== ; RA et per rde Se: se : - - 3 E v ov eo h Frøene DE rdeig kr irÅ k VITE å EGEN, P+ E 3 G Mk ee 3 EN SØK Øen aure 5 «> Fre est hanpnå rennet - yyr : r ae se EP PS ve ee - Ar a - = PRE. p vga pr å p *: + pi - pr VE em daa å Eu 7 pa et få g E de å Pu Pa ra s er 73 pe pr vr på "a- Me fessen Pr as gr rsseter Åre PG Å GUD å Fre e p aa ae i HE rd et ser EÅ Joar På yer Le eo å « ER ye å £ ” + å p a - lene o La E dr Da ka fr i , då Å « «$a i gje Sa len ven * = us " svek » dier pe Ed > ed pe Ed ro) - e p « 3 é pai å * hats - ere - » å or ee me me vere am åR VEN GE E LA VE 9 Fj 4 fn TE DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER Fs va Å msn SN Gå Å 1915 shasasnt AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM AN å LJ Me KS. UA å fer ; LE fe AN åå av AR ale” Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter for 1915 indeholder: Iste hefte: Tn. Petersen: Karl Ditlev Rygh. Nr. 1. K. Ryan. Ørlandet i forhistorisk tid. » 2. H. Printz. Beitråge zur Kenntnis der Chlorophyceen und ihrer Verbreitung in Norwegen. 3. ANDR. Norø. Beitstadens flora. » 4. H. Printz. Contributiones ad floram Asiae interioris pertinentes, I. . F. ØkLanD. Trøndelagens landsnegler. Ju 2det hefte: ) Nr. 6. Tra. PETERSEN. Kongespeilets blysteyptir hersporar. » 7. H. Karpnor. Bidrag til Romsdals amts kvartærgeologi. » 8. Tn. PETERSEN. Oversigt over Oldsaksamlingens tilvekst i 1915 av saker ældre end Reformationen. » 9.0. NORDGAARD. Contributions to the Life History of Fishes in the Trondhjem Fjord and its Environs. 73745 KARL DITLEV RYGH T JUNI 18639 10 MARTS 1915 AV TE RETERSEN AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM Aer Se EG Ky Den 10. marts 1915 avgik fhv. overlærer Karl Ditlev Rygh ved døden efter nogen tids sykelighet i en alder av 75 aar. Med Karl Rygh har Trondhjems Videnskapsselskap mistet et høit fortjent medlem og en trofast ven. Hans bortgang vil føles som et tap der vanskelig lar sig erstatte, og selv faldt det ham tungt at skilles fra en virksomhet som i næsten et halvt aar- hundrede hadde været hans kjæreste syssel. I 49 aar var Rygh knyttet til Selskapet, fra 1866 som dets medlem, fra 1870 som bestyrer av dets oldsaksamling, hvis egentlige skaper han blev. Fra 1883 til 1897 var han Selskapets præses, og i 1905 blev han utnævnt til dets æresmedlem. Hans betydning for Selskapet blev av dobbelt natur, organisatorisk og videnskabelig. Det ene var en forutsætning for det andet. Ti kun gjennem en indgri- pende forandring av Selskapets organisation kunde der bli rum for selvstændig videnskabelig forskning. Ingen har siden Gun- nerus's dage ridset sit navn saa dypt ind i dets historie som Karl Rygh. Karl Rygh var av indtrøndersk bondeæt. Hans bedstefar Ole Gautlsen Rygh var født paa gaarden Rygg i Skage Sogn i Overhallen og levet som gaardbruker paa Lilleøen i samme sogn. Her fødtes i aaret 1800 Karl Rygh's far, den som stortingsmand fra Nordre Trondhjems amt bekjendte lensmand, exam. juris Peder Strand Rygh. Lensmand Rygh egtet i 1882 Ingeborg Marie Bentsen, og den 7. juni 1839 blev Karl Rygh født paa Haug i Værdalen, farens eiendomsgaard siden 1836. Gaarden Haug ligger ikke langt fra Stiklestad og nævnes allerede i Olav den helliges saga som kongsgaard. Mest bekjendt er Haug fra Magnus den godes saga. Her var det at kong Magnus opfordret Kalv Arnesøn at følge med til Stiklestad for at vise stedet, hvor Olav den hellige faldt. Som bekjendt blev denne færd skjæb- nesvanger for Kalv. Efter et hvast ordskifte blev kongens hold- ning truende, og Kalv og hans mænd fandt det raadeligst at stige til hest og flygte til Egge, hvor Kalvs skib laa rede. Om natten styrte han ut efter fjorden, seilte saa vester over havet og herjet i Skotland, Irland og Suderøerne. Paa Haugs grund laa i middelalderen en gammel kirke, ecclesia St. Andreae de Haug. Den var av sten, men blev meget tidlig ødelagt ved 4 TH. PETERSEN elvebrudd, efter en av Kliwer meddelt tradition allerede omkring 1500. Endnu efter Kliwers tid kunde der dog sees spor av endel av kirkens grundmure. I 1354 makeskiftet kongen Haug til den trondhjemske erkebiskop. Av de senere eiere kan nævnes presten Thomas Collin, som bebodde gaarden fra 1691 til 1746 og op- førte betydelige bygninger paa den. Senere er gaarden delt og bestaar nu ialt av 18 bruk, hvorav enkelte har egne navne. Saaledes kjendes Karl Rygh's fødested nu bedst under navnet «Slottet». Karl Ryghs fødested. Vi tør tro at disse historiske omgivelser har øvet et sterkt indtryk paa lensmand Rygh's begavede barneflok og git deres interesser en bestemt retning. Vi ser saaledes to sønner, Oluf og Karl, vælge de historisk-sproglige videnskaper som deres livsgjerning, og av de øvrige søskende har Evald og Gusta Susanne Rygh gjort sig bekjendt ved historisk forfatterskap. Sin første undervisning fik Karl Rygh i hjemmet dels av huslærere og dels av den ældre bror Oluf, som i 1852—583 op- holdt sig hjemme som lærer for sine brødre. I august 1853 blev han sat ind i Trondhjems Katedralskole, hvorfra han dimittertes 1857 og underkastet sig examen artium med prae KARL DITLEV RYGH 5 ceteris, tok aaret efter examen philos. med samme karakter og i 1863 filologisk embedseksamen med laudabilis. Allerede som student hadde Rygh i 1861 vikarieret ved Drammens lærde skole for daværende adjunkt L. Daae, og fra 1862 var han ansat som lærer ved Gjertsens 5-aarige latinskole. *. decbr. 1865 blev Rygh utnævnt til adjunkt ved Trondhjems Katedralskole og i 1887 til overlærer ved samme skole. Herfra tok han avsked i 1899 for helt at kunne ofre sig for videnskabelig arbeide. I en lang aarrække var saaledes Rygh knyttet til vor høiere skole. Hans undervisning utmerket sig ved grundighet og sjelden klarhet, og der stod respekt av den ranke, tætbyggede mand med det bestemte, alvorsfulde ansigt; eleverne hadde følelsen av at de stod ovenfor en kundskapsrik og sterk personlighet. En av Ryghs elever har i erindringer fra sit skoleliv tegnet et sym- patisk og træffende billede av sin gamle lærer. Det bør ikke savnes 1 disse mindeblade, hvorfor det med forfatterens velvillige tilladelse gjengives her:! «Overlærer Rygh underviste bare i gymnasiet. Saa længe man var i middelskolen, saa man ham bare gaa ut og ind av skolegaarden som en taus og uutgrundelig sfinx. Som en saadan lærte man ham igrunden at kjende ogsaa 1 gymnasiet. I Adresse- avisens nekrolog stod der at hans undervisning ikke kunde frakjendes en viss tørhet. Og det er ganske rigtig. I aarrækker var det saadan. Saa meget desto mere forbauset blev jeg engang over av en, som tilhører et 10 aar ældre kuld end jeg,* at høre at i hans tid var Rygh helt anderledes som pædagog. Da fik han eleverne til at holde foredrag og diskussioner, og gik helt op 1 sin lærervirksomhet. Hans aand var vistnok av saa stor- skaarne dimensioner, at skolegjerningen i aarenes løp ikke kunde tilfredsstille ham. Det ligger nær at tro, at dette paa sin vis sm ualtaldf en tid — har været et tragisk moment i hans liv. I 80—90-aarene var det politiken som hadde hans hovedinteresse. Valgkampen i det Trondhjemske dengang var baade intens og bevæget, og Rygh var altid den forgrundsfigur hvorom alle samlet sig, til kamp eller til støtte. Det hændte i valgaarene stadig at der bankedes paa døren midt i skoletimen. Rygh gik da altid selv bort og aapnet og fik et brev. Han gjemte det i sin luk- kede haand og fortsatte undervisningen som om intet var hændti. Men 1 regelen varte det ikke længe, før han aapnet brevet og læste det. Man fik da altid indtryk av at det var en politisk rapport som sluktes med glubsk interesse. I Flritz] D[uus]|: Skoleliv i Trondhjem i 80—90-aarene. III. T.hjems Adresseavis "sg 1915. ? Forfatteren blev student i 1892. 6 TH. PETERSEN Hans fag i skolen var historie, latin og oldnorsk. Hans viden syntes ubegrænset. Hans historieundervisning var frugt- bringende, og vilde ha været det i endnu høiere grad, om han ikke saa fuldstændig hadde overlatt det til enhver enkelt elev at suge dens honning. Selv et pligtmenneske til det yderste, faldt det ham tilsynelatende ikke ind ai tænke sig muligheten av, al ikke alle andre var det. Han hadde dog et nøiagtig kjendskap til hver enkelt av sine elevers dygtighetsniveau — hans iagttagelsesevne var langt over det almindelige — men de elever, som ikke selv la sig i sælen, lot han gjerne seile sin egen sjø, et baade for lærer og elev bekvemt og behagelig system, men som ikke er uten skyggesider. Paa ét omraade krævet han dog ubønhørlig at man var paapasselig. Det var paa spro- gets. Som fremragende filolog med et grundig og indgaaende kjendskap til den gamle litteratur hadde han en sprogsans saa følsom, at den ikke tillot noget slurv. Det gik neppe nogen time uten man hørte hans sedvanlige «daarlig uttryk», ledsaget av et unaadig blik. Saa maatte man rette sin mundtlige frem- stilling. Lykkedes det at tilfredsstille ham — ialfald i nogen grad — fik man et venlig: Tilslut skal nævnes at der blandt hans efterlatte papirer ogsaa findes forarbeider til en ny utgave av den trondhjemske Reformats av 1589, tidligere trykt i Videnskapsselskapets skrifter i det 19de aarhundrede bd. 1. Som videnskapsmand var Rygh usedvanlig rustet. Han var i besiddelse av en sterk og præsent hukommelse, et klart hode og en hetydelig kombinationsevne, som en skarp kritik hindret fra at svinge ut, hvor der ikke var fast og sikker grund. Hans videnskabelige produktion var derfor ved siden av en grundig viden præget av en slerk sans for det konkrete og sikre. Det bød hans natur imot at spænde høie buer over en grundvold, I K. Rygh: Helleristninger af den svdskandinaviske type i det norden- fjeldske Norge. VSS. 1908. No. 10. 2 K. Rygh: En ny helleristning i Øyre Stjørdalen. VSS. 1913. No 5. T.hjem 1914. 3 Det honorar paa 1000 kr. Rygh mottok herfor skjænket han Viden- skapsselskapets gavefond. 26 TH. PETERSEN som endnu ikke var fast funda- menteret. Saaledes indlot han sig kun nødig paa at drøfte etno- logiske spørsmaal paa grundlag av arkæologisk materiale, og like- overfor den absolute kronologi var han meget tilbakeholdende. Indenfor stenalderen indlot han sig kun nødig paa absolut tids- bestemmelse. For broncealde- rens vedkommende sluttet han sig nærmest til Sophus Miller, men hadde dog overhodet en viss sky for kronologiske bestem- melser uttrykt i tal ogsaa indenfor denne temmelig fjerne periode. For jernalderens vedkommende hadde han dog i de senere aar accepteret Montelius's kronologi med nogen modifikation. Han fulgte videnskapens utvikling med Karl Rygh i 50-uarsalderen. kritiske øine og kunde, som det er sagt i en nekrolog,! gaa med paa ganske langtrækkende slutninger, hvor han fandt grund- laget tillidvækkende. Saaledes uttalte han sig med interesse om professor Sernanders klimattheori. Som hans efterlatte excerpter viser, fulgte han i den utenlandske faglitteratur ogsaa godt med i den palæolitiske forskning, om han end stillet sig noget skep- tisk likeoverfor de høie tal, hvormed denne forskning opererer. Det centrale i Ryghs arkæologiske virksomhet blev derfor stoffets omhyggelige siglning og dets fremlæggelse som kilde- materiale for den videnskabelige forskning. I dette grundlæg- gende arbeide saa han sin største opgave, og i denne begræns- ning laa ogsaa hans styrke. I sammenhæng hermed staar den trang til concentration som bevirket at han i sine skrifter aldrig gik utenfor det nordenfjeldske, og kun hvor det var nødvendig til stoffets belysning trak ind materiale fra andre dele av landet eller fra utlandet. En tilsyneladende undlagelse danner hans Spidser og knive av skifer», hvor han behandler landets samt- lige fund av disse redskaper, men det dreier sig her om kulturforhold, hvis tyngdepunkt ligger i landets nordlige egne. Fra næslen bar bakke har Rygh bygget Trøndelagens arkæologi, og til Videnskapsselskapets oldsaksamling vil hans navn for alle (9) I H. Schetelig i Fortidsmindeforeningens aarsb. 1914, s. 5. KARL DITLEV RYGH DM tider være knyttet som dens egentlige skaper. I erkjendtlig tak- nemmelighet for hans fortjenester av Selskapet utnævnte dette ham i 1905 til sit æresmedlem. I 1878 var han blit medlem av videnskapsselskapet i Kristiania, 1889 virkelig medlem av Det kgl. nordiske Oldskriftselskab i Kjøbenhavn, og i 1893 ut nævntes han til ridder av St. Olavsordenen for statsborgerlig og videnskabelig fortjeneste. Da Rygh den 7de juni 1914 fyldte 75 aar, blev han hyldet av arkæologer og sprogforskere over hele Norden. Av de norske arkæologer blev der ved samme anled- ning overrakt ham et festskrift. Et betydelig arbeide har Rygh ogsaa nedlagt i den trond- hjemske' avdeling av den norske fortidsmindeforening, hvorav han som tidligere nævnt var medlem siden 1866. I 1868 blev han indvalgt i dens direktion, og i 1878 efterfulgte han major Otto Krefting som dens formand, og som saadan ledet han avde- lingens virksomhet indtil kort før sin død, da han av helbreds- hensyn avslog at mottage gjenvalg. Gjennemblader man. avdelin- gens aarsberetninger i den lange periode Rygh var dens formand, vil man se at det ikke er litet som er utført til bevaring og utforskning av Trøndelagens gamle kulturminder. Saaledes har avdelingen istandsatt og tildels erhvervet som sin eiendom en række kirker og kirkeruiner, hvorav vi kan nævne Tautra, Logtu, Sakshaug, Munkeby, Hustad, Holtaalen, Rein, Nærø, Edø og Kvernes. Av disse var Tautra og Sakshaug kirkeruiner allerede fra før av Foreningens eiendom, medens Hustad og Kvernes kirker og ruinerne av Reinsklostrets og Logtu kirke erhvervedes i Ryghs tid. Flere kirker har det ikke lykkedes at redde fra nedrivning, saaledes Melhus kirke, men det skyldes avdelingens initiativ at interessante detaljer fra den ældre bygning er blit indmuret i den nye. Det betydeligste arbeide i denne periode er dog reslaureringen av Steinvikholms slotsruin, som i 1893 blev Foreningens eiendom. Fremdeles kan nævnes en række undersøkelser i Trondhjems by av middelalderske bygningsrester og Erkebispegaarden ved O. Krefting, Chr. Christie og N. Ryjord. Indtil 1906 indgik ogsaa forhistoriske gravundersøkelser som et led i avdelingens virksomhet. Saadanne er utført dels av Rygh selv og dels av andre, saaledes av I. Undset, K. Lossius, R. Ziegler, O. A. Øverland, Amund B. Larsen og Th: Petersen. En række bautastene er blit gjenreist omkring i bygderne. Rygh tok virksom deli Foreningens reorganisation og blev efter denne i 1909 medlem av dens repræsentantskap, samme aar viceformand, og formand 1910—1913. I 1914 utnævntes han av repræsentant skapet til Foreningens æresmedlem. Til at avgi en betænkning over arkitekt Schirmers plan til restaurering av Trondhjems Domkirkes høikor — korbuen var 28 TH. PETERSEN allerede restaureret 1871—72 — blev der i 1872 nedsat en ko- mite, hvorav Rygh var medlem sammen med antikvar Nicolaysen, arkitekt Christie. dav. kaptein Krefting og stadsingeniør Dahl. Komiteen tilraadet at følge Schirmers plan med nogen forandring og at ansætte en arkitekt med en fast inspektør ved sin side. Schirmer var nemlig i 1871 traadt tilbake, og reslaurationsar- beidet lededes midlertidig av Kaptein Krefting. I december 1874 blev Rygh av kirkedepartementet opfordret til at indtræde i den komite, som skulde nedsættes for at avgi betænkning om de videre restaureringsplaner. For dette hverv bad han sig dog fritat, »da jeg ikke tiltror mig den grad af sagkyndighed, der maatte udfordres for med nogen nytte at deltage i drøftelsen af spørgsmaal, der, saavidt jeg skjønner, maa være ulige mere van- skelige og complicerede end de, som forelaa til behandling for den tidligere comite, hvoraf jeg var medlem.»! Ut fra denne for Rygh saa karakteristiske betragtning avholdt han sig altid fra enhver drøftelse av de spørsmaal vedkommende restaurerin- gen, hvortil der krævedes arkitektonisk sakkundskap. Med ar- kitekt Christie var han enig i de arkæologiske principer for kir- kens gjenreisning og saa i ham den mand, der som ingen an- den hadde betingelserne for at lede det ansvarsfulde arbeide. I den strid, som brøt ut kort før Christies død, og som end- nu ikke er avsluttet, om hovedtaarnets og vestfrontens rekon- struktion, hvor det nærmest gjaldt principielle spørsmaal av mere historisk karakter, optraadte Rygh som Christies forsva- rer. Han saa i disse angrep tildels utslag av en personlig for- følgelse og hans vegtige indlæg fik derfor samtidig ikke sjelden et Skarpt personlig anstrøk. Rygh var nemlig av dem, som gjen- nem et langt liv hadde staaet Christie nær. Han kjendte tilbunds den fromme aand, som, beslægtet med de gamle middelalderske kirkebyggeres, gik som en rød traad gjennem Christies arbeide for gjenreisningen av el bygverk, der mere end noget andet her i landet symboliserer middelalderens religiøse og kirkelige ide. Denne aand var ved siden av historiske hensyn bestemmende for Christies reisning av hovedtaarnet*, og det øieblik da det gyldne kors paa spirets tinde for første gang funklet 1 solen, har sikkert været et av Christies lykkeligste. I lys av dette grundsyn, det historiske og det religiøse, maa Ryghs optræden i domkirkestriden sees. Det var samtidig en mandig person- lighets kamp for sin vens ærefulde minde. — I Ryghs skrivelse til Stiftsdirektionen av "12 1874. ? Som bekjendt var arkitekt Christie fuldt opmerksom paa at taarn- foten efter hans rekonstruktion ikke tilfredsstillet de æsthetiske krav. Men stabilitetshensyn tvang ham til at renoncere paa at føre taarnfoten høiere op. Se arkitekt Ebbells oplysninger i T.hjems Adresseavis 1908 og 17/7 1909. KARL DITLEV RYGH 20 Vi har hittil dvælet ved de sider av Ryghs virksomhet, som væsentlig vedkommer os her, og hvortil hans daglige livsgjerning var knyttet. Men billedet vilde bli meget ufuldstændig, hvis vi ikke ogsaa berørte hans deltagelse i det politiske og offentlige liv, forsaavidt som den gir et betydningsfuldt bidrag til hans karakteristik. I en række av aar var Rygh som bekjendt høires politiske fører i Trøndelagen. Som formand i grundlovsforenin- gen, i hvis stiftelse han hadde en væsentlig del, organiserte han høires valgarbeide og holdt alle traade i sin haand. Av hans efterlatte papirer faar man et indblik i, hvilket overmaade stort arbeide han her maa ha nedlagt. Da de politiske bølger 1 1880 aarene gik høit, følte Rygh det som en pligt at kaste sig ind i kampen. Og hertil var han fortrinlig rustet med sin omfattende viden, sin urokkelige ro og koldblodighet og store slagfærdig- het. Men paa den anden side eiet han ikke den veltalenhet, som kan gjøre indtryk paa den store mængde og rive den med sig. Han virket med andre ord ikke suggestiv. Agitation laa ikke for ham, og han foragtet de tomme fraser og enhver beilen til mængdens gunst. Hans indlæg var saklige og nøkterne, ikke sjelden krydret med ironiens og viddets skarpe salt. Det kolde, forstandsmæssige hindret dog de dypere følelser fra at komme frem, og det var ikke alle givet at høre den sagte rislen av fædre- landskjærlighetens dype understrøm. Der gaar endnu frasagn om riksretsaarenes folkemøter, og blandt dem, som dengang søkte at stemme op mot den politiske stormflod, stod Rygh i første række. Navnlig var kampen haard og bitter i valgaaret 1885. Venstre hadde mobiliseret sine bedste talere og agitatorer, som drog fra bygd til bygd i Trøndelagen; men Rygh fulgte med. Paa disse møter faldt huggene hvasse, og ikke sjelden stod Rygh alene «som en fast stolpe i frasernes skumsprøit.»" Det hændte nok at Ryghs argumentation druknet i mængdens skrik og haa- nende latter, og han gik bort tilsyneladende som en slagen mand, men det kaster dog et mildnende skjær over de skarpe motsæt- ninger, naar man ser hvordan hans motstandere ikke sjelden ved møtets slutning ydet ham sin honnør for den frygtløshet hvormed han hadde kjæmpet ene mot mange. At han var en frygtet motstander er ubestridelig, Ja man kan ogsaa tale om had, — det var saaledes en tid da hans person og huslige fred var utsat for forfølgelse. Men hans mandige færd og mnoble personlighet avtvang ogsaa de mænd sin agtelse, med hvem han hadde skiftet de skarpeste hugg. Saaledes skriver Erik Vullum til Rygh den 30. september 1885 umiddelbart efter høires valgseier i Trondhjem: «Jeg tviler ikke paa, at De modtager det som den 1 0. Nordgaard 1. c. 30 TH. PETERSEN fulde Oprigtighed fra mig, naar jeg ønsker Dem til Lykke med den Seier, hvori De har en saa væsentlig Del. Jeg havde selv- følgelig helst ønsket Nederlag for Deres Parti; med lad mig sige Dem, at jeg ikke har havt nogen Modstander, hvem jeg saa gjerne vilde overlade Seieren. Vi mødes endnu i Ilden.»! I valgperioden 1883—85 var Rygh suppleant til stortinget og møtte 1885 efter konsul Lorcks permission. I de tre følgende perioder, fra 1886 til 1894, repræsenterte han uten avbrytelse Trondhjem. Han var meget benyttet i stortingets komiteer. Saa- ledes var han i 1885 medlem av jernbanekomiteen, 1885—1888 av protokolkomiteen, og 1 de to senere vagperioder sat han i budgetkomiteen. Det er unødig at tilføle at Rygh paa tinget indtok en fremskutt plads inden sit parti. Han var ikke av dem, som ødslet med sin tale, men naar hans ord lød, hadde det altid vegt. Han varetok med kraft sin bys interesser, og det kan nævnes her, at han var blandt dem som i sin tid kjæmpet for at den tekniske Høiskole skulde henlægges til Trondhjem. Ogsaa 1 hans egen bys offentlige liv blev der lagt beslagt paa Ryghs store indsigt og sjeldne administrative evner. I en række aar var han saaledes medlem av Trondhjems kommunestyre, fra 1878 til 1900, og fra 1886 var han medlem av Trondhjems Sparebanks forstanderskap. I Trondhjems Fiskeriselskap var Rygh en tid umiddelbart efter dets stiftelse i 1880 medlem av direktionen. Han traadte imidlertid senere tilbake, da hans tid ikke tillot ham at deltage i arbeidet. Likesom Rygh var en fremragende debattant, førte han og- saa en skarp og smidig pen, og som alt hvad han skrev, ut- merket ogsaa hans indlæg i dagspressen sig ved sim logiske klarhet og sprogets klassiske renhet. I Trondhjems Adresseavis I Under kampagnen i 1885 var Rygh og Vullum engang utsat for en stor fare. Det var paa det mindeværdige folkemøte paa Grefstad i Meldalen søndag 16. august. Møtet holdtes i kommunelokalet i anden etage, og da man forutsaa at der vilde komme mange folk, var gulvet blit støttet ved en stolpe i rummet nedenfor. Efterhaanden fyldtes lo- kalet. Rygh hadde placeret sig ved et bord foran talerstolen, hvor Vullum stod i begrep med at øse sin veltalenhets skaaler ut over til- hørerne. Vullum tar da tilorde: «Hvad det nu gjælder er hvorvidt det skal lykkes at gjennemføre folkesuveræniteten eller om vi skal synke ned i et faamandsvælde.» Straks efter at ordet synke var uttalt, hørtes et vældig brak, idet gulvaaserne knak, og forsamlingen tømtes ned i første etage. Der blev ikke nogen undtagelse med Rygh og Vullum som dog begge ved et merkelig held slap uskadt fra katastrofen. Men mange blev mere eller mindre kvæstet, og da man hadde tat sig av disse, drog Rygh og Vullum i broderlig forening videre sydover for paa et andet mere sikkert sted at fortsætte det paa denne mindre behagelige maate avbrutte møte. Efter 0. Nordgaard 1. c., nedskrevet efter Ryghs egen beretning. Cfr. Trondhjems Adresseavis *%s 1885. E. Støren: Meldalen. II. Optegnelser og Folkeminder, s. 145. Orkedalen 1908. KARL DITLEV RYGH Då var han fra lang tid tilbake en virksom og høit skattet medar- beider, i flere aar bladets virkelige redaktør, og indtil kort før sin død medlem av bladets direktion. I 1886 var han med at grundlægge Trondhjems Folkeblad, som senere gik over lil at være en ukeulgave av Adresseavisen. I de senere aar faldt hans bidrag sparsommere, og efter 1905 skrev han kun om emner fra sin egen fagkreds. Ogsaa i Morgenbladet leverte han nu og da bidrag dels av politisk og dels av andet, mere faglig ind- hold == Karl Rygh er en av de merkeligste personligheter Trøndela- gen har fostret. Hans evner var eminente. Bak det mæglge forskerhode bodde der en lys og klar aand. —Frygtløshet like- overfor sine motstandere og trofasthet mot sine venner var grund- træk i hans karakter. Født og fostret i hjertet av Trøndelagen forenet han i sig en trønders bedste egenskaper. Ogsaa hans konservatisme var et trøndersk drag, saa motsigende det end kan høres, og han var heller ikke fremmed for det trønderske humor. Rygh var en stolt natur i ordets bedste betydning. Hans væsen var i det ydre tilknappet, men naar det aapnet sig, fik man indblik i en dyp og hjertevarm karakter. Det er sagt at hans deltagelse i det politiske liv hadde tæret paa hans grund- fond av livsglæde.! Det er vist megen sandhet i dette. De politiske kampe og den retning vort lands politiske utvikling har tat, kastet en dyp skygge over hans liv. Det gjorde hans syn pessimistisk og avfødte en mistro, som, uten at det altid syntes at være lilstrækkelig berettigelse dertil, ikke sjelden stillet ham fjern, tildels fiendsk likeoverfor kræfter, som det ellers kunde ligget nær at samarbeide med. Et dypt træk i Ryghs fysiognomi var hans uvilje mot al dilettantisme og affektation, mot det overfladiske og uegte, hvad enten det viste sig paa po- litikens eller videnskabens omraade. Og navnlig hvor det fore- kom ham forbundet med ureelhet eller falskhet, kunde intet som dette vække hans harme og foragl. Det oprørte hans ranke, hel- støpte karakter og ærlige sind, og der kunde da gaa et drag av ufor- sonlighet gjennem hans polemik. Der fulgte ofle strid i Ryghs spor, og hans hugg faldt hvasse og tunge. Men denne strid maa sees paa bakgrund av et hjerte, som slog varmt for land og folk, og i hvis strenge trofasthet og et fint og høit kultiveret livssyn gav dypest gjenklang. Man kan om Karl Rygh anvende Sophus Bugges ord om broren Oluf: «En Mand hos hvem Sand- druhed og Paalidelighed saaledes havde gjennemtrængt hans hele Væsen og Færd, at endog hans videnskabelige Arbeider derved fik et moralsk Stempel.» HORNOrdsaapdilde: DI tv TH. PETERSEN Til Trøndelagen var Rygh bundet med sterke baand, og her har han ogsaa nedlagt sit største arbeide. Navnlig omfattet han den institution, hvortil han var knyttet den længste del av sit liv, med hengivenhet og aldrig svigtende interesse. Hans minde vil Trondhjems Videnskapsselskap altid bevare i dyp taknem- melighet. Øv DQ KARL DITLEV RYGH Fortegnelse over Karl Ryghs skrifter: A. Arkæologiske: Katalog over Det kgl. norske Videnskabernes Selskabs oldsamling. T.hjem [1871.] (VSS:! i 19. aarh. VII, 1873. 96 s., 2 pl. Fortegnelse over [oldsagsamlingens] tilvekst i 1870 HR 2 1870, 5. 85—95. 1871 (Ab. 1871, s. 60 f.) 1872 (Ab. 1872, s. --64.) 1873 (AD. 1873, s. 38—50.) 1874 (Ab. 1874, 5. 44—60. Fortegnelse over oldsager, ældre end reformationen, indkomne i 1875 (Ab. 1875, s. 56—66.) Fortegnelse over oldsager indkomne i 1876 (Ab. 1876, s. 83—94.) 1877 (Ab. 1877, s. 39 49.) 1878 (Ab: 1878, s. 1879 (Ab. 1879, s. 204—221.) 1880 (Ab. 1880, s. 225--238), 1881 (Ab. 1881, s. 109 —191.) 1882 (Ab. 1882, s. 192—138.) Fortegnelse over indkomne sager ældre end reformationen i 1885 (Ab. 1883, s. 79—95.) 1884 (Ab. 1884, s. 69—78.) 1885 (Ab. 1885, 5. 127—136.) 1886 (Ab. 1886, s. 116--19292.) 1887 (Ab. 1887, s. 92 —104), 1888 (Ab. 1888, s. 166—172.) 1889 (Ab. 1889, s. 82 —89.) 1890 (Ab. 1890, s. 96 —104.) 1891 (Ab. 1891, s. 113-—119.) 1892 (Ab. 1892, s. 94—100.) 1893 (Ab. 1893, s. 195—132.) 1894 (Ab. 1894, s. 187—148.) 1895 (Ab. 1895, s. 45—51.) 1896 (Ab. 1896, s. ; 1897 (Ab. 1897, s. 83 93.) 1898 (Ab. 1898, s. 110- 12 1899 (Ab. 1899, s. 137—164, pl. V.) 1900 (Ab. 1900, s. 265 980.) 1901 (Ab. 1901, s. 359—378.) Tilvækst af sager ældre end reformationen i 1902 (VSS. 1902, no. 6, 31 s.) 1903 (VSS. 1903, no 4; 23 s.) 1904 (VSS. 1904, no 3, ess pli 17 TE MOODINNSSI 1905, n0.07 352) 1906 (VSS11906; NOoNDN32 NS.) Oversigt over tilvækst af sager ældre end reformationen i 1907 (VSS. 1907 no. 9, 44 s.) 1908 (VSS-: 1908, no. 14, 46s.): 1909 (VSS. 1909%no 108898 OIOKVNSSTISLON met LOTTE SI) IOENNSS: (Geer 60 SJ ONS SOP nr SODISJIOISKVSS: 1903, 0828 39 DÅ NSS 10-18 me Å SS 1060) e00 100 Petersen. Aarsberetning om oldsagsamlingen i 1875, 1876, 1877 (VSS. 1 19. aarh. VIII, s. 47—65, s. 163—192, s. 263—273.) Meddelelser fra oldsagsamlingen 1878 [S. 45—352 utgjør: Nogle histo- riske notiser om Selbu] (VSS. 1877, s. 37—52.) Meddelelser om oldsagsamlingens virksomhed i 1881 (VSS. 1881, s 77—90.) 1883 (VSS. 1883, s. 49—54. [Beretninger om oldsagsamlingens virksomhed 1874, 1879, 1880, 1882, 1884—1913 i Selskapets direktions aarsberetninger.| Indberetning om de af ham i 1869 foretagne gravninger i Stod. (Ab. 1869, s.10—19,) Indberetning til (Trondhjems) filialafdelings direktion [om undersø- gelser og udgravninger i 1870 i Verran, Værdalen, Aasen og Skatval.] (Ab. 1870, s: 6—28. Indberetning til (Trondhjems) filialafdelings direktion [om undersø- gelser og udgravninger i Aasen, Sparbuen, Stenkjær, Skat- val.) (Ab. 1871, s. 12--38.) I VSS. = Det kgl. norske Videnskapers Selskaps skrifter. ? Ab. = Aarsberetning fra Foreningen til norske fortidsmindesmer- kers bevaring. 34 ME PETERSEN Indberetning om antikvariske undersøgelser i 1872 [i Bjugn, Aafjor- den, Verran, Inderøen, Skatval.) (Ab. 1872, s. 32—49. Indberetning om undersøgelser i 1873 [Inderøen, Skatval.) (Ab. 1874, s. 8—12.) Reiseberetning 1874 [fra Snaasen, Grong, Overhallen og Beitstaden.. VSS. i 19. aarh. VIII, 1874—77, s. 1—14.) Indberetning om Deders ee af gsravhauge i Klebu og ved Levan- ger 1876 (Ab. 1876, s. 95—108. Arkæologiske undersøgelser i Selbu 1878. (Ab. 1878, s. 197—202. Faste fornlevninger og oldsagfund i Nordre Trondhjems amt (VSS. 1878, s. 53—176. Faste fornlevninger og oldsagfund i Søndre Trondhjems amt (VSS. Jern jo IO Udgravninger i Sparbuen 1879. (Ab. 1879, s. 54—59. Undersøgelser af gravhauger i Sparbuen og paa Inderøen. (Ab. 1880, SS: Fund fra broncealderen i det nordenfjeldske Norge. (Kra. Vid.selsk. erd 18800 ne Masopl) Udsigt over G. Schønings Virksomhed som Antikvar og Grundlæg- ver DÅ det trondhjemske Videnskabsselskabs Oldsagsamling [F oredrag ved Selskapets aarsfest ?1/1 1881] (T rondhjems Stifts- avis 1881, no. 19. Undersøgelser i Stjørdalen og Ørlandet 1 1881. (Ab. 1881, s. 1—14. Undersøgelser 1 Stjørdalen i 1882 (Ab. 1882, s. 1—8 Trøndelagen i forhistorisk tid. En arkæologisk oversigt. (Festskrift ude. i anl. af Trondhjems 900 aars jubilæum 1897 af Det køl. norske Videnskabers Selskab i Trondhjem, s. 1—99.) Spredte meddelelser fra oldsagsamlingen. (VSS. 1899, no. 9, 24 s.) Spidser og knive af skifer. (VSS. 1902, no 3, 65 s. En gravplads fra broncealderen li Sparbuen ved Beitstadfjorden!. VSS HISOG no PO SEN karet Helleristninger af den sydskandinaviske type i det nordenfjeldske Norge. (VSS. 1908, no. 10, 35 s.) En nyfunden helleristning [paa Hammer i Beitstaden.) (VSS. 1909, no. 8, 11 s. Nordgaard, 0. og K. Rygh: Beskrivelse av Busetbopladsen. (VSS. 1909, no. 9, 97 s. S. 23—297 «Om de paa bopladsen fundne oldsager og om bopladsens alder» av K. Rygh). Arkæologiske undersøgelser 1910 [fi Tingvold, Dønnes, Frosta og Beitstaden. S. 26 fr.: Nye helleristninger paa Bardal og Tessem, Beitstaden.) VSS. 1910, no. 6, 389 s.) Flintpladsene paa Trøndelagens kyst. (Oldtiden II, 1912. s. 1—9) Hvorledes skjeftedes skiferskidsene: > (Oldtiden ITT, 1913, s. 59—63.) Grave fra stenalderen. (Oldtiden III, 1913, s. 65—68.) Uber einige Feuerzeuggeråte in norwegischen Gråberfunden aus der ålteren Eisenzeit. (Opuscula archæologica Oskari Montelio septuagenario dicata d. IX sept. a. 1913. S. 327—334.) Stod i oldtiden og middelalderen. (Stod i fortid og nutid. Udg. ved Or Nordgaard DA hjem SEE) En ny helleristning i Øvre Stjørdalen. (VSS. 1913, nr. 5, 8 s. T.hjem 1914.) Ørlandet i forhistorisk tid. [Udg. af Th. Petersen.] (VSS. 1915, no. 1. T.hjem 1916. Schøning, Gerhard: Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 175 er siort og beskreven af Gerhard Schø- KARL DITLEV RYGH 35 ning. Udg. af Det kgl. norske Videnskabers Selskab i Trond- hjem 1 anledning af dets 150-aars jubilæum [ved K. Rygh. Ba 12 AT hjem 1910 40333109 275 HLXV $. eSpirsoslise: Alfabetisk Register [til P. A. Munchs >»Det norske Folks Historie, Iste Hovedavdeling, tr. i dette verks d. IV, bd. 2. Chra. 18591. 98 s. Bemerkninger om stedsnavnene i den søndre del af Helgeland. (Hi- storisk Tidsskr. 1 R. I (1871, s. 53—140, Norske og islandske tilnavne fra oldtiden og middelalderen. T.hjem 1871. Progr. T.hjems Katedralskole. 74 Ss. Bugge S. op K. Rygh: Et benstykke med runeskrift fundet i Arondhem. (NSSTI90I no Å SSS av KR Rygh. Om gaardnavne i Nordland. (VSS. 1905, no. 4, 45 s. Nogle bemerkninger om gaardnavne. (VSS. 1906, no. 7, 38 s. Lidt om personlige tilnavne i Norge og paa Island i fortiden. (Sprog- lige og historiske Afhandlinger viede Sophus Bugges Minde. Kra. 1908.) S. 112—121. Rygh, O.: Norske Gaardnavne. Bd. 13. Romsdals amt. Bearb. af K. Rygh. Kra. 1908. 533 s. — vå —- => Bd. 14. Søndre Trondhjems amt. Bearb. af K. Rygh. Kra. 19018 229. — : == = Bd. 15. Nordre Trondhjems amt. Bearb. af K. Rygh. Kra. 1903. 444 s. = ; — - Bd. 16. Nordlands amt. Bearb. af K.Rygh. Kra.1905. 4655. —= — = Bd. 17. Tromsø amt. Bearb. af KOR vebkra 19102285. == : Gamle Personnavne i norske Stedsnavne. Efterladt Ar- beide NWVda' aS Busse/osg K Ryshi Kra 1901. 354: —= : Norske Elvenavne. Udg. med tilføiede Forklaringer af K. Rygh. Kra. 1904. 393 s. . Andre skrifter: Ændringsforslag til det i det kgl. norske Videnskabers Selskab frem- lagte Forslag til nye Statuter for Selskabet. T.hjem [1873]. 4. 15. S. Bidrag til det trondhjemske videnskabsselskabs historie i ældre tid. T.hjem 1874. 39 s. Fra Bestyrelsen for Grundlovsforeningen i Trondhjem. I, IL, IV, VII (Rigsrettens Dom), IX, X (Tænk selv!), XIT (De radikale Ledere og Folket), XIIT (Maalstrævet og Skolen [utkom og- saa I særtryk], XIV (Valgene), XV. T.hjem 1883—85. Adjunkt Ryghs Foredrag paa Baklandet "'/9 1885. T.hjems Adresse- avis 1885, no. 214—215. [Ogsaa i særtryk.] Betydningen af lokale institutioner for videnskabelig Forskning og om de indre og ydre Betingelser for deres Trivsel. [Fore- drag ved Trondhjems Videnskapsselskaps aarsfest **1 1891) (T.hjems Adresseavis 1891, no. 22 og 23. TH. PETERSEN 'Av Ryghs talrige artikler i dagspressen, navnlig i Trondhjems Adresse- avis, kan nævnes følgende:| I Trondhjems Adresseavis 1890, no. 108—110, 112: Den tek niske Høiskolesag. No. 151, 154, 156: Morgenbladet og Høi- skolen. [Begge artikelserier utkom ogsaa i særtryk.] 1899, no. 150: Fra Trondhjems Fortid. Haandverks- og Industri- foreningens Tomt. No. 338, 345, 353: Fra Trondhjems For- tid 1909, mo. 165: Gravninger i Trondhjem No205: Kirkeligt Inventarium og Samleriet. 1903, no. 101: Anlæg- vet af Nidaros. En ny norsk Historiker. [I anledning av H. M. Schirmer: Nidaros anlæg, Ab. 1902.] 1912, no. 128 —129: Om Museumsplanerne [I anledning av direktør K. Dedekams, professor 0. Nordhagens og arkitekt N. Ryjords artikler i Dagsposten s. a. no. 111, 113, 115: Centralmuseum for Kunst og Kulturhistorie i Trondhjem. Domkirkens og Erkebispegaardens omgivelser.) No. 137—138: Mere om Museumsplanerne. 'Gjensvar paa direktør Dedekams svar i T.hjems Adresseavis no. 131, 133, 135 paa foregaaende ar- tikel., No. 147: En Tilbakevisning. [Gjensvar paa direktør Dedekams svar i T.hjems Adresseavis no. 142. Paa denne artikel svarte direktør Dedekam i T.hjems Adresseavis no. 149.) [Desuten er de fleste av bladets redaktionelle indlæg i «Domkirkestriden» av Rygh.| [ Morgenbladet 1876, no. 306 A: Om Antikvitetshandelen og beslægtede Forhold. 1878, no. 191: Om Overlærerembe- derne ved de offentlige Skoler for den høiere Almendan- nelse. 1888, no. 589: Det stjaalne Brev. I Stenkjær Avis 1902, no. 40: Stenkjær og Omegn i Oldtiden. I Namdals Tidende oktober 1871: Om Oldsager i Namdalen. ØRLANDET I FORHISTORISK TID KORYVGH DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1915. NR. 1 AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM 1916 Bygdernes historie i den ældste lid er endnu mindre end hele landets kjendt gjennem skriftlige optegnelser og beretninger. Selv i den tid, da sagaernes fortællinger begynder at kaste lys over landets historie, er de oplysninger, som vi af dem faar om de enkelte bygder, overordentlig sparsomme, og mange af dem nævnes ikke engang i hele den historiske literatur, vi har fra middelalderen. Det er dog to kilder, som vi kan øse kundskab af om for- holdene i bygderne ogsaa før den egentlige historiske tids begyn- delse. Disse kilder er oldfundene og stedsnavnene. Det, som studiet af oldfundene kan give os oplysning om, er bosætningens historie, befolkningens alder, udbredelse og vækst, dens nærings- veie, delvis ogsaa dens standpunkt i kultur, dens slægtskabs- forhold til andre folk og dens forbindelser med dem. Hvor fuld- stændig og indgaaende denne oplysning kan blive, afhænger først og fremst af, hvor rigt det forraad af bevarede oldfund er, som kan yde materialet til videnskabens undersøgelser. En stor mængde oldfund er desværre i tidens løb gaaet uerstattelig tabt. Grav- hauger er udjevnet, oldfund er kastet bort, opsmedet eller op- smeltet, og al den lærdom, som vi kunde have faaet af dem, har vi uigjenkaldelig mistet. Paa den anden side kan vi sikkert nok gaa ud fra, at en mængde ting, som vore ældste forfædre har arbeidet og brugt, endnu ligger skjult i jorden og efterhaanden vil komme frem for lyset. Den kilde til kundskab om oldtiden, som vi har i oldfundene, kan saaledes ingenlunde endnu ansees som udtømt. Og vi tør derfor haabe, at det billede af vore ældste forfædres livsforhold, som vi kan danne os ved hjælp af dem, og som fortiden desværre er noksaa ufuldstændigt og mangel- fuldt, med tiden kan blive adskillig fyldigere og mere levende. Arkæologien eller oldforskningen lærer os, at i den ældste tid, hvori mennesker havde sit ophold ved Trondhjemsfjordens munding, levede de paa det udviklingstrin, som betegnes ved navnet »stenalderen<. Navnet har sin grund deri, at menne- skene endnu ikke kjendte til metaller, men hovedsagelig brugte sten som materiale til de redskaber og vaaben, som de forstod at forarbeide. Ved siden deraf brugle de vistnok ogsaa træ og ben, som de imidlertid ogsaa formede til redskaber ved hjælp af stenen. Man kan se, at de godt forstod at dømme om de for- 6 KORG 915 skjellige stenarters egenskaber og at udvælge dem, som var tjenligst til bearbeidelse og brug. Hvor der var forraad af flint forhaanden, har de fortrinsvis brugt den, da den lettere end andre stenslag lader sig kløve og tilhugge og kan give meget kvassere egge. Hvor flinten manglede eller ikke var tilstede i tilstrækkelig mængde, har de tyet til andre bergarter, saaledes i kystegnene her i stor udstrækning til skiferen, som er let at arbeide 1 og til sit brug giver gode redskaber. Til økser har ogsaa andre bergarter, især grønsten, været brugt. Efter fund, som er gjort i de sidste aar, viser det sig, al kystegnene i det nordenfjeldske Norge har været beboet af menne- sker allerede paa et tidligere trin af stenalderen, end man før har antaget. Allerede i den tid, som kaldes den ældre nordiske stenalder, da det folk, som har efterladt de store affaldsdynger (&kjøkkenmøddinger<) boede i Danmark, har mennesker holdt til paa kysten og øerne i Trøndelagen. Saaledes bliver der ogsaa her tale om en ældre og en yngre stenalder. Tiden for skillet mellem den ældre og den yngre periode af stenalderen kan som rimeligt er ikke med nogen nøiagtighed bestemmes. Men det maa ihvertfald ligge mer end et par tusinde aar tilbake for vor tidsregnings begyndelse. Fra den ældre tid er der dog i de her- reder, hvorom her skal tales, hidtil bare fundet spor paa et enkelt sted. Men det er ikke tvilsomt, at der ogsaa her efterhaanden vil komme frem flere fund fra samme tid. Det maa desuden merkes, at man kan udskille en gruppe af stenalderen, den »arktiske<, som vel har været omtrent samtidig med den almindelige yngre stenalder. Den særkjendes ved pile- spidser, kniver og økser af skifer af egne former, hvoraf der findes meget i de fosenske bygder, og som antages at være lev- ninger efter en egen folkestamme, som en tid har holdt til i det nordlige af Norge og Sverige. I den ældste tid, da mennesker boede her ved kysten, var havstanden meget høiere end nu, eller der var i forhold til nu en betydelig landsænkning. I den ældre stenalder har havstanden her vist været en 30 m. eller mere høiere end den nuværende. Det eneste hidtil kjendte fund inden det gamle Ørlandets grænser, som antagelig kan henføres til denne tid, en samling flintstykker fra et sted ovenfor Musdalsvik i Agdenes, er saaledes ogsaa fundet paa en høide af omtr. 50 m. over havet.! ! Siden ovenstaaende blev nedskrevet, er der i Bjugn gjort flere nye fund af stykker og redskaper af flint, som kan antages at tilhøre denne ældre periode af stenalderen. Saaledes vestenfor og østenfor Myi skaret, paa Medbostad og maaske ogsaa paa Tønnel i dalen nedenfor Duve- helleren. Et lignende fund fra Steinvik ved Valsfjorden er vistnok noget yngre. Udg. Ne ØRLANDET I FORHISTORISK TID 7 I løbet af den yngre stenalder steg landet efterhaanden, og denne stigning fortsatte gjennem broncealderen og den første del af jernalderen, indtil den nuværende havstand naaedes. Ogsaa fund fra yngre stenalder gjøres derfor som regel bare i nogen høide over havet. Det er derfor noksaa forklarligt, at der saagodt- som ikke kjendes stenaldersfund fra det lavtliggende Ørlandets herred, da dette vist endnu paa den tid for den største del var Fig. 1. Skraber af flint fra Baret, Fig. 2. Dolk af ben fra Baret, Agdenes. 1/2. Agdenes. l/1. dækket af sjøen. Man har vistnok nogle flintredskaber, som opgives at være fundet paa Vik; men findestedet er ikke sikkert konstateret. En flintmeisel skal være fundet paa Skjæret ved . Østraat. Saameget rigere paa levninger fra denne tid er Agdenes herred paa den anden side af fjorden. Her har man navnlig to strøg, som synes at have været midtpunkter for datidens befolkning. Det ene er den egentlige Vasbygd. Her kjender vi fra nordsiden af Storvandet og egnen omkring Lillevandet, navnlig fra Fremstads og de derfra udpartede gaardes grund, 9 forskjellige 8 K. RYGH [1915 stenaldersfund, deriblandt en spydspids og en meisel af flint. Udløbere fra dette befolkningscentrum har gaaet ned til sjøen, dels indover til Selven, hvorfra der er bevaret en 4—5 fund, dels udover til Mølnbugten. Her har man et fundomraade paa gaardene Hegg, hvorfra vi har 5 fund, deraf en spydspids af flint og forresten pilespidser og kniver af skifer. Vi ved, at sten- aldersfolket hovedsagelig levede af fiskeri og skjælfangst. Det maa derfor have havt et fortrinligt bosted ved de io dengang vist meget fiskerige vande og med kort afstand til sjøen paa to sider. Det andet centrum er den lille halvø, som skiller mellem Verafjordens munding og Moltufjorden. Her er der paa et lidet omraade paa paret grund gjort 8 fund fra stenalderen. Det vakreste af dem er 5 Frame skrabere (redskaber til at Fig. 3. Sag af flint fra Bottengaarden, Bjugn. 1/1. skrabe huder, fig. 1), som laa tæt sammen tilligemed en tynd flintskive, det hele øiensynlig nedlagt med forsæt. I den bergside, som hæver sig østenfor gaarden, er der en hule, paa hvis bund der fandtes de almindelige maaltidsrester, skjæl og knuste ben, og i dette lag ogsaa nogle arbeidede redskaber af ben (fig. 2). Udenfor indgangen til hulen fandtes en liden pilespids af skifer i jorden. Der er saaledes ingen tvil om, at denne hule har været bolig for mennesker i stenalderen. Paa nabogaarden Sæternes paa heldingen mod nord ned til fjorden har der ogsaa været en stenalders boplads. Her er paa et lidet engstykke fundet 8 pile- spidser og 3 kniver af skifer. Som sædvanlig ved bopladse under aaben himmel fandtes her hverken dyreben eller skjæl bevaret. En udløber fra dette centrum har vi i 3 fund af flint- og skifer- redskaber paa Terningen, og oppe paa aasen ved en overgang mellem Terningen og Abelvik er fundet en hel del flintstykker, som viser, at der her har været en arbeidsplads. 2 flintpladse paa Musdalsvik i forskjellig høide tyder paa, at der allerede Nita I] ØRLANDET I FORHISTORISK TID 9) stenalderen ligesom nu her har været en overgangsvel mellem Verafjorden og Vasbygden. Fund af enkelte gjenstande har man fremdeles fra Lauvnes og Sletvik.! Af de nordligere herreder er Nes temmelig fatltigt paa fund. Vi har kun en spydspids af flint fra gaarden Nes og dertil 3 ualmindelig smaa skafthuløkser af sten, som fandtes liggende sammen 1 en gravrøs paa Valseidet, som skriver sig fra den ældre de. Økserne maa dog være meget ældre end røsen.? Fra Bjugn har vi derimod flere fund, som stammer fra sten- alderen. De fleste af dem hører til den arktiske gruppe. Saaledes har vi to skiferspidser og en skiferkniv fra Bottengaarden. Herfra er ogsaa en sag af flint (fig. 3) og en økse og en hammer af sten. Efter fundene at dømme synes saaledes denne egn ved bunden af Bjugnfjorden at have været særlig yndet som opholds- Fig. 4. Kniv af skifer fra Ervik, Bjugn. */3. sted i denne tid. Paa Ervik er fundet en pilespids og to kniver af skifer (fig. 1—5). Den ene af de sidste er prydet med indrid- sede zikzakstriber, et i stenalderen meget brugt ornament. Enkelte stykker er fundet paa Mølnargaarden og Medbostad, og fra Vikan ved overgangen til Skjørnfjorden har vi en hulmeisel af sten og en dolk af flint med fint hugget haandtag fra stenalde- rens sidste tid (fig. 6). Fra Skjørn har vi en fint formet skafthuløkse af vakker spettet porfyr, som er fundet paa Hegvik (fig. 7), pilespidser eller spydspidser af skifer fra Høibakken, Rakvaag og Frengen, en flintdolk fra Fevaag og 3 økser, hvoraf to af flint, fra Selnes. I I 1913 fandtes paa Sør-Leksa en tverøkse af sten liggende I m. dybt i en myr ovenpaa grusgrunden. Udg. ? Senere er der til Trondhjems Museum indkommet en fint tilhuggen pilespids af flint og en rundagtig skraber fundet paa Nes paa fladen nedenfor kirken. Udg. 10 K. RYGH [1915 Af størst betydning er dog et stenaldersk bopladsfund under en heller paa Dalen (i matr. Kvernhusdalen) i Sørfjorden i Skjørn. Her var der et dybt lag af sort, kulblandet jord, blandet med store mængder af dyreben og skjæl, som var affald efter de gamle beboeres maaltider. Medens saadanne levninger altid er optærede eller bortvaskede paa bopladser under aaben himmel, Fig. 5. Kniv af skifer fra Ervik, Fig. 6. Dolk af flint fra Vikan, Bjugn. "i. Bjugn. ?/3. havde de holdt sig her i ly af hellerens tag. Ved gjennemsøg- ningen af dette affaldslag fandtes ogsaa flere arbeidede redskaber, saaledes en slebet økse af fin sort sten, to angler af ben, begge rigtignok i ufuldstændig tilstand, og nogle andre redskaber af ben, saaledes prene, som har været brugt til at stikke sømhul i skind. Blandt dyrebenene er alle margben kløvede efter længden, som det altid er tilfælde paa bopladse fra stenalderen; stenalders- Nr. 1] ØRLANDET I FORHISTORISK TID al folket har sat stor pris paa margen. Ved sagkyndig undersøgelse har man faaet bestemt, af hvilke dyreslag benene er, og benene og skjællene giver os gode oplysninger om de stenaldersmenne- skers næringsveie og levemaade, som holdt Ul her for 3—4 tusind aar siden. Stenaldersfolkene har overalt, hvor de boede ved kysten, været store skjælspisere. De skjældyr, som de her Fig. 7. Økse af porfyr fra Fig. 8. Økse af bronce fra Fevaag, Hegvik, Skjørn. */. Skjørn. */3. har spist, har været østers, blaaskjæl, albuskjæl, hjerteskjæl (sau- skjæl) og strandsnegle; af alle disse fandtes skjællene i store masser, af endel andre arter kun enkelte eksemplarer. Sjøen har fremdeles givet dem næring i flere sorter fisk. Saaledes fandtes ben af torsk, sei og lange. De maa altsaa have havt saa gode baade, at de har kunnet ligge langt ude paa sjøen og fiske, og den ene af anglerne vidner ogsaa ved sin størrelse om, at de har ji v Å K. RYGH 8 [1915 drevet fiske efter storfisk. At de ogsaa har levet af jagt, derom vidner ben af tiur, rype, maase, lomvie, alke og den «nu for- længst uddødde geirfugl (vingeløse alke). Der var ogsaa ben af sæl, nise, oter, bæver, bjørn og elg, som de altsaa har forstaaet at fælde. At denne boplads skriver sig fra den yngre stenalder, bevises bedst af, at der ogsaa fandtes mange ben af husdyr. Det er nemlig et stort fremskridt, som er gjort fra den ældre til den yngre stenalder, at medens menneskene 1 den første tids- alder ikke havde andre tamme dyr end hunden, havde de i den yngre stenalder allerede de fleste af de nu almindeligste husdyr. Saaledes fandtes i helleren paa Dalen en hel del ben af okse (ko), sau og gjed. I andre samtidige bopiadse er ogsaa Fig. 9. Celt af bronce — fundet ben af hest og svin. Skjønt beboerne fra Storfosen. "i. af denne heller fremdeles mest har levet af jagt og fiskeri, har de altsaa dog ikke længere staaet paa det rene jæger- og fiskerstandpunkt, men allerede havt husdyr. Deraf kan vel sluttes, at de ogsaa maa have kjendt etslags jordbrug, omend dette udentvil har været af en meget primitiv beskaffenhed. Det trin i menneskenes kulturudvikling, som følger efter sten- alderen, kalder man broncealderen, fordi de da havde lært at kjende et metal, nemlig bronce (en blanding af kobber med tin), som de brugte til vaaben og redskaber. Af andre metaller kjendte de nu ogsaa guldet. Fra denne periode, som har varet indtil nogen hundrede aar før vor tidsregnings begyndelse, har man meget faa levninger i hele Fosen. De fleste, som kjendes, skriver sig dog fra det gamle Ørlandets prestegjeld. Fra Fevaag i Skjørn har vi en paalstav af bronce (en økse til at sætte ind i et kløftet skaft), som er fundet i et lag sandholdig lere mellem to lag myr (fig. 8). Paa Storfosen er fundet en celt af bronce (en økse, som oventil ender i en fal for skaftet. Fig. 9). Begge disse styk- ker findes i Trondhjems museum. I et museum i Stockholm findes en broncecelt, som skal være fundet i en fjeldsprække paa Skjæret ved Østraat, og i Bergens museum en ufuldstændig broncecelt, som for længere tid siden skal være fundet i nær- heden af Røstad paa Ørlandet. Til levninger fra broncealderen regner man ogsaa hellerist- ningerne, d. e. samlinger af forskjellige slags figurer, som er ind- hugget paa bergheller, i regelen paa opstikkende knauser. Af Nr. 1] ØRLANDET I FORHISTORISK TID TUE Qv saadanne kjender man hidtil kun en eneste forekomst i hele Fosen, og den findes paa Tørem i Nes. Det er dog bare de simp- leste af de paa helleristninger almindelige figurer, som sees her: endel udhuggede fodsaaler og runde gruber paa nogle store stene. Naar vi har saa sparsomme levninger fra denne periode, saa maa det nu merkes, at der ganske vist fremdeles brugtes red- skaber af sten til forskjelligt brug, da broncen, som indførtes langveisfra, maa have været meget kostbar. Det ringe antal gjen- stande af bronce, som idethele findes her i landet, behøver derfor ikke netop at være et bevis paa, at befolkningen har været mindre talrig end i stenalderen. Fig. 10. Gravplads paa Valseidet i Nes. Th. P. fot. Jernet antages at være blevet kjendt og kommet i brug til vaaben og redskaber her i landet omkring 500 f. Chr. f. Tids- rummet fra da af og indtil den historiske tids begyndelse, altsaa en periode af omtr. 1500 aar kalder man jernalderen. Denne inddeler man igjen i flere tidsafsnit. Her kan vi indskrænke os til at skille mellem den ældre jernalder, som strækker sig til det 8rde aarh. e. Chr., og den yngre jernalder eller vikingetiden, som omfatter de sidste 2—300 aar af hedenskabets tid. Fra de før- kristelige aarhundreder kjender man dog hidtil ingen fund fra det nordenfjeldske Norge. Den overveiende del af de fund, vi har fra jernalderen, er gjort i gravhauger. At vi har saa meget levnet fra denne fjerne tid, skylder vi saaledes den gjennem hele hedendommen herskende skik at give de døde med i graven et udstyr af vaaben, smykker og redskaber. 14 NG K. RYGH BOIS Paa Valseidet i Nes, det ganske smale eid mellem Vals- fjorden og fjordarmen Koet, har der ligget en gruppe af 15 større og mindre gravrøser, hvor af de fleste endnu "kan sees, skjønt tildels i ruineret tilstand. Dertil findes der en kreds af 8 reiste stene (fig. 10—12). Den ene af røserne er usædvanlig stor og bygget paa en eiendommelig maade, idet den egentlige røs er lagt ovenpaa et 1 m. høit, meget omfangsrigere underlag af sammen- lagte stene. De fleste af disse røser blev sagkyndig undersøgt for 40 aar siden. De viste sig meget fattige paa oldsager. Der fandtes kun nogle smaa ringe af bronce og nogle slumper af jernvaaben. I næsten alle fandtes der imidlertid samlinger af Fig. 11. Gravrøs paa Valseidet i Nes. Th. P. fot. brændte ben og i enkelte af dem flere saadanne hobe, liggende i smaa hellesatte rum eller under flade heller. Det meste af denne gravplads skriver sig vist fra det 34e eller det 4de aarh. e. Chr. i en af røserne fandtes ogsaa 5 smaa skafthuløkser af ster, imellem den øvrige stenfyld. Dette er et af de flere tegn, man har paa, at redskaber fra stenalderen længe efter denne periodes ophør har været tillagt en overnaturlig eller magisk betydning. I den nævnte stenkreds var rummet indenfor de reiste stene brolagt med sten, og under disse fandtes meget kul. Saadanne ringe med reiste stene er uden grund blevet kaldt tingkredse eller domkredse. Rigtigere er det at anse dem dels som en egen form af gravsteder, dels som indretninger for den religiøse kultus. Paa Tørem paa sydsiden af Koet har der ogsaa været en Ned] ØRLANDET I FORHISTORISK TID samling af røser. De, som er undersøgt, havde stor lighed med dem paa Valseidet og er sandsynlig af omtrent samme alder. Paa Val er fundet en spænde af bronce fra 5!* aarhundrede. Den merkeligste af alle fornlevninger fra ældre jernalder i disse herreder er dog den runeskrift, som findes paa en bergvæg paa Oksvolds grund lige ved Valsfjorden, og som i den viden- skabelige literatur bærer navnet Valsfjordindskriften. Den blev først kjendt i 1872. Den hører til ældre jernalders runeskrifter med den ældre runerækkes tegn, som adskiller sig fra den yngre rækkes, som brugtes fra vikingetiden af, baade ved at den har Fig. 12. Stenkredse paa Valseidet i Nes. Th. P. fot. 24 runetegn, medens den yngre bare har 16, og flere af tegnene er ogsaa ganske forskjellig. Disse ældre indskrifter lærer os ogsaa at kjende et sprog, som er meget forskjellig fra det historiske oldnorsk. Det er det urnordiske eller fællesnordiske sprog, som var ens over hele Norden, inden det endnu havde kløvet sig 1 de tre sprog: oldnorsk, oldsvensk og olddansk. Indskriften er anbragt paa bergvæggen i en lodret linje og maa læses nedenfra (fra høire mod venstre). Gjengivet med latinske bogstaver lyder den saaledes: EK HAGUSTALDIR THEVAR GODAGAS. Dette maa oversættes saaledes: Jeg Hagustald Godags mand. Det er meget almindeligt, at disse ældste indskrifter kun indeholder navnet paa den mand, som har ristet runerne. Ved siden af denne linje spores der ogsaa en anden kortere; men trækkene 16 K. RYGH Je DNG i den er saa afslidt, at de ikke længer kan læses. Valsfjord- indskriften er sandsynligvis fra begyndelsen af det 6* aarhundrede, mulig dog lidt ældre end 500 e. Chr. Den er saaledes yngre end røserne paa Valseidet. Fra Bjugn og Skjørn kjendes intet sikkert fund fra den ældre jernalder. Selvfølgelig betyder ikke dette, at disse bygder har manglet befolkning i denne lange tid. Mange oldfund kan være gjort 1 forbigangne tider og være gaaet tabt, og mange kan endnu være skjult i jorden. Fra Ørlandet har man et fund af lo spydspidser af jern fra Haarberg. Og paa Ophaug skal der være fundet en senere igjen bortkommet, saakaldet vævskyttelformet beltesten af kvartsit, omgivet af et baand af bronce. Saadanne stene brugtes lil at slaa ild med ved hjælp af et stykke flint. Fra Agdenes har man to lignende stene, nu i Trondhjems museum, den ene fundet paa Vatn, den anden paa Hegg. Fra Vatn har vi desuden en runeskrift fra denne tidsalder. Den er indristet paa en fladagtig sten, som fandtes staaende inde i en gravhaug. Da stenen er af lerskifer, er den meget afskallet, og bogstavtrækkene er derved tildels blevet usikre. Den har 7 rune- tegn, som man (ror at kunne læse (gjengivet med latinske bog- staver) RHOALTR, d. e. mandsnavnet Roald. Desuden er der i en anden linje nogle fine og utydelige tegn. Indskriften er blandt de yngste af dem, som er skrevet med den ældre runerække, og har allerede enkelte bogstavtegn, som tilhører det yngre rune- alfabet. Den skriver sig fra omkring 700 eller fra begyndelsen af det Svde aarhundrede. Den forhistoriske tids sidste afsnit, den yngre jernalder eller, som den med et heldigere navn kaldes, vikingetiden, regnes fra omtr. 800 e. Chr. til omtr. 1000 eller til Christendom- mens indførelse, som afslutter oldtiden. Fra nu af ophørte nemlig baade begravelse i hauger og skikken at nedlægge vaaben, smyk- ker og andet udstyr med de døde. Hvad der efter denne tid kan være kommet ned i jorden, har ikke kunnet holde sig til nutiden, naar det ikke har været af ædelt metal. Fra omtr. 1000 svigter derfor det materiale, som sætter oldforskningen istand til at kaste lys over vore forfædres livsforhold, og fra den tid er vi omtrent udelukkende henvist til de oplysninger, som de skrevne kilder glver OS. Oldfundene fra vikingetiden i disse bygder er talrigere end fra den nærmest foregaaende periode. Paa Melem i Nes er der en stor mængde temmelig smaa hauger. I dem, som er under- søgt, er der bare fundet et par glasperler. Efter dem kan alderen ikke sikkert bestemmes. Men det er sandsynligt, at de fleste af Nie 1] ØRLANDET I FORHISTORISK TID 12 disse gravhauger skriver sig fra vikingetiden. Fra en røs paa Steinvik ved Valsfjorden har vi et sjeldent fund fra den ældste del af vikingetiden. Her fandtes en øse med langt skaft, en kasserolle med et kort, bredt skaft og stykker af en stor kjedel med fint forsirede hanker, alt af bronee. Broncekar af saadanne former som disse er ellers bare fundet paa et par steder paa Vestlandet. I kystegnene, især i det nordlige Norge, har det i vikingetiden været meget almindelig skik, at nedlægge de døde og de gjen- stande, som blev medgivet dem, i en baad, som gjorde tjeneste som gravrum I haugen. Af disse baades træverk er, som naturligt Fig. 13. Veklemhaugen og Ørlandets kirke. Th. P. fot. er, næslen aldrig noget bevaret. Men man kan ofte maale deres størrelse og form efter rækkerne af de levnede baadsøm. Paa Valsneset ved Valsfjorden blev for 40 aar siden en haug under- søgt, hvor man kunde følge flere rader af baadsøm, som laa saaledes, at man maatte slutte, at baaden i dette tilfælde havde været hvælvet over liget. Foruden baadsømmene indeholdt haugen intet. Af større værd var et fund i en stor sandhaug med en indre kjerne af sten paa Tønnøl ved Bjugnfjorden. Her var der bevaret stykker af baaden, navnlig stykker af stavntræet, og baadsømmene laa i to regelmæssige rækker. Imellem disse fandtes et nogenlunde bevaret menneskeligt skelet og af nedlagte gjenstande en skjold- bule (bulet Gidibeslig paa skjoldet) af jern, en armring af sølv, en hein og endelig en ualmindelig vel bevaret skaalvægt af bronce. Vægtens to skaale var lagt man hverandre og i den inderste laa 18 KJORNGH Te [1915 balancestangen, som har led, saa at den kan foldes sammen, og desuden to vægtlod af bly og rester af de snore, som forbandt skaalene med vægtstangen. Alt dette var lagt i en skaalformet æske af bronce, som har et laag med smeklaas. Saadanne smaa skaalvægter findes oftere fra oldtiden. Da man dengang ikke kjendte myntede penge, men betalle med guld og sølv efter vægt, maatte man stadig have brug for dem. De findes dog sjelden saa godt bevaret som denne. Begge disse hauger med baadgrave, baade den paa Valsneset og den paa Tønnøl, var runde. Det er idethele en urigtig tro, at langhauger særlig skulde være skibshauger. Baaden i Valsnes- haugen syntes at have været omtr. 61/2 m. I. Fra Bjugn kjendes heller ikke fra denne periode noget sik- kert fund. I Skjørn har man nogle fund fra Fevaag, hvor der har været mange hauger. I en haug er der fundet 11 perler af rav og 1 af glas. Paa bruget Salbubæk er i en haug fundet en oval skaalformet spænde og en bøileformet spænde af bronce, begge bare i brudstykker, en ravperle, et sverd af jern m. m. Paa et tredie sted er gjort et mindre fund. Der skal desuden for længe siden være gjort et par gravfund, som ikke blev bevaret. Smaa fund har vi ogsaa fra Revsnes og fra Selnes. Paa selve Ørlandet er der gjort et slørre antal fund fra vikingetiden. Vi kjender fund fra Østraat, Røstad (3 fund), Vik, Ophaug, Berg, Røine, Brækstad og Grande. De har Fig. 14. Skraber (.kjødkniv") af ben fra Østraat. Vikingetid. "2. Nr. 1] ØRLANDET I FORHISTORISK TID 116) bestaaet i vaaben og enkelte redskaber. Kun endel af dem er bevaret. De er alle kommet frem ved tilfældig, usagkyndig grav- ning, og der mangler oftest gode oplysninger om fundforholdene. I enkelte tilfælde er det oplyst, at oldsagerne fandtes sammen med skeletter. Man kan idethele se, at baalbrand i denne tid ikke har været saa almindelig i kystegnene som i de indre bygder. Der har paa Ørlandet været overordentlig mange gravhauger, hvoraf de allerfleste udentvil skriver sig fra vikingetiden. Den største del af dem er nu forsvundet. Navnlig har der været mange hauger paa Østraat og endnu flere paa Døsvik. For 100 aar siden fortælles det, at hele strækningen fra Døsvik til omkring Ophaug var ligesom opfyldt af hauger. Paa Schønings tid omkring 1774 var der store samlinger af hauger og røser paa Veklem, Brækstad og Hovde. En ualmindelig stor haug har der været paa Ophaug og en anden paa Veklem (fig. 13). I den første er over halvparten efterhaanden bortkjørt. Her er der gjort fund af baad- søm af jern, en kam af ben m. m. Den store mængde gravhauger tyder paa, at om Ørlandet kanske i de ældste for- historiske tider har været lidet befolket, maa det i oldtidens sidste aarhundreder eller i vikingetiden have været en mægltig bygd. Ogsaa paa Storfosen er der gjort et par fund fra denne tid. I Agdenes har der ogsaa været mange gravhauger i den nordlige del af herredet. Paa Slottet indenfor Selven har der været en stor samling af dem, hvoraf flere blev undersøgt i 1875. Der fandtes intet i dem uden lag af kul og smaa stykker af jern. Sandsynlig skriver de sig fra vikingetiden. Det samme er tilfælde med en hob hauger paa Vatn i nærheden af den ovenfor omtalte fra ældre jernalder. Disse var ogsaa meget fattig paa oldsager. Fra Valset findes i museet et sverd, en spydspids, en perle og en liden broncering, fundet i forskjellige udkastede røser. Paa stranden søndenfor Mølnbugten ved pladsen Røisa ligger en svær røs, og længere syd under gaarden Raustein er en anden meget stor røs, kaldet Laukhaugen, og nær den flere mindre røser. Om disse røser skriver sig fra vikingetiden eller er ældre, kan dog ikke afgjøres. I nærheden af Laukhaugen har der ogsaa været en samling af stenkredse i en række, hver af dem omgivet af reiste stene. Nu er dog nok omtrent alle disse stene revet ned. Disse kredse tilhører dog vel snarest den ældre jernalder. Det billede vi faar af befolkningsforholdene og af folkets kulturstandpunkt i forhistorisk tid ved hjælp af fornlevningerne Fig. 15. Perle af glas fra Storfosen. Vikingetid. li. 20 K. RYGH. ØRLANDET I FORHISTORISK TID vil uundgaaelig blive ufuldstændigt og mangelfuldt. Dette gjelder i høi grad de bygder, hvorom her er fortalt. Det kunde have været meget fyldigere og fuldstændigere, om ikke saa mange af de vidnesbyrd, som vore forfædre har efterladt os om sit liv, i tidens løb var ødelagt eller forkommet. Mangfoldige gravhauger er udkjørt eller oprodet og ruineret af skattegravere. Dette ser man bedst ved at sammenligne de fortegnelser over hauger, som Schøning for omtrent 140 aar siden optog paa sine reiser, med hvad vi nu har igjen. Utallige fundne oldsager er ødelagt. Mange er gaaet lil smedjen eller til guldsmedenes verksteder. I de senere tider har opkjøbervæsenet ogsaa gjort stor skade. Opkjøbere har reist gjennem alle bygder og opkjøbt alt, hvad de har kunnet komme over af oldfund, som de siden har solgt. Bare endel deraf er kommet til norske museer. Enkelte ting har gjennem opkjøberne fundet vei til udenlandske museer, og disse er da endda bevaret for den historiske forskning. Men endnu mere er gjennem antikvitets- handlere i byerne solgt til udlændinger, som har taget dem med sig hjem som andre erindringer fra reisen, og da er de ligesaa fuldstændig tabt for norsk historiegranskning, som om de var kastet i havet. Nu har dog omsider lovgivningen grebet ind til værn om mindesmerkerne fra landets fortid. Loven om fortidslevninger af 1905 er bygget paa den tanke, at de levninger fra fortiden, som er minder om vore forfædres liv og kan tjene til at kaste lys over folkets ældste historie, til en vis grad er hele folkets eiendom, og at derfor ikke enhver grundeier, paa hvis jord der findes fornlevninger, eller enhver, som tilfældigvis finder en old- sag, har uindskrænket ret til at raade derover efter behag. Efter loven maa en grundeier ikke udjevne en gravhaug uden først at anmelde det for lensmanden eller vedkommende museum, forat det ihvertfald kan blive anledning til at foretage udgravningen paa sagkyndig maade, og han maa godtgjøre, at det er af væsent- lig betydning for hans drift at faa haugen fjernet. Og enhver, som finder oldsager, er forpligtet til paa samme maade at an- melde det, og distriktets oldsagmuseum er berettiget til at indløse tingene efter deres værdi. Salg af oldsager til udlændinger er ubetinget forbudt. Men det er heller ikke tilladt at sælge dem til opkjøbere eller andre end museet, forsaavidt dette ønsker at indløse fundet. For fremtiden tør man derfor vel være betrygget mod, at uer- stattelige fortidsminder skal gaa tabt paa samme maade, som det i saa stor udstrækning er skeet tidligere. Efterfølgende arbeide er forfaltet 1912 og var oprindelig bestemt til at indlede et bygdehistorisk skrift om Ørlandets prestegjeld. Da det imidlertid tør være tvilsomt hvorvidt dette skrift vil ut- komme i en nogenlunde nær fremtid, har redaktionskomiteen gjennem hr. lærer Edv. Hov velvilligst git Videnskapsselskapet tilladelse til at utgi K. Ryghs indledende oversigt som særskilt avhandling i dets skrifter. Da der omtrent aarlig gjøres nye fund i de omhandlede distrikter, vil man nemlig ved yderligere at utsætte offentliggjørelsen resikere at oversigten blir forældet. Ryghs arbeide er som det sees rent populært, og dets form og indhold bestemt av det øiemed hvori det er avfattet. Det har været forfatterens hensigt med dette skrift at vække den historiske sands i distrikterne og aapne blikket for oldfundenes betydning. Skriftet omfatter de 5 herreder som utgjorde det gamle Ørlandets prestegjeld, nemlig Ørlandet, Agdenes (tidligere Vernes), Skjørn, Bjugn og Nes. Illustrationerne er tilføiet av utgiveren. Trondhjem 5 1915. Th. Petersen. BEITRÅGE ZUR KENNTNIS DER CHLOROPHYCEEN UND IHRER VERBREITUNG IN NORWEGEN VON HENRIK PRINTZ (MIT VIER TAFELN) DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1915. NR.2 AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM Dem Algologen ist Norwegen zweifellos eines der reichsten und anziehendsten Lånder der Welt. Dies rihrt leils von der geographischen Lage des Landes mit gemåssiglem Klima (be- kanntlich sind die Tropengegenden an Algen verhåltnismåssig arm), teils von den hydrographischen und geologischen Verhålt- nissen her. In vielen der ruhigen kleinen Seen und Simpfe, die in unserem Lande im Uberfluss dasind, Lokalitåten, die die Algo- logen besonders zu sich heranziehen und den Algologen ein besonderes Interesse bieten, findet sich die ippigste Vegetation von Algen, die, wie ein grinlicher Schleim, Steine, niedergesun- kene Pflanzenteile, u. dergl., bedecken. In einem einzigen solchen Fundort findet man oft, ohne sich besonders zu bemiihen, in verhåltnismåssig kurzer Zeit, bedeutend mehr als hundert Arten. Weil aber bisher in unserem relativ sehr weit ausgedehnten Lande nur wenige Forscher diesen Teil der Pflanzenwelt bear- beitet haben, ist die Kenntnis der algologischen Verhåltnisse des Landes noch ziemlich mangelhaft, und weit ausgedehnte Gebiete sind in algologischer Hinsicht noch völlig unberiihrt. Dies war auch mit den Gegenden der Fall, die ich als Inhaber eines Stipendiums aus der Universitåt von Kristiania in den Monaten Juli und August 1913 untersuchte, dem Kirchspiel Vestre Gran im Kristians Amt, und den Strichen långs der Ostseite des Sees Øieren in den Kirchspielen Fet und Enebak. Es dirfte deswegen der gegenwårtige kleine Aufsatz etwa auf das Interesse der Algologen Rechnung machen. Ausser einer Reihe neuer, bisher ungekannter, Spezies und Subspezies, die hier zum ersten Mal beschrieben werden, habe ich auch auf mehrere gestossen, die bisher in der Flora unseres Landes unbemerkt geblieben. Die eingesammelten Materialien wurden leils frisch, bereits wåhrend der Reise, untersucht, zum grössten Teil aber in Alkohol oder essigsaurem Kali fixirt und nach meiner Heimkehr weiter bearbeilet. Wie es aus der folgenden Ubersicht hervorgeht, stellten sich die Gegenden als an Algen sehr reich heraus. Ich habe får die Arten alle Fundorte. selbst einander ganz nahe gelegene Lokalitå- ten, aufgefiihrt, wodurch nicht allein der Verbreitung der einzelnen Spezies, sondern auch der relativen Håufigkeit derselben, ein Bild 4 HENRIK PRINTZ on erbalten wird. Besonders gute Ausbeute, wesentlich von Protococ- coideen und Confervoideen, ergab sich aus den vielen seichten und ruhigen kleinen Teichen mit stagnierenden oder beinahe stehen- den Gewåssern. Es waren die Ufer derselben mit Moosen und verschiedenen Phanerogamen, z. B. Potamogeton natans, Glyceria fluitans, Alisma Plantago, Comarum palustre, Lysimachia thyrsiflora, u. a., dicht bewachsen, welche, wenn sie sterben, dem Wasser or- ganische stickstoff- und kohlenstoffhaltige Verbindungen zufiihren, die fir diese Mikroflora wertvolle Nåhrstoffe bilden. Hingegen in den an Humussåuren reicheren Waldseen und Simpfen ist das Vorkommen der Conjugaten iiberwiegend gewöhnlich.! Als Ergånzung habe ich eine Reihe von gelegentlichen Beob- achtungen mitgenommen, die ich seit kurzem in meiner algo- logischen Wirksamkeit in den verschiedensten Teilen des Landes habe machen können. In dem systematischen Verzeichnis der Arten habe ich, was die Desmidiaceen betrifft, im wesentlichen W. et G. S. Wesrt, A Monograph of the British Desmidiaceae I—IV (London 1904—- 1912) gefolgt. Ausfiihrlichere Hinweisungen auf Litteratur werden iibrigens in 0. NorpsTEpT, Index Desmidiacearum und Index Des- midiacearum, Supplementum (Lund 1896 und 1908) gefunden. Ferner habe ich fir die Protococcoideen und die folgenden systematischen Gruppen im wesentlichen derselben Aufstellung gefolgt wie die folgenden Arbeiten: I. De-Tonr, Sylloge Algarum, Vol. I (Patavii 1889); K. HIrn, Monogr. und ' Iconogr. der Oedogoniaceen (in Acta Soc. Scient. Fennicæ, Helsingfors 1900); R. CHopar, Algues vertes de la Suisse . 1902); T. E. Hazen, The Ulothric. and Chaetophor. of the .S. (Mem. of Torrey Bot. Club 1902); H. PrinTz, Kristianiatrak- er Protococcoideer (Videnskapsselsk. Skrifter, Kristiania 1914). In den genannten Arbeiten finden sich auch vollståndige Listen itiber die Speciallitteratur. Ich habe es deswegen iber- haupt för unnötig gehalten, weitere Synonyme und Litteratur als fir einige neuere, seit kurzem aufgestellte, nur wenig gekannte und in diesen Werken nicht besprochene Arten anzufåhren. Um mich kurz zu fassen, und um die Ubersicht zu erleich- tern, gebe ich zuerst ein Verzeichnis der Fundorte amtsweise eingeteilt, und spåter werden, bei Angabe von Lokalitåt, die Namen der Ämter von den Ziffern derselben im genannten Ver- zeichnis vertreten. Bei Angabe von Lokalitåt ist gewöhnlich nur das im Verzeichnis gesperrte Wort als Fundort angefiihrt. 1 Fir nåheres iber die Verbreitung der Susswasseralgen im Verhålt- nis zum geologischen Untergrund und zu physikalischen und chemischen Umstånden, wird auf H. PRIN TZz, Kristianiatraktens Protococcoideer hinge- wiesen (Videnskapsselskapets Skrifter, Kristiania 1914. No. 6. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYCG. IN NORWEGEN 5 I. Stavanger Amt. Die Insel Hvitingsø, an feuchten Felsen in der Nåhe des Leuchtturmes. II. Nedenes Amt. Maarvand, Landsee bei Arendal. IHT. Jarlsberg und Larviks Amt. Bei Tønsberg Tønde, in kleinen moorigen Gråben. Die Insel Vasser, bei Tjømø. Bei Fredriksværn, in pflanzenreichen Teichen in der Nåhe der Stadt. Bei Holmestrand, in mehreren kleinen Teichen in der Nåhe der Stadt. Hillestadvand, Landsee in der Nåhe von Holmestrand. IV. Buskeruds Amt. Skotselven, in einem Teiche unweit des Bahnhofs. Vestfossen in Timpeln. Aamot, in einem Teiche in der Nåhe der Eisenbahnstation. Hougsund in einem Teiche in der Nåhe der Eisenbahn- station. Im Kirchspiele Modum bei Kongssagene in einem langsam rinnenden Bache; beim Hofe Fossum in kleinen Teichen und Gråben; bei Haugfos in kleinen Timpeln. In Siumpfen in der Nåhe der Eisenbahnstation Vikesund. Gjeithus, in Teichen in der Nåhe der Eisenbahnstation. V. Akershus Amt. Die folgenden Lokalitåten in der Nåhe von Kristiania: Skokle- faldsvand, Landsee auf Nesodden; Svartkulp, Waldsee; Nord- marken in der Nåhe von »Slagtern< in mehreren kleinen Wald- seen; Vettakollen in Sphagnumtiimpeln; beim Hofe Riis, im Kirchspiele Vestre Aker, in kleinen thonigen Gråben; Besserud- tjern, Bergsee auf Holmenkollen; Gaustad, auf feuchtem Boden, am Ufer eines Baches; Stabæk, in kleinen Teichen nahe der Eisenbahnstation; Tjernsrudtjern, Waldsee im Østre Bærum; Hovedøen, in Teichen; Bygdø, in einer gemauerten Wasser- grube (Cisterne) unweit des »Kongsgaarden<; Fornebotjern; Dæhlivand; Grorud, in kleinen Teichen, in der Nåhe der Eisenbahnstation; Langtjern und Østensjøvand, Landseen im Kirchspiele Østre Aker. Im Kirchspiele Fet an folgenden Lokalitåten: Fetsund, in pålanzenreichen Teichen, in der Nåhe der Eisenbahnstation; Lind 6 HENRIK PRINTZ [1915 tjern; bei den Höfen Gan, Sofsrud, Bye, Nordby, Sørli, Aanrud, Skytterud, Auten, Stensrud, in Teichen und Gråben. Im Kirchspiele Enebak: Bølertjern; bei den Höfen Lange- rud, Ødeby, Rud, Ringstad, Holt, in påølanzenreichen Teichen und Gråben. Drøbak, in Chausseegråben. VI. Kristians Amt. Im Kirchspiele Vestre Gran: die Waldseen Falangstjern und Skirstadtjern; in der Nåhe von Sølvsbjerget in einem Teiche; beim Hofe Grymyr, in Teichen, Tiimpeln, und Båchen; Elvetangen, in einem langsam rinnenden Bache. Im Kirchspiele Vestre Slidre: Fosheim Sanatorium in einem Sumpfe; Grønsend in kleinen Gebirgsseen. VII. Søndre Trondhjems Amt. Graakallen, bei Trondhjem, in einem kleinen Gebirgssee; Fjeldsæter, bei Trondhjem, in pflanzenreichen Teichen; bei der Festung Agdenes in kleinen Sisswassertiimpeln an Felsen am Meeresufer. VIII. Nordre Trondhjems Amt. Die Waldseen Grønningen und Lille Hegsjø i in Snaasen.! Wåhrend eines Aufenthaltes in Kristiania wurde mir die ausgezeichnete algologische Privatbibliothek des Professors Dr. N. Wietr zur Verfiigung gestellt. Fir diese Gefålligkeit und anderen liebenswiirdigen Beistand statte ich ihm meinen besten Dank ab. Desmidiaceae. Gonatozygon Dr Bary G. Brebissonii De Bary. II: Maarvand. V: Nordmarken bei Kristiania, in Torf- siimpfen; Ødeby. Spirotaenia Brfø». S. condensata BrEB. V: Enebak, ziemlich håufig. I Die Kollektionen aus Snaasen sind von Professor Dr. S. ScHmIpT- NIELSEN in Trondhjem gesammelt und mir giåtigst tUberlassen. - S. minuta THur. V: Vettakollen bei Kristiania, in Torfsimpfen. S. parvula Arcu. V: Fornebotjern bei Kristiania. Mesotaenium NÄG. M. macrococceum (Körz.) Roy et BIsseTT. IV: Fossum in Sphagnumtiimpeln. — — Var. micrococeum (Körz.) W. et G. S. WEsr. I: Hvitingsø, massenhaft zwischen Moos an feuchten Felsen. M. ehlamydosporum Dr Bar. I: Hvitingsø, zum ebengenannten gesellt. M. violascens De Baryx. IV: Fossum in Sphagnumtiimpeln. V: Lindtjern. M. Endlicherianum NÄG. IV: Vikesund. VII: Graakallen, auf moorigem Boden am Ufer eines Teiches. M. Kramstai LeMMERrM. VIII: Grønningen. Cylindrocystis MENEGH. C. Brebissonii MENEGH. IT: Maarvand. IV: In der Nåhe der Station Aamot. V: Bøler- tjern; Ringstad, håulig. (. erassa Dr BAry. Verbreitet. I: Hvilingsø, zwischen feuchtem Moos, massen- haft. V: Lindtjern; Bølertjern; Holt. VI: Falangstjern; Skirstad- tjern; Grønsend. C. obesa W. et G. S. Wesrt. V: Vettakollen, in Sphagnumtimpeln. UC. diplospora Lun. VI: Falangstjern, long. cell. 67 wu, lat. 39 wu. VIII: Grønningen. — — Var. major W. Wesrt. VI: Falangstjern. UC. tumida Gav. (Essai Monogr. loe. des Conjugées, Pag. 52, Taf. 1 Fig. 1). V: Lindtjern. Netrium NåÄG. N. Digitus (Enren».) ITz1Gs. et ROTHE. IT: Maarvand. IV: Fossum. V: Vettakollen; Lindtjern; Sofsrud; Skytterud; Bye; Holt. VI: Falangstjern. VII: Fjeldsæter. 8 HENRIK PRINTZ [1915 N. Någelii (Brés.) W. et G. S. West. V: Lindtjern. VIII: Lille Hegsjø. N. oblongum (De Bary) LöTkEM. IT: Maarvand. IV: Skotselven. V: Vettakollen; Lindtjern. VIII: Grønningen. Penium Br». P. Libellula (Fockr) NORDST. Tab moste 1 Frø: Long. cell. 262—298 u, lat. 39—44 u. IV: Vikesund. V: Kinn. VI: Skirstadtjern. VIII: Lille Hegsjø. P. lamellosum Brés». forma in BOrGE; Sisswasser Chloroph. Archang., Pag. 17, Taf. 1, Fjgr 12: VI: Grønsend. P. Navicula Brés. V: Grorud; Sofsrud; Lindtjern. VII: Fjeldsæter, massen- haft auf dem moorigen Boden bei einem Teiche. — — Var. erassum W. et G. S. West forma Tab. nostr. I, Fig. 2. V: Lindtjern. Die hier gefundenen Exemplare sind oben noch abgestutzter als die von West abgezeichneten. == forma in BoraGr Alg. Regnell. Exp. Pag. 74, Taf. I, Fig. 1. VII: Fjeldsæter, nicht selten. P. Jenneri RarrFs. V: Lindtjern, long. 56—59 pm, lat. 15—21u. VIIT: Grønningen. P. truncatum Br». V: Fornebotjern. P. margaritaceum (EHrEN».) BRÉB. IV: Skotselven. V: Bølertjern; Kinn. P. Cylindrus (EHren».) BRÉB. V: Vettakollen. VI: Falangstjern. VII: Fjeldsæter. P. exiguum W. West. V: Svartkulp. P. spirostriolatum Barker. IV: Vikesund. V: Sofsrud, long. cell. 105 u, lat. 21 u. P. polymorphum Perty. V: Holt; Lindtjern. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 9 P. phymatosporum Norpsr. V: Vettakollen; Holt. — Var. pachydermum nov. var. Tab. nostr. I, Fig. 5. Membrana cellulae 2—2,5 w crassa et, quod est speciet pro- prium, per longitudinem subtiliter virgata. konsycell 32-38 um, lat. 1720 pm. V: Ringstad. An Form erinnert diese Varietåt an P. polymorphum PEerTY f.in MaskeLt, Further Notes on Desm. of New Zealand, Pag. 25, Tab. V, Fig. 51. Wegen der Form und Grösse der Zelle halte ich es doch fir das Richtigste, die von mir gefundenen Exem- plare zum P. phymatosporum zu zåhlen. P. adelochondrum Errv. V: Fetsund, ziemlich håufig. P. eucurbitinum BisseTtT. V: Vettakollen; Lindtjern. — — forma minor W. et G. $. WEsrt. VITT: Lille Hegsjø. P. curtum Brés. IV: Vikesund; Gjeithus. — — forma major WILLE. V: Bye. P. rufescens CLEVE. VII: Fjeldsæter. P. minutum (RaLrs) CLeEve. V: Vettakollen. — — Var. erassum W. WEsT. V: Lindtjern. Roya W. et G. S. Wesrt. R. obtusa (Bré».) W. et G. S. West. IV: Fossum. VII: Fjeldsæter. R. cambrica W. et G.S. West forma limnetica W. et G. S. Wesrt, Periodic. of Phytopl. of some Brit. Lakes Pag. 430 Tab. 19. Pre, 106302 VIII: Lille Hegsjø, nicht selten. Closterium NrrzscH. Cl. Cynthia De Nor. VIII: Grønningen. 10 HENRIK PRINTZ [1915 Cl. Archerianum Creve. IV: Vikesund. VII: Fjeldsæter. Cl. didymotocum CornpA. IV: Vikesund. CL. macilentum Bré». IV: Skotselven. VIII: Lille Hegsjø. Cl. angustatum Körz. V: Svartkulp, long. cell. 3805 wu, lat. 35 u, lat. apic. 14 p. Sofsrud. VII: Fjeldsæter, long. cell. 385—405 pu, lat. 17—21 yu. (1. costatum Corp. V: Bølertjern. Cl. regulare Bré». IV: Fossum. V: Bye. CL. striolatum EHren». IV: Fossum. V: Lindtjern; Ringstad. CI. intermedium Rarrs. IV: Vikesund. Cl. Ulna Fockse. IV: Fossum. V: Lindtjern; Bølertjern. CI. juncidum Rarrs. V: Ringstad; Sofsrud. — — Var. elongatum Roy et BIsseTT. Long. cell. ad 560 u; lat. ad 19 u. V: Ringstad, zur typischen Art gesellt. CL Dianae EHRrEN». IV: Vikesund; Kongssagene. CI. parvulum NÄG. IV: Fossum; Vikesund. V: Kinn; Bye, long. cell. ad 112 p, lat. ad 16 u; Nordby; Ødeby. VI: Falangstjern. — — Var. angustum W. et G. $S. West. VI: Skirstadtjern. VIII: Grønningen. Cl. Jenneri Rarrs. V: Sørli. CL. tumidulum GAy. V: Bølertjern. CL. incurvum Brés. IV: Vikesund; Hougsund. V: Nordby; Langerud. Nr. DÅ BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 11 CI. Venus Körz. VMENGan long) cell us vilat/ 1050 VI: I Falangstjern: VIII: Lille Hegsjø. C1. calosporum Witrtr. forma major W. et G. S. Wesrt. VI: Falangstjern, long. cell. 140 wu, lat. 14 u. CI. Leiblenii Körz. IV: Aamot. V: Gan; Sofsrud; Bye; Rud; Ringstad. VI: Grymyr. CI. moniliferum (Bory) ErrENB. IV: Vikesund; Gjeithus. V: Tjernsrudtjern; Bye; Gan; Ødeby; Holt. VI: Falangstjern. (1. Ehrenbergii MENEGH. IV: Fossum. V: Fornebotjern. CI. Malinvernianum Dr Nor. VI: Skirstadtjern, long. cell. 315—321 'u, lat. 48—50 wu. Nicht håufig. CI. acerosum (ScCHRANK) EHRENB. IV: Vestfossen; Hougsund. V: Gan, håufig. CI. lanceolatum Körz. Håufig. IV: Vikesund. V: Gan; Bye; Ringstad. VI: Fa- langstjern; Skirstadtjern. VII: Fjeldsæter. ; CI. Lunula (Mörc.) NITzscH. Håufig. IV: Fossum; Vikesund. V: Aanrud, long. cell. 431—560 u, lat. 58—94 u. CI. Cornu ErrENB». IV: Fossum; Vikesund. V: Bølertjern; Sofsrud. CL. praelongum Bréøs. Var. rectum Lemmeru,, Beitr. 7. Kenntn. PI. Alg: XXVI. VIT: Fjeldsæler. CI. gracile Brés. Ziemlich verbreitet. V: Bye; Sofsrud; Bølertjern; Ringstad. VI: Skirstadtjern. — — Var. tenue (Lemmerm.) W. et G. S. WEsrt. V: Ringstad. CL. attenuatum EHRren». Tab. nostr. I, Fig. 4. Die Abbildungen, bei den verschiedenen Verfassern, des api- calen Zuspitzens dieser Art schienen nicht immer mit der Ori- ginalzeichnung EHrenNBERGS in Die Infusionsthierchen Tab. VI iibereinzustimmen, sei es dass die Bilder ungenau sind, oder 12 HENRIK PRINTZ [1915 dass die Art thatsåchlich eine gewisse Variationsfåhigkeit besitzt. In meiner Tab. I Fig. 4 findet sich eine genau ausgefiihrte Zeichnung des Apex eines der gefundenen Exemplare. IV: Fossum. VI: Skirstadtjern. — — forma Borgei nov. nom. Borce: Beitr. z. Algenfl. v. Schweden, Pag. 16, Tab. 1, Fig. 9. Forma latere ventrali cellularum plus minusve inflato. Long. cell. 525 u, lat. 45 u, lat. apic. 6.5 u. Diese von Borak I. c. zuerst abgebildete und beschriebene Form unterscheidet sich dadurch distinkt von der typischen Art, dass die Bauchseite mehr oder weniger aufgeblasen ist. CL. turgidum EHBEn». V: Rud, nicht håutfig. CI. pronum Bré». V: Fetsund. CI. aeieulare Turren West. IV: Vikesund. C1. Ceratium Prerrty. V: Skytterud. Cl. acutum (LYnGB.) BREB. Tab. nostr. I, Fig. 5. IV: Fossum; Kongssagene; Vikesund. V: Skytterud; Bye. Long. zygosp. 32 wu, lat. 18 wu; von der Seite gesehen völlig elliptisch. — — Var. Linea (Perry) W. et G. S. West. IV: Vikesund. V: Skytterud. Zu dem ebengenannten gesellt. CL. lineatum EHRrREn». IV: Kongssagene. V: Gan. CL. Ralfsii Brés. IV: Haugfos. (1. decorum Bré». IV: Vikesund. V: Lindtjern; Bye. CL. Kiitzingii BrEB. IV: Fossum; Haugfos. V: Bye, long. cell. ad 525 yp, lat. ad. 24 pm, lat apic. 3,5 u, håufig. VIII: Lille Hegsjø. — — Var. vittatum Nonrpsr. V: Bølertjern. C1. rostratum EHrRrENn». Nicht selten. IV: Vikesund. V: Bye; Holt: VI: Grymyr. «Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYCG. IN NORWEGEN 15 Cl. setaceum EHRENB. IV: Gjeithus. V: Fornebotjern; Nordmarken; Bølertjern; Bye. Docidium Bré». D. Baculum Brés. V: Svartkulp; Bye; Lindtjern; Bølertjern, long. cell. 226 u, lat. 13,5 u. D. undulatum Bai. V: Fornebotjern. Pleurotaenium NåÄiG. P. coronatum (Bré».) RABENH. V: Sofsrud, long. cell. 595 u, lat. 61 wu; Langerud; Holt. — — Var. nodulosum (Bré».) W. West. V: Sofsrud; Bye. P. truneatum (Brés.) NÄG. V: Sofsrud, long. cell. 560 u, lat. max. 78 pu, håufig; Bye; Nordby. « P. Ehrenbergii (Bré»s.) De Bar. V: Ringstad; Holt. P. Trabecula (EHren».) NÄG. IV: Vikesund; Skoltselven. V: Bye; Ødeby. VI: Sølvsberget. — — Var. rectum (Derp.) W. et G. S. WEst. V: Lindtjern. P. nodosum (Bait.) Lun. V: Lindtjern. Tetmemorus RaALFs. T. Brebissonii (MeneGH.) RALFS. IV: Vikesund. T. granulatus (BRÉB.) RALFS. IV: Gjeithus. V: Svartkulp. VII: Fjeldsæter, håulfig. — — Var. attenuatus W. West. Tab. nostr. I, Fig. 6. Long. cell. 296 u, lat. 388 u. V: Svartkulp, selten. Die gefundenen Exemplare zeichneten sich, wie es sich aus den Abbildungen herausstellt, durch stark verdickte apicale Membranen aus. 14 HENRIK PRINTZ [1915 T. laevis Körz.) RALFS. IV: Gjeithus. V: Lindtjern. T. minutus Dr Bary. V: Vettakollen, nicht selten. Euastrum Enrene. E. ventricosum Lun. IV: Vikesund. E. pinnatum Racrs. IV: Fossum. V: Lindtjern. VI: Sølvsberget. E. oblongum (GREV.) RALFS. IV: Gjeithus. V: Langerud. VI: Falangstjern; Skirstadtjern. E. Didelta (Turp.) RALFSs. V: Grorud. E. affine Racrs. V: Østensjøvand; Fornebotjern. — — Var. privum nov. var. Mabynoste TF kor Ab specie typica differt, superficie cellularum protuberantibus carente. Long cell. 102 pm, lat. 52 pu. VII: Fjeldsæter. E. inerme (RacLFs.) Lun. V: Svartkulp. — KOMEN Tab. nostr. I, Fig. 8. Forma membrana loborum multum crassata ab specie typica differt. Loug. cell. 49 u, lat. 32 u, lat. isthmi 6,7 u. V: Bølertjern. E. ansatum Rars. IV: Vikesund. V: Svartkulp; Bølertjern. — — forma intermedia SCHMIDLE, Beitr. z. Algenfl. d. Rheineb. u. d. Schwarzw. Pag. 80, Tabakkggls: IV: Aamot. VII: Fjeldsæter. E. insigne HAss. V: Bølertjern. E. rostratum Racrs. IV: Gjeithus. VIII: Grønningen; Lille Hegsjø. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 15 E. bidendatum NÄc. IV: Vikesund. V: Lindtjern; Sofsrud; Bølertjern. VI: Falangstjern, håufig. VIII: Lille Hegsjø, håufig. E. pictum Børsa. forma in West, British Desm. II, Tab. XXXVIIL Fig. 2. VIII: Grønningen. E, divariceatum Lun. IV: Kongssagene. E. dubium NåÄc. IV: Vikesund. E. erosum Lun. Long cell. 29 u, lat. 19 u. VI: Falangstjern. E. pulchellum Brés. V: Lindtjern. VIII: Grønningen, selten. E. elegans (Brés.) Kårz. Weit verbreitet. IV: Vikesund; Fossum. V: Nordmarken; Ringstad; Bølertjern. VI: Falangstjern. VII: Fjeldsæter. VII: Grønningen; Lille Hegsjø. mn JOLLA: Tab. nostr. I, Fig. 9. VIII: Grønningen. Im See Grønningen kommt nicht selten, zur typischen Arl gesellt, eine stark abgerundete Form vor, an der die Verdickung der Membrane ganz oder beinahe gånzlich fehlt. Eine åhnliche Form ist auch von WEesrT, Brit. Desm. Tab. 38, Fig. 20, abgebildet. — — Var. Novae Semljae Witre. V: Bølertjern. VII: Fjeldsæter, zur typischen Form gesellt. E. binale (Ture) EHrenB». IV: Aamot. V: Bølertjern, long. cell. vulgo 14—17 wu. VII: Fjeldsæter. VIII: Grønningen. ==" drue See INNE V: Svartkulp. — — forma hians West. IT: Maarvand. V: Bølertjern; Ringstad, long. cell. 15 u, lan sa — — forma Gutwinskit SCHMIDLE. V: Holt. VIII: Lille Hegsjø, long cell. 25 u, lat. 20 u. E. dentieulatum (Kircnn.) Gav. II: Maarvand. IV: Vikesund. V: Svartkulp; Sørli; Stensrud. VII: Fjeldsæter. 16 HENRIK PRINTZ [1915 E. pectinatum Bré». IV: Vikesund; Fossum. V: Ringstad. — — Var. braehylobum WIirTTr. V: Svartkulp, sehr håutfig. Die Exemplare durchgehend grösser als die von West angefiihrten Masse. Long. cell. cire. 72 wu, pollob. 33 yo, lat. isthmi 16 u. — — Var. inevolutum W. et G. S. WEsT. II: Maarvand, long. cell. 56 ø, lat. 34 u. . V: Bølertjern. VII: Fjeldsæter. Die Individuen aus Maarvand und Bølertjern. die ich beob- achtet habe, stimmen an Form sowohl als an Grösse mit den Abbildungen Wests genau iiberein. In den Teichen in der Nåhe von Fjeldsæter, habe ich hingegen selten eine Form von durch- schnittlich geringerer Grösse, nåmlich 4233 u, beobachtet. — — Var. depauperatum Jaco»s. Aperc. system. et critique sur Desm. Danemark. Pag. 189, Bab Frg 13: V: Fornebotjern, nicht håulig. E. verrucosum EHRreNnB. IV: Kongssagene; Fossum. V: Riis, massenhaft; Ringstad. VI: Skirstadtjern. — — Var. reductum Nonrpsrt. IV: Fossum. — — Var. eoaretatum Drep. IV: Fossum. — — Var. alatum WoLLe. V: Ringstad. E. insulare (WirTr.) Roy. V: Bølertjern; Ringstad. VI: Falangstjern. VII: Fjeld- sæter. VIII: Grønningen. E. sublobatum Brf». IV: Vikesund. V: Vettakollen. VII: Fjeldsæter. E. subamoenum SCHMIDLE, Alg. Geb. Oberrheins Pag. 552, Tab. 28, Fig. 14. HI: Aamot. VI: Fosheim. Micrasterias AG: M. pinnatifida (Körz.) RaLFs. Tab: nostr 1: Frg 10. V: Lindtjern; Bye, long. cell. 80 pø, lat. 72 u. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYG. IN NORWEGEN 17 M. trunceata (Corpa) BRÉB. Tab. nostr. I, Fig. 11. Long. cell. 124—128 p, lat. 105—111 yu. V: Bølertjern. VI: Skirstadtjern; Grymyr. In den Individuen aus Bølertjern, die ich beobachtet habe, waren die Polarloben aufgeblasener als gewöhnlich bei dieser Art. Die Oberflåche war fein punktirt. — — Var. Bahusiensis WITTR. Tab. nostr. I, Fig. 12. Long. cell. 115 wu, lat. 105 up, lat. isthmi 21 ø, lat. lob. pol. 70 u. Selten. VI: Skirstadtjern, zur typischen Form gesellt. M. papillifera Bré». VI: Skirstadtjern; Falangstjern. VII: Fjeldsæter. M. rotata (GREV.) RALFS. IV: Fossum. V: Sørli; Bye; Holt. M. denticulata Brés. II: Maarvand. IV: Fossum. VIII: Grønningen. — — Var. angulosa (HantzscH) W. et G. S. West. VIIT: Grønningen. — — Var. notata Norpsr. VI: Skirstadtjern. — — Var. angusto-sinuata Gav. Tab. nostr. I, Fig. 13. Long. cell. 245 mu, lat. 175 pi; lat. isthmi 35 u; lat. lob. pol. 51 u. Bei den gefundenen Individuen waren die Polarloben nur wenig tief eingeschnitten. Die Einschnitte waren nur 35 yu tief, wåhrend sie bei dieser Art gewöhnlich doppelt so tief sind. V: Svartkulp. M. Thomasiana ARcH. IV: Vikesund. V: Sofsrud, long. cell. 267 wu, lat. 192 wu. Die Art nåhert sich an Grösse der forma major WEsTt an. M. radiata Hass. 0 IV: Fossum; Vikesund. VI: Sølvsberget; Falangstjern; Skirstadtjern; Fosheim. VII: Fjeldsæter, nicht selten. M. Crux-melitensis (EHren».) Hass. IIT: Holmestrand, long. cell. 122 u, lat. 110 ø. V: Bye, long. cell. 112 ø, lat. 85 wu; Gan, long. cell. ad 130 u; Holt. VI: Falangstjern. 2 18 HENRIK PRINTZ [1915 Cosmarium Corp. C. Scenedesmus Deer. Var. intermedium Gurw., Flora alg. agri Leopol. Pag. 46, Taf. I, Fig. 28. VI: Skirstadtjern. C. obsoletum (HanTzSscH) REINSCH. IV: Skotselven. V: Bølertjern. C. medioserobieulatum W. West Var. inflatum nov. var. Tab. nostr. II, Fig. 17—18. Semicellulis leviter angulate ellipsoideis cum angulis late rotun- datis non crassatis, et ad polos versus late rotundatis. Isthmo lato et sinu amplissimo, altitudine exiqua. Membrana pro rata crassiore et granulata. Chromatophoro pyrenoidibus binis instructo. Long. cell. 66—69 u, lat. 55—59 p, lat. isthmi 40 u. VI: Skirstadtjern. Diese Varietåt erinnert an Form sehr an das C. medioserobi- culatum var. egranulatum Gurw., unterscheidet sich aber von demselben durch ihre Grösse sowohl als auch durch die körnige (granulirte) Membrane, durch den weiten und sich nur wenig ein- schneidenden Sinus, und durch die aufgeblasenen Halbzellen. C. Lundelli Deer. V: Bølertjern; Langerud. — — Var. ellipticum W. Wesr. V: Sofsrud. — — Var. corruptum (Turn.) W. et G. S. WEsrt. V: Sofsrud. C. pachydermum Lun». forma intermedia MASk., Furth. Notes New Zealand Desm. Pag. 15, Tab. 2, Fig. 18. VI: Skirstadtjern. — — Var. Sehmidlei nov. nom. ScHMIDLE, Beitr. Alp. Algenfl. Pag. 19, Tab. XV, Fig. 17. Tab. nostr. II, Fig. 14—15. Die abgebildete Varietåt ist zweifellos mit dem von SCHMIDLE l. €. beschriebenen und abgebildeten Cosmarium identisch, mit dem sie auch an Grösse völlig bereinstimmt. Die Zellen zeichnen sich vor allem durch die eigentiimlichen verdickten Membranen an der Vorder- und der Riickseite sowohl als am Apex aus. Die Membrane ist fein punktirt. Ich bin nicht ganz sicher, ob diese Varietåt wirklich zu dem G. pachydermum gerechnet werden darf. Sie ist auch an Form der Zelle etwas abweichend. Long. cell. 72 u, lat. 48 pm, lat. isthmi 16 pm, crass. 34 pm. V: Lindtjern. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 19 — — Var. majus nov. var. Tab. nostr. II, Fig. 16. Cellulis ad similittudinem rectagonorum propius accedentibus quam in forma typica, superne late rotundalis. Ghromatophoro pyrenoidibus binis praedito. Long. cell. 112 pm, lat. 83 u, crass. 38 u. V: Ringstad. Die Varietåt erinnert an Form sehr an das C. pachydermum 8 minus Norpst., Norges Desm. Pag. 18, Fig. 7, aber die Zellen sind abgerundeter mit weniger hervortretenden Ecken. C. subpachydermum ScCHMIDLE, Beitr. Alg. Schwarzwald. Pag. 105, Tab. 5, Fig. 14—18. Tab. nostr. II, Fig. 29. Long. cell. 32—35 pm, lat. 25—27 u, lat. isthmi 8 wu. IT: Maarvand. V: Bølertjern. WC. elliptictum Deep. Desmid. subalp. Pag. 115 (19). Tab. 8, Fig. 11—13. VI: Skirstadtjern. UC. perforatum Lun». V: Bølertjern. C. ocellatum Eicnc. et Gurw. VIII: Lille Hegsjø. — — Var. inerassatum W. et G. S. Wesrt. II: Maarvand. C. undulatum Cora. III: Holmestrand. IV: Vikesund. V: Auten. — — Var. minutum WITTR. V: Svartkulp, long. cell. 21,5 u, lat. 18,7 u, selten. — — Var. erenulåtum (NåG.) WITTR. V: Stabæk; Bye. VI: Skirstadtjern. C. subundulatum Wicce. VI: Skirstadtjern. C. Cuecumis (Corpa) RALFS. V: Nordmarken. VI: Skirstadtjern. — — Var. helveticum Nornsr. VI: Falangstjern, long. cell. 40 w, lat. 28 u. C. Subeueumis ScHMIDLE. V: Langerud. VI: Sølvsberget; Falangstjern, long. cell. 56 pm, lat. 37 pm, lat. isthmi 18 yu. C. Phaseolus Bré». IV: Kongssagene. 20 HENRIK PRINTZ [1915 — — Var. elevatum Nornsr. V: Bølertjern. VIII: Lille Hegsjø. C. tumidum Lun. V: Bølertjern. C. bioeulatum Brés. IV: Aamot. V: Bølertjern. — — forma depressa SCHAARSCHM. V: Sofsrud. — — Var. hians W. et G. S. WEst. V: Grorud. VII: Fjeldsæter. VIII: Grønningen. — — Var. concavum nov. var. Tab. nostr. II, Fig. 21—22. Cellula parva, aeque longa ac lata. Ab forma typica differt semicellulis superne concavis, sinu aequaliter lato, angusto, extrorsum ampliore. Die Form der Halbzellen erinnert sehr an die Var. hians WEsT, unterscheidet sich aber von derselben durch ihre glatte Membrane sowohl als durch ihren engen, durchaus gleich breiten Sinus, der sich bei der Var. hians weiter öffnet. Die Halbzellen erinnern auch sehr an das C. pseudobioculatum GuTw, sind aber enger und unterscheiden sich dadurch bestimmt, dass sich in jeder Halb- zelle nur ein Pyrenoid findet. Long. et. lat. cell. 12,5 u. V: Langerud, nicht gewöhnlich. C. tenue Arc. IV: Vikesund. V: Stabæk; Gan; Bølertjern. C. tinetum Rarrs. VIIT: Grønningen. C. Bicardia REINScH, ee ad alg. et fung. Pag. 83, Tab. 16, me 15. : Svartkulp. C. ra KIRCHN. Tabs nostr I, Fig) 267228 VIE Aasen long. cell. 40—41 u, lat. 29—30 u. . Jacobsenii (Roy) W. et G. S. West. Vi Bleed — — Var. ellipsoideum (Ecrv.) W. et G. S. West. V: Grorud; Gan; Ringstad. VI: Skirstadtjern. OTTA. Tab nostr IM Big 2325: Semicellulis pro latitudine longioribus, sinu angustiore aequa- bili latitudine, distincta. Long. cell. 17 u; lat. 11,56; lat. isthmi 4,5 u. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 21 Diese Form steht der von West, Brit. Desm. Pag. 173, Tab. 61, Fig. 33 abgebildeten und beschriebenen sehr nahe, unter- scheidet sich aber von derselben durch verhåltnismåssig långere Zellen und engeren Sinus. V: Gan, massenhaft. — — Var. Gartanense W. et G. S. West. V: Lindtjern; Bølertjern. UC. tetrachondrum Lun». IV: Fossum. V: Ødeby. VI: Falangstjern. — — Var. Nordstedtii nov. var. Tab. nostr. II, Fig. 39. Semicellulis acutioribus et plerumque aliquantulo latioribus quam t forma typica, et insuper in quoque angulo granulis singulis Pk Long. cell. 17—19 u; lat. 22—24 yu. NORrDSTEDT hat friher in seiner Arbeit »Bidrag till kånned. om sydl. Norges Desmid.» Pag. 17 eine Varietåt angezeigt, die der Var. Nordstedtii jedenfalls ziemlich nahe zu stehen scheint. Er bemerkt, zum Beispiel, dass man in den Råndern Andeutungen kleiner Anhöhen auf der Zellenmembrane spiren kann. Durch diese Granulation erinnert die Varietåt an das GC. pseudotaxi- chondrum NorpsrTt., wåhrend sie an Form und Grösse der Zellen iilbrigens mit dem G. tetrachondrum Lunp. tbereinstimmit. VI: Falangstjern, zur typischen Art gesellt. UC. depressum (NÄG.) Lunn. V: Gan. VI: Falangstjern. UC. subquadrans W. et G. S. West. VI: Falangstjern, nicht håufig. C. Hammeri Renscn. IV: Vikesund. V: Svartkulp. C. trilobulatum Rernscn. VII: Fjeldsæter. VIII: Lille Hegsjø, sellen. — — Var. excavatum EIcuLer et GUurw. Spec. alg. nov. Pag. 165, Tab. 4, Fig. 8. Tab. nostr. II, Fig. 43. Long. cell. 22—925 u; lat. isthmi 4,5:5—5 u. V: Fetsund. — — Var. retusum Gurw. Flora alg. agri Leopol. Pag. 42, Tab. 1, Fig. 16. Tab. nostr. II, Fig. 40—41. Long. cell. 21 ø, lat .16 mw; lat. apic. 9 u, lat. isthmi 3,5 u. V: Bølertjern. wD | HENRIK PRINTZ [1915 — — Var. depressum nov. var. Tab. nostr. II, Fig. 42. Gellulis brevioribus, pro longitudine lattoribus differt. Long. cell. 16 u, lat. 144; lat. isthmi 3,5—4 ø, lat. apic. 9,8 u. V: Fetsund, ziemlich håufig. C. emarginulum (PerTyY) RABENH. VIII: Lille Hegsjø. C. subimpressulum Bore, Silsswasser-chloroph. Archangel, Pag. 27, Tab. II, Fig. 27. Long. cell. 35—37 u, lat. 25—27 yu. Die Exemplare durchgehend grösser als die von BOraGE auf- gebenen Masse. UC. granatum Bré»p. Sehr verbreitet, besonders in Sphagnumtimpeln. Die Art ist sehr polymorph. IV: Vikesund; Fossum. V: Tjernsrudtjern; Gan; Lange- rud. VI: Falangstjern; Skirstadtjern. VIII: Lille Hegsjø. — — Var. trigonium nov. var. Tab. nostr. II, Fig. 44. Lateribus rectis prorsus convergentibus, angulis acutis vel subacute rotundatis, apice rotundato. Long. 38—42 mø, lat. 26—28 u, lat. isthmi 8,2 u. V: Fetsund, nicht selten. — — Var. Subgranatum Norpsr. V: Fetsund; Lindtjern; Ødeby. C. subtumidum Norpsr. IV: Aamot; Fossum. V: Lindtjern. VI: Falangstjern; Skirstadtjern. — — Var. Klebsii (Gurw.) W. et G. S. West. VI: Falangstjern. C. pseudogranatum Norpsrt. forma minor NORDST. Desmid. Brasil. Pag. 211 (Separatabdruck Pag. 173) Tab. 3, Fig. 27. V: Fetsund. UC. galeritum Norpsr. VI: Skirstadtjern, selten. UC. pseudonitidulum Norpsr. III: Holmestrand. C. nitidulum Dr Nor. VI: Skirstadtjern. Nr. 2) BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYG. IN NORWEGEN | | | 99 C. pyramidatum Bré». IV: Fossum. V: Bølertjern. VI: Skirstadtjern. (". pseudopyramidatum Lun. VI: Skirstadtjern, long. cell. ad 52 wu, lat. ad 54 u, lat isthmi 11 u. (. exornatum nov. sp. Tab. nostr. II, Fig. 30. Cellulis longioribus quam latis, longitudine circiter una et dimidia pro latitudine, in circuitu ellipsoideis, ad polos late ro- tundaitis. Sinu operto altiore, introrsum paullo ampliato. Semicellulis inflatis, semiellipsotdeis, angulis rotundatis, apice late et aequaliter rotundato. Membrana cellulae subtiliter punctata, area centrali utriusque semicellulae circulo ex fere 9 vel 13 granulis composito ornata. Membrana in apice paulum crassata. Cellulis a vertice visis ellipsoideis. Chromatophoro in utraque semicellula pyrenoidibus singulis praedito. Long. cell. 38—40 u, lat. 24—25 u. II: Maarvand. An Form erinnert diese Art elwas an C. pyramidatum BrÉ». und an GC. pseudopyramidatum Lunp., unterscheidet sich aber dadurch deutlich, dass die Seiten der Halbzellen konvexer (auf- geblasener), nicht so stark konvergirend, und am Apex breit abgerundet mit verdickter Membrane versehen sind. C. eymatopleurum Norpst. VI: Falangstjern. C. obtusatum ScHwIDLE. V: Fetsund; Gan; Bye; Auten. UC. tetragonum (NÄG.) ÅRCH. VI: Skirstadtjern. C. venustum (Bré»B.) ARCH. IV: Fossum. V: Fetsund. VII: Fjeldsæter. — — forma minor WILLE. V: Nordmarken, long. cell. 19 u, lat. 16 u, lat. isthmi 5,8 u. C. notabile Bre». V: Lindtjern. VI: Skirstadtjern. — — forma minor WILLE. V: Svartkulp. VI: Grymyr, long. cell. 28, lat. 20 mu. C. minutum Derr. Desmid. subalp. Pag. 9, Tab. 7, Fig. 37—39. IV: Gjeithus. VI: Skirstadtjern. C. moniliforme (Turp.) RALFs. VIII: Grønningen. 24 HENRIK PRINTZ [1915 — — forma panduriformis HEIMERL. VIII: Grønningen. UC. eonnatum BrÉ». Tab. nostr. III, Fig. 50. V: Fetsund. VI: Falangstjern, mit Utricularia vulgaris, long. cell. 72 u, lat. 52 u, lat. isthmi 41 u; nicht selten. C. pseudaretoum Norpst. V: Vettakollen; Skytterud. — — forma in Wesrt, British Desm. III, Pl. LXVIIH, Fig. 15. VI: Falangstjern. C. Novae Semljae Witre. VIII: Grønningen. C. Regnesii ReInscu. V: Nordmarken. VIII: Grønningen. — — Var. montanum SCHMIDLE. Tab. nostr. III, Fig. 61—62. V: Ringstad, sehr håufig, long. cell. 11—12 pm, lat. 10,5—11 yu. C. subreetangulare Gurw. Var. ornatissimum Gurw. Nonnull. alg. Pag. 50, Tab. 6, Fig. 32. VIII: Grønningen. UC. obliquum Norpsr. V: Lindtjern, nicht selten. forma major NORpbsT. Tab. nostr. III, Fig. 53—55. Long. cell. 22—95 u, lat. 20—21 p, lat. isthmi 14 u. V: Lindtjern, ziemlich håufig. C(. Norimbergense REINScH. Long. cell. 21 p, lat. 13 u. II: Maarvand. V: Svartkulp. VIII: Lille Hegsjø. C. repandum Norpsrt. Var. retusum nov. var. Tab. nostr. II, Fig. 35—38. Sinu lineari alto, omnino clauso, introrsum non ampliato; isthmo angustiore, angulis magis protractis, apice magis inflato, membrana levi et tenui, pyrenoidibus in utraque semicellula singulis. Long. cell. 19—21,5 ø, lat. 165—17,9 p, lat. isthmi 4,9 ø. V: Fetsund, sehr håufig. C. rectangulare GRUN. IV: Fossum. VI: Grymyr. 9) OT Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYG. IN NORWEGEN C. quadratum RacrFs. V: Nordby, long. cell. 59 u, lat. 35 øu, lat. isthmi 18 u, ziemlich håufig. V: Langerud. VI: Falangstjern. — — forma Willei W. et G. S. West. Tab. nostr. III, Fig. 60. Long. cell. 52—57 pw, lat. 31—33 u. VIIT: Lille Hegsjø, selten. C. Debaryi Arcn. Nicht håufig. V: Gan; Sofsrud. VIII: Lille Hegsjø. C. turgidum Brés. in RarFs, Brit. Desmid. Pag. 110, Tab. 352, Fig. 8. Long. cell. 230u, lat. 95u. VI: Falangstjern. C. exiguum ÅRrcH. IV: Aamot. V: Lindtjern. C. geometricum W. et G. S. West, Var. latum nov. var. Tab. nostr. II, Fig. 34. Semicellulis pro portione latioribus et magis rhomboideis, isthmo aliquanto latiore, ab forma typica differt. kong cell: 8—9 u, lat! 9—10 pu- VII: Fjeldsæter. C. sphagnicolum W. et G. S. Wesrt. V: Vettakollen. VI: Skirstadtjern. C. truneatelluam Pertv. V: Tjernsrudtjern. UC. pygmæum ARcH. V: Bye. VIII: Grønningen, long. cell. 11,3—12 u, lat. 9,5—9,8 te. C. Sinostegos ScHaaRscHM. Var. obtusius Gurw. Long. cell. 13,2 w, lat. 15 u. VI: Skirstadtjern, selten. (. pseudoprotuberans Krrcun. Var. trapezoedricum nov. var. Tab. nostr. II, Fig. 381—33. Cellulis longioribus quam latis, longitudine circiter una et dimidia pro latitudine. Semicellulis trapezoedricis, margine superiore latere latissimo, apicem satis latum, recte sectum vel leviter rotun- datum, formante. Sinu lineari per totam longitudinem aequaliter lato, angustissimo, plerumque clauso et introrsum leviter turgido. Semicellulis a latere visis subcircularibus, a vertice visis late ellip- soideis. Pyrenoidibus in utraque semicellula singulis. Long. cell. 16 mu, lat. 11 «i, lat. isthmi 3 øv, crass. S—9 u. 26 HENRIK PRINTZ [1915 An Form der Halbzellen erinnert die Varietåt sehr an die Var. alpinum Raci». Nonnull. Desm. Polon. Pag. 85, Tab. 10, Fig. 11. Die Halbzellen der Var. trapezoedricum sind aber lån- ger im Verhåltnis zur Breite; sie haben ausserdem den Apex rechter abgeschnitten, und der Sinus ist ungefåhr ganz verschlossen. VII: Fjeldsæter. (". sexangulare Lunn. ITT: Holmestrand. C. abbreviatum Rac1s. IV: Vikesund. VI: Falangstjern. C. impressulum Eurv. Long. cell. 235—26 u, lat. 18—20,5 u. VI: Falangstjern; Skirstadtjern. UC. Regnellii Witre. V: Gan; Sofsrud; Langerud; Ødeby. C. Meneghinii Brés. IV: Fossum. V: Langerud. VI: Falangstjern. VII : Fjeldsæter. — — forma latiuseula JACOBS. V: Langerud, zur typischen Form gesellt. UC. angulosum Brf». V: Gan; Bye. VIII: Lille Hegsjø. — — Var. eoneinnum (RaBEenH.) W. et G. S. West. Tab. nostr. III, Fig. 56—357. V: Bye. VIII: Grønningen, long. cell. 11—12u, lat. 9—9,5 0, lat. isthmi 3,1 wu. UC. diffieile Lörkrm. IV: Skotselven. V: Gan, long. cell. 27 ø, lat. 19 u. UC. laeve RABENH. IV: Gjeithus. V: Fornebotjern; Gan; Ødeby. VI: Falangs- tjern; Skirstadtjern. — — Var. oetangulare (WiLLe) W. et G. S. Wesrt. V: Sofsrud, long. cell. 20—22 u, lat. 14—17 yu. Var. septentrionale Witre. V: Bye. C. Cuecurbita Brée. V: Lindtjern, håufig; Bye. — formamøajor Wet GA SJVEST: Long. cell. 59 u, lat. 32 u. IT: Maarvand. Nr. 2| BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN — 27 me jormadlatiorå NAC GIS. West: V: Lindtjern. C. Gutwinskii nov. nom. Cosmarium sp.in GUTWINSKI, Flora alg. agri Leopol. Pag. 39, maby 1 F10 9. Tab. nostr. II, Fig. 19—20. Dieser friher von GUTWINSKr 1. c. beschriebenen Art habe ich nur ein einziges Exemplar gefunden. Das Exemplar stimmt, wie es aus der Figur hervorgeht, mit den Zeichnungen und der Diagnose GUTWINSKI'S genau iiberein. Der Chromatophor war mit zwei Pyrenoiden in jeder Halb- zelle versehen. Long. cell. 56 u, lat. 29u, crass. 24 u, lat. isthmi 20 u. IV: Kongssagene. C. Palangula Bré». Ne Bye: UC. turgidum Bré». VI: Skirstadtjern. UC. gonioides W. et G. S. Wesrt. VIT: Fjeldsæter. C. oblongum BENNETT. VI: Falangstjern. (. Capitulum Rov et BIsset. IV: Kongssagene. UC. qudratulum (Gay) De Tonr forma Tab. nostr. III, Fig. 58—59. Cellulis longioribus et pro longiludine angustioribus, apice recle secto. Long. cell. 15—16 u, lat. 11—12 u-. C. subdanicum Wesr. V: Gan. VIII: Grønningen, ziemlich håufig. C. intermedium Derr. IV: Vikesund. V: Falangstjern, long. cell. 82 u, lat. 63 u, lat. isthmi 18 vw. VIH: Lille Hegsjø. (. excavatum Norpsr. IV: Vikesund. UC. bisphaericum nov. sp. Tab. nostr. III, Fig. 51—52. Cellulis duplo longioribus quam latis; sinu magna latitudine, sed altitudine exiqua, introrsum leviter rotundato. Semicellulis forma exacte globosa, crebris verrucis rotundatis instructis, in cireulos aequabiles et congruentes dispositis. Margine plerumque 18 vel 20 28 HENRIK PRINTZ (1915 verrucis ornato. Å vertice visa cellula globosa. Isthmo lato. Chro- matophoro axili pyrenoide centrali instructo. Long. cell. 45—47 wu, lat. 24—25 wu, lat. isthmi 11 u. II: Maarvand. V: Svartkulp. Diese Art unterscheidet sich von C. orbiculatum RatFfs, dem sie iibrigens an Form der Zelle åhnlich ist, durch den breiteren und offneren Sinus sowohl als durch die abgerundeteren, eben- måssig konzentrisch angeordneten Warzen, die auch in grösserer Anzahl vorkommen. Durch die Form des Sinus erinnert die Art etwas an das C. isthmium W. West, unterscheidet sich aber deutlich von demselben durch die Kugelgestalt der Halbzellen. C. praegrande Lun. V: Vettakollen; Svartkulp. C. ornatum Racrs. II: Maarvand, håufig. IV: Fossum. V: Bølertjern, long. cell. 32 mu, lat. 34 u, lat. isthmi 10,5 u. C. dentiferum Corp. V: Sofsrud. C. reniforme (RaLFSs) ÅRCH. IV: Skotselven. V: Ødeby. VI: Skirstadtjern. VIII: Grøn- ningen. — — Var. compressum NOorpsT. V: Sofsrud. UC. Logiense BIsseTT. V: Ødeby. C. Portianum Arc. V: Bølertjern, long. cell. 34—37 u. lat. 25 u, lat. isthmi 10,5 u; Sofsrud. VII: Fjeldsæter. (. orthostichum Lun». IV: Fossum. V: Ødeby. — — Var. eompactum W. et G. S. West. VI: Falangstjern. UC. sphalerostictum Norpsr. V: Lindtjern. (. protractum (NicG.) De BAary. VI: Falangstjern, long. cell. 41 u, lat. 40 mv, lat. apie. 18 u. UC. Corbula BRrE». VI: Skirstadtjern, selten; long. cell. 55 u, lat. 33 u. C. Sportella Brés. VI: Falangstjern; Grymyr. VIII: Lille Hegsjø. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 29 C. vexatum W. Wesrt. IV: Fossum. V: Gan; Skytterud; Ødeby. C. Turpinii Bré». IV: Vikesund. V: Fetsund. VI: Falangstjern; Grymyr. — — Var. eximium W. et G. S. West. IV: Falangstjern, zerstreut zum soebengenannten gesellt. Pong, cell. 59—77 p, lat. 50—70 p, lat. isthmt 15—18 gu. C. præmorsum Brés. IV: Kongssagene. C. margaritiferum MenkecGH. IV: Aamot; Skotselven. V: Fornebotjern; Svartkulp. VII: Fjeldsæter. C. fureatospermum W. et G. S. West. II: Maarvand. V: Ødeby, ziemlich selten. C. punctulatum Brés. IV: Aamot. V: Fetsund; Sofsrud; Langerud; Bølertjern. VI: Skirstadtjern; Falangstjern. — — Var. subpunetulatum (Norpst,) BØRrG. V: Nordby. VI: Falangstjern. VIII: Grønningen. C. quinarium Lun». V: «Tjernsrudtjern; Langtjern, nicht håufig. C. humile (Gay) NORDST. IV: Fossum. V: Gan; Sofsrud. VI: Falangstjern. VIII: Lille Hegsjø. — — Var. striatum (Borpr) ScHMmIDLE. V: Vettakollen; Ringstad. — — Var. daniceum (BØrc.) ScHMIDLE. V: Gan. VI: Skirstadtjern. VIII: Lille Hegsjø. — — Var. glabrum Gurtw. V: Bye. C. Blyttii Wicce. II: Maarvand. IV: Vikesund. V: Bye; Sofsrud. VI: Grymyr. VIIT: Grønningen. | — — Var. Novae Sylvae W. et G. S. WEsTt. V: Lindtjern. VI: Skirstadtjern. C. lobulatum ScHMIDLE, Beitr. Alg. Schwarzwald. Pag. 104, Tab. 5, Fig. 19—21. IV: Gjeithus. UC. sexnotatum GuTw. VI: Falangstjern. 30 HENRIK PRINTZ [1915 — — Var. tristriatum (LörTkem.) SCHMIDLE. Tab. nostr. II, Fig. 47. Long. cell. 18—27 pø, lat. 15—24 p, lat. isthmi 5,2—6,3 ø, lat. apic. 12—14,5. Nicht håufig. V: Lindtjern. VI: Falangstjern. VII: Fjeldsæter. C. suberenatum HANTZScH. IV: Vikesund. V: Bygdø, massenhaft in einer Cisterne, ungefåhr in Reinkultur. VI: Falangstjern. VIII: Grønningen. C. subprotumidum Norpsr. IV: Fossum. ES FROVPE NN in W. et G. S. West Brit. Desm. P1. 86, Fig. 22. V: Fetsund, håufig. UC. Boeckii Wicce. IV: Kongssagene. V: Sofsrud. C. ealceareum WITTR. IV: Gjeithus. VIII: Grønningen. C. formosulum Horr. IV: Fossum. V: Bølertjern. VIII: Lille Hegsjø. C. binum Norpsr. Å V: Bølertjern, long. cell. 55—59 mu, lat. 48—46 yu. C. retusum (PErtTy) RABENH. IV: Vikesund. C. tetraophtalmum Bré». VI: Falangstjern; Skirstadtjern. C. Botrytis MENEGH. II: Hillestadvand. IV: Vikesund; Fossum; Aamot. V: Nord- marken; Fornebotjern; Gan; Bye; Aanrud; Lindtjern; Ringstad; Bølertjern. VI: Falangstjern; Sølvsberget. VIII: Grønningen. — — Var. mediolaeve W. West. V: Langerud. — — Var. depressum W. et G. S. West. IV: Vikesund. V: Nordby. C. ochthodes Norpsr. VI: Skirstadtjern. C. latum Bré». IV: Vikesund. C(. conspersum RAaLFs. IV: Fossum. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 3 C. margaritatum (Lunp) Roy et BIssett. IV: Gjeithus. V: Gan; Nordby; Langerud. VI: Falangs- tjern; Skirstadtjern. C. subbroomei ScuwipLe. V: Sofsrud. UC. biretum Bréøs. Var. majus nov. var. Cellulae figura eadem quae in forma typica, sed longius lati usque palens. Long. cell. 82—84 u, lat. 67—69 pm, lat. isthmi 25—26 up, erass. 45—48 pu. VI: Falangstjern. — — Var. trigibberum Norpsr. Long. cell. 79 p, lat. 70 u, lat. isthmi 21 wu. VI: Falangstjern, nicht håufig. UC. amoenum BRrÉB. V: Bye, long. cell. 51 u, lat. 2 cell. 51 u, lat. 29 u. UC. pseudamoenum WIirce. VI: Falangstjern. 3 i u. VII: Fjeldsæter, long. C. lepidum W. West. Tab. nostr. II, Fig. 45—46. Long. cell. 15 u, lat. 15—16 u, lat. isthmi 5—6 u-. V: Ringstad. Die hier gefundenen Exemplare waren durch- gehend ein wenig kleiner als die von West aufgegebenen Masse. (. erenatum Rarrs. III: Hillestadvand. C. taxichondrum Lun». IV: Vikesund. V: Bølertjern. UC. subtaxichondrum nov. sp. Tab. nostr. III, Fig. 63—65. Cellulis paulo longioribus quam latis, multum incisis. Sinu lineari, exiqua latitudine, angustissimo, introrsum non aut non- nunquam leviter amplificato. Semicellulis ad formam trapezoedri rotundati proxime accedentibus, angulis basis pinna membranacea magna et conspicua extrorsum acuta paene rectiangula instructis. Parietibus cellularum subtiliter punctatis, ordinibus dquaternis verrucarum rotundarum et satis magnarum ornatis. Ordinibus apicis verrucarum ternarum, ceteris ordinibus quinarum. Utraque semicellula a vertice visa ita duodevicenis verrucis ornata. Semi- cellulis ab latere visis prope sphaericis, in summo in planitiem quandam redeuntibus, in utraque parte quaternis verrucis instructis. 32 HENRIK PRINTZ [1915 Cellulis ab vertice visis ellipsoideis, in extremis acutis et multum crassatis. Chromatophoro axili. Long. cell. 42—44 øm, lat. 35—37 yu, lat. isthmi 9,5 u. V: Lindtjern. Cosmocladium Brf». C. saxonicum Dr Bary. V: Vettakollen in Søknad selten. | Xanthidium Enren». X. armatum (Bré».) RABENH. IV: Vikesund. V: Nordmarken. — — Var. fissum NOorpbsrT. V: Bye, selten. X. ceontroversum W. et G. S. WEsT. IV: Gjeithus. X. antilopaeum (Bré».) Körz. Verbreitet. II: Maarvand. IV: Fossum; Skotselven. V: Holt. Skirstadtjern. — — Var. oligacanthum ScCHMIDLE. VI: Skirstadtjern. — — Var. hebridarum W. et G. S. WEsrt. VI: Skirstadtjern. X. eristatum Br». IV: Vikesund. X. faseieulatum EHnren». IV: Fossum; Kongssagene. X. aculeatum ErHnRren». IV: Vikesund. V: Nordmarken. — — Var. basidentatum (Børc.) W. et G. S. Wesrt. VI: Skirstadtjern, nicht håufig. VI: — Arthrodesmus EHRENB. Å. Ineus (Bré».) HAss. IV: Vikesund. V: Bølertjern. — — Var. indentatus W. et G. S. West. VeErBye: — — Var. serobieulatus ScHmIDLE, In Pite Lappmark u. Vesterbotten ges. Sisswasseralg., Pag. 42 Tab. 2, Fig 12: V: Bølertjern. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN —33 — — Var. Ralfsii W. et G. S. West forma norvegica nov. f. Tab. nostr. II, Fig. 48—49. Spinis fortiter convergentibus marginibus superiori et inferiori cellulae non affixis, sed ad isthmum versus loco suo leviter motis. Sinu rectum fere angulum formante. Long. cell. 18 wu, lat. sine spinis 19.6 wu, lat. isthmi 8 u long. spin. 6—38 u. VIII: Lille Hegsjø. Å. longicornis Roy et Bisset. IV: Vikesund. Å. triangularis LAGERH. V: Bye; Bølertjern. VI: Falangstjern. — — forma triquetra W. et G. S. West. V: Bye. VI: Skirstadtjern. Å. quiriferus W. et G. S. West. V: Als Plankton im Bølertjern sehr håufig. Å. erassus W. et G. S. West. II: Maarvand. IV: Fossum. » Å. Bulnheimii Racr. V: Lindtjern. — — Var. subrotundatus nov. var. Tab. nostr. III, Fig. 73. Semicellulis subrotundatis, paululum latioribus quam longis. Long. cell. 34—38 yu, lat. 27—29 wu, lat. isthmi 8 uø, long. spin. 15—17 yu. V: Lindtjern. Å. convergens EHRENB. IV: Gjeithus. V: Gan. VI: Skirstadtjern. Å. octocornis EHrENB. IV: Gjeithus. V: Vettakollen; Bye; Ringstad; Bølertjern. VII: Fjeldsæter. VIII: Grønningen. A. subulatus Körz. IV: Vikesund. Å. glaucescens WITT». Tab. nostr. III, Fig. 66—72 Vergl. W. et G. S. West, The Freshwater Algae of Mada- gascar, Pag. 86, Tab. IX, Fig. 37. Long. cell. 11—14 ø, lat. 13—16 p, lat. isthmi 8 wu. Die Exemplare stimmen mit den Zeichnungen Wesrt's sehr 3 34 HENRIK PRINTZ [1915 gut iberein, sind aber durchgehend etwas grösser. Die Mem- brane ist fein punktirt. VI: Falangstjern, sehr håufig. A. trispinatus W. et G. S. West. V: Bye. Dieser Art habe ich nur ein paar Individuen gesehen. Ich sehe es als nicht unwahrscheinlich an, dass diese Art, wie es auch West friher bemerkt hat, ein Tetraédron sein mag. Staurastrum MEYen. St. Capitulum Bré». V: Grorud. St. muticum Bré». V: Gan. VI: Falangstjern. VII: Fjeldsæter. VIII: Grøn- ningen. St. Bieneanum RABENH. IV: Fossum. V: Nordmarken. — — Var. ellipticum Wicce. VIII: Grønningen. St. papillosum Kircun. forma minor nov. [. Masse: 22—24 u, 22—25 yu. Lat. isthmi 6 w, long. acul. 25 yu. V: Bye, nicht håufig. St. tumidum Brés. ++ IV: Kongssagene. St. longispinum (BAILEY) ÅRCHER. IV: Fossum. VI: Skirstadtjern. St. pachyrhynchum NorpstT. IV: Vikesund. V: Lindtjern. St. Clepsydra Norpsr. V: Bye. St. angulatum W. Wesr. Exemplare dieser Art, die an Grösse sowohl als an Form mit den Abbildungen West's genau itibereinstimmen, habe ich bei Skotselven in grosser Menge gefunden. St. orbiculare RaLFs. IV: Gjeithus. V: Fetsund. VI: Falangstjern; Skirstadtjern. VIIT: Grønningen. — — Var. Ralfsii W. et G. S. West. VII: Fjeldsæter. VIII: Grønningen. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 35 St. alternans Bré». VI: Falangstjern; Skirstadtjern. VIII: Grønningen. St. dilatatum EHren». IV: Vikesund. VIII: Grønningen. St. rugulosum Bré». VIII: Lille Hegsjø, ziemlich håufig. St. punctulatum Br». II: Maarvand. V: Skytterud; Auten; Nordby; Ødeby. VI: Falangstjern. VIII: Grønningen. — — — Var. Kjellmani Wicce. IT: Maarvand. St. dispar Bré». VI: Falangstjern. St. pseudopelagicum W. et G. S. West, Scottish Freshw. Plankton Pag. 547, Pl. 18, Fig. 1—3. IV: Kongssagene; Vikesund. St. Manfeldtii Dere. Wesrt, in Trans. Bot. Soc. Edinb. 23, Pag. 27, Tab. 2, Fig. 26. VII: Fjeldsæter. St. Ophiura Lun». IV: Fossum. V: Langtjern; Bye; Gan. VI: Falangstjern. St. eyrtocerum Brf». Wourg, Desm. U. S. Pl. XLII, Fig. 35. V: Fetsund. St. muricatum Brés. VI: Falangstjern. St. alpicolum Scnmipce. VIII: Grønningen. St. asperum Bréfs. V: Fetsund. St. hirsutum (EHren».) BRÉB. IV: Vikesund. V: Holt. St. subbrebissonii ScHmIpLE. VI: Skirstadtjern. VIII: Grønningen. St. saxonicum Burn. V: Fetsund; Lindtjern. — — forma tenuis SCHMIDT. V: Grorud. 36 HENRIK PRINTZ [1915 St. polytrichum (Perty) Rabenh. IV: Kongssagene. VII: Fjeldsæter. St. Dickiei Rarrs. IV: Gjeithus. V: Bye. St. megacanthum Lun». De Desmid. Suec. Pag. 61, Tab. IV, Fig. 1. IV: Gjeithus. St. dejectum Bré». IV: Vikesund. V: Tjernsrud. VI: Sølvsberget. St. jaculiferum Wesr, Freshw. alg. W. Ireland, Pag. 172, Tab. 22, Fig. 14. IV: Vikesund. V: Lindtjern. St. euspidatum Brés. III: Holmestrand. IV: Kongssagene. V: Bye: VI: Skir- stadtjern. St. aristiferum Rarrs. IV: Fossum. St. connatum (Lunp.) Roy et BIsseT Var. Spencerianum (Mask.) NORDST. VI: Falangstjern. St. lunatum RarcrFs. Tab. nostr. III, Fig. 74—75. Diam. cell. 30 wu, lat isthmi 13 u. IV: Gjeithus. V: Bye. St. erenulatum (NÄG.) Dere. V: Stabæk; Tjernsrudtjern. St. Simonyi HeImer.. VI: Skirstadtjern. VII: Fjeldsæter. St. teliferum Rarrs. VI: Skirstadtjern. St. aculeatum (EÉrHrenN».) MENEGH. IV: Vikesund. V: Nordmarken. St. inflexum Bré». V: Gan. VI: Falangstjern. VII: Fjeldsæter. VIII: Grønningen. St. geminatum Norpst. Var. longispinum nov. var. Tab nostrøllmris 678) Longioribus spinis et semicellulis plerumque aliquantulo crassti- oribus et magis rotundatis, ab specie typica differt. Long. acul. 15—20 p, long. cell. 32 øp, lat. 24 pø, lat. istnm od V: Bølertjern, selten. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 37 St. Sebaldi Rernscu. V: Gan. — — forma ornata NORDST. V: Bølertjern. St. anatinum Cookr et WiLcs. IV: Vikesund. St. basidentatum BorcE. IV: Skotselven. V: Svartkulp. VIII: Lille Hegsjø; Grøn- ningen. St. polymorphum Bré». IV: Fossum. VI: Falangstjern. St. Pseudosebaldi Wirce. IV: Vikesund. St. suberueiatum Cookrr et WIrcs. V: Bye. St. inconspicuum Nornsr. V: Holt. St. hexacerum (EHren».) WITTR. forma 4-gona Borr, Om Sibiriens Chlorophylloph. Pag. 115, Tab. V, Fig. 25. V: Vettakollen, nicht selten. St. paradoxum Meven. V: Tjernsrudtjern. St. gracile RaLFs. IV: Gjeithus. V: Gan. VI: Falangstjern. VII: Fjeldsæter. VIIT: Lille Hegsjø. St. vestitum Rarcrs. V: Fetsund. — — Var. subanatinum Wesr, in Trans. Irish Acad. 32, Pag. 54, Tab. 1, Fig. 28. V: Stensrud. St. proboseideum (Bré».) Arca. III: Holmestrand. IV: Fossum. St. controversum Brf». V: Vettakollen; Ringstad. St. pseudofurcigerum Renscu. VI: Skirstadtjern. St. sexangulare (Burnu.) RABENH. V: Lindtjern. HENRIK PRINTZ [1915 QI AD St. ineisum WorcLe Var. convergens GUTw. Flora alg. agri Leopol. Pag. 66, Tab. III, Fig. 13. VI: Skirstadtjern. St. macrocerum WoOoLLE. V: Bølertjern. VI: Falangstjern. St. senarium (EHrRENB.) RALFS. VII: Fjeldsæter, selten. St. vastum ScHMIDLE. VI: Skirstadtjern. VII: Fjeldsæter. St. Libeltii Rac:». V: Lindtjern. Spondylosium (BRÉB.) ÅRCH. S. secedens (DE BARY) ÅRCH. VI : Skirstadtjern, selten. S. pulchellum ARrcH. Masse: 10115104 < 89 u. V: Fetsund. Sphaerozosma (CORDA) ÅRCH. Sph. vertebratum (BRÉB.) RALFS. Tab. nostr. III, Fig. 79. Long. cell. 21—24 u; lat. 14—16 u. IV: Fossum. V: Tjernsrudtjern; Gan. Sph. granulatum Roy et BIsseT. V: Gan; Bye; Sofsrud. VI: Skirstadtjern. Sph. excavatum RaLFs. IV: Vikesund. V: Gan; Bye. VIII: Grønningen. Desmidium AGARDH. D. Swartzii AG. Håufig. IV: Kongssagene; Vikesund. V: Nordmarken; Bye; Lindtjern; Bølertjern. VI: Skirstadtjern. VII: Fjeldsæter. D. quadrangulare Körtz. V: Vettakollen; Gan. D. eylindricum Grev. V: Holmenkollen; Fornebotjern; Ringstad. VII: Graakallen bei Trondhjem in einem kleinen Gebirgssee. D. quadratum Norpbst. VI: Skirstadtjern. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 39 Gymnozyga EHRrENnB. G. moniliformis EHRENB. Verbreitet, besonders in Sphagnumtiumpeln. II: Maarvand. IV: Vikesund; Skotselven. V: Lindtjern; Bølertjern; Holt. VIII: Lille Hegsjø. Hyalotheca Kurz. H. dissiliens (SmITH) BRÉB. III: Holmestrand. IV: Fossum; Vikesund. V: Nordmarken. VI: Falangstjern, lat. cell. 25—27 u; Grymyr. H. mucosa (DiLLw.) RALFS. IV: Vikesund. V: Fetsund; Ringstad. VI: Falangstjern; Grymyr. VII: Fjeldsæter. Zygnemataceae. Spirogyra LINK. Sp. mirabilis (Hass.) Körz. Långe der Parthenosporen bis an 59u, Breite bis an 28 u. V: Ødeby. Sp. varians (Hass.) Körz. Die Masse der Zygoten sind: long. 41,6 u, 42 u, 45 pm, 54 u, lat. 24,8 u, 26,2 u, 26 pm, 26,3 u. Lat. cell. veget. 30—38 u. Die Masse sind von Zygoten in demselben Faden. V: Skytterud. Sp. longata (Vaucn.) Körz. Lat. cell. veget. 35 wu. VI: Elvetangen, in einem langsam rinnenden Bache, mas- senhaft mit Zygoten. Sp. erassa Körtz. IV: Fossum. V: Ringstad. Zygnema (AG.) De Bary. Z. leiospermum Dr BAry. Lat. cell. veget. 21—25 mu, long. 25—35 m. VI: Grymyr, in einem langsam rinnenden Bache, massen- haft mit Zygoten. 40 HENRIK PRINTZ [1915 Zygogonium (Körz.) De Bary. Z. ericetorum Körz. Var. terrestre KIrcHn. Massenhaft als Decke eines Sphagnummuoores. V: Vettakollen. — — Var. fluitans (Körz.) RABENH. V: Svartkulp; Lindtjern. VII: Graakallen. Mesocarpaceae. Mougeotia (AG.) WITTR. M. laetevirens (A. Br.) WITTR. V: Dæhlivand. M. parvula Hass. IV: Fossum. V: Nordmarken. Volvoceaceae. Carteria DIrsInG. C. multifilis (Fres.) Dit. IV: Skotselven. VI: Falangstjern. C. Phaseolus nov. sp. Tab. nostr. IV, Fig. 82—388. Cellulis plerumque curvate cylindratis, saepe paene oblique ovatis et in formam botelli vel fabae incurvatis. Pariete cellulae tenui, adhaerente, ubique aequali crassitudine, excepto quod in fronte verruca membranacea hemisphaerica ornatus est quaterna cilia aequaliter longa, corporis fere longitudinis, emittente, ad basim vacuolo contractili conspicuo. Stigmate extenso in antica tertia parte cellulae sito. Chromatophoro ad similitudinem poculi excavato, in media fere cellula pyrenoide sphaerico magnitudine media instructo. Formae per longitudinem oblique dividuntur. Long. cell. 16—22 p, lat. 8—11 u. V: Ringstad. VI: Falangstjern. Diese Art zeichnet sich besonders durch die gekråmmte Wurst- oder Bohnenform aus, wovon die Spezies ihren Namen hat. Wegen dieser Form werden die Zellen in einer bestimmten Stellung völlig bilateral aussehen. (Fig. 84). Die Abbildung Fig. 86 stellt eine Zelle kurz vor der Teil- ung dar; die Zweiteilung des Pyrenoids hat schon stattgefunden. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 41 Chlamydomonas EHrenB. Chl. globulosa PERTY. IV: Kongssagene. Chl. Ehrenbergii GOROSCHANKIN. Long. cell. 16—17 p, lat. 18—15 wu. VI: Grymyr, håufig. Nephroselmis STEIN. N. olivacea STEIN. VI: Skirstadtjern, selten. Brachiomonas BoHLIN. Br. submarina Bon. VII: Agdenes, massenhaft in kleinen Siss- und Brackwas- sertiilmpeln an Strandfelsen. Haematococcus (AG.) WILLE. H. pluvialis FLoTow. IT: Fredriksværn. V: Drøbak, massenhaft im April 1912, in kleinen Sisswassertiimpeln an Felsen am Meeresufer. Pteromonas SELIGO. Pt. angulosa (CART.) LEMMERM. VII: Fjeldsæter. Gonium Mir. (&. pectorale MöLL. III: Holmestrand. Pandorina Bonry. P. Morum (MörrL.) Borv. III: Fredriksværn. IV: Skotselven. V: Gan; Ødeby; Skytte- rud; Auten; Holt. VI: Falangstjern; Skirstadtjern; Grymyr. Diese Art ist eine der gewöhnlichsten Sisswasseralgen Nor- wegens und kommt besonders in etwas verunreinigten Gewåssern håufig vor. Eudorina SnHaw. E. elegans EHRENB. II: Maarvand. III: Holmestrand. IV: Fossum. V: Ødeby; Auten; Ringstad. VI: Falangstjern. 42 > HENRIK PRINTZ — [1915 Volvox L. V. globator L V; Gan; Sofsrud; Bye. Diese Art scheint in Norwegen nicht besonders håufig vorzukommen. Tetrasporaceae. Hormotila Borzt. H. mucigena BOrzi. V: Auten, nicht håufig. Palmodactylon NÄGELI. P. Naegelii WILpEM. Diam. cell. 6,5—7 u. V: Bølertjern; Ødeby; Holt. Dictyosphaerium NÄGELI. D. Ehrenbergianum NÄG. V: Gan; selten. D. pulchellum Woon. IV: Fossum. V: Gan; Sofsrud; Bye; Ødeby; Holt. VI: Sølvs- berget; Skirstadtjern. VII: Fjeldsæter. Tetraspora LINk. T. lubrica (Rorn) AG. II: Maarvand. Schizochlamys A. BRAUN. S. gelatinosa A. Br. IV: Gjeithus. V: Gan; Langerud, diam. cell. 11—14 4. — — Var. minor BERNARD, Protococe. et Desm. réc. å Java, Pag. 167, er 319—322. V: Besserudtjern. Apiocystis NÄGELI. Å. Brauniana NÄG. V: Sofsrud; Bye; Ødeby; Holt. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 43 Botryococcaceae. Botryococcus Körz. B. Braunii Körz. Weit verbreitet. II: Maarvand. IV: Fossum; Vikesund. V: Fetsund; Bye; Sofsrud; Gan; Lindtjern; Bølertjern; Ringstad; Nordby. VI: Grymyr; Skirstadtjern. Stichogloea CHoDAT. St. Doederleinii (ScCHMIDLE) WILLE. VI: Falangstjern; diam. cell. 7—8 w X 9—10 yu. Pleuroceoceeaceae. Pleurococcus MENEGH. PI. vulgaris MENEGH. Im ganzen sidlichen Norwegen sehr håufig, besonders an den Schattenseiten von Båumen, Steinen, u. dergl. PI. Naegelii Cnob. Zum ebengenannten gesellt. Chlorobotrys BoHuin. C. regularis (W. West) Bon. Diam. cell. 17—19 u. Verbreitet, besonders in Sphagnum- tiimpeln. II: Maarvand. III: Holmestrand. IV: Vikesund; Fossum. V: Hovedøen; Sofsrud; Lindtjern; Ringstad. VI: Falangstjern. VII: Fjeldsæter. VIII: Grønningen. KAcanthococcus LAGERHEIM. Å. granulatus REINSCH. V: Fetsund. Å. hirtus LAGERHEIM. V: Holt. Å. retieularis REINSCH. IV: Fossum. VI: Skirstadtjern. Å. Spinosus REINSCH. V: Nordby. A. Reinschii (HAnsG.) V: Nordby, diam. cell. 35 u. 44 HENRIK PRINTZ [1915 Protoceoecaceae. Characium A. Br. Ch. obtusum A. Br. V: Sofsrud; Bølertjern; Lindtjern. Ch. strictum A. Br. Tab. nostr. IV, Fig. 89—90. V: Sørli, håufig; Ødeby, long. cell. 22—24 u, lat. 7—8 u. Ch. apiculatum RABENH. V: Fetsund. Ch. Pringsheimii A. Br. Der Chromatophor ist eine parietale Platte, und scheint ohne Pyrenoid zu sein. Long. cell. 13—16 yu, lat. 6,5—38 yu. V: Ringstad. VI: Fosheim. Ch. ornithocephalum A. Br. Var. adolescens PrINTZ. VI: Falangstjern, ziemlich håufig. — — Var. Harpochytriiformis PrInTz. VI: Falangstjern, ziemlich håufig an Oedogonium und Spi- rogyra. Ch. elava HERM. II: Tønsberg Tønde. V: Ødeby. VI: Falangstjern; Skir- stadtjern. VII: Fjeldsæter. Ch. subulatum A. Br. V: Fetsund. Ch. rostratum REINH. V: Ringstad; long. cell. 28 u, lat. 8 u. Ch. urnigerum HERrM., Uber die bei Neudam aufgef. Charac., Pag. 28, Tab. VII, Figg: Tab. nostr. IV, Fig. 96. In der citirten Arbeit hat HERMANN eine Reihe Arten der Gattung Characium beschrieben, deren sich indessen die mei- sten wegen mangelhafter Abbildung und Diagnose sehr schwer mit Bestimmtheit identificiren lassen. Einige dieser Arten sind auch sicher keine Characien, sondern ganz andere Organismen. In einer Arbeit hat, z. B. BorGE! das Characium urnigerum HERM. angezeigt, aber es ergiebt sich aus den mitfolgenden, iibrigens sehr sorgfåltig ausgefiihrten, Abbildungen, dass er hier Exemplare einer Flagellate, wahrscheinlich Derepyxis Stokesti LEMMERM., VOr 1 Borce, Silsswasser-chlorophyc. aus Archangel, Tab. I, Fig. 51. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 45 Augen gehabt. Dass es eben dieselbe oder eine nahestehende Flagellate sein mag, die HERMANN mit dem Namen Characium urnigerum benannt hat, ist keineswegs ausgeschlossen, låsst sich aber ohne erneuerte Untersuchung der Originalexemplare kaum entscheiden. Unter Bezugnahme auf die Abbildungen BORrGE's habe ich daher bereits in einer friheren Arbeit* darauf aufmerk- sam gemacht, das Characium urnigerum Herm. diirfte vielleicht besser zu den Flagellaten gezåhlt werden. In einer der anlåsslich dieser Arbeit untersuchten Algenproben wurde indessen ein kleines echtes GCharacium gefunden, das mit HERMANN'S oben citirten Diagnose und Abbildung des Chara- cium urnigerum (ibereinzustimmen schien. In wiefern diese iden- tische Organismen sind, låsst sich doch ohne Vergleichung mit den Originalexemplaren nicht entscheiden. Der Chromatophor war eine parietale Platte ohne. Pyrenoid. Long. cell. 13—16 p, lat. 65—8 wu. Der Name Characium urnigerum möchte somit vielleicht får diese Art aufrecht gehal- ten werden. VI: Teich am Sølvsberget; selten. Ch. (2?) cerassiforme Eicnt. et RAc1B. Vergl. H. PriNTz, Kristianiatraktens Protococcoideer, Pag. 41. Ich habe es hier gezeigt, dass diese Art kein Gharacium, sondern wahrscheinlich eine zur Gattung Stylodininm KLEBS gehörige Flagellate ist. VI: Falangstjern, nicht håufig. Characiopsis Borz1. Ch. minuta (A. Br.) Borzi. V: Fetsund. Ch. pyriformis (A. Br.) Borzlt. VI: Falangstjern. — — Var. deerescens PRINTZ. fabfnosr IV Fig 9193) Eonssecelk28 30 lat 696. V: Ringstad. — — Var. subsessilis LEMMERM., Algologische Beitr. XII, Pag. 254, Textfig. 11 (Die Gattung Characiopsis BOrz). Tab. nostr. IV, Fig. 94—95. Long. cell. 14,5—19 ø, lat. 7—10 wu, long. stip. 2—3 u. VI: Skirstadtjern. 1 H. Printz, Kristianiatraktens Protococcoideer, Pag. 42. 46 ee HENRIK PRINTZ 1915 Ch. acuta (A. Br.) Borzi. V: Holt. Ch. longipes (RABENH.) Borzl. V: Fetsund; Gan; Nordby, long. cell. 15 wu, long. stip. 14 u. Peroniella Gosi. P. Hyalothecae GOBI. VI: Falangstjern an Hyalotheca mucosa, ziemlich selten. Ophioeytiaceae. Ophiocytium NÄGELI. 0. Arbuseula A. Br. V: Bye; Holt. VI: Fosheim. 0. majus NÄG. IV: Fossum. V: Bye; Sørli; Langerud; Ødeby. VI: Fal- angstjern; Fosheim. VII: Lille Hegsjø. 0. cochleare (EicHwAaLD) A. BR. IV: Gjeithus. V: Hovedøen. VI: Falangstjern. VII: Fjeldsæter. 0. capitatum Wortck. V: Nordmarken; Lindtjern. VII: Fjeldsæter. — — Var. brevispinum LEMMERM. VII: Fjeldsæter. — — Var. longispinum (MoEB.) LEMMERM. V: Lindtjern. 0. parvulum (PERTY) A. Br. Weit verbreitet, besonders massenhaft in Sphagnumtimpeln. II: Hillestadvand; Holmestrand. IV: Vikesund; Fossum; Skotselven. V: Gan; Bye; Langerud; Sofsrud; Ringstad; Holt. VI: Falangstjern; Fosheim. VII: Fjeldsæter. Hydrogastraceae. Botrydium (WALLR.) KLEBS. B. granulatum (L.) GREV. VI: Grymyr, ziemlich gewöhnlich auf feuchtem Lehmboden. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 47 Ooceystaceae. Eremosphaera Dr BAary. E. viridis De Bary. In Sphagnumtiimpeln, die an Humussåure reich sind, recht verbreitet. IV: Fossum. V: Nordmarken; Lindtjern; Bølertjern. VI: Falangstjern. VII: Fjeldsæter. Chlorella BEYERINCK. Chl. vulgaris BEYEr. IV: Vikesund. VI: Falangstjern, in Ophrydium versatile. Tetracoccus W. WEesT. T. botryoides W. West. V: Bye. Placosphaera DANGEARD. PI. opaca DANG., Mém. sur les Algues, Pag. 167, Pl. VII, Fig. 14 a—d. V: Østensjøvandet. Oocystis NÄGELI. 0. submarina LAGERH. VII: Agdenes, massenhaft in Siusswassertiimpeln an Felsen am Meeresufer. 0. crassa WITTR. - V: Holt; Lindtjern, long. cell. 22 u, lat. 13 wu. Diam. fam. 8 cell. 4550 u. 0. lacustris CHoD. Tab. nostr. III, Fig. 80. Bei den in Norwegen beobachteten Individuen dieser Art habe ich es oft bemerkt, dass die Zellen durchgehend dicker, aufgeblasener, zu sein schienen, oft beinahe schief eiförmig, wie die Figur zeigt. Auch die Chromatophoren scheinen in grösserer Anzahl vorhanden zu sein. Die Zellen werden bisweilen einzeln frei schwimmend angetroffen. [Konsyeell 35, 32, 30, 30; 28, 25 u. PEarcela 25 22. M9NS AUG LG 0. elliptica W. Wesrt. In den jungen Autosporen ist gewöhnlich keine Verdickung der Membrane an den Polen sichtbar. In ålteren Exemplaren, hingegen, bemerkt man hier oft eine kleine Verdickung. V: Gan. VIII: Grønningen. 48 HENRIK PRINTZ [1915 0. solitaria WITTR. Ziemlich weit verbreitet, auch in Gewåssern die an Hu- mussåure reich sind. IV: Fossum; Vikesund. V: Fetsund; Gan; Bye; Aanrud; Lindtjern; Bølertjern; Ringstad; Holt. VI: Falangstjern; Skir- stadtjern; Fagernes. VIII: Lille Hegsjø; Grønningen. — — Var. asymmetrica (W. et G. S. WEST) PRINTZ. V: Gan; Nordby; Langerud; Sofsrud; Ødeby; Holt. — — Var. apiculata (W. WEST) PRINTZ. V: Lindtjern; Langerud. — — Var. elongata PRINTZ. IT: Holmestrand. VIII: Lille Hegsjø. — — Var. pachyderma PRINTZ. II: Maarvand. V: Lindtjern, long. cell. 31,5 w. lat. 18,2 u. VI: Skirstadtjern, nicht håufig. Lagerheimia (De Toni) WILLE. L. eiliata (LAGERH.) CHODAT. V: Fetsund; Lindtjern. L. amphitriea (LAGERH.) WILLE. V: Sofsrud. L. subsalsa LEMMERM. IV: Skotselven. Nephrocytium NÄGELI. N. Agardhianum NÄG. IV: Fossum. N. allantoideum Bonu. V: Nordby. N. obesum W. et G. S. WEST. VI: Falangstjern. — — Var. symmetricum PRINTZ. Lat. cell. 24 u, long. 387 u; diam. fam. 4 cell. 88 X 68 u. Crass. teg. comm. 838,3—83,5 u. Zum ebengenannten gesellt. Kirchneriella ScHMIDLE. K. obesa W. WEST. VI: Sølvsberget. K. Malmeana (Bont.) WILLE, Nachtråge zu Chlorophyc. Pag. 59. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 49 Selenoderma Malmeana Bonuin, Alg. Regnell. Exped., Pag. 2eab I, Pig 31—35. V: Ødeby. Nur wenige Kolonien beobachtet. Quadrigula nov. gen. Cellulae' 8Splo vel 10plo longiores quam lattores, cylindratae vel fusiformes, rectae vel leviter curvatae, apicibus plus minusve acumi- natis. In altero latere incisura chromatophori vulgo observari potest. Partitione vegetativa propagantur. Ante partitionem contentus cellularum aliquantum contrahitur, et partittio secundum axem longitudinalem in duas planities inter se perpendiculares simul fit. Cellulae filiales membrana matricali seeundum lineam circulo aequinoctiali fere congruentem dirupta liberantur. Membrana matricalis extremis cellulis filialibus saepe aliquamdiu adhaeret. Post partitionem cellulae massa mucosa communi, quae, nist colorata, plerumque non conspicua est, perpetue continentur. Partitionibus continuatis familiae cellulis usque ad 128, vel fortasse pluribus, formatis oriuntur, in quibus axes longitudinales cellularum paralleli et in planitiem communem perpendiculariter directi sunt. (Cellulae plerumque concentrice in massa mucosa ordinatae sunt. Quadrigula elosterioides (Bont.) PrInTz. Tab. nostr. IV, Fig. 110—116. Syn. Nephrocytium closterioides Bourin, Alg. Regnell. Exped. I. Pas: 18, Tab. I, Fig. 23—24. Raphidium Pjfitzeri SCHRØDER, Unters. "ber Gallertbild. der Algen, Pag. 152, Tab. VI, Fig. 6. Ankistrodesmus closterioides (Bont.) Printz, Kristianiatraktens Protococcoideer, Pag. 98, Tab. VII, Fig. 224—229. Diagnosis eadem atque generis. Long. cell. 12—30 u, lat. 15—3,7 w. « Long. membr. matr. 40 p, lat. cire. 5 yu. IV: Vikesund. V: Bølertjern. VII: Fjeldsæter. Diese Alge (oder eine Varietåt?) die ich mit dem obenstehenden Namen und der obenstehenden Diagnose aufgefihrt habe, wurde zum ersten Mal in 1897 von Bonrrn aus Brasilien unter dem Namen Nephrocytium closterioides beschrieben und abgebildet und ist zweifellos mit der spåter in 1902 von SCHRØDER als Rhaphidium Pfitzeri aufgefhrten Alge identisch. Wåhrend meiner Untersuchungen der Protococcoideen in der Umgebung von Kristi- ania habe ich diese Alge mehrmals wiedergefunden, und in meiner Arbeit') ber die Ergebnisse meiner Untersuchungen habe I Kristianiatraktens Protococcoideer. 50 HENRIK PRINTZ 1915 ich, mit SCHRØDER iibereinstimmig, dieselbe zur Gattung Ankistro- desmus gerechnet, der sie hinsichtlich der Form der Zellen sehr åhnlich ist. Genauere Studien filhren indessen zu dem Ergebnis, dass diese Alge in so vielen wesentlichen Charakteren von den beiden Gattungen Nephrocytium und Ankistrodesmus verschieden ist, dass ich es får das Richtigste gehalten habe, eine neue Gat- tung zu unterscheiden. Gleich bevor die Teilung einer Zelle stattfindet, zieht sich der Inhalt der Mutterzelle aus den Enden der Zelle leicht zu- sammen, und die Teilung selbst ist eine simultane Vierteilung nach zwei auf einander senkrecht liegenden Teilungsplånen, die parallel zur Långsachse der Zellen stehen, wåhrend bei Ankistro- desmus eine schiefe Långsteilung statttindet. Nachdem die Mutterzelle zerprengt (oder möglich teilweise verschleimt) ist, dauert die Tochterzelle noch eine Zeitlang, gewöhnlich mehrere Generationen hindurch, fort, von einem gewöhnlich unsichtbaren Schleim in sehr regelmåssige Kolonien zusammengehalten, in denen alle Långsachsen der Zellen parallel sind. Die Teilung der Zellen innerhalb einer und derselben Kolonie geht immer, soweit ich es habe beobachten können, in allen Zellen gleichzeitig vor, und in dieser Weise entstehen denn oft ziemlich grosse regel- måssige Kolonien, in denen nach dem gegenseitigen Abstand zwischen den Zellen die einzelnen Generationen leicht aus einander unterschieden werden kønnen. Die Fig. 116, Tab. IV ist eine schematische Abbildung einer Kolonie von 64 Zellen von oben gesehen. Kolonien dieser Grösse kommen doch selten vor, da sie nach Verlauf einer Zeit von Strom und anderen Bewegungen des Wassers in Stiicke zerbrochen werden, deren jedes den Ursprung neuer Kolonien bildet. In der Regel trifft man Kolonien mit 16—32 Zellen. Auch trifft man nicht selten kleinere Kolonien von vier Zellen, wåhrend ganz vereinzelte Zellen, jedenfalls unter normalen Umstånder, selten erscheinen. Ausser in Norwegen ist diese Art friiher in Brasilien und Deutsch- land gefunden. Sie kommt in Norwegen keineswegs selten vor, und mag daher auch in anderen Låndern verbreitet sein. Was die systematische Stellung der Gattung betrifft, habe ich sie zur Familie Qocystaceae gezåhlt, da sie in vielen Ziigen an die Gattungen Nephrocytinm, und Kirchneriella erinnert, wie auch Bonrun I. ce. fråher bemerkt hat. Sie unterscheidet sich doch deutlich von derselben sowohl durch die Form der Zellen als dadurch dass ihr das Pyrenoid fehlt, und dadurch dass die Zellen in Kolonien regelmåssig geordnet sind. Mit der Gattung Ankistrodesmus hat sie, nach meiner Ansicht, kaum mehr als die åussere Gestalt der einzelnen Zellen gemein. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN dl Boruin giebt an, dass die Zellen in der Schleimhiille excen- trisch gelegen sind, aber inwiefern dies ein konstanter, ein guter Character ist, sehe ich als sehr zweifelhaft an. Möglicherweise ist doch die von Bornrin gefundene eine Varietåt mit excentrisch gelegenen Zellen. Tetraédron KUÖTzZING. T trigonum (NÄG.) HANSG. IV: Kongssagene. VI: Falangstjern, diam. cell. 32 wu; Sølvsberget. — — Var. punetatum (KIrcan.) LAGERH. Tab. nostr. IV, Fig. 98. Diam. cell. 28—29 u. V: Ringstad, nicht håufig. T. minimum (A. Br.) HANSG. IV: Vikesund. V: Fetsund. — — Var. apiculatum ReInscHn. VI: Falangstjern. — — Var. tetralobulum ReInscan. V: Fetsund; Ødeby; Holt. VI: Falangstjern; Grymyr. T. caudatum (Corpa) HANSG. Var. ineisum REINSCH. V: Ringstad; Holt. T. lobulatum (NÄG.) HANSG. IT: Maarvand; diam. cell. 32 yu. — — Var. brachiatum Renscn. V: Fetsund. — — Var. subtetraedricum REINScH. V: Gan; Bye, diam. cell. 51 w; Holt. T. enorme (RaLFs) HANSG. Var. sphaerieum ReInscH. VII: Fjeldsæter. T. regulare Körz. CHODAT, Alg. vert. Suisse, Pag. 220, Fig. 146. IV: Fossum. T. tetraédricum (ReinscH) HANSsG. forma minor REINSCH, Fam. Polyédriearum, Pag. 505, Tab. V, Fig. e. V: Skytterud. T. (?) pachydermum (ReInscH) DE Ton. Vgl: H. PrinTtz, Kristianiatraktens Protococcoideer, Pag. 69. Wahrscheinlich kein Tetraédron, wohl aber eine Ruhesta- dium irgend eines Organismus. VEerBye: 52 HENRIK PRINTZ 1915 Hydrodictyaceae. Pediastrum MEven. P. integrum NAG. VI: Falangstjern. — — forma longicornis RACIB. VI: Falangstjern. — — Var. seutum RacI1B. Tab. nostr. IV, Fig. 102. VI: Skirstadtjern, selten, pur wenige Kolonien beobachtet. Lat. cell. marg. 15—20 wu. P. muticum Körz. IV: Fossum. — — Var. longicorne RacIp. VI: Skirstadtjern. P. Boryanum (Turp.) EHRENB. IV: Gjeithus. V: Bye; Ringstad; Bølertjern; Holt. VI: Skir- stadtjern. VII: Graakallen. — — Var. brevicorne A. Br. forma glabra RAcmB. IV: Fossum. V: Lindtjern; Ringstad. — — Var. brevicorne A. Br. forma punctata RACIB. V: Ringstad. — — Var. longicorne ReINscH forma glabra RAcIB. IV: Fossum. V: Fetsund. Ringstad; Holt. — — Var. granulatum (Körz.) A. BR. IV: Gjeithus. V: Bye; Ringstad; Bølertjern; Holt. VI: Skir- stadtjern. VII: Graakallen. P. angulosum (ÉrARENB.) MENEGH. IV: Vikesund. V: Bølertjern. — — Var. araneosum RacIB. V: Bølertjern. VI: Falangstjern. — — Var. laevigatum RAcIB. V: Falangstjern. P. duplex MEykn. II: Maarvand. IV: Fossum. V: Holt. VI: Sølvsberget. — — Var. brachylobum A. Br. VI: Falangstjern. — — Var. asperum Å. BR. VI: Falangstjern; Skirstadtjern. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 53 P. biradiatum MEYen. V: Lindtjern. VI: Skirstadtjern; Falangstjern. VIII: Lille Hegsjø. P. Tetras (EHRENB.) RALFS. Ziemlich håufig. IV: Vikesund. V: Fetsund; Sofsrud; Bye; Langerud; Nordby; Lindtjern; Ødeby; Ringstad; Bölertjern. VI : Sølvsberget. Coelastraceae. Scenedesmus MEvYern. Se.. bijugatus (Turp.) Körz. Verbreitet. IV: Fossum; Skotselven. V: Fetsund; Bye; Sofsrud; Ring- stad. VI: Grymyr; Falangstjern. VII: Fjeldsæter. — — Var. flexuosus LEMMERM., Waterneverst. Binnensee, Pag. 26, Tab. I, Fig. 1. VI: Falangstjern, selten. — — alternans (REINScH) HANSG. IV: Vikesund. V: Bølertjern. VI: Grymyr. Sc. areuatus LEMMERM. V: Sofsrud. Sc. dentieulatus LAGERH. IV: Vikesund. V: Ødeby; Ringstad. — — Var. lineatus WEST, Alg. West Ireland, Pag. 193, Tab. XVIII, Fig. 7. V: Sofsrud; Ødeby. Sc. brasiliensis Bon. IV: Skotselven. VI: Falangstjern. Se. eostatus ScCHMIDLE. VI: Falangstjern. Se. Hystrix LAGERH. IV: Fossum. V: Ødeby; Sørli. VI: Fosheim. VII: Fjeld- sæter. — — Var. armatus CHODAT. VI: Skirstadtjern. — — Var. vitiosus nov. var. Tab. nostr. III, Fig. 81. Cellulis costis per longitudinem secundum latera procurrentibus non instructis ab forma typica differt. 54 HENRIK PRINTZ 2 AS Um den Sc. Hystrix her gruppirt sich eine Reihe verschie- dener, iibrigens ziemlich konstanter, Varietåten, die sich durch die Form der Zellen sowohl als durch die der Mittelrippen und der Borsten von einander unterscheiden. Dadurch dass es den Zellen an Långenrippen fehlt, bildet diese neue Varietåt eine Mittelform zwischen Sc. Hystrix LAGERH. und Sc. fusiformis PrInTz, in denen sich die Borsten nur in einer Reihe långs der Rånder der Zellen finden. Mit der letzteren stimmt diese Varietåt auch an Gestalt der Zellen iiberein. Long. cell. 16—18 yu, lat. D==OU- VI: Falangstjern, ziemlich håufig. — — Var. echinulatus CHODAT. IV: Fossum. V: Bye. VI: Falangstjern. Sec. serratus (Corpa) Bor. Verbreitet. Long. cell. ad 18 ø, lat. ad 5,5 u. IV: Kongssagene. V: Gan; Sofsrud; Bye; Langerud; Ødeby; Ringstad. VI: Falangstjern; Grymyr; Skirstadtjern; Sølvsberget; Fosheim. Sec. quadricauda (Turp.) BRÉB. Verbreitet. IV: Skotselven. V: Sofsrud; Bølertjern; Ring- stad. VI: Grymyr; Sølvsberget; Fosheim. VII: Fjeldsæter. — — Var. spiralis nov. var. Tab. nostr. IV, Fig. 101. Spinis spiraliter contortis. V: Bølertjern. — — Var. abundans KIrcHn. VI: Falangstjern; Grymyr. — — Var. bieauda KIrcan. V: Lindtjern; Sofsrud. — — Var. hyperabundans GUTw. VI: Falangstjern. — — Var. maximus W. et G. S. WEsT. VI: Falangstjern. — — Var. setosus KIrCHN. VI: Falangstjern. Sec. Opoliensis RIcHTER. IV: Vikesund. VIII: Grønningen. — — Var. asymmetrica nov. var. Tabnostr IN AE899 100. Forma et magnitudine cellalarum eadem ac in specie typica. Media quaque cellula uno latere spina longiore ornata, in omnibus Nr. 2| BEITR. ZUR KENNTN. DER GCHLOROPHYG. IN NORWEGEN 55 cellulis ejusdem coloniae eodem vertente. Colontis ex quaternis fere cellulis compositis, superne visis saepisstme leviter incurvatis. VIIT: Grønningen. — — Var. abundans PRrINTz. IV: Vikesund. Se. obliquus (Turp.) Körz. IV: Fossum. V: Fetsund; Gan; Bye; Ringstad; Bølertjern. VI: Falangstjern; Grymyr. Crucigenia MORREN. Cr. rectangularis (NÄG.) Gav. IV: Vikesund. V: Ødeby. VI: Fagernes. Cr. fenestrata SCHMIDLE. Tab. nostr. IV, Fig. 104. VI: Falangstjern. Die Abbildung stellt ein Teilungsstadium dieser Art dar. (r. irregularis WILLE. IV: Skotselven. V: Gan. Cr. tetrapedia (Kircnn.) W. et G. S. WEsT. IV: Kongssagene. V: Bye. Cr. apiculata (LEMMERM.) SCHMIDLE. V: Sofsrud. (r. staurogeniaeformis (ScHrØD.) WILLE. Tab. nostr. IV, Fig. 108. Diam. fam. 9,5:—10 wu. V: Stabæk. Tetradesmus SMITH. T. wisconsinensis SMITH. VI: Falangstjern, ziemlich håufig. Coelastrum NÄGELI. UC. sphaericum NÄG. IV: Fossum. V: Gan; Bye; Ringstad. VI: Falangstjern; Fosheim. C. eubicum NÄG. VI: Falangstjern. UC. microporum NåÄG. III: Fredriksværn; Holmestrand. IV: Vikesund; Fossum. V: Bye; Sofsrud; Ødeby; Bølertjern. VI: Falangstjern; Skir- stadtjern. 56 HENRIK PRINTZ [1915 C. seabrum REINScH. VI: Falangstjern, selten. C. proboseideum Bon. IV: Gjeithus. V: Gan; Bye. VI: Falangstjern. C. verrucosum REINSCH. VI: Falangstjern, selten; Skirstadtjern. Sorastrum KöTZING. S. spinulosum NÄG. V: Gan; Ringstad; Bølertjern; Holt. An keinem dieser Orte gewöhnlich. S. Hathoris (COHN) SCHMIDLE. V: Fetsund, selten. Selenastrum REINScH. S. Bibrajanum REINSCH. V: Ringstad, selten. Ankistrodesmus CORDA. Å. faleatus (COrRDA) RALFS. II: Maarvand. III: Holmestrand. IV: Vikesund; Fossum; Skotselven. V: Gan; Bye; Sofsrud; Auten; Aanrud; Lindtjern; Bølertjern; Ødeby; Ringstad; Holt. VI: Skirstadtjern; Grymyr; Sølvsberget; Fosheim. VII: Fjeldsæter. Diese Art ist eine der gewöhnlichsten Sisswasseralgen Nor- wegens. — — Var. aeieularis (A. Br.) G. S. WEST. IV: Vikesund. V: Gan; Lindtjern. VI: Sølvsberget. — — Var. mirabilis G. S. Wesrt. IV: Fossum. VII: Fjeldsæter. — — Var. spirilliformis G. S. WEST. IV: Fossum. VI: Fosheim. — — Var. stipitatus (CHop.) LEMMERM. Tab. nostr. IV, Fig. 97. VII: Fjeldsæter, nicht håufig. Å. Braunii (NÄG.) LEMMERM. V: Holt. Å. lacustris (CHoOD.) OSTENF. VeæBye Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN DT Å. spiralis (TURNER) LEMMERM. IV: Vikesund. V: Bye; Ødeby; Ringstad; Holt. VI: Falangstjern; Fosheim. VIII: Lille Hegsjø. Å. contortus THUr. VII: Graakallen. Massenhaft auf feuchtem Boden am Ufer eines Teichen, mit Mesotaenium Endlicherianum zusammen. A.? tjibodense (BERNARD) Raphidium? tjibodense BERNARD, Prot. et Desm. récolt. å Java, Pag. 177, Fig. 385—387. mabinostr IV, Fis 10559108. In einer der eingesammelten Proben kamen einige Zellen zerstreut vor, die ich fir identisch mit dem von BERNARD |. c. beschriebenen Raphidium? tjibodense annehme. Die Zellen sind walzenförmig und an den Enden in hyalinen, kompakten, und in der Regel spitzigen Fortsålsen vorgezogen. Auf demjin Kalium- acetat fixirten Material habe ich leider keine genaueren Unter- suchungen iber diese noch höchst mangelhaft gekannte Form anstellen können. Ein deutliches Pyrenoid habe ich in keinem der gefundenen Individuen beobachtet. BERNARD giebt den Chro- matophor als eine parietale Platte mit Pyrenoid an, aber auch in einer seiner Abbildungen (Fig. 387) ist kein Pyrenoid sichtbar. Ich halte es tbrigens får zweifelhaft ob dies wirklich eine selbståndige Art ist. Ich möchte sie eher fir Zellen des Scene- desmus obliquus ansehen, die z. B. wegen reichlichen Vorrats organischer Nahrung von einander losgerissen sind. Pons: cell: 23—30 u, lat 885 u. V: Skytterud. Ulothriehaceae. Ulothrix KÖTzZING. U. zonata (WEB. et Monr) Körz. V: Drøbak. U. aequalis Körz. Eatt cell: 18154. III: Bei Tønsberg Tønde in Gråben. U. tenerrima Körz. VIT: In einem Bache auf dem Stenberget bei Trondhjem. U. flaceida Körz. WitLE, Om Udviklingen af Ulothrix flaceida Körz. (Svensk Bot. Tidsskr. 1912, B. 6, H. 3), DU | & HENRIK PRINTZ [1915 V: Im schmelzenden Schnee am Frognerkilen bei Kristiania im April 1912 gefunden. Gronema LAGERHEIM. U. confervicolum LAGERH. Tab. nostr. IV, Fig. 109. In der Abbildung sind die Pyrenoiden durch Pikrin- såurenigrosin sichtbar gemacht. Long. cell. 13—16 u, lat. 4—4,5 pu. V: Sofsrud; Ødeby, ziemlich håufig an Fadenalgen. Hormidium KiöTzING. H. nitens MENEGH. VII: Stenberget bei Trondhjem, auf feuchtem Sand. H. murale (Lyna.) Körz. VII: Fjeldsæter, an feuchten Felsen. Radiofilum ScHMIDLE. R. conjunctivum ScCHMIDLE. V: Østensjøvand, nicht håutfig. R. flavescens G. S. WEsrt, Alg. fl. Cambridgeshire, Pag. 9, Tab. 394, Fig. 10—11. V: Høvik bei Kristiania, in einem Teiche. Binuclearia WITTROCK. B. tatrana WITTR. II: Maarvand. V: Asker bei Kristiania, in pflanzenreichen Teichen. Tribonema Den». et Sor. T. bombycinum (AG.) Der». et SoL. Verbreitet. IV: Vikesund. V: Vestre Aker bei Kristiania, håufig; Fet- sund; Gan; Bølertjern; Ringstad. VI: Skirstadtjern. VII: Fjeldsæter. — — forma tenuis HAzZEN. V: Vestre Aker, håufig in stagnirendem und in langsam rinnendem Gewåsser; Gan; Ringstad; Holt; Drøbak. VI: Grymyr. Microspora THURreT. M. floeccosa (VAUCH.) THUr. V: Grymyr, in einem langsam rinnenden Bache. M. stagnorum (Körz.) LAGERH. V: Maridalen bei Kristiania. M. amoena (KöTrz.) RABENH. IV: Fossum. Geminella Turpin. G. interrupta Turrp. Boneceli 9 12 lat 67 VI: Falangstjern. G. mutabilis (NXG.) WILLE. V: Fetsund, selten. Gloeotila KöÖTzING. G. spiralis CHOD. V: Østensjøvandet, als Plankton, nicht håufig. G. protogenita Körz. VII: In Gråben bei Trondhjem, an mehreren Stellen. Stichococcus NÄGELI. St. bacillaris NÄG. V: Stabæk. VII: Graakallen, auf feuchten Baumstiimpfen. St. variabilis W. et G. S. West, New Interest. Algae, Pag. 162, Tab. III, Fig. 14. VII: Graakallen, an feuchten Felsen am Ufer eines Teiches. Dactylothece LAGERHEIM. D. Braunii LAGERH. VI: An feuchten Felsen bei Skirstadtjern. Blastosporaceae. Prasiola AGARDH. P. erispa (LIGHTF.) MENEGH. Auf feuchter Erde. III: Insel Vasser. V: Maridalen, bei Kristiania. Chaetophoraceae. Stigeoclonium KöTzING. St. tenue Körz. IV: Vikesund. V: Holt. 60 HENRIK PRINTZ [1915 Draparnaldia Bor. D. plumosa (VAUCH.) AGARDH. V: Ødeby. D. glomerata (VAUCH.) AGARDH. IV: Fossum. VI: Falangstjern. Chaetophora ScCHRANK. Ch. elegans (RoTH) AGARDH. V: Nesodden bei Kristiania. Ch. pisiformis (RoTH) AGARDH. IV: Vikesund. V: Nordmarken. Gongrosira KöÖTzZING. G. De Baryana RABENH. V: Bye, selten. Protoderma KöUTZING. P. viride Körz. VII: Fjeldsæter. Microthamnion NÄGELI. M. Kiitzingianum NÄG. Verbreitet. III: Tønsberg Tønde. IV: Fossum. V: Grorud bei Kri- stiania; Bye; Bølertjern. VII: Fjeldsæter. M. strictissimum RABENH. III: Tønsberg Tønde. V: Fetsund; Bølertjern; Holt. Chroolepidaceae. Trentepohlia MARTIUS. T. Jolithus (L.) WALLR. Verbreitet, besonders an Steinen. V: Bei Kristiania, tiberall sehr håufig. VI: Vestre Gran; Valdres. VII: Bei Trondhjem, håufig. T. umbrina (Kiirz.) BORN. V: Vestre Aker bei Kristiania, an Baumståmmen. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 61 Aphanochaetaceae. Aphanochaete A. BRAUn. Å. repens Å. Br. V: Tjernsrudtjern, sehr håufig an Fadenalgen. VI: Skir- stadtjern. Coleochaetaceae. Coleochaete BRrøBISSon. C. soluta PRINGSH. V: Nordmarken; Lindtjern. C. seutata BBEB. V: Fornebotjern; Nordby; Holt. C. pulvinata A. Br. V: Nesodden bei Kristiania. Chaetopeltidaceae. Chaetosphaeridium KrLEBAHN. Ch. globosum (NORDST.) KLEB. V:/Fornebotjern, zwischen Utricularia; diam. cell. 11—14 wu. VI: Falangstjern. — — Var. depressum W. et G. WEsT. V: Kjelsaas bei Kristiania, in pflanzenreichen Teichen. Ch. Pringsheimii Krr». V: Tjernsrudtjern. Dicoleon KLEBAHN. D. Nordstedtii KLrB. Diese eigentiimliche und charakteristische Alge, die ur- spriinglich aus Neu-Seeland beschrieben wurde, habe ich epi- phytisch auf Stengeln von Typha latifolia und Scirpus lacuster in Fornebotjern bei Kristiania gefunden. Der Diameter der Zel- len war 11—13 ø, und die Dicke der Zellwand 0,5—1 u. Da ich nur sterile Exemplare beobachtet habe, kann ich von der Vermehr- ung der Art nichts mitteilen. Oedogoniaceae. Oedogonium Link. Oe. eryptoporum WITTR. Crassit. cell. veg. 7—9 u, 4—6-plo major. 62 HENRIK PRINTZ [1915 Long. et lat. o0gon. 24 < 29 mu; long. et lat. oospor. 22 X 18 u. V: Ødeby. | Oe. sociale WITTR. V: Ringstad, lat. cell. veg. 14—15 u. Oe. plagiostomum WITTR. V: Fornebotjern, zwischen Utricularia vulgaris, mit Glauco- cystis Nostochinearum und Hillhousia mirabilis zusammen. Oe. minus WITTR. Lat. cell. veg. 10—14 u. VIII: Lille Hegsjø. Oe. erispum (HAass.) WITTR. Bat cell) veg. 13 7 i long 39-00 Lat. o0gon. 37—43 u, long. 42—49 u. V: Skytterud, håufig. VI: Skirstadtjern. Oe. undulatum (BrEB.) A. Br. V: Vettakollen; Fornebotjern. Bulbochaete AGARDH. B. intermedia De BAry. Lat. cell. veg. 18—20 u, long. 00gon. 48—50 u, lat. 32—35 u. V: Fornebotjern. VI: Skirstadtjern. B. polyandria CLEVE. V: Lindtjern. B. nana WITT». V: Auten. B. mirabilis WITTR. V: Tjernsrudtjern. B. pygmaea PRINGSH. Lat. cell. veg. 10—15, long. 00gon. 38—40u, lat. 23—25 mu. V: Gan. B. insignis PRINGSH. V: Auten. B. tenuis (WITTr.) HIrn. V: Holt. Cladophoraceae. Cladophora KöTzING. CL. fracta (Wanu.) KöTrz. V: Tjernsrudtjern. VI: Skirstadtjern. VII: Fjeldsæter. Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN CI. glomerata (L.) Körz. V: Nordmarken; Bølertjern. VI: Fosheim. Rhizoclonium Körz. Rh. hieroglyphicum (AG.) Körz. V: Bølertjern. Sphaeropleaceae. Sphaeroplea AGARDH. Sph. annulina (RorTH) AG. V: Skoklefaldsvand, selten. Vaucheriaceae. Vaucheria Dre CANDOLLE. V. sessilis (Vaucn.) D. C. VII: Trondhjem, in einem Bache auf dem Wege nach Graa- kallen. V. terrestris D. C. V: Auf feuchter Erde, am Ufer eines Baches in der Nåhe von Gaustad bei Kristiania. 64 HENRIK PRINTZ [1915 Index. Pag. Acanthococeus sranulatuskenser NE 43 » hirtus LAGERET TE PT 43 » Reinschi (Hanse) ER 43 » reticularis REINSCH- SR 43 spinosus Rense REE 43 Aleigradesnnn Braunii (NÄG.) LEMMERM. ...........-20 DE ER 56 » contortuis Tøm SP DT » falcatus (CORDA) Råns Isa KG 56 » var. acicularis'(A- BR WMWEsn 56 » > mirabilis GIS- West FRE 56 ) spirilliformis GS MESTRET 56 » ) » stipitatus (CHoD.) LEMMERM.....:0-.... 56 » eenamiig (CHoD) OSTEN, SPE 56 » spiralis ( TURNER) LEMMERM: Qi EE DTU » tjibodense BeRMED) 1 DT Aphanochaete repens A BR NN 61 Apiocystis Braumiana NG. 42 Arthrodesmus Bulbhemni Rice SE AE 33 » ) var. subrotundatus/ nor var SEE 33 » convergens ErRENB- 0 SJ RE 33 crassus-W. et:G. S.MesT. JIS TE 33 glaucescens WittrRL S.J 33 Incus (BEERI ASS 32 var. Indentatus Wet GIS Mess TE 32 » » » Ralfsii W.et G. S. West forma norvegica nov. f. 33 » *HSrobieulatus Scan NE 32 » longicornis Roy et Bs SEN 39 » octocornis ERRENB-A GS 42 PET 33 » quiriferus Met G S West. 1 8 SR 33 » subulåtus Körrz:.- GST EE 33 » triangularis LAGERH>. GS PER 33 » » forma triquetra W. et G. S. West....... 33 trispinatus W: et G SMET EE 34 B (nnelearia tatråna Mrs GR Pee 58 Botrydium granulatum BD) Gr SET 46 Botryococcus BrauniiKörzav» turgidam ErRBENB LS SPEER 2 Ulna Fotkes 4 10 » Venus Köirz 2 jul Coelastruam cubiem NE ENN NN DD » microporum NAG SG NER DD proboseadeum Barn NN PE 56 scabrum RENSES 56 sphåericum Ni es PE DD verrucosum RENSCH. GN SR 56 GC Glegehaete pulvinatå A BRASS 61 » scutata Brøp ST 61 » Soluta Pans 61 Cosmarium'abbreevatuum Race 26 » amoenum BRER SSE 31 » angulosum:RREB EE 26 » var. concinnum (RABENH.) W. et G. S. West 26 » Bicardia RENS 20 bisphaerieum nov sp PE 27 » binum Norppst NN 30 biocuilatum BRER SE 20 forma depressa SCHAARSCHM. +00 SR 20 » varsJaans WW eHG IS Wes FT KG 20) » var. «concavum nov: var FERD » biretum! BREB var! majus nov var NR 31 > ) var. trisibberum: Nornosn FE 30 lytt Wie Gs 29 » » «var. Novae Sylvae Wa et/G S-MestA NT 29 Boeck Ne SS SET 30 ) BotrytusMeNEci SSS 30 » var mediolaeve "Ness 30 » var. :depressum W. et:"G SI West 30 calcareum Wes SR EE 30 Capitulum Rov et Bisssr 2 27 » connatum BRER. NPE 24. conspersum Ras: NT 30 Corbula. BRÉrp. 2 TE 28 crenatum-Rarrs SE 31 contractum Kr: (SØ 20 var. ellipsoideum (Errv.) W. et G. S. West 20 Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 67 Pag Cosmarium contractum Kircaun. var. ellipsoideum (Errv.) W. et G. S. Vesrfonua GE 20 » var Gartanense WeuGHS| WESTIN SER 21 » Jacobsenii (Roy) W. et G. S WEst..... 20 Etceuums«cornyrrars SN AN) 19 varhelveteum Nornpsr FN 19 GlCurbilarBRERG FEN 26 » formamaord ENGS Nes 26 » forma latuorNerHG SINesn NNN 7 eymaitoplemum Nors NNN 23 be Pay RS 25 denttesun Cor NNN 28 depressum (Nie lupe SN 21 are re ar SRNN 26 elkpkem Deer FAGAN SE See 19 emarsinuakun (BERSYRkasENEA GN. 22 excavatum* NORDST EFF SS SRB NA GN 27 exjetun ARGE SE ETE 25 eXornakumtnONS SPLITT ee 23 fornosulum Horse SENSE 30 fireatospermunN let GJSANESTN 29 salertun NoRDsSTFE ES 22 geometricum W. et G. S. West var. latum nov. var. .... 25 somodesN ENGS MEN NN 27 Granatum BREBS ATTEN SE RE 22 » nov subsranaumnNornmsse 22 » Prrsisomuneovvar 22 Gukvinsknunovenom EE 27 Hannen kN ENN 21 humle «Gavy.NormseA SN 20) » varddameun (Børe)lScenmr 29 » earolabrunm GUI SSN EEE 29 » ES kuatumn(Bornn Scan NG 29 impressulumekrrv NN 26 inrermedium Der SS 27 Smia NN EST SN NN 28 neve Ren 26 varioctansulare( Wære) We(G SI/West 26 » septentnonale Wir FN 26 latum BRER SG SO NE OE 30 epdanvve Es RE 51 lobulatum Scar SNE 29 Kosiense RISSET SN NE EE 28 FunrdlDrre NAN 18 » var corrupuam(TurN NN etNGISANWNEST 18 » relmken VANNET EN 18 marsartatum kunD) hover bisser MN 31 marsartiterumn MENEGFRA NS TEN 29 medioserobiculatum W. West var. inflatum nov. var.... 18 » » egranulatum Gurw.. 18 MeneskminnsBrrB SS SN NE 26 » formadatiuseulakeosseR NNN 26 MINUS DEDP Nr EE EE RA tette 23 monluformerdrpkrsN EE 23 » forma panduriformis HEIMERL. ............ 24 madalunsbe:NorH EEE 22 68 HENRIK PRINTZ [1915 Pag. Cosmarium NoraerSemjae Nm el 24 obliquum NØRDST i se Se 24 formasmajor :Normste 4 SR 24 oblongum: BENNETT AGS SS 27 » obsoletum: (Hantzsen) kemsea NR 18 obtusatum ScimE PE 23 » ocellatum- Ercmn et GITT 19 » var» iIncrassatum Wet GS Wes ET 19 genihodes NorpsTHAlMu re ER 30 orbiculatum-Rarrs: 2 28 » ornatum Ras: SEE 28 » orthostickddmm Lm»m. SR EE 28 » var. compactum W. et GIS! WesnP 28 pachydermum Lunn. forma intermedia MAasK........... 18 » 8-minus-NormmsT. 19 var. Schmidlei Pentz 5 SE 18 » majus'nov. var GE 19 » Palangula Bre»: NI SR 27 » perforatum LunDp.. 00 SSS 19 » Phaseolus BB Abs JA 19 » » var elevatum Nornsn SEE FRE 20 » Portianum Are 28 » pråegrande Lunn 28 » protractum (NAG) DE BRY 1 NE 28 » praemorsum BREBsS SR 29 » pseudamoenum Nr SS 31 » pseudarctoum Nornsn 24 » » forma RP 24 » pseudobioculatum Gumm 1 20 » pseudogranatum Norpsrt. forma minus NORDST. ........ 22 » pseudomtidulum Norse FN MN 22 » pseudoprotuberans KIrcann. var. trapezoedricum nov. var. 25 » » var» alpinum RACBST FERRER 26 » pseudopyramidatum Lunn 23 » punctulatum Brørs SSE ER 29 » » var. subpunctulatum (NORDST.) BØRG........ 29 » pygmaeum ARCH- SSR 25 » pyramidatum BreroGSPRNEE 23 » quadratulum (Gav De Ton forma FE 27 » quadratum: Rarrs ca SO SEE 25 » » forma WillerW: et GS MEST 25 » quinarium Lunp:N KOM RE 29 » rectanguilare GRINER FRE 24 » Regneli Wie Lu 26 » Regnest. RENSE SS SER 24 » » var. montanum ScømmDE NSR 24 » reniforme(RaLr)AR. 28 ) » var. compressum Norvsrr PA FER 28 » repandum/Norpsr' var. retusum nov. var ME FT 24 » retusum (PErRTY RABEN SS TR 30 Scenedesmus DerpP. var. intermedium GUTW. .....-..... 18 » sexangulare Lunn SPR 26 sexnotatum Gurwi.l2sv 4 ER SER 29 » » var. tristriatum (LöÖTKEM.) SCHMIDLE ....:... 30 Sinostegos SCHAARSCHM. Var. obtusius GUTW. ........... 25 sphagnicolum W etG SVETTE 25 Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 69 Pag Cosmariumisphalerosticeum Nors NOE 28 > SpokeladbREE NE SS ERR 29 » subbroomer ScEMmEE SSS 3 » Suberenatunriinzse NNN 30 Subeuecuinis+ScEMDHKENS SAN 19 » subdameum (Fest 27 » subimpressulum Borr NNN NN. 29 subpachydermunm/Scrmme PN 19 » subpr otumidum Norse EG 30 » forma var AN 30 >» sudemadhnane NretGS MEST 21 subrectangulare Gurw. var. ornatissimum GUTW........ 24 » sabtaxichondum nov spis 3 » subtumidum NorDST NS 29 » var. Klebsii (Gurw.) W et G. S. West..... 29 » sulbandelktunn TS AR SE [9 taxiehondumnknn ANN 31 Fenue ARCHIE FETE Pr De AE 20 » tenachondum bunn 21 » » var. Nordstedlii nov. var................ 21 » temasgonum NAG AREAS NNN 23 » tekaophalmunr BR ENN 30 » UREN SRABEST TE FEE De ed EA) 20 » teiobulatum- Rense NN 29 » » varydepressummnov vara 2 » » » excavatum EicuHL. et GUuTw........... 21 en » FereusumsGuNs Je SN 21 »- tursidun BRER NT 25, 27 » tuncatelumxaPertvs rd ES NE 25 » undumqLunnssere CARE ASA EE JR de 26 » Aurpinne BREE 29 » » var. eximium W. et G. S. WEST ...........sis. 29 » mdulatun: GorRDIGS FÅ Fr ER NE 19 >» » varkerennlatumsNAXC NATRE 19 » » MIDLENE VNTTR EA FEE SE 19 » venustumsdBREB ARM 2) » » forma mmor Ne SN 23 » vexaum WEST NE 29 Cosmoeladium saxonicum DE Barry 32 Grucisenia apiculata (Lemmerm.) ScamDLE.. 00100005 55 » fenestratar ScHMDKEE Jr SA SNE 55 » Mresulars NE SE DD » KectanoauarnsNe GN NE DD » Stauroseniaertormis (ScemrRø Nl 55 » tetrapeda (Krems MW eNGS Mest NN DD Gylmdroeystis Brebissoni[ MENEGH 7 » cEaSsa De PAR NE ENER T » diplospoe Ein 7 » » rar major WESTEN NE 7 » obpesaa WetG SNETI NN SE U taanda GAV SNS TOT VASS Og ONE 7 DAC lothece BraunnskaGERH Jomede Rat er 59 Mesmidiuumeylindremme NN 38 » quadrangulare Körz Ar bd ra de eo AR GE 38 » quadratumsNorRDST FEN 38 » SWarzIrAGJEE SS EO 38 70 HENRIK PRINTZ [1915 Pag Dicoléon' Nordstedti Kuer NE 61 Dictyosphaerium Ehrenbersanumr NI NTT 42 >» pulchellum-WNow. 6 SJØ RE 42 Docidium Balm Brørs NE 13 » urdulatum Barns AEE NR 13 Draparnaldia sglomerata (Ve NNN 60 » plumosa (VaAucHjAG.L SEE 60 Eremesphaera virdis De Par 47 Euastrum affine:Rits 1 EE 14 » >» var-privum nov var 4 ansatum Ras ur EEE 14 » forma intermedia SCHMIDLE ......-2o ver arrnr en 14 binale (Turr)ERRENB NN EN 15 forma Gutwinski Semb SPA 15 » Svar hans NIWEST NS NE 15 » forma secta Tuva 15 bidenaåtum NE NE 15 » denticulatum Krem cv SPE 15 Didelta (Turp) Ras 14 divaricatum "kube 15 ) dåbun Ne EP 15 elegans (Bréf»r.) Körz NR 15 » » forma VE GE EEE 15 var. Novae Semljae Wire 15 » erosum LunD: «25 LNR 15 inerme (Rarrsylum 14 formåav2 EEE 14 insilgne Hasse SNE 14 insulare (Ware) Ro SFR 16 oblonsum (Grev) Rs SPE 14 pectinatum BRÉB..... Herse TT 16 » rare brachylobum Were: FN 16 » » inevolutum W. et G. $S. WEst.......:.- 16 Y depauperalum* JaAcors FREE 16 pictum Børe- forma 15 pinnatum RaLsL 2 NT 14 pulehellum Br. 2 15 rostratim Ras PR 14 subamoenum :ScBMIDLE. 0 PET 16 sublobatum BREB: SS PETE 16 ventricosum Lunner NER Aae 14 » verrucosum BAREB ANN SR NE 16 rare alatum Nore SAFE 16 - » » Je coarceatum Dr 16 » reductun:Nornsn ES 16 Eudorina elesans EØRENB LRS RR 1 Geminella interrimpa Tre NERE 59 » mutabilis (Nie. Ne 59 Gloeotila protogenita Kkuz NN 59 » spiralis CnoD: sa EE SE EE 59 Gonatozygøn Breébissonu De Bar FT FN 6 Gongrosira De Baryana RapeN PN NE 60 Gonium: pectorale Mör. SJ E 41 Gymnozyga moniliformis Er HAN EP PE 39 Haematococeus pluvialiskroøomv TØNNE 41 Hormiødumn' murle (ye ku NN 58 Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYC. IN NORWEGEN 71 Å Pag. Formidinmn messe EN 58 Hormemagmuesena bor ER ER 42 Hyalødeca dissens (Sunn Brest EN. 39 » mueosa Drem kRaES NE 39 Kutehnerela Malmeana (Bone) Nære. 48 » obesa NE NEST NEA 48 Lagerheima amphitrica (LAGERH.) WILLE .....-. 22220 sa orkaen 48 Je Feliaa Ecsr) Cosa 48 » subsalsa TEMMERM ES 48 Mesoreninn ehlamydosporum De Paa T Bndbkeheranum Ne 7 » Kramstarn LEMMER NR. 7 » maceococeum (Kunz Rovdetbisser T » var. microccum (Körz.) W et G. S. West 7 » ee DB NT 7 Micrasterias Crux-melitensis (EHRENB.) HASS. ........2ooorrvovrvever 17 » > dentieulatabrrr NE 17 » » var. angulosa (HanTtzscH) W. et G. S. West 17 » » » sanousto-sinuata Gav EE 17 » » pen otata SINORDSTR FÅ SEN 17 » papilikerBrReEr SN SE NG 17 » pinnakhdadk uz hes se NN 16 » radlatra HASSAN GE FE Kne 17 » Kola (GREV RDS TAA SEE 17 » Ahomasian ARCS NG 17 » treuncata ork NNN 17 .» » vare GahusensissNNIarR 17 Mierosporaamoena (Kurz RBI NN 59 » flloceosa Nav Tam RR 58 » stasnorum (Kurz LAGER 58 MiesothamaonkuzinsauumNeS NN. 60 » StetssimmundkpEN 60 Mouseonalzetevikens (A BRYIMWITTRAIS SSN NN 40 » bakvular HASSE Se 40 NephroeyuumrAsardnianunm NAG RE 48 allantoideum Born SS SA ER 48 obesum Net GIS MEST 48 » » var symmetri ecumnsErNZAESE 48 Nephreoselmisyolivacea STEN HSS 41 NerumDisitus (EHRENB.) Irz16s etRhormme SN q » Naegelnid Br NeNG SNE 8 » oblønsumne De PARYNEUTKENN NE 8 vedesenumm erispum Hasj Nar 62 » eRypleporum Nr SR 61 » minus-VITTk yo sees MAE, HEN » plåasiostomum Wam se Se SEE 62 » Sociale NIETR. JJK FANN: 62 » undulatum (BrÉB.) A. BR Ed 62 MOGYSUSKEFASSALNNILIR TE SER NSG Se 47 » ente NEST Se 47 lacusikns: GHOST NA 47 » Solidtan aNETRNS TL re dg ee 48 » » var apiculatar (QVANWESTØÆRINIZS FN 48 » » Fasymmeticea (WENG SAWEST BrnNtz 9 48 » » Beelonsata Print REP EN 48 » » » pachyderma PRinTzZ : 72 HENRIK PRINTZ [1915 Pag Qocystis submarina LAGERH....:...-.-- 2202-2002 PE 47 Ophiocytium' Arbuseua ABN . 46 capitaum Wee SN 46 var. brevispinum LEMMERM.........-.-2-0020 46 » » longispinum (Moke».) LEMMERM. .....-... 46 cochleare (Eicanwarb) A. Br. .-....- 0 JE 46 majus NAG Te EE 46 » parvulum (Perry Å br EEE AG 46 Palmodactylon Naegelii VAD DEN JA EE De EN 42 Pandorina Morum Mötr.) Ber 24 41 Pediastrum angulosum ( (EnrRenb) Mee PN D2 » » var. araneosum Mer ER 52 » » 1 Jaevigatum/Rac 2 TE se biradiatuum Meyen 53 Boryanum (Ture) EARENB SV på » » var. brevicorne A. Br. forma glabra Racip. 52 » » » » forma punctata RACGBLAE 52 » » FA sranulatum (Körz2) 4 Bre 52 | » » longicorne Rernscn forma glabra RacIp. 52 duples Mey Se D2 asperum A: BR SSS PR EE 52 brachylobum A Br 52 » integrum NAG ET 52 ) » forma longicornis Raa 4 FER D2 » » var. seutum Race GE 52 » mutcum Köimz NR 52 » ) var longicome Raae PE 52 » Tetras(EHrreNB) Pas SPE DJ Fenium adelochondrum kv NPE Q) cucurbitinim BiseTS 1 NT 9 » forma minor W. et G. S. WEST.........a2ves 9 » curtim Bee NE 9 » » forma major Wire 9 Cylindrus (EHrENB) BRER EE 8 exiguum W West SE EE 8 » Jenner Ras SE 8 lamellosum Bre forma 8 Eibellula (FockBPNOrnst 8 margaritaceum (EHRENBY BREB SEE 8 minutum (RALFS) CLEVE LID PE 9 var crassum W. MEsT PPT 9 » Navieula Brørsv9q24£24(4 TE SPE 8 ) » var. crassum W. et G. S. West forma .........2. 8 forma ve” EF AA NE 8 JA phymatosporum Nors NN SAT 9 » » var. pachydermum nov: var TE 9 polymorphum Pr] 5 SN PETE 8 rufescens kv 9 spirostriolatum BARKER SR EET 8 » truncatum BrøR. GRP RPP 8 Peroniella EyalotheeaaeGæe SS PE 46 Placosphaera opaca DANGEARD 2 PRE 47 Pleurococeus Naeglm am NN NT 43 » vulgaris MENEGHEN «SG ETT 45 Pleurotaenium coronatum (BREB)J RABBEN 0 SPE 13 » » var. nodulosum (Brøp.) W. WEST......... 13 Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER GHLOROPHYGC. IN NORWEGEN 3 Pag. Pleurotaenium Ehrenbergii (BRÉB.) DE BARY.........2ornvrrsesrsetee 13 » nodosumdGArlun 13 » TMrabecula (ERE NBG NNN 13 » » var. rectum (Derp.) W. et G. S. West.... 15 » truncatunm GRESS INK TN 13 Prasiolagenspas JEIGHTF.)I MENEGHN NN 59 Brotoderma vinde kur 60 Pteromonas angulosa en) BEMMER MS JAN ON 41 Quadrigula closterioides Bos Pemsz er SR EE Se EL 49 Radforlum conjunclivum i SEHMDLE 5 (MSN. 58 » flavesceens GASSNESTA NN 58 Rihzoelomumbierøslyphieun (AG) Körz 63 Roya cambrica W. et G. S. West forma limnetica W. et G. S. West 9 Peoblusa (BREB) WetG SMET 9) Scenedesmus arcuatus LEMMERM. .....2rrrrrv arkene revner den 53 » brjugatus Aure Ruz. 53 » var. alternans (REINSCH) HANSG. .......voves. 53 » » flexuosus LEMMERM.......-:2orroovovaveer DJ brasikensisBor 53 COStallsTSCHMDEE NS SR ja) » dentiematsiaGern NN 53 » » rar lineatuus NEST 53 » EvstadkaGErRN EE 53 » » varannaumus sr KØGE 53 » »eechinulatus (am 54 » » evitosussnov vaks Bo » obliquust dre Kuz 1) » OpoliensiskkRerrr FYN SNE D4 » » varsabundansPanNZ FE 5Ö » asymmetricamovvar NN 54 » quadri caudak(Turp) bre 54 » » var abundans Krem 54 » bieaudakren d4 « » hyperabundans Gu då » Nmaxima Wet GSIWest 54 » » setosakrkremn NN Ei 54 » Jespikalisnovvar NN 54 sePPAkUs (corrBon FN d4 Schizochlamys velaknosas AMBR Tette 42 » » ar. minor BERNARD. :::.- 2.2 or ro sense se. 42 Selenastsum Bibrajanum Rense 2 56 Sorastrum Hathoris (COHN) SCHMIDLE.......2.vrrrrvrva rar enenrn enn 56 » sSpinulosumsNAG as 56 SphaeropleatannulinakRoamie SN 65 Sphaerozosma excavatumkars SEN 38 » sranmatumskovet ben SN 38 » veriebratuin BREB IRAKS 38 Spikoovra erassakum 39 mea («adm 39 » mavkabilsK HASS KZ 39 » varianse(HasskKuz NN 39 Spnotaenarcondensata Br TN 6 minufatbHUReAN Se NE ER Ne Ge EE ANN Se 7 » Pan ulaArRG NN ENN i Spondylosium pulchellum AREHSSE PO EEE TT NST vete 38 » secedensyDEMBARV ARNE 38 74 Staurastrum » HENRIK PRINTZ [1915 Pag aculeatum (ERRENB) MENEGH 36 alpicolum Scammea SE 35 alternans BrEB GS 35 anatinum Cooxr et Wes SANN 37 angulatum WWest 1 34 åristiferum RaALS. ++ GN 36 asperum BRÉB GS EE 35 basidenatuum Bre SV 37 Bienecanum RaBeNæ ST SNARE 34 » var. ellipticum Wir PE 34 Capitulum Brær SN 34 Glepsydra Nors 34 connatum (Lunb.) Roy et Bisset var. Spencerianum Mask) NorDSTI 36 controversum BBB. 6 SPR SÅ crenulatum (NXG ) Dee 36 cuspdatum Bre VE 36 cyrlocerum BRER SN 35 dejectum: BRER SN 36 Dice Russ er 36 dilatatum Free». NPA 35 dispar BRER NSD ET 35 geminatum Nonrpsr. var. longispinum nov. var.......-. 36 sractle aus SN SU hexacerum (ÉHRENB.) WitTR. forma 4-gona Borr. ..... 37 hirsutum (EBRENB)J Bris OE 35 ineisum Wortre vor convergens GUTW. :... 200000 38 inconspicuum Nors. NNN 31 infleum Br SE 36 jaculiflerum W'West NT 36 Libeltii Rae SN 38 Jongispinum (BaMEYV MR 34 lunatum Ras RR 36 macrocerum Nore NN 38 ManfeldtiirPrere 55 megacanthbum kuns PN EET 26 muricatum BR SS SR 35 muticum Bris SSR . 34 Ophiura kn 35 orhbieulare as SN SNE 34 » var» Ralfsa: Went GS Mest 34 pachyirhynchum Nornsr SETTE 34 papillosum. KIrRcHAN. forma minor nov. f.. SR 34 paradoxum MEYEN SEE DU polymorphum! BREE SN TR 37 polytrichum (Party) Renn RENT 36 proboseideun Br Mc 37 pseudofureigerum hems ST pseudopelagicum W. et GS Nest 1 SME 3D pseudosebaldi Wir «NT 37 punctulatum BB SS 35 » var. Kjellman! Wrr FER 30 rugulosum BREST SNE NE 35 saxoniceum Bun NE 35 » forma tennis Semmme EN 30 Sebaldi Bess e 31 Nr. 2] BEITR. ZUR KENNTN. DER CHLOROPHYG. IN NORWEGEN Staurastrum Sebaldi ReinscH forma ornata NORDST.........oii. » senarium (EHreENB ) Ras GS sexangulare (BurNHJRABENBN 000008 > Simona Heimer SR » subbrebissonii SCHMIDLE >. ......2.orvve river ie are nen suberuciatum Cookr et Wirrs 0. » felerunmn Ras ANNAN. Hum dun BREE SP ØSE TSS » ASU SCHMID SS AR SA » vesttum kar NE SE NG » » var subanatnum WIWesa Stichococeusibaalans NI NNNNN » vanlabilisset GST NETI NNN Sitichogloea Doe Scemmrea vee Stigeoclonium temekuz NN ”Tetmemorus Brebissonii (MENEGH.) RALFS .......2rrrvvrrrrrrvnnee » øranmlatus (Brørs | hsss » » var. attenuatus W. WESsT..........22osr. » laeviskkurø Rss » minutas DE BARY VS Memacoeceusibotryoudes W West 1 Tetradesmus wisconsinensis SMITH. .......irsvvrreverrenarrrnken. Tetr aédron caudatum (CorDpA) HANSG. var. incisum REINSCH....... » enorme (RaLFS) HANSG. var. sphaericum REINSCH...... fopulatuum (NAGHANSG NN » varibrachatumkense » » subtetraédiicum REINSCH. .......22kis. minmvmqQNBr ANS NN » varsapieulatumikensee å » »- tetralobulum REINScH............22ss. » pachydermum' (Rense De Ton kesilare Kim SN tetraédricum (Reinscn) Hansa. forma minor REINSCH.... msommn NGS NN » » var. punctatum (KIrcnHn.) LAGERH. .........: Hetraspora lunbruearkRorm AG NNN gkcentepohbkanolthus EINAR NNN » umbrina KkuzGouan 19 Tribonema bombyenumsAc) Derre Sa NN » forma tenanskkzen Mloinni aequaliskezs TS Ar faecadaktuze Me EE tenerrumarKkunz så FME » zonata(VWeretMorms Kor Wronemarcontervicolumkaxckrn NN Naumcheriarsessilisg Niue DE NNN » terrestus PIGS NA EN NS ee NM GN Kokoxgdobatoe ks jr EE Reoikdiuam aculeatum kErree NNN » » var. basidentatum (Børca.) W. et G S. West. amulopaeun Brørs KZ NN var. hebridarum W. et G. S. WEst ..... p oligacanthum SCHMIDLE .......... Anand (BRER MEN » » ves dissumiNOEDs » controversum W. et G. S. West 76 HENRIK PRINTZ [1915 Pag. Xanthidium'ernstatuum Br SNP 32 » faseieulatum EreNE NN NN 32 Zygnema! leiospermum De Barvr 39 Zygogonium ericetorum Körz var. fluitans (Körz.) RABENH.......... 40 var. terrestre(Kmen PE 40 Gedruckt 4. Januar 1916. Tabula I. Tab. I. Fig. 1. Penium Libellula (Focke) Norpsrt. 789. 2. » Navicula BRÉB. var. crassum W. et G. S. West forma ed he 9 » phymatosporum NORDST. var. pachydermum mo var 19%, 4. Closterium attenuatum EHRENB. 7904. B, » acutum BRrÉ»B. 7991. 6. Tetmemorus granulatus (BRÉB.) RaALFS var. attenuatus W. West. 29% Euastrum affine RALFS var. privum nov. var. 790/. «I 8. » inerme (RALFS) LunND. forma. "94. 9. » elegans (BRÉB.) Kötrz. forma. 789. 10. Micrasterias pinnatifida (Körz.) Racrs. 7804. fi » truncata (CORDA) BrRÉB. 78901. 12 » » var. Bahusiensis WITTR. 790/. 13 » denticulata BRÉB. var. angusto-sinuata GAY. 799/1. H. Printz ad nat. del. R Fo & Kr p å Taåbula Ii. Fig. 14—15 | lo, » A7=18, » 190 21—22 93—95 26—28. » 99. 3 dl De 34. DDD) DOR 204 42. 43. » 44. » 45—46. 47. 48+—49 Tab. Il. . Cosmarium pachydermum LUND. var. Schmidlei nov. » » » »D »D » » » » mon, 97 pachydermum var. majus nov. var. 799/. medioserobieulatum W. WEesT var. infla- tum nov. var. 7994. Gutwinskii nov. nom. 7591. bioculatum BRÉB. var. concavum nov. vare. "91, contractum KIrcHn. var. ellipsoideum (ELrv.) W. et G. S. West forma. "9/. contractlum KIRCHN. subpachydermum SCHMIDLE. "91. exornatum nov. sp. 7304. pseudoprotuberans KIrCHN. var. trapezoe- dricum nov. var. 781. geometriceum W. et G. S. WEST var. latum nov. var. "9904. repandum NORDST. var. retusum nov. vene 99, tetrachondrum Lunb. var. Nordstedti akon ele, JA. trilobulatum REINSCH var. retusum GUTW. 780/1, trilobulatum REINSCH var. depressum nov. var. 799. trilobulatum REINSCH var. excavatum ErcuL. et Gurw. "91. : granatum BRrÉB. var. trigonium nov. van Jar lepidam W. West. 19591. sexnotatum GUTW. var. iristriatum (LÖT- KEM.) SCHMIDLE. 780/11, . Arthrodesmus Incus (BRÉB.) HAss. var. Ralfsit W. et G. S. West forma norvegica nov. f. "1. n va Tabula III. Fig. 50 » 51—352. )8—955 56—57 60. 61—62. | 63—65 66—72 73. 74—75. 76—78. 79. 80. 81 Tab. III. Cosmarium connatum Br». "991. D »D »D D »D bisphaericum nov. sp. 7991. obliquum NOrpsT. forma major NORDST. 780/1. angulosum BRÉB. var. concinnum (Ra- BENH.) W. et G. S. West. 7804, quadratulum (GAY) De Tonr forma. 799. quadratum RarLrs forma Willei W. et Ga SVs YA, Regnesit REINSCH var. montanum SCHMIDLE. 7904, subtaxichondrum nov. sp. 790. 72. Arthrodesmus glaucescens WITTR. 1007, Bulnheimit RacIb. var. subrotundatus nov. var. 780/1, Staurastrum lunatum Rarrs. 799/1. geminatum NORDST. var. longispinum mo vere TÅ Sphaerozosma vertebratum RALFs. "99/. Qocystis lacustris CHODAT. 799/%. Scenedesmus var. 780/1, Hystrix LAGERH. var. vitiosus nov. SSE GI H. Printz ad nat. del. LE Fig. 82—88. 89—90. U=): DS) JO 97 » 98. JOD. 101. 102. 108. 104. 105—108. > UO >» TID==1109, Tab. IV. Caurteria Phaseolus nov. sp. "1. Characium strictum A. Br. 7991. Characiopsis pyriformis (Å. BR.) BOrz1 var. decrescens PRINDS ne » pyriformis (A. Br.) Borzt! var. sub- sessilis LEMMERM. 7891. DE urnigerum HERM. "89%. Ankistrodesmus falcatus (CORDA) RALFS var. stipi- tatus (CHOD.) LEMMERM. 7991. Tetraédron trigonum (NÄG.) HANSG. var. punctatum (KIRCHN.) LAGERH. 79/1. Scenedesmus OQpoliensis RICHTER var. asymmetrica om venn EY » quadricauda (TurP.) BRÉB. var. spira- lisnovavare Lu Pediastrum integrum NÄG. var. scutum Rac. 79%. Crucigenia staurogeniaeformis (ScCHRØD.) WILLE. 799/. » fenestrata SCHMIDLE. "91. Ankistrodesmus tjibodense (BERNARD). 7991. Uronema confervicola LAGERH. 7991. Quadrigula closterioides (Bont.) PRINTzZ. 799. Tab. 1V EEE SNE del. H. Printz ad nat pel ISTADENS FLORA ANDR. NOTØ DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1915. NR. 3 AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM 1916 Beitstadens herred grænser mot syd til Beistadfjorden, mot øst til Egge og Kvam herreder, mot nord til Namdalseidet, mot vest til Malm herred, Hjeilbotten og Beitstadsundet. Sammen med Malm, som nu er fraskilt som eget herred, har det et flate- indhold av 459,35 km?*. Malm omgives av Beitstadens, Namdals- eidets, Aa og Verrans herreder samt av Beitstadfjord og Beitstad- sund. Hvor der i det følgende ikke andet uttrykkelig sies, menes det med Beitstaden det gamle Beitstadens herred, altsaa de nu- værende Malm og Beitstadens herreder. Fra nord til syd har det en utstrækning av 29 km. og fra vest til øst ca. 39 km. Hvad naturlig beskaffenhet angaar, saa er der ikke liten forskjel mellem det egentlige Beitstaden og Malm, særlig kommer for- skjellen frem i høideforhold I Beitstaden er det bare nogen faa koller oppe paa høidene som ikke er skogbevoksede; i Malm - derimot er der betydelige høidestrækninger uten skog. Ifølge HerLtLanD: Nordre Trondhjems amt ligger i det gamle herred 46,3 km.? mellem 0 og 60 m. over havet, 78,4 km.* mellem 60 og 150 m., 159,9 km.? mellem 150 og 300 m., 174,1 km.? mellem 300 og 600 m. og 0,5 km.” over 600 m. o. h. Største delen av det areal som ligger mellem 0 og 60 m. findes i Beitstaden, mens største delen av det areal som ligger over 400 m. o. h. findes i Malm. I Beitstaden er dalførene desuten mere rette og aapne end i Malm. De største høider i Malm er Finvoldheia (676 m.), Heimhulhatten (630 m.), Finklumpen (618 m.), Olheia (632 m.), Esplingheia (625 m.) og Nonsheia (564 m.). I selve Beitstaden naar ikke fjeldkollene den høide som i Malm. De største høider har vi fra Dalsbygden og nordover, saaledes Sjuenghøgda, som paa et enkelt sted naar op til 500 m., og litt østenfor har vi Jønnemsklumpen (537 m.). Ingen av disse høider er saa høie at der kan være tale om at de kan være hjem for nogen arktisk flora. Desuten er der andre grunder som ogsaa hindrer dette: klimaet er for lite kontinentalt, og underlagets geognostiske be- skaffenhet er ikke gunstig for slike planter. De løsere glimmer- skifer, som paa de fleste steder synes at være en nødvendig betingelse for disse planter, mangler næsten helt. De hornblende- glimmerskifer som fra Rørvand i nord gaar sydover mot Sjueng- høgda, og som følger denne høides nordskraaning helt ned til AL ANDR. NOTØ [1915 Hjellnes, var det bedste underlag i trakten. Dernæst kom skifer- lagene ovenfor Moen i Malm. Sjuenghøgdas sydside hadde en forholdsvis tarvelig vegetation, og dette kom først og fremst av at den næsten over alt er granbevokset. Fjeldhøidene i Malm var gjennemgaaende golde. Dels er bergarten for haard, dels ligger de formeget utsat for havvindene som blæser indover Fosen-halvøen. Vegetationen paa fjeldmyrene var ogsaa for de fleste steders vedkommende temmelig mager. Dette kommer ogsaa for en stor del av deres utsatte beliggenhet. Ovenfor granskogen paa Sjuenghøgda, paa høidens øverste parti, vokste paa en tem- melig stor vidde ikke andre end følgende planter: Vaccinium myrtillus & uligtnasum, Årclostaphylus alpina. Calluna, Betula nana, Rubus chamaemorus, Eriophorum Scheuchzeri. Ellers var jord- bunden dækket av Sphagnum- og Hypnumarter; de tørrere tuer delvis bevokset med Lichenes. De fuglige skraaninger mellem kollerne var derimot græsklædde, og der fandtes av og til almin- delige alpine arter. Saaledes noterte jeg paa en skraaning litt østenfor Ulstadsæteren følgende: Blechnum, Selaginella, Molinia, Poa pratensis, Carex. pulicaris (talrik), stellulata, canescens, Goode- noughii, pilulifera, flava, lepidocarpa, sparsiflora, panicea, limosa, capillaris, ornithopoda, Scirpus cæspilosus, Eriophorum alpinum & latifolium, Juncus filiformis, alpinus og bufonius, Luzula campestris, Narthecium, Tofielda, Majanthemum, (Convallaria majalis, Paris, Orchis maculatus, Gymnadenia conopea, Listera ovata (talrik), Coralliorrhiza (talrik), Salix aurita, hastata, bicolor, nigricans, Betula subalpina, Polygonum viviparum, Ånemone nemorosa, Ranun- culus acer, Geum rivale, Alcehemilla acutidens, Trifolium pratense, Lathyrus vernus, Victa cracca, Geranium silvaticum, Viola palustris, biflora, riviniana, Epilopium angustifolium & palustre, Trientalis, Euphrasia tenuis, Bartschia, Pinguicula vulgaris, Plantago lanceo- lata, Galium uliginosum, Succisa pratensis, Saussurea. Dels vokste disse planter ned mot en myr, dels i selve skraaningen og dels oppe mot en bergknaus. Vegetationen paa myrene i lavlandet var temmelig ensformig. Paa de store myrer mellem Lømsen og Bratbergaasen saa jeg følgende karplanter: Equisetum palustre, Triglochin palustre, Galam- agrostis neglecta, Aera cæspitosa, Molinia, Poa trivialis (av og til) Carex dioica, pulicaris, pauciflorus, chordorrhiza, stellulata, Goode- noughiit, flava, lepidocarpa, panicea, limosa, irrigua, lasiocarpa, Scirpus pauciflorus & cæspitosus, Eriophorum alpinum, vaginatum, angustifoliunm, latifolium, Juncus filiformis, Myrica, Betula nana, Drosera longifolia & rotundifolia, Rubus chamæmorus, Comarum, Epilobium palustre, Andromeda polifolia, Vacecinitum oxycoceus, Calluna, Galium palustre, Cirsium palustre, Pedicularis palustris. I og paa breddene av Moldelven notertes følgende planter: BEITSTADENS FLORA 5 Equisetum pratense, palustre, imosum, Sparganium minimum, Ålo- pecurus geniculatus & fulvus, Agrostis stolonifera, Glyceria fluitans, Catabrosa aquatica, Carex Goodenoughii, gracilis, ampullacea, Scirpus silvatteus & uniglumis, Montia, Subularia aquatica, Hip- puris, Lysimachia thyrsiflora, Menyanthes, Mentha palustris, Vero- nica scutellata, Pedicularis palustris, Pinguitcula vulgaris, Galium palustre & uliginosum, Tussilago. For de heliophile planter er ikke selve Beitstaden noget godt hjem. Malm er noget bedre. De bedste strøk var bergene nord for Fosnes og syd for Hjellnes. Underlaget var bra: hornblende- skifer, av og til blandet med lerglimmerskifer; beliggenheten var gunstig, og disse berg var for det meste ikke klædd av gran- skogen. Paa disse berg og i krattet ovenfor nolerte jeg: Polypo- dium, Asplenium trichomanes, Cystopteris fragilis, Woodsia rufidula, Avena pratensis, Melica nutans, Poa pratensis, nemoralis & glauca, Festuca ovina & rubra, Carex muricata, pallescens, capillaris, digi- tata, Allium oleraceum, Listera ovata, Ulmus, Moehringia trinervia, Årenaria serpyllifolia, Cerastiunm vulgare, Aquilegia, Anemone hepa- tica, Myosurus, Turritis, Arabis hirsuta, Stenophraqgma, Erysimum *hieraciifolium, Sedum acre & annuum, Fragaria vesca, Potentilla argentea & verna, Géum urbanum, Alchemilla acutidens, Rosa coriifolia & mollis, Anthyllis, Lotus cornieulatus, Vicia silvatica & eracca, Geranium robertianum, Linum, Hypericum hirsutum, quadrangulum & perforatum, Viola montana & tricolor, Eptlobium collinum, Garum, Pimpinella saxifraga, Myosotis arvensis, Stachys silvatica, Galeopsis tetrahit, Galamintha, Clinopodium, Origanum, Verbascum nigrum, Scrophularia, Veronica officinalis & chamædrys, Euphrasia tenuis, stricdla & minima, Plantago lanceolata, Galium boreale & verum, Succisa, Campanula latifolia & rotundifolia, Erige- ron acris, Åntennaria dioica, Crepis tectorum samt Hieracii. Strandvegetationen var temmelig ensformig. Paa stranden, og paa de mere eller mindre fugtige græsklædde flater nær samme, mellem Moldelvens utløp og Hjellnes saa jeg følgende: Ruppia, Triglochin maritimum, Agrostis stolonifera, Avena pu- bescens, Glyceria maritima & distans, Festuca rubra, Tritictum repens, Elymus arenarius, Carex glareosa, salina var. borealis, Goodenoughit, Scirpus rufus, Juncus compressus & Gerardi, Atriplex hastatum & patulum, Salicornia, Suaeda, Spergularia salina, Sagina procumbens, Stellaria crassifolia, Lychnis, Cochlearia officinalis, Potentilla anse- rina, Carum, Glaux, Plantago maritima, Galinm palustre, Aster og Sonchus arvensis. For de hydrophile planters vedkommende var sommeren 1915 meget ugunstig. Sommeren kom sent og var desuten meget regn- fuld, saa vandplantene blev saa sent utviklede, at de fleste ikke var bestembare da jeg besøkte distriktet. De vand som ligger 6 ANDR. NOTØ [1915 mellem Sjuenghøgda og Namdalseidet, har jeg lite tro paa. Der- imot tror jeg nok at Lømsen og de vand som ligger mellem Oksaasen og Benan, i gunstige aar har adskillige vandplanter at fremvise. I den lille aaen som rinder fra Vesterhusvandet (= Lundevandet) til Lømsen, saa jeg følgende: Isoétes, Potamo- geton alpinus, Alisma plantago, Juncus supinus, Nymphæa candida, Nuphar luteum, Hippuris, Myriophyllum alterniflorum, Menyanthes, Veronica scutellata og Utricularia minor. Planteliste. Polypodiaceae R. BR. Polypodium vulgare L. Av og til i herghamrene. Pteridtum aquilinnm (L.) Könn. Talrik paa de tørre bakker ovenfor Opdal, ellers sparsomt. Blechnum spicant (L.) Sm. Flere steder paa Sjuenghøgdas syd- vestheldning. Athyrium filix femina (L.) Rorn. Av og til i oldrekjærrene. Å. alpestre NyL. Jeg saa den bare i nærheten av Tessem-sætrene. Asplenium trichomanes L. Mellem Fosnes og Hjellnes. Phegopteris dryopteris Fr£z. Almindelig. P. polypodioides Frz. Alm. Aspidium lonchitis (L.) Sw. FI. st. paa høiderne mellem Hjell- botten og Honburu-vand. Å. montanum (Rorn). Malm: Sæterlisæter. A. filixz mas Sw. Spredt i distriktet. A. spinulosum Sw. Spredt. Cystopteris fragilis (L.) BErnn. Spredt. Onoclea struthopteris (L.). Talrik ved Moldelven, ellers spredt. Woodsia rufidula Kock. Hjellnes (talrik). Equisetaceae. Equisetum silvatitum L. Saaes av og til. 7. pratense" Enrn. Ved Moldelven og fl. st. 7. palustre L. Ved Moldelven og ved Lundevand. 7. limosum L. Moldelven. Lycopodiaceae Ricn. Lycopodium clavatum L. Opdal; Fagerlisæter i Malm. L. annotinum L. Sjuenghøgda. Selaginellaceae METT. Selaginella selaginoides Link. Opdal; Sjuenghøgda. v - - - I Jeg har ikke notert E. arvense; men sandsynligvis findes den i trakten. Nr. 3] BEITSTADENS FLORA Isoétaceae Trev. Isoétes L. I Lundevand saa jeg den; men eksemplarene var for unge til sikker bestemming. Pinaceae ENGL. Juniperus communis L. Grundet paa terrænget var den temme- lig sjelden. Pinus silvestris L. Mere eller mindre spredt, snart enkeltvis, snart kolonivis. Om end følgende art var den dominerende i distriktet, saa Saa jeg dog at furuen paa enkelte steder greiet sig godt i kampen for tilværelsen mot følgende. Picea excelsa Link. Alm. i distriktet. Sparganiaceae ENGL. Sparganium minimum Fr. Moldelven. Potamogetonaceae ASscH. Potamogeton alpinus Bar». I aaen mellem Lundevand og Lømsen. Ruppia L. Paa stranden ved Fosnes fandt jeg en Ruppia; men eksemplarene var saa unge, at det ikke kunde avgjøres hvilken art det var. Jeg antar det var R. spiralis Dum.' Juncaginaceae AscH. Triglochin maritima L. Fosnesstranden. Malmo. T. palustre L. Sparsomt paa myrene mellem Østvik og Lun- devand. Alismataceae R. Br. Alisma plantago L. Talrik i aaen mellem Lundevand og Løm- sen, mest som f. stenophyllum Å. & G. Gramineae Juss. Phalaris arundinacea L. Fosnes. Anthoxanthum odoratum L. Alm. Milium effusum L. Spredt i skoglierne. Nardus stricta L. Tem. alm. Alopecurus pratensis L. Ikke sjelden. A. geniculatus L. Alm. Forma stricta (BL.) paa stranden ved Malmo. A. fulvus Sm. Saaes av og til. Phleum pratense L. Tem. alm. Agrostis vulgaris WiTH. Alm. I Ruppia brachypus Gav findes talrik paa Rindleret i Levanger her- red, delvis sammen med Zannichella polycarpa. S ANDR. NOTØ- HE 915 Å. stolonifera L. Alm. Var. maritima (Lam.): Fosnesstranden og ved Malmo. Å. canina L. Ved Moldelven. Galamagrostis negleeta EurH. Ved Svarva. G. purpurea Trin. Spredt. C. epigeios Rotn. Jeg saa den bare et par steder i Dalsbygden. Avena pubescens L. Fl. st. nederst i dalen. A. pratensis L. Fosnes. AÅera caespitosa L. Tem. alm. Å. flexuosa L. Mange st. Phragmites communis Trin. Lundevand. Molinia coerulea Morencnr. Tem. alm. Melica nutans L. Spredt i skogliene. Dactylis glamerata L. Ikke sjelden nederst, men tem. sjelden længere oppe og i Malm. Poa trivialis L. Tem. alm. Forma multiflora Ron». saaes fl. st. P. pratensis L. Alm. f. rigens Hn. Sjuenghøgda. P. nemoralis L. Spredt. Jeg saa bare den typiske form. P. alpina L. Sjuenghøgda, temmelig sparsomt. P. glauca Vant. Hjellnes. Pjannua LA Bem' alm. Glyceria fluitans R. Br. Moldelven. G. maritima Wanu».! Fosnes. G. distans WG. Fosnes; Hjellbotten. Malmo. Catabrosa aquatica P. B. Spredt langs Moldelven. Festuca ovina L. Tem. alm. F. rubra L. Alm. F. elatior L. Tem. alm. i Beitstaden, sjelden i Malm. Triticum repens L. Tem. alm. Forekom under mange former. De almindeligste var f. glaucum Fr. og f. litoreum ScHum. T. caninum Scar. Tem. sjelden. Elymus arenarius L. Fosnesstranden. Ressem i Malm. (yperaceae Hiru. Carex dioica L. Av og til paa myrene. GC. pulicaris L. Talrik paa Sjuenghøgda. FI. st. mellem Lømsen og Østvik. C. pauciflora LiGntr. Paa myrene mellem Lømsen og Brat bergaasen. C. chordorrhiza Enrn. Ved Lundevand. C. muricata L. Ved Hjellnes. | Muligens G. reptans Krok ogsaa findes der; men den var, da jeg besøgte stedet, for lite utviklet. Paa Rindleret i Levanger herred findes den ialfald. BEITSTADENS FLORA 9 C. glareosa WG. Ved Moldelvens utløp. C. leporina L. Spredt i distriktet. GC. stellulata Goap. Tem. alm. C. canescens L. Spredt. f. subloliacea Læsrt. fandtes ved Min- drums sommerfjøs. C. polygama Scuk. Malm: Ved Bratreitelvens øvre del. C. salina WG. var. borealis ArmQu. Fosnes. Der saaes ogsaa rotblad av var. subspathacea WOrmsk.; men om det var av selve varieteten eller av f. curvata Dr., kunde ikke avgjøres. C. Goodenoughit Gar. Alm. Var. juncella (Tr. Fr.). Fl. st. Var. aquatiliforme Kök. og var. elatior LANG ved Moldelven. Var. pseudoeæspitosa nov. Skilier sig fra var. elatior f. latifolia Kök. især ved følgende: Straaet indtil meterhøit, nedentil omgit av tætsittende brungraa skeder. Alle blad flate, stængelbladene meget kortere end stængelen. Aksene mere nærstaaende, alle sit- tende, eller det nederste ubetydelig stilket. Dækskjællene betyde- lig smalere og længere end frugtgjemmene. Som hos de fleste Goodenoughii-former varierer dog dækskjællenes — saavel bredde som længde — ikke saa lite. En utpræget form, som der ikke viste overgange til nogen anden form. Paafaldende var den tykke rotstok med opstigende skud som hos G. salina borealis. Paa bredden av den lille aa som løper fra Lundevand til Lømsen. C. gracilis CURT., subsp. eugracilis Kök. Moldelven, tem. talrik. C. gracilis Curt. X Goodenoughit GAY, var. elatior LANG (= C. elytroides Fr.). Moldelven, sammen med begge forældrene. . pilulifera L. Sjuenghøgda, talrik. Malm: Moen. C. flava L. Ikke sjelden paa myrene. GC. lepidocarpa Tavscun. Fl. st. C. flava X lepidocarpa. Ved Lundevand. (0 (0 (0 Op . Oederi Enrn. Malm: Moen. . sparsiflora STeUp. Sjuenghøgda. . panicea L. Alm. En form av denne fra Sjuenghøgda nær- mer sig meget foregaaende, men er dog neppe bastard. C. pallescens L. Alm., fra havet til over grangrænsen. C. limosa L. Sjuenghøgda; myrene ved Kvarving. C. irriyua Sm. Ved Lundevand. G. capillaris L. Spredt. GC. ornithopoda Wirn. Sjuenghøgda. C. digitata L. MHjellnes. C. lasiocarpa Enrun. Paa myrene mellem Lømsen og Østvik. C. ampullacea Goop. Moldelven. Rhynchospora alba Vant. Paa en myr øst for Jenshusvatnet. 10 ANDR. NOTØ — ; : [1915 Scirpus uniglumis Link. Ved Moldelven, langt oppe 1 dalen. S. pauciflorus LiGHTF. Jeg saa den bare nær Lømsen. S. cæspitosus L. Spredt i hele distriktet. Den var langt fra alm. paa myrene. S. silvatieus L. Moldelven. Ned for Mindrum var den tem. talrik. Jeg saa den ikke længere oppe end til Opdal. S. rufus Scur. Fosnes. Eriophorum alpinum L. Saaes av og til paa myrene. E. vaginatum L. Spredt. E. Scheuchzeri Hor. Sjuenghøgda. E. angustifolium RorH. Spredt. E. latifolium Hop. FI. st. Juncaceae VENT. Juncus filiformis L. Tem. alm. J. alpinus ViLL. Sjuenghøgda. J. supinus MorncH. Lundevand (f. uliginosus RoTH.) J. compressus JACQ. Fosnes. J. Gerardi Loss. Fl. st. ved Hjellbotten og i Malm. J. bufonius L. Tem. alm. Luzula pilosa Desv. Alm. L. campestris DC. Alm. (mest som f. vulgaris Gaup.) Liliaceae D C. Narthecium ossifragum Hups. Fl. st. paa Sjuenghøgda. Tofieldia palustris Hups. Sjuenghøgda. Gagea lutea Kr. Fl. st. op gjennem Molddalen. Allium oleraceum L. Fosnes. Majanthemum bifolium Schm. Meget alm. (onvallaria majalis L. Sjuenghøgda. Paris quadrifolia L. Fl. st. Orehidaceae Juss. Orchis cruentus Mört. Talrik paa Jønnemsklumpen. O. maculatus L. Mange st. i distriktet. f. concolor LGE. var fl. st. den almindeligste. ('oeloglossum viride Hn. Sparsomt syd for Tessemsætrene. Gymnadenia conopea R. Br. Sjuenghøgda. G. albida Ricn. Sammesteds, meget sparsomt. Platanthera bifolia Ricn. Malm: Fosdalen, meget sparsomt. Listera ovata R. Br. Talrik øst for Ulstadsæteren; Hjellnes. Coralliorrhiza innata R. Br. Fl. st. Især var den talrik ved grangrænsen paa Sjuenghøgda. Myricaceae Ricu. Myrica gale L. Talrik øst for Lundevand. Nr. 3] BEITSTADENS FLORA 11 Salicaceae Ricn. Salix pentandra L. Alm. SMcaprea ÅL. Alm: Sama bk El st S. hastata L. Sjuenghøgda. S. bicolor EnrH. Spredt. S. bicolor X pentandra? Ved Klett fandt jeg en Salix-busk som synes at være en bastard v de nævnte arter. Den skiller sig fra den typiske bicolor især ved følgende: Bladene tykkere, tæt kjerteltandede. Bladstilkene snart med, snart uten kjertler. Ved grunden av de smaagrener som bladene sitter paa, sitter oftest 2 mindre halvmaaneformede blad. Disse er meget tæt kjerteltandede og maa nærmest opfattes som biblade. De almindelige blad er henimot grunden snart helkantede, snart kjerteltandede. Mot spidsen er de ogsaa snart helkantedede, snart meget tæt kjerteltandede. De fleste blad er omvendt eggfor- mede, henimot spidsen hastig avsmalnende til en kort, ret eller skjev spids. Planten var avblomstret. Men saavidt jeg kunde se av de gjensittende aapne kapsler, var disse som den egte S. bicolor sine. — Planten kan være en eiendommelig varietet av bicolor. Bladene har dog saa mange kjendemerker av pentandra, at én uvilkaarlig maa tro der er litt av dennes blod i den. Paa den anden side er sandsynligheten for en krydsning mellem S. pen- tandra og nogen av vore andre arter svært liten. Dette kommer vistnok for en stor del av at pentandra blomstrer betydelig senere end vore andre Salix-arter. Paa veikanten ved Klett, sammen med pentandra og bicolor. S. nigricans Sm. Spredt. S. glauca L. Sjuenghøgda. Saavel typica som f. nigriscens ÅNDS og f. virescens BL. saaes her. S. glauca X nigricans. Sjuenghøgda. S. myrsinites L. Sjuenghøgda. Populus tremula L. Alm. Betulaceae A. Br. Corylus avellana L. Under berghamrene ovenfor Opdal. Betula verrucosa Enrn. Jeg saa den ikke vild. Derimot er den plantet paa Malmo. B. odorata Brcust. Alm. paa Sjuenghøgda, ellers spredt. B. pubescens ErrH. Av og til sammen med odorata. B. subalpina (LARss). Av og til fra Sjuenghøgda og nordover. B. carpatica W. & K. Ved Kvarving. B. carpatica X nana. Sammen med begge stamartene ved Kvarving. ANDR. NOTØ [1915 B. nana L. Tem. alm. paa myrene i lavlandet; Sjuenghøgda. Alnus incana DC. Alm. Ulmaceae Mir». Ulmus montana WirH. Hjellnes. Urticaceae Juss. Urtica dioica L. Alm. f. angustifolia Br. saa jeg ved Fosnes. U. urens L. Alm. Polygonaceae Juss. Rumex crispus L. Av og til paa strændene. R. domesticus Hn. Meg. alm. R. acetosella L. Alm. R. acetosa L. Alm. Polygonum aviculare L. (coll.). Tem. alm. P. lapathifolium L.* tomentosum Scurk. Mange st. f. tincannm Scam.; ved Kirkreit i Malm. P. viviparum L. Spredt. PAconvolvulus LA FE SE Chenopodiaeceae VENT. Chenopodium album L. Alm. Atriplex hastatum L. Fosnesstranden. A- patulum LE PL så Salicornia herbacea L. Ualmindelig talrik paa leren ut for Fosnes. Suaeda maritima Dum. Delvis sammen med foregaaende. Portulacaceae Jess. Monitia fontana L. FÅ. st. (aryophyllaceae T. & G. Spergula arvensis L. Alm. Spergularia salina Prest. Fosnesstranden; Hjellbotten. Sagina procumbens L. Fl. st. S. nodosa FrenztL. Hjellbotten. Moehringia trinervia Crarrv. Fosnes; Moen i Malm. Arenaria serpyllifolia L. Hjellnes; fl. st. i Malm. Stellaria nemorum L. Jeg saa den ikke andre steder end ved Bratreitelven 1 Malm. S. media Vite. Alm. S. graminea L. Fl. st. R. longifolia Mönr. Fl. st. ved Moldelven. S. uliginosa Murr. Talrik ved Mindrum; nær Lømsen. Malm: ved Bratreitelven. Nr. 3] BEITSTADENS FLORA 13 S. crassifolia EnrH. Fosnes; en form som staar mellem palu- dosa LÆST. og brevifolia RAFN. Cerastiunm vulgare Hn. Alm. Silene inflata Sm. Malm: Bratreit. S. maritima Witn. Hjellbotten. S. rupestris L. Opdal. Lychnis flos cuculi L. Fl. st. Ualmindelig talrik paa strand- engen ved Fosnes. Melandrium rubrum GARCKke. Fl. st., men langt fra alm. M. album Garckr. Opdal, tem. sparsomt. Nymphaeaceae DC. Nymphaea alba L. (coll.). Malm: talrik i Landsemvatnet, men endnu ikke i blomst den 24. juli, saa det lot sig ikke med sikker- het avgjøre til hvilken underart den form som vokste der, hørte. Subsp. candida (Prest.) Talrik i Lundevand. Nuphar luteum Sm. Lundevand og i aaen derfra og ned til Lømsen. Ranuneulaceae Juss. Caltha palustris L. Alm. Trollius europæus L. Sparsomt paa Svartvandsheias sydside. Aquilegia vulgaris L. Hjellnes, en form med lyst rosenrøde til næsten snehvite blomster. Aconitum septentrionale. KortLre. Alm. Anemone nemorosa L. Fl. st. A. hepatica L. Fosnes. Myosurus minimus L. Sparsomt i en bakke nær Hjellnes. Ranunculus platanifolius L. Malm: Talrik ved Sæterlisæteren. Netop utblomstret *%. Den form som fandtes der, har spredt haarede blomsterstilke. Remrepians| E: El st R. repens L. Alm. R. acer L. Alm. Underarten Stevenit ÅNDRz. av og til sammen med hovedarten. R. auricomus L. Alm. R. aquatilis L. f. eradicatus Læst. Malm: ved Ressem-sætrene. Thalictrum alpinum L. Sjuenghøgda. T. flavum L. Ved Moldelven. Papaveraceae DC. Fumaria officinalis L. Alm. Cruciferae Juss. Barbarea vulgaris R. Br. Malm: Rennemo, 1 en aker. 140 090 ANDR. NOTØ Me, [1915 Turritis glabra L. Fosnes—Hjellnes. Arabis hirsuta Scor. Fl. st. Cardamine pratensis L. Saaes av og til; men den var dog temmelig sparsom i distriktet. C. amara L. Tem. talrik langs Moldelven. Stenophragma thalianum Cret. Fosnes—Hjellnes. Erysimum hieraciifolium L. FÅ. st. Brassica campestris L. Tem. alm. Sinapis arvensis L. Alm. Cochlearia officinalis L. Fosnes. Subularia aquatica L. Sparsomt ved Moldelven. Thlaspi arvense L. Av og til. Capsella bursa pastoris Moencn. Alm. Droseraceae D.C. Drosera longifolia L. Fl. st. paa myrene mellem Østvik og Lømsen. D. rotundifolia L. Sparsomt nær Lundevand. Crassulaceae D.C. Rhodiola rosea L. I berghamrene paa nordsiden av Hjellbotten. Sedum annuum L. Hjellnes. Sacre BFI st Saxifragaceae VENT. Saxtfraga cotyledon L. Hjellnes. S. aizoides L. Sjuenghøgda. S. caæspitosa L. Paa nordsiden av Hjellbotten, nogle faa meter over havet. S. tridactylites L. Sparsomt ved Bratreit i Malm. Chrysoplenium allernifolinm L. Saaes av og lil. Parnassia palustris L. Fl. st. ved Moldelven. Ribes glabellum T.& M. Av og til paa nordsiden av Molddalen. Rosaceae Juss. Prunus padus L. Spredt. Sorbus aucuparia L. Ikke almindelig. Spiræea ulmaria L. Forholdsvis sjelden. Rubus idaeus L. Fl. st. R. saxatilis L. Tem. sjelden. R. chamæmorus L. Sjuenghøgda, ovenfor trægrænsen; spar- somt paa myrene øst for Lundevand. Fragaria vesca L. Alm. Comarum palustre L. Jeg saa den av og til paa myrene. Potentilla anserina L. Fosnes. Nr. 3] BEITSTADENS FLORA 15 P. argentea L.. FI. st. Potentilla verna L. *major Wa. FI. st. perecia D' 1: Alm: Geum rivale L. Ikke sjelden. G. urbanum L. Fosnes. Alchemilla vulgaris L. Skjønt jeg hadde min særlige opmerk- somhet henvendt paa denne kollektivart, kunde jeg ikke se mere end 2 former. Der som andre steder var A. acutidens Bus. alm. B. alpestris Scam. I en græsklædd bakke paa vestsiden av Sjuenghøgda. A. alpina L. Nær Tessem-sætrene. Rosa coriifolia Fr. var. agrestis (Sw.). Fosnes. R. mollis Sm., var. typica ScucG. Hjellnes. Var. pseudopomifera LØNNR.: Malm; Moen. Leguminosae Enbu. Anthyllis valneraria L. Fosnes—Hjellnes. Trifolium repens L. Alm. T. pratense L. Alm. Gaar paa Sjuenghøgda like op Ul træ- grænsen. Lotus corniculatus L. Mange st. Lathyrus vernus BERNH. Sjuenghøgda, nær Ulstad-sæteren. L. pratensis L. FI. st. Vicia silvaticra L. Fosnes—Hjellnes. V. eracca L. Mange st. V. sepium L. Alm. Geraniaceae D.C. Geranium silvatieum L. Fl. st. G. robertianum L. Fosnes—Hjellnes. Qxalidaceae D. C. Oxalis acetosella L. Alm. Linaceae D. C. Linum catharticum L. FÅ. st. Polygalactaceae Juss. Polygala vulgare L. Malm: Talrik ved Moen og ved Bratreit. Callitrichaceae LinDu. Callitriche verna Körz. Malm: Bratreitelven. Empetraceae Nurr. Empetrum nigrum L. Grundet paa terrængets beskaffenhet var den langt fra alm. 16 ANDR. NOTØ [1915 Hypericaceae LIND. Hypericum hirsutum L. Hjellnes. H. quadrangulum L. Tem. alm. H. perforatum L. Fosnes—Hjellnes. Tamaricaceae LInNDL. Myricaria germanica Desv. Malm: Talrik paa elvebredden nær kirken. Enkelte busker var næsten mandshøie. Violaceae D.C. Viola palustris L. Sjuenghøgda. Viola palustris X riviniana. Sjuenghøgda, 1 eneste individ. Eksemplaret er temmelig intermediært, og jeg anser det utvil- somt for at være nævnte bastard. Det fandtes paa overgangen mellem en bakke, hvor riviniana vokste, og en liten myr, hvor palustris vokste. V. biflora L. Sjuenghøgda, fl. st. talrik. V. riviniana Rens. FI. st. f. villosa Nevum. Sjuenghøgda. V. canina L. Sjuenghøgda. V. montana L. Hjellnes. V. tricolor L. Fl. st. Jeg saa ikke nogen anden form end hyperborea W. Denne form er efter min erfaring den alminde- ligste i Indherred. OQenotheraceae ENDu. spilobium anguslifolium L. Alm. 7. montanum L. Alm. 7. collinum GmeL. Fl. st. 7. lactiflorum Havsskn. Malm: Ovenfor de øvre fjeldgaarde. 7 palusire EABIF st Circaea alpina L. Saaes i de fleste oldrekrai. Halorrhagidaceae R. Br. Hippuris vulgaris L. FI. st. Myriophyllum alterniflorum D.C. Lundevand—Lømsen. Umbelliferae Juss. Carum carvi L. Alm. Pimpinella saxifraga L. Fosnes—hHjellnes. Haloscias scoticum Fr. Fosnes. Heracleum sibiricum L. Spredt. Anthriscus silvestris Horrm. Alm. (ornaceae D. C. Cornus suecica L. Tem. alm. Nr. 3] BEITSTADENS FLORA 17 Pyrolaceae Dum. Pyrola minor L. Svarva; Sjuenghøgda. P. rotundifolia L. FÅ. st. P. secunda L. Fl. st. P. uniflora L. Talrik et par steder ved Moldelven. Erieaceae D. C. Azalea procumbens L. Sjuenghøgda, tem. sparsomt. Arctostaphylos alpina SPR. Ovenfor trægrænsen paa Sjueng- høgda. Andromeda polifolia L. FI. st. Vaccinium myrtillus L. Alm. V. uliginosum L. Alm. V. vitis idaea L. Alm. V. oxycoccos L. Fl. st. paa myrene. Calluna vulgaris SALIs». Fl. st Primulaceae VENT. Primula offictnalis JAcQ. Spredt. Lysimachia thyrsiflora L. Tem. alm. Trientalis europaea L. Alm. Glaux maritima L. Fosnes. Plumbaginaceae JUss. Armeria maritima Wirtrp. Malm: Bratreit (meget sparsomt). (tentianaceae Juss. Gentiana suecica Mur». Sjuenghøgda, bare nogle faa individer. Menyanthes trifoliata L. FI. st. Polemoniaceae LinDu. Polemonium caeruleum L. Hjellnes. Den gaar ned til et par meter o. h. Borraginaceae JUss. Myosotis arvensis Rorn. Tem. alm. f. parviflora Br. forekom av og til. Labiatae Juss. Mentha palustris Mokncn. FI. st. ved Moldelven; paa et eng- stykke et godt stykke fra elven. Kaldtes av den mand som eide engen, for engvendel. Ajuga pyramidalis L. Spredt. Stachys silvatiens L. Fosnes—Hjellnes. S. paluster L. Klet. 18 ANDR. NOTØ [1915 Lamium purpureum L. Ikke sjelden. Galeopsis tetrahit L. Alm. G. speciosa Mitt. Ikke sjelden. Calamintha acinos L. Fosnes—Hjellnes. Clinopodium vulgare L. Fl. st. Origanum vulgare L. Fosnes. Prunella vulgaris L. Alm. Serophulariaceae R. Br. Verbascum nigrum L. Fosnes. Serophularia nodosa L. Hjellnes. Veronica serpyllifolia L. FÅ. st. V. officinalis L. Alm. V. chamaedrys L. Alm. V. scutellata L. Ikke sjelden. Euphrasia tenuis Br. Alm. Ved Moldelven fandtes en form av den, hvis stængel efter hele sin længde var + tæt kjertelhaaret. E. stricta Host. Hjellnes. E. minima Jaco. Fl. st. Bartschia alpina L. Sjuenghøgda. Alectorolophus minor Rcr». Alm. Jeg saa ingen anden form end vittulatus GR. Pedicularis palustris L. Fl. st. Melampyrum pratense L. Alm. M. silvaticrum L. Ikke sjelden. Lentibulariaceae RicH. Pinguicula vulgaris L. Fl. st. Utricularia minor L. Lundevand. Plantaginaceae Juss. Plantago major L. Alm. P. lanceolata L. Tem. alm. Ved Moldelvyen forekom en meget spæd form (f. tenella). P. maritima L. Østvik—Fosnes. P. borealis Lae. Fosnes. Formen fra Fosnes (jeg har samlet den samme form paa Rindleret i Levanger herred) er i ett og alt lik den som findes i det nordligste Norge. Frøernes antal i kapselen kan jeg dog ikke uttale mig om, da planten var for lite utviklet. Men jeg har undersøkt en masse eksemplarer ved Tromsø, og det viste sig at kapselen ikke altid var 4frøet, ja knapt nok halvdelen av de undersøkte planter hadde 4frøet kapsel. Dette kjende- merke er saaledes ikke konstant, ialfald for den norske forms vedkommende. BEITSTADENS FLORA 19 Rubiaceae D. C. Galium boreale L. Alm. f. latiffolium Gr. ved Fosnes. G. palustre L. Alm. (G. erectum Hvps. Tem. talrik i en aker paa Fosnesstranden. G. verum L. Tem. sjelden. G. saxatile L.(?). Ned for Fagerlisætrene i Malm fandtes nogen individer av en Galium som minder meget om saxatile. Stænge- len er dog spredt ru. Da planten ikke var utblomstret, kan intet sikkert for tiden sies. En lignende form har jeg fra Masteraas i Skogn. G. uliginosum L. FI. st. G. aparine L. Hjellnes. - Asperula odorata L. Malm: Ved elven litt ovenfor Malmo. Caprifoliaceae Juss. Linnaea borealis L. Spredt. Valerianaceae D. C. Valeriana excelsa Porr. Ved Moldelven. Dipsaceae D. C. Knautia arvensis Court. Alm. i Malm, sparsom 1 Beitstaden. Succisa pratensis MoknNcrt. Alm. i Beitstaden, sparsomt i Malm. Campanulaceae Juss. (Campanula latifolia L. Hjellnes. C. rotundifolia L. FÅ. st. Compositae AÅDANS. Solidago virgaurea L. Av og til ved Moldelven. Aster tripolium L. Fosnes. Erigeron acris L. Fosnes. Antennaria dioica GAERTN. Tem. spredt. Gnaphalium silvatitum L. Av og til mellem Østvik og Lømsen. G. norvegicum GUNN. Malm: Sæterlisæteren; en form som nær- mer sig noget foregaaende, men er dog ikke f/. alpestre BrÖGG. Anthemis tinctoria L. Fl. st. saavel i Beitstaden som i Malm, tildels talrik. Achillea ptarmica L. Saaes av og (il. A. millefolium L. Fl. st.; langt fra alm. Matricaria inodora L. Sparsomt paa Fosnesstranden. Tussilago farfara L. Alm. GCirsium lanceolatum Scor. Alm. G+ palustre Scop. Alm. G. heterophyllum Art. Ved Moldelven. 20 ee ANDR. NOTØ PENE C. arvense Scor. Fl. st. Carduus crispus L. Ved Moldelven. Saussurea alpina D. C. Sjuenghøgda. Tragapogon pratensis L. Malm: sparsomt i en aker paa Moen. Leontodon autumnalis L. Alm. Taraxacum officinale Wxk». (coll.). Alm. Nogen utprægede former iagttog jeg ikke. Sonchus arvensis L. Spredt. Mulgedium alpinum Cass. Malm: Ned for Fagerlisætrene. Crepis paludosa Mokncan. Fl. st. ved Moldelven. Crepis tectorum L., f. segetalis Rorn. FI. st. Hieracium L. Denne slegt er ganske talrik repræsentert i Beit- staden og Malm. Men av flere former fandtes et eller et par individer, saa bestemmingen av disse former blir temmelig usik- ker. Av gruppene Rigida og Prenanthoidea saa jeg næsten ingen i selve Beitstaden; derimot var de ikke saa faatallige i Malm. Men da jeg besøkte stedet, var de endnu ikke utblomstrede. Formene kan derfor bare henføres til kollektivartene. H. scapolentum Om.(?). Et enkelt individ fra Molddalen hører muligens hit. H. linguatum Dr. Et par individer fra samme plads synes at være denne form. H. adpressum Norr. Fl. st. Saavidt min erfaring rækker, er dette den almindeligste form i Indherred av H. pilosella. H. rhodolepis Norr. Et par individer fra Moen i Malm hører vistnok hit. H. auricula Lam. Kvarving. En form som i ett og alt ligner auricula, men som har rent gule — mørkegule (ikke svovlgule) kroner, findes av og til i Indherred. Et enkelt individ av en hieraciform fandt jeg paa Moen i Malm: hyperboroides ad int. Planten temmelig stor. Rotbladene late obovata—obovato-lanceolata; fraregnet enkelte spredte haar paa undersidens hovednerve, er de aldeles nøkne og glatte. Stæn- gelen med 2? blad, det nederste noget stort og lik de indre rotblad, det øverste ganske lite og næsten lancetformet, spids. Stængelen er nøken, spredt enkelthaaret, oventil kjertelhaaret og henimot kurvskaftede utgangspunkt stjernehaaret. Kurvskaftene korte, tykke, noget tæt stjernehaarede og med tætte smaa gulknappede kjertler. Kurvene 3, betydelig større end hyperboreum sine, ved grunden kegleformede. De fleste kurvblade bredt grønkantede, noget brede, i spidsen butte og nøkne, alle uten stjernehaar, middelstæt kjertelhaaret og med indblandede stive lange, tykke, mørke enkelthaar. Griflene er mørkt gule. Det synes som om planten er fjernt beslegtet med hyperboreum Fr. Grundet paa det ringe materiale kan intet nærmere sies. Nr. 3] BEITSTADENS FLORA 21 H. suecicum Fr. Ved Moldelven. H. vacillans NOrRRL. var. Malm: Moen. H. glomeratum Froku. f. inter subpræalltum L»G. et tenerescens Norrt. Fosnes. H. dilutisquamum Dr. var. Malm: Moen. H. tenerescens NorRrL. Opdal; Malm: Moen. H. eætracticeps Dr. Ved Moldelven, Fosnes og fl. st. Varierer meget. Hvorvidt det er den egte eætracticeps, maa staa hen til de omliggende distrikter blir undersøkte. H. galbanum Dr.(?). Et par individer fra Hjellnes synes at tilhøre denne art. H. involutum Dr. Fosnes—Hjellnes. H. involutiforme Dr. Fosnesstranden. H. cuneolatoides nov. Caulis 40—50 cm. altus + gracilis subflexuosus 4 (2—4) folius, inferne violacens + breviter dense molliter albidus pilis obsitus sparse floccosus, superne densiuscule pilosus dense floccosus. Folia mollia subtus canescenti-viridia, supra pulchre viridia, plurima (caulina quoque) sordide violaceo-maculata, exteriora subtus sæpe ubique purpureo-violacea, sparsim—densiuscule pilosa, margine pilis longiori- bus ciliata, interiora subtus dense pilosæ supra sparsim, margine longioribus pilis ciliata; basalia (2—)3—5 in rosulam laxam approximata, omnia breviter—mediocriter petiolata, exteriora late lingulato-obovata, breviter acuta, sparsim denticulata, interiora + Te — anguste lanceolata sparsim et acute præsertim ad basin den- tata in apicem integrum + longe attenuata; caulina longe remota cito et vulgo abrupte decrescentia, inferiora (1—2) magna, summa parva bracteolata, omnia subsessilia v. infimum + longe petiolatum, iuferiora late lanceolata—ovato-lanceolata, sparsim subulato-dentata, summa sublinearia subintegra. Anthela simplex v. subcomposita apice + umbellata, ramis inferioribus remotis, omnibus gracilibus æquantibus v. parum superantibus + dense canotomentosis et pilis solitariis obsitis, acladium 10—15 mm. longum. Involucra medio- eria obscure canescenti-viridia basi rotundato-ovata in petiolo apice incrassato 1—2-squamoso sensim descendente. Squamæ subangusteæ, exteriores breves acutæ, intertores apice angustæ sat acutæ + longe protractæ apice conspicue piceatæ, exteriores + densis pilis mollibus albis tenellis mediocriter longis, in marginibus sparsissimis floccosis, intermediæ dorso albidis pilis, ceterum nudæ pulchre pure, intimæ viridis nudæ et epilosæ, omnes novæ comosæ postea subecomosæ —ecomosæ. Calathidium submagnum saturate luteum. Styli ob- scure lutei. Denne form udmerker sig ved bladenes smaa smale og spidse lænder og noget utstrakte kurvblad. Bare de ytterste av disse 22 ANDR. NOTØ. BEITSTADENS FLORA [1915, Nr. 3] har haar, sjelden ogsaa nogen faa korte, yderst fine kjertler. De mellemste er oflest og de indre altid uten enhver haarbeklæd- ning. Rotbladenes pletter løper undertiden sammen, saa bladene ovenpaa næsten helt blir graafiolette. Planten har mange likhets- punkter med cuneolatum STENSTR. Om der er virkelig slegiskap tilstede, eller om likheterne er tilfældige, kan for tiden ikke av- gjøres. Men i hvert tilfælde er den i slegt med subramosum LØNNR. Beitstaden: Ved Moldelven, litt ovenfor broen ved Mindrum. H. subramosum LØnnr. f. Nær Lømsen. H. subtorpense Dr. Malm: Moen. H. adampliatum Dr.(?). Et individ fra Moen i Malm synes at tilhøre denne art. Fra Levanger herred har jeg og et par individer som vistnok hører hit. H. sparsifoliunm L»c. (coll.). Hjellnes. H. crocatum Fr. (coll. Malm: Moen. H. corymbosum FR. (coll.). Malm: Moen. Levanger november 1915. CONTRIBUTIONES AD FLORAM ASIAE INTERIORIS PERTINENTES EDIDIT HENRIK PRINTZ (ERGEBNISSE DER BOTANISCHEN UNTERSUCHUNGEN WÅHREND DER NORWEGISCHEN WISSENSCHAFTLICHEN FORSCHUNGS-: REISE IM SUÖUDLICHEN SIBIRIEN UND IM URIANKAILANDE IM SOMMER 1914) DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1915. NR. 4 AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM 1915 Einleitung. (Mit einer Kartenskizze). Die norwegische wissenschaftliche Expedition nach dem Inneren Asiens, zur Ausforschung des noch wenig gekannten Gebietes um den oberen Jenisei her im mongolischen Lande Uriankai, wurde von dem Universitåtsstipendiaten, dem Zoologen, ØRJAN OLSEN geleitet, der zu dem Zwecke, ausser einer Reihe von privaten Beitrågen, einen von dem norwegischen Staate geleisteten Betrag zur Verfiigung hatte. Teilnehmer an der Expe- dition waren als Geolog der Bergingenieur ANDERS OLSEN, als Pråparant und Assistent FriTz Jensen. Fiir die botanischen Untersuchungen war mir von der Königlichen Norwegischen Gesellschaft der Wissenschaften in Trondhjem ein Betrag zur Verfiigung gestellt. Die Expedition zog mit der sibirischen Bahn bis zu Krasno- jarsk, und weiter mit Flussfåhre den Jenisei hinauf bis an die kleine sidsibirisehe Stadt Minusinsk, die letzte Stadt in diesem Teil Sibiriens mit jedenfalls im Sommer leidlich regelmåssigem Verkehr. Wir kamen am Ende des Mai 1914 in der Stadt an. Da indessen die Sajaner Gebirge, die hier die Grenze zwischen Sibirien und der Mongolei bilden, noch schneebedeckt und völlig unwegsam waren, wurde der erste Monat zu Studien und Ein- sammlungen auf den siidsibirischen Steppen um Minusinsk und den Fluss Abakan her angewendet. Nachdem wir uns einige Tage in Minusinsk aufgehalten hatten, um unsere Ausriistung zu ergånzen, zogen wir am 2. Juni in zwei kleinen Kanots in die Steppen hinaus. Um den Trans- port zu erleichtern, beabsichtigten wir nåmlich, uns an die Flisse zu halten und davon kirzere oder långere Ausflige in die Steppen der Umgebung zu machen. Wie es aus der beigefigten Kartenskizze, in der die Route der Expedition mit einer roten Linie aufgezogen ist, hervorgeht, fuhren wir den Fluss Jenisei hinauf bis an das am Auslaufe des Flusses Abakan in den Jenisei gelegene Dorf Ust Abakan fort, um von dort weiter den Abakan hinauf vorzudringen. Weil indessen der Fluss zu dieser Zeit wegen der grossen in den Gebirgen schmelzenden Schnee- massen sehr gross und reissend lief, entschlossen wir uns dazu, IV HENRIK PRINTZ [1915 um Zeil zu sparen, lieber Gber Land auf den Steppen mit Pfer- den aufwårts den Fluss entlang zu reisen, dann die Boote an einer geeigneten Stelle oben im Flusse zu Wasser zu bringen und mit dem Strome zuriickzutreiben. Ungefåhr bei dem wesent- lich von den eingeborenen sogenannten Abakantartaren bevölk- erten Dorfe Askys wurden unsere Kanots ins Wasser gelassen. Unsere Lagerplåtze schlugen wir auf kiirzere oder långere Zeit auf einigen der zahlreichen Inseln im Flusse auf, und von hier wurden Ausfliige in die Steppen unternommen, um Untersuch- ungen und Einsammlungen botanischer, zoologischer, geologischer, und archåologischer Art zu machen. Nach dem Aufenthalt eines Monats auf diesen Sleppen, die eben zu der Zeit mit einer spår- lichen Decke von blihenden Pflanzen geschmiickt waren, kehr- ten wir im Anfang des Juli in Minusinsk zuriick, um uns får unsere Reise weiter siidwårts in die Mongolei auszuriisten. Nach einigen kiirzeren Ausfliigen in die Sfeppen in der Nåhe der Stadt, zog die Expedition, nach einiger Tage Aufenthalt in Minusinsk, östlich iiber die Steppen ber das Dorf Karatus bis an Kusha- bar, das letzte russische Dorf in diesen Gegenden. Hier enden die reichen offenen Ebenen, und damit alle Civilisation, und vor uns verbreitet sich der måchtige sibirische Urwald, der » Taigac. Es fihrt eine Art von Pfad oder eine Årt sparsam berechneten abgesteckten Weges von hier in die Mongolei hiniber. Ein sel- tenes Mal wird vielleicht der Pfad von einem kiihnen Pelzjåger oder von einzelnen, die nach Gold in den Gebirgen suchen, betreten. Da indessen der Urwald hier beinahe unfahrbar ist, und die Durch- fahrt jedenfalls mit unseren schwer beladenen Saumpferden nicht ohne viel Beschwerde und Zeitverlust forcirt werden konnte, wurde das Gepåck 120 Wersten weiter den Amylfluss hinauf auf langen, schmalen, plattbodigen Kanots versandt, die mit Hilfe von Eingeborenen durch Anstossen auf den Grund fort- geschoben wurden, und wåhrend sich ein paar der Teilnehmer der Flussfahrt anschlossen, ritten die iibrigen mit den Pferden, von einem Fiihrer begleitet, durch den Taiga. Als Botaniker schloss ich mich, um einen volleren Eindruck der Vegetation dieser Gegenden zu erwerben, der letzteren Partei an. Bei Kalna, einer einsamen russischen Ansiedelung am oberen Amyl, trafen sich wieder die beiden Abteilungen zusammen. Von hier zog dann die Expedition mit Saumpferden iiber die Sajaner Gebirge durch den Algiakpass an der Grenze der Mongolei, und erreichte am 20. Juli Ust-Algiak am Sistikem, einem Nebenfluss des Bei-kem*. I Der Name Bei-kem ist sojotisch und bedeutet »der grosse Fluss< (bei d. h. gross, kem d. h. Fluss). So wird der obere Jenisei von den Quellen bis an Bjelosarsk genannt, wo er den ansehnlichen Zufluss Chua-kem aus Chabtagai-nor empfångt. Von hier geht der Fluss, unter Nr. 4] CONTRIB. AD FLOR. ASIAE INTERIORIS PERTINENTES V Von Ust-Algiak als unserem Hauptstandplatz her machten wir kiirzere und långere Ausflige in die Umgegend, u. a. nach den Sehneegebirgen Altaian in der Nåhe. Nachdem wir uns mehr als zwei Wochen in diesen Gegenden aufgehalten hatten, zogen wir am 5. August mit unserem Gepåck, das schon friiher sehr gross gewesen und nunmehr wegen der gemachten Sammlungen vielfach vergrössert worden war, auf einem fir die Gelegenheit verfertigten Holzflosse den Fluss Sistikem hinab, und gewan- nen, nach viertågigem Treiben stromabwårts, Ust Sistikem am Beikem. Nach verschiedenen Ausfligen von diesem Orte her, hinterliessen wir den grössten Teil des Gepåckes, und zogen mit leichterem Gepåcke mit Saumpferden fort, an der Saimka Loba- nowa (Lobanow's Haus) vorbei, tuber die Flisse Kamsara und li, an den russischen Ansiedlern Kokus und Safianow voriiber, bis an die Dorasteppe, wo sich die åussersten russischen An- siedler Petrow und Mosgalewski niedergelassen haben. Nach einer Woche Aufenthalt und verschiedenen Ausfliigen, u. a. nach dem buddhistischen Tempel »Kurei<, zogen wir am 21. August in zwei kleinen Kanots den hier 16 Wersten in der Stunde ström- enden Bei-kem hinab, passirten Ust Sistikem, wovon wir unsere zuriickgelassenen Sachen milnahmen, und setzten weiter strom- abwårts fort. Bei den grossen Porogen (d. h. Stromschnellen ) mussten wir alles Gepåck aus dem Boot nehmen und fiber Land tragen, wåhrend das Boot gewöhnlich am Seile stromab gefihrt werden konnte. Mit dem reissenden Strom ging indessen die Reise schnell her. Auf besonders ginstigen Strecken wurden 100—150 Wersten an einem Tage zuriickgelegt. Unterwegs hat- ten wir an giinslig aussehenden Lokalitåten kurzere Aufenthalte, um Sammlungen zu machen, und nach 13 Tagereisen von der Dorasteppe her kamen wir am 2. September im Dorfe Cha-kul an, der Endstation der durch die Mongolei reisenden Karawanen. Von diesem Orte werden die mongolischen Waren auf gewaltigen Holzflössen weiter stromab nach Minusinsk und Krasnojarsk gefiihrt, und da bereits am folgenden Tage ein solches abgehen sollte, entschlossen wir uns, die Gelegenheit zu ergreifen. Der Bei-kem, der oben in den Gebirgen ganz klein war, ist hier schon mittels einer Reihe von bedeutenden Zufliissen, zu einem ansehn- lichen Fluss herangewachsen, den es weiler unten, wegen einer Reihe von Stromschnellen, recht schwierig ist zu befahren. Bei der Felsenkluft Kemtschik-bom åberschritten wir die Grenze zwischen der Mongolei und Sibirien, und gegen die Mitte des dem Namen Ulu-kem, an Cha-kul vortuber, nach dem Kemtscbik-bom (bom = Pass) an der sibirisehen Grenze. Den Namen Jenisei erhålt der Fluss erst, nachdem er in Sibirien eingelaufen ist. I Auf der Karte mit p bezeichnet. VI HENRIK PRINTZ PENE September waren wir wieder in Minusinsk zuriickgelangt. Einen bezweckten Herbstausflug in die Steppen bei Minusinsk mussten wir wegen der unterdessen in Europa eingetroffenen Ereignisse und verschiedener daraus entstandenen Schwierigkeiten aufgeben. Was die Naturverhåltnisse der untersuchten Gegenden betrifft, ist die Kenntnis derselben in jeder Hinsicht noch sehr mangel- haft, und die folgenden Mitteilungen von der natiirlichen Beschaf- fenheil dieser Striche i in Ankniipfung zur beigefigten Kartenskizze machen deswegen selbstverståndlich durchaus keinen Anspruch darauf, erschöpfend zu sein, und sind bloss als eine Reihe von Tagebuchaufzeichnungen zu betrachten, als Notizen iiber persön- liehe Eindricke und erdabenneen, die zum vorlåufigen Orientiren in diesen Gegenden dienen können, ber welche die Litteratur bisher so wenig berichtet hat. Es wird hier nur von der natiir- lichen Beschaffenheit der durchreisten Gegenden Rechenschaft gegeben werden, insofern sie får die Vegetationsverhåltnisse ein besonderes Interesse bietet. Auch wird dieser Stoff in einer be- zweckten Arbeit, die spåter erscheinen wird, tiber den allgemeinen Charakter der Flora dieser Gegenden, einer eingehenderen Behand- lung unterworfen werden. Uber die friiher vorliegende, iibrigens sehr spårliche Litteratur, die die botanischen Verhåltnisse dieser und der angrenzenden Gegenden behandelt, wird in kurzem in einer Reihe von Spezialabhandlungen Aufklårung gegeben werden. Wåhrend der Fahrt mit Flussfåhre den Jenisei hinauf von Krasnojarsk bis an Minusinsk wird man schon am allgemeinen Charakter der Vegetation, je nachdem man siidwårts kommt, eine allmåhlich melhimemele Trockenheit spilren können. Anfånglich sind die Ufer des Flusses ziemlich schroff, sie ragen gegen ein hundert Meter iiber den Wasserspiegel des Flusses und sind mit vielerlei Laubwald, besonders Birke, Pappel, Espe, verschie- denen Weiden, und Vogelkirsche, reich bewachsen. Besonders die zuletzt genannte kam allgemein vor und stand in der letzteren Hålfte des Mai in ihrem herrlichsten Blumenschmucke. Gewöhnlich kommen auch Tanne und Fichte vor, seltener etwas Lårche und sibirisehe Zeder (Pinus cembra). Die tppige Vegetation zeigt, dass der Boden hier sehr fruchtbar ist, aber die wenigen Bewohner dieser Gegend treiben hauptsåchlich Viehzucht, und nur hie und da findet sich ein kleines Stick urbar gemachten Landes. Etwa 300—400 Wersten sidlich von Krasnojarsk wird der Fluss breiter, die Ufer senken sich, und das Thal wird weiter; man nåhert sich nåmlich den grossen siidsibirischen Steppen um den Abakanfluss her. Gleichzeitig mit dieser Änderung des Reliefes der Landschaft verschwindet auch allmåhlich der Wald, zuerst Nr. 4] CONTRIB. AD FLOR. ASIAE INTERIORIS PERTINENTES VII die Zeder, die Tanne und die Fichte, und zuletzt die Lårche, der Nadelbåume der ausdauerndste und der fåhigste den trocknen Wind zu vertragen. Nur das Flussufer entlang und auf den grossen Inseln im Flusse sieht man Gebisch oder einzelne grössere Båume wesentlich desselben Laubholzes wie weiter unten am Flusse. Diese ippigere Pflanzenregion ist aber ganz schmal und beschrånkt sich auf die allernåchste Umgebung des Flusses. Innerhalb derselben liegt die Stleppe trocken und bråunlich, lediglich mit kurzem und trocknem Gras und mit ein- zelnen anderen Pflanzen bewachsen, die ein kimmerliches Dasein fristen. Hier und dort finden sich rauchende Sandstrecken, von Pflanzen fast gånzlich bar, oder grössere und kleinere Salzseen und Salztimpel ohne Ablauf. Aus solchen Lokalitåten sammelte ich allmåhlich eine Reihe von Proben des Erdreiches, durch einen Unfall im Flusse gingen sie aber, kurz bevor wir Minusinsk erreichten, verloren. Um Minusinsk und den Fluss Abakan her sind grosse Strecken der Steppe ganz eben und flach, oft giebt es meilenweit beinahe keine Anhöhen, aber in weiterer Entfernung vom Flusse heben sich einige rotbraune und oft fast nackte Felsen geringer Höhe empor. Uberall wo der feste Felsen in dieser Gegend hervorragt, besteht er von rötlichem devonischem Sand- stein; hier und dort finden sich auch einzelne Kohlenlager. Heutzutage sind diese Steppen völlig unbewohnt. Allein in der unmittelbaren Nåhe des Flusses, wo die Feuchtigkeit hin- reichend ist, findet sich eine zerstreute Bebauung der Ureinwohner dieser Striche, der sogenannten Abakantartaren, die sich haupt- såchlich durch Viehzucht ernåhren. Die Steppe hat aber nicht immer dies Aussehen gehabt. Einst in långst verflossenen Tagen war das Klima hier ein ganz anderes. Uber den an sich frucht- baren Boden der Steppe fiel damals hinreichender Regen, und die Abakansteppe war damals reich und stark bewohnt. Als Denkmåler der Grössenzeit der Steppe und des Volkes, das die Gegend bewohnte und belebte, sind Grabståtten zu Tausenden nachgelassen. Man hat dieses alte Volk Tschuden genannt, und man meint, dass sie vor 2—3000 Jahren ihre Bliitezeit gehabt haben. Aber unter dem Drucke neuer hervordringender Eroberer und möglich auch wegen der heutzutage im Inneren Asiens iiberall zunehmenden Trockenheit ist dies Volk schon långst zu Grunde gegangen, und ausser den Grabståtten und den in denselben gefundenen Gegenstånden ist keine Spur der Existenz des Volkes althergebracht. Es tragen die iber die Steppe zu Tausenden zerstreuten Gråber oder Kurganen an sich dazu bei, dem frem- den Reisenden den Eindruck der Leblosigkeit der Gegend noch zu erhöhen. Die in den Grabsteinen eingehauenen Zeichen zeigen, dass verschiedene Tiere, die nunmehr in diesen Gegenden nicht VII SR PNI, [1945 vorkommen oder dort nicht mehr ihren Unterhalt suchen kön- nen, von der damaligen Bevölkerung als Haustiere gehalten wurden, und die unterirdischen Grabgewölbe, die oft aus solidem Holzwerk, einem heutzutage auf diesen Steppen nicht vorkom- menden Stoffe, bestehen, zeigen uns, dass in alten Tagen reicher Vorrat von Holz zur Verfiigung gestanden hat.! Heutzutage findet man nur vereinzelt oder paarweise, mit Zwischenråumen mehr- erer Meilen, einige verkriippelte Lårchen, die, hinter dem Kamm eines Hiigels nahe dem Gipfel des Felsens, geschiltzt, es ver- mocht halden, als die letzten Uberreste der fråher so weit ver- breiteten Waldung, sich kimmerlich durchzuschlagen. In dem lockeren Tiefland der Steppe in der unmittelbaren Umgebung der Flisse, haben sich diese in der Regel mehrere Betten, die sogenannten Protoken, (s. die Karte!) gegraben, so dass eine Reihe von grösseren und kleineren Inseln entstanden sind. Nach dem Treibholz von Båumen und Biischen zu urteilen, das auf die nach dem Strom zu gelegene Seite aufgeworfen ist, sind diese Inseln im Frihling, in der Zeit der schlimmsten Uberschwem- mung, ganz iiberflutet. Dafir spricht auch der grosse Mangel an Insekten, Schlangen, und anderen Tieren, von denen es in den vom Flusse entfernteren Teilen der Steppe wimmelt. Diese Lokalitåten sind also feucht genug, eine Vegetation seltener Uppigkeit hervorzubringen, und die Arten, die sich hier finden, haben mit der Vegetation der Steppe keine Gemeinschaft. Unter den Båumen und Bischen hebe ich besonders Pappeln und Espen hervor, die beide eine betråchtliche Grösse erreichen, und Vogelkirsche und Weiden, die dichtes, beinahe undurchdring- liches Gebiisch bilden. Die offenen Ebenen im Inneren der Inseln ist mit einer Vegetation von Heracleum, Lupinen, Melilotus, Grami- neen, Lilien, Arten von Iris, und dergl. bedeckt, die solche Höhe erreichen können, dass sie mitunter einen erwachsenen Mann beinahe verbergen. Diese Lokalitåten waren thatsåchlich Oasen in der Wiiste und boten dem Botaniker ein sehr reiches und ab- wechselndes Arbeitsfeld dar. Im Vergleich mit dem iibrigen Teil Sibiriens hat diese Gegend ein mildes Klima. Es ist natiirlich ein I Ich sammelte einige Proben des Holzes aus den Grabgewölben ein, und habe dieselben nach meiner Heimkehr einer mikroskopisehen Untersuchung unterworfen. Trotz des Alters war die Struktur des Holzes so wohl erhalten, dass ich die Art entweder als Lårche oder als Tanne mit Sicherheit habe unterscheiden können. Bekanntlich sind die beiden genannten Holzarten an Struktur einander so åhnlich, dass sie sich selbst auf frisehem Material nicht, oder jedenfalls mit der grössten Schwierigkeit, mit Bestimmtheit unterscheiden lassen, geschweige denn auf so verfaulten Proben wie auf den vorliegenden. Nach der analy- tischen Bestimmungstabelle BURGERSTEINS får diese Arten ist es jedoch wahrscheinlich gemachi, dass die betreffenden Holzarten wesentlich Lårche sind. Nr. 4| CONTRIB. AD FLOR. ASIAE INTERIORIS PERTINENTES IX ausgesprochen binnenlåndisches, mit heissen Sommern und kal- ten Wintern, im Sommer mit warmen Tagen (wir beobachteten öfter mehr als 4009 C.) und kåhlen Nåchten mit reichlichem Tauen. Angaben iiber die meteorologisehen Verhåltnisse dieser ungefåhr menschenleeren Gegenden kommen natiirlich nicht vor, und ich fihre daher, den Angaben von CARRUTHERS gemåss, die durchschnittlichen jåhrlichen Temperaturen und Regenhöhen in Minusinsk får die vier Jahreszeiten auf. Durchschnittstemperaturen: Im Winter (Januar ist der kålteste Monat des falmet vvs EA NNG. ekrabime da ENG ING: » Sommer (Juli ist der wårmste Monagdes Jahres PE » Herbst pe FAE JE ESONE. Die durchsechnittliche Regenhöhe nach Beobachtungen wåhrend elf Jahre: koner Se MSN) Trim Somme FILLO »økerbst- la TED Die jåhrliche Regenhöhe in Minusinsk ist somit 278,22: mm. Selbst an einander sehr nahe gelegenen Lokalitåten stellt sich indessen ein auffallender Unterschied des Niederschlages heraus. Er steigt schnell sidwårts und ostwårts, je nachdem man sich den Sajanischen Gebirgen nåhert, und ist somit schon in einer Entfernung von nicht mehr als 68 km. von Minusinsk beinahe verdoppelt oder 5385 mm. Die durchschnittliche Höhe dieser Gegend iber dem Meere ist 250—800 m.-(Minusinsk ist 245 m. tilber dem Meere gelegen), fir eine im Inneren dieses gewalligen Festlandes gelegene Gegend auffallend gering. Siudlich und östlich von Minusinsk veråndert sich daher auch schnell der Charakter der Steppe. Anstatt der vertrockneten öden und menscehenleeren Steppen um den Abakanfluss findet man, je nachdem man sid- wårts reist, mehrere grosse und anscheinend verhåltnismåssig wohlhabende russische Dörfer. Diese Gegend ist denn auch als die fruchtbarste und lachendste des ganzen Sibiriens angesehen. Der Boden ist tief; das Erdreich ist das bekannte fruchtbare, schwarze (tschornaja semlja). Das Klima ist jedenfalls im Sommer mild und angenehm, und es fållt hinreichender Regen. Uberall erstrecken sich tppige Felder, die trotz der åusserst mangelhaften Behandlung eine auffållig reiche Ernte ergeben, Meilenlang fåhrt uns der Weg durch bebaute Åcker. Besonders wird Roggen gebaut, demnåchst Weizen und etwas Hafer. X HENRIK PRINTZ [1915 Es finden sich hier auch ausgedehnte Buchweizenfelder und Hanfåcker. Von dem Bezirke von Minusinsk her findet eine bedeu- tende Hanfausfuhr statt. Auch kommen måssige Lein- und Kartoffelfelder vor; Kartoffeln sind iibrigens ziemlich selten. Es werden in diesem Bezirke eine Menge von Gurken und Melonen gebaut; die letzteren werden får ein paar Kopeke das Stiick ver- kauft. In den Feldern schiessen als Unkraut eine Reihe von Pflanzen auf, die in den westlicheren Steppengegenden nicht beobachtet wurden. Je nachdem man sich dem Dorfe Karatus nåhert, wird das Gelånde immer koupirter mit kleinen Laubholz- hainen und Abhången mit iippigem Wachstum von Birken und mit einer Laubwaldflora, die iiberwiegend aus denselben Arten besteht wie an åhnliechen Lokalitåten in Skandinavien. Von den Higeln her erblickt man in der hellen Luft von ferne im Horizont die spitzen zerrissenen Gipfel der Sajaner Gebirge. Ungefåhr halbwegs zwischen den Dörfern Karatus und Kushabar fangen die ersten Eruptionen an, hervorzubrechen. Man findet abwechselnd roten devonischen Sandstein und höhere Fruptivkuppen mit grösseren oder kleineren erbrochenen devonischen Sandsteinschichten auf den Seiten. Die Flora dieser Bezirke ist, wie es auch zu erwarten wåre, ausserordentlich abwechselnd und ippig. Es mischt sich hier die Vegetation der Steppen und des Laubwaldes mit der des Nadelwaldes. Der wechselnde geologische Untergrund, die höhe Wårme und die grosse Feuchtigkeit erzeugen hier einen Pflanzen- wuchs seltener Öypreket. Ungefåhr bei Kushabar verschwindet der Devon gånzlich, und wir treten in das gewallige, die Sajaner Gebirge aufbauende, Eruptivgebiet ein. Indem sich der geologisehe Untergrund in dieser Weise veråndert, verschwinden auch eine Reihe von Pflanzenarten die westlicher gewöhnlich vorkamen. Minusinsk und Kushabar sind nicht mehr als 120 Wersten von einander enifernt, aber der Unterschied der natiirlichen Beschaf- fenheit dieser von einander so wenig entfernten Lokalilåten ist auffållig. Im Frihling ist in diesem Teil des siidlichen Sibiriens das Wetter ziemlich unbeståndig. EFs erheben sich zu dieser Zeit plötzlich starke Stirme, die von raschen Verånderungen der Temperatur begleitet sind. Wåhrend der ersteren Hålfte des Mai steigt die Temperatur schnell von Kåltegraden bis etwa + 30" C. Die letztere Hålfte des Mai ist in der Regel sonnig und heiss, und der Fråhling macht in kurzer Zeit iiberaus grosse Fort- schritte. Ein Englånder, Mr. Price, der sich im Mai 1910 in dieser Gegend aufhielt, hat den Zuwachs der Långe einiger Pflanzen im Zeitraume vom 19. bis 27. Mai berechnet, und giebt die folgenden Zuwåchse an: von Ranunkel 457 mm., von Ver- Nr. 4| CONTRIB. AD FLOR. ASIAE INTERIORIS PERTINENTES XI gissmeinnicht 305 mm., von Butterblume 152 mm., von Gras- arten 559 mm. und 582 mm. Bei Kushabar endet das reiche offene Land, und vor uns erstreckt sich ber Hunderte von Meilen unbertihrten Grundes der måchtige sibirische Urwald, der schwarze oder feuchte Taiga, der dem Hervordringen der menschlichen Kultur auf diesem Wege die Grenze bildet. Am Saume des Waldes in der Nåhe von Ku- shabar besteht die Waldung hauptsåchlich aus Fichte und sibi- risecher Lårche, ausser vielerlei Laubbåumen, unter denen sich die imposanten Espen, Pappeln und Birken besonders auszeichnen. In dichtem Bestand erreichen die Båume hier eine durchschnitt- liche Höhe von 40—50 m. und einen Kreisumfang der Ståmme von 25—3 m. Im offenen Walde ist die Höhe gewöhnlich 30—40 m., und der Kreisumfang der Ståmme 3,5—4 m. Junger Nadelwaldung kommt am Saume des Waldes auffallend wenig vor. Die jingere Generation besteht hier durchaus iberwiegend aus Laubbåumen. Mit den Nadelbåumen geht es hier scheinbar zuriick, was sie hauptsåchlich der heutzutage stets zunehmenden Trockenheit dieser Gegenden verdanken. Im Inneren des Taiga ist es, sowohl wegen der Dichtigkeit des Wachstums als auch wegen des Sumpflandes und der schrof- fen Abhånge, dem Reisenden sehr schwer durchzukommen. Wo das Erdreich nicht zu sumpfig und der Waldboden nicht zu dunkel ist, findet sich eine iippige Vegetation verschiedener Gefåsspflanzen, wie verschiedene Arten von Aconitum, Paeonia, Heracleum, Epilobium, Pedicularis, Veratrum, und verschiedene Farnkråuter. Menschen und Pferde verschwinden beinahe in der hohen Vegetation, der Reisende verliert leicht die Ubersicht, und es fållt inhm oft schwer sich zurechtzufinden. Uberall liegen herabgefallene oder beinahe herabgefallene Baumståmme, zum Teil iiberwachsen oder so verfault, dass nur eine dinne Rinde ibrig ist, so dass man durchfållt, wenn man darauf zu treten versucht. Es fållt im Inneren des Waldes viel Schnee, der lange in den Sommer hinein liegen bleibt und den Boden iber- schwemmit und sumpfig macht. Moose nehmen in diesem Teil des Waldes meistens eine untergeordnete Stellung ein. Das Land ist auch hier von Auslåufern und Verzweigungen der Haupt- gebirgskette aufgefillt. Diese Verzweigungen, die durch tiefe Thåler mit schroffen Seiten von einander geschieden sind, erreichen gelegentlich beinahe dieselbe Höhe wie die Hauptkette, elwa 2700 m. iiber das Meer, und machen nalirlich das Land noch unwegsamer. In diesem Gelånde darf man nicht mit den wirk- lichen Entfernungen, sondern vielmehr mit den dem Reisenden begegnenden Naturhindernissen rechnen. Es sind eben die grossen Schwierigkeiten, mit denen das Durchdringen dieser Wald- und XII HENRIK PRINTZ [1915 Gebirgsgegenden verbunden ist, die das Uriankailand isolirt und den Bezirk um die Quellen des Jeniseis her eine ferra incognita und eine gut geschiitzte und versteckte Freiståtte der dortwohnen- den Eingeborenen, der bisher von jeder Civilisation fast gånzlich unberiihrten Sojoten, gemacht haben. Nur wenige Teile des inneren Asiens sind so abgesondert und schwer zugånglich wie das Land um den oberen Jenisei her. Noch ist kein Teil des Bassins systematisch auf einer Karte abgesetzt, und die Karten iiber die Gegend, die vorkommen, sind wesentlich nach Aussagen der Eingeborenen zusammengestellt und folglich nicht allein sehr mangelhaft, sondern auch mit wesentlichen Fehlern behaftet. Auch in allen anderen Hinsichten ist das Land ungekannit. Die Sajaner Gebirge, die dies Land von Sibirien scheiden, machen die nördlichste der drei Gebirgsketten aus, die sich von dem Kolyvanischen Altai her mehr oder weniger in der Richtung von Westen nach Osten erstrecken, und bilden an der Nordseite des Bassins des oberen Jeniseis in einer Långe von 500—600 Wersten eine natiirliche Grenze. Obgleich sie sich nicht zu besonders imposanter Höhe erheben, sind sie jedoch grosser physikalisceher Bedeutung. Diese Gebirge, deren Hauptwasser- scheide im Abstand von 150 Wersten von Kushabar gelegen ist, bestehen aus verschiedenen Eruptivbergarten und zeichnen sich durch wilde Formationen mit spitzen Gipfeln, scharfem Grat, und schroffen Abgriinden, aus. Die höchsten Teile, die die Höhe von 2300 m. iibersteigen, wo in der Regel die Schneelinie in diesen Gegenden beginnt, sind von ewigem Schnee bedeckt, und von den Gletschern her sammeln sich die grösseren und kleineren Fliisse, die den Anfang des måchtigen Flusssystems des Jeniseis bilden. In den Sajaner Gebirgen selbst ist der Niederschlag reichlich, und das Land ist bis zu einer Höhe von 1700—1800 m., die hier als die durchschnittliche Waldgrenze gerechnet werden kann, von dichtem und fast undurchdringlichem Urwald von sibirischer Tanne (Picea obovata), Edeltanne (Abies Pichta oder sibirica), Fichte (Pinus silvestris), und sibirischer Zeder (Pinus cembra) bedeckt. Die Höhe der Waldgrenze scheint iibrigens in diesen Gegenden, auch an einander recht nahe gelegenen Lokalitåten, ziemlich viel zu wechseln. Je nachdem man sich der Waldgrenze nåhert, bleibt gewöhnlich zuerst die Birke zuriick, dann die Espe; etwa 100 m. oder beinahe so unterhalb der Waldgrenze verschwinden die Tanne und die Edeltanne, und bis an die Grenze erreichen lediglich Zeder und Lårche. Welche von diesen beiden zur grösseren Höhe ausdauert, hångt wohl wesentlich von klimatischen Verhåltnissen, besonders von der Feuchtigkeit, ab. An trocknen Lokalitåten, wie zum Beispiel, im Tannu-Ola scheint die Lårche die ausdayerndste zu sein, wåhrend Nr. 4] CONTRIB. AD FLOR. ASIAE INTERIORIS PERTINENTES XIII an feuchten Stellen die Zeder die Oberhand gewinnt. Ein vor- herschender Zug der Waldgrenze ist es, dass sie vom Jenisei her ostwårts sinkt, von der Höhe von 2200 m. tiber dem Meere zu 1600 m. herab in der Nåhe von Algiak. Es erreichen hier die Båume Masse, wie man sie selten anderswo findet. Besonders kann die Zeder imposant werden, und Båume mit einem Umfang der Ståmme von 6—8 m. gehören keineswegs zu den Selten- heiten. In den feuchteren Teilen der Sajaner Gebirge ist die Zeder der Baum, der am höchsten,steigt; bis auf den kahlen Felsen reichen einige knorrige verwetterte Individuen. Eine ausge- prågte Birkenzone tber der Waldgrenze, wie wir in Norwegen daran gewohnt sind, sah ich hier nimmer. In den Höhen von 2100—2200 m. in der Nåhe der Quellen des Jeniseis finden sich lediglich Moose und verschiedene Arten von Flechten, haupt- såchlich bloss Cladonia rangeferina. In der Regel findet man also in dieser Höhe får die Pferde keine Weide. Von den Gipfeln her iiberblickt man, so weit die Augen reichen, endlose Strecken dichten Waldes. Die måchtigen buschigen Zederkronen ragen durchgångig höher als die tbrigen Båume und verleihen dem Walde ein wildes und zerrissenes Aussehen. Bei dem Algiak- passe (1413 m.) passirt man die Wasserscheide an der Grenze zwischen dem russischen Reiche und der Mongolei und (tritt in das Uriankailand hinein, ein Land, das an natirlicher Be- schaffenheit den Ubergang von Sibirien zur Mongolei bildet". Das Algiakpass ist weit unterhalb der Waldgrenze gelegen und ganz waldbedeckt. Die natiirliche Beschaffenheit des Landes ist sehr wechselnd. Wir finden Strecken mit wilden Gebirgsgegenden und dichtem sumpfigem Urwald wie in Sibirien, und als Gegensatz trockne wilstenåhnliche Landschaften, die sich fast ununterbrochen in die unendliche Öde der Mongolei fortsetzen. Mithin bietet auch die Flora des Landes bedeutende Unterschiede. Die Sajaner Gebirge bilden hier hinsichtlich der Flora eigentlich keine Schranke, da die Gebirgskette von niedrigeren waldbe- wachsenen Passiibergången unterbrochen ist, mittels deren sich die Pflanzen verbreiten können. Man merkt jedoch bald, dass die Feuchtigkeit an der Sidseite der Wasserscheide durchgehend geringer ist, aber in der Höhe ist jedenfalls der Unterschied I Drupzr rechnet in seiner Pflanzengeographie das Land um die Quellen des Jeniseis her zu dem sibirischen Florengebiet (zu den Altaischen Wald- und Hochgebirgsregionen). Dies ist auch, was den nördlichen und öÖstlichen Teil des Landes betrifft, zweifellos richtig, wåhrend die sidlichen und die westlich von den Gebirgsketten Taskyl und Artool (2350 m.) um den Ulukem her gelegenen Striche mit dem Florengebiet des inneren Asiens (der mongolisechen Steppenregion) enger zusammenzugehören und in dasselbe den Ubergang zu bilden schienen. XIV HENRIK PRINTZ [1915 nicht grösser als dass die Waldvegetation im wesentlichen das- selbe Gepråge bewahrt wie an der Nordseite. Hier und dort an Abhången gegen den Siden mit spårlichem Erdreich finden sich öfønere und trocknere Gelånde. Oben auf dem kahlen Felsen sind die sonnigen sidlichen Abhånge, wo es einer reicheren Vegetation zu trocken ist, von måchtigen Massen von Rhodo- dendron bewachsen, wåhrend die Hauptmasse der arktischen Pflanzen, wie Papaver nudicaule, Dryas, Arten von Saxifraga, Ranuncaulus altaicus, an den kihleren und feuchteren nördlichen Abhången ihre Zuflucht gesucht haben. Hier findet sich eine Vegetation seltener Uppigkeit, mit grossem Reichtum an Arten. Auffållig grosse Strecken des Waldes sind von Feuersbrimsten - verwiistet worden. Recht håufig findet man mehr oder weniger ausgeloschene Spuren verheerender Waldbrånde, und im Hori- zont erheben sich bisweilen måchtige Rauchwolken eines Wald- brandes, der wochenlang fortdauert und meilenlange Strecken einåschert. Der Sage nach stecken die Sojoten absichtlich den Wald an, teils um ihren Tieren offene Weiden zu verschaffen, teils um die Jagd auf allerlei Wild zu erleichtern. Es war sehr interessant, die Einwanderung von Pflanzen in dergleichen verheerte Gebiete zu studiren. Je nachdem man sich von den Gebirgen entfernt und den mongolischen Teilen des Jeniseis (des Bei-kem) nåhert, wird das Klima allmåhlich trockner, und eine entsprechende Verånderung der Natur wird auch merkbar. Ungefåhr halbwegs zwischen Ust Ailgiak und Ust Sistikem, in der Nåhe von Tschebertasch, kommt man von den Eruptiven auf rotbraune devonische Schiefer hinein. Der echte schwarze oder feuchte Taiga ver- schwindet allmåhlich und wird von lichtem offenem Lårchen- walde mit reinem Boden abgelöst, wo es leicht ist durchzukom- men. Hie und da finden sich grössere und kleinere Strecken offener Steppe. Die Steppen sind im Frihling mit Gras reich- lich bewachsen, in Sommer aber wird das Gras von der starken Sonne versengt. Die Vegetation dieser Steppen erinnert ibrigens etwas an die nördlich vom Sajan auf den sibirischen Steppen befindliche, es fehlen aber einige Arten, und eine Reihe von neuen sind dazugekommen. Es giebt in diesem Lande måchiige Massen von Vogelkirsche, Johannisbeeren, und Aalbeeren, die grosse Areale bedecken. Wir hatten in den Monaten August und September reiche Gelegenheit festzustellen, dass die Frichte an Qualitåt mit den in unseren gebauten Gårten befindlichen auf völlig gleicher Höhe standen. Es ist auffållig, dass dies reiche und schöne Land so schwach bevölkert ist; grosse Areale sind sogar völlig unbewohnt. Der Flåcheninhalt des Uriankailandes betrågt wenigstens 150000 Nr. 4| CONTRIB. AD FLOR. ASIAE INTERIORIS PERTINENTES XV Quadratwersten, von denen wenigstens ein Drittel urbares Land ist, und die Gesamtzahl der Fingeborenen belåuft sich, nach der Aussage von Leuten, die Ortskenntnisse haben, kaum auf 20000 Seelen. Von Tschebertasch her setzt der rote Sandstein der Devonfor- mation ungefåhr bis an Sebi im Westen fort, wo er von einer aus den Sajaner Gebirgen auslaufenden, in sidlicher und Ööstlicher Richtung sich erstreckenden, das Jeniseithal zwischen Sebi und Uiuk durchschneidenden Gebirgskette unterbrochen wird. Sid- wiirts setzt sich der Devon iber die Flisse Kamsara und 1 nach der Dorasteppe und noch weiter fort. An einigen Orten ist er von ausgedehnten terrassigen Sandheiden bedeckt, in denen sich die Flisse Betten graben, mit grossen Sandhigeln an den Ufern. Der östlichste Teil der Dorasteppe soll higeliges Land sein mit ungeheuren Endemorånen. Hier finden sich auch eine Reihe von Seen, die hauptsåchlich den Ablagerungen der Glet- scher friiherer Zeiten ihre Entstehung verdanken. Spuren der Eiszeit in dieser Gegend finden sich auch um den oberen Sisti- kem her, wo Chapsa und andere Seen von den Endemorånen aufgestaut sein sollen. Ubrigens ist das Uriankailand mit Seen sehr spårlich versehen. Das Jeniseithal ist in diesem Striche durchschnittlich zwischen 780 und 950 m. ber dem Meere gelegen. Zwischen Sebi und Uiuk wird, wie oben erwåhnt, die Devon- formation von einem Zweige der Sajanischen Gebirgskette, den Taskyl- und den Artoolgebirgen, unterbrochen. Diese Gebirgs- kette bildet eine wichtige natirliche Grenzenlinie und teilt das Bassin des oberen Jeniseis in zwei scharf geschiedene Teile, von denen der sidwestlichere sehr trocken ist und sowohl an Klima als an Naturverhålinissen an die mongolischen Steppen erinnert. Diese Gebirgskette hat eine durchschnittliche Breite von 60 Wersten, und der Bei-kem geht auf dieser Strecke in weissschåumenden Stromschnellen durch enge, steinichte Durch- gånge mit schroffen Felsenwånden an den Seiten. Der Felsen- grund besteht hier hauptsåchlich aus grimen Porphyriten, Gneis, Granit, Diabasen, und Melaphyren. Das Gebirge hat durchgehend dasselbe Gepråge wie die Sajanerkette selbst, und ragt mit ein- zelnen seiner schneebedeckten Gipfel bis an 2500 m. in die Höhe. Gegen Uiuk werden die Felsen abgerundeter, der Urwald tritt zuriick und wird von dinnem Lårchenwald abgelöst, der auch allmåhlich, zuerst aus den nach Siden zu gelegenen Abhången, verschwindet und von kurzem, trocknem Wistengras ersetzt wird. Der Ubergang ist thatsåchlich ziemlich sschroff. Das Klima wird deutlich trockner und wårmer, und nach und nach kommt man auf die offenen Steppen heraus, wo sich der XVI HENRIK PRINTZ [1915 Fluss durch breite Landschaflen ruhig hervorschlingt. Dies Steppenland erstreckt sich westwårts långs dem Ulu-kem bis an Kemischik, und nordwårts nach den Sajaner Gebirgen unter etwa dem 52. Grad nördlicher Breite. Die Steppe ist keine. Ebene, aber vielmehr eine koupirte Landschaft, eine Gebirgssteppe mit taubem Gestein und grösseren Flåchen im weiten Thal- boden långs dem Flusse. Der Felsengrund ist devonischer Sand- stein, der långs dem Flusse in måchtigen Profilen entblösst ist. Besonders im westlichen Teil, gegen Cha-kul, sind eine Reihe von Erupliven aufgebrochen, die mit ihren hellen, oft fast weissen Farben gegen die einförmige bråunliche Landschaft schön abstechen. Auf den zahlreichen Inseln im Flusse finden sich Gebiische und sogar Wåldchen von Pappeln, besonders Populus svaveolens, und verschiedenen Weiden, und dergl., aber sonst ist das Land itberall waldarm und nur mit einzelnen zerstreuten dornigen Leguminosbiischen, wie zum Beispiel verschiedenen Arten der Gattung Caragana (GC. arborescens, C. spinosa, C. pygmaea), Arten der eigentiimlichen Astrageln mit langen spitzen Dornen, die von den Rippen der ålteren Blåtter nach dem Abfall der kleinen Neben- blåtter gebildet worden sind, und einigen anderen typischen Step- penflanzen bewachsen. Nur eine geringe Anzahl der Pflanzenarten, die an der Ostseite der Taskyl- und Artoolgebirge gedeihen, werden hier wiedergefunden. Uberwiegend findet man hier ganz neue Formen, die sich annehmlich mit der mongolischen Flora iber- einstimmig erzeigen werden. Die Steppe ist hier 570—800 m. iiber dem Meere gelegen. Im Siden geht auch diese Landschaft ohne besondere Felsentibergånge unmittelbar in das mongolische Hochland iiber. An einigen Orten kann man iber die Tannu-Ola- gebirge, eine waldarme und ziemlich trockne Gebirgskette, die das Jeniseigebiet von den öden mongolischen Felsenwiisten scheidet, den ganzen Weg zu Wagen fahren. Es liegen åber das Uriankailand keine meteorologischen Auf- schliisse vor. Das Klima ist jedenfalls ausgesprochen binnen- låndisch. Es treten plötzlich Witterungswechsel ein, und es ist zwischen Tag und Nacht, Sommer und Winter, grosser Temperaturunterschied. Der Winter ist kalt, jedoch ist die Kålte kaum so streng wie auf den offenen sibirischen Ebenen. Die Temperatur kann aber bis an + 30—3835 GC. sinken, und ausnahmsweise wird es noch kålter. Hingegen sind die Sommer warm mit bisweilen + 409 C. Es fållt an gewissen Stellen viel . Schnee, wåhrend an anderen Orten der Schneeniederschlag sehr gering ist. Bei Scobiew, zum Beispiel, soll das Vieh den ganzen Winter hindurch seine Ernåhrung finden können; das Feld darf somit hier von keiner besonders dicken Schneeschicht bedeckt sein. Die offenen Steppengegenden, wie die Dorasteppe und die Nr. 4] CONTRIB. AD FLOR. ASIAE INTERIORIS PERTINENTES XVII Steppen bei Cha-kul haben nicht viel Schnee, und die Eingeborenen sammeln sich folglich wåhrend der Wintermonate hauptsåchlich hier. Der Frihling kommt hier in der Regel in der Mitte des April, da der Ulu-kem eisfrei wird. Die Regenmenge ist demselben ört- lichen Wechseln unterworfen. Juli ist wahrscheinlich der feuchtste Monat mit plötzlichen und heftigen Gewitterschauern und Regen- gissen. Von den Steppen um den Ulu-kem her kann man im Sommer håufig heftige Gewitterschauer beobachten, die den nörd- lichen Gebirgsketten zu folgen scheinen, ohne das innere trockne Bassin zu beråhren. Wåhrend die nordöstlichen Teile des Uriankai- landes verhåltnismåssig recht feucht sind, ist der siidwestliche Teil um den Ulu-kem her sehr trocken. Das Gebiet des Kemt- schik ist auch sehr trocken, und dieser Fluss ist trotz seines ansehnlichen Niederschlagsbezirkes nicht besonders gross. Die fruchtbarsten Striche finden sich daher zweifellos am Uber- gange von der feuchteren Waldregion zu den wårmeren Steppen- gegenden um Uiuk und Tapsa her, und hier findet man auch zerstreut Menschen, die feste Wohnsitze haben. Aber der Herbst stellt sich friih ein; bereits im August kann man Frostnåchte wo auch immer erwarten, im nordwestlichen Teil noch friher. Wir fanden, zum Beispiel, schon am Morgen des 21. Juli, bei Ust Algiak in der Höhe von ungefåhr 980 m. iiber dem Meere, das Feld mit Reif bedeckt. Das Land ist daher zum Ackerbau nicht be- sonders geeignet. Ackerbau wird auch deswegen nicht getrieben, weil die aberglåubisehen Eingeborenen, die Sojoten, die Erde får heilig alen und es als Frevel ansehen, ein Messer in den Boden hinabzustecken oder darin zu graben. Sie haben daher auch viele Versuche gemacht, den Ackerbau der wenigen rus- sischen Ansiedler zu verhindern, sind aber von diesen russischen Handelsleuten, die ihnen Waren wie The und Tabak zufuhren, so abhångig geworden, dass sie sich dazu genötigt gesehen, auch den Ackerbau geschehen zu lassen. Natirlich wurde meine botanisehe Thåtigkeit sehr ibel aufgenommen, da ich ja stets in der Erde graben musste, um die Wurzeln loszumachen. Der Unfålle, die zu dieser Zeit die Sojoten betrafen, wurde denn die Sehuld auf mich geschoben; der Grund des Zornes der Götter sei ja ganz naheliegend. Zuletzt, da ich eben im Begriffe eine heilige Pflanze aufzunehmen iiberrascht wurde, fanden sie, dass meine Frechheit alles Mass tiberschreile. Trotz des grossen Respektes, in dem sie uns als Fremde hielten, wurde es mir vom Håuptling des Stammes aufs strengste untersagt, den Zorn der Götter ferner herauszufordern. Abgeordnete des angesehenen Schamans :'des Ortes kiindigten seine Absicht an, alle böse Geister auf unser Haus loszulassen, wenn wir nicht kinftig riieksichtsvoller verfiilhren. Da wir sie nicht ferner reizen wollten, 2 HENRIK PRINTZ [1915 XO sah ich mich eine Zeitlang, bis sich die Gemiiter wieder beruhigt hatten, dazu genötigt, verstohlen zu botanisiren, ohne die Botani- sirtrommel mitzubringen. Bei Sebi ersieht man von Ackerbau kleine Andeutungen, ob- gleich sich keineswegs immer gute Ernte ergiebt. In der Regel soll jedoch der Roggen hier gelingen, wåhrend der Weizen oft fehlschlågt, indem er von frih eintreffenden Frostnåchten zerstört wird. Bei Tapsa hat sich ein reicher und interessirter Russe, namens Safianow, ein Sommerhaus gebaut, wo er mit dem Bau verschie- dener Kulturpflanzen, wie Kartoffeln, Gurken, Melonen, und ver- schiedenen Gemiisearten, Versuche macht. Er baut auch Hafer, Weizen, Gerste, und Hirse, welche alle anscheinend gut gedeihen. Indessen ist schon an dieser Stelle das Land so trocken, dass kiinstliches Begiessen erfordert wird. Auch långs dem Flusse Cha- kul findet sich ein wenig gebauten Landes; es wird hauptsåchlich Hirse gebaut, aber auch ein wenig Roggen und Weizen. Auch dieser Ackerbau ist von kinstlichem Begiessen in hohem Grade abhångig. In trocknen Jahren, wo die Quellen des Flusses Cha- kul ganz versiegen, schlågt dieser Ackerbau völlig fehl. Ungefåhr bei dem Dorfe Cha-kul, das am Auslaufe des mit demselben Namen benannten Flusses gelegen ist, schlågt der Ulu-kem eine andere, nördliche Richtung ein. Er durchbricht die Sajanergebirgs- kette, und bei Kemtschik-Bom wird die sibirisehe Grenze passirt; von diesem Orte her wird der Fluss Jenisei genannt. Die sid- liche Seite der Gebirge dieses Striches ist ziemlich trocken und kahl, wåhrend der nördlichere Teil feuchter ist und den gewöhn- lichen Charakter des Sajanerbezirkes hat. Die Breite des Gebirges ist hier recht bedeutend und betrågt ungefåhr 400—500 Wersten; der Fluss fållt auf dieser Strecke recht schnell von einer Höhe von 570 m. bis 300 m., und fliesst unterhalb Mainski Porog in die geschichtlichen Steppen bei Minusinsk heraus. Wie man aus der obigen Ubersicht ersehen wird, war die Reiseroute so lang, die durchstreiften Gegenden so unwegsam, und die Naturverhåltnisse derselben so wechselnd, dass von einer erschöpfenden botanischen Untersuchung keine Rede sein konnte wie auch zu Studien der Pflanzenökologie oder zu vegetations- statistischen Untersuchungen im weiteren Umfange nur wenig Gelegenheit gegeben wurde. Ich hoffe indessen, dass sowohl die folgenden als auch die baldig erscheinenden, von verschiedenen Bearbeitern der heimgebrachten, recht ansehnlichen botanischen Sammilungen ausgearbeiteten Beitråge, etwa auf Interesse Rech- nung machen und zum Vertiefen der Kenntnis der Flora der bisher so wenig gekannten Striche um den oberen Lauf des Jeniseis dienen können. ang, k 2 k NN EG . dra, bul == g / 7 CONTRIBUTIONES AD FLORAM ASIAE INTERIORIS PERTINENTES EDIDIT HENRIK PRINTZ I DIE CHLOROPHYCEEN DES SUDLICHEN SIBIRIENS UND DES URIANKAILANDES VON HENRIK PRINTZ MIT 7 TAFELN (ERGEBNISSE DER BOTANISCHEN UNTERSUCHUNGEN WÄHREND DER NORWEGISCHEN WISSENSCHAFTLICHEN FORSCHUNGSREISE IM SÖDLICHEN SIBIRIEN UND IM URIANKAILANDE IM SOMMER 1914) Die Gegenden des Inneren Asiens gehören zu den noch in unserer Zeit von den Algologen wenig berihrten Erdstrichen. Den bisher zweifellos bedeutendsten Beitrag zur Kenntnis der algologisehen Verhåltnisse dieser Gegenden verdanken wir C. H. OSTENFELD, der die von W. ErpaTiewskyY im Sommer 1903 in dem Kossogolsee und der Umgebung desselben eingesammelten Proben von Plankton und Algen bearbeitet hat. In seiner Ab- handlung, Beitråge zur Kenntnis der Algenflora des Kossogol- Beckens in der nordwestlichen Mongolei u. s. w. (Hedwigia 1907), hat der Verfasser auch die frihere diese Striche betreffende algologische Litteratur, Arbeiten von ISTVANFFI, GUTWINSKI, ScCHMIDLE, HIRN, WiLLE, MEISSNER, Dapay und DorocGostaisky, zusammengestellt und ausfåhrlich behandelt, und ich habe es deswegen fir iberflissig gehalten, in der vorliegenden Arbeit nåher darauf einzugehen!. Seit der Erscheinung dieser Arbeit OSTENFELDS liegt, meines Wissens, in betreff der Algenvegetation dieser Gegenden nichts neues vor. Die genannten Arbeiten be- ziehen sich indessen uiberwiegend auf Diatomaceen, Flagellaten, und andere systematische Gruppen, so dass die Gesamtzahl der aus diesen Gegenden gekannten Chlorophyceen iberaus gering ist, und ich legte mich deswegen, als spezieller Algolog wåhrend der Reise, die ich im Sommer 1914 durch einen Teil, Mittelasiens unternahm, besonders sorgfåltig darauf, Sisswasser- algen aus diesen Gegenden aufzusuchen und einzusammeln. Thatsåchlich bietet indessen das Innere Asiens iiberhaupt keine ginstige Lokalitåt fir eine reichere Algenvegetation. Dieser Umstand råhrt teils und hauptsåchlich von der får diese Erd- striche charakteristischen grossen Trockenheit her, teils von Mangel an Seen und stehenden seichten Simpfen, die bekannt- lich die rechten Aufenthaltsorte der betreffenden Organismen sind und jedenfalls in den von mir untersuchten Gegenden selten erschienen. Wenn sich somit der Gesamtertrag von Algen nur auf 97 Glåser betrug, ausser einigem auf Papier aufgelegten I Ausser den genannten Verfassern haben auch EHRENBERG und LAGERHEIM einige Spezies von Desmidiaceen aus diesen Gegenden aufgefihrt. 4 HENRIK PRINTZ [1915 Material von grösseren makroskopischen Formen, waren vor allen Dingen die fir Algen ungiinstigen Naturverhåltnisse daran schuld. Die eingesammelten Proben, deren die meisten in essigsaurem Kali, einzelne auch in Spiritus, fixirt wurden, waren an den folgenden Lokalitåten eingesammelt: Sibirien. 2. Juni: Simpfe in der Nåhe der Stadt Minusinsk, 2 Proben. 4. Juni: Grundschlamm, Uberzige auf Grasblåttern, Moosen, und dergl., aus einem kleinen Teiche auf einer Insel im Jenisei in der Nåhe von Minusinsk, 4 Proben. 4. Juni: Jenisei, nahe Minusinsk, aus den Ufern, 1 Probe. 7. Juni: Sumpfige Stellen nahe dem Dorfe Ust Abakan, 3 Proben. 15. Juni: Luftalgen aus Erde, u. dergl., auf der Abakansteppe nahe dem Dorfe Askys. 15. Juni: In ruhigen Buchten und in Simpfen im Abakan- flusse nahe dem Dorfe Askys, 5 Proben. 16. Juni: Aus Utricularia und anderen Wasserpflanzen auf einer Insel im Abakanflusse nahe dem Dorfe Askys, 2 Proben. 23. Juni: Aus den Siimpfen bei Ust Kamuischto, 11 Proben. 29. Juni: In Simpfen und in einem kleinen Fluss auf der Abakansteppe in der Nåhe der Miindung des Flusses Uibat, 4 Proben. 9. Juli: Aus dem Salzsee Tagarski osero in der Nåhe von Minusinsk, 2 Proben. 9. Juli: Aus Moosen, und dergl., in einem Sisswassertimpel in der Nåhe von Tagarski osero, 1 Probe. 5. Juli: In Tiimpeln nahe dem Dorfe Buistraja, 2 Proben. 9. Juli: Aus einem kleinen Flusse auf den Steppen nahe dem Dorfe Karatus, 2 Proben. Uriankai. 20. Juli—4. August: Aus Sphagnumtiimpeln, Betten der Båch- lein, und dergl., in der Umgebung von Ust Algiak, 12 Proben. 24. Juli: An den Quellen des Sisti-kem im Gebirge Altaian in einer Höhe von etwa 1800 M. iber dem Meere, 1 Probe. 29. Juli: Aus Flussbetten und Timpeln in der Nåhe des Sojotenlagers bei Tschernoretschka, 4 Proben. 5. August: Aus dem Grunde und den Ufern des Flusses Sisti- kem nahe Tschebertasch, 5 Proben. 10. August: Im Flusse und aus den Siimpfen nahe Ust Sisti- kem, 3 Proben. 11. August: Saftfluss einer Betula nahe Ust Sisti-kem, 1 Probe. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 5 14. August: Grine Belegung in einem hölzernen Gefåss, bei Lobanow, 1 Probe. 15. August: Aus Timpeln und Mooren nahe der Mindung des Flusses Kamsara in den Bei-kem (den Oberen Jenisei), 3 Proben. 15. August: Im Flusse li, nahe dem Bei-kem, 2 Proben. 15. August: In Timpeln, nahe Scobiew, 1 Probe. 16. August: In Siuimpfen, Låufen von Båchen, und dergl., nahe Kokus, 5 Proben. 16. August: In Simpfen und Mooren in der Nåhe von Safia- now am Flusse Tarakem, 2 Proben. 17.—21. August: Aus Siimpfen und Ufern kleiner seichter Seen nahe Mosgalewski, 6 Proben. 17.—21. August: Aus Simpfen, und dergl., nahe Petrow, 2 Proben. 22. August: Aus den Ufern des Bei-kem nahe Petrow, 1 Probe. 25. August: Aus Timpeln nahe Sebi, 1 Probe. 26. August: Aus Tiimpeln, und dergl., nahe Utinski Porog, 1 Probe. 29. August: Im Flusse Tapsa nahe der Mimdung desselben in den Bei-kem, 2 Proben. 3. August: Aus Tiimpeln, und dergl., nahe dem Dorfe Cha-kul, 3 Proben. Es. ist schon wiederholt in der algologischen Litteratur au, die weite geographische, oft fast kosmopolitiscehe Verbreitungf durch die sich die Sisswasseralgen durchgehend auszeichnen, aufmerksam gemacht. Auch dem Betrachter des folgenden Ver- zeichnisses von Arten wird die grosse Ubereinstimmung auffallen, die zwischen den Chlorophyceen des siidlichen Sibiriens und des Uriankailandes und denen einer so entfernt gelegenen Gegend wie zum Beispiel Norwegens, zu bestehen scheint. Wenn man die in der vorliegenden Arbeit aufgefilhrten Protococcoideen mit den in der Umgebung von Kristiania befindlichen* vergleicht, wird man ersehen, dass, von den 1983 hier aus Asien aufgefihr- ten Arten und Unterarten von Protococcoideen nicht weniger als 145 bereits bei Kristiania gefunden worden sind. Von den iibrigen 48 Spezies und Varietåten sind 17 hier zum ersten Male als neu und bisher ungekannt beschrieben, wåhrend 31 oder nur ca. 16 9, allerdings friher gekannt gewesen, aber bisher in der Umgebung von Kristiania nicht bemerkt worden sind. Obgleich somit die einzelnen, die Algenflora so entfernt von einander gelegener Gegenden, wie der oben verglichenen, zusam- mensetzenden Bestandteile im grossen und ganzen sehr gut I H. Printz, Kristianiatraktens Protococcoideer, Kristiania 1914. 6 HENRIK PRINTZ [1915 tbereinstimmen, ist doch eine Reihe von Abweichungen zu spåren. So schienen einige Spezies, die in Norwegen sehr selten vor- kommen, im sidlichen Sibirien und im Uriankailande sehr verbreitet zu sein und zu den gewöhnlichsten oder jedenfalls ziemlich oft erscheinenden zu gehören. Arten, wie Euastropsis Richteri, Tetraédron caudatum, u. a., die in Norwegen scheinbar nur spårlich vorkommen, sind nicht nur, wie man aus dem fol- genden ersehen wird, in den genannten Gegenden weit verbreitet, sondern kommen in vielen der in Asien eingesammelten Proben, teilweise sogar in grosser Anzahl, vor. Wenn man indessen die einzelnen Lokalitåten von gleichem Schlage, zum Beispiel die Sphagnumtiimpel beider Gegenden mit der typischen Vegetation derselben, betrachtet und mit einander vergleicht, stellt sich grosse Ubereinstimmung heraus. Durchgehend erscheinen in Asien ungeåndert dieselben Formen, dié der Vegeta- tion der Sphagnumtiimpel ihr charakteristisches Gepråge verleihen, wie in Norwegen, zum Beispiel die OQocystis solitaria, verschiedene Arlen von Ophioceytium, Chlorobotrys regularis, Eremosphaera viridis, u. å., — und soweit ich es bisher habe ersehen können, durch- gehend auch dieselben sphagnophilen Desmidiaceen, Flagellaten, Diatomaceen, u. s. w. Kurz dieselbe Gesellschaft von Suisswasser- algen wie an Lokalitåten von gleichem Schlage in unserem Lande. Solche Sphagnumtiimpel sind aber im Uriankailande ziemlich selten, finden sich zum Beispiel bei Ust Algiak. Anderseits sind die Verhåltnisse der Lokalitåten, die durch den Charakter ihrer Algenvegetalion von den, zum Beispiel, in Nor- wegen befindlichen besonders abweichen, einer Beschaffenheit, der man in Norwegen nichts entsprechendes findet. (Charak- teristische Beispiele sind die Simpfe bei Kamsara und auf der Dorasteppe. Zweifellos ist das Auftreten dieser einfacheren Organismen von der Umwelt ebenso abhångig wie das der höher entwickelten Pflanzen, und sie bilden sowohl als diese sehr gut gesonderte Formationen und Gesellschaften. Beim Betracht der weiten geographischen Verbreitung der Siisswasseralgen drångt sich natirlich die Frage hervor, inwiefern diese Arten in den verschiedenen Gegenden in genau derselben Form auftreten, inwiefern sie also in jeder Hinsicht thatsåchlich auch völlig identisch sind. Bekanntlich zeigt unter den höheren Pflanzen eine und dieselbe Art an geographisch verschiedenen Orten oft an Bau minutiöse Verschiédenheiten, geographische Rassen. In den verhåltnismåssig entwickelteren und morpho- logiseh höheren Formen wird man diese Ånderungen an Bau leichter als in kleinen und einfach organisirten Wesen, wie den Sisswasseralgen, wahrnehmen können. Es liegt wohl auch kein Grund vor, in diesem Stiicke einen Wesensunterschied zwischen Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 7 höheren und niedrigeren Pflanzen anzunehmen. Bei den letzteren sind aber die ÅÄnderungen so gering und wenig auffållig, dass der menschliche Scharfblick es in der Regel vielleicht nicht vermag, die morphologischen Verånderungen zu unterscheiden, um die es sich bei so einfach gebildeten Organismen, wie bei den Siisswasseralgen, in diesem Sticke handeln wird. Dergleichen Änderungen des morphologischen Baues der Susswasseralgen auf die Spur zu kommen, ist auch deswegen keineswegs leicht, weil iiber die Variationsweite der meisten Arten noch so wenig gekannt ist. In der Regel haben die verschiedenen Verfasser nur einzelne, und bloss in seltenen Fållen mehrere Zeichnungen der von ihnen festgestellten Spezies geliefert, wie auch iiber die Variationen der betreffenden Arten wenig oder nichts mitgeteilt ist. Was die hier zum ersten Male beschriebenen Formen betrifft, habe ich es daher, wo möglich, versucht, eine Reihe von Indi- viduen jeder Art abzubilden, um die Variationsweite der Arten möglichst klar darzustellen. Die Variationsweite kann, jeden- falls fir einzelne Arten, ganz bedeutend sein, wie es zum Beispiel die Abbildungen des Gharacium polymorphum nov. sp., Taf. I, Fig. 44—59, erzeigen. An einer einzelnen Lokalitåt, den Simpfen bei Kamsara, von denen die såmtlichen abgebildeten Exemplare herrihren, zeigen die einzelnen Individuen an Charakteren, wie Långe des Stieles, Form der Zelle, und Gestalt des Scheitels, Charakteren, die bei dieser Gattung gewöhnlich als gute Artscharaktere angesehen werden, so grosse Verschiedenheiten, dass man sie kaum zu derselben Spezies håtte zåhlen können, wenn nicht die extremen Glieder an derselben Lokalitåt durch alle mögliche Ubergånge mit einander gegenseitig verbunden wåren. Fine sehr interes- sante Variationsreihe einer Spezies, Tetraédron caudatum, zeigen auch die Fig. 187—195, mit allen Ubergången zwischen der typischen Form und der Varietåt depanperaum. Bei noch niedrigeren Organismen, zum Beispiel den Bakterien, u. a., sind die morphologisehen Merkmale, durch die man die Arten unterscheidet, so minimal, dass man bei Bestimmung der Formen sehr oft zu ihren physiologisehen Charakteren die Zuflucht nehmen muss. Dass sich auch bei den Algen dergleichen physio- logische Unterschiede zwischen Individuen derselben Spezies finden, hat, unter anderen, auch ÅRTARI nachgewiesen, indem er das Chlorococeum infusionum aus der Natur Tao aus Gonidien von Flechten isolirte. Trotz völliger morphologischer Uberein- stimmung hat es sich herausgestellt, dass diese Art hier in zwei verschiedenen physiologischen Rassen erscheint, die sich durch ihre Ernåhrungsverhåltnisse sowohl als durch ihre stårkere oder schwåchere Zoosporenbildung von einander unterscheiden. GAL LIN 8 HENRIK PRINTZ [1915 physiologischen Verschiedenheiten sind auch bei anderen Algen, wie bei Chlorella vulgaris, u. a., gekannt. In der folgenden systematischen Ubersicht folge ich der Darstellung WitLgs iber die Chlorophyceen in ENGLER und PRANTL, Die Natirlichen Pflanzenfamilien. In der Regel habe ich es nicht får nötig gehalten, weitere Hinweisungen auf Litteratur beizufiigen, ausgenommen fir die in der letzen Zeit aufgestellten Arten und Varietåten. Zygnemataceae. Spirogyra LINK. Spirogyra varians (Hass.) Körz. Lat. zyg. 80—57 øu, long. 45—60 u. Cell. veg. 28—35 wu lat., 11//2—2 plo long. Kamsara. Spirogyra lutetiana Petit. Håufig in Siimpfen bei Ust Algiak. Spirogyra sp. Sterile oder unbestimmbare Fåden von Spirogyra kommen ausserdem in mehreren der untersuchten Proben z7iemlich gewöhnlich vor. Buistraja; Ust Abakan; Ust Algiak; Kamsara; Petrow; Sebi. Zygnema (AG.) De BAary. Zygnema sp. Sterile oder unbestimmbare Arten sind in mehreren Proben aus verschiedenen Lokalitåten beobachtet worden. Mosgalewski; Petrow; Sebi; Tapsa. Mesocarpaceae. Mougeotia (AG.) WITTR. Mougeotia laetevirens (A. Br.) WITTR. Dim. zygosp. 51»54 wu. Lat. cell. veg. 24 wu, 5—6plo long. Kommt in Simpfen bei Sebi håufig vor. Volvocaceae. Carteria DrrsInG. Carteria multifilis (Fres.) Diu. Mosgalewski, nicht håufig. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 9 Carteria Phaseolus PRINTZ, Beitr. zur Kenntn. der Chlorophyc. in Norwegen, Pag. 40, Jleld, IN, TGNRSØS mabynostre I Pig 4 Der Zellkern ist in der hinteren Hålfte der Zelle gelegen. Lone, cd 630) 4 Je NDS Ust Abakan, selten. Chlamydomonas EHren». Chlamydomonas variabilis DANGEARD. Ponescell 125501 u lat celiu0T 120 Ust Abakan; Kamsara; Mosgalewski; Petrow. Chlamydomonas pisiformis Dirc. Die Art kommt ganz håufig vor. Buistraja; Ust Algiak; Mosgalewski; Petrow. Chlamydomonas procera nov. sp. Tab. nostr. I, Fig. 2—3. Zoosporis cylindratis duplo et dimidio vel triplo longioribus quam latis, in parte posteriore rotundatis, antice plerumque pro- ductis acutioribus. Membrana ubique tenui, sine verrucis anticis, et interiori cellulae adhaerente. Giliis binis longitudinem corporis superantibus. Vacuolis (si omnino reperiuntur) indistinctis. Stigmate elongato parvo in antica quarta parte cellulae sito. Ghromatophoro in formam poculi excavato et, in medio fere, pyrenoide rotundo pro rata parvo instructo. Nucleo cellulae in parte posteriore cellulae silo. Et pyrenoide et nucleo in axi medio cellulae sitis. bonsseelk 20222 u Vats oNp: Diese Art unterscheidet sich deutlich von allen anderen Species der Gattung durch ihve langgestreckte schmale cylindrische Gestalt. Es ist auch bemerkenswert, dass der Zellkern hinter dem Pyrenoid gelegen ist, ein Charakter, der bei der Chlamydo- monas nicht gewöhnlich ist. Von der Chlamydomonas muscicola SCHMIDLE, an die diese Spezies tibrigens in mehreren Beziehungen erinnert, unterscheidet sie sich u. a. durch ihre Grösse, durch ihre Gestalt, und durch das Besitzen eines Stigmas. Nicht håufig, in einer Sammlung aus dem Flusse Uibat. Chlamydomonas Reinhardii DANGEARD. Buistraja; Bei-kem. Chlamydomonas Pertyi GOROSCHANKIN. Kamsara. Chlamydomonas gloeocystiformis Dir.. Long. cell. 19 mø, lat. 12 u. Kamsara, selten. 10 HENRIK PRINTZ [1915 Chlamydomonas ampla nov. sp. Pabmosk ks Pariete cellulae zoosporicae oviformi, crassiore, antice verrucis carente. Corpore cellulae oviformi, in antica parte acutiore, pro- ducto, et binis ciliis longitudinem corporis aequantibus instructo. Basi ciliorum singulis aut binis vacuolis sitis. Stigmate elongato, in postica tertia parte cellulae sito. GChromatophoro in formam poculi excavato, in parte posteriore pyrenoidem rotundum magni- tudinis mediae portante. Nucleo in media fere cellulae parte silo. Kam in einer Probe aus Uibat, aber selten, vor. Die Spezies unterscheidet sich von der Chlamydomonas gloeocystiformis Ditt, an die sie sehr erinnert, durch den Mangel an Hautwarzen an der Vorderseite, durch den ungefåhr zentral gelegenen Zellkern, und durch das im Hinterteil der Zelle gelegene langgestreckte Stigma. Die Vermehrung habe ich nicht beobachtet. Long. cell. 14—16 u, lat. 12—13 u. D Chlamydomonas monadina STEIN. WILLE, Alg. Not. XI, Pag. 144, Tab. IV, Fig. 19. Long. cell. 14—17 W. Bei Askys in einem kleinen Flusse. Chlamydomonas euchlorum (EHrENB.) WILLE Long. cell. 29 u, lat. 4,5 u. Nur wenige Individuen sind in einer Probe aus Kamsara bemerkt. Haematococcus (AG.) WILLE. Haematococecus pluvialis Frorow. In Löchern auf den nackten Felsen an den Ufern des Bei- kem-flusses (des Jeniseis) in der Nåhe der grossen Stromschnelle bei Utinsk. Reichliche Bildung von Aplanosporen, die als eine rote Beiegung den Grund der Timpel bedeckten. Gonium Mi. Gnist pectorale Möru. Kokus; Safianow; Mosgalewski. Kommt in den Proben sehr zerstreut vor. Pandorina Borv. Pandorina Morum (MörtrL.) Bor. Im ganzen untersuchten Gebiete ziemlich verbreitet, oft massenhaft in einzelnen Proben. Minusinsk; Buistraja; Abakan in einer ruhigen Bucht; Askys in Simpfen; Ust Algiak; Kamsara; Scobiew; Kokus; Safianow; Mosgalewski; Petrow; Sebi. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 11 Eudorina SnHaw. Eudorina elegans ERRENB. Zerstreut. Kamsara; Kokus; Mosgalewski. Tetrasporaceae. Palmodactylon NÄGELI. Palmodactylon Naegelii pE WILDEM. Diam. cell. 5—7 øm, cras. teg. com. 15—28 u. Nicht selten bei Ust Algiak und Allaian. Dictyosphaerium NÄGELI. Dietyosphaerium pulchellum Woo. Nicht selten. Diam. cell. 3—6 wu. Ust Abakan; Scobiew; Mosgalewski; Petrow. Tetraspora LINKk. Tetraspora gelatinosa (Waucn.) DEsv. Der glockenförmige parietale Chromatophor ist oft löcherig, beinahe netzförmig durchbrochen, und mit einem Pyrenoid aus- gestattet. Diam. cell. 6—7 yu. Buistraja; in einem Teiche auf einer Insel im Jenisei mas- senhaft; Ust Ababan. HApiocystis NÄGELI. Apiocystis Brauniana NAG. Piancelkre 5 | Uibat; Askys; Ust Algiak; Kokus; Mosgalewski. — — Var. Caput Medusae BOHLIn, Alg. Regnell. Exped. I, Pag. 10, Tab. I, Fig. 5. Diese Varietåt kommt zur typischen Form gesellt vor, aber nicht håufig. Die Kolonien waren kugelförmig, etwas plattge- driickt, unten abgeplattet. Diam. Kol. 78—938 ø X 65—07 yu. Ust Algiak. Schizochlamys A. BRAUN. Schizochlamys gelatinosa A. Br. Sehr selten in einer Probe aus einem Sphagnummoore bei Ust Algiak. 12 HENRIKSPRINFZNN [1915 Botryococecaceae. Mischococcus NÄGELI. Misehococeus eonfervicola NÄG. Nicht håufig. In einem Teiche auf einer Insel im Abakan- flusse; Askys; Mosgalewski. — — Var. tenuissimus nov. var. Tab. nostr. II, Fig. 122. Tenerior et subtilior quam forma typica. Diametro cellularum 2—3 u non excedente. Funiculo mucoso plerumque non aut levissime modo in internodiis crassato. Funiculis mucosis latitudine aequabili cellulas velut amiculo tegentibus. Kam in einer Probe aus Ust Algiak ziemlich håufig vor. Botryococcus KÖTZING. Botryococeus Braunii Körz. Zerstreut. Ust Abakan; Altaian; Petrow; Mosgalewski. Botryocoeeus protuberans W. et G. S. WEsrt. Kam, zur soebengenannten Spezies gesellt, bei Mosgalew- ski vor. Pleurococecaceae. Coccomyxa SCHMIDLE. Coccomyxa dispar ScCHMIDLE. Selten. Mosgalewski, auf feuchten Moosen. Elakatotrix WILLE. Elakatotrix viridis (Snow) PRINTZ, Kristianiatraktens Protococc. Pag. 31, Tab. I, Fig. 9—12. Long. cell. 30—34 ø, lat. 8—9 ø. Diam. teg. 2 cell. 54 pø > Te Selten. Mosgalewski. Dispora PrINTz. Dispora crucigenioides PRINTZ, Kristianiatraktens Protococc. Pag. 32, Tab. I, Fig. 18—15, Tap rgle: Long. cell. 48—6 u. Fam. 16 cell. 48 X 38 u. Nicht selten; zum Teil in sehr grossen, schönen Kolonien zwischen Moos in seichten Siimpfen bei Mosgalewski. Nr. 4| CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 13 Chlorobotrys BOHLIN. Chlorobotrys regularis (W. WEsT) BOHLIN. Diamsreell 199221 u. Besonders in Sphagnumtiimpeln gewöhnlich. Ust Algiak; Allaian; Kamsara; Kokus; Mosgalewski; Utinsk. Acanthococcus LAGERHEIM. Acanthococeus pachydermus REINSCH. Diam. cell. ad 27 pu. Ust Algiak; Mosgalewski; nicht håufig. Aceanthococeus papillosa (Körz.) Diam. cell. 22 wu. Selten bei Ust Algiak in Sphagnumtimpeln. Acanthococeus acieulifer LAGERHEIM. Petrow, selten. Acanthococeus retieularis REINSCH. Altaian in einem Timpel håufig. Acanthocoeeus sporoides REINSCH. Ust Algiak in Sphagnumtiimpeln; Altaian, håufig. Acanthococeus obtusus ReInscu. Ust Algiak in Sphagnumtimpeln. Gloeotaenium HAnSGIRG. Gloeotaenium Loitlesbergerianum HANsG. Tal. nose IL 86 50. Diam. cell. 21—29u. Fam. 2 cell. 36—49 u lat, 54—69u long. Diese Alge kommt in den Simpfen bei Mosgalewski ganz gewöhnlich vor. In einer kiirzlich erschienenen Arbeit (Botanical Gazette Vol. LV, 1913) hat TRANSEAU die Entwickelung dieser Spezies eine Prifung unterworfen. In dem verhåltnismåssig reichen Material, das ich beobachtet habe, habe ich Gelegenheit gehabt, die Rich- tigkeit seiner Observationen zu beståtigen. Protococecaceae. Chlorococcum FRIEs. Chlorocoeeum gigas GRUN. Tiimpeln bei Tagarski osero; Mosgalewski, nicht håufig. — — Var. maxima W. WEesT. Bei Lobanow. 14 HENRIK PRINTZ [1915 Chlorococeum botryoides RABENH. Selten, Ust Algiak. Kentrosphaera Borzi. Kentrosphaera Fasciolaae HANnsaG. Kamsara, selten. Phyllobium Krr»s. Phyllobium incertum KuLe»s. Bei Buistraja in Timpeln, nicht håufig. Botrydiopsis Borzi. Botrydiopsis arrhiza Borzi. Sehr håufig in Sphagnumtimpeln bei Ust Algiak. Characium Å. BRAUN. Characium obtusum A. Br. Kommt zerstreut in Tiimpeln bei Ust Algiak und Altaian Vor. Characium Brunnthaleri nov. sp. Bab nostr By kisu635) Cellulis semper aequis lateribus, erectis, eylindratis aut in parte superiore plerumque plus minus aequaliter attenuatis et rotundatis, rarius acutioribus. Membrana in vertice plerumque non crassata aut raro levi crassificatione in summa parte rotundata. Deorsum cellulis in stipitem praecipiter transeuntibus. Stipite brevi, summo crassiore, basi in nodum parvulum sine colore dilatato. CGhromatophoro campanulato pyrenoide instructo. bones GL 20, 21 21 21 21 Då barer GRO Alte und stark aufgeblasene Individuen bis an 29 w lang und 16 mø breit. Diese sehr charakteristische Spezies schien iberall im un- tersuchten Gebiete ziemlich verbreitet zu sein. Ich habe sie, teilweise auch sehr håufig, in Sammlungen aus den folgenden Lokalitåten gefunden: Ust Abakan; Ust Kamuischto; Kamsara; Mosgalewski; Petrow; Utinski Porog. Typische Exemplare der Art sind in den Figuren 21—29 ab- gebildet. Von diesen finden sich alle Ubergånge zu ganz eylin- drisehen Zellen (Fig. 30—35) oder zu Exemplaren mit obenan sich allmåhlich verengenden und am Scheitel zugespitzten Zellen (Fig. 16—20). Gewöhnlich ist die Membrane durchaus gleicher Diinne, nur in seltenen Fållen ist die Zelle am Scheitel mit einer Verdickung der Membrane versehen, die indessen niemals besondere Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 15 Entwickelung zu erreichen scheint. Der Stiel ist kurz und endigt untenan in einen farblosen kleinen Knoten; aufwårts nimmt der Stiel an Dicke schnell zu, und erreicht obenan beinahe dieselbe Dicke wie die der Zelle. Åltere Individuen schwellen oft bedeutend auf; Der Stiel derselben wird beinahe vasenförmig. Die von BRUNNTHALER in seiner Bearbeitung der Chloro- phyceen II in PAscHER'S Sisswasser Flora, Pag. 81, Fig. 32, abgebildete: Spezies dårfte zunåchst zum Characium Brunnthaleri gerechnet werden. Zum (Characium sitrictum A. Br. gehört sie nicht, was sich durch Vergleich mit Å. BRAUN'S vorziglichen Zeichnungen dieser Spezies in seinem klassischen Werke Alg. Unicell., Tab. V., Fig. A., deutlich herausstellt. Individuen des Characium strictum, die mit den citirten Originalzeichnungen Å. BRAUN'S sehr genau Gbereinstimmen, habe ich in Norwegen gefunden und in einer kirzlich erschienenen Arbeit, Beitr. zur Kenntn. der Chlorophyc. in Norwegen, Tab. IV, Fig. 89—90, abgezeichnet. (haracium apiculatum RABENH. Selten bei Ust Kamuischto. Characium angustum A. Br. Var. exacuatum nov. var. Tab. nostr. I, Fig. 14—15. Cellulis rectis, lanceolatis, in parte supertore aequaliter angustatis, apieulatis et in cuspidem brevem et subtilem protractis, in parte inferiore in pedicellum latum, basi in disculum sine colore dilatato, sensim dattenuatis. (GCellulis supra medium plerumque latioribus. Chromatophoro pyrenoide manifesto instructo. Long. call 2620 m le 0848 7 Die Varietåt unterscheidet sich dadurch vom (Characium angustum, dass sich die Zellen oben allmåhlich verengen und in eine lange, feine, hyaline Spitze vorgezogen werden. Ausserdem sind die Zellen viel kleiner. Mosgalewski, nicht håufig. Characium ornithocephalum A. Br. Talb, mosv» IL 816, 138 Fonsycelu23290 vlatiuSlo Diese Art habe ich in Timpeln bei Mosgalewski ziemlich zerstreut beobachtet. Einzelne Exemplare hatten kirzere und dickere Stiele als gewöhnlich bei dieser Art. Solche Exemplare waren doch durch alle möglichen Ubergånge mit der typischen Art verbunden. — — Var. Harpochytriiforme PRiNTz, Kristianiatraktens Protococc. Pag. 39, Tab. II, Fig. 34—39. Tay, moske. Il, 1816, 10100 9 0) 16 HENRIK PRINTZ 11915 Obgleich diese Varietåt nicht eigentlich håufig vorkommt, schien sie doch in den untersuchten Proben gewöhnlicher als die typische Art aufzutreten. Lat. cell. circ. 5 ø, long. stip. 14 wu. Ust Abakan; Askys; Petrow; Cha-Kul. — — Var. adolescens PRINTZ, Kristianiatraktens Protococec. Pag. 39, Tab. II, Fig. 40—51. Jealn mose I JeN8, NJ=N18, Long. cell. sine stipite 18 wu, lat. 7—38 u. Selten, in Tiimpeln bei Minusinsk; Mosgalewski. Characium elliptictum Rem. Sehr selten, in Timpeln bei Buistraja. Characium acuminatum Å. Br. Mosgalewski, nicht håufig. Characium polymorphum nov. sp. Tab. nostr. I, Fig. 44—359. Cellulis forma satis varia, plerumque plus minus ovatis vel oviformibus aut rectis aut saepe obliquioribus, in summo rotundatis aut plerumque aequaliter attenuatis, paulumm acuminatis. Membrana tenui et in vertice non crassata. Stipite carente aut exiquo, saepe paene invisibili. GChromatophoro campanulato parietali. Tribonemati, Melosirae, et diversis Myxophyeceis filiformibus adhaerens. Long cell: 13, 13, 14, 14 159 15, 15 Morse PIG Lat. » 808 NO, 608 GT NO Die Zellen dieser Art variiren, wie es die beigefigten Zeich- nungen zeigen, auch an Charakteren wie Långe des Stielchens, Form der Zelle, Gestalt des Scheitels, Charakteren, die sonst in dieser Gattung als gute Artcharaktere angesehen werden, so bedeutend, dass ich sie kaum zu einer und derselben Spezies gerechnet håtte, wenn ich nicht in derselben Probe ein bedeutendes Material mit allen Ubergången zwischen den extremen Gliedern der Varia- tionsweite der Spezies gehabt håtte. Die Zellen in ihrer typisch- sten Form sind zunåchst oval oder eiförmig mit breitem abge- rundetem Scheitel (Fig. 47—49), aber es kommen auch zerstreut Individuen vor, die in eine Spitze enden, oder die beinahe kugel- förmig sind (Fig. 44. Zwischen diesen Extremen erscheinen, wie die Figuren zeigen, alle mögliche Zwischenformen. Entweder fehlt der Stiel gånzlich, und die Zellen sind dann durch eine flache Haftscheibe fast unmittelbar an die Unterlage befestigt, oder es kommt ein ganz kurzer und unbedeutender, oft beinahe ganz unsichtbarer Stiel vor. Der långste Stiel, den ich bei dieser Art beobachtet habe, ist der des in der Figur 44 abgebildeten Exemplars, der eine Långe von ungefåhr 2 uw erreicht hatte. Nr. 4| CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 17 Die Figuren 45 und 46 zeigen dasselbe Individuum von zwei Seiten her gesehen. Ich habe diese Art ziemlich håufig in den Timpeln bei Kamsara und Mosgalewski gefunden. Characium rostratum REeINH. ) mabynostr I Fig3622309. Long. cell. cum stipite 28, 30, 30, 36 yu. Lat. SE Ne Bg 00040 198 2 Long. stip. 5—9 wu. Ust Algiak, selten. Characium Westianum PRINTZ, Kristianiatraktens Protococc. Pag. 40. Tab. nostr. I, Fig. 42—43. Characium ensiforme Herm. in West, Treat. Brit. Freshw. Algæ Pag. 200, Fig. 80 D. . Characiopsis longipes (RABENH.) BOrz! var. Westit LEMMERM., Algol. Beitr. XII, Pag. 260. Wie ich schon friher in meiner oben citirten Arbeit an- gefiihrt habe, hat die von West 1. c. als Characium ensiforme Herm. abgebildete Spezies mit dieser Art nichts gemein. Gleich- zeitig mit dem Erscheinen meiner AÅrbeit hat auch LEMMERMANN, von mir unabhångig, auf dasselbe Verhåltnis aufmerksam gemacht und die Spezies, wegen des langen diinnen Stieles, als eine neue Varietåt zu der GCharaciopsis longipes gezåhlt. Die Art ist indessen wegen mehrerer distinkten Charaktere von der GCharaciopsis lon- gipes so verschieden, dass ich es noch får das richtigste halte, eine neue Spezies unterscheiden zu diirfen. Erstens rechne ich sie zur Gattung Characium wegen der Glockenform des Chromatophors. Von der GCharaciopsis longipes unterscheidet sie sich Gbrigens durch ihre Dimensionen, und dadurch dass die Zelle in den sehr din- nen und durchaus gleich breiten Stiel ziemlich unmerkbar iber- geht und gleichwie eine Fortsetzung desselben bildet, wåhrend bei der Characiopsis longipes der Absatz ganz deutlich ist. Auch die allmåhliche Verengerung der Zelle gegen den Scheitel ist ganz schwach, oben ist die Zelle abgerundet, und der spitzen Ver- dickungen der Membrane, die der Characiopsis longipes so charak- teristisch sind, findet sich hier keine Spur. (Vergl. A. BR., Alg. urecelmapyl kis Dund Nablnmoste MR 114110) Die von mir gefundenen Exemplare massen in die Långe 52—55 pm, in die Breite 48—5,1u. Der Stiel misst in die Långe 19—21 uw, in die Breite 07—0,9,w, und endigt untenan in eine kleine Verdickung gelber Farbe. Ust Sistikem, selten. ? Characium apiocystiforme HEr. Teid. mose IG rie 044 18 HENRIK PRINTZ [1915 Die von mir abgebildeten Exemplare zeigen mit dem von HERMANN beschriebenen Characium apiocystiforme! sehr grosse Åhnlichkeit. Da indessen die Zeichnungen und die Diagnose HERMANNS, was Vollståndigkeit und Genauigkeit betrifft, ziemlich viel zu wiinschen ibrig lassen, kann, ohne erneuerte kritische Priifung seiner Originalexemplare, keine sichere Entscheidung getroffen werden. Die von mir beobachteten Individuen waren zunåchst umgekehrt eiförmig, am Scheitel breit abgerundet, und am Grunde breit und plattgedrickt. Die Zellen, von oben gesehen, waren völlig zirkelrund. Die Membrane am Scheitel in der Regel allmåhlich und schwach verdickt. Der Chromatophor ist parietal, glockenförmig, und mit Pyrenoid versehen. Long. cell. 15 um lat 122218 0 Kamsara, auf Tribonema und anderen Fadenalgen festsitzend. Characiopsis Borzi. Characiopsis crassi-apex PRINTZ, Kristianiatraktens Protococc. Pag. 44, Tab. III, Fig. 76—88. Tab. nostr. I, Fig. 60—64. Long. cell. ad 29 u, lat. ad 6 u. Diese charakteristische Art habe ich in Sammlungen aus Ust Abakan, Ust Algiak und Scobiew nich selten gefunden. Characiopsis pyriformis (A. Br.) Borzi. ; Tab nostr IMMERis 702706 Long. cell. 22, 24, 27, 28 u Pop DS 10 06 0 Ziemlich verbreitet. Ust Algiak; Altaian; Kamsara; Safia- now; Petrow; Mosgalewski. — — Var. subsessilis LEMMERM., Algol. Beitr. XII, Pag. 254, Textfig. 11. Tab. nostr. II, Fig. 68—69. Diese von LEMMERMANN kilrzlich beschriebene Varietåt unter- seheidet sich von der Hauptart durch kirzeren Stiel, ist, aber wie es die Abbildungen zeigen, mit derselben durch alle Uberginge verbunden. Kommt, zur typischen Form gesellt, in Sammlungen aus Altaian und Mosgalewski vor. — — Var. teres nov. var. Mabynostr MyørsTa Sn: Ab specie typica differt, cellulis late ovatis, paene globosis, in vertice et in basi late rotundatis, in stipitem pro portione longiorem, I Hermann, Uber die bei Neudam aufgef. Arten des Genus Characium, Leipzig 1863. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 19 aequaliter latum, deorsum in disceulum pedalem fuscum vel sine colore dilatatum, subito attenuatis. konseellkl8 200556 um Jat) 123514 u. Eine sehr charakteristische Varietåt, die sich von der ty- pischen Spezies besonders dadurch deutlich unterscheidet, dass die Zellen unten sowohl als oben breit abgerundet sind, und dass sie plötzlich in den durchaus gleich breiten Stiel tibergehen, wåhrend in der Hauptspezies die Zelle unten gewöhnlich allmåh- lich schmaler wird und in den håufig nach unten sich immer verengenden Stiel beinahe unmerkbar Gbergeht. Der Stiel ist durchaus gleicher Breite, etwa 5 u lang, und endigt in eine kleine farblose oder bråunliche Knospe. In einer Probe aus Mosgalewski nicht selten. Möglich sind diese Varietåt sowohl als die Varietåt subsessilts LeMMERM. und das Charactum Debaryanum (ReInscn) De Ton: nur als verschiedene Glieder der Variationsreihe einer und der- selben Spezies anzusehen. Leider hat mir an hinreichendem Material gefehlt, um dies genauer zu untersuchen. Characiopsis tuba (Herm.) LEMMERM., Asokibeitr: XNIN Pasi2bbTextig 69. Nabynostylke Fig SIES: Long: ell, 21 5 øl, 2219, JG Lat. » 8 7 8 S W. Ust Algiak; Altaian. Characiopsis elava (Herm.) LEMMERM., Asolsbeit Pas 255 Texthal23. Tab. nostr. I, Fig. SO. Long: call 8320 % let 7530) m. Nicht selten. Minusinsk; Ust Abakan; Askys; Altaian; Mos- galewski; Petrow. Characiopsis spinifera Printz, Kristianiatraktens Protococe. Pag. 44, Tab. IIT, Fig. S4—87. Tald. most I 188, 0507. Die Stacheln der beobachteten Exemplare waren, wie es sich aus den Abbildungen deutlich herausstellt, untenhin breiter als die der Exemplare, die ich aus Norwegen beschrieben habe. Da indessen, wie ich in einer friiher erschienenen Arbeit bemerkt habe, die Art hinsichtlich der Form und Grösse der Stacheln u. S. W., auch in Norwegen einige Variation darbietet, lege ich auf diese Sache kein grosses Gewicht, und sehe die Gestalt der I Die ersteren Zahlen der Summen bezeichnen die Långe der eigent- lichen Zelle, die letzteren die Långe des Stieles. Die Summen der beiden machen also die Gesamtlånge des Individuums. 20 HENRIK PRINTZ [1915 Stacheln nicht als einen speziellen Charakter, sondern lediglich als eine örtliche Variation an. kone, Gel, 2325 0, lev, 6576 1 Petrow, nicht gewöhnlich. Characiopsis aeuta (A. Br.) Borz1. Tab. nostr. Il, Fig. 88—98. bone, Gall, 24% 5, len 19 pm In der Regel ist die Membrane bei dieser Art durchaus gleich diinn, und von Verdickungen am Scheitel der Zelle findet sich keine Spur. Ein seltenes Mal stösst man indessen auf Individuen, bei denen die Membrane an dieser Stelle mit einer jedenfalls allerdings ganz kleinen Verdickung versehen ist. Die Zellen sind in der Regel recht, nur sehr selten werden ein wenig schiefe Individuen oder Individuen mit schiefem Scheitel gefun- den (kis90191093) Ein typisches Exemplar stellt die Figur 88 dar. Minusinsk; Askys; Ust Algiak; Altaian; Kamsara. — — Var. Schroederi nov. var. Tabnostr 9708: Cellulis plus minusve lanceolatis, erectis, saepe obliqutoribus, ad utrumque polum versus aequaliter angustatis, superne mucrona- tis et crassificationibus membranae distinclis acuminatis instructis, in parte infertore in stipitem plerumque aequaliter. latum, octavam vel tres octavas cellulae partes, stipite incluso, longitudine aequantem, deorsum in disculum dilatatum, sensim attenuatis. Long. cell. 24+7, 28+10, 27+5, 21+10, 21+10, 25 1121: IGeu » 8 9) 8,5 9 9,5 8 u. Diese Form ist fråher von SCHRÖDER in Alg. Riesengeb. Tab. I, Fig. 4, abgebildet worden. Sie unterscheidet sich indessen dadurch deutlich vom GCharaciopsis acuta, dass die Zellen am Öftesten ein wenig schief und unregelmåssig gestaltet sind; am Scheitel sind sie scharf zugespitzt, und die Membrane ist an dieser Stelle deutlich verdickt. Die Zellen sind am breitesten in der Mitte und werden gegen die beiden Enden allmåhlich schmaler; unten gehen sie in den Stiel unmerkbar ber, dessen Långe von l/s bis %s der Gesamtlånge der Zelle variirt. In der Regel ist die Långe des Stieles ungefåhr '/4 der Gesamtlånge der Zelle. Unten endigt der Stiel in eine farblose knospenförmige Verdickung. Unter den abgebildeten Individuen råhrt die Figuren 94—108 aus Altaian, und die Figuren 109—1183 aus Ust Algiak her. Die letzteren unterscheiden sich dadurch von den ersteren, dass sie durchgångig ein wenig dicker sind. Dies halte ich indessen bloss fir eine Lokalvariation. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 21 Characiopsis subulata (A. Br.) Bora. Pab nosir IL, Fig. 120—121. Long. cell. ad 24 wu, lat. ad 7 u-. In einem Teiche auf einer Insel im Jenisei; Ust Abakan: Altaian. Characiopsis longipes (RABENH.) Borzl. Tab. mosur, 116 JE, ISS) Eonseell 20414 23-10, 23116, 3224 u. Lat. » 6 9 9 om Nicht selten; Askys; Ust Algiak; Kamsara; Scobiew; Safianow; Mosgalewski. Ausser der typischen Form, wie sie von ALEX. BRAUN abgebildet ist, kommen auch in einer Sammlung aus Mosgalew- ski eine Reihe von bedeutend dickeren Individuen dieser Spezies vor, deren einige bis auf 16 u an Dicke messen (Fig. 118—119). Diese Individuen waren durch alle Ubergånge mit der typischen Form verbunden und sind wohl bloss als eine Lokalvariation aufzufassen. Bei den jungen Exemplaren ist die Haftscheibe immer farblos, nimmt aber allmåhlich Eisenoxydhydrat auf, das sich ablagert, so dass bei ålteren Individuen die Scheibe gelb- braun oder schwarzbraun wird. Dieser Charakter ist also ohne systematische Bedeutung. Ophioeytiaceae. Ophiocytium NÄGELI. Ophioeytium Arbuscula A. Br. Nicht håufig. Minusinsk; Ust Algiak; in Sumpfen bei Utinski Porog. Ophioeytium gracilipes (A. Br.) RABENH. Nicht håufig. Ust Abakan; Petrow. — — Var. obovatum Trzo0DoORESCO, Maitériaux pour la flore alg. Roumaine, Pag. 131, Fig. 2—3. Tab. nostr. II, Fig. 19238. Lat. cell. 6 w. Long. stip. 9—10 u. Mosgalewski. Ophioeytium majus NÄG. Långe bis auf 700 u. Ziemlich allgemein verbreitet. Minusinsk; Ust Abakan; Askys; Ust Algiak; Kamsara, Mosgalewski; Petrow. DD HENRIK PRINTZ [1915 Ophioeytium cochleare (Eicaw.) A. BR. Nicht so gewöhnlich wie das soeben genannte. Minusinsk; Ust Algiak; Kamsara; Kokus; Petrow. Ophiocytium capitatum Worce. Nicht håufig, in Timpeln bei Ust Algiak. — — Var. longispinum (MoOEB.) LEMMERM. Ust Algiak; Petrow. — — brevispinum LEMMERM. Ust Algiak. Ophiocytium parvulum (PERTY) Å. Br. Incl. O. truncatum LEMMERM. [n meiner Arbeit tiber die Protococcoideen in der Umgebung von Kristiania, Pag. 49, habe ich Exemplare dieser Spezies mit ganz abgestutzten Enden beschrieben und abgebildet. Dergleichen Individuen entstehen durch das Sprossen iiberwinterter Aplano- sporen, das ungefåhr auf dieselbe Weise wie das Sprossen der Pollenkörner der höheren Pflanzen stattfindet; die Membrane birst nach einer beinahe zirkelförmigen Linie, und das Zellen- gewebe wåchst durch die dadurch gebildete Öffnung hervor. Der abgesprengte Deckel bleibt am distalen Ende der Zelle als eine kleine braune Platte sitzen (Kristianiatrakt. Protoc., Tab. IV, Fig. 94, 95, 96, 97, 99, 100). Diese kleine Platte, die also ein Teil der steifen und verdickten Membranen der iberwinterten Åplanosporen ist, wird das Zellenrohr daran hindern, am Ende die bei dieser Spezies gewöhnliche abgerundete Gestalt, anzunehmen, und somit diesen Individuen den Anschein einer recht abgeschnittenen und also beinahe derselben Gestalt wie der des 0. truncatum verleihen. Die Aplanosporen der folgenden Generation, die gleich, nachdem sie die Muttermembrane verlassen haben, spriessen, und denen daher diese verdickten Membranen fehlen, wachsen zu völlig typischen Zellen aus, bei denen beide Enden abgerundet sind. Ich habe es daher får wahrscheinlich gehalten, dass das 0. trun- catum bloss als eine, »Frihlingsform< des 0. parvulum anzusehen ist, durch das Sprossen der bråunlichen und mit schwach ver- dickten Membranen versehenen Aplanosporen entstanden, die eine der Spezies ungiinstige Periode iberlebt haben. Dergleichen trunkate Exemplare habe ich im untersuchten Material aus Asien Öfter gefunden. Die Spezies schien iibrigens in diesem Gebiete sehr gewöhn- lich vorzukommen. Ich habe sie, teilweise in grosser Zahl, in den folgenden Sammilungen beobachtet: Minusinsk; Buistraja; in einem Teiche auf einer Insel im Jenisei in der Nåhe von Minusinsk: im Abakanflusse; Ust Aba- Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 23 kan; Ust Kamuischto; Uibat; Karatus; Ust Algiak in Sphagnum- tilmpeln, sehr gewöhnlich; Ust Sistikem; Altaian; Kamsara; Kokus; Mosgalewski; Petrow; bei Utinski Porog. — — Var. eireinatum (WOortLE) LEMMERM. karkecelk 95105 (u: Kommt selten in einer Probe aus Ust Sistikem vor. Ooeystaceae. Eremosphaera Dr Bar. Eremosphaera viridis De. BArv. Nur in einer Sammlung aus den Sphagnumtimpeln bei Ust Algiak gefunden. Chlorella BEvErINck. Chlorella vulgaris BEYERINCK. Ich habe diese Spezies endozoisch im Ophrydium versatile in Sammlungen aus Ust Abakan, Ust Algiak, Scobiew und Petrow gefunden. Chlorella conglomerata (ÅRTARI) OLTMANNS. Nicht håufig. Ust Abakan; Mosgalewski. Chlorella regularis (AÅRTARI) OLTMANNS. Diann, call 10 Diese Art ist sicher weit verbreitet, låsst sich aber leicht iibersehen oder, auf gewissen Stadien, mit Arten von GCoelastrum verwechseln. Scobiew, nicht håutfig. Chlorella pachyderma nov. sp. Pabinosir MT, Eie 12450083. Cellulae adultae paene globosae, oblongaæ, e mulua presstone saepe plus minus angulatae, membrana crassiore tecta. Membrana hyalina, erassitudine usque ad 9 u, stratosa, in margine exteriore plerumque laevis, saepe etiam irregulariter verrucosa vel quasi corrosa. Paries interior totius cellulae chromatophoro parietali campanulato, pyrenoide carente, expletur. Superficiei chromatophori singulae plerumque, rarius binae vel plures, maculae fuset coloris, saepe satis magnae, forma irregulari, ad similitudinem stigmatis accedentes, sunt affixae. In cellula quaque nucleus cellularis. Chromatophorus vacuolis saepe instructus. Amylum inveniri non potest. Partitione cellulae matricalis cellulae filiales binae vel plures nascuntur, quae dissoluta vel rupta cellula matricali liberantur. Quod in liquore 24 HENRIK PRINTZ [1915 lento et spisso cellulis recentibus difficile est separari, partitionibus se hoc modo per generationes continuantibus, cellularum totae collec- tiones eæstant, in quibus pressione mutua cellulae saepe plus minus angulatae fiunt. Diam. cell. ad 67 u, vulgo 15—380 u. Diam. autospor. cire. 5 u. Der Pigmentflecken ist oft zi1emlich gross, bis an 8—9 wu lang. Diese Alge kam auf Saftfluss von Betula bei Ust-Sistikem, zu verschiedenen Pilzarten gesellt, sehr gewöhnlich vor. In syste- matischer Beziehung schien mir diese Form zunåchst eine Zwischenform zwischen einerseits den Volvocineae, besonders (hloromonasartigen Formen und anderseits den Oocystaceae, besonders (Chorella, zu bilden. Die dicken Membranen, der Pigmentflecken, und die Bildung von Aplanosporen (einzeln redu- zirten Zoosporen), deuten bestimmt auf eine wegen der eigentim- lichen Lebensweise betråchtlich geånderte Volvocine. Es ist auch nicht ausgeschlossen, dass die Spezies in regnerischen Zeiten auch wirkliche Zoosporen bilden kann. Nach allem was bisher von dem Bau und der Vermehrung dieser Spezies gekannt ist, habe ich mich indessen dafir entschieden, dieselbe zu der Gattung Chlorella zu zåhlen. Placosphaera DANGEARD. Placosphaera opaca DANG. Diam. cell. 28—380 u. Selten, Kamsara, Petrow. Radiococcus ScHMIDLE. Radiococeus nimbatus (De WIicLDEM.) SCHMIDLE. Selten bei Mosgalewski. Tetracoccus W. WEsT. Tetracoceus botryoides W. WEsT. Selten bei Kokus. Micractinium FRrESEN. Micractinium paucispinum (W. et G. S. WEST) WILLE. Incl. Golenkinia radiata Var. australis PLAYFAIR, Plankton of the Sydney Water-supply Pag. 521, Tab. 58, Fig. 40. Tab. nostr III, Fig. 184. Auf den von mir beobachteten Exemplaren waren die Stacheln lang, haarfein, gern ein wenig unregelmåssig gekriimmi, Nr. 4| CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 25 und wurden gegen die Spitzen allmåhlich schmaler. Der Chroma- tophor ist eine grosse gebogene parietale Platte. Diam. cell. 15 w. Long. spin. 15—16 yu. Selten bei Ust Algiak in Sphagnumtimpeln. Mieractinium erassispinum nov. sp. rabynostr 111 Fis|( 13550136: Cellulis globosis et plerumque 8—12 setis crassioribus, sine ordine in superficie cellulae sparsis, radiorum modo exeuntibus, adornatis. Spinis crassioribus, diametrum cellulae fere longitudine aequantibus, basi maxima ecrassitudine, ad apicem versus sensim leviter attenuatis, et in summo rotundatis.. Ghromatophoro in spe- ciem parietali campanulato sine pyrenoide. Diam. cell. 20—22 u. In Sphagnumtimpeln bei Ust Algiak. Die Art kam sehr zerstreut vor, und ich habe lediglich freilebende Individuen gesehen; ich habe kein Stadium der Vermehrung beobachtet. Oocystis NÄGELI. Qoceystis erassa WITTR. Selten bei Ust Abakan in Timpeln. Qoeystis parva W. et G. S. West Var. major nov. var. Tab. nostr. III, Fig. 162—168. Cellulis fusiformibus aut ellipsoideis, plerumque rectis, ad polos leviter acuminatis, membrana ad polos leviter sed manifeste crassata. Membrana tenui et levi. Chromatophoris in cellula quaque binis vel senis disculis rotundatis, parietalibus, sine pyrenoide. Cellulis plerumque 4—8 intra membranam matricalem tenuem et inflatiorem et ad polos leviter crassatam conjunctis. Long, cell. Mi met 5 44 wu X 24 u. Mosgalewski, recht håulfig. oe Dame Sama feel! Qocystis elliptica W. West. Tab. nostr. III, Fig. 137. Der Inhalt ist lediglich in einer Zelle eingezeichnet. Hong) (cell. 2326 pm lat 11—13 4. Diam. fam: 4 cell. 45 u X 20 u. Buistraja; Mosgalewski, nicht gewöhnlich. OQocystis solitaria WITTR. Tab. nostr. III, Fig. 188—184 In einer Sammlung aus Mosgalewski habe ich Ruhezellen dieser Spezies gefunden. In einer OQocystiszelle, die nach der åus- seren Gestalt und Grösse (Långe 30 wu, Breite 18 u) eine typische 26 HENRIK PRINTZ [1915 O. solitaria WITTRr. war, fand ich, dass sich der Inhalt in eine kugel- runde Zelle zusammengezogen und mit einer dickeren Wand um- geben hatte. Der Diameter dieser Ruhezelle war 15 u. Tab. III, Fig. 139. Die Wånde der Ruhezelle waren ziemlich stark verdickt, mit einer bråunlichen Farbe und mit zahlreichen, kleinen, stumpfen, warzenförmigen Auswiichsen an der Oberflåche. Der Inhalt war gleichartig, bråunlich grin. Diese Ruhezellen der 0. solitaria WITTR. sind somit dem Acanthococcus granulatus REINSCH sehr åhnlich und sind daher möglich auch mit den Dauerzellen dieser Spezies identisch. WirtLe! hat friher Tetraédron-åhnliche Ruhezellen bei der 0. submarina LAGERH. beschrieben. Es stellt sich also heraus, dass unter gewissen Verhåltnissen auch Acanthococeus- åhnliche Ruhezellen bei dieser Gattung auftreten können. Es ist ibrigens unter den Algologen die Auffassung herrschend, dass die Gattung Acanthococcus LAGERH. nur als Entwickelungsphasen, bzw. Ruhestadien, anderer Algen, zum Beispiel Chlamydomona- dineen, zu betrachten sei, und es ist also auch festgestellt, dass unter gewissen Verhåltnissen Acanthococeus-åhnliche Zellen als Ruhezellen der Oocystis solitaria WITTR. gebildet werden können. Dafåör dass diese genannten Zellen thatsåchlich auch mit der Art A. granulatus REINSCH identisch sind, spricht, auch der Um- stand, dass diese Art, MiGuLa* zufolge, håufig in Sphagnumtim- peln vorkommit, die sich, wie ich friher erwåhnt habe>, als die gewöhnlichsten Fundorte der O. solitaria WITTR. erzeigt haben. Die Figur 138 stellt eine Zelle dar, im Begriff Ruhezellen zu bilden; der Inhalt ist im Begriff, sich zusammenzuziehen. Diese Art ist im untersuchten Gebiete ziemlich gewöhnlich. Minusinsk; Insel im Jenisei; Abakan im Flusse; beim Dorfe Ust Abakan in Tiimpeln; Askys; Buistraja; Uibat; Ust Algiak, håufig in Sphagnumtiimpeln; Ust Sistikem; Kamsara; Kokus; Petrow; Mosgalewski; Tapsa. — — forma Wittrockiana PRINTZ. Die Zellen zeichnen sich durch die typische Form aus, aber die apicalen Verdickungen der Membrane fehlen ganz oder beinahe gånzlich. Chromatophor wie in der typischen Form. Long. cell. ad 33 wu. Selten, bei Uibat in einem kleinen Flusse. — — Var. asymmetrica (W. et G. S. WEST) PRINTZ. Tab nostre IA Fis MU 1 Zur Entwickelungsgeschichte der Gattung Oocystis (Ber. d. deutseh. 3ot. Ges. 1908). ? Kryptogamenfl. v. Deutschland u. s. w. B. II, Pag. 638. > Kristianiatraktens Protococc. Pag. 58 und 105. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 27 Die Figuren zeigen eine Reihe von Individuen dieser Varietåt. Die Figuren 142—143 scheint, sich der folgenden Var. apiculata zu nåhern. Monsseelli 169 19, 2204: Lat. p G I ILS på. Zu der Hauptspezies gesellt. Ziemlich verbreitet. Insel im dJenisei; Ust Algiak; Kamsara; Mosgalewski; Petrow; Tapsa. — — Var. apiculata (W. WEesT) PRInNTz. Zu der soeben genannten gesellt, aber sellener. Ust Algiak; Mosgalewski. — — Var. elongata PRrINTz. Tab. nostr. IIT, Fig. 140—141. Bones (cellh 30-88 (u lat 14016 1. Selten bei Altaian und Petrow. — — Var. gracilis nov. var. Habsnosr rs 5359: Cellulis circiter triplo longioribus quam latis, rectis aut plerumque paulum asymmetrioribus, ad polos versus plus minusve aequaliter angustatis et in apice plerumque acuminate rotundatis.. Membrana tenui, ad polos tamen tuberculis manifestis instructa. Ghromatophoris, ut in specie typica, multis disculis parietalibus sine pyrenoide. Mem- brana matricali tenui, non inflata, sed ab cellulis filialibus distenta et mature rupta. Cellulis itaque plerumque solitariis, rarius binis vel quaternis intra membranam matricalem communem conjunctis. konscel2 BOO 2 Lat. >» GR AO AO sg MÅ Die Varietåt kommt in einer Sammlung aus den Spagnum- tiimpeln bei Ust Algiak recht håufig vor, mit OQocystis solitaria WITTR. und den Varietåten asymmetrica und apiculata zusammen, zwischen denen sich alle Ubergånge finden. Die Zellen erscheinen beinahe ausschliesslich einzeln; nur sehr selten werden 2—4, von der Muttermembrane zusammengehaltene, Zellen gefunden. Sobald als die Töchterzellen gebildet worden sind, birst die dinne Mutter- membrane, die nicht verschleimt, sondern von den heranwach- senden Töchterzellen zersprengt zu werden scheint. Die Zellen sind an den Polen gern abgerundet, selten spitziger, und zugleich mehr oder weniger unsymmetrisch. Von der Var. elongata PriNTz unterscheidet sich diese Varietåt sowohl durch ihre bedeutend geringere Grösse als durch die spindelförmigere und schlankere Gestalt. — — Var. pachyderma PRINTZ. Tab. nostr. III, Fig. 150—152. 28 HENRIK PRINTZ [1915 Long. cell. ad 39 u, lat. ad 25,5 u. Selten bei Kokus und Mosgalewski. Qocystis gigas ARCHER Var. minor WEsT. Tab. nostr. III, Fig. 164. Long. cell. 26—29 pø, lat. 18,5—19,5 u. Diam. fam. 4 cell. 52 u X 48 u. Selten, in Timpeln bei Tagarski osero. Qocystis nodulosa W. et G. S. WEsT. Jalo, most, TING 1eNG, NON169. Long. cell. ad 35 u, lat. ad 25 p Dieser Art habe ich nur wenige Exemplare beobachtet. Die Chromatophoren, deren Gestalt bisher ungekannt gewesen ist, sind in jeder Zelle kleine, an der Wand gestellte Platten ohne Pyrenoid. Diese Spezies kann somit nicht, wie CHODAT meint, zu einer Varietåt der O. crassa gezåhlt werden, sondern steht unbedingt der 0. solitaria nåher. Sehr selten bei Askys. Lagerheimia (De Ton!) WILLE. Lagerheimia eiliata (LAGERH.) CHODAT. Selten bei Mosgalewski. Nephrocytium NÄGELI. Nephroeytium Agardhianum NÄG. Buistraja; Mosgalewski; Petrow. Nicht gewöhnlich. Nephroeytium lunatum W. West. Long. cell. 12—145 u, lat. 485—72 u. Fam. 4 (eellN856fu long., 16,8 w lat. Fam. 8 cell. 45 w long, 27 u lat. Scobiew; Mosgalewski; Petrow. Nicht gewöhnlich. Nephrocytium obesum W. et G. S. WEsrt. eld, mosve ING 1878. 160160. Long. cell. 33—4 or lat. 18—24u. Fam. 4 cell. 67—80 u longa To knea AG assiteseomi dg Der Chromatophor ist glockenförmig, parietal, und mit Pyrenoid versehen. Diese Art ist die gewöhnlichste der Gattung Nephrocytium im untersuchten Gebiete. In einigen Sammlungen kam sie recht håufig vor. Minusinsk; Askys; Kamsara; Mosgalewski; Petrow. — — Var. symmetricum PRINTZ, Kristianiatraktens Protococc. Pag. 68, Tab. V, Fig. 128. Mosgalewski, zur typischen Form gesellt. Nr. 4| CHLOROPHYC. D. SUDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 29 Kirchneriella ScHMIDLE. Kirehneriella lunaris (Kircun.) MOEB. Selten bei Kamsara und Scobiew. Quadrigula PrINTz. Quadrigula closterioides (Bonr.) PRINTZ, Beitr. zur Kenntn. d. Chlorophyc. in Norwegen, Pag. 49. Tab. IV, 198, 0000: Von dieser Art habe ich nur eine einzelne von 8 Zellen bestehende Kolonie, in einer Probe aus den seichten Simpfen bei Mosgalewski gefunden. - Quadrigula quaternata (W. et G. S. WEsT) PRrRINTZ nov. nom. Ankistrodesmus quaternatus W. et G. S. West, Freshw. Alg. from Birma, Pag. 230, Tab. XII, Fig. 23—25. Die Gattung Ankistrodesmus bildet sowohl durch die Form der Zellen als durch Vermehrung und Lebensweise eine so scharf und natirlich abgegrenzte Gruppe, dass es mir nicht klar ist, warum West die Art zu dieser Gattung urspringlich gerechnet hat. Die Gestalt, der Bau, und die regelmåssige parallele An- ordnung der Zellen, in den schleimigen Kolonien, weisen dieser Spezies neben der Qudrigula closterioides (BoHrin) PriNTZ, ihren Platz natirlich an. Ich habe mich daher dafiår entschieden, sie zur Gattung Quadrigula zu zåhlen. Long. call 2240 nen GAIL 030 Ziemlich selten, in einer Probe aus Kamsara. Tetraédron KÖTZING. Tetraédron trigonum (NÄG.) HANSG. Piam-cell: 2327 u: Nicht selten. Buistraja; Askys; Ust Kamuischto; Ust Aba- kan; Ust Algiak; Mosgalewski. — Var. minus REINScCH. Tald, most. Ii 1818, VINNA. Diam. cell. 16—138 p. Ust Algiak. Var. gracile REINSCH. Mabynoste eig 07169. Diamseela 25227 u: Ust Algiak; Mosgalewski. — — Var. erassum REINSCH. Tab. nostr. III, Fig. 170. Diam. cell. ad 28 u. Mosgalewski. 30 HENRIK PRINTZ [1915 Tetraédron reticulatum (ReinscnH) HANnsG. Dramsecel2122284 Selten bei Petrow. Tetraédron muticum (A. Br.) HANsG. forma minima ReINsen. mabnostal Vike: ee Diam. cell. 10—15 u. Buistraja; Mosgalewski; Petrow. Tetraédron minimum (A. Br.) HANSG. Diam. cell. 11 u. Ust Abakan; Ust Algiak; Scobiew; Mosgalewski; Petrow. orma quadrafnovall: Tal, moste. NY, Pie, 178—179. Parietibus cellularum rectis aut levissime incurvis, angulis rotundatis, membrana plerumque leviter crassata. Ausser typischen Formen, wie der von REINSCH abgebildeten, kommen auch bisweilen Individuen mit ganz rechten Wånden vor, die den Zellen ein völlig quadralisches Aussehen verleihen. Die Ecken waren spitzig abgerundet, und die Membrane an dieser Stelle in der Regel ein wenig verdickt. Die Långe der Zellwand war 11 yu. Diese Individuen habe ich in einer Sammlung aus Ust Algiak gefunden. — — Var. apiculatum ReINScH. Diammeelsrg Askys; Uibat; Kamsara; Safianow; Mosgalewski. — — Var. tetralobulatum ReEINscH. Melp moste NG 1816, 180980 Diam. cell. ad 11 u Die hier abgebildeten Individuen dieser Varietåt sind ein- geschnittener als das von REeINSscH abgebildete Exemplar. Abakan im Flusse; Ust Algiak; Kamsara; Mosgalewski; Tapsa. Tetraédron quadratum (ReInscH) HANSG. Var. minus obtusum REINSCH. Denna, ell ac 2 m. Mosgalewski. Tetraédron lobulatum (NXG.) HANSG. Var. subtetraédrieum REINSCH. Diam: cell. 30 pu- Kamsara. Tetraédron protumidum (RernscH) HANSG. REINSCH, Fam. Polyédr. Tab. VII, Fig. 4d. Kamsara; Mosgalewski. Nr. 4] GCHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 31 Tetraédron regulare Körz. Rabynostr Vi Fig 18233186. Diamskeell 914 u: Ziemlich håufig. Buistraja; Insel im Jenisei; Abakan im Flusse; Ust Abakan; bei Tagarski osero in Si—mpfen; Ust Algiak ; Kamsara; Petrow. Tetraédron eaudatum (CorDA) HANSG. mabynost IV Ris 11870193. Digrn, call 195319 6 ons Spdn €0 3 Die Figuren 187—195, Tab. IV, zeigen eine Reihe von In- dividuen dieser Art. Wie es aus diesen Abbildungen hervorgeht, variiren die Individuen sowohl hinsichtlich der Tiefe und der Breite des Finschnittes als hinsichtlich der Långe der Stacheln, und scheinen in die Varietåt depauperatum PRINTZ ganz unmerkbar ilberzugehen. In der Figur 193 ist ein Exemplar mit sehr kurzen Stacheln abgezeichnet, und in den Figuren 194—195 kann man nur an den hervorgezogenen Ecken, an der Stelle, wo die Stacheln gewöhnlich vorkommen, kleine Verdickungen der Mem- brane wahrnehmen. Diese letzteren Formen dirften somit ibrigens zu der Varietåt depauperatum gerechnet werden. Eine der gewöhnlichsten Spezies im untersuchten Gebiete, kommt in einigen Sammlungen niassenhaft vor. Minusinsk; Buistraja; Abakan im Flusse; beim Dorfe Ust Abakan in Siimpfen; Insel im Jenisei; Kamsara; Safianow; Mos- galewski; Petrow. Var. depauperatum PrinTz, Kristianiatraktens Protococce. Pag. 68, Tab. V, Fig. 185—139. Mabnoste IV Ris. 19450195. Dieu, Gall 15909 7 Nicht selten. Buistraja; Kamsara; Mosgalewski; Petrow. Tetraédron tetraédricum (NÄG.) Var. minus REINSCH, FamsRolyedr Past505 ab V, Fig le: mabinostr IV. Fig 1733-1475: Diam. cell. 24—29 u. In einem Teiche auf einer Insel im Jenisei. Tetraédron tumidulum (ReinscH) HANSG. De Tonn, Syll. Pag. 606. Diam. cell. 386—40 u. Mosgalewski. — — Var. rotundatum REINSCH, Fam. Polyédr. Pag. 506, Tab. VI, Fig. 3a. Mab: moste. IV, Fig (196—198. Diam. cell. 46—49 u. HENRIK PRINTZ (1915 Die Membrane ist an den Ecken håufig verdickt. Die Figuren 196 und 197 stellen die Varietåt dar von oben gesehen, die Figur 198 von der Seite gesehen. Kamsara; Petrow. Tetraédron armatum (ReinscH) De Ton, Syll. Alg. Pag. 611. Abakan im Flusse. Tetraédron enorme (RaLFS) HANSG. Selten, Petrow. Reinschiella Dr Toni. Reinschiella siamensis W. et G. S. WEsrt, Flora of Koh-Chang Pag. 183, Tab. IV, Fig. 52. Selten, Mosgalewski. Obgleich ich die Gattung Reinschiella als Ruhesporen, besonders verschiedener Perideneen, ansehe, habe ich doch gemeint, dieselbe hier unterscheiden zu dirfen. Anhang. Asterothrix longispinum (PERTY) PRINTZ, Kristianiatraktens Protococce. Pag. 70, Tab. V, Fig. 141—142. Diesen in der algologischen Litteratur mit verschiedenen Namen, wie Phycastrum longispinum PERrTY, Cerasterias longi- spinum (PERTY) REINSCH, ÅAsterothrix tripus Å. BR., Aslerothrix phycastroides A. Br., Polyédrium longispinum (PERTY) RABENH. u. a., håufig vorkommenden Organismus hatte ich, wåhrend meiner Untersuchungen der Protococcoideen in der Umgebung von Kristiania, recht håufig Gelegenheit in frischen Proben zu finden, wodurch festgestellt wurde, dass er keine Ghlorophycea ist, sondern ein gans farbloser Organismus, der wohl zu den Pilzen, als eine dem Tetracladium nahestehende Gattung, gerechnet werden dirfte. Der Vollståndigheit wegen habe ich gemeint diese Art hier auffiihren zu dirfen. Ich habe diese Art in den Simpfen nahe Safianow, aber selten, gefunden. Hydrodietyaceae. Euastropsis LAGERHEIM. EKuastropsis Richteri (ScHmipLE) LAGERH. TabsnosteN Ak sl 9 OE Lone? cell: 122220% lat (912 Diese Spezies ist eine der verbreitetsten Protococcoideen im untersuchten Gebiete. In einzelnen Proben kam sie auch recht håufig vor. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 39 Minusinsk; Abakan im Flusse; Askys; Ust Algiak; Kam- sara; Scobiew; Safianow; Mosgalewski; Petrow. Pediastrum MEyrn. Pediastrum muticum Körz. Var. brevicorne RacIp. Selten; Kamsara. — — Var. inerme RacIB. Uibat; Mosgalewski. Pediastrum integrum NXÄG. Var. seutum RacI. mabynostr IV) Fig. 202. Parkcelkmarsjil 21500 8 Selten, in einer Sammilung aus Uibalt. Pediastrum Boryanum (Turp.) EHRENB. Diese Spezies, mit verschiedenen Varietåten, kommt in diesem Gebiete recht håufig vor. Buistraja; Insel im Jenisei; Ust Abakan; Uibat; Kokus. — — Var. perforatum RacIB. Petrow. — — Var. longicorne ReinscH forma glabra RAcIB. Uibat; Ust Algiak; Ust Sistikem; Kamsara; Scobiew; Safianow. — forma granulata RABICc. Es kamen dieser Varietåt måchtige Exemplare mit mehr als 500 Zellen vor, die makroskopisch sichtbar waren. Buistraja; Kamsara; Scobiew; Safianow; Kokus; Cha-Kul. — — Var. brevicorne A. Br. forma glabra RacIB. Ust Abakan; Ust Sistikem; Petrow. — forma punctata RAcI. Uibat; Kamsara; Scobiew; Kokus. — — Var. granulatum (Kötz.) A. Br. Abakan im Flusse; Uibat; Kokus; Mosgalewski. Pediastrum duplex MEven. Uibat. — — Var. asperum Å. BR. Mosgalewski. Pediastrum biradiatum MEYen. Kommt sehr håufig vor. Insel im Jenisei; Abakan; Uibat; Askys; Kamsara; Scobiew; Kokus; Mosgalewski; Petrow; Cha-kul. — — Var. emarginatum A. Br. Ust Abakan; Askys; Kamsara; Mosgalewski. 34 HENRIK PRINTZ [1915 — — Var. granulatum nov. var. Tab. nostr. IV, Fig. 208. Membrana verrucis crebris ornata. Selten, zur typischen Form gesellt, bei Mosgalewski. Pediastrum Tetras (EÉHRENB.) RALFS. Sehr gewöhnlich. Minusinsk; Buistraja; Ust Abakan; Ust Sistikem; Scobiew; Kokus; Safianow; Mosgalewski; Petrow. Pediastrum Braunii WARTM. Nicht selten in einer Sammlung aus Altaian. Pediastrum vagum Körz. Mosgalewski. Coelastraceae. Scenedesmus MFEYEen. Scenedesmus bijugatus (Ture.) Körz. Tab. nostr. IV, Fig. 204—205. Kommt sehr gewöhnlich vor. Minusinsk; Buistraja; Insel im Jenisei; Ust Abakan; Uibat; Ust Algiak; Kamsara; Scobiew; Ust Sistikem; Kokus; Safianow; Mosgalewski; Tapsa. — — Var. alternans (REINScH) HANSG. Fig. in REINSCH, Algenfl. v. Franken, Tab. VI, Fig. IT a-b und in De specibus generibusque Alg. et Fung., Tab. I, D, V. Uibat; Ust Sistiken; Kamsara. Fig. in RacFs, Brit. Desm. Tab. XXXI, Fig. 16 ae. Buistraja; Ust Abakan. Scenedesmus areuatus LEMMERM. Baby rost INks DØ Long. cell. 20—23 wu, lat. 68 u. Nicht selten, Insel im Jenisei; Mosgalewski; Petrow. Scenedesmus curvatus BOHLIN. Ust Sistikem, selten. Secenedesmus Hystrix LAGERH. CHODAT, Alg. vert. de la Suisse, Fig. 138 A. Askys. — — Var. armatus CHOD. Buistraja; Ust Abakan; Uibat. — — Var. bicaudatus (GUGLIELMETTI) PRINTZ, Kristianiatraktens Protococe. Pag. 82, Tab. VI, Fig. 168—171. Ust Algiak, selten. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES we | &r — — Var. aeutiformis (ScHrÖD.) CHODAT. ab) nostr. IV, Fig. 214. Das von mir abgebildete Exemplar aus den Simpfen bei Kamsara weicht von der Figur SCHRÖDERS (Algen der Versuchsteiche zu Trachenberg, Tab. II, Fig. 4) dadurch ab, dass die Randzellen an den Enden etwas auswårts gebogen sind, und erinnert somit an Form ein wenig an den Scenedesmus obliquus. Long. cell. 20 wu, lat. fam. 23 u. Insel im Jenisei; Kamsara; Scobiew; Mosgalewski; Petrow. Scenedesmus serratus (CORDA) BOHLIN. mabsnostr IV Fig 210. Das hier abgebildete Exemplar aus Ust Abakan weicht von der Figur Bonrin's in Etude Flore Algol. d. Acores, Tab. I, Fig. 2, dadurch ab, dass es den beiden Mittelzellen långs den åusseren Råndern an Stacheln fehlt. Kong. cell. 17 u, lat. fam. 20 u. Buistraja, Ust Abakan, Scobiew, Mosgalewski. Scenedesmus quadricauda (Turp.) BRÉB. Diese Art ist eine der gewöhnlichsten Chlorophyceen in dem untersuchten Gebiete. Die Grösse und die Form der Hörner ist sehr wechselnd. Håufig werden Formen mit beinahe gånzlich reduzirten Hörnern getroffen, und die Spezies scheint daher in den Scenedesmus bijugatus unmerkbar tuberzugehen. Die Figur 207 zeigt eine Kolonie mit feinen, beinahe unsichtbaren, Stacheln, die erst nach genauerer Untersuchung beobachtet werden konnten. Die Figur 206 zeigt eine Kolonie, in der die Stacheln in ganz kleine Verdickungen der Membrane an der Stelle reduzirt worden, wo die Stacheln in der Regel befestigt sind. Die Figuren 209—210 scheinen der Varietåt rectangularis WEST nahe zu stehen (Freshw. Algae of Columbia, Pag. 1025, Tab. XXI, fig. 14—21). Uberall im untersuchten Gebiete sehr gewöhnlich: Minusinsk; Buistraja; Insel im Jenisei; Ust Abakan; Uibat; Ust Algiak; Ust Sistikem; Kamsara; Scobiew; Kokus; Safianow; Mosgalewski; Petrow; Tapsa. — — Var. abundans KIrcun. Nicht selten; Ust Abakan; Uibat; Ust Algiak; Kamsara. — — Var. hyperabundans GUTWINSKI. Talb, n0s0% 184, 1818, 200 Die abgebildete, mit åberzåhligen, auf diese Weise arran- girten, Stacheln versehene Varietåt meine ich hier auffihren zu diirfen. Ust Abakan; Uibat; Kamsara; Scobiew. 36 HENRIK PRINTZ [1915 — — Var. bicauda HAnsG. Ust Abakan; Kamsara; Safianow. — — Var. maximus W. et G. $S. WEsrt. Ust Algiak; Scobiew; Mosgalewski. Scenedesmus Opoliensis RIcHTER. Selten, Ust Algiak. — — Var. abundans PRINTz, Kristianiatraktens Protococe. Pag. 84, Tab. VI, Fig. 180. Ust Algiak; Ust Sistikem. Seenedesmus inerassatulus BOHLIN. Tabnostr: ITV FisN 22202208: Auf diese Spezies bin ich in Sammlungen aus Tapsa und Ust Algiak ziemlich håufig gestossen. Die Zellen kamen sehr gewöhnlich einzeln vor, aber auch paarweise oder zu Vieren. Ich habe die Vermehrung dieser Art! nicht direkt beobachtet, sondern öfter einzelne geschwollene Zellen oder Kolonien mit auf- geschwollenen Zellen gefunden, die auf Anfang der Bildung von Tochterkolonien gedeutet haben. Die Zellen haben an den Polen deutliche Verdickung der Membrane. Eon, Cl, 12569 mm lei Call HIO pm. Scenedesmus obliquus (Turp.) Kiitz. Mabånostkr IVs»: Verschiedene Formen dieser Spezies sind Gberall im unter- suchten Gebiete sehr gewöhnlich. Buistraja; im Flusse Abakan; Uibat; Ust Kamuischto; Ust Sistikem; Scobiew; Kamsara; Lobanow; Kokus; Safianow; Mosgalewski; Petrow; Tapsa; Cha-Kul. Ferner sind Formen, die in EHRENBERG, Die Infusionsthier- chen etc. Tab. X, Fig. XVII a—d abgebildet worden, in Samm- lungen aus Chakul gefunden. De Nor., Elementi Desm. Ital. Tab. IX, Fig. 86 a—d, in Sammilungen aus Buistraja und Ust Sistikem. RALFS, Brit. Desm. Tab. XXXI, Fig. 18 a—b aus Uibat und bei Safianow. Fr — == Fig. 14 aus Ust Abakan. == == == Fig. 15 aus Ust Abakan; Ust Kamuischto; Askys. — — Var. intermedius (BERNARD) PRINTZ, Kristianiatraktens Protococc. Pag. 86, Tab. VI, Fig. 184. Long. cell. 15 wu, lat. 45—5 yu. Scobiew. 1 Vergl. Borun, Alg. Regnell. Exped. I. Pag. 25. re) -I Nr. 4| CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES Scenedesmus acuminatus (LAGERH.) CHODAT, Alg. vert. Suisse, Pag. 211, Fig. 88. Tab. nostr. V, Fig. 229—23 Nicht håufig, bei Ust Algiak; Kokus; Cha-kul. Seenedesmus costatus SCHMIDLE. Mabynostr IV, Rig. 217—221. Diese Art weicht von den tbrigen Arten der Gattung Scene- desmus sowohl an Struktur der Membrane als an Anordnung der Zellen so betråchilich ab, dass ich sehr unschliissig gewesen bin, ob ich sie zu dieser Galtung zåhlen dirfte., Sie schien zunåchst ein Bindeglied zwischen den Gattungen Scenedesmus und Coelastrum zu bilden. Ausser den gewöhnlich erscheinenden, von vier Zellen bestehenden, Kolonien fanden sich auch håutig zweizellige Kolonien oder auch einzelne freie Zellen. Die zuletzt genannlen waren in der Regel abgerundeter und aufgeschwollener als die in Kolonien zusammenhangenden und durch den friiheren gegenseitigen Druck am öftesten ein wenig abgeplatteten, und sahen teilweise der von ScCHMIDLE beschriebenen Spezies Qocystis rotunda sehr åhnlich. Qocystis rotunda ist also möglich auch nicht anders als freilebende Zellen des Scenedesmus costatus SCHMIDLE. Bei ein wenig genauerer Untersuchung ersieht man leicht die feinen Långsstreifen, die von den erhöhten Membranleisten der Långs- achse der Zelle nach herrihren, und, wo sie an den Polen der Zelle vereinigt werden, den leicht sichtbaren Knoten der Membrane bilden. Diese einzelnlebenden Zellen des Scenedesmus costatus waren oft mit einem rötlich gelben Oel gefållt, und sind wahr- scheinlich als die Akineten dieser Spezies aufzufassen. Bonskeelku618u, lat) ST9 Die Figur 219 zeigt eine zweizellige Kolonie von oben gesehen. Die Art war in einer Sammlung aus Tiimpeln bei Mosgalewski nicht ungewöhnlich. Crucigenia MORREN. Crueigenia rectangularis (NÄG.) Gay. Tab. nostr. V, Fig. 235. Minusinsk; Safianow; Mosgalewski. (rucigenia irregularis WILLE. Long. cell. ad 12 ø, lat. ad 7 u. Buistraja; Ust Abakan; Kokus; Mosgalewski; Petrow. (rueigenia triangularis (CHOD.) SCHMIDLE. Selten; Mosgalewski. Tetradesmus SMITH. Tetradesmus sibirieus nov. sp. Tab. nostr. V, Fig. 231—234. QUI 09 HENRIK PRINTZ [1915 Cellulis aequaliter lalis, in extremis partibus longius et sub- tiliter productis, sensim acutis et incurvatis, magnam partem inter se conjunctis, ad polos versus divergentibus. Chromatophoro pyrenoide instructo. bone. call 1520 nm; len. 34 me Die Spezies unterscheidet sich dadurch vom Tetradesmus Ostenfeldi (WOortoszynska) WEsT (Alg. Not. XVII, 1915), dass die Zellen schlank, durchaus gleich breit, gegen die Enden allmåhlich zugespitzt, mit langen, spitzigen, oft ein wenig gekrimmten Hörnern versehen sind. Die Figur 234 zeigt eine Kolonie, von oben gesehen. Kam in einer Probe aus Uibat und bei Kamsara recht gewöhn- lich vor. Ausser den vier jetzt gekannten, Arten, T. wisconsinensis SmITH, T. Ostenfeldii (WOLOSZYNSKA) WEST, T. cumbricus WEST, und T. sibiriceus nov. sp., habe ich in einer fråheren Arbeit darauf aufmerksam gemacht, dass, die von PETTKOF in La Flore aquat. et algol. de la Macédoine, Tab. I, Fig. 12, Pag. 78, als Scenedes- mus antennatus BRÉB f. abgebildete Spezies ein Tetradesmus ist. Ich unterscheide die genannte Spezies als Tetradesmus Pettkofii. T. Peitkofii, der dem T. sibiricus nahe steht, unterscheidet sich von demselben durch ziemlich sichelförmige, von der Mitte her gegen die Enden allmåhlich zugespitzte Zellen, die nicht in lange, hyaline Haare ausgezogen sind. Die Zellen beråhren sich nur eine kurze Strecke, und sind der ganzen Långe nach divergirend. Coelastrum NÄGELI. Coelastrum sphaericum NÄG. Ziemlich håufig. Minusinsk; Buistraja; Insel im Jenisei; Ust Algiak; Kamsara; Kokus; Safianow; Petrow. Coelastrum ceubiceum NÄG. Scobiew. Coelastrum microporum NÄG. Ziemlich håufig. Buistraja; Insel im Jenisei; Ust Abakan; Ust Algiak; Scobiew; Mosgalewski; Petrow. — — Var. punetatum LAGER H. De Tonr, Syll. Pag. 570. Tab. nostr. V, Fig. 236. Diamseelkrs bu: Kolonien, die aus 4—8 Zellen bestehen, mit verhåltnis- måssig dicken Wånden, und mit ganz kleinen abgerundeten Hautwarzen besetzt, habe ich in einer Sammlung aus Kamsara gefunden. Die Figur 236 stellt eine vierzellige Kolonie dar. (oelastrum scabrum RErnscH. Selten, Ust Algiak. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 39 Coelastrum pulehrum ScCHMIDLE. Borr (Alg (Resnelll Exped. I, Tab. IL Fig NI USA, Dee Kamsara; Kokus. — — Var. intermedium BOHuiN, AomResnelkkxped., Pas35, Tab: I Fig 1617. Kamsara. (oelastrum proboscideum BOHLn, Alg. Regnell. Exped. I, Pag. 383, Tab. II, Fig. 19—22. Kolonien von bis an 32 Zellen recht gewöhnlich. Petrow. Sorastrum KöÖTzING. Sorastrum spinulosum NÄG. Nicht håufig. Buistraja; Insel im Jenisei; Ust Abakan; Petrow. — — Var. triangulare CHODAT, Alg. vert. Suisse, Pag. 236. Insel im Jenisei. Ankistrodesmus CoORDA. Ankistrodesmus faleatus (CORDA) RALFS. Sehr gewöhnlich. Buistraja; Insel im Jenisei; Abakan im Flusse; Ust Abakan; Uibat; Askys; Kamsara; Scobiew; Kokus; Mosgalewski; Petrow; Bei-kem. — — Var. aecieularis (A. Br.) G. S. West. Håufig. Buistraja; Ust Abakan; Ust Kamuischto; Askys; Ust Algiak; Ust Sistikem; Kokus; Safianow; Mosgalewski. — — Var. mirabilis G. S. WEST. Tab. nostr. V, Fig. 237. Long. cell. 60—70 u, lat. 3,5—4 u. Scobiew; Safianow; Bei-kem. — — Var. spirilliformis G. S. WEsrt. Buistraja; Ust Abakan; Uibat; Ust Algiak; Ust Sistikem Mosgalewski. — — Var. stipitatus (CHOD.) LEMMERM. Tab. nostr. V, Fig. 238—241. Let call 115—868 Die Figuren 238—240 stellen einige Individuen im Begriff geteilt zu werden dar. Man kann die jungen von der Mutter- membrane zusammengehaltenen Tochterzellen sehen. Zu dieser 40 | HENRIK PRINTZ [1915 Varietåt bin ich geneigt, das Characium tenue HERMANN! und die Varietåt rhaphidiiforme REINHARD? zu zåhlen. Ust Abakan; Askys. — — Var. turfosus CHODAT, Aøvert Suisse Pas 199 Eige Selten, beim Dorfe Askys, zwischen Utricularia in einem Teiche. — — Var. fusiformis CoOrDA. Ust Abakan. Ankistrodesmus convolutus CoOrpA Var. minutus(NÄG.) RABENH. Tab. nostr. V, Fig. 244—245. tat, call, 1528 6 Ust Abakan; Scobiew; Kokus; Cha-kul. — — Var. obtusus nov. var. Tab. nostr. V. Fig. 242—243 Cellulis liberis, solitartis, lunato-incurvis, ad polos versus sensim attenuatis et in apice rotundatis. bat call 56 m Im Abakanflusse in der Nåhe des Dorfes Askys. Ankistrodesmus Braunii (NÄG.) LEMMERM. Askys; Ust Algiak. — — Var. pygmaeus nov. var. Tab. nostr. V, Fig. 246—9255. Cellulis crassis et brevibus, ad polos versus sensim acuminalis, lunatis, altero latere recto vel paene recto, altero arcuato. PatfcelN 15 Monskadu: Diese Varietåt sieht an Form der Zeichnung WOoLLES des Ankistrodesmus Braunii NÄG. sehr åhnlich, ist aber viel feiner und zårter. Charakteristisch får die Varietåt ist es, dass die eine Seite der Zelle håufig beinahe recht, die andere wie ein Bogen gekrimmt ist. In einer Probe aus Ust Algiak ziemlich gewöhnlich. Ankistrodesmus lacustris (CHoOD.) OSTENF. Tab. nostr. V, Fig, 256. Die Figur 256 stellt eine Zelle in der får die Gattung ty- pischen schiefen Långenteilung. Long. teg. com. 38 pø, lat. 8,1 u. Zerstreut: Insel im Jenisei; Kamsara; Safianow; Mosgalew- ski; Petrow. I Hermann, Ueber die bei Neudam aufgef. Arten des Genus Chara- cium, Pag. 26, "Tab. VII, Fig. 10. 21 REINHARD, Ueber die in d. Umgeg. v. Charkow aufgef. Characium- Arten, Pag. 482, Tab. VII, Fig. 12. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 41 Ankistrodesmus spiralis (TURNER) LEMMERM. Selten. Scobiew; Kokus. Ulothricaceae. Ulothrix KÖTzZING. Ulothrix zonata (Wr». et Monr) Körz. Abakan; Karatus; im Sistikem bei Tschebertash; im Jenisei beim Dorfe Cha-kul. Gloeotila KöTzING. Grloeotila scopulina (HazEN) HEERING. Bei Uibat in einem kleinen Flusse. Geminella Turpin. Geminella mutabilis (NAG.) WILLE. Selten. Mosgalewski; Petrow. (reminella minor (NÄG.) HEERING. Selten. Mosgalewski. Tribonema Drr». et Sor. Tribonema bombyceinum (AG.) Dere. et Sor. Kommt håufig vor: Minusinsk; Buistraja; Insel im Jenisei; Askys; Ust Abakan; Uibat; Ust Kamuischto; Ust Algiak; Altaian; Tschebertash; Tschernoretschka; Scobiew; Ust Sistikem; Mos- galewski; Sebi; Utinski Porog; Tapsa. se em jormalleriuis| HIAZEN: lar cdll 352 5 long CON BO mn Im Flusse Abakan; Ust Abakan; Ust Algiak; Ust Kamuischto; Altaian; Tschebertash; Kamsara; Mosgalewski; Cha-kul. Tribonema minus (WILLE) HAzEN. Karatus; Ust Algiak; Tschernoretschka; Tapsa; Sebi. Microspora THUReT. Microspora amoena (Körz.) RABENH. Ust Algiak. Microspora Loefgrenii (NorpsT.) LAGERH. Altaian. — — Var. sueeica WITTR. Tschernoretschka. 42 HENRIK PRINTZ [1915 Microspora stagnorum (Körz.) LAGERH. Ziemlich håufig. Karatus; Altaian; Tschernoretschka; Kam- sara; Tschebertash; Mosgalewski; Sebi; Tapsa. Miecrospora pachyderma (WILLE) LAGERH. Patuceløvestel 0 Se Fu ploglones! Mosgalewski. Mierospora floccosa (WAaucH.) THUr. Ust Algiak; Ust Sistikem. Microspora Willeana LAGERH. Diese Art habe ich mit reifen Akineten in Simpfen auf dem Gebirge Altaian gefunden. Lat. akin. 14,5—15,5 ø, long. 16—20 mu. Mierospora tumidula HAzEN. Ust Algiak. Chaetophoraceae. Chaetophora ScCHRANK. Chaetophora elegans (RotTnH) AG. Sehr gewöhnlich auf Steinen im Flusse Sistikem nahe Tschebertash, an nicht zu stromigen Stellen. Draparnaldia Bory. Draparnaldia glomerata (VAUucH.) AG. Lone Gall 200820 å, lem Gall 59—00 jp. Zerstreut: Ust Algiak; Altaian; bei Utinski Porog. Microthamnion NÄGELI. Microthamnion Kiitzingianum NÄG. Nicht selten; Ust Abakan; Askys; Ust Algiak; Altaian. Mierothamnion strictissimum RABENH. Zum soeben genannten gesellt. Askys; Ust Algiak; Altaian. — — Var. macrocystis SCHMIDLE, Algen aus preuss. Hochmooren, Pag. 165, Tab. VII, Fig. 13. Nicht selten bei Ust Algiak. Microthamnion curvatum W. et G. S. WEsrt, Freshw. Algae from Burma, Pag. 182, Tab. XI, Fig. 14—16. Dies schöne und sehr charakteristische Microthamnion kam in einer Probe aus den Sphagnumtimpeln bei Ust Algiak, zur vorigen gesellt, ziemlich zerstreut vor. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 48 Lochmium! nov. gen. Thallus cellulis singulis basalibus cylindratis vel claviformibus foliis graminis submersis adhaeret, et »fruticesc erectos, densos, irregulariter diffusos facit. Muci aut pilorum nulla formatio. Cellulae, membrana tenui hyalina instructae, duplo vel triplo lon- giores sunt quam latae, forma eylindratae vel elaviformes vel prima aetate paene oviformes. Gellulae extremae in apice semper rotun- datae, nunquam acuminatae nec erassatae. Ramulorum diffusio monopodialis, et cellulae omnes dividi et ramulos emiltere possunt. Ramuli primo ut tumores in parietibus lateralibus cellularum nas- cuntur, et cellulae filiales insertationem obliquam illam huic formae tam propriam diu servant. Evectio non evenit. Ramuli, qui for- mantur, eadem crassitudine sunt ac germen mairicale, et cellula eadem ramulos sive singulos sive plures emittere potest. Chroma- tophorus parietalis, pyrenoide carens. Frequentes cellulae vacuae inveniuntur, foramine rotundo satis magno in membrana apiculari aut prope apicem cellulae conspicuae (Tab. VII, Fig.278—278). Verisimile est, cellulas illas ut zoosporangia, unde zoospori sunt elapsi, interpretandas esse. In certis conditioni- bus omnis cellula in zoosporangia mutart posse videtur, sed prae- cipue prope verlices ramulorum; ceterum forma et magnitudine zoosporangia ab cellulis vegetativis vix discernendae sunt. Numerum in cellula quaque et formam =zoospororum non novimus. Cellulas frequentes tumidas, alimento opulentas, ovatas aut rotundiores, parietibus crassis instructas, ex :ellulis extremis ramulorum, nun- quam ex cellulis intercalaribus, nascentes, ut formationes acinetorum certe interpretari oportet. Lochmium piluliferum nov. sp. Tab, mose VIL Ime 272, Telio, VING deg ZTV Diagnosis eadem ac generis. Pat. cell. veg. 25—4u, vulgo 2—3 u, et 4—8-pu, vulgo 5—6 wu long. Acinet. 8—13 pø long, 6,5—8 u lat. Diese Alge habe ich in Sisswasser (oder Brackwasser) in den Siimpfen bei Ust Kamuischto, an versunkenen toten Grasblåttern befestigt, gefunden, an denen sie dichte verzweigte Thalli bildete. Sie fanden sich teilweise so massenhaft und so dicht zusammengedrångt, dass sie als grinliche Punkte auf den Blåttern makroskopisch sichtbar wurden. Die Simpfe bei Ust Kamuischto enthalten teils siisses, teils salzes Wasser. Sie sind thatsåchlich ohne Ablauf, und nahe der Månding der Flusses ist das Wasser siiss, je nachdem man sich vom Flusse entfernt, wird es aber immer salzhaltiger, mit typischer halophiler Vegetation. 1 Von ou = dichter Strauch. 44 HENRIK PRINTZ [1915 In systematischer Beziehung rechne ich diese Gattung zu der Section Phaeothamnieae, da sie an Struktur des Thallus mit den Gattungen Microthamnion und Phaeothamnion am nåchsten ver- wandt zu sein scheint. Gongrosira KÖTzING. (rongrosira Debaryana RABENH. Selten bei Ust Kamuischto und Mosgalewski. Epibolium ! nov. gen. Thallus ex filis alternantibus sive irregulariter diffusis compositus est, quae in partibus aetate majoribus in strata singula cellularia satis magna, paene pseudoparenchymatica, sub eodem libramento patentia, interdum coalescunt. Strata illa in epidermibus foliorum graminis submersorum epiphytice reptantia et adhaerentia habitant. Formationes pilorum et setarum omnino desunt. GCellulae vegetativae plus minus oblonge cylindratae aut plus minus irregulariter tumtdae et angulatae, chromatophoro magno discoideo parietali pyrenoidibus manifestis, plerumque singulis, raro binis, instructo. Ad marginem thalli versus, cellulae magis oblonge cylindratae et regularitter atque minus diffusae fiunt; cellulae extremae saepe tumescunt, et partitione cellulae 2—8 zoospori globosi vel ovati nascuntur. Quem- admodum =oospori illi liberentur, incognitum est. In partibus thalli aetate majoribus cellulae leviter tumidae aut parietibus crassioribus instructae, singulae aut paucae consociatae, reperiuntur, quae ut acinett probabiliter interpretandae sunt. Epibolium dermaticola nov. sp. Tab. nostr. VI, Fig. 266—271. Diagnosis eadem ac generis. Lat. cell. veg. 5—5,5 wu. Diam. zoosporang. 10—11 u. Diam. zoospor. Cire. 5 vw. Kommt in den Simpfen bei Ust Kamuisto auf toten versenkten Grasblåttern epiphytisch vor. Die Spezies erinnert an Struktur sehr an die Gattung Chloroclonium Borz:, unterscheidet sich aber dadurch distinkt von derselben, dass sich der dichte, oft fast parenchymatische Thallus horizontal einschichtig verbreitet, und dass die Zoosporangien in den åiussersten Zweigzellen immer einzeln und niemals mehrere reihenweise zusammen auftreten. Endlich findet sich diese Spezies auf Grasblåttern epiphytisch kriechend, wåhrend Ghloroclonmium immer in der Schleimhiille anderer Algen verzweigt leben. Der Thallus des Epibolinm der- maticola kann sich z7ziemlich weit, bis an mehrere hundert pm I Von é&mpok —= aufgelegte Masse. Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 45 im Diameter verbreiten, so dass sie unmittelbar als grine Flecken an den untergetauchten Grasblåttern mit blossen Augen sichtbar wird. Chaetopeltidaceae. Chaetosphaeridium KLEBABN. Chaetosphaeridium globosum (NORDST.) KLEB. Selten bei Ust Abakan. Chaetosphaeridium Pringsheimii Kure». Ust Algiak; Mosgalewski. Aphanochaetaceae. Aphanochaete A. BRaAUn. Aphanochaete repens A. BR. Nicht selten; Askys; Ust Algiak; Mosgalewski. Aphanochaete Pascheri HEERING. Selten; Petrow. Coleochaetaceae. Coleochaete Bré». (oleochaete seutata Bréb. Nicht selten; Ust Abakan; Askys; Scobiew; Mosgalewski. In der zuletzt genannten Probe erschienen zum Teil grosse Exemplare, die mit blossen Augen beobachtet werden konnten. Coleochaete orbicularis PRINGSH. Lat coll GIE ve Im Flusse Uibat. Cylindroeapsaceae. Cylindrocapsa REINSCH. Cylindrocapsa sp. st. Tab. nostr. V, Fig. 257—265. Eine Spezies der Cylindrocapsa habe ich in einer Sammlung aus den Siimpfen bei Mosgalewski recht håufig gefunden. Da indessen den såmtlichen beobachteten Individuen die geschlecht- lichen Vermehrungsorgane fehlten, und die friher gekannten Formen in der Regel ziemlich mangelhaft beschrieben und abge- 46 HENRIK PRINTZ [1915 bildet sind, habe ich es nicht gewagt, die Spezies zu irgend einer der beschriebenen Arten entschieden zu zåhlen. Durch ihre kurz zylindrisehen oder viereckig-ellipsoidischen zuweilen abgerundeten Zellen erinnert die vorliegende Cylin- drocapsa sehr an die GC. conferta Wkst (Algae of Engl. Lake Distr., Pag. 733, Tab. X, Fig. 40—42), mit der sie auch an Grösse der Zellen recht gut ibereinstimmt. In der Regel sind die Zel- len in lange, gewöhnlich aus einer einzelnen Zellenreihe beste- hende Fåden reihenweise verbunden. Ich habe Fåden mit bis auf 52 Zellen, mit ausgesprochenen basalen und apicalen Zellen beobachtet. Die Spezies zeichnet sich besonders dadurch aus, dass die dicke, hyaline, aus mehreren Schichten bestehende Membrane am Scheitel von der apicalen Zelle etwas ausgewölbt ist und gleichwie einen warzenförmigen Auswuchs bildet, Diesen Charakter hat sie mit der G. involuta REINSCH gemein. Unten endigt die Zellenreihe in eine kleine platte Haftscheibe, die in der Regel in die Zellenreihe durch einen kurzen, dicken Stiel iibergeht. Die Spezies scheint ziemlich lange ihre festsitzende Lebensweise zu behalten. Zuweilen werden auch frei schwimmende Exemplare gefunden, die teils noch das Gepråge tragen, von einen grösseren Faden abgerissen zu sein (Fig. 257) teils Zellenhaufen bilden, die aus mehreren Schichten bestehen. An solchen wird man noch oft den urspriinglichen Scheitel der Zellenreihe durch die charak- teristisehe Ausbauschung der Membrane an dieser Stelle unter- scheiden können (Figur 260). Der Chromatophor ist parietal, mit Pyrenoid versehen. Ein einzelnes Exemplar habe ich im Begriff Zoosporen zu bilden beobachtet. Die Zoosporen waren oval-eiförmig mit deutlichem Stigma und wurden vier in jeder Mutterzelle gebildet. (Figur 265). Långe der Zoosporen 9—12 yu. Piam. cell. 18945. Baltubul Neekearere0fd Mosgalewski. Qedogoniaeeae. Oedogonium LInk. Oedogonium intermedium WITTR. Lat. cell. veg. 15—19 %, long. 3029 Fr arfonsom 35—40 pm lat. oospor. 30—33 vu. Cell. antherid. long. 15 ø, lat. 5—64. Bei Sebi nicht selten. Qedogonium sphaerandrium WIirTr. et Lunp. forma in Hirn, Monogr. d. Oedogon. Tab. XXIV, Fig. 130. Lat. cell. veg. 6—8 u, long. 25—39 yu. In der Nåhe von Askys in einem Teiche. Nr. 4| GHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 47 Qedogonium oblongum WITTR. Lan cdll veg 06% nm l1OM S0T0 Kamsara. Oedogonium Areschougii WITTr. Tab. nostr. VII, Fig. 281—282. Lat. cell. veg. 9—11 ø, long. 40—60 p. Diam. oospor. 24—28 p. Crass. o0gon. 36—40 ø. Crass. nannandr. 7 wu. Die Farbe der reifen Qosporen ist schön orangenrot. Altaian, ziemlich håufig. Bulbochaete AGARDH. Bulbochaete mirabilis WITTr. Lat. cell. veg. 15—18 u, long. 21—28 u. Lat. oogon. 24—27 p, long. 45—50 u. Petrow. Cladophoraceae. Rhizoclonium KöTzZzING. Rhizoelonium hieroglyphiceum (Körz.) STOCKM. Zerstreut in einem Teiche auf einer im Flusse Abakan in der Nåhe des Dorfes Askys, gelegenen Insel. Cladophora KÖTzING. Cladophora erispata (RorH) Körz. Ust Kamuischto. — — Var. Ilongissima (Körz.) RABENH. Bildet lange Zotten an Steinen befestigt, am Grunde des Flusses Sistikem, nahe Tschebertash. Cladophora fraeta (Vant.) KöTz. Håufig in Teichen auf einer Insel im Flusse Abakan in der Nåhe des Dorfes Askys. Characeae. Chara VAILLANT. Chara erinita WALLr.! Kommit in den Simpfen bei Ust Kamuischto massenhalft vor. 1 Die Bestimmung dieser Art ist von Professor Dr. 0. Norpsteprt in Lund gåligst unternommen. Ich statte ihm meinen besten Dank ab. Index. Pag. Acanthococcusaciculiflerr herr 1 » granulatus REINSCH......... ETNE 26 » obtusus Rense ss 13 » pachydermus RenNsce AN PE 13 » papillosåa (Kötz).. «23 NE 13 » sporoides Rense. NPE 13 » reticularis Rense. SEE 13 Ankistrodesmus Braunii (NÄG.) LEMMERM. ......orrvvvrrvvrverrsenn 40 » » var pysmaeusnovvarr FF 40 » convolutus CoOrDA var. minutus (NÄG.) RABENH...... 40 » » var» obtusus nov var (FEE 40 » falcatus (Gorm) Ras EE Q » » var. acicularis(A! BRIGISTNESTN 39 » » Mfiusiformis Gore 40 » » » mirabilis:G SJ NMeEsT AP 39 » » » spirilliformis GS: West 39 » » » Stipitalus (CHoD.) LEMMEBRM. ...:..-.-.. 39 » » turfosus Canon. 221 40 » lacustris (Guo) OSTENF. Je 40 » quatternatus Wer:GIS West 29 » spiralis (Turn.) LemMerm 0 4) AphanochaeterPasckherHkrrrnNo 45 » repens:A-BR. ts Se 45 Ap1ocystis BrauniaanaNXaSSJSJG EEG 11 » » var.1Caput Medusae Born AP 11 Asterothrix lonsispinum (Per?) Paz ENN 32 Botrydiopsis:armhiaa Br 16 Botryococeus Braun Kiz.JvSPEE 12 » protuberans MeNGS Mest SN 12 Bulbochaete mirabilis Wrs( E 47 GCarteria multifilis (Frss)Due. SS SE 8 » Phaseolus Brin EE EØ 5 9 GChaetophora elesans (Rorn)/ Aar SAN 42 Chaetosphaeridium globosum (NorpsT.) KLEB.........ororoorornaer 45 » Pringsheimii Kris 00 SSE 45 Chåra crinita War SJØNN SG FG 47 Characiopsis acuta (I BRP NN 20 » » Kvar Schroederinov var PE 20 » clava (Herm) LemMEeRo GS SN 19 » crassiapex PRNZ «2 ER 18 » longipes (RABEN Bor Å , » var. West Lamer 9 SSE 17 pyriformis(A. Br) Barzi SSN 18 » var. subsessilis LEMMERM. .....:.22or22 118, UG) » teres nov var 18 Nr. 4] CHLOROPHYC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES 49 Pag (haraciopsis spinifer PRINTZ .......--++-»-+ssrr rater varaner trenerne 19 » sabulatag AT BR Rore 21 » tubag(HeRN EENMER ME EE 119) Ghåraeceunacuninaum BRIS NEER 16 » angustum Å. Br. var. exacuatum nov. Var.....-.++++-x2> 15 » apieulatuumiRBEN 15 » apiocystiforme HERMANN. ....+++: oa ot r tror tr rent renn 17 » Brunnithaleninovisp SN ET 14 >» Debaryanum (REINSCH.) DE TONI........oarorrrraranenrn 19 » elkpkeunkeNaro PE EN EE 16 » ensikormegker MANNS FT 17 » busumaBr 14 » ornithocephalum A: BR---- "2 222000-022020s0 02202 15 » » varadolescensPRINNZJ NT 16 » » Harpochytriiforme PRINTZ ............ 15 » KOS tra kuUmEkRE NEED 17 » stectummR EN 15 » tenner 40 » var haphbidiformer KEINFARDISRNN FANA FRE 40 » Westanuimbenz EE 117 Chlamydomonas ampla nov. Sp. ...--+-o2vvvor varar vnr arr nr nr nnrnnne 10 » euehl'orung(EErrRENB NL PASSE 10 » sloeoeystformisDurNS AA 9) ID » monradinadStENS 10 » muselcolalSCHMIDEENNN SE SEE 9 » Pertyi GorosernkNeN 9 » pisikormis Dude GAS ET 9 » proeerano sp TT 9 » ReimnhardimDANGEEDE NN 9 » vartaldllis IDANGMNND. ss o0srs00.00000000000000000 206 9 Chlorella conglomerata (AÅRTARI) OLTMANNS ...... avart r vrir reannnntrr 23 » pachydermamnovsp 25 » reguleris (ARTARI) OLTMANNS .....++ roa eter von ø tr raner rane 23 » vulsansberrNe 25 Chlorobotrys regularis (W. West) BoHLIN......++2 roar rava nr ranr rn 13 Chlorococcum botryoides RABENH..-........-.- 220022 r rennene 14 » Free 13 » PE var naiaua NANEST N 13 Cladophora crispata (RorH) Körz. .....-.-.2v0vv rar ra vern rn rn evnen 47 » » var. longissima (KÖTz.) RABENH........---+o0> 47 » fraca((ser kø EN 47 Coccomyxal dispar ScaMmpLE SNE: 12 Coclastrum evblenna NAG» 9339 daososenebbobnae sd orep does gnnop snadder 38 » miEKoporunI NAG AE EE ERT 38 » » var. punctatum LAGERHEIM.........--..>- 38 » pxobosedeunBora NE EN TETT 3) » puilehrumfscenmDLEE SENERE 39 » » varmhinternediumsbort NENNE 39 » Seabkumkensce NE 38 » spbaenenm NAP 38 GolevehaeteorbremansikenGr ER 45 » senare EE 45 Crucigenia irregularis WILLE. ....-+»-»--+ova oa nt a vr vr rn rør r annen ST » reetansulansk NAGJOAME GE 37 » triansgulanskGRoD ISCENDLE NE ST Ørindsoeapaspse TT 45 50 HENRIK PRINTZ 11915 Pag. Gylindrocapsa confera Nest SR 46 » involuta :REINSCE 5-2 SSE 46 Dictyosphaerium pulchelum Woon Til Disporaferuciseno des Pr ETE EN 12 Praparnaldia slomerata (VAvucr JAGrna SANN 42 ElåkatormxsvirdisKSNoOMPEPEND SPP 12 Epibolium dermatncolafnopsp H Eremosphaera viridis DE bry SMN 23 Fuastropsis| Richter (ScAMIDEE) LAGERBEMN SANNE SA Eudorina elegans ERRENB LGG TETT 11 Geminella minor (NA Herne 41 » mutabilis (NAG) WILLE JE 41 Gloeotaenium) Boitlesbergeranum Ii SN 13 Gloeotila scopulina (IazeN Hen 41 Golenkimia radiata var: australs Prva 24 Gongrosira Dehbaryana Ren SSS 44 Gonium pectorale MöLcLsJ: (Sr dEGE 10 Haematococeus pluvialis Frorom- NN 10 Kentrosphaera Fasciolaae ins 14 Kirchneriella lunaris (Krev scaume NS 29 Lasgerheimia ciliata (LAGERH) Caos NE 28 Lochmium piluliferum nov spe 43 Mieractinium crassispnun nov sp SN 25 » paneispinum (MN eENGIST Mesh MN PE 24 Microspora amoena (Korg Rare 41 » floccosaa Wave) Tame SS 42 » Loeførenin (Nornpsr) LAGERET 41 » » var: suecica Mir. AN 41 » pachyderma (Wurzd)/ MAGerr SN SEE 42 » stagnorum (Kvurz) LAGER SSE 42 » tumidula Hazen Gs 42 » Willeana LAGERHuuso+ Jan 52 000 2 EE 42 Microthamnion(curvatum 2 eNGS WES NN 42 » Kötzingianum NAG... JJ JPP 42 » Sø etissiImUmE RABBEN 42 » » var-(macrocystisi SCHMIDEE PØRNNPPPNNE 42 Mischococeus (confervicola NAA 112 » » var. tenuissimusinov var MANN 12 Mougeotia laetevirens AB Nr ANTE 8 Nephrocytium AsardhianimNCN 28 » lunatum W. West 2cc24240 ST RE 28 » obesum Wet &G. S- West RE 28 » » var svymmetrecum Prinz SENNEP 28 OQedogonium Areschousn Nur NE 47 » intermedium Wrtmr use SSE 46 » öblongum. WITTR: TENNE 47 » sphaerandrium WITTR. et Lunn forma SANE 46 Oopcystisrerassar Re ET EE 25, 28 » elliptica W+ West Ls dandes rs be UEEEER 25 > gigas ARCHER var: minor W/ West AA 28 nodulosa W. et G S. West. ST 28 » parva Wet IG SI West var major nov var EE 25 » rotunda SCHMIDEE 4504 Ja- por sd EEE. 37 » solitaria Witre SOG GA ES %» 5 » » forma vWittrockianalPrmnsz PP Ve AR ØEE 26 » » var. apiculata(W- West) PamzP 27 Nr. 4] CHLOROPHYGC. D. SÖDL. SIBIRIENS U. D. URIANKAILANDES dl fars, Oocystis solitaria var. asymmetrica (W. et G. S. West) PRINTz... 96, OG » » akelongatarkrRINTZAN JA SL JE GER 27 » » AEorACHISINOVA NATRE SEN SSS ae 27 » » ipachydermabansz NE 27 » submarnad BAGER GENREN 26 Opbocytimsarbuscula ALBRISAAM Eee å 21 » capitatunsWorLR Ar SEE LS 22 » » var. brevispinum/ LenmerRM SG 22 » » » longispinum (MoEB.) LEMMERM......... 22 » cocheare(Beav AR Do » gracipesjAPBR Rea 21 » » var. obovatum TEODORESCO ........vrvvvvs. 2 » TAJ USEN KG Per en ee ee SN Å Å 21 » parsvulumn(BErsV APbR TS 22 » » var. circinatum (WorLLE) LEMMERM.......... 23 » truncatumibenMEeER ME NN 29 palmodactylon Naeseli DE WrrasrNNNN 11 RåandosinarMorumi(Mu Bor NNN 10 Bedrastumg BoryvanumK Ture EEK EN 33 » » var. brevicorne A. Br. forma glabra Raci»... 33 » » formalpuactaakkkcar FE Ag are 33 » » vare granula kung kKorz JAGPRANSSEN 33 » » » longicorne RernscH forma glabra Rac1p. 3* » » formarsjanuaamere 33 » » var. perforatum KANG SSN 33 » biradratumne MEN SN SRO 33 » » varjenarsinatuumaAdBr EP 33 » » sranuaummovavarer AF 34 » Braun SVARTNET SONET AA EG 34 » duplesMae NS 33 » » varjasperummAaaBRk SNE SR GN AR 53 » intesrumNAcvariscuatummmers AAN 33 » mukeunVkKkunrzvarbrevicormekear TA AR 39 » » VAR nermerRACIB AL NES 33 » ietras (EaRENS RAS SA 34 » va ounØ RKULZuge SG SRI EA ASA 5 Se te EN 34 SPRhyllopbiumsuncerumsktess JAN 14 klacosphaerafopacaDiNGERD NNN 24 Ouadrsulafelosterodes (Born Prn SR 29 » quatternatag NNENGIS TVWEsSNEPramN Zz SN 29 Radiococcus nimbatus (DE WIirLDkm.) SCHMIDLE .....iovvvvrvrvrknr 24 RensenelafsiamenssyNyV NGS TET 32 Rhizoclonium hieroglyphicum (Körz.) SToCKM........-..22o002rere. 47 Scenedesmus acuminatus (LAGERH.) CHODAT....:2.vrvvvvarvvnenennne pY » areuatus) LEMMERM: SSS AAS SSS NE 34 » bijvusatu sj dre kue 34, 35 » » var. alternans (REINScH) HANSG........avisss 34 » CO StatUSKSEHMIDLE NS ME DÅ » curvatusa BOEINGS SUR R e 34 » Elvis triks EAGERH TS SN AE. 34 » » var. acutiformis (SCHRÖDER) CHODAT .......... 3D » DENE arnatus GOD 34 » » » bicaudatus (GUGLIELMETTI) PRINTZ........ 34 » mmecrassatuluskoRNe NE 36 » obkquuskhvre kor 35, 36 » » var. intermedius (BERNARD) PRINTZ .......... 36 Da HENRIK PRINTZ [ETE Pag. Secenedesmus 'Opoliensis Rrerr AA SN NR 36 » var. abundansiPrnz//0 PREG 36 » quadricauda (Ture) BRP 35 » » varfabundansiKirRcaN SNE 35 » » ME bicaudal ans NPE 36 » » » hyperabundans GUTWINSETI .......... 36 » » maximus! Wet GIS 1VESTNPNRN 36 >» » >» Fi rectansularis West 35 » serratuskKtorn Bon NN 3D Schizochlamys/gelatinosa A BR A NN SN Ot Sorastrum spinulosum NG. «(SS SPE 39 » » var triansulare(CAoDM AE 39 Spirogyra Jutefiana Pris GJE DE 8 » varians (Hass)Kötz.xv24v-mc-Æ NE 8 » SP.lpe såjee ee bar dekt unges BA OE IG De SE 8 Tetracoceus botryoidesMW Wet SNP 24 Tetradesmus cumbricus Wist. mw SPE 38 » Ostenfeldii (WorLoszYNSKA) WEST ........ooroavave 2 nee 38 » Pettkofii nov. sp... søre 38 » sibiricus :novs Sp. rv Go Sr se åt » wisconsinensis Svinmk «HC -JSJET 38 TPetracdron armatum (Resscø DE Ton Pa 32 » caudatum(Gorm anse 31 » » var: (depauperatum Prnaz FP 31 » enorme (Rarrssj Hasse SS 32 » lobulatum (NÄG.) HANSG. var. subtetraédricum RernscH . 30 » minimum (AA BR) IainseG SS GE 30 » » forma quadranov. LSP 30 » » var» apiculatum Rense PP 30 » » »å tetralobulatum Rense PP 30 » muticum (A. Br.) Hanse. forma minima REINScH ....... 30 > protumidumi(Rensen Hanse NN 30 ; quadratum (ReInscH) HANSG. var. minus obtusum REeInscH 30 » regulåre Köirz.a uk SR NG 30 » retieulatumi(Rensce) ins 30 » tetraédricum (NÄG.) var. minus REINSCH ........ovvorn. 31 » trigonum (NåG.) Hanse. G2/G RD 29 » » var erassumfkKEINSCHANN GP 29 » » » Møracie RENS. «42/10 JG FØRE 29 » » » minor REINsScE. 1.26 SE 29 » tumidulum (ReinNscH.) HANSG. .......oro rv ee de 31 » » var. rotundatum kRemscear 31 Tetraspora gelatinosa Mavuce) Das ve Til Pribonema bombyeinum (AG) DarretSo NN 41 » » formal tenuis Hazen NE 41 » minus (WezE)HAzeNs 44 Vlothrxzonata(WNeæalerMr Km 41 Zygnema Spil sed stenge je VG eres Mer ae EE 8 Tabula I. Fig. Il: UB 4. Dame 0 == V=. 118, Tid 16—395. 36—39. 40—41. 42—43. 44—59. 60—64. 05267 OS 09) UN. UUS 80. Tab. I. Chlamydomonas ampla nov. sp. "9. Chlamydomonas procera nov. sp. 6594. Carteria Phaseolus PrRINTzZ. 9991. Gloeotaenium Loitlesbergerianum HANsG. 60%. Characium ornithocephalum A. Br. 694. Fig. 9 stellt ein Exemplar mit auffållig kurzem und dickem Stiel dar. Characium ornithocephalum A. Br. var. Harpochytri- forme PRINTzZ. 659. Characium ornithocephalum Å. Br. var. adolescens PRINTZ. 659/1. Characium angustum Å. Br. var. exacuatum nov. euvg Characium Brunnthaleri nov. sp. 69. Characium rostratum REINHARD. 999/1. ? Characium apiocystiforme HERMANN. 69%. Characium Westianum PrinTz. 999/1. Characium polymorphum nov. sp. 691. Characiopsis crasst-apex PRINTzZ. 6991. Characiopsis spinifer PRINTz. 6994. Characiopsis pyriformis (A. Br.) Borzt var. subsessilis LEMMERM. 699/1. Characiopsis pyriformis (A. Br.) Bora. 9991. Characiopsis pyriformis (A. Br.) Borz var. teres NOV var vo Characiopsis clava (HeErm.) LEMMERM. 6991. BRAR) bad H. Printz del. Tabula II. 1 SS » 88—93. » 94—113. » 114—119. » 120—121. DI TD > HDR, » 124—133. Tab. II. Characiopsis tuba (HERM.) LEMMERM. 999/1. Characiopsis acuta (A. Br.) Borzr. 6. Characiopsis acuta (A. BR.) Borz1 var. Schroederi MO VA vos AP Characiopsis longipes (RABENH.) Borzi. 99%. Characiopsis subulata (A. BR.) Borzr:. 694. Mischococcus confervicola NÄG. var. tenuissimus nov. vel, YA Ophiocytium gracilipes A. Br. var. obovatum TEODO- RESCON S90/1 Chlorella pachyderma nov. sp. 699. Fig. 124. Ein grosses freilebendes Exemplar. Fig. 125—128. Jingere freilebende Exemplare. Fig. 129—131. Zellen im Begriff Autosporen zu bilden. Fig. 132—133. Haufe entschlipfter Autosporen im Begriff aus einander zu zerfallen. Tab. II H. Printz del. Tabula III. » 134. 135—136 137. 1388—139 140—141. 142—149. jo 02 158—159. HV. 2 1G9, 164. 165—166. 6109. 70) 1 7N=N72, Tab. III. Miecractinium paucispinum W. et G. S. West. 69%. . Micractinium crassispinum nov. sp. 691. Qocystis elliptica W. West. 69%. Der Zelleninhalt bloss in einem einzigen Ex- emplar eingezeichnet. . Qocystis solitaria WITTR. 6991. Fig. 138. Zelle, deren Inhalt sich zusammengezo- ko) p) gen hat, um Dauerzellen zu bilden. 139. Zelle mit völlig ausgebildeter Dauerzelle. Qocystis solitaria WITTB. var. elongata PRINTZ. 699/1. OQocystis solitaria WITTR. var. apiculata (W. WEsT) PRINTZ und var. asymmetrica (W. WEsT) PRINTZ mit verschiedenen Zwischenformen. 6991. Qocystis solitaria WITTR. var. pachyderma PRINTZ. 650/1. Qocystis solitaria WITTR. var. gracilis nov. var. 6991. Qocystis nodulosa W. et G. S. West. 69%. OQocystis parva W. et. GS. WEst var. major nov. vene SV. Qocystis gigas ARCHER var. minor W. WEst. 699/. Nephrocytium obesum W. et G. S. West. 604. Tetraédron trigonum NÄG. var. gracile REINSCH. 69/1. Tetraédron trigonum NÄG. var. crrassum REINSCH. 999/1. Tetraédron trigonum NÄG. var. minor REINSCH. 0991. rn rar kb nm KG H. Printz del. Tab. III Y Tabula IV. Å å Vs? JE Ar E o , 17815: Tab. IV. Tetraédron tetraédricum NÄG. var. minor REINSCH. 650. : TL UO—L77. er muticum Å. Br. forma minima REINSCH. 650/1. ; 178—179. Tetraédron minimum Å. BR. forma quadra nov. f. %99/1. 180—181. Tetraédron minimum A. Br. var. tetralobulata Rernscn. 6901. 182—186. Tetraédron regulare Körz. 699. 187—193. Tetraédron caudatum (CorpA) HANsG. 6591. 194—195. Tetraédron caudatum (CorpaA) HANSG. var. depau- peratum PRINTzZ. 999. 196—198. Tetraédron tumidulum (ReiNscH) MHAansG. var. rotundatum REeinscn. 699/1. Fig. 198 von der Seite gesehen. 199—201. Euastropsis Richteri (SCHMIDLE) LAGERH. 6999. 202. Pediastrum integrum NÄG. var. scutum RacIp. 6901. 208. Pediastrum biradiatum MEYEN var. granulatum nov. var. 690/1. 204—205. Scenedesmus bijugatus (TurP.) Körz. 69. 206—210. Scenedesmus quadricauda (TurP.) BRÉB. 999. BIL Scenedesmus quadricauda (TURP.) BRÉB. var. hyper- abundans GuTw. 699/1. 212—2183. Scenedesmus arcuatus LEMMERM. 6901. De Scenedesmus acutiformis SCHRÖDER forma. 9991. 215. Scenedesmus obliquus (Turp.) Körz. 699. 216. Scenedesmus serratus (CORDA) BortIn forma. 99. 217—221. Scenedesmus costatus SCHMIDLE. 6991. 222—9228. Scenedesmus incrassatulus Bonrn. 6991. == F— S = Oo [20] 179 178 177 173 H. Printz del. Tabula V. Fig. 229—230. 231—234. 295. 236 231. 238—241. 242—243. Tab. V. Scenedesmus acuminatus (LAGERH.) CHoD. 6994. Tetradesmus sibiricus nov. sp. 9991. Fig. 234. Eine Kolonie von oben gesehen. Crucigenia rectangularis (NÄG.) Gav. 099/. (oelastrum microporum NÄG. var. punctatum LAGERH. 650/1, Ankistrodesmus falcatus (CORDA) RALFS var. mira- bilis G. S. West. 64. Ankistrodesmus falcatus (CORDA) RALFS var. stipt- tatus (CHOD.) LEMMERM. 690/. Ankistrodesmus convolutus CORDA var. obtusus nov. vene, OY. 244—245. Ankistrodesmus convolutus CORDA var. minutus (NÄG.) 246—255. 256. 257—265. RABENH. 699/. Ankistrodesmus Braunii NÄG. var. pygmaeus nov. vene, "SY. Ankistrodesmus lacustris (CHoOD.) OSTENF. 6901. Zelle wåhrend der Teilung. Cylindrocapsa sp. 1. Fig. 257. Freischwimmender Teil eines Zellen- fadens. Fig. 258, 259, 261, 262, 268, 264. Fesi- sitzende, zum Teil junge Exemplare. Fig. 260. Freischwimmendes Exemplar. Fig. 265. Exemplar mit beinahe völlig entwickelten Zoosporen gleich bevor sie die Muttermembrane verlassen. H. Printz del. Tabula VI. Tab. VI. Fig. 266—271. Epibolium dermaticola nov. sp. %9/1. Fig. 266. Teil eines ålteren Thallus auf der Epidermis von Grasblåttern. Fig. 267—268. Langgestreckte, weniger ver- zweigte, regelmåssig cylindrische Zellen am Rande eines grösseren Thallus. Fig. 269. Spitzen von Zweigen mit aufge- schwollenen, an Nåhrstoffen reichen, Endezellen, ehe sich der Inhalt in Zoosporen zerteilt (Junge Zoosporangien). Fig. 270—271. Spitzen von Zweigen mit reifen Zoosporangien, kurz bevor sich die Zoosporen frei machen. Lochmium piluliferum nov. sp Der obere Teil des Thallus mit drei Akineten. 586/1, TT TIL Tab. VI H. Printz del. Tabula VII. Fig. 273—280. Big ea0 Tab. VII. Lochmium piluliferum nov. sp. 39%. Fig. 274, 280. Junge Thalli ohne Akineten oder Zoosporangien. Fig. 273, 275, 276, 278) Aferefkalm Akineten. Fig. 277. Junger Thallus mit anfangender Bildung von Akineten. Fig. 279. Thallus mit leeren Zoosporangien an den Zweigspitzen. Oedogonium Areschougii WITTR. mit reifen Oogo- nien und Zwergmånnchen. Tab. VII H. Printz del. TRØNDELAGENS LANDSNEGLER AF FRIDTHJOF ØKLAND DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1915. NR. 5 AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM 1916 NVE de pA Trøndelagens landsnegler. Hr. konservator NORDGAARD opfordret mig i sommer til at offentliggjøre en fortegnelse over de landsnegler jeg hadde ind- samlet under et par dages ophold paa Frosta (et par mil fra Trondhjem). Han mente at en slik oversigt kunde ha interesse, selv om fortegnelsen selvfølgelig ikke kan gjøre krav paa at være fuldstændig. Indsamlingen blev foretat i løbet av tre dager, og paa den tid kan man jo vanskelig gjøre sig haab om at finde stort mere end hvad der saa omtrent svarer til de alminde- ligste arter. Men nu er der jo ogsaa tidligere samlet en del pulmonater i Trøndelagen, og paa grundlag av litteratur har prof. O. SARS i »Bidrag til kundskapen om Norges arktiske fauna» (1878) git en liste over de indtil da fundne arter, under tabellernes rubrik «Norv. media (Trondhjem)». Ved at sammenstille denne forteg- nelse med de arter jeg selv har fundet skulde man faa et nogen- lunde fuldstændig billede av Trøndelagens landsneglefauna. Den første av de følgende lister indeholder de arter jeg fandt paa Frosta, den anden de arter SARS opfører. Arter fælles for begge er sat paa samme linje. Landsnegler fundet paa Frosta sommeren opført fra Trøndelagen av 1915 av FRIDTHJOF ØKLAND: prof. dr. G. O. SARS. Limax cinereo-niger, WOLF. Limas cincreus, LIST. L. arborum, BoOucHaARD CHANTEREAUX. Agriolimax agreslis, LIN. Vitrina pellucida, Mörr. Vitrina pellucida, Mörn. (onulus fulvus, Mörr. Petasia fulva, Mörr. Vitrea crystallina, Möru. Hyalinia cellaria, Möru. (?) Zontites nitidula, Dre. H. radiatula, ÅLDER Z. hammonis, STRØM. var. petronella, CHArP. (?) Z. petronella, CHaArP. 4 TRØNDELAGENS LANDSNEGLER. FR.ØKLAND |Nr.5, 1915] Arion subfuscus, Dre. Å. circumseriptus, JOHNSTON Punctum pygmeæum, Dre. Pyramidula ruderata, STUD. Vallonia pulchella, Mörr. var. costata, MöLL. Hygromia hispida, Lin. Helicigona arbustorum, Lin. Helix hortensis, MöLc. Clausilia laminata, MTG. CI. bidentata, STRØM Vertigo pygmæa, Drr. (?) Pupilla muscorum, LI. Sphyradium edentulum, Dre. Cochlicopa lubrica, Mir. Arion ater, LIn. A. subfuscus, Drar. Discus pygmæus, DRP. D. ruderatus, STUD. Hygromia hispida, Lin. Årionta arbusiorum, Lin. Helicogena hortensis, MöLr. Clausilia laminata, MTG. CI. bidentata, STRØM Pupa muscorum, LIN. Vertigo edentula, Dre. Pupa columella, BENz. Discus harpa, Sax. Cochlicopa lubrica, Mörn. Balea perversa, LIN. Succinea putris, LIN. S. arenarta, BOURCH. Av de egentlige landsnegler (stylommatophore pulmonater) er der altsaa i Trøndelagen fundet ca. 30 arter. Nu er det vel temmelig sikkert, at den ovenfor anførte kombinerede fortegnelse ikke er helt fuldstændig, men man kan gaa ut fra at de mang- lende arter for det første er ganske faa, og for det andet mindre hyppig forekommende. DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SSETRIFTER 1915 DES HERE AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM 1947 DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SARIPFTER 1915 2200 DERE AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM 2det hefte indeholder: j. Tr. PerTErsEn. Kongespeilets blysteyptir hersporar ....... H. Kacpnor. Bidrag til Romsdals amts kvartærgeologi. (4 planchenrr Re NEA MENE Tn. PETERSEN. Oversigt over Oldsaksamlingens tilvekst i .O. NORDGAARD. Contributions to the Life History of Fishes in the Trondhjem Fjord and its Environs. (3 plancher). .. 1 DQ OS KONGESPEILETS blysteyptir hersporar EN NOTE AV MEN PETERSEN DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1915. NR. 6 AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM 1916 Allerede i den klassiske oldtid nævnes fotangler som et hin- dringsmiddel i dalidens krigsførsel. Ældre romerske forfattere omlaler saaledes murices (ent. murex), som oprindelig maa ha været redskaper forsynet med pigger av træ eller jern og fæste- des i jorden med spidsen eller spidserne op for at hindre fien- dens fremtrængen.! Av en noget anden art synes den saakaldte tribulus (gr. vorBohoc) at ha været. Den beskrives av den romerske forfatter Vegetius 1 hans bekjendte haandbok i krigs- kunsten saaledes:* Tribulus autem est quatuor palis confixum propugnaculum, quod quomodo abieceris, tribus radiis stet, et erecto quarto infestum est. Det sees saaledes at en tribulus var bestemt til at kastes*> Den var endvidere forsynet med fire pigger eller spidser, som var anbragt saaledes at hvordan den end blev kastet, kom den til at hvile paa de tre, medens den fjerde pekte opad. Hos Vegetius synes disse pigger at ha været av træ, men han siger ikke hvori de var fæstet. Da redskapets effektivitet i dette tilfælde er betinget av at det har en viss tyngde, kunde det tænkes at piggerne har været fæstet i bly.* Fra den græsk-romerske krigs- førsel gik saa bruken av fotangler over i middelalderens krigs- 1 Q. Curtius IV, 13: Murices ferreos in terram defodisse Darium, qua hostem equites emissurum esse credebat. — Valerius Maximus III, 7 bruker uttrykket circa moenia ferreos mu- rices spargere, som dog ikke behøver at antyde at murices likesom de nådf. nævnte tribuli kunde kastes. — Av en anden form var de av Cæsar nævnte taleae hamatae, staver av træ, hvortil der var fæstet jernkroker, og som blev gravet ned i jorden (taleae pedem longae ferreis hamis infixis totae in terram infodiebantur. Caes. B.G. U 18, De ? Vegetius III, 24. Cfr. Herodianos IV, 15. 3 1o/Bokos betyder egtl. »som er forsynet med tre spidser<, og sidste led hænger sammen med pos kastespyd, som igjen er avledet av pia. 4 Bly nævnes saaledes i en lignende forbindelse av Valer us Maximus l.c.: plumbatis tabulis habentibus clavorum cacumina >: bret- ter beslaat med bly [for at de skulde synke tilbunds i fæstningsgraven| og besat med pigger. — Beda I, 11 omtaler sudes circumfusæ plumbo >: spidse pæle som blev anbragt paa elvebunden og nedentil omgaves med bly, forat de kunde staa. 4 TH. PETERSEN [1915 væsen! og kan ogsaa paavises i Norden endnu ved middelalderens slutning i en form, som i det væsentlige ikke avviker synderlig fra den av Vegetius beskrevne. Fotangler nævnes ikke ofte i Nordens ældre litteratur,*” og de har vel neppe heller spillet nogen større rolle her i den tids kampe. Kun en enkelt gang omtales de saaledes av Saxo,? hvor han beretter om Starkads og Benums vikingetog til Rusland. Russerne forsvarte sig, forlæller han, ved at lægge spidse fot- angler i veien for sine fiender, men Starkad og hans fæller var listige nok til at ta træsko paa benene, saa at spidserne ikke kunde gjøre dem skade. Hertil føier saa Saxo 1 sit blomstrende sprog følgende beskrivelse av disse fotangler: Est autem ferrum hoc quatuor dispertitum stilis, iisdem taliter constitutis, ut in quamceunque illud, partem casu se ee affhnmn incunctanter pedum ægqualitate subsistat. Denne beskri- velse ligger, som man ser, meget nær op til den ovenfor cilerte av Vegetius, og man har derfor ment at Saxo her kun har gjen- git sine klassiske forbilleder.* Det er nok mulig at han har hat disse for øie, men det kan paa den anden side heller ikke være tvilsomt, at han kjendte de smaa farlige tingester av selvsyn 1 den form hvori han beskriver dem. Hos Saxo er de saaledes helt av Jern og svarer sandsynligvis til de »claviculi ferrei triden- tes<, som nævnes hos andre middelalderske forfattere.” I de norrøne historiske sagaer omtales fotangler (her- sporar) kun ved en enkelt begivenhet. De synes saaledes at ha spillet en viss rolle i kampen i Bergen mellem Magnus Blinde og Harald Gille ved nytaaret 1135.% Blandt de foranstaltninger, som Magnus Blinde traf til byens forsvar, var ogsaa den at lade »slå herspora ok kasta yfir å Jönsvöllu, og eigi meir en 3 daga var heiligt haldit um jölin, at eigi væri smidat. Men det gik dog anderledes end han hadde tænkt; ti under den forvirring som opstod blandt bymændene ved Haralds angrep fra Nordneset, søkle flere av disse ind i sine huse og til sine hjem, »en Peir er yfir géngu å völluna, hljöpu å hersporanac. Uttrykkene slå herspora og smidat tyder paa at ogsaa disse fotangler har været helt av jern. I A. Schultz: Das höfische Leben zur Zeit der Minnesånger. 2 Aull. Lpz. 1889. B. 2, s. 286, fig. 135. — Stephanii Notae uberiores in librum VI hist. Dan. Saxonis Gram., p. 144 s. — Justi Lipsi Opera omnia. Vesaliae 1675. T. III, p. 624 ss. ? Se Fritzner I., s. 805. Hj. Falk: Altnordische Waffenkunde (Kra. VSS. IT Hist:-filos. Kl. 1914, no. 6), s. 198. 5 Saxo, (ed*P. E- Miller Hayn/ (18391 pas 271: 1 Se Einersens utg. av Kongespeilet. s. 392, note. Ser sSechultzNke 6 Fornm. VIII, 183. Heimskringla, udg. ved GC. R. Unger, s. 709. Nr. 6] KONGESPEILETS BLYSTEYPTIR HERSPORAR D Forøvrig nævnes fotangler kun i et par sagaer av sagnhistorisk og romantisk indhold, uten at der gives noget yderligere bidrag til deres utseende eller anvendelse.! I almindelighet har vel middelalderens fotangler været helt av jern, og da de ikke som de forhistoriske oldsaker har været beskyttet av gravens dække, er de nu helt forsvundet og kan, saavidt jeg vet, ikke paavises i nogen av vore museer. Ved siden av disse har der imidlertid ogsaa forekommet fotangler av en noget anden type. Hvor Kongespeilet i kap. 37 (utg. 1848 s. 86) omtaler de vaaben som er nyttig i sjøkamp, nævnes nemlig blandt andet ogsaa blysteyptir hersporar. Hermed kan neppe Prosa forstaaes andet end fotangler, hvis spidser er støpt ind i bly, og som man kunde kaste over paa det fiendtlige skib for at hindre motstanderen i hans bevægelser. Da bly er et metal, som ikke saa let er utlsat for at tæres av tidens tand, var det ikke utænkelig at saadanne redskaper endnu kunde være bevaret, og at de kunde paavises blandt de mangeartede saker som stadig opgraves fra de middelalderske kulturlag i vore gamle byer. I Trondhjems Museum er jeg saa- ledes blit opmerksom paa to eiendommelige gjenstande, som jeg tror kan vise hvorledes Kongespeilets blysteyptir hersporar har seet ut. Den ene har museumsnummer 4241 og er 1 sin tid fundet paa Ilevolden i Trondhjem under anlægget av parken der (fig. 1). 1 F. eks. Hrålfs saga kraka, kap. 14 (F. Jönssons utg., Kbh. 1914): Svipdagr lét gera herspora ok kasta niör, par sem orrostusta- orsimnavar merka or — SSFSelkntznerikeostHjøRalkalse 6 TH. PETERSEN [1915 Den bestaar av en uregelmæssig kugleformet kjerne av bly c. 4 cm. i tvermaal, hvori har været indstøpt 5 pigger av jern. Av disse er kun tre bevareti sterkt forrustet tilstand. De er fra 3,5—4 em. lange og som det endnu sees paa to av dem, har de været forsynet med mothaker paa begge sider. Fire av disse spidser har været fæstet i kuglens ene halvdel, nem- lig de tre bevarede og en fjerde, hvorav der nu kun sees for- rustede rester i blyet. De har været anbragt omtrent parvis, saaledes at to peker skraat nedad til den ene side, nu næsten parallelt, men det kan tydelig sees at den ene spids er bøiet indad, og at de oprindelig har spriket ut fra hinanden. Den tredie er anbragt symmetrisk paa den motsatte side, og den fjerde ikke langt derfra; den maa ogsaa ha pekt skraat nedad. Av den Fijogor dn femte spids er nu kun en liten stump bevaret over blyet. Den har pekt ret op, i en stump vinkel i forhold til de øvrige. Den anden har museumsnummer 5840 og er fundet ved ut- gravning av grunden under den nye frimurerlogebygning i Trond- hjem, i gammelt middelaldersk kulturlag (fig. 2 og 3). Den be- staar likesom foregaaende av et kugleformet midtstykke av bly, hvori har været indstøpt 4 spidser av jern. Herav er de tre nogen- lunde bevaret, dog i sterkt forrustet tilstand. Paa den ene sees rester av mothaker. De har likesom paa foregaaende ekseniplar været anbragt 1 blykuglens ene halvdel med like avstand mellem hverandre, sprikende utad med svak heldning nedover. Av den fjerde er kun en stump tilbake. Den har pekt opad. Fig. 2 gjengir stykket seet fra siden, fig. 3 seet ovenfra. Disse to stykker, som indkom til museet henholdsvis i 1891 og 1899, er i katalogen bestemt som en slags fiskeredskaper, idet blykuglen opfattes som sænke, og sammenlignet med R. 427.1 Ap egga: Nr. 6] KONGESPEILETS BLYSTEYPTIR HERSPORAR pa ( Ogsaa O. Nordgaard i »Træk av fiskeriets utvikling i Norge< s. 107 f. er tilbøielig til at opfatte dem som fangstredskaper og tror at de kan ha været fæstet til en stang med den ene jernten og benyttet til at huke flyndre med paa grundt vaud. Hverken sammenligningen med R. 427 eller hr. Nordgaards antagelse fore- kommer mig dog at være sandsynlig. Likheten mellem R. 427 og disse redskaper er kun tilsyneladende og svinder ved nærmere sammenligning. Medens R. 427 øverst har en løkke av jern, hvori snøret fæstes, kan spor av en saadan ikke paavises paa vore stykker. Hvad der er levnet, peker avgjort i retning av at her har været anbragt en jernten. Paa Ryghs typeeksemplar er bly- eee) His stykket avlangt, den naturligste form for et fiskesøkk, medens paa disse stykker blymassen har kugleform, hvad der vilde være mindre praktisk, hvis de var æslet til søkk. Paa R. 427 er der nederst anbragt to jerntener sprikende noget ut fra hverandre, og i enden av disse er der spor av nagler, hvori fortømmene har været fæstet. Men de spidser, som er indstøpt i vore stykker, kan ikke være fæster for fortømmen, for det første paa grund av deres antal, idet 3—14 fortømmer anbragt saa nær hverandre uvægerlig i vandet vilde tvinde sig sammen, og dernæst fordi de er forsynet med mothaker, hvad der i dette tilfælde vilde være meningsløst. Disse stykker kan saaledes ikke være redskaper som R. 427 eller beslægtet hermed. Hr. Nordgaards antagelse er mere nærliggende. Efter denne skulde den øvre ten være fæstet i en stok, og det hele redskap benyttet til at stange flyndre med. S TH. PETERSEN [1915, nr. 6] Mot denne forklaring kan imidlertid indvendes, at spidsernes sterkt utadvendte retning, saaledes som det sees paa fig. 2, gjør dem uskikket til dette bruk. Spidserne maatte i tilfælde være mere nedadvendt, heist lodret som paa det flyndrejern hr. Nord- gaard gjengir fig. 71 i anf. arb. Hertil kommer, at hvis disse redskaper var bestemt til at føres med haanden ved hjælp av en stang, vilde det kugleformede blystykke, som utvilsomt er anbragt for at virke ved sin tyngde samtidig som det tjener til fæste for jernspidserne, neppe være praktisk, idet det vil hindre redskapets hurtige og sikre føring i vandet. Jeg tror derfor at disse stykker 'anskelig kan være fiskeredskaper. Det vil efter min mening være naturligere at opfatte dem som fotangler, hvortil deres form ogsaa gjør dem meget skik- ket. Eksemplaret no. 5840, som blev fundet ved grundgravning paa frimurerlogens tomt, er efter fundforholdene sikkert middel- aldersk,! og da det andet stykke staar delte saa nær i form, maa ogsaa det skrive sig fra samme lid. Man kommer derfor uvilkaarlig til at sammenstille disse redskaper med Kongespeilets blysteyptir hersporar. Et pek i samme retning gir ogsaa den omstændighet at det ene er fundet paa Ilevoldenes gamle kamp- plads. Naar Kongespeilet kun omtaler dem i forbindelse med sjøkampens vaaben, er vel dette neppe saa at forstaa at de ikke ogsaa kunde anvendes tillands. Kongespeilet gir ingen detailleret beskrivelse av deres utseende eller bruk, men som vi ser, minder de i væsentlige træk om de ældre beskrivelser av fotangler. Like- som disse synes de at ha været bestemt til at kastes. Tilslut kan nævnes, at vi har et litterært vidnesbyrd om at fotangler ikke var ukjendt endnu paa 1500-tallet. I sin interes- sante og for kjendskapen til den senere middelalders og reforma- tionstidens krigsvæsen vigtige »Strjdhs-Konsth< omtaler saaledes Peder Månsson (d. 1534) »trehörnotta fotangla< Ul at skyle og kaste ut i fiendens hær<.? Blandt de omtrent samlidige Stein- vikholmsfund i Trondhjems Museum har jeg dog forgjæves efter- søkt saavel blysteypta herspora som claviculos ferreos tridentes. 1 Det kan forøvrig bemerkes, at der i de dypeste lag paa denne tomt blev fundet meget gamle saker, som for en del maa henføres til det første aarhundrede efter byens grundlæggelse i 997. Mot en tid som ligger endnu længer tilbake, første halvdel av 900-tallet, peker de to bekjendte ornamenterte lærslirer til frankiske scramasakse, som ogsaa fandtes her (Ab. 1899, 19 fr... Desværre vet man ikke hvor dypt i kulturlaget no. 5840 laa. ? Samlingar utg. af Svenska FornskriftSållskapet. D. 1, h. 3, pag. 9. BIDRAG ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI I AV H. KALDHOL DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1915. NR.7 AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM 1916 Zoologen Herman Friele B.S. tilegnes i taknemmelighet dette arbeide. De ældste kvartærgeologiske undersøkelser i Romsdals ami skriver sig fra M. SARS, der fremfandt mergeller med marleiker og skjæl etc. i Rauma, skjælbanker paa Vestnes, ved Kristiansund og paa Skei og Ranes i Surendalen. KJEruLF maalte op endel av terrasserne og strandlinjerne. Å. M. Hansen har git et fortsat bidrag til høidemaalingerne av terrasserne. Å. HELLAND har ogsaa maalt endel terrasser, samt git et bidrag til skjælundersøkelserne. Rekstap har undersøkt skjæller ved Bjørkedalsvandet, paa Sundalen 1 Austefjorden; yoldialer paa Hareide, skjæller i Aure teglværk, Furland i Vestnes, Rypdal i Tresfjorden, Aak i Roms- dalen, samt Meisingset, Aasgaard, Grimsmo og Skei paa Nordmør. Han har ogsaa maalt op en hel del terrasser i amtet. Øyen har git nogle meddelelser om skjælbanker ved Kristian- sund. W. C. BRØGGER omtaler en skjælbanke fra Gløsvaagen pr. Kristiansund — fundet av overlærer NUMMEDAL. Nærværende forfatter har undersøkt endel skjælforekomster paa Søndmør. — Foruten disse undersøkelser, som foreligger offentliggjort har NummEDAaL foretat en række undersøkelser av skjælforekomster rundt paa øerne ved Kristiansund. Under disse undersøkelser kom han ind paa et helt andet videnskapelig felt saaledes, at hans resultater fra skjælbankerne hittil ikke er blit offentliggjort. Jeg skylder hr. NummeparL tak for den beredvillig- het, hvormed han har git mig opplysninger om en hel del skjæl- banker rundt Kristiansund. Men det er kun nogle faa for det meste saadanne, som er blit blotlagt under det store vandlednings- anlæg fra Bolgenvand til Kristiansund, jeg hittil har undersøkt, idet jeg har haapet, at Nummepar selv i den nærmeste fremtid kunde faa anledning at fremlægge sine interessante fund. Det som gjorde, at jeg 1 1910 begyndte at beskjæftige mig med tanken om en mere planmæssig undersøkelse av amtets kvartærgeologi, var en reise, som jeg dette aar kom til at foreta i omegnen av Vevang, hvor et par av mine elever, E. BJØRNVIK og O. Visnes, hadde fundet skjæl. Resultatet var saa interessant, at jeg i 1911 foretok en større indsamling fra den ene av disse forekomster. Siden erholdt jeg i 1912 og 1913 universitetets stipen- dium til en fortsat undersøkelse av kvartærlagene i Nordmør. Disse stipendier er blit anvendt til reise paa nordre og midtre 6 H. KALDHOL [1915 del av Nordmør. Sundalsfjorden staar endnu 1 sin helhet tilbake. I Romsdalen og paa Søndmør er det undersøkelser ved mere tilfældige reiser. Fra Furlandsmyren er det dog gjort betydelige indsamlinger, da bankerne der ligger nok saa nær landbruks- skolen og er blit besøkt flere gange sammen med skolens elever. De nedenfor anførte undersøkelser blir saaledes ikke saa om- fattende som ønskelig; men jeg har desuagtet bestemt mig til at fremlægge dem nu, da det kan komme lil at dra ut, før det blir anledning til at fortsætte med arbeidet. Resultaterne vil for- øvrig kun delvis bli bearbeidet, da det viser sig, at i flere ling kræves mere grundige undersøkelser, før man kan dra sikre slutninger. Under arbeidet har jeg hat velvillig hjælp Ul bestemmelse av enkelte tvilsomme former av prof. G. O. SARS, HERMAN FRIELE, B. S., JAMES GRIEG, OQ. NORDGAARD og J. SPARRE SCHNEIDER. Fra den sidste har jeg ogsaa mottat som sammenligningsmateriel en værdifuld samling arktiske mollusker fra Tromsøsundet. Til samtlige min hjerteligste tak. Min tak frembæres ogsaa til Univer- sitetet for de tilstaaede reisestipendier. Endel av de avbildede mollusker er med elskværdig imøte- kommenhet av professor KorLperur fotografert eller tegnet ved Bergens museum. Tilslut en tak til Det kgl. norske videnskapsselskab, som har paatat sig de med trykningen forbundne utgifter. Den norske Nordhavsekspeditions zoolog HErman FRIELE, B.S. har i disse aar, jeg har beskjæftiget mig med kvartærlagenes molluskfauna, ydet mig en meget værdifuld hjælp ved bestem- melsen av en stor del av de mere tvilsomme former, likesom han ogsaa tidligere har bistaaet ved tegningen av de avbildede mollusker. Særlig under mine første arbeider var hans hjælp uvurderlig. Ved avslutningen av dette lille bidrag til vort lands kvartær- historie synes det mig derfor en selvfølge, at det maa tilegnes ham. Nr BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 7 I. Strandlinjer og terrasser. A. Nordmør. Paa Skardsøen ved Dromnessundet maaltes terrasser paa flere steder. 1. Skipenes ytterst paa Skardsøen. Her er en terrasse 55,5 m. o. h. som muligens svarer til tapestidens trin. Terrassen er vel markeret og av nogen utstrækning. 2. Finset. Paa Skardsøens sydvestside i den bratte styrtning ovenfor Finset findes flere store huler i fjeldet. Alle i samme nivaa. Den vestligste av disse huler, som kaldes Jutulhulen, er omtalt av HertrcanND i beskrivelse over Romsdals amt. Den har en meget stor dagaapning. Regner man i skraa over ytterst ute, kan den nok, som HerLLanD anfører, bli op til 50 m. bred og 20—30 m. høi. Men bare 3—5 m. ind gaar bredden nedover til ca. 20 m. og høiden til ca. 10 m. over den nedraste ur. Op til denne høide sees merker efter havets virksomhet paa stenen. Paa avsatser og i bunden av hulen sees en hel del fin sand. Noget kul og aske sees længst inde sammen med talrike knokler, hvorav en større del maa antakes at skrive sig fra rovdyrs maaltider. Høiden over havet fandtes at være 105,56 meter for bundens vedkommende; mens høiden av forkanten (nedraste blokke) var 116,06 meter. En beskadigelse som nivelierkikerten hadde faat paa reisen gjør dog, at maalene ikke er helt paalitelige; men for- haapentlig er forskjellen liten. I høide med forreste kant av hulen vokste et eksemplar av Sorbus argentea (Sølvasald). 3. Ulvsnes. Her maaltes en stor skraanende terrasse. Iste trin ligger med forreste kant 6,5 m.o.tangranden. » » - øvre » 14,6 2det » » - øvre » bL,o — 3Bdie » » - øvre 025 — Den marine grænse ligger antagelig noget høiere. 4. Hjelledalen ved Aarvaagfjorden. Her er store terrasser i mange og velutviklede trin. Iste trin forkant 6,06 m., øvre kant 10,5 m. o. tangr. Liten terrasse. 8 H. KALDHOL [1915 2det trin forreste kant 13,2 m. o. tangr., øvre kant 17,9 m. o. tangr. Stor terrasseflate. 3die trin øvre kant 38,9 m. o. langr. er en liten terrasse. 4de trin øvre kant 45,3 m. o. tangr., en utstrakt terrasseflate. 5te trin forreste kant 61,9 m., øvre kant 73,3 m. o. tangr. dan- ner en utstrakt terrasseflate. 6te trin øvre kant 92,3 m. Stor terrasseflate. 7de trin forreste kant 121 m. o. tangr., øvre kant 130,5. Marin grænse vest for gamle sætren — utgravet i moræne. Paa vestsiden av morænen er terrassen nogle meter høiere. Antagelig skyldes det stormbølgerne. 5. Terrasserne i Aure. Vest for kirken blev terrasserne maalte. Iste terrasse er stor og tydelig, dens øvre kant naar op til 14,1 m. 0. tangr. (Erosionsterrasse?) 2det trin forreste kant 23,8 m., øvre kant 27,0 m. 0. tangranden ddie > — » SE == 35,5 >» 4de | — AED — 45000 bte > — ATR — b46 > Öte > == DO > ae 743 » En myragtig strækning. 7de >» — SO == 88,0 >» de ee SE Dette sidste er et litet trin op til en fjeldknaus. Den marine grænse ligger antagelig noget høiere. Derpaa tyder bl. andet en hule ved Berg. Den ligger endel høiere. 6. Tevik. liste trin. En liten skraanende terrasse 28,9 m. o. fangr. øvre kant; antagelig tapestidens terrassetrin. (Tapestidens marine grænse). 2det trin ved Tevik. Fra tapestidens terrasse gaar en jevnt skraanende flate opover til 59,50 m. som er forreste kant av næste (2det) trin. Paa den førnævnte flate blev der under grøftegrav- ning fundet skjæl 48,9 meter over tangranden. 2det trin øvre kant 69,50 m. Dette trin danner en meget stor terrasseflate. Ovenfor er en steilskrænt til 3die trin hvis øvre kant ligger 85,1 m. o. tangr. Dette dan- ner ogsaa en ganske stor terrasseflate, det er dog ikke stedets marine grænse, men maaske det epiglaciale trin. Jeg tok en snartur til Vinjeøren, hvor der ogsaa er mægtige terrasser, særlig 2det trin er godt utviklet. Terrasserne her fik jeg dog ikke tid til at maale. Det fortaltes at være fundet skjæl i bækken bak kirken; men paa den korte tid, som stod til min raadighet, lykkedes det kun at finde et løsliggende !/2 skal av Pecten islandicus, men. det laa neppe der, det stammet fra. Øyen anfører i kvartærstudier i Trondhjemsfeltet II, pag. 11, Nr BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 9 at ha fundet skjæl (7 arter) i en høide av 73 meter. KJERULF an- fører terrasser ved Brækplads i to trin, 485 fot og 259 fot (152 og 81 meter) o. h. (Utsigt over det sydlige Norges geologi, pag. 21). 7. Engdal. Her er store terrasser, som jeg maalte op. Der skal i tidens løp været fundet skjæl paa et par steder i ler- mælerne her. Det ene sted endog meget høitliggende. Men nu var findestederne saa overgrodde, at det ikke lykkedes mig at faa fat paa noget. Da min fører vistnok ikke selv hadde seet skjællene, saa er det ikke ganske sikkert, jeg søkte paa de rette steder heller. Iste trin forreste trin kant 5,1 m. o. h., øvre kant 20,06 m. Dette trin danner en stor og meget velutviklet terasseflate: Jdettrn: Jords øvre kant 277 m. o. +. Ser SN » BED > Fader fork olem > BØ NG dte NN I ee ey IE 6te DA DV SRG TAN > den fork Em 132 omme sd smed 155,60 > Terrasserne er mest utpræget for de lavere trins vedkommende. De høiere og navnlig det høieste trin er mere utvisket, maaske som følge av skred. lan det synes dog neppe tvilsomt, at sjøen har naadd op til 150 meter jalfald; ti i et stort ras ved garfjø- serne viste det sig i denne høide, at terrasserne her var tydelig lagdelt. Hvis det ikke er havet, som har fremkaldt lagningen, saa maatte hele dalføret ha været avspærret, og det synes mindre trolig, endskjønt det fortiden ei er godt at benegle muligheten derav heller. Men ifald man kan tro paa folkesagnet, saa skulde her ha været fundet skjæl til henimot denne høide. I Todal, Aure, findes store terrasser (4 trin) ind gjennem den 7 km. lange sætredal; men det lykkedes ikke at opdrive en mand, som kunde bli med at maale, paagrund av den travle slaatteonn. Jeg var en 4 km. ind gjennem dalen og i 50—60 meters høide fandtes skjæl, som blir nærmere omtalt senere, pag. 26—27, men der sagdes at være fundet skjæl indover til sæteren. S. Rodal. Terrasserne er meget godt utviklet her. Paa grund av, at jeg skulde ha tak i høiden av et skjælfindested, maalles ferrassernes paa dalens sydside. Å Maaling I. Op til Hestemyren. iste trin forreste kant... 10,9 m., øvre kant. 149 m.o0. t 2det > » eZ > >» DÆ 100 Sdie » » >» (Tapestid?) Al dl ob Ved sigt til anden Åole sees der en terrasse 1 95,2: m. Adrerminekestemyrenøvrekans AE 118,83 m. Her emarnsoR Jøvredkand 147,0 m. 10 H. KALDHOL [1915 L 9. Rodal II. Maalingerne ind gjennem dalen paa sydsiden. liste trimøyre kant NE Byt 19000 OG, Skel:sv94dN Sam Ovenfor skjælfindestedet er der en lerterrasse 1 en høide av 105 10. Valsebotnen. Fra Vaagnes til Valsebotnen er flere utmer- kede terrasser. Jeg maalte op den, som ligger ved Botnens bund. Iste trin er en skraanende terrasse, som naar op til 29,0 m. o. tangr. forr. kant. 2det trin forr. kant 43,0 m. o. tangr., ø. kant 46,5 m. Tapes- tidens lerrasse. 3die trin forr. kant 123,5, ø. kant 134,50 m. Epiglaciale trin. Det sidste trin er en usædvanlig smuk terrasseflate, som gjenfindes utover langs fjorden. Det repræsenterer temmelig sik- kert det epiglaciale trin. Den marine grænse ligger vistnok litt høiere. Paa Vestsiden av fjorden er inderst inde det store terrassetrin i 120—830 meters høide overmaate vel utviklet og danner en stor flate. Paa Otnes er svære terrasser, som det ei blev anledning til at maale høiden av. I en bæk øst for kirken skulde der for en 20 aar siden være fundet skjæl 30—40 meter over havet; men jeg hadde dengang ei anledning at undersøke det nærmere av hensyn til den videre rute. 11. Henden. Her er udmerkede terrasser i mange trin. Fetrn sr er øvre kant 85,48 m. o. tangr. 2det forr. kant 21,1 m. 0. tangr. >» 2200 == ddie » » SON —3—= BU -— 4die » EO —=%— » 32,2 — Stem” » 355 Sen » 39,3 == oter» » 48,6 —==— » DO 5 == Dette trin danner en meget stor, skraanende flate. 7de trin forreste kant 104,7 m., øvre kant 1115 m. Dette trin er en liten flate, som baktil begrænses av en eroderet steilskrænt. Bakenfor er en stor endemoræne, som følgelig er ældre end havets høieste stand her. Det synes at være grund til at tro, at havet ikke har gaat synderlig høiere end øvre kant av 7de trin, som derfor antakelig danner stedets marine grænse her. 5te trin, 39,3 meter, synes at danne tapestidens marine grænse. I kanten av den ovenforliggende terrasse fandtes i denne høide (39 meter) et seigt blaaler, hvor en bæk hadde skaaret sig et dypt leie og i dette blaaler fandtes endel skjæl, væsentlig Pecten islandicus etc. Paa Kletten er en vakker lerrasse, hvis høide jeg desværre ikke fik anledning til at maale. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI Je Fra Kletten til Liabøen ligger hele tiden i dagen haardt sam- menpræsset moræneler — litt stenet. Høiden over 120 meter. Om terrassen paa Liabøen se senere. Paa Skogset mellem Vaagosen og Foldfjorden sagdes at være fundet skjæl i 80—90 meters høide ved en liten bæk. Ved at grave paa det angivne sted fandtes fint havler dog uten spor av skjæl. (Her var angit at være fundet purkskjæl, Mga truncata). 12. Nedre Aalmo. Her er en i fast fjeld utgravet strandlinje, som fandtes at ligge 98,3 meter over langr. med forreste rand. Herfra skraaner den opover til den ender i en brat brink oven- for sommerfjøsene i en høide av 113,2 meter, hvad der vistnok er den marine grænse paa disse kanter. Ved Foldfjordens ytre del opmaalles en betydelig terrasse mellem Strømsvik og Husby. Ved Strømsvik er der et litet terrassetrin 1 23,2 meters høide. Øverste trin forreste kant 50,8 meter, øvre kant 56,6 m.o. tangr. 13. Gulstein. Maalte en strandlinje, som gaar op til en høide av omtrent 84,5 meter. Den øvre kant skjules for det meste av stor ur; men ovenstaaende tal tør dog være omtrent rigtig. Over denne strandlinje ligger en hule, hvis indgang er spærret av nedraset sten; som ligger optil en høide av 108,5 meter. Hulens tak naar til 97,7 meter; mens hulens bund ligger 90,7 meter over tangranden. Hulen viser tydelige merker efter havets arbeide. Bunden er dækket av litt fin sand. Der sees intet tegn til beboelse, hvad der er rimelig nok, da der i teleløsningen er meget hyppige stensprang — og hulen ikke er saa dyp, at den kan ansees sikker for disse. Tapestidens grænse synes paa Gulstein at være markeret ved en liten terrasse 22,5 meter o. I. 14. Klauset (Klevset) paa søndre side av Skaalvikfjorden. Her er en stor skraanende terrasse utgravet i en mæglig ende- moræne, som slrækker sig tvers over halvøen herfra til Halsa. Terrassens øvre grænse er paa Klevset godt markeret ved en steil skrænt i morænemateriel i en høide av 105 meter over tangran- den. Ved sigt herfra over til Vaagland, hvor der er en frem- trædende strandlinje med noget løs materialie paa, synes denne akssen en hørde av 10-13 meter. erre RertanvediSkaalvikfjordd Herher den (samme moræne, der er blit terrassert. Iste trin. En jevn skraaning fra havet op til 68 m. o. tangr. 2det trin 73 m. forreste kant. Herfra en jevn skraaning tl 111 m. o. tangranden, hvor der er en liten brylningskant, som paa det allernærmeste markerer stedets marine grænse. Den store moræne, hvori terrassen er utgravet, naar ca. S0— 100 meter over lerrassens top, altsaa til ca. 200 meters høide. 1 H. KALDHOL [1915 Ved sigt herfra til gaarden Glaamen og Liabøen paa nordre side av Skaalvikfjord, sees disse to gaarde at ligge paa en ter- rasse i høide med den marine grænse paa Y. Reitan. 16. Halsa. Her er en overmaate vakker terrasse, som skraa- ner temmelig jevnt fra stranden opover til den marine grænse. Der er kun faa trin, som er mere fremtrædende. Tapestidens strandlinje synes at være antydet ved en ca. 11/2 meter høi brytningskant i en høide av 26,1 meter. Tapeshavet kan tænkes at ha naadd toppen av denne brytningskant, hvad der vilde gi en øvre grænse for tapeshavet av 28 m. o. tangr. Herfra skraaner terrassen jevnt opover lil 71 meters høide, hvor der er et litet nyt trin. Ved 107 meter er den marine grænse utgravet i moræne. Der er en utpræget steilskrænt i skarpkantet morænegrus. Den marine grænse er her sjelden vakkert markert. Morænen stiger ca. 30—50 meter over den marine grænse. 17. Kanestrøm paa Strømsneset. Her er en meget vakker skraanende terrasse, hvis øvre flate grænser til en bakenfor steilt oprakende fjeldvæg. Flatens øvre kant er 94,5 m. 0. tangranden. Dette er mulig litt under stedets marine grænse. 18. Torhjul. Fra sjøen er en stor skraanende terrasse opover Sponaasgaarden til Haugen, hvor den avsluttes i en høide av 37,7 meter. Herover stiger 2det trin, som er en stor skraanende terrasse, hvis forreste kant er 48 meter og øvre kant 81,5 meter o. tangr. >die trin er en liten skraanende terrasse, hvis øvre kant ligger 102,56 meter o. h. med forreste kant og 114,55 meter med øverste kant. Den marine grænse ligger maaske ved 122,55 meter, hvor der er en liten terrassekant. 19. I Svinnes og paa flere andre steder sees en strandlinje, som tydelig kan følges paa de mere fremtrædende punkter paa dette parti av fjorden. Den kan følges med øinene utover til Kvalnesvik. Paa Svinnes laa den i en høide av omkring 114 meter efter sigt fra Torhjul. 20. Skrøvset. Terrasserne er her litet ulpræget og ligner en vasket moræne. Paa det likeovenfor liggende Bø, er det tydelig en vasket endemoræne. Ovenfor husene paa Skrøvset er der et godt markert lrin, hvis forreste kant ligger i 40,8 meters høide og øverste kant i 48,35 meters høide. Den marine grænse var vanskelig at bestemme sikkert her. ”aa den utenforliggende gaard saaes senere fra Torhjul, at den der var bedre markeret. 21. Paa Aasgaard maaltes høiden av moræneryggen lil 58,7 meter over tangranden, for den inderste rygs vedkommende. Ved Snekvik og Solem er ogsaa to utprægede moræner; men her blev ikke høiden maalt. Ne BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 13 22. Bergheim, Surendalen. Maalte op terrasserne fra Øigaar- den. Her er en stor terrasse i 14,7 m. høide med øvre kant. Paa prestegaarden fandtes 2det trin forreste kant 26,0 m. over havet og øvre kant 54,1 meter o. h. Terrasserne er siden høist utydelige før man naar Bergheims- husene, hvor der er en noget større terrasse ved husene. For- reste kant av denne ligger 98,5 m. o. h. Øvre kant av den stærkt skraanende terrasse ligger i en høide av 1244 m. Den marine grænse er ikke let at fastslaa sikkert her; men jeg vilde helst sætte den ved 175-meters høide. 23. Kvænna (Kvande) Lykkjeeidet. Rekstap har tidligere maalt op terrasserne her til 22,2 m. 2det trin 26 m. 3die tr. 5te 56 m. Marine grænse 116,3 meter. ReksTaADS maaling er fra Kvande og op i Slaattedalen. Ved Kvænna (Kvande) er store terrasser, men jeg opnivellerte her bare Iste trin, hvis forreste kant var 9,1 meter og øvre kant 15,7 meter over tangranden. Det er en ganske liten terrasse. Nivellerte op gjennem Lykkjebygden herfra. 2det trin oppe i dalen laa i 53 meters høide med forreste kant. Øvre kant laa 56,6 m. over tangranden. Dette er her for en stor del en akumulasjonsterrasse. Dens øvre grænse er utvilsomt tapestidens strandlinje. ddie trin er mindre markeret og av mindre utstrækning, øvre kant ligger 67,2 meter o. tangr. Jeg nivellerte op til Stenberget, som ligger paa en stor skraanende terrasse, der efter sigt fra Aasebø ligger i omtrent samme høide som terrassen nærmere Kvænna — ved Røen eller Grytskog. Ved Stenberget ligger for- reste kant i 132,5 meters høide. Ved husene naar terrassen op mot fjeldvæggen en høide av 158 meter. Det sees i en skjæring, at lerrassen øverst bestaar av grov sand eller grus, derunder fin sand og i 5 meters dyp var der ganske fint ler. Terrassen be- grænses av en sleilskrænt mot fjeldet her; men stiger østover til en høide av 176 meter, som jeg antar omtrent maa være den marine grænse. lalfald maa denne ligge en del høiere end paa den førnævnte skjæring i 158 meters høide. Aasebø ligger paa den søndre side av Lykkjebygden, omtrent ret overfor den opmaalte terrasse paa Stenberget. OQgsaa paa Åasebø er en stor terrasse, som ender i en steil ur. Ved sigt herfra over til Hals, syntes den øvre grænse her at ligge i høide med flaten ved husene der (152 meter). Dette er selvfølgelig ikke andet end et omtrentlig maal, ved en liten kikkert paa saa lang avstand; men det synes dog at være rimelig, at den marine grænse her, ligger ved + 160 meters høide. 24. Terrasserne i Todalen. I nedre del av dette dalføre er 14 | re ROPE MG [1915 det lave grusterrasser, som danner dalbunden. Terrasserne støter op til steile fjeldsider, med sparsomt løsmaterialie, hvor der ingen terrassedannelse har været mulig. Det vil være en forhastet slut- ning under lignende forhold, at anta, at terrasserne er bygget op il den marine grænse — eller at der har været is, som har hindret - terrassedannelsen. Forholdet er ganske enkelt slik, som ved mange av de trange vestlandsfjorde den dag i dag. Terrassen bygges op ved bunden av fjorden, længere ute vil merkerne efter havet være saa smaa, at de enten slet ikke vises i den stupbratte fjeldvæg, eller de vil bli omtrent utvisket, naar stedet blir over- vokset av vegetasjon. Den marine grænse maa under saadanne forhold søkes dypt inde i dalføret. Terrasserne der behøver paa ingen maate at være elveterrasser. Paa Kvendset er en stor, lav terrasse, hvis forreste kant av Iste trin er 25 m. 0. h. Øvre kant er 5,7 meter over tangranden. Herfra er en liten avsats op til 2det trin, hvis forreste kant er S,0 meter over tangranden. Dette trin er en stor flate, som fort- sætter opover Husebygaarden, hvor øvre grænse ligger 11,7 meter over tangranden. Grænsen mot næste trin er dog mere flytende. odie trin forreste kant ved Huseby 17,5 meter over tangranden. Øvre kant ved Halle er 21,5 meter over tangranden. Dette trin danner ogsaa en betydelig terrasseflate. 4de trin er en mindre terrasse, hvis forreste kant er 24,6 meter over tangranden. Øvre kant 25,5 meter over tangranden. Ovenfor Halle er en stor haug med løs materialie, hvori flere terrassetrin er utgravet. De fleste korresponderer med terrasser paa Bruset. Ste trin forreste kant 32,5 meter over tangranden øvre AS» 32,4 » » » Det er en forholdsvis liten terrasse, som altsaa falder en smule bakover. 6te trin forreste kant 40,2 meter over tangranden øvre » 41.5 » » » 7de trin forreste kant 64,9 >» » » øvre » EGG » » Sde rn forreste » » øvre » 79,5 » » » Dette trin danner en utstrakt flate oppe paa toppen av haugen. Paa Bruset er flere terrassetrin, hvorav det ene synes at svare til Ste trin. Øvre kant paa Bruset er 55 meter over tang- randen. 6te trin paa Bruset har forreste kant i 42,8 meters høide. Øvre kant i 50 meters høide. Dette er tapestidens terrassetrin. "Tapestidens marinegrænse ligger derfor her temmelig sikkert i 50—51 meters høide. | Opover myren til Talgø ligger flere smaa terrassetrin. Selve Nr BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 15 myren ligger paa en stor dalfylding, som i skraaningerne nedover mot møbelfabrikken viser sig for en væsentlig del at bestaa av ler. Det skulde ikke være urimelig at heri kunde findes skjæl ialfald som avtryk. Paa den motsatte side av dalen her, blev der fortalt mig at være fundet skjæl under et veianlæg. Jeg fik ikke anledning til at undersøke dette, da jeg først fik høre det senere av en av mine elever, agronom ANSNES. Talgømyrens øvre flate gaar op til 148,5 meter. Deter sikkert, at myren her ligger paa en utstrakt terrasseflate. Selve gaarden Talgø ligger endel lavere; men et øsende regn- veir hindret videre maalinger. Der var ingen høiere terrasser at se her. Men gaarden Kaarvatn skal ogsaa ligge paa en terrasse; om denne er av marin oprindelse eller ikke kan derimot være uvist. Den marine grænse ligger dog utvilsomt endel høiere end Talgømyren; mulig op til 50 m. høiere. 25. Hjeldnes. Jeg maalte op høiden her. Husene ligger i en høide av 196 m. o. tangr. Derfra gaar en skraanende flate opover til en høide av 212 meter, hvor den ender i en brat og nogen- lunde jevn avsats, som ikke har liten likhet med en strandlinje. Hele den skraanende flate, som gaarden ligger paa, bestaar av fjeld, dækket av et litet lag løsmaterialie, hvori enkelte rund- slitte stener; men mesteparten er dog kun kantstøtte. Fjeldet er overalt dækket av skuringsstriper i fjordens retning. Det synes derfor rimelig, at denne flate er utarbeidet av isen — og ligger over den marine grænse. I skjæringerne langs veien op til Hjeldnes sees kun moræne- materialie, 1 det høieste av veien; men lavere sees vasket materiale med rundslitte stener. 26. Ulvund. Maalte terrasserne her fra Ulvund til Brekke. iste trin. Fra sjøen er en svakt skraanende flate op til 3,0 meter o. h. som er øvre kant. Herfra er en brat steilskrænt op til 2det terrassetrin, hvis forreste kant er 20,5 meter over tang- randen. Øyre kant er 23,5 meter over tangranden. Dette er en ganske stor og tydelig terrasseflate; men noget mellemliggende trin, som angit av REKSTAD, saa jeg ikke. ddie trin. Fra førnævnte lerrasseflate er der en brat steil- skrænt op til dette trin, hvis forreste kant ligger 34,0 meter over tangranden. Herfra en utstrakt skraanende akumulasjonsterrasse op over til 45,1 meter, hvad der vistnok er temmelig nær tapes- tidens marine grænse. Herfra er en brat steilskrænt opover til 4de trin paa Trøan, forreste kant ligger 88,5 m. og øvre kant 96 meter over tangranden. Ifølge opgave av eieren av Brekke er det sidste tal ogsaa høiden av fossen paa Brekke. Dette kunde ikke kontrolleres av mig, da jeg førte mit nivellement op lil pladsen Trøan. 16 H. KALDHOL [1915 Ste trin er ved husene paa Trøan, forreste kant ligger 1 en høide av 118,s meter. Øvre kant er 132,56 meter. Dette er en vel markeret terrasseflate. Derfra en steilskrænt op til Gte trin, hvis forreste kant ligger 154,1 meter over tangranden. Derfra en stor svagt skraanende terrasseflate opover til øvre kant som ligger 170,35 meter over tangranden. Denne terrasse ligger paa Brekke. Efter min opfatning maa dette være stedets marine grænse. Efter Rekstap skulde denne terrasse være dannet paa land; men den opfatning kan jeg ikke tiltræde. Paa Reinset sees terrasserne at ligge 2—3 hushøider lavere end paa Brekke. 27. Hals i Stangvik. Her er en stor terrasseret moræne, som strækker sig fra fjeldet og utover forbi Røkkum. Den maa efter sin form opfattes som en midtmoræne mellem bræerne fra Ulv- und og Todalsfjorden. Der var paa Ulvundsiden — fra Løvik ingen terrasseavsats før oppe paa Hals; men her er en stor, sterkt skraanende terrasse, som nederst paa Halsgaarden hadde en høide av 105 meter. Terrassen stiger temmelig sterkt til den øvre grænse, som ligger like bak ved husene i en høide av 152,5 meter. Dette er paa det nærmeste den marine grænse her. Terrassen er utgravet i morænen, som herfra stiger med en brat steilskrænt op til en høide av 186,7 meter hvor den ender i en ganske smal, stenfuld rygg. Ca. 10 meter lavere var gravet en vandbeholder i grusholdig, stenet moræneler. 28. Røkkum. Tapestidens terrasse var noksaa bra markeret i en høide av 42,4 meter. I et grustak, hvis overkant da var 39,0 meter over tangranden, fandtes følgende profil: Underst 17/2 meter haardtpakket ler med endel stor sten i det øvre lag. I dette ler er avtryk av skjæl (Cyprina islandica etc.). Derover er omtrent 2 meter lagdelt grus, temmelig grovt med op til hoved- store stener. (Dette er sikkerlig strandgrus fra tapestidens strand). 29. Gjøvikli. Tapestidens terrassetrin har her sin øvre grænse ved 39,06 meter over tangranden. Herfra en brat steilskrænt op- over til en liten terrasse, hvor husene ligger. Terrassens forreste kant er 88,5 meter, øvre kant 95,9. meter. Den marine grænse synes her at ligge omtrent i 123 meters høide over tangranden. Herfra saaes strandlinjelignende indhak i denne høide baade over Meisingset og ved Hannemssiden i dalføret over til Fjøs- eide. Høiden av disse indhak fik jeg ikke senere anledning til at maale nøiere. Det er dog rimelig, det vil vise sig her som ellers, at strandlinjen ikke svarer absolut til den marine grænse; men at denne ligger nogle meter høiere. 30. Vaagbø — Storset. En terrasse ved gaarden Kringstad ligger 44 meter over tangranden med øvre kant. Herfra en sterkt skraanende terrasseflate opover Storsetgaardene; ved terrassen Nr. 7| BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI Jer paa Kringstad er der en sleilskrænt utgravet i ældre ler. Mulig er dette tapestidens strandlinje. En flatere terrasse fandtes paa den østre gaard paa Storset med forreste kant i en høide av 73 meter. Den skraaner opover endel saa øvre kant av den ligger 79,3 meter o. t. Dette er en overmaate vel utviklet terrasseflate, som strækker sig tvers over hele dalføret. 3die trin forreste kant ligger 86,6 meter og øvre kant 90,6 meter o. t.; det er en ganske liten terrasse. 4de trin øvre kant av en liten terrasse er 97,8 meter. 5te trin er en liten skraanende terrasse, hvis øvre kant ligger 111,6 meter o. t. Herfra en steilskrænt op &il 6te trin, hvis forreste kant laa 115 meter over tangranden og øvre kant opover til 126,56 meter. 7de trin. Den marine grænse ligger 154 meter over tangranden. Den dannes av en liten skraanende terrasse utgravet i morænegrus. 31. Tingvold. Terrasserne rundt Tingvold vaagen er kun litet markert for de lavere trins vedkommende. Dette kommer utvilsomt av den indestængte beliggenhet, som Tingvold vaagen nu har. Tapestidens terrasse synes at være i 35—42 meters høide. Det sidste tal skulde da paa det nærmeste være tapestidens strand- linje. Men muligens kan den dog ligge litt lavere her; for jeg undersøkte det ikke noget nøiere. Ved Stølsvand er en terrasse — en skraanende stor myr — hvis forreste kant ligger 83 m. over tangranden. Øvre kant 95 meter. Derover en liten terrasse, hvis forreste kant ligger i 100,3 meters høide og øvre kant 111 meter over tangranden. Den ender her i en brat steilskrænt utgravet i fast fjeld. Denne steil- skrænt, som kan forfølges lang vei paa begge sider av dalføret, er en tydelig markeret strandlinje. Antagelig ligger den litt under stedets marine grænse. 32. Reinsvik—Frei. Ved Blommen gaard er et terrassetrin i 26,5 meters høide, det stiger i veipasset op til 31,1 meter, som paa det allernærmeste svarer til tapestidens strandlinje her. Reinsvikvandet laa under meget lav vandstand i en høide av 29,5 meter — vestre vand. Det østre laa 27,64 meter over tang- randen. Ved høi vandstand er høiden antagelig I meter mere. Ved vestre ende av vandet er der op for vandet en svakt skraanende 30—50 meter bred terrasseflate, hvis forreste kant ligger 49,5 meter og øvre kant 51,4 meter over tangranden. Den ender bak til i en brat steilskrænt, dels fjeld dels løsmateriale. Det er tydelig, at dette markerer en længere stans av havet. Fra 60 meters høide begynder en skraanende, temmelig stor terrasseflate, hvis overflate er dækket av myr, der ialfald delvis hviler paa fast fjeld. Det danner en strandflate av mindst 800 9) pe 18 H. KALDHOL [1915 meters bredde. Den ender i 76,5 meters høide i en mægtig steil skrænt utgravet 1 fast fjeld. Paa et enkelt sted, som har været en dyp vik, naar terrassen en høide av 77,0 meter. — Steilskræn- tens høide er 30—40 meter, hvad der temmelig nær angir mæg- tigheten av det bortførte stenlag. Overlærer NuMMEDAL var sam- men med mig under maalingen paa Frei. 39. Visnes ved Kornstadfjorden. Her ligger øvre kant av festene terrasse 22 meter over tangranden. Der er utgravet en betydelig steilskrænt i senglacialt ler. Forreste kant av en stor terrasse ligger 35 meter. over tangranden og øvre kant av samme terrasse 1 en høide av 41,5 meter over tangr. Den marine grænse ligger antagelig 55—56 meter over tangranden. Det fremgaar av disse maalinger, at jeg opfatter den marine grænse som liggende adskillig høiere i det indre av Nordmørs- fjordene end det, som Rekstap har fundet. Mine maalinger f. eks. paa Ulvund er derimot temmelig nær overensstemmende med det, som KJERULF anfører i »Udsigt over det sydlige Norges geologi<. Det synes forøvrig at være en betydelig likhet i kurven for den marine grænse her og i Nordfjord. Stigningen er neppe ens gjennem hele fjorden, naar man forfølger en enkelt længere fjord. Men de utførte maalinger ligger ikke tilstrækkelig tæt til, at det i detalj er let at fastslaa med sikkerhet. Jeg hadde tænkt mig, at man i dette øiemed burde ta for sig 1 detalj ter- rasserne langs den lange Sundalsfjord. Dette staar endnu igjen. Tapestidens terrassetrin er her som ellers ikke altid saa let at bestemme med sikkerhet. Imidlertid maa jeg erklære mig enig med REKkSTAD 1, at dette trin her ligger temmelig høit. I det indre — i Surendalen og Lykkjebygden — i en høide av 55—56 meter, synkende utover til den ved Kristiansund ligger i ca. 25—26 meters høide. Isobaserne maa følgelig gaa en del anderledes, end det er fremstillet paa ReksTADS isobasekart. B. Terrassemaalinger i Romsdalen. Dette har indskrænkel sig til nogle mere tilfældige maalinger rundt Tresfjorden. 34. Ved bunden av Flatevaagen ligger gaarden Flate oppe paa en stor grusterrasse. Da her er flere rike skjælforekomster like ved, har jeg nivelleret op terrassen for at søke at fastsætte den marine grænse. Terrassens forreste kant ligger ca. 78 meter o. h. Den marine grænse omkring 86 meter. Ved brøndgravning fandtes følgende profil i noget over 83 meters høide: Øverst 0,2 meter matjord, derefter 0,3 meter rust- brun grus med tilrundede korn, derunder 0,6 meter fin sand, Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 18) tildels med smaafoldede lag. Derefter var gravet I meter i smaa- stenet laget strandgrus. Det kan ikke være tvil om, at havet har naadd herop. Den marine grænse, som REksTAD har sat til omkring 50—60 meter, ligger følgelig høiere; men saavidt jeg kunde forstaa maa den ligge omtrent i 86 meters høide. 35. Remmem. Terrasserne er her vel markeret i flere trin. De er for en stor del utgravet i en svær moræne, som er blit delvis omleiret av havet. Iste trin. Tapestidens terrasse er godt markeret i en høide av 20,7 meter. I 16 meters høide fandtes i en veiskjæring følgende profil. Dypest I meter stenet sand og grus. Derover 10 centi- meter sandblandet ler, saa 30 centimeter stenet grus og øverst 20 centimeter sandblandet muldjord. 2det trin er en liten terrasse, hvis øvre kant er 45 m. o. tangr. 3die trin er en stor terrasse, som strækker sig over hele Hel- land, Remmem og Salthammer. Forreste kant er 55 meter og øvre kant 56,6 meter over tangranden. 4de trin en liten terrasse, forreste kant 75,1 og øvre kant 78,s meter over tangranden. Ste trin. En liten terrasse utgravet i morænemalerialie. For- reste kant er 89,3 og øvre kant 93,0 meter over tangranden. Dette synes at være stedets marine grænse. 36. Stenødegaard. Tapestidens terrasse er 19,1 meter med forreste kant og 21,0 meter med øverste kant. Det er i det væsent- lige en erosionsterrasse i ældre lag (lerlag). 2det trin har for- reste kant i 56,1 meters høide, øvre kant i 63,2 meters høide og er en utpræget og vakker terrasseflate. En 5—6 meter høi steil- skrænt er utgravet i forreste kant av næste trin fra 63 meters høide og opover. I en høide av 86 meter sees i en skjæring lagdelt ler, hvor- over der ligger et 112 meter mægtig stenet lag, som enten maa opfattes som moræne eller ras; vistnok det første er det mest sandsynlige. Den marine grænse var vanskelig at fastsætte; det gir nærmest indtryk av, at her kan ha været is ved landets dypeste sænkning. 37. Skaarnæset—Kjelbotnen. Tapestidens terrasse har for- reste kant 14 meter og øverste 20 meter over tangranden. Dette er hovedsagelig en akumulasjonsterrasse oplagt av Skorgeelven. Fra øvre kant er der en 3 meters brytningskant utgravet i ældre terrasse. 2det trin. Forreste kant er 40,8 meter og øverste kant 59 meter over tangranden. Dette trin er vel markeret paa nordsiden av Skorgeelvens mægtige gruskegle. 3die trin ved husmandspladsen Skaarneshaug (forlatt) er for- 20 H. KALDHOL [1915 reste kant av gruskeglens flate top 81,5 meter over tangranden. Længere syd, hvor gruskeglen strækker sig mere øst, sees for- reste kant at være litt lavere. Dette terrassetrin danner en meget stor flate; dens øvre kant er 83,1 meter over tangranden. Herfra en liten steilskrænt til 4de trin, hvis forreste kant ligger 86,1 meter over tangranden. Øvre kant av terrassen er omtrent ved 98 meter over tangranden. KJERULF angir for pynten 275 fod, hvad der svarer til min maaling av 4de trins forkant. 38. Bjermeland. Ved Naustvolden er tapestidens terrasse i en høide av 20,5 meter — terrassens øvre kant. 2det trin. I en høide av 58,2 meter er forreste kant av en utstrakt terrasse, øvre kant ligger i en høide av 61,5 meter. odie trin. Forreste kant begynder i en høide av 72,8 meter. Herfra en sterkt skraanende terrasseflate, hvis øvre kant ligger 1 en høide av 93,7 meter. Terrassen er utgravet i en mægtig moræne, som stiger høit over øvre kant, der er markeret med en rand av store utvaskede stene. Synlige merker efter havets virksomhet kunde ikke spores til større høide her. Dette synes derfor ganske nær at betegne stedets marine grænse. 99. Eidhammer. Tapestidens terrassetrin har en høide av 21,0 .meter med øvre kant. Forreste kant av en skraanende terrasse ligger i en høide av 51,0 meter o. tangranden. Øvre kant av terrassen ligger i en høide av 60,5 meter. Terrassen støter her op til en brat fjeldknaus — uten nogen nærliggende elv. Terrasserne ved Tresfjordens bund kunde jeg ikke faa nivel- lert under mit besøk paagrund av en øienlidelse. 40. Paa Sætre er store terrasser, som jeg har opnivellert. Terrasserne fortsætles ogsaa nord for elven paa Daugstad. Jeg har nivellert dem paa Sætre iste trin. Forreste kant ligger 17,8 meler over tangranden. Herfra en stor skraanende terrasse, som utvilsomt er utarbeidet av elven. Terrassen ender ved en brat skrænt i en høide av 31,0 meter over tangranden. I denne høide sees et muldtak med flere vekslende lag av sand og torv. Ovenfor er en brat terrasseskrænt op til næste trin, hvis forreste kant ligger i en høide av 75 meter. Dette trin er en stor svakt skraanende lerrasseflate, hvis øvre kant ligger i en høide av 91,1 meter. Hitop har sjøen sikkert gaat; men jeg fandt det sandsynlig at den marine grænse laa ca. 10 meter høiere. Der hæver sig nemlig et litet trin over dette til en høide av 98,85 meter med forkanten og avsluttes ved en liten brytningskant i en høide av 103,06 meter over havet. Trinet findes bedst utpræget nær elven. Jeg fandt det mest sandsynlig at dette repræsenterte stedets marine grænse. Ne BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI DN 41. Gjermundnes. Fra sjøen strækker sig en skraanende flate opover til en høide av 20,5 meter, hvor der dels er en lagune- agtig forsænkning bak en vel markert strandvold der hviler paa fin sand, dels er der ogsaa utgravel en steilskrænt i denne høide. Dette er tapestidens strandlinje som ligger her. I en høide av 53—55 meter er der en utstrakt terrasseflate, delvis dannet av morænematerialie. Denne flate stiger langsomt opover til en svak brytningskant oppe ved Ulvestuen ved Jønnvikgroven, antagelig i samme høide som henimot den inderste elv — 59 meter. Der- over kommer en noget sterkere skraanende terrasse, som ved grustaket indenfor den indre elv ligger i en høide av 82 meter. aa dette sted bestaar materialiet av et grovt stenet, rundslitt grus. Ved »Jønnvikgroven< er der nedenfor vandkummen en tydelig steilskrænt utgravet av havet i en høide av ca. 86 meter. Om havet har gaat meget høiere er for tiden uvist. Urimelig er det dog ikke, at det kan ha gaat nogle meter op i steilskrænten ogsaa, saa den marine grænse. kan ligge over 90 meter høit. C. Terrasser paa Søndmør. Et par tilfældige terrassemaalinger er utført ogsaa her. Noget sikkert resultat vil vistnok ikke et par maalinger kunne gi med hensyn til spørsmaalet om den marine grænse; men et litet vink kan man vel faa. Det samme gjælder om tapestidens terrasse. Først naar et større antal maalinger foreligger, kan man vente at erholde mere detaljerte og sikre resultater. 42. Terrasser ved Langevaagen paa Suløen. Av hensyn til de talrike skjælforekomster paa Suløens nordside fandt jeg, det vilde være heldig at faa en maaling over strandlinjens belig- genhet under landets dypeste sænkning i senglacial og postglacial tid, hvorfor jeg nyttet et ophold paa en dags tid til at maale høiden av de vakre terrasser op for uldvarefabrikken. Samtidig bestem- tes ogsaa høiden paa endel før undersøkte skjælfindesteder, hvor jeg tidligere kun hadde anvendt en skjønsmæssig bestemmelse: Iste trin, tapestidens terrasse, ligger med øvre kant 15,35 meter over tangranden. 2det trin forreste kant ligger i en høide av 24,2 meter over tangranden. Derfra strækker sig en betydelig, svakt skraanende grusterrasse lil en høide av 28,2 meter over tangranden. ddie trin er av mindre utstrækning. Forreste kant ligger i en høide av 35,s meter over tangranden. 4de trin er ogsaa av liten utstrækning, det ligger i en høide av 48,0 meter med øvre rand. Merker efter havets virksomhet kunde ikke sees høiere paa det av mig undersøkte sted, hvorfor dette ialfald temmelig nær er stedets marine grænse. 22 H. KALDHOL [1915 43. Terrassemaalinger paa Stranden. Gaarden Skarbø ligger paa en terrasse. Ved husene er der grovt rullet strandgrus i en høide av 94,3 meter over tangranden. At sjøen har naadd hitop er sikkert. Herfra og opover til 156,35 meter gaar en skraa- nende noget stenet flate. Den ender i ovennævnte høide med en vel utpræget brylningskant i morænegrus. Jeg er tilbøielig til at opfatte det som en strandlinje; men da jeg kun hadde kort tid til min raadighet fik jeg ikke anledning til at grave, saa det kan ikke sies, hvad slags materialie der er i foranliggende flate. Paa Helsem skal være en lignende utpræget steilskrænt i høide med den paa Skarbø, saa det synes rimelig, at dette kan være stedets marine grænse. 44. Paa Sløgstad er en svær terrasse med mange trin, som blev opnivelleret paa nordsiden av kirkegaarden. [ste trin er en liten terrasse hvis forreste kant er 4,2 meter over tangranden. Øverste kant er 6,8 meter. 2det trin er en stor flate som paa det nærmeste korrespon- derer med en flate paa Qus. Forreste kant har en høide av 21,2 meter og øverste kant 24,0 meter. (Tapestidens terrasse?) 3die trin ved gaarden Støbakken forreste kant har en høide av 49,8 meter og øvre kant en høide av 52,6 meter over lang- randen. 5te trin er en lang, flat vel markeret avsats ved Bøen. Ter- rassen ligger i fri situation ut mot fjorden, hvorfor denne neppe er utgravet av elven. Forreste kant ligger i en høide av 69,7 meter over tangranden og øverste kant 70,9 meter over tangr. 6te trin er en overmaate smuk flate, hvor der er en kom- munal sports- og utstillingsplads. Forreste kant ligger 89,4 meter og selve den flate plads i en høide av 94,3 meter o. tangr. Ved Solbakken er øverste kant 1 en høide av 98,5 meter o. tangr. II. Nordmøres skjælforekomster. Nordmøre er fylkets nordligste fogderi. Det utmerker sig ved talrike, dype fjorde, som dels skjærer dypt ind 1 fjeld- massen, dels deler kysten op i et stort antal større og mindre øer. Betragter man disse fjorde nøiere og sammenfatter man heri ogsaa de dalgange, som straaler ut fra fjordene, finder man, at der er en sterk lovmæssig regel i fjordenes og dalenes ret- ning. Der er i virkeligheten to hinanden krydsende dalretninger, som danner grundtrækket i fogderiets orografi. Disse to retninger danner omtrent en ret vinkel med hverandre. De i gjennem- gaaende dypeste dale har retningen sso.—nnv.; men de grundere dale har retningen ono.—vsv. — Særlig disse sidste viser de Nr] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 29 tydelig tilrundede — bredt traugdannede — former, som er saa karakteristisk for istidens dalgange. Fjorden og dalførerne i vsv. retning følger paa det nærmeste gneisens strøgretning. Det tør derfor godt være mulig, at her oprindelig har været foldningsdale eller svakhetslinjer paa disse steder, men det er dog sikkert, at de senere er blit utdypet av isen, som under den store istid i et længere tidsrum har fulgt denne retning, og under sin avsmeltning har efterlatt sig store morænemasser paa flere av de eid, som skiller de enkelte tver- fjorde fra hinanden. De i nnv. gaaende dalganger overskjærer i de fleste tilfælder de førnævnte dale, som gaar mot vsv. I enkelte tilfælder kan de bøie av og følge de førnævnte, saa de er ikke fuldt saa regelmæssige i sit forløp. For endel er de sidste vistnok yngre — ialfald i anlæg. Men det er for- tiden vanskelig tilfredsstillende at forklare, hvorledes disse mæg- tige daldannelser har kunnet bryte igjennem de ældre modne længdedaler. De nordvestlig gaaende dalganger er ogsaa adskillig ældre end den store istid; men de er blit mindre paavirket av ismasserne, fordi isens bevægelsesretning efter alt at dømme i den største del av istiden har hat en retning som var lodret paa dem. Først under isens avsmeltningstid har den fulgt mere dalgangene i nnv.-lig retning. Derfor kan vi ogsaa finde ende- moræner, hvis retning er tvers over disse fjorde. Skjælførende avleiringer har vist sig at være over- ordentlig hyppige i fogderiets ytre strøk. Det er derfor kun et mindre antal av disse, jeg har hat tid til at undersøke nøiere. De hyppigste banker herute er Pecten-myalerets avleiringer. Men ogsaa postglaciale avleiringer er ganske almindelige. En stor del av de ældre avleiringer er skjælførende lerlag. At fastsætte avsætningstiden for disse er ikke altid saa liketil; men under arbeidets gang har det vist sig, at en hel del av dem utvilsomt er ældre, end man i almindelighet har villet anta om Pecten-mya- lagene. En større del av disse lag maa efter min opfatning være avsat under landets sænkning. Men at holde de enkelte perioders avsætninger ut fra hinanden har ikke været saa let, for det er de samme karakterformer, som har levet i bankerne her over el meget langt tidsrum. Det er mulig, som vi senere skal se, at dette forhold skyldes det store havs nærhet, men det kan og komme av, at isen ikke har naadd kysten i senglacialtid. Klimaet maa derfor ute ved kysten ha været et boreoarktisk klima i en stor del av denne tid. Jeg har derfor tat de ældste senglaciale avleiringer i de indre bygder i ét avsnit og de nogen- lunde tilsvarende lerlag i de ytre distrikter for sig i et andet avsnit. NO 1915 Derimot har jeg hittil i det store og hele ikke villet forsøke en nærmere gruppering efter avsætningstid. Ved en fuldstæn- digere undersøkelse vil dette maaske la sig bedre gjennemføre. Senglaciale avleiringer. I. Lerlag fra det midtre og indre fjordparti. Hertil hører blandt andre 2—3 av ReEksTaD undersøkte fore- komster, nemlig Slaattedalen ved Kvande, Storset og Stølsvas- elven i Tingvold. Den sidste findes nærmere omtalt nedenfor; men Slaattedalen kom jeg ikke til at besøke. Den findes beskrevet i »Den geologiske undersøgelses årbog< 1908, no. 6, pag. 5—6. Der er fundet 4 arter skjæl, nemlig: Leda pernula, Macoma calcaria, Nucula tenuis og Portlandia lentieula F. v. gibbosa SMITH. Ifølge nivellement skulde høiden være 105-—108 meter. Den marine grænse sætter ReksTaD til 116 meter. Men da maatte Portlandia lentieula ha levt paa 8 meters dyp. — Han antar derfor, at i det smale sund har der været en sterk tide- vandsstrøm, som har ført skallerne av denne art paa deres nu- værende plads. I og for sig kunde dette naturligvis være tænkelig; men det skulde dog noget til, at bølgedraget kunde faa nogen synderlig magt paa 40—50 meters dyp, som er det sædvanlige levested for Portlandia lenticula. Som jeg har omtalt under terrassemaalingerne, maa imidler- tid den marine grænse her søkes oppe i en høide, der ligger mindst 50 meter over skjælforekomsten, saa der behøves ingen transport for at forklare disse smaaformers nuværende findesteder. Hjelladalen ved Farvaagfjord. Omtrent 3 km. op fra gaarden Hjellen ved Gamlesætren (Hjella sæter) fandtes skjæl 95,0 meter over tangranden. Følgende profil fandtes her i en skjæring ved elven: Dypest fint ler uten skjæl. Derover fin sand, I meter mægtig, saa fulgte el 0,05 meter mægtig skjælførende lerlag; derover 2 meter fin sand, og øverst 2 meter grov grus. Fra det skjælførende lag blev dels paa stedet og dels i en medtat prøve fundet følgende arter: Cardium fasciatum Monn. (?). Et noget defekt eksemplar av en Cardium med bevaret laasdel og endel av skallet fremover synes temmelig sikkert at maa henføres til denne art. Macoma calcarea CHeEmN. er temmelig talrik i store ekspl. Boreochiton ruber Lowz (?). Et litt slitt eksemplar av en Chiton maa sikkert tilhøre denne art. ee GIN Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI Littorina rudis MATON. I eksemplar. Efter profilet at dømme maa denne skjælforekomst enten tilhøre den ældste del av stigningen eller maksimum av sænkningen. At der findes et litet lerlag i sanden behøver kun at tyde paa et tidsrum med mindre vandføring i elven. Den marine grænse bestemtes til at ligge 134,5 meter over tangranden ved den store endemoræne tæt vest for skjælforekomsten. Det skjælførende lerlag skulde efter forekomsten av Littorina rudis at dømme være avsat paa ganske grundt vand. Paa mindre end 20 meters dybde kan det dog neppe være avsat, da det er det mindste dyp Cardium fasciatum ifølge Frikr.c og GRIEG kan leye paa. Littorina rudis, som ifølge Sars kun findes paa 0-0 favnes dyp, er ifølge PosseLt & JENSEN fundet paa op til 30—50 meters dyp. Da differansen mellem banken og stedets marine grænse kun er 39 meter, kan det skjælførende lag være avsalt under den dypeste sænkning; men ogsaa saa sent som da landet hadde steget omtrent 20 meter. Det sidste tør vel være det sandsynligste ifølge profilet. Det synes rimelig, at det fine ler ved bunden av elven er avsat paa større dybde end de overliggende sandlag. Den foranliggende slore endemoræne er av betydelig slørre alder. Jeg skulde være tilbøielig til at tro, den kan stamme fra isens største utbredelse i den sidste istid. Under den ovenfor omtalte skjælbankes avsætning maa isen i hvert fald ha rykket et godt stykke lilbake; ti ingen av de fundne former kræver et høiarktisk klima, omend samtlige kan gaa temmelig langt nord. Tevik. Ved gaarden Tevik i Aure, fandtes ved det øvre bruk en del skjæl under opkastning av en stor hovedgrøft. Ved mit besøk paa Aure i sommeren 1912 fik jeg rede paa dette og under- kastede forekomsten en nærmere undersøkelse. Selve skjæl- forekomsten var nu gjenkastet; men jeg fandt nogle rester i gruset og leret paa grøften. Længere oppe var endnu blottet et profil i grøften; der var et myrlag, som gik omtrent til grøftens bund. Allerdypest var et noget stenfyldt sandler. Der hvor skjæl lene fandtes, var myrlaget noget mindre mæglig og grøftens dypeste parti noget mere lerartet, — næsten rent ler. Skjælfore- komsten ligger i en høide av 48,9 meter over tangranden. Følgende arter fandtes i den medtatte prøve: Astarte banksit Lracn. I defekt ekspl. Astarte elliptica Brown. 2 ekspl. Aæinus flexuosus Mont. 1 eksemplar. -Macoma calcarea CHrmn. Nogle faa eksemplar. Mya truncata Lin. Endel. En tykskallet varietet, 1. op til 75 mm. 26 | H. KALDHOL [1915 Saxicava pholadis Lin. 2 eksemplar. Boreochiton marmoreus FaABR. Endel led. Tectura rubella Farr. Nogle smaa eksemplar. Lepeta caeca Mört. Nogle faa eksemplar. Puncturella noachina Lin. Faatallig. (4 eksemplar). Mölleria costulata Mørr. 1 defekt eksemplar. Trichotropis borealis Brop. & Sow. 1 juv. eksemplar. Alvania castanella Dart. Sjelden (3 eksemplar). Bela pyramidalis Strøm. Sjelden (1 eksemplar). Bela bicarinata CovutH. Sjelden (1 eksemplar). Trophon clathratus Lin. 1 juv. eksemplar. Desuten nogle pigger av Echinus og smaa rester av balaner. Her er saaledes ialt fundet 16 arter sikkert bestemte skal- dækte mollusker. Av disse er 15 (93,7 %/0) arktiske og kun I (6,5 90) boreale art, nemlig Aæinus flexuosus, som har en vid utbredelse i de nordlige have. Banken kan ikke være avsat paa mindre dyp end omkring 10 meter. Sandsynligvis er avsætningsdybden en god del større, antagelig omkring 30—40 meter. Som før omtalt er her flere store terrasser. Der er saaledes ovenfor denne skjælforekomst en terrasse, hvis øvrekant er 69,5 meter, og et 3die trin hvis øvrekant er 85,0 meter. Trolig stam- mer skjælbanken fra avsætningen av et av disse trin. Rimeligst finder jeg det, at den kan stamme fra den tid terrassen ved 85 meter blev dannet. Den marine grænse er ikke sikkert be- stemt her; men ligger endel høiere end terrassen i 85 meters høide, antagelig i 100—110 meters høide. Banken kan derfor være avsat saa sent som ved 37—40 90 stigning; men tar man hensyn til dens utpræget kolde sammen- sælning, maa man helst anta en noget ældre avsætningstid, svarende til ca. 15 00 stigning, og det er der intet iveien for heller, idet samtlige arter kan gaa til betydelig større dybde end 20 meter. Det eneste der skulde peke paa en saavidt sen av- sætningslid som 37—40 00 er, at det er en forekomst, som ikke er synderlig dækket av yngre sedimentære lag. Var den meget ældre skulde man ha ventet, at den var begravet under yngre avleiringer. Men da den ligger over 1 km. fra nærmeste elv, kan der i et saa indelukket farvand godt tænkes at ha foregaat meget liten sedimentation. Todal i Fure. Fra det dyrkede omraade paa gaarden Todai gaar et ca. 6—7 km. langt dalføre i øst-nordøstlig retning. Dalføret er ved nogle lave bergknauser (ca. 10—15 m. høie) skilt fra det dalføre, hvori gaarden ligger. Ind gjennem denne sætredal er en hel del prægtige terras- Nr. 7) BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI Al ser; men jeg var saa uheldig at komme dit en rigtig » høiterredag< og da var det ganske raadløst at faa nogen med, som kunde holde nivellerstangen. Der fortaltes at være fundet skjæl helt til sætren ved Stengjetbrynet — antagelig i litt over 100 meters høide. Jeg var en tur indover til omtrent ?/3 av dalføret, hvor der skulde være fundet skjæl i 60—70 meters høide. Ved at grave her fandtes et seigt stenfrit blaaler — omtrent som arcaleret i Kristiania- dalen; men skjæl fandtes ikke. Det kan dog komme an paa, om der blev gravet dypt nok. Vel 1 km. nærmere gaarden — ved Lillesætren — fandtes et meget fint, seigt ler i elven. I en dyp kulp her saaes endel skjæl; men det var meget vanskelig at faa tak i noget, dels paa grund av dybden og dels fordi leret var saa seigt, at elven blev grumset og usigtbar, straks en rørte i bunden med spaden. Paa elvebunden saaes: Neptunea despecta LiN., Mya truncata LIN., Macoma calcarea CHEMN., samt Astarte elleptica Br., i smuldrende eksemplar. Kunde man faa i en noget større prøve av leret, vilde man vistnok kunne finde endel smaaformer ogsaa. Det er alt som taler for, at dette er en avsætning under landets sænkning. Rimeligvis omtrent fra det dypeste av sænkningen.! Rønningsmælen kaldes et melfald (mæl) ved elven i Todal. Stedet ligger 1'/2 km. op fra fjorden, og i en høide av ca. 3—4m.o. h. Dypest i elveleiet var et fint, seigt blaaler, hvori ikke fand- tes skjæl her. Derover en vel 3 dm. mægtig skjælbanke i ler. Dypest i det skjælførende lag er der en masse hele Pecten islandieus, Mya truncata etc. Derover er et lag, som væsentlig fører brudstykker og enkle skal. Over skjælbanken ligger ler og sand, hvis mæglighet var vanskelig at faa rede paa, da der øverst ligger et betydelig myrlag, som under utrasningen synes at ha glidd utover den stærke skraaning og nedover mot elven. Antagelig er mægtigheten av overliggende lag 10—20 meter. Kun en liten prøve fik jeg anledning til at medta herfra, hvori følgende arter er fundne: Anomia ephippium Lin. Almindelig. Pecten islandicus Mörr. Almindelig, h. 108 mm. lg. 104 mm. Leda minuta Mörtrt. Nogle faa. Gardium elegantulum Beck. Sjelden (2 ekspl.) Astarte banksit, Lracn. Sjelden (5 ekspl.) I Det ovenfor omtalte dalføre maatte være et usedvanlig heldig sted for et koloniseringsanlæg. Det er et ganske indelukket dalføre med en brat fjeldvæg, som spærrer for nordenvinden. Jorden har en dyp til- dels myrartet matjord, som hviler paa ler. — Her kunde ligge gaard ved gaard tvers over dalen, som er 4—600 meter bred. Her maatte kunne bli plads for 15—20 middels store bruk, naar alt blev opdyrket, og elven mulig blev litt reguleret. Nu tjener dalen næsten bare til havn. 28 H. KALDHOL 915 Astarte elliptica BR. Almindelig. Længde 51 mm. Aæinus flexuosus Mont. Almindelig. Macoma calcarea Chemn. I masser. Længde 57 mm. Mya truncata Lin. Nogle mindre ekspl. Saxicava pholadis Lin. Nogle faa. Lg. 57 mm., h. 19 mm. Boreochiton marmoreus FABR. Sjelden (1 led). Lepeta caeca Mört. Almindelig. I middelsstore ekspl. Puncturella noachina Lin. 3 middelsstore ekspl. Mölleria costulata Mørrt. Sjelden (1 ekspl.) Margarita cinerea CourtH. Nogle faa. Lunatia grönlandica Beck. Sjelden (1 middelsstort ekspl.) Lacuna divaricata FaABR. Nogle faa. Alvania castanella Daut. Nogle faa. Bela bicarinata Coutn. Nogle faa. Bela (sarsii?) 1 fragmentarisk ekspl. Trophon clathratus Lin. Sjelden (2 smaa ekspl.) Pyrene rosacea Gourp. Sjelden (1 ekspl.) Buccinum sp. (undatum?) 1 fragment. Neptunea despecta Lin. Sjelden. (Nogle brudst.) Desuten brudstykker av Balaner og av Echinodermer etc. [alt er der altsaa fundet 24 arter skaldækte mollusker for- uten balaner av disse er 22 arter sikkert bestemte nemlig 20 (90.9 %/0) arktiske og 2 (9.1 %) boreale arter. Banken maa for endel ialfald være avsat paa et dyp av mindst 30 meter, rimeligvis er partier av den endnu ældre. Her er ikke fundet nogen art, som betinger en mindre avsætnings- dybde; men der er flere ting, som tyder paa et dyp av 60—580 meter eller deromkring. Bankens faunistiske sammensælning tyder nemlig paa, at det er en gammel banke, om den end ligger lavt. Den art som skulde betinge den slørste dybde er Cardium elegantulum Brck. Ifølge FrikLE & GRIEG er den ikke kjendt levende fra mindre dyp end 30 meter, og den blev under Nordhavsekspeditionen kun truffet paa to stationer — paa et dyp av 150 meter. SARS angiver den fra Finmarken i størst mængde paa 60—100 meters dybde. Lacuna divaricata FaBr. som er den der kan gaa mindst dypt, er ifølge FrikLE & GRIEG fundet levende paa et dyp av 0—70 m. Ifølge Sars skulde den kun gaa ned til 20 m. dybde. Da de enkelte lag i banken ikke blev holdt ut ifra hin- anden, maa denne art enten stamme fra bankens yngste del eller ha levet paa større dyp end SARS angiver. Rodal ligger paa sydsiden av Vinjefjord. De store terrasser her er for det meste opbygget av ler. I disse lerterrasser fortalles at være Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 9) fundet skjæl paa et par høitliggende steder. Det høiestliggende av disse var i et ras, som kaldtes Lermælen. Den ligger omtrent 3 km. op fra fjorden inde i utmarken. Der er et meget stort ras, hvor der fandtes nogle faa rester av skjæl 10 meter under lerrassens overkant. Leret var saa haardtpakket, at det var uraad, at faa grave noget bare med en spade. Det kan hænde det bare skyldtes tørken (men det gjorde indtryk av at være omvandlet, saa det var haardt som mergelboller). Leret er ganske stenfrit. Skjællene fandtes ifølge nivellement i en høide av 90 meter over tangranden. Over lerraset avsluttedes et litet terrassetrin 1 en høide av 106,2 meter. Men den marine grænse ligger ad- skillig høiere. Paa et andet sted i dalen (nærmere sjøen) synes den marine grænse at ligge omtrent i 147 meters høide. Men sikker er ikke denne bestemmelse. Gaar vi ut fra en avsætningsdybde av 50 meter — og mindre kan man vel ikke regne, for et saa stivt ler som dette, skulde skjællene ha levet da strandlinjen laa i 120 meters høide. Om de derimot er avsat under sænkningen eller stigningen er for- tiden uavgjort. Jeg er mest tilbøielig at henføre denne avsæt- ning til sænkningen. — Her har været en mægtlig lerfylding tvers over hele dalen til en høide av over 100 meter. Heri har da elven senere skaaret sig ned et dypt leie. De arter som fandtes var: Mya truncata Lin. i smaa eksemplar. Macoma calcarea CreEMN. Brudstykker av meget store ekspl. At slutte noget nærmere om avsætningstiden av disse to arter lar sig ikke gjøre; heller ikke om dybden. Hvis man hadde hensigismæssige redskaper og god tid kunde det nok være, at man kunde finde endel andre arter, som nærmere kunde avgjøre avsætningstiden. Leret og formerne her har flere træk tilfælles med Yoldia- leret paa Langeland i Nordfjord. Længere nede i dalen i ca. 70 meters høide skulde være et andet findested for skjæl, hvor der efter opgivende skal være fundet Pecten islandieus. Denne forekomst fik jeg dog ikke anledning til at undersøke. Valsebotnen. Ved Smedhaugen er et seigt blaaler. Skjønsmæssig anslog jeg høiden til 80—90 meter. I dette ler fandtes 1 et litet lertak: Macoma calcarea CHEMN., et par fragment, og Mya truncata LIn., brudstykke av et litet tykskallet eksemplar. Da jeg ikke hadde tid til synderlig graving kan der maaske findes nogen flere arter; men nogen talrik fauna er der ikke. Den marine grænse fandtes 30 MENE H. KALDHOL [1915 her at ligge i 184,5 meters høide. Da leret vistnok er avsat paa mindst 30—40 meters dyp, skulde skjælforekomsten antages at skrive sig omtrent fra sænkningens maksimum. Henden. I steilskrænten av 6te terrassetrin fandtes som omtalt pag. 10 en skjælforekomst i en høide av 39 meter over tangranden. En bæk hadde skaaret sig et nok saa dypt leie i øvre kant av ter- rasseflaten paa > trin. I den steile skraaning mot bækkedalen var 1 den ovenfor liggende terrasse et seigt ler, hvori der fandtes en hel del skjæl; særlig optraadte Pecten islandicus i store masser og av betydelig størrelse. Det seige vandrike blaaler egnet sig litet til undersøkelse paa stedet. De nedenfor anførte arter stammer fra en liten medtat prøve. Antagelig vil her ved nøiere undersøkelse findes en hel del arter. De fundne er: Pecten islandiceus Mört. I masser, h. 102 mm., lg. 98 mm. Leda minuta Mört. Sjelden (2 ekspl.) Aæxinus flexuosus Monrt. Sjelden (2 ekspl.) Macoma calcarea CHEMN. Talrik, lg. 29 mm., h. 21 mm. Mya truncata Lin. Sparsom. Boreochiton marmoreus FaBr. Sjelden (1 led). Lepeta caeca Mörr. 2 ekspl., lg. 12 mm. br. 95 mm. Tectura rubella FaBr. Sparsom (8 ekspl.) Mölleria costulata Mört. Sjelden (2 ekspl.) Bela sp. (bicarinata Courn?) 1 brudstykke. Desuten pigger av Echinus etc. [alt 10 ar ter skaldækte mollusker hvorav 9 sikkert bestemte. Av disse maa 8 (87,5 90) regnes til arktiske og 1 (12,5 90) til boreale arter. Den marine grænse er her temmelig sikkert bestemt til 111,5 meter. Det fine ler, hvori skjællene ligger, kan neppe være av- sat paa mindre dyp end 30 meter, hellere noget større. Det er ikke utelukket, at denne skjælforekomst kan tilhøre sænkningen. Ti hvis banken fortsætter indover i samme retning, som den ligger i dagen, er den i randen av terrassen overleiet av 10 meter løsmaterialie. Og saa mægtige lag kan ikke være utskyllet bare i et kort tidsrum under stigningen i en indelukket fjord, hvor der ingen elv er. Tages sænkningen derimot med, er det let forklarlig, da havet har gravet en mægtig steilskrænt i den store endemoræne ved den marine grænse ner Den fundne fauna er den seder i Pecten-myaleret, en boreoarktisk fauna. Nærmest lignet denne banke det skjæl- førende ler ved Visnæs, Kornstadfjorden. Forøvrig er den ogsaa temmelig lik Rønningsmælen i Todal." Paa alle disse steder er de skjælførende lerlag dækket av nok saa mæglige lag av yngre 1 Se pag. 97 og 928. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 31 avleiringer. De to sidstnævnte steder ligger dog ved elvebredder, hvor løsmaterialiets transport kunde tilskrives elven. Betten. Ved Skaalvikfjorden ligger vakre terrasser omtrent hele veien baade paa øst- og vestsiden. Jeg stansede ved bunden av fjorden paa gaarden Betten, da der skulde være fundet skjæl. Det lyk- kedes ogsaa at faa rede paa et par findesteder. Det ene er i elven omtrent 1!/2 km. op fra fjorden. Bredderne staar der paa et sted sterkt i brudd. Her fandtes skjæl 21 meter over tang- randen. Fra elvebunden og opover staar ler, 2 meter mægtig. Dypest er det noget stenet; men længere oppe fint, seigt, skjælførende ler uten sten. Derover var 11/2 meter sand, øverst I meter grus og sten. Leret er overordentlig haardt, saa det var meget vanskelig at grave her. De fundne arter var derfor saadanne eksemplar som stak frem i dagen nær elven, blotlagt av vandet. Følgende arter fandtes: Portlandia lenticula FaBr. Nogle eksemplar, hvorav de fleste defekte. Astarte elliptica Br. 2 juvenile skal. Macoma calcarea CHEMN. Fragmenter av nogle faa ekspl. Littorina sp. Et fragment av sidste vinding av en Littorina fandtes fritliggende ved elven. Neptunea despecta Lin. Endel defekte, hvorav sidste vinding av et kjæmpestort eksemplar. Vindingen var 85 mm. lang og 80 mm. i diameter. Det hele eksemplar har derfor mindst hat en længde av 130—140 mm. Det fundne fragment av Littorina stammer sikkert fra den overliggende sand, saa det kan der neppe tas hensyn til, naar der er tale om alder eller avsætningsdybde for lerlaget. Med hensyn til avsætningsdybde, saa er det de to arter Port- landia lenticula og Neptunea despecta, som er de vigtigste. Den første er, som før nævnt, ikke funden levende paa mindre dyp end 40 meter og den sidste ikke paa mindre dyp end 20 meter. Ifølge G. 0. Sars er Neptunea despecta i Lofoten og Finmarken overordentlig hyppig paa 30—100 favners dyp. Det største fundne eksemplar der, naar en størrelse, som synes at være temmelig nøiagtg den, som mit største fragment maa ha halt. Arten maa ha fundet overordentlig heldige livsvilkaar under avsætningen av leret paa Betten. Det vilde derfor være urigtig at anta, at den har levet under bathymetriske forhold, som ligger paa grænsen av det, den kan leve under. Det er størst sandsynlighet for at anta en avsætningsdybde, Bo H. KALDHOL i ar Re som ligger over 50 meter. Strandlinjen skulde i tilfælde ligge mindst 70 meter høiere end nu. Den marine grænse er ikke opmaalt her; men er forøvrig temmelig grei oppe ved Rognskog. Den maa antagelig ligge i omtrent 115 meters høide. Banken skulde saaledes kunne være avsat mellem 60 0 av sænkningen eller 40 % av landets stigning. Men jeg finder det mest rimelig, at dette er en avsætning fra tiden før den dypeste sænkning. I en brønd 51,8 meter over tangranden — nær op under den nye chausse — var fundet skjæl; likeledes under gravning av en hustomt her; men paa begge steder var nu støpt beton over, saa de var utilgjængelige. Dybden var omtrent 112—2 meter under jordoverflaten. Efter beskrivelsen synes det at være et Mya-ler, som optræder her. Fasgaard I. Ved Aasgaard ligger to store moræner, hvorav den inderste i sin tid vistnok har avspærret dalen opover mot Bæle. En bæk har nu gjennemskaaret den. I en skjæring ved denne bæk utenfor morænen fandtes et seigt vandfyldt ler, som er meget fint i de øvre lag, mere sandagtig dypere. Det har en sterk tilbøielighet til at flyte utover, er et kvikler. I dette ler fandtes nogle skjæl under et kort besøk. Skjællene optraadte meget sparsomt i det øverste av blaaleret. Følgende arter fandtes her: Portlandia lentitula Farr. Nogle faa ekspl. Leda pernula Mört. Sjelden. Macoma calcarea CHEMN. Endel. Lunatia grönlandica Beck. Meget sjelden. Høiden over havet er 7,2 meter. Leret er avsal paa dypt vand. Høist rimelig tilhører det den begyndende stigning; men det er ikke utelukket, det kan tilhøre sænkningen. Leret er til- synelatende artsfattig, men det er saa bløtt og ubehagelig at arbeide med, at det tør være mulig, man ved en grundigere undersøkelse vilde kunne finde nogle flere arter. Nogen talrik fauna er der dog ikke. De faa arter, som er fundne, kan leve baade under høiarktiske og borearktiske forhold. Alle gaar til sydkysten av Norge. Portlandia lentieula skulde ifølge Sars ha sin sydgrænse ved midtre del av Norge. Ifølge FrieLe & GRIEG er den sparsom søndenfor Bodø; men er funden til kysten Nord-Afrika. Samtilige er fundne i de ældste senglaciale avleiringer hos os. Storset. Tr )rrer , 1 8 AT + *PAG C c 2, cd C g E Fra REkstaDs avhandling »lagttagelser fra terrasser og strand linjer i det vestlige Norge II< er der kjendt en forekomst nær gaarden Storset. Jeg besøkte Storset i 1913; der var ingen da, Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 55 som kjendte til Rekstads forekomst; men jeg fik rede paa, at der fandtes skjæl i den lille bæk, som rinder forbi husene paa den nordligste gaard ca. 100 m. n. for disse. Her fandtes ogsaa ganske rigtig skjæl 64,6 m. o. h. (nivellement). RekstTaD angir sin forekomst til 76—77 meters høide. Ved ovennævnte bæk var der øverst ca. 2 meter matjord og sand. Derunder et stenbundet lag paa vel '/> meters mæglig- het. I undre sone av dette lag fandtes skjæl, 1—2 dm. mægtig, i et smaastenet ler. Stenene gjorde indtryk av at være isskuret. Under skjællaget laa fint stenfrit ler, hvori ikke var fossiler. I den medtatte prøve fandtes følgende arter: Leda minuta Mörz. Sjelden. 1 ekspl. Portlandia lenticula Far. Endel. Astarte ellipticra Br. Endel. > Macoma calcarea CHEMN. Nogle defekte ekspl., I. 27 mm. Mya truncata Lin. Almindelig, lg. 57 mm., h. 48 mm, lg. 61 mm., h. 44 mm. etc. Alle ekspl. er tykskallede. Lepeta caeca Mörtr.' Endel, lg. 95 mm. Bela pyramidalis STrÖM. Et par fragment. Trophon clathratus Lin. Sjelden. Neptunea despecta Lin, Rester av et stort Mempler av denne art erholdtes av gaaardens eier, som hadde fundet det paa samme sted. Desuten nogle faa fragmenter av Balanus porcatus. Ialt saaledes 9 arter skalbærende mollusker, som er sikkert bestemte. Det er blot arktiske former; men med temmelig vid geografisk utbredelse. De lever alle utenfor kysten av Lofoten; men det er sydgrænsen for Bela pyramidalis. Nordover gaar samtlige til Karahavet. Den mindste dybde de optrær paa angis av FRIELE Og GRIEG til 20 meter for Neptunea despecta og 40 meter for Portlandia lenticula; forøvrig kan alle gaa dypere end differancen mellem findestedets høide og den marine grænse, ca. 60—65 meter. Vist- nok angir Lecur at Portlandia lentieula i Karahavet gaar op til 22 meter; men det maa vei være en sjeldenhet siden FRIELE og GRIEG 20 aar senere angir det mindste dyp til 40 meter. Da den her var en av de almindeligsie arter, maa dette tyde paa, at den har levet under heldige livsvilkaar. Avsætningsdybden kan derfor ikke sættes under 40 meter, snarere 50—60 meter. Det vil si, avsætningen maa stamme fra tiden omkring landets dypeste sænkning. Der maa i denne tid ha hersket et ganske arktisk klimat; ti leret, hvori skjællene ligger, er fuldt av større og mindre stener og sand, hvilket skulde tyde paa, at drivisen ikke kan ha været svært langt borte. 5 34 H. KALDHOL [1915 De arter! som RekstTaD anfører fra sin forekomst i 76—77 meters høide motsiger heller ikke disse slutninger. Han har ogsaa fundet bare arktiske former her. Rigtig høiarktiske arter er her dog ikke fundet, saa der ikke behøver at ha været koldere end i Finmarken i vore dage, omend mangelen paa boreale arter gjør det sandsynlig, at der har hersket en lavere temperatur. Elven fra Stølsvand i Tingvold. Herfra omtaler Rekstrap en skjælforekomst 1 79 meters høide. Jeg besøkte paa gjennemreise i Tingvold denne forekomst, hvis høide stemte fuldstændig overens med min maa- ling, nemlig 79,3 m. over tangranden. Skjælforekomsten synes at være av liten utstrækning og av liten mægtighet, kun 1—2 dm. Den ligger i et stenet ler — mulig kan stenene være tilført med elven. Under fandtes ler uten synlige skjæl. Over skjæl- laget var ca. 1 meter sand og grus. Følgende arter fandtes dels under utpluk paa stedet og dels i den medtatte prøve: Anomia ephippium Lin. Sjelden, 3—4 ekspl. Pecten islandicus Mört. Nogle faa fragmenter. Leda sp. (antagelig minuta). 1 fragment. Cardium elegantulum Beck. Sjelden — 3 enkle skal, længde 13 mm., høide 11 mm. Astarte elliplicra BR. Almindelig, længde 20 mm., høide 17 mm., længde 20 mm., høide 16 mm. etc. Aæinus flexuosus Monrt. — 1 fragment. Macoma calcarea CHEMN. Endel, lg. 21,5 mm., h. 16,5 mm.; men fragmenter av større. Mya truncata Lin. Almindelig som fragmenter og defekte eksemplar, alle tykskallede. Saæicava sp. (arctica?). 1 defekt ekspl. Boreochiton marmoreus FABR. Endel. Tectura rubella FaBR. Sjelden. 2 ekspl. Lepeta caeca Mörrt. Almindelig lg. 10 mm. Margarita cinerea CoutH. Sjelden. 1 ungt ekspl. Littorina obtusata Lin.? Et meget litet skal fragment av sidste vinding. | Bela pyramidalis STrøm. Sjelden. 2 ekspl. Bela sarsit VERRILL. Sjelden. 2 ekspl. Bela cancellata MiGn4. Sjelden, 1 defekt ungt ekspl. Bela bicarinata Cour. Sjelden. 2 ekspl. I Astarte elliptica Brown, Macoma calcarea CHEMN. I mængde, Mya truncata L baade den typiske form og var. uddevallensis i mængde. Leda pernula Mörr. og Lepeta caeca MöÖLL. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 3) Trophon clathratus Lin. Sjelden: 2 defekte ekspl. Desuten Balanus porcatus, endel defekte ekspl. ete. Foruten Balaner er her saaledes ialt fundet 19 arter skal- dækte mollusker, hvorav 16 er sikkert bestemte. Av disse er 14 (87,52) arktiske og ? (12,5 0/0) boreale arter). Samtlige arter kan gaa til større dybde end differansen (40 meter) mellem findestedets høide over havet og den marine grænse her, + 120 meter. Man behøver derfor bare at ta hensyn til den mindste dybde vedkommende art kan leve paa. Det er da Cardiunm elegantulum Beck, som av samtlige arter her kræver den største avsætningsdybde; idet den ifølge FrIELE OS GRIEG ikke er fundet levende paa mindre dyp end 30 meter. Ifølge G. O. Sars findes den i Finmarken fra 60 meter og nedover. Strandlinjen maa derfor under denne skjælbankes avsætning mindst ha lagt 110 meter lavere end nu, eller netop i høide med den utprægede strandlinje, som findes utgravet i fast fjeld paa begge sider av dalføret. Der er alt som taler for, at banken er avsat ved eller kort før landets dypeste sænkning. Brekke ved Gilvund. Fossens høide paa Brekke skal ifølge opgave fra gaardens eier være 96 meter over havet — fossens øvre kant. Tæt ovenfor fossen — ved husene paa Brekke — er der en stor terasse, hvori var en skjæring, saa man fik et godt ind- blik i terrassens bygning. Dypest var der grov sand, næsten grus, derover flere meter med meget fin sand. Øverst var der atter grus. Dette profil maa opfattes slik, at de dypeste lag er avsat paa grundt vand under sænkningen. Det fine næsten ler- artede parti i midten skriver sig fra sænkningens maksimum. Mens det øverste grus igjen er avsat paa grundt vand under den begyndende stigning. Et stykke ovenfor broen saaes skjæl paa elvebunden. Elven var nu meget stor og strid, saa det ikke vilde være tale om at gaa ut i den. Jeg kunde derfor kun se en art nemlig Mya truncata Lin. Men hvis man var der under heldige vandstands- forhold, skulde det nok kunne lykkes at faa fat paa en prøve herfra. Det er ikke tvil om, at de skjælførende lag her stammer fra tiden omkring eller kort efter sænkningens maksimum; en prøve vilde derfor ha betydelig interesse. I en veiskjæring paa Seljebø, nær Ulvund bro, blev der under veianlægget i 1906 fundet avtryk av skjæl. Disse er sik- kerlig fra samme iidsrum som de, der ligger i elven ovenfor fossen paa Brekke. 36 H. KALDHOL [1915 Den samlede molluskfauna fra disse banker i de indre distrikter er saaledes ikke meget rik, idet den kun omfatter 33 arter sikkert bestemte skalbærende mollusker; men ved en grundigere undersøkelse vil den vistnok kunne supleres endel, da prøverne fra de fleste av disse banker har været ganske smaa. Efter faunalisterne fra de forskjellige banker sees av foran- staaende, at følgende arter er fundne her: Anomia ephippinm Lin. Lepeta caeca MöLu. Pecten islandicus Mötr. Puncturella noachina Lin. Nucula tenuis Mont. (ReksTap).| Mölleria costulata Möru. Leda pernula Möru. Margarita cinerea COUTH. Leda minuta Möutr. Lunatia grönlandica Bkeca. Portlandia lenticula FABR. Trichotropis borealis BRon & Sow. Cardium elegantulum Brck. .| Littorina rudis MATON. Cardium fasciatum Mont. Lacuna divaricata FABR. Astarte banksit LeacH. Alvania castanella Datr. Astarte elliptica Br. Bela pyramidalis STRÖM. Aæinus flexuosus MONT. Bela sarsit VERRILL. Macoma calcarea CHEMN. Bela cancellata MIcGH. Mya truncata Lin. Bela bicarinalta COUTH. Saxicava pholadis LIN. Trophon clathratus Lin. Saxicava arctica Lin. Pyrene rosacea GOULD. Boreochiton marmoreus FABR. | Buccinum sp. Tectura rubella, FABR. Neptunea despecta Lin. Som allerede fremhævet under enkelte av forekomsterne er dette en arktisk eller rettere en boreoarktisk fauna. Flere av arterne har sin sydgrænse ved Tromsø—Lofoten, men alle kan gaa nordover til Murmankysten!. Klimaet maa derfor nærmest ha været lik Øst-Finmarkens eller Murmanhalvøens i vore dage. Fra Nordfjord har jeg paavist, at isranden maa ha gjort et fremstøt under maximum av sænkningen eller kort efter.” For- holdene her inde i midtre del av Surendals- og Vinjefjorden m. m. motbeviser ikke dette tvertimot. Her har hersket et meget koldt klimat, idet kun tre haardføre boreale arter er fundet, hvorav den ene, Aæinus flexuosus, er nærmest circumpolar. Den findes paa Øst og Vest-Grønland, Spitsbergen, Novaja Zemlia, l Bela sarsii er vistnok endnu ikke fundet andre steder i Europa end ved Tromsø; men baade ved Grønland og Nyfoundlandsbankerne. — Det synes derfor rimelig den vil findes ved Murmankysten ogsaa. Det tør forresten være spørsmaal, om den kan holdes ut fra Bela impressa BECk. ” I Kristianiafeltet og Trondhjemsfeltet er det samme tilfældet kort | efter sænkningens maximum ifølge Øyens undersøkelser. | Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI | DD Karahavet, Beringshavet etc. Littorina rudis MaToON er ogsaa circumpolar. Derimot er Anomia ephippium Lin. ikke funden længere nord end i Hvitehavet. Den er forøvrig kun funden i en eneste av disse forekomster, nemlig ved elven fra Stølsvand i 3—4 eksemplar. Den optrær som fossil allerede i yoldia-leret paa Vindenes. KortperuP har for denne forekomst antat en avsætning under forhold, som i Hvitehavet 1 vore dage. Da der paa disse fore- komster i Nordmør hittil ikke er fundet Portlandia arctica, synes dette at maatte betinge et noget varmere klimat end Hvitehavets, eller en temperatur som i Hvitehavets varme strøk: paa mindre end 40 meters dybde. Som tidligere omtalt er flere av disse banker avsat paa mindst 40 meters dyp, derfor maa temperatu- ren ha været noget mildere end i Hvitehavet. Der er imidlertid et andet moment, som ogsaa maa tages i betragtning, nemlig den tydelige strandlinjedannelse, som findes paa omhandlede strøk av Surendals- og Sundalsfjorden. Av KNuUrT- SEN er paa Grønland strandlinjedannelse sat i forbindelse med frysning av havet og dannelse av isfot ved strandbredden, hvor- ved blokker vilde løsrives og bortføres. I indelukkede fjorde synes dette at kunne være en meget rimelig forklaringsgrund for strandlinjedannelsen; ti bølgedraget maa her ha været for svakt til, at der skulde kunne bli nogen synderlig graving i de haarde bergarter, som findes her. Hvor isranden har lagt under dette tidsrum, er ikke ganske sikkert bestemt endnu; men det er meget som taler for, at de tydelige moræner ved Rakanes i Todalsfjorden, ved Glærum i Surendalsfjorden og den indre morænerække ved Aasgaardfjord — ved Aasgaard og Snekvik —Hamnes — maa kunne svare til dette tidsrum. Det er for- øvrig ikke avgjort, at isen i Bøfjord og Hamnesfjord endog kan ha naadd utover til Bø—Solem. For tiden finder jeg det indre trin er det mest sandsynlige. Avstanden fra isranden til fore- komsten ved Kvande vilde da bli ca. 12 km., til Storset 19 km. og til Stølsvand ca. 24 km. Ved Stølsvand er ogsaa fundet den relativt varmeste fauna i disse tre forekomster. De ved Kvande fundne arter kan alle leve like ved en isbræ. En støtte for oven- nævnte antagelse har man i den kjendsgjerning, at de øverste terrasser indenfor denne grænse enten mangler eller er ganske smaa. Bræerne har under dette avsnit været mindre jøkler efter dalførerne, saa de mellemliggende høidedrag har været isfrie. Banken ved Brekke ligger ved den grænse, som her er antat at markere israndens beliggenhet under avsætningen av de ældste banker. Denne banke kan derfor mulig være litt yngre end de andre; men sikkert er det ikke. Terrassen op for Brekke er 38 H. KALDHOL [1915 rimeligvis avleiret umiddelbart foran bræranden, og da skulde Skjelbanken ogsaa ligge utenfor bræens daværende beliggenhet. Saalænge der ikke foreligger nøiere undersøkelse av faunaen ved Brække, synes det at være rimeligst at henføre den til tiden ved eller litt før sænkningens maksimum. Banken ved Aasgaard ligger ogsaa like foran den moræne, som mulig danner grænsen for bræranden der ved sænkningens maksimum. 2. Ældre skjælførende lerlag fra kysttrakterne. Jeg har for det meste ordnet forekomsterne efter den geogra- fiske utbredelse, idet jeg har begyndt fra den nordre del av fog deriet og gaat sydover. Der er følgelig ikke tat hensyn til avsætningstid under denne inddeling. Forøvrig er dette ogsaa vanskelig med krav paa nogen sikkerhet, da avsætningsdybden neppe kan fastsættes med større nøiagtighet end 10—20 meters differance, og for de fleste bankers kommende ligger høideforskjellen indenfor dette tal. Av faunalisterne vil det fremgaa, at endel av de lavtliggende forekomster, som man mulig skulde tro var av yngre dato, er blandingsforekomster. Det er gamle senglaciale avsætninger, hvor der under landets stigning er blit indblandet en yngre, ofte en postglacial fauna. Hvor bankerne har lagt beskyttet, vil man saa nogenlunde kunne holde de forskjellige lag fra hin- anden. Men: ofte vil det være slik, at leret i den postglaciale banke er dannet ved utskylning av ældre senglaciale banker. Den fauna disse indholdt, vil derfor bli blandet ganske homo- gent med den dalevende (postglaciale) fauna. Rigtignok har jeg tat de fleste saadanne banker i en egen gruppe; men nogle faa er tat med blandt de postglaciale banker av saadanne, hvor tilblandingen av ældre former er mindre og lettere at holde ut fra den postglaciale fauna. Israndens beliggenhet her under det til Ratiden svarende tidsrumd er ikke helt fastslaat endnu; ti Yoldia-lerets avleiringer er intet sted paatruffet i de av mig bereiste strøk. Portlandia arctica er paa Nordmør hittil vistnok kun funden av NUMMEDAL (langt) oppe i Sundalen (se ogsaa Å. HELLAND, Jordbunden i xomsdals amt Iste del). Jeg maa indtil videre ialfald anta, at dette er det yngre Yoldia-ler avsat ved eller kort efter sænknin- gens maksimum. Det ældre Yoldia-ler maa derfor kunne ventes at findes nærmere ut mot kysten. | Jeg har tænkt mig muligheten av, at de meer moræner i Hjelladalen paa Henden. Ale. og Strømsneset maa kunne paralelliseres med Østlandets raer. Ved dypgravning paa ut- siden av disse moræner skulde man da vente at finde Yoldia- Nri 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 39 lerets fauna. Hvis de fremtidige undersøkelser skulde vise, at Sundalens Yoldia-ler mot formodning er det ældre Yoldia-ler; maa ovenfor nævnte mægitige moræner tilhøre et længere stans fra den store istids avsmeltning. Men fortiden er jeg mest til- bøielig til at henføre dannelsen av disse moræner til Ratiden. Ulfsnes ved Dromnessundet. Foruten den senere i boken omtalte post- glaciale banke fandtes her ogsaa en ganske betydelig avleiring av senglacial alder. Forekomsten er i bunden av en tømret brønd 24,9 meter over tangranden. I denne høide er et seigt blaaler, hvori findes en kolossal masse skjæl. Særlig var Pecten islandicus Mörtr. til- stede i saa store masser og svære eksemplar, at det var temme- lig vanskelig at faa spaden igjennem. Desuten var Macoma calcarea CHEMN. almindelig og stor. Mya truncala LIN., Saxi- cava pholadis Lin. og Astarte elliptica Br. fandtes ogsaa almin- delig. Skjællaget syntes kun at være et par fot dypt. Dog kunde ikke de øverste 2 meter sees, da brønden var tømret. Men skjællaget var i hvert fald ikke mere end !/2 meter dypere end tømringen. Jeg tok med en kasse fra denne forekomst, og denne prøve ekspedertes til Kristiansund. Den er ikke senere blit fundet lilrette, saa jeg desværre ikke kan gi nærmere underretning om sammensætningen av banken. Det er mulig det er det samme Mya-ler som fandtes i grøfte- opkast i en høide av 8,2 meter; temmelig nær den senere om- talte Tapes-banke. Fra denne forekomst av Mya-ler blev ikke tat nogen prøve. Disse to forekomster av senglacialt ler maa være avsat paa nok saa stort dyp, for leret var meget seigt og fint blaaler. — Om det derimot skriver sig fra sænkningen eller stigningen er endnu uavgjort; men jeg er foreløbig tilbøielig at henføre det til det førstnævnte tidsrum. Gridsvaag. Fra en angivelig høide av over 30 meter medbragte agronom GRIDSVAAG en liten skjælprøve, der væsentlig bestod av skjæl sammenkittet med ler. Det kan være et skjælførende ler at dømme efter prøven. Følgende arter fandtes heri: Pecten islandiceus Mörr.. Kun smaa hele eksemplarer; men brudstykker av store. Mytilus modiolus Lin. Faa hele eksemplar; men hovedmas- sen av prøven bestod av smulder av Mytilus. 40 h. H. KALDHOL Crenella decussata Mont. Endel. Astarte bankstt LracH. Almindelig, lg. 15 mm. Astarte ellipticra Mont. Endel, lg. 22 mm., h. 16 mm. etc. Astarte borealis CuEmN. Sjelden. 1 ekspl., 19.24 mm., h. 21 mm. Aæxinus flexuosus MonrTt. Sjelden. Macoma calcarea CHEMN. Nogle ekspl. lg. 20 mm. Mya truncata Lin. oftest var. Uddevallensis. Alm., 1g. 64 mm., 53 mm. etc. Saxicava pholadis Lin. Almindelig, lg. 43 mm. Saæicava arctica Lin. Nogle faa. Boreochiton ruber Lowe. Sjelden. Boreochiton marmoreus FABR. Almindelig, store led. Tectura rubella FABR. Almindelig lg. 13 mm. Puncturella noachina Lin. Sjelden. Mølleria costulata Mørr.. Almindelig. Margarita helictina FaBr. Sjelden. Margarita grønlandica CHEMN. Almindelig i smaa ekspl. Amauropsis islandica GmeL. 1 ekspl., lg. 30 mm. Trichotropis borealis Brob. & Sow. Sjelden. 1 juv. ekspl. Littorina palliata Say. Sj. 1 juv. ekspl. Lacuna divaricata FABR. Sjelden. OQnoba aculeus Gourp. Almindelig. Qnoba proxima ALDER. Sjelden. Cingula castanea Mørr. Endel. Alvania castanella Dart. Sjelden (4 ekspl.. Rissoa interrupta Ab. Sjelden (1 ekspl.). Trophon clathratus STrøm. Nogle faa — smaa ekspl. Ialt 28 sikkert bestemte skaldækte mollusker, hvorav 23 (82,1 %/0) arktiske og 5 (17,9 %) boreale arter. Banken maa være avsat under stigningens begyndelse. Men da høiden over havet er usikker, kan dens alder fortiden ikke nøiere bestemmes. Gullstein. Paa nordsiden av Tustern, nær dampskipsstoppestedet Gull- stein, findes en meget interessant skjælforekomst. Man gaar fra stoppestedet over en liten høiderygg og over et litet dalføre, hvor- gjennem Gullsteinbækken rinder. Ved utløpet av denne ligger fore- komsten i ler eller lerblandet sand 1—1,30 meter over tangranden. Følgende arter fandtes dels paa stedet og dels i den medtagne prøve: Pecten islandicus Mörrt. Sjelden, brudstykker. Mytilus sp. Et par brudstykker. Leda pernula Mörtc. Almindelig, lg. 21 mm. Leda minuta Mörc. Endel. Portlandia lenticula FABR. Endel. Cardium elegantulum Beck. Nogle faa middelsstore ekspl. Nr BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 41 Cardium fasciatum Monr.(?). Et par brudstykker. Cyprina islandica Lin. Meget sjelden (1 brudst.). Astarte ellipticra Br. Meget sjelden (1 ungt ekspl.). Aæinus flexuosus Mont. Endel. Macoma calcarea CHEMN. Almindelig, lg. 27 mm. Thracia truncata BRown. Nogle faa ekspl. Mya truncata Lin. Nogle faa ekspl., lg. 42 mm. Panopæa norvegica SPENGL. Sjelden, lg. 67 mm., h. 45 mm.,, lg. 72 mm., h. 42 mm. etc. Den fandtes med hele og sammen- klappede skal. Saxicava arctica Lin. Sjelden, 1g. 20 mm. Lepela caeca Mört. Sjelden, lg. 12 mm. Margarita cinerea CoutH. Sjelden og smaa ekspl. Velutina lævigata Penn. 2 smaa ekspl. Lunatia grönlandica Beck. Sjelden (1 ekspl.). Natica affinis GmeEL. 3 ekspl. Trichotropis borealis Brop. & Sow. Sjelden, 2 smaa ekspl. Lacuna divaricata FaBr. Nogle ekspl. Onoba striata Mont. 1 ekspl. Bela pyramidalis STrøm. 2 ekspl. Bela sarsii VErriLL. Nogle faa. (6 ekspl.. Bela assimilis G. O. Sars. 2 ekspl. Bela exarata Mørr. Almindelig. Bela trevelyjana Turt. Nogle faa. (4 ekspl.). Bela bicarinata Cour. f. t. & var. violacea MIGH. og lævior SARS. Trophon clathratus Lin. & var. gunneri. 5 ekspl., 1g. 26 mm. Neptunea despecta Lin. 1 fragment. Cylichna alba Brown. Sjelden. Desuten Balanus sp. sjelden, foraminiferer etc. Ialt er her saaledes fundet 32 arter, derav 30 sikkert bestemte, av disse er 26 (83,9 0) arktiske og 5 nemlig ogsaa Mytilus sp. (16,1 9) boreale arter. Noget av det mest interessante ved denne skjælbanke er forekomsten av Panopæa norvegica sammen med et rent arktisk til boreoarktisk faunaelement. Fra Kristianiatrakten vet vi, at Panopæa norvegica er funden i det ældre Arcaler og yngre Arcaler; men saa er der en stor lacune i de mellemliggende avleiringer — idet den første gjen- findes i isocardialerets avleiringer, hvor den er fundet paa adskil- lige steder bl. a. her paa Nordmøre, i Surendalen, paa Skei og Grimsmo av REKSTAD. Det som i denne forbindelse har mest interesse er dens fore- komst i Arcaleret. Ved at sammenligne Arcalerels sammensæt ning med ovennævnte skjælforekomst viser det sig, al det ældre Arcaler har en betydelig koldere sammensætning, mens det 42 AR H. KALDHOL [1915 midlere Arcaler og ældre. Portlandialer ifølge BRØGGERS tabeller har en sammensætning som kommer nær ovenstaaende, nemlig 3/6 (83,5 %0) arktiske og '/e (16,7 "/0) boreale. Den fremfundne fauna omfattede der imidlertid kun 12 arter. I det yngre Arca- ler, hvor Panopæa norvegica ogsaa er fundet, er et procentvis betydelig større antal boreale arter nemlig henved 50 90. Man skulde vente, at paa en saa lavtliggende forekomst skulde der ogsaa findes postglaciale former, saadanne fandtes imidlertid ikke paa det av mig undersøkte felt. Dette viser, at det er en meget gammel dypvandsforekomst. Det sees ogsaa av den foreliggende artsliste, at den kun indeholder dyr, som kan gaa til betydelig dybde. Den bathymetriske utbredelse er saaledes ifølge FrieLe & GRIEG for Ponopæa norvegica fra 50—600 meter. GCardium ele- gantulum 30—500 meter. Bela assimilis 20—400 meter. (80 m. G. O. SARS). Bela exarata 20—2500 meter etc. Banken maa derfor stamme fra den dypeste sænkning eller tiden umiddelbart foran, idet den marine grænse fandtes at ligge 1 en høide av omkring 90 meter. Som omtalt pag. 11 var der en strandlinje i en høide av noget over 84 meter, idet dens øvre grænse var skjult av en svær nedraset ur. En hav- dannet hule laa med sin bund 90,7 meter over havet. Ifald denne stammer fra den senglaciale tid, hvad jeg anser for over- veiende sandsynlig, maa dette omtrent bli den marine grænse. Undersøker vi nu de absolute ytergrænser for de sænknings- eller stigningsforhold, som vilde bringe denne skjælforekomst paa det mindste dyp, hvor Panopæa er fundet, viser det sig at svare til 57 0 av den totale sænkning, hvad, der altsaa maatte bli bankens størst mulige alder. Men paa den anden side kan den ogsaa være saa ung, som da 43 "/0 av sligningen var til- endebragt. Ifølse BRØGGER skulde det ældre Arcaler svare til en sænk- ning av 60—75 0. Det midlere Arcaler ved Kristiania av x— 90 % og det yngre Arcaler fra x—95 00 av sænkningen. Der er kun en eneste art som ikke kan gaa saa dypt som 90 meter, stedets marine grænse, nemlig Lacuna divaricata FABR. Ifølge FriELE & GRIEG (Norsk Nordhavsexpedition XXVIII Mol lusca III) skal dens bathymetriske utbredelse være 0—70 meter. Der maatte følgelig ha manglet 20 meter (22 /0) paa sænknin- gens maksimum under lerlagenes avsætning, naar vi gaar ut fra en marin grænse paa 90 meter. Banken kan altsaa være avsat paa et tidsrum mellem 57—78 9 av sænkningen eller 22—435 "/0 av stigningen. Det er dog mest rimelig at henføre denne forekomst til sænkningen; ti saa langt ute mot havet vil det være stor sand- Nr: 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 43 synlighet for, at der har hersket et noget varmere klimat under ca. 30 0 stigning end ovenstaaende faunaliste viser. Jeg skulde tro at dette er en samtidig dannelse med Kristianiafellets mid- lere Arcaler og ældre Portlandialer, idet baade stigningsprocent og særlig faunaens sammensælning taler for dette. Over det skjælførende lerlag paa Gullstein ligger vel en me- ter sandblandet ler og sand uten skjæl. Tæt ved ovenfor beskrevne skjælforekomst var der ved stran- den opkastet en kolossal mængde skjæl. Særlig Cardium edule Lin. dannede en fuldstændig strandvold av betydelig mæglighet. Sammen med de recente former fandtes der en mængde sub- fossile skal av senglaciale og postglaciale arter. Her fandtes saaledes mange eksemplarer av Panopæa norvegica SPENCL. sam- men med kjæmpemæssige skal av Vola maxima Lin., Lutraria elliptica Lamk. etc. Den sidste som var særlig talrik fandtes i svære eksemplarer. Jeg tok med et halvt skal, som viste sig at være 148 mm. langt og 83 mm. bredt. Forekomster som denne stranddannelse viser, hvor let for- mer fra forskjellige tidsperioder under visse forhold kan sam- menblandes paa en saadan maate, at man kan være fristet til at anta dem for samtidige avsætninger. Jeg for min part finder det overveiende sandsynlig, at de fleste eksemplarer av Panopæa norvegica fra postglaciale findesteder stammer fra utskylning av ældre — senglaciale — lag. Tapes-tidens hav paa de nu tør- lagte steder har kun undtakelsesvis naadd en dybde, som denne art trænger for at leve. SARS angiver saaledes ikke mindre end 100 meter, som det mindste dyp Panopæa norvegica lever paa. Naar den fra Kristianiafeltet saaledes anføres fra postglaciale banker (t. eks. Aamdalsstrand og nedenfor Ravnsborg), hvor avsætningsdybden maa ligge mellem 10—3835 meter, saa er det ikke tvisomt, at de er indkommet ved utskvlning fra senglacialt ler. Vanskeligere kan det være at avgjøre, hvor de postglaciale lag kan ha hat en avsætningsdybde paa omkring 50 meter, da kan begge opfatninger forsvares, og der tør den ogsaa virkelig ha levet i postglacial tid. Søndre Reinsvik. Her er en skjælforekomst i ler 13,2 meter over havet. Det gir indtryk av, at den enten er utglidd eller sterkt omleiret. Den ligger i en bakkeheldning, saa den meget vel kan ha flytt endel nedover. Fortiden var det vanskelig uten ved et omfattende grav- ningsarbeide at faa nærmere rede paa den. Overlærer NUMMEDAL, som først fandt denne forekomst hadde her fundet et vakkert eksemplar av Sipho latericeus. Av gaardens eier erholdt jeg el stort smukt eksemplar av Neptunea despecta, som forøvrig ogsaa NN Å H KALDHOL: (1915 fandtes i fragmentariske ekspl. i det av mig medbragte materi- alie.. Følgende arter fandtes heri: AÅnomia ephippium Lin. i diverse varieteter. I mængde, lg. op til 24 mm. Pecten islandicus Mörr. Almindelig, alle større ekspl. er defekte. Mytilus modiolus Lin. Nogle ekspl., lg. 73 mm., h. 43 mm. Men fragmenter av større. Modiolaria corrugata StTiMPS. I juvenilt ekspl. Leda minuta Mört. Endel ekspl. (17) op til 12 mm. længde. Leda pernula Mörr. 1 ekspl. 12 mm. langt. Gardinm elegantulum Beck. Endel ekspl., længde op til 9 mm. Astarte banksit Lrack. Sjelden, lg. 1872 mm., høide 1712 mm. Astarte ellipticra Mont. Almindelig længde 33 mm., h. 24 mm. Aæinus flexuosa Mont. Nogle faa. (8 ekspl.). Macoma calcarea CHEMN. Alm., Ig. 32 mm., høide 25 mm. Mya truncata Lin. Alm., lg. 70 mm. Saxicava pholadis Lin. Alm., lg. 44 mm., h. 22 mm. Boreochiton marmoreus FABR. Sjelden, 3 led som vistnok alle tilhører denne art. Tectura rubella FaBr. 2 smaa ekspl. Lepeta caeca Mörr. Endel, lg. 1112 mm. Puncturella noachina. Endel, længde 9,5 mm., bredde 7 mm., høide 5 mm. Mölleria costulata, Mørr. 1 ekspl. Margarita grönlandica CHeMNn. Endel. Margarita cinerea CourH. Nogle ekspl. (ca. 10), diam. S mm,, pe Pmm. Velutina lævigata Penn. 2 ekspl. Det ene er et stort smukt ekspl., lg. 1612 mm., det andet et fragment. Lunatia grönlandica Beck. Nogle fragment av store eksemplar, Nalica affinis GuktL. 1 ekspl. Tricotropis borealis Brop & Sow. 2 ekspl. Største litt defekt, Ø2mm Al Lacuna divaricata Farr. Nogle ekspl. Onoba proxima ALDER. I ekspl. Saavidt jeg kan se maa nær- værende form henføres lil denne art. Den adskiller sig betydelig fra O. aculeus Goutp hvortil flere forfattere henfører O. proæima. Farven er rent hvit og den har et sterkt glinsende skal. Spiral- linjerne er kun synlige paa sidste vinding, hvorfor den minder ikke litet om 0. pitrea, men foruten ved spiralstriperne paa sidste vinding adskiller den sig ogsaa ved sin solidere skal. Saavidt jeg kan se, maa dette være en god art. Gingula castanea Møtt. 1 litet eksempl. Bela sarsii VErRRILL. Nogle (6) ekspl., lg. 101/2 mm. Bela sp. (antagelig Pingelii Becx) et fragment. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 45 Bela exarata Mørr. Nogle (7) ekspl. Bela deccussata Courn. 2 defekte ekspl. Pyrene rosacea Govr.p. Sjelden (3 ekspl.), lg. 812 mm. Et fragment av en Gastropod — størstedelen av sidste vinding synes nærmest enten at maa henføres til Raphitoma amoena G. O. Sars eller muligens en Pyrene. Den har — omend noget mindre fremtrædende — lignende fjerntstaaende listeformige spi- ralringe som paa R. amoena. Formen er fremmed for mig; men stykkets fragmentariske karakter tillater ingen nærmere beskrivelse. Neptunea despecta Lin. Sjelden. Et næsten helt eksemplar, 120 mm. langt med 75 mm. diameter, erholdtes av gaardens eier. — Eksemplaret tilhører nærmest hovedformen. Desuten fandtes brudstykker av 3—4 andre eksemplarer. Buccinum undatum, Lan. 1 litet 21 mm. langt eksemplar av en sterkt foldet varietet, diameter 11 mm. Der fandtes ogsaa brudstykke av et større eksemplar. Desuten fandtes Balanus porcatus i mængde, likeledes brud- stykker av Echinodermer, Kalkalger ete. Ialt 34 sikkert bestemte arter skalbærende mollusker, hvorav 28 (82,4 */o0) arktiske og 6 (17,5 %) boreale arter. Banken maa være avsat paa mindst 30 meters dyp (cfr. Car- dium elegantulum), snarest maa vel dyben antages at være 40 —50 meter. Da banken kun er dækket av litet mægtige lag, kan den muligvis være avsat efter at landet har begyndt at stige. Efter foranstaaende skulde den da rimeligvis være avsat under en stigning av 12—32 meter (16—43 0); ti den marine grænse er her temmelig nøiagtig 75—76 m. o. tangr. Men fauni- stisk seet tør den likesaa let være avsat i slutten av sænkningen. Bankens fauna er ikke tilstrækkelig kjendt gjennem oven- staaende liste; men jeg har ikke senere hat anledning til at foreta nye indsamlinger. Bækken øst for Reinsvand. Her fandtes skjæl ved en liten bæk, som rinder sammen med elven fra Reinsvand. Der er en ganske betydelig skjælforekomst i en høide av 23,5 meter. Profilet var følgende: Øverst 0,5 m. sand, derunder 0,2 m. skjæller med en masse skjæl, hvorefter var blottet 0,2 m. fint ler uten synlige skjæl. Da skjællaget steg til større høide op fra bækkeleiet, saa hadde det enten større mægtighet der eller ligger i skraastilling. Skjælforekomsten er som nedenfor anførte fossilliste viser en ægte Pecten-mya banke, hvor særlig Pecten islandicus optraadte i svære masser. Kun en ganske liten prøve kunde medtages, hvori følgende arter er blit fremfundet: Anomia ephippium Lin. Almindelig. Anomia aculeata Lin. Sjelden (2 ekspl.) 46 H. KALDHOL EAN Å 81 Pecten islandieus Mörr. I masser, lg. 96 mm., h. 104 mm. Mytilus modiolus Lin. Sjelden (1 ekspl. ødelagt med spaden). Astarte banksit LeacH. Sjelden (1 enkelt skal). Astarte elliptica Br. Almindelig, lg. 831 mm., h. 225 mm. Fi enkelt eksemplar var næsten ganske glat, kun antydning til furer ved laasranden; men den tykke ventralrand skiller den let fra Tridonta borealis. Axinus flexuosus Mont. Sjelden, 2 skal. Macoma calcarea CHEMN. Almindelig, Ig. 31 mm., h. 22 mm. Mya truncata Lin. I masser. Tykskallet, lg. 66 mm), h. 50 mm. — ret avskaaret, lg. 69 mm., h. 52 mm. — skjævt avskaaret, lg. 65 'mm., h. 54 mm. — skjævt avskaaret, lg. 61 mm., h. 58 mm. — ret avskaaret etc. Saxicava pholadis Lin. Almindelig, lg. 58 mm., h. 25 mm. Saxicava arctica Lin. Sjelden, smaa ekspl. Boreochiton marmoreus FABR. Almindelig. Tectura virginea Mörr. Sjelden, 2 sikre ekspl. 3 slidte ligner i formen mest paa denne; men skulpturen er ikke synlig længer. Tectura rubella FaBrR. Almindelig. Lepeta caeca Mörr: Sjelden. Puncturella noachina Lin. Endel smaa ekspl. Mölleria costulata Mörrt. Nogle faa. Margarita grönlandica CrHeun. Nogle (6 ekspl.) Margarita cinerea Courn. Sjelden (2 ekspl.) Velutina lævigata PENN. Sjelden (1 ekspl.) Lunatia eller Natica sp. 1 defekt ekspl. Littorina palliata Say. 1 ungt ekspl. Lacuna divaricata FaBr. Nogle faa (4 ekspl.) Alvania castanella Dart. Sjelden. Bela pyramidalis Srrøm (?) I par fragmentariske eksemplar synes at tilhøre denne art. Bela pingelii Beck. Sjelden, 1 smukt ekspl. Bela trevelyana Turrt. (?) 1 defekt ekspl. Trophon clathratus Lin. Sjelden, 2 ekspl. Buccinum sp. 1 defekt juvenilt ekspl. Desuten Balanus porcatus, echinus sp. etc. Ialt 26 arter sikkert bestemte skaldækte mollusker hvorav 20 (76,9 %) arktiske og 6 (23,1 %) boreale arter. Det mindste dyp, som denne banke kan være avsat paa er 20 meter; ti det er den mindste dybde, hvorpaa Bela pingelit er funden levende. - Sandsynlig er dog det meste av den er avsat paa adskillig større dyp, snarest 30—40 meters dybde. Men forekomsten av Tectura virginea synes at tyde paa, at ialfald noget av banken kan være avsat paa ringere dyp —: er en noget yngre avsætning. Nr. 7| BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 47 Der svnes dog ørund til at tro, at det meste av denne og den v te) te) D foregaaende banke er samtidige avsælninger. Gløsvaagen I. Under et kort stans i Kristiansund vaaren 1912 foretok jeg sammen med overlærer Nummkepar et hastig streiftog rundt Nord- landet for at faa se nogle av de her forekommende talrike skjæl- banker og flinteforekomster, som NumMEDAL har undersøkt paa dette sted. Hensigten var kun at faa et overblik over bankerne; men ikke at foreta nogen undersøkelse, da vi kun hadde to-tre timer til vor raadighet. Da NummepatL forhaabentlig med det første beskriver sine rike fund fra disse trakter har jeg heller ikke senere fundet det nødvendig at undersøke væsentlig andre end saadanne, som er blit blottet i den sidste tid og ikke er undersøkt av NUMMEDAL. Den eneste banke, som vi saa litt nærmere paa under denne tur, var den, som NummEepaL hadde sendt prøver av til BRØGGER. L. c. 348. Der var nu skaaret en grøft gjennem endel av ban- ken ca. 2 meter o. h. I det øvre lag, som er en fin sand, var der kun tapestidens former i hele og velutviklede ekspl., saaledes Solequrtus antiqvatus, thracia papyracea, thracia convexa etc. Under dette lag stod en rik Mya-bankefauna, bl. a. temmelig rik paa Bela-arter. Forekomsten er en av de interessanteste paa disse trak- ter og ligner vistnok meget den ved Rømeløken—Vevang. Fra denne forekomst fører et dalføre østover og like ved veien her var et skjælsmulder blottet. Da jeg her fandt et litet brudstykke av en Sipho, tok jeg med en liten cigarkasse skjæl- masse. Denne prøve findes omtalt pag. 78. I 1914 hadde jeg alier en dagstid tilovers under et tilfældig ophold i Kristiansund og nyttet dette til at ta en tur nordover til Gløsvaagen igjen sammen med overlærerne NUMMEDAL og RYSDAL. Gløsvaagen er en 1 østlig retning gaaende liten bugt paa Nordlandets nord(vesbpynt. Fra bugten fortsætter som før nævnt et litet dalføre i samme retning. Dette dalføre har i fortiden været en fortsættelse av bugten. Det er derfor opfyldt med av- leiringer av skjæl og sand av ganske stor mægtighet. Havet har her staat paa med hele sin vælde under visse tider av av- leiringerne, hvorfor de skjæl, som har lagt paa grundt vand eller i det øverste av lagene, under landets stigning er blit knust ved bølgernes arbeide paa strandbredden. Tapesavleiringerne paa oversiden av veien var derfor kun brudstykker og laget hadde meget liten mægtighet. I dalens bund 50—60 meter længer vest er en liten flate, hvor man, som ovenfor omtalt, under mil første besøk hadde skaaret gjennem med en stor aapen grøft, denne var nu for en stor del raset igjen; 48 Prrrpnor er [1915 men endel rester av opkastet fandtes endnu paa grøftekanten. Et par liter av dette blev tat med i en pose og senere utsortert. De her fundne arter findes omtalt under tapesbankerne. Om størrelsesforholdet eller mængde av de store arter kan følgelig litet eller intet siges. Ogsaa artsantallet vil kunne forøkes en væsentlig del, naar man tar en større prøve. De senglaciale avleiringer var under mit første besøk ogsaa blottet i grøften paa veiens nordside, under mit sidste besøk var det utilgjængelig. Men i et grustak paa øvre side av landeveien fandtes da følgende profil: Øverst 2—3 meter fin sand uten skjæl. Derunder følger et ca. 2 meter mægtig, skjælførende ler, som i det dypeste og mæg- tigste parti kun indholder kolde former — Mya-ler — mens der i det allerøverste lag saaes tapestidens fauna i et forholdsvis litet mægtig lag. Det skjælførende lag var ikke gjennemgravet i sin helhet, og der var saa meget vand, at det heller ikke saa let lot sig gjøre. Omtrent midt gjennem banken gik et 0,2 m. mægtig skraatliggende lag, som var overordentlig rikt paa plante- levninger; tangarter. Profilet laa i en høide av 4—6 meter. Jeg tok en liten prøve ca. 11/2—2 liter av det 1 meter mæg- tige Mya-ler under plantelaget, prøve 1. Dernæst en prøve av det 0,2 meter mægtige planterike lag, prøve 2, og en prøve av det 0,4 meter mægtige Mya-ler over plantelaget, prøve 3. Der- imot tok jeg ikke her prøve av det 2—3 dm. mægtige lag øverst med posiglaciale former, da det gav indtryk av at være stærkt rullet og slitt og sammenblandet med de underliggende senglaciale lag. Like under plantelaget, prøve 2, var der antydning til en liten skjælbankedannelse 1 leret. Følgende arter er fundne her: Prøve 1 | Prøve 2 Prøve 3 | Anomia ephippium LIN. 21... Endel | I mængde Endel Anomialaculeata lin | Sjelden | Faatallig Endel Pecienvuslandieusj Mur 1 fragment | Faa brudst. Almindelig Mytilusinodiolus An ENE | = | Endel Endel Crenella decussata, Mon.......... Almindelig Endel Sjelden Leda pernulaMir 2 NSjelden 9 — == LedamminntamNar Jer | Nogle faa | Sjelden Nogle faa Cardium fasciatum Mont. ...-.... | Sjelden | == Sjelden Cyprina islandica LINSE | = 1 juv. ekspl. = Astarie banksiiieace VA | Sjelden | == 2 Astarie elipthicaBRovnN SSE Endel smaa| Sjelden Alm.1.30,5 mm. Axinus flexuosus MONT..!......<.. Endel Sjelden Endel Macoma calcarea CHEMN. 1:.:-.-. End. 18 mm.| Alm., smaa |Alm.,30 mm. BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI Vine rue bb SSR Prøve 1 | | fin. tyksk. Sjelden Prøve 2 Alm., tyksk. Saxieavapholadis EIN. 300005 | == Endel — Alm., 45 mm.1. Boreochiton marmoreus FABR. ... | Endel Endel — Boreochiton ruber LOWE. ......... | Sjelden | — — Heciuranubella FABR. +30 00 Endel 1 Sjelden | — MepetafeaecaQMunp. JJ | Sjelden Sjelden | Endel Puncturella noachina LIN. ...+..-. | - Endel Almindelig | Almindelig Mölleria costulata Möru...... | Nogle Sjelden Nogle Margarita helicina FABR. ...... ka =— | Sjelden Sjelden Margarita grönlandica CHemN..... Sjelden — Sjelden Margqaritacinerea CoUTH..-.1:: > Sjelden | Nogle faa — Naieaafinis (GML 0000 | Sjelden | Sjelden | Endel Lunatia grönlandica BEck ........ | == | — Sjelden itormnammdiss MATON-H0000 Sjelden. juv. —- | — Laecuna divaricata FABR........... Alm. 7 mm. I mængde | Almindelig Omobakaemleus(Govrn 200000 Sjelden — — Gmoulatecastanea Morn 000000 | == | Sjelden — Avanmaeastanella Dar | Nogle | Sjelden Sjelden /Hela sasik ass | Nogle faa | Sjelden Nogle faa Bela bicarinata Courtn. .....:.....| Endel | Faatallig Endel Trophon clathratus Lin. & var Gun.| Sjelden Sjelden | Endel BUCeuuun Spa ap ae be 1 juv. ekspl. 1 juv. ekspl. 1 fragment Utriculus obtusus TUrt............ | -— — | Sjelden I alle tre prøver fandtes desuten Balanus porcatus i mængde. Pigger og brudstykker av Echinodermer, Foraminiferer etc. I hele banken er fundet tilsammen 35 arter sikkert bestemte skalbærende mollusker, av disse er 27 (77,1 0) arktiske og 8 (22,9 0) boreale arter. Nogen væsensforskjel synes der ikke at være mellem de forskjellige lag. Mulig er det boreale element litt sterkere i det undre lag end 1 det øvre. Dette er jo av en viss interesse, da man skulde vente det motsatte. Men det maa vel nærmest opfattes som en tilfældighet; da det er smaaformer det gjælder. Profilet tilhører den samme avsætning som er omtalt hos BRØGGER 1 »Kristianiaf. senglaciale og postglaciale nivaaforan- dringer< pag. 347 og flg.; men omfatter sikkerlig kun prøve 5 der. Den av NummenaL i sin tid undersøkte banke ligger paa nordsiden av veien i en avstand av ca. 30 meter fra denne forekomst — paa det lille dalføres motsatte side. Det er utvil- somt fra samme avsætningstid; men paa et litt lavere liggende nivaa. Om de senglaciale avleiringer der er gjennemgravet er vel ogsaa tvilsomt. 4 50 H. KALDHOL [1915 Med hensyn til avsætningsdybden kan denne ikke ha været mindre end 30—40 meter for de dypere lags vedkommende, maaske større. Det er antagelig en banke fra 15—830 % stig- ning for de dypere lags vedkommende. Helt utelukket er det ikke, at det dypeste parti kan tilhøre slutten av sænkningen. Hagelinsdammen. Paa P. J. Glærums eiendom ved Kristiansund er en liten flate ved en dam (Hagelinsdammen), hvor overlærer NUMMEDAL hadde fundet skjæl i et par grøfter, 3 meter over havet. Sam- men med Nummedal og stedets eier kastede jeg op en grøft midt paa den lille flate, som senere er solgt til Kristiansunds bykommune. Øverst var 0,5 meter matjord. Derunder 0,15 meter skjæl- sand, saa 0,15—0,5 meter skjælførende ler. Derunder fin sand uten skjæl. Jeg tok med en prøve fra baade ler og sand, hvori er fundet følgende arter: Anomia ephippium Lin. I masser. Anomia aculeata Lin. Sjelden. Pecten islandicus Lin. Endel smaa ekspl. Leda pernula Mörc. 12 skal. Leda minuta Mörr. Endel. Cardium elegantulum Brck. Sjelden, 3 enkle skal. Astarte banksit Lracu. Nogle ekspl. Aæxinus flexuosis Mont. Almindelig. Macoma calcarea CHEMN. Almindelig, lg. 30 mm., h. 25 mm.,, lg. 33 mm., h. 27 mm. etc. En tykskallet, stærkt hvælvet va- rietet er det almindelige. Mya truncata Lin. Almindelig i en tyrndskallet liten varietet. lg. 51 mm., h. 42 mm. etc. Saxicava pholadis Lin. Almindelig, lg. 42 mm. Saxicava arctica Lin. Almindelig, i smaa ekspl. Boreochiton marmoreus FaABR. Nogle. Boreochiton ruber LowE. 2 led. Tectura virginea Mörrt. 2 ekspl. Tectura rubella Farr. Nogle ekspl. Lepeta caeca Mört. Almindelig, lg. 11 mm. Puncturella noachina Lin. Almindelig i smaa ekspl. Mölleria costulata Mörr. Almindelig. Margarita grönlandica CHEMN. Almindelig. Margarita cinerea CouTH. Endel. Velutina lævigata PENN. Sjelden. Lunatica grönlandica Beck. Juv. Sjelden. Trichotropis borealis BrRop & Sow. Sjelden. Lacuna divaricata FABR. Almindelig. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI bl Onoba siriata Mont. Nogle faa. Qnoba aculeus Gourp. Sjelden. Cingula castanea Mörr. Sjelden. Alvania castanella Dart. Almindelig. Rissoa interrupta Ap. Endel. | Scalaria obtusicostata Woop. Nogle ekspl. (6—38 st.) Bela sarsii VerriL. Sjelden (1 ekspl.) | Bela bicarinata CourH. Sjelden (8 ekspl.) Trophon truncatus STröm. Sjelden. Trophon clathratus Lin. Almindelig. Pyrene rosacea Gourp. Sjelden. Neptunea despecta Lin. 1 juv. ekspl. Desuten Echinodermer, Balanus porcatus etc. Av Bryozoer har NORDGAARD bestemt Porella saccata Busk, flere ekspl. Ialt er her saaledes fundet 37 arter skalbærende mollusker, hvorav 29 (78,1 %) arktiske og 8 (21,6 %) boreale arter. Det er ingen tvil om, at dette i alt væsentlig er en dypvands- forekomst fra sænkningens maksimum. Under landets stigning er de faatallige ekspl. av Rissoa interrupta og maaske andre boreale arter blit tilblandet. Fig. 1. Macoma calcarea CHeMN. 39. Fra Hagelinsdammen ved Kristiansund. (K. Kirkhorn fot., Molde) Macoma calcarea CHEmN. optrær her i en usædvanlig kort og sterkt hvelvet, tykskallet varietet. I formen minder den f. eks. b og &€ meget om T. torelli STENSTR. Ad. JENSSEN Tellina. Tab. I, fig. 3 c—d, men størrelsen er langt betydeligere. En særlig interesse har denne banke ved forekomsten av Scalaria obtusicostata Woop. Denne fra Englands cragformation først beskrevne arl, har hos os hittil ikke været funden i de kvartære avleiringer. Men G. O. Sars fandt et enkelt dødt 13 mm. langt eksemplar ved Vardø, hvor den senere er gjenfunden av samlagsbestyrer Dan i flere ulvoksne (54 mm. lange) ekspl. Av J. SPARRE-SCHNEIDER er der fundet et ekspl. av den nær- staaende art Scalaria varicosa Woop ved Tromsø. Mine eksemplarer er ganske smaa 4—8 mm. lange. Et litt pi 52 H. KALDHOL [1915 større eksemplar er defect. Det er ikke tvil om, at denne art har været ganske talrik under avsætningen av disse lag ved Kristiansund; ti det medbragte materiale var kun ca. 15—20 liter. Senere har jeg ikke hat anledning til at søke der. Med hensyn til den fundne Bryozo meddeler O. NORDGAARD, at den ikke er iagttat søndenfor Finmarken. Den fandtes paa den 2den Fram-ekspedition paa 50 meters dyp; men Nordgaard har flere gange tat den paa et dyp av 100—200 favner. Øyen anfører den som fossil fra Ytterland i Trondhjemsfeltet. Øyen oplyser der, at Nordgaard foruten i Finmarken har tat den i Breisundet. Men om det er levende eller døde eksemplarer nævnes ikke. Fig. 2. Pecten islandicus Mörr. 39. Fra Pecten-myaleret paa Visnes. D (B. museum fot.) Nr. I ] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 55 Visnes ved Kornstadfjorden. Her findes skjæl 23 meter over havet i kanten av en terrasse 11/2 meter under den forreste rand, Skjællene ligger paa søndre side av en bæk, som har skaaret sig et ganske dypt leie i de løse masser, hvorved de skjælførende lag er blit blotlagt. Skjællene ligger i ler. Øverst er 11/2 meter sand og grus, derunder et 1 decimeter mægtig lag av et sandig ler eller ler- blandet sand, hvori talrike ekspl. av Mya truncaia i store ekspl. med begge skal sammenklappede. Derunder en ren skjælbanke i et seigt blaaler. Den talrikeste art er Pecten islandicus I svære ekspl. Dette lag er 3—4 dm. mægtig; derunder blir det igjen væsenilig Mya truncata ogsaa i enkle skal. Pecten islandicus er her sjelden; men der findes enkelte ekspl. av Mytilus modiolus, Nepitunea despecta etc. Saa blir det et stenbundet lag av 1 dm. mægtighet.. Her fandtes Macoma calcarea, Mya truncata og et ekspl. av Cardium faseiatum. Videre fulgte sand uten skjæl; i den blev der kun gravet litt over en halv meter. Videre ned- over til bækken var dækket av nedrasede masser i en høide av ca. 2 meter. Følgende arter er fundet i hele banken: Anomia ephippium Lin. Endel. Pecten islandicus MötrL. I masser, h. 125 mm., lg. 116 mm. Mytilus modiolus Lin. Endel. Mytilus edulis Lin. (?) Et ungt ekspl. Leda minuta Mört. Sjelden. Cardium fasciatum Monrt. 2 ekspl., lg. 14 mm, h. 15 mm. Astarte ellipticra Brown. Endel, lg. 35 mm., h. 27 mm. Aæinus flexuosus Mont. Endel. Cyamium minutum FABR. 1 ekspl. Macoma calcarea CHEMN. Endel, lg. 24 mm. Thracia truncata BRowNn. 35 enkle skal, lg. 36 mm., h. 24 mm. Mya truncata Lin. Almindelig. Tykskallet, ofte skjævt av- skaaret munding, lg. 65 mm., h. 44 mm.,, lg. 62 mm., h. 48 mm. etc. Saxicava pholadis Lin. Almindelig. Saxicava arctica Lin. Nogle. Boreochiton ruber Lowz. Sjelden. Boreochiton marmoreus FaABR. Almindelig. Tectura rubella FaBrR. Almindelig. Lépeta caeca Mörtt. Sjelden, lg. 10,5 mm. Puncturella noachina Lin. Nogle faa. Mölleria costulata Mörr. Sjelden. Margarita helictina FABR. Sjelden. Margarita grönlandica Cnemn. Endel. Margarita cinerea CourtnH. Endel. 54 H. KALDHOL Møn Natica clausa Brop & Sow. (affinis Gmer.) 1 ekspl., h. 34 mm., diam. 295 mm. Lanatia grönlandica Beck. 1 ekspl., h. 28 mm., diam. 21 mm. Littorina palliata Say. 5 ekspl. Lacuna divaricata FABR. Endel. Alvania castanella Dart. Sjelden. Bela pyramidalis Srröm. Sjelden. Bela sarsii VERRILL. Sjelden. Bela trevelyjana Turt. Sjelden. | Bela bicarinata CourtH., var violacea MIGH & var lævior SARS. fndel Trophon clathratus Lin. Endel. Buccinum undatum Lin. 1 ekspl. Neptunea despecta Lin. Sjelden, lg. 132 mm., diam. 72 mm. Sipho togatus Mörcn. (Curta Jeffr?) 2 def. ekspl. Desuten Balanus porcatus, Echinus sp. etc. Ialt er her saaledes fundet 35 arter sikkert bestemte skalbærende mollusker, hvorav 29 (82,9 %) arktiske og 6 (17,1 00) boreale arter. Banken maa ialfald delvis være avsat paa mindst 30—40 meters dybde; ti det er det mindste dyp som Sipho togatus MönrcH (Curta Jeffr.) ifølge Frikte & GRIEG pleier at leve paa. I rigtig høiarktiske dele av Nordishavet skal den vistnok ogsaa kunne leve paa litt mindre dypt vand. Rent høiarktisk klimat har her dog ikke hersket, hvad ovenstaaende faunaliste tydelig viser. Men en række boreoarktiske arter opnaar en betydelig størrelse, hvad der ogsaa fremgaar av vedføiede avbildninger. Fig. 3. Nalica clausa Brop & Sow. Fig.4. Lunatia grønlandica Beck. 9. (affinis Guexr). %9. Pecten-myaler. Visnes ved Kornstadfjorden. Visnes, Kornstadfjorden. (K. Kirkhorn fot.) K. Kirkhorn fot.) Avleiringen her maa efter profilet at dømme omfatte tids- rummet fra slutten av sænkningen og utover til at landet har begyndt at stige endel. Profilet synes at antyde enten en oscilla- tion av landet eller isranden under den ældste del av banken. Nr: 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 55 Efter min opfatning maa det nærmest opfattes som en oscillation av isranden saaledes, at der har faldt sten fra smeltende is; ti stenene lignet mest paa skurestene, ikke paa rullesten fra en strandkant. Hvor isranden har lagt under bankens avleiring, har jeg endnu ingen begrundet mening, da mine undersøkelser her ikke strækker sig længere indover end til Visnes. En 6—7 kilometer herfra, nemlig nær Vevang, har jeg under- søkt en anden meget rik skjælforekomst, som vistnok maa være en noget nær samtidig avsat banke. Dette er banken ved Rømeløken I. Bjørnvik kaldes en gaard paa østsiden av den grunde bugt, som fra Vevang skjærer indover forbi Sandblaast. Fra en av mine elever, E. Bjørnvik, fik jeg rede paa, at der fandtes skjæl i en liten bæk, som rinder like forbi husene paa den sydligste gaard — plads — her. Jeg tok derfor en tur dit for at underkaste skjælbanken en nøiere undersøkelse. (Om denne banke se under de postglaciale avleiringer). Av gaardens eier fik jeg da rede paa, at i en anden bæk, Rømeløken, ca. 6—800 meter øst for gaarden var en skjælforekomst, som jeg ogsaa undersøkte. Denne bød paa saa mange interessante ling, at jeg vaaren efter underkastet den en ny og grundigere undersøkelse, idet jeg tok op en betydelig jordmasse, hvorved jeg fik ganske god rede paa profilet. Rømeløken er en liten bæk, der rinder gjennem en stor, svakt skraanende terasse, hvis overflate har faat sit nuværende utseende under tapestiden. Bækken rinder i løst materiale og har derfor skaaret sig dypt ned, hvorunder er blotlagt skjæl paa flere steder; men med ringe høideforskjel. Det er ikke urimelig, at man her ved en systematisk under- søkelse med borprofil i dybden vilde kunne opnaa ganske in- teressante resultater; ti det er neppe tvil om, at dette punkt har lagt utenfor iskanten i tiden efter den store istid. Som det nu er, faar jeg indskrænke mig til følgende: Der undersøktes to steder, hvor det utvaskede materiale viste, at faunaen tilhørte to forskjellige avsætningstider. Den laveste av disse forekomster laa 6,40 meter over tangranden, d. v. s. dette maal refererer sig til øvre kant av det skjælførende lag.) Jeg grov 50—60 em. dypere end bækkens overflate, og saa grov jeg temmelig dypt ind gjennem bakken, saa hele snittet hadde en mægtighet av 1,8 meter. Der kan skjelnes mellem følgende lag nedenfra opover: a) 0,3 meter sandblandet ler med faa men hele skjæl, omtrent I Da skjællaget synes at stige længere inde i bakken, idet man der naar i yngre overliggende lag, er dette et noget vekslende maal efter som man graver dypere ind. 56 H. KALDHOL (1915 bare Cyprina islandica Lin. Med begge skal sammenklappede og ganske frisk Epidermis. I det dypeste var der dog om- trent frit for skjæl. Paa grund av indtrængende vand fra bækken blev der ikke gravet dypere. b) Over dette lag kommer et paa ca. 10—15 centimeter, som for en stor del bestaar av brudstykker selv av Cyprina islandica, Neptunea despecta etc. Det gjør indtryk av at være et slags skjælbankedannelse. I dette lag er blandt andet en rikdom paa Bela-arter etc. Dets molluskindhold findes om- talt i den følgende tabel under navnet undre skjælbanke. c) Derover et lag 0,1—0,2 meter mægtig som er særlig rikt paa (yprina islandica og Mytilus modiolus i enkle skal. GCyprina- skallene gir nærmest et slitt indtryk. Epidermis er mer eller mindre borte. Derover et sandblandet ler med faa skjæl. Mægtigheten er ca. 0,3 meter. De fundne arter i begge disse lag tilsammen er opført i tabellen som midtre lerlag med Cyprina-lag. d) Et tæt lag med Pecten islandicus Mörtr. i ler. Skallerne lig- ger sjelden sammenklappet; men forekommer for det aller- meste i enkle slidte ekspl. Iblandt Pecten-laget findes en mængde Bela-arter etc. Denne zone har en mægtighet av ca. 0,2 meter. Det gir indtryk av at være en skjælbanke- dannelse. Derover et sandig lerlag av 0,1—0,5 meters mæg- tighet, dette fører mest Mya truncata LIN. og GCyprina islan- dica Lin. i store hele ekspl. med begge skal sammenklap- pede. Iblandt disse findes ogsaa en mængde Bela-arter ete. Dette lag (d) er opført som øvre skjælbanke og GCyprinaler. e) Derover 0,1 meter fin sand uten skjæl. f) Øverst 0,2—0,3 meter matjord. Bakken skraanet nok saa stærkt opover, saa man ved at grave videre indover antagelig vilde naa den boreale fauna over disse lag i likhet med det, som er omtalt under Rømeløken II. Derved vil man faa et fuldstændig kontinuerlig profil. Bakkens skraaning er nemlig fremkaldt av bækken, som har skaaret sig dypt ned gjennem den flate terrasse. Det kunde tænkes, at bækken ogsaa mulig ved utskylning har fremkaldt den tilsynelatende skjælbankedannelse, idet skjæl- lene kan ha blit liggende igjen og det sandige ler er blit bort ført. Men da jeg har skaaret 2—83 meter ind gjennem banken, hvor de øverste lag er tilsynelatende uforstyrrede, synes denne forklaring neppe at strække til. Men helt umulig tør jeg dog endnu ikke sige den er. En fortsat gravning dypere ind gjennem banken maa kunne løse. dette spørsmaal. Men det vil bli en temmelig kostbar affære, da bankens mægtighet blir 3—4 meter. I hele banken er fundet følgende arter: > 10) BIDRAG TIL Nr. 7] KVARTÆRGEOLOGI ROMSDALS AMTS 2[80N | - -- oppe ON STDDONE UNDDKNDS | => F—=———= WU LG GU FE SUV == | [PPU] EN NOM GDS U TID TAN — —— JAsya I ENIGE DOG DUO ID '9J9 "uru Og ' € UIUT 6G Sp turur Og UTUr OG 9 "wUugp Yi wuw 3 Si upy UWE YU JE S[PUF — | ENKE) D309]P9) DUIOOVN 1UIWSELJ I — [PpUu Se ET NORE DOND UIST dADGIV '1dsya I — — nrnetnetn tet rmgvg wnnulnd WnWDÅ) Srapuru[pyv '1ESYI I JISSEU | ENNO SNSONJ NE STUNDER Udp[PÅS — UIp[PÅS trtnnntttttt t9NON DJDISOOLIGAUD 3).I0ISV "www g'y* wut) å S[DJ[50N WU O3 | UIUL 63 S[USYD I — 1 NT CD ERTDISV 2[80N | — '1dsy> 9[90N RONG ISU OR ONDISIV Sapuru[v «wu og y ru 02 80 Uuny Sroapuu[v PE ENE PUSTEN ig) '1dsya I — J01S («Jdsy» ST) [put] |" SLNONN WnbIDSPf UINIP.ID)) "wWWwsgry*uuppS[|SYDC — — ottttettttt vogag wnnunbajd wnnpdiD;) — 1ÅSYp & — EV ojmonuD) ODD OG [PPU] | [2pUu] EL] 2180N EEE ANUND POT — | — fjes meg eo upp an ond oparg JOSSEUU | | — JOSSLUWU | |inttterttnttttt INO bjøssnoap DIJIUJI) '1dsya I — — trntttttt SANILS DJPbNdr09 DLID]OIPON |Ppuq | [Pu] | — ne SOP OUST "mu go y ur og fi uny — | JISSEU | RE ON SOP UDISTUDIDØN [PPU | veJ 9J50N | — SEN un ddidar OlOU | | BR Jo[-DULId hi) | Jop-bunidli;) | aYULq[RIYS DIAØ 50 ayuevg[elys aupunq 50 sepR[ 91PIN 80 aap-bunidfi;) da8Ø q 908 'D | 'p | | N "UOpUuBISUR) JOAO Jeeu 49 I USYØ[AUØY HORG H. DD KALDHOL "wu g[ '9[ U]y (1dsya p) uappis (1dsy> 98) [Ppud udpppls '1dsya I (1dsya p) uoppis [PpuF ee] 9J90N ee] [SON SrapuruTy 1dsya 3 '1dsyd 3 [Ppug ve] 9[90N '1dsypd £ 1dSYp I Srapuru]V (1dsy> p) uapp!is ee] 9J80N [9pu4 '1dsya I ørnapuiuy JOSSBUI ] 2[90N "WW FI («1dsy9 g) uapp!s 2[90N vLJ 9[50N '1dsy4o I SI PopUui] cwwQp'9["IS 0010) "Uy)| (1ds49 op) Jepud uappis '1dsya £ (1dsy9 9) 9J90N 18 C1—GD) ee] 9J90N CT1ASYP OOT 23[90N '1dsy9 7 'J1Asya I '1dsya I [PPU4 JOSSLUI | ud3p[PÅS l9put veJ 93[80N syapulunv C1ASY» OG) PopUH [Ppui] [PPU4 [PPUu4 JISSLUI | 89) "UV FE EENISIDG ENOS pe OP INIDKD SYVS 'Q ') SIIUISSD «tt ttLMN], DUDÅ]2A04] MEL DIE DIE DIE Djog DJSOr IDA "HLNO;) Darpmdiny p2g 590*010-0.0:5 9:0/6:00-46 040 05 DAG 11)2burd DIA NØHLS sn PpnuDilid ag treet IV DJJ2UD]SDD DIUDALV IJØJIWØL IDA — *** SUVS 'Q 1) pnprwn] pINbun v N tretten tt TITO PJUD]SDO DINDUL) rs A1N05) $najnoD DQOUN 'UEVJJ PJPIMDAIP DUNDDI rett tt NT] DJPSNIQO DUMONIT rttttt AVS DJDINDÅ DUMONIT NOLVYJ porpunUuØdb 4pA SsIPNd DULLONIT (rann sirunf/p):MOSN AOUG VSNDJI DJIPN «tt MOGG boIrpuD]Uuob bIDUN'T tittt SNNYJG DIPDIAQ] DUNNIA st tHLENON) DadaUuld DILDDIDN 'NNAH") DOIPUDIUOID DILIMDIDN tt HEV DUDNDNIY DPIDDION tt STION D]P]N]S0D DENON "NI DUNYIDOU DIJJNJDUNG "TINN p20D9 Djador[ «tt HEV DJRqud DAU)DQP 'UAVA $SNJLOULIDW UOIIYI02109 "NTT DONJID DADJND$ en) Nr. 7] KVARTÆRGEOLOGI BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS [PPU | '1dsya I | EJ OG Å 19PUY '1ds4a I | BeJ I[PON | uap[ppls "wu 6 '9] "1dsyd g "mw 9) ØP JÅSY9 OP "pUu '1dsya I | -Jdsya *anl a[fon '1dsya I "WU gg SI |9PUuF "WW [3 'Ø[ [PPU o£1quid 7 Jepud gopura [Ppud '1dsya 7 'uappis 2[90N [9pu [EN DIG I '1ÅSYI 7 [9pPu4q [Ppu4 '1Esya I '1dsya I '1dSYa g [PPU] uapps [Pu uappPis udpp2ls '1dsya 7 (15 9) LJ ION C«Idsya 3 uap[ppis o£1qua | Srnapurupv JISSEUI ] [Pput ; -1dsyo 1 '1dsy> I 'uapppls '1dsy> og 'e0 Jopu4 |rrrer terre rn rn snulYydsl | 906700, 048-id0mme Astarte banksit Leacn. Sjelden. Nogle smaa var. striata. Astarte elliptica Mont. Sjelden juv. Aæxinus flexuosus Mont. Nogle faa. Abra prismatica Mont. 1 skal halvdel. Macoma calcarea CHemn. Endel. Smaa. Et ekspl. ligner litt M. baltica. 76 H. KALDHOL [1915 Thracia truncata BRown. Nogle faa, h. 18 mm., lg. 24 mm. Mya truncata Lin. I masser, 13.70 mm., h.58 mm., lg.73 mm, h. 47 mm) 18:78 mm. på 52 mm! Saxicava pholadis Lin. Alm., lg. 43 mm. etc. Saxicava arctica Lin. Meget sjelden. Et par Dformede ekspl. hører maaske hit. Boreochiton ruber, Lowe. Sjelden. Boreochiton marmoreus FABR. Endel. Tectura rubella FABR. Alm. Lepeta caeca Mört. 3—4 ekspl. Puncturella noachina Lin. Endel. Mølleria costulata Mørr. Nogle. Margarita grönlandica CreMNn. Endel. Gibbula cineraria (?) Lin. EU litet og slitt eksemplar. Velutina lævigata PENN. 1 fragm. Lacuna divaricata FABR. Alm. Onoba aculeus Govurp. Endel. Cingula castanea Mørrt. Endel. Alvania castanella Dart. Nogle faa. Rissoa interrupta Ap. Sjelden. Bela pyramidalis Strøm. 1 ekspl. Bela pingelit Brck. 2 ekspl. Bela bicarinata CournH. Nogle faa. Trophon clathratus Lin. Endel. Pyrene rosacea Gourp. 2 ekspl. Unger av Buccinum sp., Balaner, Echinus, Foraminiferer etc. [alt 33 skaldækte mollusker hvorav 25 (75,8 "/0) arktiske og 8 (24,2 %/0) boreale. Denne lavtliggende banke er utvilsomt en meget gammel avsætning. Den ringe iilblanding av slam maa tilskrives dens beliggenhet, langt borte fra slamførende elve. Den maa derfor, trods det er en egte skjælbanke, henregnes til dypvandsavsæt- ningerne. Efter sin faunistiske sammensætning maa den være avsat paa mindst 20—40 meters dyp. Der er naturligvis intet 1 veien for at anta en noget mindre avsætningsdybde og forutsætte at dyp- vandsformerne kan være kastet ind paa kysten; men da skulde vi ogsaa kunne vente, alt endel sydligere former var indblandet i banken, saaledes som det er tilfældet mange andre steder. — Den marine grænse er ikke bestemt paa Smølen; men paa et nærliggende sted paa Tustern, Gullstein, er den marine grænse ca. 90 meter over tangranden. Den marine grænse paa Smølen maa derfor herute anslaaes lil ca. 70 meter, hvad der kan svare til en avsætningstid av 40—50 0 stigning. | Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI | «I Postdalen ved Kiplesund paa Gridsvaagøen. Postdalen kaldes et litet dalføre mellem Svinvik og gaarden Kiplesund. Her gaar en gangsti mellem ae to gaarde, den fører nær skjælforekomsten, som ligger temmelig nær der aa staar paa amtskartet i navnet Hisaas paa Gridsvaagø. Skjælforekomsten ligger ca. 50 meter sydvest for gangstien. Det er en ren skjælbanke slik, som vi er vant til at finde dem i Smaalenene etc. Den var for mig et rent særsyn, som den ligger der i en tør skraaning kun dækket av nogle faa tom- mer jord. Forekomsten hører til Mya-bankerne. Hovedmassen bestaar av smulder av Mytilus edulis og Balaner — B. crenatus utgjør maaske hovedmassen av de sidste; men B. porcatus findes ogsaa meget talrik. I denne masse findes endel andre arter, som i det hele dog oplrær ganske sparsomt. Der er svært liten, næsten ingen tilblanding av sand. Saaledes at forekomsten ogsaa 1 saa henseende danner en motsætning til det meste av Vest landets Mya-banker ellers. Forekomsten maa være avsat langt fra nogen elv, hvad et blik paa kartet vil gjøre indlysende. Ved nivellement fandtes høiden alværend2 mo. bh: Følgende arter fandtes dels paa stedet, dels i utpluk av nogle liter medbragt materialie: Anomia ephippium Lin. Ganske talrik i flere varieteter. Anomia aculeata Lin. Faatallig. Pecten islandicus Mörr. Endel smaa ekspl., lg. 29 mm. Mytilus edulis Lin. Almindeligste bivalv, lg. optil 50 mm. Mytilus modiolus Lin. Sjelden, lg. 102 mm., men brudstykker av et større ekspl. Mya truncata Lin. Endel eksemplar. De fleste temmelig tyk- skallede, enkelte ret avskaarne (f. typica). men de fleste mer eller mindre skjævt avskaarne (f. uddevallensis), 18.73 mm.. h. 55 mm. f. typica, mens f. uddevallensis naar en længde av 70 mm. og 51 mm. h. og 62 mm. lg. og 50 mm. h. etc. Saxicava pholadis Lin. Alm. lg. 40 mm., h. 22 mm. Saxicava arctica Lin. Endel. Smaa ekspl. Boreochiton ruber Lowe. Sjelden. Boreochiton marmoreus FaBr. Endel hyppigere. Tectura rubella Farr. Endel. Puncturella noachina Lin. Nogle faa (6 ekspl.). Mølleria costulata Mørr. ? ekspl. Margarita helicina Farr. Nogle faa. Margarita grönlandica Cuemn. Endel. Natica clausa BrRop & Sow (affinis Gmkr.). Sjelden (3—4 ekspl.). Lacuna divaricata FABR. Temmelig almindelig. «I 0) S H. KALDHOL FUIREN5 | Cingula castanea Mørr. 2 ekspl. Alvania castanella Dart. 3 ekspl. Trophon clathratus Lin. Nogle. Pyrene rosacea Gourp. 1 ekspl. Buccinum undatum Lin. Nogle fragmenter. Desuten Echinus sp., Balanus crenatus og Balanus porcatus i masser, etc. [alt 22 skaldækte mollusker foruten Echinodermer og Balaner, derav 17 (77,3 %) arktiske og 5 (22,7 %) boreale. Banken er en fuldstændig littoraldannelse, kan høist være avsat paa 5—15 meters dvp. Den marine grænse her ligger antagelig ved 95—105 meters høide. Banken skulde altsaa være avsat ved en stigning av 204500 Gløsvaagen II. Som omtalt pag. 47 fandtes et skjælsmulder i dalføret øst for Gløsvaagen. Forekomsten ligger antagelig i en høide av 25—30 m.o.h. Følgende arter fandtes i den medtatte prøve, for det meste som sterkt slidte brudstykker: Pecten islandicus Möri. Nogle smaa brudstykker. Crenella decussata Mont. 1 eksemplar. Astarte elliptita BROWN. Endel. Aæxinus flexuosus MONT. 3 ekspl. Macoma calcarea CHEMN. Nogle smaa ekspl. Mya truncata Lin. Nogle slidte eksp. (smaa). Saæicava pholadis Lin. Almindelig i slidte ekspl. Boreochiton marmoreus FABR. Nogle led. Tectura rubella FaBrR. Nogle faa ekspl. Lepeta caeca Möuz. 2 ekspl. Puncturella noachina Lin. 3 ekspl. Mölleria costulata Mørr. 1 ekspl. Margarita grönlandia Cnemn. Nogle faa (4 ekspl.). Margarita cinerea Courtn. 1 ekspl. Lacuna divaricata FABR. Almindelig. Alvania castanella Dartt. Nogle. Trophon clathratus Lin. Sjelden. (3 ekspl.), lg. 28 mm. Pyrene rosacea Gourtp. Sjelden (2 ekspl.) Sipho sp. I brudstykke. Desuten Balanus porcatus elc. Ialt 18 sikkert bestemte arter skaldækte mollusker, hvorav 17 (94,4 %) arktiske og 1 (5,6 %/0) boreale arter. Banken maa være avsat paa mindst 10—15 meters dybde, sandsynligvis er avsætningen skedd paa endnu større dyp, og skallerne er senere blit rullet og slitt under landets stigning. BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI UG) Den marine grænse her kan ansættes til 72 meter, følgelig skulde bankens yngste del være avsalt under en stigning av 27—32 meter, eller 37—44 00. Rimeligvis er dog det meste av den adskillig ældre svarende lil 10—25 "0 stigning. Ved anlægget av den nye vandledning fra Bolgenvandet var der blit blottet flere skjælforekomster over Nordlandet. Sammen med overlærer NummEDAL, som allerede tidligere hadde besøkt dem, gik jeg over nogle forekomster, som var blottet omkring Iste juli 1913. Fra tre av disse forekomster blev medtat smaa prøver, som senere er blit undersøkt. Den høistliggende banke fandtes just paa det høieste punkt av vandledningen paa Nord- landet ved gaarden Borgen. Her fandtes en Mya-banke bestaaende av næsten ren skjæl- sand, hvori endel hele skjæl — mest enkle skal, men ogsaa enkelte med begge skal sammenklappede. Det som gav banken sit præg var Mya truncata og Saxicava pholadis. Av andre større arter fandtes Pecten islandicus og Mytilus modiolus, den sidste noksaa sparsomt. NummepaL hadde tidligere fundet et meget stort eksemplar av Buccinum undatum, som han var saa elsk- værdig at overlate mig. Følgende arter er fundet her: Pecten islandicus Mört. Alm. h. 103 mm., lg. 95 mm. Mytilus modiolus Lin. Nogle faa. Astarte banksit Lracn. Nogle smaa eksemplar. Astarte elliptica Mont. Sjelden, lg. 18 mm., h. 14 mm. Macoma calcarea Chemn. Endel, lg. 18 mm. Mya truncata Lin. I masser dels f. typica, dels f. uddevallens:s. Av den første maaltes et ekspl. til 71 mm. lg. og 47 mm. h. Forma uddevallensis maaltes: |g. 66 mm., h. 49 mm., lg. 54 mm., h. 51 mm. etc. Saxicava pholadis Lin. I masser, lg. 50 mm., Boreochiton marmoreus FABR. Endel led. Boreochiton ruber Lowe. Nogle led, for det meste stærkt slitte; men ogsaa nogle aldeles sikkert bestembare. Tectura rubella FaBr. Nogle, lg. 11,5 mm. Mölleria costulata Mørr. Sjelden (1 ekspl.). Margarita grönlandica CuHEmN. Nogle ekspl. Natica clausa BrRop & Sow (affinis Gmer.) 2 unge ekspl. Littorina obtusata Lin. 1 ungt ekspl. Lacuna divaricata FaBrR. Almindelig, lg. 8 mm. Qnoba aculeus Goutp. Sjelden. 2 ekspl. Cingula sp. 1 defekt eksemplar. (Antagelig Cingula castanea). Alvania castanella Dart. Sjelden. 5 ekspl. Trophon clathratus Lin. Nogle smaa ekspl. 80 H. KALDHOL (1915 Pyrene rosacea Gourp. 1 fragment. Buccinum undatum Lin. 1 ekspl. NummeDaL. Litt defekt, lg. 106 mm. Eksemplaret har været litt længer idet baade topvindin- gen er borte og læpen er stærkt molestert. Størrelsen overgaar jo betydelig det almindelige for denne art; men enkelte eksemplar kan bli endnu større. (Se J. GRIEG: Hardangerfjordens fauna). Mit eksemplar staar i nær overensstemmelse med det av GRIEG avbil- dede fra Grimo, som han henfører til varieteten zetlandica FORBES. Desuten fandtes Balanus porcatus alm., mulig ogsaa andre balanarter, endel brudstykker av Echinus etc. Ialt 20 arter sikkert bestemte skaldækte mollusker, hvorav 16 (80 90) arktiske og 4 (20 %) boreale arter. Banken ligger paa høieste punkt av vandledningen over Nord- landet, antagelig i 30—35 meters høide. Den maa være avsal paa 15—20 meters dyp svarende til en stigning av ca. 25—28 "0. Bremsnes landbruksskole. Skolebestyrer STraAND hadde her fundet en forekomst av skjælmergel, som han hadde anvendt til jordforbedringsmiddel. Der var under mit besøk en ganske god skjæring i en dybde av ca. 11/2 meter. Det bestod av en ren kalkmasse — kalkalger og brudstykker av skjæl meget fast sammenkittet. Det er utvil- somt, at bølgerne har rullet og slitt paa materialiet like ved en strandbred. Der fandtes derfor kun faa bestembare rester, ingen hele skal. Forekomsten ligger 21 meter over havet paa en flate under Bremsneshatten — ut mot havet. Følgende arter fandtes dels ved utpluk paa stedet, dels i en medtat prøve: Anomia ephippium Lin. Et par skal. Pecten islandicus Mörr. Nogle faa brudstykker. Mytilus modiolus Lin. Endel brudstykker. Astarte elliptica Br. 1 fragment. Mya truncata Lin. Endel brudstykker av tykskallede ekspl. Boreochiton ruber Low. Sjelden — et par led. Boreochiton marmoreus FaBr. Endel led. Margarita grönlandica CrHemn. Nogle eksemplar. Lacuna divaricata Farr. Temmelig almindelig. Qnoba sp. Et brudstykke. Trophon clathratus Lin. Nogle brudstykker. Desuten brudstykker av Balanus porcatus i mængde, brud- stykker av Echinus etc. Banken er avsat paa ca. 20—25 meters dyp; men er senere blit overordentlig sterkt rullet og slitt av bølgerne, som her maa ha hat en voldsom kraft, da havet har staat paa med hele sin vælde i vest- og nordvestlige storme. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI SI Den marine grænse er ikke sikkert kjendt; men ligger omtrent i 70 meters høide. Banken maa følgelig være avsat ved omkring 35—40 00 stigning. Den samlede fauna i de senglaciale skjælbanker omfatter følgende arter: Anomia ephippium Li. Puncturella noachina Lun. Anomia aeuleata Lin. Mölleria costulata Møtt. Pecten islandicus Mörr. Margarita grönlandica CHEMN. Mytilus edulis Lin. Margarita cinerarea COUTH. Mytilus modiolus Lin. Velutina lævigata PENN. Crenella decussata MONT. Natica clausa Brop. & Sow. Tridonta borealis CHEMN. (affinis Gwmku.) Astarte banksii LEAcH. Littorina obtusata Lin. Astarte elliptita BROWN. Lacuna divaricata FABR. Aæxinus flexuosus MONT. Onoba aculeus GOULD. Abra prismatica MONT. Cingula castanea Møt. Macoma calcarea CHEMN. Alvania castanella Dart. Thracia truncata BROWN. Rissoa interrupta AD. Mya truncata Li. Bela pyramidalis STRØM. Saxicava pholadis Lin. Bela bicarinata COUTH. Saæicava arctica Lin. Trophon clathratus Li. Boreochiton ruber Lowe. Pyrene rosacea GOULD. Boreochiton marmoreus FABR. Buccinum undatum Lin. Tectura rubella FABR. Sipho sp. Lepeta caeca Mörn. [alt 38 sikkert bestemte arter, hvorav 27 (71,1 %) arktiske og 11 (28,9 %) boreale arter. Den procentiske sammensætning er temmelig nær den samme som i de før omtalte lerlag. Dog er den boreale gruppe litt sterkere repræsentert, hvad der antagelig hænger sammen med, at dette er grundtvandsdannelser; og der vil en begyndende ind- vandring av en mere boreal fauna ganske naturlig først vise sig. Det er øiensynlig, at disse skjælbanker og de før omtalte lerlag for endel er samtidige dannelser. Med sikkerhet at foreta nogen nærmere gruppering efter avsæt- ningstid er fortiden ikke let; men fortsatte undersøkelser vil mulig klarlægge avsætningstiderne bedre. 4. Cyprinaler og pholasnivaaet. Fra Kristianiatrakten og Trondhjemsfeltet er kjendt en ind- vandring av mere varmekjære former under en stigning av ca. 20—40 9%/0. Det aenllgende tidsrum synes derimot at ha været adskillig koldere. 6 82 H. KALDHOL [1915 Fra vestlandet har der hittil ikke været utsondret banker fra dette varme tidsrum, og grunden er let forklarlig. Den ringe slig- ning av landet der gjør, at de enkelte banker griper om hin- anden, saa det er ikke let at holde de forskjellige tidsrum ut fra hinanden. Her paa Nordmør er stigningen i de indre trakter større, saa det kan være større grund at haape paa en nøiere adskilning av de enkelte tidsrum, naar der blir utført en mere detaljeret undersøkelse. Der er et par høitliggende banker, hvor et noget mildere klimat kan spores. Den ene hører sandsynlig- vis til Pholas-nivaaet, nemlig banken paa Røkkum. I Sniphølen i Lykkjebygden er en skjælforekomst med Gyprina islandica, denne banke tilhører antagelig en avleiring noget ældre end tapestid. Banken ved Sniphølen skal omtales først, da dens avsæltningstid er mest usikker. Sniphølen. Elven gjennem Lykkjebygden rinder mange steder ganske stille og danner store mæandrer. Mange av disse er meget dype, saa der er gravet temmelig dypt ned gjennem lagene. En saadan mæandre er den høl, som ligger syd for gaarden Holen — midt mellem Halden og Lien — omtrent 5 km. op fra utløpet av elven ved Kvande. Ved den vandstand, som elven hadde sommeren 1918, var vandspeilets høide i Sniphølen 44,2 meter over tangranden. Paa en dybde av ca. 3 meter saaes her skjæl paa elvebunden og i skraaningerne. Paa grund av den store dybde var det umulig at faa fat paa noget med de primitive redskaper, som vi hadde. Det var ogsaa saa dypt, at vi ikke kunde se, hvad slags skjæl det var; men det lykkedes at faa fat paa et brudstykke, som var ført paa grundere vand. Dette brudstykke var laasdelen av Cyprina islandica LIN. Der fortaltes desuten at være fundet store mjølskjæl (Pecten islandicus eller maxima) og sandmigeskjæl (Mya truncata). Skjællene ligger i fint ler, saa det maa være en avleiring fra en noget større dybde. Det synes vanskelig, om dette kan være en postglacial forekomst. Saalænge der ikke er fundet flere arter, maa den nærmest henregnes lil de senglaciale avleiringer; men helt utelukket er det dog ikke, at den kan stamme fra den post- glaciale tid. En nøiere undersøgelse vilde derfor være heldig; men er forbundet med adskillig besvær. Røkkum. Her var fundet skjæl (Mya truncata) av skogforvalter JOHN Røkkvum, som i sin tid bragte nogle skal til landbrukshøiskolens geologiske samling. Skjællene var fundne under grøflegravning i en stor flat myr; nu var der tilgjængelig en grøft ovenfor myren. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMIS KVARTÆRGEOLOGI 83 Ved gravning her fandtes endel skaller, som dog var en hel del forvilret. Skjællene fandtes i en høide av 79 meter over tang- randen. Følgende profil blev iagttat under gravningen: Øverst 3 dm. grov grus, som er brun av jernoksyd, den nederste halve decimeter er en ren aurhelledannelse. Derunder 3 dm. fin sand, hvorefter følger et slenet ler 112 dm. mæglig. Under dette er et skjælførende lerlag ca. 2—3 dm. mægtig, der- efter var ler uten skjæl, heri blev imidlertid kun gravet 2 dm. ned. Skjællene er dels hele med begge skal sammenklappede; men der findes ogsaa en hel del brudstykker. Mest almindelig er Mya truncata, temmelig hyppig er ogsaa Macoma calcarea og Pecten islandicus. Følgende arter fandtes i en liten medtat prøve: Pecten islandieus Mörr. Endel brudstykker. Astarte elliptica Br. Sjelden. 1 ungt eksemplar. Lg. 15 mm. Macoma calcarea CnHrmn. Nogle defekte ekspl. Mya truncata Lin. Alm. Lg. 54 mm. Det meste er defekte eksemplar og fragmenter. Saxicava pholadis Lin. Sjelden. 1 defekt ekspl. Puncturella noachina Lin. Sjelden. 1 ekspl. Rissoa interrupta Ab. Sjelden. 1 ekspl. Bittium reticulatum pA Costa. Sjelden. 1 ekspl. Desuten Balanus porcatus og pigger av Echinus. Den marine grænse ligger her i 150 meters høide. Banken maa være avsat paa mindst 10 meters dybde; for det er det mindste dyp, som baade Pecten islandicus og Puncturella noachina kan leve under, sandsynlig er avsælningsdybden helst omkring 20 meter, svarende til en stigning av 30 "/o. Hvis min bestemmelse om Bittium reticulatum er rigtig, skulde her i dette tidsrum ha hersket et relativt mildt klimat. Men der er en mulighet for, at jeg kan ha tat feil, da eksemplaret var litt defekt. Jeg kom nemlig i farten ikke til at tænke paa, at der kunde være en svak mulighet for feiltagelse av denne og GCeritiopsis costulala. Da jeg senere kom til at tænke paa detle, skrev jeg til Øyen og bad om at faa utlaant eksemplaret til fornyet under- søkelse. Jeg fik da til svar, at delte ikke lot sig gjøre, da den av mig indsendle kasse endnu ikke var aapnet, men stod blandt 50 andre skjælkasser i kjælderen i det nye museum paa Tøien, hvortil skjælsamlirg>n nu var sendt. Den kunde ikke bli ut pakket før engang lil høsten, da der manglet indredning i rum- mene. Ved fornyet henvendelse i 1916 trodde han ikke, de blev oppakket i hans tid. Indtil videre maa jeg derfor gaa ut fra, at min bestemmelse av Bilttium reticulatum er rigtig særlig, da jeg fra Romsdalen og Søndmør ogsaa har fundet den lidlig indvandret, denne skjæl- 84 V OE pe eeo forekomst maa derfor henføres til Pholasnivaaet, 'som ifølge Øyens undersøkelser ved Kristianiatrakten skal ligge ved 20—40 09% stigning. Vistnok er der i Pholas-nivaaet ikke fundet Bittium reticulatum; men der findes i det hele et stort antal varmekjære former, saa der for den saks skyld ogsaa kan ha levet denne art. Alle andre arter, som er fundet her findes ogsaa i avleiringerne fra Pholas- bankerne i Kristianiatrakten. Banken fortjener derfor en grundigere undersøkelse, hvorved der utvilsomt vil findes et større artsantal, der vil gi et klarere indblik i bankens stilling. 5. Senglaeiale banker yngre end Pholasnivaaet. Hertil vil jeg regne nogle banker, hvis yngste del maa være yngre end Pholas-nivaaet. Den ældste del kan derimot godt være ældre. En saadan banke er undersøgt av M. SARs fra Kirklandet, Kristiansund, likeoverfor kirken. Denne forekomst er ikke til- gjængelig længer. Den indeholder 42 arter, hvorav 23 (54,8 0) arktiske, 15 (35,7 "/0) boreale og 4 (9,5 %/) lusitaniske arter. Det fremgaar klart av faunalisten, at dette for en væsentlig del er en senglacial banke, hvor der i det øvre lag er skedd en liten ind- blanding av sydligere arter (Cardium edule, Homalogyra atomus, Utriculus mammillatus og Spirialis retroversus). | Ødegaarden, Nordlandet. I vandledningsgrøften fra veien og opover fandtes her skjæl i en høide av 20—25 meter. Der fandtes følgende profil: Øverst 0,3 m. myr, derunder 0,3, meter sand, dypest i grøften 0,9 meter skjæl. I skjællaget fandtes der et diskordant avleiret Pecten-lag, i den øvrige skjælmasses tilsynelatende konkordante avleiring. Mr UNE Fig. 6- Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 85 Pecten-laget syntes nærmest at være omleiret ved en strand; forøvrig var skraaningen fra stranden og ind mot land; men da der nærmest sjøen har været en høiere klippebariere, som nu var gjennembrudt av grøften, kunde det tænkes at være en lagune- dannelse, hvor skjællene for det meste var skyllet ind av bøl- gerne; ti Mya-banken under Pecten-laget bestod bare av enkle skal. Pecten-laget bestod ogsaa bare av enkle skal og brudstykker. Derimot hadde Mya-banken over Pecten-laget (paa vestsiden) for en stor del hele og sammenklappede skal. Den dybde, hvorpaa skjællene pleier leve, synes dog at motbevise denne antagelse, hvis ikke man skal anta en oscillation. Følgende arter er fundne i den medtatte prøve: Anomia ephippium Lin. Almindelig. Pecten islandicus Mörr. I masser. H. 113 mm., lg. 105 mm. Mytilus modiolus Lin. Sjelden. Lg. 121 mm. Crenella decussata Mont. Nogle faa. Cyprina islandica Lin. 1 fragment. Tridonta borealis CHEmn. Endel. Lg. 40 mm., h. 32 mm. Astarte elliptita Br. Endel. Lg. 27 mm. Astarte banksit, Lracn. Sjelden. Aæxinus flexunosus Mont. Nogle faa. Mactra ellipticra Brown. Sjelden. 1 ekspl. noget defekt. Macoma calcarea CHEMN. Alm. Lg. 27 mm., h. 21 mm. Mya truncata Lin. Tykskallet; i masser dels ret avskaaret, aels skjæv. Lg. 82 mm., h. 56 mm., ret avskaaret lg. 80,5 mm., h. 62,5: mm., skallets største tykkelse 8 mm. ret avskaaret i mund- aapningen. Lg. 67 mm., h. 57 mm. skjævt avskaaret etc. Saxicava pholadis Lin. I masser. Lg. 57 mm., h. 26 mm.,, lg. 49 mm., h. 23 mm. etc. Boreochiton ruber Lowe. Sjelden. 3 led. Boreochiton marmoreus FABR. Almindelig. Tectura rubella Farr. Almindelig. Smaa ekspl. Tectura virginea Mörr. 1 ekspl. Lepeta caeca Mörrt. Sjelden. Puncturella noachina Lin. Nogle faa. Mölleria costulata Mørr. Sjelden. ? ekspl. Margarita grönlandica CHEMN. Endel. Natica clausa Brop & Sow» (affinis GmeL.) Sjelden. Lacuna divaricata FaABr. Almindelig. > Onoba aculeus Govutp. Sjelden (1 ekspl.). Cingula castanea Mørr. Sjelden (5 ekspl.). Alvania castanella Dari. Sjelden (2 ekspl.). Bela pingelit Brcx. Sjelden (2 ekspl.). Bela assimilis G. O. Sars. Sjelden. 1 ekspl. Trophon clathraius Lin. Nogle. Lg. 20 mm. 86. -H. KALDHOL (1915 Pyrene rosacea Gourp. Sjelden (2 ekspl.). Desuten Balanus porcatus, pigger av Echinus etc. Her er ialt fundet 30 arter sikkert bestemte skaldækte meol- lusker, hvorav 23 (76,7 %) arktiske og 7 (23,3 0) boreale arter. Banken maa for endel ialfald være avsat paa mindst 20 meters dyp, men snarest 30 meter; mens den yngste del vistnok ikke er avsat paa mer end 10—15 meters dybde. Da den marine grænse ligger ved ca. 72 meters høide, saa vil det svare til en stigning av 25—50 /o. Interessant er fundet av Mactra elliptica. Det viser, at endel av banken tilhører et forholdsvis sent tidsrum, idet Mactra elliptica i Kristianiafeltet vistnok først er indvandret i tiden umiddelbart før Tapes-tiden, — det avsnit som av Øyen (BLyrtT) er benævnt den boreale tid. Det faunistiske selskap her tyder paa et adskillig koldere klimat, end det vi ellers er vant til fra dette tidsrum. Det synes derfor, at banken maa tilhøre et noget ældre tids- rum, end den egentlig boreale tid; ti Mactra elliptica gaar ifølge SARS helt nordover til Vest-Finmarken. Da her kun er fundet et enkelt defekt eksemplar, tyder det paa, at de klimatiske for- hold har staat paa grænsen av det koldeste den kan leve under. Det mindste dyp Mactra elliptica lever paa er 12 meter. Følge- lig skulde den tilhøre et avsnit av banken, som mindst maa være saa gammelt som 49 0/0 av stigningen, maaske ældre. Saavidt jeg har kunnet finde, er dette den ældste forekomst av Mactra elliptica i de kvartære avleiringer hos os. Det er for- øvrig rimelig, at den har vandret ind tidlig her, da stedet ligger like ut mot Golfstrømmens varme vand, saa den vistnok først er indvandret til disse trakter for senere at sprede sig sydover langs kysten, saaledes som vi finder det har været tilfældet med en stor del baade boreale og lusitaniske arter. Banken her kan ikke regnes til de egentlige Mactra-banker; men staar med sin yngste del paa overgangen mellem Pholas- og Mactra-nivaaet. Bankens ældste del tilhører det før omtalte Pecten-Myaler og maa være en samtidig avsælning, som skjæl- banken ved Borgen. Hovedmassen av banken hører dit. Naar jeg har sondret den ut fra disse banker, hvor den mest hører hjemme, saa er det av hensyn til Mactra elliptica, som bestemt peker paa en yngre avsætning for bankens øverste lag. Ørnehaug — Rena. Sammen med overlærer NummEDAL foretok jeg 1 1918 en ekskursjon til utsiden av Frei for at se paa nogle skjælfore- komster som hr. NumMEDAL tidligere hadde fremfundet. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI ST Den første vi besøkte var Ørnehaug, tæt ved Blomen gaard — like ved Rena bruk. Vi fandt her en skjælforekomst ved en vanddam. Skjællene findes mest som en skjælsand, hvori endel hele eksemplar av Mya truncata Lin., ellers er det fragmenter og enkle skal. Den medtagne prøve var liten, saa der nok vil kunne findes endel flere arter ved en omhyggelig undersøkelse. Skjællaget naadde en høide av 23 meter over tangranden. Bakenfor skjælbanken er et terrassetrin i 26,8 meters høide. I veipasset ved Blomen gaard stiger det til en litt større høide, nemlig 31 meter. Dette trin korresponderer med en terrasse paa Nordlandet ved Ødegaard. Saavidt jeg kan forstaa, maa dette være Tapes-tidens terrassetrin paa disse trakter. [I den medtagne prøve er følgende arter fundne: Anomia ephippium Lin. Sjelden. Pecten opereularis Lin. var. lineata. 1 fragment. Mytilus modiolus Lin. Sjelden. 1 defekt ekspl. Crenella decussata Mont. 1 defekt ekspl. Tridonta borealis CHrmn. Nogle ekspl., 1g. 36 mm., h. 30 mm. Astarte ellipticra Mont. Nogle smaa ekspl. Astarte banksit Lracn. Endel. Lg. 15 mm., h. 12 mm. Timoclea ovata PENN. 1 fragment. Aæinus flexuosus Mont. Nogle faa. Macoma calcarea CHrmn. Sjelden. Mya truncata Lin. Dels tykskallet og kort, andre længere og mere tyndskallet. Saaledes maaltes: lg. 67 mm., h. 53 mm., lg. 64 mm», bh. 57 mm., lg. 57 mm., h. 40 mm. etc. De fleste er omtrent ret avskaarne i mundingen. Saxicava pholadis Lin. Sjelden. Lg. 40 mm. Boreochiton marmoreus FaBr. Endel led. Tectura rubella FaBR. Nogle faa. Puncturella noachina Lin. Sjelden (1 ekspl.). Buccinum sp. 1 fragment. Desuten 1 fragment av Balanus sp. Ialt 15 arter sikkert bestemte skaldækte mollusker, hvorav 10 (66,7 %0) arktiske, 4 (26,5 "/0) boreale arter og 1 (6,7) lusitan- isk art. Den mindste dybde denne banke kan være avsat paa er 10 meter; for det er den mindste dybde, som haade Pecten opercu- laris, Tectura rubella og Puncturella noachina optrær paa. Men det er rimelig, at den ældste del av banken er avsat paa adskillig større dybde. Den yngste del av banken maa altsaa være avsat under en stigning av 56 "/0. Mulig er det, at endel kan være endnu yngre; men der er neppe nogen grund til at anse den for meget yngre. Sem H. KALDHOL ENG Det eneste skulde være forekomsten av Pecten opereularis, som av BRØGGER først anføres fra øverste Tapes-banker og Isocardia- leret; men i Stryn fandt jeg den i den boreale banke under Isocardia-leret paa Kirkeide. Den findes i vore dage levende til Lofoten. De klimatiske forhold under avsætningen av bankens yngste dele maa altsaa ha været mindst saa heldige som nu i Lofoten. Sammen med disse banker burde ogsaa være medtat den senere 1 boken under navn av Rømeløken II behandlede banke, da den sikkerlig tilhører tiden mellem de senglaciale og post- glaciale banker. Naar jeg allikevel har behandlet den under de postglaciale banker, er det av hensyn til den nære sammenhæng med den nærliggende postglaciale skjælbanke ved Bjørnviken. Den tidligere beskrevne banke under navn av Rømeløken I vil sammen med disse 2 banker under et gi et noksaa bra billede av klimatets forandringer i en betydelig del av den senglaciale og postglaciale tid. 6. Blandede senglaeiale og postglaciale forekomster. Jeg har herunder medtat nogle banker, hvor der er saapas jevn blanding av senglaciale og postglaciale arter, at det næsten er likelig baade av varme og kolde former. Da jeg ikke har villet behandle dem to ganger, har jeg derfor skilt dem ut for sig. Der er ogsaa nogle andre banker, som er medtat under de egent- lige postglaciale banker, som burde være medtat her; men oftest er det der lettere at konstatere hvilke arter, som er utskyllet av de senglaciale avleiringer. Det er let at se, at disse banker, jeg har tat med her, er avleiret under vidt forskjellige forhold. Den ældste del skriver sig helt tilbake fra tiden omkring eller før den dypeste sænk- ning, mens den yngste del skriver sig fra yngste postglacial tid. Ved en nøiagtig detaljundersøkelse paa stedet er det mulig, man i enkelte tilfælde kunde holde de forskjellige lag fra hinanden; men oftest er det øverste lag ialfald en temmelig homogen blan- ding, som er opstaat under stigningen ved utskylning av sen- glaciale lag og den dalevende fauna. Damhaug. Paa Vestsmølen et stykke øst for Utstrand (Raaket).. Der er en liten grund dam, hvor der var tat veifyld i en høide av 2—2!/2 meter over havet. Skjællene ligger i et litt stenet ler. I det væsent- lige findes de med hele og sammenklappede skal. Følgende arter er fundne herfra i den lille medtagne prøve: Anomia ephippium Lin. I masser. Nr. 7| BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 39 Anomia aculeata Lin. Sjelden. (1 ekspl.). Pecten islandiceus Mörr. Nogle faa — smaa ekspl. Mytilus modiolus Lin. Sjelden. 1 fragment. Crenella decussata Mont. Nogle faa (6 ekspl.). Astarte banksii Lracn. Nogle faa og enkle skal f. globosa. Astarte ellipltita BROWN. Sjelden. 3 ekspl. Lucina borealis Lin. Sjelden. (3 ekspl.). Aæinus flexuosus Monrt. Sjelden. (1 ékspl.). Montacuta bidentata Monr. Sjelden. (3 ekspl... Macoma calcarea CHEMN. Temmelig sjelden, smaa ekspl. Thracia truncata BROWN. Sjelden. 1 litet ekspl., en enkelt valve. Mya truncata Lin. I store masser, som den alt overveiende art, der gir banken sit præg. Snart i en noget længere og smalere, snart i en bredere og kortere varietet, saaledes fandles: l1g.62 mm., h. 48 mm., lg. 57 mm., h. 46 mm. etc. Omtrent samtlige skal er tykskallede og med skjævt avskaaret mundaapning. Saæxicava pholadis Lin. Endel op til 47 mm. lg. med 20 mm. høide. Boreochiton marmoreus FABR. I masser, middels stor. Boreochiton ruber Lowke. Nogle faa led. Tectara rubella FABrR. Almindelig. Tectura virginea Mört. Endel. Lepeta caeca Mörr. Sjelden, 2 smaa og defekte ekspl. Puncturella noachina Lin. Endel (14 ekspl.. Mølleria costulata Mørr. Nogle faa ekspl. Margarita helicina Farr. Sjelden. (2 ekspl.. Margarita grønlandica CHeEMN. Almindelig. Gibbula cineraria Lin. Sjelden (3 ekspl.) Lunatia grönlandica Beck. Sjelden. 1 sikkert bestemt eksem- plar og nogle fragmenter av denne eller andre natica-arter. Littorina rudis MaTon, Sjelden — 2 unge ekspl. Littorina sp. Fragmenter av 3 ekspl., antagelig obtusata eller L. palliata. Lacuna divaricata FaBr. Omtrent almindelig, over 30 ekspi. i middels størrelse. Qnoba aculeus Gour.p. Endel smaa ekspl. Onoba striata Mont. Nogle faa (8 ekspl.). Cingula castanea Møtt. Nogle faa mindre ekspl. Alvania castanella Darr. Sjelden, 3 unge ekspl. Rissoa parva pA Costa. Sjelden, 1 ekspl. Rissoa interrupta Ab. Endel ekspl. Bela pingelii Beck. Sjelden (4 ekspl.). Trophon clathratus Lin. & var. Gunneri. Endel mest smaa eksemplar. Pyrene rocacea Gourp. Nogle faa (6 ekspl.). 90 H. KALDHOL hr 0 [1915 Buccinum sp. Et par fragment av større eksemplar og et par unger. Utriculus truncatulus Bruc. Sjelden (3 ekspl.. Desuten Balanus porcatus, Echinus sp. Fra dammen antagelig i nutiden Spærium rivicola og en ferskvandssnegle Ialt er her altsaa fundet 39 arter skaldækte mollusker for- uten Balaner og Echinodermer, derav er 37 sikkert bestemte, nemlig: 25 (67,6 "/0) arktiske, 10 (27,0 %) boreale og 2 (5,4 %) luscitaniske arter. Avsætningsdybden er vel for bankens ældste del omkring 20—25 meter; men derimot kan bankens yngste del neppe være avsat paa mer end 10 meters dyp. Den marine grænse her er ikke bestemt; men kan vel ikke ligge mer end 60 meter over havet. Avsætningen av bankens ældste del kan derfor maaske sættes til et tidsrum, da ca. 30—-50 "/0 av stigningen var forbi. Den yngste del skulde derimot stamme fra ca. 70—75 0 av den totale stigning. Vaagosen. Her undersøktes en lavtliggende skjælforekomst tæt ovenfor broen. Øverst var et noget stenet ler med en Pecten-mya banke, tildels opblandet med postglaciale former. Under dette er der et seigt blaaler, hvori fandtes et ekspl. av Arca glacialis(?) Fore- komsten rak op til 1 meter over flodmaalet. Følgende arter fandtes i den lille medtagne prøve, som om- fatter begge lag: Anomia ephippium Lin. Sjelden. Pecten islandicus Mörr. Alm. lg. 105 mm., h. 99 mm. Crenella decussata Monrt. Sjelden. 3 halve skal. Nucula tumidula Marm(?). Nogle faa ekspl. — synes at tilhøre denne art. Leda pernula Mörr.. Sjelden (2 ekspl.). Leda minuta Mörr. Endel. Portlandia lenticula Farr. Sjelden, 2 defekte ekspl. Arca glacialis GRAY — mulig var pectunculoides. Sjelden. 1 litt defekt ekspl. synes at maa henføres hit. Cardium fasciatum Monr.(?). Nogle faa. Astarte banksti LeacH. Endel. Astarte elliptica Mont. Almindelig lg. 28 mm., h. 21 mm.o.s.v. Venus gallina Lin. 1 ungt ekspl. Lucina borealis Lin. Sjelden. Axinus flexuosus Mont. Nogle faa. Abra prismatica Mont. 1 ungt ekspi. Macoma calcarea CHEMN. Almindelig, liten, lg. 357 mm. Mya truncata Lin. Sjelden, lg. 40 mm., h. 32 mm. Ghiton sp. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 91 Tectura virginea Mörr. 1 juv. ekspl. Lepeta caeca Mörc. Endel. Puncturella noachina Lin. 1 ekspl. Emarginula fissura Lin. Meget sjelden (1 brudst.) Margarita grönlandica CrHemNn. Sjelden. Gibbula itumida Monrt. Sjelden. Littorina rudis MaTon. Meget sjelden (1 ungt ekspl.). Littorina palliata Say. Meget sjelden. 1 ekspl. Lacuna divaricata FABR. Sjelden. Alvania punctura Mont. Meget sjelden (1 ekspl.). Rissoa violacea Drsm. Meget sjelden (1 ekspl.). Rissoa parva ba Costa. Meget sjelden (1 ekspl.). Rissoa interrupta Ab. Meget sjelden (1 ekspl.). Rissostomia membranacea Ap. Meget Sjelden (1 ekspl.). Bittinm reticulatum pA Costa. Meget sjelden (1 ekspl.). Clathurella sp. 1 brudstykke. Bela sp. Et par unge defekte ekspl., muligens B. assimilis G. O. SARs. Buccinum sp. I brudstykke. Neplunea despecta Lin. 1 defekt ekspl. Philine lima Brown. Meget sjelden — et helt ekspl. Desuten Balanus porcalus, echinus sp. ete. [alt 38 skaldækte mollusker, hvorav 34 sikkert bestemte. Som ovenfor nævnt er dette ganske sikkert en blandingsfauna, som det antagelig ved en nøiagtig detaljundersøkelse vilde kunne la sig gjøre at sondre i flere grupper. Desværre hadde jeg kun et kvarters tid til min raadighet, mens jeg ventet paa damp- baaten, saa der kun var anledning til at medta en enkelt liten prøve. Banken er interessant ved, at den indeholder den i kvar- tæravleiringerne meget sjeldne art Philine lima Brown. Den ældste del maa mindst være avsat paa et dyp av 60—100 meter, det undre seige blaaler kan mulig endog tilhøre sænk- ningen. Den yngste del kan derimot kun være avsat paa faa melers dyp i den postglaciale tid. Naar jeg har tat den med her, saa er det fordi, at de postglaciale arter kun utgjør en liten procent av bankens masse. De viser sig først ved en detalj- undersøkelse. Reinsvik paa Frei. Her var opkastet en brønd 1!/2 meter over havet. Materialiet var et noget stenet ler. Deri fandtes endel skjæl, hvorav jeg medtok en liten prøve i en pose. Følgende arter fandtes: Anomia ephippium Lin. Endel. Pecten islandicus Mörr. Endel mindre ekspl. VA Hnkarnnorf e15 Leda pernula Mörr. Sjelden, lg. 17 mm., (1 ekspl.). Leda minuta Mörr. Sjelden. Cardinm elegantulum Beck. Sjelden (3 enkle el) Cardium fasciatum Monr. Nogle. Astarte banksit Leacn. Sjelden. Aslarte elliptica Br. Sjelden, 3 enkle valver, lg. 23 mm. Venus gallina Lin. Sjelden (1 fragment). Aæinus flexuosus Mont. Endel. Lepton nitidam Turt. Nogle ekspl.). Montacuta bidentata Mon Sjelden. Macoma calcarea CrHEMN. Alm. længde op til 35 mm. og høide 25, mm. Findes almindelig i en kort oval form saaledes med lg. 29 mm. og h. 24 mm. etc. Corbula gibba Orivi. Sjelden (1 ekspl... Mya truncata Lin. Nogle ekspl., lg. 58 mm., tykskallet. Saxicava pholadis Lin. Sjelden Saæicava arctica Lin. Nogle. Boreochiton ruber Lowe. Sjelden. Boreochiton marmoreus FABR. Sjelden. Tectura virginea Mörr. Endel. Lepeta caeca Mört. Nogle faa, lg. 10 mm. Puncturella noachina. Lin. Nogle faa. Emarginula fissura Lin. Sjelden. Margarita grönlandica CuHemn. Sjelden. Margarita cinerea CourHr. Sjelden. Gibbula cineraria Lin. Sjelden. Trivia europæa Monr. Sjelden (1 fr.) Littorina rudis MaTon. Sjelden. Littorina obtussata Lin. Sjelden. Lunatia sp., et brudstykke av et stort ekspl. Lacuna divaricata FABR. Almindelig. Hydrobia ulvæ Prnn. Sjelden (1 ekspl.). Onoba striata Monrt.. Endel. Alvania castanella Dart. Sjelden. Alvania punctura Monrt. Endel. Rissoa violacea Desm. Endel. Rissoa parva DA Cosrta. Almindelig. Rissoa interrupta Ab. Endel. Rissoa albella Lov. Nogle faa. Rissoa inconspicua AÅLp. Endel. Rissostomia membranacea AD. Bittium reticulatum på Costa. Endel. Parthenia interstincta Monrt. Sjelden (2 ekspl.). Clathurella linearis Monn. Sjelden. I ekspl. Bela sarsii VerriLr. Sjelden (2 ekspl.). Nr. 7| BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 93 Bela trevelyjana Turt. Sjelden (1 ekspi.). Bela bicarinata Cour. Sjelden (2 ekspl.) Trophon celathratus Lin. Sjelden (3 ekspl... Neptunea despecta Lin. Sjelden (3 ekspl.), lg. 112 mm. Desuten nogle faa brudstykker av Balanne porcatus, nogle brudstykker av Echinus etc. Ialt er her altsaa fundet 48 arter sikkert bestemte skaldæk- kede mollusker. -Det er aapenbart, at denne fauna stammer fra forskjellige lag, som i opkastet var sammenblandet. Den ældste del med Neptunea despecta, Bela sarsit, Bela bicarinata, Alvania castanella, Leda pernula, Cardium elegantulum ete. stammer utvil- somt fra ældre lerlag — Pecten-myaleret. De varme former som er karakteriseret ved Lepton nitidam, Montacuta bidentata, Corbula gibba, Trivia europæa, Rissoa parva, Rissoa albella, Rissostomia membranacea, Bittium retienlatum etc. stammer fra avsætninger i den postglaciale tid. Den gjennemsnitlige procentiske sammen- sætning sier derfor intet om de klimatiske forhold, som har hersket under avsætningen av bankens enkelte dele. Men nogle av de i banken fundne arter gir gode holdepunkter. Bela sarsit VERRILL Og Cardium elegantulum er saaledes ikke funden levende søndenfor Tromsø. De klimatiske forhold ved avsætning av bankens ældste del kan derfor ikke ha været gunstigere end ved Tromsø i vore dage. Med hensyn til det dyp, dette ler stammer fra, er det særlig værd at merke sig, at Cardium elegantulum ikke er fundet «levende» paa mindre end 30 meters dybde, men først almindeligere ved 50—60 meter. Det synes at tale for en avsætning paa 30—50 meters dyp, hvad der skulde svare til en stigning av landet paa 23—43 meter i det høieste, maaske endog mindre. Bankens yngste og varmeste del er særlig karakteriseret ved indholdet av Lepton nitidum, Trivia europæa og Rissoa parva. Navnlig den første er en varm form, som nu er ganske forsvun- den: fra disse trakter og 1 det hele er utdøende ved vort lands kyster, hvor den kun er blit funden paa et par steder ved Bergen. Bankens yngste del stammer derfor sikkert fra den postglaciale tids varmere del. B. Postglaciale skjælbanker. 1. De enkelte banker. Jeg har herunder tat med de fleste banker, hvor en større del av mere varmekjære arter er indblandet. At sondre mellem flere grupper har vist sig noget vanskelig. Det har sin grund i, at de fleste banker er fundne i kystegnene, hvor en sammen- 94 no å Å [1915 blanding av materialiet, som før nævnt, er en ofte karakteristisk egenskap. Forøvrig er det vanskelig at sondre i flere grupper banker med saa liten stigning tilsammnen som 20—25 meter. Det sees let fra andre egne av landet, at det ikke er saa liketil selv om stigningen er op til det 3-dobbelte. Det tør derimot være større grund til at ta for sig enkelte lokaliteter, hvor man kan faa større skjæringer under saadanne forhold, at man maa være berettiget til at tro, at disse steder har lagt temmelig ube- rørt av bølgernes magt baade under avsætningen og senere. Her kan man søke at holde de enkelte lag ut fra hinanden under en detaljert undersøkelse, da kunde der være grund til at haape paa et noget bedre resultat. Hittil har jeg omtrent ikke kunnet befatte mig med den slags undersøkelser; men det er ikke tvil om, at det er den vei, som maa betrædes, skal man faa et sik- rere billede over de svingninger, der har hersket i den post- glaciale periode. Jeg har dog under arbeidets gang prøvet at finde lokaliteter, hvor en saadan undersøkelse senere kunde iverksættes. Men hittil har jeg fundet yderst faa steder, som synes egnet til den slags arbeider. Mægtigheten av de avsatte lag er for det meste alt for ringe, da de fleste banker har lagt langt fra større elv. Et par banker har dog noget større mæg- tighet, og hvis jeg faar anledning til det, har det været tanken at foreta en mere detaljert undersøkelse av disse senere. I det foreliggende arbeide vil derfor væsentlig den samlede molluskfauna i de forskjellige banker bli nærmere omtalt. For- uten mollusker er der ogsaa fundet talrike rester av andre dyre- grupper; men disse har jeg omtrent ikke kunnet beskæftige mig med. Med hensyn til det tidsrum, som jeg har villet omfatte med begrepet postglacial tid, saa forstaar jeg dermed tiden under og efter dannelsen av det utprægede terrassetrin, Jeg med flere andre har kaldt tapestidens marine grænse. De varme perioder, som Øykn har sondret ut under navn Pholas og tildels Maetra nivaaet er, hvad der fremgaar av det forangaaende, ikke medregnet her.! Ikke mindst av den grund, at grænserne for den saakaldte tapestid er langt mere markeret end for de andre perioder. Jeg har ved denne inddeling ikke villet ta noget standpunkt lil en mulig mere detaljert inddeling i engere grupper. 1 Øykns store arbeide «Kvartærstudier over Trondhjemsfeltet III» erholdt jeg først efter at manuskriptet til dette arbeide allerede var fær- dig, jeg har derfor ikke kunnet nytte hans resultater under utarbeidel- sen. Det er mulig jeg ellers bedre kunde ha faat prøve hans resultater fra Trondhjemsfeltet. Hans postglaciale periode er meget mere omfat- tende end min, og mulig kan det være heldigere. I alle tillælde er jeg enig i, at en ensartet betegnelse er det bedste. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 95 Min opfatning av landplatens bevægelse i begyndelsen av det postglaciale tidsrum er fremdeles den, at der har foregaat en sænkning efter en forutgaaende stigning. Vistnok kan dr. Reuscn ha ret i,! at naar sænkningen ikke er over et par meter, kan den være vanskelig at paavise. Men i det indre av fjordene synes sænkningen paa Vestlandet at ha været adskillig større. Naar dr. H. Reuscn i Norges geolog. undersøkelses aarbok for 1915, nr. IV, pag. 12 og 15, omtaler mine undersøkelser fra Kirkeide efter den anmærkning, som findes i Bergens museums aarbok 1908 nr. 6, og finder «at før der foreligger mere indgaaende oplys- ninger, er det ikke gjørlig at uttale sig om denne temmelig vidt gaaende slutnings berettigelse», saa synes han ikke at være op- merksom paa de oplysninger, som findes om denne banke i Bergens museums aarbok 1912, nr. 3, pag. 8S3—100. Forholdene der er saa pas fuldstændig behandlet, at enhver vil kunne faa et nogenlunde indtryk av, hvorledes landplatens bevægelser maa ha foregaat. Der kan visselig ikke være tvil om, at der har skedd en betydelig sænkning under Isocardia-lerets avsætning. Det samme indtryk faar man overalt bare ved at studere ter- rassen ved Tapes-tidens marine grænse. Det gir tydelig indtryk av, at terrassen markerer et nedbrytningsarbeide, hvorunder havet har ætt sig langt ind i de før avsatte lag. Naar der er tale om direkte beviser for en sænkning, saa har jeg ikke netop saa meget al anføre fra Nordmør, hvor jeg har mine fleste forekomster fra kysttrakten, hvor baade hævnin- gen er mindst og bølgeslaget er stærkest. Men jeg vil dog hen- lede opmerksomheten paa den senere omtalte banke ved Bjørnvik. Forholdene der tyder nærmest paa nogle meters sænkning ved det yngste lags avsælning. Men sænkningen har ihvert fald været meget mindre, end det jeg fandt paa Kirkeide. Den nedenfor omtalte banke fra Utstrand, indeholder og ting, som mulig taler for en oscillation under avsælningen. Skal man gjøre sig en mening om aarsaken til disse dan- nelser, som skriver sig fra begyndelsen av den postglaciale tid: torvmyrer og gyljelag dækket av strandvolde, skjælbanker med grus og sten samt grundtvandsdyr overleiet av lerlag med en yngre fauna av dypvandsformer etc., da vil det være misvisende bare at holde sig til den negalive side. Kan det tænkes, at havet paa saa mange steder har brutt indover og begravet ældre lag, uten at landet har sænket sig, saa maa dette ventes at være tilfældet overalt ved terrassedan- nelserne. Likeledes maa det være et almindelig fænomen 1 vore dage ogsaa paa andre steder, end der havbølgerne staar paa. 1 Se Norges geolog. u. aarb. 1915 no. IV. 96 H. KALDHOL | - [1915 Ti den forekomst, jeg beskrev fra Stryn, har lagt saa lunt, som nogen banke kan ligge. Saavidt jeg kan forstaa, er de beviser, som foreligger for en sænkning under begyndelsen av den postglaciale tid, saa pas stærke, at det neppe gaar an at bortse fra dem end sige overse dem. Utstrand (Langtjernet) paa Smølens vestside. Øverst fandtes I dm. sand — fersk vandssand — derunder 17/2 fot skjælsand, under dette fandtes l/2—1 dm. moselag, hvorunder atter skjæl. Da hele skjælbanken laa under vand, var det umulig at holde de to skjællag fra hin- anden. Men de fundne arter stammer for det meste fra det øverste lag. De former, som var saa store, de kunde bestemmes med det blotte øie, syntes at være omtrent de samme i begge lag. Det synes at være en ren littoralbanke, avsat paa faa melers dyp. Høiden over tangranden er 1,3 m. Det kunde derfor tænkes, at skjællene var opskyllet av bølgerne over havflaten; men det er ikke lilfældet, for alle større arter findes med hele og sam- menklappede skal, og Solen siliqua fandtes sædvanlig i lodret- staaende stilling. Moselaget mellem de to skjællag skulde her tyde paa en oscillation under avsætningen. Men da jeg maatte arbeide under vand, fik jeg ikke anledning til en nøiagtig under- søkelse av dette, saa jeg vil kun peke paa det til nærmere observation. Følgende arter fandtes her: Anomia ephippium Lin. Almindelig. Anomia aculeata Lin. Nogle. Pecten islandicus Mörr. 1 fragment. Mytilus modiolus Lin. I masser, lg. 130 mm. Crenella decussata Mont. Nogle faa. Cardium edule Lin. Nogle ekspl. Cardium exiquum Gmwet. 1 ekspl. Cardium fasciatum Monrt. Endel. Tridonta borealis CHeMn. Nogle faa. Astarte banksit Lracn. Endel. Tapes pullastra Mont. 1 ungt ekspl. Lucina borealis Lin. Almindelig, lg. 49 mm., h. 40 mm. Aæxinus flexuosus Monrt. Endel. Cyamium minutum FaBr. Omtrent almindelig. Lasæa rubra Monrt. Sjelden. Montacuta bidentata Mont. Endel. Solen siliqua Lin. Endel, lg. op til 155 mm. Mya truncata Lin. Almindelig, lg. 69 mm., h. 49 mm. etc.; endel er ogsaa smaa og tykskallet. Saxicava pholadis Lin. Nogle faa tykskallede ekspl. Nr. av | BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 97 Boreochiton marmoreus FABR. Almindelig. Patella vulgata Lin. Nogle ekspl. Nacella pellucida Lin. Endel. Tectura virginea Mörrt. Almindelig. Tectura rubella FaBr. Sjelden (1 ekspl.). Puncturella noachina Lin. Sjelden. Emarginula fissura Lin. Sjelden. Margarita helicina FABR. Sjelden. Margarita grönlandica CHemn. Nogle faa. Gibbula cineraria Lin. Almindelig. Gibbula tumida Mont. Nogle faa. Lunatia montagui For». Sjelden. Lunatia intermedia PniL. Nogle faa. Natica clausa BrRop & Sow. (affinis GmetL.) Nogle faa. Littorina littorea Lin. Faatallig. å Littorina obtusata Lin. Almindelig. Lacuna pallidula pA Costa. Sjelden. Lacuna divaricata FABR. Almindelig. OQnoba striata Mont. Almindelig. Cingula castanea Møtt. Sjelden. Cingula soluta Pnir. Sjelden. Cingula cingillus Monrt. 1 ekspl. Rissoa violacea Drksm. Sjelden. Rissoa parva DA Costa. Endel. Rissoa interrupta Ab. I masser. Rissoa albella Lov. Sjelden. Skena planorbis FABR. Sjelden. Bittium retieulatum pA Costa. Endel. Parthenia interstincta Monrt. Sjelden. Odostomia unidentata Mont. Sjelden. Odostomia acuta JeFFrR. Sjelden. Odostomia pallida Hanr. Sjelden. Odostomia rissoides Hant. Sjelden. Clathurella linearis Mont. Nogle. Bela pyramidalis Strøm. Sjelden. Polytropa lapillus Lin. Sjelden. Nassa incrassata STrøm. Endel. Buccinum undatum Lin. Nogle faa. Utriculus truncatulus BRUG. Almindelig. Spirialis retroversus FLeMmG. Sjelden. Desuten Echinus esculentus, Balaner, foraminiferer og otholiter Gadus virens. (Bestemt av J. GRIEG). Ialt er her saaledes fundet 59 sikkert bestemte arter skal- dækte mollusker, hvorav 15 (25,1 0) arktiske, 23 (39,0 00) boreale og 21 (35,6 0/0) lusilaniske arter. K 98 H. KALDHOL [1915 Det er aapenbart, at ikke heie denne fauna har levet sam- tidig, men at endel av de arktiske arter maa stamme fra utskyl- ning fra ældre lag. Det er ialfald tilfældet med GCingula castanea og rimeligvis ogsaa Bela pyramidalis. Den øvrige del av banken er en littoral banke fra den postglaciale tids senere del. Det er litet rimelig, at avsætningsdybden har været noget videre over 10 meter. Interessant er fundet av Gingula cingillus Mont. Det fundne eksemplar er ganske velbevaret med et farvet baand rundt sidste vinding. Formen er den samme, som hos de eksemplar, jeg fandt ved Utstein kloster.! Fundet her nord viser, at arten har hat en større utbredelse i postglacialtiden, end man efter de hittil foreliggende undersøkelser skulde være berettiget til at anta. Den marine grænse her maa antages at ligge omtrent i 60—70 meters høide. Banken kan saaledes være avsat under 80,0—82,0 % av den totale stigning. Fløvand, Smølen. Det lille Fløvand ligger paa Indsmølen litt vest for Edø kirke. Like ved vandets østende var der et grustak, hvor det viste sig at være en ren skjælbanke uten nogen væsentlig tilblanding av sand. Banken tør vistnok være avsat i et strømløp, da den inde- holder næsten intet andet end skjæl, men derav flere former, som kun lever paa dypere vand. Høiden er ikke maalt, men ansloges til 3 meter over havet. Følgende arter er fundne i en medtat prøve paa ca. 10 liter: Anomia ephippium Lin. Almindelig. Anomia aculeata Lin. Sjelden. Anomia patelliformis Lin. Sjelden — 2 unge ekspl. Pecten opercularis Lin. Nogle fragm. var. lineatus. Mytilus sp. (modiolus?). Et par fragmenter. Crenella decussata Mont. Almindelig. Nucula nucleus Lin. Nogle faa ekspl. De fleste defekte. Cardium fasciatum Mont. Almindelig. Astarte banksit LeacH. Endel. Astarte crebricostata For». Nogle faa. Venus gallina Lin. Nogle faa ekspl. Tapes pullastra Mont. Endel, lg. 48 mm., h. 30 mm., lg. 47 mm., h. 29 mm. Lucina borealis Lin. I masser, lg. 36 mm., h. 36 mm. Aæxinus flexuosus Mont. Endel. Cyamium minutum FABR. Sjelden. Montacuta bidentata Mont. Endel. ) Se H. KaLpnor: Bidrag til faunaen i vestlandets kvartæravleirin- ger pl. II. Ep) Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 99 Tellimya ferruginosa Mont. 1 ekspl. Abra alba Woop. Sjelden. Thracia papyracea Poui. 1 ekspl. Thracia villosiuscula MacaG. 1 ekspl. Thracia distorta Monrt. Sjelden, 1 defekt ekspl. Corbula gibba Ortrvi. Endel ekspl. Mya truncata Lin. Meget almindelig, lg. 67 mm., h. 44 mm.,, lg. 63 mm., h. 48 mm. etc., bare i tyndskallede eksemplarer. Saæxicava pholadis Lin. 2 dvergagtige ekspl. Saxicava arctica Lin. 2? dvergagtige eksemplar med tydelige ribber. Lepidopleurus cinereus Lin. Endel. Boreochiton marmoreus FABR. Almindelig. Boreochiton ruber Lowzr. Endel. Nacella pellucida Lin. Sjelden. Tectura virginea Mörtrt. Almindelig. Puncturella noachina Lin. Nogle faa. Emarginula fissura Lin. Sjelden, 1 fragment. Margarita grönlandica CrHemn. Nogle faa ekspl. Gibbula cineraria Lin. Almindelig. Gibbula tumida Mont. Nogle faa. Capulus hungaricus Lin. Sjelden, 3 ekspl. Trivia europæa Mont. Sjelden, 1 fragment. Lunatia montagui For». Sjelden, 1 ekspl. Trichotropis borealis BrRop & Sow». Almindelig. Littorina rudis MaTON. Sjelden. Littorina obtusata Lin. Nogle faa. Lacuna divaricata FABR. Almindelig. Hydrobia minuta ToTtTENn. Sjelden, 2 ekspl. Onoba siriata Mont. Almindelig. Qnoba aculeus Govurtp. Sjelden. Cingula soluta Pur. Sjelden, 1 ekspl. Alvania punctura Monrt. Nogle faa. Rissoa violacea Drsm. Endel. Rissoa parva pa Costa. Almindelig. Rissoa albella Lov. Sjelden. Rissoa inconspicua ArLp. Endel. Rissoa inlerrupta AD. I masser. Rissostomia membranacea Ab. 1 ekspl. Bittinm reticulatum på Costa. Almindelig. Turbonilla indistincta Mont. 2 ekspl. Parthenia interstincta Monrt. Sjelden, 2 ekspl. Parthenia spiralis Monrt. Adskillige ekspl. Odostomia unidentata Mont. Almindelig. Odostomia conoidea Brocnni. Nogle faa. 100 H. KALDHOL [1915 Odostomia turrita Hane. Endel. Odostomia rissoides Hant. Endel. Eulimella acicula Put. Nogle faa. Eulimella ventricosa For». Sjelden. Clathurella linearis Mont. Endel. Clathurella leufroyi Micn. Sjelden, 1 ekspl. Thesbia nana Lov. Endel ekspl. Bela harpularia Cour. Endel, baade i den typiske form og i varieteten rosea. Nassa incrassata STRØM. Nogle unge ekspl. og fragmenter. Buccinum undatum Lin. Nogle unge ekspl. Desuten Balanus sp., 2—3 arter Echinus, Echinocgamus pus- sillus O. F. Mörter, nogle GCrustaceer etc. Ialt 69 skaldækte mollusker, derav 68 sikkert bestemte. Av disse er 13 (19,1 %) arktiske, 25 (36,8 %) boreale og 30 (44,1 %) lusitaniske arter. Banken indeholder en kle arter, som ikke lever paa mindre dybde end 30 meter, mens en enkelt, Tesbia nana, ifølge G. O. SARs først findes paa 80 meters dyp. Ifølge Korperurs dybdetabel skulde den leve paa 55 meters dyp og nedover. Ifølge JEFFREYS findes den fra 40 meter og nedover. Her maa den ha levet paa endnu mindre dyp, vistnok ikke over 50 meters dybde. At den kan være opskyllet fra større dyp og indblandet i banken kan nok ogsaa tænkes; men da GID fandtes i adskillige eksemplar finder jeg dette mindre rimelig; ti her findes ogsaa en række andre arter, som optrær ee der kræver en dybde paa 20—30 meter. Det synes derfor overveiende grund til for en del av banken at anta en avsætningsdybde av omkring 30 meter, hvilket maa svare til de dypeste avsælninger under den post glaciale tid. Rangnes, Smølen. I. Fra en av mine elever, J. RANGNES, blev følgende skjæl ind- bragt til skolens samling. Skjællene var fundne under grøfte- gravning angivelig 2—3 meter over havet. Da det var bare ut pillede arter, som medbragtes, kan der intet nærmere siges om bankens sammensætning eller artsrikdom. Skjællene synes at stamme fra en skjælbanke, da der ikke fandtes ler, som heftet til skallerne. Følgende arter fandtes i den medlagne prøve: Anomia ephippium Lin. Nogle faa. Mytilus modiolus Lin. Sj. brudst. Cardium fasciatum Monr. Sjelden, 5 halve skal. Lævicardium norvegicum SPENGL. 2ekspl., h.58 mm., lg. 55 mm. Astarle banksii Lracn. Sjelden (1 ekspl.). Venus gallina Lin. 1 fragment. Nr. 7| BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 101 - Lucina borealis Lin. Alm. — ialt 14 halve skal, lg. 35 mm., h. 33 mm. Psammobia tellinella Lamk. Et næsten helt skal, lg. IS mm., h.13 mm. Mya truncata Lin. Nogle tykskallede eksemplar, lg. 51 mm., h. 46 mm. Tectura rubella FABR. 5 ekspl., 18. 10 mm. Nacella pellucida Lin. 1 ekspl., lg. 175 mm., br. 125 mm. Lacuna divaricata FABR. 2 ekspl., lg. 10 mm. Desuten Balanus, Echinocyamus pussillus O. F. Mötcer. 1 ekspl. samt brudstykker og pigger av endel andre Echinodermer. Dette utpluk gir vistnok et meget ufuldstændig billede av bankens fauna. Vi ser dog, at den for endel ialfald maa høre til de yngste avleiringer; ti Psammobia lellinella er hittil kun funden fossil i den lavtliggende banke paa Aarsnes i Søkelven. Rangnes, Smølen. Il. Da jeg aaret efter fra samme gaard atler hadde en elev, O. RANGNEs, bad jeg ham medbringe en kasse fra ovenomtalle findested. Det viste sig imidlertid, at den medbragte prøve stam- met fra en anden noget høiere liggende forekomst. Høiden paa dette findested blev opgit til 5—6 meter. Følgende arter er fundne i prøven fra sidstnævnte forekomst: Valdheimia cranium Mörr. Et halvt skal. Anomia ephippium Lin. Endel ekspl. Pecten islandicus Mörr. Meget sjelden (1 fragment. Pecten tigrinus Mörr. Meget sjelden (1 ungt ekspl.. Mytilus modiolus Lin. Endel fragmenter. Cardium edule Lin. Meget sjelden. 1 ungt ekspl. Astarte banksti Leacn. Endel, mest unge ekspl. Astarte elliptica Br. Endel, lg. 25 mm., h. 1972 mm. Astarte crebricostata For». Nogle faa smaa ekspl. Aæinus flexuosus Mont. Meget sjelden, 1 ekspl. Montacuta bidentata Mont. Meget sjelden, I ekspl. Psammobia sp. 1 fragment, vistnok Ps. lellinella Lanx. Thracia villosiuscula. Sjelden, 3 ekspl. Mya truncata Lin. Sjelden, et tykskallet ekspl. Saæicava arctica Lin. Sjelden. Boreochiton marmoreus FaBR. Talrik. Boreochiton ruber Lowzk. Endel. Tectura virginea Mörr. Temmelig almindelig. Tectura rubella Fapr.(?) Endel slidte eksemplar, hvis form ligner meget paa denne art. Puncturella noachina Lin. Nogle faa (5 ekspl.). Mölleria costulata Mörr. Sjelden, 1 ekspl. 102 H. KALDHOL [1915 Margarita grönlandica CHemn. Sjelden, ? smaa ekspl. Gibbula cineraria Lin. Almindelig. Gibbula tumida Monrt. Almindelig. Lunatia montagui For». Sjelden, 1 litet ekspl. Natica clausa BRop. & Sow. (affinis GmkL.) Sjelden (2 smaa ekspl.). Trichotropis borealis Brop. & Sow. Sjelden. 1 ekspl. Littorina littorea Lin. Sjelden, 1 fragment. Lacuna divaricata FaBr. Nogle ekspl. Onoba striata Mont. Almindelig. Onoba aculeus Govurtp. Nogle ekspl. (12. Rissoa interrupta Ab. I masser. En av de talrikeste arter. Odostomia unidentata Mont. Sjelden (3 ekspl.. OQdostomia acuta JeFFR.(?) ? litt slidte ekspl. — er under tvil henført til denne art. Bela pingelii Beck. Sjelden, 1 ekspl. Trophon clathratus Lin. Sjelden, 2 smaa ekspl. Pyrene rosacea Govtb. Sjelden, 1 ekspl. Buccinum sp. 2 unger og spiret av et større eksemplar. Sand- synligvis tilhører de B. undatums formrike art. Desuten 3 ekspl. av Echinocyamus pusillus O. F. MöÖLcer. falt saaledes 38 arter skaldækte mollusker, hvorav 34 sikkert bestemte. Det synes at være en sammenblanding av en ældre og yngre fauna. Rimeligvis gjennemskjærer grøften forskjellige lag, som er blit blandet med hinanden i grøfteopkastet, og da maa de ældste lag fortrinsvis bli liggende ovenpaa, og saaledes komme mest med 1 en prøve tat i opkastet. Storemyren —Skipenes. Ytterst paa Skardsøens nordvestpynt paa gaarden Skipenes ligger et myrparti, Storemyren kaldet, som man hadde begyndt at avgrøfte og bryte op. I hovedgrøften her hadde man fundet skjæl i en høide av 8,5 meter over tangranden. Over skjællaget var I meter myr. Ved den korte undersøkelse, jeg gjorde paa stedet, gav det mest indtryk av at være et smulder opkastet av stormbølgerne. Jeg tok derfor kun en liten prøve med paa 1!/2—2 liters mængde. Denne prøve har imidlertid under detaljunder- søkelsen vist sig at være overordentlig artsrik. Vistnok er det mest smaaformer og brudstykker av de store arter. Men i denne lille skjælmasse fandtes 3—4 arter, som jeg ikke tidligere har fundet fossil hverken i Nordfjord eller i Romsdals amt. Det samlede artsantal gjør den ogsaa til en av de aller artsrikeste banker. En undersøkelse av en større materielmængde vilde utvilsomt øket artsantallet endnu en god del. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI Følgende arter er fundet: Terebratulina caput-serpentis Lin. 2 juv. ekspl. Valdheimia craniunm Mörrc. 1 juv. ekspl. Anomia ephippium Lin. Nogle smaa ekspl. Anomia aculeata Lin. Sjelden, smaa ekspl. Anomia patelliformis Lin. 1 juv. ekspl. Hinnites pusio Lin. Nogle unge ekspl. Pecten Pecten Pecten Pecten Pecten Pecten opercularis Lin. Almindelig. islandicus Mörr. Sjelden. Brudstykker. septemradiatus Mört. 1 ungt ekspl. tigrinus Mörrt. Endel. striatus Mörr. Endel. similis LaskEy. 2 ekspl. 103 Vola maxima Lin. Brudst. av store ekspl. Knust med spaden. Lima loscombi Sow». Sjelden. Mytilus modiolus Lin. 2 juv. ekspl. Modiolaria discors Lin. 1 ungt ekspl. Crenella decussata Mont. 1 defekt ekspl. Nucula tenuis Mont. Almindelig. Leda minuta Möru. Portlandia lenticula FaBr. Nogle. Cardium edule Lin. 1 defekt ekspl. Cardium nodosum Tuvurt. Nogle. Cardium exiquum GMEL. Nogle. Cardium fasciatum Monrt. Almindelig. Lævicardium norvegicum SPENGL. Sjelden juv. Cyprina islandica Lin. Nogle brudst. av store ekspl. Astarte banksit Lracn. Nogle ekspl., 1g. 11,5 mm. Venus gallina Lin. Nogle unge ekspli. Timoclea ovata PknN. Sjelden juv. Dosinia lineta Putten. Endel, lg. 30 mm. Lucinopsis undata PrNnN. Sjelden juv. Lucina borealis Lin. Almindelig i smaa ekspl., lg. 25 Lucina spinifera Mont. Sjelden. Aæxinus flexuosus Mont. I masser. Lepton nitidunv Turt. Sjelden. Montacuta bidentata Mont. Nogle ekspl. Tellimya ferruginosa Mont. Endel. Mactra ellipticra Brown. Sjelden. Abra alba Woop. Endel. Abra prismatica Mont. Nogle faa. Macoma calcarea CHEmN. Sjelden, lg. 2 G i Macoma fabula Gronow. Endel. Psammobia ferrøensis CHEMN. Sjelden. Cultellus pellucidus PENN. Sjelden. mm., h. 20 mm. 104 H. KALDHOL Thracia papyracea Pori. Nogle faa. Thracia convexa Woop. Almindelig i brudstykker. Corbula gibba Orr1vi. Endel. Mya truncata Lin. Faatallig, smaa tyndskallede ekspl. Arcinella plicata Monrt. Sjelden. Xylophaga dorsalis Turt. Sjelden. Lepidopleurus cinereus Lin. Endel. Boreoehiton ruber LowE. Endel. Nacella pellucida Lin. Sjelden. Tectura virginea Mörrc. Endel. Scutellina fulva Mörr. Sjelden. Lepeta caeca Mörr. Sjelden, lg. 11 mm Propilidium ancyloide For». Almindelig. Emarginula fissura Lin. Endel. Margarita helicina Fabr. 1 juv. ekspl. Margarita grönlandica CHemNn. Almindelig. Gibbula cineraria Lin. Sjelden. Gibbula tumida Mont. Endel. Velutina lævigata Penn. Nogle faa. Lammellaria latens Mörtr. 3 ekspl. juv. D2 Marsenina micromphala BerGH. 3 unge ekspi. Trivia europæea Monrt. Endel. Lunatia montagui For». Sjelden. Lunatia intermedia PniL. Nogle. Trichotropis borealis BrRop & Sow». Sjelden. Littorina littorea Lin. 1 defekt ekspl. Littorina obtusata Lin. 1 juv. ekspl. Lacuna divaricata FaABrR. Almindelig. Hydrobia ulvæ PknnN. Sjelden. Onoba striata Mont. Endel. Cingula soluta Pr. Sjelden. Alvania punctura Mont. Almindelig. Rissoa violacea Drsm. Almindelig. Rissoa parva DA CosTa. Almindelig. Rissoa interrupta Ap. Almindelig. Rissoa albella Lov. Sjelden. Rissoa inconspicua AtLp. Almindelig. Bittium reticulatum pA Costa. Endel. Aporrhais pes pelecant LIN. Faatallig. Triforis perversa Lin. Sjelden. Parthenia interstincta Mont. Endel. Parthenia spiralis Mont. Nogle ekspi. Odostomia unidentata Mont. Endel. Auriculina insculpta Mont. Sjelden. Eulimella ventricosa FORB. Sjelden. (1915 Ne] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 105 Eulima intermedia CANTR. Sjelden. Eulima distorta Drsn. Sjelden. Homalogyra atomus Pnir. Sjelden. Clathurella linearis Mont. Endel. Clathurella leufroy! Micn. Sjelden. Tesbia nana Lov. Nogle faa. Mangelia nebula Mont. 2 ekspl. Bela assimilis G. O. Sars. Sjelden. Bela trevelyjana Tvurt. Nogle faa. Nassa reticulata Lin. Sjelden juv. Nassa incrassata STrRøMm. Nogle faa. Acera bullata Mör.t. Sjelden. Cylichna cylindracea PENN. Endel. Utriculus nitidulus Lov. Endel. Utriculus truncatulus BRUG. Almindelig. Diaphana hyalina Tvurt. Sjelden. Scaphander puncto striatus MiGn. Sjelden. (Et større brudstykke). Philine scabra Mötr. Nogle faa. Philine qvadrata Wood. Sjelden. (3 ekspl.). Spirialis retroversus FrrmG. Endel. Desuten Echinocyamus pusillus O. F. MörLter, Echinus escu- lentus og Brizasther fragilis temmelig hyppige. Av bryozoer fandtes Lichenopora crasiuscula Smitt, ifølge O. NORDGAARD. Ialt 109 arter skaldækte mollusker, som er sikkert bestemte, av disse er 19 (17,4 90) arktiske, 42 (38,5 0/0) boreale og 48 (44,1 0) lusitaniske arter. En hel del av disse arter har rimeligvis levet paa dypere vand, end det banken antagelig er blit avsat paa, og er av storm- bølgerne skyllet op og indblandet i det øvrige materiale. Ti del hovedsagelige av banken dannes av smaaformer og unge indivi- der. Tapes-tidens marine grænse ligger her i 35 meters høide. Flere av de her fundne arter kræver som mindste dyp for at leve 35—40 meter. Dette gjælder saaledes Portlandia lenticula FABR., Propilidium ancyloide For»., Lamellaria latens Mörr., Eulima inter- media CANTR., Tesbia nana Lov., Scaphander puncto-striatus MiGH Med hensyn til den fundne bryozo meddeler 0. NORDGAARD at Lichenopora crasiuscula SmiTT er særlig arktisk i sin utbredelse, fandtes blandt andet i materialiet fra den 2den Framekspedition:; men er funden av SmiTT paa dypt vand ved Bohuslen paa døde Lophelia-grene, skaller av Lima og lignende. I sammen med de førnævnte dypvandsmollusker peker dette med sikkerhet paa en avsætning paa dypere vand. For endel kunde man tænke paa en ulskylning av ældre senglaciale lag. Men det mest sandsynlige blir vel en opskyldning fra dypere vand. Banken ligger nemlig paa den ytre spids av Skardsøen, 106 H. KALDHOL (15) hvor bølgernes magt ved en sænkning av 20—30 meter maa ha været endnu større end den nu er. Utenfor banken hæver sig endel lave knauser, som 1 gamle dage maa ha virket som en bølgebryter, saa den indenfor liggende laguneagtige forsænkning har faat lagt mere i ro. Skjællene er derfor ikke blit saa sønder- malet, som de ellers pleier være paa lignende utsatte steder. Scaphander puncto-striatus MiGH. er her for første gang fundet i vore kvartæravleiringer. Bestemmelsen er godhetsfuldt utført av konservator J. GRIEG. Der fandtes et større og et mindre fragment. Av Lamellaria latens Mörtr., som ogsaa hører til vore sjeld- neste mollusker, fandtes 5 unge eksemplar. Den er saavidt jeg vet hittil kun funden fossil i banken paa Smedholmen av MUNSTER. Der fandtes desuten 3 andre unge eksemplar av Marsenina micromphala BerGH. Den findes avbildet paa planche 3, fig. 5. Tidligere er den funden fossil av MUnsTEr i banken paa Smed- holmen i Langesundsfjorden. Av Eulima intermedia CANTR. fandtes 1 særdeles smukt eksemplar. Se planche2, fig. 1. Den fandtes først fossil av H. Frirzt.r 1 banken ved Heggernes ved Sandviken, Bergen. Senere har jeg fundet den meget sjelden og i unge eksemplarer ved Tonning i Stryn og paa Aarsnes i Søkelven samt her paa Nordmør. Det hovedsagelige av banken stammer fra tiden omkring den postglaciale sænknings maksimum eller kort tid derefter. Ti selv Vola maæima Lin. findes neppe paa synderlig mindre dyp end 10 meter, og den er sikkerlig paa det oprindelige levested. Ban- kens yngste del synes derfor at kræve en sænkning av 18—19 meter av landet i forhold til den nuværende beliggenhet. Den skulde altsaa kunne svare til det tidsrum, som av Øyen er benævnt Trivia-nivaaet. Skipenesbækken (Smaavikelven) 20 m. o. h. Her fandtes et skjælførende ler i en høide av 20—21,6 meter over tangranden. Forekomsten ligger et par hundrede meter øst for »Vinters sommerfjøs«. Øverst er 1,: meter myr, derunder skjælførende ler. Jeg tok en prøve i 20 meters høide. Mens jeg i 21 meters høide ikke saa andet end kolde former paa bunden av bækken — mest Pecten islandicus og Mya truncata fandtes der i 20 meters høide en hel del boreale og endel lusitaniske arter. Følgende er fundet i den medtagne prøve: Anomia ephippium Lin. Almindelig. Pecten islandiceus Mörr. Almindelig, lg. 98 mm., h. 98 mm. Crenella decussata Mont. Sjelden. Nueula nucleus Lin. Nogle faa. Leda minuta Mörtrt. Nogle faa. Cardium fasciatum Monrt. Sjelden. Nr | BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 107 Astarte ellipticta Brown. Endel, lg. 30 mm., høide 23 mm Venus gallina Lin. Sjelden, 1 juv. ekspl. Lucina borealis Lin. Nogle ekspl., Ig. 31 mm., h. 31 mm Aæxinus flexuosus Mont. Endel. Kellia suborbicularis Mont. Sjelden. Macoma calcarea CHEMN. Endel, lg. 34 mm. Mya truncata Lin. Nogle ekspl., lg. 34 mm. Saxicava pholadis Lin. Endel. Boreochiton marmoreus FaBr. Endel. Tectura virginea Mörr. Almindelig. Lepeta caeca Mört. Nogle faa. Puncturella noachina Lin. Nogle faa. Mølleria costulata Møtt. Nogle faa. Margarita grønlandica Cnemn. Nogle faa. Margarita cineria Coutn. Sjelden. Gibbula tumida Mont. Nogle. Lunatia sp. 1 defekt ekspl. Natica clausa Brop. & Sow. (affinis GmEeL.) Sjelden. Trichotropis borealis Bro» & Sow. Sjelden. Littorina sp. 1 juv. ekspl. Lacuna divaricata FaABr. Sjelden. Onoba striata Mont. Almindelig. Alvania castanella Dart. Nogle faa. Alvania abyssicola ForB.? Nogle faa. Alvania punctura Mont. Sjelden. Rissoa parva pA Costa. Endel. Rissoa interrupta Ab. I masser. Parthenia interstincta Mont. Sjelden. Parthenia spiralis Mont. Sjelden. Odostomia unidentata Mont. Fndel. Odostomia acuta JeFfFfr. Endel. Auriculina insculpta Mont. Sjelden. Bela pyramidalis SrTrøm. Sjelden. Bela harpularia Courn.? Sjelden; fragmenter Bela trevelyjana Turt.? 1 fragment. Bela bicarinata Courtn. Sjelden. Trophon clathratus Lin. Nassa reticulata Lin. Sjelden, juv. Desuten Balaner, Echinodermer og foramintiferer. Ialt er her saaledes fundet 40 arter sikkert bestemte skal dækte mollusker, av disse er 20 (50,0 %) arktiske, 14 (35,0 %) boreale og 6 (15,0 "/0) lusitaniske arter. Bankens ældste del maa være avsat paa en dybde av ca. 30 meter. Den yngste del er derimot antagelig avsat paa 5—10 meters dybde. Det tør dog hænde, at ogsaa denne del er ældre 108 H. KALDHOL (1915 Ifølge Frere & GRIEG er den mindste dybde Parthenia spiralis lever paa ca. 16 meter. Hvis denne art tilhører bankens yngste del, hvad der dog ikke er avgjort, saa skulde bankens yngste del være avsat, da landet laa 36 meter dypere end nu. Tapes- tidens marine grænse her ligger omtrent i 30—33 meters høide. Jeg opfatter bankens yngste del som tilhørende liden like før eller til de ældste av Tapes-tidens avleiringer. Vistnok beret- tiger ikke den fundne fauna til at tænke paa noget varmt klimat, idet der kun er 2 arter: Nassa reticulata og Rissoa parva, som ikke gaar saa langt nord som til Lofoten; men den danner dog en tydelig forskjel mot deu sædvanlige fauna i Pecten mya-leret. Skipenesbækkens utløp. Her fandtes 212 meter over tangranden et sandblandet skjæl- førende lag. Derover var 1!/2 meter sand og grus uten skjæl. Det skjælførende lags mægtighet var omtrent > meter. Da jeg kun hadde en halv times tid til min raadighet, maatte jeg ind- skrænke mine undersøkelser lil en liten prøve, som jeg medtok. Følgende arter fandtes heri: Pecten islandicus Mört. 1 fragment. Crenella decussata Mont. Nogle faa (6 ekspl.). Leda minuta Mörtr. Sjelden (2 ekspl.). Cardium elegantulum Brcs. 1 fragment. Cardium fasciatum Monr. Nogle faa. Cyprina islandica Lin. 1 ungt ekspl. Astarte banksit LracH. Sjelden, I ungt ekspl. Astarte ellipticra Br. Nogle faa (5 smaa ekspl.). Astarte crebricostata For». Meget sjelden (1 ungt ekspl.). Tapes pullastra Mont. Sjelden (2 unge ekspl.). Lucina borealis Lin. Meget sjelden (1 ungt ekspl... Aæinus flexuosus Mont. Sjelden (3 ekspl.). Lepton nitidam Turt. Nogle faa (6 ekspl..: Lasæa (Kellia) rubra Mont. Meget sjelden (1 ekspl.. Montacuta bidentata Mont. Meget sjelden (1 ekspl.). Macoma calcarea CHEMN. Sjelden, lg. 52 mm. Thracia (papyracea Pori?). I juv. ekspl. Saxicava arctica Lin. Sjelden, (3 ekspl.) Antalis entalis Lin. Meget sjelden (1 ekspl.) Tectura virginea Mörr. Nogle faa (5 ekspl.) Tectura rubella FaBr.(?) 2 slidte ekspl. Margarita helitina FaABr. Meget sjelden (1 litet ekspl.) Gibbula cineraria Lin. Nogle faa. Lunatia intermedia Puii.. Meget sjelden (1 ekspl.) Littorina liltorea Lin. Meget sjelden (1 defekt ekspl.) Littorina rudis MaTon. Meget sjelden (1 ekspl.) Nr 7) BIDRAG TIL ROMSDALS AMIS KVARTÆRGEOLOGI 109 Littorina obtusata Lin. Meget sjelden (1 ekspl.) Lacuna divaricata FABR. Almindelig. Onoba striata Mont. Endel. OQnoba aculeus Govtp. Nogle faa (6 ekspl.) Alvania abyssicola For». Meget sj. (1 ekspl., litt def. i ytre læbe.) Rissoa violacea Desm. Nogle faa. Rissoa parva ba Costa. Almindelig. Rissoa interrupta Ab. Almindelig. Rissoa albella Lov. Sjelden (2 ekspl.) Rissoa inconspicua AÅrLp. Endel. Rissostomia membranacea Ab. Nogle faa (4 ekspl.) Bittium reticulatum pA Costa. Nogle faa. Parthenia interstincta Mont. Meget sjelden, I eks. Clathurella linearis Mont. Meget sjelden (1 ekspl. Bela sarsit VerriLL. Meget sjelden (1 ekspi.) Bela bicarinata CourtH. var.. I defekt ekspl. Nassa sp. Nogle fragmenter. Cylichna (cylindracea PENN.?) I fragment. Utriculus truncatulus BruG. Meget sjelden (1 ekspl.) Desuten nogle fragmenter av Balaner. lalt er her altsaa fundet 45 arter skalbærende mollusker hvorav 41 er sikkert bestemte, av disse er 13 (31,7) arktiske, 15 (36.6) boreale og 13 (31.7) lusitaniske arter. Der er vel liten grund til at anta, at det fundne fragmenl! av Cardium elegantulum og Bela sarsi! har levet samtidig som den varmeste del av faunaen; ti disse er ikke fundet levende søndenfor Tromsø, mens enkelte av de mere varmekjære former som Rissoa parva, Rissoa albella, Bitttum retieulatum etc. ikke gaar længere end til Trøndelagen, ja Lepton nitidum kun som en sjeldenhet er funden ved Bergen. Vi er derfor nødt til at anta, at de to ovennævnte og mulig ogsaa enkelte andre ark- tiske arter er utskyllet fra ældre senglacialt ler og blit indblandet i disse postglaciale lag. Banken er rimeligvis avsat paa en dybde av 20—25 meter. Over 25 meters dyp kan den neppe være avsat paa, cfr. Rissoa albella og Rissoa inconspicua. « Ulfsnes, Dromnessundet. Her fandtes skjæl 7,40 meter over tangranden i en opkastet grøvt. Øverst var 1 m. grusdække, derunder fin sand, hvori en hel del skjæl. Følgende arter fandtes i en medbragt. prøve: Pecien islandicus Mitt. 1 fragment. (ardium exiquum GwerL. Endel. Astarte banksit Lracn. Endel. Astarte borealis CHrkmn. Sjelden. 110 H. KALDHOL (1915 Venus gallina Lin. Sjelden. Timoclea ovata PrnN. Sjelden. Lucina borealis Lin. Almindelig i smaa ekspl. Aæxinus flexuosus Mont. Endel. Lepton nitidam Turrt. Almindelig. Montacuta bidentata Mont. Nogle faa. Corbula gibba Orr1vr. Sjelden. Lepidopleurus cinereus Lin. Endel. Boreochiton marmoreus FaBrR. Nogle faa. Patella vulgata Lin. Nogle faa. Tectura virginea Mörrt. Almindelig. Emarginula fissura Lin. Sjelden. Margarita grönlandica CHEmN. 1 juv. ekspl. Gibbula cineraria Lin. Nogle ekspl. Gibbula tumida Mont. Sjelden. Lunatia montagui For». 1 juv. ekspl. Trichotropis borealis BrRop & Sow. 1 defekt ekspl. Littorina littorea Lin. 1 juv. ekspl. Littorina rudis MaTon. Endel. Littorina obtusata Lin. Almindelig. Lacuna divaricata FABR. I masser. Onoba striata Mont. Almindelig. Alvania punctura Mont. Endel. Rissoa violacea Desm. Endel. Rissoa parva DA Costa. I masser. Rissoa interrupta AD. I masser. Rissoa albella Lov. Sjelden. Bittium reticulatum pa Costa. Endel. Scalaria trevelyjana Lracun. I defekt ungt ekspl. Parthenia interstincta Mont. Nogle faa. Odostomia unidentata Mont. Sjelden. Odostomia acuta JEFFR. Sjelden. Eulimella ventricosa For». ! defekt ekspl. Clathurella linearis Mont. Nogle faa. Clathurella sp. Antagelig C. lefrogi Micn. 1 brudst. Polytropa lapillus Lin. Sjelden. Nassa sp. confr. Pygmæa Lamk. 1 defekt ekspl. Utriculus truncatulus BruG. Nogle ekspl. Desuten pigger av Echinus, endel Otholiter etc. Ialt er her saaledes fundet 40 arter sikkert bestemte skal- dækte mollusker. Av disse er 7 (17,5 0) arktiske, 15 (37,5 0) boreale og. 18 (45,0 %) lusitaniske arter. Da prøven kun om- fattet ca. 2 liter skjælmasse, vil artsantallet kunne økes betydelig ved en grundigere undersøkelse. Banken maa antages avsat paa 10—15 meters dybde og til- Nr. 7| BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 111 høre Tapes-tiden. Da den marine grænse her ligger omtrent i 120 meters høide vil avsætningen svare til en stigning av omtrent 100 meter eller 82—86 "/o av den totale stigning. I forhold til Tapes-tidens marine grænse maa den være avsat, da landet hadde steget ca. 10 meter efter det laveste stand — under den postglaciale sænkning. Banken viser en del varmere fauna i procentisk sam- mensæltning end den laveste banke ved Skipenesbækken; men dette synes ialfald delvis at skyldes utvaskning av ældre ler hos den sidstnævnte, hvorved en del arktiske og mulig ogsaa boreale for- mer fra ældre avsætninger er blit indblandet i de postglaciale lag. Kiplevand. Ved Kiplesund paa Gridsvaagøen er der en Ostrea Tapes-banke ved øvre ende av Kiplevand, 3 meter over tangranden. Den synes at være er ren littoralbanke, som væsentlig bestaar av smaa- former. De større arter var temmelig sjeldne, som det vil frem- gaa av nedenfor anførte artsliste. Banken har ligget i en lun poll, derfor viser den en betyde- lig artsrikdom. Ved en nøiere undersøkelse er det utvilsomt, al der vil kunne findes adskillig flere, end de nedenfor anførte arter, som stammer fra en 3—4 liter medtat skjælmasse. Da gravnin- gen foregik under vand, var det kun den overfladiske del av banken, jeg kunde faa undersøkt, derfor la jeg heller ikke større arbeide paa den. Skjælbanken bestod omtrent bare av skjælsmulder og smaafor- mer, der var liten tilblanding av sand, men endel mindre stener. Følgende arter er fundne herfra: Anomia ephippium Lin. Endel. Anomia aculeata Lin. Sjelden (2 smaa ekspl.). Ostrea edulis Lin. Den fandtes ikke sjelden i smuldrende skaller; men kun to blev medtat, da eksemplarene var saa daarlig bevarede. Lg. I dm., h. I dm. Pecten opercularis Lin. Sjelden (2 smaa ekspl.), var. lineatus. Mytilus sp. Et litet fragment — nærmest M. edulis. Nacula nucleus Lin. Sjelden, 2 defekte ekspl. Cardium nodosum Tvurt. Temmelig almindelig. Cardium fasciatum Monr. Sjelden, 3 ekspl. Lævicardium norvegicum SPENGL.(?) Et litet Cardium-fragment synes at tilhøre denne art. Astarte banksit LracH. Sjelden, 4 ekspl. Astarte elliptica Br. Sjelden, 1 defekt ungt ekspl. Venus fasciata Don. Nogle faa (6) for det meste defekte ekspl. Venus gallina Lin. Sjelden, 3 unge ekspl. Timoclea ovata Penn. Nogle faa ekspl. Tapes virgineus Lin. Sjelden. (Brudstykker av et par ekspl.). 112 H. KALDHOL år [1 915 Dosinia lincta Putten. Sjelden, 2 brudstykker. Lucina borealis Lin. Endel ekspl., lg. 35 mm., h. 32 mm. Aæxinus flexuosus Mont. Temmelig talrik. Lepton nitidam Turt. Sjelden (4 ekspl.). Cyamium minutum Farr. Nogle faa (6 ekspl.). Kellia (Lasæa) rubra Mont. Sjelden (3—4 ekspl.). Montacuta bidentata Monrt. Nogle faa. Mactra subtruncata pA Costa (?). 1 defekt ekspl. er under tvil henført lil denne art. Psammobia tellinella Lamk. Sjelden, 3 ekspl., I middelstort lg. 17 mm. og 2 smaa. Solen siliqua Lin. Nogle fragmenter, hører temmelig sikkert til denne art. Thracia villostuseula MacG. Sjelden, 3 unge ekspl. Corbula gibba Orrvi. Sjelden (5 ekspl.). Mya truncata Lin. Faatallig, tyndskallet, lg. 65 mm. og h. 45 mm. etc. Saxicava pholadis Lin. Sjelden. Saxicava arctica Lin. Sjelden. Smaa dvergagtige ekspl. Lepidopleurus cinereus Lin. Nogle faa led. Boreochiton ruber Lowe. Endel. Boreochiton marmoreus FABR. Sjelden, 4—5 led. Desuten endel ubestembare led av Placophorer — enten av disse eller andre arter. Patella vulgata Lin. Sjelden, 1 defekt ekspl. Nacella pellucida Lin. Sjelden og smaa ekspl. Tectura virginea Mörr. Almindelig i lave former. Emarginula fissura Lin. Nogle faa. Mölleria costulata Mørr. Sjelden, 2 smaa ekspl. Margarita helictina FaBr. Nogle smaa ekspl. Margarita grönlandica CHemn. Sjelden, 2 smaa ekspl. Gibbula cineraria Lin. Temmelig hyppig. Trivia europæa Mont. Nogle fragmenter. Lunatia intermedia Pr. Nogle faa (6—7 ekspl.). Lunatia montagui FORB. 1 defekt ekspl. Littorina litlorea Lin. Sjelden (2 ekspl.). Littorina rudis MaTon. Sjelden (3 unge ekspl.. Littorina obtusata Lin. Sjelden (4—5 ekspl.). Lacuna divaricata FaABrR. Endel smaa ekspl. Hydrobia ulvæ PkNnn. Sjelden (1 ekspl.). Onoba striata Mont. Almindelig. Cingula soluta Pr. Nogle faa smaa ekspl. Alvania punctura Mont. Endel. Alvanta zetlandica Mont. Sjelden, 1 ekspl. Rissoa violacea Desm. Almindelig. Rissoa parva pA Costa. I masser, oftest liten. DD Nr. 7| BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI TAL Rissoa interrupta Ab. Endel. Rissoa albella Lov. Endel — i flere varieteter. Rissoa inconspicua AtLp. Almindelig. Skena planorbis FaBr. Sjelden (2 ekspl.). Bittium retieulatum pA Costa. I store masser. Triforis perversa Lin. Nogle faa (10 middelsstore ekspl.). Turbonilla indistincta Monrt. Sjelden (1 ekspl.). Parthenia spiralis Mont. Nogle faa (10—11 ekspl.). Parthenia interstincta Mont. Sjelden (4 ekspl.). Odostomia unidentata Mont. Sjelden (3 ekspl.). Odostomia acuta JeFFrR. Endel ekspl. Odostomia turrita Hant. Endel. Odostomia rissoides Hant. Sjelden (4 ekspl.). Eulimella acicula Put. Sjelden, 1 defekt ekspl. Eulimella ventricosa For». Sjelden, 4 ekspl. Homalogyra atomus Prit. Sjelden, 1 ekspl. Clathurella linearis Mont. Sjelden, 3 ekspl. Clathurella leufroyt Micn.(?) 3 unge ekspl. synes nærmest at tilhøre denne art. Mangelia costata Don. Sjelden, et stort ekspl. Polytropa lapillus Lin. Sjelden, 1 defekt stort og 2 unge ekspl. Nassa incrassata Strøm. Endel smaa, mest fragmentariske eksemplar. Utriculus truncatulus BruG. Temmelig almindelig. Utriceulus mammillatus Prrt. Sjelden (2 ekspl.). Utriculus pertenuis Govutp. Sjelden (1 ekspl.). Philine aperta Lin. Sjelden (1 ekspl.). Spirialis retroversus FLeMG. Sjelden. (1 ekspl... Desuten klør av krabber, 1 otholit, brudstykke av en Bala- nus, Echinodermer, Echinocyamus pussilus 0. P. MöLter temme- lig talrik, desuten 2 andre Echinus-arter, samt en mængde For- aminiferer (kun faa utplukket) etc. Ialt er her saaledes fremfundet 81 arter skaldækte mollusker, hvorav 76 arter er sikkert bestemte, av disse er 12 (15,8 "o) arktiske, 26 (34,2 /0) boreale og 38 (50,0 %/o0) lucitaniske arter. Banken maa være avsat paa et dyp av mindst 20 meter, da den indeholder en række arter, som ikke er fundet levende paa mindre dybde, saaledes: Alvania zetlandica, Turbonilla indistincta, Parthenia interstincta, Parthenia spiralis, Odostomia acuta, Odosto- mia rissoides, Eulimella acicula etc. Vistnok er dette smaa lette skaller, som kunde tænkes at være opskyllet av bølgerne og blandet med de andre paa grundt vand. Men jeg finder dette mindre sandsynlig her, da banken ligger i en indelukket bugt, som ogsaa vilde ligge vel beskyttet selv ved en 20 meters lavere liggende strandlinje. Jeg finder det derfor av overveiende sand- 8 DE Hi KALDHOL synlighet, at ialfald en del av banken er avsat under et hav- nivaa, som laa omtrent 25 meter over det nuværende. Den ringe tilblanding av sand forklares paa den maate, at skjælbanken da har lagt langt borte fra nogen elv eller bæk, som kunde trans- portere noget løsmaterialie av betydning. Tapes-tidens marine grænse er ikke sikkert bestemt her; men maa antages at ligge i ca. 25—30 meters høide. Aasgaard II. Under anlægget av den nye vei fra Aasgaard til Vaagland er der blottet skjæl paa et par steder ved Aasgaard. Saaledes i svin- gen mellem Jonas Aasgaards lade og butikken er der en større fyldning, hvor man først har kastet bort det sandholdige ler, som har dækket fjeldskraaningen her. Nøiaglig at bestemme 1 hvilken høide dette oprindelig har lagt er nu umulig, da skraa- ningen her er meget stor; men det vil være mellem 4—5 meter over havet. I den utkastede sandmasse var kun faa skjæl syn- lige; men da disse var ganske karakteristiske, tok jeg en liten prøve med, som viste sig at indeholde en ganske ltalrik fauna. Ved nøiere undersøkelse vil det utvilsomt vise sig, at denne banke indeholder adskillig flere arter, end det jeg har fundet, nemlig: Terebratulina caput-serpentis Lin. 1 ekspl. Anomia ephippium Lin. Endel. Anomia aculeata Lin. Nogle faa. Pecten opercularis Lin. Endel fragmenter. Pecten islandicus Mötc. Endel fragmenter. Pecten tigrinus Mörr. Endel. Vola maxima Lin. Nogle faa fragmenter av store ekspl. Mytilus edulis Lin. Sjelden, fragmenter og juvenile ekspl. Nucula nucleus Lin. Sjelden, fragmenter og juvenile ekspl. Leda pernula Möurr. Sjelden, fragmenter. Leda minuta Mört. 1 ekspl. Portlandia lentieula FABR. Nogle faa. Portlandia frigida TorreL. 2 halve skal. Cardium echinatum Lin. Endel, h. 52 mm., lg. 55 mm. Cardium fasctatum Mont. Almindelig. Cardium nodosum Turrt. Sjelden. Astarte bankstii Lracn. Sjelden. Astarte clliptica Br. Almindelig. Astarte crebricostata For». Sjelden. Venus gallina Lin. Endel. Timoclea ovata Prknn. Sjelden. Dosinia lincta Putten. Nogle fragmenter og juv. ekspl. Lucina borealis Lin. Endel, mest smaa ekspl. Aæinus flexuosus Mont. Almindelig. [1915 Nr. 7) BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 115 Montacuta bidentata Mont. Endel. Tellimya ferruginosa Mont. Nogle. Abra nitida Mörtt. Nogle faa. Thracia convexa Woon. Sjelden, brudstykker. Neæra cuspidata Orivi. 1 fragment. Corbula gibba Otivi. Almindelig. Mya truncata Lin. Sjelden, 1 brudstykke. Areinella plicata Monrt. 1 ekspl. Saxicava arctica Lin. Endel. Xylophaga dorsalis Turt. Sjelden. Antalis entalis Lin. Almindelig. Antalis striolata StimPs. Sjelden. Boreochiton marmoreus FABR. Endel. Boreochiton ruber Lowz. Endel. Lepidopleurus cinereus Lin. Endel. Tectura virginea Mörr. Endel. Lepeta caeca Mörr. Nogle, lg. 145 mm., br. 11 mm. Puncturella noachina Lin. Nogle, lg. 9 mm., h. 65 mm. Emarginula fissura Lin. Alm., lg, 95 mm., br, 7 mm. Gibbula eineraria Lin. Nogle faa. Gibbula tumida Mont. Nogle faa. Conulus millegranus Pnit. 1 litet ekspl. Velutina lævigata Penn. Sjelden (3 ekspl.). Trivia europæa Monrt. 1 ekspl. 11 mm. lg. Lunalia montagut For». 1 ekspl. Lunatia intermedia Pai. Alm. Trichotropis borealis Brop & Sow. 1 brudstykke. Littorina littorea Lin. Endel mindre ekspl. Littorina rudis MaTon. Endel. Littorina obtusata Lin. Nogle faa. Lacuna divaricata FABR. 1 ekspl. Hydrobia ulvæ PrNN. Sjelden. Onoba striata Mont. Endel. Alvania punctura Mont. Endel. Rissoa violacea Desm. Faatallig. Rissoa parva DA Costa. Endel. Rissoa inconspicua Arp. Faatallig. Rissostomia membranacea Ab. Faatallig. Turritella terebra Lin. Et par brudstykker. Bittium reticulatum pA Costa. Alm. Aporrhais pes-pelecani Lin. Endel defekte ekspl. Triforis perversa Lin. 1 ekspl. Scalaria communis Lamk. 1 ekspl. 15 mm. 1., 8!/2 vinding. Turbonilla indistincta Monrt. 1 ekspl. Parthenia interstincta Mont. Nogle ekspl. 116 — H. KALDHOL | K: (1915 Parthenia spiralis Monrt. 2 ekspl. Odostomia acuta JeFFR. Faatallig (3 ekspl.). Odostomia turrita Hantey. Faatallig (3 ekspl.. OQdostomia rissoides HanteEy. Faatallig (3 ekspl.). Auriculina insculpta MonT. 1 ekspl. f. typica. Eulimella aciceula Prit. 3 ekspl. Eulimella ventricosa For». 2 ekspl. Clathurella linearis Mont. Endel. Clathurella leufroyt Micn. Sjelden. Mangelia costata Don. Endel (10—12 ekpsl. var. coarctata). Bela nobilis Møtt. 1 ekspl. Bela trevelyjana Turt. Nogle faa (5 ekspl.) f. typica. Polytropa lapillus Lin. Et par smaa ekspl. Nassa reticulata Lin. 20 ekspl. Nassa pygmæa Lamk. Nogle faa. Neptunea despecta Lin. Et par fragm. ekspl. Utrieulus umbilicatus Mont. Sjelden, 2 ekspl. synes at tilhøre denne art. Utriculus truncatulus BruG. Nogle faa. Philine scabra Mörr. Sjelden. Philine aperta Lin. 1 ungt ekspl. Desuten Ditrupa arietena, Balaner, pigger og brudstykker av Echinodermer, Otholiter, klør av krabber etc. [alt er her fundet 89 arter sikkert bestemte skaldækte mol- lusker, hvorav 19 (21,5 0) arktiske, 31 (34,6 %) boreale og 39 (43,8 %) lusitaniske arter. Hvis alle fundne arter har levet her under bankens avsæt- ning og ikke er utskyllet av ældre senglaciale lag, saa maa av- sætningsdybden ha været ganske stor; ti Portlandia lenticula lever ikke paa mindre dyp end 40 meter ifølge FrikLE & GRIEG. Ban- ken skulde følgelig stamme fra en tid, da strandlinjen laa ca. 45 meter høiere end nu. Saavidt jeg kan forstaa, maa Tapes-tidens strandlinje her ogsaa være at søke just i en høide av 45—48 meter. Banken skulde saaledes være avsat under maksimum av den postglaciale sænkning. Naar banken viser et forholdsvis stort procentindhold av arktiske former, saa skriver dette sig vistnok for det meste fra, at dette er en dypvandsforekomst, og paa dypere vand har de arktiske former lettere for at holde sig som en relikt fauna. Men det er forøvrig heller ikke utelukket, at endel av disse kan være indblandet fra ældre arktisk ler — i opkastet. Fasgaard III. 14, m. o. h. Indenfor morænen er en stor flat myragtig strækning, som strækker sig opover dalføret mot Bæhle. Paa begge sider av Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 117 bækken gjennem dalføret findes her skjæl nær moræneryggen. Skjællaget naar paa dalens nordside en høide av 14,9 meter. Det er øverst en ren skjælbanke paa omtrent 1!/2> meters mæg- tighet. Paa dalens sydside er skjælbanken noget lavere og av mindre mægtighet. Under skjælbanken er skjælførende sand- eller sandler (paa sydsiden i en høide av 12,5 meter over tang- randen). Jeg medtok 2 store kasser av materialie herfra; en fra skjælbanken paa nordsiden og en fra det skjælførende sand- lag paa dalens sydside. Den sidste kasse kom desværre ikke frem til bestemmelsesstedet. Hr. J. RekstTaD, som først har undersøkt denne skjælforekomst, har utvilsomt medtat arter baade fra skjælbanken og sandlaget. Faunistisk vil disse to vise sig adskillig forskjellige. I sandlaget var saaledes Cyprina islandica, Pecten islandicus og Turritella terebra meget almindelige. Den nedenfor anførte fossilliste stammer utelukkende fra skjælbanken paa dalens nordside i en høide av 13,5—14,9 meter o. t. Dette er en ren Ostrea Tapes-banke, hvor Mytilus edulis, Tapes pullastra etc. danner hovedmassen av banken. Det er aapenbart en grundtvandsdannelse; men da baade Mytilus modi- alus og Tapes pullastra har begge skal sammenklappede, saa maa den være avsat paa nogle meters dyp. Følgende arter er fundne i den medtagne prøve: AÅnomia patelliformis Lin. Endel. Ostrea edulis Lin. Endel. Pecten opercularis Lin. Meget sjelden, fragmenter. Mytilus edulis Lin. I store masser. Mytilus modiolus Lin. Endel. GCardium exiquum GmetL. Meget sjelden. Cardium fasciatum Mont. Nogle faa. Astarte banksit Lracr. Sjelden. Venus fasciata Don. Sjelden. Timoclea ovata PENN. Nogle faa. Tapes pullastra Monrt. I masser. Lucina borealis Lin. Sjelden. Aæxinus flexuosus Mont. Sjelden. Lepton nitidam Tvurt. Almindelig. Kellia suborbicularis Mont. Nogle faa. Montacuta bidentata Mont. Endel. Abra nitida Mur. Sjelden (1 ekspl.) Thracia papyracea Porr. Sjelden. Thracia villostusceula MaccG. Almindelig. Thracia distorta Mont. Sjelden. Corbula gibba Orrvi. Sjelden. Mya truncata Lin. F. typica. Endel. Saxicava pholadis Lin. Almindelig. 118 H. KALDHOL [1915 Lepidophleurus cinereus Lin. Almindelig. Boreochiton ruber Lowe. Nogle led. Boreochiton marmoreus FABR. Almindelig. Tectura virginea Mörr. I masser. Lepeta caeca Mörrt. Meget sjelden. Emarginula fissura LIN. Nogle faa. Gibbula cineraria Lin. Almindelig. Gibbula tumida Monr. Sjelden. Lunatia intermedia PHiu. Littorina littorea Lin. I masser. Littorina rudis MaToON. Endel. Littorina obtusata Lin. I masser. Lacuna divaricata FABR. Almindelig. Hydrobia ulvæ PrNn. I masser. Onoba striata Mont. Almindelig. Onoba aculeus Goutp. Nogle faa. Alvania punctura Mont. Nogle faa. Rissoa violacea Drsm. Endel. Rissoa parva pA Costa. I masser. Rissoa interrupta Ap. Almindelig. Rissoa albella Lov. Endel. Rissoa inconspicua Arp. Sjelden. Rissostomia octona Lin. (membranacea Ap.|. Endel. Coecum glabrum Mont. Endel, næsten almindelig. Bittium reticulatum pA Costa. Almindelig. Triforus perversa Lin. Nogle faa. Parthenta interstincta Mont. Nogle ekspl. Parthenia spiralis Mont. Endel. Odostomia unidentata Mont. Endel. Odostomia pallida Mont. Nogle faa. Odostomia rissoides Hant. Endel. Odostomia conoidea Broccui. Meget sjelden. Eulimella ventricosa For». Meget sjelden. Clathurella linearis Mont. Nogle faa. Clathurella leufrog! Micn. Sjelden. Polytropa lapillus Lin. Endel. Nassa reticulata Lin. Endel. Nassa incrassata STrRÖM. Sjelden. Buccinum undatum Lin. Endel. Utriculus truncatulus BRUG. Nogle faa. Desuten brudstykker av Balaner og Echinodermer etc., samt 1 ekspl. av Cochlicopa lubrica Muuu. Ialt er her altsaa fundet 63 arter skaldækte mollusker hvorav 7 (11,1 %) arktiske 25 (39,7 0) boreale og 31 (49,2 %) lusita- niske arter. Da jeg har gjennemrotet et betydelig skjælmateriel Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 119 herfra, vil bankens sammensætning paa det nærmeste være kjendt. Tapes-tidens marine grænse er ikke bestemt her; men maa som før nævnt antages at ligge omtrent ved 48 meters høide over tangranden. Heller ikke stedets marine grænse er bestemt; men efter de maalinger jeg har gjort andre steder maa den antages at ligge i 120—130 meters høide over tangranden. Da banken maa være avsat paa omtrent 5 meters dyp, vil det svare til en stigning av 77—83 "/0. Stigningen i forhold til Tapes-tidens strand- linje vil være ca. 28 meter = 58 "0. Den maa følgelig tilhøre det, som Øyrn har kaldt Trivia-nivaaet. Grimsmo i Surendalen. Herfra har Rekstap omtalt en skjælforekomst med en varm fauna 6—10 m. o. h. Sommeren 1913 stanset jeg en dags lid for at undersøke de tidligere kjendte banker i Surendalens nedre del. Det viste sig, at banken ved Skei var fuldstændig forbygt, saa den var det nu uraad at faa se det mindste av. I Raneskleiven saa jeg skjæl paa elvebunden; men elven var saa stor, at det ikke var mulig at faa fat paa noget. Paa Grimsmo fandtes en skjælbanke, hvis øvre kant var 6,1: meter over høivandstand i elven, hvad der antas at svare omtrent til 7—8 meter over tangranden. Fore- komsten ligger like overfor hovedveien ved en liten bæk, som gaar ned her. Jeg antok, at dette var den av ReksTaD undersøkte banke, hvad en senere konferance med hr. RekstaD har bekræftet. Dypest ved bækken var I meter lerblandet sand eller sand- blandet ler, hvori ikke kunde sees skjæl. Derover 1 meter skjæl- førende fin sand. Øverst 2—83 meter sand og grus uten skjæl. I de dypest liggende %/4 av det skjælførende lag er Solequrtus antiquatus ikke ganske sjelden. Her fandtes ogsaa Arca tetragona (et ekspl.), Scalaria communis og Caryophyllia smithi i flere ekspl. Dette lag betegner aapenbart bankens varmeste periode. Det øverste er næsten som en ren skjælbanke, hvor Anomia siriata findes i store masser og svære eksemplar med en længde av op til 56 mm. Det er idet hele denne art, som er den hyppigste i hele banken. Det væsentlige av mine indsamlinger paa stedet, og det med- tagne materialie fra besøket stammer fra det undersle 91 av banken; men litt blev ogsaa medtat fra det allerøverste lag. I det medbragte materialie fandtes i det hele 98 arter skaldækte mollusker. I 1915 sendte gaardens eier mig efter anmodning 2 kasser materialie fra skjælbanken, saavidt jeg kunde se skriver ialfald en større del av dette sig fra det øvre lag. I disse to kasser fandt jeg flere arter, som ikke fandtes i det av mig med- 120 AG HEr HOL HSE tatte materialie, disse arter er merket med stjerne i nedenstaaende artsfortegnelse. Da øvre og undre lag ikke er holdt strengt fra hinanden meddeles bankens artsindhold under et. Følgende arter er fundet av mig her: *Terebratulina caput-serpentis Lin. 1 helt ekspl. lg. 15,5 mm, h. 20 mm. Anomia ephippium Lin. Endel. Anomia aculeata Lin. Nogle faa. Anomia siriata Broccnr. I masser, lg. 56 mm. Anomia patelliformis Lin. Nogle faa. Hinnites pusio Lin. Nogle faa, h. 46 mm. (hos et skal fra 1915). Pecten septemradiatus Mörr. Sjelden, lg. 46 mm., h. 46 mm.) Pecten tigrinus Mött. Endel ogsaa var. costata. Pecten testæ Bivona(?.. Et litt slitt ekspl. synes at tilhøre denne art. *Pecten islandicus Mörr. Sjelden, 1 ekspl. 28 mm. h. Pecten striatus MCrir. Almindelig, lg. 19 mm., h. 20 mm. Pecten similis LaskEy. Sjelden. Vola maxima Lin. Sjelden. Brudstykker og unge ekspl. Lima loscombi Sows». Sjelden, brudst. (1915 nogle hele, h. 22 mm.) Limatula subauriculata Monrt. Sjelden, I defekt ekspl. *Mytilus edulis Lin. Sjelden, brudst. av 4 ekspl. Mytilus modiolus Lin. Sjelden. 2? eksemplar istykkerbrudte med spaden, lg. 115 mm. Nucula nucleus Lin. Nogle faa. Nucula tumidula Marm. Sjelden. *Leda pernula Mönrr. Sjelden, 2 skal. Leda minuta Mörr. Sjelden, 4 halve skal, lg. 125 mm. Portlandia lenticula FaBr. Sjelden, 2 halve skal. Arca tetragona Poti. Et enkelt skal av denne art fandtes under gravningen paa stedet. Jeg hadde det sammen med det andet materiel i en stor kasse. Det blev ikke gjenfundet under sorterin- gen. Enten er det blit bortskyllet under slemningen eller knust. Cardium echinatum Lin. 'Almindelig, lg. 61 mm., h. 58 mm. Cardium nodosum Turrt. Sjelden. *Cardium exiguum GMeL. Sjelden, 2 skal. Cardium fasciatum Mont. I masser, lg. 13 mm., h. 12 mm. Lævicardium norvegicrum SPENGL. Sjelden og smaa ekspl. Gyprina islandica Lin. Almindelig, lg. 98 mm., h. 80 mm. Astarlte banksii LeacH. Nogle faa ekspl. Var. striata 6 halve skal, lg. 15 mm., var. globosa 3 enkle skal. Astarte sulcata pA Costa. Sjelden, 2 enkle litt defekte valvler. Den ene med crenuleret ventralrand, lg. 23 mm., h. 21 mm. Astarte ellipticra Br. Nogle faa, lg. 16 mm., h. 15 mm. Nr. 7| BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 121 Venus gallina Lin. Almindelig. Timoclea ovata PENN. I masser, lg. 15 mm., h. 12 mm. Dosinia lincta Putten. Endel, lg. 345 mm., h. 35 mm. etc. Lucinopsis undata Penn. Nogle faa. Største hele eksemplar 185 mm. langt; men brudstykker av slørre. Lucina borealis Lin. Endel smaa eksemplar., 1g. 20 mm. Aæinus flexuosus Mont. Almindelig, h. 45 mm. Aæinus ferruginosus For».(?) Et litt defekt eksemplar tilhører mulig denne art. Lepton nitidum Turt. Sjelden. Montacuta bidentata Monrt. Nogle ekspl. Tellimya ferruginosa Mont. Nogle faa ekspl. Abra longicallis Scaccri. Endel ekspl. Abra nitida Mörtr. Sjelden. Abra prismatica Mont. Endel ekspl. Macoma calcarea CHremn. Nogle faa ekspl., 1g. 28 mm. Macoma balthica Lin. Sjelden. Macoma tenuis pa Costa? Sjelden, 3 litt def. skal. Macoma fabula Gronov. Sjelden. Psammobia ferrøensis CHEMN. Nogle faa, lg. 42 mm., h. 21 mm. Solen siliqua Lin. Nogle defekte ekspl., mulig nogle ogsaa kan tilhøre S. ensis. Cultellus pellucidus PENN. Sjelden. Solequrtus antiquatus Putt. Nogle faa, lg. 445 mm., h. 19 mm. Lg. 44 mm., h. 19 mm. etc., ialt rester av 10—12 ekspl. Thracia convexa Woop. Endel brudstykker av middels store ekspl. Neæra cuspidata Orrvi. Endel. Corbula gibba Orivi. Temmelig almindelig, lg. S mm. Mya truncata Lin. Nogle faa def. ekspl., Ig. 70 mm. Arcinella plicata Mont. Sjelden (2 ekspl.) lg. S mm. *Panopea norvegica SPENGL. Sjelden. Saxicava arctica Lin. Almindelig. Xylophaga dorsalis Turt. Sjelden. Teredo sp. (Ant. norvegica) brudstykker av rør. Antalis entalis Lin. Almindelig. Antalis striolata StimPs. Nogle faa. *Siphonodentalium lofotensis M. Sars(?). Sjelden. Lepidophleurus cinereus Lin. Nogle led. Boreochiton marmoreus FABR. Almindelig. * Patella vulgata Lin. Sjelden. Tectura virginea Mörtt. Almindelig, lg. 9,5 mm. Scutellina fulva Mörr. Nogle ekspl. Lepeta caeca Mörr. Sjelden, lg. 95 mm. Puncturella noachina Lin. Sjelden, lg. 9 mm. 122 H. KALDHOL [1915 Emarginala fissura Lin. Almindelig. *Emarginula crassa Sow». Sjelden, 1 ekspl., lg. 135 mm. Gibbula cineraria Lin. Endel. Gibbula tumida Mont. Almindelig. Conulus millegranus PHit. Endel ekspl., h. 14 mm., diam. 135 mm. Capulus hungaricus Lin. Sjelden. Velutina lævigata Penn. Sjelden. * Trivia europæea Mont. Sjelden (3 ekspl.) Lunatia montagui FORB. Nogle faa. Lunatia intermedia PriL. Endel. Littorina littorea Lin. I masser. Littorina rudis MaTon. Endel. Littorina obtusata Lin. Sjelden. Lacuna divaricata FaBR. Sjelden. Hydrobia ulvæ PrNN. Nogle faa. OQnoba striata Monrt. Sjelden. Alvania punctura Monr. Sjelden. *Rissoa violacea Drsm. Sjelden. Rissoa parva pA Cosrta. Sjelden. *Rissoa interrupta Ab. Sjelden. *Rissoa inconspicua Arp. Sjelden. Rissostomia octona Lin. (membranacea Ab.) Sjelden. Turritella terebra Lis. Endel ekspl. Den almindelige længde er 40 mm.; men et ekspl. har en længde av 535 mm. med en diameter ved basis av 15 mm. Bilttium reticulatum på Costa. Nogle. * Lovenella metula Lov. 1 ekspl. 1915. 10 mm. I. Aporrhais pes pelecani Lin. Almindelig, lg. 43 mm., br. 31 mm. Triforis perversa Lin. Sjelden. Scalaria communis Lamk. Sjelden, 2 def. ekspl. Scalaria trevelyjana LracHn. Sjelden, 2 ekspl., 1g. 205 mm. Parthenia interstincta Mont. Nogle ekspl. Parthenia spiralis Mont. Nogle faa. Odostomia unidentata Monrt. Nogle faa. Odostomia aculta JEFFrR. Endel. *Odostomia turrita Hant. Sjelden. Odostomia rissotdes Han. Sjelden. *Auriculina inseulpta Monrt. Sjelden. Eulimella scille Scaccni. Sjelden, lg. 95 mm. (litt defekt). *Kulimella ventricosa For». Sjelden. Eulimella acicula Prit. Nogle ekspl. Clathurella linearis Mont. Nogle ekspl. *Clathurella purpurea Mont. Sjelden (3 ekspl. 1915). Clathurella leufrogt Micu. Sjelden. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 23 Mangelia costata Don. Nogle ekspl., lg. 10,5 mm. Bela trevelyjana Turt. Endel. Polytropa lapillus Lin. Sjelden. Nassa reticulata Lin. Endel, lg. 28 mm., diam. 15 mm. Nassa inerassata STRØM. Endel. Buccinum undatum Lin. Nogle ekspl. Actæon tornatilis Lin. Endel ekspl. Cylichna cylindracea Prnn. Nogle faa (hyppigere og større I prøven av 1915). *Utriculus nitidulus Lov. Nogle ekspl. Utriculus truncatulus BrvuG. Sjelden. *Bulla utriculus Broccni. Sjelden (1 ungt ekspl. 1915). Philine scabra Mört. Nogle faa. Desuten fandtes Ditrupa arietena i masser, Caryophyllia smithi Harvey nok saa hyppig, ialt 20—25 ekspl., endel brudstykker av Brizaster fragilis, Echinocardium flavescens, Echinus esculentus, alm., Strongylocentrotus droebachiensis, nogle, et ekspl. av Echino- cyamus pussillus MörLt. Pomatoceros triqueter Lin. I masser. Serpula vermicularis, endel. Av Bryozoer fandles Lichenopora hispida Frtem., nogle, Idmonea liliacea PALLAS, sjeldnere, Liche- nopora crasiuscula SmiTT, faatallig. Desuten endel Balaner, Otho- liter av Gadus æglefinus, hasselnøtter etc. [alt er her saaledes foruten Balaner og Echinodermer etc. fundet 122 arter sikkert bestemte skalbærende mollusker, hvorav 16 (13,1 %) arktiske, 48 (39,3 %) boreale og 58 (47,5 %) lusita- niske arter. Banken maa være avsat paa mindst 35 meters dybde for de dypere lags vedkommende; for Pecten septemradiatus og Portlandia lenticula pleier ikke leve paa mindre dyp. Den fuldstændige mangel pa Mytilus edulis i den av mig medtagne prøve fra de dypere lag tyder ogsaa paa en stor avsæiningsdybde. Da her er fundet nogle ekspl. av Panopea norvegica SPENGL. skulde dette tyde paa en saa stor avsætningsdybde som 50—60 meter. Det er imidlertid at merke, at denne art fandtes ikke av mig under gravningerne paa stedet; men den fandtes i det indsendte materialie. Da mine gravninger mest blev gjort i bankens dypere lag, finder jeg det overveiende sandsynlig, al den kun optræder i bankens øvre lag. RekstapD anfører den som ganske hyppig, men hans undersøkelser synes vistnok at ha indskrænket sig til de øvre lag. Jeg maa derfor indtil videre opfatte denne art som indkom- met i banken ved utskylning av ældre — senglaciale lerlag. Det samme tør maaske ogsaa være tilfældet med Lichenopora erasiuscula SmiTT. Bankens øverste skjælførende lag synes neppe at være avsat paa mer end 15—20 meters dybde. 124 H. KALDHOL [1915 De dypere lag 1 avleiringerne paa Grimsmo kræver som mindste sænkning av landet i forhold til nuværende stilling: 35 meter + 7 meter = 42 meter. Men gaar vi ut fra, at Pecten septemradiatus og Portlandia lenticula ikke har levet paa det abso- lut mindste dyp, men paa den mere vanlige dybde, vil vi komme op i en 50—60 meter høiere liggende strandlinje. Havets stand under den dypeste sænkning i postglacial tid er ikke nøiere bestemt i Surendalen; men efter de maalinger, jeg har gjort i den paralelt liggende Lykkebygd, skulde den post- glaciale strandlinje være at søke i 56 meters høide. Avleiringerne paa Grimsmo maa derfor for de dypere lags vedkommende stamme fra den dypeste sænkning i postglacial lid. Naar der ikke forekommer mere rent ler, tør det finde sin forklaring i den lille bæk eller elv, som rinder ned her. Selv ved en sænkning av 50 meter vilde dens utløp ikke bli langt borte. Ialfald i flomtider har der været ganske meget vand i den, saa det er rimelig, den har ført en mængde slam og sand. De klimatiske forhold under bankens avsætning maa ifølge faunaen ha været meget gunstige. Banken indeholder en række varmekjære arter, som ellers har vist sig meget sjeldne. Dette gjælder Arca tetragona Poi.1, Caryophyllia smithi Harvey, Solequrtus antiquatus Purr., Scalaria communis Lamk., Scalaria trevelyjana LracH og Bulla utriculus Broccri. Arca tetragona er saavidt vites før kun funden av MÖNSTER i skjælbanken paa Smedholmen) ganske nær havets overflate. Levende er den som en sjeldenhet funden paa vestkysten fra Bergen og nordover til Kinn paa en dybde av 20—40 m. Den er vistnok en fortiden utdøende art ved vort lands kyster. Den er ikke funden i Bergensfeltets kvartæravleiringer av KorpcERUP og heller ikke i Nordfjord av mig. Dens optræden her er derfor ganske interessant. Det viser, at den i postglacial tid har været en rela- tivt likesaa sjelden art som i nutiden. Men det er vistnok høist rimelig, den vil findes paa flere steder, t. eks. paa Kirkeide og Sætre i Stryn, ved at gjennemsøke et tilstrækkelig stort malerialie. Caryophyllia smithi Harvey, som fandtes her i et antal av omkring 20 stykker, har hittil ogsaa vist sig som en meget sjelden art i vore kvartæravleiringer, idet den saavidt vites kun er funden av KortperuP 1 banken ved Stanghelle, Dalevaagen, hvorfra anføres 4 ekspl. Jeg har fundet et eksemplar av den paa Sætre i Nordfjord.” Som levende er den meget sjelden paa I BrøGGER: Senglaciale og postglaciale nivaaforandringer, pag. 512 og 584. 2? C.F. KoLperur: Bergensfeltet og tilstøtende trakter i senglacial og postglacial tid, pag. 152. 3 H. Karvnor: Nordfjords kvartæravleiringer pag. 104. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 125 vestlandet, idet den ifølge JamEs Å. GRIEG! kun er funden paa 4 steder, nemlig av Koren i 1850 i Korsfjordens munding 56—94 m. dyp, av dr. ApPELLØF i Hjeltefjorden 56—66 m., NORDGAARD ved Alværstrømmen og GRIEG 3 ekspl. i Hardangerfjorden 20— 150 m. dyp. Paa sydkysten er den kjendt fra Mandal, Pomerania- eksped.; Risør, ÅPPELLØF; Kragerø, dr. HJort samt fra Kristi- aniafjorden og Bohuslen. Den mindste dybde den anføres fra her er av dr. HJorT fra Gomøfluen ved Kragerø 10—-12 meter. De øvrige er over 40 meter. Under sin optræden i Surendalen maa den ha været meget talrik, for de 20 eksemplar fandtes i mindre masse end et læs gjennemrotet materialie, saa det hadde selvfølgelig været en let sak at pille ut flere, hvis jeg hadde ønsket. Den maa følgelig ha fundet særdeles heldige livsvilkaar under sin optræden paa Nordmør. Størrelsen er ogsaa ganske betydelig, idet det største eksemplar hadde en høide av 27 mm., lg. 27 mm. og en br. av 17 mm. Som det fremgaar av ovennævnte findesteders dybdeforhold er del en dypvandsform, som hos os ialfald kun i et eller 2 tilfælder anføres fra mindre dyp end 40 meter. Fig.7. Hinnites pusio Lin. Grimsmo. Fig. 8. Caryophyllia smithi 78. (Kirkhorn fot.) Harvey. Grimsmo. 7/8 (Kirkhorn fot.) Hinnites pusio Lin. har hittil vist sig sjelden i vestlandets kvartæravleiringer, idet den ikke er funden av KoOLDERUP og heller ikke i Nordfjord eller paa Søndmør av mig. Derimot er den i Kristianiafeltet fundet paa en række steder fra de øverste Tapes-banker. I Trondhjemsfeltet har Øyen fundet den paa tre steder.” Her paa Nordmør fandtes den ogsaa i banken paa Meisingset og i juvenile former paa Storemyren—Skipenes. For- men er den samme, som er avbildet hos For»Bes & HAaNLEY British mollusca pl. L. fg. 4 og 5. Den avviker betydelig fra det eksemplar, som er avbildet hos BRØGGER. I JAMES Å. GRIEG: Bidrag til kundskapen om Hardangerfjordens fauna pag. 145. 2 P. A. Øyen: Kvartærstudier i Trondhjemsfeltet III, pag. 393. 126 H. KALDHOL [1915 Det er mulig, det er denne art, som hos RekstaD i hans fossillister fra Grimsmo og Meisingset er anført som Pecten varius. falfald er ikke sidstnævnte art funden av mig paa nogen av disse steder, og en saa stor form, der av ReksTAD opføres som ikke ganske sjelden, skulde ikke let kunne oversees. RekstaD anfører ogsaa Thracia truncata var. devexa herfra; men det er utvilsomt T. convexa, den er ganske hyppige. Scutellina fulva Mörr. fandtes i 10 eksemplar. Denne lille vakre form er ogsaa temmelig sjelden i vestlandets kvartæravleiringer. Med hensyn til de fundne bryozoer meddeler O. NORDGAARD, som har utført bestemmelsen av dem, at Lichenopora crasiuscula Smitt er en arktisk form som dog er funden til Bohuslen paa dypt vand — paa døde Lophelia-grene, skaller av Lima etc. Som før nævnt er det dog mulig, at baade denne og Panopea nor- vegica kan være utvasket av ældre avleiringer. Men den kan dog ogsaa tilhøre den egentlige postglaciale banke. Lichenopora hispida Frem og Idmonea Liliacea ParLtLas er boreale (lusitaniske?) arter med utbredelse til Madeira. Ingen av disse 3 arter har jeg tidligere seet angit som fossile; men rimeligvis beror det paa, at bryozoerne sjelden er tat med fra kvartæravleiringerne. Bergheim, Surendalen. I elvebredden her fandtes følgende profil: Dypest i elve- kanten og nedover et skjælførende ler, som i elven var blottet i ca. I meters mægtighet. Derover 2 meter grovt strandgrus og sten i horisontal lagstilling. Øverst ca. 2 meter slamsand. Elve- bredden staar her sterkt i brudd. Følgende arter blev plukket paa elvebredden — idet elvens høie vandstand hindrede at faa fat paa nogen prøve av leret: Mytilus modiolus LIN. Cardium echinatum Lin. Endel. Gyprina islandica Lin. Almindelig. Lucina borealis LIN. Noget længere nede i elven og paa den motsatte side av elven fandtes følgende mollusker opkastet paa bredden: Cardium echinatum Lin. Cyprina islandica LI. Panopea norvegica SPENGL. 1 defekt ekspl., Ig. 66 mm. Buccinum undatum Lin. Den ovenfor omtalte forekomst ligger nær den av REKSTAD omtalte forekomst paa Skei. Meisingsetvaagen. RekstTaD har omtalt en interessant skjælbanke ved elven fra Hannemsvand. Ifølge hans opgave skulde den ligge i en høide Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 12N av 12—14 meter. Sommeren 1913 var jeg en tur paa Meisingset og søkte da at faa rede paa denne skjælforekomst. Ved elve- bredden ved den første sag nedenfor fossen fandt jeg ogsaa skjæl i betydelig mængde og saa vidt jeg kunde faa rede paa hos opsidderne var dette den av Rekstap undersøkte forekomst. Ved sigt med nivellerkikkerten fandtes den imidlertid kun at ligge 2,3 meter og skraanende op til 3,6 meter over tangranden. Mine undersøkelser blev gjort væsentlig i en høide av 2,3— 2,6 meter. I det øvre tørrere liggende parti var skjællene mindre vel bevaret, men syntes ellers at være fuldkommen av samme faunistiske sammensætlning. Følgende profil fandtes her like over elvens daværende vand- stand: Dypest et sten- og fossilfrit ler. Derover et stenbundet lag paa 1—2 decimeters mægtighet, med stener paa op Ul et hodes størrelse. Derover et meget fossilrikt sandblandet ler eller lerblandet sand paa 3—5 decimeters mæglighet. Derover fin sand uten skjæl. Forekomsten har betydelig likhet med de av mig undersøkte forekomster av Isocardia-ler i Nordfjord og maa utvilsomt hen- føres til dette, som nedenstaaende fossilliste vil vise. Paa stedet hadde jeg kun liten tid til at søke efter sjeldnere større former, hvorfor fossillisten da kun grunder sig paa en kasse medtat mate- rialie, det er derfor rimelig den vil kunne suppleres ved en mere indgaaende undersøkelse. Følgende arter er fundet: Valdheimia crantum Mörrt. 1 defekt ekspl. Anomia aculeata Lin. 1 ekspl. Hinnites pusio Lin. 1 ekspl., 1g. 29 mm., h. 30 mm. Formen er fuldstændig overensstemmende med For». & Hant., pl. L, fig. 5. Pecten opercularis Lin. Alm., lg. op til 40 mm. Var lineata. Pecten septemradiatus Mörr. 1 fragment. Pecten tigrinns Mörr. Endel, F. typica & Var. costata. Vola maxima Lin. Nogle faa defekte ekspl. Mytilus edulis Lin. Nogle fragmentariske ekspl. Mytilus modiolus Lin. 1 fragment. Nucula nucleus Lin. Nogle faa ekspl. Leda minuta Mörr. ? ekspl. Portlandia tennis Prit. Sjelden. Portlandia lentteula FaBr. Endel. Cardium echinatum Lin. Alm., lg. 57 mm., h. 55 mm. etc. Cardium edule Lin. 1 litet ekspl. Cardium exiquum GMEeL. 3 ekspl. Cardium fasciatum Mont. Endel. Cyprina islandica Lin. Alm., optil 95 mm., h. 75 mm. Astarte banksit Lracn. Nogle faa (5 ekspl.) 128 Fr rønROr [1915 > Astarte sulcata pA Costa. 3 ekspl., 1g. 19 mm., h. 16 mm. med crenuleret ventral kant. Astarte elliptica Brown. Sjelden, lg. 28 mm., h. 18 mm. Venus gallina Lin. Endel. Timoclea ovata PENN. 1 ekspl. Dosinia lincta PutLTEN. Alm., lg. 37 mm. Lucinopsis undata PENN. Sjelden, (2 fragm.) Lucina borealis Lin. Endel mindre ekspl., lg. op til 27 mm. Aæinus flexuosus MonTt. Alm., i flere varieteter. Lepton nitidum Tuvrt. 1 ekspl. Montacuta bidentata Mont. Endel. Tellimya ferruginosa Mont. Alm. Abra nitida Mört. Nogle faa ekspl. Macoma calcarea CHEMN. 1 ekspl. Tellina fabula Gronov. Endel ekspl. Psammobia ferrøensis CHEMN. Sjelden, lg. 35 mm. Cultellus pellucidus PENN. Alm. Solecurtus antiqvatus Putt. Sjelden, 438 mm. lang. Thracia convexa Woop. Alm. i fragmentariske ekspl. Neæra cuspidata Orrvi. Sjelden (2 ekspl.) Corbula gibba Ortrvi. Almindelig. Mya truncata Lin. Nogle faa tyndskallede ekspl., lg.75 mm. Arcinella plicata Mont. Temmelig hyppig (over 20 ekspl.). Saxicava arctica Lin. Sjelden — og smaa ekspl. Lepidopleurus cinereus Lin. Sjelden. Boreochiton marmoreus FABR. Endel. Boreochiton ruber Lowe. Sjelden. Nacella pellucida Lin. 1 ekspl. Tectura virginea Mörrt. Endel. Emarginula fissura Lin. Nogle faa ekspl. Gibbula cineraria Lin. Nogle faa. Gibbula tumida Mont. Nogle faa. Conulus millegranus Punt. 1 litet ekspl. Trivia europæa Monrt. Sjelden (2 ekspl.). Lunatia intermedia PriL. Endel. Littorina littorea Lin. I masser. Littorina rudis MATON. Sjelden. Littorina obtusata Lin. Almindelig. Lacuna divaricata FABR. Nogle faa. Hydrobia ulvæ Prnn. Endel. Hydrobia minuta TorTtEN. 2 ekspl. Rissoa inconspicua Arp. Sjelden. Rissoa parva pA Costa. 2 ekspl. Rissostomia membranacea Ap. Sjelden (2 ekspl.). Turritella terebra Lin. I store masser, lg. 40 mm. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 129 Bittium reticulatum pa Costa. Nogle faa. Aporrhais pes-pelecant Lin. Almindelig. Scalaria communis LaMk. 1 ganske stort ekspl. Scalaria trevelyjana LracH. Fragm. av 2 ekspl. Turbonilla rufa Prit. 2 ekspl. 9) Odostomia acuta JEFFR. 3 ekspl. 3) Odostomia rissoides Hant. 3 ekspl. Eulima intermedia CANTR. 3 ekspl. som nærmest maa hen- føres til denne art. Clathurella linearis Mont. Endel. Mangelia costata Don. 2 ekspl. Mangelia brachystoma PriL. Endel ekspl. (over 20). Polytropa lapillus Lin. Sjelden. Nassa reticulata Lin. Endel ekspl. Nassa incrassata STrRøM. 1 litt defekt ekspl. Buceinum undahtum Lin. Nogle ekspl. Actæon tornatilis Lin. Nogle faa. Cylichna eylindracea PENN. Endel. Philine scabra Mörr. Sjelden (4 ekspl.) Philine aperta Lin. 1 defekt ekspl. Desuten pigger av Echinus, ben av fiske og Otholit av Gadus æglefinus (hyse). Ialt 82 arter sikkert bestemte skaldækte mollusker. Derav 11 (13,4 %) arktiske, 29 (35,4 9) boreale og 42 (51,2 0) lusita- niske arter. Banken viser saaledes et meget stort procentindhold av de mere varmekjære arter. Den maa være avsat paa et dyp av + 35 meter, hvad der vistnok temmelig nær vil svare til stedets beliggenhet under den dypeste sænkning i den postglaciale tid. I den av ReksTaD meddelte fossilliste er opført Tracia trun- cata BROwN var devexa SARS. Det er ikke tvil om, at dette er feilagtig; det er utvilsomt Tracia convexa Woop. Den opførte længde 45 mm. er jo mere end det arten opnaar under de nord- lige breddegrader. Ialfald har jeg ikke, hverken her eller paa Grimsmo fundet et eneste eksemplar av denne art; mens Tracia convexa ikke har været ganske sjelden paa begge disse steder. Det er kun paa en eneste postglacial forekomst, jeg har fundet Tracia truncata i et enkelt skal nemlig paa Bjørnvik, og der er den utvilsomt utskyllet av ældre senglacialt ler. Gløsvaagen. Som omtalt pag. 48 blev der i 1914 medtat en liten prøve av de posiglaciale avleiringer fra grøfteopkastet i Gløsvaagen 2 —3 meter over havet. Prøven var kun paa et par liters stør- 9 130 H. KALDHOL [1915 relse og skjællene hadde nu lagt saa længe under atmosfærili- ernes paavirkning, at en hel del var nok saa sterkt opsmuldret. Følgende arter fandtes her: Anomia aculeata Lin. 1 litet ekspl. Pecten opercularis Lin. Var lineata. Almindelig, i brudstykker. Pecten islandicus Mörrt. Sjelden, brudst. Pecten tigrinus Mörtr. 1 ekspl. Mytilus modiolus Lin. 1 juv. ekspl. Crenella decussata Mont. Endel smaa ekspl. Cardium echinatum Lin. Almindelig. Cardium edule Lin. Almindelig. Cardium exiguum GMwEL. Nogle faa. Cardium fasciatum Mont. Endel. Cardium nodosum Turrt. Sjelden, 1 ekspl. Gyprina islandica Lin. Endel. Astarte banksit Lracn. Sjelden, 1 litet ekspl. Astarte ellipticta BRown. Sjelden. Tapes pullastra MonrTt. Sjelden, 2 smaa defekte skal. Dosinia lincta Putten. Nogle brudstykker. Lucina borealis Lin. Almindelig og stor. Aæinus flexuosus MONT. I masser. Lepton nitidam Tvrt. Sjelden, 2 enkle skal. Cyamium minutum FABR. 1 skal. Kellia (Lasæa) rubra Mont. Omirent almindelig. Montacuta bidentata Mont. Almindelig. Tellimya ferruginosa Monrt. Nogle ekspl. Mactra ellipticra Brown. Omtrent almindelig, for det meste smaa ekspl. Scrobicularia piperata Bert. Sjelden, 1 defekt ekspl. Abra alba Woop. Endel. Abra longicallis Scaccri. 1 skal. Abra prismatica MONT. 4 skal. Macoma calcarea CHEMN. Almindelig. Macoma fabula Gronov. Endel. Psammobia ferröensis CHEMN. Nogle. Cultellus pellucidus Penn. Nogle fragment. Solequrtus antiqvatus Putt. 1 mindre og defekt skal. Et større ekspi. blev fundet av NumwmEpar og mig under det første besøk her. Thracia convexa Woop. Almindelig i brudstykker. Corbula gibba Orrvi. Almindelig. Mya truncata Lin. Endel, tyndskallet og lang. Arcinella plicata Mont. 1 ekspl. Saxicava arelica Lin. 1 juv. ekspl. Teredo norvegica SPENGL. Endel rør. Boreochiton marmoreus FABR. Sjelden. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI Patella vulgata Lin. Almindelig. Tectura virginea Mörr. Almindelig. Lepeta caeca Mörr. Sjelden. Puncturella noachina Lin. Sjelden. Emarginula fissura Lin. Sjelden. Margarita helicina Farr. Endel. Gibbula cineraria Lin. Almindelig. Lunatia intermedia Prit. Endel. Littorina littorea Lin. Almindelig. Littorina rudis MaTon. Sjelden. Littorina obtusata Lin. Almindelig. Lacuna divaricata FABr. Almindelig. Hydrobia ulvæ Penn. Nogle ekspl. Hydrobia ventrosa Monr. Sjelden. Onoba striata Monr. Endel. OQnoba aculeus GourLp. Nogle. Alvania punctura Mont. Almindelig. Rissoa parva pA Costa. Almindelig. Rissoa interrupta AD. I masser. Rissoa albella Lov. Sjelden. Rissoa inconspicua ALp. Nogle ekspl. Rissostomita membranacea Aa. (octona Lin?) Nogle faa. Skena planorbis FaABr. Nogle faa. Bittium reticulatum pA Costa. Almindelig. Triforis perversa Lin. Sjelden. Parthenta interstincta Mont. Nogle faa. Parthenia spiralis Mont. Sjelden. Odostomia acuta JEFFR. Sjelden. Odostomia pallida Monr. Sjelden. Eulimella acicula Pnir. Sjelden. Trachysma delicatum Prix. (?) 1 litet ekspl. Homalogyra atomus Prnit. Sjelden. Clathurella linearis MonTt. Sjelden. Clathurella purpurea Mont. Nogle faa. Bela sp. 1 fragment. Polytrapa frrordlin Lin. Sjelden. Nassa reticulata Lin. Sjelden. Acera bullata Mört. Sjelden. Cylichna cylindracea PENN. Sjelden. Utriculus nitidulus Lov. Endel. Utriculus umbilicatus Monrt. Sjelden. Utriculus truncatulus BrRuG. Almindelig. Diaphana hyalina Tvurt. Sjelden. Philine scabra Mött. Nogle faa. Philine qvadrata Woo»p. Sjelden. er H. KALDHOL [1915 Dessuten Balaner, pigger og brudstykker av Echinodermer, endel Foraminiferer, Otholiter, hasselnøtter ete. Ialt er her saaledes 82 arter sikkert bestemte skalbærende mollusker, hvorav 13 (15,8 0) arktiske, 34 (40,2 "/0) boreale og 36 (43,9 %/0) lusitaniske arter. Banken maa være avsat paa 15—20 meters dybde, svarende til den dypeste sænkning i postglacialtiden. Her synes ikke at foreligge nogen indblanding fra de under- liggende senglaciale avleiringer, saa dette antagelig er omtrent den vanlige sammensætning av faunaen for de grundere dele av datidens hav. Vistnok er der aarsak til at tro, at man ved en grundigere undersøkelse vilde kunne finde et betydelig større artsantal; men i nogen stor mon vil vel neppe de nye fund kunne forrykke bankens procentiske sammensætning. Bygrænsen, Nordlandet. Under gravning av vandledningsgrøften var tæt utenfor by- grænsen paatruffet en skjælforekomst 1 ler. Ved mit besøk var grøften paa det nærmeste gjenkastet; men nogle rester laa igjen paa grøftekanten. Av disse medtokes en liten prøve, hvorav nedenstaaende arter er utskilt. Forekomstens høide ansloges til 1025 meter. En brachiopod, 3 slidte skal, muligens Rynchonella psittacea CHeMmnN. eller Valdheimia sp. Anomia ephippium Lin. Sjelden (1 ekspl.) Pecten islandiceus Mörr. Sjelden (2 fragm.) Mytilus sp. I fragm. Leda pernula Mitt. 1 fragm. Cardium faseiatum Monr. Sjelden (1 ekspl.) Tridonta borealis Curmn. Sjelden, 1 ekspl., Ig. 18 mm., h. 17 mm. Astarte banksit Lzacn. Endel. Astarte elliptica Br. Alm., lg. 30 mm., h. 20 mm., lg. 26 mm., pe2lømmretre Astarte crebricostata For». 2 ekspl. Lucina borealis Lin. Sjelden, 1 def. ekspl. Aæxinus flexuosus Mont. Endel ekspl. Lepton nitidum. Sjelden (4 valvler). Montacuta bidentata Mont. Sjelden (1 ekspl.) Macoma calcarea CHEMN. Sjelden, 2 def. ekspl., største 1g. 17 mm. Solecurtus antiqvatus Putt. Sjelden, et enkelt skal, lg. 43 mm., hu skmme Corbula gibba Oravi. Sjelden, 1 enkelt skal. Mya truncata Lin. Alm., tykskallet, lg. 49 mm., h. 37 mm,, sg. 38 mm., b- 35 mm. etc. Saxicava pholadis Lin. Endel, lg. 43 mm., h. 23 mm. etc. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 133 Boreochiton marmoreus FABR. Alm. Tectura virginea Murtt. Nogle faa. Tectura rubella FaBr. Nogle faa. Lepeta caeca Murr. Alm., lg. 14 mm., bredde 11 mm. Puncturella noachina Lin. Alm. Margarita grönlandica Cnemn. Sjelden (2 ekspl.) Gibbula cineraria Lin. Endel. Velutina lævigata PxNN. Sjelden, 1 ekspl. Littorina rudis MaTONn. Nogle faa. Littorina obtusata Lin. Endel. Lacuna divaricata FaBr. Alm. Qnoba striata Mont. Nogle faa. Alvania castanella Dart. Sjelden, 3 ekspl. Alvania zetlandica Monrt. Sjelden. | Rissoa violacea Drsm. 1 def. ekspl. Rissoa parva DA CosTta. Nogle faa. Rissoa interrupta AD. Alm. Rissoa inconspicua Arp. Sjelden, 1 ekspl. Bittium reticulatam pA Costa. Endel. Clathurella linearis Mont. Sjelden, 1 ekspl. Bela pyramidalis STrøm. Sjelden, 2 ekspl. Bela bicarinata Coutm. Sjelden, 3 ekspl. Trophon clathratus Lin. Nogle faa. Polytropa lapillus Lin. Sjelden, 1 juv. ekspl. Pyrene rocacea Goutp. Sjelden, 1 ekspl., lg. 9 mm. Nassa sp. 1 fragment. Utriculus truncatulus Bruce. Sjelden, 1 ekspl. Desuten Balanus porcatus, Echinus etc. Det synes klart at ogsaa her har skeet en sammenblanding av en ældre og en yngre banke. Braghiopoden, Tridonia borealis, endel av Astarte-formerne, Tectura rubella, Bela-arterne, Alvania castanella og Pyrene rosacea bl.a. tilhører utvilsomt Pecten mya- leret; men størstedelen av banken tilhører den postglaciale tid. Dette er saaledes tilfældet med Lucina borealis, Lepton nitidum, Montacuta bidentata, Solecurtus antiqvatus, Corbula gibba, Alvania zetlandica, Rissoa parva, Bittium reticulatum ete. [alt omfatter banken 43 arter sikkert bestemte skaldækkede mollusker. Banken maa i flere henseende sidestilles med den av M. SARS undersøkte banke fra Kirkelandet, tæt nord for Kristiansunds kirke. Likesom denne omfatter den baade ældre og yngre avlei- ringer som er blit sammenblandet. Fælles for begge er saaledes bl. a. indhold av brachiopoder. Av Sars anføres Rynchonella psittacea og Valdheimia septata. De av mig fundne 35 sterkt slitte skalhalve maa ifølge professor G. O. Sars nærmest henføres til 154 | BRAD HON EE Rynchonella psiltacea. Skallene er sterkt slitte, saa der findes ingen antydning til stripning. GRIEG har antat de tilhører Vald- heimia cranium; men skallernes form gjorde dette mindre rime- lig oplyste professor SARS. Ved omhyggelig sammenligning er jeg kommet til det resultat, at det ene skal temmelig sikkert er Rynchonella psittacea; men de to andre synes nærmere at henhøre under Valdheimia. For paa skallets indside er der den samme fremtrædende fold som findes paa Valdheimia septata PriL. Se G.O. Sars Bidrag til Kundskaben om Norges arktiske Fauna I, tab. 1, fig. 2 f og 2 g. Da Valdheimia septata er en ægte dypvandsform, som av SARS endog angives ikke at leve paa mindre dyp end 80 favne, saa er det ikke ganske umulig, at disse skaller her kan være kom- met ind i banken fra ældre lag, enten skubbet op av isen eller endog fra interglaciale avleiringer. Skallernes utseende tydet baade paa bhølgeslit og stor ælde. Rømeløken II. Ca. 50 m. længere nordøst end den før omtalte Mya-banke, (se pag. 55 og flg.) ligger en anden skjælforekomst i 7,5 meters høide. Faunaen har her en utpræget varmere karakter i sammen- ligning med den lavereliggende banke. De vigtigste karakterformer er her GCardium echinatum, Cultellus pellucidus, Aporrhais pes- pelecani, Turrilella terebra ete. Skjællene forekommer i et litt sand- blandet ler, av en finere beskaffenhet end i den dypeste forekomst. Tapes-tidens strandlinje ligger her i samme høide, som ved den efterfølgende banke ved Bjørnvik. Følgende arter er fundne her: Anomia ephippium LIN. Pecten islandiceus Mötr. 1 fragment. Mytilus edulis Lin. 2 juv. ekspl. Mytilus modiolus Lin. Nogle ekspl. Crenella decussata MONT. 3 ekspl. Nucula nucleus Lin. 3 halve skal. Leda minuta Mörr. Sjelden. Cardium echinatum Lin. Almindelig, | Cardium edule Lin. Nogle faa. Cardium nodosum Turrt. 1 juv. ekspl. Cardium fasciatum Monrt. Nogen ekspl. Cyprina islandica Lin. Almindelig. | Venus gallina Lin. Nogle faa, lg. 23 mm., h. 19 mm. Lucina borealis Lin. Nogle faa, lg. 245 mm., 24 mm. Aæxinus flexuosus Mont. Almindelig. Montacuta bidentata Mont. Nogle faa. Tellimya ferruginosa Mont. Endel. Abra nitida Mörcc. Talrik, Ig. 20 mm. g. 57 mn hå 502 C Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI Abra prismatica Mont. Endel, lg. 17 mm. Macoma calcarea CHEMN. Talrik. Psammobia ferrøensis CHEMN. 1 ekspl., lg. 23 mm. Cultellus pellucidus PrnNn. Endel (omtr. almindelig). Mya truncata Lin. Almindelig, tyndskallet. Saxicava arctica Lin. 1 litet ekspl. Antalis striolata StTimrs. 1 ekspl. Boreochiton marmoreus FaBR. Endel sterkt slitte led. Tectura virginea Mörr. Sjelden (5 slitte ekspl.). Margarita helicttna Farr. Sjelden. Margarita grönlandica CHEMN. 2 ekspl. Lunatia montagui For». Endel. Natica clausa Brop. & Sow. (affinis GmeL.). Endel. Littorina rudis MaTON. Nogle faa. Littorina obtusata Lin. Endel. Lacuna divaricata FABrR. Almindelig Hydrobia ulvæ Penn. Nogle faa. Hydrobia minuta ToTTEN. 3 ekspl. Onoba striata Mont. Almindelig. Onoba aculeus GoutLp. 4 ekspl. Rissoa interrupta Ap. Almindelig. Rissoa inconspicua ArLp. Endel. Aporrhais pes-pelecani Lin. 3 ekspl. Odostomia unidentata Monrt. Endel. Odostomia acuta JEFFR. Endel. Auriculina insculpta Mont. 1 ekspl. Bela pyramidalis STrøm. Alm. Bela nobilis Møtt. 4 ekspl. Bela trevelyjana Turt. Nogle. Bela bicarinata Courn. 1 brudstykke. Polytropa lapillus Lin. 1 brudstykke. Acera bullata Mörrt. Nogle ekspl. Philine scabra Mörr. Nogle ekspl. Desuten brudst. av Strongylocentrotus droebachiensis, Brizaster fra- gilis, Foraminiferer, Otholit av fisk, Potamocerus triqueter Lin. etc. Ialt 51 sikkert bestemte arter, derav 16 (31,1 %/0) arktiske, 26 (51,0 %) boreale og 9 (17,6 "/0) lusitaniske arter. Banken maa utvilsomt henregnes til de boreale skjælbanker, og da nærmere til den ældste del av den boreale periode. Den indeholder ikke nogen art, som betinger varmere klimat end det nuværende. Med undtagelse av Cultellus pellucidus kan alle gaa nord til Lofoten. GCultellus pellucides har sin nordgrænse ved Trondhjemsfjorden. Banken danner et mellemled mellem den underliggende sen- glaciale banke og den yngre banke ved Bjørnvik. Om man her 136 H. KALDHOL [1915 i Rømeløken maaske kan sondre mellem endnu flere lag, vil være av stor interesse for studiet av de vekslende klimatiske perioder i den senere del av kvartærtiden. Bjørnvik. Like ved den søndre gaard eller plads her, sydøst for husene, rinder en liten bæk hvori findes en ret artsrik skjælbanke. Det av mig undersøkte parti av bækken strækker sig fra 1,84 over tangranden til en høide av 2,32 meter over tangranden. Underst er der en ren skjælbanke, derover fin sand med faa skjæl. Øverst er paa somme steder atter antydning til en skjæl- banke. Jeg tok med en litt større prøve omfattende hele skjæl- banken og en mindre (en chokoladekasse) fra den øvre sand- og skjælbanke. Der er mere hele skjæl i de øvre skjælførende sandlag end i den øvrige del av banken. Følgende arter er fundne: Den store prøve fra hele banken Øynellas Anomia patelliformis LIN. ........ — 1 ekspl. Ånomia ephippium Lin. .......... Endel Endel AnomiaiacueaaalN NA Sjelden == Ostreæmednuiskn Nogle faa Pecien/opereulars LINSE 1 fragment Faatallig PecteriistandicusMoum NN Endel Endel Muytiussedutsmn FN Endel —= MytilusiamodioluskEN SE Sjelden | Nogle Grenella decussata MONT ......... Almindelig Endel Naemlaknauelensakmn 4 SØR 1 litet ekspl. — Leda pernulaMerr NN 1 ekspl. == FedaminuaMmouvrr FF Meget sjelden 3 ekspl. Portlandia lenticula FABR. ........ 2 smaa ekspl. — Cardium echinatum LiN........... Almindelig Almindelig Carduumedulelm SN Endel Almindelig Cardium elegantulum Beck....... 1 ekspl. => Cardium fasciatum GMeL. ........ Almindelig Almindelig Gardiumiminimummeeare NG Sjelden — Cardium exiguum GMEL........... = 2 ekspl. Cyprimnafislanadtea NSA Endel Sjelden Astarte banksii LeacH............. Endel Nogle Astarte elliptica BRoOwN........... Sjelden Sjelden Astarte crebricostata FORB......... VenustjasealaDov Venus gallina LIN. Meget sjelden Endel Meget sj. (et h. sk.) | Meget sj. (et 1/2 sk.) Endel BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI Timoclea ovata PENN.....-...-oin. Tapes pullastra MONT. ........-+.> Dosinia lincta PULTEN ....-........ Axcinusiflexuosus MONT. .: 4.0. var. Sarsii PH. Bepioriniidum Burt 000000 Cyamium minutum FABR. ........ tellia (Lasæa) rubra MONT........ Montacuta bidentata MONT. ....... Tellimya ferruginosa MONT....-... Butraria elliptica LAMK. 2-2. AbraalbaNNOOD- 50005. Abramitda Norr 00000 Abra prismatica MONT. ....--.+.... Hellmaipusila Pa Macoma calcarea CHEMN. ......... Macoma fabula GRONOV ......-... Psammobia ferrøensis CHEMN...... Solenkspuar vaska LRS Cultellus pellucidus PENN.......... Thracia papyracea Porr........... Thracia villosiuseula MAcGG........ Hhraeiasconvexa Woon. 100200 Thracia truncata BROWN.......... GorbulafaibbaAOrivr AR Mya truncata Lin. f. typica & varsuddevallenstse ar Sazxicava pholadis LIN. .....+-.-.... Lepidopleurus cinereus LIN........ Craspedochilus marginatus PENN. . Boreochiton ruber Lowe .......... Boreochiton marmoreus FABR. .... PaeulavulgaaEnN 00 Nacellappellneida bind 00000 Meciuraavirginea( Morn AAN fecimrammubella FaABRI SA Scutellina fulva Mörn. .......-.ss> BHepeiakcaecaMun NN Puncturella noachina LIN. ........ Emarginula fissura LIN. ..:....:.: Den store prøve fra hele banken Sjelden Sjelden Sjelden Sjelden Almindelig Almindelig Nogle Meget sjelden Endel Sjelden Endel Endel Meget sjelden Sjelden Sjelden Meget sjelden Sjelden Almindelig Almindelig Sjelden Nogle fragmenter Sjelden Sjelden Sjelden Endel Endel Endel Endel Sjelden Sjelden Nogle led Endel Endel Nogle ekspl. Almindelig Nogle faa Endel Nogle Sjelden Øvre lag Sjelden Faatallig Meget sjelden Endel Almindelig Almindelig Meget sjelden Meget sjelden Almindelig Almindelig Meget sjelden Endel Endel Almindelig 2 fragmenter Endel Sjelden Almindelig Meget sjelden Endel Almindelig Nogle faa Meget sjelden Sjelden Endel Meget sjelden Endel Meget sjelden Meget sjelden Sjelden Nogle faa Meget sjelden 138 H. KALDHOL Mölleria costulata Mørc. Margarita helicina FABR. ......:.. Margarita grönlandica CHEMN..... Margarita cinerea CoutTH-:.--.:.-- Gibbula cineraria Lin GSE Gibbula tumida MONT........:2.4. Velutina lævigata PENN. ...-..-... Trivia europæa Mont 0 Amauropsis islandica GMEL........ Lunatia montagui FORB........... Lunatia intermedia PH. ....--... Nogle Littorinanlittorea LIN SE Almindelig Littorina rudis MATON ....... NE Sjelden Fitlormaroblusata lin SEPT I masser Lacuna divaricata FABR....... år Almindelig Hvdrobiarulvæe RENN Nogle Hydrobiaminulda ToTTEN AE Sjelden OnobasinalaMonsEN Endel Onobariaculeus Govurn' 1 Nogle faa Cingula cingillus MONT. ...+..:... M: sjelden (1 ekspl.) GinqmasomtaPar SS SE Sjelden AvariapuncumaMonr Sjelden Riissoa violacea(DESM IE Sjelden Rissoa(parva na (Costa FL Endel Russoatmterrupla ADS Almindelig Rissomalbettatov: FS Sjelden Rissoaminconspieua ADA ET. Almindelig Rissostomia octona LIN. (membranacea AD.) — Skenafplanorbis Farr AA Sjelden Turrtellaterebra kn SET -- Bittium reticulatum DA COSTA..... Almindelig Aporrhais pes-pelecani LIN. ....... Sjelden TiriforiskperversadEN SER == Scalaria trevelyana LEACH ........ = Turbonilla indistincta MONT....... Sjelden Parthenia interstincta MONT. ...... Endel Parthenia spiralis Mont 4:04 == ØOdostomia unidentata MONT. ... Nogle Odostomia acuta JEFFR..-.....-..... Nogle Odostomia rissoides HANL. ........ Odostomia turrita HANL.....---i >. Sjelden Nogle Nogle Almindelig Sjelden Meget sjelden Meget sjelden Meget sjelden Meget sjelden Nogle Den store prøve fra hele banken Øvre lag Sjelden Sjelden juv. Meget sjelden Sjelden, juv. Almindelig Meget sjelden Sjelden, juv. Nogle faa Endel Almindelig Nogle faa Almindelig Almindelig Sjelden Endel Nogle faa Nogle faa Endel Endel I masser Nogle faa Meget sjelden Sjelden Endel Endel Meget sjelden Meget sjelden Endel Sjelden Nogle Meget sjelden Sjelden Meget sjelden Meget sjelden, juv. BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 139 Odostomia pallida MONT. ......... Auriculina insculpta MONT. ....... Eulimella scilleæ Scaccn1.......-.. Eulimella acicula PH1L.....-..-... Eulimella ventricosa FORB......-.. Hulmmappolitad LIN. ea Eulima intermedia CANTB. .....--. Eulima distorta DEesm......-+.+.... Homalogyra atomus PHiL. ....-... Clathurella linearis MONT. ........ Clathurella purpurea MONT........ Mangelia costata Don. ..:---..:.-. Mangelia nebula Mont. ........... Bela pyramidalis STrøm & var. semiplicata G. O. Sars BeldRsarstinVERRID BelamobilisiMørr 100000 Bela assimilis G. O. SARS ......... Bela exarata(Møre. 00000000. Belafevelyana Burt. :- 12102023 Bela bicarinata Covurn. & var. div. elaksermidumer SN Trophon elathratus LIN. & var. Gunneri Polmkopauapillus EN 800 Nassa reticulata LIN.......:....2s. Nassa incrassala STRØM. .....-.... Buccinum undatum Lan. ......... Cylichna eylindracea PENN........ Utriculus nitidulus Lov............ Utriculus mammillatus Pnr....... Diaphana hyalina Turt........... Pvimesscabra Meir SAM Philine quadrata Woo. .......... Spirialis retroversus FLEMG........ Den store prøve fra hele banken Øvre lag Meget sjelden Meget sjelden Nogle Endel Meget sjelden Meget sjelden Sjelden Sjelden Meget sjelden Meget sjelden Sjelden Sjelden Sjelden Sjelden Meget sjelden Nogle faa Meget sjelden Endel Nogle faa Sjelden Nogle faa Almindelig Sjelden Nogle Nogle Almindelig Meget sjeiden Meget sjelden Nogle faa Meget sjelden Meget sjelden Nogle Nogle Meget sjelden M. sjelden, 1 fr. Meget sjelden Sjelden Sjelden Meget sjelden Meget sjelden Sjelden Sjelden Meget sjelden Meget sjelden Nogle faa Nogle faa Meget sjelden Nogle faa Almindelig Nogle Endel Almindelig Meget sjelden Endel Meget sjelden Desuten er fundet en hel del pigger og brudstykker av Echino- dermer, deriblandt nogle hele Echinocyamus pusillus O. F. MÖLLer, brudstykker av Balaner, en mængde Foraminiferer, Otholiler ete. 140 H. KALDHOL - [1915 Ialt er der saaledes 1 hele banken fundet 141 arter skaldækte mollusker, hvorav 140 arler sikkert bestemte. Av disse er 34 (24,3 %/0) arktiske, 45 (32,1 %) boreale og 61 (43,6 "/0) lusitaniske arter. I prøven fra øvre lag er fundet 108 arter, hvorav 107 er sikkert bestemt; av disse er 29 (27,1 0) arktiske, 32 (29,9 99) boreale og 46 (43,0 %/0) lusitaniske arter. Det forholdsvis store antal arktiske mollusker skriver sig fra utskylning av ældre ler. Dette gjælder blandt andet Thracia truncata, Cardinm elegantulum, Astarte crebricostata, Portlandia lentieula, Bela pyramidalis, Bela sarsit, Bela nobilis, Bela assimilis, Bela exarata, Bela schmidli og Mölleria costulata. De allerfleste av disse er fundne temmelig hyppige i ler ved Rømeløken, kun 400 meter fra denne banke. De øvrige 130 arter tør derimot kanske alle ha levet her under bankens avsætning i den postglaciale tid. Tapes-tidens strandlinje er endnu ikke bestemt her; men ved Sandblaast og flere andre steder er vakre terrasser. Efter maalingerne ved Visnes, maa den marine grænse her ligge omtrent 1 50 (55). meters høide og Tapes-tidens strandlinje i 18—20 meters høide. Banken maa derfor være avsat paa høist 15—17 meters dyp. Naar undtages de førnævnte 11 arktiske arter, saa vil samtk- lige fundne arter kunne leve paa denne dybde. Som det fremgaar av profilet, synes her at ha foregaat en sænkning under den yngre del av bankens avsætningstid. Ti skjælbanken under inde- holder litet tilblanding av sand, og en hel del av de større arler optrær som Brudsiykker, mens det overliggende lille sandlag kun indeholder hele skjæl, og bivalvlerne ligger med sammen- klappede skal. Selv den skrøpelige Thracia convexa lykkedes det her at faa ut med hele skal. Tidligere har det kun en eneste gang lykkedes mig at finde et halvt skal, som har været nogen- lunde helt av denne art. Og da var det kun ved et tilfælde, idet den laa inde i et skal av Cyprina islandica; men her fandt man den hel in situ, naar en bare kunde være tilstrækkelig forsiglig. Dette tyder paa at avsætningen av dette lag har skeet paa dypere vand, og at det ikke senere er blit omrotet av bølgerne. Den underliggende skjælbankedannelse er derfor ældre og avsat paa grundere vand. Hvor stor sænkningen har været er ikke ganske sikkert. Men Thracia convexa Woop anføres ikke av FrieLe fra mindre dyp end 10 meter ved Bergen. (I Trondhjemsfjorden er den ikke opført av NORMANN). Det skulde tyde paa, at det øvre sandlag maa være avsat paa mindst 10 meters dyp. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 141 2. Den samlede molluskfauna i de postglaeiale avleiringer paa Nordmør omfatter følgende arter: Terebratulina caput-serpentis LIN. Valdheimia cranium MöLL. Anomia ephippium Lin. Anomia aculeata Lin. Anomia patelliformis Lin. Anomia striata BROCCHI Ostrea edulis LIN. Hinnites pusio Lin. Pecten opercularis Lin. Pecten islandicus MörLL. Pecten septemradiatus Möru. Pecten tigrinus MörLu. Pecten striatus MöL.. Pecten similis LASkEY Vola maxima Lin. Lima loscombi SowB. Limatula subauriculata MONT. Mytilus edulis Lin. Mytilus modiolus Lin. Modiolaria discors Lin. Grenella decussata MONT. Nucula nucleus Lin. Leda pernula Möre. Leda minuta Möutuc. Portlandia frigida 'TORREL. Portlandia lenticula FaBrR. Arca tetragona Pour Cardium echinatum Lin. Cardium edule Lin. Cardium nodosum TUurt. Cardium exiquum GMEL. Cardium fasciatum Mon. Lævicardium norvegicum SPENGL. Gyprina islandica Lin. Astarte banksit LracH. Astarte sulcata DA COSTA Astarte elliptita BROWN Venus fasciata Don. Venus gallina Lin. Timoclea ovata PENN. Tapes pullastra Monn. Dosinia lineta PULTEN. Lucinopsis undata PENN. Lucina borealis Lin. Lucina spintfera MonT. Aæxinus flexuosus MonT. Lepton nitidam Turn. (yamium minutum FABR. Kellia (Lasæa) rubra Monr. Kellia suborbicularis Mont. Montacuta bidentala Mont. Tellimya ferruginosa Mont. Mactra elliptica BROWN. Lutraria elliptica LAMwk. Scrobicularia piperata BELL. Abra alba Woo. Abra nitida Möru. Abra prismatica Mont. Tellina pussilla Prix. Macoma calcarea CHEMN. Macoma baltica Lin. Macoma fabula GRONOW Psammobia tellinella LAmxk. Psammobia ferrøensis CHEMN. Solen siliqva LIn. Cultellus pellucidus PENN. Solequrtus antiqvatus Purr. Thracia papyracea Por: Thracia villosiuscula Maca. Thracia convexa Woop Thracia(Rupicola)distorta Monn. Neæra cuspidata Orrvi Corbula gibba Orrvi Mya truncata Lin. Arcinella plicata Mont. (Panopea norvegica SPENGL.) Saxicava pholadis Lin. Saxicava arctica Lin. Xylophaga dorsalis Turr. Teredo norvegica SPENGL. Antalis entalis Lin. 142 H. KALDHOL Antalis striolata StimrPs. Siphonentalis lofotensis M. SARS Lepidopleurus cinereus LIN. Chraspedochilus marginatus PENN. Boreochiton ruber LowE Boreochiton marmoreus FABR. Patella vulgata Lin. Nacella pellucida Lin. Tectura virginea Möru. Scutellina fulva Mörr. Lepeta caeca MUu. Propilidium ancyloide FORB. Puncturella noachina Lin. Emarginula fissura LIN. Emarginula crassa SOWB. [Mølleria costulata Mørn.| Margarita helicina FABR. Margarita grönlandica CHEMN. Margarita cinerea COUTH. Gibbula cineraria Lin. Gibbula tumida Mont. (onulus millegranus PH. Capulus hungaricus LIN. Velutina lævigata PENN. Lammellaria latens Möru. Marsenina michromphala BEraH (?) Trivia europea Mont. Amauropsis islandica GMEL. Lunatia montagui FORB. Lunatia intermedia Pniu. Lunatia grönlandica BEck. Natica clausa BRoDp & Sow. (affinis GmEL.) Trichotropis borealis BROD&Sow. Littorina littorea LIN. Littorina rudis MATON Littorina obtusata LIN. Lacuna pallidula DA CoOsTA Lacuna divaricata FABR. Hydrobia ulvæ PENN. Hydrobia minuta TOTTEN Onoba striata MONT. Onoba aculeus GOULD Cingula cingillus Monn. Cingula soluta Prix. Alvanita abyssicola FORB. Alvania punctura Mont. Alvania zetlandica MONT. Rissoa violacea Des. Rissoa parva DA CosTaA Rissoa interrupta AD. Rissoa albella Lov. Rissoa inconspicua ALD. Rissostomia membranacea AD. (otcona Lin.?) Skena planorbis FABR. (oecum glabrum Mon. Turritella terebra Lin. Bitttum reticulatum DA COSTA Lovenella metula Lov. Aporrhais pes-pelecani Lin. Triforis perversa LIN. Scalaria communis LAMk. Scalaria trevelyjana LEAcH. Turbonilla indistincta MONT. Parthenia interstincta MONT. Parthenia spiralis Monn. Odostomta unidentata Mont. Odostomia acuta JEFFR. Odostomia turrita Han. Odostomia pallida HAN. Odostomia rissotdes HANL. Auriculina insculpla Monn. Eulimella scillæ ScaccHI Eulimella acicula Pir. Eulimella ventricosa FORB. Eulima polita Lin. Eulima intermedia CANTR. Eulima distorta DEesH. Trachysma delicatum Puir.(?) Homalogyra atomus Pnhic. Clathurella linearis MONT. Clathurella purpurea Mon. Clathurella leufroyt MicH. Tesbia nana Lov. Mangelia costata Don. Mangelia nebula Monn. Mangelia brachystoma PHir. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 143 Bela pyramidalis STRØM Acera bullata Mörr. [Bela assimilis G. O. Sars] Cylichna cylindracea PENN. fBela sarsii VERRILL| Utriculus nitidulus Lov. [Bela nobilis Møru.| Utriculus umbilicatus MONT. Bela harpularia Courn Utriculus truncatulus BRUG. Bela trevelyana Turrt. Utriculus mammillatus Pr. [Bela exarata Mør.! Diaphana hyalina Turn. Bela bicarinata COUTH. Bulla utriculus BROCcHI Trophon clathratus Lin. Scaphander puncto-striatus MiGH. Polytropa lapillus LIN. Philine aperta Li. Nassa reticulata Lin. Philine scabra Möru. Nassa inerassata STRØM Philine quadrata Wood Buccinum undatum Li. Spirialis retroversus FLMG. Actæon tornatilis LIN. [alt er her saaledes fundet 191 arter sikkert bestemte skal- bærende mollusker, hvorav 39 (20,4 %) arktiske, 62 (32,5 0) boreale og 90 (47,1 0) lusitaniske arter. Hvorledes denne fauna er i forhold til den nulevende paa Nordmør er ikke godt at si, idet der ikke foreligger noget samlet arbeide over molluskfaunaen her. Men det er rimelig, at nutidens fauna vil ha en adskillig koldere sammensætning. Vistnok er det saa, at Golfstrømmens varme vand støter nær ind under kysterne her; men det maa dog ansees for umulig, at sammen- sælningen av den nulevende fauna paa Nordmør kan være var mere end den, vi finder ved Moldøen i vore dage. Derimot er Trondhjemsfjordens molluskfauna utvilsomt av adskillig koldere sammensætning, blandt andet av den grund, at det er et inde- lukket fjordbasin, hvor en arktisk fauna har meget leltere for at holde sig som relikter. Moldøens fauna bestaar ifølge J. GrikEG av 170 arter skal- dækte mollusker, hvorav 25 (14,7 00) arktiske, 94 (55,5 /0) boreale og 51 (30.0 ) lusitaniske arter. Isocardialeret i Nordfjord inde- holdt 154 arter skalbærende mollusker, hvorav 16,2 "/0 arktiske, 35,7 % boreale og 48,1 "/0 lusitaniske arter. Vi ser at Nordmørs postglaciale fauna er meget bedre i over- ensstemmelse med Isocardia-lerets fauna i Nordfjord end med den nulevende i .Moldøen. Naar den postglaciale fauna paa Nordmør viser saa pas høi procent av arktiske former, saa har det sin grund i, at jeg har medtat alle arter jeg har fundet. Men det er ikke lvilsomt, al en del av disse befinder sig paa et sekundært leie. Det er arter, som er blit utvasket av ældre (sen- glaciale) lag under landets stigning. Dette gjælder med stor sand- synlighet alle de i parentes indesluttede arter, som i nuliden ikke er funden levende søndenfor Tromsø; men rimeligvis ogsaa en del andre arter. Naar jeg desuagtet ikke har skutt disse arler 144 (GRS KALDROL SS 1 EG ut av tabellen, er aarsaken den, at den mulighet ikke er ganske utelukket, at et større eller mindre antal i begyndelsen av den postglaciale tid dog kunde ha levet her som relikter. De kan være utdøde enten i sen postglacial tid eller i recent tid. Om de derfor vistnok ikke har spillet nogen betydelig rolle i det postglaciale hav, saa er det dog ikke utelukket, at de har været tilstede. 3. Nogle bemærkninger om enkelte av de i de postglaeiale avleiringer fundne mollusker. Hinnites pusio Lin. fandtes i endel eksemplar paa Grimsmo, Meisingset og paa Storemyren Skipenes. Paa sidstnævnte sted var det som juvenile eksemplar; mens den paa de to førstnævnte steder var i utvoksne eksemplar. Det er paafaldende, at denne art ikke er funden paa den lange kyststrækning fra Langesunds- fjorden til Kristiansund. Av Øyen er den, som før nævnt, funden ved Reppe teglværk og ved Langstein teglværk ved Steinkjær. Den gaar ikke til Lofoten ifølge SarRs. Men skulde gaa omtrent til Beian. Av Normann er den dog ikke funden i Trondhjemsfjorden. Venus fasciata Don. fandtes i flere eksemplar paa Kiplevand, Aasgaard 141/2 m. og Bjørnvik. Aasgaard angir dens første ind- vandring her. Tidligere er den funden fossil av Horm»oe i Nordland, av M. Sars i Trondhjemsfeltet, av Kor.pnerup ved Bergen og av mig i Nordfjord og paa Søndmør. Levende gaar den til Beian paa et dyp av 10 meter og nedover. Lepton nitidum Turrt. var ganske hyppig paa de fleste post- glaciale banker. Levende findes den kun som en sjeldenhet ved Bergen. Kellia (Lassæa) rubra Mont. har været en meget sjelden art i vore kvartæravleiringer, idet den hittil kun er funden fossil av M. SARS i banken paa Kirkøen paa Hvaler samt av MÖNSTER 1 bankerne ved Lunde, Rydningen, Isdammen, Trosvik og Smed- holmen ved Langesundsfjorden. Paa Nordmør er den funden i flere postglaciale banker, saaledes ved Bjørnvik 2,3 m.o. h., i Gløsvaagen 2—3 m. o. h., Kiplevand 3 m. o. h., Skipenes- bækkens utløp 272 m. o. h., og ved Utstrand 1,3 m. 0. h. Den synes her altsaa temmelig sent indvandret. Levende er den funden av M. SARS og LILJEBORG ved Kristian- sund, av H. Friete ved Florø og Sognesjøen, paa sidstnævnte sted ogsaa av HANSEN og FRIELE og Den norske Nordhavs- ekspedition 1876. Av Normann er den funden ved Korsfjorden. Den lever paa et dyp av 0—1800 meter. Montacuta bidentata Monn. er en av de almindeligste bivalvler i de postglaciale banker paa Nordmør, hvor den er funden i Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 145 samtlige, hvor der er blit søgt efter smaaformer. I regelen har den ogsaa været ganske talrik. Levende findes den ifølge G. O. SARs til Øksfjorden i Vest-Finmarken. Sydover gaar den til Madeira; paa et dyp av 10—200 meter. Lutraria elliptica Lamk. har hittil vist sig som en sjelden mollusk i vort lands fauna. Levende er den kun funden en eneste gang av prof. M. Sars ved Manger. Fossil har den ogsaa været sjelden, idet den kun er funden ved Kalstadkjern, paa 2—3 steder i Nordfjord og paa Ørlandet. Av disse steder har den kun været hyppig i Stryn, Nordfjord. Man kunde herav synes berettiget til at tro, at den ogsaa i den postglaciale tid har været sjelden her. Dette viser sig imidlertid at være feilagtig. I de forløpne somre har jeg av og til kommet til at grave litt i fjæren hist og her i Romsdalen og paa Nordmøre. Det har da vist sig, at paa sandbund har denne art været overordentlig talrik paa flere steder i lag, som maa stamme fra det post glaciale tidsrum. Den synes i Tapes-tiden at ha været likesaa talrik under ovennævnte forhold, som Mya arenarea Lin. er det i vor tid. Det kunde være interessant at se, om ikke dette ogsaa vil vise sig at være tilfældet over en stor del av Vestlandet. Med hensyn til størrelse saa overgaar den de maal, der opføres som maksimum for de engelske eksemplar. Dette viser, at de klimatiske forhold i dette tidsrum har været ganske anderledes gunstige end de nu er. Antagelig vil en nøiere undersøkelse av disse Lutraria-lag vise, at den som ledsager har hat flere andre sydlandske arter, som nu er forsvundne fra vore kyster. Hittil har jeg imidlertid ikke i Romsdalstrakterne lagt arbeide paa disse lag, der ikke er blit hævet over havet. Naar Lutraria ellipticra har været saa pas sjelden i de post- glaciale avleiringer, som er hævet over havfladen, saa kan det ikke skyldes en sen indvandring, ti i Nordfjord fandtes den jo indvandret samtidig som Isocardia cor i undre lag av Isocardia- leret eller i øvre del av den boreale skjælbanke, da den fandtes som brudstykker i grænselaget; men den maa ha fortrinsvis levet paa noget dypere vand. Den kan nok leve fra laveste vand — I fjære — og nedover til 30 meters dybde; men synes neppe at kunne være almindelig paa rigtig grundt vand; li ellers maatte den ha været fundet hyppigere i de postglaciale avleiringer end det, som hittil har været tilfældet. Vistnok er det saa, at bundforholdene kan ha spillet en stor rolle, da den er en ægte sandgraver; men der er undersøkt en mængde postglaciale forekomster, hvor bunden maatte være udmerket skikket, hvor ikke et eneste eksemplar er fundet. Hvis ikke forekomsterne paa Kirkeide og Sætre hadde været, skulde man være fristet til at tro, at den maatte være ind- 10 146 H. KALDHOL [1915 vandret i sen postglacial tid og trukket sig bort i recent tid. Men som det nu er, maa man nærmest slutte, at den kan være lokal og optræ flekkevis. Det viser sig Jo ofte at være tilfældet med molluskerne. Scrobicularia piperata Bert er ikke funden av mig; men den anføres efter M. Sars fra Raneskleiven i Surendalen. Nordgrænsen er nu Stalt. Tellina pussilla Pit. fandtes meget sparsomt i banken ved Bjørnvik. Tidligere er den funden fossil av Korperup fra banken ved Moberg 0 m. o. h. (i fjæren) og ved Fosaaen. Han angir i sin behandling av molluskerne fra Bergensfeltet pag. 205, at ha fundet den i banken fra Kabelvaag i Lofoten; men i artsforteg- nelsen over denne banke, pag. 235—236, har det ikke lykkedes at finde den, saa det vistnok maa bero paa en feilskrift, maaske av Macoma tenuis, som omtales i banken fra Kabelvaag; men ikke i oversigten s. 205. Levende er den av G. O. Sars funden til Brettesnes i Lofoten. Macoma fabula GRONOV er allerede hyppig i den boreale banke ved Rømeløken (II). I banken ved Bjørnvik er den en av de hyppigste arter. Forøvrig er den ganske talrik i alle postglaciale banker, der indeholder større mængde ler eller sand. Levende gaar den til Lofoten. Psammobia tellinella Lamk. har hittil været meget sjelden i vore kvartæravleiringer, idet den før kun er funden i banken paa Aarsnes. Her paa Nordmør er den funden paa Rangnes og i banken ved Kiplevand. Den opnaar en længde av omtrent 20 mm. Solequrtus antiqvatus Putt. er gjennemgaaende sjelden paa Nordmør, hvor jeg kun har fundet den 4 gange, 2 steder paa Nordlandet ved Kristiansund, paa Meisingset og paa Grimsmo, hvor den tidligere ogsaa er funden av Rekstap. Maks.Ig. paa Grimsmo var 445 mm. I vore dage er den forsvunden fra vort lands kyster. Fig 9. Thracia convexa Woo». 5%/9. Øvre lag Bjørnvik. (K. Kirkh. fot.) (Seet fra utsiden) (Seet fra indsiden) Thracia convexa Woon er jevnt og talrik tilstede i alle post- glaciale avleiringer fra ler og sand. Nogen mellemform mellem Nr. 7| BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 147 denne art og Thracia truncata har jeg ikke opdaget her. I Stryn i Nordfjord syntes jeg derimot, at den som Thracia convexa Woop bestemte art (av G. O. SArRs) hadde nogen likhet med Thracia arenaria, saaledes som den er avbildet hos For». & Hant. Levende gaar den nu neppe stort nordom Bergen. Den anføres ikke av GrieG fra Ytre Nordfjord. Thracia distorta Monn. fandtes i Tapes- banken paa Aasgaard 14,9 meter over havet. Dette er vistnok det mest høitliggende findested for denne art, som gjennemgaaende har været sparsom paa de fleste steder i kvartæravleiringerne (talrik i banken paa Eldevik i Nordfjord). Levende gaar den til Vest-Finmarken. Arcinella plicata Monr. er funden paa flere steder. Likesom i Nordfjord er den ogsaa her indvandret i den boreale tid. Øyen har i Kristianiafeltet fundet den i en høide av 95 meter, og regner dens indvandring til Pholas-nivaaet. Dens ældste optræden paa Nordmør er i Rømeløken II, hvor der er fundet flere eksemplar. Men den er adskillig hyppigere ved Grimsmo og Meisingset- vaagen i de til Isocardia-leret tilsvarende avleiringer. Den findes fra De kanariske øer til Lofoten paa et dyp av 10—1300 meter. Emarginula crassa SOWB. har været meget sjelden i kvartær- avleiringerne Nordfjord—Nordmør, idet den kun er funden i et eneste eksemplar paa Grimsmo. I nutiden kan den ikke være saa sjelden, da den gaar nordover til Lofoten; men den holder sig paa dypere vand, ifølge G.O. SArs fra 20 meter og nedover. Gonulus millegranus Pnit. er funden paa flere steder paa Nordmør, saaledes Aasgaard II, Grimsmo og Meisingselvaagen. Kun paa Grimsmo fandtes den nogenlunde talrik. Nu er den tem- melig almindelig til Lofoten; men findes gjerne paa dypere vand. Lamellaria latens Mörr. er kun funden i 3 smaa eksemplar i banken paa Storemyren—Skipenes. Nu er den ogsaa meget sjelden og paa dypt vand. Ifølge G. O. Sars fra 40 meters dyp og nedover paa vestkysten av Norge og nordover til Havøsund. Marseninna micromphala BerGH.(?) Paa Storemyren fandles 3 ganske smaa eksemplar som efter J. GRIEG maa henføres il denne art. Den utmerker sig ved det eiendommelig indrullede spir, som ikke helt synes at falde sammen med G. O. SARs avbild- ning av den. Likesom formen er mere tilspidset avlang; men det tør være, at det er mere ung stadier. (Se det avb. ekspl.). Det er dette, som har gjort, at jeg har opført den med spørs- maal, da jeg ikke har hat andre eksemplar til sammenligning. Fra Norge anføres den fra Tromsø og Finmarken paa et dyp av 10—180 m. De 3 fundne eksemplar opnaar kun en længde av 2—3 mm. Skallet er glinsende hvitt med en overmaate svak striering. Trivia europæa Mont. fandtes paa en hel del forekomster; men overalt sparsomt. Den høiest liggende forekomst er Aasgaard 148 H. KALDHOL [1915 14,9 meter. I Kristianiafeltet fandt jeg i sin tid 1 eksemplar i den høiestliggende banke paa Bergholmen (ved Oskarsborg), ifølge M. Sars skal den ligge 100 fot (31 meter) over havet. Levende gaar den maaske til Lofoten, hvor G. O. SARS har fundet et enkelt tomt skal. Amauropsis- islandica GmeL. har jeg fundet i 2 unge eksem- plar i banken ved Bjørnvik. Dens sydgrænse er ved de britiske øer. Den findes gjerne paa dypere vand end 20 meter. Den til- hører ifølge SPARRE SCHNEIDER det aapne hav og er heller ikke truffet i nogen av bankerne inde i fjordene. M. SARS har ogsaa fundet den fossil ved Kristiansund. H. FrieLe fandt den paa Bærnestangen ved Osterfjorden og Horm»okr 1 Finmarken. Cingula cingillus MonTt. fandtes i et eksemplar i banken paa Utstrand og et ved Bjørnvik. Fossil er den før kun funden ved Utstein kloster I m. 0. h. Levende er den funden av G.O. SARS og H. FrieLe ved Bukken, hvorfra den ogsaa anføres av NORMANN, som angir, at den er lokal. Sydover findes den ved Shetland, Middel- havet etc. Dens forekomst ved Bjørnvik viser, at den er noget før indvandret end dens sjeldne optræden hittil har berettiget til at tro. Coecum glabrum Monr. optraadte i store masser i banken ved Aasgaard 14,9 m.o.h. Der var saa meget av den, at slemme- vandet ofte var ganske hvitt av flytende eksemplar. Nu er den sjelden ved vestkysten. NORMANN angir den fra 3 steder ved Bergen (Bukken og Korsfjorden), fra et dyp av 16—23 favner. G. O. Sars angir som mindste dyp 10 favner -20 m. Dette er ogsaa det mindste dyp ifølge JEFFREYS og FORB. & HanLeEy ved Englands kyster. Arten maa i kvartærtiden ogsaa ha været lokal, for mens den ikke findes — eller kun som en sjeldenhet er tilstede i en række banker, saa er den av og til ogsaa meget hyppig; foruten paa ovennævnte findested har dette til eks. ogsaa været tilfældet paa Eldevik i Nordfjord. Paa sidstnævnte sted kan den ikke ha levet paa mere end 10 meters dyp. Arten er ikke funden i Trond- hjemsfjorden eller i Trondhjemsfeltets kvartæravleiringer. Lovenella metula Lov. har været temmelig sjelden i kvartær- avleiringerne, hvor den (saavidt vites) kun er funden i Kristiania- feltet og Langesundsfjorden, ikke hverken paa Vestlandet eller i Trondhjemsfeltet. Den fandtes i et eneste eksemplar fra banken paa Grimsmo. Dette hadde omtrent den vanlige størrelse hos nutidens eksemplar. Levende er den ikke sjelden nordover helt til Vadsø, men holder sig fortrinsvis til større dyp — fra 80—1500 meter; men kan gaa op til 40 meter og nedover til 2000 meters dyp. Den er funden sydover til Middelhavet. Scalaria communis Lamk. fandtes meget sparsomt paa Aas- gaard II, Grimsmo og Meisingset. Den er nu som en sjeldenhet Nie. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 149 funden levende nord til Bergen — i Korsfjorden av NORMANN — paa et dyp av 20 meter og derover. Den er ogsaa funden ved Bergen av M. SARS og J. Koren. Men maa der være meget sjel- den, da den ei er funden av H. FRIELE, ÅPPELØF eller J. GRIEG. Scalaria treveljana Lreacu. fandtes sparsomt paa Ulfsnes, Grimsmo, Meisingset og Bjørnvik. Levende findes den som en sjeldenhet paa vestkysten nordover til Kristiansund N., hvor der fandtes et eksemplar av overlæge DANIELSEN i 1858 paa et dyp av 120 meter. GRIEG anfører et eksemplar, 28 mm. langt, fra Halnæsviken ved Moldøen paa et dyp av 30—40 favne. G.O.Sars angir dybden til 20-80 m. I Lutraria-lagene i fjæren paa Gjermund- nes er fundet flere eksemplar baade av denne og foregaaende art. Tesbia nana Lov. er en boreal dypvandsform, som har været noksaa sjelden i vore kvartæravleiringer, hvor den bl. a. er funden av M. Sars paa Bergholmen, av MönsTER ved Trosvik, av KoOLDERUP fra Auslevaag i to eksemplar. Øyen har den fra Ind- bryn i Stod. Jeg fandt adskillige velutviklede eksemplar ved Fløvand paa Smølen. I banken paa Storemyren—sSkipenes fand- tes den sparsomt i unge eksemplar. Levende findes den paa et dyp av 60 meter og nedover. Mangelia nebula Monn. fandtes i et par eksemplar i banken paa Storemyren—Skipenes og paa Bjørnvik. Den er meget sjel- den i kvartæravleiringerne. I Kristianiafeltet er den funden av MiinsTER paa Smedholmen ved Langesundsfjorden, hvor avlei- ringerne naadde helt ned til 0,6 m.o. h. Jeg fandt den som en sjeldenhet paa Aarsnes i Søkelven. Øyen har den fra Sve i Trondhjemsfeltet. Levende er den nu meget sjelden; er fundet i Korsfjorden av NORMANN. SARS anfører den fra vestkysten paa et dyp av 20—40 meter. Mangelia brachystoma PrirL. fandtes som en sjeldenhet ved Meisingsetvaagen. Den pleier ogsaa være sjelden i kvartærav- leiringerne. Den er likesom foregaaende i Kristianiafeltet kun funden av Mönster i banken paa Smedholmen. Men i Nordfjord var den ganske talrik paa Sætre, hvor jeg plukket ut omkring 100 eksemplar. Levende er den ved vort lands kyster funden fra Kristianiafjorden til Bergen paa et dyp av 40—100 meter. Cylichna cylindracea Penn. fandtes jevnt og talrik i en række av de posiglaciale banker. Arten er nu jevnt, men gjerne mere sparsomt utbredt op til Lofoten. - Bulla utriculus Broccni fandtes i et enkelt litet eksemplar paa Grimsmo, som hittil er nordgrænsen for dens utbredelse i kvartæravleiringerne, hvor den forøvrig har været gjennemgaaende sjelden. Den er nemlig før kun funden av MÖnsTEr paa Smed- holmen og Trosvik, av FrieLE ved Drongøvaagen og av mig paa Sætre i Stryn, hvor den fandtes i flere velutviklede eksemplar. 150 H. KALDHOL [1915 Ifølge H. Fritt er den nu sjelden i Bergensfjordene. NORMANN anfører den fra Korsfjorden. Scaphander punclo-striatus MiGH. fandtes i to fragmenter i skjæl- banken ved Storemyren, Skipenes. Den er ikke tidligere funden i vort lands kvartæravleiringer, maaske paa grund av den store dybde den pleier leve paa. Som levende er den almindelig langs hele kysten paa et dyp av 40—35100 meter fra Kristianiafjorden til Vadsø. Den findes forøvrig fra Azorerne til Murmankysten. Philine aperta Lin. fandtes i et noget defekt eksemplar i banken ved Meisingsetvaagen (elven fra Hannems vand). Foruten i Nord- fjord, hvor jeg fandt den i banken paa Sætre i adskillige store og velbevarte eksemplar, i banken ved Aaram i 2 ekspl. og 1 banken paa Tonning, er dette det eneste findested i Vestlandets kvartæravleiringer. Den er ikke funden av FrieLe ved Bergen; men anføres efter Lovén derfra. I avdøde landskapsmaler Reuscns samling fandtes I eksemplar, som efter Frikrr antagelig stam- mer fra Bergen. HI. Skjælforekomster i Romsdalen. Disse er kun saadanne, som jeg har støtt paa under mere tilfældige reiser; ti jeg har endnu ikke hat anledning til en mere systematisk undersøkelse av kvartærlagene her. Naar jeg des- uagtet tar de hittil mere tilfældige fund med her, saa har del sin grund i, at den fremtidige undersøkelse kan dra ut, ja mulig bli helt slut for mit vedkommende, og der er enkelte ting av interesse ogsaa i det allerede foreliggende materiel, som kan tjene til at belyse amtets kvartærhistorie. Det samme gjælder de med- tagne banker fra Søndmøre. Tiltereidet. Overgangen mellem Eidsvaagen i Langfjorden lil Eidsøren ved Sundalsfjorden kaldes Tiltereidel. Da jeg fik høre, at her skulde findes skjæl i stor høide fik jeg en av mine elever, agronom GRØNFET, til at medta en prøve herfra fra gaarden Holen. Det viste sig at være et litt stenet ler, som indeholdt en mængde skjæl. Høiden blev opgit til ca. 70 m.o. h. Av den medtagne prøve er utsortert efterfølgende arter: Anomia ephippium Lin. Almindelig. Pecten islandicus Mörr. I masser, lg. 116 mm., h. 125 mm. Dette er den alt overveiende art. Crenella decussata Mont. 1 eksemplar. Leda minuta Mörr. 5 halve skal. Astarte banksii Lzacn. Endel, lg. 14 mm., h. 14 mm. Astarte elliptica Br. Almindelig, lg. 30 mm., h. 24 mm. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 151 Axinus flexuosus Mont. Nogle faa. Macoma calcarea CHrmn. Almindelig, lg. 23 mm. Mya truncata Lin. Alm., forekommer baade i den tyndskallede ret avskaarne typiske form med lg. 62 mm., h. 44 mm. og i den tyk- skallede og skjæve f. uddevallensis med lg. 62 mm. og h. 52,5 mm. Saxicava pholadis Lin. Almindelig; 13 48 mm. Boreochiton marmoreus FaBr. Sjelden. Lepeta caeca Mörr. Endel. Puncturella noachina Lin. Endel smaa ekspl. Mølleria costulata Mørrt. 1 ekspl. Margarita grønlandica Cnemn. I fragment. Margarita cinerea Courn. 4 ekspl. Lunatia grönlandica Buck. 1 ekspl. Cingula castanea Mørr. 2 ekspl. Alvania castanella Darr. 2 ekspl. Bela pyramidalis Srrøm (?). 1 defekt ekspl. Bela pingelit Beck. 1 ekspl. Trophon clathratus Lin. ? ekspl. Desuten Balanus porcatus alm. pigger av Echinus etc. Ialt er her saaledes fundet 21 arter sikkert bestemte skal- bærende mollusker, hvorav 19 (90,5 9) arktiske og 2 (9,2 0) boreale arter. De to boreale arter, AÅnomia ephippium og Axinus flexuosus, har begge en meget vid geografisk utbredelse. Den første er sirkumpolar og Anomia ephippium gaar ialfald til Mur- mankysten og Hvitehavet. Av de arktiske arter er Gingula castanea ikke funden længere syd end Øst-Finmarken (Vadsø) og Bela pingelit ikke søndenfor Tromsø. De klimatiske forhold under avsælningen av leret ved Holen kan derfor ikke ha været heldigere end ved Øst-Finmarken eller Murmankysten i vore dage. Isranden kan ikke ha værel saa svært langt borte. Om denne skjælforekomst stammer fra sænknin- gens slutning eller begyndelsen av stigningen er fortiden uvist. Banken er rimeligvis avsat paa mindst 20—50 meters dypde. Vistnok anfører G. O. Sars 40 meter, som mindste dyp for Bela pingelii Beck; men ifølge FriktLe gaar den fra 20—400 meters dyp. Førøvrig kan alle her fundne arter gaa dypere end for- skjellen mellem bankens angivne høide og stedets marine grænse mea O0020imeter: Stenene i leret antar jeg stammer fra smeltende drivis; for det gav mest indlryk av at være skuresten. Profil fra Hølgenes i Romsdalen. I paasken 1913 var jeg en snartur ind lil Romsdalen. Jeg besøkte da den paabegyndte skjæring ved Hølgenes, den hadde en mægtighet av S—10 meter. Hvor høit skjæringens bund ligger 152 H. KALDHOL [1915 over havet har jeg ikke helt nøiagtig undersøkt; men saavidt jeg kunde se, maa skjæringens bund ligge over Tapes-tidens grænse ogsaa paa nedsiden av skjæringen, som da var under arbeide. Terrassen ved Hølgenes ligger ifølge HetranD med sin top 62 meter over havet. Da skjæringen naar den kommer helt ind vil være ca. 25 m. mægtig, skulde altsaa jernbanelinjen ligge omtrent 1 35—37 meters høide. Følgende profil var blottet under mit besøk: 5) Øverst sand, 12 meter mæglig. ) u , * Derunder veksellaget ler 4—5 Po fil dra Mola ME mæglig. i i 5 Ler med sandlag ca 5 cm. skikt, 194 meter mægtig. ?) Grov sand, 9/4 meter mægtig. ?”) Ler med sandlag, 1//2m. mægtig. ) Fin sand, kun øvre grænse var blottet over jernbanelegemet. Skjæl fandtes intet sted i skjæ- ringen. 1 1915 besøktes atter jern- baneskjæringen her. Dette aar var arbeidet langt fremskredel ogsaa paa gaarden Mjelva — paa øvre side av skjæringen. Her sees tydelig, at disse vekslende sand og lerlag paa Hølgenes ligger over mægtige lerlag i bunden av skjæringen. Disse lerlag var paa intet sted gjennemgravet. Det er utvilsomt det samme ler, som stik- ker frem under sanden i Raumas elveleie ved Gryttens gamle preste- gaard. Paa Mjelva lykkedes det paa et par steder at finde rester av skjæl i leret. De var imidlertid i en saa daarlig forfatning, at det varte længe, før jeg fandt noget eksemplar, som kunde bestem- mes. Skallene var nemlig knust i smaabiter; de var alle av meget tykskallede arter. Det lykkedes mig tilslut at finde endel bevarte laaspartier, som alle viste sig at tilhøre Cyprina islandica Lin. I smaa og op til knapt middels store eksemplar. Det underliggende ler er av senglacial alder; men tilhører efter dette temmelig sikkert med sin øvre del den begyndende stigning. De dypere lag ved elven og ved raset paa Aak tør der- imot mulig tilhøre slutten av sænkningen. Men sikkert er dog ikke dette. Som bekjendt allerede fra M. Sars er dette ler over- EQ Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 156) ordentlig rikt paa mergelboller, hvori der er fundet en hel del rester av dyr. Disse mergelboller er fundne helt fra Aandalsnes gamle teglverk op opover til Halsa. Gjennem forvalter Gimnes paa Aak erholdt jeg fra Knun Hore en hel del mergelboller samlet i jernbaneskjæringen paa Venge ca. 4 km. ovenfor Aak og 8 meter høiere end elven der. For- uten rene mergelboller var der ogsaa endel skjæl mer eller mindre omvandlet til kalkspat og fyldt av forstenet ler, særlig gjaldt dette Mytilus edulis Lin. Av skjæl fandtes: Anomia ephippium Lin. et mindre eksemplar. Mytilus edulis Lin. Almindelig i sønderbrudte og igjen sam- menkittede eksemplar. Cyprina islandica Lin. Lerkjerner av 5 mindre eksemplar. [ mergelbollerne fandtes 1 godt brudstykke av Balanus por- catus fyldt av kalkspat. Desuten nogle mer eller mindre velbe- varte fiske og anelider etc. Interessant er fundet av de 3 arter boreale mollusker. Vist- nok har de en vid utbredelse ogsaa i den arktiske zone; men det viser dog al klimatet ikke længer er høiarktisk. Det er rime- ligvis avsat under lignende forhold som det ved Aak utrasede ler, hvori Rekstap foruten de ovenfor fra Venge fundne arter ogsaa opregner: Mytilus modiolus Lin., Macoma calcarea CHEMN., Macoma baltica Lin., Mya truncata Lin., Leda pernula Mörr. og Littorina littorea Lin. Desuten Cardium sp. temmelig talrik. Da alle eksemplar er defekte, kan arten ikke sikkert bestemme; »men paa grund av størrelsen maa det være enten Edule eller Echinatum. Mest sandsynligt synes det mig, at det skulde være Cardium edule». [alt angir han 10 arter, hvorav 4 arktiske og 6 boreale arter foruten ovennævnte Cardium. Det synes at være meget som taler for, at dette kan være en avsælning svarende til Pholasnivaaet. Det er mulig, det dypereliggende ler med Nucula tenuis MONT. og Portlandia lenticula FABR., som bl. a. findes ved Aandalsnes like ved elven, er ældre og kan tilhøre slutten av sænkningen. Gjermundnes. Her fandtes litt nord for kloakledningens utløp i fjorden et skjælførende ler I meter over havet. Skjællaget var overleiet av l/2 meter sand og øverst !/2> meter sandblandet muldjord. Skjæl- lene fandtes i et slenet ler med sten op til et hodes størrelse. Mesteparten var forvitrede og sønderbrudte eksemplar; men der fandtes ogsaa flere hele eksemplar med begge skal sammenklap- pede. Det er derfor ikke tvil om, at de findes paa det oprinde- lige avleiringssted, omend de under landets stigning delvis har - været utsat for luftens og bølgernes paavirkning. 154 H. KALDHOL [1915 Følgende arter er fundet i en mindre prøve, som blev utvasket: Pecten islandicus Mörr. Nogle brudstykker. Leda pernula Mörr. Sjelden. Leda minuta Mörtr. Nogle ekspl. Cardium echinatum Lan. 1 litet og noget defekt ekspl. Cardium fasciatum Monr. Endel ekspl. Cardium elegantulum Beck. 1 ekspl. Cyprina islandica Lin. Temmelig hyppig. Astarte bankstit LracH. Nogle faa, lg. 16 mm., h. 15 mm. Astarte elliptica Br. Alm., |g. 29 mm., h. 21 mm., lg. 27 mm.,, på 2mmrete Astarta sulcata DA Costa. Alm., lg. 24 mm., h. 22 mm., lg. 24 mm., h. 215 mm. etc., alle med crenuleret inderkant. Lucina borealis Lin. Sjelden, lg. 9 mm. (3 halve skal. Macoma calcarea CHEMN. Alm., |g. 51 mm., h. 235 mm. (var. torelli?). Corbula gibba Orivi. Sjelden, 1 ekspl. Mya truncata Lrs. Alm., 1g.60 mm., h. 45 mm., de fleste mindre. Saxicava arctica Lin. Sjelden. Boreochiton marmoreus FABR. 1 led. Lepeta caeca MöLu. Alm., lg. 138 mm., br. 10 mm. Puncturella noachina Lin. Nogle faa. Mølleria costulata Mørr. Sjelden. Margarita grönlandica CuremN. Sjelden, 2 defekte ekspl. Margarita cinerea Courn. Sjelden, 1 ekspl. Littorina rudis MaTON. Sjelden, 1 ekspl. Bela bicarinata Courn. Sjelden, 1 ekspl. Neptunea despecta Lin. Endel, næsten almindelig idet der fand- ter kanalerne av 12 eksemplar. Desuten fandtes Balaner, Echinodermer og endel Foraminiferer. [alt 24 arter sikkert bestemte skaldækte mollusker, derav 17 (70,8 %) arktiske, 5 (20,8 90) boreale og 2 (8,4 0) lusitaniske arter. Størstedelen av banken er avsat paa et ganske slort dyp, anlagelig 50—60 meter, og under klimatiske forhold som ikke kan ha været bedre end ved Tromsø i vore dager (cfr. Cardium elegantulum); mens enkelte av de fundne arter temmelig sikkert stammer fra en tid da klimaet er blit endel mildere. Dette gjæl- der Cardium echinatum, Lucina borealis, Astarte sulcata og Corbula gibba. Vistnok gaar samllige disse til Øst-Finmarken i vore dage; men jeg har hittil ikke fundet dem i avleiringer med en saa pas kold sammensætning før. Da denne forekomst ligger saa lavl, vil det være forsigtigst indtil videre al anla disse arter som senere lilblandinger. Dette saa meget mere, som her findes en forekomst av arktiske skjæl, blottet i fjæren 800—1000 meter længere øst, hvor en lignende sammenblanding foregaar endnu. Nr 7) BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI TSG Og en stor del av ovenstaaende arktiske former er just karak- teristisk for den forekomst ogsaa. Vaaren 1915 blev den østre del av Hestebakken avgrøftel. Der blev kastet op en samlegrøft ret op gjennem bakken; fra denne samlegrøft blev der tat grøfler i svakt skraanende retning mot s.o. langs efter bakken. Der blev paa denne maate en sjelden god anledning til i detalj at studere jordlagene her. Grøfterne blev tat til 110—120 centimeters dybde. Hovedgrøften ligger omtrent 100 meter øst for det i «Tres- fjordens jordbund» meddelte profil 7 fra Gjermundnes. Her i Hestebakkens østre del er profilet langs den over 100 meter lange hovedgrøft følgende: v ag ofl fra Hestet yr ken I en høide av 25 m. over havet begynder et stenelt moræne- grus og moræneler nær bunden av grøften. Morænemasserne blir mægligere høiere oppe, og i en høide av 25—30 meter rækker morænematerialiet næsten helt op i dagen. Men i bunden av grøften er der et litet lag marint ler. I denne høide utgik 2 suge grøfter tvers over bakken. I begge disse grøfter fandtes 30—40 meter øst for hovedgrøften et litet skjælførende lag under moræne- laget, som blev gjennembrudt under grøftningen. Skjællene fand- tes kun som ubetydelige knuste rester i el tætpakket ler; men endel var dog fuldt bestembare. Følgende arter er fundet her: Pecten islandicus Mörrt. 2 fragmenter. Det ene fragm. var øret av et mindre eksemplar. Cyprina islandica Lin. Laasdelen av et middelsstort ekspl. Mya truncata Lin. En hel del brudstykker, hvoriblandt flere Jaaspartier. 156 8 - H. KALDHOL (1915 Saæicava pholadis Lin. Et eksemplar saaes i leret. Det var istykkerbrudt — i smaabiter — med brudstykkerne paa sin plads. Men ved utvaskningen viste det sig at være saa opsmuldret, at intet stykke av denne art kunde utskilles av materialet. Leret, hvori skjællene laa, var overordentlig fint, saa det var meget vanskelig at vaske ut. Men der fandtes dog en del grus og sten, som gav indtryk av at være indpresset efterpaa. Disse stammer temmelig sikkert fra det overliggende '/2—%4 meter mægtige morænelag. Morænen fortsatte hele veien op gjennem hovedgrøften, til den ikke blev naadd av grøftebunden øverst oppe. Det overlig- gende lerlags mægtighet er altsaa tiltagende opover saaledes, at den er over 1,2 meter øverst i grøften, ca. 80 meter s.vest for skjælfindestedet. Naar man skal danne sig en mening om, hvorledes lagstil- lingen her har opstaat, saa er der to oppfatninger, som kan gjøre sig gjældende: Enten maa skjællene være ældre end morænen, eller morænemateriellet er det ældste og er senere blit utskyllet over det skjælførende ler. I sidste tilfælde maa utskylningen ha foregaat under sænkningen; ti under herværende forhold er det meget vanskelig at tænke sig saa pas mægtige lerlag, som ligger op paa morænen, avsat under stigningen; for her er nu ingen elv i nærheten, som kan ha slæpt frem saa store slammængder, som det her er tale om. Det maatte da opfattes slik, at det kunde være en ældre moræne (— fra den store istid?), som er blit skyllet utover skjællene, der ogsaa maatte tilhøre den første l/sdel eller første '>del av sænk- ningen. Da skjællene ikke har kunnet leve paa mindre end 10 meters dyp, saa maa ultskylningen ha foregaat paa mindst saa stor eller større dybde. Men dette synes utænkelig under her- værende forhold. Selv i fjæren i Gjermundnesbugten har bølgerne ikke synderlig magt i vore dage. Tapes-tidens avleiringer er vist- nok dækket av et lag paa op til !/2> meters mægtighet; men det er kun grus, sand og smaasten. Paa 10 meters dyp har bølge- draget her kun ringe magt. Tænker vi os, at utskylningen har foregaat paa en tid, da sjøen stod over Gjermundneshalvøen, saa kunde nok bølgerne ha adskillig kraft under vestenstormene her; men da blev skjælforekomsten liggende paa over 20 meters dyp, og paa en saadan dybde kan ber neppe ha skedd synderlig transport av grus og sten. Det synes derfor vanskelig at kunne opfatte leiringsforholdene paa denne maate. Større rimelighet maa det være at anta leret for en ældre avsætning, som er blit begravet under en fremrykkende bræ. Da bræen har kommet ut gjennem fjorden, saa maa den ha hat sin ytterste grænse her, hvorfor mægtigheten var ganske liten. Na 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 157 Det kunde da tænkes, at skjællene er blit transportert av bræen et stykke vei; men de kan ogsaa godt ligge omtrent paa det oprindelige levested. Skjællene maa ha levet et stykke fra isranden; ti Gyprina islandica er ikke funden i rigtig høiarktiske have. Ved Grønland er den kun funden paa to steder — 3 eks- emplar. Ved Spitsbergen findes den slet ikke. De klimatiske forhold maa derfor ha været bedre her i denne tid end paa Spitsbergen i vore dage. | Isranden har under dette tidsrum været i en oscillerende bevægelse. Det overliggende morænelag, som er omtalt i Tres- fjordens jordbund, er av yngre dato; ja yngre end det lerlag, som dækker den ovenfor omtalte moræne. Dette er nemlig med fuld sikkerhet blit konstatert under utgravningen av en hustomt til en lærerbolig tæt nord for Jeilen i aar (1915). Tomten ligger i 51—52 meters høide over havet, tæt vest for E de å Aa 16 Tr ——=============>>=-—=======5=—===5— —— 4 qv="==="=====>=>== Me) n ——=———— =———— NO Malestok (06 Fig. 12 Jeilen. I tomtens vestre ende, altsaa nærmest toppen av høide- ryggen, er der i det 172 meter dype snit øverst et 0,3 meter dypt matjordslag, derunder fin lerholdig sand og sandblandet ler i hele resten av snittet. Enkelte smaa kantstødte stene findes ogsaa, men ikke mange. Et lyst pimpstensstykke fandtes i 1 meters dybde. I den østre halvdel av tomten er der moræne- masser, som lægger sig over sand og lerlaget. Morænen er i tomtens østre væg saa mægtig, at den ikke blev gjennem- gravet. I dette morænelag fandtes paa østvæggen henimot tom- lens nordre side (se fig. 13) et ca. I meter bredt baand av grovt sorteret grus (E), ganske som elvegrus ved en noget stridere strøm. Kornstørrelsen var grov singel og nedover til grov sand. Der kan ikke være anden forklaring paa dette forhold end at en fremrykkende brækant har skjøvet sig fremover de allerede dannede sedimentære lag. En liten bræelv har hat sin port, hvor tomtens nordre del av østre vægg nu er. Elven har kun været forholdsvis liten, i en smal spalte; men strømstyrken har været betydelig. Det synes grund til at anta, 158 H. KALDHOL [1915 at havet har staat en god del høiere end det høieste av ryggen, saa slammet er blit ført utover og har avleiret sig som en ler- holdig sand eller sandholdig ler paa mindst 20 meters dyp. Svømmende isfjeld har transportert videre de flyttblokker fra Romsdalstrakten, som vi finder spredt utover feltet i og over sandleret. [sdækket har hat meget større mægtighet allerede i Salkjel- vikbugten end her — 400 meter længere vest. Naar BJØrtLykkr i Norsk geologisk tidsskrift for 1914 har fremholdt, at paa Gjermundnes er morænemasser vasket utover en yngre lerslette, saa kan dette, efter det vi nu vet, ikke være østre Kr av tonteu tilfældet. De iaar gjorte iagttagelser bekræfter det indtryk, som jeg tidligere har faat om forholdene her. Gjermundnes er en stor endemoræne, som er sammenskjøvet av isen under mindst 2 forskjellige tidsrum. Den mellemliggende periode har været av ikke saa ret liten varighet. Isen har i dette tidsrum rykket et godt stykke tilbake, saa pimpsten og lignende har kunnet faa følge strømmen indover fjorden. Drivis synes det at ha været noksaa litet av, for leret fra dette tidsrum er temmelig frit for sten. Da lerslammet maa stamme fra bræelve eller smelte- vandet, kan dog ikke isranden ha været svært langt borte. Landet maa ha lagt 70—80 meter lavere end nu; ti saa pas fint ler avleires neppe paa mindre end 20 meters dyp. Under isens sidste fremstøt, maa landet ogsaa ha lagt mindst 20 meter lavere end nu, ti endel av lerlaget er utvilsomt avleiret under dette tidsrum; det fremgaar tydelig av hele lagfølgen. Paa anden tilfredsstillende maate er det ikke mulig at for- klare sig avleiringen av saa pas mægtige sedimentære lag her, langt borte fra en slørre elv. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 159 Den lille bæk »Jønnvikgroven<, like øst for Saltkjelviken, har i gamle dage neppe været større end den er, idet den nu faar tilløp fra Vikeelven og Vikelien. De fremmede blokke, som er ført hit fra Kristianiatrakten og Danmark ligger ovenpaa eller i øvre lag av de yngste sedimen- lære avleiringer og ovenpaa den yngste moræne. Disse blokke maa derfor være ført hit under og efter isens sidste fremstøt her. Det største fund av saadanne langveisfarere har foregaat fra toppen av terrassen i 55-—53 meters høide og nedover til 350—55 meters høide. Men der er i den senere tid ogsaa fundet et ganske betydelig antal fremmede blokke heit ned i fjæren. Den hele transport behøver derfor ikke at ha foregaat i samme tidsrum. Tvertimot er der meget som taler for, at her kan ha foregaat en transport av blokke i hele den senere del av istiden, saa snart landet her blev frit for fast is. — Hvorvel dette som sagt er rimelig, har det dog hittil ikke lykkedes at konstatere Kristianiablokke til større dyp end '/2> meter under jordoverflaten. Men det kan dog være mulig, det skriver sig fra at blokkene blir lettest kjendbare efterat de er blit renskyllet av regnen. Men i det dypere av grøfteopkastene er der hittil ikke nogensinde paavist et flintestykke eller en eneste rombeporfyr. Det som interesserer mest er dog tidsrummet for transporten av de blokke, som ligger oppe paa terrasseflaten og ialfald delvis er yngre end isens sidste fremstøt her; ti derved maa man ogsaa kunne faa en antydning om, naar dette fandt sted. Det eneste sikre er da, at havet har staat høiere end terrasseflaten; men hvor meget er endnu paa det uvisse. Det er dog mulig, at lig- nende blokke ogsaa vil findes høiere end den terrasse, hvorpaa landbrugsskolens huse ligger. Blokkefundet har øket sterkt i de senere aar; der maa i virkeligheten ha blit liggende et vældig antal blokker paa halv- øen, da det indsamlede antal nu, naar det som eleverne har tal med sig medregnes, gaar op i mer end 1000 stykker. Flint, syenit og rombeporfyr er de talrikeste; maaske fordi de er lettest kjendelige; men det tør ogsaa være, det skriver sig fra, at isen mest har kommet fra egne, hvor disse bergarter har været de mest fremtrædende. Dette vil da peke paa Kristianiatrakten som hjemsted for den største del av drivisen. Dog maa flintestykkerne efter al sandsynlighet stamme fra Danmarks kyster. At isbræen har fyldt den norske .rende og pløiet op flintestykkerne fra bunden her, synes mindre rimelig. Antar man, at blokketransporten her er interglacial — eller før interglacialtiden, saa maa ogsaa en stor del av skjælbankerne i disse trakter være av interglacial tid, der skulde da kunne spores varmere lag under de koldere senglaciale avleiringer. Hittil 160 H. KALDHOL [1915 er ingen saadanne blit paavist. Man kan nok si, at det vil kunne findes i de dypere lag; men naar sedimentasjonen paa Gjer- mundnes er saa ringe i dette lange tidsrum, saa maa det samme ogsaa være tilfældet paa andre lignende steder, og da skulde det ha vist sig i de undersøkte banker. Forøvrig synes der meget berettiget i den av prof. BRØGGER fremholdte mening, at vort land i begyndelsen av den senglaciale tid har lagt omtrent i den nuværende høide.! Og nogen inter- glacial sænkning er neppe med sikkerhet paavist noget sted i vort land. Det hele maa vel hittil sies at arte sig som gjet- ninger. Det eneste bestemte vidnesbyrd om en tidligere sænk- ning i kvartærtiden er strandflaten og de høitliggende huler, bl. a. paa Søndmør. Om disse vet vi, at strandflaten er ældre end istiden, da den er isskuret og dækket av moræner. Om hulernes alder vet vi mindre; men der er vel alt som taler for, at saadanne som Dolstenhulen og Skjonghelleren hører til strand- flatens tidsalder mens en stor del av de nedre er av senglacial alder, da deres beliggenhet paa det nærmeste falder sammen med den marine grænse i senglacialtid. Naar vi tar bort disse merker efter en tidligere sænkning, saa blir der, saavidt jeg vet, intet som med sikkerhet taler for en sænkning av vort lands kyster, førend i senglacial tid. En enkelt isoleret — endnu neppe nøiere utredet — skjælforekomst ytterst paa Jæderen vil jeg her bortse fra.” Hvis vi antok blokketransporten fra begyndelsen eller slutten av interglacialtid, saa maatte landet her mindst ha lagt 70—80 meter lavere end nu, og da burde der vel et eller andet sted være fremfundet merker efter dette i lerlagene. Den eneste fore- komst, jeg har undersøkt, hvor der er antydning av en mildere periode i de dypere lag er ved teglværket i Aure, Søkelven. Men jeg har tidligere forklaret dens dannelse ut fra andre synspunk- ter, og har hittil ikke fundet grund til at ændre opfatningen av den. Nogen mild tid har det i alle tilfælde ikke været. Som jeg lidligere har fremholdt baade fra Nordfjord og Sønd- mør, synes der at ha foregaat et betydelig fremstøt av bræranden i tidsrummet omkring eller kort efter landets dypeste sænkning. Det synes mig for tiden mest rimelig at henføre transporten av Kristianiablokkene ialfald og mulig ogsaa den yngste moræne her til dette tidsrum; ti det fine ler, som er begravet av morænen 1 en høide av 50 meter over tangranden, kan ikke være avsal I Conf. ogsaa H. KarpHor: Nordfjords kvartæravleiringer pag. 45 og 48 om morænen paa Tokle. ? Da jeg nedskrev dette, henholdt jeg mig til KorLperuPs omtale av forholdene paa Karmøen. P.A. Øyen har senere i »Trondhjemsfeltet III paany fremholdt, at man her har interglaciale avleiringer. Isaafald vil vel dette kræve en ny revisjon ogsaa andre steder. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 161 paa mindre end 20—80 meters dyp. Dette vil saaledes kræve, at landet mindst laa 70—80 meter lavere end nu; hvad der følge- lig temmelig nær er 20 meter mindre end maksimum av sænkning her. Sikkert kan dog ikke spørsmaalet om alderen av dette fremstøt avgjøres, før der foreligger yderligere undersøkelser av morænerne etc. i Romsdalstrakterne. Jeg har i »Tresfjordens jordbund< gjort opmerksom paa et profil fra Stenødegaard, paa Tresfjordens vestside, hvilket ogsaa maatte tyde paa tilstedeværelse av is — eller isbræ, da landet mindst laa 80—90 meter lavere end nu. Skjælbanker paa utsiden av Gjermundneshalvøen har jeg hittil ikke været saa heldig at finde. Men der fortælles om skjælfund fra Vikeelven under elvebrud for ca. 40 aar tilbake. Efter det jeg har kunnet faa rede paa, er der ialfald fundet Neptunea despecta og Mya truncata. Et forsøk paa at finde, hvor de stammer fra, førte kun til negative resultater. Elvebredderne er nu 'saa over- grodd og dækket av ras fra kanterne, at det vilde være et rent træf, om man kom til at arbeide paa det rette sted. Rypdal i Tresfjorden. I Grønningsdal, Rypdals utmark mot Øverstedal, fandt REksTaD skjæl 1 ler 49 meter over havet. Jeg har besøkt stedet et par gange og vasket ut en prøve derfra; men denne er kommet tilside, saa jeg i øieblikket ialfald ikke er istand til at finde den frem. Ifølge mine iagttagelser er der øverst ca. 6—8 meter fin sand, derunder 1 meter skjælførende - ler, som har enkelte sandskikter indimellem. Derunder var atter grov sand. Der synes saaledes at ha foregaat enten en sænkning under det skjælførende lags avsætning, eller saa maa det ha været en tørrere tid. RekstaD anfører herfra: Anomia ephippium Lin. Et ekspl. Macoma calcarea CHEMN. Talrik. Gyprina islandica Lin. i mængde, store og velutviklede ekspl. Mya truncata Lin. i mængde. Jeg fandt endel flere arter her; men av ovennævnte grund maa den nærmere omtale henstaa til senere. Det synes dog mest rimelig, at denne forekomst tilhører Pholas-nivaaet; ti hvis ikke jeg erindrer feil, saa fandtes her blandt andet ogsaa et eksemplar av Bittinm reticulatum. Eidhammer i Sylte. Her var fundet skjæl under avgrøftning 39,8 meter over tang- randen for jordoverflatens vedkommende. Ved mit besøk var grøften igjenkastet; men i de smaa rester, som laa igjen av grøfte- opkastet, lykkedes det paa stedet at finde følgende arter: 11 162 H. KALDHOL HONLS Anomia ephippium Lin. Nogle faa eksemplar. Pecten islandiceus Mört. 2 hele eksemplar. Macoma calcarea CHEMN. Nogle. Mya truncata Lin. Nogle. Desuten pigger av Echinus og brudstykker av Balanus. Det allermeste fandles som sterkt forvitrede eksemplar. Det blev opgit, at skjællene kun fandtes paa et enkelt sted i grøften umiddelbart ved grøftebunden. Der fandtes kun et ganske pyndi lag. Det er temmelig sikkert en banke av lignende faunistisk ind- hold, som bankerne paa Furlandsmyren. Tapes-tidens terrasse ligger her i en høide av 21,2 meter. Over skjælforekomsten ligger en stor terrasse, hvis forreste kant ligger i en høide av 51,0 meter. Den øverste kant laa i en høide av 60,5 meter. Det er ikke usandsynlig at dannelsen av terrassen falder omtrent samtidig med avsætningen av det skjælførende ler. Ved Løvik, hvor der har været mere materialie til terrasse- dannelsen, stiger den til noget større høide end her paa Fid- hammer. Furlandsmyren. Skjælforekomster ved Furlandsmyren har længe været kjendt. Helt tilbake til 1851 findes de omtalt av Furlandsmyrens da- værende eier, konsul JerveLL, der hadde anvendt skjælsand som mergel under sin dyrkning av myren. De fleste findesteder ligger langs kanalen, som er optat i den dypeste del av dalsænk- ningen. Et par-tre av disse findesteder er undersøkt av REKSTAD, nemlig et findested ved kanalen, et ved gaarden Kvile og et ved Vidaaen paa gaarden Uren. Jeg har underkastet banken ved Vidaaen en litt nærmere undersøkelse og desuten et par fore- komster ved veien til Flate samt banken ved kanalen. Furlandsmyren begrænses av betydelige morænemasser baade i øst og vest, ogsaa inde i selve myrfeltet raker morænerygger op paa flere steder. Ind imellem disse rygger findes lerstræk- ninger, som maa antages at være utskyllet av morænematerialiet. Under de Skjælførende lerlag ligger ler, hvori hittil ikke er fundet skjæl. Om derunder ligger moræne, som følgelig er ældre end leret, er ikke helt sikkert konstatert; men det er sandsynlig. Under landets stigning er saa stener og grus paa enkelte steder vasket utover lerlagene fra morænen og dels blit avsat fra svøm- mende isfjeld. Samtlige skjælforekomster, som findes her, til hører Pecten mya-bankerne. Kun en enkelt av dem ligger saa lavt som ved grænsen av den postglaciale strandlinje, nemlig banken ved Flate, de øvrige ligger betydelig høiere. Ved nivellement Geek har jeg revideret REksTADS høidemaal (aneroid). Ifølge mine maalinger ligger skjæltaket neden- for husene paa Furland (ved kanalen) 40 meter høit over jord- Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 163 overflaten, skjællaget ligger da ca. 1—11/2 meter lavere (R. 35 m.) Ved Kvile ligger jordoverflaten 47, 46 meter, skjællaget derfor ca. 46—46,5 m. høit (R: 44 m.). Ved broen over Vidaaen ligger jordoverflaten 32,8 m. høit, skjællaget i en høide av omtrent Skei (RR) 28 metan I Tresfjordens jordbund har jeg omtalt et profil fra Nord- marken (Furlands østre del). Dette vil jeg ogsaa nævne her, da det synes at antyde eiendommelige forhold: Øverst 1—2 dm. lynghumus, derunder 4—5 dm. lagdelt sand og grus. Derefter fulgte 11/2 meter stenet moræneler! uten spor av lagning. Dypest var blottet '/2 meter fin lagdelt sand uten sten. Morænen strækker sig vestover hele Furland og var ved sagen, øst for Vidaaen, et typisk storstenet morænegrus og moræneler. Dette synes at peke paa, at der under morænen, som temmelig sikkert tilhører Ra-tiden eller den store istids senere del, mulig kan ligge ældre sedimentære lag. Det er naturligvis meget mulig, at profilet paa Nordmarken kan forklares som en aasdannelse. Men det peker dog paa, at der ogsaa er en stor mulighet for, at man under morænen dog kan træffe lag av interglacial alder. Men da synes isen paa de fleste steder ialfald at ha naadd uten- for landets grænser i den efterfølgende istid. Det vi kalder de senglaciale raer er derfor sikkerlig ikke grænsen for denne istid; men repræsenterer stans i isens tilbakerykning. Flate. I et grustak like ved veien til Flate fandtes en skjælforekomst i bunden av grustaket 21,5 meter over tangranden. Øverst har her været et myrlag 34 meter mægtig. Derunder et gruslag antage- lig paa omkring %1 meter eller vel det. Derunder et stenet lerlag, pe fandtes sje i en dybde av 11/2—2 meter under jordover- flaten og med !/> meters mæglighet av skjællaget. Skjællene fand- tes mest som enkle skal og brudstykker. De gav et tydelig indtryk av at være rullet og slitt i havet. Banken ligger i høide med Tapes-tidens strandlinje her. Stedets marine grænse er 87—88 meter over havet. I denne høide findes her nemlig en stor ter- rasse, hvor husene paa gaarden Flate ligger. Terrassen viser en laget bygning og bestaar av grovt strandgrus, som er sterkt rullet og slitt. Ved brøndgravning i en høide av ca. 85 meter var ikke strandgruset gjennemgravet i 2 meters dybde. Terrassen er bygget op ved Vidaaens daværende utmunding i havet; men ligger ellers i fri situasjon. Paa Søraas sees terrasser i samme høide. ReksTAD har beregnet den marine grænse her til 66 meters høide, hvad der følgelig er altfor lavt. Da jeg har besøkt denne forekomst gjentagne gange sammen I I sit. arbeide staar ved feilskrift 22 m. 164 ere SRO eg [1915 med landbruksskolens elever maa nedenstaaende faunaliste, som grunder sig paa et betydelig materialie, ansees for temmelig fuldstændig. Anomia ephippium Lin. I masser. Anomia aculeata Lin. Sjelden. Pecten islandicus Lin. Alm. i defekte ekspl. og enkle skal, . 110 mm., h. 112 mm. Mytilus modiolus Lin. Sjelden, lg. 88 mm. Crenella decussata Mont. Sjelden, 3 enkle skal. Leda pernula Mörz. Sjelden, lg. 20 mm. Leda minuta Mörtrt. Endel. Cardium edule Lin. 1 helt ekspl., lg. 32 mm., h. 29 mm. Cardium elegantulum Beck. Alm., over 30 ekspl., Ig. 125 mm. Cardium fasciatum. Sjelden, 4 ekspl. Astarte banksiui LracH. Alm., lg. 18 mm. Astarte elliptica Br. I masser, lg. 31 mm., h. 24 mm. Aæxinus flexuosus Mont. Endel ekspl. Macoma calcarea CHEMN. Endel ekspl., 1g. 22 mm. Thracia truncata BROWN. 1 fragment. Mya truncata Lin. Sjelden, lg. 43 mm., tyndskallet. Saxicava pholadis Lin. Endel, lg. 38 mm., h. 18 mm. etc. Saæicava arctica Lin. Endel. Boreochiton ruber Lowe. Sjelden. Boreochiton marmoreus FABR. Almindelig. Tectura rubella Farr. Endel. Lepeta caeca Mörrt. Alm., lg. 12,5 mm. Puncturella noachina Lin. Endel. Mölleria costulata Mørr. Endel (omtrent almindelig). Margarita grönlandica CHEMN. Alm. Margarita cinerea Cour. Alm. Velutina lævigata PrnNn. 1 ekspl., lg. 85 mm. Lunatia grönlandica Beck. Sjelden (3 ekspl.). Littorina littorea Lin. Sjelden. Littorina rudis MaTon. Sjelden (et par unge ekspl.). Lacuna divaricata FABR. Endel. OQnoba aculeus Govurp. Sjelden, et par ekspl. Cingula castanea Møtt. Sjelden, 2 ekspl. Alvania castanella Dart. Almindelig. Skena planorbis FABR. Meget sjelden, 1 ekspl. Bela pyramidalis Strøm. Nogle ekspl. Bela sarsit VErRRILL. Nogle ekspl. Bela cancellata MiGH. 1 juv. ekspl. Bela treveljana Turt. Nogle faa. Bela bicarinata Cour. f. typica sjelden. Var. violacea. Endel eksemplar. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 165 Trophon clathratus Srrøm. Endel. Pyrene rosacea Gourp. Sjelden, lg. 10,5 mm. Buccinum sp. Nogle fragmenter, som vistnok nærmest maa henføres til B. hydrophanum. Neptunea despecta Lin. Sjelden. Fragmenter. Sipho latericeus Mørr. Sjelden. lalt 8 ekspl., derav 4 embryo og ? meget defekte, lg. 16 mm. Desuten brudstykker av Echinus og Balanus porcatus, klør av krabber etc. [alt er her altsaa fundet 45 arter skaldækte mollusker, hvorav 44 sikkert bestemte. Av disse er 33 (75,0 /0) arktiske, 10 (22,7 %/0) boreale og 1 (2,5 "/0) lusitaniske arter. Det meste av disse avleiringer stammer fra en lid, da havet har staat mindst 50—60 meter høiere end nu; ja landet maa vel endog snarest ha lagt 70—80 meter lavere end nu; for Cardium elegantulum er her en forholdsvis hyppig art, idet jeg har herfra omtrent 50 halve skal. Vistnok er den fundet op til omtrent 30 meters kurven; men ifølge G. O. SArRs er den i Finmarken først hyppig fra 30 favner og nedover. De klimatiske forhold maa ha været som i Øst-Finmarken i vore dage (cfr. Cingula castanea ete.). Men et par arter stammer fra et meget yngre lidsrum, nemlig Cardium edule og Skena planorbis (mulig har endel av de andre ogsaa levet i denne tid); disse to arter maa stamme fra en tid, da strandlinjen paa det nærmeste laa i høide med skjælbanken her. Ved maalinger paa andre steder i egnen synes nemlig dette paa det allernærmeste at være Tapes-tidens strandlinje her. Kanalen paa Furland. I vaaren 1916 var jeg en tur over til Furland for at se paa et mergeltak ved kanalen. Desværre var jeg saa uheldig, at et indtrædende mildveir hadde fremkaldt en flom, saa hullet var fuldstændig fyldt med vand. Efler eierens opgave er der øverst 11/2 meter myragtig matjord, derunder omtrent I meter skjæl- sand, derunder ler uten skjæl. I den utkjørte masse kunde sees, at skjælmassen for en stor del bestaar av kalkalger og knuste skjæl. I en medtal prøve fandtes følgende arter: Anomia ephippium LIN. i mængde. Anomia aculeata Lin. Sjelden. Pecten islandicus Lin. Almindelig. Mytilus modiolus Lin. Sjelden. Crenella decussata Monr. Sjelden. Astarte banksit Leacn. Endel. Astarte ellipticra Br. I masser. 166 Hj KALDHOE SV (1915 Axinus flexuosus Mont. Endel. Macoma calcarea CHEMN. Almindelig. Saxicava pholadis Lin. Endel. Boreochiton marmoreus FABR. Almindelig. Tectura rubella FaBr. Endel. Mølleria costulata Mørrt. Nogle. Margarita grönlandica CHEMN. Endel. Margarita cinerea Cour. Sjelden. Lacuna divaricata FABR. Almindelig. Onoba aculeus Gourp. Sjelden. Cingula castanea Mørr. Sjelden. Alvania castanella Dart. Nogle. Bela sp. 2 arter. Trophon celathratus Lin. Desuten Balaner etc. Vidaaen kaldes elven vest for Furland. Her findes skjæl paa begge sider av landeveien, der den gaar over den lille forsænkning 1 ter- rænget, hvor elven rinder. Det er rimelig det skjælførende lag strækker sig adskillig utover herfra, maaske helt fra Tomre- fjorden til Flatevaagen. Jeg har nemlig fundet det samme slags ler og skjæl ved Vidaaens utløp i Tomrefjorden ogsaa. Før er beskrevet ler fra Flate — nær kanalens utløp i Flatevaagen. I selve kanalen fandtes ved veien til Flate ogsaa det skjælførende ler med store Pecten islandicus i masser. Forekomsten ved Vidaaen er beskrevet av REKsTAD under navn av Kvile bro. Høiden over havet fandtes ved nivellement at være 52,s meter av jordoverflaten ved det skjælførende lag ovenfor veien. Øverst er der 0,3 meter matjord, derunder sand og saa ler tilsammen omtrent 0,1: meter. Mægtigheten er adskillig vekslende fra den ene prøvegrav til den anden baade mellem lagene ind- byrdes og samlet. Derefter følger et lerlag med en hel del stener ifra ganske smaa opover til et mands løft. Lagets mægtighet i gjennemsnit er omtrent 0,35 meter. Derefter følger skjælførende lerlag. Slenene stikker ogsaa ned i dette. Øverst er Mya truncata med hele og sammenklappede skal, derunder er mest enkle skal og skjælsmulder, en ren skjælbanke av %1 meters mægtighet. Nordenfor veien var det skjælførende lerlag over I meter mægtig. Det blev ikke gjennemgravet i en 2 meter dyp grav. Ovenfor veien er fundet følgende arter: Anomia ephippium Lin. Nogle faa ekspl. Anomia aculeata Lin. Sjelden. Pecten islandicus Mörr.. I masser, h. 114 mm., lg. 107 mm. IF 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 16 Mytilus modiolus Lin. Nogle defekte ekspl. Crenella decussata Monr. Sjelden. Leda minuta Mörr. Sjelden. Astarte banksit Lrzacn. Sjelden. Astarte elliptica Br. Endel, lg. 355 mm., h. 25 mm. etc. Aæinus flexuosus Mont. Endel. Macoma calcarea CHEMmN. Endel, lg. 23 mm. Mya truncata Lin. Almindelig, lg. 72 mm., h. 50 mm. Saxicava pholadis Lin. Endel, lg. 48 mm., h. 24 mm. Saxicava arctica Lin. Sjeldnere. Boreochiton ruber Lowz. Endel. Boreochiton marmoreus FABR. Tectura rubella FaBr. Almindelig, lg. op til 10 mm. Tectura virginea Mörr. 1 ungt ekspl. Lepeta caeca Mötr. Sjelden. Puncturella noachina Lin. Endel, 13. 7 mm. Mølleria costulata Mørr. Almindelig (over 100 ekspl.. Margarita grönlandica CnHEmn. Talrik. Margarita cinerea Covurtr. Sjelden. Velutina lævigata PENN. 2 ekspl. Natica clausa Brop & Sow. (affinis Gmkt.). 1 ekspl. Littorina rudis MaATON (?) 1 defekt ekspl. Littorina palliata Savy. Nogle ekspl. Lacuna divaricata FABR. Nogle ekspl. Onoba striata Mont. Endel. Cingula castanea Mørr. 1 ekspl. Alvania castanella Darr.. Almindelig. Skena planorbis FABR. 2 ekspl. Bittinm reticulatum pA Costa. 1 ekspl. Bela pyramidalis Srrøm. 2 brudstykker. Bela harpularia CourHn. 1 ekspl. Bela bicarinata Covurtn. 4 ekspl. Trophon clathratus Lin. Endel, lg. 20 mm. Pyrene rosacea Gourp. 1 fragment. Buccinum sp. 1 fragment (ant. hydrophanum). Nepiunea despecta Lin. 1 stort defekt ekspl. Desuten Balanus porcatus i mængde samt pigger og brud- stykker av Strongylocentrotus droebachiensis etc. Ialt er her saaledes fundet 37 arter sikkert bestemte skal- bærende mollusker, hvorav 29 (78,4 90) arktiske, 7 (18,9 90) boreale Ø og 1 (2,7 %/0) lusitaniske arter. Interessant er forekomsten av Bittium reticulatum pA COSTA. Den stammer ganske sikkert fra bankens øverste lag. Eksem- plaret er noget under middelsstørrelse, men velbevaret, saa be- stemmelsen er ganske sikker. 168 H. KALDHOL 1915 Da arten kan leve helt op i fjæren, saa er det rimelig, at baade den og Skena planorbis stammer fra et tidsrum, da banken var steget til op under fjærenivaaet. Som tidligere omtalt maa den marine grænse ligge 1 (&) 86 meters høide, dette svarer til en stigning av 62,8 % av bankens alleryngste lag. Da Bittium retieulatum i vore dage neppe gaar synderlig nordom Beian viser det, at klimatet under bankens yngste del har været ganske mildt i motsætning til den ældste del, der blandt andre kolde former indeholder Cingula castanea, som ikke er funden levende i vort land undtagen ved Vardø. Skjællene stammer rimeligvis fra sænkningens sidste del og første ?/3 av stigningen. Men det er ikke utelukket, at de stam- mer bare fra stigningens første halvdel. Bittium retieulatum og Skena planorbis stammer sikkerlig fra Pholas-nivaaet eller fra det boreale tidsrum. IV. Skjælbanker paa Søndmør. Hoff, Ellingsøen. En av landbruksskolens elever, M. Horr, medbragte en liten kasse skjælførende ler fra gaarden Hoff paa Ellingsøen. Der opgaves en høide av 2—3 meter over havet for skjælforekomsten. Leret er meget fint og seigt med kun faa mindre stener i. Følgende arter er fundet her: Anomia ephippium Lin. Sjelden. Pecten islandicus Mörr. I store masser som den alt overveiende art op til 110 mm. høide. Mytilus modiolus Lin. Faatallig. Macoma calcarea CHEMN. Almindelig. Mya truncata Lin. Faatallig og i smaa ekspl. Saxicava pholadis Lin. Endel. Tectura rubella FaABr. Sjelden. Lepeta caeca Mörr. Sjelden. Puncturella noachina Lin. Faatallig. Margarita grönlandica CHEMN. Sjelden. Margarita cinerea CouTH. Sjelden. Lacuna divaricata FABR. Endel. Alvania castanella Darr. Sjelden. Bela sp. (scalaris Mörr. if. J. GRIEG). 1 litt slitt ekspl. Trophon clathratus Lin. Endel. Desuten Balanus porcatus almindelig, brudstykker og pigge av Echinus etc. Nr 7 BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 169 Artslisten er ikke rik; ved en større indsamling vil den utvil- somt kunne økes betydelig. Men allerede den foreliggende artsliste viser den karakteristiske Mya-lers fauna, med utpræget arktisk sammensætning. Den fundne Bela hører til de, som har sigma- bøide længdefolder. Den er saavidt jeg kan se ny for mig. Skjælforekomsten ved Rotevand, Suløen underkastede jeg ved et besøk i 1911 en mere nøiaglig under- søkelse, da den er en av de høiestliggende skjælbanker, som hittil er fremfundet i disse egne. Skjællaget ligger op til middelvandstand av vandet, før det blev uttappet. Skjællene er dækket av et litet lag fin sand (fersk- vandsand?). Skjællagets mægtighet er 0,1: meter. Skjællene er hele, men findes sjelden parvis sammenhængende. I de dypere lag findes dog særlig Macoma calcarea nok saa hyppig med sammen- hængende skal. Skallene ligger i et seigt blaaler, hvori forekommer endel mindre stener. Under det skjælførende ler er et mere sandblandet ler eller fin sand uten skjæl. Paa overgangen mot dette lag: i den dypeste del av det skjælførende ler, er skjællene daarligst bevaret. Her findes kun mere eller mindre opløste skaller særlig av Mya truncata og Pecten islandicus. Begge er her betydelig mindre end høiere oppe i lagrækken. Et halvt skal av Leda minuta fandtes henimot den undre grænse av det skjælførende ler. Hele skjælforekomsten er mot syd og øst beskyttet av en liten klippebariere, som under vandets sænkning er blit gjennembrutt. Oppaa det skjælførende lerlag laa en flytblok paa over 1 heste- læs størrelse. Fjeldet rundt om vandet er temmelig renskrapet for andet løsmaterialie end torvmyr. Følgende arter er nu 1 det hele fremfundet her: Anomia ephippium Lin. Endel mest smaa ekspl. Pecten islandicus Lin. I masser, lg. 96 mm., h. 102 mm. etc. Mytilus sp. (antagelig m. modiolus). Endel smaa fragmenter. Leda minuta Möutr. 2? halve skal. Aæxinus flexuosus Mont. Nogle ekspl. Macoma calcarea CHEMN. Almindelig, lg. 33 mm., h. mm. elc. Mya truncata Lin. Alm., lg. 65 mm., h. 40 mm., lg. 52 mm., nød 2mim etc. Saxicava pholadis Lin. Almindelig, lg. 42 mm. Saxicava arctica LIN. Endel, lg. 26 mm. Lepeta caeca Mörtr. Almindelig, lg. 17 mm. Puncturella noachina Lin. Endel, lg. 11 mm., br. 85 mm. w 1 I H.Kacpnor: Et bidrag til faunaen i Vestlandets kvartæravleiringer. Bergens mus. aarb. 1908, no. 6, pag. 6. 170 H. KALDHOL [1915 D Mølleria costulata Mørrt. 3 ekspl. Margarita cinerea CoutTH. Nogle smaa ekspl. Natica clausa BrRob & Sow. (affinis GuzL.). I ungt ekspl. Littorina palliata Say. 1 juv. ekspl. Bela cancellata MiGH. 1 ekspl. Bela bicarinata CourtH. var. violacea MiGH. Nogle smaa ekspl. Trophon clathratus Lin. Endel, lg. 22 mm. & var. gunnerius sjelden og mindre. Desuten klo av en krabbe, Balanus porcatus i mængde og pigger av Echinus. [alt saaledes 17 sikkert bestemte arter skalbærende mollusker, hvorav 15 (88,2 %) arktiske og ? (11,8 %) boreale arter). Ffter som det fremgaar av profilet, kan denne banke ikke i sin helhet ialfald henføres til stigningen. Dens væsentligste del — ja sandsynligvis alt er avsat under sænkningens senere del. Der synes at være god grund til at tro, at isen har naadd herut efter bankens avsætning, og at det er den lille klippe- kjedel, den ligger i, som har bevaret den fra ødelæggelse. Hvis ikke den faste is har naadd hit, saa har her været drivis, som har ført ganske store blokke paa sin rygg. Nogen detaljeret undersøkelse har jeg vistnok ikke gjort; men det gir indtryk av, at straks nordenfor (/?—1 km. længer nord) har været grænsen for isens utbredelse. Idet den nordlige del av Suløen er meget rikere paa løsmaterialie end den sydlige. Dette kan neppe opfattes som en tilfældighet, men maa ha en dypere fælles aarsak. De skjælførende lerlag paa Vaagenes, Fylingen etc. synes efter dette, for endel ialfald at maatte tilhøre sænkningens senere del; — for de dypere lags vedkommende. Det er vel ikke usandsynlig, at den slore rigdom av skjælbanker, som vi finder her, for en stor del stammer just fra tiden omkring det ovenfor antydede fremstøt av isen. De betydelige lerlag her synes nemlig at maatte forutsætte andre transport — og denudasjonsforhold — end bare en sænkning av landet paa 40—50 meter. Bankernes yngste del kan derimot stamme fra landets stigning. Med hensyn til de ved Rotevand fundne arter kan alle leve i Hvitehavet. Men der er ikke fundet nogen art, som betinger en saa lav temperatur, som like ved en iskant. Faunaen maa derfor stamme fra et tidsrum, da isranden laa noget længere tilbake, end der Rotevandet ligger. Skjælbanker ved Langevaagen, Suløen. I »Et bidrag til vestlandets kvartærfauna< er omtalt en hel del skjælforekomster herfra, da høideangivelserne her kun refe- rerer sig til øiemaalet, korrigeret jeg i 1911 høideangivelserne Nr 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI T7at ved fuldstændig nivellering (nivellerkikkert). Det viste sig, at i et saapas kuperet terræn vil det let bli endel feil. Følgende ret- telser skal indføres: Jakob Urvik! er jordoverflaten 18 meter og øverste del av skjællaget 17,5 meter. Fylingen 8S—10 m. o. h. skal være 14,4 meter jordoverflaten og 14 meter skjællaget. Grøfterne paa Hamnegjærdet. Høiden paa grøflen 6—7 meter (Karolius Hamnegjærdet) skal være 11—12 meter. Den stiger nemlig vel 1 meter; skjællaget er antagelig 101/:—111/2 m. Grøften 5—6 meter (Peder Vaagenes) skal høiden være 10,4 m. paa jordoverflaten og 91/2—10 meter paa skjællaget. Ved Johan O. Vaagenes undersøktes en skjælforekomst under en torvmyr; skjællaget laa i 18 meters høide over tangranden. Skjællene er kun som en skjælsand, sterkt bearbeidet av havet. Dypere skal der ogsaa være fundet hele skjæl i ler. Men nu var der saameget vand i jorden, at det ikke lykkedes at komme gjennem det øverste skjælsmulder. Forholdene synes at være fuldstændig lik med den i samme høide liggende banke hos J. Urvik. Nymark. Hos Johannes Nymark (øst for Langevaagen) fandtes i 1911 skjæl 35—4 meter over havet. Skjællene fandtes i ler. Følgende arter fandtes i den medtagne prøve: Anomia ephippium Lin. Endel. Pecten islandicus Mörr. Nogle fragmenter. Mytilus modiolus Lin. 1 juv. ekspl. Crenella decussata Mont. Sjelden. Leda minuta Mönrrz. Sjelden. Astarte banksit LracuH. Endel, lg. 165 mm. Astarte elliptica BROWN. Almindelig, lg. 33 mm., h. 24 mm. Aæinus flexuosus Mont. Endel. Macoma calcarea CHemn. Endel, lg. 26 mm. Mya truncata Lin. Alm., lg. 62 mm., h. 48 mm.; tykskallet. Saxicava arctica Lin. Faatallig. Boreochiton ruber Lowzk. Almindelig. Boreochiton marmoreus FABR. Almindelig. Tectura rubella Far. Endel. Puncturella noachina Lin. Endel. Mølleria costullata Mørr. Endel. Margarita grönlandica CHrmn. Endel. Velutina lævigata Prnn. 1 juv. ekspl. Lacuna divaricata FaBr. Sjelden. Op siøpas 3 og flg. D UT EN H. KALDHOL en HONG Onoba striata Mont. Endel. Alvania castanella Dart. Endel. Bela pingelii Brck. Sjelden (1 ekspl.). Bela cancellata MiGH. Sjelden (2 ekspl.. Bela harpularia CoutHr. Sjelden. Bela bicarinata CourH. Nogle faa. Trophon clathratus Lin. Sjelden juv. Desuten Balaner, Echinodermer og Foraminiferer samt en ferskvandsmusling. Ialt er her saaledes fundet 26 arter sikkert bestemte skal- bærende mollusker, hvorav 21 (80,s %) arktiske og 5 (19,2 ") boreale arter. Raregjærde (Fylingen). Hos Johan Aaregjærde fandtes skjæl 3—4 meler over havet. Skjællene var mest brudstykker. De fandtes i ler. Opknusningen maa ha foregaat under landets stigning; for stedet har da lagt meget utsat for havet under vestenstormene. Følgende arter fandtes i en liten prøve, som blev medtat: Anomia ephippium Lin. Almindelig. Pecten islandicus Mörr. Sjelden, brudstykker. Mytilus (ant. modiolus Lin.). Defekte juvenile ekspl. Astarte banksit Lzacn. Endel, lg. 17 mm. Astarte elliptica BROWN. Sjelden. Aæinus flexuosus Mont. Sjelden. Macoma calcarea Cnemn. Nogle smaa ekspl. Mya truncata Lin. Endel, lg. 59 mm., h. 50 mm., tykskallet. Saxicava arctica LIN. Nogle ekspl., 1g. 24 mm. Boreochiton ruber Lowzk. Endel. Boreochiton marmoreus FaABR. Almindelig. Tectura rubella FaABrR. Endel. Lepela caeca Mörr. Sjelden. Puncturella noachina Lin. Sjelden. Mølleria costulata Mørrt. Nogle ekspl. Margarita grönlandica Crrmn. Endel. Margarita cinerea Courn. Nogle faa. Lacuna divaricata FABR. Cingula castanea MöL. Desuten Balanus porcatus, Echinodermer ete. Ialt er her saaledes fundet 19 arter skalbærende mollusker, hvorav 16 (84,2 "/0) arktiske og 3 (15,5 %) boreale arter. Det er, trods den lavtliggende beliggenhet, senglaciale banker fra slutten av sænkningen eller fra stigningens begyndelse. Avsæt- ningsdybden har antagelig været 30—35 meter. ?aa terrassetrin nr. 2 op for Langevaagen ligger Vassetvand Nr] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 1170) i en indsænkning saaledes, at terrassen hæver sig 2—5 m. over vandspeilet i dette vand. Ved en gravning i vandet for nogle faa aar siden, for at fordype utløpet, blev der fundet en skjælfore- komst 20,0 meter over tangranden. Ved mit besøk var imidlertid vandstanden saa høi, at det var umulig at faa underkaste den en nærmere granskning. Imidlertid saaes nogle eksemplar av Mya truncata paa kanalens bund, saa leret rimeligvis tilhører Pecten mya-leret. Ved turbinindtaket paa Langevaagens uldvarefabrik blev for nogle aar siden under en reparasjon av dammen blotlagt en skjælforekomst 7,5 meter over tangranden. Skjællene findes i det øvre lag i fin sand og sandblandet ler. Dypere er leret. renere, antagelig er endel av de fundne arter utvasket av ældre lag. Ved en kort undersøkelse paa stedet og i en liten medtat prøve er følgende arter fremfundne: Anomia ephippium Lin. Endel. Pecten islandicus Mörtrt. Almindelig. Mytilus edulis Lin. Nogle unger. Cardium nodosum Turt. Nogle faa. Astarte banksit Lzacu. Nogle. Astarte ellipticta Brown. Endel. Dosinia lincta Putten. 1 ekspl. Lucina borealis Lin. Sjelden, smaa eksemplarer. Aæinus flexuosus Mont. Endel. Lepton nitidam Tvurt. Nogle faa. Macoma calcarea CrEMN. Almindelig. Mya truncata Lin. Almindelig. Saxicava pholadis Lin. Almindelig. Saæicava arctica Lin. Nogle faa. Boreochiton marmoreus FABR. Almindelig. Nacella pellucida Lin. 1 ekspl. Tectura rubella Farr. Almindelig. Lepeta caeca Mörr. Sparsom. Puncturella noachina Lin. Nogle faa. Mølleria costulata Mørr. Almindelig. Margarita helicina FABR. 1 ekspl. Margarita grönlandica CHeEMN. Sjelden. Margarita cinerea CourtnH. Nogle unge ekspl. Gibbula cineraria Lin. 2 ekspl. Littorina littorea Lin. Sjelden. Littorina rudis MaTon. Almindelig. Littorina obtusata Lin. Nogle. Lacuna pallidula på Costa. Endel ekspl. 174 H. KALDHOL [1915 Lacuna divaricata FaABrR. Almindelig. Hydrobia ulvæ Prnn. 1 ekspl. Onoba striata Mont. Endel. Alvania castanella Dart. Nogle faa. Rissoa parva DA Costa. Almindelig. Rissoa albella Lov. Almindelig. Rissoa interrupta AD. Endel. Rissostomia membranacea Åp. Almindelig. Bittium reticulatum pa Costa. Endel. Parthenia interstincta MonTt. 3 ekspl. Odostomia turrita Hantev. 1 ekspl. Homalogyra atomus PnirL. 2 ekspl. Bela pyramidalis STrøm. 5 ekspl. Trophon clathratus Lin. Sparsom. Polytropa lapillus Lin. 1 ungt ekspl. Nassa incrassata STRØM. Sparsom. Utriculus truncatulus BRUG. 2 ekspl. Desuten pigge av Echinus, brudstykker av Balanus porcatus etc. Ialt er her saaledes fundet 45 arter sikkert bestemte skaldækte mollusker, derav 18 (40,0 90) arktiske, 18 (40,0 0/0) boreale og 9 (20,0 %) lusitaniske arter. Paa hvilket dyp denne fauna har levet er ikke saa godt at si; men alle arter kan ikke ha levet her samtidig. Det er sikkert, at en del av bankens mest varme- kjære former maa stamme fra Tapes-tiden og kan saaledes ikke ha levet paa større dyp end høist 6 meter, mens enkelte andre arter t. eks. Pecten islandicus, Tectura rubella, Mølleria costulata, Margarita cinerea, Alvania castanella, Bela pyramidalis og Trophon clathratus utvilsomt stammer fra ældre ler, som er avsat paa betydelig større dyp. Dette fremgaar ogsaa derav, at av de mere varmekjære former er her ingen, som kræver over 6 m. dybde (maaske Lepton nitidum ? undtat). Bankens varmeste del tilhører ulvilsomt de øvre Tapes-bankers fauna, avsat under maksimum av Tapes-tidens sænkning. De koldere former tilhører Pecten mya- leret; ant. sidste del av sænkningen eller fra første halvdel av stigningen. Banken maa derfor sammenstilles med den tidligere beskrevne skjælbanke fra Blomvik. Bjørkedalsvand. Paa bredden av Bjørkedalsvand fandtes i 1908 skjæl paa flere steder fra Nordre Bjørkedal og nordover til utløpet av vandet ca. '/2—1 meter under vandets daværende vandstand. Den hyp- pigste forekommende art er Mya truncata Lin. i store tykskal- lede eksemplar. Følgende arter fandtes her: Pecten islandicus Lin. 1 brudstykke. Nr. 7] BIDRAG TIL ROMSDALS AMTS KVARTÆRGEOLOGI 17: | QU Mytilus edulis Lin. Sjelden. Astarte banksii LeacHn. 1 ekspl. Montacuta bidentata Monrt. 1 ekspl. Macoma calcarca CHEMN. Nogle. Saxicava pholadis Lin. Sjelden. Boreochiton ruber Lowe. 1 led. Boreochiton marmoreus Farr. Nogle led. Tectura rubella Farr. Endel ekspl. Lepeta caeca Mörr. 1 ekspl. Lunatia grönlandica Beck. 1 defekt ekspl. Littorina littorea Lin. Nogle defekte ekspl. Littorina rudis MaTon. 1 ekspl. OQnoba striata Monr. 1 ekspl. Desuten Balanus sp. og pigger av Echinus. [alt er her saaledes fundet 14 arter sikkest bestemte skal- bærende mollusker, hvorav 9 (64,3 %) arktiske, 4 (28,6 0/0) boreale og 1 (7,1 %0) lusitaniske arter. Findestedets høide over havet er omkring 25 meter. Den marine grænse ligger ifølge RekstTaD i en høide av 54 meter over havet. Den postglaciale strandlinje er hittil ikke bestemt i trakterne omkring Voldsfjorden; men at den ligger under 25 meters græn- sen er sikkert. Jeg skulde være tilbøielig til at tro den ikke ligger væsentlig over 15 meter. REKSTAD har ogsaa i sin tid undersøkt en skjælforekomst ved Nordre Bjørkedal 1 meter over Bjørkedalsvandet — 26 meter over havet. Følgende arter anføres herfra: «., VA I | Stphomlatericeus Mørt 0080 | | | — | | Meiæoniiornatilis Lin. 0-00 I ES | | | | Ve FA | eera bullata( More SANNE — Cylichna eylindracea PENN. ..... — Cylichna alba BROWN .......:.-. Ne | | | Cylichna striata BROwn (?) Å I [propinquva M. SARS (?)] | — I | Utrieulusmnitdulus Lov. 000000 h V="W | == Utriculus umbilicatus Monn. ..... I == | Utriculus truncalulus BRUG. ..... | FN Utriculus mammillatus Pr. ....| | Vftrieulusoblusus| TURT [0000 | I Utriculus pertenuis Gourp.......| — | | Diaphana hyalina Turn. ........ Hi == — Diaphana expansa JEFFR........ ee Bulla utriculus Broccn1......... | s= | | Scaphander puncto-striatus MIGH. La | Pumesscabra|Möre SN I MEN | | Philine aperta Lin | ==" Philine punctata CLARK ......... | | H | I | = Philine qvadrata Woop.......... | == I puiumnerimna BROWN. 00000000 er | Spirialis retroversus FLEMG ...... | = AH Ialt er her saaledes fundet 257 arter skaldækkede mollusker, hvorav 250 sikkert bestemte. En fortsat undersøkelse navnlig av Nordmøres rike skjælavleiringer vil utvilsomt øke dette tal en god del. — Hr. konservator JAMES GRIEG har været saa elskværdig at føre tilsynet med tegningen av de vedføiede plancher, hvorfor min bedste tak. — Originaleksemplarerne til plancherne blir op- bevaret ved Bergens museum. Indholdsfortegnelse. Side Indledning us resten Goa dan 02 Ode EE EE 5 I. "Strandlinjer og terrasser... SSE T A.: Nordmør 2 s+G2TELSE je GSE eo GE 7 B. Terrassemaalinger i Romsdalen ST 18 G. Terrasser paa Søndmør: JPP 21 IT: «Nordmøres skjælforekomster . SV 292 A.Seénglaciale avleiringer. JET 24 I Berlag fra det midtre 09 indre fjordpara 24 2. Ældre skjælførende lerlag fra kysttrakterne .............. 38 3. Senglaciale skjælbanker i kysttrakterne .-"r* 74 4. Gyprinaler og pholasnvæet SP SI 5. Senglaciale banker yngre end pholasnivaaet.........:.... 84 6. Blandede senglaciale og postglaciale forekomster......... 88 B. Postglaciale skjælbarker..+.SE 93 1. De enkelte banker HE 95 2. Den samlede molluskfauna i de postglaciale avleiringer paa Nordmør ss 2202C217ss- Es SNE 141 3. Nogle bemærkninger om enkelte av de i de postglaciale avleiringer fundne mollusker 5 SPT 144 II: Skjælforekomster t Romsdalen 150 IV. Skjælbanker paa Søndmør SR 168 Oversigt over den i kvartærlagene i Romsdals amt fundne mol- luskfauna 202242 Je SNE AN FT Planche I Forklaring til planche I. Bela harpularia CouTH. var. rosea. "1. Rømeløken I. (B. mus. fot.). Chrysodomus (Neptunea) turtoni Brzau. 1. Rømeløken I. (B. mus. fot.). Bela decussata CouTH. var. Finmarchia FrRierLE. (B. mus. fot.). Lichenopora hispida FLem. Vi. Tapes-banke Grimsmo. (B. mus. fot.). Bela exarata Mørrc. 1. Rømeløken I. (B. mus. fot.). Caryophyllia smithi. "1. Tapes-banke Grimsmo. (B. mus. fot.). Bela exarata Mørr. "/1. Rømeløken I. (B. mus. fot.). Sipho latericeus Møtt. !/1. Mya-banke. Flate i Vestnes. (B. mus. fot.). Cardium elegantulum Brck. "1. Mya-banke. Flate i Vestnes. (B. mus. fot.). Scalaria communis Lamk. %9. Tapes-banke Grimsmo. (KIrk- HORN fot.) Planche I Kaldhol H. Planche II Forklaring til planche Il. Eulima intermedia CANTR. X 10. Tapes-banken Storemyren —Skipenes. Bela decussata CourT., var. cinerea Mørrt. X 10. Pecten mya- leret Rømeløken I. Bela sarsii VERRiLL X 10. Undre lag Rømeløken I. Bela decussata Court. X 10. Pecten-myaleret (øvre lag) Røme- løken I. Cylichna striata BRown (?) (propinqva M. SARs?) X 10. Røme- løken I (undre lag). Planche II H. Kaldhol H. Bucher He så El Planche III Forklaring til planche III. 1. Cingula castanea Mørr. X 10. Nær Hagelinsdammen ved Kristiansund. 2. Lamellaria latens Mörc. somt fremkommen ved slipning av spidse gjen stande. Mot den gjensiaaende ende er sideflaterne avrundet ved slit og møtes i en spids. Avlagende tykkelse mot midten, hvor stykket er avbrutt. — Brudstk. av en slipesten av graa sand- sten. Kun den ene smalside har været benyttet. Den er sadel formet indsvunget og hvælvet. Paa den ene bredside sees dog nogen striper som efter hvæssing av spidse gjenstande. Ved enden av den (lil slipning anvendte sidekant sees støtmerker, saa stykket ogsaa maa ha været benyttet som slagsten. 12 em. langt, 7—8 cm. bredt, tykkelsen indtil 4 cm. — Et litet brud- stk. av en anden slipesten av graa sandsten. Den ene side- kant har været benyttet som slipeflate. — Kølle eller hammer av skifrig kvartsit med en indtil ? cm. bred, dyp fure over midten. 95 em. lang. Formen er eiendommelig, idet stykkets tversnit er omtrent rektangulært, c. 453 cm., og enderne kun ganske svakt hvælvet og helt glatte. Den ene kantflate, utvilsomt overkanlen, er helt slepen, noget hvælvet og skraaner svakt moi enderne, den anden er litt bredere og tildannet ved avstøtning. Nr. 8| OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 11 Ogsaa den ene bredside er delvis slepen, medens den motsatte kun er grovt tilhuggen. Stykket kan neppe opfattes som søkk. Fig. 3. — Et litet bryneformet hængesmykke (?) av violetbrun skifer med avlangt firesidet tversnit og gjennemboret nær den ene ende. Stykket er ikke ganske helt, men avbrutt c. 3 em. nedenfor hullet. Nuværende længde 4,2 cm., tvermaal 0,6 x1,1 em. Hullet er boret litt paa skraa og fra begge sider. Mu- seet har tidligere 5 stkr. av samme type og til- svarende størrelse, nemlig T. 4884 fra Misund- bakken, Akerø, som dog er mere duppeformet, T. 8222 fra Mo, Øksendalen, og 8996 fra Valg- stad, Sparbuen, hvorav ialfald 4884 og 8996 ikke kan være æslet lil praktisk bruk, men maa op- fattes som prydstykker. Forskjellig herfra er de større gjennemborte bryner av skifer som R. 425 fra yngre jernalder GURO) 32. En gjennemboret, noget uregelmæssig formet sten av skifrig stenart, sandsynligvis el Søldka Et litet brudstke. av et kar ay talk: sten (11379). No. 31—32 er f. paa Sandøen, Akerø, i en sandhaug eller rab nær Hans A. Sandø's hoved- bygning, hvor der ogsaa tidligere er fundet for- skjellige redskaper av sten, som slipestene, brud- stkr. av rullestene med slitflater m. m. (ecfr. VSS. 1911, 5, 58 f.). I haugen skal man ogsaa ha støtt paa rester av to ildsteder. De fleste av. disse gjenstande tilhører stenalderen, men det synes som om der ogsaa er indblandet saker fra en senere lid, saaledes maaske det lille kar- brudstk. og søkket. No. 30—32 er indsendt av hr. sogneprest H. Saxlund. 39. Dolk av flint nærmest av formen R. 66, cefr. Nord. Fortidsminder I, pl. XXVI fig. 2 fra venstre. Grepets tversnil spidst ovalt; langs kanterne fint tilhugne sømme, likesom den ene Pio 4 side har en midtsøm, som strækker sig et stykke No. 33: opover bladet. Grependen mindre utsvunget og mere klumpet end paa typeeksemplarene. Tiltagende bredde mot bladet, som er smalt lancetformet og bredest ved grepet, 4,4 em. Bladet synes endel opskjærpet. Forøvrig smukt eks- emplar med parallelhugning paa begge sider. Længde 16 cm.,, derav paa bladet ce. 9 em. F. paa Halset, Bergsøen i Gjem: nes, Øre pgd., Nordmøre, 1 kanten av en slenrøs, c. 150 m. 12 TH. PETERSEN [1915 fra sjøen. Indsendt av hr. lærer K. Grønseth, Kristiansund (11380). Fig. 4. 34. Brudstk. av en skafthuløkse av finkornet kvarts- sandsten, nu dækket med en gulgraa forvitringspatina. Av: brutt over skafthullet. Eiendommelig ved det forlængede og ind- svungne nedre eggparti (cfr. S. Miller I, fig. 77). Halsen flat trykt, over- og undersiden plan, medens sideflaterne er sterkt hvælvet med avrundet rygning. Formen er sydskandinavisk; nærmest jydsk, og ikke tidligere paatruffet i det nordenfjeldske: Stykket er 11 em: langb, vel 5 cm. oven eggene en bredt over skafthullet, hvis tvermåal er c. 25 cem., tykkelsen ved skafthullet c. 2,3 cm. Indsendt av hr. lærer K. Grønseth; Kristiansund, som fandt øksen paa gaarden Hjorten, Bergsøen i Gjemnes, Øre pgd., Nordmøre, stukket ind i en spræk 1 fjøs- muren. Efter de av hr. Grønseth senere indhentede oplysninger er øksen oprindelig fundet ved jordarbeide for ca. 12 aar siden omtrent 150 m. fra sjøen i nærheten av en bæk, som falder ut i en lun vik. Den laa i en dybde av 50—40 cm. Paa samme sted er tidligere fundet to smaa kvernstene, endel heiner og Nr. 8] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 15 andre redskaper av sten, hvorav dog intet er tat vare paa. Ste det har saaledes maaske været en boplads. Det er idethele karakteristisk hvor mange fund saavel fra ældre som yngre stenalder gjøres ved smaa bækkedrag. I en torvmyr c. 500 m. borte er fundet en hel del av de bekjendte myrpæle (11381. Cfr. Th. Petersen: En skafthuløkse av sten av jydsk type fundet i Nordmøre, »Oldtiden< 1916). Fig. 5. 35. Dolk av flint av typen R. 64, men med jevnere over- gang mellem grep og blad. Eggene og grepets kanter omhygge- lig tilhugne. Grepets bredde avtagende mot bladet. Grependen klumpet. Længde 15,5 cm., hvorav c. 8 em. paa bladet. Bladets største bredde c. 3 em. F. paa Bremset, Skatval, paa høiden nord for husene under markarbeide paa indjorden, omtrent midt imellem Rykke og Vinnan. . Indsendt av hr. gaardbruker Oliver Alstad (11382). 36. Avlang, næsten skyttelformet rullesten av mørk sten- art, usædvanlig regelmæssig og symmetrisk. 14,5 cm. lang og c. 5 em. bred. Paa overflaten sees tydelige merker efter sliping, og i begge ender støtmerker som viser at stenen ogsaa har været benyttet som slagsten. F. paa samme gaard Bremset, Skatval, og paa samme jordstykke som flintdolken, men for Jængere tid tilbake. Gave fra hr.. Magnus Bremset ved hr. Oliver Alstad (11383). 34. Spydspids (dolkeblad?) av flint av typen R. 73. De samme indbuinger mellem bladet og tangen som paa typeeks- emplaret. 10,55 em. lang, derav omtrent 7 cm. paa bladet. Bla dets største bredde 2,6 em. F. ved grøftegravning c. 0,4 m. dypt paa Bergsveen (part av Skjervold), Skatval, paa et jordstykke »Grindakeren< noget øst for husene, ikke langt fra veien østover til Baar. Gave fra hr. gaardbruker Ole Bergsve ved hr. Oliver Alstad (11394). 38. Brudstk. av skaftet til et skaftkar av klebersten. — Vævlod av klebersten. F. paa samme gaard Bergsveen, Skatval, og indsendt av hr. Oliver Alstad (11395 f.) 39. Rhombisk kølle av sten av den brede, flate type med fremspringende fliker paa begge sider av skafthullet. Sterkt optæret og avflaket, kanterne tildels avslaat, og kun det midtre parti omkring skafthullet er bevaret. Den nedre spids er saa- ledes avbrukket c. 5 em. nedenfor skafthullet. Kun den ene sideflik er nogenlunde hel. Skafthullet c. 3 cm. i tvermaal, og som vanlig ved disse redskaper boret fra begge sider og smalest i midten. Hullets vægge sees ytterst at være jevnet ved avstøt- ning. Har længe været opbevaret paa Vestre Lein, Frosta, og er sikkert ogsaa fundet der. Gave fra hr. gaardbruker Buch- holdt (11397). 14 TH. PETERSEN pe 40. Lancetformet dolk av flint av typen Nord. Fortidsminder I, pl. XXIII. Smukt arbeide med omhyggelig parallelhugning paa begge sider av bladet indtil e. 6 cm. fra skaft- enden. Partiet ved skaftenden noget klumpet; dets tykkelse ligger paa begge sider til den ene kant. 22,5 cm. lang, største bredde om- trent over midten 4 cm. (11399). Fig 6. 41. Spydspids av sortgraa skifer med agnorer nærmest av typen R. 86. Vakkert, rygget eksemplar med kraftige, spidse agnorer, hvorav dog den ene er avbrutt. Egglinjerne kun svakt utfaldende. 17,7 em. lang, hvorav tangen 3,5 cm.; ce. 35 cm. bred (11400). Om no. 40 og 41 foreligger der desværre kun ufuldstændige opgaver. De er ind- bragt til museet av en opkjøper, som ikke har kunnet oplyse andet end at han har er- hvervet dem i Stadsbygden eller Rissen. Retslige efterforskninger har heller ikke ført til noget resultat. Der er dog neppe nogen grund til at tvile paa, at de virkelig skriver sig fra et av disse distrikter. 42. 8 stkr. graa, opak flint, hvorav den øvre del av en avbrukket flekke med skaa- rede egge. Resten er arbeidsavfald. F. vesten- for Myrskaret, Bjugn, paa et sted hvorfra der i 1913 indkom et flintfund av ældre sten- alders karakter (VSS. 1913, 2, 47). Ogsaa østenfor samme gaard er der gjort flintfund, alt i en høide over havet av mindst 50 m. (11401). ss 43. Pilespidsav hvitagtig flint av hoved- form som R. 74. 5,5 em. lang, vel 2 cm. bred ved basis, som er noget avrundet mot eggene, navnlig paa den ene side. Eggene og odden omhyggelig tilhuggen. F. ved nylandsbrytning paa Vestre Hegg, Agdenes, noget ovf. gaar- den og kun i ringe høide (6—7 m.)o. h. Fra denne gaard er der oftere indkommet til mu- 3. seet saker av skifer og flint. Gave fra hr. eye OG (Ga: No. 40. gaardbruker Benjamin Hegg (11402). 44. Et 5,5 cm. langt endestk. av grepet til en antagelig tveegget kniv av rødbrun skifer; cfr. A. W. Brøgger: Den arktiske stenalder i Norge, s. 63, fig. 96—97. Likesom paa det Nr. 8] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 15 av Brøgger avbildede eksemplar fig. 97 er grepet avfacet mot kan- terne og avsluttes med to volutformede knopper adskille ved et indhak, som fortsælter et litet stykke opover skaftet som en i bredde og dybde avtagende fure. Knivens krumning har vistnok kun været ganske ubetydelig. Med hensyn til grepels avslutning, der vel maa opfattes som en degeneralion av elt oprindelig dyre- hode, kan sammenlignes samlingens no. 9525 fra Eikrem i Akerø. F. paa Hambaaren, Agdenes, under oprenskning av en brønd, 25—30 m. o. h. Gave fra hr. sergent Thoralf Lar- sen (11403). Fig. 7. 45. Lampe av klebersten av kvadratisk form, c. 7 X 6,5 em. oventil, 3,3 em. høi. De ytre sideflater er først lodrelte, men skraaner derpaa jevnt ind mot den flate underside. Overgangen er markeret ved en om- gaaende vulst. Hulningen, som ogsaa er kvadrat isk, er c. 25 em. dyp, og væggene skraaner indad mot bunden. Stykket er forøvrig prydet med par- vis omgaaende furer, dels under kanten og dels langs væggenes overkant. 2 diagonalt motsatte hjørner er gjennemboret med et lodret hul besiemt til fæste for den snor, hvormed lampen har været ophængt eller baaret. F. i en gammel hustomt paa Kjul, Vega, S. Helgeland (11404). 46. Slank, tveegget spydspids av jern av formen R. 532. Bladets egglinjer noget indbøiet ved roten. Falen prydet med omgaaende baand av ophøiede linjer som R. 529. 43 em. lang, derav paa bladet c. 31 em. Bladets største bredde 3,5 cm. F. c. 1 m. nede i jorden ved jernbanearbeide straks søndenfor Drivstuen, Opdal, ved den Fig.7. 11 ældgamle vei over Dovrefjeld. Paa omtrent samme Nod sted er tidligere gjort et gravfund fra y. j., som nu opbevares i Universitetets oldsaksamling (C. 316 ff.). En anden vei over Dovre gik om Drotningdalen, hvorfra museet har et gravfund fra y.j. (T. 2302). Som tilfældet ofte er med jernsaker fra disse høitliggende indlandstrakter, er ogsaa denne spydspids meget vel bevaret. Indsendt av hr. lærer Engel Mesloe (11407). 47. Bredbladet dolk av flint av typen S. Miller I, fig. 170. Cfr. R. 65 og Nord. Fortidsm. I, pl. XXVII; dog er grepets tver- snilt spids-ovalt med svak rygning uten sømme langs midten eller kanterne. Grependen indbuet mellem de utsvungne hjørner. Eggene er omhyggelig lilhugne og svakt utfaldende mot odden. Forøvrig er arbeidet maadelig og flinten mindre god. Bladets midtparti paa begge sider kun tildannet ved grove avspallninger. 15,s em. lang, derav c. 9,8 em. paa bladet. Bladets største bredde 16 TH. PETERSEN BØN ved grepet c. 4,2 em. F. i en aker paa gaarden Søraunet (br. no.6), Skjørn. Indsendt av hr. lensmand H. M. Romstad (11409). 48. Bryne av kvartsit med næsten rektangulært tversnit, 11,5 em. langt. Smalsiderne avrundet og blankpoleret ved slit, medens bredsiderne kun i ringe grad synes at ha været benyttet. F. ved grøftegravning ovenfor husene paa Vestre Alstad, Skat- val. Indsendt av hr. gaardbruker Oliver Alstad (11412). 49. Gravfund fra yngre jernalder fra Hammer, Snaasen. a. Økseblad av jern av formen R. 555. Sterkt opslipt, eggen næsten ret. 15,5 cm. langt, bredden over eggen vel 8 cm. b. Brudstk. av en slank spydspids av jern. Den forreste del av bladet med odden avbrutt, likesaa mangler endel av falen. Bladet er 2,5 cm. bredt, har kraftig rygning og rette egglinjer. Paa falen kan ikke nu sees ornamenter. Stykkets længde 23,5 cm. c. Litet sigdblad av jern. Kordelængden 13 cm. Det ytterste av tangen ombøiet. Disse tre stkr. er f. ved brytning av nyland. Efter finderens opgave laa de med en avstand av c. halvanden m. mellem hvert. Nogen forhøining kunde ikke iagttages paa det sted hvor sakerne fandtes. Dog sees der forøvrig paa det stykke, som nu er tat under kultur, fiere rundagtige forhøininger, som maaske kan være gravhauger. De indsendle saker skriver sig utvilsomt fra grave, dog neppe fra samme grav, idet øksebladet og sigdbladet har sterk glødeskal og som følge derav er meget vel bevaret, medens spydspidsen ikke viser paavirkning av ild. Dog kan det tænkes at spydet har været saa langt at spidsen ikke er blit synderlig berørt av ilden fra likbaalet. Gave fra hr. gaardbruker Johan T. Hammer (11414). 90. Bryne av kvartsitisk skifer. 35 cm. langt med ure- gelmæssig firesidet tversnit. 2 motsatte sideflater er ganske glat- slepne, ogsaa en tredie har været benyttet, medens der paa den fjerde kun sees ubetydelige spor av slit Tyndest over midten, men utvider sig mot enderne, og det er sandsynlig at det ved fortsat bruk vilde ha faaet den form, som er typisk for disse bryner. F. paa Haukebøen, Akerø, under nylandsbrytning c. ”/4 m. dypt liggende paa undergrunden ikke langt fra det sted hvor øksen no. 11353 fandtes. Slenalder? Fra samme lokali- tet er tidligere indkommet flere flintfund og brudstkr. av en slipesten for stensaker. Indsendt av hr. bokholder A. L. Kring- stad (11423). dL. En stor skive av graa klar flint, 9 cm. lang og indtil 8 em. bred, av uregelmæssig tresidet form. Paa to av kanterne er ved en række smaa retoucheslag frembragt indbuede skraperegge. Avslagningerne synes for regelmæssige til at de kan skyldes ildslag- ning, saa stykket vist nærmest maa opfattes som skraper (11424). Nr. 8) OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 1 52. En rund, noget flattrykt rullesten av blaa kvarts, 5—6 cm. i tvermaal, 3,5 em. tyk. Paa den ene side en glat poleret flate. Paa stenen sees ingen slagmerker. Sømglatter? (11425). No. 51—352 er f. ved nylandsbrytning straks øst for Vestre Lein, Frosta. 93. Økse av jern med et omtrent jevnbredt blad, som paa indsiden er indsvunget nedenfor skafthullet, og med spidse fremspring paa begge sider av dette. OQgsaa nedenfor ind- buingen har der været et spidst fremspring, som nu tildels er bortrustet. 19 cm. lang, 7,3 cm. bred ved eggen, 8,5 cm. ved skafthullet. Denne økseform er ganske talrig repræsenteret i museet og skriver sig vistnok hovedsagelig fra middelalderen. F. i jorden paa sæteren Lille Aadalsvold under Flaamo, part av Risvold, Meraker (11426). 54. Fund fra flintplads ved Voldvandet ved Kristiansund. a. Skivespalter, 5,1 cm. lang, 2,5 em. bred over eggen. Sterkt indsmalnende mot nakken ved en enkelt avstøtning av den ene kant. Paa forsiden delvis rester av den oprindelige kalkskorpe. Eggen sterkt sløvet som følge av bruk. Paa begge eggflater, men navnlig paa den bakre, hvor desuten en flis er sprunget av, sees slit i form av blanke strøk og fine ridser. påimMØkse av flint | Rek: tangulært omrids uten avtagende bredde mot nakken, c. 8X5,5 cm., indtil 2 cm. tyk. Eggen utbuet og sidekanterne skarpe. Baksiden dannet ved en enkelt avspalt- ning; ved nakken et par avslagninger antagelig av hensyn til skjæftingen. Forsiden øverst rygget med jevn skraaning mot kanterne. 2 cm. nedenfor nakken spalter ryggen sig og gaar i to jevne buer mot begge egghjørner; mellem disse buer er der ved tre skraa avspaltninger dannet en noget konveks eggflate. Av selve eggen er der sprunget nogen biter ved det ene hjørne. Stykket fandtes i to, nu sammenlimte dele, idet nakken var sprunget av. Det synes som om nakkepartiet har været endnu noget længere. Fig. 8. or å enessede pilespidser av! fMimt Den eneav 9) pa Fig. 8. No. 54b. 1. 18 TH. PETERSEN [1915 typisk form med spalteegg; ryg og skafttunge dannet ved smaa avslagninger. Den anden har delvis spalteegg, som mot odden er fint: tilhuggen. Det tredie stk. er noget buet, tilhugget i begge kanter og med en særdeles spids odd; bør maaske rettere opfat- tes som et bor (fig. 9). Et fjerde, bredere og mere undersætsig stk. er vist ogsaa en pilespids. Rygsiden er dannet ved en enkelt avspaltning. Det har spalteegg i en længde av c. 1,5 cm. fra odden og opover, hvorefter følger en række smaa avslagninger, saa at der er dannet en slags skafttunge. — Et 25 cm. langt brudstk. av den øvre del av en tynd flekke med skarpe kanter og en egg dannet ved avspaltning paatvers av flekkens længde- retning. Stykket kan ikke sees at ha været benyttet som skra- per, og kunde maaske opfattes som en pilespids med tveregg. d. 8—9 flekkebor, hvorav flere med avbrutte spidser. Enkelte har ogsaa gode skjæreegge, endel skaaret ved bruk. Et stk. er dannet av en avbrutt flekkekniv. I bruddet er der ved eggen blit staaende igjen en vel 0,6 cm. lang tap, som ved smaa avslagninger er blit yderligere tilspidset. — 4 smaa »tykke bor<. Det ene har desuten langs den ene kant en skarp spalteegg med slitmerker. Ved smaa avslag- ninger fra den motsatte kant i den ene ende er der dannet en borespids. Ved tilhugning er stykket ogsaa gjort skikket til skjæfting. Hertil kommer 5 mere tvil somme, tilspidsede stkr., hvorav det ene av bergkrystal, antagelig ogsaa redskaper til boring. Fig.9. 1/1. e. C. 30 flekker, hvorav flere viser tydelige mer- No. 54c. ker efter at ha været benyttet som knive. Slitet sees i form av takkede egge og skraa ridser fra eggen et litet stykke ind paa eggflaterne, og paa enkelte: kan ogsaa iagt- tages smaa blankslitte strøk. Flere stykker har tilhugning for skjæfting. Den længste flekke er 7,7 em. lang, men sædvanlig varierer længden mellem 4—6 cm. Der forekommer dog ogsaa mindre flekker. Enkelte av disse flekkeknive er ogsaa forsynet med borespids. Idethele synes kombinationen flekkekniv, bor og tildels ogsaa skraper at ha været meget almindelig, saa det ofte er vanskelig at avgjøre til hvilken av disse redskapsformer et saadant stykke skal henføres. f. En flekke og et brudstk. av en anden har saa takkede egge, at de nærmest maa karakteriseres som sage. g. 9 flekkeskrapere, de fleste med omhyggelig retouche- ret skraperegg i den ene ende, i regelen den som er motsat slagbulen; av disse har 2 like egg, 1 indbuet, 1 utbuet og 2 har skraa egg. Paa de øvrige er der ved smaa retoucher i kanterne dannet skraperegg, som paa et eksemplar er smukt utbuet. h. C. 22 spaanskrapere, hvorav 1 av bergkrystal. Flere Nr. 8] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 19 har utbuet, andre indbuet og like egg. Et litet 2,5 cm. langt stykke har en i begge ender tilhuggen skafttunge. Stykket min- der i sin form om en enegget pilespids, men kan dog neppe opfattes som saadan. Paa enkelte sees tydelige slitmerker. eedintkjerner: j. En større flintklump av graabrun opak flint med av- spaltningsflater, og c. 515 stkr. flintavfald for det meste av graa og brun, opak, tildels kornet flint, men ogsaa stkr. av god og ler flint. Det samme forhold i flintens kvalitet gjælder ogsaa redskaperne. De fleste av disse avfaldsstykker bestaar av spidse fliser og spaaner med skarpe egge, hvorav flere har tyde- lige slitmerker. Det kan idethele med god grund siges om dette og lignende flintfund at ethvert stykke med en skarp egg og en god spids er et redskap. Flintavfaldet minder ved sin karakter ikke litet om Tornesfundene i Frænen. No. 54 er opsamlet av hr. overlærer Å. Nummedal paa en ny flintplads beliggende ved sydenden av Voldvandet paa I Nord- landet ved Kris amen ml Stedet ligger flere meter høiere end vandet og et par hundrede meter øst for flintpladsen ved Røseren (VSS. 1910, 10, 48) og i samme høide, c. 40 m. 0. h. Fund- omstændigheterne var de vanlige. Om tidligere fund ved Vold- vandet se VSS. 1910, 10, 49 ff. og 1912, 8, 48. Fundet tilhører ældre stenalder og kan vistnok dateres til et tidlig avsnit inden denne periode, som utvilsomt har omfattet et meget langt tids- rum. Hr. Nummedal tror ikke, at der paa dette sted vil fin- des stort mere (11431). 99. En skivespalter av graa, opak flint, næsten 8 cm. lang, 3,5 cm. over eggen, som er skjæv 1 forhold til stykkets længdeakse og noget slitt. Sterkt avsmalnende mot nakken, som tildels er dækket av den oprindelige skorpe. — Et litet »tyndt bor< av graa klar flint som S. Miller I, fig. 80. — En liten bred, undersætsig flintspids med omtrent ret, tilhuggen ryg og utbuetispalleegg. Pilespidse — 2 flekkeknive — En flekke og brudstk. av en anden med sagegge. — Brudstkr. av (to flekkeskrapere. — En liten flintkjerne. — Brudstk. av en liten rullesten av kvarts med en noget konkav flate, som kan være frembragt ved slit. — GC. 220 stkr. flintavfald av samme art som omtalt under fg. nummer, dog med gjennemgaaende endnu mindre fliser og spaaner. No. 55 er opsamlet av hr. overlærer Nummedal paa det allerøstligste av Nordlandet ved Kristiansund. Denne nye flintplads er endnu kun flygtig undersøkt. Den ligger flere hund- rede meter sydøst for det nærmeste bebodde sted Kolvik nordre. Fra Kolvik er der tidligere av hr. Nummedal indsendt flintsam- linger fra tre forskjellige lokaliteter, de to indeholdende sikre 200 TH. PETERSEN [1915 fund fra ældre stenalder, likesom ogsaa den tredie antagelig til- hører samme tid. Dette nye fund synes ogsaa at naa op til samme periode (11432). 96. Nye fund fra Allanenget III, Kristiansund. a. Av skivespaltere foreligger ingen av de større iypiske, vel tildannede, som de kjendes fra ældre fund. Dog kan mindst to stykker med sikkerhet karakteriseres som skivespaltere. Den ene er en forholdsvis stor, uregelmæssig skive. ce. 6X6 cm. med en god, nu 4,2 cm. bred egg. Av eggen, som oprindelig har været bredere, er det ene hjørne samt en splint sprunget av. Baksiden er tildannet ved en enkelt avspaltning, slagbulen har sin typiske plads ved en sidekant og noget nedenfor midten henimot det ene hjørne. Nakkepartiet grovt tilhugget til skjæfting. Den anden er kun 8,35 cm. lang med utbuet, nu endel skaaret egg, avsmalnende mot nakken ved tilhugning. Forsiden tildan- net ved seks avspaltninger, to fra den ene sidekant skraat nedover mot eggen, tre skraat opover mot den anden sidekant og en mot nakken, hvor den møtes med baksiden i en egg. Paa et tredie, avlangt, 5,5 em. langt stk. er baksiden dannet ved en enkelt avspaltning, ved en række av- spaltninger paa forsiden er der frembragt en oval egg. Paa nakkens bakside sitter slagbulen. Hertil kommer to smaa red- skaper med et ved tilhugning avsmalnende nakkeparti og egge dannet ved avspalt- ninger paa forsiden, medens baksiden er en enkelt avspaltningsflate med slagbulen paa skivespalternes vanlige plads (fig. 10). Begge egge har den samme ut- og indbuede form og er sterkt sløvet likesom paa den under nummer 54 a beskrevne spalter. Stykkerne kunde maaske opfattes som skrapere, men de utprægede slitmerker paa de ved bruk noget butte egge er forskjellig fra skrapernes. b. En omtrent 4 cm. lang kjerneøks eller meisel av lys. god flint. Begge sideflater er tilhugne ved flere avspalininger. Sidekanterne skarpe og noget uregelmæssige. Eggen c. 2 cm. bred og dannet ved en enkelt avspaltning paa den ene side paatvers av længderetningen. Bredden avsmalnende mot nakken. c. Et c. 7 cm. langt brudstk. av et redskap av flint med tresidet tversniit og spidst utløpende i den bevarede ende. Bak- siden er dannet ved en enkelt avspaltning. De to andre sider grovt tilhugne, tildels dækket av den oprindelige kalkskorpe. Stykket turde kanske rettest opfatles som den øvre del av en saakaldet spidsøkse (cfr. Aarb. 1896, 341 ff.; H. Schetelig: Et Fig. 10. No. 56a. li. Nr. $8| OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 21 bosted fra stenalderen paa Bømmeløen, s. 16; A. W. Brøgger: Norges vestlands stenalder, s. 8). d. Et næsten 6 cm. langt, spidst nakkeparti av en økse av grønsten, antagelig av samme form som VSS. 1914, 4, fig. 4 fra Allanenget IV. e. En 8 em. lang, tynd spidsnakket økse av sten, tilhug- gen over det hele; spor av slipning kan ikke sees. Eggen 3 cm. bred og utbuet, noget skjev i forhold til længdeaksen. Samme bredde har øksen indtil noget ovenfor midten, hvorfra den av- smalner mot nakken med jevnt utfaldende kanter. Kanterne avrundet. Tykkelsen indtil 1,3 cm. Den ene bredside er flatt til huggen, den anden svakt rygget indtil noget ovenfor midten, hvor sidekanterne bøier ind mot nakken. Her er øiensynlig med flid og til støtte for skjæflingen en avsats, og resten av den øvre sideflate ligger noget lavere end den nedre ryggede del. Eggen synes sløvet ved bruk. Stykket er endel forvitret, men behøver neppe at opfattes kun som emne. — Et 8 cm. langt og c. 4 cm. bredt spids- nakket brudstk. av kvarts, som vistnok har været en økse av samme form som fg. med flat underside og rygget overside, idet ryglinien dog ligger noget nærmere den ene kant. Kanterne tilhugne. Eggpar- iiet avbrutt. f. En 5,1 em. lang, facetslepen mei- sel av skifrig stenart med lvs forvitrings- patina. Den c. 1 cm. brede egg er sle- peliimoset mere fra den ene side end fra | = Hep den anden. Den ene sidekant noget utfal- Fig 11: No. 561. Ui dende i frontsnit, den anden ret. Ind- smalnende nakkeparti (fig. 11). Dette redskap kan sammenstil- les med den i VSS. 1914, 4, fig. 3 avbildede meiselformede gjenstand fra Allanenget IV. g. En flekkepil av flint med fra begge sider tilhuggen tange og odden skjærpet ved smaa avslagninger fra den ene kant. + em. lang. — En noget tvilsom spids med skraa spalle- egg av en ikke sjelden tilbakevendende form som synes al repræsentere en mellemtype mellem den eneggede og den tver- eggede pilespids. Det er dog ikke udelukket at dette stykke kun er en avfaldsspaan. — Ogsaa enkelte av de under h opførte stykker tør være bestemt til pilespidser. h. Av bor foreligger der 17 stkr. med vel tilhuggen spids, hvorav et av bergkrystal med avbrutt odd, resten av flint. To NJ ND TH. PETERSEN 1915 stykker er nærmest av typen S. Miller I fig. 30, tre andre som S. Miller I fig. 29 (det tykke bor). Fire spidser er dannet av rygflekker med tresidet tversnit, hvorav den ene har en bore spids, som er omhyggelig tilhuggen paa alle tre sider. Resten er smaa spidser av flatere flekker. Et stykke kan opfattes som et bor med to spidser, hvorav den ene dog er avbrukket. En- kelte av de mindre stykker synes at ha været skjæftet. i. C. 45 flekker, tildels kun brudstkr. Flere har gode skjæreegge og har utvilsomt været brukt som knive. En enkelt 7,, em. lang rygflekke med skaaret egg synes samtidig at ha været benyttet som bor; spidsen er dog nu avbrukket. j. 14 flekkeskrapere, de fleste med utbuede egge i den ene ende. En 5,5 cm. lang flekke har skraperegge langs begge sidekanter, den ene indbuet, den anden utbuet ved enden, men indbuet i midten. k. C. 30 spaanskrapere, de fleste med utbuede egge, som paa flere eksemplarer er høie og smukt retoucheret. 3—4 stkr. har en omhyggelig lilhuggen skafttunge. IC. 10 skiveskrapere av gjennemgaaende uregel- mæssige former og uten særlig utpræget eggdannelse. Et en- kelt større stykke har bølgeformet egg, avvekslende ind- og utbuet. m. 3 flintblokke, hvorav et litet kun 2 cm. langt top- stykke med 13 fine avspaltninger. n. Nogen kjerner av flint. o. 2 brudstkr. av flate slipestene av sandsten. p. 2 ovale slagstene med avstøtningsmerker. q. GC. 700 stkr. flintavfald, likesom redskaperne væsentlig av graa og brun opak flint. Hertil kommer nogen sikr. kvarts og bergkrystal. No. 56 er opsamlet av hr. overlærer Nummedal ved fortsat gravning nordover paa Allanenget III, Kristiansund, henimot Allanenget IV. Noget egentlig kulturlag er der ikke længer her, og stedet er noget vaatlændt, saa der kun graves, naar det har været tørveir nogen dage. Om findestedet se for øvrig VSS. 1914, 4, s. 11 ff. og »Oldtiden» tilhugne spidser, hvorav de fleste er sløvet ved bruk, V| | paa enkelte er odden avbrutt. Hertil kommer endel Pi Å stykker med spidser dannet ved avspaltning uten finere | På tilhugning. Et 25 cm. langt stk. har form som en % Ø flekkepil, som det maaske ogsaa er, med en skafttunge y med indbuede kanter, omhyggelig tilhugne kesøt spidsens (fig. 13). Et andet stk. minder i sin form om Fig: 13. 1/1 en enegget pilespids; begge kanter er retoucheret hen- No.57j. imot odden, som er tilspidset ved smaa retoucheslag ogsaa fra den ene side. Stykket maa vistnok opfattes som et bor. Et tredie stk. er et typisk »tyndt bor<. — Etc. 4 cm. langt, krummet stk. med firesidet tversnit og avtagende bredde. Hari den ene ende en fint tilhuggen borespids, Me odd dog er av- brukket. I den anden bredere ende er der ved to av spaltninger paatvers av længderetningen dannet en 1,: cm. bred egg, som viser slitmerker. — En avbrukket flekke av form som en flekke- spalter har i den ene ende en tilhuggen borespids, medens tvereggen viser skraperretoucher. — En 3,5 em. lang flekke har tilhuggen borespids og skraper- egg langs den ene kant. k. Flekkekniv av flint (fig. 14). Eggen noget skaaret, navnlig mot spidsen. 5,5 em. lang. — Ft 3,5 em. langt brudstk. av en anden flekkekniv. Bladet avbrutt. Begge kanter har et indhak, det ene noget nedenfor det andet, likesom paa det i »Affaldsdynger< s. 47 avb. eksemplar. — Endel mindre brudstkr. antagelig av flekkeknive. |. C. 75 flekker, de største 4—5 em. lange, gjennemgaaende daarlige og uregelmæssige. Av flere foreligger der kun brudstkr., hvorav et par av bergkrystal. De fleste stkr. har skaarede, slitte egge og har sikkert været brukt som knive. Paa Fig. 14. et par stkr. er eggen saa tandet at den kan karak- No. 97 k. 111. — teriseres som sagegg. C. 10 stkr. nærmer sig i form DD ta flekkespalteren, dog uden tilhuggen tange, og bør vel derfor kun opfattes som avbrukne flekker. m. C. 40 flekkeskrapere, gjennemgaaende smaa og daarlige. De fleste har utbuet egg i den ene ende; retoucherne fortsætter ofte opover den ene eller begge kanter. Et par har 26 TH. PETERSEN (1915 like eller skraa egg, 4—5 stkr. indbuet egg. Av over halvparten foreligger der kun brudstkr., som oftest den tilhugne ende i en længde av 1—2 cm. Grænserne mellem disse smaa brudstkr. og spaanskraperne er dog flytende. Paa et par av de mindre skra- pere sees tilhugning til skjæfting. n. GC. 35 grove skiveskrapere av mere tilfældige former forsynet med skraperegg. Enkelte er tilhugget lil skjæfting. C. S av disse stkr. er oprindelig topavfald av flekkeblokker, som ved tilhugning har faat en høi skraperegg. — 5 mere omhyg- gelig tildannede skiveskrapere. Den ene er rund, ce. 17 em. i tvermaal, og rundt om tilhuggen. Undersiden er en enkelt avspaltningsflate, paa oversiden silter henimot kanten endel av den oprindelige kalkskorpe, hvorved stykket lettere kan holdes mellem to fingre uten at glide. De + andre har avrundet skra- peregg og tilhuggen tange. De minder i formen om de yngre »skeformede skrapere<, men er betydelig mindre end disse. Det ene eksemplar er her avbildet som fig. 15. Ogsaa mellem de smaa skiveskrapere og spaanskraperne er grænsen å As forøvrig flytende. PEN o. GC. 180 spaanskrapere, hvorav enkelte av MN bergkrystal. Mange har omhyggelig lilhugne egge, » der oftest er utbuede, men der findes ogsaa enkelte us| med indbuede egge. Paa andre er en skraa eller TTS ret egg forsynet med skrapertilhugning. Til spaan ar skraperne er ogsaa regnet nogen stkr., som ikke Fig: har nogen egentlig tilhuggen egg, men som alli- No. rn. 1. — kevel efter eggens slitmerker at dømme maa ha været benyttet som skrapere. Tilhugning bil skjæft- ing sees paa enkelte eksemplarer. p. Et par kjerner og blokke av flint og kvarts. q. C. 4130 stkr. avfald, væsentlig av flint; men ogsaa av stenarter, skifer, kvarts og bergkrystal. r. Enegget kniv av rødbrun, skifret sandsten, 19 cm. lang. Ryglinien svakt og jevnt indbuet. Bladet bredt med kraf lig utbuet egg. Længde 13 cm., største bredde noget neden- for grepet c. 5 em. Eggen er dog adskillig beskadiget. Grepets ryglinie er en fortsættelse av bladets, medens eggen ved en ind- buing gaar over i grepet, som er jevnt avsmalnende. Litt neden- for grependen har begge kanter et indhak. Langs grepets kan- ter forøvrig sees en række hak; smil. kniven fra Oddlien, Hevne (T. 10913. VSS. 1913, 2, 41, fig. 31). Mellem grepet og bladet har desuten ryggen et større indhak, som dog kan være en til- fældig beskadigelse. Foruten mot eggen er stykket ogsaa avslepet mot ryggen, som i bladets øvre del er avrundet, medens den nedre er eggslepen. En svak avsals markerer overgangen mel- Nr. 8] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 27 lem den skarpslepne og rundslepne del av bladets ryg (fig. 16). Kniven fandtes i to dele med c. 1 m. mellemrum mellem hver. — Et 3,5 em. langt brudstk. av en tynd enegget kniv av rød- brun sandsten. Dens form kan ikke nærmere bestemmes. — Et 9,5 cm. langt brudstk. av en bredbladet enegget kniv av graa skifer av typen fig. 14 i K. Rygh: Spidser og knive av skifer. Bladets nuværende bredde indtil 5,2 cm., men rygkan- ten er avslaat, likesaa mangler det øverste av grepet og den nedre del av bladet. Eggen har været meget skarp og er for- holdsvis vel bevaret i en længde av c. 55 em. — Et litet odd- stk. av en enegget skiferkniv. — Et sterkt forvitret 5,7 cm. langt oddstk. av en tveeggel kniv av skifer. Sideflaterne svakt hvælvet uten rygning. Odden spids oval, bredden til- tagende opover og egglinierne svakt utfaldende. Øverst c. 25 cm. bred. — Et vel 6 cm. langt oddstk. av en anden tveegget kniv av ski- fer av samme type. Eggene næsten parallelle, den ene svakt utfaldende, den anden omtrent ret. Bredden c. 3 cm. Avbrutt i begge ender. — Hertil kommer et par mindre brudstkr. av knive av skifer og emner. Paa et enkelt c. 4 cm. langt og indtil 2 cm. bredt brudstk. er eggen bevaret i en længde av 3,2 cm. Si derne er slepne. Ryggen endnu ikke lilslepen, men viser et brudd begrænset paa begge sider av sagspor. Sagen sees ofte at være glidd ut av sporet og at ha ridset lange striper paa side- flaterne. s. Grovt tilhugget emne til spids av ski- fer av den i VSS. 1914, 4, fig. 14 fra samme fundplads avbildede undersætsige form med bredt blad og næsten rette indskjæringer mot tangen. Længde 13,5 em., bladets største bredde ved tangen c. 6 em. Slipningen endnu ikke paabegyndt, og tilhugningen synes heller ikke Fig.16.No.5tr. 7. at være helt færdig (fig. 17. — Tangen og en- del av bladet av en liten tveegget spids av graa skifer med en enkelt agnor. 3 cm. lang, derav 1,5 em. paa tangen. — En 5,7 cm. lang tveegget spids av graa skifer uten agnorer og med avplattet tange (cfr. VSS. 1914, 4, fig. 16 fra samme fund- plads). Det ytterste av odden avbrutt. Bladets største bredde nærmest tangen 0, cm. (fig. 18. — En 5 cm. lang tveegget spids av skifer uten agnorer, idet eggene er avskraanet mot tangen. Eggene forøvrig rette, og bladets bredde 0,7 em. Bla- 28 TH. PETERSEN 1915 ie det rygget. Tangens flater svakt hvælvet. Odden defekt. — Ei c. 5,8 cm. langt, i begge ender avbrutt brudstk. av en tveegget slank spids av skifer, som har været adskillig længere end de foregaaende. Bredden svakt avtagende mot odden, henholdsvis 1,6 og 1,5 em ved bruddenderne. Ved den nedre, bre. dere ende gaar bruddet tvert over lo boringer, henholdsvis fra hver side av bladet og tæt ved siden av hinanden, den ene dog noget nedenfor den an- den. Borehullerne er traktformede, og boringen synes neppe helt fuldført, idet det ene hul saavidt er gaaet igjen- nem bladet, og det andet neppe har brutt igjennem. Skjønt hullernes stil ling er noget paafaldende, er de vel søkt anbragt til støtte for skjæftingen, og det synes som om stykket under arbeidet er sprunget av. — Brudstkr av tre forskjellige smaa lveeggede spidser av graa skifer, derav de lo med rygget blad. — Endel emner og tvilsomme stkr. t. Brudstkr. av io pla- leformede slipestene av sandsten. u. OQOvalt søkk av sten med indhakket omgaaende Fig. 17. No. dts. %8. fure efter længden. To sider har glatte, noget konkave flater. Furen gaar over den ene av de glatte flater. v. NS ovale slagstene med støtmerker i enderne, og 5 rullestene. w. En større samling pimpsten, hvorav flere med skuringsmerker og rendeformede fordypninger. x. En avlang, glatslitt (slepen?) sten med usym- metrisk ovalt tversnit, 5,8 cm. lang, 18 *x 12 em å tvermaal ved midten. Tykkelsen avlar mot enderne, som er avrundet. Litt nedenfor den ene ende sees tvers over kanten tre indskjæringer, hvorav den nederste fort- sætter i stump vinkel et stykke opover begge sider. Se fig. 19. Det synes utvilsomt at man har tilsigtet at fremstille et menneskeansigt. 2,1: cm. længere nede sees lo smaa tverhak, det ene nedenfor det andet (genitalia?. Stykket tør maaske opfattes som et idol. Nr. 8] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 29 y. Et litet kantbrudstk. av et kar av klebersten med noget utoverbrettet kant; 35 cm. nedenfor sees en rest av en omgaaende vulst. — To andre smaa brudstkr. av kar av kle- bersten, hvorav det ene er gjennemboret med et lilet hul. Disse stkr. har vel neppe oprindelig tilhørt bopladsen. Cfr. VSS. ol 20: No. 57 er fundet av overlærer Nummedal ved fortsat grav- ning paa Allanenget IV, Kristiansund. Om findestedet hen- vises til VSS. 1914,4,21. Av hr. Nummedals meddelelser om de sidste fund hitsættes: »Paa den nordøstligste og laveste del av Allanenget IV har jeg kun gravet ubetydelig; det er her endnu et godt stykke igjen som ikke er undersøkt. Den undersøkte del ligger nærmest den nye gate. Her fandtes næsten alle pimpstensstykkerne, fiskesøkket, de bredeste brudstykker av skiferspidser og nogen emner av skifer [dog ikke no. 57 s, fig. 17), og desuten selvfølgelig flint. Blandt disse er der et som kunde gjælde for eggstykket til en skivespalter, og et andet har form som en øks [no. 57 a—b]|. Størstedelen er dog fundet paa den høieste del av bopladsen, østenfor der hvor jeg grov ifjor. Her saa det kun ut til at være en bergknaus med et tyndt lag paakjørt jord; men ved nær- mere eftersyn viste det sig at der var en større grop paa flere meters længde og vel en meters bredde og flere sprækker i berget, og her fandtes der oldsaker. I den store grop var kulturlaget op til 40 cm. lykt, og her fandtes flint, skiferspidser, å GUD kniver og stenen som der er tegnet ansigt Fig. 19. No. 97x. 11. paa. Den største kniv [no. 57 r, fig. 16] fandtes i to dele med omtrent en meters avstand. Kniven og den nævnte sten laa ikke langt fra hinanden”. Jeg har ogsaa fortsat gravningen sydover mot Allanenget III. Her fandt jeg det store emne til en skiferspids [no. 57 s, fig. 17] og tre avfaldsstykker av flint og intet mere, trods jeg grov gjen- nem flere kvadratmeter. Feltet mellem III og IV, som nu ikke er undersøkt, er bare 20 skridt langt. De tre stykker av kleberstenskar fandtes nær hverandre og ikke mange meter fra det sted, hvor der ifjor fandtes et kleber- stensstykke med huller i. Stykkene fra iaar laa i sort jord; 1 Uthævet av Th. P. 30 TH. PETERSEN MEINE men det løse jordlag var her saa tyndt at man har ingen sik- kerhet for at det oprindelig tilhører bopladsen. Paa bopladsens nordligste del er der over kulturlaget myr- jord. Mellem myrjorden og kulturlaget findes hyppig bark. En prøve er av konservator Printz bestemt som løvtræ, anta- gelig asp. Om fundene ved Allanenget vil hr. Nummedal senere gi en samiet meddelelse (11434). 98. En hulslepen tverøks av grønsten. 10,4 cm. lang. Eggen oval og 2,s cm. bred. Kanterne svakt utfaldende i længde- snit; største bredde noget ovenfor midten c. 35 cm. Eggpartiet omhyggelig slepet, paa den høit hvælvede overside i en længde av c. 6 cm., paa undersiden gaar hulslipningen indtil 3 cm. nedenfor nakkeenden, resten er planslipt. Nakkens kanter og overside grovt tilhugne med avsatser mot de slepne partier til støtte for skaftet. Nakkeenden tver. F. av hr. overlærer Num- medal i en aker østenfor Vinje kirke i Hevne (11435). 59. Brudsitk. av en tverøks av grønsten, 9,1 cm. langt. Eggpartiet avslaat. Tversnittet avrundet rektangulært. Kanterne facetslepne og utfaldende i længdesnit. Største bredde ved mid- ten ce. 42 cm. Spidst utløpende mot nakken. Et større parti paa oversiden er uslepet, men jevnet ved prikhugning. Under- siden ret avskraanet mot eggen og kun delvis slepen. Paa over- siden endel ar efter den oprindelige grovere tilhugning. F. paa en tømmervei ovenfor Ødegaarden paa Nordlandet ved Kristiansund og indsendt av hr. overlærer Nummedal (11456). 60. 51 stkr. flint, væsentlig arbeidsavfald og mindre knol- der med avspaltningsflater. Kvaliteten temmelig uensartet. En- kelte stkr. er av graa, opak flint, men de fleste av graa, gul- brun eller sortgraa klar flint. Paa flere av siykkerne er over. flaten vandslitt og likesom glat poleret. Et litet stk. har en om- hyggelig retoucheret utbuet skraperegg. En bred, c. 6 cm. lang flekke av graa, opak flint har to oprindelig meget skarpe, men nu endel skaarede egge, og maa ha været brukt som kniv. Ogsaa enkelte andre stkr. viser merker efter bruk dels som knive, dels som skrapere. F. paa Bosviken, Flatanger, dels nede i fjæren og dels opover mot den bekjendte flintplads paa Uranbrekken. Desværre er flinterne fra de forskjellige steder blandet sammen, men indsenderen mente dog sikkert at kunne paavise endel av de stykker som var fundet i fjæren. De er sterkt vandslitte og av klar, væsentlig sortgraa flint. Et avlangt stk. har en ved avspaltninger fra begge sider tilhuggen oval egg med tydelige slitmerker. Skjønt partiet ovenfor de tilhugne egg- flater har den oprindelige kridtskorpe, er stykket dog vel egnet til skjæfting. 5,, cm. langt. Et andet stk. kan opfattes som en øv Nr. 8) OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 tilhuggen slagsten, øverst c. 6,5 em. bred og + cm. tyk, men ved endel kraftige længde- og tveravspaltninger spidst utløpende i den anden ende. 6,: cm. langt. Ogsaa tidligere er der paa Bosviken f. flintklumper i fjæren ved Jøssundfjorden (cfr. VSS 1906, 5, 17 og 1904, 3, 14) (11487). 61. Tyndnakket økse av lerholdig sandsten (lersandsten) Vel 10 em. lang, 5,8 em. over eggen, som er skjæv i forhold til længderetningen, 4,3 em. over nakken, som er eggslepen. Slyk: ket er smukt slepet over det hele og maa nærmest opfattes som en retøks, skjønt eggslipningen er noget sterkere fra den ene side end fra den anden. Kun svakt hvælvet i tversnittet. Stør ste tykkelse noget nedenfor midten 2,s cm. Kanterne planslepne F. paa Benset, Otterøen, Akerø, 45 cm. dypt under torven ovenpaa undergrunden, c. 50 m. fra sjøen og c. 10 m. 0. h Fra samme gaard er tidligere indkommen et større brudstk. av en baatformet økse (11438). 62. Tyknakket tverøks av lerskifer. Slepen over det hele; paa undersiden sees dog endnu ar efter tilhugningen. 12,2 em. lang, 4,7 em. bred over eggen. Avsmalner mot nakken, som er 3 em. bred og skraat avskaaret. De brede sideflater svakt hvælvet mot de planslepne kanter. Største tykkelse litt nedenfor nakken, 3,1 em. F. paa Uglvik, Otterøen, Akerø, i en aker eB0em dypt, € 20 m o hå(11439). 63. En næsten cylinderformet, c. 14 em. lang og 6,55 cm. lyk sten av granatholdig glimmerskifer. Stenen er endel forvitret, men overflaten har været omhyggelig tilhuggen. Den ene ende er omtrent plan, den anden avrundet, men begge viser merker efter stenens bruk som hammer eller slagsten. F. paa bunden av en myr, c. I m. dypt og ce. 10 m. 0. h. paa Sandø, Akerø, hvorfra museet tidligere har flere flintfund (11440). 64. En klump av blaasort fiint, nederst eggformet, forøvrig med uregelmæssig rektangulært tversnit, c. 13 em. lang, SX5 cm. i tvermaal. De lo bredsider er dækket med gammel forvil- ret kridtskorpe. Den ene smalside er næsten plan med glat, men temmelig tykt kridtbelæg. Den anden smalside har rygget form, dannet som det synes ved tilhugning, idet der sees gamle avspalt- ningsflater dækket av et tyndt kridtagtig forvitringsbelæg. Paa selve kammen sees endnu rester av den gamle kridtskorpe. Ved en større avspaltning (?) paa skraa fra den ryggede side avlyn- des stykkets nedre del og ender i en oval, c. 5 em. bred og 1,2 em. tyk »egg<, og tvers over denne sees endel parallelle avslag- ninger, alt dækket med sekundært forvitringsbelæg. Stenen kunde efter sin form opfattes som en tildannet slagsten, men den mulighet er maaske ikke udelukket at de gamle avspalt- ninger er naturens verk. Stykket er f. i fjæren paa Sandø, 32 TH. PETERSEN [1915 Akerø, hvor der ogsaa tidligere er opsamlet adskillig flint (cfr. VSS. 19183, 2, 44 og 1914, 4, 4) (11441). 65. GC. 55 stkr. flint, gjennemgaaende smaa, og mange saa vandslitt, at det er vanskelig at avgjøre hvorvidt det er smaa naturlige knolder eller arbeidsavfald. Paa et enkelt stk. av graa, klar flint er den ene side en hel avspaltningsflate med slagbule. Et andet stk. synes at være en flekkeblok. Likesom fg. nummer f. i fjæren paa Sandø, Akerø (11442). 66. C.190 stkr. flint. De fleste er vandslitte smaa skjærver og kan betragtes som arbeidsavfald. Et c. 2 cm. langt brudstk. av en flekke har i den ene en fra begge sider tilhuggen bore- spids, den anden ende er avtyndet antagelig til skjæfting. Et andet avlangt og mere klumpet stk. har i den ene ende en til- huggen skraa skraperegg. Hertil kommer en liten kjerne. Alt av god, klar flint. Opsamlet paa veien paa Sandø, Akerø. Vistnok oprindelig fra fjæren (11443). 67. 55 stkr. flint, væsentlig arbeidsavfald. Der kan utskilles en liten skive med en tilhuggen ut- og indbuet skraperegg, lopstykket av en flekkeblok og nogen daarlige flekker. Op- samlet 1 en aker paa pladsen Vaagene under Raknes, Otter- øen, Akerø, c. 30 cm. dypt og c. 10 m. o. h. (11444). No. 61—67 er indsendt av hr. sogneprest H. Saxlund. 68. C. 350 stkr. flint, hvoriblandt endel knolder med avspaltningsflater, resten væsentlig avfald. Paa enkelte stkr. sees skraperretoucher i kanterne. Et 9,5 cm. langt, noget krum- met stk., spidst i begge ender med tresidet tversnit og rundt om tilhugget, kunde opfattes som en spidsøkse, men kan ogsaa være en tilfældig avfaldsform. Hertil kommer en flintkjerne med slagmerker i kanterne. Fra Ytre Stavik, Frænen. Flin- terne fandtes liggende oppe 1 dagen tæt ved et litet bække- far som gaar fra Stavik og ned til gaarden Engelsæte. Ved det samme bækkefar er ogsaa tidligere gjort flintfund. Indsendt av hr. bokholder A. L. Kringstad (11449. Cfr. no. 28 ovf.). 69. En stor oval rullesten, hvorav omtrent den ene halvdel er avkløvet efter længden, c. 0,5 m. lang og indtil 0,35 m. bred. Den nedre del av den skraa brudflate er ganske glat poleret og tildels dækket med brunrøde striper, som løper i samme retning paa Skraa nedover mot kanten. Stenen har maaske været anvendt til at rive farve paa. — En haandstor rullesten med en flat, ganske glat underside. Har antagelig været benyttet til gnidning mot den større. — En c. 0,48 m. lang og indtil 0,28 m. bred stenhelle, paa hvis ene side der sees nogen parallelle længdestriper overskaaret med tætte skraa tverstriper. F. paa gaarden Raufloen, Salberg, Inderøen, ved bryt- Nr. $8| OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 33 ning av nyland, antagelig i en gammel hustomt. Paa samme sted fandtes ogsaa endel runde, aabenbart tildannede stenheller samt brudstkr. av haandkvernstene. Ikke langt herfra fandtes i 1914 en spydspids fra y.j. (T. 11170), og paa Klinger- haugen ovenfor gaarden blev der ved konservators besøk paa stedet i 1915 opdaget en bygdeborg (11450). 70. Et litet stk. sammensmeltet klokkemetal, en lyse saks og en retvinklet jernkrok med en 15 cm. lang holder fundet under de utbedringsarbeider som blev foretat med Nærø kirkeruin sommeren 1915 under hr. arkitekt Ryjords ledelse. Jernkroken er en prøve av 29 lignende, som fandtes mellem gruset inde i skibet, væsentlig i dettes vestre del. De maa ha været fæstet i skibets vægge og har aabenbart været benyttet til at hænge billeder, tavler og lign. paa, hvormed denne kirke Firø20NNo daa har været rikt utstyret. Gave fra den trondhjemske avdeling av den norske fortidsmindeforening (11451).. "I. Fund fra en lappegrav ved Møsjøen, Tydalen. a. Økseblad av jern, c. 16 cm. langt, omtrent 8 cm. bredt over eggen; 3,5 cm. bredt nedenfor skafthullet, som er firesidet. Den øvre kant er svakt indbuet. Paa undersiden danner en ind- buing nedenfor skafthullet overgangen til bladet (fig. 20). b. Pilespids av jern med tange; 9,5 cm. lang, hvorav paa bladet 5,6 cm. Bladet er 2 cm. bredt ovenfor tangen, og bred- den avtager jevnt mot odden, hvis ytterste spids er avbrutt. Den ene side er flat, den anden svakt rygget. Tangen er flatt uthamret i et plan lodret paa bladets (fig. 21). c. En liten ring av messing, c. 3,3 em. i indre tvermaal, med flatagtig, firesidet stamme, c. 0,3 X 0,2 cm. i tversnit (fig. 22). d. Nogen flak av bjerkenæver sammensyet med senetraad. e. Et større brudstk. av et kranium og endel andre men- neskelige skeletdele. 3 34 TH. PETERSEN [1915 Disse gjenstande er f. paa den vestre side av Møsjøen i Tydalen, c. en halv mil syd for Stugudal, tæt ved den gamle vintervei mellem Herjeådalen og Trondhjem. De laa i et litet gravrum 1 en ur like ved sjøen under en berghammer. Mellem de større stene, som omgav rummet, var der kilet ind mindre, og det hele var dækket av flate hel- ler. Under arbeidet med en baat nede ved sjøen kom en av finderne til at løfte paa disse stene, hvorved der kom tilsyne et næverlag, og under dette fandtes resterne av kraniet og øksebladet. Da det hele var noget nediset, lot man imidlertid graven urørt. Denne undersøktes senere av Ola Stugudal. Det viste sig at et næverlag av 2 og delvis 4 tykkelser sammensyet med senetraad dækket gravens indre. Især laa næveren i tykke lag over hodet. Ved gjennemgravning av det lag, som var dannet ved formuldningen, fandtes der- næst pilespidsen og messingringen. Graven inde- indeholdt ogsaa en oval træplate av furu c. 55 em. lang og indtil 20 cm. bred, maaske bunden av en næverkont. Det fremgaar av fundomstæn- digheterne at denne grav utvilsomt maa være lappisk. Ifølge professor K. Schreiners velvillige undersøkelse av skeletresterne har disse tilhørt samme individ, et barn, og som gravgodset viser, en gut. Skjønt kraniets knokler var saa deforme- ret at dette ikke med sikkerhet har kunnet sæt- tes sammen, gjør dog skeletresterne indtryk av at ha tilhørt et lappisk individ. Med hensyn til gravens Fig og alder er en sikker datering No. 71 b. 11. vanskelig. At graven er for- holdsvis gammel, fremgaar dog av knoklernes medtagne tilstand, like- som ogsaa jernsakerne er adskillig forrustet. Øksebladet gaar vistnok typologisk tilbake til den under no. 53 omtalte middelalderske form, hvorom der senere vil bli git en nær- mere meddelelse paa grundlag av det i mu- seet foreliggende materiale, men maa dog være betydelig yngre. Det tør neppe være ældre end 1700 tal- let, og det er vel sandsynlig at graven tilhører dette aarhundrede. Bue og pil antages ikke at ha været benyttet av de sydligste lapper utover det 18. aarh. (dr. O. Solberg), og til langt ind i samme aarhundrede har lapperne sat sine barnelik ind i huler Fig22NNoraeNr Nr. 8] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 35 og kløfter i urerne (prof. K. Schreiner). Denne grav er den syd- ligste hittil kjendte lappegrav fra utmark her i landet (dr. O. Sol- berg). Fundet er indsendt ved hr. gaardbruker Ola Stugu- dal (11452), 72. Et kranium, dele av et andet og et par knokler av menneske. F. paa Vestre Hernes, Frosta, ved gravning av en gjødselkjelder under fjøset. De indsendte knokler er rester av lo skeletter som fandtes liggende utstrakt ved siden av hin- anden nede i leren, men i ringe dybde. Senere støtte man ved samme anledning paa to andre skeletter, ogsaa liggende jevn- sides, i en avstand av 5—6 m. fra de fg. Knoklerne av disse blev nedgravet i fjæren, men er lovet indsendt til museet. Ske- letterne var orienteret i retning øst—vest med hodet mot vest. Gravgods blev ikke paatruffet. Disse begravelser maa vel anla- gelig skrive sig fra middelalderen, men man kjender dog ikke til at her har været nogen kirkegaard, heller ikke er her, saa- vidt vites, tidligere fundet skeletrester. Gave fra hr. gaardbru- ker John P. Hernes (11454). Fund fra flintpladsene paa Tornes i Frænen. Fra disse rike flintpladse kommer der stadig nye fund ind til museet. Flintstykkerne opsamles av gutter over hele Øvre og Nedre Tornes's utmark, undertiden med angivelse av mere begrænsede lokaliteter inden denne, hvorpaa fundene er gjort. Da konservator endnu ikke har hat anledning til at kontrollere disse opgaver, har fundene ikke saa stort værd utenfor de enkelte bearbeidede stykker, som findes blandt den store mængde av arbeidsavfald og klumper av flintmateriale. De gjør dog til- dels indtryk av høi ælde og opsamles i adskillig høide over havet, efter opgaver, som dog trænger at kontrolleres, fra c. 50 til 80 m. Flinten er omtrent udelukkende graa, opak, og avfal- det bestaar for en ikke ringe del av smaa skarpkantede fliser og spaaner. 73. Fund fra Langhaug, Nedre Tornes. C. 75 stkr. flint og et par stkr. bergkrystal, deriblandt en flintklump, resten udelukkende avfald (1128 VL == GPS stk Flindosbersknrystal Av stykkermner kan utskilles en grovt formet ”skiveskraper med omtrent firkantet omrids, c. 5 X 2,5 cm., med høi omhyggelig tilhuggen skraperegg 1 Se K. Ryghs bemerkninger i VSS. 19183, 2, 45. 36 TH. PETERSEN [1915 langs den ene kant. — 2 smaa flekkebor, som maaske ogsaa kunde opfattes som eneggede pilespidser. Paa det ene er odden avbrukket, og stykkets længde er nu 2? cm. Har skafttunge, til- huggen ryg og spalteegg, som mot odden er skjærpet ved smaa retoucheslag. Det andet er et vel 2 cm. langt brudstk. Har spalteegg, som dog er tilhuggen ved smaa retoucheslag fra odden og opover i en længde av omtrent 1 cm. Paa »rygsiden< er kun partiet nærmest odden tilhugget. Odden noget avstumpet, som det synes ved bruk. — Spidsen av et tredie flekkebor. — Endel smaa flekker, navnlig rygflekker. 74. Fund fra Vaathaug, Øvre Tornes. 19 stkr. flint og I stk. bergkrystal. Herav kan utskilles en flekkeskra- per med grovt tilhuggen egg 1 den ene enden liten skiveskraper bestaa- ende i en ytterskive med smaa retoucher i endel av kanten. — En uregelmæs- sig formet, avlang avkløv- ning, paa oversiden tildels dækket med kridtskorpe. I den ene ende en grovt til- huggen indbuet skraper- egg Enfilindkjerne (11411). 6. Fund fra Vaat- haugmyren, Øvre Tor- nes. C. 100 stkriflintos bergkrystal, hvorav 2 mg Ne D. større knolde med avspalt- SJ PS Ae ningsflater. Endel av denne flint er av god klar kvali- tet, sort eller graa. Der kan utskilles en liten flekkeskraper og en spaanskraper, begge med omhyggelig retoucherte ind- og utbuede egge. Enkelte av flinterne viser paavirkning av ild (11420 åa). — Tverøks av grønsten av Nøsttvettype. Næsten spidsnak- ket med uregelmæssig tresidet tversnit. Eggen lilslepet fra undersiden, paa oversiden prikhugget og høit hvælvet. Alle fremtrædende kanter er avstøtt, og særlig er partiet mot nak- ken omhyggelig formet ved tilstøtning men har ogsaa her beholdt sin tresidede karakter. Eggen oval og noget skraa i Nr. 3| OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 BY) forhold til stykkets midllinie. 105 cm. lang; største bredde noget ovenfor eggen 3,5 em. (11420 b). 76. Fund fra Skarhaug, Øvre Tornes. a. Spidsnakket tverøks av grønsten med høit hvælvet og næsten helt slepen overside; undersiden skraat avslepen fra noget nedenfor nakken ned mot eggen, som er oval og 2,8 em. 1 tvermaal. Sidekanterne noget utsvungne. TA) Største bredde ved midten c. 3 cm. Hvor overflaten | ikke er slepen, er den jevnet ved prikhugning. Styk- ket nu noget forvitret. 7,5 em. lang (fig. 23). b. Enegget pilespids av graasort flint med til- huggen skafttunge og omhyggelig tilhuggen ryg. Spid- sen avbrukken. — Pilespids av gulagtig flint av en type, der tør karakteriseres som en mellemform mel- pjy, 94. lem den eneggede pilespids og flekkespalteren (fig. 24). No.76b. — Hertil kommer et par mere tvilsomme stkr., som I. maaske ogsaa kan opfatles som eneggede pilespidser. ce. En 4,8 cm. lang flekke av klar graa flint: Den ene kant nærmest slagbulen, som forøvrig er avbrutt, omhyggelig tilhuggen i en længde av 2? em. En lignende tilhugning i den motsatte kant ved den lynde ende, som er dækket av kridt skorpe. Eggene forøvrig endel skaaret. Vel kombineret kniv og flekkeskraper (fig. 25). — GC. 20 flekker, de største 4—5.cem. lange, av enkelte kun mindre brudstkr.; flere av disse har skaarede egge og har antagelig været benyttet som knive. — 6 smaa brudstkr. av flekker, som i form nærmer sig flekkespalteren, men uten tilhuggen skafttunge. d. 4 smaa flekkeskrapere og 4 spaanskra- pere, alle med omhyggelig retoucherte egge, de fleste med utbuet, 3 med indbuet egg. Enkelte er tilhug- get til skjæfting. Hertil kommer endel skarpkantede skiver og spaaner, som viser slitmerker efter bruk som skrapere. e. Et tyndt bor som S. Måller I, fig. 30, med en omhyggelig tildannet spids. Brudstk. av et andet os av samme, form. — Et 4,1 cm. langt flekkebor No. 76c. med en egg langs den ene kant; odden dannet ved smaa retoucheslag fra den eggen motsatte kant. Kunde vel ogsaa opfattes som en pilespids (fig. 26). Desuten enkelte tvilsomme stkr. og flere spaaner, tidels av berg: krystal, med fremspringende spidser. Fe smaar blokkerfosgsjen kjerne av flint! 9 smaa stkr. som kunde opfattes som daarlige skivespaltere. g. C. 820 stkr. flint og 140 sikr. bergkrystal, hoved- TH. PETERSEN [1915 sagelig arbeidsavfald. Flinten gjennemgaaende graa opak, men der findes ogsaa sikr. av sortagtig og graa gjennemskinnende flint. Det er for det meste mindre spaaner og fliser, ofte med gode spidser og skarpe, men tildels noget skaarede egge. h. Et litet brudstk. av en plateformet slipesten av sand- sten med slipeflater paa begge sider. — Et 15 cm. langt brudstk. av et bryne av kvartsitisk skifer av uregelmæssig form med et par skraa længdestriper paa den til slipning benyttede flate. i. OQvalt søkk av sten med omgaaende fure efter længden, 11 em. langt. Adskillig forvitret; den ene side helt avflaket. Denne fundplads er opgit at ligge c. 50 m. o. h. Den synes at være benyttet gjennem et længere tids- rum (11418). — Butnakket tverøks av grønsten. 'Tversnittet næsten firesidet. Slepen over det hele; kun paa bak- Fig. 26. Siden sees endnu ar efter den oprindelige tilstøtning. No.76e. — Bredsiderne næsten plane, smalsiderne facetslepne. Paa Ui. forsiden er et stykke avslaat omtrent fra midten skraat opover mot nakken. Eggen noget oval. 11,5 cm. lang, 4 em. over eggen, hvor stykket har sin største bredde. Indtil 2,6 em. tyk. Skal likeledes være f. paa Skarhaug, men paa en anden lokalitet end føg., c. 1 m. dypt i en myr (11419). 74. Fund fra fælles utmark: 6 smaa spaanskrapere av god klar flint. Eggene omhyg- gelig tildannet, dels utbuet, dels like. — En c. 2 em. lang flek- keskraper av god graasort flint med en retoucheret indbuing i den ene kant (fig. 27). — En liten skiveformet skraper av graa opak flint, 2,5 cm. lang, 2, cm. bred med grovt tilhuggen utbuet skraperegg og med en tilhuggen, oven- . til tvert avskaaren, næsten 1 cm. bred skafttunge. — En skraper dannet av en flekkespalter med fint retou- cheret egg. 3 smaa og daarlige flekker av opak flint med skaarede egge. 1 større flintklump med avspaltningsflater og €. — Fig.9? 70 stikr. flint, alt avfald, væsentlig større skarpkantede No. 7 stykker (11421). - old 2 flekkeskrapere av graa, klar flint. Den ene er 2,1 em. lang og har i den ene ende en høi, utbuet egg. Den anden er 4 em. lang og er i den ene ende forsynet med 2? ind- puede egge adskilt ved et fremspringende parti. Paa samme eks- emplar er den ene kant omhyggelig retoucheret i en længde av 2 Nr. 5] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 59 em. Flekkens rotende retoucheret i begge kanter, antagelig av hensyn til skjæfting. En 3,8 cm. lang flekke med skaarede egge. Vistnok benyttet som kniv. 20 stkr. grovt flintavfald, væsentlig av daarlig, opak flint; herav 4—5 knolder med kridtskorpe og avspaltningsflater (11422). De sidste to fund er opsamlet paa fælles utmark, som nær- mest grænser til Nedre Tornes, no. 11421 »mellem Høghaugen og Aarhaugen<, no. 11422 >»mellem Høghaugen og Grisholene<. Fund fra flintpladse paa den sydøstligste del av øen Gossa, Akerø. ! 78. 30 stkr. flint, væsentlig avfald. En liten 2,5 cm. lang av- brukket flekke har to indbuede skraperegge, en I hver kant. Hertil to spaanskrapere. Fra findested III, Hardinghaugen (11371). 79. 13 stkr. flint, hvorav en lilen skraper med utbuet egg, og en liten borspids. Resten knolder og avfald. Fra findested VII, Breivik (Berghaugene) (11445). SO. 24 stkr. flint, væsentlig avfald og smaa vandslitte knol- der med gamle avspaltningsflater, samt et brudstk. av en flekke av bergkrystal med meget skarp egg i den ene kant. Av flinten har et stk. maaske været benyttet som bor uten dog at ha faat nogen særlig tildannelse. Et brudstk. av en flekke har retou- cheret egg i den ene kant og kan opfattes som skraper. Fra findested XV, Øvre Akerøsand, syd for prestegaarden (>Jul- nes's aker<) (11372). SI. 11 stkr. flint, sterkt vandslitt og udelukkende avfald. Fra findested XVII, Aukrafjæren (11446). 82. 145 stkr. flint, udelukkende avfald (11373). — C. 100 stkr. flint, hvorav en liten skraper med utbuet egg og en knute, resten smaa knolder og avfald. Sammen hermed indsendtes kronen av en tand av hest. Hvorvidt denne er samtidig med flintfundene, kan dog ikke sikkert avgjøres (11447). No. 82 fra findested XXIX, Hjertvik (»Hellegaten»). 83. GC. 365 stkr. flint, væsentlig avfald og klumper med gamle avspaltningsflater, de fleste sterkt vandslitt. Mange av disse stkr. har gul eller brun overflate. Ogsaa de mindre stkr. 2 Går VOSS, GIBLIGE 52 080 40 TF REGERSENE HOS har som sædvanlig paa denne plads klumpet form, medens flekker og skjærver omtrent ganske savnes. Av redskaper kan utskilles to noget uregelmæssig runde skiveskrapere, den ene av smuk graablaa flint, den anden med ind- og utbuet egg, c. 6 spaanskrapere, et tvilsomt bor med avbrukket spids, en knute, og et topstykke av en flekkeblok (11874). — C. 100 stkr. flint, væsentlig avfald av samme karakter som fs. Hertil kommer en større klump og to mindre av graa, opak flint med avspaltningsflater. Av redskaper kan utskilles et 2,5 cm. langt brudstk. av en flekkeskraper med en indbuet egg i den ene kant, og to andre skrapere av uregelmæssige, tykke Fig. 98. No: 83 "3 flekker, den ene med indbuet egg i den ene kant, den anden med utbuet egg i den ene ende. Ogsaa to andre stkr., begge av mørk, rødbrun flint, har grove retoucher i kanterne og kan være brukt som skrapere. Hertil kommer en omhyggelig tildan- net slagsten (>haandsten<, fig. 28) av brun, klar flint, ved en række længdeavspaltninger spidst utløpende i den ene ende, som viser støtmerker. Overflaten glat og vandslitt (11448). No. 83 fra findested XXXII, Hjertvikfjæren. S4. C. 80 stkr. flint av samme karakter som fg., med det for fjæreflinten karakteristiske utseende. Et enkelt stk. synes at være tildannet som bor. Fra findested XXXXII, Hukkelberg- fjæren (11375). Nr. 8] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 41 85. 243 stkr. flint, omtrent udelukkende avfald og smaa knolder. Der kan utskilles en 45 cm. lang flekkeskraper med indbuet egg i den ene ende, og tre smaa spaanskrapere, hvorav den ene med omhyggelig retoucheret ind- og utbuet egg. Flere stykker har skarpe, nu noget skaarede skjæreegge (11268). 183 stkr. flint, væsentlig avfald bestaaende av smaa skarp- kantede fliser, spaaner, skjærver og ytterflekker. Heriblandt fore- ligger et noget eiendommelig formet redskap, avb. her som fig. 29, dannet av en tynd skive av graa klar flint med tresidet omkreds. Stykket er c. 55 em. langt og indtil 3,5 cm. bredt; tykkelsen indtil 0,5 cm. Alle tre kanter har omhyggelig tilhugne egge, av den kortere er et stykke i midten sprunget av, saa kanten her, skjønt den synes at være opskjærpet, er mere but. Dette indbuede parti har dog ikke å karakteren av en skraperegg. I den Pee motsatte ende er stykket spidst utlø- /= Re st pende og omhyggelig tilhugget. Spid- EG sens odd er but, men det er vanskelig at avgjøre hvorvidt dette skyldes slit eller tilhugning. Der sees nogen fine ar efter smaa avspaltninger noget paa skraa tvers over odden. Hvorvidt dette stykke skal opfattes som et bor eller en pile- spids av særegen form, med det spidse parti som tange, tør dog være uvisst (GMN SS 1904 11 18) fis 9—12, som vel ogsaa kunde opfattes som pilespidser) LISTS No. 85 fra findested XNXXXV, Huk- kelbergmyren, opsamlet i en dybde av Fig. 29. No. 85. ll. ce. 0,5 m. og 1 en høide o. h. av 25—350 m. No. 78—85 er indsamlet under kontrol av hr. sogneprest H. Saxlund og indsendt av ham. Fund fra grundgravninger i Trondhjem. S6. Vævlod av klebersten av almindelig form med et hul nær den øvre, avrundede kant. Litt nedenfor hullet gaar en smal fure fra kanten og paa skraa tvers over den ene bred- side, vistnok frembragt ved slit mot en snor eller lign. F. paa eiendommen Klosterenget paa Øen. Gave fra hr. overlærer Axel Sommerfelt (11321). 49 TH. PETERSEN [1915 87. Et segment av en rund, skiveformet bakstehelle av sten med riflet overflate. F. for længere tid siden ved gravning i Kongens gt. utenfor Norges Bank (11347). SS. Endel menneskelige skeletrester og to profilstene av klebersten. F. ved grøftegravning paa Elgeseter klosters tomt (11364). 89. Endel menneskelige skeletrester, deriblandt et kra- nium, f. ved utvidelse av kjelderen under Søndre gi. 4 (Adresse- avisens gaard) ut mot Apothekerveiten. Benene hadde været indesluttet i en med jernnagler sammenføiet, 1,85 c. lang kiste av træ, hvorav rester endnu var i behold. Graven laå meget dypt, helt nede i leren. Der blev ogsaa fundet rester fra en anden grav, men disse blev ikke bevaret. Man har ogsaa lidli- gere ved gravninger under denne gaard støtt paa gamle grave, som utvilsomt skriver sig fra en middelaldersk kirkegaard. Det ligger nær at henføre denne kirkegaard til den av Harald Haard- raade byggede Gregoriuskirke, som ogsaa nævnes i senere mid- delalderske kilder. Denne kirke maa antagelig ha ligget i strøket mellem det tidligere posthus og Trondhjems Sparebank. Det er dog ikke umulig at disse gravfund staar i forbindelse med de middelalderske grave, som tidligere kjendes fra Realkreditban- kens tomt, og i saa fald maa vel denne kirkegaard ha tilhørt Olavskirken (11405). 90. Et brudstk. av frisen til et Rårenkrus (»bondedans- krus<); av indskriften kan læses DEI BVREN. — Endel brud- stkr. av de almindelige rhinske krus. — En mængde brud stkr. av de i vore byfund talrig forekommende bukede ler kar med tre ben og skaftformet haandtak. EI større brudstk. er glaseret og orneret i farvede mønstre. — En stor mængde skaar av glaserte fat av de forskjelligste former med vakre ornamenter i farvede mønstre. Tilhører væsentlig 18. aarh., og likesom de fg. vistnok frembringelser av stedlig industri. — En mængde større og mindre brudstkr. av hollandske tallerke- ner og andet hvitglaseret krustøi med blaa tegninger. Brud- sikr. av kridtpiper. Et pipehode av brændt ler, hvis forside bestaar av et utskaaret skjægget mandshode. — Et stk. flint, vistnok ildflint. — En firkantet plate av en ovn av klebersten. — Underdelen av en haandkvernsten. — En liten ring av jern. — 6 gjennemborte kugler av rødbrændt ler, væv- lodder eller garnsænker. — Rester av en spidssnutet sko. No. 90 er f. ved grundgravninger i Søndre gt. 15, L. H. Wilhelmsens forrige gaard, nu Trondhjems Handelsbanks. Kul- turlagets dybde var paafaldende ringe, kun 1—1,5 m., naar man lar hensyn (il at tomten ligger meget nær den ældste bydel, og den utgravede masse bestod hovedsagelig av senere paafylding Nr. 8] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 43 Ingen av de ovenfor opregnede gjenstande kan antages at være middelalderske, de fleste tilhører 17. og navnlig 18. aarh., enkelte er vistnok ogsaa yngre. De ældste stkr. kan maaske dateres til midten av det 16. aarh. Gave fra Trondhjems Handelsbank (11427). 91. En spillebrikke av ben, avb. fig. 30. Undersiden er flat, c. 2 cm. i tvermaal, med et indboret hul i en længde av c. 1,: em. Fra basis utvider brikkens omfang sig og faar sin stør- ste bredde noget ovenfor denne, smalner dernæst av indsvunget kegleformet og ender i en spids, som dog nu er avbrutt. Styk- ket har været i ild, hvorfor det er helt kalcineret, og næsten halvdelen er sprunget av i dets længderetning. Brikker av denne form gaar tilbake til den yngre vikingetid, men tilhører vistnok hovedsagelig ældre middelalder (cfr. Jan Petersen: Bretspil i forhistorisk tid, Oldtidens Rygh-festskrift s. 87). — Et 125 cm. langt brudstk. av en enkelttindet sammensat kam av horn av vanlig middelaldersk form. Sideskinnerne orneret med fire længde- striper, hvorav de to øverste er forbundne med brutte tverstriper i trappemønster. — Et litet brud- stk. av mellemstykket til en dobbelttindet kam av horn med gjensittende rester av broncenagler. — En naal av ben eller horn av den vanlige form med et hul gjennem den øvre del, som er avplattet med utsvungne kanter. Den øvre del av en lignende naal, men uten hul. Desuten to mindre brudstykker. — En 26 cm. lang, rund naal av ben eller horn, næsten I cm. i tvermaal, avbrukket i den øvre ende, likesom det ytterste av spidsen mangler. Endel forkullet og krummet av ild. Strik- kepind? — En tilspidset takk av hjortehorn med paa begge sider avskraanet, kløftet rot. — En islægg, hvorav dog den ene leddende er avbrutt. — Avsagede emner av horn og lakker. — Halvkugleformet haandtenshjul av ben, sterkt oplæret. — Rokkehode av træ til en haandten. Firesidet Lversnit med rækker av hakk i kanterne og et tresidet hul øverst. — Brudstk. av en liten spade av træ, vel 18 cm. lang, av en form som ofte forekommer i byfundene. — Et 10 em. langt dreiet haandtak av træ, antagelig til en syl, prydet med om- gaaende baand av fordypede linier. — Knivskaft av træ med en isittende stump av bladet og en bronceholk om den nedre del. — Krok av træ. — Knivblad av jern. — »Saltkarc av klebersten av den ikke sjeldne timeglasform med en vulst om midten, c. 12 cm. høit og med noget ovalt tversnit. Under- siden er flat. Oversiden danner en skaal med flat bund og indad skraanende vægge, c. 1,5 em. dyp; et større kantstykke 44 TH. PETERSEN [1915 er avslaat. Det er mulig, at disse vakre og karakteristiske styk- ker, hvorav museet nu har ikke faa eksemplarer, skal opfattes som saltkar, men det kan bemerkes at skaalens indre vægge og bund paa dette eksemplar er sterkt sotet, hvad der tyder paa at delte stykke ialfald har været benyttet som lampe". Fig. 31. — En liten rund skaal av mørk, kvartsagtig stenart, c. 6 cm. i tvermaal over mundingen og 3,5 em. høi. Undersiden er flat, og ved en omgaaende indskjæring ovenfor denne er der dannet et lavt fotstykke. Forøvrig er konturen utfaldende. Nedenfor kanten sees rester av en omgaaende vulst, og mellem denne og fotsttykket spor av to omgaaende fordypede linier. Stykket er dreiet og har oprindelig været glat pole- ret. Det er sterkt medtat av ild, og av den polerte overflate sees nu kun rester med en smuk grønblaa farve. Vistnok er salar SEE kantbrudstk. av en gryte av kle- bersten med en utstaaende ter- ningformet knop. — En rund lav skaal av klebersten, c. 105 cm. i tvermaal. — Digel av kleber- sten, grovt tilhuggen med sekssidet haandtak. I skaalens kant likeoven- for haandlaket en indskjæring. Et større stykke av skaalen avkløvet. — Brudstk av et andet skaftkar av grøtsten, vistnok ogsaa en digel og likesom føg. sterkt sotet. — Et litet skaftkar av grøtsten av omhyggeligere arbeide end fg. Skaa- len noget oval i skaftets tverrel- ning, flatbundet med ret opstaaende vægge, 9,5 << 10,s(cemifkermnaall Av skaalens væg er et større stk. avkløvet, likesom der kun gjen- staar en stump av skaftet. Stykket bærer ingen sotmerker. — Nogen brudstkr. av de almindelige rhinske krus. — Endel brudstkr. av de bukede lerkar med tre ben og skafthaandtak. — En mængde skaar av stentøi av forskjellige former og av 1 Det samme synes ogsaa at ha været tilfældet med B. 6344, som under den bredeste ende har et dypt cylindrisk hul. Cfr. Bergens Mus Aarb. 1910, 11, 19. Cfr. ogsaa E. C. R. Armstrong: Stone Chalices, so called (Proc. of the Royal Irish Acad., vol. 26, sect. C, no 18, plate XXL, fig. 6). Nr. 8] OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST I 1915 45 samme arl som omtalt under fg. nummer. — Brudstk. av en ovnskakel med grøn glasur. — Profileret kantbrudstk. av en ovnsplate av talksten. — Brudstk. av en paa den ene side riflet bakstehelle av sten. — Halvdelen av en rund plate av træ, 44 em. i tvermaal, med et rundt skaft. Paa begge sider sees lange knivrids i forskjellige retninger og merker efler øksehug. Maaske brukt som underlag til opdeling av fisk og kjøt. — 7 væv- lod av klebersten av vanlig form med hul nær den øvre kant. Et vævlod av samme form har to huller, det ene paa vanlig sted, det andet ved det ene hjørne. Desuten to halvmaaneformede vævlod med et hul ved hvert hjørne. — Brudstkr. av tre bry- ner av kvartsitisk skifer, hvorav midtstykket av et eksem- plar av formen med firesidet iversnit og smalest paa midten, medens tykkelsen tiltar mot enderne. Et andet stykke er av meiselformen, hvor begge bredsider møtes i en egg. Et fjerde bryne av violet skifer. — Litet brudstk. av en søile av kle- bersten. — Brudstk. av en forvitret kvadersten av lyst mar- mor med profileret kant. -— En smuk skive av mørk flint med slagmerker i kanterne, vistnok ildflint. No. 91 er fundet ved utvidelse av kjelderen i Erling Skak- kes gt. 5, hjørnet mot St. Jørgensveiten, hvor der ogsaa ved tidligere gravninger er gjort gamle byfund. Der blev gravet til en dybde av c. 3 m.; grunden bestod i den nedre del av mørk kulturjord, men i den øvre del blandet med senere paafylding. Av de ovenfor opregnede saker skriver de ældre sig fra middel- aldelen, lildels fra den ældre del, saaledes den eiendommelig formede spillebrikke, likesom vistnok ogsaa den enkelttindede kam. Karakteristisk for middelalderens byfund er idethele red- skaper og emner av horn, et materiale som ved siden av træ og klebersten har spillet en stor rolle i den hjemlige industri 1 denne tid. Middelaldersk er ogsaa det timeglasformede »saltkar<, og vistnok ogsaa enkelte av de vanskelig daterbare kar av grøt- sten. Den efterreformatoriske tid tilhører stentøiskaarene, hvorav det meste skriver sig fra 18. og første trediedel av 19. aarh. Blandt de yngste av fundene kan nævnes et pipehode av hvitt glaseret krustøi fra midten av forrige aarh. med en jæger i grøn jagtdragt malet paa forsiden (11428). 92. Halsen av et Mascaronekrus fra Frechen. F. ved kloakgravning utenfor Olaf Trygvessøns gt. 50, hjørnet av Jomfrugaten (11430). 93. 6 kranier, f. i den øvre del av Kjøbmandsgaten under arbeidet med gravning av grøft til nedlægning av gasrør. Utenfor gaarden no. 8, det nordre hjørne av Broveiten, støtte man i vinter i en avstand av 5 m. fra husrækken paa to gamle grundmure, som gik parallelt i retning øst— vest og med en ind- 46 TH. PETERSEN [1915 byrdes avstand av 6 m. Murenes tykkelse var c. 25 m. Uten- for begge mure fandtes kranier og menneskelige skeletrester av 9—10 individer, medens det gjennemgravne rum indenfor mu- rene ikke indeholdt begravelser. Hvorvidt man her har støtt paa rester av en hittil ukjendt middelaldersk kirke, er det van- skelig at uttale noget sikkert om, før man har hat anledning til at blotte murene i en større utstrækning. De fundne mur- rester er opmaalt og kartlagt og er nærmere omtalt i den trond- hjemske avdeling av den norske fortidsmindeforenings beretning for 1915 (11453). Følgende trykfeil i tilvekstfortegnelsen 1914 bedes rettes: 8 f. 0.: tveeggede, læs tvereggede. Side 16, 1. 25122 —: Aursund, læs Aarsund» — 28,1. 8 — : Sundbø, læs Sundsbø. 2 em es im: — 33, 1. 10 — : tider, læs sider. MEDDELELSE FRA TRONDHJEMS BIOLOGISKE STATION NR. 10 CONTRIBUTIONS TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES IN TRONDHJEM FJORD AND ENVIRONS BY 0. NORDGAARD DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1915. NR. 9 AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM 1917 re 13 par sie en pe EN leg The principal sources of information as to the fishfauna of Trondhjem Fjord are: V. SrTorm: Bidrag til Kundskab om 'Trondhjemsfjordens Fauna, V. (Fiske) D. kgl. n. vid. selsk. skr. 1888. Knut Dant: Beretning om Fiskeriundersøgelser i og om Trondhjemsfjorden 1898. D. kgl. n. vid. selsk. skr. 1898, nr. 10. GusT. SWENANDER: Bidrag till kånnedomen om Trondhjems- fjordens fiskar. D. kgl. n. vid. selsk. skr. 1905, nr. 9. Dr. SWENANDER gives 118 species of fish; his list, however, includes some few not recorded with certainly as having been found in Trondhjem Fjord itself. In point of number, the present writer will naturally have but little to add, albeit since 1905 some further finds have been made, and species brought to light which are new to the fauna of the fjord. The following pages will be mainly devoted to placing on record observations con- cerning species already known. The work already done by previous investigators in this field is both extensive and valuable; it was nevertheless desirable that the ichtyological study of these waters should be continued, among other reasons on account of the economical importance of the fishery. Ås regards terminology, I have in the main adhered to that employed by CortrcetTT in his latest »Meddelelser om Norges fiske<. The English names are those given in the Catalogue (II Ed.) issued by the International Commission for Investigation of the Sea (Cons. perm. intern. pour lexplor. de la mer, Publ. de Circonstance, no. 12, Copenhague 1914). For the Norwegian, I have used the local terms in general use among the fishermen. Sparus centrodontus DE LA ROCHE. In an earlier work by the present writer, on ocean currents and the Norwegian marine fauna (D. kgl. n. vid. selsk. skr. 1914, nr. 5, p. 21) will be found some information as to the occurence of this species, which has of late years been not infrequently encountered along the coast outside the Trondhjem Fjord. It may now further be noted as occurring in the fjord itself, a specimen having been taken in å salmon seine at Malvik on the ee 913. This was a ?, length 427 cm, with fairly large ovaries. Another % of the same species, measuring 16 cm. was taken on the ”%3 1914 off Røberg. There were small eggs in the ovaries; only an indeterminable mass in the stomach. In tke same year, 1914, a 3 1. 41.5 cm., was taken on a hand line baited with mussels at 60 metres depth, in Frøyfjord (19% 1914). On the *% 1914, a $ 1. 45 cm., was taken at Sauøen, Froan, likewise on a line. The ovaries were empty. The species may also occur in the fjord in midwinter; on the %1 1915 a specimen was sent in which had been netted in Hevnefjord. CoLLETT regards it as doubtfull whether this species spawns on the coasts of Norway; as, however, the finds made in 1914 include both specimens with full and with empty ovaries, it would seem probable that they did spawn here at any rate during the men- ltioned year, and spawning should then, according to our obser- vations, have taken place during summer, apparently for the most part in July. This species is often called by the fishermen »sølvuer<. Triglops pingelit Renn. Ås in the case of Sparus centrodontus, we can now with cer- tainly record Triglops pingelit as having been observed in Trond- hjem Fjord. I have examined å $ taken in the fjord in Sep- tember 1909. Total length 12 cm., eggs in the ovaries very small, rudimentary penis papilla, nothing in stomach. On the 18/5 1910, a I 1. 10.2 cm., with well-developed testes and large penis papilla, was taken at the Trondhjem Biological Station. Nothing in stomach; intestine filled with åa greenish-grey mass. 6 0. NORDGAARD [1915 Each of these specimens had four large dark spots.down back and sides, and dark cross stripes in the anal fin. Agonus cataphractus Lin. A 9,1. 17.5 cm., >full< i. e. with roe mature, and ready io spawn, was laken in a cod trap outside the Biological Station at Hegdalen, on the l/4 1908. Callionymus lyra Lin. Specimens of this species (dragonet; Norwegian: »fløifisk<) have of late years been taken at various places in and outside Trondhjem Fjord. On the 1/7 1915, a Å in mating dress 1.26 cm. was taken in the inner portion of Strømfjord, at Hittra, in a trout net, in 3 fathoms of water. I have also examined a ? I. 10.2 em., taken in Beitstadfjord Sept. 1899, and a $ 1. 10.5 cm., taken at Steinvikholmen */s 1898, also a $ 1. 12 cm., taken at Venneshavn *5 1899. In the last-named specimen, the eggs were fairly large. A male and two females were taken in an eel seine near the Biological Stalion at the beginning of May 1915. They were placed in an aquarium, where I had an opportunity of observing the behaviour of the male during mating lime. These observalions extended over the period from 20 to 30 June 1915. As far as I could see, the male kept to the one female, which would seem to indicate seasonal selection. For the most part, I found the male and female lying resting on the bottom, or taking up a vertical rest position against the walls of the tank. While resting, the dorsal fins were folded down, as also the caudal. The hinder part of the body lay touching the bottom, the forepart slightly raised, the fish here supporting itself by the extreme edge of the ventral fins and the pectorals, which were laid rearwards along the body, with the lower edge curving in under the laterally extended ventral fins. In the vertical rest position, the points of the ventral and anal fins grip on to any irregularities in the supporting surface, the pectoral fins being at the same time kept in motion to maintain equilibrium. While swimming also, the dorsal fins were kept folded down. The ventral fins were extended, as also the anal and caudal fins, but the actual natatory movement was accomp- lished by means of the large pectorals, the extreme margins of which moved with an undulating motion. The »courting<, carried out by the male consisted of an almost continous rolling of the magnificent eyes, the fine dorsal fins being also occasion- ally unfolded. When moving the eyes, the eye balls were turned simultaneously either to right or left, the longitudinal axes being thus as a rule parallel, the movement being accompanied by a Nr CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES T splendid play of colour in green and blue. The female also rolled her eves somewhat; these are, however, far less beautiful than those of the male, and lack the peculiar play of colour. The mating dress of the male is troughout extremely fine. The head and gill covers are marked with thick curved blue stripes, and solid spots of the same colour. The ventral fins are also decked with blue, having spots near the base, and farther out, a series of straight blue lines along the fin rays. There were two blue stripes along ihe sides of the body. There are also blue spots at the base of the pectoral fins, and the caudal is gorgeously ornamented with thick blue stripes running longi- tudinally. There is often a vellowish tone observable between the blues. An important factor in the courting process is the second dorsal fin, or »vane<, which in the case of the male is so long as to reach, when at rest or folded down, as far as the middle of the caudal fin. The extreme portion could at times be seen lving beside the body. While the female was lying at rest on the bottom, the male would from time to time take å swim up to the surface, now and again unfolding its dorsal fins when nearing the female. The female would frequently appear unmoved by this display, but might occasionally be persuaded to take a short swim side by side with the male, up to the surface of the water. At times also, the female would herself stretch out her second dorsal and caudal fins, showing the grevish-brown patterns in the same. Only once did I observe the female showing her first dorsal fin, which had a charac- teristic black triangle in the pennant-shaped tip. Altogether, it was åa remarkable system of signals which was called into play between the mating pair. The end of June appears lo be the height of the mating season for this species in Trondhjem Fjord. (yclopterus lumpus Lin. Dr. SWENANDER gives the spawning season for this species (lumpsucker; Norwegian: »rognkjeks<) in Trondhjem Fjord as from April to June inclusive, but spawning can also take place later in the summer. I have found young fry in their first year al various places, especially on Laminaria, troughout the sum- mer, and have thus been able to form some opinion as to the stage at which the spinous protuberances of the skin commence to appear. I give here the following measurements: */10 1907, Fagernes, Borgenfjord, 4—13 m. 1 young fish, 18 mm. smooth. 7 1909, Lønnemsleiret, Borgenfjord, 05—2 m. 1 spec. I. 15 mm. smooth; 1 spec. 1. 20 mm. ineipient protu- berance formation. S 0. NORDGAARD [1915 vw & Å TI 1909, Korsenleiret, Borgenfjord, 1—2 m. 8 spec. 1. 16—19 mm. smooth. 30/7 1909, Rolshavn, Borgenfjord, 0—10 m. 1 spec. 1. 20 mm. incipient formation; 1 spec. 1. 28 mm. several rows of protuberance developed. /8 1909, Hestnessund, Hittra, 1 spec. I. 21 mm. smooth: 13/9 1909, Talgøra, near Strømmen, 1 spec. taken from the stomach of a 20 cm. long cod, 1. 20 mm. smooth. l/9 1910, Rolsøya, Borgenfjord, 1 spec. 1. 26 mm. rows of pro- tuberances developed. It would thus seem that the protuberances of the skin com- menee to make their appearance at a lenght of about 20 mm. while at å length of 26—28 mm. several rows are developed. Lumpenus lampretiformis WAL». This species has only once previously been observed in the fjord, V. SrTorm having found it in the stomach of cod. I would thus appear to belong to the rarest species in the fjord. I have, however, examined 3 specimens. Two were from Muru- viken, 72 1914, 1. 21.2 and 21.8 cm., length of head l/s—1/9 total length. One was a female with very small eggs. The ven- tricles contained remains of annelida and cumacea, wilh some few foraminifera. Å young specimen, 1. 61 mm. was also taken during dredging operations at Beitstadhoøy, %7 1915. Lumpenus maculatus FRIES. This species is new to Trondhjem Fjord, and there are altogetber but few records of its occurence in Norwegian waters. One specimen was taken on the 1% 1910 in the fjord near Sundnes, (snurrevad, depth 80 metres). The specimen was a 9 1. 104 mm., head about !/s of total length. Ovaries small, nothing determinable in stomach or intestine. Brownish spots on the sides, both above and below the lateral line. Cross stri- pes of the same colour running obliquely over the dorsal fin; three vertical cross stripes on the caudal. We also found two specimens of the same species in Muruviken !7/2 1914, together with L. lampretiformis. Both were females, total length 13.4 cm. Head abt. l/6 total length. Very small eggs in the ovaries: remains of annelida in the ventricles. Colour patterns in the two species very much alike, L. maculatus, however, having 3—4 cross stripes in the caudal fin, which were lacking in L. lampretifornus. Ghirolophis galerita LW. This species, the crested blenny, is likewise one of the rarest in the fjord. We took a d 1. S em. in Skarnsund, at å depth of abt. 100 m. on the *%9 1908. Nothing determinable in stomach. Nr. 9| CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES 9 Zoarces viviparus LIN. I have examined several specimens of the viviparous blenny (Norw.: »aalekone<) from different places in the fjord. One individual, taken by Knur Dant at Sundnes 75 1899, had a total length of 6.9 cm. The stomach was stuffed full of bottom copepoda. In two specimens from Garten 'l/s 1899, 1. 9 and 94 cem., the contents of stomach consisted of insect larvæ. One specimen taken at Lensviken *%9 1904 by SWENANDER, I. 8.5 em. had remainder of copepoda in the stomach. Another, also taken by SWENANDER, at Hegdalen, %9 1904, 1. 9.5 cem., had amphipoda in the ventricle. From a female taken at Rissa, 1. 51.5 em., on the 910 1906, I took 110 young fry of abt. 3.5 em. length, and with large yolk sac. The largest number of young fry found by SWENANDER in the viviparous blenny in Trondhjem Fjord is 70. It is now evident that the number may exceed 100. One young specimen taken at the mouth of the Gula ?7 1907, measured 8.2 cm. and would doubtless have been spawned in the autumn of 1906. The Trondhjem Fishery Company senl me å specimen of viviparous blenny taken in åa prawn trawl in Trondhjem Fjord in October 1910. It was a $ 1. 12.5 cm. Remains of a mussel in the stomach. Ventral cavily greatly distended with eggs. There were 17 large eggs, slightly deformed, but the diameter would be abt. 6—6.5 mm. In addition, there were a number of smaller eggs, abt. /2 mm. diameter. The species would thus appear to reach maturity, at any rate, in some cases, at a length of abt. 13 cm. SWENANDER states that ihe species doubtless spawns occasionallv in the second year of life, but that spawning takes place as a rule in the third. Both young and adult stages of Zoarces appear to evince a preference in point of food for erustacea. I have, however, on one occasion found remains of a mussel in the stomach. Trachypterus arcticus BRUNN. As far as we know, no specimen of this species (dealfish; Norw.: »sølvkveite<) has ever been observed in Trondhjem Fjord before the 1 Sept. 1906. A. female was washed ashore on that date at Gjeitestranden. Length 190 cm. dOtoliths of fish in the ventricle. The fish collection was then under the charge of V. STorm, but I was able to take out the bilobate ovary, of which a photographic reproduction is here given (fig. 1). The total length of the ovary was abt. 45 cm. The lobes and remainder of the ovary were nearly cylindrical. The lobes were of unequal size, the langer measuring 23 cm. in length, with a diameter of abt. 3 cm.; the shorter 20.5 cm. long and 2 em. diam. Å quantity of eggs, varying in size from 0.5 to I 10 O. NORDGAARD KÅR DEE mm. in diameter. Judging from the developement of the eggs, spawning should have taken place either in September or Octo- ber. The eggs are probably bathypelagic. On the 92 1916, a dealfish was taken at Hegaasen, in Dolm- sundet, Hittra, by the fishermen INGEBRET Brø and G. Ramsul, of Hegaasen; the specimens was sent in to Trondhjem Museum. It was a «, total length 206 cm. I give the following parti- culars concerning this. Colour: dark silvery on the left side, somewhat duller on the right side, which was scraped. No trace at all of neck rays. All fins blood-red. Iris greyish, with a silvery gleam, in a red- dish circular setting. Small short spines along belly. Lateral line straight from about the eye to root of tail, with small, sharp, spines, curving over in a forward direction. Slightly larger spines on the lateral line near the tail, eight in number, and set symmetrically on both sides. At base of root of tail, on the ventral side, a somewhat larger spine. Length of head from point of snout to posterior margin of gill cover 24 em. Fig. 1. Ovary of T. arcticus from Gjeitestranden, '/9 1906. Breadth of head, across posterior portion 7 cm. Height of head at same place 21.8 cm. Greatest height of body 34 cm. Do. of dorsal fin 10 cm. Diameter of ocular cavity 78 em) Pupil aperlure an irregular oval, longitudinal axis 4.15 cm. and trans- verse axis 2.7 em. Length of caudal fin 14.6 cm. Minimal height of tail 1.4 em. Tail somewhat expanded at the root, with å height of 2? em. Distance from anus to point of snout 97.5 cm. Length of digestive tract abt. SS cm. Length of stomach and gullet 51 em. Length of intestine 45.5 em. Gullet and stomach formed one continous tick-walled tube, with no expansion in the stomach portion. Thickness 27 em. Intestine thin-walled. Length of stomach appendix abt. 30 em. Length of liver 46.5 cm., colour of same reddish brown, with a number of small grey spols. (Contents of intestine a thin, fluid, vellowish-grey mass, without solid particles. No nutritive matter in stomach; in the lower portion, however, were found some round worms, which were determined by Professor L. Å. JÄGERSKIÖLD as being Ascaris larvæ. No ektoparasites were observed. Ås already mentioned, the specimen from Dolmsundet was Nr. 9] CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES LI a male. The testes formed a fairly long chord, expanded in the central part, as shown in fig. 2. 'This chord was, for a length of abt. 36 em. furnished with lobes and papillæ. Some days after the finding of a T. arcticus in Dolmsundet, another specimen was driven on shore at Lerbotien in Alten- fjord, Finmarken. On the "/2 1916, a fisherman, Peber Esars- SEN, observed a large fish abt. 10 metres out from land, at Lerbotten. The fish had a wound in the neck, but was still alive apparent, and had caught hold of the weed at the bottom with its jaws. The tail portion, however, was visible at the surface. So strong was its hold, thai a hook had to be used to tear it away. The specimen was, by request, sent in to Trondhjem Museum for examination, and was found to be a male dealfish. Total length from point of snout lo stump of Fig. 2. Testes of T. arctieus from Dolmsundet, 3/> 1916. tail (fin rays of the tail altogether lacking) was 211.5 em. Colour worn off; best described as greyish white in both sides. Dorsal fin bloodred throughout its whole length. Pectoral fin dis- coloured. No neck rays. 7 fairly large spines on the lateral line near the tail. Maximal height of body 425 em.; do. of dorsal fin 14 em. Length of head from point of snout to posterior margin of gill cover 28 em. Diameter of ocular cavity abt. 8 cm. Distance from anus to point of snout 113 em. Length of diges- tive tract from beginning of gullet to anus 104 em. Testes of same shape as in the specimen from Dolmsund. In neither case was there any indication of ventral fin rays, but a shallow fur- row on either side of the median line marked the position of the ventral fins below and slightly in rear of the pectorals. In the specimen from Alltenfjord, each of these shallow furrows was 12 mm. long. 12 0. NORDGAARD Regalecus glesne ÅSCAN. The banks car-fish, or ribbon-fish, (Norwegian: sildekonge, also called sildtust and sildstørje) is not known to have been observed in the Trondhjem Fjord itself. In the Annual Report of the Museum for 1911, V. SrTorm refers to an individual of this species washed ashore at Sørflatanger on the *3 1912. Only portions of the fish were sent in to the Museum, by Mr. FuGLaar. Total length estimated at over 38 metres. The longitudinal »ribbons< were distinctly apparent. Gadus callarias Lin. In the case of the cod, I have made some few observations with regard to their food. In 33 small cod, taken at Ilsviken near Trondhjem on the 7 1908, ranging in length from 5—8.5 cm., most between 6—7 cem., the contents of stomach was found to be exclusively planktonic, consisting principally of Cladocera. One or two specimens of Calanus finmarchicus were also found. Three specimens from Muruviken *9 1912, 1. 9—9.9 em., con- tained remains of amphipoda and schizopoda. (Cod taken at Tønne, in Borgenfjord !%9 1909, 1. 17—23 cm., had» Carcinus mænas, Crangon vulgaris, Hippolyte polaris, Idothea baltica, ete. And in the stomach of cod from Sundneshavn 1%9 1909, 1. 15 —33 cm., the following species were determined: Litparis sp. Crangon vulgaris, Mysis flexuosa and some few amphipoda. As an instance of abnormal spawning time may be quoted a cod of abt. 65 cm. taken on the % 1908 by AnrnorniGun: MUNDSEN 11/2 miles outside Andstenen, Froan. The ovaries were 21 cm. long, and the roe was nearly ripe. At Trondhjem Biological Station, a number of large cod are constantly kept in the aquarium, and I have there made notes as to the spawning time. On the 3 1912, general spawning. In 1913, spawning took place in the first week of March, but was also in progress later during that month, and even in April. In 1914, the cod began to spawn on the "3 and continued throughout the rest of March, also in April. On the night of the Sth May likewise, a considerable amount of spawning took place. In 1915, spawning was first observed on the !%. On the 1%/1, as also !/5 and "5, åa quantity of roe was noticed in the aquarium. In 1916, the first cod eggs were noticed on the 19/3, but spawning was not then general. Not until the morning of the *3 was any considerable quanlity of eggs to be seen. A great deal of spawning also took place on the nights of 2, 26/3 and /3, also on the nights of '6/a, 194, 1974 4 and %%. In the first days of May also there was some spawning. The result of these observations may be summed up as follows: Dy Nr. 9| — CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES 118 Cod kept in the aquarium have during the last four or five years spawned chiefly in March and April, the spawning time extending, however, until near the 10th of May. This spawning time also agrees with the general spawning season of the cod in the fjord; which, according to SWENANDER, falls »during the months of March, April and May.< As in the case of the plaice, the spawning takes place for the most part at night. The most important cod fishery in the fjord is that carried on in Verrafjord during the spawning season. Ås a matter of fact, howewer, cod fishing is carried on more or less throughout the whole extent of the fjord, right up to Stenkjær. There was a rich cod fishery in Stjørdalsfjord, for instance in January and February 1914. The fish, which were large and fat, were taken in nets, in quite shailow water. At the same time, a conside- rable net fishery was being carried on i Gulosen, likewise for cod. Drift nets, orignally intended for salmon, were used with great success, being here employed as stake nets. The fish were moving among the small herring, so the fishermen said. During November 1914 and later during the winter, there was good cod fishery in Stjørdalsfjord, though the fish were at first thin and poor. In the course of this fishery, a number of deformed specimens were taken, similar in appearance to that shown in fig. 3. The individual here shown was presented to me by Mr. Jon. Foss, of Stjørdalen. The fish was 40 cm. long, distance from point of snout to posterior margin of gill cover 12 cm. In May 1915 there was a rich cod fishery between Inderøya and Ylterøya. Some of the boats took from 80—90 kg. of fat cod in the space of three or four hours. The fish were taken on the snatch hook (pilk). There were at the same time, according to the fishermen, numbers of herring in the fjord. It has been found, that beside the coalfish, (”storseis) there are also cod on the coral banks in summer. During the summer of 1909, JoHanN ARNT KVERrnvIk set out cod lines in Skarnsund abt. 6 fathoms from bottom, and caught a quantity of large cod. 14 O. NORDGAARD [1915 There has for a long time been a lucrative fishery for coalfish during summer in the Skarnsund. Evidently, both cod and coal- fish feed on certain animal forms which are to be found among the unusually rich colonies of coral here abounding. Merlucius merlucius LIN. Little is known as lo the distribution of the hake (Norw.: sølvlyr<) in this fjord. I have seen but a single specimen, å female, 1. 90 cm., taken at Blaahammer (Hommelviken) on the 16/9 1913 by Jonn Raanes. The ovaries were empty. Phycis blennioides BRÖNN. This species (greater fork-beard; Norw.: »steinbrosme<) has been reckoned as belonging to the rarer fishes of the fjord; I have, however, of late years seen a few specimens taken there. On the %2 1915, a % 1. 54 cm. was taken on a line by JOHAN Å. NORDBUEN, at Halten, in 100 fathoms. Immature eggs in the ovaries. Remains of crustacea in the stomach. On the 211915, a fisherman named Mynrkr took a % of the same species in Munkholmdyb, 1. 50 em. Ovaries quite small. On the 211916, in the deep between Frosta and Leksviken, a ? 1. 63 cm. with empty ovaries was taken. Molva molva Lin. The ling, called by the Trondhjem fishermen »long< or »graalong<, is quite commonly taken on the deepsea line al various places in the fjord. V.Srorm states that the largest specimens from the fjord run to a length of 170 em. I have only once seen a specimen of this size. On the 1%1 1910 a female of the species was taken at Røberg, total length 170 em. Maximal circumference 74 cm., total weight 27 kg., weight of roe 3.6 kg., weight of liver 2 kg. The roe was firm, but the eggs large. On the 155 1916, Dr. Hs. Brocn, on the fish market in Ravnkloa, saw a ling which had been taken at Vanvik. Its total length was 162 cm. Molva dipterygia PENN. This species (trade ling; Norw.: »blaalange< and »bjerke- lange<) likewise belongs to those taken on the long line. On the ”7/11 1907, at Ambornes, Leksvikstrand, we caught three specimens, together with various other deep water fish, on a set of lines baited with slightly saltet herring. An old man at Lauv- tangen, Aasen, informed me that as late as 1850 or thereabouts the trade ling was in his village considered as uneatable. Like Nr. 9] CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES 115) so many other deep-water species, this fish also furnishes its tribute to the food of the shark. On the f/11 1907, a Greenland shark, 9,1. 245 cm., was taken in Munkholmdyb, with remains of Molva dipterygia in the ventricle. Raniceps raninus Lin. The lesser fork-beard (Norw.: »paddetorsk<) seems also to be of rare occurrence on the Trondhjem Fjord. Å specimen was taken at Ladehammer on the *1 1910 and placed in an aquarium. At the end of May, it took a herring, which it was three days digesting, the herring partly protruding from ils mouth during that time. On the %11 1914 another specimen was taken at Strindland. This was a Å, 1. 24.5 em. with sperma running. Nothing determinable in the stomach. Coryphænoides (Macrurus) rupestris GUNN. This species (Norw.: »butnæse<) is one of those frequently taken on lines in the deep channels and depressions of the fjord. It goes right up as far as Beitstadfjord; a specimen 1 metre long was taken just before Christmas 1915 in a net 1000 metres S.W. of Vaggen. I have from time to lime seen quite a number of specimens brought in from Munkholmdyb. In the ventricle of Coryphænoides from this water taken on the 18/4 1916, I found several specimens of Pasiphæa multidentata ESMarRkK (this Pasiphæa had a wedgescaped upright rostrum, and must thus be mullidentata. Vide O. Sunprt, The glass shrimps in northern waters; Bergens Museums Aarbog 1912 No. 6) including a few females with roe. There were also several Meganyctiphanes norvegica M. SARS, as also Parathemisto oblivia Krövyer. I have previously found Parathemisto in the ventricle of Lofoten »skrei< (1. e. cod which have attained maturity; vide JoHan HJort: Fluctuations in the Great Fisheries of Northern Europe, Rapp. et Proc. Verb. du Cons. Perm. Intern. pour I'Explor. de la Mer Vol. XX Copenhagen 1914, p. 3 footnote) 19% 1897, at Svolvær), as also in coalfish> herring * Ar Myctophum glaciale*. Å female of GC. rupestris, taken on a long line off Ambornes "11 1907, was spent. This agrees with SWENANDER'S statement that spawn- ing takes place in September and October. I Contributions to the study of Hydrography and Biology on the Coast of Norway, p. 15, in: Norwegian Marine Investigations Se HJORT, GRAN and NoOrDGAARD. Bergen 1899. ? Oplysninger om seiens vekst og aate. Bergens Museums Aarbog 1901, Nr. 3. 3 Jagttagelser om sildens vekst og aate. D. kgl. n. vid. selsk. skr. I907ØN?E 2. + Vide under M. glaeiale, infra. 16 O. NORDGAARD 1915 Hippoglossus hippoglossus Lu. Large halibuts (Norw.: »storkveite<) are occasionally taken in the Trondhjem Fjord, especially on the Mefjordsgrund between Munkholm and Tautra; the fishery appears, however, on the whole to have declined. At Strømmen, Inderøya, quantities of halibut were taken about 1860. Even in Borgenfjord, which has a maximal depth of only 57 m., large halibut have at times been caught. In 1910, an octogenarian by name AMUND GUSTAD could remember that his father had once taken a halibut weigh- ing 7 »vog< (1 vog = 18 kg.) off Rolshavn. It had got caught by the tail in the plaice-nets. This must have been about 1840. And in the 90's, another halibut of 5 vog was taken in Borgen- fjord. It had got entangled in some ordinary lines, and could not use its gills. Small halibuts (called »kveitebarn<) are how- ever, not infrequently caught. The staff of the Biological Station have of late years taken several such in Orkedalsfjord, in the course of the plaice fishery which is carried on with the snurre- vad after Christmas. Hippoglossoides platessoitdes FABR. The long rough dab (Norw.: »langkjeftflyndre<) has been taken now and again during the plaice fishery for the hatchery; I have not, however, made any close investigation of the spe- cies. It goes right up into the Beitstadfjord; on the %s 1906, while dredging in the Verrafjord, we took åa young specimen |. 95 em. Three small specimens were also taken in Muruviken on the 172 1914. L. 11—12.5 em. Dr. SwENANDER took a year- ling of 4.4 em. in Buviken "7/9 1904. Bothus maximus Lin. The turbot (Norw.: »sandkverv< or »pighvarr<) has long been a well-known species in Trondhjem Fjord; altough little has been known as to its propagation in these waters. On the 31/7 1911, however, during an excursion from the Biological Station, we came across åa couple of young fry of these species, at the surface of the water, near Tautra (PI. II, Figs. 8, 9). They were thus living in å planktonic state. The smaller spe- cimen measured 13.5 mm. and exhibited almost uniform pig- mentation on both sides, each side being closely covered with black spots. The right eye somewhat nearer the dorso-ventral plane than the left. Incipient spinous armament on the gill covers. The other measured 22 mm. total length. The left side was here more strongly pigmented than the right, on which latter the pigmentation mainly consisted of small dark spots, whereas on the left, these had in places collected into larger Nr. 9] CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES 17 patches, both on the side of the body, and also on the fins. The right eye almost medially in the dorso-venlral plane; devel- opment of the spines on gillcover here farther advanced. On the 1% 1913, a young specimen of Bothus was taken in an eel seine in Aavikfjord, Aasen. Length 29 mm. (pl. II, fig. 10). Left side here considerable more pigmented than the right. The right eye turned slightly more to the left than in the larger of the two specimens from Tautra; the posterior mar- gin partly hidden by a triangular flap of the foreend of the dorsal fin, which lay towards the left. I presume these to turbot fry, not brill, the pigment in the latter at a length of abt. 20 mm. being stated as set in bands. The brill, moreover, has hitherto been lacking among the known fish fauna of Trondhjem Fjord: This is now, as we shall immediately see, no longer the case, but we may nevertheless assert that the brill is of extremely rare occurrence in the actual waters of the Trondhjem Fjord. Bothus rhombus Lin. The brill (Norw: glathvarr or slethvarr) is new lo the fauna of the fjord. CorreTT states in his last report, that the Biolo- gical Station at Bergen received in 1899 a specimen from Stal- land, this being »the most northerly point from which it has been recorded with certainty<. The northern limit of occurrenee can now be extended to the Trondhjem Fjord. On the ?/s 1915 JoHan L. JOHNSEN, off Hangran at Byneset, fishing with a cast net as used for sea trout, in about 5 metres of water, caught a brill, , 1. 54.5 cm., with sperma fluid (exuding). Colour on the eye side greyish brown, with here and there yellowish white spots. The blind side white all over. Scales distinctly visible. Remains of fish in the ventricle. Lepidorhombus megastoma Don. This species (the whiff; Norw.: glasflyndre) is doubtless of very rare occurrence in the fjord; I have never as yet come across a specimen. V. Storm, in his Report for 1910, states that on the 17th of May that year, he obtained åa specimen 53 cm. long in the fish market at Trondhjem. Scopthalmus. norvegicus GÖNTH. Two specimens of this species (Norway topknot; Norw.: smaahvarr) were taken in Borgenfjord, while dredging, in Octo- ber 1907. They were as follows: ?/10 1907. Fagernes, Borgenfj. 1 spec. 1. 7.5 cm. 3/i0 1907. Between Rolsøya and Klokkerskjeret, 1 spec. I. 7.s cm. 18 O. NORDGAARD Zeugopterus punctatus BLocH. This species (MöLLers topknot; Norw.: haarflyndre) appears to be more common than the one last mentioned. I can thus quote the following finds: 17/10 1898. Hegdalen (K. Dann), 1 speed! 1 6 5lem" 30/9 1908. Netted near Munkholmen, a spent $ I. 17.3 em. — Remains of gobidæ in ventricle. 129 1909. Selven, Trondhjemsfjord, 1 spec. I. 57 cm. Je MOS Fjeldværø! Hitra sped 1 (62 em 63 1914. Skarsbugten, Rissa, 1 spec. 1. 47 em! 22/8 1914. Høvringen, near Trondhjem Biol. St., 1 spec. 1. 9.8 cm. 17/10 1914 Sauøen, Froan (1 spee I 20 kem: On the ?%4 1916, two specimens of Z. punctatus were taken at Ilsviken, and placed in the aquarium. The larger specimen was a $ with swollen ovaries. The largest size hitherto known for this species from the district is 20 em., and for Trondhjem Fjord: 17:83 em. Arnoglossus laterna WAnLB. This species (scaldback; Norw.: tungehvarr) is new to the Trondhjem Fjord, and has not hitherto been recorded north of Tananger, on the Stavanger coast, where three specimens were taken in the course of Dr. Hsorrt's fishing experiments in August 1898. On the 7/s 1916, while dredging at Ilsviken, near Trond- hjem, we obtained a $ of this species, 1. 8 em. This was in quite shallow water, with bottom of mixed sand and clay. The fish was greyish brown in colour, with small dark spots at the base of the dorsal and anal fins. Remains of amphipoda and isopoda in the ventricle. Ovaries distended with quite small eggs. COLLETT states also, in his latest report: »In the Chri- stiania Fjord, the females were full of roe in the months of June—July, but we may in August still find females not yet spent<. Pleuronectes platessa LIN. Some parliculars with regards to the plaice (Norw.: guld- flyndre) will be found in my two reports on the hatching expe- riments at Trondhjem Biological Station (D. kgl. n. vid. selsk. skr. 1909, nr. 7, and 1918, nr. 6). These two papers may thus also be included among the sources of information as to the fish fauna of Trondhjem Fjord. In the second of these reports, I mentioned some enemies and competitors of the species. At times, the plaice may be lucky enough to excape from the Jaws of a sea-otter or a seal; an instance of this may be quoted here. Å plaice taken on the 9710 1914, at Ranheim, Strindlandet, Nr. 9] |CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES 19 was found to have a large incurvation in the back (fig. 4). The fish was thick and fat, total length 44 cm., the length of the incurvation at the base of the dorsal fin was 6.5 em. and the distance from the outor margin of the dorsal fin lo bottom of the incurvation 9 cm. This must evidently have been produced by the bite of a sea-otter or of a seal. The wound had healed entirely at the edges, which were nearly rounded, and even pig- mented. The dark colour also extended some little way over on the blind side. Pleuronectes limanda Lin. Some particulars regarding the common dab (Norw.: 'sand- flyndre or graaflyndre) will be found in my first report on hatching experiments with plaice, p. 40. I have rarely encoun- Fig. 4. PI. platessa from Ranheim, 510 1914. tered young specimens of lhis species. In the paper above men- tioned, mention is made of a inaividual 5 em. long, taken on the *10 1907 while dredging at Fagernes in Borgenfjord, at a depth of 4—135 m. I have also found, among material not yet dealt with, a specimen from Børsa, taken on the 9 1899. The total length of the latter specimen was 6.5 cm. Two young spe- cimens, 1. 7—8.5 cm. were also taken in an eel seine in Aavik- fjord, Aasen, on the 197 1913. The species appears to thrive particularly well in closed basins such as Borgenfjord and Eids- botn, Levanger. Casting with an eel seine at Eidsbotn, on the "10 1911, we took several specimens. Å 9, 28 cm. long, had in the ventricle Ophiura albida, Ophiopholis aculeata and Echino- cyamus pusillus. 20 O. NORDGAARD Pleuronectes flesus Lin. I have made some investigations into the question of nourish- ment at different stages wilh regard to this species (flounder; Norw.: skrubflyndre), believing it to be a principal rival of the plaice in this respect. Among a number of specimens from Orkla, %/5 1898, 11 were rigth-sided, 1. 4—5.5 cm., and 1 left-sided, 1. 8.8 cm. Contents of stomach consisted of insect larvæ. Specimens from Garten, outside the mouth of the fjord, *s 1908, I. 3.5—3.s cm., con- tained insect larvæ, ampiphoda and nematoda. Some larger specimens taken at same place and time, 1. 9.6—12.4 em., con- tained isopoda and annelida. Among 61 young specimens from Garten, *"/s 1903, 40 right-sided, I. 3.2—5.s cm., and 11 left-sided, Il. 3.2—5 em. In a haul made at the mouth of the Orkla, 149 1904, lengths varying from 4.5—6.5 cm., 6 were right-sided and 3 left-sided. The ventricles contained amphipoda, schizopoda and insect larvæ. On the ?%7 1907, the mouth of the Gula, where there was fresh water at the surface, we took, at a slight depth, a 2 cm. long left-sided young speeimen of PI. flesus, and on the %7 1909, at the inner end of Lofjorden, Aasen, abt. '/2 m. depth, 5 right- sided specimens |. 2.2—3.5 em. From the Borgenfjord, a field of special interest in the hatching investigations. I have several observalions to record. *7/7 1909. Korsenleiret, abt. 0.5 m. sandy bottom, 23 rishtsided I. 20——42cm. and 10 Me Stomach and inlestine contained insect larvæ and nematoda. 27 1909. Lønnemsleiret, abt 05 m. 922 right sided MPK em. and 6 left, I. 3.6—5.4 em. Similar observations from other parts of Borgenfjord, as Vaasetleiret, Rolshavn, etc. *%7 1909. Vaasetleiret, abt. 05 m. 25 mshtsided' I 37 dbyemender left, 1. 3.2—5.2 cm. Contents of stomach: insect larvæ, nema- toda, isopoda and amphipoda. From the foregoing data it appears. inter alia, that the floun- der in Borgenfjord exhibit åa remarkable tendencey to reverse. In an eel seine haul, we may for instance find up to 50 % reversed. Also in other parts of Trondhjemsfjord the percen- tage of left-sided flounders may run very high. I had occasion to examine 91 flounders from hauls made in Buviken, (Sept. and Oct. 1910), sizes ranging from 3.1 to 9.1 cm., and found 50 right sided and 41 left. The somewhat larger stages of flounder also live on crusta- ceans, worms and insect larvæ. In the ventricle of åa specimen from Gulosen, 195 1904, 1. 19 cem., were found remains of anne- lida, and in specimens from Børsa, 1%9 1904, 1. 10.5—11.3 em. Nr. 9 CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES 21 remains of crustaceans and insect larvæ in stomach and in lestine. Å specimen 30 cm. long from Eidsbotn, */10 1911, had a Macoma calcarea in the stomach; others of 10—15 cm. from Rolshavn, Borgenfjord, */s 1913, had in stomach and intestine: amphipoda, isopoda, insect larvæ, and small gastropoda. On flounders laken in Borgenfjord it was å common thing lo see a (Caliqus sp. most frequently attached to the root of the pectoral fin on the under side. On the *7 1913, casting with eel sein of Steine, Byneset, we found in the haul some specimens of flounder at different sizes. . The stomach and intestines contained almost exclusively Mytilus edulis. In åa similar haul made at Aavikfjorden, Aasen, 9 KON, there were 20 flounders ranging in size from 9—135 em. with one specimen of 18.5 cm. The intestine of the last- named specimen contained a number of small Mytilus edulis. I have also found these in the stomach of plaice, so that the two species are evidently rivals for this particular food. From the observations made up (o the present, however, I am of opinion that the plaice is more of å mollusc-eater than the flounder. Pleuronectes microcephalus Don. The lemon sole (Norw.: marilunge or langtunge) is found somewhat sparselv throughout the whole of the fjord right up into Beitstadsund, and thus also in Borgenfjord, where it is known as »steinbitflyndre<. An illustralion of this species will be found in my second report on hatching experiments, p. 74. The individual in question, which was taken at Grandeviken on the ”%2 1914, was a $ 1. 44.5.cm. The eggs were very small. Stomach and intestine contained 68 specimens of Acmæa testu- dinalis, ranging in size from 6—15 mm., also I Chilton, 4 poly- chæt-annelida, I amphipod and 6 isopoda. Dredge hauls bring up, as å rule, only few specimens of Acmæa testudinalis, and the fact that this fish had collected nearly sevenly seems to suggest that it had sought them out in preference lo other food. Another specimen, purchased at the fishmarket in Trondhjem, 217 1914, had in the ventricle: 18 Tectura virginea, 5 Margarita groenlandica, I Gibbula tumida, 3 Anomia squamala, and several Chiton. It would thus seem that the lemon sole is particularly addicted to such molluses as Åemæa and Tectura virginea. Pleuronecles cynoglossus LIN. The pole-dab (Norw.: sleiplunge) is one of the fishes occa- sionally taken in åa dredge working on soft bottom al some con- siderable depth. During the summer of the present vear (1916) we took specimens both at Hegdalen and Tautra. It is not used as food. DD 0. NORDGAARD [1915 Myctophum glactale REINH. On the *1/7 1909, dredging at Røberg on clay bottom, 300— 500 m., we brought up a specimen of this species. It was partly digested, and must apparently have been vomited up by some other fish which had been taken in the dredge, either on the bottom or while hauling in, this fish having afterwards made ils escape. The Myctophum glac. was a $ 1. 5.8 cm., with eggs apparently mature. Gullet and stomach, were, when preserved, bluish-black in colour. In the ventricle was a large copepod, Euchæta norvegica 9. While fishing with a prawn trawl in Skjørnfjord, October 1910, three specimens of Myctophum gla- ciale were brought up, 1. 6.5—7 em. These were likewise par- tially digested, i. e. ejected by some other fish during the haul. In these specimens also, the gullet and stomach had a cha- racteristic bluish-black colour. One of them was a $ with small eggs in the ovaries, and a pelagic amphipod, Parathemisto oblivia, in the ventricle. Argentina sphyræena Lin. Four specimens of this species (lesser silver smelt) length 11—18 cem., were taken on the ”/ 1908 at Orkedalsøren, ? metres depth. Argentina silus ÅSCAN. This species (great silver smelt; Norw.: stavsild) is not uncommon in the deeper parts of the fjord. I have seen many of them from Munkholmdyb. Å specimen taken here in the autumn of 1915 measured 50 cm., the largest size known for this species in the Trondhjem Fjord. Anguilla anguilla Lin. Å young eel, 7 cm. long, was taken on the 711908 close in to shore outside the Trondhjem Biol. Station at the surface of the water. Casling with the eel seine at Hoøy, near Stenkjær, *'/5 1900, a young eel 1. 6.8 cm. was taken. It appeared to have been brought into contact with the digestive secretions of some other fish, and had probably been vomited up during the haul. On the *7/4 1912 a young eel |. 75 cm. was taken in Vhe canal at Trondhjem. Leptocephalus conger Lin. A conger eel measuring 163 em. was taken on the 7 1907 in Snilfjorden, Hevne. This is doubtless the largest specimen known from the Trondhjem district. A somewhat smaller one was taken on the 310 1909, 1. 131.5 cm., in Knarlagsund, Hittra. Nr. 9] CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES 28 Chimæra monstrosa Lin. This fish (king of the herrings, rabbitfish; Norwegian: sjø- mus) is called by the local å hermen »spelstrenghyse<. (Vide my notes in Maal og Minne, 1913, p. 118). The egg capsule of this species was first described by COLLETT in Norges Fiske, 1874, p. 206. Further information as to the ova is given by JAMES GRIEG, in Ichthyologiske Notiser, Bergens Museums Aar- bog 1894—95, Nr. 5, p. 11. I have obtained from fishermen two egg capsules of Chimæra, one taken at Munkholm, 4 1907; length of the capsule itself plus capsule stem 15 cm. the fili- form prolongation of the stem measuring 4.5 em. The other was taken between Munkholm and Frosta in the first half of August 1909. L.15 em. +55 em. (the filiform prolongation). Both of these must have been newly spawned, only the yolk mass being visible, without any indicalion of macroscopic embryonal devel- opment. The capsules were light yellowish- brown in colour. Å photographic reproduction of the one is given in lig. 5. Fig. 5. Egg capsule of Chimæra monstrosa, taken between Frosta and Munkholm first half of August 1909. According to CoOLLETT'S explanation, the side facing forward in fig. 5 should be the ventral. The ventral carina thus disap- pears in the broadest part of the capsule; the dorsal, not visible here, and the lateral, continuing along the entire length of the capsule. Å priori, it would be natural to suppose that when the young fish is ready to emerge, the capsule splits along the lateral carina in the broad part. And this has also been found to be case. On the ”s 1916, while dredging on clay bottom between Frosta and Leksviken (on the inner side of Tautra), 100—200 m., we found 5 empty GChimæra capsules, all split along the lateral carina for a length of abt. */3 of the broad part. These must, I take it, have been capsules of this vear's spawning, the colour when taken being a fresh yellowish-brown. On being dried, the gradually turned black. The terminal thread was in all cases lacking. Lamna cornubica GMEL. On the "/11 1914, we purchased from a fisherman, Jon Å. HAUGRØNNING, å specimen of this species (porbeagle; Norwegian: (1915 24 O. NORDGAARD haabrand) taken the same day at Frøsetskjerene, Bynesland. The specimen, a d, had got entanglet ind a coalfish net, and could not get away. The ventricle contained åa quantity of otoliths and vertebræ of fish. CortceTT has found herring and Brosmius brosme in the stomach of Lamna. I did not succeed in collecling all the otoliths from the stomach of this Bynes- land specimen, but the preparator ÅRNOLD DrIrcks, took 39 in all. Of these, 26 were from Coryphænoides rupestris; thus repre- senting at least 13 Coryphænoides devoured by the Lamna. There were also 6 otoliths of cod, and 7 others probably of coalfish. Raja radiata Don. This species (starry ray; Norw.: troldskate) is found through- out the whole of the fjord. During the snurrevad fishery for plaice in the first month of the year, a quantity of egg capsules have also been taken, which I have determined as belonging to this species. Such capsules have especially been found in Gulosen, during the month of February, in net hauls from 2— 100 metres; the appearance of these I will now describe. Description of egg capsules of Raja radiata. The egg consists of the capsule itself, which is reclangular in form, or occasionally barrel-shaped in section (fig. 6). From each corner proceeds a thread, or more properly å tapering tube. The capsule is enveloped in å casing of fine threads, which to some extent mask its true shape. It consists of åa horny sub- stance, the outside covered with a stratum of longitudinal threads. Colour a blackish brown, or at times a lighter brown. There is a lateral keel on eilher side, as in the case of Chimæra mon- strosa. One side of the capsule is almost flat, the other more rounded. Having in this instance been forlunate enough to find the fully developed young ray in the egg, I can without hesi- tation assert that the flat side is the dorsal, and the domed side the ventral. In several of the capsules from Gulosen l/» 1910, the contents had been forced out by the pressure of con- tact with the rest of the haul. It occured to me that this might furnish means of ascertaining a line of least resistance in the 'apsules, and on examination, I found that the capsules had in all cases burst between the longer terminal tubes, not near the short. Further, removing the one broad side from an undamaged capsule, I endeavoured to discover by means of a scalpel where lay the weakest part. As a result, I found that the scalpel entirely failed to penetrate at the lateral carinæ and near the shorter tubes, whereas a very slight pressure on the edge between the long tubes sufficed. There is thus no doubt that the young Nr. 9] CONTRIB. TO THE LIFE HISTOBY OF THE FISHES I | Qt emerge from between the long tubes, which evidently indicate the fore-end of the egg, the shorter tubes being attached lo the posterior part. It would moreover, be reasonable lo suppose that the young should emerge head foremost, and not tail first, and we might thus expect to fine lhe point of snout lying to- wards the fore-end thus determined. This was also found to be the case, albeit the longitudinal axis of the young fish does not coincide with the median line of the capsule, but rather with its diagonal, the point of snout being directed towards the one of the longer tubes. This gives us, then, the orientation of the capsules, the long tubes indicating the fore end, the flat broad side being the dorsal, and the convex the ventral. The tubes of the fore end, which are easely pliable, and terminate in a thin thread, curve in over the lateral plane. The tubes of the posterior end are stiffer and the points curve out from the lateral plane in towards the dorsal side. They are thus more hook shaped. The fore end of the capsule is as a rule cut off transversely, the posterior edge curving inward. The hooks at the hinder end are presumablv de- signed to act as anchors, holding Ihe egg fast to the bottom and pre- venting its being carried away by the current and washed ashore. It is then worthy of note that the hooks in question always curve over towards the dorsal side, whence it i GE pr would seem that he egg is intended —pig. 6. Egg capsule of Raja to lie on its back. On opening radiata from Gulosen !/2 1910 the capsule, the inner side of the abt. 80 m. (capsule nr. 5) 1. 54 - b. 48 mm. thickness 15 G Le SR emne 8 : : walls is found to be extremely mm. Lateral keels slightly smooth and and highly polished, broader than usual and some- having an almost metallic gleam. what expanded medially, giv- The thickness of the wall is /2—1 ing the pp itself ING mm. Both posterior and anterior APPearance of å longitudina 5 Å å ; section of a barrel. Ven- tu JES communicale with the =1n- tral side of the cap- terior cavity. In old capsules, the sule removed. 26 0. NORDGAARD [1915 taleral carina easily falls away when the outer envelope is removed. Some idea as to generai dimensions may be gained from the following measurements: Gulosen, February 1909. Capsule 1. 1.52 mm., b. 45 mm., long tubes abt. 50 mm., short abt. 25 mm. 2. 1. 52 mm., b. 45 mm., long tubes abt. 47 mm, short abt. 20 mm. Length of interior cavity abt. 45 mm., b. abt. 30 mm. 9. 1. 50 mm., b. 48 mm., long tubes abt. 50 mm. short abt. 25 mm. l/2 1910, Gulosen, abt. 80 m. snurrevad. Capsule 1. 1. 65 mm., long tubes abt, 45 mm., short abt. 35 mm., contents party exuded. 2. 1. 52 mm., b. 40 mm., long tubes abt! /8'/mm), short abt. 22 mm. Distinct embryonal formation. 5. 1.57 mm., b. 44 mm., thickness 17 mm., long tubes abt. 70 mm., short abt. 30 mm., contents exuded. 4. 1.60 mm., b. 48 mm., long tubes abt. 60 mm., short abt. 24 mm. Distinet embryonal formation. 1.54 mm., b. 48 mm., thickness 15 mm. (vide fig. 6). CI 13/2 1913, Inderøya, abt. 40 m. snurrevad. Capsule 6. 1. 50 mm., b. 45 mm., length of internal cavity 39 mm., breadt of same 29 mm. Capsule brown in colour, with no covering envelope of threads. Development of Raja radiata. The capsule from Inderøya (1% 1913) was opened for in- vestigation from the dorsal side. The yolk mass, which was oval in section, was 30 mm. long and 24 mm. bread. The yolk was surrounded by a gelatinous mass, which also extended out into the short and long tubes. Strange to say, I was unable to find, either in this or in any other of the capsules examined, any trace of the fissures in the capsule tubes which are stated as having been observed in the capsules of other Raja species. It would also seem that the gelatinous mass in the tubes must prevent any ingress of water. The incipient embryonal forma- tion on the dorsal side of the yolk had a thin white dise in front, the anterior end abt. 5 mm. broad, but narrowing slightly towards the rear. The smallest embryo detached from the yolk was found in a capsule from Gulosen February 1909. Its total length was 18 mm. (pl. I, fig. 1.) Nr. 9] CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF IHE FISHES DE The head has a hook-shaped projection at the base of which, indications of the eye may be observed, as an oval protube rance with a smaller oval in the centre. Towards the point of the hook the first indication of the olfactory organ is apparent as a small furrow. The mouth forms an equilateral triangle, with the apex pointing backwards. Behind the eye there are 6 fissures, of which the first, long and narrow, forms the first indication of the spiraculum. The remaining 5 are gill-slits. At the foreedge of the 4 first gill-slits there are 2 small knobs, the commencement of the provisory gill-threads. Similar gill- thread knobs are also developed later in the 5Sth gill-slit, but not in the spiraculum. Indication of digestive tract quite distinct. As in the case of the teleostian fishes, there is åa dorsal and a ventral embryonal fin, the dorsal running from the 3rd or 4th gill-slit to the point of the tail, while the ventral extends from the anus to point of tail. The anterior portion of the dorsal Fig.7. Embryo of Raja radiata from Gulosen, 1/2 1910. Capsule 2. L. 23 mm. embryonal fin is very small. The umbilical cord is attached a little behind the 5th gill-slit. There is no distinet indication of dorsal fins at this stage of development, but the pectorals are seen commencing as a narrow strip along the side, extending from the anterior end of the umbilical cord to a little way back. Behind the pectorals, and in the same plane, is å longish ridge forming the commencement of the ventral fins. The segmenta- tion in the chorda dorsalis is distinctly visible. The next stage which I have been able to procure is that in å capsule from Gulosen, !/2 1910, caps. ?. The total length of the embryo here was 23 mm. (fig. 7). The head, viewed laterally, is still hook-shaped. The devel- opment of the gillthreads is farther advanced, the foremost having now the appearance of short threads, while the hinder ones are more like knobs (pl. I fig. 2). The pectoral fins have grown out forward to the 5th gill slit, and the flaps of the 28 0. NORDGAARD [1915 dorsal fins are commencing to rise out from the dorsal embryo- nal fin (pl. I, fig. 3). On the edge of the flaps of the dorsal fin and behind the same at the edge of the dorsal and ventral embryonal fins there are small granular spots, possibly integu- mental glands (pl. I, fig. 5). The distance from point of tail to the posterior dorsal fin is S mm. In fig. 7, the embryo is shown in ventral view; n. is here the nasal furrow, e. eye lobe, m. mouth, N. the umbilical cord, Bf. pectoral fin, Af. ventral embryonal fin, Df. dorsal embryonal fin. A capsule from Gulosen, "> 1910, capsule 5, contained an embryo 32 mm. total length. The pectoral fins had here grown out as far as the 4th gill slit. The anal fin is indicated by a greater breadth of the original fold in the skin. It extends from a liltle distance behind the ventral fins to level with the end of the first dorsal fin. The granular spots previously mentioned as apparent on the edge of the dorsal fin and behind the same in the dorsal and ventral embryonal fin are now very distinetly marked. The oral aperture is shaped semicireularly. No ocular pigment apparent. Gill threads in 5Sth slit now also developed. Distance from point of tail to 2 dorsal fin 10 mm. In another capsule, also from Gulosen, February 1909, the total length of the embryo was 40 mm. Here the anal fin was also distinetly marked, extending back almost on a level with the end of the 1 dorsal fin. The pectoral fins had grown for- ward to the 3rd gillslit. There are tbree sill Whreadsmfeach slit, making 15 on eilher side (pl. I, fis 4. The rays in pec toral and ventral fins distlinctly visible. Oral aperture semi- cireular. Some of the hinder gillthreads are above the pecloral fin, but as this lhrusts forward a loose flap, they are able lo get lo the underside before the pectoral fins grow in definitely to the side. Distance from point of tail to ? dorsal fin 15 mm. No ocular pigment apparent. Å capsule from Gulosen February 1909 contained an embryo measuring 45 mm. total length. In this, the loose flap of the pectoral fins had grown forward to nearly the 2 gillslit, the junclion of the pectoral fins with the side extending as far as the 5th slit. The gill slits above the loose flaps of the pectoral fins are distinetly visible, but the ingrowing process, or more properly, perhaps, the growth of the skin over the slits opposite the pectoral flaps is now farther advanced. The ventral fins show a slight incurvation, indicaling division. Mouth a longish oval, trace of pigment formation now apparent in Ihe eye. Anal fin comparatively broad. The most characterislic feature at this stage is the incipient formation of an oral disc, growing out from the sides under the eves and forward under the head. Nr. 9] CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES 2) The importance of this will be further discussed under the following stage. In åa capsule from Gulosen, February 1909, was found an embryo total length abt. 50 mm. Here the loose flap of the pectoral fins has grown out past the Ist gill-slit, reaching almost to the spiraculum. The free flap of the pectoral fin extends from the 5th gill-slit forward in front of the first. Thus, while the juncture, or overgrowing of the gill-slits is taking place, lhe foremost part of the pectoral fins is free. During the joining process, the gill threads are forced over down lo the ventral side, which can take place as they are in a position lo pass Fig. 8. Embryo of R. radiata from Gulosen "2 1910, total length abt. 60 mm., dorsal view. the free pectoral fin flap. At this stage of developement, at 50 mm., the gill-slits above the pectoral fins are also closed, but their position may be observed with slight magnification, and the gill threads, which are fairly long, have come on the ven- traliside (pl. I, fig 5). The anal fin is still comparatively broad, and in the ventral fins there is a slight incurvation deno- ting the incipient division of the same. The mouth is now shaped as a tranverse slit. Ocular pigment distinet. In front of the mouth is a triangular dise-shaped extension, which later grows together at the lateral edges with the advancing flap of the pectoral fins (pl. I, fig. 5. In an embryo total length abt. 30 0. NORDGAARD 1915 60 mm. taken from a capsule from Gulosen !/2 1910, capsule 4, this junceture had taken place (figs. 8, 9) The oraldisefhas now at ils fore end grown out into a point, reaching nearly to a level with the fore end of the head. In the object itself, the suture of the joint is distinetly visible, although it is not appa- rent in fig. 9. On holding the object up to the light, the pec- toral fin rays are also visible right up to this suture. The mouth and olfaclory organs are approaching their ultimate form. There IS no pigment formation either on the upper or under side ex- cept in the eye. The so-called »eyelid< distinetly apparent, with small finger-shaped lobes at the edge. The yolk sac is still Fig. 9. Embryo of R. radiata from Gulosen, "2 1910. capsule 4, total length abt. 60 mm., ventral view. comparalively large, with a length of 25 mm. and breadth 19 mm. The ventral fins present a distinet indication of division, and the anal fin is clearly apparent (fig. 9). The gill-threads are still present, and there are 15 of these in each row of giil- slits, i. e. 30 in all. The dorsal fins are in their original posi- tion; distance from 2. dorsal fin to point of tail 16 mm. The spines in the dorsal line now indicated as small knots under the skin. The two scapular spines also are seen in their incei- pient stage as two small knots. The lateral folds of the caudal part are now beginning to appear. Finally, we have a capsule from Gulosen, Febr. 1909, con- Nr. 9| CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES dl taining an embryo of complete ray-shape. Total length, 94 mm., pigmentation on dorsal side complete. The fore-end of the head had now grown together with the oral dise, forming one united whole, but the boundary between the blunt fore end of the head and the protruding oral dise still visible. Gill threads have now disappeared. Spines on the dorsal side now indicated; not only the larger ones in the medio-dorsal line, but also the small ones on the dise. All spines covered by the skin, leaving the upper surface smooth to the touch. The yolk sac now reduced to a diameter of 16 mm. Lateral folds of the caudal part developed, reaching a little way behind the 2 dorsal fin. The embryonal anal fin still existing, but apparently dwindling. Distance from 2 dorsal fin to point of tail 17 mm. The caudal part was curved up along the right side, owing to lack of space, the pectoral fins being for the same reason somewhat folded. The description here given applies also to an embryo of R. radiata« which I found in the collection of the late curator V. Srorm. This is doubtless from Trondhjem Fjord, but no date or locality staled (pl. II, fig. 7). Total length 102 mm. In this case, however, the tail part is curved up along the left side. Pectoral fins slightly folded at the edges. Yolk sac abt. 18 mm. diameter. Division of the ventral fins far advanced. Here also, the distance from 2 Fi dorsalfito point off tall was 17 mm. (vide på II, fig 7). I have also åa specimen of a similar stage from Stjørdalsfjord, !%2 1907. This is shown in pl. I, fig. 6, in its aclual position in the egg capsule. It will here be noticed thal the median line of the dise coinsides more or less with the diagonal of the cap sule cavity. The caudal part curved along left side, and the pectoral fins partly folded. Diameter of the yolk sac abt. 15 mm. Total length of the embryo abt. 103 mm. and distance from 2. dorsal fin lo point of tail 17 mm. I have no newly emerged specimens of R. radiata in my possession. The smallest free specimens I have measured myself are respectively 170 and 220 mm. total length (pl. III, figs. 11, 12, 18). Figs. 11 and 12 show the dorsal and ventral sides of a R. radiata from near Munkholm, */10 1914. It was 170 mm. long. Fig. 15 shows the dorsal side of åa specimen taken at the same place and time. The first was a ?, the second a 3 with small pterygopodia. In both specimens the boundary between the oral dise and therewith connected flaps of the pectoral fins were visible (pl. II, fig. 12). The embryonal tail end behind 2. dorsal fin is now no longer found, and instead of the anal fin, we find on the under side of the tail åa small furrow, as shown in pl. Mtg 12. Professor CotLtLeTT (Meddelelser om Norges Fiske 1884—1901, Og NJ 0. NORDGAARD [1915 p. 110) has examined a specimen of this species taken in the Kristiania Fjord, near Drøbak, in August 1897. Total length was 95 mm. »and probably newly emergede. The largest embryonal stages I have examined were 102 and 103 mm. The free young stage mentioned by COLLETT was thus smaller than these embryos. It should be borne in mind, however, that the capsules vary a good deal in size, the embryos probably also. Moreover, in the embryonic stages there is a tail end which is doubtless cast off either shortly before, or, more probably, immediately after the embryo emerges from the capsule, whereby the total length will be reduced. Judging from my experience, therefore, we might well suppose that the specimen mentioned by COLLETT as measuring 93 mm. would at the close of the capsule stage have measured abk 110 mar (93 7 mm) The egg capsule of R. radiata and other Raja species have been described, with illustrations, by Dr. H. C. Wicrtramson), whose observations agree entirely with my own; the embryonal development of R. sina however, has, as far as I am aware, not hilherto been treated. There is, however, å study on the development of Raja batis by Wyman”. I have not had access to this work in the original, but some extracts are given by Lörken (Skildringer af Dyrelivet i Fortid og Nutid, Copenhagen, 1880) who also reproduces Wyman's figures. From these there appears to be a very high degree of similarity between the development in the two species of Raja in question. Ås far as | can see, however, Wyman does not appear to have noticed the free flap of the pectoral fin, which in my opinion is of fundamental importance. The presence of this feature during a part of the embryonal development reminds one of certain transition forms between the sharks and the rays. In one such, Raja squatina, where pectoral and ventral lie in the lateral plane of the body, a free flap of the pectoral fin extends out beyond the laterally adjacent gill slits. LöTtken (1. c. p. 244) here cor- rectly observed, that if »the pectoral fin had grown in to the head, and the gill slits therefore been shifted over to the ventral side, we should certainly have had to class this shark among the rays<. Worthy of note is the fact that Raja radiata, at a certain stage in its embryonal development, with the free flaps of the pectoral fins, bears some resemblance to the above-men- l Fisheries. Scotland Sci. Invest. 1912 I (July 19183). ? Observations on the development of Raja batis, Memoirs of the American Acad. of Arts and Sciences, new Ser. Vol. IX, part I, Cam- bridge and Boston, 1867. Nr. 9| CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES 30 tioned species of shark. Wyman has, at a certain stage in the embryonal development of Raja batis, remarked Ihe presence of an anal fin; as a matter of fact two such (vide LöTkEn, 1. c. p. 269). In such stages of R. radiata as I have had at my disposal, there was only 1 anal fin, which is perhaps most distinetly prominent in the 60 mm. stage (fig. 9) but which becomes reduced during the subsequent capsule stages, until at last the fold of skin representing the anal fin presents the ap- pearance of a dermal tube, situated in the median line on the underside of the tail. The presence of this anal fin is one of the points which serve to distinguish the rays as an adaption from the shark type. The anal fin is, for practical reasons, sub- sequently discarded, as the rays, living as they do on the bot- tom, would have no use for such; on the contrary il would rather be a disadvantage. Beside the features already men- tioned, the free flaps of the pectoral fins, and the anal fin, the development of the rays is, like that of the sharks, cha- racterised by the existence of provisory gill threads. In R. radiata, these commence as small knobs in the upper edge of the gill slits, some being visible already at the 18 mm. stage. It is worth noting, that although the first formation of the spiraculum proceeds in å manner similar to that of the gill slits, there is yet no gill thread in this, thus indicating a func- tonal difference between gill slits and spiraculum. The gill threads disappear, in the case of R. radiata, when the develop- ment of the embryo is so far advanced that the dorsal side has attained pigmentation. Special mention should be made of the comparatively long tail end behind the dorsal fins, as this is not found in R. radiata after the young have emerged from the egg capsule. The Swedish naturalist A. W. Marm (Bidrag till Kånnedomen om Utvecklingen av Rajå; Öfvers. Kgl. Vet. Akad. Förh. 1867, Nr. 3, p. 91—102, tab. III, figs. 1—4) noticed that the dorsal fins are formed fairly far forward on the tail of R. clavata, and he supposed thal these fins disappeared in the course of the embrvonal develop- ment, the fins subsequently formed being situated nearer the point of the tail. This suggestion, in itself somewhat unreasonable, was contradicted by Ap. S. Jensen), who found, in an embryo of R. radiata from Greenland, that the tail end was also present in the later part of the capsule period. Jensen therefore sup- posed that the dorsal fins maintained their original position, and that it must be the tail end which was discarded. My observations here recorded serve to confirm JENSEN'S supposition. 1 The Selachians of Greenland: Særtr. av Mindeskrift for JaPETUS STEENSTRUP, Copenhagen, 1914. ov 34 0. NORDGAARD 11915 Ås proof that the dorsal fin persists in its original position, I give the following figures: Length of embryo of Distance from 2. dorsal fin R. radiata to point of tail 23 mm. S mm. DA == JUG å — 200 115 —= 60 — 19) — gå 15 Vy == UO == == 108 1 ef == The embryo of R. radiata examined by JENSEN measured 130 mm. total length; the distance from 2. dorsal fin to point of tail was here no less than 27 mm. (vide footnote 2, I. ce. p. 17). The table above shows, that the distance from the original indication of dorsal fins to point of lail increases during devel- opment, and reaches its maximum at the close of the capsule period. As this tail point has never, so far as I am aware, been observed in free young specimens of R. radiata, the only expla- nation must be that the part behind the dorsal fins falls off either just before or immediately after the young emerge from the capsule, and commence their free existance. In pl. II, figs. 6 and 7, this prolongation of the tail is very distinctly visible. It would be natural now to ask, whether this point of tail is. of any importance to the embryo during its development. The answer must be, that this is most unlikely. The prolonga- tion of the tail is not a necessary apparatus, but must be here- ditarily derived from earlier long-tailed forms according to the biogenetic law. On the other hand, this small stump of tail serves to show, that the long-tailed rays are older than the short-tailed in the phylogenetic development. Raja nidrosiensis COLL. The egg capsules of this species (Norw.: svartbukskate) are mentioned both by CorceTT and SwENANDER. The former gives the length of the capsule from middle of anterior trans- verse edge to middle of posterior do. as 220 mm., breadth 95 mm., and comparatively short terminal tubes (abt. 30 mm.) SWENANDER * obtained in January 1905 in Trondhjem Fjord, a female with one fully developed egg in each of the oviducts. The dimensions of the egg capsules were 200 x 120 mm. In a $ of R. nidrosiensis, taken in the Munkholm deep ”%s | Meddelelser om Norges Fiske 1884—1901, III, p. 128, Kristiania, 1905. ? Bidrag till Kånnedomen om Trondhjemsfjordens Fiskar. D. kgl. nåvidselskskrtddmnrs gd part Nr. 9| CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES 35 1908, total length 1.9 metres, I found two egg capsules. These I will now describe. The capsules were enveloped in a loose net of yellowish threads, which I removed. In addition, there was a covering of straw-coloured threads, running longitudinally, resembling raw silk. The capsules were apparantly mature. There was a considerable mass of yolk, surrounded by a mass of gelatinous matter, but no macroscopic indication of the embryo. Capsule 1. Length from upper to lower edge 222 mm., maxi- mal breadth 112 mm. The fore-end tubes extended abt. 15 mm. out over the terminal edge, and the lower ones abt. 20 mm. Length of the interior cavity 119 mm., maximal breadth of same 90 mm. Distance from upper end of the cavity å to upper terminal edge 57 mm. Thickness of capsule walls //>—1 mm. The fore or upper edge cut off straight, the lower having a concave curve. In the orienta- tion of the capsule, I cut out the one broad side and then proceeded to feel the way in with a scalpel round the cavity. The scalpel entered by the straight cut edge, which is the part where the young emerge, and thus the fore end of the capsule. The one broad side being here considerably more convex than the other, we may conclude, by analogy with R. radiata, that the more rounded side is the ventral, and the other the dorsal. The lateral keels are fairly broad. Terminal tubes not particularly curved, but stand out almost straight from the corners. They communicate with the ca- vity of the capsule, and are filled with a gelatinous substance. The capsules are yellowish brown in colour, and the walls FAR of the cavily smooth. and glistening in Mn the inner side. Munkholm deep. The fore Capsule 2. Most of what has just end tubes have fallen off. been said also applies to this; we find, however, that capsules taken simulataneously from one and the same individual need not to be of the same size. Fig. 10 shows the ventral side of capsule 2, with the fore end up. The length of the capsule from upper to lower edge 212 mm., maximal breadth 109 mm. The fore-end tubes extend abt. 20 mm. out from the upper end, and the lower abt. 25 mm. Length of the interior cavity 111 mm., maximal breadth of ko 36 0. NORDGAARD [1915 same 75 mm. Distance from fore end of cavity to upper edge 57 mm. Thickness of capsule walls /:—1 mm. Fig. 11 shows the dorsal side of the same as in fig. 10. It will here be seen that the end tubes are in reality not so short as indicated above, for as a matter of fact, these tubes should be reckoned as commencing from the corners of the capsule cavity, with which they are connected. It is only the free por- tion of the tubes in capsules of R. nidrosiensis which is com- paratively short; between both apical and basal end tubes there is a disc consisting of two leaves stuck together. This is, in the case of R. nidrosiensis, very broad (abt. 57 mm.). On glancing Å ; at fig. 6, it will be noticed that in R. radiata the capsule has very narrow ter- minal dises. As it is an advantage to have brief terms for the various struc- tural parts of the capsule, I suggest that the tubes at the fore end be named the apical, and those at the hinder end the basal, the corresponding terminal dises being similarly indicated as apical and basal. On the 910 1916 I got 2 specimens of R. nidrosiensis from the Munkholm deep, male and female. Female. Total lenstnødofeme breadth 136.5 em. Length from anus to the end of the tail 81 em. On the dor- sal side there were 3 series of spines, of which the middle one was least devel- oped. The distance from the base of the 2. dorsal fin to the end of the tail was 9 cm. In the ovaries was found large and small eggs, lhe greatest eggs Fig. 11. Ess capsule of had a diameter of 5.5 cm. In both of R. nidrosiensis, *s 1908, lhe oviducts there was an egg capsule, Munkholm deep. the apical end of which was straightly cut and directed towards the genital opening. Yellowish threads were covering the capsules. The outer basal tube was also bent, but the inner basal tube stood straight out from the capsule. Each of the broad sides was somewhat convex and most curved was the side which lay up to the dorsal side of the fish. According to my former conelu- sions I suppose that the side with the greatest convexity is the ventral one. Thus the dorsal side of the capsule is likely turned lo the ventral side of the fish. Go) I Nr. 9] CONTRIB. TO THE LIFE HISTORY OF THE FISHES 3 In the following I shall give some measurements of the capsules: Left capsule: Right capsule: Length between the terminal Length between the terminal USES SI 26 em. dses 25 cm. Maximal breadth . .... 143 > Maximal breadth ..... JE Length of the apical Length of the apical mbessra 20 tubes DANE Length of the basal Length of the basal mubesøe NA SN: tubes Se The yolk in each capsule formed an almost eireular dise of abt. 6.5 em. in diameter and was surrounded by a transparent gelatinous mass. Male. Total length 1745 em., maximal breadth 123.5 cm. Distance from the anus to the end of tail 77 em. On the dorsal side of the tail was only seen the middle series of spines. Å quite big spine was found between the dorsal fins. Distance from the base of 2. dorsal fin to point of the tail 11 em. Thus the tail end is comparatively longer in the male than in the female. The pterygopods reached abt. 2 cm. into 1. dorsal fin. On the 11/15 1916 I bought 2 egg capsules, which a fisher- man had taken out of a R. nidrosiensis, caught on the same day in the Munkholm deep. 1. capsule: 2. capsule: Tol veodmr 2 Ser Botaliveisbi 2900 er: L. between terminal L. between lerminal Ses 18.2 em. duse 18.6 cm. Maximal breadth .... 10.3 - Maximal breadth .... 102 - Maximal thickness ... 45 - Maximal thickness... 45 - Pa orapical ubest 1 125 Por apreal tubes FN Proibasalitubes 11 20 Prof basalrnmbes RE The yolk was milk-white in åa transparent gelatinous mass. In none of the egg capsules here described there was any ma- eroscopic development of the embryo. It is hardly likely that the terminal tubes in R. nidrostensts are of any imporlance as means of attachment. There is, more- over, bul little need of such, as this species, being a deep water form, would doubtless deposit its eggs in fairly deep water. It is otherwise with R. radiata, the eggs of which are found in comparatively shallow water, and would thus need some such arrangement as the hooked basal tubes provide, in order to prevent their being washed up on dry land. Some writers have expressed the opinion that R. macrorhyncus Rar. — R. nidrosiensis CotLtertT. I have not seen the former and can thus Lat 0. NORDGAARD EE OI express no definite opinion in the matter, but would neverthe- less point out that the egg capsule of R. macrorhyncus drawn by Dr. Witciamson (1. c. pl. ITIL, fig. 7) differs so greatly from the capsule of R. nidrosiensis that I consider the identity as doubtful. Petromyzon marinus LI. Å specimen of this species (sealamprey) was brought in from Fevaag, Skjørn, where it was taken on the 197 1910 among Zostera marina. Total length 67 em. Myxætne glutinosa Lin. On the ”/s 1910, dredging at Røberg, at a depth of abt. 150 m., we brought up two eggs of Myxine, connected by a ribbon. The eggs measured when preserved 21 mm. in length; greatest thickness 6.5 mm. The bottom at place of capture was probably rocky. Branchiostoma lanceolatum Parr. Å specimen of this species, 1. 40 mm., was found on the 17/8 1909 in fine sand at Ostervaagen, Hittra, at a depth of 2—3 m. Pl Ve v NS uer ge ve NE PI. I. Figs. 1—5. Developmental stages of Raja radiata. Fig. 1. 2 Embryo from an egg-capsule, taken in Gulosen, Trond- hjemsfjord, February 1909. Total length 18 mm. On the hook-shaped prolongation of the head there is a small furrow forming the first indication of the olfac- tory organ. Under the hook the mouth is present as an equilateral triangel. The eye may be seen as å rounded protuberance at the base of the hooked pro- longation. Behind the eye there are 6 fissures, of which the first one indicates the origin of the spiraculum. For further description see p. 27. The anterior part in dorsal view of an embryo from Gulosen, '/2 1910. Total length of the embryo 23 mm. (see fig. 7 in the texte). Here the commencing gill- threads may easily be seen. The pectoral fins have grown forward to the 5. gill-slit. From the posterior part of the embryo from Gulosen, l/2 1910, showing granular spots, possibly integumental glands, at the edge of the dorsal and ventral embryonal fins. The flaps of the dorsal fins commence to rise out of the embryonal dorsal fin. Anterior part in dorsal view of an embryo from Gul- osen, February 1909. Total length of the embryo 40 mm. The spiraculum is seen behind the eye as a tubular aperlure. The pectoral fins have grown for- ward to the 3. gill-slit. In the ventral fins there is nol yet any incurvation. See description on p. 28. The foremost part of an embryo from Gulosen, February 1909. Total length 50 mm. Here the loose flaps of the pectoral fins have grown forward past the 1. gill- slit. This figure shows the triangular oral dise, which later grows together at the lateral edges with the ad- vancing flaps of the pectoral fins. See description on p. 29. Plate I Ka O. Nordgaard — ED 55) = 3) E = Aa an am 2 a PI. II. Figs. 6—7. Developmental stages of Raja radiala. Fig. 6. Egg-capsule with embryo from Stjørdalsfjord, 192 1907. Ventral view. Tolal length of the embryo abt. 103 mm. Distance from ?. dorsal fln to the point of the tail 17 mm. Description on p. 91. 7. Embryo from the collection of the late curator V. STORM. Total length 102 mm. Distance from 2. dorsal fin to point of the tail 17 mm. Figs. S—10. Developmental stages of Bothus maximus. Fig. 8. Planctonic young from Trondhjemsfjord, 97 1911. To- tal length 13,5 mm. Description on p. 16. 9. Plancetonic young from the same place at the same time with a total length of 22 mm. Description on p. 16. 10. Young specimen taken in an eel seine in Aavikfjord (branch of the Trondhjem fjord) on the !7/7 1913. Total length 29 mm. Description on p. 17. Plate II ard Nordga O = Dr. Hj. Broch fot. Fay PE SN Re Kin STA E EG le " AN ER de PI. III. Figs. 11—13. Young specimens of Raja radiala. Fig. 11. 12. 1, Female from near Munkholm, *10 1914. Total length 170 mm. Description on p. 31. The same specimen in ventral view showing the boun- dary between the oral dise and therewith connected flaps of the pectoral fins. Description on p. 831. Male from near Munkholm, */10 1914. Total length 220 mm. The small pterygopodia can not be seen in dorsal view. Description on p. 31. O. Nordgaard Plåtesnl Sparmann fot. EN RE hå Es JAN 9 Fr Å NN AAS Rute ING Je) Et Er en Le mn ar UN UN vi: ETT 0 an rd mg Ge EE re deg or ey Ea » Laser å] sv EEE GR sne - re å