Skrifter - Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

ente

use rare

DET KONGELIGE NORSKE

VIDENSKABERS SELSKABS
GRIPER

1920

AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM
1924

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter

1920.

ov)

for 1920 indeholder:

Henrik Printz. Subaérial Algae from
South Africa
(14 plates).

Tn. PETERSEN. Oversigt over Viden-
skapsselskapets Oldsaksamlings tilvekst
i 1919—1920 av saker ældre end Refor-
mationen .

Bernt LyncGe. Lichens in the Her-
barium Gunnerus

ÅNATHON BJØrn. Nogen myrfund fra
Trøndelagen .

O. NORDGAARD. Bidrag til faunaens
historie i Trondhjemsfjorden

AnDr. Norø. Meraker flora

ÅNATHON BJØRN. Stenaldersbopladserne
i Allanenget i Kristiansund .

326

Sidetal
1—41
1—67
1—12
1—12
1—18
1—54
1—46
Dre
25

SUBAERIAL ALGAE
FROM SOUTH AFRICA

BY

HENRIK PRINTZ

WITH 14 PLATES

DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1920. Nr. 1

AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM
1921

PAN
Fugl

General Remarks.

With regard to algae, South Africa — as well as all the rest of
this continent — is rather incompletely known. The most momen-
tous contributions to our present knowledge of the freshwater
algae here are of comparatively recent date, viz. FrITSCH, Å First
Report on the Freshwater Algae, mostly from the Cape Peninsula
(Annals of the South African Museum, Vol. IX, 1918). As the author
here mentions the few earlier works treating of the algal vege-
tation of South Africa, I need in the present case only refer to this
treatise.') All these earlier works, however, only deal with the
freshwater algae, the true subaérial algae being totally left out of
consideration, and thus the subaérial algae of this continent have
been absolutely unknown till now. Our knowledge of the subaérial
algae of the southern hemisphere is, on the whole, extremely scanty,
and excepting one family only, the Trentepohliaceae — which has
been examined by various investigators as SCHMIDLE, KARSTEN,
DE WILDEMAN, and some others — our knowledge of the
subaérial algae 'of the southern hemisphere is very sparse and
accidental.

Under these circumstances it was with particular interest I
undertook the examination of quite a considerable collection of sub-
aérial algae in the possession of the Botanical Museum of Kristiania.
This collection — 403 samples in all — chiefly consisted of pieces of
bark, samples of wood, and the like, collected for the Botanical
Museum by Ørsan OLsen, lecturer on zoology at the University
of Kristiania, during a sojourn in South Africa in the years 1912—
1913. The collection was made party in the environs of Durban,
on the east coast, in the period Oct. 24th—Nov. 17th,1912, partly on
the west coast, in the environs of Saldanha Bay, in the
period March 10th—19th, 1913.

Å list of the samples follows below:

No. 1—10. Close by the shore, at the South African
Whaling Company's station, Bluff, Dur-
ban rinddense wood Oct. 24th, 1912

1) While this paper was being printed, FrirscH together with Miss
E. SrepHEns published åa new contribution to our knowledge of the
freshwater algae of Africa: Freshwater Algae (exclusive of Diatoms),
mainly from the Transkei Territories, Cape Colony. (Transactions of
the Royal Society of South Africa, Vol. IX, Cape Town 1921). I mention
the above work in this way for the sake of completeness.

HENRIK PRINTZ J92Ø

Nr nike same place NN Oct. 25th, 1912
62 nn thesame pace PA
» 24—27. Above Bluff, at the Signal Station, at the

entrance of the harbour of Durban, .... » 928th, »
» 28—37. On trees and pieces of wood near the

«ocean, south of the Whaling Station,

But LISE sr Nov. 3rd, »
» 38—53. On trees along Bluff Railway Line,

towards Eastern Co., near the ocean,.... » 8th, »
» 54—59. On trees in the garden of Umgeni Hotel,

Umgeni River, north of Durban, ..:... » On»
>602S7 One: sa Umblokner SE » 2
» 88—184. From various localities above Bluff (in

dense wood), along he cross-road to the

South African Whaling Co.s station... » 13th, »
» 185—320. From the forest above Bluff, between
the South African Whaling Co.'s station

and Ksipmso Kaales- AR >» hp»
» 321—3583. From trees, shrubs, etc., at Ostenwald,
SaldahaBan LS March i0th, 1913

»304—379. From the «bush», on the peninsula

between Donkergat and Jutten Island,

Saldanha Bay, Cape Colony, ...-..-... » iith, 1913
» 374—408. From the water-place, Saldanha Bay, .. » 19th, »

It appears from this that the samples were colleeted within
rather small and limited territories and in the course of a short
period, and it was to be expected beforehand that the material
would be somewhat homogeneous. At the same time the number
of the samples was so large, however, that the account I intend
to give in the subsequent pages of this paper, is supposed to be a
fairly complete survey of the composition of the subaérial algal
fiora of the said places.

When compared on the basis of the material at hand, it will
immediately be seen that the neighbourhood of Durban is much
richer in subaérial algae than Saldanha Bay. All of ihe species given
thus occur at Durban, while only few of them have been observed
at Saldanha Bay. This, of course, is a consequence of the climatic
conditions, being damp and tropical at Durban, while Saldanha
Bay has a dry, desert climate. In my samples there are only
two species that can be designated as really common at Saldanha
Bay, viz. Ghlorococcum vitiosum nov. spec. and Pleurastrum
lobatum (CuHopatT) Printz. Besides, there occur more sparse.y
Phycopeltis flabelligera and Ph. arundinacea, while all the rest
observed here, are very rare.

Thus, the flora of subaérial algae at Saldanha Bay is poorer both
in quantity and quality. The fact that the same species are to be

Nr. 1] SUBAÉRIEL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 5

found both at Durban, which is a damp place, and at Saldanha Bay,
with a very dry climate — two places being also very far apart
— allows the conclusion that the composition of the subaérial algal
vegetation is rather homogeneous over large parts of the South
African continent, and mainly conformable to the following
treatment.

As compared with the freshwater algae, it is only a very ineonsi-
Gerable number of species and. genera that occur as true aérophilous
algae, — that is, algae which are reduced to cover their consumption
of water by absorbtion of atmospheric moisture, and which survive
the usually frequent dry periods, on which they are conditional by
their mode of living, without undergoing any particular resting
stages.

In my material from South Africa I have been able to dis-
criminate 22 different species, 11 of which, or precisely one half, are
new ones. 5 of them even belong to genera, hitherto unknown.
Inis result is not surprising, considering our extremely slighit
knowledge of the subaérial algae of the southern hemisphere. In
addition to these were further encountered three species which
were not present in sufficient material for adequate determination.

If compared on the basis of the present material, the flora of
subaérial algae in South Africa will be seen to have åa comparatively
small number of species in common with the one occurring in
northern Europe, viz. Ghlorella vulgaris, Pleurastrum lobatum,
Stichococeus variabilis, Hormidium flaccidum, Trentepohlia
aurea, Tr. umbrina, and Dactylococcopsis rhaphidioides. Im the
main features, however, the growth-forms are identical
in type, but the bulk of the constituents belongs to other genera
and species — the floristic composition being rather
different. Å comparison of the freshwater algae from the said
places, on the other hand — if. e. g. the species from South Africa,
given by FRiTscH, 1. c., are compared with the species occurring in
northern Europe — will evince a much closer conformity.

Among phycologists the apprehension is generally reigning, that
the tropics are more deficient in freshwater algae than e. g. the
temperate zones. Whether they are absolutely right, I somewhat
doubt, however. It must be kept in mind that by far most of the
collections of algae brought home from the tropics, have been coil-
lected by travellers, who have been mainly interested in other bran-
ches of science, and that the collections thus ought to be considered
as rather accidentally brought together, and not giving any exhau-
stive idea of what is really to be found in the places. Further, for
a successful collection of freshwater algae is needed not a smal!
amount of experience. I therefore at present consider the accounts
of the supposed sparsity of freshwater algae in the tropics as not

EN

yet quite established. PENE AGN

/ NN

RD k " P
ØMU NG
AA > |) - p ;

å

EE i

Ge: HENRIK PRINTZ | [1920

There is no doubt, on the contrary, that the tropics — where the
climate is not too dry — have a far richer vegetation of subaérial
algae than the temperate zones. It is particularly the Myxophyceae
that are reported to be dominating, while the Chlorophyceae are
playing å more modest part. On this comp. e. g. FRITSCH, Å
General Consideration of the Subaérial and Fresh-water Algal
Flora of Ceylon. Å Contribution to the Study of Tropical Algal
Ecology (Proceed. Royal. Soc. Vol. 79, 1907) and Wire, Report
on an Expedition to Porto Rico for collecting Fresh- water Algae
(Journ. New York Bot. Garden, 1915). It is therefore not super-
fluous to point out especially that the bulk of the algae that occur
in the samples from South Africa, examined by me, are Chloro-
phyceae, while the Myxophyceae have been observed only in åa
few samples, and in none of them in any particular abundance.
Thus, the total number of the Myxophyceae observed is only 5. The
possibility is not precluded, however, that this, partly at least, may
be due to the collecting.

Ås is well known, the freshwater algae evince, on the whole,
a striking cosmopolitanism in their distribution, a natural con-
sequence of the uniform character of the surroundings. On the
other hand, it is to be expected that the various subaörial algae —
though they are at least as easily spread by their akinetes, aplano-
spores, and in other ways — like the terrestrial flora on the whole,
will appear to be more directly dependent on the climatic con-
ditions, as dampness of the air, temperature, wind,
size of the amplitudes, etc. Ås to the demands of life of
the algae, their conditions in air will be exposed to greater variations
than in water in the same places. It does not therefore follow that
the freshwater algae are quite independent of the environments,
but here, no doubt, the chemical and physical states
of the water take a vital part. In an earlier paper: Kristiania-
traktens Protococcoideer (Kristiania Videnskabsselskabs Skrifter,
1914), I have, by the way, pointed out the rather essential diffe-
rence in the composition of the algal vegetation of the tracts west
of Kristiania, abounding in lime, and the localities poor in lime
and abounding in humic acid in the eastern neighbourhood of the
town. Indeed, to the freshwater algae the height above the level of
the sea seems to be of no considerable importance, at least not
before the absolutely arctic conditions begin to assert themselves.
Most species of algae, at least the most general ones, the distribu-
tion of which is known with some degree of certainty, thus are
found nearly all over the world, apparently quite independent of
geographic limitations as well as elimatie conditions. Under extreme
conditions only, e. g. in absolutely arctic countries or high up in
the mountains, there apparently occur a few particular species, e. g.

Hr
i

Nr. 1] SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA

of Desmidiaceae, as the tropics, on the other hand, also harbour
some few algae that especially seem to prefer warmer climates.

Broadly speaking, there is, accordingly, this essential difference
between subaérial and freshwater algae, that to the first mentioned
the climatic conditions, especially atmospheric dampness and tem-
perature are the deciding factors of their distribution, whereas the
freshwater algae are more dependent on the nature of the subsoil
and the involved physical and chemical conditions of the surround-
ing medium, while the climate is of comparatively secondary
importance. Thus, among ihe subaérial algae one might lay down
types of especially tropical and subtropical oceurrenee, as Phy-
solinum monile (De WirLpeman) PrRINTz, Phycopeltis, and others,
versus more temperate or arctic species, while the bulk of the
freshwater algae, as it seems, are nearly ubiquistous. Also among
the subaérial algae there naturally occur species being to some
extent dependent on the substratum, especially so among litho-
philous forms. Thus there is a distinet difference between subaérial
algae from rocks abounding in lime, and rocks poor in lime, as
there are also comparatively few species being able to fasten
themselves to smooth surfaces by adhesive growth, e. g. the hard
and smooth stems of the bamboo, and the like.

It is apparent that the subaérial algae in consequence of their
mode of living are subject to great variations in the conditions of life,
above all in the amount of humidity. The extreme and uniform
conditions under which all of them are living, naturally will stamp
the types morphologically, and the epharmonic convergencee also
here has evolved growth-forms that are in harmony with the
natural surroundings. The exceedingly great variations and richness
in bizarre forms which are to be found among species occurring in
water — living under more favourable conditions — therefore are
wanting among the subaérial algae.

In virtue of just this circumstance, therefore, the subaérial algae
are rather hand to determine, as systematically quite distinet or
even alien types often have a morphological likeness, and in many
cases cannot be diseriminated except in particular phases of their
development. These primitive forms are really in many cases so
slightly differentiated in point of morphology that it often, and
above all in dead and conserved material, may be very hard to
separate the various species, except in particular stages,
especially as the individual species of subaérial algae appear to be
very polymorphic and varying under different external conditions.
Howewer, the subaérial algae have this advantage that in one and
the same sample usually occur one single or only a few species
together. Thus, there is åa rule an abundance of material at hand,
whereby the different phases of development are found more easily

8 SN HENRIK PRINTZ — [1920

and with greater certainty, at least if they are examined at various
times.

Another feature of general biological interest I will point out,
viz. that the subaérial algae form natural plant-communities. The
various species do not occur spread around, mixed arbitrarily, but
species with the same demands on their environments unite in
natural plant-communities. I have thus noticed that Physolinun:
monile primarily occurs associated with certain liver-mosses,
partly also with Trentepohlia aurea; associated with species of
Protococcus is usually found Acanthococcus, etc. However, it must
be remembered that this interdependence, as far as less known and
less investigated species are concerned, may indicate a genetic
affinity. On plants with a smooth and hard trunk, e. g. bamboo,
it is only a few species that are able to find hold, and here usually
only occur plants that have an adhesive growth, e. g. Phycopeltis
arundinacea, and some others, a flora very different from the one
found on rugged bark. However, my material is too scanty and
accidental and wanting the necessary information about the nature
of the habitat for making further conclusions from it.

In the following account I have for each species put down the
number of all the samples, wherein the alga concerned has been
observed. This I consider as not being without interest. as it gives
an idea of the relative frequeney of the different species.

Nr. 1] SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 9

Chlorophyceae.

Protococeus consociatus nov. spec. [PI]. I, Fig. 1—171.

Cellulis minimis, vulgo 2,5—3,5 u diametro, in colonias maximas
consociatis. Cellulis solitariis vel coloniis minus quam 4—38 cellulas
continentibus raris. Colonia 32 cellularum plus minusve 14 u dia-
metro est. Cellulae divisae diu cohaerentes, unde coloniae magnae
32—64—128 vel etiam plurium cellularum oriuntur. Gellulis cubice
rotundatis, membrana tenui, glabra, colore rubello vel subaureo.
Chromatophoro parietali, campanulato, totum parietem interiorem
obtegente, nullas partes vacuas, achroas relinquente. Pyrenoidibus
nullis.

This alga much recalls Protococcus viridis AG. and Protococcus
Kiitzingii G. S. West, but differs from both species mentioned
in generally having smaller cells, usually forming much larger,
coherent colonies. Generally colonies occur that are composed of
32 or 64 cells, or of a still greater number, up to about 300 cells.
Colonies of 4—38 cells also occur, while single cells or bicellular colo-
nies, which are rather frequent in Pr. viridis, are very rare here. In
large eolonies the individual cells by mutual compression get more or
less angular, sometimes also rather irregular. The annexed illustra-
tions (pl. I, fig. 1—17), for the rest, will give an idea of the shape
and arrangement of the cells and oolonies. The cell-wall is thin
and smooth; sometimes it seems to be slightly crenulate.

Å most distinctive feature of the species is also that the
membrane has a slightly reddish or golden tint. The chromato-
phore is bell-shaped, panietal, covering the whole inner wall of the
cell, without leaving any open or colourless part; it is without å
pyrenoid. The diameter of the cells usually is 25—3,5 u, only
immediately before the division at times somewhat larger, up fo
about 4 u. The diameter of a 32-celled colony is + 14 4 and of a 4-
(or 8-) celled colony on an average 7—8,5 u.

This species I have found to be very common in quite åa number
of samples of bark collected in the woods above Bluff (Durban),
along the cross-road to the South African Whaling Co.'s station, and
towards Isipingo kraales, in the days November 13th to 17th, 1912.

The species occurs in the following samples: 98, 112, 121, 125,
126, 128, 179, 222, 246, 251, 252, 260, 280, 294.

Protococcus verrucosus nov. spec. [PI]. I, Fig. 18—30]1.
Cellulis 5—9 u, vulgo 5,5—7 diametro, subglobosis vel angulari-
globosis, plerumque 2—4—8 in colonias consociatis. Membrana
crassiuscula, achroa, distincte verrucosa. Chromatophoris singulis,
magnis, parietalibus et homogeneis, pyrenoide carentibus.

få S
fa v VS fy
Ke >O> A
dr
LIBRA

10 HENRIK PRINTZ ; [1920

The characteristic feature of this species is above all its distinetly
and coarsely verrucous membrane. There is no usual crenulation of
the membrane, but it is more or less densely beset with rather
coarse, subobtuse waris. It is frequently seen that one side of the
colonies may be more or less smooth, e. g. pl. I, fig. 18, 21, 22, 25,
26. This is due to the fact that the colony on the smooth or less
verrucous side has been recently detached from a larger colony.
The prominences thus grow out only from the free surfaces of the
cells. The cells are more or less globular, or by mutual compression
somewhat angular, generally with a diameter of 5,5—7 pu, some-
times, just before the division, up to 8—9 u. Mostly colonies of
2—4 or 8 cells occur; larger colonies are more rare, as they are easily
detached. The membrane is rather thick, hyaline. The chromato-
phore is bell-shaped, parietal, and occupies the whole of the inner
wall. here is no pyrenoid.

On account of its warty membrane, this species recalls
HAnsGIRG's Pleurococcus crenulatus (Prodrom. I, 1886, p. 133,
fig. 82), but differs from it in having a much more coarsely warly
(not crenulate) membrane, and in the shape of the cells. P.
crenulatus HANnsG. is hardly any real Protococcus at all; according
to De WitLpeman it is akinetes of Hormiscia crenulata (cfr.
E. De Witpeman: Note sur IUlothrix crenulata Körz. in
Compte-rendu de la séance du 4. décembre 1887 de la Société
Røyale de Botanique Belgique).

The species seems to be rare, as I have only found it in two
samples (293, 294) from trunks of trees in the wood above Bluli.

Chlorococcum vitiosum nov. spec. [PI1. I, Fig. 31—511.

Cellulis globosis magnitudine multum variantibus, vulgo dia-
metro 8—16 u, rarius usque ad 22 u, vel etiam usque ad pauca pm
diametro decrescentibus. Membrana tenui, hyalina, glabra, tegu-
mento mucoso nullo. Interdum cellulae et magnae et parvae mem-
brana plus minusve distincte crenulata occurrunt. Chromatophoro
viridi, parietali, fere hemigloboso et dimidium fere parietem interio-
rem cellulae obtegente. Pyrenoidibus nullis. Nucleo centrali
singulo. Zoosporis numero valde variabilibus usque ad numerosis-
simas in cellulis singulis ortis, membrana materna dirupta liberis.
Zoosporis ovatis, 2—3 u longis, chromatophoro unilaterali, parietali
instructtis.

This species is one of the commaonest aérophilous algae in the
samples collected. I have met with it in several of the samples from
the environs of Durban as well as from Saldanha Bay. From other
species of the genus GChlorococcum this especially differs in its
chromatophore, which is hemispherical, covering only about one
half of the inner cell-wall, whereby the other half of the cell gets
colourless. In the material I have had for examination, the chro-

Nr. 1] SUBAÉRIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA at

matophore has often distinetly receded from the membrane, which
is no doubt only to be considered as phenomena due to con-
traction during the gradual exsiccation. The edge of the chro-
matophore is even, or it may sometimes be more or less emarginate
and irregularly denticulate, and at times I have seen specimens
with almost netieularly latticed chromatophore. Å pyrenoid is want-
ing. The nucleus is situated in the centre of the cell. The membrane is
always very tbin and colourless, without a mucous envelope, gene-
rally glabrous, but sometimes distinetly crenulate. T his erenulation
may be local, only limited to certain parts of the membrane, or the
latter may be erenulate (all over the surface. Small as well as large
cells may have crenulate membranes. The size of the cells is rather
varying, from diminutive to 22 u in diameter. The average size,
ihough, is 8—16 u. The number of the zoospores is very varying
according to the size of the mother cell. Their shape is ovoid or
ellipsoid, 2—3 u in length, and a lateral chromatophore may some-
times be pointed out, filling only about half of the inner part of the
zoospore (pl.I, fig.51). The zoospores are liberated by the rupture of
the mother membrane. In samples of this species vacuous chapped
membranes frequently oceur (pl. I. fig. 46, 47, 49, 50, 51), which
must be considered as emptied zoosporangies. Thus, the membrane
does not gelatinize. Besides in free state, I have also met with this
species as lichen-gonidia.

The species occurs in the following samples: 25, 28, 60, 75, 78,
85, 158, 237, 238, 245, 253, 260, 340, 359, 364, 365, 370, 373, 375, 380,
383, 390, 400, 401, 402, 403.

— Chlorella vulgaris Brvyerinck, Bot. Ztg. 48 (1890) p. 758. IPI.
II, Fig. 90—1041.

This species occurs sporadically around Durban, but I have not
found it in any of the samples from Saldanha Bay. It thus seems
to be rather rare in the territory investigated, at least far more rare
than e. g. in northern Europe, where the species is, indeed, one of
the most frequent algae. The cells measure 7—9 u in diameter
when full-grown; only oceasionally they are larger, up to 12 u.
By the growth of the autospores the membrane of the mother cell
gets dilated, however, and it may then attain larger dimensions.
The characteristic feature of the species is the cup-shaped or
spherieal, parietal chromatophore, which lines the inner cell-wall
and fills it entirely, only leaving a larger or smaller, nearly cir-
cular or ovate, colourless opening; a pyrenoid is not distinet. The
cell-wall is rather thick and solid, without a mucous envelope, gla-
brous, or sometimes finely crenulate all over the surface, or only
partly so. The autospores are globose and develop in å small num-
ber (2—38) in the mother cell, and are detached by the bursting of the
old membrane. Their diameter is 4—5 pm and when still encom-

2 HENRIK PRINTZ . [1920

passed by the mother membrane, rather thick-walled and charac-
teristic by their chromatophores.
Thie species occurs in the samples 83, 94, 134, 167, and 168.

Phaseolaria nov. gen.

Cellulae ovales vel fabiformiter curvatae, acervatim consociatae,
liberae, non inter se coalitae. Membrana cellularum tenui, glabra
vel levissime crenulata. Ghromatophorum parietale, campanula-
tum, omnino vel fere omnino parietem interiorem obtegit. Pyre-
noidibus nullis. Nucleus cellulae unicus, centralis. Propagatio
zoosporis contentu cellulae maternae succedanee diviso ortis,
membrana materna dirupta liberis. Species duae adhuc cognitae
algae aéris.

Phaseolaria obliqua nov. spec. [P1. I, Fig. 52—781.

Cellulis elongatis altera parte convexa altera minus convexa,
recta vel concava, unde cellulae fabiformes vel reniformes, polis
late rotundatis, oriuntur. Polo altero cellularum vulgo crassiore et
magis rotundato quam altero angustiore et magis acuminato. Mem-
brana tenuis et levis vel interdum leviter crenulata, incrassationibus
non instructa. Cellulis vegetativis adultis 8—10 u, raro usque ad 12 u
longis et %—1% angustioribus. Gellulis aetate magis provectis
zoosporas continentibus distentis et tumefactis vulgo aliquanto
majoribus et inflatis usque ad 16 u longis. Chromatophoro uno
campanulato parietem interiorem totum cellulae obtegente vel raro
uno latere incisura achroa instructo. Zoosporis stigmate distincto
instructts. -

The genus Phaseolaria described here, is no doubt nearly related
to Chlorococcum FR1iks,as it is mainly the shape of the cells only
that distinguishes these two genera, and they probably form a series
of evolutions corresponding to GChlorella-Qocystis-Nephrocytium
in the family of Qocystaceae. The especially distinctive feature of
the genus Phaseolaria is that the cells are oblong, ovate-eylindrie
of a bean- or reniform shape. One side of the cell is usually more
tumid than the other, which may be nearly straight, at times
even concave, whereby the cells assume å somewhat varying shape,
bean-reniform or cylindric to nearly hemispherical, with
broadly rnounded ends. The membrane is thin, without polar nodu-
lar thickenings, usually glabrous, sometimes — as may also be the
case with most of the other subaérial algae — slightly crenulate.
The chromatophore is a single parietal slab, lining almost the whole
of the cell-wall. Å pyrenoid is wanting. In the cells are frequently
to be found some darker spots, which probably are products of
metabolism, but the nature of which I have not had occassion to
examine more closely. The nucleus is single, centrally situated.
The asexual reproduction is done by zoospores, formed by repeated

Nr. 1] SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 13

divisions of the contents of the mother cell, and which are
liberated by the rupture of the old mother wall. The length of the
cells of Phaseolaria obliqua nov. spec. usually is 8—10 u, only as
a rare exception up to 12 u long, and %—% as broad. Further, it
is very conspicuous in this species that the poles of the cells are not
uniform, one end being distinetly broader and more obtusely
rounded than the other.

This species is apparently very rare, as I have found it
in two samples only, viz. on the bark of a tree-trunk col-
lected near the Signal Station at Bluff, at the entrance of the
harbour of Durban, Oct. 28th 1912, and on the bark of a tree near
Umbilo River, Nov. 12th. On the trunks it forms a light-green
inerustation, where the cells are aggregated to large congeries. Fig.
78, på. I, shows a little of such congeries, where the cells are lying
orientated in all directions possible. The contents are only drawn
in one cell forming zoospores. The rest of the figures 52—77 show
the cells or the membranes of the cells seen from the side, fig. 52
and 57 are cells seen from two different sides.

Under the name of Protococcus variabilis (Chlorococcum varia-
bile (Hanse) — in Physiol. u. Algol. Stud. T. 4, Prodrom. I,
pag. 142, fig. 88 — is deseribed a small alga, which in the shape of
the cells much resembles Phaseolaria obliqua. Ån examination of
HANSGIRG'S authentic specimens from Prag in WITTROCk et
NORDSTEDT, -Algæ Exsiccatæ, Fasc. 23, no. 1091, however, has
distinetly shown that these two are different. Thus, it may be
mentioned as two distinguishing features that the species of
HAanSGIRG has considerably larger cells, nearly twice as long,
which are quite uniform at both poles. It shows, however, in so far
a close conformity to the features that are particularly charac-
teristic of the genus Phaseolaria, especially in the shape of the cells,
that I refer it to this genus as a second species, Phaseolaria variabilis
(HansaG.) Printz. This one is also so distinct from all other
species of Ghlorococcum Frirs — å genus for the rest so well defined
and to which most of the earlier species, described as Protococcus,
are referred — that also BRUNNTHALER in his revision of this genus
in PASscHEr's Algenflora, p. 64, says: «Zugehörigkeit zu Ghloro-
coccum sehr zweifelhaft». Within the genus Phaseolaria it may,
however, be given a very natural place.

Myrmecia nov. gen.

Cellulae subglobosae-ovales, subirregulares, solitarie et libere
viventes. Membrana achroa, crassiuscula et latere uno in verrucam
humilem, latam incrassata. (Ghromatophorum campanulatum,
viride, parietale, totum fere parietem cellulae obtegens vel uno latere
incisum. Pyrenoidibus nullis. Nucleus pro ratione magnus, cen-
tralis. Propagatio zoosporis contentu cellulae maternae diviso suc-

14 HENRIK PRINTZ [1920

cedanee ortis, quae solitarie per porum membrance maternae
itberantur.

Myrmecia globosa nov. spec. [PI. II, Fig. 105—1231.

Cellulis subrotunde-ovalibus libere et solitarie viventibus et
adultis vulgo 16—19 u. Membrana achroa, crassiuscula, vulgo fere
2 u crassa et latere uno in verrucam humilem, latam incrassata.
Chromatophoro campanulato, parietali, totum parietem interiorem
obtegente vel interdum uno latere, vulgo membranae incrassatae
opposito, inciso. Pyrenoidibus nullis. Nucleo pro ratione magno,
centrali. Propagatio zoosporis contentu cellulae maternae diviso
succedanee ortis, zoosporis elongate-ovatis, 3—5,5 u longis et
stigmate distincte instructis. Per porum membranac maternae
solitarie liberantur. Alga aéris in cortice arborum crescens.

This alga much recalls Kentrosphaera in the shape of the cells.
This likeness is only seeming, however, and is mainly due to the
external habitus of the cells, with a thick wall and a blunt, conical
or papilliform excrescence. In the inner structure Myrmecia globosa
differs distinctly from Kentrosphaera, thuswise in its chromato-
phore, which is a parietal cup, lining nearly the whole of the
cell-wall, while in Kentrosphaera the chromatophore is radiate,
formed by numerous parietal slabs or ribbon-shaped rays. To the
structure of the chromatophore there must be attached great
importance in a case like this. Of other differences from
Kentrosphaera must further be noticed the absence ofa pyrenoid, the
smaller number of zoospores, formed by succedaneous divi-
sions. In Kentrosphaera the divisions are simultaneous ina
far greater number of zoospores.

The inner structure of the cells shows, on the other hand, åa
more close conformity to Chlorococcum, a genus which I consider
as being one of the most nearly allied ones. The most essential
difference from (Chlorococcum is the thick membrane, with åa
unilateral projection, and the absence of a pynenoid, in so far as this
last feature is to be considered as being of any systematical value.
As the inspissation of the membrane of Myrmecia globosa is
a unilateral exerescence only, one often has to displace, in a prepara-
tion of this kind, the cells by means of a pressure on the cover glass
in order to get sight of it. It is commonly comparatively lower
and broader than usual in Kentrosphaera; in young cells it may
even be conspicuous and of comparatively considerable dimiensions
(e. g. fig. 114, pl. IT). The membrane is colourless and rather thick,
its thickness being somewhat varying, usually + 2 u, and without
any particularly pronounced stratification. Treated with chlor-
iodide of zinc, it assumes a slightly violet tint. In the cup-shaped
chromatophore there is no pyrenoid; on the other hand, there may
be observed one or more dark spots, which probably are products of

Nr. 1]

en

SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 1

metabolism, the real nature of which I have had no opportunity to
examine, however. With regard to the chromatophore, it is further
to be moticed that the colourless incision as a rule is situated in
the side of the cell opposite the membrane wart.

The nucleus is comparatively large and nearly centrally located,
but it is not visible except after treatment with the special tests and
colouring matter. By succedaneous divisions of the contents of the
cells a varying number of zoospores arise. Whether these cell-
diivisions are always perfectly regular, I dare not decide with
absolute certainty; however, the first division m all the rather
numerous specimens I have observed, seems to be orientated nearly
perpendicularly on the membrane-inspissation (vide fig. 119, på.
IT). The zoospores are nearly ovoid, + 3 u long. The material I
have had at my disposal has been too badly preserved to be suitable
for investigations on the cilies. The zoospores escape singly through

an opening in the mother membrane.

This alga occurs sparsely in some of the samples from the
environs of Durban, frequently together with Pleurastrum con-
stipatum (16, 52, 85, 302).

Acanthococcus granulatus RrinscH var. aerophilus nov. var.
[PI II, Fig. 79—891.

Differt membrana crassiuscula, aculeis imparibus, crassis,
cuneatis, irregulariter dispositis, instructa. Gellula diametro 3—30 u,
vulgo 10—20 mu lata.

This alga I have found to be common in quite å number of
samples from the environs of Durban, but I have not observed it in
a single sample from Saldanha Bay. It is very varying as to the
size of the cells, the thickness of the membrane, as well ass in the
shape and distribution of the prominences. However, the specimens
observed by me hardly comprise more than a single species, but with
a considerable range of variation. The decided aérophilous algae
are hardly identical with the species living in freshwater, but as the
specimens found by me, as to the shape of their cells, much recall
A. granulatus, I have founded the alga in question as å variety
of this one.

The cells are spherical, at times somewhat irregular, usually
10—20 up, rarely reaching a size of about 30 ps in diameter, enelosed
by a homogenous, colourless membrane, up to 4 u thick. The pro-
jections are usually coarse, rather short and thick, with bluntish
tops; specimens with more pointed projections oceur, however; at
times they are also shorter and more stubby, to almost hemispheri-
cal. The projections are rather distant, irregularly distributed on the
surface of the cell, and rather varying on one and the same cell
both as to size and shape. Sometimes the projections or warts are
seen to be somewhat reduced on one side, which, no doubt, is due

ke ? N

i
EMP AF
AN Å AfPN

16 HENRIK PRINTZ > | [1920

io the orientation of the cells to the substratum. The chromatophore
is a parietal bell, which covers the whole of the inner cell-wall;
it is without a pyrenoid.

I have often observed that the contents of the cells by succe-
«daneous divisions are divided into å great number of daughter cells,
escaping through åa hole in the mother membrane. Thus, in this
variety the old membrane does not dissolve into mucilage, which
seems to be the usual way in this genus according to the information
on this subject in the literature, for instance by LAGERHEIM,
Rernscn, and Dr Toni, and empty mother membranes (pl. II,
fig. 80 and 81) are frequently to be found in preparations of
this alga. As long as these daughter cells, which must probably be
designated as aplanospores, are lying within the mother membrane,
as also at the moment of escaping it, they are entirely smooth.
Their size is about 2—2,5 u in diameter. The smallest Acanthococcus-
cells I have been able to recognize by the structure of the membrane,
measure about 3—4 u in diameter. In so small cells the membrane
is only very slightly crenulate, however (vide fig. 89. pl. II), and the
structure can be seen by a very close examination only. Whether the
small celis on having escaped the mother membrane, are further
divided and undergo a Palmella-stage, or the like, or whether they
are real aplanospores directly increasing and growing out into new
Acanthococcus-cells, I have not had sufficient material to ascertain.
Personally I am of opinion that the last mentioned thing happens,
as I have not observed anything that may be explained as divisions
or Palmella-stages.

Ås known, the genus Acanthococcus is considered to be a very pro-
blematic one, and several of the species deseribed as Acanthococcus
are no doubt only resting cells or phases of development belonging
to other algae. It is, however, beyond åa doubt that some of them,
at least, are entirely independent species of algae. If the small cells
observed by me, escaping the mother membrane, should turn out to
be real aplanospores, this genus is to be referred to the family of
Qocystaceae, where its nearest relations must be sought among the
Chlorella or allied genera.

This species seems to be å very common aérophilous alga in the
neighbourhood of Durban. Thus, I have found it in quite a number
of samples: 37, 99, 105, 109, 122, 134, 138, 171, 237, 252, 272, 279,
and 313.

Hormidium flaccidum Braun in RaBENHORST, Algen (1876) no.
2480. Hormiscia flaccida (Körz.) LaGErRHEr in Flora 1888, no. 4;
De Ton, Syll. Alg. I, p. 161. [P]. VI, Fig. 233—2431.

Specimens of this extremely varying and yet by far not eluci-
dated species or collective species I have found in some samples
from the environs of Durban (nos. 16, 19, 26, and 238).

Nr. 1] SUBAÉRIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 17

The specimens from these different localities evinee in their broad
features a close congruity. The cells are joined in rather long and
usually straight filaments, consisting of up to 100 cells or more.
The cells are on an average 8—9 u broad, and nearly equally long
— up to twice as long as broad, rarely shorter than broad. The
filaments are equally broad, at times slightly constricted at the
dissepiments. The chromatophore is entire at the edges, and the
comparatively large pyrenoid rather easily discerned. I have
observed some few specimens forming zoospores. These arise singly
in each cell, as described and delineated by Wirrz: Om Udviklingen
af Ulothrix flaccida Körz. (Svensk Bot. Tidskrift 1912), and I have
nothing to add to what is already known from these investigations.

Besides this one I have found a somewhat different form: cellulis
passim tumidis Gay, Alg. Vert. (1891) p. 97, på. XI, fig. 106.

In pl. VI, fig. 233—243 I have drawn a series of specimens of
this one. Here the filaments are composed of very few cells only,
usually 2—4, rarely with up to 8—12 cells in each filament. Very
frequently are also to be found single cells — akinetes — of an
ovoid-globose shape. At the fracture the cells are very quickly
inflated, but often there is to be found on these akinetes small
inspissations in the membranes on each side, as the membrane will
also be seen to be flattened. These akinetes divide by a cross-wall,
and grow directly into new filaments. The breadth of the cells varies
between 6—10 ;s, on an average 7—8 mu, and the length is commonly
equal to the breadth, but varies between one half to nearly twice the
breadth.

I suppose this latter form is identical with Stichococcus dissectus
Gay, 1.c. p. 96—100 (HHormidium dissectum (Gay) CHODAT). Cultures
show that the degree of dissociation of the cells is dependent on the
natural conditions of the habitat, and this character is therefore
without any systematical importance whatever.

Collected on decayed wood above Bluff, near the Signal station
at the entrance of the harbour of Durban, Oct. 28th (no. 24).

Stichococcus bacillaris Nicerr f. minor (NÄGELr) sec. CHODAT,
Monogr. d'Algues en Culture Pure p. 155 (Matériaux pour la Flore
Cryptogamique Suisse, Vol. IV. Fasc. 2, 1913): HrrrinG, Ulothrica-
les, ete. in PascHEr, Siusswasser-F1. H. VI, 1914, p. 52, Fig. 66.

Under this name I class åa small alga I have found in some
samples of bark and decayed wood from Bluff (Durban), and at
Ostenwald, Saldanha Bay (nos. 145, 340, 343). The cells are always
single, small, usually 2,3—3,2 u broad, and 5—8 u long. Their shape
is somewhat varying, almost cylindric and straight, with obtuse
ends or slightly curved and oblique, sometimes more elliptic, .
broadest about the middle. It also happens that one end of the cell
may be more narrow and pointed than the other one, by which
2

pa

18 HENRIK PRINTZ [1920

the cells get å nearly ovoid shape. The chromatophore is a pallid
green, parietal slab, and does mot line more than one half of the
membrane. Because of this, the poles of the cells are commonly
colourless, or the chromatophore is lateral, and fills one half of the
cell only, by which the other half gets colourless. In the
cells are often to be found small refractive grains. Å pyrenoid! is
wanting.

In the course of time have been referred to Stichococcus bacil-
laris å great number of various forms, many of which are certainly
quite different species. If the drawings given by the different
authors are compared, great disagreements will be observed both
in the shape, size, and inner structure of the cells. Further, some
authors record the species to have a pyrenoid, others åa pyrenoid to
be wanting. In my opinion, however, the presence or absence of a
pyrenoid is no particularly important systematic character, as
among algae of undoubtedly near relationship, one species may
have, the other one may be destitute of a pyrenoid. To make a
distinction between two genera solely on such a character as the
absence or presence of pyrenoids, as e. g. to establish the genus
Palmellococcus ineluding the species of Ghlorella, wanting the pyre-
noid, therefore may not be quite well-founded in systematical re-
spects. Within one and the same species, however, this is a constant
character. It is also dubious what systematical importance should
be assigned to a character, as whether the cells of Stichococeus
coher in rows or disintegrate immediately after the cell-divisions.
This character, at any rate to å certain extent, may be dependent on
the nature of the habitat, especially perhaps on the conditions of
humidity, and is in some degree, at least, not without influence on
the shape of the cell-ends. The specimens found by me from South
Africa, agree perfectly with the description and figures of the species
St. minor, fig. 66, given by HEERING in PAScCHERS Algenflora;
especially characteristic are the oblique or somewhat curved cells,
with the broadly rounded ends.

Pleurastrum constipatum 10v. spec. [P1. IIT, Fig. 124—155]1.

Thallo ex struibus cellularum parencymaticarum irregulariter
formatis, 1-plures cellularum series crassis, numero variabilium
usque ad amplius centum cellularum constante. Gellulis singulis
et magnitudine et forma multum variis. Cellulis brevi post
divisionem ad 3,5 u parvis, adultis et majoribus ante divisio-
nem usque ad 9 um magnis. Cellulis polygeneis, fere isodia-
metricis parietibus pro ratione crasis instructis. In cellulis nucleis
singulis. Chromatophoro campanulato totum parietem interiorem
obtegente, nullas partes vacuas achroas relinquente. Pyrenoidibus
nullis. Acinetis propagationis cellulis singulis rotundatis et dis-
solutis ortis. Zoosporis parvis, 1,5—1,8 u longis in sporangiis, neque

Nr. 1] SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 11)

forma neque magnitudine a cellulis vegetativis diversis ortis. Per
porum membranae liberantur.

This very characteristic and readily distinguished species OCCUTS
as a thick, greenish inerustation on the bark of trees in several of
the samples collected. It ocecurs very frequently associated with
Myrmecia globosa, and also often with Trentepoklia lagenifera var.
africana.

One of the most conspicuous characters by which this alga
differs from the already known species of the genus — as they are
drawn and described by Cropat in Mat. Hist. Prot. I (1894), and
Snow, Pseudo-Pleurococeus(1899)—isthatthethallusin Pleurastrum
constipatum nov. spec. is generally larger and more compact, con-
sisting of several layers of thick parenchymatous cell-masses, with
a more even and smooth outline. The shape of the thallus, further-
more, is very varying, from almost spherical complexes destitute of
fiilaments or nearly so, through all transitions to specimens in which
the thallus has produced plenty of filaments. On pl. IV is drawn a
series of thalli which will give an idea of their appearance and
structure. The size also varies considerably, from quite small, few-
celled up to very large ones, where the thallus is formed by several
hundreds of cells, polyedrical and nearly isodiametrical, lying in
no real order. Some few specimens show a more regular con-
strucetion, however, on account of more regular cell-divisions. The
cell-walls are comparatively thick, especially so the older ones, and
those on the surface bounding the thallus. The younger and newly
formed cell walls are thinner, but grow with age gradually in
thickness. (Vide e. g. pl. III, fig. 134). In specimens in vivacious
division the cell-walls therefore are comparatively thin, in other
specimens that are not in such a state of rapid division, they are
comparatively thicker. The size of the cells is very varying, on an
average 6—8 u. Young cells shortly after the division may measure
down to 3,5 pu, Just as older cells, on the other hand, may reach a size
of 9 u in diameter, which seems to be the limits. On treatment with
Flor iodide of zinc the cell-walls get a bright, reddish-violet tint.

Like the other species of Pleurastrum, this one also emits irre-
gular filaments, which here are very short and thick, with almosi
isodiametrical cells. The cells in the filaments are never lengthened.
The chromatophore is bell-formed, parietal, and lines all the
membrane without leaving irregular openings anywhere. The
species, in addition, is characteristic in being without a pyrenoid.
The presence or want of a pyrenoid I do not consider as being of
any particularly decisive systenratic value, but I regard this feature,
as being a distinet eriterion between species. In each cell is one
central nucleus.

The reproduction is done by zoospores, formed in zoosporangies,
which, as to shape and size, do not differ from the vegetative cells.

20 HENRIK PRINTZ [1920

P1. II, fig. 181 shows an emptied zoosporangium. The length of the
zoospores Is on an average 1,5—1,8 u, and they are liberated by
the rupture of the mother membrane. In the material examined, the
formation of zoospores seems to be rare. The species propagates
very frequently, on the other hand, in the narrowing and at last
the dividing of a larger thallus into two or more smaller ones, which
independently and directly grow further. In addition, it forms
akinetes through the rounding off and liberation of the cells on
account of the disintegration of the midmost membrane layer. Fig.
138—150, 152—155 show a series af akinetes. The walls of the
akinetes are sculpturless, rather thick, colourless, sometimes
stratified.

The genus Pleurastrum has been founded by CHopat in 1894,
I. €. Later on, in 1899, Juri Snow has, under the name of
Pseudo-Pleurococcus, more accurately drawn and described the two
species being hitherto known of this genus. Ås to the systematical
position of these plants, great uncertainty has been reigning among
the leading algologists. WiLLe, HrErinG (in PAScHER, Die Siss-
wasser-Flora, 1914) a. o. class them among the Ghaetophoraceae,
while West, Algae, 1916 p. 192, designates this genus as å «Proto-
derma-state» of Protococcus (Pleurococcus), a state, which under cer-
tain conditions, as too much dampness, may arise from Protococcus.
CHopart (Algues Vertes de la Suisse, 1902, p. 281) is also of the same
opinion. However, as it has not been proved that the true genus
Protococcus forms zoospores, which it does not do, at least under
normal conditions, I consider the last mentioned authors views as
not yet established, and I therefore class the genus Pleurastrum
provisionally among the Ghaetophoraceae. It is, by the way, remark-
able that a so important question, regarding some of the most com-
mon algae of the world, and in spite of this species having been
brought into cultures many times, has not yet been definitely setiled.
This probably may be due to the fact that the material for examina-
tion in many cases has been heterogeneous, not originating from the
same species. Under so homogeneous and extreme conditions of life
as those of subaérial algae, various systematic types will easily adopt
a uniform character. Especially the primitive and slightly differen-
tiated forms will not be sufficiently morphologically characterized,
So that it is not always possible from the external features solely to
diseriminate the forms, and many of them are only to be distin-
guished in certain stages.

ft must be made an unavoidable requirement for all pure
cultures of these algae that the måterial is derived from a single
cell only. Otherwise one will too easily confound systematically
heterogeneous types and get a systematicelly impure material, which
during the later development will go in different directions and

Nr. 1] SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 21

thus give completely deceptive results. Only in this way it will be
possible to get rid of the old «Pleurococcus-problem».

The species occurs as åa greenish coating on the bark of trees in
some samples from the environs of Durban, where it seems to be ol
rather frequent occurrence (16, 52, 85, 302, 303), and in one single
sample from Ostenwald, Saldanha Bay (356). Akinetes have been
found in the samples 16 and 302.

Pleurastrum lobatum (CHopaT) Printz nov. comb. |PI. VI,
Fig. 156—2001.

Under the name of Pleurococcus lobatus, Cnopar, in his work
Ålgues Vertes de la Suisse, 1902, p. 284, has described a species that
Is characteristic in having rather tumid and roundish cells,
because of which they also rather rapidly disintegrate after the
divisions. It is further characterized by its chromatophore and by
wanting a pyrenoid. This alga I have also met with very frequently
in a number of the samples from South Africa. On account of the
fact that the cells are rounded off and disintegrate rather quickly
after the divisions, larger and pluricellular colonies are only rarely
to be met with. Ås a rule only solitary spherical cells or colonies
consisting of 2—3 or 4 cells, such as the uppermost figures of pl. IV,
are to be found. In some few samples, however, I have met with
larger colonies of this species. It then appears that the cell divisions
of this alga-are not regular «Pleurococcus-divisions», that is, in all
ihree directions, and whereby the characteristic «Pleurococcus-
packages» are formed. The cell-divisions of this alga, on the con-
trary, proved to take place in two directions only, whereby cell-
plates are formed. PI. IV, nethermost, shows å number of somewhat
larger colonies, where this fact is clearly observed. Fig. 196—197,
and 198—199 show two colonies respectively in face and "side Views.
J. BoyE-PETERSEN, Studier over danske aérophile alger 1915,
s. 921, has already pointed out the same feature with regard to this
species. Cfr. his pl. I, fig. 10. This is, besides, also noticeable
on other drawings of the species in question. Thus, Wirce has
found the same alga in samples from Hawaii, collected by dr.
RECHINGER, and in his work, Silsswasseralgen von den Samoain-
seln etc., 1914, the figure (pl. III, fig. 1) of this species also
distinctly shows that the cells are lying in the same plane.

In the work by Boyre-PETERSEN, quoted above, the author mentions
that he seems to have observed zoospores in cultures of Pleurococcus
lobatus. However, as he is not quite sure that this culiures were
absolutely pure, he does not dare to maintain with certainty that
the zoospores he has seen, really originate from P. lobatus, but
may possibly have been produced by another species. In my
material from South Africa, however, I have been able to point
out with eertainty zoospores in this alga, as I have found that the

22 HENRIK PRINTZ [1920

contents of some few cells have formed ovoid zoospores by simul-
taneous divisions.

This alga thus having zoospores, a way of reproduction that is
not known to take place in the true genus Protococeus — as I consi-
der the statements of this as very problematic — and as the alga in
question further is lacking the divisions so characteristic of. Proto-
coccus, it differs so widely and in 'so essential characters, that it
appears to belong to a totallv different genus. I therefore provi-
sionally class it as Pleurastrum lobatum, and give the following
diagnosis:

Celiulis inflatis, rotundatis, vulgo 7—12 u, raro usque ad 15 u
diametro, plerumque colonias 2—4 cellularum, vel majores in uno
plano sitarum formantibus. Membrana hyalina, tenerrima et levi,
raro tenuiter crenulata. Ghromatophoro 1, raro 2, parietali, lamnini-
formi, margine vulgo irregulariter lobato, latere uno partem
achroam vulgo relinquente. Pyrenoidibus nullis. Nucleo pro ratione
magno, cenitraliter sito. Propagatio cellulis in plana duo inter
se perpendicularia successive divisis. Zoosporis ovatis divisionibus
simultaneis contentus cellularum ortis, membrana materna tenui
dirupta liberis. Zoosporis 2—5 u longis.

It is extraordinary that such an exceedingly frequent species,
apparently occurring nearly all over the world, has not earlier been
more completely known. Ås a rule it will be met with only as
2—3- or 4-celled colonies, in which the morphological conformity to
the genus Protococcus is absolute. That the divisions take place in
Iwo, directions only, is, accordinglv, not possible to observe in such
cases, as the cells after the divisions disintegrate to quickly. In
some samples, however, I have not unfrequently met with this
species as larger colonies, an appearance possibly owing tio external
conditions. Åt times, also solitary spherical or ovoid cells are to be
found. Fig. 164, pl. IV shows a solitary cell in zoospore-formation.
Fig. 165—168 represent progressive stages of cell-divisions.

The membranes in this alga are very thin, hvaline and smooth.
Just as in other subaérial algae, I have also in this species at times
observed cells with finely crenulate membranes, however. The size
of the cells is usually 7—12 pu, sometimes up to 15 u In diameter,
and down to 5—7 u im diameter. The divisions are rather irregular,
and colonies consisting of three cells are not unfrequently to be
seen. The chromatophore is cup-shaped, with partly incised edges.
There is no pyrenoid. The zoospore-formation has not been common
in any of the samples, and is certainly rare in free nature. It is
possible, or even probable, that this only is limited to certain
seasons, or is dependant on particular external conditions. It
appears from the pictures that the formations of zoospores may
take place in one or several cells of the same colony at the same
time. The regular way of reproduction is, undoubtedly, by cell-

Nr. 1] SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 23

divisions in two directions. The species also occurs as lichen-
sonidia.

To judge from the samples examined, this species is one of the
most frequent subaérial algae on trunks of trees in South Africa. I
have found it in å great number of samples from Durban as well
as from Saldanha Bay (nos. 8, 12, 20, 26, 58, 61, 65, 68, 77, 81, 82, 83,
85, 87, 99, 267, 272, 328, 333, 399, 341, 356, and 368).

Physolinum nov. gen.

T hallus ex filis irregulariter ramosis, e cellulis elliptice vel ovate
inflatis, uniseriatis formatis, constat. Gellulae novae adulteriori-
bus apice vel latere papillorum instar tumefactis oriuntur.
Chromatophorum taeniaeforme, ex filo unico-pluribus parietali-
bus, margine incisis vel ramosis, pyrenoidibus nullis constat.
Amylum deest. Propagatio aplanosporis globosis-ellipticis numero
majore in aplanosporangiis subsphaericis ortis, quae e cellulis
vegetativis intercalaribus vel apicalibus oriuntur, cellulis vegeta-
tivis saepius majoribus. Algae aéris.

Physolinum monile (Dr Wirtpem.) Printz nov. comb. |PI.
XIII, Fig. 306—3121.

Trentepohlia Monilia Dr Wir.pneman in Bulletin de la Société
de Botanique de Belgique T. XXVII; Annales du Jardin Botanique
de Buitenzorg, T. IX, 1888, p. 181. Tr. moniliformis KARSTEN, Unters.
Fam. Ghroolepideen, Annales du Jardin Botanique de Buitenzorg,
T. X. p. 11; De Wicpeman, Notes zur quelques espéces du
genre Trentepohlia in Annales Société belge microscop. 1894, p. 10.

Thallo valde ramoso, trunco et ramis conformibus. Gellulis
ovatis, inflatis, 9,5—28 u latis et usque ad 43 u longis, ad parietes
transversarios constrictis, 4—10 u latis. Membrana tenuissima, levi.
Chromatophoro ex filo unico-pluribus angustiusculis, ramosis con-
stante, totum parietem interiorem non obtegente. Aplanosporangiis
subsphaericis, vulgo cellulis vegetativis aliquanto majoribus, 4—16
aplanosporas globosas-ellipticas continentibus, pariete aplano-
sporangii dirupto liberis.

Habitat regionibus calidis in cortice arborum plerumque cum
muscis et hepaticis.

This alga, which was originally described by Dr WILpEMman,
under the name of Trentepohlia monile, and later on by KARSTEN,
as Tr. moniliformis, is rather common in some of the samples
examined. Till now the reproduction of this alga has been unknown,
and its systematical position, accordingly, undecided. In the repro-
duction by aplanospores this plant appears so widely differing from
Trentepohlia and from the Trentepohliaceae on the whole, that I
have found it right to separate the species in question as å
new genus. Probably it even represents an entirely new family, as

24 HENRIK PRINTZ [1920

the vegetative thallus, and above all the cell-divisions, are also
differing and very characteristic.*)

I have never found this species in dense and maeroscopically
visible masses, but it has very often been found associated with åa
liver-wort rather frequently occurring on the bark of various
trees. Associated with these two organisms were also very
frequently to be found Trentepohlia aurea f., and these three species
seem to constilute a rather common plant-community on trunks in
the environs of Durban.

As to the structure of the vegetative filaments of this plant I have
nothing particularly to add to the descriptions already given by
the previous authors, especially De WirLpeman, 1.c., KARSTEN, I.c., and
HarrorT, Notes on Trentepohlia in Journal de Botanique 1889 et 1890.
ft forms rather large and richly, but very irregularly ramified
filaments, without any difference in main ones and branches.
Intercalary cell-divisions do not occur, but new cells always
originate from apical or lateral protuberances of older cells in one,
or sometimes in several places. Such a protuberanee is at first only
a thin-walled wart or cylindric papilla, which gradually grows in
size and becomes spherically inflated. As shown in the figures on pl.
XIII, this protuberance, which is to form the new cell, reaches å
comparatively considerable size before it is separated from the
mother cell by a wail across the narrowing. Further it is å very
conspicuous character in this species that the membranes are
extremely thin and delicate. At least on my old material which
has been dried and later on resoaked, they seem to be colour-
less. Usually the membrane is smooth; only as a rare excep-
tion I have observed that the membrane — just as in so many
others of the subaérial algae mentioned — may be finely erenulate,
either on the whole of the surface, or partially only (sample no.
154). It may also be noticed that in the samples where the speci-
mens of Physolinum monile oceur with crenulate membramnes, the
same feature is also to be noticed in the other subaérial algae
associated with it, e. g. Tr. aurea f. This indicates that the above

1) Ina paper: Haörozrerig mar» meropieii pasBuTit BOZOPOCJIM Tren-
tepohlia lagenifera Hip. (W3x ,,Bioxornueeraro Miypnada . Moskau, 1910)
K. Meyer reports to have observed the gametes in Trentepohlia lageni-
fera sometimes not being liberated from the mother membrane, but ger-
minating there after surrounding themselves with a wall. The author,
however, is scarcely right when designating these as aplanospores
as they have arisen from gametes, unisexual protoplasmic bodies. The,
aplanospores are, according to their origin, of an asexual nature, and
must be regarded as reduced zoospores. If, however, the said repro-
ductive organs should really turn out to be true aplanospores, this
species is also to be referred to the genus Physolinum. It recalls, for
the rest, not a little, Physolinum monile in the shape of the cells as
well as in their inner structure and cell divisions.

Nr. 1] SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 25

feature, to be found in all species of the sample, must be attributed
to åa common origin, possibly being due to external conditions.

The cells are much inflated, broadly elliptic to nearly globose,
17—22 u broad, and with a breadth of the constricted nodes of 4—7,
on on average 56 u. Pl. VIII will further give an idea of their
shape.

The inner structure of the cells is not easy to examine exactly
in å material so incomplete and insufficiently prepared. The chro-
matophore, however, consists of long and narrow ribbons, one or
several in each cell conforming to the pictures of KARSTEN. At
times, these ribbons break up in several small parietal dises. Å
pyrenoid is wanting.

This species seems to be an subaérial alga widely spread in the
tropics, as it has been found in the tropical regions of the new as
well as the old world: Chili, Costa Rica, the Dutch Fast Indies, Au-
stralia, and now in South Africa. Although it has been observed and
examined in course of time by several investigators in nature as
well as in cultures, it has always been recorded as sterile, its repro-
duction, accordingly, having been hitherto unknown. It is partieular-
ly interesting then, that in one of the samples examined I have found
the reproductive organs of this species (in a sample from dense
wood above Bluff, along the cross-road to the South African W haling
Company's station, Nov. 13th, no. 120). Its sporangies are formed
from ordinary vegetative cells in their swelling to somewhat larger
dimensions and assuming a nearly spherical appearance. The
breadth of the sporangies I have found to be 25—31 u. Every vege-
tative cell seems to be able to grow out into å sporangium; for the
sporangies grow out quite arbitrarily,singly, two or several in series,
intercalary or apical, and occur anywhere on the thallus. Now
there appears something very interesting, viz. that the spores
formed, are surrounded by a thin, but distinet membrane. Thus,
they are not zoospores or gametes, as might be expected in åa
Trentepohlia, but real aplanospores. They are globose, and measure
7—11 u in diameter, and arise in åa number of FG: in each aplano-
sporangium. Ås is characteristic of this species on the whole, their
membranes are also delicate, and on account of the mutual compres-
sion When lying within the mother membrane, they become some-
what angular, as it may also be seen that the thin mother membrane
in places is bowed out owing to the pressure, which is caused by
them. Pl. XIII fig. 306. The aplanospores are liberated through
an opening in the wall of the sporangium (fig. 308 and 310). In the
dried material at my disposal I have not been able to examine
exactly the inner structure of the aplanospores, as also their fate
after leaving the mother membrane is still an unsolved problem.
This ought, by the way, preferably to be examined in fresh and
living material and in pure cultures. The formation of JUR

AK

N
ZN

GICAZN GN

8
508 må AN
se

uIiLIBRARY |

> OB

26 HENRIK PRINTZ [1920

is no doubt very rare in this alga. Though I have observed the
species in several samples, in many of which it has occurred in
abundance, I have found aplanospores in a single only. Neither
have they ever been found by anyone else before.

With regard to the systematical position of this alga, it can, as
previously mentioned, on account of its reproduction, hardly be
referred to the Trentepohliaceae, which, by the way, as to reproduc-
tive organs, form å homogeneous and well defined family. In its apla-
nospores, on the contrary, it exhibits resemblance to the Wittrockiel-
laceae. In the structure of the vegetative thallus it differs from
both the families mentioned. It is as yet uncertain whether this
species also has motile spores, though it must be considered impro-
bable. Akinetes, which occur both in the Trentepohliaceae amd the
Wittrockiellaceae, I have not been able to point out in Physolinum,
as setae are also entirely lacking. In many ways it seems to be inter-
mediate between the families mentioned, most likely representing
an entirely new family, but this I will leave unsettled until the
development and structure of this peculiar alga is better known.

The species is rather common in many of the samples from the
environs of Durban, but I have not found it in any sample from
Saldanha Bay (nos. 30, 57, 105, 120, 122. 134, 154, 169, 214, 238, 260,
261, and 29).

Trentepohlia aurea (L.)Martius forma. [P1. VII and VIII, Fig.
244—2631.

To begin with I was much in doubt whether it would be right to
refer the species of Trentepohlia, drawn in the plates VII and VIII,
fig. 244—263 to Trentepohlia aurea or to Tr. abietina. The real dif-
ference between these two species, by the way, seems to me, to be
so slight that it may be dubious whether it is correct to maintain
Tr. abietina as a species different from Tr. aurea. 'The various
authors agree that they are nearly allied. but the views as to where
the lines between them should be drawn, on the other hand, seem
to be very vague and varying.

An attempt at drawing a line between the two species, on the
basis of the existing literature, will show that much uncertainty is
reigning. Let me state some instances: De Wirpeman (Les Tren-
tepohlia des Ind-Neerland. 1890), for instance, attaches much
importance to the fact that one (Tr. aurea) is said to have eylindrie
cells, while those of Tr. abietina are more inflated and elliptic. The
last mentioned species is said, however, to constitute å iransition
beiween these two groups, as it may sometimes be found with
rectangular (cylindrie) cells. Harrot (Notes sur le Genre Trentepoh-
lia, 1889—90), on the other hand, refers both species to the one
group of the species of Trentepohlia, being distinguished by «cellulae
cylindricae». This character is, accordingly, very doubtful, and

Nr. 1] SUBAÉRIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 27

with our knowledge of other species of the genus in this regard,
wnere the shape of the cells may be very varying — not only in the
proportions of length and breadth. but also as to the shape of the
cells on the whole — this character does not seem to be a suitable
basis for the distinetion of species. Thus, both cylindric and
inflated cells are to be found together in the same species, not in
one and the same sample only, but even in the very same filament.
Other authors attach great importance to the breadth of the cells,
Ir. abietina being recorded to have narrower cells than Tr. aurea,
but the range of variation of both species with regard to this is very
large, and as the limits of both species not only are drawn very
differently by the various authors, but even over-lap (Tr. aurea
8—30 u and Tr. abietina 4—10 yu), is does not seem possible, also
with our experiences from other species in the genus — to base a
distinction between the two species on this character either.

I have really been looking in vain for å good systematic charac-
ter on which might be based a distinetion between these two species.
HARroT, indeed, says: I. c€. p. 52 on Tr. abietina: «Tr. aureae formis
gracilioribus adeo proxima ut non certe aliquando distinguatur».
Neither the shape, size nor arrangement of the sporangies seem fo
give safe hold with regard to a distinction between the species men-
tioned, as both of them, as known, are subjected to considerable
variations, and the limitations also in this respect must be made
very wide.

The accompanying plates VIT and VIII will give an idea of the
appearance of the specimens found by me. The cells are eylindrie,
or slightly inflated, 6—10, usually 7—9 u broad. 1—2 times, usually
14% times as long as broad. In some samples, however, are to be

found broader filaments, to 17 4 broad (sample no. 294). They form
long, straight, or slightly curved filaments, more or less branched
in various ways. The branches are sometimes spreading, at nearly
right angles, or more appressed. The cells of the branches de not
differ perceptibly either in thickness or in length from those of the
main filament. The terminal cells are never acute at the top, but
senerally rather obtusely rounded. The membrane is comparatively
thin and colourless, glabrous, or sometimes finely erenulate. Å real
reticulation is not to be found on the membrane, however. The
gametangies are usually spherical, rarely slightly ellipsoid, or at
times ovoid, 15—25 u in diameter. Their membrane is thin and
glabrous, or crenulate. Specimens with crenulate membranes,
however, may at times have glabrous gametangies. The game-
tangies are terminal or lateral, borne directly on the vegetative
cells, and are to be found both on the main filament and on the
branches, singly or in series. At times, two gametangies may arise
from one vegetative cell. (Pl. VIII, fig. 250 and 252). The game-
tangies are opened by a hole, in the membrane, through which the

28 HENRIK PRINTZ [1920

gametes escape. Åt times, however, there occur gametangies drawn
out into å longer or shorter beak, with the opening at the end. (Vide
pl. VII, fig. 245 and pl. VIII, fig. 253 and 260). This is rare, however,
and must apparently be regarded as an abnormity. The chromato-
phore in this species is often seen to contract in a characteristic way,
on account of the desiccation. For the chromatophore is broadest at
the cross-walls of the cell, and narrows towards the middle, like an
hour-glass. PI. VIII, fig. 250 will give an idea of this.

This species is very common in quite a number of the samples
examined from Durban, but I have not observed it in any of the
samples from Saldanha Bay. Ås to its occurrence may be noticed
that in practically all the samples examined, it is associated
with a liver-wort and Physolinum monile (nos. 108, 120, 133, 179,
261, 295) or sometimes with Acanthococcus granulatus var.
aerophilus (nos. 105 and 195).

Trentepohlia umbrina (Körz.) Bornet, in WircLeE, Algol. Mit-
theil. p. 426. [P1. IX and X, Fig. 264—289|.

This species is of. very common occurrence on the bark of trees
in several of the samples from the environs of Durban, but is
entirely lacking in the samples from Saldanha Bay (mos. 9, 37, 85,
108, 132, 133, 184, 153, 177, 179, 235, 248).

The specimens drawn on the accompanying plates IX and X
are all from sample 133.

It will appear from the pictures of this widely distributed and
variable species that in the South-African specimens the cells
are usually more or less rounded, spherieal-ellipsoid or ovoid, at
times even of a rather irregular shape. When young only, the cells
are nearly cylindric and about 3—4 times as long as broad, with
thinner walls, while the older ones, which are apt to be rounded off
and to undergoing disintegration, have a thicker membrane exhibit-
ing a distinet stratification. The membrane is always hyaline.
These older thick-walled and isolated cells really act, and must be
considered as the akinetes of the species. The ramification is very
irregular, and this species rarely forms distinet filaments. The
cells mostly lie in irregular rows in large heaps. frequently
in several layers. The size of the cells is very varying, from
quite small up to 35 u in diameter. The average size is 15—25 u.

The thickness of the membrane is also very varying, 3—4 u, al
times up to 7 u. The gametangies do not differ very much from
the vegetative cells either in form or size. They may be terminal or
intercalary. The diameter of the gametes is about 4 u, and they
escape through a hole in the wall of the mother cell.

The specimens from South Africa agree on the whole very well
with the Scandinavian ones and with the material of this species
in WITTROCK et NORDSTEDT, Algae Exsiccatae nos. 42, 915, and 14283.

Nr. 1] SUBAÉRIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 29

Trentepohlia lagenifera (HiLDEBRANDT) WILLE var. africana
nov. var. [P1]. V, Fig. 201—220].

A forma typica differt filis curvatis et ramosissimis, massas
cellularum paene pseudopareneymaticas formantibus. Omnibus par-
tibus etiam minor, cellulis vulgo 4—7 u latis. Gametangiis diametro
12—18 u-

This alga forms extensive brownish-green or yellowish-brown
lustreless coatings on trunks of trees. The filaments are character-
istie in being curved and much ramified; long, straight filaments
occurring only very rarely. The cells are rather varying both as to
size and shape, usually ellipsoid or ovoid, inflated, 4—7 u broad,
and 1%—2 times as long. At times some few filaments are to be
found with more cylindric cells, not inflated, or only slightly so, 3—4
times as long as broad. The chromatophore in younger cells is one
or å couple of lengthened parietal ribbons or slabs, with even or
slightly incised edges. Å pyrenoid is wanting. In older cells the
chromatophore is often divided into several smaller parietal dises.
The gametangies are very varying both in shape and size. However,
they are usually larger, sometimes considerably larger than the
vegetative cells, roundish when young, later on commonly more
lengthened, to nearly pyriform. They are formed singly or several
in series, terminal or intercalary. Only towards the time of ripening
the gametangies get the protruding beak so characteristic of the
species, and through which the gametes escape. The length of this
beak is very varying, commonly 3—4 u. The diameter of the
gametangies is usually 12—18 u. The gametes are ovoid, and are
formed in åa great number in each gametangium. The species are
very frequently to be found with gametangies.

This alga is one of the commonest subaérial algae from the en-
virons of Durban, where I have found it in the following samples:
3, 15, 28, 32, 71, 73, 78, 83, 88, 89, 90, 92, 115, 117, 120, 124, 132, 148,
158, 245, and 265).

In one single sample from Saldanha Bay occurred specimens
somewhat differing in the shape of the vegetative cells, being
distinguished by spherical cells or nearly so, which usually formed
short filaments, consisting of few cells only. (Vide pl. VI, fig.
221—228). Mostly were found only 2—3—4-celled filaments; very
common were also single cells, exhibiting one or two flattened parts
at the original eross-wall (fig. 228). The diameter of the cell was
usually somewhat larger than common, regularly 9—11 u. Tr.
lagenifera, however, is rather unanimously characterized as a very
po ymorphous species. Comp. for instance RABENHORST'Ss pictures in
FI. Europ. Algar. III, p. 300, fig. 104. Figure h in the plate mentioned
thus very much recalls the specimens in question found by me in
South Africa. At times may also among these specimens be seen
individuals forming larger and ramified filaments, which shows

30 HENRIK PRINTZ [1920

the exceeding variability of this species. Thus, fig. 226 shows a
thallus where one end has been formed by nearly spherical cells,
and how the cells, towards the other end of the filaments, gradually
pass into nearly eylindrical ones. Gametangies were also frequently
to be found in this sample, being of the same bottle-shape peculiar
to Tr. lagenifera (fig. 221, 222). At times they are also to be seen
with a total absence of a beak (fig. 223.) Such specimens are
exceptions, however.

I addition to the species of Trentepohlia mentioned here, I have
also found a couple of others. On account of the insignificani
material, and because I have not seen particularly characteristic
stages, I have not been able to determine them with sufficient eer-
tainty, but for the sake of completeness I mention here:

? Trentepohlia dialepta (NyLanDEr) Harior, Notes sur le genre
Trentepohlia (Journ. de Botanique, 1889—90) p. 23, Fig. 10; De
WIirLDEMAan, Notes sur quelg. esp. Trentepohlia (Annales Soc. belg.
microscopie 1894) p. 23, PI. III, Fig. 8—11.

In one sample collected south of the Whaling Station at Bluff,
(mo. 28) I have observed specimens of Trentepohlia that seem to
agree very well with T. dialepta. The cells are + 8 u broad, and
2—4 times as long, with globose gametangies. The material is too
sparse and incomplete for a reliable decision, however. |

? Trentepohlia ellipsiocarpa SCHMIDLE, var. africana SCHMIDLE,
Beitr. z. Algenflora Afrikas (Engl. bot Jahrb. B. 30, 1901) p. 638,
Tab. II, Fig. 8—10. [PI]. VI, Fig. 229—2321.

Specimens probably belonging to this one I have observed in å
sample of bark collected near Bluff (no. 133), where it occurs very
sparsely, though. The cells are 3,5—4 u broad, only a little longer
than broad, thin-walled and slightly inflated. The apical cell is
acuminate. The gametangies are ovoid, 12—12,5 u long and 6,5—8,5
u broad.

Phycopeltis arundinacea (Monrt.) De Tonr, Ueber Phyllactidium
(1889); Syll. Alø. I, p. 15. [P1. XI, Fig. 290—2941.

This species is very common and oceurs in nearly natural pure
cultures in samples from the environs of Durban (nos. 84 and 1163
as also from Saldanha Bay (mos. 381, 384, 387, and 394). It oceurs
here epiphytic on the stems of various woodened species of grass,
probably bamboo, on the hard, smooth and silicate surface of which
it forms a very characteristic coating of a dull greyish-green colour
(when dried).

The individual discoidal thalli are easily seen even with the
naked eye; they form nearly orbicular, sharply circumseribed dises

Nr. 1] SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA dl

up to 1,5 mm. in diameter, and are closely appressed to ihe
substratum. At times they grow so densely that the dises to the
naked eye melt together to a cohesive inerustation of several em.”
extent. I have often observed that where two thalli meet in this
way, they do not grow into each other. PI. XI fig. 304 shows that
then they join closely at the edges, and further growth in this
direction ceases. Under these circumstances older dises may, at
times, get a somewhat irregular circumference, as the growth con-
tinues only in those directions where there are open spaces for
a continuous growth. The covering of the stems thus gets thin and
monostromatic all over, being composed of numerous single dises.
From the regular series of cells in each thallus, however, the lines
between the single dises may be easily discernable (vide fig. 298,
pl. XI). Subjected to åa microscopic examination the species is found
to be very characteristic by its regular cells, arranged in radial
rows. Already in young and small dises the regular arrangement
of the cells in radial rows is to be seen. Towards the circumference
the cell rows divide dichotomouslvy, and in this way is formed å
cohesive disc of a single layer, without holes or rents. The edge of the
thallus is even and entire, always destitute of lobes, and never with
a tendency to dilapidate into single threads. The individual cells
are — at least in somewhat older specimens — distinctly rectangu-
lar, on an average 1%%—2 times as long as broad. The size of the
cells is, for the rest, somewhat varying. They are comparatively
smallest on young and small thalli, and measure in full-grown
specimens 7—9 u. The dise-sporangia are somewhat larger and more
roundish than the vegetative cells, from nearly globose to ovoid.
They occur without order, singly or several together, and any
vegetative cell seems to be able to grow out into åa sporangium. Other
reproductive organs do not occur in my material.

When the cell-dises crack, for instance in being torn from the
substratum in order to be put under the microscope, they are mostly
split up radially along the cell-series. The connection among
the cells in the disc is evidently stronger between the tangential
walls, that is, between the individual cells in one and the same
row, than between the cell-rows mutually.

In the course of time quite a number of species of Phycopeltis
have been described, partly under other names, as Phyllactidium,
Ghromopeltis, Hansgirgia, and others. Several of them, however.
seem to have been described on primitive and, in systematical
regard, dubious characters only. It is probable that with the great
range of variation which the single species of this family empiri-
cally evince, several of these, described as species, in the future,
when one day more closely examined and monographically treated
according to modern prineiples, will turn out only to be modifi-
cations due to habitats, and that the number of true, systematically

32 HENRIK PRINTZ [1920

well defined types will be restricted to a comparatively small
number, but in return, with a rather wide range of variation.

Phycopeltis flabelligera (Dr Toni) Hanse. Ueb. Gatt. Crena-
cantha, p. 59. Hansgirgia flabelligera Dr Tonn, Syll. Alg. I, p. 363;
Dr WiLpeEMman, Ubserv. sur quelq. dAlgues Terrestres Epiphytes
(Bull. Soc. Belgique 1888); Å propos de I Hansgirgia flabelligera
(Soec. royale bot. Belgique 1889).

This species is rather frequent in some samples from the
environs of Durban, above Bluff, between Eastern Whaling Com-
pany's station and Isipingo Kraales, collected Nov. 17th (mos. 194,
207) and in a single sample from the water-place at Saldanha Bay,
March 13th (397), where it 'occurs together with some other
Chlorophyceae as a coating on various straws and rush. Already
by a slight magnification it is seen to differ from the preceding
species in an irregular and indented circumference. The pictures of
Dr WirLpeman's in Obs. Alg. Ter. Epif. fig. 9, moreover, give a good
idea of the appearance of this alga. On close secrutiny the species,
moreover, evinces a wide range of variability. The cells are rather
irregular, 3,4 or 5 angular, nor are the dises by far so regularly made
up as in the preceding one. Besides, this species is more apt to dila-
pidating into single fiiaments. From a central dise, built of compara-
tively short and broad cells, it will be seen that the cell-rows very
frequently split and grow forth rather irregularly. The cells of
these free rows are, as a rule, more inflated than those of the solid
dise, where they, because of the mutual compression, are apt to ta-
king a more rectangular or polygonal shape. Also in the central dise
itself are often to be found rents between the cell-series. Casually
broken and isolated cell-rows are capable of continuing their growth
nearly as a real Trentepohlia. It emits lateral branches, and I have
observed intercalary cell-divisions and forming of sporangies in
such specimens.

This species, which previously has been described by De Tonr
as a distinct genus, Hansgirgia, thus seemed to form a transition
between the genera Trentepohlia and the true Phycopeltis (sect.
kEuphycopeltis Witte). To maintain the genus Hansgirgia accord-
ing to the limitations given by Dr Tonr, does not seem to be
systematically well founded, now that we have got å more exact
knowledge of these forms. As to the appearance of the species, the
accompanying pictures on pl. XII will give an idea thereoff. The
size of the celis is varying, on an average between 5—7 u in breadth,
at times up to 8—10 yu. The dise-sporangies are globose or ellipsoid,
somewhat larger and more tumid than the vegetative cells.

Nr. 1] SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 90
Myxophyceae.
Microcystis amethystina (FiLarszky) Forrtr, Syll. Myx. 1907,
p. 89.

var. vinea nov. var. [P1. XIV, Fig. 337—3411.

Differt a forma typica praecipue tegumento communi rubri vini
colore simili, non lamelloso, extrorsum certe et distincte terminato.
Cellulis 3,5—5,5 u diametro latis, glaucis, vacuolis carentibus.

This small Microcystis, which is very characteristic by its
beautiful, wine-red colour of the gelatinous investments, is frequent-
ly to be met with in some of the samples. Itis further characteristic
by itts rather small, commonly spherical colonies, measuring up to 50
u in diameter, the external surface of which is surrounded by a
comparatively thick and solid cuticle. The gelatinous envelope itself
has no stratification. The cells are 3,5—5,5 u In diameter, globose or
ellipsoid just before the divisions, bluish-green, without pseudo-
vacuoles. This alga is no doubt closely related to Microcystis
amethystina, growing on damp rocks, but from which it differs
especially by its wine-red colour and smaller colonies.

Collected on decayed wood and on the bark of trees in the
environs of Durban (28 and 85).

Nostoc spec.

In å sample of bark from a tree near Umbilo River (mo. 69), I
have found young Nostoc-colonies together with Tolypothrix
byssoidea. The specimens were too young for an adequate deter-
mination of species, however.

Atractella nov. gen.

Fila breviuscula, simplicia, altero apice adhaerentia, erecta vel
basi interdum dadscendentia, anguste fusiformia, ad utrumque
apicem sensim attenuata, neque vero in setam producta. Tricho-
mata ex serie constant simplici cellularum cylindricarum confor-
mium, heterocystis nullis, vagina achroa, crassiuscula et firma ad
utrumque apicem sensim decrescente circumdata. Fila libera, non
conglutinata. Multiplicatio cellula apicali angusta et longiuscula in
transversum divisa. Propagatio hormogoniis.

Atractella affixa nov. spec. [P1. XIV, Fig. 313—3161.

Filis breviusculis, vulgo 100—150 u longis, ad 9—12 u latis, ex
numero vario cellularum, vulgo 15—20, conformium, cylindricarum,
3—5 u latarum, aeque longarum vel usque ad duplum longiorum,
vacuolis nullis constantibus. Parietibus transversariis crassiusculis.
Vagina crassa ad apices sensim crassitudine decrescente, achroa,
haud lamellosa. Vaginis adulterioribus interdum pallide cano-

violaceis. Filis erectis vel curvatis, rigidis, vulgo constipatis.
3

34 HENRIK PRINTZ [1920

This peculiar alga I have observed on the bark of a tree taken
near the ocean, south of the Whaling station, Bluff, in sample no.
28. By means of a strong magnifying glass it iis to be seen as a
velvety coating covering small parts. This coating is formed by
the straight, short and unbranched, nearly parallel, very close-set
filaments, fastened to the substratum with one end, while the free
one is projecting.

The filaments are straight, or at the base sometimes slightly
curved and ascending, and are easily loosened from the substratum.
The trichomes themselves are short, and consist of 15—20 eylindri-
cal cells in å simple row. The cells, all of which are uniform, are
broadest in the middle of the trichome, where they may attain a
breadth of nearly 5 u, becoming gradually narrower towards the
extremities, especially so towards the apex, where there is a compa-
ratively long and narrow apical cell, propagating by vivid cross divi-
sions. The older cells also sometimes divide, but normally the cell-
division is limited to the apical cell only. With the exception of this
one, Which is several times as long as broad, the cells are equally
long, about twice as long as broad. The trichome is enclosed within
a fusiform sheath, which, in the middle, is nearly 10 ps broad and
gradually narrowing towards the ends./ At the base the sheath is
obtusely rounded,towards the top gradually narrowing and deereas-
ing, but never drawn out into hair-like points above the apical cell.
The sheath is unstratified and colourless, at times, in older speci-
mens, slightly greyish-violet. In the material at my disposal I have
not been able to find with certainty the multiplication of the alga.
In preparations of it there sometimes oceur trichom-fragments, and
it is probable that these serve as hormogones.

With regard to affinities, our alga must be classed among the
Oscillatoriaceae, where it has its nearest relations among genera
distinguished by a thick, solid sheath.

This genus presents an evident example of an alga which is
morphologically particularly adapted to the «tufted growth» men-
tioned by Frritscn, 1. €. 1907, p. 210, a growth-form of the bluish-
green aérial algae frequently to be met with in damp, tropieal
regions.

Dactylococcopsis rhaphidioides HAansa., Syn. Gen. subgen. Myx.
in Not. 1888, p. 590.

Of this species I have found two different forms. One I have
observed on trunks of trees, collected in the environs of Durban, at
Bluff, south of the Whaling station (no. 28), and its is distinguished
by nearly straight or only sligtly curved, equally broad cells, nar-
rowed and acuminate towards the extremities. Often one end of
the cells is straight, the other slightly curved, or the cells nearly
S-formed, or slightly spirally twisted. The breadth of the cells is

Nr. 1] SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 35

1,5—1,8 u, the length 18—21 pu. This form I distinguish as forma
subtortuosa.

The other one I distinguish under the name of forma falciformis.
It is distinguished by having always faleiform cells. Besides, they
are somewhat more slender than the preceding one, 12—1,5 u
broad, and 10—15 u long. The cells are never so curved that the
ends converge, but they are often nearly parallel.

Observed on a piece of wood, collected near the water-place at
Saldanha Bay, March 19th. (No. 375).

It is possible that these two forms, mentioned above, should
rather be separated as different species; but as long as the true
nature of ihese organisms is not fully known, I have preferred to
place them as done above.

Myxosarcina nov. gen.

Familiis liberis cubice rotundatis distincte definitis, densis, com-
pactis, cellulas numerosas aequales, fere cubicas vel polyedricas con-
finentibus. Divisionibus in tres directiones familiae cellularum
regulariter dispositarum oriuntur; postea subirregulariter dividi
possunt, unde familiae aetate magis provectae subirregulares viden-
tur. Membranae leves, tenuissimae, hyalinae. Familiae tegumento
mucoso tenui, achroo saepe fere inconspicuo circumdatae. Propa-
gatio goniditis in gonidangiis cellulis ceteris paullo majoribus ortis.

Myxosarcina concinna nov. spec. [P1. XVI, Fig. 342—3571.

Familiis regulariter cubice rotundatis ex cellulis cubicis vel
polyedricis vilgo 64 regulariter formatis. Membrana cellularum
tenuissima levi, hyalina, diametro 3—4 u, raro usque ad 5 u ante
divisionem; contentu cano violaceo. Familiis adultis cellularum 6%
vulgo 16—20 u, familiis aetate provectis cellularum plurium usque
ad 32 u diametro. Propagatio gonidiis parvis numerose in gonidan-
gits a cellulis vegetativis et forma et magnitudine vix diversis ortis.
Cellulae omnes gonidias formare posse videntur.

This genus is no doubt most closely related to Pleurocapsa; it
differs, however, by so important characters, that it forms å genus,
distinetly separate from Pleurocapsa.

The genus of Myxosarcina is very characteristic in forming free-
living colonies, with a definite and distinetly limited circum-
ference; it is never crusty, as is common in Pleurocapsa. Further
it differs by having gonidangies of the same shape and size as the
ordinary vegetative cells.

The colonies of Myxosarcina are commonly very regularly built.
The original cell divides in all three directions, whereby arise small
colonies, consisting of 8 cells. Pl. XIV, fig. 342, 343. By further
divisions of each of these 8 cells in three directions, arise 64-celled
eolonies, which much recall the «Sarcina-packages. As'these cell-

36 HENRIK PRINTZ [1920

divisions are rather regular, the colonies arisen get a very
regular appearance, with nearly equally large, cubical cells, lying in
regular rows. The cireumference of the colonies is nearly cubically
rounded. This, which seems to be the typical and full-grown state of
the alga, measures 16—20 u in diameter. The diameter of the indivi-
dual cells is 3—4, rarely up to 5 u just before the division. Some-
times the cell-divisions are somewhat irregular, however, whereby
are to be found colonies with somewhat larger or smaller cells, and
also less regularly built. It further occurs that some cells divide
later on, whereby older families may get a rather irregular appe-
arance. The original (oldest) cell-walls are usually rather easily
recognized, however, by their regular run and by unvaryingly
being somewhat thicker than the younger ones. Such old eolonies
may reach up to 52 u in diameter.

The cell-walls, moreover, are comparatively thin and colourless.
The cells are closely joined to each other, without intercellular
spaces, whereby the cells mostly get an angular-cubic appearance.
The peripheric cells, however, commonly have somewhat tumid
outer walls. The contents of the cells are greyish-violet, without
vacuoles. The colony is enelosed by a thin gelatinous investment.

In the material examined by me, gonidangies were very rare.
Among several hundreds of colonies which I have examined, I have
found only two with gonidies. This discovery is of great importance
for elucidating the systematic position of the alga. The gonidies are
very small, and arise in great numbers in gonidangies, which, as
mentioned, neither in shape nor size differ from ordinary vegetative
cells.

Empty cells, which at least partly must be considered as
emptied gonidangies, I have often observed in my material.

This alga occurs scattered on bark of trees, in some samples from
the environs of Durban (mos. 22, 40, and 122).

In point of external habitus our alga may, to some extent, recall
the pluricellular spores of certain lichens. It is, however, even on
dried material readily distinguished by the characteristic greyish-
violet colour, the delicate gelatinous envelope, and, above all, the
divisions of the contents of the cells into numerous protoplasmic
bodies — gonidia — which are liberated by the rupture of the old
membrane. The gradual development of the colonies, traceable
through the various stages, also favours the supposition of the
autonomy of this alga.

Tolypothrix byssoidea (Hass.) KircHn. in EnaGL. et PRANTL,
Nat. Pflanzenf. Schizophyc. p. 79; De Tonn, Syll. Alg. Vol. V. p.
551. Hassallia byssoidea Hassatr, British Freshw. Alg. I, p. 283,
TabNon Eis >

This species is comparatively common in several of the

Nr. 1] SUBAÉRIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA Sil

samples examined from the environs of Durban, for instance in 9, 57,
69, 85, 179, and in a single sample from the «Bush», on the peninsula
between Donkergat and. Jutten Island, Saldanha Bay. March 11th
(no. 368). It mostly forms åa macroscopically visible bluish-green,
velvety coating on the bark of trees. The sheaths are 10—15 u
broad, thin, and of å bright yellowish brown colour. The cells
themselves are 8—12 u broad, and %—% as long, slightly tumid.
The filaments are fragile and dissociate easily. The specimens
found, agree very well with the material in Corrins, Hotpen and
SETCHELL, Phyc. Bor. Am. no. 258 and no. 258 a and in RABEN-
HORST, Algen Europas, no. 352.

Fig.

hi
ei
Q

HENRIK PRINTZ [1920

1—17.
18—30.
3151.
52—78
79—389.
90—104.

Explanation of Plates.

PE
Protococcus consociatus nov. spec.

Cells forming larger and smaller colonies.
Protococcus verrucosus nov. spec.

Ghlorococeum vitiosum nov. spec.

Fig. 31—43, ordinary vegetative cells, of which fig.
41 and 42 have somewhat crenulate membranes; 38
has the membrane only partly erenulate. Fig. 44, 45,
and 48 show sporangies, 46, 47, 49, 50, and 51, emptied
sporangies or sporangies emptying themselves.
Phaseolaria obliqua nov. gen. et spec.

Fig. 52—66 show ordinary vegetative cells; fig. 52
and 57 showing cells seen from above and from the
side. Fig. 67—74, cells in zoospore-formation. Fig. 71
and 73, cells with erenulate membranes. Fig. 75—77,
emptied zoosporangia. Fig. 78 is a pile of cells of
Phaseolaria obliqua. The contents are drawn in one
cell only, forming zoospores.

PI. II.
Acanthococcus granulatus ReinscH var. aerophilus
noV. Var.

Fig. 84, 85, 82, 83, and 79, various advancing stages
of reproduction. Fig. 81, 82 are emptied mother mem-
branes. Fig. 87—89, very young specimens; the smal-
lest ones measure only about 3,5 u in diameter. Fig.
86, specimen with extraordinary low, rounded mem-
brane-warts.

Chlorella vulgaris BEYERINCK.

Fig. 93, mother membrane with two aplanospores.
Fig. 90 and 91, aplanospores escaping the mother
membrane. Fig. 92, 94, and 95, cell-piles where the
cells on account of the mutual compression are some-
what flattened on one or more sides. The membranes
are sometimes partly crenulate. Fig. 96—104, solitary

SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 59

Fig. 105—123.

Fig. 124—155.

Fig. 156—199.

Fig. 221—2928.

Vig. 229—232.

cells, where the opening of the chromatophore may
be seen. The membranes are smooth or partly
erenulate.

Myrmecia globosa nov. spec.

Fig. 112—123, ordinary vegetative cells of different
size. Fig. 117, 118, and 121 show that the opening
of the chromatophore is on the opposite side of the
membrane-wart. Fig. 119, 110, 111, 105, and 106,
advancing stages in zoospore-formation. Fig. 107,
108, and 109, zoosporangies, partly or wholly emptied.

PI. HI.
Pleurastrum constipatum nov. spec.
Fig. 124—137, and 151 represent larger and smaller

thalli, showing their shape and size. The contents of
the cells drawn in fig. 151 only. Fig. 188—150, 152—

155 showing formation of akinetes.

Pi. IV.

Pleurastrum lobatum (CuHopatT) PrinTz nov. comb.

Larger and smaller colonies. Contents drawn in
a few cells only. Fig. 159 and 160 are cells containing
zoospores. Fig. 164 is a solitary cell in zoospore-
formation. Fig. 196—197 and 198—199 are two colo-
nies seen respectively from the face and from the
side, showing that the cells are orientated in one
plane only.

PE V.

. Trentepohlia lagenifera (HitDEBR.) WILLE var.

africana nov. var.

Irregular filaments partly with gametangies. Fig.
211 shows an isolated gametangium wiuin gametes.
Fig. 212, emptied gametangium.

PI. VI.

Trentepohlia lagenifera (HitpeBr.) Witce var. afri-
cand nov. var.

Vegetative cells, partly with gametangies. Fig. 228, a
single isolated cell (akinete?).
? Trentepohlia ellipsiocarpa ScumibpLE var. africana
SCHMIDLE.

Filaments, with various stages of formation of
gametangies. Fig. 231, opened gametangium. Fig.
232, filament with a short branch.

40
Fig. 233—243
Fig. 244 —252
Fig. 253—263.
Fig. 264—273
Fig. 274—289

Fig. 290—294.

Fig. 295—305.

HENRIK PRINTZ [1920

. Hormidium flaceidum Braun f. cellulis passim

tumid:is.

PI. VII.

. Trentepohlia aurea (L.) Mart. forma.

Fig. 244, 245, 246, 250, and 252 show filamenits with
gametangies, the first mentioned one with a partly
emptied gametangium. Fig. 247, 249, and 251, vege-
tative filaments showing ramification and apical
cells.

- PI. VII.
Trentepohlia aurea (L.) MART. forma.

The figures show the ramification of the filaments,
apical cells, and shape and arrangement of the
gametangies. In fig. 260, an emptied gametangium,
the point of which is drawn out into an abnormally
long beak.

PI. IX.

+ Trentepohlia umbrina (Körz.) Born.

Fig. 264—272, cells of various age, partly forming
akinetes. Fig. 273, gametangies.

PL X.

. Trentepohlia umbrina (Körz.) Born.

Fig. 274, 279, and 285, emptied gametangies. Fig.
282, gametangium. For the rest, vegetative cells in
akinete-formation.

PI. XI.

Phycopeltis arundinacea (MonT.) DE Toni.

Fig. 290, a very young thallus, consisting of seven
cells. Fig. 291—292, young thalli, the last one with
a disc-sporangium. Fig. 293 shows the edge of two
dises' having come in contact with each other. Fig. 294
shows the regular structure of an older thallus; the
cell-rows are regularly dichotomously ramified. With
dise-sporangies.

PI. XII.
Phycopeltis flabelligera (De Tonr) Hanse.

Fig. 295, 297, 299, 300,and 302 are isolated filaments.
The rest of the figures are parts of larger thalli,
showing their irregular construction with isolated
filaments and irregular circumferenees.

Nr. 1] SUBAERIAL ALGAE FROM SOUTH AFRICA 41
PI. XIII.
Fig. 306—312. Physolinum monile (De Wirpem.) PRINTz nov. comb.
Larger and smaller parts of thalli with aplanospo-
rangies. In fig. 308, an open, partly emptied aplano-
sporangium; in fig. 310, a quite emptied sporangium.
Fig. 311, with crenulate membrane.
PI. XIV.
Fig. 313—316. Atractella affixa nov. gen. et spec.

.917—327. Dactylococcopsis rhaphidioides forma subtortuosa n. f.
.928—396. Dactylococcopsis rhaphidioides forma falciformis n. 1.
i. 991—941. Microcystis amethystina var. vinea nov. var.
.942—357. Myxosarcina concinna nov. gen. et spec.

Specimens of various size.

H. PRINTZ DEL.

PL. II

107 e

H. PRINTZ DEL.

GEN 137 Å
Hp 133 (€

H. PRINTZ DEL.

Ne
LEN

1 AR
He

SEN
Go

Gr 13%
se!
p ME på EJ
TG O
se
| I

Gp

H. PRINTZ DEL.

H. PRINTZ DEL.

Sp

frr
FEN

kå
) pel
TE AP

Va es

PL. VI

H. PRINTZ DEL.

9
NG
Li
NT å

PL. VII

H. PRINTZ DEL.

PL. VII

H. PRINTZ DEL.

Jes DS

EMEPRINSZIDEP

v

NE
EN

VE
h

PLAIX

H. PRINTZ DEL.

SE
Å

|
PR

FAE
HA ro

BUT

FØPRINIZ DEP.

PL. XII

2 ry YTT Å 5
NN | EE ME
C Er jf på SS SØ )

NN V Å / DÅ
U | Fed Gr E

Gr

3 N

HØPRINIZ DEP

ryg

øra

PL. XII

FØPRINSZIDEP.

PL. XIV

EE

GER

———

EE)

EE

FIØPRINNZSDEE.

ss

pg

og 0 DE

OVERSIGT

OVER

VIDENSKAPSSELSKAPETS OLDSAKSAMLINGS TIL-
VEKST I 1919—1920 AV SAKER ÆLDRE
END REFORMATIONEN

AV

TEN PETERSEN

DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1920. NR. 2

AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM
19721

I

1a. Rundt om tilhuggen pilespids av flint omtrent av
formen R. 69, men med utpræget indknipning for tangen, som er
noget skjæv i forhold til bladets længderetning. Den ene side av
bladet er temmelig hvælvet og omhyggelig tilhuggen, den anden
side er flatere og tildels kun retoucheret i kanterne. 6,4 cm. 1.

p/En liten flintkjerne.

oe 20 stkr flintaviald.

d. Tangen og litt av bladet av en skiferspids av typen
R. 86 med litet kraftige agnorer. C. 3,5 cm. I.

Opsamlet paa den bekjendte boplads paa Draget, Bolsøy,
Romsd., Møre. Fundene herfra synes gjennemgaaende at ha en
sen karakter. Gave fra gaardbruker MartinusDraget. (11953).

2. C. 80 stkr. flintavfald. Opsamlet paa Akselvoll,
Otterøy s., Aukra pgd., Romsd. Ny lokalitet. Indsendt av
provisor P. Amdam, Molde. (11954).

3. Tveegget kniv av grønlig skifer nærmest av formen
A. W. Brøgger: Den arktiske stenalder fig. 91. Bladet meget tyndt;
den ene side noget hvælvet, den anden har en svak rygning. Det
nederste av tangen er avbrutt, men ved midten av bruddkanten sees
spor av et fra begge sider boret hul, utvilsomt anbragt av hensyn til
skaftets fastbinding. 11,8 cm. 1. F. 1891 i en myr paa Vatsda-
len, Dolm s., Hitra pgd., Sørtrønd. Gave fra distriktslæge
C. Knutssøn, Stjørdalen. (11956).

4 a. Liten øks (meisel) av grønsten med uregelmæssig
ovalt tversnit. Oval, litt skraa egg næsten symmetrisk tilslepen fra
begge sider. Overflaten kun delvis slepen med gjenstaaende ar
efter tilhugningen. Det øverste av nakkepartiet avbrutt. 7,2 cm. 1.,
2,93 em. bred ved eggen. Største bredde c. 2,8 cm. litt ovenfor midten.

b. Liten tverøks av grønsten av en noget flatere type
end fø. med flat underside og rygget overside ovenfor det slepne
eggparti. Tversnittet er saaledes trekantet. Avtagende bredde mot
den skraa nakke. Kanterne tynde og litt utfaldende i længdesnittet.
Kun delvis slepen, mest paa oversiden, men forøvrig med en meget
jevn overflate. 5,6 cm. 1. Eggen kun svakt utbuet og c. 3 cm. bred;
det ene hjørne avslaat. Nakkens bredde c. 1,7 cm.

c. Liten firesidet øks av grønsten. Den ene, slepne kant
noget bredere end den anden, som er litt utfaldende i længdesnittet.
Eggen næsten ret, slepet noget mere fra oversiden end fra under-
siden og ophakket ved bruk. Stykket noget avsmalnende mot
nakken. 6 cm. 1., 3 cm. bred ved eggen.

4 TH. PETERSEN [1920

d. Liten rygspaan av flint med skarpe, noget skaarede egge
samt en indbuing i hver kant nær den bakre ende, vistnok anbragt
av hensyn til skjeftingen. Aabenbart en liten kniv eller skra-
per. 45 cm. I. —2 flintflekker med skaarede egge, hvorav
en 8,3 cm. 1. rygflekke.

e. 2 spaanskrapere av flint. — En liten spaan-
skraper av klar kvarts.

Bitten ntkjerne

g. Den avbrutte odd av en megalitisk flintdolk, hvis form
dog ikke kan bestemmes. Stykket synes senere at ha faat litt til-
hugning og har maaske været benyttet som skraper. 2,5 cm. 1.

h. Et litet forvitret brudstk. av en tveegget skiferspids.

i. GC. 325 stkr. flintavfald.

k. 3smaa brudstkr. av 2 flate slipestene av sandsten.

Opsamlet paa Eikrem, Gossa, Aukra pgd., Romsd.,,
Møre, paa den samme plads nordenfor bækken, hvorfra der tid-
ligere er indkommen en række fund. Gave fra gaardbruker Jonas
Eikrem (1957)!

da. Flekke av flint med en meget slitt egg langs den ene
kant og retoucheret skraperegg i den ene ende. 4,5 cm. I.

p. MEN e10cm ry sø kek kejavlint

c. C. 13 sikr. flintavfald, væsentlig tynde spaaner.

Opsamlet tillikemed en hel del større og mindre flintstykker paa
den nordvestlige side av Gossa, Aukra pgd., Romsd., Møre,
mellem pladsene Aargaardsvik og Byttingsvik, begge
utskilte parter av gaarden Ljøvik. Gave fra gaardbruker Jonas
Eikrem. (11958).

6 a. Oddstykket av en meget smal spids av graa skifer.
5,3 cm. I.

b. C. 115 stkr. flintavfald, deriblandt et par skiver
med svake retoucher i kanterne.

Opsamlet paa Tornes, Ytre Frena s/Erenafpsø!
Romsd., Møre, skiferspidsen ved lokaliteten Harhausg, flint-
stykkerne paa Skarhaug. (11959).

7. Skafthuløks av sten av tvpen R. 37. Kort og undersæt-
sig eksemplar med sterkt forvitret overflate. Kun faa spor av den
oprindelige slipning. Eggen butt og avrundet. 12,7 cm. 1. F. for
længere tid siden paa Grytdal, Singsaas, Holtaalen
pgd., Sørtrønd. Gave fra gaardbruker Sivert Grytdali.
(11960).

8. C. 30 stkr. flintavfald opsamlet paa Solbakken,
part av Løset, Ytre Frena s., Frena psd Romsd!
Møre. Ny lokalitet. Cfr. no. 45 ndf. (11961).

9. Økseblad av jern av formen R. 555. 16,7 cm. 1., 86
cm. bredt over eggen. Glødeskal. F. paa Solemsmoen i
Harran, Grong pgd., Nordtrønd., under grøftegravning

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1919 5

paa indjorden i en dybde av e. % alen. Forøvrig blev der ikke iagttat
noget usedvanlig. Gave fra saardbruker Adolf Lieberg ved
fanejunker H. S eem. (11969).

10. Ufuldstændig kar av klebersten av ældre jernalders
form, utbuket, med nærmest kugleformet bund. Sml. H. Shetelig:
Kar av klebersten fra jernalderen, fig. 5. Under mundingskanten et
smalt, noget forsenket belte, c. 1,2 cm. bredt, begrendset nedentil
av en omgaaende vulst. Karret har været smukt og omhyggelig
utarbeidet. Indre tverm. ved mundingen c. 11,5 cm., høiden har
neppe været mere end 11—12 cm. F. under veiarbeide i Vaa g-
stranden, Veøy pgd., Romsd., Møre. Gave fra distrikts-
læge G. Bock. (11963).

11. Et større brudstk. av en sag av flint av den lang-
strakte form R. 52. Saavel den buede som den rette, nedre kant er
tandet. Stykket er 13,2 cm. 1., men maa oprindelig ha hat en længde
av 22—23 em. Største bredde ved midten c. 8,8 cm. F. paa Vaags-
myr (matr. Kvernmoen, g.no. 23, br.no. 2), part av Vaag,
Nærøy, Nordtrønd. under grøftegravning i en dybde av
15—18 tommer, mellem auren og matjorden. Høide o. h. 15—20 m.
Gave fra kommandersergent H. Stene. (11964).

12a. Tverøks av grønsten, noget hulslepen, spidsnak-
ket med ovalt tversnit. Synes at ha været slepen omtrent over det
hele, men overflaten er nu sterkt forvitret. Eggen oval. 9,8 cm. I.,
C. 3,7 cm. bred ved eggen.

b. Liten spidsnakket øks av grønsten omtrent av samme
form som fg., men flatere og med mere uregelmæssig tversnit. Styk-
ket har været ialfald delvis slepet, men er nu sterkt forvitret. 6,4
em. 1., 2,38 cm. bred ved eggen.

c. Øks av grønsten med firesidet, i kanterne avrundet
tversnit. Nakken er ganske tver, men den oprindelige nakkeende er
maaske avslaat. Overflaten delvis slepen. Eggen har været næsten
ret, dog noget sterkere tilslepen fra den ene side. Begge egghjørner
avslaat. 6,4 cm. I.

d. Et par noget tvilsomme emner til grønstensøkser.

e. Liten kjerneøks av flint, 57 cm. 1., 2,3 cm. bred over
den ovale egg. Tversnittet spidst ovalt, dog er den ene kant i den
øvre halvdel dannet ved en indtil 1 cm. bred tveravspaltning i læng-
deretningen.

f. En større samling skrapere av flint, for en stor del
smaa uregelmæssige, tilfældige skiver og spaaner med en ofte høi og
steil skraperegg, som tildels kan være indbuet.

g. GC. et dusin av de saakaldte «haandtakskjerner» av flint
med en høl egg i den ene ende tilhuggen ved en række smale,
parallele avspaltninger. (Fig. 1—2). De fleste av stykkerne synes
uivilsomt at maatte opfattes som selvstændige redskaper, og da nær-
mest som skrapere, «grattoirs carénés». Paa enkelte eksempla-

ok TH. PETERSEN [1920

rer er eggens tilhugning mindre fremtrædende, og man kan være i
tvil om hvorvidt man ikke kun har at gjøre med topavfald av
blokker. Længden varierer fra 6,5 cm. ned til c. 3 cm.

Fig. 1 a—b. Nr. 12 g. lå

h. Bor av flint. Endel spaaner og skjerver av flint med til-
huggen borespids. Et ekspl. med trekantet tversnit er kun 1,5
em:

i. Endel kjerner og knuter av flint os Ce 1500 ste
flintavfald, for det meste av kornet materiale.

k. Endel brudstkr. av en stor slipesten av gneisgranit
med slipeflate paa den ene side.

l. Ægformet slagsten av kvarts med slagmerker i den
ene ende.

m. Flatagtig, litt storre rullesten med en grube midt paa begge
de flate sider. Maa ha været anvendt ved redskapstilvirkningen.

n. Noget ufuldstændig søkk av sten av den ovale form med
indhak i begge ender for snøret.

o. Et par stykker pimpsten.

p. En. større samling arbeidsavfald av kvarts og
osmønm sten:

No. 12 skriver sig fra en boplads ved Dunkersundet paa
Gomalandet, Kristiansund, Nordm., Møre. Dunker=
sundet er det smale sund mellem Kirkelandsøen eller som den her
kaldes, Gomalandet, og den lille ø Skorpen. Om findestedet oplyser
lektor A. Nummedal følgende: «Fra sundet gaar der i vest-
lig retning en liten dal. Omtrent 100 m. fra sjøen og c. 18 m. over
havet utvider dalen sig noget, saaledes at terrænget blir nærmest
gryteformet, og her har man den lunt beliggende boplads. Noget
egentlig kulturlag var der ikke; det indskrænket sig til! at jorden i
en 20—30 em.'s dybde var litt kulholdig, og at der fandtes nogen
oldsaker, væsentlig avfald av flint og anden sten.» Hr. Nummedal
blev opmerksom paa bopladsen ved at stedet i 1918 blev lagt under
kultur og oppløiet. I kanten av det oppløiede parti fandt han nogen
flintstykker. Senere foretok han selv yderligere gravninger, hvorved
hovedmassen av fundet blev bragt for dagen. Denne lokalitet er
ny. (11965).

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1919 dl

13 a. Diminutiv tveregget øks eller meisel av
grønsten, noget beskadiget i eggen. Avsmalnende
mot nakken, som er oval og eggformet. Tversnittet ved
midten næsten rundt. Slepen over det hele. 3,5 cm. l., c.
1,3 cm. bred over eggen, c. 0,9 cm. over nakken. (Fig. 3).

b. Nogen smaa flekker, spaaner og skiver
av flint med svake retoucher i kanterne.

c. Et par smaa knuter av flint, c. 550 sikr.
flintavfald.

d. Flatagtig rullesten med fordypninger midt paa de
flate sider. Paa den ene er der 2 gruber ved siden av
hinanden.

Opsamlet under en prøvegravning ved «Vanddammen» paa
Gomalandet, Kristiansund, Nordm., Møre. Her ser
det ut til at være en betydelig boplads dels paa kommunens grund,
dels paa privat eiendom. Stedet har en lun beliggenhet beskyttet
mot norden- og vestenvinden. Høiden o. h. anslaaes til c. 20 m.
Noget utpræget kulturlag er det heller ikke her. Likeledes ny loka-
litet. (11966).

No. 12—138 er opsamlet og indsendt av lektor Å. Num-
medal.

14. En liten 1,9 cm. 1., enegget spaanpilespids av lys
flint, oddstykket til en bor eller pilespids av flint og c. 70
stkr. flintavfald. Opsamlet paa Tornes, Ytre Frena ss,
Frena pgd., Romsd., Møre.

15. Spaanskraper av flint med skraa egg, litet brudstk.
av en slipesten av sandsten, c. 50 stkr. flintavfald.
Opsamlet paa lokaliteten Skarhaug, Tornes øvre, Ytre
Frena s., Frena pgd., Romsd., Møre. (11968).

16. Oval skaalformet spænde av bronce av typen R. 650.
Enkelt charnier med avtryk av tøi paa undersiden. Vel konserveret
ekspl. 9,8 cm. 1. F. for flere aar tilbake i en røis paa .Hovsnes,
part av Hov, Jøa, Fosnes s. og pgd,, Nordtrønd. (11969).

17a. Ildslagningssten av kvarts av formen R. 155.
Da den sees at ha været brukt paa begge sider, har den neppe
været indfattet i beltet, men antagelig hængt frit. 12,8 cm. 1. Styk-
ket indkom til museet i to dele, maaske oprindelig kløvnet paa lik-
baalet.

b. Rund, i kanterne tilhuggen skive av sten, c. 9 cm. i
tverm. Solsymbol? |

F. i en gravhaug paa Kvebrenna, part av Kvelien,
Nordli s.,, Lierne pgd, Nordtrønd. Efter de mottatte
oplysninger har haugen ligget c. 300 m. sydøst for gaardens huse.
Den var rund og c. 1 m. høi. Under et c. 0,5 m. tykt jordlag støtte
man paa et «uregelmæssig sammenlagt stenlag av større og mindre
sten»; herunder var et «c. 0,1 m. tykt askelag, hvori sakerne laa.

3

Fig. 3.
Nr. 13 a. 1/1

8 TH. PETERSEN [1920

Nederst var askelaget rødlig, og stedet antoges benyttet som ildsted
gjennem et længere tidsrum. Kul eller benrester fandtes ikke i
askelaget.» Det synes saaledes at være en brandgrav, og likbaalet
har antagelig staat paa selve haugtomten. Paa naboeiendommen
Vestgaard ligger 4 gravhauger i utmarken straks nord for gaar-
dens huse. Længere inde i skogen skal der være gamle hustomter.
Indsendt av ordfører Oluf Lerbak, som ogsaa har med-
delt ovenstaaende fundoplysninger. Dette er det første sikre fund
fra forhistorisk tid i Lierne. Men der foreligger ældre meddelelser
om fund av nu tapte skifersaker. (11970).

18. Øks av sten nærmest av formen R. 11, men kortere og
mindre avsmalnende mot nakken. Kanterne planslepne. Smukt
ekspl. 13,1 cm. 1., 4,1 cm. bred over den utbuede egg, vel 3,4 cm.
over nakken. F. ved pløining paa Haarsaker, Stadsbygden
s. og pgd., Sørtrønd., hvorfra museet har to skafthuløkser.
Gave fra gaardbruker Jens Hafella. (11971).

19. Øks av sten av samme form som fg., men et kortere
ekspl. Eggen mindre utbuet og noget skraa. 10,9 cm. 1., vel 42 cm.
bred over eggen, ved 2,8 cm. over nakken. F. paa samme gaard
Haarsaker, Stadsbygden, Sørtrønd. Gave fra gaard-
bruker Jens Hafella. (11972).

20. 2 kranier og endel menneskelige skeletrester. F. i en
skjæring under arbeidet med jernbanens utvidelse omtrent midt
imellem Skandsen station, Trondhjem, og tunnelen, ved
de gamle fæstningsvolde. Knoklerne var indleiret i gruset i en
dybde av 2,5 m. under den oprindelige jordflate. Da de overlig-
gende horizontale gruslag, som bestod av floer av grovere og finere
elvegrus, var ubrutt, er det utelukket at man har med nogen grav
at gjøre. Fundet maa derfor antages at skrive sig fra en forholdsvis
fjern forhistorisk tid. Benene laa i en tynd flo av grovere, smaaste-
net sandgrus. Derover kom et 0,9 m. tykt lag ganske fin sand, som
igjen var overleiret av en noget bueformet, indtil 0,15 m. tyk flo
grovere sand. Derover kom atter et 0,75 m. tykt lag fin sand, oven-
til dækket av et 0,20 m. tykt lag matjord. Kranierne laa i en avstand
av vel 1 m. fra hverandre. De enkelte knokler var omgit av en
mørk, bløt masse, aabenbart forraatnede rester av legemets organi-
ske substanser. Findestedet laa 87 m. vest for stationens nordvestre
hjørne og 6 m. o. h. Maaske har man her at gjøre med rester av
mennesker omkomne under et elvebrudd paa en tid, da Nidelven
endnu gik tvert over det nuværende Nidareid. Herfor taler ogsaa
den omstændighet at resterne av begge skeletter samt det ndf. under
no. 41 omtalte tredje som foran nævnt fandtes i en flo av grovt
elvegrus. (11974).

21 a. En samling større og mindre krukker av brændt ler.
Derav er 34 uskadt, men adskillige foreligger kun i brudstykker. .
Enkelte har en hank eller to ører, de fleste er dog uten saadanne.

Nr. 2| OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1919 9

Samtlige har tilhørt et apotekinventar, og i enkelte findes endnu
indtørkede rester av medikamenter.

b. Stkr.av digler av brændt ler.

c. 2 ufuldstændige apotekerkrukker av fayance av
typen «med den blaa spiral» (cfr. Det danske Kunstindustrimuseums
Virksomhet 1916, s. 22 ff. og Fataburen 1918, s. 122 ff.), samt endel
større og mindre brudstkr. av 2—3 til.

d. 14 smaa apotekerflasker av grønlig glas, for det
meste firesidede, men ogsaa nogen smaa runde samt et par dimi-
nutive, langhalsede essentsglas. — En mængde brudstkr. av større
apotekerglas, baade firkantede og runde.

e. En hel del brudstkr. av rømerglas, et enkelt er næsten
helt.

f. En kegleformet, gulglaseret, tykvægget liten krukke av
brændt ler, antagelig et blækhus.

g. Et næsten fuldstændig og smukt ekspl. av en av de bukede
lerpotter med ret utstaaende haandtak og tre føtter. — En stor
mængde brudstkr. av lign. lerpotter av finere og grovere former;
for det meste er dog kun haandtaket og føtterne bevaret.

h. En stor mængde brudstkr. av glaseret stentøi av de
forskjelligste former med polykrom ornering. Enkelte av stykkerne
har latt sig sætte sammen iil næsten komplette fat.

i. Større og mindre brudstkr. av mascaronekrus og
almindelige rhinske krus.

k. Brudstkr. av ovnskakler av fayance.

Il. Endel kridtpiper, for det meste i brudstkr.

m. Ft klokkelod (fiskesøkk?) av klebersten.

Skaftet til et skaftkar av klebersten.
Deekenmer:

ester Fint

2 nøkler av jern.

Boken rimnsspændelfayv bronee

s. En stor samling brudstkr. av kopper, fat, tallerke-
ner, urner m.m. av fayance. Enkelte stykker har latt sig
sætte sammen til nogenlunde hele eksemplarer.

No. 21 er fundet 1916 under grundgravning i tomten Søndre
gate 6, Trondhjem, mellem denne gate og Apotekerveiten.
De fleste av de ovenfor opregnede gjenstande blev fremdragne i et
mægtig brandlag, ce. 1—1,5 m. under nuværende gatenivaa og noget
nærmere Søndre st. end Apotekerveiten. Blandt fundene er der
betydelige rester av et gammelt apotekinventar, og ved undersøkelse
i Trondhjems Stiftsarkiv er det fremgaat at Arnoldus von
Westen, som mellem aarene 1680—1698 var indehaver av det i
1661 oprettede Løveapotek, eiet gaard paa denne tomt, indtil

han efter den store brand 1681 ved skjøte av */s 1682 kjøpte den
tomt, hvor Løveapoteket endnu ligger. Den nye tomt beskrives som

PEPE

10 i PHP ERERSEN g [1920

liggende ved «forrige øvre almenning mod nord» (d. e. Wester-
mannsveiten—Scholdagerveiten) og «forrige Bredgade mod øst» (d.
e. Apotekerveiten). De fleste av de under lit. s nævnte gjenstande
blev fundet i en binge noget nærmere Apotekerveiten. De har gjen-
nemgaaende en yngre karakter, saaledes to fayanceurner fra om-
kring 1780. Dette store fund, som er særlig interessant ved sin
mængde av daterte keramiske rester, vil forhaabentlig senere kunne
bli gjenstand for en utførlig publikation. (11975).

22. Morter av klebersten, c. 18 cm. høre Penn
tverm. øverst. Fra Løveapotekets gamle inventar, Trondhjem.
Gave fra apoteker R. J. Hirsch. (11976).

23. Den ene halvdel av en hakke av sten av en under-
sætsig form, bred over midten, symmetrisk avsmalnende mot begge
de spidse ender. Flat paa baksiden, kanterne og forsiden avrundet.
Avbrutt over skafthullet, som er boret fra begge sider; spidsen endel
beskadiget ved bruk. 15,5 cm. 1., indtil 9,2 cm. bred over midten,
indtil 4,8 cm. tyk. En komplet hakke av ganske samme form haves
fra Hovde, Verran (T. 577). F. paa Graabrek (br.no. 1), Nedre
Stjørdalen s. og pgd., Nordtrønd., under træplanining
i utmarken litt ovenfor gaardens huse, i en høide o. h. av antagelig
c. 25 m. Findestedet ligger ikke langt fra Mæleselven og straks
ovenfor denne. Noget nedenfor og nærmere jernbanelinjen er der
en helleristning fra broncealderen. Gave fra fabrikeier P. Bjerve
(11977).

24. Halsring av bronece av typen S. Miller, Broncealde-
ren, fig. 412. Synes at ha været ganske glat, uten ornamenter. Rin-
gens største tykkelse 1,6 em., indre vidde c. 18,5—14,5 cm.; avstan-
den mellem enderne c. 5,7 cm. De runde endeskiver endel optæret i
kanterne, likesom ringens overflate i det hele tat er noget medtat.
F. 1918 under jernbanens gravningsarbeider ved gaarden Brudal
(br.no. 4 av gd. no. 141), Kvikne, Hedem. Stykket laa c. 0,6 m.
dypt like i kanten av en gammel bygdevei mellem Kvikne og Ren-
nebu. Findestedet ligger ce. 100 m. syd for grænsen mot Sørtrønde-
lagen, ikke langt fra gaarden Broen i Rennebu. Ved eftergravning
1919 fandtes intet yderligere. Fundet er velvilligst overdrat samlin-
gen av Universitetets Oldsaksamling. Indsendt ved
avdelingsingeniør P. Sommerschild. (11984).

25 a. Liten kjerneøks av flint med tresidet tversnit.
Eggen kun svakt utbuet. Nakkeenden tvert avbrukket. 6,7 cm. 1.,
2,4 cm. bred ved eggen, 1,7 cm. ved nakken.

b. Skeformet spaanskraper av flint dannet av en
rygflekke med tilhuggen tange. 8,2 cm. I.

c. Liten rund skiveskraper av flint, L5Albjemmi
tverm.

d. Et par flintskiver med skraperretoucher.

elm kjerne

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1919 LIN

f. C. 330 stkr. flintavfald.

Øpsamlet paa Havnnes, Ytre Frena s., Frena pøgd.,
Romsd., Møre. (11987).

26 a. Et 7,5 cm. 1. endestykke av grepet av en flintdolk av
typen R. 68.

b. Liten flintskive med skraperretoucher.

C. 70 stkr. flintavfald.

Øpsamlet paa! Tornes Ytre Frena s, Frena pøsd,
Romsd., Møre. (11988).

27. Liten tyknakket øks av mørk skifer med tveregg, som
er svakt utbuet og noget skraa. Den ene bredside plan, den anden
svakt hvælvet. Kanterne noget utbuet i længdesnittet. 5,8 cm. 1., 3,6
cm. bred over eggen; endel av nakkepartiet er avslaat. F. for c. 10
gar siden i en aker paa Holme nordre, Stiklestad s,.,
Verdalen pgd., Nordtrønd. Fra samme gaard haves tid-
ligere en spidsnakket, slepen trindøks. Gave fra gaardbruker Jo hs.
O. Holme. (11989).

28 a. En 72cm.1l. rygflekke av flint med en tilhuggen
indknipning ved den tykke ende. Skaarede kanter; skraperretoucher
i den tynde ende.

b. En mindre, tynd flekke med sterkt skaarede, næsten
tandede egge.

ce. Liten flintskive med skraperretoucher.

de 230 sikra flintavrald.

Opsamlet paa lokaliteten Langhaugene paa Tornes,
halmrerkrena s., Frena psgd., Romsd., Møre. (11990).

29. Ft wed store avspaltninger tildannet økseformet
flintredskap. Kunde betragtes som en stor skivespalter av
noget uregelmæssig form. Stykket synes i ethvert fald at være til-
dannet som et hugge- eller slagredskap bestemt enten til skjæfting
eller til at føres i haanden. Har en bred, skarp «egg» og tynde
kanter; avsmalnende mot «nakken». 15,5 cm. 1., 13,5 cm. bred over
«eggen». F. ved pløining paa bopladsen paa Strand ved Go mm a-
hfamdets Vanddam, Kristiansund, Nordm., Møre,
omtrent paa samme sted som no. 13 ovf. Gave fra gaardbruker
Grønseth ved lektor A. Nummedal. (11991).

30 a. Hjerteformet pilespids av flint. 2,8 cm. 1., indtil
2 cm. bred.

b. Flintskive med skraperretoucher.

oeRlamntikjjerne.

d. C. 225 stkr. flintavfald.

Opsamlet paa flintpladsen bak Kirksæterhagen under
Kirksæter, Hemne s. og pgd., Sørtrønd. (11992).

31. Flintskive. F. paa Haugen, part av Kirksæter,
Hemne s. og pgd., Sørtrønd. (11993).

2 TH. PETERSEN [1920

32. 7 stkr. flintavfald. Opsamlet paa Stølan, Hemne
s.og pgd., Sørtrønd. (11994).

39. Flintflekke med skaarede egge, et par stkr. flint-
avfald. Opsamlet paa Alstad, Hemne s. og pgd., Sør-
trønd. (11995).

34. Ft par stkr. flintavfald f. paa Grøtnes, Hemne,
Sørtrønd. (11996).

35. Stk. flintavfald f. paa Bjørkan, Hemne s. og
podsSør urøn dd (1997):

36. Flintkjerne f. paa Vassvollamn, part av Kirk-
sæter, Hemne s. og pgd., Sørtrønd. (11998).

37. 3 stkr. flintavfald f. paa Sandbugten, part av
Kirksæter, Hemne sog psd, Sørtrømdklggg)

38. Flintskive med skraperretoucher f. paa Støen, part
av Vitsø, Hemne s.0g pød., Sørtrønd (12000)!

39. Flintskive f. paa Bugtaas, part av Vitsø
Hjemmel s| 095 på d Spørrrønda(12000)

40. Et par stkr. flintavfald £. påå Søererfpanenr
Kirksæter, Hemne s og psd., SørtrøndkU2002)

No. 30—40 er indsendt som gave fra lærer Elias Moe, Kirk-
sæterøren. De fleste stkr. er indsamlet av skolebarn paa gaardene
omkring Rovatnet. Lokaliteterne er for det meste nye. Cåfr. no.
56—62 nådi.

4. Kranium, femur m. m. av menneske f. under
jernbanens gravning ved Skandsen station, Trondhjem,
under samme forhold som no. 20 ovf. De nye knokler fandtes
omtrent i samme høide og et par m. øst for de tidligere. (12008).

42 a. Spidsnakket kjerneøks av flint med flatagtig,
spidst ovalt tversnit. Eggen noget utbuet. Den ene side flat, den
anden noget hvælvet. Kanterne tilhugne fra begge sider. 8,9 cm. 1.,
c. 5,1 cm. bred over eggen.

b. Endel flintflekker med skaarede egge.

c. Enegget spaanpil av flint med tilhugget, ved enden
avbrutt tange. 3,6 cm. I.

d. Liten spaanskraper av flint.

e. C.175stkr. flintavfald samt et par knolder med spalte-
flater.

Opsamlet paa Hjellviken, part av Hollingsholm,
Aukra s.og pgd., Romsd., Møre, hvorfra der ogsaa tidligere
er indkommen flintfund . Indsendt av kæmner A. L. Kringstad,
Molde. (12004).

43a. Enegget spaanpil av flint med omhyggelig tilhug-
gen rygkant.

pb. C. 150 sikr. flintaviald.

Opsamlet paa Tornes, Ytre Frena 's., Frena(PBd!
Romsd., Møre. (12005).

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1919 13

44. Enegget sverd av jern med hjalter og knap nærmest
av formen Å. 494. Sterkt medtat av rust. Til klingen hefter rester
av en træskede. 88 cm. I., hjalterne henholdsvis 9,9 og 7,8 cm. F.i
Hasselviken paa Agdenes befæstning, Rissa s., Stads-
bygden pgd., Sørtrønd., under veiarbeide like ved damp-
skibsbryggen c. 40 m. fra sjøen og c. 4 m. 0. h. Sverdet laa c. 0.25
m. under jordflaten mellem nogen uregelmæssige stene. Der blev
forøvrig ikke iagttat noget som kunde tyde paa en grav, hvad det
dog vistnok har været og i saa tilfælde antagelig en skeletgrav.
Gave fra overstløitnant B. Eriksen. (12007.)

45. a. Tyk, kjølformet skraper av flint, vel 4,4 cm. I.

b. Skiveskraper av flint, rundagtig og retoucheret i
den halve omkreds. 3—3,5 cm. i tverm.

c. 2 tresidede flekkebor av flint, henholdsvis 3,8 og 2,8
em. 1., den mindste med avbrukket spids.

d. Et par flintklumper med spalteflater og c. 200 stkr.
flintavfald.

Opsamlet paa gaarden Solbakken, part av Løset, Ytre
Frena s.ogpgd., Romsd., Møre, et par km. fra Tornes. Fin-
destedet ligger paa indjorden i en bakkeskraaning c. 150 m. sydvest
for gaardens huse og c. 100 m. fra sjøen. Samme lokalitet som no.
8 ovf. (12009).

46 a. 2smaa flekkeskrapere av flint med skraa egg
i den ene ende. ;

b. En utvilsomt tildannet, halvmaaneformet slagsten av
flint med støtmerker i kanterne.

c. C.100 stkr. flintavfald samt nogen flintklumper
med spalteflater.

Opsamlet paa Nornes, Ytre Frena s, Frena psad.
Romsd., Møre. (12010).

47. En noget uregelmæssig formet, avlang rullesten med stumpe
ender. Rundt midten er indknakket en fure. Antagelig en sæn-
kesten, men kunde kanske ogsaa opfattes som en klubbe eller
hammer. 125 cm. 1. F. ved jordarbeide paa Rykke nordre
østre, Skatval s., Nedre Stjørdalen pgd., Nord-
trønd. Indsendt av gaardbruker Oliver Alstad. (12011).

48 a. Avlangt søkk av klebersten gjennemboret ved
midten og med en fure fra hullet rundt den ene ende. 15,7 cm. 1.

b. Harpunspids eller flyndrejern av jern med fal, rund
stamme og ensidig mothake. Sterkt medtat av rust.

F. under pløining paa Vernes, Agdenes s., Ørlandet
pgd., Sørtrønd. Sakerne laa tæt sammen i almindelig plog-
dybde. Gave fra sogneprest O. Traasdahl. (12014).

49 a. Liten flekkeskraper av flint med utbuet høi
egg i den ene ende. 3 cm. 1.

14 TH. PETERSEN [1920

b. Tynd spaanskraper av flint med omhyggelig retou-
cherte egge langs to kanter. 4,7 cm. 1.

c. Spaan av klar kvarts med fine retoucher langs den
ene kant.

dørken avlat

e. Nogen smaa flekker og retoucherte skjerveravflint.

f. To stkr. av 2 forskjellige pilespidser av graa skifer.

g. Litet stk. slepet skifer avsaget langs den ene kant.

h. GC. 675 stkr. arbeidsavfald av flint bskvarkg
væsentlig smaa skjerver og spaaner.

Opsamlet paa Tornes øvre Ytre PP renasslneme
pgd, Romsd., Møre, lokaliteten Skarhaug. (12016).

502. 3 spaanskrapere av flint.

b. Litet stk. av en slipestemn av sandsten.

c. GC. 215 stkr. flintavfaid.

Opsamlet: paa Tornes, Ytre Frena s, Frenafppsd!
Romsd., Møre. (12017).

bl. Litenskafthuløks av sten av næsten rhombisk form.
Hullet boret fra begge sider. 10,5 cm. 1., indtil 6,4 cm. bred. F. for
flere aar siden ved pløining paa Vikran, For s., Stod pgsd.,
Nordtrønd. Gave fra gaardbruker Haagen Vikran.
(12018).

52. Økseblad av jern av formen R. 650, men med for-
tykket eggparti. Sterkt medtat av rust. 16,4 cm. 1., nuv. bredde over
eggen 14,4 cm. F. paa Knedalen, Kvam s.,, Stod psd,;
Nortrønd. ved pløining i en liten dalsænkning et par hundrede
m. syd for gaardens huse. Gave fra gaardbruker Konrad Kne-
dal. (12020).

53. Litet økseblad av jern med forlængelse av skafthul-
lets vegge oventil og nedentil. C. 12 cm. 1. Antagelig fra middel-
alderen. F. under flat mark paa Rokones, Rennebu s. og

sdPSørmrønde 02020):

54.5 bryner, et vævlod; stk av en ov nsplamvegev
klebersten samt endel knokler f. antagelig i gamle hustomter
paa Hemre øvre, Hegre s, Øvre Stjørdalenpfpsds
Nordtrønd. Gave fra gaardbruker Einar Hermstad.
(12022. 12037).

55 a. Enegget sverd av jern av typen R. 491. 1 (cm,
hjalterne henholdsvis 7,8 og 6,2 cm.

b. Celt av jern av spinkel, ældre form med næsten lukket
fall Sem:

F. for et par aar siden paa Trøa (Høatrøa), Kvam s., Stod
pgd, Nordtrønd., tillikemed en skiferhein ved bort
skaffelse av endel sten fra en forhøining paa tunet i nærheten av
den nuværende stuebygning, kun et par hundrede m. sydøst for
findestedet for T. 2370 ff. fra y. folkevandringstid fra Grindberg.

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1919 15

Sakerne synes paavirket av ild. Gave fra gaardbruker Ole Hau g-
trø. (12023).

56 a. Liten enegget spaanpil av flint med fra begge
sider tilhuggen tange. 1,9 cm. 1.

b. Endestykke av en tynd flekkeskraper av flint.

c. Nogen smaa flekker, c. 140 stkr. flintavfald samt
endel mindre flintklumper med spalteflater.

F. under nydyrkning paa Kirksæter, Hemne s.og pgd.,
Sørtrønd. nær utmarken et par hundrede m. øst for flintpladsen
«bak Kirksæterhagen». (12024).

57. Flintavfald og flintklumper opsamlet paa loka-
liteterne Gjerstadlien, Karlsnes, Roøy, Skeiet, Vass-
vollen samt paa det gamle findested bak Kirksæterha-
sen, samtlige parter av Kirksæter, Hemne s. og pøgd.
Sørtrønd. (12025).

58 a. Knivformet rygflekke av flint med skaarede egge.

paEifpar sikre flintavfald.

F. paa Stølan, part av Vitsø, Hemne s. og pgd., Sør-
trønd. (12026).

59 a. Sik. av en større rygflekke av flint med retoucher i
kanterne.

be20fstkrflintaviald.

F.paa Bugten, part av Vitsø, Hemne s.og pgd., Sør-
trønd. (12027).

60. Flintavfald opsamlet paa Støen og Vitsøhau-
gjemiparter av Vitsø, Hemne s. 09 psgd;, Sørtrønd.
(12028).

61. Flintavfald opsamlet paa Alstad, Bjørkan,
Grøtnes, Lenes, Mo og Ødegaarden i Hemne s. og
pgd., Sørtrønd. (12029).

62 a. Tveegget flintspids med omhyggelig eggtilhugning
omtrent av formen R. 69 med største bredde (2,8 cm.) noget ovenfor
basis. Kun 7,4 em. I.

pareipanstkr tlintavfrald.

fupaa Berg, Hemne s. og psd., Sørtrønd., straks
ovenfor veien som her følger en avsats langs kanten av en brat
skrænt ned mot sjøen. Paa dette sted skal der oftere være gjort
fund av flintstkr. Høiden o. h. c. 20 m. (12030).

No. 56—62 er likesom no. 30—40 ovf. indsendt av lærer Elias
Moe, Kirksæter, og opsamlet av ham og hans elever. Fundene
skriver sig alle fra dels tidligere kjendte dels nye lokaliteter ved det
inderste av Hemnefjorden og paa begge sider av Rovatnet,
som kun ved et smalt, men temmelig høit eid (morænevold) er
adskult fra fjordbunden. Skjønt det meste kun er flintavfald, vidner
dog alle disse fund om en ganske tæt befolkning herinde i yngre

UG TH. PETERSEN ge [1920

stenalder. Ingen av de hittil fremdragne flintfund herfra synes at
naa op til ældre nordisk stenalder.

63. Nogen stkr. flintavfald og en skjerve (?) av rødbrun
skifer opsamlet av amanuensis Å. Bjørn i betydelig høide o. h. paa
Hollahagen og Aunet, parter av Hollen, Hemne s. og
pgd., Sørtrønd. (12031).

64 a. Spaanskraper av flint med utbuet egg.

b. C.100 stkr. flintavfald.

Opsamlet paa Tornes nedre, Ytre Frena s., Frena
pgd., Romsd., Møre. (12032).

65. Bryneformet hængesmykke av mørk skifer med
et fra begge sider skraat boret hul ved den øvre ende samtidig som
der ogsaa er boret ned til hullet ovenfra. 7,4 cm. 1., indtil 0,9 cm.
bredt. F. under nydyrkning paa lensmand E. Holes av Aukra
prestegaard bygslede eiendom «Sjaareisen» paa Gossa, Aukra
s. og pgd., Romsd., Møre, efter opgivende i en dybde av c.
08 m., c. 4 m. o. h. og c. 20 m. fra sjøen. Gave fra lensmand
E. Hole. (12034).

66. Ufuldstændig skafthuløks av sten av en bred, flat-
trykt form, som synes at vise slegtskap med hornøksen R. 44. Cfr.
Hackman—Heikel, Altertimer Taf. 16, fig. 18. Nakken er meget
regelmæssig halveirkelformet avrundet i frontsnittet. Skafthullet
sitter noge ovenfor midten. Av oversiden er et større stykke avslaat.
Hele undersiden er avflaket, saa at den oprindelig slepne flate er
borte. 13,7 em. 1., største bredde tangerende skafthullets overkant
c. 8,1 cm. Eggen i behold kun i en længde av c. 2,4 cm. F. under
grøftning paa Gjellvoll, part av Røstad, Ørlandet s. og
pgd., Sørtrønd. 1 et «gjøssdike» like under jordflaten. Gave
fra gaardbruker Per Geilvold. (12036).

67. Brudstk. av rødbrun skifer med en slipeflate, maaske et
fragment av en slipesten fra stenalderen. F. paa Hemre øvre,
Hegre s., Øvre Stjørdalen pgsd., Nordtrøndfjinær
heten av en kilde paa en lokalitet, hvor der tidligere er fundet saker
saavel fra stenalderen som fra nyere tid (cfr. no. 54 ovf.). Gave fra
gaardbruker Finar Hermstad: (12038).

68. 2 gjennemborte sænkestene f. paa Sandøy,
Sandøy s., Aukra pgd., Romsd., Møre, i den store sand-
rab, hvorfra der tidligere er indkommen en hel del søkk, bryner
m. m., vel for det meste fra forholdsvis ny tid, men ogsaa saker fra
stenalderen. (12039).

69 a. Brudstkr. av 2 runde huskvernstene.

b. 3 fiskesøkk av sten, derav et ovalt med omgaaende
fure efter længden, et firesidet, duppeformet med fure fra hullet
over den tynde ende, et noget mindre uten gjennemboring med
fure over den tynde ende og derunder en omgaaende tverfure.

c. 7 gjennemborte sænkestene.

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1919 17

d. Fot av kobber til en gryte ant. av middelaldersk form,
samt et par biter av støpeformen (?) til samme fot.

F. paa Sandøy, Sandøy s., Aukra .pgd., Romsd.,
Møre, vistnok i en gammel hustomt c. 15 m. fra ovennævnte sand-
rab, paa et sted hvor man antar at den ældste bebyggelse paa
Sandøy har været. Stedet ligger 1—2 m. o. h. og c. 50 m. fra høieste
flomaal. Sakerne fandtes i en dybde av 0,5—0,8 m. (12040).

No. 68 f. er indsendt av lensmand E. Hole, Aukra.

70 a. Ufuldstændig hakke av sten av den brede og flate,
rhombiske form, uten fremspring ut for skafthullet, der som vanlig
er boret fra begge sider. Avbrutt over skafthullet. 14,5 cm. 1,,
største bredde vel 9,2 cm.

b. Hakke av sten av samme form som fg., men betydelig
mindre. Begge spidser avstumpet ved bruk.

c. Skraper av flint dannet av en bred rygflekke.

d. Flintskive med grove retoucher langs den ene kant.

e. /Ægformet rullesten med støtmerker.

f. C. 125 stkr. flintavfald samt nogen spaltestykker av
mørk kvarts, deriblandt en stor skive; desuten nogen spalte-
stykker av melkekvarts.

Opsamlet paa Selnes, Lensviken s., Stadsbygden
pgd., Sørtrønd. i nydyrket jord paa samme sted som T. 11636
(efr. VSS. 1916, 7, 28). Her er aabenbart en betydelig boplads fra
et yngre avsnit av stenalderen. Indsendt av gaardbruker Johan
A. Selnes. (12042).

71. Liten, noget uregelmæssig perle av rødbrændt ler,
maaske fra vikingetiden. Likeledes f. paa Selnes, Lensviken,
Sørtrønd. (12043).

72. Mosaikperle av mørkt glas orneret med hvite, kryd-
sende striper og tre paasmeltede knopper. F. under jordarbeide 1
nærheten av landbruksskolen paa Gjermundnes, Vestnes
s.ogpgd., Romsd., Møre. Gave fra lærer H. Kaldhol. (12044).

73. Et par smaa flintskiver med rnetoucher samt c. 275
stkr. flintavfald. Opsamlet paa forskjellige steder paa bruket
Søholt av Stavik ytre, Ytre Frena, Frena p|gd.
Romsd., Møre. (12045).

74a. Pilespids av flint av typen R. 76, men bredere og
med utbuede egge. Grenene ved basis ikke like lange. 3,4 cm. 1.

b. 3 flintspaaner.

F. paa samme gaard og bruk som fg., men paa en ny lokalitet
«Brandhaugen», en høide som danner srænsen mellem Ytre
Stavik og Vestaviken. (12046).

75. Nogen kjerner og knuter samt c. 250 stkr. flint-
avfald opsamlet paa Stavik indre, Ytre Frena, Romsd.,,
paa en lokalitet, hvor der ogsaa tidligere er gjort fund av flint.
(12047).

2

18 : 9 THRETERSEN

76 a. Pilespids av asbestagtig stenart av typen R. 88, men
med mindre utprægede agnorer. 9,2 cm. I.

b. 5 spaaner og skjerver av flint.

Opsamlet paa Tornes øvre, Ytre Frena s., Frena
pgd., Romsd., Møre, g.no. 12, br.no. 6, under nyrydning. Pile-
spidsen laa efter opgivende i en dybde av c. I m. Denne lokalitet er
helt ny paa Tornesfeltet og beliggende tæt ved hovedveien paa
nordskraaningen av Tornes's indmark mot Kjørsvik. (12048).

No. 73—76 er indsendt av kæmner A. L. Kringstad, Molde.

Tla. Øks av flint med næsten kvadratisk nakkeende nær-
mest av formen S. Miller 60. Slepen over det hele, men med endel
gjenstaaende ar efter tilhugningen. Eggen litt beskadiget og til-
slepen noget mere fra den ene side end fra den anden. 17 cm. |,
c. 7,2 cm. bred over eggen, 2,7 cm. over nakken.

b. .Nogen stkr. flintavfæld.

F. under jorddyrkning paa Tornes nedre, Ytre Frena
s, Frena pgd., Romsd., Møre, dog ikke paa samme sted.
(12049).

78 a. 13 flintflekker, væsentlig forholdsvis store ryg-
flekker, den længste 9,5 cm.

pb: Endel kjerner os knuter av unit?

c. C. 400 stkr. flintavfald, for en ikke ringe del store,
kraftige og skarpkantede skjerver og spaaner. Enkelte stykker viser
retoucher eller har skaarede eggkanter.

Opsamlet paa Eidem, Indre Frena s., Frena pgd.
Romsd. Møre, under jorddyrkning i en bakkeskraaning ned
mot fjorden og nedenfor veien 1 en høide o. h. av 25,2—31,2 m. Av
lærer H. Kaldhol, Gjermundnes, antages tapesnivaaet her at ligge
c. 16,7 m. over tangranden. Lokaliteten er ny, og bopladsen skriver
sig vistnok fra ældre nordisk stenalder. (12050).

79. Bryneformet redskap av violetagtig skifer
gjennemboret i den ene, tyndere ende, som er noget defekt og
avbrutt over hullet, hvorfor et nyt er boret straks nedenfor. Begge
hul er dobbeltkoniske. Stammen er firesidet med rektangulært tver-
snit og tiltagende bredde og tykkelse nedover; den ene bredside er
planslepen, den anden noget konkav. Stykket ender i et terningfor-
met hode, som ved en ovalt slepen indknipning er skilt fra den fire-
sidede stamme. Længde 11,4 cm. Redskapet maa vel nærmest op-
fattes som et hængebryne av en eiendommelig form, skjønt dets
utseende gjør et noget phalloid indtryk. I det terningformede hode
sees et par dype indsnit, som dog kan skyldes forvitring. F. paa
Risvik, Ranem s., Overhalla pgd., Nordtrønd., paa
indjorden ganske nær en tidligere utjevnet gravhaug. Ikke langt
derfra er fundet en til museet i 1892 indkommen betalingsring av
guld samt en ildslagningssten og et kvartsbryne. (12052).

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1919 t 19

80 a. Spaanskraper av flint med noget indbuet egg
samt to litt tvilsomme skrapere med høi egg i den ene ende.

peedlfmn fen ude:

AE N20 stkre flintaviald.

Opsamlet paa Dromnes, Aure s. og pgd., Nordm.,
Møre, hvorfra der ogsaa tidligere kjendes fund fra stenalderen.
(12053).

81. Hængebrymne av kvartsitisk skifer. Indsendtes til-
likemed et par brudstikr. av kleberstenskar sammen med oven-
nævnte flintfund fra Dromnes, Aure, men maa Vel skrive sig
fra en senere tid. (12054).

82 a. 4 brudstkr. av et enegget sverd av jern av en
form omtrent som Å. 491, men med høiere knap og nedrehjaltets
endekanter avrundet. C. 90 cm. I.

b. Firesidet bryne av kvartsitisk skifer.

F. paa Løvli, part av Hol, Indre Frena s., Frena
pgd., Romsd., Møre, i en liten haug nær sjøen efter opgivende
paa en stenhelle c. en alen under jordflaten. Der skulde ogsaa være
iagttat kul og brændte ben. (12055).

89. Brudstk. av en firesidet slipesten av sandsten fra
stenalderen. Paa de to motsatte, bredere sider sirækker sig efter
midten en dyp, indknakket længdefure, i hvis bund sees slipnings-
merker. Vel 17 cm. I. F. paa Hustad (br.no. 9 av g.no. 18)
Hustad s., Bud pgd., Romsd., Møre, straks nv. for gaar-
dens huse i en bakkeskraaning litt nord for kirken og i ringe høide
o. h. (12056).

84. Brudstk. av en flekkekniv av flint med skaarede
egge.: F. paa samme gaard Hustad, Bud, Romsd., men paa
et andet bruk litt længere nord: 5,3 cm. 1. (12057).

85. En noget tvilsom skiveskraper og vel 20 stkr. flint-
avfald opsamlet paa Kjørsvik, Ytre Frena s., Frena
pgd., Romsd., Møre, en part av br.no. 1, den ytterste av gaar-
dene. Flintene er f. ved jordbrytning straks nedenfor stuebygnin-
gen paa kanten av en terrængsænkning ned mot sjøen og nogen
hundrede m. op fra denne. Her maa oprindelig ha gaat en vaag ind
fra sjøen i østlig retning, og bopladsen har ligget ved den gamle
strandlinje, 20—80 m. o. h. Denne lokalitet er ny. (12058).

86. Nogen stkr. flintavfald opsamlet paa Ljøvik,
Gossa, Aukra s. og pgd., Romsd., Møre, i myrene som
strækker sig henimot Rød. (12059).

87. Nøkel av bronece av typen R. 454, men av en enklere
og vistnok mere oprindelig form. (Fig. 4). Det pæreformede haand-
fak er aapent i midten og dannet av et ombøiet baand indvendig og
utvendig kantet med perlerande. Begge ender er formet som dyre-
hoder, mellem hvis gap stilken utgaar. Denne ender i et smalt, 3
cm. 1., gjennembrutt aks, fra hvis nedre del utgaar 3 tapper. 7,2

20 RE NERSEN [1920

å

Fig. 4. Nr. 87. 111

cm. 1. F. for et par aar siden i en aker paa Klebu søndre, For
s, Stod pgd., Nordtrønd. Gave fra gaardbruker Albert
Klæbu. (12060).

88. Liten ildslagningssten av kvarts av typen R.
155, men uten slitfurer. 8,4 em. 1. F. for ce. 15 aar siden paa samme
saard Klebu søndre, Stod, Nordtrønd., paa et ens-
stykke, som tidligere har været myr. Gave fra gaardbruker Albert
Klæbu. (12061).

89. Et par stkr. flintavfald, hvorav det ene er f. i en
dybde av vel 1 m. paa bunden av en myr. Opsamlet paa Lille-
haugen, part av Vitsø, Hemne s. og pgd., Sørtrønid.
Ved jordarbeide skal her oftere være gjort fund av flintavfald.
(12062).

90. En liten samling muslingskaller og knokler I.
ved gravning i en heller «Hanskjøkkenet» ved Høibakken,
Skjørna s., Bjugn pgd., Sørtrønd. (12063).

91. Nogen stkr. arbeidsavfald og et par klumper av
flint opsamlet paa Botngaarden, Bjugn s. og psd.
Sørtrønd. 1i utmarken dels nedenfor dels øst for lokaliteten
Kamhaugen i ganske stor høide o. h. (12064).

92 a. Liten flekkeskraper av flint med utbuet egg i
den ene ende. 3,3 cm. I.

b. Endel smaa flintflekker.

cKnutefavtilimne

d. C.215 stkr. flintavfald.

Opsamlet paa Mebostad, Bjugn s. og pgd., Sørtrønd.,
i myrlændt utmark nord for gaardens huse ovenfor en bakke-
skraaning ned mot sjøen, dels ved gravning, men dels laa flinterne
ogsaa i dagen i smaa bælkkefar og paa stier. Betydelig høide o. h.
Lokaliteten antagelig den samme som findestedet for T. 10679
(VSS. 1913, 2, 46). (12065).

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1919 21

93a. Flekkeskraper av flint med tilhuggen tange og
retoucherte egge langs begge kanter. 5,9 cm. I.

b. Et par stkr. flintavfald.

F. paa samme gaard Mebostad, Bjugn s. og pgd., Sør-
trønd., i et bækkefar i en myrlændt utmark noget længere nord
end fø., likeledes i betydelig høide o. h. (12066).

94 a. Oddstykket av en tveegget spids av graa skifer,
temmelig bredbladet med kun svak rygning. 6,5 cm. I.

b. Nogen sikr. flintavfald.

F.paa Tønnølstrand, part av Tønnøl, Nes s, Bjugn
psd., Sørtrømnd., paa en veisti c. 100 m. nv. for gaardens huse.
Høide o. h. c. 20 m. Skiferspidsen gave fra gaardbruker Alfr.
Tønnølstrand. (12067).

ba. Spaanskraper av flint.

b. Endel flintavfald.

Opsamlet paa Tønnøl (br.no. 5), Bjugn, Sørtrømnd., 1
utmarken nord for husene. Høide o. h. c. 20 m. (12068).

Oo eEnsamlims(limtavtald £. paa Hellem Nes ss.
Bjugn pgd., Sørtrønd. 1 et grustak i utmarken i en liten
dalsænkning nord for gaarden. Høide o. h. c. 20 m. — I en anden
dalsænkning, som gaar i vestlig retning nogen hundrede m. ret øst
for Nes kirke fandtes en liten flintskive. (12069).

97 a. 3 temmelig ufuldstændige pilespidser av graa
skifer av slank type med mothaker. — Midtpartiet av en fjerde,
høirygget, men meget liten skiferspids.

b. 2ufuldstændige knive av graa skifer, den ene enegget
og bredbladet, den anden tveegget med jevnbredt, noget krummet
blad. Hertil kommer et litet brudsik. av en tredje, tveegget ski-
Hele nn v:

c. Brudstk. av et emne av graa skifer, maaske til en en-
egget kniv av en noget eiendommelig form med retlinjet egg

d. En samling flintavfald, hvorav enkelte gode spalte-
stykker.

e. Ovalt søkk av sten med indhugne furer i begge ender.

Opsamlet paa den bekjendte boplads paa Storviken, plads
under Lauvstrand, Stoksund s., Bjørnør pgd., Sør-
trønd. Findestedet er en li ned mot sjøen, og bopladsens høide o.
h. €. 15—20 m. (12070).

98. Oddstk.aven pilespids av graa skifer f. paa samme
plads Storviken under Lauvstr and, Bjørnør, men i
en torvmyr oppe i fjeldet i betydelig høide o. h. (12071).

99 a. Tangen med endel av bladet av en slank pilespids
av graa skifer med agnorer.

b. Litet bryneformet hængesmykke (?) av mørkgraa
skifer. Stammen firesidet med ' uregelmæssig rhombisk tversnit.
Sideflaterne tilslepne, men endel medtat ved. avskalling og for-

22 Se TO TAPETERSEN | [1920

vitring. Den ene ende tilspidset, ved den anden er en indknipning
istedenfor den vanlige gjennemboring. 7 cm. 1.

c. Nogen stkr. flintavfald.

F. ved nyrydning paa Lauvstrand
(hovedgaarden), Stoksund, Bjørnør, Sør-
trønd. i ringe høide o. h. Gave fra gaardbru-
ker Hans Lauvstrand. (12072).

100. Stk. av en ufuldført enegget kniv av
sandsten. Ryggen viser sagmerker fra begge
sider med brudd i midten. F. paa den bekjendte
boplads paa Grønvollan, plads under
Lauvvik, Stoksund, Bjørnør, Sør-
trønd. Gave fra Nikolai Blix. (12073).

101. Bryneformet, firesidet redskap av
graasort skifer, vakkert tilslepet med rek-
tangulært, næsten kvadratisk tversnit. (Fig. 5).
Stykket er avbrutt i den ene (nedre) ende, hvis
form derfor ikke nærmere kan bestemmes. Den
ene, bredere side buer noget ind mot den øvre
ende, der er formet som et næsten pyramidalt
hode, skilt fra stammen ved en omgaaende,
skarp indskjæring frembragt som det synes ved
sagning i stenalders teknik. Sideflaterne var
ved fundet ganske glatte og blanke, men har
senere faat en række striper, da stykket av fin-
deren er blit brukt som hein. Om stykkets be-
stemmelse kan vanskelig noget sikkert utlales.
Saavel materialet, navnlig dets farve, som sag-
merkerne henfører det dog temmelig avgjort til
stenalderen. Som hængesmykke synes det dog
at være for vegtig (muv. vegt 210 gr.). Mulig kan
det opfattes som et fiskesøkk, skjønt det til det
bruk synes unødig omhyggelig bearbeidet og
vilde være enestaaende. Nuv. længde 15 cm.,
bredde 25 < 28 cm! F paa Herodes

Fie Neo no. 2), Stoksund, Bjørnør, Sørtrønd.,,

” Ca. 31 ved jordbrytning i en dybde av et godt spade-

stik. Gave fra Johan Herfjord. (12074).

102. Cylinderformet mosaikperle av glas med rubet
mønster. 1,4 cm. 1. F. i en aker paa samme gaard Herfjord,
Bjørnør, Sørtrønd. Gave fra gaardbruker Marginon H.
Herfjord (12075).

103. Diminutiv bolle av klebersten, 2,8 cm. høi, 3—3,4
cm. i tverm. (Fig. 6). F.i fjæren paa samme gaard Herfjord,
Bjørnør, Sørtrønd. Gave fra gaarndbruker Martinius
Herfjord. (12076).

Nr. 2| OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1919 25

104. Liten flintskive med
retoucher samt et par stykker
flintavfald. F. paa bruket N y-
heim av Besaker, Roan ss,
Bjørnør pgd. Sørtrønd., i
kanten av en aker i ringe høide o. h.
Stedet ligger i nærheten av den myr
paa Storskarmoen, hvor der i 1913
blev gjort et større bopladsfund fra
stenalderen (VSS. 1913, 2, 49 ff.), kun
noget lavere (12077). Fig. 6. Nr. 103. "1

No. 89—104 er erhvervet av ama-
nuensis Å. Bjørn paa en undersøkelsesreise i de ytre Fosendi-
strikter.

105 a. 2 smaa flintflekker med tilhuggen bore spids.

b. Retoucheret flintskive.

e. GC. 160 stkr. flintavfald.

Opsamlet paa Nornes, Vtre Frena's, Frena'psd.
Romsd., Møre, lokaliteten Skarhaug. (12078).

106 a. Liten spaanskraper av flint med retoucher
langs den ene kant.

b. Noget tvilsom, enegget flintspids.

c. En samling flintklumper og flintavfald.

Opsamlet i indmarken paa Stavik indre, Ytre Frena,
Frena pgd., Romsd., Møre. Adskillig av flintavfaldet er
vandslitt. Indsendt av kæmner A. L. Kringstad, Molde. (12079).

107 a. Enegget sverd av jern av J. Petersens type H
(«De norske vikingesverd» s. 89 ff.) med rette hjalter dækket med
tverstrieret sølybelæg. Hjalternes sideflater rygget. Knappen mang-
ler, hvis der 1 det hele tat har været saadan. Klingen tre gange
ombøiet. Hjalterne henholdsvis 9,1 og 7,6 cm.

b. Spydspids av jern av typen R. 517. Noget bøiet efter
længden. C. 425 cm. I.

c. Økseblad av jern av formen R. 555. C. 17 cm. 1. og
10,6 cm. bred over eggen.

d. Knivblad av jern av usædvanlig længde. Odden og
det bakerste av tangen bortrustet. 27,5 cm. I.

e. Celt av jern, smekkert ekspl. med næsten lukket fal, hvis
bakerste del er bortrustet. 13 cm. 1.

f. 2 brudstkr. av et ljaablad av jern som R. 386.

F. paa Ristad, Skage s., Overhalla pgd., Nord-
irønd., ved grustak i en av de i VSS. 1899, 8,7 nævnte hauger.
Graven er en brandgrav, og sakerne blev f. i et brandflak litt nv.
for midten av haugen og noget over bunden. (12080).

108 a. Hjalterne og den øvre del av klingen av et sverd av
jern vistnok av formen R. 503, men nu ialfald uten bøile. Hjal-

24 GH. PETERSEN ee

terne viser spor av tverstrieret sølvbelæg. 38 cm. 1., hjalterne hen-
holdsvis 10,4 og 7,9 cm.

b. En slank spydspids av jern med rund fal og smalt,
rygget blad. 38 cm. 1., falen c. 17 cm.

F. under jernbanearbeide i nærheten av Drivstua station,
Opdal s. og pgd. Sørtrønd. i en dybde av c. 1 m. Der
skulde ogsaa ved samme anledning være f. en anden spydspids
(resten av sverdklingen?); denne blev imidlertid bortkastet, men
vil maaske senere kunne gjenfindes. Sakerne gir indtryk av at ha
været i ild, skjønt glødeskal ikke kan sees. (12081).

109 a. Delvis slepen, tveregget øks av sgrønsten av
Nøstvettype. 9 cm. 1., indtil 8,3 cm. bred, 2,3 cm. over eggen, som er
sterkt utbuet.

b. Endel smaa flekker av flinft tildels med skaarede
egge og skraperretoucher.

c. Noget tvilsom borespids av flint.

d. GC. 325 stkr. flintavfald, samt nogen stkr. arbeidsav-
fald av klar kvarts.

Opsamlet under jordarbeide paa den bekjendte boplads nedenfor
Eikrem paa Gossa, Aukra s. og pgd. Romsd., Møre.
Gave fra gaardbruker Jonas Eikrem. (12084).

110. Noget ufuldstændig, duppeformet fiskesøkk av sten
med omgaaende fure nedenfor den øvre ende. F. under jordryd-
ning paa samme gaard Eikrem, Aukra, Romsd., men paa
et andet sted end fg. Gave fra gaardbruker Jonas Eikrem.
(12085).

111. Pilespids av rødbrun skifer med tange og næsten
ret indskaarne agnorer. Bladet noget undersætsig med rhombisk
tversnit. Tvert over tangens smale kanter, i vinkelen mellem
denne og agnorerne, sees blankslitte, fordypede merker efter de
traade, hvormed spidsen har været fæstet til skaftet. 8,5 cm. 1.,
bredde over agnorerne 2,1 cm. F. i plogdybde under jordarbeide
paa Faksmyren, part av Lund, Kolvereid s. og pgd.,
Nordtrønd. (12086).

112. Celt av jern med lukket fal omtrent som R. 151. Ufuld-
stændig, idet det bakre parti av falen er bortrustet. 11,5 cm. 1., 5,6
cm. over eggen. F. ved nylandsbrytning paa den østligste part av
Revlan, Frosta s., og pgd., Nordtrønd., i en lav, sten-
blandet haug liggende under en stor sten litt utenfor et mandslangi,
temt hellekammer orienteret i øst—vestlig retning. Haugen ligger
c. 80 skridt ret nord for den, hvori der i 1918 blev fundet en belte-
hake fra ældre broncealder (T. 11934) under en av bundhellerne i et
mandslangt hellekammer. Gave fra smaabruker Lorenius
Skjæran. (12087).

113. Toav kunstmaleren Mikael Hol i olje utførte malerier
forestillende hellemalningerne paa Hindhammer, Tingvoll

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1919 25

s. og pgd.,, Nordm., Møre. Gave fra ingeniør K. Lund.
(12088).

114. Tyknakket, slepen øks av sten med tveregg av for-
men R. 15. Overflaten noget forvitret, men forøvrig smukt ekspl.
11,5 cm. 1., 46 cm. bred over eggen; nakken hvis ene hjørne alle-
rede i oldtiden har manglet eller været avslaat, da den skraa brudd-
flate viser spor av slipning, har været c. 3,4 cm. bred. F. paa
Fiføktan, Sinssaas s., Holtaalen psd. Sørtrønd.
Gave fra sgaardbruker Einar Fløttum. (12089).

115. Tyknakket, slepen øks av mørkgraa skifer med noget
skraa egg, som desuten er litt mere tilslepen fra den ene side end
fra den anden, uten at dog øksen egentlig kan kaldes tveregget.
Eiendommelig ved at paa den ene bredside kun egg- og nakke-
partiet er tilslepet, mens resten viser en oprindelig sagflate i en
bredde fra begge sidekanter av henholdsvis c. 2,2 og 1,6 cm. med en
mellemliggende bruddflate av c. 1,2 cm. bredde. Stykket gir os saa-
ledes et indblik i disse øksers tildannelsesmaate. Den anden bred-
side viser flere gamle avslagninger, som ikke har kunnet utslipes.
13,7 cm. 1., 5,8 cm. bred over eggen, 3,7 cm. ved nakken. Likeledes f.
paa Fløttan, Singsaas, Sørtrønd. like ved den gamle
færdselsvei mellem Røros og Trondhjem. Det fg. nummer fandtes
et litet stykke derfra. Gave fra gaardbruker Einar Fløttum.
(12090).

116. Skaar av en noksaa tyndvægget gryte av klebersten
vistnok nærmest av vikingetidens lave bolleform. F. vel I m. dypt å
Bmiorvmnyr paa Rosten, Tilder s., Klebu psd., Sør-
trønd. Gave fra dr. H. Reusch, Kra. (12091).

117. Øks av sten av Nøstveittype med trekantet tversnil.
Delvis sliping omfattende eggpartiet og de mere fremslaaende kan-
ter. Eggen er nu næsten retlinjet, men den sees at være sterkt slitt,
saa den oprindelig utvilsomt har været oval. Stykket er et godt,
typisk ekspl., 15,6 cm. 1., største bredde omtrent ved midten c. 3,9
cm., eggen 26 cm. F. paa Omsund, Nordlandet, Brems-
nes s., Kvernes pgd., Nordm., Møre, under et veiarbeide
paa Fosna Maallags eiendom «Aasen» i en ur efter opgivende c. 5
m. fra sjøen og c. 3 m. over høieste vandstand. Gave fra Fosna
Maallag ved agent O. Hagen, Kristiansund. (12098).

118 a. Pilespids av flint av typen R. 76 med særdeles
fin tilhugning. Eggene noget utfaldende, 2,6 cm. 1., vel 1,4 cm. over
den togrenede basis.

b. 2 skiveskrapere av flint av tilfældige former.

c Rygflekke av flint med skraperretoucher.

d. Liten flekkeblok av klar kvarts.

e. GC. 130 stkr. arbeidsavfald av flint og kvarts.

Opsamlet paa lokaliteten Skarhaug paa Tornes øvre,
MemerErena sj Freéna psd;, Romsd., Møre: (12094):

26. ie MENMRGEN > [1920

119. Tverøks av grønsten av Vespestadtype. Nakkepar-
tiet delvis uslepet og noget defekt. Kanterne planslepne. Noget
utbuet, usedvanlig skarpt slepen egg. 8,9 cm. 1., 5 cm. bred over
eggen, 4,2 cm. over nakken. F. paa Tornes øvre, Ytre Frena
s, Frena pgd.,, Romsd., Møre, efter opgivende noget lavere
end fundene ellers fra denne plads. (12095).

120 a. Liten spidsnakket øks av grønsten av Nøstvet-
type, slepen over det hele, men med store, gjenstaaende ar efter
tilhugningen. Trekantet tversnit, men med sterkt hvælvet overside.
7,8 cm. 1., 2,2 cm. bred over eggen.

b. Tveegget sag av flint dannet av
en liten flekkespaan. Av de to egge er den
ene grovt, men symmetrisk tandet, den anden
finere. Selve tændernes kanter viser minu-
tiøst fine retoucher, som ikke er tilfældige

Fig Nr 1205 11 en foraarsaget ved bruk. (Fig. 7).

Prem

c 2 skiveskrapere av flint av tilfældige former.

d. Liten.skiveskraper av klar kvarts.

e. Flekkeskraper av flint, c. 4 cm. 1,, samt brudstkr.
av 3 lign. — Flekkeskraper av kvarts av omtrent samme
størrelse.

FP MTresidet bor av flint, 22Ccmil

g. 2 brudstkr. av tynde, flate slipestene av sandsten.

h. Etc. 5,5 cm. 1., meget tyndt brudstk. av grependen (?) til en
tveegget kniv (?) av sandsten slepen paa begge sider; de tynde,
skarpe kanter viser merker efter avsagning.

i. GC. 225 stkr. arbeidsavfald av flint og tildels av
kvarts.

Opsamlet under brytning av nyland paa bopladsen paa
Eikrem, Gossa, Aukra s.og pgd.,, Romsd., Møre. Gave
fra gaardbruker Jonas Eikrem. (12096).

121. Tyknakket øks av hwitagtig flint av formen R. 17.
Slipningen væsentlig begrænset til eggpartiet. Den ene bredside
svakt hulslepen. C. 12,5 cm. 1., 45 cm. bred over eggen, 2,1 cm.
over nakken. F. under grøftegravning paa Lesund, Aure s. og
pgd., Nordm., Møre. Gave fra ordfører Sivert Ødegaard,
Aure (12097)!

122. Endel brott av tallerkener og glaseret stentøi
fra midten av det 18. aarh. til ned i det 19. Et fat har aarstallet
1752 malet i bunden. F. ved gravning i Thomas Angells gt.
Trondhjem, navnlig utenfor no. 24 (baker Widerøes gaard).
(12699).

123. Stenkorset fra Rol øvre, Sakshaug s., Inder-
øy pgd. Cfr. N. Fornl. 642. Deponeret av Bergens Museum.
(11983).

1920.

1. En samling av 175 smukke skiver, spaaner og enkelte
flekker, avspaltet som det synes av en eneste stor blok av usæd-
vanlig sod, mørkgraa flint, dækket av en snehvit, løs kridt-
skorpe. En 9 cm. lang, tynd og bred rygflekke har retoucher langs
den ene kant, et par skiver har skaarede egge, men forøvrig viser
intet stykke retoucher eller merker efter tildannelse til redskap.
Alle disse flintstykker fandtes høsten 1919 paa Tautra (g.no. 40,
br.no. 2), Aukra pgd., Romsd., Møre, 1 en myr c. 02 m.
over bunden og i en dybde av 1,2 m. liggende samlet «i en vidde
som en tallerken». Da der tidligere paa dette sted er borttat en
myrbænk av lignende høide, har den oprindelige dybde været c.
24 m. Fundet er aabenbart et depot- eller votivfund, og da der
fandtes rester av næver i forbindelse med stykkerne, kan disse
antages at ha været nedlagt i en nævertine eller ialfald omviklet
med næver. Det samme har ogsaa været tilfældet med et i 1910 til
samlingen indkommen fund av 17 skiver og tynde spaaner av flint
fra Herfjord, Bjørnør (T. 9106), likeledes et myrfund. Omkring
flinterne fra Tautra iagttok finderen desuten rester av en trærot.
Findestedet er en liten sænkning mellem to smaa bergknauser litt
vest for gaardens huse; høiden over havet antagelig c. 25 m. (12101).

2 a. Tveregget øks av grønsten av yngre Nøstvettype
delvis slepen over det hele med trekantet, avrundet tversnit og
noget skraa, svakt utfaldende egg. 11 cm. 1., 8,6 cm. bred over
eggen.

b. Smuk skiveskraper av flint med en langs to sam-
menstøtende kanter omhyggelig tilhuggen, utbuet egg. Ogsaa en
tredje kant er retoucheret. C. 8 X 5 cm.

c. Knute og 22 spaltestykker av flint.

d. Avlangt ,næsten pæreformet søkk av sten gjennembo-
ret ved hver ende. En indknipning nedenfor den smaleste ende
antyder at hullene ikke er oprindelige. De bredere sider noget flat-
slegne. — Ufuldst. avlangt søkk, som har været gjennemboret ved
den smale ende.

e. 4 ufuldstændige bryner av kvartsitisk skifer, hvorav det
ene, som er av rødbrun stenart og kun har slipeflate paa en enkelt
side, maaske kan være fra stenalderen.

F.paa Tautra (g.no. 39, br.no. 1), Aukra, Romsd., Møre,
paa forskjellige steder. Lit. a og d er saaledes f. ved veitegravning i

nærheten av nøstet i en dybde av c. 05 m. Av flintstykkerne er

28 å TRPENERSEN | HE [1920

enkelte opsamlet i utmarken, andre derimot, saaledes skraperen, er
f. paa indjorden. (12102).

3a. Brudstk. av en pilespids av graa skifer.

b. Endel smaa flekker av flint tildels med skaarede
egge.

c. Nogen hundrede stkr. flintavfald, hvorav flere er
vandslitt.

Opsamlet paa forskjellige steder paa Sta vik, part Sundsbø,
Otterøy, Aukra pgd., Romsd., Møre. (12104).

4. Oval sænkesten med omgaaende fure efter længden.
F. paa samme gaard Stavik, Aukra, ved grøftegravning i en
dybde av c. 0,5 m. Sænkestene av denne form tilhører utvilsomt
gjennemgaaende stenalderen. (12105).

5. Et større og et mindre brudstk. av 2 flate slipestene av
sandsten. F. paa et nybrott paa samme gaard Stavik,
Aukra. (12106).

6a. Tangen og det nederste av bladet av en større spids av
graa skifer med spidse agnorer og som det synes retlinjede egge
skraanende jevnt mot odden. Bladet har rhombisk tversnit, og tvers
over midtryggen ovenfor tangen sees paa den ene side 16, paa den
anden side 11 korte, men kraftige tverhak med en indbyrdes av-
stand av c. 02 cm. I den længere række er to hak kortere end de
øvrige indsat 1 hvert sit mellemrum mellem to længere. Stykkets
længde 8,8 cm., bladets bredde nederst 4,4 cm.

b. Tangen og det nederste av bladet av en liten pilespids
av graa skifer.

c. Knute og nogen flintklumper med spalteflater.

d. Litt arbeidsavfald av bergskrystal eller klar
kvarts.

Opsamlet paa forskjellige steder paa samme gaard Stavik,
Aukra. (12107).

7. Perle av bergkrystal med kancelleret overflate. G.
15 cm. 1. F. paa samme gaard Stavik, Aukra. (12108).

8. 3 ufuldstændige bryner av kvartsitisk skifer av vanlig
form. F. paa Hjelsteim, Fiksdal ss) Vesinesfpsud?
Romsd., Møre, under et veiarbeide til gaardens sæter. Gave fra
gbr. Erik Gjelsten. Disse bryner synes for en ikke ringe del at
maatte henføres til stenalderen. (12109).

9. 6 perler, derav 2 av blaa og hvit glasmosaik og 4 av
rav. F. for et par aar siden i den sydvestlige ende av en meget
lav, avlang røis c. 10 m. fra fjøsbygningen paa Vikestad, Vikna
s., Nærøy pgd., Nordtrønd. Gave fra gbr. Ivar Vike-
stad. (12110).

10. Spydspids av bronce omtrent av formen R. 112, men
med noget længere fal og bredere blad, sml. Montelius, Minnen, I,
fig. 1221, dog uten kraveformet utvidelse nederst paa falen, som er

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 29

gjennemboret med io huller til stakens befæstigelse. 13,9 cm. 1., bla-
dets største bredde 3,1 cm., bredde ved falens aapning c. 2,5 cm. F.
c. 1900 paa Hol, Meldalen pgd., Sørtrønd., under en
større sten ved gravning til en grindstope, og har siden været opbe-
varet i distriktslæge E. Størens privatsamling. Gave fra hr.
Søren (12102):

11 a. Tveegget sverd av jern med rette, smale hjalter
dækket med tverstrieret metalbelæg. Langs kanterne av nedrehjal-
tet gaar en fordypet linje. Knappen er tredelt, og de ytre tunger har
indsvungne kanter. Knap og hjalt er i ét stykke, men adskilt ved et
smalt, fordypet baand. Formen staar det vistnok noget ældre sverd
C. 20317 fra Steinsvik, Lødingen, nær (J. Petersen: De norske
vikingesverd, s. 65, fig. 56), dog er hjalternes ender kun svakt ut-
buet. Av klingen mangler oddpartiet. Glødeskal. Nuv. længde
73,3 cm., hjalterne henholdsvis 9,7 og 7,5 em.

b. Ufuldstændig spydspids av jern nøiagtig av formen
R. 518. Odden mangler; sterkt medtat av rust. Nuv. længde 32 cm.

F. under nylandsbrytning paa Bosnes, Sakshaug s,,
Inderøy pgd., Nordtrønd., ikke langt fra sjøen og i ringe
høide o. h. Over sakerne laa endel kuppelsten, men nogen haug
blev ikke iagttat. Antagelig derfor en brandgrav under fiat mark.
I nærheten findes paa en høide ved Borgenfjorden flere røiser.
Gave fra Inderøy Bygdemuseum. (12118).

12. Eggdelen av en tverøks av sten av formen R. 15. F.
under jordarbeide i et nybrott paa Leitet, part av Farstad,
Hustad s., Bud pgd., Romsd., Møre. (12114).

18. En noget ufuldstændig liten spydspids av jern fra
ældre jernalder med kort fal og «fireegget» blad med sterneformet
tversnit. Da bladet er næsten helt bortrustet, kan dets form ikke
nærmere bestemmes. Det har dog neppe været særlig langt, men
har maaske hat samme form som H. Shetelig: Nye jernaldersfund
paa Vestlandet fig. 73. F. paa Leangen, Hof s., Sundalen
pgd, Nordmøre, Møre, efter opgivende i en av Driva oplagt
banke. Gave fra gbr. P. Hoaas ved lektor 0. Yderstad, Kri-
stiansund. (12118).

14a. 2 flintspaaner med meget fine retoucher i kanterne.

b. Flat, bryneformet slipesten av kvarts med en noget
konveks, tildels ganske blankslitt overflate. Undersiden og kanterne
viser naturlige bruddflater. 15 cm. 1., indtil 5,3 cm. bred.

c. C. 20 stkr. flintavfald.

F. paa Jendemsvorpen, part av Jendem, Ytre
Frena s.,, Frena pgd., Romsd., Møre, «i vanlig høide
o. h.» og c. 150 m. fra sjøen. Fra samme gaard. men vistnok fra en
anden lokalitet haves ogsaa tidligere et flintfund (T. 10264. VSS.
1912, 8, 37). Indsendt av kæmner A. L. Kringstad, Molde.
(12119).

Jo å TH. PETERSEN å ; [1920

15a. En noget defekt, rund og lav skaal av klebersien.
Der sees ingen merker efter at den kan ha været brukt som lampe
eller kokekar. C. 11,5 cm. over mundingen.

pb mvevlodav klebersiken

c. Skyttelformet søkk av sten med omgaaende fure efter
længden; 11,8 cm. 1. — Stkr. av 3 søkk av klebersiten.

d. Kugleformet, gjennemboret garnsænke av rødbrændt ler.

e. Ft litet brudstk. tildannet marmor av uviss form og
bestemmelse.

F. under jordarbeide paa Rosenlund (Sletten), part av
Østraat, Ørlandet s. og pgd., Sørtrønd. (12120).

16. Flintspaan med en retoucheret kant samt c. 90 stkr.
flintavfald. Opsamlet paa Solbakken, part av Løset,
Ytre Frena s., Frena pgd., Romsd., Møre, i en bakke-
skraaning sv. for gaardens huse, hvor der ogsaa tidligere er gjort
fund av flintavfald og redskaper. Cfr. no. 40 ndf. (12123).

17 a. Perle av grønt glas orneret med røde og hvite teg-
ninger. Vel 1 cm. i tverm.

b. Perle av rav, 25 cm. å tverm.

F. i en liten røis paa Grindbakk, part av Helland-
sjøen, Hemne s. og pgd., Sørtrønd., under nylandsbryt-
ning paa et jordstykke, hvor der skal ha været endel smaa, jord-
blandede røiser. (12124).

18. C. 30 spaaner og skjerver av flint, hvorav et
enkelt stykke synes tilhugget som bor. Opsamlet i en jordmæl paa
Aakvik, Lesundøy, Aure s. og pgd., Nordm. Møre:
Indsendt av ordfører Sivert Ødegaard. (12126).

19. Liten gjennemboret, phalloidformet sten, antagelig et
sænke, skjønt den kun veier 105 gr. F. i fjæren paa Furen,
Gjeitastrand s., Børsa pgd., Sørtrønd. Gave fra ord-
fører L. Meland. (12127).

20. Bladet med endel av falen til et sterkt forrustet kor s-
gevær av jern. FiHesdalen ved Trondanjfjemhyed
gravning til en nøsttomt. Gave frå konservator 0. Nordgaard.
(12128).

21 a. Ufuldst. økseblad av jern av typen R. 561, dog
med tyndere blad, svakere avsats og mindre utviklet hammerparti.
C. 16 cm. 1., 11,5 cm. over eggen.

b. Et litet brudstk. antagelig av en spydspids av jern.

F. paa Vutudal, Hemne s. og pgsd, Sørtroømd!
under brytning av nyland i en «skanselignende forhøining». Ved
samme anledning blev ogsaa f. en større samling perler, hvorav
dog kun 1, av rødbrændt, uigjennemsigtig masse, nu er bevaret i
privat eie. Gave fra sakfører A. B. Wedø, Trondhjem. (12129).

22 a. Kort og bred flintflekke med retoucherte egge. 5
em:

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 då

b. Bor av flint med en fra begge kanter tilhuggen spids
og bredt, flatt grep. 3,6 cm. I.

c. Liten spaanskraper av flint med en høi, utbuet egg.

d. Flintskjerve med en meiselformet, slitt egg.

e. 3 ufuldstændige pilespidser av graa skifer, hvorav
den ene er uten mothaker av en form omtrent som R. 84, den anden
har svakt utviklede saadanne.

f. Tveregget, tyndt, meiselformet redskap av graa
skifer avsmalnende fra eggen opover. 3,5 cm. 1., 1,7 cm. bred
over eggen, I em. bred i den motsatte ende.

g. Litet brudstk. av en flat slipesten av sandsten.

h. GC. 200 stkr. flintavfald.

Opsamlet paa lokaliteten Skarhaug paa Tornes, Ytre
Frena s., Frena pgd., Romsd., Møre. (12130).

23. 2 flintflekker med skaarede egge samt c. 90 stkr.
flintavfald. Ops. paa Tornes nedre, part av sm. gaard
Tornes som ovf. (12151).

24. Ufuldst. skiferspids uten mothaker med jevn, noget
konkav indsmalning mot tangen. 5 cm. 1. F. under nybrytning paa
Tornes øvre, part av sm. gaard Tornes som ovf. (12182).

25 a. Tveregget, raat tilhuggen kjerneøks av flint, flat-
agtig, med tildels eggformet tilhugne kanter og noget bøiet efter
længden. Av den utbuede egg er et større stykke avslaatt. 7,7 cm.1.

b. En7cm.1. flintflekke med skaarede egge.

F. tillikemed et litet stk. flintavfald paa en gangsti paa Va a g-
operer Erena s, Frena psad., Romsd Møre, paa
samme plads hvor der ogsaa tidligere er gjort flintfund (T. 10262,
VSS. 1912, 8, 37), i en mot sydøst heldende bakkeskraaning i utmar-
ken. Gave fra kæmner A. L. Kringstad, Molde, som ogsaa har
indsendt de to foreg. nummere. (12133).

26. Slipesten fra stenalderen av mørk, srøngraa, kvartsitisk
stenart med rhombisk tversnit. Alle fire sider viser konkave slipe-
flater, paa de to er disse desuten slepet ned til dype furer. Stenen
synes at være avbrutt. Nuv. længde 42 cm., bredde c. 7,5 X 8 cm.
Fi paa Mordal ved Julsundet, Aukra s. og psd.
Romsd., Møre, under grøftegravning, efter opgivende c. 40 m.
o. h. og c. 80 m. fra sjøen. (12135).

27. 4 smaa brudstkr. ant. av en meget tynd broneekjedel.
Formen kan ikke bestemmes, men at dømme efter det største, c. 5,5
cm. 1. brudstk., som viser rester av en utoverbrettet kant, synes
denne at ha været den «vestlandske». F. paa Eiskrem ved
Julsundet, Aukra s. og pgd., Romsd., Møre, i et 1,66
m. I. og nord-syd orienteret, hellesat gravkammer i resterne av en
lav og meget vid røis, som skal ha maalt c. 25 m. i tverm. Vistnok
en grav fra ældre folkevandringstid. Indsendt tillikemed foreg.
nummer av gbr. S. T. Haukebø. (12136).

po TH. PETERSEN [1920

28. Slagsten av kvarts i form av en flatagtig rullesten
med utprægede slagmerker rundt kanten. 6,5 cm. bred. F. paa
Flaa, Øksendalen s. og pgd, Nordm. Møre, i(en
dybde av c. 8 tommer. Fra samme lokalitet foreligger tidligere en
række gjenstande av sten, dels fra stenalderen, dels vist ogsaa fra
yngre tid. Indsendt av gbr. Ivar Flaa. (12138).

29 a. EFnegget pilespids av flint av vanlig form med en
fra begge kanter tilhuggen tange. Odden avbrukket. 2,2 cm. I.

b. En 6,5 cm. 1., tyndbladet og bred flekke av flint med
retoucherte kanter og en tilhuggen, nu meget slitt borespids i den
ene ende.

co spaanskrapere avl

d. GC.370 stkr. flintavfald.

Ops: paa Havnnes, Ytre Frena s) PFrenapsdr
Romsd., Møre. (12140).

30. Kanonkugle av sten; vegt c. 7,25 kg. F. i Trond-
hjems Katedralskoles have efter opgivende i en dybde av
1,4 m. Gave fra vagtmester J. Hagen. (12141).

d1 a. Stkr. av falen med rester av træ av skaftet til en stor
spydspids av jern:

b. Eggstykket aven celt av jern.

F. paa pladsen Myran under Lein vestre (br.no. 1),
Frosta s. og pgd., Nordtrønd., paa sletten nedenfor denne
gaard. Sakerne laa oppe paa nogen stene høit oppe i midten av en
meget stor og vid røis, hvorav i 1920 næsten halvdelen var uttat uten
at der forøvrig var gjort nogen fund. Ved siden av jernsakerne
fandtes en halvkugleform., opr. jordfast underligger til en kvern-
sten, som nu opbevares paa pladsen. (12144).

32. Et ufuldstændig haandtak bestaaende av nedrehjalt samt
en stump av tangen tillikemed et litet stykke av klingen til et
tveegget sverd av jern, saavidt sees nærmest av formen R.
494. Hjaltet viser spor av sølvindlagt tverstriering. Stykkerne synes
ikke at ha været 1 ild. F. paa Revlan, Frosta s. og pgd.,
Nordtrønd., ant. i tomten av en haug paa samme sted som den
i 1918 indkomne tverøks av jern (T. 11825) og hører vel til samme
gravutstyr som denne gjenstand. Gave fra gbr. Per Kvarme.
(12145).

39 a. Nogen stkr. trækarkit.

b. En liten samling br. ben.

F. ved amanuensis Å. Bjørns undersøkelse av den tredje røis
paa et i nyere tid ryddet bruk under ovennævnte gaard Revlan,
Frosta, ved den øvre ende av bakken op fra Hyndøya (cfr. VSS.
1919, 2, 37 f.). Røisen var ganske lav, kun c. 0,65 m. høi; dens tver-
maal c. 6 m., men oprindelig skal den ha været c. 2 m. videre, idet
endel av den tidligere var fjernet ved nyrydning. Den var bygget
av kuppelsten med et lag mindre sten øverst. Røisen hvilte paa et

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 39

ce. 0,10 m. tykt, sort og fast muldlag med spor av kul og iblandet en
mængde smaa klumper av rødbræn dt ler, som for den største
del laa nederst i dette mullag paa undergrunden, men ogsaa kunde
paatræffes længere oppe mellem stenene. Omtrent midt i røisen laa
i en dybde av c. 0,8 m. mellem nogen kuppelsten de brændte ben i
en klump samt endel trækarkit. Benene maa saaledes oprindelig
ha været nedsat i en trætine. Graven tilhører, som det sees, ældre
jernalder, og dette stemmer med at der i en anden av de tre her-
værende roiser er fundet en celt av ældre jernalders form (T. 12087).
Cfr. forøvrig næste nummer. (12147).

34. Flat helle av graa skifer med c. 21 gruber av forskjellig
størrelse paa den ene side, derav 1 avlang og c. 20 runde, hvorav
enkelte er indbyrdes forbundne. Hellens nuv. længde 0,75 m.,
bredde indtil ce. 0,83 m., tykkelse indtil ce. 0,08 m. Stenen er adskil-
lig optæret og avflaket og har oprindelig vistnok været længere,
idet den synes avbrutt i den ene ende. Antagelig en gravhelle fra
broncealderen. Den fandtes mellem stenene i den foran nævnte
røis med den ældre jernalders grav paa Re vlan, Frosta, hvor
den ganske sikkert tilfældig maa være indkommen. Imidlertid
antyder dette fund i forbindelse med den i 1918 i en anden av de
herv. røiser under en bundhelle i et hellekammer ant. fra ældre
jernalder fundne beltehake av bronce (T. 11984, VSS. 1919, 2, 37)
samt maaske ogsaa det sorte muldlag over undergrunden indehol-
dende kul og rødbrændte lerklumper, at der paa dette sted oprinde-
lig maa ha været enten en gravplads eller en boplads, kanske begge
dele i forening, fra broncealderen. Gave fra smaabruker Lorenius
Skjæran. (12148).

35a. En 86 cm.1. flekkeskraper av flint omhyggelig
retoucheret langs begge kanter og med en utbuet skraperegg i den
ene ende.

b. GC. 300 stkr. flintavfald, hvorav et par spaltestykker
med retoucher.

Ops. paa Tornes, Ytre Frena s,, Frena pgd.,, Romsd.,,
Møre. (12149).

36. Ufuldstændig økseblad av jern med tilløp til skaftfal
og en smal, men sterk indbuing i den nedre del mellem bladet og
skafthullet. Antagelig fra middelalderen. F. for længere tid siden i
en aakerrein paa Aagaard (br.no. 8), Nordli s., Lierne
pgd, Nordtrønd. Gave fra kaarmand J. J. Aagaard ved
ordfører O. Lerbak. (12150).

37 a. Flekkeskraper av flint med retoucher langs
begge kanter og i den ene ende. Synes tilhuggen til skjefting.
5,4 cm. 1.

b. Skiveskraper av flint av tilfældig form med en
utbuet, tyk, 3,4 cm. 1. egg.

3

34 TH. PETERSEN [1920

c. Fndel smaa flekker og spaaner av flint med noget
retoucherte kanter.

d. Liten flekkebor av flint med en fra begge kanter
tilhuggen spids.

ervkjerner av fint

f. C. 470 stkr. flintavfald.

Ops. paa Havnnes, Ytre Frena (SI Frenarpsdr
Romsd., Møre. (12151).

38. Enegget kniv av rødbrun skifer av typen med tange
dannende en stump vinkel med bladet, cfr. A. W. Brøgger: Den
arktiske stenalder fig. 103. Slankt og vakkert eksemplar; tangens.
overkant fortsætter bladets ryglinje i en jevn bue. Kordelængde
11,5 cm., bladets længde 9 cm., største bredde 2,7 em. (Fig. 8). F. paa

Fig. 8. Nr. 38. 11

Selnes (br.no. 2), Lensvikenis, Stadsbygden ped,
Sørtrønd. nedenfor husene. Selnes omfatter flere gaarde lig-
gende i en klynge omtrent midt i en jevn, lang skraaning, som fra
sjøen strækker sig til et ovenforliggende plataa, paa begge sider
begrænset av smaa høidedrag. Under jordarbeide saavel oppe paa
plataaet som paa den nærmest liggende del av skraaningen nedenfor
er der i aarenes løp fundet og indbragt til museet en række gjen-
stande fra stenalderen, derav hele 5 gjennemborte hakker eller
køller, 2 hammere, et litet hængesmykke av skifer, avfald og red-
skaper av flint og kvarts, m. m. Den her beskrevne skiferkniv er
det lavestliggende fund fra denne lokalitet. (12152).

39 a. Noget ufuldstændig og litt uregelmæssig hammer av
sten av typen R. 45 med omgaaende, bred tverfure. 9,7 cm. 1.

b. Flatagtig, næsten trekantet sten med et smalt, bikonisk boret
hul i midten og en fure over den smaleste ende. Vistnok et sæn ke
og antagelig fra stenalderen. 10,6 cm. I.

F. paa Selnesaunet, part av samme gaard Selnes i Len s-
viken, og liggende i samme høide som denne. (12153).

Nr. 2| OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 35

40 a. Bred, tynd flekkeskraper av flint med retou-
cher særlig langs den ene kant. 6 cm. 1.

b. Sag av flint dannet av en flekke med en grovt retou-
cheret egg langs den ene kant og den motsatte halvmaaneformet
tilhugget. 3,9 cm. I.

ene kjerner av flint.

d. C. 140 stkr. flintavfald.

Ops. paa Solbakken, part av Løset, Ytre Frena s,
Frena pgd., Romsd., Møre, paa sm. sted som no. 16 ovf.
(12155).

41. Brudstk. av en størne slipesten fra stenalderen av
sandsten med en noget konveks slipeflate langs den ene kant.
C. 23 cm. 1. og indtil omtrent 10 cm. bred.

F. under jordarbeide paa Flaa, Øksendalen s. og pgd.,,
Nordm., Møre, og indsendt som gave fra gbr. Ole FE. Flaa
sammen med et litet brudstk. av et gjennemboret søkk av kleber-
sten med fure over den ene ende, et stykke av en sten med to til-
slepne sider samt 3 bryner av kvartsitisk skifer, de sidste fundne
under brytning av nyland. (12156).

42. Kastespydspids av jern nærmest av formen R.
529. Kun 25 cm. 1. F. paa bruket Flatheim av Rypdal,
Tresfjorden, Sylte s., Vestnes pgd., Romsd., Møre,
under harvning paa «Dyftingsmoen» nogen meter fra en tidligere
utgravet gravhaug. Synes at ha været glødet. Sammen med spyd-
spidsen indsendtes ogsaa et stykke slagg, hvortil der hefter et stk.
brændt ben. Fundet kan ikke tilhøre indholdet i skeletgraven i
nævnte haug, som er beskrevet under T. 11631 i VSS. 1916, 7, 25.
(12158).

43. Pilespids av graa skifer av typen R. 88. Ufuldstæn-
dig, idet odden er avbrukket. Mellem bladet og tangen er paa begge
sider ridset en tverfure. 7,7 cm. 1. F. paa Uglvik, Otterøy s.,
Aukra pgd., Romsd., Møre, i asken efter brændtorv. Dyb-
den av den myr, hvorfra torven blev tat, skal være c. I alen. Ind-
sendt av sogneprest S. Nigar. (12159).

44. Et 6,1 cm. langt oddstykke av en megalitisk dolk eller
spydspids av flint. F. i Christian Monsens gt. 5,
Trondhjem, oppe under «Kuhaugen», i haven i jord som var
tat fra en liten forhøining paa den anden side av gaten. Ved nær-
mere undersøkelse viste jorden sig i denne forhøining at være
blandet med krus-, glas- og teglstensbrott og maa saaledes være en
senere opfyldning. Stykket er derfor neppe fundet i primært leie.
Gave fra maskinsætter K. Tramnø. (12160).

45. Flekkeskraper av flint med utbuet egg i den ene
ende og en retoucheret, indbuet egg i den ene kant. 6,5 cm. 1. F.
paa Selnes, Lensviken s.,, Stadsbygden pgd., Sør-
trønd. (12161).

36 TH. PETERSEN SY - [1920

46. Signet av bronce fra middelalderen, rundt, 2,6 cm.
i tverm., med et gjennemboret profileret haandtak fæstet til bak-
siden. Mellem to perlerande læses i gotiske majuskler omskriften:
STHORIE : ARNONIS >: Thore Arnesens segl. I det runde midt-
felt en kreds hvorfra utgaar et malteserkors. Seglet kan antages at
tilhøre 2. halvdel av det 14. aarh. og maa vel repræsentere en geist-
lig person. I 1338 nævnes en kannik i Nidaros Thorer Aronarsson
(D.N.IV,s.202). F. paa Rol nedre, Sakshaug s.,, Inderøy
pgd., Norditrønd., paatunet oppe i jordskorpen. Gave fra
sbr. Kristian Rok (12162).

47 a. Spaanskraper av flint med en omhyggelig til-
huggen utbuet egg. 2,8 cm. I.

b. Flekke av flint med skaarede egge. 6,8 cm. I.

ce. G. 120 stkr. flintavfald.

d. Et 5,6 cm. 1. brudstk. av midtpartiet av en spids av graa
skifer av slank form; c. 2,4 cm. bred.

e. Et 7,6 cm. 1. brudstk. av en enegget kniv av graa skifer
ant. av form Å. W. Brøgger: Den arkt. stenalder, fig. 102.

f. Et noget mindre stk. av en skiferkniv av samme form.

g. Et 8,8 cm. 1. brudstk. av en meget stor tveegget kniv av
graa skifer.

h. Ufærdig enegget kniv av rødbrun skifer av formen R.
57. Slipning av eggen og den ene side paabegyndt. 7,4 cm. 1., eggens
kordelængde 7 cm.

i. Et tilhugget, i den ene ende avbrukket emne til en kniv
av graa skifer med svak krumning efter længden. 12,2 cm. i.

k. 2smaa brudstkr. av tveeggede knive av sandsten.

l. En skjerve som det synes avslaat av en liten slepen grøn-
stensøks. Stykket som har en c. 2,5 cm. bred, ensidig tilslepen
egg, er maaske senere brukt som meisel. 5 cm. 1.

m. En avslaat spaan som det synes av en facetslepen grøn-
stensøks.

n. Endel brudstkr. av emner og redskaper av skifer
samt arbeidsavfald.

Ops. paa den bekjendte boplads paa Grønvollan, plads
under Lauvvik, Stoksund s., Bjørnør gd. Sør-
trønd. (12163).

48. 3 smaa spaanskrapere av flint og endel flintav-
fald. Ops. i utmarken paa Herfjord, Stoksund s., Bjørn-
ør pgd.,, Sørtrønd. Flimten synes tildels paavirket av ild.
(12164).

49. Spaanskraper av flint og endel flintavfald. Ops.
i utmarken paa Nunfjord, Stoksund s., Bjørnør pgd.,
Sørtrønd. (12165).

50. Flekkekniv av flint dannet av en vel 7 cm. 1. ryg-
flekke samt et flintstykke med retoucher i kanterne. Ops. i ringe

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 37

høide over havet tillikemed endel andre spaltestykker av flint paa
Hollingen, Aukra s. og pgd., Romsd., Møre. (12166).

51. Ufuldstændig perle av sort glas orneret med paa-
smeltede hvite traade i rutet mønster. F. i en aaker i auren under
matjorden paa Sundsbø, Aukra s. og pgd., Romsd.,
Møre. (12167).

52 a. Liten tveegget flekkepil av flint med tange. 3,3
em. |.

b. Ufuldstændig flekkeskraper av gulagtig flint med
skraa skraperegg i den ene ende og retoucherte kanter. 3 cm. I.
Farven tyder paa at stykket er f. nede ved fjæren.

F. paa Hjertvik, Aukra s. og pgd.,, Romsd., Møre.
Paa denne lokalitet paa øen Gossa er tidligere f. en stor mængde
«fjæreflint». Gave fra gbr. Lars Hjertvikrem. (12168).

53 a. Skiveskraper av flint av noget uregelmæssig
form med utbuet egg.

pårS sSpaan skrapere av flint.

c. Spaanskraper av bergkrystal med en høi egg i
den ene ende.

d. Litet brudstk. av en flat slipesten av sandsten.

Ops. paa den bekjendte fundplads Hegdalstrand, plads
under Sør-Hegdal, Otterøy s., Aukra pgd., Romsd.,,
Møre. Lokaliteten ligger lavt. (12169).

54. Spydspids av jern med svakt rygget blad og rund
fal, nærmest av formen R. 520. Odden og det nederste av falen
bortrustet. F. under anlægget av en trallebane litt syd for gaarden
Aaker, Hov s.,, Sundalen pgd., Nordm., Møre. Gave
fra gbr. Erik Sjølland. (12170).

da. Liten hjerteformet pilespids av lys flint med ind-
buet basis. 22 cm. 1., 1,5 cm. over basis.

b. Kjerne samt nogen smaa klumper av flint med spal-
teflater.

Ops. i myrene sydvest for lokaliteten «Storhaugen» paa Hogs-
nes, part av Eikrem, Aukra s. og pgd., Romsd., Møre.
Ny lokalitet. (12171).

56 a. En liten samling klinknagler, de fleste i brudstkr.,
ant. i et antal av c. 20. Til enkelte hefter der gjennemrustede rester
av træ.

b. Endel ilate brudstkr. av jern, maaske av en stekepande.

c. Nogen flate beslagstkr. av jern med fastrustede
nagler.

d. Stk. av et gangjern.

e. 3 smaa sikr. av et kar av klebersten.

F. for endel aar siden paa Bogsaspen, Straumsneset
5, Tingvoll pgd.,, Nordm., Møre, i en temmelig stor røis
paa sydsiden av Bogsaspneset like ved sjøen. Til fundet hørte ogsaa

38 PE PESERSEN oe 0

en perle, som ikke har kunnet gjenfindes. Gave fra gbr. P.
Bogsaspen. (12172). |

57 a. Firesidet tverøks av grønsten. Den hvælvede
overside og ene kant slepen med gjenstaaende ar efter tilhugningen;
undersiden og den anden kant kun formet ved grov tilhugning.
Den skraa eggflate paa undersiden uslepen, men forøvrig ganske
jevn, nakkepartiet ufuldstændig. Man kunde være i tvil om hvor-
vidt stykket kun er et emne med endnu ufuldstændig tilslipning.
Slitmerker langs eggen, hvis ene hjørne er avslaat, synes dog at
vise at stykket er et færdig redskap og har været benyttet. 11,7 em.
l., €. 45 cm. bred over den utbuede egg.

b. 4 smaa flintflekker med skaarede egge.

c. Liten flekkeskraper av flint med egg i den ene
ende. 3,6 cm. I.

d. 5 spaanskrapere av flint, tildels med indbuede
egge.

e. Liten «haandtakskjerne» (”)av flint eller et brud-
stk. av en saadan med vanlig tilhugning (eggdannelse (?)) i den ene
ende. 2,4 cm. I.

er ben anknmite

g. Endel brudstkr. av flate slipestene av sandsten.

h. GC. 350 stkr. smaat flintavfald gjennemgaaende av daarlig,
opak flint.

Ops. under fortsat nyrydning paa den bekjendte boplads paa
Eikrem, Aukra s. og pgd, Romsd., Møre. Pladsens
høide o. h. ifølge A. Bjørns maaling c. 138 m. Gave fra gbr. Jonas
Eikrem. (12173).

58 a. En liten, noget tvilsom meisel av sten med spidst
ovalt tversnit. Delvis slipning paa begge sideflater. 2,7 cm. 1., 1,5
cm. bred over eggen, som er næsten retlinjet.

b. Liten flekke av flint med skaarede egge.

-F. paa bruket Nordli av samme gaard Eikrem, Aukra.
(12174).

59. Pilespids av graa skifer av formen R. 86. Kraftige,
spidse agnorer, hvorav dog den ene er avbrutt. Opskjærpet mot
odden, hvis ytterste spids er avbrukket. 8,3 cm. 1. F. paa Sand-
vik, Hustads, Bud psdf Romisd, Møre (2155)

60. Litet sænke i form av en oval rullesten med to krydsende
furer. Kun 4,5 cm. 1., vegt 80 gr. F. paa Haukaas, Indre
Frena s., Frena pgd., Romsd., Møre. (12176).

61. Brudstk. av en flat slipesten av sandsten. Begge
bredsider viser konkave slipeflater: den ene smalside omtrent plan-
slepen, den anden indbuet. Langs midten av den ene bredside gaar
en dyp slipefure. C. 25 x 20 em. F. paa Myrbostad, Indre
Frena s., Frena pgd., Romsd., Møre, ikke langt fra kir-
ken, efter opgivende i en gamme] hustomt. (12177).

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 39

62. Halvmaaneformet sag av flint av typen R. 5051.
Stykket noget usymmetrisk, idet den buede overkants høieste
punkt falder noget nærmere den ene ende. 10 cm. 1., største bredde
3,5 cm. F. paa Hegdalsvik paa Otterøy, Aukra s. og
psd, Romsd., Møre. (12178).

63. Kjerneøks av flint. Den ene side næsten flat, den
anden hvælvet, kantene tynde. Nakken tver. 9 cm. 1., største bredde
4,4 cm. noget ovf. midten. F. paa samme gaard Hegdalsvik,
Aukra. (12179).

64. Øks av sortgraa sten med skafthul, nærmest av for-
men R. 29. Undersiden næsten plan. 13 cm. 1., 6 cm. bred ut for
skafthullet, 3,8 cm. over eggen. F. paa Engelsæte, Ytre
Frena s., Frena pgd. Romsd., Nordm., i den utfjærede
lere mellem fastlandet og en liten holme utenfor gaarden. Stykket
laa saa høit oppe at oversiden med skafthullet var synlig. (12180).

65. Skiveskraper av flint med omhyggelig tilhuggen
utbuet, 3 cm. bred egg. 5 cm. I. F. paa Kjørsvik (Iver K.),
Kadentrena sJE rena påd) Romsd, Møre (12181):

66 a. Slipesten ant. fra stenalderen med firesidet tversnit
og slipeflater paa alle fire sider. Begge ender avrundet og viser
støtmerker. 21,5 cm. 1.,c. 5 X 4,7 cm. i tverm.

b. Øks (?) av mørk sten med retegg og firesidet tversnit. Av-
smalnende mot nakken. Stykket synes at ha været slepet, men har
nu en sterkt forvitret overflate, og bestemmelsen er derfor ikke
helt sikker.

F. paa Rakvaag (Peder M. Rakvaag), Otterøy s., Aukra
pgd.,, Romsd., Møre, i en myr, dog ikke paa samme sted.
Slipestenen laa i en dybde av c. 0,8 m. (12182).

67. Haandtenshjul av sten med flat underside og
svakt hvælvet overside. 3,7 cm. i tverm. Æ.j.?

F. paa Kjønsøy, Vikna s, Nærøy pgd. Nordtrønd.,
omtrent paa samme sted som et tidligere indsendt haandtenshjul.
Samtidig indsendtes ogsaa en liten brikkeformet sten, som dog
vistnok er en naturdannelse. Gave fra lærer J. K. Borgan.
(12183).

68. Vævlodformet, flat klebersten gjennemboret nedenfor
den øvre, avrundede kant, og herunder paa den ene side en skaal-
formet, rektangulær fordypning. Kanterne endel avskavne. GC. 9,5
xX 7,3 cm. Lampe? F. paa Berge øvre, Bergsøy, Gjem-
nes s., Øre pgd., Nordm., under dyrkning av en bakke-
skraaning noget syd for gaarden i en dybde av ce. 0,3 m. Nedenfor
denne bakkeskraaning er en for nogen aar siden opdyrket myr-
strækning, hvori der blev fundet en mængde myrpæle i en
dybde fra 0,3—1 m. Pælerækken skulde ha dannet et belte av c.
100 m. længde i retning ø.—v. Pælene var som vanlig tilspidset i

40 TH. PETERSEN [1920

den nedre ende, og mange var forsynet med hak i den øvre. Ind-
sendt av lærer K. Grønseth, Kristiansund. (12185).
69. Ufuldstændig kvartsbryne fra æ. j. av vanlig form.
Ne cm PT paa Heir (brno. 1), Frol s., Levanger pød,
Nordtrond. ved gaardens gamle tomter straks nord og ovenfor

de nuværende husebygninger og like nedenfor en stor gravhaug.
(12186).

70. En ved forrusitning meget ufuldstændig pilespids av
jern med bredt blad og fal. 85 em. I. Ant. middelald. F. tem-
melig dypt i jorden noget nedenfor bygningerne paa samme gaard
Heir i Frol. Gave fra gbr. Elisæus Heir, som ogsaa har
skjænket foreg. nummer. (12188).

71. Økseblad av jern med fastrustede rester av skaftet.
Selve bladets form som J. Petersen type L («De norske vikinge-
sverd», s. 45, fig. 43); der har vistnok været fliker paa begge sider
av skafthullet, men disse er nu bortrustet. Eiendommelig er imid-
lertid den noget utbuede banes forlængelse bak skaftet i to spidser
oventil og nedentil til støtte for skjeftingen. Dette træk gjenfindes
bl. a. paa en række økser fra østfinsk jernalder, vel for det meste
av sene former (cfr. saaledes Aspelin 764, 769 og 987). Typen turde
her i landet nærmest tilhøre ældre middelalder. Et eksemplar fra
Tydalen (T. 6008, Ab. 1900, 267) skal dog være f. i en gravhaug
sammen med tre pilespidser, hvorav den ene med kløftet blad, den
anden med fal. F. paa Rønningen, Opdal s. og pgd.
Sørtrønd. paa øvre side av veien i en grusmæl i udyrket jord.
Indsendt av ordfører Engel Mesloe. (12191).

2 En daten limt En jerve med retoucher samt nogen
stkr. rødbrændt, tildels glaseret og sammensmeltet ler. F. paa
Solhaug, part av Ødegaard, Straumsneset s., Tings-
voll pgd., Nordm., Møre, ved veitegravning like nedenfor
huset. I en dybde av c. 0,5 m. støtte man paa et c. 0,1 m. tykt og
meget vidt lag av kul og brændt ler. Et lignende lag fandtes c. 100
m. vest herfor. En av lerklumperne er krummet med en glaseret
indside; paa en anden synes der at være avtryk av grene. Fra sten-
alders hyttetomter? Gave fra gbr. Nils J. Ødegaard. (12192).

73. Et par kjerner, en flekke og en større samling
arbeidsavfald, alt av mørk, blaagraa kvarts f. ved A. Bjørns fort-
satte undersøkelse av bopladsen paa Storskarmoen paa Be s-
aker, Roan s., Bjørnør psd Sørtrønd (2195)

74. I. a. 2 klinknagler.

b. Nogen kulbiter.

F. ved utgravning av en rundhaug (mo. 1) i et litet brand-
Makker 5m: sydøst for haugens midte.

ME par klinknagler og ubestemmelige stykker av
jernbeslag, som alt synes at ha været brændt. F. i en langhaug

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 41

(mo. 6). Fylden i denne haug, som laa i ringe avstand fra sjøen,
var sterkt skjelblandet.

Disse fund er det eneste utbytte av en undersøkelse av 4 hauger
(no. 1—3 og 6), nemlig 5 runde og 1 avlang paa et tidligere skog-
bevokset jordstykke «Bruavoll» noget øst for husene gaa Grande,
Verran s.; Ytterøy psd.; Nordtrønd., nærmere hen-
imot Vennes og straks vest for bækken mellem de to gaarde. Grav-
feltet ligger paa en skraaning ned mot sjøen og i meget ringe høide
over havet. Det omfatter 4 runde og 2 avlange hauger samt en
stjerneformet trekant. Paa dette jordstykke skal tidligere være f.
det til samlingen i 1885 indkomne sverd samt et ufuldstændig,
langhalset skjegøkseblad (Ab. 1885, 135). Efter et gammelt sagn
skal her engang «før den sorte død» paa et sted nede ved sjøen
straks nv. for gravfeltet ha været et strandsted eller fiskerleie kal-
det «Kaarbu, Kaarbuneset, Kaarbuøra». Gave fra gbr. P. Grande.
(12194).

75a. Flekke av flint med skaarede egge, 8,5 cm. I.

b. Nogen stkr. flintavfald.

F. paa lokaliteten «Digerhals» paa Kjørsvik (br.no. 1),
vVirelPrena 5, Frena psd, Romsd, Møre (1219).

76. a. Liten skivespalter av flint. Eggen dannet ved
en enkelt avspaltning. Den ene kant tynd med endel retouchering
fra undersiden, den anden tyk. 5,6 em. 1., 4 cm. bred over eggen.

(Fig. 9).

Fig. 9. Nr. 76 a. 1/1 FjøsORNr ole 11

b. 7 flekker av flint med mere eller mindre skaarede,
tildels retoucherte egge. Den længste 8,4 cm.

c. En samling for en stor del meget kraftige flintflekker,
væsentlig rygflekker. Den længste 10,7 cm.

42 TH. PETERSEN [1920

d. Skraper av flint bestaaende av den bakre del av en
meget bred flekke med en skraa egg i den ene ende og endel
retoucher i kanterne. 7 X 5,2 cm.

e. 13 eneggede pilespidser av flint, hvorav et par
ufuldstændige. Længden varierer mellem 2,1—3,4 em. (Fig. 10).

f. Bor av flint med trekantet tversnit.

g. En liten flintspaan med særdeles fine retoucher i
kanterne.

hedre rknu der

j. En økseformet, flatagtig og nu temmelig forvitret avkløvning
av groønsten med flat underside og rygget overside. Paa denne
sidste sees efter længden en litt konkav slipeflate, som indtar om-
trent en tredjedel av bredden. Øks eller emne til saadan? 5,2 cm.
l., 4,1 cm. over «eggen», 3,1 em. over «nakken», som er avskraanet
fra undersiden; indtil ce. 1,4 cm. tyk.

k. C.600 stkr. flintavfald.

F. under en foreløbig gravning paa en boplads paa Byttings-
vik, br.no. 6av Ljøvik øvre paa den ytre side av øen Gossa,
Aukra s. og pgd.,, Romsd., Møre. Findestedet er en myr
ovenfor en liten bugt. Bopladsen er dækket av et c. 0,3 m. tykt lag
torv; herunder ligger flinterne i talrig mængde øverst i et lag fin
grus og sand. Den maa henføres til ældre stenalder, og flintav-
faldet har denne periodes grovskaarne karakter. Høiden over havet
er anslaat til 15 m. Bopladsen vil i kommende sommer bli syste-
matisk utgravet. (12198).

71. I.a. En hel del brudsitkr. av et tveegget sverd av jern,
hvis type og størrelse imidlertid ikke nærmere kan bestemmes. Dog
har begge hjalter været rette, og nogen knap er ikke tilstede (J.
Petersen type M, fig. 987); øvrehjaltet har været c. 9 cm. 1. Bety-
delige rester av skeden er bevaret. Den har været av træ (furu) og
foret med skind, vistnok sælskind; en ytre omvikling av tøl kan
skimtes. Skedens to træspildrer synes at ha været sammenføiet med
jernstifter i kanterne.

b. Endel brudstkr. av en smekker spydspids av jern.

c. Brudstkr. av en skjoldbule av jern, vistnok av for-
men R. 562.

d. Et ufuldstændig og sterkt forrustet økseblad av jern
ant. av formen R. 555. Litt av skaftet nærmest øiet er bevaret.

Et par brudstkr. av et sigdblad av jern.

Et par brudstkr. av en celt (?) av meget tyndt jernblik.

En samling klinknagler (baatsøm), ant. c. 40, hvortil
hefter gjennemrustet træ.

h. Et stykke ildflint, hvortil er fastrustet jern, træ og en
rund blyskive, maaske et vegtlod c. 2 cm. i tverm. og 08
cm. tykt.

renn aviskirfer 22(emdl!

(g jo) ami ge)

Nr. 2) OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 43

k. Brudstk. av en anden, meget tyndslitt skiferhein.

Il.a. C.30 klinknagler (baatsøm), hvortil der ikke hefter
træ, men til enkelte derimot kul og brændte ben. Disse nagler
har en mørkere farve end de forrige og har aabenbart været i ild.

b. Noget defekt perle av bi rændt ler av flattrykt kugleform,
2,5 cm. i tverm., 1,5 cm. høi. En del av kanten er avskallet, hvorav
det sees at stykket bestaar av et haardbrændt skal omkring en bløt
kjerne. Hullet er for snevert til at opfatte stykket som et haand-
tenshjul.

c. Perle av grønlig, mørk sten av flattrykt kugleform, 2,8
cm. i tverm., 1,5 cm. høi. Overflaten grovt riflet ved raat indrid-
sede, buede længdefurer. Kunde maaske opfattes som et haand-
tenshjul, skjønt ogsaa her hullet synes for snevert.

d. Et antagelig ved ild avsprængt stk. av skaftet til et skaft-
kar av klebersten.

e.. Et litet stk. av en hein (?) av skifer.

f. Endel brændte ben, kvorav de fleste er fastrustet med
kul dels til klinknaglerne og dels til den ene side (oversiden) av de
under I nævnte jernsaker, navnlig sverdet og øksen.

Alle disse saker blev indsendt samtidig som fundet i resterne av
en rundhaug paa Eikrem, Aukra s. og pgd.,. Romsd.
Møre, som med museets samtykke blev uttat av gaardbruker
Jonas Eikrem under brytning av nyland. Haugen har ligget et par
hundrede m. syd for gaardens huse, like ved den bekjendte boplads
fra stenalderen, paa brinken av bakken ned mot bækken. Næsten
hele den østre halvdel av haugen viste sig at være fjernet, likesom
den ogsaa var utgravet i midten. Dens oprindelige tvermaal har
været c. 13,5 m., nuv. høide c. 1,25 m. Fra midten i en længde av
2,5 m. vestover fandtes klinknagler og morknet træ efter en baat,
som har været nedsat paa undergrunden i retning øst—vest paral-
lelt med dalføret, og med den ene (tidligere fjernede) stevn pekende
mot sjøen. Samtlige oldsaker fandtes indenfor rækkerne av klink-
nagler, sverdet i nærheten av den søndre række, nær midten, spyd-
spidsen ved den motsatte række nærmere den vestre ende. Mellem
sverdet og spydet laa dé øvrige gjenstande. I nærheten av sverdet
var endel kul, likesom ogsaa kullag iagttokes utenfor rækkerne av
baatsøm.
-— Ved en nærmere betragtning av de indsendte saker viser det sig
imidlertid at mens de fleste gjenstande maa være nedlagt ubrændt i
baaten, og at vi altsaa for disses vedkommende har at gjøre med en
mandlig skeletgrav, er der utvetydige tegn paa at der ogsaa
har fundet likbrand sted. Saaledes er der som foran nævnt til den
ene side av flere av jernsakerne fastrustet store klumper av kul-
ho!dig sand og grus iblandet brændte ben. Av klinknaglerne
viser vel halvparten sig at være ubrændt, mens resten har samme
karakter som klinknagler, der har været paa et likbaal; til enkelte

44 TH. PETERSEN å = [1920

hefter der ogsaa kul og brændte benstumper. Disse nagler fandtes
for en stor del liggende samlet blandt kul i den øvre de! av haugen.
Den ytre skal av lerperlen IT b, som fandtes liggende ovenpaa den
under I c nævnte skjoldbule, er sprukket paa flere steder og aaben-
bart paavirket av ild. Det samme er ogsaa tilfældet med det lille
kleberstens skaftbrudstykke. I katalogen er de to grupper av old-
saker saavidt mulig adskilt og samlet under I og II. Det er mindre
sandsynlig at vi her har for os et tilfælde med brændt lik i ubrændt
baat (cfr. O. Rygh i Aarb. 1877, s. 154 f.). Herimot taler de brændte
klinknagler, og man skulde da ha ventet at ogsaa vaabnene, som
maa regnes til det personlige utstyr, var blit brændt. Det er derfor
mere rimelig at vi staar overfor en dobbelt gravlægning, en ubrærdt
mandsgrav og en brændt kvindegrav (?). Lerperlens plads likesom
den omstændighet at de brændte ben kun var fastrustet til den side
av de ubrændte vaaben, som i graven vendte op, og at bare denne
side er kulsværtet, antyder at kvindegraven (?) er den øverste og
saaledes den sekundære. Man kunde dog maaske ogsaa tænke paa
samtidighet, altsaa et mulig tilfælde av «suttee»; herimot synes dog
gravskikkens uensartethet at tale. Snarest maa man vel anta af
kvinden i tilfælde er blit brændt en tid efter mandens gravlægning, .
og at resterne fra likbaalet er blit strødd ut i mandens aapnede
grav. Gave fra gbr. Jonas Eikrem. (12199).

78. 3 smaa flekkeskrapere av flint og endel flintav-
fald. Ops. paa Søholt part av Stavik, Ytre Frena s,
Frena pgd. Romsd., Møre. (12200).

79a. Spaanskraper av flint med utbuet egg langs den
ene kant.

b. Bor av flint dannet av en liten flekke med en fra begge
kanter tilhuggen borespids.

c. Endel smaa flekker og skjerver av flint og klar
kvarts med retoucher i kanterne.

d. Tynd, plateformet slipesten av sandsten, ce. 0,65—
0,20 em. Slipeflate kun paa den ene side. — Endel brudstkr. av
mindst 3 forskjellige plateformede slipestene av sandsten
med slipeflater dels paa den ene side, dels paa begge.

e IG 400 stkr. Al imtavtralld:

Ops. paa bopladsen paa Hegdalstrand, plads under Sør-
Hegdal, Otterøy s., Aukra pgd, Romsd, Møre.
(12201).

80. Smal pilespids av graa skifer med agnorer og en
nu ufuldstændig tange. 6,5 cm. 1. F.paa Stavik, Ytre Frena
5, Frena pgd., Romsd., Møre. (12202).

81. Den nedre, spidse del av en liten flekkeblok av flint
med ar efter avspaltning av meget fine flekker og spaaner. F. paa
Aakvik, Aure s. og pgd., Nordm., Møre. Gave fra ord-
fører S. Ødegaard, Lesund. (12208).

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 | 45

82 a. Qverhjalt og knap med en liten stump av tangen til et
sverd av formen R. 494 (J. Petersen type H.). Saavel knap som
hjalt har hat stripet messingbelæg. Knappen er løs og har været
fæstet til hjaltet ved nagler. Hjaltets længde 8,4 cm., knappen 3,7
cm. høi, tresidet med rette konturlinjer. F.1i 1891 under jordarbeide
paa Fagerhøi, part av Hegstad, Stiklestad s., Ver-
dalen pgd., Nordtrønd. Nogen haug eller forhøining over
jorden kunde ikke iagitages. Gave fra statskonsulent Anzjøn.
(12204).

83 a. Tveegget sverd av jern i 4 brudstkr., nærmest av
formen fig. 92 i J. Petersen: De norske vikingesverd. Knappen litt
høiere (3,5 cm.) end paa typeeksemplaret, med indsvungne kanter
oventil. Klingen, som viser damaskering, er smal og c. 75 cm. 1.
Hjalterne henholdsvis 11,4 og 7 em. Til grepet, som er 8,7 cm. i.,
hefter rester av træ.

6. Økseblad av jern av typen R. 561 med avsats paa bla-
det. 18,3 cm. 1., 13,3 cm. over eggen.

c. 3 smaa brudstkr. ant. av en spydspids av jern med
flatt blad uten rygning.

d. Litet brudstk. av et sigdblad av jern.

e. C. 35 klinknagler aabenbart av en baat; til enkelte
hefter gjennemrustet træ. — Et halvrundt jernbeslag med en
nagl i midten, likeledes av en baat.

kupar jernspiker:

Denne skeletgrav fra yngre vikingetid er f. paa Midjo, Ogn-
dalen s., Sparbu:pgd., Nordtrønd., paa den derværende
eksercerplads under ingeniørsoldaters øvelsesgravning ved den
vestre side av veien til Helge, et par hundrede m. nord for gaardens
husebygninger. Findestedet er gammel indjord, og graven blev
paatruffet i sand i en dybde av c. 0,4 m. Nogen haug eller forhøi-
ning blev ikke iagttat, men der kunde nok i dette tilfælde tænkes
tidligere at ha været en saadan, som er blit fjernet eller utpløiet.
Der ligger et par hauger i nærheten paa begge sider av veien. Gave
fra bygningsassistent Heieraas. (12205).

84. 28 ensfarvede perler, dels av glas dels av rødbrun,
uigjennemsigtig masse. F. paa Øyan, Vik s. og pgd., søndre
Helgeland, Nordl., ved grøftegravning i skjælbladet grus i en
dybde av c. I m. Maaske en grav under flat mark fra y. j. (12206).

85. Ufuldstændig enegget sverd av jern av formen R. 498.
Bevaret er tangen og 0,35 m. av klingen; men det skulde oprindelig
ha været meget langt, som tilfældet er med sverd av denne type.
F. i 1894 sammen med et menneskelig skelet paa gaarden Berg,
Vinne s., Verdalen pgd., Nordtrønd., ved grustak å en
bakkeskraaning paa nordsiden av den berghøide som ligger straks
vest for gaardens huse. Skelettet laa i ringe dybde med hodet mot
nord og føtterne vendt mot berget, som her stuper brat ned. Sverdet

46 TH. PETERSEN [1920

skulde ha ligget ovenpaa skelettet, og desuten fandtes 3 heiner,
som nu ikke længer er bevaret. Nogen forhøining over graven
kunde ikke sees. Skeletgrav under flat mark fra Vendeltid. Gave
fra gbr. Bernt Berg. (12207).

86 a. Ft litet brudstk. av belægget til en sammensat kam av
ben ant. av ældre jernalders form.

b. 2sammensmeltede stkr. jern.

ce Nosenistkr brænder

d. En liten samling brændte ben.

e. Endel ubrændte dyretænder samt et stykke av en
større, ubrændt margknokkel.

Prøver av trækul:

g. Enc. 15 cm. 1,, firesidet sten med en noget tvilsom slipeflate
paa den ene, bredere side.

F.iet brandflak ved undersøkelse av resterne av en rund-
haug paa Heir øvre, Frol s., Levanger psd., Nord:
trønd. Haugen var c. 13 m. i tverm. og c. 1,25 m. høi. Paa toppen
laa en stor, noget flattrykt kugleformet rullesten; rundt foten var
rester av en fotring. Over bunden var omkring midten i en bredde
av c. 4 m. strødd ut et kullag, 2—7 cm. tykt, iblandet haandstore,
tildels ildsprængte stene. Det fulgte bundens uregelmæssigheter.
Litt øst for midten var der utgravet i undergrunden en halvrund
grube, 0,6 m. i tverm., 0,25 m. dyp, helt fyldt med kul. 0,5 m. vest
herfor avdækkedes en anden, noget dypere grube fyldt med aske og
rødbrændt jord. Over kullaget bestod haugfylden av en tæt pak-
ning av store kuppel- og bruddstene med grus og mindre stene i
mellemrummene. Graven tør antages at skrive sig fra en senere del
av ældre folkevandringstid. Der er paa denne gaard en større sam-
ling gravhauger liggende langs ryggen av det høidedrag som stræk-
ker sig opover mot Gran, og hvor der har gaat en gammel vei
mellem Frol og Verdalen. Gave fra gbr. Elisæus Heir. (12208).

87. Baandformet, smal fingerring av lyst, sølvblandet guld
profileret med en glat, flat list langs hver kant og en lav ribbe midt
i den mellemliggende fordypning. 8 karats guld, vegt 3,6 gr. F.
for flere aar siden tillikemed en nu tapt perle av rav efter
opgivende paa en liten holme ved Solskjel, Tustna s, Halse
pgd.,, Nordm., Møre, liggende paa det nakne berg ikke langt
fra sjøen, men finderen mener at her oprindelig har været en røis,
hvis sten er blit tat til ballast. (12209).

88. Gjennemboret hammer av graabrun, morkspettet sten
av formen R. 46, noget mere avlang end typeeksemplaret. Hullet
som vanlig boret fra begge sider med prikhugning i kanterne. Slit-
merker 1 begge ender, navnlig dog i den ene. 12,7 X 9,5 X 42 cm.
Hullets vidde, hvor borevæggene møtes, 1,7 cm. F. paa Enset,
Straumsneset s, Tingvoll psd) NordmøysmMmøsne
(12210).

Nr 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 AT

89a. Liten rund kvernsten av klebersten, c. 126 cm.
i tverm.

b. Skiveformet haandtenshjul av mørkgraa sten orne-
ret paa oversiden med det vanlige mønster av fordypede trekanter.
3.6 em. I tverm.

c. Avlangt garnsænke av brændt ler.

d. Avlangt, kubisk sænke eller vævlod av klebersten,
gjennemboret ved den ene ende. Langs den ene kant 6 parallele
hak. 16,5 cm. I.

e. Liten brikkeformet sten, hvælvet paa begge sider,
maaske en naturdannelse.

F. liggende nogenlunde samlet ved jordarbeide paa Kvernmo,
Gjeitastrand s.,, Børsa psd., Sørtrønd. Ant: et hus-
tomtfund fra middelalder eller nyere tid. Gave fra gbr. John
Kvernmo. (12211).

90. Flekkeskraper av graa, god flint dannet av en noget
buet rygflekke, 9,2 cm. 1. I den ene ende og et stykke opover langs
den ene kant en fint retoucheret egg; ogsaa den motsatte kant viser
skraperretoucher. Eggene forøvrig noget skaaret. F. i en dybde av
c. 0,3 m. i myrjord, nu indmark, paa Indrevik, part av Vik i
mid om den, Voll sj Eid psd, Romsd, Møre: Finde-
stedet er oplyst at ligge c. 300 m. fra sjøen og i en høide av c. 30 m.
o. h., c. 100 m. fra en bæk og like ved en sti mellem Vik og Øvrebø.
Det er det første fund som kjendes fra stenalderen i Voll. Gave fra
gbr. M. Grønning ved provisor P. Amdam, Molde. (12212).

91. Avlang, næsten skyttelformet sænkesten med om-
- gaaende fure efter længden, 99 cm. I. F. paa Skei, Leka s. og
pgd., Nordtrønd. Gave fra fhv. ekspeditør Johs. Furre.
(12213).

92 a. Spids av rødbrun skifer av typen R. 86. Noget
defekt, idet odden og spidsen av agnorerne er avbrutt. Synes
adskillig opslepet, hvorfor stykket nu gjør et undersætsig indtryk.
9,2 cm. I., 3,3 cm. over agnorerne.

b. Spids av graa skifer uten agnorer med retlinjet, i hjør-
nerne avrundet basis og rygning paa begge sider (cfr. A. W.
Brøgger: Den arktiske stenalder fig. 81). Odden noget beskadiget,
men forøvrig et godt eksemplar. 13,6 cm. 1., største bredde noget
ovenfor basis 3,8 cm.

Begge disse stykker er for over 40 aar siden f. paa den bekjendte
boplads paa Sandnessjøen, Stamnes s.,, Alstahaug
pgd.,, Nordl., hvorfra K. Lossius tidligere hadde indbragt en
række skifersaker, og hvorfra der senere bl. a. er indkommen en
liten skiveskraper av flint. Lokaliteten er bakenfor (østenfor) den
nuværende bybebyggelse, en skraaning fra det gamle landsfængsel
nedover mot sjøen. Se K. Lossius's reiseberetning i VSS. 1883, s.
79 f. De 2 stkr. er f. noget øst for fængselsbygningen. De har siden

48 TH. PETERSEN [1920

fundet været i privat eie, men er nu skjænket samlingen av kjøb-
mand Fr. Wigen, Sandnessjøen. (12214).

93. Liten perle av rav, flatagtig, av en uregelmæssig,
næsten trekantet form. Gjennem midten et noget skraa hul, jevn-
bredt med avrundede kanter. Den ene side er blankslitt, den anden
likesom kanterne mat. Ravets farve er mørkagtig. C. 1,8 x 15 cm,,
tykkelse indtil 0,8 cm. Aabenbart fra stenalderen. F. i en myr
efter opgivende i en dybde av c. 1,25 m. paa Tornes, Yire
Frena sjFrena psd Romsd.) Møre (12215)

94. Slepen øks av grønsten. Den ene side er slepet i tre
facetter med avrundede kanter, den anden er mere jevnt hvælvet.
Betydelige ar efter tilhugningen. Tversnittet subovalt, noget ind-
smalnende mot den ene kant. Eggslipningen sterkere fra den ene
side end fra den anden, hvorfor stykket nærmest maa betegnes som
tverøks. Eggen svakt utbuet, den ene sidekant ret, den anden
noget utfaldende. 10,8 cm. 1., 38,8 cm. over eggen, 2,1 cm. over nak-
ken. F. i fjæren paa Aukra i nærheten av folkehøiskolen,
Aukra s. og pgd.,, Romsd., Møre. Gave fra Aukra fol-
kehøiskole ved lærer B. Rekdal. (12217).

9 a. Flekkeskraper av flint med retoucher langs
begge kanter. 7,8 cm. I.

b. Flintkjerne og en smuk skive av mørk, blaagraa
kvarts med slagbule paa undersiden.

F. paa Selnes, Lensviken s., Stadsbygden pgd.,
Sørtrønd., paa en boplads, hvor kvarts er blit anvendt i stor
utstrækning. Gave fra gbr. Johan A. Selnes. (12218).

96a. Kantbrudstk. av et tyndvægget, spandformet lerkar av
graasort, grafitagtig masse orneret c. 3 cm. nedenfor den noget ut-
faldende mundingskant med en lav, omgaaende vulst mellem lo
baand av ophøiede og fordypede linjer. Fra det nederste utgaar en
skraariflet, snorlignende ornamentering. Karrets konturlinje kan
ikke med sikkerhet bestemmes, men paa det bevarte brudstykke er
denne retlinjet. C. 45 X 6 cm. Godsets tykkelse c. 0,6 cm.

b. Et litet brudstk. av et antagelig spandformet lerkar av
grov, asbestholdig masse og noget tykkere gods end fg. Den ytre
flate er skallet av, den indre er sterkt sotet. C. 4,5 X 5,2 cm.

F. paa Leknes, Leka sog psgd) Nordtirondgforde
15 aar siden under nylandsbrytning paa en slette oppe under fjel-
det Lauvhatten. Stykkerne opsamledes indenfor en rund stensæt-
ning paa 3—4 m. tverm. Omtrent midt i denne stensætning laa en
stor stenhelle, som dog ikke blev optat og ikke senere har kunnet
gjenfindes. Gave fra bestyrer Edv. Johansen. (12219).

97. Pilespids av jern av formen R. 547. Tangen er for-
synet med avsats som paa R. 538; dens nedre, tynde del er nu noget
bøiet. 12,7 cm. 1., derav bladet 78 cm. F. under renjagt i septbr. 1920
i Stegaadalen, en sidedal til Reppdalen i Sundalen,

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 49

Nordm., Møre, i en «botne» der hvor dalen ender, og hvor
renen ikke har kunnet komme videre. Stykket er maaske fra mid-
delalderen. (12220).

98a. Liten skivespalter av graa, kornet flint med egg
frembragt ved en længdeavspaltning fra den ene side, to tverav-
spaltninger fra den anden. Stykkets frontplan noget buet mot den
ene kant, nakken spids, eggen viser tydelige slitmerker. Redskapets
bestemmelse som skivespalter utvilsom. 5,6 cm. 1., 3,6 cm. bred over
eggen. (Fig. 11).

Fig. 11. Nr. 98 a. !/1 Fig. 12. Nr. 98 b. !f1

b. Liten skivespalter av god, graa flint, dog av ikke
fuldt saa typisk form som fg. Den ene sideflate dannet ved avspalt-
ninger paatvers og sterkt hvælvet efter længden; den anden flate
viser længdeavspaltninger. Eggen meget skarp og utpræget, nak-
ken spids, tversnittet spidst-ovalt. 49 cm. 1., 38,1 cm. bred over
eggen.

c. Liten skivespalter av lys, god flint med avslaatt
nakkeende. Undersiden en spalteflate med slagbule ved det ene egg-
hjørne; eggen formet ved tveravspaltninger fra den ene side. Den
ene kant tyk, den anden tynd. Nuv. længde 4,9 cm., bredde over
eggen 3,5 cm.

d. Litet økseformet spaltestykke av bergkry-
stal med en 2,6 cm. bred egg, som viser tydelige slitmerker. Nak- -
ken tyk og klumpet. Vistnok at opfatte som skjerpe i en hornøks,
hvortil vel ogsaa de foran beskrevne skivespaltere har været benyt-
tet. Længde 4 cm.

e. Rektangulært spaltestykke av graa, opak flint med
en grov egg i den ene ende, tvert avhugget i den anden. Har tre-
kantet tversnit. Maa vistnok opfattes som et redskap og har anta-

4

50 TH. PETERSEN | [1920

gelig ogsaa tjent som skjerpe. Længde 7 cm., eggens bredde c.
3,2 cm.

f. Flekke av graa, opak flint med skaarede egge. 7 cm. 1.;
aabenbart en kniv.

g. Nogen smaa flekker av flint og bergkrystal,
den længste kun 6,8 cm.

h. 2 eneggede pilespidser av god flint, av den korte,
bredbladede type, cfr. VSS. 1910, 10, pl. fig. 10. Formen er dog mere
utpræget med et kraftig fremspring mellem tangen og den tilhugne
rygkant. Begge stykkers længde nøiagtig 3 cm., største bredde Em
holdsvis 1,7 og 1,5 cm. (Fig. 12).

i. Litet spaltestykke av bergkrystal med en Ker
spalteegg i den ene ende og spidst utløpende i den anden. Den ene
kant viser retouchering. Synes at kunne opfaties som en tveregget
pilespids. 2,5 em. I. 13 cm. bred over «eggen».

kr 2 i nttisp aaner med fine skraperretoucher, derav en
liten kun 2,1 cm. 1. — Liten skive av bergkrystal med
retoucher langs kanterne.

I. Nogen smaa kjerner og knuter av flint.

m. GC. 700 stkr. flintavfald og enkelte spaltestykker av
bergkrystal. Flintavfaldet er gjennemgaaende smaat og har ikke
det mere storskaarne præg som det avfald, som opsamles i forbin-
delse med de større skivespaltere.

Ops- paa Havnnes Ytre Frena (SJEF renafifpied?
Romsd., Møre, antagelig paa en enkelt, ny lokalitet. Stedet vil
senere bli nærmere undersøkt. (12221).

99 a. Bredegget, tyknakket øks av mørkgraa flint med
hulegg. Begge bredsider sle epne, dog med ar efter tilhugningen i
den øvre halvdel mot nakken. Kanterne kun hugne, dog med av-
slipning av de mest fremstaaende knaster. Smukt eksemplar. 15,7
cm. 1., 6,1 cm. bred over eggen, 2,9 cm. over nakken.

b. Tyknakket øks av lysgraa flint med noget hul tveregg,
men med smalere eggparti end fg., dog med avtagende bredde mot
nakken. Bredsiderne er slepne, men eggen er fra begge sider formet
ved tilhugning, utvilsomt at opfatte som en opskjerpning, idet styk-
ket ganske sikkert oprindelig har været slepet helt ned til eggen.
Kanterne kun tilhugne. 12,8 cm. 1., 4 cm. bred over eggen, 2,7 cm.
over nakken.

c. Tyknakket øks av graa flint av formen R. 21 med hul-
egg. Kun tilhuggen uten spor av slipning, men eggen er omhyg-
gelig formet og meget skarp. Paa den ene side gjenstaaende flak
av flintens oprindelige skorpe. 13,1 cm. 1., 4,8 cm. bred over eggen,
2,4 cm. over nakken.

F.paa Fevaag, Skjørna s., Bjugn pgd., Sørtrønd.,
under grøftning av nydyrket jord, som tidligere har været myr.
Stykkerne optokes desværre ikke in situ, men fanidtes liggende tæt

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 51

sammen i opkastet fra myrens bund, som her ligger i en dybde av
c. 1 m. Det kan dog ikke være tvilsomt at man har at gjøre med
et votiv- eller depotfund. Terrænget skraaner svakt ned mot sjøen
mot nord, og findestedet ligger c. 350 m. op fra denne, c. 300 m. vest
for gaardparten Trøa og i en høide o. h. av 15—20 m. Længere oppe
i myren, c. 100 m. syd herfor fandtes i 1906 bronceøksen T. 7852 av
tidlig form. (12222).

100. Pilespids av graa flint, slank, med
rygning paa begge sider av bladet, hvis tversnit der-
for nærmest er rhombisk. (Fig. 13). Som tange tjener
en spidsvinklet, kileformet forlængelse av bladets
nedre del. Stykket er omhyggelig tilhugget og min-
der særlig ved sin nedre avslutning om skiferspidsene
av typen R. 84. F. av konservator paa Fevaag,
Skjørna s., Bjugn pgd., Sørtrønd. sam-
men med nogen spaltestykker av flint oppe i skaret
syd for gaardene ved den gamle vei til Rissa. Styk-
kerne laa i dagen i et sandtak nedenfor uren opover
mot skarets høidepunkt (85 m. o. h.). Her har saale-
des aabenbart været en boplads, og stedet vil senere
nærmere bli undersøkt. Avstanden fra vaagen er c.
1600 m., og høiden o. h. kan anslaaes til c. 60 m.
(12223). |

101. Skive av flint med slagbule f. av kon-
servator paa samme gaard Fevaag i Skjørna Fi
; : å Tomilie:

i en avdækket grusflo i en myr c. 150 m. s. for nr 100, 1/1
det provisoriske skanseanlæg paa det høieste punkt

av den østlige del av den langstrakte bergknaus «Baksteinen».
Paa selve berget er tidligere f. en flintflekke (T. 11260). Høiden o.
h. ant. 40—50 m. (12224).

102 a. Tveegget sverd av jern «av J. Petersens type Q
med i motsat retning svakt krummede hjalter. Saavel til tangen
som til klingen hefter træbelæg. Denne sidste foreligger i to dele.
Totale længde c. 88 cm., derav klingen c. 77 em. Hjalterne hen-
holdsvis 13,4 og 8 cm., avstanden mellem dem 9,2 em.

b. Spydspids av jern, slank form med svakt rygget blad.
I falen rester av træskaftet samt en tvernagl, hvis ene ende raker
litt utenfor væggen. 40 cm. 1., derav bladet 23 cm.

c. Et noget ufuldstændig knivblad av jern av vanlig
vikingetids form med sterkt opskjerpet blad. 13 em. I.

d. Endel brudstkr. av et sigdblad av jern.

e. 12 pilespidser av jern, hvorav kun 5 er fuldstæn-
dige, de øvrige foreligger i mere eller mindre defekt stand, samtlige
er adskillig medtat av rust. En, maaske to, er forsynet med fal, efr.
R. 535, de øvrige har tange. Bladformen dels som R. 535, dels som
R. 538, et par har en kraftligere, tildels indbuet avsats mellem blad

52 TH. PETERSEN [1920

og tange. Ingen av spidserne er av den sene, bredbladede form R.
547. En enkelt, nu defekt spids har hat kløftet blad som R. 551.
Til de fleste hefter gjennemrustede rester av skaftet, og paa enkelte
sees endnu spor av tangespidsens og øvre skaftendes omvikling.

f. Halvdelen av et ildstaal av formen R. 426.

F. under pløining paa pladsen Malvikgjerdet under Ma l-
vik nedre, Malvik s. og pgd., Sørtrønd. tillikemed
endel rester av ubrændte menneskeben. Sakerne laa i
plogdybde ovenpaa en stenhelle, sverdet i retning nord—syd paral-
lelt med strandens retning paa dette sted, med grepet mot syd. Da
marken er gammel indjord, tør graven maaske oprindelig antages
at ha været dækket av en røis eller haug. Findestedet ligger litt
syd for pladsens husbygninger, c. 50 m. fra sjøen og i ringe høide
over havet. (12225).

102. Knivblad av jerm fra y.J. av samme form som fg.,
15 em. 1. F. sammen med et sterkt optæret laarben av men-
neske under pløining paa samme jordstykke paa pladsen Mal-
vikgjerdet, Malvik, og ce. 40 skridt nv. for foregaaende fund.
Ved en av konservator foretat eftergravning fandtes intet yderligere.
Ogsaa disse saker laa i plogdybde og efter opgivende paa en sten-
lægning ovenpaa undergrunden. Begge disse grave ligger paa øst-
siden av neset nord for gaarden Haugan, hvor man har den største
hittil kjendte gravsamling i Malvik herred. dels paa Haugans og
dels paa Malviks grund. (12226).

103. Litet gjennemboret hængesmykkeavgrønsten med
lys, forvitret overflate (Fig. 14). Stykket kunde kaldes økseformet,

idet det minder noget om en skafthuløks av typen R.
28. Likheten er dog vistnok kun tilfældig. Undersi-
den er flat, oversiden svakt hvælvet, kanterne avrun-
det. Hullet er boret fra begge sider. Længde 3 cm.,
største bredde 1,7 cm., tykkelse indtil 07 em. F. i
jordfylden i den haug paa Eikrem, Aukra s. og
pgd., Romsd., Møre, som indeholdt vikingetids-
graven no. 77 ovf. Stykket tør dog efter sin form bli

Fiø. 14 at henføre til stenalderen, og fundforholdene motsier

Nr. 103. 14 ikke denne antagelse, idet haugen er anlagt paa en
stenalders boplads, og der i haugfylden ogsaa fandtes
spaltestykker av flint. Gave fra gbr. Jonas Eikrem. (12227).

104 a. Tveegget sverd av jern. Nedrehjaltet er ret med
tvert avskaarne ender, uten rygning eller hvælvning av siderne, som
dog er noget utbuet i længdesnittet. De to sideflater er orneret med
en punktrække langs alle fire kanter og ved punkterte, lodrette dob-
beltlinjer avdelt i henholdsvis fem og tre felter. Øvrehjalt og knap
er smidd i ét stykke med tvert avskaarne ender, men adskilt ved
en punktlinje som fortsætter langs hjaltets kanter. Knappen er
oventil jevnt avrundet. Grepet som klingen er dækket av glødeskal;

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 55

den sidste er forsætlig bøiet efter glødningen, likesom der paa et
par steder er tilføiet eggen dype hak. Længde 89 cm., hjalterne
benholdsvis 13 og 6,4 cm., øvrehjaltets og knappens høide 3,9 cm.
Klingen 75,5 cm. |. og 5,9 em. bred ved hjaltet.

b. Økseblad av jern med symmetrisk utsvunget blad og
fliker paa begge sider av skafthullet. Form som J. Petersen: De
norske vikingesverd fig. 38, cir. R. 555. Halsen er usædvanlig smal
med avfasede kanter. 22 cm. 1., 17 cm. bred over eggen. Glødeskal.

ce. 7 pilespidser av jern av hovedform som R. 539, to
dog uten særlig avsats paa tangen. Længden varierer mellem 18,2
og 15,5 cm. Glødeskal.

d. Et ombøiet stykke jernblik, 11 om. 1.; kan ikke ha
været kantbeslag paa et skjold.

e. Et litet stykke ildflint.

f. Nogen biter brændte ben.

F. under pløining paa Stenvollen i Brekkebyg-
den, Røros s. og pgd., Sørtrønd. Jernsakerne
laa i plogdybde, efter opgivende c. 0,20 m. under jord-
flaten, sverdet med grepet mot øst. Graven var dækket
av en vid og lav tue; i nærheten skal der være to lig-
nende. Ved en eftergravning fandtes kul helt ned til en
dybde av 0,5 m., men forøvrig intet yderligere. Som
vanlig ved gravfund fra fjeldbygderne, hvor likbrand
desuten har været almindelig gravskik gjennem vikin-
getiden, er jernsakerne usedvanlig vel konserveret. Ind-
sendt av gbr. Henrik Å. Stenvold. (12228).

105. Oddpartiet av et enegget sverd av jern
med ret ryglinje. Til klingen hefter fastrustet træ. Styk-
ket gjør indtryk av at være fra hedendommen. 40,5 cm. 1.
F.i jorden paa Lillevik, den nuværende prestegaard
paa Veøy, brno. 1 av Veøy, Veøy s. og pgsd.,
Romsd., Møre. Indsendt av gbr. Hans Berg
(sen.). (12229).

106. Avlangt, flat redskap av horn, vistnok at op-
fatte som en sømglatter (fig. 15). Stykket falder i
to dele, et skaftparti, hvis bakre ende paa begge sider er
formet som et dyrehode, og et eggparti med en skraa,
paa begge sider glatslitt, noget but egg. De to dele er
adskilt ved et fremspring fra den ene kant. Oversiden er
orneret med en række smaa fordypninger langs kan-
terne. Undersiden er glat med undtagelse av det i den
bakre ende utskaarne dyrehode og et tverbaand av gru-
ber indrammet av to furer mellem egg- og skaftpartiet.
18,2 cm. I., indtil 2,3 cm. bredt. F.i betydelig dybde ved
gravning i Kongens gt, Trondhjem, utenfor og 1 Fig. 15.
nærheten av Frimurerlogen. (12230). Nr. 106. GC. 1

54 | TH. PETERSEN [1920

107a. Sænke (?) av sten, meget stort og tungt, flatagtig og
trekantet. Gjennemboret med et omtrent ved midten anbragt hul
med boring fra begge sider. Selve gjennemslaget er ganske smalt,
1,2 X 0,9 cm., men væggene utvider sig traktformet til begge sider
til et tverm. av ce. 6 em. Hullets vægflater er meget regelmæssige
og behandlet med prikhugning. Ved sin boreteknik gjør stykket
indtryk av at være fra stenalderen og maa vistnok opfattes som et
sænke (ilsænke?). C. 19 X 19,5 cm. (12231).

b. En 5,5 cm. 1. flekke av flint med skaarede egge samt
et spaltestykke av flint. (12240).

F. paa Bratbakmoen, part av Nordskjør, Roan s,
Bjornør pgd., Sørtrønd. og en fjerdingvei indenfor sist-
nævnte gaard længere oppe i dalen. Lokaliteten er en aurryg nede
paa en myr, hvor man kan formode at der tidligere har ligget et
vand. Her synes at ha været en boplads fra stenalderen.

108. Skiveformet, tykt haandtenshjul av klebersten
med avrundet kant, 3,9 X 19 cm. F. paa Aune, en lokalitet under
samme gaard Nordskjør, Bjørnør. (12234).

109. Oval sænkesten med en indhakket omgaaende fure
efter længden. Ant. stenalder. F. i en røis paa lokaliteten Ha ga
under samme gaard Nordskjør, Bjørnør, paa sydsiden av
elven. (12235).

110. Liten oval sænkesten med omgaaende fure efter
længden. F.i en røis paa samme gaard Nordskjør, Bjørnør,
paa lokaliteten Brygviken ved sjøen paa nordsiden av elven.
(12236).

111. Jernten, hakeformet ombøiet i den ene ende med spor
av ombøining ogsaa i den anden. 13,5 em. 1. Bestemmelse tvilsom,
maaske en nøkel eller et stykke av et bitselmundbit. F. paa Aune,
part av samme gaard Nordskjør, Bjørnør, ved pløining paa
kanten av en bakke paa en lokalitet Lilleaunbakken paa
nordsiden av elven, hvor man ved nydyrkning i 1830-aarene skal ha
støtt paa en grav, hvori endel jernsaker. (12237).

112. Oval rullesten med en indhakket fure i den ene ende og
nogen utydelige slagmerker (?) i den anden. F. paa lokaliteten
Brygviken paa samme gaard Nordskjør, Bjørnør.
(12238).

113 a. Et ufuldstændig skaftstykke med litt av bladet av en
stor bredbladet enegget kniv av graa skifer av form som B.
6935 avb. Oldtiden VIII, s. 95, fig. 11, sml. kniven T. 10913 fra
Oddlien, Hemne, avb. VSS. 19183, 2, 41. Skaftets bakerste del er av-
brutt, men det har antagelig hat en avsluttende detalj i form av en
indknipning som paa eksemplaret fra Oddlien. Det er langs begge
kanter forsynet med en række hak, som gir disse et riflet utseende.
Langs den nedre kant er hakkene saget ind paa skraa fra begge
sider, langs den øvre kun ovenfra. Den nedre kant er noget ind-

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 55

svaiet, hvorved det brede skaft falder lettere i haanden. Eggen er
bevaret kun i en længde av c. 45 cm. Stykkets længde 9,6 cm.,
bredde indtil 6,4 em. Knivens totale længde kan anslaaes til mindst
18 cm.

b. En torso av en bredbladet kniv av rødbrun skifer av
typen R. 57, 5,5 cm. I.

c. 6 spaltestykker av flint. Det ene av god, mørk flint
har en retoucheret, indbuet kant og har maaske været brukt som
skraper.

F. paa Aune, part av samme gaard Nordskjør, Bjørnør,
ved en firkantet sort flek i jorden, som av finderen opfattedes som
et ildsted, flintestykkerne dog paa en skraaning litt nedenfor skifer-
sakerne. (12259).

No. 107—113 er tillikemed et sænke av klebersten indsendt ved
Mathias Å. Lothe, som ogsaa har git de ovenfor nævnte fund-
oplysninger.

114a. Følgende beslag av bronce til et belte (sml. beltet
fra Hove, Vik, avb. Loranges katalog s. 98, fig. 561):

1)2 remløpere (smøigstoler) hver be-
staaende av en rhombisk plate med ind-

" buede kanter baaret av to 3 cm. 1. spildrer,

som har været fæstet til beltet. Bredde 2,9
cm. (Fig. 16).

2) Remendebeslag smalnende nedad
mot spidsen, som ender i en liten rund
skive. Halsen facetteret; selve den firkan-
tede beslagplate orneret med to dobbelte
tverfurer forbundne med en enkelt fure
langs begge kanter. 5,4 cm. 1., 1,9 cm. bred Fig 16. Nr.114a2). "i
ved basis. Hovedform som beslaget i Eve-
bøfundet, se VGJ. fig. 256. Det staar dog i sin enkelhet remen-
debeslaget i det store fund fra Hol, Inderøy, nærmere (VSS.
1912, 8, 20, fig. 10).

3) Rektangulær, 2,1 X 1,2 cm. stor beslagplate, hvorfra ut-
gaar en liten massiv bøile, c. 0,8 cm. i indre tverm., som
igjen ender i et smalere, nu omtrent helt bortirret beslag.
Det bevarte beslag er orneret paa oversiden med furer.

4) Liten massiv ring med en smal rende langs efter midten
paa den utvendige side (sml. G. Gustafson: Evebøfundet, s. 17,
lit. ii). C. I cm. i indre tverm. Ringen har vistnok hængt i den
ovenfor nævnte bøile. ;

b. Liten enkel pincet av bronce uten synlige ornamen-
ter. Den ene arm bortirret. 4,5 cm. 1.

c. Et litet, krummet beslagstykke av bronce med
gjennembrutte ornamenter. Kunde tænkes at ha været av et mun-
dingsbeslag til et drikkehorn.

56 TH. PETERSEN [1920

d. 2 brudstkr. ant. av et knivblad av jern.

e. Kalotten av et kranium, endel av en kjæve, samt andre
skeletrester av menneske.

Dette gravfund fra ældre folkevandringstid er gjort i en røis paa
pladsen Søraa under Kvaløy, Leka s. og pgd., Nord-
trønd. Under jorddyrkning blev i 1918 endel av denne røis, som
ligger paa en liten høining av terrænget c. 100 m. v. for pladsen og
ikke langt fra sjøen, paa den ytre side av Leka, fjernet, hvorved
man støtte paa et stort stenkammer. Dettes indre blev gjennemrotet,
hvorved de ovf. nævnte saker med undtagelse av lit. b og c fandtes.
I 1920 blev graven nærmere undersøkt av konservator. Røisen var
c. 10 m. i tverm. og hadde en høide av indtil 1,6 m. Den dækket
over et i midten opbygget gravkammer av store heller og bruddstene
med en flat indvendig side. Mellemrummene var fyldt med en
pakning av mindre sten. For hver gavl var sat en stor helle. Taket
bestod av 6 heller. Side- og gavlhellerne var igjen utvendig støttet
med store kuppel- og bruddstene. Kammeret hadde en indvendig
længde av 3,5 m. og var orienteret nnø—ssv. Det var noget bredere
i den nordre ende end i den søndre, henholdsvis 0,65 og 0,42 m.
Indvendig høide c. 06 m. Bunden var dækket av grovt grus.
Kraniet hadde ligget tæt ind til den nordre gavl, de øvrige saker
fandtes noget længere syd. Ved konservators undersøkelse 1920 viste
det sig at den 2den dækhelle fra syd var opbrutt og skjøvet tilside;
efter de mottatte oplysninger maa dette dog være skedd i gammel
tid, og kammeret kan derfor antages tidligere at være plyndret,
hvad ogsaa det ufuldstændig levnede gravutstyr tyder paa. Ved en
omhyggelig sigtning av gruset over kammerets bund fandtes kun
pincetten, det lille beslagstykke lit. c samt et par morkne menne-
skeknokler. Graven er en skeletgrav (vistnok mandlig) antagelig fra
sidste halvdel av 5te aarh. eller tiden omkring 500. Liket har været
orienteret med hodet mot nord. (12242).

115 a. Korsformet bøilespænde av bronce temmelig
nøiagtig av formen R. 253, cfr. H. Shetelig: Cruciform brooches, fig.
111. Litt oplæret i de mere fremspringende hjørner. 7,1 cm. 1.

b. Kalotformet haandtenshjul av sten, 42 cm. i tverm.,
2 cm. høit.

c. Ufuldst. ryghvirvel og 2andre knokler av menneske.

F. ved konservators oprenskning av et gravkammer i en røis litt
nv. for fg., paa den samme gaard Kvaløy, Leka, paa en avlang
bergknaus, hvor der ialt sees 3 utkastede røiser. Kammeret laa
blottet med forlængst fjernede dækheller omtrent midt i røisen,
som var noget avlang og maalte c. 8 X 5 m. Det var 2,8 m. 1. og
dels muret dels bygget av store bruddstene med en flat side vendt
indad og en helle for hver gavl. Orienteringen omtrent nø.—sv. Den
nordre gavl var ogsaa her litt bredere end den søndre, begge henhv.
0,75 og 0,52 m. Kammerets høide som fg. Litt nord for midten var

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 19920 DT

3 lave kuppelstene lagt paatvers saaledes at kammeret derved blev
delt i to adskilte rum; de syntes at ligge i oprindelig stilling. For-
øvrig har alt været omrotet, og de to levnede stykker av gravgodset
kan ikke forutsættes at være fundet in situ. Spænden fandtes ind-
under den ene av de tversover kammeret lagte stene, ved nordre
side, snellehjulet noget syd herfor, 1,2 m. fra søndre gavl. Bunden
var dækket med en tæt pakning av grovt grus. Gravens art og
alder kan dog bestemmes. Det er en kvindelig skeletgrav fra Iste
halvdel av det 6te aarh. Ved røisens søndre ende staar en lav
bautasten, 0,53 m. høi over jordflaten. Plantegninger av begge
grave i arkivet.

Der findes paa denne gaard likesom paa nabogaarden Steine,
hvorfra tidligere kjendes en korsformet spænde (T. 1227) f. i en
hellekiste, av en litt ældre type end fg., en stor mængde røiser
spredt utover paa knauser og høider langs sjøen. Næsten alle er
utkastet, og i flere av dem sees mere eller mindre destruerte helle-
kammere med delvis muring, omtrent samtlige orienterte i nord-
sydlig retning. De fleste av disse grave tør utvilsomt skrive sig fra
den ældre periode av folkevandringstiden. (12243).

116. Øks av sten med skafthul av typen R. 28. Svakt krum-
met efter længden, forøvrig av almindelig form med flat underside,
litt hvælvet overside og firkantet tversnit med avrundede kanter.
Nakken noksaa spids. Spor av en oprindelig prikhugning navnlig
langs kanterne. Over nakken og i den øvre del av begge skafthul-
ender er indhugget en fure, som viser at stykket i yngre tid maa
være blit brukt som fiskesøkk. Stort og smukt eksemplar. 24,7 em.
l., 5,6 cm. bredt over eggen; skafthullets tverm. 2,9 cm. Vegt ikke
mindre end 2,245 kg. F. under jordarbeide paa Bosnes, Saks-
haug s., Inderøy pgd., Nordtrønd. Gave fra Inderøy
Bygdemuseum. (12244).

117 a. Den ytterste, avbrukne del av en flekkeskraper
av flint med utbuet egg i den ene ende. — 2 spaltesityk-
ker av flint med skraperretoucher, det ene tilhugget med et
2,5 cm. 1. grep, som falder godt mellem tommel- og pekefinger.

b. 24 stkr. flintavfald.

c. En 13,7 cm.1. knivformet flekke av mørkgraa, haard
kvartsskifer med ryg, utbuet egg og en liten tange. «Eggen»
har været meget skarp og viser slitmerker, saa stykket vistnok har
være benyttet som kniv. Ryggen eller bakken er formet ved en
række avslagninger.

d. En 13 cm. 1., smal og meget regelmæssig flekke av samme
stenart. Har maaske ogsaa været benyttet som skjærende redskap.
Begge stykker har slagbule og gjør bestemt indtryk av at være
avspaltninger ved menneskehaand.

e. Redskap eller emne til saadant av samme haarde stenart
som fg. Ved sin form og tildannelse minder det meget om de

58 TH. PETERSEN [1920

«mandelformede flinter». Eggene viser dog ikke retouchering.
Stykket kunde opfattes som et emne eller en kjerneøks. 9,4 X
4,4 cm.

f. Tynd skiveskraper av hvit, uigjennemsigtig kvarts
med en utfaldende, retoucheret egg langs kanten motsat slagbulen.
te<aDr0Jcmer

g. Liten kjerne av graasort flint.

h. Ufuldstændig bryne av brungraa, kvartsitisk skifer av
vanlig form med uregelmæssig firesidet tversnit og fortykkelse med
derpaa følgende indsmalning mot enderne. 13 cm. I.

F. i 1920 under nylandsbrytning paa Bratland, Hemnes
s. og pgd, Nordl. Samilige gjenstande fandtes paa auren
under græstorven, lit. a—d paa et areal av 8—10 m:? efter opgi-
vende c. 25 m. o. h. og 200 m. fra stranden, lit. e—h paa et areal av
c.4m, c. 6 m. høiere end fg. og 30 m. længere fra stranden. Om
brynet lit. h oplyses at det fandtes i ubrutt land i en dybde av
c. 10 tommer. Det synes derfor at være samtidig med de øvrige og
maa vel ogsaa henføres til stenalderen, skjønt disse redskapers
datering er tvilsom. Indsendt av gbr. Ivar Hoff. Fra samme
gaard er ogsaa tidligere indkommen fund av flint og skifer samt
den vakre baatformede øks T. 10700. Det iaar indsendte fund er av
interesse ved sin anvendelse av kvarts ved siden av flint. (12245).

118a. Liten skivespalter av graa flint med en tyk og
en tynd kant. Fggen viser slitmerker. Godt og typisk eksemplar.
5,8 cm. 1., 4,3 em. bred over eggen, 2,4 cm. over nakken.

b. Tresidet, rundt om tilhugget og i den ene ende spidst utlø-
pende flintskjerpe antagelig til en hornøks. Den tykke ende
viser ikke bruddflate, men er tilhugget, saa stykket ikke kan være
ufuldstændig, men maa opfattes som et færdig redskap. 5,8 cm. I.

c. Skive av flint med skraperretoucher.

d. 5,1 cm.1. flekke av flint med skaarede egge. — Endel
flintflekker, den længste 7,5 cm.

e. Liten flintknute med som det synes vandslitte kanter.

f. Brudstk. aven flekkeblok av flint med særdeles fine,
parallele ar.

g. C. 220 stkr. flintavfald.

h. Et3,5cm.1. brudstk. av en slepen meisel av grønsten
med firesidet tversnit. Selve eggpartiet er avbrutt. 1,8—1,6 cm.
bred.

i. Ufuldst. bryne av brungraa, kvartsitisk skifer med for-
tykkelse mot den bevarte ende, rektangulært tversnit med avrun-
dede kanter og smalsider. 9,4 cm. I. Ogsaa dette stykke maa vistnok
henføres til stenalderen.

k. Et kun 0,7 em. 1. brudstk. av oddpartiet av en skifer-
sjprdis

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 59

l. Litet stk. brændt ler, som kunde være av hanken til et
lerkar.

m. Et stk. klebersten med et paabegyndt hul. Synes at
være den ene halvdel av et vævlod.

Ops. paa lokaliteten Skarhaug paa Tornes øvre, Ytre
Frena s., Frena pgd.,, Romsd., Møre. Sakerne behøver
ikke at være samtidige. (12246).

119. En tynd, trapezoedrisk, paa begge sider slepen plate av
sandsten, avbrutt i begge ender og med en litt utfaldende egg
langs den ene kant, en skraa tverslipning langs den anden. 8,6 X
6,3 cm. Antagelig et stk. av en næsten opbrukt slipesten. Kunde
maaske ogsaa tænkes at være en av de simple kmive, hvorav
eksemplarer bl. a. foreligger fra Ruskeneset; se Å. Brinkmann og H.
Shetelig: Ruskenesset, s. 29, pl. VI, fig. 27. Flaterne er dog ikke
helt plane, men litt vindskjæve og viser en svak konkavitet. F. i
forbindelse med litt flintavfald paa Tornes, Ytre Frena s,,
Frena pgd., Romsd., Møre. (12247).

120. Et kantbrudstk. av en bolleformet gryte av kleber-
sten. Igodset sees forrustede rester av tre jernmagler ant. til
fæste av hadden. C.8 X 7 cm. F. paa Ødegaard, Straum s-
meset s., Tingvoll psd., Nordm., Møre, 1 lokaliteten
Saltviken, tæt ved nogen røiser. Ant. y.j. Gave fra gbr. Nils
I. Ødegaard. (12248).

121 a. Pilespids av jern med tange og flatt, smalt blad.
10,8 em. I.

b. Knivblad av jern med sterkt opslitt blad. 9,3 cm. I.

c. Oddstykket av en stor kniv av jern.

d. Sausaks av jern med utvidet bøile av formen R. 443.
Den ene kniv avbrutt. 27,5 cm. I.

e. Firebenet brandfot av jern (sml. den trebenede avb.
Ab. 1872, fig. 28). Begge diagonaler 7,6 cm. Midtpartiet ikke gjen-
nembrultt.

f. 2 brudstkr. av en stor fiskekrok av jern.

g. Oddstykket av et ljaablad av jern.

h. Sigdblad av jern. 145 cm. I

i. Hængelaas, krampe og spiker til en kiste.

k. Krok av jern samt et par mindre bestemmelige jern-
saker.

FAP ore ri stell av jem) s45cmil.

m. 3 kammer av horn med dobbelt tinderække, av den
vanlige, middelalderske form. De to har en enkelt skinne langs
hver side, fæstet til midtstykket med broncenagler. Den tredje har
to paa hver side og mellemrummet utfyldt med en rad av huller
(cfr. T. 6032 fra Frimurerlogens tomt i Trondhjem).

n. Vadbein av venstre mellemhaandsben ant. av svin, av
samme enkle og primitive type som T. 11929 lit. n. Noget ufuld-

60 er MG NYE ERERSEN [1920

stændig, idet den ene ende er avbrutt. Har været fæstet til baat-
ripen ved to skraa plugger, en gjennem hver ende. Desuten viser et
avlangt, utskaaret hul i benets flate underside, at det har været
støttet ved en i baatripen fæstet tap. Paa den hvælvede overside sees
4 skraa slitfurer efter snøret, disses plads viser at baatnipen har
skraanet utad. 18,7 cm. I.

o. Liten knokkel gjennemboret med et hul i midten.

p. Emner av horn og ben.

q. Et par brudstkr. av en stor, rund bakstehelle av
skifer med indhugne parallele furer paa begge sider.

r. 3 vævlod av klebersten av vanlig form.

se Skee birvyner

t. Et næsten cylinderformet, tildannet stykke marmor av
løs substants med omhyggelig glattet overflate, smalnende noget -
mot den ene ende, avbrutt i den motsatte. Synes at være en fot av
noget. 8,5 cm. 1., indtil 6 cm. i tverm.

u. 2 omtrent egformede, flatagtige rullestene, den ene av kvarts,
med som det synes glatslitte sider. Ant. sømglattere.

v. Egformet, noget sotet rullesten med utydelige slagmerker i
begge ender. Endel forvitret. Slagsten?

w. 8 spaltestykker av graa, opak flint. Ant. ildflint
eller emner dertil.

x. Skraperformet stykke hvit, halvklar kvarts med retoucher
eller slagmerker langs den ene kant. 4 cm. 1. Maaske anvendt til
ildslagning.

y. 2 brudstkr. av en rødbrændt, glaseret lerpotte ant. av
den vanlige form med haandtak og tre ben.

z. Et litet, glaseret brudstk. av et rhinsk krus eller lign.

æ. En stor samling knokler.

ø. En samling muslingskaller, deriblandt østers.

No. 121 er resultatet av konservators undersøkelse av en av de i
tilvekstfortegn. 1918, s. 33 ff. (VSS. 1919. 2) omtalte hyttetomter paa
Blomsøy, Alstahaug s. og pgd., Nordl., paa lokaliteten
«Toften» under gaarden Ryggen. Med hensyn til de lokale for-
hold og tidligere fund her henvises til den ovennævnte fortegnelse.
Den nu under søkte hyttetomt, som ved nylandsbrytningen var latt
tilbake, laa utenfor det opbrutte stykkes nordvestlige utkant, e. 13
m. nedenfor gjærdet, og tegnet sig i terrænget som en lav, over-
vokset, rundagtig røis c. 6 m. i tvermaal, indtil cm hørsfDet
viste sig dog meget vanskelig i detaljer at komme til fuld klarhet
over tomtens karakter, idet det hele var en uryddig ruinhop opfyldt
av kuppelsten, stenheller, redskaper og kul, knokler og musling-
skaller. Saa meget fremgik dog med sikkerhet, at man hadde med
en rund hyttetomt at gjøre. Et nu nedstyrtet, oprindelig vistnok
ganske høit muret underlag hadde baaret hyttens tak og vægge, som
igjen vistnok har været avstivet med spildrer eller legter av træ,

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 61

hvorav der blev fundet forkullede og opraatnede rester mellem de
nedfaldne stene inde i tomten. Det indre rum har hat et tvermaal
av 3,5—4 m. Over den oprindelige undergrund, som bestod av fin
fjæresand, hadde man først et gjennemsnitlig c. 0,35 m. tykt lag
ganske sort, sterkt kulholdig jord iblandet knokler, skjæl og red-
skaper; derimot fandtes der i dette bundlag ikke saa meget sten,
væsentlig haandstore, ildskjørnede rullestene. Over dette lag var
næsten overalt lagt større og mindre heller, tildels kant i kant.
Disse heller dannet aabenbart et gulv, men førend dette sulv blev
lagt, maa dog rummet i længere tid ha været i bruk, idet der bl. a.
under et par av hellerne c. 2 m. øst for midten fandtes en mængde
littorinaer liggende i en stor hop. Hellerne var lagt med omhu i
tomtens østre del, og da den omgivende ringmur her var mindre
massiv, har døraapningen antagelig vendt mot øst. Forbi denne del
av hytten gaar en liten bæk ned mot sjøen. Dette hellegulv var
igjen dækket av en røis med sort kulturjord mellem stenene indtil
en høide av c. 0,65 m. Kul og aske var der overalt, og man fik i
det hele det indtryk at hytten tilsidst maa være brændt. Noget
ildsted kunde ikke bestemt paavises. Endel kulprøver er blit be-
stemt som bjerk.

De her fremdragne og beskrevne oldsaker viser samme mid-
delalderske karakter som de der blev fundet ved den tidligere ny-
landsbrytning. Lit. I, y og z turde dog være fra noget yngre tid eller
ialfald tilhører bebyggelsens slutning. De fandtes nemlig i kanten
av tomten, like under torven. Nogen nærmere datering indenfor
middelalderen tillater dog ikke det nye fund. De enkelte stykker
har sine paralleler i byfund og hustomtfund av middelaldersk
karakter.

Gave fra gaardbrukerne Ivar Hæsjevik og Kristian
Hoff. (12250).

121a. Litenspaanskraper av flint med en indbuet egg.

b. Nogen stkr. flintavfald.

paalornes nedre, Ytre Frena s) Frena psd,
Romsd. Møre. (12251).

122 a. Liten rund spænde av bronce av konisk form
orneret paa oversiden langs den nedbrettede kant med to omgaaende
furer nedenfor en rad av smaa punkterte trekanter. I midten et for-
dypet midtfelt indenfor en lav ramme med riflet overkant, fyldt
med en hvit, haard masse. Paa undersiden sees rester av naalefæ-
stet. Spænden kun 2,7 cm. i tverm. og endel medtat.

b. En samling av mindst 46 perler, nemlig 2 av rav, deri-
blandt en cylinderformet 1,5 cm. 1., 29 av glas, deriblandt 5 med
paasmeltede polykrome mønstre, 24 ensfarvede av blaat og grønt,
glas, hvorav 2 længderiflede og et par polyedriske. Endvidere 7 av
brun- og gulrød uigjennemsigtig masse, samt mindst 5 av oprul-
lede, smale broncebaand. 2 stykker bestaar av et tyndt bronceskal

62 TH. PETERSEN (1920

støpt over en lerkjerne, og endelig foreligger der 2 større stykker
av en perle av hvit, kridtagtig masse. Ingen av perlerne er særlig
store, den største c. 2,1 X 1,2 cm.

c. Det meste av et menneskelig kranium, samt et par
halshvirvler.

F. ved grustak paa Leite, parcel av Berg, Nes s., Bjugn
pgd, Sørtrønd. Der skal ikke ha været nogen haug. Skelettet
laa orientert med hodet mot øst. Det skal ha ligget litt paa skraa
med hodet i en dybde av c. 0,5 m., benene av c. I m. Av selve ske-
lettet var kun hodet og partiet nærmest dette bevaret; det øvrige
var helt optæret, men kunde følges som en mørk stripe i gruset.
Perlerne og spænden fandtes straks nedenfor hodet. Graven synes
at være en kvindelig skeletgrav under flat mark fra Vendeltid. Gave
fra gbr. Olaf Schanke. (12253).

123 a. Tveregget øks av grønsten av Nøstvettype, raat
tilhuggen uten slipning. Litt tyndere end de helt typiske Nøstvet-
økser, tversnittet nærmest spidst-ovalt med oversiden hugget i tre
facetter. Paa undersidens skraa eggflate sees nogen rids, som synes
at være gamle. 9,1 cm. 1., 2,6 cm. bred over eggen. Største bredde
3,7 cm. omtrent ved midten.

b. Liten facetslepen, tveregget øks eller meisel av grøn-
sten med ovalt tversnit og avskraanet nakke. Rundet eggslip-
ning fra undersiden, hvor partiet nærmest nakkeenden kun er til-
hugget. 8,2 cm. 1., 2,1 cm. over eggen, som er svakt utbuet, men
med temmelig spidse hjørner.

c. Liten tveregget øks eller meisel av grønsten, spids-
nakket, med nærmest firesidet tversnit med avrundede kanter.
Slepet over det hele med endel gjenstaaende ar efter tilhugningen.
7,3 cm. 1., 2,2 cm. over den noget skraa, utbuede egg.

d. Et litet brudstk. av det ene egghjørne av en slepen grøn-
stenøks.

e. Liten øks eller meisel av god, graa, lysspettet flint med
en fra begge sider tilslepen egg, dog noget mere fra den ene side,
hvor slipningen desuten er svakt rundet, saa stykket har karakteren
av en tverøks. (Fig. 17). Slipningen synes dog ikke at være helt fær-
dig, idet eggen endnu er ganske but. Forøvrig er stykket kun formet
ved tilhugning. Tversnittet nærmest flattrykt rhombisk. Nakken tver.
Den ene bredside, tverøksens overside, som i det hele er omhygge-
ligere tildannet end den anden, der ovenfor det slepne eggparti viser
grove spalteflater, har en utpræget zikzakhugget rygning
langs efter midten av ganske samme karakter som paa grepet av
yngre megalitiske flintdolke av typen R. 66 eller S. Miller, Ordning
I, fig. 168. En lignende meget fin og smuk sømhugning sees langs
den ene kant fra eggen til litt ovenfor stykkets midte, hvor fort-
sættelsen er fjernet ved en senere avspaltning for at kunne ind-
passe stykket i et skaft. Al tvil er i det hele utelukket om at vi her

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 63

har at gjøre med det avbrutte grep av en megalitisk
flintdolk, som er blit omdannet til en meisel eller øks av en for
megalitkulturen atypisk form. men tilpasset for bopladskulturen.
Stykkets længde 6,4 cm., bredde over eggen 2,8 cm., over nakken
2,5 cm.

Bla b.
EaoENr eder

f. Ei litet brudstk. av en skiferspids med tyndt blad uten
rygning.

g. Stk. av en firesidet slipesten av sandsten med dype,
konkave slipeflater paa hver av de to bredeste sider, mindre dype
paa de to smalere. 8,2 cm. 1., 45 X 3 cm. i tverm.

h. 8 mindre brudstkr. av plateformede slipeste-
ne av sandsten.

i. En noget tvilsom kjerneøks av flint; eggen
1 tilfælde avslaat. 8,3 cm. 1.

k. 3eneggede spaanpile av flint, alle hugne
av en liten tynd rygflekke med bibehold av den ene,
retlinjede, skarpe kant, mens den anden er svunget ind
mot odden ved en række smaa tveravspaltninger. (Fig.
18). Tangen er kun litet utpræget, men dog markeret
ved en svak retouchering i den ene kant. Længden varie-
rer mellem 4,7—3,5 em. De adskiller sig saavel ved sin
større længde som ved sin form fra de typiske eneggede
pile fra de ældre flintpladse.

l. 3 borespidser av flint og I av berg- fig 18

krystal hugget av smale spaaner. 4,7—2,2 cm. Nr. 123 k. 1/1

64 , TH. PETERSEN Bel [1920

m. C. 20 flekker av flint, den længste 7,3 cm., med
skaarede og slitte egge. Enkelte synes at være tilhugne til skjeft-
ning.

n. Flekkeskraper av flint med en utbuet egg i den
ene ende og en skaaret eggkant. 5,4 cm. I.

o. Liten tyk, halvrund skiveskraper av flint med høi
egg, avbrutt ved basis, som maaske oprindelig har været forlænget
til et litet grep. 2,8 X 2,4 cm.

p. Liten tyk spaanskraper av flint med en utbuet og
to indbuede egge, hvorav den ene tildels er formet ved meget fin
parallelhugning. 2,8 X 1,7 cm.

q. 9 smaa spaltestykker av flint og 2 av bergkry-
stal med retoucher i kanterne.

r. En liten flekkeblok av flint.

s. Litet avlangt, rundt om tilhugget stykke god flint, som ser
ut til at ha været benyttet som ildflint. 3 cm. Å

t. GC. 1000 stkr. for det meste smaat flintavfald.

u. Et litet kantbrudstk. av et lerkar av tyndt, velbrændt,
litt sandblandet gods, uten ornamenter, utvendig graabrunt, sort-
agtig i bruddet. Mundingskanten uten fortykkelse og avskraanet
indad med noget konkav ytre profillinje. Bukpartiet synes at være
jevnt buet mot undersiden. Til karrets form kan sammenlignes Å
W. Brøgger: Den arktiske stenalder, fig. 150. Sterkt sotet. C. 4,1
X 5 cm.

v. Et ganske litet stk. brændt ler, noget krummet og sterkt
paavirket av ild, saa at den indre side er blit gariske glaseret. Maa-
ske av et lerkar.

Ops. ved fortsat nydyrkning paa den bekjendte boplads paa
Eikrem, Aukra s. og pgd., Romsd., Møre. Av særlig
interesse er lit. e, som gir en antydning av hvor langt ned i tiden
disse bopladse kan gaa. Skjønt redskapets beviskraft er forringet
ved at det ikke er blit optat ved sakkyndig undersøkelse, gir dog
dette fund et pek i retning av at man maa være varsom med at
sætte disse bopladse, som forøvrig kan vise et meget gammelt old-
sakpræg, for langt tilbake i tiden. Ogsaa i 1919 fandtes paa denne
boplads et stykke av en megalitisk flintdolk i forbindelse med
grønstensøkser m. m. Om stykket lit. e's plads i oldsaklaget er op-
lyst at det fandtes «ganske ovenpaa det lille kulturlag» i en dybde
av c. 0,55 m. Endnu høiere, i en dybde av c. 0,8 m., laa lit. b; ingen
av de øvrige saker laa saa høit. Ogsaa lerkarbrudstykket lit. u
optokes øverst i bopladslaget, i nærheten av flintmeiselen lit. e.
Lit. v blev fundet under pløining paa et tidligere opbrutt stykke paa
samme boplads. Bopladsen paa Fikrem har nøiagtig samme arkæo-
logiske karakter som den store boplads paa det nedre nivaa av
Allanenget, Kristiansund. Gave fra gbr. Jonas Eikrem. (12254).

124a. Hein av skifer, ualmindelig tyk og svær, men som

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 65

det synes ufuldstændig; 26 em. I. F. i den nedenfor nævnte grav-
kiste og indsendt sammen med endel klumper av helt gjennem-
rustet jern og aur, hvori synes at kunne skimtes et stykke av falen
av en Spydspids og rester av et økseblad. Y. j. (12263).

b. Ufuldstændig, gjennemboret vævlod eller sænke av kl e-
bersten. Begge de brede sideflater er sterkt avskavet. C. 10
X 6,5 cm. (12255).

F. paa samme gaard Eikrem, Aukra s. og pgd. ved
nylandsbrytning like i nærheten av stenaldersbopladsen og den tid-
ligere omtalte gravhaug fra y. J., i en rundagtig, lav og vid forhøi-
ning, hvis vestre del tidligere tildels var fjernet ved jorddyrkning,
og som viste sig at dække over et sravanlæg antagelig fra y. j. I
den nordvestre del av denne forhøining avdækkedes en halvrund
stenlægning, tildels meget omhyggelig lagt med den éne ring av
sten indenfor den anden. Over det hele et lag kul. Omtrent midt
paa denne stenlægning var opbygget over en grop 1 berget en av
store stene muret gravkiste vel 2 m. 1. og orienteret omtrent nø.—sv.
Taket bestod av lange, flatagtige stene lagt paatvers. Den nord-
østre gavl var tidligere fjernet. I kisten fandtes kun de under lit. a
nævnte saker. Omtrent 7 m. ost for denne stenlægning avdækkedes
en anden, rund stenlægning, kun c. 1 m. i tverm., ved hvis sydvestre
side der fandtes en mængde kul. Begge stenlægninger var forbun-
det ved en enkelt rad av sten. Nogen meter sydvest for den mindste
støtte man paa en anden, noget mindre gravkiste opmuret likesom
den foregaaende og orienteret i samme retning. Denne kiste inde-
holdt ikke oldsaker, men der kunde iagttages gulagtige striper i
aurfylden, maaske rester av et skelet. Kleberstensstykket lit. b. laa
c. 1,5 m. nv. for den mindre gravkiste, like under jordskorpen i en
liten samling smaasten; det hører maaske ikke med til gravanlæg-
get. Gave fra gbr. Jonas Eikrem, som har meddelt de oven-
nævnte fundoplysninger.

125a. 3 smaa flintflekker, tildels med skaarede egge.

PC Ib0stkr flintaviald.

Ops. paa Kraaknes, part av samme gaard Eikrem,
Aukra. Findestedet er en bakkekant, c. 12—14 m. o. h. Lokalite-
ten ny. (12256).

126. Flekkeskraper av god, graa flint med fin retou-
chering særlig langs den ene kant. 7 em. 1. — Et 14 em. 1. knivfor-
met stk. graa skifer, som maaske kan være et emne til en skifer-
kniv, men ogsaa kun en naturdannelse. F. paa Varhaugsvik,
Gossa, Aukra s. og pgd., Romsd., Møre. (12257).

127 a. Enegget sverd av jern av typen R. 498. Odden og
det nederste av tangen bortrustet. Glødeskal og noget krummet efter
længden. 70 em. 1., tangen 8 cm., klingens bredde 5 cm.

b. En del av klingen med en stump av tangen av et enegget

5

66 TH. PETERSEN [1920

sverd av jern av samme type som fg.; 39 cm. 1., klingens bredde
5,59 cm.

c. Spydspids av jern med usædvanlig langt og bredt
blad, flatt med kun svak rygning. 51 cm. 1., derav selve bladet 43
cm. Største bredde ovenfor falen, c. 7,6 cm., derfra avtagende mot
odden. Stykket er adskillig medtat av rust, og det nederste av falen
er avbrutt. Denne synes dog at ha hat elliptiske furer som paa R.
517. Forøvrig er overgangen fra fal til blad nærmest som paa R.

520. Noget krummet efter længden, vistnok som en følge av ophet-
ning.

d. Spydspids av jern, nærmest av formen R. 520, men
med rund fal og kraftigere utsvunget overgang fra fal til blad.
Det sidste er flatt med svak rygning. 36 cm. 1., derav falen 13 em.

e. Økseblad av jern av typen R. 553 med noget mindre
utsvunget blad, hvorav det ene hjørne er bortrustet. Længde 17 cm.

f. Ljaablad av jern som R. 386 i to brudstkr. Bladets odd
avbrutt, likesom det nederste av tangen mangler. Kordelængde
52 cm.

s. Ljaablad (?) av jern omtrent som R. 386, men med ret,
ikke indsvunget blad. Kordelængde 44,5 em. Maaske at opfatte som
en stor sigd.

h. Ufuldstændig hein av skifer, 19 cm.1.

i. Stort bismerlod av sten med krydsende furer som
R. 477. I begge ender en liten grube. 15,3 X 13 X 8,4 cm.

k. Nogen stumper brændte ben.

l. Endel trækulprøver (bjerk).

F. under brytning av nyland paa Berg (g.no. 65, br.no. 3),
Hemne s. og pgd., Sørtrønd. paa nordsiden av Hemne-
fjorden likeovenfor Hollen. Findestedet ligger i østheldingen for
gaardens huse, efter opgivende c. 50 m. o. h. og ikke langt fra sjøen.
Nogen haug eller røis kunde ikke iagttages, men lokaliteten var
udyrket indmark med tuer og sten. Sakerne fandtes i en dybde av
2—3 kvart alen i et par tommer tykt lag kul og aske, strødd over et
areal av c. 3 X 2 m. I kullene var indleiret smaa stumper brændte
ben. Stenene under dette lag var sterkt paavirket av ild. Graven
maa ganske sikkert opfattes som en brandgrav under flat mark fra
Vendeltid eller ældste vikingetid, og likets brænding har antagelig
skedd paa stedet. Gjenstandene er indsendt av hr. lærer Elias
Moe, som paa museets anmodning paa aastedet har indhentet
ovenstaaende fundoplysninger. (12258).

128. 16 vakre skiver og spaaner av god, mørkgraa
flint, tildels med rester av kridtskorpe, av ganske samme karak-
ter som no. 1 ovf., og fra samme lokalitet som dette fund, nemlig
fra Dautra (2.no. 40, br.no. 2), Aukra s.og pgd., Romsd.
Mørerkt- liggende samlet i samme myr og i samme dybde som
ovennævnte dep: It- eller votivfund, men c. I m. længere inde. Det

Nr. 2] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1920 67

er mulig at stykkerne i de to samlinger er spaltet av samme blok,
men de maa dog vistnok opfattes som to særskilte fund. Indsendt
avisbres Johan Nautra) (12259).

129. En avlang, firesidet digel av klebersten, med av-
brutt skaft, c. 16 X 9 cm. F. tillikemed halvdelen av en kvernsten
og 3 gjennemborte sænkestene paa Tautra nordre (3.no. 39,
br.no. 1), Romsd., under pløining paa gaardens gamle hustom-
ter. Gave fra gbr. Johan Tautra. (12260).

130. Liten bredbladet, tyknakket øks av mørk flint med
tendens til tveregg og hulslipning. Slepen over det hele, dog med
mange ar efter tilhugningen. Eggen er adskillig medtat. 12 cm. 1,,
5 em. bred over eggen, 2 cm. over nakken. F. mellem nogen stene 1
Trondhjems Bymark, efter opgivende i betydelig høide,
ovenfor eller like bak «Strandlinjen». Gave fra gymnasiast Tor-
Jet Bint vet. (12261).

131 a. Slepen, firesidet tverøks av sten med rektangulært
tværsnit. Beskadiget i det ene hjørne av den retlinjede egg. Av-
skraanet mot nakken fra oversiden. 9,1 cm. 1., 3,2 cm. bred over
eggen, 2,2 cm. over nakken.

b. Ufuldst., firesidet bryne av kvartsitisk skifer
med næsten kvadratisk tversnit. 11,8 cm. I.

:F. under nylandsbrytning paa Haukaas, Indre Frena

s, Frena pgd., Romsd., Møre. Ogsaa brynet turde maaske
skrive sig fra stenalderen. (12262).
132. Dolkeblad eller spydspids av flint av typen R. 69,
men noget slankere og med største bredde litt nedenfor midten.
Vakkert eksemplar. 15 cm. 1. F. paa Sporsem, Gossa, Aukra
s. og pgd.,, Romsd., Møre, under pløining paa tidligere udyr-
ket jord i nærheten av en liten bæk, efter opgivende c. 8 m. 0. h. og
c. 200 m. fra sjøen. Indsendt sammen med et par spaltestykker av
flint med retoucher, f. i utmarken ved grøftning av nyland efter
opgivende temmelig dypt nede i gruset (0,9 m.?), efterat tidligere
et 1—1,5 m. tykt myrlag var blit fjernet. (12264).

EIERENS
KØTRHE HERB GUNNERUS

BY

BERNT LYNGE

DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1920. Nr. 3

AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM
1921

Introduction.

The seientist and philosopher Johan Ernst Gunnerus was
bishop in Trondhjem (Drontheim) from 1758 to this death in 1773.
The extensive travels which his office imposed on him gave him
much opportunity to collect natural curiosities. His diocese was
large — from Romsdal to the Russian frontier, then a travel of
several months, and it was a terra incognita to the naturalist. The
enthusiastic bishop also interested many of his clergymen for
nature, they collected plants, animals, and minerals, and sent to
him.

He thus brought together valuable collections. After his death
they were acquired by the «Kongelige Videnskabers Selskab» (The
Royal Scientific Society), in Trondhjem (Drontheim), the oldest
scientific society in Norway, which was established on his initiative.

Gunnerus embodied the results of his botanical researches in
his Flora Norvegica Ill. The first part was printed in
Trondhjem 1766 (Nidrosia MDCCLXVI), the second part in Kjø»
benhavn, according to the title page (Hafnia MDCGCLXXII) in 1772,
but this is evidently not correct,*) it was printed in 1776.

The secientist's object was then to detect and describe the plants
and animals found in his district. This task occupied the scientists
for a long time. To investigate their distribution and biology was
a work that must be left to later generations. Gunnerus himself
devoted himself to the former problem, his statements of the habi-
tats are not always so accurate as we would like to have them —
especially in his herbarium — but they are remarkable for his time.

The lichens are onlv a small part of his herbarium, and his
botanical investigations are not so important as his zoological.
Never the less attentation should be called to his lichen herbarium
also. It contains interesting things and bears a testimony to his
comprehensive genius as well as to the difficulties which his isola-
tion laid upon him.

The lichens are here enumerated in the same order as in his
Flora Norvegica. The arrangement is not systematical, he has first
mentioned the plants that first came to his knowledge. — Several
plants are now missing in his herbarium.

For biographical information, see Ove Dahl: Biskop Gunnerus'

*) «Mindeblade» p. 92.

t | BERNT LYNGE [1920

virksomhed fornemmelig som botaniker & c. in Kgl. Vid. Selsk. Skr.,
Trondhjem, 1891—93, and a special publication: Johan Ernst
Gunnerus. 1718 —26. Februar — 1918. Mindeblade utgit av det
kongelige norske videnskabers selskab. Trondhjem 1918 p. 1—141.

Flora Norvegica.

Nos. CLXXV. Lichen barbatus, CLXXVI. Lichen plicatus and
CLXXVII. Lichen geographicus are missing in Herb. Gunn.

CCHI. «Polytrichum commune».

Å moss, but chiefly lichens: Cladonia deformis and GCladonia
cocetfera var. stemmatina.

CCIV. «Lichen juniperinus foliaceus, laciniatus, crispus, fulvus,
peltis lividis. Linn. fl. sv. 1093. Lichen Dioscoridis & Plinii fecun-
dus. Col. ecphr. I. 330,331 cum icone. Hall. helv. 76 n. 70. Lichenoi-
des vulgare sinuosum foliis & scutellis luteis. Dill. muse. t. 24 f. 76.

Norvegis Enermose. Germanis Gelber baummoss. Anglis Com-
mon curl'd with yellow leaves and plates.

Habitat in cortice arborum, praesertim in junipero.

Color flavus vel citrinus, quem hic suppeditat, experimentia
nostratium, pulchrior evadit, se tingendum alumine ante imbutum
in sero lactos coquatur.»

Herb. spec.: Getraria juniperina var. terrestris, but the diagnosis
«peltis lividis», and «in junipero» also indicates the type. No
habitat.

CCVII. «Lichen parietinus imbricatus, foliis crispis, fulvis,
peltis concoloribus. Linn. fl. sv. 1080. Strøm søndm. I 102. coll. Dill.
muse. t. 24 f. 76. Muscus crustae modo arboribus adnascens flavus.
Kyll. vir. 102.

Norvegis Gar-mose, Huus-mose. Danis Guulmuus (som voxer
paa Træer, som en skorpe). Svecis Wæggmossa.

Habitat in parietibus antiquis ligneis, sepibus &c.. satis vulgaris.
Manipulum hujus, vel & Lichenis candelarii, cum uno lactis
sextario (een Pot) per quadrantem horae sub operculo coquunt
Bedstadiensis & cyathum murrhinum (en Thee-kop) decocti proer
decolorati mane & vespera contra icterum hauriunt. quod quidem
remedium summe laudatur. Eandem efficaciam Sveci Licheni juni-
perino, plantae istis valde affini, teste v. Linné. Nostrates passim
etiam ope Lichenis parietini vestes luteo imbuunt colore.»

Herb. specim. Xanthoria parietina from the vicarage Rødø 11. 8.
1770, the mountain above the church («Rødoens Prestegaard d. 11.
Aug. 1770; Fjeldet oven for Kirken»).

CCVIII. «Lichen aphthosus foliaceus repens, lobatus, obtusus,
planus, verrucis sparsis, pelta marginali adscendente. Linn. fl. sv.
1098. Strøm søndm. I 102. Lichenoides digitatum laete virens
verruculis nigris notatum. Dill. Muse. t. 28 f. 106. Muscus saxatilis

Nr. 3] LICHENS IN THE HERB. GUNNERUS 5)

latifolius. Ram. norv. 268 Pharm: Muscus cumatilis. Linn. mater.
med. 173 n. 492.

Norvegis Alv-næver v. Alm-næver. Svecis Torskmossa, Torsk-
græs &c.

Habitat passim in sylvis; a. 1764 in Dragaasen, & hoc anno 1776,
jam d. 1 Martii in monte pone aedes praedii Berg a me lectus.
Usum praestat contra erysipel atem (Alvgust) apthas (exulceratio-
nes internas oris &c.). & vermes. conf. Linn. aman. acad. II 69.»

Herb. specim. mixtum of 1) Peltigera aphtosa: two plants, one
Irom Dragaasen in Singsaas, one without habitat, and 2) Peltigera
canina and Peltigera rufescens on the same sheet, without habitat.

CCIX. «Lichen tartareus crustaceus ex albido virescens, scutellis
flavescentibus, margine atro. Linn. fl. sv. 1070. Strøm søndm. I
101.... leprosus, candidus, scutellis fuscis, margine albo. fl. sv. I
geVdøeDillmuse tl 18,1. 120 Mich. sen. 1.52. fig. ord: 34:

Norvegis Hvidblik, Hvidkork, it. Hvid-steenmosse. Svecis Örn-
mossa Moss (Byttelet & Borras-færg). Anglis Mealy tartareous with
brown dishes. Dill. muse.

Habitat in montibus, e. g. Houen praedii Berg copiosius autem
in Hittern & alibi in maritimis, unde magna copia arcessitur ad
tingendum. Modum tingendi nostratium Strømius I. c. Svecorum
autum v. Linné in itin. W. G. & Kalm in itin. bahus. 145 describunt.
Vide & act. stockh. a. 1745. p. 245. ed. svet. & Linder innarte
tingendi.»

Herb. specim.: Ochrolechia tartarea with Xanthoria parietina,
and åa Cladonia fragment, all of them from Houen near Trondhjem
(«alle tagne paa Houen»).

CCX. «Lichen saxatilis imbricatus, foliolis sinuatis, scabris,
lacunosis, scutellis folio concoloribus. Linn. fl. sv. 1075. Strøm
søndm. I 102. Vid. Vaill. paris. t. 21. f. 1. Mich. gen. p. 90. ord. 22 n.
1.t. 49. f. 1. Dill. muse. t. 24, f. 83.

Norvegis Steen-mose, Graa vel Blaa-graa Steen-mose, Farve-
mose, it. Kork, Kork-mose. Strøm. Aliis Graakork. Anglis Com-
mon grey-blew pitted Cork. Dill. muse. Gallis Lichen brodé. Vaill.

Habitat praesertim & copiosissime in rupibus, e. g. in Hittern,
unde magna copia quotannis Nidrosiam apportatur. Vestes rustico-
rum nostratium rafae praesertim hoc, saepe addito Lichene parie-
fino vel cortice Alni, tinctsze sunt. Immo & multo honoratiores
jam incepere vestes gerere ex lane indigene nobiliore textas & hoc
lichene tinctas.»

Herb. specim.: 4 sheets: 1) and 2) Parmelia suicata, 3) Parmelia
physodes (adest P. sulcata), 4) Parmelia stenophylla (= P. con-
spersa), all of them without habitats.

CCXII. «Lichen jubatus».

Missing in herb. Gunn.

CCXLI. «Lichen pyxidatus scyphifer simplex crenulatus, tuber-

DE BERN LYNGEN [1920

culis fuscis. Linn. fl. sv. 111. Strom. søndm. I 102. Muscus terrestris
calicaris. Kyll. vir. 104. Vid. Dill. muse. t. 14, f. 6. A. B.

Norvegis Skog-bæger, Sopp-bæger. Anglis Common cup or
Chalice.

Habitat, etiam varietas prolifera, passim in sylvis, frequens.»

Herb. specim. 1) Gladonia coccifera var. stemmatina (no habi-
tat), 2) One large tuft, composed of Cladonia cenotea, Gladonia
graeilis var. chordalis, and Gladonia pyxidata var. chlorophaea,
and traces of other Cladoniae. This tuft was collected at Holtaalen
vicarage («paa hin Side Elven ved Holtaalen Præstegaard d. 29de
Juli 1764»).

CCLXVIIL. «Lichen paschalis fruticulosus, solidus, tectus foliolis
erustaceis. Linn. fl. sv. 1120. Strøm. søndm. I 103. Vid. Oeder fl.
fase. III tab. 151. Dill. muse. tab. 17. fig. 33. Mich. gen. 78 n. 20. 1.
59, 1. 5, 6, 7. Musco fungus coralloides terrestris dense ramificatus
cinereus & veluti inerustatus norvegicus. Moris. hist. III 633 f. 15.
tab7. 412:

Norvegis Fastelavns-Riis. Svecis Fastlags-riis. Angl. Coralline
Moss (crisp wartv alpine) Dill. muse.

Habitat in alpibus; in petris sylvarum & alibi e. g. monte Houen
ad sepes praedii Berg. Elegantior, ramis et lichen».

Herb. specim. 1) Stereocaulon paschale, without habitat, 2) Ste-
recocaulon denudatum, from Fjellviken (in Kolvereid?) (Fjeldvigen
d. 11 Maji 1767). 3) Sphaerophorus fragilis, without habitat.

CCLXIX. «Lichen rangiferinus fruticulosus, perforatus, ramosis-
simus, ramulis nutantibus. Linn. fl. sv. 1117, Strøm. søndm. I 1683.
Vid. Oed. fl. fase. III t. 180. Dill. muse. tab. 16. f. 29. Mich. gen.
79. tab. 40 f. 1. Tab. hist. 1198.

Norvegis Reens-mose, Rensdyr-mose, Hvid-mose v. Qvit-mose.
Danis Greenagtig Mus med røde knoppe. Lapponibus nostratibus
ubique Ekalak. Germ. Wild Corallen-Moss. Tab. Angl. Branched
coralline Moss.

Habitat in alpibus & alibi. Pabulum tarandorum consvetum.
Colligitur & a rusticis in pabulum pecudum hyemale.»

Herb. specim. 1) One sheet with Cladonia alpestris from Aal-
bygfjell in Tylldalen near Tøenset («funden paa Aalbyg-Fjeldet
d. 23de Juli 1764»). 2) Gladonia rangiferina, without habitat. 3)
Only traces of the original plant left (Peltigera canina) without
habitat.

CCCXVI. «Lichen mnivalis», CCCLIX. «Lichen xcocciferus»,
CCCLX. «Lichen cornucopioides», CCCCXXI. «Lichen vulpinus».

All of them missing in herb. Gunn.

(CCCOCXXV. «Lichen islandicus, foliaceus, adscendens, laciniatus:
marginibus elevatis, ciliatis. Linn fl. sv. 1085, act. stockh. a. 1744
vol: VI pp: 219. vert. dan. Dill museet 28 Fill KOc db)
Mill. fr. 212.

Nr. 3] LICHENS IN THE HERB. GUNNERUS 7

Muscus catharticus. Borrich in act. havn. I p. 126.

Pharm. Muscus islandicus.

Dan. & Norv. Islandsk Mose, Hede-græss, Hede-Mose, Fjeld-
græss. Svec. Hede-mossa.

Habitat in monte Houen pascuorum praedii Berg ad Nidrosiam,
copiosius vero in sylvis acerosis & alpibus nec non norlandiae &
finm. montibus e. g. Kjelvig Vestfinm. ad aedes Pastoris. Laevis
& saepe nitidus, colore atro, purpureo, rufo, flavescente, dilute cano,
pro diversitate aetatis & loci natalis. Differt & laciniis latioribus &
angustioribus.

Hinc Islandi pulmentum, plerumque cum lacte, coqvunt vid.
act. Barth. & stockh. 11. cc. Novissimis temporibus in pharma-
copolia introductus est, utpote hecticis salutaris, vid. D. D. Ton-
ningii diss. inaug. praeside perill a Linné de rarior. norv. $ XIV
p. 14».

Herb. specim. 1) 3 sheets with Getraria islandica. 1 of them
from Kjelvik, 2) 1 with Getraria hiascens (from Kjelvik), and 3)
1 with Cetraria tenuissima, without indication of habitat.

DXXXVIII «Lichen pulmonarius, foliaceus, laciniatus, obtusus,
glaber; supra lacunosus, subtus tomentosus. Linn. f1. sv. 1087. Måll.
møre El britt 584 Dill muse t- 29%. 113. S- Paul: fl 3911n. 0

Norv. Lunge-næver, Dan. Lunge-urt, Grøn Lunge-urt (som
voxer paa træer), Lunge-mose. S. Paull Kvll. Germ. Baumlungen-
kraut. Rupp. Angl. Lundwort. Raj. Common Lungwort. Dill. muse.
Gall. La pulmonaire de chéne. Goii.

Habitat in trunco Betulae albae aliarumque arborum haud infre-
quens. Supra lacunosus, e viridi cinereus, subtus vero albidus vel
flavus, tuberculis magnis læevibus, interstitiis tomentosis. Decoc-
tum cum sero lactis laudatur ad scabiem et ulcera. Pulvis etiam,
tam interne, qgvam externe, in variis morbis commendatur. S. Paull.
EFum in ictero vim eximiam exseruilsse, variae docent observationes.
Cum successu etiam a rusticis svecicis, ad tussin pecudum vehe-
mentiorem, usurpatur.»

Herb. specim. 1)Lobaria pulmonaria, 3 sheets, 2 from Stenkjær
and I from Tingvoll. 2) Lobaria scrobiculata, with Peltigera aphtosa,
from Rødø.

DL. «Lichen stygius».

Missing in herb. Gunn.

DLII. «Lichen pustulatus umbilicatus, subtus lacunosus, furfure
nigro adspersus. Lin. S. N. XII. 712. fl. sv. 1107. lapp. 453. Dill.
Muse. t. 30, f. 131. Vaill. bot. paris. t. 20, £. 9.

Norv. Slegg-mosse v. Pimp-mosse. Svec. Tusch-mossa. In
rupibus apricis haud infrequens. Prae ceteris ad flavedinem indu-
cendam usurpari potest. Hinc & atramentum sinense, vulgo:
Tuschum, praeparatur. (act. stokholm.). Humidus virescens. Linn.
mantissa pl. II 507.»

u|LIBRARY |
/
ZN %-G% :

8 | ee BERNT LYNGE [1920

Herb. spec. Umbilicaria pustulata, without habitat.

DLIIIL. «Lichen prunastri, foliaceus, erectiusculus, lacunosus,
subtus tomentosus, albus. Linn. fl. sv. 1092. Kniph. cent. XII. Mill.
fr. 213. Vaill. paris. t. 20 f. 11. 12. Mich. gen. t. 36, f. 3. Dill. muse. t.
2 95)

Norv. Breed-horn, vel, uti Svecis Slaa-mossa, qvia in Prunis
spinosis frequentissime reperitur.

Habitat in Nidrosiae Fraxino D. D. Henrici. Hine pulvis cyprius
praestans ad crines dealbandos confici potest. Fl. sv.»

Herb. specim. Evernia Prunastri without habitat.

DLV. «Lichen velleus».

Herb. specim. missing.

DLVI. «Lichen palescens, crustaceus, albicans, scutellis pallidis.
Pinn d.sy- 1071 Mull) fra 210 Dillåmuse Pils

Norv. Bleikmosse. In cortice Pruni Gerasi nidrosiae reperta a
D. D. Henrici.»

Herb. specim. Only Ochrolechia parella (Saxicolous), without
habitat.

DLVII. «Lichen caninus, coriaceus, repens, lobatus, obtusus,
planus; subtus venosus, villosus: pelta marginali adscedente. Linn.
S.N. XII 712. fl. sv. 1100. lapp. 440. Mull. fr. 213. Vaill. paris. t. 21
f. 16. Dill. muse. t. 27 f. 402. Pharm. Muscus caninus. Linn. mat.
med. 491.

Norv. uti Svecis, Hund-mosse. Dalis Miøl-mosse (ob farinam
cineream, qva folia tecta sunt.

Habitat in sylvis acerosis, passim, etiam in finmarchia & nor-
landia, sed ibidem infrequens. Commendatur ad hydrophobiam &
rabiem! Linn. mat. med.»

Herb. specim. Peltigera rufescens, without habitat.

DLX. «Lichen subulatus, fruticulosus, subdichotomus: ramis
simplicibus, subulatis. Linn. S. N. XII. 713. fl. sv. 119. lapp. 435.
Mull. fr. 201. Dill. Muse. t. 16. £. 26. Tab. hist. 1197 n

Norv. Horn-mossa v. Smallhorn. Germ. Gehörneter Moos. In
sylva dragaasensi daliae nidrosiensis.»

Herb. specim. Cladonia gracilis var. chordalis — cfr. a. subulatus
Hag. Wain. Mon. II p. 102. Immixed Parmelia vittata. From Holt-
aalen vicarage 29. 7. 1764. Specimens from Dragaasen are missing
in herb. Gunn.

DLXII. pe upsaliensis, crustaceus, foliolis subulatis, stria-
tustLinn: SN XI 7108 spå påsaG09g sv. 10730

Norvegis, ee mossa.

Habitat in Røraas, Borchgrevink, saepe Hypnis aliisque Muscis
nec non Lichenibus adnatus. Albocinereus, scutellis albis, ramis
perplexis.»

Herb. specim. Ochrolechia, most probably upsaliensis, but
sterile, without habitat.

Nr. 3] LICHENS IN THE HERB. GUNNERUS 9

DLXIIL. «Lichen physodes, imbricatus: laciniis obtusis, subin-
flatis. Linn. fl. sv. 1081. Mill. fr. 211. Dill. muse. t. 20, f. 49. Mich.
sene 12:

Norvegis, Blaamossa v. Bjørk-mossa. In truncis Betulae, vul-
garls.»

Herb. specim. Parmelia physodes, with traces of P. sulcata.

DLXVIII. «Lichen centrifugus, imbricatus: foliolis multifidis,
obsolete laevibus, albidis, centrifugis: scutellis rufo-fuseis. Linn. fl.
-sv. 1074. lapp. 448. t. 11. £. 2. Mill. fr. 211.

Norvegis, uti Svecis, Vinter-mossa.

Habitat in Løddingen norlandiae, ubi a. 1767 mense jun. ab
itineris mei comite Dno. Borchgrewink lectus. Unum exemplar to-
tum niveum erat, absque scutellis; alterum vero hinc inde fuscum,
scutellis orbicularibus, confertis, eoque interdum compressis, extus
niveis, intus fuscis vel atris.»

Herb. specim. Parmelia centrifuga, 1 sheet from Lødingen, one
without habitat.

DLXXII. «Lichen hirtus, filamentosus, ramosissimus, erectus:
iuberculis farinaceis, sparsis. Linn. fl. sv. 1128. Kniph. cent. XII.
MolkirelbDillNmuse 13, 1 120Tåb) hist! 1195 nå

Norv. Busklav. Germ. Æsticht mooss. Tab. Angl. Common small
Horsehair without Rundles.

Habitat in ramis arborum et sepibus passim.»

Herb. specim. Usnea hirta, without habitat.

DLXXV. «Lichen ciliaris, foliaceus, erectiusculus: laciniis linea-
ribus, ciliatis: scutellis pedunculatis, crenatis. Linn. fl. sv. 1088.
Mull. fr. 212. Vaill. paris. t. 20. f. 4. Dill. muse. t. 20, f. 45. Moris.
morse.

Norv. & Svec. Haar-mosse.

Habitat in meldaliae sylvis & sepibus rarius. Albidus, hinc
virescens, tuberculis minutis, qvibus ubique fere supra obsitus est,
ciliisque griseus & seutellis, intus saepe caerulescentibus, exceptis.
Scutellae pedunceulatae, hinc illine adproximatae, margine crenato
&, in minoribus, inflexo. Tubercula autem ista, quae memoravi,
vix ac ne vix qvidem pro rudimentis scutellarum, ut nonnulli
volunt, haberi possunt, qgvum eadem in peduneulis scutellarum
crassis, immo interdum in ipsis scutellis, copiose observentur.»

Herb. specim. Anaptychia ciliaris, without station.

DLXXVII. «Lichen fraxineus, foliaceus, erectus, oblongus, lan-
ceolatus, sublaciniatus, lacunosus, glaber: scutellis subpeduncula-
tis. Linn. fl. sv. 1091. Kniph. cent. VI. Mill. fr. 212. Tourn. inst. t.
2 pe AMieche ser Fo0 FI Dillimuse 12220 18 59.

Norvegis, uti Svecis, Ask-mossa.

Habitat in Fraxinis haud infrequens. Flavescens.»

Herb. specim. Ramalina fraxinea, without station.

DLXXIX. «Lichen subfuscus, crustaceus, albicans: scutellis

1000 BERNT LYNGE [1920

nigris; junioribus urceolatis. cavis. Linn. S. N. XII. 710. fl. sv. 1072.
Mull. fr. 211. Dill. muse. t. 18. f. 16.

Norv. Hatt-mossa.

Habitat in rupibus norlandiae passim. Scutellae juniores orbi-
culares & saepe urceolatae, adultiores varie figurae, e. gr. compres-
sae, angulatae, speciatim pileiformes: subfuscae, hinc totae, illine
margine albido vel cinereo: confertissimae, adeo ut saepe totum
disctum occupent. Alia specimina, prioribus cohabitantia, tota
qvanta, alba sunt absque omnibus scutellis & tuberculis, eoque pro
maribus (imisprint for malibus?) habentur.»

Herb. specim. No. 579 has contained three plants all of them
without habitat, one designated as «mas» (Pertusaria scutellata),
two as «femina» (Physcia pulverulenta allochroa and one missing
plant).

DCLXIH. «Lichen fragilis, fruticulosus, solidus: ramulis tereti-
bus, obtusis. Linn. S. N. XII. 7183. fl. sv. 1121. lapp. 440. t. 11. £. 4.
Dill. muse. t. 17. f£. 34. A. B. C.

Norv. Berg-corallin.

Habitat in montibus & petris norlandiae, e. gr. in F.venæs, Lød-
dingen, Hammerøen &c.; ubi mense junio, passim a me visus cum
globulis nonnullorum ramorum terminalibus. Refert Lichenem
normøricum, n. 973. Sed fragilior ipsa Gorallina, cui similis, ut
utar verbis perill. a Linné in fl. sv. I. ce.»

Herb. specim. Sphaerophorus fragilis c. fr.. from Evenes (in
Ofoten) 9. Jun. 1767.

DØCLXXX(X). «Lichen caperatus, pallide viridis, rugosus, mar-
gine undulatus. Linn. S. N. XII. 711. Måll. fr. 213. Dill. muse. t. 25.
FO Mons hs I see

Norv. Roosmossa.

Habitat in saxis norlandiae.»

Herb. specim. Dermatocarpon miniatum var. complicatum. Herb.
note by Gunnerus: «Lichen caperatus? vix. Paa berget ved Rødøens
kirke d. 19. Maji 1767. conferatur tamen Lichen atro-virens.»

DCLXXX(X)I. «Lichen farinaceus, foliaceus, erectus, compres-
Sus, ramosus: verrucis marginalibus, farinosis. Linn. S. N. XII. 711.
fl. sv. 1089. Mall. fr. 212. Dill. muse. t. 25463. Val parseøPa0

5:
| Norv. Mjølmossa vel Kantskaaler. Nonnullis Garneermossa. Svec.
Mjølmaassa.

Habitat interdum in fraxinis antiqvis.»

Herb. specim. The description indicates Ramalina farinacea, but
the herb. specim. is Ramalina scopulorum cuspidata «paa Rødøe-
Fjeld d. 20. Maji 1767.»

DCXCII. «Lichen polirhyzos» and DCCXXXV. «Lichen croceus.»

Missing in herb. Gunn.

DCCXXXVI. «Lichen deustus, foliaceus, umbilicatus, undique

Nr. 3] LICHENS IN THE HERB. GUNNERUS 11

laevis. Linn. fl. sv. 1105. lapp. 452. Dill. muse. t. 30, f. 117. Vaill.
paris. t. 20. f. 9 a & b. it. tab. 21. f. 14.. qvarum prima exacte nostrum
Lichenem exprimit.

Norv. Svart-kari. Svec. Swed-maassa.

Habitat in alpe paroeciae Gloppen in sundmoria. V. D. Krogh.»

Herb. spec. This interesting plant is not Gyrophora deusta, but
Gyrophora fuliginosa Havaas. No habitat indicated in the herb.

DCCXXXIX. «Lichen floridus», DCCLVIII. «Lichen seriptus,
DCCLXI-XXV: «Lichen glaucus, Lichen aquaticus, Lichen resupi-
natus, Lichen venosus, Lichen articus, Lichen proboscideus, Lichen
polyphyllus, Lichen fimbriatus, Lichen digitatus, Lichen cornutus,
Lichen deformis, Lichen uncialis, Lichen lanatus, Lichen pubescens,
and Lichen furfuraceus.»

All of them missing in the herb. Gunn.

DCCCV. «Lichen chalybeiformis», DCCCLXXVI. «Lichen geli-
dus», DCCCXXVII. «Lichen lacteus», DCCCCXXXIX. «Lichen ven-
tosus», DCCCCXL. «Lichen ericetorum», DCCCEXLI. «Lichen fagi-
neus» and DCCCCXLII. Lichen calcareus».

All of them missing in the herb. Gunn.

DCCCCELXXIH. «Lichen normøricus, surculoso-filamentosus,
solidus, ater, subnitidus; ramulis hinc inde obtusis, illine acutis,
filamentis subcapillaceis, fragilibus, ramosissimis, implexis. Vid.
table 9 14.

Norv. Nordmørsmosse. Habitat in rupibus normøriae passim,
mihi a V. D. Hil. Hag. Kjempe (cujus praematuram mortem impen-
sius doleo) missus. Scutellae concolores, partim terminales, tab. II
fig. 10. 12. partim axillares, fig. 13. Hunc novem Lichenis speciem
esse, ab omnibus speciebus S. N. Linn. satis distinctam, mani-
festum est.»

Herb. specim. This is the well-known Getraria tristis, some ol
the specimens mixed with Parmelia pubescens. Gunnerus himself
designated these two plants as «Lichen normøricus et parasiticus»
(herb. label), accordingly he did not confuse them. His specimens
are slender, and the expression: «filamentis subcapillaceis» is not
quite inappropriate; Parmelia pubescens has filamenta capillacea,
not subcapillacea.

The name normøricus dates from 1773 or most probably from
1776 (vide supra), the name tristis from 1778 and corniculata from
1777. I think it right to reintroduce Gunnerus name, and call our
plant Getraria normørica (Gunn.) «Coralloides corniculatum, fuei
tenuiores facie» Dill. Hist. Musc. p. 118 t. 17 fig. 37 (1741) is åa pre-
Linnean (1743) name, and its nomenclature not binary.

DCCCOCLXXIV. «Lichen gyrosus», and MXIX—MXXV. «Lichen
grønlandicus, Lichen (Koenigii), Lichen Heclae, Lichen (lacer),
Lichen corneus, Lichen exasperatus and Lichen (Oederi)», MLVI.

12 BERNT LYNGE. LICHENS IN THE HERB. GUNNERUS [1920. Nr. 3]

«Lichen miniatus» MLVII. «Lichen saccatus», and MLVIII.
«Lichen horizontalis».
All these species are missing in herb. Gunn.

There are also some lichens in the herb. Gunn. that have not
been utilized for his Flora Norvegica. Some of them have not been
determined by Gunnerus himself, others have no indication of
habitats.

Lichens with habitats are:

From Aalbygfjellet (23. 7. 1764): Gladonia deformis

Hammarøy (4. 6. 1767): Nephroma arcticum

Lødingen (7. 6. 1767): Parmelia stygia

— pubescens

— omphalodes
Gyrophora erosa
Ochrolechia tartarea

Græsholmen (Trondenes, 9. 6. 1770): Solorina saccata

Mornes, Gildeskaal (4. 8. 1770): Ochrolechia tartarea

Tyrholm (Denmark?), undated: Peltigera canina

Bernsdorf (16. 5. 1772): Ramalina fraxinea

Evernia Prunastri
Parmelia sulcata
Anaptychia ciliaris and
Ramalina populina.

The Botanical Museum, Kristiania
March 34 1921.

NOGEN MYRFUND FRA
TRØNDELAGEN

AV

ANATHON BJØRN

DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1920. Nr. 4

AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM
1920

Som et udmerket supplement til grav- og bopladsfundenes ræk-
ker av oldtidsredskaper, vaaben og bruksgjenstande av sten og
metaller kommer de arkeologiske myrfund som ofte bestaar av
saker av organisk materiale hvorved vort kjendskap til oldtidens
liv og kultur er blit utvidet i høi grad. Medens Sverige og Dan-
mark kan opvise en række fund fra mark og myr som nu hører
til de største skatte i vore nabolandes museer, er Norge langt min-
dre heldig stillet i saa henseende. De vældige myrstrækninger som
findes i landet, særlig i Vest- og Nordvestnorge, har kun ydet litet
av interesse for arkeologien. Saaledes har man blandt myrfun-
dene fra Trøndelagen hittil kun hat et der var av en saadan betyd-
ning at det er blit indført i litteraturen". Der findes dog flere andre
og ved en gjennemgaaelse av dem har jeg heftet mig ved tre fund
som maa siges at ha en viss interesse selv om den absolute alder
kan være vanskelig at fastslaa som det saa ofte er tilfældet ved
myrfund av saker som ikke kjendes fra gravene og hvor geologiske
iagttagelser ikke foreligger.

1 K. Rygh, Spredte meddelelser fra oldsagsamlingen. T. V. S. 1899,
no. 9, s. 6 få.

I.

Under inventarnummer 9833 opbevares i Videnskabsselskabets
oldsaksamling det som fig. 1 og 2 avbildede boggreie av skind som i
1910 fandtes 45 cm. dypt i en myr paa Aukra prestegaard i Romsda-
len. Fig. 1 viser stykket i sin nuværende stand, fig. 2 er en delvis re-
konstruktion av det. For min beskrivelse av boggreiet lægger jeg
K. Ryghs utrykte katalogbeskrivelse til grund med et par nødven-
dige tilføielser. Det er dannet av firedobbelt sammenlagt kobbehud
syet sammen med traad av tvundet haar. Det bestaar av to 70 cm.
lange stykker som i den ene ende er fast sammenknyttet med læder-
remmer, hvis frie ender ikke er bevaret i sin helhet; av resterne faar
man nærmest indtryk av at remmere oprindelig har endt i en dusk.
Boggreiets anden ende er løst bundet sammen med en rem. Efter
størrelsen kunde stykket nok ha passet til en hest, men der findes
intet tegn til at der har været tilknyttet remmer paa siderne. Der-
imot hænger i det sammenknyttende baand nedentil en rest av en
dobbelt tvundet kobbeskindsrem, og nedenfor i selve boggreiet er
der flere hul med levninger av tykke remmer.

Som man ser antyder K. Ry gh at boggreiet kunde ha været
brukt til en hest, men finder tillike træk ved det som synes at
gjøre det uskikket hertil. Det har nu ogsaa i længere tid værei
tradition i museet at boggreiet er en rensæle, og i samme retning
uttalte den med vore lappers liv vel fortrolige rektor Qvigstad
sig da stykket blev forevist ham under hans besøk i museet ifjor
høst uten at jeg dog nærmere kjender hvorpaa han grundet sin
opfatning. Hvad som imidlertid efter min mening taler for at
opfatte boggreiet som en rensæle er den omstændighet, at draget
maa ha gaat mellem dyrets ben ganske som det er tilfældet ved
lappernes pulk, en eiendommelighet som ikke godt kan tænkes
hvor det gjælder hest eller okse som trækdyr. Som en rest av et
drag anser jeg det ovenfor nævnte stykke av en dobbelt tvundet
kobbeskindsrem som er bundet til det baand der nedentil holder
greiet sammen. Remresterne i hullene under baandet er øiensynlig
kun rester av remmer der har tjent til at styrke sælen ved en
fastere sammenknytning paa samme maate som de øvre ender er
bundet sammen.

Da denne eiendommelighet m. h. t. den maate hvorpaa draget
er fæstet maa siges at være avgjørende for vor opfatning av bog-
greiet som en rensæle, faar vi derved den interessante oplysning
at man engang i Romsdalen har holdt tamren og benyttet dem

ANATHON BJØRN — (1920

Nr. 4] NOGEN MYRFUND FRA TRØNDELAGEN i

som trækdyr. Tiden herfor er vanskeligere at avgjøre. En finsk
einograf U. T. Sirelius har nylig publiceret en interessant av-
handling om tiden for renens tæmning, som han av flere grunde
forlægger til stenalderen". Et meget vigtig bevis herfor finder han
i to fund av primitive slædemeier fra finske torvmyrer, lignende
meierne paa de slæder samojederne bruker i vore dage. For det
ene funds vedkommende foreligger ogsaa geologiske iagttagelser
som viser at det endogsaa stammer fra tidlig littorinatid. Det
foreliggende stykke kunde nok ogsaa efter dets enkelhet og den
primitive garvning det røber skrive sig fra stenalderen*, men der
er dog visse vanskeligheter ved at godta en slik datering. Det er
da særlig at ta hensyn til vore mange helleristninger fra stenalde-
ren, hvor dyrefigurerne maa antages at forestille netop de dyr
hvorpaa der særlig blev drevet jagt, og paa disse ristninger fore-
kommer jo renen hyppig. I motsætning til bronsealderens rist-
ninger kan det ikke sees at husdyr er fremstillet nogen gang. Det
er derfor en langt mere plausibel forklaring, som konservator
Th. Petersen har paapekt for mig, at anse foreliggende ren-
sæle som et minde om en ældre sjøfinnebebyggelse i det ytre av
Romsdalen. Det tør nemlig været utvilsomt at sjøfinner i vikinge-
tiden og tidlig middelalder har holdt til længer syd end i vore
dage. Som minder efter dem er med stor sandsynlighet at anse
endel bopladsfund og hustufter ved kysten, antagelig fra senere
jernalder, som viser en temmelig primitiv redskapskultur. Ogsaa
stedsnavnene taler i samme retning. Vi har langs kysten steds-
navne sammensat med ordet finn og som maa staa i forbindelse
med folkenavnet finner.

Il

De saakaldte Moorleichen har hittil i Skandinavien kun været
kjendt fra Danmark. Imidlertid opbevares i Videnskabsselskabets
oldsaksamling et fund som vel rettest ogsaa bør henføres til Moor-
leichenfundgruppen selv om det her kun dreier sig om et skelet
paa hvilket intet av de bløtere dele er bevaret.

Under jernbanearbeide paa Sør-Kil i Stjørdalen støtte man i
1879 ved en fjeldside og like ved en bæk paa et usedvanlig vel-
bevaret skelet som laa i myrjord uten at man kunde iagtta spor
av gravhaug eller gravanlæg. Paa skelettets bryst laa de som fig. 3

1 U. T. Sirelius, Uber die Art und Zeit der Zåhmung des Renntiers.
Journal de la Société Finno-Qugrienne XXXIII, no. 2. Jfr. samme forfatter:
Uber einige prototype des Schlittens, samme skriftserie XXX, no. 32.

2

? L. Pfeiffer, Beitrag zur Kenntnis der steinzeitlichen Fellbearbeitung.
Zeitschr. f. Ethnol. 1910, s. 839 ff.

ANATHON BJØRN [1920

Nr. 4] NOGEN MYRFUND FRA TRØNDELAGEN 9

avbildede skaalformede spænder av de enkle ældre former som
tilhører det 9. aarhundrede, og ved laaret to smaa perler av ler
og rav!. Som alt spændene viser er skelettet av en kvinde. Ikke
alle dele av det er indkommet til museet, men dog nok til at
dr. H. Bryn har kunnet bestemme høiden til 1638.; cm. Skelettet
har en mørkebrun patina som følge av at ha ligget i myrjord.

Vi synes her ikke at staa overfor et gravfund. Det maatte i saa
tilfælde være en grav under flat mark. men vi har ellers ingen
exempler paa at myrer er blit valgt som sted for en saadan. Nær-
mest ligger det som nævnt at tænke paa et «Moorleichenfund», og
hermed kan det passe bra at de oldsaker som fandtes kun er saker
hørende til det personlige utstyr ganske som ved enkelte tilsva-
rende fund fra andre omraader. M. h. t. tid skiller det sig fra de
øvrige, idet disse i de tilfælder hvor man har kunnet gjøre sig
op en begrundet mening om deres alder, tilhører et tidligere tids-
avsnit end vikingetiden. Om hvordan den kvinde hvis skelet er
fundet ved Sør-Kil, er kommet i myren, kan intet uttales. Ved
flere tilsvarende tyske og danske fund* staar det klart at man her
har en illustration til Tacitus" omtale av at det hos germanerne
var skik at straffe folk som hadde gjort sig skyldig i visse forbry-
delser ved at grave dem ned i myrer. Og at erindringen om denne
straffemetode og kanske den selv med, levet saa sent som i første
halvdel av det 11. aarhundrede viser Torgny lagmands tale paa
Upsalatinget, hvori han siger at svearne tidligere hadde kastet fem
konger i en sump paa Morating?.

IT.

I forbindelse med «Moorleichen» nævnes i den tyske arkeologi-
ske litteratur gjerne myrfundne sko fra oldtiden over hvis utbre-
delse i Nordeuropa J. Mestorf har git en fortegnelse". Det dreier
sig altid om enkelte sko, aldrig par, og alle har det tilfælles at
de har været sterkt slitt, da de av en eller anden grund blev ned-
lagt. Ogsaa fra Trondelagen kjendes myrfundne sko, ialt to fund
som dog har en lidt anden karakter end de tyske. Det første fund
gjordes 1907 paa den lille men paa fortidslevninger rike o Tautra
ved Molde. Her fandtes ca. 25 cm. dypt i en myr og med en ind-
byrdes avstand av ca. 80 cm. et par sko av skind. Fig. 4 viser
høire sko. Saale og overstykke er syet sammen med tætte sting.

1 AD. 1879, s. 219.

? Annaler for nordisk Oldkyndighed 1836—37, s. 159 ff.

3 Heimskringla, Olav den helliges saga kap. 80. Å

4+ J. Mestorf, Moorschuhe. Bericht des Schleswig-Holsteinischen Mu-
seums vaterlåndischer Altertimer 44, s. 5 ff.

10 ANATHON BJØRN [1920

Nr. 4] NOGEN MYRFUND FRA TRØNDELAGEN Fed

Foran er skoen stumpt avrundet, baktil er saalen tilskaaret i en
spids tunge som rækker et stykke op i overlæderet, hvor der findes
et utsnit for at gi plads for tungen. Skoene er oventil forsynet
med snøreremmer der gaar gjennem lisser som i grupper paa 3 til 5
er anbragt rundt aapningen. Længden er ca. 22 cm.

Det andet skofund gjordes i den av H. Saxlund beskrevne”
gamme paa øen Orten, Sandøy pgd., Romsdalen. Gammen, som

Fig. 4

var bygget av torv og træpæler i form av et rektangel, blev av-
dækket under torvtak i en ganske dyp myr. Dens fundament laa
1.8 m. dypt i myren og inde i tomten paa gammens bund fandtes
med nogen avstand en hverandre saalen og overlæderet av en
ca. 23 cm. lang sko av samme form og materiale som skoene fra
Tautra. Den eneste forskjel er at lissene løper tæt rundt hele aap-

ningen, samt at overlæderet har et utsnit foran paa vristen. Ellers
har ogsaa denne sko den spidse tunge bak paa saalestykket og
but avrundet snute (dig. 5). Desværre fandtes i gammen intet som
kunde datere den. Foruten skoen optokes kun 13 almindelige rul-

1 Skoene har inventarnummer T. 82083.
? H. Saxlund, Orten-gammen. T. V. S. 1909, no. 6.

12 ANATHON BJØRN — [1920

lestene som viser tydelige slipemerker. Saxlund* gjør opmerk-
sem paa at stenene er for haarde til at kunne anvendes som slipe-
siene for jernredskaper, men derimot passende som slipestene for
stensaker. Dette er dog et for spinkelt grundlag for en datering
av gammen til stenalderen. Vi skulde vel ogsaa i saa tilfælde ha
ventet at finde en rundbygning istedetfor en rektangulær.

I og for sig er skofundet i Ortengammen ikke saa merkelig, det
er en slitt sko som blev efterlatt som ubrukelig i gammen. Lang!
større interesse knytter der sig til fundet fra Tautra, idet vi her
synes at staa overfor et fund som maa sees i sammenhæng med
de nævnte tyske, selv om det her er et helt par og ikke bare en
enkelt sko. Likesom de tyske har Tautraskoene været saa slitt at
de var utjenlig for videre bruk. J. Mestorf har i sin ovenfor
anførte avhandling? uten helt at kunne gi noget svar fremstillet
spørsmaalet om hvorfor man kastet gamle utbrukte sko netop i
myrer eller sumpige steder. Meget ofte er det jo saa at oldfundene
fra mark og myr skylder vi kulthandlinger, og denne forklaring
er ogsaa den sandsynligste for skofundene, idet sko og netop
gamle, brukte sko har spillet en stor rolle i nordboernes kultus og
exempler herpaa kan videre hentes i stort antal fra mange andre
folk som det er fremført i Helge Roséns religionshistoriske av-
handling «Om dødsrike og dødsbruk i fornnordisk religion»3.

Spørsmaalet om skoenes alder er vanskeligere at besvare. Det
synes dog klart at skoene fra de her nævnte to fund efter hele sin
form og den maate de er forfærdiget paa maa være stort set sam-
tidige, i hvert fald fra et og samme tidsavsnit. Det synes heller
ikke rimelig at de er fra historisk tid. Der kjendes rigtignok saa
faa sko fra forhistorisk tid at man ikke finder nogen støtte for en
datering i andre fund, men hele den yderst primitive form og fund-
forholdene taler for at opfatte dem som oldtidsstykker. Nogen nær-
mere datering kan for øieblikket ikke gives.

Selv om vi altsaa ikke kan si at i et visst avsnit av oldtiden
anvendtes sko av den type som her omtalt, har jeg dog ment det
av interesse at faa dem avbildet og kort omtalt for derved at hen-
lede opmerksomheten paa denne art myrfund.

1 Sidst anf. sted, s. 7.
2 J. Mestorf, anf. arb. s. 53 f.
3 Lund 1918.

BIDRAG

TIL

ØAUNAENS HISTORIE

I
TRONDHJEMSFJORDEN

VED

0. NORDGÅRD

DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1920. NR. 5

AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM
JRO

p i
= )
te
n
D
* p
*

INNLEDNING

I Det, kgl. n. vid. selsk. skr. 1907 leverte jeg et litet bidrag til
Trondhjemsfjordens faunahistorie. Som ledd i en sådan rekke kan
også betraktes en liten avhandling i selskapets skrifter 1912 med
titel: Et gammelt Lophohelia-rev i Trondhjemsfjorden. Her blev
for første gang beskrevet et dedt koralrev fra Trondhjemsfjorden
beliggende ved Sandvågen i Borgenfjord og svarende til det be-
kjendte døde Lophohelia-rev ved Drøbak. Da disse døde koralrev
har adskillig faunahistorisk interesse, skal jeg i det følgende med-
dele nogen ny oplysninger om forekomster i Trondhjemsfjorden.

Et viktig bidrag til Trondhjemsfeltets kvartærhistorie blev le-
vert av Apotr Hokr? i 1907, men det grunnleggende arbeide for
vor viden om Trondhjemsfjordens dyreliv i de forskjellige faser
under og efter istiden er P. Å. Øyrns Kvartærstudier i Trondhjems-
feltet*. Det ligger i sakens natur, at et sådant arbeide efterhånden
vil kunne suppleres, og det er et sådant litet supplement jeg her
vil søke å levere.

1. Nogen betraktninger over levende og døde
Lophohelia-rev.

Ifølge Hecror JUNGERSEN? har Lophohelia prolifera en meget
stor utbredelse. På østsiden av Atlanterhavet forekommer arten
hist og her fra Vesterålen i Norge til Tristan da Cunha, og på den
amerikanske side av Atlanterhavet fra Nova Scotia til henimot
ekvator. Da der ennvidere har været bestemt Lophohelia-arter fra
Stillehavet, er der en mulighet for, at L. prolifera også lever i dette
havområde. Som almindelig regel tror jeg man kan sette, at arten
rent undtagelsesvis lever på mindre dyp enn ca. 200 m. og det

1 Kvartærgeologiske undersøgelser i Nordre Trondhjems og Nordlands
amter. Arch. f. mat. og naturv. bd. 28, nr. 9.

2 I. D. kgl. n. vid. selsk. skr. 1909, nr. 4. II. D. kgl. n. vid. selsk. skr.
1910, nr. 9. III. D. kgl. n. vid. selsk. skr. 1914, nr. 6.

3 Alcyonarian and Madreporarian Corals in the Museum of Bergen. B. M.
Aarb. 1915—16, naturv. r., nr. 6, s. 37—44.

4 0. NORDGÅRD [1920

hører vistnok også til sjeldenhetene, at den trives i vann, som
har en lavere temperatur enn ca. 6” C. Efter forskjellige forhold
å dømme, bl. a. den store utbredelse, må arten være meget gam-
mel. Den har sannsynligvis eksistert ialfall i den senere del av
tertiærtiden og da den optrær i norske fjorder under det tidsav-
suit, som svarer til den største landsenkning, er det rimelig, at
arten har overlevet istiden i den nordlige del av Atlanterhavet,
muligens også i Norskehavet. Da L. prolifera er en utpreget strøm-
form, kan man ikke vente å finne den på de største dyp. Den
nedre grense for den bathymeiriske utbredelse kan som Jungersen
har bemerket (1. c. s. 43) ikke sikkert fastsettes, fordi der i beret-
ningene fra de forskjellige ekspedisjoner ikke altid er angitt, om
der var levende eller døde eksemplarer, som forelå. Jungersen hev-
der dog, at levende kolonier har været tatt op fra et dyp av optil
800 m. A. E. Verrirr* angir, at utenfor Nova Scotia fantes Lopho-
helia i 1884 («Albatross»-eksp.) fra 100 til 300 fathoms og samme-
steds i 1060 fath. døde eksemplarer. Det er neppe sannsynlig, at Lo-
phohelia har levet på det store dyp av 1060 fath. Man fristes til å
tro, at en senkning av havbunden har funnet sted. Det synes være
klart, at likesom en hevning av havbunden kan bringe døden over
Lophohelia, og herpå har vi flere eksempler, vil en senkning kunne
gjøre det samme. I vort land er det Lophohelia-revenes forhold
under hevningsfasene, som best kan studeres.

Sammen med Lophohelia lever en hel del andre dyr, men alle
disse er ikke like ømfindtlig for vertikale forskyvninger. En hev-
ning over vannspeilet betyr selvfølgelig døden for alle, men medens
Lophohelia i lengden neppe kan klare sig på synderlig ringere dyp
enn ca. 200 m., er der andre av Lophohelia-selskapet, som kan tåle
en betydelig forskyvning opover. Et interessant eksempel herpå
danner den prektige musling Lima excavata, som fortrinsvis lever
på eller i nærheten av Lophohelia-revene. Denne art er ganske
almindelig på dypet i de strømsterke snevringer i Trondhjemsfjor-
den, og jeg har tatt op L. excavata fra det dypest liggende Lopho-
helia-rev, som kjennes i vort land, nemlig i Tysfjordens munding
(500—600 m.)?. Man skulde tro, at denne art ikke kunde leve mange
dage i et akvarium, men efter etpar vellykkede forsøk ved Trond-
hjems biologiske stasjon kan der uttales, at denne musling har en
merkelig i pasuimegenne Den */9 1920 skrapte vi med Cunments»
på koralbund ved Galgenes i Rissa, 300—350 m., hvor der forekom
levende Paragorgia, Prbranon og Lophohelia. Blant annet fikk vi
også her 6 store individer av L. excavata. 4 av disse holdtes nogen

1 Ann. Rep. of the Commissioner of Fish and Fisheries for 1883, p. 536
Washington, 1885.
2? Hydr. and Biol. Investig. in Norw. Fjords, S. 175, 240. Bergen, 1905.

Nr. 5) BIDRAG TIL FAUNAENS HISTORIE I TRONDHJEMSFJ. 5

dager levende i en glasbeholder med stadig vanntilførsel. Om mor-
genen %y sattes de 4 individer i akvariet. Den følgende morgen
hadde det ene eksemplar allerede festet sig med sin byssus til
akvariets bund og stod med skallerne i vertikal stilling. Den derpå
feigende morgen (*9) hadde også et annet individ skutt ut sine
byssustråder. Den **/» fantes et eksemplar død, men de 38 andre
lever ennu i slutten av oktober 1921. Et lignende forsøk er før
gjort med Lima fra Kivnebedden i Trondhjemsfjord. Disse forsøk
synes å skulle forklare den omstendighet, at arten har kunnet holde
sig 1 Kristianiafjorden til vore dager, mens Lophohelia i nevnte
fjord for lange tider siden har været fossil. Skaller av Lima exca-
vata finnes sammen med døde Lophohelia-grener i Kristianiafjor-
den fra et dyp av ca. 100 m. til ca. 30 m. 0. h* Klær og WOLLEBÆK
har påvist (1. c. s. 47—48), at Lima excavata fremdeles lever i Kri-
stianiafiorden på bratte bergskråninger i 70—80 meters dyp og
arten må vel nærmest betraktes som en relikt fra Lophohelia-
tiden i Kristianiafjorden. Det samme er vistnok tilfellet med andre
av de arter, som Kiær og Wollebæk har opført (1. c. s. 49—50)
som tilhørende Lophohelia-faunaen.

Under gjennemgåelsen av universitetets samlinger av norske
bryozoer var det mig påfallende å finne Flustra barlei Busk, som
er karakteristisk for koralbunden i Trondhjemsfjorden, blant ma-
teriale samlet av G. O. Sars på Rødtangdypet i Kristianiafjorden*.
Jeg anser det nu høist sannsynlig, at nevnte Flustra i likhet med
Lima excavata kan betraktes som relikt fra Lophohelia-tiden i
Kristianiafjorden.

Revet ved Drøbak blev først beskrevet av M. Sars”, men den
geologiske tidsbestemmelse blev gjort av W. BRØGGER*, som antok,
at de øverste deler av revet var levende ved maksimum av land-
senkningen, da isranden lå foran Mjøsen og Randsfjord. Hvad
angaar Lophohelia-revet ved Sandvågen i Borgenfjord*, som fantes
i den nuværende fjære, antok jeg at det var levende på den tid,
da vannstanden i Trondhjemsfjorden var minst 150 m. høiere enn
nu. For nærmere orientering i dette spørsmål kan det være hen-
sigtsmessig å meddele nogen oplysninger om den levende koralls
vertikale utbredelse i Trondhjemsfjorden i nutiden. Ved Røberg
har vi i 150 meters dyp kun fått døde eksemplarer av Lophohelia.
Selv på 200 meters dyp vil det ved Røberg være vanskelig å få

1 H. Kiær og A. Wollebæk, Dyrelivet i Kristianiafjorden. I. Lophohelia-
favnaen. Nyt mag. for naturv. b. 51 (1913).

? Revision av universitetsmuseets sarmiling av norske bryozoer. D. kgl.
nerske vid. selsk. skr. 1911, nr. 3, s. 18.

3 Fossile dyrelevningen fra kvartærperioden, s. 71—74.

4 Senglaciale og postglaciale nivåforandringer i Kristianiafeltet, s. 182—187.

=

5 Det kgl. norske vid. selsk. skr. 1912, nr. 3.

6 0. NORDGÅRD [1920

levende kolonier. Men fra 250 til 400 m. synes der være en ganske
rik utvikling av nevnte art i bergbakken ved Røberg. Ved Agdenes
har vi fått levende kolonier med 200 m. wire, hvilket viser at arten
her overskrider 200 meter kurven. I Skarnsund finnes på et dyp
av 100—200 m. en mengde døde Lophohelia-grener. Medens Pa-
ragorgia, Paramuricea og Primnoa forekommer ganske almindelig
i Skarnsund, er det en sjeldenhet å få levende Lophohelia og jeg
antar at arten holder sine siste stillinger i de dypeste partier av
bergbakkene der. Da de topografiske forhold i Skarnsund ikke til-
steder en flytning nedover til større dyp, vilde sannsynligvis en
mindre landhevning bevirke at hele revet døde bort. Ved de store
forekomster av Lophohelia i Trondhjemsfjorden er der øverst et
dødt belte, som antagelig var levende under en høiere havstand,
og nedenfor finnes zonen med levende kolonier. Efter de hittil
gjorte iakttagelser kan den øvre grense for den levende Lophohelia-
zone settes til ca. 200 m. På mindre dyp enn ca. 200 m. vil man
i Trondhjemsfjord som oftest få døde grener av denne korall.
Fra et sted i nærheten av Hoøy i Åsenfjord, hvor dybden er mindre
enn 100 m., viste ÅNDERS LAUVTANGEN mig I juli 1909 noget som
han kalte «ryl»*. Det viste sig å være fossile kolonier av Lopho-
helia. I juli 1918 undersøkte jeg en forekomst av fossil Lophohelia
ved Steinkjer. En hel del grener av koraller blev tatt i elvemælen
midt imot Steinkjer mølle og elektricitetsverk i høider fra 4 til
25 meter over den nuværende havstand. Lophohelia-revet ved
Steinkjer er sannsynligvis det innerste kvartære korallrev som har
eksistert i Trondhjemsfjorden. Fossile rester av den her omhand-
lede korall finnes altså ved Trondhjemsfjorden fra ca. 25 m. over
den nuværende tanglinje til ca. 200 m. under tanglinjen, hvor de
levende kolonier først for alvor begynner å optre. Det skulde da
være naturlig å slutte, at de kolonier som forekommer fra ca.
25 m. over tanglinjen til nogen meter under den nuværende hav-
stand har været levende ved landsenkningens maksimum. Under
hevningen av landet dannedes efterhånden døde zoner i Lophohe-
lia-revenes øvre del og der hvor anledning var tilstede, trakk
arten sig dypere ned i bergbakken. Det berodde således på fjor-
dens bygning, om arten skulde vedbli å leve på stedet.

Med hensyn til artens utbredelse mot nord oplyser GC. Dons,
at han i 1915 tok levende Lophohelia ved Bjarkøy i Andfjorden.
Likeledes har Dons oplyst, at i Tromsø museum opbevares en
fossil koloni fra Sørøy i Vestfinmark, hvor den var optatt fra et
dyp av 135 favner.

1 Blant Trøndelags fiskere er «ryl» i almindelighet det populære navn
på kalkalger.

Nr. 5] BIDRAG TIL FAUNAENS HISTORIE I TRONDHJEMSFJ. i

2. Redegjørelse for nog'en få forekomster av kvartærfossiler.

Skansen ved Trondhjem.

Våren 1919 fantes under gravning ved Skansen stasjon men-
neskeben! i et gruslag, som øverst var påfylling (skansevoll), men
under påfyllingen var der et naturlig sediment av sand og grus
og deri fantes menneskebenene. Den hele grustykkelse var ca.
3 m. og benene lå ca. 2*/» m. nede i sanden. Under gruset var hårdt
leir med få skjelrester av Gyprina islandica og Gardium echinatum.
Pøiden over havet for det sted, hvor benene fantes, var 6 m. og
stedet var beliggende mellem stasjonsbygningen og inngangen til
Skansen tunnell. Under utvidelsen av nevnte tunnell, som fant
sted sommeren 1920, var der litet av organiske rester å finne. I
en banke med heldende lagrekker av sand og grus såes et tynnt
skjellag (5—10 cm.) i en høide av ca. 5 m. o. h. Her var meget
smulder av Mytilus edulis. Dessuten forekom Littorina littorea.
Fra et underliggende leirlag blev optatt store skaller av Gardium
echinatum.

Tangen teglverk, Stjørdal.

Om denne lokalitet leverer P. A. Øykn utførlige oplysninger?.
Fra leirgrupene ved Tangen har jeg gjennem Martin Moe av og til
fått materiale, og nedenfor opføres en artsfortegenlse, som delvis
supplerer Øyens faunaliste fra samme sted. Dyrerestene er tatt
i leir i en høide av 05 m. o. h.

Anomia striata BROCcHI

Pecten systemradiatus MörLt. Almindelig.

Mytilus edulis Lin.

Nucula nucleus LIN.

Cardium echinatum Lin.

Cardium edule Lin. Almindelig.

Isocardia cor Lin. Almindelig.

Gyprina islandica Lin.

Venus gallina L.

Dosinia lincta Putten. I skal.

Lucinopsis undata PENN. 3 skaller. .

Scrobicularia piperata Brrx. Flere skaller. lengde opt. 36 mm.
Tellina baltica Lin.

Saxicava pholadis Lin.

Xylophaga dorsalis Turr.

Brissopsis lyrifera FORBES. Dr. Tu. MORTENSEN det.

1 Se. Th. Petersen i D. kgl. n. vid. selsk. skr. 1920, nr. 2, s. 8, 12.
2? Trondhjemsfeltet II, s. 134—137.

8 MN FO NorneRn NN EA [1920

Nephrops norvegicus Lin. Ny for Norges kvartærhistorie.
Molva sp. Dr. HertLur WINGE det.
Nogen nærmere oplysninger om enkelte av disse arter skal
meddeles i siste avsnitt av denne avhandling.

Lop ho heluasrevetn Steimkjerøbs

Et kort stykke ovenfor Steinkjer bru tok jeg i elvemælen i
midten av juli 1918 en mengde bruddstykker av Lophohelia pro-
lifera i en høide av 4—25 m. o. h. At denne art har levet i fjord-
snevringen ved Steinkjer på den tid da Trondhjemsfjorden nådde
helt frem til Snåsa må således ansees for å være bevist.

Den knappe tid jeg hadde til disposisjon tillot mig bare å samle
et meget begrenset materiale av de på stedet forekommende mol-
lusker, og ennskjønt der mangler de arter som særlig karakteri-
serer Lophohelia-faunaen, vil jeg dog anføre navnene på de for-
mer som tokes:

Ånomia squamula LIN.
Modiola modiolus Lin.
Nucula nucleus Lin.
Cardium edule Li.
Astarte elliptica Brown.
Saxicava pholadis Lin.
Tectura virginea MöLL.
Lepeta coeca MiLL.
Emarginula fissura LIN.
Gibbula cineraria LI.
Buccinum undatum Lin.

Alle disse arter behøver forøvrig ikke å stamme fra den tid,
da korallen var levende ved Steinkjer. Skjellene i en banke eller
et leirlag er nemlig ikke altid synkrone. Der kan i samme banke
optre former som tilhører forskjellige tider. Dette kan belyses ved
et eksempel. I den ytre del av Trondhjemsfjorden finnes skaller
av Cardium norvegicum, Venus cassina, Tellina crassa, Tapes
edulis, osv., som rester fra en tid, da temperaturforholdene var
så gunstig for disse arter, at de kunde leve i fjordens ytre del.
Hvis der skjedde en landhevning så disse forekomster blev tør-
lagt og der kom en geolog for å studere de organiske rester i
lagene, vilde det være en feilaktig slutning om han antok at de
nevnte molluskarter levet samtidig med dem som nu virkelig eksi-
sterer på de samme steder. Da Lophohelia forekommer i bergbak-
ker, hvor der går sterk strøm, vil den mulighet altid være tilstede,
at skaller av dyr fra de øverste 50 meter løsner og falder ned
blandt korallene. På den måte kan sammenblandes rester av dyr,

Nr. 5] BIDRAG TIL FAUNAENS HISTORIE I TRONDHJEMSFJ. 9

som ikke hører sammen. At der eksisterer sådanne feilkilder må
man være opmerksom på, når man vil danne sig et faunistisk
billede av en given lokalitet til en bestemt tid.

Skjern sen ved buenset

Jernbaneingeniør LantLum gjorde mig i begynnelsen av mai
1919 opmerksom på, at der ved Buenget mellem Selsbak og Heim-
dal var foregått en større utglidning av leir, hvori kunde sees ad-
skillige skjelrester. Da stedet ligger ganske nær ved Trondhjems
by, besøkte jeg Buengskjeringen etpar ganger. Høiden over havet
er ca. 90 m. I skjeringen var øverst stolpeleir med rikelig fore-
komst av skjel. Under dette var blåleir med en mengde skaller
av Portlandica arctica, som forøvrig også forekom i stolpeleiret.
Nedenfor opføres de arter jeg iakttok. Efter disse å dømme, må
forholdene i sjøen under leirets dannelse ha været i høi grad
arktiske.

Pecten grønlandicus Sow. I stolpeleiret avtrykk og bruddstkr.

Modiolaria nigra GRAy. Ganske alm. i stolpeleiret. L. opt. 44 mm.

Modiolaria corrugata StTiMPs. Sparsommere enn nigra.

Portlandia arctica GRay. Almindelig.. L. optil 16 mm.

Portlandia intermedia M. Sars. Ganske alm. L. optil 12 mm.

Portlandia lenticula Farr. Alm. både i stolpeleiret og blåleiret.

Arca glacialis Grav. I stolpeleiret. L. 11 mm.

Leda pernula Mörr.. Både i stolpeleiret og blåleiret. L. 15 mm.

Tellina calcaria CHEMN. L. optil 26 mm.

Thracia truncata Brown. I stolpeleiret. L. ca. 36 mm.

Siphonodentalium vitreum M. SARs.

Lunatia grønlandica Brck.

Natica affinis. Gwen.

En liten flintknoll fantes i stolpeleiret. Dessuten levninger av
en slangestjerne, som dr. TH. MORTENSEN har bestemt til Ophioc-
fen sericeum For»Es. Den er ny for Norges kvartærhistorie.

Bersundert

Beisundet kaldes sundet mellem Garten og Beian. I midten av
juni 1917 tok jeg på Garten-siden av sundet endel fossiler i en
høide av 0—1*/» m. over tanggrensen. Følgende arter er bestemt:

Pecten islandicus Lin. Flere skaller. Høide optil 90 mm.

GCardium edule Lin.

Venus casina Lin. L. optil 52 mm.

Tapes edulis CnHemNn. 2 skaller, 1. 56 og 62 mm.

Tapes pullastra Mont. Mange skaller. L. optil 36 mm.

Dosinia exoleta Lin. 1 skal, 1. 44 mm.

Tellina baltica Lm.

10 0. NORDGÅRD MR

Mya truncata Lin. Flere store skaller, 1. optil 85 mm.

Pholas candida Lin. Bruddstykker.

Zirphæa crispata Lin. 1 skal, 1. 58 mm.

Nacella pellucida Lin.

Purpura lapillus Lin.

Buccinum undatum Lin.

Beisundet er interessant derved, at Zirphæa crispata lever der
fremdeles i stort individantal. Om kvelden den 23. august 1910
så jeg på Garten-siden av Beisundet sifonene av en musling stikke
op av leiret. Jeg antok det måtte være Zirphæa, og dagen efter
opspadet vaktmester Rorr ved hjelp av et markjern flere individer
av denne art. De stod langt nede i det hårde, faste leir og det
var vanskelig å få dem op. De kan neppe heller nåes uten ved
stor fjære. Under de nevnte dager i august 1910 var der så stor
fjære, at Beisundet var bare en smal, grund rende. Laminaria
digitata falt omtrent tør og mange individer av Strongylocentrotus
drøbachiensis lå på det tørre, så innmaten blev opspist av fugler.

Zirphæa crispata er en av de former som lett kan oversees av
zoologene. Arten kan ikke fåes i skrapen, da den sitter dypt nede
i hårdt leir. Ved stranden kan den også undgå opmerksomheten,
fordi dens område kun tørlegges ved storfjære.

Tarva.

Tarva ligger litt nordenfor utløpet av Trondhjemsfjorden på
en retningslinje Røberg—Agdenes. Det er en liten samling av
øver, hvorav den største heter Husøy. I den nordlige del av Husøy
ligger gården Myren, hvor jeg i august 1915 tok adskillige mollu-
sker, dels i veigrøftene, dels i et sandtak. Forekomstens beliggen-
het kan anslåes til 5—10 m. o. h. Finnestedet må sies å være av
betydning, da det i nogen grad utvider vor kunnskap om de i
Trondhjemsfeltet forekommende kvartære mollusker. Følgende ar-
ter er identificert:

Anomia squamula Lin. Små eksemplarer.

Anomia aculeata Lin.

Anomia patelliformis Lyn. Flere store eksemplarer.

Pecten pusio Lin. Bare 1 skal.

Pecten islandicus Mirr. Bruddstykke av et større eksemplar
og av flere små.

Pecten tigrinus Mitt. Flere skaller.

Modiola modiolus Lin. L. optil 96 mm.

GCardium fasciatum Monrt. Ganske alm.

Gardium norvegicum SPENGL. L. optil 59 mm.

Astarte banksi Lracn. Ganske alm.

Nr. 5] BIDRAG TIL FAUNAENS HISTORIE I TRONDHJEMSFJ. JUS

Astarte sulcata DA Costa. Sjelden.

Astarte elliptica BROWN.

Venus casina Lin. Mange eksplr. L. optil 55 mm.

Venus gallina Lin. Mange små individer.

Venus fasciata MonTt. Flere skaller. L. optil 28.

Venus ovata Don.

Tapes edulis CHEMN. Ganske alm. L. optil 62.

Dosinia lincta Putten. Etpar små skaller.

Dosinia exoleta Lin. 3 små skaller. L. 44 mm.

Lucinopsis undata Penn. 4 skaller. L. optil 27 mm.

Cyamium minutum FABR.

Kellia (Lasæea) rubra Mont.

Montacuta bidentata Mont.

Mactra elliplicra Brown. 2 skaller. L. optil 80 mm.

Tellina crassa GmeL. L. 50.

Tellina calcaria CHemN. 1 skal.

Psammobia vespertina Cnemn. 42 skaller. L. optil 34 mm.

Solen ensis Lin. L. 160 mm.

Thracia villosiuseula Maca. 16 skaller. L. optil 50 mm.

Corbula gibba Orrvi. 1 skal.

Mya truncata Lin. Flere skaller. L. optil 46 mm.

Saæicava pholadis Lin. Små skaller.

Saxicava arciica Lin. Små skaller.

Patella vulgata Lin. 3 stykker.

Tectura virginea Mörtr. Alm.

Emarginula fissura Lin.

Margarita grønlandica CnrEmn. Mange små.

Gibbula cineraria Lin. Mange små eksemplarer.

Gibbula tumida MONT.

Capulus hungaricus LI.

Lunatia intermedia Pur.

Littorina littorea Lin.

Littorina obtusata Lin.

Lacuna divaricata FABR. Alm.

Hydrobia ulvæ PrENn. Alm.

Onoba siriata Mont.

Rissoa parva på Costa. Alm.

Bittium reticulatum pA Costa.

Clathurella linearis Mont.

Nassa incrassala STRØM.

Utriculus truncatulus BRUG.

Desuten fantes av echinodermer Echinocyamus pusillus O. F.
Mörr. og bruddstykker av Echinus esculentus Lin.

12 SA AG 0. NORDGÅRD Jeg [1920

3. Bemerkninger om nogen av de fundne kvartærfossiler.

(tenodiscus crispatus RETzIUs.

Av asterider var hittil ingen kjent fra Trondhjemsfeltets kvar-
tær. I 1911 fikk jeg fra amtsingeniør BartH sendt etpar leirklum-
per, som var tatt på Uglen i Klæbu i en høide av ca. 100 m. o. h.
Der var innleiret restene av en sjøstjerne, som jeg antok var oven-
nevnte art. I 1920 sendte jeg de fossile rester til dr. Tn. MorTENSEN
som sikkert bestemte arten til Ctenodiscus crispatus. Man måtle
vente, at rester av denne arktiske sjøstjerne også fantes i Trøn-
delagens havleir, og nu er det altså skjedd. Forøvrig er denne art
funnet ved Øvre Foss i Aker, hvor MicHaEL SARS! i begynnelsen
av 1860-årene tok 9 eksemplarer, hvorav 3 ganske hele. — I nu-
tiden forekommer arten på enkelte steder i stor mengde i Trond-
hjemsfjorden, og den går sydover omtrent til Stat. M. Sars fant
den i 1859 på flere lokaliteter ved Kristiansund, 40—80. favner?.
I forhandlinger ved de skandinaviske naturforskeres 4. møte i Kri-
stiania 1844 omtaler Rascr (5. 258), at han fant Ctenodiscus polaris
hyppig i Gjøsund mellem Vigra og Valderø (litt nord for Ålesund).
Dette er artens hittil kjente recente sydgrense ved vor kyst.

Ophiocten sericeum FORBES.

I feirskjeringen ved Buenget tok jeg i mai 1919, ca. 90 m. o. h,,
rester av en slangestjerne, som dr. Tn. MORTENSEN identificerte
til ovennevnte art. Den er ny for vor kvartærhistorie, men dens
forekomst i leir fra koldt hav er ikke påfallende, da arten i nu-
tiden har en stor utbredelse i nordlige have.

Pecten maximus LIN.

Skaller av denne prektige musling omtales av P.A. Øyen? fra
Sve i Skatval, 35 m. o. h. Et bruddstykke av en skal av denne art
tok jeg i juli 1909 ved Lauvtangen i Åsen, ca. 2 m. o. h. Det er
den innerste lokalitet i Trondhjemsfeltet, hvor denne store Pecten
hittil er observert som fossil. Den lever nu ikke lenger i fjorden,
men V. SrorM opfører den som forekommende i øygarden uten-
for fjordens munding. Kjempeskaller av arten har jeg sett fra
Bolgvågen ved Kristiansund, hvor de blev tatt sommeren 1920 av
amanuensis A. Bjørn (i fjæren). De største hadde en høide av
130 mm.

Fossile dyrelevninger fra kvartærperioden, s. 20.
Norges echinodermer, s. 28.
II, s. 140.

1
2
3

Nr. 5) BIDRAG TIL FAUNAENS HISTORIE I TRONDHJEMSFJ. 13

Pecten pusio Lin.

Blant fossilmaterialet fra Tarva fantes 1 skal av denne art (se
foran). Den nevnes av P. A. Øyen! fra Reppe teglverk, Langstein
og Steinkjer teglverk. Jeg har funnet P. pusio levende bl. a. i Hest-
nessund på Hitra. Arten går også inn i fjorden, da jeg har et eks-
emplar fra Brekstad, Ørland, hvor det forekom blant kalkalger i
et dyp av 15—22 m. Synderlig langt inn i fjorden går arten neppe
i nutiden. Jeg har vistnok ved Galgenes i Rissa tatt et skal på
et dyp av 100 m., men dette skal kan være meget gammelt.

Arca nodulosa O. F. Möunr.

Såvidt jeg vet, er denne art ikke funnen fossil hverken på syd-
vestkysten eller i Trøndelag. Ifølge G.O, Sars forekommer arten
levende i nutiden fra Kristianiafjorden til Bodø og Lofoten. Både
Norman og FrieLe opfører den fra fjordene ved Bergen, GRIEG
nevner den fra Sognesjøen og ytre Nordfjord og D. C. DANIELSSEN
fra Kristiansund. I Trondhjemsfjord har jeg tatt levende eksem-
plarer av Å. nodulosa på døde grener av Lophohelia både ved
Røberg og i Skarnsund.

Area tetragona Poul.

Både Å. nodulosa og Å. tetragona er ifølgseBrøGGERr? funnen av
MönsTErR i nærheten av Brevik i skjelbanker som lå ganske nær
den nuværende strandlinje. Å. nodulosa er også tatt av M. Sars>
i leir og sand ved Drøbak sammen med rester av Lophohelia.
Å. tetragona er ennvidere funnen av Karpnor* ved Grimsmo i
Surendal, 7—8 m. over tangranden. Endelig kan bevises at Å. te-
tragona har levet i Trondhjemsfjorden i den postglaciale varme-
tid, idet jeg i juli 1909 tok et skal av denne art ved Lauvtangen i
Åsen, 1—2 m. over tanggrensen. Levende er Å. tetragona angitt
fra følgende lokaliteter: Korsfjorden (Norman) Bognestrømmen
og Kinnsundet (FrieLE), Sognesjøen (GRIEG). I beretningen om
den zoologiske reise, som D.C. DaANIeLsseNn? foretok sommeren 1858
sammen med JoHaN KOREN og professor LILJEBORG fra Upsala,
meddeles at et eksemplar av denne art blev funnen av Koren på
stenet bund ved Molde. Sammesteds anføres: «Professor Liljeborg
har tidligere funnet den ved Grip (Kristiansund), der muligens
blir dens nordligste grense.» Imidlertid kan jeg nu utvide den

1 IT, s. 393.

2 Kristianiafeltet, s. 512.

3 Fossile dyrelevninger fra kvarlærform., s. 99.

4 Bidrag til Romsdals amts kvartærgeologi, I. D. kgl. n. vid. selsk. skr.
1915, nr. 7, s. 120, 124.

5 D. kgl. n. vid. selsk. skr. i det 19. årh., 4. b., s. 137.

14 0. NORDGÅRD [1920

recente utbredelse av Å. tetragona til Trondhjemsfjorden". Blant
materiale som var samlet ved Brekstad på Ørland i juni 1901 av
dr. G. SWENANDER fantes også et eksemplar av denne sjeldne Arca.
Den levet her på kalkalger, følgelig på ganske grunt vann.

Cardium norvegicum SPENGL.

Som foran nevnt, fantes skaller av denne art ved Myren på
Tarva. Den er ny for Trondhjemsfeltets kvartær. Arten lever i
nutiden i øygarden utenfor Trondhjemsfjorden og i den postgla-
ciale varmetid har den også levet inne i fjorden. I juli 1913 tok
jeg et skal (1. 48 mm.) ved Galgenes i Rissa på et dyp av ca. 100 m.

Cyprina islandica Li.

Denne art er ingen sjeldenhet blant kvartærfossiler, men jeg
tar den med her, fordi jeg har iakttatt nogen skaller av en used-
vanlig størrelse. Fra fjæren i Bolgvågen ved Kristiansund tokes av
A. BJørn nogen veldige eksemplarer sommeren 1920. Maksimums-
lengde var 115 mm. Et skal av Cyprina fra Bolgvågen med lengde
115 mm. hadde en tykkelse av 6—8 mm. og veiet 192 gr. 2 sam-
svarende skaller (1. 107 mm.) veiet 250 gr. I august 1909 tok jeg
i Hestnessund på Hitra samsvarende skaller av Cyprina med en
lengde 110 mm. og en vekt tilsammen på 225 gr. Så store levende
eksemplarer har jeg ikke sett i Trondhjemsfjord eller dens omgi-
velser, men Epvarp Havnø har sendt mig skaller av levende Gy-
prina fra Træna i Nordland. Lengden var 115 mm. og vekten av
begge skaller 197 gr. Disse kunde hamle op med skaller av Cy-
prina fra Bolgvågen i lengde, men et av de største skaller fra
Bolgvågen veiet næsten likemeget som begge skaller fra Træna.

Venus fasciata Don.

Denne art er vistnok ikke funnet levende i Kristianiafjorden.
De skaller som ASBJØRNSEN? tok, maa vel betraktes som fossiler.
Imidlertid må den fossile forekomst i Kristianiafeltet være meget
sjelden, da arten ikke opføres hverken av BrøGGEr eller ØYEen.
Derimot er den tatt på etpar steder i Bergensfeltet av KoLperuP>.
Ennvidere har KarLpHoL* påvist artens forekomst i postglaciale
avleiringer i Nordfjord, på Søndmør og Nordmør. I Trondhjems-
feltet blev et eksemplar tatt av M. Sars i lavtliggende skjelbanker

1 På sin reise i 1859 fant også M. Sars Å. tetragona ved Grip. Nyt Mag.
f. Naturv., bd. 11, s. 245.

? Kristianiafjordens Littoralfauna. Nyt Mag. f. Naturv., bd. 7, 1853.

3 Bergensfeltet. B. M. A. 1907, nr. 14, s. 202.

4 Romsdals amts kvartærgeologi, I. D. kgl. n. vid. selsk. skr. 1915,
nr vs,us. 1445

=

5 Dyrelevninger fra kvartærperioden, s. 69.

Nr. 5] BIDRAG TIL FAUNAENS HISTORIE I TRONDHJEMSFJ. 15

på Ørland. Som foran nevnt fant jeg i 1915 flere skaller på Tarva
i en høide 5—10 m. Arten har ikke været å se i den store mengde
av fossilmateriale som P. A. Øyen har gjennemgått fra Trond-
hjemsfjordens omgivelser, og det er sannsynlig, at V. fasciata ikke
har trengt synderlig langt inn i fjorden selv under de gunstigere
forhold i den postglaciale varmetid. I de vestlandske fjorde er
den ifølge JamESs Gricc* ikke så sjelden i nutiden. Den recente
nordgrense setter G. JEFFREYS* til «Havøsund near N. Cape», men
denne angivelse tror jeg trenger nærmere bekreftelse. Dr. ARTHUR
Krause? har tatt et levende eksemplar av V. fasciata (I. 16 mm.)
ved Kobberdal i mundingen av Ranenfjorden fra et dyp av 15 fav-
ner(dkes 13).

Kellia (Lasæa) rubra Mont.

Denne art opføres av BRØGGER for Kristianiateltet og Katpnor*
har tatt den i flere postglaciale banker på Nordmør. Arten kan
nu også noteres for Trondhjemsfeltet, da jeg i 1915 fant den på
Tarva.

Lutrarta elliplica LAM.

Ovennevnte art fantes av M. Sars i Ørland-bankene. Under en
skrapning (5—50 m.) på Brekstadbugten, Ørland, i juni 1917, fant
jeg 2 sammenhørende skaller av Lutraria, 1. 102 mm., samt en
enkelt skal, I. 110 mm. I samlingen av store skjel fra Bolgvågen
ved Kristiansund var der også flere skaller av Lutraria, hvis
maksimumslengde var 130 mm.

Solen ensis Lin.

Skaller av denne eiendommelige musling er funnen på en
mengde lokaliteter i Trondhjemsfeltet fra øygarden til Snåsa. Un-
der skrapning i fjorden er sådanne skaller ofte å se. Men levende
Solen har ikke været å opdage i fjorden, og jeg begynte næsten
å tro, at arten ikke lenger lever innenfor Beian, tiltross for at den
før har gått helt inn til Snåsa. Imidlertid hører nok Solen ensis
til de arter, som ikke er så lett å påvise. Likesom Zirphæa eris-
pata graver sig dypt ned i leiret, borer Solen sig ned i sanden,
så bundskrapen vanskelig kan nå den. Under en skrapning ved
Gjeitneset i juni 1921 på sandbund fra 10—50 m. fikk vi op et

1 Hardangerfjordens fauna. B. M. A. 1913, nr. 1, s. 64.

2? Mollusca procured during the Lightning and Porcupine Expeditions.

3 Beitrag zur marinen Fauna des nördlichen Norwegens. Wissenschaft-
liche Beilage zum Programm der Luisenstådtischen Oberrealschule. Ostern
1887. Berlin, 1887.

4 Romsdals amts kvartærgeologi. D. kgl. n. vid. selsk. skr. 1915, nr. 7,
S. 144.

16 0. NORDGÅRD Me [1920

bruddstykke av en levende Solen. Den tunge skrape hadde gravet
sig et stykke ned i sanden og avskar skallene, men et stykke av
dyret fulgte med og S. ensis kan altså med sikkerhet angies som
levende i Trondhjemsfjord i vor tid.

Xylophaga dorsalis Turn.
Som foran nevnt, fantes denne art blant materiale fra Tangen
teglverk i Stjørdal. Den er ny for Trondhjemsfeltets kvartær.

Trochus occidentalis MiGH. et ADAMS.

Jens Hormpokr! har meddelt, at det eneste sted i Nordeuropa
hvor denne art er funnen fossil, er Steilneset ved Vardø, hvor den
blev tatt av samlagsbestyrer K. Dant i en høide av 1.5 m. o. h.
(1. ce. s. 28). Dette sjeldne fossil kan også opføres for Trondhjems-
feltet. På Lophohelia-revet i Sandvågen tok jeg i 1909 et eksem-
plar av T. occidentalis litt ovenfor den nuværende fjære?. Levende
eksemplarer har jeg sett enkelte ganger fra koralbunden i fjorden.

Trochus conuloides LaMArck (T. zizyphinus JEFFR.).

Denne vakre snegl er vistnok en sen innvandrer og den har
neppe nogengang trengt synderlig langt inn i fjordene KorLperup*
har imidlertid funnet den fossil i skjelbanken ved Bernestangen
i Osterfjord. I Trondhjemsfeltet er arten hittil ikke iakttatt, men
Epvarp Havnø har sendt mig to fossiler av T. conuloides, høide
25 mm. De var funnen på Myken, Helgeland, i juli 1911 i en
høide av 3— m. o. h. Myken er artens hittil kjente kvartære
nordgrense. Den recente nordgrense er ikke sikkert konstatert, men
arten går i nutiden neppe så langt mot nord som til Myken.

Cancer papurus LIN.

I videnskapsselskapets samlinger finnes etpar klør av taske-
krabbe fra et eller annet teglverk i Stjørdal. I selve fjorden er
den nu meget sjelden, men det hender at den forekommer. I
første halvdel av oktober 1911 fiskedes en taskekrabbe på garn
ved Gjeitastranden. Det påståes også, at hummeren en sjelden
gang kan komme inn i fjorden. Omkring 1890 fiskedes en hum-
mer straks utenfor Digermulen ved Trondhjem, og i august 1916
blev det meldt, at en hummer blev fanget på flyndregarn i Stjør-
dal. Hummer er ikke med sikkerhet påvist som fossilt. Derimot

Om faunaen i nogle skjelbanker og lerlag ved Norges nordlige kyst.
. U. Årbok f. 1904, nr. 1, s. 44.

Et gammelt Lophohelia-rev. D. kgl. n. vid. selskr. skr. 1912, nr. 83. s. 5.
Bergensfeltet, s. 207.

Daniel Danielsen, Glacialgeol. undersøkelser omkring Kristiansand.
Nyt Mag. f. Naturv. Bd. 47, sep. s. 68.

N.

PR onmDd+»-

Nr. 5] BIDRAG TIL FAUNAENS HISTORIE I TRONDHJEMSFJ. 117

har Dantet DANIeLseENn ved Kristiansand funnet en hel del fossile
rester av Hyas araneus Lin. (1. c. s. 40). M. Sars! opfører flere
fossile Malacostraca og BRØGGER?” angir fra tapesbankene ved Om-
medalsstrand: Cancer pagurus LIN., Carcinus mænas Lin. og Ina-
chus dorsettensis PENN.

Nephrops norvegicus Lin.
Til de ovenfor nevnte fossiler av Malacostraca kan jeg nu føie
bogstavhummer, hvorav jeg fant et stykke av en fot med full-
stendig fossilisasjon blant materiale sendt av Martin Mor fra
Tangen teglverk i Stjørdal (fig. 1). Arten er ny for
vor kvartærhistorie. Også i nutiden forekommer bog-
stavhummer av og til i Trondhjemstfjord. I desember
1909 kjøpte jeg et eksemplar på Trondhjems fisketorv.
Det var fanget ved Høvringsneset, altså like inn på
byen, på et dyp av 80 m. Totallengden var 405 mm.
og avstanden fra pandetornen til halevilten 235 mm.
Bogstavhummeren går også lengere inn i fjorden. I
midten av februar 1913 fikk vi med flyndrenot på
strekningen mellem Ytterøy og Innerøy et eksemplar
av Nephrops på et dyp av 50—60 m. Artens recente
nordgrense settes av Carl Dons til Lofotens.

Molva sp.

Blant materialet fra Tangen teglverk var også no-
gen rester av en fisk, som dr. Heriur WinGk bestemte
« . jor Str. av
til en art av lange. Det var en ufullstendig under- Fl, or
kjeve og nogen hvirvler. av. mOnDegie.

For riktig å kunne studere faunaens forandringer i et bestemt
område, er det nødvendig at samarbeide finner sted mellem geolo-
ger og zoologer. Geologens arbeide stanser ved fjæren, men netop
der tar zoologen fatt. Det kan i denne forbindelse være nyttig å
minne om, at der også finnes fossiler på havbunden. Når f. eks.
Cardium norvegicum ikke lenger lever i Trondhjemsfjord og jeg
tar op et skal av arten ved Galgenes, er dette skal et fossil, og det
forteller noget om artens utbredelse i en tidligere periode. I fauna-
historisk henseende er tapestiden særdeles interessant ved den be-
tydelige innvandring av sydlige varmeelskende former, som tren-

Dyrelevninger fra kvartærperioden, s. 118.
Kristianiafeltet, s. 439.
Nord-Norges Decapoder. Tromsø mus. årsh. 37, s. 58.

CO OJ

18 0. NORDGÅRD. BID.TIL FAUNAENS HIST. I T.HJEMSFJ. (1920. Nr. 5]

ger langt mot nord og delvis inn i fjordene. Ved den påfølgende
klimatforverring finner en retrograd faunabevægelse sted. H. Kiær
har ved Tromsø funnet skaller av mollusker, som ikke lenger le-
ver der, f. eks. Pecten septemradiatus, Cardium echinatum, Venus
ovata, Patella vulgata, etc. Likeledes har O. T. Grønutig* i fossil-
førende lag i Korgen ved Ranenfjord påvist sådanne arter som
Nucula nucleus, Cardium echinatum, Dosinia lincta, Abra alba,
Aporrhais pes-pelecani, ete. Faunaen i disse forekomster henfører
Grønlie til den varmeste del av den postglaciale tid. Fra Trond-
hjemsfeltet kan der anføres en rekke eksempler på denne tilbake-
skridende bevegelse av varmekjære sjødyr. Gjennemgående trek-
ker de sig lengere mot syd og utover i fjordene. Enkelte arter går
endog ut av landets fauna, mens nogen andre holder sig på et så
innskrenket område, at de med rette kan kalles tapesrelikter.

1 Om kvartærtidens marine avleiringer ved Tromsø. Tromsø Mus. Årsh.
25, s. 38—39.

> Kvartærgeologiske iakttagelser fra Korgen i Ranen. Tromsø Mus. Årsh.
33, S. 85—86.

MERAKER FLORA

AV

ANDRA NOTØ

DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1920. NR. 6

AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM
EA

Meraker herred er 1299.3; km? stort, og ligger paa begge sider
av Stjørdalselvens øvre løp. Herredets utstrekning fra syd til nord
er 47 km., og fra vest til øst 38 km. Det omgives av Selbu, Hegre,
Skogn og Værdalen. I øst grænser det til Sverige.

Herredets nordligste punkt ligger ved Sulsjøene (mot Værda-
len), 639 36” n. br.; dets vestligste punkt ligger paa toppen av Skar-
ven, 09 44' ø. 1., dets sydligste paa toppen av Fongen, 63" 11” n. br.,
og dets østligste punkt er grænserøs nr. 163, øst for Halssjøfjeld.
I8907førll:

Meraker sogn med Stordalens kapel er den øvre del av Hegre
prestegjeld. Herredets nærmeste avstand fra sjøen (Trondhjems-
fjorden) er i luftlinje ca. 31 km., fra toppen av Skarven til Hell.
Ubetydelig længere er avstanden fra Stjørdalshalsen til grænsen
ovenfor Kvaseraamoen.

Største delen av Meraker ligger temmelig høit over havet. Dets
laveste punkt ligger saaledes ca. 70 m. 0 h. — 13.4 km. ligger mel-
lem 60 og 150 m. o. h.; 36. km.* meller 150 og 300 m.; 467.g km.*
mellem 300 og 600 m.; 702.; km.* mellem 600 og 900 m.; 78.9 km.*
mellem 900 og 1200 m.,og 0.7 km.” mellem 1200 og 1500 m. Eller
uttrykt procentvis: 1.05 % av herredets samlede flateindhold ligger
mellem 60 og 150 m. o. h.; 2.75 % mellem 150 og 300 m.; 36 9%o
mellem 300 og 600 m.; 54.07 % mellem 600 og 900 m.; 6 % mellem
900 og 1200 m., og 0.06 % mellem 1200 og 1500 m. Altsaa ligger
96.17 ef? mere end 300 m. o. h. Det sier sig selv at dette maa utøve
en betydelig indflydelse paa vegetationen. Meraker er i det store
og hele tat et fjeldplataa, om end med mange forsænkninger og
forhøininger. De vigtigste av de første er: Færsdalen fra Sulsjøene
til Færen; sænkningen mellem Færen og Funsjøen, hvorfra Fun-
dalen fører ned til hoveddalen. Paa vestsiden av de to dalfører
er der betydelige fjeldvidder, hvis høieste dele er Kliningen, 941 m.,
og Blaastoten, 917 m. Den sydligste del av denne, Kirkebyfjeldet,
skraaner temmelig brat ned mot hoveddalen. Saavel disse som de
fleste andre fjeld i Meraker har avrundede former. Mellem dal-
sænkningen Færen—Meraker og Langen—Fjergen—Kobberaaen
ligger en temmelig ensformig slette, hvorfra en del aasrygger hæ-
ver sig op til en høide av ca. 700 m. o. h. Mellem Langen—Færen
i vest og riksgrænsen i øst, Sulsjøene—Storsjø i nord og Fjergen

4 - ANDR. NOTØ — (1920

—hHalssjøen i syd ligger et temmelig mægtig fjeldparit, bestaaende
av Kjølhaugene i nord og Liafjeldene, Blaahamrene og Halsøfjeld
i syd. Dette fjeldparti danner en sammenhængende enhet, om det
end ved dype botner og skar er delt i flere deler. De fjeld som
paa rektangelkartet kaldes Bjørdalsfjeld og Halsefjeld, kaldes av
indbyggerne Blaahamrene. Bjørdalsfjeld kalder de det lille fjeld
som ligger nordøst for Steinklevfjeld. — Partiet mellem Halssjøen
—Fjærgen og Tevla er meget brat ned mot nævnte indsjøer, oven-
paa med avrundede koller. Den vestligste del av dette fjeldparti,
Midtsundstøten og Mildreklumpene, skraaner jevnt av mot Tov-
modals-myrene. Den østligste del, paa grænsen, danner en sam-
menhængende række av mere eller mindre avrundede koller. Det
nordligste parti bærer fællesnavnet Kjærringfjeldene, det sydlige
Skillerfjeldene. Av kollene paa Kjærringfjeldene kan mnævnes
Kjærringklumpene (1067 og 1018 m.), Hua, nordøst for Storkjær-
ringvand, 1015 m. og Larsklumpen, nordvest for samme vand,
995 m. De sydligste Skillerfjeld skraaner jevnt ned mot Skurdals-
porten og Floene. Paa sydsiden av Skurdalsporten hæver Storli-
høgda sig op til en høide av 795 m. o. h., paa norsk side. Straks
ost for riksgrænsen gaar eu tverdal i nord—syd mellem Storli-
høgda og det paa svensk side liggende Storlifjeld. Dette sidste
heter paa rektangelkartet Skurdalsfjeld, mens Storlihøgda heter
Storlifjeld. I denne betydning kjendes ikke disse navne længer av
beboerne. Efterat Storlien blev et saa centralt sted, har fjeldet
ovenfor den faat navnet efter den, og navnet Skurdalsfjeld er død
bort. For at undgaa forveksling maatte saa det gamle Storlifjeld
omdøpes til Storlihøgda.

Partiet paa sydsiden av Tevla er ikke saa vandrikt som det paa
nordsiden; men det har en uendelighet av større og mindre dal-
fører. Vest for elven Torbjørka ligger et mægtig fjeldparti, som
strækker sig fra Stjørdalselven i nord til Øielven (i Selbu) 1 syd.
Her forekommer tildels vilde fjeldpartier. De høieste av toppene
her er: Fondfjeldet, 1098 m., Midtfjeldet, 903 m., Storfjeld, 1058 m.,
Mandfjeld, 1006 m. og Skarven, 1180 m. Mellem Torbjørka og den
øvre del av Tevla ligger de vidtstrakte aaser Røsaas, 543 m., og
Dalvola, hvor Midtkveldklumpen hæver sig op til 697 m. Dalvola
fortsætter mot sydost og gaar der over i Lillefjeldet, som igjen
hænger sammen med grænsefjeldene Storkluken, 1108 m., Lille-
kluken, 940 m., og Steinfjeldet, 903 m. Dette sidste fjeld er for en
stor del utilgjængelig paa syd- og østsiden. — Partiet mellem de
sydligste tilløp til Torbjørka og grænsefjeldene er temmelig ens-
formig og bestaar av myrer og lavere aaser, for det meste i en
høide fra 500 til 700 m. o. h. Længer sydpaa, mellem Lødølja og
grænsen, hæver terrænget sig noget igjen. Her har vi grænsehøi-
dene Storrundhaugen, 950 m., og Enlivola, 876 m. Herfra har vi

Nr. 6] MERAKER FLORA EE ED

vestover: Klukskaftet, 902 m., Blaahammerkleppen, 989 m., Falk-
fangervola, 1025 m., Horradalsskaftet, 971 m. og Bjørnegfjeldet,
911 m., Gilsaafjeldet, 969 m., som med Grupefjeldet, 928 m., danner
sammenhængende rygger. Mellem Lødølja og Gaasetjernet har vi
den vakre, langstrakte og i botanisk henseende interessante Vola
(Lødølja-Vola), som har en høide av 853 m. Den er omgit av my-
rer paa alle kanter. Straks vestenfor Vola træffes To- og Ram-
fjeldets bratte sider, paa de fleste steder aldeles utilgjængelige.
Etfjeldet, Tofjeldet, Ramfjeldet og Saufjeldet, de tre sidste, hen-
holdsvis 1050, 1250 og 1050 m., er forhøininger paa samme plat-
form, med en dyp dal adskilte fra Fongen, traktens høieste fjeld,
1459 m. o. h.

Fraregnet det sydvestlige hjørne hører næsten hele Meraker
herred til Stjørdalselvens nedslagsdistrikt. Stjørdalselven, som i
sit øvre løp heter Tevla, har sit utspring i Sverige, ca. en fjer-
dingsvei fra riksgrænsen. Straks efterat den har passert grænsen,
danner den den lille, vakre Helvetesfos, eller, som den nu almin-
delig kaldes, Brudesløret. Dette navn har den vistnok faat av de
svenske turister som om sommeren ligger paa Storlien. Og Brude-
sløret høres jo adskillig penere ut end Helvetesfossen. Paa sin vei
nedover mottar Tevia tilløp fra begge sider. Vandrikest er Dal-
aaen, som har sit utspring paa Storkluken, og som under sit løp ned
over mottar mindre bielver fra hele det søndre nedslagsdistrikt.
Nedenfor Rosaasen løper saa Tevla og Torbjørka, som kommer fra
Skarvens sydøstlige heldning, sammen og danner Stjørdalselven.

Indsjøene og de mindre vand, ialt ca. 870, ligger for det meste
saa høit over havet at der er meget faa vandplanter som kan tri-
ves der.

Befolkningen i Meraker er for det meste samlet paa flaten fra
Tevlas og Torbjørkas sammenløp og ned til Gudaa, samt i den
nederste del av Torbjørkdalen. Paa flaten øverst i Tevldalen bor
nogen faa familier. Professor M. N. Btyrt omtaler — i sin reise-
beskrivelse fra 1824 — kulsvierkolonien i Tevldalen. Men antage-
lig har der i Tevldalen vært sætre før kulsvierne nedsatte sig der.
I Stordalen — mellem Røsaas—Dalvola og Storkluken — bor der
flere familier, og her blev i 1863 opført et kapel, en langkirke av
tømmer. Stordalen og Kluksdalen har vistnok fra først av vært
sæterplasser; men bergverksdriften, som begyndte i Meraker ved
at Lillefjeldets gruber kom i drift 1761 og Gilsaa i 1770, har gjort
at flere i tidernes lop har bosat sig deroppe. Det er væsentlig
fædrift folk lever av der. Brytt (1. c.) meddeler at man hadde
dyrket korn der i 14 aar; men bare i ett av disse aarene blev det
modent.

En kunde ha ventet at Meraker skulde ha hat et ekte indlands-

OM Å ANER. NOTØ 1920

klima; men det er langt fra tilfældet. De milde, vestlige og fuk-
tige vinde er de fremherskende. De sætter som oftest fra Trond-
hjemsfjorden op Stjørdalen. Heroppe, og end mere paa grænse-
fjeldene, fortættes vanddampene, saa der falder meget regn. Vist-
nok er den aarlige nedbørsheide for selve Meraker opgit til 844 mm.;
men utvilsomt regner det betydelig mere i øvre Meraker. Her
ligger ogsaa ofte taake, mens det i nedre Meraker kan være klart
veir. Dette er uten tvil en av aarsakene til at Meraker-fjeldene
ikke er saa rike paa arktiske planter som én skulde ha ventet. De
slore myrstrækninger, hvorfra en masse vand fordamper, gjør vel
ogsaa sit til at luften der vil holde sig fuktig.

En viktig faktor for vore fjeldplanters vedkommende er jord-
bundens geognostiske beskaffenhet. Bestaar bjergene av gabbro,
grønsten, gneis, granit eller kvartskifer, skyr de fleste arktiske
planter disse trakter. Aarsaken hertil er neppe bare underlagets
kjemiske sammensætning, men snarere den at jord, dannet av
disse bergarter, blir saa lett for tør. Derimot holder jord, dannet
f. eks. av lerglimmerskifer, meget mere paa fuktigheten. Dette
har jeg undersøkt mange ganger paa fjeldene i Tromsø amt. Sær-
lig kommer dette tilsyne hvor planten vokser paa næsten snaue
fjeldet. I den + forvitrede skifer trænger plantenes røtter sig ned;
men dette kan de ikke gjøre paa «urfjeldet». Følgende arktiske
planter som jeg har iagttat i Meraker, har jeg utelukkende set
paa skifer elier kalk: Asplenium viride, Woodsia alpina, Trisetum
spicatum, Poa arctica, Carex microglochin, GC. rupestris, C. atrala,
C. ustulata, Elyna Bellardii, Cobresia, Juncus castaneus, Chamor-
chis, Salix arbuscula, S. polaris, S. reticulata, Dryas, Phaca, Gen-
tiana nivalis og fruticans. Gentiana nivalis trives dog i det nord-
ligste Norge ogsaa godt paa gneis- og granitunderlag. — Da fjel-
dene i den nedre del av Meraker, helt fra grænsen i syd til Færen
i nord, bestaar av gneis, gabbro, kvartsskifer og lignende haardt
underlag, mens de østligere bestaar av mere eller mindre lese ski-
fere, sier det sig selv at der maa bli en betydelig forskjel paa
vegetationen i vest og øst. SJØGREN samlet Gobresia, Juncus cd-
sianeus m. fl. paa Fondfjeldet. Det er ikke tvil om at han her
har truffet paa en flek hvis underlag har vært skifere. Naar han
derimot opgir Phaca, Carex rupestris, Salix polaris og Dryas fra
gabbrofjeldet Fongen, saa har han her ikke skilt mellem Fongen
og Ramfjeldet. I hvert tilfælde anser jeg Phaca utelukket fra Fon-
gen. Phaca vil nemlig ha litt ly; men det er utelukket paa dette
golde, nakne fjeld. De planter som foretrækker kalkholdig under-
lag, er sparsomt repræsentert i Meraker. Kalkforekomstene der er
indskrænket til et par steder: et sted nær gaarden Ringen, To- og
Ramfjeldets fælles fot, samt sparsomt ved Kjærringvand.

Nogen nævneværdig forskjel paa vegetationen inden silurom-

Nr. 6] (MERÅKER FLORA Pene 7

raadet og paa de løsere skifere utenfor samme iakttok jeg ikke.

Følgende arktiske planter, som findes saa vel paa Dovre eller
i de tilstøtende trakter som i det nordligste Norge, er hittil ikke
fundne i Meraker: Equisetum scirpoides, Vahlodea atropurpurea,
Catabrosa algida, Triticum violaceum, Garex parallela, G. capitata*,
GC. bicolor, GC. misandra, Juncus arcticus, Luzula parviflora*, L.
nivalis", Koenigia, Sagina nivalis", S. caespitosa*, Alsine hirta”,
Cerastium arcticum, Melandryum apetalum*, Ranunculus hyper-
boreus, R. nivalis, Papaver radicatum*, Draba alpina*, D. nivalis*,
D. fladnizensis", Saxifraga hieraciifolia*, S. cernua, Potentilla ni-
vea”, Oxytropis lapponica”, Rhododendron*, Primula scotica, P.
stricta, Gentiana tenella”, Pinguicula alpina og Gampanua uni-
flora". (De planter som er merkede med en asterix, forekommer
næsten bare paa glimmerskifer. De andre av de ovennævnte trives
ogsaa bedst paa den, men kan dog ogsaa forekomme paa haar-
dere bergarter. Saadan ialfald i det nordligste Norge). Av disse
mangler følgende ogsaa i de tilstøtende deler av Sverige: Gatabrosa
algida, Carex parallela, G. bicolor, C. misandra, Luzula parviflora,
L. nivalis, Alsine hirta, Cerastium arcticum, Melandryum apeta-
lum, Papaver radicalum, Draba alpina, D. nivalis, D. fladnizensis,
Saxifraga hieraciifolia, Potentilla nivea, Oxytropis, Rhododendron,
Gentiana tenella, Pinguicula alpina og Campanula uniflora. —
Meraker-fjeldene har ikke kunnet by følgende de nødvendige livs-
betingelser: Gatabrosa algida, Luzula nivalis, Gerastium arcticum
og Saxifraga hieraciifolia. Om end underlaget og omgivelserne
har vært gunstige for dem, saa har det dog blit for tørt for dem
naar sneen sik bort. Men om end disse planter foretrækker fuk-
tige steder nedenfor snebræer, vil jeg langt fra si at de ikke kunde
ha greiet sig selv om snefonnene en kort tid av sommeren gik
bort. Jeg vil bare peke paa GCarex rufina som netop foretrækker
slike steder, men som allikevel findes flere steder i Meraker. Det
kan tænkes at bræforholdene umuliggjorde indvandring. Men jeg
er mest tilbøielig til at tro at de arktiske planter som mangler i
Meraker, aldrig har vokset der.

Equisetum scirpoides, Vahlodea, Carex capitata, Juncus arcticus,
Koenigia, Ranunculus hyperboreus, Saxifraga cernua, Primula
scotia og P. stricta findes i de tilstøtende trakter, saa det er vel
rene tilfældigheter som har gjort at de enten ikke er komne ind
i Meraker, eller hittil ikke er iakttat der.

Carex parallela er saavidt mig bekjendt utbredt inden Skandi-
navien i Norges centrale fjeldtrakter samt fra Ranen og nordover;
i Sverige i Torneå —Umeå—Lapmarken. Den mangler paa stræk-
ningen Opdal—Ranen. Flere steder i Nordtrøndelagen, f. eks. i
Snaasen og i Meraker, er der meget gode betingelser for den. Naar
den allikevel mangler i Meraker, maa dette staa i forbindelse med

8 ANDR. NOTØ [1920

dens indvandringshistorie. Jeg har i «Norges arktiske planters
historie» antat at den er opstaat i en interglacial tid i Skandina-
vien. Men den maa ha manglet paa det sted hvorfra dens kame-
rater rykket ind i Meraker.

At GCarex bicolor mangler i Meraker, er ikke overraskende; den
optrær ingensteds sammenhængende, men har altid sprangvis ut-
bredelse.

Luzula parviflora (mangler i strøket Dovre—Saltdalen), Alsine
hirta (mangler fra Dovre til Ranen), Draba fladnizensis (mangler
fra Tronfjeld til Salten) og Gentiana tenella (mangler fra Røros til
Ranen) er temmelig heliofile planter, saa Meraker-fjeldene vilde
ha blit for fuktige for dem; men da disse planter heller ikke findes
i de tilstøtende trakter av Sverige, som vistnok har mindre nedbør
end de norske nabofjeld, maa deres manglen tilskrives sær-
egne forhold under indvandringen.

Ranunculus nivalis mangler mellem Sylene og Ranen. Dette er
jo en almindelig plante paa mange fjeld i det nordligste Norge.
Den vil vistnok helst ha overrislende snevand mens den er ganske
ung; men senere trives den utmerket godt om jorden blir adskillig
tør. Jeg tviler ikke paa at den f. eks. paa enkelte steder paa Kjær-
ringfjeld og Ramfjeld nu vilde ha kunnet finde bra livsbetingelser.
Antagelig har den ogsaa engang vokset paa de østlige Meraker-
fjeld, men er i tørrere perioder utdød.

Pinguicula alpina har — for Norges vedkommende — sit utbre-
delsescentrum i Tromsø amt. Den er flere steder der en alminde-
lig plante, og gaar fort væk ned til havet. Den findes nu ikke
mellem Røros og Salten. Jeg er ikke i tvil om at denne plante
vilde nu ha fundet gunstige livsbetingelser flere steder i Nord-
trøndelagen. Naar den imidlertid ikke findes hverken der eller i
de tilstøtende dele av Sverige, maa dette ha sin grund i særegne
forhold ved dens indvandring til landet efter istiden.

Av de andre fjeldplanter som hittil ikke er fundne i Meraker,
men som ved en nøiere undersøkelse muligens vil findes, kan
nævnes: Cystopteris montana (jeg har fundet den paa Flatfjeld i
Snaasen, sammen med G. fragilis og bastarden av disse to), og
Trollius europaeus (M. N. Breyrt har fundet den i Sparbu,
GUNNERUS Og jeg I Snaasen).

Av ikke typiske fjeldplanter er følgende hittil ikke fundne i
Meraker, skjønt de er fundne i tilstøtende trakter: Pteridium
aquilinum, Qnoclea, Lycopodium complanatum, Sparganium ra-
mosum, S. simplex, S. glomeratum, Potamogeton prælongus, P.
perfoliatus, P. pusillus, P. filiformis, Alisma plantago, Agrostis
spica venti, Å. canina, Avena pubescens, Å. pratensis, Phragmites,
Poa sudetica, P. compressa, Carex muricata, G. diandra, G. glo-
bularis, C. Oederi, C. Hornschuchiana, G. ornithopoda, G. digitata,

Nr. 6] MERAKER FLORA 9

C. glauca, Rhynchospora alba, Scirpus paluster, S. silvaticus, S.
lacuster, Lemna minor, Juncus Leersii, J. squarrosus, J. effusus,
Gagea lutea, Allium oleraceum, Polygonatum officinale, Cypripe-
dium, Epipactis helleborine, Myrica, Gorylus, Betula verrucosu,
Alnus glutinosa, Ulmus montana, Rumex crispus, Polygonum la-
pathifolium, P. amphibium, Sagina nodosa, Moehringia trinervia,
Arenaria serpyllifolia, Stellaria uliginosa, Gerastinm glomeratum,
Lychnis flos cuculi, Melandryum album, Dianthus deltoides, Nym-
phaea, Nuphar luteum, Aquilegia, Actaea, Anemone nemorosa, Å.
hepatica, Myosurus, Ranunculus flammula & ficaria, Thalictrum
flavum, Turritis, Arabis hirsuta, Stenophragma, Erysimum hiera-
ciifolium, Draba incana & verna, Thlapsi arvense, Chrysoplenium
alternifolium, Ribes rubrum, Potentilla argentea, Rosa glauca, R.
mollis, Antyllis, Lathyrus vernus, Geranium pratense & robertia-
num, Polygala vulgare, Gallitriche stagnalis & autumnalis, Im-
patiens, Rhamnus frangula, Hyperaci, Viola mirabilis & xare-
naria, Daphne, Myriophyllum spicatum, Pimpinella saxifrage,
Heracleum sibiricum, Torilis, Pirola media & chlorantha, Primula
officinalis, Lysimachia thyrsiflora & vulgaris, Gentiana amarella,
Polemonium coeruleum, Myosotis arenaria, Lappula deflexa, Men-
tha arvensis, Glecoma, Ajuga pyramidalis, Calamintha acinos &
elinopodium, Origanum, Scuiellaria, Verbasci, Scrophularia, Li-
naria, Veronica arvensis, V. chamaedrys, V. scutellata, V. becca-
bunga, Utricularia minor, Plantago media, Galium trifidum &
verum, Åsperula, Viburnum, Knautia, Lobelia, Campanula lati-
folia, Gnaphalium uliginosum, Lappa minor, Gentaurea scabiosu,
Lampsana og Lactuca.

Nogen av disse her opregnede planter vil muligens ved en
nøiere undersøkelse findes i Meraker; men ret mange tror jeg
neppe det skal bli. En del mangler vistnok fordi Meraker har saa
faa nøkne berg og faa tørre, solaapne steder; andre mangler fordi
Meraker ligger for høit over havet. Men elimineres de planter bort,
som mangler av ovennævnte grunde, vil det bli iøinefaldende at
resten ogsaa mangler paa Norges vestkyst, undtaken inde i fjor-
dene. Av de ovennævnte grunde mangler vistnok følgende: Pte-
ridium, Sparganium ramosum, simplex & glomeratum, Alisma,
Poa compressa, Carex muricata & glauca, Rhynchospora, Scirpus
paluster, lacuster & silvaticus, Lemna, Juncus effusus, Gagea,
Allium oleraceum, Polygonatum officinale, Myrica, Corylus, Betula
verrucosa, Alnus glutinosa, Ulmus, Polygonum amphibium, Sagina
nodosa, Cerastium glomeratum, Lychnis, Dianthus, Aquilegia,
Myosurus, Draba verna, Lathyrus vernus, Geranium robertianum,
Rhamnus, Hypericum montanum, quadrangulum & hirsutum, To-
rilis, Lysimachia vulgaris, Viburnum. Følgende er — saavidt jeg
har iagttat — sjeldne til meget sjeldne i Indherred, saa det er

10 | ANDR. NOTØ [1920

noksaa rimelig at de ikke findes i Meraker: Potamogeton praelon-
gus, Agrostis spica venti & canina, Poa sudetica & compressa,
Garex globularis & Hornschuchiana, Gypripedium, Melandryum
album, Nuphar pumilum, Ranunculus ficaria, Draba incana, Poly-
gala vulgaris, Callitriche autumnalis, Viola mirabilis & arenaria,
Daphne, Myriophyllum spicatum, Pirola media & chlorantha,
Myosotis arenaria, Galium trifidum, Asperula odorata og Gnapha-
lium uliginosum. Åv de før opregnede som manglet i Meraker,
haves endnu igjen 78 arter, arter som findes mere eller mindre
talrike i nærliggende trakter. De fleste av disse mangler ogsaa
paa Vestlandet, eller er der meget sjeldne. Omvendt findes de
fleste av Vestlandets planter i Meraker, saafremt de ikke er strand-
planter eller holder sig paa de laveste steder. Som almindelig
regel kan derfor sies: De planter som findes paa Vestlandet, findes
ogsaa i Meraker, og de som mangler i Meraker, mangler ogsaa paa
Vestlandet. Med andre ord: Merakers flora er overensstemmende
med Vestlandets.

Den paa Vestlandet almindelige Juncus squarrosus er hittil
ikke observert i Meraker. I øvre Snaasen er den derimot ikke sjel-
den, f. eks. ved Rensjøen, talrik paa Andorfjeldets sydvestside,
paa Halbufjeld og Tjæredalsfjeld. Da den ogsaa findes østenfor
Norli samt i Jemtland, er det sandsynlig at dens tilstedeværelse
i Snaasen staar i forbindelse med dens forekomst i Jemtland.

I hvilken tid Merakers karplanter er indvandret, er naturligvis
vanskelig at si noget bestemt om. Sandsynligheten taler for at de
arktiske har i længere tid fristet en kummerlig tilværelse som
strandplanter efter sin indvandring til Norge. Da klimaet blev
mildere, og bræerne litt efter litt trak sig tilbake, fulgte disse efter
isranden indover til fjeldene, som Vestlandets til de centrale fjeld-
trakter. Der er flere ting som taler for at de arktiske planter langs
havkysten er kommet baade nordenfra og søndenfra; men at de
ikke har naadd hverandre før klimaet blev forandret. Til Trønde-
lagens strænder er flere ikke naadd frem. Det kan derfor godt
tænkes at de arktiske planter paa Dovre og tilstøtende trakter
aldrig har hat noget med de arktiske i det nordligste Norge at
gjøre siden de flyttet tilfjelds. — De som efter Å. Beyrt har
vandret ind i den arktiske periode, bestaar forresten av flere grup-
per. Til Beyrts subarktiske planter hører følgende av Merakers:
Juniperus, Pinus, Sparganium affine, Potamogeton alpinus & gra-
mineus, Triglochin palustre, Anthoxanthum, Milium, Nardus, Alo-
pecurus geniculatus, Å. fulvus, Agrostis alba & vulgaris, Aira
flexuosa (en gruppe av denne er vistnok kommet ind allerede i
den arktiske periode), Aira caespitosa, Molinia, Melica nutans, Poa
nemoralis, pratensis & trivialis, Catabrosa aqualica, Festuca rubra,
Heleocharis uniglumis, Scirpus pauciflorus & caespitosus (den

Nr. 6] MERAKER FLORA

he

sidste vistnok i to perioder), Eriophorum alpinum, vaginatum, an-
gustifolium & latifolium, Carex dioica (vistnok i flere indvandrin-
ger), pauciflorus, chordorrhiza, loliacea, Persoonii (efter min me-
ning i 1. periode), canescens, echinata, vulgaris, aquatilis, Bux-
baumii, limosa, irrigua, panicea, vaginata (delvis i 1. periode),
pallescens, pilulifera, flava, filiformis, vesicaria (å flere indv.),
Luzula pilosa, Juncus filiformis, stygius & alpinus, Polygonatum
verticillatum, Majanthemum, Paris, GCoralliorrhiza, Listera cor-
data, Gymnadenia conopea, Orchis maculata, Populus, Salix glauca,
lapponum, caprea, aurita, nigricans, phylicifolia, Betula odorala,
Alnus incana, Urtica dioica, Polygonum aviculare, Rumex acetosa
& acetocella, Montia rivularis, Silene rupestris, Melandryum ru-
brum, Cerastium triviale, Stellaria nemorum & Friesiana, Sagina
procumbens, Caltha (vistnok indkommet delvis i 1. periode), Åco-
nitum, Ranunculus aconitifolius, reptans, auricomus, acer (ogsar
i 1. periode), repens, Subularia, Droserae, Sedum anuum, Sorbus
aueuparia, Comarum, Potentilla anserina & tormentilla, Geum
rivale, Filipendula ulmaria, Alchemilla vulgaris (coll.; indkom-
met flere ganger), Prunus padus (?), Trifolium repens, Lotus, Vicia
cracca, Geranium silvaticum, Callitriche hamulata, Viola epipsila,
palustris (delvis i 1. per.). canina, Epilobium angustifolium & pa-
lustre, Hippuris, Anthriscus silvestris, Angelica, Archangelica of-
ficinalis (muligens i 1. per.), Cornus, Pirola minor & secunda,
Vaccinium myrtillus, Calluna, Trientalis, Menyanthes, Myosotis
silvatica & arvensis, Galeopsis tetrahit, Veronica officinalis & ser-
pyllifolia, Rhinanthus minor, Pedicularis sceptrum carolinum &
palustris, Melampyri, Pinguicula vulgaris, Galium boreale, palu-
stris & uliginosum, Linnaea, Solidago, Antennaria dioica, Gnapha-
lium norvegicum, Achillea millefolium, Tussilago, GCirsium hetero-
phyllum, Mulgedium alpinum, Grepis paludosa, Leontodon autum-
nalis (vistnok i flere perioder).

Denne fortegnelse er hentet fra Scuurz: «Uber die Entwick-
lungsgeschichte der gegenwårtigen Phanerogamen Flora... Skan-
dinawischen Halbinsel», da jeg f. t. ikke har adgang til A. Beyrt:
Die Theorie der wechselnden kontinentalen und insularen Klimate.
— Som det vil sees, hører de fleste av Merakers planter til Beyrts
subarktiske, og dette skulde jo netop være i den skjønneste orden,
da de subarktiske har tilpasset sig for et fuktig klima, og Meraker
netop har et saadant. — Da havet i denne tid gik ca. 180—140 mi.
høiere op end nu, gik det altsaa op til Røsaasens nordre fot, og
plantene kunde følge strændene indover, i tilfælde fremkomsten
høiere oppe paa begge sider av den bukt som nu danner Meraker
flatbygd, var vanskelig. Nogen bestemt grænse mellem de sub-
arktiske og arktiske planter kan naturligvis ikke trækkes. Like

12 ANDR. NOTØ 1920

saa litt er det mulig at si i hvilken orden eller i hvilke kolonier
de trængte frem.

Av dem som Bryrrt antar har vandret ind i den borealer periode,
findes følgende i Meraker: Picea (?), Galamagrostis epijegos (),
Phleum pratense, Dactylis, Festuca elatior, Triticum caninum (mu-
ligens delvis i 2. periode), Garex leporina, GConvallaria majalis,
Listera ovata, Sedum acre, Fragaria vesca, Potentilla norvegica,
Trifolium pratense, Vicia silvatica & sepium, Linum, Myricaria,
Epilobium montanum & collinum, Gircaea, Pirola uniflora, Gen-
tiana campestris, Stachys silvatica, Erigeron acer, Gnaphaliun
silvatictum, Tanacetum vulgare, Leucanthemum, Artemisia vulga-
ris, Senecio vulgaris, Grepis tectorum. — Hvad granen angaar.
saa har dens vei vært over Sverige. Vanskeligere er det at uttale
noget bestemt om hvilken tid den er ankommet til Meraker. —
Følgende av de sidst nævnte planter er efter deres forekomst at
dømme komne til Meraker med kulturen: Phleum, Dactylis, Fe-
stuca elatior, Fragaria, Potentilla, Vicia silvatica, Tanacetum, Arte-
misia, Senecio og Grepis, samt muligens et par til. Det er altsaa me-
get faa boreale planter som er vandret ind dit. Gaaes ut fra at havet
endnu gik op til Øie-gaardene, har ikke høiden over havet vært
nogen hindring. En kunde tænke sig at de fleste av de boreale
planter endnu ikke har naadd frem til Indherred; men den tanke
motsies av disse planters forekomst i andre deler av Indherred.
Enten har de allerede vært der og er blit fortrængt av andre plan-
ter, f. eks. granen, eller saa har granen vandret ind paa et saa
tidlig trin i perioden, at den har stængt veien for dem, helst det
sidste.

Paa atlantiske planter er Meraker fattig. Av dem findes der:
Carex pulicaris, Narthecium, Callitriche stagnalis (hører muligens
til en tidligere periode) og Succisa. Om Narthecium og Succisa vil
jeg forresten si — særlig om den første — saavel i Meraker som
paa de fleste andre steder optrær de snarere som subarktiske end
som atlantiske. Av Breyrts subboreale planter har Meraker bare
én art, Echium vulgare, og den er vistnok kommet dit med kul-
turen. Av de subatlantiske findes der ogsaa bare én, Spergularia
campestris. Den er uten tvil indkommet med kulturen.

Endelig har vi en hel del planter hvis indvandringstid er mere
ubestemt. Av disse er antakelig følgende komne til Meraker med
kulturen: Urtica urens, Rumex domesticus, Chenopodium, Silene
vulgaris, Stellaria graminea, Spergula, Fumaria, Brassica, Sinapis,
Erysimum, Barbarea, Capsella, Euphorbia, Viola arvensis, Garum,
Galeopsis speciosa, Plantago major, Achillea ptarmica, Matricaria
og Cirsium lanceolatum. Al sandsynlighet taler for at følgende er
vandret ind dit i den subarktiske periode: Potamogeton natans,
Scheuchzeria, Calamagrostis purpurea, Scirpus acicularis, Juncus

Nr. 6] | MERAKER FLORA 13

supinus, Ranunculus peltatus, Utricularia intermedia, Valeriana,
Circium palustre. Enten i samme eller helst i den boreale periode
er følgende ankomne: Sparganium minimum, Glyceria, Eriopho-
rum gracile, Habenaria bifolia, Orchis cruenta, Gardamine amarn
og Brunella. Luzula multiflora er dels kommet i den arktiske,
dels i den boreale. Malaxis er antakelig kommet i den boreale,
likeledes Oxalis, Viola umbrosa og riviniana. — Endelig har vi
Pteridophytæ. I den arktiske periode er kommet, om ikke frem
- til Meraker, saa dog til grænsedistrikterne: Cryptogramme, Athy-
rium alpestre, Equisetum arvense, Lycopodium alpinum og an-
takelig Asplenium viride. I den subarktiske er komne: Blechnum,
Aspidium lonchitis, montanum & spinulosum, Botrychium lunaria
& boreale, Equisetum palustre, hiemale, variegatum & limosum,
Selaginella, Isoétes lacustre & echinospora. I den boreale periode
er komne: Polypodium, Athyrium filix femina, Phegopteris dry-
opteris & polypodioides (de 3 sidste muligens alt i den subarktiske
periode), Asplenium filix mas, Woodsia, Equisetum silvaticum &
pratense, Lycopodium clavatum & annotinum (disse to kan ogsaa
være komne i den subarktiske). Cystopteris fragilis og Lycopodium
selago er antakelig indvandret i flere perioder. De fleste hieracier
synes med temmelig sikkerhet at ha sine nærmeste tilknytnings-
punkter i de tilstøtende dele av Sverige, og der er flere grunde
som taler for at de er komne fra Jemtland til Meraker, ikke om-
vendt.

De enkelte lokaliteters vegation.

a) Myrvegetationen.

Myrplantene i Meraker er de samme som ellers i Indherred.
Jeg tar f. eks. de store myrer som strækker sig fra høidene ovenfor
Tovmodalen til henimot. Midtsundstøten, Kjærringfjeld og Skiller-
fjeld. De ligger i en høide av ca. 600 m. o. h., begynder omtrent
ved grangrænsen. Her blev notert: Blechnum (kolonivis), Selagi-
nella (sparsomt), Nardus (paa de tørrere steder), Phleum alpinum
(do.), Aera caespitosa, Molinia (alm.), Carex dioica (sparsomt), pau-
ciflora, stellulata, canescens (spars.), polygama (kolonivis), flava,
panicea, irrigua (alm.), rariflora (temmelig talrik), lasiocarpa, ve-
sicaria dichroa, rostrata borealis, Scirpus caespitosus, Eriophorum
alpinum, vaginatum, angustifolium, Narthecium, Tofieldia, Orchis
maculata, Listera ovata (spars.), Salix glauca & lapponum, Betula
odorata (buskformig), nana, Droserae, Saxifraga stellaris, Parnas-
sia, Rubus chamaemorus, Comarum, Potentilla erecta, Vaccinum
uliginosum, Calluna, Euphrasia minima, Pedicularis Sceptrum
carolinum, Pinguicula vulgaris og Succisa.

Lee) FU Ans SØN eg

b) Bakkevegetationen.

Som eksempel tar jeg en bakke omtrent midt mellem Lille
Kjærringaa og Tovmodalens vandstation, paa øvre side av jern-
banelinjen. Enkelte graner, men mest smaabjørk. Dog av og til
temmelig solaapen. I midten ganske tør, men oventil noget fuktig.
Dens høide o. h. ca. 450 m. Følgende planter notertes der: Juni-
perus, Picea, Anthoxanthum, Agrostis vulgaris, Åera flexuosa, Poa
pratensis, P. alpina, Festuca ovina, Garex pallescens, capillaris,
Eriophorum latifolium, Luzula multiflora, Tofieldia, Majanthe-
mum, Convallaria (meget talrik), Orchis maculata (flere former),
Goeloglossum, Gymnadenia conopea & albida, Platanthera bifolia
(spars.), Listera ovata (talrik), Betula odorata, Polygonum vivipa-
rum, Melandryum rubrum, Ranunculus acer, Thalictrum alpinum,
Alchemilla acutidens, Vicia silvatica, Geranium silvaticum, An-
thriscus, Pirola rotundifolia, Vaccinium myrtillus, uliginosum &
vitis idaea, Myosotis intermedia, Brunella, Veronica officinalis,
Bartschia, Alectorolophus minor, Melampyri, Succisa, Campanula
rotundifolia, Solidago, Antennaria dioica, Gnaphalium silvaticum
& norvegicum, Girsium heterophyllum, Saussurea, Hieracium sil-
vaticum (coll.).

At jernbaneskraaningene er rik paa arter, er en kjendt sak. Jeg
undersøkte jernbaneskraaningene fra et stykke nedenfor Krigs-
haugen og 200 skridt i retning mot Tovmodalen. Jeg begyndte
ved den lille bæk straks nedenfor husene paa Krigshaugen, og no-
terte de planter jeg saa paa selve jernbanskraaningene og i grøi-
tene ned for dem:

Equisetum arvense & pratense, Rubus idaeus, Tussilago, Ta-
raxacum, Epilobium angustifolium, Salix caprea & lapponum, Ra-
nunculus acer, Geranium silvaticum, Solidago, Polygonum vivi-
parum, Achillea millefolium, Trifolium repens & pratense, Hiera-
cium tumescens, dovrense, silvatium & vulgatum (begge coll.)
Melandryum rubrum, Mulgedium, Betula odorata, Alchemilla
acutidens, Rumex acetosa, Poa pratensis, Ågrostis vulgaris, Phleum
alpinum, Åera caespitosa, Festuca rubra, Potentilla erecta, Leon-
ftodon, Poa trivialis, Bartschia, Spiraea ulmaria, Saussurea, Pou
alpina, Galium boreale, Geum, (GCoeloglossum, Grepis paludosa,
Equisetum silvaticum, Anthoxanthum, Gerastium vulgare, Equi-
setum palustre, Luzula multiflora, Girsium heterophyllum, AÅera
flexuosa, Aconitum, Picea, Salix glauca, Majanthemum, Viola bi-
flora, Carum, GChrysanthemum, Sorbus, Rhinanthus minor, Nar-
dus, Carex flava, Eriophorum angustifolium & latifolium, Ca-
rex sparsiflora, panicea, vulgaris & echinata, Orchis macu-
lata, Habenaria conopea, Salix bicolor, Montia, Garex pallescens,
Brunella, Molinia, Gnaphalium silv., Anthriscus, Empetrum, Vac-
cinum myrtillus, uliginosum & vitis idaea, Campanula rotundi-

Nr. 6] MERAKER FLORA 15

folia, Poa annua, Garex canescens, Gircium palustre, Pinguicula
vulgaris, Sagina saxatilis, Epilobium lactiflorum, Salix hastatu,
Phegopteris dryopteris & polypodioides, Cystopteris fragilis, Par-
nassia, Euphrasia stricta, Eriophorum alpinum, Garex capillaris,
Saxifraga stellaris, Succisa, Juncus alpinus, Barbarea, Valeri-
ana, Angelica silvestris, GCirsium palustre, Salix lanata, Athy-
rium alpestre, Lotus, Galluna, Galtha, Viola tricolor, Galamagro-
stis purpurea, Convallaria majalis, Vicia silvatica, Plathanthera
bifolia, Pirola minor & secunda, Saxifraga aizoides, Arctostaphy-
los alpina, Festuca ovina, Myricaria, Salix herbacea, Veronica of-
ficinalis, Myosotis arvensis, Gapsella og Tofieldia.

Som én vil se, har altsaa planter av ellers høist forskjellige
samfund slaat sig sammen, og det lot til at de fleste følte sig i
bedste velgaaende.

Som eksempel paa bakkevegetation tar jeg et andet eksempel
fra et høiereliggende sted, paa sydsiden av Larsklumpen, i en held-
ning ned mot en liten bæk. Der notertes følgende planter paa nogle
faa m.* flate; høide over havet ca. 950 m.:

Athyrium alpestre, Cystopteris fragilis, Asplenium viride, Equi-
setum arvense f. alpestre, Anthoxanthum, Phleum alpinum, Agro-
stis borealis, Aera alpina, Poa pratensis, alpina, caesia, Festucu
ovina, Garex dioica, rupestris, lagopina, atrata, rigida, pulla, Erio-
phorum Scheuchzeri, Juncus biglumis, Luzula sudetica, Gymna-
denia albida, Salix herbacea, reticulata, Polygonum viviparum,
Sagina Linnaei, Alsine biflora, Cerastium alpinum, Melandryum
rubrum, Galtha, Ranunculus acer & pygmaeus, Thalictrum alpi-
num, Årabis alpina, Saxifraga stellaris, nivalis & rivularis, Po-
tentilla major, Sibbaldia, Dryas, Alchemilla acutidens & alpina,
Geranium silvaticum, Epilobium anagallidifolium, Diapensia, Gen-
tiana nivalis, Veronica alpina & fruticans, Euphrasia minima &
latifolia, Bartschia, Campanula rotundifolia, Solidago, Erigeron
uniflorus, Åntennaria alpina, Gnaphalium supinum, Taraxacum
croceum, Hieracium crispum, multicolor, adspersum, apargiae-
forme, lychnidifolium, frondiferum, fuliginosum, septentrionis,
amblyphyllarium, curvatum og canonigrum. — Disse planter er
her regnet op i samme orden som i plantelisten. De heleophile
holdt sig øverst, opimot og i en berghammer, samt nedover den
tørre bakke, de hydrophile henimot og paa den lille, grusete elve-
bred. En lignende plantekoloni iakttok jeg paa sydsiden av Stein-
fjeldet. Enkelte av ovenstaaende manglet; men til gjengjæld var
der andre istedet, f. eks. Juncus casteneus og Poa laxa.

Bratte fjeldvægger har ikke Meraker mange av. Det er særlig
Tofjeldets og Ramfjeldets fælles fot samt selve Ramfjeldets nord-
østlige side som er temmelig bratte. Denne siden av Ramfjeldet
var aldeles utilgjængelig; men saavidt jeg kunde forstaa, var der

16 ANDR. NOTØ

(1920

lite at finde, da fjeldet bestaar for det meste av gabbro, ialfald
saa vidt jeg kunde se. Derimot bestaar Tofjeldet og den nævnte
fælles fot av lerglimmerskifer, foten isprængt med kalk. Vegeta-
tionen paa denne fælles fot var derfor rik paa arktiske planter,
særlig den nordvestlige del. Her var avsats efter avsats dækket
av Phaca, Astragalus oroboides og Habenaria albida. Særlig var
Astragalus og Phaca uhyre talrik. Og her er Phacas nord-
grænse paa disse kanter. De trakter i Meraker som er rikest paa
arktiske planter, er netop her, samt Kjærringfjeld.

De fleste av disse planter gaar til fjeldenes høieste topper. Saa-
ledes noterte BrLytrt i 1824 følgende paa toppen av Storkluken
«08 moh):

Empetrum, Rhodiola, Luzula arcuata, Sibbaldia, Juncus trifi-
dus, Carex pulla, Saxifraga stellaris, Lycopodium selago & alpi-
num, Salix herbacea, Andromeda hypnoides, Azalea, Gnaphalium
supinum, Silene acaulis, Poa alpina vivipara, Anthoxanthum, Po-
lygonum viviparum, Saussurea, Luzula spicata, Eriophorum
Scheuchzeri, Solidago, Cardamine bellidifolia, Antennaria alpina,
Vaccinium vitis idaea, Festuca ovina vivipara, Diapensia, Rubus
chamaemorus, Hieracium alpinum og Phyllodoce.

De planter, som findes paa toppen av Steinfjeldet, er omtrent
de samme; dog mangler de hydrophile der, da toppen dannes av
tørre stenrabber.

I Meraker har, saavidt mig bekjendt, følgende botanisert: Pro-
fessor M. N. Bryrt sammen med Borcn i 1824. Av hans reise-
beretning, som ikke er trykt, men som jeg har faat utlaant fra det
Botaniske museum, sees at han den 16. aug. undersøkte Kluken,
den 17. Dalvola, den 18. Tevldalen, den 19. Storlifjeld; den 20. søkte
han forgjæves efter Pedicularis virescens ved Skurdalsporten; den
21. ophold i Tevldalen grundet paa «hæslig veir»; den 22. reiste
han over Dalvola til Kirkeby, og næste dag til prestegaarden.

Den svenske botaniker SJØGREN botaniserte i Meraker i 1846.
Han tok over Langvolafjeld forbi Kluken til Gilsaa hytte, videre
over Ramfjeld til Fongen; tilbake til Gilsaa hytte, fulgte Gilsaa-
elven til Meraker og botaniserte paa Fondfjeld. I 1886 opholdt
professor J. P. Norruin sig nogle dage og undersøkte hieracivege-
tationen i Meraker. Det var i den opdyrkede del av bygden han
botaniserte. Overlærer Horrstap botaniserte der i 1896, og jeg har
botanisert der i somrene 1918, 19 og 20. I 1918 hadde jeg mine
hovedstationer nær jernbanestationen samt i Tevldalen, i 1919 i
Tovmodalen og delvis ved Fjergen, i 1920 paa sæteren Aspaasvol-
den ved Gaasesjøen, ved foten av Ramfjeldet.

I den følgende plantefortegnelse er Bryrt betegnet med BIL.
Horrstap med H, Norrtuin med N og SJØGREN med S.

Nr. 6] MERAKER FLORA 7

Planteliste.

Polypodium vulgare L. Meget sj. Jeg har notert den fra et
par steder i Torbjørkdalen.

Gryptogramme crispa (L.) Br, Meg. sj. Fongen (S.). Jeg har
ikke set den i distriktet.

Blechnum spicant (L.) Sm. Tem. alm. Gaar fra dalbunden op
1 vidjebeltet.

Athyrium filix femina (L.) Rorn. Alm. Gaar opover omtrent
til grangrænsen.

Å. alpestre NyL. Tem. alm. Gaar fra grangrænsen til op i lav-
beltet.

- Asplenium viride Hups. Tem. sj. Steinfjeldet (H., ipse), Skaa-
rene, Larsklumpen, Hua, ved Skurdalssjø (H.), Halssjøfjeld (H.).

Phegopteris dryopteris (L.) Feg. Alm. Jeg har ikke set den
over furregrænsen.

Ph. polypodioides Fre. Alm. Gaar op til en lignende høide
som foregaaende.

Aspidium lonchitis (L.) Sw. Sj. Steinfjeld (H., ipse), Storli-
høiden, talrik, Halssjøfjeld (H.).

A. montanum (Rorn) Ascu. Spredt. Stordalen, fl. st. nær dyr-
ket eng; ovenfor Fjergen ved foten av Nonsklumpen; mellem Fjer-
gen og Halssjoen (H.); Halssjofj.Ild i en høide o. h. av 750 m. it. BH.

A. filiz mas Sw. Er vistnok tem. sj. Halssjøfjeld (H.). Jeg
har ikke set den andre steder end i Mandlien.

Å. spinolosum Sw. Meg. alm. Gaar fl. st. op i vidjebeltet.

Cystopteris fragilis (L.) Bernn. Den forekommer, under flere
mindre utprægede former, i de fleste dele av distriktet, men kan
paa langt nær sies at være almindelig.

Woodsia alpina Ascn. Sj. Sparsomt vest for Storlihøiden
(Skaarene).

Botrychium lunaria Sw. Talrik paa dyrket mark i Tevldalen;
ved bjørkegrænsen øst for Stortjern paa Dalvola.

8. boreale Mitpe. 2 individer sammen med foregaaende paa
Dalvola.

Equisetum silvaticum L. Tem. alm. Gaar op omtrent til græu-
sen av vidjebeltet.

E. pratense Earn, Forekommer av og til i hoveddalen, men
er langtfra alm.

E. arvense L. Alm. Gaar op i lavbeltet som f. alpestre WG.

E. palustre L. Alm. paa myrene i Tovmodalen, andre steder
av og til.

E. limosum L. Fl. steder i og ved Tevla.

E. hiemale L. Av og til i fjeldliene. Overalt ganske smaa eks-
emplarer.

2

NE ANDR. NOTØ [1920

E. variegatum Scnr. Meget sparsomt øst for Kjærringvand,
ved foten av Hua.

Lycopodium selago L. Alm. Gaar som f. adpressum Drsv. op
til de høieste fjeldtopper.

L. clava'um L. Er vistnok meg. sj. i distriktet. Jeg har ikke
set den andre steder end nær Gudaaen og paa Storberget, langt
op i vidjebeltet.

L. annotinum L Tem. alm. Gaar op til vidjegrænsen.

L. alpinum L. Tem. alm. fra trægrænsen og opover.

Selaginella selaginoides (L.) Link. Tem. alm. Gaar op til den
øvre vidjegrænse.

Isoétes lacustris (L.) Dur. Forekommer sparsomt i det lille
vand ved Flaten i Tevldalen.

I. echinosporum Dur. I Langen if. H. Jeg saa en Isoétes der;
men den var for ung til at kunne bestemmes sikkert.

Juniperus communis L. Tem. alm. Gaar som f. nana W. op
til den øvre vidjegrænse.

Pinus silvestris L. Findes som kolonier blandt granen i all»
deler av distriktet; men én faar det indtrykket at granen vil bli
seierherre over den. Det eneste sted hvor furegrænsen er bety-
delig heiere end grangrænsen, og hvor furuen holder sig tem-
melig ren, er paa nordsiden av Fjelddalshøgda (Dalvola); men der
har den ogsaa faat staa 1 ro for menneskehaanden. — Ifølge KRAFT
blev fureskogen fl. st. ødelagt ved avbarkning, dels i aarene 1803
og 1804 og dels i det store hungersaar 1813. I disse aar var fure-
barken mange steder det vigtigste næringsmiddel for en stor del
av befolkningen. Om dette ogsaa gjælder Meraker, faar staa
derhen.

Picea excelsa Link. Alm. i trakten. Gaar op til en høide av
550 å 600 m. o. h. Undtakelsesvis gaar enkelte individer eller min-
dre kolonier betydelig høiere.

Sparganium affine Scan. I det lille vand ved Flaten i Tevl-
dalen. I de smaa vand paa myrene mellem Larsklumpen og høi-
den ovenfor Tovmodalen saaes en masse Sparganii-blad, som an-
takelig hørte til denne art.

S. minimum Fr. Talrik ved Tevla nedenfor Tovmodalen;
Stordalen.

S. submuticum Hn. Blad som vistnok tilhørte denne art, saaes
av og til.

Po!amogeton natans L. Saaes i de fleste vand.

P. alpinus BaLB. Tevldalen.

P. gramineus L. Ibkd.

Scheuchzeria palustris L. Fondfjeldet 580 m. o. h. if. H. «Alm.
rundt Fjergen» (H.). Jeg saa den ikke ved Fjergen, og dette kom

Nr. 6] MERAKER FLORA 19

vistnok av at Fjergen er blit opdæmmet mange meter, saa plan-
tens tidligere voksesteder er sat under vand.

Triglochin palustris L. Forekommer i de fleste deler av di-
striktet, men er lapgtfra almindelig.

Phalaris arundinacea L. 'Tovmodalen.

Anthoxanthum odoratum L. Alm. Gaar op til de høiesie
fjeldtopper.

Hierochloé odorata (L.) We. Kluben (Br); talrik ved Tevla
nedfor Tovmodalen; i granskogen paa Dalvolas østside; ved foten
av Ramfjeldet.

Milium effusum L. Tem. alm. i fuktige lier. Særlig stor og
frodig forekom den paa de fuktige avsatser under Ramfjeldet.
Nardus stricta L. Alm. Gaar op til de høieste fjeldtopper.
Alopecurus pratensis L. Saaes av og til i Merakerdalen.

A. geniculatus L. Spredt i trakten. f. fluitans i Tevla neden-
for Flaten. Denne form er fuldstændig analog med A. fulvus
f. intermedius Å. BLyTT.

A. fulvus Sm. Muligens denne forekommer nedenfor Flaten.
Jeg har ialfald notert den derfra.

Phleum pratense L. Tem. alm. i hovedbygden. Da den er al-
mindelig dyrket, er den antakelig spredt utover fra engene.

Phl. alpinum L. Alm. Gaar fra den øvre dalbund op i lavbeltet.

Agrostis vulgaris Wirn. Alm.

A. stolonifera L. Spredt i distriktet.

A. borealis Hn. Tem. alm. tilfjelds paa fuktige avsatser og
heldninger. I Tovmodalen forekom en form som nærmer sig meget
canina (i granskog, 400 m. o. h.).

Calamagrostis arundinacea (L.) Rorn. M. N. Beytt opgir
denne for Steinfjeldet og Storlifjeldet. Jeg er tilbøielig til at tro
at han har forvekslet den med G. purpurea. Denne har jeg set
saavel paa Storlifjeldet som fl. st. paa Steinfjeldet, men ikke arun-
dinacea. Saavidt mig belkjendt, er den heller ikke fundet i de
tilstøtende deler av Sverige.

G. neglecla Enrn. Spredt i trakten. f. purpurascens Å. Bl. paa
Tofjeld.

GC. purpurea Trin. Tovmodalen; Kirkebyfjeld; Kluken; Flo-
gene; Halssjøfjeld (H.); Steinfjeldet fl. st. Paa sydsiden av dette
fjeld vokser den talrik, og opnaar en betydelig størrelse, langt
oppe i vidjebeltet.

GC. epigejos X purpurea. Ved jernbanelinjen ovenfor Tovmo-
dalens vokterbolig. Er temmelig intermediær, og svarer til be-
skrivelsen i Neumans Sveriges flora. Typisk epigejos saa jeg ikke.

C pseudophragmi'es Bavmc. Enum. III (1816). Nær jern-
banelinjen i Tovmodalen, paa fuktig grus. Eksemplarene stem-

20 ANDR. NDTØ [1920

mer ganske godt med Brands beskrivelse i Kocus Synopsis (1907)
og med Linpmans i Svensk Fanerogamflora.

Trisetum spicalum (L.) Ricat. Jeg saa den paa alle de øst-
ligere fjeld fra Fongen til Steinklevfjeld. Derimot ikke paa de
vestligere (Kirkebyfjeld — —sSonlifjeld).

ene caespitosa L. Alm. Vokser paa Grupefjeld or fl. st. sam-
men med følgende.

A. caespilosa X alpina (?). Ved Djupdalstjern paa Grupefjeldet
fandtes en stor frodig form som synes at være denne bastard. Den
var topspirende som følgende, hvilken den i det meste ligner;
men bladene ved roten var mere flate, og stakken meget kort,
fæstet nær inderagnens grund.

A. alpina L. Findes paa alle de høiere fjeld i distriktet, fra
Fongen i syd til Kjelhaugene i nord, ogsaa paa de vestligere.

A. flexuosa L. Alm. Gaar som f. montana (L.) langt op i lav-
beltet, helst paa tørre, solaapne steder.

Molinia coerulea Morncn. Meg. alm. Paa Kjærringfjeld gaar
den over vidjegrænsen.

Melica nutans L. Ikke sjelden. Jeg har ikke set den ovenfor
birkebeltet. Paa det vel beskyttede Halssjøfjeld har derimot
Hoffstad notert den for en høide o. h. av 700 m.

Dactylis glomerata L. Forekommer av og til nede i hovedda-
len. Længer oppe har jeg set den paa dyrket mark i Tovmodalen
i en høide o. h. av 415 m

Poa trivialis L. Tem. alm. Ved Krigshaugen har jeg samlet
den ved grangrænsen som /. glabra Dort.

P. pratensis L. Alm. og meget formrik. f. angustifolia (L.) var
ikke sjelden, f. humilis Enrn. alm. paa fast tør jord.

P. alpestris Linpm. Forekommer vistnok fl. st. i distriktet.
Jeg har hjembragt et par individer fra jernbaneskraaningene ved
Krigshaugen.

P. irriga'a Linpman. Former som vistnok hører hit, saa jeg
paa flere fjeld.

P. palustris (L.) Rortn. Horrstap opgir denne for Kluken i
en høide o. h. av 800 m. Jeg er tilbøielig til at tro at her har
fundet en forveksling sted enten med P. trivialis f. glabra eller
med P. alpestris.

P. nemoralis L. Tem. sj. i distriktet. Steinfjeldet, f. montana
GaAup., Storlihøiden, f. typica, Halssjøfjeld (H.), Bjørdalsfjeld (H.).

P. alpina L. Tem. alm. fra den øvre dalbund til henimot de
høieste fjeldtopper. f. vivipara (L.) saaes i 1919 likesaa meget i
de lavere strøk som oppe paa fjeldene.

P. alpina X pratensis (P. herjedalica H. Smitn). Sparsomt paa
Tofjeld. Hadde ikke denne form været topspirende, vilde jeg ha

Nr. 6] MERAKER FLORA 21

tat den for P. laxa X pratensis. Blad og stængel ved grunden lik
laxa, men inderagnene nervet næsten som hos pratensis, toppen
slap.

P. alpina X laxa (jemtlandica Armov.). Fondfjeld (B1.), Klu-
ken (Bl., H.), Lillefjeld (H.), Kjærringfjeld, Ettfjeld; talrik paa
Tofjeld. I Bryrtrts flora er P. stricta opgit for Meraker; men if.
meddelelse av hr. Ove Dant er den fra Meraker opgivne P. stricta
ikke andet end P. jemtlandica. Bryrrs eksemplarer er bestemte
av hr. Harry SmitH. Sidste sommer hadde jeg god anledning til
at undersøke denne plante i naturen. En hel del av P. jemtlan-
dica maa opfattes som en varietet av alpina, tenderende mot laxa,
en mindre del som bastarden.

P. laxa Hænxe. Paa de høiere deler av fjeldene fra Fongen til
Kluken if. S. Talrik paa Tofjeld, mere sparsomt paa Ettfjeld; Stein-
fjeldets sydside. Paa Kjærringfjeld forekom former som nærmer
sig meget til alpina, maaske [. purpurascens Bl.

Poa flexuosa Wa. Talrik mellem de to nederste vand i Tevl-
dalen, nær de bebodde hus. Høide o. h. 433 m. Den vokser der
paa et meget sumpig sted sammen med Ranunculus reptans. Spar-
som paa avsatser ved opgangen mellem Tofjeld og Storberget.

P. glauca Vant. Forekommer paa de fleste fjeld; gaar helt ned
til dalbunden. Var. elator Tar. paa Steinfjeldets sydside.

Subsp. Balfouriit Parn. Paa Storlihøgda.

P. annua L. Arm. Gaar som oftest saa langt op som kjørne
gaar og beiter. f. supina (ScHraD.) Av og til ved Tevla.

Glyceria flui!tans (L.) R. Br. Ovenfor Gudaa; spars. ved Tevla.

Gatabrosa aquatica (L.) P. B. Tevldalen: Flaten (Bl.). Jeg tvi-
ler paa at den nu længer vokser der.

Festuca ovina L. Arm. Gaar dels som hovedformen, dels som
f. vivipara (L.) til de høieste fjeldtopper. Ogsaa den sidste form
saaes fl. st. ned til den øvre dalbund. f. duriuscula (L.) forekom
av og til.

F. rubra L. Spredt i hele distriktet. f. fallax Harck. En form
som staar denne meget nær, fandtes sparsomt ved skoggrænsen
paa Storlihøgda.

F. elatior L. Jeg har ikke notert den fra hoveddalen. Den saaes
av og til paa jernbanelegemet mellem Tovmodalen og Krigshau-
gen, ca. 400 m. o. h.

Triticum caninum Scnr. Sjelden. Jeg har ikke set den andre
steder end ved Gudaa.

T. repens L. Er ikke alm. Den fandtes dog saavel i hoveddalen
som i den øvre dal under fl. former.

Carex dioica L. Tem. alm., især paa fuktig græsklædd fjeld-
mark. Pa de høiere fjeld forekom den ofte som f. pseudoparallela

22 O ANDR. NOTØ [1920

mihi (i Det kgl. norske Vid. Selsk. skr. 1913 nr. 3, pag. 4). Dette
er en for GC. parallela (Læsr.) vikarierende form. f. scabrella Fr.,
i Tevldalen. Av denne saaes av og til f. isogyna L.

GC. pulicaris L. Jamtaasen.

G. pauciflora LiGutF. Alm

GC. microglochin Wa. Talrik paa et par avsatser paa Steinfjel-
dets nordostside; Aspaasvolden. Paa det første sted ved grangræn-
sen, paa det sidste ved bjørkegrænsen. Paa begge steder sammen
med Juncus castaneus, Gobresia, GCarex dioica, GC. ustulata m. fl.

G. rupestris Ati. Den forekommer paa de fleste fjeld fra Fon-
gen til Kjølhaugene, men som oftest sparsomt. Ramijeldet, hvor-
fra ogsaa SJØGREN har opgit den, var det eneste sted den var tail-
rik paa.

G. chordorrhiza Enrn. Ikke sj. paa myrene, især talrik ved
bjørkegrænsen paa de store myrer mellem Tovmodalen og Lars-
klumpen.

G. lagopina We. Alm. paa de høiere deler av fjeldene. Paa
Dalvola gaar den av og til et stykke ned i bjørkebeltet. f. debilis
Lae. sammen med fypica paa Kjærringfjeld. f. gracilescens Fr.
paa Ramfjeld, Grupefjeld og Kjærringfjeld. [. pauciflora Norm.
paa Kjærringfjeld.

G. lagopina X canescens. Ved Djupdalstjern paa Grupetjeld
fandtes en forma superlagopina av denne Lastard. Den skiller sig
fra lagopina ved smale, næsten tomme aks, fruktgjemmene smal-
ner av litt efter litt til neb.

G. leporina L. Sjelden. Jeg har ikke set den andre steder end
ved Volden ovenfor Gudaa.

G. stellulata Goop. Alm. Former som nærmer sig GC. grypos
Schk. saaes fl. st.

C. canescens L. Alm. Gaar fl. st. op til vidjegrænsen. f. sublo-
liacea Læst. forekom av og til i fuktige skoglier i den øvre dal.

G. alpicola Wa. Forekom paa de fleste fjeld, men er ikke alm.
Gaar ned til Tevla.

C. loliacea Fr. Tem. sj. Beyrt har fundet den paa Storlifjeldet.
Den fandtes desuten nedenfor Gilsaamoen 1 Stordalen, samt oven-
for vokterboligen i Tovmodalen. I en fuktig skogli mellem Krigs-
haugen og Tovmodalen fandtes nogle faa individer som muligens
maa føres til macilenta Fr.

C. rufina Dr. Talrik paa sydheldningen av ryggen syd for
Kjærringvand, paa vestsiden av det vand som paa rektangelkar-
tet ligger øst for den fjeldklump som har en høide av 914 m. o. h.
Findes der paa en længere strækning opover; paa Larsklumpen,
vest for Kjærringvand. Talrik paa selve stien som fører fra Tøm-

reraas-sætrene (rekt.kartets Bjørnlivolden) ned til Lødølja. Der

Nr. 6] MERAKER FLORA 23

tem. stor. Paa de to første steder sammen med Ranunculus pyg-
maeus, Carex lagopina m. fl., paa det sidste sted paa aldeles nø-
kent, tørt sandet underlag.

G. polygama Scuk. Tem. alm. Gaar fra den øvre dalbund op
i vidjebeltet, mest som j. alpicola ANpDs.

C. alpina Sw. Saaes paa de fleste fjeld fra Ramfjeld til Kjøl-
haugene, men kan langtfra sies at være alm., undtaken mellem
Skarpdalen og Rutledalen. Paa dette strøk var den meget talrik.
I Tovmodalen gaar den helt ned til Tevla. Jeg har ellers ikke
set den i skogregionen. f. inferalpina Wa. findes i Meraker-dalen
ca. 100 m. o. h. if. H.

G. atrata L. Ramfjeld (H., ipse), Tofjeld fl. st., Steinfjeld fl. st.,
Storlihøgdø (H., ipse), Larsklumpen og Hua paa Kjærringfjeld,
Halssjøfjeld (H.), Dalvolas sydside, Lillekluken, Vola. Alle steder
i vidjebeltet. Det eneste sted den var alm., var paa Aspaasvolden.

G. alpina X atra!a (GC. rectiuscula Hn. p. p.). Larsklumpen; tal-
rik paa Aspaasvolden. Paa begge steder sammen med stam-
artene. Paa det sidste sted alle overgange fra alpina til alrata. Som
jeg før har gjort opmerksom paa (i Nyt magasin I. nat. B. 40,
pag. 350), bestaar vistnok G. rectiuscula Hn. saa vel av alpina X
atra!a som av en form av selve atrata. Åtrata danner ogsaa ba-
stard med polygama, men meget sjelden.

Av hastarden alpina X polygama har jeg et eneste individ fra
det nordligste Norge.

Bastarden alpina X atrata falder i to naturlige grupper: f. he-
terostachya: endeakset bestaar bare av hanblomster eller helt tomt.
Aksene hos denne form ligner meget holostoma sine, bare med
den forskjel at hanakset rækker over hunaksene; f. homostachya:
ogsaa endeakset med hunblomster. Hos begge former er aksene
smalere og længere i forhold til tykkelsen end hos atrata. Hos
begge former staar bladenes farve og bredde nærmest atrata; men
fruktenes farve er som hos alpina.

GC. aquatilis Wc. Vola. Forekom der i fl. former: saavel typica
som sphagnophila og en form som staar meget nær GC. stans Dr.
Ellers er aquatilis meget sjelden i Indherred. Jeg har ikke set
den andre steder end paa Vola i Meraker og paa Hansmyra, øverst
i Værdalen, ganske nær ril:sgrænsen.

G. rigida Good. Tem .alm. i hele distriktet. Var. interalpina
Læst. Dalvola, Larsklumpen, Vola.

C. aquatilis X rigidis. Vola. Vokste i nærheten av den foran
anførte C. stans, hvem den meget ligner. De var dog — særlig paa
voksestedet i levende live — let at skille fra hverandre. Farven
hos G. stans var mørkere, bladene mere tydelig indrullede i kan-
tene. Aksene hos bastarden mere sylindriske, og ikke saa tæt-

24 ANDR. NOTØ [1920

blomstrede som hos stans. Jeg anser denne bastard som rigida
var interalpina X stans.

G. Goodenoughii Gay. Forekom i alle deler av hele trakten un-
der fl. former; især var f. latifolia Kön. stor og frodig ved Flaten
i Tevldalen. Var. juncella (Fr.) saaes av og til i den nedre del
av Meraker.

I sine antegnelser fra Meraker 1824 opgir M. N. Bryrt GC. sae-
spilosa for Fondfjeld og Storlifjeld; men han er senere blit op-
merksom paa feiltakelsen; for i sin flora sier han: «....alt, hvad
jeg har seet fra Bergens Stift og nordligere, hører til Former af
G. vulgaris.»

G. pilulifera L. Fossmo og Jamtaasen.

C. flava L. Alm.

G. lepidocarpa TauscH. har jeg ikke set andre steder end paa
Jamtaasen. I den ovre dal forekommer den neppe.

G. sparsiflora (Wa.) Steud. Fandtes — om end noksaa spar-
somt — paa de fleste fjeld. Jeg har set den op til vidjegrænsen.
— I vidjebeltet paa Tofjeld fandtes et par eksemplarer av en Ca-
rex-form som synes at være sparsiflora X lagopina.

G. panicea L. Alm. Gaar helt op i vidjebeltet.

G. pallescens L. Tem. alm., omtrent til bjørkegrænsen.

C. limosa L. Forekom av og til, men maa i det store og hele
tat sies at være sjelden.

G. irrigua (Wc.) Sm. Alm. især paa myrene. Gaar op over
bjørkegrænsen.

GC. rariflora Sm. Kirkebyfjeld (talrik), Vola; talrik fl. st. paa
myrene ovenfor Tovmodalen; der mest som /. pallidior Bl.; Storli-
høgda.

C. ustula'a We. Forekommer kolonivis næsten paa alle de
østligere fjeld, fra furegrænsen til op i lavbeltet, helst paa vaaie
skiferavsatser. Paa Larsklumpen vokste den dog paa temmelig
tørre skraaninger sammen med G. a'ra!a.

C. capillaris L. Forekommer paa gunstige steder i hele distrik-
tet fra dalbunden til ov i lavbeltet, men er ikke talrik.

C. pedata We. Dalvola if. M. N. Bryrr Sommeren 1919 var
jeg tre ganger paa Dalvola for at søke efter den, men forgjæves.
Dette er jo en forholdsvis tidlig blomstrende plante, som næsten
utelukkende, selv i de nordligste trakter, holder sig ovenfor træ-
grænsen. If. Beyrts antegnelser reiste han og Borecn den 22. au-
gust 1824 fra Tevldalen til Kirkeby, og kom dit om kvelden. Av-
standen i luftlinje mellem disse to steder er ca. 23 km. Jeg antar
den tilbakelagte vei den dag har vært omtrent 3 og en halv mil.
Nogen større tid til botanisering længere borte fra veien har de
neppe hat. Den gamle kløvjevei fra Tevldalen til Meraker gik over

Nr. 6] MERAKER FLORA 25

Dalvola, paa østsiden av Midtkveldsklumpen og Fjelddalshøgda.
Paa østsiden av Dalvolatjern sees endnu spor av veien. Jeg har
mine store tvil om hvorvidt denne plante endnu findes paa Dal-
vola; men vokser den der endnu, tror jeg det maa være i nær-
heten av dette tjern.

G. lasiocarpa Ennrn. (GC. filiformis Auct:) FI. st. paa myrene.
Den var især talrik ved bjørkegrænsen ved de smaa tjern paa my-
rene ovenfor Tovmodalen.

G. vesicaria L. Av og til. I de lavere egne som /. typica, tildels
som /. pendula Bt. Høiere oppe som f. dichroa Ands. og de pulla
nærmere staaende former alpigena Fr.og brachystachys I BG. Den
sidste form saaes bare av og til, mens alpigena var tem. alm. ved
trægrænsen — og dels længere oppe — paa fuktige avsatser og lier.
Overgangsformer fra denne til følgende underart var ikke sjelden.

Subsp. pulla Goop. Tem. alm. ovenfor trægrænsen, sjelden la-
vere, og opover, især paa de østligere fjeld og paa strækningen
Ramfjeld—Vola.

G. lacustris Tr. Fr.(vesicaria X rostrata). Tevla if. BL. Findes
der neppe nu.

GC. rostrata Wirt. Fl. st. i dalbundene. Gaar som var. borealis
WQo. op til trægrænsen. Den nævnte var. gaar uten grænse over i

subsp. rotundala Wc. som paa fl. st. er meget talrik, især paa
Røsaasen (her et godt stykke ned i granskogen) og paa myrene
mellem Tovmodalen og Larsklumpen—Skillerfjeldene, samt ved
Gaasesjøen.

Elyna Bellardii (Arr.) KocH. Sparsomt paa Storlihøgda i vidje-
beltet.

Cobresia bipartita (Arr.) D. T. Fondfjeld (S.), Lille-Kluken,
paa skraaningen ned mot Hansbækken, Stcinfjeldet: paa avsatser
paa nordostsiden, straks ovenfor trægrænsen, og paa fjeldets syd-
side, paa avsaiser under de bratte stup; Storlihøgda (BI., ipse),
Larsklumpen, talrik paa sydskraaningen, Hua, nordøst for Kjær-
ringvand, Bjørndalsfjeld (H.), Steinklevfjeld, Tofjeld, Aspaasvol-
den.

Scirpus uniglumis Lunk. Paa elvebredden ved Øigaardene.

S. acicularis L. Tevla (Br.) Jeg har fundet den ved det lille
vand ved Flaten i Tevldalen (antakelig paa det samme sted som
BLyrTt) samt paa et par steder ved Tevla i Tovmodalen; ved Lan-
gens vestende.

S. pauciflorus LiGHTF. Jamtaasen.

S. caespitosus L. Alm. Jeg har ikke set f. germanicus (PALLA),
bare f. austriacus (Parra) efr. PauLras beskr. i Kochs synopsis
3. oplag. Planten gaar paa Larsklumpen og fl. st. langt op i lav-
beltet.

26 ANDR. NOTØ [1920

Eriophorum alpinum L. Alm. Gaar omtrent til bjørkegrænsen.

E. vaginatum L. Gaar op i lavbeltet, men paa de fleste steder
stanser den ved trægrænsen. EN

E. Scheuchzeri Horpr. Alm. ovenfor trægrænsen. Særlig tal-
rik er den ved Kjærringvandets vestende, hvor ogsaa f. media
ÅNDS. saaes.

E. angustifolinm Rorn. Tem. alm., tildels iil de høieste fjeld-
partier.

E. latifolium Horrr Forekom i de fleste fuktige græsklædde
lier og paa de mindre vaate myrer saa vel i den nedre dal som i
den øvre. Den gaar neppe længere op end til grangrænsen.

E. gracile Kocu, Kirkeby og paa Lillefjeldet (H.).

Juncus filiformis L. Saaes vistnok i de fleste deler av distrik-
tet, men maa betegnes som ikke alm.

J. castaneus Sm. Er utbredt fra Ramfjeldet og Tofjeldet i syd
(H., ipse) til Kjelhaugene i nord, især paa de østligere fjeld.
SJøGrREN har fundet den paa Fondfjeld. Paa Dalvola forekom den
ogsaa, om end sparsomt. Gaar ved Tevla ned til 350 m. o. h.

J. stygius L. Tevldalen (BL. |

J. biglumis L. Alm. fra ljørkegrænsen og opover.

J. triglumis L. Alm. paa fjeldene. I Tevldalen gaar den ned
til de bebodde steder (430 m. o. h.).

J. trifidus L. Alm. paa tørre, solaapne steder paa fjeldene, især
paa haardere bergarter. Saaes sjelden længere ned end til gran-
grænsen.

J. lampocarpus EHrH. Bryrtt opgir den for Fondfjeld og Storli-
fjeld; men han har vistnok forvekslet den med større former av
følgende. Typisk lampocarpus har jeg ikke set i Meraker.

J. alpinus ViLL. Forekom 1 de fleste deler av distriktet, men
alm. kan den langtfra sies at være. [. uniceps Læsrt. paa Lars-
klumpen.

J. supinus MokncnH. i og ved tjern og i de mere rolige elver,
mest som f. uliginosus (RorH). Gaar mindst op til 550 m. o. h.

J. bufonius L. Tem. alm., især paa de steder hvor kjørne beiter.

Luzula pilosa (L.) Desv. Jeg saa den av og til i Tovmodalen
samt paa Jamtaascn, ellers ikke.

L. multiflora (inru.) Les. Tem. alm. (De indsamlede eksem-
plarer er bestemte av Dr. G. SamuELsson). L. campestris (L.) D.C.
findes neppe hverken i Meraker eller andre steder i Indherred.
Som f. sudetica (W.) gaar multiflora op til de høieste fjeldpartier.
Ved Flatmo forekom en form som syntes at være L. pallescens
STEUD.: men SAMUELSSON anser den nærmest som multiflora (den
var angrepet av Ustilago luzulae). I skogen ovenfor Krigshavgen
forekom ogsaa former som skuffende ligner pallescens; men det er

Nr. 6] MERAKER FLORA DM

neppe andet end skyggeformer av multiflora. Den egentlige pal-
lescens findes vistnok ikke i Meraker.

L. arcuata (Wac.) Sw. Forekom i lavbeltet paa tørre, solaapne
steder paa de fleste fjeld. Var især talrik i vidjebletet paa foten
av To- og Ramfjeld. Underarten confusa har jeg ikke set i Mer-
aker.

L. spicata (L.) D. C. Tem. alm. Gaar fra dalbunden op til øvre
grænse av vidjebeltet.

Narthecium ossifragum (L.) Hvups. Forekom flekkevis i hele
distriktet, især der hvor underlaget bestod av haardere bergarter,
altsaa i den nedre del. Paa Larsklumpen saa jeg den et godt
stykke over bjørkegrænsen.

Tofieldia palustris Hups. Tem. alm.

Majanthemum bifolium (L.) Scum. Tem. alm. Jeg saa den
ikke heiere oppe end i bjørkebeltet.

Polygonalum verticillatum (L.) Atr. Spredt i hele distriktet.
Paa sydsiden av Steinfjeldet gik den op til en høide av 750 m. o. h.

(onvallaria majalis L. Forekom i de fleste deler av distriktet,
men var især talrik i Tovmodalen. Jeg saa den ikke ovenfor granen.

Paris quadrifolia L. Tem. sj.: Fossmo, Tovmodalen, men paa
begge steder i faa individer.

Orchis angustifolia Rcnr. Sparsomt under Jamtaasen.

O. incarnata (L.) M. N. Bl. Talrik paa en myr i Tovmodalen,
nær Tevla. Beskrivelsen av denne art i de skandinaviske og tyske
bøker svarer ikke til den form som vokste der. Denne form fra
Tovmodalen staar — av de former jeg i mit herbarium har av
incarnata-gruppen — nærmest en som L. M. Neuman har samlet
paa Møen, og som han har bestemt til O. latifolia L. Min form
skiller sig fra den ved noget mindre, men tættere blomster og læn-
gere aks. Forresten er denne gruppen endnu ikke ordentlig utre-
det, ialfald for Norges vedkommende.

O. maculata L. Alm. i trakten. Formen med plettede blad og
hvitt blomsterdække var ikke sjelden, særlig i Tovmodalen, ved
Ramfjeld og Lødølja (f. concolor Ler). Det er vistnok denne form
Beytt mener naar han fra Storlifjeldet antegner «Orchis maculata
varielas med hvide Kroner og spadeformede aldeles uplettede
Blade — mere slanke og høi af Vegst.»

De skandinaviske maculata-former venter endnu paa sin ut-
redning. Flere av disse former er saa forskjellige at de vistnok
med fuld ret bør opføres som underarter. Forskjellen ute i na-
turen er ganske anderledes iøinefaldende end herbariiplantene gir
indtryk av.

Ghamaeorchis alpina (L.) Ricu. Steinfjeld, næsten paa dets
høieste punkt; Larsklumpens sydvestskraaning (sparsomt).

28 ANDR. NOTØ [1920

Coeloglossum viride (L.) Hn. Spredt i hele distriktet fra dal-
bunden til op i lavbeltet. f. macrobracteata og rubella saaes fl. st.

Gymnadenia conopea (L.) R. Br. FI. st. tem. talrik. Var. den-
siflora Wa. Av og til paa bakkeskraaningene mellem Tovmodalen
og Krigshaugen. Der saaes ogsaa ff. albiflora og inodora Fr.

G. albida (L.) Rican. Forekom paa de fleste fjeld, især de øst-
ligste, oftest sparsomt, men paa Steinklevfjeld og Ramfjeld tem.
talrik.

Platanthera bifolia (L.) Rica. Enkelte individer har jeg set
de fleste deler av trakten. Meget talrik fandtes den ved Fossmo
samt ved ljorkegrænsen paa Steinklevfjeldets sydside.

Listera ovata (L.) R. Br. Ikke sjelden paa aapne, græsklædde,
noget fuktige bakkeskraaninger i granbeltet. Smaa individer saacs
av og til paa myrene mellem Tovmodalen og Larsklumpen, ved
og litt over Ejørkegrænsen.

L. cordata (L.) R. Br. Den fandtes i granliene i de fleste deler
av trakten, alm. sparsomt. Talrik vokste den dog ved Kanalje-
bækken i Stordalen. Paa Lille-Klukens østside (den svenske side
av fjcldet) gaar den over vidjegrænsen.

Gocdyera repens (L.) R. Br. Fondfjeldet (Bt.

Coralliorrhiza innata (L.) R. Br. Dalvola (Bl. ipse), i bjør-
keregionen, Steinfjeldet, Larsklumpen.

Malaxis paludosa (L.) Sw. Mellem Fjergen og Halssjøen, 570
mo høne.

Salix pentandra L. Jeg saa nogle faa busker av den ved Gudaa
og en i Tovmodalen.

SHcaprea Pk Temtalm

S. aurita L. Spredt i hele trakten. Gaar op til en høide av ca.
590 m. o. h.

S. depressa L. (?). En liten lav, nedliggende busk, nær jern-
baneiinjen i Tovmodalen, synes at være denne. Den er helt steril.

S. hastata L. Spredt i hele distriktet. Talrik er den kun paa
strækningen Rutledalen—Skarpdalen, saavel nede i dalen som
oppe paa fjeldene.

S. hast'ata X lanata. Vola; fl. st. paa strækningen Sauefjeld—
Storberget.

S. bicolor Enru. Tem. alm. Var især stor og talrik under To- —
fjeld. Gaar et godt stykke over Ljørkegrænsen.

S. bicolor X glauca. Talrik i Stordalen.

S. (bicolor X nigricans) X caprea. En steril, temmelig stor
buske fra Tovmodalen, er vistnok denne bastard. Bladfarven er
aldeles bicolors, bladformen nærmest nigricans, i spissen ren ni-
gricans; betandningen nigricans. Behaaringen paa bladenes un-

Nr. 6] MERAKER FLORA 29

derside er capreae, nervaturen ogsaa nærmest lik dens. Bladskaf-
tene lik bicolors.

S. arbuscula L. Talrik i en bergkløft nær Steinfjeldets høieste
ryg. Likeledes talrik i en kløft paa nordsiden av Stoilihøgda; Tov-
modalen nær jernbanelinjen, 420 m. o. h. Djupdalshøgda paa tør
mark, sammen med Empetrum.

S. arbuscula X lapponum. Tovmodalen, Steinfjeldet.

S. nigricans Sm. Forekom i de fleste deler av trakten, men
meget sparsomt. Ovenfor bjørkegrænsen ved Storberget saaes den
talrik og frodig. Der fandtes ogsaa var. borealis Fr. Ogsaa ba-
starden

S. bicolor X nigricans fandtes der.

S. glauca L. Alm. Gaar ned til de øvre dalbunde.

S. glauca X nigricans. Sparsomt under Tofjeldet.

S. lapponum L. Som glauca.

S. lana!a L. Saaes paa de fleste fjeld, men for det meste meget
sparsomt, oftest meget liten og steril. Dog optrær den stor, frodig
og talrik mellem Rutledalen og Skarpdalen samt paa denne dals
sydside (Sauefjeldet—Storberget) og ved Ramsjøen.

S. myrsiniles L. Av og til paa fjeldene, mest i kolonier. Gaar
ned til en hoide av ca. 400 m.

S. myrsini!es X glauca. Steinfjeldet.

S. myrsinites X nigricans. Tevldalen.

S. herbacea L. Meget alm. paa fjeldene. Gaar i Tovmodalen ned
til 400 m. o. h.

S. herbacea X lanata. Vola.

S. herbacea X lapponum. Fandtes paa de fleste fjeld under
en masse former, men overalt steril.

S. herbacea X polaris. Vola; Ramfjeld.

S. (herbacea X polaris) X lapponum. Paa Vola, sammen
med foregaaende.

S. polaris Wa. Fongen (S., ipse), Tofjeld, Ramfjeld (S., ipse),
Volas nordside, talrik; Dalvola, to steder, tem. talrik, men ind-
skrænket til mindre omraader; Midtsundstøten (H.); Kjærring-
fjeld: et stykke syd for Kjærringvand samt paa Larsklumpen.

S. reticulata L. Saaes paa de fleste fjeld, men almindelig spar-
samt. Talrik derimot i RamfjcId-trakten.

Populus tremula L. Ikke sj. i hoveddalen, men tem. sj. i de
øvre dalfører.

Betula odorata Becust. (coll.). Har vært tem. alm., men det
har gaat haardt paa bestanden under krigsaarene. Som mindre
forkrøblede trær gaar den op til ca. 750 å 800 m. o. h.; men paa
de fleste steder er grænsen ca. 650 m. Hverken i 1918, 19 eller 20
har jeg set eksemplarer med rakler; derfor har jeg heller ikke

30 ANDR. NOTØ Å [1920

kunnet bestemme underartene. Bastardene av denne og følgende
(B. intermedia TnHom. og B. alpestris Fr.) har jeg ikke set sikre
eksemplarer av. Men mit indtryk er at nævnte bastarder er sjeldne
paa Meraker-fjeldene; for nanae-blod i odorata viser sig ofte let å
bladene. Paa Volas vestside skal før ha staat en ganske pen bjør-
keskog; men nu stod der bare nogen faa trær igjen. Menneske-
haanden har vært for tung for den, saa de som stod igjen, er «sur-
net» bort. Og slik har det gaat flere steder. Paa Falkfangervolas
vestside staar derimot i samme høide og like saa meget utsat en
ganske pen bjørkeskog. Men den ligger ogsaa temmelig langt fra
sætrene.

B. nana L. Alm. Gaar paa enkelte steder ned til ca. 200 m. o. h.
f. vegetior Løa. saaes Il. st.

Alnus incana D. C. Tem. alm.

Urtica dioica L. Spredt.

U. urens L. Saaes av og til ved bebodde steder.

(Koenigia islandica L. har Horrstap samlet ved Skurdalssjøen,
nær den norske grænse; men den er hittil ikke set paa norsk om-
raade. Dog tror jeg den findes paa Skillerfjeld ved nævnte sjø;
men da jeg besøkte trakten, var vandstanden i sjøen vel høi.)

Rumex domesticus Ån. Alm.

R. acetosella L. Tem. alm.

R. acetosa L. Alm.

Subsp. arifolius (Arr.) forekom fl. st. Var især talrik ved foten
av Ramfjeld.

Oxyria digyna (L.) HitL. Alm. paa fjeldene. Gaar fl. st. ned
til dal>undene.

Polygonum aviculare L. Fandtes kolonivis under flere former
i hele trakten.

P. viviparum L. Tem. alm.

(Chenopodium album L. Av og til i hoveddalen.

Montia fontana L. Tem. alm., saa vel f. minor (GukrL.) som
f. rivularis (Gmeu.).

Spergularia campestris (L.) Ascn. Talrik paa selve jernbane-
linjen ved vandstationen i Tovmodalen.

Spergula arvensis L. Alm. i akrene.

Sagina Linnaei Prest. Ikke sj. Gaar ned til de øvre dalbunde.
Paa Kjærringfjeld forekom former av en rødbrun farve, former
som meget nærmer sig S. nivalis (LINDBG.).

Alsine stricta (Sw.) Wa. Ved vidjegrænsen paa Bjørdalsfjeld,
900 m. o: h. (H.).

A. biflora (L.) Wa. Fongen og Ramfjeld (S. og ipse), To- og
Ettfjeld, ved Gaasesjøen, Kjærringfjeld: syd for Kjærringfjeld og
paa Larsklumpen.

Nrl. 6 MERAKER FLORA Jul

Stellaria nemorum L. Tem. sj. Dog talrik 1 vidjebeltet paa
Sauefjeld. Formen her nærmet sig meget S. glochidosperma Mvunes-

S. media Vitt. Saaes kun som ugræs.

S. graminea L. Ikke sj. i hoveddalen. Tem. sj. i de øvre dalfører.

S. longifolia Mönur. Spredt fra Gudaa til Tovmodalen.

S. calycantha Bona. SJ.: Storlihegda og Halssjøfjeld (750—800
m. o. h. if. H.), nær sæterstuen paa Aaspaasvold.

Cerastium triggnum Vizr. Ikke sj. paa fjeldene. Gaar ned til
Tevla, 420 m. o. h.

G. alpinum L. Saaes paa de fleste fjeld, men ikke andre steder
talrik end paa Ramfjeld. Former som nærmer sig glabratum ReTz.
saa jeg av og til; men typisk glabratum derimot ikke.

G. vulgare Hn. Alm. i hoveddalen, tem. sj. i de øvre dalfører.
f. glandulosum Bornn. i Tovmodalen.

Subsp. alpestre(Linp»i..) Hn. Tangen.

Silene venosa (G11.) Ascr. Fossmo.

S. rupestris L. Sparsom i Tevidalen.

S. acaulis L. Alm. paa græsklædde steder paa fjeldene.

Viscaria alpina (L.) Don. Bjørdalsfjeld, i mængde paa vest- og
sydsiden, 900 m. o. h. (H.).

Melandryum rubrum (WrEIG.) Garcke. Alm. Gaar enkelte ste-
der over vidjegrænsen.

Nuphar intermedium uden I et lite tjern nær husene i Stor-
dalen; i et av de første smaavand paa høidene ovenfor Tovmoda-
len. Saavidt jeg kunde se, optraadte den paa begge steder som en
temmelig konstant art. At N. luteum og pumilum danner bastar-
der med hverandre, er jo mulig, ja sandsynlig, N. luteo-pumilum
Casp.; men jeg anser ovennævnte som en egen art. Om den fra
først av kan være opstaat som bastard, faar staa derhen.

Caltha palustris L. Tem. alm. Den gaar op i vidjebeltet.

Aconitum septentrionale Kort.ce. Alm. i de fleste deler av di-
stri:tet. Gaar op til. vidjegrænsen.

Ranunculus glacialis L. Fongen (S.), Tofjeld (H.).

R. pla'anifolius L. Talrik ved foten av Storberget, Ramfjeld,
Storlihegda (H., ipse), Bukhamrene (talrik), Halssjofjeld (H.).

R. reptans L. Ikke sj. I Tevldalen, sammen med Poa flexuosa,
forelom en form med smalt spadeformede blad og 8-bladet krone.
Denne form var aldeles konstant. Overgangsformer til typica saaes
ikke. Jeg kalder denne form indtil videre for f. octopetala.

R. pygmaeus Wa. Paa de fleste fjeld. Var især talrik paa
Kjærringfjeld.

R. repens L. Alm. ved bebodde steder.

R. acer L. Alm. Gaar op til de høieste fjeldrygger. f. notha
Læsr. paa Larsklumpen.

3 ANDR. NOTØ [1920

R. auricomus L. Jeg saa den bare i hoveddalen.

R. pel'atus (Scur.) Tevla (BI. ipse); den er talrik saa vel i de
smaa vand oppe ved Flaten som længere nede i elven.

Thalictrum alpinum L. Tem. alm. paa fjeldene, især paa de
østlige. Meget talrik i Tovmodalen.

Fumaria officinalis L. Saaes av og til i akrene.

Nas!urtium palustre (Leys.) D. C. Tovmodalen, nogen faa og
smaa individer.

Barbarea vulgaris R. Br. Sparsomt i Tevl- og Tovmodalen.

Arabis alpina L. Forekom av og til paa de fleste fjeld. Var.
glabra'a Pr. var talrik paa Fongen og Ramfjeld.

Gardamine pratensis L. Sparsomt i Tevldalen; ved vestenden
av selve Skurdalssjøen, 682 m. o. h.

C. amara L. Tem. talrik i Dalaaen i Stordalen. (Ved Storlien,
590 m. o. h., meget talrik).

G. bellidifolia L. Fongen (S.), Ramfjeld, Kluken (B1.), Lille-
Kluken, Steinfjeld, Fondfjeld (S., ipse).

C. hirsuta L. Steinfjoldet (Bu...

Sisymbrium Sophia L. Saaes som ugræs nede i hoveddalen.

Erysimum cheiranthoides L. Sparsomt paa jernbaneskraanin-
gene ovenfor Tovmodalen.

Brassica campestris L. Som ugræs i akrene.

Sinapis arvensis L. Som foregaaende.

Draba hirta L. Steinfjeldet og Storli'jeldet (BL... Jeg kjender
ikke til hvilke former av hirta dette har vært. Subsp. rupestris Hn.
Fongen (S.). Var. stricta Linpgt. Tofj Id og Steinfjeld, 903 m. o. h.
(H.). Der findes den neppe længer. f. trichella Fr. Et eneste in-
divid av denne fandt jeg paa Siorlihøgda.

Subularia aquatica L. Tevla (BL.) Jeg har fundet den ved
Tevla oppe ved Flaten og et par steder længere nede. Jeg antar
at det av Buyrt opgivne voksested er det førstnævnte.

Gapsella bursa pastoris (L.) Morencn, Alm. som ugræs.

Drosera rotundifolia L. Tem. alm. Gaar fl. st. over bjørke-
grænsen.

D. anglica Hvups. Alm. Paa myrene ovenfor Tovmodalen, ved
bjørkegrænsen, hvor begge artene vokste talrik sammen, forekom
av og til former som maa henføres til var. obovata Kocn.; men
den gik uten grænser over i anglica; aldrig nærmet den sig, hvad
bladformen angik, til rotundifolia. Saa vel [. furcata Liusa av for-
rige art som [. bifida Nrum. av anglica forekom hyppig.

Rhodiola rosea L. Næsten paa alle fjeld. Gaar ned til Tevla.
I Stordalen vokste den talrik paa et torvtak.

Sedum annuum L. Kirkebyfjeld, like overfor Gudaa.

S. acre L. Sparsomt ved Gudaa.

Nr. 9] MERAKER FLORA 33

Saxifraga cotyledon L. Fl. st. talrik. Gaar fra dalbundene til de
høieste fjeldrygger. Er især talrik paa de nøkne berg ved Skur-
dalsporten.

S. stellaris L. Tem. alm. Gaar ned til de øvre dalbunde.

S. nivalis L. Saaes paa de fleste fjeld; men for det meste fore-
kom den sparsomt, undtaken paa Kjærringfjeld og paa To- og
Ramfjeld. Paa disse steder former som nærmet sig meget f. te-
mis WGe.

S. oppositifolia L. Ikke sjelden paa fjeldene.

S. aizoides L. Alm. fra dalbundene til de høieste fjeld. Ved Dal-
aaen saaes saa vel f. aurautia HN. som f. purpurea Bu.

S. rivularis L. Paa de fleste fjeld. Var især talrik paa Kjær-
ringfjeld.

S. caespitosa L. Tem. sj.: Tofjeld (H.), Ramfjeld, Steinfjeld
BL. H., ipse), Lille-Kluken.

Parnassia palustris L. Ikke sj. Gaar paa Kjærringfjeld op i
lavbeltet.

Prunus padus L. Mere eller mindre spredt i hele trakten.

(Cotoneasler integerrima Mkp. er fundet paa Skurdalsfjeldet
BL. ipse, men forekommer neppe paa den norske side).

Sorbus aucuparia L. Tem. alm.

Ilmaria pentapetala Git. Tem. alm. Især er den talrik i Tov-
modalen. Ovenfor Kjærringvandets vestende vokser den i en lun
liten dal i en høide av 850 m. o. h.

Rubus ideaus L. Alm.

R. saxatilis L. Alm.

R. chamaemorus L. Alm.

Fragaria vesca L. Ikke sj.

Comarum palustre L. Alm.

Potentilla anserina L. Forekom sparsomt i nærheten av elven
i hoveddalen.

P. norvegica L. Fandtes et par steder i hoveddalen.

P. verna L. subsp. major WG. Jeg saa den vistnok paa de fleste
fjeld; men den maa i det store og hele tat betegnes som tem. sj.
f. ambigua (Gaup.): Storlihøgda, Skillerfjeld og Tofjeld.

P. erecta (L.) D. C. Meg. alm. Gaar flere steder op i lavbeltet.

Sibbaldia procumbens L. Tem. alm. tilfjelds.

Geum rivale L. Ikke sj.

Dryas octopetala L. Forekom flekkevis paa alle fjeld, oftest
sammen med Salix reticulata. Begge foretrækker nemlig løsere
skifere. Paa Dalvola gaar den ned i bjørkebeltet.

Alchemilla alpestris Scum. Sparsomt paa Slorlihøgdas sydside.

Å. aculidens Bus. Alm. til de høiesle fjeldrygger.
3

34 — ANDR. NOTØ [1920

Å. acutangula Bus. Fossmo.

A. alpina L. Alm. paa fjeldene. Gaar delvis ned til de øvre
dalbunde.

Rosa cinnamomea L. Ved Voldaaen, nær dens utløp i hoved-
elven; Halssjøfjeld (850 m. o. h. if. H.).

Trifolium repens L. Alm.

T. pratense L. Tem. alm.

Lotus cornicolatus L. Alm. f. alpina ScuLeicHn. Meget vakker
og talrik næsten ved vidjegrænsen paa sydsiden av Steinfjeldet.

Astragalus alpinus L. Ramfjeld, ved Gaasesjøen, Tofjeld, me-
get talrik i den øvre del av vidjebeltet, Larsklumpen (sparsomt),
Østervolden ved Fjergen (H.). Dette sidste sted er nu ved opdæm-
ning sat under vand.

A. oroboides Horn. Fongen (S.), Tofjeld (H., ipse), talrik; ual-
mindelig talrik paa de vestligere avsatser av Ramfjeldets fot, ja til-
dels eneherskende; Djupdalshøgda paa aapen, tør lyngmark; talrik
ovenfor Stenklevtjernet, baade op mot Lille-Kluken og op langs
hamrene paa Steinfjeldets sydside, men især italrik paa avsatser
under det bratte stup paa dette fjelds sydøstside; alm. paa Lars-
klumpens sydvestskraaning; Halssjø- og Bjørdalsfjeld if. H.; Stein-
klevfjeld. AN

Phaca frigida L. Fongen (S.), Tofjeld (H., ipse), Ramfjeld (S8.,
ipse), ualmindelig talrik paa fotens vestligere avsatser; Aspaas-
volden.

Lathyrus pratensis L. Sparsomt paa et par steder nede i hoved-
dalen.

Vicia silvatica L. Talrik paa jernbaneskraaningene fl. st. mel-
lem Tovmodalen og Krigshaugen.

V. cracca L. Ikke alm. nede i hoveddalen, tem. sj. i de øvre
dalfører.

V. sepium L. Av og til i hoveddalen, men meget sj. i de øvre
dalfører.

Geranium silvaticum L. Alm. f. albiflora næsten likesaa alm.
som hovedformen. f. parviflorum Bu. fl. st. Gaar tildels op i
lavbeltet.

Oxalis acetosella L. Vistnok sj. Jeg har notert den fra Tøm-
meraas og Tovmodalen. HorrsTap har set den paa Bjørdalsfjeld
i en høide av ca. 800 m. o. h.

Linum catharticum L. Jamtaasen.

Euphorbia helioscopia L. Av og til som ugræs nede i hoved-
dalen.

Callitriche verna Körz. Flaten i Tevdalen.

C. hamulata Körz. f. bicuspidata Nrzum. Talrik ved Flaten.

C. autumnalis Br. Tevla (Bt.). Naar BeytTt opfører denne, men

Nr. 6] MERAKER FLORA 35

ikke foregaaende, kommer dette av at hamulata den gang ikke var
utskilt som egen art. If. den mig tilgjængelige litteratur utskilte
KörzinNG hamulata som egen art 1 1837, i Kocns Syn. ed. 1. Hvor-
vidt L. med sin autumnalis bare mente den som nu betegnes med
dette navn, eller aultumnalis ogsaa omfatter hamulata, tør jeg ikke
uttale mig om. Men ett er sikkert: den som nu kaldes autumnalis,
findes neppe i Tevla.

Empetrum nigrum L. Alm.

Myricaria germanica (L.) Desy. Paa jernbaneskraaningerne ne-
denfor Gudaa (H.), mange steder ned gjennem Stjørdalselven, ved
Øigaardene; Tovmodalen: i hamrer og et stykke indover lyngmar-
kene, nær jernbanelinjen, fl. st. mellem Tovmodalen og Krigshau-
gen, et par km. fra elven.

Viola palustris L. Fandtes paa de fleste fjeld. Paa Fondfjeld
gaar den langt op i lavbeltet.

V, epipsila LepeB. Spredt i distrikter. f. suecica Fr. saa jeg
i Tovmodalen.

V. umbrosa Fr. Fondfjeldet if. S.

V. biflora L. Tem. alm. Gaar fl. st. ned i dalbundene.

V. riviniana Ren. Spredt saavel i hoveddalen som i øvre dal-
fører.

V. canina L. Av og til i hoveddalen. Subsp. montana (L.) Røs-
aasen. , 1

V. tricolor L. Ikke sj. Mest som f. septentrionalis WiTtr. Subsp.
arvensis Murr. Som ugræs nede i hoveddalen.

Epilobium angustifolium L. Alm. Sjelden over bartrægrænsen.

E. montanum L. Fl. st. i hoveddalen.

E. collinum GwmetL. Ikke sj. ogsaa i de øvre dalfører.

E. anagallidifolium Lam. 'Tem. alm. paa fjeldene. Gaar i stor-
dalen ned i dalbunden.

E. anagallidifolium X lactiflorum. Mandfjeld, Storlihøgda, begge
steder sparsomt, sammen med stamartene.

E. anagallidifolinm X Hornemani. Storlihegda.

E. lactiflorum Hausskn. Ikke sj. Gaar betydelig længer ned end
foregaaende, men til gjengjæld ikke saa høit op.

E. alsineflorum Vitt. Av og til paa fjeldene- I det hele tat
maa den sies at være sjelden.

E. Hornemani Rcun». Paa de fleste fjeld, særlig paa de østlige

E. Hornemani X lactiflorum. Storlihøgda.

E. palustre L. Ikke sj. I Stordalen forekom en form som næ-
sten er f. lapponicum IlAUSskn.

E. palustre X lactiflorum. Et par individer i Stordalen, sam-
men med stamartene.

36 ANDR. NOTØ [1920

E. davuricum Fiscn. Storlihøgda og Dalvola. Paa begge ste-
der ved bjørkegrænsen.

Gircaea alpina L. Jamtaasen, Røsaasen, Tangen, Stordalen.

Hippuris vulgaris L. Fl. st. Gaar paa et enkelt sted op, paa
myrene ovenfor 'Tovmodalen, til bjørkegrænsen.

Myriophyllum alterniflorum D. C. Fl. st. |

M. spicaltum L. Beyrt angir denne for Tevla; men allerniflo-
rum D. C. i Fl. fr. suppl. var vistnok ikke utskilt fra spicatum
da, saa BLyrt med spicatum ubetinget mener allerniflorum. Denne
er netop talrik ved Flaten, mens spicatum neppe findes der.

Garum carvi L. Flekkevis i hoveddalen, tem. sj. i de øvre dal-
fører.

Angelica silvestris L. Tem. talrik i Tovmodalen.

Archangelica officindis Horrm. Buyrt opgir den for Storli-
fjeldet. Jeg har set et eneste sikkert individ av den ved foten av
dette fjeld, nær jernbanelinjen.

Anthriscus silvestris (L.) Horrm. Tem. alm.

Cornus suecica L. Alm.

Pirola minor L. Spredt i hele distriktet. Saa den fl. st. paa
fjeldene til vidjegrænsen.

P. rotundifolia L. Som foregaaende, men noget sjeldnere.

P. secunda L. Som de foregaaende, men stanser alm. ved bar-
trægrænsen.

P. uniflora L. Jamtaasen; Tevldalen og paa fjeldene paa begge
sider.

Phyllodoce coerulea (L.) Bas. Alm. paa fjeldene. Paa Røs-
aasens vestside gaar den ned til en høide av 250 m. o. h.

Azalea procumbens L. Alm.

Arctostaphylos uva ursi (L.) SPRENG. Blomlien (H.).

A. alpina (L.) Ser. Tem. alm. paa fjeldene. Paa Dalvola gik
den ned i granskogen; ellers holdt den sig ovenfor bartrægrænsen.

Andromeda polifolia L. Tem. alm.

A. hypnoides L. Tem. alm. paa fjeldene, ovenfor bjørkegrænsen.

Vaccinium myrtillus L. Alm.

V. uliginosum L. Alm. Gaar opi lavbellet. f. leucocarpa Zab. I
Tovmodalen fandtes en tue med en form som kommer denne me-
get nær. Den alm. blokkebær vokste rundt om; men paa denne tue
var bærene hvite med et grønt skjær. Baade i utseende og smak
ga de indtryk av at være helt modne; men ved pressing er de blit
rødblaa.

V. vilis idaea L. Alm.

V. oxycoccus L. Spredt kolonivis i hele trakten.

Calluna vulgaris (L.) Sats”. Alm.

Diapensia lapponica L. Tem. alm. paa fjeldene.

Nr. 6] MERAKER FLORA 37

Trientalis europaea L. Alm.

Gentiana nivalis L. Skillerfjeld og Halssjøfjeld (750—800 m.
o. h. if. H.); talrik paa Larsklumpen, sammen med Antennaria
alpina og fl., Vola og Ramfjeld.

G. suecia Mur». Fossmo, Slordalen.

Menyanthes trifoliata L. Tem. alm. Gaar paa Storlihøgda op
til 780 m.

Echium vulgare L. Sparsomt paa jernbaneskraaningene i Tov-
modalen.

Myosotis silvalitra Horrm. —=Tofjeld (H), Ramfjeld (talrik),
Storlihøgda, Halssjøfjeld (H.).

M. intermedi Link. Tem.alm. Gaar omltr. op til grangrænsen.

M. caespitosa Scu. Sleinfjeldet.

Stachys silvatica L. Halssjøfjeld (H.).

Galeopsis tetrahit L. Saaes kun som ugræs.

G. speciosa Mitt. Av og til som ugræs.

Brunella vulgaris L. Meget alm. Gaar paa enkelte steder op til
skoggrænsen.

Veronica serpyllifolia L. Spredt i hele trakten.

V. fruticans Cr. Den forekom paa de fleste fjeld, men overalt
sparsomt. Vokste paa selve toppen av Steinfjeldet, 903 m. o. h.

V. alpina L. Tem. alm. fra furegrænsen og opover. Paa syd-
siden av Steinfjeldet og paa Larsklumpen forekom en form med
meget mere tætbladet stængel, bladene mere brede end hos typica,
blomsterne næsten samlet i et hode; bægerbladene alm. sorte—
blaasorte. Hele planten glat — spredt haaret. De øvre stængel-
blad tydelig, men grundt sagtakkete, flere stængler fra samme rot-
stok. Planten blir ikke sort ved tørring, men beholder sin rene
grønne farve. Den maa opfattes som en god varietet, men fore-
løbig kalder jeg den for f. glabratior.

V. officinalis L. Ikke sj.

Euphrasia brevipila B. & G. Tem. sj. undtaken paa en eng paa
Stordalsvolden, hvor den var meget talrik.

E. tenuis Br. Ogsaa sj. undlaken paa Slordalsvoldeu.

E. brevipila X minima. Stordalen.

E. brevipila X curta. Fossmo, Stordalen.

E. stricta Host. Ikke sj, Tem. talrik i Tovmodalen, for det
meste en smaablomstret form.

E. minima Jace. Tem. alm., især paa myrene som f. palustris
JØRG. Gaar op 1 lavbelltet. |

E. latifolia Pursu. Larsklumpen, sparsomt.

Bartschia alpina L. Tem. alm. Gaar mange steder ned til de
øvre dalbunde.

38 ANDR. NOTØ [1920

Alectorolophus major (Enrn.) Rcu». Bjørdalsfjeld (G.). Jeg
er tilbøielig til at tro at dette enten er en skrivefeil eller en for-
veksling med følgende.

A. minor (Enru.) W. & G. Forekommer i de fleste trakter,
men er ikke almindelig.

Pedicularis palustris L. Tem. alm., især paa de høiere liggende
myrer.

P. lapponica L. Tem. alm.

P. Oederi Vant. Alm. i de østlige trakter. Gaar fra Sauefjeld
—Tofjeld i syd til Kjølhaugene i nord. Mot nordvest synes den
ikke at overskride Grupefjeldet. Den findes heller ikke paa Dal-
vola. Den følger paa norsk side grænsefjeldene Kluken, Stenfjeld,
Storlihøgda, Skillerfjeld, Kjærringfjeld til Bjørdalsfjeld og Kjøl-
haugene. Paa nordsiden av Fjergen var den især almindelig paa
Steinklevfjeldets sydside ved bjørkegrænsen. Gaar der vestover
ialfald til Svarttjernbækken. Den er alm. paa Steinfjeldet like til
toppen, selv paa de tørreste rygger. Paa Storlihøgda gaar den langt
ned i granbeltet. Jeg har det bestemte indtryk at denne plante er
i fremmarsj.

P. sceptrum carolinum L. Spredt paa de fleste myrer og ved
de mindre elver i hele distriktet.

Melampyrum pratense L. Alm.

M. silvaticum L. Alm.

Pinguicula vulgaris L. Alm. Gaar tildels over vidjegrænsen.

P. villosa L. Fondfjeld og Fongfjeld (C. Borck, Bu.) if. Beytts
Flora 1874. Her foreligger en misforslaaelse, idet Btyrts Fong-
fjeld netop er Fondfjeldet. Han botaniserte nemlig ikke paa Fon-
gen i 1824. I hans fortegnelse fra sommeren 24 (nr. 13) heter det at
Borck har fundet den paa Fongfjeld (d. e. Fondfjeld), og if. med-
delelse fra hr. Ove Dan ligger der i universilelels herbarium fra
S. Cur. SomMERFELTS Samling et eksemplar fra Bondi («vel
faat av M. N. BeyrT»).

Utricularia intermedia Havnet. Tevla og Sleinfjeld (Bt.), ved
Fjergen (H.).

U. minor L. Ved Flaten i Tevldalen.

Plantago major L. Alm.

P. lanceolata L. Sparsomt ved Fossmo.

Galium boreale L. Alm.

G. palustre L. Tem. alm.

G. verum L. Sparsomt ved Gudaa.

G. uliginosum L. Spredt i trakten.

Linnaea borealis L. Tem. alm.

Valeriana officinalis L. Tem. alm. Paa Larsklumpen gaar den
op til en høide av 850 m. o. h.

Nr. 6] MERAKER FLORA 39

Sussisa pratensis (L.) MorencH. Temil, alm., mest som sterile
bladrosetter, paa myrene sydvest for Larsklumpen, ved og litt over
bjørkegrænsen.

Campanula rotundifolia L. Alm. Gaar op til de høieste fjeld-
rygger. |

Solidago virgaurea L. Alm. Gaar som f. lapponica LæSsT. op til
de høieste fjeldrygger.

Erigeron acer L. Av og til nede i hoveddalen.

E. borealis (VErH.) Simm. (E. negleetus KErn.). Forekom paa
Fongen, Ramfjeld og Tofjeld samt de østlige fjeld. Paa de vestlige
fjeld er den derimot ikke iakttat. Talrik og noget frodig fandtes
den bare paa Vola og ved foten av Ramfjeld. Ellers var den tem.
spredt. Overalt bare enblomstrede individer.

E. uniflorus L. Utbredelse som foregaaende. Talrik paa vest-
siden av Hua, nord for Storkjærringvand, samt paa Tofjeld.

Antennaria dioica GAERTN. Spredt i traklen. I Tovmodalen
fandtes den noget rikeligere. Der forekom ogsaa /. corymbosa HN.
Den almindeligste form var f. gallica Com. Paa Sleinfjeldet saaes
dog f. borealis Com. Jeg har set den-i en høide av 900 m. o. h.

A. alpina GaAERNTN. Fongen (S.), Ramfjeld, Tofjeld (H., ipse),
talrik fl. st., men især paa fjeldets høieste ryg, Kluken (B.). Lille-
Kluken, Steinfjeldet (Br; H., ipse), Kjærringfjeld, talrik. Dens ut-
bredelse falder altsaa omtrent sammen med Erigeron borealis.

Gnaphalium silvalitum L. Ikke sj. f. alpestre BröGG. av og
til tilfjelds. Den almindeligste form i fjelddalene er en form som
staar nærmest følgende. G. norvegicum burde efter min mening
opføres som underart under silvatictum. Neuman 1 Sveriges flora
— og det er muligens det mest rigtige — deler silvaticum i a rec-
tum SmirH), Å norwegicum Gunn. og y alpestre BRUGG. Saa let
som norvegicum og silvaticum er at skille fra hverandre i sine
yttergrænser, saa umulig er det at dra bestemte grænser mellem
dem; for tætheten av bladene, deres bredde, nervaturen, behaarin-
gen, blomsterstandens længde, farven paa kurvbladene, alt varie-
rer, uten at disse kjendemerker staar i nogen bestemt korrelation
til hverandre. M. N. BueytTt sier derfor ogsaa i sin flora at det er
bare ved relative kjendemerker de er skilt fra hverandre.

G. norwegicum Gunn. Spredt fra et stykke nede i granbeltet til
vidjegrænsen.

G. supinum L. Tem. alm. paa fjeldene. Gaar i Stordalen ned
i dalbunden. f. acaule Beck. var talrik paa Kjærringfjeld.

Achillea ptarmica L. Forekom av og til. I Tovmodalen saa jeg
den i en høide av 450 m. o. h.

A. millefolium L. Tem. alm.

Matricaria inodora L. Fl. st. i hoveddalen.

40 ANDR. NOTØ 1920]

Chrysantemum vulgare (L.) Bern. Ved foten av Kirkeby-
fjeldet.

C. leucanthemum L. Alm. Gaar fl. st. til bjørkegrænsen.

Artemisia vulgaris L. FI. st. som ugræs.

Petasites friqidus Kr. Kluken og Bjørdalsfjeld (1.). Rolblad
av den saa jeg øst for Storkjærringvand.

Tussilago farfara L. Alm. Paa Larsklumpen og paa Ramfjeld,
hvor den var meget talrik, gaar den over vidjegrænsen.

Senecio vulgaris L. Av og til som ugræs nede i hoveddalen.

Cirsium lanceolatum (L.) Scor. Som ugræs i hoveddalen.

C. palustre (L.) Scor. Alm. Gaar i Tovmodalen op i bjørke-
beltet.

C. heterophyllum (L.) Att. Teml. alm. Især talrik paa jernba-
neskraaningene fra Tovmodalens vandstation til Krigshaugen, ofte
sammen med foregaaende. Men irods ivrig søken, kunde jeg ikke
finde bastard av dem.

Saussurea alpina (L.) D. C. Alm. fra dalbundene til de høieste
fjeldrygger.

Leontodon autumnalis L. Alm. Paa fjeldene som f. taraxaci (L.).

Taraxacum officinale Wk». (coll). Alm.

T. croceum Dantst. Ikke sj. paa fjeldene.

Sonchus arvensis L. Saaes som ugræs paa et par steder i ho-
veddalen.

Mulgedium alpinum (L.) Cass. Forekommer i de fleste trak-
ter, men paa de fleste steder sparsomt. Fra Kopperaaen til riks-
grænsen er den derimot meget talrik, især paa den nordre side av
Tevla, fra dalbunden og op til Ljørkegrænsen. Av og til saaes den
langt op i vidjebeltet.

Crepis paludosa (L.) Morxcu. Alm.

C. tectorum L. Stordalen, talrik.

Hieracium L.

Merakers Hieracii-flora er paa langt nær fuldstændig under-
søkt. M. N. Beytt, SJØGREN og Ilorrstrap opgir bare kollektivar-
tene, og har endog neppe altid lagt større vekt paa dem. I de sidste
firti aar har hieraciologien undergaat en gjennempribende foran-
dring, saa der kan ikke bygges længere paa de tidligere opgaver
over artenes utbredelse. Imidlertid er man saa heldig for Merakers
vedkommende at en del av denne bygd er grundig undersøkt av
en fremragende hieraciolog, idet hr. professor J. P. NOrrLin «eks-
kurrerle» her i 1886. Norri.n sier ikke paa hvilke gaarder han
har samlet den eller den art; men i henhold til hvad han sier i

Nr. 6] MERAKER FLORA 41

«Bidrag till Hieracium-Floran i Skandinaviska halföns mellersta
delar» side 8, synes det at fremgaa at han mest har holdt sig til
strøket fra dalbunden i hoveddalen og opover forbi jernbanesta-
tionen. Han undersøkte denne egn fra 27. juni til 1. juli. Dette var
en gunstig tid av sommeren for piloselloidernes vedkommende. I
1918 kom jeg til Meraker den 10. juli; men da var de fleste former
av kollektivarten pilosella avblomstret. Derfor saa jeg faa av de
former av denne art som NORRLIN har fundet der. Og desuten har
vel kulturen i de 32 aar som var hengaatt siden han var der,
gjort sit til at ødelægge flere former. Jeg tviler saaledes paa at
H. merakerense længere findes der.

At Merakers hieracii-flora maatte ha store likheter med de til-
støtende svenske grænsetrakter, var noget en kunde vente, og ved
de nu foretakne undersøkelser viser det sig at de fleste — for ikke
at si næsten alle — av de former som er fundne i Meraker, før er
fundne ved Storlien og i de omliggende trakter.

1. Subgenus Pilosella Tauscu.
Piloseliina Fr.

Hieracium adpressum Norru. FI. st., især talrik ved Brænna
Dette er den almindeligst forekommende art av H. pilosella i Ind-
herred. Den blomstrer noget senere end de andre pilosella-former
som findes der, og varierer ikke saa lite.

H. concrescens Norrt. «Meraker, på torrare slultningar 1 syn-

nerhet på grusig mark hår och dår» — iteml. allm. (Norru.).
H. praestabile Norr. «Meraker, ej sålls. på soliga branler och

slulningar» (NorrtL.). Jeg fandt ett individ av denne ved Brænna.
H. luteelum Norrt. «Meraker teml. alm.» (NORRL.).

Aurieulina Fhr.

H. auricula Lam. & D. C. Meget alm. i hoveddalen, især talrik
paa veikantene ved Volden, ja tildels eneherskende. Den alminde-
ligste form var epilosum N. P. Av og til saaes f. stipiltatum N. P.
(I nærheten av stationen paa Storlien forekom en form med lyst
gulgrønt kurvdække, f. luteola). H. auricula er den den eneste av
Piloselloidene som gaar op i de øvre dalfører. Saaledes findes den
av og til i Stordalen, samt i Tovmodalen paa jernbaneskraanin-
gene. Som ovenfor nævnt, gaar den jo helt op til Storlien, 539
m. 0. h.

H. auricula-cochleatum. Tangen. Denne form staar ganske
nær H. pseudauricula N. P., men nærmer sig noget mere GURIUld

Re
Ø
Å,

=o»
BRARY |-
OG J5

42 ANDR. NDTØ [1920

H. cochleatum (N. P.). Meraker (Norrrt.), Brænna, Jamtaasen,
Tangen, Fossmo, Stordalen. Paa Brænna fandtes former som maa

betegnes som cochleatum > suecicum.

Pratensina Z.

H. fusenm Vitt. Jamlaasen, Tangen. Eksemplarene er ikke
typiske, men nærmer sig H. praelubulosum Dr.

Subgenus Euhiracium Toss. & Gray.
Alpina.

H. alpinum (L.) Backn. Tem. alm. paa fjeldene. Som i det
nordligste Norge holder den sig især til aapne fjeldrygger med mere
eller mindre nøken jord. Den gaar sjelden længer ned end til bjør-
kegrænsen. f. gracilius Dr. paa Storlihøgda. Overgangsform lil
erispum forekom paa Røsaasen. Der fandtes ogsaa et individ som
slaar mellem (ypica og spathulatum Dr. (subspathulatum). Paa
Dalvola fandtes en form som peker hen paa fuliginosum, og paa
Aspaasvolden en som nærmer sig mollivestitum, paa Røsaasen en
som viser hen paa vitellicolor.

H. xanthocroum Dr. Et eneste indinid fra Storlihøgda maa
føres hit.

H. mollivestitum nov.

(aulis 12—25 cm. altus monocephalus flexuosus 1—2-folius
+ dense et longe pilosus, ubique dense floccosus, sub involuero to-
mentosus medio densiuscule apice dense glandulosus, glandulis
mediocribus et parvis. Folia rasalia medioeriter longe et suban-
guste — + late petiolata, exteriora subrotundata — late obovata
obtusa integerrima — parce denticulata, interiora late lanceolata
— elliptica vel ovalia obtusa v. intima + acuta integerrima —
argute et anguste dentata, omnia basi + longa cuneata in petiolum
+ alatum decurrentia, supra nitentia, undique + dense — sub-
pårce et longe pilosa marginibus parce — dense breviter — sat
longe ciliata, in petiolis longe et dense pilosa, intima saepe supra
in nervo dorsali ad basin leviter stellata, omnia marginibus de:n-
siusculis minutis glandulis obsita; folia caulina 1—4, infimum
paullo infra medium affixum sat evolutum, raro bracteiformium,
+ lanceolatum — elliptico-lanceolatum + longe et alate petiola-
tum basi + longe cuneata integrum + acutum, summum V. summa
bracteiformia. Involucrum magnum (c. 11 mm. latum 16 mm.
longum) fere atratum — atrovirens basi + obtusa. Squmae ex-

Nr. 6] MERAKER FLORA ==. 43

teriores sublineares subacutae breves + laxae, interiores lineari-
Janceolatae sat latae apice longe triangulatae + acutae vehementer
et molliter villoso-comatae pilis tenuibus + longis fuliginosis v.
canescenti!us basi nigra dense obtectae et glandulis densiusculis
inter pilos vix conspicuis. Galathidium magnum sat plenum sa-
turate luteum. Ligulae parce ciliatae. Stylus vivus color ligulae,
siccus paulo obscurior.

Dette er en sjelden vakker form, let at kjende paa de store rød-
agtig gule kroner og brede fettglinsende rotblad. Dens fleste kjen-
demerker er fælies med multicolor, med hvem den uten tvil er nær
beslegtet. Men den er dog vel skilt fra den ved sine større kroner
av mørkere farve, bredere squamæ og rotblad samt lysere grifler.
Hvad rotbladenes bestanding angaar, saa er den meget variabel.
Rotbladene er snart helkantede, snart tæt sagtandede. Mellem disse
yttergrænser forekommer alle mellemformer.

Steinfjeldets sydostside, sammen med aipinum typicum og H.
curvatum. Tem. talrik i 1918, men sparsom i 1919.

H. crispum Ertrstr. Sparsomt paa Bukhammeren og Lars
klumpen.

H. multicolor Dr. & MacGn. Larsklumpen og Tofjeld, paa det
første sted sparsomt, paa det sidste sted meget talrik øverst i vid-
jebeltet.

H. globiceps DTt. var. Sparsomt paa Aspaasvolden og Tofjeld'
Disse eksemplarer derfra nærmer sig mere den egte alpinum end
den egentlige globiceps gjør. Et individ maa betegnes som globi-
ceps—mullticolor.

H. globiceps—vitellicolor (globiceps var. in sced.). Nogen store
kraftige eksemplarer fra Ramfjeld staar ganske midt mellem de to
nævnte arter. Griffelen er — ogsaa i presset tilstand — rent gul')

H. adspersum Norrr.. Storlihøgda. Larsklumpen. Alm. paa
Aspaasvolden, ikke sjelden paa Sauefjeld, Ramfjeld og Tofjeld.
-. H. vilellicolor Ererstr. En form av denne fandtes ved Ram-
fjeldets fot.

H. subfrondiferum nov. A. H. roborascente, cui habilus est
valde simile, foliis basalibus latioribus obtusis integris, stylis
subluteis.

Denne form staar nær den i DaHLsTEDTS <Anleckningar» I,
side 49, nævnte form av roborascens. Røsaasen sparsomt, Ram-

1) Individer, samlet i en ung alder, vil hos de fleste alpina-arter beholde
en lysere farve paa griffelen end de som er samlet i en mere «fremskreden
alder». —

44 ANDR. NOTØ [1920

fjeld, Tofjeld. Paa Larsklumpen fandtes en form som maa be-
tegnes som subfrondiferum > fuliginosum.

H. amblyphyllarium Dr. Spars paa Larsklumpen. Paa Kirke-
byfjeld fandtes en form som maa betegnes som amblyphylla-
rium > globiceps, og paa Larsklumpen amblyphyllarium—fuligi-
nosum.

H. frondiferum Ecrstr. Vola, Larsklumpen, Storlihøgda, Asp-
aasvolden, Ramfjeld, Tofjeld. I levende tilstand let at skille fra
adspersum, med hvem den almindelig vokste sammen, ved sine
lysegule blomster. H. frondiferum—elptoglossum paa Storlihøgda.

H. apargiaeforme Errstr. Meget sparsomt paa Larsklumpen
H. lychnidifolinm Ercrstr. Vola, Steinfjeld, Storlihøgda, begge
klumpen. Alle steder sparsomt.

H. potamophilon Ecrstr. Bukhammeren. Storlihøgda, begge
steder meget sparsomt.

H. pseudexpansum nov. Caulis & basi ramiger et interdum ex
ala folii caulini, 20—20 cm. altus, rectus — subflexuosus 1—14-folius
1—2-cephalus ubique pilis longis patentibus albescentibus densi-
usculis glandulis subnullis obsitus + dense stellatus. Folia ba-
salia exteriora okovato-spathulata, intermedia et inferna lanceo-
lata — okovato-lanceolata, omnia obtiuscula subintegra basi in
brevi petiolo descendentia ubique + parce pilosa supra — inter-
dum et subtus — plerumque —+ parce stellata marginibus minute
glandulosa et parce stellata; folia caulina infima sursum sensim
decrescentia sessilia infimum + late lanceolata superiora angu-
ste lanceolaia — linaria, subacuta integra — subintegra parce
pilosa et stellata subacuta, omnia supra nitentia + glaucescenie
viridia subtus pallidiora. Involucra + magna et crassa basi ovata
in pedicello apice incrassato, pilis longis albescentibus dense ob-
tecta, glandulis subnullis efloecosa. Squamae —+ atro-virescentes,
exteriores + laxae obtusiusculae lineares in pedicellum + descen-
dentes, intermedia lineari-lanceolatae acutae mediocriter latae in-
timae angustae plurimae in apicem cuspidatum subecomosae. Ca-
lathidium magnum plenum pure luteum. Ligulae dorso parce
pilosa. Stylus luteus, siccus subluteus.

Denne vakre form minder i mangt og meget om expansum,
men er vistnok nærmest beslegtet med potamophilon.

Ved Tevla, nær broen over samme oppe ved de smaa vand.

H. expansifolium nov. Ab H. pseudexpanso, cui habilu cala-
thidisque et coloribus foliorum valde est simile, diversum foliis
basalibus et caulinis magnis longis angustis petiolis, in margini-
bus denticulatis, caulinis infimis plus evolutis, caula flexuosis apie
+ dense glandulosis, involucris brevibus, squamis angustioribus

Nr. 6] MERAKER FLORA 45

exterioribus subadpressis pilis plus canescentibus et omnibus +
parce parvis glandulis, stylis vivis brunneis — subluteis siceis
obscuris. -

Denne form er utvilsom i slegt med foregaaende, men er vel
skilt fra den, særlig ved de større tem. langskaftede blad, det lave
kurvdække og mørkere grifler. Kurvbladene er næsten som hos
lychnidifolium. Den maa opfattes som en lychnidifolium—pseud-
expansum, og hører til samme formkreds som H. lingulatum
BACkH.

Tevldalen paa dyrket mark.

H. purpurifolium Etrstr. Paa Steinfjeldet og på Larsklum-
pen forekom sparsomt former av denne, former som peker hen
paa adspersum, potamophilon og praematurum. Paa Røsaasen en
form som staar mellem denne og lychnidifolium.

H. longiramum Dr. Paa Kirkebyfjeldet fandles et par indivi-
der av en form som maa føres hit.

H. praematurum Eirstr. Paa elvebreddsn nede i hoveddalen,
Vola, Aspaasvolden, Storlihøgda. Paa Dalvola fandtes praemalu-
rum > erispum.

Var. septentrionis Er.rstr. Stlorlihøgda og Larsklumpen.

H. fuliginosum Læst. Bukhammeren, Kjærringfjeld, Tofjeld.
Paa Sleinfjeld en form som maa belegnes som fleuosum > molli-
vestilum.

H. leptoglossum Dr. Sparsomt paa Djupdalshøgda.

H. semileptoglossum nov. Ab. H. leptoglosso diversum caulihus
rebustioribus minus pilosis, foliis basalibus integris — subintegris,
caulinis pluris evolutis.

Er uten tvil en form av H. leptoglossum; den er høiere og gro-
vere end denne og med større og mere helkantede blad. — Midt-
kveldsklumpen paa Dalvola, Storlihøgda.

H. capnostylum Dr. & Etrstr. Sparsomt paa Kjærringfjeld,
En noget avvikende form paa Ramfjeld.

H. petiolatum Errstr. Sparsomt paa Slorlihøgda

H. expansiforme Dr. Et eneste individ paa Lille-Kluken

H. Elfstrandii Dr. Storlihøgda, et eneste individ Detle indi-
vid staar nærmere H. melandenium Dr. end den typiske Elf
strandii. Paa Ramfjeld et par individer som staar mellem Elf-
strandii og petiolatum.

H. glandulatum Errstr. Ved Brudesløret (Helvetesfossen) i
Tevldalen fandt jeg et individ ogsaa av denne. Men fraregnet be-
haaringen staar det kanske likesaa nær foregaaende. Frareguet
den sparsomme stjernehaarbeklædning paa stængelen bestaar al

46 ANDR. NOTØ- [1920

haarbeklædning utelukkende av kjertelhaar, større og mindre. Paa
flexuos og 3.5 dm. høi Rotbladene rs mørke. Stængelen er sterkt
bladkantene er de tem. lyse, ellelangskaftede, fettglinsende.

Paa Ramfjeldet fandt jeg et individ av en Hieracium som maa
føres til alpina-gruppen, men staar langt fra den egentlige alpi-
num. Stængelen er 15 cm. høi, tynd, flexuøs med 3 smaa blad,
det nederste likt rotbladene, de øvre næsten bracteae-formede. Rot-
bladene meget smaa, smalt elliptiske, næsten helkantede med mid-
delslange meget smale skaft. Involucra middelsstor, squamae
smale, spide, griffel gulbrun. Hele planten tæt hvithaaret, og med
meget smaa kjertelhaar (HH. sublexicranum).

Fra Stor-Nappen i Nordreisen har jeg en form som kommer
denne tem. nær. Jeg har i Tromsø mus. aarshefte 34, p. 41, kaldt
den lexicranum. Disse to former staar meget isolerte. Mere at ut-
tale sig om dem kan én ikke gjøre saa længe materialet er saa lite.

Nigrescentia.

H. tumescens Norrt. Tovmodalen og Flaten i Tevldalen, begge
steder sparsomt; talrik paa Djupdalshøgda. Enkelte individer maa
betegnes som tumescens > curvatum.

H. arrectipes AimQu. Sparsomt i Tevldalen, et individ fra
Larsklumpen. Mellemform mellem denne og curvatum paa Dal-
vola og Larsklumpen.

H. putlicepsg Norr. Skillerfjeld, Hua paa Kjærringfjeld, Djup-
dalshøgda, Ramfjeld, Aspaasvolden. Alle steder meget sparsomt.

H. curvatum Eurstr. Sparsomt i Tevldalen og paa Djupdals-
høgda samt paa Sleinfjeldets nordside, derimot talrik og typisk
paa dets sydside. Paa Tofjeld og paa Midtfjeldsklumpen paa Dal-
vola enkelte individer som stod midt mellem denne og alpinum
typicum, muligens bastard av disse to. Paa Steinfjeldet sammen
med de formodede stamarter. Paa Aspaasvolden en form som
staar midt mellem curvatum og adspersum. Paa Steinfjeldet og-
saa et individ som maa betegnes som curvatum > (Elfstrandii—
petiolatum).

H. curvatum var. integrum nov var. Differt a typica caule
mono — v. duocerhalo, foliis omnibus integris — subintegris. —
Denne form var meget konstant, og den er i alle dele mindre end
typica. Larsklumpen, sammen med Antennaria alpina og Gen-
tiana nivalis.

H. pseudocurvatifolium «ov. Denne form skiller sig først og
fremst fra curvatum ved: Involucra næsten uten glandler, bla-
dene tyndere og mere helkantede. Den samme form har jeg fra
Tromsø fylke. — Storlihøgda.

Nr. 6] MERBAKER FLORA 47

H. ovaliceps Norrt. Grupefjeld, Storlihøgda, Kjærringfjeld,
Storberget, Djupdalshøgda. Alle steder sparsomt.

Paa Kirkebyfjeld fandtes et individ som vistnok er ovaliceps X
obtextum. Nedentil er den en ren ovaliceps, oventil ren obtextum.
Paa Røsaasen et individ som syntes at være ovaliceps X cultratum
(eller en nærstaaende form). Den er temmelig intermediær mel-
lem disse to nævnte arter. Dog er involucra nærmest culfrati.
Rotbladenes kanter med sparsomme smaa kjertelhaar.

H. transiens (L.BG.). Dr. Sparsomt paa Slorlihøgda.

H. orthopodium Dr. Tem. talrik i Tovmodalen, en form med
noget brede blad og involuera litt efter litt gaaende over i skaftet.
Bukhammeren, en form med meget smale blad. Steinfjeldet spars.

H. bathycephalum Dr. Steintjeldet.

H. døolichocephalum Dr. Steinfjeld og Storlifjeld.

H. obnubilum Norrt. Tevldalen, en form som viser hen paa
orthopodum. Der fandtes ogsaa et individ som synes at være
obnubilum X obtextum. De fleste rotblad i kanten temmelig tæt
kjertelhaarede, og stemmer ellers i de fleste kjendemerker med
obnubilum; men kurvbladene er tem. tæt stjernehaarede, især i
kantene.

H. melainon Etrfstr. Tovmodalen, Bukhammeren og Storli-
høgda.

H. peculaire Dr. Steinfjeld, Storlihøgda, Skaarene, Kjærring-
fjeld, Storberget. Meget variabel. Paa Larsklumpen fandtes en
form som nærmer sig curvatum, paa Bukhammeren en form som

staar ganske nær H. piciniforme Dr.

Oreadea Fr.

H. Schmidlit Tauscn. Sparsomt paa Kirkebyfjeldet (f. verum
Zanx). Der ogsaa et individ av Schmidtii—silvaticum (nær bouno-
philum Jorb.). Paa Larsklumpen fandtes et individ som tydelig
er alpinum—sSchmidtii. Den staar noget nærmere alpinum end

prasinicolor BESsE & ZaHn.

Silvaticiformia Dr.

H. praetenerum ArmqQu. Sleinfjeld (ogsaa f. alpestre), Storli-
høgda, en noget avvikende form. Paa det sidste sted en over-
gangsform til diminuens; Tovmodalen, var.

H. placeriforme Dr. Tovmodalen. Der ogsaa en form av den
med meget store, næsten helkantede langskaftede rotblad.

48 ANDR. NOTØ [1920

H. lepistoides K. Jon. Til denne hører vistnok et individ fra
samme sled.

H. legnodes Dr. Spars. sammesteds.

H. obtextum Dr. Tovmodalen. Aspaasvolden: obtextum > dimti-
nuens.

H. diminuens Norrt. Slorlihøgda, Tovmodalen, Kjærringfjeld.
Er meget varierende.

E. canonigrum K. Jon. Steinfjeld, Tovmodalen; Bukhamme-
ren, Larsklumpen.

H. pellucidum Læsrt. Spars. i Tovmodalen.

H. aquilum Norrt. Sammesteds.

H. fuscocinerum Norr. Storlihøgda, Steinfjeld. Formen fra
det sidsle sted nærmer sig meget adsimilans Dr. Paa det første
sted et individ som er fuscocinereum—stenolepis.

H. scalenum Norrt. Spars. i Tovmodalen.

H. cultratum Norrt. Spars. paa Kjærringfjeld.

H. cultratiforme Dr. Et individ fra Stordalen synes at tilhøre
denne.

H. cordigerum Norrt. Fossmo, Øigaardene, Sleinfjeld, Tov-
modalen (lem. talrik).

H. caesiiflorum Ar.mqQu. Spars. paa Sleinfjeldet.

H. conspurcans Norrt. Et par individer fra Tovmodalen sy-
nes at være en varietet av denne foranderlige art.

H. extracticept Dr. Muligens et enkelt individ fra Vossmo hø-
rer hit.

H. caudatulun ArmQu. Sparsomt i Tovmodalen.

H. stenolepis LG. Steinfjeld og Storlihøgda.

H. polioeranum Dr. Et individ fra Røsaasen hører vist til denne.

Fra Tovmodalen har jeg et individ som ligner meget ovati-
frons Dr. Men da materialet er saa lite, kan intet sikkert sies.

Vulgatiformia Dr.

H. caesinm (R.) Dr. Tem. alm. i den øvre del av hoveddalen.
Jeg har derimot ikke set den i de øvre dalfører. Besynderlig er
det at Nornrutin ikke opgir den for Meraker, da den er lalrik fl. st.
netop der hvor han har botanisert. Er den først i de senere aar
indvandret? Den varierer betydelig, saa en del individer kan en
være i tvil om hvorvidt de bør føres til den egentlige caesium:.

H. congenituimm Dr. Spars. ved Brænnegaardene.

H. maculiferum Norrt. Dalvola, Tovmodalen. Hvad rotbladene
angaar, saa varierer de betydelig, og -- som av Nornrurn gjort op-
merksom paa — er det væsentlig paa solrike steder at de blir plet-
tede.

Nr. 6] MERAKER FLORA 49

H. basifolium (Fr.) ALMQu. Spars. paa Jamtaasen. Der fandtes
ogsaa et individ som nærmer sig meget H. Sommerfeltii LG.

H. longimanum Norr. Spars paa Kirkebyfjeld og ved Fossmo.

H. caesium—melainon. Paa Kirkebyfjeld fandtes et individ som
i ett og alt ligner melainon, undtaken kurvdækket som er rent
caesii. |

Paa Jamtaasen fandles et individ som muligens bør føres til
subalpestre NORRL., men som ogsaa kan opfattes som caesium—
diaphanoides.

H. caesiomurorum L»cG. Tangen, Tømmerås, Fossmo (talrik),
Jamtaasen. Viste sig for det meste tem. konstant.

H. schisticolor Dr. Meget spars. paa Tangen.

H. involutum Dr. Tevldalen, bare ett sikkert individ.

H. vulgatum (Fr.) ALmqQu. Et individ fra Fossmo maa føres hit.

H. storliense NorrtL. Tovmodalen, ikke spars. Med undtakelse
av bladenes haarbeklædning er dette en tem. konstant form.

H. eggenense nov. Differt a H. storliense foliis tenuibus molli-
bus, saepius angustioribus, involueris parcius floccosis + pilosis.

Bladene er hos denne form, særlig stængelbladene, ved grunden
forsynt med et par middelsstore, utstaaende tænder. Kurvdækkets
haar er ikke meget længere end kjertelhaarene, kort hvitspissede.
Saavel kjertel- som enkelhaar meget fine. Jeg har paa etiketter
kaldt den stforliense var.; men paa grund av dens meget tynde og
myke blad er den saa vel skilt fra sforliense at den fortjener et
eget navn. Den er antakelig opstaat som en skyggeform av stor-
liense, men viste sig aldeles konstant. Kurvdækkets enkelhaar
gir indtryk av at være transformerte kjertelhaar.

Eggen, i skyggefuld older- og bjørkeskog.

H. constricttum NorrL. Tevldalen (1 ind.), ved Gudaaen (1 ind.).

H. Merakerense NorrL. «Meraker på en ångssluttning fierstå-
des» (NorrL.. Sammenlign s. 40.

Subalpestria Dr.

Til denne heteromorphe gruppe fører jeg følgende nye form,
som dog muligens med like saa stor ret kunde føres til alpina.

H. pratensicola nov. Caulis 20—30 em. altus erassiusculus rec-
tus — subflexuosus 3—5-folius monocephalus v. saepius apice fur-
catus et vulgo ex alis foliorum superiorum ramiger ubique epilo-
sus — subepilosus apice floccosus. Folia basalia sub anthesi 1—
+ late petiolata, exteriora obovato-spathulata — lingulato-spa-
tbulata, interiora lingulato-lanceolata parce denticulata obtusius-
eula — subacuta, caulina omnia + sessilia non cito decrescentia,
inferiora obovato-lanceolata, superiora obovato-lingulata—lingu-

3

50 Re SÄNDR. NOZTØN ER

lata obtusiusceula—subacuta, omnia parce denticulata—integra
basi amplectentia saturate gramineo-viridia, ubique densiuscule
molliter pilosa in marginibus + dense microglandulosa. Inflo-
rescentia simplex 1—3-cephala, ramis nunc brevibus nunc lon-
gioribus suberectus et sat rectis, acladium 10—80 cm. longum +
superantibus densiuscule floccosis parce pilosis et glandulis parvis
obtectis. Involucra mediocria—magna atro-viridia fuscentia lata
basi in pedicello sat incrassato + descendentia. Squamae exterio-
res paucae subadpressae fere lineares subvirescentes, intermediae
sat latae sublanceolatac in marginibus nonnunquam parce flocco-
sae, intimae latae subvirescentes—virescentes, omnia apice obtu-
siusculae exteriores et intermediae parce—densiuscule canescen-
tibus brevibus pilis et parvis—mediocribus glandulis sparsis—sat
densiusculis et microglandulis. Galathidium parvum—medioere
radians. Ligulae ca. 2.3 mm. latae dorso pilosae, dentibus bre-
vibus ciliatis. Stylus luteus.

Dette er i mange henseender en eiendommelig form. Stængel-
bladene nærmer sig sterkt frondiferi; men de brede, i spissen ofte
avrundene kurvblad minder om Foliosa. Kjertelhaarene er gul-
knappede, og paa enkelte kurver ligner de prenanthoides sine. Fra-
regnet den gule griffel kunde en tænke sig en kombination av
frondiferum—strictum—prenanthoides.

Paa et eneste sted paa tør dyrket mark paa Flaten i Tevldalen.

Semidovrensia ELFSsTr.

H. semidovrense ELFsTr. Et eneste individ fra Storlihøgda
hører uten tvil hit; men da det er saa ungt, kan jeg ikke avgjøre
til hvilken form det hører.

Denne gruppe maa vistnok opfattes som prenanthoides—silva-
ticum, og skulde saaledes være de nordligere vikarierende former
for H. juranum Fr. I Tovmodalen fandt jeg et individ som staar
paa grænsen mellem Semidovrensia og Prenanthoidea. Det er uten
tvil en bastard, og at prenanthoides er den ene av forældrene, an-
ser jeg som sikkert. Vanskeligere er at si hvem den andre er. Kan
være ovaliceps, og skulde i det tilfælde høre til gruppen alpinum
—silvaticum—prenanthoides. Men sandsynligere er det at scale-
num NOrrL. er den andre av forældrene. Den har stor likhet med
den tyske riphaeum UkrcHrtr. (prenanthoides—alpinum) og med
den schweisiske macilentum Fr. (juranum—incisum — bifidum).
Bladenes form og betanding er ganske overensstemmende med
H. Bocconit GrRISB. Denne plante er if. Zann alpinum—valgatum;
men av de vulgata-former som forekom i Tovmodalen, og av al-
pina kan ikke denne plante fra Tovmodalen være opstaat. Som

Nr. 6] MERAKER FLORA dl

allerede nævnt er der ubetinget prenanthoides-blod i den. Jeg op-
stiller den derfor indtil videre som prenanthoides—vulgatum—al-
pinum.

Bladenes farve er rent prenanthoides sin, dog litt mere graa-
blekere under. Roset tilstede under blomstringen. Rotbladene smalt
eggformede (de ytre) til bredt lancetformede (de indre). Stængel -
bladene 6, det nederste kort stilket, de andre sittende og noget
stængelomfattende, det 3. nedenfra sammensnøret ovenfor fæste-
punktet. De nedre bredt lancetformede, de øvre smalt eggformede.
Alle blad overalt tem. tæt haarede, kanthaarene tykke og stive. Et
par rotblad har nogle smaa microglandler i kantene. Stængelen er
ru, spars. haaret. Blomsterstanden som hos prenanthoides, ogsaa
kurvdækket ligner meget dennes. Kurvbladene faa, tykke, butte, de
ytre slappe. Kurvdækkets beklædning er en blanding av tykke en-
kelthaar og smaa—middelsstore kjertelhaar. Kronene næsten glat-
te, og griflene næsten gule. Bladene næsten tæt tandede av smaa
spisse utad—fremadrettede tænder. Jeg kalder denne plante indtil
videre H. pseudoboceonii.

Alpestria Fr.

Zann (1. c.) betrakter — og det visnok med rette — H. dov-
rense Fr. som prenanthoides—vulgatum. — Dovrense-gruppen var
talrik i Tovmodalen. Men faa former kan henføres til de typiske
opstilte former. Paa den andre side er forskjellen saa liten at det
vilde bare volde forvirring at gi disse + avvikende former egne
navn.

H. humidorum ArmQu. Tovmodalen. Sammesteds humidorum
> plicatum.

Næsten alle dovrense-former som forekom der, hadde beholdt
sine rotblad under blomstringen, og de fleste stod alt i blomst den
12. juli. De fleste vokste nemlig paa jernbaneskraaningene, paa
tørre solaapne steder.

Der fandtes ogsaa humidorum > prenanthoides. Denne form
begyndte først at blomstre i begyndelsen av august.

H. mutilatum ArmQu. Bukhammeren. Saa vel denne som de
følgende mutilati-former har ikke fuldt saa brede kurvblade som
den typiske mutilatum. I Tovmodalen fandtes ogsaa mutilatum
> obtusissimum AÅtLMQU. og multilatum < truncatum.

H. truncatum L»G. En form av denne med oftest styløse kro-
ner, kort sammentrængt blomsterstand forekom spars. i Tovmo-
dalen. En anden form med gulnende blade og længere blomster-
stand sammesteds.

H. dovrense—depilatum. Den av EcFsTRAND i <«Botaniska Ut-

52 ANDR. NOTØ [1920

flygter» pag. 67 og «Hieracia Alpina» pag. 53 nævnte mellemform
var ikke sjelden i Tovmodalen. De danner næsten en fuldstændig
serie fra depilatum til dovrense, særlig til chrysostylum eller til
truncatum. De fleste har meget kort sammentrængt blomster-
stand, meget kort acladium, kurvdækket med fine og grove enkel-
haar og sparsomme kjertelhaar. Fraregnet endekurven er kur-
vene gjennemgaaende smaa. Somme individer har depilati-blad,
somme dovrense-blad, mens atter andre er intermedliære.

Prenanthosdea Fr.

H. thulense Dr. (prenanthoides auct.). Storlihøgda, Tovmoda;
len (flere former), mellem Halssjøen og Fjergen (H.).

H. crocatum Fr. (umbellatum—prenanithoides if. Zann i «Die
Ungarischen Hier.» d. Ung. Nat. Mus., 1910). En form som igjen
staar midt mellem prenanthoides og crocatum fandt jeg ett individ
av i Tovmodalen. Bladene er rent crocali, blomsterstanden og
kurvene næsten som hos prenanthoides (subplatylepioides).

Foliosa Fr.

H. Angustum (Fr.) LBG. (= sabaudum L.—laevigatum WIiLLD.
= boreale—rigidum Hn. if. Zaun i Kocns Syn- ed. 3). Sparsom
i Tovmodalen. Enkelte ind. meget store og bredbladede.

H. umbellatum L. Tem. alm. i hoveddalen, sjelden i de øvre
dalfører.

M. N. Beyrt opgir H. boreale for Tevldalen. Saaviådt jeg kan
skjønne, saa maa det være H. boreale Fr. i Nov. Fl. Suec. Men
denne plante er lik H. Friesit Hn. Jeg skulde derfor tro han har
fundet en form av H. rigidam HN. der, og det er ikke usandsynlig.

1920] ANDR. NOTØ 53
Register.

Kemleamr å 39 Greaea MØT ENNSG
Kcomtummeua vs GJEN AE Fil Girsum Sr REE 40
Ker 20 CGobresa ANNE 25
Aorosusr seede 19 Coelogslossum 28
Aehemmlaru AS Larnaka 33 Comarum JET 33
Nlectoroloppus 000000 38 Convalana NE 27
Amstel 30 Eoralhor:mzaa 28
Alcpecunuser rie 19 Coma NE NE 36
Asinen ee 30 Crepis SSE. 40
Amdromedani-- ke dar ee keel. 36 Cryptogsrammei FT 17
Arsehcamr Jr LT NR 36 Gystopfersa Så SR 17
Amtennariam fy: dr dre SL 39 Dactyls AS 20
Antkoxantnum 0 19 Diapensaa 36
Anihascus 36 Drabagss ee 32
Arab SS 32 Drøen NE RD
Amenanselca MN 36 Dryas SR 35
Smetostaphylos| TN 6 Edin NAS
Krems NN 40 Ernst NE EE 25
ASPØIGHEn 6 drepedbese de 172 Emperum SEA 35
Aselenme FEE HerEnlobun å ET 35
Astrasalmse 34 Faquseum FØNN 17
Athvraums SG 17 Erigeron AU spa ed 0
Ale user Sor ophorm 26
Bårbarea SN 32 Ervsimum SE re RD
Bantsemat SANAE 37 Euphorbas NE 34
Bela ETE 29 Euphrasia NG
BleehnumeN ANN 1177 Fester ENE AA 21
Botychumme TR SJ 17 VFragaras FN 33
Brassicarrr OA 32 Fumara Gr FOG GOE EN) 32
Brunelas AA NA 37 Galeopis PN %
Galamasrosps| 1 SE 19--Galium ESSEN 38
Gallitrmehelnr SN FEN 34 Gentiana RSA oe PA EN KV
Clue NN 36 Geranum AN Se 34
ne år 31 Gem DS
Campania FE FE S9N GIES 21
(kanselar AS) 32 Graphalum TE 30
CGardaminen Ni SANN 32 Goodvera NN NN 28
Gere SN SS 21 Gymnadena 28
Gram SEA 36 Hierem 0 re 40
Catabrosafr 21 Hieroenlo PNAN 19
Gerastiume SJØNN ST Hippurns ST SN 36
Ghamaeorens NM 27 Tsoetesr NE 18
Chbenopodum 30 Juneusg ee 26
Ghrysantnemmm 100 Juniperus PN SR 18

54 MERAKER FLORA [Nr. 6
(Koemsars NE 30) Potamotegon| SV NER 18
Eatbyruseesrrr ee. 34 Potentilla 2-2 33
keontodon NE ER 40 Prunus: 200500 Se 33
Linnaeas JAN SANE 38 Ranmcalus (PE 31
Enns SF SA 34 Rhodiola:a JRR 32
Tisterare Me 28 Rosa "8424 SJ 34
Fou Fe EE 34 Ribus 2 JJ 33
Luzula SE EE 26 Rumex! 1 02e (SE 30
kxcoppoauum FFR 18 Sagina v v222s 30
MayanthemumP SE 27 Salix 0 ve dsest sakke 28
MalamsertL NS 28 Saussurea ... 20 SEE 40
MatncanaG ES ET. 39 Saxifraga': ...-- STENE 33
Melampyrum SSE 37 Scheuchzerna NN 18
Melandryumrr NE 31 Scirpusu se: SPR 25
Mehcagfr SER 20 Sedum! «258 NE 32
Menyanthbes' SPSS 37 Selaginella <A 100 18
Miliume ESS SEAS 19 Senecio. sér4 EE 40
Molina ryster FSR eee 20 Sibbaldia > 0-0 PE 33
Monti FE NE 30 Silene 2 v«”v/4 PEPE I
Mulgedum sr EEE 40 Sinapis verda ME 32
Mvosons FP 37 Sisymbrum JPP 32
Myrlceanane 35 Solidago: 2 39
Mynophylim SOATERR 36 Sonchus «9 REE 40
Nara NE 19 Sorbus: 220 PER 33
Narthecum NN 27 Sparsamum! SETE 18
NasturaumE ER 32 Speérøula >: SE 30
Nuphar EE 31 Spergulara SS FN 30
OØrchisy Serre 27 Stachys vo GER ER 37
Oase EEE 34 Stellaria-.- JJ 31
Oran sr 30 Subulara: 5 FP 32
Pans SEE 27 Suceisa NER 39
Parnassa vr SSE 33 Taraxacum NE 40
Pediculanss AN ER 38 Thalicrum SP PR 32
Peasies 40 Tofieldia JR 27
Phaeare OR ET 34 Trienalis EE 37
Prabma SR 19 Trifolium- 22421 DEE 34
Ehesovers EE 17 Triglochin «08 ANE 19
Phleum FAP Se 19 Trisetum- 02 JJ 20
Phrilodoce NE 36 Triticum > JG RPR 21
Preean SSA ET 18 ”Tussilago: +15 SR PA 40
Pirsncla ER 37 Ulmaria: age ge FOND 33
Pinus SG FE 18 Urtiea 5 GA PE EENO
Pirolaus2A ARNE 36 Utricularia 255 2 SP 38
Plantago EA Es MR Vaccinium - 0 I ARE 36
Plantanthera 28 Valerama. 2 JPG 38
Poavrsaa ge SE ee å 20 Verona. +26 FER 37
Polvgonatumer 27 Vicia. varte go 34
Polvsonum NN ADD Viola Luske NES
Pornodaum Fr 17 Viscaria «2200 PE 31
Pooulus- AP 29 Woodsia 47474 17

STENALDERSBOPLADSERNE I
ALLANENGET I KRISTIANSUND

ANATHON BJØRN

DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1920. Nr. 7

AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM
1921

I.
Fundforhold.

Blandt de mange og betydelige fund fra stenalderen som i det
sidste tiaar er fremkommet paa de to øer hvorpaa byen Kristi-
ansund ligger, hører bopladsfundene i Allanenget* paa
Kirkelandet til de merkeligste. Her undersøkte lektor Num-
medal i aarene fra 1913—17 et kompleks paa fem bopladser, der
som det vil sees av det følgende maa antages at strække sig fra
ældre nordisk stenalder helt ned til et sent avsnit av den yngre.
Forskjellige forhold har medført at lektor Nummedal ikke selv
har kunnet indføre 1 litteraturen materialet fra disse bopladser,
men da det var av interesse at faa disse høist interessante fund
publicert inden en ikke alt for lang tid, har han velvilligst over-
draget arbeidet til mig, hvorfor jeg her avlægger ham min bed-
ste tak.

Den følgende redegjørelse for fundforholdene bygger paa de
oplysninger Nummedal har git i en foreløbig meddelelse om et
av findestederne i «Et bosted fra den yngre stenalder i «Allan-
enget» 1 Kristiansund», «Oldtiden»s festskrift til K. Rygh 1914
s. 9 ff., samt paa oplysninger der findes meddelt i de trykte kata-
logbeskrivelser av fundet*. Særlig er Nummedals redegjørelse i
nævnte opsats av vigtighet, saa store dele av den er ordret gjen-
git her.

Bopladserne betegnes med Allanenget I, II, III, IV og VI? —
se kartskissen — hvorav I, II og VI som kun indeholder flint-
saker, er de høiestliggende. Fundene herfra strækker sig fra
27—30 m. o. h. I virkeligheten er vel de tre sidstnævnte findesteder
en og samme boplads, da de ligger i samme nivaa og kun 30—40 m.
fra hverandre. I og VI var dog skilt fra hinanden ved en liten
ø.—v. gaaende bergrab, som nu er mineret væk. Nummedal læg-
ger nogen vegt paa at flinterne fra VI er sterkere forvitret end fra

1 Eng er i Kristiansund intetkjøn.

2 T. V. S. 1913 no. 2, s. 53. 1914 no. 4, s. 10 ff . 1915 no. 8, s. 20 ff.
1917 no. 6, s. 14 ff.

3 Som V betegnes findestedet for en enkeltfundet skiferøks. Denne lo-
kalitet ligger dog i utkanten av det egentlige Allaneng og medtages ikke her.

4 KP NHO NE JØRN - (1920

I og I, et forhold som muligens kunde antyde et kronologisk
skille; men dette skyldes vel helst jordarten som flinterne har lig-
get i. Saavel fra I som II haves fund fra et ældre avsnit av sten-
alderen. Kulholdig jord iagttokes paa findestedet, men derimot

Kartskisse.

ikke noget egentlig kulturlag som det overhovedet yderst sjelden
er tilfældet paa denne kant av landet. Det omraade flinterne fand-
tes paa var ikke stort, paa I kun 5—6 m*.

Findestederne III og IV, som kun ligger 30—40 m. fra hver-
andre, ligger paa en avsats i det heldende terræng. Paa fig. I som

*AI 90 III opepigsuonenys 'r 'Bl4

I ALLANENGET

STENALDERSBOPLADSERNE

6 FAN ARON BJØRN [1920

viser situationen, sees IV i forgrunden og III i bakgrunden. Fun-
dene naar paa denne lokalitet fra 14—20 m. o. h. Hvor fundene
ved III gjordes blev der straks før jul 1915 paabegyndt oparbei-
delse av en ny gate. Der gaten skulde gaa blev torven og det
øverste jordlag tat bort; men heldigvis lot arbeiderne det underste
gruslag ligge. Leilighetsvis kom Nummedal til at besøke stedet
og blev straks opmerksom paa en liten røis av smaasten med en
mængde kul mellem stenene og rundt omkring fandtes der ikke
faa flintstykker. I længere tid umuliggjorde veirforholdene enhver
nærmere undersøkelse. Først i februar 1914 kunde en saadan paa-
begyndes, men ikke under de heldigste forhold, da arbeiderne ved
at ta fyld til den nye vei delvis hadde forstyrret det oldsaksfø-
rende lag og der kun kunde ofres en kortere tid av dagen til
undersøkelserne.

Hvor torven ikke var tat væk av arbeiderne ved veianlægget,
fik man paa stedet følgende lagfølge: Øverst et 20—30 cm. tykt
lag bestaaende av græstorven og muldjord med indhold av moderne
saker, derunder var der et kulholdig oldsaksførende lag, hvis tyk-
kelse var høist vekslende fra saavidt merkbart til 15 em. Under
dette lag igjen var der paa den største del av III et haardt, stenet,
mørkebrunt grus (aurhelle?).

Trækulbiter og flintfliser er fundet paa et omraade som er
omtrent 25 m. langt og 10 m. bredt. Omtrent halvparten av dette
omraade var avdækket og lagfølgen delvis forstyrret da undersø-
kelserne paabegyndtes. Kun omkring bergknauserne som stikker
op paa bopladsen var der levnet endel av det oldsaksførende lag.
Ogsaa den nævnte lille røis lot til at være urørt. Røisen, som i
virkeligheten er et ildsted, er avbildet som fig. 2. Det var oplagt
av næsten 200 for det meste knytnævestore stene og hadde en
diameter av Il. m. Mange av stenene var saa forbrændte, at de
gik i stykker ved undersøkelsen. Midt paa ildstedet var der en
50 cm. lang og 30 cm. bred grop, der som det øvrige mellemrum
mellem stenene var fyldt med kul og aske. 4 meter nordvest for
dette ildsted fandtes et andet der laa ved siden av en stor sten.
Ildstedet var oplagt paa samme maate som foregaaende, men lir-
kantet istedetfor rundt.

Som sedvanlig her ute ved kysten, naar ikke særlige gunstige
forhold er tilstede, har man kun fundet oldsaker av organisk
materiale. Rigtignok fandtes endel benstumper og et enkelt skal
av littorina littorea som kan være levninger av den avfaldsdynge
som utvilsomt engang har været her; men vel saa sandsynlig er
det at disse saker har fulgt med det moderne avfald som har været
henlagt her.

I motsætning til stenaldersbostederne Vespestad og Garnes hvor
der fortrinsvis er benyttet kvartsitiske bergarter, har man her mere

STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET

Ildsted i III.

Fig. 2.

8 i ANATHON BJØRN Å (1920

arbeidet i flint. Av grønsten er fundet 3 økser, av skifer 9—10
pilespidser, av kvarts forholdsvis faa stykker, men av flint hen-
imot 4000 stykker. Flintmængden er dog ikke saa stor som man
skulde tro efter det store antal, da hovedmængden er ganske smaa
avfaldsfliser. Arbeidsavfaldet fandtes noksaa jevnt fordelt utover
bopladsen, men de fleste redskaper fandtes nær indtil de opstik-
kende bergknauser. I syd sænket der sig en brat utløper av nogen
faa kvadratmeter mellem bergknauserne. Her hadde man følgende
profil: Øverst var der et 40 cm. tykt lag gulbrun jord, derunder et
sterkt kulholdig lag paa 30 cm. og under dette mørkebrun stenet

Fig. 3. Ildsted i IV.

aur. I det kulholdige lag fandtes næsten ikke et flintstykke; men
i det overliggende lag derimot var der forholdsvis mange flinter,
og her var det at den hjerteformede pilespids fig. 10 samt flere
fragmenter av skiferspidser fandtes.

Som alt nævnt ligger findestedet IV i samme høide over havet
som III og kun adskilt fra dette ved et mellemrum av 40 skridts
længde, hvor der ikke kan paavises noget oldsaksførende lag. Det
areal denne boplads indtar, er omtrent det samme som ved III, og
forholdene paa stedet er ogsaa ganske analoge paa begge finde-
steder, men det oldsakførende lag naar her en mægtighet av indtil
ca. 70 cm. Da jordbunden er var forstyrret som ved III, gav
undersøkelsen her et bedre resultat. Om forekomst av flint gjælder

Nr. 7] ANATHON BJØRN 9

det samme som er sagt under omtalen av III, men redskaper av
bergarter er her langt talrikere. Der fremdroges nemlig ikke min-
dre end 123 hele og fragmentariske økser samt flere redskaper av
skifer. Ogsaa paa IV iagttokes et ildsted lagt op av store stene i
en længde av ca. 5 m. og en bredde av 1 meter. Ildstedet sees paa
fotografiet fig. 3.

II.
Oldsaksformerne.

Som det vil være fremgaat av redegjørelsen for fundforholdene,
representerer de fem bopladser i Allanenget ingen kontinuerlig
bosætning paa stedet, men to forskjellige bebyggelsesstatdier, som
det kan sluttes saavel av bopladsernes indbyrdes beliggenhet som
av den paafaldende motsætning i oldsakmaterialets sammensæt-
ning paa findestederne I, II og VI paa den ene og III og IV paa
den anden side. Efter dette saaledes paa forhaand givne krono-
logiske skille kan de enkelte fundpladser inden de to grupper slaaes
sammen saaledes at der under behandlingen av oldsaksmaterialet
kun tales om to bopladser, hvis høide over havet er henholdsvis
27—30 m. og 14—20 m. efter de opplysninger som er git i det fore-
gaaende avsnit.

Allanenget I, II og IV.

Paa den høiestliggende boplads har redskapsmaterialet ude-
lukkende været flint, hvis beskaffenhet er gjennemgaaende daar-
ligere end det ellers pleier at være tilfældet paa de nordenfjeldske
bopladser. Paa vort findested er nemlig mest anvendt den skid-
dengraa, opake flint, hvis daarlige kvalitet yderligere er forværret
ved at den saa ofte har større og mindre naturlige kvaster. Det
er denne flintsort som hyppigst forekommer paa de ælde sønd-
mørske bopladser. lait er der opsamlet ca. 1400 flintstykker, hvorav
hovedmassen foruten av naturlige blokke bestaar av avfaldsstyk-
ker der er store og grove som det gjerne er tilfældet paa de av
vore bopladser der likesom denne tilhører skivespalterens blom-
stringstid.

Av færdige redskaper foreligger ikke særlig mange, men dog
nok til at fundenes karakter træder tydelig frem, særlig da gjen-
nem skivespalterne, hvorav alle fem eksemplarer er store og fuldt
typiske. Den største (fig. 4) er 9.; cm. lang, tildannet av en bloks
ytterskive med den naturlige kalkskorpe for størstedelen bevaret
paa rygsiden.

10 ANATHON BJØRN [1920

I K. Ryghs katalogbeskrivelse findes ogsaa som skivespaltere
opført en række stykker hvorav en del kun er avfaldsstykker,
medens andre er avspaltede runde eller firesidede skiver av varie-
rende tykkelse og med en tilsigtet skarp kant. Av disse stykker
kan dog bare ét muligens opfattes som et eget redskap paa grund
av den omhyggelige efterhugning, av de øvrige tør endel antages
at ha tjent til skjærper i hornøkser.

Fig. 4. Skivespalter 11266. 1/,.

Allerede for ti aar siden, da de første av de nordmørske boplad-
ser med flintinventar blev fundet, betonet opdageren lektor
A. Nummedal meget sterkt at der blandt oldsakerne fandtes for-
mer som hadde sine paralleler i europæisk paleoliticum. Ogsaa
nærværende fund byder et eksempel herpaa gjennem den i fig. 5
avbildede kjerneskraper, tysk Kernschaber, et redskap som tid-
ligere ikke er kjendt fra Skandinavien, men derimot vel fra Vest-
europa, hvor formen synes at tilhøre Morestérien-Aurignacien".

1 L. Pfeiffer, Die steinzeitliche Technik, Jena 1912, s. 154 ff. og 297 f.
Jfr. samme forfatter, Steinzeitliche Fellbearbeitung, Zeitschrift fir Ethno-
logie 1910, s. 844.

Nr. 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 11

Det ligger i selve benævnelsen at skrapere av denne type er dan-
net av kjerner som ved at kløves paalangs og ved en tveravspalt-
ning i den ene ende fik en udmerket egg som yderligere blev for-
bedret ved retouchering. Kjerneskrapere er langt fra ualmindelige
paa nordmørske bopladser av denne art. Ved en fornyet gjennem-
gaaelse av det rikholdige materiale har jeg fundet en række enten
helt upaaagtede eller tidligere feilagtig opfattede eksemplarer, som
kan deles i to hovedgrupper alt eftersom skraperne er dannet av
den langagtige, cylindriske eller kegleformede kjerne. Det viser
sig at kjerneskraperne er bundet til høiestliggende og ældste bo-
pladser, de er ikke iagttat paa bopladser med blandet flint- og ski-
ferinventar og har saaledes en mere begrænset levetid end de fleste
andre redskaper fra de ældre
avsnit av stenalderen inden vort
omraade.

De nordenfjeldske bopladser
pleier, likegyldig fra hvilket av-
snit av stenalderen de stammer,
at udmerke sig ved talrike pile-
spidser og skrapere. Saa er imid-
lertid ikke tilfældet med den her
behandlede, der er kun fundet
to flekkeskrapere og kun to sikre
pilespidser. Muligens er dog an-
tallet av sidstnævnte større, idet
der foreligger endel smaa flint-
stykker som man med litt god
vilje kanske kan kalde eneggede
pilespidser, men da der ingen Fig. 5 a—b. Kjerneskraper. tl.
retouch findes paa dem, og for-
men er uregelmæssig, kan de ikke med sikkerhet skjelnes fra
spaanen. Denne mangel paa to saa almindelige redskaper som
skraperen og pilespidsen kan forklares ved at der kun har været
et kortvarig ophold paa stedet.

De to pilespidser er begge eneggede og større end man i almin-
delighet finder dem, 3.7 cm. lange. Begge er dannet av flekker og
har den karakteristiske fine retouch langs den øvre del — altsaa
nærmest odden — av den kant som er motsat eggen. Tangen er
enkelt markeret ved en indhugning i den nedre del av rygkanten.
Fig. 6 viser en av spidserne.

Flekker er fundet i et samlet antal av 46, væsentlig store og
grove eksemplarer, men for det meste bare i fragmenter, kun nogen
faa av de mindre stykker er hele.

Av flintknuter og uregelmæssige blokker foreligger ialt

12 stykker, et par av form som Affaldsdynger pl. VI, fig. 12 og 13.

12 ANATHON BJØRN [1920

Som man ser byder denne boplads med undtagelse av kjerne-
skraperen hverken paa noget nyt eller noget av særlig interesse;
dens væsentligste interesse ligger deri at den ved at være fundet
nær en boplads fra en senere del av stenalderen med et meget
forskjelligartet inventar bidrager til at belyse et længe diskutert
spørsmaal om kontinuiteten i den vestnorske stenalderskulturs ut-
vikling.

Ailanenget II og IV

Denne boplads, hvis høide over havet som ovenfor angit er
14—20 meter, har ydet et ganske andet rikt og vekslende materiale
baade hvad angaar sakernes art og det materiale de er forarbeidet
av. Der er redskaper av flint, bergkrystal, lys og mørk kvarts, berg-
arter og skifer.

Tilgangen paa flint synes efter de talrike av-
faidsstykker at dømme at ha været rikelig. Dette
skyldes sikkerlig rent lokale forhold, idet Nordmør
har været det omraade, hvor flint i sekundært leie
forekom 1 storst mængde. Det almindelige forhold
paa bopladser som hører til en tid da skifer og berg-
arter avgav materiale for storre redskaper, er jo det
at flintavfaldet er meget sparsomt og i det hele gir
indtryk av at være utnyttet til det yderste, et træk
som spiller en viss rolle, naar det gjælder at forstaa
fMlintkulturens forhold til skiferkulturen. Heller ikke
paa denne boplads kan der sies at ha været sløset
med flint, da avfaldet væsentlig bestaar av ganske
smaa stykker som ikke egnet sig for videre utnyt-
telse. Blandt det store antal flintstykker er det sjel-
den at træffe en blok eller litt større skive. Trods
alt synes flinten derfor ikke at ha været tilstede i saadan kvantitet
at den kunde gi støtet til en renæssanse i flintkulturen. Flinten
er da ogsaa bare anvendt til redskaper som for at være hensigtssva-
rende maatte ha en saa skarp egg eller odd som mulig, som pilespid-
ser, bor og skrapere; ingen større redskaper er forarbeidet av flint

I forbindelse med flinten skal der sies et par ord om forekom-
sten av bergkrystal og kvarts. Førstnævnte stenart savnes sjelden
i større eller mindre mængde paa nogen norsk boplads fra yngre
stenalder og er ogsaa, om end mere sparsomt, paavist paa finde-
steder med en ældre tids redskaper. Vistefundet som efter de nye-
ste iagttagelser rettest er at henføre til overgangstiden mellem
dysse- og ganggravstid, er det ældste sluttede fund hvori bergkry-
stal er anvendt mere almindelig!. Da Vistefundet er et av de fund

Fig. 6. Enegget
pilespids.

1 A. W. Brøgger, Vistefundet, s. 74 ff., hvor ogsaa henvisning til ældre
fund.

Nr 7) STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 13

hvor man kan se at flintmanglen alt har været følelig, har dette
en viss interesse, idet det synes at gi for haanden at bergkrystal
var ihvertfald et av de første surrogater man anvendte for flint,
hvad dens struktur ogsaa maatte indbyde til. Det hadde nu været
interessant om vi ved bopladsen i Allanenget, hvorfra vi har ca. 350
avfaldsstykker og redskaper av bergkrystal, hadde kunnet iagtta
disse stykkers fordeling paa pladsens ældre og yngre beboelseslag,
men fundforholdene tillater ikke slike detaljstudier.

Langt mindre rolle har den egentlige kvarts spillet i redskaps-
kulturen. Det er væsentlig den hvite kvarts som har været anvendt.
Av den foreligger der to store blokke som begge bærer tydelige
spaltemerker, samt adskillige avfaldsstykker, men intet virkelig
redskap. Av aarekvarts haves nogen faa redskaper som vil bli
nævnt nedenfor.

Redskaper av flint, bergkrystal og kvarts.

Skivespaltere. Opfatningen av dette redskaps tidsstilling
i nordisk stenalder er i de seneste aar væsentlig ændret. Nye fund
har vist at skivespalteren ikke er et redskap udelukkende bundet
til Ertebølletid, men at der saavel forut som efter dette tidsavsnit
har været anvendt skivespaltere som
dog baade m. h. t. størrelse og teknik
staar tilbake for kjøkkenmøddingernes
spaltere. I et arbeide om stenalderen
paa Sondmør har jeg søkt at paavise
at skivespaltere av smaa og delvis
atype former var i bruk saa sent som
i begyndelsen av ganggravstid!. Nu
kan jeg her fremlægge nyt bevis for
spalterens anvendelse i yngre stenal-
der. Fig. 7 viser en bare 4.4 cm. lang
spalter av karakteristisk form og med
efterhuggede kanter. Uheldigvis kan vi
for dette stykke bare faa en tilnærmet
tidsbestemmelse, noget som paa denne Fig. 7. Liten spalter.
boplads ogsaa vil gjælde andre old-
saksformer der vites at ha hat et langt levnetsløp. Der var jo paa
pladsen enten slet ikke noget kulturlag eller kun et meget tyndt,
saa det ikke kan sees hvordan det indbyrdes forhold er mellem de
mange ældre og yngre former, og at slutte noget om tiden bare ut
fra et stykkes form, er som mange eksempler har vist ikke tilste-
delig, naar det gjælder vestnorsk stenalder. Saa meget tør vel dog

1 Å. Bjørn, Træk av Søndmørs stenalder. B. M. aarb., 1919—20, hist.-ant.
række, no. 4, s. 13 ff.

14 ANATHON BJØRN pr. [1920

sies, at spalteren fig. 7 sandsynligvis tilhører stedets ældre bebysg-
gelseslag, hvis tid der siden skal tales om.

Ogsaa fra denne boplads foreligger endel uregelmæssige flint-
skiver, med tilsigtede skarpe kanter, som maa stilles sammen med
de der nævntes under gjennemgaaelsen av inventaret fra det høiest-
liggende findested.

Pilespidser. Herav har fundet ydet 40 eksemplarer, hvorav
en av sort kvarts. Antallet kan synes litet naar man erindrer at
bebyggelsen maa ha strakt sig over et længere tidsrum, men i dette
forhold spiller vel skiferen som redskapsmateriale ind. Flintpilene
er av sterkt varierende former. 10 eksemplarer tilhører den eneg-
gede type; to er avbildet som fig. 8. Der er skrevet saa meget om
den eneggede pilespids i den senere tid*, saa den skal ikke omtales
nærmere her, det kan være nok at minde om at formen tar sin
begyndelse i tardenoisien og gaar helt ned i yngre norsk stenalder
efter forlængst at være gaat av bruk inden alle andre omraader.

Det er naturlig, at en form som har været an-
Z vendt gjennem saa lange tider, efterhaanden vil
«JA gjennemgaa nogen forandring, og enkelte av de
foreliggende stykker staar da ogsaa langt under
de ældre i fin utførelse, medens andre er mere
ourindelige i sit tilsnit og paa det tydeligste træ-
der frem som ætlinger av de samme former som
var i bruk samtidig med de fuldt utviklede skive-
spaltere. Og netop heri ligger betydningen av
disse og øvrige relikter i fundet, de knytter for-
bindelsen bakover i tid.

En gammel ogsaa ellers i yngre stenalder forlængst utdød form
er den rhombiske pilespids, som i Allanengeffer hunder
i tre eksemplarer. Den rhombiske pilespids forekommer ofte paa
vore ældre bopladser, og det kan forsaavidt være berettiget at tale
om en egen form, men den turde dog i sin oprindelse være utledet
av den eneggede type, og er sikkert i mange tilfælder kun at op-
fatte som grovt forarbeidede eneggede pilespidser. Dens tid falder
ogsaa i det øvrige Skandinavien helt sammen med disse.

Et moment av betydning er flekkespalterens stilling i
norsk stenalder, hvor den er like saa sjelden som den er almindelig
dansk og svensk ældre stenalder. Dette vigtige forhold er tidligere
ikke traadt klart frem, ved at man ikke var kritisk nok i sin sigt-
ning av materialet, saa der som flekkespaltere regnedes med styk-
ker som egentlig kun hører hjemme blandt avfaldet.

Fra Allanenget kan ikke anføres en eneste sikker flekkespalter
med retoucheret tange.

Fig. 8. To eneggede
pilespidser. 1/;

1 Fund og litteratur vedrørende tidlig neolitiske pilespidser er sammen-
stillet av G. Sarauw i Pråhistorische Zeitschrift VI, s. 1 ff.

STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 15

Nr. 7)

I et fund som dette, der er sammensat av kronologiske men
ubestemte former, er det av megen betydning at finde et holdepunkt
der kan danne et grundlag for angivelsen av de tidsgrænser mellem
hvilke fundet maa sættes. Av væsentlig betydning i denne retning
er flekkepilen, som tæller 20 sikre eksemplarer og saaledes
ulgjør halvparten av det samlede antal pilespidser. Nogen av styk-
kerne er ganske enkle, kun en tilspidset flekke, medens andre, som
de i fig. 9 avbildede, er fuldt utviklede former med tange og delvis
efterhuggede egge. Nogen blomstringstid som i Sverige og Dan-
mark, hvor flekkepilene hyppig træffes i store og vakre eksempla-
rer, ikke sjelden med fint tandede egge, har typen ikke hat i Norge,
hvor den kort efter sin opstaaen møttes med skiferpilen — eller
kanske rigtigere gik op i skiferpilen — og maatte vike for denne.

Fig. 9. Flekkepiler. 2/.

Det er karakteristisk at Jæderen er det norske omraade hvor flek-
kepilen er almindeligst; ti netop i denne landsdel spillet skiferen
mindst rolle som redskapsmateriale. Selvfølgelig hadde en saa
enkel form flekkepilen alle betingelser for at holde sig længe I
bruk, og den træffes da ogsaa paa de fleste av vore bopladser, men
i liten og forkrøblet skikkelse, gjerne oversat i kvarts eller berg-
arter, som det særlig var tilfældet i Garnesfundet".

Medens de fleste andre flinter i Allanengfundet kan følges til-
bake helt til den ældste bosætning vi for tiden kjender i vort land,
er flekkepilen en ny form som ikke er iagttat paa findesteder med
ublandet flintmateriale. Tiden for formens opstaaen maa her som
i Sverige? forlægges til ganggravstid. Der kan mindes om at

1 Å. W. Brøgger, Stenaldersbostedet ved Garnes, B. M. aarb. 1913, no. 2,
S. 17 f.

> Oscar Almgren, Några svensk-finska stenåldersproblem, A. T. S. XX,
no. 1, s. 15.

16 ANATHON BJØRN Å [1920

A. W. Brøgger lægger vegt paa at flekkepilen ikke forekommer i
Vistefundet", hvis tid alt er nævnt.

En sjelden form nordenfjelds er den lille vakkert forarbeidede
pilespids fig. 10 med indsvunget basis og vel retoucherte egge. Ny-
lig indkom til museet et lignende stykke fra en endnu ikke nær-
mere undersøkt boplads ved Eikrem paa Gossa, hvorfra der bl. a.
ogsaa er indsendt to brudstykker av megalitiske flintdolker. I det
hele synes de specielt megalitiske redskapsformer, hvortil fig. 10
hører, inden vort omraade at maatte henføres til en tid som ikke
gaar synderlig langt op i ganggravstid. Den lille hjerteformede
pilespids er derfor av megen betydning naar man skal søke at
fastslaa den nedre tidsgrænse for stenaldersbebyggelsen i Allan-
engei.

Skrapere. Aviflint er dette redskap fundet i stort antal paa
bopladsen, derimot er skrapere av kvarts og bergkrystal sjeldnere
anvendt.

Der haves fra fundet en række flekker hvis egge er mere eller
mindre takket. Dette træk er nu ikke nok til at gi navn av flekke-
skrapere, da takkerne kan hitføre fra andre aarsaker end netop
slit som fremkom under bruken*. Som sikre flek-
keskrapere kan opføres to av bergkrystal og 117
av flint, hvorav en er et meget godt stykke tildannet
av en bred flekkes endeparti og med retouch langs
kanterne saavel som ved den noget avrundede ende.
Forøvrig findes alle de almindelige former av flekke-
skraperen. Antallet av spaanskrapere, tildan-

net av flintavfaldet som det fremkom ved redskapstil-
ee virkningen, beløper sig ialt til 271 stykker, gjennem-
* — spids. gaaende av ringe størrelse. De fleste har retouch, me-
dens andre synes at ha været brukt i naturlig tilstand

naar de kun frembød skarpe kanter.

Grænsen mellem spaanskraperen og skiveskraperen er
ret flytende, det maa egentlig kun bli størrelsen som sætter skillet.
Skiveskraperne, hvis antal er 45, er gjerne dannet av blokkens yt-
terkanter som maatte fjernes paa grund av dens kvaster og skjæm-
mende kalkskorpe. Ingen større skive av ren, god flint er anvendt
som skraper. Der er paa nordenfjeldske bopladser fra den senere
stenalder fremdradd flere skiveskrapere der er vakkert utformet og
med fin retouch, men ingen av de her foreliggende røber nogen be-
arbeidelse utover retouchering hvor det var nødvendig. Om enkel-
tes anvendelse som skrapere vidner bare sterke slitmerker. Saa-
ledes stykket fig. 11, som tidligere er opfattet som skivespalter, men
som i virkeligheten kun er et spaltestykke hvis ene skarpe kant

1 Å. W. Brøgger, sidst anf. sted, s. 19.
2? Affaldsdynger, s. 44.

Nr. 7| STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET IL

har gjort det anvendelig som skraper. En egen liten gruppe blandt
skiveskraperne utgjøres av fem smaa skrapere med antydning til
tange. Et av stykkerne er i naturlig størrelse avbildet i fig. 12.
Slike smaa skrapere som i formen minder om hellekistetidens ske-

Fig. 11. Skiveskraper.

formede skrapere, er ogsaa tidligere fundet paa vestnorske boplad-
ser fra yngre stenalder. Der er ingen tvil om at vi virkelig har at
gjøre med en egen skrapertype og ikke tilfældige former. Fra
Tyskland kjendes lignende typer allerede i campignien".

Alt længe har lektor Nummedal hævdet at man til skraperne
ogsaa maatte regne nogen nærmest baatformede flintstykker av
noget vekslende størrelse og med mere eller mindre
utpræget tresidet tversnit som oftere forekommer paa
nordenfjeldske bopladser. Disse flinter er uten vi-
dere lagt blandt flintavfaldet, da de ansaaes for at
være topavfald av blokke. En nøiere granskning av
disse stykker viser dog at man her virkelig har at
gjøre med en egen redskapsgruppe, hvis enkelte
medlemmer paa det nøieste er knyttet sammen ved 90
let kjendelige fællestræk. Disse beskriver jeg efter Sk
de i fig. 13 gjengivne eksemplarer. Undersiden er
plan og avrundet i den ene eller sjeldnere i begge
ender. Oversiden viser mere eller mindre skraa spalteflater der
som oftest møtes i en skarp ryglinje med heldning mot den ene

1 Kupka, Das Campignien im nordeuropåischen Glacialgebiet. Zeitsch.
oretbng 907459 209:

2

18 ANATHON BJØRN [1920

ende. Under- og oversiden møtes i en skarp kant der ofte bærer
en fin retouch særlig ved det avrundede endeparti, men retouche-
ring iagttages ogsaa i flere tilfælder langs siderne. Længden varie-
rer mellem 2.2 og 6.8 cm. Alene retoucheringen turde være nok til
at bestemme disse flinter som skrapere og at de virkelig har værei
anvendt som saadanne fremgaar med tydelighet av at man dels
med det blotte oie og dels gjennem forstørrelsesglas kan se -slit-
merker Deker utvilsomt at Nummedal har ret naar han i disse
stykker ser en egen redskapsgruppe, men jeg kan derimot ikke
anse det for andet end en morsom hypotese, naar han sammenstil-
ler dem med de grattoirs carénées som i stort antal er fremdradd
paa paleolitiske findesteder i Frankrig'. Ganske vist er likheten

Fig. 13 a—d. 4 grattoirs carénées. 1/,.

mellem de kjølformede skrapere fra Kristiansund og de franske
stykker fra Aurignacien* og Magdalénien* slaaende, men selv
om man antar en bebyggelse av Norge samtidig med disse perioder,
viser fundforholdene at nogen relieter fra paleolitisk tid kan man
her ikke ha for sig. De kjølformede skrapere er nemlig aldrig iagt-
tat paa kopladser med redskapsinventar av den ældre stenalders
karakter fra det nordenfjeldske Norge. Her optræder de ude-
lukkende paa bopladser som staar Allanengfundet nær i tid, som

eks. bopladserne ved Dunkersundet, paa Kirkelandet, Kristian-

1 4. Nummedal, Nogen primitive stenaldersformer i Norge. Oldtiden IX,
si 155:

2? H. Breuil, Les gisements Présolutréens du type d'Aurignac, Congrés in-
ternational d'anthropologie et d'archéologie préhistoriques Monaco 1906 I,
s. 835 ff. Dechelette, Manueile 'archéologie I, 1908, s. 120.

3 H. Breuil, Les subdivisions du paléolitique supérieur et leur significa-
tion, congrés international d'anthropologie et d«archéologie préhistorique,
Geneve 1912 I, s. 231.

Nr. 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 1069)

sund!', Dromnes og Grisvaag i Aure* samt Gutulvik i Bjørnor*.
Derimot kjendes typen fra de østlandske Nøstvetbopladser fra Gil-
tyet og Haltorp i Spydeberg", hvor der er fundet et par eksemplarer
som ifølge velvillig meddelelse fra konservator dr. Helge Gjessing
kommer meget nær fig. 37 no. 1 i Déchelette, Manuelle d'archéolo-
gie I, men er mindre. I Skandinavien forøvrig kjender jeg formen
fra det store Maglemosetidsfund fra Sværdborg mose paa Sjælland,
men stykkerne herfra er betydelig større end de norske, hvad der
vel har sin grund i at disse sidste stammer fra en tid da flintred-
skaperne var mindre end i ældre stenalder som alt nævnt. I stør-
relse og tid svarende til vore er derimot det eksemplar som er fun-
det paa en yngre stenalders boplads i Bohuslåns, saavidt mig be-
kjendt det eneste redskap av denne art fra Sverige.

Da vi for hele Vestnorge ikke kjender en eneste kjølformet skra-

a. b. c. d. e: f
Fig. 14 a—f. Fire flekkebor og to flekkebor.

per fra ældre stenalder, er det mere end tvilsomt om vi her har
med paleolitiske relicter at gjøre. Langt sandsynligere er det at
sætte de foreliggende stykker i forbindelse med de tilsvarende for-
mer fra Østlandet. Vi vet jo ellers fra den tidligere stenalder her-
oppe hvor lang tid det tok før kulturmeddelelser sydfra avsatte spor
i redskapsforraadet. De kjølformede skrapere paa Østlandet er vel
igjen snarest at sætte i forbindelse med skraperne fra Maglemose-
tidens kultur. Ifølge Breuils anførte avhandlinger dør formen i
Vesteuropa ut allerede i Magdalénien. At operere med relicter fra
en hypotetisk ubrutt bebyggelse av Skandinavien fra solutrétid —

T. 11965.

T. 11826 og 12053.

T. 10717.

GC. 19212 og 19522 b.

. Frödin, Tanums hårrads fasta fornlåmningar från stenålderen. Bi-
drag till Göteborgs och Bohuslåns historia VIII, s. 417, fig. 107.

Kø vb
|

o

20 ANATHON BJØRN [1920

de mandelformede flinters formentlige tid — er morsomt, men
meget farlig.

Borespidser. Er fundet i et samlet antal av 224, hvorav 11
av bergkrystal og 1 av mørk kvarts. Flekkeboret er det al-
mindeligste, tildannet av tresidede eller almindelige flekker med
én godt tilhugget og sterkt retoucheret spids. Disse, hvorav ingen
i længde naar over 5 cm., er saa fine og spinkle at de ikke kan ha
været anvendt til boring i noget haardere materiale. Sandsynligvis
har vi her for os redskaper som maatte være forhaanden under
arbeidet i ben og horn. Til at frembringe fine runde huller egnei
de smekre flekkebor med sin trinde spids sig udmerket. Men vir-
kelige arbeidsbor til benyttelse ved grovere arbeide som det fore-
faldt under det daglige liv paa pladsen, savnes heller ikke. Til
denne art bor hører en del der er dannet av flint-
stykker som ved avspaltningen fra blokken tilfæl-
dig hadde faat en slik form at de ved litt efter-
hugning gav en tjenlig borespids. Disse er gjerne
store og grove og kan kun ved sine slitemerker
skjelnes fra avfaldet. Endelig foreligger i ringe
antal det tykke klumpede bor Ordning I, 29, en
form som ellers er ret almindelig ogsaa paa vore
yngre bopladser.

Flekkerne. Blandt disse kan som egen
gruppe utskilles endel stykker der kun har en egg
og en tydelig markeret ryglinje. Disse mere mas-
sive flekker maa opfattes som kniver og har vel
været indsat i et skaft. Der foreligger kun ti hele
hvorav en er avbildet som fig. 15.

Den almindelige tveeggede flekke findes i 876

ig 168 eksemplarer, væsentlig fragmenter. Den længste

Plekkeøkai? av flekkerne er 8 cm.

Blokke og knuter. Forekommer saavel

av flint som av bergkrystal og kvarts. Av de 96

av flint viser de aller fleste uregelmæssige avspaltninger, medens
tre smaa flekkebor av bergkrystal er udmerkede stykker.

Redskaper av bergarter. Gjennemgaaelsen av flint-
materialet fra Allanengfundet III—IV har været litt av en ørken-
vandring. Med undtagelse av den kjølformede skraper fandtes der
intet der i nogen høiere grad var egnet til at fange interessen. Men
naar vi nu fra arbeidet i flint vender os til arbeidet i bergarter,
blir det anderledes. I redskaperne av dette materiale ligger fundets
centrale betydning, ikke fordi der av bergarter er dannet redskaper
som ikke tidligere kjendtes eller hvis teknik er saa fuldkommen
at av den grund øver sin tiltrækning, ti 1 saa henseende foreligger

Nr. 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET Då

intet merkelig, men fordi vi av dette fund synes at skulle vind»
kundskap om bergartredskapernes kronologi inden vort omraade,
hvorom der hittil har hersket adskillig uklarhet. Og er først dette
fastslaat, vil man gjennem sammenligning med fund fra andre
egne indvinde resultater av værdi for forstaaelsen av vor norden-
fjeldske stenalders kulturstandpunkt og utvikling i det hele.

Sakerne av bergarter falder i to grupper, hvorav den første om-
fatter virkelig tildannede redskaper, medens den anden i sig optar
redskaper hvis bruk er betinget av stenens naturlige form uten at
det var nødvendig at bearbeide den synderlig.

Ved en mønstring av redskaperne inden den første gruppe blir
spørsmaalet om skivespalteren i yngre stenalders atter aktuelt, idet
stykket fig. 15 muligens maa betegnes som en i sten oversat spal-
ter. Dennes rygside er helt jevn uten efterhugning, medens under-
siden er dannet ved flere større
og mindre hugg, hvilket ogsaa
er tilfældet med det skraa egg-
parti. Nakken er tvert avslaat.
At stykket virkelig har været
brukt som huggeredskap frem-
gaar av de mange og tildels me-
get fremtrædende arr i egglin-
jen.

Trods stykket efter sin form
maa betegnes som en noget atyp
skivespalter, er det kanske
grund til at behandle det med
nogen skepsis, saaledes at man
ikke uten videre trækker slut-
ninger om skivespalterens bruk Fig.16. Skivespalter? i sten fra IV. !/»
ogsaa 1 yngre stenalder. Man
kan nemlig ikke helt avvise den ianke, at spalteren skylder en ren
tiltældighet sin tilblivelse ved at man hadde et spaltestykke som
ved litt tilhugning kunde bli et brukbart eggverktøi. Vi vil neden-
for se at et redskaps form ofte har været bestemt av materialet,
saa at naar to redskaper ligner hverandre, kan det være vanskelig
at avgjøre om det er en formel eller real forbindelse mellem dem.
Og det var vel heller ikke formen, men brukbarheten av et redskap
det egentlig kom an paa under det daglige arbeide.

Økser. Paafaldende stort er antallet av disse redskaper. 123
hele og fragmentariske vidner om det flittige arbeide som blev dre-
vet i bergarter. Det er ikke et indtryk av en udmerket evne til at
forme stenen disse mange økser gir os, de fleste av dem synes skapt
av oieblikket behov for et eggverktøi, gjennemgaaende smaa som

29 ANATHON BJØRN [1920

de er, skjødesløst tildannet og vansiret av store tilhugningsarr som
en flygtig slipning ikke har kunne utviske. Som følge av denne
skjødesløse fremstilling av økserne vil der ved en opdeling av ma-
terialet efter typer bli et større antal stykker om hvilke det maa
lates uavgjort til hvilken øksekategori de rettest bør henføres. An-
tallet av helt typiske økser eller av økser som ikke til det uigjen-
kjendelige har avveket fra normalformen utgjør ca. halvparten.
Rækken av dem indledes av Nøstvetøksen.

Dennes ældste historie er for velkjendt til at vi behøver at be-
røre den her, derimot skal der med et par ord mindes om dens
utbredelse i landet, da det vil være av vigtighet at ha dette i erin-
dringen under redegjørelsen for de forskjellige avskygninger inden
arten, hvorunder vi maa hente sammenligningsmateriale fra flere
omraader.

Tyngdepunktet for Nøstvetøksens utbredelse er de sydvestlige
egne av vort land, og hittil har man bare her kunnet paavise de
oprindeligste former av den. Langt senere og i langt ringere antal
optræder den paa Vestlandet i en tid da det var almindelig at slipe
hele øksen. De ældste eksemplarer fra Vestlandet er alle enkelt-
fund, medens de yngste utløpere ikke er ualmindelige paa den be-
kjendte Vespestadboplads'. Hvordan det forholder sig med Nos-
tvetøksernes forekomst i egnene nord for Stat er ikke nærmere
undersøkt. Indtil for ca. 10 aar siden kunde der heller ikke pekes
paa fund av Nøstvetøkser her, hvorimot der nu, utenfor Allaneng-
fundet, kjendes en del bopladser med denne øksetype. Alle disse
stykker er nærmest at parallelisere med de fra Vespestad. Av stor
interesse er det derfor at vi blandt øksmaterialet fra Allanenget kan
uiskille en hel række Nøstvetøkser av de ældre og ældste former
som de iidligere kun kjendtes fra Østlandet. Her byder nye op-
gaver sig frem til løsning. Saaledes maa der undersøkes om Nøs-
tvetøksen er opstaat spontant i de to omraader, eller om dens op-
staaen nordenfjelds skyldes en forbindelse sydover, samt om den
i sin utvikling gjennemgaar de samme stadier, og endelig de øst-
norske og nordenfjeldske Nøstvetøksers indbyrdes tidsforhold.

Vi vil da først paa basis av Allanengfundets materiale søke at
klarlægge Noøstvetøksens utvikling inden vort omraade. For en
saadan undersøkelse er studiet av den anvendte teknik av væsent-
lig betydning. Denne lar sig udmerket iagtta paa økserne fig. 17—2i
som i naturlig størrelse viser fem av de typologisk ældste eksem-
pilarer. Materialet er for den første sullig kvarts, for de to næste
haarde bergarter, medens de to sidste og en flerhet av de øvrige
stykker i fundet er tildannet av en myk, grønlig, vistnok skifer-

1 A. W. Brøgger, Økser av Nøstvettypen, s. 40 ff. Samme, Norges Vest-
lands stenalder, s. 24 f. Jfr. s. 37.

Nr: 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 7)

heldig bergart med sterk tendens til forvitring. Dette er uheldig
nok, da det i enkelte tilfælder kan være til hinder for en sikker
bestemmelse av tekniken. For de avbildedes vedkommende er der
imidlertid ingen tvil, de er primært dannet ved tilhugning. Da
det for at vinde kjendskap om øksernes typologiske utvikling er
nødvendig at fæste sig ved flere de-
taljer i form og tilvirkningsmetode
skal vi betragte de avbildede styk-
ker enkeltvis.

Kvartsøksen fig. 17 viser et tver-
snit i form av et likesidet triangel,
som det er karakteristisk for de bed-
ste av de ældste, uslepne Nøstvetøk-
ser paa Østlandet. A. W. Brøgger
har i sine typologiske studier over
disse økser kaldt dette tversnit for
a-tversnit". Alle sider er jevnt til-
hugne, eggen er dannet ved en ene-
ste avspaltning. Nakken er spids og
ryglinjen meget skarp. M. h. t. eg-
gens utformning skiller den sig no-
get fra de ældste økser paa Østlan-
det, idet disses egglinje gjerne er
oval, medens den paa fig. 17 er ret.
Dette er vel bare en variation og be-
hever ihvertfald ikke at være noget
alderskriterium, som nyere danske
fund av økser med ret egglinje fra
ældre stenalder har vist”.

Øksen fig. 18 er et meget godt og
interessant stykke. Den er dannet
ved talrike større og mindre hugg,
som særlig træder tydelig frem paa
oversiden. Paa undersiden har man
stræbt efter at faa frem en mere jevn
flate, navnlig ved den paa dette
stykke jevnt buede egg, hvor der
sees arr efter en mængde smaa
hugg. Et moment av vigtighet er det at eggpartiet viser retouch.
Dette er avgjørende som bevis for at man paa bopladsep har be-
nyttet uslepne økser som denne. Tversnittet viser en svakt hvælvet
underside og sterkt hvælvet overside, saaledes svarende til Brøg-
gers b-tversnit.

Fig. 17. Nøstvetøkse av kvarts. tl1

1 Økser av Nøstvettypen, s. 19.
?> GC. Å. Nordman, Skaldyngernes stenyxor, Aarb. 1918, s. 145.

sd

24 ANATHON BJØRN — [1920

Heller ikke oksen fig. 19 viser spor av slipning. Den er tildan-
net ved store grove hugg baade paa over- og underside, men med
en finere kanttilhugning. Eggpartiet er mindre godt tildannet men
forøvrig er øksen et fuldt typisk og velformet eksemplar med tra-
pezoedrisk tversnit, c-tversnit efter Brøgger.

Foruten disse uslepne Noøostvetøkser foreligger brudstykker av

Fig. 18. Uslepet Nøstvetøks. 1/1 Fig. 19. Uslepet Nøstvetøks. 1/1.

fire andre. Disses tversnit er triangulært. Endvidere er der
et emne til en litt stor øks av denne type. Dette tages med her,
da det illustrerer fremgangsmaaten fra første færd av. Man har
tat et finkornet stenstykke som av naturens haand var dannet
slik at der ved nogen tilhugning kunde faaes en god øks med
helt plan underside. Den ene side er paa det nærmeste færdig-

vr

Nr. 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 25

dannet, og utformningen av det skraa eggparti er paabegyndt. Den
ferm dette stykke var tiltænkt, sees let at ha været som lig. 17.

Fig. 20 er en vakker øks tildannet med
store, men jevne hugg paa over- og un-
derside og med en finere kanttilhugning.
Gjennem sin avrundede egg viser styk-
ket tilknytning til de ældre Noøstvetokser,
men der er kommet et moment til, nem-
lig slipning, som dog bare omfatter egg-
partiet. Ogsaa gjennem sit tversnit —
f-tversnit — træder øksen frem som en
yngre form.

Med dette stykke er vi naadd til de
slepne Nøstvetøkser. Fig. 21 er slepet
over det hele, men arrene efter tilhug-
ningen træder dog tydelig frem paa dette
som paa lignende eksemplarer. Sammen
med slipningen pleier den gamle slagtek-
nik at avløses av prikhugning, men av
denne fremgangsmaate træffes ikke sikre
spor paa nogen økser der typologisk maa
betegnes som de ældre. Kanske egnet
den sprøde stenart, hvorav de ældste
slepne økser forfærdigedes, sig ikke saa
godt for prikhugning, men lot sig lettere
spalte. Paa de yngre Nøstvetøkser av en
haardere og mere kornet stenart er prik-
hugningen en regel. Muligens er dog for-
klaringen paa at prikhugningen optræder
paa et saa sent stadium den at man var
for vant med flinttekniken til at man saa
let skulde ombytte den med den nye
prikhugningsmetode. Ti traditionens magt
har været stor i vestnorsk og særlig nor-
denfjeldsk stenalder, som vi yderligere
vil finde bevis for ved bare åt kaste et
blik paa fig. 21 med flere lignende i fun-
det: en Nøstvetøks med spids nakke,
sterkt skraanende eggparti, regelmæssig
triangulært tversnit, fremstillet ved enkel
tilhugning og dertil slipespor over det

b.

Fig. 20 ab.
Vakker grøn Nøstvetøks. tl.

hele! Noget lignende kan ikke paavises noget andet sted. Spids
nakke, tresidet tversnit og udelukkende tilhugning ligger ellers
forut for de slepne øksers tid. Stykket fig. 21 betegner slutstadiet

26 ANATHON BJØRN [1920

for de typiske Nostvetøkser som nu undergaar en væsentlig foran-
dring i formen, hvorved trindøksen fremkommer. Det er klart at
materialet fra et enkelt fund ikke vil kunne vise denne utvikling
i alle dens detaljer, men det har dog truffet sig saa heldig, at der
biandt økserne fra Allanenget kan pekes paa et eksemplar der er
et mellemled mellem Nøstvetøksen og trindøksen. Dette stykke er
avbildet som fig. 22 og kan fuldt ut stilles sammen med de seneste
Nøstvetøkser fra Vespestad, hvorav en er gjengit som fig. 20 i
Brøggers citerte oversigt over Vestlandets stenalder. Det træk ved
vor øks som det er vigtigst at konstatere, er den skraat slepne egg

|

Fig. 21. Slepen Nøstvetøks. 11.

som siden gaar igjen paa alle typiske Vestlandsøkser*, og som ogsaa
i mindre grad kan iagttages paa det nordenfjeldske øksmateriale
fra stenalderen. Inden vort omraade har nemlig øksernes senere
utvikling været væsentlig anderledes end paa Vestlandet, der er
ikke fremstillet egentlige økser av Vespestad- og Vestlandstypen,
nen trindøksen har været anvendt meget længe 1 diverse varia-
tioner som dog ikke har fjernet sig meget fra grundtypen. Fuldt
typiske Vestlandsøkser er nord for Søndmør saa sjeldne at de maa
ansees som importsaker. Naar vi nu efter at ha gjort opmerksom

1 A. W. Brøgger, Norges Vestlands stenalder, s. 24.

Nr. 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET Dr

paa denne forskjel i utviklingen, som senere vil bli belyst ved
eksempler, atter fæster blikket paa fig. 22, som gjennem sin egg-
behandling viser tilknytning til Vestlandet, blir dette av betydning
idet det antyder at saa langt som til denne form har gangen i
øksernes utvikling været den samme inden de to omraader. Tillike
faar vi her et kronologisk holdepunkt, da det maa være tillatt at
datere det her gjengitte eksemplar efter det vestlandske som er
fundet paa Vespestadbopladsen i kulturlag som ikke kan være
ældre end ganggravstid. Tidspunktet for Nøstvetøksens opgaaen i
trindøksen turde saaledes for vort omraade være bestemt.

Fig. 22. Vespestad Nøstvetøks. 1/1.

Dette var Nostvetøksernes nedre tidsgrænse. At søke at be-
stemme den øvre nærmere, er en ulike vanskeligere opgave, da vi
savner sammenligningsmateriale, men nogen støtte faar vi jo gjen-
nem Ållanengfundets hele karakter. Det er saaledes paa forhaand
givet at nogen datering ex analogia ved at overføre kronologien
for de ostnorske uslepne Nostvetøkser paa vore ikke gaar an, da
der i hele fundet ikke findes oldsaksformer der retfærdiggjør en
datering til ældre nordisk stenalder, som det er pekt paa under
omtalen av de gammeldagse former blandt flintsakerne. Paa den
anden side maa der gaaes ut fra at Nøstvetøkser maa ha været
længe i bruk paa bopladsen, siden de i sin utvikling har gjennem-

28 ANATHON BJØRN [1920

gaat alle stadier i likhet med sine sydligere slegtninge. Under ar-
beidet med materialet fra nordenfjeldsk stenalder har man vist-
nok anledning til at iagtta hvorledes gamle og unge redskapsfor-
mer anvendes side om side, men en paastand om at uslepne økser
hver for sig av fuldt utviklede og typologisk forskjellige former
som det her dreier sig om skulde være brukt samtidig synes at
mangle ethvert grundlag. Det maa staa fast at de fuldt typiske
Nostvetøkser er knyttet til stedets ældste bebyggelse, som efter al
sandsynlighet falder i dyssetid, uten at det for nærværende er mu-
lig at avgjøre hvor langt bebyggelsen rækker op i dette tidsrum.
Denne bestemmelse av Ållanengfundets øvre tidsgrænse avgir ogsaa
en støtte for dateringen av flere flintformer, av hvilke skivespalte-
ren, de eneggede pilespidser samt sikkert mange av alle skraper-
formerne efter dette kan henføres til dyssetid.

Videre faar vi som resultat av denne fixering av de norden-
fjeldske Nostvetøksers iid at formens tilstedeværelse i Allaneng-
fundet ikke kan skyldes en paavirkning sydfra, da saa utprægede
typer som de vi har gjennemgaat, forlængst var gaat av bruk
i dyssetid i det sydøstlige Norge. Hadde vi derfor hat at gjøre med
en kulturmeddelelse utenfra, skulde vi ha ventet bare at finde de
vngste former. Vi nødes derfor til at anta at overgangen fra den
rundtomhugne øks til Nøstvetøks har løpet paralelt i de to om-
raader, men foregaat til forskjellig tid som følge av den større til-
gang paa flint nordenfjelds, hvorfor flintkulturen her har holdt
sig længer. Den paapekte utledning av Nøstvetøksen fra den rundt-
om-hugne flintøks ogsaa inden vort omraade leder opmerksom-
heten hen paa sidstnævnte økstype. Den forekommer paa de ældste
bopladser, eksempelvis paa Christies Minde i Kristiansund*, om
end ikke i særlig stort antal; skivespalteren, som var lettere at
fremstille, har her været det egentlige huggeredskap. Videre kjen-
des den fra flere sikkert yngre lokaliteter. Som eksempel skal jeg
ta et fund fra det kjendte findested Tornes i Frænen, hvor der
paa en enkelt lokalitet opsamledes bl. a. en rundtomhuggen øks.
skrapere og borespidser av varierende former samt et stykke av
en flintdolk med grov parallelhugning. Som Th. Petersen uttaler
i sin katalogbeskrivelse av fundet, maa denne lokalitet ha været
besøkt til forskjellige tider i stenalderen*, men det turde i sin al-
mindelighet gjælde for de talrike Tornesfund at de ikke naar op
i ældre nordisk stenalder trods deres gamle præg. Ft mere direkte
bevis for at omhandlede øksform har været benyttet i en tid der
maa svare til dyssetid, faar vi gjennem et fund fra Søndmoør*, som

1 VASTISIOnOS 100738:

1
VS TOG mo NES
3 Fund fra Drynjesundet i Vatne. B. M. aarb. 1912, no. 8, s. 29.

Nr. 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 29

jeg paa et andet sted har søkt at paaviset. Jeg vil her i parentes
indskyte en bemerkning om at det resultat vi er kommet til m.
h. t. Nøstvetøksernes alder i Trøndelagen tillike indeholder et andet
moment av betydning. Det er da det at allerede paa den tid det
her er tale om, har den flintmangel som noget senere træder san
tydelig frem, begyndt at gjøre sig gjældende. Kun denne aarsak
kan ha skapt Nøstvetoksen i bergart. Jeg er tidligere paa grundlag
av sondmorsk materiale kommet til den opfatning at overgangen

N

Fig. 23. Trindøks med spidsovalt tversnit. tf1

fra den egentlige flintkultur til sten- og skiferkultur, hvor flinten
træder i bakgrunden som redskapsmateriale, maa være at hen-
lægge til omkring ganggravstidens begyndelse.

Vi vender nu tilbake til det foreliggende øksmateriale hvor vi
slap, ved trindøksen. Dennes utvilsomt ældste stadium betegnes
ved ire trindøkser med spidst ovalt tversnit og tildannet ved slag-
og prikhugningsteknik. Et eksemplar er avbildet som fig. 23. Gjen-
nem eggbehandlingen røber det slegtskap med fig. 22. Det samme

1 Å. Bjørn, anf. sted, s. 19 f.

30 ANATHON BJØRN [1920

gjælder flere brudstykker av bedre tildannede og facetslepne trind-
okser. Denne facetslipning betegner et stort opsving i øksbehand-
lingen, som nu blir langt finere, likesom den sikkert har hat en
ikke liten indflydelse paa formutviklingen. Gjennem den forsvin-
der nemlig det spidsovale tversnit, som avløses av et mere fire-
sidig uten at der dog kan tales om en bevisst stræben efter at gi
oksen smalside. Samtidig blir nakke og egg bredere, som det frem-
gaar av fig. 24. Det er sandsynligvis stykker av denne art der
fører over til økser med smalsider som fig. 25, hvorav der i fun-

Fig. 24. Øks. 11.

det forekommer ialt 3 eksemplarer som 1 sin form frembyder en
likhet med Vestlandsøksen. Man har ogsaa talt om vestlandsk
indflydelse her', men formen er sikkert bare fremkommet ved en
yderligere forflatning av siderne. Av vigtighet for spørsmaalet er
det at saavel ryg som smalsider er facetslepet, hvad sjelden er
tilfældet med økser av Vestlandstypen* især paa de yngre former.

Samtidig med trindøksen har der ogsaa været i bruk en anden
øksform der likeledes i ret linje nedstammer fra Nostvetøksen.

maVE Sn o DESG
?> A. W. Brøgger, Norges Vestlands stenalder, s. 40.

STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET d1

F Fig. 2 Fig. 29.
26—29. 4 økser som belyser de smaa Nøstvetøksers utvikling. */1.

32 ANATHON BJØRN [1920

Efter at denne var gaat av bruk i sin typiske form, holdt den sig
endnu i smaa og tarvelige eksemplarer med segmentformet tver-
snit. Disses talrikhet synes at tyde paa at bruken av dem har
strakt sig over et længere tidsrum. Et utvalg er avbildet i fig. 26—29.
Av disse er de to første med den nævnte tversnitform at betragte
som de senere Nøstvetøkser nærmeststaaende og følgelig som de
ældste. Efterhaanden fremkommer rette smalsider, medens rygsi-
den endnu er noget hvælvet, fig. 28. Snart blir ogsaa denne plan
som det sees av det ufærdige eksemplar fig. 29. 'Tversnittet blir
da trapezoedrisk. I sin bedste utformning vises dette sidste led i
utviklingen av de to økser fig. 30 og 31, der helt svarer til helle-
kistetidens saakaldte finske økser, som dog sikkert er en hjemlig

Fig. 30 a
Fig. 30

b. Fig. 31 a—b.
31. To rhombiske økser.

ferm og snarest maa sees i forbindelse med typer som de to av-
bildede.

Ved siden av disse økser foreligger ogsaa en række eksempla-
rer der frembyder træk som er fælles med snart den ene, snart
den anden type, men hvis likhet med disse vistnok mest beror paa
rene tilfældigheter grundet paa emnets oprindelige form. Paa
denne boplads, som har leveret et saa stort antal færdige økser,
skulde vi ogsaa ha ventet at finde mange emner, men slike er kun
faa av antal. Ogsaa avfald fra redskapstilvirkningen 1 bergarter
kjendes kun i ringe mængde.

Den anden gruppe redskaper av bergarter omfatter tilhug-
gjer steme, søkk os! slipestkene:

Nr. 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 39

Rullestene, hvis støtmerker viser at de har været benyttet som
slagstene, er fremdradd i meget stort antal, fra ganske smaa til
stykker der har en størrelse som to knytnæver og endnu større.
Væsentlig har man benyttet eggformede og runde rullestene, men
der forekommer ogsaa flatere og mere skiveformede stykker. Stør-
steparten av disse rullestene har paa en eller oftest paa begge sider
en rund skaalformet fordypning. Om disses betydning har der
været delte meninger, idet man dels har opfattet dem som støtte
for fingrene og dels som fremkommet derved at stenene har tjent
som underlag, som et slags ambolter, ved redskapstilvirkning.
Dette sidste er vistnok urigtig, da man vel til det bruk heller hadde
anvendt flate istedenfor runde, let bevægelige stene. Hertil kom-
mer at fordypningerne i almindelighet er jevne og at stenene kun
sjelden viser støtmerker utenfor kanterne (fig. 32). Rullestene med
støtmerker og tilsvarende fordyninger kjen-
des ogsaa fra Sveriget.

Ogsaa til fiskesøkk har man anvendt
rullestene av en dertil passende form, som
yderligere blev tillempet for sin bestemmelse
ved indhak i begge ender og en langs mid-
ten indhugget fure. Som materiale for søkk
har man dog helst benyttet glimmerholdige
løse bergarter der var let at forme og hvor
man med mindre besvær kunde indhugge
en dyp fure der gav en god støtte for sno-
ren. Gjennemgaaende er de 13 søkk meget
store og av varierende former men har al-
drig mere end en fure.

De talrike slipestene og bryner viser at Fig. 32. Sten med
der har været drevet meget paa med frem- fordypning. */».
stilling av redskaper trods de faa avfalds-
stykker der er opsamlet. Det er bare brudstykker av slipestene
som er fundet, men disse gir et begrep om at i hel tilstand har
dimensionerne været betydelige. Som materiale for slipestene er
væsentlig anvendt løs sandsten, men der forekommer ogsaa ski-
ferholdige og noget haardere bergarter. Den bløte stenart i slipe-
stenene tilkjendegir at det kun var redskaper av et bløtt materiale
der fik sin sidste avpudsning paa dem*. Det skal merkes at et
stykke har en smal langsgaaende fure som det ofte er tilfældet

1 0. Almgren, Upplåndska stenåldersboplatser, Fornvånnen 1906, s. 9 og
fig. 32. Jfr. G. Sarauw, Maglemose, Pråhistorische Zeitschrift 1914, s. 23 fi.
? Om fiskesøkk fra stenalderen likesom om fiskeriredskaper i det hele i
oldtiden se O. Nordgård, Træk av fiskeriets utvikling i Norge. T.V.S. 1908, no. 1.
3 0. Nordgård og K. Rygh, Beskrivelse av Busetbopladsen. T.V.S. 1909,
no. 9, s. 25.

34 ANATHON BJØRN — [1920

med slipestene der er fremdradd paa bopladser hvor der har været
arbeidet i skifer. Furen er sandsynligvis forekommet ved slipning
av skiferspidsernes kanter.

Dette fører os over til skifersakerne i fundet. Hvorledes skifer-
kulturen rettest skal opfattes er endnu det store stridsspørsmaal i
norsk stenalderforskning, saa hvert nyt fund der kan bringe noget
frem i denne sak har betydning. Og litt maa det vel kunne siges
herom ved hjelp av et sluttet fund som det foreliggende, av hvis
inventar det synes at fremgaa at bebyggelsen paa stedet har holdt
holdt sig vedlike helt fra dyssetid til hellekistetid uten avbrytelse
eller ihvertfald uten saa lange avbrytelser at det kan spores i old-
saksmaterialet. Betydningen herav vil fremgaa av den følgende
utvikling; vi holder os foreløbig til skifersakerne selv.

Økser av skifer savnes sjelden i større eller mindre
antal paa de bopladser hvor denne stenart i væsentlig
grad har været anvendt som redskapsmateriale. Fra
Allanenget kan der imidlertid bare fremlægges en ski-
ferøks, nemlig et fragmentarisk eksemplar av samme
hovedform som fig. 25 viser. Denne mangel paa hug-
geredskaper av skifer forklares let ved den rikelige
tilgang paa dertil bedre egnede bergarter.

Smaa skifermeisler foreligger i tre eksemplarer;
den ene, som er fragmentarisk, er dannet av et tyndt
skiferstykke og kan gjennem sin tilfældige form og
daarlige slipning sammenstilles med fig. 31 i Alm-
grens netop anførte arbeide. En anden er avbildet her
som fig. 33.

Det er vel som en videre utvikling av denne form
at slike merkelige stykker som fig. 34—37 er frem-

kommet. Foruten de avbildede findes der flere eks-

emplarer som staar fig. 33 nærmere og danner mel-
Å 1. - lemled i disse redskapers typologiske utvikling. Ialt

foreligger 17 saavel færdige som ufærdige stykker av
god utførelse. I eggbehandlingen avviker de noget indbyrdes idet
saavel ret som tveregg forekommer.

Længe kjendtes denne redskapstype kun fra nærværende fund,
men nylig er et stykke indkommet fra den tidligere nævnte bo-
plads ved Eikrem paa Gossa'. Om deres anvendelse har man frem-
holdt dels at de skulde være skrapere* og dels pilespidser". I sidste
tilfælde maatte formen være utledet av flekkespalteren, men dette
er litet sandsynlig, da denne som vi har hørt var meget sjelden i
norsk stenalder og vel helt var gaat av bruk i en saa sen tid som

mavSTIOI no 05120
106 WISE UENAL as 4555 Mie

1
2

Nr. 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 35

disse skiferstykker maa tilhøre. Derimot maa betegnelsen skra-
pere være rigtig. En antydning i den retning gir fig. 34, hvis egg
er sterkt slitt og slitmerker sees ogsaa et stykke opover den ene

Fig. 34. Fig. 35.
Fig. 34—37. Skiferskrapere. 1/1.

side av eggpartiet. Videre kjendes slike skra-
pere av tilsvarende form men av ben fra pæle-
bygningerne ved Robenhausen".

Av pilespidser av skifer er der fundet 31 hele
og fragmentariske som alle tilhører den slanke
form. Som fig. 38—44 viser er alle de former
som pleier at forekomme paa bopladser repræ-
sentert. Kronologien for de enkelte former er
jo noget løs saa der intet sikkert kan uttales
om hvor længe pilespidser av skifer har været
anvendt paa bopladsen, kun om formen lig. 44
vet vi at den tidligst optraadte i overgangsti-
den mellem ganggrav av hellekistetid, den er
ihvertfald ikke kjendt fra noget fund fra ældre
tid her i landet. Stort ældre er vel heller ikke
et par ikke avbildede spidser med bare en mot-
hake. Fig. 45 maa henføres til den gruppe skiferspidser hvis fæl-
les kjendemerke er et eller to borehuller ved spidsens basis og som
saaledes vel har betydning for skjæftningen*. Paa det avbildede

Fig. 37.

1 H. Messikommer, Die Pfalbauten von Robenhausen, 1913, pl. XIV,
fig. 17 og 22. I Museo preistorico i Rom har jeg set en række store og smaa
benskrapere av ganske samme form som de Messikommer avbilder. Særlig
almindelig var disse redskaper i Terramarefundene fra Emilia og Lombardiet
som for den alt overveiende del indeholder bronsealdersaker.

2? K. Rygh, Hvorledes skjeftedes skiferspidserne? Oldtiden III, s. 59 ff.

36

ANATHON BJØRN

Fig. 38—44. 7 skiferpile. 1/i

stykke har man forsøkt at bore to huller ved siden av hverandre.
Boringen er begyndt fra forskjellig side, men er ikke helt ført igjen-
nem. Spidsen har sandsynligvis gaat istykker inden arbeidet var
færdig. Det synes som om man samtidig har opgit den oprinde-
lige hensigt at anvende stykket som pil eller kastespydspids og

Fig. 45. Skiferspids
med huller. 4/,.

isteden brukt det som kniv. Den ene kant er nem-
lig helt planslepet medens den anden er skarp og
viser spor av omslipning. Det væsentligste ved
redskapet er imidlertid at det tilhører en skifer-
spidsvarietet som er specielt nordenfjeldsk og som
efter det at dømme tilhører en sen del av sten-
alderen.

Sene typer representerer ogsaa nogen bredbla-
dede spidspidser hvorav der ialt i fundet er en hel,
fig. 46, en ufuldendt, fig. 47, og et fragment. Da
ingen andre spydspidser foreligger synes den bred-
bladede at ha været normaltypen. At de er sene
fremgaar særlig av fig. 46, hvis egglinje er tak-
formet tildannet og ikke gaar jevnt over i bladet
som det i almendelighet er tilfældet. Ved dette
iræk i eggbehandlingen kan spidsen stilles sam-
men med en del nordnorske? og jåmtlandske? ski-
ferspidser og knive som hører til de yngste blandt
skiferredskaperne. Det er sandsynlig at saa brede

1 A. W. Brøgger, Den arktiske stenalder i Norge, fig. 82—386.
2? Montelius, Minnen I, fig. 506 og 510.

Nr. 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 37

spydspidser som de to avbildede er influeret av hellekistetidens
brede flintflate.

Qgsaa en mønstring av skiferkniverne viser os former som hø-
rer hjemme i den senere stenalder. Ældst er 'kanske kniven fig. 48
av rødbrun flammet skifer. Efter haandtakets knopformede avslut-
ning og det rhombiske tversnit samt knivens langstrakte form med
en let bøining av ryglinjen hører stykket til den bananformede type

ar

Fig. 46. Bredbladet spydspids. La: Fig. 47. Ufærdig spydspids. ts.

hvis egentlige utbredelsesomraade er omraadet mellem Trond-
hjemsfjordens munding og Namsenfjorden!. Det foreliggende eks-
emplar er det sydligste som kjendes. Det samme er ogsaa tilfældet
med en fragmentarisk kniv av Skaanlandtypen som hittil ikke var
fundet sydligere end Nordre Trondhjems amt. For Skaanlandkni-
ven og dens forskjellige variationer henviser jeg til fig. 103—111 i
Brøggers arktiske stenalder. Rent umiddelbart gjør denne kniv-

1 A. W. Brøgger, sidst anf. arb., s. 62.

38 ee — ANATHON BJØRN [1920

type indtryk av at være meget sen og dette
fremhæves ved at den er en almindelig be-
standdel paa de nordlandske bopladser med
rikholdig skiferinventar, og disse gaar tildels
meget langt ned i stenalderen.

Nylig er det i museet lykkedes at utskille
en ny skiferknivform som tidliger ikke har væ-
ret omtalt i litteraturen. Foreløbig omfatter
denne nyopdagede gruppe bare 7 stykker hvor-
av ingen er fuldstændig hel, men de vigtigste
typedetaljer kan dog fastslaaes. Det viser sig
at formen i et og alt svarer fuldstændig til de
saakaldte matkniver av flint, et langt slankt
blad med som oftest helt paralleltløpende egg-
linje som i den ene ende møtes i en jevn bue.
Fig. 49 viser det ene av de tre brudstykker i
Allanengfundet. Er det, som man har antat.,
ikke bare en formel men tillike real forbin-
delse mellem matkniven av flint og de om-
talte skiferkniver, er dette et moment av be-
tydning. Vi faar da et nyt eksempel paa det
som i den senere tid er
fremholdt, at skiferkultu-
rens redskapsformer er
dannet efter flintkulturens
redskapsformer som forbil-
lede. Og videre er det av
betydning for det kronologiske spørsmaal som
altid er det vanskeligste ved vore bopladser. Er
den fremholdte forbindelse rigtig, kan formen
fig. 49 sættes til hillekistetid, idet matkniven
av flint, som oprindelig er en fremmed form,
omplantes paa norsk grund i et tidlig avsnit
av nævnte periode”. Dette vil da ogsaa være
et grundlag for en nærmere tidsbestemmelse av
noget nordligere norske bopladser hvor ogsaa
matkniven av skifer er fundet, som å. eks. den
ved Bøleseter i Flatanger*, hvorfra der like-
Fig. 49. Matkniv ledes foreligger kniver av Skaanlandtypen.

av skifer. fi Endelig haves fra fundet fragmentariske

Fig. 48. Skiferkniv.
|.

1 T, V. S. 1917, no. 6, s. 14, note 1.

> H. Gjessing, Votiv og depotfund fra stenalderen i Stavanger amt, Old-
tiden VII, s. 32.

3 A. W. Brøgger, sidst anf. sted, s. 18.

Nr. 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 39

kniver av en anden art, som nu ved de senere aars bopladsunder-
søkelser er fremdradd rundt om i det vestlige og nordenfjeldske
Norge. Det er ganske simpelt kniver, egentlig kun skiferplater
hvis ene kant er slepet skarp. Den kniv hvis konturer sees av
fig. 50, er saaledes bare et sterkt slitt skiferbryne som det frem-
gaar av den ene sides konkavitet. Paralleler kan anføres fra den
sene boplads ved Ruskenesset nær Bergen og fra bopladsen ved
Korsen paa Vaagsø i Søndmør, hvor der ogsaa som i Allanenget
fandtes skiferavfald som viser at en almindelig fremgangsmaate
ved tilvirkning av redskaper av skifer var først at bruke skifer-
stykker som slipestene som man siden delte op i mindre stykker
ved sagning og gav den form man vilde ha. Derved fik man bare

Fig. 50. Skiferkniv. 1/i.

brudflaterne at tilslipe. Ogsaa slike simple kniver av tilfældige
former hører efter forholdene paa de ovennævnte findesteder at
dømme snarest til hellekistetiden.

I det hele maa skifersakerne i Allanengfundet betegnes som
bundet til det yngste beboelseslag, hvad som er et bemerkelses-
værdig fænomen siden der rundt omkring er fremdradd talrike
skiferredskaper fra en langt tidligere tid. Dette forhold vil vi
siraks nedenfor komme tilbake til i det sidste avsnit, hvor kul-
turforholdene paa bopladsen skal søkes belyst.

Diverse saker. Allanengfundet har ogsaa aapnet os et
litet indblik i stenalderens kunst. Endnu for faa aar siden var
helleristninger de eneste vidnesbyrd om stenaldersfolkets utøvelse
av kunst i vort land, men paa det nordiske arkeologmøte i Kjø-
benhavn ifjor kunde konservator Th. Petersen fremlægge en li

N

"Sr

LEA
QUIUA
w PU -

Øv

40 ANATHON BJØRN [1920

serie av stenalderskulpturer fra Trøndelagen. Derimot er vort
kjendskap til ornamentiken fremdeles meget ringe, om vi end
gjennem spredte fund er i stand at skjønne de motiver man ar-
beidet med. I fig. 51 er gjengit en liten holkformet rullesten som
paa den ene flate side bærer et netformet ornament. Nettets en-
kelte masker er utfyldt med en daarlig tegnet zigzaglinje og zig-
zaglinjer forekommer ogsaa uten forbindelse med nettet.

Baade netmotivet og zigzaglinjen er gamle bestanddele i sten-
alderens ornamentik. Stjerna har søkt at gjøre det sandsynlig, at
netornamentet er det oprindelige i den nordiske stenalder og at
zigzaglinjen er fremkommet ved en forenkling av dette!. Begge

Fig. 51. Orneret sten. */1. Fig. 52 a—b. Stenidol. tf1.

motiver findes paa benredskaper fra ancylustiden* likesom de
gjenfindes i yngre stenalder paa redskaper av arter som ikke
hører megalitkulturen til”. Kun i Danmark er denne ornamentik
knyttet til en bestemt tid, den er her utdød med Maglemosekul-
turen”. Man har ment at hvor man i norsk stenalder træffer net-
mønstret, rhomben og zigzaglinjen som ornamentmotiv, skulde
dette antyde en forbindelse med østeuropæisk stenalder. Overfø-
relse av et ornamentsystem fra et omraade til et andet forutsætter

1 K. Stjerna, Före hållkistetiden, A. T. S. XIX, no. 2 s. 144 ff.

2? S. Lindqvist, Nordens stenålder etc., Rig 1918, s. 70, fig. 2—3 og 11.
A. W. Brøgger, Den arktiske stenalder i Norge, s. 104.

3 Paa stenkøller, R. 42 og Minnen I, 341. Paa skiferspidser, Minnen I,
494, 500 og 505. :

4 $. Lindqvist, anf. arb., s. 68.

Nr. 7| STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 41

en livlig forbindelse mellem disse, og vi skulde da i tilfælde ha
ventet :at finde flere spor av østlig paavirkning end de vi nu kan
paavise. Efter vort nuværende kjendskap til nordenfjeldsk sten-
alder synes det rimeligere at anta at denne art ornamentik er et
minde om længst svundne tider likesom den eneggede pilespids
er det.

En sjeldenhet er idolen fig. 52, en liten glatslitt eller slepen sten
i hvis ene ende der sees tre indsnit som viser at man har villet
fremstille et menneskelig ansigt. Ogsaa i den motsatte ende er et
par tverhak, hvormed man muligens har villet antyde genitalia".

Heller ikke paa denne boplads fandtes rester av keramik, naar
undtages et enkelt ganske litet skaar av et lerkar. Denne mangel
paa keramik som er saa eiendommelig for de norske bopladser
fra stenalderen og som staar i en saa merkelig motsætning til den
keramikrigdom vi finder paa svenske bopladser som stammer fra
et folk paa samme kulturstandpunkt, har tidligere tiltrukket sig
opmerksomhet. Man har ment at bruken av lerkar kanske ikke
var saa almindelig i norsk stenalder, og dette kan nu ogsaa kanske
være rigtig naar det tales om vort omraade hvor man i alle hen-
seender kun langsomt arbeidet sig utover den kulturform som
hadde fæstnet sig i Maglemosetid, et avsnit av stenalderen hvor-
fra lerkar ikke kjendes. Ellers vet vi jo nu fra andre egne av
landet at man ogsaa m. h. t. lerkar, baade i deres form og orne-
ring, har fulgt med i den almindelige utvikling paa den skandi-
naviske halvø.

I stor mængde foreligger pimpsten, som i stenalderen var me-
get eftertragtet som glattere for pileskafte o. I. Om en flittig bruk
av dem vidner furer og slitflater.

Endelig skal det anføres at der i det paakjørte grusdække over
kulturlaget blev fundet en del saker av klebersten, hvorav vi her
lar helt ut av betragtning et fragment av sikkert nyere dato. Fra
oldtiden stammer derimot fragmenter av fire kleberstenskar av
forskjellig tykkelse og med og uten huller samt to brudstykker av
et ringformet redskap, skjødesløst tildannet og i form meget min-
dende om stenalderens hammere av type R. 46 med hvilke den
ogsaa har det dobbeltkoniske skafthul tilfælles. Uten nærmere at
ville indlate mig paa en bestemmelse av det foreliggende styk-
kes alder skal jeg bare minde om at kleberstenen i stenalderen
blev benyttet som materiale for hakker og køller* og det er heller
ikke -usandsynlig at fremtidige fund vil vise at kleberstenen i
denne tid hadde en endnu videre anvendelse. Det er jo en almin-
delig antagelse at bruken av klebersten til kokekar kun kan føres

1 T. V. $S. 1915, no. 8, s. 28.
2 H: Shetelig, Kleberstenskar fra jernalderen, Oldtiden II, s. 49.

42 DE — ANATHON BJØRN [1920

Fig. 53. Fragment av kleberstenskar med huller. La:

tilbake til førromersk jernalder, og de karfragmenter, hvorav et
er avbildet som fig. 53, skulde saaledes ikke kunne være ældre
end jernalderen og efter det fremtrædende træk som de mange
borede huller byder ikke ældre end vikingetiden. Men et fragment
netop av et kar av denne art fandtes paa den kjendte stenalders-
boplads ved Sigersvold paa Listen. Medens man her har antat se-
nere indblanding?, er dette utelukket vedkommende det fragment
av et kleberstenskar som fremkom ved undersøkelsen av bo-
pladsen ved Ruskenesset*, hvis tid ligger nær Allanengfundets. Det
bør derfor holdes som et aapent spørsmaal om ikke ihvertfald no-
gen av kleberstenskarfragmenterne herfra gaar tilbake til stenal-

Fig. 54. Fragment av kleberstenskar med ophøiet list. tl.

1 W. GC. Brøgger, Strandlinjens beliggenhet under stenalderen, s. 59 noten.
Aug. Brinkmann og H. Shetelig, Ruskenesset, Norske oldfund III, s. 31.

w

Nr. 7] STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 43

deren, og der maa da lægges vegt paa den stripede overflate som
ogsaa Ruskenesstykket har. Derimot bør der neppe lægges for me-
gen vegt paa at stykkerne fandtes i et recent lag, ti det egentlige
kulturlag var jo som bemerket ikke særlig skarpt markeret og en
omrotning kan godt ha fundet sted under paafyldningen. Dog maa
der virkelig ha været en senere indblanding paa stedet, idet der
ogsaa fandtes det i fig. 54 gjengivne fragment av et kleberstenskar
hvis mest fremtrædende træk er en ophøiet list løpende paralelt
med mundingsranden i nogen avstand fra denne. Kar av denne art
kjendes ogsaa fra gravfund, hvis tid man dog neppe kan komme
nærmere end det noget omfattende ældre jernalder.

Hvorom alting end forholder sig med disse nu omtalte kleber-
stenssaker, ganske merkelig vilde det dog være om saa mange old-
tidsstykker skulde være kommet med i fyld hentet andetsteds fra.

I TI.
Kulturforhold.

Det staar nu tilbake paa grundlag av de resultater vi i det fore-
gaaende avsnit er kommet til, at fremlægge hvad dette fund lærer
om kulturforhold i stenalderen nordenfjelds. Det er da nødvendig
endnu engang at bringe i erindring de kronologiske data om hvilke
der er uttalt at de gir forhaanden at beboelsen paa stedet har
strakt sig like fra den yngre stenalders 2. til noget ind i 4. periode.
Det er her som ved saa mange andre bopladsfund lettere at peke
paa de ældste og yngste saker medens de redskapsformer som fyl-
der tidsrummet mellem disse langt vanskeligere lar sig kronologisk
gruppere som følge av den sterke survival i redskapskulturen in-
den vort omraade. Det maa derfor bli en opgave for fremtidige
forskninger at klargjøre dette nærmere utover hvad der er frem-
ført under omtalen av de enkelte oldsaksformer.

De to yttergrænser maa imidlertid staa fast, og vor opgave her
blir da at undersøke bopladsens forhold til fund fra foregaaende
og efterfølgende tidsavsnit av stenalderen. At forstaa forholdet til
et ældre tidsrum volder ingen vanskelighet, da materialet taler et
sprog som ikke er til at misforstaa. Ved bare at betragte de old-
saksformer vi i det foregaaende har kaldt relicter, under hvilken
betegnelse vi sammenfatter skivespålteren, de eneggede og rhom-
biske spilespidser samt de kjølformede skrapere, saa skjønnes let
sammenhængen mellem den ældre nordenfjeldske redskapskultur
og den som træder os imøte gjennem dette fund. Ti som vi har
set findes samtlige disse former i den typiske skivespalters tid.
medens de med undtagelse av spalteren kun delvis kan paavises

44 ANATHON BJØRN 11920

i fund fra yngre stenalder fra andre egne av vort land og overho-
det ikke utenfor dette. Allerede dette taler nu sterkt mot den op-
fatning som i de senere aar er kommet til orde og som gaar ut
paa at der tidlig i yngre stenalder er foregaat en indvandring hvis
bærere har bragt med sig nye kulturformer som saa blir grund-
laget for den senere utvikling hele stenalderen igjennem!. Og
denne opfatning avkræftes ganske ved den enkle kjendsgjerning,
at der aldrig paa nordenfjeldske bopladser kan iagttages træk ved
oldsaksmaterialets sammensætning som bærer bud til os om en
saa sterk kontakt med andre omraader at vi er berettiget til at tale
om indvandringer. For nu bare at holde os til nærværende fund
saa sees det at man hele tiden har bygget paa gamle traditioner.

Der kan ha og har ogsaa i stenalderen heroppe foregaat for-
skyvninger i bebyggelsen som følge av at man søkte op de loka-
liteter som frembød de bedste betingelser for jagt og fiske. Som
eksempel paa en forlatt boplads kan den her først omhandlede
tjene. I det hele synes der av grunde som vi nu ikke kan efter-
spore at ha foregaat en sterk, kanske total avfolkning av Kristi-
ansundsøerne paa et givet tidspunkt i ældre stenalder. Det kan
nemlig ikke paavises noget fund som kan siges at tilhøre tiden
mellem de fuldt utviklede skivespaltere og Nøstvetøkserne fra Al-
lanenget. Hvor længe de ellers i stenalderen saa godt befolkede
Kristiansundsøer har været ubebodd kan vi bare avgjøre tilnær-
melsesvis, men hvad vi med bestemthet kan peke paa er at de.
folk som i yngre stenalder igjen slog sig ned der ikke tilhørte et
nyt folkeelement med en ny kultur. Den forskjel i redskapskultur
som let sees ved en sammenligning med inventaret fra Allaneng-
bopladsen og det fra Christies Minde f. eks., beror bare paa den
jevne utvikling av formerne og forbedring av tekniken som var
foregaat i løpet av den tid som ligger mellem de to bebyggelses-
stadier.

Gangen i redskapskulturens senere utvikling paa bopladsen er
væsentlig bestemt av en faktor: mangelen paa flint. De stenarter
som er anvendt som surrogater er som vi har set mange, for de
ældre beboelseslags vedkommende væsentlig haardere bergarter og
først meget sent kommer skiferen til. I dette forhold er der en
forskjel mellem denne og andre norske bopladser, hvor skiferen
allerede i ganggravstid var et hovedmateriale. Men her spiller
kanske rent lokale forhold ind, idet mere formaalstjenlige berg-
arter var vanskeligere at opdrive paa enkelte steder end paa andre.
Jeg har paa et andet sted søkt at paavise forholdet mellem flint-
kulturen og skiferkulturen* og har derunder fremhaldt at skiferen

i A. Nummedal, Et bosted fra den yngre stenalder, Oldtiden IV, s. 20 if.
2? A. Bjørn, anf. sted, s. 43 ff.

Nr. 7| STENALDERSBOPLADSERNE I ALLANENGET 45

- var et rent nødsmateriale som dog ogsaa kunde komme i betragt-
ning naar man skulde fremstille redskaper hvis bruk ikke nød-
vendigvis forutsatte en viss seighet i selve materialet.

Som redskapsinventaret er kommet til os bærer det præg av
sterk ensformighet. De redskaper som ovenfor er fremlagt var
paa ingen maate tilstrækkelig i stenaldersfolkenes daglige kamp
for tilværelsen men forutsætter ved siden av et rikt redskapsfor-
raad av organisk materiale. Om dettes art og sammensætning kan
vi selvfølgelig ikke avgjøre noget utover hvad vi rent å priori kan
slutte os til, saasom anvendelse av fiskekroker, harpuner og naaler
av ben. Men vi er gjennem et heldig tilfælde istand til at uttale
at den oftere paapekte sterke survival ogsaa har gjort sig gjæl-
dende m. h. t. benredskaper. Kjendskapet til dette skylder vi et
fund som i 1903 indkom til Universitetets oldsaksamling fra Kol-
san i Skogn og som bestaar av en netstikke av bent, altsaa et red-
skap som inden det øvrige Skandinavien og Finland ikke kjendes
fra nogen yngre periode end ancylustiden eller benalderen om man
vil?. Ifjor blev denne netstikke undersøkt av Herluf Winge, som
uttalte at den var forarbeidet av et — hesteben!? Dette er et ekla-
tant bevis paa hvor forsigtig man maa være i bedømmelsen av
nordenfjeldske enkeltfunds kronologi og et likesaa eklatant bevis
paa hvor seigt man holdt fast ved gamle redskapsformer. Det
skal i denne forbindelse mindes om at der ifjor i Kristiania by
blev fundet en netstikke som efter materiale og fundforhold at
dømme passer ind blandt de øvrige redskaper av denne art. .

Om livsvilkaarene forøvrig gir fundet ingen oplysninger utover
hvad man paa forhaand kunde vite, at jagt og fiske var hoved-
næringsveien. En forandring heri synes inden vort omraade at
indtræde i en relativt tidlig del av hellekistetiden, altsaa samtidig
med bebyggelsen ophør i Allanenget som ogsaa falder sammen
med den egentlige bopladskulturs forsvinden i de sydligere egne
av Trøndelagen, og dette maa skyldes akerbrukets revolutione-
rende indflydelse paa livsforholdene. Det samme forhold fremgaar
av stenaldersmaterialet fra det sydligste av Romsdals amt, og like-
som man der kan iagtta hvorledes bebyggelsen trækker sig bort
fra kyststrækningerne og brer sig paa de flatere og frugtbarere
øer og fjordegne, saa kan man inden vort omraade merke en til-
svarende forskyvning fra kysten til de indre fjordegne. Åt over-
gangen fra bopladskultur til akerbrukskultur skal ha skedd helt
pludselig kan vi dog ikke anta, og det er derfor sandsynlig at man
ogsaa tidligere har hat kjendskap til et slags jordbruk og da vel

1 C. 20189. Ab. 1908, s. 261.
2 S. Lindqvist, anf. arb.
3 H. Gjessing, To benredskaper fra stenalderen, Oldtiden IX, s. 139 ff.

46 ANATHON BJØRN. STENALDERSBOPL. I ALLANENGET [1920

den aller primitiveste form for dette som kjendes, det saakaldte
hakkebruk som godt lar sig forene med bopladskulturen. Aarsa-
ken til akerbrukets endelige gjennembrud heroppe kan vi ogsaa
peke paa, det er den sterke kulturbølge som i hellekistetiden fra
Jylland skyllet ind over Norge via Jæderen hvor dens virkninger
bedst kan iagttages, men ogsaa heroppe har den avsat sterke spor
ved at øve indflydelse saa vel paa livsforholdene som paa den rent
materielle kultur.

Pryldn=0o 921.

been
ar

or a

Fu teie edge

5: x - pm a ær

Sjel G 3 4 Å 5 v

på 3 a LB GN > aan ins Se

; NE EE Er

: % VA Shenae
Setet ev

pene
rn mesk

EE od per
re