrtegnir I. 103 

heilag! Preioctel hvi gengr f)u eigi fyrir drottin enn misk- 
unnsama^ domanda, ok bidr Stephano Ifltnar k sinu måli, 
l>ar sein hann syndi mikla åst vid [)ik i sinni f)i6aan.** I^a 
stod upp enn heilagi Preiectus ok gékk til ens heilaga 
5 Laurentius* ok bad, at hann fyrirgæfi Stephano, ok eva 
bad hann Agnes. Ok gåfu {)au J)egar upp J)at, sem vid 
jmu var niingert. Sidan bad Preiectus ena heilOgu Mariam, 
at lion géngi til med honum ok bædi drottin, at Stephanus 
féngi likn å sinu måli. Ok er en dyra dréttning guds 

10 modir bad son hlim fyrir Stephano, |jå féngu })au Preiectus l)at 
[jegit, at Stephanus skylldi lifna ok giallda aptr [)at fé, er hann 
hafdi at rOngu faf mOnnum tekit ', ok gera idran fyrir glæpi 
sina ok lifa .xxx. daga. En å j)eiri leid, er Stephanus var 
leiddr, |>å heyrdi hann aumligar raddir [nær sér'*, ok så 

15 marga pislarstadi, ok i {)eim einhvcrium stad Jiar var Petr 
brodir hans. På spurdi Stephanus: „Petr brodir! fyrir 
liveria sok komtu i svå illan* stad, Jiar sem oss j)6ttir {)i*. 
rétllåtr madr [i lifi J)inu*?'* Hann svaradi: „Ek gelld 
{)ess at, er ek var ågfarn^.** |I^å spurdi Stephanus, hvat 

20 til Jjcss væri^ at „j)u mættir gem fyrst or |J)essu meinlæti^ 
komaz." t^å svaradi Petr: ^Ef påvinn siålfr syngi sålu- 
n. «su fyrir Isålminni"*, ok kardinålar med honum, j)å væntir 
mik, at lokit mundi minni pisl, [fyrir j)vi ])6 at ek væra 
niikkursti ågiarn, f)å gerda ek marga luti vel ok til upp- 

25 hallz heilagri kristni**/' Eptir Jietta var Stephanus leiddr 
til fjess stadar, sem enn vesli Judas var i kv6l. Far 
syndiz honu/h pyttr diiipr ok illiligr ok allzkonar kvalar i. 
Hann syndiz honum svå osléttr innan, sem broddr stædi 
vid brodd. En er Stephanus var kominn å bakkann fram, 

30 })å kom sendibod eptir honum, at gud baud, at såla hans 
skylldi hverfa aptr til biiksins ok madrinn** lifna. Ok 

' miskunsamasta A. * Laurencii A. ^ [fengit A. * [«^/. A. 
* barban A. ^ [vcra A. ^ J)a ger&a ek j)d marga hiti vel til 
upphallz hoilagri kristni til/. B. ® [})aværitil |)ess A. * [l>ess- 
35 nm kvOlum A. '° [mér A. ' ' [/»//. A. " mgl A. 



204 Marfu Jartegnir I. 

▼ar ^ hann {)& leiddr aptr sOma leift. Qk er hann kom 
fyrir ena heildgu Mariam, {>& baud hon Stephano, at hann 
skylldi syngia henni til lofs hvem dag i {)eim månadi, er 
honum var til idranar veittr, psalminn Beati immaculati. 
Eptir {)etta lifnadi Stephanus, ok for å fund påvans ok 5 
sagM honum {)e8sa vitran, er hann hafdi sét, ok bad hann 
syngia salumessu fyrir sål* Petro bræSr sinum, ok syndi 
honum bandlegg sinn, [)ann er enn heilagi Laurentius hnffti 
klyptan, ok var hann sva blår ok {)rutinn, sem {>at heffti 
vi6 lifanda mann gert verit. „0k til Jiess at f)ér vitift, 10 
sagdi Stephanus påvanum, at [)etta er satt, er ek 6ag6a 
ydr, {)å mun ek eigi lifa lengr en f)riåtigi daga." En å 
{lessi stundu bætti Stephanus aptr J)eim, er hann haffti rænt, 
ok å f)rituganda degi {}å kalladi gud hann til sin i eilifa 
dyrS af årnadarorfti frii pancte Marie. 15 

21. 
Af bonda. einum, 

Wt er enn sagt, at einn buandi', så er akrl5nd åtti 
vida, at hann var \)\i vanr, {)å er hann lét vinna akra 
sina, at ganga fyrir ågirnis s5kum yfir akramerki ok eria 20 
meira land en hann åtti, ok tok* sva undir sik eignir nå- 
granna sinna. Hann var [)Vi vanr, [>6 at mi5k géngi afskeidis 
hans ågirni, at dyrka med mikilli godfysi guds raodur Ma- 
riam, ok hafdi opt i munni hennar engiliga kvediu. f^essi 
madr tok bråda sett ok andadiz. En er hann var andadr, 2b 
{)å korau fiåndr ok toku dndina ok drogu til' kvala. På 
komu heilagir englar (i moti* ok t5ldu goda luti |)å, sem 
{)esbi madr hafdi gert, .ok voru fair hiå {)vi, sem hans glæpir 
voru. Få toku fiåndr [athælaz^ ok fOgnudu, er {)e88i madr 
var tyndr. Pk sagdi einn engill; „Wt er enn eigi talt^, 30 
at [)essi madr s6ng opt med åstriki lofskvediu sællar Mane." 
En [)egar er ohreinir andar heyrdu getit®, at {)essi [madr 

' varft A. * ingL A. ' bdiuli A. * Uika A. * [mgl- A. 
• Isaal. A; ok hælduz B. ' ti\lit A, * mgl. A, 



Marm Jartegnu I. 105 

▼ar {>i6nn ^ fni sancte Mario, {)å }>5gnuftu {)eir ok fly6a å 
braut. En gu6 dæmfti, at {>essi' madr skylldi lifna ok 
bæta fyrir sér. Ok allir ))eir sem heyrftu \>eaatL iartegi^ 
})å lofudu |)eir gu5, ok [hina sælu Mariu^ guds médur. 

A/ (prior) einum. 

I borg f>oiri er Papia heitir, er svartmunkalifi, ok i 
|)Ti munkliH var priorr 8h, er frå er sagt, at hann héllt illa 
reglu^ sina bædi um {)dgn ok marga luti a6ra. I^essi 

10 priorr syktiz, ok or [)essi * sett andadiz hann. En alla j)/i 
stund er hann haffti i klaustralifi^ verit, f)å haf5i hann 
hvern dag rækiliga ^ sungit lidir frd sancte Marie ok stadit 
[iafnan upp /ime6an^. En er .xii. månu&r voru frå lidnir 
andlåti hans, {)å vitradiz hann einum brodur, så hét Hug- 

15 bertus, hann hafdi {)å syslu, at hann gætti kirkiu ok svaf 
i [henni um nætr^. Ok er hann haffti fyrir 6ttus5ng up^ 
stadit til bænar ok at sia um lios, f)å var& kallat hått å 
hann, {)ar er liann stoa fyrir altari, ok var f)etta mælt : 
„Br6ftir Hu^bertel** Hann var6 hræddr miiik ok {wttiz 

20 eigi vita, hveriu få mundi, ok hugsa^i {)at hellz, at hann 
heyrfti til siiikra manna hiiss, er var nær kirkiiinni, ok 
for [skiott |)angat^**, ok var& vift j)at varr, at f)a5an haffti 
[eigi kallat * ^. En f)egar er hann kom ^''^ aptr til kirkiu, 
J)å var kallat å hann: „Br66ir Hugberte!" Hann {)or6i 

25 eigi at svara, ok for til rekkiu sinnar ok lagftiz til svefns. 
Ok {>egar er hann var sofnaftr, [)å kom til Hugbertus'^ 
Jiessi br66ir, er åftr var sagt, ok mælti: «Hvi villdir {)u 
eigi svara, brofiir! {)å er ek kallafta å Jiik?** t^å spurfti'* 
Hugbertus: „Hversu er [)ér, brofiir!" Hann svara5i: 

30 „Hart heft ek haft hér til ok verit i utlegd i herafti {>yi, 

• (var {>idno8tuQia&r Å. ■ sia A. * saal. A ; sælam (!) Mariam B. 
* saal. A\ regulo B. * j)eiri A. ^ klaustra A. ^ rOksamliga 
A, * [me&an A. • [kirkiu A. '• l{)annug A. " [ekki kall 
komit A. '^ for A. '* saal. A; Hugbertc B. ** 8Vftra5i -4. 



106 Marfu Jartegnir I. 

er så er hOfSingi yfir, er Smirna heitir. Ok meftan ek var 
|mr, ])Å tok ek inOrg meinlæti å niik fyrir miagerftir iiiinar. 
En nii bar sva at, at liin sæla drottning hiinins ok iarftar 
for fyrir skOmniu })ar i nånd, ok eå hon, hvar ek var, ok 
tok hon mik |)a6an i braut ok leiddi mik |)aftan til fagn- ft 
aftarstaiNar. Ok naut ek J)e8S at, er ek (hefi lienni rækiliga 
tiftir sungit ^** En Hugbertus sagt^i bræiVum j»essa vitrun, 
ok litlu eptir j>etta tok hann sott ok andaftiz ok for til 
fagnadarslaftar. 

23. 10 

Fni drdpi mannz. 

Sva fiem 6lluin er kunnigt i fråsOgnuin niargfalliga 
dyrligum fru sancte Marie, liversu miskunnsamhga hon belpr 
olluai |jeim, er henni f)i6na, sva er ok vist at vita, at h6r5 
refsing gengr'^ eptir v\h |)a, er i motgerftum eru vift hanai 15 
sva sem lutr så berr vitni, er mi skal frå segia. • Pat er 
sagt, at i einhverri •* borg voru |>rir riddarar, |)eir er umsåt 
gerftu einum borgarmanni ok villdu hafa lif hans. Ok er 
liann varfl varr vii^ [umsåt {>eira ok atft^r**, f)å flyfti hann 
til Mariu kirkiu, ok vænti* ser I)ar [wii-skunnar ok* frifiar, 20 
ok at |>eir niundu hrtllda gri5 ^ heilagrar kirkiu. En er f^eir 
så, at hann var |)ar kominn, f)å hliopu ])eir i kirkiuna ok 
dråpu [ienna mann fyrir altari sæliar Marie. En • litlu 
siftar j)å kom elldr i hus jiat, er j)eir svåfu i, ok ur5u j)eir 
eigi varir fyrr vift, en J)cir kendu hila sva mikinn, at ])eim 25 
var eigi [van brautkvåmu *. I^å sneruz jieir til iftranar 
fyrir [glæp sinn ^ ok båftu [frii sanctam *" Mariam sér misk- 
unnar*^ ok fyrgefningar. En j)at briost, er miskunnar 
brunninn 61, {)å må alldri jjorna af miskunn. Ok j)at reyndu 
J)e8sir ])rir riddarar, at en sæla drottning så iftran J)eira ok 30 

V [liaf&a hcniii rOksumliga tiMr sunguar A. ^ kcinr A. ^ cinui 
hverri A. * [svik j)eira A. * vætti A, * [rngl. A, ^ saal A; 
friB D. * f brotkvomu sinnar kofitr ii. * [glæpi f«ina ii. *" (gu&s 
n)d^ll^ A. ' ' hialpar A. 



Mariu Jartegnir I. 107 

leysti {)å or eldz håska. Ok v6ru |)eir {)å nakkvat ^ sak- 
aftir. Ok eptir })at er f>eir voru heilir, j)å foru j)eir til 
byskups ok toku skripiir nf honum, ok var fieim {)at skriptat, 
at våpn {)au, er fieir h5f6ii haft til at drepa klerk l>enna 

5 medf {)å voru slegin af iårn ok negld å f)å, ok skyllda }>au 
å j)eim verå, f)ur til er'-' })au sprytti siålf af. Ok eptir 
{)etta })å foru |)eir menn vi^a [um heim^ til heilagra stada. 
Ok sagdi 8å, er Muriu iartegnir hefir dictat, at hann fann 
einn af })essum riddarum ok så siftu bans, ok var {m bolldit 

10 hlaupit upp yfir iårnit ok {)rutit noiOk, ok sagdi bann sialfr 
frå })es8uin atburS, ok lagfti {)at vi5, at bonum var vitrat, 
at bann ekylldi fara til^ Laurentius, ok bann mundi j)ar 
få bot sins meins. 

Nii er bér synt, at en sæla Maria lét mikla begninor 

15 [fyrir koma vid^ sina motgerdarmenn, en {)at sama {)6 leiddi 
j)å til hiålpsamligrar iftranar. En bvat sé orvæna, a* 
nOkkurir menn ^ undriz, fyrir bveriu sok en sæla Maria léti 
eigi jyann mann, er flyit bafAi til kirkiu bennar, undan 
liflåti komaz. En slikri {)arilausu bugsan f)å svarar sva 

80 einn vitr ma6r: Gu6s domar eru leyndir, ok skal f)å eigi* 
med ofdirfd rannsaka. En fiat må bverium manni ifalaust 
vera, at engi leitar så skiols til guds modur, at eigi muni^ 
biålp af bliota. En {)at er lesit um beilaga rnenn, at ^^ 
)icir leysa giarnara sålur or baska en likami, fyrir t>vi at 

25 eigi er likami meira ver5r biå ond, en stundligr lutr bia 
eilifum. En su bin dyra drottning, er allt {)iggr af sinura 
syni, {)at er bon bidr, {)å skulu menn ' ' \)\i triia, at bon 
muni {)at lifit hafa fiegit jiessum manni, er engi deyr ifrå, 
ok bidium vér, at {)at bit sama f>iggi bin sæla Maria [oss 

80 af gudi **, sem bon sér at betr *^ gegnir. 

' nOckud A. * gud villdi at til/. A. ' J>cim til/. A. * [vtgi A. 

* hins helga til/ A. ® [koma yfir A. ^ mgl A. * engi A. 

* man hnnn A. '• er -4. •' vdr A. '* [saal A; g. m. (rf. 
c. guds mddir) B. ** l)etz A. 



108 Marfu Jartegnir I. 

24. 

Frå Eulalia nunnu. 
Fat er enn sagt, at i nunnusetri {)vi, er helgat var 
Edvardo, var nunna su er Eulalia hét. Hon {)i6nafti 
af allri kunnåttu frii sancte Marie ok ték {)at i vanda, 5 
at syngia hvem dag flmt&n tigum sinna engiliga kve5iu 
Ave Maria. Ok er hon Åtti mart at [annaz iafnan, f)å 
voru eigi optliga ' stundir til j^essa sftngs, ok varft hrap- 
alliga at syngia, [er sva var opt yfir farit *. A einnihverri 
nott, |)å er Eulalia svaf i rekkiu sinni, f)å vitraftiz henni hin 10 
sæla Maria ok mælti: „Sefr |)u, dottir Eulalia?" En hon 
]»6ttiz svara ok kenna, hver komin var. „Vaki ek, sagSi 
Eulalia, eSa hvat viltu, fru min, ecSa hvers nytr ambått {)in 
at, er ])u villdirkoma til min [ambåttar {)innar syndugrar^?** 
På svarafii hin sæla Maria: „Eigi skaltu, dottir, oaz moftur 15 
j)ina, I>vi"* at inér likar vel J)in {)i6nan. En ek vil [biftia 
{iik*, at I)ii syngir mitt vers enn ræklligar héftan ifrå, ok 
J)essi or6 seinst * dominus tecum, fyrir [)vi at f»at kann engi 
[hugum at hyggia^, hverr fagnaSr mér er at, hvert sinn er 
ek heyri, ok er j)at endrnyian ** allz mins fagnaftar, er ek 20 , 
heyri |)essi orS rækiliga^ sungin." En er Eulalia hoyrfti 
|>etta, l)a varft hon fegin, ok eptir {)at hvarf hin sæla Maria 
brott **\ En Eulalia tok siftan ok song fimtugum** sinna 
ok j)essi or6 seinst *, sem hin sæla Maria bau6 henni, ok • 
sag^i sidan mOrgum mOnnum f)essa iartegn til dæma, at 25 
betra er færa skynsamliga sungit en mart med litium athuga. 

25. 
Fra einni huspreyiu. 
Frå f)vi er enn sagt, at ein huspreyia *''', su er rik 
var hardla, hon dyrkafti mi5k sæla Mariam. t*essi kona 30 

' [sysla ok var ibiusOm, ]^å vdru henni oi»t litlar A. '[ef sva 
mOrgum sinnuiu skylldi yfir fara A. ' [tilf. A, * fyrir \i\\ A, 
* [bidSa |)er A. * seint A. ' [or&um at skyra A. * endr- 
nyiung A. • mgl A. '• braut A. •' saal A; X B, >* 4 
Bretlandi tilf. A. 3» 



•• Mariu Jartegnir L 109 

var vOn^ at gera veizlur i méti konungi ok var. hans vinr 
mikill. Svå bar at moti einbveriu sinni, at fiessi kona åtti 
at taka vid konungi, ok vard eigi fyrr vOr vid, en sendi- 
menn konungs komu [til hennar^ ok sOgdu, at konungr 

5 iDundi f)ar koma at kvelldi. Pk lét hon f)egar ganga i 
kiallara ok siå {)au fong, er f)ar voru. En {)ar skorti eigi 
mungåt, en miOAr var i einum ^ verpli, ok så hon, at fiar 
mundi verda veizlufail. Pk hét hon å sæla Måriam, at 
hon skylldi likna hennar måli^, ok for hon til Maria 

10 kirkiu ok gékk fyrir hennar altari ok sagdi: „Heyrdu, frti 
min hin sæla Maria! ek bi5 })ik, at ^u liknir mitt mål ok 
})iggir {>at af gu6i, at hér verdi eigi veizlufail.** Sidan for 
hon heim ok hafdi traust å J)vi, at Maria mundi f)etta veita. 
Eptir {)etta kom konungr, ok tok huspreyia vel vid honum, 

15 ok lét berå drykk sem åkafligaz^ En i miadarverpli 
j)varr nlldregi^, f)6 at af væri^ drukkit , ok vard su veizla*. 
hin bczta, ok gékk eigi minni mi5dr af en til var ætladr, 
ok |)akkadu ^ allir gudi [)essa iartegn ok sælli Mariu. 

26. 
VO Fra riddara kotiungs. 

Murieldis hét ein kona, hon var gipt riddara {>eim, er 
Rodgeirr hét. Håna dreynidi, at hon {)6ttiz berå merki, 
{)at var rautt at lit, en hon for ^k med sveinbarn. Ok er 
hon vaknadi, \ik tok hon vitfirring ok mælti margar érar, 

25 ok sagdi, at henni {)6tti sem triia su, er hon hafdi, færi [ut 
i millum geirvartnanna henni or briostinu *, ok bar fiåndinn 
slik skrimsl fyrir håna. Frændr hennar ok bonrll harmadu*® 
mi5k mein hennar. Sidan var henni fylgt til heilagra stada, 
})vi at {)at j)6tti likligazt, at hon mundi })ar** hét få. 

30 Henni vigdu lærdir*^ menn vatn, ok i hvert sinn er hon 

* iafnan tUf. A. * [til/. A, * litium tilf. A. * mål A. * kapp- 

saraligazt A. * eigi A. ^ haft ok til/. A. * {)Okkufta A. 

* [å braut or bridsti hennar å millum geirvar(t)na henni A. 

V » • bOrmu5u A, " af })vi A. 



110 Mariu Jartegnir I. 

berg^i |)TV( f^å æddiz ^ mein hennar, ok tok hon at beria 
ok veifa h5fdi'''. Hon var færd til {jess stadar, er Piskun- 
um heitir, {)ar er h6fii5kirkia i staAnum heilagrar firenn- 
ingar'. Pannveg"* var {)e88i kona færA, en j>6 skipaftiz 
hennar mein eigi til bata, \)vi at dr6ttinn vardveitti [|)essa 5 . 
konu^ til handa modur sinni. En |)å er at kyndilmessa 
dro, fær^u frændr {>e8»a konu til Mariu kirkiu, er stod i 
skogi, ok niessudaginn ^ tok |jessi kona heilsu åina. $iå 
kirkia stofi i niOrk ein «ér ok var fyrnd miOk, ok h5f6u 
Girkir låtit gera. En af |)e8si iartegn rcistiz upp miOk lo 
siji kirkia, ok j)5kku&u allir gu6i ok sælli Mariu [|)enna atburd *. 

27. 
A/ likueski vårs herra. 

At vekia godfus hiOrtu til himneskrar åstar, {)å skal 
segia i fam or6um dyrligan atburfl frå sælli Mariu, eptir 15 
{)vi sem snilldin bydr« at niadr skal me6 fåm ordum marga 
luti ok mikils verAa greina. Fat er sagt, at [i Toleta^, 
er NorArneori kalla Tolhus — sii borg stendr å Spania- 
landi ", ok byggva J)ri6iung borgarinnar kristnir menn, annan 
|)riftiung gyftiiigar, enn {)ri6ia heiftnir menn — J)ar er ok 26 
crkibyskups stoll, ok å andlåtzdegi eda uppnumningar frii 
sancte Marie |)å song erkibyskup messu einhvcriu sinni, 
sva at frå verdr sagt, ok var |>ar allr fi6lAi kristinna manna 
vi A. Hå var heyrS r6dd upp i loptit, er erkibyskup song 
lågasong i messu, su er å {)essa lund mælti med gråtsam- 25 
Hgu yfirbragcM: „H6, ho, of har mr, ofharmr |)at, er gyA- 
ingar me5 mikilli slæg5 ok illzku skuhi biia sva nær guds 
hi5rAu^ ok t)essum saudum, er merktir oru hiålparmarki 
ens heilaga kross, ) vi at nil vilia gydingar spotta ok hæda 
ok krossfeata i 06ru sinni son minn."" En J)etta var6 til 50 
mikils otta ok åhyggiu kristnu folki. Ok eptir messu |)å 

' saal. A ; ua&iz B, * sinu tilf. A. ' vig5 til lofs ok dyr5ar 
tilf. A. * |)annug A. * [ti{f. A. • BlåUan til/. A. ^ [saaL A; 
tolla B. *• Spjini A. * saaL A\ iOrftu B. 



Manu Jartegnir I. 1X1 

leitadi erkibyskup vi& lyftinn, hvat til rafts skylldi taka, ok 
urdu å {lat allir såttir, at fara skylldi ^ til hiisa gydinga ok 
herbergia, ok rannsaka sem vandligaz, hvat f)ar væri titt. 
Ok foru [leir fyrst til halla {)eira, er byskup gyftinga åtti, 
5 ok ranns6kudu {lar. Ok {)å er erkibyskup kom i {)inghC>s 
fieira, {)å fannz {)ar [likneskia g5r'^ af vaxi i liking lifanda 
inannz. Hon var b6rft ok hrækt, ok [>ar voru menn margir 
af f61ki gyftinga ok féllu a kné fyrir likneskiuna \ suniir gåfu 
henni kinnbesta**. rar stoft ok kross hia, ok h5f5u gyft- 

10 ingar {>at ætlat at negla likneski |)etta {>ar a krossinn til 
spotz ok svivirftingar vid drottin vårn Jesuin Krist ok alla 
{)å er å hann truftu. En er kristnir menn så l)etta, f)å 
brutu (»eir jietta* likneski, en dråpu alla gyftinga, {)å er 
J)ar voru vi6 staddir. En^ fyrir {)enna lut ok alla afira, 

15 t)å som en sæla Maria drottning gerir sér til lofs ok dyrftar 
en oss til fagnadar, {)a eigum vér drottni vårum ok hans 
modur lof fyrir at gera, j)eim er lifir ok rikir um allar 
alldir allda. 

28. 
20 A/ Leurico. 

[tiverhu milld ok niiskunnsOm hin sæla Maria er vift 

alla {)å, er hennar dyrft gidra, {)å syna morg dæmi hennar 

iartegna*^. Maftr hét Leuricus, hann var munkr i einu- 

hvcriu munklifi. Far andaftiz åbéti, ok eptir hans andlåt 

25 skylldu munkar kiosa sér åbota. En Leuricus villdi giarna 

taka {>ann vanda fyrir metnaftar sakir ok hét munkum 

bliftu mikilli, [ef hann væri til åbota tekinn^. En f)etta 

munklifi åtti sér mofturhus, svå sem gråmunka regula byftr, 

ok var J>ar åboti yfir, ok åtti så kosning meft bræftrum. 

30 Leuricus var vinr konungs mikill ok haffti leiigi* meft ver- 

alldarfolki verit, ok fyrir {>å s6k villdi åboti ok munkar 

hann eigi^ kiosa, ok kuru^" hann frå, en til |)ann er staft- 

' mgl. A. • [likneski gcrtA. * saalA; likncskinu B. * kinn- 

esta A. * J)cssi A. * Nu ^. ^ 1/1^. A, « lOngum A. * til 

35 abota til/. A. '• saal A; kæru B, 



1X2 Mariu Jartcgnir I. 

fastr var i [sinu reguluhalldi ^. Pk sotti Leuricus konung 
at, ef bann mætti i n6kkurum stad bonum til tignar koma, 
ok sva gerdi konungr, at bann kom bonum til åbota tignar^ 
i fiarlægS vift })etta munklifi, sem å5r baffti bann verit, ok 
var Leuricus j)ar um brift. En {)å nytti bann ekki' })ar 5 
at vera, ok for {)å aptr ok var [J)å f)ar*, ok })6 vift mikit 
sundrjjykki* åbota sins. En f>6 at Leuricus væri i m6rg- 
um lutum åvita verdr ok begningar, {)å baffti bann f)6 mikla 
ast ok {)i6nan gerfa til [sanctam Mariam**. Hann var J)vi^ 
vanr at syngia J^riår mcssur i bverri viku de sancta Maria. 10 
Leuricus tok bråda sott ok mikla, ok er at bonum t6k at 
Ufta, baft bann åbota koma til sin ok léz villdu sættaz 
vift liann, åftr bann andaftiz, at eigi yrfti bann fyrirdæmftr 
af sinum tilgerningum. Eptir J)etta felldi verki at bonum 
svå åkafa, at bann åtti eigi legio. På baft bann bræftr 15 
])å, sem vift voru, at Jieir bæfti fyrir bonum® almåtkan guft 
ok sæla Mariu, at l)au leysti sålu bans frå eilifum kvOlum. 
En {>å biftu {)eir l)ess, er åboti kæmi^, ok toku munkar at 
syngia letaniam ok aftrar bænir fyrir |)essum manni. På 
tok frå Leurico målit ok vit*^, ok lå sem dauftr væri. 20 
Munkar géngu at, J)ar sem bann lå, ok bOrmuftu, er svå 
skiott baffti at liftit, at bann var bvårki^ biislaftr né oliaftr. 
t^eir j)6ttuz eigi vita, bvårt bann var lifs efta andaftr. På 
setti ut froftu mikla um munninn, ok eptir })at skaut bann 
upp Ondu ok mælti: „Fru sancta Maria, frii sancta Maria, 25 
frii sancta Maria! {)ér geri ek {)akkir fyrir alla jiå miskunn, er 
})u [veitir mér**, at ek skal undan |)eginn Ollum meinlæt- 
uin, er ek var til råftinn, [fyrir l)inar bænir nii til fagnaftar 
leystr^*-. Ek geri J)ér J)akkir, min drottning! fyrir J)at, [er 
Jm befir J)at })egit af binum sætazta syni [>inum, at ek skal 30 
nii mega taka bolld bans ok bloft, ok gera minn skriptagang '^ 

' [siimi ret^ulu A. ' rikis A. * eigi A. * [})ar um hrih A. * til 
til/. A. * [gu5s niobur^. ' opt til/. A. * \\^ tilf. B. *kvæmi 
A. '" svtt vitit -4. " [hcfirmérveitla i4. '* [tUf. A. '^ [saaL 
A; er ck skal nii minn skriptagang gera B. 



Mariu Jartegnir 1. 118 

«em hverr krisdnn maAr er skjUdr til.** Eptir t>at bad Lou- 

ricuB priorr, at bann gæfi bonum reidu. Ok {>å er at hoDum 

var borit corpus domini \ {>å mælti bann med tårnm: ^tSi 

iåtte ek med munninum ok trui ek med biartanu, at (>etta 

ft er så binn sami likami, er guds sonr tok af boUdi Marie 

meyiar, ok {)etta bit sama bolld bekk å krossinum belga 

til lausnar Ollu mannkyni, ok {)etta bit sama blod rann or 

sidusåri dr6ttins mins Jesu Cristz."" Eptir {)at var Leu- 

ricus busladr ok oliadr, ok eptir {)at andadiz bann ok blezadi 

10 alla brcedr, adr en t>dir bådu drottin gæta bans sålu, ok 

eptir {)etta iOrdudu f)eir lik bans med fagnadi. Ok er {>essi 

iartegn vitnisburdr, at bin sæla Maria fyrirlætr* engan jiann, 

er benni {)i6nar med sannri ast, ok frelsir^ frå eilifumkvdU 

um {iåf er sinna synda vilia idraz, ok leidir eptir {)at til 

15 fagnada, {>ar er bennarsonr lifir ok rikii* um [allar alldir^. 

« 

29. 

Af likneshiu sællar Marie. 

I borg })eiri å Gydingalandi er Libio ^ beitir, er Mariu 
likneskia, sii er eigi er manna bOndum gdr, eptir fråsogn 

20 {)eira manna, er {)adan komu, mcir en ritninga. [Pessi 

' likneskia var ^ af marmara, ok |)6 åfOst vegginura, ok sva 

kviklig sem lifandi madr, ok å klædafailinu erpurpura litr. 

t^ar var^ byskupstoll at {)essi kirkiu ^ ok segia pilagrimar, 

at Sli sé fråsOgn |jeira manna, er Libioborg^ byggia, at 

25 fjessa kirkiu *** keypti guds postolar " at gydingum, ok var 
{)å t>ingbus. En sidan vigdi Petr postoli {)etta bus til 
dyrdar drottni Jesu Cristo, ok var sia kirkia bonum fyrst 
vigd at |)eira sOgn, ok toku postolar f)ar at predika guds 
erendi. En er gydingar så, at Jesu var g6r dyrd i busi 

SO {jessu, {)å villdu {>eir ripta kaupit '* ok foru å fund {>es8 

• saal. A; Cristi B. * lætr A. ^ fyrst til/. B. * (alldir allda ameu A. 

* LIbia A. • [Wir meno segia, at sia likneskia sé ii. ^ er ^. 

* sem likneskit er tilf. A. • Libiaborg A. '*^ iaal A-, likneskiu 
B. "ok kirkiu iilf. B. "ok hafa sér til ^inghus tilf. A, 

8 . 



114 Marfu Jtrtegnirl. 

mannz, er {)ar var yfir skipaSr af keisam, ok sftgfiu at f>eir 
villdu [ripta kaupit ok ^ aptr kaupa |)etta hUs at postolum ok 
gera {)ar dyrft himna guSi, sem si&r })eira* var til. På v6ra 
gufts postolar [til kallaftir ok' at spurftir, fyrir hveria sdk 
{)eir hdffiu {)es8u breytt, [at f)at væri eigi f)ingh!i8, sem & 
fyrr haf&i verit^ Postolar sv6^u^u ok kvåfiu Petr poatola 
ok afira* postola {>etta hiis hafa vift verfti keypt ok helgat 
Jesu Cristo, ok létiiz eigi [eiga ok eigi vilia* selia. Gy6- 
ingar [s6g5u eigi eiga Jesu hiis at gefa* til dyrkanar sem 
gufti. Ok er {)eir urfiu eigi å såttir, {)å var dæmt, at 10 
hvårirtveggiu skylldu fara ^ til ok lykia [husit meft ' sinum 
innsiglum, ok lata .siftun standa sva buit fiora tigu daga, 
ok biftia gu6, at hann syndi, hvårir forræfti skylldi hafa å 
hiisinu. Ok sva gerftu {)eir. l^å for Petr postoli til Jor- 
salaborgar, j)ar sem hin sæla Maria var {)å. Ok er f)au 15 
funduz, {)å ba8 Petr postoli, at hon skylldi biSia drottin 
Jesum Grist**, at hann veitti f)eira J)etta hiis at vardveita 
siålfura gu8i til dyrftar, er honum haf8i fyrst vigt verit. 
Ph svarafti drottning* sæl Maria: «Ver* an allri hræzlu 
um {)enna lut; ek mun l)essa bæn |)iggia af syni minum 20 
ok ver8a y6r at {)vi fuUtingi, sera [{)ér beiftit ***." At li5n- 
um fiorura tigum daga [)å féru gu6s postolar ok gyftingar 
til [[)es8a hiis^^ at sia, ef \mv væri nokkurr hlutr syndr af 
gu5i, hvårir t)etta hiis skylldu hafa, ok så {)eir, at innsigli . 
vom heil [ok ekki til nyiungar utan å husinu '. På luku 25 
{)eir upp kirkiunni ok villdu siå innan, ok tok Petr postoli 
ok sopaSi lit dusti, er å golfit haffti fallit '*, ok siftan géngu 
{)eir hvårirtveggiu ok hugfiu at, ef n6kkut væri nii annan 
veg, en J)å er {>eir voru j^ar næstum. På kom at gangandi 
gyftingr einn, ok så likneski standa vi5 vegginn til vestrs 30 

» [mgl. A. » tilf. A. * [til/. A. * alla A. * [vilia ok eigi 
eigu at A. * [svOru&u, at eigi ætti Jesu hus at giOra A, 
^ koma A. * guBs son ok siålfrar sfn til/. A. ® Verit A. 
'° [ek ma få be5it A. »* [pessar kirkiu A. " lagiz A. 



Maria Jartegnir L 115 

i miisterina ', ok stoft hann ok leit å lengi, ok ætlafti Hf* 
anda mann. Likneskit horfdi i austr. Gydingr m»lti: 
Nær^ kom kona siå hér? at sdnnu er kona hér fyrir i 
hiisinu.** På géngu f)angat adrir gydingar, ok er }>eir sa' 

5 likneskit, f>å mæltu {)eir: ^Satt er t>otta, hér er komin 
Maria Jesu modir.** På leit Petr til likneskisins ok svar- 
adi: ^Sannliga er {)etta^ Maria, er t>ér [ræftit um^, Jesu 
muSir.** Pék kora hræzla yfir gyfiinga, ok géngu or must- 
erinu ^ ok mæltu: «Hér skolum vér alldri* koma, {)vi at 

10 Maria er hér inni." Eptir |)etta li6u fram stundir, fiar til 
er Julianus gudnidingr vard kcisari, {)å haud hann gyding- 
um, at f)eir færi til ok sagadi likneski {)etta fråvegginum^ 
ok færdi honum. Peir foru eptir hodi® keisarans, ok er 

, {)eir så likneskit, })å syndiz })eim [f)at sva ogurligt^, at 

15 |)eir t)or5u eigi nær at koma, ok stendr sii likneskia enn 
med sama bloma, eptir |)vi sem så sagdi, er dictat hefir 
Mariu iartegnir. 

30. 
/Va einum munk, 

20 Frå {)vi er enn sagt, gudi til lols [ok dyrdar^^ ok sælli 

Marie, at i munklifi einu, {lar^^ sem mikill samnadr var, 
|)å** var munkr så, er J)at verk haffti, athannsvaf ikirkia 
ok gætti hennar [vid elldi eda 6drum lutum ^^. Hann 

,. {>i6nadi med allri åst [ok elsku*® fru sancte Marie, ok til 

25 t>e8s at menn mætti vita, hvert traust hon veitir Ollum 
sinum vinum, f)å syndiz med {)essum munk, er hann kom 
i freistni. Svå bar i mét eittbvert sinn, at siå brédir gékk 
[at skemta sér*' til vina sinna ok drakk med {)eim, ok af 
umsåt livinar [allz mannkyns'® drakk siå munkr** svå 

ao lengi ok kappsamliga, at hann vissi *^ ekki annat en hann 

' saal A\ mastarina B. * Hve nær A. • aiålft tilf. A, * siå 
A, * [hræbizX • mn tilf, A. ^ kirkiuA " $aal A-, rafti-fi. 
• [hon 8vå dgurlig A, »• [tilf' ^- " l»vi A. »» l>ar X »» [ok 
skemti ser meft O&rum A. " brd5ir A. ** naliga ttlf. A, 

8* 



11$ Maria Jartegnir I. 

skylldi [i kirkiu sofa ^ ok f6r sva at mikit var af nott til 
svefns [einn samt ''. Ok er hann fér leid sina, f^å kom tiåndi 
i gri6ungs liki å mét bonum, ok lét sem hann vilidi stanga 
hann. Pessi gridungr var mikill ok illiligr ok veifdi midk 
hornum. Munkr vard éttafullr. En i f)eim otta j>å kom 5 
{)ar fram miiium hans ok gridungsms mær ein sva fOgr ok 
frid, ok lå hårit å herfium nidri laust, at hann hafdi enga 
sét iafnfagra. Hon hufdi linduk sniofi hvitara ok ægdi 
gridunginum nieft^ Hon mælti : «Fyrir liveria sok |}ordir* 
j)ii at gera slikt vid {>i6nunarmann minn? Farftu i brot fjegar 10 
ok hræd hann eigi meir.** Ok er hon hafdi {)etta mælt, 
hvarf g^i6ungrinn^ enda så hiinn [>å hvergi nieyna. Tok 
hann })å ok gékk [leid sina®. Ok er hann nålgndiz kirk- 
iuna, liop at honum^ hundr mikill ok ^ illiligr, ok lét |)egar 
sem hann mundi* hita {)enna munk. Ok er [hann sneri 15 
at*" med gapanda munni**, {)å kora fyrir hann {)es8i en 
sama mær, sem honum [hafdi fyrr dugat ''^, ok rak })enna 
hund i brot, er fiåndi var reyndar. [For munkrinn {)å leid 
8iua*% {)å så hunn ok hvergi meyna. En er hann kom 
at kirkiudyrunum ok ætladi inn at ganga« {)å kom fiåndi i 20 
leons ** liki ok for greniandi at med miklum gny, ok lét 
})egar sem hann mundi drepa |)enna munk eda rifa i sundr. 
En fyrr en dyrit kvæmi at honum, f)å kom en sama mær 
hit j)ridia sinn at hiålpa honum ok hafdi vfind i hendi ok 
[bardi dyrit ^'^ ok mælti: „t^vi at {)u villdir eigi lyda 25 
[minum bodum *^, {iå skaltu taka f)at, er {)U hefir til unnit; 
ok ef {)u gerir slikt optar vid J)enna munk, {)å muntu bædi 
taka giOlld hér ok i Odrum heimi/ Eptir jienna f)rifalldan 
sigr Mariu '^, hvurf tiåndi i brott [sem reykr*** ok syndiz 

* [myl. A, * [ok einn saraaii A. * dukinum tilf. A. * J)orir A. 30 

* å braut til/. A. * [leiftur sinnar A* ' dbiinum til/. A. 

* svartr til/ A. * vilidi A. *• [hundrinn snarabi ut honum A. 
•^ munn A. *• [tæ?)i fyrri A, »' [Tok })a munkr ok for 
leibar sinnar A, '* (Jarga dyrs A. ** [laust til dyrains ok 
barfti J)at bart A, *• [minu boSi A. " ok raftning A. '* [til/. A, 35 



Mario Jartegnir I. X 17 

eigi f>e8»ain munk optar *. Eptir f>etta t6k raærin i hdnd 
mankinum, ok t6k haiin {)å vit sitt, {)at sera hann hnfAi 
tynt af ofdrykkiu sinni, ok leiddi bon hann til [kirkiu ok 
til rekkiu sinnar *, ok ték af åbreizl ok dro af honum klæ8i', 

5 fær^i bann i nimit, ok lagAi hægendi undir hOfuA honura 
ok breiddi å hann ok gerfti krossmark i enni honum, ok 
roælti: „A morgin*, er jm stendr upp, far {)u til skripta- 
fOftur J)in9** — ok nefndi hon {)ann munk — ^hann er vinr 
minn en félagi {)inn, ok gar i^ran }>ina fyrir bonum, ok |)at 

10 sem hann byAr f)ér, })& entu vel.** Pk hneigfti munkrinn 
litillåtliga meyiunni ok mælti : [„Heyr j)u*, en ynniligsta 
mær? £k vil niecS allri ast {)inum bo^um lyfta*, ok bi A ek 
flik, at |)u segir mér {)inum })i6ni [åftr vit skilium''^, hver 
|)i\ ert, 8vd mart gott sem j)U hefir mér veitt.** Hon svarafti: 

15 «Hér er Maria gufts moftir,** Ok er hann haf6i {)etta heyrt, 
villdi hann falla til feta henni. En {)å hvarf hon at syn/ 
£n munkr for til f)es8a mannz, sem ^ honum var boftit, ok 
iåta^i glæp sinn ok sagiM }>essa iartegn, ok lofiidu allir gnft 
ok sanctam Mariam, [[)eir sera heyr^u ^. 

20 31. 

Fra einwn riddara. 

Sva er sagt, at riddari einn var skamt at herbergi 
frå munklifi })vi, er Abetensis heitir, hann var mikill vinr 
til munkliiisins. t^ar var Mariu kirkia, ok åtti hon allt 

25 {lat er i munkliiinu var. ' Pessi riddari var vanr opt at 
sækia f)annug^ til Mariu kirkiu. Hann åtti s6k6tt vi5 
marga menn. Sva bar at [eitt sinn '^, })å er hann haffti 
farit til messu {>annug ^, at hans évinir urftu f>ess vanr ok 
settuz fyrir hann, f)å er hann for heim. Ok er hann var6 

30 [varr vift, at menn v6ru meft våpnum fyr.r honum, {)å** 
villdi hann aptr venda. t^å så hann, at {)ar korou enn 

* 8i^an A, • [rekkiu A. ' klæftin A. * morgun A. * {mmL 
A; hver erta B. « fylgia A. * [tilf. A. ^ er A, * iilf. A 
*• [i einhveriu sinni A. '* [saal A; |)css varr JJ. 



118 lilarfa Jartegnir I. 

adrir umsåtarmenn hans frara. Ok er bann så alla vega 
frå sér ufrift [ok sér enga vån hiålpar af mOnnum*, ()å 
mælti hann: ^Hejrdu, moAir misknnnar! {)u sér, en sæla 
Maria! minn håska, hiålptu mér [nii i f)es8um håska^ ok 
leys mik frå étta [ok lifridi ^ minna livina.** Ok er hann 5 
hafdi f)etta mælt, {lå så hann konu * standa hia sér, hon^ 
hafdi skaatermar, ok ' lét koma ermi sina yfir hdfud bonum, 
ok huldi andlit hans ok fal hann, svå at livinir hans så 
hann eigi. En er hann var horfinn f)eim, er hans leitudu 
me6 lifrifti, {)å ræddu [)eir um: „Hvar* kom hann nii?** 10 
Toku l)å ok leitudu hans. En hann så |)å i gegnum erm- 
ina, J)ar er J)eir liépu leitandi ok komu })6 hvergi vid hann. 
På mælti* einn f)eira: „t*etta man verit hafa skrimsl en 
eigi • maSr, [er vér såm å6r ', ok forum heim, [ok man oss 
engi an narr fyrir hendi *, ok hefir oss illa tekiz vår fOr.** 15 
Si6an hurfu }>eir å brott. [En er j)eir voru å brottu ok 
hann håskalauss\ f)å var erminni kipt af hofdi houum, ok så 
hann hvergi konu, [()å er bonum haffti borgit *. For bann 
eptir {)Ht med miklum fagna5i til husa sinna lofandi gud ok 
sæla Mariam [lifgiafu sinn '. 20 

32. 

Ihi einum klerk^ er sér hafdi mey festa, 

Nii skal segia frå einum klerk, f)eim er midk elskadi - 
sæla Mariam, ok er hann éx'^ upp var hann i skéla settr*. 
Hann hét |)vi guds modur, at hann skylldi hreinlifi ballda «5 
alla sina æfi ok elska enga mey* nema bana, ok syngia 
henni tidir bversdagliga *®, ådr hann toeki likamliga fæzlu. 
En er [)essi madr var fulltidi '\ bådu frændr hans, at hann 
skylldi taka vid fé sinu ok ganga at eiga konu, {)å sem 
{)eir létuz mundu bidia til banda bonum. Hann svaradi SO 
ok kvaz eigi vilia kvångaz. En er {)eir komu opt med 

* [tiy. A, * Sli u4. * saal A; hon B. * aaal A; hvert B. 
* svarafti A. • saal. A; ekki B. ^ \6x A. • mgl A. * aftra 
A, *° hrcm dag ^. '» fulltfta A. 



Marfa Jartegnir If, 119 

bænarorfiani til hans, [{)å gékkz bugr hans \ib ok 8am« 
{lyktiz vid f)å*. Eptir {)at festi bann sér mey eina, ok 
var biiit til bruMaups. Ok er menn v6ru komnir til bra5- 
laups ok skipat i sæti, ok bnldgumi var i sæti* koininn, 
5 {)å kom bonum i bug, at bann baf5i eigi sungit Mariu 
ti6ir til lykta ^. På sted bann upp ok mælti vi5 bodsmeno, 
at {)eir skylldi^ bi6a bans, en bann léz villdu ganga til 
kirkiu. Ok er bann kom [til kirkiu \ {)å bof hann upp 
Mariu titir. En er bann skyll di syngia, rann å bann båfgi, 

10 ok i {)eim h5fga vitradiz bonum en sæla Maria med bryg5ar 
yfirbragdi. Hann 8pur6i, hvi bon væri i d5prum hug. Hon 
svaraSi: [„Fat muntu® muna, at |>ii villdir'' raik eina af 
Ollum meyium jiér til åstvinu, ok kvez Jjii cngrar få skylldu* 
nema min, ok léz [ju cigi bregna mundu reinlifi, ok var 

15 [ek 8em^ festarmær fun. En nu lætr f)u mik eina ok ætlar 
at få {>ér annarrar, [em ek af })vi *^ i dOprum hug. En 
vittu }3at til sannz, at ek mun eigi vera frilla [^in. Nii 
hetir \iu mér brugdiz, en {jii åttir eigi at briota heit f)itt 
heilngt fyrir bæn '' frænda |)inna ok gera [)ik limakligan 

20 mins fudmlags. Hefdir f)u balldit heit f)in vid mik, f)å 
munda ek fadma {)ik. En nii fyrirléztu mik ok festir |)ér 
adra, t)å vittu })at, at cigi man ek vera eptirgOngukooa 
bennar.^ Eptir [letta^^ vaknadi bann ok lauk bæn sinni, 
ok fér heim. Ok er hann kom aptr til bodsmanna, fOgnudu 

25 fieir bonum vel. Hann mælti til {)eira blidliga ok bad f)å 
skemta ser sem bezt, ^en ek må, [sagdi hann'^, ekki hérvera 
at l^essu bodi.^ Ok eptir f)at fér hann {)cgar til kirkiu ok 
})akkadi sælli Marie {jessa vitran. t^å géngu {)eir til hans, er 
festa hofdu honum dottur sina, ok ** fadir ok médir ok allir ** 

30 hugdarmenn, ok bådu hann eigi bregda [sinni ætlan'*. 

' [ok hann 8am{)ykti vib J)etta A. * sess A. ' fuUz A. * skylldu 

A. * [i kirkiuna A, • [saal. A; f)u matt B. ' Tal&ir A. 

• vilia A. • [sern ek væra A. •" [nu er J)essi s5k til J)ess, at |)ér 

synduraz ek JL. '* bænar sakir-4. ** |) essa vitran X ^*[til/.A. 

85 ** svå hans tilf. A. ** hans tilf. A. *• [ætlan j)e88i ok kvångaz A. 



120 Marin Jartegnir I. 

Hann svAraAi: «Ek må eigi kyångaz, ok ei gi vil ek.*^ 
t*eir svaru^u : ^t^etta er J)ér eigi rett, f>ii ått eigi at lata 
festarmej f)ina ån bennar lofi *. En ef f)ii vilt '^ eigi oss 
heyra, {)å mun {letta mål v era tiåft' byskupi, ok man hann 
dæma." Eptir {)etta var målit borit fyrir byskup, ok > 
lét hann f)enna klerk kalla til sin ok baA hann taka 
festarmey «ina [til »i\\^^ eptir |)vi sem lOg buftu. Enn ungi 
maftr neitafti. f*å sagfti byskup : ^Vel um två ko8ti, tak 
konu til f)in, sem })ii ert skylldr til, efta sanna* meft skyn- 
serai, at jiessar festar [våru eigi l6gligar*.** Enn ungi \o 
maftr raælti: „Ek hefi fastnat mér aftra mey åftr, ok gaf 
ek henni tni mina, ok å |)at at halldaz, er fyrr var gOrt, 
en {)etta^ at rofna. En fyrir f)vi at fl)u skylldir® mik til 
at segia, Jiå skal ek mi lysa, hversii at bar [um fletta*. 
P«% er ek var sva gamall, at heit min åttu at halldaz, ^å \b 
hét ek fru sancta Maria at hallda hreinlifi ok unna henni 
um allar meyiar fram, ok få engrar* likamligrar. tretta heit 
vissi eigi faftir minn né moftir, ok båftu |)au '** mér af {)vi 
konu. En åSr okkarr samgangr væri g^»rr, vitraftiz mér hin 
sæla Maria ok åvitafti mik, er ck lét håna eina [ok villda 30 
ek aftra meira vi rfta*, ok ])ori ek eigi i moti [)essu at gera." 
På mælti byskup: ^Ef |)ii hcz hreinlifi at hallda, ok hafi 
en sæla Maria |)ér vitraz, j)å dæmi ek J)at, at j)u skallt 
hallda heit {)itt ok {liona sælli Marie.^ 

33. 

Fra hispreyiu einm. 

Svåersagt, at så atburftr varft i R6maborg hinn næsta 
dag fyrir Mariu messu fyrri, at ein huspreyia haffti messu 
heyrfta ok for heim. Ok å leift sinni åftr hon kæmi heim, 
})å så hon ganga i moti ser konu, {)å er åftr haffti andaz 3^^ 
.xii. månuftum {)ar i Romaborg. t*å er hon kendi hiispreyian, 
at {)essi kona var 6nduft, er i méti henni f6r, f)å tok hon 

' IcyfiX •vin A * fyrir til/. A. * [til/. A. ^ eWn tilf. A. « [væri eigi 
meft 16gfulla giOrfar A. ^ é, til/. A. • [J)ér skylldit A. ^ engarrar 
A. '° til/. A. 



Maria Jartegnir I. 12| 

at hræ&az. På t6k [hon til orftz er 6nduA Tar': „Eigi 
skaitu hræftaz.*^ Få spurdi hiispreyia f)å ena 6ndnda konu, 
hve henni væri. Hon svarafti: «Hér til hefi ek vent i 
roiklnm kv6lum fyrir «yndir j)ær, er ek hefi gleymt at segia ok 
5 munat eigi, ok var f)ar dalr mikill, sem ek var stOdd* ok fiQlAi 
annarra*^ manna, ok så dalr 6^rum megum^ kalldr, svå at hvet- 
vetna fraus, er ()ar kom, en 5drum megin var elldr brenn- 
andi. En i dag ])å kom fiangat^ i nånd frii sancta Maria 
ok leysti mik {)a6an ok meira mannfidl^a en hér sé kostr'"^ 

10 i Romaborg, ok leidd* oss i fagra staM, ok baJS oss {lar 
vera, til J)e88 er hon i; .» >fti oss fjaftan* til meiri dyrftar, ok 
hét hon, at {)at mundi brått. En ek kom å fund {)inn at 
segia {>ér til |)e8s lutar, er |)d hefir gleymt ok eigi lær^nm 
mdnnum til sagt.** Ok sagAi, hver su syndin var. ^Nu ef 

15 t^u gerir sanna i&ran fyrir j)etta, \)k åttu hvilldarsta^i fyrir 
hOndum eptir andlåt {)itt, en f)Ht kemr {)ér at hendi {lenna- 
dag at litSnum héftan^ .xii. månuftum.'* Eptir {)es8a luti 
sag^a |)å hvarf su å brant en andalSa kona. Huspreyia 
sagfti vitran {)essa ok bætti vel afgerft sina, ok andaAiz å 

20 l^eim degi, sem henni var fyrir sagt. 

34. 

A/ ahbadis einni. 

A marga vega hefir f)at reynzt, at hin sæla Maria 
hefir })eim morgum liknat, er sér hafa åftr miQk fyrirfarit. 
25 Hefir {)at opt at boriz ''' nm lifandi menn, en optar um 
framlidna, ok hefir hon mflrg tåkn fåheyrfi i jm /ramit, 
[ok hon er einna liklignz til at mega sliku å orka, ok 
man j)at lysaz i })essi fråsOgn, er eptir ferr*. 

t-^at er enn sannliga sagt, at yfir nunnnsetri* einu 

30 var abbadis vitr ok ættstor, sii er [langa hrift*" styrfti vel 

fjvi rå6i, er hon var yfir skipud'*, ok helt miok til siftlætis 

• [hin til orna A. » mgl A. ^ megin A. * {>annug A. * Ulf. 
A. • einum A. ' borit A. • [til f. A. ** nunnuklaustri A. 
'" Uaah A; lenjji eifi B. *' sett A, 



122 Marfu Jartcgnir L 

dllum nunDum, [[)eim er i svelt véru roe5 henni '. Pav 
våru [systr skapstorar ok kynrikar*, ok {lottuz halldnar of 
rikt af henni, ok lOgdu å {)at 6t>okka mikinn, [er lion héllt 
})eim til godlifis ok sidlætis', grofu {)ær undir henni ok . 
villdu koma henni frå forrådum ok* allri virfiing. At |)?i 5 
vard henni hrelling opf* mikil, [er {)ær gerdu sva mikinn 
6{)okka å vid håna ', ok g«adi hon verr at hugsa [um marga 
luti, en f)å mundi, at eigi væri så mi8t)okki fieira å milli ^. . 
I^adan af gafz fiåndanum færi a at freista hennar, ok var6 
})at med miklum meinum. Så var einn skutilsveinn hennar, IQ 
at * henni {)i6na&i med mestri kurteisi ok kunnastu ^. Par 
urdu [dåleikar of^ miklir med {)eim abbadisi, [|)eir urdu 
med illum hætti, ok vard hon* lilétt af honum. En f)6 
at hon yrdi vanhell, {)å héllt hon \)6 sama hætti um sid- 
vendi '® vid nunnur [um {)å alla luti, er hon måtti \>\i å 15 
leid koma'; {)eim véru t)vi leidarl Oil ummæli hennar, sem 
})es8U hafdl Icngr fram farit, [at hon vandadi um uveniur 
}>eira ok athugaleysi *. 

Par kom, at nålgadiz sii tid, at hon mundi'* barn 
fæda, ()at er hon for med. Pék toku jiær at gruna håna, 30 
ok J)6ttuz finna å vexti hennar ok gongu, at hon var eigi 
heil. Pæv urdu {)vi fegnar, er j)ær åttu miok at harma, 
[er henni hafdl svå tekiz \ jjottuz mundu få henni mi nogar 
sakir, at hon væri frå forrådum })eim, er hon hafdl yfir 
nunnusetrlnu, ok sendu fyrst rit byskupi, [er i nånd var ', 25 
at hann kæmi {)ar '*, {)vi at nunnusetrlt var i hans syslu, 
létu {)å skiott mundu [vitat verda, ef '^ hann kæmi ]>ar, 
hvilik ^* abbadis væri, ok hvat ])ær åttu um at vera, er 
bana hofdu at forrådum yfir sér. tretta var svå g6rt, at 

' Itilf. A. * [nunnur kynstdrar ok skapstirbar A. 'or til/. A. 30 
* til/. A. * [saal A: sinn vanda i mOrgu lagi, (en)' ef {)eira 
rois])okki mundi eigi vera B. * er ^. ' kunnandi A. * [dæl- 
eikar til A. * [ok vard sva mc& illum hætti, at hon var6 A. 
^® saal. A; sidveuiur i5. " skylldi A '*{)annug^. '* [verfta 
bert, er -4. ^* kona til/. A. 35 



Marfa Jartegnir I. |2S 

eigi viflfli abbadifl. AUt bar senn at bendi, at byskupskylldi 
koma i nunnudetrit, ok {>& var at f>n komit, at abbadig 
iDundi ' barn fæda. Ok f>4 er bon var6 vis, at bjskop 
mundi f)ar koma, [en i annan stad hugleiddi bon ok vissi 
5 sinn hag, hvar komit var*, få sl6 å bana 6hDg miklum, 
ok vissi hon varla, bvar hon skjlldi sér koma efta hvat 
hon skylldi at hafaz. 

Hon åtti sér kapella eina lit la, ok var hon vOn at 
syngia {)ar Mariu tiftir, ok fjar var optliga hennar bæna- 

10 staftr, })å er hon var lOngum* å bænum ein samt, ok i 
})ann sta6 f6r hon ein ok byrgfti sik j)ar inni, at engi 
mætti komaz til hennar, [[)ar lagftiz hon til bænar ok gret* 
svå langa stund, at hon roåtti eigi ordi upp koma l^å 
skaut i bug henni um sidir, at hon skyldi beita å guds 

1& médur Mariam til miskunnar, at hon liknadi henni um 
})etta [et ogurliga vandkvæ&i *. I^å tok hon at mælaz fyrir^ 
vid guds modur Mariam å {)es8a iund^: ^f^ii en mllldazta 
drottning min, er bæst er ok helguzt'' allra manna, hin 
sæla Maria modir drottins mins! {)u ert næst gudi at allri 

20 tign ok gæzku, [()u ert mest reynd, at {)ii ert traust ok 
skiol kristinna manna um alla luti næst gudi ^ syni f)inum, 
af t)ér dyrkaz helgir menn, af [)ér få syndugir likn, af f)ér 
få® sidkir heilsu, ok huggan {)eir er aumir ero. Littu 
milldliga ok miskunnsamliga å vesdlld mina, arna f)il mér 

*5 roiskunnur vid son {)inn drottin minn, lausnara minn ok 
allz mannkyns, at bann vægi mér ok låti mik eigi svå 
verda at skdmm ok brigzli 5lium m5nnum, sem ek hefi mér 
til rådit i obindandi '" minni, helldr likni hann mér af 
miskunn sinni ok årnan {)inni, ok firri mik hiålpsamliga '^ 

30 livirding J)eiri, er ek em mi verd **^ at berå af [minu til- 
still! '^ Ek felumz mi {)ér å hendi, bin sæla Maria^ ok 

' skylldi A. ' [enda vissi hon hve hennar hag ^ar farit A. 
' til/. A. * [saai A ; ok var B. * [nålægia vandræbi A. * leift 
A. "* gOfguzt A. • \tilf. A. • J)iggia A. *<* libindendi A. 
3& *^ hiélpvænliga A^ " maklig A. " [tilraftum minum A. 



]24 Marfa Jartegnir I. 

f)ér skal ek {)i6na meA ast ok elska, meAan ek lifi., ok ^ér 
skal ek f)akka hiålp {^å, er f)ii veit ir m^r, Bern ek m& 
(ramaz hug til koma, e( {)u lætr k nOkkurn ve^ mitt rkh 
betraz [af {)vi efni, sem nd man likligt til fiikkia at verfia 
mætti, ef ek nyt eigi {)innar åsiå vift '.** 5 

Eptir langan gråt ok li5rmiiligar bænir aofnaW hon. 
Ok i svefnhftfganum '"^ syndiz henni sæl Maria ok fylgftu 
henni tveir englar. Hon var bliMig [yfirliz ok talafti hugg- 
anaror^um til abbadisar^ ok sagfti sva: „Hey^^a hefi ek 
bæn J)ina ok sét hefi ek tår J)in. Nu hefi ek [jegit afsyni lo 
minum, [hinum g6^giarnazta viArtakara syndugra manna *, 
at })ér er fyrirgefin synd [nn; ok meA {)vi at hann hefir 
fyrirgefit j)ér syndina, {)å man hann ok firra |)ik uvirftuligu 
biigzli, {ni er livinir [)inir hofftu |)ér å hendi.** SiAan bauA 
Maria englnm |)essiim, er henni fylgftu, at taka vift barni i» 
I»vi, er abbadis for meft. På varft hon léttari at svein- 
barni. På bauft Maria englunum at færa svein fjenna ein- 
.«^etumanni einum, er J>ar var nær, ok «ngfti svå, at hann 
skylldi fæfta hann upp, iinz hann væri .vii, vetra gamalL 
En hann skylldi |>å færa aveininn byskupi jiessiim, er J)ar 20 
var yfir, ok skylldi hann J>a8an frå fæAa hann upp ok 
setia til bokar. Englar gerftu nem J)eim var boftit, ok for 
sva allt, sem Maria haftM fyrir sagt. l*å [sagfti Maria enn 
til abbadisar*; „Nu ertu leyst frå skOmm Jiessi, er |)ik 
hefir* sott, [ok frå allri livirAingn j>eiri, er j)aAan af måtti 2% 
gerazt *, en * ått fyrir hondum åvit mikil af byskupi, ok 
skaltu fivi oUu |)6 taka linliga ok lata {)cr ekki angr at^, 
i)vi at |)ér man ekki mein at verfta.** Eptir J)essa ræftu 
hvarf Maria [frå syn hennar*. Ok er abbadis vaknafti or 
svefni, fann hon skiott*, at hon var heil ok mio. På varft SO 
hon allz hugar fegin, ok lagftiz til bænar ok {)akkafti gufti 
ok sælli Marie meft tårum miskunn, {)å er henni var veitt. 

' [til/. A. ' svefninum A. * [i yfirbrag&i ok mælti huggannr- 
orbum vi^ abbadisi A. * [mæhi Maria enn vift abbudisi A. 
* hai"M A. • J)u A. ' vern tilf. A. " [4 braut A. ^ brått A. 35 



Mariu Jarteg^ir L 125 

t^å lagdi hon t>at fyrir eik, seni Maria bafdi bana å mint, 
ok hét hoD {ivi gu5i af nyiu, at hon mundi t>adan ifra 
fylgia triifesti ok rådvendi ok helggm sidum iim alla hluti, 
sem hon inætti framaz. 

b I [)vi bilt kom byskup i nunnusetrit, [sem nunnur giOrdu 

ord til ', ok gékk i kapitulabiis ok leitadi eptir, hvar abb- 
ttdis væri, ok bad bana kalla til sin. Hon vard fundin i 
kapellu sinni ok (ludan heimt til måls vid byskup. Hon 
gékk {)å i kapituluhus ok settiz i sæti sitt. I^å ték byskup 

10 at åvita bana ok [telia å bana med*'' hordum ordura, eptir 
jjvi sem hann hugdi, at rådi bennar væri til farit. P&t var 
um sidir, at. hann bad liana lit fara. Hon mintiz å fiat, er 
Maria bafdi benni bodit, ok svaradi 5ngu ordi byskupi, ok 
lét sér ekki angr at vera })vi, er byskup taladi. Pa, sendi 

15 hann eptir henni två klerka ok bad })å, at {)eir skylldu 
f)reifa um håna [ok vita gerla, hvert heilendis far bennar 
væri. I^eir leitudu um bana \ ok måttu {leir eigi annat 
finna, en hon væri vel heil. [Sidan sdgdu {)eir byskupi {)at er 
{leir h6fdu af kannat ^ ok tOldu {>eir bana mundu vera osanna 

SO at sok (|)eiri, er henni var gefin '. På kom byskupi i hug, 
ttt |)eir mundu hafa tekit fé [til af henni, at })eir segdi eigi 
satt til um heilsu* bennar. F6r hann })å siålfr ok l)roifadi 
um bana ok gat {)å reynt at sonnu, at hon var albeil^ 
På lét byskup fallaz til futa^ henni ok bad bana likna sér, 

2S fyrir {)at er*^ baun hufdi svå miok sakat bana um J^at, er 
engi sok var til. Abbadis undradiz miok liiillæti byskups, 
ok fell hon til fota bonum ok taldiz limaklig, at svå gdfugr 
madr nigi'** henni. Eptir Jietta vard byskup svå reidr nunn- 
um J^eim, er abbadisi h5fdu rægda, at hann rak [)ær brot 

30 or nunnusetrinu, Hon vendi {)å hug til j)ess, at |)at mundi 
eigi vel hæfa, at systr féngi svå bart • af ()vi, er [)ær hofdu 

eigi logit [å bana', f)6tt Jiær hefdi af illviiia vid bana {)vi 

• 

* [til/. A. * [mælti vi6 håna A. ' [saaL A ; ok sOgftu byskupi 

B. * [af henai, ok segbi |>vi eigi satt fra hcilendi A. * heil 

35 vel A. • iarftar lyrir fcetr A. ' at -4. * ly ti A. » {)ungt A. 



126 Maria Jiirtcgnir L 

upp lostit, hon villdi fwt helldr gera til dyrfiar sælli Mariu, [er 
henni hafdi borgit'^ at låta byskup vita allt mål, svå sem vaxit 
var, ok lå 611 til iardar f^rir fotum honum, medan hon sagfii. 
Byskup lofadi gu6 ok sæla Mariam mé^ur hans fyrir 
|)å miskunn, er bon hafdi veitt abbadisi. Si5an aendi byskup s 
två klerka sina til einsetumannz * at vita, hvat {)ar væri 
titt. Hann sagdi svå, at å {)eiri tid er sveinninn var fæddr, 
kému til hans tveir menn ungir ok vænir ok fylgdu [langat ' 
sveininura, ok sdgdu at Maria drottning scndi [bonum hann 
til fostrs, ok mælti sva, at hann skylldi fæ5a hann upp, lo 
unz hann væri siau vetra gamall, en {)å skylldi byskup 
taka vid bonum ^ Byskup lét {)etta sva vera^ allt sem 
fyrir var sagt^. £insetumadr fæddi upp sveininn, [sem 
åkvcdit var^, en si6an ték byskup vid bonum ok setti til 
bækr ok vandi å godar idnir ok sidlæti. Eptir andlåt 16 
byskups var f)essi madr til byskups tekinn, ok var hann i 
byskupsdomi sinura sidlåtr madr ok mikili unnandi sælli 
Marie, medan hann lifdi. Abbadis héllz vel i nunnusetri 
{)adan^ af, ok lifdi vel ok dyrdliga alla æfi, allt til {)ess er 
gud krafdi bana andar. 30 

85. 

IVd presti einum, 

Prestr einn var sidlåtr ok atferdargodr ok lifrodr miOk. 
Hann kunni t)å eina messu, er sungin er de sancta Maria, 
ok {)etta er upphaf: Salve sancta parens. På messu sOng 35 
hann hvem dag, ok {)ar med {lionadi hann sancte Marie 
[med allri ^ sinni kunnandi. I^at var sagt byskupi af rogs- 
mOnnum, at prestr så var svå fåviss, at hann roåtti eigi 
med tidir fara. Byskup beimti hann til sin ok leitadi [eptir, 
hver kunnåtta hans var*. Svå reyndiz^ at prestr kunni so 

' [tilf. A. ' fundar vift einsetumåim A. * hingat A. * fara A. 
^ Diælt A. * [unz hann var .vii. vetra gamall A. ^ hé&an A. 
* [af A. • [til, hverr kunnleikr håna v»ri A. 



Marfu Jtrte^^ir X 127 

[enga messu nema eina de sanota Maria at syngia '. P& t6k 
bjskup af honam ti5agOr5 ok fyrirbauft honom méssosl^ng. 
Ptestr fdr midk hrjggr af fund i ^byskups. A enni næsta 
nett eptir syndiz Maria drétning byskapi ok [talar til bans* 
5 nOkkut reiftuliga : ,, Af hvi vard f>ér f>at fyrir at hrella 
prest minn ok taka af honum tidagerft? Vittu {>at vist, ef 
pli lofar bonum eigi at syngia me<j8u mina at veniu stnni, . 
{«& muntu deyia å f)rettånda ^ degi hé^an frå.** Vid syn 
Jiessa ok ord [sællar Marie* var6 bysfcup kl5kk/, ok reis 

10 upp skiotliga ^ ok kalladi prestinn til sin. Ok er prestrkora, 
fell byskup til fetn bonum ok bad hann fyrirgefa sér f)at, 
er hann bafdi misgi^rt eda mismælt vid hann. Hann baud 
honum ok {)ar med, at [f)adan frå skylldi (hann) enga messu 
syngia nema f)å eina, er (hann) hafdi vaniz at syngia de^ ^^ 

15 sancta Maria, ok bad hann ^vern dag syngia nana. Prestr 
gerdi sem bynkup baud honum. Eptir {)'»tta haf!^ byskup 
géda virding å presti {>essum, ok lyrir åstar sakir vid gud 
ok sæla Mariam fæddi hann ok klæddi ^lenna prest til 
daudadags. 

20 36. 

IVd Jeronimo klerk. 

I borg {)eiri er Papia hei tir var klerkr, så er Jeroni- 
mus hét. Hann var vitr madr ok vel at sér, bann f)i6n- 
adi ^ Mariu drotningu med åst mikilli ok sdng benni tidir 

S5 hvern dag virduliga. Byskup så er {)ar réd fyrir byskups- 
stéli, ték sett mikla, f)å er gud kalladi hann til sin, ok 
andadiz hann. P& vitradi^ hin sæla Maria einum klerk i 
borginni, at hon villdi sinn klerk til byskups kiésa. Hann 
sagdi vitran {)e8sa borgarmOnnum. Sidan var Jeronimus 

30 til bjskups tekinn*, ok styrdi hann vel sinni tign. 

' [saai ^;^eiua messvL B. * [mælti vi6 hann A. • J>ritagiinda 

A. * [^essi -A- • skyndiUgaX • [saaL A\ hann skylldi enga 
messu syngia lit af B. ' gudi ok iilf. B, • saal A; vitraftiz 

B. * vfgftr A. 



128 Mariu Jaitegnir I. 

37. 

/Va Manu likneaki, 
Munklifi^ eitt var i tialli ()vi, er Tumba beitir. I^ar 
Atud Mikiåls'^ kirkia hiå rounklifinu. I musterinn var Maria 
[likne^kia, ok sva ger' «em dréttinn sæti i kniåm^ benni, 5 
ok var silkidukr^ breiddr yfir hOfud {)eim. Far k6mu opt 
reidar 8t6rar ok elldingar, ok Iuu8t eitt sinn sva kirkiuna, 
at bon brann 6ll, en [likneskia Mariu var beil^ ok 8vå 
jitallrinn^, er bon etod å, bvergi var å silkidiikinn runnit, 
er å likneskiunni ** var. Munkar lystu })e88i iartegn, ok lo 
lofuftu allir gu6, peir er beyrftu. Vér eigum })e8s gU(^ at 
bidia, at bann leysi oss sva frå eilifum elldi sem likneskit 
frå {)e8suin ellzbita. 

38. 
Fra Anselmo^ didkn, 15 

Svå er sagt, at munklifi '^ eitt var i borg ndkkurri 
[skamt fra Mikiåls^* kirkiu, f^ar var audigr stadr ok mart 
munka. Aboti var rikr ok sidvandr um alla luti, {)å er til 
guds })i6nostu komu. Par var sii sidvenia, at uiunkar 
b6f6u ramt vin til messusOngs. Pat er nattiira vinsins, 20 
ef J)at kemr å klædi **, at roSnar af klæ&it. Subdiåkn sa , 
var {>ar, er bét Anselmus *', bann var vanr at skryftaz, fiå 
er åboti sdng messur. Pat var [eitt sinn ^^, at diåkninn 
bio kttlek ok vin, en corporallenn** var i lérepzbusi, en vinit 
slagnadiz i corporalsbusit, ok vard ^^ rautt af vininu. Diåkn- 25 
inn*^ vard hræddr ok ugfti reifti åbota, ef bann vissi. Ba6 
bann eidun Mariu dréitniiig fulltings ok fell til bænar, {)vi . 
at liaim vissi, at vart mundi vid verda, ef {>vegit væri corp- 

• Pat er sagt, at munklif A. ' MikhaU A. * [hkncski ok 8?a 
giOrt A. * kniom A. * diikr or silki A. * [Ukiieski Mariu $0 
var heilt A. ^ fulstallriDU A. * likncskinu A. * Anccllino JJ. 
>" saal. A; munklif B, " [hia Mikals A. " linklæM A 
'^ saal. Aj Ancellinus B. " [einnhvern dag A. ** korporale 
A. *• tat til/. A. " dittkni A. 



Mar{u Jarteguir L 129 

oraLihi&sit. Pé. er lokit var lågasOngum, ok hann BOng bænir 

. sinar di&kninn, {)å leit hann til corporalshussins, {>atvar fut 

hvitt seni anior. Sidan sagdi hann * åbota {iesaa iartegn, 

ok lofudu allir gu5, |>eir er heyrdu, ok hina aælu Mariu 

5 drottning. 

89. 

Fra einum korsbrodur. 

I borg {jeiri, er Pisa heit ir, var kérsbrodir einn gOfugr 
at ætt, ungr mudr ok vitr, hann var vel at sér um alla 

10 luti. Hann dyrkadi [Mariam dréttning^ framar en a^ra 
helga menn, hann sOng henni tidir' hvern dag ok unni 
henni mikit. En er fram lidu stundir, f)å komu menn or 
heradi ok sdgSu andlåt f6dur hans, ok bådu hann {lannug'* 
fara ok giæta j)ar fiårlutar sins ok virdingar |)eirar, er hann 

15 åtti j)ar at giæta. Peir villdu, [at hann kvångaftiz ok bioggiz 
fyrir* sem frændr hans hofdu gert. Hann [hlyddi å Jjat* 
ok bioz til heimferdar. Hann Liinntiz at syngia Mariu 
tiMr, å(V hann færi heiman. Sidan gékk hann til musteris 
ok hof upp virduliga Mariu tidir. På vitradiz honum Maria 

120 drottning himins ok iar5ar, ok [kvaddi hann bli51iga ok f)o 
reiftuliga^ ok spurdi : „Hvat hefi ek {)ess gert, unnasti* 
minn, er J)u ætlar [mér hafna* ok få j)ér aSra*** unnustu? 
Hitt ræ5 ek J)ér, at jiii halldir åst vi6 mik, {)vi at ek man 
eigi bregfiaz {)ér." På hvarf hin sæla Maria brott at syn, 

25 en hann lauk tidum sinum, å^r hann færi or kirkiunni *'. 
Ok er hann kom til biia sinna ok tok vi5 fé sinu, baA hann 
8cr konu at frænda råcM. Hann lét få at raannbodi miklu, ok 
var drukkit brudlaup ^'^ hans med mikiili virding ok sæmd 
Ipeim, er veittu, ok svå ollum j)eim, er j)at bo6 |)ågu *'. 



30 



' AnselDius A. * [Mariu drdttninj^ A. ^ rækiliga tilf. A. * tilf. 
A. * [saai A; bi5iu houum konu, ok byggi hann i^. * [saal. 
A; alyddiz vift J)at~ B. ^ [saal A; hin b. Maria B. ' unn- 
GSti A. • [at brcgbazt mér A. *** annarrar ^. *• borginni A. 
" bruftkaup -4. " [/i7/. A. 

9 



230 Mana Jartegnir I. 

Siftun var haDn leiddr i sOmu sæng konu f^eiri, er hann 
fekk. I^å hurfu mehn brott frå Jieim eptlr sifiveniu *. Um 
morgininn* eptir k6mu menn til 8æng^innar^ ok var hann 
j)å å brott* horfinn, ok engi maftr vissi, hvat [af honium 
var orftit*, {)at hugftu *^ menn, at hann mundi farinn til ^ 
einsetu ok villa }^wv {)iéna gudi alla æfi ok Bælli Mariu 
dréttningu. 

40. 

Frå fotveilum mannu 

I borg {)eiri, er Viparita''' heitir, var Mariu kirkia ok \o 
binn helgazti staftr. Prt varft fiOlfti iartegna fyrir årnaft- 
arorft ok milldi sællar Mariu. t*ar var eiiikr maftr, hann 
hafSi |)a vanheilsu, at verkr lå i fæti hans. Fat* var 
bonum rådit seni ddrum siukum monnum, at fara til kirkiu 
Mariu drottningar ok bifila sér {)ar heilsu*. Hann gerfti, 15 
sem bonum var råftit, ok baft gnfi veita sér heilsu ok hina 
sælu Mariu drottning, sva at hann ntætti ganga meft Odrum 
mOnnum. Hann var iafnan ^" å bænum ok ba5 sér heils- 
ugiafar niéfiur miskunnarinnar ** Mariu drottning. En 
bonum batnafti eigi fotarmeins *^ helldr téku verkir at vaxa 20 
i fætinum vift hvert heit hans. Hann aumkafti sik, er hann 
så marga heiisu taka i musteri hiå sér. Hann baft j>å, 
at fotinn skylldi bOggva af bonum ok græfta fyrir stufinn, 
cf {)at mætti. På var fotrinn boggvinn af bonum, en hann 
hét t)å enn å Mariu, at hon skylldi hiålpa bonum ok græfta 25» 
fyrir fotarstiifinn. t^ar villdi alldri fyrir groa, J>6 at læknar 
kæmi til. På tok bann at grata sårliga mein sitt, ok ugfti 
{)at, at guft mundi bonum reiftr vera, er hann fekk siftr 
heilsu en aftrir menn, |)eir er guft båftu miskunnar. Hanh 

• {)eiri sem })ar var tilf. A. * moij^uninn A. ^ {)eini A. * or 30 
reckiunni til/. A. * saal. rettet; hvorlit JS. ** [hann lagM fyrir 
sik, \)SLt ætla A. ' Vivaria A. " J)vi A. * er lyrir var niilluin 
siålf ok miskunnscmi tilf. A. '" lOa;;uni A " milUlinnar A. 
" {)ess er hann hufbi tilf. A. '* saal. A; heilsu B. 



Maria J&negnir I. 181 

gret s&rliga ok lengi *. Si8an 8ofna5i hann. Pk syndiz 

honum Maria dréttning, hon gékk at honum ok t)reifadi 

mn f6tinn*, siftan heimti hon holldit fram or* strifinum. 

Hann leit til fotarins, er hann vaknaM, ok så [{)å ok 
5 kendi gr6inn vera fotinn*, ok }>ar meft {)at er af varhfigg- 

▼it, ok nåfti hann fullkomliga heilsu sinni, ok varA svå 
. feginn, at varla* må or^um skyra. Hann 8ag^i t>e8sa iar- 

tegn, ok lohidu allir guft ok sæla Mariu drottning, }>eir 

er heyrftu. 

10 41. 

Fra dnni mey er Mma het. 

Musa hét mær ein ung. Håna dreym5i einhveria n6tt« 
at hon så Mariu drottning ok ineyiaflokk mikinn meA 
hennl. Mærin var^ fegin i draunii sinum ok fiotti fysiHgt 

15 at fylgia meyiaflokki {)eim, er drottningu fylgfli*. Maria 
spurdi håna: «Villdir |)u meft oss fara?** Musa f)6ttiz 
svara i svefninum: ^Engis^ fjoetti inér vant, ef ek [næfia 
raeft y^^ at fara*/ Maria sagM: „Ef [)u vill inér fylgia, 
{)å skaltu nidr leggia leika alla ok gåleysi. En eptirfmå- 

20 tigu daga mun ek eptir })ér koma.** Hon vaknaSi, ok 
sneri atferft sinni, sem fyrir var mælt. Frændr hennar 
fundu j)at, at hon skipti* sidum sinum. Feir spurftu, hvat 
til hélldi ***. Hon sag&i draum sinn. Ok eptir [.v. daga 
ok .XX.** tok hon riftusott raikla, ok hafcSi hon f)at mein 

25 fira daga. På syndiz henni Maria ** meft meyiaflokki mikl- 
um koma i moti sér, sem henni var heiti^ i drauminnm. 
f^eiri syn varS hon hardla fegin, ok andaftiz litlu siftar ok 
for me5 l)eim flokki, er henni var fyrir heitid. 

' langa stund A. * fot hans A. * af A. * [grdinu fot sinn A. 
30 * eigi ii. ^ saal.A; fylghM Ji. ^ Enskis A * [fylgSa y6r 

A, * breytti A. *" {>ess væri A. *' [halfan |)rJ5iatug daga X 
'• 1 sdttinni til/. A. 



132 Manu Jartegnir I. 

42. 

Frå einum siukum manni. 
I^at er sagt frå einum siukum manni, at hann lå i 
langri sott ok har5ri, ok j)å er hann mæddiz (* margf6l1d- 
um kvOlum, j)å minntiz hann, hvar til trausz var at ætla, 5 
ok hét a almåtkan gud ok hina sælu Mariu« En f)å er 
roinkadi matt hans, {>å vitra^iz honum hin sæla Maria, ok 
gckk hon at honum ok spurdi, ef'*^ hann kendi håna. Hann 
svaradi: „Kenni ek yftr vist, frii min!** Hon sagAi: 
„Heyrt hOfum vit, sonr minn! hæn jnna, ok mun ek^ siå 10 
å me& f)ér bæfti [)es8a lieims ok annars fyrir {)ina s6tt ok 
meinlæti, er {)u hefir lengi vel borit.** Hann varft feginn fiessi 
vitran**, sva at honum {>6tti sér engis* vant, medan hann 
liffti. Menn [)eir er yfir honum såtu, fundu minna hrygg»- 
leik** hans en verit haf5i. Peir «purSu, hvat til bæri [er 15 
hann var f)å kåtari en vandi var liH. Hann SagSi {)eini. 
vitnin {)essa, er Maria haf&i honum vitrat, [ok fyrirheit^. 
Hann andaSiz litlu si&ar, ok er J)at vist at vita um * 5ll 
heit, {)au er gu6 heitr sinum åstvinum e5a hin sæla Maria, 
er bæfti er milld ok miskunns5m vift alla Jjå, er til hennar 20 
kriupa meS réttri tru, at jjeir eru holpnir. Synt er |)ér* 
})at um [jenna enn siiika mann, at Maria drottning mun 
efnt hafa sitt heit vift hann sem vift alla aftra, J)å er hennar ^ 
traust sækia meft iftran sannri ok atlåti andmarka ^^. 

43. ai 

JF)rd emim greypa gyding. 

I Miklagarfti'^ er sagt, at borgarmaftr einn anftigråtti 
hiis ok margar gersemar i hiisinu. Par var [likneski Mariu 
drottningar i hiisinu**, |jvi at enn auftgi maftr g6fgafti *•* 
guft almåtkan ok triifti |)vi fastliga, at guft mundi hann eigi .10 

' af mikilli sott ok A, * hann, hvart A. * hann A. * sogu A. 
* cinskis A. * saal A; rikleik B. ^ [til/. A. * saaL A; at 
B. » mgi A. »<> synda A. " ut til/. B. »" [inni Ukueski 
Mui*. drott. A. »' UyrkuM A. 



Mariu Jartegnir L ^33 

fyrirlåta ^ ok en sæla Maria. I^at var einntivern dag [)å 
er hann var hiå gersemum sinmn, at {>ar hliop inn gydingr 
einn. HannspurM, hvers likneskia^ Jiarværi^. Enn au5gi 
ma5r sagfti honum: „^etta er likneskia' Mariu m66ur 

5 Jesu Cristz, er bæfti er drottning himins ok larftar.** t*egar 
er gyftingr heyr&i getit Mariu, f)å rann hann til likneskisins 
ok bar {)at i brott or hiisinu, [ok rann mc5 til skålahus* 
ok kastadi fyrir aptan tré. fGy&ingrinn settiz f)aryfiruppi 
ok dreit å likneskit ^ ok sanrgadi f)at sva me^ [eilifri svivirding 

10 siålfurn sér*. Eptir {)at hvarf gyftingrinn allr i brott, sva 
at hann hittiz alldri sidan. Pat hafa menn fyrir satt, at 
fiåndinn inuni hafa dregit hann i brott nie6 sér. Sidan 
féru kri8tnir menn at leita likneskis Mariu drottningar, ok 
fann einnhverr kristinn ma5r likneskit. Hann tok {)at upp 

15 ok bar })at til vaz, ok {)6 {)at sva vandliga, sem bezt kunni 
hann. Sidan bar hann {)at til Mariu kirkiu i borginni, ok 
dyrka menn j)at })ar, sem menn kunnu. Fat likneski 
sveittiz opt vidsmiorvi, si6an er ])essi atbur^r var^, ok 
verfta {)eir menn hei lir meina* sinna, er af {wi vi6smi5rvi 

20 bergia, at veitanda drottni vårum Jesu Cristo, \te\m er rae5 
feftr ok helgum anda lifir ok rikir um allar alldir. Amen. 

44. 

I^rd nunnu einnu 

I nunnusntri einhveriu var6 så atburdr cinnhvem dag, 
25 at nunna ein gékk frå^ Mariu kirkiu, ok fell skiirfioP i 
h6fu& henni, sva at [haussinn sprakk*® i sundr fyrir trés- 
endanum, ok vallt heilinn ut or hausinum ok nidr å i6rd. 
En {)eir menn er hia voru, toku heilann ok b.loftit ok létu i 
munnlaug. En {)å er at henni ték at lifta, båru {>cirhana 

30 * fyrir rdfta lata A. ' likneski A, * Jm at hann sa, at hinn 
kribtni maftr haffti {)at virftuliga sett tilf. A. * fsiftan rann 
hann meft likneskit til skålhiiss A. * [tilf. A. * [svivirbingu 
mikilli A. ^ sotta ^. " i A. • ndVXiur tilf . A. >« l{)ar sprakk 
ImuMtnn liontiar A, 



134 Marlu Jartegnir I. 

til kirkiu ok sva boilann, f)ann er or [hausi hennar * liaf6i 
hrotit. t^eir lOgftu håna nifir fyrir altari ok géngu brott 
allir frå henni. I^eir byrgdu bana }>ar, f)vi at {leiin {>6tti 
hcuni engi- van Ufs. En er })eir voru brott gengnir, f)å 
syndiz henni Maria drottning, hon gékk at henni ok [)roifa6i 5 
um h5fud henni. Sidan tok hon heilann ok blodit, er i 
munnlaugimni ' var, ok lagfti i sårit. Hon tok yfir sik 
mottul nunnunnar, [ok breidtli siftan mottulinn yfir bana 
siålfa"*." I^ti hvarf Maria drottning [brott at syn*. En 
j)eir menn kérnu {jar, er bua ætludu um lik hennar, {)eir lo 
så, at hon lifcM, ok urflu t»eir jjvi allfegnir**. Hon spratt 
upp ok sagdi {)eim |[)at, at hon var heil ok grein sår 
hennar. Hon sa^fti ()eini' allan atbur5 {lessar iartegnar, 
ok lofuftu allir guft ok sæla Mariu drottning. Peir toku 
mottul jjunn'* ok hi>f(^u fyrir helgan dom, ok ver5a ()ar 15 
margskyns^ iartegnir af vatni {jvi, er mottuUinn er [)veginn i. 

45. 
Fi'd einum riddara, 

Pat er sagt, at i SuArriki var riddari einn, hann var 
trufastr madr ok {>iona6i miok almåtkum gu5i i sin ni sy slu, 20 
er hann var til settr. Hann var svå åstfenginn vi6 Mariu, 
at hann sOng henni margar ok fagrar bænir hvern dag til 
lofs ok dyrdar. En {)å er svå haf6i mi6k lengi fram farit, 
for hann i munklifi ok siAan i einsetu. Eptir {lat vitradiz 
bonum hin sæla Maria, ok kvaddi hann bliMiga ok {)akkadi 25 
bonum sina [)i6nan, er hann {)i6na5i henni, ok hét bonum 
})eim launum, ef bann {>yrfti hennar trausz at vitia, at bon 
mundi bonum at lifti verd». Eptir [jetta hvarf bon i brott 
frå bonum at syn. En bann J^ionafti henni meft sama goft- 
vilia [{jaftan frå sera })angat til baf5i bann giort'''. 30 

' [hausinum A. * eigi A. ^ munuhiugiani A. * [en siftan brciddi 
hon hann yfir bana A. * [å braut A. ' allir fegnir A. ^ [/i7/*. 
A, * er dr«5ttning breiddi a nunuuna tUf. A. ** margar A. 



Mariu Jartegnir L 135 

Eptir ^eBBfk vitran [sancte Marie' hafnadi hann enn 
framar heiininum en adr ok gerdiz at dyrligri ok béllt vel 
fiina reglu. [Hann var {)ar lengi^ i eydimork ok gerdiz 
ågætr madr [ok lifAi dyrliga Ul sitt, svå at hann sdng gudi 

5 lof bæ5i nætr ok daga^. t^at ofundaM enn forni fiåndi, [er 
sia madr lif5i svå vel lif sitt'^ ok leitaM^ um, hversu hann 
mætti hellz [|)enna munk svikia*^. Haon brå å sik kona 
liki, ok for i ey5im5rk at freista })e8sa munks. I^at var 
eitthvert kvelld, f)å er munkr var i hvilu ^ kominn, at hann 

10 hey^di brest svå mikinn, at bonum {)6tti som himinn bef5i 
brostit eda iOrdin i sundr sprungit. Hann spratt upp ok 
så^ lit, en myrkt var liti. Ok er hann kom ut, f)& reid 
at biisi hans kona ein, hon hafdi miil^ til reidskiota sér% 
hon var harmfirungin [miok ok* fjrutin i andliti. Hann 

15 heilftudi konunni ok spurdi, hvadan hon væri komin eda 
hver lion væri. Hon gret sårliga langa stund, svå at hon 
måtti eigi ordi upp koma. Eptir fiat tok hon at tala'^, 
ok sagdiz hon farit hafa med miklu foruneyti ok iiårhlut å 
m5rkina, adr ransmenn komu at {)eim, ok dråpu allt lid 

-80 j)eira ok toku iiårluti alla [utan miil |)enna ok klædi {>aa, 
er hon stod i, ok sagdiz brott komaz*^ medan f5runeyti 
hennar var drepit. Hon bad {)ar vistar um nottina. Hann 
[svaradi ok sagdi sér ** eigi leyft, at konur væri i hans 
hiisi, er hann var munkr. Hon tok t)å at aumka sik ok 

^5 grata mi5k, er hon skylldi uti byggia i sva våndu *' vedri, 
er hann visadi henni å brott. Sidan fal hon alla åbyrgd 
bonum å hendi vid gud, ef henni yrdi nOkkut [til meins** 
um nottina. Munkr var miskunnsamr ok huggodr ok måtti 
eigi synia henni {^arvistar [um nottina '. Hon vard [svå 

ao ' fdruttningur A. * [tilf. A. ' leitadiz A. * [bleckia j)enna 
munk A. * rcckiu A. * saal. A; svå B. ^ cinn til/. A. 
* hann sa at til/. A. * [ok miOk A. »<* mæla A. '» [nema 
muhnn, er hon reib, ok klæM })au, er hon haffti J)ar med sér, 
hon kvez 5)a hafa i brott farit .4. " [sagdi })at, at honum var 

35 A. " illu A. '* [mgl A, 



236 Manu Jarte^ir I. 

fegin, at (hon) gleymfti allri sinni vesOld '. Siftan gékk 
hon inn i kofa hans ok bio um sik eptir j)eim fOngum, sem 
til voru. En f)egar er henni ornadi, |)å t6k at vaxa mælgi 
hennar, allt [f)ar til* er hann fysti sva [til hennar, at hann 
fekk eigi vift sct munuftlifi^ Eptir }>at litaftiz hann um ok b 
på, at {)ar* var fiandi, er hann haffti knnu ætlat. 

pRT [vom nkiott * fiandr margir ok hældnz mi5k vift ; 
Krist, er j)eir hOfftu af honnm tekit f)enna munk, er alla 
æfi haffti åftr {)i6nat gufti. Peir téku til hans ok drogu* 
hann hrakliga lit or hiisinu ok léku hann sårliga å marga 10 
vega. Pcir villdu [taka hann ok draga ^ til pislastafta *. 
Honum kom j)å i hug, at Maria drottning haffti honum 
lifti heitit. Tok liann j)å at kalla d håna ser til biargar. 
Hon gerftiz bænheyrft vift hann^ ok kom [nxr at, er l)eir 
drogu hann, ok bauft, at J>eir skylldi staft **^ nema ok fara IS 
eigi lengra** meft {)enna mann. Peir létuz j^enna munk 
eiga, er hordom**^ haffti framit ok brugftiz svd gufti sinum. 
Hon sagfti {)eim'^, at hann var hennar munkr, |)6tt [[)eir heffti 
villtan hann meft sinni lygi, f)ar sem honum gékk '* miak- 
unnsemi til, er hann veitti sitt herbergi, „en |)ér svikut 20 
hann meft flærft ** ok lygi." Hon baft j)å å brott skrifta 
en munk meft sér fara. Hon setti hann i kofa **, {)ann er 
hann haffti åftr verit, ok baft "^ hann vera staftfastan [[)aftan 
frå ^^ i tru sinni, mcftan hann liffti. 

46. iS 

Af Marm likneski. 
Ut i Miklagarfti var Mariu kirkia, sii er Lukrina var 
kdlluft. Par er Mariu likneskia ^^, er kallat er Egiditam, 

' [})vi sva fegin, er hann loyffti henni at fara i hcrborgl sitt A» 
• [til {>e8s A. * [miOk at clrygia munuMifi vift håna, at hann 30 
gat eigi vift sét A. * j)at ^4. * [kdmu bratt A. * ttiku at 
draga A. ^ [draga hann A. * pii»Iarsta5a A. * kall hans ^4. 
'" staSar ^l. *» framar A. " saalA; horftum B. " tilf. A. 
** [saalA; hann heffti vélltr vcrit meft lygi. J)a gékk honum jS. 
'* slægft A '« sinn tilf, A. »^ saal A; bauft B. '* [Wf. A. Sfr 
" likneski A. 



Marfu Jartegoir I. 137 

fiat er skrifat eptir hætti Grikkia, sein drottning hafi son sinn 
i kniom sér. f^ar er [breiddr yfir * pnrpuraddkr dyrligr, svå 
at hvergi m&* bert sia liknesklt. Så atburftr varft [fOstu- 
dags aptan ^ einn, er aptans5ngr var uppbafiftr, at purpura- 

ft diikrinn leid i loptit upp [af likneskiunni, ok var i lopiinu* 
um nottina ok lauga rdaginn til nons. På seig diikrinn* 
ofan å likneskit, sva at Jjat var hvergi bert. Svå for nQkk- 
ura laugardaga, at dukrinn hvarf upp i loptit, eptir t)vi 
sem fyrr* var sagt. På hugsuftu menn |mt, at Maria mundi 
10 vilia, at henni væri liftir [veittar å |)våttd6gum ''^. I J)eim 
8ta5 ver^a margskyns iartegnir fyrir årnaftaror& sællar Mariu 

* drétlningar, at veitanda dréitni varum Jesu Cristo, |)eim* 
er lifir ok rikir uni ullar alldir*. Amen. 

47. 

15 Frå Miklagards keisara. 

Nii skal segia, hvcrsu j)at ' hefir i vana'® tekiz, at 
syngia tidar sælli Marie hversdagliga, ok [er {)essi tilgangr, 
hversu så vani*^ haf5i å verit, at Miklagarz keisari var til 
{)es8 skylldugr at scnda til Petrskirkiu i Rémaborg bals- 

20 amuni svå mikit, at |)at ynniz **^ alla tolfmånafti, svå at 
ekki væri Oftru lyst en j)vi at Petrs altari, ok skylldi {letta 
halldaz hver misseri frå ftftrum. En er ])essu *' haffti lengi 
fram farit, l>å bar svå i mot, at missætti var6 mikit millum** 
keisarans ok Babilonar konungs å Egiptalandi. En er af 

25 tok ferd millum landa, f)å kiinni eigi balsamum få. Keisari 
sendi menn til Egiptalandz, ok voru ]ieir herleknir ok nåftu 
eigi aptr at fara. t*å leitafti keisari rafts vift** vini sina, hvat 
til skylldi taka. Eptir lokna råftagerft •* voru menn sendir 
meft bréfum til påvans ok fé miklu [al leysa l)essa skulld*^. 

3Q ' [til/. A. * saal Å; matti B. * [fostu aptan^ * [ok héck A 

* hann A. ® å&r ^4. ' [piOrfvar a laugardOgum A. • sa A. 

• allda tilf. A. ** vnnda A. '' [eru {)essir tilgangar, at så 
vandig '^ynniljOrfÆ '*8våX ^*mgLA. '*«ndirÆ 
' * J)eira til/. A. * ' [ok skylldu ^eir meft fé leysa {>e8sa skuUa A. 



138 Mariu Jartcgnir L 

Ok er f)err komu å påva fund, [)å villdi haDii eigi taka fé 
{)ctta fyrir balsamum. Litlu fiidar kemr ' meira fé, ok villdi 
pavi enn eigi taka f)at fé (fyrir balsamum^. Ok or {)ee8ir 
menn kémii aptr, j^å fekk keisara åhyggiu mikillar, ok fur siålfr 
å påva fund, ok fiættuz |>eir å l>at, at åkveflit var, hversu' 5 
niargar nierkr gullz pavi skylldi taka, til J)e8S at sia skulld 
væri af med Ollu, [enda skylldi keisari få viSsmiOr til lys- 
ingar hver misseri at Petrs kirkiu *^, ok talfti "*, at [lær nauft- 
syniar mætti til verfia, at balsamum féngi eigi. Ok for 
keisari vift [svå biiit aptr til Miklagarz*. 10 

NOkkuru siftar åtti påvi at syngia messu at Petrs- 
kirkiu ok gera processionem meS helgum domum. Ok er . 
liann* villdi «zanga inn i kirkiu eptir lærdum mOnnum, j)å 
miitti hann hvårngi fot hefia fyrir annan fram ok fyrir engan 
mun i kirkiu ganga ^. Hann varft hryggr ok ottafullr, ok 15 
Jjottiz skilia, at J>essi bardagi var af gufti, ok Pctr postoli 
mundi honum reiftz hafa fyrir ågirni sakir **, er hann haffti 
fé til [)ess tekit, er engi påvi haffti fyrr^. Eptir {)etta 
veik hann i brott ok måt! i hann })å ræra båfta fætr, er 
luum villdi eigi i kirkiu ganga. Si6an for hann heim til 20 
fhallar sinnar '^ ok iftraftiz miok, er hann haffti gOrt i moti 
drottni ok hans postola Petro, ok mælti fyrir sér: „Ek 
hefi misgort vift guft ok hinn heilaga Petrum, ok fyrir {)å 
s5k f)ori ck eigi [iå mcr^' liknar at biftia, er ck hefi 8vå 
mikit af gert, })vi at |iat er ofdiorfung sekium ok utlaga 25 
manni *- at biftia [siålfan fyrirgefningar*^ i fyrstu å sinni 
sekt, j)aun er misgert er vift, helldr skal enn scki få til 
vin f)ess, er misboftit er, at tulka sitt mål, ok svå skal ek 
gera.^ Tok hann {)å ok kallafti af ollum hug til fulltings 

' sendir keisari A. ' [mgl. A. ' mikit viSsmiOr til lysinjjar skylldi 30 
fa hver misseri til Petrskirkiu, ok kva&u J)eir å, hversu tilf. A. 

* keisari J)at tilf. A. * l{)at til Miklagarz, er hann var undnn 
l>essi skuUd A. * pavi A. ^ fara A. * s6kuni sinnar A. 

• fyrir {)at å5r fé tekit A. » • [halla sinna A. ' ' saal. A ; 
menn B. " sctal. A; raér B. '* [siålfum uppgefning A, S5 



Hann Jartegnir I. I39 

sæll^r Marie, ok aetti bann henni f)å tidahalld, sva at hvem 
dag skylldi hann lesa me6 klerkum sinum. En f)at haf^i 
ekki adr verit einvirdis gort. 

En er mi5k h\ngt var lidit frå {tessum atbard, fiå 
5 vitraMz sialfuni påvanum i svefni fni sancta Maria med 
bi&rtu ok bliftu yfirbragfti ok taladi ^ til hans: «Fyrir 
l6ngu så ek ok heyrfta ek åkall J)itt ok iftran fyrir glæp 
})inn, [)ann er j)u hetir^ gert [fyrir ågirnis 85kurn ^ i moti 
syni minum, er allar syndir hatar, ok hinuin helga Petro 

10 postola. En nii hcfi ek J^egit })ik i sætt vift })å*, fyrir f>at 
er {)u J)i6fiar mér hversdagliga me6 mikilli åstud. Ok af 
minni bæn {)å hefir hinn sætazti minn son })egit idran {)ina, 
ok hans postoli tekit yfirbot f)ina. Nii far {)u til Petrs- 
kirkiu*, ok mun f)ér leyfcV* innganga. Pess skaltu skylldr 

15 at kveykia^ sem fiesta menn til åstar ok j)i6nostuger&ar 
vid mik af jjinum fortolum^ ok heit {'eim uHum i moti, [er 
syni minum ok mér [nona meft go&fysi, eilifu * trausti i 
{)eira naudsynium/' Ok eptir [)essa vitran vaknafti hann. 
Ok {)egar [um daginn^ eptir for hann til Petrskirkiu ok 

20 song |)ar messu, ok gékk upp å tOlupall ok lysti \)e»si iar- 
tegn***, eptir |)vi seni mi var sagt, ok tok {)å ok bad féikir, 
at allir legfti å sem fmesta stund** at dyrka sæla Mariu 
[yfir adra helga menn *'^ ok bad lærda menn {)at taka i 
vana'^ sinn at lesa** henni hversdagliga tidir, eptir J)vi 

25 sem hann hafdi til sett. En er folkit hafdi heyrt [jessa 
iartegn, f)å toku allir at lofa gud ok sæla Mariam fyrir sina 
milldi ok miskunn'*, i)å er påvanum hafdi veitz [fyrir årn- 
adarord ** frii sancte Marie. 

Eptir j)etta toku margir i vana*' sinn at lesa** Maria 

30 ' mælti A, * hafbir A. * [til/. A. * gu& A, * me& fiOlmenai 
tilf. A, • gefuz A. ^ kveikva A. * [hialp ok miskunn, er 
syni minum ok mér t)iona med gudfysi 0V.A. * scmI A; ])anu 
såraa dag i?. ^° ok athurb til/. A. '» [mestan hug -4. '* [um 
adra helga menn fram A. ' ' vanda A. ' * syngia A * * lausn 

35 A. ** [af amadarordi A. 



J40 Marin Jartegnir I. 

tiAir, ok er })e88i atburftr upphaf jjessa vana *, er Biftan hefir 
halldiz me6 mftrgum goftuin mOnnuro, ok hér fyrir f)e88 at 
vænta, ai [eilifa lausn '^ hafi. hverr, er [)etta helldr meft sannri 
åst ok synda iftran, af gu5i ok sælli Mariu nm allar alldir. 

A/ hdfdi enn tyrkneska, 

I {)vi riki er Parti heitir, er nu er kallat Tyrkland, 
voru fyrrmeir** åtiiån riki ok margir rikir konungar, ok 
enn segia menn [)ar vera marga agætismonn fyrir sakir afis 
ok rikis*. Ok i |)ær mundir, [sem hér liefz til nOkkur 10 
fråsOgn, Jm var einn riddari^ me6 mikluni framå ok ågæti 
me(> einum konungi fyrir sakir vænleiks^ ok kurtcisi (ok 
j>e8S, at® enn aflac^i hann meiri sæmftar af konungi, fyrir, 
sakir afls ok framgOngu*^. Ok er konungr fann, [at hann 
var vitr maftr *", [rn sendi konungr hann niargar sendifarar \b 
torveHdar** ok kom hann oUum vel fram. t^å ger6i kon- 
ungr hann hfiffiingia ylir [5llu rlddaruli&i sinu **'*. Ei stundir 
liftu fram, ])å ba& ridihirinn dottur konungs. En konungr 
syniafti *' ok kvez eigi mundu gefa otignum '* manni dottur 
sina. t^å brann riddarinn sva [i girnd hennar**, at liann 20 
lag(Niz i rekkiu af. Ok er stund leift, ()å tok konungsdottir 
sett ok anda&iz. Ok er riddarinn fra andlåt hcnnar, {)i 
reis liann or rekkiu ok for fiangat'^, er hon var iorftuft, 
ok lauk upp 9tein{)r6 {)eiri, er [likit var i lagit *^, ok framfti 
[vift håna slika munuft andafta sem hann girntiz (vi6) håna'" 25 

' vanda ^1. ^ [ciUf lauu ^. ^ Dette Jerteyn forekommer paa to Steder 
i B. Varianter af anden Optegnelse mcerkes B 2. * fyrr meir 
en A. * IViMeiks B 2. • [or hér nOkkur frusOj^n hOR^, at ridduri 
einii var B 2. " vasklciks B2 *» er A * [mgi B 2. "» [hann 
vitran mann .<i, ^ J2. " torvelligur A, B 2. '* [6llum riddari- 30 
ilokki sinum A ; alla riddara sina B 2. *^ afsvarafti A^ B 2. 
'* ogOfgum A. '* (innan af girnd sinni B 2. *• })annug A. 
" (hkit var i A ; hon var i I6g& B 2. "* [munuft vi5 håna 
an5a5a, sem hann girntiz a hcnni ^; {)vilika munug5 & henni 
anlla^ri, sem hann girntiz a henni B 2. 3S 



Maiiu Jartegiiir L 141 

lifandi. Sidan biu hann um Uk hennar ok una gr6f^ «em 
adr hafM verit. 

Ok er stund leid, {)å heyrdu menn, er géngu hia grdf- 

inni, mannz mål i grOfna '^ ok spurdu, hvat {)ar væri. Sidan 

6 heyrfiu [)eir kall orgrOfinni; „Feir er mik sia, [sagfti {)at*, 

munu illa hafa, en [)eir'* sem ek fylgi, *munu vel hafa.** 

t^å er konungr varft varr vi6 j)essi undr, J)å ba5 hann menn 

grafa til ok vita, hvat væri. Ok fundu {>eir {)ar hia likinu 

hofud^ lifanda mannz. En er f)eir så f)at h6fu6, {)å do 

10 {)eir Jiegar. [Si5an eendi hann adra menn, ok do f>eir 

Jjegar^ Af {)e&8um undarligum^ atburd urftu menn miok 

hræddir. Si5an mælti ® konungr, at riddarar hans skylldu 

fara ok berå klæ&i [fyrir nasar sér ok andlit ok biiaz * svå, 

at j)eir væri hvcrgi berir, ok hafa *^ å braut hOfudit me5 

15 sér. En sidan er konungr tok J)at hOfufl i sina varftveizlu, 

{)å'^ gékk mi5k fram riki hans, svå at hann braut undir 

sik ena næstu [)riå vetr eptir, studdr didfuls fulltingi, borgir 

ok kastala, Idnd ok riki ovina sinna, \i\i at hvar'^ sem 

hann var^** i orrostum eda sendi sinn her til at beriaz, {)å 

20 færSu j)eir fietta hofu& å merkistong fyrir sinu lifti. En 

allt {)at er fyrir [var& sionum ** {)essa hOfufts, })å forse '* allt, 

menn d6, borgir brotnuSu, ok 611 [hervirki lOmduz '* fyrir 

{)es8U liofdi. Ok me6 ()essum sigri, er diofull gaf i *^ hofdi 

})edsu, J)å gékk svå fram riki konungs {lessa, at engi kon- 

25 ungr var iamfrægr e5a måttugr um 5ll utlond. 

Ok |)å er konungr så sik svå miklu fram koma i yfir- 
gangi sinum, j)å styrir hann afar^"* miUu lifti *^ til Mikla- 
garfis. Ok {)å er Garftskonungr^^ varft varr vid her l)enna, 

» grOft A. * grOtina A, B 2. ^ [mgl A. B 2. * saal. A, B2; 

30 teim B. * l)cir tilf. B. * sem tUf. B 2. ^ uiidarliga B 2. 

* baud B 2. • [yfir amllit sér ok a hendr sér A\ yfir hOfuft 
bér ok a hendr B 2. ^"^ saal A, B2\ hef5i B. »» saal. A, 
B2\ ul })i efni B. »« hvart A. " saal. A, B 2; for B. »* [sion- 
um varb A, B 2. '* forst A ; forsk B 2. ** [herbergi (hervigi 

35 B2) tynduz A, B2. »' or B 2. "» æiM B 2. •» skipaliM i!. 

*® GrikkiakonuDgr B 2; Serkiakonungr A. 



142 Mariu Jartegnir I. 

f)a kvaddi hann [>ing8 ok leitaSi rå58 undir kennimenn, 
hversu i mét skylldi standa bessum diofuls her. Ok kenn- 
imenn buftu. at borgarlyftrinn allr skylldi fasta .vi. dægr, 
ok f)å {)ria daga skylldu menn ganga uin kirkiur i allri 
borginni meft letaiiiasdng, ok svd gerftu J)eir. Ok å eniiin ft 
()riftia degi fSstunnar kom at Tyrkia herr me8 J)at hit ræk- 
iasta * hOfiiA, er {)eir hofftu allt traust undir. Ok jiå er 
kristnir menn så her heltinna manna atkominn, |)å ræddi 
presir nGkkurr fyrir kristnum mOnnum, så er ré5 fyrirMariu 
kirkiu, at [)eir [myndi færa* likneski fni sancte Marie or lo 
kirkiu {)eiri, er hann varSveitti, ok setia ut å borgarvegg 
i mot li(M heiftinna manna, til [)ess at fyrir miskunn ahnåttigs 
gufts sonar sins ok sina milldi slckti ' hon eitrfulla åsiånu 
deyftanda diofuls. Ok |)at rå5 toku f)eir mec^ festum åtriin- 
a^i. Ok siftan er hermenn biogguz til orrostu Tyrkirnir*, 15 
{)å fær6u J)eir å lopt fyrir li&i sinu {)at hit hræftiliga* hrtfu& 
1 mot likneski fru sancte Mane ok sonar hermar sitianda 
i faftmi moSur sinnar. Ok j)å er hvårirtveggiu h5fflu** sin 
sigrmerki fyrir sinu lifti (meft miklum åtriinaiM^, j)å fellr 
hofuftit af sinum umbuna&i ok å slå * ni6r milli skipanna 20 
meft enni mestu sk5mm, ok s5kk skiétt [i sia niftr*. En 
siårinn *^ tok sva at vella siftan af h5fcVmu sem verftr i katli 
efta grylu* En skip, {»au er åftr voru tittrgu5 [såman at 
eins^ e6a bikuft, |)å leysti** undir {ieim, ok tyndiz otal •• 
manna af {)vi. En at yfirstignu |)essu enu sviksama hftffti i>5 
me5 morgum herfiligum ^- lyft ok i helviti drektum, l)å 
hefia Grikkir*^ upp lof;song alniåtkum gu&i ok frii sancte 
Marie fyrir heilsn ly6s ok frelsi fostriarfiar sinnar. Ok 
siftan settu Grikkir *^ å byskupa |>ingi, at iafnan ** skylldi 
liallda enn Jiriftia dag viku Mariu tiftir håti&liga i minning 30 

' rægzta A\ gu&rækia B2. * [luumli taka ^, Z? 2. ' slogBi-4; 
slykti B2. * mgl B 2. * rækiliga B2; rækiligzta ^ * upp 
tckit tilf. B. ^ itilf. A, B2. » sio A, B. • [mgl. A, B 2. 
'** sidriun A, B 2. *' toku at h^sa B 2. ** rækiligum J. 
B 2. »=» Girkir A. '* avallt A. 35 



Marfo Jartegnir 1* 143 

fiesfia sigrs til dyr&ar alraåtkum gnbi fe^r ok syni ok helgam 

anda. Amen. 

■ '■•'■'■,.'' ■ • 

49. .. -: ..: 

Af Ilerenianno meistan», ^j ;rV ;: - ' ! 

5 A dOguin Heinreks keisara å^ Fnikklandi var meistari 

så, er Heremaniius hét, ættstorr, vænn ok vitr raaftr ok 
ågætr, sva at hann {)6tti i 6llu Frakkariki miOk af berå 
6\\um m5nnu-m um kurt.eisi ok [alla atgervi*. Hann var 

' enn bezti s5ngmu^r ok sva latinumadr, hinn [mesti mala- 

10 maflr* mefl OUum greinurn ok i[>r6ttunfi. Hann ré5 fyrir 
enuin gofgazta skola, er i var 6llu Frakklandi, svå [villdu 
ok allir hinir gOfguztu nienn'^ sina sonu undirhans^ meist- 
aradom setia. En er [[)ann veg* for fram [nOkkurar slundir^, 
at engi fannz honum liafn i ollutn framå ^, {)å varft svå, at 

15 bann van^i gongur sinar til nunnusetrs eins, en {)vi optar 
er hann vanftiz f)angat*, j)vi bli51igar tokn systr vi6 honum, 
ok af slægd enfi forna fiånda, |>å vardveittu {^au sik eigi 
frå hordéms lesti. Ok eå enn sami meistari, er pryddr 
var ågætiigri skilning ok betr lærftr en adrir, [i jjess skola 

20 er settuz ^^ konunga synir ok bertoga, ok allir enir bcztu 
manna nynir voru undir [hans sidasetning *^, {)å ték bann 

.. [siålfr svå 6si61iga sik at setia**, at bann saurgafti nunnur 
[af bordomi*^. [En er }>ær vofftuz fleiri i bordoms lesti me5 
honum, ()å verflr sundr[)ykki ok ofund milli systra. Siftast 

25 i ])essi lihæfu saurgudi bann abbadisi siålfa me<S bordoms Icsti'. 

En almåttigr gud så glæp hans ok frii sancta Maria, 

ok villdu eigi [uhegndan lata fram ganga '"*. A einni nott 

{)å er hann fur frå klaustrinu at fromdum glæp [heim til 

^ i A. * [ligiæti ok alla spcki A. * [ih(/L A. * [saal. A\ at 
30 allir cnir gOlgustu menn villdu B. * lærin»; ok tilf. A. * ({)annug 

A. * [u6kkur missen A. * [likr i atgiorfi ok kurtcisi -4. * a 
kvamur l)annui: -4. '" [^saal. A\ ok (i) {)css skola voru setiir fi. 
'* [saal. A-, hann scttir /^. " [saai. A; sva dlibliga{!) sialfr at 
lifa jB. ••* [mc5 hortloms Icbti J[. '* llata undan ganga hegnbina ^. 



144 Manu Jarteguir I. 

sins herbergis ', kom at honum bi6rn or skogi ok drap i 
sundr hrygg i baki honum. Sumir segia, ut kona nOkkur 
hafi komit at honum 6gurh'g ok {)6 gdfugh'g med tveim 
meyium, |)eim er stafi hofdu. På [baud konan, at [)ær 
bcrdi Heremannum. Ok meyiargéngu^ at honum ok bOrdu 5 
hann $>vå hart, at {)ær gerdu beinbrot å honum. En um 
daginn eptir leitudu skolamenn hans ok fundu hann [mål- 
hiusan ok^ vitlausan ok fyrir miklum hanMeiki vordinn, ok 
færdu hann heim, ok var hann {)riå daga hålfdaudr, sva 
at hann måtti hvårki mæla né benda. Sidan vitradiz honum 10 
modir miskunnar sanctd"* Maria ok spurdi, ef hann villdi hafa 
Iieilsu sina. Hann svaradi, [at hann villdi hafa^ heilsu 
sina, 8vå at f)0 bæri hann å ser berliga fyrir Ollum monnura 
mark {)es8ar hirtingar, til {)ess at af lækningu likams [eigi 
fullkominni* J)i6nadi hann minnr girndum, en væri meir 15 
hlydinn gudi. Sidan vard liann heill, ok sva {)6, at liann 
var [alla æfi hryggknyttr sidan ^. 

En (er) Ueremannus, er [|)adan af* var kalladr con- 
traetus, hafdi slika hirting å sér tekit, J)& vægdiz* hann 
sidan til betri *^ kostgæfda, [ivi at af åeggian Heinreks keis- 20 
ara hefir hann mart diktat*' til lofs almåtkum gudi ok fru 
sancte Marie bædi i songum ok sequentium, })at sem nu 
er i vana ** tekit af mOrgum mOnnum i tidum at hafa. Nii 
trum ver Heremannum fyrir bænir sællar Marie hafa hiålp 
fengit i himinrikis dyrd. Siå en sama miskunnar modir årni 25 
oss eilifrar hiålpar af almåtkum gudi syni sinum drottni 
vårum Jesu Cristo, {)eim er lifir ok rikir [utan enda*^ 

• [til/. A. * [mællti konan, at ineyiarnar bcrdi hart Uereroaun- 
um. SiBan rédu raeyiariiar A. ® [um sibir A. * ok gufts 
getara A. * [ok kvez hafa vilidu A. * [mgl. A. ^ (alla gOtu 3Q 
siban hrygj^knyttr A, * [M'ftau A. * vuktiz A. *** luciri A. 
*• ok Bungit til/. A. ** vanda A. ** [at eiUfu A. 



Maria Jartegnur L 145 

50. ^ 

Wr ' ■*• Fra einum klerk, 
I {leira 8ta6 er Rotomagensi heitir, ok i einnihverri 
kirkiu i staftnum, var einn bindendislauss klerkr ok gålauss, 

^ ok hann hafdi allan alldr sinn hverskonar ma6r verit, fjrir 
iitan t>at at hann elskadi miOk guAs moAur Mariaro, ok 
fell livern dag å kné fyrir hennar likneskiu * ' ok sagfti at- 
huga^amliga [Ave Maria versit allt ut^ En er (svå f jr 
fram uro hans rå6 ', {)å andadiz hann. En erkibyskup, så 

10 er f)ar ré6 fyrir, vissi [hvert verit hufdi Hf klerks f)essa, 
ok sagdi^ t)at makligra, at hann væri cigi at kirkiu graf- 
inn, ok af Jivi at hann var kristinn at nafni, {>å let hann 
grafa hann i utanverdum kirkiugar6inum. Få er fair dagar 
voru liftnir, vitraftiz Maria droitning erkibyskupi ok syndi 

15 sik nOkkut reifta, [sag(Si sér gerva mikla meingi6rfl*. Erk- 

ibyskup hræddiz ok undraftiz oksagfti: „Heyr6u, drottning, 

. «einkanlig vån ® allra manna! Hverr ura alldr var svå 

diarfr, at j)ér gerSi meingerft?" Hon svara^i: „Pu ert 

hå." På hræddiz hann at meir ok spurdi, hveriu "^ um 

«0 sætti. Hon svarafti: „Ek åtta hér I)i6n at {)e88i kirkiu, 
j)6 at hann lifdi eigi svå siMiga sera skylldi, ])å var hann 
1)6 vanr at koma til g5fganar minnar minningar, ok sagdi f)å 
ena guMigu hcilsan, [fyrir l)eirar tåkn er allr heimr er holpinn, 
ok svå sem engillinn sngdi einu sinni, |)å sagdi siå å hverium 

25 degi me& knébe^iar fdllum ^ En at })U vitir hann vera i 
tOlu hiålparmanna^, f>å far {)u til graptar hans ok graf til 
hans ok luk upp munni hans, ok muntu |>Hr finna liliu 
græna, fyrir {)at et guMiga mål***, er af hans munni var 
vant fram at fara." Siftan lei6 frii sancta Maria til him- 

ao ins. En byskup vaknafii ok vav& ottafullr miOk. I^e^ar er 

' h'kneski A. * [Maiiu vers A. ' \&aa\. A\ J)vf f<5r fram hans 

ribi B. * [giOrltt hvert er h'fi klerks })essa haf&i verit ok kva5 

A. * [kvat sér i mdti giort vera J. * ok hiålp /i(/*. A. ' hvi 

A. • \_saaL A\ er allr heimr er hdlpinn fyrir B, * saal. A; 

V>S hialpabra manna B. •" ok hii g<55a mål ok hit himneska A. 

10 



246 Mariu Jarteg^ir I. 

mornadi, sagfti hann sinum mOnnum, hvat honum var vitrat. 
[Eptir t)at for erkibyskup ok klerkar håna* ok grofu upp 
J)enna klerk, ok fundu i munni hans lilium, sem [Maria haffti 
sagt. Siflan færftu {)eir klerkinu ok gréfu, sein vert var, 
sæmiliga* millum annarra klerka. Gu6i sé dyrft i yer6lld 5 
verallda. Araen. 

51. 

Fra RomaUdo hertoga. 

Ut å Piili var einn rikr hertogi ok enn mesti orroat- 
umaSr, er Romalldus hét. f^at fylgfti hans rik?, athvårt sem 10 
hann barftiz [vift meira li6' efta minna, {)å haffti hann iafnan 
sigr. [Margir menn sottu hans traust, f)eir er i miklum 
vanda voru af einum uvinum, ok lét hann f)eim dllum heimult 
sitt traust, {)vi at hann haffti iafnan sigr*, hvar sem hann 
kom til. Ok er sva haffti lengi'* fram farit hans virfting, 15 
{)å varft sa atburftr, at vikingar sottu at einni borg ok géngu 
fast å * at vinna borgina. t*eir sendu eptir RomaUdo borg- 
armenninir. Ok er hann kom til bardaga vift hermenn, fér 
hann lisigr ok flyfti i borgina, ok [sva opt sem ^ hann for 
lit af borginni [at beriaz®, iafnskiott varft hann aptr at 20 
flyia, [ef hann villdi hallda lifi sinu*. Nii tok sva miok 
at vaxa [lessi umsåt, at fiOlfti [manna dreif* frå honum 
ok til Jiessa hermanna fyrir hræzlu sakar. Ok er Romall- 
dus verftr J)ess varr, at eigi målti [sva biiit '** vera, [ef 
nOkkut skylldi af lyfta*, {)å kveftr hann {)ings å einnihverri 2b 
nott, ok å {)inginu tok hann siålfr til orfta [ok mælti svå®: 
„Heyrit })ér [allir, sagfti hann, er hér eruft komnir*^! Ham- 

* [l^egar siftan for erkib. sialfr ok klerkar hans til graptarins A. 
' [sagt haffti sialf mdftir sannleiks. Siftan lofu&u ]}eir guftlig 
huggiæfti ok fær5u klerk, nem vert var, til graptarkirkiu ok 30 
grofu hann A. * [meft meira lifti A. * [mgl A. * langa hrfft 
A. • mgl A. ^ [hversugi opt er A. * [tilf. A. * [borgar- 
manna sialfra flyftu A. *° [sogurt A. " [sagM hann, J)eir 
menn allir, er vi5 erii staddir A. 



Mario Jartegnir I. 147 

ingian hefir mik alldri svå^ blekt som nii, {>Ti at ek hefi 
margar orrostur ått* ok iafnan «igr baft. En nd vitn6 
f)ér, i bvern vanda vér erom komnir, verfti f)ér nii fyrir 
at slå meA mér, hvat til råAs skal taka. Syniz roer [ann- 
5 attveg<^ia munu* fyrir liggia at deyia karlmannliga efta 
få sigr*.** 

Par var vift staddr* prestr einn, virftuligr maftr, er 
BarbatQs bét, hann varftveitti kirkiu hinnar hcigu gufts moftur 
Mariu, hann svarafti hertoganum å f)e8sa lund: ^Så enn 

10 guftrækiligi roaftr, er hann gerir allzkyns syndir ok [herr 
eigi til b6ta, hann biftr mikla giifts reifti^, t^vi at svå segir 
heilOg ritning, at j)at er bulit er, mun bert verfta, ok {)at 
man^ ekki leynt, at* eigi man vitaft* verfta; svå niuntu 
ok fyrir {)å illa hluti, er |)U hefir g6rvH, ef {)U [vill eigi til 

15 skripta berå, J>å mantu deyia ekiétt *** at eilifu.** Ok er 
Romalldus heyrfti |)etta, ))å kom bonum i hug, hvat hann 
haffti gert, en villdi {)6 leynt lata, ck sagfti svå: ^Hvat 
niåttu vita af roinum verkum ? ekki hefi ek \iér [i kunnleika 
gdrt af {)eim**.** Prestrinn svarafti: «Eigi betir {)u til 

20 skripta gengit vift mik, beilagr audi hefir mér vitrat {)å 
hluti, er J3U hefir misgflrt.** Romalldus svarafti: „Segftu 
mér nOkkur min verk, at ek mega vita, [hvårt ^u segir 
satt efta logit**." Prestrinn sagfti: „Ef j)ér f)ikkir eigi 
sk5mm i atheyra, f)å em ek buinn at segia, svå at allir heyri. 

25 t^å er })u skalt fara at beriaz fvift ovihi })ina, fyrr en {)ti 
takir til orrostu, {)å*' ferr f)u å brot frå fiftrum mOnnum 
ok jjræll fiinn meft })ér, så er samvitandi er glæps })ins, 
til skégar i einnhvern leyndan staft, ok J>6 nær borg })?nni, 
ok lætr t)u {)ar breifta niftr uxahuft bloftga, pk sezt f)ar 

SO * miOk fyrr titf. A. ' åttar til j}essa A. * [sena mOrgum mun, 
annathv&rt A, * elligar til/. A. * å t)inginu til/. A. ^ [giOrir 
eigi til bdta at berå, hann er ver^r gufts reifti ok raikillur hefndar 
A. ' til/. A. •' er A. * saal. A ; bert B '• [berr eigi tU 
bdta cba skriptar, {)å rountu bråMiga deyia uii ok ^. *' [|)au i 

96 kunnleika giOrt A. " [saal. A; hvat er |)u segir ^. **[til/.A. 

10» 



148 Mariu Jartcgnir I. 

yfir ofan siålfr ok ristr umhverfis å iOrdunni hiå f)ér meft bloft- 
reHi sverds {)ins niu reita, ok magnar' [|)u meA di6fuligum^ 
gftlldriim. Ok eptir {)at seztu ni5r i sæti |)itt fyfir hiifl- 
ina^ ok {)å kemr diofull ok segir |)ér, hversu {)U skalt meA 
hverigu fara. 5 

t^a vard Romalldus hræddr af gudligri hræzlu ok mælti: 
^låti ek mi })vi, at ^u kant mik gidrr en ek siålfr, ok bift 
ek [)ik, at ()U gefir mér gott rå5 at fordaz umsåt^ uvina 
minna, fm at ek em biiinn [[)ér at hlyfta*." Pk bau6* 
prestrinn, at {)eir færi |)egar til kirkiu, ok sidan leiddi hann 10 
Romalldum i einn leyndarkofa '^, ok ba6 hann iåta af nyiu 
glæpi sina, ok at rita blaft |)at, er hann segfti * å trii sina, 
ok at hallda [sinar skriptir, j^ær er hann villdi å hann 
leggia^. Ok er Romalldus haffii ritat bladit, t6k prestrinn 
j)at ok festi å håls honum, ok leiddi hann eptir sér lit or 15 
hiisinu, ok svå til borgarhlids ***, ok laukz f)at upp fyrir [)eim, 
ok géngu [)eir å brott millum herbuSa, svå at engi maftr 
så [)å, ok til skogår i rioAr eitt. Par så f)eir Hos mikit, 
ok i [)vi liési kendu f>eir ena sælu mey Mariu gufls moftur 
ok atVar tvær helgar meyiar Teklam pk Agatam. Prestr- 20 
inn fell {)egar til fota jjeim ok heilsa^i Jjeira virftuliga**. 
Hin sæla Maria tok vel kvediu hans ok sagM til hans: 
„Fyrir hvi leiddir \m [)enna mann [eptir {)ér**^?** Prestr- 
inn svaraM; „f*essi maftr iåtti mér syndir sinar ok t6k . 
[slika skript, sem ek samfia*' honum, ok å |)at ofan rit- 35 
a5i hann blad {)etta, er mi berr hann hér at sanna trii 
sina retta ok neita [diCifli ok OUum hans verkum ok '* - 
trausti, ok fyrir |)å ^ok bid ek |)ik, modir miskunnar, at 
])ii bidir'^ son {)inn, at hann likni {)essum manni, at eigi 

' helgar A. * [saal A; J)at diOfuUn B. ' [til/. A. * umsatir 80 
A. * [at lyfta })inum raftum A. * bad A. ^ saal. A ; leyndao 
kofa B. " sagM A. * [{>aor skriptir, er bann IcgM a bendr 
bonum A. '** borgarinnar ok i borgarblid A. ** vcgliga A. 
" [bingatjl. *' [l)a skript, er ek lagda a bendr -4. '* [diOfuls 
verkum ok Ollu bans A. ** bid jiess A^ 55 



Mana jMtegnir I. 140 

stigi livinir hans yfir haDn, [helldr sé {>eir af bonum yfir- 
stignir^. Ok er prestrinn hafdi (tetta sagt, féllu {>eir bådir 
til larAar ok båAa sér roiskunnar. Ok er lidnar véru tvær 
tiftir dags, fsagfti bin sæla Maria ^ til prestzins: «[Risit 
ft upp* nii ok bverfit aptr til borgarinnar, t>vi at ek befi nii 
jjegit af syni minum f)at, er ftit hafit beiz*.*' Ok [eptir 
})etta leift hon til himins^. En {)eir foru til borgarinnar, 
■ ok er {)eir nålguduz borgina, flyftu å brot allir hermenn, 
t)vi at {>eim syndiz, sem Romalldus væri f)ar korainn me5 

10 fi5l6a miklum våpna5ru nmnna, en létu eptir [fé allt* i 
herbuftum, ok fekk RomaUdus mikit fé ok virfting af borg- 
armOnnuin, ok fér sidan aptr til borgar sinnar. 

Ok er hann var heim kominn, varft så atbur^r, at 
byskup, så er yfir var borginni, tok sott ok andadiz, ok 

15 l5gdu allir undir Romulldum at kiosa byskup i hans stad. 
På sendi hertoginn menn sina ok bréf til Barbatus prestz 
ok bad, at hann skylldi vera byskup yfir borginni En {)å 
var komit at nott, [er ()essi tiftendi kému til hans '. Ok 
eptir nåttsOng er aftrir menn forn ti! svefns, var Barbatus 

20 prestr einn eptir i kirkiu, ok baft gud ok sæla Mariu syna 

» sér ])at råd, er hann trkylldi taka. På vitradiz honum hin 
sæla Maria ok sagdi : ,,^at likar syni minum Jesu Cristo 
ok svå mér, at ])u takir byskupsdom i borg |)eiri, er her- 
toginn ^ vin {)inn ræftr fyrir, ok kann vera, at f)ér verdi 

25 hann {)vi leidari, er |)ii mælir fleira * eptir honum." Ok 
at ordinni fiessi vitran gerdi hann sendimonnum i kunnleika, 
at hann vill sam{)ykkiaz {>es8um erendum. Ok at vilia 
RomaUdus hertoga ok annarra borgarmanna var hann til 
byskups vigdr. [Ok er hann var byskup^, stiérnar hann 

so lydnum med skérungskap, ok véru miklir kærleikar millum 
{leira byskups ok hertoga. svå at hvårr ladadi annan opt- 

' [tilf. A. ' [svaradi hin heljja guds mo&ir Maria ck mælti A. 
^ [liis upp J)u A. * bebit^. * [er hon haf&i |)etta mælt, leid 
hon upp i himin A. ^ [allan fiårlut sinn A. ^ saal. A ; keiseri 
85 B. ^ ineir A. ^ [saal A-, Eptir J)at B. 



150 MaWa Jartegnir I. 

liga til sins bords. Ok er svå for fram um hrift, er {>e8» 
getid, at f)at var [vani hertoga, at hann f6r iafnan ^ um 
langafOstu at sætta hofdingia, er roissåttir voru, ok koma 
aptr [til borgarinnar at vanda at påskum siålfum, ok hvårt 
sein hann kom aptr påskadaginn siålfan eda næstu daga 5 
fyrir, var hans beftit at hamessu, [)vi at' {)at var vani bysk- 
ups at vera at hertoga bordi påskadag siålfan. Ok eitt- 
hvort sinn er hertogi for at vana ^inum, ok' kom eigi 
aptr at på»kum, ok laugardagsaptan^ er byskup hafdi sungit'^ 
messu, for hann til husa hertoga at eta {)ar nattverd me6 lO 
[klerkum sinum^. 

Ok er hann var ()ar kominn ok matr var signdr^, bauft 
hann klerkum at mataz, en hann steig undan bordinu ok 
gékk lit or hollinni ok leiddi med sér konu hertoga, ok 
géngu tvau fiå hOllinni at husi einu litlu, ok géngu {)ar 15 
inn, ok lågu [)ar pallar i iorS nidr. Ok er {)au konm ni&r 
um ]>essa leyniliga palla, {>å var {mr sopat allt vandliga 
ok tialldat^ Par var [breitt virduligt sæti* me5 dyrligum 
diiki. I [>vi sæti lå hftggormr einn af gulli gerr. Byskup 
tok til ormsins ok brå undir mOttul sinn undir vinstri hQnd iQ 
sér, ok leit til konunnar ok sagdl : «Fyrir {)å sok leidda 
ek })ik hiiigat, at })u vi.-<sir })at, at eigi vartu ein eamvitandi 
{jessa '^ nieft benda [)inum, helldr vissa ek [>eita, \i6 at j)it 
leyndit ** mik, en**' hertogi hefir ærit lengi [dyrkat dreka 
{)enna *^" På féru {>au heim til hallarinnar, ok siftan 25 
niataz hann med klerkum sinum. Ok at lidnu matmåli 
[spurdi byskup ** konu hertogans, hvårt hpn villdi helldr 
fylgla honum til kirkiu eda vera eptir. Hon sagdiz '^ villdu 
fylgia honum. Pk baud byskup fionim gullsmidum, {>eim 

• [vandl hertuga mest J.. ^[saalA; at paskura. En B. ^ saai A; jo 
utan hann B. * saal A ; laugardaginn B. * lokit A, * [klerka 
Fina A. ^ signadr A. * i {)vi husi til/. A. * [eitt virduligt 
sæti breitt il. ^° saal. A; J)etta ^. 'V villdit leyna -A. '* {>vi 
at ^. ' * [{)enna dyrkat A. ' * [mælti hann til A. * * kvez A. 



.'■'" Marfu Jarteguir I^ • 15^ 

er bagaztir véru, at gera kalek af drekanum ok vanda 
eptir fOnguin. Ok um morgininn var gerr ok rigdr. 

Ok eptir morgintlMr påskadaginn var bedit bertogans, 
^t messu. Ok er bann var beini å leid [ok bafdi sætta f)å 
5 menn, er adr v6ru missåttir, for hann beim ' til borgarinnar 
ok 8tefndi til j)e88 hlifts, er næst var hans berbergium, [)å 
var {)at byrgt; {)å [fér hann til jjess, er {)ar var næst* ok 
var l)ar^ byrgt; J)å for hann til ens j)ri6ia hlifts ok gékk 
{>ar inn. En {)egur er hann kom i borgina, for* byskup 

10 i mot bonum me6 5llu byskups&krudi ok roikilli processio 
ok klerkar hans med bonum, ok båru {)eir krossa ok ndra 
helga doma [ok skryddir virftuliga*. Ok så er næst [gékk 
byskupi^, bar i bendi sér kalek mikinn af guUi gervan, ok 
b6fu upp håtidligan s5ng, ok heilsadi byskup bonum med 

15 nafni ok bad hann fara med bonum til kirkiu ok lyda messu. 
Romalldus sagdiz^ villdu koma hcim''^ ådr ok fara sidan til 
kirkiu *. Ok er [[)eir hofdu um [jat rætt ok * Romalldus 
neitadi at fara [med byskupi^, {}å mælti byskup vid hann: 
„Hvi kostgæfir [m jietta**^ sva miok at fara'* ei;ii til kirkia, 

tiO [cda hvat er svå naudsynligt heima, at koma eigi til kirkiu 
fyrr ok verda ekki *" luttakari guds f)i6nostu *^. Vér bdfum 
mi gengit i moti |>ér med helgum domum, ok er bér kalekr 
einn dyrligr, vit hvårt f)u kennir hann." Romalldus svar- 
adi: „[Hvi munda ek *"* kenna hann, eda nær** var hann 

25 gerr?** Byskup sagdi: „A j)essi nott smidudu bann fiorir 
gullsmidir af dreka l)eim, er {iu dyrkadir, ok kona \nn var 
samvitandi [[iessa glæps * med fiér. En ek hefi mi vigdan 
kalekinn ok biiit j)ér til handa, at {jii neytir af bonum 
gudligrar j)i6nostu.** Romalldus vard hræddr miOk. Ok 

80 er {)at så riddari bonum miOk kærr, |)å sagdi hann: „Sé 

' [tilf. A. * [sneri bann til auuars hl^^s A. ' {)at ok A. * kom 

A. * (honum gékk klerkrinn A. * kvez A. ^ nOkkut til/. A. 

« messu A. « [til kirkiu A. '• mgLA, *' koma A. '' [ok 

verda A. *^ dyr&ar A, '* [saal. A; hvat raun B, '* hve- 

35 nær B. 



152 Maria Jartegnir I. 

nii herra I nd miintu * vita, live triS {)ér hefir verit eigin- 
kona* \iin^ ok l)at væri makligt, at fyrir [letta tæki hon 
viti mikit, (wi at eigi måtti byskup [[)etta vita, ef eigi liefAi 
hon sagt honuin '." Byskup niælti vid riddarann: „Heyr6u, 
maftr! sagfti hann, fullr af allri flærft ok illzku! AfundarfuIIr 5 
ok illgiarn andi * mælir fyrir munn |)ér *, at j^ii skyhV hrinda 
hertoga våruin i glatan med ])ér ok f)ola eigi, at hann snuiz 
til guds. Ok fyrir })at * skaltu mi vera selldr i hendr diOfl- 
inum, ok kveli hann holld {)itt, at^ Ondin sé holpin, ok 
nOkkurr maftr or l)inni ætt skal {)vilikuni dauda deyia 10 
iafnan **.** Ok skiétt eptir [)essi ord byskups hliop ohreinn 
andi i riddarann [ok var hann kvaldr, ok eå l)eir er vid 
v6ru^. Fa vard Romalldus hræddr ok fell til fota byskupi 
ok sagdi: „Ek iåta ^** synd mina, ok fei ck allt mitt råd ' 
å {)itt valid, [til {)ess at {)u sættir mik vid almåtkan gud^/ \b 

Fa leid<}i byskup Romalldum til kirkiu pk bad hann 
iåta af nyiu ok idraz allra synda sinna. Ok er hann 
bafdi {)etta gert, [)å skryddi byskup hann munkaklædum, ok 
s5ng byskup })å mcssu yfir enum nyia kalek ok gaf |)i6n- 
ostu Romalldo hertoga, er {)å var munkr vordinn [af ver- 20 
alligum mnnni^. Ok å [)eim sama kalek var |)at ritad, at 
Romalldus gaf sik gudi ok sælli Muriu [guds modur ok hvarf 
frå illum lutum, er hann hafdi adr f)i6nat, ok ** hinn sæl i 
Barbatus byskup J)i6nadi [i sifellu^ gudi ok sælli Marin 
modur hans, medan hann lifdi hér. Romalldus lifdi nokkura 2& 
vetr i munklifi vel ok skynsandiga, ok eptir andlåt j)eira 
voru {)eir bådir ladadir til himneskra fognada fyrir miskunn 
dréttins vårs Jesu Cristi, [)eim er vegr ok dyrd **. 

' roåttu A. * kona A, ^ (elligar vitu, uema hon hoffti honuDi 
sagt A. * andskoti A. * })inn A. * {)å sGk A. ^ saal. A; 30 
eu B. « avallt A. * [ulf. A. '" iati A, " [saal. A\ Olliini 
guds helgum B. " Med dette Jertegn om Romaldus ender B, 
hvilket Uaandskrift til ^lutnimj til/øier: Hin sæla Maria niu&ii* 
Urdrtins vårs årni oj^s eiJifrar hiålpar af almåtkum guM syni 
8inum, |)eim er meft fe5r ok helgum anda llfir ok rfkir einn 3» 



Mnrfa Jartegnir I. 153 

52. 

(i4/ presti einvm i Danmark). 
Saa atbvrftr giordiz svdr i Danmork Mariv messv 
dng liinn fyrra, at einn virdvligr prestr savng messv. En 

5 |)at var i f)ann tima svmars er svftr i lavnd erv eitrkvik- 
endi |)av er kav(n)gvrvavor heita. Ok {)aa er sva var 
komit messvnni er prestr heilt upp forninni en sidan kalek- 
invm, {)aa fell kavngvrvofva ein fvll af eitri i kalekinn. Prestr 
t>ottt mikil hættvng aa at bergia forninni, meA f)vi at hann 

10 vissi at eitr var j, ok var ok ofvss at fara meb avftrv visi 
en honvrn sern^i. Skytr siftan avliv sinv mali {)angat er 
almattigr gvA er, ok {)angat er drottning var himins ok 
iardar gvfts mo6ir Mari», ok hefvir f)angat allt sitt travst, 
at hvn mvn honvm hialpa meA gvfts miskvnn, ok legr aa 

15 {)aa hættv, at hann bergir avliv såman, ok bregSr honvm 
engan veg viA. Lavk si&an tiftvm ok for til matar. En a6r 
hann tæki til matarins, {)ai klcyiaAi lionnm hinn minnzti fingr 
ai hinni hægri hcndi framanver5r, {)vi næst kom l)ar vpp 
bola ok |)aa bladra, |)aa spreingfti hann blavSrvna, ok for 

20 |>ftr vtt kaviigvrvafvan, ok var |)aa eptir drogir eitrsinns i 
holldinv, ok hin sæla Maria let prestinvm ecki mein at 
ver&a, ok lofvAv allir gv6 ok sæla Mariam fyrir iartegnn 
{lessa. Fessa iartegnn var Pall byskup vannr at segia, f)ar 
sem hann var stadr Maariv messv hina fyrri, en hann kvat 

25 segia ser Absalon crkibyskvp, en prestr saa sagfti honvm, 
er glor var vi& iartegnin. En litlu aftr haffti orftit en hann 
færi til vigslv. 

gub 1 {ireniiiugu ura dduuMigar alldir allda. Amen. Dcxtera 
sciiptoris bciiedicta sit omnibus horis. De følgende 5 Jertegn 
30 (52, 53, 54, 55, 56) Jindes kun i A og gjeng ives bog stavret ef ter 

denne Codex. Overskri/terne, der her ere til/øiede i Pareiuhes, 
mangle overalt i dette Haandskrift; det samme er Til/ældet med 
Initialerne. 



]^54 Maiiu Jiutegiiir I. 

58. 

(J/ krasadish). 
Vt at Jacob» var ein hveproygla rik, hvo bio« Mariv 
meftsv dag til tida« £ti adr hvn færi heiman (>aa bio hvn ser 
krasrtdisk vandliga* til fagnadar. En kona var i herbergi hia S 
henni fatæk, ok nockvt sva vanheil sem hvn kendi likf)ra, henni 
var sartt holldit miok, hvn var skylld hvgpreyiv. Enn er hv.n 
kom lieim fra tiftvm ok sa diskinn, er hvn haffii «er bvift til 
fagnaftar, [)aa var i brvttv \mt eitt stycki er hvn huffti vandh'gazt 
piprnt. Hvn mællti, hvi man jietta gegnna, ok spvrfti håna 10 
konvna, ef nockvt hefAi komift manna. Hvn kvat ecki komit 
Imfva. „t^aa mvnntv stolit hafva,** sag&i hon hvspreyian. En 
hvn konan kvez eigi hafva. Siftan tekr hvspreyian til ok berr 
håna ok kvaft håna mvndv ver&a at segia, ok kvez enskis 
vertt |>ickia, ef hvn gengi vi5. En hvn kvez eigi mvndv \^ 
livga aa sik. Hvspreyia heitr henni ])aa annarri lolv. Hvn 
hyggr f>aa illt til, |)vi at henni var horvndift sartt miok ok baft 
hina sælv Mariv hialpa ser: „f)vi at \yy veitz mik at jjcssv 
osanna, hialpa5v mer nv sem avftrvm j)yrfondvm mavnnvm".' 
SiAan heyrftv {)ær at mælir innar i hvsit: „Her em ek, her 20 
em ek/* „Hvat er" sagfti hvspreyia, ok gengr til, ok ser, at 
styckit ei fallit af diskinvm ok vndir lialar nockvrar ni6r, 
ok J)Otti avllvm sem |>at hef8i mællt. I^essi iartegnn var 
8avg5 vitrvm niavnnum, ok lofvdv alilr gvft ok pæla Mariam. 

54. Sft 

{Fra konv at Kalfafelli). 

I^essa atbvrfti ok iartcgnagiorft frv sancto Marie vilivin 
ver feginsamliga a loptt hallda, gvfti almatkvm til lofa ok 
sælli hans mo5vr, er mcsta liknn veitir avllvm fieim er håna 
sækia af ast aft arnaftarorM vi& almalkan gv6. ,Kona het 30 
Arnnhiorg, er vanheil var, hon vackti j kirkiv vm nott fyrir 
Birgitar messv aa bæ l^eim er at Kalfafelli heitir. Enii 
henne vitraftizt Maria drottning meft liosi ok ilm ok spvrfti, 
' a^r hvn færi heiman tilf. Cd. 



Marm Jartegnir I. 155 

el hvn t>ættiz ilU heil. En koDan 8vara6i ok kvezt sva 
{>ickia vist «Nv navntv, kvat bin dyra drottning Maria, 
verda heil hedan ifra, ok hefvir {)er f)es8 amaft Nicholas 
byskvp ok Thorlakr bjBkvp."* t^aa tok annarri hendi 8æl 
5 Maria drottning vm kvidinn, en annarri vm lendarnar ok 
stravk ^ ofan, 8va at henni vard sartt vift, ok f>aa hvarf Maria 
fra henne at syn, en hvn konan vaknadi alheil. 

55. 
(FVa konti at SvinafelU). 

10 A bæ virdvligum er heitir at Svinafelli vard sa atbvrdr 

vm nottina næstv fyrir Olafs ra ess v hina fyrri, feck f)ar 
fagra iartegnn kona sv er Liodey het. Hennar radi var 
sva til fari6, at hvn var vnnheil, ok hafSi hvn nockvt yfvir 
vra })at er at van var korait {)vi er hvn skylldi lettari verfta. 

15 Hvn vard fragiorda digr at {)vi sera optaz kann verda. Hvn 
sofnadi eptir t)at er hvn kom or badi, ok er })at var, {«aa 
syndiz henne {>ar koma madr j kapv svart ri at rvminv, f)ar 
sem hvn hvilldi, gofvgligr i yfvirbrag^i. Hvn f)ottiz vita 
at Gvdmvndr byskvp var kapvmadrinn, en allt var senn at 

ao lios kom mikit yfvir håna ok biart, sva at hvn matti einskis 
annars merki sia {)aa fyrst nema liossinns. «Her er nv komin 
Maria drottning", sagdi kapvmadrinn. Hvn geck at rvminv 
ok mællti: „Mattv ()vngliga nv Liodey.** «Sva f>icki mer"", 
sagdi hvn. t*aa mællti hin sælu drottning: „Vid skolvm 

25 eiga kavp såman, J)v skalltt nv taka heilsv |)ina af ockrvm 
fvndi, en |)v skallt hedan fra hallda reinlifvi medan {)v lifir, 
f)vatdaga favstvr skalltu vpptaka, ok syngia hvernn lavgardag 
})ridivng salltara, hafva einmæling hvernn favstvdag.** Ok 
enn mællti hvn: „ Pv, Gvdmvndr byskvp! seztv vndir herdar 

30 henni." I^angat geck byskvp at, ok {)0tti henne hann taka 

annarri hendi yfvir briost* ser en annarri vndir horoar. 

Hinn sæla Maria stravk med havndvm sinvm kvidinu aa henne 

miok fast, ok {>otti henne ser allsartt vid verda. Ok hvn 

' stravnk Cd. ' briostz Cd. 



156 Mariu Jartegnir 1. 

mællti f)aaLiode7: ^Springa mvn nv kvidrinn minn, drott- 
ning min eæl." f*at heyrfti ok presir sa er \t&r alti heima, 
at livn mællti 1)0881 or6. f*aa mællti Maria aftr hvn hyrfvi 
aa bravt: „Efnn J)v nv, Lio&ey! {)at er. ek hefvi alagtt vift 
))ik ok seg kirkivpresti j)e88a vitron." Hvnsvarafti: „£nda 5 
ravn ek, drottning min sæl! sem [)v byftr," ok mællti nockvt 
sva mc'^ gratravst. Pessi orft heyrfti kirkivprestr l)ar håna 
mæla. Hvn vaknar ok fann |)aa {jegar {)aa skipvn, er aa 
var orftin vm hennar hag, slendr vpp |)egar aihcil ok segir 
kirkivpresti, sem henni var boftit, ok fara menn til kirkiv 10 
ok lofva almatkan gvft ok frv sanctani Mariam. 

56. 
(J^Va konv i Kirkivbæ), 

At hofvtstaft [)elm er j Kirkivbæ heitir hefvir fengit 
heilsvbot kona sv er l^yriftr het. Hvn [)ottiz vera oravst 15 
ok jjotti henno hafva kviknat eftli sitt fyrir iolafavstv, hvn 
var ok sva digr, at [)ær einar konvr verfta iafndigrar, er 
meft fleirvm bavrnvm erv en einv. Hvn haffti allan vetr 
einkar hcilsulavs vcrit ok huftt sottar aminningar, {>ær er til 
greifta væri miok optt, ok haffti hvn {)aa eigi or reckiv 20 
risit. Skirdags aptan var henne enn sva fjvngtt, sem {)aa 
or {)yngzt var. Fat bar såman, at })aa var Mari v messa 
favstvdaginn langa, er {)es8i atbvrftr vnrft, ok um nottina {)aa 
er menn forv til sayngs, {)ottizt hvn eigi vttfær, ok var fengin 
kona til at vera hia henni. Sofnafti hvn ecki fyrr en inn 25 
var komit fra savng ok liosit var slavkt. Paa van braftarå 
J)0lli henne lios berå i rcckivgolfvit, ok |)otti henne Maria 
drottning meft liosinv ok ilm dyrftligvm, er hvn kendi, ok 
{)aa sa hvn ok Gvftmvnd byskvp |)ar vera. Paa fjotti henne 
frv sancta Maria til orfta taka: „Pickizt {)V [)vngliga 30 
mega?" Hvn iatafti jivi Pvrift. „Villtv nv eiga kavp vift 
mik, sagfti en sæla drottning, at ek gefva |)er heilsv, en 
})v endir vel j^at er ek byft |}er?" ^Fegin," sagfti hvn. 
„t*at er fasta |)vattdaga alla ok syngia |>riftivng psalltara 



Mar£a Jartcgnir II. 157 

hvernn f)eira, medan J)v lifvir. ok fasta ok fyrir Mari v 
mesavr allar ok sex dægr fyrir hina fyrri Marir messv ok 
lifva skirliga fra |)e88v vpp.^ Hvn iatafti {)vi bliMiga. ^Pw 
Gvfimvndr byskvp! tak {)v nv vndir berdar henne.** En 

5 henne f>otti drottningin strykva ofvan vm kyidinn ser ok 

{)otti ser sartt vid ver6a. Hvn fiottiz J)at sia, at barnn 

' kom fra henne ok sveipad i lindvki. En frv sancta Maria 

syndiz henne vera i hvitv klædi ok b(i)avrtv ok ravfian 

loavttvl ecki siftan a herftvm. Ok j)aa inælhi drottningin: 

JO ^Nv man ek hafva mey mina me& mer. Enn J)v seg kirk- 
ivpresti y6rvm })enna atbvrd." Pdo. hvrfv {)av henne at syn, 
en engi merki saa aa klædvm hennar. Hvn vaknadi alheil 
ok for |)egar at segia presti med fagnadi, ok [)otti sva mikils 
vm vertt, at varla matt i hvn i fyrstvnni orfti vpp koma, 

35 hvn var J)aa ok mio ok fra ai fotvm sem heill madr. Hatt- 
afti hvn ser sva {)av dægr, er {)aa vorv eptir favstvnnar, sem 
{)eir menn er vel vorv heilir. 

Sia hin sama mi&kvnnar moAir frv sancta Maria arne 
oss eilifrar hialpar af ahnatkvm syni sinvm Jesv Cristo, 

$0 {)eim er lifvir ok rikir einn gvb vm alldir. allda.. 



n.» 
w. 

Jertegn gv6s modvr Marie af einni hvs/rv. 

A degvm vir|)ulig8 herra Lvciani pav» var einn bvrg- 
25 eiss storliga rikr i sealfri Roma. ^essi ma6r åtti goda 
hvsfrv vel kristna [af godu kynferfti tiltekna'^ B^i varu 
{leesi hion loflig i siftferdi, {iviat' {)a/' *{)ionudv gvdi [med 
olmvsvger|)vm i sino astriki*. Gvd allzvalldandi veitti jieim 
sva mikit {)egar |)essa heims, at n^rr allir eptirlåtligir lutir 

30 • Jet tegn tagne af St., jevn/ørte med E. * [tngl. E. * mgl E. 
* (i aulmosugiordum E. 



158 Marin Jartcj^nir IL 

fiionvftv [})eira fystvm nieft nogvm rikdom! oe 8æm[)Hrfvllvm 
Tnetorfluin ^ Enn {)0 var sa .i.* lutr at {)eitn Jiotti miek 
a Hkorta raft sitt, er {)ar attv engan son [sin a meftal'. Oe 
af (jeim lut angraz ^vj optliga [storliga miek'. Nv kemr 
})ar, er {)iiv bidia almatkan gvd f)eirar b<)nar, at hann gefi 5 
{)eim son meft sinni miskvnn. Oe sva sem \iar [vess be|)it 
hafa, luta ftar vaxa hvartveggia })at er fat^kvm mennvm 
til heyrir ok sva lifi scalfra jjeira, hreinsandi samvizkvr 
sinar til go6ra verka, at biminrikis konvngr beyri {>eira 
b^nir {)vi skiotara. 10 

Nv kemr sva tima*, at drottinn heyrir akall jieira 
beggitt, ok einkanliga lit r hann konvnnar tår oe trega, Pvi 
gefr hann henni son at geta, [Jiann er hon ff [)ir 8i|)an eptir 
skipa5an tinm^. Sem {)essi vngi* sveinn er f^ddr, geriz 
hatiftlig sarakvnda i hvsi rika mannz [af {^essvm nyfengna 15 
fagnafti '. Allt hans herbergi leikr i glefti me6 fi^grvm 
strengleikvm oe organa si^ng, [ollvm sinvm beztum vinvm 
såman kollvftum'. Oe fra [)essarri stvndv hefir hinn riki maftr 
sic eigi [iafnfram vakran* til gvfts |)ionostv sem fyrr*, f)vi- 
at hann hneigir ovarliga sitt hofvft til holldligrar astar vift 20 
sitt afspringi frumarr ^ enn fvllv hofi gegnir **, sva at nalega 
kiefiz |)ar fyrir vpplitningar synin. Verfta bi^nar* stvndir 
skeniri oe miskvnnar eplirleitan miklu sliovari. Enn mefi 
gvfts vilia*" hverfr hann aptr til sin eptir nockurn tima 
oe iftraz raiok, er*' hann hefir hoUdliga ast framarr virt** 25 
i morgvra greinvm enn andliga girnft [oe go{)an vilia'. 
Oe j>vi vill hann nv meft ongv moli, at [)e8si laustr * ^ se 
skriptalaus, sva at eigi piniz hann i f)es8vm heimi, at ondin 
se [)vi heilli a degi drottins. Her fyrir semr hann eitt 
mikils hattar heit. i gvfts agliti, at hann skal fyrirlata ** 30 
sina fiarluti oe ferjiaz til eyftimcrkr e{)a til einshvers sva 
liarlygs staftar, a*, hann kenni engi maftr efta neckvra veg- 



35 



[{)eim E. 


' einn £. » [mgi E. * mgl. E. * [iafnuakraiin E. 


• adr E. 


' til/. £. « gcgni E. " bæna E. ' • myskun E. 


" at E. 


»^ elskat E. " hlutr E. »* alla ttlf. E. 



Mariu Jartegnir II. ^ 159 

Bemft honvm veiti, at fne6 dufuliguio einfalldleik megi hann 
J)ar gv6i f>iona oe var{)veita fri[)ar h«ft meft hiartaligyro ' 
reinleika. Enn med }>vi at hann er f)rangdr med hinskapar 
bandi hvsfreyiv * sinnar, berr hann ^ fyrir bana sina raSagerft 

5 oe bidr bana 8am|iyctar. Ok sem hon heyrir {)vilikan fram- 
burd bonda sins, gret hon raioc sarliga, stande hnefvm a 
briost Ber, oe segir sva: „Pa eina huggan hefir mitt hørm- 
ungarfvlit briost* i f>essv efni, at ek sji gvjjs son framarr 
vir|>an vera enn mina ast. Er ok sv grein sva [mikils 

10 verd^ med sinum grvnduelli, at f)ott ek missi at sia f)itt 
elskuligt andlit, vil ek giarna fyrir gv{)s elskv • f)at sam- 
f)yckia, oe i hans nafni geri ek jjetta hit^ helgazta fyrirheit • 
frialst oe lidvkt af niinni halfr, |>3ss bidiandi af ollam hug, 
at f)v minniz min sem optaz i {)invm bænvm vid gv[>. 

15 Eptir litinn tima [he{)an lidinn^ vtl^giz {)essi godi 

madr ^^ øllu sinv godzi, fagnandi mikilliga af sinni drengi- 
ligri tiltekt [hardla sigrsamligri^, leitandi himneskan thesaur, 
en fyrirsmandi hin'' a^défi sem leidiligan sa/^r. Sva ferr 
hann sem gv|) gerir rad fyrir. Enn hvsfruin sitr eptir i Roma. 

SK> Ok sem hon er vppgefin af logmali sins bonda, hvgsar hon 
optligarr oe miklv leyfiligarr j)a luti, er gv{)8 ero, fremiandi 
mart huggiedi **^ vid gv|)8 fat^ka menn. Enn er sua kemr 
tima, at hinn vngi smasveinn son hennar er af modvr** 
briosti vaninn oe or vøggv tekinn, gefr frvin |)essu barni 

25 tuifallda elskv, |jviat astriki bondans, er nv var fram '* 
farinn, nemr stadar at [l)vi holldi, sem af hans lenddvm 
var gengit. Ok {)vi tekr hon nv pilltinn einkanliga ser til 
hvggunar '**, leikandi vid hann hvem dagh med skemtan. 
[Hvern dag sitr hann eda liggr i hennar ska/ti e]){i leikr 

30 ser med J>eiri grein frammi, at æ iafnan er hann fyrir augvm 
mo{>vrinni, hvcria nott adra sem adra liggr hann hia henni, 

• kærleika ok tilf. E. * husfru E. * upp tilf. E. * hiarta E. 
* [luikil E. * andlit til/. St. ^ tilf. E. * me^ aallum 
greinun» tiif. E. • [myl. E. '" fra tilf. E. »» iardljg E. 
35 *' huggædi E. *-^ mgi E. '^ brott E. ** [sveininam E. 



150 Marfu Jartegnir II, 

ok alldri hverfr hans elska brott af hennar iiivnni'. Nv 
kemr sva, at \)qs8\ sveinn {)roaz [bæAi at vexti oe aarate)u ^, 
ok gengr fram or bernskv tima^ takandi alla karlmannliga 
nattvrv. Ok eigi at helldr gengr hann or sæng fra mo{)ur 
sinni, ok eigi nv helldr' enn fyrr hafa ^ar na^ckura [forslo 5 
efta * uarhygft a kossvra efta faftmlegvra efta «ftrv bliftli^ti. 
Hvat {)arf her langt vm [at gera*, sonr verftr her vm siftir 
i bonda staft, j)viat [holldlig ast ineft ollu tormalavs er i 
sinum framningvin miok fagna|iarlaus. Pat profv|)U [)essi 
veslu mj^ftgin, [)viat sonr spillir her moftur [i holldligri na- 10 
ligfgft, oe moftir verftr kviftvg af såfti sins afspringis' meft 
sarligri synd oe ovinurins^ vmstilli. He[>an kemr sva tima, 
at hon kennir sik fullkomliga meft barni vera, {)viat hon 
fellr* optliga i J>ann krankdom, sem konvm er tiftt, ]>a 
er {)ær skulo meft barnum ganga. Gioriz honni f)ar 15 
fyrir storliga mikil (iri^nging boftl [samt hvgskotz ok lik- 
arna*, })viat hon J>orir eigi fyrir ekemftar^ mikilleik at 
noekurr maftr viti hennar vanmatt. Sva syniz henni ok 
hri^ftiligr sinn glopr, at nQv heilt vift [vm tima^, at hon mundi 
fyrir leggiaz oe orui^nta. Enn si|)an styrkir hon hiarta sitt 9^0 
meft oruggri van oe styftr sik meft goftvm vcrkvm, faustvra, 
bænvm oe elmusvgerftvm. Siftan semr® hon ser eitt klefti 
storliga rvmt, j)at er [meft sinvm skvkkvm^ leynir hennar 
kvi[)ar voxt fyrir manna argvm. Dagliga synir hon sik 
vel glafta vift sina menn, enn er J)o reyndar storliga hrygg 25 
meft sitilfri ser. 

Nv liftr sva fram timvm, at hon skal fofta jjann vesl- 
uga^ bvrft. Oe [sem hvn starfar i [^essisolt^, er |)vilikt sem 
hon se alla vega skekin i brottvm bylgivm hara)|)rvngins *** 
siovar, harmrinn hvessir, at hon æpi, skemftin sliofar, at 80 
hon i)egi, oe hvcrsv illt sem hon {)olir, berr hon f)at allt 

' [mglE. •[okucxJP. " «aa/.i;; s; = sed (rf. c. helldr) 5/. * .saa/. 

E] ovinlii^o St. * sva til/. E. • [hvgskotzins ok likaman» E. 

^ bkcmdarinnar E. * giorir E. • vesla E. '** saal. E; haf- 
})rvngin8 St. 35 



Maiia Jartegnir n. 16 1 

fyrir sinn kinnroda (legiandi. Me5 }>Yilikvin hætti scm nv 
var greint, fæ5iz [i heiminn' sa daligi sveinn, takandi naliga 
[bæ6i senn^ vpphaf ok enda. Pviat svgriroma mo6ir tekr 
bann lafnfram sem fyrst er hann var^ greiddr, kiefir hann 
5 ok kastar honvm dæftvm ni6r i einn* divpazta kamar, hyl* 
iandi sva haduligan^ bur6 me& svivir{)h*gvm grepti. Sva 
leyniz fyrir monnvm {)e8si odi^miligi gl/^pr at til gangandi 
gv6s j)olinmæ&i, {)e88 er eigi girniz* da'6a syndngs mannz, 
helldr at hann leifirettiz ok lifi. ?' •/ -v.^ ' • 

10 Nv sem f{)ann veg^ er komit, at diofvHinn lielldr sva 

hertekna sal {lessarrar konv i geysiligvm glepvm, hvgsar 
hann, at sameiginligan sigr skuli hann fa b<*fti yfir «nd ok 
Kkama, f)viat sva villdi hann larna henni f)a {>iono9ta, sem 
hon veitir honvm i larstunvro, at f)ar fyrir taki * hon h^Mliga 

15 svivirl)ing oe pinv ])e8sa heims [a likamnvm*, enn annars 
heims cilifan brvna helvitis [i andanvm^. Fiandinn tekr* 
a sic eins skolaklerks mynd oe kemr skrartbuinn til Romara, 
gengr inn i curiam (ok fram fyrir volldvga menn borgar- 
innar, heilsandi {)eira personur meft einkanligvm hntti kurt- 

«0 eisinnar. Ok sva sem hann var a6r ollvm monnvm osénn 
i staSnum, er hann eptir spurftr, hverr hann se efta hva()an 
til kominn. Hann svarar sva*^: „Ek er .i." klerkr stor- 
liga vitr [ok smasr.iugall i rasvm ritninganna ok ongvm 
manni l^gri i sniollvm frambvr&i ok greindvm vrlarsnum 

55 spurninganna '. Oe til [)ess at yfir se eigi geta til, hverr ek 
er i minvm visdorai, {)å fprofit hvat ek kann, oe segi mer 
hverr y8varr, ef neckvt hefir stolit verit fra yftr, enn ek 
skal meft nafni æSsyna {)a sem stolit hafa, sva at {^ar fyrir 
skal engin y6varr sins eigins missa, af })iofarnir mega 

30 fvndnir verfta. Sva gera borgarmenn, fiviat hverr segir at 
hendi jiat er fra honvm stolit hefir verit. Enn })e88i enn 

' [mgl. E. • [allt sent(!) bæde E, * er uid bana E. * hinn E. 
* hædiligann E. • vill E. ^ l|)annig E. * tæki E. * upp 
tUf. E. '° [McDD spyria, huer hann se, enn hann suarar E. 
35 »» einn E. 

11 



102 3iano Jartet^ir IL 

nyi klerkr svarar med visvm orla^snvrn borgarmennvin ser 
hverium, hverr [)es8V ok ^essv hefir stoHt; f)ar meft l^tr 
hann ok fylgia, at f)egar Begir hann, ef \iQBsi ()iofr ma eigi 
hondladr verfta, f)viat hann hefir brott flyit i fiarl^ga stadi. 
Her ferr af mikit orft, at nyrr spekingr efta epumndr se 5 
kominn i borgina. Ok {)ar fyrir koma til hans otalligir 
liockar, eigi at eins borgarmenn einir, helldr ok borginni 
miok fiarl^gir, allir eins ok hins sama eyrindis, hann at sea, 
visdom hans at reyna ok sin goz vpp at fretta. Oe fyrir 
f)enna dyn, som nv er vndir kominn, gera ransmenn annat 10 
tveggia, letta af stul{)vm oe gera betr, e8a flyia brott i ena 
mesta fiarlegft *. 

Nv sem her er komit, at keisaranvm sealfvm virftiz ok*-^ 
hans radi, at I)essi spamadr endrbéti lydsins rett ok skipi 
aptr j)at sem a6r var^ brott tekit, dirfiz J>vi meirr i sinum 15 
gerdvm sa enn ohreini andi, f)viat nv skilr hann, at hef)an 
af mvn hans orftum trvat vera*. Oe einn dag sem herm 
keisarinn sitr [inni i* herbergi meft sino stormonni, stendr 
fyrr sagftr klerkr frammi ok byriar |)at efni, sem leikr var 
til gerr. Hann talar meft {)e8svm hotti: „Ee mvndi* tala 20 
her i dag vndarliga Ivti, segir hann, ef {)er borgarmenn 
hétift mer at vera trvlyndir ok miok athvglir yfir minvm 
frambvrfti, j)viat J)at ' sem ek kann yftr ^ segla, [man storvm 
otrvanligt l)ickia® i orfti enn sarliga^ satt i grimligv verki.** 
Nv sem folkit gefr hlioft, byriar hann sva annan tima: 25 
„Gvft8 miskvnn er {)at eignanda *^, segir hann, at f)er Rom- 
aborgar menn erot eigi allir gersamliga vpp eyddir [ok 

' [segit mier cf nockut hefir uerit stolit fra ydr. Sua giora borg- 
armenn. Enn {)cssi nyie klerkr seigir })cim hucrsu J)vi ok J)vi 
hafbi stolit ucrit, ok huer J)at huf&i haft, ok l)ar fyrir koinu til 30 
hans otaululigar(!) flockar hins sama crcndis hann at sia ok 
uisdom hans at reyna ok sin godz upp at fretta. Ok fyrir 
^etta giora ransmenn annat huort letta af stulldum cda flyia 
brott E. ' saal. E; at St. * tilf. E. * ucrda E. " [i sinu E. 
* munda E. ^ at tilf. E. * [er storum otruaunligt jB. ® saal. 35 
E; sannliga St. *® mgi E. 



Maria Jart^gair IL 163 

af ior{)iDni eililliga brott 8legnir\ ok {>ar 8em y5r borg 
seckr eigi [med ellvm tiinvm grvndvollvm, er hans }>oliD- 
m^fti* Jiackanda, jiviat ava svivirftiligr glæpr er framinn i 
{lessi borg a nal^gvm tima, at engis^ kyns illzka ma naliga 

5 vid iafnaz. Sv hin rika kona, er \s\å, heitir oe * {>er vesl- 
vgir kallit heilaga vera i [sinv framferfti, er me6 fullum* 
sannindvDi hin glopafvUazta. Hon gengr vt a stroti ok 
vidsyna uegu reisandi vpp i sitt lof h'eg{)ar titulum, enn hon 
er mc5 sealfri ser hin liotazta oe en grimmaztaallraqvinna^, 

10 {>viat hon hefir getit son med sinvm eiginligvm [oe holldligvm 
syni, ok si|)an setti hon sva gl^p yfir glop, at {lann svivirdliga 
bvrS nyfoddan drap hon sealf me6 sinvm hendvm, oe {)ar 
eptir varp hon ^ honvm da/6vm niftr i [einn diupazta* jirekk, 
at sva skylldi gleprinn leynaz mega fyrir manna argum^. 

15 [Fvilic er gersimi y6r borgarmanna sem nv hefir ek bodat 
håna *." 

Vidr [[lessa spamannz rndu** verda alllr menn otta 
slegnir ok tala sem [eins mannz (munni)^: „Geym, segia 
|)eir, at \m lastir eigi herbergi heilsunnar ok musteri milld- 

^0 innar. Margar dotr Romaborgar [somnvdv såman rikleik*^ 
kraptanna**, enn f)o gengr {)essi ein yfir allar adrar."*" Sa 
fagnaf)arliVsi klerkr talar {)a enn [til lydsins i aunat sinn^: 
„Mer kom })at ecki a ovart, {)ott l)er trvit **^ varla {)essvm 
minvm framburdi. Enn geymim ver rads at ok ferim ** 

35 fram lengra, korai hingat sv hin sama hvsfrv, [sem {)ier 
hyggit sva goda vera, proviz hon ok hennar malaefni. 
Sif)an gerit ^^ mikit bal a midiu strnti, ok hvart sem helldr 
er at hon gengr vid glopinvm ehi\ verdr hon sigrvt ok yfir- 
stigin [af minum visdom!', {ja verpit henni'^ lifande fram i 

30 logann. Enn ef sva verdr vndarliga ok miok olikliga, at 

' [mgi £ ' [er honum £!. * einskis ii. * [framniugum godra 

ucrka er med fulluliguni E. ^ kueana £. * [syne ok hann nyfædd- 

an drap hun sialf ok varp E. ^ aiiglité E. * [{)es8i hans or5 E. 

* [eiuum mnuni i^. *® saal. rettet; liklcik «S^ " [eru godarJS. 

35 "tryditl.. '*færumi:. *■* [ok giorizt J^J. *^ saal. E; h&m St. 

11* 



|g4 Marfu Jartegnir II. 

ek proviz lyginn i {>essv mali, {)a skvlut f)er binda hendr 
minar* a bak aptr oe kasta ^ mer vnrgfiarla/st i mitt balit.** 
I^essi kostabod lika uel keisaranvm ok nllvm hans raft- 
giofvm, sva at jiegar i staft [voro 8endibo{)ar gervir fram 
til frvinnar, at 8nniib'ga leiddiz hon i keisara hell, sva }>o 5 
at hon se leynd me& øllv, hvert eyrindi bennar var {)angat 
at sinni^ t*vi ferr hon sem fliotaz* mix hon vift koma 
eptir keiearans bofti. Enn |)ann tima sem hon kemr i holl- 
ina, er hon sva mikils hattar, at allir menn standa vpp 
[til veg8cm{)ar * i moli henni, ok sealfr kcisarinn byftp henni 10 
bli&liga at sitia upp* hit nasta ser. Sem hlio6 er. or[)it, 
talar keisarinn ^ sva: „Ec Jiickivraz* uita, segir hann, 
at frnrg[)ar visdomr J)e8S nyia [spamannz, sem gvft vakti 
upp til nytsem{)ar romverskri {)ioft, mvne y6r fyrir tilaogn* 
kvnnigr vera. Enn [)at er uppsprottit af honvm, sem [mer 15 
kom sizt i hng^" ok ver hormvm mest*^ at hann asakar 
I)ic i mnrgvm lutvm vattandi moti })er hormvliga luti med 
anefndvm '* greinvm. Nv ef {)v gerSir nockura synd, {)a 
gef f>v gvfti mukliga dyr6 ok iata bana, ella cf {)v ert til 
for, breinsa \>\c bratt af {)eima lesti, [sem nv er vorpinn 20 
moti {)er^" I^essum keiaaruns orflvra svarar frvin sva 
vitrliga^, sera heilagr ande gaf henni skilia, sa sem alldri 
er vanbvinn vi5 vondvm spurningvm, [[)ott skiotliga ()urfi 
til at taka. *. „Me6r }>vi herra, segir hon, at [vpprvnnin 
sok a minn ska&a er storligA {)vng ok mikil i sealfri ser, 25 
ok hitt annars, at hann spekingrinn Inrir ongan Ivt geranda 
ån ra5i, syniz mer eigi orvgt ne '^ vitrlict, at fyrir vtan allt 
skynsem[)ar raft '* hleypa ek [fram svm hvatliga^* afsakanar 
or{)ura [til {ivilikra vaudkvofta, sialfum yftr pc oftru stor- 

' ok fætr til/. K. * kastid E. ' [var sent eptir frunnc, sua hun 30 
SC med nullu leynd hvat hun skal Æ. * skiotazt JE^. * [mgi E. 
• mgl. E. ' saal. E; konungrinn St. * |)ikizt E. ' [klerks mua 
ydri:. '<» [oss uardi sizt A^ '» allir £. »* ncfndum AJ. '*[{)essi 
sauk er storliga f)ung aa minn skada, synizt micreigi E. '^ ok 
fyrirhugsan til/. E ** [suo skiott framm Et 95 



Mariu Jartegnir II. ig5 

menni vi6 veranda ^ helldr bi6 ok at f)er [giefit dvol a 
ok* nefnit dag [til minna ^ andsvara/ Sva genrherrakeis- 
arinn [sem honbeidir, at henni veitaz dualir^ ok neytir 
hon sva jiess tima, at eigi sekir hon traust iarftligra manna, 
5 helldr flyr hon nv hiartaliga ^ til almattigs gv6s meft ekiflrri 
iftran ok vidrkomning sins hiarta, [ok biftr sva j)e8s er gvd 
lotr at handvm koma*. 

[I {)ann -tima er f)vjlikir Ivtir fara fram i Roma, stjrrir 
heilagn. kristni virfiuligr herra Lucianus pavi, sem fyrr 

10 greindi i f)essv niali. Ok gv6s iniskvnn samvinnandi kemr 
{>e8si husfru til sealfs herra pavans ok fellr til fota honvm 
med hinvm sarazta hormvngar grati, margan tåra fors af 
sinvm a;^gum vt steypande, {)ar med allan hatt ok ^kipan 
sinnar eymjiar einarftliga bo{)andi, hversu {mngir glopir 

15 henni voru at hendi koraande*. Her me5 leysir hon hår 
sitt oe reytir sic sarliga, enn rifr klodin af ser, [med øUu 
})essu uel ' synande, at nu reidiz ^ salin likamanvm, [jmr til 
at hann framlvtr til illra luta hafe verdskylldat henni hrrrm- 
vliga pinv * fyrir hrapan ** glopanna ok stygt }>ar me6 

20 sealfan gvjj allzualldanda. [Sem hon hefir sagt sealfvm ^ 
pauanvm sannindi sinna ghjpa *, giorir hon nv ok kvnnikt, 
[hversv i har})an punkt nv stendr til **, at epiir fa daga 
lidna skal hon koma a keisara fvnd ok svara })eim gi einvm, 
sem hinn nyi spamadr^ kann fram at berå [a hennar skada*. 

35 Pvi bidr hon nv i guds nafni litillutliga, at herra pavinn 
leggi til med henni nockvrs kyns hialprodi, at*® skiotaz 
megi [grada hennar såra samvizcv ** ok henni [giefa ein- 
kannliga*^ trarst til gvdligrar. miskunnar. Herra pavinn, 
sem hann serr jva akafliga idran [med konunni *', btangaz 

30 » [mgl E. * [micr til E. * iigl E. * \W\ fcr jnssi fm til 
herra pauaits ok fellr til futa bonum ok bodarhonum alla sina 
glæpe E. * saal. E; reiddiz St. ^ ihrnpan E. '' saal. rettet; 
sefvvra St. * [herra pavanum i huersu hurdann punkt nu er 
komit E. • klerkr E. '** sem tilf. E. '' [græxlazt hennar snra 

35 samuitzka E. ** [gefi einkannligt E. *^ [til konunnar E. 



IQQ Maria Jartcgnir II. 

allr innan af broddvm milldinnar ok vel treystandi af^ 
miskrnn almattigs guds, heitr hann at hvartueggla skal hon 
odlaz synda fyrirgefning ok eilifa fagnad! hirainrikis, ok talar 
fa {)ann hått*"* til hennar me6al * annarra Ivta: „Dottir 
min, segir hann, [[)V skalt vera* styrk i {)inv hugskoti, 5 
{)viat meiri ok margfalldari er miskunn * vårs drottins, helldr 
enn neckvrs kyns rangl«ti megi {)ar vi5 iafnaz (me5 sinvm 
vexti ^. Pviat hinn heilagi Petrvs oSlaSiz eigi at eins fyrir 
sin tår, at gv]) fyrirgiefi bonum sialfan gloppinn, helldr ok 
[iafnvel 8i|)an® valid ok virl^ing, heiSr ok hof{)ingskap post- 10 
oligrar scfmdar. Til minnis er f>er ok kallandi Maria Mag5- 
alena, dyrdarsamlig ^ forgongvkona, er fyrir heilaga vlhelling. 
sinna tara a'tMa{)iz at ver&a® scpm{)ar ker allzualldanda^ gv[)8, 
er fyrr enn hon greti var mattugt meinger&a ker fvllt oe 
hrokat mc5 storvm syndvm. Nv er J)at mitt raS ok til- 14 
laga, segir herra pavinn, at j)V kallir me& ollv afli a hina 
milldvztu Mariam moftur Jesu Cristi ok ofrir *^ idvliga bcnir 
meS mestv godfysi i hennar a^gliti, j>viat hon er einkannlig 
van [syndugra, hon er einkannlig*' vppraas eilifrar heilsv. 
Ok fyrir f)vi at timinn er miok skammr'*, vil ek eigi 20 
})yngia *•* j)er me& storvm skriptym, vtan {)at byft ek, at 
bo'n se I)er fyrir syndalausn.** Nv sva sem konunnar sal er 
lifguf) sfytliga med agiotis orftvm vir[)vlig3 herra pavans, lyptir 
hon vpp [hendr sinar ok ægv til hi mins, enn hiartat til** 
Mario drotiningar himinrikis, bidiandi bana med storvm styn 25 
ok geysiligum grati, at fyrir hennar* arnadarord frelsiz hon 
af veralldligri hneyking** ok eiiifv brigzH bndi andar ok 
likama. Ok i {)vilikri idran [sva skerri^ stendr hon hvers- 
dagiiga [innan J)cs8a '^ tima. 

Sem fitefnvdagr [er til handa kominn, ferr hon med 30 

• at /:. « [sua £. ^ milli E, * [ver£. * milldi £. • [mgl E. 
^ saal. E; dyr&arsannlig St, • vera E. * aloiattigs E. 
»<» offrir /;. »• isaal E; ok St. " stuttr E. " })raungua E. 
** [augu sin til himins ok E. ** saal. E; heycking St. 
'* [{)enna E. 35 



Marfu Jartegnir IL .X67 

sinvm hvskarlvm til keisarans hallar ok hefir alla sina van 
i liimneskvm Ivtvm ^ einkannlika ventande i trarsti blozadror 
gvds modur Marie. Oe iniskvnnar mo6irin sealf ma ei^i 
liarlog vera sva miklura andvorpum, er fram genga af 
b idranda mannz biartarotvm, helldr skyHr hon vayniliga med 
nalogd sins valldz f)a er henni*^ treystiz, ok stendr frammi 
med henni fyrir sealfvm domarans stolj, {)eim til kolledvm sva 
haleitvm foronaut. Gengr {>essi hin rika kona i keisarans consi- • 
storium ok er somiliga tekin nv sem adr [bodi af keisaranvm 

10 ok ollum hans mennura. Sitr iipp 6i|)an i vir})iligum stad ok 
bidr sins Ivta, Jiess er gvd lotr at hondum koma'. Allir 
menn (er inni sitia, lita vpp a bana, hverr madr j)egir nv 
ok gefr hliod ok treystir a eyrat sem mest, at {)a luti sem 
taladir verda heyri {)eir sem gerst*. Eptir hugsanar tima 

1& talar keisarinn til hins nyia klerks med ])eim høtti, sem 
her ma heyra: „8e her, klerkr! segir hann. Nv er sv 
her, sem {)u asakadir. [Nv er bon nalogd. Ber nu fram, 
cf {)U hefir noekut til i moti henni. ^ Enn sa vandi klerkr 
serr vpp a [konvna ok vndraz^ storliga mioe, hvi bon 

20 niatti sva f»^)gr vera. Ok senniliga var hon eigi bin sama, 
]iviat fyrir miskvnn heilags anda var hvn skipt i miklv 
fri[)ari persono enn [nockurv megi til iafna. Nv standa 
uUir menn at klerkinvm, at nv skvli hann fram berå {iat 
sem hann er til forr. ^Nei, nei, segir bann ', ek ma ecki 

25 at hafaz, |)essi er heilog, jiessi er dyrdlig mef)al d^tra Hier- 
usalem, Jiessi er sv sem vpp [steig af^ eydimork fliotandi 
med skomtvnvm, fegr sem tungl, valit* sem sol, ottanlig 
sem skiput fylking hermanna. Oe ])at sem ek kann segia 
ottumz ek brodiliga vpp at kveda. Enn })o i annan stad 

30 ma ek eigi yfir i>egia. Maria modir drottins Jesu Cristi er 

' [kemr, fer hun til keisarans hallar ok hefir alla sina non i 

eilifum dugnadi ok himncskum E. * saal. E; hinn St. ' [mgl, 

E * [lita aa håna, huer madr gefr hliod iJ. * [håna ok und- 

rar E. ^ [nockurn megi uid iafna. Hann segir sua: Nei, nei 

SS E. ' [stie i E. • valin E. 



2^g Marm Jartegnir II. 

til fvlltings komin yfir {>es8a hvsfrv, hvn ekylir henni ok 
trvliga VHr{)veitir meft sinni atstoftv.** Vift j^essi orft skelfaz 
allra manna hiortv framarr enn fra megi segia, oe hverr 
sem einn maftr (vngr oe gamalP gerir krossmark i enni 
ser. Enn {)at sama [med sinvm mntti ' ma diofvllinn eigi S 
standaz oe hverfr i brott [[)vi likaz sem reyk legfti '. 

At [|)essvm lutvm fylldvm gera allir menn er vid vorv 
almatkvm gv5i ok hans millduztv modur margfolld lof ok 
})ackir'**, {)viat hon lotr engvan mann fyrirfaraz {)Hnn [sem 
henni treystiz^. Oe sva sem nv er greint frialsaSiz }>essi la 
hvsfrv af allri skeraS oe brig6zh', ok {)at meA at sil)an fekk 
hon meiri sofmft ok virjiing enn fyrr [i manna a^gliti ^ Sva 
frelsi oss blezuft'* Maria gvfts mofiir af ollu diofuls valldi, 
\>A er ver fram lifivm af [)es8vm heimi. Per so lof ok 
dyrft eilifliga blezuS, hin sntazta mor ok mo6ir, virjiulig i& 
Mnria! er me5 syni })inum Jesu Cristo himinrikis konvngi 
sitr upp i snrm5 ok pry6i vm vcndiligar veralldir vcrallda. 
Amen. 

Capituhim. 

Fyrir {)enna eventvra^ ver5r uel skillanlict, huersu 20 
varliga |)at [er geranda ^ at lofa manninn [medan hann 
liHr enn i da-dligvm likama^; {)viat optliga berr sva til, at 
sa sem lofadr er, er [)vi siSr lofs ^ uerdr, at hann er i gvfis 
augliti lagr ok hnSiliga skemdr me5 liotligu framferd!. Ok 
sa sem j)ann la;"st elskar at lofa manninn veralldliga, brytr 2& 
ritningar bodord [sva segianda^: Ne laiidaueris hominera in 
iiita sua. Pni {)ydiz sva: Eigi skaltv manninn lofa i sinu 
veralldar lifi, lofa hann [eptir haskann, lofa hann fnmn 
tima sem hann er kominn i hnfnina ok hefir sigrat siofar 
bylgiuna. Hor af verdr Host, at ritningin vill eigi lofa 3i> 
lata rettlatan mann i {>essum heimi, |)viat hennap vpphafari 

' [tugl E. • (Jjessu lycktudu gioru allir menn {)ackir almutkum 
gudi ok hans bkzudu modr margfauUd lof E. ' [er henni 
treysiir E. * hin blezaSa E, * som nu hcyrdum uicr tUf. E. 
* (skal giora E, ' [litinu E. * loffiina E. ' [er sva se^'ir E, 3& 



Mariu Jartegnir II. 169 

6kil{)i vel, hversu \>At er ofaliit, at madr lofi f)at ine5 
fla/msemi tungunnar, sem bann veit eigi, huart er gott eda 
illt. Hyggim at i fyrra stad, hversu mikinn ofagnat af {)vi 
ma leida, ef retlatr madr er lofadr veralldliga; med f)vi at 
5 hann er bundinn i dauMigum likama, ok er settr sem at 
skøtsponi sinna vuina, er honvm |)at mikit efni til biart- 
aligs strids ok freistne, at hann hyriz vid ordlof manna ok 
dranibi med ofiradarsynd moti sinvm gra[>ara. Er sa mikill 
vgiptvmadr, er med sinni loftungu stingr hinvm rettlata i 

10 forad glopanna af {>eiri litillotis hod, sem fyrr var hann a 
staddr. Ok {)oat med guds miskunn ok heilags anda vidr- 
hialp fai hann vid sed at falla, er honvm ordlofit, sem fyrr 
sagdi, hit mesta efni til strids ok bardaga. Enn [)at or 
sidr greinarmul, hversu afskaplict er at lofa manninn rang- 

15 latan, [>viat Imnn er e f)vi verri, sem hann er meirr lofadr, 
einkanliga ef hann trvir sic godan ok eykr {)ann veg sina 
mis verka. Ma {)at ok senniliga kaliazt onnvr ngipta at 
leida ranglatan mann til [)es8, at hann fai meiri hefnd oe 
mattvgri pinv sinna ghjpa. livat er liotara enn vera illr 

20 ok j)ikkiaz godr? hvat er snrtara^ enn vera godr ok {)ickiaz 
ranglatr? Hcyrdum ver af hvsfrvinni, hversu miok hon var 
lofut af ollvm borgarlyd i Roma, • jmnn tima sem hon var 
fallin i vadasamlict forad sinna glopa; [)viat j)at er optliga 
hått ok snmilict i manna a^gliti, sem er lagt ok leidiligt i 

25 gul)8 a^glili, [)viat inadrinn ser at eins i asionv^, enn gud 
allzualldandi ransakar allra manna hinrtv. Kann ok vera, 
at {)essi rika kona v^ri {)vi sva miok vndirgefin ovinarins ^ 
freistni [vm nockvrn tima**, at henni meinadi lavstr ord- 
lofsins [med sinvm skvgga*. Sva ok [af annarre halfv* 

30 berr sva til stundvm, at jiitt er mi«k vidtekih*gt i gvds 
a-gliti, sem vfagrt er ok ferligt i manna a^^gliti. 

* rettet; sintiim St. ^ [l68** fann tima sem hunn er amlatlr A'. 
^ dioiulsins E. * [inyl. E, 



1 



170 Maria Jartegiiir II. 

57. 

Fra fridargerd medal konunga ok iarls. 
I^at gerftiz a nackurvm tima at mikit 8vndr})ycki riss' 
vpp mej)al^ konungs Rogonensem ' ok Raymvndvm* iarig 
[af staft heilags Eigidij, er stendr i Franz*. t*eira mis- ^ 
\>jci varj) sva hor6 af langri heipt ok [|)rvtin meft sollinni 
{jyckiv ymisligra meinger&a af beggia j)eira halfv^, at engi 
fri{)argrein matti formeraz^ meSal |)eira [sakir goftgirnftar ok 
medal {)eira vina, ok^ ]ivi lutaz til j)essa mals sa fri|)sami 
konungr, er [fyrir litlu* nefndvm ver, hverr^ liiortun hefir *^ 
oil i sinv valldi mykva '^ ok lina**, f^egar [honvm likar, 
J)ott a6r se stir}) ok frosin af stinnvm harftyftgisiokli. Med 
})eiri atferS gerir drottinn varr mikil stormerki i {lessvm 
8ta5, at *^ i })eiri borg er Anicivra lieitir birtiz hann [nock- 
ura nott einvm*^ retlutiim manni fatokum, er Dvrandus ^^ 
het. Drottinn seir honvm *"* i hond eina tabvlam, {lar er 
skrifat å i miftiv likneski ** varrar frv sancte Marie gv&s 
moi>ur, meSr j)eima hotti formeraSa ** sem hvn siti a stoli 
oe hafi sinn blezaftan son i fa&mi ser. Enn [vmbergis 
skriptina gengr sva vaxinn liringr som velldishringr vara 20 
herra er vifta markaftr, enn innar i sealfvm *^ hringinum 
var ])etta skrifat; Agnus dei qui tollis peccata mundi 
dona nobis pacem. Pessa tabvlani byftr drottinn varr, at** 
fatoki maftr beri fram af hans halfv fyrir gi einda hof[>ingia, 
ok segi jjeim einarMiga ***, at fyrir jietta mark vill gvfl ok 25 
heilug Mwria drotning at J)eir snttiz, Eptir j)etta vaknafti** 
fatoki maftr, ok [sannaz hans fyrirbvrftr meft ollv lygila-ss, |)viat 
i hia honvm liggr** {)essi tabula [meft fyrr greindu marki*. 

' reis K * i milli E. ' lioj^ensein. * saal. E\ R.vnudriviu St. 
^[mgl.E. *[{)rutinne rei^i ÉJ. ^ saal. E ; iornxai St * [skaummu 30 
E. • er E. »» luykia E. »» scai E; likanar St. " [hann 
uill E. " [cina nott nockurum E. ** ])cgsum nmnui E. 
'* likncskia E. '•* mgl. E. *' [umhuerfis skriptina gonjjr cinn 
hringr sva uaxinu sem uelldishringr uors hcrra, er uitla er mark- 
adr, cun inuaim i E. ** hinii til/. E. '* [liggr J)ar hia bonum E. 35 



MaKu Jartegair II. 171 

Segir hann {lessa syn i fyrBtv staftar byskupinum ok bidr 
hann {lagat kalla {)essa bada hof{)ingia. Ok f^at sama gerir 
byskupinn skrifande til [leira [me& skyrv mali \ hvat Dvrandvs 
vattarser birt hafaverit af gv&i. Ok j)egar i staft* bregda 

5 f>eir vi6 [badir i senn sein hvatligaz' ok fara til Anicivm. 
Berr sva til me6 gv&s vilia, at f)eir koma {)ar in assvmp- 
tione sancto Marie. Er ])a fiolment i stadinvm [af fiessvm 
badvro hef])ingium i einn staft såman komandi '. Setia I)eir 
snrttarfvnd i bofutkirkiv staftarins. Er j)a Durandus til kalladr 

10 ok kominn* a miftiv l>ingi skipaftr, at allir megi [sem gerst 
ok innvir{)iligaz^ hans orS vndirstanda. Hann segir i fyrst v 
skrtrvh*ga hvat honvm hefir birtz af gvjii til friSargerflar 
medal konvngs ok iarlsins, leidandi fram 8ij)an skih*ikan 
vatt, at hans frambvrftr er me6 ollu vfalsaftr. Sa vattr er 

15 sv tabula, er gv[) feck honvm ok aa er skrifut* korvnvt 
drottning vår frv sancta Maria. Enn |)egar i stad sem 
hann breg&r likneskivnni a lopt ok "^ hof|)ingiarnir sea håna, 
fylgir henni sva mikill kraptr, at badir i senn risa j)eir 
vpp rennandi hvarr åt oSrvm Hem hiartaligaztv nafrondr 

20 eda** astuinir eptir langan skilnat^, kyssandi hvarr annan 
med tarstocknura augvm ok idranarfvllvm anduorpum, fyrir 
])at er hvarr |)eira haffti gert i moti odrvm, styrkiandi [medal 
sin ^" eilifan frij) bodi med ordvm ok verkvm. Ok til einkan- 
ligs marks j>ar vm lata {)eir badir grafa ser insigli'* eptir 

«5 frij)ar likneskivnni, ok semia j)ar til eitt klodi j)vi likt a 
sitt form sem skapulare ^'-^ gramvnka med hettv ok miofv 
ska^ti *^ bak ok fyrir, festa si|)an [[>etta nyia insigli vid 
.«kart hit fremra *"* ok berå yzt yfir ollvm klodum, sva at 
hvarr matti sia, er gekk i raoti odrvm. Helldu jieir fienna 

30 ' [mgl E. * eptir i)cssi brcfupplesin tilf.E. ' [sem skiotazt £. 

* mgl. E. * [rettet; innvirl)ilaguz ^t. • rettet; skrip St. ^ [vel 
haDS ord skilia. Enn sem hnnn Iicfir sagt uitranina, bregdr hann 
aa lopt likneskiunne ok seni E. * snål. E; hvarr at odrvm St. 

• tima£ '° [rettet; me&isisin 5/; inilli h\i\ E. " likneskiu E. 
3!i '• skopular E. *' bædi aa tilf. E. '* [i hit fremra skaut E. 



172 Mariu Jartegnir II. 

frift ai gv()i formeradan obrigdiliga medan f)eir lifdv, enn 
éi[>an {)eira erfingiar ok ættmenn hverr eptir annan. Enn 
drcifftiz viflara sv mikla miskunn^ cr fylgM ()e8sarri liknoskiv, 
fjviat engi madr, er håna 8a, matti nockiirs mannz heipt 
[e|)a grimd e[>a hefnd i sinv briosti varftueita *, helldr sncriz i» 
æ fyrir hennar nalngft forz i fri[), grimft i grif), ok fiand- 
ijkapr i fulla vinattv, hversv storar sakir* vorv manna i 
medHl, {iott einn ' v^ri brof)urbani annars, t^viat eigi seinna 
enn sa sern eptirmalit atli feck set likneskivna aa klodi 
vegandans, rennr hann brosandi a hals brodurbana sinvra 10 
bli(Miga kyssandi ok me& ser til samkundv laftandi*. Matti 
af l)vilikv marka *, hversv margir mvndv vifi * verfta at lata 
eptir henni formera, at sern flestir motti {ivilikrar gvfts giafar 
niotande verfta. 

Nv sern ver hofvm hoyrt sva 8tormerkib'gan Ivt, er 15 
dveliandi litill timi aftr^ vpp byriz annat mal i iarteina frara- 
bvrfti, jjviat fysilict er fram at setia fogr orft hcjilagra gvft- 
spialla rettliga gloservt fyrir spekt ok vfakaftan skilning 
Inrrifeftra, til |)es3 at oss megi Host verfta, hversu viftrkv»im- 
iliga vår frv sancta Maria gerfti {)enna faheyrfta frift meft 20 
gvfti. Sonniliga er {)es8i frasogn eigi vndranar verft, helldr 
mikillar dasemftar, {)viat almattigr gvft endrnyiar forn stor- 
merki ser til lofs ok dyrftar ok ainni blezaftri mot)ur til 
eilifrar somjiar ok virfjingar, at hon en ekiorazta mo|)ir ok 
rikazta drotning se dyrkvt, lofvt ok prisvt n«st gvfti sealf- 25 
vni af ollunv tvngvm veralldarinnur, ok er [)at verftuct, ()viat 
allr heimr hefir af henni idotit sva micla giptu, seni eigi 
ma a^ga sia ok eigi eyra heyra, ok engis* mannz hiarta 
hugsan a koma, Hvat er nv [>a vndarlict, [>o at hennar 
likneskia^ setti frift ok sott meftal *" manna a Jieim** tima, 30 
sem fyrr formerafti stcrkan**'' frift meftal *^ gvfts ok manna. 

' [sia Jl. * sein tilf. E, ^ aunar E. * Icidandi E. * rcyiia j&. 
" til E. ' at /;. - einskis E. * likneski E. »^ milli E. 
'» l)cssum E. '« tilf. E. 



Maria Jartegnir II. 173 

Pvi lofi^ t)e68a drotning ell skepna heilsande kana meA 
(tackløtis %8tv6 segiande bennar kuediv Aue Maria. 

Ok til f)es8 at ver uitim håna mikillar vir[)ingar mak- 
liga i {)e66vm heimi, })a er j)at heyranda, hvat Petrus Com- 
5 mestor segir af })eiQi j)riin fridar greinvm, sem gerévz fyrir 
frv eanctain Mariam [[iessa heims '^. Priar lesvm ver, segir 
hann, hatidligar heilsanir [i gvAspiøllum'. Fremz af |)eim 
er setiandi su, er varr herra Jesus Cristr heilsar Inrisueina 
sina eptir vpprisvna, sva segiandi blidliga^ Pax vobiscuni. 

10 Sv er onnur kueftia, er Gabriel h«fv6engill sendr af sialfvm 
gvfti heilsar vara frv sanctam Mariam, segiandi Ave Maria ^. 
Sv j)ri6ia, er sol Maria riyvordin gv6s gictara heilsar Elis- 
abeth frendcono sina. Pessar {)riar heilsanir merkia {irifallt 
.samj)ycki. Fyrsta merkir sannan fri6 meftal^ gvfts ok 

15 manna; a/'nnvr bli6an klarleik medal manna ok engla; f)ri^ea 
s^tt ok 6am[)ycki me[)al sealfra mannanna. Af fyrstu^ 
friSargrein er sa* skilnin|;r halldande, at* gv6 reiddiz mann- 
inum fyrir ohlyftni sakir, er hann gerfti forj)um i paradisu 
fallande j)ar fyrir i gv6s obliftu vtlagr **^ ok af flettr [allri 

20 fyrri fvllsi^lu*', keyrfir ok utkastadr i makliga*^ pinu, Jiar 
til er allzvalldandi gv6 faftir tok niannkinndina aptr i frift 
ok sf^tt meft diuphvguftv ** ra6i sinv fyrir sins blezada sonar 
meSalgigfngv ok gøfugliga vpprisv. t*vi segir gvfts son af 
da;'6a risinn vi6rkv/9miliga Ii^risueinvm Pax uobiscum, at 

25 fri5r [skal settr ok saminn meftal ** gv6s ok manna. Af 
annarri fridargrein er I)at hugleidanda, at mikit missij^tti 
rann vpp af gli^p fyrsta foAur niedal engla ok manna, fyrir 
[|)a sok'^ er ma{)rinn skri6na6i brott af englanna samlagi 
fyrirlatande Jjeira felagskap ok sameiginligan stett at })iona 

30 gvM, enn gaf sic vndir diofulliga drotnan fyrir [sina 

' håna til/. E. ' [i ^essuui hei mi E. ' [in ewange!iis E. * ingl. 

E. * gratia plena, dominus tccum tUf. E. * milli E. ^ saal. 

E; fyrsta St. " sia E. • er E. »" vtl* St; utlægr E. 

" [fyrri sælu E. '* mikiligu E. ** diuphngsudu E. ** [ok 

35 .sætt er sett milli E. ** [{>at E. 



174 Mariu Jartcgnir II. 

ohlyftne ', })ar tii er Jesus Cristr Mariu son leiddi mann- 
inn aptr i erfdina ok samfiyckisfulla (liouostv vid englana. 
Vpp i f)etta fridarmark heilsar hofudengill Gabriel setlrga 
vara frv sanctam Mariara med elskuligvm or{)um Aue Maria. 
Af [jfiftiv frijjargrein er j)at framberanda, at mikil ovin- 5 
atta var i medaP manna seaUra, {)at er at skilia gyfiinga 
ok hei[)inna manna, sakir {)es8 at hvarir hofflu hatr yfir 
annarra** atrvnaM, ()viat gy{>ingar dyrkuSu himna gv&, enn 
hei{>ingiar ha5vlig skvrSgoft"*, {)ar til er varr hcrra Jesus 
Cristr braut niftr allar villvr kallande gy[)ing ok heijiinn 10 
mann vndir eitt elskuband kristiligrar trvar. J minning 
[)essa fri[»armarks heilsar* Maria drotning sina frendkonu 
Elisabeth, {)viat friSr var settr nie[)al ^ manna me6 bliSv 
faSmlagi, sott ok sam[)ycki heilagra gvfts bodorfta. Nv me6 
{jvi at sf^l ok eilifliga blezut vår frv sancta Maria er efni 19 
ok vndirstafta allra {ieira* greina ok fri{)arger[)a^, fyrir f)a 
miskvnn ok yfirv/^ttis somd er hon a>61a6iz fyrir augliti sins 
skapara, segir sealfr gv{), ])ar med engill ok madrinn. Aue 
Maria. 

[Ok er ver heyrvm {)vilikar raddir hlioSandi af himni 20 
ok a iorfiv fyrir [)enna concordiam, er ueittiz veravlldinni 
fyrir gvjjs moftvr ^lariam, mvnvm ver skilia, hversv fyrr 
greind fri|)arger[) meftal konungsins ok iarlsins var {)vilikv 
vaUdi lett ok o/Ovelldlikt, fjvi sama valldi se lof eilift ok 
dyr5 odau51ig per omnia secula**. 25 

58. 
Åf Anselmo erchibyskupu 

A daugvm virjjuligs ^ herra Gregovij septimi, [er fyr 
het Hilldibrandus enn hann yr6i postoligs setis stiornari ^^, 
skinv .ii. agietir menn [i gv{)s kristni*** fyrir nor{)an fiall, no 

' [ohlydnis sauk E. ' miUi £. ' annars E. * skurgod E. 
* heilsadi E. ® {)es!5ara E. ' fridgiorda E. * ({)eim sama 
^udi se lof ok dvrd um allar alldir verallda. Amen. A'. 
^ $nal £; vir{)ligis St. »« [.mgl, E. 



Maria Jartegnir II. 175 

[t>at er at skilia ^ Anselmvs Cantuariensis erchibyskap ok 
Hvgo aboti Cluniacensis. Ok med [)vi at fiessir gv{)s vinir 
yorv samtida vppi, hiartaligir cvmpan^r sin [a midil'^, sam- 
tengdir himneskri ast, fagrliga kveyktir ^ me5 [elskv haleitrar^ 

5 himinrikis drottniiigar ok a sømv stundu fram kalladir af 
I>e88arri vorolldii, sem birtiz vndir eirmi syn, skulo ver 
skrifa uøckut skamt af [)eira life, {)at er einkannliga til beyrir 
gvds mo[)ur lofi, sva at ver hafim lesit. Skal gvds vin An» 
selmus sva liallda fremra sig^ti^ i frambvrdinvm sem bann 

10 belldr i vigslvpallinvm. 

[Anselmus var foddr i borg Fanstraftr fyrir svnnan 
fiall i Lyngbarfti. t*egar settr til bi^kr a vnga alldri beil- 
agar ritningar i skola at nem(*, var bann fliotti^kr i gof)ura 
lutum, sva at fyrr enn bann veri fimtan vetra gii@>ddiz hann 

15 gnogliga bokligura listvm, elskandi shIsl gv5s modvr Mari- 
am af ollu hiarta, sem sibarr birtiz i bans liii med s^tvm 
framningum ok orda frambvrdi. Nv sem bann er vel til 
mannz kominn, fysizt bann nordr yfir fiall til Franziam, ok 
{)at sama gorir bann, [jviat gvd drottinn ok bans blezut 

20 modir befir skipat i baleitri fors^o scalfrar spekinnar, at 
sagdr gimsteinn skal norfiarr meirr geisla vra smidi kristn* 
innar. Lidu sva be[)an i fra .iii. aar, at Anselmus var stund- 
vm i Franzia, stundum i Nordmandia eda Borgundia*. 

[I nefndan tima er bann vel tekinn af virdulegvm berra 

25 Tboletano erchibyskupi. Hann var {)a vigdr subdiakn, ver- 
andi a erchibyskupsins gardi®, {)ionande honvm optliga i 
gudligu embotti^. Nv berr sva til einn batidardag*, sem 
sealfr erkibyskup syngr messv i hofudkirkiv® 8ta{)arins, at 
fyrr sagdr Anselmvs {>ionar [honvm med odrvm klerkum. 

30 Oe er sva lidr embi^ntinu sem gudspiall skal lesaz ***, gengr 

• [mgl E. *' [i milli E, ^ kueiktir E. * [haleitri elska E. 

* stiett E. ® [Sem heilaj^r Anselmus var uordinn subdiakn 

uerandi med horra Tholetano erkib. E. ' vid heilagt alltari 

til/, E. " hatidisdaij E. * alltarisins ok til/. E. [byskupi. 

35 Ok isem komit er at evangelio E. 



x 76 Mariu Jartegnir II. 

nefndr avbdiaconus fyrir* lesdiakninum vpp a kor, (sem 
aidr er til*^, reykelsi halldandc ok textvm fyrir berande. 
Oe sem [[)eir ero vpp komnir, sva at guAspiall er hatiMiga 
lesit, gripz svbdiakninn vpp i andliga syn, seande fram yfir 
korinn yfir durvin kirkivnnar, hvar fiandinn sitr a |)repi 5 
einu. Hann er |)a boluadr^ i apa mynd, bafande blekborn 
storliga mikit vpp bia eyranu, penna digran befir bann i 
kloinni*^ bi^gri, ok skrifar i fasta fari. tretta kuiquendi er 
miok br<?5ilict asyndar. Enn bvat bann skrifar birtiz 
Anselmo [[)egar i sta6. Tv^^r* veslvgar konvr rett sitiande 10 
{)ar vndir nidri, tala sin a medal ^ sein tidaz [af sinni 
bannsettri vsnilli*. Nv fyrir beilags anda birting skilr 
Anselmus sagt^a syn ok [vndirstendr innvirdiliga, at i apa 
myndinni leyniz forn asakari bri^ftra varra, sa er fyrir 
kuenna margmolgi (vill) endr byta forna cirograpbum mann- 15 
ligrar fyrirdf/niingar. Nv enn i annan tima* seer liann 
klerkrinn, at bokfell ^ fiandans er alskrifat vtan ok innan 
[ok i bvert born, sva at engis kyns^ rna meira a liggia. 
Enn konurnar ballda fram binv sama [vni margmælgina '"^^ 
ok verftr skelmirinn ilLskeptr* vift, er bann rna eigi skrå- 20 
setia {)eira^ roftur [vt til enda*, ok tekr {»at raft, at bann 
bitr i annan bokfellisendann, erin togar annan meft klonvm, 
sperriz vift fast [i s^tinv*^ ok roynir aflit a bokfellinv. [Nv 
sem *^ bann stendr i [|>ess batlar'* vmfangi sva** miok 
vvuran, sva kleyciliga sem bann er aftr kominn, sta^ckva 3& 
tenn *^ bans af bokfellinv sva bart, at ba/^ssinn '"* skellr vppi 
a mvrnvm, brytr 6i|)an fram af J>rcpinv ** brnpandi (niftr 
alla leift meft sva miklum brest ok ogurligvm gny, at 

* med E. * [mgl. E. * [ewaiigeliuni er upp byriat, sier sub- jq 
diaconus i andarsyn, huar tiandiuu sitr oa |}repi einu fyrir frainau 
korinn E. * klonnc E. * [skiotlij^a, jiviut tuær E. * bokfelli 
E. ^ [sva at ecki E. * illa E. « jiarflausar tilf. E. '* [Enn 
er E. »' [J)essu E. »• sik E " tennr E. »* brast tilf. St.; 
men Ordet er underprikket som Tegn paOy at det skal gaa ud,, det 35 
mangler ogsaa i E. ** saal. E; J)repmv St. 



Mariu Jartegnir II. 177 

Anselmo {lotti {)yi likt sem aull kirkian mvndi nidr hrapaK 
I {)e88aiTi syn glez hann [geysi miok, J>viat hann fagnar 
hiartaliga* af slysfervm fiandans. Oe mefi {)vi at i (sagSan 
pvnkt* hefir hann eigi sealfs [sins voUd*, stillir hann minnr 
5 gle{)ina enn vsralldligvm monnvm mvndi [synaz sem bez * 
etanda, {)viat hann &h^r såman sinvm lofvm [hatt ok hvellt* 
meb storvm hlatri {)ionostuna fyrirlatandi, fram eptir kirkivnni 
hart rennandi; [|mat j)e8S bei&ir glejii hugskotzins at fagna 
tompranarlaust i snian ovinarins*. Oe fyrir {)a sok at eno^i 

10 niprverandis ^ ma6r veit vndirslo&v })es8a mals, vndra allir 
geysi miok klerksins me5fer6i, [er liann hleypr ippandi vm 
kirkivna® sem einn leikari, J)a er hann skylldi gv{)i })iona 
meft hcrstv scfraft ok siftsemA vift heilakt altari auUvra lyft 
nerverandis a sva raiklvra degi. Eptir jietta liftit er synin 

15 brot tekin, hverfr Anselmus til sialfs sins ok pickiz osvinnr 
vor})inn, hv^sandi meft ser hvat hann hefir gert, hvar ej)a 
a hverivra tima cl)a hversv mikils liattar monnvm nalygvm, 
hvar af hann fylldiz mikillar hrygftar* hafandi sik i {lionost- 
Tger{)inni einkar semiliga [allt til enda meft matuligri Iiof- 

20 semft likamans enn agietri*® viftrkomning hiartans. 

Enn er [J)ionostvgcr|) var vti, gengr herra byskvp*^ 
til hallar sinnar meft oftrvm mikils hattar personvm. Er nv 
fyrr sagftr Anselmvs [hvatliga settr vndir rangan hvgardom 
allra sinna kvmpana, vheilsaftr ok^ fyrirlitinn meft svivirj)- 

25 ing ok brigzli, j)a er aftrir menn [kallaz inn '* til borz 
[ok bliftrar samkfndv meft erkibyskupi. Hval veroldin 
gerir orettuisliga beint eptir sinvm vana, f)orandi ]iann at 
svipta stundligvm velgerningvm, sem fyrir litlu var avftgaftr 
af sialfvm gvfti meft andligvra birtingvm varrar frv ^. Klerkr 

30 * [ofann meb sua ogrligum gny, at hunn ætladi at kirkian mundi 
ofnun falla E. * [miok af aullii hiarta, geysi miok fagnande E. 
' [l)euna tima E. * [valid E. * [bezt synazt E. * [mgl. E. 
^ mgl. E. * rettet ; kirkivnv St. * [Ok sem Anselmus huerfr aptr til 
sin, hvgsandi huat hann hefir gert, huar af hann hrj-ggizt geysi 

35 miok E. *•* [meft E. " [messan uar mi, gengr fyrr sagdr 

erchibvskup £. " [ganga E. 
' ' 12 



x 78 Maria Jortegnir II. 

sem hann er af a/llvm [ria5r ok rekinn ^, flyr til sins hvgg- 
ara ok [g<?fuglig8 fvlltrva -, inn i Marie kirkiv gangandi me5 
svt ok andvarpi' til b^nar fallande. Ok eptir {)at gert* 
li6r yfir hann lettr hi^fgi, fyrir hvem hann o61az mikinn 
fagnat, [>viat drotning [himins ok iarSar* m<?r ok gv5s 5 
mo{)ir virftulig Maria birtiz honvm einkanliga bli6 ok fagn- 
adars^l, hvggandi sinn {)ionostumann bi^di med elsku and- 
litzins ok hvnangligum seim orfta framburfjarins, gerandi 
hann styrkan ok fyrir allar greinir yrvggan, leggiandi {)at 
sama* letr niJr hia honvm [til annarrar handar^, sem fiand- lo 
inn hafdi skrifat til asakanar efnis** vid konvrnar, li[)andi 
sif)an [fra hans a-gliti ^ vpp i lopt ok heim til himinrikis 
hallar. Eptir [greinda syn vaknar Anselmus allr® styrkr 
ok fullr af fagnadi, gerandi om^Iiligar*^ {)ackir almatkum 
gvM ok hans mytvztv mo[)ur, erchibyskupi kvnnigt gerande, 15 
hversv raerkiliga^ gv5 drottinn hefir geraz latit hått ok 
skipan {iessarra syna. Hvat'^ erchibyskup heyrande lofar 
[sannan gvfl me5 godum vilia ' *, hversv Maria hin milld- 
azta drotning er bvin til hialpar syndvgra manna. [Heyrir 
hann eigi siSr, hvern skilning sv bolvada skr^fia hefir at 20 
hallda, sem andskotinn skrifå6i sinni bannsettri klo vpp a 
kvennanna skada "^t Ok {)visa*- nii^st ero [{))|/r badar *^ fyrir 
erchibyskupinn inn kalla[)ar. Er at {)eim borit i fyrstv 
brefla-st, [sva sem til profs, at {)er ** hafi illa geymt tvngu 
sinnar innan ** kirkiv, j^ann tima sera fram for gvds [)ion- 25 
asta. Enn {>j^r {)rvta [sakir skammfylli, eigi {jorande moti 
at ganga ^, m(f6an \>er mega *^ nockvrn veg vndan fara. 
Enn si{)an letrid er fram borit [ok greiniliga vpp lesit^, 
jata I)i^r sektina ok kriupa vndir skriptina, gefande lof gvdi 
fyrir miskunn sina, takande sva fyrirgefning ok hialpsamh*ga 30 

' [fyrirlitinn E. ' [fulltrua gaufugligs gimstcins mcyiunna E. 

' saal. E; andvarpandi St. * nujl. E. * [himirikis ok iard- 
rikis E. • bref ok Ulf. E. '' [mgl E. * [{)ctta vaknar hann 

E. • mikilliga E. »« er tilf, E. " [^'ua E. •« \>m E. 

" [konurnar E. »* [at {)ær E. " i E. '* mcgu E. 35 



Marin Jartegnir II. 1 79 

la^sn siDDa raisverka^. Eptir ^esm luti [fagrHga fyllda^ 
tekr erchibyskup bann aptr vndir alla fyrri velgorninga, 
gefando bonvm })ar me& einkannligri yinattv enn neckvrn' 
tima a8r, {)viat bonvm vir{)iz bann vera merkiligr ma^rok 

f* dyrftarsamligr i gv^s augliti ok milldvztv Marie drotningar, 
sem profaz i [^essv efne*. 

Nockurum tima 8i{)arr 9<?kir Anselmus beim {)at kla^str 
er Betvm heitir i Nordmande, af nyiv gangande j»ar i skola 
vndir li^ring Landfranci meistara, er skommv haffii snviz 

10 fra verolld frerastr meistari i allri Italia. P\i n^st gengr 
Anselmvs sama veg verpande verolldinni, gerandiz mvnkr 
[vndir berradomi Hersvini abota, er fvnderat hafSi nyia kla^str 
Bigiti. Ok eptir tima framrås sem prior Lanfrancus er vt- 
gripinn af Boti, me& atgongv Vilbialmss bastarSz vigSr 

15 Ka5anensis aboti, enn sifian Cantuariensis erchibyskup i 
Englandi, tekr Anselmus prioratum Beti*, enn vig6iz eptir 
dag virduligss Lanfranci ncpstr erebibyskup Cantuariensis me5 
gv|)8 lofi {)olandi margar mo*{)ingar^ fyrir kristninnar frelsi, 
vtlegft ok vna(iir i sinvm byskupsdomi [af Jieiri grim5 ok 

20 gv{)brø6slvley8i, er Vilhialmr vngi konvngr son Vilhialms 
bastarSar, {)ey8ti vpp a kirkivna i Englandi, bvert ofsoknar 
8ver6 rei6 arvm 8iJ>arr yfir krvnv Thomas erehibyskups, 
sem enn mvn siSarr getit ver5a^. Enn hverr ravn greina 
mega J)a som6 ok nytsemi, er Anselmvs erchibyskup vilidi* 

25 fram hafa me8^ cristni predicandi, kirkivnnar rettindvm 
fylgiandi '^, bcfkr dictandi ok annvr byskuplig verk fram- 
liga** gerandi, fvlla elskv halldandi [fra eskv til elli^ vi5 
vara frv sanctam Mariam, scmiandi hennar sætar^'^ b/^^nir 
af bvnangligvm hiartans mergivm meft faaheyrSv formi klerk- 

80 ligrar kvnnvstv, sem alldregi gleymiz i heilagri kristni, me})- 
an [hvn stri5ir** her aa iarSriki. J Jjeim vtlegfiar tima er 

' raisgiorda E. ' [alla £. * saal E; nockvra Su * [J)visa cfni 

sem eptir fyllgir E. * [ok sidan prioratiis E. * miedur E. 

^ \mgl E. * saal E; vill St, » sinni tilf. E. >« saal E; 

35 halldandi 5<. '* framarliga £. " sætu £. " [hu8(!) stendr^. 

12* 



180 Mariu Jartegnir II. 

Anselmvs erchibyskup {)olir a d^gvra Vilhialms vnga kon- 
vngs, tekr hann micla hvggan ok hiartaliga vinattv af fyrr 
nefndvm Hvgone Klvniacensis abota, hvers minning er {)es8V 
ncfst gerandi med skommv mali vndir miskvnn almattigs 
gvj)s ok hans scptvztv mo5vr orlofi \ 5 

59. 
A/ Hvgo abota. 

Sva hefir skrifat meistari Sigibertvs, at {)essi Hvgo 
var i^tta&r af {)eiri borg er Aagvsten heitir. FaSir hans 
var einn agletr herra ok bardagamafir micill storliga sigr- 10 
soll i orrostvra. Merkiligar forspår runnv fyrir J)eim * sveini 
longv fyrr enn hann veri føddr. Ein af {)eim er sv, at 
sva sem rao6ir hans var {)yng6 af bur{)inura ^ ok haf6i kent 
sottarinnar, bi5r hon nv^ einn si5saman kennimann* raessv 
syngia bø6i fyrir [sinni frialsing ok heilsv barnsins*. Ok 1& 
er prestrinn [stendr at embætinv ^ hafandi sik allan til hira- 
neskrar vpplitningar, [enn hann yfir sik vpphafinn i styrk 
andarinnar, ok ser^ i kalekinvra barns likneskiv sva fagr- 
liga skinande % at hennar pry5Iig asia gengr vmfram mann- 
ligan hatt ^. Maklig syn fyrir sva helgvm nianni ^^ ok 20 
forsagnarfvll ^* til okominna '^ luta. Sa rar snf&r i kalek, 
[er eigi var^^ f(?ddr a iar{)riki, sera dyrkafti nafn drottins 
allt til elli, takandi {legar heilsvkalek {)ann sem salmaskalldit 
af talar [i sinni bok '**, fyrir {)ann sama kalek er hann gerSiz 
epterlikiare drottinligrar pinv, fyllandi gv{)spiallz boSorftin 25 
me5 ggtfugligvm verkum. Nv sem })es.si vngi raa6r Hvgo 
vex vpp rae6 sinvm fe^ginvm, leysir hann eigi til framrasar 
vsnilldar beislin, sem i)es8 hattar alldr er optliga vanr at 
gera, eigi gaf hann sitt hoUd til o|)rifna5ar efta gialifis, 
eigi fylgfti hann leikligv skrapi efta oskapligv glennzi, helldr ^q 

• mgl. E. * {)essum E. ^ burnburdinum E. * prest E. * [sier 
ok baminu E. ^ [er at mcssu E. '' [sier haun E. * saal. E; 
skinanda St. « ok skihiing til/. E. »** tilf. E. " saal. E; 
forsagnarfvllum St, " okunna E. ** [ea eigi E. ** [tnyl. E. 



Mariu Jartegnir II. 181 

bygM' hann, sem skrifat er af Jacob, meinlars [ok kyrr* i 
sinv hvgi'. Si{)an sera gvfii virSiz timi til, gerdiz Hvgo 
brott af {øf)vr sins gozi, gefande sic vndir meistaradom 

., vir5uligs herra Odilionis abota yfir Clvnlacensis lifnaSi. Var 

5 fyrr nefndr aboti merkiligr maSr ok [virfiungr i sino lifi, 
klerkr vaskr*, vinr mikill varrar frv sancte Marie, sem 
vattar sv bok er heitir Flores beate Virginis, })viat hans 
ord ero f)ar iafnan fram sett [millvm annarra meistara*. 
Oe her vilinm ver setia eina khrsv, er hann talar i fyrr 

10 nefndri bok. 

Eitt vitvm ver fyrir vist, segir hann, at allt lif ok 
atferd si^llar Marie drotningar var iafnan fvndit i drottin- 
ligvm bodordvm sealfvm gvdi {nonanda, f)viat allan tima 
drottinligrar bernskv, sveindoms ok vaxande i^sku var hon 

15 raeS varvm herra Jesv Cristo, ])Ionande s/^nnvm syni sins 
manndoms sva sem s^nn mo{)ir i si^tleik astarinnar. En 
hvat er Qftlanda, hversu si^t ok elskanlig® voro viSrmigdi 
{)eira mi^dgina, })a er meydomrinn skein ok friosemdin gladdiz 
mcd^ mo{)vrinni, enn munndomrinn birtiz ok gvddomrinn 

20 leyndiz i syninvm. Enn cf oss girnir^ vita, hvat sj[?l gv6s 
mo[)ir hefir fyrir sic lagt eptir vpprisv sins snrta sonar, a3r 
hon ^ steig ypp til himinrikis, er {)at an efasemd halldanda, 
at hon uitia&e helga staSe drottinligs bvrj)ar, piningac, 
graptar ok upprisningar, framsteypande gnoglig tår i hver- 

25 ivra j)eira fyrir hita astarinnar, kyssande me6 sinvm blezaSa 
mvnni endrminningar staSe ovir[mnligs fagnajjar. Eptir 
[aasynd heruistar*^ vårs herra ^* hvarf hon aptr me6 fagn- 
a5e til heilagra gu6s postola, hverra felagskapr henni 
var vel kvnnigr til allz hreinleiks ok hiartaligs goftuilia. 

30 Efalaust trvvm ver, at hon hefir nigirri verit vppstigningar- 
degi vårs herra Jesu Cristz, ok hon hafe *^ tekit astar- 

' saal rettet; hvgbi St, var E. » [til/, E. ' lifi E. * [vird- 
uligs lifnadar E. * [imjl E. « clskulig E. ^ i E. «at til/. 
E. » en hann E. »° [hieruist Æ". " Jesv Cristi til/. E. 
35 «2 hefir 27. 



i 



x 82 Mariu Jart«gnir II. 

gi<^f heilags anda med postolvm gvfts a huitasvnnvdegi, 
hveria miskvnn a'6synt er at hon hefir framarr o^laz enn 
nopckvrr ma6r annarr {)egar i fyrstv frab^rliga *, at henni 
var bo5at, at hon skyllde gv5s son getande verfta*, [{>vi. 
feriaz hon ^ nv meft h«f[)ingivm hirainrikis i vnaftsamh*gri . 5 
cvria paradisi vndir I(;»ring heilags anda ok allz gvfiligs 
meistaradoras**, hin fremzta finnz hon medal ^ borgarmanna 
himnakonvngs, hverra lif allt er i himnvm fyrirlatnvm iarS- 
ligvm Ivtvm. 

f^vilic ero or& hins spla Odilionis abota me6al® ann- 10 
arra otolvligra orfta af varri frv framsettra. Vndir hans 
raeistaradom gengr fyrr sagftr Hvgo skiptandi eptir litinn 
tima b(;»3i samt [si&ferfti ok klyftahvnafie, takande me6 mik- 
illi go^fysi heilagan ^ habitvm mvnkligrar si&fer&ar, skiotliga 
steikiande brott af sinv life [allt heimlict'* ry5 skit^rliga 15 
provaSr i lyringar ofni fojivrligrar lyfini, langan tima ellri 
menn^ me5 biyrtvm lifnafte yfirstigande. Eigi li6r langt 
aftr enn hann er priorr skipa&r Clvniacensis. Oe {>ann tima 
sem virfiuligr gu5s maftr Odilio ^*^ for til gvSs, er Hvgo 
kosinn [til abota ''^ af ollvm samj)y?kiliga i hans sta6. Gekk 20 
[)at fram, {)viat gv5 villde, J)ott hann sialfr st^fti alla vega 
me5 tarvm i raoti, ok a viftrqvemiligum tima vig5iz {)ar 
einn goir aboti, goftr i vitzsku, betri i samvizkv, enn beztr 
i stilling ok allri hofsemft, eiukannligr i felagskap, fagr ok 
storliga hyverskr i sinvra framningvm, ynniligr'^ ok frabi?r- 25 
iligr i hvers kyns astargiofvm *'-*, J)viat med honvm skein 
opinberliga spadomsgipt heilags anda. Einkanliga elskade 
soll Hugo aboti vara frv sanctam Mariam ngst gvdi sealf- 
vm vmfram a5ra helga menn, {)ar n«;st patronvm sinnar 
kirkiv, Petrvm. postola, Benedictvm abota ok Martinvm 30 
girastein kennimanna, sem enn mvn liost verda 8iJ)arr i 

* frabreriligar E. * vera E. * [saal. E\ ^viat hon ferftaz St. 
* rikis meistaradomi E. * i milli fyrstu E. * millum E. 
^ [mgl. E. * [allann heiiuligann E. * manna E. * * uboti 
tilf, E. " ymisligr E. " astgiofum E. 35 



Mana Jartegnir IL 183 

{)e8sy mali. Ef nykomnir ' af veroUdv gengn inn I hans 
munklifi til provanar, greinde hann gl<?ggh*ga [fyrir gipt 
heilags anda^, hvarir voro I)eir er i sannri sta&festi voro 
satt hveitikorn til go6s avaxtar, makligir' nidrsetiaz i kom- 
5 hla'5u A^ars herra, e&a {)eir er bleckiliga inn gengv brott 
kastande meft elmvm * illgiamra anda. Sva var hann ma6r 
olmvsugiarn vid fatoka menn gvd&, at hann reikna^e hvern 
Ivt engis ver6an hia \i\i sem hvgga |)eira fati^ki, takande 
{)ar til hvat er fyrir hondum matti ver6a. Sva stilliliga 

10 maling ok gnogliga tenipran heilt hann i gvfts boftorftum, 
at hann syndiz nie5 oil v mvndangligr, eigi striftr ok eigi 
of linr, sem enn mvn [sijiarr i nockvrvm sta6 getit verfta, a6r 
|)essu mali se lyktat*. 

Pat er si5r i Cluniacensis mvnklifi, at bvrfiart*& vårs 

t5 herra Jesu Cristz er {)ar halldinn v m fram allar aftrar hatidir 
me6 einkannligri ast ok go&fysi. Allr tilbuna&r {lessarrar 
hatij)ar er sem mest vanda&r, svngit* einkannliga, lyst vel 
ok gla&liga innan kirkiv, ok f)at vmfram, sem {)essvm grein- 
vm er miclv agietara, at broftr myktv sin hiortu me& 

20 agietvm hvgrenningvm ok da/gguSu sinar asionvr meS fliot- 
undum tarvm, fagnandi sva a gv5s bvrftartift [a jieiri nott* 
me6 himinrikis englvm. Nv berr sva til einn tima, sem 
sopII fa&ir Hvgo er gamall vorjjinn [at aaratolv*, stendr 
nalog bvrl)arti& vårs herra Jesu Cristz, ok broftr [bva sik 

25 ok sinaluti^ i moti hati{)inni. Koma {)eir aMir samt aa 
vigilivdaginn i sitt capitulum eptir prim® vm morgininn, 
ok Hvgo virSuligr [mvnklifisins fa&ir andligr sitr vpp me{)al* 
bropftra sva^** til orftz takandi, sem her ma heyra. «Yftr 
se kvnnikt, breSr minir, segir (hann), at hinn goftgiarni 

30 Jesus hefir sva skipat at vera nalipgr ySrv hatiSarhalldi, 
sem I)er megvt skilla [af {)eima ** Ivt, sem nv vil ek fram berå : 

» menn til/. E. ^ [mgl E. » tilf. E. * hmum E. * [nockut 
sidar til takt E. * syngia E. ^ [buazt £. * prima E. 
• [aboti sitiande upp millum E. '• saal E; sinna St, '* [aa 
S5 J)essum E. 



284 Maria Jartegnir II. 

Einvm bro{)vr gaf {)a syn a {)eiri * nott [her i kla-str- 
inT^, at bann sa vara frv sialfa miskvnnar modurina. Hon 
bar son sinn Jesura Cristvm i sinvm reinazta faSrai. Harla' 
mikill engla fioldi sto5 [)ar vmbergis* med himneskv liosi 
ok frabæriligri* birti. Ok sem hann [broftirinn serr'*, snyz 5 
Tarr herra Jesus Cristus bli^h*ga at sinni [blezafiri moftvr^ 
ok segir sva til hennar* „Serr {)v, moSir min, at naligig 
stendr hin agi^tazta* nott mins biir{)artima. Pessi er sv 
nott, er liosan gcrir framburd spamanna, enn endrnyiar lof 
ok fagnat englanna. A {)cssarri nott mvnv gle^iaz aUir 10 
lutir af {)eim ovmro»5iIiga^ fagna&i, er gv5 ok maflr fæddiz 
af {)inv ski<?razta holldi. Ok me 6 ()vi at nv syngia allir 
lutir himneskir ok lanMigir*'^ mei samiyckiligvra fagnaSi, 
hvar er nv** mattr ok illzka mins ovinar ok andskota, 
hvar er nv hans mikli styrkr ok riki, er hann heiminvm 15 
mei drotnaii raiok air {)essi ovir[)anligi fagnaSr fram kvemi?^ 
Sera varr lavarir ok la-snari, lifandi guis son ok ivngfrv 
sanete Marie, hefir talat {)essi ord ^'\ serr brojiirinn, at fiand- 
inn miok ferligr gengr *^ syniliga fram af einv leyni *"* herfi- 
ligr asyndar. f^viat fyrir j)a/' helgvztv or5 er fyrir skorav 20 
heyrii hann af mvnni vårs herra, at vvinarins valid ok 
fyrra riki veri ** minkat i vcrolldinni, gn?tr [hann ok ylir 
sna-ktandi *®, mikiliga biiiandi at honvra giefiz orlof til [at 
profa*'^, at hann fai spillt hatiSarhalldinv fyrir broirvm {)ar 
i mvnklifinv, „[)viat ek ventir, segir hann, ef vtvegvm verir*"* 25 
vift komit, at or.n afliz mer nockvt [i oirvm mvnklifisins 
hcrbergivm, {)ott engi vili i kirkivnni hlyia minvm fortol- 
vm^." Peim andskotans orSvm svarar *^ Jesus Mario son: 
„Far nv at sinni, vandr l^iotr, [sera {)er likar, freistande^^ 

' {)essarri E. ' Imgl E, ' hardla E, * umhucrfis E. * fagr- 30 
ligri E, • [sier brodrina E. ^ [modur blezadri mey Marie E. 
* (i^Kta, E. * hlut ok tilf. E. '» iardncskir E. '»' til/. E. 
' * hinu blezudii til/. E. • ^ kemr E. ' * cfui E. ' * miok 
til/. E. ** [nu ok snauktir E, ' * [profanar E. ' * enn til/. E. 
»» sva til/. E. 'o [ok freista E. 3S 



Maria Jartegnir IL I95 

hvat {>v matt, f>viat ek vil eigi binda f)ic sva miok med 
minvm almQ^tti, at {lar fyrir mipkiz {)eira verMeikr ok kor- 
ona, sem {)ina prettv fa sigrat med stad festi trvarinnar.*^ 
Nv sem ovinrinn hefir orlof ' {)egit, ferr hann fyrst til kap- 
5 itula^ ok i^tlar {>ar inn^ ganga. Enn {)es3 er ny eigi 
kostr, f)viat kapitula dyrr** ero sva mio^, enn hann sva 
digr, at med engri list fi^r hans bolgin illzka {)ar inn komiz. 
Oe sera bann ser sic |)ar engis^ afla, snyrr hann til dorm- 
itorium, {)ess eyrindis at onada sofande brodr med veniv* 

10 ligvm sionhverfingvm. Enn her kemr hann ecki inn helldr 
enn fyrr i capitula, {)viat hans mikli digrleikr rekr hann 
[brot tvefalldan fra dvrvrfura^. Si{)an snyrr hann leidinni 
til rtfectorivra, berande fullt travst med sealfvm ser, at 
hann mvni hernockvrs afla, [)viat honvra {)ickir J)at liklict, 

15 at fyrir of micla tilteyging* likamans mvne® bri^dr van- 
ri^kia geymslo hiartans, sediande framarr girnd ok gr(?dgi 
kvidarins enn gvd by{)r fyrir reglu retliptissins. Enn [)ar 
fi^r hann adra kaupferd, f)viat hann tekr i {)essvm stad mikil 
motkirst af lesning ok framburd heilagra orda, her {)olir 

20 hann morg ok hord skeyti flivgandi af godfysis athygli 
heyrandi brf^dra, her finnr hann mikla fyrlitning ok matt- 
vgan bra^trekstr fyrir litillotis elskv {)ionandi br^dra, sva at 
nv ma hann eigi lengr her vid halldaz, ok er nv brott keyrdr 
med afli af *" conuentu br(?dranna bannsettr svikari, skemdar 

25 fvllr ok brottkastadr af gvds a-gliti. 

Nv bredr rainir, segir vir[)uligr Hvgo", verit i gvds 
nafni gerandi^* almattigvm gY[n ok hans blezadri modvr 
margfalldar {)aekir, [iviat hann rak brott fra oss griman ** 
ovin, enn vir[)iz sealfr at vera med oss blezadr ok lifandi ".** 

30 Sem aboti hefir sva talat, lofa allir brodr [ok ser hverir** 

• orillof É. ' capitulum £. ^ at til/. E. * djTnar E. * miovar 
E. * einskis E. ' [enn brott fra dyrunum E. * tcyging E. 
* saal E; mvnv St. • " de £. • * herra Hugo abote E. ' ^ sem 
uarnztir, giorit E. ' * uorn E. • * drottinn til/. E. ' * [mgl E. 



186 Marfu Jartegnir IL 

hiksta* gvj) ok hans s/pitvztu* raoftur upp kueiktir' af nyio 
med astarhita, dyrkandi drottinliga bur5arti5 af ollv megni 
sem agii^tligaz mattv I>eir. 

Fyrir Jjenna euentum verftr skilianlikt, at nv er {)ar 
korait, at fiandinn J>arf eigi at geta til, hverr cha hversv fl 
mikili sa Jesus er, sem fordum if^ååi Maria tuf^r, {)viat ])at 
var sva lengi, at ovinrinn beimskadi sialfan sik ok Iciddi 
ymissvm* getvm, hverr j)es8i mvndi vera, er* sva var miok 
foddr moti vana. Her af segir einn agietr* byskvp Max- 
imus at nafni, setiandi fram meftr klercligv ordtaki f)at lo 
sama vmfang ovinarins, er hann gerSi ser j)ann tima, sem 
varr herra Jesus Cristr var f(*ddr a iardriki. l^ann tima, 
sem andskctinn sa {)at, at Jesus var f^ddr afMariv dottvr 
Evv hinnar gymlv, vndrar hann geysi miok, ok J)at ella 
ck, segir byskupinn, at hann velkti med sei' f)vilic ord ok 15 
vtvegu: „Hvcrr er {)essi madr, er sva geck inn i heim 
^cnna, at ek uissa eigi? Veit ek^ at hann er af konv f^ddr 
ok upprvnninn, enn j)at er mer blint, [hvern veg* hann er 
getinn. Audsynt er j)at, at sv sem hann feddi er senniliga 
hans modir, enn {)at er [j)vi oskilianlict ^, hverr hans er 20 
fadir, se ek bvrdinn *^, enn livarki fe ek skilit fading ne 
getnat**. Miok er f)essi Ivtr vndarligr ok oheyrdr fyrr i 
verolldu, at su sem soninn fi^ååi fagnar sera myr eptir 
bvrdinn ok fyrir. Sveinn f>essi liggr i vf^gQV ok gr^tr berns- 
ligum tårvra ^*, synande sic likan da^dligra manna sonvm, 25 
en hefir ecki med ser gråtlict, hlvtla^ss af misverkvm bernsk- 
unnar. I reifvm var hann bundinn sera litilmagni, enn af 
annarri halfv brosir loptit moti*^ honvra, honvm til virjv- 
ingar af ser sendande hina fegrstu stiyrnv med liosi skln- 
ande, her med fegrstu englar fiionande, millvm himins ok 30 
iardar rennande, e sem tidaz miok '^ fagnandc, ovmrvdiliga 

' hæstan £. ' saal. E: sotaztar St. ' saal. E; kucktir St, 

* ymsum E. * at E. • madr tilf. E. ^ \mt til/. E. * [huernig E. 

• [micr {)ui nskiliannligra E. * " huortucggia E. ' ' getnadinn E. 

'^ grat ok tarum E. *^ uid E. '* myl. E, 35 



Maria Jartegnir II. Ig7 

dyrkandi, af f^f)ing fiessa getna5ar gleftiande. ^ Hvat hefir 
{)vilict vndr at {)y5a? eigi er^ ek frodari en sva, at ck lit 
vpp a, oe f)0 hversv vordit er, ma ek eigi skilning berå 
a. Heyri ek {)yilicar rødur hveruetna, ok ver6r mer osvipt 

5 vid, at sa se vegsamadr allt eitt ok gv[) fyrir {)iono8tv eng- 
lunna, sem foddr var madr i veroUdina, enn eigi ma ek vi5 
{)at dyliaz, at alldri a [fyrstri verolld ^ bar sva til, at madr 
kv^mi [syndla/st inn i Hf jiessar veralldar ^ vtan {)e8si einn. 
Hann er sva radinn* i }»vi, at engan lut hefir hann me6 

10 ser, {)ann er gladning^ heimsins eggiar, helldr ey5ir hann 
ok niSr brytr sva minar framferj)ir sem veralldarinnar. Ok 
j)vi {)ickiumz* ek sizt^ skih*a, hvat mer skal til raSa verSa, 
})viat nv er J)ar rett komit, at mik grunar, at skiott dugi 
mer iila, })viat ek skil fuUkomliga, at {)e6si vngi madr er 

15 j)egar* sterkari enn ek garaall. Hvat er [J)a vndarlikt, 
j)ott® hann vili gera mer afis mvn ok leggia vndir sik riki 
mitt? Mvn ecki J)at til efnis"*, at hann se gv{)? Enn {)at 
vil ek otla, at eigi })urfi fyrir f)vilikvm lutvm ra6 at gera, 
J)viat ef hann v^ri gvj) aUra verallda, mvndi hann eigi })vi- 

20 likar vanvir[)ingar J)ola viha. Eigi mvndi hann i va^ggv 
halldinn eda reifvm bundinn, eigi mvndi hann grata hungra 
eda kvensliga miolk drecka, ))viat eigi mvn {mt synaz talat 
skynsamliga, at hvngr se a^ gvde lifanda.** Sem her er 
komit, snyrr virduligr herra Maximus byskup ordrodvnni seg- 

25 iande med {leima ^" hetti : Diofullinn vissi eigi, [segir hann**, 
at {jnrr bernsligar n/^ringar ok likamlict hvngr, [er varr herra 
Jesus Cristr f>oldi i sinvm*'^ manndomi, var eigi fyrir sok 
veniuligrar vstyrktar, helldr fyrir stormerki himneskrarmisk- 
unnar ok {)at er hann dvl{)iz vid, hugsande fe[)ing ok mann- 

SO dom vårs herra, eggiande hann fram til bardaga. Enn 

• cm J5,. • [fyrstu verolldu £. ^ [syndlaus i i)cssa verolld E. 
* mgl. E. * saal E; glebning St. ® J)ikizt E. ^ uita ok 
til/, E, • [olikligt at E. • mod E. " ^Qi>&um E. " [til/. E\ 
" [vors herra Jesu Cristz, er hann J)olldi i siuum barndomi ok IJ. 



x 38 Maria Jartegnir IL 

meydomr varrar frv sancte Marie iafnskiwTr* eptir bvr{)inn 
ok fyrir, skelfSi hann od^miliga, sva at fiar fyrir hafde hann 
ecki at vita. Veitvm ver J)etta kapitulum gvfls {)ionostv- 
monnvra, {)at er at ekilia andligum sonvm gamla fe{)vr 
Uvgonis abota, ok meci [)essu raali ombuni })eir fiandanvm 5 
{)a freistni, sem fyrr var skrifat ^, gvfti til lofe, [)eira til kor- 
ono, enn freistaranvra i eilift brigzli. 

Nv sem i nalagft er komit vi5 })ann tima, er allzvalld- 
ande fa6ir himinrikis hefir [fyrirskipafia nmbun veitta^ Hvg- 
one abota fyrir langa myfiu [ok sueita, er hann hefir i)olat \q 
i stiorn ok starfe, i {iian ok {)yngian margfalldra mein- 
ln^ta*, birtiz fam dogum fyrir hans andlat sva merkilig syn, 
sem [nv mvn* sagt ver^a. Einn garaall madr ok rettlatr 
er vt gerr af [Kluniacensis mvnklifi* til akrverks [i einn- 
hvern staft. Skylldi hann {jar vera sta6fastr m^tr ok daga, 15 
eigi til mvnklifis sins heim farande fyrr enn gert veri fyrir 
enda^. Oe a einni nott [sinnar {)aruistar* siérr hann gof- 
ugliga syn, roikinn ** mannfiol[)a skamt i fra ser fram far- 
anda, hann sierr eina vollduga drotning yfirvotlis frifta ok 
fagrliga koronafta gangande i midium flokki {)eirar biortu 20 
sveitar. Var honvm t)at uel skilianlict, at allir [jionvfiu 
{)essi drottningu ^, svmir fyrir rennande e&a fylgfi halldando, 
aSrir 8i[)arr gangande, allir henni })ionande. Pessu niyst 
serr hann virfiuligan mann sijjarst ganga. Sa vikr [[)agat . 
til er hann liggr ^", talande til hans blifiliga: „Huerr a akr 05 
{)rnna, er {)u fagar, gamli raafir." Hann svarar oskelfir**: 
„Pettr postoli ok J^ar rae6 Kluniacensis aboti.** Sa virSu- 
ligi raafir talar {)a [annan tima*'*; „Minn er akr J)essi, ok 
minn {^ionostvmafir er Klvniaeensis aboti. Enn {)u skvnda 
[l)inni ferfi boSande*'** abota ySrvm, at hann skipl [spakliga 30 

' uar iafnan skær E. * skrifut E. ' [disponerat aumbun ueita E. 
* [mgl. E. * [hier niun nu E. * [inunklilinu £. ' [ok skylldi 
hann J^ar ucra nætr ok daga {)ar til er lokit uære E. " mikils 
E. ® drottning E. '• [at bonum E. *^ 7ngL E, ** [i annat 
sinne E. " [ok seig E. 35 



Maria Jartegnir II. 139 

{)vi hvsi, sem hann fi^fddi langan tima sinvm kenningvm, 
])viat epiir litinn tima ^ mvn endir geraz hans lifdaga. Seg 
honvm t)at til marks, at Petrvs postoli byftr ])er {)essa luti 
fram at berå, f)at skaltv [uita ok honvm kvnnigt gera^, at 
5 {jessir [allir, sem • ^n satt [her fyrir litlu fram komande^, 
ero bunir honum })ionostu [at veita*, f)egar sem hann er 
bvinn [[)éim fylgiande*. Er allra {)essa foringi sigil ok 
blezv5 mo{)ir gr«})ara vårs Jesu Cristz, dyrazta drotning, 
skinrazta mor, var frv sancta Maria. [Enn {)U, gamli madr, 
10 gor {)etta eyrinde uel ok vakrliga*." Eptir [sva talat* 
huerfr synin, enn akrkarlinn gerir sinn veg me& ellum skvnda 
til fundar vift Hugonem abota, tiande truliga hvat hann hefir 
sét ok heyrt [af hinvm sela Petro postola*. 

Abotinn [setr sic stafifastan moti slikum r/g^dum, lof- ' 

15 ande^ sannan gv8 fyrir allar sinar giafir, [meirr [mt ger- 

ande i leynilegvm sotleik sins hiarta enn me6 hareysti varr- 

anna*. Sva var hann jyrvggr i guMigri van ok oskelfftr i 

sinvm da;8a, at fam dngum fyrir andlåtid reiknar hann eptir 

årtij)ardøgvm tueggia manna, [er a6r hof6u gleymjjir verit*, 

20 bio})ande nv i sta5 at uera skrifada ok i minni halldna^ 

Var l^essi annarr Gofridus erkibyskup, enn annarr Vindo 

abote. Dasamande er hvgarkraptr Jiessa mannz, er i haska 

lifsins hvgsa&i ^ annarra na^&syniar, {)ar sem fair vinna {jorf 

i f)ann punkt at skoJ)a til fvllz sinar nytsem{)ir. Sva bar 

25 virj)uligr fa&ir Hvgo karlmannliga sinn krankdom, at hann 

fylgde settvm tij)um notr ok daga. Ok a somv nott sem 

hann gallt gv&i ^^ sinn anda, sagfte hann sealfr benedictiones 

[yfir broftr, er J>eir lasu lectiones'*. Enn {mt heyr6iz sidarzt 

or5 af hans mvnni, at hann sag5o benedicite med bli6u 

30 andlite. I {)vilicri heilsanar qvediu geck hann brott af 

' [auUum hlutum skapliga, })uiat bratt E. ' [ok houum seigia 

jB. ^ [lutir er E. * [mgl E. * [ueitandc E. • [[)etta E. 

^ [lofar E. * at liallda E. • hugleidde E. " skvlld sina 

indskyder her 5/., men disse Ord ere overstrøgne af selve Af- 

35 skriveren. 



190 Marin Jartegnir IL 

da/Migri myrkvastofu til oendanligs^ fagnadar [eilifrar s^lv. 
Gerdu brQtdr eptir bann med aliri elsku buande likamann 
mefi balsamo smyrinnde *"^. Birtiz J)a {>egar roiskvnn yfir 
{)eim blezaSa likam, {)viat bann var tysvar smvrflr mefir 
{)vi balsamo, er [la i litlu keri, ok' eigl matti borf vinna 5 
eins mannz * hi^We, nema {)at veri blezat a5r gvfts sonar hendi. 
Litlu fyrir andlatztima * sols Hugonis abota birtiz 
heilagr^ Dionisivs ariopagita einvm mvnk i {)eim 8ta6 er 
Beneventvm heitir, sva segiande: ^Ris vpp bvatliga, far 
til Kluniacvm heilsando Hugonem abota abr'' hann fyrirlati 10 
veroUdina." BroI>irinn gerir sem honvra var bo{)it [farando 
til Kluniacvm ^, finnande solan foJ)vr fyrir litlv andadan. 
Ver{)r hann vift j^etta miek hryggr bidiande allzvalldanda 
gv6 nockurrar hvggvnar yfir sinni raiskvnn **. Ok I)at heyrir 
gv5, veitande salinni at sea {)at, sem likaminn var eigi mak- 15 
ligr at få. Pvi birtiz broSurinvm^ mikil syn ok halcit a 
fyrstv nott sinnar {>arkvamu. Hann ser skinandi flocka 
himneskra borgarmanna til iarl)rikis koma **^, einkanliga skilr 
hann vera frv sanctam Mariara gv5s mo5ur floes foringia, 
kennir hann ok Martein gimstein kennimanna ok Benedict- 20 
vra sol abotanna med otoWligvm flockvm sinna mvnka. 
Syniz honvm sera i |)enna pvnkt geriz andlat virfivligs fo{)vr 
Hugonis abota, ok se [)essi fylgft honvm mote gor ** til 
vnadsemj)ar ok eilifrar himinrikis vistar. Ok sem andlatit 
geriz, ser hann [ohreina anda^, blåmenn i bogmanna likivm 25 
ner fara, bendande sina boga meinhvsan at skiota. Enn 
drotning himinrikis hveriv himintungli skiorligarr skinande 
setr sic nrvggan skielld ok styrkan**^ mvr fyrir sinn aginta 
vin, rekande {)a sutrrtv anda [meft skini valldz ok verft- 
leika^ langt a flotta, sva til d^mis at taka sem oflugr 30 
stormr skekr [a havstdegi^ lauf^^ af blasnvm vi6i. t^essir 

' oendrtligs £. * [smurdu brædr likamann med balsamo E. 
•* [mgl. E. ^ rauniii ok tUf, E. * andlat E. • sæll E. ^ enn 
:ilj\ E. * uissu E. * honura E. *° komando E. '* framm 
tilf. E. >* stcrkann E. »» saal. E; l^f St, 35 



Mar£a Jartegnir IL 191 

allir gvds astvinir fyrr greindir taka fagna[>ar8o]an ^ anda 
virduligs fedur Hvgonis abota, leiftande hann i neckvm 
friosaman ok fegrf)arfvllan vingard, hann i raidia [skip- 
ande j)eirar uistar *. Sem hann er {>ar kominn, gengr fram 

5 [til hans ^ drotning, høfvd englanna, roer ok mo[>ir frv sancta 
Maria, lal)ande hann til [eilifra fagnada ok'^ eilifrar solu 
me5 {)vilikvm orftiim, sem her ma heyra: „Berg {)u, minn 
ki^razte, biortum skemtanvm blomberanligs fagna5ar, gerande 

i med gv5s astvinvm hatiMiga samkundv vir[)v]igs hasotis.^ 

10 {^essvm frvinnar orftvm svarar Hugo aboti, [er honvm heyriz 
mvnkinvm'*: „£k mvn her dueliaz litla stvnd, f>ar til 
sem stirdr* {)roti® linaz or fotvm roinvm, er moddir ero 
af langri framras veralldar fotspora. Enn {)ann tima sem 
ek hefi hreinsat fntr mina af [ollu dupti ok^ krankdomi, 

15 skal ek aptr hverfa tøiande® Poncio abota, at hann vard- 
ueite [geymiliga fagrar fehir6(s)lur meinleysis ok litilletis, 
skipande spakliga mvnkligan sid i gvdligu vandl^fti^ eptir 
minv dami.'* 

A si?mv nott sera soll fadir Hvgo [sofnade til gvds 

20 brott af {)essi veroUd *?, sa nockvrr aboti tviQ(r sf^ngr gof- 
ugliga pryddar engla hendura til himins vpplyptar, f)ar 
med heyrande haleitar** raddir sotliga syngiande, [{)vilikan 
skilning halldande**: Tva virduliga herra [hegnaf)armenn 
sin ok veralldarinnar*, J)at er at skilia erkibyskup Cantv- 

25 ariensem ok abota*' Cluniacensem mvnvm ver skipa i lifsins 
verdleik med reckivm ** gvlli skinandvm, {)viat })eir vel 
ver{)vgir ero fedr margra sona i eilifri dyrd. [Pviat engla 
songr vattar l)at, er ver s)i?gdum i prologo {)essa mals, at 
{)essir tyeir lampar kristninnar Anselmvs erkibyskup ok 

30 Hvgo aboti lidv a sama tima ok somv stundv af liosi ver- 
alldarinnar til eilifs fagna[)ar. Enn {)at virj)anda, huersu 

' fagnad ars ælir E. * [plazo setiande ok skipando E. ' [til/. E. 
* [mgl E. * stridr E. « lidr eda tilf, E. "' [aullum E. * ftiaandi 
. i;. ® [vandliga rcglu sidu E. *** [andadizt E. ** himncskar 
35 E. »* [sva segiando E. " saal E; aboti St. ** af tilf. E. 



j^92 Marfa «fartcgnir II. 

sag{)ir gvfts iatarar ok sollar gyfts mofivr elskarar ero morgu 
lofi makligir yfir J)ann engiligan vitnisburft, at {)eir veri feftr 
raargra sona i eilifri dyr6. ' f^vi eiga J)eir marga sone i 
eilifri dyni, at hfj^Q var faj)ir ok inoJ)ir i J)eira Imgskoti, 
er afspringinn gieta sialfvm gvbi til handa, I)at er at skilia & 
liirting ok millde vift undirmennina, J»viat abyggiusamliga 
barv {>eir abyggio fyrir, at bvarki v^ri {)eira hirting of strift 
no miskvnn of raikil, helldr tempr\'fiv {)eir birtingina milld- 
liga ok miskunnina rettliga. t^vi samj^yckir vel {)es9arra stiorn 
(or&um) I)eim sem drottinn varr segir i gvfispiallinv, at half- 10 
lifandc raafir er fluttr i hvilldar berbergi fyrir goftuilia dyg5 
Samaritani, ok hans sarvm er til haft bnfte vinvm ok olevm. 
Fyrir vinsins styrkleik breinsaz sarin af slimi ok olikane, 
enn fyrir viftsraior mykvaz J)a^ til gro5iar. HvaJ)an af })eir 
skil&u na7&synlict, {)eir sem sarin skulo græ&a, at bafa i })eiri 18 
tempran hirting olei fram a sarin meft istangan, at skiotliga 
fylgi myking milldinnar rae6 smvrning feitinnar, at fulnande 
lutir breinsiz {)ar meft (ok) lifgiz fyrir vin, enn grol)ande 
lutir nnriz ok fyrir olevm endrbotiz. Nv })a milskande * 
er linleikr me6 harftleika ok temperamentum gerande me& 2( 
hvartveggia, hvat er iiel merkir tialldbv{)araTkin eptir orI)vm 
bins sola Pavli postola, J)viat i orkinni voro geymd logmals- 

spiolld Moysi ^ byriar at vera, {)at or i merking vitzkv*- 

heilagra ritninga, hvar fyrir goftr raeistari salnanna skal 
samtengia sinv briosti hirtingar vond ok svtleiks himnamiol, 2 
hvat er salmaskalldit vel sam})ykir sva segiande: Virga 
tua et baculus tuus ipsa me consolata sunt. Lofsamliga 
fågv6v fyrr greindir gvSs astvinir ok varrar frv sancte Marie 
skapligan visdom ritninganna hafandc, rettli^itis Vjij»nd til 
hirtingar kalldra bugskota halldande, hirtingar staf til stv&- 3 
nings vndirgefinna rettande ^, meS sotri fozlu himneskra bo8- 
orfta nærande, me& sannri elskv goJ>ra uerka styrkiande. 
l^vi vrftv** {)eir eptir orfivra englanna beilagir fe5r margra 

' misk'iiande St. * Nor/et moa her være oversprunget i Si. ^ vctt- 
ande St. * vudv St. 3 



la^jriu Jartegnir II. 193 

fiona i eilifri dyr6 ^, hvar hofud allra valdra manna lifande 
gvds son varr herra Jesus Cristr lifir ok rikir med sinni 
haleituztv^ inol)vr ok oUvni sinvm astvinvra per omnia [re- 
cula seculorum. Arnene 

5 60, 

IVa Bernavdo ahota. 

I {)eira kastala Borgvndie er Kastelio beitir var J.^ 
mikils hattar ^ herra Olezin ^ at nafni. Hann a gi^fuga 
hvsfrv er Elerin het. Bip5i voro {lessi hion gudhrédd ok 

10 retlåt i sinni ^stett, gv5i ])ionande me6 gestrisni ok olmvs- 
ugiodi. Sva geriz a neckvrvra^ tima, at frv Elerin er haf- 
ande at barni*, ok er hon gengr meft bvr&inn*, dreymir 
bana eina nott, at smårakki låti [sinni redd ^^ i hennar 
luktvm*' kvifti. Her fylgir Imt mcira, at hon })ickiz sea 

15 hversu hann er litr, huitr allr, vtan vm bakit nockut iraudr. 
Oe er frvin vndrar miok {)essa luti, st endr ihia henni gv»^8 
engill sva segiande: ^Elerin, vndraz eigi, I)viat {)at barn 
er f)V berr fyrir briosti mvn sijjarr gcra *^ miclar raddir upp 
a gv^s ouini, gangande huitr i sonnu hroinlifi, roMnn i 

20 jiolinmo&is eptirdæmi. Pessi er skyring synar {)innar, {)ott 
hon bifti vm tima sinnar stvndar." Eptir fylldan tima 
f)^})ir frv Elerin fagran svein, er hann skirftr ok kallaftr 
Bernardvs. Pegar sem hann liefir fengit skilningar alldr, 
er hann i skola settr vndir fri^gvm meistara [i nefndum 

25 kastala *®, hly^inn foj)vr ok mojivr ok oUvra J)eira er honvm 
villdv gott kenna, snemmendis gufthri^ddr, elskande vara 
fru sanctam Madam af ollu hiarta, {)egar hann kvnni nock- 
ura grein at gera. 

Sem Bernarftr^^ er vel frvmvaxti, tekr mo[)ir hans 

30 si&arzta siukdom ^*, hvar fyrir klerkar ok kennimenn [såman 

» [191" mgl E, « halcitri E. ' [/.//. E. * ciun E. * til/. E. 
* Oscelin E. ^ nockum E. * saal E; sveinbarni St. * burd- 
inum E. '° [mgl E. " mgl. E. " gcfa E. " Bernardus E 
^* kranktlom £. 

13 



194 Manu Jartegnir II. 

kallaz ^ henni {)iono8tu at veita. Oo sem • .vii. salmar ero 
lyktaftir ok kennima[)rinn segir vers Per passionem [et 
crftcem * tuam libera eam domine, hefr hon upp sina hegri 
hond ok me6 krossmarki, ok i [)vi sama' g«ngr vt hennar 
ande blezadr, sva at hondin stendr i lopt vpp, [eigi sic 5 
beygiande ni^r at likamnvm helldr** a/dsynande hueria lei6 
ondin for vt af holldinv. Oe {)at profar vngi Bernardr* 
skiotliga®, at [nio[jir hansElerin^ lifir me6 gufti, [jviat hon 
birtiz honvm oina nott [nockut reiftih*g* i yfirbragfli, sva 
segiande: „r*v, Bernardus*, segir hon, foz i bokvm ver- lo 
alldligrar speki æ verande i sama skola, sein J)V inn gekkt 
i {)invm barndomi^ })ar scm })V matt vel skilia, at eigi 
byriar {)er iafnan smasveinn vera. Enn ef ck hefda uitat 
fyrir, at {)U villdir sva fram fara, skylidi ek f)ic me6 
engv moti a minv briosti fott hafa." 15 

Eptir J)essa vitran vendir Bernardus alvarliga sinv 
lifi til andligs avaxtar, [for{)andiz verolldina sem sealfan 
ovininn, fyrirlatnnde skiotb'ga skolann ^, girnandiz ekki annat 
enn gvfii {)i6na. Oe sem hann er raftinn i^ klarstrama5r 
at geraz, vilia raargir goj)ir menn honvm fylgia [sem merk- 20 
ismanni ok sigrvegara*, sva at meirr enn .iii, tigir kvmpåna 
verfta såman i flocki, [MeSal {jeira var Hvgo Mastikonensis, 
er si[)an funderafti klavstr Pontiniacvm, enn var6 Avtisidi- 
orensis byskup at lyktvm"*. Gengv {)eir allir kvmpanar . 
vndir noviciatum [Cisternensis ordinis*. I^a hafSi Bern- 25 
ar6vs .ii. vetr ok .xx., er hann hafnafti verolldo, ok innan 
sex åra fvndcrafti hann khivstr Clarevallis ok geriz j)ar 
formaSr ylir. [Fa hafdi hann .viii. år ok .xx., er hann 
vigdiz Clareuallensis abote med mikilli som6 ok heidr af 
Kataleonensi byskupi"*. Tok Klarevallis mikinn hofv6bvr6 30 
ylir o&rvm kla'slrvm sakir sins vpphafara, [hvar fyrir blez- 

' [eru såmann kalladir E. * [tilf. E. * mgl. E. * [mgl E, 

* Bcrnaraus E. * skiott E. ^ [hon E. * [reiduglig E. 

• Bernurde E. 



Mariu Jartegnir II. 195 

htr Bernardus vitiar optliga vndirgefin mvnklife seni sannr 
fa6ir af modvr hvsi*. ; - 

Sva berr til einn tima 8dm hann blezadr [er vt geng- 
inn * af sinvm klavstra, gerir einn veg meSr .ii. brwftrvm 
5 fram vm einn skog i miklvm solar hita, f)ess eyrihdis at 
vitia sina vndirmenn ok styrkia til gvds bodorda, f)ystir 
hann akafliga ok sva br<^[)rna [bi^di af ofrhita solarinnarok 
sva gongvnnar*, enn hafa eigi meira vin [ser til noringar 
enn i forlitlvm* legli, sva at eigi var ofdrykr* einvm manni. 

10 Ganga {)eir sva lengi, at hvarigir vilia drecka [af leglinvm^ 
sakir astar hita. [Aboti vill, at brodr drecki {)at sem til 
er. Enn bro^dr pinaz, ef aboti missir^. Her stendr sem 
})eir* ero allir at I>rotum komnir, at aboti by&r [brofirvm 
ni6r at setiaz ok sina stund hvilaz, medan {)eir drecka af 

15 leglinvm^. Enn hann vikr* i eitt riodr [brottv fra {)eim', 
fallande a kne litillatliga til bnrnar, ok skiotliga* kemr yfir 
hann lios raikit. I {)vi liosi birtiz honvm sol ok blezu5 
himinrikis drotning gofuglig gvfts gietara, mor ok mo{)ir, 
milldazta ivngfrv suncta Maria. Hon er einkannliga bli6 i 

20 asiono [moti Bernardo sinvm elskara*, sva til hans talande 
me5 hiraneskvm sntleik ordanna: „Minn kiori Bernardel 
Siet hefir^^ ek, hversu {)vngan hita sv tvnga hefir i dag 
{)olat^S sem mina dyrS hefir dagliga lofat. I^vi gack til 
min raoSvr })innar bergiande af [)vi briosti, sem forfmm 

25 drack minn elskuligi ^'^ son drottinn Jesus Cristr [himna 
konungr ok endrbotari skepnvnnar." Eptir {)essi or6 berar 
hon blezvd sitt haleitazta briost rettande fram at vorrvm 
Bernarde. Oe almattigr gu6 ueitir honvm sva mikit {)oran 
da^dligum manni, at hann lykr upp sinn mvnn dreckande 

30 frvinnar briost sem barn a mo[)vr sinni ^\ Enn hverr megi 

' [mgl £. * [gengr ut E, ^ gcngr hann Jt'. * [enn i litium iJ. 

* meir enn £. ® saal E; i St. først skrevet aboti, men rettet 
til {)eir. ^ [at J)eir skuli drecka ok huilazt E. * gcngr E. 

• skiott E. **> hefi E. " myl E. '* sæti E. " [rettandi 
35 fram sitt haleitazta briost at uorum Bernardi, dreckandi hennar 

miolk E. « o 4> 



x 96 Mariu Jartegnir II. 

orftum skyra {)ann ilra ok sotleik [ok astarhita*, cr fyllde 
{)enria mann Bernarftum [abota fyrir veizlu sva stora \ 
J)iggiande her med [sotleiks ordum ' at skilnade bli()a blezan 
af drotningvnni. Pessa syn alla samt veitir gvb almattigr 
ok signv5 Maria Jjcim fiiUgerla* at sia, er fylgt hofSu 5 
Bemardo abota. Ok sem bann verfir uiss [aptr horfina 
til })eira *, at {)eir dasama synina varla {)orande moti bon- 
vm [at sea^ byflr bann Jieim vndii» krapti blyfininnar, at 
{)enna lut skvli* ()eir engvm segia, me{>an Bernardus aboti 
lifir i likama. 10 

Eptir {)essa vitran var hans tvnga sva lagin, [vigd ok 
sameS ^ til gu61igra orda, at hans frambvrftr var {)vilikr i 
heilogvra bokvra sem mergr ritninganna, einkannliga {)igg- 
iandi at lofa våra frv rae5 biartaligvm greinvm [ok motvm 
skynsemdvra ', fra Jivi sem annara meistara. Hann segir 15 
sva [i cinvm stad ^ : Jesus lifandi gvds son foddiz millvm 
lilia, sa er fordvm foddiz i kvidi Marie meyiar, vppsitiandi 
millum margfalldra * hennar dyg{)a ok mannkosta. Var 
meydomsins astargiafar ok litilloti hvitvztv^ lilia. [Sem 
segir ^ i [gudspiallinv sva molanda*: Hvar sem [.ii. eda 20 
.iii. bafa i minv nafni verit såman lesnir^, er ek i millum 
f)eira. lafnan elskar Jesus i midiv*^ vera; [flyr bann basotis 
somd volldvgr vpp sitia ^ j)viat bann cr sonr nmnnz, me{i- 
algangari " gvds ok manna. [Geyraim ver allar Jjyrna brott 
rjptta, en planta fagrar lilia yfir vart hiarta, at elskvligr 25 
gvds son vir{)iz til vår nidr at stiga ok (i) oss at vera^ 
Enn hvat gott, kristinn madr! sem {)v fyrirj^tlar gvju offra, 
fa })at i bendr solli Marie gv{)s mo[)ur, ok bid bana fram 
berå, f)viat eigi seinna enn breinleiks** elskarinn ser sva 
fri{)an vmbodsmann af j)inni halfv fyrir sik ganganda, {)iggr 30 

' [mgl E, ' brædrunum E. ' [siaanJc E. * skulu E. * raargra 
E. • hvitazta E. ^ [tilf. E. * [cuangelio E. • [såman safa- 
azt tucir eda {)rir i minu nafuc E. *° at tilf, E. ** mediator 
E. " saal E; hreinleikis St. 



Marfu Jartegnir II. 197 

hann giarna sakir astar vi6 sina bIeza^a' modvr Mariam, 
{)oat . offrit vf ri hlutlavst af ilminvm^ ef {)U berir fram. 

Nv sem blezadr Bernardvs frernr sic allan i goftvm 
verkum, vir{)iz almattigr gvft ok hin sotazta Maria drotning 

5 }>egar honvm i^mbvna [enn framlei6is* mefl dyrftarsamligvm 
birtingvm [heilagra syna *. Honvm veittiz f)at eina iolanott 
at sia [fyrir giof heilags anda^, sem eigi var mannlict helldr 
fyrir gvfts miskvnn [salinni veitanlict. Hann var vpphafinn 
til sva gøfvgligrar synar ok hveriv lofi raakligrar*, at hon- 

10 vm birtiz drotning himins ok iar6ar a {lann hått, sem hon 
foddi sinn sotazta son med fagnade an sott [ok harmi^. 
Sva gengr hinn fagri Jesus af herbergi moftur sinnar sem 
David segir i sinni bok : In sole posuit tabernaculum suum 
et ipse tanquam sponsus procedens de. [Fyrir {)vilicar 

j5 giafir hofz Bernardus ^ eigi til raetnaftar, sem enn provaz 
i |>vi er cptir ferr, [{)viat almattigr gv5 fyllir {)at i |)essvm 
manni, sem hann sealfr segir, at huerr mvn vpp hefiaz, er 
sic logir**^. Eina nott ser Bernardus standa hia ser einn 
fagran suein meft guMigri birti. I^essi by6r honvm vndir 

20 ra'ksem[)ar valide, at hann tali [he[)an af * meft fuUu irasti 
{)at er skipat verfir af gv6i i hans** mvnni. 

Eptir J)essa vitran var [Bernardus aboti* sva orvggr 
ok einardr rettlyti at hofta moti ranglatvm^ at hann^ matti 
kallaz mvnnr snilldarinnar [ok hamarr hirtingarinnar*. Pvi 

25 er af honvm lesit likara byskupligri framferd enn abotaligri, 
at hann tok valid af gvdi langt vmfram {>a vigslu *, sem 
honvm veittiz a iardriki, sva framarliga, at allir Klarcuall- 
ensis abotar [eptir hann komandi '^ huilldvz vndir hans valldi 
ok verdleikum agiytir menn ok mikils verdir. [Pa var si{)an 

30 annarr Bernardr heilagr madr ok miok frogr, er eptir li[)- 
inn tima var pavi i Rora. I^ar var Geirardr ok Petr 
monoculus. Sa Petrvs var gefugrar nttar ok mikillar vird- 

• mgl. £. * [nujlE. ' [t*uilikar giatir hofu Bernard A". * upp- 
loknura tilf. E. * [hann E. ^ ranglæti E. ' saal E; J)ar SU 
35 * saal E; veizlu St, 



198 Marfu Jarteguir II. 

ingar, ef hann heffii viliat, enn hann kvs helldr brott huerfa 
nf stundligum mctorftvm aflandi })a fehirdzlu, er meft engvm 
er endanvm. Lof ok dyrb se varvm herra Jesu Cristo 
per omnia '. 

61. 5 

Af Thoma erchibyshupi. 

Sva er senniliga skrifat, at einn klerkr* Thomas at 
nafni var a vngvm alldri til naras i Paris [a Frakklandi *. 
f^essi blezaftr^ maftr [hinn vngi Thomass* var f)egar gi^ddr 
[ok geisladr^ med agigtu sidferdi, halldande sinn likam ok 10 
sal i hreinvm meydomi, {)ar mod hiartanliga elskande vara 
frv sanctam Mariam moftvr Cristz, er fyrir gengr ollum 
{)eim me6 haleitu epterdømi, [som sic varftueita storvm 
hreinliga i fogrii skirlifi. Pegar i oskvblomi, sem fyrr var 
greint, setti signaSr Thoraass gv6s moSvr Mariam sinn 15 
vakran verndarmann ok gofugligan"* geyraara, {)ionande 
henni hversdagliga meft hiartaligum skiijrleik [heilagra bpna *, 
ok {)ar med [sem hann {^roaz i klorkdomi ^ diktar hann 
[drotningiinni marga fagra lofsimgva *, j)a sem heilog kristni 
helldr ok hefir si[)an ok syngr fagrliga sealfum gu&i ok 20 
hans sotuztu moj)vr til virl^ingar. Nu [hi at Thomass lifde 
vel ok goftmannliga vpp a sinn likam ^, voro eigi adrir 
skolaklerkar lians kumpanar"^ sva oruggir til hreinlifis a - 
{)eim tima, helldr hafdi huerr ok einn leyniliga vnnvstv ser 
til skemtanar. 25 

Nv berr sva til einn vetr, sera Thomass er * enn i 
skolanvm, at fostv inngangr kemr at hendi, ok klerkar lifa 
i verra lagi. t*ridia dag hinn njysta fyrir oskvdag koma 
])eir såman i einn stad [med glennzi ok gamni miclv^ 
Segir Jja huerr odrvm, huersv hans vnnasta er vitr ok vel 30 
fallin [i ollvm sinvm atferdum^ ok setia 8i[)an stefnvdag 

' [ingl. E. * cuskr tUf. E. ' blezaili E. * [sctiandi håna sinn 
ucrndarmann ok -E. * [henni fagra saungua E. ® likama E, 
'' rettet ; kumpvnar St^ konipanar E. * var E. 



Marfu Jartegnir II. 199 

eptir vm morgininn, at j)a skal ^ hverr fram J[>era fmt klen- 
odivm, sem lians vnnasta hefir honvm gert. Enn Thomas 
sitr hia ok {)egir, [{)a er {ivilicir Ivtir ero tala{3ir*, {iviat 
hann hafdi enga unnustu nema vara frv sanctam Mariam, 

ft fyrir l)a^ grein hefir hann ok ecki klenodivm, |)at er hann 
megi frara berå [fyrir sina kvmpana^. Her fyrir [er Tho- 
mas gabba5r ok hieginn af fieim klerkvnvm, at hann gerdi 
sic sva einleitan^ fra odrvrø monnvm. [Ok sem })eir slita 
l)vilikar roftvr^ gongr signa&r Thomas til kirkiv ok fellr* 

10 til bonar fyrir alltari snllar Marie sinnar vnnvstv bi6eande 
håna me& tarvm, at hon veit i honvm [til hvggunar**^ neckut 
klenodium. Eptir vm myrgininn'^ a5r messvtimi se® kom- 
inn, hafa klerkar stefnu sin i millvm, [sem talat var fyrra 
dag*^. Berr {)a huerr j)eira fram [|)ann grip, sem hverium 

15 til heyrir, lita si|)an til Thomam me6 glennzligv vi5brag6i 
eptir spyriande*, hvat hann se fram setiande. Hann svarar 
sva: „Ek hefir eina [ki^rvztu ok «otvztu*^ vnnvstu, segir 
hann, |)a er mer ferdi fagrt klenodivm a ])essi nott, ok [)at 
sama skal ek nvh'gat** berå.** Hann gengr si|)an [i sitt** 

20 stvdivm ok finnr i einvm staS [(i) herberginv*', hvarstendr 
sniåhuitr ^'* kistill Ivktr vandliga ok orjjinn me& sva [mielv 
yfirvottis** forrai meistarliga, at engi*^ iarftligs mannz hond 
matti sva fagrliga [lika ok grafa ok allt annat at* gera. 
[Signafir Thomas tekr vpp {)enna kistil me6 miclvm fagu- 

S5 a&i, berr fram fyrir kvmpana ok bifir f)a vpp Ivka*. Enn 
sva sem kistillinn er vpp lokinn, syniz [)ar i liggiande*^ 
allr byskupligr skrvdi [sva litils vaxtar, at hann matti allr 
liggia i Jieim litla bv6k **. Skiptir nu skiott vm rom klerk- 

• til/. E. * [vujl E. ' I)cssa E, * [gabba I)cir hann ok segia, 
30 at hann giorcr sik einlilitanu E. * [Eptir })etta E. • fram 

iilf. E. ^ morguninn E, ® er E. * [sitt klenodium. Spyria 

• })eir {)a sidann Thomam med glenzi E. *** [kærazta ok sæt- 
azta E. " fram E. " [inn i E. " [herbergisins £. " snio- 
hvitr E. " [mrklum yfiniættis hagleik ok E. *• einskis kyns 

35 £. " liggia E. " [med bagli ok audrum hlutum sem bysk- 

upi hæfir E. 



200 Mariu Jartegnir II. 

anna, lofuftu • nv allir gvd ok hans signuflu ' moftvr, ()viat 
{)eim gaf^ vel skilia, at {)e88i kistill var eigi iardneskr 
helldr [til kominn af sealfri hinriinrikis cvria, at hann med 
sinvm farmi skylldc vera fyrirsogn okominna Ivta, [)elra 
er ofarrmeirr fylldvz innan Jjessa mannz lifdaga'. 5 

Fylldiz ok 8i[)an einkar fagrliga [)at, er {)essi kistill 
epafii fyrir, {)viat {)essi gvfts nia5r Thomas [enski son Gill- 
ibertz ok Moalldar ottaSr ok faddr i Lvndvnum'* var6 8iJ)an 
Kantvariensis erkibyskup ok allz Englandz primas ok post- 
oligs sotis legatvs vm ailt England. Ok er |)at vel ver8- 10 
uct, {)viat hann liffti [sitt lif'* storvm heilagliga ok finnz 
alla golv* verit hafa enn rettvisozti*, er hvarki hallafte 
[nockvrn tima rettvm domi'^ fyrir femvtvm ne manna mvn. 
Sva var hann sterkr ok stoflugr me6 kirkivnni® moti Flein- 
reki konvngi [ok hans raftvneyti, at hann veik ser huarki IJ 
af rettri reglv fyrir konvngsins^ blifiu ne striflu, [hotvm no 
hariMndvm. Sva var hann rettvisliga har5r vi6 hina omilld- 
ari, at uel mp.tti hann {)eira hegnaftarhamarr heita, enn 
fatiykra manna ok harm[)rvnginna var hann hinn haleitazti 
hvggari. Nv ef sokin, sera engi vitr maftr efar, gerir mann- 2C 
inn goftan i gvSs avgliti, jja finnz hans sok ecki rettvisligra; 
{)viat hann striddi moti gvfts ouinvm, er kirkivnni ok liennar 
rettindum villdu me6 ollu fyrirkoma meft sinvm bolvvfivm 
ovonvm. Enn hann villdi, sem var6, ollvm {)eim ovenivm * 
brott hrinda, sem hofftingiarnir hofflu a6r leitt vpp a kirk- 2J 
ivnnar skaSa. Ecki finnz hans lifi heilagligra, J^viat hann 
fyrirliet alla heimsins fegrft, Jiar me6 fiarhiti frniulr ok vini 
ok allan l)eira felagskap fyrir gvfls ast, takande a sic ok 
sina frendr fatoktar vtlegft med marghattuSum mo5um odom- 
iligra meingerfia .vi. år i samt. Enn aptr tekinn af vtlegS- 3( 
inni me6 fullri vndirhyggio Heinreks konungs ok hans 



' sætuztu E. ' gcfr E, • [hirancskr E. * [nigl. E. * ucga E. 
^ donuirc til/. E. ' [rettindum E. * saal. E; kirkiv St. 
• [ut hann hrtlhiiU hvorki af rettu fvrir E. 



Mariu Jartegnir II. 201 

manna ])olir hann signadr heim kominn til Cantvariam sar* 
ligan darda^ 

En hvar eda med hverivm hi^tti hann let lif sitt, f>a 
er {>at allvm kunnict, at hann var drepinn i heilagri hef- 

S utkirkiv allz Englandz, {)eiri sem ellvm edrvm er tignari 

- [h^ri ok haleitari^. Her med var hann pindr af sinvm 
vndirmennvm ok andligum sonvm. Enn fiann tima sem 
|)eir gvdri^kir glii?paraenn [voro inn komnir' i kirkivna ok 
skokv sin sverft yfir erchibyskvpsina hoffti [enn lifanda, 

)0 hneigdiz sa gvds vin oe hans s/gftvztv modvr elskari at na- 
Ingu kirkivnnar altari, sic med {)vilicvm ordum a hendi fei- 
ande s/^Ui Marie gvds modvr: „t^essarrar kirkiv patronis 
ok liinvm heilaga Dionisivm pinslarvått fei ck mic a hendi* 
ok kirkivnnar sok**.** Eptir {)essi ord offrar hann sic hinvm 

15 hosta gvdi i pislarvottis forn framfallinn fyrir heilact altari, 
sa er optliga er ^ vanr med tara vthellingv at fornfera Kristz 
likam med hans blezada blode. Sva var })essi himnakon- 
vngs virktavin grimliga felldr i gvds vingardi, at krisma- 
ligr* partr byskvpligrar krvnv var snidinn med ha-snvm 

20 raikill af hans hofdi. Ok af [[)vi odomih'ga såri flode sva 
mikit blod vm daginn oe nottina eptir ^, at kirkian roattt 
vel ktiUaz sem la''gut i hans blodi. Enn pvi meirr varu 
fylgiande lutir likamligri * natturv gagnstadh*gir, {)vlat hans 
asiona bliknadi eigi eptir sva stor hngg ok [sår. Eigi f)orn- 

25 adi hann, eigi grofv j)yckvar hruckvr hans enni f>vi helldr, 
eigi [jrongdi ok noekvrs konar a^gvnvm, eigi sign [)ar ne 
sveku, eigi fla-t ok noekvrs kyns vått vt af mvnni oda 
nosvm, eigi var halsinn skorpnadr ne her[)arnar nidr sigv, 
eigi sealfr likaminn stirdari ne skinnit a honvm rvmara, ok 

30 a engvm lut cda lim hans likama matti sea noekvrs konar 

' [200'* mgl E. ' \mgl. E. ^ [koma inn E. * [hneigdi hann 

sik at alltarinu Iclandi sik aa hcndi sialfum gudi ok hans sæt- 

uztu ok signadri modi* ^eirar kirkiu patrono ok hinum heilaga 

Dionisio pislaruott L. * xblt E. '^ krisniannligr E. ^ [hans 

35 sarura floadi sua mikit blod E, ^ nujl. E. 



202 Marfa Jartegnir II. 

{)at mnrk, at bann ()orna5i ne {lyrri e^a at honvm setti, 
helldr sva sem lifande mvnde [jessa mannz dafta* likame 
Tera, J)ut* nie6 Jjessu synande, at hans dav6e er lioiivm i 
gvfis a^gliti meirr til [virfiuligs vercMeika' enn nockvrrar 
minkvnar, [var&ueittri andlitzins fegr& ok yfirbragfti, skirloik 5 
ok biartleik; syniz hann {)a iiockvra bliftu i sioninni frammi 
hafa, sera hann bar iafnh*ga lifande i sino blezaAa briosti, 
sva framt, at likara syndiz {)vi, at^ hann heffti 89th'ga ' 
sofnat, a-gvm oe mvnni aptr loknvra med hfiigvm lit, enn 
hann lief&i sva har&an da-6a J)olt [me6 andvorpvm ok angri*. 10 

Thomas erchibyskvp var ma6r einkar svmiligr ok kenn- 
imannligr i sinv lifi, harr madr a unxt ok grannvaxinn, 
lioslitaSr, svartr aa hår, [neflangr ok rettleitr*, bliiiligr i 
yfirbrag5i, hvass i hvgviti, inndoU ok astuftigr i allri vi5- 
ro6v, skorinor5r ok skyr i frambvrfii ^, stamr noekvt litt. 15 
Sva var hann [hvass i skilningi ok storliga glu^ggr, at hann 
greiddi vitrliga vandar spvrningar. Sva var hann ok* 
niinnigr, at j)at sem hann heyrfti vm sinn i heilagvm rit- 
ningvm [e&a lagadomvm,* var honvm greitt [ok tiltakt 
hvern tima, er hann villdi frammi hafa'''. Gv5s mo{)vr 20 
Mariam elskadi hann vmfram alla menn [ok fal henni a 
hendi alla sina framferd* nærst almatkvm gvfti. Sva var 
hann blezaftr i allri sinni framferft ®, sem nv bar ra^n a, at 
gvjj almattigr gQr\n hann raakligan ^ |)vilikrar dyrdar. Vra- ' 
fram flest dtmii falla dyrdarlulir til J)essa pislarvåtz, jjviat 25 
hann tignar lofligt lif ok da-Sasa-k, vigslupallr, stund ok 
stadr. Rannsaka lifit, ok mvntv tinna haleitt ok heilact, er 
hann fyrir j>vi gvds iatari. Grein davSasokina, ok er eigi 
hans eins sok, nema helldr allrar kristninnar, fyrir |)vi er 

' tilskrevet t Margen i Sl., med Uenvisningstegn htd. ' [ok eigi 80 
])ornadi hann eda bliknadi ne })uarr, helldr sem hann uæri sem lif- 
andi, i)ar E. * [uirduligra ucrka £. * [at uardueittri and- 
litzins fegrd, })viat likara syndizt J)ui, sem E. * [1/1/7/. E. * ok 
tilf. E. ^ [at tala, nær sem hann uilldi til taka J?. * medferd 

- E. ® saal. E; magligan St. 85 



»/ . Mariu Jartegnir II. 203 

hann sannr pblarvattr. Lit a vigslvpallinn, ok er hann 
hinn øzti byskvp ok allz Englandz primass ok postoligs 
8i@(ti8 legatvs, ok nia hann af t>vi sannliga heita postoli. 
Leita at liflatz^ stvndinni, ok hittiz a [hatid drottinh*gs 
5 bvrdar^. Yird da^-daetaftinn, ok er hofvdkirkian i Englandi. 
Hverir voro [daudamenn hans? Eigi gii@f6ingiar, helldrvnd- 
irmenn hans' ok andligir synir. 

Nv af f^essa mannz [dyrd ok iartegnvm* fagni heilog 
kristni, m^r ok mo6ir, [dyrft hafa edlaz af drapi broftvrligu. 

10 Fagni hon ok Joseph selldan af brigfftra sinna ofvnd ok nv 

rikianda i himinrikis hell ^. Enn {>essi [hinn haleiti ok hinn 

gofugligi gvds vin Thomas Cantuariensis erchibyskvp ok 

.allz Englandz primas ok postoligs (si^tis) legatvs var pindr 

• a j>vi åri, er liftin voro fra vårs herra holldgan .ra. ara .c. 

15 ok Ixx. ok eitt, a fimtegunda åri ok |)ridia sealfs sins 
alldrs*, fiorda kalendas Janvarii, J)ri6ia dag vikv, a elliptv 
ti& dags, fimta dag iola, at vårs herra likamlig bvrftartift, 
honvm til erfiSis, yrfti fjeim til [huilldar ok haleitrar^ 
dyrftar. Til f)eirar hinnar somv ® leiSi oss varr lavarftr 

«0 Jesus Kristr, sa sem bo6e er upphaf ok endir, me5 fedr 
ok helgvm anda lifir ok rikir einn gvd i {irenningu vm 
allar alldir verallda^. Amen. 

62. 
Åf klerk ok gydingvm. 

25 I nockvrri fiolmennri ^^ borg voro bo5i samt kristnir 

menn ok gyftingar, j)0 greindir [i herbergium* sem sardir 
fra vørgvm. Sva er skrifat, at i })eiri borg var einn prestr, 
hann hafde litla kapellv ok flvtti t)ar tidirvel ok godmann- 
liga, elskari var hann gvds sonar ok hans sotuztu modvr, 

30 • saukinni ok tilf. E * [burdartid drottins uors E. * [dauda- 
mennirnir? Hans undirmenn E. * [dauda E. * [mgl E, 
• [guds kappi var pindr, fa er lidit uar fra hingatburd uors herra 
})U8und aara .c. .Ixxx. ok eitr E. * [eilifdrar(!) E. * dyrdar 
Ulf, E. • allda E. »*» vigl E. 



204 Marfu Jartegnir II. 

eilifliga bleza^rar brvflar oe meyiar Marie drottningar. Prestr 
hafM hia ser einn klerk, })ann er flvtti meft honvm tiftir dag- 
liga. Var prestr nockut alldradr, enn* klerkr var vngr [ma6r, 
vel fenginn innan kirkiv* oe snjngniaftr mikill. Kapella [{)ejra 
kennimannanna stod skamt i brott fra ^ {)inghv8i gydinganna, 5 
sva at si^^nghlioft or kirkivnni [matti heyraz f)ar* i milli. 

Nv berr sva til einn votr, at purificatio sancto Marie 
kemr at hendi, {)at kollvm ver a norronv kyndiluicssv. 
Gengr fyrr nefndr prestr til kirkiv sinnar vra kucUdit, ok 
klerkr hans med honvm, at segia aptansi^ng. Nv sem t)eir lo 
[hafa vpp byriat somiliga, syngia f)eir* alt fram vm kap- 
itula. Enn hvart sem f)at var or5a prestz c6a eigi, setr 
hann vpp responsorivm af varri frv, er sva hlioftar : Gaude 
Maria uirgo, cunctas hereses sola interemisti, que Gabrielis 
archangeli dictis credidisti, dum uirgo dcum et hominem 15 
genuisti, et post partum uirgo inuiolata permansisti. [t^vi- 
lict er vcrsit mefl responsorio ® : Gabrielem archangelum 
scimus diuinitus te esse affatum, uterum tuuni de spiritv 
sancto credimus inpregnatum, erubeseat iudeus infelix, qui 
dicit Cristum ex Joseph semine esse natum. Responsorivm 20 
})y6iz sva: Fagna I)v, mor maria, er trv&ir orftvm Gabri- 
elis hofvdengils, ok drapt ein såman allar uillvr, f)a er [)V 
m<?r ok modir gazt gvd ok mann, ok vart eilifliga flecklji-s 
mg^r eptir bvrftinn. Versit [med responsorio '•* norri^naz sva: 
Ver uitvm Gabrielem hofvftengil hafa talat gr&s eynndi 25 
til {)in, ver trvvm J^inn kvifl hafa jiroaz af helgvm anoa, 
skammiz vesall gyl)ingr, er J)at segir, at Kristr se getinn 
af [likamligv friofvi Joseps''. 

Nv med |)vi at klerkrinn [hans prestz * er allvel radd- 
a&r, syngr hann hått versit, ok me& {)vi at J)ar gengr h(?st 30 
i hlio5vnvm, sem svivirSingarorft gySinganna ero mest [i 
skilninginvm^, heyra {)eir limir ovinsins^ fvllgerla rodd 

• prcstzins til/. E. * Imgl E. ' [})e8sc stcndr nærre E * (heyrd- 
izt E. * [byriaa(!) upp, syngia J)eir særailiga £. * (ok versit A\ 
^ (likamligum frioum Josephs E, ® [prcstzins E. * ovinarins E. 35 



Mariu Jartegnir II. 205 

klerksins fram i {)inghv8it ok rei6az vi5 akafliga, bérande 
såman sin rad, hvem veg {)eir skulo hefna [{)es8vm klerk\ 
er øpirvpp i lopt oe svivirftirj^a i ordvm. J*at verftr stått 
i radagerd {>eira, at {)eir skulo^ gripa klerkinn [legar i sta6 

5 vt af kirkivnni. Oe einn [)eira [klodiz med fvllri vndirbyggio 
oe' tekr yfir sic eina klerkakapv, gengr8i{)an fram i kirk- 
ivna skj^ftr vargr vndir sa^ftar asionv. [Hann ferr inn i 
korinnvndir* {)vi yfirbragfti, sem hann mvni kirkivna soma 
oe tidir syngia [med })eim fam klerkvm, sem adr ero fyrir'. 

10 Enn {)at er eigi hans eyrindi at arka {)ionostv hins kross- 
festa Jesv eda Marie modvr hans, helldr at minka ok fyr- 
irkoma {)eirri* tidagerd, sem {)ar er fram fivtt [|)eim til 
yirdingar', {)viat hann gripr med afli [oe skiotv tilbragdi' 
|)ann sama klerk ok rennr med hann vt ^ af kirkivnni. Nv 

15 sem hann kemr framm i ])inghvs til sinna kvmpana, heliz 

hann mikit ok {)ickizt''' vel hafa gengit, [at ^eir megi hefna 

• sin ^ Setia {)eir sidan klerkinn nidr ok kringia vm hann 

iollvm megin, brigzla [)eir hann ok hoda [ok herfiliga leika, 

binda hann ok hverskyns pina, f)ar med doma f)eir hann 

20 sekfr ok da/dans makligir^, at eptir vm morgininn skal 
klerkrinn lata lif sitt med neckvrv* grimraazta pisla*^ 
kyni, [[)vi sem f)eir fa tiP, enn er nv settr nattlengis i 
hinn sterkazta fiotvr oe vardhald, [at eigi m^tti hann 
brott komaz^ 

25 Nv er {)ar til at taka, at presti {)iekir all{)vngliga fara, 

er klerkr hans er tekinn brott fra honvm, |)viat hann })ickiz 
vita, at gydinglig [illzka ok otrv, ef hon er sialfrad, mvn lata 
J)ann goda mann standa vndir'* pislvm ok dråpi. Enn {)ar 
a ofan [missir kirkian sinnar Bf^mb&r ok stendr *^ sem eydd 

SO eptir a sva virdvligri håtid. Pvi vakir hann alla nottina 
[vt i gegnvm* bideande hina helgvztv gvds modvr Mariam, 

' [klerkinum £. * skule E. » [mgL E. * [med E. * })eira E. 

• brott E. ^ {)ikir E. * [bena ok binda, I)ar med dæma i)cir 

hann E. * hinu E. *^ pinslar E, " [{)iod ok illzka mune 

85 ' lata standa ))ann goda mann undir haadi E. '* [stendr kirkian E. 



206 Mariu Jartegnir II. 

at hon biuipi [[)enDa klerk me5 sinv fultingi ' ok frialsi hann 
af sinvm {)r)?ingvingvm, ok hans hi^n heyrir almattigr gv6 
ok blezvft * Maria drotning, ok gerir vi6 klerkinn (meft sva 
stornierkil.igvm hetti, sera engin dædh*gr roaftr f^rr skilit. 
En {30 skvlvm ver nackvt af segia, at j>a&an af raegi vndir- 5 
standa, hversu blezvft gv6s moSir Maria er ellvm {)eira 
nali?g, sem a håna kalla ^. Nu sera kemr ottvsengs timi, 
stendr prestr vpp ok helldr fram tiftagerft sinni, allt J)ar til 
at hann hefir lesit hina nivndv lectionem i ottvs/i?nginvm. 
Ok sera J)ar er komit, er klerkrinn gripinn upp or fiotri» 10 
nvra"* ok {)vi sterka var&halldi, sem fyiT var fra sagt, ok settr 
ni^^ i kirkiunni a einv augabrogfii. Hefir prestr jja* byr- 
iat hit niunda responsorivm : Gaude Maria uirgo. Klerkr 
J)ackar gv5i sina la^sn ok tekr til at syngia varrar frv rcs- 
ponsorium einkar satliga, sva ok versit raefi^. Syngr hann 15 
nu miklv hera enn vm kuelldit, at J)ar fyrir raikliz somft 
ok virking almattigs gv&s, enn gyftinglig otru svivirftiz ok 
margfalldliga fyrirdiarfiz '^. 

Nv sem prestinvm ok ollvra vift veranda ly5 verftr • 
kvnnigt af klerksins ordvm fri^gd ok agrrti sva raikils stor- 20 
merkis [ok agiotis*, flygr })at® ok ferr vra allan stadinn, 
hversu bølvaSir gyftingar hafa nv enn vdyggliga*^ i hlii^pit 
erf6 hins krossfesta. Ok [legar i 8ta5 sem viftrkvi^miligr • 
timi er til, kallar konvngrinn såman mikinn ly6 oe stefnir 
fiolmcnt J)ing, [|>viat hann var j)ar i borginni [)ann tima, 25 
er Jivilikir Ivtir gerftuz*. Er a f)vi j)ingi |)ettft mal vpp 
borit af ' * kirkivnnar halfv ok konvngsins, hversu gy5ingar 
hafa prettvisaliga gabbat sa^ftaher gu&s. t*ar eptir di?mir 
konvngrinn me6 beztu manna ra&i, at fyrir J)a grein at 
gySingrinn haffii klerkinn gripit vt af kirkivnni vndir si6- 30 
l^tis bunafte, skulo allir gyftingar taka {)a pinv, ef J)eir 
uilia eigi snvaz til rettrar trvar, at I)eir skulo ** engi kli^6i 

' [})essum klerki E. * raær til f, E, ' [mi ok stormerkiliga E. 
* fiotrunum E. * upp tilf. E. • eptir E. ^ fordiariizt E, 
^ [ingl E, ^ nvL E. ''^ mgl E. '^saaLE;fitSt. ««skuliZ;. 35 



Mano Jartagnir II. 207 

berå nema gvl, ok {>o vånd ok felitil at øllvm kosti, at 
{)eir 86 a'6kendir roe$ sinni [otrv ok fraskilianligir' gu51igri * 
biarft, sem iafnau meinmigila binn krossfesta Jesum ok bans 
dyrdliga * moftvr blezaSa mey Mariam drotningv *, bveria 
ft ver kristnir monn iatvm Benniliga gv(^s son getit hafa me6 
sk^rvm ok obrvgftnvm meydomi. Henni se lof ok dyr6 
eilifliga me6 sinvm blezada syni («grliga*, }>eim er holSi or 
uppbaf ok . endir allra [go6ra lutn, lifande ok rikiande me5 
sinni setvztu moSvr per eterna secula*. Amen. 

10 63. 

A/ einne hvstrv^. 

N^ckvr agiot bvsfrv var i einshverivm ^ stad, bvn var 
storliga rik b^M at heimligvra avdi^fvm ok godvm sidvm, 
elskande [si^la mey virfiuliga* Mariam af ollv biarta. f^essi 

15 frv åtti eina kapellv bia sinvm berborgivm, baf6i bon bana 
latit gera af sinvm kosti ok eiginb'gan kapellanvm til fengit, 
let bon {)ar syngia ser messv [bvern dag af varri frv, er 
yfir kom^. Nv berr sva til einn vetr, at prestr hennar 
frvinnar* er farinn i fiarli^gt beraS at [einsbveriu eyrinde^*^. 

20 Enn i bans brottferdar tima [stendr pvrificatio sancte Ma- 
rie ^\ ok nv er engi^^ konnimadr beima i kapellvnni [slika 
batift *'. t*etfa bryggvir frvina storliga miok, at bun skal 
nv messvlars vera a J>vincri batifi gofvgligrar guba moSvr, 
enn var a6r v(?n hversdagliga at beyra bennar messv. Pvi 

35 gengr bon gratande a messvdags myrgininn** inn i kap- 
ellam ** ok fellr fram me& tarum fyrir altari varrar frv. 
Enn skiotliga sem bon er [)ar komin, sigr a bana lettr 

. * [uanutru ok fraskildir guds £. * dyrdligu £. • drottning £. 

* mgl. E, * [hUita per omnia secula seculorum £, * saal. 
80 Overskriften i £; Fra klerk ok gyl)ingi St. ' einhuerium E, 

* [uora fru ok uirduliga mey E. * [af vorre fru hvem dag E. 
*** [einhuerium erendum E, " [er nalæg kyndilmcssa £. " prestr 
ne til/. £. ** [at messu megi syngia aa sialfri hatidinni E. 
'* morguninu £. " sina kapellu £. 



208 Mariu Jartegnlr II. 

hi^fgi, ok [)vi n^st syniz henni, sein hon se stodd i einni 
agi^tri kirkiv [bo6i mikilli ok vel bvinni '. Ok sem hon 
hefir f)ar verit litinn tima, sier hon storliga mikinn meyia* 
flock ganga inn i kirki»'na. P^r* ero allar haleitliga ' 
bunar me^ sniohvitvm klgdvm oe skinandvm asionvm, enn S 
})0 berr ein af oHvra o5rvm"* sem sol af himintvnglvm. 
Sv gengr i pndver&vm flocki ok hefir [gvHiga koronv* a 
hofSi. Nv sem })ær blezaSar ero inn komnar [i mvsterit', 
er drotningvnni sot! bvit. Sem hon hefir nifir setz ok allar 
hennar meyiar leptir sinni skipan, ser hvsfrvin annau tima, 10 
at inn ^ gengr skinande fiockr vngra manna sva sem pro* 
cessionem gerande ok biSande sins herra. Me5r J)eim flokki 
ser hon at gengr einn mafir, ok hefir kertabyrfti micla* a 
baki. Hann skiptir siftan'' ok gengr rae6 fyrsta loganda* 
kerti at drotningvnni sealfri, ok fer henni ®, siftan ollvm 15 
[meyium eptir skipan vt i fra®, ok f>ar nost ollvm hinvra 
vngvm monnvm. SiSarst gengr hann at hvsfruinni *'^ ok 
f^r henni kerti, en hun gripr i moli baftvm hondvm meft 
hiartaligvm fagnafti. 

[Sem korrinn er J)ann veg skipadr semiliga ok fagrliga, 20 
sem engin daMig tvnga ma skyra, standa allir sva sem 
bidande, I)ar til sem hon ser hvsfrvin, hvar** fram koma 
.ii. skryddir akoliti. Peir ganga raeft digrvm tortisvm sva 
sem or skrufthvsi korsins. Par n^st ganga .ii. skryddir* . 
svbdiacnar, si{)azt gengr sealfr ^ kennima6rinn skryddr [sem 25 
til messvembi^ttis** ok eptir kristninnar h^tti. Gengr {)essi 
blezafie kcnnimaftr me6 sinvm klerkvra at gera confessionem 
[fram mi fyrir altari V Eigi er j>at gleymanda [i {)essi rod v *, 
at heilagr ande gaf [hvsfrvinnar hiarta '^ [)a speki, at hon 
kendc alla {)a menn, sem hostrar raddar*"* voro [i {)essv 30 
li&i*. Kennimadr sa er skryddr [stendr frammi til messo 

' [mgi E. ' racyiar tUf. E. • hatidliga E. * sua E. * [gull- 
coronu E. • mgl. E. ^ kertunum til/. E. • ok til/. E. 
* [meyiunum JE:. '** husfreyiu £. ** [^ar næst ser fruin at E. 
" [ok til messu buinn£. ** [hasfruinne E. ** raustar E 33 



Maria Jartegnnr IL 209 

bvinn ^ sklir hon at ér binn mikli byskvp herra Jesus Cristus. 
Tveir diaknar hans ero .ii. englar. Tveir akoliti ero {)eir 
Lanrencius ok Vincencius pislarvattar. pAi gefr henni ok 
at skilla, at mor sv hin korona^a er drotning ok foringi 
5 allra ineyianna ok moMr t>e88 hins raikla kennimannz, [er 
messvna byzt at syngia*. Nv sein jieir [etanda frarami 
ok*'' gera confessionera [fyrir altari^, ganga fram i midian 
kor .11. alldrafiir menn [bc6e fagrir ok friftir^ {)eir ero 
precentores ok byria ypphaf niessv raeft agiotligri raddv, 

10 enn allr korrinn syngr cptir. Kennir hvn precentores, [at 
j)at ero [)eir David ok Salomon .ii. konvngar. ** Virfiiz hvs- 
frvinni nv eigi oftrvvis enn helldr skemtilict i kirkivnni, j)viat 
himneskir geislar skina aUa vega, iimr hinn agictazti angår 
miok si^tHga, drottinlig nsiona ok hans [rao{)vr me5 annarri 

15 hird liomar solo biartara^ Raddir sotar [ok hvnangligar^ 
raa j)ar heyra, hironeskr skrvSe botir ok® hveruetna. 

Nv syngz messa meftr sagdri skipan, j)ar til sem^ vti 
er offertoriura, ok sera (>ar er komit offranartima til® alt- 
aris, gengr soP Maria gv&s mo6ir allra manna fyrst til 

20 altaris ok offrar særailiga sitt kerti rae5 knefalli. Sidan 
hver morin cptir aftra, si{)un hverr eptir annan [{)eira vngv 
manna *^, {)ar til [at nv hafa allir sin kerti af hondvm latit *^ 
vtan hvsfrvin, [sv sem ver hefvm a&r fra sagt*, hvn stendr 
ok vill eigi [til altaris ganga. Fyrir J)a sok dvelz messan, 

25 ok** bi6r konnima&rinn [vi6 altarit, er hon hindrar at offra 
kertifi*. Oe sera staftr hefir vm stvnd a verit, gerir var 
fru sendiniann til hvsfrvinnar ** meft jjvilicvm orftvm: «Seg 
[henni hvsfrvinni ", at hon gangi til altaris me5 kerti silt, 
({>viat Jmt er mikil ohoverska, at fyrir hennar hindran skal 

SO messv erabottid standa ok sva raicill kennimaftr bi&a. Send- 

' [er E. * [mgi E. * [storliga fagrir K. * [ok era }>at fedgar 

Dauid ok Salomon JS. * [agætrar modur lioma solu biartari£. 

• tilf, E. ^ at E. * heilags til/. E. * uor fru sancta E. 

*** [sem allir hafa af hauudum latid sitt kerti £. " [sitt kerti 

35 lata E. " husfreyiu E. " [|)u husfreyiu E. 

14 



210 Maria Jartegnir IL 

ibo&inn* gerir sem bonum er boftit, berr fram eyrindct ok 
segir, Bt hans frv by5r, at hon gangi til altans meft kerti 
sitt*'*. Hvsfrvin svarar sva hans* orAvm: «Pat viti 
menn, segir hon, (|)ott f)iono8tan bifte sva lengi, at eigi 
gangi* fram i degi, fnri ek aldri j)vi helldr af hendi mitt b 
kerti *. Enn J)at uil ek, at {>v vitir, at {)etta geri ek eigi 
fyrir [)riozkv sakir efta {)ralynde, helldr fyrir hiartaligan 
ki^rleik vi6 kertift ok f)ann sem mer veitti." Aptr ferr 
sendima&r ok segir drotningvnni, hversu svarat var hennar* 
eyrinde. Enn var frv sancta Maria sondir hann {)egar 10 
[annan tima^, ok férr [a sama hått ok fyrr, at hann f^r 
engan Ivt af hvsfrvinni*. Priftea tima segrr var frv til 
sendiboftans: „Far nv ok bift håna enn* i fyrsto meft 
bliftu, at hon gangi til altaris meft kertit; enn ef hon vill 
[)at*^ eigi, f)a tak af henni me6 harftfengi.** Hann ferr l> 
{)egar i staft ok eyrindit fram berr. Enn hvsfrv svarar 
rett* sera fyrr. „Nv raeft {)vi, segir hann sendibodinn, at 
{)V vill eigi [raeft goftv* last lata kertit [fyrir mer*, jja er 
})at vili^* minnar frv, at meft afli skal ek j)at [af [ler 
gripa **. «Gigr sem J)er likar, segir fruin, enn j)at skaltv 20 
profa, at eptir megni skal ek hallda *' kertinv.** Eptir 
Jiessi or6 ro^ftr sendibo&inn eptir kertinv i hendr hvsfrv **, 
[ok ero nv sviptingar miclar meft f)eim*. Hvsfrvin verr 
sic karlmannliga **, [enn sendibodinn sokir eptir drengiliga. 
See*'', {)at er her skiotaz af at segia, at [|)ar til kippaz J!)ar 2b 
vm kortid, at J)at st<?ckr svndr i mi&iu **, hefir hvsfrvin 
halft, enn sendiboftinn halft, ok skilia vift sva bvit. 

[Er Jja miok allt senn, at kertift brotnar ok hvsfrv 
vaknar^^ fyrir gvfts raoftvr altari, f)ar sem fyrr haffti hvn 

' saal rettet; scndibø^inn St. * [mgl E. ' seudimannzins E. 30 

* [{)o at ))ionu8tan gangi eigi E. * ok bX^li sua lengi tilf. E. 

* hans E. ' [i annat sinn E. • [enn nu sem fyrr E. • mgl. E. 
'** enn til/. E. ' ' bod E. '« [taka K " aa til/. E. »* henni E. 
'* ucl E. *• [sundr briota })au kertid E. " [Enda uaknar 
hu sf ruin E. 35 



Mario Jartegnir II. 211 

m6r lagz [til b^nar i sinni kapellv K Hon hugsar nv grein- 
iliga, hueria* fagnadar Ivti allzvalldande gv5 ok hans met- 
azta moMr heflr henni veitt at sia ok heyra a {leim signafia 
degi. Sva hugleidir hon ok hvat sidarzt bar til i syninni 

5 [raillum hcnnar pk frvinnar sendibofta *, litr til ok ser, [at 
hon helldr sioni likamligri hendi {iann samu kertislvt, sem 
eigi var6 af henni gripinn i sealfri vitraninni^, f)vi lofar 
hvn hiartaliga hinn hasta gv6 ok hans millduztv modvr frv 
sanctam Mariain, er henni veitti {ivilika^ miskvnn nie6 

10 ovmri^ftiligv stormerki. [Eigi at eins var henni gefit at heyra 

. ok sea hiinneska krapta, helldr ueittiz henni {)ar med syn- 
iligr vitnisbvrdr fvUkominna' sanninda, at eigi blektiz hon 
fyrir dra/ma sem svmir a6rir, helldr var hon gnogliga gii^dd 
andligvm synvm fyrir haleitar gvfts giafar *. Tekr hon 

15 si{)an {tenna kertislvt ok byr vm einkar somiliga, ok {)at 
var* verSuct, Jjviat huerr sivkr ma6r [efta kvikvendi*, sem 
drack af j^vi blezafta kerti, varft fyrir gvfts miskvnn [f>egar 
heillt i sta6 af ollv fyrra vanmegni *. 

Sva snmir ok hvggar gvds mo5ir sancta Maria sina 

20 j)ionostvmenn ok vini, henni se lof ok dyr6 meft sinvm sot- 
azta syni, sem vpp er halin koronvft drotning yfir allar 
samsveitir heilagra ok oil engla fylki, rikiande meft almat- 
kvm gvfti, er alla Ivti helldr ok hetir [i sinv valldi ^, sa 
sami einvalldzkonvngr allrar skepnv * lifir ok rikir an neck- 

25 vrv^ endimarki. Amen. 

64. 

£mn mvnkr af klæstri Vincencii m^lUi i moti 
tidahalldi varrar jrv^^, 

P», er liftit var fra higatbvrft vårs herra Jesu Cristi 
30 [mille oe .viii. tigir oe .viii. år**, var agiatr maftr Vrbanvs 

* [mgl. E. • tilf, E. * [{)ana sama kertishlut sier i hendi E, 
♦ sua mikla E. * er nei E. • [i stad alheill E. ^ [sier i 
hendi E. * skapari Ulf, E. • mgl. E. »• Af Vrhano pa/a 
Overskrift i E. '* ({)vsund åra ok atta tigir E. 



212 Marfu Jartegnir II. 

secundus takande alraenniliga stiérn heilagrar gv6s kristni, 
hann var einarftr maSr ok orvggr i kirkivnnar rettinde. A 
setta åri sins pavadoms kemr hann allt hingat i Galliam, 
halldande inikit {)ing ok breitt i {)eim 8ta5, er Claremons 
hoitir. t*ar styrkir hann allar gerSir sinna forverara Greg- 5 
orij septimi ok Victoris tercij, {)viat j)ann tima var mikit 
8vndr{)ycki [raillvm kennimanna ^ oe cvriam sakir J)eirrar 
vppråsar, at Gregorivs septimvs toe aptr vndir kirkivna 
J)at frelsi, er Adrianvs prim vs haf6i vt gefit i fyrsto Kar- 
vlo Magno, sem fyrr var greint i sogv Gregorij sexti. f*vi lo 
skipar Vrbanvs sccvndvs*^ i Claremons, li^gtakande meft 
valide s<?lla gvfts postola Petri et Pæli, at engi vm alldr 
skal nockvra kirkivnnar virfting i>iggia af veralldligvm hofS- 
ingivm keisorvm eSa konvngvra. A Jjvi sama l)ingi skipar 
hann mr;rg^ nytsumlig decreta, millvm hverra hann bySr 15 
obrig5iliga, at hvem lagardag geriz* vir&ing varri frv 
sancte Marie gvSs mo[)vr vm alla kristni me5 fvllri tiftagerft ok 
hatiftligri'^ messv, {jegar eigi standa [storir messvdagar aa*. 
Var hann i {)essi skipan miok nytsamligr ok kristn- 
inni liialpvynligr, l>viat sva sem la/gardagr er hvr6 fyrir 20 
drottinsdegi, sva er gv&s mofiir Maria paradisar port fyrir 
eilifvm fagna^i, pc sva sem engi nair drottinsdegi, vtan hann 
gangi })angat la-gardag, sva f^r engi eilifan fagnaS, vtaa 
himinrikis port ivngfrv Maria leifti hann [)agat. Pvi hefir 
heilog kristni iafnan {)roaz meirr ok meirr i hennar J)ion- 25 
kan ^ me6 hversdagligvm ti&alesningi, la-gardaga halldi, meS 
fostvm ok tiftagerS seiniligri, me5 messvsi/ng ok olmvsu- 
giiyfti. Ok til {)e8S at ver heyrim, hversv miskvnn er {)eira 
reiSubuin, sem gvfis moI)vr vegsama, enn hinvm burdagi 
ok pina, sem håna vanvirfta, skulu ver setia nockut i/fintyr 30 
af skilningi J)eira* fyrr sagSra greina, {)ott a&r se J)at vitaft 
fyrir otoluligan vitnisbvrS ritninganna ®. 

' [kirkiunnar E. ' qvartus E. ^ ok til/. E. * einkaDnlig til/ E. 

* sæniiligri E. ^ [fyrir storir mcssudagar E. ^ l)ionustu E, 

* fitf/l. E. * ciginligra ritninga E. 35 



Marfu Jartegnir II. 213 

J {)ann tima sem inn leiddizt [hversdagligr tidalesn- 
ingr* sollar gvfts moftvr Marie, var f)at vifta* i kristninni 
gla&liga tekit meft hiartaligvni fagnafti, {)viat goftvm monn- 
vm synduz {)or nmbunir miøk skemtiligap, sem drotningin 

5 [het f)eim fyrir', er dagliga less hennar tiftir, hvat skrifat 
stendr in rairaculis beate uirginis. Her meft er lesit, at 
eitt klavstr heilags Vincencij tok meft greindu tiftahalldi ok 
heilt vm j)riv år. Enn eptir {)at liftit migiglafte* moti tifta- 
halldinu einn broftir, hann het Gafto*, slior ok lastavftigr i 

10 sinn lifi, enn snarpr ok kyndvgr i klokvm® frambvrfti, f)Ottiz 
miok vitr ok oftrvm fraraarr i grein ok smasmygle, hvar 
fyrir hann sotr a mikinn flytning fyrir broftrvm, at })vilic 
nyivng se engis*^ hattar Jiolandi* vpp a f)ann reglvI>vngH, 
er f)eir hafa aftr® berå, reiknande hvat fra oftrv, at {)eim 

15 niegi sem mest synaz, hvat ])eir hafa vndir standa, at [)vi 
helldr skuli [Mariv tiftirnar af leggiaz'*\ Ok sva [kemr 
hann** sinvm prettuisligvm fortolvm, at bryftr samjjyckia 
honvm. Enn litlvm tima siftarr reiddiz *^ gvftlig hefnd vpp 
a J>etta kla-str meft ymisligvm bardaga, sva at i sino *' 

20 syndagiallde kemr J)eim annarr ofagnaftr, {)egar annarr er 
vti, stolit ok r/gfnt er |ieira goz, brend éro jieira herbergi i 
dynianda loga, hvskarlar [)eira ok heimamenn ero selldir 
vndir sverft efta nxi sinna ovina. Sva {)rongviz ** upp a 
j)ann lifnat mikil ogipta, at j)eir jjickiaz vm siftir eigi \yo\A 

25 mega, ok gera broftr nockura** af sinv kapitvlo til herra 
keisarans kveinande '^ af fyrr sogftvm ofrifti, biftiande at 
hann leggi til nockut hialprnfti meft J)cim. Herra konung- 
rinn *^ svarar sva {)eira mali : „Hvat kallzit t>er efta ki<?rit 
af yftvarri ohamingiv, bifteande oss darftligan mann styrks 

30 efta vinattv, {lar sem oss er senniliga flvtt, at I)er hafit 

• [tidalesningrinn E. ' sidaun E. ' [hcfir J)C'im fyrir heitid E. 

* mauglar })ar E. * Gazo E. * klokligum E. ' einskis E 

* saalE; l)olandaiS£. ^ at til/. E. *® [})cir tidiniar af Icggia E. 
*» [saal. E; sem hann kcrar St. . " reidizt E. " mgl. E. 

35 " {)raungdizt E. ** tUf. E. *® kueiiikandi E. " kcisariun E. 



214 Maiiu Jartegnir IL 

afr^kz ok brott rekit sealfa miskvnnar moftvrina, hennar 
|)iono8tv hafnande. I^vi cro rett makliga komande, yfir 
ydr illir Ivtir fallande, at {icr sealfir fiat uitande, misk- 
unnar portiS aptr strengiande.** Fyrir [)vi!ic or8 keisarans 
falla brodr til iardar, iatande sina sekt vib almatkan gvd & 
ok hans sQtuztv raoI)vr, fyrir sic heitande ok sina br<?ftr 
iatande, at hej)an af skulo [>eir 8to6uct hallda Mario tiftir, 
sva sem {)eir vilia for5nz frvinnar misf)yct ok stvndligan 
bardaga. Oe eptir J)etta heit serr til {)eira bliMiga ivng- 
frv sancta Maria, tendrandi keisarans hvg [me5 miclvm * 10 
go5vilia, kla-slrift i bezta pvnkt aptr skipande, innan litils 
tima })at gerandc. Profvflu |)at broftr Vincencij, hvart 
betra var |>iona fortolvm Gaftonis* e5a lofsongvm beate 
uirginls. 

65. 15 

Var frv vitradiz prest a Iwgardag '. 

Einn siftiigr kennima^r sat at sinni kirkiv, elskande 
gv5 ok hans sptvztv moftvr, dagliga lesande Mariv ti6ir* 
semiliga, <k hafde tekit i vana sinn at standakyrr^ Pat 
fri5a likneski varrar frv sancte Marie, sem i kirkiv f)eiri 20 
var*, haffte prestrinn kostat x\.^ sina penninga. Hveria nott 
reis hann vpp af sinni sQng ok gBck til bi^oar annat hvart 
i^ kirkiv eda sinn leynikofa, engan fatokan mann sotti hann ' 
vt af {>vi herbergi, sem hann sealfr sat yfir borfti, heilsande 
{>a alla sem sina kiyruztv vini, J)ar' meft liøftr hann inn berå 25 
einsliga uist hvem tima, })a sem hann parterar fatt;kvm 
mønnvm fyrir gvfis nafn *% sva at engin skylldi missa**. 
Fyrir (>vi!ikar dygSir ueitti gvft honvm sina miskunn ok 
setti sitt or5 i hans mvnn ** meft sva mikilli giof, at opt- 

' [til mikils K, * Gnzonis E. ^ Af einum godum kennimanni E. 30 
*• seint ok tilf. E. * i saumum sporuni fra upphafi til enda til/. 
£. « stod E. ^ mgi E. * saal E; til St. • hier E. 
^® ok blczadrar modr Marie tilf. E. " mal. E; myssa St. 
'* munne E. 



. Mar£u Jartegnlr H. 215 

liga linafte hann kolnu5 hij^rtu med hita astarinnar, vi6r- 
komning fram lei5andi , med tarvm sinnar godfysi sva ^ 
veitande, Qptliga seng hann messur søllar Marie gyba 
modvr, setiandi sina van i hennar bi@invm ni^rst gude sealfura. 

6 Ny genz sva med gvds vilia a neckurum tima, at 

presir {lessi tekr sott micla med strigingvm verkivm oe 
larngvm vanm/yiUi. Verdr hann i {)eim sama vanmigftti* 
miok mattfarinn, sva at frendr hans ok vinir standa yfir 
honvm miok hryggir. Hvat hcfir {)vilikan enda sem her 

10 greinir. Eitt lagarkuelld ^ sem hann h'ggr vanmattvgr i 
millvm heims ok heliar, sigr a hann lettr hofgi, sva at 
hann {>ickiz varla skynia, hvart hann sefr eda vakir. Oe 
sem jjann veg hefir stadit vm kvelldit*, hefr hann vpp a-gu 
sin ok serr, at hann er kominn a [einn voU hardla vidan* 

15 ok slettan. Hann kennir^ ])a engrar sottar eda meinl^tis. 
A {)eim sama velli ser hann standa litid herbergi i f)a 
mynd sem eina kapellv, hann gengr ]^agat til, a litande 
hvsit vtan ok innan,^ otlar |)ar at hvilaz. Serr hann, at 
hvsit vex æ sva lengi sem hann hefir. [[)ar verit^ {)ar til 

40 at J3at verdr sva stort sem eitt mvsteri. Oe er hann vnd- 
rar geysi miok Jiessa nyivng, litr hann enn vt af mvster- 
inv^ ok serr til arstrettar storliga mikit ok agii^dt herbergi, 
|>at er med sinvm vmgyngvmvar samtengt j)e88v [mvsteri, 
sem *" hann stendr i. Tekr hann miok at ottaz alla såman 

85 [()e88a syn**, {)viat hann veit eigi, hvat [hon hetir at {)yda**, 
ok er hann stendr skialfande, heyrir hann raddir margar, i 
tyrstu miok fiarligigar, enn er timi lidr, ero \)^t nalipgri *' 
t)vi skyrri ok si^ftari, sva at hann vndirstendr ** greiniliga 
hvnangligan hliom ok himneskan 8ii?ng framarr enn fyrr a 

30 sinvm lifdegvm. t^vi n^grst serr hann, at skinande skari 

• gudi -t\ • krankdomo E. ' lauga(r)dag8 kuelld E. * ok 

nockrn tima nætrinuar til/. E. * [fagran voll E. * sier til/. 

E. ^ hann til/. E. * [dualizt E. * saal. E; herberginv St. 

*^ [såraa musteri, er E. " [synina E. " [hefir at merkia É. 

85 '* nalægare E. '* skyniar E. 



216 Mariu Jartcgnir IL 

biartra borgarmanna gengr inn vm j)at port, sem [verftr 
raillum * mvsterissins ok {jcss micla herbergis. B«fti ero 
})ar karlar ok konvr syngiande me6 hverskyns strengleikvm, 
framarr enn mannz eyra heyr6i nockvrn tima. Hann skilr 
skiotliga fyrir skipan somiiiga ok gongu mannanna, at her 5 
geriz processio*'' fyrir einvm mikils hattar hof6ingia. Ok 
j)vi nost ser hann, at ein volldug frv gengr i [midiu lifii^, 
sva at til bcggia handa [ero niargir |>ionostumenn * vt i 
fra. t*essi drotning er i.sinni dyrfi vmfram alla sina fylgS, 
sva sem herra ok hof[>ingi yfir sinu folki. Hennar bleza6 10 
hofv5 er falldit J)rimr skavtvm sva sitt, at asionvna matti 
eigi sia gerla. Sva gengr })essi processio inn i mvsterit. 
Er {)a stoll settr ok drotningunni* s(»ti hvit. Sem hon 
hefir ni6r setz, falla I>eir a kne meft vegsemA ok litillnti, 
sem a5r leiddv håna, taka^ meft hofsemd mikilli fyrr sagtan 15 
bvnat brott af hennar hof5e, sva at asionin "^ birtiz skior 
ok greinilig i alla stafti. Enn er prestrinn serr i)vilica* 
fegrS, fellr hann til iarftar meft otta raiclvra, skiliande fyrir 
vitian® heilags anda, .at {>essi signa6a frv er drotning himins 
ok iarftar, haleit gvfts moftir sancta Maria, ])viat nockut 20 
form hennar asionv |)ickiz hann kenna af [)eiri skript, er 
heima stendr i hans kirkiv, j)o at dyrft ok gofuglig *^ pryfli 
andlitzins gangi her langt vm J)at fram allt, er maftr ma 
greina i sinv hugskoti. 

Nv sem litla stund hefir {H*gn verit, lykr vpp sv blez- 25 
a6a drottning sinn** raotazta mvnn sva talande si^tliga 
ollvm \yb a hcyranda: „Hvar er prcstr minn," segir hon. 
Ok sem engi hennar raafir ^'^ tekr undir jjessa ri^dd '*, 
hvgsar prestrinn me6 ser, at Jiessi orft fyrir frvinnar misk- 
vnn mvni honvm til heyra, ok svarar sva: „Min sotazta 30 
drotning, segir hann, hverr er sa sem yftvarr prestr kallaz?" 

' [millum stcnilr £. * saai E; processia St. ' [midium flocki E. 
* [tilf. E. * drottninginiii E. • takandi E. ' asiunan E. • hluti 
ok ourarædiliga til/. E. * vitran E. *" mgl. E. *' inniligsta 
ok tilf. E. '* manna E. " rædu E. S."* 



Maria Jartegnir II. 217 

Gvbé moftir sancta Mana talar })a i annan tima: ^Vit 
{)at ån efasemb, at f)io kallar^ ek minn' kennimann.** 
Eptir {leasi orft fylldiz prestrinn miklvm fagnadi, sem eigi 
ma ordvm skyra, risande vpp or {)eim staft, sem* hann 

5 hafde adr^ verit, fram fyrir hasotit gangande til iarftar i 
i annat sinn fallande. Drotning himinrikis talar ()a [enn i 
{)riAea tima* sva segiånde: „t*v veizt raeft sealfvm |3er, 
hvat [einkanligrar dygftar* {)u hefir framit i goftri staftfesti 
mer til^ dyrfiar, {)vi virfii ek [)ic makligan at heyra rodd 

10 mina {>er til hvgganar ok mikiliar scpmdar, fyrir f)a grein 
synda ek l)er mina asiono lika {>ciri skript, er stendr i kirkiv 
minni a j)invm staft, at f)U hefir hversdngliga [fyrir [>vi sama 
likneski * gert mina minning med iafnadi. I^a skript gerdi 
for6vm einn vinr minn i Englandi, enn nv^ skemztv kost- 

15 adir J)U [i j)inv go&zi '*^.'* 

Me6r J>es8vm orftvm frvinnar fagnar prestrinn framarr 
enn sa mafir, er finnr morg ok mikil a^ftæfi, ok at nyiv 
fellr hann fram fyrir hasotit sva segiånde: »Heyr f)v, min 
sotazta drotning * *, lifs sotleikr ok sjgfnn van, gnfuglig gvfts 

20 mo&ir *", sancta Maria ! bi6 ek [[)ic, at j)U hneigir [)itt virft- 
ulict valid *' minvm bonvm, bifteande fyrir minvm syndvm, 
at fyrir f)ina vcrftleika forSimz *"* ek i gylSs domi allar pislir 
illra** manna, sva at fmftan af mega ek niotandi verfta 
J)ess fagnaftar, er såman stendr i [eilifvm fagnafti meft gvfti 

25 yfir*^ himna fyrir drottin varn '^ son j)inn.** Pessvm orft- 
vm kennimannzins svarar drotning himinrikis, fvllkomliga 
sic iatande {)at skulj vera vcitande, sem hann er bideande. 
Sijian lypti sv blezafta frv sinni '** h/g^gri bond yfir lyftinn, 

' kulla JC. » prest ok til/. £. * er £. * \ til/. E. * [^at til 
30 hans i J)ridia sinno E. ® [cinknr dygdir E ^ lofs ok tilf. E. 

* [til/. E. ® fyrir til/ E. *° [J)ina peninga ok godzi E. 

»• guds modir E. ** getara E. '* [J)itt uirduUgt valid, at |)u 

hneigir J)itt eyra E. ** fordizt E. '* uondra E. ** [saal. 

E; einvm gvbe er rikir vib St. *^ Jesum Kristum tilf. E. 
35 ^'^ sina E. 



218 Mariu Jartegnir II. 

benedictionera gefande med })e88urn ordum fram berande: 
Benediccio dei patris omnipotentis et filij mei et spititus 
sancti descendat super uos et roaneat semper^ Oe er 
fylgftin liefir sagt amen, kemr otti akafligr yfir*^ prestinn, 
sva at med ongv moti Jiorir hann vpp at sea. 5 

Enn eptir stvnd lidna, er hann litr vm sic, er sv syn 
oU brott tekin af hans a^gvm, sem fyrr birtiz honvm, sva 
at nv stcndr hann a f)eim sama velli, sem fyrr var [greindr 
i t^essu mali. Af sva skiotv vmskipti^ ver6r hann sorg- 
modr, sva at nv i stad ])ickiz hann kenna f)eirar sot tar, U 
sem fyrr hafde hann. Sva gengr hann sinn veg méft hryggv 
hvgskoti, {)ar til er [.ii. illir^ menn koma i moti honvm [a 
veginvm *, ok annarr beira talar sva til hans: ^Eigi skaltu 
))at ntla, segir hannn, at su syn, er |)er birtiz [fyrir liilu*, 
hafi nockvr sanninde med ser."* Annarr suarar : ,.Hvi foz |)u II 
i {)essv, segir hann, {)ar sem {)V veizt, at [hvem [)ann ^ sem 
gvd vitiar nockvrn tima, megvm ver alldri med ^ kyndvg- 
skap yfirstiga.** Hinn fyrri talar j)a enn: „Hvat sem {)v 
segir, {)a trvir hann illa, ef hann trvir |)es8a syn sanna 
vera." Sem her er komit, hliodar rodd af himni sva seg- 2( 
iande®: «t^egi {)u, vesall ovin!" Ok* i stad hverfa J)eir 
badir ovinir sva sem dvpt fyrir hvossvm vinde. Si[)an 
gengr hann sama veg, {)ar til er hann kemr at kirkiv einni. 
Fyrir f)eim kirkivdvrum [standa .ii. menn fridir'*^ i vidr- 
bragdi blidir. Pickiz prestrinn fvUkomit ** vita, at annarr 2! 
{)eira er Petrus hofdingi postolanna. Hann talar |)a til 
prestzins : „ An allri efasemd skaltv [|m syn sanna trva, 
er j)er birtiz fyrir litlv, ok f)at til marks**, »»t sivkdomr 
})inn mvn hedan af [lettaz ok a^flin styrkiaz dag fra degi *', 
{)ar til er kemr fiorde dagr [nestv vikv *, {)a mvntv [risa 3( 

' uobiscum til/. E. * lydinn ok tilf. E. * [greint. Af {)e88U E. 
* [tveirilliligirÆ. ^ \mgl. E. * [«aa/. -E; hverr sa 5r ^ lygum 
efta tilf. E. ® mælandi E. * {>cgar tilf. E. *° [ser hann 
standa tuo menn frida E. *' fullkomliga E. " [j)at uita E. 
*' [rcttazi E.^ S! 



Maria' Jartegnir IL 219 

or t)inni reckiv nflrrr alheill ^ gefande lof gydi ok selli 
Mariv hans blezaftri modvr.^ Eptir [sva talat* hverfa t>688ir 
badir [brott af hans a;'gliti. Stendr prestrinn {)a litla stvnd 
i sama staft, adr hann vaknar' i sinni sQtng miek matt- 
& farinn, [rennande a^gum til synar^, ok serr heimanienn hryggva 
fitanda [frammi fyrir ^ sQfnginni. Fylldvz sva sidan allir 
Ivtir, sem honvm voro fyrir sag5ir, [at sivkdomr hans var 
()egar lettari ok f)adan af lioade dag fra degi, })ar til er 
hann riss alheill vpp a fiorda degi i n/^sto viku^. Hafde 

10 hann [{)vi styrkari* trv yfir syninni, skrifande håna sialfr i 
latinu [sinni hendi, engvm vtan {)eira synande, sem hann 
hvg&e go[)a menn verande, i gv&s avgliti vera fram far- 
ande^. Lif5e hann si{>an neckvr år, {)ionande soUi gvds 
mo{)vr Marie me6 [allri vandvirkt ok astriki, at tima fylld- 

15 vm sitt^ fyrirheit takandi i eilifvm fagnadi paradisar faandi. 

Var /rv vitradiz krepttn meyiv ok grnddi hatia^, 

I n»vckvro herafti var einn fati^fkr bondi, hann åtti 
meftr sinni eiginkonv morg bi^rn, flytiandi [|ja vmeg6 *® meft 

20 sinni vmhyggiv ok handa erfidi. Sono^^ åtti hann marga 
ok eina dottvr, hon var kryplingr ok hinn mesti olmosv- 
madr. Nv kemr sva, at bo&i** j>essi hion andaz [miok 
iafnsnimma^. Dreifaz J)a børnin vi6a at leita ser atvinnv, 
enn mi@frin krepta '* er iafnan i sama staS'^ {)viat hon ma 

25 sik hvergi hrj^ra i brott, helldr er hon flutt raillvm {)orpa, 
sva sem hverr villdi henni veita fyrir gufts nafni. [Faftan 
af berr sva til** a nockurn tima, at henni er fylgt sift vra 
kvelld til eins bonda. Sa bondi var illr vi&reignar, grimmr 



80 



» [uerda alheill miok sva K * [Jietta E. * [, uaknar prestrinn 
{)a bratt E. * [myl £. * [yfir E. « [styrkia E. * [synandi 
aunguum {)eim, er hann hugdi eigi goda menn uera E. * [aullu 
astriki E, • Af illum bonda E, »<> [{)au E. '» Syni E. 
" mgl. E. " hieradi E. '* [Wi giorizt sua E, 



220 Marfu Jartegnir II. 

ok geysi tomr nf^ gvfts otta. T^vi talar hann haurftvm 
hermftarorftvm vi5 J)ann gv^8 arraingia, segiandi at hon geri 
ser læti ok leiftindi, ok vili sva iafnan laut ok ofmfin* lifa 
at afla ser eigi matar sem aArir menn, {)vi segiz hann eigi 
lengr mvndv f)ola skropvm ^ hennar [ok latæfti *, livgandi 5 
{>at sem fiandinn kennir * honvm, at nogr v^ri dagr, ok hon 
motti vel sranj^a til annars bmar. 

Viftr {)essi [snvbbvnarorft ok hvers kyns miskvnnar- 
leysi* verftr merin storliga hrygg, J)viat hon {)ickiz eigi 
skilia, hvat af hennimvn^ verfta, ef livn skal vti liggia vm lo 
nottina, enn hon ma sic hvergi hrnra f til manna bygfta*, 
ok allt* eins ser hon sinn^ {)ann likaztan, at draga sic 
brott [af ])eima bæ* sakir ognarorfta ok atstnftu [less bann- 
setta bonda. Nv sem hon hefer lengi pinz i sarvm grat 
ok svi&a likams^^ fyrir |)at ofrafl*\ er hvn veitir voykvm 15 
liftvm, nattar håna fram hia skogi nockvrvm, tekr hon jm 
[einkannliga til ^'^ at grata, biSeande almatkan gv6 ok hans 
blezafta '^ moftvr, at l)a' miskvnni hennar mali a noekvrn 
hått. Eptir hingan grat sofnar hon, ok skiotliga birtiz 
henni [skiol ok** miskvnn fatigikra ok hialp na^ftstaddra signvft 20 
gv6s mofiir sancta Maria. Hvn er {)a hyr i asionv ok 
gofvgliga bli& i orftri^iftu, sva segiande til {)e8sarrar fatøkv 
konv : „Miok ertv hrygg, dottir min, segir hon, ok er {^at 
vårkvnn, {iviat heilsvleysi J)itt ma {)er mikit jjickia, ein- - 
kannliga ^ sakjr |)ess at flestir mæftaz a dvgnaSinvm vift |)ik, 25 
enn hvarki er til faftir ne moftir at hialpa j)er. Nv er |>at 
mitt eyrinde, at j)egar sem ()v vaknar, [vil ek, at J)V risir 
vpp ok ^"^ farir sendifor mina til [nesta b(»iar **. Pa' hion 
er l)ar bva, ero bofti rettlat, ok er hvsfreyia mer f)o kinrri, 
i)viat hon gerir mer einkanlig elskvbrnfgft. Henni skaltv sp 

' godum uerkum ok tiif. E. * o{>rifanlign E. ' skropv St.^ E. 
* [nif/l. E. * keiuli E. ^ [uiyskunnarlausu ortl E. ^ muna E. 
•* at til/. E. » mffl. E. ' " likaninns E. * » afl £. » » [sarliga E. 
'^ Llezmlu E. ^* [riser J)u upp, ok uil ek at ])u Jf. ** Q)cs8 
bæiar er .•^vo heitir E. 35 



Marfu Jartegnir II. 221 

.. • 
berå kvediv mina ok t)at roe5, at hon veiti {ter vUt sva 

langan tima, sem [)v })ai'ft fyrir mitt nafn. Her me6 [segdv 
henni minn vilia ', at hon ok bondi hendar ok allt {)eira 
hyski fasti aa myrgin''', {>viat f)a er laugardagr, er mer til 

5 heyrir. Ok vil ek, at {)V fastir be{)an ifra hvem la/gardag^ 
vtan Storår hatiftir beri vpp* aa, ok {)ar fyrir a'51az ^v 
gledi eilifs fagnadar/ 

Eptir [sva talaf* hverfr drotnlngin [til himins^ enn 
mie^rin vaknar [rett ok* alheil ok vel til bvin at gera sem 

10 fliotaz frvinnar eyrindi. [Sva Jerr hvn ok fram kemr^, 
berande hvsfrvinni kvedivna ok {>at er fylgSi. Ver&r hon 
[|)es8arri sogv* fegnari enn fra megi segia, hlyftandi ollum 
lutum, sem gv6s moftir sancta Maria ba-ft henni [at gera*. 
Enn er fyrr greind hion segia sinvm heimamonnvm, at 

15 hverr ok einn skal fasta a^ la;'gardag, sem fyrr varskrifat, 
roa^glar i moti einn {)r^ll ok ambatt. Skiotliga^ taka bi^di 
mnkliga hefnd me6 {ieima hotti, at sva sem {ircllinn ferr 
i skog [til vidarha^gs*, setr hann æxarinnar egg a sina 
hend, sva at hann f^r mikit sår. Enn ambattin fellr miok 

20 hatt heima i mylnvhvsi, sva at [hennar hond mei6iz i 
niSrkvåmvnni *. Var {>eirn a {)vi [silian ba&vm ^ meiri hvgr 
at ma^^gla eigi i moti la^gardaga fastv e6a annarri gvds 
modvr {iionostv. 

67. 
2ft Af einmn ofrodvm mvnk^ er iafnan las Au€ Maria^. 

Einn rikir ma6r i veroUdo farandi med leik ok skemt- 
an hverskyns si^llifiss allt i aa^vasa alldr sva kief&r i ahygg- 
ivm, at vpplitningar lios var honvm longvm horfit fyrir 
{)ycksetta })oko heimligrar nattvro, I)ar til er hosti hvsbondi 
30 leiSir hann i sinn vingard a elliftv tift dags, {)at er sva' 
liosara, at drottinn himinrikis leiSir [[)enna gamla mann *^ 

* [seg henni, at ek vil E» * morgin E» * mgl. E. * [j)etta £. 

* [heim til himirikis E, * [mgl £. ^ huer skiotliga E. 

: * [haundin meiddizt E. • Af/a/rodum munk E. *® [hann gamlan E 



222 Maria Jartegnir II. 

til il>ranar ok yfirbotar*, sva at hann fyrirln^tr heiminn 
ok gengr inn i kla^-str. Ok sem hann hefir litla hriA inni 
verit, varft aboti {jcsa [viss, at karl {)e88i* er miok fakvnn- 
igr, J)viat mcirr hefir hann fengiz i veralldur svcki enn 
songvm efta bi^nahalldi. Nv sem at er leitat, profaz [)at 5 
satt, at gamli maftr haffti tynt a^llvm sinvm fnøiftvm, sva 
at engan lut nieira ne minna kann hann ' lesa. Pvi skipar 
aboti til einn b^o^vr gvShr/giddHn mann ok gecMastan at kenna 
honvm J)at, er na-ftsynligaz ([ivrfti hann*. Enn er skolinn 
hefir lengi staftit, sva at b^6i er mi^ddr meistarinn ok 10 
gamli* lerisveinn, verftr namit allt^ eins gott ok litit, f)viat 
eigi f^r hann Credo nvmet, eigi Pater noster, ok engan 
lut vtan heil8anarkve^iv sollar gvfts moSvr Aue Maria. 
Sva gefz hann vpp, at j)au^ år sem [gv() lerr honvm 
lifs stvnda^, less hann æ \mi sama" vers nøtr ok daga, 15 
{)ar til er drottinn [lifs ok da/da* krefr hann andar sem 
alla menn ac^ra. 

Syniz herra abota ok hans* bri^ftrvm, sem |)essi ma8r 
se vmakligr [sakir fafro5i * at liggia milli {leira broftra, sera 
bo6i voro siftfer&vgir ok klerkar go6ir, \)vi er honvm [niftr 20 
skotit vt *^ i hyrning neckvra, [mr sera ellvm syndiz * vvir{>- 
uligaz vera. Stendr sva kyrt, J)ar til er gv6s mo6ir Maria 
vill eftrvvis gera, })viat innan farra daga rennr vpp einn 
blomberandi vnndr, hanMa fagr ok friftr, vpp or** legstaft* 
nvm moti a/llvm likindvm. Vppras vandarins stendr af 25 
hofvtlutnvm, enn dreifiz si6an meft morgvm kvistvm ok 
storvm larfvm. Ok er staSarmennirnir at hyggia sem inn- 
iligaz*^ sva blezaftri nyivng, sia {>eir {>at til æka, at a 
hverio larfinv var skrifat Aue Maria. Er nv rvnnit sem 
hvataz " til abota ok honvm sagt, hvilikt ** epitaphivra 30 
vfro6i broflir hefir fengit yfir sinn likama. Ok er hann 

' fyrra lifs til/. E. « [var, at hann E. ■ at tilf. E. * [J)arf K 
'^ mgl. E. Uilf. E. Mhann lifir a; • blezadaA\ * [inglE, 
'° [ut skotid af E. »' af E. •' hinuirdiligazt £. *• skiotazt 
E. '^ J)vilikt E. 35 



Maria Jartegnir II. 22^ 

heyrir ^efisa luti sagfta ^ gengr hann til meb allvm skvoda 
a litandi meft gvdhræzlu ok goftfysisanda, bioAandi at 
grofina skal vpp taka ok toma gera, at ellum ver^i [stor- 
taknit [)vi liosara*'. Nv sem molldin er vpp borin, stendr 

ft æ vandarleggrinn nidr' i gegnvm, f^ar til er hans nedsta 
rot stendr vpp* af mvnksins tvngvrotvm. Lofa nv allir 
menn [bafvni ra^-stvm^ himnakonynginn, ok fyrir vtan alla 
dvol er sa blezadr^ likami vpptekinn ok i [si^miligzta 
grepti* med gvds lofi sif^an nidrlaginn simili gvds moftvr 

10 Marie til 8/@»mI)ar ok vir[)ingar, en a^Uvm kristnvm mennvm 
til hvgganar, er {)vilik miskvnnar di^mi heyra [i bygft ver- 
alldarinnar'*. 

68. 
Fra presti er ecki kvnni a bok'', 

15 pAtin tima sem kirkivnnar leg bvAv eigi med fvUv 

vandli^ti, at [hvem klerk skylldi byskvp skilvisliga profa 
lata*, a5r hann tig^ki vigslvr, hlupuz inn me5 daraskap^ 
ok tokv vigslvr enn kvnnv engan fagnat. Giorftv svmir fyrir 
eiginliga vvizkv,'" a8rir fyrir fortolur vandra manna, voro 

20 ok {)ann tima vigslvr fliotari[. Enn nv hefirkirkian i sinni 
viztkv ok varfari, j)viat hon hefir lengi i skola setit, hversv 
hvn megi for^az sina ovini. Nv ** geriz sva i einhverri ** 
borg, at vlorftr [veralldar maftr vigSiz*' til prestz, skipar 
byskvp honvm 8i{)an kirkiv, folkinv til [sangs ok* fiionost- 

25 vgorpar oe allrar skylldv. Ok [er prestr j)essi hinn vlerfli 
sva diarfr, at hann ** ferr til kirkivnnar, sem hann mvni 
{)ar neckvrn fagnat fremia**. Li6r nv [litill time sva»*, 
at leyniz fyrir mennvm, hverr prestr er, |)viat i allvm sma- 

' mgl, E. * [stormerkit i)vi augliosara E. * upp E. * [mgl. E. 
30 * blezaM E. * [særailigaztii gropt E. ^ Åf presti einum E. 

* Ibyskup skylldi profa lata skiluisliga huern klerk E. * dar- 
uskap E. "* enn til/. E. " [enn nu. W\ E. " einshucrriÆ. 
»* [madr uigizt E, ** [prestr J)e8si E. ** giora mega E. 
" [svo skammr time E. 



224 Mariu Jartegnir II. 

bavlldvm syngr hann miok lagt, f)ar til er' mikil hati6 
kemr at hendi ok marki * folk si^kir til kirkivnnar. Hringir* 
til aptansongs vm kvelldit, ok presir koininn i slopp ai 
syngia aptansong, ef hann kynni nackvat. Ok rott i j>ann 
pvnkt kemr honvra i hvg at heita a blezada gv6s rooftvr 5 
Mariam, ai hon tniskvnni hans mali, framarr enn bann er 
makligr fyrir sina ofdirfti i gvfts a-gliii, her me6 i6raz hann 
hiartaliga binnar ofdirfdar"*, bideande liknarbrvnninn raisk- 
vnnar. Oe eigi {)rotnar honvm eilif framras milldinnar, 
{)viat heilags anda gipi kemr sva mikil yfir bann, at an 10 
dvol er hann vel. lor'br b£»6i* til skilnings ok liftagorftar. 
Sva hefr hann upp aptansong hardla somiliga, miok linr i 
fagnSargrati, fyrir {ia yfirvottis giof, er honvm veittizi af 
sealfvm gu5i fyrir arna6aror5 [ok verftleika* signa^rar ok 
eilif^iga bleza^rar meyiar ok mo6vr sotvztv Marie drotningar. 15 
Sil)an 6ag^e prestr [sealfr byskvpi ok eflrvm beztvm munn- 
vm''^ {>essa iartegn, krivpande vndir skriptina** epiir kirk»- 
ivnnar logvm. Enn bann feck pinv litla, {)viai byskvp 
&kil6i sva, sem [gybs son ok sol moftir hans hef6i • fyrirgefit 
honvm sektina. 20 

69. 

Var ft-v stodcadi iminnfaU i Roma *^. 

A dogvra virSvligs gvfts vinar Gregorij pava hins micla 
kom broftilici drep ok mannda^ftr'* me6 ognarligv myrkri 
nockvri år i Roma in pascali tempore **'^. Oe me5 heilags 25 
anda giof byfir Gregorivs pavi, ai likneski varrar frv sancte 
Marie gv6s rao&vr, er stendr i Jieiri bennar kirkiv er Ro» 
mani kalla '^ Sanctam Mariam maiorem, skal beraz vi af 
kirkivnni i 16ndver&v briosti |)^ssarrar processionis, sera 

' at £. ' mnrgt E. * saal. E; hann tilf. St. * giordar E, 30 
* mtjl. E. * {.myl. E. ^ [byskupi sialfum alla E. * logliga 
skript E. ^ [uar, at guds son ok sæl modir hans halT^i E, 
*** A/ Gregorio pafa E. *' manudaudi E. ^^ rettet; tcojpora 
St; gaudio E. " saal E; kallaz ♦S^ 



Maiia Jartegnir II. 225 

herra pavion skipar {ladan til annarrar kirkiv. Sva segia 
{rodir menn, at f)a skript [bafi giort^ hinn seli Lvcas gv6> 
spiallamadr. Nv sem processio byzt xi af kirkivnni, er 
lopt myrkt sem hrndiligaz ok nidrfall lydsins sem akafligaz. 

5 Enn {)egar sv blezafta skript er vt borin af mvsterinv, flyrr 
oU dimma fyrir ^ hennar asiono, sva at myrkrit stendr a bak, 
enn birtir frammi fyrir benni ^ sem sol skini, ok alldri nalg- 
a6iz myrkrit likneskivna, sem |)at {)yrfte eigi n^r koma, belldr 
var birtin æ {)vi meiri, sem skriptin var lengra fram oorin 

10 [i borgina*. I [jeiri somv processione beyriz* engla songr 
i loptinv yfir skriptinni sva segiande: Regina celi, letare, 
alleluia, quia quem meruisti portare, alleluia, resurrexit 
sicut dixit, alleluia. Sem her er komit [dictar s^ll Greg- 
orius ^ Jjegar vift fyrir Romaborgar lyfi [bidcande, me6 ordvm * 

15 sva segiande: Ora pro nobis, rogamus deum, roga(m)us''^, 
alleluia. Oe an allri * dvol heyrir himinrikis drotning, bvers 
hon er bedin, af sinvm sotazta syni {)iggiande, at bardaginn 
er^ brott af borginni hverfande. Hvat er solvm Gregorio 
birtiz a I)eim sama degi, {)viat yfir {)ann kastala i borg- 

20 inni, er het Castrvm Crescencij ^, serr håna standa gvds engil 
me6 brvgSnv sverfti dreyrugv af manna **^ drapi, [[)at sem 
nv i staS* sliSrar hann til friftar borginni fyrir gufls moftvr 
arna&arorS i liiminriki. Skilr soll Gregorivs [ok hvggar 
lyfiinn vi6 })essa*' syn, segiande at bardaginn [mvn fyrir 

25 {)essa syn at sinni vpp gefaz*^. Ok sva fylldiz. KollvSv 
Romani si[jan {jann kastala Castrvm angeli, enn fyrr 
greinda kirkiv [gv6s mo6vr * kolluSu })eir *' Regina [i minn- 
ing })essarrar iartegnar*. [Er ok {)essi** ra^k til, hvi an- 
tempna gvfis mo(ivr Regina celi er optaz svngin in paschali 

SO gardio. 

» Itilf, E. * undann i:. » Ulf. E. * [mgl E. * heyrdizt £ 

* [saal E; dictar (eng)laruir standa. Enu søll Gregorivs dictar 

St. * mgl E. * var E. • crescentis E. »^ blodi ok tilf. E. 

** [af J)essi E. " [mune at sinne fjTir guds myskunn af letta 

85 ok uppgefinn £. " æ sidann tilf. E. " (Eru J)e8si ok E. 

15 



226 Marfa Jartegnir II. 

70. 
Åf nvnnv er JUæpaz villde or klæstri. 

Senniliga er sva skrifat, at nockvr nvnna var i eins- 
hveriu ^ systrakla-stri. f^essi gufts j)ionostvcona var [biartrar 
frnrgftar* ok goflrar ættar, sva at allar aftrar systr ser iafn- 5 
gamlar sigradi hvn med hofsaroligvro roskinleik heilagrn 
8i5a, einkannliga elskande^ blezafta gufts moftvr Mariam 
drotning liimins ok larflar [me5 omoddv hngskoti"*. Vm 
niptr, sera aSrar* systr forv til [huilldar eptir ottvtiMr*, 
stendr {)es8i nvnna frammi fyrir gvSs moftvr altari, drotn- lo 
ingvna'^ lofande ok ser meft {)vilikvm orftvno miskvnnar 
biSeande: O illud unicvm post deura celestis oracuH pro- 
plciatorium, vnicum reconciliacionis humane sacraraentum, 
o rectissimvm miserorum refugiura ac fidelissiraa protectrix 
omnivm in te sperancium, per unigenitum filivra tuum dirige 15 
me in uiam salutis eterne, ubi tecum, o dvlcissima doraina, 
quiescere ualeara sine fine ®. I^essi bon J)yfliz sva : Heyrfiv, 
einkanlict liknar herbcrgi bimneskrar raddar* ok einsligr 
grnndvollr mannligrar endrbotingar, nost i soind ok selv 
almatkvra gv6i! Heyrfiu, [binn rettlatazti '" verndari vesalla 20 
ok [hinn trvlyndazti *^ [skylari allra** i fier vontande 
manna, veit mer mina bon fyrir ast ok elskv ])ins eingetins 
sonar, at {)v styrir mer a [eilifan hialparveg *', hvar ek 
megl meft {)er hvilaz, bin sotazta drotning, an enda *. 

Nv sem diofvllinn ser {)essa gvSs ambått i [heilogu 25 
lifsins framferdi^* dagliga {)roaz, brennr hann innan af sinni 
ofund, sem honvm er veniulict, ok leitaz vm aa** marga vega, 
hversu hann skal jiess fa vmstillt, at {)essi gv5s moftvr* 
{lionostukona glati andlig starfahrn sinna velgeminga. Enn 
{)ar kemr sem^* hann hugleiftir, at {)essi nvnna var allra 30 

* einhucriu £. ' [godrar frægdar dasamligs lifs £. * elskadi 
hun K * [mgl E. * mgl E. • [sucfns E, ^ diottiiingin» E. 
* Amcii tilj: E. » hallar E. ><* [hin rcttlatuzta E. »» [hin 
trulyndazta £. '* [saal. E; skyrari St, " [rettann ueg E. 
" [heilagleik lifsins framm i fridi E, ^* til/. E. ^* at E. 35 



Maria Jaitegnir IL 227 

kvenna f>rifliguz ^ ok firidTz [at aliti *, treyBtir hann i vapn- 
vm sioTm fornvm, at fyrir lostaskeytin mvni hann enn fa' 
sigrat øndina. f^vi kveykir* bann vpp cina rika mannz 

' hiarta til brennande astar vid {)essa gvds {)iono8tukonv. 

5 Oe skiotliga som 8va ^ bolvadr lostasemdar gnebti hefir at 
flogit hans hiarta, rennr hann i moti ok sam[)yckir diof- 
nlsins brrggi, leitande stad ok tima, at sem fyrst megi 
hann nå nvnnvnnar vidrmoli. Oe sem ^a^ finnaz, [knyrr 
hinn vngi madr })a blezadv sal med {)vilicvm hig^tti, sem 

10 her fylgir*^: „Heyr6v, min sotazta, segir hann. Ek hefir 
einn leyniligan Ivt {)er at segia, ok ef J)v vill^ {lann gera 
eptir minvm vilia, {)a mvntv [mer vera iafnan hin ebku» 
ligzta*.** I^essvm hans or&ura svarar nvnnan sva*: „Ek vil 
gera f)er kvnnict, [vngi maSr^, at mofiir drottins mins ok 

15 skapara er sva mikill minn trvnudai-madr , at [einginn 
Ivt f)ann sem *® ek verd vis, skal ek håna leyna. t^vi gor 
sva vel, ef ]ju hefir nockut hvgsat leynilict henni til s^md- 
ar ok virdingar, [dyrdar ok prydiligrar heidranar*, seg 
mer, ok skal ek giarna af {)inni halfv [minni sQitvztv 

Søfrv** kvnnigt gera." Enn J)vilikvra ordvm verpr hon i 
vind, {)viat gvdlict sad ok diofvHict eitr megv ** eigi iafn- 
frara [hafa eitt herbergi *^. t*vi birtir hann vesall [med 
skyrvm ordvm, hvat bannsett hann hefir getit i sinv hvg- 
skoti. Oe er morin heyrir ** hans ord sva miok gagDstadlig 

25 ollv rettinde, gleymir hon eigi sinni hogvori ok frogdarhllri 
radvende, [andsvarande hans ordvm ** med einfolldu hiarta: 
«Medr {)vi, segir hon, at {)v, [vngi madr*, hefir [)vilika Ivti 
talat **, })a leita {)er likari, {)V!at ek [fastnadi mic *^ einvm 



' uænzt E, « [vigl E. ' sært ok tilf. E. * kueikir E. * sa E, 
30 • [taltvr ungi madr med })C8sum hætti E. ^ uillt E. * [vera 

mier hin elskuligazta E, * tilf. E. *** [aunguann })ann hlut 
er E. " [hcnni E. " ma E. " [uera E. •* [huat hann 
hefir at hugsa. Ok er mærin heyrir, huat hann hefir at hugsa 
ok E. ** [suarandi haus ordum auUum E. *• at tala E. 
S5 ^^ [em faustnud E. 

15* 



228 Maria Jartegnir II. 

manni ', drotni minvm Jesv Cristo, honvm heitande at {)i6na 
meft breinvm moydomi.** 

Sem hon hefir sva talat at sinni, gengr hinn vngi raa6r 
brott raeS hryggv hugskoti, [alla vega velltande ser i hvg, 
hvcrri astvndan eSa^ list hann skal vi6 koma, at fiandans 5 
vili enn hans andar skaSi m»tti fram ganga. Hvat J^arf 
her fleira vm [at tala^. Pegar [hinn n(?sta dag er hinn 
ungi ma5r til kla^strans aptr hverfandi"*, gvU ok gimsteina 
[ok marga dyra gripi^ raeS ser berandi, hvaSan af [mein- 
la'sa raeyiarinnar irga mf^iii sem skiotaz blect* verfta. 10 
Hann segir [sva enn at nyiv til raeyiarinnar^: „Po at 
{)essir Ivtir se miklir [ok margfalldir, segir hann, er nv i 
j)enna pvnkt offrar ek J>er^, [)a skaltv {)at [vita vtan efa- 
semS'', at miklv meiri Ivti [ok agi<?tari mvntv® finna, ef 
I)v hlySnaz^ minvm vilia." See her dasarahct strifl ok 15 
harftla mikinn bardaga, er J)essi gv6s ambått {)olir rae5 
sealfri^ ser. Sialfr fiandinn, [sa sera senniliga er hinn 
grimmazti** ovin skirlifissins, stangar ok stvrlar meyna fyrir 
innan [me& broddvra lostaserainnar^. Enn {lessi vngi ma&r 
knyr bana [ok knosar^ fyrir vtan [me6 ollv megni astvnd- 20 
ando, at {)at fvllgerfiiz, sem fiandinn var fyrir innan fys-" 
andi ^ Enn mor drottins verpr eigi ser a bak sinvm [her- 
vapnvm i J)essvm bardaga***, helldr rennr hon [i {)essarri 
f)ra't' til skiols ok skylingar [vanaligrar hvgganar, dyrftar- 
fvlla gvfis mey ok moftvr litillatliga** fultings bi&iandi ok 25 
hcnni sinn iataftan ** meydom [af nyiv^ a hendi felande. 
[Enn fyrr sagfir vngr maSr lettir eigi af vppteknv oradi, 
{)0 at hann skili sic at sinni ecki vinna*. 

Nv berr sva til [a nockvrvm degi *^, sem hinn vngi 

' mgl. E. * [liugsandi med hverri E, * [mgl E. * [aa næsta 30 
dag eptir fer hann til klaustrans E. * [meyiarinnar hugr luætti 
sem skiotazt blcktr E. ® [{)a enn til nunnunnar E. ^ [fyrir 
uist uita E. * [skaltu fyrir E. * hlydir E. *^ [uopnum i 
})essari })raut E. *• [uanaligra hvggana, guds modur E. 
** fyrirheitinn E. " [cinn dag E, 35 



Marfa Jartegnir II. 229 

maftr kemr enn til hennar bli51iga talande ok elskvliga bift- 
iande, at hon skuli hans vilia 8am})7ckia, stridir fiandinn 
[sva fast* a mcydominn, at hon er nv vmsifiir bvin til fallz, 
{)viåt sva logande ast vekr ovinrinn^ vpp i hiarta meyiar- 
5 innar til vnga mannz, at andar aflit ok sidsemdar fyrirheitit 
f^r nv eigi holldinv ' moti sta&it. Heitr hvn salug at gera 
hans vilia, ok sva [setia f)a/ bodi samt rad til, at hon skal 
ganga vm mi&n/gftti* vt af kla/strinv til hans herbergia, [at 
{)ar megl f)tV i naSvm gera sinn vilia. See! Nv* sem nott 

10 er komin, atlar hon at fylla {)eira fyrirheit [vpp a sinn 
andar skada ^, enn gleyroir {)vi fyrirheiti, sem hon iatadi 
sealfvm gv6i, f)a er hon vig6iz [vndir klo&abvnat hreinlifis- 
kvinna*. Oe er hon gengr fram milli mvra tveggia ok 
otlar vt vm \nir leyniligar dyrr kla-strsins ^, sem f^ar ero 

15 fyrir, serr hon, at dyrrnar opnaz |)er enar si^mv, [seir hoh, 
at {)ar gengr "^ inn meyiaflockr roikill haleitliga bvinn. Hon 
grvnar i fyrstu, at [abbadis mvni nockvra vissv haft hafa 
af hennar gerfivm ok mvni {)ar komin meftsystrvmsinvm*. 
Enn {)essi grvnsemft eySiz skiotliga [fyrir hvgsaSa skynsemft, 

20 J)viat meyiaflockr {)essi ok einkanliga foringi {)eira er stor- 
liga frabigfriligr stett efia stoSv {)eira systranna, jwiat i 
endverSu li6i serr hon ganga eina friSuztu* frv meS skin- 
andi asionv. f^essar allar [såman snara hvatliga^" inn vra 
portit rett i moti nvnnvnni. Er** mvrrinn {jrigingr [ok 

25 fylskni allz** engi, {lickir henni salvgri nvvisa van, at her 
rett verSi hon [hendlut af*^ sinv tiltoki. Gengr hon [)0 
nockvra stvnd fram i moti f>eim. Enn sijiann *** jiig^r nalgaz, 
verdr hon sva ottaslegin, at hon {)orir ecki annat enn vikr 
ser af veginvm vt at mvrinvm ok i^tlar, at f)ær skvli ganga 

30 ' [nu sua aa £. • fiandinn E. ' mgi É. * [giora j)au rad 
fyrir, a^ um nottina um miduætti skal hun ganga E. * [Ok E. 
• [ingl. E, ^ [ok gengr ^ar E. * [{)ar se abbadis ok hafi 
uissu af hennar giordum E. * [fuiat hun sier ganga eina E. 
*® [ganga såman E. " saaL E; Enn Sl " [enn fylsnin E. 

35 »' [fundin ok haundlut i E. " er E. 



230 Mariu Jartegnir II. 

fram bia henni. Nv sem {jor koma nor, f)ar sem hon stendr 
skialfandi \ib murinn, vikp sv blezut * drottning himins ok 
iarftar [vt at henni ^, ok talar til bennar j)vilikvm orSvm: 
^Hvert ætlar J)V at ferSaz, systir?** Enn fyrir ekaramfylli 
l)orir nunnan' ongv at svara. Vår frv sancta Maria talar 5^ 
[[)a i annan** tima: „Eigi er {)essi eilifr bialparvegr.** Ok 
eptir {)essi orS hverfr sia syn. 

Enn raeft gv5s vilia ok s/^llar gv5s moftvr Marie hverfr 
nvnnan aptr til sin skiliandi fuUkoraliga, at me5 Jiebsvm 
ordvm frialsa&i gvfis moMrhennar sal af J^essv* vra6i, sem 10. 
slanda i })eiri somv biyn, sem hon var optaz von at segia me6 
goSfysi fyrir hennar alltari. Gengr nv j)egar i 6ta6 aptr i 
kla^strit ok fram fyrir alltari gv6s mo&vr ni&r krivpandi, 
me& biartaligvm tarum framfallandi skerrar iSranar, litillat- 
liga bidiandi ok mikilliga akallandi, f)ar med likn ok la^sn 15 
syndarinnar })iggiandi® fyrir bvnangligt^ arna&arorft rao6vr 
miskvnnarinnar, livat er hon a-iMa&iz skiotllga me& afli 
goftfysinnar. LifcM 8i{)an f>essi nvnna allan tima sins alldrs 
vel ok sta^fastliga i gvba agliti ® ok heilagrar Marie drotn- 
ingar, ok lark sinvm lifdogvm me6 selvm enda ok for til 20 
lifanda gvfts, sa er me& fe5r ok heilogvm ^ anda lifir ok 
rikir vtan enda. ^ 

71. 

[A/ saliiiatlonibus varrar frv. 

Einn vaskr klerkr i Noregs konvngs riki segir af fim 25 
salutationibus varrar frv sancte Marie, bversv merkiliga ok 
vegsamliga {)^r ero inn komnar i kristnina, ok setr {ivilikan 
prologvm frammi fyrir, sem her ma heyra*^. 

Capitulxtm. 

Sia iartein^* dyrligrar ok lofsamligrar ])ar med eilifiiga 30 
blezaftrar meyiar varrar frv sancte Marie, himinrikis drotn- 

' blezada E. * [ingl. E. * hun E. * {saah E; ))annun St, 
* sauf^du E. « mgl E. * nafn ok tilf. E. ® lofi E. • helgum 
/:. »^ [mgl. her E. '» iarteign £. 



Mftiiu Jartegnir IL 281 

iogar, sem ek syndvgr i^tlar at skrifa, sa ek fordvm a bok 
Nicholai mvnks af Klvniacensis reglv. Nafn ^ {>e88arrar mey- 
iar er hvnangfliotanda, ^viat hon heitir Moria, unsfv ok 
moflir eilifliga verandi, af Lveriv englvnvra gerfiiz hinn 

5 mesti* fagnadr, rettlatTm monnvin armbvOf syndugvrn menn- 
vm Inkning miskvnnar. Nv med {>vi at mer bar til sva 
vaorokiliga, sem verda kann optliga, at veralldUg fiolskyllda 
tekr brott fra [)iooostvmoDnvm goSfysisgerfiina, gleymSi 
ck at taka letrlikt transkriptvm fyrr sagdrar iarteiknar'. 

10 Enn nv vm si5ir var5 ek til knvinn fyrir bon virfivligs 
herra [abotans af Lysa*, [)ar mefi hans bn?5ra ok eigi sifir 
margra go6fvsra leikmanna, at ek skyllda fyrr sagda iar- 
teikn* i letr koma lata. Ok {)ott ek viti, at lof er vist 
eigi fagrt i mvnni syndvgra manna, man ^ ek til fara {)essa 

15 verks, . treystandi af arnadarordi {)essar somv meyiar, sem 
ædr ok vppspretta er liknar ok miskvnnar, ok ollvm skenkir 
gnogliga dryck sinnar milldi, til lofs ok dyrdar gvd^ modvr 
ok til hialpar Irvlyndra manna salvm skrifar ek hlvti fylg- 
iandi alla, f^a sem sijian ero hcyrandi, minn frambvr5 skil- 

20 iiindi'^. Eigi se J)eir fyrirlitandi, hialpsamliga vndirstodv 
vir{)andi, letrs ok orda halldundi, vanmattvligan stil minnar 
vitzkv skiliandi, [helldr se {)eir astsamliga letrit vir{)andi^, 
af himinrikis drotningv {)ar ombvn fyrir takandi^. 

Å/ cellarario, 
25 I nockvrv mvnklifi Klvniacensis reglv var einn mvnkr 

med brodra samnadi ^^ miok godfvss, elskandi almatkan gvd 
ok einkanliga hans sotvztv^* modvr blezada Mariam drot- 

• Reglunjifn R * sætazti .£. ' iarteignar £. * [Gaido aboU 
ok £. * iarteign E. * mun E. ^ lielidr sem {)eir letrid ast- 

80 samliga lita til/. E. * [astsamliga birtandi E. * Einn aaskr 

klerkr i Noregs konungs rike scgir af .v. salutacionibus uorrar 
fru sancte Marie, huersu merkiliga ok oefiisamliga J)ær ero inn 
komnar i kristnina, ok setr |)uilikann prologum, sem nu matti 
hajva til/, her E. '" samlagi E. " mætuztu E. 

35 



232 Marfu Jartegnir II. 

ningv* allrar skepnv. Sagftr bro5ir haffti })a {jionostv at 
geyma cellarivm, {)at er vmsia ok forsia fyrir *^ berå {)eim 
dagUga kosti, sem lifnafir {)arf til likams viSvnris. Gefr 
reglan [)eim broJ)vr nafn, [er f)a sysjo hefi^^ ok kallar 
cellararivm*. Nv meS })vi at {)essi cellararivs* var miklv 5 
fiolskylldvgari* enn aSrir einfalldir broSr i sogfiv klæstri, 
matti hann eigi fvilkomit^ faga it mesta reglunnar vandlwti, 
helldr var hann J)a opth*ga® vti e[)a inni i nockvrri syslv, 
er aSrir mvnkar voro i svefni. Sva berr ok optliga til, 
[rae5 l)vi at ahyggian^ talmar fyrir honvm bonahalldit a 10 
daga *^, {)a er hann optliga a bi^nvm, sem broSr ero i 
svefni ok naftvra. I^at er eitt alltari voUdugrar frv sancte 
Marie, er hann venzt einkannliga * * at biftiaz fyrir me5 
agietri astvndan ok iftuligv astriki, J)a somv drotningv * 
dagliga biftiandi, at hon vir&iz fyrir sina som6 ok vir{)ing 15 
honvm birtande, hvilict bonahalld hann se |)at ''^ hafande 
ok me5 staSfesti dagliga fram flytiande, [sem henni' sntan 
heiflr*^ gerandi, enn honvm mesta hialp ok miskvnnar efni 
tiandi, nv ok eilifliga veitande. Sem hann hefir opt hins 
sama betMt, berr sva til eitt kvelld miok si&la, sem vti er 20 
kompletorivm ok antiphona varrar frv, ollvm broSrvm til 
svefns gengnvm, at opt nefndr eellararivs * er fyrir greindv 
gv5s moftvr alltari astsamliga heitr meft somv go&fysisbæn 
frammi liggiande, miskvnnar bidiande. Ok sem hann hefir 
lengi befiiz fyrir, sigr a hann lettr {)vngi '*. Enn i {>eim 25 
sama hofga birtiz honvm hin setazta mær Maria meft sva 
dyrftligri andlitzins fegrft ok skinande birti klj^Sanna, sem 
[me6 engis kyns orfia frambvr^i ma sem verivct er {)ar af 
segiando '*, t)vilikvm orfivm til bro6vrins talande, meft mikl- 
vm 8<5'tleik fram berande, sem her ma hverr er vill heyrandi : 30 

' drottning E. * at Ulf. E. * [mgl E. * cellariura E. * cell- 
arius E. * fiolskyllUare E. ^ mgl. E. * a b^nvm tilf. her St, 
• [saal E; at ahyggiar(!) St. '» daginu E. " til ttlf. E, 
'» halldandi ok E. " ok sæmd tilf. E. »< haiifge E. 
'* [cigi ma med ordum skyra E, 35 



Mariu Jartegnir II. 233 

«£k er miskvnnar modir, nalgrg at Teita t>at, sem {>r 
hefir mic opt beftit med sannvin godvilia. Enn nv hvgsa 
til ok hygg at innvirdiliga ^, hverr' håttr er minna skipana. 
Huerr sa madr, sem ^ girhiz hversdagliga mer at segta bi@rn 

5 miok {)éckiliga til si@(mdar ok Tirliingar, hefi sva vpp i fyrstv 
med koefalli ok hiartans litill^ti ^ : Salvto te, [sancta Maria !^ 
Her eptir* segftv mer me5 mikilli hiartans goSfysi .x. sinn- 
vm Ave Maria. Si{)an sem^ I)at er vti, seg mer minn 
eiginligan salm Magnificat, hvem er ek [fmnn tima^ dikt- 

10 a6i, sem ek gat minn s^ta svn drottin Jesvm Cristvm, ok 
honvm endv6vm med Gloria patri lat fylgia antiphonam 
Missus est Gabriel angelvs ok si{)an vers Angelus dei nvn- 
ciauit Marie me6 fylgiandi bi^n Deus qui de beate Marie. 
J |)es8i fyrstv salvtatione hvgleidv * me5 godfvsri vmhvgsan, 

15 hversv min sal var& haleit med yfirvottis miklan^, {)a er ek 
kenda ^^ mik f3rrir helgan anda skiliandi eingetinn guds son i 
minvm meyligvm kvidi hafandi, sva sem i snlminvm birt- 
andi, er ek var dictandi. Fyrir {ivi skaltv einkanliga elsk- 
andi litilloti i mina minning halldandi, {)viat {^at er grvnd- 

20 vi^llr allra mannkosta. Her ni^st fall a knee i annan tima^ 
segiandi * allt med sama hn^tti sem fyrr** vtan nv salminn 
Ad dominum dum tribularer, ok antcmnv Genvit puerpera 
regem, vers Post partum, bon Deus qui salutis eterne. I 
{)essarri annarri salutatione af inztum hiartans mergivm 

25 hvgsandi, hverso glod** ek sa englana fagnandi ok Gloria 
in excelsis si^tliga syngiandi, millvm minna handa halldandi, 
gv{) ok mann var ek f^dandi ok fyrir eiginligv briosti ber- 
andi, med nyivm hotti fandi, m/|?r ok modir æ verandi. 
Fyrir {)vi skaltv hafa hreina samvizku i minning mina, 

30 hreina til gv{)s sonar mins ok hreina til nåvngs [)ins. Sem 
[{)es3vm tveim*' er lokit, fall a kne {jridia tima, segiande 

• innvirduliga £. * er £. ' godfyse K * [usquc in finem £. 
* saai E; me5 Su * mgl E. ^ [mgl E. * hugleidtu 
E. • myklan E. •» var £. »' greinir tilf. E. '* til/. E. 
35 '3 [{,essu E. 



234 Mttriu Jartegnir II. 

allt med sama higftti ok* fyrr, utan nv salminn Retribve, 
antemnv Videntes stellarn, vers Omnis de Saba, oratio 
Deus qui unigenitum. I })essi {)riSiv salvtatione [hvgsa {)V 
einkannliga *, hversv me6 litilloti ok sta&festi mikilli * a*atr- 
vegs konvngar hvgsv&v* ra-ksamliga [)renning sonar mins 5 
astsamliga* e[ia hversv jieir ar&syndv raeft offri sino fagr- 
Hga, Jjviat eigi fyrir da/ftans hrczlv fabeyriliga *, er Herodes 
konvngr var \mm ognande, eigi fyrir erfiSis {ivngann *, er 
{)eir voro a veginvm {jolaude, eigi [fyrri vppgefande'' enn 
{)eir voro® roic ok sveininn Jesvm finnande. Minn snti, ver* 10 
sva gerande, fyrr *^ pislarvotti takande, enn me6 nockvrvra 
hf^tti J)eiri trv brott verpande, [er J)v vart syni minvm i 
skirninni heitande**. Her [me& tigna {)v mik ok son minn 
hit fiorSa sinn*^, segiande alh me5 sama hif>tti ok fyrr 
vattande *', vtan nv salminn In conuertendo deus, antemnv 15 
Regina celi, vers Dignare me, oratio Protege doraine fam« 
vlvm. I {icssi fiorSv salutatione ravntv elskanh'ga *"* hvg- 
leifiandi, hversv minn s<?tazti son eingetinn *^ {)oL'indi har&an 
ok hormvh'gan, såran ok sytiligan erfidis dau&a, ok hversv 
ek pinslar sverfii i gegnvm grafandi, sarligan harm ovirji- 20 
anligs trega {)a&an af takandi. Her niyst *^ stigi vpp i 
J)itt hiarta sa vpprisv fagna&rinn, er ek fylldiz meA eptir 
J)vilika harma, at avextr mins sntleika*^ se {)er eilif fy^a, 
af hverivm avexti sva er skrifat in canticis: Bibi uinvm 
meum cum lacte meo. Ok til {)ess at {)v sampinande raer 25 
nockut verande i fyrr greindvm [hwrmvngar tregvm **, {)a 
drepande ok oleyffiar kveikingar holldh*gra girnda deyftandi, 
\)f^r sem ero strifiande a {iinn likama eggiande, me6 {»er 
goftfvsliga vekiande, van styrkrar vpprisv elskande eptir 

' sem Å\ ' [hiiglcid J)u elskannliga Jl. ' saal E; mikilliga S<. 3C 
** huglciddu E. * ingl. E. * J)uingan E. . ^ fupp gofandi fyrr 
E. * til/. E * saal E; var St. '• fyrri E. • ' [mgl E. 

' ' [næst fall aa krxc i fiorda tima E. * ' greinir E. ' * ein- 
kannliga E. '* uar E '* medJb. " kuidar ok sætlciks-f. 

'* [trega E. 35 



Mariu Jartcgnir II. ,, 235 

iatniDgina, at eptir holldzlns hi^tti syodina deyMr, eno 
senniliga^ fyrir andans styrkt* ok stadfesti gvdi lifir. Hit 
fimta sinn a kne fallande allt me5 sama hi^tti ok' fyrr 
segiande, vtan nv salminn Ad te leuaui, antemna Ass- 

5 vmpta est Maria, her me& vers, |>a' er dictv6 ero af minvm 
[fim fagna/6vm*, Gavde uirgo mater Cristi, vers Exaltata, 
oratio * Deus qui beatissimam. Siftan j^at vers Virgo sancta 
suscipe mentis. I {>essi fimtv salutatione skaltv hvgsa af 
f)eim ovmrigidiliga fagnad!, er mitt hiarta a/dladiz {)ann tima^ 

10 sem ek var vpp nVmin af iardriki ok skipvt yfir ell engla 
fylki, einkannliga* heyrande fagrliga syngiande [{)at sotazta ^ 
epitalamivm hlioftande, sem sva er segiande: Veni, dileeta 
mea, veni, coronabcris, {)at j)y&iz sva: Kom })v, min* 
snrt elskande, kom {)V, eilifliga koronande. Her me& hvg- 

15 leiS })v innviréiiiga, hversv gvft J)inn son minn fyrir }>ic [vpp 
reis til eilifs lifs * a fyrsta morni vikvdags *^, at j)v himn- 
eskrar Hierusalem go5a luti siande, {)a sem gv5 er fyrir 
bvande øllvm sic elskande me6 go6v halldande. Nv hverr 
sem einn, er mer segir hversdagliga J)e8sar salutationes, 

20 viti fyrir vist vtan efasemS, at J)ess skal ek eigi vera ominn- 
ig, at*' hann skal hafa mina nalggft a sinni da-ftastvnd. 
En J)v, son minn ki^razti, les nv såman me& })er {)e88i boft- 
or5, skrifande Jja/ i hiarta })inv sva sem a bok, ok mvn ek 
gefrt })er ior5 *^ fliotande me&r miolk ok hvnangi. 

«5 Eptir {)essa luti sag5a hverfr at syn heilvg himinrikis 

drotning. Enn cellararivs ' ** aptr horfinn [til sin'"*, lofar 
almattigan** gv6 ok hans sntvztu mo5vr ok mey Mariam 
me5 fliotundvm'^ tårvm fyrir {)a miskvnn, erhonvm [veittiz 
i jiessarri syn *^, ok eptir big^n skiiprliga* giorva vm langan 

30 tima gengr hann til dorraitorivm, leggiandiz i sinni '* spng 

' mgl E. ' styrk E. ' sem E. * [.v. faugnudum E. * tilf. E. 

* eUkanliga E. ' [{)a sætuztu E. * elskulig tilf. E. • [til 

eilifs lifs upprisandi E. • " uiku E. " ok £, " saaX, E; 

hvnang St. •* rettet; cellarius St. og E. '* [mgl E. '* al- 

35 matkan E. • * fliotandi E. * * [befir ucitz E. • * sina E 



236 Mariu Jartegnir II. 

hvilld * hvilandiz. A nosta morgin * eptir, sem [primi er 
vt sag6r' ok åbot i er me8 brj?f6rvm [a capitvla, ly kr* opt 
nefndr cellararivs [vpp fyrir abota ok ollvra hans brQiftrvm *, 
hvat hirainrikis drotning hefir honvm birt [vm nottina^ 
Ok [at fylldv oapitulo* eptir reglvnnar formi, gengr aboti 5 
fram i kor [kirkivnnar~ mefl sinvm samna&i^, mikilliga lof- 
ande ok {)ackir fagrliga gerande [ok mo6vr miskvnnarinnar 
hatiMiga dyrkande*, eiginligan hennar lofsarng hlio6ande, 
J)at er antempna Salvo regina skiliande. Sem hon er vt 
svngin, byriaz vpp festive varrar frv officivm^ Salve sancta lo 
parens, ok allir broftr håna syngiande ok dyrftarsamliga 
særaande, [{)at helgazta officivm^ allt vt til enda lei^ande. 
(^Capitulwn), 
Nv hverr sem {)etta tiSahalld elskar, hyggi at ga^ra- 
gefliga, hversv {)at er margfalldliga blezat. Ek mvn tina 15 
fa articvloss af morgvm, segir sa er })essa Ivti hefir snarat 
af latinv til varrar moSvrtvngu. Petta blezafla bnrnahalld 
stendr såman meS f)eira Ivtvm, er sealfr gvS i himinriki 
hefir sett ok sarait, sem Aue Maria, er engillinn bar fram 
eptir sins drottins bo6or6i, ok {)vi sem hin helgazta mor 20 
ok moSir, beztr maftr foddr fra karli ok cono, dicta6i, sva 
sem Magnificat. Her finnz ok englasarngrinn sealfr, sva 
sem er Regina celi. Pviat |)ann tima sem agnrtr gvfts vin 
Gregorivs pavi styrSi fagrliga romverskri kristni, ok drep- 
lirifi hrnSilig me6 ognarligv myrkri striddi me5 gvfls domi 25 
vpp a Romanos, ok herra pavinn by&r, at likneski volld- 
vgrar fru sancte Marie skal vt berå af hennar kirkiv, stendr 
a bak likneskivnni myrkrit, enn flyrr vndan asioninni me6 
birti ok solskini. Ok sem likneskian er borin, heyrir sign- 
a^r Gregorivs, at i loptinv er svngin Regina celi, letare 30 
alleluia, qvia qvera meruisti portare, alleluia, resurrexit, 

• mtjl. E. * dag E. * [primatid er ut saugd E. * [i capitulum 
komnir seigir E. * [mgl. E. * [eptir capitula E. '' [med 
sinu collegio E, * [modiir inyskunnarinnar, fagrliga syngiaudi E. 
® [J)a helguztu offioium halldandi E. 35 



Maritt J&rtegnir II. 287 

sicut dixit, alleluia. Sem herstendr, syngia eoglarnir eigi 
lengra. Enn gvfts madr Gregorius dictar vi5 {>egar i stad 
|)at, sem mennvovm var nardsynligra enn eoglvnvrn, Ora 
pro Dobis, rogamus deum, alleluia. 

6 (Capitulum), 

tretta tidahalld hefir .iiii. salma Davids, er ni^st standa 
gvdspiallvQvm at allri snrmd ok heilagleiks vir{)ing. Her 
finnz ok Gaude uirgo mater Crlsti, er sealf drotoingio 
Titra5iz at dicta skylldi. Minnz i)v ok {)ess, at sva marg 

10 Mario vers, sem ero i {)essv bonahalldi, fylla drotniogar- 
innar aratelv her i heimi, ok |)vi verdr henni vm allan 
sioQ hervistar tima fagrliga ])ioDat af {)eim manni, er f)etta 
tidaballd fagar medr stadfesti. Lat {)er ok bvgkvomt vera, 
at hinir fyrstv stafir i fim«psalma vppbofvm gerå såman- 

15 leiddir bvnangfliotanda drotningarinnar nafn Maria. Her 
med helldr ok hefir heilog kristni gvds allt annat antiph- 
onas sem vers ok orationes. Saluto te ok precor te er 
monnvm okvnnigaz. Enn fyrir {)a grein at eigi syniz ein* 
folldvm monnvm sem })eim Ivtvra se of a^kit, {)a heyri 

20 J)eir, hversv Jjy&ir, at {)eir skili, hversv drotningvnni er 

lofit tilheyrilict, bænahalldinv viSrqv/^miligt, ok hversv bi^n- 

arinnar form er yfir allt fram syndvgvm manni naSsynlict. 

I fyrstu fellr {)v a kne, ok stendr {)v sva fyrst, at eigi 

fellr ])V allr til iar6arinnar nidr med likamanvm, sva seg- 

25 iande: Saiuto te et cetera. Nv skvlvra ver a lita, hversv 
})y6ing ordanna sam{)yckir hneiging ordanna. Fat segir sva : 
Heyrdu, himinrikis drotning, heilog Maria, drotning allra 
engla ok hofudengla. Ek heilsar [)ic med {leiri somv kvediv, 
sem Gabriel hofvdengill heilsadi j)ic, Aue Maria. Oe lytr 

30 {)V nv med fvllu litillæti vid Mariu versit nidr at iordinni. 
Her ni^st segir {)V fraramfallinn bonina Precor te et cetera. 
J^at norrænaz sva: Heyr j)u, frv min, drotning heimsins, 
ek bidr Jiik fyrir {)a gledi, er {)V hafdir a {leiri nott, er |)v 
igååiT an harmi j)inn siptazta son, hvern J)v gazt an lik- 

35 amligu sadi. Ek bid {)ic fyrir {)a hormvngarsvt, er [)v 



238 Maria Jartegnir II. 

hafftir i hans pinv, ok fyrir ^ann fagnat, er {)V arftlaftiz i 
hans vpprisv, at {)v gleftir mik a rainni da^ftastvnd ok 
hialpir mer i oUvm minvm {)yngianvm, pinvm ok na-ftsyn- 
ivm her ok i vvorftinni verolld. Amen. Se nv, bro6ir 
minn, hvat er {lessv lofi sigttara efta sannara? hvat er {lessi 5 
b<?nar fylling sig^Ua ok at eilifv gleftiligra? hvat er {)e8si 
bon na'ftsynligra ? hvat fant [)v {)er friftara efta æskiligra 
at o»ijkia efta fegra at kiosa, enn sealf drotning bimins ok 
iarftar se I)er nålo*g a ()inni da^ftastvnd, verndandi J)ina sal 
ok mattvliga hlifande fyrir valldi allra vvina ? Her raeft 10 
er vgreindr allr hinn innri kraptr J^essa blezafts bcnaballdz, 
ok sva ma vel ok viftrkvcrmiliga kallaz sem raergr efta 
kiarni allz stormcrkissins, {)at er litilli^ti hiartans, hreinleikr 
Ufsins, scytleikr likamans, eilifft andarinnar. Pessar .v. 
kraptanna greinir meft morgvra avexti blomgaftar finnr {>v, 15 
minn kii^razti, i fyrr sogftvra fim salutationibus, Nv ero 
{)essir Ivtir til [)ess ritaftir, at j>vi kostgofiligarr leiti eptir 
kristins mannz goftfysi, hversu drotningarinnar diet er hvn- .; 
anglict sett ok at drecka ollvm tilfysilict. 

Enn {)v, volldug gvfts moftir Maria, pryfti roeydomsins, 20 
moftir Kristz, ravsteri gvfts, drotning heimsins ok drotning 
hirainrikis, vert I)V mer, min soptazta frv, verndarhlifing ok 
forstafta moti ågang ok grimleik minna vvina, {jyrmande 
minni vcsolft, miskvnnande minvra a'mleik, hialpande minni 
sal, fyrir hit halcitazta nafn {)ins si^tazta sonar, fyrir {>a 25 
yfirvopttis frvmtign, er {)v hefir af almatkvm gvfti vmfram 
alla hirainrikis herra J)vsvndfalldliga l)cgit. t^er se lof ok 
dyrft, heiftr ok sømft, valid ok virfting, hin blezafta hirain- 
rikis drotning, allra syndvgra raanna vån ok vopnting ok 
eilif vppreising. Amen.' 30 

[Her nost skal nockut af segia, hversv gvfts moftir 

Maria var nalog at heyia, I)at sera (jcsii hennar J)ionosto- 

maftr villdi håna biftia. Enn af eellarario er enn n^ckvt 

segianda gvfti til lofs ok dyrftar ok hans mcytvztv moftvr 

' Fra 230 '3 mgl E. 35 



Maria Jartegoir II. 23^ 

til SQPtndar ok virdingar, {)at fyrst at oU {>6ssi drotningar 
bodord heilt hann ok innvirdiliga vardveitti, me{)an hann lifdi K 
Af leidretting illvirhia. 
Sva berr til einn tima, at mvDklifissins nardsyn [ok 

5 nytsemS bei5ir me6 abotans vilia ok bo&i*, at opt nefndr 
cellararius fari vt af klirstranvm^ f)ess eyrindis at [fylla 
sitt starf ok* sysla nigickvrn viftvoriskost [sinvm bri^årvm*. 
Oe at blezan [tekinni eptir reglvnnar formi • gerir hann 
sinn veg rae5 sannri goMysi. Nv semhann^ kemr til {)ess 

10 staftar, sera hans eyrindi byriar*, dvelz hann {)ar vm nott- 
ina. Enn snemma vra myrgininn eptir, sera* svngnar ero 
ottvtiSir, hefir hann sic aptr å veg [til munklifissins*, ok 
fyrir einshveria '*^ skynsemi ferr hann nv [aSra lci5 aptr, 
enn a6r haffti hann fram farit'*. Liggr jiessi vegr yfir 

15 einn storan skog, a hverivm vti liggia [fim tigir rånsmanna'*, 
gvfts {)ionostvmanni {)at vvitanda. {*essir menn lifflv vi5 
ccki annat, enn [{)at er {)eir * drapv framfarande menn 
[vm morkina*, sva gra&vgir sem solltin dyr i mannligan 
dreyra. 

20 Nv sem [cellararivs gerir sinn veg fram a skoginn, hefir 

hann upp byriat salvtationes ** me5 {)eim hig»tti, sera drotn- 
ingin kendi honum. Ok skiotliga sea spellvirkiarnir, hvar 
{)es3i ri6r hinn meinlarsi mvnkr**, fyrir {)vi [at synir illzk- 
vnnar koma** såman i einn sta5 moti drotni ok kristi** 

25 hans, boga vpp bendande, at [)cir meinlarsan skiotande. 

' [Enn af ccllcrario er enn nockut scgiauda, gudi til lofs ok dyrdar 
ok hans sætuztu modr til sæmdar ok virdingar. I^at f7;it at 
oil drottningarinnar bodord hcUt hann ok uardueitti alla tima, 
mcdann hann lifdi. Hier næst skul ok segia, hnersu guds modir 

30 Maria uar nalæg at hcyra J)at, sera hcnnar J)ionustumadr uill 

bana bidia E. ' [med bodi abota E. ^ klaustrinu E. * [mgl^ 
E. * [brædrunum E. ^ [takandi E. ^ fram til/. E. * saal E; 
byriaz St. * er E. ' " einhueria E. ' ' [annan veg aptr ena 
hann for brott E. '^ [1. manna E. " [cellcrarius fer ura 

35 skoginn, byriar hann upp salutaeionis ti dir E. '* mgl. E. 

'^ [koma spellvirkiarnir E. "' kristni E. 



240 Mana Jartegnir II. 

Enn hrat gcrSi rettlatr i {lenna pvnkt? Ped at sva sem 
hann serr rånsmennina saraan koma* me5 ogn ok ogå^, 
bifir hann gv6s moftvr Mariam^ meft astsamligv hiarta, at 
ollvm {)essvm ransmonnvra leai hon eilifliga blezvt Jjeirar 
miskvnnar, at f>eir snviz fra Ulv ok geri gott, Jesv Cristo 5 
})ionande ok sealfri henni alla sina lifdaga. Si5an^ hann 
hefir beSit })eim greind^ar milldi ok miskvnnar, scgir hann 
salvtationes drotningarinnar me& oskelfSvm hvg, staSfastliga* 
biflcande, {mt sem hon vill skipa yfir* hans efni. 

Enn er hann riSr fram hia spellvirkivnvm, verflr |)vi 10 
siftr nockvr grimmlig }>eira atganga, at meSr j>ess vilia, 
sem o\\ liefir volldin [ser i ^ hnefa, la/pa J)eir fram a veginn 
fyrir hann broI)vrinn^, knvpande litillatliga ni5r a iorftina, 
eptir spyriande miok innvirfiiliga, hver sv drotning veri, sem* 
yfirvottis f(^gr ok fri6 var me5 honvm i^ fyrvneyti. Hann 15 
brofiirinn [vndrar jieira siQfgn '^, sva «egiande: „Hvar fyrir 
tali J)er sva, br(^&r?'* t^eir svara sva: „Sem {)V rei6t fram 
vm skoginn, segia {>eir, sat hin dyrciligzta'* frv i sa^ftlinvm» 
halldande f)ic i kniara ser. Myklv var hon fegri ok friftari' 
enn nyckvr megi {)vilik verSa å iar&riki. Hon tok .x. rosas, 20 
fim hvitar ok fim r.v5ar, vt af fiinvm mvnni, gerande {)er af 
jjeiri tifaldri ^^ tolv hina agintvztv koronv, håna setiande })er 
a hofvt, kyssandi j)ic æ sem tifiaz {>ar me6. Nv (bi6 ek 
\nc '^ , at J)v segir oss, [segia J)eir **, me& hverivm hntti 
{)etta hefir orftit." Enn cellararivs ver6r fegnari, enn fra 25 
megi segia, skileande [vpp i sitt hiarta^*, at {)essi haleita 
syn var eigi vorfiin '* likamh*ga, enn leysir sva or j)cira 
spvrning, at alla J)a birting gerir hann f)eim veP kvnniga, 
[sem honvm virftiz vår frv sancta Maria for&vm a-Ssyna, 
her me5 vattande, at a {)e8svm veg haf5e hann jjetta lof 30 

* komande E. ' aga £, ' »»///. JS. * sem iilf. £. * stadfest- 
iliga E. ® vm E. ^ [i sinu valldi ok E. '^ er E. • ferd ok 
tilf. E. ' ° [hugsar l)eira ord E, ' ' dyrdligazta E. ' ' tui- 
falldri E. ' ^ [bidium uicr {)ik raed saunnu litillæti E. ' * [mgl 
E. '* manuliga eda tilf. E. 35 



Maria Jartegnir IL , 241 

. henni yeril ofifrandi ^. Sem hann hefir sva sagt, vitiar heilagr 

, ande [me6 sva elldligri miskvnn* spellvirkianna hiiQfrtv, at 
med tårvm tala' {)eir allir i senn sva segiande: ^Nv vndir- 
Btf^nåym ver [allir innvirdiliga ^, at [lessi drotning, sem oss 
5 hefir birtz, er valldvg gv58 moftir migr Maria. Oe siftan 
hon virftiz at synaz oss glæpafvllvm, {)a skvlvra ver af letta 
heSan ttf [varvm ranglotvm ^ henni {)ionande ok mikilliga 
dyrkande alla tima, meftan ver erom lifande.** Ok {)egar 
i sttt& verpa f)eir brott* af ser skokloftvnvm, gangande be r- 

10 Mt ir fram at klarstranvra * allir me& einv hiarta, eigi nv 
minnr {)y8tirtil go6ra verka enn fyrr til [rans ok ranglota*, 
{)at eitt girnandiz at ganga [nv J)egar* vndir gvSs {)iono9tv 
ok hans blezvftvm boftorSvm lydande [allt til da^Sadags halld- 
ande *. See her, hversv raikilli fylgS [ok forvneyti ' sa 

15 sæmiz nv aptr horfinn til mvnklifis, sem einn samt reid vt i 
fyrstv. [Sa er enn go6i cellar(ari)vs hiartaliga fagnandi af sva 
storvm salnanna sigri *. 

Nv sera })essi mikli flockr nalgaz kla^strann '^, {)ickiaz 
tilsiandl monn eigi vita, vm hver ti[)indi her mvn ® at tala, 

20 {)vi flygr skiotliga sia saga fram til abota, [at miklv er meiri 
ferd til mvnklifissins enn eptir ni^ckvrvm vana *. Cellar- 
arivs hefir sik nv a veg fram fyrir sina kvmpana, ok til 
mvnklifissins komandi, herra abota til sin ^ heiratandi ok allan 
conuentnm a kapitula kallandi, {)eim af sinni fer[) hit liosazta 

25 segiandi, {)ar med at {)cssir fimm tigir manna ero til gv[)s 

• snvnir fra [illgerl)vm ok spellvirkia lifnadi ***, bvnir sinvm 
larsnara at f)iona, [hvat er^^ gerdi med sino arnadarordi 
blezud mer**^ Maria sva'^ framt, at {)eir vilia nv giarna i 
kla-str ganga, ef [mt er abotans** samjiycki. Enn allir 

30 menn })es9a luti heyrandi, almatkan g\[i lofandi, er sva 
skiott er hiortvm skiptandi **, fyrir sinn helgan anda miskvnn 

* [mgl E. ^ saal, E; scgia St. ' [aullu uoru ranglæti E. * mgl. E. 

* klaustrinii E. ^ [ranglujtis E. '' klaustrit E. * er E. • kallandi 

ok tilf.E. '® [latrocinio E. " [{)ut såraa £. " ok modir fru 

35 tilf.E. "skiott ok ////•.£. ^*\\\\Q ok tilf.E. ^ * «aa/. J^/skipandiSi. 

16 



242 Maria Jnrtegnir IL 

veitandi. Ok sem aboti ^ hefir halldit tractatum af (lessT 
efni meft sinvm brodrvm, staAfestiz l>at mcA gv[»8 vilia, at 
olliim [er {icssvm klaustr lidiikt^ inn at ganga, hvers t>eir 
godmannliga neyta, [allir vpptakandi 8i[)Ietis bvnat, f)ar 
9i{)an liosliga lifandi\ allzvalldanda gv|>i {)ionandi, ok hans ! 
blezvftv moftur framarr elskandi, enn {lessi litli framburftr 
see halldandi'. 

Andlat celiarario (!). 
Nv [skal her** nockut af [)vi segia, hversv modir hias 
hesta sannleiks fyldi [)at fagrliga, sem hon het l)Cdsvm sinvm li 
{)ionostunianni celiarario, at hvn skylldi honvm nalgig* 
a sinni da-iNastundv. Nv f)a tekr hann likamligan sivkdom, 
af bvcrivm hann fram ferr i eilifan fagnat. Enn sva sem 
hann er nalægr andlati, kemr sialf himinrikis drotning til 
hans blezut eilifliga, segiandi setliga: ^Kom |>v, minn kerazti, IS 
er iafnan bo^adi mer mina fagnadi, kom [m nv ok glezt 
meft nier i cilifvm fagna^i, kom |)v, minn vnnasti, ok tak 
eilifa gle6i.'* Eptir Jiessi fagna6aroriS hefr bro^irinn vpp 
hendr ok aiig^* til himins, segiandi {>at sama vers or Dauids 
saltara, sem drottinn varr Jesus Kristr saung siftazt fyrir sitt 2C 
andlat a krossinvm helga: In manus tuas, dominc, com- 
mendo spiritum meum^ Fetta j)y^iz sva: Drottinn minn, i 
jiinar hendr fei ek anda minn. Pv, gvft drottinn sannleiks, 
leystir mik. Me6r [)essvm orftvm gengr bro|)irinn brosandi 
af heiminum, aullum nærrverandis monnvm {)at audsynandi, 25 
at af himneskri hird var vmfadmandi hans bleza5i andi, me5 
almatkvm gvM ok hans raotuztv^ moftvr ok ollum hans 
helgvm monnvm eilifliga rikiandi. Sa hinn sami drottinn 
Jesus Cristr fyrir arnaiarorft haleitrar* mo5ur sinnar leidi 
oss sama veg til eilifs fagnaftar, er f)essa luti erum Icsandi, 30 
i^ar med fram berandi ok eigi sidr heyrandi ok eptir bodi 
gv5s raodur i verki fyllandi, sinvm a'lmvsvm oss J)at veitandi, 

' uakimr ok tH/. E. ^ [{)eiin er liJugt klaustrit E. * [mgl E, 
* (luvjit skal E. * vera til/, E. * et cetera til/. E. * sætuztu 
E. " Marie f*//*. E. 35 



Mariu Jartegnir n. 243 

sa er meft feftr ok helgvm anda er ' verandi, vendiliga rik- 
iandi [vm veralldir verallda*. Amen. 

Dra munk mnum peim er elskadi fru Mariam. 

5 Einn munkr var med brædra saronadi i nockuru munklifi 

Clunii^censis miok godfuss i guds lofi, elskandi almattigan 
gud ok einkannliga hans modur Mariam. Sagdr brodir 
hafdi l)a ])eonostu at geyma {)a luti, er brædr {)urfu til 
likams atvinnu, ok gefr raglan [lersum brodur nafa af fiersu 

D starfi cellarium. Nu mod {>ui at J>ersi brodir var fiolskylldugr 
framarr enn adrir brædr, ok {>ui mntti hunn æigi faga hit 
mesta reglunnar vandliti. Hann var {)a iafnan vti at annarri 
syslu, er adrir munkar voru i suefni. Sua bar til optliga, 
at aahyggian talmar fyrir honum bonahalldit aa daginn, 

5 frem(r) hann {)at J)a å nattina, t^at var eitt alltari uirdu- 
ligrar fru sancte Marie, er hann vandiz iafnan at bidiaz 
fyrir med agi^tri aastundan, [>a s6mu drottning bidiandi, at 
hon birti fyrir honum, hucrt bænahalld hann megi {)at hafa, 
er henne gerdi sætaztan heidr ok sæmd, enn honum æuinliga 

\) hialp. Sem hann hcfir opt hins sama bedit, berr sua til 
eitt kuclld sidla, sem uti er kuellds6ngr ok antipbona varrar 
fru, ællum brædrum til suefns gengnura, gengr cellarius iyrlv 
alltari varrar fru bidiandi fyrir ser. Ok sem hann hefir 
lengi bediz fyrir, fellr x\ hann léttr hdfgi. Ok i {>eim sama 

5 h6fga birtiz honum sæl Maria guds modir med mikilli andlitz 
fegrd ok skinandi klæda birti, taalmandi æigi at tala til 
brodurins f)uilikum sætum ordum: 

Ek er miskunnar modir, nalæg at veita {)er {)at, er {iu 
bidr med goduilia, enn nu hugsa {)U um, åa huern hått ek 

skipar. Huerr sa madr, er girniz at segia mer f)ecka bæn, 
{)a hefi hann upp i fyrstu med knefalli Saluto te sancta 
Maria, ok Aue Maria, sidan precor te domina allt ut. Her 

' til/. E. ^ [per eterna seciila E. " Den samme Legende e/ter 
Codex Arn'Magn, 233 Folio. 

16* 



244 Mana Jajrtcgnir II. 

med seg I)U med mikilli godfyst .x. sinnum Aue Maria. 
Sidan sem {)at er Tti, seg mer eiginliga psalm Mugnificat, 
liuern er ek sealf dictada, l>a er ek gat minn sætan son 
Jesum Cristum drottin varn. At bonum endadum med 
Gloria patri lat fylgia antiphonam Missas est Gabriel & 
angelus, {)ar med versit Angelus domini nuneiauit Marie, 
{)ar med fylgiandi bæn Deus qui do beato. Persa fyrstu 
salutationom luiglcid med godfysi, huersu min tal vard haleit 
med yfirvættis miklan, J)a er ek skilda mik hafa i meyligura 
kuidi fyrir helgan anda eingetinn guds son, sem birtiz i lo 
psalminum [)eim er ek dictada. f^ui skall Jm elska ein- 
kannliga litillæti i mina minning, at {)at er grunduollr allra 
mannkosta. Iler næst fall aa kne i annan tima, ok seg 
[allt sem ^ fyrr, utan nu psalminn Ad dominum dum tribu- 
larer med Gloria patri, antiphonam Genuit puerpera, vers 15 
Post partum, ban Deus qui salutis. I l>ersi annarri saluta- 
tione bugleid af uitzku ok innztum rotum biartans, buersu 
gott mer mundi {)ickia, er ek sa englana* fagnandi ok Gloria 
in exeelsis syngiandi, gud ok mann milli minna banda 
balldandi, bucrn er ck fædda aa miou briosti ciginligu med 20 
nylum Iiætti, uerandi bæ5i niær ok modir. Fyrir {jui skaltu 
bafua breina samuitzku i mina minning til guds ok nauugs 
J»ins. Sem Jiersum tueimr er lokit, fall aa kne bit j)ridia 
sinn segiandi med sama baUti ok fyrr, utan psalminn Retribue 
seruo tuo, antiphonam Videntes, vers Omnis de Saba, oratio 25 
Deus qui unigenitum. I [>ersi iiridiu salutatione bugleid 
med miklu litillæti, buersu a-strvegs konungar bugleiddu miok 
sannliga |)renning mins sonar, bueria er |)eir auJsyndu med 
s6nuu offri, l)uiat æigi brædduz [)eir da^dann, er Herodes 
konungr ognadi {)eim, [æigi fyrir erfidi^ i veginum, æigi 30 
gafu J)eir upp fyrr, enn I)eir fundu mik ok sueininn Jesum. 
Gor l)U ok sua, minn sæti, tak fyrr pinslarvætti, enn Jm 
verpir i brott tru J)inni, er [m tokt i skirniuni. Her med 
tigna son minn ok mik med kncfalli fiorda sinni, segiandi 
' rettet^ ulltian Cd. ^ cuijiliim Cd. • [to Ganye i Codex. 35 



Maria Jartegnir U. 245 

a]lt sera fyrr, utan psalmian In conoertendo dominiu, anti- 
phonam Regina celi letare, vers Dignare me, oratio Protege 
nos domine. I {lessi fiordu salutacione mattu hugleida, 
huersu minn eiginn son {loldi h6rmuliga hart vid sinn daud- 

5 ann, ok hversu ek var pinslar suerdi i gegnura 16gd med 
saarloik ok h6rmulignm trega. Her med stigi vpp i {)itt 
biarta sa upprisu fagnadr, er ek fylldumz med eptir vpprisu 
mins sæta sonar eptir {)ilika harma, at aau6xtr mins sætleiks 
se {)er eylif fæda. Af slikum aauexti. er sua skrifad in 

10 cantica canticorum: Bibi uinum meum cum lacte meo. 
Ok til [)ers at {)U sampiniz mer nockut i fyrr greindum 
h6rmungar trega. j)a drep ok deyd vloyfdar kueikingar 
holldligra girnda, enn vek vpp med {ier godfysi ok styrk 
vpprisu eptir iatning, at })U deydir syndioa enn lifir fyrir 

15 gudi i stftdfesti. Hit .v.'* sinn med knefulli seg allt sem 
fyrr, vtan psalminn Ad te leuaui, antiphonam Assumpta est 
Maria, vers er dietad er af minum fagnadum Gaude uirgo 
mater Cristi, vers Exaltata est, oratio Deus qui beatissimam 
uirginem Mariara, sidan vers j)ctta Uirgo sancta suscipe 

20 ment is vsque in tinein. I {)ersi .v."* salutacione skaltu hugsa 
af i»eim ovmrædiUgum fagnadi, er mitt hiarta a-dladiz {>ann 
tima, er ek var vppnumin af iardriki ok skipad yfir a^ll 
engla fylkin, heyrandi fagnadar sa^ng, er sua segir: Ueni do 
Libano, ueni, coronaboris. Hugloid her med innuirduliga, 

35. huersu gud Jiinn enn son minn man f)ik upp reisa til eylifs 
lifs a morni fyrsta uikudags, at [)u seair hinmeska hluti, jia 
er gud fyrir bio elskandum sik. Nu huerr sera mer segir 
{)ersar salutationes, uiti fyrir utan ef, at l)crs skal ek æigi 
vminnig vera, ok hann skal hafa mina nalægd aa sinni 
daudastund. Enn {)U, minn kierazti, les saraan med fier J3essi 

30 raad ok bodord, ok skrifa f)au i hiarta J)inu sua sera a bok, ok 
mun ek gefa {)er i6rd fliotandi med miolk ok hunang. 

Eptir ()ersa luti sagda huarf himinrikis drottning fra 
honum at syn. Enn cellarius aptr horfinn til sin lofadi ^ gud 

35 ' lofnntli Cd 



246 Marfu Jartegnir IL 

almattkan med tårum fyrir ser ueitta miskunn i ^eni syn. 
Sidan gengr hann til dormitorium ok lagdiz nidr i sæng 
sina. Nesta morgin eptir, sem primi er utsagdr ok aboti 
mod brædrum kemr aa capitula, scgir cellarius abota ok 
a-llum brædrum, huat hin sæla himinrikiss drottning hefir 5 
honum veitt um nattina. Sidan gcngr aboti af capitula 
med sinum brædrum framm i chorinn kirkiunnar, lofandi ok 
kallandi modur miskunnar, hatidh*ga syngiandi engilligan 
lofs6ng Salue regina. Sem hon er sungin, byriaz upp 
hntidh'g hennar messa Salue sancta parens, ok allir brædr lo 
leiddu {)at helgazta officium ut til enda. 

En af cellario er enn mikit segianda til lofs ok dyrdar 
gudi ok sælli Marie hans hinni mætuztu modur til sæmdar. 
Fat fyrst, at allt {jat sem drottning baud heilt hann ok 
innuirduliga j)ersu bænahalldi, medan hann lifdi. Her næst 15 
skal nockut af segia, huersu guds modir uar honum nalæg at 
heyra hans bæn aa håna kallandi. 

Sua bar til enn at munklifiss naudsyn ok nytsemd 
braidra med abota orlofi, at cellarius for ut af klaustrinu 
{)ors cyrindis at fylla sitt oflicium, at sysla viduæris kost 20 
brædrum. Ok at blezan tekinni eptir reglunnar formi, gorir 
hann sinn veg med sannri goftfysi. Nu sem hann framm 
kemr til [)ess studar, sem hans crindi byriaz, duelz hann [)ar 
um natt. Enn snimma um morgininn, sem sagdar ero tidir, 
hefir hann sik aptr aa veg. Enn hans leid liggr um einn 25 
skog storan, aahuerium uti liggia .1. ransmanna, at {)ersum 
guds {)eonostumanni vuitanda. I^ersir menn lifdu med {)at 
eitt, er jieir ræntu vmfarandi menn. 

Nu sem cellarius gengr framm aa skoginn, hefir hann 
vpp byriad salutaciones med j^eim hætti, sem himinrikis 30 
drottning kendi honum. Skiotliga sea spelluirkiarnir, huar 
{)cssi madr ferr, koma såman i stad ok benda boga sina, 
at f)eir skioti saklausan. Sem hann ser syni illzkunnar 
samankomna med ogn ok aga, bidr hann med astsamligu 
hiarta guds modur Mariam, at allum [)ersum raansmonnum 35 



Mariu J&rtegair IL 247 

årni hon blezadrar miskunnar, at {)eir snuiz fra illzku ok geri 
gott, fieonandi Jesu Cristo ok sealfri henne alla 8ina lifsdaga. 
Sidan hann hefir {)eim miskunnar bedit, segir hann Tt 
salutaciones varrar fru vskelfdr i hiarta, bidandi {)er8 er hon 
b uill skipa um hans efni. 

Enn er hann kom framm hia spelluirkiunum, verdr 
engin grinimleikr af t>eim, helldr laupa {)eir framm fyrir 
brodurinn knefallandi litillatliga nidr aa iordina, eptir spyriandi 
innuirduh'ga, huer su drottning væri sua f6gr, er med bonum 

10 færi, ok yfirvættis frid. Hann brodirinn vndrar {)er8or ord 
sua segiandi til jjeira: ^Huar fyrir talit |>er sua, brædr 
miuir.** P*eir svara: „Sem }iu reitt framm i skoginn, sat 
ein dyrdhg fru i 8a/dh'num miok dyrdlig, halldandi f)ik i 
kneam ser. Miklu var hon fegri ok fridari, en nockur megi 

15 slik uerda aa iardriki. Hon tok tu^r rosas ut af {)inum 
munni, fimm huitar ok fimm raudar, gerandi {)er uf {)essi 
tifalldri t6lu hina agi^tuztu coronam, bana setiandi ]}er aa 
hofud, kyssandi \Ak {)ar med sem tidaz. Bidium ver {)ik med 
sannu litillæti, at {^u segir oss, med huerium hætti vordit 

20 er/^ Enn cellarius vard fcguari [)eira s6gn, enn fra megi 
segia, skiliandi aa sitt hiarta, at {)ersi haleita syn er æigi 
vordin likamlig, enn leysir sua or {)eira spurning, at alla 
birting gerir hann {leim kunniga, sem bonum virdiz vår 
fru {)eim ueitt hafa ok synt, her med uattandi at aa {>cima 

25 veg hafdi hann henne Jjetta lof offrat. Sem hann hefir sua 
sagt, vitiar heilagr andi med sua mikilli miskunn spelluirk- 
ianna hiarta, at med tårum taka fieir allir idran, sua segiandi: 
„Vær uitum innuirduliga, at {)ersi drottning, sem oss birtiz, 
er uolldug guds modir Maria, ok sidan hon uirdiz at vitraz 

30 oss glæpafuUum, skulum ver af lata varum rangindum, 
lienno {)eonandi ok bana dyrkandi alla tima, medan ver 
lifum/ Ok [)egar i stad verpa [)eir i brott af ser klædunum 
ok ganga berfættir framm at klaustrinu allir med einu 
hiarta, æigi nu minnr {jyrstir til godra luta ok guds uerka 

S5 enn fyrr til rans ok ranginda, {)at eitt nu greinandi at 



248 Marlu Jartegnir It. 

ganga undir guds {)eonostU ok hallda bana bodorduin til 
enda æfi sinnar. Fagnar nu cellarius af psalmanna stoiligum 
iartegnum. 

Nu Stim {)ersi mikli flockr nalgaz klaustrid, {>lckiaz 
scandi menn æigi vita, vm huer tidindi her man at tala, {)ui 5 
kemr \>Qi'ål saga skiott fyrir abota, at nu er mikhi meiri 
ferd at klaustrinu enn at vana. Cellarius hefir sik framm 
aa veg ill sinna kompana ok til munklifijssins, ok hittir abota 
ok alla brædr a capitula, segiundi {ieim hit liosazta af sinni 
ferd, {)ar med at {)ersir .1. manna ero til guds snuuir fra 10 
latrocinio, bunir sinum lausnara vel at {)iona ^ ok hans 
modur fru sancte Marie sua framt, at {)er8ir allir vilia nu 
i klaustr ganga giarna, ef I)crs er kostr af herra abota ok 
hans brædrum. Enn allir a heyrande menn [iersa lute lofa 
almuttigan gud, er sua skiot skiptir hiortum manna fyrir 1^ 
sinn helga anda. Ok sem abote hcfir halldit taarum af {)ersu 
efne med sinum brædrum, stadfostint bat med guds uilia, at 
{)ersir allir menn ganga i klaustr takande sidan sidlætis 
buning, {)ar gude })ionande ok blezadre guds modur sælle Marie. 

Nu skal segia næst, hucrso modir lausnarans fyllde 20 
J)at fyrirheit, sem hou het Jiessum sinum J)ionosto.nanni 
cellario, at hon skyllde bonum nalæg aa hans daudastundo. 
Nu er hann tekr likaraligann siukdom, af huerium er hann 
fram ferr i e(i)lifan fagnad. Ok sem hann (er) nalægr sinu 
andlate, kemr sialf himinrikis drottning til hans sætliga 25 
segiande: „Kom {)u, min kærazste, er iafnan bodadir mer 
mina fimm fagnade, kom {)u ok gledz med mer i eilifri 
dyrd, kom {)u, minn vnazte ok tak eilifa glede. Eptir })erso 
fagnadarord ^, hefr brodirinn upp hendr ok augu til himina, 
segiandi J)at sama uers, sem varr drottinn Jesus Cristr 30 
sang sidarst fyrir sitt andlat aa krossinum helga: In manus 
tuas, domine, commendo spiritum meura, redemisti me, 
domine deus ueriiatis. I^etta {jydiz sua: Drottinn minn, i 

• Med dette Ord legynder en anden Ilaand i Codex. ^ Med dette 
Ord indtrader atter den oprindeliye Uaand. 35 



> Maiiu Jartegnir IL 24^ 

bendr (tiDar fei ek anda minn, leystu mik, droiiinn sannleiks. 
Medr «{>er8ura orduin ferr brodir brosandi af beiminum. 
Aullum beauerandum monoum var audsynt, at bana sala^ 
8æl var urofådmud af altnatikum gudi ok bana sætu modur, 

5 med arllum guds belgum monnum eylifliga rikiandi. Sa 
binn sami gud drottinn Jesus Cristr fyrir årnadarord Marie 
modur sinnar leidi oss sama veg til eylifs fagnadar, er 
[)crsa luti alla erom lesandi edr beyrandi, eptir guds modur 
bodi i uerki fyllandi. Pai ueiti oss olmosura sinum Jesus 

10 Cristr, sa er med fedr ok belgum anda er uendiligba rikiandr 
vm allar alldir allda. Amen. 

72. 

Ft^a hr^hrvm ,ii. «• predicvtSv^. 

Tveir go&ir gufts {>ionostumenn voro i einhveriv riki, 
15 br^6r tucir af predicura lifnadi,mikit astriki til t>ess bafandi 
at sa guQligar kenningar i kristninni. Til {>ess largdu i)eir 
[a slk optligt starf^ ok mo6u langra vega at predica at 
kirkivm e})a kla^strum, })ar sem {)eir bugftu [mesta na^ftsyn 
til standa*. Nv berr sva til einn tima, sem {)eir standa i 
20 greindu gvds cyrindi, at {)eir koma fram i einn okvnnan 
skog sva {jyekvan ok langan, at f)eir uita * meft ongv moti, 
[hvert vt* er. Gengr a {la me3 akefft b^5i solar biti, {>osti * 
ok erfi&i, sva at {)cir ero badir at {jrotum komnir. Lidr 
nv sua aa daginn, [at komit er^ at nott, enn skogrinn^ 
25 rymir ecki. Annarr l>eira setz {ja niftr ok segiz [eigi lengra 
fa® gengit. Annarr er*® nockuro braustari, ok bi6r bann** 
enn vel til dvga, segiandi at morkina mvni *'^ bratt ryma, 
sva at J)cir raegi sia klastr nockvr *^ Ok sem bann befir 
vpp staSit fyrir aeggian broftvr sins ok gengit** skamt, 

30 ' 4/ 't^'<i'*»"* hrædrum E. * [optliga aa sik starfa E. ' [mest 
})iiurf aa uera E. * uitu E. * [huar ute E. * {>orsti E. ^ [ok 
komit E. * skoginn E. • [eigi fa leugr E. "* j>a tilf. E. 
" hinn E. " mun E. " nockurt E. ** nockot til/. E. 



250 Marfu Jartegnir II. 

legzt bann ^ nidr annan tima, vattandi sik raeft ongu moti 
tilffrran at bera lengr {)vib*kt erfifti meft fiorsta ok f)urkv 
briostsins, [huern veg* sera almattigr gu& vill skipa [hans 
lifi'. Bro8ir hans bidr, at hann mvni enn a treysta. Enn 
hinn* segiz {)at eigi gera mega. Styrkari* broftir talar ft 
{)a: „Vi6 erora koranir i va&a mikinn, segir hann, ef her* 
lyktazt ockat'^ lif svaleyniliga sem haskasamliga, at enginn 
kristinn ma6r fai vissu af. Oe {)vi bidivm vi6 almatkan gvft 
af ollv hiarta, a hans bleza6a moSvr heitande frv sanctam 
Mariam, biftiande •* at hon meft valldi sinna ver81eika arnande, lo 
ockr bafia or {)essvm lifshaska leiftande." 

Sem {>eir hafa sara})yckiliga [ok astsamliga, alvorvliga* 
ok elskanliga gv5s mo8vr nafn akallat ok nockvt lesit henni 
til si?mdar, vikr brott '^ sa bro^irinn, [sera sterkri** var, at 
eik nockvrri miok harri, lesandi sik vpp i treit meft gv5s moftvr \i 
fvlltingi, [sva at hann kemr allt i limar vpp*. Ok J^egar 
serr hann klarstr eitt harftla fagrt [standa skamt i brott, sva 
sem nes nockvt gengr ^* fram i stæ5vvatn. Var skogrinn 
miok'' alsottr fram at kLvstranvm. Pvi snyrr hann ofan 
aptr, segiandi [broftur sinum ** J)essa feginsogv, bi8r hann 20 
nv i gvfts [namni, at hann skvli** vpp standa ok stySiaz a 
her&ar'* ser, at })eir megi naa klarstrinv. [Ok sva ferr, 
l)egar broftir veit, at gistingarstaftr er nalægr, at hann 
treystir a [)vi kallmannligarr ok styfiz aa agslir bro{)ur sinum '^ 
Komaz })eir sva meft gv6s fvlltingi fram at kla/stranvm. Ok 25 
f>egar sem br^ftr verfta visir {)eira kvamv, veittiz f)eira allr 
fagnaftr, sem [)eir hafa |»vrftv. [Ero {)eir {)egar albf.Utir, sem 
vist ok vin er bofti i nog *. 

J)ar ero {)eir vm nottina. Ok sva sem hringir til songs ** ' 

* til/. E. * [huernig E. • [leingd hans lifdaugum E. 30 
* liann E. * Styrkvari E. « skal tilf. E. '' ockar æfe ok £. 
» håna iiV/. J^. « [m^/. is. ^^ wgl E. " [er styrkuari j?. •' [akamt 
i brottu, sua sem nes nockut gangi E. ' * naliga E. ' * [brodur- 
numi:; "[nafaoi^V '®hendr-E. " [I^ui stydz hann a hcrdar 
brodrnmn E. '** ottusaungs E. 35 



Marin Jartegnir II. 251 

vm roiftn/^tti, talar annairbroftiriDn: „Mift^ skvlvm risa vpp, 
Begir hann' lagt ok hUo^liga^ ok heyra, hversv r^ikiliga 
{>eB8ir hrøbr syngia, e{)a [huilikan efta hverso fagrligan salm- 
asaung {)eir hafa^, ^viat {)essi lifnaftr er mer eigi kvnnigr.** 
5 Feir gera sva, ok heyra saung vpphafinn. Gengr hor eitt 
vers æ hit sama i hvarvmtveggia ^ kor, ok {)o vndarliga a 
()ann hatt: Deus, depvlisti^ nos et destruxisti nos, iratvs^ 
es et non misertus es nobis. [f^enna tiSaflutning * vndra 
brj@<drnir geysi miak, f)viat engan kla^stralifnat vita {)eir 

10 annan^ f)enna s/^^ngshatt hafa, ok einkanliga sizt^ at syngia 
{)vers i moti salmabokinni. Ganga |)eir sidan til so>ngr 
sinnar^ bidande sva morglns, {)ar til er aboti ok bro>dr hafa 
sagt primam, [sera ver6a matti*^. Ero j^eir u kapitula ** 
kallaftir, ok aboti byriar sva sina rt^bv til {)eira : „Ver siam 

15 {)at, godir brodr, at f)it erot si6letismenn ok predicara lifnadar, 
{)vi bi6ivm ver, at sa yckarr, [er vill **, geri sermonem fyrir 
broSrvra vårvm •.** Sa brodirinn, sem fremri var ok optarr 
predicadi, tiår *^ sic moddan af longvm veg [ok eigi nv vel 
liftvgan til Jjvilikrar ])iono8tu '**. Aboti bi6r hann gera ser- 

20 moncm ^ j)vi skemra. Bro5irinn segir, at i engvm sta& skal 
hann {)verliga neita gv6s or5 fram at berå, {legar hann skilr 
[ast ok ^^ alvorv f)ess heida. Byriar hann sidan predjcati- 
nonem vel ok fagrliga, greinande mest ok smasmvgligaz [af 
hrapan englanna ^^, Ok sem hann heiir talat vm stvnd, gengr 

25 brott einn brodir or kapitulo ^*, {)vi nn^st annarr ok hinn {)ri6i, 
{)ar til er allir [ero vti vtan '^ aboti. Hvar fyrir broftirinn 
gefr vpp predikanar orft sva til abotans*' talande: „rer 
[erot vndarliga gerande, baSvt mic til ** ok naliga [)yngdvt 
i fyrstv [gv5s ord fram at berå*®, enn nv erut {)er sva 

30 typtanarlausir *^ vi& y6ra vndirmenn, at {)eir hlaupa i brott 

' Uid E. ' ok tilf. E. » leyniliga E. * [{)uilika salinodiam 
})eir faaga E. * huorntueggia E. ® repulisti E. ^ saal. E; 
natu8 St. • [{)etta E. * ingl E. *® [tngl. E. " capilulum E. 
** [sera likar E. ** segir E. " [de ruina angelorum E. ** capi- 
35 tola E. " [voru uti norna aboti einn E. *^ segiandi ok 

til/.E. •* [badut mik JL\ *• [framm bora ii. »° tyctanarlausir £. 



252 Marfu Jartegnir II. 

ok vilia eigi heyra.** Aboti svarar: ^Annan vegerhattaf, 
broftir, enn {)v mvnt ælla. Ver ervra eigi menn, sem Jier 
syniz*, helldr {)eir somv andar, sera [fyrir litlu hefir {)▼ 
af talat^. t*vi vorvm ver her saraanlesnir, at drotning 
himinrikis baiiA oss vndir' sinv valldi at veita yckr* 5 
gisting, sakir {less at {)it hetut a håna, ok alt t)at viftveri*, 
sem [)it hafit her håpt, er yckr heillt ok haskalavst i alla 
stafti [me?i hennar ra&i®, Jjviat henni j)ionar aull skepna 
skialfandi. Nv bid ek {)ik, at |)V setir annan skilning opttarr 
i {)ina predican'' enn tala af varri hrapan, [)viat hvern tima 10 
sem {)at greiniz i kristninni, a-kaz oss mikit vårar pislir i 
heluiti/* Eptir sva talat sprettr aboti vpp hart ok gjngr 
wt. Er {)a Jjvi likt seni omegin sigi ai* broftr [litla 6tvnd^ 
Enn sil)an sem {)eir taka fvlia skynsemi, sia {)eir sik standa 
a sletri iordu undir bervm himni. Lofa j^eir aimatkan gvji 15 
ok hans blezafta^ moi^ur, vattandi {)essa faheyr6a* iartein 
ok ytirvottis miskunn, hvar sem {)eir komv ***. 

73. 

Jartegn hredilij af liknesU varrar frv. 
Skamt i brott fra [)eim herkastala, er kallaz Kastrum 20 
Padulfi *\ stendr eitt abotaklastr, j)at er Dolis heitir. I |)eiri 
kla strakirkio stendr [likneskia SJ^llar ^" Marie drottningar, 
hon er graliu ok fagrliga gor af steini. A fjann hatt er 
hon formervt, at hon sitr yfir einn stol ok hefir son sinn 
i kniara ser; hon er kl^dd einvm motli ok hefir eitt 25 
sopmiligt men *' a hal«i. Likneskian stendr a einvm pilar 
gervvm af steini. Nv berr sva til einn dag, at nockur fatok 
kona gengr fram fyrir skriptina me5 sanri go^fysi, [)ess eyr- 
indis at biMa ser hialpar ok miskvnnar me5 litillt^ti. Enn 
tueir ribballdar standa frammi ** i gar[>invm, ok sia |)eir, 30 

' ætlid £. ' [Htlu hafi })icr adr nf sagt E. * i £. * ydr £. 
* mgi £. • [mgl. E. ^ predicacioucra E. * yfir E. * sijrnudu 
E. >° koma E. '» saal E-, Fadulrt :?/. *' [eitt likneski b^^z- 
a.lrar E. *' sier tUf. E ** framm E 



Maria Jartegnir II. 253 

at kooan vegsaroar liknedkivna, ok gera^ sein heimskvm 
manDvm er venivHckt, at {)eir gabba goAa menn i rettlntis« 
TerkTin ok arka {)a syndir sinar, er {leir ni/^tti batna fjrrir 
goftfygiseptirdig^mi navDganna*. Pessir veslu' menn gera 

5 ok sva bannsettliga, at {)eir brigdzla^ konTnni enn hieia 
at likneskinv, ok me6 diofvligri istangan I>rifr annarr f)eira 
vpp steina nockura ok snarar ^ fram a skriptina. Einn af 
f)essvni steiuvm keinr a bandlegg sveinsins Jesv sva bart, 
at hondin brotnar af ok fellr ni6r til iarftar. Ok {>egar i 

10 stad sem sv steinliga bgnd er af brotin, iloar {)egar blod 
fram or stufinvm, sva sem lifandis maSr beffti særSr • verit. 
Enn yfir {lann glæpamann, sem {>etta gerdi, kom sva skiot 
ok ogvrlig gvds reidi, at i [)eim sama stad, sem adr stod 
bann, fell bann^ da^dr nidr. Enn sva sem bans kvmpan 

15 villdi bann vpp taka [binn da^da ok bonvm nockvra vidrbialp 
veita*, verdr bann [istad* diofvlærr ok deyrr {)egar annan 
dag [binn ni^sta. Ok er I>essi bormvngar ti{)indi ero vm 
lidin *^, kemr såman mikill^ lydr a nysta degi frammi fyrir 
skript varrar frv sancte Marie, [sem ver fyrr af skrlfudvm 

20 i {)essv niali®, at sia [la blodrås stormerkiliga, sem nidr 
flat gnogliga* af gvds sonar såri. Ok er lydrinn stendr 
fyrir skriptinni, sea {)eir allir, at [likne^jki varrar frv ^* tekr 
sinni bcgri bendi vpp a balsinn sealfri ser ok rifr af ser 
allan klodabvnadinn nidr vm briost, sva at bert syniz borundit 

ib eptir*, med Jiessv a^dsynande, bversv mikil ^'^ sman benni var 
gerande ok bennar blezada syni. Ok ek, er i fyrstu skrifade 
I>essa Ivti, sa minvm agvm bc^di blodit, {jar sem nidr bafde 
flotit [af steinligvm bandlegg sveinsins Jesv ®, {)ar med skriptina 
nokta [ok klodit nidr rifit*. Enn {)eir menn, sem fyrr sa 

80 skriptina, [enn [jessir Ivtir gerdvz *, vatta [iat med sannindvm, 
at likneskian var fyrr *' bædi radleit ok fagrliga prydd, blid 

* })eir til/. E. ' mgl E. ^ ueslvgu E. * brigzla E. * saal E; 
snara St. • saal E; 60'f^^ St. ' tilf. E. * [mgl E. • [{)cgar 
E '0 [eptir. Ok eptir ^essi lidindi E. * ' [likneskian E " mikla 
35 . J?. " fyrrum E. 



254 Mana Jartegnir II. 

i vi&brag6i ok {)eckilig i asionv, enn nv stendr hon » 8i{)an 
[sva sem^ bleik ok blofiliVS meft hrygflarfvllv andliti. 
Blindir {)ar lysaz^, halltir grnftaz, likftrair * hrelnsaz, allzkyna 
80ttir linaz, ok verfta raargar iartegnir til lofs ok dyrftar 
drottni varvm Jesv Kristo ok hans blezadri* moftvr, |>eim 5 
er lifir ok rikir eilifliga, styrir ok stiornar vendiliga [per omnia 
secula Beculoruni *. Amen. 

74. 

Item iarUgn hrejilig af Ucneski varrar frv. 

1 hinni* miklo borg ConstantinopoHm a Girklandi* er 10 
kirkia gufts moI>vr Marie, er af stadarmonnvm kallaz Kalko- 
(ratH. I J)eiri somu kirkiu er [likneski fyrr sagftrar meyiar 
varrar frv^, formervt me5 j)eim ho*tti sem hon halldi sinn 
elskvligzta svn ser i faftmi. Enn {lat er hofutharmr fram 
at berå, [sem til bar® a nockvrn tima, at einn gy[)ingr 15 
gv5s ovinr ok allz hins gofta giorfti sva mikla vlij^fv ok 
obeyrSan gl<?p me& diofuligri tilteyging, at hann setti digran 
rytning^ i barka sveininvra Jesv, [er myndaflr var i {)eim 
sama sta5 i kniam moSvr sinnar '. Enn [)egar i stad fla^t 
vt sva gnogliga blo5 af sarinv, sem lifandis *" maftr heffti 20 
vor{)it f}Tir åverk vra**. Giordiz {)etta stormerki til [lofs 
ok somftar Jesv Cristo, enn gyl>ing^»g" ^trv til eilifrar 
svivirj)ingar, [sraanar ok hneykingar*. 

Heyri menn '* me5 skynsemft, hinni s^mv vantrv til 
brigzla ok kinnrofta, enn lavsnara varvm ok hans sælvztv 25 
mo5vr til orv ok scpmftar. pryfti ok virftingar, [enn {)ri6ia 
atbvrS {)o at miok hryggiligan, at glefti f)rifalldrar tolu 
staSfestiz i vårvm hiortvm me5 {)ess sama raiskvnn, sem 
einn er i {)renningv ok {)rennr i einingv, hvart sem helldr 
})olvm ver hrygS efta glefti, bliftt efta striftt, farsi^l[)ir efta 30 
motgorftir *^. 

' [mgl £. * saal. E; leysaz St, ■ lik{)rair E. * blezudu E. 
* saal. E; einni St. * Gricklandi E. ^ [likneskia vorrar fru 
sancte Marie E. * [er giordizt E. * ryting E. *° lifandi E. 
" aauerkanuin £. ** enn E. " [um allder uerallda. Amen E. 35 



Maria Jftrtegnir IL 255 

•■.'•'■./-■:,-;r;:.:--' 75». 

Eitm gypingr for svivirdvUga med Uhieski varrar Jrv, 
I tyrr nefndri borg [i Miklagar5i er sagt, at einn arftigr 
maftr* dtti herbergt ok marga gofia gripi i sinv hvsi. f^ar 

5 rar inni likne8kia varrar frv san ete Mario drotningar, {>viat 
binn rikl madr dyrka^i almatkan gvd, fastliga trvande at' 
gv6 drottinn^ ok hans [s/^tazta moftir* mvndi hoovm vift 
hialpa i allvm sinvm na^dsynivm. f^at bar tri einn dag, 
sem hann var hia sinvm tiarlvt i segfiv herbergi*, at {)ar 

10 liop inn gydingr einn. Oe sva sem hann sa likneski varrar 
frv, spvrfti hann, hvers likneski ^ fiar veri, fiviat hann sa, 
at hinn kristni madr hafdi {)at^ virduliga sett. Hann svar- 
adi honvm: nPf^t er likneskia Marie drotningar roo|)vr 
Jesv Cristz, er bodi er drotning hiroins ok iardar, enn 

15 bennar son er bcrSi gv5 ok maftr." Pegar sem gy6ingrinn 
heyrfti • getift Marie **^, rann hann fram ^* til likneskivnnar ok 
bar bana brott or hvsinv, ok for si[)an til skalhvss ok kast- 
adi fyrir aptan tre. Gyftingrinn settiz {jar * * vppi yfir, 
sendande {)ann vhreina sins kvidar skatt ^^, er vt geck af 

20 hans fvlvm eptra Ivt, ofan a likneskit, saTgande {)at med 
[sva mikilli svivir{)ing, sialfvm ser {jo til eilifrar fyrirdomingar 
ok sinvm fylgiorvm til glj^pligrar vmenzkv *^. t*viat eptir 
[glepzkvfvlla hvndz gerd helldr enn mannz ^^ hvarf hann 
allr i brott, sva at hann fannz alldri si&an. I^at hafa menn 

25 fyrir satt, at fiandinn mvni [gy{)inginn dregit hafa^* me6 
ser til helvitis. Si|)an forv kristnir menn at leita [likneskis 
varrar frv sollar gv5s mo5vr*^ ok fann einnhverr kristinn 
madr bana ok tok vpp me5 godfysi, skiotliga til vatz berande 

* Jv/r, oven/or No. 43 S. 132. • [Miklagardz «ar einn audigr 
30 madr er E. ' rettet; a St., aa E. * saal, E; drottin St. 

* [sætuztu modur E. * huse E. ^ likneskia E. * bana E. 

• heyrir E. '° drottningar tUf. E. " mgl E. " saur E. 
*' [mikillc sviuirdiug, sva sialfura sier giorandi J)0 til eilifrar 
fjTirdæmingar, sem skiott birtizt E. " [j)essa glæpsku E. 

35 " [hafa dregit hann kuikan E. '• [likneskiunnar E. 



256 Maria Jartegnir IL 

ok vandliga {)våncle, [sem hann k^nni bezt ^. Si{)an bar 
hann bana me5 allri samft i* Mariv kirkiv, er «toft i borginni, 
hvar hon er siftan af trvlyndvra monnvtn ok gvfts astvinvm 
[ok hans s^tvztv mo5vr fagrliga* dyrkut. Pesai likneskia 
sveltrz* optliga vi^smiorvi, siftan [sag5r atbvrftr varft*, ok 6 
ver5a. {)eir menn heilir soUa sinna, er af {)Vi vidsmiorvi 
bergia at* veitanda herra varvm Jesv Kristo, {>eini er lifir 
ok rikir vm allar alldir. Amen. 

CapiUdunu 
Nv hafa heyrz vra slvnd {)riv hrygftarsamlig* ocfintyr 10 
af likneskivm* blezadrar hlminrikis drotningar ok bennar 
ynniligzta^ sonar heimsins græftara, hver {)0 ero miok 
dasamlig i sialfvm ser, våndvra monnvm til viftvorvnar 
[v{)9giligra ^ ok eigi skynsamligra medferda, gv6h'gra takna 
ok hans heihigra manna ', enn goftvm monnvm til vppkveyk- 15 
ingar^ fvllkominnar astar vift sinn Wsnara ok hans [milldvztv 
moftvr ok hina ski(?rvztv mey, dyrvztv drott ning, ynnih*gztv 
brvfti *^, er sva miskvnnsamliga [sera liknsamliga, haleitliga 
ok dyrftarsamliga * snva fiandans ])ionostvmanna illvirkivra, 
at I).v verfta gvfts astvinvm til taknsamligra ' * lækninga sva 20 
andar sera likama. Enn nv til vpptendranar glefti andligrar 
eptir frasagnir hryggih*gar skvlvm ver heyra gleftilig æfintyr 
af gvfts mo{)vr likneskivm *, J)a' sem befti skcmta a-nd 
ok likama. 

76. 25 

Af egipzhvtn jtwnk ok likneski vairat* frv. 
Sva berr til [a nockvrvm *^ tima, at einu* egiptzkr 
mvnkr for vifta vm heilaga stafte, eptir ()eima hætti sem 
pilagrlmar ero vanir, ok vm siftir ferr hann allt fram til 
Siriam ok til {)eirar borgar, er Damascvs heitir. t^essi er 30 

» [tmjl E. * til E. ' [dusamliga E. * sucittizt E. * mgi E. 

* likneskiu E. ^ inniligazta E. * orfta til/. St.^ men Ordet er 

whtrøget. * uppkueikingar E. '* [sætuztu piodr £. *' ast- 
saraligra E. ** [einn E. 



Marfu jArtegnir II. 257 

SV DaniASCvs, er Savlva reift til forAvm, ok var af baki 
felldr [vtan bor(;[ar meA himneskri roddv, ok siftan vppreistr 
ok snvinn i Pylvm me6 gvMigri miskvnn *. Nv sem broMrinn 
ketnr at borginni, er sva* siMa vorftit, at hann ma etgi 

fi samdipgris {)ar inn ganga [ne herbergi taka^, ok f)vi léitar 
hann ser herbergis [vtan borgar vm kvelldit*. Enn nockvr 
[hvsfrv agiotis sidséin, ok ottaftiz* gv6, tekr f)enna mvnk 
i sitt herbergi me5 venivligvm goftvilia ok astriki, er hon 
t^fti' morgvm o&rvm [fat^kvm ok vtlendvm meA gestrisni ^.' 

l^.Oc sera hann dvelz {)ar vm nottina, tala {)y broMrinn ok 
hvsfrvin marga Ivti sin i millum af* gv[)» lofi ok goftvm 
Ivtvm, oe i millvm annarra Ivta talar hon eva hvsfrvin: 
„Ek bift ^ic, bro5ir minn, segir" hon, at i myrgin * takir ]w 
sva mikla* penninga^ af m»nv godzi, «em ockr syniz skyn« 

1* samligt, ok hafir meb f>er [i Damaskvm *. Enn meft f>e9»vm 
penningvm skaltv karpa mer likneskiv heilagrar gv})9 mo{)vr 
Marie, hvart sera {)v vill, J)a sem aftr er smiftvt, ef f)er 
syniz fagrliga vorAin, ella lat f)v penta eptir f)eim hotti, 
sem gv8s moftir vill kiosa mer til handa." Bro{)irinn [iatar 

^^ f>essv^ giarna, ok er myrginn kemr, tekr hann vift fenv, 
ok [heilsar siftan a hvsfrvina ok biftr håna gvjis f>ock hafa'® 
fyrir vifttokv. Hann kemr i borgina ok sl^rr k:rpi vift einn 
pictvr agiotan, at i verft fiossarra * ^ penninga skal hann penta 
likneski varrar frv meft allri vandvirkt ok goftvilia. 

^^ Eptir marga daga liftna, sem broftirinn hefir dvalz *^ i 

borginni at sinvm eyrindvm, kemr hann til pictvrsin» ok 
beiftiz [at hafa smiftit vt, fiviat nv er til reiftv. Oe'' nv 
er likneskian hvin, sva fagrliga vorftin sem allir menn vndraz, 
j)eir er sea, ok sealfr meistarinn vndrar sic '"* mest, hvi hann 

^^ hefir verit miklv hagari a {)etta enn nockvt aniiat smifti '*. 

* (111,7/. E^ • [sidsavra kona ottandis E. * ticdi E. * saal E; 

at St. * morjjin E. * marga E. ^ saal E; penga St. 

• [mpl E. • [u5U {)ettn E. '" [bidr husfriina hafa guds |)ock 

E '* j^eira E. '* dualizt E. ** [smidisins, ok |)at er til 

^* reidu, {)uiat E. •* wgl E. 

17 



258 Marfu Jartcgnir II. 

Likneskian var pentv6 a slettri tabvla ' eptir siftveniv [>6irar 
{)io5ar. Nv raeSr {)vi at {lessi likneskia var vorSin myklv 
[meira agii^tisverk * enn nockvrr [raaSr f)ie(Uiz {ivilika seft 
hafa fyrr^, talar hann bro{)innn eva i biarta sinv^ at f)e8ai 
likneskia se vor6inn myklv betri gripr, enn f)cim penningvm 5 
iafnbiode, sem frvin kostade. Hedan'^ af ver5r hann sva 
hørmvliga ti^ldr ok svikinn af ovinsins fortelvra, at hann 
fyrirraan frvinnni at eiga [skriptina, ok dictar {)nt i sinvm 
hvgrenningvm ^, at {)essa likneskiv skal hann rac& ser hafa, 
enn senda [hvsfrvinni annat tveggia^ penninga sva mikla, 10 
sem hann tok, ella [)a likneskiv sem ^ eigi se betri [enn penn- 
ingarnir®, Me5 {)vilikvm hvgrenningvm ætlar hann vt af 
borginni. Enn [)ess er eigi kostr, {)viat hvert fiat borgarlift *, 
sem hann kemr at, er sterkliga*^ aptr strengt me5 [)eim 
hi^tti, at honvm syndiz {)ar hvervetna slettr mvrr, sem aftr 15 
vissi hann, at hlidin vorv**. Enn [)vi vitiadi hann margra 
borgarhliSa, at hann villdi giarna eigi [)vrfa at ganga vt 
vm Jjat port, sera fyrr haf6i hann inn gengit ok nost var 
frvinnar herbergivm. Ok sa ger&iz J)o endir a Jiessv mali, 
at ø\i onnvr borgarhliS ero honvm bonnvt af gv{)i ok simili 20 
Mario vtan [)at eitt, er hann villdi sizi;, at honvm veri lofat. 
Ok er hann serr {)vilikar iarteinir ok yfirvi^ttis miskvnn 
almattigs gvfls, at [hans drott inn milldr ** vill vikia honvm 
helldr fra sinv rangli@)ti me5 syndvra stormerkivm ok mivkligiti 
helldr enn hirta hann snarpliga mo5 fvllv rettloti, {}cssa 2b 
aminning takandi med {)ackloti'^ hverfr hann aptr til sealfs 
sin ok ifiraz hiartaliga sinnar agirni ^'^. Gengr nv fram vm 
porti5 ok til herbergia frvinnar '* ok segir henni allt hit 
sanna af sinvm ferfivm, berr nv fram likneskivna ok biSr 
miskvnnar. Hvsfrvin ^^ tekr feginsamliga vi6 likneski *^ varrar 30 

* tabolu E. * [framar E. * [{)ottizt {jvilika hafa sied E. * Hier E. 

* [ok hugsarÆ. • [fruinnc annat huort£'. ^ ati:^. * [mgl. E. 

• hlidJE:. ^^mylE. '» haufdii ueritÆ. " [milldr drottinn Æ. 
" Her me5 til/. St. E. •* ogiptu E. ** frvarinnar E. *• Frvin E. 

" likncskiu E. 85 



Maria Jartegnir IL 259 

frv eillfliga blezafirar ineyiar ok modvr Marie drotningar, 

. er hon elskafii ok dagliga {)ionadi, [mikilliga dyrkadi ok 

fagrliga lofafii, mol>vr miskvnnar ok milidi \ med hiartaligvm 

hita astariDnar, enn [gefr mvnkinvm blid or5 ok bidr hann ^ 

5 fara fagnadarsi^lan. Skilia {)a/ sif)an med vinattv, ok ferr 

.. brodirinn heim til sinna Ivta. 

Enn til sjQ^mdar ok virdingar allzvalldanda gvdi ok 
hans søtvztv raodvr blezadri Marie drotningv er enn skrif- 
anda nockvt af {)e8si likneskiv, sem stendr i frvinnar her- 

10 bergi ^, [enn brodirinn sysladi, at geraz skylldi i Damasko ^. 
Einn dag sem frvin stendr frammi fyrir skriptinni med 
hreinvm bonvm [ok godfvsv hvgskoti \ ser hon, at hin hegri 
geirvartan er blasin a tabvlo* sva sem i bol v voxt, ok 
grvnar bana ni@^rr^ i fyrstv, at {)at mvni vera af [lesti 

15 pentarans ok odygd^. Enn {)etta provaz sif)an allt^ odrv 
vis, {)viat briostit vex [å likneskinv *, ok {)ar fram af flytr 
hit skiorazta vidsmior, {)at er med gvds miskvnn birtir blinda, 
hressir hallta, hreinsar likprå, grigfdir hverskyns sivka menn. 
Er {)ar sidan fagrliga vmbvit ok fest vndir eitt somilict 

20 glerker, [sem vidsmierit nidr drypr *. At heyrdvm {)vilikvm 
Ivtvm bidivm ver allir, brodr rainir kiigfrvztv, at hin dyrdliga 
mi^r Maria steypi vidsmiervi*^ sinnar astar^ i vår hiortv, 
at med {)vi smvrdir a/^dlimz ver eilifliga at verda hennar 
vinir, [mikilliga i oendanlict soti skipaz, i himneska dyrd 

25 setiaz ok til betra {)roaz^, hvar ver megim odlaz at sea 
valid ok virf)ing heilagrar f)renningar, hverri er sf^mb ok 
eilif dyrd vm vendiligar^ veralldir. Amen. 

77. 
Elldr grandaSi eigi likneshi vatrar frv, 
30 Sva er sagt, at eitt ravnklifi med miclvra [mannfiolda 

i reglvligvm lifnade hreins skirlifis^® stendr a fialli {)vi, er 

' [mgl E. • [bidr munkinn E. 'herbergium E. * tabolanne E, 

* mgl. E. • [odygd pentursins E. ^ vidsmiore E, • Ulf. E. 

• oendaligar E. *° [fiollda munka E, 

17* 



260 Maria Jartegnir II. 

Tvmba heitir, {)ar er Michials * kirkia bia mvnklifinv. I f»vi 
mvsteri var likneski '^ varrar frv sancte Marie eemiliga meft 
tre formcrvt a {)ann hått, sem drottinn varr BQti i kniam 
henni ok v^ri dvkr [af silki breiddr yfir hofvft f)eim'. I 
sogfivm staS komv opt [storar reiSarjirvmvr* ok elldingar, 5 
ok einn tima kom sva hryggiliga til efnis, at kirkivna la/st, 
sva at h<>n brann oil ok hvert f)at herbergi, sem f)ar stod 
norri vrabergis*. Enn fyrr sogft likneskia ^ gv&s mo5vr var 
heil ok oska-dd ''', sva sem elldrinn heffti bana ottaz, [tynande 
allri sinni grimflarnattvrv sva framarliga®, at engis* kyns 10 
[reykiar {)efr e&a elldzbrvna litr ^® haffti helldr snortift sagtan 
dvk enn sealfa likneskivna, slikt sama fotstallinn, er hon 
stoS å. [Lystv mvnkar {lessi iartegn, ok** lofv&v allir gv6, 
er heyrSv *^ Fat var viftrkvomilict ok vel trvanlict, sem 
birtiz i søg6v stortakni *^, at j)essa heims elldr {)yr6i eigi 15 
at snerta })eirar likneskiv, sem b/^fti var hrein mjg^r i hvg 
ok likama, fleckhrs meS ioUvm greinvm af hverivm sem 
einvm brvna veralldligra girnda. Nv sem gv5s moftir sancta 
Maria verndandi ** sina likneskiv, [sem ver sog8vm, af ()eim 
elldzbrvna **, gefr oss fvllkomliga ** skilia, at ser [)ionande 20 
menn rna hon a/5velldliga frialsa af eilifvm elldi *^, J)vi 
[sera iftvligaz verandi ** i hennar J)ionosto standande, at hon 
se oss veitande, sem ver erom mest f>vrfande, sem alla Ivti 
fånde *^ af sinvm sotazta syni |)iggiande, {)eim er lifir ok 
rikir me5 fe5r ok helgvm anda [vtan enda^^. Amen. 25 

78*'*. 
Af einvm klerk mioc galæsvm, 
Nøckvrr klerkr var storliga heimskr ok gåla/ss*, reik- 
anligr i sinv raeftferSi^^, sa er allan [sinn alldr var meft 
' Michaelis E. ^ likneskia E. * [yfir haufut {)cim breiddr sua 30 
sem af silke E. * [reidar storar E. * mgl. E. * hinnar dyrd-; 
liguztu tilf. E. ^ oskauddut E. * [sva framt E. • einskis Æ. * 
*** (reykr, {)efr eda ellzbrune E. *' \intjh E. '* J)es8a iarteign 
tilf, E. '^ æucntyri E '* saal. E; verndabi St. '* [af saug- 
dum bruna A\ '* vc\ E. " bruna ^. '* (scum uier iduligaJ?. 35 
'* er E. '° [per oinnia secula seculorum A\ " Jvf. ovenfor No. 
6 S. 13, ** frammferdi ok medferd JS. 



A' 



.':'■■■' 'Maria Jartegnir ri. ; ; .2$| ' 

^ ' ■{ ■ "■■■ ■ ■ , ■ ^ • ■ , 

Tvitzkv helldr enn neckvra spekt halldande ^ Enn f)0 at 

hann veri Bva ovitmannliga ^ fram farande, [sem nv er 

; greint^, framM hann hvern dag einn {)ann Ivt, er honvrn 

storliga miek hialpafti [f)ann tiraa,sem hann skylldi af heiminvm 

5 brott Ilda. Er I)at at skilla^: sa var hans vani dagHga, {>egar 

■.sem hann var kloddr [vm morna', geck hann til kapellv 

[varrar frv iafnan^ meyiar Marie, f)ar segiande éina anti- 

phouam af fiessarri somu [drotning fagrliga dictada^, |)ar 

me5 [einn tima' drottinliga ben Pater noster, [allan eptir 

10 dagsins tima med leik ok hlatri, avcki ok hegoma radlausliga 

reikande ^. En sv antiphona, sem sagSr klerkr bar fram gvds 

moSvr til lofs ok dyrftar, [er vel kristninni, hver sva hlioflar ^: 

Gaude, dei genitrix, uirgo inmaculata, [gaude que ga-divra 

ab angelo suscepisti, gaude que genuisti eterni luminis 

15 claritatem, gaude, mater, gaude sancta dei genitrix uirgo, 

tu sola mater innupta, te laudat omnis factura genitricem 

lucis, sis pro nobis quesumus perpetua interuentrix ^. Hon 

norr/gfnaz* sva: FagnaSv, flecklars mor gv{)s nioSir, fagna 

[)v, er fagnaft tokt af englinvm, fagnaftv, er gazt eilifan 

20 liossins biartleika, fagnaftv [mo6ir, fagnaSv ^^ heilog gv6s 

gietara, [)v*^ ert ein osnortin moftir, {)ic lofar oil skepna, 

mo&ir liossins, bi6ivm ver, at eilifliga ser {)v fyrir oss bi6- 

iande. [I^essvm frarafer5arhotti ** helldr klerkrinn stoftvct, 

medan hann liBr. 

25 Enn sva sem hann hefir sott tekit ok er kominn at 

da/Sa, [dragande i briostinv hinn logzta lifsanda', flyckiaz 

at honvm margir dioflar, girnandiz hans vtgengna sal, vogft- 

arla/st gripande ok til helvitis kvala hafande [meft ser 

ni6r dragande '. Oe er {)eir illzkvfvllir ^' sitia sl^gliga ** vm at 

30 ' [tima sins alldrs uar meir duitzku enn nockrs kyns spekt 

aastundandi E. * oniannliga £. ^ [mgl E. * [voUdugrar frv E. 

* [frv E. * [ok signir sik sidann gangandi heim til herbergis , 

sins frammlcidandi {)ann dag allann med leik ok hlatri, sucki \ 

ok hegoma E. ' [hliodar sua E. ® [et cetera E. • })ydi2t E. 

35 ^^ [saal. E; m^r St. " saal E; ^o St, *' [|)essari bjen J?. 

^] bannscttir E. " mgl. E. 



2g2 Marfu Jartcgnir IL 

gripa klerksins anda* [f>egar i staft, sem fyrst megv {)eir 
honvm nå, gleftiandiz af {)eiri glatan, sem {)eir otla honvm 
til at berå*, snaraz skiotliga })eira feginleikr vpp i skemft 
ok verfivgan' tryggleik, [)viat sealf [mo5ir miskvnnar, {)at 
er at skilia, baleitliga blezvd, fagrliga tignvt, skiorliga 5 
vegscfmvt, eilifllga dyrkvt* gvfts mo5ir kemr til af annarri 
halfv, ohreina anda meftr ra/ksemdar valldi brott rekande, 
sva [til orflz takande : „ Per omilldir *, farit " brott i staS, 
segir hon, sva at eigi skvlvt f^er })ora at snerta {)vilikan • 
klerk eitt hit minnzta, vitande fyrir vist, at meft ongv moti 10 
geriz [[)essi niaSr^ ySvart rånfengi, {)viat liversdagliga sem 
hann var i [veralldligv lifi *, bofiafii hann mer mina sotvztv 
fagna&e, ok I)ott hann veri veykr ok miok a^mr* i sinv 
framferSi [fylgiandc marga heimsins hegoma*, kora hann 
hvem dag til [)eirar kirkiv, er helgvt er rainv nafni, fyrr 15 
enn nockvt byrlaSi hann sitt venivlict* galeysi a {)eira degi, 
[[mnn stora fagnat boSande, er ek var engilsins orftvm 
takande, sera sva er retth*ga skiliande, at ek mvndi sialfan 
gv&s son vera fajftande, ok hann mik hversdagliga å minnandi, 
at me5 [)essarri minni frog&arfvllri dyr6 verandi skylldi ek 20 
iafnan fagnandi, i millvm annarra Ivta talandi ok fogrvm 
bipnarorSvra sva segiandi: Fagnaftv, heilvg moMr liossins, 
at ek iafnan mj?r verandi a'61aftiz j)ann at berå me5 obrvgd- 
nvra meydomi, sem eigl vill da^fta syndvgs mannz, helldr 
at hann leiSréttiz ok lifi*. Nv f)a, segir drotningin, me5 25 
J)vi at j)essi klerkr sag&i mitt lof, sva lengi sem hann lif6i 
i veroUdinni *^,mic vegsamande ok minn si^tazta son dyrkande, 
øftliz ** hann senniliga fyrir Jiessa sina dygft, at af ollv yftrv 
miskvnnarla^sv valldi ok yfirbofti skal hann frials ok li&vgr 
vera, sva at eigi raegit {)er hann eilifliga fyrird^ma '*. I^vi 30 
dragiz a brott, [sem ek ba-ft i fyrstv*, til J)ess at alHr [ok 
ser hverir*, sem mic ok minn sotazta son lofa ok vegsama, 

' saal E. * [rw*//. E, * mgl E. * [myskunnar modirin eilifliga 
blezut E. * fsegiandi E. • ^enna E. '' [hann E. • [ucrolldu 
E, " aumligri;. ^'^ {)e8si veroUd i;. " audladizt iB. **pinai:. 35 



^ Mariu Jartegoir II. 268 

Bkili ok innvirMliga * vndirstande, ai ek er mo5ir miskvnDar, 
modir fagnadar, mo5ir lioBsins. Fyrir hveria grein ek lejfir meft 
engy moti, at nockvrs kyns onadir fremi f>er lUzkvfvllir vpp 
a {)e86a mannz sal, [sem f)viHka vegsemdar {)ionostv veitti 

6 mer ok ininvm agietazta syni ^. Nv ])a ef ek leyf^i, at {)er 
ger5it y6vart 8ealfri@>6i vi5 [klerksins sal, mvndvt f>er håna ' 
grimmliga fyrird/@fina ^. Enn hverr mvndi mic sifian niisk* 
vnnar* mo6vr kalla, hverr beilagra [gv{)8 vina* mvndi si5an 
vi6rhialp veita harmi [e&a andvarpi* syndvgra manna, ef 

10 sealf raoSir miskvnnarinnar ma efta vill eigi frialsa [syndvgan 
mann til sin kallanda ok dagliga Ibfanda ^, ok f)arfla/st veri 
f)a, at syndvgir menn iftraftiz af illgerftvnvm ^, ef eigi fengi 
})eir likn ok la^sn [af synd v nvm'**, 8i|)an })eir kalla til [sealfrar 
miskvnnarinnar* sonar mina ok til min, er oftlaftiz at geta 

15 {)a 8ig>mv miskvnn, syndvgvm monnvni til hialpar ok oend- 
anligrar*® miskvnnar." 

Enn er dioflarnir heyra {)vilik yfirvottis* orft meft 
nogligv valldi ok rarksemj^ar styrk fram borin, {)ora {leir 
eigi at halldaz vift lengr [moti blczaftrar gv{3s moftvr boft- 

20 orftvm *'^, helldr hverfa {leir i brott miøk hegomligir, harmande 
ok mikilliga sytande, [heilagrar gvfts moftvr klerk siåndi, {>o 
at na^ftigir eptir latande ok liftvgan vpp gefandi*. 

^ 79. 

Åf leidreUing eins spellvirkia, 

25 Svn segiz enn, at a nockvrvm skogi var einn spellvirki 

sva fagnaftarWss fyrir allar greinir, sem fyrr er** lesit af 
tveim broftrvm. Hann hefir skala ramgervan fvllan af rån- 
fengi. t*ar inni hefir hann ok * hest Yf^n&n storliga, er hann 
reift optliga at skemtan sinni, enn ** stvndvm til manndrapa. 

30 Ok sem hann hefir lengi legit i J)vilikvm gløpvm, vitiar 

* innvirduliga E. * [mgl E. ' [|)enna klerk, niundi J)ier hann 
E. * dæma E * mgl. E, ® [synduga menn til sin kallande ok 
dagliga lofandi E. ' syndunum E. • f syndanna E. * [myskannar 
h E. '<» eilifrar£ " var E. »* eda E. 



2g4 Mariu Jartegnir II. 

hans gv|)llg miskvnn ok lirørir til iSranar, sva at jiegar i 
8ta6 er fyrir brotthvarf glopunna styrkliga ra&it i hans hiarta 
iftraz ok yfirb(?ta, Jmr me6 talar hann sva i sinv hiarta 
leyniliga: „He6an skal ek brottv verfta ok rifta hvatliga vin 
borgir ok b^i, ka^ptvn ok kastala, bioftandi hverivm inanni 5 
bot ok rettindi fyrir {)a^miklv rangindi, [er ek hefir omannliga 
lengi framit a J)edsvin skogi *, at hverr taki sitt eigin brott 
af minv valldi. Enn {)at godz er eptir verftr^ skal ek t/gfia* 
gvl)8 moftvr sancte Marie, til {jess at gera henni eina kapellv, 
ok fa ()ar til einn kennimann, at dugliga segi hennar* inessv." 10 
Sem hann hefir [ivilict hvgsat ok mart annat gott til sannrar 
iftranar, tekr hann sinn hest ok siigr a bak, riftande i)egur 
fram a veginn, sem gvft gerir raft fyrir. 

Oe er fiandinn litr I)etta [mcft sinni nattvrvligri margvisi *, 
vndrar hann storliga miok, hvi sia maftr riftr fra Jivi sem ib 
hann er vanr, grvuar hunn J^egar, at nockvt mvni vndir 
bva, {)at sem honvm er eigi [)ock å. Oe sva sem hann 
smasmvgliga ** skoftar, skilr hann giorla af mannzins viftbragfti 
ok hriyringv tvngvnnar, at hann er iftrandi maftr i sinv 
hiarla [ok sn vinn lil gvfts fra sinni illzkv. Oe sem hann 20 
verftr viss hins sanna*, eirir honvm ^ storilla, kallande at 
ser bina kvuipana, [skiotliga til rafts taka, fella ^ vndir honvm 
hestinn* sva hart, at hann hrytr af fram ok brytr sie a 
hals. f^ickiaz dioflar nv vel leikit ^ hafa, gripa salna *" 
{jcgar meft [gemsi miklvm^^ ok ætla at draga håna til eilifra 25 
kvala. Enn [er f)eir hafa skamt meft håna farit, {)a **** minkuz 
holit, [iviat J^eim er motfor veitt, sva at engi er kostr at 
fara lengra. JPar er*^ komin var frv sancta Maria, biofiandi 
}>eim staftar nema. Fiandr spyria, hvi *"* {iat skvli. Drot- 
ningin segir [)a, at hon vill meft ongv moti, at [>eir fari 30 

* [sem ek hclir framit £. * stcudr £. ' tæra E. * henni 
£, * Imyl. JS. • [)ui tit/. E. ^ [tukandi skiott til rads, 
fcllaiidi £. " til/. E. * uegit E. • ® sulina E. ' ' [geysiiigi E. 
' * [feir hafa bkivmt med hann farit adr enn E. ' ^ {)a tilf. E. 
'* huat £. 3* 



Maria Jartegnir II. 265 

lengr med hennar ftioDostvmann. FiaDdr segia ^a: ^Hversv 
ma |)es8i t>inn t)iono8tvraadr vera, er alla sina lifdaga hefir 
legit i [stvlftvm ok* odadvtn?^ Var frv sancta Maria vattar 
{)at syni sinvm kvnnigt vern, ok {>vi bydr hon vndir ban» 
5 dom malinv ^, ok {)at verSr at standa, hvart sem [obreinvm 
jøndvm ^ likar vel eda iHa. 

Er nv fram komit fyrir varn herra, standa dieflar allfast 
i asakan vid f)enna mann, segia bann alla gotv sinvm 
fotsporvm fylgt bafa ok i [>vi lyktat sina lifdaga. Var frv 

10 sancta Maria riss [>a i moti ok segir ovini^ med falsi fram 
berå, at {jetsi ma5r lyktudi a {)eira fotsporvm [sina lifdaga^, 
belldr segir bon bann i sinni [)ionostv gert bafa lifsins enda. 
Enn diotiarnir bregSaz [okvnnigir vi5 [)essa sogn *. Drotn- 
ingin tiår [)a fyrir domarunvm, bvat |)essi maSr bafdi smiSat 

15 ok skipat i sinv biartu benni til s^mdar, [ok var tek inn a 
veg til fvUrar framkvamSar^. Fiandr vilia [[)essv ecki nafn 
gefa, kalla [ietta tomt ok onga framqvemd bafa ^. Drotningin 
vill eigi [>eira skilning ballda lata ok bydr vndir doms 
atqvcdi sonar sins. Varr berra Jesus Kristr talar [)a : „Medr 

20 {>vi, min sjgfta modir, at [)v segir [ienna mann lyktat bafa 
[aitt lif ^ i godri fyrirotlan [)er {)ogilign, ok af annarri balfv 
{irjgita ovinir {)inir ok minir i moti, er f)at minn vili, at 
mannzins biarta [se tekit ok bigat borit, at ^" t)at sealft giori ' ' 
visan vtveg a ydrvm askilnadi **." Ok nv {jegar er sva 

25 gert. [Enn sva sem |jat fram kemr fyrir varn berra Jesvm 
Krist vm, bydr bann {)at vera vpp lokit, at allir megi sia 
hvilika ^^ gerd bann befir formerat i sinvm vilia. Sem ()at 

, er gert^, sia allir, at i biartans innrvm Ivtvra var kapella 
smidvt ok kennimadr fyrir alltari til messv bvinn. Eptir 

30 {)elta [setr varr (berra) skyran orskvrd a {)etta mal **, at 

* [stuld ok raanum ok med hucrbkyns E. ^ myl. E. * [}^e\uxE. 

* ouiainn E. * [sinu life E * [vid okunnliga {)essi saugu E. 

^ [niyl E. ^ [fui ecki sinna E. • [sina bfUaga E. " (lukizt 

upp ok E. *^ saal, E; fyrir St. " ok misgreiuum tUf. E. 

85 " rettet; hviliga St. " [orskurdar uor herra E. 



266 Marfu Jartegnlr II. 

ina{)rinn skal aptr hverfa ok lifna i likania, fyllande t>at 
allt sem afir haffti hann fyrir etlat [i hvgskoti S gvfts mofivr 
til snrmftar ok vir6ingar enn ser t»l eilifrar salvhialpar. Vr6v 
nv fiandr J)oat narftigir af at [leggia sinv mali*, jjviat madrinn 
lifnafti eptir gv6s démi, [bii^tandi hverivm sem einvm sinar 5 
raistekivr, sem fremzt var honvm mattvligt*, fyllande sitt 
fyrirheit vel ok go&mannliga, vorftinn* mikill siM«tismaftr 
alla [lifsdaga eptirstandande*, fyrir fagra iftran hvilld ok 
solv fåndi, i eilifvm fagnadi [takande, med eilifri gledi niotande. 
Sva vel sem nv var greint, fylgir sinym malvm eilifliga 10 
blezvt ok einkannliga vegs6mvt, fagrliga lofvt ok sotliga 
^yrkvt mf^r ok mo6ir ivngfrv sancta Maria vtan . enda *. 

Her aeghir qf spelluirkia einum. 
Sua segiz at aå nockurum skogi var einn spelluirki, 15 
hann hafdi skåla ramrog6ruan, fullan af ranfengi. Par inni 
hefir hann hest storliga uænan, er hann reid optliga at skemtan 
sinni, edr enn stundum til manndrapa. Ok sem hann hefir 
langan tima i legit })uilikum glæpum, uitiar hans gadlig 
miskunn ok rærir til idranar, sua at I)egar i stad er fra- 20 
huarf glæpanna "^ radit styrkliga i hans hiarta, t*ar nied talar 
hann sua ser i briosti leyniliga : „Hedan skal ek a brottu verda 
ok rida huatliga vm borgir ok bæl, kauptun ok kastala, 
biodandi huerium manni bét ok rettindi, sera ek hefir vmak- 
liga framit rangindi vid, medah ek hefir aa jiersum skogi 29 
uerit, at huerr taki sitt eigin i brott af minu ualldi. Enn 
J3at godz, sem eptir verdr, skal ek tæra guds modur Marie, 
til [lers at gera henne eina kapellu ok få j)ar til kennimann, 
at dagliga segi henne messu. Sem hann hefir })uilikt hvgsat 
ok mart gott annat til idranar, tekr hann sinn hest ok stigr 80 
aa bak, ridandi {)egar framm a ueginn, sem gud gorir rad fyrir. 

> imgl. E. « [lata E. » saal E\ vor^ St. * [lifdaga sidann Æ. 
* [utan enda. Amen. E. * Dét samme Jertegn efter Codex 
Arn-Magn. 233 Folio. ^ er tilf. Codex. 



Marfu Jartegnir IL 2^7 

Ok {)egar flandinn litr {)etta med sioni naturligri marg- 
uisi, hann Undrar, hui sia madr ridr fra {>ui, sem hann er 
uanr. Grunar hann {)egar, at nockut muni undir hua, f)at 
sem honum er æigi fia^kk aa, ok sua sem hann skodar 

5 smasmugliga, skilr hann gloria af manzins yfirhragdi ok 
ræringu tungunnur, at hann er idrandi i sinn hiarta ok 
snuinn til guds fra illzku. Ok sem hann verdr uiss hins 
sanna, eirir honum' storilla, kallandi at ser sina kompåna, 
takandi skiott til rada, fella hestinn vndir honum sua hart, 

10 at hann rytr ofan ok brytr sik aa håls. Nu {)ickiaz {)eir 
vel leikit hafa, gripa salina })egar med gali raiklu, ok ætla 
at draga til eylifra kuala. Enn sera I)eir hafa skamt farit, 
minkaz holit, {)ui at J)eim er motferd veitt, sua at f)eim er 
æigi kostr. at fara lengra. I^ar er {)a komin var fru sancta 

15 Maria, biodandi {)eim stadar at nema. Fiandr spyria, hui 
f)at skyli. Drottning segir, at hon vill med 6ngu moti, at 
j)eir fari medr hennar Jieonostumann lengra. Fiandr svara 
{)a: „Huat ma {)ersi j)inn J)ionostumadr vera, er alla sina 
lifsdaga hefir legit i stuldum ok rånum ok i huerskyns 

20 vdadum?^ Var fru sancta Maria vattar f)at sinum syn! 
kunnigt vera, ok J)ui bydr hon })eim vndir hans dom ok 
a/llu malinu, ok })at verdr at standa, huart sem vhreinum 
a/ndum likur vel edr illa. 

Er nu fraram komit fyrir varn herra. Standa dioflar 

25 allfast i sinni aasakan vid {)enna mann, segia hann alla g6tu 
sinum fotsporum fylgt hafa, ok i i)ui lyktad hafa sina lif- 
daga. Vår fru sancta Maria riss J)a i moti, segir vuini 
falsi fram fara, at {)ersi madr lyktadi a f)eira fotsporum 
sina lifsdaga, helldr segir hon hann i sinni {)eonostu hafa 

30 gert lifdins enda. Enn dio6ar bregdaz vid vkunnliga. 
Drottning tear {)a fyrir domaranum, huat [)ersi madr hafdi 
smidat i sinu hiarta henni til sæmdar, ok var tekinn aa veg 
til fuUrar frammku^mdar. Fiandr uilia {lersu ecki nafn 
gefa, ok kalla {)etta tomt ok enga frammku^md haft hafa. 
35 Drottning vill æigi {)eira skilning standa, ok bydr undir 



268 Marfu Jartegnir II. 

doms atkuædi sonar sins. Vårr herra Jesus Kristr talar i>a: 
„Medr |)ui, min sæta modir, at |>ii scgir {jenna mann lyktad 
hafa lifi sinu i godri fyrirætlan |)er ()ægiligri, ok af annarri 
halfu {)ræta {)inir vuinir ok (minir) i moti, er J)at minn vili, at 
manzins hiarta se higat borit, at |)at sealft gori visan vtueg 5 
aa ydrum aaskilnadi. Ok nu I)egar er sua gort. Enn sua 
sem hiartat framm kemr fyrir varn herra Jesum Kristura, 
bydr hann [)at vera upp lokit, at allir megi sea, huilika 
gerd hann hafdi format i sinum uilia. Sem [)at var gert, 
saa allir, at i hiartans inztum lutum er kapella smidat, ok 10 
])ar kennimadr fyrir alltari buinn til messu. Eptir |3etta 
setr vårr drottinn skyran orskurd aa {)etta mal, at madrinn 
skal huerfa aptr til lifs i likama, fyllandi {jat allt er adr 
hafdi hann ætlat i hugskoti guds modur til sæmdar enn ser 
til eylifrar saluhialpar. Vrdu nu liandr ()o at naudgir væri af 15 
at leggia sinu mali, {iuiat madrinn lifnadi eptir guds domi, 
bætandi huerium sem einum sinar tiltekiur, sem honum var 
mattuligt, fyllandi allt sitt heit val ok godmannligha, vordinn 
mikill sidlætismadr alla eptirstandandi lifsdaga, takandi sidan 
fyrir fagra ylirbot ok idran huilld ok sælu eylifra fagnada. 20 
Sua sem nu er greint, fylgir sinum malum sancta Maria. 

80. 
Var fru hialpadi monnvm i Ujshaska. 

I {)eim stad er Roihomador hei.tir stendr ein agiot 
kirkia volldvgrar frv sancte Marie, sv er af allzvalldanda 25 
gvjji ok hans sotvztv moftvr er sva [miok elsku6 *, at [)ar 
ver6a otelianlig'^ takn ok storar iarteinir, hvat si|)arr mvn 
birtaz sannliga ^ satt vera. 

Sva berr til eitthvert sinn, at capitvlabroSir* er af 
stafinvm vt aendr fyrir kirkivnnar nardsyn, at hann afli henni 30 
nockvrs ^ til gagns, vin e&a a6ra Ivti, {>a sem hann kann fa 
fyrir elmvsvggdi goftfvsra manna. Nv sem * hann er bvinn, 

* [uegsoraut E. * otaululig E. * mgl E. * nockur capellubrodir 
E. * nockut E. •* hier er komit at tilf. E. 



Marfu Jartegnir II. 269 

ferr bann ok einn {)iono8tvma&r metS bonvm, f)ar til er ff>eir 
koma * i {)ann stafi, er Lvgdvnvm heitir. [Sa stadr stendr 
i halfvm Gallfe*. t^ar dvelz hann neckvra hrift, ok for 
hf^bi go[)an kost ok mikinn [vins ok annarra Ivta*. Enn 
5 er sa timi kemr, at f)eir vilia [til gvfts kirkiv sinni ferd aptr 
venda, bvaz f)eir meft allt sitt goz af Lvgdvnvm' ok fara 
sinn veg til arinnar Rodanvra. Hon er eitt stort [vatrfall, 
sva at eigi ma {)at sidr fiardr kallaz sakir mikils breidleika^. 
Oe mefi J>vi at an skipi niegv peir meft engv moti flytiaz 

10 yfir {)at stora vatn*, taka {)eir ser einn bat til yfirferSar, 
[vini ok edrvm Ivtvm bann bla5andi^, badir samt {)ar a 
stigande ok sif)an fra landi latandi [vt aånaroandi^. Enn 
sva sem {)eir ero komnir frara a meginstra-m arinnar, lystr 
a miclv sterkvidri med bvassazta stormi, [bvadan af vpp 

15 spretta storar bylgivr ok oflvgar tveim megvm bia batzins 
borftvegvm, [)ar sem \)f^r ^ boSa skiota tapan })eim litla 
[farskost, enn monnvm ok ollv |)vi go5zi, sem innan bordz 
er, lifstion ok^ visa glatan. Nv sem {)eir ero [komnir i 
])vilikan baska **, skelfiz {)eira bvgr barftla miok, Jjviat me5 

20 øngri list [e{)a sealfs sins oflvm ^ fa j>eir batinvm styrt [efta 
vndan balldit® bylgnaganginvm. Oe meS [ivi at J)eir [eiga 
nv i {)enna pvnkt '® enga vån mannligs fvltings, leita f)eir 
ser Jjangat tra^^stz, sem nogt er fyrir, kallandi me6 allri 
hvgarins staftfesli å mofjvr miskvnnar, [[)at er at skilia* frv 

25 sanctam Mariam. drotning bimins ok iarftar, mikilliga** bi3- 
iandi, at bon virftiz [fyrir sina milldi ok miskvnn i [)essarri 
sinni na^fisyn ((^eim at bialpa), sva framt at [)eir leyaiz beilir 
me6 ollv })vi gozi, sem bon åtti {mr innan bordz, or ** sogftum 
lifsbaska. 

30 Nv sem {)eir bafa morgvm or&vm ok goOfvsu biarta 

* [hann kemr E. • [mgl E. * [aptr ferdazt E. * [uatnzfall E. 

*vatzfall E; ok {)ar Ulf. St. •{ok storura bylgium [)eiin sem JE^. 

^ [bat, enn raaunnum ok aullu godzi E. * [i j)uiHkuni baska 

staddir E. * [i E. '° [cm nu i |)enna punkt eigandi E. '* })ack- 

85 andi ok til/. E, " [med sinne myskunn ockr ath faialpa i E. 



270 MaHa Jartcgnir IL 

ser hialpar bedit, heyrir skiotliga {)eira aakall sv milldazta. 
drotning, veitandi t^urfundvm sitt blezada fuUing, med fieim 
hotti at sva framt sem {)eir {^ickiaz [i haskanum ^ fyrir allar 
greinir vppgefnir, [otlandi at {)a i stafi mvndi briota sklpit 
e5a hvelfa vndir {)eim ', springa vatzins bylgivr sva hart 5 
vpp hia bor&vnvm, at [)a&an af ver5r harfila^ mikill brestr, 
ok i [)vi snarar sklpit ni5r i [diiip årinnar' meft allvm 
sinvm farmi ok sva rettv stafnhalldi, at [engin mannligr 
klokleiki mntti f)ann veg styftia sinn farskost, sva langt i 
diupinu rennanda sem fiogvr steinkcvst til iafnanda"^, engan 10 
vind ne neckurn^ okyrleik a ser takanda. Enn {)at er her 
skiotaz af at segia, at fyrir håleita gvds modvr ver61eika 
rennir ^ J>at sama skip vpp or ånni me6 ollvm sinvm farmi, 
ok er {)a at landi komit i gott li^gi, [mennvm ok ellvm 
edrvm lutum, {)eim sem innan bordz vorv, i alla stadi heilvm ift 
ok oskarddvm, sva at eigi nockut minnzta var or J)eim 8ta5 
vikit, sem {)a var {)at, er {)eir hlo6v skipit^. Her me5 
vorv allir Ivtir I)vrrir, [ok eigi si6r skinnklo6i, er skiparar 
sto6v i ^. Eptir J)at ganga {)eir af skipi ok gera margfalldar 
})ackir® gv6i ok hans sotvztv mofivr fyrir {)a miskvnn, er 20 
{)eim veittiz*, skiotliga heim farandi [til Rothomador komandi \ 
f)essa iartein ollvm segiandi, l)eim sem håna uilldu vera 
heyrandi [ok i minni festandi, si{)an med athvga halldandi, 
an enda geymandi^ 

81. 25 

Var frv hialpadi mennvm i H/shaska, 

Sa sami gvd, sem obodanlig birti er heilagra [ok lofligr 
vpphefiari skriSnandi manna *, gorfli fyrir verftleika varrar 
frv sinnar sotvztv modvr t>a faheyrdv iartein, sem {)essv 

* [mgl E. • saal E; sva St, • [diupit E, * [eingi mannligr 30 
klokleikr matti ))ui styra, sua langt i diupinu rennanda sem 
fiogur stcinkaust E. * nockrs kyns E, * rennr E. '' [med 
heilu ok oskauddu, sua at eigi nockut hit minzta Tar nockum 
tapat E. ® almattkum til/. E. • var veitt R 



Marfu Jarlegmr II. 271 

nest Bkal [fram bera^ Sva bar til a nøckvrvm tima, at 
einnhverr prestr Rannundus at nafni for raed sinvm kvmpanum 
yfir megineio. Peir etla at gera sinn veg fram til ^e^» 
Btadar, er Mons Persolanus heitir, {)viat sa sami stadr åtti^ 

ft allan kost, sem {)eir hefdv innan bordz. Var bat [hladit 
skip hveitis^ Nv sem {)eir [koma i midian sio^, gerir at 
f)eim [med gvds orlofi^ hri6 sva styrka [bodi af myrkri 
loptzios ok ofvidri vindzins^, at eptir nattvrligvro betti var 
f>eim eigi vån lifs. F vi kalla {)eir allir senn [vpp i loptit 

10 med miklv hareysti^, at volldvg drotning frv sancta Maria 
af Rothomador [skvli {)eim vid bialpa me5 sin v arnadarordi 
vid gvd*. Oe sv sama drotning heyrir [(bigfnir) na^dstaddra^ 
sem bon er iafnan von^, enn vill J30 t)essarra manna vidr- 
hialp med nyivm betti geraz lata, ok {)at stendr, at sv sem 

15 bodi er mor ok modir, enn cngi ennvr [bvarki fyrr ne si[)arr^Y 
geri sin verk fra [>vi sem [allir adrir^. 

t^egar skiotliga^ sem f)eir hafa beitit, [kefr sva skipit 
vndir i [)iotundvm afellvm, at med engvm botti fa {)eir vpp 
a;-sit, {)vi ^ seckr skipit ^^ vndir fotvm {)eim i kolblan sio 

80 [med ollvm [)vnganvm^ allt til grvnna. Enn er {)eir salugir 
missa skipsins, f)rifr bverr til annars i nattvrvligri brezlv 
da^dans, ok sva belldr bverr [)eira odrvm, [at eigi skilr med 
f)eim i siovarganginum, belldr {)eim sva sem i midivm 
bylgivm*, ok alldri snyrr [[)eira lik6mvm, iafnan borfir 

8S b6fvd [)eira vpp, enn if^ir nidr**. I^eir ballda at ser ollvm 
andardr^tti, [[)viat sior var langt vpp yfir bofvt peim*. 
Ætladi vår frv sancta Maria sva til, at [{)es8i punktr var 
eigi lengri **, enn {)eir mattu {)ola i kafi. Oe med {>vi at 
bon er virdulig mi^r [ok loflig* fyrir alla luti, kippir bon 

W vpp af grvnni {)vi sama skipi, sem adr bafdi nidr sockit, 

* [greina ok fra segia E. * {)anii tilf. E. • [skip hladit af haeiti 

E. * [voru i midiu hafe E. * [mgl E. * [skylldi |)eim hialpa 

E, ^ [feira bænir E. * [allar adrar E. * mgl E »® nidr 

til/, E. *' [{)eiin, {)uiat iafnann horfa fætr {)cira nidr, enn hanfat 

85 upp E, *^ [t)at uæri eigi leingr E, 



272 Marfa JartegnJr II. 

ok Ii^tr f)at Tpp koma [rett vndir fotvm ^eim mennvm, sem 
fjrir ofan standa allir såman i miftivm sionvm. Sifmn lyptir 
Iion vpp med sinvm sterkazta bandlegg, 8ua at ekipit flotnar 
vpp fvllkomliga meft ollvm sinvm {)vnga. Epo menn allir 
nr kafi *, enn farskostr^ eptir likindvm [fullr af vatni', 5 
marir nv {)ann veg vppi, at [menn megv ecki* gera, hvarki 
roa ne styra. I^vi geriz sirnn siovar stiarna ivngfrv* sancta 
Maria J^eira styrimacSr, leiftandi {)eira far i • miklum kyrleik 
til bliftrar hafnar. 

Ok fyrr enn skiparar tokv hofn, gengr [a {)a * af siovar 10 
Vfilkinv sva mikill kvldi, at {)eir vrftv stirftir sem stockar 
ok mcgv hvergi hrwraz til neckvrrar nytsemftar. Pvi kalla 
f)eir til varrar frv j)egar i annat sinn, at hon skvli verma 
[)a. Ok hvn heyrir enn sem fyrr {)eira bænir, [ok a-ftlaz 
{)at af samnvm gv|)i sinvm blezafta syni *, at |)essir vesir 15 
menn [stir5ir sem tre af frostinv * ver&a aa einv avgabragfti 
sva heitir af elldi heilags^ anda, sem enginn iarMigr bakRtr 
e&a vermi matti f)eim iafnfliotvirkr * vera i verolldo, {)ar 
meft nv f)egar sva [sterkir ok endrb^ttir^ sem alldri hefiM 
J>eir valk e&a vandr^&i f)olat. Enn livat er ætlanda, hvilikar 20 
{)ackir [[)essir menn mvndo*** gera sælli Marie gufts moJ)vr 
fyrir sva stora velgerninga ser veitta. Ok ver, er nv 
heyrum {)vilika luti, skulvm lofa almatkan gu&, er alla luti 
veitir aan dva^l sinni ki^ruztv mo[)vr, {)at sem hon vill hann 
bi6ia. Sv sama drotning, sem [[)essa menn** hialpadi i 35 
siovardivpi, dragi oss syndvga [af brottvm bylgivm veralldligs 
va6a, hefiandi vårt hvgar skip af marabotnvm lastanna, at 
vår argo seai fagna&arlios ok birti cilifra fagnafta, hvar er 
lifir ok rikir konvngr konvnga ok drottinn drottna allra 
verallda, lofa&r ok vpphafiftr vm eilifar veralldir **. Amen. 30 

* [mgl. E. ' farkostr E. • [er «lir uotr E. * [lidsmenn megu 
nu ecki at E. * var frv E * med E. '' hins helga E. * iafn- 
fliotr-£. ® [styrkir^ '** [[)eir mundi Æ *' [jiessuin monnum 
E. '* [fra ueialldligum ujda til cilifrar dyrdar, huar er lifir ok 
rikir drottinn allra ucrallda per omnia secula scculorum E. 35 



Marfo Jartegnir II. 278 

82. 
Vdr frv frtlati Heremannvm af iaarpar svelging, 

A [einvro tima kora ^ hr/gfdilig 6gn yfir avstraalfv heims- 
ins med [landskialptvm ok reidart>ryrovm *, sva at margar 
6 borgir, kirkivr' ok bi^ir eyddvz* ok hrdpvftv niftp. Sva 
var {>etta syndagialld vndarlikt, at ior[)in sprak i svndr af 
landskialptanvm^, gleypandi sva ménnina [kvika |>v8vndvm* 
såman; a svma fellv herbergin, latandi sva lifit. I [fiessv 
haskaflodi vard einn madr, sa er Heremannvs bet, millvm 

10 annarra otaligra, ættadr af {)eiri borg er Vienna heitir, 
fæddr ok vppfostradr i Anntiocbia, enn var staddr t)enna 
tima i {>eim kastala, er Cusacivm beitir ok til hejrir pat- 
riarcbastolinvm i Antlochia. Pessi HereraanDVS var a 
batidardegi sælla gv{)s postola Petri et Pavli staddr i Petrs 

15 kirkiv [)ar i kastalanvm Cvssacio ^. l*ar var inni eigi rainnr 
enn .c. ok .xl. manna. Oe er minzt varir, springr^ ierdio 
i svndr med ogvrligri br/^ring, framarr enn fra megi segia, 
gleypandi |)a ^ menn alla [[)egar i stad ^^ med sva bordum 
tildr/^tti, at engi var vndanferdin. Enn i stad sem Here- 

20 mannvs beyrir brestinn, tekr bann skiott til rada ' \ beitaudi 
a våra frv sanctam Mariam til Rotbomador. Er {)at^ allt 
i senn, er iordin befir solgit bann vpp vm axlir ok bann 
befir fest beitit, er [|)a skamt at bida, adr miskvnnar mo{)- 
irin kemr vsyniliga ok lotr med engv moti ganga lengra, 

25 belldr skytr bon manninvm {)egar i stad vpp or balldsemi iard- 
arinnar frialsvm ok albeilvm fyrir vtan alla {)yngian '*. 
AUir voro adrir nidr dregnir, [nema f)essi einn fordadiz, er 
aa, miskvnnar modvrina kalladi i sinni {)rongvingv. Ok fyrir 

' [odrum tima kcmr E. * [elldingum ok reidum E. ^ mgl. E. 
80 * saal. E; eyddiz St. ^ landskialptunum E. ^ [|)ushundruduin 

E. ^ [{)e6sum haska uard einn madr millum annara otaul- 
uligra manna Heremanus ath nafne aa hatidardeigi sælla 
guds postola Petri et Pauli staddr i Petrs kirkiu E. * gin E. 
• })essa ii\ *** [fiigl' E. '* rads E. ** [honum {>a skotid upp 
35 or iordinne fyrir utan alla i>yngaa E, 

18 



274 Mariu Jartegnir IL 

{)a grein for5adiz bann divpan pytt iarftarinnar, er hann 
kra;p til lifædarinnar, fram rennande af brvnni giozkvnnar 
me5 gnogleik milldinnar '. 

Her mvnvm ver vpp gefa at segia iarteinir af gvfts 
mo[)vr kirkiv i Rothomador, enn taka annat efni sealfri 5 
henni til 8/g>mdar ok syni hennar, adr lykti {lessv mali. 

83. 

£in hvafrv vandl^tH vm honda sinn. 

Navckvrr ag^tr* riddari var i einshveriu konrngsriki, 
vænn maftr ok vel menntr a allar' vcralldligar listir, vngr 10 
at alldri ok ogeyminn i sinv framferdi. Hann var kvændr^ 
ok åtti go6a hvsfrv [af goftv kyni tiltekna^ Oe {>o* at 
eins a/^mbvnadi hann {)at eigi sva vel sem hofdi, {)viat hann 
el^kadi miklu kiorligarr a5ra konv vndir nidri ined fvllri 
gerft [i alla stafti^. Sv goda riddarans hvsfrv var vel kristin, 14 
elska&i* gvd ok hans blezada rao|)vr, her me6 geymir hon 
bonda sinvm sanna dyg6, [)o at hann geri odrvvissi*. Hon 
hefir til hans mikla ast, hvar fyrir henni gerizt miok sårt, 
})egar i fyrstv sem håna grvnar, at hann elski a6ra konv. 
Enn J)at strift [ok angist* ykaz sva miek fyrir '^ hennar 2© 
briosti, sem hon hefir af [[)eima lut meiri snnnindi, {)viat i 
ellvm greinvra skilr hon sik minni hafa riddarans alvorv 
enn var fordum, J)ar til er hvn ma eigi vid dyliaz. Er henni 
})a mikil skapra/n i [)ess hattar medferdi, enn berr {)o vel 
i kvensligvm veykleika sva mikla meingord ser veitta'*. 25 
Pvi ferr hon at i fyrstv, sem bezt samdi bedi fyrir gv{)i ok 
mennvm, bidiandi leyniliga |>a semv konv, sem hon veit 
[of framt elska sinn eiginbonda *^, at hon af leggi fram- 
leidiss sva at gera, segiz henni vilia allt vmlidit fyrirlata, 

' [utaii J)essi einn, er aa myskunnar modrina treysti K ' mgi E, 30 
« tilf. E. * kuæntr E. * [myl. E. * ulit til/. E. ' Isaal. E; 
vndir niftri &t. " elskandi E. * audruuiss E. "* i E. *» [J)essum 
hlut, })uiat hun skilr sik hafa minni riddarans aluoru enn fyrr 
E. ** [at framt elskar henmir bonda E. 



Marin Jartegnir IL 275 

ef hon geymir he6an ifra sitt ra& til betranar^ snva. Sv 
kona STftrafti vel [ån nackvrom forleika*, enn gerir sem 
aftr, {>o meirr af riddarans radlejsi enn sinym illviliR. Sera 
bon serr, at t>etta dvgir eigi, berr hon traust å, [f>viat hon 
6 var af go^ura attlegg*, at tala vid riddarann bonda «inn' 
af f>e8sv efiii, segiandi at hon vill eigi sva bvit {>ola ser til 
smanar ok sinvm åttboga*^. Enn riddarinn hugleidir, at 
bennar frendr ero, [sem hon vattar*, vel garfgir [ok mikils 
veréir*, f)vi vill hann eigi [meirr stygg va * bana, vtan graliga 

)0 glennzar vndan, segir at slikt mvn eigi^ allt satt vera. 
Svellr {)at^ miok ine6^ frvinnar hiarta, ok hon snyrr fvll- 
kominn* {)olta til konvnnar, sva at einn dag gener hon 
til kirkiv, bidiande vara frv sanctam Mariam med fvllri 
alvarv, at bon hefni bennar a J)eiri *^ konu. [Me6r {)vi 

15 at^* hon hefir })e8sa gratandi beftit, sofnar [hon, ok skiott** 
birtiz henni gvds mo{>ir sancta Maria ok segir sva: „Pa 
hefnd, [dottir min, scm {)V ba6t mik gera, ma ek eigi vid 
{)a konv fram hafa'', {)viat hon heilsar mik huern dag 
hvndrat sinnvm meftr knefalii. Pvi vil ek frift setia med ydr, 

20 sva at hvn letti'* af meingerdvm vid {)ik." Ok sva fylldiz **. 

Her seghir fra einum riddara. 

Nockurr riddari var i einhueriu {)orpi, vænn madr ok 

^ vel roenntr aa veralldar listir, vngr at alldri ok vgeyminn 

S5 i sinu frammferdi. Hann var kuæntr madr ok åtti goda 

busfru, ok ^o allt at eins 6mbunadi hann æigi sæm hæfdi, 

{)uiat bann elskadi miklu kierligarr adra konu undir nidri 

med fuUri gerd i alla stadi. 8u goda busfru riddarans var 

' at til/, E. » [mgl E. ' liosliga tUf, E * ættboga E. * [miok 
30 styggia E. * tilf. E. * J)etta E, '^ \ E. * fuUkomnum E. 

*** {)e8si E. " [Sem E. '* [hun skiott, ok iafnskiott E. 
'^ [maa ek eigi uid ^aa. konu frummi hafa, scm |)u badt mik 
giora E. ** lati E. ** sidan til/. E. ** Det namme Jerteyn 
e/ter Codex Arn-Maqn. 233 Folio. 

r - 18* 



276 Marfu Jftitegnir IL 

ual cristin, eUkandi gud ok hans blezadu roodur, her med 
geymir hon bonda sioum sanna dygd, f)ott hann gori odruuiss, 
huar fyrir henne geriz miok sårt, i)egar i fyrstu sem håna 
grunar, at hann elskadi adra konu. Enn {)at strid eykz 
sua miok fyrir hennar briosti, sera hon hefir af ])eima lut 5 
meiri sannindi, f)uiat i a/'llum greinum skilr hon sik minni 
ok minni liafa hans aluoru en var fordum, {)ar til er hon 
ma æigi dyliaz vid. Er henne J)a mikil skapraun i {lers 
hattar hans medferdi, enn berr j)0 val sua mikla meingi6rd. 
t*ui ferr hon at i fyrstu, sera bezt samdi bædi fyrir gudi 10 
ok monnum, bidiandi leyniiiga {}a s6mu konu, sera hon 
ueit of framt elska sinn bonda, at hon af leggi frammleidis 
sua at gera, segiz hon henne uilia allt vmjidit fyrirlata, 
ef hon geymir fra ])ersi stundu hedan fra sitt rad til batn- 
aftar at snua. Su kona svarar val an n6ckurum for leik, 15 
en gorir sem adr, {)o meirr af riddarans radleysi enn sinum 
illuilia. Sera fruin (ser), at ()etta dugir æigi, berr hon 
traust aa, l)uiHt hon var af godum ættlegg, at tala vid ridd- 
arann bonda sinn liosliga af {jersu efni, sua segiandi at 
hon vill æigi sua buit hafa ser til smanar ok sinum åttboga. 20 
Enn riddarinn hugleidir, at hennar frændr ero val gdfgir 
ok mikils verdir, ok uill ()ui æigi styggia håna, utan gladliga 
glenzar undan, at slikt mun ecki satt vera. Suellr {)etta 
miok med fruinnar hiarta, sua at snyz i fullkominn |>otta 
til konunnar, sua at einn dag gengr hon til kirkiu heilagrar S5 
Marie, bidiandi vara fru sanctam Mariam med fuUri aluoru, 
at hon hefni hennar a {iersi konu. Sem hon hefir {)etta 
gratandi bedit, sofnar hon, ok skiott birtiz henne guds 
modir ok mær sancta Maria ok segir sua: JP& hefnd, 
dottir min, sem {)U badt gora, ma ek æigi vid [)a framra 30 
hafa, {)ui at hon heilsar mik hundrad sinnum huern dag 
med knefalli ; {)ui uil ek frid setia miilum yduar, sua at hon 
af lati meingerdum vid ])ik.'* Ok sua fyUiz [)etta, at herr- 
ann sneriz til astar vid sina husfru, ok konan idradiz takandi 
skriptir fyrir sin afbrot, j)ionandi sidan æuinliga ok dyggiliga 35 
heilagri guds modur Marie. 



Marin Jartegnir IL 277 

84. 
Ein kona var frtUi fra elldz pmtf fyrir vara fiv, 

A degTin vir^uligs herra Vrbani tercij, er fyrr var 
nefndr [i Jieesv inali *, 8iyr\r agictr roafir Leninandvs* byskvp 

5 f>eiri borg, er LauduDum hcitir a Fraclandi. I f>eim 8ta5 
var gofvgligt mvsteri varrar frv sancte Marie [sialf høfv6- 
kirkian *, Pat ger{)iz a dogvm fyrr sagftz byskvps, at i naligfgft 
vift La/dvnvra var ein kona, er gipt haffti dottvr sina einvm 
vngvm manni v^nvm ok vel ftil mannz komnvm'. Ok 

10 sakir elskv vift dottvr sina veitir hon margan velgerning 
[ok vinattv. hennar eiginbonda, hvar fyrir allir kasta* liotri 
grvnsemft a j)eira gerftir, segiandi hvsfrvina ssiTlifi * fremiandi 
meft magi sinvm. Enn er hon skilr f)vilika vanfrngft til 
sin talafta meft aleitni, berr hon {)at sva o})olinmoftIiga [ok 

15 tempranarWst *, at fyrir })a sa/k gnyrr hvn fvllvm fiandskap 
a {)enna måg sinn, sem fyr baffti hon elskat, [kallar hann 
efni til [)vilikrar vfro'g()ar hafa ^, hvgsandi at [|)essi meinraofli 
mvni alldri af henni ganga, fyrr enn J)essi maftr er af degvm* 
ra{)inn. Ok sva framt verftr hvn [vndarliga i sinvhvgskoti^ 

20 niftr brotin, at tva sveina skipar hon til [leyniliga at drepa 
mag sinn fvllkomliga^. Nv sem timi er hef)an liftinn, kemr 
til hennar iftranar goftfysi, sva at hon iatar^ manndrapit 
fyrir kennimanni. Ok eptir [sva gert berr [jat til, at prestrinn 
er skript amalin haffti heyrt, varft vsattr vift hvsfrvina, sva 

25 at i micilli bro>fti ok briostzins vanstilli ^ ryfr hann alla 
skriptina ok brigzlar henni manndrapinv, [sva at allir mega 
heyra^. Er {)a skamt at bifta, aftr frofndr hins vegna [risa 
meft kifrv vpp aa "* konvna fyrir [valldzmanni fyr sagftrar 
borgar*'. [Byftr domarinn Jjvisa n/^fst, at hvsfrvin heyriz 

30 ok a {)ing fram leiftiz. Ok {)egar i staft sem hon kemr 

• [mgl E. * Lcumandus F. ' [komnum til £. * [hennar bonda, 

huar fyrir margr kastar £. * vera tiif. R * [})uilik ofrægd 

muni alldri fyr af ganga, enn J)es8i madr er af ^. ' [i sinn briosti 

E. • [at drepa hann £. » idrandi til/. K »• [kæra E. 

35 * *. [valldzmonnum E. 



278 Maritt Jartegnir II. 

{)ar, iatar bon verkit ser aa hendr raeAr fvllvm sannindvm, 
sem vard^. Fellr f)a domr a malit, at [håna skal brenna 
aa bali'^. Eptir doms atkvcpfii upplokit avMaz bon njeftr 
mivkri bæn at vera leidd til Mariv kirkiv [[)ar i staftnvm *, 
aftr hvn [stigi vpp i balit*. Nv sem hon kemr j)ar, iatar 5 
hon af* nyiv sinn giæp fyrir sialfvm gvfti ok sælli gv[)8 
moftvr Marie, nllvm goSvm monnvm å heyrondvm [er n^rr 
voro. Fat gorir hon meft sårvm styn ok hormvligvm andverp- 
vm ' , gefande sic vndir miskvnn ok arnaftarorft [tniskvnnar 
moftvrinnar * bæ5i meft sal ok likama, alla vega sic regiandi, 10 
[sem fremz matti hon tvngv til koma', ok sva {)vegin i 
tarvm [ok trega ^ gengr hon [vt af kirkiunni, {)ar til sem 
hon skylldi brend vera*. Er hon {)a bvndin ok vppkavstuft 
i elldinn. Enn gv^s mo{)ir slockvir [hofvflskepnvna raeftr 
sinni miskvnnar dogg sva aTvgliga, at konan kennir helldr 15 
sva sem ^ kvlfta af eUdinvm enn noekvrs ofrhlta. Brennr 
sva balit vpp at ka^lldvm kolvm, at hon er heil ok osa/kvt. 
Kalla frendr drepna ** mannz j)etta onga iartein, helldr segia 
j)eir sva litit elldznéytift o^^it hafa, at konan motti* eigi 
brenna. Er nv gert annat bal [|>egar i 8ta& myklv sterkara 20 
mels storvm viftvm. Er hon siftan vppka^stvt i balit. Enn 
gvfts moftir blezvtS Maria hlifir henni nv sem fyrr til lofs 
ok dyn^ar sinvm syni sva framarliga, at f)vi si6r grandafti 
elldrinn hennår likama, at hvergi rann a hennar klefti efta 
hår. Sva gengr hon vt af {)es8vm baska frials ok liftvg, 25 
at nv kallafti allr lyftr meft einni roddv segiandi meft fagnacM, 
at blezvt frv sancta Maria vill, at fiessi kona lifi ok henni 
se fvllkomliga friftr gefandi *®. Nv er sva gert, at hon er 
leidd til Mariv kirkiv meft hiartanligri '* glefti f ok allra 

• [mgl E. » [hun skal aa bali brenna E. » [sie brend E. * at E. 30 
* vorrar frv sancto Marie E. * [til balsins E. ^ [sva elldinn, 
at hon kennir helldr E. " hins uegna E. * matti E. '* (miklu 
meira ok ]>ar oa kostud, grandadi henni eigi med guds myskunn 
helldr J)cssi enn hinn fyrre. Kallar nu allr lydr med fagnadi, ath 
blezut frv sancta Maria uill, at {>essi kona lifc E. ^ * hiartaligri E. Sft 



BÆar£a Jartegoir II. 279 

manna ^ackli^ti *. Skipafii sva allzvalldandi * gv6 meft 
arnaSarorfti sinnar søtvztv moftvr, at fiessi kona liffti 6i(>an 
få daga ok sofnafti selliga [til gvfts *. Birtiz enn fyrir [J>etta 
^fintyr einkar $ky^liga^ hverav gott er ok ofallvallt at 
6 setia sitt traust i yolldugri frv sancta Maria. 

.. ■'-■^ ^5. ."■ 

Vpp lælcz kuibr konv fyrir vctrrar frv amaSarord, 

Ein kona af kyni Gothorvm profafti [skyrvm ravnar- 
= fi4£ufyin ^, hversv milld [ok roattvg * er moftir miskvnnar. 

10 Pessi kona var einberni sinna feftgina, var faMr hennar ok 
moAir opt nefndri kirkiv i Rothomador tilheyrandi. A 
nockvrvm tima [verftr |)essi sama cona nattvrliga kvifivg 
af karlmannligvsadi^, enn gengr ineft bvrftinn eptir getnaA- 
inn langt moti nattvrv eMi, [)viat .xxx. manada * bar hon hann 

15 i sinvm kvifti vpp fra .ix. manv&vm, hversdagliga {)olandi 
snarpan [sarleik sivkligrar ^ io^sottar, a f)ann hatt sem geriz 
ineftr o6rvm konvm. [Ok f)0 feck hvn engan letta a sinvm 
])vngaf sem eigi rna synaz vndarlikt fyrir j)at sem eptir ferr, 
f)viat ein gvAs minkvnn matti ])at vinna, at hon fengi heilsv 

20 sina. f*ar meft er a litanda, ef hverri konu er dwbi fyrir 
dvrvm, sera leysir sinn burS a skipuftvm tima, hver8V {>essi 
gv{)s aumingi mvndi sarliga pinaz af sua oheyr6u sottarkyni ^. 
Frændr hennar [ok feftgin * standa yfir henni gratandi, |)viat 
{)eir skilia, ef nattvru laugin halldaz, or henni viss da^di. 

55 Bur^rinn kennizt meft henni liflauss uera [ok meft ser farandi 
fyrir allar greinir onatturliga *. Her kemr, {)ott si51a veri ^, at 
feftgin hennar heita gratandi fyrir henni a gv|)8 moftvr Mariam, 
liknar biftiandi fyrir sæmft ok Of»rv opt nefndrar kirkiv. Ok 
})oat ver kunnim* eigi at greina, huersv miclu offri {)au* 

SO iatuftu, heyrir drottning f)eira go&fysi ok serr f)eira tår, 
j)viat bænir rettlatra manna snara upp i gegnum himnana. 

. ' [mgl. E. • almattigr £. ' [})enna æuentyr E. * [bar sua til, 
at J)e8si kona uar kvidug E. * manadi E. * [suida ok sarleik 
sutligrar E. ^ eie E. * kunnum E. * offrudu ok tilf. E. 



230 Maria Jartegnir II. 

Huat f)arf her langt vm ? Mattogr gu8 vinnr her mikifc verk 
fyrir moftvr sina, a {)ann hått sem nv skal greina, Kviftr 
{)e8sarrar konu lykz vpp ^ i nafla* stad fyrir vtan mannliga 
list. Hvar fyrir ki^nir l§knar taka til burftarins i hennar 
likama, finnandi hann dauftan ok fulnaflan langan tima haua 5 
legit, ok sva geriz meft gu|)8 miskunn ok hans agietuztu 
moftur arnaftarorM, at {)eir brytia i sundr i liftvm f)ann 
fula suein brott or konunnar kuifti. t^uilik ero verk gvcis 
i himinriki, er sina skepnu helldr ok geymir me5 eilifum 
alm<?tti, {)viat hver ok ein hans skepna {)ionar honvm ok 10 
hans boSi, sinni blezaSri moftur alla skapafta luti undir 
gefandi. 

86. 
Einn vngr aveinn gleypti torn. 

A einum tima gerftiz jjvilik iartein fyrir verSleika l!^ 
blezaftrar gvfts mo&ur Marie, sem nv skal greina. I nock- 
iirum bo» eigi langt fra munklifi heilags Benedicti var einn 
bondi, hann var iarnsmi&r ok haffii [)a smift iafnan fyrir 
hendi, {)viat hann var eigi miok festerkr. Nv berr sva til 
eitt sumar ni^sta dag fyrir assvmptionem sancte Marie, at 30 
hann er i smi Slu, hafandi hia ser til blastrar son sinn vngan 
[litt naxinn ^ enn midk bernskan ok leikinn. Hefir bondi 
slegit rospaul, meitlandi sem vant er af endanum til anifts 
fyrstv roarinnar, ok j)at litla iarn liggr hia steftianum, sera 
uerfia kann. Oe er a li&r a daginn, gengr bondi at eins- 2S 
hveriu^ eyrindi vt af smiftiunni. Enn sveinninn sitr hia 
stec^ianum, sem bernum er veniulict. Ok eptir litinn tima 
heyrir bondinn* mikit op ok sarlict [til smiftiunnar' kenn- 
andi gerla sonar sins redd. Hvar fyrir hann renn® sem^ 
hvataz, ok inn komandi heyrir hann sveininn sva talanda 30 
me5 svtligum grati: „Ho, ho, fa6ir minn [soll! Ek hefir* 

' sua sem tilf. E. * saal. E; nagla St. ' [mgl E. * einhveriu 
E. * bondi E. * rennr E. ^ skiotazt ok tilf, E. • [sæli I 
Ek hcfi E. 



Marftt Jartcgnir II. 28 1 

gleypt larait, er la hia steftiannm, ok f)at er nv ber komit, 
ok [f)at er nv her ok skerr mik innan. fletta segiandi 
helldr hann at kvidinum, (fpandi sem sarligaz matti '. Af 
{>eima '^ lut verdr fadirinn hardla hryggr, gratandi hermaliga 

5 [elskv taram • fyrir pinu sonar sins, [sueininn upp i kne ser 
takandi, vndir honvm handleggina hafandi^, sva at i lopt 
vpp liggiandi einstrengir pilltrinn upp i asionu fedvr sinuno, 
[stingandi fingrinum vpp i sinn kvi6 nedanverdan sva seg- 
iandi': „Her (er f)at nu, her er j)at nv*, faftir minn, ok skerr* 

10 mik sarliga innan. 

Enn hverr megi uirfta, hvat fofturins hiarta mvndi {)oIa, 
er vnni sinum syni sem sealfvm ser. Pvi snyrr hann {)ar 
til tra^stz, sem alldri [jrotnar, knllandi gvds moAvr frv sanc- 
tam Mariam til vi^rhialpar, minnandiz [at vppnvmningar- 

15 tid blezadrar meyiar var nosta dag"^ eptir, heitandi sic lesa 
skvlo fimtan tigvm sinna [Mario vers* hvert år in vigilia 
assvmptionis, mcf)an [gv6 le&i honvm lifdaga*. Ok ])egar 
sem hann hefir staAfest hei^.it [i sinv hiarta ', heyrir [himin- 
rikis drotning*** frv sancta Maria, ok lotr iarnit [an dvol* 

20 renna beinsta veg af botni kvidarins vpp i mvnninn, sva at 
skrapar vift tennar ", hvat sveinninn rettir vt me5 tvngvnni 
sva molandi: „Wr er ^at nvna, faftir minn/ Verftr bond- 
inn sva feginn, sem gv5 einn veit, })ackandi me5 tårvm 
[)essa likn ok yfirvottis miskvnn, vitiandi nosta myrgin'*, 

25 eptir greinda gvj)s mo[)vr kirkiv i Tvren, jjar fyrir håmesso 
komandi, |)e88a iartein abota segiandi ok med tårvm fram 
berandi, [me6 logvm sannandi ^ iarnit til vitnisbvrftur synandi. 
Var {)at borit vm alla kirkivna til synia ok dasemftar, sva 
mikit vexti *' sem vegr .vii. peninga, hvast vtan sem eggiar 

30 vjgtri å, [er gengit haffti vndan meitils farinv'. Margir 

' [hiellt at kuidiuum æpandi E. ' })e88uni E. * [mgl E. 

* [takandi undir handleggina E. * [er nu |)at E. * J)at tilf. E. 

^ [uppnumningar blezadrar meyiar, er ncesta dag er E. * [blezut 

uers Ave Maria E. • [hans lifdagar entizt E. •" [himne&k E. 

85 ' * tennurnar E, ' ' morgin E. • * mgl. £. 



^82 Marfu Jartegnir II. 

godir raenn tårvfivz a {)eim degi, [f)ann tima er aboti sagfti 
fram iarteinina^ Var 8i{)an liringt ollum kivckvm ok 
svnginn Te deum. Geymiz {)at sama iarn [i fyrr sagdri*' 
gv[)s moJ)vr kirkiv [til «finligrar rainningar, hversv sancta 
Maria er bvin til miskvnnar*. Sa var annarr vattr greind- 5 
rar iarteinar, at hvern tima sem fadir sveinsins sagdi 
hana^, feck hann noglig tår i vidrkomning guds mi^kvnnar. 

87. 
Fra einvm avdgvm mannU er selldi Jwsfru sina pvJcatium. 
Avftigr maftr var i nockurri borg takandi mikla fullso*lv 10 
eptir feftur ok mofiur, [allzkyns eignir fastar ok la'Sttr, sera 
fullrikan mann byriar*. Hann var kvendr '^ ma&r, enn aatti engi 
baTn. t*essi hion voro miok olik, {)viat frvin var god kona ok 
vel kristin, gimstein* allra kvinna^ elskandi, Kristz vnnvztu 
dyrkandi, gvfis mo6vr Mariam lofandi, liversda^liga henni tiftir 15 
lesandi, [\mi med ast ok atliuga halldandi ^ Bondi hennar var 
eigi J)ann veg hattadr, helldr var hann alla vega vpphafi[)r i 
(heimligHn metnat^ med ofdryckivmokdaraskap [veralldarinnar 
stinnar veizlor med storvm fegiofvm optliga hof|)ingium veit- 
andi, {)ar medr nogligan mat ok dryck færandi, fauntvm ok 20 
glopum, skiptingum ok leikarum |)ctta gerandi, {>eim sem a 
hans gar[)i voro halldandi, sakir hegoma heimligs metnadar i 
{)essv starfandi *^. Sva spennir hann sit goz hædiliga ** vpp, 
at Kristz fat<?kir menn {lola hvngr fyrir hans ** herbergium. 
Enn hann gengr [alldri n/g^r*' odrvckinn med sinvm kvmp- 25 
anvm. Hans goda husfrv angraz optliga miok af [greindu 
medferdi **, j)viat hon j)ickiz sea fyrir, at eigi mvn duga 
sva bvit hvarki til salu ne likama. Pvi minnir hon [hann 
«ptsinnis a sinn bonda '^, at hann skuli vitrligarr gera. 

' [mffl. E. * [æ sidann i E. * saah E; lionvm St. * [i allzkyns 30 
eignuni faustura ok lausum i:,\ ^kaæutrE, ^ «aa/. i;^; gi insteinn 
Sl ^ meyia E. * [mtjl E. • [heiiuligura metnadi E. *** [storar 
ucitzlur med stinnum fcgiofum optliga ueitandi E *' saal. E; 
hr»Mliga St. '* dyrum ok til/ E. ** [nær alldri E. '•* [{)e8su 
E. '* [optliga aa bonda si on £. 35 



Marfa Jartegnir IL 28S 

Enn hann heflr i haM ell hennar or5 ok heilr/g^fti halldandi 
fram env sama, [sva blinda^r af sinv ranglæti ok ofmetnaM \ 
at eigi finnr hann fyrr, enn hann er stafkarl i pvngi, sva at 
{)vi sidr ma hann nv veizlor gera, hof{)ingivm tara eda 
5 skiptingivm^ veita, at varla er sva mikit eptir oetit allra 
hans eigna, sem hann megi sitt vesallikt lif e5a sinnar eigin- 
konv {)ar meft fljtia. Nv sem i ryfr heimskvfiokvna fyrir 
honvm, serr hann, hverr dåri hann er vorfiinn allra manna, 
ok hvilikt brigzli allz sins aattboga^ {)vi.nv heftiligri sem 

10 aftr var hann me(k)tugari^ [ok lengra vpp reistr i blasnvm 
metnadi^ Her af leiftir honvm sva [miklar hvgrenningar *, 
at hann veit alldri sinn fagnat, reikandi [raMæss her ok 
hvar vt af staftnvm brott fra eftrvm mønnvm*, {iviat nv 
var fokinn kostr at sitia vift dryck [alla daga^. 

15 Nv berr sva til einn dag, sem hann hefir vida reikat 

sva sem blindr ok greinarlauss ^, kemr hann fram i einn 
skog, er n^rri stendr borginni, dveliandiz {)ar neckvra hrid, 
gangandi aptr ok fram, a6r ma5r kemr i moti honvm ordvm 
a hann verpandi, f)egar fyrri sva* segiandi : „Hvi reikar 

20 {)v, riki ma6r, sva einn såman vti * ok ert ogla6r i hvgskoti?** 
Bondi svarar: „Fv berr mer, segir hann, håtiMiga rodd ok 
a t)essvm tima eigi vi^rkvomiliga." Okvoni maiV svarar: 
„Ho ho! goSi herra, hvi tali j)er sva?" Bondi svarar: 
„Rik8 mannz nafn er mer oskaplict i dag, [[>viat ek var 

25 rikr, enn nv fatj^kr.** Siftan greinaz })eir sva til, at bondi 
segir stigamanninvm allt, sem farit var *. Stigamaftrinn 
talar f)a: „Mvndi f)er neckvrr hugr aa, segir hann, at få 
aptr allan rikdém e&a meira, ef {)vi migitti nøckvrr rafta?** 
Bondi svarar: ^Eigi kann ek {)at at sea, at ek fåtj^kr [maftr 

80 m/gftti ^ {)at verftskyllda ; enn hvat er ek migftti [i heiminum * 
villdi ek giarnatil [)ess* vinna, jiegar ek g^fiz *** eigi sealfvm 
fiandanvm."* StigamaSrinn svarar: „[6efiz vpp, segir (hann), 

' {mgl E. * saal ogs,E. * ættboga £. * mektugri i^. * [mikit 
hugaruolat E. * [hier ok huar ut af stadnum E, ^ uitlaus E, 
35 * mgl. E. * [megl E. **• gæfumzt E. 



284 Maria Jartegnir II. 

myrkr malshattr ockarrA greina, at viS talirn liosliga *. Pvi 
[>arf ccki f>ik at leyna, at ek er fiandi sealfr*. Ok sva 
8kalltu {)in raft gera. En vit f)at fyrir vist, at eeki hirfti 
ek ])ik at kavpa, helldr mvn ek freista, at {)U fair penninga, 
ef f)v gefr mer meft handlagi hvsfrv {)ina.*' Bondinn svarar: 5 
„Oheyrftr glofpr, segir hann [ok gli^pilig oh^fa *, ef ek kasta 
sva [goftri konv i ^ diofuligt vald." Fiandinn tekr {)a i 
fcmu golf slcpgjjar sinnar ok talar sva : „Nv [)a, segir hann, 
[siam v^r* ok profim, hvat {)er vinnr kvenskinnit*, si[)an 
graftugr sulltr gengr** i hinn kvifl, ok i æftrv lagi sman ok 10 
svivirfta ""^ haft ok brigftsli * allra borgarmanna. Hvem (?tlar 
{)U jiann, er slikt villdi ka/pa vtan ek? Skackr er J)essi 
kavphlutr ^, at ek skal setia {)ik [i allan fyrra stett rikdoms 
ok metorfta *^, enn her i moti [skulir |)v** fa mer [)at eina, v 
sem ]}er {)ickir eigi gagn i^ at eiga. Brigzli skal ek brott 15 
af [)er taka, sva at {)V megir i sonift [verfta |)inna kynsmanna.** 
Grimmr hlutr ok ottanligr i frambvrfti, Jjviat |)esHi maftr er 
ominnigr allra drotlins velgerninga, hneigiandi sitt eyra 
da^ftberanligvm orftvm daligs fianda, vppkveiktr meft agirnd- 
arbali hoggormligrar prettvisi, svivirftlict kavp sem vandr 20 
maftr semiandi meft fiandanvm, algerandi styrkt ok staftfest 
meft handataki, a f)ann hått at bondinn iatar fiandanvm 
sina hvsfrv, ok a nefndan dag skal hann fiytia bana i l)ann 
sama staft. Her i moii iatar eitrligr {jiofr ovin mannkynsins, 
at hann skal veita bonda fiiotandi gni^gft fyrri a-ftofa, ok 2& 
})at raeira, at j)eim arfti^fvm skal hann alldri eyfta mega, 
hvern veg sem hann f^z i glutri efta veizlvm tva vega'^ 
Pegar sem ])eir hafa keypt, [snyz fiandinn '^ ok hefir 
til reiftu graftol eitt, |)egar i staft haggvandi niftr fåm sinnvm 
i ha^g efta hoft nockvra, aftr brestr i guUi ok silfri, J)ar til 30 

' [mgl. E. ' mgl. E. * [goda hluti i sua E, * [siaim nid E, 

* kuennskinnit E. * inn tilf. E. ^ suiuirding E. * spolt E. 

• hlutr E. •• [aptr i hinn fyrra rikdom E. ** [bkalhu E 
" [})inni uerda, ok })at med at {)cira liarhlutum skalltu eigi 
mega cyda E ** [suipazt fiandinn vm E. 35 



Marfa Jartegnir IL 285 

bondann kallandi, bonvm sva segiandi: «See {>y h«r\ segir 
hann, [tyrirheit {)itt^ odvalt ok lygila^st i alla ata6i. Tak 
ber gyll [ok silfr' ømidat ok oamidat, som t>ik lystir. Gar 
{)at {>o vitrllga, at eigi {)icki mennvm^ yndrvra gegoa, ef 

5 sva skiotr rikdomr gengr a t>ik. Gakk bigat dagliga sem 
spazerandi, baf {)a med {>er fesiod f)inn ok lat sva leidaz 
at rikdominn/ Sva gerir hvsbondinn t>essa alla luti, sem 
fiandinn kennir bonvm. Er nv skamt at biåa, adr enn 
dryckivr [ok veizlvr * vpp risa, se&r bondi sinn kvift oslioliga 

10 med {)elm diefvliga^ afla, neytandi enn sem fyrr miok 
glutreamliga, [stor beimbod bef{)ingivm gerandi, med stinnvm 
veizlum ok fegiefvm af blasandi {)ann fa/lska, sem vm tima 
bafdi dimmat fri^gdina. Ok sva er hann nv mikill i boppi 
ueralldarinnar, sem hann hafi nv nytekit til at geraz hennar 
.1& {)ionustvmadr^ Hvsfrv hans ok kvnningiar vndra miok 
{>vilik vmskipti. Enn eptirspyrendr ® verda engis visir, 
j)viat bondi vefr greinir * aptr ok fram med angri skynsemu 
Blidr er hann vid hvsfrv sina, sem ecki bui vndir. J*vi 
kann hon eigi varaz settar fl^rdir. 

^ Lidr nv sva fram at stefnudeginum, at sv goda kona 

helldr hattvm sinum, enn bondi {)ionar [likams fyrstum^. 
Arla stefnvdaginn hefir bondi sik uppi; verpandi a sina 
hvsfrv blidv glenzi, eigi ottandiz spamannzins ord, er sua 
[sagdi: Fr(a)udulenti sunt uasa pessima, {iat Jjydiz sva, 

36 at* fljgtrdsamir menn eru [hin verstu^ ker. Eitt af J)essum 
kerum er opt nefndr hvsbondi. [t>enna stefnumyrgin '^ er 
bann bli{)r i asionu enn beiskr i hugviti vid sina hvsfru, 
lockandi bana glysligum*' ordum, sua segiandi:: „Min kier- 
azta, segir hann, nu er dagr blidr ok uedr skemtiligt, {)vi 

80 skulum mit** letta okkr ok rida minum bezta besti fram i 
skog, skenitandi ockr * b^di samt sua lengi, sem vit komum 

* mgl E. • [mitt fyrirheit E, » [mgl E. * ^ni tilf. E, 
* fiandans E. * eptirspyriandi E. ^ [sinum fystum E. * (segir 
E. • [hit uesta E. *° [^aDn morgin E. " med bhdum E. 
35 »» uid E. 



286 Maria Jartegnir II. 

aptr i godan tima til borz at ganga.** t*e88vm orftum hlyéir 
fruin giarna, {)Fiat hon er vvitug, hvat ero radager6ir ill* 
giarnra. Ok er [)hu fram rifta, stendr hia veginurn litil guds 
ino&ur kapella, ok J)ar klyckir til fornar ' upphalldz, [|)viat {)etta 
var timaliga vm myrgininn*^, sem fyrr var greint*. Ok [aan b 
duol* sera husfrvin heyrir klukkuna, bi6r hvn orlofs* af 
baki at stiga ok i kapelluna inn [at ganga \ |)viat hon skilr 
heilaga messv syngiaz ok guds inoftur minning geraz. Sem 
hvn hefir orlof fcngit [ok i capelluna inn gengit lagt ok 
^ siftliga ok {)o miok semiliga, f)viat hvn var kvrteis kona, lo 
medr ser reiknandi, hversv kapellan var 8tan(d)andi me6 
litilli stodv verandi, eda hversv gefvgliga {>iono8tv i hvsinv 
liytiandi. Sva* kemr hvn inn [giptusamliga ok hamingiv- 
samliga, sem vårs herra likami tiaftz fvllkomliga. Hvn 
framfallin hiartuliga* ok sofnar Jjegar i siaft meftr {)ess^ \h 
valldi, er sva skipar. Enn eptir fornar vpphalld gengr vt 
[af kapellvnni onniir kona {>essi lik at kl§6abvna6i ok åsionv, 
sera inn geck, {)essi at h/^d nackvrri gangandi^ {)ar me5 
bidiandi, at bondi se^ t^Agat vikiandi ok hon se a bak 
farandi. Sem })at er gert, rida {)u/ sinn veg talandi sin so 
i millum eptir mannligri hofsemd. Hvat [ero slik verk'® 
vtan gu6s moftvr miskvonar blom '*, at hvn ottanlig sem 
skiput fylking hermanna, er nv fyrir milldinnar skylld villdi 
synaz ein veralldlig kona med syndugvm manni ridandi, 
sina ambatt frialsandi, [framar enn hvn bidia kvnnandi*. 25 

Nv sera [{)ar nali^giaz skoginn **, hoyrir bondi op har51a 
mikit fram* i {iat rio6r, sem mællt var motid. Her me6 
er sva kallat: „ Verft i brottvcscm skiotaz, bondi, jjviat af 
J)inni ferft brenn ek [eigi niinnr ** enn i helvili." Oe er 
frvin heyrir j>etta, \m talar hon sva: „Hvat hlioftar? segir 30 

' til/. E. * myrkinii St. ' [myl. £. * mgl. E. * [gangandi E. . 
^ [suo giptuliga, ut uors herra likamr tiazt, hun frumfallin 
med saunnu litillæti E. ^ uilia ok til/. E. " [auniir kona 
})es8i lik at hæd gangandi ok E. * til/. E. '" [er slikt E. 
'* uerk E. '* [nalgazt skogrinn E. '^ [meir E. ib 



MarCu Jartegnir n. 287 

hon, riAuin ni^n\ at {)v megir svara j)vi, er ^er likar.'*' 

Verftr bondinn nv habi hrøddr ok feginn, hrøddr at segia 

. sva [skemmiliga gerft^, enn feginn, ef betr yrdi enn [hann 

hafdi brvggat^. Hann talar sva til ovinarins: ^Nv er ek 

5 her kominn [til {)in^ i nefndan dag raeft hvsfrv mina^halld- 
andi trvliga {)at sem ek [sagdi/ Fiandinn svarar {)a af 
rioftrinv*: Pat er {)in hin rnesta lygi, at {)V fi^rir mer J)ina* 
hvsfrv, helldr er sv [kona i fer mefl J)er^, er mik brennir 
ine& sinv bodi ok allan steikir me6r sinv [valldz atkvi^fti*.* 

10 Sera {)eir [hafa talaz vift, leggr qq (frvin) vndir hefliga*, 
at hann skuli fram rifta ok sem gorst beyra, hvat {)essi vill 
segia. [„Meftr {)vi, sagfti hann bondi, at {)v vill hafna ok 
eigi hafa f)at, er ek iatafta {)er, {)a segir '^ ek i sundr allan 
ockarn kurpmala, [meft øllv eyftandi ok* heftan af i engv 

15 halldandi^*, hott {)V vilir siftarr akallandi ok roer efta minni 
hvsfrv onaftir gerandi.** Fiandinn svarar j)a, hendvm ok 
fotvm hriy)ftiliga beriundi, sem hann se i brennanda loga 
standandi: „Farftv, far j) v, segir hann, haf [)at er f)vhefir**, 
lat larst ka^pit; giallt mer })at fyrir *^ penninga mina, at {iv 

20 vert ** i brottv sem skioiaz.** Bondi verftr nv storliga 

feginn ok {)o ottafvllr i øftrv lagi, sinn veg aptr semv leift 

gerandi, allan veg {)egiandi [ok meft frvinni ecki talandi*, 

})viat hann vift kenniz, hversv miok hann var sekr verandi. 

Sva koma {jar fram [til greindrar kapellv ^* gvfts moftvr 

85 Marie. Biftr })a frvin orlofs ** at ganga inn i kapelivna. 
Ok sem })at er gert, vaknar bondans hvsfrv af jjeim })vnga, 
sem miskvnnar moftirin haffti latit siga å^^ håna. Gengr 
hon til hestz ok stigr å bak, hyggiandi at bondinn mv ni 

* uier £. * saal. E; skemnii St. ' [bruggat var E. * [mgl E. 

30 * [iatada." »Nei, uei seigir hann E. * hina faugru tilf. E. 

^[komin i ferd med J)ier ok foroneyti A\ * [ualldiiJ. * [talazt 

J)etta uid, mælir fruin E. *** [Bondi talar })a enn: „Medr J)ui 

segir hann, at {)u uillt hafna })ui, er ek iaiii })ier, })a segi E. 

' ' ok tilf. St. ' ' feingit tilf. E. ' M E. ' * uerdir E. '* [at 

35 kapellunne fyrr greindri sællar E. ** mgl. E. " yfir E. 



^38 Marfa Jartegnir II. 

[J)ann (veg)* rifta, sem* ^jj hofftv talat vm mjrrgininD*. 
Enn nv [)ickir henni vndarlict, er hann vikr |>egar aptr til 
fitadarins, ok hvn talar sva: ^Bondi minn, segir hon, hvat 
berr nv til, [er mit* skulvm eigi ri5a*, sem |)V sagftir i 
myrgin*?" Riki ma6r vndrar geysi [miok, hvi hon mvndi s 
«va^ bli& vera [vi6 hann *, e{)a fyrir liveria grein hon mvndi 
sxA spyria, {)viat eigi kann hann hvgleifta sva mikinn divp- 
leika himneskra miskvnnsemfta, sem enn leyniz* i J)e83V 
mali alla vega. Hann svarar sinni hvsfrv til spvrftra luta 
a J)ann hått: „Kvnnikt er {)er, segir hann, hvert mit '^ 10 
forvm eSa hvert eyrindi mit*^ hof{)vm, ok jjvi {)arftu eigi 
{)ess at spyria [mer til kinnroSa ok svivir&u.** Hvsfrvin 
svarar: Hvi mvn eigi spyria, segir hon, fyrir hveria grein 
eSa skynserai {)V sva skiott vm vendir {)invm ra5ager&vm?*** 
Riki raa5r talar enn: „Birt mer nv greiniliga, sagfti hann, 15 
hvem veg j)v hefir fremst farit i myrgin." Hon svarar: 
„Ek reift heiman, sag&i hon, ok sera ek kora til kapellv 
gufts mo6vr, ba6 ek {)ik orlofs at sea fornar vpphalld, [[)egar 
sem ek var inn komandi til bi^nar fram'* fallnndi, skiott 
sofnandi ok litlu siftarr vaknanfti, {)egar **^ til hestz gangandi 30 
ok a bak stigandi, J^enna veg aptr [ri&andi, sem ai>r var 
(ek) fram * farandi. Ok at })vi ** betr trvir \tv or&vra 
minvm, nefni ek sealfan gv6 i vitni, at i minni [grein ok* 
vitand for ek eigi lengra [at sinni **. Enn er [bondi heyrir 
{)vilikan frambvr6 **, fyllir allmattigr gu6 i honvm |)at, or 2& 
segir hinn heilagi Paulus, at ranglatr ma&r mvn leifirettaz 
fyrir go&a konv, hvar fyrir heilags anda miskvnn snertr [)egar 
{)at stir6a briost me5 sva miklvm almotti sins go61eika, at 
hiartat er lint *^ mcdr sannri idran engis Virdandi kinnrod- 
ann. Me6r |)eima *^ hiytti stiga })ar bi^fti af baki. Segir 30 

' [\)angat £. * hann ok til/. E. * morguninn E. * [at uid E. 
«{)angat tilf, E. * morgin JS;. ' \iUf.E. • [mgl. E. «leyndizt 
E. '** uid E. ' * [ok J>cgar sem ek var inn gengin til bænar 
E. •' sidann E. »' mgl E. »* [enn ek sagda E. •* [hann 
heyrir J)etta E. ** birt K *^ j)CS8um E. 35 



Maiiii Jartegnir II. 289 

bondi f)a [satt ok greiniliga, hvat (ram hefir fant i greindv 
mali fra vpphafi til enda^. Enn bvsfrvm vndirstendr greia- 
iliga* allan hått, hversv gerz hefir. Hefr hon vpp til himins 
bendr sinar ok avgv, gy{)s modvr {>ackandi, fyrir larsn sina 
i lofandi, mefir {)essvm [ordum fram herandi eda {>vilikan 
skilning halldandi:^ 

^Heyrftu, Maria, [si^d m^r gv&i kinrr, biort mo5ir, vm allar 
f>iodir blezvt drotning!^ Heilagr andi af fedr ok syni fram 
farandi einsliga prydi {)er gefandi ok fagrliga veitandi, at 
j)V, gv6s moftir, friosa^-m* verandi, i breinvm meydorai skin- 
andi, hvar af {)v ert æftgud ok mikilliga tignvd, baleitliga 
dyi'6kvt med himneskvm borgarmonnvm skipvt, ok freniri sett 
ollvra [engiligvm fylkingvm, |)inni agmb syng ek lof med 
framlvtv hiarta, {)viat \w leystir mic af illv kyni ohreins 
5 anda;* {>er se lof, er afllavsa gerflir diofvlsins fl^rft, |)viat 
kraptr jiins orskvrSar brendi (iann, er svikia^ kann. Miok 
er dasamlict, hversv [|)v, mor ok modir, ert* rettlåt ok 
lystvlig, oil {)in verk fremiandi rett ok fysilig: hnrsti sann- 
leikr fi?ddr af {)invm sotazta^ syni sva vel skipaSi®, at 
!0 brennanda bal sneriz vpp a })ann hals^, er elldinn brvggadi 
{>inni '^ ambått til obatiligs skada. Heyri [>er, allar {)iodir, 
[dasamligan Ivt å litandi*'. Semit |)er ok syngit med mer 
hvnanglict lof sollar gvds modiir. [t*v, kristinn madr! seg 
mer, hvar J)v heyrdir sva mikla fnjgd fhotandi miskvnnar, 
J5 sem her fyrir litlu vordna mattv lita i styrk trvarinnar, at sv 
drotning, sem heiminn ni^rir, fegri ok fridari, meiri ok 
matkari, hverri frv haleitari, syndiz vndir lagv formi da^dlig- 
rar konv. Heyr {)v, tvnga min! fyrr mvntv stirdna, enn 
{)V megir syngia eda syngiandi boda {^ann heidr ok s^mdir, 
30 er blomgazt i minni frv sancta Maria *^ Enn |)0 at [[)V 
me^ir eigi ok engi onnvr tvnga ** hennar prydi makliga 

* [alla hluti, sem farit haftli A'. '^ mgl E. * fs,kilniug frammberaudi E, 
* [sæt modir gudi kær, blczut niodir, biort drottuing uraframm 
allar f)iodir E. * skylldir tilf. E. * [eiugluni E ^ suikin E. 
** [guds niodir er jy. * skipandi ii^. ^^ saal. E; smmSt. ^^ [inyl. 
E. '*^ (ek ok cingi aunnur tunga megi E. IQ 



290 Marfu Jartegnir IL 

boda, skalltv ^ ån enda sonandi hlioda hennar oantica, {>viat 
hon er blezvft* forpria allra meyia per secula. Amen. 
Bid ek {)ina ovirdanliga milldi, at ^y frelsir {lenna mann 
bonda rainn af {)eim helvitis brvna, sem hann hefir ser 
verfiskylldat i {)e8svm gli?(p ok elekv {)e8fla' lifs me5 longvra b 
tima, gefandi honvm sanna iftran ok yfirbot af si^ti sonar 
{)ins, at fyrir {)itt arnaftarorft reikniz hann milli {)eira, er 
glaMr sia sinn skapara mc5 eilifri dyrd [ån enda^.^ 

Nv sem bondi heyrir [{)vilika bon sva mivka* fyrir 
ser omakligvm framsteypta, lystr ellding heilags anda sva lo 
fliott [i gcgnum^ hans hiarta, at {)at er fyrir litlv var hart 
sem sa steinn, er adamas heitir, [er nv sva kla^-kt *, at flytr 
i tårvm, I)ar me5 sva styrkt i orvggleik rettrar ^ vanar, sera 
bo5it stendr i reglvm^ sannrar idranar. Langan tima grnrtr 
hann i {)eim sama stad, adr hann ferr heim i borgina, eigi 15 
nv sem drambsamr ridandi, helldr sera idrandi madr Ivtv 
hofdi gangandi, [J^ann sama dag farandi tiH {)eirar borgar 
byskvp heim si^kiandi, angrsamh*ga sitt briost beriandi, alla 
sina sekt iåtandi, [i f)es8V raali framfallandi vndir Jm skript, 
sem byskvppinn a leggiandi, yfir {)vilict afbrot skipandi. 20 
Enn {)ann tima sem hann hefir vti sitt efni med fvllu, lofar 
byskvpinn ok sva klerkar hans ok nerrverandi leikmenn® 
{)ann, er ollvm vill likna ok til sinnar miskvnnar koma lata, 
drottin varn Jesum Cristum, er {)oldi pinu krossins fyrir 
hialp ok heilsv mannkynsins, [syndvgvm monnvm hialpandi, 25 
sinn lyd or kverkvra diøfvlsins dragandi fyrir f)ann vtgang, 
er hann gerdi med gagnfgrvm avngli gvddomsins*'\ N^st 
almatkvm gvdi feck enn gvds modir sancta Maria maklikt 
lof a {)eim degi^\{)viat ollvm gaf vel [at sea a {)eim degi 

* skal ck £. ' nigl E. • gl&ps ok uesluga tilf. E. * [mgl E. * [sua 30 
minka bæn E. • \_saal. E; Nv klarkt sya St. ^ truar ok til/. 
E. ^ reglu E. • [undir })a skript kriupandi, sem byskup uar 
aa hann leggiamli. Ennbyskupinn ok hans klerkar ok nærver- 
andi menn lofa E. *° [sinn lyd or kucrkum diofulsins gripandi 
E. " til/. E. 35 



Maiitt Jartegnir II. '291, 

i sannri goftfysi, hversv hon blezvt^ rovo nali^g vera {>eira 
b^num, [sem henni }>iona ok vita sioa {)urft', hvers {>eir 
skvly biMa, medr {)vi at hvn stoft sva vel frammi fyrir 
{>e68i bvsfrv, er allz sins vandri@>5i8 var vvitandi. B^tti 

5 bondi sidan godinannb'ga sitt b*f, komandi at sidvztv til 
hiartaligrar elskv gvds drottins {)ionoslv, sva at hann vard 
meS ollv sidlatr maftr, miek ' grandvarr af j)eim Ivtvro, sem 
fyrr heffiv honvm fyrir fi^tr stigit [i veralldarinnar framferSvm*. 
Sv go6a hvsfrv })roa&iz til go6z dag fra degi *, 80»tb*ga elsk- 

andi sanctam Mariam gvds modur enn hiartaligar enn fyrr, 
[8i{)an {)e8si Ivtr gerSiz*. 

[Lavsnarinn mannkynsins ^ drottinn Jesus Cristr hefir 
einkannliga valit sinni miskvnn tv^r vistir, i hverivm hann 
framsi mestar dasemdir til heilsv lyfisins. f*essi 6nnur vist 

5 er kviftr Marie eilifliga biezaftrar, i hverivm hann skryddi 
sik [ok herklopddiz mannligv ^ skrudi til bardaga vid heiminn 
ok hans hoff)ingia. Af {)essarri vist steig hann nidr a 
iardiiki, ok eptir tima lidinn steig hann vpp aa hit helgazta 
tre krossins, riodandi fmt med sinvm dyrm^tazta dreyra, er 

fla^t af \>e\m helgazta likam % [sem hann tok i fyrri vist af 
sancta Maria*. Fyrir {)a skynsemi ero helvitzkir andar 
vid øngva Ivti sva hr<?ddir sem gvds moI)vr Mariam ok 
heilagan kross drottins vårs, at pa/ bårv bQfdi gvddorainn i 
inanndominvm, hefir ok drottinn vårr einkannliga sett hialp 

5 ok elskv ^ mannkynsins i {)eim*® tveim n§st sialfvm ser. 
I^vi skvlum ver gera minning heilags** kross i j)essarri bok, 
er såman stendr i iartegnvm s^llar gvds modvr Marie. 

B '*. 

Audigr madr nockurr var i einni borg, takandi mikla 

10 fullsælu eptir fedr sinn ok modur, kuændr raadr ok åtti 

' [skilla, huersu hun E, * [er håna elska ok uita sina |)aurf 

E. •ok E. * bngl' E. * dagliga tilf. St. * [Lausnari 

allz mannkyns E. ' [manndomligu E. * likama E, * heilsu 

E. *° t)essum E. " hins helga E, " *Sa/«me Jertegn efttr 

J5 Cd, Am, Magn, 233 Folio, 

19» 



292 Marfu Jartegnir II. 

engin b6rn. I^essi hiu voru hardla vlik, f>uiat frain var god 
kona, elskandi gimstein kuinna Cristz vnnuztu guds modur 
Mariam, lesandi henne hucrsdagliga tidir medr ast ok 
athuga. En hennar bondi var æigi |)annueg hattadr, 
helldr var hann alla vega vpphafidr i heimligan motnad 5 
med ofdryckium ok daraskap veralldarinnar. Sua spenti 
hann sitt godz hadullga vpp, at fatækir monn Cristz {)ola 
hungr fyrir hans herbcrgiura. Hans goda husfru angraz 
optliga miok af greindu hans medferdi, Jniiat hon {jiekiz 
sea fyrir, at æigi mun sua buit val duga huarki til salu 10 
ne likama, en hann hefir i hadi a;\\ hennar ord, halldandi 
frarnm hinu sama, sua at hann finnr æigi fyrr en hann er 
stafkarl i pungi, sua at varla er sua mikit eptir hans audæfa, 
sem hann megi silt vesalHgt lif ok sinnar eiginkonu {iar 
med fly lia. Nu sem i ry fr fyrir honura heimskuj)okuna, 15 
ser hann, huerr dari hann er vordinn ok brigzli allz sins 
attboga {)ui nu haduligri, sem hann var adr mektugari. 
Her af leidir honum sua miklar hugrenni ngar, at hann veit 
alldri sinn fagnad, rcikandi radlauss her ok huar brott af 
stadnum fra odrum monnum, {)uiat nu er fokinn hans kostr 2(j 
at sitia vid dryck nætr ok daga. 

Nu berr sua til einn dag^ sem hann heflr uida reikad 
sua sem blindr ok greinarlauss, kemr hann framm i einn 
skog. Kom j)ar madr i moti honum ordum verpandi aa 
hann, sua segiandi: ^^^ui reikar |m sua radlausliga, riki 2S 
madr, vti einn såman ok ert vgladr i hugskoti?" Bondi 
svarar: „f)u berr mer hatidliga ra-dd ok vvidrku^miliga." 
Hinn komni madr svarar honum: „Ho ho! godi herra, 
hui tali })er sua?" Bondi svarar: „Riks mannz (nafn) 
var mer vwkaplikt i dag, jjuiat ek var rikr, enn nu em ek 30 
fatækr." Sidan greinaz {)eir til, ok sagdi bondi stigamann- 
inum allt sem hattad var. Stigamadr talar l)a: „Mundi 
J)er nockurr hugr aa at fa aptr allan J>inn fyrra rikdom 
cdr meira, ef l)ui mætti nockurr rada.** Bondi svarar: 
„Æigi k ann ek at sia, at ek fatækr madr megi j)at verd- 35 



Marfu JartegDir II. 298 

pkyllda. Enn huat er ek roætta i. heiminum, villda ek 
giarna til f)er8 uiona, })egar ek gefumz æigi sealfum fiand- 
anum.** Stigamadrinn svarar {>a: „Gefiz upp myrkr malshattr 
ockarra greina, at vid talim liosliga, t)uiat ek {>arf æigi t>ik 

5 at leyna, at ek em liandi, ok sua skalitu rad t>in gera. 
Enn vit f)at fyrir vist, at ek hirdi alldri |)ik at kaupa, belldr 
man ek freista, at pu fair peninga, ef f)u gefr mer med 
handlag! husfreyiu |)ina." Bondi svarar: «Vheyrdr glæpr, 
ef ek kasta sua goda konu i diofulligt valid/ Fiandinn 

10 tekr J)a i fornu golf sinnar slægdar ok talar sua: ,,Nv {la, 
ficam ver ok profum, huat I)er uinni kuenskinnit, sidan 
gradugr holldzins sulltr gengr i {)inn kuid, enn i 6dru lagi 
smån ok suiuirda. Hvem ætlar {).u })ersu kaiipa villdu 
iitan? Brigzli skal ek af fjer brott taka, sua at I>u megir 

\b i sæmd uerda {)inna kynsmanna." Grimmr lutr ok oltan- 
ligr i frammburdi, (miat [)ersi niadr er nu vminnigr allra 
drottins uelgorninga, sæmandisuiuirdullgt kaup med di6flinum, 
stadfest med handataki aa |)ann hått, at bondi iatar fiand- 
anum husfru sina, ok å nefndan dag skal hann flytia bana 

20 i J>enna sama stad. Her i moti iatar eitrligr jiiofr vuin 
mannkynsins, at hann skal iata bondnnum ileotandi nægd 
•fyrri audæfa, ok f)at meira, at {)eim fearlutum skal hann 
alldri mega eyda. 

Pegar eem J)eir hafa keypt, suipaz fiandinn um ok hefir 

25 til reidu graftdl sin, hoggvandi nidr faam sinnum i haug, 
adr brestr i gulli ok silfri, kallandi bond a [)ar til, sua seg- 
iandi: „Se \m nu her mitt fyrirheit vdualt ok lygilaust i 
alla stadi. Tak her gull ok silfr smidat ok vsmidat, sem 
j)ik lystir. Gor f)at {)o uitrliga, at æigi gegni vndrum, ef 

30 sua skiott gengr rikleikr {)er aa hendr." Sua gerir husbondi 
alla {)ersa luti, sem vuinrinn kennir bonum. Er nu skamt 
at bida, adr enn dryekiur ok ueitzlur af bonum vpp reisaz. 
Sedr nu bondi uiliugliga sinn kuid med {leim diofulliga afla, 
neytandi enn sem fyrr miok glutrsamliga. Husfru hans ok 

35 kuinnurnar undra miok {)uilik umskipti. Enn eptir spyr- 



294 Marfu Jartegnir IL 

landi verda engis uisir, t>ui at bondi vefr {>d68a grein aptr 
ok framm med 6ngri skynsemi. Blidr er hann vid husfreyiu 
sina, sem ecki bui vndir, {)vi kann hon æigi at varaz 
settar flærdir. 

Lidr 8ua framra at stefnudeginum, at {)er8i kona helldr f 
båtturn sinum, enn bondi {)ionar fystum sinum. Arla {)ann 
dag hefir bondi sik vppi, verpandi aa sina husfru blidu 
glcnzi, æigi ottandiz spamannzins ord, er sua aegir, at 
flærdsamir menn ero hin verstu ker. Eitt af {leim er opt 
nefndr husbondi, Jmiat {)enna stefnudags morgin er hann V 
blidr i asionu enn beiskr i hnguiti vidr eina husfru, lockandi 
bana med glysligum ordum sua segiandi: „Min ki^razta, 
nu er blidr dagr ok .vedr skemtiligt, \mi skulum mid letta 
ockr ok rida niinum bezta hcsti bædi samt, skemtandi ockr 
sua lengi sem mid aptr koraum i godan tima til bordz at 1 
ganga." Persura ordum hlydir husfruin giarna, [>uiat hon 
er vuitandi illgiarnra radagerda. Ok sem |)au framm rida, 
stendr i hia veginum litil guds raodur kapella. Ok i f)enna 
tima klyckir Jiar til vpphalldz, ok an du61 sera husfruin 
heyrir klockuna, bidr hon orlofs af baki at stiga ok i kap- 2( 
elluna inn ganga, jiui at hon skilr ok kennir guds modur 
minning g6rua. Sua kemr hon giptusamliga, sem tiez vårs 
herra likarai. P^ellr hon J)a framm a sina aasionu med 
sannu li till ^ti ok sofnar {)egar i stad medr t)er8 valldi ok 
vilia, er sua skipar. En j^egar eptir fornar vpphalldit gengr 21 
vt af kapellunni a-nnur kona lik at klædabuningi vexti ok 
asionu {)eiri, sem inn geck skommu. I^ersi gengr {)egar 
at hæd nockurri, bidiandi bonda |)angat uikia, at hon megi 
a bak. Sem J)at geriz, rida f)au j)egar ueg sinn talandi 
sin i millum eptir mannligri hofsemd. Huat ero slik verk 8t 
vtan guds modur miskunnar blom, at hon ottanlig sem 
skiput fylking hermanna skal nu fyrir miskunnar skylldu 
synaz einkum ein veralldlig kona ridandi med syndugura 
manni, sua hialpandi sinni ambatt framarr enn hon kynni 
bidia. 3! 



'r- 



Marfu Jartegnir BL 296 

Nu sem f>aii nalgaz Bkoginn, heyrir bondi op bardla 
mikit framm i (>at riodr, sem mællt var vm motit. Her 
med er sua kallad: ^Bondi, verd i brotta sem skiotaz, 
f>ui at af {)inni ferd brennr ek, ok eigi minnr enn i heluiti.** 

6 Ok er fruin heyrir {)etta, talar hon sua: ^Huat hliodar? 
Ridum vid nærri, at f)U megir {)i suara, sen) {>er likar.*^ 
Verdr bondinn nu feginn ok hræddr, hræddr at segia sina 
skemmiligft gord, enn feginn, cf betr raegi verda, en hann 
hafdi bruggat. Riddarinn svarar: „Nu er ek kominn til 

10 {)in i nefndan dag med husfru mina, halldandi truliga {)at, 
er ek ialada.** Fiandinn svarar J)a af riodrinu: „Nei, nei, 
segir hann, {)at er hin mesta lygi, at [)U farir med {)ina 
husfru, helldr er su koinin i lid med {)er, sem mik brennir 
medr sinu bodi.^ Sem f)eir talaz f)etta med, leggr enu 

15 fruin undir hogliga, at [)au skuli framm rida, heyrandi sem 
giorst, huat [>e8si segir. Bondi talar jia enn: „Medr {)ui, 
segir hann, at {)U vill æigi hafa ok hafna {tat er ek iatada 
t^er, {)a segir ek i sundr allan kaupmala ockarn, ok hedan 
af i 6ngu halldandi, J)ott f)u vilir sidan aakalla edr mer ok 

20 minni fru vnadir gera." Fiandinn svarar {)a, hrædiliga 
beriandi hondum ok fotum, sem hann stædi i brennanda 
logha: „Far [)u, far {)u! Haf {)at sem j^u hefir, lat laust 
kaupit. Luk mer })at fyrir penga mina, at {)u verd i brottu 
sem skiotaz.^ Bondi vard nu storligha feginn, gerandi sinn 

25 veg aptr sdmu leid {)egiandi ok med fruina ecki talandi, 
{)uiat (bann) med kendiz, huersu miok hann var sekr. 

Sua koma {)au framm at fyrr nefndri kapella guds 
modur. Bidr nu hasfruin orlofs inn at ganga i kapelluna. 
Ok sem f)at er gert, vaknar bondans husfru af f)eim {)unga, 

50 sem miskunnar modirin hafdi latit yfir bana siga. Gengr 
nu sidan til hestzins, hyggiandi at bondi mundi {)ann veg 
rida, sem {)au hofdu talad vm morgininn. Enn nu f)ickir 
henne undarligt, er hann vikr f)egar aptr til stadarins, ok 
hon talar sua: ^Bondi minn! huat berr til, er mit skulam 

35 æigi sua rida, sem [)U sagd ir i morgin?'* Hann segir sinni 



296 Maria Jartegnir II. 

husfru aa {lennR hått Bpurda luti: ^Kunnigt er {>er, huert 
xnid forum ok huert eyrindi mit h6rdum, ok fmi ()arftu æigi 
at spyria sua sem mer til suiuirdu ok kinnroda.** Husfruin 
svarar: «Hui muna ek æigi, minn ki^ri, spyria, fyrir hueria 
skynsemd {)u sua skiott vrauendir [)inum radagdrdum?** Riki 5 
madr talar: „Seg mer nu greiniliga, huern ueg [)u hefir 
framarst farit i morgin?** Hon svarar: „Ek for heiman, 
ok scm ek kom til kapellu guds modur, bad ek {)ik orlofs 
at sia fornjir vpphalld; [)egar sem ek var inn gengin til 
bænar framm fallandi, sofnadi ek ok vaknadi liilu sidarr. lo 
Ok at })ui betr truir {)u ordum minum, nefnir ek sialfan gud 
i uitni, at i minni grein ok uitand for ek eighi lengra at 
fiinni, enn ek segir.** Ok er bondinn heyrir {juilikan framburd, 
fyllir almattigr gud i honum f)at, er segir heilagr Paulus, 
at ranglatr madr mun rettlætaz fyrir goda konu, hvar fyrir 15 
heihigs anda miskunn snertr {)at strida hiarta med sua 
miklum almætti sins godleika, at hiartat vcrdr lint med 
sannri idran, engis virdandi kinnrodann. Med fieima hætti 
stiga {)au bædi samt af baki. Segir [)a bondi henne satt 
ok greiniliga, huat framm hefir farit i greindu mali fra vpp- 20 
hafi til enda. Enn er husfruin undirstendr allan hått, 
huersu g6rz hefir, hefr hon vpp til himins hendr ok augu, 
J)ackandi guds modur sina lausn med {jersum ordum : 

„Heyr {)u, sæt mær ok gudi ki^r, bidrt modir ok blezud 
drottning yfir allar jjiodirl Heilagr andi af fedr ok syni 25» 
framm farandi gaf {)er einsliga prydi, veitandi at J)ii yrdir 
freosftm guds modir i hreinum meydomi. Pinni sæmd syng 
ek lof mcdr frammfluttu hiarta, f)uiat [)u leystir mik af 
illu kyni vhreins anda. t*er se lof, fjuiat kraptar j)ins or- 
skurdar brenna {iann, er suikia kann. Heyrit J)er, allar {)iodir, 30 
aa litandi dasamligan lut. Sæmit Jjer ok syngit med mer 
hunangligt lof sællar guds modur. t*u, cristinn madr, seg 
mer, huar {>u heyrdir sva mikla frægd fliotandi miskunnar, 
sem her skdmmu uordna mattu lita i styrk truarinnar, at 
øu drottning, er heiminn nærir, fegri ok fridari hucrri fru 3b 



. . Mariu Jartegnir II. 297 

(syndiz) vndir I&gu fornii daudligrar konn. Heyr {>u, tunga 

min, fyrr niuntu stirdna, enn \iu megir syngiandi boda {lann 

heidr ok sæmd, er bloungaz i minni fru sancta Maria. Enn 

})0 at t)u megir æigi edr onnur tunga hennar prydi mak- 

5 liga boda, skalltu an anda sonandi hlioda hennar cantica, 

{)uiat bon er blezud forpris alira meyia, I^ui bidr ek f)ina 

. virduliga milidi, at {lu frelsir {^cnna mann bonda minn af 

{)e8sum heluitis bruna, sem hann hefir verdskylldat i f>ersum 

glæp med 16ngum vuana, gefandi honum sanna idran ok 

10 yfirbot af sæti jiins sonar, at fyrir {litt arnadarord reikniz 

hann millum {)eira, er gladir sia sinn skapp.ra ån enda." 

Nu sem bondi heyrir {)ilika bæn sua mikla fyrir ser 

vmakligum frammsteypta, lystr ellding heilags anda sua 

fliott hans hiarta, at [)at er sk6mmu var hart sem sa steinn, 

15 er adamans heitir, er nu sua kldckt, at flytr i tarum. 

Langan tima grætr hann i {>eim sama stad, adr hann ferr 

heim i borgina, æigi nu sem dramblåtr, helidr gangandi 

lutu hdfdi sem idrandi madr, heim sækiandi {)enpa ^ dag 

{>eirar borgar byskup, bcriandi sitt briost angrsamliga, 

20 iatandi sina sekt ok kriupandi frammfallinn vndir {^a skript, 

sem byskupinn vill aa leggia fyrir slikt afbrot. Næst 

almattigum gudi feck enn guds modir fru sancta Maria 

maklikt lof aa l)eim degi, Jmiat a^Uum gaf uel skilia i samri (!) 

godfysi, huersu hon blezad man vera nalæg [)eira bænura, 

25 sem henne l)eona ok uita sina {)urft, huers j^eir skulu bidia, 

medr f)ui at hon stod sua fram mi fyrir {)essi husfru, er 

allz sins vandrædis var vuitandi. Bætli bondi sidan god- 

mannliga sitt lif, komandi at sidarstu til hiartaligrar elsku 

guds drottins {)ionostu, sua at hann vard med a;^llu sidlåtr 

30 madr miok granduarr af [)ersum lutum, sem mest h6fdu 

honum fyrr fyrir fætr stigit i veralldarinnar frannmferdum. Su 

goda husfru J^roadiz i godum lutum dag fra degi, sætliga 

elskandi fru sanctam Maria(m) guds modur enn hiartaligarr 

enn fyrr, sidan [lersir lutir gerduz. 

85 ' stud til/. Cd. 



298 Marfu Jartegnhr II. 

88. 
Capiiulum *. 

Hejrftv blezvt gv6s getara, Sfl ok tignvt frv sancta 
Maria! Hvat mvnv ver fat^kir tala af* dyrft ok loft f)inna 
verftleika, vtan lata i vpphafi [at |>ui*, at [)in s^mft er & 
raeiri ok h^ri, enn maftr megi or6i sinv [ok hiarta til renna*, . 
Vitnisbvrdr heilagrar Marie ^, 

Sva er sagt, at einn rikr ma6r var i einshuerium* 
Bta5 kynslorr ok veralldar fr^gr af sinni mekt ok miclu 
kostarhallde, er hann veitti^ dagliga. Hann åtti dottvr lo 
v^na me6r sinni hvsfrv, hann vnni henni allmikit, {iviat hon 
var erfingi allz rikdoms eptir hans dag. Marga sveina ok 
{)ionostomenn heilt [jessi riki ma5r vpp å sinn garS i ymislig 
st/grf ok fiolskylldvr, er honvm ok hans gozi [marga vega * 
til heyrSu. I j)eiin sama staS setr [^essi riki maftr virdulict 15 
musteri varrar frv sancte Marie ok hennar licneski fagrliga 
prytt, å l)ann hatt [me& virktum gert*, sem hvn halldi 
[blezut son sinn sitianda i faftmi ser*. 

Nv kemr sva til efnis, er stundir li6a ok dottir rika 
mannz geriz frvmvaxta, at einn {)ionostosueinn ® fo[)vr hennar 20 
geriz henni miok k^rr af heimoUeik ok naqu^mi |)ionostvnnar, 
[{)ar til er j)at vandiz såman, ok gengr vt *^ i holldliga 
ast mc6 fullu uerki railli karis** ok konv. Pessi sveinn, 
[sem hon elskar m^rin ^ var v?nn maftr ok vel menntr, oe 
Bto6 til micils rikdoms eptir [nana fr^ndr at logvm, ef hann 25 
liffti lengr. Sva clskaz ** \yar leynillga, at ongvir menn 
grvna |)eira gor{)ir, J)ar til at einn dag ero Jia/- stodd b^6i 
såman i Mario kirkiu, er fyrr var af sagt, talandiz |)ar vi8. 
Dottir rika mannz talar J)a: „Hvat ^tlar J)v, minn k^ri, 
huersv [vift munum halldit fa ockrvni astura?'* *^ Hann 30 

' saal E; mgl St. * {)inno til/. £. * [mgl E. * (eda hiarta 
til koma E. * Fra sueini E. • einhveriura E. ^ hiellt 
E. ^ [sinn blezada son sier i fadmi E. * })iono6tumadr 
E. '®[ok sua uonduzt j)au til samans, at ut geck E. *'karl- 
manz E. " [rika frændr naana. Sua clskuduzt E. " [munum 85 
uer halldit faa astum ockrum E. 



Mar£a Jartegnir II. 299 

øvarar: JPat ma mer liclicl {>ickia, segir hann, at {>at st 
fikammr timi, {>vi at vngr herra man skiott |til geraz at^ 
biftea J)in.*^ n^igi !>icki mer uist vm*, segir hon, e5a* 
hvat er ? Villtu eiga raic ?** „Enn {)0 at ek uillde *, segir 
5 hann, man eigi {)o svabuit standa.^ „Hvi sva? segir hon. 
£k vil giarna eiga {)ik.'' Hann svarar: „Min ki^ra^ 
vnnasta, hvi setr pv mer** sva {ivngan gys, at {)u mvnir 

'•■: vilia eiga Aiik sva fat^kan svein, sva veralldar rik sem f>v 
ert, oe stendr til mestv s^mfta i {)es8i halfv landzins.** Hvn 

10 m^lhi ^a: „Gef6v engva^ ga^ra at minvm rikdomi, sagdi 
hon, e{)a })inv feleysi, {)viat raattugr er gu6 a^ft^fvra * veralldar 
at skipta, taka af odrvm enn gefa odrvm, [sva at eigi idra mic 
minar ger{)ir fyrir j)at, {)0 at {)v fair samd af minv gozi*. 
Enn ef sva velltr til, at {)V ver8r* rikari enn ek, trvi ek, 

15 at {)er fari vel." Hann svarar; „Hvat vinnr okkr [)vilict 
at tala tueimr såman, ()ar sem mit ^^ trvvm ongvm manni 
at heyra ep& hia vera." ^Eigi hindrar ockr, sagdi hon, 
vattana, j)viat likneske*' signaSrar frv sancte Marie gvfta 
modvr horfir i moti ockr, ok heiinar [blezadi son i fa6mi 

20 mo&vr sinnar**. Tak i hond mer vndir [|)etta vit ni '^, at 
ek skal vera {)in eiginkona, enn {)v minn eiginbondi æfinliga, 
[me{)an vi6 lif?m bæ5i ^." See, hvat j)arf her vm lengra? 
Sva gorir hann, [stendr vpp ok hefir fram festarorS vi6 
bana, nefnandi i vitni blezada drotning Mariam ok svn 

25 hennar Jesvm, at eiginord skal med [)eim obrig6iliga standa '. 
Eptir {)etta** gert lifa par sera a6r i leynSvm sins vilia. 

[Lifta nv timar, sva at hinn riki ma6r faftir hennar tekr 
miok at elldaz '^, stirSna pa. ra5in, enn sturlaz ^^ gozin, sva 
at i høfuteydslv stendr hvatvitna. Ok [i {)enna pvnkt, sem '^ 

30 gozin ero at falli komin, andaz hinn riki ma6r. Strivka nv 

» [nigl E. * {)at E. • mgl E. * uillda E. * kærazta E. • i 

dag tilf. E. ^ aunguann E. * audrædum E. * verdir E. 

*° vid E. * • likneskia Æ. " [blezadr son i:^. *' [{)eira uitnum 

E, ** sua til/. E. ** [Lidr nu suo, at riki madr elldizt E. 

85 "• taalEi sturMaz St. *^ [er E. 



300 Marfu Jartcgnir II. 

a-Aæfin aptr ok fram mcA gripdeilldvm ok forsioleysi. Oe 
nærri [{)eiin lima * salaz rikir frondr {)ess vnga mannz, er 
fyrr var getit, berr J)a vndir hann sva micla erfft, at hans 
rikdomr er miclo meiri, enn [nv var hans vnnvstv vorjiinn*. 
Ok {)vi knstar bann nv dyg|)inni vt i vindinn, farandi brot 5 
af l)eima gardi, seni acV hafdi hann margan dag glafir verit, 
sækir heim sin goz ok yeitir {)eim forsio^ enn vanri^kir 
alh, {)at scm hans eiginkono til heyrir, talandi {)at i sinv 
hiarta, at hann vi5 bana ecki hallda skylldi, [)viat vvinr 
allz mannkyns tiår honvm |)at, [at nv mættt bann^ fa ser 10 
miklv v^nna kost. Er nv ])vi h*ct, sem hann seti benni ena 
mcstv sman ok fyrirlitning af f>eim sama Ivt, sem bann 
[hcfir sealfr veitt** benni. Ok er hon verftr [vis ])cssa hrsleiks^, 
ferr hon a hans fund, tiande honvm i fyrstv [einvm samt "'', 
hvat \)w hafu vift talnz, biftr bann fyrir gv6s skylld eigi 15 
bregftaz, segir sva go&a vatta vift [vera kæpi® |)eirii, at 
J)eim mvni eigi dvga |)at at rivfa. Her i moti stendr bann 
sva harftr [ok vskiptih*gr sins hiarta^, at bann segir bana' 
allt livga, [ok segiz alldri hafa henne iataz til eiginbondn 
efta sic i nockvrv bundit, sva at bann megi eigi frials vera*. 20 
Sem nv er greint, ferr allt millvm f)eira somv leift annan 
tima ok binn |)riftea, at bon sekir heim a hans fund ok 
segir salt, enn hann lygr i moti. Oe er bon skilr [sic 
ecki vinna i erfifti viftr bann, s^kir bon fund byskvpsins, er 
fyrir var [)cira krislni, segiando honvm allan v^xt aa J)eira 25 
mali fra vppbafi til enda *^. Enn byskvp svarafti benni; 
„Dotlir min, segir bann, hveriv profi J)iekir** Jier sem J)v 
mvnir få a komit Jieita mal, [|)V segir, enn bann {)r§tir, ok 
ongir menn *^ til vilnis, hvart sannara segir/ „Minn herra, 

- ' [{)essu E. ■' [{)a var uordinn hans unuuztu E. • forsia E. 30 
* [nu, at hann mætti E. * [sialfr ucitti E. • [|)essa uies E. 
'" [Icyniliga E. * [hafa vcrit kuup E. * ['«<//. E. '° [sier ecki 
tia, fer hun til byskups, sogiandc honum allann malauoxt E, 
''J)ikiÆ. "[er {)u segir, enn hann J)rætir i mot, ok avngvann 
manii E. 35 



Maiia Jartegdir II. 301 

segir hon, ek hefl aa f>yi ørvgga try, at min frv Bancta Maria 
man ^ {)etta mal eigi hea ser leida, helldr sanninda vitni 
vm berå, f)viat bon serr, bverr baski {)ar ma af standa, ef 
minn eiginbonde f^rr ser a{)ra^ konv, enn ek [hans eigin* 

5 kona f^ir* mer annan [mann tiP bonda. Ok })vi biftr ek 
[ybr i gvfts nafni, at f)er stefnii* honym f)ingdag til {)eirar 
somy kirkiy, fiar at heyra |)enna yitnisbyrd, sem gengr yfir 
ockrym askilnafte." Byskvp svarar: „Micil er trya {)in, 
kona! Far j}V i frifti, enn ek man gera, sem ^v bei[)ir.* 

10 Si6an gorir hann bref {)eim vnga manni ok bySr honym 
fram til kirkiynnar. 

A |)ann ^ dag drifr {)ar såman mygr mannz b^di innan 
borgar ok vifla annars sta[)ar, jiviat ollvm yar her micil 
forvilni a, hyat af mynde geraz {)essy efni. Sem byskyp 

15 er til kirkiy kominn ok sa yngi raadr, [hefr dottir rika 
mannz {)ar enn fram i fyrstu, at hon segir {)eira gerd ok 
bidr hann nioti ganga, l)viat hann yeit milli gv|)s ok sinnar 
saly satt yera*. Enn sakir [)es8 at hann yikr hyergi til 
sanninda fyrir hennar orft^ e&aannarra manna, gengr J)essi * 

20 go6a kona fram fyrir gv&s modvr likneski, giorandi [med 
orvggu hiarta ok try' {)vilika bæn, sem her maa heyra: 
„IIeyr&v, hin* sæta Maria gu6s moftir, akall milt*® synd- 
ygrar }>innar ambatlar. Veit ek, [min signada fry, at ek 
er aumlig i** {)inv avgliti sakir ])eirar [girnSar ok ' ydyg[)ar, 

25 er ek framSa optsinnis *® i moti fiv[)yr *^ ok mo6vr i naqvemS 
yi6 [)enna vnga mann. Oe [)yi er maklikt, at ek yer6i 
aygabragd ok brigzli manna fyrir lians meingerflir. Enn 
ny fyrir j)a sark, at J)y, hin sætazta drotning himinrikis, 
syndir heiminym hinn hæsta sannleik drottin yårn Jesum 

.30 Cristum, bid ek Jjina micla*' miskvnn ok millde haleita, 
at {)y yirftiz yitnæ at berå {)esso mali, sem ek syndvg hefi 

• muuoÆ. ' annarar^\ ^ [mgl E. ** [at J)u stefair £. *sama 
tilf. E, * [hefir dottir rika mannz J)ar upp alla sogu E. ^ ord- 
umA'. * hin tilf. E. » saaL E; enn St. »" mgl. E. '» [mik 
35 omakliga E. '* fcdr E. *=* miklu E. 



302 Maria Jartd(piir II. 

i moti {)e8svm ynga manni, at allir lofi {)ik ok øll verolldin 
viti, at {)v ert m^r ok gvds mo&ir, Maria, brvnnr allrar 
milldi ok miskvnnar, eilifs fagnadar vtan enda^. Sem bvn 
hefir sva sagt millvm annarra Ivta, svarar likneski^ sancte 
Marie sva hått ok skyrt, at allir matto beyra: ^l^at er 5 
minn vitnisbvrSr, at j)v segir satt bvert orft af f)e8sv efni.** 
Si[)an [)agnar Mariv likneskit, enn sueinninn talar i kniam 
henni : „ t*at sama ber ek her vm sem mo6ir min." Sij)an 
{)ytr vpp kall' mikit vm kirkivna alla, {)viat lySrinn lofar 
gvfl ok hans blezafiv* moflvr. Setr byskup si[)aQ endiligan lo 
orskvr5, at \)s^ æfinliga eigaz skvlo ok vel såman vera. 
J5ra5iz * {)a hinn vngi maSr sinnar })roto ok ()ralyndis, oe 
ba3 gvfl fyrirlata ser. Bi^ttiz hann si{)an hardla vel, halld- 
andi snrmiliga sina eiginkonv, me{)an {)a;' lifdv. Gv5i se lof 
ok dyr6. 



15 



B«. 

Af guds modur Marie, 

Heyr {)U, blezud guds getandi, sæl ok tignad fru sancta 
Maria! Huat megum ver fatækir af dyrd ok lofi f)inna 
verdleika vtan uatta vpphaf, af {)ui at {)in sæmd er meiri 
hærri ok ski^rri en madr megi ordum inna edr hiarta til 20 
renna hennar miskunnsemi. 

Her segliir af einum rikum manne. 

Einn rikr madr var i einshuerium stad, kynstorr ok 
veralldar frægr af sinni mekt ok sinu kostarhalldi, er hann 
ueitti dagliga. Hann åtti dottur uæna med sinni husfru, 25 
hann vnni henne allraikit, f)uiat hon var erfingi allz hans 
rikdoms eptir hans dag. Marga {leonostumenn ok riddara 
heilt {)ersi riki madr upp aa sinn gard 1 ymissligt starf ok 
fiolskylldu, er bonum ok hans godzi marga vega til heyrdi. 
I }>eim sama stad setr {lersi riki madr eitt uirduligt musteri 30 

• Amen tilf. E. ^ likncskia E. » saal E; karl St. * signudu 
E. * saal. E; iSraziz St. * Det samme Jertegn efter Codex 
Arn-Magn. 233 Folio. 



Mariu Jattegnir II, 3OS 

nårri (ru sancte Marie, ok {)ar hennar likneski hardla fritt, 
aa |)ann hått med uirktum gort, sem hoo balldi blezud sod 
sinn ser i fad mi. 

Nu kemr sua til efnis, er stundir lida ok dottir rika 
5 manz geriz frunauaxta, at einn sueinn fodur hennar geriz 
benne miok ki^rr at heimolleik ok nakuæmi {)iono8tunnar, 
^ar til er {)au vonduz sua såman, at {>at geck vt i holldliga 
ast med fullt verk roilli karis ok konu. f^ersi sueinn, sera 
(hon) elskar, var vænn madr ok uel mentr, ok stod til mikils 

10 rikdoms eptir nåna frændr sina sua at Idgvm, ef hann hefdi 
lengr lifad. Sua elskaz f)au leyniliga, at engir menn gruna 
|>eira gerdir, {)ar til er einn dag voru [)au bædi stddd i 
Mariu kirkiu, ^eiri scm fyrr var af sagt, tulandiz {)ar med^ 
Dottir rika manz talar sua: „Huat ætlar I)u, minn ki^ri, 

15 huersu leogi mid munum halldaz aa ockrvm astum." Hann 
svarar: „Fat ma mer liklikt {)ickia, at f)at muni skammr 
timi vera, {)ui at ungr herra mun skiott geraz til at bidia 
{)in.** wÆigi {)icki mer J)at vist, segir hon, edr huat er? 
villtu eiga mik?" „Enn {)o at ek villdi, segir hann, man 

20 æigt sua buit standa.^ „Hui sva? segir hon. £k vil giarna 
eiga {)ik.^ Hann svarar: ,)Min ki^ra vnnazta, hui setr 
{>u mer sua {)ungan gys (i) dag, sem alldri fyrr, at j)u munir 
uilia eiga mik sua fatækan mann, sua ueralldar rik sem |)U ert, 
ok stendr til mestu sæmda i fiersi halfu heimsins.^ Hon 

25 svarar: »Gef engan gaum at minum rikdomi edr {)inu 
fatæki, {)uiat mattugr er gud audæfum veralldar at skipta, 
ok sua at taka af odrum, enn gefa odrum. f^at er ok æigi 
{)rå minnar gerdar, [io at })U fair sæmd af minu godzi. 
Enn ef sua berr til, at {)u uerdir rikari enn ek, truir ek, 

30 at {)er muni vel fara." Hann svarar: „Huat man ockr 
tueimr einum vinna slikt at tala, |)ar sem vid truum engum 
manni slikt at heyra edr hia vera." Æigi hindrar ockr, 
segir hon, uattana, {)i at likneski varrar fru sancte Marie 
guds modur horfir i rnoti ockr, ok hennar blezadi son i 

35 kneam henne, tak i bond mer vid {)eira uitni, at ek skal 



304 Marfu Jartegnir II, 

vera {>in eiginkona, enn {)u minn bondt æfinliga, medan mid 
lifum bædi " Huat jiarf her um lengra, sua gerir hann, 
stendr vpp ok hefir frummi festarmål, nefiiir i uitni blezadu 
drottningu Mariam ok Jesum son hennar, at eiginord skal 
med {)eim vbrigdiliga standa. Eptir {)etta gert lifa ^au 6 
sem adr i lystingum sins uilia. 

Lida nu tirnar, sua at hinn riki madr tekr miok elldaz, 
stirdna [)a radin enn sturlaz gozin, sua at i li6rmum ok 
eyzlu stendr huotuetna. Ok i {)ann tima sem godzin ero at 
falli komin, andaz hinn riki madr. Striuka nu audæfin aptr 10 
ok framm med gripdeilldum ok forsealoysi. Ok vndir 
{)ersum timuni sahiz rikr frændi {)ersa hins vnga mannz, er 
fyrr var getit, berr {)a undir hann sua mikla erfd, at hans 
rikdomr er miklu meiri enn nu var hans unnuztu vordinn. 
P\i\ kastar hann nu dygdinni ut i uindinn, farandi a brott 15 
a f jieira gardi, sem adr hufJi hann katr verit margan godan 
dag, sækir heim sin godz ok ueitir {)eim forsea, enn nanrækir 
allt {)at goSz, sein hans eiginkonu til heyrir, talandi {)at ^ . 
ser i hiarta, at hann vill vid håna ecki Imllda {ieira cinka- 
mal. Vulnr allz mannkyns tiår honum f)at nu, at hann 20 
rna faa ser vænna kost. Er nu {)ui likt, at hann seti henni 
hina roestu fyrirlitning aa {)eim sama lut, sem hann hefir 
sealfr veitt henne. Ok er (hon) vcrdr viss [)ersa lausleiks, 
ferr hon aa hans fund, tiandi honum i fyrstu einum samt, 
huat {)au hafa talad ok g6rt, bidr hann fyrir guds skylld 25 
æigi bregdaz ser, segir sua, at vattar voru vid kaup |)eira, 
sua at [icim mun æigi duga at riufua. Her i moti stendr 
hann sua hardr ok skiptiligr i sinu hiarta, at hann segir 
håna allt liuga, ok segiz henne alidri iataz hufa til bonda 
edr sik i nockuiu bundinn vid håna, sua at hann megi æigi 30 
frials vera. Sem nu er greint, ferr i milli Jjeira aa s6mu 
leid i annan tima ok hinn {)ridia, at hon sækir hann heim, 
ok segir satt, en haim lygr i [moti. Ok er] ' hon skiir sik 

' £t Blad er beklippet i Codex^ saa at BeijyndeUen af hver Linie 
i forst e Spalte mangler] det manglende er sat mellem [ ]. 35 



Marfa Jartegnir tL 505 

ecki uinna i erfidi vid hann, sækir hoA a fond [bjskups 
er fyrir] var {>ciri cristni, segiandi honum allan vdxt aa 
{>eira mali (allt fra upjpbafi. Enn byskup svarar henne: 
«Dottir, hveria profi }>icki {)er [sem {>u roujnir fa komit aa 
5 {>otta mal? W segir, en hann {)rætir, ok engir menn (til 
uitnisbjurdar, huart sannara segir.^ Minn herra, segir hon, 
ek hefir a {)i [orugga tru], at min sæta fm sancta Maria 
muni {)etta mal æigi hea [ser leida he]lldr sanninda vitnt 
vm berå, f)ui at i sinni ast ok misk[unn ser hojn, huerr 
10 haski I)ar ma af standa, ef minn eiginbondi [fær ser adr]a 
konu, en ek hans eiginkona fær mer annan mann til bon[da, 
ok [m\ bi]dr ek, at {)er stefnit honum {)ing i dag til {)er3ar 
somu kirkiu [at heyra] |)eira vitnisburd, {)ann sem gengr 
yfir ockrum malum." Byskup [svarar: „Mi]kil er trua [)in, 
Ift kona! Far {)U i fridi, enn ek mun gdra [sem [m bejidir/ 
Sidan gorir hann bref [)eim vnga manni, ok bydr honum 
[framm til kirkjiunnar. 

A f)ann dag drifr {)ar såman mugr manz bædi innan 

borgar [o]k vida annars stadar, ])uiat a/Uum var mikil 

20 foruitni aa, hvat [mundi t]il vegar ganga. Sem byskup er 

til kirkiu kominn ok sa vngi [madr, hefr r]ika mannz dottir 

{)ar fyrst vpp [)eira gerd, at hann hafi iataz henni 

ok bidr hann i moti ganga {)ui sem hann veit i milli guds 

ok manna satt vera. Enn sakir f)er8 at hann vikr 

25 huergi til sanninda fyrir [bennar ord eda] annarra manna, 
gengr {iessi goda kona framm fyrir likneskit, gdrandi [med 
oruggu] hiarta ok tru {)ilika bæn sem nu ma her heyra: 
„Heyr [[)U, hin sæta Mjaria guds modir, aakall mitt synd* 
ugrar ambattar })innar! Ve[it ek, min si]gnada fru, at ek 
30 era vmaklig {)inu augliti sakir |)eirar [vdygdar ok] girndar, 
er ek framda optsinnis moti fodur ok mod ur i [nakuæmd 
vid] {)enna mann hinn unga, ok \iu\ er maktigt, at ek uerdi 
at a/[gabragdi o]k brigzli manna fyrir hans meingerdir. 
Enn nu fyrir {)a sark at {>v [hin sætajzta himinrikis drottn- 
35 ing syndir heiminum hinn hæst[a sannleik drotf]in varn 

20 



306 MaHa JarUgnir IL 

Jesum Cristum, bidr ek {)ik f>eirar rniklu roiskunnar [ok 
niilldi ha]leitrar, at [)u virdiz vitni at berå {>ersu mali^Bem 
ek 8yn[dug hefi i m]oti {>er8ura vnga manni, at allir lofl {)ik 
ok arll verolldin [viti at fm e]rt mær ok guds roodir ok 
miskunn ejlifs fagnadar [vtan enda. A] men." Sem hon 5 
hefir sua sagt i milli annarra luta, svarar [likneski sancte] 
Marie sua hatt ok skyrt, at allir mattu heyra: ^Pat er 
[minn vitnisjburdr, at \>u segir satt huert ord af {)es8U efni.** 
Sidan {)ag[nar Mariu liko]eskit, enn sueinninn talar i kniam 
henne: „Pat saroa ber ck her [vm sem mi]n modir.** Sidan tO 
{)ytr upp kall mikit um alla kirkiuna, f)ui [at lydrinn lo]fadi 
gud ok hans blezadu modur. Setr byskup sidan endali[gan 
orskurd a]t {>au skulo vera [æfijnlig hion ok vel såman vera. 
Idraz [|)a hinn ungi madr sjinnar {)rætu ok {)ralyndis ok 
bad gud fyrirlata ser. Bæltiz hann [sidan hai'dl]a ual, ift 
halldandi sæmiliga samuist vid sina konu me[dan ))au lifjdu. 
Gudi lof ok hans signadu modur sancte Marie. Amen. 

89. 
Fra kurlssyni^, 
Konvngr neckvrr* rikr ok agætr hann ' åtti ser drotn- 20 
ing ok eina dottvr bigifti vigina ok vitra, er ver kvnnvm eigi 
nefna. Konvngr {lessi hafdi vndir sitt riki marga heff)ingia 
ok mikils vir{)a**, enn [)o var einn honvm allra korstr*, 
iarl ^i tign. Hann var [reyndr hi}<S\ at vitrleik ok heil(r) 
if^^^rr/' \V6 konvng, sem allt hans forelldri^, {)vi var hann 25 
hil [oK:a raft konvngdomsins* i ellvra vandamalvm [ok rikis 
fikipiir:\ Dvaluiz hann [fyrir I)a grein*** opt [me5 konvng- 
invr»*', enn skipar sitt valid ok eignir vitrvra monnvra til 
forr&'\u Jarl [)e8si åtti ser frv ok med henni vngan svn. 

' ioal, JS; Overskr. mgl. St. Dette Jertegn Jindes ogsaa t 233^ 30 
og Varianter anføres af dette Uaandskrift. * var tilf. 233. 
* mgl E. * verda 233. * kæraztr E. 233. • heiliira [radum] 
233. ' [bædi uitr ok heilradr E. ' [hæsta raad konungsins 
E. • [mgl. E. »• [I)ui E. " [» konungsgardi 233. 



Marin JarUgttir IL $07 

[f^eim sinvm eingå ^ syni vnnr t>a/ efnkar mikit*. Ok {>egar 
sem pilltrinb var neekut vagsinn ', var hann iafban a kon- 
vngsgardi me6 fe6r sinvm. Voxo^ {mv kdnvogsdottir [baedi 
samt i^ barnleikvm ok voro iafngemvl at alldri. 

5 Lida nv timar sva, at [bemska li^r vndalk roøkinni 

nattvro*, ok {)vi^ riss or6 vpp, at eigi njvni* vel vera. 
Fat sama or& ferr sva hatt [vm «16 ir, at f>at* heyrn* iårllinn 
fadir bins vnga mannz. Wi kallar hann éon sinn a tal, 
sein {)e{r ero heima a sinvm gar6i. Hann segir sva: ^Ek 

le hefir f)at ord heyrt af {)er fara, sem eigi er giptuHgt ok til. 

heyrir [dottur *® mins herra konvngsins * ', ok J)vi vit fyrir 

vist, at j)v skallt leggia**^ [)essa vfr^gft, er {)v hefir sialfr 

reist, ok ver6a a brotto af [)e8so riki. £k skal fa f)er skip 

. ok fiarlut, sva at {)v roegir vel fara. Ver eigi sva diarfr, 

n at |)v fyrr aptr komir, enn .iii. år ero li5in. Enn ef {)v 
gerir *' s«a, Jia man j)in vgipta svipfS verda, [ef {)V vekr 
håna eigi **." Oe aan dvel ver6r sva at [vera ok ** standa, 
sem iarl skipar, hvart sera hans syni t>ickir livpt e{)a leitt. 
Er hanf ferd or landi bvin, ok bann brott ferr miark 

20Rngra6r** bo6l af skilna[)i vi6 fodvr*^ [ok fleiri menn^ 
Vtan landz er hann vm .iii. aar, enn kemr heim sit)an aptr. 
Gengr fadir hans {la i mot i honvm medr fagnadi, ok segir 
hann hafa vol gert, bidr hann nv astsamliga, at hann til 
geymi, tekr hann ** vnga mann nv i bliftv sem bezt *•. Var 

25 sva nv [vm hri& nøckvra tima ^^. Ferr nv sem adr a konvngs 
gar}) med fedr sinvm. Innan litils tlmahallaz^^ aptr i sama 
pall ord ok ofrogd med {)eim konvngsdottvr. Her f)arf eigi 
langt vm. Jarl [tekr hann ^'^ med avitvn ok skriptar honvm *^ 

' uiigu 233. ^ [^au uDnu honum allmikit £. ' uaxinn E, 233. 

ao * uoru E; vandua 233. * \_mgl. 233. • [bernsku letti andan 

robknum alldri 233. ^ {)at 233. * mun 233. • [at nmsidir 

E. '" tilf. 233. " fininum herra E. '» lægia E. ** eigi 

■ tilf. E, 233. '•» Imgi E. »* [mgl. E, 233. »• vgladr 233. 

»' ok modur ttir. E, 233. »* til/. E, 233. '• J)a er bezt var 

35 233. '«'[um hrid E; nockurn tima 233. »' haUar 233. 

**-orduin tilf. 233. 



308 Marftt Jartegnir II. 

rett s^^m fyrr vtlegft aflra .iii. vetr *. Eptir liftin .iii, aar 
kemr hann aptr, lifgar {)a enn sina Tgiplv, enda vtlegdaz^ 
et {)ri[>ia sinn. I {>es8vm hans vtlegftartima hinvm t>ri{)ia 
gioraz {)a' tidindi i Inndinv, at iarl fadir hans tekr sott ok 
andaz. Var hann miok harradarflr ', {)viat hann var vinsæll 5 
h«f{)ingi*. 

Eptir hans vilegft hvgleiftir* konvngsdottir sem vitr 
maftr sinar raftagerftir. Hon sklir, at sa er nv li&inn*, er 
i ta^ma helt [millvm {leira vnga mannz^, {)vi talar hon sva 
vi5 fe&r sinn leyniliga sva segiandi'**: „Herra faftir minn, 10 
segir hvn, ek ^ veit, at [)er hafit hogliga borit, [at {)at or6, 
er talat var til min ok jarls svnar, hefir til eyrna yftr '® 
koroit. Nv sakir {)ess at ek veit {)a y5ra elsku til vnga 
mannz fyrir skylld** fefiur**'' hans, at f^er ravuit honvm 
eigi vvinir geraz, ok i annan stad er hinn vngi madr nv 15 
geyraslulavss fyrir frafall fø6vr hans, se'' ek {)etta vcra ** 
micinn baska [ok b^ttv '*. t^vi biSr ek yftr i gv^s nafni, 
at {)er gefit mer orlof i kla/str at fara, {)viat fia er h^gt 
[til at finna *^ minni ger{) e{)a annarra." Pessi or5- ell 
iafnsaman* tekr konvngr fa5ir hennar [me6 blifiv*''' gerando 20 
alla lei&** sem henni likar. Gengr hon** i systraklaustr 
ok gi?ddi {)ann sta5 storvm*® proventvm, [ok [)at meira 
med, at innan litils tima er hon sealf vordin khv^strasystir 
ok vppbelldismaftr })vi heilaga*' hvsi. Ok frv abbadis 
skipafii henni valid ok rfSi yfir alla Ivti sina go6a**. Sva 25 
er gert sem gvft villdi. 

' [giorir enn sem fyrr, utlægir hann um {)riu aarj^. ' utlægdizt 
^u E. ' harmdaudi £, 2:i3. * mgl E * hugsar 233. • daudr 
233. ^ [med {>ersum unga manni 233 • saal E^ 233; tal- 
nndi St. * bidr, at {)er hyggit at {)iu, er mer til lieyrir, 50 
hucrsii bezt ma stunda fyrir giidi ok monnum. Ek til/. 233. 
'" [{lat ord, er talut var til min ok iarls sonar, er til eyrna ydr 
hetir 233. » ' skulld E. » ^ fedr 233. »* ser 233. »* tilf. 233. 
"• [mgl E. »• [at finua at E, 233. " [uel E '• hluti £ 
•® inn tilf. 233. *° raorgum E. *' helgazta 233. " [ok inniin 35 
iitils tiuu^ skipar abbadis henni ualld «k raad yiir alla hluti E. 



Marfu Jartegnir n. 309 

'^" Kemr nv hinn ?ngi maftr heim [iarlsson af vllegA* ok 
øpyrr ell såman f)e88i tidinde. Verftr hann nv sleginn 
[hef)an af * harmi, sva • at eigi ma or&um skyra. Engan 
Ivt hir{>ir hann at sea eda elska af [sinni fefivrleifd^ ne 

5 fvUs^lv, gengr fram me8 angri ok bi5r engar na{)ir, {)viat 
veralldar lif er honvm leitt, si^un hann misti konvogsdottvr, 
J)ickir |)at helldz hvggan at likiaz henni. Sva gerir hann, 
skipar sina fo5urleifft [ok veitir* mikit [[)vrfundvm mennvm *, 
gengr si[)an i svartmvnka kWstr ok offrar fiangat miclvm 

10 fagnafti ^. [rann veg skyrir hann sina kla/strgongu *. Pessi 
tvau* mvniilife standa **' raiek n^rri, {)at er hann er i, ok 
kunvngRdottir. Gordiz hann bro[)ir eptir tima ok er hlydinn 
abota sinvm. Aboti leggr honvm [)a hvggan framarr** 
øftrvm br^ftrvm, at hunn [léérr honvm ** einn skosvein hia 

15 ser til t>ionosto *^ Svu var hattad landzlegi millvm kla/str- 
anna, at {)av 8kil{)i skégr nåckvrr miok j)yckr. [Ok a 
[)enna skog at ganga til leltis *^ bidr broMr iarlsson sinn abota 
orlofs **, ok {)at veitir hann honvm arrliga '*, f^viat hann 
var b§5i vitr ok goSgiarn, greinande hversv sa ma8r m^tti 

20 {)iggia s^miligt '^ orlof, sem hann var kominn i kWstr or 
mikilli fvlls^lv. 

Einn dag ferr hann at vana'*, hefir bro{)ir sic vt af 
klarstrinv fram *• a roorkina, gengr sveinn hans me8 honvm. 
Ok er [)eir koma [naliga halfsottan skoginn milli kWstranna, 

85 segir broj)ir*^ sva til sveinsins: „t^v skallt gera fvllan 
trvnat, segir hann, ok segia ongvra manni*^ mefian {)v lifir. 

' [or sinni vtlegd 233; mgl E. * [mgl 233. ^ [hier af sua 
miklum harmi E. * [sinum fodurarli 233. * [at veita 233. 
* [{)urfandi monnum 233; {>urfundum £. ^ scmI ogs. E ; penn- 

80 ingum 233. * [mgl. E. » saal. 233; tvo E; tuer St. '"standaz 233. 

" en tilf. 233, E. '^ [hefir 233. ' •* [fær honum eioii sko- 
suein E. '* saal. 233; lectvs St. '* at ganga a skoginn at 
skemta ser tilf. St., mgl. 233. '• med olud 233, mgl E. 
'^ saal 233; s^milig St. ** [Einn dag bidr iarls son abota 

35 at skemta sier, ok j)ati ueitir hann honum E. ** ok 233 \ ok 

• framm E. *" [nær i midiann skoginn, segir hann E. *' aa 
iardriki tilf 233. 



310 Mariu Jartegoir II. 

Ek vil senda {)ic til kWstrans* systranna, ok ef f)V finnr 
raftskonu, seg henni, at [heitande broj)ir bifir* hennar i 
j)e8svm stad, ok vill giarna finna h*na. Enu ef {)V [finnr 
ru^skonv^ bift ek at* {)V bi&ir hennar aptrkvamv {)ar 
i klcvstrinv.** Sveinninn ferr gerande })etta bo^, [sem nv 5 
var greint*. Ok er gvfis ambatt heyrir {)etta, verfir hon 
miok hrygg ok spyrr sveininn, hvat hann vill *. Enn hann 
segiz eigi vita. Siftan gengr hon i kirkivgarft"^ signaftrar 
sins fvlltrva blezaftrar gv6s mo[)vr Marie, tiånde henne me6 
knefalli [)etta eyiendi ok allt** a hendi felandi*. Eplir 10 
])etta gert gengr hon vt af kla^strinu *" fram a morkina, 
ok sem hon ser bro[>vr, riss hann vpp i moti henni meft 
veralldar** bli6u. Ok er hon skilr {)ann hått me5 honvm, 
sem eigi er [ritaSr i kla/straraanna logvm **, spyrr hon '* 
at eyrendvm. Hann segir liosliga, at eigi er vm gott at I& 
tala, bi6r håna minnaz a*"* fyrri vinattv ok 8am[jyckiaz'* 
sinn holldligan vilia. Hon tekr [)etta fyrir honvm sva 
beiskliga, sem gvft l^rfti håna eptir [orftvm sinna bodorda '•. 
Hann stendr at ^^ jivi fastara, vattande sic alldri [^finliga 
8i{)an gcra nivnvS skvlo *®, ef hon gørir nv hans vilia. ao 
Nvnnan talar [)a: „Gvd virfte [)ann eym{)ar[tima ok vgiptv *•, 
er yfir ockr er kominn, at vid skulora vitande*^ la/pa i 
helvitis loga fyrir ockarn gl^p. Enn nv ef ek l^t at [)essi 
b^n, {>a sverdu** mer [jann eid, at eptir framdan'^^ j)inn 
vilea, skalltv gera [)at er ek bid {)ik an dvol.** Hann [sverr 35 
|)etta^'. Ok eptir [{)etta gert verk**^* segir nvnnan: „Nv 
skalltv fa {)er graflol, [bro|)ir, segir hon, J)viat j)v ert sterkr 

• klttustrs 23^, ^ [ek biil £. ^ [ferr sem ek m»li 233, * ef 
j)u tinnr raftskonv, biS ek at tngl. E. * \rngl. E, * muni vilia 
henne 233. ^ kiikiu E. * sitt rad henni tilf. E. " bindandi 30 
233. '° kirkiumii 233. ' • «llri E. ' '' [lilheyrili{,'r E. ' » saal. 
E, 233 ; hann St. '■* mgl 233. '* sara{)yckia 233, E. '• [si num 
hodordum E. ' aa 233, æ E. "* [sidan ({)adan af E) skulu 
munuft gcra 233, E. ''^ [dag ok \^\\ttvt\ina. 233. "^'^ ok siaudi 
tilf. 233. '» sver {)u 233, E. " pindann (!) E «* fsuarar ok 35 
lieitr ath gi ora hvat er hun bidr E. ** [verk gert 233 , {)etta 
siort E. 



Marfu Jartegnir n. 5|| 

madr \ skalltu gera gref her i ier& nifir; sera vift hefvm 
verit.** Hann spyrr: ^Hvat skal Jjvi?** segir hann. Hon 
sagfti: ^I {)e88a graf skalhv leifta mic kvika, jiv^at [[)vilicr 
fagna^r h^fir* ockrvm vh^fvm'.** Sem hann heyrir {leUa 

5 yppkast, skelfr hann ok piprar framarr enn segiaz roegi, 
Tattande sic {)etta med engu moti mega gera. Hon 8frir 
hann j)a fyrir sealfa hans* svardaga, ok [ut hon {irøngvir* 
me5 vitrleik *, segir at honvm skal eigi annat hlyda ^ Her 
kemr [seni drottinn virfti, at hann geyrir {)etta eyrindi^, 

10 setr håna her sidan nidr ok eyss a håna molldo medr sva 
miklvm trega*, sem [gvfts almattr syndiz, at* hann sprak 
eigi [af harmi^. Ok aftr enn skilfti {»eira vi&rtal, bySr hon 
honvm at grafa til hennar a sama vikudegi at lidnvm .xit. 
manv5vm *^. Eptir sva talat fyllir hann grofina ok setr 

15 efz** yfir j)a vallartorfv, [er hann hafSi fyrst grufit, at sem 
sizt skylldi *"^ nyvirki a sia *'. 

Sem her er komit, setz hann niftr [ok miok hryggr a 
at sea ok rio8r ok moftr **. Ok aan dvol [at vvoro ^ kemr 
fram or morkinni skosveinn hans heilsandi vpp a hann'*. 

20 Brodirinn litr vi6 honvm reij)vligtt, spyrr hvi hann v^ri *• 
sva diarfr, at hann f^ri fyrr or kla^strinv, enn hann [baft 
hann *^. Skosveinninn svarar : „ Fyrir allar greinir ger|)i 
ek yftvart bo8, ok af j)vi styggvizi *®. |)er eigi a iiiik, go&i 
raeistari **, {)viat |)at hafda ek eigi af ^^ sogn, helldr sa ek 

ft5 håna minvm a^gvm." Broftirinn sem hann [heyrir {)essi 
miklu or6 af sveininvm*', {)agnar hann ok ma ongv svara. 
Snva sif)an heim aptr til mvnklifis, ok er sva vor{)it, at brof)vr 

• [mgl. E. » [{)at berr 238. » verkum £. * sins 233, E. *at 
honum tilf. 233. ® hæfa 233; diiga E. ^ [at hann giorir 

30 {)etta E, [sees ikke i 233]. "harmi E. •[gud alraattigr matti 

vita, |)e8S er 233. •« manadura 233. • ' saal. ogs. E, efst 233, 
** mega tilf. 233. •* [sera fyrst grof hann E. '* [miok hryggr 
E; miok hryggr ok miok modr i riodrit 233. '^sinn meistara 
233. '• var 233. " [baud honum 233. »* styggiz 233, E, 

85 >• herra E. *° saal. 233, E; a St. »' \saal. 233; heyrir 

{)etta E; serr ^ctta sva mikil dgn St, 



312 Marfu Jaitegnir H. 

ér nv eigi betra i hvg enn [fyrra tima, er hann for heiman *. 
Lida nv dagar, ok fara nv menn i mille kla/stranna, ok er^ 
engi qvittr af nockvrri nyivngv. Vndrazt' bro{)ir* {)at geysi 
raioc, at af brotthvarfi sva tiginnar konv skvlo systrnar 
i^ngva frett vm gera. [Hvat ei* lengra, enn lifla hinir 5 
næstu .xii. manuSr* ok er allt kyrt ok tifiindala/st^. Er 
bro{)ir allan {)enna tima [alldregi i* glefti, sera hann haffti 
ser til verkat. Nv sem kemr iafnleng5ar[dagr fyrri tlAinda^, 
tekr broftir orlof vndir J)eiri åsyn, sem hann villdi spacera *^, 
Hann hefir eitt graftol vndir kvfli sinvm ok lig^tr ongvanlQ 
svein ser fylgia. Kemr hann fram i skoginn, gengr [at hit 
beinazta {>eim stu6*M)viat hann haffti merkt til skyrliga **. 
Tekr hann graftolit ok [setr vpp '' eina paliorfv. Ok [)cgar 
sem hann hefir vppi, {)ickir honvra ** sem holt se vndir. lafn- 
skiott heyrir hann skyra mannzra/dd or grofinni sva molandi: 15 
„ Grafs v varliga, sag5i hon, {)viat ek lifi." Pessa ra^dd 
kennir hann konvngsdottvr vera, ok f)at me6, at håna berr 
ni^rri honvm ok ofarr i grofinni, enn hann hafSi sett bana 
[i fyrstv *^ Pv\ verSr hann b)i?5i feginn ok hroddr. Ra/ddin 
talar {)a [i annat sinn'*: «Eigi skalltv hraftaz, {)o at {)V 90 
hcyrir til min, [)viat an sionhverfing er ek lifandi *^ madr. 
Vik fra molldonni hogliga, ok ravntv {)a sea, hvat almattigr 
gv6 l^tr *® ser soma." Bro5irinn styrklzt nv ok hreinsar** 
ofan af grofinni. Er [wi likaz sem })ar se hvalf e{)a hvs 
vndir. Her sitr nunnan heil ok kat ok hefir meybarn i 2ft 
ska-ti'*^ sva vngt sem .iii. ** manafta. Ma nv engi orftvm 
skyra, hverr fagna&r inn geck i [bro{)vr briost ok hiarta^* 

' (fyrr E; adr enn hann for heiman 23 ii. ^ forr 233. * vndrar 
233, E. * brodr E * {)arf 233. « manadir 233. ' [ok 
sva lida cnir naestii tolfmanadir £. * [racd 6ngri 233. * (tirai 30 
fyrri tidar 233. »° saal. ogs. 233, E. ' ' [hit beinsta at {)eim 
stad 233. •» skiluisliga 233; fat hit beinazta E. »» [Iretr 
upp a 233. '^ saal 233, E; hann sva St. " imgl. E. 
' * [i annan stml 233; mgl E. ' ' mgl E. » * let E. »• sopar E. 
■^ ^ Bcr tilf. E. ' • l)riggia E. " [hani briost E; briost 35 
brodur 233. 



MaHn Jartegnir II. 813 

[med biartri syn f)vilicra stormerkia ^ Stendr konvngsdottir 
l)a ypp ok hefir sva {)okat i haleika grafarinnar, a*, hon a 
litinn grada vpp at ganga, adr hon [stigi føti^ a hreina 
iorft ok grasi vaxna*. 
5 Verfir {)ar nv mikill fagnafvndr, [ok nv meirr af gvfts 

halfy enn mannligrar* bliftv*. Seglr konvngsdottir J)a, at 
allzvalldandi • gv6 ok hans moftir Maria hafi^ gert [meft 
henni^ sina miskvnn ok gefit henni lif sem i goftri hvilld 
[allan f)enna tima'. Oe [eptir licams nattvro fæddi '** ek 

10 {)etta barn at lidnvm .ix. manvftvm eptir kvenna sid, [er 
mi6*^ gatvm sarliga i ockarri ostyrkt*. Her i moti segir 
hann henni, at sva vndarliga hefir sea tinii gengit **, at 
engi maftr hefir at henni spvrt e[)a leitat. [Her eptir fivilika 
luti sagSa'^ falla J)av bæSi a kne til iarf)ar {jackandi 

15 almattkvra gvfti ok hans mo&vr Marie alla [)a milldi ok 
miskvnn, er {)av hofSv framit '* i })essv mali. Eptir [)etta 
gert segir nvnnan sva til broftvr: „Nv skalltv fara heim 
til kla/strs {lins, ok gervra einn veg bæfti, leynvm vi5 eigi 
iartegnvm gvSs til hvlningar '* ockars kinnroSa. Sug abbota 

20 fall |)itt, ok gak vndir ** alla {>a skript, er hann leggr j)er, 
til J)ess at drottning allrar skepnv fai f)a h^ra lof af hverri 
tvngv. Ek skal fara med dottvr mina til frv abbadisar, at 
hon megi f)vi giorr séa''^, hverso henni byriar** mik at 
pina eptir logvm heilagra feSra.** [Sem allt er vti *' beira 

25 vidrtal, miclo fleira enn her stendr ^^ skrifat, skilia f^a;', ok 
vendir hvart til sins mvnklifis^*. Er nv bro&ir fvllr af 
idran ok gerir hveria grein, sem adr var ritat'^^ Systir 

' [fyrir hiarta syn ok haleita 233; mgl. E. * [stigr vpp 233. 
* fstigi aa berå iord E. * mannclomlign 233. * [mgl E. 

30 • almattigr E. ^ hafa 233, E. * [med håna E; vid håna 

233, • [myl E: ok likams fædu til/. 233. »° [af mannz 
[natturu fæ<Jd]a 233. '» vid 233. '« um lidit E. »' (Eptir 
J)etta E. '* saal 233, E\ fram St. " hvgjranar 233. 
•• med godvilia tilf. 233, " slaa E. '• samir 233. *• saal 

35 233, vm St. «° se 233. «» hcimilis 233. «« skrifat til 233; 

(Glora l)au nu alla hluti sem systerin bafdi mællt E. 

20 a 



314 Marfn Jartegnir II. 

geck [med nyia ^ dottvi^ å fvDd abbadisar, fell fram gratandS 
sinn gli^p^ ok beiddiz larsnar. Frv abbadis kann engv at 
svara, {)viat sv f^rir henni barn ok kveet eiga, er hon 
hvgfti hreinazta systvr vera. Oe er {)at eigi vndarlict, {)0 
at diupleiki J)vilikra gvfls verka verfti diramr [{)vi hiarta, er 5 
enn er Ivct' i da/Sligvm likama. Langt er at greina^ [ser 
hveria Ivti, er taladir voro i [)eim«k^ kapitula, adr menn 
fcngi neckvrri grein a komit, hversv meistarliga frv sancta 
Maria hefir eptir vana {)essu til leif)ar komit. Nv {)vi at 
greindr er raalavextr nvnnvnnar, [)ftrf eigi at segia annan lo 
tima^. Enn her i moti segir abbadis {)a nylvndv, at allan 
l)enna tima hafa systrnar haft ena reskvztv raftskonv ok hvgSu 
[vera [)a sømv konv, sem nv vattar sic vm* n^sta år i 
iorSu legit hafa ok barn eiga^. 

Nv {30t eigi se skrifat langt mal, rna hverr ma6r 15 
hyggia*, hversv gv5s [)ionar i {)essvm* mvnklifvm mvndv 
samfagna [sa^dvm til hiar|>ar af villistigvm aptr komna *^ 
mefir hly5ni ok tårvm vndir boSi ok banni sinna vmbo6s- 
manna. Sva lifgar sigr.vt mo[)ir [margan i herfiligri hrapan *', 
skipando aptr i fadm heilagri ^'^ kristni svnar sins, enn leidir 20 
8i{)an af dyflizv t',i lifande manna iarftar, at sea pann eilifa *' 
gvJ)dom an enda, er håna valdi ser til mo{)vr ok mvsteris, 
rikiande ok uliv styrande per [infinita secula ^*, Amen. ' 

90. 
Ein hvsfrv toe Jesvm af fadmi Marie. 25 

Sva er lesit, at a-str i Grekia** var forSvm ein hvsfrv 
veralldar rik at avft^fum, hon sat i eckivdorai ok atti einn 

' nykomna 2f33. ' [til abbadisar ok fell framm gratandi E. 
* rettet; Ivctr St.; (J)cim sera luktr er 233. * [allt {)at er talat 
var i J)eiru 233. * Fra Oe er {)at eigi vndarlict her til myl. E. * hit 30 
233. ^ [uier {)essa hina somu, sera nu uottar sik minzta aa 
iordu hafa ucrit ok hit næsta umlidit ar nidri i iordu hafa 
verit E. * hugsa E. * sogdum 233. '^ [sinum saudum til 
hiardar koranura brott af uillistigiun 233. ' ' (i herfiligri hrapan 
liersa saudi 2J5. ' Mieilagrar 255, Æ. *.^ tyWf ti 233. «Moninia 35 
secula seculorum 233. " Grecia 233, E. 



Maria Jartegnir IL 5I5 

gvn. [Mikil elskan^ var henni hyafrvinni a blezaftri Marie 
gv6» mo})vr', })at til marks at {)ar [i gar6i * stendr kapilla^ 
s^Uar Marie vppreist [ok efld ok balldio aa bennar kost\ 
I })eiri kapillv* stendr Mario Hkneski yfir alltari, i^ }>at 

5 form^ sem hon sitiande balide son sinn i [fadmi ser*. Lik* 
neski vårs herra var sva gert» at f)at roatti i brott taka. 
Sem timi li6r, gengr sva til efnis, at beidin {)io5 geysiz^^ 
i ()at sama riki med råni ok bervirki [b^di af'^ gozi ok 
mennvm '^, bertaka [()eir marga monn af {)eima by, sem 

10 f^essi bvsfrv sitr i *', ok i [[)vi sama folki ** ver&r bennar 
eingetinn ** son, [er fyrr var geti6 '*^. Eptir {)at rån [ok 
manna ferdir ^^ bryggviz frvin sarliga af {)relkan sonar sins, 
gangandt fram i kapillu *^ varrar frv [ok segir sva *® fyrir 
bennar licneschi : „Frv mth s^ta ^^y segir bon, ek er komin 

15 at k^ra fyrir ^er {)ann mikla skada ok angr, er ek feck i 
dag af berleizlv sonar mins. Ok })vi bi6r ek {)itt valid*** 
ok virduliga milldi, at {)V skipir bann aptr i minn fadm, 
{)viat, fyrr enn j)at goriz'^^ f§rr ek eigi go6an dag.** Me6r 
{)e88vm orftum, sem nv [var getit oe greint ^^ gengr bvsfrvin*^^ 

80 dagliga fyrir Mariv licnescbit innan .xv. daga [ok iinnr 
engva framqv^raft sinna b^na **. Eptir {)at li6it vikr bon 
orSvm annan veg ok talar*** sva: „Min frv, segir bon, ek 
befi kveinat ber til fyrir ()er af minvm barmi ok finn*'*^ ek 
engan letta. Nv {)ickir*® mer van, at {)vi gerir [)U sva, 

25 at ()v varkynnir mer ^ ^ eigi, at ek vnna syni minvm. Enn 
hvart {)essi skilningr er rcttr, skal ek prova, {)viat nv skal 
ek taka fra {)er {)inn einga *^ son ok vita, hvart {)er j)ickir 

' elska 233. ^ [Hun elskadi miok guds modur Mariåm E. 

* [aa gardinura E. * kapella 233, E. * [af bennar kosti E. 

80 • kapellu 233, E. ^ aa 233. * giort til/. E * [sinum fadmi E. 

'*> heiiar £. ' » mgl. 233. ' ^ [ingl E. ' ^ [margan mann E »* [jieim 

sama ^oc\i\233. ** einga i?«?t?; mgl. E. '* [ok maunanna brott 

• ioVxx^ 233; mgl E. »' kapellam 2.^.? ; capitulum -E. ** [sua seg- 

xanÅx 233. •"sætaztai;. *° ok virding /i// £. "er giort i:. 

35 " [var greint E\ voru greind 233. " frnin 233, hun E. ** })a 

tilf. 233. «» finnr 233. " ^icki 233, E. " enga 233 ; einka E. 



316 Biario JartegDir n. 

}>at nackvr hrygd ^ Skalltv^ ok, drotniog min, sva fremi 
aptr fa {)inn e(i)nga* son, sem* [)v l^tr minn son aptr 
koma." (Sama veg gerir* bon hvert orS, tekr brott likn- 
eski [Jesv af fadmi mo{)vr sinnar^ sveipande^ einvm silkiduk 
ok l^sir* ni6r i kistv. I 

Her er skiott vm at tala. [Pegar a* n^stv nott eptir 
{)e8sa luti gerva, sem binn vngi maftr frvinnar son^^ sitr 
1 [vllegfi ok * * fiotrvni, kerar til hans i dyflizvnft gefuglig 
kona, hon talar sva me8 nockvrv hrygpar brag6i ^ ^ : ^Mofiir 
j>in hefir gert mer meiugerft [ok jiyngian * ^ af j)inni brott- 1 
vero, [enn nv * ** n^s.tft dag ^ * toe bon fra mer svn minn 
ok sagdi, [at eigi skyllde ek fyrri fa hann^^, enn ec leti 
{)ic aptr koma. Nv sakir {jess at ek ma f)at ^ ^ eigi berå 
at missa [mins sonar sva elskuligs ' ®, J)a ver^^ i sta6 lavss 
[af dIIu*^ valide f)iDna ovina ok s^k sem hardaz heim til 1 
moSvr {)innar." Eptir [{)at lifiit*^ liftr s^l drotning til 
bimins, enn lasar brotna ok allt f)at, er talma matti binn 
vnga mann. Ferr bann li5ugr af jjvi riki ok kemr a gard 
mo{)vr sinnar segiande [allan veg ok vitran sinnar vtla/snar**. 
Ok er moSir hans beyrir [{jessa lavsn ^\ skvndar bon fram a 
til capillam'^"* varrar frv, fallandi til iarj)ar fyrir bennar 
likneski, oe mælir sva: „Min blezvt frv oe van eilifra 
fagnada, fyrirlat mer mina dirfd ok kostabod, er ek for fram 
i moti {)er. Lof se J)er, miskvnnar modir, er {)v vir[)iz mik 
at beyra oe minn svn aptr at lei6a. Fvi vil ek nv [giarna 2 
ok fegin^* aptr lata'"^^ {)inn [svn bleza(6a)n'^^, bidiandi, at 
{)v niotir hans fagna6ar [si^l ok*® vra allar alldir.** 

' i edr skade tilf. E. » Skal \m 233. * mgl 233, E. * er 233. 
* [Sua giordi E, • [uors herra E. ' at tilf. 233 ; i tilf. E. • leggr 
233, E. » [A E; Hina 233. »*» sonr E. »* [utlegdinne i E\ mgl. 3< 
233. '*yfirbragdiA\ '^[mglE. ^*[^\x\&iiiM E\\i\xxii233. »* eptir 
//// 233. •* [mik æigi skylldu fyrri hann aptr fa 233. " mgl. 233. 
^* [son minn sua elskuligan 233. '" verd 233. *" [mgl. 233. 
^»[suatalat2JJ,A\ " vtlcgdar^JJ; [alla })essa uitranÆ. "[{)essa 
s6gu 233; ^ctt&E. «* kapellu 2^5, E. "[fegin E; mgl. 233. 3! 
'" leida 233. " [blezadu sou 233, E. *" [sæl 233, blezut E. 



Mariu Jartegnir IL 3x7 

Nv rna af {>vilikv * marka, [hvern heimoleika* gu5s 
mo&ir Maria vill af f)eiin mennvrn t>iggia, er håna elska 
med sannindvro, {)viat bon er mivkvzt allra heilagra blezvt 
drotning per omnia secula seculorum '. 

6 914. 

Einn vngr maSr tok nvnnv or klavstri, 

Madr ndckvrr var mikils hattar, bo6i kynstorr ok at 
veralldar av^æfvm fvllrikr. Hann åtti nogar eignir, bj@fdi fastar 
ok Wsar, oe var [)es8 van, {)viat hann var skipadr valldzmadr ok 

10 stiornar yfir raørgvm ly6. Var bann seaifr vins/@(ll ok vel 
kendr af sinvm vndirmannvm, rettviss i lagadomvm, vapndiarfr 
ok reyndr i orrostvm. Kvrteisir riddarar {lionvdv bonvm 
dagliga, enn [)0 var sa einn, er bann elskadi framarr enn 
alla a6ra, f)viat {)enna mann bafdi bann reynt i dygd ok 

15 drengskap, sem sidarr mvn beyra. Pessi madr åtti einn 
vngan svn, {lann sem bann elska6i sem sik. Hann var a efra 
alldri, er sveinninn var getinn. Var {^essi oinn erfingi allz 
rikdoms bans, let bann ok {)enna svein med allri virkt vpp 
fi^da, sva sem skemtiligaz matti verolldin af ser syna. Nv 

20 kemr f)ar tima, at binn riki madr verdr at giallda {)a da/d- 
askvlld, sem engi iar|)ligra manna ma vndan komaz. Ok 
sem bann befir sott tekit ok liggr i reckiv, kallar (bann) til 
sin fyrr nefndan riddara, er bann elskar vmfram adra. 
Hann talar vid hann : ^Ovd drottinn allzvalldandi, (er befir 

25 i sinv valldij lif ok da;'da, trvi ek, at med si(n)ni miskvnn 
se bann sva skipandi, at ek gamall ganga fram skiotliga i 
almenniligar dæda dyrr. Ueiir minn skapari veitt mer sva 
marga Ivti ok micla i {)e8svm beimi, at ek ma storliga 
br/giddr vm vera, at eigi hafa ek sva f)ackat ne armbvnat 

80 gvdi, sem ek er skylldr til. t*er er kvnnikt, minn k^ri, at 
ek a einn vngan svn, sva at bann ma eigi vid taka sinni 
fedvrleifd, belldr krefr na/dsyn til, at bann fai gott fostr 

* sliku 2ii3. ' [hversu mikinn heimolligleiku 233. *Amen til/. 
E. * Var lanterne af E forhUjaaes paa dette Sted. 



318 Mariu Jartegnir II. 

enn fiarlvtr hans trvliga * geymslo, {)ar til er hann ma aialfr 
styra ok fjrir sea. Wi biftr ek {)ik fyrir [jadygft, er f) v hefir mer 
teft, at {)v takir {)enna svein ok allt hans goz i }>ina geymslo ok 
vernd, ok vendir til hans allri {)eiri {)iono8to, er {jv veitir mer 
b<?6i at fornv ok nyiv.** Riddarinn iatar honvm giarna sina 5 
bon meft hly6ni ok sonnvm goftvilia. Er nv skamt at bi6a, 
a5r liinn riki ma6r li^tr verolldina. Enn riddarinn gerir 
allt eptir hans bodi ok bi@fn vm sTeininn ok hans goz. 

I^at er greinanda, at fostri sveinsins å eina dottvr vnga. 
Viv ero miok iafnalldrar ok riddarason, oe sva sera {la^ 10 
vaxa vpp, fcllir sva heita ast hvart til annars, at hvarki 
matti af o6rv sea, ok eigi mat bergia nema b^fti samt. Nv 
sem j)a^ ero .xii. vetra, skipaz elskan [)eira i millvm, Jjviat 
leikinn minkar, enn likams styrkinn a/kar. Par kemr vm 
si6ir, at fa})ir ok røo[)ir ok allt hy&ki grvnar, at |)essir 15 
vngv menn elskizt fvllkomliga sin i millvm miek hiartaliga. 
Pv\ gera })a' hion raft sin i millum, hvern veg \nir skvlo 
kyrraz mega vinna, sva at {)a/ styggi eigi ne hryggi eigi 
hinn vnga mann. Enn til sea f)av ecki raft annat enn gefa 
bana i kla'Str, })viat {)ar f)iekiaz skilia, at fyrir {)enna vtveg 20 
ma hinn vngi maftr eigi stirftr vera. Fetta ferr fram, at 
{)a' offra gvfti dottvr sina. Ok sva sem hin vnga mig»r 
kemr i kla^strit, hvgsar hon meft ser, fyrir hveria sak faftir 
ok moftir hafa sva vift håna gert. Enn nv meft |)vi at hon 
er skylld gott at gera, snyrr hon atferftinni ok fyrirlitr alla 25 
heimliga liiti, elskandi sinn drottin meft si^nnvm goftvilia. 
Pvi var hon bi^fti elskvt fyrir lifsins verftleik ok heilagleik. 

Nv sem {^vilikir lutir forv fram, liftr alldr hins vngA 
mannz, vnz hann er tvitøgr, hann er micill ok sterkr. Er 
hann skipaftr i eignir sinar allar, metorft ok veralldligar 30 
somftir eptir feftr ok raoftvr, hann er diarfr ok mikillar 
framkv^mftar, stiornandi sterkliga vndirgefinn lyft ok allt 
annat, |)at er honvm var{)ar. Enn [)Ott hann eigi i morgv 

' / 2'exten er skrevet goba, men dette er underprikket., og i Margen 
tilføiet trvliga. 35 



Mana Jartegnir II. 31 9 

at standa, gleymir hann eigi })eiri f6grv meyiv, er hann 
fyrri vi6 lek i bernsku ok fra honvm var brott gripin. 
Her hTgsar hann vm optliga, hvers? hann skal hcnni brott 
na or seg^u klaustri, enn nv var nunna vordin ok Kristz 

5 bruftr. Einn tima ferr hann heiman ok ri6r fraro til kla/^str- 
ans med vegligu foruneyti. Ok er systr spyria f)at, at sva 
velldugr ma5r er fiangat kominn, ganga ^t^r vt i moti 
honvm meft allri bliftv. Sv systir stendr i millvm annarra, 
er hinn riki madr vill giarna finna. Hegar sem hann serr 

10 håna, vikr hann henni brott fra oSrum ok segir sva til 
hennar: n^t^^v eigi sv sama, er mic elskadi fordum k^rliga,** 
segir hann. Hon svarar: ^Minn herra, ek er sv sama, 
ok enn elskar ek y5r.** Hann svarar f)a: „rat fgrr ek 
skiott reynt, segir hann, oe ef [)at er, far brott meft mer, 

15 ok man ek ganga at eiga {>ic, {)viat allt her til {)olda ek 
fyrir {)ina ast at kv^naz eigi, sva sem v^ntandi, at ek 
mvnde f>ic få meft nockvrum higitti." Nvnnan svarar: ^Bi^ 
min vro litla stund, f)viat ek skal buaz sem skiotaz." Hon 
ferr nv med samf^ycki hans aptr i kla^strid at bua sina 

20 brottfor. Marga Ivti lagdi hon [)a i vanda sinn, er gudi 
ero fj^giligir, si6an hon kom i kWstri&, ok geymande })eim 
dagliga, oe {mtt hon verfti nv veyk i sva miclum illzkutima, 
gleymir hon eigi gudi iafnfram at {)iona. Fat var venia 
hennar hvem dag, at hon sagdi .v. sinnvm Pater noster 

25 fyrir pislarmarki vårs herra Jesv Kristz, ok {)etta er enn 
hennar eyrindi aptr i kla/^strid. 

Nv sem hon hefir f)essa b§n me5 goSfysi framet ok 
hon hneigir sic fyrir pislarmarkinv ok ^tlar i brott at ganga, 
rettir likneskit h^gri bond ok tekr brott vilinn af hefdi 

30 hennar ok l^tr vpp a hofvt ser. Enn vift [)enna lut verSr 
hon akafliga hr^dd ok ottaslegin, gengr {)o vt af kla/^strinv 
ok segir herranvro leyniliga, at hon ma sva buit med engv 
moti i brott fara, nefnir dag annan, n^rr hann skal eptir 
henni koma, ok segir sic {)a mvnv vera buna. Herrann 

35 sam{)yckir {)etta, skilia [la/^ at sinni, ok gengr hon aptr i 



520 Marfu Jartcgnir IL 

klarstrit ok fram fyrir likneski vara herra, framfallandi ok 
litillatliga bi5iancli, at allzvalldandi gv& gefi henni aptr fiann 
siftsemdarbvnat, sem hann haffti a[)r af henni tekit. Ok 
[)Ht veitir hann henni fyrir eina ovmrigiftiliga dyr6, f)0 at 
hon salug bæ&i eigi meS [)vi hvgskoti, seni vera skylldi; 5 
{)viat eigi var f)e89i vvinarins freistni fra snvit hiartat, at 
hon f^ri i brott me6 herranvm. Enn [)0 tekr likneskit af 
hofdi ser viUnn ok setr a håna. 

Liftr nv fram til {)ess dags, er J)ar ho/6v anefnt at finnaz. 
Kemr herrann nv at gripa i brott fra gv6i hfandi eign sina. K 
Haf&i hon salvg visat 'honvin til la-ndvranna kla^strans, er 
hann skylldi hennar biAa. Nv sem {)iv finnaz ok hafa vm 
stvnd v\<S talaz, segir hon sik enn hafa na/ftsynligt eyrindi 
aptr i kla/strit. Hann Intr {)at enn lei&azt. Er |)at samt 
sem a&r var greint, kemr hon enn vt hrygg fyrir herrann M 
ok segir sik eigi vera bvna, anefnir {)ri6ia vitianartima. 
Pessv verSr hann harSla reifir, ok sverr vm, at j)ri[)ia tima 
skal hann eigi sva vera blecktr. Sem hann er i brotto, 
hverfr hon aptr i kla/strit fyrir likneski vårs herra Jesu 
Kristz ok oMaMz vil sinn i annat sinn med b^nvm ok tara 2( 
vthelling. Kemr hinn J)riAi dagr viteanar hins rika mannz 
sins ranfengis i fyrnefndan 8ta6. Enn mé6 J)vi at henni 
J)iekir nv eigi vist, hvart hon fnrr orlof at segla b^nirnar, 
gengr hon fyrir alltari vårs herra Jesv Kristz. Mikill 
bardagi ok veykleikr, ok annarri halfu goftr vile (var) i 2! 
jjessarrar kon v biiosti, gufts hrezlv synde hon i f)vi, er hon 
vill eigi sva snaraz or fu5mi sinvm fyrra brvSguma, at eigi 
gerfti hon a6r hans s^mft ok vi^^ing eptir vana, [)o at (fyrir) 
veykleic J)^ttiz hon eigi [)ola mega ok vvinarins teyging, 
vtan gera sinn vilia. Sem hon hefir knefallit fim sinnvm 3< 
ok sagt gratande Pater noster hina helguztu b^n, harmande 
sic a/ndiga siftan hneigir hon sic ok ^tlar i brott at ganga. 
Enn nv er sem fyrr, at hinn krossfesti tekr af henni vilinn 
ok hylr meft sealfs sins hofvt. Eptir j)etta gengr hon fram 
at la-ndurum klaatrans, sem fyrr ^ar getift. Er herrann ^ 



Maiiu Jartegnir II. 321 

{)ar fyrir m^ddr af langri biftstund. Hann gørir nv skamt 
▼01, tekr bana bondvm ok flytr bana heim a sinn gard ok 
gerir brudlaup til hennar. See her, inedr {)vi at (iessi berra 
er 8va mikils hattar valldz ok virdingar, var engi sva 

d diarfr, ok eigi byskvpinn sialfr, at [lerdi bonvm at segia. 

Her n^st er greinandi vmlestr ok aleitni systranna 
heima i klaustrinv, er {>i?r veita {)es8i konv, fiviat {>ør gera 
sem beimskir menn ero vanir: ef manni gefz einn lutr yfir, 
{>a kalla ([)eir) allt framferdi mannzins onytt. Sva gera 

10 [>er systr, fara til ok rangsnua allar hennar fyrri gerdir, 
OQ millum annarra o[)^giligra orda tala \»Qr sva: ^Se her 
nv, huersu falsligan enda fulslig sidsemd |)essarrar konu 
befir fengit. Hon syndiz vera vidrhialp |iessa huss, enn nv 
er (hon) fallin i gl^pagrdf fagnadarlu/^s.** Sidan ganga {)or 

15 til altaris, {)e8a sem guds {lionostukona var von at bidiaz 
fyrir. Sea {i^r vil hennar yfir hofdi licneskiunnar, ok at 
meirr girnaz {>^r i moti henni, segia bana {ietta allt gort 
hafa af drambsemi. Nv berå \ii^r stiga til ok Qtla vilinn i 
brott at taka. Enn {)at mega |)Vr med ongri list gora, {)vi 

20 ut sva syndiz |>eim, sem hann veri bundinn vid licneskit 
oda skipt i treliga natturu, [)vi gefaz [it^r vpp ok fa ecki 
. at gørt. 

Enn fyrr nefnd ambått gvds gengr sva mikinn villistig, 
ut hon {iionar fyrr nefndvm riddura vndir hivskapnrbande, 

25 getande medr bonvm .ii. sonv ok eina doitvr. Ok er f)u; 
hafa sva lengi legit i synduin« gorizt sva med ])e8s radi ok 
roillde, er engan vill faraz lata i eilifum davda, {>ann er 
til hans snyz, hverfa* [)au aptr at fundnv bialparradi. Segir 
hon sva til hans einn tima litillutliga med hreinv hugskoii : 

30 „Herra minn, segir hon, hversu lengi skvlo niid liggia i 
ockrvm vdemiligvm syndum, eda norr skvlo vid taka til at 
ottaz gv})s reidi, i)a sem yiir oekr man koma, ef vid betvm 
eigi ockat framferdi. Ek trvi j)ic muna, hversv styrkliga 
{)V greipt mic brott fra minvm fyrra brvdgvma, |iat er (at) 

35 skilia, .skapara minvm ok liisnara, hverium er ek het fordum 

21 



322 Mariu Jartcgnir II. 

at hallda breinan tneydom alla mina lifdaga. Enn nvhefir 
ck sva sarliga af brvgSit minv fyrirbeiti, sem verelldunni 
er kunnikt ok minir vvinir mvnv i frasagnir figra. Oe j>ott 
ek bafa framarr misgert, enn vneb tnngv megi skyra, {>a 
vil ek nv aptr hverfa, {)viat ek veit, at guft minn er bæfti » 
milldr ok miskvnsamr ok vill giarna sia idron mina, ef ek 
vil til bans snvaz af ollv biarta. Oe i bana nafni bid ek 
pik, at {)v beyrir rad mitt, oe man bann ockr miskvnna 
fyrir mivklnti sitt. Allar jiinar iarSir, eignir ok ivfi^fi i 
føstv ok lavsv skalitu skipta i {)ria stadi. Af einvm lut 10 
skalltu mvnklifi reisa lafa, ok gef {>at i valid syni ockrum 
envm yngra, at me5 samteng8vm ser øftrvm bri^ftrvm Jjioni 
bann almattkvm gvdi i^finliga. Annan lut fiar skalltu lata 
kyrran ^ ok lata {)ann verfta gefinn syni ockrvm binvm ellra, 
at bann efli rettl^ti konvngdomsins med laglig vm framferftvm, IS 
enn styfti ok styrk i fatjgika menn gvfts me& fogrvm olmosvm. 
Hinn [>il{)ia part æftgifa skalltv bafa sialfr. Fv skallt krossazt 
ok fara til Jorsala ok vera [)ar sta&fastr i [lionostv bins 
krosfesta Jesv allt til enda lifs Jiins, mykiandi sva rei6i 
{)ess mikla drottins oe ogvrliga einvalldzkonvngs, sem 20 
fyrrvm fram{)ir })U i mot sva micla meingerfi, at {)v r^ntir 
baim sealfs bans eign. Enn ek veslug ok alla vega bormulig 
man aptr bverfa til mins fyrra stafiar. Ok til [)ess at ek 
geri sanna iftran, man ek me6 mer lata fara dottvr mina, 
at allir J)eir er mer vilia breg&a, bafi synilict efni til mic 25 
at gabba, at |)ar fyrir forftumz ek eilifan blatr ok br^5ilict 
brigzli minna vvina." 

Sem berrann befir beyrt bennar orft sva skynsamlig, 
kemz bann vift me5 godfysi oe er vitia&r^ pegar af gudi, 
sva at bann vill {)egar ån dvol fylla bveria luti eptir bennar 30 
sftgn. Oe skiotliga kallar bann einn byskvp til sin ok 
marga klerka, {)ar me& adra mikils battar menn, ok byriar 
sva yfirbot sinna verka, at bann gefr sle til Jorsala. Par 
n^st vill bann aptr skipa {)at rånfengi, sem for6vm greip 
* saal £; sky ran St. ' saal E; vitrabr St. 35 



Maria Jartefpiir II. 328 

hann fra gvfti. Ok er nr bvtn B^milig ferft meft frvinni, 
f>ar er seaifr byakvp ok margir hans klerkar, {)ar sealfr 
berrann ok margir hans fylgiarar. Er })es8i ferd hardla 
s^milig. Ok sera skamt er til klaustrsins, talar frvin sva til 

6 lydsins: ^Pvi at diofii aeggianda geck ek fyrrvm vt af 
{)e8sv klarstri eigi vm almenniligt hlid sem godir menn ok 
i sinvm gerdvm al{)ydligir, helldr vm leyniligt port, at ek 
m^tti fordaz mannligt avga, oe f)vi er macligt, at {)ar ganga 
ok inn til vmbotar, sem ek geck vt til syndar. Sva ok 

ef ek er maklig at taka aptr fyrra sidl^tisbvnat, skal ek 
hann af {)eim einvm {)iggia, sem hann tok brott fra mer.** 
Ok eptir {)etta verpr hon af ser bvning ok skokl^ftvm, ok 
gengr fyrst allra manna framm at kWstrinv ok inn vm 
la/ndyrr ok enn beinazta veg fyrir [lann signafta kross, 

6 sem fyrrvm haffti hon einkannliga vegsamat. Ok {)egar i 
sta6 fellr hon oil til iardar med storligvm styn ok geysiiigvm. 
Sit)an riss hvn vpp af bi^ninni oe litr til krossins, talandi 
sva me6 gratanligri roddo: ^Drottinn Jesvs Knistr, er sva 
taladir meftr {)invm blezada mvnni, FagnaSr er gv6s englvm 

10 yfir einvm syndvgvm manni, {>eim er snyzst til idranar, l)v, 
drottinni er {)ol6ir ha/rmvligan da/[)a fyrir syndvgvm monnvra, 
sem nv siam ver, taktu idran mina syndvgrar ambattar 
{iinnar, er nv hverfr til j)in me6 ollv biarta sannrar i|>ranar 
ok vidrkomningar. Drott inn minn, taktv mik idrandi, {jviat 

25 [)v {)yrm6ir mer allt her til, sarliga i moti [)er misgerandi. 

Drottinn Jesvs Kristr, ef fiv d^mir mik makliga, lat mik 

aptr taka hinn fyrra bvnat, ok gef mer vil minn, j)ann er 

{>v t<)kt af mer jjann tima, sem ek salug villtumz fra {)er.'* 

Sem hon hefir sva m/^llt millum annarra luta, sea allir, 

30 peir er hia standa, at hinn krossfesti tekr af hofåi ser vilinn 
ok setr a hefvt nunnvnni. Enn allir hiaverandi menn hefia 
vpp hendr sinar ok dyrka alraatkan gvft, f>ann er iafnan 
er bvinn at veita iSrandi monnvm sina miskvnn. Nv sem 
nvnnan hefir fengit van eilifrar liknar, gengr hon goftfvsliga med 

35 sonnv liiilig^ti vndir alla J)a skript, sem frv abbadis vill a 

21* 



324 Marfu Jartegnir II. 

håna legj^ia. Ok sva sem hvn er aér vor|)it øllvm dyrMigt 
eptird^mi eptir iftranar tima, tekr abbadis bana aptr i systra 
lag meft fvllvin friM gvfts ok manna. Dottir hennar vigizt 
til nunnu, ok f)ionar {>ar i klarstrinv einkanliga meft hreinvm 
meydomi, ok tok f)ar fyrir a^mbvn af sealfvm gv5i, {)a er ft 
hvn for fram af |)e8svm heimi. 

Af herraovm er \mt at segia, at hann styrkir kla/strit 
storvm proventvm bæfti iarfta ok annarra pengha, J^eim til 
styrktar, sera j)ar skylldo ^finliga gv6i {)iona, mykiandi sva 
heilaga * menn til, er hann haffti rrrnta. Oe eptir sva gert 10 
ferr hann nptr* i brott me6 sinv forvneyti, geyraandi vel 
allra |)eira greina, aem fyrri vorv teafiar, ok hon heffii fyrri 
8Hgt. Enda hans synir sidan i gvds ast sina lifdaga hverr 
i sinni stett. Enn herrann tekr f)ridia lut fiarins ok skiptir 
meft kirkivm ok fatekvm monnvm, enn helldr eptir sva 15 
mikit, secn hann {)arf i sina na^6syn ok vtlegft at hafa. Nv 
8cin hann hetir alla {)essa luti skipat vel ok skapliga, heilsar 
hann frondr (sina ok) vini, ferdadiz af landi brott ok fram 
til Jorsala, sva sem einn sannr vinr hins heilaga kross, ok 
eigi minnr berandi ^ hans blezafta mark ser i briosti helldr 20 
enn ytra staft a sinvm likama. Nv sem hann gengr fram 
til Jorsala meft miklum lifshaska, vitiar hann med agii^tri 
go&fysi {)ann sta6, sem varr herra var fuddr i af heilagri mo5vr* 
ok mey Marie, ok enn sta6 er varr herra var pindr, oe 
eigi siftr vpprisningar staftr, farandi }iar i millum me6 25 
heilagri goftfysi. t*vilik er hans i6ia, me|)an hann lifir i 
gvfta lofi, {)ar til er hann ferr heim af vtlegft til sinnar 
fo&vrleifftar at fvllgervo erfi5i, hvar er varr drottinn sonr 
sællar Marie lifir ok rikir vm allar alldir verallda. Amen. 

' sva heilaga to Gange St. * JJette Ord er understrøtjet^ som 30 
Tegn tit^ at det lør gaa ud. ^ berauda St. * nieyiv St. 



Maria Jartegnir II. 325 

, h/.'ii^^ ■ ' ■ 92 ^ - 

r '* • Ein hvsfirv gaf son sinn pvkanvm. 

[Storliga rikr inaAr neccurr var i einhverivm * staA, 
hann var [gefvgrar i^ttar ' ok mikilla heimsins metorfta. 
5 Pessi rikl roadr a* ser hvsfrv bæfti fagra ok vel kynferfiuga. 
FeBBi hion* hofftv gaman att einn svn, enn lifAv 8i{)an vel 
ok hreinliga i drottins sins j)ionvn fyrir vtan likams mvnvt, 
allt t)ar til at ofvndsamr [ovinr fiandinn sealfr* reisizt vpp 
med eitri i moti [)eim, {)viat hann {)olir eigi, [at ^[v f>ioni 

10 lengr i sargftv^ hreinlifi. Hann ferr* til med sinni sl«gd 
ok spillir hiarta bonda, [vekiandi vpp^ til oleyfdrar astar 
vift sina hvsfrv at f)eim higftti, at nv leiftir hunn aptr fyrir 
hvgskot hans alla {>a fegrft konvnnar, er fyrr haffti hann 
nockvra '*^ tima skemtan af haft, {)ar til at sva brennr {)es8i 

.15 riki inaftr til da^fts i sinv hiarta, at eigi gefr'' hann garm 
[hvarki at tima*^ ne fyrirheiti sakir sinnar odiyimiligrar 
fréistni. Enn sa fiandinn, sem nv leiftir [)enna mann meft 
sinvm fiotri, stillir sva til, at a sialfa paskanottina berr hann 
Bik bvndinn '^ til sva bannaftra luta, eigi hvgleiftandi ** 

20 vpprisvdag sins lavsnara drottins vårs Jesv Kristz. Enn ** 
meft {)vi at eigi villdi hann af syndvrn vpp risa, helldr ** 
a {>eiri helgvztv nott hormvliga hrapa ok dåliga deyia i 
forsfalli gl^panna, hvat er 8i{)an vm at tala? Pessi maftr 
lostafvllr gengr til sinnar hvsfrv a fyrr sagftri nott. Enn ** 

J5 vift hans {)arkvamv verftr hon *^ hri^ftiligvm otta slegin, 
ma/rgvm snvbboligvm ** orftvm hann asakandi, sijian hon 
verftr vis hans eyrindis. Nv sem henni stoftar allz eeki, 
ok hvergi f^r hvn vikit hans hiarta meft neckvrri ** skynsemi, 

' Denne Leyende meddeles senere fuldstændig efter E. * [Storrikr 
80 madr var i einum 233. ^ [g^fugr at ætt 233. * åtti 233. 

* hiu 233. * [fiandi ok vuin mannkynsins 233. ' [lengr, at 

{)au {>iQni i 233. " for 233. » [vikiandi 233. '<» nockura 233. 

*' geti 233. " [mgl. 233. ^^ mgl. 233. ** sinu tilf. St. 

»» tit/. 233. »• saai. 233; Ok St. " konan 233. " sneypi- 
85 . ligum 233. »® sinni natturu 233. 



326 Marfu Jartegnir II. 

kemr enn meiri ok i^siligri hermvng ofan a fyrri od^mP, 
{)viat hvsfrv, sem hon rigiftr engv, reidizt hon akafliga, talandi 
sva med mikilli brigiAi ok vanstilltum hugarins æsingi: ^Pat 
raæli ek vm, segir hon, at {)at sem vid getvin såman [e{)a 
gervm* a l)essi nott, se diofvlsins eigin * i helviti." Eptir 6 
sva haskasamligan tilbvnat ok fyrir allar greinir daligan^ 
bva {)essi veslv hion b/g»})! samt, ok i l)eiraa sambvnadi vcrdr 
bon {)egar hafandi at barni ok getr son ok fo5ir vpp ok 
fostrar. 

{)essi sveinn er agi^tliga friSr synvm i sinvm vppuexti 10 
ok storliga fugr at* alili, avllvm j)eckr* i sinvm barndomi, 
fvllr af skilning l)egar a vnga alldri, fliottokr i greinvm ok 
bokligv nami, ok yfirvottis sniallr ok skilinn i ollv fram* 
ferM. Sem hann vex vpp, er hann akafliga elskadr af 
sinvm frondvm ok feftginvm. Fa&ir lians gleymir ok (i^r 15 
eigi set fyrir synda I)okv^, hversv mikit hann hefir kostat 
{)etta hit frifla afspringi jiegar i fyrst v. Enn mo&ir hans 
minniz optliga meS hryg[)arfvllv hiarta, hvat er hon talafti, 
adr t)essi sveinn var* getinn. Nv sem sa hinn vngi maSr 
er .xii. tetra at alldri, syniz mo5vr sveinsins eina nott 20 
fiandinn sealfr sva segiandi til hennar med skyrvm ordvm: 
„Vertu bvin, segir hann, at giallda mer fyrirheit mitt^ a 
f)ridia ari he[)an." Eptir J)easi ord hverfr *® hann a brott. 
Enn gratr konvnnar avkaz [|)ess at meirr'' af {)essvm atbvrd, 
{)viat hvn pinir *^ sitt hvgskot i beiskligri *' idran vvitrligra 25 
orda, velltandi •* i sinvm hvgrenningvm. Skiotliga skyniar ** 
J)at hinn vngi madr, at allr lydr fagnar honvm vel ok 
gladliga, hvar sem hann kemr fram, vtan ein veslvg modir 
hans, hvn gr«tr oaflatliga, {)egar hon serr hann. Miek 
|)ickir honvm {)etta vndarligt, ok opt hvgsar hann her vm, 30 

» mgl 233. ^ {mgl 233. » eign 233. * saal. E; dagliga St., 
(laligar 233. » likama tllf. 233. • ok Jjydr tilf. 233, 
^ blindleik 233. * v§ri 233. • I)itt 233. '• hvarf 
233. ' • [huorsdagliga 233. • « finnr 233. ' ' beiskri 233. 
'* ueUandi 233. •* skilr 233. 15 



Manu Jartegnir IL 327 

hvat {>Q88V mvii ^ vallda, {)ar til at einn tima talar hann 
8Fa vi6* moftvr sina: „Hvat velldr {)vi, frv min, segir 
hann, at [>v ein hryggviz af minni framferd, enn allir menn 
a5i'ir gleMaz ok lofa gvd, fyrir huat mer er veitt, Nv t^ætti 

5 mer {)at liklikt, at t>vi ellv meirr mvndir {)V gle[)iaz af 
minni farsølft' i f)invm hvgrenningvm, sem ek er'^ {>er 
skylldari enn ellvm afirFm.** Frvin gri^ftr at igfsiligarr *, 
[lott hvn finni {ivilika eptirleitvn sonar sins. Sveinninn 
{)ickiz vita {^vi giar, at her man [mikit nockvt^ vndir bva, 

10 ok leitar eptir medr vitrleik |)vi fastara, ok segir enn sva 
millvra annarra Ivta: ^^Afskapligt man pat {jikia [ok synazt'' 
flestvm monnvra, segir hann, ef {)itt mo()vrbriost se sva 
grimt ok [steinliga hart* vi5 J)itt eiginligt holld, at {)v 
vill eigi segla mer, ef ek a t)ann vfagnat neckurn at varaz, 

15 er jw. ein veizt.** Med J)vilikvra [skynsemSvm ok orSvm* 
farr hann vm sidir sva mikit at gert, at sv veslvg modir 
segir honvm me5 sarvm grati allt {)etta efni vt igegnvm. 

Enn er sveinninn [heyrir sva mikinn haska '^ sins lifs 
ok salv, verdr hann hlio6r vid ok hvgsar med ser a margan 

SO hatt, sem einn vitr madr, hvat likaz man til vppreistar 
ok orræda'*. [Se fiat*' verdr honvm fyrir eina nott, at 
hann fyrirlotr alt godz sins fodur ok fiyrr ** i brott af hans 
gardi med hrygdar andvorpvm. Ferr sidan vida vm lond '* 
pk finnr marga vitra menn at mali, ok sagdi [)eim sin 

d6 vandr^di ok bidr })a fyrir gvds ast** til leggia med ser 
neckur hialprgdi. Nv sem hann hefir morg hervt [ok borgir *^ 
vm gengit med miclvm sveita ok erfidi, tinnr hann {>o eigi 
{)at, sem hann leitar. Gengr hann nu '^ i sialfa.Romam 
ok finnr [pavaligan herra*^, bodar honvm sin vandr^di ok 

«0 • niuni 233. ' med 233. » farsæla 233. * em 233. * sar- 
ligarr 233, • [ndckut mikit 233. " [mgl 233. * [steiohart 
233. * [skyusemdar ordum 233. '* [heyrir sva haskasamligan 
ok hrædiligan vada 25,?. " er 255. » » o(r)rada 255. »* [Sidan 
» * ferr 233. • * herud 233. »• sakir 233. " Iborgir 

35 ok bøi 233. •» tilf. 233. *» [sealfan herra pauann 233, 



328 Marfu Jarlegnir II. 

bi5r, at bann sampiniz 8em goftr hirf)ir sa^ftarins sivkdomi. 
Øllvm f^rr mikillar hormvngar {)viHc tiUelli, enn {)eim [æ 
{)vi meiri sem nåvnginvm vorv astrikari*. Herra pavinn 
hvggi^ftisfullr leggr J)at til meft honvm af gvfta halfu ok 
hins heilaga Petri* postola, at hann skrifar* vt vm hafit & 
til byskvpsins at Jorsolvm, bideande ok eigi siAr bioftande, 
at hvat gott er hann må, skal hann lil leggia mcft vnga 
manni. Sem |)e9si bref ero gor, tekr hann pavaliga blezan 
ok blitt orlof, hefir sic brott af Romam* ok stigr aa skip, 
er gcngr til Jorsala. 10 

Nv {)o at hann v^ri gervilict mannzefni, dasaz hann 
storliga miok af margfolldvm rekstri *, vasi ok erfidi, er 
hann salvgr ha^^i {)olat langan tima, si^an hann for .xii. 
vetra gamall heiman af garfti fo[)vr sins. Sem skipit er 
fars(?lHga landfast or&it, gengr hinn vngi maftr a land ok l& 
s^kir fram til Jorsala fyrir Jorsalabyskvp, ok t^rr* honvm 
virftvligs herra pavans letr^. Enn er byskvpinn hefir {)eim 
vi6 tekit, [vpp brotift® qk yfir lesit, er hann sva blezaftr i 
sinv hiarta, at hann gr^tr sarliga ok sampiniz cnvm vnga 
manni b^(ii fyrir sal ok likama. Allt byskvpsins raftvneyti 20 
tåraz^ oe me6 hiartaligri go^fysi, ok bi&ea sinn herra, at 
fyrir gv(\s nafn leggi hann til hialparra6 *" me^ f)eiri avmu ^ ' 
sal. Enn eptir hvgsanartima tekr byskvpinn {)at raft, at 
hann kallar til sin *'^ J)a menn, [er hann veit*^ siftsamaztt^ 
ok bezt gvfti {)ionandi, hefir meft {)eim heilaga ** tracteran 35» 
af vnga mannz efni, er hann {)a enn sealfr heyrfti, hversv 
j)essi atbvrftr allr hefir gorz. Allir goftir menn hryggvaz ** 
ok sampinaz, bifteande almatkan gv6, at hann virftiz miskvnn 
at veita *^ Nv sera Jorsalabyskvp sitr [i sagftri '^ raftagerft, 

' [æ {)ui meiri seni framarra astriki hofdu til allzunlldamla guds 30 
233. ^ Petrs 233. » n.cd honura tilf. 233. ' Roma 233. 

* saal. 233 ; rettri St. • tiår fyrir 233. * brei*, hversu {wt lætr 233. 

• [mgl. 233. « var 233. '<» nokkut hialprud 233. ' • ohuosu 
233. '' alla tilf. 233. »» [saal. 233; nm hann kallar St. 

'* hiartaliga ok heilagliga ^.^.y. • ^ sorgmæduz ^J.?. *** hinuni s& 
unga manni tilf. 233. • ' [saal. 233 ; i vpp sag^ri St. 



Marfu Jartegnir IL 329 

kemr honvin i hvg meft gvftligri * tilvisan, at einn dyr^ar- 
samr einsetvmaftr var langt i brott af JorseWm.. t^essi 
agii^tt gvfta vinr var vel kvnnr byskvpi, hann haffti flyit 
langt i brott fra øArvm mannvm, fordandizt allan fleck 
B hegomligrar margtnolgi. Hann var sva elskaftr af envm 
hosta gudi, at hversdagliga talafti hann vid himneska engla, 
oe f)ott hann v^ri enn samtengdr holldinv her a iardriki, 
[var hans atferd ok** astvndan i himinriki. Sva haf5i 
gvd drottinn mikla elskv ok ast a fiessvm manni, at 

10 hann let honvm eigi {)u/^rf geraz, at hans likami mnrddiz i 
sveita e^å erfidi, ok hann sendi honvm [hvern dag^ sniahvitan ^ 
bra;^6hleif til bor6z, hverr er'* honvm vinnr f)a/'rf til dagligrar 
atvinnv ok saftningar. KennimaiV var hann at vigslo, ok 
haf6i alla f)a luti hia ser [i einsetu sinni^, sem ^ hann f)urptf 

1!> til gdMigs^ embættis. Wt stadfestiz med gvdai miskvnn i 
hvgskoti byskvps, at hann man senda hinn vnga mann til 
fyrr sagdz gvfts vinar, |)vi at hann trvir ifala/st, at {ivilikr 
astvinr almattigs guds ma mikit vinna medr sinvm bi^nvm 
ok blomgvdv skirlifi. Hann skrifar bref til einsetvmannzms, 

SO medr s^tvm ordvm bidiandi, at hann hialpi fiessvm vnga 
manni ok frealsi af vvinarins valldi. 

Nv sem j)essi bref ero gar, hetir hinn vngi madr sik 
vt af borginni ok tekr a sik nv af nyio mikla mi^ding ok 
erfidi. Nv sem hann nalgazt herbergi cinsetvmanzins, 

35 virdizt almattigr gud at senda engil sinn fyrir honvm at 
boda hans f»arkvamv, med [jaeim hætti* at tveir bra/dhleifar ero 
offradir til bordz a [)essvm sama degi, sem hinn vngi madr keror 
mæddr^" af langri gengv ok miklu erfidi. Einsetumadr |)Ottiz* ^ 
vita, at nøckvrr okvnnigr* gestr man til gardz koma [me^ 

30 gvds vilia*, ok gerir jiar fyrir margfalldar ()hckir aimatkvm 
gvdi varvm livsnara. Tekr hvsbondi vid honvm badvm 
handvm i sitt herbergi. Sitia badir samt ok talaz vid. 

' guds 233. » fra 233. '* Isaal. 233 ; Enn J)o var hans St. 
* [til/. 233, * sniohuitan 233. « mgl. 233. » er 233. 
85 « guds 233. » [|)ui 233. '"* til/. 233. • ' })ickiz 233. 



380 Mariu Jartegnir II. 

Vndraz ^ binn gamli maftr storliga miek, hversv {>e8si ma6r 
binn vn^i er fri5r [at aliti '\ sniallr ok greidr i a/llvm fram- 
bvrdi. Skamma stvnd bafa {)eirr adr setit, enn t>es8i enn 
vngi maSr bar^ fram bref Jorsalabyskvps, ok less einsetv- 
ma5r \yd/^ yfir. Oe si{)an talar bann sva til vnga mannz: ft 
„Vi5 skvlura fa [)ann mann at bidia fyrir ockr, er an duol {>iggr 
allt af gu5i epter sinvm vilia, sv er gvfis moftir, ski^r ok 
vfleckvt mor Maria*, at bvn standi frammi ok brioti [dief- 
vlsins svira {)ins^ vvinar meSr sinv ogvrligv valldi." Sva 
gerir bann ok badir {)eir, liggia a b^invm ok bidia miskvnnar. 10 
[Nv kemr sva tima ^, at binn baleiti vpprisvdagr vårs drottins 
Jesv Kristz er nalogr. By5zt nv einsetvmaftr til [)ionost- 
vger|)ar. Er {ja* binn vnge ma6r storliga brii^ddr, ok |)vi 
skipar einsetvma5r bonvra å a&ra bt^nd ser, sem n^st vift 
alltaritf ok balp^ bonvm med balfvm likamanvm ok ann- 1& 
arri bendi^. 

Nv sem messan er svngin allt fram vm drottinliga 
bigfn Pater noster, ok sa gvds vinr ok kennimadr byzt til 
at briota bina belgvztv oblationem, gripr diofvllinn binn 
vnga mann ok i stundinni niSr ferr* til belvilis. Enn er* 20 
kennimafirinn skilr [ok bvgsar til*^, buersv mikinn skada 
bann befir bel)it'', er kvmpan bans er i brott tekinn af 
fiandanvm ok [til belvitis nidr dreginn **, gr^tr sa gvds vinr 
akafliga ok treystir med ollv megni sinnar andar, at mnr 
allra meyia beilvg ^^ guds modir Maria mvni ** [^essvm vnga 25 
manni vid bialpa. Ok sva gerir bon eilifliga** blezut*^ 
at bvn dvelr eigi [bialpinni, belldr neytir bvn [)egar i stad 
medr sva miklv ra-ksemdar valldi ^^, at bvn frelsar sal ok 
likama sveinsins allt af env nedra hclviti [ok skipar ^^ bann 
' vndrar 233. ^ [i andliti 233. =» berr 233. ' j)at 233. * tilf. 30 

233. « [bvira sins 233. ' [Sua bar t\\ 233. « hialpar^.?^. 

» hcndinne 233. '• [saal 233; vid alltarit Sl. ' ' fengit 233. 

' ^ [farinn til heluitis nidr 233. ' ^ hcil6g 233. ' * man 233. 

' * æfinliga 233. ' * sera hann væntir til/. 233. ' ' [hialpina, 

helldr reynir hon i stad sua mikit rftkscmdar valid 233. 35 

•* [skipandi 233. 



Manu Jartegnir IL 381 

aptr heilan ^ i hina fyrri ^ 8te6v vi5 alltarit, ok hvggar sva 
gvds mann af sinni svt ok grati medr vdvaldri miskvnn ok 
milldi framarr enn neckvt hiarta niegi bvglei5a med ^ sinni 
smasmygli. Hygg at, kristinn maftr, sva faheyrftv stortakni *, 

5 at eigi seinna enn [hann brodirinn befir^ brotit oblationera^ 
ok segir Pax uobiscum* yfir kalecbinvra^, er binn vngi 
madr aptr kominn ok andsvarar Et cum spiritu tuo. Verda 
{)eir nv badir ^ fegnari enn fra megl segla, [)vi at hinn vngi 
maftr er fi^elsadr * af fiandans valldi, gengr nv glaftr til allt- 

10 aris ok bergir sins drottins likama sætliga samtengdr^ 
drottinligri hiorft fyrir heilagrar guSs moSvr arnaJ)aror5. 
Si{)an bo&ar hann gu&s {jionostvmanni {)at, [sem hann fek *® 
skynsemi a komit i sinv brotlhvarfi ok* segir, at [margar 
f)V8vndir manna hafi hannset*^ brenna i heluiti. 

15 Enn a** viSrkv^millgvm tima snyr hinn vngi maftr 

aptr sinni fer6 meftr orloft ok s)^?lli'' blezan [af f)eim dyr&- 
ligvm gvSs vin**. Kerar nv glaSr til Jorsalabyskvps ok 
bo5ar honvm sinn fagnat, enn ferr si|)an heim til fr^nda 
sinna ok hvgga[ji ** |)a mikiliga af stormerki * ser veittrar 

20 miskvnnar. Ok heyrandi menn {)vilika luti lofi *^ almatkan 
gv6 *^, er sva [dasamligr er i ver{)leikvm sinnar mo5vr **, 
lifandi ok rikiandi einn gud oliv styrandi per omnia [eecula 
seculorum. Amen **. 

' til/, 233. ' somu 233. * stormerki 233. * [keimiraadrinn 
25 hafdi 233. * oblatuna 233. * domini 233. ' kaleknum 233, 

• nu frealsadr 233. * samlagadr 233. •" [er hann hafdi 233. 

* ' [hann hefir sééd margar f)usundir 233. ' * i 233. ' ' sætri 

233. '* [{)er8a goda guds uinar 233. »* hvggar 233. 

^^ allir tilf. 233. " ok hans blezvdv mo^vr Mariam tilf. St. 
80 '" [dasamlig hialp er sinna manna 233. '^ [tilf' 233. 



II. 
MAEIU SAGA'. 

Prologus'^. 

I nafni* drottins vars herra Jesu Kristz byriaz her 
prologus fyrir «gi^ta (lifs saugii* volldugrar fru Marie 5 
modur hans haaleitrar himinrikis drottningar, er bædi heHr 
(^dlaz med nyium hætti senniliga at vera vfleckut mer ok 
freosom raodir, huerrar nafn englunum er hinn sætazsti 
fagnadr i himinrlki^, rettlatum monnum [eilifdar aumbun* 
med ovirdanlighu verkkaupi ^, syndugum monnum liknar JO 
ædr *, lækninp miskunnar ai. iardriki. Fessi dyrdar dronn- 
ing hin mætazsta guds modir Maria er oUum helgum^ ædri 
ok helgari [ok marinliga *^ koronud, vppsitiandi næst almatt- 
kum gudi sinunr. blezada syni, med guddoms birti g6fugh'ga 
geislud i frabæriligum fagnadi, allar sinar benir af hinu 15 
æzta einualldi an duol l)iggiandi, med jjeim sama drottni 
eylifliga rikiandi, sem hin ski^razsta mær bar fordum i 
sinum kuidi niu manadi, {)a fiegar i daudh'gum likam sua 
geislud af guddomsins velldi, sem segir in Floribus Virginis, 
at Joseph festarmadr** hennar matti æigi fyrir birtinnar 20 

' Marin Saga meddeles her e/ter E^ doij saaledes^ at hvor der haves 
ældre Uaandskri/ter a/ deime Receiision eller Fragmenter a/ sainme, 
lægges disse til Grund^ og A/vigelserne i E anføres. ^ Største 
Delen af denne Prolog Jindes i Membranfragment a, der lægges 
til Grundy saalangt det naar. ^ fuudr ok sonar ok anda heilags 2b 
tilf. E. * [saal. E; frasogn o. * himirikis hauU E. * [saal 
E\ eylifrar 6mbuiiur o. ' oerdkaupe E. * saal. E; edr a. 
" er hærre ok tilf. £. ' « [skinande E. ' ' festarmann £. 



II. Harfu Saga, Prologus. 333 

Bakir [sia i mote ^ bennar aaseonu, sidan hon vard kuidug 
af* f>eiin blezada burd, er allar heimsinB attir' mattuHga^ 
▼rokringir, t)at er at skilia, lifanda guds syni lausnara Taram 
Jesu Kristo, er fyrir sina m^tuztu miskunn leiddi alla sik 
6 elskandt af {)ungum })réldomi til eylifs [ok oendaligs lifs ^ 
fagnadar i sealfs sins riki. Ok sva frarat sem t)ersi rett- 
lætiss solin hin haleitazta var fyrir briosti sancte Marie 
meyiar med skierri birti [gudligs Horna ^, skein bædi hennar 
a^nd ok likamr med liosi guddomsins, sem segir ein agiet 

10 bok, er heitir Compendiura Theologie. 

Huerr nu j)a daudligra manna megi nockurs kyns 
grein edr ætian aa koma, huersu hin dyrazsta drottningb 
himins ok iardar, gofugligs guds getara hin milldazsta m^r 
Maria, hefir nu framarla odlaz guddomsins nalægd i him- 

lb inrikiss dyrd, (luiat nu er hon vpphafin af hoUdzins daud- 
leik til eylifdar, af allri brugdning til vendaligs fagnadar, 
kyssandi med sinum mannleik^ sealfan guddominn, sem vidr- 
ku^miliga segir hann^ meistarinn af varri fru sancte Marie : 
[Deitatis oscvla frveris beata. Nu J)a ** minir • ki^ruztu, 

20 dyrkura [med virdingu ok *** vegsomum sua haleita drottn- 
ingu ok himneska [brudi med sæmdargiofum ok virdingar, 
sem ^' hefir audgaz af sialfum gudi vmfram alla menn adra, 
er af knrli ok konu hafa getiz aa iardriki. f^egar i fyrsta 
tima er hon var helgud i [sialfum getnadinum *'^, var hvn 

25 frabærlig ^ ^ huerium sem einum iurdlighum manni, er getinn 
var af likamlighu sadi, {)uiat ytirvættis frægd** isyndafiarr- 
lægd veitti almattigr gud fadir sins sonar musteri sælli 
Marie. 

Huat rocgum ver stirdir af tala sva miklum reinleik 

io ok heilagleiks styrkieik, sem sæmir {)at veralldar Hf, er 

' Isaal. E; vm litazt i a. ^ luetl E. * ættir E. * mgl. E. ^ [mgl. E. 

* [upp runnin E. ^ hreinleik E. * [saal. E; allz iardrikiss eilifa (!) 

drottningu ok h'riki8 a. * hvstr minar E. ' ^ [uier ok uirduliga 

E. ' ' [er eiusligum sæmdargiofum ok virdingar E. ' * [modr 

85 tuide E, • * frabajrclig E. ' * fcgrd E. 



334 II- Marfu Saga, Prologus. 

guds modir Maria leiddi fram i {)er9Uin heimi, er allt er 
fegra ok frægara, enn nåckur daudlig tunga megi enda aa 
gora. Edr huat munum ^ ver veslugir ok ymakligir ok 
storum fiyndtifi6trum bundnir i f)er8i myrkuaBtofu sterkliga 
framin bora skra edr skrifa af {)ersi fr^gd ok fegrd, sæmd ok sælu, 5 
dyrd ok drottinlighum heidr*, er virduligha vegsamar ok 
a allan hått vpp hefr [Iiina agietuztu guds modur' Mariam 
yfuir alla biminrikis hird*, er miklu margfalldligarr gengr 
vmfram {)a alla luti, er mannligt hiarta raa skilning aa 
koma, helldr enn nftckur tunga megi j)at sinum framburdi*, lo 
sem verdugt er, fram segia^. Enn fjo at se langt vra 
megn frnmm hennar yfirvettis dyrd ^ greina, skulum ver f)0 
alldri af letta, medan ver lifum i {)erssum heimi, bana at 
lofua dyrka [ok vegsama* sua [framarliga, sem frcmzt megu * 
var ofl undirstanda. I^uiat bvn er [mey ok blomi allra meya *'', 15 
gofuglighr gimsteinn ok drottning allra drottninga, bon er b6fn 
ok bialp bertekinna, einkannligt olifotre ok modir miskunn- 
scmda allra. Hon er vis bialp vesalla, blezadr milldi- 
brunnr ok buggan barmandi manna. Hon er nægd allz 
bins goda, burd biminrikis ok fylling fagnada. Hon er 30 
brudr bins bæsta brudguma, b611 bimnakonungs ok yfuir- 
vættis astuina. Hon er s6nn birti blindra manna, miskunnar 
musteri ok skyling syndugra. Hon er munnr mallaussa^^, 
valit vintre ok kl6ckuing kalldra bugskota. Hon er koronud 
Kristz vnnazta*-, paradisar port ok basæti vårs berra. 25 
Hon er forstiori Tftdurlaussa*^, beimsins b6fdingi ok leidtogi 
litillatra. Hon er myking misverka, frægr formælari ok 
gofuglig smurning godra verka. Hon er vpplokit port idrandi 
manna, bimnakonungs basæti ok yfirdrottning englanna^ 
Hon er skinandi ** seouar stiarna, beilagrar [jrenningar 30 



niegim E. * hcidrc E. * [guds modr hina agætuztu luey E. 
^ dyrd E. * malsemdum E. * berå E. ' at tilf. E. 
* [vcgsama ok uirda E. ^ [framt, sem uicr med guds myskuno 
incga(!) ok £. "* [Momstur allra blomstra E- ' ' mallausra E. 
" unnusta E. '^ faudrlausra E. '* morgins ok iilf. E. 35 



II. Marin Saga, Frologus. 3J5 

haasætiss stoll ok v{>rotoandi fagnadr allra himinriki» 
krapta. 

Blezud ser* f>u, hin ki^razta Kristz vnnazta, m^r ok 
raodir* Maria. Pu berr fram einkannlighan ' sigr, })uiat 

5 engin^ madr er {)inn maki huarki i himinrikis curia ne a 
iardriki. Pu ert lof mannligs kyns, édlandiz einslig priuilegia 
vmfram alla menn adra, sua til likingar at taka, sem sol 
er biartari en 6nnur himintungl [aa festingarhimni^, sua 
ertu ok ædri ok agi^tari enn allar skepnur a iardriki. Sæl 

10 ertu, heilog prydi iardrikis^ manna ok dyrd himneskra 
fagnada. Vu ert serligt^ guds sonar ker fullt med 6rleik 
gudligrar miskunnargiafa, af hueriu lifsins ilmr ok eylifr 
heilsnbrunnr flaut fram til var vtlægra. Heil ok sæl ert* 
j)u, lof trulyndra manna, skin veralldarinnur ok prydi allra 

15 meyia, koronud med yfuirvættis hofudgulli valldz, drottning 
himneskra krapta. Heil ok sæl blezut* mær grædarans 
modir, fagnadar sæl, {)u ert herbergi heilags anda, ok J)at 
musteri [konungs eylifrar dyrdar '^, sem fyrir f)a eina sa^k 
var vppsmidat, at gud drottinn ynni sin gietzkuverk ^ ^ fyrir 

20 {>ftt. Heyr \m lifs vppras, lystilighr brunnr ok vpplokit 
port veslugum monnum, veittu oss [tenadar hialp **, er 
l)rongdir erum syndafiotrum J)ungum, at æigi fyrirdomimzt '* 
ver af daligum verkum, er sidublod {>ins sætazta sonar 
leysti til eylifs lioss ok lifs fra myrkrum. Heil {)u, blezud 

25 m^r ok modir, |)uiat [)inn heilagr '"* kuidr bar f^ann dyrarzta 
herra^, sem daudinn ottaz, enn heluiti skialfanda rædiz, 
hverium er^ Jjeonar vendalig tala himneskra engla, fyrir 
huern er gud fadir skapadi himin ok i6rd af ongu fyrir- 
Hggianda^ efni, skipar, stiornar ok mattuliga stillir gerua 

30 luti. Wiat hann er samiafn ok sameylifr vsyniligum fedr 
i guddomi, æ hfandi, vskiptiligr gud^ ok ovmrædilighr i 
sinu valldi. 

' siert K ^ uolldug til/. E. ^ cinsllgann E. * eingi E * [mgl. 
E. « himneskra -B. 'mglE. "^ siar E. Uilf. E. "» [heilags 
35 anda E. » ' gædzkuiierk E ' » [ticnadar fullting E. ' ' fyrir- 

dæniumzt E. ** blczadr E. 



336 ^^- Mariu Saga, Prologua. 

Litum *aa nu {)h, huer edr huersu haleit er |)in virding, 
hin volldugazta heimsins drolning, {)uiat })inn ski^ri ^ mey- 
domr er musteri vordinn sua mikils konungs med gofugligri 
grein, at eylifliga eptir burdinn sem fyrir rikir raed J)er 
vbrigdiligt meydomsins blom. Huerr er sa lutr, er sua 5 
mætti |)er framm ganga til vvirdanligs hroka s^^mdarfullra 
metorda, sem hafa {)ann [son ciginligan getinn^, er dyrd- 
h*gan' i valldi ok virdingu vnifiamm sonu mannanna |)eonar 
ok knupandi lytr oU iiimnesk, iardncsk ok lieluitzk ekepna. 
Persl er konungr nllra vallda ok verallda, er {)ins kuidar lu 
innri [lutir odladuz** berå ok bin blezud briost druckinn 
gera, sa^ sami er {)enna heim h6rmuliga saaran græddi 
roiskunnsamliga med vtheliingv sins biarta dreyra. Uuat 
ma {)ar af, hin miukazsta modir, truliga ' truaz, huersu ])U 
gcymdir godmannliga ok nyrdir innuirduliga {)enna ])inn 15 
8æla^ son i v6ggu liggianda, huggandi hann miukuni ordum 
gratanda, sem innan gladdi gudliga {)ina saal niiklu sætara. 
Vndrar"^ ek ok eigi litt, huerr fagnadr ok gledi var med 
])inu hugskoti, {)a er Jm heilt hann ok huggadir i* jiinum 
fadmi, sem æigi ma halldinn vera^ i Itiminsins ne iardanna 20 
viderni, ok saa vidr t>ik blidkadiz gefandi |)er marga kossa, 
sem eflir ok styrkir natturu lutanna, fyrir huern allir lulir 
såman standa, fyrir huers valid [ok vilia solin vt gefr sina 
geisla, tunglit skinn aa iordina, sem huer ok ein himintungl *^ 
eptir hans bodi mattuliga birta. t^essi er nyr lutr ok 25 
storligha fåheyrdr [i heimi ^*, at ein mær bæri {)ann i sinum 
fadmi, sem håna sealfa skapadi ok bar med guddoms mætti, 
ok sa er vordinn madr a iordinni, sem manninn skapadi 
af iardar dupti, fyrir huers hialp ok heilsu hann vt gaf 
sinn dyra dreyra aa hinum heilaga ** krossi. 3fl 

Enn huerr megi jiat hugsa, huersu snarpeggiad suerd i 

' nigl. £. ^ [eij;innliganu boa £. * dyrilli|;uni £. * [hlutr 

audladizt K * enn tUf. K. • sæta E, ' Vndra E. •* aa Æ. 

" uerdii E. "* {solin bkin aa iordina ok tunglit ok aull him- 

intunglin E. ' ' [jnigL E. ** helga E. 38 



n. Marfu Suga, Prologns. 337 

gegnum geck^ |)ina saal, hin millda^ Maria, edr huersa 
{)itt auga marga becki^ ok brunna vt eteypti aa kinnina, 
edr buersu saaHigr stynr mæddi briostit med framfalli tåranna, 
{)a er {)a satt f)inn 8æla^ son seliaz i hendr vmilldra [ok 

5 selldan vera* bundinn sterkliga, bardan til blods vthellingar^ 
einkar sårliga. Huar megl vid iafnaz sa æsiligr harmr, er 
i gegnum geck |)itt hiarta, {)a or [)u leiz {)inn llufa^ son 
saklausan vægdarlaust med {)7rni koronadan, af ollum [rekinn 
ok riadan ^, med sterkum 8talg6ddum ® aa kross negldan ok 

10 sidarst^ spioti i gegnum lagdan. Her med suttu rædiligt 
myrkr nidr stiganda'^ yfir iordina, {)uiat solin fal sina geisla, 
æigi megandi sea pinsl ne dauda sua mikils konungs** a 
krossi hanganda. Her a ofan til hftrmungar auka satt l)u 
biorgin sundr bresta, daudra manna grafir vpp springa, 

1& framlidna menn storliga gamla [til lifs^ vpp risa ok musteris 
tialld sundr rifna. 

Enn aa bak J)ilikum j)rdnguingum ok margfalldligum 
mannraunum kom yfir {)itt hiarta sua mikil gledi, at allt 
fyrra strid flydi '^ vndan [nyium fagnadi*', fjuiat {)ann hiun 

20 sama, sem fyrr [harmadir {)u fyrir astarinnar hita •"* aa krossi 
deyianda, satt {)u a {iridia deghi af dauda vpprisanda ^^ æ 
lifanda ok eptir litinn tima til[himinrikis hasætis^^ vppstiganda, 
[huar er hann samrikiandi ok sitiandi til hægri handar 
blezadum gudi fedr bio [)er fyrir ^^ odaudlciks stad, hin 

25 sæla modir, huern er {)U bart fordum i |)ins kuidar leyndum 
lutum. Heyr [)U, hin gofugliga m^r heim komin sæmdarfuU 
til himinrikis hallar '^, sua mikiilar dyrdar ok fyrirbuins 
fagnadar, tak |)u milldliga vid oss kriupandum *^ til [)innar 
virdingar, [)uiat ^ [)U ert vmæliligr brunnr milldinnar ok modir 

30 • flaug K ^ miliaazta E. ^ læke E. * sæta E. * [mgl E. 

^ mgl. E. ^ [hriaadann ok rekinu E. ^ stalnauglum E. * sidan 

E, »« stiga E. *^ herra E, " brott ////. E. " [saal E; 

fyira vfriugnadi (!) a. ** [gretz {)u E. '* J)ar med tdf. E. 

** [himirikis E. *^ [hans hasæti samrikianda ok til hægri 
35 handar sitiauda blczudum gudi uerande, {)ar fyrir bio E. 

' *•* fagnada E. '* kriupandum E» 

22 



338 . n. Marfu Saga, Prologut. 

miskunnar. BIdium ver {)ik, blezud raodir, at æigi byrgir 
{)u fyrir oss oinkannligt [musteri })innar milldi, {)at sem 
sua er einsligt^ skiol ok hialpar vænting næst almattkum 
gudi, helldr tak Jm* miuklatliga vid ^ oss, er litillatliga til 
\nn kriupum, ok rett fram {)ina h6nd miskunnarinnar oss 5 
stydiandi ok dugnad veitandi^, er skialfandi reikum vndir 
varura synda* fi^trum, ymizt gerandi, saarliga fdllum odr 
biugir vpp risum. 

Heyr J)U, sæt m^r, oinkannligs verdleiks verandi med al- 
mattkum gudi, blidka f)u blezad andlit J)ins signada sonar vidr 10 
oss med [)inu bena fulUingi, huern ver fatækirottadimz^ alldri 
reidan gera med saarligu synda framferdi, huat er h6fud- 
harmr^ ma synaz astriku hugskoti, {)uiat engi er sua til 
fallin at mykia reiting sonarins, sera modir hans eiginlig, 
ok engin er iafnnalæg hinum hæ^ta skapara allra luta sem 15 
su, [er blomgazt sua maurgum ® ok miklum yfirv^ttis giofum 
verdlcikanna*. Engin er ok sa lutr, at milldr drottinn 
megl l^er neita ^^, er {)U, blezut m^r ok modir, villt hann 
bidia. {>uiat saa sem virdiz niu manadi i |)inum kuidi hinum 
sætazta inni at bua, veitir giarna bcdinn allt f)at, sem '^ 20 
{)u villt [af honum {)iggia '^. Nu {)a ris vpp, hin god- 
giarnazsta mær Maria, oss til hialpar ok miskunnar, til |)in 
lyptum ver hendr varar ok fram steypum benir varar, at 
})U. hin miUdazta*' veralldar drottning, leysir af oss |)ann 
synda strenginn, sem oss vill draga til eylifs vfagnadar, 25 
verandi oss vernd ok skylingh i ollum varuin naudsynium, 
at med |)inu tenadartrausti sém *"* ver 6ruggir, at æigi 
kyrkimz ^* ver i [)crsum suikianligum sndrum, er *^ grimmr 
niannkynsins ' rænari [optsinnis vpp ''^ egnir bædi fyrir ** 
h6ndum ok fotum Veit Jju oss *^, hin milldazta modir, 30 

• [mjl. K. * hin sætazta mær tilf.E ' i mote E. * {)iir med 
uiil hialpandc tilf. E * byrdum ok tilf. E. * ottudumzt E. 
' ofihurinr E. * [aaal. E; udskrabet i a. * mgl. E. '" cigi 
ueita E '* er E. '• (hann bidia A'. " miukazta iiJ ** seura 
E. ^* kyrkiuiuzt E. '*' saal. E; cdr a. " [opt E »* ad E. 35 
»^ nu til/. E. . . 



II. Marfu Saga. $Sø 

at ver elskim {)inn sæta son heitt ok iduliga, veit f)u, hin 
milldazfita ^ mær, at v^r lifim [val ok* godmaonliga, veit 
j)u, hiu gåfugligzta' modir, at ver halldim reinleik andar 
ok likama, at })ar fyrir 6dlin)z^ ver miskunn vårs herra 

5 Jesu Kristz nu ok cylifliga*, at {)a er hann kemr domari 
ognarligu valldi neytandi yfir [doms hasæti rædiligr vpp 
sitiandi ^, gialldandi godum ok ilium eptir sinura tilverkum, 
skipimz ver æigi med viustri handar geitsaudum af sviptir 
fagnadinum, helldr odlimz''^ ver valdra manna vist i vendi- 

10 ligri* himinrikis dyrd med hægri handar [sauduin, huar* 
er lifir ok ^^ rikir drottinn uor ok lausnare Jesus Kristr per 
omnia secula seculorum. Amen. rtM< 



Uer byriar vpp sogv gvds modvr Marie ^^, 

Sva seger ^'^ Jeronimvs presir, at sæl ok dyr&lig mær 

15 Maria væri kominn af konvngligri ætt, ok tok hann {)at af 

frasavgnn ' ^ Mathevs ^^ gv&zspiallamaQz, firir |3vi at hann 

tok i vpphafvi sins gv^zspiaUz at teh'a ætt drotiinns [Jesv 

Kristz*^ fra Davi5 konvngi ok Abraham havh^Sfeftr. Ok 

nefnir {)vi Mathevs fyrr Davift konvng, at konvngdomrinn 

20 merkir eiliftt riki ok oilifvan gvddotn allzvalidanda gv6s, 

ok J)vi Abraham siftarr, {)ott hann væri fyrr [i heimi*, at 

•gv6 het honvm at taka a sik manndom ok lata berazt or 

hans [æll ok fra hans ættmonnvm ** i [)enna heim. Ok var jjvi 

Maria drottning bæ&i konvnga kyns ok kennimanna, at hvn 

25 fæddi |3ann son, er *^ bæc^i er konvngr ok kennimaftr, konvngr i 

gv6doms velldi^, kenuima^r i pi^l ^'^ sinni, {)aa er hann 

færdi bik sialfvan i forna gv^i fe^r a krossinvm helga. 

» niiukazta £. " [mgl. E. * ^'uds tUf.E. * .ludlunizt E * at 
eilifii E. ^ [huaæti bitiande doois atkuæde ua loggiundc, hrædi- 
30 ligr j>a uerandc E. ' uudluinzt E. * oendalij^ie E. * saal 

E\ souuin huttt a. '** Uer ender a. " Til Grund for So- 
yaen Ueygcs Codex A^ de afvigende Læaemaader i E an/ores. 
Overskri/ten der her mangler baade i A og iv, er til/oiet af Ud- 
giveren. '* hinn sæli tilf. E. ** sauga E. '^ Mathci E. 
35 • - 15 [ky,ie E. '« sein E. '' eua tilf. E. '* pinsl E. 

22* 



340 II- Mariu Saga. 

Maria var borin i borg Jjeiri, er Nazared ^ heitir, en 
fædd vpp i Jorsalaborg * ok lær6 i gvSs mvsteri. Ok {)egar 
er livn kvnni greinir' gofts ok illz, f)aa lag6i hvn {)egar 
alla ast a gv5, sva at hvn var avalltt* i gvfts {)ionostv, 
annal hvartt a bænvm e5a hvn ^ hvgAi at spamanna bokvm 5 
e3a var i nockvrv go6v verki. En* ()ær meyiar, er at 
nami vorv meft lienni, ])aa kavllv6v håna drotningv^ sina, 
firir [j;ia savk at hvn hlavt iafnnan {)at at giora, er avllvm 
l)0tti virSvligazt ok allar {)ær villdv hellz giortt haCva. 

Åf Joachim^. lo 

Joachim het faftir ]Mario, en Anna moftir. Favftvrkyn 
hennar var af Galilea herafti ok or Nazareth, on moSvrkyn 
hennar var af borg, er Bethleem heitir. Pav ® vorv bæfti 
faalynd ok* rettlnt ok railld, ok var lif })cira heilaktt firir 
gvfti ok mavnnvm. Pav attv mikinn av6 fiar, en [)av skiptv 16 
[avliv fenv *^ i [)ria stafti, ok kostgiæfftv [()av meirr, at {)av 
hef&i mikit*^ kraptalån af gv&i j)ar firir, en minna avra 
lan af heiml l)adan ifra. Einn Ivt fiarins gafv {)av til 
mvsteris drottins, bæ&i j)vi til pry&ingar ok [)eim mavnnvm 
til atvinnv, er f)ar [)ionv5v **. Annan Ivt fiarins * gafv |jav 20 
vtlendvm mavnnvm fatækvm, {)eim er [)ar attv enga dvgnaft-» 
armenn e&a frændr. Pav havf5v sialf hinn jiriSia [Ivt fiarins '* 
ser til atvinnv [ok sinv liSi *^ Nv er ** ()eira rettlæti dyr6likt 
firir gv6i ok av6sæ ** railldi Jicira, ok [)otti^* {)eira ser 
jjess eins vant '^, er {)av attv engan erfvirigia. Pav hofftv 25 
{)a såman verit .xx. vetr, {)aa hctv [)av a gv6, at '* hann 
giæfvi {)eim barnn, {)aa skylldi ]>at barnn [iiona drotnni i 
hans ^^ musteri. Pav ba5v gv6 af avllvm hvg **, at hann 
[skylldi heyra*® heit I>eira. Enn* {)av forv a hverri hatid, 

' Nazareth E. * borg {)eire er Jorsalaborg heitir E. "* grein 30 
millura E. * æ iiifnan E. * mgl E. • Ok E. ^ drottning E. 
^ Alle Overskri/ter er tagne af E^ da disse saavelsom de /arvede 
Capiltlinitialer mcnyle i A. * saal. E; Pta A. *° [bonum 
svaJE". " [mcir at hafa myskunn ok ii. '* giidi /i//*. ii\ ^^ [tnyL 
E. ** uar E. " mauimum audhicn E. ** tUf. E. '^ ucra 35 
til/. E. " cf til/ E. >• saal E; ih'c (d e. Jesu) A. »« [hey rdi E. 



II. Marfa Saga. 841 

er [f>a var balldin ' i Moyses lavgvm til invsteris drottins. 
Ok vorv^ fiorar hofvthati6ir halldnar i Moysis lavgvm: 
pa8(e)ha dagr^ ok hinn fimtvgvndi* dagr fra paschadegi\ 
{)aa hafåi Moyses j)egit lavg af gv6i, kirkivdagr, saa er vigtt 
5 var ok belgat Salomons mvsteri, ok tiall(d)bvda hatid i miuning 
fiess er Moyses holgafti gvM i ey6imork tialld, |)at er hann 
haffti latid giora. Pa\ Joachim ok Anna væntv at hverri 
hatid, at oigi væri nvrvænlt^ [hverssv nær gvd mvndi f)av 
at jjessv hvgga^. 

10 4f h(e)lgan Marie, 

Pat giordizt at einni (hverri mikilli musteris^ hati5, 
at Joachim for til templvm domini med morgvm frændvm 
sinvm ok vinvm. En Ysakar het byskvp, saa er J)ar var* 
i Jorsalaborg, ok veilli hann tidir [i mvsterinv^ oa |)eim 

15 degi ok tok vift fornvm, J)eim er {)annvg ^ vorv færftar, sva 
sem boftit var i Moyses lavgvm, at aa hinvm stærstvm 
hatidvm skylldv allir kvangadir menn færa fornn gv6i, ok 
selia byskvpi i havnd, ok færa Hrir sur oe bornvm sinvm. 
[i^aa leit Ysakur bytikvp Joachim ok saa, ut hann ætladi fornn 

20 at færa sva sem adrir nagrannar hans ^^. Hann firirleit 
hinn sæla Joachim ok rækti** fornir hans [ok spvrfti **, 
hvi hann gcngi sva diurfliga barnlavss madr [a miili {)eira 
manna, er ser attv bornn^, „ok mattv ecki gvfti fornir færa*', 
f)viat honvm erv eigi J)ægiligar fornir [)inar, [{)vi at hann '* 

25 dæmir Jiik omakligan barnn at eiga*^, eptir Jni sem 
spamadrinn sagdi, at hverr sem einn væri saa bavlfvadr i 
gydinga kyni er barnnlavss væri. Nv skalltv fyrst {)iggia 
Jjat af gv6i, at hann taki af f>er |>etta brigzli ok gefi {)er 
gott eidi. En ef {)etta veilir gvd [>er, {)aa kom {)V higat i 

80 » [halldin uar E. * })at ti^, E. * paschar-C. * fimtugandi E, 
* paschum E» ® [nær gud huggadi J)au at J)essu E. ^ [mgl. 
E. ® fyrir til/, E. * Jiangat E, *• [^a sa byskup, at Joachim 
ætlade at færa forn sem adrir E. " saal. ogs. E. ** [.Byskup 
spurde hann E, " sagdi byskup tilf. E. " [sakir fess at gud 

35 ' E. " geta E, 



342 II» Mariu Saga. 

avgllt drottins ipeft fornir fiinar.** En firir J)vi f>otti * 
8vivir6ing at barnuloysi i Moyses lavgvrh, at |)at var vitaA, 
at cigi nivndigvft* fra fteim manni koma, er barnnlavs var ^ 
Pxi gcok [»egar hinn dyrftligi Joachim a brvt or 
kirkivnni einn såman ok skammaftiz miok ok {)Ottiz vera 5 
HvivinV akufiiga. Hann villdi cigi lieim fara [til bvss sins 
ok konv**, helldr for hann cinn såman i eyftimork til fehir6a 
sinna, [|>eira er J)ar'* giættv liar hans. Vai kom mest til, 
at liann for eigi heim, at hann hvgfti, [mvndv f»c8sv honvm 
margir 8i^an breg6a, sem kennimadrinn haf6i honvm ^ brvg6it. 10 
Ok [)aa er Joachim haf&i {)ar vorit .xxx. daga, jiaa vitraftiz 
honvm gvfts eingill, [|)aa er Joachim var einn saraan^. 
Honvm vard at [ivi ognn mikil. Kn eingillinn mællti'^ vi6 
liaiin : „Eigi skalltv hræftaz, Joachim, |»o at |)v siair mik, 
|)vi at ek em eingill gvds seodr af honvm sialfvm til fvndar 15 
vi(N l)ik* at segia j)er, at bænir [)inar erv heyrftar i avgliti 
drottins, ok at visv sa hann grandveri {)ina ok heyrdi brigzli 
))at, er ]>er var brvgtiit ok cigi at rettv [[)er aa hendr fært*, 
|>vi at gvft hefnir synSar en eigi eMis, ok til jiess lykr hann 
stvndym kvi^ kvenna, at f^H^an af Ivkiz hann vpp i annat 30 
sinn, ok vitvm ver, [at j)at er gezt, er '^ eigi af lostasemi 
helldr afgvMigri Hrirætlan. Var eigi attræ5 ok obyria hin 
æzta Sara kona Abrahams mo&ir {)iodar y6arrar, ok gat 
hvn*' i elli sinni Ysaac, ok var jivi heitift fav6vr hans, at 
i hans kyni skylldv *^ allar |)loftir blezaz *^. Rachel var 25 
dy^^h*g firir gv5i ok miok elskvt af Jacob bvanda ** sinvm, 
hvn var lengi obyria, ok gat hvn f)o Joseph ok Beniamin. 
Joseph var cigi at eins drottinn allz '^ Egiptalanz, helldr var 
hann kalhiAr græftari heimsins, J)vi at margar l)io6ir leysti 
hann af [liviigri med ^^ radapeki sinni. Hverr var i dom- 30 
anda kyni siyrkari *^ en Samson, efta hverr var spaamaftr 

' bri<;zk' ok til/. K. * ^uds son E. * uicri E. * [mgl. E. * [er 
E. ** [jit [)cssu mundu margir bregdn honum, seiu hyskup hufdi 
lionuni fyrst E. ^ l)a iilf. E. * J)at tUf. E. * [heimfært aa 
hoiidr })icr 7i. '® [[)at sera getz J?. •' {)o til/. E. " mundu A'. 35 
•HlczudarA^ '*boiidaii'. "^ mgl. E.'m ^^[til/.E. » ' stcrkari i?. 



n. Maria Saga. 343 

yitrari en Samvel, ok hofdv obyria ^ kalladar verid mæ6r 
hvarsstveggia'. Nv \}0 at })v trvir eigi or&vm miovm firir 
skynBomi, [trvi {)v' f>o firir dæmi {lessi, ok lit [sva aa, at 
gvd vIU aavallt lata vera^ daasarnlig bornn kvenna {)eira, 

& er adr erv lengi obyria, [firir f>vi^ man ok Anna kona 
{)in {)er dottvr fæda, ok skal sv | en helga ^ mær Maria 
beita. Hvn man vera drott ni hclgvft fra barnæskv sinni, 
sva sem J)it hetvft, ok man hvn fylld vera hclgvm an5a i 
[moSvr kvi6i^, ok roan hvn hvarki* eta ne drecka {)at, er* 

10 savrvkt [se i heiminvm '^, ok eigi mvn hvn reika vm daga 
rådla vsh*ga vti med al{)ydvmonnvm ^*, hcUdr man hvn vera 
at vist i mvsteri drottins, til {)ess at engi madr megi ^^ vita 
[ne eitt of'^ rad bennur, J)at [er henni se'* svivirding at. 
Hvn "mvn ok sva agiætliga lifva, sem hvn [er agiætliga** 

15 getin, allt {)ar til er hvn geir ^^ son hins hæsta, sa man 
Jesus kuUadr vera, t>vi at eptir nafni sinv mvn hann vera 
hialpari [allrar |)iodar *^. Nv skalltv {)egar ** heim fara, 
ok {)aa er {>v kemr til Jorsalaborgar [at hlidi jjvi '*, er 
Avrea hcitir, [)a man [)ar koma [at moti**^ f^er Anna 

20 kona })in. livn hefvir verit ahyggivfeingin *^ vm bravtfavr ** 
j)ina, on nv man hvn fagna, er hvn finnr l)ik." Pa hvarf 
engillinn [a bravt at syn fra Joachim *^ 
Af Joachim ok Avnnv. 
Litiv sidarr syndiz eingillinn Anne kon v Joachims ok 

25 mælhi sva: **[Hræz eigi [jv*'^'*, Anna, sagdi hann, ok ætla 
eigi skrimsl vera, |)at er f>v ser, [)vi at ek em eingill gvds**, 
ok færi ek bænir ydrar ok avlmvsvgiafvir i avglit drottinns. 

• Icingi obyriur £. ^ J)eira K * (trudu E. * [aa, at hann uill 

iafnann lata uerda £. * [myl E. * fhin dyrdliga E. ^ [kuide 

30 modur siiinar E. * Her heg. Fraym. b. * sem E. ** [er A', 6. 

^' alj)ydu E; alj)ydu manua 6. '* l>ygg»a ne tala ne tilf. E; 

hyggia eda m^la, ne tilf. h. " [neitt um £, ne eitt vm b. " [sem 

hcnni mætti verda E. '* [nar E. '* mun geta E. " [allra {)ioda 

> £; {)ioda 6. '^ myl. E. ^MtH hlids l)C88 £. «*» [i moti iJ; 

35 aa raot 6. " ahyggiufull E, b. ^ brottferd E; barttfor 6. 

- ** [fra henne (!) at syn E. ** (Ilrædztu eigi E. ** drottins E, 



344 ^* Maria Saga. 

En ok cm nv sendr af honvm til ydur \>hi * ut segia {)er, 
at |>it Joacliim mvnv6 dottvr oiga, sv skal Maria heita. 
livn man vera framarr blezvd [af gv6i* en allar adrar 
konvr. I*egar^ man bvn fylld vera allri giptt al* iniskvnn 
drottins, er hvn er borln, ok skal J)aa fær6 vera til mvsteris 5 
drotlins, er hvn er {>revettr |at alldri*''. Par (mvn hvn vpp 
vaxa til mikilla goiVa Ivta, j)ar* man hvn gv6i J)iona [bæfii 
nætr ok daga* i favstvm ok bænvra, ok man hvn varna 
vicS aliri savrgan. Hon man alldregi karllmanz^ kcnna, 
hvn man cin lifva framarr dæmvm annarra kvenna. Sia 10 
hin agiæta mær roan son gcta an fleck, an brvgdningv, an 
karllmannz samblandi, soa^ kaUaz sonr hinns hæsta ok 
er hialpari allz heims. Fvi ristv nv vpp ok far fagnandi 
til Jorsalaborgar. Far mantv finna gladan Joacliim bvanda 
]>inn hia li^i borgarinnar, |)vi er Avrea heilir. Nv mattv 16 
trva at helldr }>vi, er eptir ferr of* ra& ycWt, al {)etta verfti 
sva nv l>egar, scm ek segi." Si6an hvarf eingillinn^ fra 
henni at syn. En livn for {)egar [[)annvg, er *** hann haftM 
aa kvedit. [En Joachim for |)egar i 8ta5 ok skvndadi sinni 
ferfi'*, ok fvndvz j)av hia hlidinu avrea, ok sag^i hvart 20 
})eira aviirv fra [»vi, er cingiUinn haffti j)eim sogtt, 
Fra Joach(im), 
Fav bæfti hion tokv j)egar j)aa at fagna mycklv framarr 
en fra mcgi segia [|)vi cnv dyrdliga eldi'*, er gv6 hafåi 
j>eim heitift*'^. Mycklv var l>eim tidara til at j)acka drotni 25 
milldi sina, en J>av villdi aftr heim fara, ok [tokv j>av {^egar 
til i |)eim hinvm sama sta6, scm l)av fvndvz, ok gior&v 
gvdi j)ackir*^, sem siftvenia er til (litillatra manna ok 
goftra **. Ok eptir |)at forv t)av heim ok attv hivskaparfar 

' m(/l. K. '^ [mgl E. * saal E^ b; aSrar A. * saal E^ b; ok 30 
A. * [nott ok tlag E, « saad tilf. E. ^ muu tilf. E, b. ** ura E, b. 
» i brott tilf. E, b. '** [hcm E,b. '» [En Joachim for i odrum 
stad ok skvndadi sinni ferd b; mgl E. " scmL bf cBli A. 
** [gcrdu l)ar gudi Jjackir i {)eiin stad, er {)au funduzt E. 
" [rettlatum monnum E. 35 



n. Mariu Saga. 345 

sin i milli, pk af {)vi mvnvdlifvi gatv ])av barnn, ok var 
{)ut barnn getid med hioni gavmlv synd sem hverit annat, 
t>at er af karllmanni ok konv getz. Ok er {lat {)adan af, 
er fiiirbodit er at hallda getnadartiS hinnar helgv Mariv 

5 ok hinna helga Jons baptista, firir {)vi at f)av vorv med 
mvnv6 getin. En af giptt heilags anda {)aa ^ var Maria 
hreinsvd fra hinni gavmlv synd i modvr kvidi, adr^ hvn 
væri fædd. Ok ef menn vissi, aa hverri ti6 j)at heffti verift, 
at hvn var hreinsvd ok helgv6 fra^ hinni gavmlv synd ok 

10 getin til fagn u6ar, [sva sem nv er barnit getiS tilfagna5ar% 
j)a er {iat er [reinsad fra hinni gavmlv synd i skirnar- 
brvnninvm*, [>aa mætti [)aa getnadartift [hallda hinni sælv 
Mariv, cf i t)es8a minning væri giort^, ok vitad i hvernn 
tima hallda skylldi. 

1^ Eptir })etta gat Anna dottvr, ok eptir bofiordi^ eing- 

ilsins var mærin Muiia kavUvd. Maria {)ydiz siavar stiarna, 
en [[)a kavUvm ver ^ Icidarstiornv. En j>vi var jiessi meyiv 
pat nafnn geiit, at hvn lysir [leim avllvm cilifva bravt, 
hverssv ganga skal til eilifs fagnudar, er sinna synda ^ idraz, 

SO sem leidarstiarna kennir [farandvm mavnnvm*^ til godrai* 
hafnar ok rettra lei5arloka*^ 

i^css bad ok **^ einscivmaflr einu, at gvd skylldi |)at 
syna honvm, firir hveria -savk |)esdir fim stafvir vorv *^ i 
nafni gvds modvr, som erv, ok hvat hvcrgi** merkdi. Paa 

25 er hann [hafdi {)essa bæn ennt(!) hvert, sinn ** firir ser, l)aa 
kom ravdd af himni ok savng J>etta: M mater, A alma, 
B regis, I Jesv, A angelorvm. t^essir stafvir, [sem erv** 
i nafni Mariv, segir cingillinn, merkia i)essi ord: Mater 
alma regis Jesv angelorvm. [Fetta {>ydiz sva*^: Modir 

80 ' mgl E. » en tilf. E, b. » af £, * [til/. E, h ; mgl A. * (skirt ok 

hrcinsat af hinne gaumlu synd E. • [sællar Marie hallda, cf i 

J)a minning uæri halldin E. ^ bodi E, b. * [uier kauUum E; })at 

: kollum ver 6. • [henniJK. • vilia <///*.£, 6. *** [farraonnum 5. 

' " Icidarlykta -E, 6. ^^[mgl E,b. " væri £, 6. " hverr })eira 

85 E,b. "[bad l)es8a citt sinn £; hafdi jictta talat Ytt 6. ^'^[saal 

E; erv 6; erv tim A, " [til/, E, a. 



346 II. Mftriu Saga. 

heilvg Jesv eingln konvngs*. Nv erv ficrøi ravk til, firir 
hvi gvd yilMi, at hans nioAir heti Maria. 

Åf Mariu^, 

Hvn^ var heima vppfædd, [>ar til er hvn var f>revetr, 
en {)aa var hvn færft til mvsteris drottins meA fornvm, Rem f 
boftit var. ^ Kn [>aa er * Joachim ok Anna kdmv at mvsteri 
drottins, |)aa scttv J)av niftr Mariara dottvr sina hia ser aa 
hinn ne^sta pall, er vpp var at ganga til mvsteris dyranna. 
En allz vorv vpp at ganga fimtan pallar. En er |>av 
liavf^v vm bviz ok ætlvftv meyna vpp at taka, f)aa var hon l( 
komin at dyrvm kirkivnnar ok hafdi gengit ån manna 
fvlhingi (imtan palla. 

Mvsterit mcrkir himinriki * ok eilifva sælv raeft almatkvm 
gv^i. En fimtan pallar vorv at ganga vpp til mvsterissins, 
ok matti [engi annan veg koma^ i mvsterit en vm pallana 1! 
at ganga, ok skylldi engi ^ skiotara fara, en syngia psalm 
a hverivm pallinvni, ok erv [)eir salmar siftan kallaAir 
cantica gradvvm, }»at |>yt\izt palla lofsavngr. 

Hinn ne^sti pallr hei^ heims hafnan. t*aa er maftr steig 
aa pal] inn vpp, |)aa skylldi hann hetia vpp salminn Ad 8< 
dominum eum *" tribularer, ok biftia'* |)ess, at gvft [veiti 
horivm j»at at hafna f)ossvm ''^ heimi ok hans bli6v, en elska 
himneska dyr6 framarr avllvm veralldar fagnafti *'. Annarr 
pallr merkir gvMict skiol *"*. Aa f)eim palli skylldi syngia 
psalm Leuaui oculos mcos ok bi(^ia, at gvft [skylldi mavnnvm 22 
vi6 rangri fysi '^. Hinn |»rifti pallr merkir fagnad himneskan, 
ok skylldi a |)eim palli syngia *^ Letatus sum, ok biftia, at 
madr mætti {)ann fagnad avMazt, sem i salminvm er fra sagtt. 

' saal. £y b ; gv&s A. ' Her er nyt Capitel i E^ men ikke i Aj b. 
^ Blezut iun;;fru sanda Maria is. * Uer bey. nyt Cap. i 6. SC 
* |)an iilf. E, b. '^ himiriki her og ellers overalt E. ^ [eij^ 
annsii ve;; koniazt E, b. * cigi Ey b. • luerkir E. *" dura 
E, u. " btilit E. '• [ucitti honum ^at, at hann hafnadi £. 
'* fagna vdvm 6. ** $€uil E. 6; sliol A. '* [skylldi niann- 
inum tiid rangri frcistne E; (skylldi) forda vid rangfysi 6. 35 
** salminn tilf. E. 



II. Manu SaK». 347 

Fior6i pallr merkir travst gvdlict. A |)eini palli var svng- 
inn Ad te leuaui, ok synt, at ecki er annat [tr?tt travst 
neiua ' af gvdi. Fimti pallr nierkir t>acklæti, ok var a 
]>eini palli svnginn salmr Nisi quia dominus, ()vi at aa fteim 

5 palli skylldi l)acka gvdi lavsn, f)aa er f)«ir vorv leystir 
gydingar or Babilon [ok gefvit {)eiin frolsi at fara til 
oftalsiarftar* sinnar^ Setti pallr merkir iafnlyndi til go6ra 
Ivta*. Ok [var a j)eim palli svnginn * Qui confidunt, ok 
bedinn^ |)CS8 gv5, at madr hneig^izt eigi til lavsvngar fra 

stadfcsti, [>o at hann sæi vanda menn i mikilli''' nælv, en 
goSa menn fjola marga gagnnstav5v *. Siavndi pallr merkir 
[hvggan, ok var aa hoQvm svnginn* In convertendo, ok 
gkylldi Jiar [lacka drotni *" hvggan {)aa, er bann liaffti hvggat 
gydinga folk eptir herleidingina micklv. Hinn åtti pallr 

5 merkir fagnad f)ann, er |)cir havfdv af vppreist ok endrbæting 
Jorsalaborgar, ok svngv |)eir salm Nisi dominus ok [)avckvftv 
gvAi j)enna fagnad, er |>eir lif6v [mr [i tignn ok^ i frelsi. 
Nivndi pallr merkir ræzlv drottinns, ok var a [)eim palli 
svnginn Beati omnes, ok {)e8S be5it, at alUt, [)at or f)eir 

giorftv i gvds jjionostv *', skylldi meft gvdligri ræzlv framift 
verda. Tivndi pallr merkir [)olinmædi, ok var aa ()eim 
palli svnginn Sepe expugnanerunt, ok bedinn** gvd, at 
bann styrkti {)aa sva, at [)eir bæri [>olinmodliga sin meinlæti. 
Ellipti pallr merkir mivklæti sannrar idranar, ok var a ]^e\m 

!5 palli svnginn De prvfundis, ok [iess bedit, at gvd firirgiærvi 
{)eim allt f>at, er [)eir [gengi vm *•* ti v laga bodord, ok var 
{>vi sannrar idronar ^* bedit a elliptu palli. Hinn tolfti pallr 
merkir litillæti, ok var [)ar sagdr^* salmr Domine non est 
ex. ok bedit, at gvd leti {)aa balldaz i savnnv litillæti firir 

(0 gvdi ok mavnnvm. Hinn fircttandi pallr var til [>e8s settr, 

' [traust aurugt utan E. '^ fostriardar 6. ^ [mgl. E. * ucrka 

E. * [skylldi a |>eiiii p. syngia E. ^ bidia E. ' veralldar tilf. 

-^1 b' * gagnstædu E; gagnstadliga hluti b. • saal E; 

lag5r-4. '" [mgL b. ** auglitoiSJ. •* bedit J)cs8 E. *^ geingu 

}5 uraframm E. ** idranar E^ b. '* sunginu E^ b. 



348 II- Marfu Sagft. 

at aa honvm skylldi syngia Memento, i minning fiesa er 
ilrottinn hafcM f>aa latid vpprcisa mvstori ser til dyrdar, i 
eptirliking f)ess er Salomon hafdi giora Jatid. Fiortandi 
pallr merkir sam{)ycki, oe var aa fieira palli svnginn Ecce 
quam bonum, ok {^ess beftif, at frJ6r ok 8ani|)ycki skylldi 5 
halldaz at cilifv i gvfts mvstcri. Fimtandi pallr merkir 
eilifva ast, ok var a honvm svnginn Ecce nunc; sa var 
liæstr ok [)a^an gcngit i mvsterift, firir jivi at eingi maa i 
himinriki koma, ncma hann standi adr aa astarpalli ok {)ioni 
(>a(\an (il c'\\\U fagnaAar, er mveterit merkir. . 10 

Capititlwn, 

Hinir fyrstv ok liinir fremztv fim pallar merkia fim 
heimsalldra, ))vi at i* J)eim avllvm avlldrvm hafva gvfta 
astvinir med [>essvin'^ maniikostvm {)ionat drotui, sem pall- 
arnir' merkia. 15 

Knoeb hafnadi hcimi ok firirleit* konv sina ok bornn 
firir gvds sakir, ok vai* firir |)vi setr [in peradisvm * ok 
nvminn fra heimi ^ i fyrsta alldri. 

Noe stod a varnarpalli^, [)aa er almaltigr drottin [skyldi 
honvm ok* vardveitti hann, 6k .vii. ^ menn med honvm i 20 
|[)cim siofvargangi, er vndirdivps brvnnar*^ opnvdvz ok [fyrstv 
i verolldina ofan himinravfvarnar **, ok forvzt allir monn, 
|)eir er i heiminvm vorv firir vtan j)aa'*' er med Noa vorv. 

Abraham stod a fagnadarpalli, f»aa er gvd het honvm 
at lata or hans kyni '^ bcrazt i {)enna heim, ok merkir j)vi 25 
hinn [iridi pallr himneskan fagnat**. Moyses stod ok aa 
{>cim sama palli, {)aa er hann l)aa lavg af gvdi, f)av er 
alla leiddv til himnesks fagnadar, {>aa er helldv eptir 
gvds bodi. 



til/. Ey b. * astar til/. A. * saal E, h ; prarnir (J. e. postolarnir) A. 30 
^ fyrirlct A', h. ^ [i paradis 6. * monnum E, b. ' uonarfialli (!) 
E; skiolpuHl 6. * \in(jl. E. ^ sex E, *® [Biovardivpi l>ui er undir- 
diupin E. " [{)ustu ofann himinraufaruar E\ himinraufarnar, 
ok })ysU i verolldina ofan b. *' |)cir E. '* ætt Ey b. 
•* fognvd 6. 35 



II. Manu Saga. 34^ 

David V 8tod a fiorda palli, f>oiin er inorkir travst ok 
trvleik alraattigs gvda, {)aa er bann bardiz vid Goliam risa 
ån manna tænadi^ ok travsti, ok reyndi bann eptir I>vi 
sem iafnnan birtiz, at ecki er trvtt travst, nema' [>at er af 
5 gvbi er. A {)eiin sama paUi slod Manases konvngr doltvrson 
Ysayas spamanz ok* drepa let Ysayam ok sifian blotadi 
skvrftgoSvm*, ()aa [er hann var hertekinn i Babiion eplir 
savgnn gydinga^ ok dærnflr til davSa, med Iieim hælti at 
gior var vxi af eiri ok seltr Manases ])ar i vxann, ok 

10 lokit'^ aplr oxanvra, ok [si5an giort bal vm ok® slegit elldi i. 
Manases tok ^ at blota ok beita ^^ aa skvrdgod sin, ok {)aa 
er {)at tioadi ^ ^ eigi ok vxinn hitnadi, {)aa sneriz bann til 
idranar ok bet aa bimna gvd. Paa ^'' syndi gvd bonvin 
trvlyndi ok travst sins (irirbeitZ) at aa [bverigri tid er^' 

15 syndvgr maftr [i5raz glæpa sinna ok snerizl '* til gvds **, 
f)aa mvndi ** gv5 bonvm raiskvnn veita. Paa kora engill 
[sendr af gv6i'^ ok tok Manases** aa brvtt [at lyclvm 
oxanvm ** ok setti *® niSr aa Gydingalandi, ok tok bann 
sidun riki sitt ok brazt eigi sidan gvdi. 

20 A fimta palli stod Jesvs kenniraadr ok |>aekadi drotni^^ 

lavsnn [iaa, er bann var leyslr or Babiion, er bneykingar 
stadr {iyditz*^* ok belviti merkir, ok var [{)vi {)etta*' aa 
[fimla palli *^* J)ackat frelsid, er**** allir godir menn erv nv 
med fim sarvm (drottins vårs frelstir *^ fra belvitis bneykslvm 

25 ok dioila drottnan. 

Hinn setti pallr merkir bion setta beimsalldr, ^^{)vi at 
aa setta beimsalldri birti gvd firir folki^* sex miskvnnar 

» konungr tilf. E, 6. « fulltingi 6. * utan E, * er E, b. 
^ hann skargod (skargodum 6) E^ b. ^ [var hann hertekinn i 

30 Babylon E. ^ sidan ti!/. E. * [eptir ^ai E. » J)a tilf. E, 6. 

•^ het E. •» tiadi £,6. »» ok ^a E; ok 6. »=» [haerri tid 
sem £,6. ' * csyii 6. ' * [uill snuazt til idranar ok idrazt E, 
"* mun 6. " (guds £; guds sendr af honum 6. '* hann E, 
•* [or uxanum luktuna E. ^^ hann tUf. E^ b. " gudi E, 

35 «» uar kalladr £. «* [{)ui E; J)at 6. ^^ [fimta stige E; fimtu 

gradu 6. ** at Ej b. '* [uors herra Icystir jK, 6. *^ Fyrir 
tilf. E, b. *» folkinu E. 



350 ^^- ^a»^" ^*ea. 

verk, {)av or hann het himinriki firir, ef med sannri aat 
væri gior. Fat er al herbergia {>yrplvga^, gefva {)eiin 
fæzlv dryck ok klædi, koma til sivkra manna ok geyma 
})eiru, vitia J)eira, er i myrkvastofvra'^ sitia e6a' havptvm; 
ok var {)vi enn sella iafnlyndis pallr kalladr, at fiessi verk 5 
skal iafnt giora vid vini sem ovini firir gvds sakir, ut jjvi 
sem navSzvn* beidir. 

Siavndi^ pallr merkir hinn siavnda*^ heimsalldr, f)ann 
er helgir menn ok vanarmenn hafva til domsdags annars 
heims, ok var {ivi aa siavndf.* palli {mckal^ drolni hvggvn 10 
sv, er gy&ingar vorv hvggadir eplir vtlegS sina. Pvi* at 
o{)rotnauliga * f)acka [|)eir gv6i *® a siavnda heimsalldri f)at, 
er {)eir erv leyslir or anav6 [ok vesoUd * ' {)e88ar veralldar. 

Ilinn åtti pallr merkir hinn atta heimsalldr ok eilifva 
sælv, ok var aa J)eim palli ^^ {)ackat'' vppreist Jorsalaborgar 15 
[ok endrbæting^*, ]m at aa allanda '"^ [alldri heims** {)acka 
helgir menn ok avU himnesk hird endrbæting ok fylling 
himneskrar hirdar, firir [n-i at {>aa er fyllt ()at skard, er 
aa ^* hafdi ordit aa*^ niv eingla fylkivra, ok j)vi framarr 
at savgnn [hins helga ' * Gregorij, at eigi skolv færi menn 20 
[koma lil himinrikis^* eplir domsdag en einglarnir '* erv firir, 
ok skal [)o adr fylla engla fylking *^ af {)eim mavnnvm, er 
hrcinlifvi hafva halldit alla sioa daga. 

Eplir [)ackada vppreist Jorsalaborgar aa allanda'^** 
palli giorfva*®, var næst bedinn droUinn, at hann giæfvi 25 
{)eim aa nivnda pulli sina hræzlv, firir |)vi at engi maa i 
sveit niv eingla fylkia koma'^* an gvdligri hræzlv, ne fordaz 
niv havfvtkvalar*" i helvili, Jiær sem Avgvstinvs segir {)eim 
avUvni bvnar, er eigi hrædaz gvd, |>at er: elldr eilifr, frost 
' {)urftn<^a JCy b. ' luyrkvastofu K. ' i tilf, K. * namlhvn 6, 30 

naudsyn A'. * Siouiidi E. * biuuiiUa J^. ' saai h; ])auckut K, 

myl. A. " mgi J% b. * oaflatliga b. '" [{,'11^11 hans astuinir 

Tv, 6. '* \w(jl E. '"^ saal. E, b; palla A. '* |)auckut E. 

'^ atta b. '^ [hcimsaUdri E, b. '** m<fi E. *' wi.v/. 6. 

•" einj,'lar E, b. . **♦ taulu E. »" atta b. " koniaz 6. 35 

' ' kualir E, b. 



It Marfu Saga. $5j[ 

endalavfit, myrkr o{)rotnanda, vams minniog, f>e83 er maftr 
gior6i i mot gvbi bpllavst, [skavm eilif, odavnan ok fyla 
botlavs ^, ogvrlig ok grimlig pisla sion^ ok dioila, eilifr 
hræzlv vggr ok syting [gratzamlig ok ' avrvilnan. 
ftv A tivnda palli, er merkir^ tiv laga bodord, badv^ {)eir 
{iolinmædi, {)vi at {)ess er hverr madr skylldr at {)ola avdrvm 
lavg ok fyrgefva [{)at sem^ manni er misbodit, sva at sa 
gialldi eigi annars heims. En {)at er algior {)olinmædi, 
sem^ segir hinn sæli Gregorivs, at {)ola meingiordir^ med 
10 sva mikilli hoglyndi, at hann er^ i engvm me(i)ra o{)ocka 
vi6 t>Ann, er honvm misbavd *^, en [vi6 {jann, er * * ecki 
hefvir mot honvm giorlt. 

En med hræzlv ok {>olinmæ6i {)aa maa eigi an mivk- 
iæti ^^ sannrar idranar, ok ^^ bedit er aa ellipta palli. En 
15 {)at segir hinn helgi Gregorivs sanna idran, at grata giorfva 
Ivti, jjaa er moti gvdi vorv ** giorfvir, ok giora ** eigi 
sidan. En med idran synda t)arf skylldh*ga ^^ litillæti, at 
menn *^ drambi eigi af yfvirbot sinni. En sva skyllt ** scm 
er at fyllaz eigi ofmetnadar af godvm [ivtvm, myckiv 
20 herfviligra er '^ at {)ickiuz vaxa ok miklaz af havfvdglæpvm 
eda motgiordvra vid gvd. 

Ok var j)vi drottinn [aa tolftu palli *^ {)e8sa maunkostar 

bedinn, at engi maa til fagnadar koma, nema hann fari med 

[savnnv lililæli f>annvg, er *^ Adam for vm metnadar** 

25 gavtv [a bravt*^^. Satt litillæti er, segir hinn helgi Avgvalinvs, 

at bioda engvm rangt ok {)ola firir gvds sakir {)at, er siuifvm 

er misbodit. Ok eplir hvert ogiort** verk j)aa skal hann 

|)ickiaz mikill onyliajiræll ok giora ecki eplir ^* [)vi, sem 

hann væri skylldr lil firir gvdi. Ok er [litillæti saanr** 

SO ' [myl. E. * »yii E, * [ok gratsanilig A', b; her ender b. 

* racrkiandc E. * biidu E. * [huat E. ' mgl E^ " raotgior- 

dir E. * Bie E. "* misUydr E, " [[)ana sera E. " uera 

miuklætis E. '^ sem E. '* ero E. •* frnniia E. '* skyll- 

duliga E. " madr E. '* skylldugt E. '" [uerkum, l)a er 

85 miklu hcrfiligrai;. *« [j^f tolf postolura (!) A'. ^ • [satt litillæti. 

Enn E. ^ ^ ofiuctnadar E. '' * [i brottu E. » * gott E. « ^ af £. 

** [satt litillæti E, 



352 n. Mftrfu Saga. 

grvndvavllr vndir avllvm mannkoslvm, ok {)vi er aa lolfla 
palli j)e88 beftil, at tolf postolar erv grvndvavllr vndir retlrl 
trv, er allir mannkoslir fylgia. 

Eplir groSvrsella ok grvndvallafta ffma mannkostv * ok 
snmanlim(»a* me6 savnnv lilillæti, er lim kallaz allra* 5 
mannkosla, firir ()vi at ecki verk metz til mannkoslar, nema 
meft savnnv lilillæti se giort, J)a* er skylldvgll [al {)acka 
gvfti^ vppreisl ok endrbæling efta leiftretting gv5s livss, {)at 
er leiSretting hvers manz salv, er gvSs skirnn hefvir.tekit; 
[)vi al sva segir Pall posloli, mælir* til gv5s vina: I^er erv6 lo 
heilagt mvsteri drotlinns. Ok er {^essa mvsteris helgan ok 
vppreisl skyllt [gv6i at [)acka^ a {)retlanda palli, {)vi at 
af trv heilagrar {)renningar, er al kirkivvigslvnni er® iataS, 
})aa er mafirinn er ® skir6r i nafni fav6vr ok sonar ok anda 
heilags, ok af halldi tiv laga boSorfta stendr dyr&liga pryll ils 
gv6s mvsteri, {icim til bialpar ok miskvnnar ok eilifs fagnaftar, 
[er sva varftveilir*. 

A fiorlanda palli var sam[jyckis befiil, f)vi al me6 tiv 
laga boftorfivm ok fiorvm gv6spiollvm by5r drollinn sam- 
f)ycki til allra go&ra Ivta, ok segia vitrir menn, al vndir '^ 
})eim *® Iveira orftvm feliz [sam[)yklt, sannliga mælltvm ok 
siftan rettllga {)ol6vm*^ milt ok |)itl. 

Hinn firalandi var astar pallr samteing&r mvsterinv, J)vi 
al hverr ann avSrvm, er til himinrikis kemr, ok sva er 
avfvnd ok ofmclnaftr firirdæmftr *^ i himinriki, at engi skal 25 
[)ar koma, nema hann fagni l)ar*^ iamvel annars sælv scm 
[sialfs sins ^*'*. Fiorar erv greinir goSrar astar ok heilagrar ok 
allar skylldar al hallda. Fyrsta ^^ al elska gvft vm alla Ivti 
fram, [)ar næsl avnd sina, ok giora firir einskis manz sakir ** 
{)al, er dav5i andarinnar se, firir {)vi at gvd er lif andar- so 
innar, sem avndin likamans, en gv6 ok hofvlsynd [mega 

' [mannkosti E. * sainanbundna E. • annara E. * saal E; {)at 
A. ^[til/.E. «takndi£. ^at hallda i?. * uari;;. ^ [mgl 
E. ' " myl. E. ' * [sainl)ycke, sannliga tauludum, E. * '^ fyrir- 
dærad^. ' ' [siuuc£. "Hin fyrstu axE. ' * ok cingis hlutar tilf. E, 35 

1» 



n. Mariu Saga. 355 

eigi ' aa samt vera. Næst salv [mannzinseialfBins* aa maftr 
at elska avnd annars mannz ok leggia likama sinn i haska \ 
at hinn fåriz^ eigi i hofvtsynda^ lifvi. I fior5a stad a madr* 
at giæta likams sins. En f)vi var a fimtanda palH gvdligrar 
5 astar be6it, at hvn hefvir [[)aa alla raannkosti vndir ser*, 
sem bo&nir vorv i Moyses lavgvm ok fiorvra gvfizspioUvm, 
ok gefz^ af siav giptvm heilags anda, ok flytr ok færir 
manninn til [atta fagna&a, l)eir® er goSvra roavnnvm erv* 
firirheitnir i himinriki eptir domsdag. 
10 En*" {>vi geck hin [helga raær'* Maria an manna 

(vlltingi vpp {)essa palla, at hvn hefvir fraraarr i sinv lifve, 
en hverr madr annarr fra karllmanni **^ ok konv kominn, alla 
mannkostv *', {)aa er pallarnir ** merkia, [yfvir farift '*, ok 
med roeiri dyrd til eilifs fagnadar fari5 '^, en mannlict 
15 e61i megi skilia, ok var ^essi hcnnar mvsteris [for forynia 
Jieira dyr&a*^, er eptir for [of raft hennar*^ 
Af Joachim. 
[Nv selldv J)av Joachim ok Anna*^ dottvr sina Mar- 
iam byskvpe til fostrs, ok fær&v honvm fornir {)ær, er boftit 
20 var i [lavgvm al færa skylldi firir hverri meyiv, {)eiri er 
byskvp fostraSi. En si&an forv })av heim til sinna heim- 
kynna. En mær drottinns oxx^® i)ar vpp me& avdrvra 
meyivm [fosystrvm sinvm '*. Hvn var prydd mavrgvm 
mannkostvm, ok [[)ott faftir hennar ok mo6ir** leti håna 
25 af hendi, sem DaviS sag&i, f)aa tok drottinn** håna vpp 
at^' hefvia. dag fra degi i dyrSligv lifvi. Ilvernn daganda 
dag l>ionv&v henni fosystvr** hennar. [Fyrst kvenna het 

* [nicgu ecki E. ^ [sialfs sins E. ^ til {)ess til/. E. ^ fyrirfarizt E. 
* synda E. ** [alla J)a mannkostc E. ' gctz E. * [siau 
80 haufutfagnada })cira £. '•* koma Al ^^ iynr tilf. E. »'[sælajE. 
" karle i:;. " mannkoste -E. "«aa/. £;pl'arnir -4. ^^[mglE. 
•® komit E. " [ferd foispa jjcirar dyrdar E. " [ura hennar 
rad E, '® [t»au Joachim ok Anna selldu E. *** [i Moyses 
laugura at færa. Hun uox E. " [[)o at fadir hennar E, 
-35 22 saal E; drottin A. ** <///. E. ^* fostrsystr E. 

23 



354 ^ Marfu Saga. 

hon f)vi heiti * at hallda breinlifvi, ok nam hvn j)at eigi 
af* annarra manna dæmvm ne* kenningvm, firir {)vi at* 
6r hvn haf(M lesit spamanna bækr ok heyrdar allar kcnningar 
ok hvgsat alla mannkostv^, fanzt henni sva, at hennar 
forellrismenn * heffti haftt alla mannkostv aftra, en hreinlifvi 5 
haf5i engi haftt'' i eptirliking gvfts eingla. En firir jivi at 
hvn saa*, at saa mvndi æztr ok hæstr vera mannkostrinn, 
er gvt^s englar helldv, [j)eir er himinriki pryddv*, j)aa het 
hvn gv6i^^ at lifva eptir f)vi reinh*ga aa iorfiv, sem einglar 
ai himnvm. lo 

Hvernn dag komv gvfts einglar håna at finna, ok færftv 
})eir*^ henni himneska fæzlv. En f)aa vist gaf hvn alla 
faatækvm mavnnvm, er byskvp gaf henni. Hafva mega**'' 
goftir raenn^' hreinlifvi })ilicktt, sem '* Maria hnffli, a6r hvn 
giæti gv6s son, [firii* vtan ** I)at at meiri dyrft er at giora 1& 
[fyrst go5 dæmi*'^ en eptir at likia. 

A/ itmgfru Marie *^. 

[En {)aa er Maria var aa*® fiortanda vetr, {)aa villdi 
byskvp leita firir raSi hennar ok gipta håna sem adrar 
fosystr *^ hennar, [[)ær er henni vorv iamgamlar *'^. En j[)aa 20 
er a5rar iattv^', at byskvp refii firir rafti {>eira, sva sem 
lavg bvSv, ()aa sagfti sæl Maria, at hvn mvndi eigi giptaz 
ok letz hafva gvfii {)vi '* heitiS, at hvn mvndi [lifva alla 
æfvi hreinliga ^'-^ ok hallda meydomi sinvm. En {)aa er 
byskvp heyrfti J)etta, {)aa var6 hann okvefta '■'^ vift ok vissi 25 
eigi, hveriv hann skylldi svara, firir** f)vi at lavgin bv5v 
sva**, at hveria mey fiortan vetra gamla skylldi gipta, {)a 
er [acJr haffti i sifellv meS byskvpi^ vpp vaxit, ok goSrar 

• [Hon het })ui fyrst kucDna K ^ &t £. » oda E. * J)a til/. E. 
* ok tUf. A. « forclldrar E. ' halldit E. « uissc E. » [i 30 
himcriki })at prydandi E. *** {)iu E. " mgl E. '* niegu E. 
*^ nockurir med nockuru mote til/. E. '* sancta til/. E. 
'* [utan fyrir E. "^ [fyrstum E. " Iler er ikke nyt Capitel i 
A. '* [Pa er hlczut iungfru sancta Maria uar aa hinn E. 
•' fostrsystri'. «« [imjl E. *'iatuduA\ «» [alla æfo hreinlifc 35 
hallda E. *' okuædc E. '^ [{)ar hcfdi med byskupi i sidlæte E. 



II. Marfu Saga. 355 

ættar va&ri. £n hann viasi ok ' i avdrv lagi, at David konvogr 
[med lavgvnvra* mællti sva: Heit j)av sera })er heitift 
drotni^ ydrvm skolvd j)er enda*. I {)ri6ia 8ta6 vissi byskvp, 
hverssv [dyrSlict lif Mariv* var ok af hvorri staftfesti hvn 

5 mællti* {)etta. t*aa tok byskvp j)at raft, at [aa hinvm næsta 
hatiSardegi '^, er kiæmi, færi allr lyftr til Jorsalaborgar i 
mvsteri drottins, ok villdi hann })ar leita firir ra6i [})essar 
raeyiar®, sem vitrvm raavnnvm syndiz. ^Pai {)otti avUvm 
til liggia, at bidia gv6 almatkan, at hann vitra6i a nockvrnn 

10 veg, hverssv hann villdi at væri. Pool lagv allir aa bæn 
sinni, en byskvp stoft firir altarinv *® ok færfti fornn gv6i. 

• En {)aa var*^ heyrft ravdd vpp i loptiS yfvir altarinv ok 
mællte sva: Leiti {>er i bok Ysayas '*^ spamanz, hverivm 
manni {)essi mær [er aa hendi felandi ok giptandi^', })vi 

15 at sva ravn sagtt hafva spamafirinn: Vpp mvn vavndr 
renna af rot Jesse ok blomgaz, ok yfvir l)cnna ** bloraa 
mvn hvilaz andi drottins, andi spectar ok skilningar, andi 
rads ok styrkdar, andi frodleiks ok mllldi, ok mvn hann 
fylla andi hræzlv drottinns. 

80 Fat syndiz byskvpi rad ok avUvm lyd **, })eira er heyrt 

hafdi ** Jiessa spasavgv, at allir vkvangadir menn or kyni 
Davids konvngs sonar Jesse, {)eir er {)ar vorv '^ komnir, 
gengi til altaris, ok hefdi hverr })eira vavnd i hendi, en 
f)eim væri mær drottins favstnvd, er blomgaz tæki vavndrinn 

25 ok kiæmi yfvir limit andi drottins i dvfv liki. t*aa gengv 
fram allir, {)eir er {)ar vorv komnir af Davids kyni, en eingi 
kom saa er blomgadan vavnd bæri. Paa Jiotti byskvpi 
vndarlict, er eigi skylldi fram koma gvdlict firirheit. [Enn 
tok byskvp i annad sinn a gvd at kalla ^^ Enn svaradi 

80 [gvdlig ravdd bråt ok biartliga ok sagdi*^ einn eptir vera, 

• {>o J?. « [mgl. E, » gudii::. ^ cfna E. * [dyrdlig Mariu (!) 

E. * taladi E. ' [hinn næsta hatidisdag E. * [hcnnar })at E. 

• Enn tilf. E. *** alltarc i mustcri guds E. * ' uard E. '* Ysaic E. 

" [sic aa hendi folgin ok gipt E. *'* I)cim E, ** tilf. E. *® haufdu 

35 E, " uæri E. " [^a tok byskup at kalla til guds i annan tima 

E. '• [roddiu biartliga scgiandc E. 

23» 



856 II. Marfu Saga. 

f)aDn er vavndinn skylldi berå, ok mvn saa Joseph beita, 
er mærin skal ^ favstnvft vera. [En eptir {)at var at leita6, 
ef {)eir væri nockvrir {)ar vi^ staddir*, er eigi bef6i til 
gengit ok væri or Davi&s ætt. Enn [[)aa var at leitad, ok * 
fanz einn mal^r nockvd vi5 alldr, saa bet Joseph, saa ^ hafdi 5 
[rettliga ok* dyrSliga gvOi I)iona5 alla sina æfvi, ok ætla5i 
ser ecki at kvangaz, enn firir J)vi at hann var af^ Davids 
kyni, {)aa bav6 byskvp, at bann bæri vavnd til altaris, ok 
varfi sa vavndr J)egar fagr af bloma ^, ok skiott kom dvf va 
or lopti yfvir^ lim vandarins. Paa tokv allir J)eir er vi5 10 
vorv at lofa gv6. Siftan var* Maria favstnvft Joseph. 

Eptir |)at for Joseph ^^ heim til Bethleem borgar, firir 
{jvi at hann var })ar fæ6ingi. Ok vorv {)av Anna mo6ir 
Mariv komin bæfti fraDavi& konvngi, ok er {)a5an af, er** 
i ættartavlv drottinns er** Joseph nefndr festarma&r Mariv 15 
mo5vr drottins vårs Jesv Kristz, at {)av Maria ok Joseph 
vorv iafnnlangt fra syskinvm komin, en karllmanna navfnn 
erv meirr sett i ættartal*^ en kvenna at" si6 gysinga. 
A&r Jjeir Joseph ok Cleopbas bræ&r skilftiz **, {jaa fal Joseph 
festarmey sina aa [hend i fjeira Avnnv ok Cleopbas, er bennar 20 
bafiii feingit '* eptir andlat Joachims, ok (astna&i hann Mariv 
stivpdottvr sina [bræ5r (sinvm)*^ Ok for*''' Maria heim i 
Nazareth til moSvr** frænda sinna, {)vi at mo&ir bennar 
var {)ar. 

En {)vi villdi gv6, at** Maria væri manni fest*^*, at 25 
Joseph væri vitnisma&r bennar hreinlifvis ok sæi vm, at 
livn beffii J)aa Ivti, er bvn {)yrfti*' ok sonr bennar til likam- 
ligrar atvinnv. f*at heilt ok til, at gvft villdi, at fiandinn 
væri dvlftr hans bolldganar, ok hann mætti*'* engar velar 
linna til [sakargiptar • vi6^^ Mariam, firir {)vi at {^at er i so 

' skylldi E. '^ [pa, uar at leitad, cf nockurir uæri J)eir E. ^ [er 
Icitad uar E. * hann E. * [mgl. £. * or E. ' blome E. 
« aa ^. » iungfru tilf. E. »« hann E. " mg i E. " ættartaulu E. 
" eptir E. ** skillduzt. E, " [hcndr Clcophc, er Jm hafdi 
feingit Annci:. " [brodr sinura A\ *^ {)a sæl /iT/". £. *** faudr 35 
£. '* sancta til/. E. «o faustnut E. *\ l)urfti E. " honum 
E. *' [sakargipta at iungfm sanctam E. 



n. Maria Saga. 357 

Mojses bok Devtronomio sagtt, at sva skylldi dæma meyiar 
til grytingar * [ef at yrdi vm raft {)eira, adr en ^ær Tæri 
giptar^, sera manna konvr, ef f)ær tæki oheimila menn vndir 
bvcndr ' sina. En {)aa er at gvds logvm bædi i hinv forna 

5 lavgmali ok hinv nyia hver kona manni gipt, er hvn er 
favstnvft. Ok var fiandinn J)vi i mei ra [ifva i* hingatbvrft 
gvfts sonar, en hann rovndi, ef gv6* hef6i fra {)eiri meyiv 
beraz lati5, er hvn [v^eri eigi manni fest ^ ; firir f)vi at hann 
vissi, at gvds sonr mvndi fra meyiv beraz lata, en f)ess 

10 var hann vvitandi, at sv mvndt manni fest. En ])ut er 
eigi ^ vist vita5, at allar meyiar hafvi gryttar * verit i Moyses 
lavgvm, f)o at lavnbornn ætti. [En {)ar fra segir i Devtro- 
nomio, f)aa var af kennimanna kyni, ok sva er lesit, at 
hin sæla Maria var af kennimanna æt*. En ef hvn hefSi 

15 eigi favstnvd verid, {)aa befdi andzskoti^ allz mannkyns 
velarefni ^^ til sakargiptar, at hvn væri grytt. 

En helga *^ mær Maria merkir ok helga kristni alraenn- 
iliga, er bæ5i er ok kallaz festarmær ok konvngs kona. 
Festarmær gv6s var heilvg kristni framan til holidganar 

20 drottinns, [ok varbrvftkaup J)eira'* giort firir briosti Mariv*', 
er samteingdiz roadrinn '* gvSdominvra. Sva skyra ok svmar 
ritningar, at kristni almennilig se festarmær drottins allt til 
domsdags, en i eilifvm fagna&i se f)eira samgangr, ok er 
saa sæll, ei: til j)ess [brvftkavps er bo6it** a domsdegi. 

25 Ilialparhod. 

I^a er hin helga'* mær Maria var heim komin iNaz- 
areth, fiaa^ sendi gvd Gabriel eingil til Mariv festarmeyiar 
Joseph at bo5a henni drottinligan getnad. Ok er eingillinn 
kom inn i hvss {)at, er sæl ^^ Maria var ein inni a bæn 

30 ' sera manna konvr tilf. her urigtigt A. * [jngl. E. * bændr E, 
* [eftt yxm E. * hann E. •* [hefdi eigi fest ucrit manne E. 
' mgl E. « giptar E. '' ouin E. »*• haft tilf. E, >' heilaga 
E. *• [enn brudlaup uar E. " Marie, })a E. " manndomrinn 
E. ** [brudlavps kemr ok bodit er E. " ok hin djTliga 

3S tilf, E. »^ hin sæla E, 



358 II- Marfu Saga. 

sinni, J)aa kvaddi eingillinn bana med {)e88vm orAvm : Aue, 
Maria, gratia plena, dominus tecum, benedicta tu in mulie- 
ribus. t^at {)ydiz sva: „Heil ok sæl, Maria, fvll af miskvnn, 
drottinn er mefl f)er, {)v ertt blezvt framar avllvm konvra.** 
Hin [helga mær* Maria, er hvn heyrSi kve&iv eingilsins, 5 
])aa brædiz hvn, firir {)vi at i engvm spamanna bokvm 
[e5a lavgbokvm* haffli hvn lesit {)vilika kveSiv til [ne einns 
manz mællta' fyrr iafndyrSliga, sem f)aa var hvn kvavdd . 
af eingli gvSs. 

En i)aa er eingillinn saa, at bvn oadizt^, paa mællti 10 
hann: ^Eigi skalltv [oazt, Maria, sagfti hann*, J)vi at {)V 
fannt [miskvnn ok gipt firir gvfti**. Se, {)v mvnnt son 
[geta ok* fæSa, ok mvntv kalla nafnn hans Je-^-vs. Pessi 
sveinn man vera mikill ok kallazt sonr hini næsta, ok 
mvn gv6 drottinn gefva honvm sæti Davifis foftvr hans''', 15 
ok mvn hann rikia at eilifv i hvsi Jacobs, ok eigi mvn 
vera endir hans rikis.** Paa spvrfti hin helga Maria eing- 
ilinn: „Hverssv® ma j)etta vera, sag8i hvn, at ek geta 
son, J)ar er^ ek hefvi alldregi vi& karllmann att?** Eigi 
spvrfti hin sæla Maria *^, firir {)vi at hvn tryfti '* eigi savgnn 20 
eingilsins, helldr firir J)vi at hvn villdi giorla vita haat(t) 
gv&ligs getnaOar. 

En eingillinn svaradi: „[Hinn helgi ^'^ andi man koma 
yfvir j)ik, ok kraptr hins hæsta man skyggia [[>er e8a skyla **, 
sva at {)v kennir alldregi ne eins losta hita efta mannligrar 25 
ostyrkftar, ok {)at et helga [eftli, er '"* af {)er man getazt, 
mvn kallaz sonr gvfts. Elizabeth frænkona [)in man son 
geta i elli sinni, ok er [sia enn '* setti manaftr fra {)vi, er 
hann var gctinn, ok er gvfti engi Ivtr [vm megnn **." 5*aa 
mællti Maria: „Se herna*^ ambatt drottinns, verfti mer 30 
eptir orfttaki*^ J)inv." 

' [sæla E. '^ [myl. E. ? [ncins manz framm koma E. ^ ottadizt 
E. * (hrædazt E. * [nad ok myskunn i augliti drottios E. 
' sins E. *♦ Med hucrium hætti E. • tilf. E. *^ l>essa tilf. E. 
'» trudi E. " [HeilagrÆ. »^ [{)ik cda skyla })ier i;. >* [sem 
E. " [^essi hinn E. " [of mcgu E. *' hier E. " ordi E. 35 



IL Maiiu Saga. 359 

Sermo de domino. 
En {)aa er hin sæla^ Maria hafdi {)etta mællt, [)aa* 
hafdi litift boUd skiliz fra avdrvm hennar likama, ok var 
firir hennar briosti at samvinnanda helgvm anda an dvavl 

5 algiorliga samteing^r manndomr gvddomi med avnd ok likama 
sva framarliga, at manndomr hafdi alla lidv [ok allt vit ok 
avnd ^, ok [eigi vorv {)av avnd ok likami fyrr en gv6domr, 
avll kvomv {)av* samt til i^essa sambanz, er langtt er 

• vmfram manz vit eda eMi, skilning e5a ætlan^. Sva sem 

10 sagfti Jon bnptista, at hann letz* eigi ver6r vera* at leysa 
skQ|>veing drottins, ok kallaM hann skoklædi drottins manndom 
hans, en gvddominn sag&i hann raerkia fotinn, er skoklæSit 
hvl5i ^, enn })veinginn i skonvm sag5i hann merkia samband 
gv5domsins ok munndomsins. Ok lez Jon ^ {)ess eigi ver5r 

16 at vita, hverssv dyrdlig [ok langt vmfram væri holldgan 
drottinns vm mannlict vit ok skilning eda ^ edli. Er ok 
l)yi firirboftit hverivm manni at hvgsa framarr vm leynda 
Ivti allzvalldanda gvds, en [ritningar heilagra manna standa 
til, ok ^^ sem segir Jeronimvs prestr, at J)at skal hverr 

20 kennandi varaz ut [sveigia eigi ritningar eptir sinvm vilia, 
helldr^^ sinn vilia til ritninganna. 

Pat sky ra ok helgar ritningar, firir hveria savk Gabriel 
eingiH*"^ hafdi helldr Jietta ord Ave i vpphafvi sinnar kvediv til 
sællar Mariu en annat, |)at er ia(v)fnn f)yding fylgir. At ** 

25 [mt heilt til, at jiessir stafvir erv i nafnni Eva *^ ok sva 
sem Eva leiddi bolvan yfvir allt mankyn ** i ohlydni sinni 
i bodorda broti, sva leiddi ** Maria allan lyd til blezanar. 
Ok var {)vi snvid stofvm i nafni Eva*^, ok hafdr saa fyrstr 
i hialparkvedivnni, er sidadstztr*^ er i nafni Eva*^, ok 

80 ' helga £. "^ mgl E, * [aund ok allt uit E. * [uoru J)aa 
aund ok likamo nc(!) gudclomr eigi fyrr oa samt. Enn {lau 
kuomu aull aa £. * aa koma tilf. E. * kuedzt E. ^ hylr E, 
* hann E. ^ [uæri holldgan drottins vm framm mannligt uit 
oV E. *' [ritad sic E. " (scgia ritningar eptir sinum uilia, 

35 helldr sueigia E. •» Enn E. '* Euo E, ** mannfolk E. 

'* sancta tUf, E. '• sidazt E. *' Eue E. 



350 ^^ Marfu Saga. 

allir stafvir [[)e88 nafnns * ofgaMr ok giort af Ave, at J)aa 
var avU sv bolvan, er af Eva hafM hlotiz, ni&f brotin [ok 
bakfeilvS', er almattigr gvft tok raandom a sik til bialpar 
avliv mannkyni. 

Eptir {)at er drottinn [var holl(d)ga6r* meft Mariv mo6vr 5 
sinni, I)aa var allt^ lif hennar helgara, en menn megi eptir 
likia efta fra segia. Ok {)at segia svmir menn, at* meftan 
livn for me6* Jesvm Kristvm, at geislar stæfti af avgvm 
hennar, sva sem af avgvm Moyscs ^, siGan bann hafM |)egi5 . 
lavg i^ fiallinv Synay, [ok segia {)vi ritningar Moyses mc6 lo 
hornottv andliti, at geislar stoSv af "ndliti hans^. 

En af [)vi at Maria drotning tokz meira aa hendr gv8i 
at {)iona, en boftor6 væri til efta dæmi, ()a let gv5 bana 
framarr naa go5 verk at giora en afira belga menn. Avll 
goft verk, {)av er aftrir* menn giora vi5 limv gvSs, |)av 15 
giorSi Maria vi6 drottinn sialfvan. ASrir menn gefva fæzlv 
dryk ok klæfii [>yrptvgvm ^, en Maria drotning fæddi drottin'^ 
varnn Jesvm Kristvm son sinn a briosti ser^* ok af sinv 
erfvifii, ok ** skryddi hann fyrst me6 bolldi sinv, en siftan 
klæfivni. Hvn fylgfti bonvm aa Egiptaland. Ok skiott yfvir 20 
at fara eptir ritninga greinvm, hvat skilr [)ær astgiafvar '^ 
lifs ok manndyrfta, er gv6 drottinn [himins ok iarftar ok 
allrar skepnv skapari ** veitti meftr** sinni frv sancte Marie 
efia avSrvm helgvm mavnnvm sinvm, f)aa skilr eigi minna 
[at tilteknvm dæmvm ' en ilmming ok *^ berging hins sætazta 25 
grass e5a viftar, at sa;v er ilmminn *^ kennir raeft navsvnvra, 
{)aa hefvir** hann alla [)aa sætv*^, er nasavitift maa faa, enn 
[binn er bergir {)ar af ok ctr^^, I)aa fyllir eigi at eins [ilmr 
ok sætleikr^' nasar helldr allan likama manzins^^. 

» [mgi E. ^ [uor holldgadizt E. ^ mgl, E. * aaal E;-xlÅ. * son 30 
sinu ////. E. •* Moysi E. ' aa £. « hclgir til/, E. " {)urf- 
tugum monnum A'. ^^ saal. E; drotning^. ^^sinuiJ. ^^ saai 
E; l)aa A. " astgiafir E. " [skaparc allra luta E. ** modr 
E. "* cda E, " lirning E. '" Iler heg. c. »« ilraing E, c, 
""^ [sa er bcigir cda ctr af E, c. *' [mgl. E, c. " mgl, E, c. 35 



II. Mariu Sag». 3^1 

Sva fylldiz frv sancta Maria af midkvnn gvds, {)aa er 
miskvnnar brvnnrinn spratt vpp firir briosti hennar, at ecki 
var syndinni rvmit * inn at ganga, ok matti [)vi en sæla 
Maria alldregi misgiora, sidan er drottinn [kora meft henni 
5 at vera^, hvarki hinar stærri ne inar smæri afgiordir. 
Fimdr Marie ok Elizabeth, 
A sama degi eptir J)essa gvSliga tilkvomv' segia 
gvdzspioll, at hin sæla Maria for til fvndar vid Elizabeth 
systrvngv sina [dottvr Esrnerie systvr Anne*. Ok er hin 
10 sæla Maria kom inn i hvs [)at, er Elizabeth var inni*, jiaa 
kvaddi hvn [blicMiga frændkonv sina. Psa svaradi Elizabeth 
fagnandi ok niællti sva: ^Eleil ok sæl, eilif roær Maria! 
fvll*^ af helgvm anda; |)v ertt blezvt [af gvfti ame^al alra^ 
kvenna, oe blezadr er avavxttr kvidar [)ins. En hvadan 
15 kemr mer [)essi miskvnn [ok farsæla**, at mo&ir drottins 
minns korai ^ til nain, Jivi at nv leynizt eigi firir mer fagnadr 
eilifrar dyrfiar, sa er [jer fyllgir. Sveinninn fagnar i kvidi 
minvm, siSan er ek heyrSa ravdd [)ina, ok lytr hann nv, 
drotning niin^, syni |)invm. Ok sæl ertv, er {)V trvftir 
20 avllvm Ivtvni, [jeira er [eingill gvfis *** sagfii {)er, ()vi at sva 
man hann^* alltt giora, sera hann sagfii **- Ijer.** 

Eptir [[iessa savgnn Elizabeth '^ segir gvSzspiallit, at 
Maria [hof vpp ** lofsavng {)ann, er gv6zpiallama5rinn setti 
8i6an i bok sina, ok nv erv gvftzpiallzorft kavllvft, sera 
25 erv, firir ** {)vi at |)ar standa i Magnificat anima mea 
dominvm, ok er {)vi skylldvct at standa vpp, er Benedictus 
ok Magnificat ok Nvnc dimittis erv svngnir i heilagri kirkiv, 
at l>eir erv gv6zpiallaor6. En J)at er skylldvct heilvna 
mavnnvm at standa vm gvftzpiall, firir {)vi at stafia i heil- 
30 agri kirkiv merkir staftfesti, en ^* allir eigv sta&fastir at vera 

' rum E,c. * [uar med henni E^ c. ^ uitran E, c. * [/«<//. EyC. * i £, c. 
^ [håna blidliga. Enn Elizabeth suarade fagnande ok mællti: 
Huadan komtu, sæl mær Maria I eilif raodir,fylId-£,c. ' [millum 
allra E, c. » kæmi E, c. « saal E, c; minn A. »** [eiugillina E, c. 
35 " drottinn E, c. '» het E, c. '' [{>etta E, c. '* [orti E, c. 

^* r\vjl Ey c. »* at-E, c. 



362 n. Mariu Sag*. 

i rettri trv, er heilvg gv6zspioll kenna. Ok J)vi er staftit 
vm Quicumque uult, Credo in vnvm e6a Credo in devm, 
at l)aa er rett trva greind, er {)etta er svngift. Vin Miserere 
mei devs i efra ottvsavng sitia eigi skynsamir menn, }>vi 
at hann er iftronar * psalmr, en ifiron* aa med stadfesti at 5 
giora. En i env fyrsta vcrsi i' Magnificat [[)aa mællti 
Maria drotning* sva: Miklar avnd min drottinn*. I^etta 
atkvædi efta® orfitak gvfts raoSvr Marie er af roorgvm 
minnr^ ihvgat, en snilld ritningarinnar skylldar frambvrft- 
armanninn** at skyru, firir })vi atsvaskyra* margir: MiWar 10 
drottinn avnd mina En [sia skyring**^ stendr nieirr tii 
avftvclldis frasagnar en eptir rettv latinv mali. En hvorssv 
matti avnd Mariv^^ efta vili mikla drottin, |jann er sva er 
mikill, at ecki '*^ rna vaxa ok avliv er meiri ok hæri, ok 
sva eilifr at eigi maa j)verra ne *^ minnkaz. Pyfting orfta 15 
sællar Marie syndi Salonaon konvngr firir, [[>aa er hann 
var i riki sinv, firir ^^ {)vi at eigi spaftv spåmenn eftr havfvtfcftr 
siftr meft athavfnn sinni en ^^ orftvra oorftna*® Ivti firir. 
Salomon let giora ser hasætiss stol af filsbeini [ok settiz i 
{)at hasæti *^, ok bar hann {)a yfir allan lyft, er hia honvm*^ 20 
var. En aftr havfftv konvngar setift iamhat [sem annat 
folk**. Saloraon |)yftiz friftsanir ok merkir drottin vurnn 
Jesvm Krist, er frift giorfti a milli gvfts ok manna. Stoll 
or filsbeini giorr*' merkir meydom heihigrar meyiar, firir 
J>vi at fils tavnn er biort sem miolk ok sva kalldrar nattvrv, 25 
meftan livn er meft filnvm, at I)o at lerept {>vrt [ok småt'* 
se [lact aa tenn^^ filsins, ok glæftr'^* aa lereptift, [iaa. brennr 
eigi lereptift firir kvlfta tannanna^'-. En sva var*''^ skirr 
ok hreinn meydomr heilagrar Marie ok kalldr fra avllvm 

' idranar £, c. ^ idran £, c. ' tilf. E, c. * [sagdi suncta 80 
Maria ii, c. * saal. oys. £, c. * uk JC^ c. ^ niiok A\ c. 
" til til/. £y c. " skilia A', c. *° [})essi skyring £; })cssi 
skilning c. *' Marie £, c. *' eigi JEt c. ** cda A\ c. '* [m(fl, 
jy, c. " med til/. J£, c. ** vvordna c. ^^mgl.£yC. *" [audm 
folki E, c. »» Imfjl, E. «° [lagit aa taunn E, c. »» glod Ji,c. 35 
** tanna hans E^ c. ** Her heg. b *. 



II. Marfu Saga. 393^ 

hitA^ likamligft losta, at nattvran feck eigi kveiktt* eda 
tendrat [synda nioskinn ' med henni, en fiat er hyring hinna 
smæstv synda. En adr en sæla Maria het^ gv6i at hallda 
[ineydomi sinvm *, {)aa [hafSi obvi5 {)at sæti verit med • 
5 roandominvm, er allzvalldandi gvd drottinn villdi i setiaz, ok 
mikladi sva avnd hennar [eda vili drottinn ^, at hvn bio 
honvm [)at^ haasæti hreinlifvissins, er adr hafdi eigi dæmi 
til fvndizt. Sva ok sera * stollinn berr vpp konvnginn * eda 
{)ann, er i sitr, ån allri æxlingv eda fwrdi J)es3, er aa sitr 

10 i avgsyn avllvm hiaverandvm, sva mickladi Maria drottinn 
ok b ^r I)ftnn son i heiminn, er bædi er gvd ok madr, ok 
[menn saa her likams '® avgvm **. Ok mæUti ^* hvn til {)es8ar 
miklanar i vpphafvi lofsavngs sins, J3aa er hvn hof vpp 
Magnificat. 

15 I næsta versi sagdi hvn sva: Gladdiz (avnd min" i 

gvdi J)ri(f)giafvara *"* minvm, (m at hann leit litillæti ambattar 
fiinnar, ok man '* hedan af mik allar jiiodir sæla kalla, {)vi 
at mickla Ivti giordi drottinn mer^^, ok heilact er hans 
nafnn, hans miskvnn er yfvir avllvm mavnnvm, })eim er 

20 hann hrædaz. Mattvg *^ hans havnd ** man matka *^ nidr 
briota, dreifdi hann dramblatvm*^ af firirhyggiv [hiarta sins^*. 
Alla man hann lægia, f)aa er sik [vilia sialfvir vpp hefia, 
ok hann hof vpp" litillata [. Hvngrendr ^' til gvds**'** fylldi 
hann af godvm Ivtvm, ok hegomligir mvnv verda Jieir, er 

25 [treystaz sinvm ^* avdrædvm. Tok drottinn Israel svein-* 

• 
* iilf. Ey by c. * kveykt 6, c. * [synda hnioskiim £, c; synd 6. 
* hetj øvr. * hreinlifl ovr. ^ [uar J)at basæti fyrir buit med 
E; var })at hasæti bvit c. ' [nigl. E, c. * {)ar 6. ** tilf. 

«-V øvr. *** lifs Ey c. " [giordi {)ann audscn allra augum i 

manndominum af ser tecknum, er adr uar osyniligr i guddom- 
inum 6. " taladi £, c. '* [andi minn 6, c. *"* })rifgiafa øvr. 
** munu øvr. *• mattugr tilf. b. *^ saal. øvr.; Mattv5 A. 
'* saal. øvr.; avnd A. ** mattuga Ey c. *° dramblata E, c. 

g- •* [hiartans c. " [hefia upp, enn hann mun upphefia Ey c. 

'* Hungrandi Ey c. ** gods Ey c; [hugrcnning til g\'ds. Goda 
menn ok litillata 6. ** [treysta E, c. '* })ionostumann øvr. 



364 n. Mariu Saga. 

sinn [til sin.^ ok endr minntiz sinnnr miskvnnar, 8va sem 
bann sagM^ fec^rvm ^ varvm Abraham ok avllvm hans 
kynsmavnnvm at eilifv. 

I^ar var hin sæla Maria {)ria manvfir* meft £h'zabeth 
ok tok vi5 [hinvm sæla^ Joni baptista, er hann var fædr, b 
ok hof hann af iorSv ok vann honvm nyfæddvm. 

Af Joseph, 

At li5nvm f)rim manvSvrn j)aa* haffti Joseph bvi5 til 
brvftkavps''^ sins, ok ætlaSi** at faa Mariv® festarraeyiar*^ 
sinnar, j)at var aa fior^a manacM fra I)vi, er livn var5 lo 
hafvandi at gv5s syni, ok for ** Maria })aa heim me6 Joseph, 
Ok litlv siSarr fann Joseph ^^, at kviSr sællar*^ Mariv 
proaCiiz, ok spvrSi hann håna, hvart hvn væri heil kona 
e5a eigi. En hvn sagSizt eigi ein såman fara **, ok sagiM ** 
hvn honvm allar ferSir vm raft sitt. t*aa fek Joseph i& 
mikillar aahyggiv ^^, ok {)ottiz eigi allvist vita, hvérssv hann 
skylldi me6 fara. Hann vissi, at gvd mvndi fra raeyiv 
berazt lata, en })at {>ottiz hann eigi vita, hvart hann mvndi 
fra j)e8si ineyiv beraz lata efta annarri. Oe ef sva væri, 
at hvn væri gvfts moftir, j>aa j)ottiz hann eigi verftr at faa 2a 
hennar. En meft jivi at hvn heffti eigi son getift af helgvm 
anda, helldr eptir likaras eftli ok mvnvft, J)aa villdi hann 
firir engan mvn byggia samt '^ vift håna, at eigi virftiz hann 
af gvfti sam[)yckr viftlavst*** hennar af lavn *® liotz hordoms. 

En [[)at er^" gvftzpialiamaftrinn segir, at Joseph villdi 25- 
eigi faa*Mariv*, Jjvi at hann var rettlatr, Jiarnaz eigi [skyn- 
samligri grein ^'; hann villdi hennar eigi faa ok eigi*'^'" taka 
håna til sin, at eigi bæri sva [i mot'^^ at^* {)av væri a 

' [mgl. £f c. ' het Jt', c. * fcdr øvr, * luanadi ovr. * [sæhiiD J&J, c. 

* myl. øvr. ' biudluups A', c; brullaups b. * Jja til/. Å', c. 50 

* Mariam £, c; Ma^io 6. '^ mal. ovr.\ fcstarmcy A. *' sæl 
tilf. £y c. '* hann £, c. '* iungfru sancte A', c. '* vera c. 
'* grcindi E^ c. "* ura tilf, c, " aasamt ovr. "* glæp øvr, 
'® leynd L\ c. *° [uf J)ui at Jl, c. " [skynsamliga grein, hvi E, c. 

^- Fra })arnaz eigi Aar b: madr, ok eigi villdi hann ok '^ [at 31^ 
E, c. *•* ef ovr, 

% 



* n. Marfu Saga. , 366 

samt ok^ [hvn hef^i^ adr getift son af gipt heilags anda, 
en^ bann^ fremdi mynvdlifi vid bana, t)at er bonvm væri 
bofvtsynd i, efta ef avftrvvis væri [vm bennar raft, en bans 
samvizka^ bvgfti, {)aa villdi hann eigi misgiora^ bofvftsynd 

5 meft [lavn bennar misgiorfta^. En firir^ {)vi at bann var 
rettlatr, {)aa geck bann hinn rettazta veg fram a millvm 
{)essa greina, ok villdi hann lata bana fara heim til frænda 
sinna ok fresta brvftkavpi *, ok lata fara leyniliga, firir hveria 
savk bon væri meft frændvm sinym. 

10 Ok '*^ fvndvz i {)es8i [meftferft Josephs** f)rir dyrftligir 

Ivtir [nieft bonvm**: rettlæti, milldi ok vizka. Rettlæti 
syndi bann i {)vi, er bann [varaftiz bofvtsynd at giora, sem 
aftr er greint*^. Milldi [sina berafti bann meft*'* {)vi, at 
bann villdi eigi bert lata verfta, ef leynaz mætti bonvm 

15 synftalavst, at Maria beffti barnn getift vift oheimilvm manni, 
ok væri hvn [)vi ** grytt, ef vpp kiæmi. Vizka bans syndizt 
i meftferft raftagiorftar bans. 

Enn er Joseph ?* haffti j)etta raft staftfest meft ser, })aa 
[kom engill drottins ok vitraftiz bonvm *^ i svefni *^ ok [mællti 

20 sva**: „Heyrftv, Joseph sonr Davifts, [sagfti hann*^; birft 
eigi {)v at bræftaz at taka Mariam konv'*^** J)ina til j)in, en 
varaz [{)v at ætla efta bræftaz {)at**, at hvn hafvi savrlifvi 
framift, [ok sakaftv bana vro engan Ivt, hvarki i bvg ne 
orftvm *'^, {jvi at hvn man son fæfta, ok skal saa Jesvs beita, 

25 {)vi at bann sialfr man holpin giora lyft sinn fra'^^ avllvm 
syndvm." Eptir f)at tokJosep[at bofti eingilsins*''* Mariam 
til sin festarmey sina, ok varftveitti bana ok sik at** gvfts 

* med J)vi at b. * [hcfdi hun E, c. ^ at øvr. * gæti ok tilf. E. 

* (en hann E, c. * giora £, c. "" [leynd hcnnnr misvcrka ovr. 

* med øvr. ^ brudlaupi sinu £, c; brullaupinu 6. '"Nu h; 
mgl E^ c. ** fgrein hans £, c. '* [mgl ovr. »* [villdi 
fordazt (varaz c) haufutsyud E, c ; villdi eigi giora hofudsynd b. 
•^ [syndi hann i øvr. '* fyrir {)at øvr. '* hann E, c. 
• ' [uitradizt honum eingill guds øvr. ' * draumi b. ' * [sua 
segiandi E, c. *® eiginkonu E^ c ; festarkonu 6. * ' [at ætla E, c. 
" [mgl. E, c. '=* af øvr. '^^ [sæla E, c. ** med øvr. 



80 



85 



366 ^^' Mariu Saga. 

finrhyggiv * reinliga fra allri [ravnv& likamligri '^, En eigi 
vill [ravksamlig skilning ^ segia, at Joseph hafvi giort brv6- 
kavp til [hinnar sælv Mariv drotningar"*, en \)0 vnnvzt {)av 
af avliv liiarta, 

A/ Augusto heisara^, 5 

*t*enna eima heimstav&v re6 Avgvstvs keisari firir 
[Romaborgar riki^, ok var vndir hann allr beimr* skattgilldr. 
Ok I)aa er hann haffti keisari ^ verifl tva vetr hins fimta tigar, 
{)aa bavft hann fri6 vm [allan heim '", ok bav6 at a hveriv 
landi skylldi skrå, hverssv niargir menn væri, ok villdi 10 
hann sva vita manntal vm allan heim, ok var** bo^it, at 
til J>ess sta&ar e6a havfvtborgar [skylldi hverr maftr koma, 
sem hinn gofgazti ma5r, saa er hann væri fra kominn, 
heffti leingztvm veriS efta agiæztan (staft) reisa latiS *^. Ok 
{)aa er {)etta bod kom aa Jorsalaland, {)aa attv {)av Maria 15 
ok Joseph, sem allir Jjeir er fra Davift kvnvngi vorv komnir, 
at lata sin navfnn rita i Bethleem, [ok var akveSit, i hvernn 
tima missera {)ar skylldi koraa*^ 01^ [[)aa er {)av vorv 
})ar stavdd hina fyrstv nott, j)aa ol*^ hin sæla Maria at 
midri nolt son sinn, sem ** gv5zpioll segia, ok batt [sialf 20 
Maria *^ hann i reifvm ok lagSi hann i etv firir oxa*^ ok 
asna. t^aa savmv eyki havftV [{)av J)angat haft**. 

£n sælu Maria drotning fæddi son sinn an allri sott 
[ok sivkleik mei fvUvm *^ fagnaSi ån grati ok allri svt. 
Firir j>vi at eigi er lesit, at drottinn hafvi optar gratit e6a 25 
[tar feilt **^ en Jjrysvar. Einv sinni er bann kom til Jorsala- 

' forsio 6. * [>aurgi\n J?, c. ' [ritningin J?, c; rauksamlig 
ritning 6. * [hcnnar iS", c. * A har her ikke uyt Capitely men 
de øvrige. * I tUf. øvr. ^ [llomaborg £^ c. •* lydr £, c. 
^ konungr £", c. '<» [allt sitt riki £, c. '* sua tilf. £, c; ok 30 
til/, b. ' ^ [sem hinn gaufgazti madr su er hann uærc fra kom- 
inn, skylUle huer madr koma JP, c; er gofgaztr madr væri 
longstun» a J)vi landi, ba er hann væri fra kominn 6. '^ [fngl. 
E. c. '^ [er {)au kuomu J)ar, fæddi J?, c. '* Uer ender c. 
' * [hun sialf E. ' " uxa E, b, * * [{)angat haft borgarmenn E, 35 
'^ [med E, =« [taaraz b. 



II. Maria Saga. 357 

borgar ok sagfti firir aydnn borgarinnar * ; annat sinn gret 
haan at lei6i Lazarvs ^ ; l)ridia sinn i pisl sinni. En an 
grati var drottinn* feedr, firir {)vi at [)at var eigi cfnid* 
til med bonvm at grata, sera allir hafva a6rir, {)eir er i 
5 verolldina koma ; bann var getinn af belgvm * anda, en 
allir menn a6rjr me& mvnv& ok binni gavmlv synd. Ok 
grætr [)aa synd [hverr raaSr^ er a lagdizt a^ ætrif f>eira 
Adams ok Evo af {)eira ohlydni vi6 gv6, ok skyra sva * 
ritningar, at sveinbarnn hafvi aa fyrst i blioSi* [sinns gratz *^t 

10 ok merkir sa stafr synd Adams, en meybarnn hefr sinn 
grat me6 e, [er fyrstr er * ' i nafni Evo, ok merkir f)at 
hliod *^ bennar glæp. [En J)essa ba^a stafvi bafvi " barnid 
i sinvm grati a ok e, hvarr sem fyrri fylgir ravstinni, ok 
merkir })at i J)vi, at barnift grætr {)aa syndina, er bæ6i er 

15 tynd ^* avnd ok likami, ef eigi breinsaz fra hinni gavmlv 
synS **. En sva sem drottinn kom at vera me& mofivr 
sinni at [lyktvm kvi6i** ok obrvgSnvm liftvm, sva skilftiz 
bann ok vid bana eptir l)eim likendvm at manndoms edli 
tilteknv, {)0 at allt se lågt bia gy6b'gvm mætti, ok ecki 

20 megi {)angat *^ til iafnazt, sem j)aa er bvgr H6r or briosti 
mannz at såman [havlldnvm ok IvkSvm mvnni ok obrvgft- 
nvm vavrrvm*®, e6a solar geisli skini '^ i gegnvm ravfjavst*® 
gler. En J)0 var vm getnadarliS** drottinn alinn** me5 
avllvra fagnadi ovmbrædiligrar miskvnnar^^. 

25 A/ fehinlum. 

[I^at giorSiz ok til tidenda vm J)aa savmv nott**, at 
{)ar sem febirdar belldv biord skamt fra Betbleem, ok J)eir 
vavktv yfvir fenv, at gvds engill kom til {>eira med miklv 

' ok nidrbrot tilf. E, b. ^ Lazuri E, b. ' hann E, b. * cfni E. 

30 * hcilugum E. * [hvert bara 6. ^ altt b; mgl E. * sumar 

tilf. 6. • hliodan E. ' » [sinu 6. ' ' [stendr sa stafr fyrstr E. 

" mgl. E. »=» hcfir b. '^ tynt 6. »* [myl E. '*^ [hiktum 

likama E. ' ' {)annveg E^b. ' * [luktum munne E. • * skinn 

E, b. *** heillt E. '' » getnadarUm b. " fæddr E. «* Uer 

35 ender b\ ** [Somu nott, sem nu uar fra sagt, giordizt 
t)at til tidinda E. 



868 IL Marfu Saga. 

liosi, ok er {)oir sa engilinn, })aa liræddvz J)dir. f*aa mællti 
engillinn: ^HirMt eigi I)er at hræftaz, ek bofta yftr mikinn 
fagnad ok avllvni ly6, f)vi at i dag er borinn i verolld 
avllvm oss til fagnadar græSari heimsins i borg Davids, ok 
[farid er i borgina, ok mvnvft er * j>ar finna barnn * nyfæddan 5 
svein i reifvm vafdan, ok man hvila i etv firir oxa' ok 
asna. En |)Ha cr^ engillinn haf6i f)etta mællt, f>aa kom 
fiol6i engla *^ himneskrar berforftar oe Jofvdv gvft[ok8vngv* 
Gloria in excelsis deo et in terra pax hominibus bone 
uoluntatis. I^at^ j^yAiz sva: Dyr6 se [[>cr, gv5, i hinvin'' 10 
bæstvm Ivtvni, ok aa iorftv se fridr mavnnvm, j»eira er me6 
goSvm vilia erv. 

Frefvalldr** er goSra manna fri&r, sa er })riv Agnvs 
dei* erv i minning svngin i hverri messv. En* fyrsta 
fridargrein heitir briostfriftr eSa liiarta. I^ann hafdi bin 15 
gæla Maria eda*** gv6s postolar, at alldri vorv })eim J)ær 
motgiorfiir gior&ar^*, at {)a^ batafti sina motgiordarmenn, 
belldr elskvftv {)av menn firir gv6s sakir., en bavtvftv lavstv 
{)eira, sem vitni bernz, at |)eir savgftv, bvernn glæp [j)eir 
Anna ok Kaipbas ^* bavfftv giort i atkalli ok raftvm pislar 20 
drottins, en l)eygi ^^ kavllv&v f)eir Jma diofla e&a ovine, 
belldr bina bæstv kennimenn, oe synSv f)eir i {)vi batrleysi 
ok friiS, j)ann er {)eim bio innan brioz ^*. Avnnvr fri&argrein 
beitir salnafriftr, er '^ godra manna andir bafva til domsdags, 
ok er |)vi sva svngit Agnvs dei *^ i salvmcssvm, at })eini 25 
er bvilldar bedit. En J)riftia grein fridar* beitir eilifdarfridr, 
ok merkir eilifvan frift eptir domsdag, {)ann er gO(Mr menn 
bafva i biminriki*^ meft avnd oe likama. En {)essar friiV 
argreinir *** fær engi '^, nema bann se med go&vm vilia, sem 
gvds englar svngv. 30 

' [fnre })icr til borgarifinar ok munu J)ier E. ^ yngl E. * uxa E, 
* Ulf. E. * [syngiftndi E. « l)etta E. ' [gu«U i E. * Jirifalltlr 
E. «Hin E. '« ok ^. " gioruar E. »» [Caiphas ok Anna 
E. " eigi })ui hclldr E. '* briost E. '* ok merkir })aan 
frid QT E. '« fyrir })eira tilf. E. " himirikc E. '* fridur- 35 
giptor E. '^ madr tilf. JS. 

% 



U. Mann Saga. 369 

Eptir {)essa vitrao f)aa er gv53 englar hof5v brvt' 
Lorfvit at syn, })aa ræddv^ fehir6ar, at l)eir skylldv^ fara 
til Bethleem ok^ eia ^essi tidendi, er drottinn syndi oss. 
Ok eptir f)at jiaa* forv {)eir skyndiliga til Bethleem ok 
5 fvndv [)av^ Mariarn ok Joseph ok J)ar sveinbarnn^, eptir 
Jivi sem {)eim var til keott, ok skilSv fehir&ar®, at fra {)eim 
sveini hafSi gvfts ongill Jieim sagtt. Ok 8i6an savgSv 
fehir&ar'** Mariv oe uockvrvm mavnnvm {)at, sem gvfts englar 
liavffiv J)eim sagtt, ok allir^ er heyr6v or6 fehir&anna, })aa 
10 lofv&v gv&. Ok hin sæla Maria hir&i })essi or& [i briosti ^^ 
sinv ok lag^i i mlnni. Eu si^an forv fehirftar til hiardar 
Kinnar ok lofvSv gv& firir {)aa Ivti, er J)eir havffiv se& ok 
Iieyrtt. 

Åf austruegs honungum. 
15 [f)at vilia ravksamligar ritningar segia [eptir pafvaligri 

settning ok saiii])yk& hinna beztv klerka a 8tor|jingvm tekna **, 
at {)essa Ivti hafvi drottinn [a svnnvdegi giorfva*-: skapa5*' 
heiminn, senut Moysi himnamiol i eydiinork, ()aa er adr 
vorv gy6ingar me& sullli ; Maria fæddi ** drottinn varnn 
SO [sva at tima dægra, at sonr hennar bæfti gv& ok maftr var 
drottinsdag fyrstan i verolldo*^ ok aa drottinsdag '^ var 
lians vpprisvtift, ok sva sendi hann helgan anda postolvm 
binvro, ok aa drottinsdegi skal almennilig vpprisa vera. 

Ok aa {icim dyrftardegi, er drottinn var borinn i heim, 

U5 l)aa sa j)rir avstrvegs konvngar stiornv biarta nærr iorSv 

en avnnvr himintvngU. En ficir vorv [stiornvboknrraenn 

ok skilftv himintvngla gang, ok saa ''^, at jmt var himna- 

konvngs taknn, ok vissv })eir, at [saa mvndi Jja borinn 

vera *% er bæSi var gv6 ok ma6r*, konvngr ok dav51igr 

80 ina&r. Siftan [tok hverr j^eira J)rennar fornir*^, gvll ok 

' brott E. * tauludu E. * skylldi E. * at E. * myl. E. * J)ar 

E. M ctu hia ////. E. «fehirdarnir -K. «l)cir tilf.E, '" [aull 

i hiarta E. * ' [,mgl. E. ' ^ [gioit aa drottiusdcigi E. * ' skapad- 

ann E. ' * sinn son tilf. E. ' ^ [aa drottinsdeigi E. • * drott- 

35 " insdcigi A\ '^ [astrologij skiliandi, ok skihlu J)o vigi E •* [|)a 

mundi sa borinn E. * '■* [toku J)cir {)rcnnar fornir huer {)eira E. 

24 



370 II. Marfu Saga. 

reykelsi ok mirrv, ok forv nætr ok daga, {)ar til er I)eir komv 
til Jorsalaborgar ok fvndv Herodera konvng, oe spvrftv 
hann, hvar borinn mvndi vcra konvngr gyftinga i hans riki. 
En hann var5 hryggr^ vift j)essi tificndi, ok allt folk i 
Jorsalaborg^. En sic^an let hann kalla såman' f)aa menn, b 
er frotiaztir vorv ok betz kvnnv spamanna bækr, ok spvrfti 
[hann sialfr"*, hvar Kristr mvndi beraz lata. En })eir savgftv 
sva spåmenn hafva sngtt, at h«nn mvndi i Betldeeni borinn 
vera*. Si5an [visafii Ilero&es {)essvm * {)rim konvngvm til 
Bethleem. [Hann mællti viA konvnga''', at |)cir skylldi 10 
hann finna, ()aa er jjcir færi aptr, ok sagSizt hann ok vilja 
{)eim svei ni fornir færa. Pat er ok sagt, at {)aa at eins 
sæi J)eir eigi stiornvna, er |)eir vorv meft Hcrode konvngi 
i Jorsalaborg. En J)egar er I)eir komv or borginni, j)aa 
sa I)eir stiornvna ok vvrfiv [hennar syn* fegnir, ok for hon 1.^ 
firir {)eim til borgarinnar Bethleem, Jjar til er hvn stoft 
yfvir hvsi J)vi, er drotlinn var inni me8 Mariv * moftvr sinni. • 
En [{)aa er [)eir saa, at. stiarnan nam staftar, j)aa''* 
vvr&v {)eir fegnir ok gengv inn i hvsit, ok Ivkv vpp fehirzlvm 
sinvm, ok færSi hverr |)eira drotni Jirennar giafvir, [gvU ok 20 
reykelsi ok mirrv**, ok fellv aa kne me6 miklv ok savnnv 
litillæti, [ok færfti hverr {)eira drotni Jesv {)ria Ivti, gvU ok r 
reykelsi ok mirrv**, ok merktv trv sina me5 fornvm sinvm, 
sem scgir [hinn hclgi"* Grcgorivs: GvU er konvnga eignn. 
Ok færftv [)eir honvni J)vi gvll, at |)eir trvSv drottin Jesvm 2f> 
[gv6 i avllvm stot>vm ok yfir avUvm Ivtum riki hafva*". 
Reykelsi er til gvSs {)ionoslv haflt, ok synd v avstrvegs 
konvngar me^ reykelsis fornn [{)at, er ^ ^ j)eir trvftv drottin 
Jesvm sannan gv& vera. Mirra er hof^ [vift J)iono6tv ^ ^ 
anda6ra manna ok riftit a likami*** {jeira, [ok var hvn af 30 

• miok til/. E. "^ med honum tilf. E. ' alla tilf. E. * [mgl E. 

* ucrdii E. ° [let hann visa J)eimiSJ. ^ [sagdi sua til {)eira A'. 

* Marie E. '^ [er stiarnan nam staJar E. ' " [yfir aullun» 
lumm' ok i aullum staudum riki hans aan cfa E. * • [at E. 

'^ [til E. ■» hkam E. 35 



IL Marfu Sagfu 871 

{)Ti drotni færft af konvngvra^, at f)eir trv5v hann sannan 
mann'-' ok davdligan. En fiessa i)renna grein rettrar trvar, 
er fomir avstrvegs konvnga merkia, er hverr kristinn madr 
skylldr gvdi at færa, at trva hann allzvalldanda [konvng 

5 gv6 sannan^ {)ann er do aa krossinvm* ok reis af dav6a 
. aa {>ridia degi eptir pisU^ sina. 

En j)aa er konvngar* havfftv dyrkaftan drottinn raeS 
fornvm sinvm, f)aa ^ forv {)eir heimleiSis ok ætlvftv at koma 
a fvnd Herodis, sem {>oir havf&v honvm heitiS. En vm 

10 nottina {)aa^ kom eingill drottinss til {)eira i svefni ok 
mællti, at {)eir skylldv* ecki Herodem finna, helldr skylldi 
})eir aftra lei6 aptr fara til hera5a sinna. Ok eptir {)essa 

• vitran {laa''^ snerv J>eir ferfi sinni til Tharsvm* borgar, ok 
fengv ser {)ar skip ok [avliv favrvneyti sinv, ok ^ ^ forv 

15 {)adan til sinna herafta. En er Herode konvngi {jotti * ^ 
avstrvegs konvngar seinir til fvndar sins, f)aa ætladi hann [i 
fyrstv ^ ^, at j)eir mvndi * ^ villzt hafva i stiornvgang ^ ^ ok 
fvndift engan svein, eptir |)vi sem {)eir savgftv^"*, ok [)ott 
sviviri)ing at savgnn sinni ok vilia firir {)vi cigi koma aa 

20 hans fvnd. 

Af kirkiugaungu Marie^^, 
Ok''' l)aa er drottinn var sva garaall at nattatali, sem 
Moyses lavg bv6v, at hann skylldi [fara til mvsteris drott- 
inns, ok skylldi })at^* aa fertvganda degi ^ ^, er moair svein- 

25 barnnssins^® skylldi i kirkiv ganga — ok var sva boftit, 
at .vii. daga fra {)vi er konan ^ ^ fæddi sveinbarnn, {>aa 
skylldi hvn i savmv reyckiv^** hvila, ok aa attanda degi 
{)a^ skylldi sveinbarni5 taka vmskvrSar skirnn ok [mo6vr 
barnnsinns færa^^ or {)vi rvmi^^, en hvn skylldi j)0 eigi 

30 ' [t^i ^* ' ^®^* ^^If' ^' ' b"*^ "®^*^ ^^ sannann mann £. 
* helga tilf. E. * pinsl E, ° konungarnir E. '' vigl E. 
» skylldi E. • Tharsim E. *** [.mgl E. " I>ottu E. « mundu 
£. " stiorauganginum E. ** haufdu sagt E. ^* Ikke nyt 
Capitel i A. ** [til mustcris færa, en |)at skylldi E. *^ uera 

35 tilf, E. " sucinsins E. '^ kona E. *** reckiu E. »' (modir 

barnsins fara E. ** sem hun hafdc adr i legit tilf. E. 

24* 



372 ^ Marfu Saga. 

ganga i sama ^ sæng bonda sinvm, fyrr en li&nir væri 
[fiorir tigir daga^ ok hvn hef6i i kirkiv gengit — {)aa forv {)av 
Maria ok Joseph rae6 drotlinn varn til Jorsalaborgar, ok 
færSv hann mo& fornvm til Saloraonis * ravsteris, er J)aa var 
kallat templvm domini, sva sem bo&it var i Moyses lavgvm & 
f)eim konvm, er sveinborn* æli, at aa hiovm fertvganda 
degi \mfSsin fra, er hvn var6 lettari, f)aa skylldi ok * fornir 
færa gvfti bæ&i* firir konvnni ok sva* barnninv. Avfigir 
menn skylldv færa lamb ok fimra skillinga ok gamla dvfv ' 
at svmra manna savgnn, en fatækir menn tva dvfv vnga 10 
ok tva turtvrv vaga. En eigi fær6i [hin sæla * Maria fornir 
firir ser e5a syni sinvra af l)vi, at j)a^ skylldaSi lavg til, af * 
}n'i at lavgin bv&v, at sv kona er sveinbarn goti af likam- 
ligri mvnvfi, skylldi'^ sik hreinsa me6 fornvm. En sæla 
Maria hafi^i son getid af helgvm anda, ok i {)eira getna^i 15 
var hvn sva hreinsvt fra avllvra synfivm, at siftan matti 
]jvn alldregi misgiora, ok var hvn af J)vi frials [af {^essv* 
lavgbofti, en hvn villdi J)0 færa fornir firir syni sinvm ok 
ser, firir* {)vi at drottinn kom at fylla lavgin en eigi ni&r 
at briota. t*at var ok til [)ess annarr Ivtr, [at hvn fær6i 20 
fornir ^^, at {)at er boftit hverivm manni at [forfta navnga 
sina vi6 ^ ^ hofvtsyndvm ok gefva eigi ^ - efni til vsannrar 
vmræ5v. Sem segir hinn helgi Jeronimvs [ok mælir*^ til 
hvcrss gods manz, ok bidr hann eigi at eins [sik hallda fra 
avllvm ^ ** syndvm helldr ok fra avliv [efninv rangrar * * 25 
vmbræSv ok grvn rangrar me6fer6ar, ok segir j)annig: 
Varaztv, bro&ir, med avliv kostgiæfvi, at [ne eitt * ^ megi 
rae& likøndvm illa [vm {)ik ræ6a*^. Ok sva segir Pall 
post ole: [Varnifter^** vi6 avliv yfvirbragdi illv. Avgvstinvs 
segir ^^ sva: Grimr ok illgiarnn er sa madr, er hann 30 

' saumu E. ' [.xl. tlagar £. * Salomons E. * suciobarn £. 
* mgl. E. * [sæl E. ' saal. E; skyllJri A. " [fra avliv £. « af 
E. ^" [mgl. E. ** [firra uaun}; sinn E. ** cingin E. " [ta- 
landi E. ** [at hreinsa sik fra illum E. ** [efni illrftr E. 
^« [ecki E. " [til })iii tala E. " [Varizt l)ier E. '^ ok Ulf. E. 85 



n. Marfu Saga. 373 

gleymir ok vrækir frægd sialfs sins, ok f)ickir ecki vndir, 
hvat til hans er tala5. En ^ {)e8sar kenningar {)riggia gyda 
astvina byrgia vti ok skilia fra aTllvm^ godvni mavnDTin 

. heimskria manna ordtak, |)eim er grvnsaroliga medferd vilia 

5 ordvni veria [ok segia sva*: „Hvat er raik vndir, hvat 
til min er talat? ^£k veit, at min samvizka er syndalavs 
vm {)enna Ivt." Vissi en * dyra drotning gvds modir Maria 
[sina samvizkv^ reinsada af giptt heilags anda ok engan 
Ivt {)ann vera i sinv fari, [at hvn mætti grvna, at^ hvn 

10 l>yrpti hreinsvn firir at taka, en |)6 mætti sannliga giora 
[logna sakargipt * vid håna vm lavgbrot, ef hvn færdi eigi 
fornir firir ser, ok kalla håna lavgbrot;jmann, firir J)vi at 
avUvm [er avgliost*, at hvn hafdi son fæddan^^, en fat 
var i faara manna viti, at hann væri ^ ^ af helgvm anda 

15 getinn. Ok })eir er eigi vissv, mattv mikinn grvn hafva 
vm rad Mariv ^ ^, at hvn mvndi son hafva getid af likam- 
ligri mvnvd ok [verda firir [)vi lavgskylld^^ {)essa forna. 
Ok at saa lygigrvnr * * hefdi enga vppreist ok J)eir ecki 
efni til at misgiora med lyginni, er eigi vissv hit sanna 

20 vra hennar getnad, })aa færdi hvn dvfv vnga [ok tvrtvra 
vnga^^, ok syndi {)at med*^ dæmvm sinnar atferdar*^ 
mavnnvra, er Pall postoli ok Avgvstinvs ok Jeronimvs bvdv 
i sinvm kenningvm sidan. 

En er drotning sæl Maria kom til ** templvm domini, 

25 {)aa var j)ar firir gamall madr ok retlatr, er Symeon het. 
Hann hafdi bedit drottinn, at hann skylldi sia [gvds son^^ 
borinn i heim {)enna^, ok ravdd [hafdi svarat*^ honvm, at 
hann mvndi eigi fyrr af heimi [kalladr vera^*, en hann 
hefdi sed drottinn borinn i mvsteri drottins. Ok {jaa er 

30 Maria gekc inn i kirkivna, {)aa* tok Symeon fagnandi 

• Ok £. ^ mgl E. ' [sua seigiandci:. * })cgar Ulf. E. * hin 

E. • [i sinne samuitzku sik E. ^ [er E. ® [lognar sukargiptir 

E, ^ [uar liost E. '** getid E. " uar£. " sællar Marie A". 

''. [uera af {)ui laugskylld til E. " grunr E. " [mgl E, 

35 »« i E, " medferdar E. »« i E. " [drottinn E. *** [sva- 

radi E. '* [fara E. 



374 II* Marfu Snga. 

drottinn ^ Jesvra i fa8m ser ok bar bann i Imvsteri drottins 
mefi micklvm lofsavng- ok orti f)aa Nvnc dimittis, [ok 
sagfti ' frv sancte Marie, at sva ravndi benni sar yera pisl * 
sonar sins, sem bvn sialf væri sveriM i gegnvm lavgft. Par 
var ok kona sv, er Anna bet, [ok var I)aa sva gomvl, at 5 
bvn bafiM fiora vettr binns nivnda tigar*. Hvn lofva&i* 
gv6 lirir sina tilkvamv i [invsteri drottins^, ok var bvn 
spåkona. En eptir {)at forv [jav Maria ok Josepb [heim 
til beimkynna sinna me6 Jesvra**. 

Fra Herode. 10 

f^a er Herodes konvngr beyrfti sagt fra spam [)eira*, 
ok bann skil5i, at sa mvndi allr einn [vera sveinninn ^*\ 
er austrvegs konvngar savgfiv stiornvna ser til visa, at 
konvngr væri gysinga, ok Jjav bavfiv lofspar yfvir svngit 
i gvfis mvsteri, l)aa fylldiz bann vpp reiSi i mot drotni 15 
ok ætlafli at [rafta bann af^^, oe i)ottiz vera svikinn af 
avstrvegs konvngvm, ok [bvgsadi at lata ^ ^ drepa avll svein* 
bornn i Betbleem vetr gomvl pk yngri i befnd * ^ j>essa 
eptir savgnn Jobannis gvllmvnnz. En Josepbvs sagnaraafir 
segir savkna * '*, liver til varft, er frestaMz {)ar misseri, at ^ * 20 
Herodes var rægftr vift Avgvstvra keisara [i liomaborg* 
af sonvm sinvm sialfs ^, er vorv raeft Avgvsto keisara i^® 
Romaborg til nåms vm allar .vii. bofvtiftrottir ^ ^, er [[)aa 
j)Otti skyllt rikra manna sonvra ^ ** at kvnna, [ok Roraveriar 
belldv skola af ^. Ok bet annarr {jeira bræftra * Alexander, 25 
en annarr Aristobolvs, [sona Herodis konvngs*. 

Herodes konvngr åtti marga sonv ok [vift morgvm 
konvm. Hann bafoi feingit konvngbor(in)nar konv af gyftinga 
ætt ok^" tekit sialfr ymskvrftar skirnn ok fært fornir, sem 
Moyses lavg bvftv, til })ess at [[)aa Jiætti*^* bann ok bans ætt 30 

' mgl. E. * [inusterit mud ayætum lofsuuugum E. . ' [scgiuudc 
E, * pinsl A\ ''[mglE. "" ok til/. E. ' [muaterit A', «[til 
sinna heimkynnia(I) JE,'. * Sinicouis ok Anim til/, E. *** [sueinn 
ucra E. " [latii ilrcpa hann E. *' [let E. " saal E; hefS 
A. '* saukina E. ** er E. " af E. " haufutlistir E. 35 
''^ [skyllt l)otti E. '» {)eira E. «° [haffti E. «' [honum {>otti J)a E. 



II. Mariu Saga, 375 

eidan at lavgvm til rikis kornino yfvir gyftingvm. [Enn er 
{)av attv iniok marga sonv, ok vorv f)eir Alexander ok 
Aristobolvs {)eira synir ok^ gysinga ættar 1 inoftvrkyn, 
[{)aa let Herodes konvngr jiessa konv eina ok tok otigna 

s konv lil sin at bvrftvra, [)a sem hann hafM fyrr Laftt vid 
havnd ser ok åtti son \i\ er Iiet Antipater, ok vnni hann 
{)eira sva mikit, at hann let drepa nockvra sonv sina skil- 
getna, lirir {)vi at hann villdi eptir savgn Josephvs, at 
Antipater tæki riki eptir hann. Ok firir {jaa arfræning, er 

10 hann villdi giora vi5 Alexandrvm ok Aristobolvm, fiaa var 
hann ræg6r vift Avgvstvm, ok stefnfti kcisari Herode a sinn 
fvnd, ok varft hann firir [)vi seinni til J)essa illvirkis. Ok 
er Herodes i:orn til Romaborgar, {jaa svarar hann avUvm 
{)eim savkvm, er honvm vorv gcfiiar, ok for vift sva mickla 

15 viréing heim, at Avgvstvs kcisari haf&i sætta sonv hans 
vi6 hann, ok skylldi Herodes konvngr ra&a, hverr sona 
hans skylldi riki taka eptir hann. Ok segia svmir menn, 
(at) Herodes hefSi {)a vavrnn vift sonv sina, at {)eir hefcii 
gcfvit favfivr sinvm davftasavk, firir {jvi at {)eir villdv taka 

20 riki {jat, er hann heilt af Avgvsto, ok sanna5i Herodes 

{)at lavg vera, at {>eir hef5i i {lessvm illvilia fyrr tynt* erfft 

sinni. Ok for Herodes hina meslv sæmflarferft ok virSingar 

firir vitrv sakir til Romaborgar aa fvnd Avgvsti keisara^. 

Ok \ma.^ er Herodes for heim* styrk6r i riki ok virft- 

25 ing af keisara, {)aa kom hann i Tharsvm® ok spvr&i {)ar, 
at avstrvegs konvngar hofftv {ja&an skip haftt, ok {>av skip 
let hann brenna. Ok kom {)aa fram spa Davi6s konvngs, 
sv er hann sag&i, at meidd mvnndv^ skip verfta i Tliarsis. 
Enn er Herodes konvngr kom heim [til rikiss sinns*, {)aa 

^ lysti hann firir gyftingvm {leiri semft, er hann haffti {)egit 
af Avgvsto keisara, ok sendi {)aa riddara sina meft micklvm ** 

V [ok uoru {>eir Alexander ok Aristobulus E. * tynt tilskrevet- 
oter Linien i A af en meget senere Jlaand. * [tnyl. E. * wi^^ 
E. * aptr tllf. E. « Tliar^iim E. ^ mundi E, * [i rike sitti 
35 E. ^ mikiun E. 



376 II» Mariu Saga. 

styrk til Bethleem ok let drepa alla tvevetra ^ ok yngri 
sveina [i Bethleem* ok i {)eiin hervSvm,er [langat lagv 
vndir. Ok yar 8va gloria [at farlft ', at drcpnir vorv sveinar 
einnar nætr gamlir. Enn {)ar er vmbræfta* meS klerkvm, 
firir liveria savk Herodes let [tvevetra sveina* drepa, en 5 
drottfnn Jcsvs var eigi ellri ^ en iolf mana('^a gamall ok 
fiogvrra daga. En her erv fleiri orlavsnir heilagra feftra 
en ein. Ok er saga Jons gvllmvnz sv, at avstrvcgs 
konvngar sæi tolf nianvftvm fyrr stiornvna aa himin koma, 
en drottinn^ væri fædr, ok {)ickir {)at at likendvm firir leiflar 10 
[(sakir) [)eirar, er a milli er Gyftingalanz ok Kalldealandz, 
at avstrvegs konvngar hefc^i [)yrptt .xii. manvSr til ferftar 
ok bvnaiar, ok segir Jon gvilmvflr, at konvngar® kiæmi a 
fvnd drottinns Jcsv, ()aa er .xii. manv^r^ ok .xiii, ^** dagar 
vorv lic^nir fra [)vi, er })eir saa stiornnvna. IS 

En firir {)vi at Herodes liafM vandh*ga * ^ haftt af 
avstrvegs konvngvm, aa hverivm tima {)eir havfftv stiornn- 
vna fyrst sena ^'\ {)aa segir Johannes crissostomvs, at 
konvngrinn Herodes ætlat^i, at drottinn væri * ** I)aa vetr 
gamall, er ^ ** konvngar komv til Jorsalaborgar ok hann 20 
sendi J)aa til Betlileem, enn '* {)aa havfftv liftit aftrir tolf 
manv^r^, {)eir er hann haffti verit til fvndar Avgvsti** 
keisara, ok bavd Herodes J)vi at savgnn Johannis criso- 
stomi '^ tvevetra * sveina drepa. En allir aftrir kennifeflr 
{)aa ** segia, at avstrvegs konvngar sæi eigi fyrr stiornvna, 2& 
en drottinn ^ ^ væri fæddr, ok forv {)eir aa .xii. davgvm ok 
komv hinn {)rettanda dag a fvnd drottins'^" ok frv sancte 
Marie, [sem fyrr var sagtt*. Ok segla helgir feftr, al . 
{)essi ferft hafvi mycklv [skiotari vor6it, en menn komi 

' tuiuctra E. * [mgl. K. ' [eptir geingit E. * nmtal E. 30 
* ftuiuctra(I) gaumul bom E. * mcir E. ' Jesus E. ** [sakir, 
ut komingariiir E. * mauailir E. "* .xii. E. ** spurn tUf. E. 
'* sicd E. '^ munili E. '* austrucgs til/. E. ^* ok E. 
*• uiil Augustnm E. " gullraunz E. *" mgl. E. * '* Jesus 
tiff. E. '" med fornum tilf. E. 35 



IL Marm Saga. 877 

skilningv aa, at verda mætti nema meS storvm iartegnvm^, 
ok segia inonn,* at (>cir hefdi faraskiota ^, {)aa er dromedarij 
heita, ok erv [[)eir hestar^ sva skiotir, at [)eir fara roeira 
aa einvm degi en adiir hefttar'^ tva daga. En {)eir segia, 

5 at Herodes hvgsafti, at sa sveinn, er stiarna haffti fyllktt ok 
margar spar vorv fra rakftar, at konvngr væri gysinga, 
{)na ætla6i Herodes, at hann mvndi synazt mega tvevetr* 
ok einnar nætr, en eigi mvndi hann stærrvm hefia^ sinn 
alldr. Ok |)at er Herodes let drepa ellri sveina ok yngri, 

10 en sva sem hann viss;, at drottinn var gamall, f)aa segia 
ritningar, at hann syndi i {)vi grimleik sinn, at hann setti 
sva mikinn mvn firir vm hans alldr. En \mt sem a {)ickir 
greina i [frasavgnn heilagra feftra^, J)aa er saa haatr tekinn 
af vitrvra mavnnvm at segia"* hvaratveggiv frasavgnn*, 

15 en dæma hvarki vmæt, en Jio [)ickir {)at biartazt [ok oerf- 
viftaz^ at hafva fleiri manna vitni til [mals sannanar^^. 
En {)ær greinir^\ er til bodorda mannkosta [koma eda 
rettrar trvar"^**^, [)aa erv eigi rett skilfi"T, nema aa samtt 
komi, ok j)arf at vita, hver savk til hefir verit, [ef annarr 

20 hefir *^ [)at bannat, er i avSrvm sta& hefvir {)olat verit, ok 
ma navdzyn [verfta lavgvm rikri**. 

A/ ferdwn Marie, 
En meSan Herodes [var i Romaborg'*, aa fieim 
misservm [laa^^ vitra6iz eingill gv6s Joseph i svefni ok 

25 mælhi [vift hann*^, at hann skylldi vpp risa ok taka^* 
flveininh Jesvm meft ser ok Mariam raoftvr hans ok fylgia 
{)eim a Egiptaland, J)vi at Herodes konvngr [ætlar at** 
rafta sveininvm bana ok drepa hann, [ef hann verftr fvnd- 
inn'^. Eptir })at forv {mv a Egiptaland meft drotni varvm. 

^0 ' [iliotare ucrir, eim menn megi skilning aa koma nema med 
storum takniim E. ' Imft fararskiota E. ^ [mgh E. * eykir E. 
* tuæuetr E. * eda færa tilf. E. ' [iVasaugnum heilugra manna E. 
" setia f ramm E. * saugn E. *^ [malsanuanar E. ** sagnir 
E. ** [cda rettrar truar hcyra E. ^^ [tiif. £. ** [uera laugum 

35 rikare E. " [for til Romaborgar E. *«* mgi. E. " [til hans 

£. »« Her heg. d. »» [uillde d. «« [mgl. d. 



878 U. Mariu Saga. 

Ok er {)at sagtt, at i einhvcrivni stad vift gavtv * j)eira j)aa 
sto6 fiktro* mikift ok fornt, sva at af vorv fvna&ar^ allar 
limar, en treit lavt allt til iarftar i mot drotni ok"* Marie. 
Ok j)aa er* {)at [rettiz vpp ^, j)aa vorv [gronar allar limarnar^ 
ok hengv vmbverfvis* a limvnvm sæt epli ok stor^ En 5 
])at tre stendr aavallt '^ siftan me& blomi'^, ok fa menn 
heilsv af ^^ alldini, ef af *^ eta. 

Pat giorfliz ok til tiftenda i {)essi fer6 at svmra 
manna savgn, [J^aa er hin helga mær'** Maria for me5 son 
sinn til Egiptalandz **, at kona *^ kom i ferft meft |)eim lo 
Josepli, ok haf6i sv kona son sinn mc& ser sva vngan, 
at hann drack briost. Ok |aa einvm hverivm degi jmu ^^ 
forv [)av Maria*** fram hia borg nockvrri '^, ok jiott i Joseph . 
f)ar mal at ægia^'* [faraskiotvm sinvm vtan borgar'^*. Ok 
me^an l)av davlftvz-'"^, |)aa for Joseph i borgina at kavpa 15 
J)eim vistir, oe mei> honvm kona sv, er i forina"*^ haf6i 
komit me6 {)eim Mari v. En Maria giætti sonar hennar, [ok 
liet saa sveinn Dismas^"*. Ok [er moftirin var fra farinn, 
])aa tok Dlsmas at grata, ok*** let hin sæla Maria hann 
drecka briost '-^^ sitt ok hvggaåi hann. Enn er l)av komv 20 
a Egiptaland, {)aa skilftiz sv kona [fraa favrvneyti |)eira '^, 
Ok er sonr hennar Dismas var fvlltifta-** [at alldri"*, ])aa 
giorftiz hann vtilegvmatV ok illvirki a Gyftingulandi. Ok 
J)aa er drottinn Jesvs Kristr var krossfestr, j)aa vorv kross* 
festir^^ tveir illvirkiar^*^ [a sina havnd honvm hvarr^*, en sa iJ5 
het Dismas, er til hægri handar ^-^ var, ok hyggia menn, 
at sa [hafvi allr einn verit^^, er drack briost hinnar sælv 

• ueg E. « citt ////. E, d. 3 funar E. * sælli ttff. E. * //// 
J?, d. * [reistizt uj)}) ok rcttizt E. ^ [grener aller (juister d. 
* umhuerfom r/. ^ storum uijd E. *° iafnau A", d *' bloina rf. 30 
•* \m\ tilf. E. " mcfl d. " ok modir ////. E. '* [»«///. d. " tin 
tilf. d. " [eiiin dag d. " vigl L\ d. '» einnc J?, d. **» saal. 
ogs. d; æia E. *' [.mgl. E. ^* saal. ogs. E, d. ^■^ ferdina E\ 
fauroncyti d. ^* [meban d. ** [scm suelnninn tok at grata, \n\ E. 
«« saal. E, d; briosiz ^. " [uid \muE. «« fulltide d. «^ nieft 35 
lioiium tilf. d. ^® spilluirkiar E. '* [mgl d. " houum Ulf. E, d. 
^^ [se allr einn E, d. 



II. Mariu Saga. 879 

Mariv ok leidrettiz til hægri handar gv5i, {>aa er annarr 
illvirki, saa er drotnl var til vinstri handar, gvdlastadi Jesvm 
Krist ok firirforst ', ok het saa Gesmas^. 

En er drottion [var a Egiptalandi ^, {)aa giordvz {)ar {)av 

5 tidendi [hina fyrstv nott, er hann var f)ar, f)aa fellv skvr5- 

god^ af stavlivm sinvm, sva at i hvoriv hvsi^ {>ar [er 

skvrftgod* vorv inni, {)aa laa eitt a golfvi ok svndr brotid. 

Ok af drottinns tilkvamv aa Egiptaland f)aa ^ tokz af [leim 

Egiptalandz mavnnvm f)at afelli, er aa haf5i legit a^ f)vi 

10 folki, siSan er Moyi^es for jiaSan, at hver kona fæddi davtt 

hit fyrsta barnn, [er hvn ol^, ok avll berkykvendi® fæddv 

dav5an frvmbvr5^ sinn. En er drottinn Jesvs ok hin 

helgazta '" moftir hans Maria komv aa Egiptaland, {)aa 

tokz af J)eim® [)etta dav6a alag, firir J)vi at f>aa var sa 

1^ komion, er alla leysti fra cilifvm davda til eilifs lifs. En 

{)eir taka f)aa lavsnn, er til {iiona. 

En firir hveria savk flyfti [drottinn Jesvs** vndan 

vfrifti Hcrodis konvngs, J)ar seni *'- hann kom {)ess erendiss 

i [heim i)enna*^ at lata pinaz til hialpar avliv mankyni? 

2^ Fim erv fiotta greinir. Hin fyrsta grein heitir varyg&ar ** 

flotti, [[)a er ** ma5r flyr vndan oe varaz at taka mein ** 

af vvinvm sinvm ok for&ar ser vi6 grandi en *^ av6rvm vi6 

synd. [Ok firir jjessa savk flyfii drottinn Jesvs vndan ofridi 

Herodis konvngs *^. Annarr heitir litillætis fiotti, ok hafva 

25 {)ann hofftingiar {)eir, er firir litillætis savkvm *^ lata*^ {)at 

valW-^S er Jjeir hafva, ok (lægia sik firir gvfts sakir ok 

gefvazt i anuars valid ok ganga i klavstr oe ** flyia heiminn 

ok alla hans blidv. Hinn [)ridi heitir miskvnnar flotti e5a 

milldi, ok hafva {)ann go6ir menn i eptirliking drottinligra 

80 ' firirforsk d. * Her har E et Tillægy der er trykt oven/or S, 

30, 40. ^ [kom aa Egiptaland (til Ejjiptulanz d) E, d. * [at skurb- 

go& felle d. * [scm })au E. ** vigl. E, d» ^ [myl. E. * berkuik- 

indo E. * frumgetnat E, d. *** drottning til/. E. ** [Jesus 

Cristr d. ^*tilf.E,d. " [heiminn i?, d. "*uarubar d; uaradar 

85 E. ''^IsaalEydi^i.rA. "meinlæti£. " ok £, c/. ^''[mgl.d. 

"" saker E, d. *^ flyia £. «» ok rike tilf. £, d. 



380 ^^' Marin Saga. 

dæma, [er hann flyM a Egiptaland ok gaf sinvm mavnnvm 
j)av dæmi *, at J)eir vægfti vm etvndar sakir vndan ofrifti 
ovina sinna, til {)css*at sit\an* mætti {leir mcft fiinni gv5Hgri' 
[oe sannligri** kenningv meira goSv [a lei5* koma til fvll- 
tings vi6 gvos krist ni. Sem Pall postqle giorfti, {)aa er f 
hann flyfti or Damasko, eigi firir hræzlv fiakir, hclldr firir 
{)vi at hann niatti^ {)ar si^arr^ meira goftv [aa lei6* koma 
[efia i bra(\ annars staflar**. [Faa er sa* hinn fiorfti, er 
ravn er morgvm olygnvz, hvilikr er, ok heitir hræzlv flotti, 
ef^ ma5r flyr iirir hræzlv sakir, sem drottinn segir fra i 10 
gvftzspialli, at IcigvmaSr saa hafvi, er Hyr fra hiorfiinni, 
{)egar er vargrinn kemr. Enn fimti er kalla^r ofmetnafiar 
flotti, oe liefvir saa maftr ravn [ok vitorft* aa J)eim, er hann 
[)ickiz betri en acVir menn *", ok {)ickia allir'^ syndvgir hia 
ser, ok eigi makligir at vera asamt vift hann *', [ok flyr 15 
firir [)vi fra samvistv annarra manna*. Ok er jjcssa flotta geti5 
i gvfizspialli, er sagt er fra yfvirgySingi einvm, at hann vattafti, 
at hann [væri framarr at ser'^ en aSrir menn, ok |>otti saa 
maftr, er bersyndvgr var [ok sva baft firir ser *"*, ^^ gv6 
skylldi likna honvm '*, eigi verftr at vera aasamt vi& sik, 20 
ok af iSran sinn? [laa sagi^i gvft *^, at hann var '^ holpinn 
firir gvfti, en sa er gotV {>ottiz varft berr at hofvtsynd. 
Fra ferdum JosepJis, 
Pai er sagtt, at drottinn var .vii. vetr a Egiptalandi, 
Ok er hann var {)ar, [)aa var6 saa atbvrcir, at gvfts cngill 25 
kom ok vitraftizt Joseph [ok sagfti sva '**: „Tak [)V nv 
sveininn, Josep '^, ok far me5 hann ok mo6vr hans aptr 
aa Jorsalaland -", firir \)\i at nv erv ()eir andaftir**, er hann 

' [til/. E, d. 2 siSnrr E, d. ^ goSuilld d. * [mgl. E. * [aleiScs • 
Ey d. « niætti d; E. ' siSan E, d. « [Sa er Ey d. '•' er E, d. 30 
'** ok af ^ui fyrirlætr hann adra tilf. E; oe firirlitr a&ra menn 
tilf. d. »\lagir ok tilf. E. »* sik E, d. '=» [uar framar E; 
uar bctr at ser d. •* til gvds tilf. E. '* [mgl. d. '* honum 
tilf. f/, som ender med dette Ord. *' uæri E. ** [sua scigiandi 
E. •» Jcsum E. «" Gydingaland £. «» daudir E. 35 



II. Mariu Saga. 331 

yilldv [at dav6aQianni hafva^. Eplir f)etta for Joseph at 
boM eingilsins^ a Jorøalaland. 

Ok baf6i Herodes [a5r nockvrvm vetrvm^ dai& herf- 

viligvm davda, sva^ at holid hans boIgoa6i, ok sprvngv^ a 

5 sar, ok fellv madkar orsarvnvra. Ok^ er haDn sotti f)etta 

mein, J>aa for hann Jiannig^, sein heit vavtnn* sprvttv* or 

iorftv, oe ætladi ser J)ar nockvra fro*^ af, ok [)ar *^ 8pvr6i 

hann I>at, at gyftingar favgnvftv miok, ef hann dæi. [Ok 

{)aa bav6 hann ^^ til sin sonvm hinna rikvztv manna, ok 

10 letz vilia {^eim til 8æm5ar bioda ok vir6ingar. [Ok er f)eir 

koinv til hans, }>aa let hann Jiaa setia i myrkvastofv**. Ok 

er at honvm lei(\ {)aa bad hann Salomam systvr sina, at 

hvn leti drepa ()aa [hina vngv menn ^* alla, til J)ess at {>at 

væri yfvirbrag& aa, at gy&ingar greti dav^a hans. En j)at 

15 illviliaboS hans var eigi haft, ok^* {jaa er hann var dav6r, 

J)aa gaf Saloma J)eim avllvm frelsis *® gri6, ok forv [>eir 

heim til feSra sinna. 

En er Joseph kom aa Gy6ingaland, Jjaa spvrfti hann, 

at Archelavs''^ son Herodis konvngs haf&i riki vm Jorsala- 

20 borg ok helming Jiess rikis, er haftt hafSi faftir hans, ok ef 

hann villdi vera ogrimmari ma5r *^ en faftir hans, j^aa var 

honvm [vænt afAvgvsto keisara avliv Gy&ingalandi *®. Ok 

firir {)vi at Arkelavs^'^ var grimr ma&r, jiaa jjorfti Joseph 

eigi at fara i hans riki, ok for hann {)aa i Galilea heraft 

25 til Nazareth borgar, ok var [>ar drottinn Jesvs vpp fæddr, 

ok firir j)aa [savk var hann *^ kallaSr Jesvs hinn uaddverski. 

AJ uorri fm. 

Enn^^ meftan drottinn ^^ var {lessa heims, {ma fylg&i 

hin helga mær Maria [honvm, hans elskvlig mo6ir*^ ok 

80 nam at** honvm alla spec6 ok giæzkv, sva sem framazt*-^ 

' [tlropii E. ' heim tilf. E. * [nockuruiu uctrum adr E. * })ui E. 

* tiellu |)ar E. * Enn J)a E. ^ Jjangat E. * uoru ok tilf. E. 

» npp 7iV/. E. '*" ro E. »» l)a E. »* [Baud hann fa E. 

'^ [Enn E. " [mgl E. »* fyrir j)ui at E. '« mgl E. '^ Ar- 

35 chilaus E. *" fueitt af Augusto keisara allt Gydingaland E. 

" Itilf. E: «» Alla tiia E. '» norr tilf. E. « uf E. " tilf. E, 



382 II- Marfu Saga. 

ma nema efta mvna *, ok framarr mycklv en hverr annarra 
heilagra manna. En {)0 at gvft veitti henni f)es8a Ivti, {)aa 
mat hvn sik eigi mikils, helldr var hvn f)es8 at litillatari 
aavalltt^ i allri atferft sinni, sera gvft veitti henni meiri 
dyrft. Gvfts pininngarvattar^, })eir er her taka piningar* 5 
af vandvm niavnnvm lirir gvfts* sakir, J)aa* taka ovmbræft- 
iliga dyrft af gvfti firir. En |)o liefvir^ Maria enn framarr J)essa 
dyrft en aftrir helgir menn, })vi at [aftrir helgir menn^ tokv pin- 
ingar a likama* sinvm, en avndMariv* var {)aa pind,er hvn saa 
avgvm sinvm [aa, er^^ sonr hennar [var pinndr ok** krossfestr. 10 
En j)at ma marka hellz at likendvm, hverssv sar henni 
mvndi vera sv syn, at sia einka son sinn pindan, {^ann er 
hvn [haffti getift af helgvm anda, ok hvn vissi hann *'^ hafva 
allan gvftdom meft {leim likama *', er hann tok af hennar** 
holldi, [er avftrvm mavnnvm '* fellr nær, j)o at litift [se i 15 
mein *** giort barni {)eira, j»vi er af syndvm er getift, ok 
sialfr hefvir litils kosti. En })eim mvn vnni Maria meiri 
ast ok hcilagri sinvm syni, sem hann haffti verit nalægri 
henne en avftrvm mavnnvm. En eigi er [{)at sagtt, at 
hvn *^ gerfti iartegnir i lifvi sinv likamh*gar ***, {>vi at allt 20 
lif hennar var iarteinvm æftra, af J)vi at vandir menn giora 
iarteinir stvndvm, sem goftir menn. En ecki var l>ess** i 
lifvi Mariv, er vandir menn vm'-' hafvi, en martt mycklv 
hclgara, en goftir menn [of nai *". En J)o er ein hennar 
iartegnn helgari [ok æftri^* en allar aftrar iartegnir heilagra 25 
manna, [sv er hvn bar drottin varnn, f)ann er allar iartegnir** 
ok miskvnn veitir helgvm mavnnvm sinvm. Ok {)at allt 
gott, er gvft hefvir veitt ^'"^ . hingalkvamv sonar sins, {)aa 
hofvm ver af henni hloiift, {)vi at gvft kavs håna af avUvm 

' minna E. ' mgl- E. * pislaruottar E. * pislir E, * hans E, 30 
* fru sancta tilf. E. ^ [{)cir E. * likomum K * sancte Marie 
E. '° [at E. " [drottinn uorr uar £. ** [uissc E. '^ likam 
E. *** likam ok tilf. E. ** [at uullum E. ** [mein sic E 
'^ [fra J)ui sagt, at Maria E. *" likamligu E. *• J)at E. 
'^^ (naa E. ^' [mgl E. « til myskunnar tilf. E. 35 



II. Marfu Saga. 383 

meygivm ok konvm ser til moftvr. [En hvat vm iafni 
avftrvm mavnnvm vid' bana *, {)ar er hvn hefvir sva [mycklv 
meiri '^ navistv bafda vi6 gvddomion sialfvan ' en adrir menn, 
er f)eir naftv framastz, er saa drottinn Jesvm, er bæfti er 

5 gv6 ok ma5r, efta boyrfiv orft hans efta vorv* i herbergi 
me6 lionvm ok attv mat vift bann ok svefnn. En* Maria 
nafii ()vi framarr, at bvn haffti hann niv manvftr* ser i 
kyjfti, ok tok hann af hennar iioUdi allt likamlict eftli. Ok 
svaa scm ullir Ivtir vrftv at helgvm domvm, {)eir er drotni 

10 [varvm vrftv ^ nalægir, sva * sem etan, er hann var i lagftr, 
[{)a er hann var barnn*, efta klæfti hans efta margir Ivtir 
aftrir, [>eir sem hann villdi, at menn tæki iartegnir af, [[)aa 
maa af slikv '® marka, hve heilvg* Maria gvfts moftir er, 
er** alla æfvi hefvir**'' gvfti |)ionat, ok var likari gvfts einglvm 

15 en mavnnvm i atferft sinni, [[)egar aftr*^ hvn bæri [gvfts 
son ***, ok nafti sva mikilli samvistv vift **gvft, at hvn haffti 
hann ser '"^ lirir briosti skryddan sinvm likam *^ 
Af hmifdingium. 

Fa er Archelavs*® haffti riki haft eptir Herodem foftvr 
20 sinn, halft Gyftingaland, f)aa haffti Herodes broftir hans 
Galilea heraft, ok er j)at fiorftvngr Gyftingalandz. Itvriam 
et Traconitidem haffti Philippvs broftir {)eira, [ok er [)at** 
annarr fiorftvngr rikissins. l^rir [hafa verit^ konvngar [i 
Gyftingalandi *^" meft Herodes nafni. Fyrst *^* var Herodes 
25 [hinn gamli, er kallaftr var® Askalonita, hann let drepa 
sveina**^* i Bethleem ok var einn yfvir avliv Gyftingalandi; 
{)aa ^"^ var Herodes son Herodis enns gamla, saa var kallaftr 
Herodes Antipas, hann haffti Galilea, [sem aftr var sagt*, 

' [Eda huat nicgi niiUrum maunnum vid håna iafna E. '* [mikla 
OO E ^ mcir til/, E, * aasamt til/. E. * sæl til/. E. ** manadi E. 

' [uoru E. * mgl. E. " \mgl E. '® [ma fat raed })uiliku E, 
»* su sem E. »* hafdi E. " [^eg&r E. " [drottinn E. 
" drottinn Ulf. E. '* tilf. E. " likama E, »* Archilaua 
E. '* [{)uiat l)at er E. '° (aa Jorsalalandi E. »' Fystr E. 
35 ** sucinana E. " annar E. 



334 ^^- Manu Saga. 

hann let drepa Johannem baptistam ok samjiyctiz Pilato 
vm plsl drottins; {)ri6i Herodes var kalladr Agrippa, hann 
var sonr [Aristoboli sonar ^ Herodis ens gamla, sa let 
drepa* Jacobvm postola Jons broftvr ok setia^ Petrvm 
postola i myrkvastofv, {)aa er gv6s eingill kom ok leysti B 
hann [>a5an. '■ Enn er Arkelavs ha(<S\ [rikift haft .xi. * vetr, 
})aa var firir sakar grimlelks hans af honvm teki5 rikit, oe 
skipaM Avgvslvs keisari fiora liavfftingia yfvir allt Gyftinga» 
land, ok haf6i Jiaa sinn fiorftvng hverr |)eira. HavfAv {)eir 
Herodes nntipas ok Philippvs bro5ir hans {)at [allt rikl, 10 
sem aftr* var sagt, en Pilatvs haffti |)ann fiorftvng lanAz, 
er Jorsalaborg [stoft aa^, en Lisanias haffli einn flor&vng 
landz^. Ok helldv j)essir hofftingiar riki af Tiberio keisara, 
l)aa er Johannes^ var vift^ ana Jordan, ok var j)at a fimt- 
anda åri [nki(s) Tiberij *^^ keisara er*' Jon tok at bio^a*'^ 15 
vatz skirnn, ok hefvir Jon baptista J)aa skortt varla ^ tva 
vetr aa I)ritvgan, lirir f>vi at drottinn Jesvs Kristr var .vi. 
manvftvm yngri en Jon baptista. [Siftan er *** drottinn var 
fædr, })aa [lifM ok * reft firir Romariki Avgvstvs keisari 
fiortan vetr, ok tok Tiberivs eptir hann riki, ok var {>etta 20 
aa fimtanda aari hans rikis. 

Kenniinanna (fundr). 
[Enn er '** drottinn Jesvs haffii .ix. vetr ok .xx. ok 
J)rettan davgvm meirr, j)a var hann skir&r af Jone baptista 
i** Jordan |)rettanda dag iola. [Ok J)aa er .xii. manvftr 25 
vorv l>a(\an liftnir ok annan J)rettanda dag iola *, j)aa gior5i 
drottinn vin or vatni. Ok litlv eptir *^ pascha [|)at var 
eptir j)aa* let Herodes Antipas konvngr setia Jon baptista 
i myrkvastofv. Ok liftv I>aa .xii. manvftr*^ sva, at [Jon 
baptista *® var i varfiveizlv konvngsins *^. Ok nær paskvm 80 



[mgl E. 2 lio-gua £. ^ let £. * [riki haft .ix. E. * [af 
rike, scm fvrr E. ^ [sWndr i E. ^ in(/l E. " Jon baptista E. 
^ tilf. E. ''" [iVrr nefndz £. »' saai E; ok A. " boda E. 
" [Enn sidan E '* (Sua sem E. »* aanne til/. E. »* fyrir 
E. '' manadir E. '" [Johannes E. »» Herodes E. 35 



II. Marfu Saga. 385 

annat varit {)aa var bann^ bavggvinn i myrkvastofvnni. 
Ok ad lidnvm .xii. manvdvm fra [pisl Jons baptista^, f)aa 
var drottinn Jesvs pindr at paskvm. Ok eptir {)essi * tavlv 
j)aa verfir alldr drottins fra fyrsta* ioladegi, ok bar bann 

5 {jaa aa drottinsdag, [f>ess er bann var fæddr aa^, .xxx. vetra 
ok .ii. vetr ok ])at binns [iridia arsinns, er vard ^ fra ioladegi 
til pascha. En Jon gvllmvSr segir, aS drottinn bafvi b*fvat 
her i beirai {)ria vetr binns fiorfta tigar, ok {)at af binvm 
fiorda, som t)aa var fra ioladegi ok til påska. [En {)essa 

10 aratavlv drottinns befr binn belgi Jon oigi aa binvm fyrsta 
ioladegi sem a&rir menn, J^eir er sagtt bafva alldr drottins, 
hann befr^ f)essa aratavlv® Mariv messv, {)aa er Gabriel 
eingill bo&a6i frv sancte Marie bolldgan gvfts sonar, ok 
telr Jon jiaa niv manvSr®, er Jesvs sannr gv6 ok sannr 

15 ma&r var i mofivr kviSi, ok kallar J)at einn vetr, firir *** {)vi 
at {)at er* meiri Ivtr missera, ok verftr [at J)essi atfavr 
Jon * ' 8am[)ykcr vid adra menn vm aratavlv drottins [. Ok 
er sia aratala af binvm æztvm ok binvm skynsavmavztvm 
kennife&rvm balldin vm alldr drottins vårs'*, at fra {)vi er 

20 hann bolldgadiz in annvntiationo sancte Marie bafi bann 
lifvat .XXX. vetra ok [tva vetr fvlla *^ ok befiazt {)aa avll 
ar a {)eim dyrdliga '* degi, er Gabriel var sendr til [hinnar 
sælv Mariv *^ Ok j)a&an fra lidnvm \mm vetrvm binns 
liorfta tigar {)aa var drottinn aa [)eim sama degi krossfestr 

25 til bialpar ** avliv mankyni. Nv bafva [lessa [lavlv ok '* 

trv vm alldr drottinligrar bervistar hverr pafvi eptir annan 

lialldi6 [ok rita6, ok allir Romveriar J>eim saml)yckir aa J)at 

. orfiit, })0 at nockvrir froftir menn segi annan veg pisl hans 

verit bafva **. Ok a J)eim '^ kennimanna fvndi, er Inno- 

30 centivs [pafvi var aa ok '® tveir patriarchar rae5 bonvm, 

' Johannes K * [pinsl Johunnis baptiste £. ^ saal E; })essa 

A. ^ mjl. E. * [er hann uar fæddr E. * uar E. ' [Ok 

hcfr hann E. ** aa Ulf. E. *•' manadi E. *^ fra E. " [med 

l)cssi atferd Jon j,'ullmudr E. '- Imyl E. '* [l)ria E, " dyrdar 

35 E. " [Marie E. '* lausnar E. »' sama tilf. E. '« [hclK 

ok aa uoru E. ^_ 

25 



386 I^' Mariu Sago, '. 

[annarr af Jorsavlvm enn annarr n{ Micklagarfti *, ok meft 
])eim erkibyskvpar tveir hins atta tigar, ok lioSbyskvpar 
tveir ok tvttvgv liinns fimta hvndrafis, abotar mefi priorvm 
a nivnda hvndraSi, enn otal annarra [raeistara ok ^ klerka, 
[er vni allan beim hof^v farit til Romaborgar at bo6i Inno- 5 
centivs pafva, er binn {)ri6i var meS {)vi nafni i postola 
sæti *, I)Ra var })essi aratala drottinb*gs alldrs bavf6^, ok 
{)aftan fra taliS, Iiverssv margir vetr h'6it bavfftv fra bollgan 
drottinns, })aa er I)essi kennimanna fvndr var i Latran, ok 
var {)at [I)vsvnd vetra ok tvav hvndra6* ok Jtv. vettr. 10 
Sermo Johannis apostoli» 

{*at vattar ok* binn saili Jon postoli, at hin sæla* mær 
Maria var \\h stavdd, J)aa er* drottinn var krossfestr. Ok 
ma {)at*'^ bverr ma^r sia, er nokkvra bvgsan [kann ok 
ætlan*, bverssv raycklv bvn mvndi belldr vilia sialf taka 15 
[alla pisl^ a sinn likama**, belldr en sia son sinn pindan, 
})ann er bvn vnni mycklv meira en sialfri ser. Pvi er 
hennar pining meiri ok helgari en annarra* manna, at 
[bolld bennar varG raycklv sarara^® vi& davda drottins 
sonar sinns, en** engi '* maSr megi kenna aa [sinvm likara'^ 20 
Ok maa sva Jivgvitr mafir ok mivkbiartaSr næst vm* komaz 
at ætla vm bennar sarleika, {)aa er bann ser a pislarnmrk 
sinns lavsnara, at varla man bann mega* vatni ballda, ef 
bann bvgleiiir vandliga [raikilleik gv5s piningar**, ok er 
})at vitnissbvr^r, bverssv mikil ravn sællar Mario var at 25 
sia [a/U raeinlæti, {>av er drottinn bar a sinvm pislardegi, 
ok sia ^ {)at blo5, er dvnfti or sarvm drottins, {)aa er bann 
var krossfestr. 

Ok segia** ritningar, at drotni bafvi fim sinnvm blo5 
rvnnift. Fyrst er bann var skirftr vraskvrftar skirnn ; ok 30 

' [iinjl. E. ^ mtjl É. ^ [{)ushundrat uctra ok .cc. E. * t>lozada 
E. * uor tilf. E. * [cda ætlaii hefir E. ' fpisler E. " likam 
E. ^ hclgra til/. E. *** [aund hennar uar miklu saraio E. 
" saal E; at A. " nockr E, ** [sinn likama E. '* [mikilleika 
drottinligra pininga E. ** })at tilf. E. 35 



II. Mariu Snga. , 337 

vin nottina, aftr [hann væri handtekinn ', })aa sveittiz bann 
blo5i aa bæn sinni ; hit })ridia sinn, })aa er hann var bvndinn 
vid stolpann^ ok bardr; fiorda sinn, {>&& er hann var kross- 
festr* ok fætr vorv neglldir aa krossinn; hit fimta sinn, {)aa 

5 er Longinva lagdi spioti i sidv honvm, ok rann or sarinv 
blo6 ok vatnn^ 

Sva segir ok* hinn helgi Jon postob', at {)aa er allir 
a6riv* gvfts astvinir havf8v flyit fra honvm firir hræzlv sakir, 
j)aa 8to6 [hin sæla* Maria gv3s getara hia krossinvm helga 

10 til hægri handar syni sinvm, [{)ar sera hann heck aa trenv •, 

en Jon ^ systvrson hennar til annarrar handar gv&i ®. Ok 

a6r en drottinn leti lif sitt, sva at avndin skildiz vid lik- 

• amann, [()aa niællti * hann til moflvr sinnar ok Jons postola 

frænda sinns, [ok bad^**, at Maria skylldi vera Joni i raoSvr 

15 sta5, en Jon ^^ henni i sonar stad. Eptir {iat do Jesvs 
Klistr drottinn varr likams davda aa krossinvm helga, ok 
[var {)aa Maria modir hans halfimtvg at alldri**, ok lifdi 
.ix. vetr sidan at flcstra manna savgnn. 

En lavgardaginn eptir [er drottinn hafdi adr*^ fr(i)adaginn 

20 pindr verid, j)aa vorv allir gvds astvinir med ifva ** vm 
hans vpprisv, ok trvdv eigi til fvllz, nema hin helgazta 
[caær ok modir ** Maria, hvn ifvadi *^ alldrcgi vm drottins 
vpprisv ok almått, ok var hvn cin I)ann lavgardag af {)eim 
mavnnvm * avUvm, er [i heiminvm vorv ^^, med rettri trv, 

25 ok er {)at {ladan af "* tekit, [er henni er lavgardagr ^^ mest 

• [enn hann uar tckinn £ * saal. E; stopann A. * ok hendr 
hans tilf, E. * mgl E. * [bæl E. •* [»«<//. E. ' postoli tilf, E. 
^ Her har E det ovenfor S. 48 Note 4 anforte Tillæy. • [taladi E. 
'**[biodandi E. " ha^^n E. '* [hafdi I>a sæl Maria modir hans 

30 .uii. uetr hins .u.»f tigar E. " (scm drottinn hafdi adr aa E, 

*■* cfa E. ** [ok hin sælazta, hin dyrdligazta ok hin mætazta, 
ok hin sætazta, eilifliga blezut mær ok modir iungfru saucta-&. 
*®cfadi£. "[J)a uoru i heiminum E. *** [med audrum skyn- 
samligum greinum, scm sidar segir ok tinnazt mcgu i iartcignum 

35 uorrar fru sancto Marie, J)ar sem ritad er af laugardcigi, at 

henne sic sa dagr E. 

25* 



388 IL Mariu Saga. 

halldinn i bverri vikv, cf eigi er einvirMs avnnyr ti^agio^^ 
til sett. En aa fyrsta paschadegi, })aa er drattinn reis af 
davfta, i I)ann tima dægra er* ritningar visa til, {)aa vitrafiiz 
hann sinvm astvinvm, ok hyggia menn^, at hann hafvi 
vitrazt einvirftis Mariv* mofivr einni, {)o at gvfizpioll greini 5 
eigi atbvriM vm {)at [i sinni frasavgnn"*. Ok raaa sva hvg 
[eptir renna*, at J)eim invn sarari sem henni var pisl* 
sonar sins en avllvm avtirvm^ hans astvinvm, {)eim ravn meiri 
f{»gnaflr varft henni at * hans vpprisv en avllvm avftrvm^ hans 
astvinvm. Eptir pisl^ drottins ok vpprisv hans {)aa fylgfti 10 
Maria drotning postolvm gv6s^, ok var&veitti mest raft 
hennar Jon postoli [ok gvftzspiallamaSr, sva* sem drottinn 
haffti [bo6it lionvra *% at hann skylldi henni (nona sem * 
mofivr sinni. 

Meftan [Maria drottning " var i f)essvm hcimi, })aa var 15 
hvn i I)eim stoSvm, er Kristr var borinn e&a pindr efta 
hann ste *'^ til hinina, [efta for [mr a milli"*, til {jess at 
henni skylldi alldregi fyrnaz stormerki drottins vårs. Ok 
maa f)aftan af sia hita astar |)eirar, er hvn haffti, er '^ henni 
syndiz hverr staftrinn saa vnaftsamligr, er drottinn Jesvs 20 
haffti til komift jk nockvft til merkia orftit i ** hans J)arkvarav. 
[En er Maria haffti niv vctr lifvat eptir pisl drottinns at 
flestra manna savgnn, ok er J)aa *^ orftin vetri minnr en 
halfsextvg, J)aa kom sialfr drottinn Jesvs Kristr ok bavft 
henni til [eilifs fagnaftar*® i himinrikis dyrft. 25 

Framfor Marie. 
Enn a {)eim degi er [en dyra drottning en sæla Mai*ia 
gvfts getarr.*^ andaftiz, |)aa vorv ** vift staddir allir postolar 
gvfts. Ok segia sva froftir*^ kennifeftr, at hvar sem [hvergi 
' sera E. =» })at tilf. E. ^ sælli Marie E. * [mijl E. "* [binura SO 
eptir koma E. '^ pinsl E. ' tilf. E. ^ ai E. " drott- 
ins E. '" [miullt E. " [fru sancta Maria E. " stei^' E 
"at E. ** nid £. ** [ha er hin dyrazta drottning hirains 
oe iardar fru sancta Maria var E^ som med disse Ord hegynder 
nyt Capitel. '"^ [til eilifra fngnada E. *' [guds moder E, 35 
'« l)ar tilf. E. »* vigl. E. 



II. Mariu Saga. 339 

{)eira vorv adr staddir, {)aa var ])adan ^ vpp nvrninn ine5 
engiligv fvlltingi ok settr {)ar nifir, 8em hin sæla Maria 
andaftiz. [Eptir {>eiri likingv sein gvfts engill gior5i vi6 
Abbacuk spåmann, {>aa er hann for at færa verkmonnvm 

5 sinvm vist. Paa kom til «pamannzins engill sendr af gvSi, 
ok tok Abbacuk vpp ok bar hann eptir lopti margar 
daglei^ir a litilli stvndv, ok setti aa dyragrof {)aa ni6r i 
Babilon hlnni micklo, sem Daniel spamadr var i settr, ok 
bav6 engillinn, at hann skylldi faa vist Danieli til davgvrftar, 
iO sem hann haffti ætlat verkmavnnvm sinvm. Ok [)aa er 
Daniel var mettr, t)aa bar engillinn hann aptr ok setti hann 
niftr aa Gy6ingalandi *^. Svmir frofiir menn segia, at gvft 
hafvi f)at aftr vitraft postolvm sinvm, at {)eir skylldv allir 
a {)eira degi, er^ hin sæla Maria andadiz, vera komnir i 

15 [dal {3ann er heitir"* Josaphat, ok hefir jiaa I)eira ferS verift 
eptir * manndoms efili. [Ok erv margar frasagnir, sem segir 
hinn sæli Jeronimvs prestr, vm J)enna atbvr5-. En flestir 
[menn {)ocka^ at J)eira ferd hafvi me6 [meira flyti ok"^ 
iartegnvm verift en minnvm. 

20 Enn j)at er allra manna savgnn, at [>eir vorv }>ar vid 

staddir, [er hin sæla* Maria andadiz, [firir J)vi at hvn 
andadiz^ fyrr en {)eir skiptvz til landa, [firir {)vi at [)at 
var .xii. vetrvm eptir pisl drottins vårs, ok aa hverivm .xii. 
raanvSvm J)aa havfdv l)eir fvnd sinn a millvm, J)ann er J)eir 

25 kvomv til Jorsalaborgar, ok forv aa hinn næstv lavnd ok 
herv5, er liggia i nand \ilS Jorsalaborg, ok er J)o kallat 
eeki, at jieir skiptiz til landa, me6an })eir havfSv Jiessa 
stefnv. Ok a sidazta fvndi })aa re5v {)eir skilnaS sinn ok 
bravtferd til fiarlægra landa, ok**^ I)aa ortv [jeir Credo in devm, 

30 til {)ess at allir kendi J)eir [einn veg *^ at trva a gv6, ok 
skylldi via j)essi trv ^'-^ orS engi leggia ne af taka, ok I)eir 

' [huer uar adr staddr, ])a uar liann E. '^ [nigl E. ^ sem E. 
;» [dttlinn E, * med E, ^ [hyggia E. ^ [meirum E. * [sera 
sæl E. ^ (I)uiat \mt uard E. ^"^ [Eim er [)eir riedu skilnat 
^^ sinn E, " [saal. E; einning A. '* mgl. E. 



390 H* Mariu Saga. 

Ivtir [er J)ar * vorv boftnir, skylldv eigi breytaz, [sva sem 
nv or Jjnt avllvm skyllt at hallda, sem aa storSingvra efta 
prcstastefnvm er tekit, {>ar sem hinir vitrvztv menn hvers 
landz c^a rikis finnaz at*^. En {)rim vetrvm [aftr haf6i en 
dyra droti;ing gvfts moftir Maria ^ andaz at hiaverandvra 5 
avllvm'* postolvm. En Jacobvs postolo Jons broiMr var 
fyiT af heim; kallaftr, en [hin sæla * Maria andaftiz, ok kora 
hann {)aa^ me5 almatkvm lavsnara^ drotni Jesv Kristo i 
moti avnd sællar gv5s nioftvr Marie sialfs sinns moSvrsystvr. 

t*at ** finnz optt i sagnnvm ^ heilagra manna, at einglar 10 
gvfts koma ok vitraz i andlati {joira me6 liose, efta {>eir er 
hia standa kenna himneskan ilm, efta heyra [fagran savng ^^. 
En** ef drottinn Jesvs Kristr veitir optt mickla dyrft i 
andlati j)ræla smna efta J)iona, |jaa megvm ver af *'^ likendvm 
{)aftan af ætla*^, hvers.^v mickla** dyrft hann mvndi veita 15 
i andlati moftvr sinnar, er drottning er*^ allra heilagra, 
[efta ella*^ heffti hann eigi halldit lavg sin sialfr^, \)uv er 
hann bavft hverivm manni at vegsama foftvr sinn ok moftvr. 
Af |)vi skolvm ver trva, at sa er lavgin kom at fylla en 
eigi at eyfta Jieim^, drottinn sialfr Jesvs Kristr, for i moti 20 
avnd moftvr sinnar meft allri hinina dyrft ok ovmbræftilig\'m 
ilm, ok var af jieim mavnnvm, er vift andlat gvfts moftvr 
Marie vorv, [i andlati ficnnar, at sumra manna frasavgnn 
en allra manna trv", sen ok heyrft avll sv dyrft, er menn 
megv *^ berå efta standaz at sia efta heyra. En avnd 25 
hennar var vppnvmin *** yfvir avU eingla fylki^ ok Ivta allir 
englar henne ok allirhelgir '^ aa himni. En likami*''^ sællar 
heiiagrar^ Marie var iarftaftr i dal {jeim er heitir Vallis 

* [sem {)a E. * [mffi E. ^ [eptir er hin dyra drotming blozut 
guds moder Maria hafdi E. ^ guds tilf. E. * [blozut E. 30 
^ mgl. E. ' uorum tilf. E. * Mcdr {)ui at {)at E. * saugum 
E. ^^ [fagra snungua E. *' ok E. ** at E. " marka E. 
'^ halcita E. '* uar E. '® (ella hui mundi hann eigi hcidra 
siua modr sina (I), J)ui l)a JE. *' mega eigi E, '" upphafin E, 
'♦ menn tilf. E. ^^^ likamr E. 3f 



n. Marfo Saga. 39 j^ 

Josaphat, ok var {)ap siftan dyrdlig kirkia gior henne til 
dyrftar. [En nv er grof hennar tom fvndin '. 

Sta6r sa er [hin helga mær Maria andadizt, heitir sem 
a&r var eagtt vallis Josaphat. Hann* h'ggr a milli fialla 

5 tveggia f)eira', er anna& heitir* Oliveti enn anna6* Syon. 
En [avdrvm megin Syon stendr Jorsalaborg, ok iafnt i fiallz- 
hliftinni hafdi Davi6 konvngr latid giora tvrnn hafvan i 
borginni, sa er yfvir bar at hæ5 a6ra tvrna, })aa er i 
borginni vorv, ok tok saa tvrnn nafnn af fiallinv, [jvi er 

borgin sto6 i, ok het Syon. Ok * af |)vi fiulli Oliveti steig 
drottinn Jesvs^ til hino^a. 

Pat er oe savgnn heilagra ritninga, at [domrinn efzti *, 
saa er drottinn dærair vm® alltt niankyn, skyli j)ar vera 
vppi i loptinv yfvir dalnvm Josaphat, ok horfvi ^ en vinstri 

5 havnd drottins til iardar, enn hinn hægri til hiiuins. Ok 
skal* f)0 ecki hallt ne skagtt^ vera, lirir {)vi at iafnerfvitt 
er at renna hvginvm*^ til himins sein til iarflar, **avstr 
sem i^ vestr, ok hvergi ferr hann hallr, hvertt sem hann 
rennir **. En {)aa er avndin hefvir tekit [likamann, J^ann 

!0 sem hann bar her i hcimi ^^, ]jaa skolv go5ra manna likamir 
taka ferfallda** pry&i, firir [)vi at hverr maftr er skapaSr 
af fiorvm hofvtskepnvni, elldi, lopti, vatni ^^ iavrSv, [ok er 
|)etta efni såman haftt til allra likamligra Ivta af gv5i ^, 
en avnd er af engv cfnni skopvft. En likami **, sa er gv^i 

!5 hefvir J)essa heims J)ionad, |)aa tekr {)essi lavn aa domsdegi: 
hann skal vera sva [Icttfærr ok * skiotr sem hvgr mannz, 
sva gagnnfærr e&a*^ smasmvgall, at {)0 at hit styrkazta 
fiall væri firir, {>aa væri *** hann j)egar i gegnnvm ok J3ravng- 
vir engan sta5 e8a minkar ecki rvm, [)0 at [se i *^. Hann 

10 skal vera .vii.^^ Ivtvm biartari en sol, en lifva an avllvm 

* [t«^/. E. ' [fyrr uar nefndr, at sæl Maria andadizt E. ^ vigl. E. 
* mons tilf, E. * [hinn efsti domailagr E. •* yfiri/. ' horfir 
1:. « lm tilf, E. » skakt E. >" hugnum E, *' i til/. E, 
»» rcnnr £. '* [likama i audru life £. »* fiorfnllda £. '*ok 
J5 til f. E. »^ likamr E, " ok ii. *® er E. »» saaL E\ sæi A, 

*° siau E. 



392 II' Mariu Saga. 

sivkleika ok rikia at eilifv me6 gvfii. En hverr mætti f)es8V 
trva, at sa hinn sami likami *, er nv ma eigi einn faftm 
lypta ser af ior&v, sva at eigi falli hann aptr fiegar til 
hennar, invni sva greii^fær vera* sera Lvgr roanz, ok iafntt' 
mega fara eptir lopti sem ^iorfiv, ok {)es8a nattvrv e6a 5 
efili alla* taka, sem aiNr var taltt**, neroa drottinn Jesvs 
Kristr, er bæM er gv6 ok ma5r, liaf5i^ j)etta synt [i dæmvm 
bervistar sinnar**. 

Firir^ pisl sina syndi hann lettfæri likamans, I>aa er 
hann geck [)vrrvra fotvm vm [sia, ok gaf J)at Petro postola, 10 
at hans likami geck a vatni sem a landi, raedan hann trvdi 
ifvalavst, at lyfta ravndi. Ok ^^ sa hinn sami likami, er 
getinn var afMariv meyiv, f)yrpti*^ eigi rvm, J)ar ''-^ hann 
let beraz fra henni at obrvgiinvm hennar likama, [som fyrr 
er sagtt ^^, ok syndi j)aa, hvertt e61i likamir manna skol v 15 
hafva [eptir vpprisv*"*, J)eir er i fagnadi lifa meft gv5i, en 
})ar kcmr cngi, nema [aSr se** reinsa5r af avllvm syndvm. 

[Eptir vpprisv drottins kom hann sialfr til lærisveina 
sinna at lycdvm dyrum, ok syndi {jeim {)ann sama likama, 
er krossfeslr var ok ba6 Thomas postola taka hendi sinni 20 
aa avrvnvm, J^ar sem naglarnir hoffiv i gegnnvm staftit, ok 
sva aa siivsarit. Ok sva er ok Icsit, at Thomas postole 
kom til Dionisivs ok brvfiar hans at lvc5v J)vi hvsi, er 
f)av hvilftv i. 

At likamir manna skolv vera biartir sem sol, en hvn 25 
.vii. Ivtvm l)aa biartari en nv, J)aa syndi drottinn j)at a 
fiallinv*®, {)aa er hann bav5, at Petr postole ok Johannes 
ok Jacobvs skylldv*^ ganga vpp aa fiallid [me5 honvm*** fra 
avfirvm mavnnvm. Ok l)aa er Jieir kvorav [vpp aaTabor '*, 

' likamr E. ^ uertla E. * einn uej^ E. * aa tilf. £. * mgl E, 30 
•• tiad E. ' hcfdivt". ** [med dæmuin i hcrvist siuni E. * Eptir 
E. »« [sio. Enn E. " })urfti E, »« Jia er E. " [m(jl E, 
** [aa uppiisiuleigc E. '* [hann sio adr E. "* [^at syndi 
drottinn ok aa fiallinu Thabor, at likamir manna skylldc uera 
biartari enn sol, enn hun .uii. hlutum biartarc Jia onn nu, E. 35 
'' skylldc E. '« [l)ar E. 



n. Mariu Saga. 393 

^aa syndl drottinn Jesvs [leiin sinn likama biartan sem sol, 
ok klædi sin hvit sem snio, ok var [{)aa {leim Petro ^ synd 
sv fegrd, er godra manna [andir skolv hafva eptir domsdag ^. 
[IfvHlaust er avllvm rettw5vra mavnnvm, at Hf er eilift ok 

5 endalavst riki me5 almattkvm gvdi, {)at sem avllvm go5vm 

roavnnvm ver&r til bo&id eptir domsdag, ok drottinn sialfr 

syndi eptir vpprisv sina ok sagii at^ go6ir menn skylldv hafva*. 

Nv erv {jessar fiorar astgiafvar veittar likavmvm go&ra 

manna i andligv lifvi [. En avnd* tekr jirefvallda^ pry6i 

10 af gv6e, firir {)vi at hvn er me6 J)rennv afli skavp6 ^, [henne 
er gefvin skynserai, fyse, bræfti, ok madrinn er skupafir® 
eptir likneskiv heilugrar {jrenningar ok likingv gv5s*. En 
hvaft ei* {)at at segia^, at mafirinn beri likncski **^ gvfts, {)ar 
er gvo er i a/Uvm stoftvm, ok eptir gvftdoms efili ma honvm 

15 eigi h'mv ætla, hvat skal {>aa heita hans likneskia, [{)at er 
mudrinn berr*? Giafvar t)ær [erv kalla&ar likneski ^* gvds, 
er nattvrvgiafvar beita ok sameiginligar erv go&vm ok 
vandvra, })at er afll, vit ok froftleikr *'^, ok*' allt {)at er 
hafa ma go6r ma&r, sva at eigi minnkizt'* hans ver&Ieikr 

20 [vi6 til gvSs **, ok vandr maftr, sva at eigi æxliz '® hans 
ver&leikr [vift firir *^ gvfli. Nv er Jjetta kallat gv6s likneski, 
firir J)vi at gvft er sva styrkr, at hann er til einskis afllvani ***, 
{)vi at hann er almattigr, [hann er kallaftr ok spekin*^ 
sialf, friftari ok fegri en alltt annat, ok sva langt vmfram 

25 i avllvm Ivtvm, at eingi^** maa samvir6ingv til** koma ok 
[enga ætlan ajv hafa-'^. Ok er ma&rinn me& {)essvm hætti 
gvds likneskia, at engvm er allz varnad [af giof likam- 
ligs eSlis*^^. 

' [{)eini l)a E. ' [likamir hafa eptir domadag £. ' Uer heg. d. 

80 . * [mgl. E, * [, at aundin E, ® J>rif;illda E. ^ skauput E. 
•• skapftr d. * at kalla til/, d. *" likneskiu E. " [er likne- 
skia E. '* friSlcikr rf, E. '^ Her heg. c. »* minkar 
c, E. " [vid gud E. '" æxlazt E. *' [firir E. " vanalli d. 
** [hann er knlia&r spekSia d\ hanu er ok kallaz spcktiu e; ok 

35 kallazt spcktin E. *" engri d, e. ** vi6 c, E. " [cngri 

ajtlan a koma d; eingi ætlan aa koma ne hafa J?. **[af l)essura 
giofum likams cftlissins e; mgl. E. 



394 II- Marfa Saga. 

En livat skilr likneskiv [ok liking gvAe * ? Liking gvfts 
erv kalladar andligar giafvar hans, {)ær er engir megv hafa 
neraa go6ir menn [ok oigi erv sameiginligar mefi vandvra 
mavnnvm", f)at er styrkft vift freistni, f)olinmæfti vi6 mot- 
giorfiamcnn sina, retlæti vm alla Ivti, hofstilling ^ viA allt, 5 
lirir I)vi at sva segir rittningin, at ecki er verk heilagtt 
ncnia stilling fylgi. Nv berr maftrinn j)aa liking gvfts, sva* 
seni hann er til skapadr, er hann hcfvir andliga mannkosti, 
en f)aa tynir hann j)essi liking, er hann misbyftr gvfti ok 
lifvir i* hofvtsynda lifvi. En nieft iftran sannri skal håna 10 
aptr kavpa ok vpp taka. En eigi maa tyna likneskiv gvi^s, 
firir I)vi at h\'n er saineiginlig ^ go&vrn mavnnvm ok vandvm. 
En sv avnd er berr gvAs liking a''^ ser, sva at j»essa mann- 
kostv^ hefvir a [efztv stvndv* sinnar hervistar, {laa*^ tekr 
})aa dyrft ok orvggleik gv&s astrikis, at alldregi mna misgiora 15 
af j)eim astarhita, er hvn ann gvfti. I^aa veit hvn** allt, 
})at er hvn raa berå af sinvm verMeik, ok henne er vndir, 
at hvn viti, ok iafnnvel annars vilia sem sialfs sins, ok {)aa 
skfil hverr kenna annan. Ok er f)at f)aftan af vitaft, at 
j)aa er drottinn syndi J)eim Petro, [Jacobo, Johanne *^ a 2o 
Tabor'^ likania sinn biartan sem sol, f);u komv til drott- 
inns^* {)eir Moyscs ok Ilelyas, ok kendi Petrvs ba«ia ok 
haf6i hvarngi *^ see6 fyrri*^, ok gafz Petro j)at vit*'^ kenni- 
speki, sem menn skolv hafva i eilifvm fagnafti. Ok er her 
leyst or margs mannz spvrningv **, hvartt hann skal kenna a.*» 
astmenn sina i avfirv lifvi. Psa er hinn f)rifti Ivtr fagnaftr 
endalavss, er avndin fagnar eigi minnr annars sælv en 
[sialfs sins ^^. 

' [eSa liking gu^s d; gubs ok liking e; guds cda liking E. * oe 
gobum til/, d; [mgl. E. ' liof ok stillin,'^ E. * J)a ovr: * mgl 30 
øvr. '^ sameigiri ovr. '' \ E. * niannkosti øvr. " [efstum 
daugam E. ^^ mgl. E, e. " ok tilf. E, e. " [Jone oe Ja- 
cobo d; Jacobo ok Johanni «; mgl. E. *' sva heitanda fialli 
til/, e. ^* hans })angat E, e. ** saal e; huomgann E; 
hvargi A; hortrevet i d. '• aSr, e^ E. *'ok til/. E. " spuru- 35 
ing øvr, ^' [sinne E; sialfs sin e. 



n. Marfu Saga. 395 

En {)e8sar .vil. giptir, er madrinn ^ tekr i vpprlsv sinni, 
|>aa hefvir gv6 synt [avital ^ til ' meft nattvrv solarinnar. 
Solin hefvir .vil, nattvrvr : Geisli hennar feir i gegnvra [gler, 
{)ar sem {)at erheillt*, [ok {)arfecki rvm'. Solin er* biort 

5 [i fiinni nattvrv '. A einv avgabragdi lysir hvn allan heim- 
inn, sva er hvn® skiotfær. Alldregi f)vorr hvn ne^ vex, 
ok inerkir hvn i })vi o[)rotnanda lif [ok stoSvglict* eptir 
domsdag. Solin heitir [ok floar ^ alla verolld, ok merkir 
hennar liiti eilifvan astarhita, {>ann er godir menn hafva til 

gvds ok sin a millvm annars heims. Solin [birtir vm^ 
allan heim, ok merkir hennar lios ^ |)at, at hverivm manni, 
er i fagnaSi eilifvm [er, er *^ annars vili iaralioss** sem 
sinn. [Solin birtir*^ ok gleSr'** alla f)aa, er heiminn byggia, 
{)vi at** af henni taka himintvnglin liosit **, [ok verolldin, 

5 loptt ok ior&^. Af hennar hita [rennr vpp ok' grær vi6r 
ok gras med ()eiri vavkv, er gvd vill tcmpra solar hitann, at 
eigi verdi ofheitr*^, firir [)vi at ecki fræfvaz *^ iardar e&li, 
nema samtt ** komi hlti ok vavkva. [Ok gledr |)annig *^ 
ok giorir fagnaft solar nattvra allri verolldv, ok mefkir 

(0 {letta f)ann fagna5, er avndin fagnar annars heims i himinriki 

ok glez iafnnvel af annars gle&i ok sælv sem sialfrar sin ^^. 

Sva segir*' ok, at goftir menn lifti vpp i lopt, fra f)vi 

[er gvft^* dæmir, ok merkir [)at i J)vi, at Jjeir allir, er 

gv6i verfla til hægri handar [aa al})yftv vpprisvdegi ', elskvdv 

)5 meir himncska Ivti en iaiMiga. Enn })eir er gv6i erv til 
vinstri handar, ])aa erv ni Sri aa iorftv ok meg v eigi komaz 
i loptid vpp, {)vi at fioir elskvdv iardliga Ivti, en hofnv&v 
himneskvm. 

* manndomrinn ovr. ^ saal. ogs. d, e. ^ [w^/. -É^. * [rarfla^st 

30 glær d. * ok til/. «, £. « ok til/, d, E. * efta e, E. * [birtir 

oe lysir d; lysir ok e^E. ** lius e. ^'^ [er, })a er d; mgl e^E. 

** iafuliussc. ** bliMr d, e. "glaSarc. ** [ok 1-'. **liusite. 

*• of heitt E. " friovaz ovr. " asamt e, J?. *• {)annveg </, c. 

V*° saal. ogs. c/, e; \ingl E. ** seigizt E. " [sem drottinn 

35 sitr ok c, E. 



396 ^^ Manu Saga. 

Af iippjiwfijiing Marie. 

En^ firir {)vi at grof hinnar [sælv Mariv* er tém ok 
likarai hennar finnz eigi, {)aft hyggia menn, at hvn hafvi af 
dav5a risit ok siti nv i hasæti uie& synL sinvm yfvir avUvm 
eingla fylkivm me& avnd ok likama. En [)ar kveftr Jero- 5 
nimvs** skyrtt aa, at hvn andaiiz [ok varft i ior& lagit*, 
en hann segir eigi vist, hvart helldr var, at hon tok vpp- 
risv likama sinns litlv eptir andlåt sitt, e5a væri folginn 
likami hennar, til {)es3 at syndgir* menn næfti eigi at sia 
e5a havndla. 10 

Vm vppnvmning hinnar sælv Mariv ok raotferS drottinns 
ok hinineskrar hir&ar me5 honym sagfii firir Salomon enn 
spaki, [ok haf^i^ [^at^ or6tak, sem astvinir erv vanir at 
liafva til sinna [kvnnra manna **, I)a ^ er^^ {)eim kemr til 
lianda sv tignn ok hofvtgiæfva af havfftingivm {>eira veitt, 15 
[er^^ eingi hefvir [jvilika ^'-^ hloti5 hans ætinanna, ok hans 
kvnnir menn sia hann tigna[)an vm alla menn fram'^, l)aa 
spyria {>eir- isem J)eir *"* kcnni manninn eigi, [hverr saa so *^ 
Eptir {)cssv orfitaki til lofs gv5s moSvr Marie ok heilagre 
kristni mællti Salomon a }>essa lei6: Quo est ista, que 20 
ascendit sicut aurora consurgens, pulcra ut luna, electa ut 
sol, terribilis ut castrorvni aciés ordinata. Pessi orii J)yfiaz 
sva : Hver er J)essi sva raycklv dyiMigri en a&rar, er vpp 
ste ** sva sem vpprcnnandi *^ dagsbrvn, favgr sem tvngU, 
valit *^ sem sol, ogvrlig sem skipvii fylking hcrraanna. ib 

Til J>es8 at sia ^** spasaga megi lios *^ verSa, Jjaa verSr 
at hvglei5a nattvrv })essa*^^ Ivta, [er hinn vitrazti raaftr hefvir 
dæmi af tckit til lofs frv sancte Marie ^^. Firir j»vi at l)at 



Xv €, K ^ [ilyrMigsto (dyruztu E) drotningar himins ok iar5ar 
sællar Mario gu5s mb&or e, E. ^ sanctua Jcroniinus presir 30 
e, J£. * [ok var ior5ot (iar&at e) dy e; inijh E. * syndugir 
€, E. ^ [hiifandi E. ^ saal. ovr.; hann A. ** [kunningia E. 
' |iat aar E. *" Jler ender d. ' * at e. ** saal. e ; jjvihk Å. 
'^ [mijL E. '■* [^7/: e, E, '* stigr e, E, ^^ ui>prisandi «,* E. 
•' ualin E. '^ {)c.«^si e, E. '^ lins e. «« l)essaiTa e, E. 35 



; ^ IL Marfu Saga. ' $97 

var* hattr epamanna, at Jieir [raælltv myrktt oe ræddv' 
til ymissa Ivta ok savgSv, hverr ratittr f)eim [var gefvinn, 
eda mælltv* til skynlavsrar gv6s skepnv ok savgftv håna 
mæla mvndv e6a lofva gv6*. En fiaa hvg&v f)eir at {)y6- 

5 ingv nafnna {)eira, [er {)eir settv i bækr sinar*, e&a at 
nattvrv })eira Ivta, er })eir savg&v fra, ok settv hvat firir 
anna&, j)at er liking a sarat*. [Ok at gv8s firirhyggiv, 

. {)aa skyrSv [)ar eptirhelgir fe6r^ sparaanna ora**. Ok firir 
f)vi at hinn sami Ivtr hefvir fleiri nattvrvr en eina, [{)aa er 

10 hans nafnn stvndvm sett® firir go6a merking eptir goftri 
nattvrv^ sera hit oarga dyr merkir drottinn varnn gvft fav6vr 
firir {laa [nattvrv, er* [hit oarga dyr *^ lifgar sonv sina aa 
^ri5ia degi; [)at hit sama dyr merkir ok fiandann [eptir 
nattvrv grimleiks 8ins**. [En firir sakir myrkleiks spnsagn- 

15 anna, {)aa giætir saa varligar sins vitz ok snilldar, er tekr 

skyringar heilagra feftra til frasagnar, hvat ** [)eir Ivtir merkia, 

er spåmenn hafva firir spaft, helldr en hinn er tekr af 

sialfvm ser, ok aa [)aa at hafva svavr firir vi5 gvft ok menn *. 

En firir hveria savk [diagsbrvn er^^ iafnad til vppnvmn- 

20 ingar ' ' Marie, e6a [enn sannara orfttak, at * Mariv er 
iafnat til dagsbrvnar, [{)aa skyra sva ritningar, at her skal 
marka i vpphafvi, hvat dagsbrvn er*. Dagsbrvn er kallat 
lios** })at, er verSr at dægramoti**, f>aa er himinn hefvir 
bæ6i samt lios** ok myrkr, firir {)vi at nottin *^ er eigi af 

25 liMn til lyc8a, [enda er^^ dagrinn eigi fvlliga^* kominn. 
En hverssv niiaa sia** liking dagsbrvnar [ok nattvra* koma 
til sællar Marie [nema me8 })essi atfor'*^'*, at^* f)aa er Maria 
var hreinsv6 fra hinni gomlv synd, ok hvn [)ionafti almatkvm 
gv8i sva dyrMiga, at hvn misgiorfti eigi nema hinar smæstv 

30 ' er R ' [tala&o (toludu £) myrkt ok e, E. * talabo e. 
* [fyllgdi £. * [mgl. E. • såman e, E. ^ menn e. * tilf. e, 
® [[la sauk at E. *^ [{)at e, E. ^* [i grimmlcik sinvm E. 
^' [saal €jE; er dagsbrvn^. " uppnumningar sællar «; sællar 
E. " li us e, '* dægramotum E. '* nattin e, E. " [«n E. 

35 »" fylliliga e; fullkomliga E. '^ [>c8si e, E. «** atferS e. 

•' [utau E. 



398 IL Mariu Saga. 

afgiorflir, {)ær er eigi erv i sialfræ&i mannzins, sena {>at er * 
maftr maa eigi rafta, livat* honvin skal i hvg koma. En 
niedan saa [nioskr efta keykving^ var meft Marie, at hvn 
matti misgiora, ef hvn lieffti vift [hyrztt* efta 8am{)ykz*, 
J)Ra kallaftiz hvn dagsbrvn. En {>aa er gvft kom at vera 5 
meft henni [ok tok likama af henni, sem fyrr var sagtt*, 
j)aa haffti dagrinn sigrat nottina, firir {)vi at rettlætis solin'' 
skein J)aa firir briosti hennar, sva at siftan* matti hvn 
alldregi misgiorft fremia meft sinni hvgrenningv. 

En alla stvnd [siftan, meftan gvfis moftir liffti*, fra Jjvi lo 
er Gabriel [haffti kvadda ^^ håna hialparkveftivnni Ave 
Maria, j>aa merkir nattvra tvnglsins [atferft ok* lif henna^, 
firir })vi at tvngll berr likneski solar a*^ sinvra vexti ok 
fegrft. Sva bar ok [hin sælu Maria framarr gvfts likneski 
efta liking Jjess, er rettlætis solin er sialf, i sinv lifvi ok 15 
nattvrv en hverr annarra ** manna i nattvrv sva langt 
vmfram, at hvn ein af allri verolldv hefvir naft sva natt- 
vrvgiofvm fvlliga *^ at avllvm skirleik **, sem hinir fyrstv 
menn vorv til skapaftir, ok J>eir havfftv, aa meftan l>eir 
brviv eigi gvfts boftorft ok giorftv meft lyftni hans vilia; ok 20 
})eim mvn framarr haffti en sæla drotning, at hvn matti 
eigi misgiora, sem aftr var sagtt. I lifvi sinv bar hvn ok 
liking sialfs gvfts sva sem tvngll solar, firir** J3vi at tvngll 
hefvir meiri birti af solv en avnnvr hiraintvngll, {jeira mvn 
meiri ast ok alltt mnnkosta lån haffti hvn af syni sinvm**, 25 
sem tvngll er biartara fvlltt en stiornvr, ok sagfti {)vi Sa- 
lomon håna fagra sem tvngll, valin *^ sem sol. Til hverss er 
sol sett efta valin nema'** lysa jieim avllvm, er heiminn 
^ygg'^» mykia {)at er aftr er hartt, sem harftan snio efta 

' at e, jy. * saal. E^ e; hvartt A. * [hnioskr E; hnioskr efta SO 
kveiking e. * hyr5z e. * [uiliat E. ** [takande likam af 
henne i:. ^ tilf. e, E. " }>adan a£E. » Imyl, E. '** [kuadde 
E. *» sier ok til/, E. '» heilagra tilf. e. ** fylliliga e. 
'* skærlcik e, .som ender her. ** [guds modir liking guds E 
** enn adrir hclgir menn tilf. E. *' uallda E. " utan E. 85 



II. Mariu Saga. 399 

iokvl, herda eda^ styrkia {>at, er adr er blavtt, sem tigU 
eda ^at annat, er hvn [)vrkar med sinvm hita. 

Hin sæla gvds gctara, drotninng himins ok iardar, 
sitiandi i hasæti med sinvm einka syni yfvir avllvm eingla 

5 fylkivm solv biartari [ok lysir * alla gvds kriatni med dæmvm 
sins lifs ok {)eira lavna, er hvn hefvir tekit avllvm ædri af 
alraatkvm gvdi, valin ok kosin af gvdi^ ser til brvdar, syni 
sinvm til modvr, avllvm til hialpar, [)eim sem^ fiar vilia 
til stvnda, hvn fioar ok heitir af sinv arnadarordi vid gvd 

10 kolnvd hiortv af astleysi vid [gvd ok* iokli hardari, ok* 
frosin af langri^ heiftt eda rangri* agirni eda ^ margfoUdvm 
illvilia, sva at hverr sa er sinna synda idraz ok krypr til 
hennaf, })aa gefz J)ar* sy miskvnn, [ok gefviz hefvir til 
dæma**, at hvgrinn blotnar ok bradnar hardy dgiz * iokvUinn, 

\5 ok sprettr idranar våtnid vpp i hiartanv ok fellr fram [aa. 
avgv*^. Sva ok sem solin {>vrkar ok herdir tiglit, sva 
styrkir en sæla drottning frv sancta Maria {>aa menn til 
sannrar vanar'*, er gvdi vilia {)iona [ok henni*^ med 
sannri ^^ hræzlv, J)at er at [leir** falli i enga avrvilnan, ok {>o 

20 at Jieir væri ^ * i storvm mannravnvra eda fianda freistni, at 

{>eir halvi alit vanar travst til gvds miskvnnar ok moggli eigi 

i moti, at {)eir se overdir [iviliks bardaga, sem aa ()aa legz. 

Nv af [)essi solar ^* nattvrv {)aa kallar Salomon, at 

Maria se valid * ^ sem sol, eda af {^eiri siofalldri solar ^ * 

25 nattvrv, er adr var savgd, at avnd ok likami skal ' ^ tak(a) 
[a vpprisv sinni'^^ a domsdegi, firir [)vi at {)at er flestra 
eda allra manna trva'''^ naliga, at drotning allra Ivta hafvi 
af davda risit ok site [a himni® med allri*^* prydi bædi 
andar ok likama mycklv meiri, en [likamlig ostyrkt^^ megi 

80 [eptir hyggia eda® ætlan a koma. 

' ok E. » [lysandi E. * honum E. * er E. * [hann sialfan E. 
^ tiujl E. ^ saal, E; rangri A. " [mgl. E. • hardyggis(!) E. 
*® [um augun -E. ^* idranar E. " [saal og s. E. " idran 
ok til/. E. ** saal E\ {)at A. ** uerdi £. " birti ok tilf. E. 
^^ " valin £. ^''hennarjff. **8kulu£. *** [eptir upprisu sina -E. 

*• tru 1;. *» fuUri E, " [likamligr ostyrkr E, 



400 II- Manu Saga. 

Sva sagSi Salomon ok ^ [Mariv drotningv * ogvrliga 
sera skipafta fylking herrnanna efta hermenn til bardaga bvna, 
firir ])vi at hvn liafM avll folkvapnn tnannkostanna, sva at 
hvn var&' hvergi særft af [talarskeytvm fiandligrar velar*, 
firir [)vi at hvn [hcyr&iz vift* engan Ivt, \mnu er gvfti er* 5 
1 moti. Ok af })vi erv* vhreinir andar vift enga gvfts 
riddara iafnnræddir sem ^ frv sanctam Mariam, J)vi ^ at 
hvnn stoft vndir sigrmarkinv* hia konvnginvm, j)aa er allir 
hans riddarar flyftv, [ok hann bar sialfr merkit krossinn 
helga ^. Ok er hvn af l)vi ogvrliga" avllvm gvfts ovinvm lo 
sem fylking herrnanna fefta herbvfta*. 

Nv er sagtt nockvt fra lifvi [efta upprvna ^ ^ frv sancte 
Marie gvfts moftvr, til {)ess at J>eir er lesa efta heyra mætti 
skilia henni til lofs ok^^ dyrftar,*^ ser til hialpar ok misk- 
vnnar, ok trva, at hvn er langt vm^* aftra helga menn i 15 
sinni dyrft ok verftleikvm [firir gvfti. En sva sem ver 
trvvm, at hvn er avllvm helgvm helgari, sva skolvm ver 
ok j>vi trva, at hvn er avllvm varkvnnlatari ok bctri bæna, 
{)viat allt hvggiæfti er af gvfti, ok crv })eir allir hvggoftnztir, 
er honvm erv likaztir^. A f {)vi skolvm ver aa håna kalla 20 
til arnaftarorftz fyrst allra heilagra manna, ok (ohræddir vra 
J)at Vera, at hvn mvn ^ * oss j)vi betri bæna, sem ver 
})yrfvm ^ * hennar mcirr, ef ver biftivm * ^ meft trv rettri ok 
mcft [rettv hvgskoti ok meft ^ ^ iftran afgiorfta. En ef eigi 
J)ickir hvn vift aheit vakna, [f)aa er*® aa håna er heitift i 25 
sottvm efta avftrvm likamligvm meinvm, [en {)aa er sva berr 
i moti ®, f);ui er {>o vist, at hvn mvn oss '^^ \mi veita, er '-^ ^ 
mycklv mvn meiri var navftzyn at {>iggia, en f)at sem ver 
biftivm. En hvat se af meiri ast vift oss''^ en veita oss 

' mfjl. E. * [Maram drottning E, ^ unr E. * [skeytum fmndligra 30 
uehi E. * [hcjntizt E. * saal. E; at A. '' uid uora Ulf. E. 
** sigurmerkinii E. * [mgl. E. **^ saal. E; ogvrligNin A. " [eællar 
E. ^* cda E. "enn til/. E. ^■* vnifraiiim E. ** [uænta, at 
hun SC AV "^ purfum E. *' håna til/. E. "* [lircinu hugskoti 
ok E. •* (5)au sem E. «° J)a til/ E. ' »* at E. " giort ////. E. 35 



I Jartegnir. 401 

betra, en ver kynnvm [bidia efta bei6aSf>vi at ver bi6ivm 
stvndvm, at {)eir Ivtirhverfvi fra oss, er ver [ervm sizt an 
at hafva*, en ver vilivm eigi {less* bi8ia, er ver ættim 
mesta f)avrf ad {>iggia. f^vi skal {)at vpphaf* bæoa varra, 
5 at gv5 gefvi oss f)at vit, at ver [megim skilia, bverss oss 
er mest [)avrf, ok ver lifvim* sva her, at [gv6s modir 
Maria ^ teldi oss i sveit sinna vina. f^atveiti oss allzvalld- 
andi drottinn, saa er lifvir ok rikir [vm allar alldir ^. Amen. 



MMIU JAKTEGNIR 



IQ Sermo de domina^, 

t^a er sagdar ero iarteignir heilagra manna til iofs 
almatikum gudi, {)ær er hann giorir fyrir arnadarord {>eira 
i {)essum heimi, {)a er oss skyldugt, er til hlydum, at ueita 
i moti fieckiligt lof bædi i hug ok med ordum gudi sialfum 

15 ok t)eim helgum maunnum, sem f>a heyrum uier fra sagt. 

Fyrir {)ui at rettlatra manna hiortu ok hugskot megu {>adan 

- margfalldliga huggan taka ok astrike miok elska, er f)eir 

sia eda heyra sagt fra, huersu allzualldande gud launar 

sirium astuinuti {)at, er f)eir [iiona bonum bier i heime. 

20 Ok til {)ess at uier haulldumzt i astrike ok litillæte fyrir 
gudi, l>a er oss' {)at til kent, at ()a er uier heyrum sagt 
fra life heilagra, j)a skulum uier at hyggia, huat uier hafim 
til iafnadar ok huat oss skortir. Enn fyrir {)ui at mikit 
mun skorta, {)aa megum uier eigi fyllazt {)ess ofmetnauar, 

25 at {)ikiazt iafnann betr giora enn iafnkristinn madr oss. 
Hafim uer miok giort i moti gudi, [)a er oss auU naudsyn 

' [atbidiajE. * [mættim sizt missa f^. * hins £. * uen\ til/. E. 
* [skilim, huer mest {)aurf se oss at bidia, ok at uier lifdim £. 
** [gud £. ^ [per secula seculorum £. * Saaledes er Over" 
30 skri/ten til Prologen foran Jertegnene i £. 

26 



402 ^' Marm Saga. 

til, {)a (or) sagdar eru iarteignir guds uina, at hugsa, hvert 
traust ok formæle {)eir mega oss uit gud ueita, einkannliga 
{)a fraraazt ok forkunnligazt {>a er eogd eru stormerki sællar 
guds modr Marie, f^ui skulum uier truligp flytia henuar 
takn sialfum himirikis herranum heitanda, at jjadan af megi 5 
fagna huger rettlatra manna ok til nockurs athuga styrkiazt 
i hennar ast, {)uiat gudlig milldi rettir {)eekiliga haund 
sins almattar fyrir hennar uerdlcika til hialpar morgum 
manni, ok risa {)ui margir or diupe lastanna, er heyra 
mikilleik hennar stortakna. Huar fyrir uier bidium milldi- lo 
brunninn mey Mariara, at hun arne oss Jjeirar myskunnar 
af sinum syne, at aa siduzlu stundu lifs uors hafira uier 
ok halldim retta tru ok ast algiorua til guds, ok at uier 
faim alla {)a {jiouustu, er gud heflr godum maunnum til 
skipada, ok at sem næst andlatinu megim uier oss hialpar 15 
bidia med fuUri idran ok uidrkomning. 

Heyrdu, haleit himnakonungs modir, uorar bænir, at 
()ann tima Sv^m uorar salir eru utleiddar af likama framm 
fyrir {jinn son hinn hæsta domara, sier {)U blezut oss aurugg 
forstod uerndar mote fiandanum, ok {)a minning sem uier 20 
giorum \nQr hier aa iardrike, ber (iU, himirikis drottning, 
I)ar framm, at uier leysumzt med [nnu fylge af ovina uallde, 
{)ui sem oss onadadi, ok at })ui brott reknu med \nnu bodi 
leidunizt uier af helgum einglum i eilifann fagnat, huar 
uier niotim ilms ok eilifrar gledi aan nockuru endemarki. 25 
Amen. 

I. 
I)e TheophiloK 

Maurg dæme dyrdligra iarteigna fru sancte Marie 
styrkia miok hiortu syndugra manna til mikillar uonar 30 
guds myskunnar, enn {)0 syndi^t gudlig milldi ok sællar 
Marie naliga framar aullum dæmum i {)eiri myskunn, er 
{)au giordu uid {jann mann, er nu skal fra seigia. 

I nockure borg agætri uar einn raikils hattar byskup. 
' J/r. oven/or S. 05. 35 



Jartcgnir. 4O3 

Hann hafdi med sier - marga f>ionn8tam6nn, ok giortzt ein- 
kannliga uort mal af rædismanni byskups, {)eim er Teo- 
philus hot, agiætr ok miok sæmiligur i sinu frammferdi 
Huar fyrir byskupinn Icggr sua mikil metord til hans, at 

b bædi gefr hann honum i ualld andliga hluti oe ueralldliga, 
skrifa ok skipa aullum hlutura eptir sinum uilia. Hann 
neytir ok sua {juilikrar sæmdar ath hafa aull uices bysk- 
upsins ok heita uicedompnus, at eigi digrazt hann cda 
drambar sem surair adrir, })eir er fyrir {)at cru opth*ga med 

10 haadung brott kastadir or sæmdinne, at [)eir kunna eigi i 
hofi at hafa, helldr uar [)essi godi madr æ j)ui litillatari, 
sem hann uar i metordunum hærre, stiornandi fagrliga guds 
hiord, f)at er^ at 8kih*a heilaga kristne, med hofsamllgri 
stillingu ok hialpsamligri kenningu blezadra guds bodorda. 

15 Uar hann af {)ui hiartaliga elskadr af mcira manni ok minna, 
f)uiat hann uar uid alla miukur ok myskunnsamr. 

Sidann giordizt sua med guds uilia, at fyrr sagdr 
byskup andazt. Sem hann er greptadr, er {>at allra manna 
uile, ath Theophilus uerdi byskup, {)uiat aullum lyd uar 

20 kunnigt, huersu mikil gudhrædzla birtizt i hans giordum. 
I^ui giordu ])cir, sem kosninginum til heyrir, samf)yekiliga 
eleccionem aa uidrkuæmiligum tima, ok kiosa Theophilum 
fullkomliga sinum salum til hirdis ok stiornara. Huar fyrir 
korsbrædr kirkiunnar senda skiotliga menn med brefum til 

25 erchibyskups, er confirmera åtti kosninginn ok vigia bysk- 
upinn. i^atbref heitir decretum ok hefirfmilikan framburd^, 
sem her ma heyra: 

Virduligum fedr ok herra sinum sua heitanda med 
guds myskunn t)eirar borgar byskupi senda litillatir brædr 

30 af J)ess stadar capitulo sua godfusa hlydni sem skyllduga i 

aullum hlutum ok sua miklum herra tilheyriliga. Fann tima 

sem uor kirkia uar hirdiligri [stiorn svipt '^ fyrer dauda fordum 

uors byskups sællar minningar, ok hann uar særaeliga greptadr, 

kuomu uier såmann i voru capetulo, tracterande huern dag 

35 * reitet; kosning E. ' [saal rettet; skiput E. 

26* 



404 n. Mariu Saga. 

uier skylldum til nefna at kiosa byskup i stad hins andada. 
Ok sem uier haufdum daginn stadfest, kaulludu uier allir 
samfjyckiliga eptir kirkiunnar laugum {)a brædr uora, er 
eigi uoru uid {>ano tima, at aa nefndann dag skylldu {ieir 
koma til byskups kosnings i uort capitulum. Ok aa |)eim S 
dcigi, nalægum {)eim, sem skylldir uoru, uilldu ok mattu 
{)ar koma, ok at aakalladri heilags anda myskunn, kusum 
uier fyrir hans iblastr med einum uilia ok hinu kærazta 
samj)ycki Theophilum oss til byskups ok uorre kirkiu hirdi, 
skynsamann mann, dygdugann, forsialann ok sæmiligann, 10 
{laurf uinnandrt klerkdoms ok yfiruættis uitzku, auflugann 
ok rctluisann at uernda rettuise uorrar kirkiu, uel skygnann 
ok greiniligann bædi i andligum hlutum ok ueralldligum. 
Nu til |)ess at fylgia framra sagda eleccionem fyrir ydr, 
scndum uer brædr uora litillatliga ok godfusliga bidiande l& 
ydart faderni, at l)ier uirdizt at styrkia sagt erende erchi- 
byskupligri raukserad, l)eire sem hæfir ok til heyrir. Ok 
til sanninda hier um setium uier fyrir {)etta bref capitula 
uors insigli. 

Sem herra byskupinn befir uid tekit breOou ok yfir 20 
lesit, skilr hann, huersu makligr sa roadr er at uera byskup, 
sem f)uiiikar dygdir heiir med ser, sem nu uoru greindar. 
Pui confirmerar hann kosninginn jjegar i stad, ok giorir 
bref til Theophilum byskupsefnis ^ , at hann kærae til uigslu 
oa uidrkuæmiligum tima. 25 

Enn er brefin koma til hans af erchibyskups halfu, helldr 
hann l)eim nidri leingi, j)uiat lifsgiarna uilldi hann eigi i J)enna 
punkt byskup verda. Huar fyrir hann duelur sina ferd 
allt J)ar til, at lydrinn geingr at honum nærre med hard- 
indum, at hann skule fara. Hann talar {)a til lydsins sua: 30 
„Giorit sua uel, at |)ier jjuingit mik eigi til at uera byskup, 
|)uiat ek kenni raik aa» alla uega omakligann sua hafum 
stett. Uinnr mier ok {jaurf i alla stadi {jat ualld, sem adr 
hetir ek haft, at uera uicedompnus." Enn l>o at hann tale 
* crchib'i)sefnis K 35 



Jartegnir. 405 

slikt, kemr hahn aunguo nid fyrir akefd lydsins, utan i 
stad uerdr hann at fara aa fund erchibyskups. Skortir hann 
eigi foroneyti bædi mikit ok uegligt, f)uiat lydrinn fagnar 
nu hiartaliga ok girnizt at uera nær staddr uigslunne. 

5 Sera }>eir koma aa erchibyskups gard, bidia nockurir 

{)egar af kirkiunnar halfu, at uigsla Theophili fare frarom 
sem fyrst. Enn hann stendr i mote med aullum hug, fall- 
andi flatr nidr fyrir erchibyskupsins fætr ok haundlar f)a 
sinum haundum, bidiandiz undann sagdre sæmd ok {)unga 

10 med slikum ordum ok audrum jjuilikum: „Herra minn 
sæti, segir hann, ek bidr ydr(a) faudurliga millde, at f)ier 
setid mik eigi undir byskuphgann vanda oe Jjunga, {)uiat 
t»eirar sæmdar em ek omakligr fyrir allar grcinir. Huat 
miin ek dirfazt mega at taka stiorn yfir drottinnligre hiord 

15 ok geyma hennar med uakurJigri ahyggiu, {)ar sem ek hefi 
enn eigi sialfr numit at fordazt syndirnar." Nu sua sem 
hann hefir l)ann ueg fyrir erchibyskupsins fotum legit ok 
bidz undan aa allar lundir, talar erchibyskupinn sua til 
hans: ^Medr {)ui, son minn, seigir hann, at aullum uitruztum 

20 maunnum f)eirar borgar synizt Jm hellzt til fallinn byskups 
tignar fyrir goda raun, er {)U hefir adr gefit aullum maunnum, 
ok nu af annari halfu mælizt {)u undan, sem mest mattu, 
})a uilium uier eigi skiott eda oforsialiga uenda um uorri 
giord, helldr gefum uier j>ier nu enn at nyiu f)riggia daga 

25 rum, at {)U tracterir med sialfum |)ier, huort helldr uiltu 
byskupsdominn taka eda resignera** Eptir {)ria daga lidna 
var Theophilus kalladr inn i consistorium erchibyskupsins. 
Erchibyskupinn tiaar enn fyrir honum aa marga uega, at 
hann skuli sam[)yckiazt kosninginum, enn hann er allr hinn 

30 same sem fyrr, J)uerneitandi nu i siduztu at giorazt byskup- 
irin. Ok sem erchibyskup sier stadfesti hans sua ouikianliga, 
lætr hann kiosa annann byskup med beztu manna rade, 
uigiandi f)ann sidann ok til sinnar stiornar med blidri blezan 
heim sendandi. 

35 Nu sem jiessi nyie byskup hefir litinn tima setid at 



406 n* Muriu Sagn. 

stolnum, uerda til nockurir af hans heimonllgum klerkuio 
at ofrægla sagdan Theophilum, {)ar til at alla fyrre særad, 
ualld ok uirding tekr by^kupinn giorsamliga af bonum, sua 
atli nidrsettr af stettinum befir bann eigi meira uid atb 
ucra enn sitt bus ok berbergi. Sem bier er komit, fær ft 
ouin allz niannkyns binn slægazti fiandi fangstad aa fiessum 
manni Tbeopbilo, sva at med aullum uelum sinnar prcttuise 
tekr bann at knosa baus biarta tiaande fyrir bans augura, 
buibkr bann er ordinn eda matti uerda, ef bann hefdi uiliat, 
siaandi aa bak aullum blutum, befir latid uicedoniinatuni, lu 
ok er nu {)ar fyrir einskis virdr af maunnunum, idrandiz 
gcysi miok yfir sinum {)uerleika, at fyrir ogiptv sakir villdi 
bann eigi tilbedinn byskupsdominn taka. Af {)uilikum 
blutum fylldizt biarta bans med sua odæiniiigri metnadar- 
girnd ok ranglæti, at j>ar fyrir gleymir hann sinne stadfest!, 15 
takandi suo ouiturligt rad, at bann i sagdri })raunging sækir 
eigi gudligt traust belldr mannligt fullting, girnandizt meir 
ok akafligar stundliga tillotning enn eilifa dyrd ok bimneska 
uirding. Enn fyrir {)a sauk grimmazt diofullinn sua miok aa 
{ienna mann, at bann aufundadi bans fyrre uerk, aulmosu- 20 
gædi boguæri ok margskyns sidlæii. Enda fær bann nu 
ok bauluadr sua sterkliga undir sig brotid bans biarta, at 
alla liluti uirdir bann * einskis bia {)ui sem at fa ueralldliga 
uirding, ok fyrirlætr sua baurmuliga sidlætis regluna, at 
alldri biider bann, buadann at kemr [)ess battar uirding ok 25 
fullting, at bann fai sæmdina. 

Pul snyr bann sinu biarta aa bak aptr ok bugsar nu 
innvirduliga uni, buar nockur galldramadr mune sua gilldr 
i sinne kunnuztu, at bonum megi bot uinna. Ok af J)ui- 
likri umleitan kemr bonum i bug, at i J)essi ^ saumu borg 30 
uar einn ebreskur madr. I-^essi ebreus uar fullr af eitri 
illzkunnar sua sem binn uesti uillumadr, ok bafdi morgum 
drekt i belviti eilifrar glatanar med slægd ok prettvise 
sinnar flærdar. Ok J^enna suiksemdar meistara girnizt bann 
* rettet; hans E. * rettet\ fessu E. 35 



Jartegnir. 407 

nu beim sækia. t^uiat sua er bann nu uppgeystr med 
broddi biegomb'grar dyrdar, at bann brennr i metnadargirnd 
binnar fyrre virdingar, gangandi eina nott auror ok yfir- 
stiginn til berbergia {)essa mikla guds ouinar. Ok sem bann 

5 kemr at berbergisdyrum knyr bann burd ok beidir inngaungu, 
ok inngengmn er bann skiotliga kendr af ebrcska manne. 
Ebrcus ser {)at {)egar, atb bann befir mikit angr innann 
rifia, leidandi bann med sier i berbergi eitt sua seigiande : 
„Huert er erende {)itt, Theopbile, bingat til min." Enn 

10 bann til iardar fallande fyrir {)cim guds ouin sua seigiandi 
af miklum modi: „Ek bidr [>ik, at {)u bialpir minne uesolld 
med jiinne uel ok kunnattu, {)uiat byskup hcfir sett aa mik 
mikit brigsle, takandi af mier allt ualld, {)at er ek bafdi 
fordum, buar fyrir fokin er auU su mannvirding, er ek 

l.^ bafdi fyrr. For ek {iui bingat til [)in, at mier f)otti {)U 
allra manna likaztr at uinna noekura bot aa minu male. 
Uil ek oe i aullura blutum })inum radum fram fara, ef ek 
ma j)ar fyrir fua minn beidr." Nu sem bann befir J)ann 
ueg talat, {)ikir J)eim diofulsins lim gydinginum storliga uænt 

SO um, at einn af huse bins krossfesta fer sua lagt fyrir hans 
fotum, bidiandl l>ar hialpar, sem eeki uar fyrir utann fals 
ok tilleiding eilifrar glatanar, ok suarar hans ordum med 
|)es8um Iiætti: ^Hygg at Jjui, Theopbile, at {)uilik uerk 
sie noekut mins mattar. Enn ef j)ier er aluara, at ^u uillt 

25 her orda fulltings bidia eda leita, sem ek er, f)a uil ek giarna 
fylgia ])inu male, sem ek kann, ok flytia {)at fyrir minum 
herra, er ualld hefir {)uilikum hlutum at skipa. Mattu nu 
{^egar uid ])at buggazt, at ek ætla hann ueita j)ier, buat 
sem {)u uill hann med litillæti bidia. Nu kom til min adra 

30 hott i såraa tima, mun ek {)a vera forgaungumadr {)inn aa 
gard mins herra." Theophilus Jiackar gydinginum fyrir auU 
sin ord. 

Adra nott, sem allir menn ere i naadum, fer bann 
miok Icyniliga til herbergis gydingsins gangande med bonum 

S5 fyrir farandi ut af borginne. Ebreus talar {)a til hans: 



408 II- Marfu Saga. 

^Hnat sera f)u sier eda heyrir mikils i })e88ari ferd, ottazt 
ecki, {)at einkanliga geymandi, at eigi hlifir ^u {)ier med 
krossmarke, J)uiat })e9s hattar fystir fremiazt eigi vndir hans 
nafne." Theophilus iatar giarna bodna hluti fuUgiora. 
Feir ganga sidann j)ar til, sem fyrir [)eim uerdr einn skogr 5 
ok riodr. I l)ui riodre synizt Theopliilo fiolment })ing, Aa 
midiu }>inge sier hann einn sua sera uppsitianda * domara 
ok haiifdingia oa i egh'gum stoh*, hafandi koronu aa haufdi ok 
skryddr konungligu skriide. Vmhiierfis stolinn synizt honum, 
sera standi hvitklæddir menn, halldandi i siniim haundum 10 
digra tortisa med brennundum logum, ok aunguann jjionustu- 
mann synizt bonum sera skorte, [)ann sera haufdingia byriar 
at hafa. Enn hier sannazt {)at, sera ritningin seigir, at 
ouinrinn liker sig opt eingli liossins, Jmiat haufdingi {jeirar 
samkundu er hinn gamle konungur eilifs dauda diofullinn 15 
sialfr med sinum aarum heluitzkum aundum. 

Glatanar leidtogi hins aumazta Theophili geingr {)egar 
framm aa })ingit ok fyrir {)ann, sera aa stolinura sitr, hneig- 
landi honura med knefalli. Hofdinginn tekur bonum blidliga 
sem kunningium ok kunnura uin ok kærum riddara, talandi 20 
sua til hans: «Fyrir hueria sauk leidir J)u jienna mann 
hingat til uor, sem ])ier fylgir?" Hann suarar: „Herra 
minn, seigir hann, |)essi madr er fyrirdrifinn oe aull hans 
særad fyrir umskipti nyuordins byskups stadarins. Enn 
hann hefir {)ui litillatliga sott ydarn fund, at hann uæntir 25 
ydra milldi ser fuUtingiande. Er ek ok mikilliga bidiandi, 
at {)ier sieut bonum uel takande fyrir mina {)ionustu langa 
ok aluoruliga l)ar til uirdandi.** t^uilikum fluttningc suarar 
sua haufdinginn: „Sua kunnigt sem {)ier er, huat til lieyrir 
uoru rike, [)iker oss undarlikt, hui Jju flytr jiangat hans 30 
erendi. Huern styrk eda fluttning mun ek uoita J)eira 
manni, sem J>ionar gudi sinum, ok er sua gagnstadligr 
minum laugura? Enn ef hann girnizt minn j)ionustumadr 
at uera ok reiknazt millum minna riddara, skal ek ueita 
* rettet; nppsitiandia E. 35 



Jartegnir, 409 

honum, huat er hann kann f)iggia, ok framar enn hann vill 
bidia.^ Gydingrtnn snyzt {)a til Theophilum sua talandi: 
^Heyr {)u nu, seigir hann, huersu minn herra er nu }>egar 
])inu mali myskunnande ok miukliga takande. Hygg at, 

5 hversu hialpin er reidubuin, ef {)u giorizt hans vilia blydinn.^ 
Theopbilus suarar: „Heyrde ek giorla, ok uil ek giarna 
giora, huat er hann uill mer hellzt bioda.*^ Ok fellr til 
fota gydinginum ok hans haufdingia, bidiandi myskunnar 
yfir sinum uesoUdum. Konungr daudans talar \}Sl til ebrcska 

10 mans: „Ef {)e8si uin {)inn ok foronautr uill, at ek giorizt 
hans fulltingiare, {)a neiti hann Jesum Mariu son ok Mariam 
modr hans, {)uiat ^ {)au ero mestir minir uvinir. tressa 
afneitting skal hann sinni hendi sialfr^ skrifa ok eiginligu 
fingurgulli innsigla^, ok sua gert siftan mer i hendr fa*.** 

15 Sem Theopbilus [befir heyrt j)uilikt'* diofulsins kostaboft, 
gengr fiandinn sua framt i hans hiarta, at eigi [oskraz hann 
efta ottaz fyrr sag5^ vdæmi at fremia ok fullgera, neittandi 
sinn skapara ok [[)ar me6r^ sialfa skaparans* mofturina eigi 
at eins medr orfta framburd helldr sua miok me5 verki 

•20 styrkiandi, at {)essa samo neitting er hann nu^ sinom 
hondum skrifandi *^, sino fingrgulli innsiglandi ok [inn- 
siglada dioflinom sialfom meftr knefalli ok miuklætis kossi i 
hendr'* seliandi, til allra ambana*^ firir J^essa gerS vndir 
fiandans heit matt ok [merkleik hættandi*^ Eptir sua 

25 suiuirftliga gert**, sem nu matti heyra, snua opt greindir 

• farunautar heim til herbergia gla6ir af sinni glatan ok 
daligri dauftans framhrapan. 

A næsta dag eptir J)egar*^ sem sagSir illir lutir hafa 
a&r um nattina fram farit, gerir sagSr byskup sina menn 

30 arla morgins vil Theophilum, bi6iandi hann koma a sinn 

^ Med dette Ord hegynder Fragm. /', som her lægges til Grund. 

'^ mgl E. Mnsiglande ii:. * faande JST. * [heyrir fuiHk iv. 

^ * [ottazt hann fyrr saugd it. ^[mglE. " myskunnar £. •med 

E. *° ok tilf. E. '* [innsiglat dioflinum i liendr faandi med 

35 miuklætis kosse framm E. " aumbuua E, " fuerdleik 

heitandi E. '* giord E. 



410 II* Mariu Saga. 

gard, huat er medr gu5s [forslo ok firirskipan truiz vordit^. 
£n er bann kemr i byskupsins berbergi, riss bjskupinu vpp 
i moti bonum rettandi ba&ar bendr meftr (bliftligo viftbragfti^, 
sctiandi bann bit næsta ser, iattandi sik [misgert bafa^ at 
sua val reyndan mann ok virSingvnni* tilbeyriligan baffti* 5 
bann nackorn tima med bra&ræ^i brott [skipad af sinom 
stett*, ok })ann annan i sett, er minnr var makb*gr ok 
})vilikom meSr engom bætti sarauirSiligr. Fess battar sæmdar- 
orftom, sem nu voro greind, ok a&rom fleirom firirrennan- 
dora skipar berra byskupinn Tbeopbilum aptr i allan beiftr lo 
ok æro, er bann baffti forftom, {)ar a ofan leggiandi meiri 
[sæmdir ok^ mætari, en bann beffii fyrr J)uilikar^ spent a 
sinom dagom, veitandi bonum valid ok ifirbofi^ sua lærftra 
sem leikmanna, [)ar oiedr skipan ok forsio andligra luta sem 
likamligra. Skortir bnnn nu buarki innan farra daga lof 15 
ne [pcnga rikleik ^^ eptir sinom vilia. Pui at a byskupsins 
gar6i er bann vppbafinn ifir alla menn a5ra, vill nu ok 
buerr ma5r sua sitia ok standa, sem [bans veit vilia til 
Vera, ottandiz ' ^ geysi miok at falla i bans reifii [ok mis])ykt 
i nackorom lut '*^. Nu sem bann kemr i Jjuilikan punkt, 20 
kemr fiandans j)ionastoma6r, [[)at er at skilia, fyrr sag6r 
ebreus ^^ optliga til mals vift bann *^ leyniliga sua segiandi 
millom annarra luta : „Lat J)er eigi or bug ganga, Tbeo- 
pbile, buerso margfalldliga J)U ert skylldugr minom borra 
{)ackir at gera iirir sua vdualda sæmd (ok virfiing ***, sem 25 
nu befir bann j)er [veitt mikla a marga vega ^*. Ætla ek 
ok til engra annarra launa af {>er firir mina fylgft [ok 
framstoSo **, en {ju ser bonum sem dyggastr ^* ok i yckrom 
maldaga '* merkastr." „Ja, ia, segir *^ Tbeopbilus, senni- 

' [uilia ok forsia truizt ordit hafa E. * [bliUu yfirbragdc £. 30 
* [sckann E. '* vinHngum E. * hefdi E. ® [kastat E. ' [sæmd 
ok agætari ok raiklu E. • {)uilika E. * rettet; ifirbot/, yfir|. 
bod E. *** [penninga E. '» [hann uill, ottazt E. " [mgl. E. 
'' hinn ebreski miok tilf. E. *"* [ueitta E. '* dyggvazir E. 
"» sem tilf. E. " sagdi E. 35 



Jartegnir. ^n 

liga ma ek fiat muna, at {)u fylgdir mino mali val ok 
vinattoliga, huar firir ek gerir fier f)ackir hiartaliga^.^ 

Af [{)iillikom lutum^ ma marka, huersu Theophilus var 
um tima kalldr i sinu hiarta, ath gudlig heilags anda mys- 

5 kunn takl i godra manna hugskoti f)vi margfalldara lof 
fyrir hans »dran ok yfirbot. I {)es8Uin hlutum er ok aa- 
litanda, huersu himneskr fadir helldr konungliga ouininn ok 
hans giordir sier i hnefa. I^uiat ef ouinrinn hefdi sialfradr 
uerit i sinum illuilia, {)a mundi hann eigi bedit hafa sua 

10 lungann tima, helldr drepit hann J)a {)egar i fyrstu neitann 
ok med sier dregit i steyptan bradum bruna eilifra kuala. 
Virdanda er ok i saugdu efni, huersu lofsamlig er guds 
{iolinmæde ult manninn, ok huersu ovirdannlig er hans 

' {)olinroæde med myskunnseme, {)uiat hann er sa sem eigi 

15 uill dauda syndugs 'manz, helldr at hann leidrettizt ok 
life. Hier synizt ok, at madrinn giorer alldre sua stort 
moti gudi almattkum, at eigi nicgi hann aptr huerfa ok 
sattr uerda uid sinn skapara, ef hann idrazt i f)essum heime 
makliga sig iatande uel ok godmannliga yfirbætande. 

20 Nu sem Theophilus hefir litinn tima stadit yfir grein- 

dum metnadi ok metordum, minnizt allzualldandi gud med 
sinne myskunn {)eira godra ucrka, sem sagdr vicedompnus 
hafdi margfalldliga framit innan fyrri^ lifdaga stiornandi 
heilagri kristni meftr retti ok ravksemd guSligra setninga. 

25 I^ui slær himneskr drottinn* j)essa mannz hiarta meftr halcitri 
innleizlo sins otta, klockuandi kallda ior5 sarrar samuitzko 
me6r himneskom hita, gefandi honum viftrkenning* greindra 
glæpa. Ok medr {>ui at otti drottins er vpphaf spekinnar, 
er nu inn komin i hiarta Theophili. Huerr megi or6um 

3^ skyra heilags anda fliotuirki, {)uiat {)essi sala pinar® sik 
nv j>egar i ^ sarligom beiskleik sinna glæpa, knyiande afuegut 
aufl til rettrar vpprisv, lægiandi sem mest sekia * samvitzko, 

* margfalldligar ok hiartaligar E. * f{)ui E; her ender f\ 
* Uer heg. p. * konungr E. * vidrkomning E. * pinir E. 
35 ^ mgl E. * seka E. 



412 n. Mariu Saga. 

hugsandi [sera giorst * grat ok tanna gnisting eilifrar pino, 
{)niat nv er hennar auga til synar [af suefni vppvakit *', [liuersu 
i * hræSilikt foråt hon hefir fallit. Firir sua oskranligan otta 
heluitzkrar pino gengr æsiligr gratr frara af hiartanu, sa 
er fullkomliga pinar andann til rettrar ifirbotar. Huerr megi 5 
orSiim skyra l)ær miklo avitanir jbrig6zli ok snubbanir**, 
sera bann leggr a sik nu raeftr sut ok grati. [Ok med 
guds uilia taladi hann sua uid sialfan sik: ^Huert mun 
ek fara glæpafullr, huat mun ek villtr madr ok uesallgiora* 
hrokrtdr af vlyfiani illra luta, at ek raegi salina heila gera, lo 
huat man ek ra^s taka aurar ok veslugr, er framdi sua 
mikit vdærai fyrr vheyrt i verolldinni, neittandi drottin minn 
Jesura Krist, rikiunda konung i himinriki ok hans sætasto 
mo6vr fru sanctam Mariam, er at verdugu truiz miskunnar 
herbergi, huar firir ek gerfiumz daligr diofulsins l)ræll i l& 
heluiti meftr |)vi bolua&a brefi. Nu {^a huerr er sa er 
raina sal man frialsa or fiandans houdom, {)a er hon leidiz til 
heluitis brend ok bundin elldligom bondom? Huat var mer 
[verr en vitlausum nau^syn a at* sækia heira |jann bolua5aelIdz- 
mat ebreska mann, {)ar sera ek uissi ai>r,at hann var firirdæmdr 20 
ok af heilagri kristni vtkastadr firir sina glæpi ok diofuliga 
galldra, er hann hefir i legit langan tima. Se, j)uilikar ero 
sæmdir |)eira, sem lifanda gud firirlita*'' dyrkandi diofulinn** 
hlyftnir hans vilia. Huat sto6a6i mer timaligr stettr liftandi 
vir^ingar ok brigftiligt itirbragft valltrar verr.lldar. Vei 25 
mer veslugum, syndugum ok glæpafuUom. Suci mer syn- 
dugum, jiuiat ek giatafti satt lios drottin Jesura Krist, 
stigandi i myrkua^ grof handgenginn fiandanom. Huerr'** 
hefir heyrt jmilikann kuupmann, sera ek er uordinn, selia anda 
sinn i heluiti, takandi hegomliga dyrd fyrir ok litla fegrd. 30 
Huat raun ek andsuara fyrir raik aa ogurligura deigi 
drottins, |)a er allir hlutir erv nauktir i augliti drottins? 

' faa £. • [upprisit E. ' [i hucrsu E. * [ok brigslc E. * [.tåget 
af E; her er et Par ulæselige Linier i f. * (verra enn E. 
' fyrirhita E. ** ok erv tilf. E. *» rayrkra E. *° Uer ender f\ 35 



Jartegnir. 413 

Huat man ek segia aa |)eiri stundu, er rettlatir koronazt 
enn ek fyrirdæmumzt? Huern mun ek fulltings bidia i {)eire 
naudsyn? Huer mun mier myskunna? Rett eingi raadr, 
{)uiat eigi er f)ar fylgi fyrir annara framferdir, a em huer 

5 befir fullt at uinna suara fyrir sialfann sig. Allir muno 
giallda goda akynsemi utann ek einn, sem auUum er glæpa- 
fullari/- 

Enn er hann befir {)vilika hluti trakterat miok leingi, 
atadfestir milldr ok myskunnsamr drottinn ^ hans biarta, 

10 steypandi i hans skilning styrkri uon, reisandi sina skepnu 
eiginnliga brott fra eilifri glatan. Huar fyrir Theophilus 
talar enn med f)essum bætti, sem hier maa heyra: ^l^o at 
guds ouin ebreski madr leiddi mik astlausann til {>eirar 
ohæfu, at ek neitada fullkomliga guds son drottinn uorn 

15 Jesum Kristum, fæddann af fiecklausri modr iafnann blezadri 
mey Marie, ok l)ar med sialfa myskunnar modrina, skal ek 
eigi {)ui belldr fyrir leggiazt eda auruilnazt. Ek skal 
kriupa til {)eirar saumu drottins modr, heilagrar, biartrar, 
gaufugiigrar, bana eina skal ek mier fulltings bidia med 

20 aullu afii mins hiarta, faustr ok uaukr ok bænaballd skal 
ek i hennar rausteri aan aflati giora ok alldri fyrr uppgefazt, 
enn ek uerd fyrir hennar arnadarord uonarmadr aa doms- 
deigi. Med hueriu hiarta eda huilikre samuitzku mun ek 
hræra saurgar uarir, iatande sua skæra drottning ok dyrd- 

25 liga? Uuerra synda mun ek fyst bidia fyrirgefningar? Eigi 
ma ek litt hræddr uera, ef ek uesall ok glæpafuUr ber 
mik ofdiarfliga til, at elldr af himne brenni mik med minu 
ranglæti, |)uiat liklikt er, at heimrinn megi eigi berå i sier 
{)a illa hluti, sem ek giordi.^ Ok enn talar hann sua: 

30 „Suei {)ier, ueslug sala, ris upp {)U nu af myrkrum, {)eim 
er {)ik haundludu, ok frammfallinn bid modur drottiDS vors 
Jesu Kristz, at hun likne f)ier med sinne milldi, J)uiat 
mattug er hun at græda {)in saar af aullum siukdomi.** 
Hier med styrkizt hann med trausti uonarinnar nidr uerp- 

85 » rettet ; j E. 



414 II. Marfu Saga. 

andi allar fiolskylldr ueralldarinnar, rennandi til rousteris « 
heilagrar guds modr Marie drottningar, .xl. daga ok natta 
fastandi, I)ar med gratandi ok framme liggiandi fyrir hennar 
alltari helgazta, æ aifellt med hiartans styn ok angre sier 
myskunnar bidiandi, framar enn skyrazt megl med nockurum 5 
frammburdi. I^uiat hann hrædiliga ottande, at fiandinn 
muno hans sal med ser til heluitis dragande, huar fyrir 
hann knyr knaliga myskunnar portid med grioto taranna, 
uel uitande, at modir himnakonungs hefir bædi til valid ok 
virding diofulsins gaupner sundr at Icysa ok {)at brott at 10 
taka, sem hann truir sik adr fuUkomliga hallda. 

Eptir fyrr greinda .xl. daga audlazt hann frægann 
fagnat fyrir sin tår ok trega, f)uiat honum synizt aa midro 
nott fullting ueralldarinnar, buin skyling uakandi manna til 
hennar sytandi, kristinna manna vidhialp til hennar renn- 15 
andi ok lausn hertekinna, Hos myrkranna, likn kvalldra ok 
hvggan harm{}runginna, drottning uor, saunn modir guds, 
hin skærnzta mær Maria eilifiiga blezut. Synizt honum i 
fyrstu sua scm nockut reiduglig, talandi til hans sem hier 
fy^o''** n^^y madr, seigir hun, bidr mik diarfliga, at ek 20 
mune {)ier vid hialpa, {tar sem {>u ncitadir 8on minn heims- 
ins grædara ok mik, er uudladizt hans modir at uera. 
Med hueriura hætti ma ek hann bidia fyrirgefningar sua . 
odæmiligra glæpa? Huilikre asionu mun ek lita upp i mote 
haleitnzta domara syne minum, {ta er ek bid fyrir {)ier, 25 
sem adr ncitadir honum? Med huerium hætti mun ek 
frammi standa fyrir hans ogurligum domstole ok minn munn 
«pp ath luka bidiandi fyrir {)ier hans gaufugligstann godleika? 
Puiat eigi {)olir ek at sia son minn reidann ok stygdann 
fyrir meingiordir {)inar eda annara. Enn nu allt at eins 30 
{)ott ek auite {tik miok makliga, uertu styrkr i tru {tinne, 
{luiat ek skal giarha fyrirlata {jier {)a miklu sekt, som {m 
hefir i moti raier giort, {)uiat ek elska miok kristinna manna 
kyn. Bu {tik sua undir milldi ok myskunn drottins {)in.s 
Jesu Kristz sonar mins, elnkannliga elskandi {m mest, sem 35 



Jartegnb. 415 

renna til musterU mina med rettri tru ok hreinne samvitzkn. 
Pelm aullum ueitir ek fullting ok vidhialp i ainum naud- 
synium, nærandi t)a minum haundum ok umfadmandi elska* 
ligum halsfaungum. Enn fyrir afbrot manna uerdr ek optliga 

5 at sia ok heyra beiskleik sonar mins. Nu er einkannliga 
j)ier naudsynligt at bidia stadfastliga myskunnar med erfidi 
ok pinu hiartans, I)uiat ek skal med [)ier frammi standa 
fyrir {)eim haleitazta domara, scm bædi er milldr ok rettlatr, 
son minn Jesvs Kristr, konungr allra uerallda,** 

10 t^essum drottningarinnar ordum suarar suaTheophilas: 

^Senniliga, drottning min iafnan blezut, senniliga, drottning 
min, haufn ok builld flyiandi manna til {)in ! Ek veit aumr 
madr ok uesall, at sua grætiliga befi ek misgiort i moti 
{>ier ok {)inum eingetnum syne, drottne uorum Jesu Kristo, 

15 at ek er eigi makligr myskunn atb faa. Enn {)ui dirfizt ek 
drottinn minn ok {)ik blezudu bans modr uægdar at bidia, 
at ck befi dæme af {)eim maunnum, sem fyrr misgiordu vid 
almattkan gud, enn audluduzt sidann synda lausn fyrir 
giorfa idran. Med bueriu befdi Niniuite bialpazt, nema 

20 idran uæri sett af gudi, ok margir adrir? Nu drottning 
min sæta, seigir Theopbilus, leidir ek {milik myskunnar 
dæme mier fyrir bugskot:^ augu, buadann af ek tek fullkomit 
traust ok aurugga uon minnar salubialpar, ef ek giore 
mikiliga idran fyrir mina glæpe i augliti {)ins sæta sonar.'* 

25 Saugdum frammburdi Tbeopbili svarar drottning bimins ok 
iardar, bcilug mær Maria, einkannliga blezud bædi i sal 
ok likama, audlandizt fyrir lifanda gud frabærannn faugnut: 
„Jata nu, madr, seigir bun, at sa son, sem ek gat aan 
karlmannligu frioue ok fæddi an barme med obrugdnum 

30 meydome, er Kristr son guds lifanda, buern {)u salugr 
neitadir fyrre. Jata {mr med biartaliga, at hann er koroandi 
lifandi ok daudra ogurligr domandi, bucrium gialldandi. 
Enn ek mun vera fyrir {)ier bidiandi, at {jin trua sie eigi 
l>rotnandi ok minn sætazti son uirdandi J)ina idran breina 

35 l>iggiande." Til l)essara orda sællar iungfru Marie suarar 



416 U. Mai-iu Saga. 

sua Theophilus: ^Hcyrdu, dronning min sælazta, blezut 
eilifliga ! Huersu ma ek 63mdugr ok glæpafullr minn saurgann 
munn til gudligrar iatningar upp lypta, eigi at eins upp* 
rættr ok nidurbrotinn af uindzbyl hiegomb*grar dyrdar, belldr 
haurmuUga af flettr hlif ok skyling, {)at er at skilia, krossi 5 
drottins mins ok baleitu stormerki skirnarinnar, buat er ek 
fullkorab'ga fyrirsmadi ok fra mier rak i odæmiliga glæpsku 
minnar neitingar? Ok buersu ma ek dirfazt {)enna at iata, 
sem adr neitada ek sva baurmubga?" Heilaug mær ok 
flecklaus guds modir Maria talar fia enn til hans: n^^^f ^^ 
{3ier gott traust iatandi lifanda gudi, {)uiat bann er mysk- 
unnsamr at hialpa syndugum maunnum, sannr gud ok sannr 
madr, eilifr ok oumrædih'gr.** 

Med |)uilikri drottningarinnar aeggian kemzt Theophilus 
meira uit af binum inztum rotum sins biarta, enn med 1& 
nockurs kyns ordum megi ut skyra, sua seigiandi: „Ek 
truir, ek dyrkar, ek uegsamar einn gud almattkan, eilifann 
ok oumrædiligann, faudr ok son ok heilagann anda. Ek 
iatar med biarta ok munne drottinn uorn Jesum Kristum 
lifanda guds son, fæddann oumrædiliga af sinum baleita fedr 20 
fyrir allar ueralldir, enn aa siduztum daugum getinn af 
belgum anda i junum skærazta kuidi, bin flecklausa mær 
Maria, fæddann med saunnum manndorae af {)inum obrugd- 
num meydomi, {)eDna iatar ek sannann gud ok sannann 
mann, er fyrir uora skulld syndugra manna I)olldi saklaus 25 
baund ok bardnga, spott ok spytingar, sar ok suida med 
sialfri daudakvol krossins. Ek iatar med fullri tru, at 
bann reis af dauda aa {)ridia deigi eptir pinsl sina ok steig 
upp til bimna aa fertuganda deigi med sama likama, sem 
bann tok af J)inu belgazta bollde, bin mætazta Maria, 30 
sitiandi til bægri bandar alniattigs guds faudr, komandi 
retthitr domari llfendr ok dauda dæmandi. Med l)essari 
iatning bidr ek {)ik, en sætazta guds modir, at J)u offrir 
mik syiii ])inum ok fyrirliter mik eigi syndugann ok glæpa- 
fullann heibigs anda myskunn af flettann, Iielldr sier {)U 35 



Jartegnir. 417 

raier, drottning myskunnar.'* Nu sem Theophilus hefir 
f)uilika hluti talat, tekr milldifull Maria f)e8sa iatning sua 
sem nockura yfirbot misuerkans, ok med {)ui at hun er 
uon ok uis huggan kristinna manna, medalgaungumadr sins 
5 blezada ^onar ok syndugra manna, talar hun sua til hans: 
„Sie nu, seigir hun, fyrir skirnar stormerki, er {)u tokt i 
- nafni sonar mins drottins uors Jesu Kristi, ok fyrir {)a 
myklu sampining er ek hefi med kristnu folke, skal ek 
framm kriupandi til fota sonar mins liggiandi, })ier mysk- 
10 unnar bidiande, f)uiat ek er I)inum ordum nu truandi, at 
\ni uilir hann uera elskandi ok honum alla I)ina daga 
J)ionandi." Eptir fietta lysir af deigi. Huarf [>a su hin 
blezada drottning heim til unadsemda hiraneskra fagnada. 
Enn Theophilus er enn aa bæn j)ria daga i musteri 
15 guds modr, stadfastliga til guds bidiandi ok hans signadrar 
modr sinnar heilsu uænting sier bidiande ok sua bidandi. 
Eptir sagdann tima birtizt honum i annat sinn biort ok 
blezut kristinna manna skyling, aullum hclgura helgari, 
medr sætri raudd ok blidum augum sua til hans talande: 
^0 „Heyr {)u, madr guds, sagdi hun, [)in idran er opinberut i 
guds uuglite skapara allra hluta, f)uiat {jin tar ok bænir 
hefir hann f^egit med minu bænafulltingi, ef {m stadfestizt 
i sua godu uerki, sem \m hetz gudi undir minu ^ uitni." 
Theophilus suarar {)a: „Senniliga, drottning min^ sæt- 
^^ azta, skal ek 611 J)au mal dyggiliga hallda ok stadfast- 
liga vardueita, sem ek het nu syni {)inum, grædara 
heimsins. Ok med {)ui at {)U ert min uernd, skyling ok 
uidrhialp til styrkingar godra hluta, skal ek minna framm- 
iatana eigi ominnigr uera, {)uiat ek ueit {)ik 6ruggaztan 
^^ styrk mannanna uera. Huerr uænti um alldr i {)inni 
miskunn, sa er hneyktiz sidan, eda huerr bad med hreinu hiarta 
{)inagodgirnd, okuar sidan fyrirlatinn? Huadan ek sarliga 
syndugr bidr eilifan brunn ()innar blezadrar milldi ok 
miskunnar, at {)U ueitir mer miuka sampining minnar skelf- 

85 * Uer hegynder a*. - sælazta ok hin tilf. E. 

27 



418 II. Mariu Saga, 

ingar, er suikinn ok blecktr liggr sua sem i saurfullii diupi 
ncdarliga drecktr, at f)at b61uada neitanarbref, sem ek 
feck dioflinum sialfum, mætti ek fyrir {)itt fuUting gladr 
ok fagnandi aptr uera ^ takandi." Eptir fyrr greinda hluti 
liuerfr synin brott fra lionum annan tima. * 

Leidir hann enn fram 6nnur firiu dægr gratandi 
ok sytandi, at almattigr einualldz drottinn ok hans dyr* 
azta modir væri honum {)at ueitandi, sem hann i sid- 
urstu uar bidiandi. Ok sua lAngum tima lidnum birtiz 
honum enn heilug mer ok ofleckut guds modir i I»ridia l(r 
sinni setiandi fyrr greint neitanarbref fyrir briost honum 
sofanda. I^essi miskunn uerdr hann sua feginn, at hann 
skelfr allr ok piprar, j)iiiat J)acklætis andinn hafdi uarla 
rum i briostinu, sa er med hitnanligri girnd aaeggiar at 
leyna eigi uerolldina sua storum uerkum miskunnarinnar, l!> 
helldr boda ok sennih'ga fram berå fyrir utan hroi^lu nockurs 
kinnroda, allzuaUdanda gudi til lofs ok dyrdar ok hans 
signadri modur til somdar ok uirdingar. 

A nesta morgin cptir })etta uar heilagr drottinsdagr, 
a huerium Theophilus ferr af greindu musteri sællar Marie 20 
fram til J)eirar kirkiu, sem sialfr byskupinn flytr messu 
embætti. Hann hlydi r messu fram y fir gudspiall, enn sidan 
fellr hann til fota byskupi med 611u litilleti, byriandi sagdan 
ouentum allt fra upphafi ok til I)ess sem nu^ uar korait. Her- 
nest synir Theophilus byskupi sialfura j)at sama neitanar- 25 
bref med innsigli, bidiandi at f)at upplesiz, sua at allr lydr 
hcyri Sem jiat er gert, [)ytr upp mikit kall allz lyds, 
lofandt; lifanda gud ok hans signudu modur, er iafnan 
virdiz sinn miskunnarfadm moti })eim at brcida, er fra 
honum snunir uilia til hans aptr huerfa. Enn er byskupinn 30 
fer hliod fylldr miklum fagnadi, talar hann sua: „Komit 
j)er, allir kristninnar synir, at 6aml)yckiliga dyrkiz af oss 
miskunn ok milldi drottins vårs Jesu Kristz. Komit J^er 
allir alitandi iartcinir. Komit |)er allir, elskuligir guds 
' tilf. E. ' {)a /:. 35 



Jartegnir. 419 

63mir, syngiandi {)eim seta ymna, sem eigi uill dauda syndugs 
manz, helldr at hann lifi til leidrettii sinna misverka. 
Komit I)er, bredr minir, ok siait fliotuirki idranarinnar, 
uegsamandi {)au såmu tarin, er andann frialsar ok sua 

5 dyggiliga heilan gerir, at hann uerdr huitari enn snior. 
Gi6rim * uær nu j)a allir samt uorum lifanda gudi margfålld 
lof ok oendanligar* {jackir, er fyrir nrnadarord sinnar 
sætuztu modui ofleckadrar meyiar Marie drottningar tok 
blidliga brodur uarn til sinnar raiskunnar. t^essi mer ok 

10 modir er hinn sætazti milldibrunnr milli guds ok manna, 
girnilig uan godra manna, huilldarstadr pindra manna. - 
t*e6si blezud iungfru hepti ok nidr brot' langa ok uida 
boluan mannligrar natturu, huar fyrir hon er ordin s6nn 
hurd til eilifrar inngdngu, uorar benir offrandi i 6gliti* 

IS sins blezada sonar jiegar gcrandi, oss synda fyrirgefningar 
bidiandi ok giof oendiligrar* miskunnar {)iggiandi. Ok enn 
talar byskupinn sua: „Minnztu vor, himinrikis drottning, 
er i {)er ucntum ok til [)in flyium nest almatkura gudi ok 
til {)in uor 6gu^ vpplyptandi a nott ok degi, })ik heilsandi 

20 drottin uorn Jesum Kristum dyrkandi, er af {>inum blezada 
raeydomi uar fedandi, brcinum ok osk^ddura berandi. Enn 
huat mun ek berå tala edr segia um hans drottinligan 
heidr edr éru? Eru {)in uerk sannliga mikil, drottinn, sua 
mattulig, at engi tunga ma })au fram berå makliga. Senni- 

25 liga eru [)in uerk mikil drottinn, {)uiat sua sem Moises 
légmadr fastadi .xl. daga i eydim6rk, fyrr enn hann {)egi 
hcilagt logmal a steinspiolldum skri fat med {)inum blezada 
fingri, fastadi {)essi brodir vorr .xl. daga i guds modur 
musteri, 6dlandiz synda lausn ok fyrirgefning i J)inu nafni. 

80 Sannliga bodar ok kirkiunnar fagnadi i dag fiat, er segiz 

in evangelio af munni husbondans til sins sonar, er glutr- 

andi hafdi i brott uerit ok sidan til sialfs sins aptr horfit : 

^Takit hit bezta kledi, segir hann,' ok skrydit son minn, 

latit gott fingrgull honum a hond, prydit fétr hans godum 

35 • Giorum E. « oendaligar E. ' brnut E. * aiigliti E. * augu E. 

27* 



420 ^^- ^^^^^ Saga. 

skokledum, ok buit oss samkundufagnat med beztum krasura, 
at uer gledimz ^ allir såman, t^essi fagnadr er oss fyrir 
{)ina miskunn, drottinni nalogr i dag, [)uiat brodir uorr endr 
lifnadi, er fyrr uar daudr, huar fyrir |>er se lof ok dyrd, 
st^md ok uir[)ing, kraptr ok eilift riki, sa sami lifir ok rikir 5 
einn almattigr gud vra allar veralldir* verallda/ 

Allan tima er byskupinn talar })uilika hluti, liggr 
Theopliilus litill.atliga fyrir fotum byskups, offrandi skerar 
benir med sannri godfysi. Enn. eptir lyktada ben ok blezan 
byskupsins bydr hann Theophilo upp at risa ok f)at 10 
boluada bref i elldi brenna, sua at allr lydr sei upp a, 
livat er hann fyllir giarna. Ok er lydrinn ser, at ])at 
boluada bref stiknar^ kallar hann haari roddu segiandi 
Kirieleison med liiotiindum tarum, l)ar til er byskup gerir 
endiligt signum pax uobiscum, gangandi sidan til heilags 15 
alltaris flytiandi signat embetti guds. I J)eiri s6mu messu 
bergir Theophilus litillatliga holldi ok blodi drottins uors 
Jesu Kristz, er an duol uirdiz audsynt at gera fyrir sina 
milldi, huersu {)essi madr uar algiorliga frialsadr af fyrra 
syndamyrkri, huersu makligt musteri hann var uordinn 20 
{)eim'*, er lysir huern mann komanda i {)enna heim. Puiat 
sr*la samtenging guds ok salarinnar uottar likamann liosi* 
biartara med frabærri fegrd sinnar asyndar. Huar fyrir 
asiona Theophili uard sua biort, at sigradi alla mannliga 
natturu nu l)egar uii iardriki. Kallar lydrinn enn at nyiu 25 
Kirieleison, lofandi sannan gud, er uirdiz ucrolldinni bert 
at gera, huersu syndugr madr ma fagrliga vid skiliaz sina 
misuerka. 

Sera {)ionostugerd er uti, ferr heilagr guds uin Theo- 
philus aptr i sama guds mod ur musteri, gerandi sinar benir 30 
{iria daga med. haleitri* godfysi. Enn eptir j)at gefr 
hann Pacem 611um bredrum med ast ok 86nnum fridi, sua 
heilagr uordinn sem feinn guds eingill, uel fyllandi ritnin- 
gina, at {)ar sem fyrr var rangletit rikti nu rettletit. Ok 
' glediumzt Jl. ' nWir £, ^ saal E; btignar a. * I)eiru E. 3S 
* solu E. * hinni mestu E. 



Jartegnir. 421 

at gerri ben til allzualldanda guds ok hans séluztu modur 
Marie drottningar, lidr hann selliga fram af ^esBi heimligri 
myrkuastofu til biartrar himinrikis hallar, makliga takandi 
gin uerkaup^ i dyrd ok unadsemd eilifs fagnadar. Hans 

5 signadr likamr er greptadr i {ieiri eftmu kirkiu, Jjar bidandi 
alraenniligrar upprisu, i hiierri 6mbun skrydir hann ok 
semir tuifolldura stola, f)at er at skilia, oumrædiligri gledi, 
dyrd ok g6fugllgum fagnad i bedi med dnd ok likama. Pann 
fagnad ueiti oss sinum olmusum lifandi guds son, hcrra 

10 Jesus Kristus Mariu son, sa er med fcdr ok heilogum anda 
lifir ok rikir einn almattigr gud per omnia secula secul- 
orum. Amen. 

II. 
A/ kcisåra fini^. 

j5 Svo er senniliga^ skrifat, at einn romuerskr keisari 

styrdi fagrliga sitt riki, |)uiat hann uar fregr ok storum 
agietr af ualldzins uiderni, J)ar med g^fgu kyni ok godu 
sidferdi. Guds milldi hafdi audgat {)enna fyrr nefndan 
herra med nlarghattudum . aurleik sinna miskunnargiafa, 

20 fyrst med kynning sins blezada nafns ok biartra bodorda, 
{)ar med^ keisarademi ok sua mikilli ueralldar uir{)ing, 
sem heimrinn ma mest manninnn upp hefia. Her med 
hafdi gud gefit honum semiligt kuanfang, (iuiat hans drottn- 
ing var hin fegrsta fru i 611u Romaborgar riki. Enn 

25 fram yfir {jessa alla hluti hafdi keisarinn {)a giof, er miok 
var frabérilig*, ollum odrum metari ok agietari, |jat er at 
skiiia gudligan otta ok iduligar |)ackir, er hann ueitti sinum 
lauardi ok lausnara fyrir Hiotandi gnt^gd ok miskunn tiadra 
godgerninga. Sua uar })essarra hiona lifnadr gudi [)eckiligr, 

30 at eigi nockurs kyns liot edr leidilig gladning * tok [)eira 
hugskot framdragandi til bannadrar holldziiis framningar, 
helldr elskuduz {)au sin i milli miok setliga lifandi undir 
logligu sambandi. 

' uenlkuup K ' Overskriften sees ikle i a. * les it ok tilf. E. 
35 •* kynning ok tilf, E. * frabærare E. * beidning E. 



422 ^^- Mariu Saga. 

Nu kerar sua til efnU fyrir iblastr godfysisanda, at 
konungr uill brott ferdaz med semiligu foruiieyti heim at 
sekia gud ok haus helga menn, heidrandi l)eira stadi med 
sinni pilagrimsferd ok semiligu offri. I^essa hialpsamligu 
hugrenning berr hann upp fyrir frunni, enn sidan fyrir radi 5 
sinu ok stormenni, at hann girniz at fara uida um heim 
til heilagra stada. Drotningin er iafnan fysandi keisarann 
l)at at gera, sem hon* skilr sialfura gudi raestann heidr 
i-. Eptir stadda radagcrd skipar keisarinn rikit* med 
[)eira hetti, at fruin sialf skal hafa yfirualld ok hestu** lo 
stiorn allra {)eira hluta, sem at luta* krununni, ok setr }>o 
marga menn uel uitra henni til styrks ok riidagerdar, at 
|)ui iMlu megl hon uitrligar ok forsialigar rikit ' yfir bioda. 
Fat er ok greinanda, at keisarinn åtti ser brodur ungan 
at alldri. Fenna letr hann eptir at sinni, biodandi at hann 15 
skal henni ^ <^yggr ok trur, ^undirgefinn sem sonr modur 
sinni, enn fruin skal vera honum l>ar i mot sem milldr 
herra syni sinura. Ferdaz keisarinn nu i brott med sinu 
foruneyti. 

Enn sidann hann er fiarlegr, geriz her sem opt kann 20 
uerda, at hinn forn! fiandi c)fundar |)a mennina mest, sem 
hann ser. mest gagnstadliga »inum uilia. Pui ellir hann 
nyian storm moti drotningunni med sua faheyrdum bardaga, 
at hann boluadr fyllir ok spillir {)ess unga manz hiarta, 
sua at hann tiår optliga fyrir hans hugskoti, huersu f6gr 25 
ok frid drotningin er, {)ar til at j)essa unga manz hiarta 
brennr i boluodum girndarelldi til sialfrar drotningarinnar, 
sua miok fiegar framgeystr, at i stad gerir hann drotning- 
unni kunniga sina ohefu. Enn drotningin bædi uitr ok 
raduc)nd leidir hann brott af ser i fyrstu med blidum ordura 30 
kerliga bidiandi, at [hann karlmannliga brott se huerfande **, 
segiandi at |)essi er ein fiandans freistni, ([)ess hins sama 
hauggorms, er** alla tima var gagnstadligr m(')nnunum. (Enn 

' hann E. ' vcra tUf. E. ^ likinu E. ** ædztu E. * keisar- 
anuni ok Ulf. E. * honum E. ^ Ueniii tilf. E. * [saal Ej 35 
bortrevet i a. 



Jartegnir. 423 

fyrir {)at at sagdr hauggormr^ hefir nu hertekit {)e8s unga 
manz hiarta, er [[)uilikt sum fruin uerpi ^ sinum ordum i 
vind, heildr magnaz med [honum ranglætisandinn *, J)uiat 
hann veanar dag fra degi, {)ar til at hann guds ominnigr 

5 [tumbar i sua* geysiiigan glep, at hann {^rongir opthga 
drotningunni freistandi marga vega, at hann sinum illuilia^ 
fai håna samlagandi; J)uiat fyrir j)ann [lieimonlegleik^ sem 
keisarinn hafdi med [)eim skipat, var {)essi odyggi madr i 
fruinnar herbergi^. Gafz honum af {)ui lidugr gangr 

10 hucrn tima at na hcnnar fundi, er hann uiildi. Enn med 
[)ui at med drotningunni rikir sonn reinlifis dygd, ok jjat 
ueitir himnakoniings mi:ikunnsemi, at iafnan fer hon fagran 
sigr i {)eira** stridi. Her af leidir henni {>o marga stygd, J)uiat 
hon skih*, huilikr uandi [i ])essu mali uar^, at fyrir ast ok 

15 clsku keisarans vill hon huetuetna gott {)essum unga manni, 
huadan af angrar eigi litt hennar goduilld, ef hon naudgaz 
til fyrir greindar onadir at prisa hann eda pina, ])uiat 
hvat sem kostar, vill hon med 6ngu moti brot uerpa sinni 
raduendi. 

20 Nu sem l)annig* hefir lengi fram farit, at optliga 

kemr i hardan punkt sagdra onada, leidiz henni um sidir, 
med {ieim hctti at einn tima, sem hinn vngi madr girniz 
sinn liilia, likir drottningin sik i uidrbragdi miklu blidari 
enn uant uar, segiandi at hann skal [axt nu skiotliga |>igg- 

25 iandi, sem hann ^ håna optliga bidiandi. Enn med f>ui at 
hon segir sik nu eigi at sinni liduga, anefnir hon bedi 
stad ok stund, ner {>av skulu med nadum såman vera, segir 
med heilagri vndirhyggiu, at {ja skulu* bedi samt i^ar 
koma i {)ann borgarinnar turn, er sua heitir. Pessu fyrir- 

30 heiti verdr hinn vngi madr sua feginn, sem eigi ma ordum 
skyra. Enn drottningin hugleidir sem einn uitr madr, at 
l)etta strid skal hon uénda i godan frid med uitrleik. I^ui 

' [saal. E; borlrevet i a. ' uilia E. ' herbergium E. * saal 
E; ^ciri a. * \_saal E; })essv mali a. * 5)ana ucg E. 
35 ' er ////. E. * uid til/. E. 



424 II' Mariu Saga. 

kallar bon .iiii. sina {)ionustumenn uel reynda, .ii. ^ sueina 
ok .ii.^ meyiar, sua til {)eira talandi med trunadi, sem her 
fylgir: „Medr l)ui, segir hon, at ek hefir^ ydr optsinnis 
profat i dygdugri^ {>ionustu, uil ek, at, {)er uitit mina 
radagerd, j»a sem ek bydr, at {)er fyllit ok framkuémit & 
med ueniuligri hollustii. Sua er tilkomit, at brodir herra 
keisarans bonda mins er fallinn i mina oblidu ok mi8})yckt 
fyrir einshueria sina tiltekt, huar fyrir ek uil, sem makligt 
er, at hann so fanginn ok bidi sua brodur sins. Skulum 
ver l>o sua fyrir sia, at einn sumiligan stad bafi hann i at lO 
vera. t*vi bydr ek, at l)er farit i {)ann stad ok fyrirbuit 
alla {)a hluti gnogliga, sera J)er siait ydr ok bonum naud- 
synliga, ok bidit {iar sidan til {)ess vikudags, sem ek skipa, 
|)uiat j)a mun ek ok inn ungi madr J)ar koma. Skulu 
[)cr hafa ydr liodliga, sem vid koraum i herbergit. Enn is 
})ann tima sem ek bydr, skulu j>er fram ganga ok inn unga 
mann inni streugia, {)ap allan tima hans truliga geymandi, 
vnz keisarinn kemr heim, at eigi nockur* gangi hann vidara/' 
Fetta geriz nu sua hvert ord, sem fyrr var greint, at a 
nefndan dag sem hinn vngi madr hyggr til nyfengins** fag- 20 
nadar, skilr sua med {)eim drotningunni, at hon gengr vt 
af turninum frials ok lidug med lofligri raduendi, enn hann 
er fanginn ok inni strengdr, liotliga skemdr i hiartaligu 
saurlifi. 

Se, nv hda^ timar framm med godum nadum, ()uiat 2b 
Romarike stendr undir drottningarinnar stiorn med fullum 
fride, [)ar til at eptir fimm aar utlidin koma })eir sendi- 
bodar, er uotta herra keisarann heimleidis aa ferd uera. 
Pui giorir drottningin bod ura allt rikit til allra mest hattar 
manna bædi af kirkiunne ok curia, kunnikt giorande, at 30 
miok er nalæg hans hcimkuoma, ok eigi sidr biodandi, at 
sem fyrst fyrir utan alla hindran kome {)eir aa hennar fund 
moti keisaranum ut ath rida, at {)ui aullu sæmeligre ok 

• tiui E. * tuær E. ^ hcfi E. * <lygj,nh*;jrc E. * nockut E. 
* saal. E; nyfcngis a. ^ Uer ophorer a*. 36 



Jartegnir. 425 

stormannligri uerdi hans innleidzla ok aptrkuoma, sem fleiri 
uolldugir menn eru samannkomnir bann at uegsama. Na 
giorizt, sem brefin buda, at mikill mannfiolldi ke»r såmann 
af borgum ok bæium, kaustulum ok kauptunum innann litils 

5 tima. Hier med lætr diottningin pryda ok fagriiga fyrir- 
bua hallir ok herbergi, [)uiat nu gledzt aull borgin af sins 
berra tilkuomu. Nu sera {)ctta fer ok flygr hueruetna 
manna i millum, frettir eigi sidr keisarans brodir {letta 
samu, {)ar sera hann sitr i turninura, ok giorer til fruinnar 

10 einn af sinura geymorum, bidlande undir litiliætis yfirbragdi, 
at honura gelizt lidugur gangr ut af turninum, at hann 
fari i moti brodr sinura med audrura maunnum. Ok med 
})ui at drottningin er margfalldliga J)raungd i Jienna punkt 
med mikille fiolskylldu; gefr bon [)etta ordlof med minne 

15 uarygd enn skyllde, {juiat {>essi aurae madr er {)ui sidr 
idrandi umiidna glæpi, at enn frammleidis smidar hann 
framm nyiar uelar med teyging ok tillaugu hins uesta 
radgiafa, ok buessir upp prettuisa tungu sem tuieggiat 
suerd sakhiusum til skada, bruggando gallblandit eitr med 

20 sinum barka. 

Sie, i stad sem hann ucrdr laus ok lidugr ut ath 
ganga af turninum, hefir hann sik framm aa ueg fyrir alla 
menn adra mote keisaranum, at {)ui auduelligar megi hann 
suikia ok særa sinn herra med bauluodum lygdarinnar 

25 broddum, sem sidr ero {jeir nnlægir, at skilldi megi fyrir 
hann skiota med sannendis armleggium. Ok sem hann 
nalægizt keisarans ferd, giorir hann sig eptir megni alla 
uega liotann ok leidiligann, oslettir sitt andlit ok ojieckir, 
at fyrir {)uilikt haurmungar yfirbragd stangi hann sera 

30 skiotazt hiarta keisarans ok ut steytti af rettlætis gotunne. 
Ok {)egar i stad sem herra keisarinn sier hann {)uilikann, 
sturlazt hann storliga miok i sinu hiarta eptir spyriande 
med reidu yfirbragde, hui hann er sua bleikr ok blodlaus, 
ufenn ok illa farande. Hann suarar ordum keisarans med 

35 tarum sua segiandi: „t*ann ueg hefir putan husfru 



426 ^- Mariu Saga. 

ydur * leikit mik, sidan [)ier forut brott, seigir bann, at eg 
undra''' storlitt, ])Ott ek sie {iuilikr uordin, I)uiat nær allann 
tima ydarar brottueru bcfir ek inne setid i hinu {iraung- 
uazta berbergi eda uardballdi."* «Fyrir hueria sauk ?'* segir 
bann. „P& betl ek saukina, segir bann svikarinn, som ek 5 
uæntir at godum maunnum I)iki eigi sækilig, at ek giorde 
mik einblitann fra {>ui sem Hestir allir adrir i rikinu, {)uiat 
ek uilldi eigi liggia aa bennar fadrai putligura, særande sua 
mina sal ok raskandi ockart broderni. Enn sua baurnuUigt 
er bier af at seigia, minn godi Iierra, at ek byggr, at Jieir sie 10 
miok fair i buerium .c. liocki, at med aullu seu blutlavsir {)ui- 
likra bordoma, J-uiat buer sera einn, er til bennar uilldi 
ganga, uar af benni feiginsamligf. fadmadr." Enn sera 
konungrinn beyrir sva mikil baurmungar tidinde, fær bonum 
sua mikils, at J>egar i stad brapar bann nidr af bestinum 1* 
nær åndlaus i ovit, liggiandi sua beiU; dags stund aa iordinne, 
at bann er Ukare daudum enn lifanda manne, {>uiat sua befir nu 
angrsemdar broddurinn aurugligasmogit bans biarta,at einskis 
kyns uidrettu fær bann innan sua langs tima. Storliga 
fabeyrdr var sia kcisarans brodir, at fyrir eitt aufundar 20 
fikeyti giordizt bann j)rifalldr manndrapare. Senniiiga drap 
hann sialfs sins saal ok \mr med tva likami, sva sem framt 
var i bans sialfrædi, ok bratadi sua framm eptir fiandans 
bodi, at liann uar {>eim .iii. maunnunum uestr, sem liann 
åtti at uera beztr xi iardrike, {)at er at skilia sialfura sier, 25 
keisaranum ok drottningunne. Nu sem keisarinn betir })ann 
ueg legit greindann tima, fær bann aptr um sidir beila sam- 
uitzku med guds uilia, beyrandi styrkingarord sinna uina, 
ris upp sidann, stigr aa best med {)eira studningi ok ridr 
leid sina. 30 

Næsta dag eptir f)essi tidinde, kemr drottningin sialf 

mote keisaranum med morgu stormenni ok foruneyti faugru, 

{)at bugsandi at allann beidr ok sæmd skal bun giora bonda 

sinum keisaranum med fuUu astrikc. Enn bun tekr aunnr 

• rettet; ydar A'. « eigi tilf, E. 35 



Jartegnir. 427 

starilaun nu ath sinne, enn hun hugdi til. I^egar i stad 
sein hun geingr at keisaranum ok ætlar at kyssa hann med 
hæveskligu halsfangi, ])olir hon sua {)ungann pustr af hans 
hendi, at hun hratar langt brott aa voUinn ok iordinamed 

5 hneykiligu falli. Ok {)egar i stad aan nockuru profe eda 
uidrmæle kallar keisarinn tva* fjræla sua seigiandi: „Med 
j)ui, seigir hann, at einskis kyns strid er ciganda uid putuna, 
{)a takit portkonu })es8a ok flytid i {)ann stad, er heitir 
Insula profunda ok halshoggit hana.^ Sie, {)uilik ero hia- 

10 braugd heimsins, sera hier raaa heyra. Sc, su hin sama, 
scm allskaummu reid i {jcnna stad sem hin rikazta dron- 
ning med mikils hattar personur ok kurteisuni [)ionustu- 
maunnum, er nu aa saumu stundu fra keisarans fundi hædiliga 
dregin sera hin liotazta ambatt af tueimr herfiligum [)rælum. 

15 Nu sem J)eir koraa framm i fyrr nefndann stad, setia {jræl- 
arnir håna i eitt skogarrlodr, ])ar sera {)eir ætla håna af 
life at taka. Ok er {)eir hyggia at, huersu faugr ok frid 
hon er, finzt I)eim fagnadarlausura mikit um, ok tala millum 
sin: „Eingin kona raun aunnr sua frid undir heirasolinne 

20 sera })essi, ok j)ui skulura vid fyrir uist {)ess niota ok kenna 
håna, adr vid endura hennar lifdaga." Sua giora J)eir 
gudrækir {)rælar, hlaupa nu fraram xi fruna raed afli. Enn 
{>essi pina geingr henni sua fast med hiarta, at fciginsaraliga 
uillde hun helldr lifit lata med huers kyns pislum ok dauda, 

25 enn fa nockurn rainzta deck af saurgan {)rælanna. Pui kallar 
hun med hareysti til aP-^^valldanda guds i himeriki ok til 
hinnar mætuztu Maviara modr hans, at {)au uirdizt lyrir 
sina dygd henni uid at hialpa i {)c.ssari {)raunging ok med 
nauckurum hætti frelsa. Ok hiraerikis fadir, aullura l)eim 

80 nalægr er hann kunna i sannleik, heyrir fliotliga hennar 
tår ok bænir, frialsande hennar lif ok salu af allri suiuird- 
ing, med J)eira hætti sem hier fylgir. 

Einn agætr raadr ok mikils hattar haufdingi af fiarlægu 
heradi hefir giort sina pilagrimsferd framm til Romam aa 

35 fund hcilagra guds postola Petri ok Pauli ok annara guds 



428 II* Moriu Saga. 

postoln, enn er nu aptr aa leid med sinu volldugu foruoeyti, 
giorandi sinn ueg rett aa sama tima nalægr {)e8su skogar- 
riodri, sera i giorazt {lessi baurmungar tidinde. Pessi riki 
raadr ok hans fylgiarar heyra opid til konunnar, {iuiat |)at 
hliodar storliga huellt i skoginum, enn hafa I)0 eigi i fyrstu grein 5 
aa, [)uiat [>at byggia {)cir, ath skogdyr nockut raune hafa 
geingit i veidimanna snorur, ok J)ar fyrir mune J)at lUa lata. 
Ok \)o allt at eins med guds uilia slær hann sinn hest med 
sporum sam snarazt ok rennir framm cptir hliodinu, kemr 
i [)cnna stad ok sier fullgiorla, ura |jvilika ohæfu hier er 10 
at tala. Huadann af honum gefr at skilia, huorum helldr her 
er hialpanda med skiotu radi, dregr ut sitt suerd ok snidr 
i sundr i midiu bada l)rælana, enn spyr eptir konuna med 
godfvsis samharman, hver hun er eda hui hun sie sua 
naudugliga staudd. Enn drottningin leynir nu at sinne 15 
bædi nafne sinu ok uirdingar edli, raiuklatliga bidiandi med 
saunnu litillæti, at fyrr nefndr herra lati bana med sier i 
sitt fostrland framm at fara, med Jjcim hætti at hun hali 
ambattar Jjionustu i hans herbergi, [)eiri grein einkannliga 
fylgiandi med, at huorki fyrir sik ne nockurn annann se 20 
hann raskandi hcnnar skirlifi. Ok herrann huggædis fullr 
ueitir giarna i)at sem hun bidr sua godmannliga, iatandi 
})ar med, at sua sem bezt fysir bana, skal hun fyrir hans 
skuUd lifa mega. At sua giorfu lofar hun allzualldanda 
gud i sinu hiarta fyrir sua mikla velgiorninga, fyst fyrir 25 
J)at at smanarlausa vardueitti ok frialsadi gud drottinn bana 
af ualldi I)rælanna, ok [)at annat, at nu er hun komin i 
fyllgd beztu manna. 

Enn eptir sua langan tima sem ueginum bæfir, kemr 
herrann heim i sitt fostrland. Hann er kuæntr madr ok 30 
aa eina hæveska fru ok med henni einn son ungann. Fessi 
godi madr giorir silo dyrdliga uid hina utlendu ambatt, at 
hann setr bana i sæmiliga j)ionustu sialfrar fruinnar, biod- 
ande at huer sem einn i hans hyski skal uera uel til hennar 
med ordum ok uerkum. Hun er nu med guds uilia uel 35 



Jartegnir. 429 

komin, [luiat herrans husfru elskar håna sem eina dottr, 
giorandi benni marga huggan dagliga. Ok eptir litinn 
tima lidinn fær hun 8ua mikla uinaitu (iessara hiona, at 
{)au gefa sinn einka son undir hennar fostr, })ar med skal 

5 hun sofa i sama herbergi hueria nott sem {>au. Hun tekr 
giarna f)enna suein unga ok geymir med fullum goduilia, 
sua elskandi heitt ok hiartah'ga, at eigi minnr enn hun 
hefdi sialf liann getid af sinum likama. Unir hon sier nu 
storuel, beilagrar kirkiu opt uitiandi enn allann saurlifisfleck 

10 miok suiuirdande, fagrliga lifandi ok sinum gudi |)ionandi. 
{^ui eflir fiandinn nu enn nyiann storm upp i moti henni, 
f)uiat hann uæntir sik sigrazt munu i })eira uidskipti vm 
sidir. Enn l>at geingr eigi sua sem hann ætlar, {)uiat ])essi 
guds ambatt slitr allar hans snorur med rettlætis stadfesti. 

15 Enn })uilikt er upphaf {)essa bardaga, at hinn riki madr 

aa einn likamligann brodr, hann er riddari ok hefir eigit 
herbergi aa sama garde, {)enna mann kueikir upp hinn forne 
fiandi, f)uiat fyrir siena fegrd ok atferd nyiu ambattar hitnar 
hann med auflugum girndar elldi, sua framt at eigi fær 

20 hann leynt, ber upp sitt erendi fyrir henni sialfri, heitandi 
huerskyns sæmdum med glysligum ordum, ef hun uill gior- 
azt hans eiginkona med laugligu sambande. Enn hon 
svarar med {)uilikum hætti : «Fyrir {lann mikla kærleika, 
sem ek hefi til brodr ([)ins) enn herra mins, uil ek giarna 

25 {)ik elska med hreinni ast ok hiartaligri, enn hitt med 
aunguo moti at uera l)in eiginkona." Uid {)essi fortaksord 
uerdr hann storliga faar, I)uiat hann uirdir, sem hin mesta 
skomm ok suiuirding sie honum gior, fyrir {)a grein at hann 
ætlar, at {)ui suari hun sua, at henni fiiki smaan i ath eiga 

80 hann at bonda. Hier med fyllizt hann bolginnar reidi, 
sua at {)ar er hann um hugsandi nott med deige, at f)essi 
kona fåi skiotann dauda. Enn {)at uerdr stått i hans fiilum 
ok ferligura radagiordum ok {)ar med fiandans, er at uar 
med honum, at noekura nott, sem myrkt er ordit ok allir 

85 menn cru i suefni, skal hann fara ok drepa sueininn brodrson 



430 II* Mariu Saga. 

sinn aa fadmi fostrunnar, enn fylgia sidann sua, at mann- 
draps pina kæmi nidr aa konunne eaklausri. 

Sie, hann giorir aa saumu leid, sera fiandinn fyrir 
honum diktar, stendr npp cina nott af sæng sinne ok tekr 
einn talgiiknif, geingr sidan kyrliga i J)at liei-bergi, sem 5 
herrann siaifr ok barnfostran sefr i, ok med {>ui at aull 
herbergis ganng eru liormm i nog kunnig, fer hann til 
sagdrar guds ambattar, })ar sera hun liggr sofandi ok sueinn- 
inn hia lienni, ok setr sidann I>at snarpeggiada iarn aa barns- 
ins barka sua hrædiliga, at ])cgar hefir pilltrinn bana. 10 
Hier eptir lætr hann kniiinn blodgann i haund konunnar, 
geingr sidann i brott at r>ua giorfu bauluodu erendi. Enn 
er hun uaknar, finnr hun, at sueinninn er drepinn, enn 
sængin^ flytr aull i hans blodi, æpir nu med haurmuligu 
hareysti, sem huer ma uorkynna, huersu kuensligu briosti 15 
niundi })ungbært. Huar fyrir herran ok hans fru risa upp 
med aullum skunda, koma til med liosc ok sia hier eymdar 
tidinde. Nu skortir eigi sorg ok sut, hark ok hareysti. 
Ok ai milli annara manna er sa ouinarius sonr, er aa 
[)e?sari nott hefir sua suiuirdligt nafn feingit at heita mo^^- 20 
ingi-. Hann lætr sva iirir manna a-gvm, sem hann grati 
sarliga skapra-nir [ok skafta ^ broftvr sins, [()vi allv meirr en 
aftrir sem hann mvn honvm skylldari ^ rifandi sitt andlit [ok 
bleMandi sin klæSi*^, sem siftr er til i l>eim landvm, j)a er 
menn verfta firir ofharmi nokkvrvm. En hann [gerir skiotliga 25 
skilianligt firir sinn hvgganarla-san frambvrft, at hans hrygft- 
arbragft"* er af engv goftv hvarki vift broftvr sinn ne nokk- 
vrn mann annan, I)viat hann hvgsar I)at eina'"^ at tala, sem 
[skekr ok skei fr ok ^ margfalldliga cykr mikinn vfagnat. 
Hann segir sva til broftvr sins: „Fvrftv makliga er {)at 30 
vorftit, segir hann, at ^ \)v hefir fnilikan skafta ok skemftar 
kinnrofta fengit [i dag. t*v" leiddir illræftiskonv [)essa 

' rettet ; sxngr E. -Med dette Ord hegynder 655a^ som her lægges 
til Gnmd. ^ [mgl. E. * [synir ])at skiotlij^a, nt hans harmur 
/;. * eitt E. « er ^. ' [Jiuiat ^u E, 35 



Jartegnir. 431 

heim a {)tnn gar^, halldandi håna {)er sva [nalæga ok 
heiroolliga^ sem hinn bezta mann, {)ar sem^ \}y vissir adr 
fvllgerla, at firir liotar vdaftir var hvn i sinv landi dæmd 
at verflvgv til hins versta da^fta *. Ok ef J>v ert sva mikill 

5 ættlæri*, at enn Jætr |)v håna lifa {)er til* svivirSingar [ok 
alivm Jiinvm ættboga*, ravnv til spyriandi menn {)ina fa- 
dærais heimskv i frasagnir færa, f)viat drap ok åarbi sonar 
})ins gerir håna |)es8 raakliga, at hvn [brenni kvik i brak- 
anda elldi ok loga'^. Ser |>v eigi, hversv* mikinn skafta {)V 

10 hefir beftit®, ok ver allir, er j)ik elskum ***, sem vvist er, 
hver bot a vinnz, mej)an |»v lifir." En hversv margt ok 
illt sem sa gvSrækr glæpamaftr leggr til [[)essa mals* meft 
sinni eitrblasinni tvngv, hefir herrann at sva miklv hans 
fvlar fortalvr, at firir sina dygS ok drengskap [vi&r konvna 

15 vill hann firir engis** mannz or& henni bana rafta, {)viat 
bæfti j)es8or hion elskaftv håna sem dottvr sina. En {)o 
segir herrann, sem nv er varkvnn a, at {)essi atbvrftr man 
skilia j)eira samvist at sinni, ok byftr {)egar i staft nokkvrvm 
sinvm |)ionastvmonnvm '^, at [bva eitt skip ok* flytia håna 

20 i annat rikl, [)at sem hann merkir firir {)eim [meft nafni*. 
Se, pat hefir nv enn illzkan aflat*' meft sinvm vpphafara 
fiandanvm, at J)e8si gvfts pinslarvattr er vt skyfftr af sinvm 
frifti ok [naftvm ok* nv leidd til skips sarliga harmi {)rvngin, 
[meft leystv hari, tarstoknvm ii^gvm ok j)rvtnv andliti, firir 

25 J)at einkannliga mest, at hvn* skilr sik nv enn vppgefna i 
valid [ok miftil *"* ranglatra. 

Nv sem [hvn hefir i skip gengit ok kemr langt i haf 
meft sinvm fylg(i)arvm, verftr enn sem vant er stvndvm **, 
at ifirvættis fegrft [ok friftleikr likama snaraz manni ** til 

30 pinv hvgskotzins, {)viat skiparvm litz sva skemtiligt [[)ess- 
arrar konv *^ ifirbragft, at })eir fysaz lifs giarna hennar 
' [heiniugliga £. « til/, E. * liflatz E, * ættleri E. * skcmdar 
ok Ulf. E. • Imgl E. ^ [sie brend E. * hue ^. * fdngit JEL 
'* elska E. '* cinskis E. ** maunnum E. " at giort E. 
" [mille E. " [f)au koma i haf, uenlr enn sem optnr E. 
'* [bnara/.t henni E. " [hennar E. 



432 ^^- Mariu Saga. 

fafimlags ; hvar firir })eir tala, at hvn mvni f)eiin 8am{)ykkia. 
En gvGs ambatt i goftv staftfost neitar {)vi f)verliga. Peir 
tala {ja me6 forftzi til hennar i annan tima: „Kios nv vm 
.ii.* kosti, segia {.>eir, sa er annarr, at {)v sam{)ykkir [f^vi 
er ver vilivra*, hinn er annarr, at ber rett fsokkvm ver 5 
f)er ni6r i siofar divpi ^. En bvn svarar [{)eira orftvm* 
me& sannr» stafifesti sva segiandi: „Giarna fegin vil ek 
bclldr, segir bvn, drvkna i siofar bylgivm, [ef J)at er gv5s 
vili"*, en 8am[)ykkia [met^ nokkvrvm bætti* y&rv Sivrlifi." En 
sem ber er komit Jjeira viftrmæli, ok vid sialft b'ggr at f)eir lo 
mvni bana a kaf stoyta [meS forftzi*, sia f)eir einn klett 
storliga mikinn standa vpp or sionvm, [{)agat leggia {)eir 
til skipinv*, ok venda nv sva til mikillar miskvnnar ra6- 
agerSinni ^, at ber vp p a klettinn kasta f)eir konvnni. Sva 
skilia {)eir vi6 bana vmannliga, [at t)ar liggr bvn cptir a IS 
sogftv siofarbiargi i miSiv bafi *, bvnrki hafandi mat ne 
drykk me& at bialpa sinv lifi, eigi bafa ok J)eir vdrengir 
bana betr til bvit sagSrar vtlegSar en sva, at firia daga 
samfast bafdi bvn engan mat baft. 

Nv er si(ila vorfiit, er J)eir ni&ingar snva beimlei&is ''^. 20 
En greindr gvfts pinsbirvattr konan liggr ber eptir gratandi, 
f)viat alla næstv nott piniz bvn bormuliga bæ&i af angri* 
biartans ok bvngri likamans. En me5 jivi at drottinn 
Jesvs Kristr sonr gViSs lifanda er sannr bvggari allra {)eira 
rownna, er firir bans^ rettindi {»ola |)ian ok l>vnga, lætr 25 
bann bli5a farsælld koma a bak Jiessvm bardaga, j>viat eptir 
langan grat sigr svefn n [Jiessa gv6s ambatt ok f)vngar 
benni ^^ moti dags vpprasinni. I j)eim bofga o&laz bvn 
mikinn fagna&, l)viat bin skærasta** dagsbrvn, {)at er at 
skilia, drotning allra verallda mær ok moftir gv8s bin sælasta 30 
Maria birtiz benni me6 vvmræfiiligri birti *^ fegrS ok agiæti, 

■ tuo E. * [uorum uiHa £. ' [drockium uicr i)ier i siafar diup K 

* [mgl. E. * [{)angat at leggia })eir E. ® mgl. E. ^ heim E. 

* Med dette Ord heyijnder a ^ • nafni ok tilf. E. *° [håna E. 

*' biartazta E; kicrazsta a. *' mgl. a. 35 



.Jartegnir. IL 433 

Bva til bennar talandi roeft bU6v viftrbrag6i ^ : ^Pv^ dottir 
min^ segir hvn, heiir margar pinvr [{)olat firir trvlyndliga * 
geyinslv rettz bivskapar. £n nv skai bedan af lægiaz ok 
med allv sæfaz^ binn fyrri {>inn freietnistormr ok allar I)ær 

5 meingerdir, sem {)V befir {>olat go5raannliga firir rettlæti 
sonar mins. Skallt ^v fra f)e8svm tima birtaz ok vitrvm 
mannvm a/Asynaz. En J)ann tima sem {)v vaknar af {)e8sarri 
syn, Jia les {)V såman gra^s J)a;^, er vndir boffti J)inv erv 
sprottin a bolminvm^, {>viat {)a^ ero {ier miok na/d8ynlig,'}>ann 

10 tima sem t)v kemr til landz, a ]>ann batt sem vid sonr minn 
gervm ra& firir. Fessor* gros skvlv {)oirar nattvrv*, at 
bverr likj^rar ma6r, sem drekkr af ])eira part, skal i stad 
[breinsaz ok beill^ verda. Eptir jiessor* ord bverfr drotn- 
ingin brott at syn, en konan vaknar, ok er meiri fagnadr i 

15 biarta bennar en ;)/dvcllt se med ordvm at grcida til fra- 
sagnar, J3viat bvn skilr sik nv a allan batt styrkiu** vera i 
biarta ok likama. Pv'i riss bvn nv vpp gladliga lofandi 
gvd ok bina gofvgstv^ lians modvr frv sanctam Mariam ok 
less såman grasit af bolmanvm*^, sem gimsteinn allra meyia 

20 bafdi bodit bonni, ok fyllir glofa sina bada. 

[Ok sem a lidr morgininn, sva at komin er bin |)ridia 
stvnd dags, geriz sva'* med gvds villa, at eitt skip snarar 
fram bia bolmanvm *® [skipat vaskvm lidsmannvm **'*. En 
er bvn ser [|)essa fagnadarsyn '^ kallar bvn (a raennina 

25 bari rodd *"* ok bidr J)a J^agat at leggia. t*eir gera sem bvn 
bidr. En J^aun tima sem j)eir lita sva fagra konv vera 
setta i jivilikv vtskeri, sampinaz f)eir benni storliga miok 
firir sina godfysi ok villa bana giarna til landz flytia. En 
J)at er greinanda, at vegr l)e8sarra kompana er fram til 

30 {)eirar samv iardar, sem skemztv bafdi bvn verit af flvlt. 

l^vi [kemr bvn til godrar bafnar med sinvm kompanvm ** 

' yfirbragdi /?. * [J)olt fyrir trulynda a. * sefaz a. * saal €63, 

a, E. * {)cssi J£. •* vura tilf. a. ^ [hafa heilsu hreinsazt ok 

hrcinn £. ** styrka £, a. ^ gaufguztu K *® liolniinum E. 

85 " [Sua giorizt ok ii'. "[»«<//.£. " ({)etta i^. '* [med harre 

roddu £. '* [koma l)eir til godrar liafuar K ^q 



434 II* Mariu Saga. 



eigi allnærr fieira sama gardi, sem bvn haffti fyrr verit. 
Hvn gengr nv a land vpp af skipi, ok er mikil forvitni a 
VIS at verfta, hversv profiz dygft grasanna f)eira, sem raoftir 
miskvnnar ba/8 henni såman at lesa. En J>at profaz bæfti 
vel ok skiott, f)viat bvn finnr einn lik{)ran mann barmvliga 5 
spilltan i allvm likama, ok lætr ni6r i vin lition part af 
grasinv. En {)egar i staft sem hinn lik{)rai maflr befir bergt 
af J)essvm bialpardrykk, er [bann sva beill * vorftinn, at 
engis^ kyns flekkr efta [rvfa birtiz eptir^ a bans likama. 
Eptir {)essa beilsvgiof flygr ok frægiz [vifta vm landit iartegn- lo 
arinnar stormerki, j)ar til at J)at* kemr inn i |)a samv 
borg, sem sa gvftrækr manndrapari* berrans broftir var i, 
sem fyrr gatvm ver f)o at vmakliga i {lessv mali. Ok befir 
gerftz i Jiessvm staft sem optliga**, at almattigr gvft striftir 
()eim monnvm meft rettlatvm befndarsprota, sem ranglatir 15 
ofsækia meinla/san dreyra bans astvina, einkannliga mest, 
ef {)eir [sem meingerftirnar ^ jjola, vilia meft [engvm bætti* 
sin befna. Pvi er sva vorftit, at sa^ veslvgi maftr er 
lostinn [binni mestv likbra ok binni verstv •**, sva at j)ar 
firir er bann kominn at da-fta. 20 

Ok sem berrann broftir bans beyrir [raddar lioft f)eirar 
sogv**, at einn læknir er sa kominn inn i rikit, at bvervetna 
gerir beila j)a menn, sem aftr vorv lik()rair, gerir bann vt 
sina sendimenn til J)essa læknis, biftiandi margfalldliga at 
bvn komi til ok geri beilan broftvr bans. Ok vm siftir 25 
[fæz {)at, er bvn ferr ^'^ meft berrans sendimannvm *^ [ok 
kemr fram i \)& borg, sem fyrr var bvn kvnnig morgvm 
monnvm at aliti. En nv veitir J)at gvfts miskvnn, a.t engin 
maftr kennir bana i f)essvm staft, bvarki berrann ne nokkvrr 
af bans hyski**. Nv sem bvn stendr firir f)eira sama berra, 30 
biftr hann bana [meft mivklæti, at bvn skyli gera *"* beilan 

' [saal. E; sva heill 655; sva a. * einskis K. * [hrufa er E. 
■* [um allt landit J)C8si fregn, J)ar til er hun E. * mordingi E. 
• ucrdr tilf. E. ' [er meiiigiordina E. ** engu (aunguo E) 
moxxE.a. ^ sia Jf, a. ^° [mcstu likj)ra A'. ^^ [mgl. E. ''''[foras 
hun E. " scndibodum E. '* [margfalldliga, at hun giorc E. 



Jartegnir. II. 435 

brodvr bana, ok taki sva mikla penninga [sem sialf vill hvn 
a kveda^ En læknirian ^ svarar sva: „Ek skal giarn« 
samliga', segir bvn, hialpa fiessvm [veslvga manni brodvr 
ydrvm^, ef bann byr sik sva til beilsvbotarinnar'*, sem ek 

5 segir ^ firir. En {)at er sa tilbvnadr, at hann skal iatning 
sina gera af allvm storstvm syndvra, er bann man til at 
segia, sva at ek ok .vii. aSrir skilrikir menn [skvlv bia^ 
vera.^ Nv er sva gert, [at .vii. menn ero inn kalladir i {)at 
berbergi, sem binn sivki ^ liggr firir, ok {)eir skvlv vi6 vera 

10 iatningina. Ok bann tekr til at segia ^ bæ5i margar ok 
Storår syndir, er bann bafSi framit® moti gv&i, en {icssvm 
ogvrliga mor&zins glæp, [sem skoramv baffti bann i fallit^®, 
leynir bann [eptir ser ok {)orir eigi til at segia sakir^^ skamm- 
fylli. Ok sem hann gefr vpp ok '^ ætlar at bætta, talar 

15 læknirinn sva til hans: ^Vit {)at firir vist, segir hvn, at 
cngjs ** kyns miskvnn geriz a j)inv mali, ef {)v leynir eptir 
{)er nokkvrvm [)eim giæp, er [>v gerdir moti allzvalldanda 
gv&i [med all v visvitandi '*.** En sva sem [ber stendr, ok 
eigi gengr iatningin lengra fram ^^ sakir skemdar ok kinn- 

20 ro6a, talar sa godi maSr berrann [ok leggr sva til '^, sem 
her ma heyra: „Bro6ir minn, segir liann, ger sva vel, 
sem ek bidr, Ivk vpp hiarta {iitt ok reinsa af allri synd, 
ok lat engis kyns otta {)ik sva miok skelfa, at eigi gerir 
|)v j)ina hæstv na/^dsyn. Vit ok {)at efaWst*, at giarna 

25 feginn* skal ek firirlata })er, l)o at nokkvrn Ivt hafir {)v 
moti mer gert, [hvart sem helldr hefir vordit med ordvm 
eda verkvm ^^, Ok er binn sivki madr beyrir sva mivk ord 
ok miskvnnsarolig [af mvnni **^ brodvr sins, [ok virdir f)ann 
manna mvn sem var med |)eim '^, kemz bann akafliga vid 

30 ok færr med gvds vilia sva [mikla idran ok skæra '**, at 

Hiotandi i tarvm bodar'^ bana sinn glæp fra vpphafi til 

' [til sem hun uill. En hun £. - giarna E. ^ [manni £. 

■* mgl E. * segi E. * [bie E. ' madr tUf. a. ** [ok seigir 

hann E. • giort E. '"^ [ingl. E. '' Ulf. a. ^* [ok er hann 

35 E. *^ einskis E, ** [uitandi E. '* [hann seigir eigi leingra 

E, ^^ [skiota idran E. *' seigir E. 9ft* 



4:SQ n. Marfu Saga. 

enda vel ok einar&liga. En [sva framt sem^ herrann heyrir 
[sva harmvligan Ivt *, skelfiz hann storliga miok i sinv hiarta, 
segiandi sik meirr harma firir konvnnar skylld en sialfs sins *. 
Ok sem hann angraz einkar miok af {)eima atbvrft, syniz 
konvnni na/ftsynligt at birta firir goftvm mannvm [en leyna 5 
eigi**, hvat gv51ig milldi hefir* henni veitt, ok segir sua: 
„IIerra minn, ek er su hin sama kona, er })er harmit sua 
sem vtkastada edr ^ med 611u liflatna, ok '' æigi skal 6mbuna 
illu illt, helldr gott moti illu, sem skiott man audsynt verda." 
Hon [gerir nu cptir sama hætti, slær® nidr litinn lut* grass- 10 
ins i vin ok gefr hinum siuka [)ar af at drecka. Enn jiegar 
er liann hefuir kent {)ann dyrdliga dryck, er hann sua 
dyggiliga reinsadr af [hinni fyrri likf)ra, sem engiss kyns 
spilling hefdi snortit hans likama *^. 

[At I)essum lutum fylldum, sem nu ero greindir, bidr 15 
herrann ok margir med honum, at hon muni** I)ar stad- 
feslaz ok taka fjann sama mann ser til bonda, [er nu var 
heill vordinn af sagdri likl)ra^^. Enn lion neitar (j)eim 
kosti enn sem fyrr, ok hefuir sik brott an duol af j^eim 
sama stad, {)uiat nu var j)at (stått) med henne, at hon vill 20 
faraheimleidiss*^ af utlegdinni ok profua, huersu Roma gorir 
nu uid håna [fra J)i sem fyrr **. A jieima ^* veg, [sem hon 
sækir fram til Roroam '^, gorir hon marga menn heila med 
guds miskunn. Enn er hon [nalægiz sealfa Romam medr 
{)ilikum heilsugi6fum **, frægiz mikilliga vida vm landit, 25 
at sua [mikill agi(^tiss ^^ læknir er kominn i^^ rikit, at fyrir 
vtan allan sarleik [skurda edr** bruna gerir huervetna 

' [er E. * [l)cssa hormuligu framsogn a. ^ enn med guds uilia 
. uard sua, at cinginn madr kendi haua til/. K. ^ [nif/l. E. 
* lier ender OooUy herefter Uetjges a til Grtind. * cda E. ' ek 30 
vr su sem K ** [lætr E. ^ hluta E. '** [allri likl)raa, nt 
cinskis konar spilling er aa lians likam E. *' [Eptir Jjctta bidr 
herrann ok adrir, ath hun skuli E. **[mylE. " [{)ui ok fer 
i brott ;an duol, J)uiut nu uill hon sækia heim E. "• J)e:jsuni 
E. ^* [nalgazt Komam E. '° [agætr E, " landit ok til/. E. 35 
'" (skurd ok E. 



Jartcgnir. II. 437 

]ikf)ra menn beila. Her næst er f) at greinanda [nockut eins 
ok i fyrra stad ^, at rettlatr gud hefuir slegit {)ann ranglata 
mann keisarans brodur med hinni fuluztu lik[)ra, sua at 
yerduliga . [fvrir sioa glæpi er bana nalægr biuum ver- 

5 sta*'' dauda. Ok medr ^m at keisarinn sampiniz bonum' 
med biartaligri godmen^^ku^ sendir bann menn sina eptir 
f)essarri konu, [{)uiat bon skal leidaz fram i Romam til 
bcilsugiafar vid brodur sinn. En sem t>at er gert, ok bon 
kemr i sealfa Romam ok fram fyrir sealfuan* keisarann, 

10 kennir bon^ sinn eiginbonda, {jar med riddara ok serbueria 
{)eonostumenn, enn engin [madr bærri stettar ne lægri ^ 
kennir bana. Nu bidr keisarinn ok adrir beztu menn med 
bonum, at bon skyli gera beilan brodur bans. Hon svarar: 
[„Ek vil giarna fyrir guds ast gora® bonum beilsubot, ef 

15 bann byrr sik sua til, sem ek segir fyrir, enn ella ma ek 
ecki, ok [eigi vil ek nockut^ at gera. [Enn sa er tilbunadr 
enn ber um, at bann skal gera^ iatning sina af ollum 
lostum ok lytum, er bann man [til at segla ^, sva at berra 
pauinn sealfr ok [allr romuerskr^ senatus skal bia vera ok 

20 beyra vpp aa. Ok med [[)uiliku kostabodi kemr {)at fram ^^, 
at mikit skal til mikils vinna. Pui er virduligr berra 
pafuinn nu til kalladr ok allir^^ agietuztu menn i Roma 
at beyra iatningina. Ok sem bon ferr fram, beyraz vm 
sidir [)essor *^ vd^mi, sem ollum monnum gnestr i eyrum, 

S5 [buat sia salugi madr befir gert fordum sva omannliga 
vid brodurkonu sina ^. Keisarinn taraz af barmi, er bann 
b