(navigation image)
Home American Libraries | Canadian Libraries | Universal Library | Community Texts | Project Gutenberg | Children's Library | Biodiversity Heritage Library | Additional Collections
Search: Advanced Search
Anonymous User (login or join us)
Upload
See other formats

Full text of "Operum primitias De nova stella. Summi civis memor denuo edidit Regia Societas Scientiarium Danica. Insunt effigies et manus specimen Tychonis"

THE ROYAL CANADIAN INSTITUTE 



TYCHONIS BRAHE DANI 
DE NOVA STELLA 



M 






FOTOTYPI. PACHT & CRONE 



TYCHONIS BRAHE DANI 

DIE XXIV OCTOBRIS A. D. MDCI DEFUNCTI 



OPERUM PRIMITIAS 



DE NOVA STELLA 



SUMMI CIVIS MEMOR 



DENUO EDIDIT 



REGIA SOCIETAS SCIENTIARUM DANICA 



INSUNT EFFIGIES ET MANUS SPECIMEN TYCHONIS 



HAUNIvE 
DIE XXIV OCTOBRIS A. D. MDCCCCI 



TYPIS EXCUDERUNT I. IOERGENSEN & SOC. (M. A. HANNOVER) 




01 
h\ 

in 

\Slbe, 



HOC LIBRO CONTINENTUR 

p. 

PROOEMIUM VII— XVI 

TYCHONIS BRAHE DE NOVA STELLA ((:))— (Ma) 

CORRIGENDA 

TIL DANSKE L^ESERE 1-30 



PROOEMIUM. 



D 



'ie XXIV Octobris hujus anni MDCCCCI 
trecenti anni elapsi sunt post mortem summi astro- 
nomi Dani Tychonis Brahe, quem Pragae in urbe 
Bohemiae die XXIV Octobris stili novi anni MDCI 
obiisse notum est. 

Ad memoriam ejus diei celebrandam Regia So- 
cietas Scientiarum Danica librum ejus, qui vulgo 
De Nova Stella appellatur, denuo edere constituit. 

Ille liber enim, qui anno MDLXXIII typis 
Laurentii Benedicti impressus Hauniae prodiit, hodie 
rarissimus est. Ipse Tycho in Progymnasmatis dicit 
pauca ejus edita esse exemplaria et multo pauciora 
ad exteros pervenisse. Exstant in bibliothecis Hau- 
niensibus tria exemplaria. Perpaucorum, quae in 
exteris adhuc exstant, nota nobis sunt: unum in 
specula Pulcoviensi, unum in specula Edinburgensi. 

Et liber ille ideo quoque magni est pretii, quod 
primum eum studiorum fructum in publicum 



VIII 

emisit Tycho etiamtum juvenis; natus enim erat 
die XIV Decembris veteris stili anni MDXLVI. 
Itaque in eo lector peritus ipsius verbis Tychonis 
prima quasi germina magnae astronomiae instau- 
rationis ab eo postea fundatae agnoscit edoctus, 
quanta ingenii maturitate ille jam tunc problemata 
astronomica aggressus sit, omnia observationibus 
tribuens et »caecos coeli spectatores« eaque quae 
»non satis suis numeris constare« arbitraretur 
aspernatus, in iis quoque quae tunc temporis a 
siderum aspectibus dependere putabantur, meteoro- 
logicis scilicet et astrologicis, quod nonnisi per 
»experientiam« continuis observationibus acquisitam 
sciri posset, »quomodo superiora astra cum inferio- 
ribus consentirent«. Apparet, quam caute de iis 
quae nondum suis observationibus comprobaverit 
sententiam proferat, velut de distantia cometarum; 
»Deo dante«, inquit, »aliquando, si nostra aetate 
aliquis extiterit cometa, ejus rei certitudinem inqui- 
remus.« Apparet quam fervido amore Uraniae com- 
motus fuerit, ita ut nec »natale solum* nec »dulces 
amici« eum retinere possent, si quando apud exteros 
majorem eam colendi facultatem inventurus esset. 
Nondum enim Tycho a Friderico II Daniae 
rege feudo insulae Hven dotatus erat, ubi postea 



IX 

per XXI annos (ab anno MDLXXVI ad annum 
MDLXXXXVII), aliis quoque subsidiis ab illo rege 
et Maecenate suo large instructus, observatorio prae- 
claro Uraniburgo cum adjecto Stelloburgo con- 
structo et instrumentis a se excogitatis munito 
plurimos illos labores ad astronomiam instauran- 
dam perfecit. 

At de vita et laboribus Tychonis disserere hic 
nihil attinet. De vita ejus imprimis abunde scripserunt 
latine Gassendi Parisiis 1654 et Hagae 1655, danice 
F. B. Friis Hauniae 1871, anglice J. L. E. Dreyer, socie- 
tatis nostrae sodalis, Edinburgi 1890, cujus opus etiam 
germanice interpretata est Maria Bruhns Caroliruhae 
1894. Praeterea de operibus Tychonis accurate 
scripsit inter multos alios Belambre (Histoire de 
1'astronomie moderne I pag. 148 — 261) Parisiis 1821. 
Opus Dreyeri quod supra citavimus praeter disqui- 
sitionem ceterorum operum Tychonis etiam com- 
mentarium satis amplum libri I)e Nova Stella 
continet. De quo libro et de hac nostra ejus 
editione hoc loco quaedam subjungere satis est. 

Est igitur is liber, cujus Tycho in Astronomice 
Instawratce Progymnasmatis fol. Cccc ult. — Ffff 2 (pag. 
578 — 597) mentionem facit. Titulus ejus plenus 
longus est. Continet enim praeter tractatum de 



X 

nova stella alia multa. Non ab ipso Tychone 
editus est, sed cura amici ejus Johannis Pratensis, 
professoris medicinae Hauniensis, e manuscripto, 
quod Tycho ad eum miserat. Quod manuscriptum 
diarium quoddam erat anni MDLXXIII jam ineunte 
anno a Tychone absolutum, cui diario tractatus De 
Nova Stella paullo ante initium anni illius primo 
visa praefixus erat. 

Exstat exemplar manuscriptum ejus diarii in 
bibliotheca imperiali Vindobonensi numero 10932 
signatum, quo exemplari liberalitate praesidum biblio- 
thecae Vindobonensis Hauniae uti licuit. Titulus 
ejus est: »Diarium astrologicum et metheorologi- 
cum anni a nato Christo 1573 ad loci longitu- 
dinem graduum 35, latitudinem graduum 56. Ac- 
cessit tractatus de nova quadam et inusitata stella 
quae juxta finem anni praecedentis nulli aevo prius 
conspecta apparere caepit«. Continet: 

Fol. 2 . . . Praefationem diarii: »Inclytis utrius- 
que....«, quae in libro impresso post tractatum 
de nova stella posita est; fol 10 . . . Tractatum de 
nova stella, qui in libro impresso praefationem illam 
praecedit; fol. 24 . . . Ipsum diarium, quod in libro 
impresso omissum est (v. libri fol. G. ult.), sed 
cujus summa in praefatione exponitur; fol. 52... 



XI 



Tractatum de eclipsi lunae die 8. Decembris 1573 
futura, qui in libro impresso a fol. H incipit; 
fol. 68 . . . In Uraniam Elegiam auctoris, quae in 
libro impresso a fol. L incipit. 

Fol. 52 ad finem manu Tychonis scripta sunt. 
Figurarum ipsius diarii constructio in praefatione 
explicatur. Octogonicarum zyzygiarum caeli figurae 
pro singulis mensibus, quae octo tantum domos 
Tychonicas continent, quadrati formam exhibent; 
figurae vero ad quartarum anni statum pertinentes, 
quae duodecim domos Tychonicas continent, cir- 
cularem formam exhibent, et omnino similes sunt 
figurae libri fol. E. In hac figura gradus et minuti 
circumferentiae circuli adscripti limites domorum 
duodenarum in aequatore denotant, signa autem et 
gradus juxta lineas rectas scripta ad limites domo- 
rum tam duodenarum quam octogenarum in eclip- 
tica pertinent. 

In exemplari manuscripto diarii, quod Tycho 
mense Majo MDLXXIII ad Johannem Pratensem 
Hauniam imprimendum misit, quaedam mutaverat 
et adjunxerat, maxime ex observationibus novae 
stellse ab ineunte anno usque ad mensem Majum 
deprompta. Unde factum est, ut liber impressus 



XII 

quibusdam locis non prorsus cum manuscripto 
Vindobonensi congruat. 

In libro impresso praeterea Johannes Pratensis 
adjunxit: in initio libri poema Tychoni dedicatum 
a Johanne Francisco Bipensi (danice Hans Frandsen), 
professore medicinae Hauniensi ex oppido Ribe, et 
praeterea litteras a Johanne Pratensi ad Tychonem 
et ad illum a Tychone scriptas ; in fine libri poema 
Andrece Velleji (danice Anders Sorensen Vedel), 
illustris historiographi Dani et antea praeceptoris 
domestici Tychonis. 

Ut intelligantur, quae in his poematis et in 
Tychonis elegia in Uraniam de personis et locis 
parum notis dicuntur, haec monenda sunt: Tychonis, 
cujus nomen patria lingua erat Tyge Ottesen (filius 
Ottonis) Brahe, pater erat Otto Brahe dominus de 
Knudstrup. Avunculus ejus erat Sten Bille (Bilde), 
qui monasterium Cisterciense Herrisvad feudum 
habuit. Haec duo castella, non multum inter se 
distantia, in Scania (Skaane) sita erant. Scania 
autem cum adjecta insula Hven a vetusta anti- 
quitate etiamtunc Daniae erat, non solum jure 
imperii, sed etiam lingua et moribus incolarum. 
Herrisvad, ubi Tycho die XI Novembris MDLXXII 



XIII 

novam stellam animadvertit, a Byna amne (Ronne- 
Aa) percurritur. 

Tractatus de eclipsi lunae et Elegia in Uraniam 
etiam in alio codice manuscripto bibliothecae Vindo- 
bonensis exstant numero I0686 1 ? signato, quem 
ipsum quoque Hauniae consulere potuimus. In eo 
quaedam mutata et adjuncta sunt, et longitudo loci 
a Regiomonte Borussiae assumitur 3 A° major quam 
in libro impresso et in codice manuscripto 10932. 
Codex 10686*7 manu Tychonis scriptus non est, 
sed notas aliquot manu Tychonis neglegenter scriptas 
habet. Ex signis in margine positis notisque qui- 
busdam ad typographum pertinentibus constare 
videtur codicem illum typis destinatum fuisse. 

In Astronomia Instauratce Progymnasmatis loco 
jam citato Tycho ipse juvenilem suum de nova 
stella librum critico judicio subjicit. >Diffiteri non 
possum«, inquit, >quod aliquoties me istius publi- 
cationis paenituerit, non quod ea quae contine- 
bantur praecipua ex parte rite constare incertus 
essem, sed quod pro rei quam tractabat magnificentia 
non omnibus suis partibus satis luculenter atque 
solide elaboratum esset; praesertim vero, quoniam 
quaedam non magni momenti ex eodem Diario 
farragines adjungebantur.* Repetit ibidem ad ver- 



XIV 

bum eam partem libri (fol. A — D 2), quae est de 
nova stella, omissis tamen astrologicis (»Caetera 
quae praedictionem astrologicam continebant volens 
relinquo«) et correctis quibusdam numeris minus 
accurate computatis (....» non ubique satis scru- 
pulosam adhibueram diligentiam, unde factum est 
quod latera et anguli nonnunquam paullo aliter se 
habuerint, quam illic assignabantur ; quibusdam 
etiam vitio typographi depravatis, quae tamen omnia 
praemissa scripti repetitione in integrum restitui- 
mus«). Has correctiones, quae etiam in codice 
Vindobonensi 10932 aut in margine aut inter 
lineas manu posteriore additae sunt, in hac nostra 
editione in folio ipsum librum sequenti collocavi- 
mus simul cum aliis correctionibus, quas aut 
collatio codicis 10932 aut rei ratio accurate exami- 
nata obtulit, omissis tamen erroribus typographicis 
parvi momenti et qui statim appareant et iis qui 
jam in ultima pagina ipsius libri indicantur. 

Liber De Nova Stella in hac nostra editione 
ope artis photographicae repraesentatus et impressus 
est, ita ut archetypo prorsus similis sit, nisi quod 
color atramenti fortasse paullulum differt. 

Adjunximus huic editioni praeter hoc ipsum 
prooemium, quod concepit C. F. Pechule sodalis: 



XV 

i) Exemplar effigiei Tychonis in collectione 
imaginum aere excusarum Hauniensi conservatae. 
Haec effigies, quae calamo delineata est et rara line- 
arum suavitate excellit, a quisbusdam Goltzio Batavo 
tribuitur, ab aliis autem Gemperlino, pictori Augu- 
stano, quem Tycho in Daniam adduxerat. 

2) Indicem eorum, quae corrigenda sunt, ut 
supra explicavimus. Ordo foliorum libri est : ((:)) — 
(0 2 — (0 3 — ((0 ultimum) — 00 — (::) 2 (in libro 
errore (::)) — (::) 3 — (00 ult.) — A — A2 — A3 — 
(A ult.) — B — B 2 — B 3 — (B ult.) etc; secunda 
pagina singulorum foliorum notatur: facie 2. 

3) Til Banske Lcesere, epilogum lingua Danica 
scriptum, in quo historia libri ejusque summa ad 
popularem intelligentiam accommodate exponuntur 
(concepit C. F. Pechule). 

4) Specimen manus Tychonis e manuscripto 
Vindobonensi 10932 ope artis photographicae reprae- 
sentatum (v. fol. H 2 fac. 2 — H 3). 

Gratias quam maximas agimus praefectis biblio- 
thecae imperialis Vindobonensis ob liberalitatem 
benevolentiamque singularem, qua codices supra 
commemoratos nostrum in usum Hauniam trans- 
miserunt, item praefectis bibliothecae Regiae et 
bibliothecae Universitatis Hauniensium, quod usum 



XVI 

rarissimorum exemplarium libri impressi nobis 
concesserunt, praeterea Friderico R. Friis, viro doc- 
tissimo, qui in rebus litterariis auxilium peritum 
promptumque nobis praestitit. 

His praemissis in memoriam summi astronomi 
Dani sollemnibus anniversariis trecentesimis mortis 
ejus hanc editionem primi operis 

PATRIiE OFFERT 
DIE XXIV OCTOBRIS ANNI MDCCCCI 

REGIA SOCIETAS SCIENTIARUM DANICA. 



TYCHONTS <B%AHE, <D^Nl 

NOVAET NVLLIVS 

JEVl MEMO^IA <PV{IFS VISA 

Stella , iampridem Annoanato CHfil* 

STO 1572. nienfe Noaem* 

brjprimum Con» 

Jpetla, 

CONTEMPLATIO MATHEMATICA. 

Cui, pratcr exaftam ECLIPSIS L VNA R IS, Imius *Ann! t 

pragmatian, Et elegantem in VRAN 1AM Elegiam } E P ISTO- 

L A (jttoqj DE. D i CA TO R IA accefiit : in qua, notia z? emdita, 

confcnbendi DIARIA M E THE OROLOG/CA Methodtn, 

ytriufy ^Ajlrologice Studiojis, eodem ^iutore , prcponitur: Cuius , ad 

bunc labentem annum, Exemplar r fit:gulariinduftria eUboratum con- 

fcripfit t quodtamem, multiplicium Schematum exprimendornm t 

' quo totumferme con/iat, difficultate^edi^ 

bac yice t tempom anguflia non 

patiebatnw 




H^fFNIAE, 

IMPRESSIT LAVRENTIVS 

Bencditlj. 

■ * 7 * 



JKTIQVJE KO r BlLlTATlS SVLEK* 

dore , O* multiplicj Eruditione >luueni claro, 

TychomBrabeOttbanidjy Dominode Kjiudf- 
dorp, Amicoobferuando. 

TjVcerepraclamm claris maioribus mum 3 
^*^ Non eftpracipuus Nohilitatis honos: 

Hoc 3 aliunde tuis accedit honorihus 3 altum 

Virtutis culmen quifquis adireparas. 
<Att Mentem radijs Virtutum tingerefacris, 

Eftproprium yera Nobilitatis opus, ' 
Maffe animo 3 Tycho, yeteris quem flemmata Centit 3 

Quemfolers Animus 3 commoda hina 3 he&nt. 
BRAHORVM quidenim, ef BILDORVMfanguim dm y 

Fert magis antiquum Danica NohilitaSi 
Hisgeneroft tui generis primordia ducens 9 

Ingenij fiperas Nohilitate Genus : 
Dinina latices baufifti Palladis omnes, 

Triuiftiftudijs tempus z? omne bonis. 
Ergo age 3 quidduhitas doftis committere chartis, 

Quafunt Ingeniofcripta profetla tuo ? 
Crede mihi 3 cumilus yeniet tibi magnus bonorum,. 

ludicium quando Pofteritatis eris. 
Tunc tua tolletur multumfuper atbera Virtus 3 
- Vt yicit re'iquas 3 hac ttoua STeUa 3 faces. 

Iobannes Francifcus Ripenfis 3 Pbi- 

lofophia w Medicina 

Dotlor. 




TYCHO- 




TTCHONl (B^JHE OTTHONWI, 

(Domino de IQiudfdorp , Imteni dofto, 

£r Tterenobili, 



Johannes PratenfiSiMedicus, 
S. D. 

\VM NFPER RELICTJS DOMESTICIS 

\Miifis, V Pyronomicis tuis exercitijs 3 Hafniai ,apudnos 
\efieSi Tycho nobilifiime : ac de communibus sludijs , vltro 
lcitrofyt qui mos nofier efi 3 cohferrercmus : inter reliqtw 
\\ingenij tui, qua domi fiipprimis 3 monumenta 3 Diarium 
Ubentvs huius Annj 3 finguUri ey erudita a te Methodo confiriptum 7 . 
produxiffij mihiq^ legendum communicafii. Quod quidemfvt perlufiraui 
diligentiuSjfummopereptacuit 3 ey mirifice me recreauit. Quapropter 
cepi diligenter te slatim ad editionem cohortari : <vt aljjs quoq^ tam Vti- 
lisfoecundufq^Uborinferuiret. Videbamcnim,plurima ibi continerl> 
quce , fi publicarentur, plurimum lucis rebus S4.fi ronomicis adderent : 
multa i in ^irte 3 hattenus dubiaparumjjfirma 3 corrigerent : multot 
deniq^ communium Afirologorum receptos ignotofy errores detegereni» 
Nam , prxterquam quod leffifiimorum Artiiicum decreta fequutus s 
qua in ijs dijficiliapaucifq^uolutafunti Exemplis illufiribus decUras s 
W tanquam occlufum Silenumiintus 3 con/piciendaproponas :etiampro- 
priaSiin Vtraq^ Afirclogia Obferuationes, certas illasquidem, wmagw, 
a tCi tot inauajtorum Organorumfabricatione , tot improbis Ubbribui^ 
tot vigilatarum notfium tadio redemtas ,proponis. Verim adeditio- 
nem te fuadenti y ejr tum temporis , zsf aliquoties etiam poffea 3 p&* 
rum obficundans fuifii : caujas quafdam adducens , qux tibj quident 
fatisfacere poterant: mihi verb, tantum abefi quod fatisfecerint ,vt 
etiam in propofito meo plus me confirmarint. Etenim, quod hafce 
tuas pagellas ( tuis enim verbis vtor) non eum in finem 3 vt orbiede- 
rentur 3 conjcripfifie te rejpondes sfidrudiores efie tantum >W extenu 
poraneas, tuarum 3 ijs de rebus meditationum, delineaticnes 3 tibi refer- 
uandas , neq^ ideodignas publice legi :fitcit idquidem 3 mi Tycho , md- 
defius ilie animus , qui , quantb,pulcberrimarum e? fublimium rerumt 

(:) 2 fiientid 



fcientia,fit r dimioremfefecit : tdnto qito^ fefe bumiitQremgerk. Signurt 
certe , doili, & were excelfi Animi. Vertmamen , non ittt femper, 
nobifmet, de nobis ipfis, credere debemus : "M , rettis Amicomm iudiajs 
fidem dero?dre videamur. Atqui, ne me 3 *Amore tui obccecatum, 
minus reff. 1 iudicare exifiimes : quafo , tot exceilentium dotlrina viro- 
rum fententiamfpetfa, quorttm z? iudicium audiuifii fepitis , w pre* 
cibus es ad editionemfoUicitatus. Qupt, nec tibifoli confcripta efie , 
jlLconcedesj fi,zsr finem laborumiuortim, zsr itts , quodfibi Reffiuk 
literaria , m tuos 3 emditorumj^ omnium fudores , fibi yendicat, confide- 
raucris. Qjips tu, e Naiurafontibus, in te , dcrinafti fontes quajift- 
cundarios, eorum, te riuulos, in alios deducere, ecquum eft,fiduis Domi- • 
nlj Legibus. Opulenta mater , Nxtura etlf , larga r fitiof gemtinos , ha- 
reditate donans : inexbaujli *Abyfius ;, e qnibus, q:to pius hauferis , 
xf in aiios congeneres deriuduerts , boc te fxcundiore Kadio Tingent* 
Qu*d "Vero extemporaneas recehfy natas deiineationes efie diris; 
mui id quidem , W certo nouj : "vtpote , qui fcdidam tuam ,in alijs 
quoq t Niturx Mjflertjs euoUtendis , tumpracipr.il, in Spagyrica Cabala, 
diligentiam, ynuf e paucvs cognofcam. Nihiiominus , fi , qua extem- 
poranea, maturus effundit Aaimus , nonpofiunt non efie maturd. Net^ 
enimprolixius digefca , feiicius quo% femper proueniunt. Diuerfa Pro- 
^deuntium fors:alia, Temporum tardis Keudutiombus maturantttr : 
•alia, eorundem quafi Legibus exemta , impetus l>abentey Kefoiutiones 
momentaneas : q:w ,fifermentantur diutius , nonisfiepeac peregrinis 
implicata tAfcendentibus , in Tranfpiantationem minusfeiicem, degene- 
rant. Qttt cum itafint, Trir nobilifiime, non defint w, quod verbis aneett 
corx<n, idipfum, nunc quoq t , abfens,.d te,fcripto efflagitarc. Patere itacfc 
tni Tycbo,fratere : cjr, qux ego fanfie ~volo, ea, ne tu noiis "velle , eiiaht 
4tL etiam rogo. Verum, quodfi, totum opufculum y quod in iufiant 

excreuit mtgnitudinem, edi, certasobcaufas, nonpermittis :faltem hoc 
contendamy-vi, quas Diario aditdiftj denouabac z? admirabiii ttd 
Caftopeiam STE LL A ( qnxnunc, tot tantofyfatigat zfGenios 
Uf Ingenia ) doffifiimts cr ijerk Mxthematicas confiderationes , m ht- 
■ cemprodirefints Eas enim pracipue "votis a te expeclant omnes : cjf, 
Vt expeSientjfolidx rerum Mxthematicarum Sciemia T qua te exceilere 
iriter paucos <A'tifices fciunt,adducit. Quiniam, vt infolita es" 

'adwiralilisjtlane, btbark liluis generatio eft^ ne$ "VHlgarinm Phihfo^ 

ghonim 



phorttm DetritU confond :itd quoq f , non Vidgarcm fui Obfeructorehl 
Dimenforemcj } pofiuUt. Eius qtlidem argtmcittj, aliornm quorundam 
ScheduUs alinnde nobis aUatas, <videre contigit ( quas adte mitto ) 
fcdquaObferuationum Methodo 3 quo Dcmonfirationum robore y rem 
tantam aggrefii, iUi <viderint. Nc igitur 3 hac mparte, cupida ho- 

minum expettationi defts, amice oro. Ex noua hacfdce^ btgerix' tui ac* 
tenjam facem,errantibus alijs pralueere fintto 3 er Demonflrationum 
LuCe, Opijtanttbus Animis, Sacer iUaberc. Porrb , huic, de noua hac 
fleUa Tratfatuj , EpiJloUm tuam itt Diarium ( fihoc, yt.dixi,totum, 
edi non permiferis ) ddtttngi velim:mqua ,doclipme , totim Diartj 
amficium Mcthodumq, illdm fingularem , explicas. Etcnim,hoc 

mihiperfuddeo, exfola iUa Prafatione ,plus commodi Aslronomia ttu- 
diofis accefiurum, qudm exprolixis mukorum Commentarijs. Qmniam % 
prater ea , qtta nunc dixi , attingis quo^ ibi ,pracipua in *AHrologicis 
Capita. Qualiafunt,qua de Oclogonica axleUium Domommpariitione, 
a reliquifS, etiam cali , cr circulorum diuifione, diuerfa, adfers : de horis' 
^odiaci inaqualibus : de Luna Manfionibus ( in qttibus duobus , bon& 
pars AEgiptiaca Scientia pendet ) defecretotUo Direftionum Horofi 
copi lun&rium configurationum modo. Qua quidcm DirecTionum 
lcges, Afiromm , m omnibm Elementis ,/ilentes Periodos, fmcluum^ 
Refolutioncs ,germindtiongs, Exdltdtiones, Anticipationes, Retdrddti- 
mes, W reltquas Tempcmm Tranfplantattones. meciuntw. Ha, fi 
reclius Metheorologis cognita efient , eqttidem , certiores haheremus 
Afirorttm effeftus: nec infiabilitatem Materia ( ' qua tamen , fuoiUe- 
tla fydere , pulchre iUi , ffatim harmonica efi , cr ffonte fequax ) im- 
meritb toties incufaremus : nccytamcrebm, Artificum delinquentium 
errata , Artis pulchritudinem deformarcnt. Harum fcr fimilium 

rerum , cum abs te, m Prefatione tUa, fundamentd ,ffiarfim infcrantur : 
*veUem, tanta ytilitdte, Afirologia Cdttdiddtos non prittdrj. Quibus> 
tfhoc, beneficijlocOj i tedondrj -vcUcm , >vt iUam , Eclipfcos lunaris 
annj huius Ubentis ,pragmatiam , quam , z? cx Alphonfino> & Coper- 
niano calculo , tttm propria motuum Obferuatione , ita exUmxiilt , 'Vt 
Paradigmatis abfoluti locoefie pofiit, <vndcum tua m Vraniam Eiegid, 
pracedentibui omnibm qttafi coronidem Muficdm impofitura , fupcrio- 
rum quocy comitcm efic patercns. 

llabes nttriCi mi Tjcho , quodnam petitionii mea cdput_jk : qnid, 

0)1 ' hAC 



hdc a tc EpifloU effldgitem. Qua,fi honefldfunt : fi Reipuh. Vtilid : ji 
ab omnibus bonis 3 mecum , expetitd : debebis Vtify Amici defiderio ey 
expe&dtioni fdtisfacere : & qua Reipub. Aftronomica: a te debentur 
ftudiorumprimitias 3 lubcns offerre. Qupd quidem <vt fdcias inprimis^ 
•Amicitid, nojlrdpofcit : Genius^ddmonet : Vrdnia mdtiddt : Mcrcuritts 
( firenuis ) Cdducei tibipoflhdc vfurdm denegdt. 

VdleiSfnobilifiimumrvirum Dominum Stenonem Bilde 3 Auun- 

sulum tuum> dofiifiimum illum 3 m hoc Aquilone 3 Mufarum 3 omniumj^ 

Ubcrdlium inuentionum Fdutorem 3 meis njerbis officiofe 

fdlntd. Hdfnia 3. Mdij.Anno 

fdlntiferi pdrtus 

' S 7 * 




IQHjiK* 




IOHJNNI P^TENSI, 

DOCTORI MEDICO, 

Amico optimo } 

TYCHO BRAHE 

Ottkonides, 
S. D. 

ECEPI LITERAS TVAS } CLARISSI- 

meDoHor Iohannes } amicorttm optime: in quibus } id, 
quodtu, 'vni cttm alijs viris dot~lis } amicis noftris } toties, 
Hafnia coram poftulaftj } mmc denuh , fcripm , abfens 
non ceftas efflagitare : vt nimirum } Diarium iilud*Aftro- 
hgicum &Metheorologicum } a mecirca elapfe hyemis imtia elaboratum, 
nunc demum typis mandari ef publice edi } amplius non recufem. 
MultaSjOstinmam defcendamfententiam 3 tr eas quidem iuftas } nec 
facile ajpernendas } addum rationes, yerum } cum meo mepede metior, id 
quodfapius tibi z? alijs h&c eadem a me poftulantibus rejpondi } nonpof- 
fum non adhuc refpondere: me } nonftatuere } idfcriptum } ea diligentia ab- 
folutum } W adeam maturitatem dedttftum : "vtdignumfit in Incempro- 
dire } ac manibus teri dotlorum. Nec enim } eum ittfinem tile labor d me 
fufceptus eft } vt,pnb/ice edi ^velim } fedfaltem } meipfum z? domefticos 
amicos } hac qualicumj, dieru Aftrologica vr Metheorologica defcriptione, 
eblettandigratia. Nam } zsr ^Adrianum Imperatorem } fibi quotannis 
prognoftica ex aftris confcribere 3 non erubuifie legimus. Atfimpublicum 
emittere decreuifiem>maioremfane m co confictendo adhibuifiem diligen- 
tiam: z? multa } qua pafiim defiderantur } ac/iientio } obfeftinationemprjs- 
teritafunt } futs numeris abfoluifiem : multa } ofcitanter w currentj cata- 
mo infertafdeliberatius expendifiem. Non enim } yt <verumfatear } miH 
ipfi in omnibus fattsficio : necfacile erat } tot alijs negotijs } tumprajer- 
tim Spagiricis meis exercitijs occupato } quiddam perfeclius } magifa enu- 
cleat:tm } pro ca temporis exigua occafione, in tam dijficilj, vr d paucis 
kattenus retfe tratfata materia } pratfare. Sed his } tu } pro ttto illo, 
erga nos 3 Jingulari W beneuolo affetfu } candide obuias : afierens } fcrip- 
Cumillud } eifi extemporaneumfit, er propter alias occupationes ad per- 
fetfam maturitatem non elaboratum : tamen eiufmodi efie } yt non fine 
frutfu abharum Arthm tfudiofis legi pofiit: multaj, in eo contine- 

ri } quai 



ri, quaj lAft/onomia: Candidatis ( fi edercntur ) ingratd non efient fu- 
turd. Ijla pottus, bencuolo tuo cjrfincero dnimo , quo omnid candtde 
interpretans, ejr propc?ifo, crgd nos,?wftrdq t sludia,fauori,tribuo \ qudm, 
quod rcnerd agnofcam, tale aliqnid, d nobis, ea m re praftitum efie. At 
demus , nonjine fmclu aliquo, ab Aslronomia; fiudiofis lcgi ,id quale- 
cnma n efl,pofie : cjr no?inuUain co continerj y qua ad <Artvs penitiorem 
i?iqu?fuionem ytilitcr admonentur ; proptereaq^ cdi non recufarem : qui 
tamen, qucefo, multiplices iUcs Figurarum oclogonicarum delincationef, 
inpriori y yel Dircclionum intricata denotattonesfm dlterdfacie y afiig- 
nata y drte imprefioria exprimi fitcile poterint ? <vt nihil dicdm de 
cceteris dzuerfimodis fignris ejr carachteribus, quibusterttafacies, lumi- 
narium exortus zjr occafus y coorientefy ejr coocadentes ftxas exprimit : 
aut quarta y reliquorum Planetarum cum Fixps per horizontcm tran- 
fitum y eorundemq\, tum interfe y tum qv.b dd fixa fydera , tpfamq } 
Lunam y yarias configurationes y ob oculos ponit. Qtii y inqnam y om-~ 
ma illd, in Typographtcum Uboremfacile cddunt ? Sunt enim omnes 
figura de ??ouo fcnlpenda , ejr carachteres ac numerj, proyaria y quam 
habent fiorma cjr quantitate y yane ordinandi : yt ?io?i exigunm temporis 
interuallum difftueret y antequam k labor ab/oluj pofiet. Adde y quod hic 
labens annus y cuiDiarium illud adaptantmus y dimtdiafere fui partc 
iam abjblutus eft : yt fi y nunc y tandem ederetur, omnem gratiam ami- 
fifie non immeritb r videatur. Has tu, yt opinor y animaduertens difji- 
cultates y fi non totum Diarium concefiero y faltem Epiftolam dedicato- 
ria?n,quaiUud opufculum ytriufi^ Aslrologia cultoribus infcripfi y im- 
primi poslulas. Jn iUa enim afiem totdm Didrij rdtionem explicdtdm 
efie y cjrplurima dliter proponi y quam hattenus recepta tulcmnt fenten- 
tta. Fateor id quidem : cjr qua m ipfo Diario alitcr d nobis elaboratx 
fimt qudmcommuniterfierijblet y tlUpraferttm y in hac Epislola latius 
declaraui : yfitata r verb cjr yulgaria, aut obiter attigi y autprorfusfilen- 
tiopraterif. Sed ipfa Dtanj defcriptto, ita cnm hac EptfioU counmtta, 
dt : -vt y fi alterum demas y neutrum pcfifie mtcUigi pofiit. Multa. 
fiqnidcm in Eptfiola y *vel pratermifia y W breuitcr tacla , qua m ipfio 
Dtartojfiontejefie offierunt : at y cconnerfb y muita y in hoc afiignata y qua 
fine Eptslola declarattone d qnouts fiacilc non percipiuntur. Fides 
Kunc,miPratenfis,qua?itame remorcntnr olfiacuU , qno miwryotk 
tuis, mpnblica?idQ Diario y fiacilc afieMirjpofiim* 



De StelU <vero 3 qua fuperiorj anno prope Cafiiopeiam fiilgere 
Ccepit 3 quod expetis : <vt fi tctum Dtarium pnblicarj nott admifenm, 
jaltem ea 3 qua , de hac 3 d me confcnpta fttnt , ipfiq } Diario prafixa , m 
luceniprodire concedam : id enim <votis omninm maximopere d me defi- 
derari affirmas. Huic quidempetitionj facilius annttere pofiem 3 ni 
eademprorfus ratio me retrdheret , qua Diarij editionem tam antea 
excnfabam. Ifla etenim 3 qua de hac ffella 3 fuperiori Decemhri exard- 
uimuSj non mmus qudm ipfum Diarium 3 funt imtnattirdfzir fefiitidtt- 
ti calamo 3 obiter annotata ' y Vt indignamihi <videantur publicari ac in 
Eruditorn manus <venire. Neq, enirn, eam ob caufam d mejufceptafttnt, 
<vt pnblice edi 3 <& d quibufuelegi<veUem:fed 3 cumhac UeUa 3 in No- 
ucmbrj 3 fuperioris Annj 3 mihifolito more fiderd lujlranti 3 ex inopinato 
apparuifiet : rejinaudita nouitate impulfus 3 ccepi eam organis l4.firo- 
nomicis demetirj ( quemadmodnm m cceterorum <ur <vfitdtorumfiderum 
obferuatione 3 ab ineunte atate diligentiorfnj ) partim 3 <vt ea 3 qua m hoc 
fiderc permflrumenta deprehenderem 3 cceteris 3 d me fatlis idjlrorum 
obferuationibus 3 ddiungerem ; pdrtim 3 <vt nonnuUd 3 qua ex obfema- 
tionibus comludi c demonjfrari potcrant 3 chartis mandata , Diario 
noflroprafigerem. Vtiliter enim 3 illud 3 qualicunq, eius SteUa defiripti- 
one 3 ornari pofie iuduaui ; cum ipfa etiam SteUa apparitio, Ubentem 
hunc annumproxime antecefierit. Minitne autem omnium dexreui 3 e& 
( <vtprius tefiatus fum) m lucem aliquando prodire : alids 3 mtegrumy 
perfe 3 abj<\ Diario 3 hac dc SteUa confcripfifiem UbeUumi maiorem^ , itt 
eoeUborando 3 fedulitdtemadhibuifiem: cumnondabitem, hoc maudi- 
tum SteUa iUius miramlum 3 multorum, per <vniuerfum orbem Doffc- 
rnm<virorum fatigare mgenia : esr 3 fiqua 3 hacdere t dquoq conjcriptti 
<vtdermt , auide drripi , esr pro •vniufcuiufq^ captu <varie diiudi- 
cari. Veruntamen fi id quicquid cfl de hac noua SteUa pdgeUdrum 
mi Pratenfis 3 tibi eiufmodi efie <videdtur 3 <vt fine mdgttd reprehen- 
fione publicari 3 acab eruditis lcgi pofiit; tuo arbitrio, <vtimprima- 
tur acmlucemprodeat , concedo: nenimium <videar tuis petitionibus 
refiffere ; ejrplus, hic 3 amicitia nofira detrahere 3 q forte* m ipfo fcrip- 
to defiderari pofiit. Vt autem, hac m re , nunc tandem tua afientiar 
petitioni,faciunt 3 non foli[m plurima esr infia , quibusmliteris tuis 
me <vrges , adhortationes ; fed 3 <vt yerum fatear 3 charta iUa , de hac 
Stelld , e Germania , adnos aUata, quas mihi } nunc, <vnd mfficiendas 

(::) mtfifii, 



mifi&i 3 plnrimim me eb mjmlemnt , <vt tioftras, de eadem 3 Ohferud- 
tknes 3 cr ittdicinm, pttblicare tibi nnnc tandem concedam. Quce enim 
hnclcnus 3 bac de re , a diuerfis , in Germania confcripta accepimus 3 ea 
( faluo tamen ■vniufcniuf^honore ) nonfatis fnis numeris conftare ar- 
bitror. Nam, <vt de cceteris taceam 3 quod hanc Stellam inter Cometa- 
rumjpecies referant, ac 12. faltem, njel , <vt quibufdamplacet 3 15". ad 
fummum , abcfie k nobis , terra femidiametris exifliment ,plurimum 
haUucinantur. Nos etenim, Obferuatime diligentifatta, deprehendi- 
mus eam, tam yertici q Horizgnti proximam , vnam eandem^ , pm- 
cife, a Schedir Cafiiopeia (cum qua, SteUa hcecfere Meridianum tran- 
ftt) obtmere diilantiam : vt m ipfo fcripto latius videre licct. Vnde 3 
nccefiarib, nuliam habebn ajpeclus diuerfitatem. Ideo^, non m elemen- 
tari orbe, infra Lunam ( vt iUi putant) fed longe fupra , inipfo ccelo, 
locum obthtere banc Stellam, Mathcmatica certitudo poflulat. Perfeci 
autem hanc Obferuationem, magno t? cxquiftto injlrumento 3 pectdiari 
quadam r.uione itafabrefatlo, vt SteUarum intercapedines, eius bene- 
ficio , longe certius <& exaclius mdagari pofimt , q velper Radium 
*Aftronomicum , vel aliud quoduis, buic cfficio , batfenus dcputatum 
organum. Hxc cnim omnia, ob varia impedimenta , pr&fertim anguli 
exquifite recli ,paratu difficilem , vt aliquamdiu durare poftit fabre- 
fatlionem, nobis femper fufpetta fuere. Neq, enim ignoro, per altitu- 
dinem StelU maximam <& minimam , dataprius Poli altitudifte , be- 
neficio Quadrantis 3 idem prxftari pofie : facilius tamen , error hoc mo- 
do committitur : tumpropter altitudinis polarvs exquifitifiimam ejf m 
ipfo Minuto ( <vt hic opus ef£) dijficilem , peneq^ , ob varia reqtiifita 3 
impofiibilem cognitionem : tum 3 quia temporis momentum , quo SteUa 
ipfa Meridianum tranfit 3 e? m mmima ac maxima exislit altitudine, 
adeb exquifite , <vt opus eft , <vix certb dignofcitur. *Adde 3 quod huic 
obferuationi , Quadrans mira magnitudinis necefiarius erit 3 qui fua 
capacitate non folum fingula Mmnta :fedetiam Scrupulorum aliquas 
partes contitier.e poftit : qualem ante triennium 3 prope*Auguftam Vin- 
delicorum, m horto Pauli Hamzelij 3 vjiri Patricij , ef eius Reipnblicx 
Confulis 3 Mathematicarum rerum amantifiimi, extrui curauimus j cu- 
ius Semidiameter »4 cubitos exuperat, 

Sedquo digredior ? hac, mquam 3 ratione, certb deprehendi, hanc 
SteUwj longe nAtrA Sph<QrAm Lume a mbis ahefie : omnij^ t eius locum 

carere, 



(tdrere 3 <vifn$ diuerfitate : cilm tamcn > fi t$ ftltent remoueretur terr<t 

femidiametri6 } <vt illifcntiunt } in circulo Vcrticali , Horii^nti <viritut M 

Jparalaxin 3 Grad. plus j induxifiet : fin <verb 11. faltem ( <vtalij <vo- 

lunt)eandem } 4. partinmcum \ ejfecifiet. Ha <verb tanta dijferentia 

loci iUius , a maxima akitudine in minimam , etiam fme infirumento, 

folis ocults , dtligenter confideranti animaduerti poterant. crafia m- 

genia. coecos cceli jpeftatores. Ex his infttper manifefium euadit, 

qnamconfiderate zsr <vere , hanc Stellam inter Cometas nnmerarint : fi 

negetur ijs } in orbe elementari eam exislere : cum } ipfa ctiamforma, ab 

omnibus <vUa atate hattenus vifis Cometis, longe differat ; zjr <vens at 

gcnninis Stellis ftt quam fmillima. Nam , qubd qnidam pofiibtle ex* 

ifiimauit, caudam eiusjurfum proijci } z? folum illud rotundum caput 

nobis obieclum ejje 3 tandemjfuturnm , <vt caudam ad nos conjpicien- 

dam reclinet : is } nonfatis animaduertit ea } qna a quibufdam <veteri- 

bus , w nottro quoq, auo } diligentius a Clarifi. Mathematicis Petro 

Apiano, ac Gemma Frijio , deprebenfx funt : caudam omnium Cometa- 

rum } femperdirec~ie'm oppofitam foli partem <vergere: adeb quodnonnuU 

li hmc dubitarinti an cauda iUa } aliud quiddam ftt , nec ne } q refratlio 

qtiadam radiorum Solarium } corpus Comeia denfiufculumpenetrantium, 

At fi aliquis contendat hanc Stellam efie ex peculiaribm illvs Cometarunt 

fpeciebus } canda defiitutis , quas Veteres } Crmitas appeUarunt : ~vbi igi<- 

tnrcrines^mftarflammeiorbisVndicj; aqualiter circumfufi ? Si <vero 

inter eas } qua Rofa dicuntur } <vbi lata W ampla rotunditas } perfe qui- 

demfulgens } W ignea } a margbte r verb raros ac fubobfcuros dijfundeni 

radtos ? Hac enim Stella } prorfus his omnibus caret ; nuUamq^ caudant 

a>el m longum, <vel in rotnndum proijcit. Nijtqttis } radios iUos } qui ab 

htitio, cum maior effet, apparebant, barbam<vocare<velit : eademfane 

rationc ejr. Sirium, Artturum y Procyonem, Lyram, reliquafifc infigni- 

ores Fixas, Comctarum nomine appeUabimus : cumha , non minusjcm- 

tiUantes radios <vnSquaq t Jpargant. Quapropter ,banc SteUam longe 

differre a Cometis iudico ; nec fimilem iUi<vifam a temporibus Hyp- 

parchi haclenus exisllimo : <vt yt nonuUi Cometarum exigui , e*r fim 

caudis mterea apparuermt : nifi quisper obferuationes tunt tempom ab 

Artificibus faclaSj conumcet , eos , veris eygenuinis SteUis JimiUimos 

fuific, <y non m elementari orbe, infra Lunfim ' 3 fedin ipfo cotlo/vt nor, 

m hac Stella demonfirauimus , tonUitifie. Nec id quidem , quod hac 

(::) ipf* 



ipfa SteUa, tam colore 3 qudm magnitudine alteretur , necefiario edm in- 
ter Cometdrum Jfccies numerandam efie cogit. Imo <vero 3 fi fuccefiiui 
imminutd 3 tandcmf quodMenfe Septembri 3 <vel ad fummum 3 OclQbri 
proximo , feruata decrefcentia proportione,futumm auguror) conjjtici 
definat : mittuS, miraculi loco dncam, qudmfi pcrpetuam m ceeh cum re- 
liquisfideribus fedem fibi <vendicet. Qua enim poft abfolutam totius 
Vniuerfitatis in Initio compktionem , miraculoje in Natura aliquanda 
exifiunt $ ea, <vt etiam antc Vniuerfitatk finitam Periodum, effe dli- 
quando definant, mibi apprime confentaneum<videtur. Cum ita£ 
noifra, de hoc nono fidere 3 fententia, plurimum differat ab ijS , qua, in 
tbartti ittis e Germania ad <vos dttdtis continentur ^zs^nos^ obfermti- 
ones noslras certo Demonflrationum roborefulciamtts; noluiharum re- 
rum auidosfmfraudare dejiderio , tui/% & aliorum amicontm petitio- 
nibus diutius refitfere :Jedvtprius concefii; ita zsf nunc concedoj <vt il- 
ludquicquideFidehacnouaStettdlibettiptiblicetur, actypis , tuo arbi- 
trio, mandetur. Mitto tibi itaq^ totum Diarij opufculum, ex qno par- 
tem ittam, qua de hac Stetta trdtldt , excerpere poteris j ac Typographo 
*vefiro excudendam trddere. Nihil in ea mutaui , prateraea , qua 
haclenus itt ipfa Stetta dprima apparitione, eoq, temporequo itta firipfi, 
mutata deprehendi : hac breuiter in mdrgine annotaui 3 <vt debito ; & 
fignato loco, d Typographo cceteris mterjenpofiint. Imb <verb,fine nunc 
quidemcefias Epifiolamin Diariumdedicatoriam<vnd efjkgitare , es* 
hanc 3 dliquidytiiitdtis 3 perje, etiamfi Diariopriuetur, Leffori adferjre 
pofie exislimas, non <vfq t adeo renuo, <vt ipfa , Traclatui De Stettdfub- 
iungatur. Eclipfis etiam hunaris pragmdtidn , cf iudicium de eitts 
ejfeftibus, ddmitto <vt prioribus adiungas yvnaj } extemporaneam il- 
lammVraniam Elegiam: *vt tandem<votis tuis in omnibus fatisfiet. 
Sin <vero, altqua in his fingulis reperiuntur , qua nonfatis fuis nnmervs 
abfolittdfunt, cf in reprchenfionem ab eruditPS,forte s <venire pofimt : tu y 
nonmlnus qudm ego, culpdm nfereris 3 qui immdturos fcctus m lucem 
prodire cogis. Titulum yero libelli 3 tuo arbitrio ordinandnm relin- 
quo -Jdfdltem expetens, Vt nomen dutoris, velfupprimas, <vzlper Ana- 
grammatifmon inuertas ; modb tibi fic confultum <videtur. Eo enim 
ntmc pemerfitatis degenerauit iudicium hominum 3 <vtplerij J ingens de- 
decus exislimentjfi qtm nobiiigenere oriundus 3 aliquid vn Uberalibus 
ejrfublimioribuSi Scienti$s audeat iprajertim <vero mkis 3 qua pra reli- 

quii 



quis Artibus non folum plebeada mdotla 3 fedmultis alias emditis (ex- 
cufanteytrofj^ ignorantia) exofa esr ridiculafiunt. Quamuis ( <vt Ve- 
mmfatear) non multttm morer horum mfitlfum iudicium. Qua enim 
perfe refia <& honeftafttnt 3 nonpoftunt, ob ignari ' <vulgi pemerfam opi- 
nionem efte non recla & inhonefta. 

Optafiem autem quadam m hk omnibus 3 qua ediposlulas , nunc 
tandem cmendare, addere, minuere 3 tranfponere 3 ef m meliorem for- 
mam redigere : fed plurimis nunc obruor negotijs 3 quo minus idprafta- 
repoftim. Ab <vna enimparte 3 domeftica cura 3 z<r alia quadamftu- 
did 3 qua nuncpra manibus habeo j ab altera 3 nobilium e<r amicomm 
eonuerfatio, quibus non mmimum temporis dijpendij debetur , nos ita 
diftramtnty. <vt nihilin eo emendare aut reftituere wtnc <vacet : 

Et no's 3 ecce 3 alius labor haudinglorius "vrget : 
Sat Coelo Mufifq } datum,fat Vesla tulifti s 
Sat natalefolum 3 zsr dulces rapuiftis Amici : 
Terra <z>idenda etiam 3 reftat nunc deniq^ Terra, 
Per <varias obeunda <vias 3 •variofifo recefius. 
Nunc iuuat cgregio qttapulchragemntur m Orbe 
Cernere 3 <ur humano qua paftim muenta labore, 
Diuerfoftj, Hominum late cognofcere mores. 
Hoc iubet ille <vigor inuenili m peftore firmtts^ 
Hoc iubet egregias Artes 3 zsr multa feiendiy 
Multafy iuslrandi nobvs innata cupido. 
Nec mea me Patria, nec me remorantur Amici, 
Omnefblum, Forti 3 Patria 3 zs? bene <viuit ybiq^ : 
Omnis terrafuos paftim largitur Amicos. 
Tandem tempus eritgelidam remearefub Artton , 
Trita exempla fequi 3 Cyathis 3 Canib:tfi^ 3 Caballifi^ 
Etfaftu zsr luxu(quid enim 3 fi<talia defint 
Deniq^ Nobilitas poterit fenfifte beatum) 
Perdere cum reliquis reliquos mglorius Annos 3 
Me nifi 3 (ytopto) Dem, Fataadmeliora refiruet. 

Sedtu 3 optime Pratenfis 3 idtibi perfuafitm habeas 3 me 3 qua me 
cunq f feret teUus 3 quocundfub axe 3 ajpiciam tacito labentia fidera cvlo 3 
fi^mpertiiimemQrsmamantem^permanfurumrne^ enim corpomm lo- 

(::) 3 calts 



calis is7dfcpardtio t Animomm (qiti a locomm mifem anguftiis liberri- 
mifunt)coniuntlionem dtneliet. Etenim 3 qua in Interiore illa ejr beati- 
ore Natura radices egerttnt ; 'vtfelicis illimfunt ALternitatisgermina : 
ita quotfc Extcrioris huius ejr Poftremcc Reipub. euanidis Legibm 
nequaqua fiunt obnoxia. Et 3 qttauis corporeis hijce Elementis implicati> 
ScnfibUiocnlommradio 3 Locorum improbitate i?tterpellati 3 alter alte- 
rumContingere nequeat : nontdmen 3 itapenitm in artlum cogetnr au- 
gufta illa Intcrioris Lnminis maicflasi, qitin , quaquaucrfnm 3 quo 
Pulchritudoz^ faccrtA>nor 3 illiciunt 3 libcrc pemeet; perramij, Ra- 
diomm Emifiione & Reflexione , correjpondentcm fbi cjr cotifimilem 
Natur-am, Tingdt. Quinimo : qiiantumuis difiita nos habcbunt ter- 
ramm/pacidy eundemtamen Solem, Lunant, eademqjydera ( qna no> 
ftra eft •voluptas ) incnndefimnl Intucbimur : 

Et quid difiunEiis , Rddios coniungcre m <vnam 

Non licet 3 z? nofmetpofie "viderefimul : 
lungemus radios rddijs rddiantis Olympi, 

Quando micant claro 3 Jjdera clard 3 Polo. 
Tunc ego 3 quamjpetlo 3 figens mea lumina Ccelo, 

EJl quoq^luminibus 3 Stelia videndd 3 tuis, 
Sic ocnlos pariter Ccelum coninnget m vnum y 

Noslra licet iungj corpora Tcrra vctet. 

Spcro autcm me 3 ante difcefium 3 Hafniz vobis dffutumm : tit 

yero intcrea inftiga Artifices 3 ytglobm nofter ccneus optimeinauretur ; 

%? cxquifite 3 prout illisiniunxi 3 primi mobilis luminariumq^ contrari- 

um curfum 3 quantum qmdcmfieripoteft 3 amuletur. Inftrumentorum 

etiam cocterorum 3 apud fuos %Artifices 3 eam 3 quam illis demandaui 3 di- 

uijionem vr perfettionem vrgey <vt omnia ilia parata inueniam 3 ybi 

Hafniam advosvenero. Intcrim tu 3 clarifi. Domine Dotlor 3 fanus 

<vdle: imo verb } Medicus cum fis 3 tute 3 fac ftfanm 

'valeas. Saiutz Amicos. Datcc I^nns- 

dorp die 5-. Mtj 3 %Anno 




DE NOVA ET NVL* 

LIVS JEVl MEMO^JA, A MVNDI 

EXORDIO PRIFS CONSPECTA STELLJ, 

quce infine Annj fuperioris omniumpru 

mb apparuit. 

NNO P^AECEDENTE, MENSE 
Nouembr) , die eiujdem "vndecimo , ^efperi 
>pofiSolis occdfutn,cum meo morefidera coelo 
Jereno contemplarer , nouam quandam <jr 
inufitatam, pr<e%aliis admodum confpicudtn , iuxtd Cd* 
pitis iperticem, dnimdduerti fulgere Stelldm: cumg, 
mihi, qui indefere a pueritid, omnidcoeljfiderdperfecle 
(non enim magna huicjcienti* inefi dijficultasj cogni* 
tahaberemjatis euidenter conflaret, nullam in eo coelj 
loco Dnqudm antea extitifie, Dehninimam,nedum tam 
conjpicuce claritatisjtellam : in tantam rei iHius admu 
ratiotiem futn adduflm, ^tdefide, proprijsoculis adhi* 
benda,dubitare non puduerit. Cutn "verb t& db dlijs loco 
monflrato confpici pofie animaduertifiem ,fiellam re* 
uerd illic apparere, nullutn mihiamplius mouebatur du* 
biutn. Miraculum fane inter omnia, qu<e d mundi exor* 
dio,in totd rerum natura extiterunt ,aut tnaximum,aut 
iili certe cequiparandum,quod in Solaris curfm retentU 
one , Iosuceprecibus impetrata : Ipel eiufdem obfiuratios 
ne } tempore ViEiimce coeleflisfatla, contigifie jacra te* 

j[ Jiantur 



JlanttiY oracula. Omnibus enim Philofophis conftat,{<r 
res ipfa non obfcure declarat , in xtberea coekftis mundi 
vegione, nuilamfierj atterationem generationis yelcor* 
ruptionis : Jedccelum O" quain eo continentur cetherea 
corpora, non augerj, non imminuj, non yaridri aut nu* 
mero, aut magnitudine, aut lumine , aut quauis alia ra* 
tione :fed Jemper idem yfibiq, in omnibus Jtmile , nullis 
terentibus annis permanere. Tefiantur infuper omni* 
ttm artificu, mittenis aliquot ab hinc elapfts anriis,fac~lct 
obferuationes , fiellas omnes,eundem numerii,fitum,or* 
dinem, motum, <&r quantitatem, femperretinuifle, qua* 
lem noftra etiam oetdte , ab ijs quos ccdefiium rerum ca* 
pitdeleSiatio, ob/eruatione diligentj faEla ? ferudrecori» 
Jpiciuntur. TSlec Ipnquam ab yllo artifice antea obfer* 
uatum legimus, nouam aliquam in ccetesli mundo exti* 
tifieflellam, nifiafoto Htpparcho,fi Ttinio adhibenda 
eftfides. Hippar:hum enim atiam a retiquis omnibm 
prius conjpetlisy fua atategenitam animaduerttfie fieU 
lam, autor efi Tltnius, TSLaturalis bijlori* librofecun* 
do:Cuius ^erba,cum Dt in c&teris, itais' hoc in tocofint 
iltuftria & magriifica , non absre duxi htc annotanda. 
Idem (jnquitj Hipparchus, nunquam fatis laudatus 3 vt 
quo nemo' magis approbauerit cognationem cum ho^ 
mine fiderum, Animaf<$ noftras partem efTe coeli , no^ 
uamStellam$£aliam geuo fuo genitam depraehendit, 
eiufcg motu, qua die falfit, ad dubitatione efi: adduclus, 
anne hoc fepius fieret, mouerenturcg <3£ cx, quas puta^ 
mus afl&xaSf Idemc# aofo xem etiam Deo imptobam, 

w 



annumerare pofteris ftellas 5 acfideraad normam cx^ 
pangere , organis excogitatis per quae fingularum loca 
&L magnitudmes fignaret>vt facile ex eo diicerni pofTet, 
nonmodoanobirentjnafcerenturue^ Item an crefce; 
rent, minuerenturue. Ccelo in hsereditate cuncffcis res 
luftoj fi quifpiam qui rationem eam caperet, inuentus 
eflet» Haec plinius. Licetlperd i/IaP/inij Ucrba non ob* 

fcure teftentur , Hipparchum "vcram stellatn in rttherea 
rcgione , fuo xuogenita depr<eJ:endifie, & hac occajione 
reitquarum omnium /oca,inftrumentis dcbitis(quodnuU 
lus ante ipfutn prrtftititjftgnafie, yt poftcri /cirent an 

Jkpius hocfterj poftet: tamenon dubitauit interpres 7*li* 
ntj Mt/ichius, illa in Cometrt a/icuius apparitione detor* 
quere, reipotius incredibilitate , isromntu Pbilofophoru 
refragante iudicio, quam autoris fententia eoperduclus. 

X Q& m cnimperperam, de Cometa, hunclqcum ^Plintjin* 
terpretatus ftt , nemo refragabitur , quipenitiuscitata 
{Plinij Vcrbaintrofttexjerih Et quam quoefo ab/urdu ejl^ 
afftirmare Hipparchum, Ipirum inomnijcientiarumge* 
nereexce/lentem, proe^a/iism Mathematicis fummum 
artiftcem, nonfciuifie me/ius inter yeras rttberete regio* 
nis Ftel/as, er aeris igneum. Meteoron , quod Cometam 
yocant r difcernere, quamyt per hanc occafionem omnu 
umaftixorumfidcrum catalogum ty fttum > diuinopo* 
tius quam bumano /abore,ppfteris relinqueret. Vt tace* 
am,quam ridicu/um fit ,quodidem T/intj commentator, 
ex loerbisprccdiEiis aficrat , Hipparcbutn per iftius Co> 
metcemotum (Cometamwimfvtfiehanc slel/am oj>ina* 

A z tur) 



tur)Hellarumfixarumfitus, (smottim, deprebendijle, 
ciim omnium Cometarumcurfusfit enormis, inflabilis, 
celer, &yagabundus: flellarum yero in otlauo orbe 
affixarum motus regularis , certus , ^niformis , adeo% 
lentus , T)t Dnius bominis oetate tfix progredi animad* 
uertantur. H*c non dIIo carpendifludio commemoro. 
ISlon enim eft candidj i? ingenuiingentj, alioru labores 
deprauando calumniarj: fedmonerefaltem ^oluijiealij, 
buiui interpretis , Tviridotli autoritate freti , ad Come* 
tctalicuius, <&r non*verce HelUapparitionem, Plinium 
detorquerent. Mtbifane dubium non efl, Pliniumper 
bcec ^crbajfignificafiejHipparcbum "veram Hellam <& 
genuinam in coelo, fuis temporibus primum natam, de* 
prebendifie : ^flias enim nec ipfe quicquam noui, aut ad* 
miratione dignum , de tanto Diro retuiifiet, cum Come* 
t<e crebrius conjpiciantur, (? a quouis etiam Matbema* 
tum impmto animaduertantur. Qu^e autem & qua? 
lis bxcfuerit , & an rurfus euanuerit nec ne , quoniam 
ex Plintj Derbis colliginonpoteft, in dubio relinquimus. 
N.ec fimile quidpiam , W ante Hipparcbi tempora , 
"veletiampbfl, annisiam elapfis mille feptingentis , ab 
yllo artifice (yt dixi) fepius obferuatumefie legimus, 
priufquambac noHra <etate,illa, de yua nuncfermonem 
inHituimus , conjpici coepit. Qupdlperdilla, ne%fitin 
Elementari fjraerea mundi regione apparens igneum 
aliquod meteoron : fed inter cceleHes orbeslocum obtine» 
at P poflea demonjlrabimus. jippant ita% quamjit h&c 

Yes 



resinufitata y qudm admiranda } qudm deniq, omnibus 
Pbdofopbis incredibilis , nouam <sr aliam d prioribm 
nunc demum in cozlo prodtjfie jlellam. TSlec Tbeologis, 
qui alidsmulta in mundano orbe miraculofe contingen* 
tia y per diuina myfleria excufare pofiunt y fujficientes 
redden caufivs eius rej, poflibile exiflimo. lllis enim per 
Mbfis de mundi fabrica bisloriam , compertum esl, 
fDeumautorem Vniuerfi y ex quo ccelosi? Elementa, 
cum omnibutfuis ornatibus abfoluiflet } quieuifleab omni 
opereynec^llampoflea rerum nouam condidtflefleciem. 
Scio tamen aliquos ex occultioriquada, cjr noflrofieculo 
primum in lucem produtla Pbilofopbia afiertufOSypofti* 
bile efie banc flellam in "veteri Iliado (libet enim eorum 
'VocabulisytiJ batlenuslatitafle, <s nunc demumma* 
turatione fui abjoluta y mortalibus conjpicicndampro» 
dtjfie. Etfi^erbnuncnondijjutemde buius nouoe (ipt 
putatur ) (pbilofopbice certisltel ambiguis fundamen* 
tis: &r non ignorem,ex illa } multarum in Natura abflru* 
farum rerum } £? d ^idgaribus Pbilofbpbis ^elincognU 
taru y Ipel minus retle intelletlarum, caufts <s progref 
Jiu explicari , pofie: tamen mibi Dcrofimile efie > T>t 
boc miraculum ea ratione fujftcienter faluetur , ^ix per* 
juadebitur. TsLamfibuiufmodiin cado (quod illi quar* 
tum&igneum Elementum, nondubitant/uisdutli ra* 
tionibusy appellare) fierentgenerationes } cur nonfwpiiis 
tot elapfisflculiSyin tanta coelj DaflitatCy animaduerjum 
esl noua prodirejideraf Eicur illa qux batlenm apparu* 

ji^ erunt 



erunt nullam inde a mundi exordio , magnitudinis, 
luminis, cotoris, Tvet ordinis perpejlafunt alterntionem^ 
Id enim in tanto temporis interuallo, <s tanto Jlellarum 
copia,ftenoportebat 9 fi cado eiufmodi competeret gene* 
rationis Cr corruptionis necefiitas. Taceant igitur om* 
nes ^Pbtlofophi , feu "veteres, feu noui : taceant ipfiquoq, 
(Diuinorum Myfleriorum interpretes Theotogi: taceant 
cceleslium corpornm contemptatores Mathematici ,' nec 
de modo generationisbuiuA JtelU <zjr tantimiracuti ex* 
cufatione, fe aliquid certi conftitucre pofieexijtiment. 
N.cc eft qubd atiquis jibi perfuadcat, bancstetlam jimi* 
lem efle illi, quce Magis Qrientaltbws , cum Satuator 
mundjnafceretur, apparuit. Itla cnim non in ccdo intcr 
retiquasfteltar: fed in ima,a'eris regione ynonprocul & 
fuperjicie terr<e tocum obtinebat. Atids enim nec motu 
fuo,iter,Satuatorem qu^rentibws^necquiete^domum in 
quo inueniretur; oftcndtflet. Sed cum totoccelo circum* 
uotuta^, nutlti babuifiet tam exigui fpaaj in orbe terreno 
refpeclum : cum tota terra, coelo collata,nonbabeat fen* 
fibws incurrentem magnitudinem. ^Adde qubd illaftelta 
fotts Magis ab orienteprofeclis, Dt (Domirw adorarent, 
itltg tanquam %egt, T>eo,<s Hominj ,munera, Aurum, 
TbiM, Myrrbam offerrent, apparuit: fiue quodDeus 
peculiariter eorum merites <jr oculositluftrauerit , ytillj 
a tongmqua isr ignota regione Denientes, eum agnofce* 
rent, perquem omniafaclafunt, humanam indutf^eyia* 
turam, quemproprij Iud,tj , inter quos nafcebatur igno* 



rabant: 



rabant :fiue quodhifapientes homines,per occuhioris & 
incognitarum rerum indagatricis Magice cognitionem, 
ea yiderint & inteltexertnt , qine r<eliquis homintbwsy 
huius fcienti* ignaris , occulta erant: D?ideetidm non 
immeritd Magorum appellationem infacris literis forti* 
tj crant. Sed qualis eafuerit Hclla> au<z iilis apparuit, 
non ejl huim loci fcrupulofius indagare , curn ipfis etiam 
Tbeologis, ob Magice ignorantiam, mhilinhac recertj 
conftet. Sujficit cnim demonftrafie hancnouamts inu* 
fttatam Hellam, quct nuper apparuit , nutlam habere 
cognationem cum tlla, quct Magis conj/iciebatur : nec 
pofie eiusgenerationis modum /aluarj ,7)el d Tbeologis, 
*pel d (Philo/opbts, nec ab ipfts etiam Mathematicis. 
Q(eliquum igitur e/i^t slatuamus !Dei toiius Machin* 
mundanceopificisy admirandum hoc efie Oftentum } prce* 
ter omnemnaturce ordinem , d feip/o in tnitio conjiitu* 
tum : nunc demum aduejperajcenti mundo exhibitum. 
(Diuina ehim maieftas liberrime agit, nec Ipllis obJlriBa 
ejl Natur<e Dinculis , (edcum l)ult,f/iit aquam ftuuiis 
<y ^ertit ftderaretrb. 

Hcecpotuit Solis currus inhibere yolantes, 
Ciim Topuli Ifraetdux Iofue Jierneret hojies. 
Hctcpotuit SolisfineLuna, extinguereiumen, 
Cumjuus eft/dcluspro nobis yillima Gnatus. 

Quapropter etfi de hac nouo <&r nunc primum nato 
fidere } altqua inmedium adferre conjiituertm : tamen de 

eius 



eiws generatione , & quibus rationibus extiterit, me 

nibilaffirmarepoJJe, ingenue fateor : fedjolum ea, quct 

adMa tbematicam confiderationemJfeBant, excuiiam. 

fDicam enim deeius^ quondfixa* i?2Zodiacjlongitu* 

dinem, latitudinemq, pofitw.de ipfiws d Terra,centro 

Vniuerfi, remotione: necnon de eiufdemmagnitudine, 

lumine y &colore: quibusctiam debuiwsHtlU 

ejfeclibus,ab Jjlrologia petitas corh 

ie&uras fubiun* 

gam> 




®E 



DE HVIVS NO V^E STED 

L& 1U COELO, QVO ^O FIXAS 

pofitu, <ty ipjtus quo ad 2?odiacumjQngi« 

tudine O-htitudine, 

\OnJpiciebatur.b<tc recensnata slella in Bore* 
lalj coeljplaga, yer/mpolum Jrclicum,iuxta 
Xconltellattonem, quam^eteres Magi Cafiio* 
Ipeam appetlarunt ,t>icina paruce iftj fielU, 
quaeejhin Cathedr^medio loco, modicum ab ea ^oerjus 
Cvpbeumremota. Conftituebat etiam cum fuprema Ca* 
tbedr<e, i? ea quctin peBore Schedir appellatur, ea£ 
q^uce iuxta incuruationemad ilia tendit ,figuram qua* 
drdateram. Sed Dttota res m eiim cognofcatur , prxci* 
puas sleliasfderis Cafliope*, yna cum huim noua ad 
iltai pofitUy oculk /ubtjciam. 




S A caput 



r^ 



^L cdput Cdfiiopea 

B pettus Schedir» 

C Cingulum 

D flexura ad tt* 

E Genu 

FPes 

G fupremd Cdthedrci 

H medid Chdtcdrx 

I Nouatfella. 




\A 



y\ 






s> 




B 



(Dislantiam Dero huius HelU d fixis aliquibus 
in bac Caftiopeitf conslellatione } exquifito inflrumento, 
C5T omnium minutorum capac/, aliquoties obferuaui. In* 
ueni autem eam difiare ab ca,qu<e ejl inpetlore, Schedir 
appellata ( B } y. partibus <Zjr 55. minutis : d fuperiori 

Vero 



'VerbfeUceG, partibusq, minutiszi: d Jlexura deni%, 
£? ca } qu& iuxta ilia (D, $ partibus minuto 1. Exhis 
diftantijs buius nou<e s~teIUd ditlis fixis, ipfius locus 
incidity quo ad longitudinem in 7 G : s, cum latitu* 
dine Septemtrional; ^fere partium, paucijfimis Tttro* 
biq. negletlis minutis : idq,potifiimumperduas yltimas 
dislantias > dflexura ^idelicet >ts fuprema Cathcdr<e 
innotuit. ISlamJi harum duarum fixarum loca > fecun* 
dum longitudinem <&r latitudinem nota > prafuppona* 
tnus > non latebit fcienti<e triangidorum Jfbaricorum 
gnaro > noui fideris ab <equinotlio yerno in longitudi* 
nem , ejr ab Eccliptica in latitudinem remotio. Sint 
enim euidentioris demonHrationis gratia , in fequentj 
figuratione, du# ftelUfixatfideris Cajliopeioe A £T B: 
quarum A ftt illa in Cathedr<e parte fuperiore, quam 
altj in afcenfu medio collocant : B Tvero illam > qu<e in 
Jiexuva eft > iuxta ilia> reprefentet : C autem locrn no*. 
u<e FlelU, cr A C, arcus' diftantU eius d fuprema 
Cathedrce : C B, arcus inter hanc <jr flexuram inter* 
ceptus : <jr yl B , arcus intercapedinis r )ptriufq i fix<e. 
Sit infuper G polus Zodiacj Boreus , d quo duo qua* 
drantes defcendant in Eclipticam , per prcenominatas 
fixasinyi cr B pofitas. Per A quidem G, D: per 
B yero G F. erit itaj, S) F arcus Ecclipticoe 
dirimens Wriufj. fixx longitudinem , <& .A !D, atfa 
B F, arcus latitudinum earundem fixarum. <Pari ra* 
tione dpolo Zodiacj, per locum nou<e ttelUe in C pofit<e, 

B 2 duca* 



ducatur quadrans in EcliptU 
cam 3 qu& blc G. E. erit. Ita 
que E. locus longitudinis 
nourt slelUy (jr (D. E. arcus 
differentioe longitudinis hu* 
ii*3 a priarifixa in A pofi* 
ta. C E yero arcus latitu* 
dinis , feu,rembtionis ipjius 
ab Ecliptica. 'Prcejupponan* 
tur autem loca longitudinis 
&r latitudinis Fixarum , 
qualia Copernici abacus y 
adieSia cequinotltj preceflio* 
ne y indicat, Iptjit longitudo 
prioris HelU Jf in 29. G. o. 
M. ab <equinoHio ^erno, id* 
que in puntlo (D, cum latU 
tudine boreali 51. G. 40. M. 
quam reprefentat (Dt dixij 
arcus jt (D. Longitudo au* 
tem pojlerioris in *B pojiu, 
Jit in 7. G. 50. M ^. Id% 
in puntlo F, cum latitudine 
boreali 4.9. G. o. M. quam 
dejignat arcus S. F. Hinc> 
lubet indagarc arcum E. 
quantmn yidelicet E longUto 




ttulo notue HdU cxcedat longitudinem fixtein A. pofi* 
t<t, qu<e eft in C D. Vt E iocm longitudmis nott<e ftei* 
U, in Eccliptica cognofcatur. Libet etiam hinc arcu4 
C E, qttantitatem indagare, "\)t innotejcat etiam huitts 
nouce HeiU ab Eciiptica remotio, quam latitudinem ^o* 
cant. Verum W in horum noticiam per triangulorum 
Sphccricorum fcienfiam , debito procefiu peruenire ii* 
ceat , conftdero omniumprimb Triangulum ^4 G 0, 
cuim bina latera in G polo iunEia,notafunt f pcrcome 
piementa iatitudinum fixarum G jf, fciitcet 3%. G. 
20. M. G B Itero 41. G. o. M. Ejl etiam anguim , 
quem ditla latera comprehendunt notm. lllti enim meti* 
tur arcm (D F, dtjjcrentia Vtdelicet iongitudinis 'Vtri* 
ufij.fix(e,qu£eefi 8 Ora. 50. M. Vnde per ^igefimam 
oclauam propofittonem libri qttarti, lohannis d{egios 
?nontani,detriangu!isjpbcericis,arcm A S innotejcit, 
quem inuenimm 6. partium cum l, qualem etiam per 
infirumeritum ,capiendo ytriuf^fix^edifiantiam, obfer* 
uaui. Habet ita% nunc ditlum Triangulum A G 2 
omnia latera nota : Ipndeper yitimam propofttionem li* 
bri quarti Q^egiomontani de Trianguiis , W tertiam li* 
bri quinti etu/dem , Copernici 'Vero de tjfidem decimam 
tertiam , Anguim S yl G manifejiabitur. Inueni au* 
tem hunc angulum , abjoluta operatione numerorum , 
iuxta diftas propofitiones , partium m. Mtnutorum 
46. Nunc etiam pari ratione angulum Trianguii 
C A 22, qui efi ad A, dhnetior : nain <& omnia hutws 

© $ laterct 



Lilcrdnotafunt ex anteccdentibus , C *A part : 5 Mi» 
noturum 21: C 3, 5 P*rf. 1 Min. A © 6. P^r. 
15 Mtf . Euadit igitur Angulus C ui ©, per diElas 
propofitiones , partium 49. M/««. 52. Hunc anvulum 
ab angulo 3 A G prius inuento , aufero, tanquam 
partem de/uo toto , &r relmquitur quantitas anguli 
C AGypartium 61, Minu. ^.ISLuncprogrediorad 
Triangulum C A G, cuius Angukt, qui ad .A, iam 
bmotuit : duo ^pero latera ditlum angulum CQtnprchen* 
dentia G A i? A C, ex fuperioribusnotafunt. Qua* 
propter beneficio 28 propofitionis libri quarti T^egio* 
montanide Triangulis , reliquum latus G C innote* 
fcet,partium Ivideticet 2% Minut : 4. Erat autem arcus 
G C, complementum latitudinis nouce HetU. Vnde 
fublatoeo, a Quadraiite, Tvera HeiU latitudg,partium 
5£ Minut: 56 euadit: quantitcvs yideticet arcus C E. 
*Pro longitudine "pero huius HelU indaganda , anguli 
D G E , quantitatem per omnia latera Trianguli 
G A C. iam cognita, dimetior , iuxta operationem 
propofitionis 24 libri Quarti , W tertU libri Quinti 
^egiomontam de Triangulis. Inuenio autem ditlum 
angulumpart: 8, &• minutiynius. Hunc^ero angulum 
metitur arcws (D E , differentiam longttudinis noug 
HetU a longitudine prioris fixarum reprefentans. Qufo 
propter adieclo hoc arcu, partium , Iptdixi, g isr 1 Mi* 
nuti ad longttudinem priorisfix*, quam afumpfmus 
cfie in 29 G , o Mtn. V, euadit locus longitudinis 



nou& 



nov.<? ftelU in 7.' G #{jr Min : 1. Latitudinem habens 
ab EcUpticafupra inuentam 53 (Part:^6, Minu. quod 
erat fDemo?islrandum. Hac itaq. ratione y locum longu 
tudinis &r latitudinis huius nouiJideris y benejicio doc-- 
trin* Triangulorum infallibilj methodo inqutfiuimws. 
(proceftum Derb operationis y in inquirendis angulis Z? 
lateribus Triangulorum quibufue iam commemoratis y 
iuxta citatas huim doclrin* propofitiones y non eft huius 
lociplcnius explicare, tum qubd prolixiu* y <s nimis per* 
plexumfierethinc totum negotium.Bona enim pars pro* 
pofitionumlibri quarti (t^egiomont. In hoc opere ab/u* 
mitur y eb qubdomnes,more Geometrico catenatim cob<e* 
reani : tum etiam quia diuinior <s excellentiorfit Tri* 
angulorumjpbcericorum cogriitio y quam fasfit eius my* 
Jteria omnibuspropalare. Licet ^ero non ignoreniRclla* 
rit otlaui orbis loca y non efiefatis exquijite cognita 7 Ipn* 
defierj poteft quod locafixaru y quibws in hac demonjirfc 
tione tanquam fundamento Itft/umu*, non pnecifeeum, 
quem afiump/tmus habeant longitudinis £? latitudinis 
locum,quapropterlocus buius nou^eJtelLe, etiam pauh 
aliterforte constituendus efiet y tamcn quia ipfemet in 
harum fixarumlocis y nihtlcerti ob/eruatum babeam, 
noluj a Ttolomxj <&r Copernici annotatione recedere. 
Quhi potiws y cum il!is y quam ^ilphonftna farragine/entU, 
re y cb quodobferuatione crebra didicerim y Copernici mo* 
tas propiws cotlo accedere y quam aut Alphonfitn&s aut 
IdIUs alias coelejtium motiiu tabulas. Conjido autem locii 

huius 



huirn ftelU a nobls afiignatum, & bcncficio c<eterarum 
fixarum inucntu , non multum a "vero abcrrare, i? dabo 
operam, fi Deus l)itam prorogauerit, Tvt loca fixarum 
expropria obferuatione aliquando cmendata, in commu* 
nem Aftronomorum ^tilitatem publicentur. 

Ex hac inuenta huius Nou* ftelU longitudme 
isr latitudine , ipfius etiam declinationem , jiue quoi 
idem eft,ab JEquatore remotionem minimam, bemficio 
fpb<traliumTriangulorum,inueni Tart:6i Min: 58. 
Quemadmodum per in/trumentum etiam oculari cb/er* 
tiationefatla , illam eiu/dem exquifte qnantitatis in* 
tteni. Pariquo^ratione ex nota declinatione islongi* 
tudine data , eius afcenfionem retlam inquifiui G. o. 
M. 22. Vndehcecftellacumio. Min. primi Gradus 
V- coehm culminat , cum yerticj proxima eft : £7 cum 
totidem ^ ,dcnuo Meridianum tranfit HorizontiYt* 
cina. Eft itaq, locuseius circulo } quem Colurum jEqui* 
notliorum Iwcant , ferme coincidens : idq. iuxta limites 
HiU la&e#, Cafiiopeics, ty Cepheo interietlas. Vertica* 
lis autem eft illis tn terra locvs, quce eleuatione poli Artl* 
cj 6z. G- minus 1 M. habent. Tanta enim eft ftelU 
(VtdixiJ declinatio. Atq f b<ec de noux illius ftelU 
pofitu , tam qub adfixas, quam qub ad Ecclipticoe lon* 
gitudinem,ipfum% ^quatorem, /ufiicienter, nrditta 
<Z? demonfirata ejiearbitror. Huncautem pofitum fer* 
tiauit toto tempore , ex quo illam primb conjpeximus^ 
necltllominuto (ftpenumero fatla ddigenti obJeruatU 

one) 



one) binc progrefia ef} } elapfisiam menfihm Sex. Qua* 
propter in pofierumetiam eodem in loco permanfuram, 
nec Tpllo aiio motu proprio } quam Uellarum Jixarum^ 
communi oclaucejpbtfne, progrefiuram auguror. 



DE SITV EIVS, QVO AD 

MVKDI <DlAMET\VM, ET <DU 

Jlantia a terra centro 
Vniuerjt. 

^duum ejl, fubtiliq, indigct ingcnio } Jtella* 
rum a nobu mdqgare remotionem, propter 
incredibilcmearum a terra dijtaniiam : nec 
l>lla ratione commodias <(s certius idprejta* 
ripoteft, quam per paralaxeos ,Ji quam babent, menfut 
ram. St envn stella aliqua borizonti yicina , alio in loco 
cernatur y quam ybi aitipima^ertici appropinquat ■, ne* 
ccjlanum cji eam reperirj in aliquo orbe, rejfeclu cuius 
terra fcnjibdem babeat magnitudniem. Qjuim tc ro lon* 
ge remoueaturdiclus orbvs , paralaxcos quantitasfemi* 
diametroterr* collata ^mamfejtabit. Sin tfero stella 
tam iuxta bonzjntem, quam^erricem, in eodcm primj 
mobilis punclo cernatur , non dubium ej}> eam^elin 
otlauaSpbcera ,yet non longe infraftn orbe } cuius rejbcc* 
tutota terra punBj Vicemgerat ? locum obtinere. Vt 

C igitur 




igltur nobis ea ratione innotefceret , Dtrum b*c flella in 
Elementari regtone , atit tnter coelestes orbes exifletet, 
quatem^ abipfa terra haberet difiantiam, indagautmus 
an yllaniy CT quantd, baberet parataxiu,idc^ boc modo. 
Interuallum inter banc fjr Scbedtr Cafiiopeia (eb quod 
btec Hellafere cum noua,Mertdianum ^na obtineatj ob* 
feruaui cumDerticj proximaefiet, 6 tantum gradibus 
ab ipfo zentt remota (ideoq, nutlam,etiam terrtepropin* 
qua in eo loco induceret paralaxtn , fedlocws etus ^ijtts 
Weritfin "ynumpuntlum propterfere cotncidentes d 
terrxcentro iyfuperficietineas, DniturJ Idempr<ejliti 
ciim longifiime d ^enit remota , Hon^gnti proxtma 
efief. tyytrobiq, eandempr<eci)e d dicla fixa inuenj 
diHantiamnullominuto ^ariatam , partium ^ideticet 
7 £? 55 Minutorum. Idemq^peralias Hettas multiplU 
cj fatla obferuatione expertw fum : Imde banc nouam 
Hellam nullam babere ajpetlus diuerfitatem , etiam 
Hori^pntjyicinaniyConctudo.^tids enim in mtntmafua 
altitudine longius remota fuifiet d pr<enomtnata Hetia 
iii petlore Caftiope<e,qudm in altitudine maxima. Qua* 
propter non tn Elementarj regione infra Lunam , fed 
hngefuprd, in orbe, cuius rejpetlu , terrajenfibtlem non 
obttneat magnitudinem , collocarj banc Hellam necefia* 
rium erit. Si enim in fuprema aeris regione infra con* 
cauamfpbicrce Lunarts regionem ejlet , fenflbilem bu 
duxijfet in circulo altitudtnis ^ariattonem , borizontj 
proxima, ab eo loco quem obtinebat ^ertic; Vicina. T)e* 

fcriba- 



fcribatur enim certioris demonslrationis caufa^circulus 
reprxfentans Mcridianum> yelaiiquem alium "vertica* 
lemprimimobilisfinquo locaommuni Hellarum confu 
derantur y qut fit CBDE, cuiasccntrumfit ^f: {Di* 
ameter loero B E ^ertkemX^ Horizgntem dcftgnet: 
Jtt infuper eodem centro deJcriptM circulus MI\JL } qui 
terrenj orbis circumferentiam denotct. Inter boralins 
jignetur circuliis G HF I y qut injimum fpbxrce Lunez 
<L?terr# proximumrepr^jentet ambitu , inquo Uellam 
hanc exiftere fingamut : Jitcf; primitm in maxima fua 
altitudine tuxta punBum G: Manifejlumeftqubd ca* 
reat omni diuerfitate afpetlus. Jmb<ecnwiline# d cnu 
tro terrce, i? oculo in euvsjuperficie conjiituto, educl* in 
tmum eundemgprimt mobilis circuli^tdclicet CB (DE 
cadent Iocum } in puntlum Ivdeiicet B^elprope, fiUeU 
la nonftt prtecife in G. H*c enim 6gradibm d ^ertice 
rcmouctur,cumnobis altifiima ftt } qui tamen nullam 
fenjibdem inducunt 'Variationem ab ipjo Dertice. Coiu 
Jlituatur^erbhxc sleila in eodem circulo GHFI, in 
minima fua altitudine , id£ in puntlo } necejlarium 
erit eam in alio loco extremj circuij "videri } fi oculus coiu 
Jtituaturtn J^fuperficieterr£e,quam fi in yf eiujdem 
centro. T>ucivs enim lineis d I^Juperficie,^ a centro 
terrdt A> perO locum slell* ,in extremum orbem BT> 
E C cadetlineaab Jl per tn T: a K^yerb per idem 
in QJEft igitur (P 2^ arcus primimobdps ,s~telU 
aJpetliH diuerjitatem ojlendens. 

C 2 Lubet 




Lubet ita% inueHigare quantitatem arcus <P Q^ 
W tnnotefcat quantam baberet Lec Uella diuerfitatem 
a/j>etlM Horhgnti proxima , fiin circulo 1G HF 
proxime infra orUm Lutne conHitueretur inpuntlo 0. 



Idg. "pt commoditufiat, prodncaturtinea 0^0 I^ donec 
alia a, centro yfproduFla, illj p.erpcndiculariter incidat, 
fitq.h^ecinpunFto ^. CiimDerbangulus^B IQQjwtus 
Jit per obferuationem : eftenim complementum altitudi* 
nii mininw,ipftus SlelUjDidelicet, pavtium 62, Minut. 
5, non ignorabitur ei contrapofttus ^. IQ ^l.ipfi *-- 
quatis. Efi infuper angulus I^Q^A , ex hjpothcft 
reFlus : &r latus E^A , notum ejl per men/uram qttanu 
cumq r Efi enimjemidiametur ipfius terne : non tgnora* 
bitur A ^, per 29 propofitwnem tf^egiomontanj de 
triangultt ptanis. 67 itaq, ponatur /emidiameter terroz 
I^Ajpartium 100000, tanquamfinus totus ,cumfit 
latus reFto anguto, quiad G[, oppojitum, euadit tatus 
ji (^, partium 88 363* TSlunc demum concipio triangu* 
lum 0^0 A, cuiusduo tatera ^. A, <sAO, notajunt. 
Eft enim ^f. 0. diftantia d centro terr* ad infimam 
fuperficiem orbis Lunae, quam Ipna cum Copemico jla* 
tuimm ' pa/tium 5200000, qualitfm Jemidiameter ter* 
r<e A. I\, erat 100000 (lubet enim maioribus nume* 
risnegocium hocab/oluere, yt catcutus eofit commodior 
O* exaclius innotefcatj cumq^ in diFto triangulo angu* 
tus 0. Q^. A. ex hypotheft reFlusfit , per 27 propofi* 
tionem l^cgiomontanj de triangulis planis , non latebit 
angulus ^ 0. A. Muttipticato enim tatcre A. f ^. in 
totumfinum, producuntur 88^00000, quinumerus 
pertatus^f. diuifus,retinquh 1699 partes,finum'\)iz 
delicet angulj ( J^.0.A ? cuius arcus efi, o partium,^ 

C 5 Mimu 



Mtnutorum ,quinumerus , anguli qucefitj determinat 
quantitatem. Huic *\>er6 angulo Q^ ^f, cequalis eft 
angulas T QJBft enim ii/j contrapo/itus , "vtpatet 
exelementis Geometrice,idcirco arcus P Q^auihunc an* 
gulumetitur (nampropter immenfam dijtantiam inter 
Spbceram Lurice ts primum mobrfe,arcm P Qjwndif 
fert fenjibiliter ab arcu circulj tnteruallo OT ijfdem li* 
neis interceptojUellceg dcfignat paralaxin,erit minuto* 
rum 581, quoderat quxrendum. Tantam (gitur habuif 
fet hiec slella in pofita,aJpet~lm diuerftatem, ab eo Io* 
co y quemprope ^erticem obtincbat , in eum ybi Hori* 
Zontj proxima conjpiciebatur. Id autemper multas & 
diligentes obferuationes (ttfupra dixij faElas , exqui* 
[ito <s minime fallaci instrum ento , falfum inuenimus. 
Vnde concludo hanc nuper yi/am Hellam non efie in cir* 
culol. G. H. F,/uprema Didelicet aemregione,proxU 
me infra Lunce orbe , nec in aliquo loco adhuc terr*pro» 
piore. Tunc enim maiorem induxifiet quantitatemarcus 
P Q, maiorq,fieret ajpetlm diuer/itas : fed longe fupra 
J/hoeram Linne ,in ipfo ccelo locum obtinere, idcy in orbe 
aliquo, tanto interuallo a terraremoto , Iptlinea j\^<sf. 
Semidiameter terrce,non habeat rejpetlu eim jenfbrftm 
quantitatem : Jedtota terra illj collata nil prxter punc* 
ti yicem habere animaduertatur fidc^ inoSlauaJphctra, 
*pel non longe ab hac in attioribm trium fuperiorum 
tplanetarum orbibm , fierj ab artificibus cbmpertum 
efi. Vndehaec ftella in tpfo Ccvlo^elin otlauo orbe cum 

reli* 



reUquisfixifiy W inproxime buic fubictlisjpbccris con* 
Hituetur. Quodautemncc in orbe Saturnj , nec louis, 
Martifue, autaliorum Tlanetarum exijlat, bincpatct, 
qubdelapfo iam Sex menjiumjpacio , nullo minuto ab co 
loco in quoprimum eam conjpeximm motu propriopro* 
grefiaejl, quodjierioportcbat Ji inaliquo Tlanetarum 
orbe eftet. Mbueretur enim motu ipfim orbis peculiari, 
contraprimi mobilis rationem, nijiin altero polorum, 
orbiumfecundi mobitisquiefceret, a quo tamcn 28 par* 
tibm, ytfupra ojtendi, remouetur. Totienim orbes pro- 
prijspolis reuoluti, fua circumducunt fidera, ^elab Mis, 
("Pt (Plinio <ts quibufdam ahjs placere yideo) arcunu 
aguntur. TSLiJiquts receptam d Pbilo/opbis ts Matbe* 
maticis fententiam negare yelit , (olasq, stelLts immotis 
orbibm conuolui (quodabfurdum cjij ajserere. Vnde 
fibdecjlella in aliquo orbium feptem errantium fiderum 
conjlitueretur ,neccjlarib cum ipfo orbe, cuiajfixa ej?et, 
contradiurnam reuolutionem circumduceretur. Atq^ bic 
motmetiam in lcnUjlimo Saturni orbis progrejlu tanto 
tcmporisinteruallo, etia abfg } omni injtrumentointucn* 
tj animaduerteretur. Quapropter btfc slella noua nec in 
Elementari regione infra Lunam, nec in orbibmfeptem 
errantiumjiderum, fed in otlaua fpbcera inter reliquas 
Jixas locum babet , Quod erat demonflrandum. Hinc 
fequitur illam nonefiealiquam peculiarem Cometarum 
Jpcciem,nec quoduis aliud dpparens igneum Metbeoron. 
Hec cnim omnia non in ip/o coelogenerantur, fed infra 

Lunam 



Lunam infupmorjaeris regioneexijlunt, W omnes te* 
JianturTbdofopbi: niji quis cum Atbategnio ftatuere 
yelit, Cometas, non in aere,fedin coelo nafcj. llleenimfe 
Cometam fupra Lunam in /pb*ra Veneris obferuafie 
exijtimat : quodanfierj poflit , nobis nondum conjlat: 
Sed Deo dante aliquando,Jino/ira cetatealiquis extite* 
rit Cometa, eius rej certitudinem inquiremus. Hoc etfi 
"verum efle ponamus ( 'quodvnd cum omnibus Tbilofo* 
pbis loixadmittoj tamen nonjequitur banc ftellam Co* 
metarum ejjejpeciem: tumpropteripfamformam,quam 
babet cum "veris Ttellis communem, & ab omnium batle* 
nus Ipi/brum Cometarumjigura dijlimdem : tiim qubd 
nullo motuproprio,tanto tempore, yelin latitudine, W 
in longitudinem proce/Iit, Dtin Cometis fierj animad* 
uerfum es~t. Licet enim bi aliquando in Dno loco per ali* 
quot dies 'quiefcere yideantur : tamen non ita diu,nec ita 
exatle, ddigenter per inftrumenta exquifita obferuatio* 
nefatla, eundem feruant pojitum. Concludo igiturbanc 
ftellam, noneJIeDlIam Cometarum J/>eciem,lpet aliquod 
igneum metbeoron,fiueinfra Lunam ,Jiue fupra gene* 
rentur: fed Iucentem in ipfo Jirmamento efte Hellam, 
nutla atate d mundj exordio ante noftra tempora prius 
con/petlam. Atq, b#c de ftelie ciusfitu, tum quo ad ^o* 
diacum, tumquoad mundj diametrum , & caljorbes , 
fufficienter ditla demonftrataq.exiftimo : nuncadreli* 
qua progrediar. 

<DE 




DE EIVSDEM MAG 

NlTVDINE, LVML 

ne , etcolore. 

VAgnitudo sleliarum duobus modis ab artifi* 
cibus confideratur : Ipno, qub adyifibilem i? 
\apparentem diametrum: altero, qubad ye^ 
ram , quam in ipfo calo babent quantitatem. 
Licet enimftelU nobis admodum confiiciantur exigu<e, 
l&non alitcr quam paruce faces incaloluccntes appa* 
reant : tamen per ingeniof&s Mathematicorum objerua* 
tiones compertum eft , eas nonfolum totj terrejirj globo 
rtquales efie , fed longe illumjua magnitudine excedere : 
adeb yt Ipixaliqua tam exigua infirmamento conjficia^ 
turftella^quin decies oclies,ad minimum,terrenam mo* 
lem exuperet : yt taceam aliquas primum bonorem obtU 
nentes ,centies quinquies terram magnitudine excedere 
Id licet midtis incredibile Ipidcatur : tamen immenfam 
earumanobis diUantiam confiderantj nullum mouebit 
dubium. Quapropter etjibrtc noua liella, exigua quo ad 
^ifum appareat : tamen reuera ingentem habet magriu 
tudinem. ISLon tamen fempcr eiufdem apparuit quanti* 
tatis.Nam ab initio,menJe Nouembrj } quo primum con* 
Jfici aepit,nonfolum omnesfiellasfixasjedipjos etiam 
'Planetas , et quidem louem tum terr^proximum , Ve* 
nerkfa iliujirejidus , Ipijibili quantitate exfuperauit. 

© poftca 



poftea paulatim imminuj capit , adco yt menfi (Decenu 

brj, louiferecequaretur : in Ianuario , illopaulo minor t 

et fixis primj bonoris maior , quibus in Februario ct 

Martio <equalisapparuit, confficeretur. T>emumetiam 

plus imminuta efl , adeo Dt hoc tempore in initio nimu 

rum Maij, Uellas fecundi bonoris non excedat. Qnemad* 

modum ^ero quo ad uifibilem diametrum hac ratione 

imminuta eflfftc etiam quo adyeram,lvariatam efie con* 

Jentaneum ejl. Ab initio autem quando longe excedebat 

flellas prinue magnttudinis , incredibdj quantitate to* 

tam Terrce molemfuperabat. "tiamfi HelUfix* primoe 

magnitudinis , Terram (iuxta Matbematicos ) centies 

quinqnies exuperant, <tshcecnoua tantundem d Terrd, 

quantumilU (ytfupra demonflrauimus) remouetur, 

maioremq, longe obtinuit Difibilem diametrum, necefia* 

rio etiam longeplus centenis yicibus molem, quam Ter* 

ra l? Maria efficiunt, ab initio exceflit. Sedprcgrefiu 

temporis imminuta, iam non maior efie poterit ipja Tcr* 

ra, qudm funt slelUJecundi bonoris. 

Lumen yerb HelU, confficitur efie pree cceterk 
fulgidum <ts* radians : adeb Dt ab aliquibus in initio 
etiam interdiu iuxta meridiej tempus , coe/o nulla aeris 
denfitateoffufcato, nonnunquam cerneretur. Scintillat 
etiam^t reliqu* HelUfixte, <jrplurimum. Vnde etiam 
patet eam non efte inter orbes planetarum , Jed infpbcera 
oftaualtnd cumreliquis fixis (prout fuprd quoq. afie* 
ruimusjcollocarj. (Planet<e enim nonfcinttllant, fed Jb- 

lum 



lum ttelUfix<e, (sr intcr eas aliqu* magis, aliqu* Ipero 
ininus :/iue qubdearum maxima a nobis rcmotio hoc ef* 
ficiatper aerem intermedium , ^t quidam opinantur, 
quodtamen non credo : alias enim Saturnut Jlpogews, 
ciimproximu* ejl Hellis fixis , etiam fcintillarct: fiue 
qubdfixajiderafuper propria centra perpetub circum* 
girantur , or inde pro aeris qualitate Jcintdlationem 
ajpecluj immittant,lPtpotius cum Tlatonicis, ftatuo. 

Quantum Tterb ad colorem buius HelU attinet, 
non femper eundem retinuitjedab initio albicansyide* 
batur, tfpropius louialtjplendori acceflit: progrefiu, 
autem temporis, lumine coarclato £r injpijfato, in ruti* 
lantem &r Martium fulgorem degenerauit : qualis ejl 
Aldebor*, aut illius, qu* in dextro humero Orionit ru* 
befcit. NontamenDf% adeo rutilans fuit , quemadmo* 
dumhcecin bumero , fed propiu* ad colorem Aldebor* 
accefiit.Nuncautem reliclo ifio Martio rubore, in liui* 
dam tranfiit albedinem , ita yt hoc menfe Maio, quid* 
dam Satumium & Venerifimite pr<e Jeferat. 

• Qupd autem b*c Fiella tam magnitudinem quam 
colorem, Ipt diximm, (enfibiliter mutauerit , idnonfuf 
ficienterprobat, eam in Elemcntari rcgione, infra or* 
bem Lun<e collocarj , <C7 peculiarem efie quandam Co* 
metarumfpeciem, ^claliam quamuis igneam exhatati* 
onem. Si enimpofiibtlefuit, nouum aliquod corpm , in 
ipfo xtheregenerari, quoddehac ttella fupra infallibili* 
bus demonftrationibu4 , contra omnium Tbitojopborum 

(D z fen* 



fententias (<r decreta, probauimus : longe minm impofi 

Jibile £7" abfurdum cenfebitur ,hnnc ipfam nouam ftel* 

lam, aliquam alterationem magnitudinis i? coloris ad* 

mittere. hnb Vero , quemadmodum illa aliquando in 

codo,pr*ter communes Natur^e Leges extitit,ita etiam 

fi in eodem aliquando, contra eafdem Natur^e leges con* 

JJicj flPt credibile efl) definat, non Ipideo, quidpriori, 

hinc magis abfurdum confequatur. 



Aftrologicum iudicium de 

effetlibns huius nuper nat<£ 

flelU. » 

TJide effeBibus huius HelU aliquidcertj co* 
flituere longefuperet Aftrologi* metas, <&r 
Derifimile Jit, (Deum , maius quippiam per 
%anc,mimdo oslendere,qudm beneficio ^llius 
JcientU Thj/fidea quouis mortaliumpr<efciripoftit: ta* 
men brcues conieHuras ab AfirologU fontibus petitas 
jubiungam, quatenus nonnulla huius artis beneficio pr<e* 
fciri pofiibile ejt, <&r mihi cognitapro temporis breuioc* 
cafione inmentem^eniunt : nihdhac in parte derogan* 
tes Tbeologorum, yelaliorum quorumuisfententU } nec 
noftras conieHuras pro EdiHis pr*toriis aut oraculis 
yendentes. Verifimik ejl autem , quemadmodum 

huius 











Ipfc l^dfiff-l^ ^.^JC*^ 



'huius fleltcemiraculum, prceomnibtts, quce a mundj cx* 
ordiofaRafunt,eft rarifsimum £? maxtmum :fic etiam 
rarifitmos ts maximos babttura banc Ttellam effcHus. 
Quapropter tllam plus oftenti babere iudico , quam ^lli 
fuperiorum/Planetarum congrefbus, etiam illj, quos^o* 
cant maximos: aut IpIU luminarium quantcecumq, ect/p* 
Jes:yelK>lIce atice ,quouis modo ftetlarum in ccclo congrefi 
fus aut conjigurationes. Hcec enim omnia, etfimagnas 
in bunc inferiorem mundum babeant poteftates , "yt itu 
dies Iperi experiuntur Artifces: tamen, quia crebriusfi* 
unt , 17 naturali ordine , non tantas babere pofltbile efl 
Jignificationes , quantas bcec recens nata ftelta , quce 
prceteromnem TSlaturceordinem, nunc primum tnccclo 
extitit, omnefq. reliquas fixas , ftta magnitudine £? lu* 
miritsfulgore pturimum exuperat. Qju yero <ts quales 
futurifint buius ftettce ejfec~lus,admodum difficile efi ex 
Aftrotogtct fundamentts indagare. Hac enim Ars t ex 
tnultiptici, <ty rarb faitehti experientia, fuas conftituit , 
Conclufiones , nec ritfifemel, tempore Hipparcbi fatlum 
efJe tegtmm, quodnoua in coeloprodierit ftetta. Vnde ab 
experientia,iudicium bacin repetere, ambiguumpeneq, 
impofitbile eft. Verifimtle tamen efie iudtco , quod^et 
hiicirca Htpparcbi tempora , quifioruit iuxtaannum 
mundj J840, ante Cbriftumanrits fere 125 (quemad* 
rnodum ex obferuationibu* ab eofatlis ,<t& a ^Ptolomeo 
citatis colltgitur) paulatim poft eius ftelloe apparitio* 
nem ? quam obferuauit dtBus Hipparcbus, mirabiles 

!D l conti* 



contigerunt, tumin populo ^De/, tum in 'Vniuerfb orbe 
habitabilj mutationes: ita bifce fmiliter temporibu*, 
fatales ingruere periodos , non ejl dubium. 

Jn populo enim T>ej, c<epit lux^crxdoElrin* pau* 

latim deficere, <s ab ingratis Iud<eis negligi atc^ concuU 

carj. Exort<e funttum, Sect<eitt<e tres, Pbarifxorum, 

Efi<eorum & Saduc<eorum. Concertabant interfefum* 

mjTontijiccs , non largitionibus ac ambitione tantum, 

Jed isfanguine atfaCtfde, pro aru <tsfumo Pontijicatu 

obtinendo, yt ex biftoria iftius hbannis apparet, qui d 

fratre, bac de caufia , in ipfo templo occi/us eft. ( Paulb 

pofljceptrum etiam amifu IannaFJyrcanus^ltimus ex 

tribut?domo tDauid: <s fecut<e funt pafiim borrendoe 

clades tjr funeftct lanien<e,ciuiles {*rextern<e, "vfq. dum 

gregemfuum pufillum , tum temporis in oppidb angu* 

Jlum redaclum , T>ux de 'Betblebem ciuitate Iuda inuu 

Jit, <&r oriens ex alto Stetla Iacob,de qua Bileam loatici* 

natus erat, Lux^era toti orbi falutaris , illuxit : quam 

duces~letIa,Magi inuenerunt ,t? fublato poftea interftU 

tio, Iudctipariteratfy Centesmicantem conjfexcrunt. 

Circa b<ec etiatn tempora , in ^ebmpub. Paftiin 
magni c<eperemotus.Gr<ecoru Monarcbia , crebris beU 
lis, tam externis quam ciuilibus tabefatlarj ,{? imperl* 
um Ttymanis indies magis magifj, acrefcerec<epit,donec 
imp erijfines Orbis in Vrbeforent: fic etiam banc Hetla, 
qu*noHra<etateprodijt , maximam Qfeipublic<e muta* 
tionem , atium^ imperioru i? regnorum slatum fequen* 

tibus 



tibus aliquot annis ' prafignifiatn :pr<efertim quia b<ec 
ftelh incidit in comptetam ferme periodum omnium 
Trigonorum totius zodiaci. TS[am poft annos abbinc de* 
cem, congrejtus fupcriorum planetarum , pr<z cceteris 
maximus, in extremitateTifcium,finemimponct Tri* 
gonoaqueo, tnag, omnium aliorum circuitum (qui^ix 
oclingentis annis abfoluitur) claudit, V nouum Trio-ot 
norumprincipiu, abAriete, in igneaTriplicitate incu 
piet. Quapropter bcec recens nata sleila, cum fequenti 
Trigonorum nouo exordio plurimum conjfirabit , id% 
eam prcefertim ob caufam, quia Iocus FteiU rejfeclu po* 
lorum mundi,in initium ^rietk incidit,quo etiam in lo* 
conouum Trigonoru exordium (iptdixtjcelebrabitur. 
Quant* igitur bincportendantur Imperiorum & Mo* 
nrrcbiarum, omniumq.ftatuumpcr Ipniuer/um orbem, 
immutationes ,buius artisperiti facile inteliigunt. Quod 
*$erb bcec ftella, quo adpolos mundi inprincipium Arie* 
tis, locum ccquinoEliakm, totiufg, xodiaci nouum exor* 
dium,prope circulum , quem colurum cequinotliorum 
^ocant, incidat jpoji^arios fs graues tumultus *r>aru 
afq, omnium rerum in mundo tmmutationes , nouum 
quendam i? diuerfum a prioribus Monarcbiarum Ua* 
tum, tum etiam ^eliigionis tsr Legum aiiam admini* 
Jtrationem portendere , txlociipfius mjita Ipi <ts pecu* 
liari natura Ipidetur. 

Quantum^erb adipjius ftelUnaturam attinet , 
quoniam ab inithj Iouis amicum lumen miulabatur, 

idcir* 



idcirco in initio etiamfuoru effecluum , Uta <CT projpera, 
omniajpondereyidetur, rerumqj terra crejcentium 1& 
jfibus bumanis aptarum, ^berem promitut copiam: 
tum etiam animantium Jalubritatem, (s* aeris Utam 
ammitatem , pacemq, <tjr concordiam. Atquoniam, in 
medtOyin rutilantem Marttsferuorem degenerauit,poft 
b*c Uta <& aufpicata initia, /ubfecuturas ingentes cla* 
desty calamitates , quales Martis ^irulentum fidm , 
mundo peculiarirer influit , T>t Junt bella , feditiones, 
captiuitates £? mortesprincipum, regnorum t? Iprbium 
depopulationes, tyrannides, ^iokntt^ , iniurU , incen* 
dta, bomicidia, rapin*, latroctnia , <£? bis ajftnes cala* 
mitates. In aerelperd ficcitates , flagrantes xJIm , me* 
tbeora ignita, atq. binc morbi peftiferi , <t? anbelantj 
leneno/erpentes , at£ bis /imilia. Infne "pero , ex Sa* 
turnia natura, <&• luctda albedine, portendit anguftias, 
mtrores , mortes, carcercs, omnia^inaujpicata <tsrfu* 
nefla. 

Quia yerd,momentum, quo bxcjlella primum ap* 
paruitjciri nonpotefi,necexfiderum po/itu , qui tunc 
erat, more Ajlrologorum, iudicium fieri : tentabimus 
proximum quiddam , ex pofitu fiderum , qui tcmpore 
tZouiluntJ proxime antecedentis fteiU apparitionem 
extitit: id^ exempto Halj commentatoris Ttolomejyqui 
idem in Cometa y cuius initmfcirj nonpotuit,fatlitauit. 
Sequitur igitur figura cafj {jrfiderum qualis fuit in 
Txouiluniodiei 5 Kouembrk. Nam circa id tempns, 

Ipel 




^elnon longl ante aut pojl , flellam primum apparuifie 
exiftimo. Nobis enim , yt ab initio teUatmfum, pri* 
nmm die n Nouembris conJpeBa ett : an Iperb aliquot 
prius diebus fuljerit , quoniam in nofira Q^egione dies 

E Hlj 



illj nubibu* obdutlj , Siderum aJfeHum prohibebant, 
apud me incertum eH : nontamenyltra biduum ^eltri* 
duum adfummum prius extitijle opinor. 

(Dominatorem in hac codi configuratione conjlituo 
Martem. Is enim in loco luminarium Carpentum, in an* 
gulo Jequente Exaltationem , in Horofcopo infuper <y 
cceli medio cardinc Triplicitatem obtinet > & cum h in 
receptione domicthj , per * quogaffetlum exiftens ,non 
longe ab angulo occidentis , qui proxime luminariu con* 
iuntlionemfequitur, remouetur: & ip[as~tella,cum'mi* 
tio Arietis ,eius domicilio l? Carpento ,Meridianum coe* 
li£ culmen attingit. Vnde tot concurrentibus caufis,non 
dubiu eft, Martemin hac caljjiguraprrfrogatiuas par* 
tes obtinere ^Adde qubdomnes reliqui Tlanet* in ipftm 
domibus V ^idelicet <& $j>o reperiantur, exceptafola 
Venere,qu<e in Libraftpfi, quadrata radtatione afiocia* 
tur : ipfe 7>ero Capricornum propriam Exaltationcm 
pojlidet. 

Cum igitur Mars, admodum potens in Dominio 
ISlouilunij hancHellam prxcedentis , <t& cum ^frtluro 
Belld, depropria natura,admodum impetuofa, in eodem 
circulo Tofttionis occidat,non longe a Lun* nodo,quem 
caudam ^Draconis^ocant, remotws : plurtmum eafigni* 
Jicataintendit, qu# fuprajpfam s~tellam,ex propria na* 
tura, quam Mauorti habet ajfinem, portendere dixi* 
mus: ytpote tumultus , prxlia, hofliles homtnum infidi* 
as ? tmperioruml? ctuitatum deuajiationesac depopu* 

latio* 



lationes , aerify intemperiem ftccam,^ morbos yene* 
natosacpeftiferos, cceteraq, bisjimilia mala , qu<e Mar* 
tis feruens fiella mortalibus inferre folet. Quta Tperd 
Martis dominantis locus, incidit in fextam domum, pe* 
culihriter^idetur ,noua <is inufitata morborumgencra, 
tSperyniuerfas reffonesffaflantes tegritudhies ,pon 
tendere. 

Quantum Iperb ad ipflus slelU pofitum attinet, 
conflderatione diffium efl: qubd bcec ,tempore buius 2\&« 
uilunu,in ipfum fere Tterticem incidit,lpnde in medio cce* 
Ij irdecimadomo conftituta , pcculiarem/uper imperia, 
reffia, <y principatus ,borumq } adminiflratores,d^effs 9 
(Duces (t&tprincipes ,aliofq, in/ublimi Q^eipublicd admi* 
niflrationepofitos, babetflgniflcationem. Cum illis au* 
tem pr<ecipue* confenfum obtinet , quibus "ft fiffnum in 
quo TteUa efl, loelAries cwn quo culminat , borofcopum 
mediumue cgelj, aut loca luminarium cum na/cerentur, 
obtinebat. 

Qfyffones Tpero in quibus buius Jlellrt effetlus max* 
ime feuient, erunt e<e, quit ad (Boream Iperfus polum 
artlicu remotcefunt. lllis enim bcec slella per^enit capi* 
tis tranfit, cum in Meridiano fupra polum exiltit , idq t 
proeci/e in locis altitudinj polj 62 Graduumfubietlis , *Vt 
funt ,medium totius Mofcoui* , Liuonia, Finlandia, 
Suecia, t?meridionalisTS[oruegi<epars. Veriflmileta* 
men efl,effetlus,etiam adcircumiacentes regiones Je ex* 
tenfuros. JSiec immunes erunt bipopuli , qui triangulo 

E z terreo 



terreo fuliacent : ebqubd longitudo UelUeJl in#, <& 

o* dominj TSLouilunij pr<ecedentis locus in \jp incidat , 

quceambofigna,deTriangtdoterreofunt. Sed Dt Dno 

"vcrbo rem totam dicam : quia huius Hell* locus, rejpec* 

tu polorum mundi , in Arietem cadit , fuper totam feri 

Europamjignificationesextendentur. Peculiariter De* 

rbillj bominesy ab his communibus calamitatibus, quas 

Hellaportendit, corripientur, qui cum nafcerentur, in 

Cenethliaca conUitutione , horofcopi Del luminarium 

cum loco huius s~ielU,aut eius Dominj Martis, habuere 

confenfum. 

Tempus autem efftluum, non in paucos aliquot an* 
nos terminabitur :fed in fequentes plurimos producetur, 
ebqubdrariftimum, maximum, a? prxter omneNatsta 
r# ordinem, buius HelLe exifiat miraculum. Tunc Derb 
maxime intendentur ftgnijicata, quando cumeffeHibv* 
coniunflionis maximx fuperiorum Tlanetarum , quam 
dixi pofi decennium nouum Trigonorum exordium irc 
choandam, coniungentur. 

At$ h*c, de noucc illius RelU ejfetlibus , breuitvr 
<U? generalitcr annotarelibuit. Licet autem non igno* 
rem, ex hac i pfa t quamuisyulgari Aflrologia, quxdant 
paulojpeciaiias prxdici pofie: tamen hoc loco tantum 
prtfcipua <ty maxime generalia dicenda iudicaui hi 
Jpecieenim aliquid certi proedicereDelle , nec fapientis 
necboniefl Aflrologi, neq. idfatis tutb fieri poj?e ] arbi* 
tror, hiteliigentibui huius AjlrologU fecreta, fatis 

ditlum 



ditlum arbitror. deteris enim hxc nonfcribimus, quem* 
admodum ab initio teflatws fum. Tacebo interim ea, 
quce e Iperioribws <y fecretioribuA qmbufdam alterius 
sfftrologirt fontibiu , afferri pofient. Illa enim paucifti* 
mis cognita , Cr multis forte ob infcitiam odiofa cen* 
feretur : im 6 per /e taUs ea eji , yt nefa6 fit , eius My» 
Jlerta projlituere. 




E; 



Incly= 




INCLYTIS VTRIVS, 

QVE yfST\OLOG\JE ALVMKIS, 
Ipbicuna locorum, Ipniuer/is tsfingulis, (Dominis 

{y amicis , perpetua laudc dignifiimis, 

Tycbo (Brabe , (Danui, 

Salutem, 

Fauentcm precatur Vraniam. 

iNiuerlum hoc <3£ amplifsimum totius Ma* 
chinae mundanae Theatrii, Viri inclyti, Cce* 
los, Terram, Maria 3 8£ quae in his comprei 
ihenduntur,Solem,Lunam,SteIlas, Animan? 
tia,Vegetabilia,<3£ Mineralia,per Diuini nu* 
minis fapientianvion in fuimetipfius^fed hominis,quem 
(ux imagini conformem reddidit, commodu necefsita* 
temcjp creata dC inftituta efTe,nemo fapiens ire potefi im 
ficias, Deus entm,cum fit incorporeus,immenfus, aeter? 
nus , incomprehcnfibilis , vbiqj dl nullibi , non indiget, 
corporea, finita , temporanea , comprehenfibili , &L lo* 
cali, Mundi forma.Sed hominem,Mundo,quo ad hsec, 
confimilcjin terra, centro totius Vniuerfitatis , proptes 
rea fhtuit,vt inde,quafi ex fpecula,vniuerfi orbis Natu; 
ram<3£ confiitutionem contemplaretur ; eaq* ratione 
Dei inuifibilis dl incorporei,per vifibilia 8L creata cor* 
pora,Maiefiate, Sapientiamcj} in hac mortali vita^quo^ 
dammodo agnofccret. Quapropter, poft aetcrni QC 
impcrfcrutabiiis Dci agnitionem, a femetipfo, pcr Pro* 
phetascZ Filium Redemptorem nobis rcuclatam, Cpb 
ritualifc^ Dci fpiritualem cultum ; nihil magis homini 

neceisa* 



necefsarium, d£ fini, proptcr quem conftitutus efl, ma* 
gis conformeefTeiudico,quam perpetuo,in iucunda 
operumdiuinorum, quaeinMundi fabrica vndiqjelu' 
cent, confideratione verfari» Licet autem, vbiqj, tam 
in Elementari dC inferiori,quam fuperiori 6L ccelefti 
Mundo, illuftria extent diuini operis monumenta(nuk 
lum enim animal tam vi\e y nulla herba tam exigua , nuk 
lum Metallum vel minerale tam abiecfhim , quin fingu^ 
lare <3£ euidens, Dei Opificis , in lllis fingulis , confpicii; 
atur artificium ) tamen, nullibi magis diuinae fapientiae 
teftimonia, quam in fuperiori illa coeleftis mundi fabri* 
ca confpici exiftimo» Inferiora enim haec 6£ fublunaria, 
cxceptis hominum Animabus, omnia, Difsokitioni di 
Alterationi obnoxia funt : nec in illis , regufaris dl cons 
(lans ordinis reperitur confbrmitas : Cceleftia vero 8£ 
fupra lunaria corpora,non fblum magnitudine,lumine, 
dC forma, haec inferiora longe exuperant: fed etia. seter^ 
no quodam di diuino quafi tenore,perpetuas exercenf 
fiiorum orbium reuolutiones , nec a fibi praefinita via a 
vllam in partem,quicquamdeclinant,ceferiufue aut tar* 
dius quam confritutum eft,motusfui periodos vnquam 
abfbluunt. Vnde, coelcftium 3£ fiipralunarium rerum 
cognitionem , longe digniorem , harum inferiorum 6t 
terrenarum contemplatione , iudico» Et nihil in hoc 
totius Mundi admirando opificio reperiri exiftimo, 
quodmagishominem,exutum terrenis db brutalibus 
curis, voluptate animi afficere , 8L in diuini numinis ad^ 
mirationem ac cultum adducerepoffit, quam sethereoe 
lllius 81 coeleflis Machinse harmoniam^ fublimicogita* 
tione animo verfare. 

Cum vero ita hominum peruerfitate compara* 
tum fit 3 vt quo excellentior Scientia aliqua exifiat, eo 

paucio^ 



pauciores fui habeat cultores , e6qa magis ab infcrjs <3£ 
indoftiscontemnetur:5£qu6 diflkiliorac fublimior, 
eo plus, ab ipfis cultoribus deprauata in abufum redis 
getur» Hinc facffcum efi: , in hac etiam Diuina calefiis 
MundiconfideratriceArte,quam Aftronomiam ap: 
pellarunt, vt non (blum a paucis excolatur, 6C ab ims 
perito vulgo , multifc| alias eruditis , derideatur; fed 
etiam a propriis Artificibus dC fecftatonbus, perperam 
ac indigne tracftetur. Quid autem infcfj <3£ impentum 
vulgus, quos propria excufat ignorantia, de hac diuina 
Scientia iudicent , floccifaciendu, nec refponfione digs 
num,arbitror» Hienim,nonartis vilitatem, fedpro? 
priam oflentant infcitiam j nec iudicium de Artibus,ex 
eorum opinione, qui eas ignorant,ftatuendum efi:, Ve* 
rtlm, quod harc excellens confideratio caleftium cor* 
porum , ab ipfis Artis cultoribus peruerfe, nec ea , qua 
par eft diligentia, excoIatur,non ferendu cenfeo, Multi 
enim,cum vix a Iimine diuinam Afironomiam faluta^ 
uerint,fe pro fummis Artificibus venditare non eru* 
befcunt,hanccg maxime( (i qu£ alia) liberalem Scientia, 
(ui quefius caufa , deprauare , dC negligenter excolere, 
lucri di laudis loco ducunt.Vt autem de ea Artis parte, 
quae motus dC reuolutiones orbium caleftium confk 
derat (quaeetfi a multis excellentibus viris,fummo 3£ 
indefefTo ftudio elaborata eft j haftenus tame exquifite 
61 perfecfte a nullo inuenta)njhiIhoc loco dicamjaltera 
fane, quae effecftus dC mfluentiam fyderum , diuino po; 
tius quam humano ingenio fcrutatur , Drj boni , quam 
indigne, quam negligenter , quam queftuofb QL turpi 
abufu , hodie, a plerifq? tracftatur* Genethliaca enim 
confideratio,qu3e ex pofitu fyderum pendet,hominem 
cum primum vitales imbibit auras,excipiente ; tota fere 

F de* 



deprauata efi: , tota in abufum redacfh , tota nulla ex* 
perientia, vt par erat, fed futili authoritate ( quae, vt in 
aliis humanis cognitionibus t ita in Mathematicis , om* 
nium minimelocumhabet) a fuis cultoribus exercetur* 
Metheorologica vero, quae cali, in facunda aeris re* 
gione, varios fcetus confiderat, non fblum non fatis ex* 
culta efi: ; fed infuper etiam , ita hodie pafsim proftitui^ 
tur, vt imperitum quocg vulgus non lateat, quam fint 
vani 8L futiles annuorum Prognofticorum Artifices. 
De harum vtriufcg abufu c3£ deprauatione , latius alis 
quando difseruimus , in libello quem infcripfimus 
CONTl^ JST^OLOGOS <P^0 JST^OLO» 
G lyf. De pofteriori vero, 5£ Metheorologica , etfi 
nunc, perfecffce omnia fundamenta , omnefcj rationes 
non excutere t tamen exemplar aliis infequendum(ami^ 
corum follicitationibus impulfus) prae oculis ponere 
conftitui. Quali autem ordine, 8£ quibus rationibus, 
hunc laborem abfbluerim, nunc commemorabo^vt 
melius nofiri fnftituti percipiatur ratio. 

Manifeftum eft, aeris qualitatem , pofi: Lumina^ 
rium configurationes euidentes , fenfibiliter alterari* 
Quapropter ad fingula momenta, Nouiluniorum, Pka 
niluniorum , di intermediarum Quadraturarum, cceli 
fyderumc^pofitus, ordinaui; dC non folumad haect 
fed etiam, ad medias Quadraturas ( quae oclaua cali 
parte diflident ) idem tentare aufus fui j idqj non fblilm, 
propria di multiplici experientia , edocftus t fed , Ve^ 
terum authoritate vna id comprobante, feci. Tefiatur 
enim Plinius,naturalis Hiftoriae hbro fecundo, Veteres, 
confiderafle quartam Lunam a Solis congreflu, dC iux* 
ta illam iudicium tuliffe. Ptolomaeus etiam afferit, ante 
ires fere dies^ <3£ nonnunquam pofi: tres exsequati itine* 

ris 



ris Lunaris ad Solem, omnium tempeftatu fignificatio* 
nes exiftere folere» Quae tempora, incidunt in configus 
rationis OctogonicaTIoca* Adde, quod veteres Aftro^ 
logi, Lunae configurationes 6C habitus, tunc prsefertim 
confiderandas efle ftatuerunt, quando Luna eflet in 
Athacir,quo nomine,interualia lpfius a Sole oftogoni^ 
ca fignificabant j vt nihil dicam de Crifium Indicatione 
in morbis animaduertenda , qtiaeetiam dimidias qua* 
draturasbeneficiomotusLunaris obferuat» Et quam^ 
uis, quidam Medici, aliasrationesCrifium, quamex 
Lunse tranfitu ftatuant, ab infenori videlicet ipiius Mi* 
crocoimiAftronomiattamennondubium eft, hanc, 
cum (uperiori confenium habere» 

Tempora autem harum Solis <5£ Lunae octogoni* 
carum configurationum,non ex vfitatis cceleftitim mo* 
tuum Tabulis , fiue Alphonfinis, fiue Copernianis , aut 
vllis aliis, mutuati (timus j fed per proprias, in vtnufqj 
Luminaris curfa, aliquot prsecedentibusannis,faclas 
obferuationes , illa emenaauimus t vt non dubitem , 
tempora Zyfigiarum luminarium , a nobis aflignata, 
propius ad veritatem coeleftis normae , accefltira, 
qtiam ea, quae ex Tabulis vel Ephemeridibus quibufue 
petuntun* Quam enim (enfibiliter, haec , a fcopo aber- 
rent, oftendunt Eclipfium (vtdecoeteristaceam) ob* 
(eruationes, fuis calculis non exacle correipondentes» 
Qyemadmodum nos CATALOGO O^SE^V^ 
TIONVM COELESTlVM^zx integrum decenni; 
um elapfiim, faclarum, <3£ inpofterum ( fi Deo ita pla^ 
ctient) continuendarum , aliquando mamfeftabimus i 
oZnonfoIuminmotuluminantim: fed etiam reLqua^ 
rum errantitim inerrantiumqj (telIarum,Martis praeler; 
tim QC Mercurrj, multum adhuc latere fcrupuli, oftea; 
dcmus. F\* Ad 



Adhaecautem tempora Nouiluniorum , Plent* 

iuniorum,6£ Quadraturarum, integrarum, mediaruqfe 

coeli 6Z ftellarum pofitum defignauimus j non per duo^ 

denariam cceleftis Machinae diftributionem , vt com* 

muniter fieri folet j (ed veluti oftogenariam luminariu 

inZodiaco configurationem perpendendam duximust 

ita etiam fingulis hifce Zy figfjs , oclogenariam totius 

cceli diuifionem attribuere , opereprgecium vifum fuitt 

idcg ea ratione abfoluimus , vt finguli cali quadrantes, 

Mehdiano <3£ Horizonte intercepti, non trifariam,fed 

bifariam , fecarentur. Rationes autem huius diuifio* 

nis oelogonicae , habemus ampliflimas j inter quas^prge* 

terquam quod loca media inter Horizontem , <3£ Mes 

ridianum, poft horum circulorum limites , fint maximi 

roboris ( dimidium enim angulum reclum iti centro 

Vniuerfi efficiunt ) quotidianus infuper Oceani affluxi 

us SL refluxus, etiam non obfcure teftatur , locis , Me* 

ridiano Horizonticjp intermedtjs, multum inefle effica* 

ciae. Cum enim Luna,motu primi mobilis, eo quotidie 

peruenerit , Oceanus ftatum fuum obferuare fblet* 

Quamuis non ignorem, alios , alias caufas huius reci* 

proci maris fluxus , conftituere, idq? ex inferiori natura 

6L elementari Aftronomia : eas tamen, cum fuperiori^ 

bus, quibus omnia inferiora parent , confenfum habere 

( vt iupra quoqj in Crifium mentione teftatus fum ) 

mihi dubium non eft. 

Modum vero huius diuifionis otffcogonicse, non 
per Zodiacum, vt pleriqj Arabes, a fuis polis : nec per 
^Equatorem a propriis polis, vt Albategnius j nec per 
eundem ^Equatorem ab interfe<ftionibus Horizontis 
di Meridiani, vt noftra setate Regiomontanus faclita* 
uit, exequuti fumus : fed veluti totum ccjelum hac in re 

con* 



confiderandumvenit 3 ficetiam diuifionem toti calo 
aequaliter cY coformiter competeniem , inftituimus, 
nulla habita rationeZ odiaci vel ^quatoris" , tanquam 
imaginariorum, in cceli rotunditate, circulorum. Ab 
fbluimus autem hanc diuifionem , per duos circulos in 
fohsera maximos , mutuis Horizontis di Meridiani fo 
ctionibus, inuicem ad angulos reclos, coincidentes, dC 
(pacia cali, eidem Horizonti Meridianoqj intercepta, 
bifariam , in interualla aequalia diuidentes. Similem 
quoqj in duodenaria cceli diftributione obferuamus ra* 
tionem, nifi quod hic , dicffca fpacia Horizonti Meridi* 
anoq? interiecla, non bifariam, fed trifariarn^aequaliter, 
per fimiles circulos interfe<ftioni mutuae Horizontis 
Meridianiqj coincidentes, diuifionem inftituere opor* 
teat* De toto autem hoc negotio firmas dC fufFicientes 
Demonftrationes attulimus , in tracffotu 3 quem DE 
VAKIIS ASTKOLOGOKVM IN COELESTIVM 
D MO KVM D IVISIO NE,OPIN 10 NIB VS 3 E A- 
RVMQVE INSVFFICIENTIA infcripfimus % vbi 
firmifiimis rationibus demonftrauimus, cali diuifio? 
nem, tam per zodiacu modo aequali, quam per ^qua^ 
torem 5 fiue Albategnn fiue Regiomontanivia,quam 
vocauitRationalem, Mathematicae harmoniae confb; 
nam, minime efle : aliamcg, fufticientibus <3£ rationibus 
multa experientia ftabilitam , inharum locum reftitui* 
mus , fupputatis etiam Tabulis, quarum beneficio, exe* 
cutioni numeratoriae , hoc negotium mandari poflit^ 

Infrahas ocf^ogonicarum zyfigiarum cali figuras, 
breuem dL fuccincftam fingularum figurarum^Aftrolo* 
gicam confiderationem 9 fubiunximus. Et primo , dot 
minantes ftellas, quae videlicet , plurimas praerogatiuas 
inlocoLuminarium, 8t angulo fequente , tum etiam 

F $ Horo^ 



Horofcopo, obtinent, annotauimus : has,vno nom ine, 
more Arabum,^f/muten appellamus» Adiunximus eti* 
am Dominum horae inaequalis ♦ eo quod veteres Aftro? 
^°g'> pluhmum tribuebant dominis horarum, adeo , vt 
dieru denominationem ab illis mutuari non dubitahnt 
Sed dimenfiones illarum horarum,non vulgari ratione 
(quac diei artificialis duodecimam portionem vni horae 
thbuit ) exequuti fumus: hic enim modus^fhuolisra* 
tionibus fundatur, parumcg expehentiae confbnat : fed 
(ubtiliori quadam via 6Z peculiari Methodo , hanc di* 
uifionem aggrefsi, fingulas etiamhoras, eiufdem diei, 
inuicem collatas, reddidimus inaequales, Atq? ha?c diui* 
fio, 6£ firmiohbus rationibus, SC maioh experientia 
fundatur, quam prior, 6Z vulgaris horarum lnaequal^ 
um difthbutio : vt in traclatu noftro, (De boris zgdtaci 
incequalibu* , qua,s tplanetarias ^ocant , abunde de* 
monftrauimus : adiuncftis infiiper Tabulis, ex quibus 
fingularumhorarumquantitas,peromnes totius anni 
dies, facile depromi , dl negotium hoc numeris abfolui 
pofsit. Poft Planetas, figurae ipfius 6£ horae Almuten 
exiftentes, afchpfi etiam , cum quibus fixis, <f , tempore 
eius Zyfigiae commoratur,6£ quorum Planetarum na? 
turam illse referant : vnacg adiunxi defluxus dl applica* 
tiones t x a quo videlicet Planeta recedat , 6£ cui 
proximeaccedat,fiuecorpore,fiue quauis configura^ 
tione alia,Demum,6£ manfiones Lunares,etfi a quibuG 
dam repudiatas , tamen ncfn negligendas duxi : eo 
quod omnes veteres Aftrologi, manfiones Lunae, quas 
ig, ex diebus (uae reuolutionis lcatuerunt , magni femper 
fecerunt* Sed initium harum manfionum , non a 10 V 
deduximus, vt communiter modernis Afirologis mos 
efi; : feb ab ipfa phma (lella aftehfmi Arietis, a qua ph* 

ma 



ma manfio nomen habet,quaeab aequino<ftiO verno 
hoc anno remoueturi7 P f , exordium caterarum 
Manfionum inftituimus. Falluntur enim moderni 
Aftrologi, qui vtuntur iifdem limitibus Manfionum, 
quibus Veteres,quorum tempore,prima ftella Arietis, 
fuitin 10 fere gradu Arietisj atnunc,ob ^quinoclf) 
prseceisionem , noftra getate, oclo fere gradibus ab ini? 
tio Arietis nonae fphaerae remotior. Poftremo, ex his, 
breuem coniecluram, de aeris ftatu , illi Zyfigiae corm 
petentem , fubiunxu At<$ haclenus oclogonicarum 
figurarum rationem,eorumc0 quae his infra fcripta funt, 
(atis explicatam efle arbitror. 

Pr*mifimusautemhis,coeli,ad tempora oclo* 

gonicarum configurationum Solis 6C Lunar oftogo* 

narijs di xqualibus conftitutiqnibus , figuras ocfto; in 

quibus,politus coeli QC fyderum, ad tempora Solftitio* 

rum3£i£quino<ftiorum,item Nouiluniorum vel Ple* 

niluniorum, hgec immediate antecedentium, defignaui* 

mus } vt generalis Quartarum anni , ex his , ftatus cog* 

nofci pomt t diuifionemc^ hac in parte retinuimus duo; 

denariam j fed ea ratione inftitutam , qua fieri oportere 

priusdixi. Momentavero temporum, cumbol car* 

dinalia puncla ingreditur , per noftras , in motu Solis 

obleruationes, etiam correximus. Adeo quod non du* 

bitauerim, Solftitium Hybernum , Alphonfina fuppu* 

tationedecem ferme horis ferius , Prutenica vero, ad 

quintamvfcghoramcitius conftituere. JEquinoftium 

autem Vernu, nobis, Alphonfinam rationem ad dimi* 

dium ferme diem,excedit: cum Prutenicam,feptem ho* 

ris anteuertat ; Solftitium i^Eftiuum, plus quatuor horis 

vltra priorem Alphonfi calculum produximus j at 

Prutemcis Tabulis a duas ferme horas 3 detraximus. 

/Equu 



iEquinoclium demum Autumnale , Alphonfmis 
Tabulis (e(quialtera hora vlterius: Prutenicis vero, 
dimidia circiter hora prius, conftituendum iudicaui; 
mus. Horarum minutias , in his dirTerentrjs confab 
td praetermitto. Vtinam enim eo vfcp curfus folaris 
certitudo nobis cognita efTet, vt velin horis, certi 
efle pofTemus : de minutfjs certe non multum alterca* 
rewur. Quamuis vero, admodum ftt dirTlcile , imo 
pene impofsibile ,, Solaris curfusnormam adeo exqui* 
lite 6£ fcrupulofe cognitam habere , vt inde mmutum 
temporis,quo aliquod Zodiaci puncffcu ingreditur, fciri 
po(sit(Sol enim, etiam veloci(simus,(pacio vmus horae, 
vix tria minuta abfoluit , nullo inftrumento , vel maxi* 
mo, animaduertenda ) tamen confido, tempora Sok 
ftitiorum dC ./Equinotftiorum a nobisannotata, pro; 
pius motui Solis correfpondere , quam ea , quae cum^ 
muniter , ex Tabulis vel Ephemeridibus petuntun 
Nec iudicium figurarum illarum , tam ex cardinum 
cafc8£primimobiIisconftitutione, quamex proprrjs 
Planetarum locis dC configurationibus , inftituimus: 
admoniti ex dubio illo ^quinoftiorum Solftitiorumqj 
tempore» Interim tamen , non deftmt aliqui , fummo 
ri(u excipiendi, qui audent vfqj ad fcrupula prima , (e* 
cunda,3£ tertia,& plus R velles,haec momenta iaclare t 
cum faepe ad dimidium diem ( (i coelum introfpicere 
(cirent)fe aberrare cernerent. Imo vero, nonnulli, 
congreflus fuperiorum Planetarum, Saturni quidem dC 
Iouis , in horae fcrupulo praefinire , dCex confhtutione 
coeli , quae tunc eft, demultis annis futuris, iudicium fer* 
re non erube(cunt : cum calculus Alphonfinus in po^ 
ftrema,Saturni<3£Iouis,magna comunclione , per im 
tegrum menfem aberrauerit ; Prutenicus,qui in horum 

motii 



motu eft exa&ior, ccelocg propior , vix diem, nedu ho* 
ram vel fcrupulu attigit, vt diligenti obferuatione anno 
t j 6 $♦ didicimus. O audaces Afrronomos.O exquifitos 
6£ fubtiles calculatores , qui Aftronomiam it\ Tugurrjs 
dC .pbpinis,vel poft fornacem^n libris 6Z chartis,non in 
ipfo calo ( quod par erat ) exercent. Plericfc enim ipfa 
lidera ( pudet dicere ) ignorant, Siq itur adaftra, 

Pofl cceli dC fiderum pofitus, f emporibus oclo* 
gonicarum Solis dC Lunae configurationu competens 
tes, fubiunximus Afcendentis, Nouiluntj, Plenilunij, 
intermediarumqj Quadraturarum,ad fequentiaPlane* 
tarum loca, Afpe&us , dC Antifcias, nec non ad prxcit 
pua quaedam fixa fldera , Dire<ftiones : vt diurnx tem* 
peftatum alterationes, hinc prarfciri pofTent. Direclio* 
nes enim , quantum in Aflrologia habeant ponderis, 
quamcjp fint totius artis nucleus, neminem in ea Mathe* 
tnatum parte verfatum , ignorare arbitror» Quemads 
moduvero in Genethliacis prsedic^onibuSjDireclio* 
laurn menfura ita fieri fblet,vtquantus fit motus Solis 
diurnus ( qui fere femper vnum gradum attingit ) tan* 
tum fpacium de iEquatore,vni anno tribuatur; ita nos, 
hic, non quidem per Solem, fed ex Lunx motu diurno, 
arcum iEquatoris vni diei competente, mutuati fumus: 
idqj non iuxta sequalem 6C fimplice Luna? curfum , fed 
veru, dC fingulis diebus diuerfum ac inaequalem, vt etia 
inaequalia,alrjs atcg alns diebus oriantur ^Equatoris mt 
terualla. In Dire&ionibus enim \ fiue tempora ex motti 
Solis,fiueLunae, aut etiam reliquorum Planetarum me* 
tiamur,eoru verus motus 6C insequalis,non fimplex ille, 
ab Artificibus tantu,vt verus innotefceret,excogitatus, 
obferuandus eft. Hispraemifsis,ad fingulos menfiu dies, 
Solis ortum tX occafum, coorientefcjj Si cooccidentes 

G fixas, 



fixas, fiue matutino , fiue vefpertino, ortu 5£ occafu, 
annotauimus. NecPlanetarumoZ quarundam prseci* 
puarum fixarum ortus dC occafus Heliacos prsetermi* 
fimus : cum videlicet radios Solares ingrelturi , quafl 
emori, vel ab his liberati , mundo denuo nafci , confpi^ 
ciuntun Arcus autem apparitionum QL occultationum 
ftellarum , ex Ptolomaeo mutuati fumus. Quamuis 
non ignorem, hos, non fatis certos efTe, nec in omnibus 
eiufdem etiam magnitudinis ftellis locum habere, prop 
tervariam earumab Ecliptica remotionem ,6Z infiti 
luminis diuerfam capacitatemt noluimus tamen a Vete; 
rum fententia hac in parte recedere , ctim ipfimet nihii 
certi per obferuationes hic compertum habeamus»Spes 
ro autem ortusdZ occafus heliacos fteilarum , a nobis 
afsignatos, Ci non it\ lpfum diem > faltem > non diu ante 
velpoft,incidere» 

Lurtae quoqj , ad fingulos dies , ortus 3C occafiis, 
praecipuafqj nxas cum illa ohentes 6i occidentes, non 
piguit annotare, Quae res non caruit molefto laboris 
taedio, L,una enim, ob triplicem in ortu QL occafu in* 
ftabilitatem, ex motu videlicet proprio marquali longw 
tudinis , 6d insequali quo ad latitudinem , diuerforumq; 
eiuldem etiam quantitatis Zodiaci arcuum , diuerfa 
afcenfione dC defcenfione , prognatam, ternpora ortu- 
um dC occafuum reddit inarqualia, 6Z mquifitione iabo* 
riofa. Noluitamenhac inparte, ob labons difTiculta* 
tem, operam denegare. Confentaneum emm eft,qu6d 
veluti ortus 6C occaftis ftellarum cum Sole 6Z reliquis 
Planetis, pluhmum in vahanda aeris tempene , habent 
poteftatis : fic etiam earundem cum Luna afcenfus dC 
defcenfus, non carere euidenti effeclu. Luna enim Ele* 
maitan mundo proxima , piuhmum pr«c ccetehs Pias 

netiSj 



netis, inha?c inferiora itiris habet , cx! reliquoram ottw 
nium, ad nos, tanquam internuncia, decreta adferre (b* 
let. Reliquarum infuper errantium ftellarum , ctim 
inerrantibus exortus occafufqj v 6£ nonnullibi , cctli eti* 
am mediationes adfcripfimus* Nam <3£ hae, multum 
habent iuris in alteranda aeris conftitutione. Nec ( vt 
inSolefit) adcertas dies,fingulisannis recurrunt, vt 
nec$ in Luna, ob eitis curfus inftabilitatem , fieri nece£ 
(arium eft. 

Demum etiam,mutuasPIanetartim, tam inter 
(emetipfos, quam ad prxcipuas fixas, configurationes, 
fuis diebus correfpondentes , afsignauimus. Nec eo* 
rundem mutuas Antifcias , quashabent duplices , prae* 
termifimus. Nam Antifaarum non minor quam Afpe* 
ctuum, eft efEcatia. Hx enim, cum fint loca, aequaliter 
a punclis Tropicis aut ^quinoxfnalibus, remota , can^ 
dem ab ^quatore obferuant declinationem , fimilefqj 
arcus diurnos 6C no<fhirnos defcribunt. Eas autem 
Antifcias quae refpeclu iEquino<ftiorum diftant , Ptos 
lomeus , Imperantes S£ Obfequentes appellauit^qtias 
nos tali charactere ©infigniuimust reliquas verd, a 
punclis Tropicis remotas,Intuentes dixit^ eafcj hoc 
figno notaui. 

Hinc, Lunae quocg, cum fingulis quinq? Planetis, 
Afpe<fhis Oppofitos, Quadratos, 6Z Coniunfhonem, 
vnacg Antifcias appofui. Et tandem ex prardi<fhs oms 
nibus fimul collatis caufis, aura? conftitutionem, fingu* 
!is diebus competentem, probabili conieclura erutam, 
adfcripfimus. 

Poftremo, poft menfium 8C diertim defcriptio* 
nem , adiunxi Eclipfis Lunae cakulum , quae in fine 
huiusannicontingit,ex Tabulis Prutenicis Fupputatu, 

G* vt 



vt ftudiofos huius Ar tis , ad diligentiorem , quam ex 
Ephemeridibus , Eclipfium inquifitionem inuitarenu 
Adfcripfi etiam tempora hums Eclipfis ," tam iuxta 
Alphonfinam quam Purbachianam rationem 1 61 pro* 
priam quoqj fententiam , de temporc huius deliqurj, ex 
obferuationibus noftris in motu luminarium , fubiunxu 
Tandem etiam breue iudicium Aftrologicum de effe* 
clibus lpfius Eclipfis , addidi , ex Ptolomaei doftrina 
defumptum, 

Retuli autem ha?c omnia, ad Longitudinem 81 
Latitudinem DANI^£ Patriae noftrae* quia,etfi om^ 
ne (blum forti patria eft, vt pifcibus aequor : tamen nos 
plurimum debemus llli loco, dC Reipublicae, vbi nati 6Z 
educati (umus, dL vnde alimur, mfi ingratitudinis vifo 
um incurrere velimus* Praefuppofui autem eleuatio* 
nem Poli ?6 prsecife Graduum , eo quod Hafnia, Me* 
tropolis Regni , Latitudinem obtineat 5? partium <3£ 
4-0 minutorum, iuxta noftram obferuationem. Longis 
tudinemveroconftituiefle, 55 Graduum* Tot enim 
fercgradibus,noflermeridianus (meo iudicio) remo* 
yetur ab occafu. 

Volo autem candidum Leclorem 'admonitum, 
ne nimis exquifite, certis diebus , has Metheorologicas 
praedi&iones intelligat t tum quod multa defiderentur 
in ipfis motibus 6C effecfhbus fiderum inquirendis i tilm 
etiam, propter materiei inferioris fluxibilitatem, dC int 
certasTranfpIantationum vicifsitudinesj vnde fiderum 
refoluti frucftus , nonnunquam tardius, aliquando vero 
celerius maturefcunt. Si vero, nonnunquam ( vt facile 
in tam perplexo negotio fieri potefi: ) hallucinati fuerL; 
mus,noIo,vtquis Arti , fednobis, culpam imputet, 
Quam enim fit difEcilis, quam obfcura^ quam nondum 

pemtus 



penitus inuenta, haec, de aurae Mutationibus, Aftrolo^ 
giae pars, experiuntur illi , qui totam aetatem ii\ hoc ftu* 
dio abfumferunt,nedum nos, quihafcelaborumfimi; 
LumPrimitias, nunc primum edimus. Cum infuper, 
inferiora3£ terreftria aftra, quae non minus quam fupe* 
riora, aeris alterationem inducunt(funt enim tanquam 
matresa fuperioribus impregnatae) magnam, in alrjs 
at<$ alrjs terreni orbispartibus,diuerfitatem,obtineant : 
coelum vero vnicum <3£ fibi fimile { necefsarium erit, 
vnum dC eundem fiderum pofitum , in diuerfis terrae 
partibus, non vnum di idem operari. Cumqj tota ter* 
ra,refpe<ftuipfiuscceli,non habeat fenfibilem magnis 
tudinem, dimcile efl inferiorum Aftrorum cum fuperi* 
onbus confenfum vbicg terrarum cognitum habere* 
Atqj hinc non minima difficultas C a paucis tamen ani* 
fnaauerfa) in praediclione Metheorologica ohtur. 
Quapropter , non tam hunc laborem fufcepimus, vt 
fingulis diebus, aurae mutationes, nos, certo praedicere 
poiiefperaremus, quam, vt annotatis, cceii 6i fiderum 
ad fingulas dies, conftitutionibus , obferuaremus , quo* 
modo fuperiora aftra hoc in loco cum inferiohbus cons 
(entirent ; qualefq? effecftus, hic vel ille fiderum pofitus, 
in hac terrae parte produceret, difceremust atq> per 
hanc experientiam, in pofterum, aLquid certius praedi^ 
cere de aurae ftatu pofTemus. Hortor autem omnes 
Metheorologiae deditos , vt fimiii ftudio <3£ labore,fin* 
gulis annis, fiderum pofitus , fuis diebus correfponden* 
tes, quemadmodum nos fecimus, denotent, Hac enim 
ratione, obferuatione per aliquot annos facla , difcent, 
quid hi vel illi pofitus fiderum, in fua regione, efficient : 
o£talimodo, praeftantiffimam hanc Aftrologiae pars 
tera > qu?c aurfc mutationes coniiderat 3 recle excolere, 

Gj 6C 



6C a vulgi calumniis aflerere potertnt. 

Vobis autem, inclyti Heroes, Aftrorum, quibua 
in patriam, (edeiqj beatas os poluit fubbme Deus , quo* 
cunqj fub axe degitfs, dC ccelo Iabentia cernitis aftra t 
vobis inqj , hunc noftrum qualemcunqj laborem dedi* 
cauimus» VobisemmIbIis,nonimperitovuIgo, alqiqj 
huius Sientise ignaris, hsec confcripiimus j nec lucri aut 
nominis gratia, vt plericg folent , (ed vt vos ad diligen* 
tiorem huius Metheorologicae artis cultum excitare* 
mus,hunc laborem (iifcepimus. Vobis, inquam,virl 
ingenteSjO^fupramortalium conditionem nati,hanc 
noftram (acrauimus operam , de quibus non minus ele* 
ganter^quam vere haec cecinit Poeta. 

Fcelicesanim*, quibus b*c cognofcereprimum, 

lnfe domos fuperas fcandere curafuit. 
CredibileeU illos pariter^ittjfcj. locijfo 

^ltius bumanis exeruifie caput. 
TSLon Venus aut yinum fublimiapeclorafregit, 

Ojficiumuefori, militUue labor. 
tiec leuis ambitio perfufac^gloriafttco, 

Magnarumuefames , follicitauit opum. 
^dmouere oculis diflantiajtdera noslris, 

jEtberacfc ingeniofuppofuerefuo. 

Confido autem,hunc noftrum laborem , vobft 
non futurum ingratum , dC plurimum adiumenti in re* 
ftituenda Metheorologia allaturum. Dabo autem 
operam , vt plura noftri laboris monumenta , aliquan* 
do habeatis , <3£ prarcipue elaborabo, ifi reftituendis 
motibus cceleftibus, 6Z fabricandis Tabtflis, quarum 

bene* 



beneficio^motus fiderunr, apparentfis exquifite refpon* 
dentes, indagari poflint: quod nullx haclenus editae 
( ne ilix quidem quas viri illuftres Copernicus <3£ Rein; 
holdus pofterftati in aeternam fui me^moriam facra* 
runt ) ad amuflin prarftant. In altera etiam parte Aftros 
nomia?, quse effecftus fiderum confiderat > elaborabo t 
vt quantum in me eft, i mendis tX fuperftitionibus vin* 
dicata, (uovigori atcjp experienti£ reftituatur. Spero 
autem, me, Nutu Dei 3 hos dC alios labores Mathemas 
ticos aliquando abfoluturum, <X gratae Pofteritati coru 
fecraturum ; 

Sinii/x tranquilU concedant tempom yit*e, 

Sidera, cultorinon inimica/uo. 
iSV non de/era bene pofteritate mereri 

Obsliterit c<eptis (wfolet) Aula meis. 
Sinon barbaries artloi frigida calj 

^eddiderit clau/tsjidera adalta Yms. 

Valete. Ex Mufaeo noflro Herrizuadenfi Anno 
1571 MenfeDecembri* 



Exemplar Diarij , quod hoc loco fubijciendum erat,propter 

mnltipkx ey operofumfchematum exprimendorum 

Artifciumi defideratur. 




DE 




DE ECLIPSILVNyE 

^NNl 157J. MENSE 
^Decembrj. 



TSI 01'OTIDIANFS MOTVS SOLIS, 

Lunx, esr coeterorum Planetarnm, debitis inftrumentis 
obferuatus , *Aftronomica artis infallibilem non obfcuri 
jprobet certitudinem : tamen maxime euidens ur iUuflre 
Artis encomium in pradittionibus Eclipfium Solariu ejf 
Lunarium confpicitttr. Ha cnim ab omnibus, ctiam huius Scientia 
imperitis, cerni pofiunt: et antephirimos annos prccdittx, nonfolum tem- 
pus indicatum ffed etiam quantitatem obfcurationis obferuant. Quam- 
uisnonnunquamfiat,ic>t calculusTabularumnonntbil dtfferreab appa- 
rentijs deliquiorum per mftrumenta, diligcnti fatta obferuatione , ani- 
maduertatur: id tamen in tam difficili zsr ardua Scientia ^veniam me- 
retur. Pauci enim funt qui hcec ftudia trattant , pauciores qui 

rette vr debito modo excvlunr, 'Vt admirabilius <z>ideri pofiit, totam do- 
ttrinam de motibus fiderumnon prorfus interijfie ;quam qubd nonnulU 
apparentijscceleftibus non exquifite reffiondeant. Inter omnes autent 
canoncs caeleftium motuum, nulli exattius coelo congruunt, a Prutenici 
Erafmi Retnholdi, qui fundamento Copernici mnituntur. Alphonfini 
enimplurimum in motu tam Lummarium a cceterorum Planetarum, 
cy fixarum etiam Stellarnm, ab obferuationibus difientiunt. Cumitaj^ 
hoc anno mgens obfcuratio Luna,menfe Decebri, in Plenilunio dieiotta- 
ui contingat ; non abs re duxi ,fi totum eitts calculum , qualem Tabula 
Prutcnica exhibent , hic fubungam ; adiettis etiam temporibus Al- 
phonfinat z? Purbachiana rationis; tum etiam propria, quam in motu 
Lummarium habemus, objeruationis, 

H C^L* 



CALCVLVS HVIVS DELIQVII 

LVN^LKIS EX TABVLIS COELESTL 
nm Motuum Trutenicis l^ebu 
holdi, 

Pro tcmporc mediac Oppofitiorus eiufcp 
raotibus medrjs. 

\Empus propofittim ad quod Lumc Eclipfis itutaganda crit j eft an 
"*• norum d Cbrifto nato completorum 1572. cv.m Menfe mfnper No- 
uembri. Reipondent autem buic tempori ex tabelia aqualium motuum 
Tcmpus. Dies 16. Hor: 1. Minu: 56. Sec: ip. Canonion autem re- 
tiolntiomtm proxime maius Pleniluniocorrefpondens 3 exhibet Dies 44. 
Horai 7.Min:6. Secund: 5. d quo, priori fublato fmnotefcit tempuS 
*vernm media: oppofitionis 3 quod eft eiufmodi. 

DECEMBRIS Di. Ho. Mh. Sec. 

Medij e veromotushuic temporicorrefpondentes,ficfe habenim 

Simplex pracefiionis 
Anomalia fimplex 
Simplexlongitud. Q 
Anomalia Q annua 
Anomalia Luna 
Simplex tatituda (J 

Mcdia tongitudo (f W Q dd hoc tempus media j> , exptet ex- 
qnifiti femicirculnm. Vnde dabinmnon efthoctempui riti numerar 
tum efk* 

Pro tem'pore verae Oppofitionis & eius motibus 

medrjs &verisincjuirendis* 
Tempus vera Oppofitionis mnotefcit ex collatis proftapharefibtit, 
orbisSolis abfoluta W Luna primi Epicycli } quas beneficio iam inuen~ 
tomm mediQrum mQttmm lm pdffQ mquirermin 

Prff 



de: 


Part: 


M. 


S. 





27 


*9 


22* 


5 


21 


4* 


4- 


7 


25) 


24 


tf. 


f 


*7 


2 3 


5- 


7 


2S 


55 


5* 


9 


2 


l 9 


16. 



Pro 7T£05a4*f. abfolu. or- 
bisSoIis. 

Sex. Par: M. S. 

*Anomaliafimplex z ^t ^.t ^, 

7T^c5a$. tentriadd. \ t$ jg. 

Scrupulaproportionalta o 21. 

Anomalia Q rf^M 2 48 36 23. 

7rfoSocj-. orbisfubtr. o 22 34. 

Excefus fequens o d 57. 

P<*r/ proportionalis o 2. 

7rfosa(?' orbisabffub. O o 22 36. 

Fro 7T^osa^. primiEpicycliLunx. 

J>x : - Par : M. S. 

Anomalia (f aqualis 3 58 yj ^g, 

TTjosa^r. 1. epicycliadd: 4 .24 4$. 

Collatio 7rjo5a(|) : Solis & Lunx. 

Par : M. S. 

■7r^os<x<p : orbii Q abfol : fubt : o 22 %<S. 

7T^o5aop.* 1. Epicycli $ adden: 4 24 46. 

Summa r vtriufq i 7T£o5a$. 4 47 22. 

Pracedit igitur Sol Lunam m antecedentia figniferi , eo quod 
ipfius zs-£05a<p. yfr ablatitta ; id% tanto temporis mteruaUo , quanto 
Lwna bunc arcum d Sole emetitur. Jnuenio autemper Anomaliam (t 
quaeft 239 fe>e partiumslongationcmfieri m p Horis, Part : 4. Mi- 
nut -.ft. Secund: 23. w mctum Luna infuper borarium a Sole reperio 
31. M'm : cr 40. Sec . tAtprior ehngatio numerum elongationis 9. //or ; 
«0« attmgit m 6. Mtn : ejr Secund : 1. AWf /V/xte dittum Lwna ho~ 
rarium motum 11. Minuta ejr 2. Secwnda mmus nouem horis deben- 
tur elongationi refpondenti fumma tzrjosaa"). *&/** C Lwwtf, atf y7r ve- 
ra elongatio m tempore Hor : %. Mmu : 48. Secutid: 58- I» tanto igi- 
tur temporis mteruatlo pracedit >vera oppofuio mediam : <vnde <verx 
oppojicionis tempus madit m 

D: H: M: See. 
7 20 20 48, 

Hl Me- 



Medij dutem motus ddfrtc tcmpus wera £ fic fe habcnt. 

Scx: Par: M. S. 

Simplexprccccfi. (Cqnimcl, o 27 29 22. 

Anomalia fimplcx . 2 £» 4« 4. 

Simplcx longitu. Sotis 3 59 z 11* 

^Lnomalia O annud 2 47 1 22. 

Simplex <f * Jb/e 2 5T l l *5>« 

*Anomalia Lunce 3 54 8 *• 

Latitudo Lunafimplex 4 27 28 31. 

£x hismotibus mcdijsjubet mdagareVeros tnotus Solis cy Ltt* 

na, tcmpori <-vtr& oppofitionis rcTpondentes, hocpaclo : 

Pro vcro motu Solfs. 

Sex: Par: M, S. 

zs$oSa<p* tentriadden: 1 13 »8. 

Scmpula proportionalix O 2f. 

Anomalia Solis aquatd & 48' *4 4°« 

ir^osa^ orbisfubtra: 23 17. 

Exceftus fequens 7 *o. 

Parsproportionalis o 2|. 

-n-fosacf. «r&* O abfol.fubt* 23 10. 

Diftdntid © d primaY ftelld : 

Sex: Par: M, S, 

3 58 3? »4- 

Pro vcro motu Ltmsc. 

JJrx; Prfr; A/. J" 

Duplatddislantia<L aQ 5 51 2 28. 

7r£o3oc$>. fecundi Epicycli fubt, 2 2<f 30. 

Scrupulaproportionalia o 28. 

Anomalia $ aquata ,3 fi 41 3'. 

7r^05a<^. l.Epicycliadden, 4 4 -54. 

ExceftuS fequens 2 25 43. 

Parsproportionalis 1 8» 

7r$o$w$.i,Epicyclf abfohddd. 4 62. 



Difiantia <f a fimp. O 2 59 37 21. 

Diftantia <T dprima Y o ^g 39 54. 

Pro vcro motu praecefsionis. 

Sex: Par: M. S. 

Simplexprxceft. o IJ 29 22. 

Anomalia prteceft. dupL j 43 22 7. 

P/oT?. prcceft. add. o o 20 -25*. 

VcrapraecefsioiEquinoftrj verni. 

Sex: Par: M. S. 

o 27 4? 47/ 

Veri motus & (f ab iEquinoftio. 

.frx; /V; iV/. S. 

LocusQ 4 2<* 2? u 

Locus C 1 2tf 29 41. 

Praterijt ita% Luna.Solk oppofttnm S. 40, qua dnplicata.aufcren- 
dajuntd tempore <x>era g Lummarium priui muento, njt euadat ex- 
quifitum tempus oppofitionis. 

Tempus exquifitum verae Oppofitionis 
JLuminarium. 

DECEMBRIS. 

Die Hora Minut. Secund: 

7 20 19 28. 

Pofl mediam noclem m Meridiano Mon- 
teregij Pwfiia. 
Loca autem Lummarium emcndata adhoc tempus } funt talia : 
Gra. M. S. 
Locus O m Sag. 26 28 58. 
Locus <T m Gem. 26 28 58« 

*A.t % hac omnia iuxta tempus tcquale W Aftronomicum } quod a 
ivero ejr apparenti nonnihil differt. Vi igitur tempus hoe reddatur ap- 
parens } confero motus compofitos fimplices Solts } w afcenfiones rctlas 
<veri loci © , qux huic tempori Plenilunij refyondent } cum ijs qui cpochi 
ttatiuitatis Chrifti congruebant } idq } hocpaclo. 

H 1 Com- 



Commutatio tcmporis mapparens 

& verum. 

Motus fimplices Solis Afcenfiones loci Sotis 

compofiti. Retfa. 

P. M. S. P. M, S. 

Tempus plenilun. 166 2j tf. 166 $ 59. 

Tempo.ChriHi 278 2 16, 279 tf 33. 

Dijferentia 248 29 19* 246 14 26. 

Collatio differentiarum. 

P. M. S. 

Dijferentia aqualiummot. 248 29 38. 

Dijferentia ajcenjionum 246 14 2d. 

Excefius dijferemiarum 2 ij 12. 

Huic exccfiui differentiarum, competunt M. 9. S. i. r uninshora , t 
addenda tempori oppofuionis aquali/vt euadat apparens* 

Tempus apparens veri Plenilunq. 
D H M Sec. 
DECEMBRIS 7 20 28 29. pojl mediam nottcm: 
Sine d meridie, (wt moris efl J nume- 
rando Horas. 
D H M Sec. 
8 8 28 29. 
Nnnc ad temporis redutlionem ad nottrum Mcridjanum acce- 
damus, 

DE TEMPORIS REDFCTIONE AD 

nojlrum Meridianum. 
'fJEmpus <vcra Oppofuioms apparens iamtnuentum reffondet Meridi- 
anoTabularum Prutenicarum } quemRemholdus prafuppofuit 44. 
partium, ejr t^. mmut. quod et/i ille fdentio pratcrijt : tamen ex dittan- 
tia Meridianorum , quam conjlituit inter Regiomontem w Cracouiam 
aut Alexandriam , quibus locis Copernicus zsr Ptolomeus -zjifunt , nott 
obfcure patet illum 3 eam 3 quam dixi> longitudmem Regiomonti Borufiia 
adcuius loci Meridianum Tabulasfupputauit, attribnifie. Si itaq, hoc 
pempus redncendnm erh ad noflrnm Mmdiamtm, qnemprafnppono tf, 

par* 



panibtts remoueri aboctafu crpl. partibusRcgionlontcOccidentalio- 
rem \ ijcniunt 37. mmuta <vnius hora [ubtrabenda 4 tcmpore apparetu 
ti^quodfuprainuenimusMeridiano Regiomontano Prnfiaa conefpon- 
dere, -vt euadat tempus nveri Plenilumj apparens ejr rcduclum ad Me- 
ridianum difiantcm ab initio longitudinum, 35:. (v: dixi)parttbus. 

Tcmpus cxafhim vcrac oppofitionis apparcns 
ln longitudine 35-. part. 





DECEMBRIS. 


Z>. 


H. M. Sec. 


8 


7 51 29. 



Hattenus ea , qua ad miufuis Plenilunij <veri httjuifttionem 
propriepertinent, ittquiftnimus : nunc ea } qua ad Eclipticam Lumma- 
rium oppofttionemfolumj}eclant 3 aggrediemur. 

DeSemidiamctris (T & vmbrar. 

Anomalia (T aqnaia iilpartiumferh 

Semidiameter (f M. 17 S. io. 
Semidiameter ymbra 47 2j. 

*Anomalia G aquata 16% parti. 
Variatio ^umbra fubt. S. 54. 

Verusymbra/emidi. M.A.6 S. xx. 

Aggregat.femidi. M. 61 S. 4.1, 

Qupd PUnilunium hocjit Eclipticttmjts' de latitu- 
dine <T ad medittm Eclipfis* 

Simplex latittuL <f motuseft. 
Sex. Par. M. S. 
4 2 7 28 iu 

T. M S. 

ttjos&p. t. Epicycli abfolutd %AcL 4, 6 2. 
- Verus motus latitudmis ({. 

Sex. Par. M. S. 

4 3* 34 33- 

Ver4 



Vera, Luftttatitudo admediumdeliqutj. 
M. 8» & »4» borealis. 

Cum igitur tatitudo (f tempori <vera oppofnionis refpondetrt } mi~ 
norfit aggregato Semidiametromm Luna zsr <vmbra>patet qnodLu- 
na, tempore buius Plenilunij incurratm <vmbram terra ; zsr propterea 
deliquium Luminis patietur. Quantum<uero m diQam <vmbram im- 
mergatur, manifeftabitur collatis antecendentibus. 

De digitis Eclipticis vel magnitudinc 
deliqui) (f. 

Min. Se. 

Aggregatum Jemidiamet. 6$ 41. 

Vera latitudo Luna 8 »4« 
Scrupula reliqua de fumma 

'vtriufyfemidiamet: 57 27. 

Totus Luna diameter 34 20, 

Digiti Ecliptici. 

Dig. M. 

»5> 23. 

De f empore incidentiae 8c raorae 
dimidiae. 

M. S. 

ScrupuUt <ver&) latitudi. Luna g 14. boreaL 

Aggregatum femidiamet. <S$ 4». 

Dijferentia femidiamet. 29 lu 
Scrupula incidentia zf mora di- 

midia fimul. 6$ 7« 

Scrupula mora dimidia 28 9* 

Sola fcrupula incidentia 34 58. 

Motus Luna horarius <verus 32 42. 

H. M. S. 

Tempus mcidentia Z7" morawjed. fimul 1 55 48« 

Tempus mora dimidia o p 19* 

Tempus incidentia t 4» 9» 

Pro 



Pro htitudine Liinx ad Eclipfis 
initium & finem. 

Mora dimididfuprd htuenta cfl. 
H. M. S. 
t 5? 48- 

Huic rejpondcnt iuxta <verum motum Ho~ 

rarium Solis, qui tunc efi 

M. 4. £ H' 

Sed vfcrupula incidentice & morai 

Smidia fuerunt 

M. l6. S. 7- 

Efl itaq, rverus motus Utituditiis LtttM aj 
dimidiam durationem Eclipfis 
P. M. S. 
i 8 '• 

Verus motus Utitudinis <T admithmEclipfls* 
Dod. Par. M. S. 
p o 16 32. 

Verus ntotus Utitudinis <C adfinemEclipflu 
9 z 42 34- 

Ver&Utitudo (f adhtitium Eclipfls. 
M. S. 
2 iy Borealit. 

Vera Uthudo Luna adfinem Eclipfls, 
M. S. 
14* 10. Borealis 

At% haBenus ea qua ad Calculum deliquij Lunans mquirtn* 
Hum neceflarid fuere htuefligduimus : nunc practpud quaddm extOtQ 
fere calcuh decerpta, qua mtegram etusfummam contine* 
bunt, breuiter annotabo% 

I ECLIP- 



ECLIPSIS LVKJE ^NNO 
a nato CHK isto 1 5 7 j. ©^ 

cembrisdie offauo. 

H. M. S. 

Initiumprimceobfcurationis 5 55 41. 

Initiamtotius obfcurationis 6 59 50. 

Mediumtotius obfcurationis 7 51 29. J n f on i itudi ^ 
Finis totius obfcurationis g 4? g. w * ^* ^™ 

Finis^ltinice obfcurationis o 47 17. 

H. M. S. 

Tempusincidentict 140. 

Tempus mor* medi<e o 51 20. 
(Dimidiaduratio \ cz a$ % 

Totaduratio j 51 26. 

Dig. M. 

Digiti Ecliptici. ip 23. 
M. S. 
Semidiameter c 17 10. 

Semidiqmeterymbrce 47 25". 

jfggregatumfemidiame. 6j 4L 

JLatitudoLunx. 

Initium 2 19 i5V/tf. 

AdEdipfis Medium 8 14 o>/tf. 

F/wtfi 14 10 o>/>r. 

I»oca Luminarium. 
S. M. 
G #/ Sagit. 26 2p. 
C kCemu 26 zp. 



TTPFS fDELlQVU LFNJ%JS. 




it 



DE HVIVS ECVIPSIS CALCVLO 

EX TABVLIS ULPHQNSINIS 

& Purbachij. 
"p Xhibuimus totius Calculi exatlamrationcm m hac Eclipji 3 qualem 
^Tabulce Prutenica y 'viri de hac Afironomia parte optime meriti 
Erafmi Reinboldi, exhibent. Sed quia nofmullis mag& arridet <vetus 
illaliberalitate Regis Alphonfi conftrufia Tabularumfarrago 3 nonntd- 
lis etiam Purbachiani canonesplacent } fubiungam etiam ex his '"vtrifj^ 
Calculi fummam inhac Eclipji Lunari : tum^vfvotisomnium fam- 
fiatj tum<vt collatis calculis cum apparentijs m coelo, quis eommw 
ritati proxime accedat 3 manifeslum euaderepofiit. 

ECLITSISd EX TA<BVLIS 

REGISALPHONSI. 
H. M. 



Initium Eclipfis primum 7 10. 
Initium totius objcurationis 8 i& 
Medium Eclipfis totius 9 o. 
Finistotiusobfcuratio.- 9 44. 

FinisEclipfis^ltimus 10 50. 

M. 



Digiti Ecliptici. 

»7 3°- 
Tempus incidentin. 
H. M. 
1 6. 

Tempus mora dim. 
© 4*4** 

udoJ Fnit f n 5f U ,- Semidiameterui- 
adEdipfis J f Semidia.^mbr* 44 

Locus O m G 17. M7. Sagit. Locus (f G 27. Mf, Cemi. 

EX TABVLISPV^ 

BACHI~4NIS. 
H. M. 

InitiumEclipfis primum 6 32. PunBa Ediptica. 
Itiitmm totius ob/curatio. 7 J9. % 7 2 3« 
MtdiumEclipfistotM 8 2J. Lms So hs Sagk. 27 5f. 
Finistotiusobjcuratio. 9 7. Locus Lum Cemi. 2752« 
FKji» £c%/> 1? Itirrm 10 14. «D £ 



!DE HVIVS ECL7TS1S TEMTOKE 

irXTA PKOPKIAM MQTVVM 

O zy (£ obfcruationem. 

y) Ecenfui momenu huius deliquij Lunaris iuxta triplicem cceleflium 
^■^motuum calculum , Prutenicum ( qui Copernicihypothefibwfun- 
datur) Alpbotfinum, z? Purbachianum. Sedquoniam tamex aliorum 
quamproprijs obferuationibus compertum habeam, nullam ex his omni- 
bus motuum fecundi mobilis utionem >exquifite apparentijs ccglettibus 
correfpondere, fubiungam meamquo^ de temporis momento } quo hanc 
Eclipfinfuturam iudko } exproprijs in motu Luminarium aliquot prcz- 
cedentibus annis, petitamfententiam. Veluti fingula quoq { momenta 
quarumlibet O er <[ configurationum m toto Diario aJiignataruWi ex 
bacpropria motuum ratione emendauimus. 

Tempora deliqui) ex propriaMo- 
tuumratione. 

DECEMBRISdieS. 

H.M. 
Initium Eclipfis primum 6 15 
Initiumtotiusobfcuratio. 720 [inlongitudine 

Medium Ecliffis totius g 10^- PtMt ilocorum qu* 
Finis totius obfcuratio. 90 ]efl jj. partiu. 

Finis Eclipfis yltimus 10 5^ 

G. M. C. M. 

Locus O in 26 40 Sagit. Lum in 26 40 Gemi. 

Ccetera fe habent fere quemadmodum calcuhs Prutenicuspra- 
buit. Nunc oftendam quomodo explorari pofiitj an b&c tempora iuxtA 
wftrmfentmtiwfmt Apparentijs confena. 

/3 fif*4 



QVA %AT10KE momektvm&e* 

LlQVll QBSERVANDVM ERIT: ET 

quomodo innotefcat , an noftra mo» 
tuum ratio apparentijs Co*u 



vruatnecne. 

o 



IpXquifita momenta deliquiorum, ex Horologiomm fonittt<velctep- 
^Jydris determkare , impofiibile zjr a Mathematica certitudme alie' 
iinm efie arbitror. Et licet multafint «via, idaliter <& longi exacli- 
us certiufy fciendi : tamen nulla eU commodior z? exqnifitior quam per 
obfematam SteUa alicuius , notum locum habentis , altitudmem fupra 
Hori^ontem » quam habet tempore , quo Luna 'vmbram ingreditur 
cr abeaprorfus liberatur : prafertim ex ijs SteUk , quatunc tempO' 
ris noft longe ab Horizonte Orientali *vel occiduo remouentur , mag- 
namjj habent Altitudmem Meridianam. Per datam enim StelU 
hocpaMoaititudmcm , beneficio fcientia triangulorum, ex Smuum Ta- 
bulitiWerum temporis momentum indagari poteft.. Qua autem ra* 
tione hac operatio procedat , nimis.longumforeti nec huius loci eft, per- 
tratfare : fcd apud alios , rudiores pafiim inuenient. Vt tamen fa- 
tili & certo experiri Uceat ; an tempora huiMS deliquij, ex propria md- 
tuum Q W $ ratione afiignata, njeriora fint reliquis , cr propius 
Harmonia motuum coeli accedant , annotabo quarundampracipuarunt 
fixarum Hori^nti <vicinarnm altitudmem , quam meo iudicio obti- 
nebuntiuxta initium z? finem huius deliquij. Medium enim ob/er- 
uari certo nonpotefl. Has autem SteUarum ab Horizgnte remotionet 
nonfirupubfius quam in ipfis gradibus W eorumfemific, perfimtarili- 
buit. Maior enim fubtilitas hoc in loco otiofa eft : tum, quia ha altitudi- 
nesfolummodo m Latitudine locomm 56. graduum locum habeant ; W 
SteUa Horizontj wicina vix in duobus Minutis temporis , femifie gra- 
dus eleuentur : tum etiam, ob Fixarum, exquifite nondum cognita loca; 
W Inslmmentomm quibus altitudines hacommuniter capiuntur vix 
pracifiorem quammipfisgradibuSi weleorum medietate t certitudinem, 

ALTU 



JLT1TF(DINES ALIQVQT F1XA< 

RVM AD MOMENTA ECLIPSIS 

iuxtapropriam motuum rationem. 

Caput Gemi. meridia. eteuatur 13 Grad. ante Me* 
ridianumfupra Horizontem Qrientalem. 
In initio prima ob- Caput Gemi.Borealis eodemmodo eleuatur \%Gr. 
Jiurationis Lunce. Aquila habet altitudmem poweridianam, fupra 
Horii^ntemoccidcntalem \% Partium. 
Lyrafupra eundem eleuatur partibus 3 j|. 

Caput Gemi. merid. habet altitu. i\\ ante merid. 

r . . . . , CaputGemi.Septe.habetalti. 26 part.antemeri. 
Jnmitto totius efr- ^^ mmQr Ubet dtlttll ^ ante meril 

JcuratiQWS, Smiflerpes Orionis habet altitu. \o. ante merid. 

Vultur 'volambabet altitud.pomerid. ppartium, 

. tr Canis minor eleuatur G \y antemerid. 
Infnetottusobfcu- C am'smaior ^part. cum \ antemerid. 
ratioms. Q r Leon i s e k M tur 3! ante merid. 

•*• , . a , .• Cauda Leonis habet altitad. P if ante merid, 
Inyltmofinetctius Cor Leotm habet altltul , 2| mtetnerid . 



Eclipjis 



Lucida Hydra habet i Grad. ante merid. 



Hmc, facta altitudmis obferttatione alicuius harum fixarum 3 
tempore debito huius deliquij, periculum fieri poteH 3 wtrum noftra 
motuum ratio, experientia confona fit nec ne. Att^ baftenus Aslro* 
nomicam confukrationenv huius deliquij abfoluimui; nunc AftrQiogi- 
cam aggrediemur. 

COKL 



CONSTITVTIO O^BIVM COE< 

LESTIVM AD TEMPVS MEDII 
deliqutj Lunaris ^fnnj I 5 7 2. 
D E CEMB R IS die 8. Hor. 8. 
Mi. 10. PM. 




IVDU 




IVDICIVM ASTRO, 

LOGICVM (DE EFFECTHBVS 

buius dtliqujj Lunaris. 

WEMADMODVM INTER OMNES 

fccelettiumcorporum congrefius , nuUieuidentius ocultsm- 
hurrunt, quamSolis ejr Lunx Ecliptica copulationcs aut 
Idiametrationes : Tuncenim clarifiima jUamundj Lu- 
j mina, orbata luce , dirum mortalibus exbibent ffettacu- 
lum : Jta etiam nuUj alij ffeUarum congrefius , <vcl configurationes 
cuidentiores cf certiores producunt effettus , quam Luminarium de- 
fettiux commixtiones. Quapropter Ptolomeus,*Artis buius Monarcbd, 
dehquia inter maxime generdles caufas ebrum, qu<e in boc inferiori orbe 
fiunt ,numerare nondubitauit. Teslantur etiam omnium tcmporum 
lnttori#,eclipfespraifertim Solares, aut euidentes ey magnas Lunares, 
nunquam caruifie infigni aliquo euentuum effettu. Quapropter cum 
hac Luna eclipfisfit admodion tetra ejr magna ( Luna enim tempore 
medij deliquij, tertia ferepartefui corporis eclipticam attingit ) non du~ 
bium efl effettus etiam ingcntes ejr euidentiores, quam m <vuigaribus 
Lunx ejr exigrns obfcurationibus ,fubfequuturos. 

Subiungamitacfcbreues cometturas de cjfettibus huius deliquij, 
exPtolomej dottnna( cuius tanquam optimj Artificis <veftigia fequi 
libuit, cum ipfemet raram hac in parte hattenus habuerim experienti- 
am)quam librofecundo Quadripartitj, tradidit. Dicam autem,ipfius 
imitatione ,primo , de dominantibus sJcUis. Deinde Quid portendaC 
eclipfis ; Qmbus populis ejr regionibus, ejrQuando effettm <venienu 

S)E (DOMIN^fNTIBFS 

STELLIS. 

yJLdnetasgubernatores m hac eclipficonftituo <£, es aliqua expdrte £. 
Habet enim Mercurius plurimas prarogatiuas m ecliptica ccelifigu- 
Yd. Nam m loco deliquij Domicilium zjr Triplicitatem, ideoq^ Carpentum 
obtinet : zjr exquifite Luna deficiens, in ipfius Antifcia obedientj reperi- 
tur, proximeq, tUius oppofito applicat. ^idde quod m anmlo fequente 

K deli- 



deliqnium ipfum y Terminumpofiideat. Saturnum vero confortem m do« 
minio fecimus y eo quod is 3 locum Mercurij diffiondt : ytide ilie plurimum 
iu Saturntam ndturdm y cumfit yerfatiUs ejr Protheo mutdbilior 3 dege- 
fierdt. Hdbet etikm h ingrddu deltquij Terminum zsr Triplicitdtem j cj? 
« Lund db ipfius oppofto delapft y adQ (njt dixi ) g defluit. 

Inter fieUas autem fixas y principem locum in dominio obtinet 
Proptis,?<p# efl fleUa m extremitatepedisfiniflri Borealioris Gemini, 
Hac enim ficUa y pdrtiliter ddmodum ipfi loco eclipfis afliflit y ejr eodem 
die y erga Solem y babet exortu^vefperttnum. Etfiautem hac SteUaexigua 
fit: tamen ob infignes eius <vtres ab antiquis Afirologis pra cceteris 
notata y cjrpecnliari nomine donatafuit. Ob Tjicinitatcm cnim ccltptica 
hanc pra altjs cfficaaam fortitam efie 'virifimile eft. Habent etiam 
SteUafixa. , qua cdrdinj antecedentj Mcdto njidelicet caelj afitflunt,fuas 
fignificdtiones ; inter quas Cdput Medufa principem locumhdbet. *At 
quid nonprope dccedit dd Merididtij limitcs, imbcctUius efl eius domi- 
nium. IUa qnoq f qua dngnlum fequentem obtinent, Horofcopum <vide- 
Ucet y non excludenda y qnalesfunt y Sirtj lucidd tn ipfd lined Horii^ntis re- 
perta y caput Hydra, cjr cor Leonis. ^it^ hac de SteUis dommtnantibus, 

QVlto SIGHIFICET. 

ECLIPSIS. 

i-J y£f eclipfis LuncS y in cxtremitate Geminorum domum yhdccimam 
■*- ■" occupans, ob 'Sprtncipale dominium cum participatione \> y ytdetnr 
inter homines plurimas fraudcs, impofluras y caUida conflia y technas ? 
perfidias , ejrfucatas amicitias excitare : eorumq^, qui aflutdm 'Vdpido 
fcriidtitfub petlore njulpem , miras metdmorphofes. Qm.ntum yero dd 
peculiarem Mercnrij fignificdtionem dttmet y ex Ptolomcjfententid, om- 
nia tmpetuofafignificat y latrocinia y furta y pirdticas tnuafiones : quada 
etidm circd Sacrorum ritus, cjr regios redttus portendit. Imprimis yero 
njentorum turbidentiam, contranetatem, cjrinflabilttatemfufcitat y fic 
citdtemcjj aeris ejftcit:nomunqua y etidmfulmind zjr fiamtmntia immtt- 
tens tomtrud ffrugum etidm, zsreorum qua ■vfibus humanis apta funt 
penuriam portendit y vnde anona caritasfames atq f aliafimilia incommo 
dafeqituntur. Saturnus diitem di/pofitor^^vnajfin domtnio confors, ex-> 
ilia y tnoptas, lutlm, moerores (prafertim quia luna deficiens y domina cfb 
duidecimi Iqci ) minntuf, In ficre ingens frigns ejr gclu, nebulofttates 

obfcu-. 



thfcuritdtcs } itldmatiitdtet , tmhium deufitdtet } ejr niuium importundm 
copidm cjficitrin marivero iidufrdgtd } cufficiles curfus , zjringemick 
periculd ominatur. 

Infuper, quid Mcrcurius principalis huitfsdeliquij Almuten } Sd- 
tumidm ( <vt dixi ) induens ndturdm , zsrquddrdto Mdrtts ex cequi- 
ttotlidlj zsr tropico figno Ictfus } in fextd domo } qucs morbis db Atfrologis 
dcputdtur , extsltp : idcirco <vdrid zjT periculojd morborumgenerd mini- 
tdtur , prcefertim 'vero, ex ijs } qua <vitio pulmonis oriuntur , vt tufics 
dijftciles dnbeldtiones } Tdbes } mdrcores } zsrfimiltd. Febrium infuper di- 
ucrfd zjr njdridgenerd } dtc^ his conformcs cegntudmesportendit. 

Qux dutemfupra, dixi de Regijs redtttbus dtitfimilibus } cxPtolo- 
mei fententid a. Mercuno figntficarj } ea hdnc ob cdujkm mdxime robo- 
rantur, quodQ yna fit deliquij ejr fecundcs domus ( quce lucro zjr his 
fimilibus prceesl ) difpofitor } zjr d Mdrte £$ ajfiectu Udatur. 

Principdliter dutem ex hdc eclipfi contingente infigno derio zjT yen- 
tofo } propefieUasfixas inpedtbus Geminoru } de naturdinprimis Mercurv\ 3 
yentofas cjr tempettuofas, prcefertim iuxtd Propum ( 'Vt dixi ) StelUm 
peculidremfuper -ventos zsr turbines hdbentem fignifiCdtionem. Et 
quid <£ r vnk dcliquij dominus exttfit } ipfitmq } deficientem Lunam pdr- 
ti/j zsr exquifitd Antifcid intuetur } <vnd cum oppofito ( cui Lundpott- 
modum applicat ) djpcttu } iudico } 'validas zjr crebras yentorumfu- 
rias fummoimpetu fvtdrid zjrjerrds turbcintes } excitdrj % 

Vna Eurus Notufij } ruent } creberq^proceflis, 
*dfricus } zsr <vdslos voluent dd littord flutfus, 

MercurijenimStelld ( yt Ptolomeus quoj } afierit ) peculidretti 
hdbetfupra 'ventorum impetus zjr tempefidtesfignificdtionem:fedmcon- 
sldntidm qudnddm zjr varietdtem dddit } nifi qudtenus hoc loco dh> } m 
tuius tidturam ( ytdixifupra ) trdnfit } fidbilitur ZJT firmior redditur ; 
Jmpetus tdmcn duget £3 Mdrtis dd iilum rddius. Adde, quod m omni- 
husfere dngulisfigura ccelj } tempore medij deitquij reperiantur impetuo- 
fa zsr tempesluofix fyderd : m ^Afcendente, Cdms Mdioris lucidifiimd tlU 
fimuli^ impetuofifiimd : m occdfu } Aquild : in Imo dutcm ccelj cdrdine, 
Arcluri fidus tempesluofum ; 'vt nefcidm } dn plusad tempefidtum & 
r ventorum fignificdtionem dddi pofiit. 

Hinc qu*nt<i mcommoda terra mdri^ fequdntttr , quiuisfdcite 



hitelligit : in marj prafertim calamitates crebra zsr magna y ob naufragia 
W periculofas nauigationes jid^potifiimnmob <5 inCapricorno conlli* 
tntionem, portenduntur. 

Sapefuos natos plangent adlittora matres, 
Sapefuos ignes depofcet ab aqitore coninnxj 
/Equoreufy Pater tantas mirabitur vndas, 

Hac ferefunt> qua ingenerc, hac eclipfis^figntficaretmihi, Ptolc- 
mej Vefiigijs inharentj, njidetur. Jnjpecie autem hac in parte, aliquid 
pradicere, admodum difficile efl, ejr ab Aslrologi cautj munere alienum, 
Idtamen conclufioms loco monere nvolo } hac ejr alia } quacunq } lila eclip- 
fisproducerepofiit, peculiariter m humanumgenus } non in alia animan- 
tiafauiturd: prafertim Kegibus zyPrincipibm^alifq^ in fublimi fafiigio 
mundana mfolentiapofitis, ominofa efie : tdcj, eam ob caufam } quod Lu- 
na m Geminis } figno humano zsr bicorporeo deficit i zsr" <-vltra citraq, deli- 
quijlocum, humana confiellationes reperiuntur , Erichthonij r videlicet 
atjj Orionis. Sed de hisfatis : nunc ad rcliqua accedamus, 

QV-UBVS .^EGIONWVS ET <P0* 

PVLIS, ECLIPSIS SVA JDECKE- 

ta portendit. 

X? Egiones z? terra traclus } inprimis cumfigno ipfuts deliquij , Gemi- 
' msfuidelicet 3 affinitatem habentes,exparte etiam illa qua cum Ca- 
pricornofigno d domino deliquij ocupato } peculiariter effeBus huius deli- 
quij experientur. Tribuit autem Ptolomeusfigno Geminoru } Hircaniam> 
*Armeniam } Cyrenas } Marmariam } ej inferiorem Agiptnm. Kecentio- 
res Atfrologi addiderunt Sardiniam } Longobardia partem, Flandriam» 
Brabantiam } Virtenbergenfem Ducatum. Inter -vrbes infigniores <vero 
Geminis attribuemnt } Cordubam } Vitcrbum, Cefenam } Turinum } Verfel- 
las } Kegium, Louanium, Bmgas } Londinum } Moguntiam, I^itzin- 
gumj Ha(fordiam } Bambergam, esr ' Noribergam. Seddehocnegotio non 
puto fatis certo adhuc confiare ipfis Aslrologts jpropter incognita Kegno- 
rum & <-urbium initia. Paucifiimi etiam reperiuntur 3 qui ab experi- 
entia huius rei certitndinem diligenter inquimnt. Obfematum tamen 
ejl Gemi. fignum } fupra Noribergampeculiarem habere fignificationem^ 
quoties congrefius Planetarum fuperiorum , <vd cclipfes in eo contin* 

gunp* 



gunt. Vnde ctiam hac Eclipfisfine dubio Noribergcnfibus aliqua mini- 
tatur cxfuis dccretis iforte ctiampcficm,ob figni httmam ftgtificationcm 
quod dcliquium obtinct : ejr proptcr Mercurium in fexta a~ Martts 
quadrato, cui applicat , lafum. Sedde his omnibus ambiguum quodam- 
tnodo ett indicinm, nifi quatatus crebra cxperientiaflabilitur. 

Regna infitper,ejr opida 7llufinora, quorum Reges , Duccs , aut 
qnottis modogubematores modcmi , tcmporefua natiuitatisin ccelj cul- 
mine fignum defctliuum habuere; hac etiam 3 ex Ptolomaj fententia 
effeclibus Imius cclipfis obnoxiafunu 

EslquidamPkcebeius Haros,Dutlorem exercitus Olympicj, ter- 
no excipiens hofpitio; <vbi Califto <veteris memor proditionts,Oceanj 
<vndasfugicnu >pede calcitrat ,Montefq } Imauicj Solem aqnalium die- 
rumnotlium^ autoremfmipfo Mendie abfcondunt : hic, cum primum 
<vitales prodiret in anras, Superum ejr Inferum legatum , Arcispor- 
taj } ccelj cuslodem ejr Regem, in ipfa arce, regali Solio ,prope hanc ccelj 
ftationem , quam Diana nunc oados pudibunda contaminat ; con- 
ftdentem, cceterifij } imperantem, <vidit. Ipfa ctiam tunc temporis 
Cynthia , Occano Pifces patrijs mergente fub <vndis , ejrfuimet ipfius 
mmc incefium femioppofitis ejr tornis afpiciente oculorum radijs. Qua- 
propter, nonnulla, ex decretis huius dc/iqnij, ilij, ejr Populis, ac ciuitati- 
bus eius impcrio jubditis portcnduntur : qua qualia eruntexitusproba- 
bit ,fi quid habent,<vt habcnt, ccelesliajydera <verj. 

IUi autem homines , mprimis generalibus calamitatibus, quapcr 
hanc Eclipfin portenduntur,obnoxij erunt , qui temporefua natiuitatis 
loca Aphatica partiliteriuxta locum deliquijhabuerunf.prafertimfim 
regionibus ejr<vrbibus morantur,<vbi deliquiumfuoseffettusproducit. 
lAlias enimgeneralibus malis pcr hanc Eclipfin defignatis , nonfubtjci- 
untnr , '<vel m leuius periculum incidunt. Non tamen habent deliquia 
fuprd<vulgus ejrpriuatoshomines tantam fignificatione (<vt ipfemet ob- 
feruaui) quantafitpra Reges ejr Principes, aliofq } mfnblimjReipublica 
admtniHratione pofitos: eo quod Luminaria, -inter reliquas SteUas, <vi~ 
cem Regum ejrprincipumobtineant,ejrquafireliqutsdominarfijfq } iura 
prabcre <zndeantur: prafertim <vero O , cui omniafidera quafi afiritl& 
ejrfubiet~l& <videntur. 



Ki QFjN' 



QVAK^DO INCITIENT EFFECTVS 

ET QJfAMDIV DVRA- 

bunt, 

yJTolomeus ( quem nobisht di iudicdnJ.it huius Eclipfis effeclibus po- 
tifiimum imitandum duxrmusjper difiantiam Iocj defecliuj ab Ho- 
rizonte, imtium operationum rimatur : per horas r vero quibus LunA 
in Vmbrd moratur , tempus durationis effecluum pror.unciat. luxtA 
hancigitur Ptolomej fententiam , effetlus hums Eclipfispofl tres menfes 
cum dimidto, a tempore deliquij } tda in Martio Atinj fequentis 1574. 
mchoabuntur. Durabunt autem fere qnatuor intcgns fequentibus 
tnenfibns, in medium 'videlicet Iulij , ciufdem anni 74. : eb qubdiuxta 
Prutenicam calculj rationem jtota duratio deliquij } quatuor ferme horas 
complccluur. ' , - 

Licet autem } non ignorcm pleriffjuffcflam efie' hanc rationem 
Ptotomaicam } de mquirendatempore cffecluum m Eclrpfibus j eb qnbd 
notifatisfirmis-vidcaturfundari rationibus: tamcnab autoritate W 
fententia Ptotomcj, hac quof } in parte mihi non difcedendum duxi ,• 
quamuis, cf ipfemet prius dubitanm hanc rationem non fatis firmam 
Wfujficientibus nixam rdtionibus efie :fed pofiea, crebrd cxperientia 
melius inffitutus , didicj } Ptolomcj hac m parte fentetmam^eritatj 
confentire : 'vt quod de Hippocrate affirmat Galenus } illum } nihil leue 
W 'fineprofundomtellectuatq s arduo coufilio fcripfifie j id de Ptolomeo 
ctiam lAflronomorum Principe, cjr Regia flirpe Agyptiaca prognato, 
^verifiime dicjpofiit. Nec in Aflrologia , 'vt in alijs fcieiitijs, atiologict 
quxrendce funt :fed faltem experientia crebra c? rarb fallentj , mJ)#~ 
rendum. 

Vi autem, euidcntius demonfirettir } id qncd dixi } Ptolomaicam 
hancrdtionem in inquirendis initijs effecluum dcliquioru, 'veritati atj^ 
experientia confentire : enumerabo aliquot exempla } qua maxime funt 
ilbiflria mternoftras hac inparte obferuationes. Quodctfi a noflropro- 
pofito videatur aliquo modoalienum : tamcnnon dijftdome h&mmre- 
rum amatoribus rem grdtam faclurum. 

Anno 15-5-8 die tcrtia Aprilis fatta eft Eclipfis Lunain ngrad: 
Libra } qua fuos effetlus inchoabat Menfe Septembrj } eiufdem annj^itixtA 
hancPtotomej rdtionem» Cum^O.rohs Quintus Imperator Romano- 

ruftt 



nm %Attguttifiimus % in natalitia cons7itutione haberct Lunam Apheta 
ejr <vitajignijicatncem, in Afcendentis fere imea^in quadrato exqiafito 
huius deltquijiin %i njidciicct parte Caprtcorni jidcirco die 21 Scptembrts 
idem Caftr Carolus diem obijt: quo ipfo die,tn Meridtano njalits Toletana 
njbi tunc Cafar morabatur , hac Eclipfis ex Pto/omcj decretisfios effec- 
tus producere capit: nec illo anno •vUas funeslas habuit direttiones r vlli- 
us locj *Aphetic) ad lAnaretas <vllos ; <vt dubium nonft islam Eclipfin 
eius interitum praftgnificafie. Ncc reuolutio admodum exitialis erat, fi 
ea quid detrimentj vel bonj adferre pofiit } qnod apnd me magnum eft- 
dubium,eb qubd certum momentum,quo Sol adlocum Radicis reuertitur 
ita exquifite prout hoc in loco opus eft ,fcirj ncqueat,c.deb Dt calculusfa- 
penumero mpiurimts hom aberret. Sed de his alibj copiofius. 

Anno 1 5,5 8 die 18 Aprilts ,extitit Ecltpfis Solts m 7 parte Tauri,qua 
cjfetlusfuos dijlulit <vfj f infincm eiufdem annj ejr fequentii prinapium 
ex Ptolomejfententia. Cum igitur Serenifiimus Rex Dama CHR ISTI- 
ANVS, pia memoria, eius nominis tertius, infua genethiiacacaij con- 
ftitutione haberet LunaAphatam(eb qubd ipfajn notturnagencfifupra 
terram in vndecimo loco efiet ) in 7 gradu b" , m eodem exquifite ioco 
"\>bi Sol hanc Eclipfin patiebatur : idcirco menfe Decembrj in grauifii- 
mum ejrfunetfum incidens morbum , ipfis Cal. Januarij annj Jequentts 
dittus Princcps, re csr nomine Chrittianus, <vitam cum morte mutauit, 
ingentj cum totius Dania z? adiacentium Regionum luttu. Nec iUe 
eo anno <Apheticomm locorum mgenefiylias melcuolas habuit direttio- 
ves, qua interitnmfigmficarepoterant. Imb Luna, prinapaiis Apheta 
fua direttione adcorpus Iouis,<vita sy vaietudinj amuifitmi m propria 
Exaltatione locati circa idtempus applicuit;<vt dubium nonfit hunc op- 
timum Prinapcm ex hac Eclipfi eo tempore , quo ex Ptoiomej ratione 
effettus produxit , Anaretica habuifie indiaa. 

*Adde, quod Cbriffternus eius nominis fecundus , olim, DaniaySue- 
cia <& Noruegia Rex, tunc autem tempons multis annis in cuslodia ob 
tyannidemferuatus,pdnlbpoft,eodem Mcnfe,diemfuum obierit : idq^ ex 
eiufdem Eclipfis decretis ilij portcndcbatur. Is enim, tn genethliaca figu- 
ra 7partem Scorpijfqua crudclitatem morum effeat) m Afcendente ha- 
buit.Vnde Soits Eclipfishac exquifite in oppofito Afcen^entts locjAphett- 
cj ilij contigit i nuUis> eo tcmpore maienoiis Aphetarnm incidentibus di- 
rettiombus, 

Anm 



, Anno t$6$. die 7 Nouembris , Eclipfabatur Lund m i^ gradu 
.Dodecatcmorij 8 , prope Pleiades 3 Stellas humiditatum ejr ptuttiarum 
cjfefirices. Quapropter non obfcure indicabatur\hanc Eclipftnjplurimas 
in aere httmiditates z<r crebras pluuias 3 aliaq } bumida metbeord porten- 
dere : que>nadmodumjios 3 ctiam Lipfta tunc temporis Studiomm gratia 
commoratj 3 pradiximus. Inccepit autem hac Eclipfts 3 iuxta Ptolomej 
dottrinamfuos ejfeclfus, primiim m initio Iulij annjfeqnentis. Quaprop- 
tereodem tempore 3 adie 4 Iulij annj 66. incoeperunt cOntinua ferme 
pluttia^aerifq^dus ejr humidnsfiatus 3 ey durauit talisconUitutioper 
aliquot fcquentes Menfes: quemadmodum etiam ex Ptolomej mente tunc 
temporis yacicinatj fueramus. 

Pari ratione 3 annofequettte, Eclipfis Lutta coJitingebat in t^grd- 
dtt tf die 28 Mcnfts Oclobris 3 ittxta Orientis limites. Quaprcpter ex 
Ptolomej iudicio effeHitsfuosftatim inchoare dcbuit. Fuit itaq } tota 
hjems 3 qtia fequebatur 3 plurimis humiditatibus plena 3 <& ventis ac 
raro frigore referta: vetutjtunC temporis 3 Rotfocbij commoratus 3 hanc 
Eclipfm 3 inter alia 3 hac ftgnificare pradixeram, 

Recenfui aliquot cuide-ntia &* certa exempta; qua dcmonUrdnt 
Ptolomaicam rationem m inquirendis initijs ejfeclttum deliquiorum ex- 
perientia confona cfie. Qtupropter 3 eam Siudtofis harum rerumcommen- 
datatn 3 nec temere abijciendam volumus : donec meliorcm z? magisex» 
perientiaconfonam m eius locum reHituant. 

*Atjj hac ex Ptolomej decretis 3 de effettibus huitts deliquij k me- 
diumadferrcvoiui, quatenusnobis 3 nunc 3 in mentem incidere e? terripo- 
ris Occajioferre potuit. Hortorautem omries iucuridifiima iUj z? <vti- 
lifiima Philofopbia Prognoslica addittos 3 <vt fedulam nauent operam 
m obferuandts aslrorttm ejfeclibus : cj ab experientia non futilj dlio- 
rum autoritate fua iudicia petant. Hac cnim ratione Nobittfiimam 
hanc Artem a calumni]s imperitorum(qui cum ipfimethac in re nihil 

egregij prattdre pofiint, maledicendo alijs ftbj laudem qua- 

rmtt)vindicabunt 3 Artiq } fidem 3 wfibj 

laudemcompara- 

bunu 



m 



IN VRANIAM 



Elejria Autoris. 
o 



"P St locusad (ffyn<e properantesfluminis ^ndas, 

Ajficies, Mufa-s htc habitare putes; 
Quo nonfertilior, quo non iucundiorextat, 

QuaVidet ^frcloum SCANIA totapolum; 
Scaniadiues opum,ftudt//% exercita hellj, 

Et decm i? (Dani gloria primajoli ,• 
Hunc nemus "vmbrofo circumdans yndigflexu, 

Cldudit in aprico mollia pratajinu. 
Inmediojfetlandadomus, cuiprijca Vetuslas 

Concefiitnomen HEl^lS habere VA<Dl 
Hanc, olim, ^afris turba injignita cucullis, 

Incoluit,fingens ^elligionis opus. 
!Dum Qtymanus, adbuc, populo, /ua Sacra, Sacerdos 

Venderet, tppretio Tartara claufa forent. 
Aft ^binuncferis, <Dtjs ficftatuentibus, annis, 

(Dania Pontiftcumjfreuit obire iugum : 
H<ec quotfj lucrifer* pietati turba miniftrans, 

(protinus eft illo cedereiufta loco. 
iSlunctenetantiquo BJLDO^VM Janguine, cretus 

STEKO, Profapmgloria magna/u*. 
Steno fuoe PafrUdecus, <&tutatorhonefti, 

Quofera 'Barbaries, ^indicepulfaffugit 
Teftantur Venetos imitantia Vitra labores, 

Qu* Criftailino clara colore nitent. 

L Teftan* 



Tejlatur celebris, prius jfrs inculta, (Papj/ri, 

Culta fub aujpictjsreddita Stenotuis. 
HsfC ego Stenonj, qubd noUer ^Auuncu/us eftet, 

Tempore dum longo,iuntlus in <zde moror; 
Forte per^mhxiferoe digrefiu* limina Sykce, 

Solws ad irrigudA expatiabaraquas. 
Solerat Hefferiasfe tunc mifiurus in Ipndas, 

Luna% noBurnos accelerauit equos. 
En ^DEA (nefcio qu*) caelo delapfa fereno, 

Trotimts blc oculos conftttitantemeos. 
Extimm, (y rigidoftabant borrore capi/lj; 

(Donec, quos dederat, fuHulit ip/a, metti*. 
Ponemctum, dixit, necnoHroseffiige^u/w, 

Iuuenis, fludtjs non abigende meis. 
Sum T)ea, (finefcis) qu&c/arumnomen OlyrnpQ, 

VT{AHIJE, quodin bocftt mea cura, fero. 
Inter Apo/tine&s , fuauifiima Numina, Mufa4, 

tion me magnanimo cbariorylla louj. 
Qualis enim terrx decliuis, celfior xtber, 

Immenfisfuperat, iugemparua, y/js : 
Sic cgo.flc noHras, tollo caput ante Sorores ; 

Ignofcat ditlis, Calliopeia, theis. 
I/!*e etenim yanos bominum cantare labores, 

(ftegna, Vo/uptates, (BeUa^dira, fo/ent. 
Et quxprxtcrea mifero peraguntur in Orbe, 

Cuntla per exiguos mox abolenda dies. 
Aft ego resfperno Terr*% Hominumq. caducas, 

Scandae in JEtbcreasftat mea cura !Domos» 

Et 



Etfublime Tolocaput, *\>ltranubila totlens, 

Cum Ioue, cceleslj perfruor ufmbrofia. 
lllic perpetuos Mundijeptcmplicis Orbes 

Scrutor, <tsaj$tduis Siderafueta 1>tjs: 
Sidera diuinj teftantia Numinis slrtem, 

Quapofuit Ipafio candida tetla Tolo : 
Sidera yenturj iamdudum confcia Fatj, 

Confciafepe boni, confciafepe malj : 
Sidera qua Vobis etiamjua iura minifirant, 

Multafeper tacitas dantg, negantg. Vtas. 
Non tamen hac Animum cogunt rationefruehtem / 

Namfacitarbitrio, qux^olet, ille,fuo. 
At quiaperpaucj ^tionis tramite currunt, 

Ccelica perpaucisfte&ere Fata datum. 
Hinc ego Denturas mortalibus indico clader, 

Trxui/umVtpoJJintarte teuare malum. 
Talibws obleclor, /unt hcec mea maxima cura, '' 

Qu* nec in oeternosfunt peritura 4'tes. 
Iamputo non quctres quxfim, qu* muniageflem, 

Quam% inter reliquasftm decorata (Deas. 
Sum tamen his (fateor) re tantum Vilior Dna, 

Culpafedhanc hominum > non mea culpafacit. 
Quodpauci in terrisfint, quimea caUrafequantur, 

CWslra quidemfegninon adeundapede. 
IllisTurbafrequens, lucroftimulante, dicataefi, 

Quodfaciles habeant injua cafira Vtas. 
Qfys quo^mortates, mortalia petlora curant^ 

Coeca% terreftripuluere cordagerunt. 



sdt memini antiquumgenerofi temporis <euum, 

Quo meusinterriscultus, honorq,fuit. 
Etmemini tempws, quo cetfa per atria dfegum, 

Inter honoratas ingrediebar opes. 
Tunc etenem folos ^eges *\>el ^gibus ortos, 

Fas mea (tantus honor) tangere Sacra } fuit. 
Tu quoq, necnoHros olim auerfatushonores, 

Srfpedabasaristhuraadolenda meis. 
Stepefubaftrifera luslrantemfldera notle 

Vidimus; isfiet, dixitApotto } tuus. 
(Dixit, ts ingentem moxffem concepimus ambo, 

Teforeperpetuo qui mihi thura daret. 
Tefore, qui rigidis coleret mea Sacrafub Vrfls, 

^edderet i? patrKeflderanotafuoe. 
S)onec inarcanas Vutcanj taberis Artes, 

Etperagis Sacro muttaparanda Foco. 
iprotinus incapitnofter ^ilefcerecuttus, 

Tunc honor } Vrani<e t nutlus, "\ftante\fuit. 
Idpotuiperferre tamen, namq, tsrfua terris 

Sidera,fideribus non inimica meis. 
Tcrrafuos Sotes } <jr babetquog, terra (Dianas, 

Et retiquas Stellas continetitlafuas. 
Qukquid enim fupra , totum quofe clauditur infra, 

Vuttus isr ambobus Orbibus ynus inefl. 
Sidera fedterr<e qtuedam tratlanda Ytdentur, 

His licet igniferj Ytspatet arte T)ei. 
Noftrd ocnlis ccetofulgcntfpetlandafereno 

Vires, non oculis, cemere Mentelicet. 



ErgO 



Ergo nec inuideo Veflisfua Sacra puellis, 

Sunt etenimfacrisjacrapropinqua meis. 
Sedqubdab his Dacim ^itam nunc ducis incrtem, 

Nec mea y nec terr<£ y flderapluris habes, 
(Dijplicet : idpropter, Superos delapfa reliqui, 

Vt tibiflrmarempetlus amore mej. 
Turpe eflflorentemfruflrareper otia Ipitam, 

Turpe efl, incaptum dcferuifle decu-s. 
Ergb age, quiddubitas / noftros nunc incipe cultus, 

Satputo Vulcano temporis efle datum. 
Incipefi qu<eris , quidjit tibiforfan agendum, 

Materiam quaflsingeniofus, habe. 
En nouafublimijpetlatur in cethere Steila, 

Quafedct adboreum CaJIiopea Tolum. 
Hanc non yiiaprius long<eui temporis xtas, 

Stellarumfolitis "vidit adefle locis. 
Huius in immenfo poflium metJaris Oljmpo, 

Quamqjit a Uobis illa remota , Ipide. 
G)cmo?flrans altjs dirum non ejie Cometam, 

Sed numeroflelldA hancfociaflejuo. 
TSlam quia nil yeteres mortalia petlora tangunt, 

Hoecnoua, quod^eteres non mwiuere, monct. 
Infuper jtnnus adeft renouatis orbibus, ex quo 

EJi {Deus e cafla Virginenatm Homo. 
Huteloolodeflgnes labentia tempora caio, 

yfptabifqfjuosad^agaflgna dies. 

jfflrorum pofitus Solis Lunceg, recurjits, 

Lapfagfub terras, ortaqjignanota. 

L $ Hinc 



Hinc difces , ^ario quidgignat in aere ccelum, 

Nunc tfftiu rapidos, nunc boreale gelu. 
Quando ferena dies Utofulgebit amitlu, 

ISLubibus aut pluuioe prxcipitentur aquce. 
Hectentata diu mdtospia cura fefellit , 

Qui penitws noHra deftituunturope. 
Tufedab auffictjs Superum melioribus orjus, 

Fac tibi mandatum perficietur opus. 
Quo priiM exatlo, longe ad maiora reducam, 

Qufq,altjs nec adbuc funt patefat~la,fcies. 
Te modb nonpigeat fuaues fubijfte laborcs 

Vrariue, <ts fuperas /candcre adu/q, domos. 
Hinc (niftvanafides (Diuce cui Fata miniftrant) 

tZomen ab ceterna Tofteritateferes. 
HMC Ipbi (Diua Poli, celfis quce prcefidet aftris, 

(Dixerat, bumanos/ic imitata/onos. 
(Protinus exoculisfugiens repetiuit Olympum, 

Ingenio /enfinumen adefte meo. 
Cum^nefas^eftet Superum contemnere iufsa , 

lAccipe quodfieri Diua monebat opus. 
Accipe tugenero/a cohors qucefacra miuiftras 

CceltcoU, yulgononadeunda, (De<e. 
Hcec figrata tibi, quamuisftnt Tpilia,ftent, 

Forfttan bis longe mox melioraferes : 
Mox melioraferes, quia nec me rifus inertis, 

Neclabor d ftudtjs, terret Olympe tuis. 
Etplacet, <tsplaceat altjs Jaciare triumpbos, 

Cel/a%grandifoquo 'Verba tonarejono* 



Vclmemorarefltam longaeuaab originejlirpem, 

Atgfibi laudtfaElaputare Tatrum. 
Sint% alijs cordi ^gum% 'Ducumqfauores, 

Stnt cordi e terra qucefodtuntur opcs. 
Qnos leuis Ambitio, lucri^ infana cuptdo 

Vexat, er Offictj grandts obire tugum. 
(Deleclent multos furtbundi pocula Baccbe, 

Tocu/aper madtdosjoepe iterata dies. 
Multos blanda Venus lepidis amentet oce/lis, 

QuosleuiSj infanj torquet amoris , amor. 
ylleafit iucunda a/tjs, depicla% charta, 

Quos Horas er opesperdere/ortelubet. 
TSLonnullu agitare feras , /eporemcjfugaceni 

(Prendere De/oci, /itfua cura, cane. 
Sint quibut egregium eUagi/es equitare caba/los, 

Et premere ingyrum tergaferocis equt. 
iplurag deleclent aIios,fi plurafuperfunt, 

Morefuo ingenuis qu<e peragenda yiris. 
Scilicet hisfludtjs Virtusgenerofaprobatur, 

Kobile TSLobilitafforte requirit opus. 
Non equideminuideo, miferet magis if/a placere, 

His quibu>s excellens debuit efie decivs. 
Esl tamen his a/iqua?tdo fuu* (concedtmm) "vfus, 

Corpu* enim, fuerintfi moderata, iuuant. 
Jpfe quoq p ipquiuis, cumficfert tempus, &iHa 

fpofiumus, exigua nam% opus arteputo. 
Et licet ipfettiam,gmitm de Gente *B \AHO ^VM, 

Nomen ab infigwTslobtlitate traham: 

Et 



Et licetantiquus matcrni fanguinis ordo 

BILDO l^VM celebrem me quoq.ftirpeferat : 
Niltamen hismoueor. Nam, qu# nonfecimus Ipfi 

Et Genus <& Troauos, non ego noslra looco. 
Jlt mea Mensaufis operum maioribus ardet, 

In quibus excellcns cernitur efie labor. 
l^ebus tn excelfis decus efi Zj-gloria maior, 

Tarua leuesanimos curamoucrefoleU 
Me iuuat ingenio confcendere tetla Tonantis, 

Celfa^Jlelliferifignanotare Toij. 
Me iuuat in toto qucejplendent plurima coeto, 

Miranda artificis cernerefatla Dcj. 
Hoc opus efl Hominis, bxc eft ea Dia ^oluptas, 

Qtuejimiles celjis nosfacit eJJe Deis. 
Qujfquis enimfupera* animo ^otitare per arces, 

Syderak ingeniogaudet adirefuo. 
(DifHmiles bominumgura^,fimiicfq t Deorum t 

Etfua quo terris Mens reteuetur, habet. 
Tromiftumfyftudet prim bic cognofcere cctlum, 

TSlec nouus ignotas bojjes adire domos. 
Siue agat in terris, illum dektlat Otympus, 

(Dum Yit<e infragili corporegejlat onus : 
Siue agat in coelis, illum deletlat Olympus, 

Cum datur xterna condttionefruj. 
Felix in terris igitur,fuper rttberafclix, 

JEtbera quem terris prcepofuifie, iuuat. 
At quifquis pecudumfimttis } cctlejlia temnit, 

Viuit) cr eft yittf nefcius iffefux: 



Tantiim etenim terrenafapit, mortalia tantum, 

Et, qu<e ccecapotejl Talpa yidere, Vtdet. 
Sedpauci, beunimiumpauci, quibus almut Apollo 

Hoc dedit, Vt Dtdeant idquod Olympus babet. 
TSLamj. opus efl illos,Jpretis mortalibiu atlis, 

Alttusad SuperosexeruiJJe caput. 
Hos non blanda Venus,fioltdinonpocula (Baccbi 

(Decipiunt, nec opes, necfugitiuus bonos : 
Sed prxclara magis, magis bis illuflriajfetlant, 

ln quibus w/uperis ejt fua cura IDeis : 
Vincere fublimj, fuhUmiafidcra, Mente, 

^EtberaqL Ingeniojupjpojuifie fuo. 




1N 



IN MATHEMATICAM 

KOVJE STELL/E COHTEMTL^Tl. 

onem^fadam a lunene Nobilium Dottifiimo>w Dottorum Nobi- 
lifimo, Tbycone Brabe Otthomde. 

^^celorum illnftre augmentum, NOVA STELLA, quidaffert ? 
^** Fatorum Vates confcie qucefo refer ? 

Legibus, Ingenijs, Sacris, Regnify Monarcbis, 

(Eloquar anfileam ? )fax ea, ftamma <vorax. 
Fax dirospopulis atq, Vrbibus ijia minatur 

%Ardores Martis Mukiberif^ Dej. 
Necfmile oflentum, oflento huic,prior audijtaftas^ 

Necfmiles motus, motibus htfce tulit. 

Mdtli Animi Hcroes, qni tam bene congrna noftro 

DetegitiscceliMyfticafata,foro. 
Sacra noud, Legesfrange, oppida dirue, Bello 

Exbauripopulos, Fnlminetange domos. 
Extingue Ingenia 3 expoliafua regna Monarchii, 

v4ut nouus, aut nnllus poftea Mundus eriu 
Scilicet bxc toties monttit facrdpagina, magno 

Explenda adnentu, maxime CHK ISTE, ttte* 
Mu2idi etenimfacies rngas abflerja feniles, 

Efl flammis decorj reftituenda nouo. 
Monftrauit ceu quondam, humilis cunabula CbrisTj, 

Aere dux humilis,pra:uia SteUa Magis. 
Sic celfam excelfnm, Stellam monflrare Triumpbum 

Cbrislj aduenturi, credere multa iubent. 
Qucm iuuet bas 'vitiis leprofas ,fanguinef<gdas, 

Labe ruinofas porro babitare cafas ? 
Ltice noua, L VX NOSTRA, nonamfuper &ihm Lttcm 

Spondet, adefl ccelis Ignea Triplicitas. 
Hand retro ad<veteres / veftigia<vertite/ordes, 

Nefatui incruflet <vos malaforma Salis. 
Exite, exite, AZgyptum, Babylona, Sodomam; 

Promittit CANAAN, bacnona Stella, nouam» 

Andreat PeUeius, Concionator in 
Regia Hafnienf, 



TYVOG^ATHrS LECT0 7{1. 

TJAbes candide Leclor, Nobilis ac Eruditi Vfr/, 

1 ^Tychonis Brahe,De nouailla STELLA coru: 

templationes ; quas^ etfi iamdudum confcriptas, fibi 

ha<ftenusreferuarit: tamen,nunc tandem, ab eo im* 

petratas, typis noftris, quamuis ferius, edere dc publicg 

vtilitati communicare non dubitauimus. Satius enim 

eft,votis multorum expetita, in lucem, fero potius, 

quam nunquam prodire. Ne autem noftrse forte in* 

curix moram hanc imputes j binas pnefiximus Epi* 

ftolas : vnam, qua Docftor Iohannes Pratenfis 3 Medicu 

nx in Academia nofira Profeftbr, editionem ab Auto* 

re 3 poft crebras follicitationes, tandem extorfit ; alte; 

ram , qua Autor ipfe priori refoondit, c% . 

libelli editionem, concefsit. 

Vale, dC fruere* 

ERRATA. ' 

*A ifacie 2 *verfu 3 lege 3 tanta. Jbidem njerfu 17 lege 3 qud. 

B 1 facie 2 In ipfafgura, Quadrilateram formam 3 quam noug. 

SteUa, eum tribus Cafiopeiai GBD notatU 3 efficit 3 plus aquo lateribus 

JDvr G B oblongam Sculptor exprefit 3 noua SteUa Paulo infra li- 

ieram H, Suprema yero cathedra- infra literam G meritd locanda. 

B yltfacie 1 <verfu ip lege t interieclos. Jbidem. yerfu 24 lege f 
longitudinem vr latitudinem. D <vltfacie 1 <verfu t lege 3 prafignifi- 
care iudico. Jbidem facie 2 yerfu 7 lege 3 fubfecuturas minatur. 
E 2 faciez <verfu ip lcge t inchoaturam. H 1 facie 2 yerfu 24. 
kg^i* Q. 

Catcra lcuja errata 3 tequus 
Leilorfacile corriget. 

hafnise, 

Jmprefiit Latirentius Beneditfj, 
Cum Priuilegio. 



CORRIGENDA 

(VIDEATUR PROOEMIUM P. XIV). 



Fol. 















Lege: 


B3 


lin. 17 


6 partium cum 


1/ 
/4 


part. 6 min. i 4 


» 




> 26 


46 






5i 


» 


fac. 2 


3 


15 






14 


» 


» 


> 4 


49 






50 


» 


» ) 


> » 


52 






42 


» 


» j 


> 7 


44 






9 


» 


» : 


> 13 


38 






36 


» 


» > 


> » 


4 






1 


» 


» > 


> 16 


56 






59 


» 


» > 


> 22 


& ( + ) 






■4- 


» 


» ) 


> 25 


» 






» 


B 4 




1 


6" Min. 


1 




completo minor sal- 
tem uno minuto 


» 




> 2 


56 






59 


» 


» ) 


> 9 


58 






59 


» 


» > 


H 


22 






17 fere 


» 


» > 


> » 


20 






19 


» 


» > 


21 


G. minus 2 


M 




fere gradus 


c 3 




> 5-6 


62, Minut. 


5 




62 proxime 


C 4 




9 


28 






36 


H2 


» > 


26 


28 






38 


H3 


» > 


8 


2 4 8 






348 


» 


» > 


» 


2 4 6 






346 


» 


» > 


11 


2 4 8 






348 


» 


» > 


12 


2 4 6 






346 


I 




11 


36 






63 


» 


» > 


> 27 


S. 






G. 


K 3 




16 


pudibunda 




pudibunda abscondens 



TIL DANSKE L^SERE. 



Den 24. Oktober d. A. er der forlobet 300 Aar 
siden Tyge Brahes Dod; han dode nemlig den 24. Oktober 
(ny Stil) 1601 i Prag. 

Til Minde om denne vor store Landsmand udgiver det 
Kongelige Danske Videnskabernes Selskab i denne Anledning 
nu paa ny hans forste Bog, der i Almindelighed kaldes 
De Nova Stella, d. e. Om den nye Stjerne. 

Grunden til, at Valget er faldet netop paa denne Bog, 
maa soges i folgende Omstasndigheder: 

Bogen, der udkom 1573 i Kjobenhavn hos Bogtrykker 
Laurens Benedicht (Laurentius Benedicti), er nu til Dags 
meget sjelden. Tycho siger selv i sit senere store Vaerk 
Progymnasmata astronomiw instauratw, at den kun var trykt 
i faa Eksemplarer, og at endnu langt faerre vare komne til 
Udlandet. I det store kongelige Bibliotek findes der to 
Eksemplarer af den, i Universitetsbiblioteket et, der er lidt 
defekt; af de sikkert meget faa Eksemplarer, der findes i 
udenlandske Biblioteker, kan nsevnes et paa Observatoriet i 
Pulkova ved St. Petersborg, et paa Observatoriet i Edinborg. 

Bogen er endvidere den forste, der er udkommen under 
Tychos Navn. Den stammer fra hans yngre Aar; han var 



nemlig fodt den 14. December (gammel Stil) 1546. Den er 
fra, hvad man kan kalde, hans for-hvenske Tid, idet han 
f^rst 1576 begyndte hin for Astronomien epokegorende Virk- 
somhed paa Hven, der fortsattes i 21 Aar, indtil han 1597, 
dybt krasnket, forlod denne og Fasdrelandet for 4 Aar 
derefter at d0 i fremmed Land. 

Der bydes altsaa ved denne Nyudgave af Bogen Astro- 
nomer og andre en hidtil ikke let Adgang til gennem 
Tychos egne Ord at gore sig bekendt med den vordende 
store Astronoms aabne Blik for Datidens astronomiske 
Brost, hans davasrende Standpunkt og hans Planer for 
Fremtiden. 

Den bliver gennem dette Skrift sendt som Mindegave 
til de forskellige Landes Observatorier og lasrde Selskaber, 
og vort Selskabs Fortale er derfor affattet paa latin, hvilket 
internationale Sprog jo ogsaa Tycho benyttede baade i denne 
Bog og i sine 0vrige Vaerker. 

Men ligesom Tycho altid, for saa at sige, satte dansk 
Stempel paa sine Vserker ved paa deres Titelblade at betegne 
sig som Tycho Brahe Danus, d. e. DansJceren Tyge Brahe, 
saaledes har ogsaa det Kongelige Danske Videnskabernes 
Selskab yderligere villet fremhseve dette Mindeskrifts danske 
Karakter paa den Maade, der i dette Tilfadde synes natur- 
ligst, nemlig ved her paa dansk at give en Fremstilling af 
Bogens Historie og en kort Redegorelse for dens Indhold, 
for saa vidt dette har mere almen Interesse. Mindeskriftet 
kommer saaledes til at henvende sig ikke blot til den lasrde 
Verden, men ogsaa til hele den danske Almenhed. 

Det er ikke forste Gang, Bogen og dens Indhold om- 
tales paa dansk. Foruden i Danske Magasin 2. Bind 1746, 
i F. R. Friis »Tyge Brahe« (Kjobenhavn 1871) og i 



5 

J. L Heibertfs »Hveen« (Urania 1846) omtales den ganske 
s;erlig i M. Bertfs »Tycho Brahes forste Forfatterarbejde« 
(H. P. Holst: For Romantik og Historie, 10. Bind), hvor der 
ogsaa gives en versificeret Overssettelse af det meste af de 
i Bogen indeholdte Digte. 

Paa moderne Hovedsprog omtales Bogen i Dr. J. L. E. 
Dreyer's paa engelsk skrevne Levnedsbeskrivelse af Tyge 
Brahe (Edinborg 1890), der ogsaa er oversat paa tysk (Carls- 
ruhe 1894). I dette Vaerk giver Dr. Dreyer, der er Direkt0r 
for Observatoriet i Armagh i Irland og for 0vrigt dansk- 
fodt og Medlem af vort Selskab, en udf^rlig Beretning om 
Bogens Indhold, netop af Hensyn til dens store Sjeldenhed. 

Bogen er i den hermed udkommende Mindeudgave 
trykt efter fotografiske Aftryk af Originalen, saa at den i et 
og alt svarer til denne. 

Da der i det folgende undertiden bliver henvist til 
bestemte Sider i Bogen, bemierkes om dens gammeldags 
Paginering dette: Bladene betegnes efter folgende Orden: 
[(.)] _ ( : ) 2 — (:) 3 — [(-)4] — (::) — (::)« (i Bogen staar 
der her ved en Trykfejl (::)) — (::)3 — [(■•04] — A — 
A 2 _ A 3 — [A 4 ] — B — B2 — B3 — [B 4 ] o. s. v. 
Disse Betegnelser findes nederst paa Forsiden af hvert 
Blad; dog ere de, der her ere satte i [], kun under- 
forstaaede. Bagsiden af hvert Blad betegnes i det f^lgende 
ved et tilfejet b. Siden A4b f. Eks. er altsaa den, der 
begynder med ejus generatione. 

Angaaende de her benyttede Former for Tychos Navn 
bemasrkes: Han hedder paa dansk Tyge Brahe; undertiden 
tilfojes Ottesen; han var nemlig S0n af Otto Brahe, Herre 
til Knudstrup i Skaane. Hvor hans fulde Navn anvendes, 
kaldes han derfor her: Tyge Brahe. Men hvor for Kortheds 



Skyld kun hans Fornavn anvendes, benyttes her den latini- 
serede Form for Tyge: Tycho. Under dette Navn, der er 
blevet en Sasrbetegnelse for ham, er han nemlig nok saa 
kendt baade her hjemme og i Udlandet. 

Skont Bogen i Almindelighed kaldes De Nova Stella, 
d. e. Om den nye Stjerne, er dens egentlige Titel: 
»Danskeren Tyge Brahes matematiske Undersogelse an- 
gaaende den nye og i Mands Minde aldrig forhen sete 
Stjerne, som for nylig, i November Maaned i det Aar efter 
Kristi Fodsel 1572, er bleven iagttaget for forste Gang. 
Hertil er fojet o. s. v.«, idet der nu paa selve Titelbladet 
folger en Opregning af, hvad Bogen ellers indeholder. 

Det er nemlig ikke udelukkende den nye Stjerne, den 
handler om. Tychos Manuskript var en astronomisk, astro- 
logisk og meteorologisk Almanak for Aaret 1573, i hvilken 
han efter en indholdsrig Fortale til selve Almanakken havde 
skrevet en Afhandling om den nye Stjerne, der var kommen 
til Syne kort f0r nasvnte Aars Begyndelse. Efter selve 
Almanakken kom saa en Afhandling om den Maane- 
formorkelse, der skulde finde Sted den 8. December 1573, 
og endelig et Digt til Urania. Manuskriptet var faerdigt i 
Slutningen af 1572. Men det var ikke Tychos Mening at 
lade det trykke; sligt ansaas den Gang for upassende for 
en Adelsmand. Flere, til hvem han havde vist det, op- 
fordrede ham imidlertid kraftig til at udgive det. Blandt 
disse vare hans Slasgtning Peter Oxe og hans Ven Hans 
Philipsen du Pre, der paa latin kaldtes Johannes Pratensis 
og var Professor i Medicin ved Kjobenhavns Universitet. 
Tycho gav da endelig efter, gjorde nogle Tilfojelser til sit 
Manuskript, vassentlig hentede fra de siden dets Afslutning 
fortsatte Iagttagelser af den nye Stjerne, og sendte det fra 



sin Faedrenegaard Knudstrup i Skaane til naevnte Pratensis 
i KJ0benhavn, for at denne kunde besorge Trykningen; 
selv havde han nemlig ikke Tid hertil. Bogen udkom da i 
Maj 1573; dog blev selve Almanakken ikke optagen deri, 
dels fordi en stor Del af det Aar, for hvilket den gjaldt, 
var forloben, dels fordi dens mange Figurer og Tegn vilde 
have forsinket Udgivelsen; i den Anledning blev saa ogsaa 
Afhandlingen om den nye Stjerne sat foran Fortalen til 
selve Almanakken. 

Et Eksemplar af Tychos oprindelige Manuskript findes 
i det kejserlige Hofbibliotek i Wien under Nr. 10932 og 
har velvillig vaeret sendt os til Laans. Dets Titel er: 
»Astrologisk og meteorologisk Almanak for det Aar efter 
Kristi F^dsel 1573, beregnet til Stedet, hvis Laengde er 
35 Gr. og Bredde 56 Gr. Med Tilf^jelse af en Afhandling 
om en ny og usaedvanlig Stjerne, der har begyndt at vise 
sig mod Slutningen af det foregaaende Aar og i Mands 
Minde aldrig forhen har vaeret set«. (Den her omtalte 
Laengde maa regnes 0st for de kanariske 0er; Stedet er 
Kjobenhavn). Den sidste Del af dette Manuskript, nemlig 
Afhandlingen om Maaneform0rkelsen og Digtet til Urania, 
er skreven med Tychos egen Haand, og derfra er den ad 
fotografisk Vej gengivne Prove paa hans Haandskrift tagen, 
der findes i dette Mindeskrift; Stedet, hvorfra den er tagen, 
svarer til Bogens Side H 2 b — H 3. 

Vi komme nu til en kort almen fattelig Redegorelse 
for Bogens Indhold. 

Titelbladet er allerede omtalt. Paa dets Bagside findes 
et Digt af Hans Frandsen »Til den ved gammel Adel og 
megen Laerdom udmaerkede Yngling, Tyge Brahe Ottesen, 
Herre til Knudstrup, min skattede Ven«. Hans Frandsen 



8 

fra Ribe, der paa latin kaldte sig Johannes Franciscus (eller 
Francisci) Ripensis, var Professor i Medicin ved Kjobenhavns 
Universitet og fortrolig Ven af Tyge Brahe. I Digtet 
prises Tycho, fordi han er af Brahernes og Billernes gamle 
Slaegt, men langt mere, fordi han tillige har erhvervet sig 
Laerdoms Adel, og han formanes til ikke at vaere bange for 
at udgive sit Skrift. Tro mig, siger Hans Frandsen, det vil 
indbringe dig overmaade stor JEre, saa at dit Ry vil staa 
lysende for kommende Slaegter som den nye Stjerne, der 
har overgaaet alle andre i Glans. 

Derefter folger paa Side {■■) 2 et Brev fra naevnte 
Pratensis til »Tyge Brahe Ottesen, Herre til Knudstrup, en 
laerd og i Sandhed adelig ung Mand«. I dette Brev, der er 
dateret Kjobenhavn 3. Maj 1573, fornyer Pratensis sine 
tidligere Opfordringer til Tycho om at lade Skriftet trykke. 
Han gendriver de Grunde, Tycho har anfort derimod, og 
idet han gaar naermere ind paa Skriftets Indhold, fremhaever 
han, at det indeholder saa meget nyt og saa megen Vej- 
ledning til en grundigere Behandling af astronomiske, 
astrologiske og meteorologiske Sporgsmaal, at Tycho lige- 
frem skylder den laerde Verden at offentliggore det. »Vort 
Venskab fordrer det, Aanden maner dertil, Urania vil det«. 

I sit Svar paa dette Brev (Side (■■) 4 . . .), der er dateret 
Knudstrup 5. Maj 1573, gentager Tycho de Grunde, han 
tidligere ofte har givet for ikke at offentliggore sit Skrift. 
Han har kun skrevet det for sin egen Fornojelse i de Fri- 
timer, hans Forretninger og kemiske Eksperimenter have 
levnet ham, efter Kejser Hadrians Eksempel, der ogsaa hvert 
Aar skal have skrevet sig en privat Almanak. Det var i alt 
Fald kun bestemt til at laeses af hans naermeste Venner. 
Havde han taenkt paa at offentliggore det, vilde han have 



gjort sig meget mere Umage med det. Imidlertid aner- 
kender han Vaegten af de Grunde, Pratensis har givet for 
Offentliggorelsen og begynder da med at stille sig mere 
velvillig til Offentliggorelsen af den Del af Skriftet, der 
omhandler den nye Stjerne. Hvad der saerlig bevaeger ham 
hertil, er nogle tyske Tryksager, han netop har faaet i 
Hamde, i hvilke Stjernen kaldes for en Komet, og dens 
Afstand fra Jorden saettes til meget mindre end Maanens, 
skont man selv uden Maaleinstrumenter, blot ved en op- 
maerksom Betragtning af Stjernens Stilling mod Nabo- 
stjernerne i Dognets Lob, kan se, at den netop maa v«re 
bengere borte end Maanen. »Hvilke Tykhoveder! Hvilke 
blinde Betragtere af HimlenU Jeg sender dig altsaa, fort- 
sastter Tycho, hele mit Manuskript med en Del deri anbragte 
Tilfojelser, for at du kan uddrage det, der handler om den 
nye Stjerne og lade det trykke. Og vil du ogsaa medtage 
det andet (med Undtagelse af selve Almanakken, der er for 
vanskelig at faa trykt), saa vil jeg ikke sige absolut nej der- 
til. Findes der saa deri noget, der ikke er ganske nojagtigt, 
saa faar du ogsaa baere Skylden derfor, da du tvinger mig 
til at offentliggore dette umodne Arbejde. Du kan selv 
vadge Bogens Titel. Dog beder jeg dig om enten helt at 
udelade mit Navn eller kun antyde det gennem en Om- 
skrivning af dets Bogstaver (Anagram), om du saa synes. 
Den offentlige Mening er nemlig nu sunken saa dybt, at 
mange anse det for meget upassende, at en Adelsmand 
offentliggor noget navnlig i Sager som disse, der ikke blot 
for den uvidende Hob, men ogsaa for mange dannede Folk 
staa som noget underligt og latterligt. Dog lasgger jeg selv 
ingen Va^gt paa deres ubefojede Mening. Tycho siger 
derpaa, at han nok kunde have onsket at foretage storre 



10 

jEndringer i sit Skrift, men at hans Forretninger, Studier 
og selskabelige Pligter ikke levne ham Tid dertil, isaer da 
han snart skal rejse, og nu folger (Side (=0 3) et lille Digt, 
i hvilket han angiver Videbegaerlighed som Grunden til sin 
Rejse. 

»Hverken mit Faedreneland eller Vennernes Flok kan mig hindre; 
Fasdreland er for den kaekke hver Plet: overalt han tilfreds er.« 

Tidsnok, tilfojer han, kan jeg begive mig tilbage til et 
kedsommeligt Liv med Baegre, Hunde og Heste, 

»Hvis ikke Gud (som jeg haaber), til bedre Lod mig bevarer.« 

I Brevets Slutning udtrykker Tycho sin Sorg over at 
skulle vaere skilt fra Pratensis ved saa store Afstande, idet 
han dog i et nyt lille Digt (Side (::)3b) troster sig og 
Vennen med, at de ville fole sig forenede ved at vende 
deres Blikke mod samme Stjerner. For ovrigt agter han 
for sin Afrejse at besoge Pratensis i Kjobenhavn, hvor han 
haaber at finde sin Globus og de ovrige af ham bestilte 
Instrumenter faerdige. 

De naevnte to Smaadigte ere i deres Helhed oversatte 
af M. Berg paa det for angivne Sted Side 364 og 366. Den 
af Tycho omtalte Rejse kom forst i Stand 1575. Det var 
egentlig, som antydet i det forste af Digtene, hans Plan i 
alt Fald for en Del Aar at bosaette sig i Udlandet (for- 
modentlig Basel) for mere ugenert at kunne dyrke Astrono- 
mien. Heldigvis forhindrede Frederih II, der havde faaet 
Nys om denne Plan, dens Udforelse ved 1576 at forlene 
Tycho med 0en Hven og sikre ham andre rigelige Ind- 
taegter. 



II 

Side A begynder den egentlige Bog med Afhandlingen 
om den nye Stjerne. »Den n. November ifjor, da jeg om 
Aftenen efter Solnedgang som saedvanlig rettede mit Blik 
mod Himlen, saa jeg naer Issepunktet en ny og usaedvanlig 
Stjerne, der var lysere end alle de andre, og da jeg allerede 
fra mine Drengeaar af var fortrolig med Stjernehimlen 
(hvortil ikke fordres saerlige Kundskaber), var jeg straks paa 
det rene med, at der paa det Sted af Himlen tidligere ikke 
havde staaet nogen Stjerne, end ikke en nok saa lille. Jeg 
blev saa overrasket ved dette Syn, at jeg ikke vilde tro 
mine egne 0jne. Men da jeg paa Foresp^rgsel erfarede, 
at ogsaa andre kunde se den, kunde jeg ikke mere vaere 
i Tvivl«. Og nu folger en Del Betragtninger over, hvad 
denne Stjerne vel kan vaere. Tycho kalder dens Tilsyne- 
komst for et Vidunder, der mindst maa saettes lig det, 
der skete, da Solen paa Josvas Forbon stod stille, eller da 
Solen ved Kristi Dod form^rkedes, skont det var Fuldmaane- 
tid. Thi paa Himlens hoje Sfaere er ellers alt uforandret; 
der fodes intet, der forgaar intet; Fiksstjernerne ere altid ens 
i indbyrdes Stilling, Antal, Storrelse, Lys og andet. Kun 
en Gang tidligere er en saadan ny Stjerne bleven set, nemlig 
i Hipparch's Tid c. 125 Aar for Kristi F^dsel. Vel er der 
ogsaa Betlehems-Stjernen ; men den kan ikke have siddet paa 
Fiksstjernehimlen, da den forst vandrede og saa stod stille 
over Stalden; den var desuden kun synlig for de hellige tre 
Konger, hvad enten Gud paa en saerlig Maade havde ind- 
givet dem dette Syn, eller de som Mager, hvad de jo ogsaa 
kaldes, kunde se og erkende hemmelige Ting, der vare 
skjulte for andre. Derimod var Hipparchs nye Stjerne en 
virkelig Fiksstjerne og ikke, som af nogle paastaaet, en 
Komet. Men om den kendes ingen Enkeltheder. Hvad den 



12 

nuvaerende nye Stjerne angaar, kunne hverken Filosofer, 
Teologer eller Matematikere give nogen tilfredsstillende For- 
klaring for dens Tilsynekomst, og der er da ikke andet for 
end at anse den for et Jertegn, Gud har villet vise os nu, 
da Verdensdagen haelder. Efter i et lille Vers (Side A 4) 
at have fremdraget, at Gud kan, hvad Han vil, sigerTycho, 
at han i det folgende kun vil give sig af med matematiske 
Undersogelser angaaende Stjernen. Og her begynder da den 
egentlige astronomiske Del af Afhandlingen, der viser, hvilken 
Mester Tycho allerede den Gang var i iagttagende Astronomi 
og dens Anvendelse. 

F^rst handler han (Side B) »Om den nye Stjernes 
Stilling paa Himlen med Hensyn til Fiksstjernerne og om 
dens Laengde og Bredde med Hensyn til Dyrekredsen«. 
Han benytter den Metode, der netop nu til Dags fortrinsvis 
anvendes ved nyopdagede Genstande, nemlig Udmaaling af 
Genstandens Stilling til de den naermeste Fiksstjerner. Side 
B 1 b gives et Kort over disse, nemlig over de lysere Stjerner 
i Stjernebilledet Kassiopeia, i hvilket den nye Stjerne stod, 
og derpaa angives de ved talrige Maalinger fundne Vinkel- 
afstande mellem den nye Stjerne og flere af disse. Disses 
Stillinger med Hensyn til Dyrekredsen tager Tycho ud af 
aeldre Kataloger, og beregner saa gennem de i Figuren Side 
B 2 b angivne sfaeriske Trekanter den nye Stjernes Stilling 
mod Dyrekredsen, og for ovrigt ogsaa mod iEkvator. Vel 
kunne de fra de aeldre Kataloger tagne Stjernestillinger vaere 
unojagtige, saa at ogsaa den nye Stjernes gennem dem 
beregnede Stilling bliver unojagtig. Men, siger Tycho, 
»selv har jeg endnu ikke kunnet bestenime naevnte Stjerners 
Stillinger med Sikkerhed . . . Om Gud lader mig leve saa 
laenge, skal jeg ved egne Iagttagelser bestemme Fiks- 



13 

stjernernes Stillinger og offentliggore en forbedret Katalog 
over dem«. 

Det er i Virkelighed en af Tychos senere store For- 
tjenester at have udarbejdet en paa talrige egne Iagttagelser 
grundet Fiksstjerne-Katalog, der i Nojagtighed langt overgaar 
alle tidligere. 

Den nye Stjernes Stilling, finder Tycho, har vist sig at 
vaere uforandret den samme i de seks Maaneder, han har 
iagttaget den, og han slutter deraf, at den heller ikke i 
Fremtiden vil vise anden Bevaegelse end den, den har til- 
faelles med alle andre Fiksstjerner, nemlig den daglige. 

Side C gaar Tycho over til at tale »Om Stjernens 
Stilling med Hensyn til Verdens Diameter og dens Afstand 
fra Universets Centrum: Jorden«. Gennem Figuren paa 
Side C2b regner han ud, at hvis Stjernen ikke var laengere 
borte fra Jorden end Maanen, maatte den undergaa en 
meget kendelig Forskydning med Hensyn til Nabostjernerne, 
eftersom den under den daglige Omdrejning stod hojt eller 
lavt paa Himlen. En saadan Forskydning har han ikke 
fundet Spor af i sine Iagttagelser, og Stjernen maa derfor 
vaere betydelig laengere borte fra Jorden end Maanen, »i 
selve Himlen«, enten i Fiksstjernernes ottende Himmel eller 
i en af Planethimlene. Men i sidste Tilfelde maatte Stjernen 
vaere bleven fort med af vedkommende Planethimmel, saa 
at den havde flyttet sig med Hensyn til Fiksstjernerne; selv 
om den sad paa den langsomme Saturns Himmel, vilde 
dette dog have kunnet maerkes i seks Maaneder. Stjernen 
maa altsaa tilhore Fiksstjernerne. 

Man maa her huske, at Maanebanen den Gang op- 
fattedes som Graensen mellem hvad der horte Jorden og 
Himlen til, at de syv Planeter, deriblandt Solen og Maanen, 



14 

sad paa hver sin Himmelsfasre med hver sin ejendommelige 
Drejning (sit eget Planetsystem havde Tycho den Gang 
endnu ikke fremsat), og at Fiksstjernerne sad paa den 
yderste ottende Himmel, der i Lobet af et Dogn forte dem 
og alle Planeterne rundt om Jorden. Tychos Bevis for 
Stjernens store Afstand svarer ganske til det, vi nu vilde 
fore, kun at vi vilde sige, at Stjernen ellers, ligesom 
Planeterne, maatte have flyttet sig paa Grund af Solens 
Tiltraskning, medens Tycho siger, at den maatte have flyttet 
sig paa Grund af Planethimlenes Drejning. 

Deraf folger, fortsastter Tycho, at den nye Stjerne ikke 
kan vaere en Komet eller et Ildmeteor, hvilket heller ikke 
dens Udseende tyder paa. Kometerne antages nemlig 
almindelig for noget, der opstaar under Maanen, ihvorvel 
den arabiske Astronom Albategnius mener at have iagttaget 
en Komet paa Venus' Himmelsfaere. »Om dette er muligt, 
har jeg endnu ikke kunnet afg0re. Men om Gud vil, at 
der i min Levetid viser sig nogen Komet, skal jeg faa Vis- 
hed om denne Sag«. 

I Virkeligheden er det atter her en af Tychos senere 
store Fortjenester, gennem Iagttagelser af til Syne komne 
Kometer at have paavist, at disse maatte vaere fjernere end 
Maanen og krydse Himmelrummet. Derved kom han tillige, 
for saa at sige, til at slaa ovennaevnte »Himle« i Stykker, 
idet han haevede sig til at betragte Planeterne som frit 
svaevende Kloder. 

Paa Side D gaar Tycho over til at handle »Om 
Stjernens Storrelse, Lys og Farve«. Efter Datidens ringe 
Begreber om Himmellegemernes Storrelser og Afstande 
anforer han forst, »skont dette synes mange utroligt«, at de 
svageste Stjerner ere mindst 18 Gange storre end Jorden, 



iS 



medens der blandt de lyseste findes dem, der ere 105 Gange 
storre end Jorden (i Rumindhold). Den nye Stjerne maa 
altsaa va^re enorm stor. Thi i November var den lysere 
end nogen anden Fiksstjerne, ja lysere end Planeterne 
Jupiter ogVenus. Derpaa tog den gradvis af, var i December 
lig Jupiter, i Januar lidt mindre, i Februar og Marts lig 
Stjerner af forste Storrelse, og nu i Begyndelsen af Maj 
kun af anden Storrelse. I Begyndelsen var den nye Stjerne 
derfor utrolig meget, mere end 120 Gange, storre end 
Jorden; men derefter er den gradvis bleven mindre. 

Til Forstaaelse heraf bemaerkes: Nu til Dags forstaas 
ved en Stjernes Storrelse kun dens Lysstyrke. Fiks- 
stjernerne ere, hvor store de end kunne vaare, for langt 
borte til at kunne vise virkelige Skiver selv i de storste 
Kikkerter. For det menneskelige 0je maa Stjernerne 
imidlertid nodvendigvis prassentere sig som Smaaskiver, 
storre eller mindre alt efter deres st0rre eller mindre Lys- 
styrke. Disse Smaaskiver ansaas den Gang, da Kikkerten 
endnu ikke var opfunden, for virkelige, de udmaaltes og 
derigennem beregnedes saa Stjernernes virkelige Storrelser 
alt efter, hvor mange Jorddiametre Afstanden til Fiks- 
stjernehimlen ansloges til. Tycho anslog denne til omtrent 
7000 Jorddiametre. 

Stjernens Glans, fortsastter Tycho, har vaeret saa stasrk, 
at den endog af nogle har kunnet ses om Middagen. Den 
funkler som andre Fiksstjerner, hvilket ogsaa er et Tegn 
paa, at den tilhorer disse, idet Planeterne ikke funkle. Dens 
Farve var i Begyndelsen hvidlig som Jupiters. Efterhaanden 
som den tog af, blev den rodlig som Mars eller Aldebaran; 
men nu er den bleven bleg som Saturn. At den saaledes 
har skiftet Glans og Farve, er intet Bevis for, at den er 



i6 

under Maanen. Vi have, siger Tycho, leveret strengt Bevis 
for, at den sidder paa selve Himlen ; er den uden for alle 
Naturens Love opstaaet der, finder jeg det ikke mere 
urimeligt at antage, at den ogsaa vil forsvinde, som vente- 
ligt er. 

Tycho er her, som man ser, allerede lidt paa Vej til 
at komme bort fra Tanken om Himlens Uforanderlighed, 
en Tanke, han jo senere gjorde uholdbar ved at bevise, at 
Kometerne ere Himmellegemer. Han fremsatte da ogsaa 
senere den Formodning, at den nye Stjerne kunde have 
vreret ophobet Maelkevejsstof, der saa lidt efter lidt atter 
havde spredt sig. En fjern Lighed har denne Formodning 
med en i Nutiden fremsat, ifolge hvilken en ny Stjernes 
Opblussen skulde skyldes et Sammenstod mellem Meteor- 
svasrme. 

Side D 2 b f^lger nu en »Astrologisk Betaenkning om 
denne nys opstaaede Stjernes Virkninger«. Noget sikkert 
om disse kan ikke siges. Gud har nemlig sandsynligvis 
gennem et saa usaedvanligt Faenomen villet give et Tegn 
paa noget, der ligger langt uden for den fysiske Videnskabs 
Raekkeevne. Tycho vil alligevel prove paa at opstille nogle 
fra Astrologien hentede Formodninger uden derfor at ville 
nedsaette Teologernes eller andres Meninger og uden at 
ville udgive sine egne Meninger for Hojesteretsdomme eller 
Orakelsprog. 

Da der tidligere kun har vaeret set en ny Stjerne, 
nemlig Hipparchs, haves der saa godt som ingen direkte 
Erfaring for, hvad en saadans Tilsynekomst kan betyde. 
Tycho tager derfor ogsaa sin Tilflugt til andre Ting. Den 
vigtigste af disse er, at der om nogle Aar finder en Sammen- 
komst (Conjunction) Sted mellem de store Planeter Jupiter 



17 

og Saturn i Fiskenes Tegn. Det er den sidste af saadanne 
Sammenkomster, der i de forlobne 200 Aar vekselvis have 
fundet Sted i Tegnene Krebsen, Skorpionen og Fiskene, 
den saakaldte Vandtrigon, og Sammenkomsterne flnde fra 
da af i de folgende 200 Aar Sted vekselvis i Tegnene 
Vaedderen, Loven og Skytten, d. e. i Ildtrigonen, der er den 
forste af de fire Trigoner, i hvilke Dyrekredsens tolv Tegn 
deles. En saadan Overgang fra Vandtrigonen til Ildtrigonen 
finder kun Sted hvert 800. Aar og maa denne Gang, da 
den saerlig indledes af en ny Stjernes Tilsynekomst, antyde 
en saerlig ny Tingenes Tilstand. Hertil kommer, at den 
nye Stjerne, henfort til iEkvator, tilhorer Vaedderen. Da nu 
ogsaa Hipparchs Stjernes Tilsynekomst indledede store Om- 
vaeltninger hos Jodefolket, Graekerne og Romerne, saa synes 
den nye Stjerne at varsle om, at der efter mange og svaere 
Uroligheder og Omvaeltninger vil fremgaa en ny Ordning 
af Staterne, Religionen og Lovene. 

Den nye Stjerne lignede i Begyndelsen den venlige 
Jupiter og lover derfor til en Begyndelse glade Dage, Over- 
flod, god Sundhedstilstand, behagelig Luft, Fred og Enighed. 
Men da den senere kom til at ligne den grumme Mars, 
varsler den efter disse behagelige Tider om Krig, Opror, 
Fyrsters Fangenskab og D^d, 0delaeggelser, Tyrannier, Vold, 
Haan, Ildebrand, Mord, Rov og lignende Ulykker, saa vel 
som om Torke, Hede, Ildmeteorer og deraf flydende pest- 
agtige Sygdomme, giftige Slanger og lignende. Og at 
Stjernen derefter blev bleg som Saturn, betyder Traengsler, 
Sorg, Dod, Faengsel og andre sorgelige Ting. 

Tycho kunde nu ogsaa onske at uddrage noget af den 
Stilling, Stjernehimlen havde mod Horizonten, da Stjernen 
fodtes. Men da 0jeblikket for dens Opblussen ikke kendes, 



henholder han sig til Himlens Stilling mod Horizonten ved 
den Nymaane, der indtraf f0r hans Opdagelse af Stjernen, 
nemlig den 5. November 1572 Kl. 7.55 Eftm. Denne 
Stilling angives paa astrologisk Maade ved Figuren paa 
Side E. Ogsaa den varsler om Uroligheder, Slag, Under- 
fundigheder, 0dekeggelser , Plyndringer, Torke og saerlig 
om nye Slags Sygdomme og almindeligt Ildebefindende. 
Da den nye Stjerne i Nymaaneojeblikket staar hojt paa 
Himlen, naesten i Issepunktet, ville dens Virkninger saerlig 
spores paa Riger og Fyrstendommer, paa Konger, Hertuger, 
Fyrster og andre hojststaaende Personer. De Lande, der 
saerlig ville blive paavirkede af den , ere de , fra hvilke 
Stjernen ses i selve Issepunktet, som Rusland, Lifland, 
Finland, Sverige og det sydlige Norge; dog ville ogsaa 
Nabolandene til disse, ja hele Europa spore dens Ind- 
flydelse. 

Til Slutning bemaerker Tycho, at alt dette er noget 
usikkert, og at han derfor har anfort det i temmelig 
almindelige Vendinger. Det er desuden kun hentet fra den 
saedvanlige Astrologi. Der kunde, tilfojer han noget mystisk, 
hentes en Del fra en hojere Astrologis sandere og hemmelig- 
hedsfuldere Kilder. Men den er kun kendt af meget faa, 
og det vilde vaere en Brode at robe dens Mysterier. 

Hermed ender den Del af Bogen, der omhandler den 
nye Stjerne. Tycho har selv ordret gengivet denne Del i 
sit senere store Vaerk Progymnasmata, dog med Udeladelse 
af det astrologiske. Han siger der, at han egentlig er ked 
over, at hans Ungdomsskrift i sin Tid blev udgivet, ikke 
fordi det indeholdt noget galt, men fordi der var medtaget 
nogle Bagateller af lidet Vaerd, og fordi det ikke var om- 
hyggelig nok udarbejdet. Nogle af Regningsresultaterne 



19 

vare saaledes beheftede med mindre Unojagtigheder. Disse 
har han i naevnte Vaerk rettet. 

I dette vort Mindeskrift ere disse Rettelser anforte paa 
den Side, der folger efter selve Bogen, under »Corrigenda« ; 
her findes ogsaa nogle andre Rettelser for Bogens ovrige Del. 

Naar Tycho i naevnte Vaerk udelod det astrologiske, laa 
det ikke, som man kunde taenke sig, i, at han da var 
kommen helt bort fra Astrologien, men snarere i, at han 
ansaa det for altfor lost. Thi paa et andet Sted i samme 
Vaerk giver han en mere indgaaende Tydning af Stjernens 
Indflydelse, en Tydning, mange finde slog maerkvaerdig godt 
til ved Gustav Adolfs senere Fremtraeden. Se herom 
J. L. Heibergs for naevnte »Hven«. 

Havde Astrologien endnu noget at sige, vilde der sikkert 
blive lagt stor Vaegt paa den Omstaendighed, at der i Aar, 
300 Aar efter Tychos D^d, har vist sig en meget lys ny 
Stjerne i Perseus, altsaa ikke langt fra Stedet, hvor hans 
nye Stjerne stod, og at der netop i Aar ogsaa finder en 
Sammenkomst Sted mellem Jupiter og Saturn, nemlig i 
November, altsaa i Maaneden efter hans Dodsmaaned og i 
selve den Maaned, i hvilken han opdagede sin nye Stjerne. 

Side E 4 begynder Fortalen til selve Almanakken. Den 
er stilet »Til de aerede Dyrkere af den ene og den anden 
Astrologi, hvor de end findes, til dem alle sammen og til 
hver isaer, prisvaerdige Herrer og Venner«. 

Ved den ene og den anden Astrologi forstaas Astronomi 
og Astrologi, hvilke Benaevnelser den Gang toges i Flaeng. 

Sk^nt Tycho troede paa Stjernernes Indflydelse, haevdede 
han dog, at de ikke kunde tvinge Menneskets Villie, der er 
fri, og han erkendte, med Tiden vel mere og mere, at det 
var meget vanskeligt og usikkert at tyde denne Indflydelse i 



20 

de enkelte Tilfaelde. Han ivrede derfor stasrkt mod en let- 
sindig og ikke paa strenge astronomiske Data grundet Brug 
af Astrologien. Dette traeder meget tydelig frem i denne 
Fortale. 

Efter at have fremhaevet, at den af Gud skabte Stjerne- 
verden, naest efter Gud selv, er den vagrdigste og mest op- 
hojede Genstand for Betragtning, beklager han, at Astrono- 
mien alligevel dyrkes saa lidt, og som oftest da saa skodeslost, 
at Astrologien skaendig misbruges, og at Meteorologien er 
kommen i saadant Vanry, at endog den uvidende Hob gor 
sig lystig over Almanakkernes Vejrforudsigelser. 

Tycho troede nemlig, at Vejret for en Del afhang af 
Stjernernes Stilling saerlig ved Maaneskifterne. 

Til disse henregner han nu ikke blot Nymaane, forste 
Kvarter, Fuldmaane og sidste Kvarter, men ogsaa de midt 
imellem disse liggende Maanefaser, altsaa f. Eks. midt 
imellem Nymaane og forste Kvarter. Paa denne Maade 
bliver der Maaneskifte omtrent hver tredie Dag, og allerede 
Oldtidsastronomen Ptolemaeus, siger han, haevder, at Tre- 
Dognet spiller en Rolle ved Storme, og for ovrigt ogsaa 
ved Sygdomskriser. 

Men det kommer nu an paa forud at kende Tiderne 
for disse Maaneskifter samt Planeternes og Stjernernes 
Stillinger til disse Tider med tilstraekkelig Nojagtighed. 

Jeg har, siger Tycho, beregnet disse ud af mine egne 
Iagttagelser fra en Del foregaaende Aar, hvilke Iagttagelser 
jeg skal fortsaette for senere en Gang at vise, at mine 
Beregninger stemme betydelig bedre med Himlen end de, 
der foretages ved Hjaelp af Kong Alfons' eller Kopernikus' 
Tabeller. 



21 

Det er dog ikke blot herved, at Tycho mener at have 
indfort en Forbedring i Beregningen af Almanakker. Ogsaa 
i Himlens Inddeling i »Huse« indforer han en ^Endring. 

Astrologerne delte Himlen i tolv Huse, der hvert havde 
sin Betydning, f. Eks. Livets Hus, Helbredets Hus, Dodens 
Hus o. s. v. og det kom da blandt andet an paa, i hvilket 
Hus den og den Stjerne stod eller de og de Stjerner vare 
samlede paa det Tidspunkt, der skulde laegges til Grund for 
Forudsigelserne. Denne Deling i Huse foretoges af for- 
skellige paa forskellige Maader. 

Ingen af disse Maader, siger Tycho nu, svarer ret til 
den matematiske Harmoni. Han indforer da en ny Maade, 
idet han deler hele Himlen i indbyrdes lige store Huse ved 
plane Snit gennem Middagslinien, deri indbefattede Horizontal- 
og Meridian-Planet. Og da hver Maaned har otte (af de 
nysnaevnte) Maaneskifter, mener han, at det navnlig ved 
Vejrforudsigelser er bedst at nojes med otte Huse, medens 
han til andre Formaal ogsaa bruger tolv, dog stadig efter 
sin nye Delingsmaade. 

De skematiske Figurer, i hvilke Tycho nedlagde Re- 
sultaterne af sine Husberegninger, faar man en god Fore- 
stilling om gennem Figuren paa Bogens Side E. Her 
svare Tallene (Grader og Minutter) i Yderkredsen til de 
tolv Husgrasnsers Skasring med iEkvator, medens de langs 
de rette Linier satte Betegnelser svare til de Steder af Dyre- 
kredsen, der skasres af Graenserne af saavel de tolv som de 
otte Huse. Langs den Dobbeltlinie, der fra Midtpartiet gaar 
opad tast forbi den nye Stjerne og forestiller den over Horizonten 
vaerende Del af Meridianen, staar der f. Eks. Fiskenes 2^de 
Grad, idet Fiskene er udtrykt ved sit Tegn og ikke ved Bog- 
staver. Inde i nogle af Husene staar der saa, hvilke Planeter 



22 

(udtrykte ved deres Tegn) bo i vedkommende Hus, med Til- 
fojelse af deres Stilling i Dyrekredsen; noget under Dobbelt- 
linien til hojre staar der f. Eks. »Mars i i3de Grad af 
Stenbukken« ; det Hus, i hvilket den ondartede Mars her 
staar (Huset lige under Vesthorizonten) er netop Helbredets 
Hus, og derfor saetter Tycho, som for naevnt, den nye 
Stjernes Fodsel i Forbindelse med usaedvanlige Sygdomme. 

Tycho benytter nu Lejligheden til at give dem et Hib, 
der give sig af med at beregne Himlens Stillinger ud af de 
aeldre Tabeller med aldeleles illusorisk Nojagtighed. »Herlige 
og fine Beregnere, der dyrke Astronomien i Stuen og ved 
Kakkelovnen, i Boger og Papirer, og ikke paa Himlen. De 
kende, med Skam at sige, ofte slet ikke Stjernehimlen. Det 
er Vejen til Stjernerne«. 

Efter saaledes at have forklaret de ved Almanakkens 
Udarbejdelse fulgte Grundsaetninger og Fremgangsmaader 
samt deres astrologiske Anvendelse gor Tycho rede for, 
hvad den ellers indeholder: Solens, Maanens og Planeternes 
Op- og Nedgang, deres indbyrdes Stillinger og meget andet, 
samt endelig det sandsynlige Vejr for hver Dag. 

Alt dette, siger han, »har jeg henfort til Laengden og 
Bredden af mit Faedreland DANMARK; thi ihvorvel ethvert 
Land er Faedreland for den kaekke, som Havet er det for 
Fiskene, ere vi i stor Gaeld til det Sted og det Land, hvor 
vi ere fodte og opdragne, og hvor vi finde vort Underhold, 
naar vi da ikke ville vaere utaknemmelige«. 

Endelig bemaerker han, at man ikke maa stole for 
meget paa hans Vejrforudsigelser for hver Dag. Han har 
nemlig endnu ikke stor Erfaring paa dette Omraade, og 
desuden er Stjernernes Indflydelse paa Vejret middelbar, idet 
den gaar gennem saa mange stedlige Forhold, at den maa 



23 

vaere forskellig paa forskellige Steder. Han har egentlig 
mere angivet Vejret for hver Dag for at maerke sig Af- 
vigelserne og se, paa hvilken Maade det jordiske her til 
Lands stemmer med det himmelske; gennem den derved 
indhostede Erfaring haaber han i Fremtiden at kunne levere 
bedre Vejrforudsigelser, og han opfordrer alle dem, der give 
sig af med Meteorologi, til lige saa omhyggelig, som han 
har gjort, at notere ogsaa Stjernehimlens Stillinger. 

Efiter i et lille Digt (Side G 3 b) at have prist dem, der 
dyrke Stjernerne, udtaler han den Forventning, at hans 
Arbejde vil vaere et Bidrag til Fremme af sund Meteorologi, 
og det Haab, at han vil se sig i Stand til at levere bedre 
Tabeller til Beregning af Himmellegemernes Stillinger end 
de aeldre og til at rense Astrologien for Fejl og Overtro 
ved at f0re den tilbage til Erfaringens stotte Grundlag, hvis 
(tilfojer han i et nyt lille Digt Side G 4) Stjernerne unde 
mig rolige Livsvilkaar, hvis ikke Hoffet (som det plejer) 
hindrer mig i at fortsaette, hvad jeg har begyndt til Bedste 
for Efterkommerne, og hvis ikke det nordiske Klimas Barsk- 
hed spaerrer mig Adgangen til Stjernerne. 

I en lille Anmaerkning nederst paa Side G 4 anf^res, at 
her skulde selve Almanakken have staaet; men den er ude- 
ladt paa Grund af Vanskelighederne ved at faa dens mange 
skematiske Figurer trykte. 

Paa Side H begynder Afhandlingen »Om Maanefor- 
m^rkelsen i December 1573«, hvis Forlob er illustreret ved 
Tegningen paa Side I 2. Forudberegningen af den udfores 
forst efter forskellige aeldre Tabeller, derpaa efter de for- 
bedrede Positioner af Maanen, Tycho udleder af sine egne 
Iagttagelser fra nogle foregaaende Aar. Der gives derpaa 
en Fortegnelse over de Fiksstjerner, der kunne benyttes til 



2 4 

Tidsbestemmelser under Maaneform0rkelsen ; thi »at bestemme 
0jeblikkene for Formorkelsens Begyndelse og Ende gennem 
Slag- eller Vandure, anser jeg for umuligt og usikkert«. 
(Pendulure og Kronometre vare den Gang endnu ikke 
opfundne.) 

Derpaa folger (Side K) en »Astrologisk Betaenkning om 
denne Maaneformorkelses Virkninger« illustreret ved en 
foran staaende astrologisk Figur med tolv Huse. Den 
varsler meget ondt, saasom Bedragerier og Troloshed, Ran 
og Soroverier, heftige Storme, saa at Modre ved Strand- 
bredden ville begraede Tabet af Sonner, Hustruer Tabet af 
JEgtdseller (Verset Side K 2 b) , Hungersnod , Sygdomme 
isaer i Lungerne m. m. Det er ikke saa meget Dyr som 
Mennesker, saerlig Konger og Fyrster, det vil gaa ud over. 
Der naevnes en hel Del Lande og Byer, Formorkelsen vil 
paavirke; saerlig truer den Byen Niirnberg, mulig med Pest. 
Hvad Tiden for dens Virkninger angaar, saettes den efter 
de af Ptolemaeus givne Regler til Marts — Juli 1574 (Virk- 
ningerne skulde vare fire Maaneder, fordi Formorkelsens 
Varighed var fire Timer). Vel, siger Tycho, har jeg 
tidligere tvivlet om disse Reglers Holdbarhed; men Er- 
faringen har laert mig, at de ere vel begrundede. 

For at vise dette, sammenholder han nu nogle tidligere 
Formorkelser med de Begivenheder, der fulgte efter. Kejser 
Carl V var saaledes dod netop paa den Dag (21. Sept. 1558), 
Maaneformorkelsen af 3. April 1558 efter Ptolemaeus' Regler 
havde varslet. Christian III og Christian II vare dode paa 
de af Solformorkelsen den 18. April 1558 forkyndte Tider, 
o. s. v. 

Man bor derfor ikke, fortsaetter Tycho, forkaste Ptolemasus' 
Regler, forend man har noget bedre. Men alle dem, der 



25 

dyrke den interessante og nyttige »Prognostiske Filosofi«, 
opfordrer han atter her til flittig lagttagelse af Himmel- 
legemernes Stillinger, for at de kunne stotte sig til Erfaringen ; 
kun paa den Maade kan denne aedle Videnskab fremmes. 

Nu folger (Side L) Tychos Digt til Urania. Heri 
skildrer han forst Herrisvad, der var et Cistercienser Kloster, 
hans Morbroder, Sten Bille, var forlenet med, dets skonne 
Beliggenhed ved Ronneaa i Skaane samt Morbroderens For- 
tjenester. 

Det var paa Herrisvad, Tycho havde opdaget den nye 
Stjerne og drevet isaer kemiske Studier; det laa ikke langt 
fra hans Faedrenegaard Knudstrup. 

Da jeg engang, fortsaetter Tycho, var gaaet ind i 
Skoven 

»Se! fra den skyfri Himmel nedsvaevede da en Gudinde.« 

Da jeg blev raed, beroligede hun mig: 

»Vid, at Gudinde jeg er, paa Olymp jeg URANIA kaldes«, 

og hun priser nu sin Dont frem for de andre Gudinders, 
idet hun giver sig af med 

»Stjernerne, som forlaengst klart kende den kommende Skasbne, 
Skaebnen, der tidt bringer godt, Skaebnen, der tidt bringer ondt. 

Stjernerne, som blandt eder udove i Tavshed, hvad Ret er, 
Meget de tilstede huldt, meget forhindre de maa; 

Ikke dog kunne de tvinge den Sjael, som bruger Fornuften.« 

Gudinden beklager sig derefter over, at hun nu til Dags 
kun dyrkes af saa faa; det var anderledes i gamle Dage. 

»Du har dog ikke agtet det ringe at vise mig ^Ere, 
Du paa mit Alter har tidt duftende Rogelse stroet, 
Ofte om Natten jeg saa dig med Blikket mod Stjernerne faestet.« 



26 

Men, fortsastter hun, du har begyndt at svigte mig for at 
hengive dig til Kemien. Vel er der intet Fjendskab mellem 
min og Ildgudens Kunst. Men denne har du nu dyrket til- 
straskkelig. Se, der er kommet en ny Stjerne frem - , dens 
Stilling, Afstand og Betydning skal du udforske. Og nu op- 
stiller hun Tychos Program : Bestemmelse af Fiksstjernernes 
Steder, af Solens, Maanens og Planeternes Lob, af disses 
Indflydelse saerlig paa Vejret. Efter derpaa at have lovet 
Tycho Berommelse, hvis han vedbliver at dyrke hende, for- 
svandt Gudinden. Men, fortsaetter Tycho, jeg folte Gud- 
dommen i mig, folte Evne og Villie til at paatage mig det 
paabudte Hverv. Lad da andre soge JEre i egne opsigt- 
vaekkende Bedrifter eller i dem, deres Forftedre have udovet; 
lad dem bejle til Fyrstegunst og underkaste sig hoje Embe- 
ders Mojsommeligheder ; lad dem dyrke Bacchus, Venus og 
Spil, give sig af med Hunde og Heste. Selv vil jeg, skont 
af Brahernes og Billernes gamle JEt, ikke hvile paa disses 
Laurbaer, men strasbe efter noget hojere. 

»Faa, ak alt for faa, har den h^je Apollo forundt, at 

Grant de den Rigdom kan se, som paa Olympen er gemt; 
Thi enhver blandt dem maa foragte forgsengelig Tant og 

Lofte sit Aasyn kaskt opad mod Straalernes Hjem. 
Dem ej Venus kan lokke, ej Baegeret rakt af den kaade 

Bacchus, ej Rigdom og Magt, ingen bortflygtende Glans. 
Langt mere skont og herligt er Maalet, hvorefter de hige; 

Det, som de attraa, er ej fremmed for Gudernes Lyst: 
Gennem den hoje Fornuft de ophojede Stjerner at magte 

Tvingende iEtheren selv under sin herskende Aand.« 

Paa Bogens naestsidste Side findes et Digt til Pris af 
»den matematiske Unders^gelse angaaende den nye Stjerne, 



27 

der er anstillet af den blandt de adelige laerdeste og blandt 
de laerde adeligste Yngling, Tyge Brahe Ottesen«. Digtet 
er af den beromte Historieskriver Anders Sorensen Vedel 
(paa latin Andreas Vellejus), som havde vaeret Tychos Hov- 
mester og nu var Slotspraedikant. Hvad betyder, siges deri, 
denne nye glimrende Forogelse af Stjernehimlen ? Forkynder 
den store Omvaeltninger i Religion, Stat og Love? Truer 
den Folkeslag og Staeder med Ild og Svaerd? Siger mig det 
I, som forstaa eder saa godt paa at tyde den mystiske 
Skaebne gennem Stjernerne. Den hellige Skrift forkynder 
paa mange Steder, at der skal ske store Ting, naar Du, o 
hoje Kristus, kommer igen. Verden er nu gammel, og lige- 
som en Stjerne forkyndte de hellige tre Konger Kristi 
Komme, saaledes taler meget for, at denne nye Stjerne for- 
kynder Hans Genkomst. Drager da ud af vEgypten, Babylon 
og Sodoma; den nye Stjerne lover et nyt Kanaan. 

Bogens sidste Side indeholder en Henvendelse fra 
Bogtrykkeren til Laeserne, samt under Errata en Del 
Rettelser. 

Det Portrait af Tyge Brahe, der findes i dette vort 
Mindeskrift, er en Gengivelse af en overordentlig fint udfort 
Pennetegning, der findes paa den kgl. Kobberstiksamling 
i Kjobenhavn. Tegningen tilskrives af nogle den hol- 
landske Kobberstikker Goltzius, af andre Maleren Gemperlin 
fra Augsburg, som havde fulgt Tycho hjem til Danmark. 

Ved at laese ovenstaaende korte Redegorelse for Bogens 
Indhold vil mangen en studse over de deri forekommende 
astrologiske Betragtninger. Men man maa her regne med, at 
Tycho nu engang i Overensstemmelse med sin Samtid ansaa 
Stjernernes Indflydelse overhovedet for givet, og vil da faa 



28 

bedre Blik for den Erfaringslaerens Aand, der ogsaa ved Byg- 
ningen paa et saadant Grundlag besjaslede ham. Man ser, at 
han stadig udtaler sig med stor Varsomhed og ofte betoner det 
usikre i de enkelte astrologiske Forudsigelser, samt at han i For- 
talen til selve Almanakken hovedsagelig omtaler Vejrforud- 
sigelser, for hvilke han lasgger Maanen til Grund. Det er 
jo endnu den Dag i Dag en ikke ugasngs Mening, at Maanen 
har Indflydelse paa Vejret. Men rigtignok var det for Tycho 
ikke blot Maaneskifterne selv, men ogsaa de ovrige Himmel- 
legemers Stillinger ved Maaneskifterne, det kom an paa. 
Hvad man saerlig b0r laegge Masrke til, er, hvorledes han 
stadig betoner, at det er Erfaringen og ikke Fantasien eller 
andres Autoritet, der maa bygges paa. Han har ogsaa i 
dette Ungdomsskrift det for 0je, der var Ledetraaden i hele 
hans Livs astronomiske Virken: at anstille fortsatte Iagt- 
tagelser af Himmellegemernes Stillinger, der i Nojagtighed 
skulde overgaa alle tidligere, og paa disse Iagttagelser at 
bygge Teorier og Tabeller, der kunde tjene til at forud- 
beregne Himmellegemernes fremtidige Stillinger med storre 
Nojagtighed end den ofte maadelige, der opnaaedes ved de 
tidligere Tabeller, selv Kopernikus'. Lad saa vaere, at han 
gennem disse Forudberegninger ogsaa mente at kunne forud- 
sige noget om Vejret og Skaebnen. 

Af saadanne Teorier og Tabeller fik Tycho senere ud- 
arbejdet en Del, saerlig angaaende Maanens Bevaegelse. Man 
taenke sig her ikke, at det af ham udtaenkte Planetsystem 
havde nogen videre Betydning i denne Henseende. Hverken 
det tychoniske System, der lod Jorden staa stille og Planeterne 
omkredse Solen, der atter omkredsede Jorden, eller det 
kopernikanske System kunde, saa laenge Banerne ansaas for 



2 9 

cirkulaere (kredsrunde), bringes til at stemme overens med 
Tychos Iagttagelser uden middelbart, nemlig gennem Til- 
fojelse af en hel Del Bibevasgelser, der odelagde disse Syste- 
mers Simpelhed og gjorde dem kun lidet bedre end det 
gamle ptolemasiske System. En mere umiddelbar Overens- 
stemmelse tilvejebragtes f0rst ved Opdagelsen af Banernes 
sande Form, den elliptiske (aflange). 

Denne udfandtes efter Tychos D0d af hans Discipel 
Kepler, men efter hans Iagttagelser. Tycho staar derfor som 
den praktiske Grundlasgger af den nyere Astronomi. 

Paa selve Titelbladet af sine »Rudolfinske Tabeller« 
siger Kepler, forend han anf^rer sig som deres Forfatter, at 
det er »hin F0nix blandt Astronomerne, TYCHO, af Brahernes 
aedle Slaegt i Kongeriget Danmark, der allerede i Aareti564 
undfangede Ideen til den i disse Tabeller indeholdte Gen- 
fodelse af Astronomien, at han derpaa forfulgte denne Ide 
gennem meget nojagtige Iagttagelser af Stjernerne, navnlig 
efter Aaret 1572, da den nye Stjerne blussede op, idet han 
fra da af i 25 Aar saavel ad instrumentel som ad boglig 
Vej , dels ved egne Midler , dels ved de ham af Kong 
Frederik II af Danmark rundelig ydede Midler fortsatte sine 
Arbejder, saerlig paa 0en Hven i Sundet og paa det i dette 
0jemed byggede Uranienborg«. 

Idet Kepler derpaa anforer sig som Forfatter, siger han, 
at Tabellerne til Dels ere konstruerede efter det Monster, 
Tycho har givet i de Tabeller, der vare faerdige inden hans 
Dod, og at de ere beregnede paa Grundlag af Tychos Iagt- 
tagelser. 

Disse i Astronomiens Historie evig mindevaerdige Iagt- 
tagelser ere udforte af Danskeren Tyge Brahe paa dansk 



30 

Grund og med rundelig materiel St0tte fra Danmark gennem 
Kong Frederik den Anden. Saa vaere da dette Skrift, der 
udgives til Minde om Danmarks store Son paa 300 Aars 
Dagen for hans Dod, ogsaa en Hyldest til Fsedrelandet fra 

DET KONGELIGE DANSKE VIDENSKABERNES SELSKAB. 
Kjobenhavn, den 24. Oktober. 1901. 



(pn vtro rnoHcttHMD 

ytmenviwi (P #4mf% J 51 J\\ 3\ 

Ck>f ° y 7 c ^3 

m^^ ® x j* y 6 & ?j *? 

Jbro vno Mtfn ^mcels^cn^ 

^mpUx hrtHfkwws ° V ^ ^"^ 
^uTn^^Crk Xf>h 5 4? - "- / 7 



f f ^ 




QB Brahe, Tyge 

4-1 Operum primitias De 

B73 nova stella 

1573a 

\ Sci 



PLEASE DO NOT REMOVE 
CARDS OR SLIPS FROM THIS POCKET 

UNIVERSITY OF TORONTO LIBRARY